Norsk Fiskaralmanakk 2019

Page 1

117. ÅRGANG

OM SEILASEN, FARTØYET OG FISKET

NORSK 20 FISKAR 19 I N N E H O L D E R

A J O U R F Ø R T

U T G A V E

A V

ALMANAKK

S J Ø V E I S R E G L E N E


Forhandlere kysten rundt! Finnmark Varanger Skipselektronikk PB 405, 9811 Vadsø Tlf.: 78 95 22 99 va-skips@online.no

HIBOtech Eidet 2, 8310 Kabelvåg Tlf: 47 68 58 33 hans.inge.normann@lofotkraft.net

Maritek PB 31, 9751 Honningsvåg Tlf.: 78 47 23 11 maritek@maritek.no

Sortland Skipselektro PB 476, 8401 Sortland Tlf.: 76 12 60 90 post@skipselektronikk.com

O.M.Rønning Skipselektronikk Brenneriveien 15, 9600 Hammerfest Tlf.: 78 41 17 85 post@omronning.no

Elektro Bodø PB 1432, 8037 Bodø Tlf: 75 50 37 00 maritime@elektro.no

Haugsnes Elektro 9990 Båtsfjord Tlf: 78 98 57 50 post@haugsnes-elektro.no

TT Maritim Burøyveien 30, 8037 Bodø Tlf: 900 97 089 post@ttmaritim.no

Metek AS PB 153, 9770 Mehamn Tlf.: 749 71 65 post@metek.no

Myre Elektronikkservice PB 98, 8439 Myre Tlf: 76 13 31 90 firmapost@meservice.no

Troms

Arne Bjørnvold Torolv Kveldulvsonsgt. 37A 8800 Sandnessjøen Tlf.: 75 04 02 18 abjoernv@online.no

Imes AS PB 2008, 9265 Tromsø Tlf.: 77 66 46 00 imes@imes.no J.M.Hansen PB 2604, 9273 Tromsø Tlf.: 77 66 55 00 firmapost@jmhansen.no Nautik Elektronikk PB 458, 9305 Finnsnes Tlf.: 77 84 26 60 nautik@navy.no Harstad Elektronikk Margrethe Jørgensensv. 3, 9490 Harstad Tlf.: 77 04 02 00 post@harstad-elektronikk.no

Nordland Elkjøp Vesterålen AS PB 114, 8469 Bø i Vesterålen Tlf.: 76 11 46 90 aftersales.bo@elkjop.no Larsen Elcom Storgata 45, 8430 Myre Tlf: 76 13 42 50 larsen.elcom@online.no Brækkens elektro Ballstadlandet 97, 8373 Ballstad Tlf.: 76 08 81 26 post@brel.no

Trøndelag Arne Wahl-Olsen Strandgata 3c, 7900 Rørvik Tlf.: 74 36 09 90 rorvik@navy.no Argon Elektro PB 4264, 7436 Trondheim Tlf.: 73 92 44 00 firmapost@argon.no

Møre & Romsdal Elmarin Heinsagt. 22, 6507 Kristiansund Tlf.: 71 56 67 15 janove@elmarin.no Oddstøl Elektronikk Hollendergt. 5, 6509 Kristiansund Tlf.: 71 56 69 30 firmapost@oddstol.no Sandblost Fosnagt. 3, 6509 Kristiansund N Tlf.: 71 67 49 55 post@sandblost.no

O.Øverland PB 1098, 6403 Molde Tlf.: 71 20 24 00 post@overland.no Marinelektronikk PB 5534 Hatlane, 6024 Ålesund Tlf: 40 00 40 95 svein@marinelektronikk.no Florvaag Elektronikk PB 8050, 6022 Ålesund Tlf.: 70 14 76 06 florvaag@florvaag.no J. Weiberg Gulliksen PB 5094, 6009 Ålesund Tlf.: 70 11 85 00 firmapost@gulliksen.no HG Marine Electronics 6060 Hareid Tlf.: 70 10 13 90 electronics@hareidgroup.com Ulstein Power & Control PB 278, 6067 Ulsteinvik Tlf.: 70 01 38 50 firmapost@ulsteingroup.com

Sogn & Fjordane Måløy Radioforretning PB 54, 6701 Måløy Tlf.: 57 85 26 00 radiofor@online.no Sigurd Solberg Fugleskjærgata 10, 6905 Florø Tlf.: 57 75 13 00 post@sigurd-solberg.no

Hordaland Bergen Maritim Elektro Damsgårdsgt.127, 5162 Laksvåg Tlf.: 55 94 76 76 firmapost@bme-as.no IKM Instrutek AS NavCom avd. Bergen PB. 154, Laksevåg Tlf.: 55 50 64 10 navcom@navcom.no

Rogaland Vico PB 204, 4299 Avaldsnes Tlf.: 52 84 66 00 vico@vico.no

L.Larsen Elektronikk 3023 Hillevåg, 4095 Stavanger Tlf.: 51 88 68 68 mail@landorlarsen.no IKM Elektro, avd. Sola Skvadronveien 24, 4050 Sola Tlf.: 51 81 72 00 ikmelektro@ikm.no El-Experten Gamle Sokndalsv. 38, 4370 Egersund Tlf.: 51 49 60 08 post@el-experten.no

Vest-Agder Marin Elektro PB 58, 4551 Farsund Tlf.: 38 39 19 20 salg@marinelektro.no AS Elektrisk Mandal PB. 518, 4504 Mandal Tlf.: 38 26 78 10 post@aselektrisk.no

Aust-Agder Elektro Skagerrak Grønningv. 37A 4950 Risør Tlf.: 37 14 39 14 post@elektro-skagerrak.no

Vestfold IKM Instrutek Elvevn. 28, 3262 Larvik Tlf.: 33 16 57 00 ikminstrutek@ikm.no Serco Jarlsøveien 50, 3124 Tønsberg Tlf.: 815 56 920 post@serco.no

Oslo & Akershus Sjøkaptein Lein Akerhusstr. 30, 0150 Oslo Tlf.: 22 42 78 40 m.lein@online.no

Østfold Tel-Rad Storveien 10 1624 Gressvik Tlf.: 69 31 56 16 tel-rad@navy.no

www.furuno.no


NORSK 20 FISKAR 19 ALMANAKK Norsk Fiskaralmanakk tilfredstiller Sjøfartsdirektoratets krav til lover og forskrifter som skal befinne seg ombord på norske fiske- og fangstfartøy.

Tidevannstabeller med forklaringer er levert av Kartverket. www.kartverket.no NORSK FISKARALMANAKK AS Nord Media AS, Havneveien 10, 9515 Alta skoglund@nord-media.no All ettertrykk er forbudt. Norsk Fiskaralmanakk 2019 ISBN 978-82-93648-00-0 Forsidebilde: Roar Bjånesøy/ Norges Sildesalgslag

Redigering: Norsk Fiskaralmanakk AS Redaksjonen av denne utgave er avsluttet ultimo november 2018. Annonsesalg: Nord-Media AS www.nord-media.no skoglund@nord-media.no Trykk: UnitedPress Poligrafia, Riga, Latvia www.unitedpress.no artur@unitedpress.no

© Norsk Fiskaralmanakk AS

www.norskfisker.no

INNHOLD

FØRSTEHJELP OG REDNING OM BORD........... 3 VÆRTJENESTE OG KOMMUNIKASJON.......... 15 SOL, MÅNE OG TIDEVANN..............................26 FLO OG FJÆRE..................................................32 KIRKENES.......................................................... 41 VARDØ...............................................................45 HONNINGSVÅG.................................................49 HAMMERFEST..................................................53 TROMSØ............................................................57 NARVIK..............................................................61 BODØ.................................................................65 MO I RANA........................................................69 RØRVIK..............................................................73 TRONDHEIM.....................................................77 KRISTIANSUND................................................81 BERGEN.............................................................85 STAVANGER......................................................89 HELGEROA........................................................93 OSLO..................................................................97 LONGYEARBYEN............................................101 TIDEVANN DOVER..........................................106 SJØVEISREGLENE...........................................130 GJELDER SEILASEN........................................161 GJELDER FARTØYET......................................197 GJELDER FISKET.............................................243

www.norskfisker.no

1


For båtfolket. For fiskerne. For barn og unges sjøvettopplæring.

For alle. Fordi ingen skal drukne.

Av alle. For alle.

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær organisasjon som redder liv, berger verdier, og gjør sjøvett til allemannseie. Organisasjonen utfører ca. 80% av alle sjøredningsoppdrag som kanaliseres gjennom landets to hovedredningssentraler.

Redningsselskapet er deg og meg.

I 127 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no


FØRSTEHJELP OG REDNING OMBORD LEGERÅD OVER RADIO

resultatet av en undersøkelse av pasienten. Først tas det mer almenne forhold – om han ser syk ut ­eller virker nokså kjekk, om klar, omtåket eller bevisstløs, om ansiktsfarge, puls, temperatur, eventuelt om antall åndedrett pr. minutt, om han svetter, eventuelt kald­svetter, o.l. Dernest tas lokalfunn, f.eks. rødhet i halsen, trykkømfintlighet over hele eller deler av magen, osv.

Ved alvorligere akutte sykdomstilfeller eller skader kan det søkes foreløpig hjelp ved å innhente legeråd over radio. Skipet kan kalle opp nærmeste Kystradiostasjoner som formidler radiolegetjenesten for handelsflåten og har fast forbindelse med lege. Tilsvarende hjelp ytes og fra andre kystradiostasjoner. Denne tjenesten går under navnet Medico. For kroniske plager har det oftest liten hensikt å søke legeråd over radio, unntatt ved alvorlige forverrelser. Det har fra tid til annen vært drøftet om henvendelser over radio om legeråd skulle avfattes i en eller ­annen bestemt kode, men man er blitt stående ved at det er best å bruke alminnelig språk.

Ved skadetilfeller går man frem på lignende måte. Spesielt er det viktig å få frem om det foreligger sår, om blødning er ­under kontroll, om åndedrettet synes å foregå normalt, om kvalme eller brekninger, om tegn til sjokk. Ved skader som kan om­fatte nyrer og urinveier gis opplysning om vannlating etter skaden, og eventuelt om urinens utseende.

Det gjelder å uttrykke seg så klart som mulig. Kyst­ radiostasjonene formidler direkte kontakt mellom vakt­ havende MEDICO lege og skipet via radiotelefoni og satelitt (EIK). Legeråd kan også formidles med skriftlige meldinger. Tjenesten er gratis.

Til veiledning for legen bør til slutt alltid anføres hvor far­tøyet befinner seg, hvor man skal hen, når man venter å være i havn og eventuelt hvilke anløpsmuligheter det er underveis. Hvis det etter avtale med legen sendes nye meldinger – kanskje med 12 eller 24 timers mellomrom – er det bl.a. viktig å få frem om pasienten virker verre eller bedre, eller om tilstanden er uendret siden forrige melding.

I sykdomstilfeller bør alltid angis når sykdommen begynte og hva pasienten merket først. Deretter nevnes eventuelle s­ enere sykdomstegn og når de opptrådte. Så anføres

RADIO MEDICO

NÅR DET HASTER:

Legeråd over radio til norske skip i utenriksfart. Radio Medico gir medisinsk assistanse til fartøy som trenger hjelp til behandling av syke og skadede. Tjenesten er gratis.

• Presenter problemet (alder/kjønn). • Motta råd om strakstiltak. Utfør disse. • Kom tilbake for oppfølging.

MINDRE HAST:

• Navn, fødselsdata, kjønn.

• Kallesignal (skipets navn, rederi). • Problem - symptomer. • Puls, respirasjon, blodtrykk, hudfarge. • Sår, utslett, hevelse. Ved synlige forandringer: Send digi­talt bilde på e-post/mms.

STASJONER SOM FORMIDLER MEDISINSK RÅDGIVNING Stasjonens navn

Kallesignal nummer

Direktenummer

Kortnummer

Betjent

Dekningsområde

Tjøme Radio

LGT

33 03 66 60

120

24 timer

Dekker kysten fra svenskegrensen til Lindesnes

35 Inmarsat

24 timer

Rogaland Radio

LGQ

51 69 00 44

120

24 timer

Dekker hele verden og kysten fra Lindesnes til Sognefjorden

Florø Radio

LGL

57 74 42 94

120

24 timer

Dekker kysten fra Sognefjorden til Rørvik

Bodø Radio

LGP

75 52 89 25

120

24 timer

Dekker kysten fra Rørvik til Tromsø + Svalbard

Vardø Radio

LGV

78 98 82 31

120

24 timer

Dekker kysten fra Tromsø til grense Russland

Eik Land Earth Station

Felles telefonnummer 120 bringer deg i direkte kontakt med nærmeste kystradiostasjon, som er bemannet 24 timer i døgnet. Stasjonene har lyttevakt på nødfrekvensene i VHF-båndet (kanal 16) og MF-båndet (2182 kHZ) og mottar automatiske DSC-nødkall på kanal 70 (VHF) 0g 2187,5 (MF). www.norskfisker.no

3


DRUKNING De fleste som er ved å dø på grunn av drukning, har passert et stadium med nedkjøling. Det kan være meget vanskelig å påvise livstegn i dette stadium. Det er viktig at den for­ulykkede så raskt som råd er bringes vekk fra de kalde omgivelser. Sett i gang med dersom den forulykkede er bevisstløs og ikke puster. Sett i gang straks! Bruk ikke tid på å tømme lungene. Kast ikke bort tid med å rope unødig på hjelp. Stans ikke behandlingen under flytting eller transport. Kontakt alltid Radio Medico for å få råd om behandling, oppfølging og eventuelt transport til sykehus. Det kan være nødvendig å holde på en times tid, kanskje lenger, før alt håp er ute. Lege må kontaktes så snart det er mulig, men husk alltid at det som blir gjort for pasienten de første minuttene kan avgjøre liv eller død.

HJERTE-LUNGE-REDNING 1. Sjekk om personen er bevisst. Rop til og rist forsiktig i vedkommende. Hvis ingen reaksjon, tilkall oppmerksomhet og hjelp fra mennesker i nærheten. 2. Legg personen på rygg og åpne luftveiene. Se, lytt og kjenn etter pust i minimum 10 sekunder. Hvis pusten er normal, overvåk i ytterligere 1 minutt og legg personen i stabilt sideleie. 3. Ring 113 eller få noen i nærheten til å gjøre dette mens du begynner HLR. 4. Start 30 brystkompresjoner i et tempo av 100 kompresjoner pr minutt. Tempoet er høyere enn det mange naturlig antar. Kompresjonene skal være taktfaste og bestemte, og gis midt i brystkassen mellom brystene. Brystkassen skal komprimeres ca. 5 cm. 5. Gi 2 innblåsninger. Hold for nesen til offeret. Blås til du ser brystkassen heve seg. Hvert blås skal ta ca. 1 sekund. Gjenta kompresjoner og innblåsninger (30:2) til medisinsk personale ankommer.

BEVISSTLØSHET Den viktigste førstehjelp til personer som er bevisstløse, er å skaffe og sikre FRIE LUFTVEIER. Sikring gjøres best ved å legge pasienten i stabilt sideleie hvis han puster selv. Ved side­leie unngår man at tungen faller bakover i

halsen og blokkerer for luftveiene, og ved sideleie er det utrenn fra munnen for blod og oppkast. Fjern det grøvste av mulig oppkast – bruk fingrene eller et lommetørkle. Behold pustende, men bevisstløs pasient i stabilt­sideleie. IKKE la ham ligge på rygg! IKKE støtt ham opp under hodet! Hvis pasienten ikke puster: Vend ham på rygg og sett i gang med hjerte-lunge-redning. Kontakt lege. Årsaken til at en person blir bevisstløs, kan være så mangt – fra et vanlig illebefinnende til hjerteslag (infarkt), hjerneblødning (slag), men også sukkerslag og forgiftning.

SIRKULASJONSSVIKT Sirkulasjonssvikt vil si at blodsirkulasjonen ikke er til­ strekkelig til å dekke det behov kroppen har for surstoff (oksygen­). Hjernen er mest følsom for påvirkning. Den kan ha varig skade dersom blodtilførselen er avbrutt i bare få minutter­(3–5 minutter). Sirkulasjonssvikt er en alvorlig til­stand. Det hender at livet ebber ut selv om alle hjelpemidler er for hånden. SYMPTOMER Huden er kald, blek og klam. Puls og pust er hurtig. Blod­trykket synker (pulsen er vanskelig å finne/telle). Pasienten er gjerne urolig og engste­lig, og klager over tørste. Ved videre utvikling av sirkulasjonssvikt inntrer bevisstløshet. ÅRSAKER Årsak til sirkulasjonssvikt kan bl.a. være nedsatt blodvolum på grunn av ytre eller indre blødninger, nedsatt hjertearbeid, samt utvidelse av blod­årer (og dermed for svakt blodtrykk) på grunn av forgiftning, allergiske reaksjoner, sterke smerter m.m. FOREBYGGELSE/BEHANDLING Hurtig behandling er viktig når sirkulasjonssvikt er inn­ trådt eller kan fryktes å inntre. 1. Legg pasienten flatt – med bena høyt. OBS: Ved brystskade kan det være best med halvsittende stilling. 2. S tans eventuelle ytre blødninger. Trykk en bunke kompresser­mot det blødende stedet samtidig som det blødende stedet løftes så høyt som mulig. I steden for kompresser kan rene håndklær nyttes, eller det som er for hånden av rene klær. 3. S pjelk eventuelle brudd (skadet legemsdel skal holdes i ro). 4. F å pasienten til å roe seg. Ved sterke smerter gi morfin. 5. G i surstoff (oksygen) om mulig. 6. T ilstreb normal legemstemperatur (ta av våte klær og dekk pasienten til). Rommet skal være varmt. 7. P ass på at luftveiene er åpne. 8. Kontakt Radio Medico. OBS! Gi aldri pasienter med sirkulasjonssvikt noe å drikke! Spesielt ikke alkohol!

Stabilt sideleie for bevisstløs person som puster.

4

www.norskfisker.no


SÅRSKADER Det skjelnes mellom ENKLE SÅR (hud eller slimhinne er skadet), og KOMPLISERTE SÅR (skader som omfatter knokler, større blodårer, nerver, sener, eller indre organer). Obs. at et knivstikk kan ha liten ytre åpning, men indre organer kan være alvorlig skadet. Førstehjelp er å stanse ytre blødning, eventuelt ved å trykke en bunke kompresser mot såret og løfte det blødende stedet. Indre blødning kan vanskelig behand­les av en legmann. Se under «Sirkulasjonssvikt». ENKLE, MINDRE SÅR Vask rundt såret med rent vann. Synlige fremmed­ legemer fjernes, enten ved hjelp av steril kompress, e ­ ller med ren pinsett. Bruk ikke fingrene. Såret bør derettter helst lukkes. Sårkantene kan trekkes sammen ved hjelp av plaster på tvers av såret. Dekke med steril kompress. Hansaplast eller enkelt­ manns­­pakke er utmerket som bandasje. De fleste blødninger stopper etter slik behandling. STØRRE SÅR Det viktigste er å stanse blødning, ellers kan pasienten dø. Press et lag av flere kompresser – eller håndklær – mot det blødende stedet samtidig med at stedet løftes (hvis skaden­er i bevegelig kroppsdel). IKKE fjern dyptsittende fremmedlegemer som rager opp fra såret. Man kan i så fall risikere svære blødninger. Dekk såret med steril bandasje, hvis steril bandasje has. Bygg opp omkring et utstikkende fremmedlegeme, så det ikke presses enda lenger inn av bandasjen. Unngå bruk av omsnøring for å stanse blødning. Om­ snøring legges bare dersom arm eller ben er revet av, eller nesten revet av. Omsnøring (tourniquet) legges da så langt ned mot stumpen som mulig. Bruk ikke hyssing eller tynne lisser til omsnøring, bruk et belte eller et håndkle, stram til og fest. Legg deretter vanlig sår­ bandasje. La omsnøringen stå til pasienten er kommet til behandling hos lege. Eventuelt benbrudd må spjelkes. Fest trepinner til det brukne lemmet. Morfin kan være nødvendig for å lindre smerter. Vær ­oppmerksom på risiko for sirkulasjonssvikt. Kontakt lege for videre hjelp.

SÅRSKADER I SÆRLIGE REGIONER HODE Kutt i hodebunnen blør ofte kraftig, men slik blødning vil alltid stanse ved trykk på bandasjen. Det ser farligere ut enn det er. BRYST Vær oppmerksom på at det kan være hull inn til lungen, f.eks. etter knivstikk. Ved minste mistanke om dette – så­ledes hvis den tilskadekomne puster tungt – må lege kontaktes snarest. For øvrig behandles såret som andre sår. MAGE Det kan være hull inn til bukhulen med hull på tarm e ­ ller ­annet organ. Den tilskadekomne må opereres snarest.

Legg på steril bandasje. Pasienten må ligge i ro. Ingen ting å spise eller drikke. Gi penicillin eller annet anti­ biotikum. Vær obs. på sirkulasjonssvikt.

BRUDD Man deler tegn på brudd i to grupper –  sikre bruddtegn og usikre bruddtegn. Sikre bruddtegn, foruten synlig brudd, er unaturlig bevege­­lighet, forandret akseretning, forkortning av lem, gnisselyd fra bruddender. Usikre bruddtegn er smerter, hevelser, misfarging av hud, nedsatt bevegelighet. Ved tvil om brudd eller ikke brudd, skal skaden alltid ­behandles som brudd. Det viktigste er å holde pasienten og det skadede område i ro. Kontakt lege. HODE Brudd i hodet skyldes kraftig slag og er ofte ledsaget av hjernerystelse. Ofte ser man ikke bruddet, kan bare ha mistanke. Et nesten sikkert merke på brudd er hvis det etter en stund danner seg tegn til blødning rundt øynene uten at det er der slaget har truffet. Likeså hvis det ­kommer blod fra det ene eller begge ører uten at skaden er der. I slike tilfeller skal pasienten ha absolutt ro. Han skal ligge flatt og må ha vakt hos seg som passer ham. Hvis han er bevisstløs­– se under «Bevisstløshet». Søk kontakt med Radio Medico snarest. RIBBEN Symptomer ved vanlig brudd, oppstått ved fall mot bord­kant, rekke eller lignende, er smerte når man trykker mot det brukne stedet. Likeens smerte samme sted når pasienten puster dypt. I sjeldne tilfeller kan det være indre ­ skade­med luftdannelse utenpå lungen. Den tilskadekomne er da tungpusten og tilstanden kan bli ­alvorlig. Kontakt lege snarest. I det overveiende antall tilfeller er ribbensbrudd helt ufarlig. Ribbensbrudd er dog smertefullt ved dyp pusting, ved hosting og nysing, og smertene varer gjerne i to til tre uker, med forverring til omkring den tiende dag. RYGG Også brudd i rygg er aller oftest ufarlig. Men en sjelden gang er det fare på ferde, nemlig hvis ryggmargen er ­skadet. Lammelse i bena vil da oppstå. Ved mistanke om slik komplikasjon er det viktig å få pasienten hurtig til lege. Ved mistanke om brudd i ryggen, selv et ufarlig, må pasienten­ligge flatt på et forholdsvis hardt underlag til lege kan tilse ham. Støtt ham godt opp så han ikke blir kastet ut av køya under slingring. BEKKEN Ha mistanke til bekkenbrudd hvis den skadede er blitt klemt hardt med bekkenet mot et eller annet. Brudd er mest sannsynlig hvis det smerter når man trykker forsiktig fra den ene siden mot den andre. Likeens hvis det e ­ tter en stund ses tegn til blødning på en eller begge sider av pungen. Legg den skadede til sengs og støtt ham godt opp. Må til behandling hos lege så snart forholdene gjør det mulig.

www.norskfisker.no

5


ARMER Et vanlig bruddsted hos eldre mennesker, er høyt oppe på overarmen. Slike brudd er sjelden løse. Bandasjér over­armen inn til kroppen med et bredt bind. Legg ­underarmen i fatle. Midt på overarmen er bruddene løse. Det er smertefullt ved den minste bevegelse. I slike tilfeller må man spjelke. Legg bandasjene som ovenfor. Fatle. Brudd i albuepartiet bandasjeres på samme måte. Også her bør man spjelke. Passende stykker av stiv papp e ­ gner seg godt. Brudd i underarmen er likeens ofte løse og smertefulle. Foreta spjelking. Legg bandasje slik at det brukne stedet kommer mest mulig i ro. Ved brudd i håndledd og fingrer er behandlingen i første omgang den samme. BEN Brudd i lårhalsen er valig hos eldre mennesker som faller mot hoften. Det medfører smerte. Ofte – men ikke alltid – ligger foten utovervendt. Legg pasienten til sengs. Støtt foten godt opp. LÅR OG LEGGER Bruddene er gjerne løse og må spjelkes. Legg pasienten til sengs og støtt ham godt opp. KNÆR Det er smerter ved bevegelse. Den tilskadekomne kan ikke stå på foten, og kneet begynner ofte å hovne opp på grunn av blødning i leddet. Pasienten må ligge i ro og med kneet lett bøyet – legg en pute under. Støtt ham godt opp. HÆLBEN Brudd i hælbenet kan oppstå ved fall fra høyde. Det er sterke smerter i hælregionen. Legg pasienten til sengs. TÆR Uskyldig. Trenger som regel ingen særlig behandling.

Ved store forbrenninger er det nødvendig å gi morfin for å lindre smerte. Legg pasienten i rene lakener. Salve­ bandasje. Pasienten må ha ro. Rikelig å drikke – voksen minst 2 liter i døgnet. Blemmer kan oppstå på det forbrente stedet, de trengs ikke klippes opp. Det er viktig å beskytte det forbrente område mot forurensning. Forebygg sirkulasjonssvikt. Ved svære forbrenninger er det nødvendig med sykehusbehandling snarest mulig. Kontakt Radio Medico mens den skadede blir avkjølt.

FORFRYSNINGER Det er oftest fingrer, ører, nese. Det oppstår blekhet og smerter. Men smertene forsvinner etter kort tid, og det er andre­som må oppdage at nesa eller et øre er blitt kritthvit. Pasienten legger hånden inn mot nakne kroppen hvis det bare er fingrer som er forfrosset. Pasient med forfrysninger skal ellers inn i oppvarmet rom. Han skal bevege armer og ben. Gi ham litt varmt å drikke. Gni aldri det forfrosne stedet med snø, men legg f.eks. en forfrossen hånd i varmt vann (32–40°C).

ØYESKADER «Rusk» på øyet kan skylles med vann.Et rusk som har satt seg fast, må fjernes av lege. Legg steril bandasje over øyet hvis det er sårskade. Få den tilskadekomne til lege hurtigst mulig. Sterke væsker som er kommet inn på øyet må skylles bort med rikelig vann. Lege må kontaktes.

FORGIFTNINGER

LEDDSKADER Det er ofte vanskelig å skjelne leddskade fra brudd. I ankelleddet er forstuvning svært vanlig. Det er smerter, gjerne foran­ankelknokene. Hvis pasienten kan gå på foten, er det som oftest en forstuvning. Likevel kan det være brudd, men da av ufarlig art. Elastisk bind og ro med foten høyt er det beste. Samt kalde omslag. Den tilskadekomne kan være oppe dersom han kan stå på foten. Antatt «skulder av ledd» kan skyldes brudd av forskjellig type. Bandasjér overarmen til kroppen, legg en liten pute i armhulen. Underarmen i fatle. Støtt pasienten godt opp. Eventuelt gi smertestillende tabletter. Kontakt Radio Medico over radiotelefonen før et mulig forsøk blir gjort ombord på å få skulder i ledd. Dette gjelder hvis det tar lang tid (f.eks. 1–2 døgn) før pasienten kan komme under­legebehandling.

FORBRENNINGER Det er oftest hender og føtter det går ut over. Det beste man kan gjøre er å få det forbrente stedet i vann hurtigst råd er. Det reduserer smertene og hindrer at for-

6

brenningen trenger seg dypere inn enn «nødvendig». Ca. 20°C vann er det beste hvis man skal nedkjøle lenge. For å spare tid kan tøy og skotøy klippes bort nede i vannet. Vannet skal være kaldt. Sjøvann kan brukes. Hold det forbrente­stedet i vannet en halv times tid. Vask etterpå med pyriseptvann og legg på brannbind eller salvekompresser.

GASSER Pasienten må ut i frisk luft hurtigst mulig og i liggende stilling, eventuelt stabilt sideleie. Tuml minst mulig med ham. Sett i gang med hjerte-lunge-redning uten å nøle dersom han er bevisstløs og ikke puster. Forsiktig hvis bevisstløs person blir oppdaget i rom med giftig gass! LUT OG SYRER Hvis utvendig: Skyll med rikelig vann! Ved inntak av lut og syrer kan livstruende komplika­ sjoner oppstå. Fremkall IKKE brekninger (skaden i spise­ røret kan forverres ved oppkast)! Gi rikelig med vann å drikke. Gi medisinsk­kull hvis det finnes. Stabilt sideleie. Kontakt Radio Medico. Rask transport til lege/­syke­hus er nødvendig. PETROLEUMSDESTILLATER Fremkall IKKE brekning ved inntak av bensin, white spirit og andre petroleumsdestillater. Gi 2–3 spiseskjeer matolje – IKKE VANN! Kontakt lege. Petroleumsdestillater bindes av matolje, men vil ligge og

www.norskfisker.no


flyte oppå vann. Gi derfor matolje, men ikke vann. Brekning skal ikke fremkalles av den grunn at ved oppkast kan petroleumsgasser komme ned i luftveiene og gjøre store skader. Det samme gjelder ved inntak av lut og syrer. (Se ovenfor.) ALKOHOL Løs på alt som strammer hvis pasienten er bevisstløs og man er sikker på at det dreier seg om bare ren alkohol. Legg pasienten i ventilert rom og hold ham under tilsyn. (Se ellers under­«Bevisstløshet».) METANOL (TRESPRIT) Meget farlig – selv små mengder kan føre til blindhet eller død. Symptomene kommer ofte først etter en tid, alle som har smakt på stoffet skal behandles like omhyggelig, og selv om de tilsynelatende ser friske ut. (Se ellers under «Bevisst­løshet».) Pasient som kan drikke – og selv om han ser helt frisk ut – skal hvis mulig gis 30 til 40 gram natriumbikarbonat (dobbeltkulsurt natron) i et glass vann. Fortsett med 10–15 gram hver time til man har ham på sykehus. Alkohol er motgift. Har man ikke annet, så gi to dramme­ glass brennevin straks den syke kan svelge. Senere en spiseskje brennevin hver time til han er på sykehus. Beskytt pasientens­øyne mot lys. Husk at ALLE som har drukket metanol skal på sykehus så hurtig som mulig, selv om de virker helt friske. Kontakt Radio Medico. MATFORGIFTNINGER Fremkall brekning ved å putte fingeren i halsen. Gi av­ føringsmiddel og noen spisekjeer medisinsk kull med vann. Sykehusbehandling trengs snarest hvis dette ikke hjelper og pasienten stadig blir dårligere.

SOVEMIDDELFORGIFTNINGER Det er oftest gode utsikter til at pasienten kommer seg, selv om han er bevisstløs. Men er dosen tilstrekkelig stor, er det meget alvorlig og pasienten kan dø hvis han ikke hurtig kommer på sykehus. Prøv å fremkalle brekning hvis pasienten er våken eller bare døsig. Legg hodet lavt og hold pasienten varm. Pass godt på ham ved krampetilfeller og ved brekninger. (Se under­«Bevisstløshet».) Bruk «Munn til munn»metoden hvis pasienten får vanskeligheter med å puste. I alle alvorlige tilfeller er det viktig å få pasienten til syke­hus.

ELEKTRISK STØT I alvorlige tilfeller, som ved høye spenninger, vil den skadete falle om med et skrik og være bevisstløs. Det er sikrest å bryte strømmen før man løper den skadete til hjelp, hvis det fortsatt er kontakt med, eller fare for kontakt med kraft­førende gjenstand. Slå av bryter eller skru ut sikringer. Eventuelt: Grip fatt bare i den skadetes klær (hvis de er tørre). Ha selv tørt tøy rundt hendene, eller bruk annet isolerende materiale. Hjelperen må stå isolert. Best med gummifottøy. Unngå kontakt med rør eller andre jordete deler. Ved vanlig spenning (220–230 volt) er faren langt mindre, men også slik spenning kan være livstruende under særlig ugunstige omstendigheter. Samme fremgangsmåte som ovenfor. Sett i gang straks med hjerte-lunge-redning (Se side 10) dersom den skadete har vanskelig for å puste. Eventuelle brannsår kommer i annen rekke.

www.dnvgl.com

HAVNEVIK FOTO: TONY HALL

DNV GL Klasse for fiskefartøy

AUKSJON | KONTRAKTER SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON

GODE PRISER, LAVE LAGSAVGIFTER OG SIKKERT OPPGJØR!

www.norskfisker.no

WWW.SUROFI.NO

7


FREMMEDLEGEME I HALS Å få et større matstykke eller annen gjenstand i halsen kan være livstruende hvis luftrøret stoppes til (åndedrett opp­hører). Behandling er et raskt og kraftig slag med håndflaten mellom­skulderbladene. Et eller flere slag. Hvis dette ikke hjelper, kan man trykke kraftig og hurtig innover og oppover i mellomgulvet (stå bak pasienten og trykk med knyttet hånd, se illustrasjon). Luften i lungene vil da tvinges opp og ut på grunn av presset, og som regel rive fremmedlegemet med seg. Gjenta trykket flere ganger hvis nødvendig. Små barn kan dunkes med håndflaten mellom skulder­ bladene mens de holdes i løft etter bena (hodet ned). Dette gir kombinasjon av ryggslag og press mot mellom­ gulvet.

Større barn som er for tunge til å holdes etter bena, kan løftes ved grep under livet (slik at de henger i bøy over hjelperens­arm mens ryggslagene gis).

SIKKERHETEN OMBORD Norsk Fiskaralmanakk gjør oppmerksom på de spesial­ brosjyrer som Sjøfartsdirektoratet utgir om sikkerhet ombord i fiske- og fangst­fartøyer. Sjøfartsdirektoratet har også utgitt informasjonsboka «Sikkerhet gir den beste lott». Fra informasjonshåndboka gjengir vi her oppslag om bommer og vinsjer. Tegningen viser­de seks vanligste håndsignaler. •B elast ikke bommer og redskap med mer enn de er merket for. •B ommer og redskap som blokker, sjakler, kroker, hov, grabb o.l. skal være tydelig merket med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.). •U nngå rykk i heisewiren. Bruk spett eller annet egnet redskap til å løsne last som har satt seg eller er tilfrosset. •V ær forsiktig ved arbeid og ferdsel i nærheten av fjernstyrte vinsjer. Merk slike arbeids­plasser med varselskilt. • Signalmann må alltid brukes når den som betjener vinsjen ikke har full oversikt over hivet. • Gå ikke under hengende last. • Alle bolter og sjakler for feste av blokker, topprep, gjerdere og preventere til beslag i mast eller bom skal være sikret med splint, eller bendslet. • På eldre fartøyer hvor lastebom forut benyttes til opphiving av basbåt plassert akter­ut, må ekstra kasteblokk til­rigges mest mulig loddrett under bomtoppen. • Utstyr og redskap skal være skikkelig vedlikeholdt og tilgjengelig til enhver tid. • Lær og bruk de seks vanligste håndsignaler som tegningen viser.

8

www.norskfisker.no


HJERTE/LUNGE-REDNING

BASAL HJERTE/LUNGE-REDNING (HLR) FOR VOKSNE OG BARN OVER 1 ÅR ER PASIENTEN VÅKEN? • Rist forsiktig • Rop høyt REAGERER IKKE

REAGERER

• Rop på hjelp • Ring: – 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) – VHF 16 – 113 (AMK-sentral)

• Overvåk • Skaff hjelp hvis nødvendig

FRIE LUFTVEIER • Bøy hodet bakover og løft haken frem • Se, lytt og føl etter pust i inntil 10 sek.

PUSTER PASIENTEN NORMALT? NEI

JA

• Har du ringt: – 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) – VHF 16 – 113 (AMK-sentral) – Start hjerte/lunge-redning

• Sideleie • Sjekk pulsen • Overvåk

HJERTE/LUNGE-REDNING 30 BRYSTKOMPRESJONER • T rykk 4-5 centimeter dypt (trykk midt på brystbenet mellom brystvortene) • Frekvens 100 pr minutt 2 INNBLÅSNINGER • Bøy hodet bakover • Klyp igjen neseborene •B lås langsomt og bare til brystet hever seg

Fortsett med 30 bryst-kompresjoner og 2 innblåsninger til hjelpen kommer Utarbeidet i samarbeid med dr.med Lars Wik, NAKOS Januar 2006. Oppdatert/Kontrollert av AstraZeneca juni 2008. www.norskfisker.no

9


VINDEN FORSTERKER KULDEVIRKNING PÅ NAKEN HUD Når termometeret viser verdiene i grått felt under kan varmetapet likevel bli så stort som i tabellen viser. VINDTYPE

VINDSTYRKE

+10

+4

-1

-7

-12

-18

-23

Stille

ca 0 m/s

+10

+4

-1

-7

-12

-18

-23

Flau og svak vind

ca 2 m/s

+9

+3

-3

-9

-15

-21

-26

Lett bris

ca 5 m/s

+4

-2

-9

-16

-23

-29

-36

Laber bris

ca 7 m/s

+2

-4

-13

-21

-28

-38

-43

Frisk bris

ca 9 m/s

0

-8

-16

-24

-32

-40

-47

Liten kuling

ca 12 m/s

-2

-10

-18

-26

-34

-42

-50

Stiv kuling

ca 15 m/s

-3

-12

-20

-29

-37

-45

-55

Sterk kuling

ca 19 m/s

-4

-13

-21

-30

-38

-47

-56

REDNING OG AMBULANSE TIL SJØS TO HOVEDREDNINGSSENTRALER Hovedredningssentralen for Sør-Norge er ved lufthavnen i Stavanger. Hovedredningssentralen for Nord-Norge har adresse Torvgata 2, 8006 Bodø (beliggende i 6. og 7. etasje i Jakhelln Brygge - samlokalisert med Bodø Radio). Ansvarsområde er henholdsvis sør og nord for den 65. breddegrad. Sentralene er bemannet hele døgnet. ALARMTELEFONER Telefon HRS Bodø: Telefon HRS Sola: Se for øvrig telefonliste side 4

75 55 90 00 51 51 70 00

28 LOKALE REDNINGSSENTRALER (LRS) Redningssentraler er etablert ved landets 27 politidistrikt, og ved syssel­mannskontoret på Svalbard. De lokale redningssentraler varsler uten opphold vedkommende hovedredningssentral ved et hvert mulig redningstilfelle. Inntil HRS treffer annen bestemmelse, leder og koordinerer LRS redningsaksjoner i eget distrikt. Sjøredningsaksjoner ledes som regel av den ansvarlige hovedred­ningssentral. REDNINGSHELIKOPTERE Redningshelikopterne er stasjonert på flystasjonene Longyearbyen, Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. De har rekkevidde og ut­rustning for redningsaksjoner langt til havs (Se figur på neste side.). Heli­kopter skal kunne nå frem innen 90 min. direkte flyvning fra aktuell beredskapsbase. Maksimum flytid og aksjonsradius for redning av opptil 18 nødstedte er henholdsvis 5 1/2 timer og 200 nautiske mil. Andre norske helikoptre som kan gi assistanse til nødstedte, er f.eks. kystvaktens Sea Lynx helikoptre som bæres av kystvaktens Nordkapp klasse på tokt. For assistanse i nødsituasjoner kontaktes Kyst­vakten primært over hovedrednings­sentralene. Kfr. ellers følgende oppsett i «Kystvakten». Også SAR-helikoptre fra offshorevirksomheten vil i enkelte til­feller kunne bli benyttet. Se eget oppsett om forholdsregler ved ambulanseflyv-

10

ning til sjøs med helikopter side 11-12. REDNINGSSELSKAPET Redningsselskapet – Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning (NSSR) – er en ideell, humanitær forening som har som mål å redde liv og å berge verdier på sjøen. I tillegg tar Redningsselskapet mål av seg til å lære befolkningen, med særlig vekt på barn og unge, hvordan de skal opptre trygt i forbindelse med båt og sjøliv. Selskapet har eksistert siden 1891, da det ble stiftet på initiativ fra h ­ andelsstanden i Oslo. Man så at svært mange fiskere omkom på havet, og det var fare for tilgangen på fisk. I dag er det fortsatt fiskeriet og kystflåten som står for den største delen av oppdragene til rednings­skøyten, men lystbåttrafikken er blitt en langt viktigere “kunde” til red­ningsselskapet enn den var for hundre år siden. Omkring 40 liv reddes hvert år av redningsskøytene – et tall som har vært stabilt i alle år. Økningen viser seg i antall assisterte fartøy. I 2004 var tallet 5442 og i 1962 ikke mer enn 662. 28 fast bemannede redningsskøyter og 13 lokale sjøredningskorps fra Tromsø i nord til Tønsberg i Oslo­fjorden er i beredskap døgnet rundt. SATELITTOVERVÅKNING AV NØDPEILESENDERE Ved HRS Nord-Norge er det installert datautstyr som viser posisjonen til aktive nødpeilesendere på frq. 121.5– 243 og 406. Mhz som er nedlest fra polare og geostasjonære satelitter. Sendere som blir aktivisert ombord i fartøyer/fly etc. i norsk ansvarsområde, vil medføre iverksettelse av tiltak for å bringe på det rene om en ulykke kan ha skjedd. Fartøyer som har sendere på frq. 406 Mhz er tildelt identifikasjons nummer og landskode. Dette gjør at en raskt kan finne fram til fartøyets navn og eier. ­Norske fartøyer med denne type sendere aktivisert, vil bli forsøkt kontaktet «World Wide». Overvåkning via satelitt på frekvensene 121, 5/243 MHz opp­hører fra og med 1. februar 2010. Nye sate­litter som skytes opp etter 2006 for å erstatte gamle satelitter vil

www.norskfisker.no


ikke ha mottaksmuligheter på 121, 5/243 MHz. Dette betyr en gradvis nedtrapping av sate­littovervåkingen av de gamle typer nødpeilesendere. En vil de for opp­fordre til at gamle sendere som kun har 121, 5/243 Mh byttes ut med nye nødpeilesedere som benytter 406 Mhz (disse sender også på 121,5 MHz for at redningsenheter lettere skal kunne peilesignalene). KONTAKTMÅTE

MERKNAD

VHF/DSC og telefoni kanal 16

MMSI Common 002570000

MF/DSC og telefoni 2182 kHz

MMSI Common 002570000

HF-telefoni (Bodø Radio og kanal 401 l (Svalbard) INMARSAT Telex eller telefon (via EIK CES eller kortnummer 32 som indikerer at Radio medico er ønsket. Går direkte til Rogaland radio E-post for medisinsk råd: advice@ radiomedico.no (din e-post vil automatisk bli rutet til Rogaland Radio). Direkte telefon til +47 51 68 36 01 (Radio Medico) eller +47 51 68 36 00 (Rogaland radio) For administrative henvendelser: admin@radiomedico.no

Baser og aksjonsradius for Sea King redningshelikoptre.

NORGE

www.norskfisker.no

11


KYSTVAKTEN Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver på havet, og er en del av Sjøforsvaret. Kystvaktens ledelse er i dag samlet på Sortland i Vesterålen. Herfra ledes fartøyenes operasjoner, og samtlige fartøyer har Sjøforsvarets Kystvaktstasjon Sortland som hjemmebase. Kystvaktsentralen som mottar innmeldinger av faststående fiskeredskaper er også lokalisert her. KONTAKTINFORMASJON KYSTVAKTEN Sentralbord 76 11 20 00 Operasjonsavdelingen 76 11 22 22 / 76 11 22 23 i kontortiden (0730–1520) Vakttelefon hele døgnet 990 94209 E-post: operasjonen@kystvakten.no KYSTVAKTSENTRALEN Alle fartøyer som plikter eller ønsker å melde fra omposisjoner på faststående fiskeredskaper melder dette til Kystvaktsentralen. Meldinger om tap av fiskeredskaper skal også meldes til Kystvaktsentralen. Fartøyer som ankommer et fiskefelt og ønsker opplysninger om det er faststående fiskeredskaper i området, vil få dette opplyst ved henvendelse til Kystvaktsentralen. Kontaktinformasjon Kystvaktsentralen: Telefon: 07611 (Fra satellittelefon +47 76 10 80 60) E-post: kvsentralen@kystvakten.no

KYSTVAKTENS FARTØY Kystvaktens flåte består av en rekke fartøystyper med ulike kapasiteter. I alt disponerer Kystvakten i dag 15 fartøyer, samt fly og helikoptre. Kystvakten arbeide etter mottoet «alltid tilstede» og har derfor fartøyer med stor fleksibilitet, for forflytning i operasjonsområdet. Dette gjør at vi raskt kan være tilstede og yte bistand. Fire av fartøyene er både havgående og helikopterbærende, fem er havgående, og de seks andre tilhører indre kystvakt. I tillegg disponerer Kystvakten Lynx-helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Forsvarets overvåkningsfly, bidrar også med flygninger for Kystvakten. Kystvaktflåten består av følgende havgående fartøy: KV Svalbard KV Andenes KV Nordkapp KV Senja KV Harstad KV Barentshav KV Bergen KV Sortland KV Ålesund Indre Kystvakt består av følgende fartøy: KV Farm KV Heimdal KV Njord KV Tor KV Nornen KV Magnus Lagabøte

Beredskapstelefon: 71 26 67 00 firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no

SJØFORSIKRING – vår spesialitet

TELEMAR

A Marlink Group Company

12

www.norskfisker.no


PÅBUDT NØDSIGNALUTSTYR

NØDPROSEDYRE VED BRUK AV RADIOTELEFON

Fartøy skal kunne gi signaler for havsnød som foreskrevet i de til enhver tid gjeldende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen («Sjøveisreglene»). Etter nye krav til nødsignaler i Forskrift om redningsredskaper m.m. skal fiske- og fangst­fartøy etter sitt fartsområde minst være utstyrt med følg­ende nødsignaler.

I henhold til «Forskrifter for radio­anlegg og radio­ tele­tjeneste i fiske- og fangstfartøyer av hensyn til sikker­heten til sjøs» skal alle far­tøyer med krav til radiotelefon­stasjon ha en oppslagsplakat med nødprosedyren ­festet på et høvelig sted slik at den lett kan leses fra ekspedi­sjonsplassen. Telenor har også utgitt «NØDPROSEDYRE»-plakat for far­­­tøyer som bare er utstyrt med maritim VHF (se til høyre)). Det følgende er basert på art. 17, 18 og 19 i «Instruks for norske mobile radiostasjoner».

Alle fartsområder 2 stk. røyksignaler På fartøy med lengde på 45 m og der­- over skal røyskignalene være festet til 2 livbøyer, jfr. § 6. Fjordfiske 3 røde håndbluss Kystfiske 3 fallskjermlys og 3 røde håndbluss Bankfiske I 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Bankfiske II 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Havfiske I 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Havfiske II 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Isfarvann I 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Isfarvann II 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Nødsignaler skal være plassert på et forsvarlig og hen­­­ siktsmessig sted ombord. De skal oppbevares i luft­tett pakning og utskiftes senest når de er 3 år gamle hvis ikke kortere utskiftnigsfrist er angitt. Nødsignal­iseringsutstyr skal være typegodkjent.

ALARMERING VED HJELP AV DIGITAL SELEKTIV KALLING (DSC) Fra 1.januar 2005 har fiske- og fangst­fartøy over 15 m krav til GMDSS. Dersom en nødsituasjon oppstår er det svært viktig at man snarest mulig sender ut nødalarm ved å trykke inn nødknappen på DSC-utstyret. Både kyst­radiostasjoner og nærliggende fartøy med DSC radioutstyr mottar dermed øyeblikkelig m ­ elding om identiteten til nødstedt fartøy. Forutsatt at DSC-utstyret er tilkoblet GPS vil posisjonen også bli avlest. Når nødalarm er sendt på DSC skal den som er i nød gå over på de vanlige nødkanalene (VHF kanal 16 og 2182 kHz) for oppfølgende nød­melding/nød­ trafikk i henhold til gjeldende prosedyrer. LYTTEVAKT Når et fartøy er i sjøen skal det holdes forskriftsmessig lyttevakt på de internasjonale nød- og kallefrekvensene 2182 kHz og 156.800 MHz (K 16) i henhold til kravene i Radioreglementet og nasjonale og internasjonale radio­ sikkerhetsforskrifter. Fartøy med krav til GMDSS og DSC skal holde vakt på DSC nødfrekvens (VHF kanal 70 og MF eller MF/HF DSC nødfrekvensen). I tillegg skal det holdes lyttevakt på VHF kanal 16. Se også side 4: Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning.

NØD-, HASTER- OG TRYGGINGS­SIGNALER OG NÅR DE SKAL BRUKES På frekvensen 2182 kHz og VHF kanal 16 sendes følg­ ende signaler og meldinger: – Nødsignal og nødtrafikk – Nødmelding og hastermelding – Tryggingssignal og kalling – Tryggingssignal og kalling skal sendes på 2182 kHz og VHF kanal 16, men meldingen som følger bør, når det er mulig, sendes på en arbeidsfrekvens, og en passende opplysning om dette skal gis i slutten av selve kallingen. Nødsignalet ved radiotelefoni er ordet MAYDAY. Det gir uttrykk for at fartøyet er truet av alvorlig og overheng­ ende fare og ber om øyeblikkelig hjelp. A) Fremgangsmåten ved nødkalling og sending av nød­ melding fremgår av illustrasjonen (forminsket gjen-­ giv­else av den foran nevnte plakat om nødprose­dyren).

NØDPROSEDYRE for maritim GMDSS VHF og MF 1.

NØDALARMERING på VHF-kanal 70, eller MF 2187,5 kHz: • Trykk inn rød DSC alarmknapp og hold den inne til senderen aktiveres (Hvis tiden tillater, velg i DSC-menyen)

2.

Vent på DSC-KVITTERING fra en kystradiostasjon

3.

Send NØDMELDING på VHF-kanal 16, eller MF 2182 kHz: • MAYDAY • Fartøyets MMSI-NUMMER, NAVN og KALLESIGNAL • Fartøyets POSISJON • HVA SLAGS NØD? • HVILKEN HJELP BEHØVES? • ANDRE VIKTIGE OPPLYSNINGER

F O N E T I S K A L FA B E T A B C D E F

Alfa Bravo Charlie Delta Echo Foxtrot

G H I J K L

Golf Hotel India Juliett Kilo Lima

M N O P Q R

Mike November Oscar Papa Quebec Romeo

S T U V W X

Sierra Tango Uniform Victor Whiskey X-ray

Y Z Æ Ø Å

Yankee Zulu Ægir Ørnulf Ågot

2007

www.norskfisker.no

13


Alarm­signalet sendes på 2182 kHz hvis mulig. Skriv ned nødmeldingen. Tal langsomt og tydelig. Bruk norsk i norske farvann. Eksempel på melding gis her: Nødsignalet: MAYDAY MAYDAY MAYDAY Dette er: Gonok Gonok Gonok / LM 1234 MAYDAY Gonok / LM 1234 Vi ligger 10 nautiske mil vest av Marsteinen vi er sprunget lekk, tar inn vann og trenger øyeblikkelig assistanse.

NYTTIGE NØDNUMRE VHF-kanal 16

Kystradio og andre fartøyer i nærheten vil høre deg

112

Nødnummer til lokal redningssentral (politi + redningssentral)

113

Nødnummer til AMK om du trenger medisinske råd

110

Nødnummer til brannvesen, ved brann- og dykkerassistans

120

Kontaktnummer til nærmeste kystradiostasjon

51 51 70 00

Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Sør-Norge

75 55 90 00

Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Nord-Norge

B) Hastesignalet ved radiotelefoni er ordene PAN PAN gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kal­lingen. Hastesignalet viser at kallestasjonen har en melding å sende som det haster svært med, og som gjelder sikkerheten for fartøyet eller en person om bord. Hastesignalet kan brukes, nevnt til eksempel, når et fartøy har fått rorskade, propellskade, eller ligger og driver uten at det er overhengende fare, men likevel behøver hurtig hjelp. Eller når en person om bord er blitt syk og det må innhentes legeråd gjennom kyststasjon. Hastesignalet har fortrinn fremfor alle andre meldinger unntatt nødmeldinger.

meldinger, meldinger om vrak og lignende eller som gir viktige værvarsler).

C) Tryggingssignalet er ved radiotelefoni ordet SECURITE (uttales se-ky-ri-te med jevnt trykk på alle stavelser), gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kallingen. Tryggings­signalet viser at kallestasjonen skal til å sende en melding som gjelder trygging av navigering (mine-

Tryggingssignalet har fortrinnsrett frem­for alle andre meldinger unn­tatt nød og hastemeldinger. Det er inndelt i tre kategorier: livsviktig, viktige og rutinepregede. Normalt er det kyststasjonene som sender ut tryggingsmeldinger.

Husk å gi opplysninger hvor du er, hvor mange personer som er om bord, hvem du er, hvilken båttype (med kallesignal og registreringsnummer) og hvilken hjelp du trenger.

TELEMAR

A Marlink Group Company

14

www.norskfisker.no


VÆRTJENESTE OG KOMMUNIKASJONER VÆRTJENESTEN I NORGE De offentlige og gratis tilgjengelige værvarslene blir ­utarbeidet ved Met.no regionkontorer: • Værvarslingsavdelingen, Oslo. • Vervarslinga på Vestlandet, Bergen. • Vervarslinga for Nord-Norge, Tromsø. •V arslene omfatter vind, vær og sikt, og i noen varsler også bølgehøyde. • Israpport gis fra noen kystradiostasjoner i nord.

• Vindstyrke gis etter Beauforts skala og i m/sek. (kfr. tabellen til høyre). – God sikt er over 10 km – Moderat sikt er 4–10 km – Dårlig sikt er 1–4 km – Tåke er under 1 km Meteorologisk institutt (met.no) Internett: www.met.no

Beredskapstelefon: 71 26 67 00 firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no

SJØFORSIKRING – vår spesialitet

TELEMAR

A Marlink Group Company

HavnaMi.no havnami.no www.norskfisker.no

15


SPESIALTJENESTER Meteorologiske institutt tilbyr også mot betaling en rekke varslings- og konsulenttjenester. For nærmere opp­lysninger, se WWW.MET.NO

ENGELSKE VÆRVARSLINGSUTTRYKK 1. Vindstyrker (se Beaufortskala side 29)

FORESPØRSLER OM ISFORHOLD RETTES TIL: Vervarslinga for Nord-Norge Postboks 6314, 9293 Tromsø Tlf. 77 62 13 00 Faks 77 62 14 01 E-post: met.nord@met.no

2. Vinddreining Uttrykket «veering» angir at vinden skifter retning i dreining med solen (med klokkeviserne) f.eks. fra SV til V. «Backing» er bakhaling, dvs. mot solen, (det omvendte av veering) f.eks. fra SØ til NØ.

TELETORGET Trenger du mer detaljert informasjon kan du ringe til vakthavende meteorolog direkte (pris kr 26,- pr. minutt). Oslo, tlf. 820 90 001 Bergen, tlf. 820 90 002 Tromsø, tlf. 820 90 003

3. Lufttrykk «Rising (or falling)» slowly»: Forandring opptil 1,5 hektopascal (millibar) de foregående tre timer. «Rising (or falling)»: Forandring 1,6 til 3,5 hektopascal de foregående tre timer. «Rising (or falling) quickly»: Forandring 3,6 til 6,0 hektopascal foregående tre timer. «Rising (or falling) very rapidly»: Forandring mer enn 6 hektopascal de foregående tre timer.

ISTJENESTE Meteorologiske institutt ved Vervarslinga for Nord-Norge kan levere iskart for området fra

ORDINÆRE VÆRVARSLER

Værmeldinger i ulike distribusjonsmedier àjour pr. 01.11.2019. De ordinære værvarsler blir sendt i NRK etter skjemaet under. Endringer i sendeplanen kan skje i løpet av året. Det vises i så fall til kunngjøringer i dagspressen og i Programbladet. Ingøy er langbølge, de andre mellombølge.

HVERDAGER Tidsrom

Lest fra

FM/DAB/Nett/Sat/DTT P1

P2 X

00.00 – 00.05

Dagsnytt

X

05.45 – 06.00

MI Oslo

X

12.03 – 12.17

MI Bergen

13.25 – 13.30

NRK Studio

14.50 – 15.00

MI Bergen

20.30 – 20.34

MI Oslo

X

22.00 – 22.05

Dagsnytt

X

22.05 – 22.19

MI Tromsø

Øst-Grønland til Novaja Zemlja hver mandag–fredag. Disse kartene kan bestilles gratis ved met.no. Vervarslinga for Nord-Norge (se foran). De er også tilgjengelig på internettadressen: http://polarview.met.no

MB & LB

P3

NRK Været til sjøs

X

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X X

X

X

X

Innhold

(egen kanal - loop)

Værmelding med varsel for fiskebankene Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Værmelding

X

Værmelding for 3 døgn

X

Dagsnytt med værmelding

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

LØRDAGER Tidsrom

Lest fra

P1

P2

00.00 – 00.05

Dagsnytt

X

X

05.45 – 06.00

MI Oslo

X

06.00 – 06.05

Dagsnytt

X

12.03 – 12.17

MI Bergen

13.27 – 13.29

MI Oslo

14.50 – 15.00

MI Bergen

FM/DAB/Nett/Sat/DTT

MB & LB

P3

X

NRK Været til sjøs

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Dagsnytt med værmelding

X X

X

X

20.30 – 20.34

MI Oslo

X

Dagsnytt

X

22.05 – 22.19

MI Tromsø

X

Værmelding med varsel for fiskebankene Værmelding med varsel for fiskebankene

X

22.00 – 22.05

Innhold

(egen kanal - loop) X

Værmelding

X

Værmelding for 3 døgn

X

Dagsnytt med værmelding

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

NRK Været til sjøs

Innhold

SØNDAGER/HELLIGDAGER Tidsrom

Lest fra

FM/DAB/Nett/Sat/DTT P1

P2 X

00.00 – 00.05

Dagsnytt

X

05.45 – 06.00

MI Oslo

X

06.00 – 06.05

Dagsnytt

X

08.03 – 08.07

MI Oslo

X

09.03 – 09.05

Dagsnytt

13.27 – 13.29

MI Oslo

14.50 – 15.00

MI Bergen

20.30 – 20.34

X

MB & LB

P3

(egen kanal - loop) X

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding m/temperaturliste

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Værmelding

MI Oslo

X

X

Værmelding for 3 døgn

22.00 – 22.05

Dagsnytt

X

22.05 – 22.19

MI Tromsø

X

X

Dagsnytt med værmelding

X X

Dagsnytt med værmelding X

Værmelding med varsel for fiskebankene

Sendingene er og tilgjengelige via NRK nettradio og DAB digitalradio. Kanalen NRK båtvær er tilgjengelig via DAB. NRK båtvær Sør, fra Oslofjorden og hele sørlandskysten. NRK Båtvær Vest , Vestlandskysten og Trøndelagskysten. NRK Nord, kysten av Nord-Norge.

16

www.norskfisker.no


KLASSE FOR FISKEFARTØY

SIKKERHET – MILJØ – EFFEKTIVITET Fiskefartøy må fungere optimalt uavhengig av vær- og sjøforhold. Våre medarbeidere har lang erfaring med klassifisering og rådgivning for nybygg og fartøy i operasjon. Du finner oss langs hele kystlinja av Norge. Kontakt et av våre lokale kontorer idag: DNV GL Harstad tlf: DNV GL Ålesund tlf: DNV GL Bergen tlf:

770 16 550 701 15 110 559 43 600

e-post: harstad.maritime@dnvgl.com e-post: aalesund.maritime@dnvgl.com e-post: bergen.maritime@dnvgl.com

Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Konsulenttjenester

www.dnvgl.com


VÆRVARSLINGSOMRÅDER

18

www.norskfisker.no


HAVNEVIK FOTO: TONY HALL

AUKSJON | KONTRAKTER SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG

Selvoppblåsbar redningsbøye Livredniing Livredning i lommestørrelse

Kraftblokker Notblokker Taublokker Capstans Vinsjer

WWW.SUROFI.NO

Bestill din OneUp Vipps 541171

For bestilling bestilliing gå inn på oneupnorge.no

P OG BETAL KJØ

Håvløftere Merdskiftesystem Tilpassede løsninger

Importør: Nord-Media AS

GODE PRISER, LAVE LAGSAVGIFTER OG SIKKERT OPPGJØR!

NORD-MEDIA AS

FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON

UTSTYR DU KAN STOLE PÅ Hydema AS

Tel 69 36 07 00 Fax 69 36 07 01 Solgaard Skog 7 post@hydema.no 1599 MOSS www.hydema.no www.norskfisker.no

19


VÆRSENDINGER PÅ TELEFONI TELEFONI FRA NORSK KYSTRADIO OVER FØLGENDE SENDERE: Farsund Kanal 291 UTC: 1215 2315 Rogaland Kanal 260 UTC: 1215 2315 Bergen Kanal 272 UTC 1215 2315 Florø Kanal 256 UTC 1215 2315 Ørlandet Kanal 290 UTC 1215 2315 Sandnessjøen Kanal 266 UTC 1203 2303 Andenes Kanal 249 UTC 1203 2303 Jan Mayen Kanal 277 UTC 1203 2303 Hammerfest Kanal 241 UTC 1203 2303 Berlevåg Kanal 261 UTC 1203 2303 Vardø Kanal 267 UTC 1203 2303 Svalbard Kanal 273 UTC 1203 2303 Svalbard Kanal 401 UTC 1203 2303

ende annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF kl. 1005 UTC og 2205 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl. 1005 UTC og 24 timers gyldighet kl.2205 UTC. Varslene gjelder for områdene A3, A4, A5, A6, B4, B5, B6, C4, C5, C6 (se kart C) hele året. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER HOPEN METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst (noe gjentas i engelsk klartekst) utleses på 1750 kHz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF hver dag kl 1103 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet, og gjelder for områdene «Bankene Nord for Svalbard», A5, A6, B5, B6, C5, C6 (se kart C) hele året. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER JAN MAYEN METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst utleses på 1757 kHz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF hver dag kl 1035 UTC og 2235 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl 1035 UTC og 24 timers gyldighet kl 2235 UTC. Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart C) hele året, samt i tillegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober.

Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart side 18) hele året, samt i tilllegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER BJØRNØYA METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst som gjentas i engelsk klartekst utleses på 1757 kHz og kanal 12 VHF etter forutgå-

VÆRVARSLER OVER NAVTEX VARSLENE INNBEFATTER KULING- OG STORMVARSLER Engelskspråklig utgave av var­sel fra Vervarslinga på Vest­landet sendes over NAVTEX via Rogaland radio og Bodø radio. Tilsvarende fra Vervars­linga for Nord-Norge sendes over Bodø radio, Vardø radio og Svalbard. Fra begge distriktssentraler går utsendelse etter følgende plan.

PÅ NAVTEX SENDES VARSLENE UT OVER FØLGENDE SENDERE OG TIDER: Rogaland (L) UTC: 0150 1350 Ørlandet (N) UTC: 0210 1420 Bodø (B) UTC: 0010 1210 Vardø (V) UTC: 1130 2330 1530 1) Svalbard (A) UTC: 0000 1200 0800 2) 1) Is-rapport hver tirsdag 2) Is-rapport daglig

VÆRKART PR. RADIO For ajourførte data vises til «List of Stations performing Special Services» og «Ad­miralty List of Radio Signals».

20

www.norskfisker.no


BEUFORTS VINDSKALA EFFEKTIV TEMP. FAREJFR. AVKJØGRAD LINGSINDEKSEN 0 TIL -10

-10 TIL -25

-25 TIL -45

-45 TIL -59

-60 OG KALDERE

liten

VIRKNING PÅ KROPPEN • svakt ubehag

• kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen

• ubehagelig • bar hud føles kald moderat • fare for hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse

• kle deg varmt. Det er viktig med vindtette ytterplagg • husk hodeplagg, skjerf og votter • vær i bevegelse

• fare for forfrysninger • pass på fingre og tær, ansikt (spesielt nese og ører for følelsesløshet og hvitfarge) • fare for  hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse

• kle deg varmt, helst flere lag med vindtette ytterplagg • dekk all bar hud, særlig ansikt og hender • ha på hodeplagg, votter, skjerf. Finlandshette som dekker mye av ansiktet er en lur oppfinnelse • unngå bar hud mot vinden • vær i bevegelse

• bar hud kan fryse i løpet av minutter • kontroller ofte ansikt og ekstrem ekstremiteter for følelsesløshet og hvitfarge (forfrysning) • stor fare for hypotermi ved lengre opphold utendørs

• vær forsiktig! Kle deg meget varmt, flere lag med vindtett plagg ytterst • dekk all bar hud med passende klesplagg, særlig ansikt og hender • begrens utendørs aktiviteter til korte perioder • vær forberedt på å begrense eller avlyse utendørs aktiviteter • vær i bevegelse hele tiden

stor

ekstrem

• utendørsforholdene er livsfarlige • bar hud kan fryse på mindre enn to minutter

VINDSTYRKE I BEAUFORT

Luft-temp.

METER/SEK.

SVAK VIND LETT BRIS LABER BRIS FRISK BRIS LITEN KULING STIV KULING

STERK KULING

LITEN STORM

GODE RÅD

• Hold deg innendørs

5

0

-5

-10

-15

-20

1,5

4

-2

-7

-13

-19

-24

3

3

-3

-9

-15

-21

-27

4,5

2

-4

-11

-17

-23

6

1

-5

-12

-18

7,5

1

-6

-12

9

0

-7

10,5

0

12

-25

-30

-35

-40

-45

-50

-30

-36

-41

-47

-53

-58

-33

-39

-45

-51

-57

-63

-29

-35

-41

-48

-54

-60

-66

-24

-31

-37

-43

-49

-56

-62

-68

-19

-25

-32

-38

-45

-51

-57

-64

-70

-13

-20

-26

-33

-39

-46

-52

-59

-65

-72

-7

-14

-20

-27

-33

-40

-47

-53

-60

-66

-73

-1

-7

-14

-21

-27

-34

-41

-48

-54

-61

-68

-74

13,5

-1

-8

-15

-21

-28

-35

-42

-48

-55

-62

-69

-75

15

-1

-8

-15

-22

-29

-35

-42

-49

-56

-63

-70

-76

16,5

-2

-9

-15

-22

-29

-36

-43

-50

-57

-63

-70

-77

18

-2

-9

-16

-23

-30

-37

-43

-50

-57

-64

-71

-78

19,5

-2

-9

-16

-23

-30

-37

-44

-51

-58

-65

-72

-79

21

-2

-9

-16

-23

-30

-37

-44

-51

-59

-66

-73

-80

22,5

-3

-10

-17

-24

-31

-38

-45

-52

-59

-66

-73

-80

24

-3

-10

-17

-24

-31

-38

-45

-52

-60

-67

-74

-81

INDEKS

www.norskfisker.no

21


BAUFORTS VINDSKALA PÅ ANDRE SPRÅK

Engelsk: i britisk værvarsling benyttes den betegnelsen som står i parantes.

22

www.norskfisker.no


Foto: Edvind Møgster

Hver dag er de med på å mette rundt 10 millioner mennesker

Flere tusen norske fiskere har som levevei å fiske sild, makrell og andre pelagiske fiskearter. Hver eneste dag leverer de nok fisk til å mette rundt 10 millioner mennesker. Sildelaget selger all fisken og bidrar til at fisket er bærekraftig også for de neste generasjonene.

Til tjeneste sildelaget.no

www.norskfisker.no

23


AAS MEK. VERKSTED AS

a complete shipyard - and an important carrier of tradition for 100 years

• New building • Repair • Docking Aas Mek. Verksted AS have highly specialized expertise in designing, constructing and building of profitable and efficient ships. Our shipyard offers shipbuilding, conversion and service on most vessels up to 100meters. We also offer indoor outfitting of newbuilding and repair work on ship up to 68meters. In closely cooperation with ship-owners, we create innovative solutions for efficient and profitable ships. Our vision is to design and build ships of high quality and achieve satisfied customers. Aas Mek. Verksted AS – Your preferred partner for shipbuilding, ship repair and docking

AAS 4502 ST Wellboat

Shipbuilding and repair Address: Buktavegen 50, N-6390 Vestnes, Norway

AAS 3602 STDE Wellboat

AAS MEK. VERKSTED AS Tel.: +47 71 18 98 00

AAS 2500 TSV Seismic support vessel

Slipway and Docking up to 100m - 3800 tonn office@aasmek.no www.aasmek.no


BESTILLING AV

Nord Media AS Havneveien 10 9515 Alta skoglund@nord-media.no

Norsk Fiskaralmanakk 2019 Nå kan du bestille NFA 2019 utgaven per E-post: post@sambooking.no

117. ÅRGANG

K 2019 NORSK FISKARALMANAK 1177-01 TIDSAM

Alle som kjøper papirutgaven får tilgang til NFA 2019 digitalutgave + noen tidligere utgaver av Norsk Fiskaralmanakk.

116 . ÅRG ANG

ARALMAN AKK 2018

Ved bestilling av større volum, kontakt oss på post@sambooking.no for et uforpliktende tilbud.

S J Ø V E I S R E

AL

NORSK FISK R 20 ALMANA AK I N N E H O L D E R

NORSK FISK

Betaler du med Vipps til Norsk Fiskaralmanakk 139758 - kr: 480,- slipper du porto og ekspedisjonskostnad. Merk betalingen “NFA 2019”. Du vil få boken tilsendt direkte til din adresse som du oppgir i meldingen.

A V

U T G A V E

OM SEI LASEN

A J O U R F Ø R T

, FARTØ Y

U T G A V E

K

A V

ET OG F ISKET

S J Ø V E I S R E G L E N E

18

7 388117 748002

Pris per bok er: kr 480,-. I tillegg kommer porto og ekspedisjonskostnad.

A J O U R F Ø R T

RETURU KE 13

Eller gå inn på: www.norskfisker.no --> Bestill NFA

KET ARTØYET OG FIS OM SEILASEN, F G L E N E

NORSK 20 KAR FIS MANAKK 19 R I N N E H O L D E

Alternativt kan du kjøpe kun digitalutgaven for kr 250,- på:

www.norskfisker.no

www.norskfisker.no

25


DEN NORSKE ALMANAKK OG KYSTKALENDER KLOKKESLETT HVER DAG FOR SOLEN, MÃ…NEN OG TIDEVANNET

26


SOL OG MÅNE SOMMERTID Med sommertid menes den perioden av året hvor klokkene endres 60 minutter (1 time) i forhold til normaltid. Siste søndag i mars stilles klokken 60 minutter fram og siste søndag i oktober stilles klokken 60 minutter tilbake.

de fleste stjerner er ennå ikke synlige. Under Astronomisk tusmørke (Astronomical Twilight) er det ikke mulig å skjelne horisonten. LYSE NETTER Begrepet «lyse netter» er med relasjon til de samme grader under horisonten som for tusmørke. (Se tabell under.)

TUSMØRKE Ordet tusmørke er fellesnevning for skumring (skyming, skuming) og for demring (dagning, dagrenning, dagsprett, daggry, grålysning). Etter gammel regning er tusmørketiden knyttet til soldybde 0–18 grader under horisonten, og kan deles i tre.

Litterært sett er vel lyse netter tenkt i relasjon til solsentret maksimalt 6 grader under horisonten. Sør i landet er solduppen større, og lyse netter må regnes etter 12-graden.

A. Det borgerlige tusmørke (borgerlig skumring og borgerlig demring): Solsentret 0–6 grader under horisonten.

MÅNEN (SOL OG MÅNETABELL) Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE.

B. Det nautiske tusmørke (nautisk skumring og nautisk demring): Solsentret 6–12 grader under horisonten.

På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere meget fra dag til dag, fra bare et fåtaIl minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark).

C. Det astronomiske tusmørke (astronomisk skumring og astronomisk demring): Solsentret 12–18 grader under horisonten. Forutsetningen for de gitte grensemål er skyfri himmel. Under borgerlig tusmørke skal man i klarvær kunne lese vanlig bokskrift ved vinduet i et frittliggende hus. Ordlaget Nautisk tusmørke (engelsk: Nautical Twilight) skyldes at det er bare da at horisonten er tilstrekkelig markert for stjerneobservasjoner. Under Borgerlig tusmørke (Civil Twilight) er horisonten tydelig nok, men

På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt (stedstabell side 76).

18 °

12 °

Lindesnes

28/4 – 16/8

21/5 – 24/7

Bergen

21/4 – 23/8

10/5 – 3/8

Bodø

2/4 – 11/9

18/4 – 25/8

7/5 – 6/8

Hammerfest

25/3 – 19/9

9/4 – 4/9

26/4 – 17/8

Nordkapp

22/3 – 22/9

7/4 – 6/9

23/4 – 20/8

27


DAGEN ØKER OG AVTAR DAGEN ØKER Ved utgang av noterte datoer har dagen økt timer og minutter siden solsnu i desember.

DAGEN AVTAR Ved utgang av noterte datoer har dagen avtatt timer og minutter siden solsnu i juni.

De angitte data er for hver 7. dag i året. Tabellene er basert på middelår.

28


Vårjevndøgn (20.–21. mars) og høstjevndøgn (22.–23. september) står solsentret i himmelens ekvator. Solen står da opp rett øst for ethvert sted fra pol til pol, og går ned rett vest. Følgelig er dag og natt like lange overalt på

jorden ved de to jevndøgntidene. Normalt laveste lavvann er spring lavvann omkring vårjevndøgn (sjøkartenes nullnivå). Normalt høyeste høyvann er spring høyvann omkring høstjevndøgn.

MIDNATTSOL OG MØRKETID PÅ ULIKE STEDER STED

MIDNATTSOL BREDDE NORD, LENGDE ØST

Polarsirkelen (Norge) ......6633 1218 Bodø...................................6717 1423 Svolvær..............................6814 1435 Harstad.............................6848 1632 Bardufoss..........................6904 1831 Andenes............................6919 1608 Tromsø..............................6940 1857 Bossekop...........................6958 2315 Vardø.................................7023 3107 Hammerfest.....................7039 2340 Berlevåg............................7051 2905 Nordkapp..........................7110 2547 Jan Mayen.........................7056 -843 Bjørnøya............................7430 1900 Hopen................................7631 2501 Svea...................................7754 1644 Barentsburg......................7803 1413 Longyearbyen...................7813 1537 Pyramiden.........................7839 1621 Ny-Ålesund.......................7855 1156 Magdalenefjorden............7934 1058 Rossøya.............................8050 2021 Nordpolen.........................9000 1500

ØVRE RAND

5. juni 31. mai 25. mai 22. mai 20. mai 19. mai 18. mai 16. mai 15. mai 13. mai 13. mai 11. mai 12. mai 30. april 23. april 19. april 19. april 18. april 17. april 16. april 14. april 11. april 18. mars

18MØRKETID

HELE SOLEN

12. juni–1. juli 4. juni–8. juli 28. mai–14. juli 25. mai–18. juli 23. mai–19. juli 22. mai–21. juli 20. mai–22. juli 19. mai–24. juli 17. mai–26. juli 16. mai–27. juli 15. mai–28. juli 14. mai–29. juli 14. mai–28. juli 1. mai–10. august 25. april–17. august 21. april–21. august 20. april–21. august 20. april–22. august 19. april–23. august 18. april–24. august 16. april–26. august 12. april–29. august 20. mars–23. sept.

ØVRE RAND

6. juli 12. juli 18. juli 21. juli 22. juli 23. juli 25. juli 26. juli 28. juli 29. juli 30. juli 31. juli 30. juli 12. august 18. august 23. august 23. august 24. august 25. august 25. august 27. august 31. august 23. sept.

FRA OG MED

– – 7. desember 2. desember 30. nov. 29. nov. 27. nov. 25. nov. 23. nov. 22. nov. 21. nov. 20. nov. 20. nov. 7. nov. 31. oktober 27. oktober 27. oktober 26. oktober 25. oktober 24. oktober 22. oktober 19. oktober 25. sept.

SOL TILBAKE

– – 5. januar 10. januar 12. januar 13. januar 15. januar 17. januar 19. januar 20. januar 21. januar 22. januar 21. januar 4. februar 10. februar 15. februar 15. februar 16. februar 17. februar 18. februar 19. februar 23. februar 18. mars

Datoene er for et middelår og ved observasjon i horisontalplanet. Lysbrytningen kan gi utslag i dato.

TEGNFORKLARING SOL- OG MÅNETABELLER KLOKKESLETT OG SOL- OG MÅNESYMBOLER De noterte klokkeslett fra side 40 for oppgang og nedgang av sol og måne gjelder for solens og månens øvre rand i den astronomiske horisont, dvs. horisontalplan i øyehøyde. Eller med andre ord. Him­mellegemet sett mot horisont i samme høyde som stedet du ser fra (øyehøyden).

klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere meget fra dag til dag, fra bare et fåtall minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark). På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt.

Symbolet ■ er for sol under horisonten hele døgnet (mørketid). Symbolet ❏ er for sol over horisonten hele døgnet (midnattsol).

POSISJONER OG SOLGANG Fra side 40 er posisjon gitt for et hundretall steder i Norge. Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (er 4 sekunder pr. lengdeminutt). Di­stan­sen Oslo–Bergen, som er 5° 24’ ifl. posisjonstallene på side 91, krever følgelig 21 min 36 sek i solgang. Antall tidsminutter i solgang, til pluss eller minus for datoens klokkeslett for sol i sør i aktuell stedstabell, gir klokkeslettet når solen passerer eget sted eller fartøy (meridianpassasjen).

Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE. På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men 29


SOL I SØR (SOLENS MERIDIANPASSASJE) Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (4 sekunder pr. lengdeminutt) Minuttallene under viser til det daglige klokkeslett for sol i sør i Bergen (posisjon 0519 øst). Tall med fortegn minus (–) er tidligere enn i i Bergen. Tall med fortegn pluss (+) er senere.

KYST OG FJORD Ferder.................. 5903 1031 -21 Halden................. 5908 1123 -24 Drøbak................. 5939 1039 -22 Oslo...................... 5955 1043 -22 Svelvikstr............. 5937 1024 -20 Tønsberg............. 5916 1025 -20 Sandefjord........... 5908 1014 -20 Nevlunghavn...... 5858 0952 -18 Risør.................... 5844 0914 -16 Arendal................ 5828 0846 -14 Kristiansand....... 5809 0800 -11 Pysen................... 5758 0734 -9 Ryvingen............. 5758 0730 -9 Mandal................ 5802 0727 -9 Lindesnes............ 5759 0703 -7 Flekkefjord.......... 5818 0640 -5 Egersund............. 5827 0600 -3 Stavanger............ 5858 0544 -2 Utsira................... 5919 0453 +2 Haugesund.......... 5925 0517 0 Sauda................... 5939 0622 -4 Leirvik.................. 5947 0531 -1 Odda.................... 6004 0633 -5 Ulvik..................... 6035 0654 -6 Bergen................. 6024 0519 Notavadlo............ 6013 0521 0 Holmebåen......... 6104 0430 +3 Utvær................... 6102 0431 +3 Vadheim.............. 6113 0551 -2 Vangsnes............ 6109 0639 -5 Lærdal................. 6106 0730 -9 Førde................... 6127 0553 -2 Florø..................... 6136 0502 +1 Måløy................... 6157 0506 +1 Stryn.................... 6155 0643 -6 Stad...................... 6211 0507 +1 Tafjord................. 6214 0724 -8 Ålesund............... 6229 0609 -3 Åndalsnes........... 6234 0741 -9 Molde................... 6244 0709 -7

Sunndalsøra........ 6241 0834 -13 Kristiansund....... 6307 0743 -10 Titran................... 6341 0819 -12 Trondheim........... 6326 1024 -20 Levanger............. 6345 1118 -24 Steinkjer.............. 6401 1130 -25 Namsos............... 6426 1130 -25 Rørvik.................. 6452 1115 -24 Leka..................... 6506 1144 -26 Brønnøysund...... 6528 1213 -28 Sandnessjøen..... 6601 1238 -29 Mo i Rana............ 6619 1409 -35 Glomfjord............ 6649 1358 -35 Bodø..................... 6717 1423 -36 Narvik.................. 6826 1725 -48 Svolvær................ 6814 1435 -37 Reine.................... 6756 1305 -31 Røst..................... 6731 1207 -27 Andenes.............. 6919 1668 -43 Harstad............... 6848 1632 -45 Finnsnes............. 6914 1758 -51 Tromsø................ 6940 1857 -55 Skibotn................ 6924 2017 -60 Storfjord.............. 6916 1957 -59 Skjervøy............... 7002 2059 -63 Øksfjord............... 7015 2221 -68 Talvik................... 7003 2257 -71 Bossekop............. 6958 2315 -72 Sørvær................. 7038 2159 -67 Hammerfest....... 7039 2340 -73 Havøysund.......... 7100 2441 -77 Oddeskjeret........ 7111 2541 -81 Nordkapp............ 7110 2547 -82 Honningsvåg....... 7059 2559 -83 Hamnbukt........... 7004 2457 -79 Sværholt.............. 7058 2641 -85 Kjøllefjord............ 7057 2721 -88 Mehamn.............. 7102 2751 -90 Skjånes................ 7048 2807 -91 Berlevåg.............. 7051 2905 -95 Hamningberg...... 7033 3037 -101 Vardø................... 7023 3107 -103

Avløysinga........... 7023 3110 -103 Vadsø................... 7005 2945 -98 Karlebotn............ 7007 2836 -93 Kirkenes.............. 6943 3002 -99 Bjørnøya.............. 7430 1900 -55 Hopen.................. 7631 2501 -79 Sørkappøya......... 7628 1632 -45 Sveagruva........... 7754 1644 -46 Longyearbyen..... 7813 1537 -41 Ny-Ålesund......... 7855 1156 -26 Smeerenburg...... 7944 1059 -23 Moffen................. 8001 1428 -37 Rossøya............... 8050 2021 -60 Kræmerptn......... 8014 3330 -113 Ian Mayen........... 7055 0843V +56 Reykjavík............. 6410 2157V +109 Tórshavn............. 6201 0646V +48 Lerwick................ 6010 0110V +26

INNLAND Bykle.................... 5921 0721 -8 Notodden............ 5934 0916 -16 Rjukan................. 5953 0835 -13 Kongsvinger........ 6012 1200 -27 Geilo..................... 6032 0813 -12 Nesbyen.............. 6034 0906 -15 Finse.................... 6036 0730 -9 Flisa..................... 6035 1201 -27 Elverum............... 6053 1134 -25 Lillehammer........ 6107 1028 -21 Bretningen.......... 6145 1017 -20 Tyin...................... 6114 0814 -12 Oppstryn............. 6154 0703 -7 Dombås............... 6205 0907 -15 Fokstua............... 6207 0915 -16 Røros................... 6235 1123 -24 Bardufoss............ 6904 1831 -53 Kautokeino.......... 6901 2302 -71 Sihcajávri............. 6846 2332 -73 Karasjok.............. 6928 2531 -81 Skoganvarre........ 6950 2505 -80

MÅNE I SØR Solgangen er som nevnt fire minutter pr. lengdegrad. Månen er litt tregere i siget, men forskjellen er ikke mer enn 8 1/2 sek i middeltall pr. grad. For strekningen Oslo–Bergen er differansen 46 sekunder, dvs at månen bruker 22 minutter 22 sekunder, og solen 21 minutter 36. I avrundete minnuttall er det 22 for begge.

at til dagligbruk kan klokkeslett for stedsbestemt måne i sør regnes etter samme relasjonstall som for solen (dvs minuttallene ovenfor anvendt også på klokkeslettet for måne i sør i Bergen). Men for jorden rundt – 360 grader – trenger månen nærmere en time mer enn solen (50 minutter), som i middeltall gir tilsvarende senere klokke i flotid fra døgn til døgn.

Fra Avløysinga ved Vardø lengst i øst til Holmebåen ved Utvær lengst i vest sakker månen snaue 4 minutter akterut. Tidsforskjellen innenfor Norge er følgelig så liten 30


Standardhavner/Standard Ports

11. Kirkenes ............... 12. Vardø .................... 3. Honningsvåg ........ 4. Hammerfest .......... 15. Tromsø ................. 16. Narvik .................. 17. Bodø ..................... 8. Mo i Rana............. 9. Rørvik .................. 10. Trondheim ............ 11. Kristiansund ......... 12. Bergen .................. 13. Stavanger.............. 14. Helgeroa ............... 15. Oslo ......................

69°44'N 70°20'N 70°59'N 70°40'N 69°39'N 68°26'N 67°17'N 66°19'N 64°52'N 63°26'N 63°07'N 60°24'N 58°58'N 59°00'N 59°54'N

30°03'E 31°06'E 25°59'E 23°41'E 18°58'E 17°25'E 14°23'E 14°08'E 11°15'E 10°24'E 7°45'E 5°18'E 5°44'E 9°52'E 10°44'E

16. Longyearbyen ...... 78°13'N 15°38'E 17. Dover.................... 51°07'N 1°19'E

www.norskfisker.no

31


FLO OG FJÆRE 2019 Ferder, Bergen, Rørvik, Bodø, Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg, Berlevåg, Vardø, Longyearbyen Høyvann Dover

TIDEVANNSTABELLEN – FORKLARING SPRING OG NIPP

Alle klokkeslett i tidevannstabeller er forutsígelser (prediksjoner), basert på normaldata. Porandringen i vannstandshøyde ved tidsavvik på et kvarter fra faktisk klokkeslett kan neppe registreres ved øyemål. På vestlandskysten vil tidsavvik på en halv time gi utslag på et par-tre fingerbredder. Nordpå er det opp mot en håndsbredd. Kfr. oppsettene nedenfor. l tidevannstabellene i «Den norske Almanakk» er alle klokkeslett avrundet til nærmeste femte minutt.

kan tidvis holde seg lenger enn et par døgn, som er det normale. Alle klokkeslett i tidevannstabellen justeres for sommertid.

12-REGELEN TOR TIDEVANN l den første timen lør og etter klokkeslettene for høyvann og lavvann stiger eller faller sjøen 1/12 av nivåforskiellen mellom flo og fjære, i den andre timen 2/12, i den tredje og fjerde timen 3/12 hver, i den femte 2/12, og i den sjette timen 1/12. Ved en midlere nivåforskjell av 120 cm vil høydeforandringen etter disse normalt holde seg innenfor 10 cm i to timer ved hvert tidevannsskifte. Se oppsettene nedenfor.

TIDEVANN OG SJØKART Alle dybdetall i norske sjøkart refererer til spring lavvann vårjevndegn, som er sjøkartenes nullnivå. Nedenfor er normal flohøyde notert for steder fra sør til nord. Ved spring og nipp er det vesentlige avvik fra de gitte middeltall. Med kjennskap til flohøyde kan mange områder fra Hardangerfjorden og nordover, som ikke er tilrådelig farbare ved lavvann, passeres av fritidsbåter og andre småfarkoster når det er høyvann, og ofte også ved middelvann («halv-fjæra sjø).

METEOROLOGISK PÅVIRKNING Havflaten presses ned 1 cm for hver hektopascal (millibar) lufttrykket stiger (sommerflo). Ved lav barometerstand og pålandsvind er det høyere flo enn normalt. I tidevannstabellen er det oppgitt nårtid det er spring og nipp. Spring kommer 2 døgn etter ny/-fullmåne og nipp 2 døgn etter halv måne. Vannstanden ved spring og nipp

STIGENDE SJØ MIDLERE FORSKJELL FLO/FJÆRE 25 cm 50 cm 75 cm 100 cm 125 cm 150 cm 175 cm 200 cm 225 cm 250 cm 300 cm

STEDLIGE FLOHØYDER FERDER............ 20 cm Hvaler..................... 20 Drøbak.................... 25 Oslo......................... 25 Mandal................... 15 Stavanger............... 40 Haugesund............. 55 Espevær................. 60 Leirvik..................... 70 Hardangerfjorden.. 85 Lukksundet............ 70 Stolmen.................. 75 Notavadlo............... 80 Vetlestraumen....... 85 Blomvåg................. 85 BERGEN.................. 95 Straumane............. 95 Ytre Steinsund..... 100 Sognefjorden....... 105 Måløy.................... 115 Nordfjord.............. 120

Ålesund................ 125 Åndalsnes............ 140 Kristiansund........ 145 Trondheimsleia.... 165 Trondheim............ 190 Borgenfjorden...... 105 Steinkjer............... 205 Stokksundet......... 160 Namsos................ 160 RØRVIK................. 165 Mosjøen............... 180 Sandnessjøen...... 175 Mo......................... 185 Glomfjord............. 180 Støttvær............... 180 Skjerstadfjorden.. 115 BODØ.................... 185 Narvik................... 215 Ramsundet.......... 215 Lødingen.............. 200 Tjeldsundet.......... 190

Svolvær................. 195 Stamsund............. 190 Stokmarknes....... 135 Sortland................ 140 Andenes............... 140 Harstad................ 145 Finnsnes.............. 135 Rystraumen......... 160 TROMSØ............... 180 Skjervøy................ 175 Altafjorden........... 190 HAMMERFEST..... 175 HONNINGSVÅG.... 175 BERLEVÅG............ 190 VARDØ.................. 215 Vadsø.................... 225 Kirkenes............... 220 Bjørnøya................. 65 LONGYEARBYEN. 115 Ny-Ålesund.......... 100

Etter forløpt tid har sjøen steget til antall cm

1/2 t cm 0 1 2 3 4 5 6 6 7 8 10

1t cm 2 4 6 8 10 13 15 17 19 21 25

2t cm 6 13 19 25 31 38 43 50 56 62 75

3t

4t

cm 12 25 37 50 62 75 88 100 113 125 150

cm 19 37 56 75 94 112 131 150 169 188 225

5t cm 23 46 69 92 115 137 160 183 206 229 275

6t cm 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 300

FALLENDE SJØ MIDLERE FORSKJELL FLO/FJÆRE 25 cm 50 cm 75 cm 100 cm 125 cm 150 cm 175 cm 200 cm 225 cm 250 cm 300 cm

Tallene er midlere verdier av normale høydeforskjeller i året mellom flo og fjære. Spring og nipp gir avvik som er vesentlige.

32

Etter forløpt tid har sjøen falt til antall cm

1/2 t cm 25 49 73 97 121 145 169 194 218 242 290

1t cm 23 43 69 92 115 137 160 183 206 229 275

2t

3t

cm 19 37 56 75 94 112 131 150 169 188 225

cm 12 25 37 50 62 75 88 100 113 125 150

4t cm 6 13 19 25 31 38 43 50 56 62 75

5t cm 2 4 6 8 10 13 15 17 19 21 25

6t cm 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0


BAROMETERET Lufttrykket angis i hektopascal (tidligere millibar). Standard lufttrykk ved havoverflaten er 1013 hektopascal, som svarer til nærmere et kilogram pr. kvadratcentimeter. Ekstremt lav barometerstand forekommer over hav. Under 920 har vært observert over den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og ned til rundt 880 er målt i tropiske orkaner.Tabellen til høyre går fra de laveste til de høyeste verdier som er registrert globalt (de høyeste observert over landmasser).

LUFTTRYKK (OMREGNINGSTABELL) hPa mm eng.” hPa mm eng.” hPa mm eng.” 875 656,3 25,84 876 657,1 25,87 877 657,8 25,90 878 658,6 25,93 879 659,3 25,96 880 660,1 25,99 881 660,8 26,02 882 661,6 26,05 883 662,3 26,07 884 663,1 26,10 885 663,8 26,13 886 664,6 26,16 887 665,3 26,19 888 666,1 26,22 889 666,8 26,25 890 667,6 26,28 891 668,3 26,31 892 669,1 26,34 893 669,8 26,37 894 670,6 26,40 895 671,3 26,43 896 672,1 26,46 897 672,8 26,49 898 673,6 26,52 899 674,3 26,55 900 675,1 26,58 901 675,8 26,61 902 676,6 26,64 903 677,3 26,67 904 678,1 26,70 905 678,8 26,72 906 679,6 26,75 907 680,3 26,78 908 681,1 26,81 909 681,8 26,84 910 682,6 26,87 911 683,3 26,90 912 684,1 26,93 913 684,8 26,96 914 685,6 26,99 915 686,3 27,02 916 687,1 27,05 917 687,8 27,08 918 688,6 27,11 919 689,3 27,14 920 690,1 27,17 921 690,8 27,20 922 691,6 27,23 923 692,3 27,26 924 693,1 27,29 925 693,8 27,32 926 694,6 27,34 927 695,3 27,37 928 696,1 27,40 929 696,8 27,43 930 697,6 27,46 931 698,3 27,49 932 699,1 27,52 933 699,8 27,55 934 700,6 27,58 935 701,3 27,61 936 702,1 27,64 937 702,8 27,67 938 703,6 27,70 939 704,3 27,73 940 705,1 27,76 941 705,8 27,79 942 706,6 27,82

943 707,3 27,85 944 708,1 27,88 945 708,8 27,91 946 709,6 27,94 947 710,3 27,96 948 711,1 27,99 949 711,8 28,02 950 712,6 28,05 951 713,3 28,08 952 714,1 28,11 953 714,8 28,14 954 715,6 28,17 955 716,3 28,20 956 717,1 28,23 957 717,8 28,26 958 718,6 28,29 959 719,3 28,32 960 720,1 28,35 961 720,8 28,38 962 721,6 28,41 963 722,3 28,44 964 723,1 28,47 965 723,8 28,50 966 724,6 28,53 967 725,3 28,56 968 726,1 28,58 969 726,8 28,61 970 727,6 28,64 971 728,3 28,67 972 729,1 28,70 973 729,8 28,73 974 730,6 28,76 975 731,3 28,79 976 732,1 28,82 977 732,8 28,85 978 733,6 28,88 979 734,3 28,91 980 735,1 28,94 981 735,8 28,97 982 736,6 29,00 983 737,3 29,03 984 738,1 29,06 985 738,8 29,09 986 739,6 29,12 987 740,3 29,15 988 741,1 29,18 989 741,8 29,21 990 742,6 29,23 991 743,3 29,26 992 744,1 29,29 993 744,8 29,32 994 745,6 29,35 995 746,3 29,38 996 747,1 29,41 997 747,8 29,44 998 748,6 29,47 999 749,3 29,50 1000 750,1 29,53 1001 750,8 29,56 1002 751,6 29,59 1003 752,3 29,62 1004 753,1 29,65 1005 753,8 29,68 1006 754,6 29,71 1007 755,3 29,74 1008 756,1 29,77 1009 756,8 29,80 1010 757,6 29,83

1011 758,3 29,85 1012 759,1 29,88 1013 759,8 29,91 1014 760,6 29,94 1015 761,3 29,97 1016 762,1 30,00 1017 762,8 30,03 1018 763,6 30,06 1019 764,3 30,09 1020 765,1 30,12 1021 765,8 30,15 1022 766,6 30.18 1023 767,3 30,21 1024 768,1 30,24 1025 768,8 30,27 1026 769,6 30,30 1027 770,3 30,33 1028 771,1 30,36 1029 771.8 30,39 1030 772,6 30,42 1031 773,3 30,45 1032 774,1 30,47 1033 774,8 30,50 1034 775,6 30,53 1035 776,3 30,56 1036 777,1 30,59 1037 777,8 30,62 1038 778,6 30,65 1039 779,3 30,68 1040 780,1 30,71 1041 780,8 30,74 1042 781,6 30,77 1043 782,3 30,80 1044 783,1 30,83 1045 783,8 30,86 1046 784,6 30,89 1047 785,3 30,92 1048 786,1 30,95 1049 786,8 30,98 1050 787,6 31,01 1051 788,3 31,04 1052 789,1 31,07 1053 789,8 31,09 1054 790,6 31,12 1055 791,3 31,15 1056 792,1 31,18 1057 792,8 31,21 1058 793,6 31,24 1059 794,3 31,27 1060 795,1 31,30 1061 795,8 31,33 1062 796,6 31.36 1063 797,3 31,39 1064 798,1 31,42 1065 798,8 31,45 1066 799,6 31,48 1067 800,3 31,51 1068 801,1 31,54 1069 801,8 31,57 1070 802,6 31,60 1071 803,3 31,63 1072 804,1 31,66 1073 804,8 31,69 1074 805,6 31,72 1075 806,3 31,74

Manglende justeringer kan medføre at barometeret viser feil verdi av lufttrykket, men trykktendensen fremgår. Stigende eller fallende tendens indikerer det vær som nærmer seg. Overgang fra rolig til ustadig vær innledes gjerne av langsomt, men vedvarende trykkfall. Springflo, storm og lavt lufttrykk er alltid et spesielt fare­moment. Havet stiger 1 cm for hvert hektopascal lufttrykket synker. FLO SJØ VED NYMÅNE OG FULLMÅNE På datoer med nymåne og fullmåne er det stedlig flo sjø ved samme mid­lere klokkeslett året rundt (øk 1 time når sommertid): Ferder 0430, Oslo 0500, Kristiansand 0415, Stavanger 0950, Bergen 1030, Ålesund 1040, Kristiansund 1050, Trondheim 1110, Rørvik 1120, Sandnessjøen 1140, Bodø 1200, Harstad 1245, Tromsø 1315, Hammerfest 1345, Honningsvåg 1500, Berlevåg 1600, Vardø 1645, Longyearbyen 1300. For mellomliggende steder kan midlere klok­ke­slett justeres etter relasjonsminuttene til nærmeste tabell­havn. Floa kan normalt stå på det høyeste opp mot en god halvtime før eller etter den midlere tid. STRANDLINJE OG SJØGRUNN Med begrepet ”strandlinje” forstås vanligvis området mellom høyeste flo og laveste fjære. Sjøgrunn er strandlinje utenfor laveste sjømål. Fra gammelt hevdes gjerne at eiendomsrett til sjøgrunn går ut på marbakken, eller (hvis langgrunt) til dit halvfjæra sjø står en favn høy.

hPa = Hectopascal (tidligere millibar). 1013 hekto­pascal / 760 millibar er mildere lufttrykk ved havoverflaten.

33


Kort forklaring på vannstandsendringene Vi regner med to hovedårsaker til at vannstanden varierer:

1. TIDEVANN

Tidevannet har sin årsak i månens og solens tiltrekningskrefter og de innbyrdes bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Tenker vi oss at jorden er fullstendig dekket av dypt hav, og at vannet er uten treghet og friksjon, vil vi rett under månen og solen få dannet høyvann. På motsatt side av jorden vil det også danne seg høyvann fordi tiltrekningskreftene her er mindre enn i jordens sentrum. Når solen og månen flytter seg i forhold til jordoverflaten (pga jordrotasjonen) vil høyvannene følge med og forplanter seg dermed som bølger. Månens bidrag til tidevannet er om lag 7/3 av solens bidrag, og høyvannet som skyldes månen vil dominere. Vi får i dette tilfellet 2 høyvann i løpet av et månedøgn, ca. 24 timer 50 minutter. Ved full- og nymåne virker tidevannskreftene fra månen og solen i samme retning, og vi får ekstra stor forskjell mellom høy- og lavvann, også kalt spring. Når månen er halv (voksende eller minkende) vil tidevannskreftene delvis oppheve hverandre og vi får ekstra liten tidevannsforskjell, også kalt nipp. I virkeligheten blir bildet mer komplisert. Spesielt har fordelingen av land og hav og dybdene i havet (topografien) mye å si for forplantningen til tidevannsbølgen. Dette fører til at både høyde og tidspunkt for høy- og lavvann vil endre seg fra sted til sted. Matematisk analyse av vannstandsobservasjoner viser at tidevannsbølgen kan oppfattes som summen av mange enkeltbølger (cosinusbølger) med ulik periode, bølgehøyde og fase. Dette skyldes variasjoner i tidevannskraften som igjen har sammenheng med bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Periodene til enkeltbølgene er derfor kjente fra astronomien. En tidevannsanalyse (harmonisk analyse) består i å skille ut disse enkeltbølgene fra vannstandsobservasjonene. Den harmoniske analysen gir amplitudene og fasene til bølgene. Amplitudene og fasene blir også kalt harmoniske konstanter. Vi bør helst ha flere år med observasjoner for å få en god bestemmelse av de harmoniske konstantene på et sted. Det dominerende bidraget til tidevannet i Norge kalles M2 og skyldes månens hovedvirkning (2-tallet betyr at bølgen gjentar seg ca. 2 ganger i døgnet). Perioden til M2 er et halvt månedøgn (12 timer 25 minutter). Hovedbidraget fra solen kalles S2 og har en periode på et halvt døgn (12 timer). De viktigste harmoniske konstantene for en del havner er gitt i tabell C. Vi kan beregne tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt ved å summere cosinusbølger med amplituder og faser (harmoniske konstanter) som er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. Tidevannstabellen er beregnet etter denne metoden. Se «Den norske los» bind 1 for mer informasjon om tidevann.

2. METEOROLOGISK BIDRAG TIL VANNSTANDEN

De viktigste meteorologiske forholdene som påvirker vannstanden er lufttrykk og vind. Høytrykk fører til lavere vannstand og lavtrykk fører til høyere vannstand. Som en «tommelfingerregel» vil en endring i lufttrykket på en hectopascal (eller millibar) føre til en endring i vannstanden på omlag en cm. Kraftig pålandsvind kan føre til oppstuing av vann langs kysten og i fjordene, og fralandsvind kan ha motsatt effekt. Det meteorologiske bidraget kan til sammen komme opp i over en meter. Ekstra høyt meteorologisk bidrag blir også kalt stormflo. Meteorologiske forhold kan føre til at vannstanden er lavere enn referansenivået for dybder i sjøkartene. Observasjoner viser at det meteorologiske bidraget har relativt liten innvirkning på tidspunktene for høy- og lavvann, bortsett fra langs Sørlandet og i Oslofjorden.

7

34

www.norskfisker.no


Diverse vannstandsnivåer SJØKARTNULL – referansenivå for dybder i sjøkartene og høyder i tidevannstabellene. Av sikkerhetsgrunner er dybdene i sjøkart referert til et nivå som er så lavt at vannstanden sjelden faller under dette nivået. De fleste Nordsjølandene har valgt ”laveste astronomiske tidevann” (LAT) som sitt sjøkartnull. LAT er det laveste tidevannet som vil forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år (tidevannet har en periode på 18,6 år), og plukke ut det laveste lavvannet. I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til værets virkning på vannstanden kan sjøkartnull legges lavere enn LAT. I Norge gjelder dette spesielt Sørlandskysten og Oslofjorden hvor vannstanden i lange perioder (gjerne 1-2 uker) kan ligge lavere enn LAT. Av denne grunn er sjøkartnull lagt 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) og 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira. For resten av landet, inkludert Svalbard, er sjøkartnull sammenfallende med LAT. ANDRE VANNSTANDSNIVÅER Figur 1 er en skisse som viser de viktigste vannstandsnivåene. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) og laveste astronomiske tidevann (LAT) angir høyeste flo og laveste fjære når vi ser bort fra værets virkning på vannstanden. Middelvann for en havn er gjennomsnittet av 19 år med observert vannstand. Middelvann er fra og med oktober 2015 basert på perioden 1996-2014. Tidligere har middelvann vært basert på perioden 1979-1997. For de fleste havnene var endringen av middelvann mindre enn 2 cm. Noen steder ligger nytt middelvann høyere enn tidligere, andre steder lavere. Endringene skyldtes en kombinasjon av havnivåendring, landheving og bedre datakvalitet. Det var bare nivåene NN1954, NN2000, høyeste observerte vannstand og laveste observerte vannstand som endret seg i forhold til middelvann. En mindre endring i avstanden fra sjøkartnull til middelvann på grunn av en ny beregningsrutine forekom også for noen havner. Høyvann og lavvann med ulike gjentaksintervall er statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt høyvann/ lavvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt oppnår høyvannet/lavvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt høyvann med for eksempel 100 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang i løpet av en 100 års periode. Tallene er basert på måleserier fra 20 til snaut 100 år og spesielt de lange gjentaksintervallene har stor usikkerhet. De må ikke oppfattes som absolutte sannheter, men mer som veiledende. Gjentaksintervall kalles også returperiode. For havnene med permanente vannstandsmålere er også høyeste og laveste observerte vannstand angitt. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) (referansenivå for friseilingshøyde). Middel spring høyvann Middel høyvann (kystkontur i sjøkart) M2+S2 M2

Middel nipp høyvann M2-S2 Middelvann

Z0

M2+S2

M2

M2-S2

Middel nipp lavvann Middel lavvann Middel spring lavvann Laveste astronomiske tidevann (LAT) Referansenivå for dybder i sjøkart – sjøkart null

Figur 1. Figuren viser ulike vannstandsnivå. Verdier for Z 0, M2 og S2 er gitt i tabell C.

8

www.norskfisker.no

35


Eksempler på tidevannsvariasjoner langs norskekysten

HELGEROA

STAVANGER

KRISTIANSUND

BODØ

HAMMERFEST

Kurvene viser beregnet tidevann i januar 1996 for de utvalgte havnene. Høydene er gitt i cm over sjøkartnull.

36

9

www.norskfisker.no


Forklaring til tabellenes innhold og bruk TABELL A – STANDARDHAVNER Tabellene gir beregnete verdier for tidspunkt og høyder for daglige høy- og lavvann i standardhavnene vist på side 4. Tidspunktene er gitt i timer og minutter i norsk normaltid (UTC + 1 time). Når sommertid gjelder må de oppgitte tidspunktene økes med 1 time. Høydene er gitt i cm over de norske sjøkartenes nullnivå (se side 8 for definisjon). For Dover er tidspunktene for høy- og lavvann gitt i UTC (GMT) og høydene refererer seg til de engelske sjøkartenes null-nivå, som er laveste astronomiske tidevann (LAT). Tidsintervallet mellom to påfølgende høyvann er litt over 12 timer. På dager da høyvannet inntreffer like før eller like etter middag vil vi bare få ett høyvann. Dette skjer 2 dager hver lunær måned (ca 29,5 dager). Av samme grunn vil det hver lunær måned også være 2 dager da det bare inntreffer ett lavvann. For å finne tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene i Tabell A kan man gjøre bruk av en interpolasjonskurve som vist under. Vi gjør oppmerksom på at bruk av interpolasjonskurven bare vil gi omtrentlig høyde. Ved bruk av interpolasjonskurven må alle tidspunktene være gitt i UTC+1. Når sommertid gjelder trekker man 1 time fra ønsket klokkeslettet før man benytter seg av metoden. Metoden bør ikke brukes for havner sør for Bergen fordi tidevannskurven i dette området har en form som avviker noe fra det som er vist under. På den annen side er tidevannsvariasjonene langs Sørlandet og i Oslofjorden så små at det er lite behov for en interpolasjonskurve. Eksempel på bruk av interpolasjonskurven: Vi ønsker å finne tidevannets høyde i Bodø kl. 0900 (Eksempel 1) og kl. 1400 (Eksempel 2) den 10. januar. Merk: Dataene i eksemplene er ikke fra inneværende år. Utdrag av Tabell A:

10

0501 1103 Ti 1711 2316

83 242 86 261

Eksempel 1 Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl. 0900. Kl. 0501 er høyden 83 cm (lavvann), og denne verdien noteres i nedre venstre hjørne på figuren. Kl. 1103 er den 242 cm (høyvann), og denne verdien noteres på toppen av kurven. Vi teller antall timer før høyvannet – i dette tilfellet 2 timer – og merker av dette på tidsaksen. Deretter trekker vi en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på venstre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,75. Korreksjonsfaktoren skal multipliseres med forskjellen i høyde mellom høy- og lavvannet og resultatet avrundes til nærmeste hele centimeter før det legges til høyden for lavvannet;

Høyvann: - lavvann: Forskjell i høyde:

242 cm 83 cm 159 cm

Korreksjon høyde: 159 cm · 0,75 ≈ 119 cm Høyde lavvann: + korreksjon høyde: Høyde kl. 0900:

83 cm 119 cm 202 cm

10

www.norskfisker.no

37


Eksempel 2 Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl. 1400. Kl. 1103 er høyden 242 cm (høyvann), og kl. 1711 er høyden 86 cm (lavvann). Høyden for lavvannet noteres i nedre høyre hjørne på figuren. Vi teller antall timer etter høyvannet – i dette tilfellet 3 timer, og merker av dette på tidsaksen. Vi trekker en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på høyre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,525. Høyden for tidevannet kl. 1400 regnes ut som vist under; Høyvann: - lavvann: Forskjell i høyde:

242 cm 86 cm 156 cm

Korreksjon høyde: 156 cm · 0,525 ≈ 82 cm Høyde lavvann: + korreksjon høyde: Høyde kl. 1400:

86 cm 82 cm 168 cm

FAKTOR

Under følger en interpolasjonskurve til bruk ved beregninger for inneværende år.

TIMER FØR/ETTER HØYVANN Interpolasjonskurve til bruk ved beregning av tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene 11

38

www.norskfisker.no


TABELL B – SEKUNDÆRHAVNER I tillegg til standardhavnene i Tabell A har vi korte måleserier av vannstand fra en del mellomliggende steder, såkalte sekundærhavner. Disse observasjonene er sammenholdt med samtidige vannstandsobservasjoner fra nærmeste standardhavn, og det er beregnet tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer som angir forskjellen mellom tidevannet i standardhavnen og tidevannet i sekundærhavnen. Tabell B gir korreksjoner for sekundærhavner eller nærliggende tettsteder langs kysten. Korreksjonene er gjennomsnittsverdier for måleperiodene i sekundærhavnene, og bruk av korreksjonene gir en dårligere nøyaktighet enn tabellene for standardhavnene. For å finne tidspunktet for et høy- eller lavvann i en sekundærhavn må vi finne tidspunktet for høy- eller lavvannet i nærmeste standardhavn og legge til eller trekke fra tidskorreksjonen. Høyden på et høy- eller lavvann i standardhavnen må multipliseres med høydekorreksjonsfaktoren for å finne høyden på høy- eller lavvannet i sekundærhavnen. Den beregnede tidevannshøyden vil da være gitt i cm over sjøkartets nullnivå ved sekundærhavnen. Under er gitt to eksempler på beregninger av høy-/lavvann for sekundærhavner tilhørende standardhavnen Kristiansund. Beregningene er gjort med bruk av tabellene på neste side. Som angitt på tabellene er dette eksempler. Tabell A er ikke for inneværende år og Tabell B kan også bli endret på grunnlag av ny informasjon. Eks. 1. Finn tidspunkt og høyde for høyvann på Brekstad om formiddagen 3. januar. Høyvann i Kristiansund 3. januar i flg. Tabell A (neste side) ................................... Tidskorreksjon for Brekstad i flg. Tabell B (neste side) ........................................... Høyvann på Brekstad om formiddagen 3. januar .....................................................

kl 0940 + 25 kl 1005

Høyvannets høyde i Kristiansund om formiddagen 3. januar i flg. Tabell A ........... Høydekorreksjonsfaktor for Brekstad i flg. Tabell B ............................................... Høyvannets høyde på Brekstad 3. januar kl 1005 ....................................................

205 cm 1,28 205 cm · 1,28 = 262 cm

Eks. 2. Finn tidspunkt og høyde for lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars. Lavvann i Kristiansund 16. mars i flg. Tabell A (neste side) .................................... Tidskorreksjon for Ålesund i flg. Tabell B (neste side) ............................................ Lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars ......................................................

kl. 1504 - 10 kl. 1454

Lavvannets høyde i Kristiansund om ettermiddagen 16. mars i flg. Tabell A.......... Høydekorreksjonsfaktor for Ålesund i flg. Tabell B ................................................ Lavvannets høyde i Ålesund den 16. mars kl. 1454.................................................

34 cm 0,91 34 cm · 0,91 = 31 cm

TABELL C gir harmoniske tidevannskonstanter for 36 havner på norskekysten, to havner på Svalbard, en på Bjørnøya og en på ØstGrønland. Konstantsettene er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner.

TABELL D gir høydeforskjellen mellom høydesystemene Normalnull 2000 og Normalnull 1954 og nullnivået i sjøkartet.

12

www.norskfisker.no

39


KRISTIANSUND Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann.

Tabell A

Januar Tid

Cm

Februar Tid

Cm

Tid

Cm

POS: 63°07´ N 7°45´ E

Mars Tid

Cm

Tid

April

Cm

Tid

Cm

Tid

1 0158 0814

16 0043 0655 Ti 1320

To 1544

1 0306 0925

16 0239 0848

1 0238 0857

16 0227 0832

2 0246 0902

17 0154 0802

2 0354 1002

17 0337 0938

2 0327 0935

17 0321 0926 S 1554

Ti 1635

3 0332 0940

18 0255 0903

3 0431 1039

18 0424 1028

3 0405 1010

18 0408 1012

4 0409 1017

19 0349 0954

4 0501 1109

19 0510 1112

4 0439 1044

19 0454 1055

5 0445 1053

20 0439 1040

5 0512 1114

20 0537 1136

80 188 82 2027 187

M 1422

78 197 75 2116 191

Ti 1521

75 205 68 2208 196

O 1600

71 212 62 2244 201

To 1639

67 217 56 2317 204

F 1716

6

0522 64 1127 221 L 1752 B 52 TABELL 2355 206

Standardhavn 62 Sekundærhavn 7 0553 1158 223 S 1823

50

Trondheim Malm 206 8 0025 Verrabotnen 0622 61 M 1234 222 Steinkjer 1857 49 Borgenfjorden 205 Levanger 9 0058 0657 62 Ti 1302 220 Hommelvik 1931 50 Orkanger Råkvåg 10 0128 201 0729

65

O 1338 215

75 183 82 1921 187 69 194 68 2032 197

O 1427

59 209 51 2133 210

To 1528

48 224 34 2224 221

F 1619

39 236 20 2314 229

L 1709

79 189 68 2149 181 71 198 58 2226 189

F 1621

63 206 49 2303 196

58 197 42 2125 198

55 213 42 2333 201

S 1732

5 0534 1139

M 1802

50 217 36

46 213 25 2215 210

25 237 4 2345 223

20 0553 1155 Ti 1827

0109 N205 br. 7 0037 0632 45 22 0714

23

0048 228 0652 33 Ti 1257 245 1933 16

24 0131 0739

220 40 O 1344 237 2020 27

25

0219 209 0824 50 To 1432 223 2112 41

1907

8

34

64 º 05’

0106 203 64 º 46 49’ 0707 To 1315 64 º 217 02’ 1934 37

63 º 54’

57 195 41 2238 189

S 1633

47 204 32 2304 196

M 1744

22 0001 0609

O 1240 220

M 1703

21 241 3

39 210 25 2338 202

Ti 1736

21

6

0542 33 1144 215 O 1806 22

0028 222 0633 21 O 1238 238 1910 10

Posisjon

216 27 To 1322 230 1955 21

E lgd. 7 0008

205 0612 31 To 1217 217 1836 22

11 º 14’

23

8

0150 207 0038 206 0758 3710 º 38’ 0646 31 F 1403 216 11 º F 30’ 1251 216 2032 37 1910 25

0234 63 º 200 45’ 9 0139 0744 50 24 0843

11 º 21’

9

F 1349 63 º 211 25’

195 11 º 18’ 0115 204 49 0720 35 L 1447 19910 º L 48’ 1328 210 2116 54 1947 32

0213 63 º 195 46’ 0818 57 L 1430 203 2052 51

0319 18310 º 0152 4’ 198 0934 63 0800 42 S 1535 182 S 1405 201 2208 70 2024 42

2008

10

63 º 43 19’

57 188 34 2112 188

L 1504

43 203 19 2203 200

L E P EM 34 227 11 2302 219

21

231 31 M 1210 248 1843 10

6

68 185 52 2210 180

L 1602

S 1657

0003 204 0604 46 Ti 1213 220 1832 34

0526 33 1127 245 S 1756 12

F 1516

L 1607

EKS L 1658

79 175 64 2132 170

F 1520

25

09 º 52’

10

31 216 8 2246 209

M 1641

21 225 3 2325 214

Ti 1721

O 1805

16 229 5

Cm

16 0353 0954

2 0411 1012

17 0439 1035

3 0444 1042

18 0517 1115

4 0516 1117

19 0553 1154 F 1817

18 212 20

20 0015 0631

208 22

1848

29

54 185 37 2202 183 43 195 28 2240 193 34 204 21 2307 201

O 1708

27 210 16 2337 206

To 1736

5 0553 1148 F 1807

23 214 16

13

www.norskfisker.no

23 212 12 2305 206

O 1703

19 214 14 2341 209

To 1742

L 1232 205

21

6

21

Tidskorreksjon 0041 212 22minutter

7 0049 0705

208 25

22 0130 0749

1922

27

0649 21 F 1258 218 1917 23

23

0

0118 205 5 30 0730 L 1335 0 206 1954 37

135

0 24 0155 0811

195 42

2031

53

S 1416 0 190

5

0240 -10 184 0855 55 M 1504 174 2119 68

25

L E P EM

40

32 205 14 2227 201

Ti 1619

0012 209 0624 22 L 1225 213 1844 19

0004 215 0612 16 To 1217 226 1842 12

Cm

1 0334 0938

M 1558

0053 203 0712 30 S 1313 195 1921 41

Høydekorreksjonsfaktor

S 1310 208

8

0126 203 0746 31 M 1358 198 2010 38

9 0214 0843

195 39

2107

50

Ti 1448 186

10

0308 184 0948 48 O 1556 173 2216 62

2007 54 Kristiansund Uthaug 63 º 188 44’ º 35’ 15 172 196 0307 196 0301 0236 190 0328 11 0204 26 0410 1720911 11 0420 174 0805 69 26 0919 62 11 0906 0848 51 26 0953 Mausundvær 63 º 65 52’ M 1035 7608 º M 40’ 10 68 To 1107 53 To 1417 209 F 1520 207 S 1514 Ti 192 1637 165 1453 189 1601 159 1708 163 Sistranda 63 º 60 44’ 10 80 2046 59 2203 57 2143 2309 8308 º 50’ 2118 54 2210 2337 68 Titran0251 191 63 º 40’ 08 º 19’ 0 0358 185 0348 180 0510 163 0330 181 0425 161 0540 170 12 0846 75 27 1014 74 12 1007 0950 61 27 1109 Kvenvær 63 º 74 32’ 27 1153 840812 º 23’ 0 77 12 1229 50 F 1502 201 L 1615 190 M 1619 181 Ti 1749 154 Ti 1602 176 O 1704 148 F 1841 162 Dyrnesvågen 63 º 26’ 07 º 51’ 0 2123 65 2306 72 2244 69 2224 65 2329 88 Brekstad 63 º 41’ 09 º 40’ 25 0339 185 0457 175 0500 174 0429 172 0537 154 0021 89 0056 65 13 28 13 28 13 28 Agdenes 63 º 78 35’ 20 78 13 0701 173 0934 82 1130 83 1128 1112 66 1223 0637 16009 º 31’ L 1554 192 S 1725 176 Ti 1737 174 O 1320 83 O 1717 166 To 1835 145 L 1341 42 Hestvika 63 º 34’ 09 º 12’ 20 2222 71 1925 153 2350 71 2000 170 Kyrkseterøra 63 º 17’ 09 º 05’ 15 0004 82 0006 73 0051 87 180 0144 8707 º 09’ 0554 169 0205 55 Heimsjøen 63 º 26’ 15 14 0431 29 14 29 14 29 14 0613 171 0621 174 0706 156 1036 88 0759 165 1244 62 0813 183 S 1651 185 M 1242 87 O 1257 F 1346 S 1446 31 1852 166 Tjeldbergodden 63 º 74 25’ To 1425 7608 ºTo 41’ 5 72 2324 75 1840 168 1858 175 2037 160 1954 151 2058 181 Straumen 63 º 20’ 08 º 05’ 0 0115 67 179 0116 87 0131 0159 Aure 63 º 69 16’ 0815 º 31’ 0 78 15 0306 43 15 0543 30 15 30 0720 175 1158 89 0725 173 0739 182 0807 164 0907 195 Bøvra (Surnadalsøra) 62 º 60 59’ 08 º F 39’ 0 61 M 1539 20 M 1807 Ti 1354 85 To 1415 L 1436 1403 50 183 1958 168 2020 2011 175 2052 2148 192 Torvikbukt 62 º 184 58’ 07 º 52’ -5 162 Sunndalsøra 62 º 41’ 08 º 33’ -5 67 0218 85 0257 31 0837 180 31 0905 Bud 62 º 54’ 06 º 55’ -5 174 O 1452 77 S 1521 49 2101 173 2129 Molde 62 º 44’ 07 º 10’ -10 173 Åndalsnes 62 º 34’ 07 º 41’ -10 Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UT +162 time). Når sommertid gjelder Ålesund º 28’ 05 º må 10’de oppgitte tidene økes -10 med 1 time. Høyder er gitt i cm relativt til sjøkartnull (se forklaring i "Tidevannstabeller for den norske kyst med Stranda 62 º 19’ 06 º 57’ -20Svalbard"). Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Volda 62 º 09’ 06 º 04’ -10

EKS

Tid

195 39

M 1354 183 1959

1,11 23 0207 1,09 0836 Ti 1433 1,07 2038 0,55 1,04 24 0254 0923 O 1527 1,00 0,98 2125 0,94 25 0344 1024

53

186 50 170 64 175 60 158 75 164 68

To 1632 149 2237

1,14 0449 26 1139 1,09 F 1744 1,14 2356 1,03 0604 27 1244 1,03 L 1900 1,02 1,28 28 0108 1,24 0716 S 1345 1,18 1957 1,15 1,14 29 0206 0810 M 1439 1,10 2048 1,04 1,04 30 0256 0857 1,04 Ti 1520 1,02 2128 1,05 0,95 0,97 0,97 0,91 0,92 0,91

82

157 70 145 83 154 67 148 78 159 59 157 68 167 49 167 57 177 39 179


Kirkenes

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 500

450

400

350

300

458 447 442 437 430 424 417

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

401 391

Høyvann med 1 års gjentaksintervall Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

339

Middel spring høyvann (MHWS)

309

Middel høyvann (MHW)

279

Middel nipp høyvann (MHWN)

201

Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

123

Middel nipp lavvann (MLWN)

250

200

150

100

93

Middel lavvann (MLW)

63

Middel spring lavvann (MLWS)

50

0

-50

0 0 -11

Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall

-30

Lavvann med 5 års gjentaksintervall

-46

Lavvann med 20 års gjentaksintervall

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 14

www.norskfisker.no

41


Kirkenes 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar

Februar

Tid 0050 0719 1340 1954 0153 0819 1436 2054 0250 0912 1526 2147 0342 1000 1610 2233 0428 1042 1650 2315 0510 1122 1727 2353 0549 1159 1803

cm 312 93 317 125 308 95 321 119 308 95 328 111 310 94 334 103 312 93 339 96 315 93 342 91 316 94 344

Tid 16 0616 On 1241 1850

8 0029 Ti 0627 1234 1838 9 0104 On 0703 1310 1913 10 0139 To 0739 1345 1948 11 0216 Fr 0817 1423 2025 12 0254 Lø 0858 1503 2105 13 0337 Sø 0945 1549 2151 14 0424 Ma 1039 1642 2245 15 0517 Ti 1139 1744 2347

89 315 96 342 90 312 101 337 92 307 107 331 96 301 116 322 102 295 125 312 108 288 135 302 114 284 143 293 118 285 146 287

38 23 0018 0621 364

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

cm 118 291 143

288 17 0051 0717 113 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1341 1954 0153 0816 1437 2054 0251 0912 1529 2148 0346 1005 1617 2239 0439 1057 1705 2329 0530 1147 1752

1237 1839 0108 0713 1327 1928 0158 0805 1417 2019 0250 0900 1509 2113 0343 0958 1604 2211 0439 1100 1705 2314 0540 1205 1814

303 133 295 101 319 117 307 86 336 97 324 71 354 76 342 58 369 55 356 50 379

48 383 29 365 53 380 29 357 65 369 38 344 81 352 54 328 99 332 74 313 116 311 93 303 128

Tid 0232 0851 1505 2131 0327 0942 1551 2218 0415 1026 1632 2259 0456 1106 1709 2335 0533 1142 1744

cm 286 112 308 118 290 108 317 107 297 102 326 96 305 96 333 87 311 92 338

6 0009 On 0607 1216 1817 7 0042 To 0641 1249 1849 0114 8 0714 Fr 1322 1921 9 0148 Lø 0747 1357 1955 10 0223 Sø 0823 1435 2031 11 0301 Ma 0903 1516 2111 12 0343 Ti 0950 1604 2200 13 0432 On 1047 1701 2301 14 0530 To 1154 1808

81 315 90 340 78 316 90 338 77 315 93 334 78 311 99 327 83 306 107 317 90 299 116 305 99 291 126 293 108 286 134 282 114 286 136

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

295 15 0011 279 30 0021 0645 107 0637 113 On

1310 1926 31 0129 To 0751 1411 2034

300 132 287 113 302 127

Fr

1303 293 1920 129

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

Tid 0124 0746 1408 2028 0231 0851 1506 2128 0331 0950 1559 2223 0426 1043 1648 2313 0518 1134 1735

Mars cm 285 104 308 112 300 89 327 87 321 71 347 60 344 54 366 35 362 42 380

17 21 0002 0607 372 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1222 1822 0050 0655 1310 1908 0138 0743 1357 1956 0225 0833 1444 2046 0313 0925 1535 2140 0404 1022 1631 2241 0500 1126 1737 2350 0606 1234 1854

69°44' N 30°02' E

37 386 9 371 40 382 12 362 51 368 27 345 68 347 50 325 88 320 77 305 109 295 101 290 126 275 120 283 133

April

Tid 0103 0719 1341 2009 0211 0827 1439 2109 0309 0922 1528 2156 0356 1007 1609 2236 0436 1046 1646 2311 0511 1120 1720 2343 0543 1153 1752

cm 266 127 283 129 268 124 290 117 277 115 301 104 288 105 312 90 300 95 322 79 310 87 330 70 317 81 334

Tid 16 0607 Lø 1233 1854

8 0014 Fr 0615 1225 1823 9 0045 Lø 0645 1258 1854 0118 10 0717 Sø 1332 1926 11 0152 Ma 0750 1408 2000 12 0229 Ti 0828 1448 2040 13 0309 On 0912 1534 2128 7 14 035 To 1007 1630 2230 15 0456 Fr 1117 1738 2347

64 321 78 334 61 323 78 331 62 321 82 325 66 315 89 315 75 307 98 302 86 298 109 288 99 288 119 276 109 283 123 272

0 23 0028 0633 369

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

cm 113 286 117

279 17 0106 0724 106 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

1344 2008 0217 0835 1446 2111 0318 0936 1540 2205 0412 1029 1629 2255 0502 1118 1716 2343 0548 1204 1801

1249 1846 0113 0717 1333 1931 0157 0802 1418 2018 0241 0849 1505 2109 0327 0940 1557 2207 0418 1041 1659 2317 0521 1151 1815

299 97 298 89 319 71 322 69 341 42 346 51 360 18 363 37 373 3 371 31 377

33 371 9 358 43 355 29 340 60 331 54 319 81 303 82 298 102 278 108 280 120 259 127 270 129

Tid 0241 0854 1455 2124 0328 0940 1538 2204 0408 1019 1616 2238 0442 1053 1650 2311 0515 1126 1722 2342 0546 1159 1754

cm 267 120 286 99 281 107 298 84 296 94 309 71 308 83 318 61 318 74 324 53 325 69 326

7 0014 Sø 0616 1233 1826 8 0048 Ma 0648 1308 1859 9 0123 Ti 0722 1345 1936 10 0201 On 0800 1426 2018 11 0243 To 0845 1513 2109 12 0333 Fr 0941 1610 2216 13 0434 Lø 1052 1719 2337 14 0549 Sø 1210 1837

49 329 66 324 50 328 68 318 55 323 74 309 64 314 82 297 77 302 93 284 92 290 102 273 105 283 105 270 111 284 98

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

252 15 0055 280 30 0032 0639 135 0709 105 Lø

1301 1934 31 0142 Sø 0755 1404 2036

268 126 256 131 275 114

Ma

1322 295 1950 79

Tid

cm

300 16 0204 0820 88 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

1424 2052 0304 0920 1519 2146 0356 1012 1609 2235 0443 1059 1655 2321 0527 1144 1740

313 54 323 69 332 30 343 52 348 13 357 39 357 4 362 34 358

7 21 0005 0609 358 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

28 Sø

1228 1824 0047 0650 1310 1908 0128 0731 1353 1953 0210 0814 1438 2041 0252 0902 1526 2135 0339 0957 1622 2240 0437 1103 1729 2352 0549 1212 1844

35 349 20 348 44 333 40 332 58 311 63 314 76 288 87 295 94 267 109 278 110 252 127 265 120 246 136 260 120

249 29 0102 0708 135 Ma

1317 1950 30 0202 Ti 0813 1412 2041

264 111 260 125 272 97

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

15

42

www.norskfisker.no


Kirkenes 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0251 0902 1459 2123 0333 0944 1539 2200 0409 1021 1616 2235 0443 1057 1651 2309 0515 1132 1726 2344 0548 1208 1801

cm 274 112 283 83 290 98 294 69 304 85 304 58 317 73 311 49 326 65 315 44 332 60 315

7 0020 Ti 0623 1245 1838 8 0059 On 0700 1326 1918 9 0140 To 0741 1410 2006 10 0226 Fr 0829 1500 2103 11 0319 Lø 0927 1559 2212 12 0422 Sø 1036 1707 2329 13 0536 Ma 1150 1820

44 332 59 313 48 328 62 306 58 320 67 296 71 308 75 285 86 297 82 277 100 289 83 277 106 288 77

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

6 Ma

286 14 0042 0653 101 Ti

1300 1930 15 0148 On 0802 1402 2031

295 63 302 89 307 46

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

Juni Tid 0246 0901 1458 2125 0337 0953 1549 2214 0423 1041 1636 2259 0506 1125 1721 2342 0547 1208 1804

cm 319 74 319 32 333 60 329 22 343 50 334 21 346 45 332 27 344 45 324

38 21 0023 0626 336 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

1250 1847 0103 0706 1331 1931 0142 0746 1414 2016 0223 0830 1458 2105 0306 0918 1547 2201 0357 1014 1643 2305 0457 1116 1746

50 311 54 326 60 296 71 312 73 279 89 297 87 265 106 282 99 253 121 270 108 247 131 262 111

248 28 0010 0607 135 Ti

1220 1850 0112 29 0715 On 1319 1947 30 0206 To 0813 1411 2035 31 0252 Fr 0902 1458 2118

260 107 256 130 264 98 268 120 272 86 283 106 281 74

Juli

Tid 0332 0945 1540 2158 0410 1026 1620 2237 0447 1105 1659 2316 0524 1145 1739 2357 0602 1227 1822

cm 298 91 290 62 313 78 299 52 324 67 306 45 333 58 311 42 336 52 313

Tid 16 0405 Sø 1025 1620 2240 17 0448 Ma 1110 1706 2323 18 0528 Ti 1153 1750

6 0040 To 0643 1311 1908 7 0126 Fr 0728 1358 2000 8 0215 Lø 0819 1451 2059 9 0310 Sø 0916 1549 2205 0411 10 1020 Ma 1652 2315 11 0519 Ti 1129 1800

45 335 50 311 52 329 51 305 64 321 54 297 77 311 59 291 90 302 62 289 98 297 62

21

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

5 On

cm 326 66 309 46 330 60 309 50 330 57 305

20 To

Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

1233 1831 0042 0645 1313 1912 0120 0723 1352 1952 0158 0803 1432 2035 0238 0844 1514 2122 0321 0930 1600 2215 0410 1021 1651 2313 0508 1118 1748

59 299 66 323 63 291 76 315 71 281 87 305 79 272 99 293 88 263 112 282 96 256 123 272 102 254 130 265 104

August

Tid 0338 0955 1551 2208 0421 1041 1637 2254 0503 1126 1723 2340 0546 1211 1810

cm 308 87 292 60 323 71 305 50 335 57 316 43 343 44 324

Tid 16 0433 Ti 1058 1655 2308 17 0513 On 1140 1737 2347 18 0550 To 1218 1815

5 0027 Fr 0630 1258 1859 0115 6 0717 Lø 1347 1952 7 0205 Sø 0807 1439 2048 8 0258 Ma 0901 1533 2148 9 0355 Ti 1000 1632 2253 7 10 045 On 1104 1734 2359 11 0605 To 1211 1840

41 347 35 327 45 346 31 325 54 340 32 318 66 331 39 309 80 318 49 301 93 305 59 296 102 295 68

20

1 Ma

2 Ti

3 On

57 19 0003 0607 328 On

69°44' N 30°02' E

4 To

cm 319 74 296 71 323 68 298 72 326 65 298

74 19 0024 0626 326 Fr

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

1254 1852 0059 0702 1329 1928 0135 0737 1404 2005 0210 0812 1441 2044 0249 0850 1520 2127 0331 0932 1603 2216 0419 1021 1653 2313 0517 1120 1749

65 296 78 323 68 292 84 316 72 287 93 308 79 280 103 297 86 273 114 286 94 267 124 275 102 264 131 267 106

Tid 1 0444 To 1108 1709 2325 2 0530 Fr 1155 1758

cm 341 52 330 44 355 32 344

3 0013 Lø 0615 1243 1847 4 0102 Sø 0702 1331 1937 5 0150 Ma 0750 1421 2029 6 0240 Ti 0841 1512 2124 7 0333 On 0936 1606 2224 8 0430 To 1038 1704 2328 9 0536 Fr 1146 1809

38 364 18 351 38 367 12 349 44 361 16 340 57 348 29 326 74 330 48 310 92 308 70 298 108 290 88

1236 1907 13 0128 To 0740 1340 2008 14 0226 Fr 0841 1438 2104 15 0318 Lø 0936 1531 2154

296 59 300 94 299 53 310 85 303 47 319 75 307 45

To

1219 1846 0112 28 0716 Fr 1318 1942 29 0206 Lø 0815 1413 2034 30 0254 Sø 0908 1504 2122

262 102 264 127 265 95 277 116 271 84 292 102 281 72

Fr

1318 1944 13 0205 Lø 0822 1421 2044 14 0301 Sø 0921 1518 2137 15 0349 Ma 1013 1610 2225

289 72 299 100 287 73 305 92 289 73 312 82 292 72

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1225 1851 0118 0729 1331 1952 0216 0832 1431 2050 0309 0928 1527 2144 0358 1019 1619 2236

263 105 275 126 267 98 288 113 277 86 306 95 293 70 324 73 312 56

Fr

11 Sø

Ma

13 Ti

14 On

15 To

1257 1919 0142 0804 1406 2025 0242 0908 1507 2123 0333 1000 1559 2211 0417 1044 1643 2253 0456 1123 1721 2331

278 99 290 115 275 102 296 106 279 99 304 95 286 93 314 84 295 87 322 75 303 82

cm

1756 308

79 17 0005 0605 332 Lø

18 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

24 Lø

290 25 10 0036 0650 116

293 27 0014 256 12 0104 296 27 0015 266 12 12 0024 0631 99 0612 132 0715 104 0622 132 On

Tid

329 16 0531 1158 69

1231 1829 0038 0637 1302 1901 0110 0709 1334 1934 0144 0741 1407 2007 0219 0814 1443 2044 0257 0852 1522 2127 0341 0936 1607 2218 0433 1032 1701 2322 0537 1141 1805

65 310 79 331 65 309 82 328 67 306 88 320 73 301 96 311 81 294 107 299 91 285 118 286 103 278 128 273 113 274 134 266 117

278 26 0034 0649 132 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

1256 1917 0142 0801 1406 2025 0243 0904 1508 2125 0336 0959 1603 2219 0424 1049 1653 2310 0511 1137 1742 2357

268 113 289 119 282 100 308 97 303 81 329 70 327 62 351 43 350 47 368 20 366 37

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

16

www.norskfisker.no

43


Kirkenes 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid cm 380 1 0556 Sø 1224 6 1829 373

16 Ma

2 0044 Ma 0642 1311 1916 3 0131 Ti 0729 1358 2004 4 0218 On 0818 1446 2055 5 0308 To 0911 1536 2151 6 0402 Fr 1011 1630 2253 7 0506 Lø 1120 1734

35 383 4 369 41 375 14 357 54 357 34 338 73 332 61 317 95 306 90 299 115 283 113

17

8 0003 Sø 0622 1236 1850 0113 9 0742 Ma 1349 2004 10 0217 Ti 0849 1452 2105 11 0310 On 0940 1542 2153 12 0354 To 1022 1623 2234 13 0432 Fr 1058 1659 2309 14 0507 Lø 1131 1731 2342 15 0539 Sø 1201 1802

288 127 270 126 285 126 270 127 291 117 277 120 301 104 289 109 312 92 302 99 322 81 312 91 331 72 321 85 336 67 326

23

Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

Ma

24 Ti

Tid 0013 0610 1232 1832 0045 0640 1303 1902 0117 0711 1335 1934 0151 0743 1409 2008 0228 0820 1447 2048 0311 0903 1531 2137 0401 0959 1624 2241 0505 1113 1732 2357 0620 1234 1849

Oktober cm 83 337 65 328 83 334 67 326 86 328 72 322 93 319 81 314 102 307 93 304 114 293 107 294 125 280 120 286 133 272 128 285 131 276 125

0112 295 25 0736 117 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

1348 2004 0216 0842 1451 2107 0312 0937 1546 2202 0402 1028 1635 2252 0449 1115 1722 2338 0535 1202 1807

293 111 313 92 318 91 336 63 344 70 358 36 367 53 376 16 382 42 386 7 386

Tid 0024 0620 1247 1852 0109 0707 1332 1937 0155 0754 1418 2024 0243 0846 1505 2116 0335 0944 1556 2216 0436 1053 1657 2324 0550 1209 1814

cm 39 386 10 380 45 375 26 365 59 354 51 344 78 327 81 322 100 300 110 302 120 279 134 289 133 269 147

8 0036 Ti 0710 1323 1934 9 0142 On 0817 1425 2037 10 0237 To 0908 1514 2126 11 0323 Fr 0949 1555 2206 12 0401 Lø 1025 1630 2241 13 0436 Sø 1057 1702 2314 14 0509 Ma 1128 1733 2346 15 0541 Ti 1159 1803

284 134 270 146 288 126 280 137 297 113 294 124 308 100 308 113 319 88 321 102 328 78 331 94 334 72 338 89 336 69 342

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

23 On

Tid 0018 0612 1231 1833 0052 0644 1305 1905 0127 0718 1341 1940 0206 0757 1420 2020 0249 0844 1506 2110 0341 0943 1601 2214 0445 1059 1710 2330 0559 1219 1829

November cm 86 335 70 342 87 330 75 338 92 322 84 331 99 312 97 320 109 299 111 309 119 288 125 299 125 283 134 297 122 290 132

305 24 0045 0713 107 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1331 1945 0150 0818 1432 2048 0248 0915 1526 2142 0339 1005 1615 2232 0427 1053 1701 2319 0514 1139 1745

308 119 321 84 331 99 340 59 355 80 359 37 374 64 373 24 384 54 379 22 386

Tid 0134 0733 1351 1956 0220 0823 1436 2044 0310 0919 1524 2138 0406 1023 1620 2242 0511 1133 1729 2350 0624 1242 1847

cm 68 343 73 347 84 319 99 327 103 297 123 309 121 280 143 294 133 271 156 287 137 273 157

7 0055 To 0730 1344 1954 8 0153 Fr 0824 1436 2047 9 0242 Lø 0908 1519 2130 10 0324 Sø 0946 1556 2208 11 0402 Ma 1021 1630 2244 12 0438 Ti 1054 1702 2318 13 0512 On 1128 1734 2353 14 0546 To 1203 1807

287 131 281 151 293 121 294 139 302 109 308 127 311 97 322 115 320 88 334 104 326 81 343 96 330 76 349 91 331 76 351

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

52 15 0029 89 30 0004 0600 375 0622 329 On

1224 1828 31 0049 To 0646 1307 1911

69°44' N 30°02' E

Fr

31 378 56 363 49 365

1240 79 1842 348

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Tid 0107 0700 1319 1920 0149 0744 1402 2004 0235 0835 1451 2056 0329 0937 1548 2158 0431 1050 1656 2309 0540 1203 1810

Desember cm 90 324 87 342 94 317 98 333 100 308 111 323 106 300 124 314 109 298 132 311 106 305 132

315 22 0019 0650 95 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1311 1923 0125 0754 1412 2026 0224 0852 1506 2122 0318 0944 1556 2213 0408 1032 1642 2301 0457 1118 1725 2347 0544 1203 1807

319 122 325 79 337 108 337 62 354 92 349 50 367 79 357 44 374 70 360 47 374 67 355 56 369

Tid 0200 0803 1410 2016 0246 0852 1454 2104 0335 0947 1543 2158 0428 1047 1640 2257 0528 1151 1746 2358 0630 1253 1855

cm 88 313 107 332 102 298 125 317 116 285 141 303 127 277 153 293 133 275 160 287 132 280 159

7 0058 Lø 0728 1348 1955 8 0152 Sø 0818 1436 2046 9 0241 Ma 0902 1519 2131 10 0325 Ti 0943 1557 2212 11 0406 On 1021 1634 2251 12 0446 To 1100 1710 2330 13 0525 Fr 1140 1747

288 127 290 151 292 118 302 140 299 108 316 127 307 98 329 114 314 89 340 103 321 82 349 93 327 78 354

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

6 Fr

69 14 0010 86 29 0031 0630 345 0605 330 Fr

1246 1849 0116 30 0716 Lø 1328 1932

71 360 76 330 89 347

1221 1825 15 0052 Sø 0649 1305 1907

78 355 82 330 82 352

Tid

cm

80 16 0136 0736 328 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

1351 1953 0225 0829 1441 2045 0318 0929 1537 2143 0416 1035 1640 2247 0520 1143 1748 2354 0625 1249 1858

90 347 81 323 101 339 83 317 112 331 86 314 122 324 87 316 126 321 86 322 123

321 22 0100 0730 81 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

1351 2004 0203 0830 1447 2104 0301 0925 1539 2158 0355 1015 1626 2248 0445 1102 1709 2334 0532 1146 1751

331 115 325 75 341 105 330 71 349 94 334 69 355 84 336 72 358 78 334 77 358

77 28 0018 0616 329 Lø

1228 1831 29 0100 Sø 0659 1308 1911 30 0141 Ma 0741 1347 1951 31 0221 Ti 0823 1427 2032

85 354 79 322 94 347 86 312 105 337 94 302 117 325

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

17

44

www.norskfisker.no


VARDØ

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450

400

439 432 429 424 418 411 405 398

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

382 375

Høyvann med 1 års gjentaksintervall Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

322

Middel spring høyvann (MHWS)

294

Middel høyvann (MHW)

265

Middel nipp høyvann (MHWN)

216 206

Normalnull 2000 (NN2000) Normalnull 1954 (NN1954)

192

Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

119

Middel nipp lavvann (MLWN)

350

300

250

200

150

100

90

Middel lavvann (MLW)

61

Middel spring lavvann (MLWS)

50

0

0 0 -8 -20 -23 -35

Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (7.4.1989, 17.9.1989 og 8.4.1997) Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 18

www.norskfisker.no

45


VARDØ 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar

Februar

Tid 0037 0706 1332 1941 0143 0806 1428 2041 0241 0858 1516 2133 0332 0945 1559 2218 0417 1027 1637 2259 0458 1105 1713 2337 0535 1142 1748

cm 292 95 295 127 290 95 302 119 290 94 310 109 293 92 317 100 296 91 323 93 298 90 326 89 298 92 327

Tid 16 0557 On 1226 1833

8 0012 Ti 0611 1217 1822 7 9 004 On 0647 1251 1855 10 0122 To 0723 1326 1930 7 11 015 Fr 0801 1403 2007 12 0235 Lø 0842 1443 2047 13 0317 Sø 0928 1529 2133 14 0404 Ma 1022 1622 2225 15 0458 Ti 1122 1725 2325

87 297 95 325 88 294 101 321 90 289 108 314 95 283 116 306 100 277 126 296 106 271 135 286 112 267 143 277 115 268 147 271

40 23 0003 0607 342

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

cm 115 274 145

271 17 0030 0659 109 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1327 1940 0135 0759 1423 2039 0235 0855 1515 2133 0331 0949 1603 2224 0424 1040 1650 2314 0516 1130 1737

1220 1825 0052 0659 1309 1913 0142 0751 1400 2003 0233 0846 1452 2056 0326 0943 1547 2152 0423 1045 1649 2256 0525 1152 1759

285 134 277 98 301 117 290 84 319 96 306 70 337 74 322 58 352 55 335 50 361

50 364 32 342 56 360 34 334 69 348 43 321 86 330 60 305 104 310 79 290 120 290 96 280 131

276 30 0006 0632 108 On

1300 1913 0119 31 0739 To 1403 2021

278 132 269 113 282 126

Tid 0224 0838 1456 2117 0319 0928 1541 2203 0404 1011 1621 2243 0444 1050 1656 2319 0520 1125 1730 2353 0553 1158 1801

cm 269 111 290 115 274 106 300 104 281 100 309 94 287 94 315 87 292 91 319 81 295 90 321

7 0024 To 0625 1231 1832 8 0056 Fr 0658 1303 1904 9 0129 Lø 0731 1337 1937 10 0203 Sø 0807 1413 2013 11 0240 Ma 0846 1454 2053 12 0322 Ti 0932 1541 2140 13 0410 On 1028 1638 2237 14 0508 To 1134 1747 2348 15 0617 Fr 1246 1903

78 297 91 319 77 296 94 316 78 292 99 309 82 288 107 300 89 281 116 289 96 275 126 278 104 270 134 267 110 269 136 263 110 275 129

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Tid 0105 0729 1353 2014 0216 0835 1453 2114 0318 0934 1545 2208 0413 1027 1634 2258 0504 1117 1722 2347 0554 1206 1808

Mars cm 268 102 289 112 282 88 309 87 302 71 329 61 322 55 347 37 338 44 359 21 347 40 363

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1253 1854 0121 0730 1340 1941 0208 0818 1427 2030 0256 0909 1518 2122 0348 1004 1614 2222 0445 1107 1720 2333 0553 1219 1839

44 359 19 338 56 345 34 322 72 325 55 303 92 301 80 284 111 277 103 269 125 259 120 262 131

April

Tid 0052 0707 1330 1955 0204 0815 1430 2055 0301 0909 1518 2142 0346 0953 1559 2221 0424 1031 1634 2255 0458 1105 1707 2327 0530 1137 1737 2357 0600 1208 1807

cm 251 126 264 126 253 122 273 115 261 113 284 102 271 102 294 90 281 93 303 80 290 86 309 71 297 81 313 66 301 79 314

Tid 16 0548 Lø 1214 1838

9 0028 Lø 0631 1240 1838 10 0059 Sø 0702 1312 1910 11 0132 Ma 0735 1348 1944 12 0208 Ti 0812 1426 2023 13 0248 On 0855 1512 2109 14 0335 To 0949 1607 2209 15 0434 Fr 1056 1717 2325

62 303 79 313 63 301 82 307 67 297 88 299 74 291 97 287 84 282 107 275 95 273 117 263 105 266 121 257

24

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

15 22 0034 0642 347 Fr

70°22' N 31°06' E

7 To

8 Fr

cm 110 268 115

262 17 0049 0709 104 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

1329 1954 0204 0821 1432 2057 0306 0921 1527 2151 0400 1013 1616 2240 0449 1102 1703 2327 0536 1148 1748

281 97 279 89 300 71 301 70 321 44 323 52 339 23 339 40 350 10 347 35 353

7 23 0012 0620 345 Lø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

1233 1833 0057 0704 1317 1918 0141 0748 1402 2004 0225 0833 1449 2054 0312 0923 1541 2151 0404 1021 1642 2259 0509 1131 1758

38 346 16 335 47 332 34 319 63 311 58 300 81 287 84 280 99 264 107 263 115 247 124 253 123

Tid 0232 0840 1445 2110 0318 0926 1527 2149 0356 1004 1604 2223 0430 1038 1637 2255 0502 1111 1708 2326 0532 1143 1739 2357 0602 1215 1811

cm 252 116 269 98 265 104 280 85 277 92 290 73 289 82 297 63 298 75 303 55 305 70 306 51 308 67 305

8 0030 Ma 0634 1250 1845 9 0104 Ti 0708 1326 1921 10 0142 On 0746 1407 2003 11 0224 To 0831 1454 2054 12 0314 Fr 0926 1552 2159 13 0416 Lø 1034 1703 2319 14 0533 Sø 1153 1822

51 309 68 301 55 305 72 293 63 298 80 283 75 288 89 270 89 276 98 259 101 268 102 256 107 268 95

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

7 Sø

239 15 0041 264 30 0019 0627 131 0654 102 Lø

1246 1917 31 0133 Sø 0741 1352 2021

252 121 242 127 258 111

Ma

1307 278 1936 77

Tid

cm

281 16 0152 0806 88 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

1411 2037 0252 0905 1506 2131 0344 0956 1556 2219 0431 1044 1642 2305 0515 1129 1727 2349 0557 1212 1811

294 55 301 70 311 33 320 54 325 18 333 43 333 11 338 37 333 14 336 39 326

25 22 0031 0638 327 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

28 Sø

1255 1855 0113 0719 1339 1941 0155 0801 1423 2028 0239 0847 1512 2122 0328 0940 1607 2225 0426 1043 1714 2337 0538 1154 1828

46 312 43 313 58 294 64 297 72 274 86 280 88 256 106 264 103 241 122 252 112 234 130 247 113

237 29 0050 0654 129 Ma

1302 1933 30 0151 Ti 0758 1359 2025

249 106 246 120 257 94

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

19

46

www.norskfisker.no


VARDØ 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0240 0848 1446 2107 0321 0929 1526 2144 0356 1006 1602 2219 0430 1042 1637 2253 0502 1116 1711 2327 0535 1152 1747

cm 259 108 266 82 273 95 276 69 286 84 284 58 297 74 291 50 306 66 296 45 312 61 297

7 0003 Ti 0610 1229 1825 8 0041 On 0648 1310 1907 9 0123 To 0730 1355 1955 10 0210 Fr 0818 1446 2052 11 0305 Lø 0915 1545 2159 12 0409 Sø 1022 1654 2315 13 0522 Ma 1135 1806

44 314 58 295 48 311 60 290 56 304 64 281 68 294 71 271 82 284 77 264 95 276 79 263 101 274 73

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

6 Ma

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

Juni Tid 0235 0846 1445 2109 0326 0938 1536 2158 0412 1026 1624 2243 0454 1111 1709 2327 0535 1154 1753

cm 298 74 299 34 311 61 307 27 320 52 311 25 324 46 310 30 323 45 304

40 21 0008 0615 318 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

28 Ti

1236 1837 0049 0654 1318 1921 0130 0735 1401 2006 0211 0818 1446 2055 0256 0906 1535 2150 0348 1000 1631 2252 0448 1100 1732 2357 0556 1203 1835

49 294 54 308 57 281 70 297 67 267 86 283 79 254 102 270 90 243 115 259 99 237 124 251 103 237 127 248 100

270 29 0059 244 14 0030 0638 98 0702 123 Ti

1245 1915 15 0137 On 0747 1348 2016

279 61 283 87 289 47

On

1303 1930 30 0153 To 0800 1356 2019 31 0238 Fr 0848 1442 2101

251 93 255 114 256 82 268 103 264 71

Tid 0319 0931 1524 2141 0357 1011 1605 2220 0434 1050 1645 2300 0511 1130 1726 2341 0551 1213 1810

cm 282 90 273 60 295 78 281 51 306 67 288 45 314 57 294 42 319 51 296

6 0025 To 0633 1258 1858 0112 7 0719 Fr 1346 1951 8 0203 Lø 0810 1439 2050 9 0258 Sø 0906 1537 2154 10 0400 Ma 1009 1640 2303 7 11 050 Ti 1115 1747

44 319 47 294 51 315 47 290 61 307 50 283 73 298 54 278 85 289 58 275 93 283 58

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

5 On

16 Sø

17 Ma

18 Ti

19 On

Juli Tid 0353 1010 1609 2225 0436 1056 1656 2308 0517 1139 1739 2349 0556 1220 1821

cm 307 64 291 47 311 58 291 51 313 54 288 57 311 54 284

64 20 0029 0634 307 To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

70°22' N 31°06' E

1300 1903 0108 0713 1340 1945 0147 0752 1421 2028 0228 0835 1503 2115 0313 0920 1549 2206 0403 1011 1640 2302 0500 1106 1735

58 277 74 300 64 269 85 291 71 261 96 281 80 253 107 270 88 247 116 261 93 245 123 254 95

August

Tid 0325 0941 1536 2152 0408 1027 1624 2238 0451 1112 1711 2325 0534 1158 1800

cm 293 84 276 57 307 69 288 48 319 54 299 42 327 41 306

Tid 16 0420 Ti 1043 1645 2253 17 0501 On 1124 1727 2333 18 0538 To 1203 1806

5 0013 Fr 0620 1246 1851 6 0102 Lø 0708 1336 1944 7 0153 Sø 0758 1427 2040 7 8 024 Ma 0852 1522 2139 9 0344 Ti 0950 1620 2242 10 0446 On 1052 1722 2347 11 0553 To 1158 1826

40 332 32 310 43 331 28 309 51 326 29 303 63 316 36 295 76 304 45 288 89 291 56 282 97 280 64

20

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

cm 304 68 282 68 309 62 284 69 311 59 285

Tid 1 0432 To 1055 1658 2311 2 0518 Fr 1142 1748 2359 3 0604 Lø 1230 1838

cm 327 46 313 42 341 28 326 36 349 15 333

0011 71 19 0615 310

4 0049 Sø 0652 1319 1928 5 0138 Ma 0741 1408 2021 6 0229 Ti 0832 1500 2115 7 0322 On 0926 1554 2214 8 0420 To 1026 1653 2317 9 0525 Fr 1134 1757

36 350 11 332 43 344 15 324 56 331 28 311 72 313 46 297 89 294 67 284 102 277 84

Fr

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

1240 1843 0048 0651 1316 1921 0124 0726 1352 1958 0201 0803 1430 2038 0240 0843 1509 2121 0323 0926 1552 2210 0411 1014 1641 2305 0508 1110 1736

59 283 76 307 61 280 82 301 66 275 90 293 72 269 99 283 79 263 109 273 87 258 118 263 93 256 124 255 97

1222 1852 0117 13 0725 To 1326 1953 14 0215 Fr 0826 1425 2048 15 0307 Lø 0921 1520 2138

281 56 283 91 282 52 292 83 285 48 300 73 289 47

To

1204 1832 28 0059 Fr 0705 1302 1926 29 0152 Lø 0802 1357 2017 30 0240 Sø 0854 1448 2106

250 93 254 121 252 88 265 112 257 79 279 99 266 68

Fr

1305 1930 13 0153 Lø 0807 1410 2029 14 0248 Sø 0905 1508 2122 15 0337 Ma 0957 1559 2209

274 69 284 94 273 71 290 86 275 71 297 76 278 69

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1212 1836 0106 0718 1316 1937 0203 0820 1418 2035 0256 0915 1514 2130 0345 1006 1607 2221

251 97 265 120 254 91 278 107 264 80 293 89 279 67 311 68 297 53

Fr

1746 2351 17 0553 Lø 1216 1820

11 Sø

Ma

13 Ti

14 On

15 To

1247 1906 0130 0749 1357 2010 0229 0851 1458 2107 0320 0943 1549 2155 0404 1028 1632 2237 0443 1107 1710 2316

266 94 278 105 264 96 284 97 269 93 293 86 276 87 302 76 283 82 309 68 290 77

cm

294 76 316 59 296

77 18 0025 0626 315 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

24 Lø

277 25 10 0024 0637 108

277 27 0001 247 12 0052 281 27 0005 258 12 12 0012 0617 95 0602 125 0702 99 0612 126 On

Tid

314 16 0519 1142 62

1249 1853 0058 0658 1321 1926 0132 0731 1355 2001 0208 0807 1430 2039 0246 0845 1509 2122 0331 0930 1554 2213 0424 1024 1648 2314 0527 1131 1752

60 296 80 311 62 293 86 304 68 288 94 295 76 282 104 284 85 275 114 272 96 268 123 260 104 265 128 254 108

268 26 0023 0640 125 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

1245 1904 0130 0751 1356 2012 0230 0852 1457 2111 0323 0946 1552 2205 0412 1035 1643 2255 0459 1123 1731 2343

257 105 280 111 270 93 297 88 290 76 318 62 313 58 338 37 333 44 354 16 348 35

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

20

www.norskfisker.no

47


VARDØ 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September

Oktober

Tid cm 364 1 0545 Sø 1210 5 1819 355

Tid 16 0557 Ma 1217 1822

2 0030 Ma 0631 125 7 1907 3 0117 Ti 0718 1344 1955 4 0206 On 0807 1432 2045 5 0256 To 0900 1524 2140 6 0352 Fr 1000 1620 2241 7 0456 Lø 1109 1725 2350 8 0610 Sø 1227 1839

34 364 4 351 41 355 15 340 55 338 35 322 73 315 60 303 92 292 86 286 109 272 108 275 117 261 119

81 17 0031 0628 318

9 0101 Ma 0727 1341 1950 10 0205 Ti 0832 1442 2049 11 0258 On 0923 1531 2137 12 0342 To 1005 1612 2217 13 0420 Fr 1042 1648 2254 14 0454 Lø 1115 1720 2327 15 0526 Sø 1146 1752 2359

274 115 262 119 281 106 269 111 291 94 280 102 302 83 291 92 311 73 300 85 317 66 307 81 320 62 312 80

24

Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

Ti

1248 1853 0103 0700 1320 1925 0137 0733 1354 2000 0215 0811 1432 2041 0258 0855 1516 2130 0350 0951 1611 2233 0455 1103 1720 2347 0612 1225 1839

cm 321 61 313

63 312 85 312 68 307 91 303 77 301 100 292 88 292 111 279 101 282 121 267 113 275 127 260 120 275 124 264 118

285 25 0101 0727 108 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

1339 1953 0205 0830 1441 2054 0300 0924 1535 2147 0350 1014 1624 2236 0437 1101 1711 2323 0522 114 7 1756

281 104 303 83 304 85 325 56 329 65 346 31 350 50 361 14 363 41 368 7 367

Tid 0009 0608 1232 1841 0055 0655 1317 1926 0141 0743 1403 2013 0230 0834 1452 2104 0323 0933 1545 2202 0425 1042 1649 2310 0538 1201 1805

cm 40 366 12 361 46 354 28 347 60 335 52 328 78 311 80 307 97 287 107 289 114 268 128 276 124 259 139

8 0024 Ti 0656 1316 1921 9 0131 On 0802 1416 2022 10 0226 To 0853 1504 2111 0311 11 0934 Fr 1544 2151 12 0350 Lø 1010 1619 2227 13 0424 Sø 1042 1651 2259 14 0456 Ma 1113 1721 2331 15 0527 Ti 1143 1751

273 124 262 137 278 115 271 128 288 103 284 116 299 92 297 105 308 81 308 96 315 73 317 90 319 67 323 86 321 65 327

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

23 On

Tid 0003 0558 1215 1821 0036 0630 1247 1853 0111 0705 1323 1929 0149 0745 1402 2010 0234 0832 1449 2100 0327 0932 1547 2204 0434 1048 1659 2319 0550 1210 1819

November cm 84 319 67 327 86 315 72 323 90 307 81 316 98 296 93 306 107 284 107 295 116 274 120 287 121 269 128 285 116 276 126

293 24 0034 0704 100 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

30 On

1323 1933 0140 0807 1423 2035 0236 0902 1516 2128 0327 0951 1604 2217 0415 1038 1649 2303 0501 1123 1733 2348 0547 1207 1816

293 113 309 77 316 95 328 54 338 77 344 35 356 62 356 24 366 54 360 23 367 52 355 32 360

Tid 0118 0720 1335 1942 0205 0810 1421 2029 0255 0905 1511 2122 0352 1010 1609 2225 0459 1123 1720 2336 0612 1236 1837

cm 68 325 73 331 83 304 98 312 99 284 121 294 115 268 139 281 126 260 150 274 129 261 151

7 0045 To 0719 1338 1943 8 0144 Fr 0812 1428 2035 9 0232 Lø 0855 1510 2117 10 0313 Sø 0932 1546 2155 11 0349 Ma 1005 1618 2229 12 0423 Ti 1038 1650 2303 13 0457 On 1111 1721 2336 14 0530 To 1145 1753

275 123 270 143 282 113 283 132 290 102 297 120 298 91 309 110 305 82 320 101 311 76 328 94 315 72 334 89 316 72 335

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Fr

1221 76 1828 334

1251 50 1858 348

Tid 0050 0645 1300 1906 0131 0729 1343 1950 0219 0821 1433 2042 0314 0924 1532 2144 0418 1037 1642 2255 0529 1153 1758

Desember cm 88 309 84 328 92 301 95 319 98 292 108 309 104 284 121 300 107 282 129 297 103 288 129

Tid 0143 0747 1353 1959 0229 0837 1438 2046 0319 0932 1529 2139 0414 1034 1628 2239 0516 1141 1737 2344 0619 1246 1846

cm 85 298 107 317 98 283 124 302 111 270 140 288 122 262 151 278 128 261 157 273 127 266 155

7 0046 Lø 0717 1341 1947 8 0141 Sø 0806 1428 2036 9 0229 Ma 0848 1509 2119 0311 10 092 7 Ti 1545 2158 11 0351 On 1005 1620 2235 12 0429 To 1042 1655 2313 13 0508 Fr 1121 1731 2353 0015 68 14 0548 0615 326 Lø 1201 1228 71 1810 1834 343 0059 75 15 0034 0701 313 Sø 0632 1310 88 1244 1916 331 1851

273 122 276 147 277 113 289 136 284 103 302 124 291 93 314 113 298 85 325 102 305 79 334 92 310 75 339 85 313 76 341

300 22 0007 0640 91 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

87 30 15 0012 0606 314

57 31 0033 0633 343 To

70°22' N 31°06' E

1303 1911 0113 0743 1404 2013 0212 0838 1457 2108 0306 0929 1545 2158 0356 1017 1630 2245 0443 1102 1712 2331 0530 1145 1754

301 120 310 76 318 106 321 60 335 91 332 50 348 78 338 45 355 70 340 48 356 66 336 57 352

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

6 Fr

80 313 80 338

Tid

cm

0119 79 16 0720 310 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

1331 1938 0208 0814 1423 2029 0302 0914 1520 2127 0402 1020 1624 2231 0506 1130 1734 2339 0613 1239 1846

89 333 80 304 100 324 83 298 112 315 86 294 122 307 88 295 127 303 86 301 125

303 22 0047 0718 81 Sø

1342 1952 0151 0817 1438 2051 0250 0911 1528 2144 0343 1000 1614 2233 0432 1046 1656 2318 0518 1129 1736

310 116 306 76 320 105 310 72 330 93 314 70 337 84 316 72 340 78 315 77 340

28 0001 0602

75 311 84 337 77 305 94 330 83 296 105 320 91 286 118 309

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

1210 1815 29 0042 Sø 0644 1250 1854 30 0122 Ma 0725 1329 1933 31 0203 Ti 0808 1409 2013

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

21

48

www.norskfisker.no


HONNINGSVÅG

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 400

350

398 385 380 379 374 366 359 351

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit) Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

335

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

321

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

277

Middel spring høyvann (MHWS)

251

Middel høyvann (MHW)

226

Middel nipp høyvann (MHWN)

186 177

Normalnull 2000 (NN2000) Normalnull 1954 (NN1954)

165

Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

103

Middel nipp lavvann (MLWN)

300

250

200

150

100

78

Middel lavvann (MLW)

50

52

Middel spring lavvann (MLWS)

0

0 0 -7

Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall

-22

Lavvann med 5 års gjentaksintervall

-34 -39

Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (17.3.1980)

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 22

www.norskfisker.no

49


HONNINGSVÅG 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 1 0525 Ti 1152 1756

cm 85 253 110

2 0004 On 0624 1248 1855 3 0101 To 0715 1336 1945 4 0152 Fr 0800 1418 2030 5 0236 Lø 0841 1457 2111 6 0316 Sø 0919 1533 2148 7 0354 Ma 0956 1607 2225 8 0430 Ti 1030 1640 2300 9 0505 On 1105 1714 2335 10 0540 To 1139 1748

252 85 259 103 253 83 266 95 256 81 273 87 258 79 278 81 260 78 281 77 260 79 281 76 259 82 279 76 256 86 275 79 251 92 270

Februar

Tid 16 0416 On 1047 1650 2253 17 0519 To 1149 1756 2357 18 0618 Fr 1244 1854

cm 102 234 124 235 96 245 114 242 86 259 99

254 19 0057 0713 74 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

23 On

24 To

25 Fr

1335 1948 0152 0805 1423 2038 0245 0855 1510 2128 0337 0945 1557 2217 0428 1033 1645 2306 0518 1122 1733 2356 0610 1211 1823

274 81 268 61 290 62 282 51 303 46 292 44 311 34 297 44 314 28 296 49 310 31 288 60 300

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

8 Fr

9 Lø

12 Lø

13 Sø

14 Ma

15 Ti

1216 1825 0049 0658 1255 1905 0131 0744 1341 1951 0219 0839 1436 2045 0314 0942 1540 2147

100 263 89 239 108 255 94 233 116 246 100 229 123 239 103 229 127 234

27 Sø

28 Ma

29 Ti

30 On

31 To

1302 1915 0140 0800 1357 2012 0238 0903 1500 2116 0342 1011 1613 2228 0451 1120 1728 2340 0558 1223 1836

75 285 56 260 91 267 73 247 106 250 88 239 114 238 97 237 115 233 100 242 109

cm 234 97 250 99 238 92 258 89 244 86 265 81 250 81 271 74 255 77 275 69 257 76 276 66 258 76 275 66 256 79 272 68 253 84 267

Tid 16 0548 Lø 1215 1830

Ma

12 Ti

13 On

14 To

15 Fr

1225 1831 0054 0703 1305 1911 0135 0749 1352 1959 0224 0846 1451 2058 0324 0955 1603 2211 0435 1108 1720 2328

90 259 78 241 99 249 85 235 108 239 92 230 115 230 98 228 117 227 97 235 110 232

Mars cm 90 247 94

Tid 1 0527 Fr 1151 1813

245 17 0038 0653 76 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

23 Lø

1314 1930 0140 0751 1406 2024 0235 0843 1455 2114 0326 0932 1542 2202 0414 1019 1628 2249 0501 1105 1714 2335 0548 1151 1800

265 73 263 61 283 50 280 47 299 30 294 37 310 17 300 34 314 13 299 38 310 18 290 48 298

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

8 Fr

31 24 0021 0635 275 Sø

72 25 10 0017 0624 248

0011 83 26 0047 41 11 11 0617 246 0703 275 Fr

Tid 0045 0656 1316 1932 0139 0745 1402 2018 0225 0827 1441 2057 0304 0905 1516 2133 0339 0940 1549 2207 0412 1013 1621 2239 0444 1045 1651 2311 0516 1117 1723 2343 0549 1150 1755

Ma

26 Ti

27 On

28 To

1237 1848 0109 0725 1327 1940 0159 0820 1423 2041 0258 0925 1533 2154 0410 1040 1656 2314

70°59' N 25°58' E

62 279 51 258 80 258 73 241 97 237 93 228 109 222 106 223 113 216

9 Lø

10 Sø

11 Ma

12 Ti

13 On

14 To

15 Fr

cm 110 226 108

Tid 16 0406 Lø 1037 1657 2313 0025 218 17 0529 0634 105 Sø 1151 1251 234 1812 1912 97 0122 226 18 0027 0726 97 Ma 0639 1339 244 1254 1958 86 1914 0207 235 19 0129 0809 87 Ti 0738 1420 253 1348 2037 76 2008 0245 244 20 0222 0846 79 On 0829 1455 260 1438 2111 67 2057 0318 252 21 0311 0920 72 To 0916 1526 266 1524 2142 59 2143 0350 257 22 0356 0951 68 Fr 1001 1557 270 1609 2213 54 222 7 0420 260 23 0440 1022 65 Lø 1045 1626 271 1653 2243 52 2310 0450 261 24 0522 1053 65 Sø 1128 1657 270 1737 2314 53 2353 0520 259 25 0605 1125 68 Ma 1212 1728 265 1822 2346 56 0553 255 26 0036 1200 74 Ti 0649 1803 258 1258 1911 0021 63 27 0122 0630 248 On 0738 1238 82 1350 1842 247 2008 0100 73 28 0215 0713 240 To 0838 1323 91 1455 1928 235 2120 0148 83 29 0324 0806 231 Fr 0953 1419 100 1618 2029 225 2242 0248 93 30 0448 0916 225 Lø 1109 1532 104 1738 2148 220 2356 31 0602 Sø 1214 1839

April cm 97 228 98 226 90 239 81 241 76 257 59 260 59 276 36 278 43 292 18 292 33 302 7 297 28 304 6 295 31 299 15 286 39 285 31 271 53 266 52 254 69 245 74 237 86 225 95 222 100 209 109 214 106 204 114 214 103 207 109 221 93

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

7 Sø

8 Ma

9 Ti

10 On

Tid 0054 0658 1306 1927 0139 0742 1348 2005 0217 0820 1424 2040 0251 0853 1457 2111 0322 0925 1528 2142 0352 0957 1559 2213 0422 1029 1631 2245 0454 1102 1704 2318 0527 1138 1741 2355 0605 1218 1823

cm 217 98 230 82 228 87 240 70 239 77 248 60 249 68 256 51 256 62 261 45 262 57 264 42 264 55 263 42 263 56 260 46 260 60 252 54 253 67 242

Tid Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

12 Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1305 1914 0126 0743 1404 2019 0230 0854 1518 2141 0351 1016 1642 2305 0514 1130 1755

76 231 77 233 84 221 89 225 87 218 93 226 81 225 87 237 65

1234 1856 0114 0721 1328 1949 0206 0811 1418 2036 0252 0858 1504 2121 0335 0941 1548 2204 0417 1024 1631 2245 0457 1106 1714 2325 0536 1148 1758

252 45 258 58 267 27 274 44 280 14 284 34 287 9 288 30 287 12 286 31 280 22 278 37 268 37 266 48 251

56 24 0006 0618 251 On

25 To

65 26 11 0036 0649 243 To

cm

241 16 0015 0624 74

Fr

27 Lø

28 Sø

29 Ma

1233 1845 0049 0703 1322 1939 0139 0757 1421 2045 0241 0904 1534 2201 0359 1018 1650 2313 0516 1125 1753

61 233 75 236 76 216 93 222 89 204 106 212 96 199 112 209 96 201 109 212 89

210 30 0012 0616 100 Ti

1220 219 1843 79

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

23

50

www.norskfisker.no


HONNINGSVÅG 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

6 Ma

7 Ti

8 On

9 To

Tid 0100 0704 1306 1925 0141 0745 1346 2002 0217 0821 1422 2036 0250 0855 1456 2109 0322 0930 1531 2143 0355 1005 1606 2218 0430 1042 1644 2256 0507 1121 1726 2336 0548 1206 1814

cm 221 90 228 68 233 79 237 57 244 69 245 48 254 60 251 41 261 53 255 37 265 49 256 37 266 47 254 40 263 49 249 48 257 54 241

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

21 Ti

22 On

23 To

11 Lø

12 Sø

13 Ma

14 Ti

15 On

1257 1910 0116 0733 1358 2019 0222 0843 1511 2137 0340 0958 1627 2252 0457 1109 1735 2359 0604 1211 1835

60 231 72 238 66 224 82 232 68 223 87 232 63 229 83 238 52 241 73 247 39

cm 253 61 257 29 264 50 264 22 272 42 268 21 275 37 266 26 274 37 261 34 269 41 252 46 261 48 240 60 250 57 227

74 24 0023 0635 238 Fr

59 25 10 0022 0636 248 Fr

Juni Tid 0056 0701 1307 1927 0147 0752 1358 2015 0232 0839 1445 2059 0314 0922 1530 2141 0354 1005 1613 2221 0433 1046 1655 2301 0512 1128 1738 2341 0552 1212 1823

26 Sø

27 Ma

28 Ti

29 On

1258 1912 0108 0724 1349 2008 0202 0820 1449 2113 0306 0924 1554 2219 0417 1027 1656 2320 0521 1125 1751

68 215 87 227 79 205 99 217 86 200 106 211 89 201 107 210 86 206 103 214 79

216 30 0013 0616 95 To

1216 1838 31 0058 Fr 0703 1302 1920

220 69 227 85 227 59

Tid 0139 0745 1344 1959 0217 0824 1424 2037 0253 0903 1505 2116 0331 0943 1546 2156 0410 1025 1630 2239 0451 1110 1717 2325 0537 1158 1809

cm 239 74 235 50 250 64 243 42 259 54 249 37 266 46 254 35 269 41 255 37 269 39 253 43 265 40 248

8 0014 Lø 0628 1252 1908 0110 9 0726 Sø 1352 2013 10 0213 Ma 0830 1458 2124 11 0323 Ti 0938 1607 2233 12 0435 On 1045 1712 2338 13 0541 To 1149 1812

52 259 43 241 63 251 48 235 74 244 51 232 80 240 52 234 81 240 49 239 76 242 45

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

5 On

6 To

7 Fr

16 Sø

17 Ma

18 Ti

19 On

20 To

21 Fr

22 Lø

Juli Tid 0213 0822 1430 2040 0256 0907 1515 2122 0336 0950 1558 2202 0414 1031 1639 2241 0452 1111 1720 2320 0531 1152 1801 2359 0611 1233 1844

cm 259 54 250 40 263 48 250 43 264 46 247 47 263 46 243 54 259 49 237 62 253 55 229 71 245 63 221

81 23 0041 0653 236 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

27 To

28 Fr

1317 1931 0126 0739 1405 2023 0217 0831 1458 2121 0316 0928 1555 2222 0420 1026 1652 2319 0522 1124 1746

70 214 90 227 77 208 99 220 82 206 104 215 84 208 105 214 81 214 101 216 75

246 29 0012 224 14 0036 0641 69 0618 93 Fr

1247 1906 15 0127 Lø 0734 1341 1955

245 41 253 61 248 40

70°59' N 25°58' E

1217 1836 30 0100 Sø 0708 1308 1923

221 67 235 82 230 57

Tid 0144 0754 1356 2009 0227 0839 1443 2054 0310 0925 1531 2139 0353 1011 1619 2226 0439 1059 1709 2315 0526 1149 1802

cm 248 69 239 48 259 56 249 41 269 43 258 36 277 33 264 34 281 26 266 37 281 24 263

7 0005 Sø 0617 1241 1858 8 0059 Ma 0712 1337 1957 9 0156 Ti 0811 1437 2101 10 0300 On 0914 1540 2208 11 0408 To 1021 1646 2313 7 12 051 Fr 1128 1749

44 276 27 257 54 268 34 249 66 258 43 241 77 248 51 236 83 240 58 236 84 235 61

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

16 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

1231 1847 14 0109 Sø 0719 1328 1938 15 0157 Ma 0810 1419 2025

234 62 245 73 236 61 251 65 239 59

cm 257 58 242 58 261 53 244 58 263 51 244 60 262 51 242 63 259 54 238 69 254 58 233

76 22 0013 0621 248 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

239 28 13 0014 0622 80 Lø

August Tid 0240 0855 1504 2107 0320 0937 1545 2146 0358 1016 1624 2224 0434 1053 1700 2300 0509 1129 1737 2336 0545 1206 1814

1243 1853 0052 0700 1323 1937 0134 0744 1407 2026 0224 0833 1457 2123 0322 0930 1554 2225 0428 1033 1656 2326 0534 1137 1756

64 227 84 240 71 222 93 231 78 217 101 223 83 215 106 217 86 217 107 215 84 224 101 219 78

235 29 0023 0635 89 Ma

1238 1853 0115 30 0729 Ti 1334 1946 31 0204 On 0819 1427 2036

229 69 248 73 242 57 263 56 257 45

Tid 0251 0908 1517 2125 0337 0956 1607 2213 0424 1044 1656 2301 0511 1133 1746 2349 0600 1222 1838

cm 278 38 271 36 290 23 281 31 297 14 285 32 299 11 282 38 293 17 274

6 0039 Ti 0651 1314 1932 7 0133 On 0746 1409 2031 8 0232 To 0847 1509 2136 9 0339 Fr 0956 1616 2245 10 0454 Lø 1109 1726 2351 11 0605 Sø 1218 1830

49 282 29 262 63 267 45 248 78 250 63 238 89 236 76 233 94 228 83 235 91 227 84

1 To

2 Fr

3 Lø

4 Sø

5 Ma

Tid Fr

17 Lø

18 Sø

19 Ma

20 Ti

1318 1924 13 0140 Ti 0758 1408 2011 14 0224 On 0841 1451 2052 15 0303 To 0920 1529 2129

231 80 249 74 237 75 257 65 244 69 263 58 249 66

1604 2204 0412 1029 1637 2238 0444 1102 1709 2310 0516 1135 1742 2344 0549 1208 1817

253 64 269 52 254 65 268 53 253 68 265 56 249 74 259 61 244

81 21 0019 0623 252 On

22 To

23 Fr

24 Lø

25 Sø

26 Ma

241 27 12 0050 0707 83 Ma

cm

267 16 0338 0956 54

Ti

1243 1854 0057 0702 1322 1937 0141 0747 1407 2030 0235 0843 1503 2134 0343 0952 1611 2244 0458 1107 1723 2351 0608 1217 1830

68 238 89 242 77 232 98 232 86 226 107 222 93 223 111 218 96 227 107 221 92 237 94 233 80

253 28 0050 0708 74 On

1318 1928 29 0143 To 0801 1412 2020 30 0231 Fr 0850 1503 2109 31 0318 Lø 0938 1551 2156

251 65 271 52 270 50 289 31 287 38 304 15 299 31

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

24

www.norskfisker.no

51


HONNINGSVÅG 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 1 0404 Sø 1025 1638 2242 2 0450 Ma 1111 1724 2328 3 0537 Ti 1157 1812

cm 312 6 303 30 312 7 298 37 304 17 287

4 0016 On 0626 1245 1902 5 0106 To 0719 1336 1956 6 0202 Fr 0819 1434 2100 7 0309 Lø 0931 1543 2212 8 0429 Sø 1050 1700 2324 9 0547 Ma 1204 1811

49 289 36 271 66 269 58 254 83 248 81 240 97 231 98 233 103 224 106 233 100 225 104

16 Ma

17 Ti

18 On

19 To

11 On

12 To

13 Fr

14 Lø

15 Sø

1303 1907 0119 0739 1351 1953 0202 0820 1431 2032 0239 0856 1506 2107 0313 0929 1539 2140 0345 1000 1609 2211

232 96 249 81 242 87 258 72 251 79 266 64 259 73 271 58 264 70 274 54 267 69

Oktober cm 275 54 268 70 273 56 266 74 268 61 262 79 260 69 255

88 20 0025 0628 250 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

240 25 10 0027 0650 91 Ti

Tid 0415 1031 1639 2243 0445 1101 1710 2314 0517 1133 1742 2348 0550 1206 1816

On

1244 1857 0108 0712 1328 1947 0201 0809 1424 2052 0309 0924 1537 2209 0431 1048 1659 2323 0546 1201 1811

79 247 97 239 91 238 107 228 102 232 112 223 108 233 108 228 104 244 93 243 91

Tid 1 0428 Ti 1046 1659 2305 2 0513 On 1130 1743 2351 3 0601 To 1215 1829

cm 316 15 307 42 305 30 294 54 287 51 278

4 0039 Fr 0651 1302 1919 5 0132 Lø 0750 1357 2019 6 0238 Sø 0903 1505 2133 7 0359 Ma 1025 1628 2249 8 0518 Ti 1139 1742 2354 9 0621 On 1238 1840

70 266 75 260 88 245 98 244 103 229 116 235 110 222 123 234 108 225 119 240 100 234 110

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

1302 1910 0120 0741 1356 2002 0210 0830 1444 2050 0257 0916 1531 2136 0342 1001 1615 2221

263 73 280 48 284 57 298 27 301 43 312 14 311 36 318 9 313 36

On

17 To

18 Fr

19 Lø

November cm 277 59 279 75 273 64 276 79 266 73 269 86 256 84 260

Tid 1 0537 Fr 1146 1758

2 Lø

3 Sø

4 Ma

95 20 0044 0650 245 Sø

21 Ma

22 Ti

23 On

24 To

1300 1917 0138 0751 1359 2023 0248 0909 1515 2142 0410 1033 1639 2258 0524 1145 1751

96 251 103 235 108 243 108 231 115 243 103 238 111 252 88 254 98

5 Ti

6 On

7 To

8 Fr

9 Lø

248 25 0002 267 10 10 0048 0710 89 0626 68 To

261 11 26 0026 0648 71 To

16

Tid 0415 1029 1639 2247 0448 1101 1711 2321 0523 1135 1746 2359 0602 1214 1827

Fr

12 Lø

13 Sø

14 Ma

15 Ti

1324 1926 0132 0750 1403 2005 0209 0825 1437 2040 0243 0857 1509 2112 0314 0928 1539 2143 0344 0958 1608 2214

245 100 258 79 256 90 266 71 266 83 272 64 273 78 276 59 278 74 278 58 280 73

Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

30 On

31 To

1245 1850 0057 0719 1337 1942 0148 0808 1424 2030 0235 0853 1509 2115 0321 0938 1552 2159 0406 1021 1634 2243 0451 1103 1716 2328

273 82 284 48 291 66 299 32 305 54 309 23 313 47 312 24 314 46 308 32 307 51 297 48 296 61

11 Ma

12 Ti

13 On

14 To

15 Fr

cm 280 68 281

Tid 16 0503 Lø 1113 1724 2342 0014 75 17 0547 0626 261 Sø 1155 1231 89 1808 1845 265 0105 90 18 0030 0722 243 Ma 0639 1321 109 1244 1940 250 1900 0205 104 19 0126 0829 229 Ti 0742 1423 125 1344 2047 239 2004 0318 113 20 0234 0946 223 On 0857 1541 133 1458 2201 235 2118 0434 113 21 0349 1059 225 To 1015 1658 131 1617 2309 238 2231 0539 108 22 0500 1159 234 Fr 1124 1801 123 1728 2336 0005 244 23 0602 0630 99 Lø 1224 1248 244 1829 1850 113 0052 252 24 0034 0712 89 Sø 0656 1328 256 1317 1931 103 1922 0132 259 25 0127 0748 80 Ma 0746 1404 266 1405 2007 95 2011 0208 266 26 0217 0822 72 Ti 0832 1437 275 1449 2041 87 2057 0242 271 27 0304 0854 66 On 0916 1508 282 1531 2115 81 2142 0315 275 28 0349 0926 64 To 0959 1539 286 1612 2148 77 2225 0349 276 29 0434 1000 64 Fr 1040 1612 287 1652 2223 76 2309 0424 274 30 0518 1035 68 Lø 1122 1646 285 1733 2301 77 2353

70°59' N 25°58' E

Desember cm 269 75 280 81 262 85 272 87 253 96 263 93 245 108 256 96 242 114 254 92 248 113 259 82 260 104 269 68 274 91 280 55 288 78 289 46 298 68 295 42 304 61 296 44 305 58 292 52 301 61 284 64 294 67 272 79 283 77

Tid 1 0604 Sø 1204 1816

cm 258 94 271

Tid

cm

2 0040 Ma 0653 1250 1904 3 0132 Ti 0749 1342 1959 4 0230 On 0854 1444 2103 5 0336 To 1002 1556 2208 6 0440 Fr 1106 1704 2309 7 0537 Lø 1200 1802

88 244 110 258 100 233 123 247 109 225 132 239 114 224 136 236 113 229 133 237 107 238 126

71 17 0020 0632 264

8 0002 Sø 0624 1247 1850 9 0048 Ma 0706 1327 1932 10 0130 Ti 0745 1404 2011 11 0210 On 0821 1439 2048 12 0248 To 0858 1514 2126 13 0327 Fr 0936 1550 2205 14 0408 Lø 1016 1628 2246 15 0451 Sø 1058 1710 2331

241 99 249 117 248 90 260 106 255 82 270 96 262 74 279 87 268 69 286 79 272 67 291 73 274 67 292 69 274 71 290 69

267 23 0013 0635 69

270 16 0539 1144 78 Ma

Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

1756 285

1234 1848 0115 0732 1332 1947 0217 0840 1438 2053 0324 0951 1550 2202 0433 1100 1701 2310 0537 1203 1807

1259 1905 0111 0728 1349 1957 0204 0816 1434 2045 0252 0900 1515 2129 0337 0942 1555 2212 0420 1023 1634 2253 0501 1102 1712 2334 0542 1141 1751

88 278 75 257 99 270 79 253 107 265 80 253 111 262 78 258 108 263 74 266 100

275 91 271 65 283 81 274 63 289 73 276 64 292 68 275 68 292 66 271 74 289 68 265 82 283 74 257 91 275

81 31 0015 0624 247 Ti

1221 101 1832 265

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

25

52

www.norskfisker.no


HAMMERFEST

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450

400

350

398 387 382 380 376 369 363 356

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit) Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

340

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

327

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

285

Middel spring høyvann (MHWS)

257

Middel høyvann (MHW)

229

Middel nipp høyvann (MHWN)

187 177 168

Normalnull 2000 (NN2000) Normalnull 1954 (NN1954) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

107

Middel nipp lavvann (MLWN)

300

250

200

150

100

80

Middel lavvann (MLW)

50

52

Middel spring lavvann (MLWS)

0

0 0 -7

Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall

-21 -32 -35

Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (17.3.1980)

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 26

www.norskfisker.no

53


HAMMERFEST 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 7 1 041 Ti 1042 1648 2254 7 2 051 On 1138 1747 2351 3 0609 To 1226 1838

cm 91 254 112 257 90 261 105 258 88 268 97

4 0040 Fr 0654 1307 1923 5 0123 Lø 0734 1343 2002 6 0202 Sø 0811 1418 2039 7 0239 Ma 0846 1452 2114 8 0314 Ti 0920 1525 2149 9 0348 On 0954 1559 2224 10 0424 To 1029 1634 2300 11 0501 Fr 1106 1710 2339 12 0541 Lø 1146 1751

261 85 275 89 264 82 282 82 266 81 286 78 267 81 287 76 266 83 286 77 263 87 282 80 259 93 276 85 253 101 268 92 246 109 259

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

1232 1837 0111 14 0723 Ma 1328 1933 15 0207 Ti 0828 1434 2038

118 250 104 233 126 242 108 232 129 238

cm 107 237 126 240 101 247 116 248 90 262 100 261 77 278 81

275 20 0041 0658 63 Sø

21 Ma

22 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

1311 1930 0133 0748 1357 2019 0223 0836 1443 2107 0313 0924 1530 2156 0403 1012 1617 2246 0453 1101 1707 2337 0546 1153 1759

295 61 290 52 308 45 300 45 318 33 305 44 321 29 303 49 316 32 294 60 306 43 280 75 290

Tid 1 0549 Fr 1207 1824

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

8 Fr

9 Lø

10 Sø

11 Ma

59 12 27 0031 0643 264 Sø

98 28 13 0022 0627 239 Sø

Februar Tid 0310 0937 1544 2145 0413 1039 1649 2249 0512 1134 1747 2347 0607 1224 1840

Ma

29 Ti

30 On

31 To

1248 1857 0129 0746 1351 2002 0233 0856 1503 2116 0342 1008 1618 2230 0450 1113 1727 2335

92 271 77 249 107 254 93 240 116 241 102 238 118 236 105 243 112 238

Ti

13 On

14 To

15 Fr

cm 102 251 102

Tid 16 0444 Lø 1106 1724 2330 0029 243 17 0548 0638 95 Sø 1204 1251 261 1823 1910 91 0113 249 18 0029 0720 88 Ma 0644 1329 270 1255 1949 82 1916 0151 256 19 0123 0756 82 Ti 0735 1403 277 1342 2024 74 2005 0225 261 20 0212 0830 78 On 0823 1435 281 1428 2057 69 2053 0257 264 21 0259 0902 75 To 0909 1506 283 1513 2128 66 2139 0328 265 22 0345 0934 76 Fr 0954 1537 283 1558 2200 66 2225 0359 264 23 0431 1006 78 Lø 1040 1608 280 1644 2232 69 2311 0431 261 24 0517 1039 83 Sø 1126 1640 274 1731 2306 74 0506 255 25 0000 1114 90 Ma 0606 1715 265 1216 2342 80 1823 0544 248 26 0051 1154 99 Ti 0701 1754 255 1314 1924 0024 89 27 0150 0629 240 On 0808 1241 109 1423 1842 244 2040 0114 97 28 0300 0726 233 To 0926 1341 117 1544 1943 234 2202 0217 102 0840 230 1456 120 2101 231 0330 102 0958 236 1614 112 2221 236

70°40' N 23°41' E

Mars cm 94 250 95 251 79 269 73 269 62 288 49 287 47 305 29 301 37 317 16 308 32 321 13 306 36 317 19 296 46 305 33 281 61 286 54 262 80 263 76 244 98 241 97 229 111 225 110 223 117 218

Tid 1 0417 Fr 1041 1702 2316 2 0526 Lø 1141 1804

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

8 Fr

9 Lø

10 Sø

11 Ma

12 Ti

13 On

14 To

15 Fr

cm 114 227 112 221 109 236 101

Tid 16 0301 Lø 0926 1550 2205 17 0424 Sø 1043 1706 2319 0012 229 18 0533 0619 100 Ma 1145 1229 247 1807 1851 88 0056 239 19 0018 0701 89 Ti 0630 1307 258 1237 1928 77 1900 0132 249 20 0110 0737 79 On 0721 1341 267 1324 2001 67 1948 0204 258 21 0157 0810 71 To 0807 1412 274 1409 2032 59 2033 0234 264 22 0241 0841 66 Fr 0851 1442 278 1453 2102 54 211 7 0304 268 23 0323 0911 63 Lø 0934 1511 280 1536 2132 52 2200 0333 269 24 0405 0941 63 Sø 1016 1541 278 1619 2202 53 2243 0403 267 25 0447 1013 66 Ma 1100 1612 273 1704 2234 58 2327 0434 263 26 0531 1047 72 Ti 1147 1645 265 1753 2309 65 0510 255 27 0013 1125 81 On 0620 1723 255 1240 2348 75 1850 0552 245 28 0108 1210 92 To 0721 1809 242 1345 2004 0037 87 29 0216 0645 235 Fr 0838 1308 102 1505 1911 229 2128 0140 97 30 0336 0759 227 Lø 0957 1425 107 1625 2036 223 2245 31 0451 Sø 1104 1730 2343

April cm 101 229 101 229 94 242 83 245 78 261 59 266 59 282 36 284 43 299 17 298 31 310 7 304 26 313 6 302 28 307 15 292 37 293 32 277 52 273 54 259 69 251 77 240 88 229 98 224 103 212 112 215 110 206 118 215 107 210 112 223 97 220

Tid 1 0549 Ma 1155 1818

cm 101 234 84

2 0028 Ti 0633 1236 1857 3 0104 On 0710 1311 1930 4 0137 To 0743 1343 2001 5 0207 Fr 0815 1413 2031 6 0236 Lø 0845 1443 2102 7 0305 Sø 0917 1514 2133 8 0335 Ma 0949 1546 2206 9 0408 Ti 1025 1622 2242 10 0445 On 1105 1703 2324 11 0528 To 1153 1754

232 89 245 72 244 77 255 60 254 67 264 51 263 59 270 44 269 54 273 41 272 52 273 42 271 53 269 46 267 58 261 55 260 66 250 67 249 77 237

Tid Ti

1254 1901 13 0122 Lø 0738 1411 2029 14 0245 Sø 0905 1535 2156 15 0408 Ma 1022 1648 2306

86 225 92 227 91 220 97 228 84 228 90 240 68 244

1748 47

262 17 0003 0613 58 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

1217 1841 0053 0702 1304 1928 0138 0748 1349 2012 0219 0831 1432 2054 0300 0913 1514 2135 0339 0954 1556 2215 0418 1037 1640 2256 0500 1122 1727 2340 0546 1212 1821

274 28 278 42 287 15 289 32 295 9 293 27 295 12 291 29 288 22 283 36 275 38 271 48 258 57 256 63 239 77 240 78 221

95 26 0031 0641 225 Fr

80 27 12 0016 0623 236 Fr

cm

75 16 0517 1124 256

28 Sø

29 Ma

30 Ti

1312 1928 0133 0751 1422 2046 0248 0907 1536 2200 0403 1015 1642 2301 0506 1110 1734 2349

92 207 109 214 100 201 115 211 100 204 112 215 93 213 103 224 82 225

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

27

54

www.norskfisker.no


HAMMERFEST 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai

Juni

Tid 1 0555 On 1155 1816

cm 91 234 70

Tid 16 0553 To 1155 1819

2 0028 To 0635 1233 1852 3 0103 Fr 0711 1308 1926 4 0135 Lø 0745 1342 1959 5 0207 Sø 0818 1415 2032 6 0238 Ma 0853 1449 2107 0311 7 0929 Ti 1526 2144 8 0348 On 1009 1607 2224 9 0429 To 1054 1654 2311 10 0516 Fr 1146 1751

238 79 244 58 250 68 253 48 260 58 260 41 267 51 264 37 272 46 266 36 273 45 263 41 270 48 257 49 263 54 248 61 253 62 236

268 17 0034 0643 49 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

21 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

1244 1906 0118 0729 1329 1950 0159 0812 1413 2031 0238 0854 1455 2111 0316 0936 1537 2151 0355 1018 1620 2231 0435 1101 1705 2313 0519 1148 1755 2359 0609 1240 1853

cm 61 263 31

271 24 276 41 275 23 279 36 274 27 278 36 268 35 273 40 258 47 265 48 246 61 255 59 233 76 243 70 220 89 230 81 209

74 26 0054 101 11 0007 0615 242 0707 220 Lø

12 Sø

13 Ma

14 Ti

15 On

1250 1902 0115 0728 1403 2024 0233 0847 1519 2142 0350 0959 1627 2248 0456 1101 1727 2345

69 227 85 234 72 225 89 234 67 231 85 241 56 243 74 252 43 256

27 Ma

28 Ti

29 On

30 To

31 Fr

1339 1958 0158 0813 1443 2107 0307 0918 1546 2209 0412 1017 1641 2302 0507 1107 1729 2347 0554 1152 1811

89 203 108 214 92 203 110 214 89 210 105 218 82 220 96 225 72 232 85 234 61

Tid 0026 0636 1232 1850 0103 0714 1310 1928 0138 0753 1349 2006 0214 0832 1430 2046 0252 0913 1513 2128 0334 0958 1600 2214 0419 1047 1652 2304 0511 1142 1751

cm 244 73 243 51 256 62 251 43 265 52 258 38 272 44 262 36 276 39 263 38 275 38 260 45 271 40 253 54 263 45 245

9 0001 Sø 0609 1243 1858 10 0105 Ma 0716 1349 2010 11 0215 Ti 0826 1458 2121 12 0326 On 0935 1604 2226 13 0433 To 1038 1704 2324 14 0532 Fr 1135 1759

66 254 51 238 76 247 55 234 82 243 56 235 82 243 54 240 77 246 50 248 70 250 45

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

5 On

6 To

7 Fr

8 Lø

16 Sø

17 Ma

18 Ti

19 On

20 To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

25 Ti

26 On

27 To

28 Fr

29 Lø

256 30 15 0015 0625 61 Lø

1227 254 1847 43

Juli Tid 0100 0713 1315 1932 0141 0758 1400 2013 0220 0840 1442 2053 0258 0921 1523 2131 0336 1001 1603 2210 0415 1041 1644 2249 0455 1123 1728 2331 0538 1207 1815

cm 262 54 256 43 267 48 256 45 268 46 253 49 268 47 249 56 264 50 243 64 258 57 235 73 250 64 226 83 241 73 218

7 92 24 001 0626 231 Ma

70°40' N 23°41' E

1256 1909 0110 0720 1350 2009 0210 0819 1447 2111 0313 0919 1545 2210 0415 1017 1639 2303 0510 1109 1729 2349 0600 1157 1816

81 212 101 223 86 209 106 218 88 211 107 217 85 217 103 220 79 227 94 227 70 239 82 236 60

Tid 0032 0646 1244 1900 0113 0730 1329 1945 0155 0815 1416 2030 0238 0901 1504 2116 0323 0948 1553 2205 0410 1039 1646 2255 0501 1132 1741 2349 0556 1228 1842

cm 252 69 247 50 265 55 257 42 275 42 266 37 283 32 271 35 287 26 272 38 286 25 269 46 281 29 261 56 272 37 252

9 0048 Ti 0656 1328 1946 10 0151 On 0801 1432 2054 11 0259 To 0910 1537 2201 12 0408 Fr 1017 1641 2303 13 0514 Lø 1120 1740 2358 14 0612 Sø 1217 1832

68 261 47 243 78 251 57 238 85 243 63 237 86 239 67 240 82 239 66 246 75 241 65

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

7 Sø

8 Ma

16 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

August Tid 0128 0747 1351 1959 0206 0828 1430 2037 0243 0906 1508 2114 0318 0942 1544 2149 0353 1018 1620 2225 0429 1055 1657 2302 0506 1133 1737 2341 0546 1213 1820

cm 260 59 247 60 265 54 249 60 268 52 250 61 268 52 248 65 266 55 245 70 261 60 239 77 253 67 233 86 245 75 226

95 24 0025 0629 235 On

25 To

26 Fr

27 Lø

28 Sø

29 Ma

1258 1910 0116 0720 1350 2010 0216 0820 1448 2115 0322 0926 1550 2218 0428 1030 1651 2314 0528 1129 1747

82 220 103 227 88 217 109 220 91 219 110 219 89 226 104 224 83 237 91 235 72

254 30 0005 252 15 0045 0702 67 0621 74 Ma

1307 244 1918 62

Ti

1224 1839 31 0052 On 0711 1315 1928

249 59 268 56 264 47

Tid 0137 0759 1404 2016 0223 0846 1452 2103 0308 0934 1541 2151 0355 1023 1630 2239 0444 1113 1721 2329 0535 1205 1816

cm 284 38 278 37 296 23 288 32 304 14 291 32 305 13 288 38 299 20 279 50 287 33 265

7 0023 On 0631 1300 1915 8 0123 To 0733 1401 2022 9 0231 Fr 0844 1509 2133 10 0344 Lø 0959 1618 2242 7 11 045 Sø 1109 1723 2341 12 0600 Ma 1209 1818

65 271 51 251 80 253 68 239 92 239 82 233 97 231 89 235 95 231 89 242 87 235 84

1 To

2 Fr

3 Lø

4 Sø

5 Ma

6 Ti

Tid Fr

17 Lø

18 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

1258 1904 0113 14 0734 On 1339 1944 15 0150 To 0812 1415 2020

242 78 261 68 249 72 268 60 254 68

1449 2054 0256 0919 1521 2126 0328 0951 1552 2159 0400 1023 1625 2232 0432 1056 1658 2307 0507 1132 1735 2345 0545 1211 1818

258 65 276 54 260 66 275 55 259 69 272 58 256 74 266 64 251 82 258 72 244 91 247 82 236

102 23 0030 0629 236 Fr

24 Lø

25 Sø

26 Ma

27 Ti

252 28 13 0031 0651 77 Ti

cm

273 16 0224 0846 56

On

1258 1911 0126 0727 1356 2019 0236 0841 1506 2135 0352 1000 1619 2244 0502 1110 1725 2341 0601 1209 1822

91 228 111 226 99 224 115 221 102 228 111 225 97 239 97 239 84 257 76 257 68

277 29 0032 0653 53 To

1301 1912 0119 30 0742 Fr 1349 2000 31 0204 Lø 0828 1436 2046

277 52 296 32 294 38 311 16 306 31

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

28

www.norskfisker.no

55


HAMMERFEST 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0249 0914 1522 2131 0334 1001 1608 2217 0421 1047 1655 2305 0509 1136 1744 2356 0602 1228 1839

cm 319 8 309 30 320 10 304 37 311 21 292 50 295 41 275 67 274 64 257

6 0053 Fr 0704 1327 1945 7 0201 Lø 0819 1436 2101 8 0319 Sø 0941 1552 2216 9 0438 Ma 1056 1704 2319 10 0543 Ti 1156 1801

86 252 86 241 101 234 103 233 108 226 111 234 106 228 109 242 96 236 100

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

16 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

12 To

13 Fr

14 Lø

15 Sø

1242 1846 0051 0713 1320 1924 0127 0748 1353 1958 0159 0820 1423 2029 0229 0850 1453 2100

246 91 263 75 255 82 272 66 264 75 279 60 270 70 282 57 274 69

Oktober cm 283 56 275 70 281 59 273 74 276 65 268 80 268 73 261 90 257 84 252 101 245 97 241

111 22 0049 0650 233 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

253 26 11 0010 0633 85 On

Tid 0259 0920 1522 2130 0329 0949 1552 2202 0359 1021 1622 2235 0432 1054 1656 2312 0508 1131 1735 2355 0552 1217 1825

To

1316 1934 0202 0812 1433 2100 0325 0941 1556 2217 0440 1054 1706 2319 0541 1153 1804

108 234 117 226 114 234 113 231 109 246 97 248 94 265 74 269 76

Tid 0311 0935 1542 2154 0356 1020 1625 2240 0443 1106 1711 2328 0534 1154 1802

cm 324 18 313 42 313 33 299 55 294 55 282 73 271 80 262

5 0024 Lø 0634 1250 1904 6 0130 Sø 0750 1359 2021 7 0249 Ma 0915 1519 2140 8 0408 Ti 1031 1634 2247 9 0514 On 1130 1733 2339 10 0604 To 1215 1819

92 249 104 246 107 231 121 236 116 224 128 235 114 228 124 242 105 238 114 253 94 250 103

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

1244 1854 28 0058 Lø 0721 1331 1941 29 0143 Sø 0807 1415 2025 30 0227 Ma 0851 1459 2109

290 58 305 29 308 43 320 16 318 35 326 12 319 35

On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

Fr

13 Sø

14 Ma

15 Ti

1252 1856 0057 0717 1324 1930 0129 0748 1354 2001 0159 0817 1423 2032 0229 0847 1451 2102

261 92 273 73 271 84 280 66 279 78 284 62 285 74 286 60 287 73

November cm 285 62 286 75 281 67 283 80 274 76 276 88 263 88 266 98 251 101 254

108 21 0028 0631 239 Ma

22 Ti

23 On

24 To

25 Fr

263 26 11 0021 0643 83

0011 286 12 27 0633 50 Fr

16

Tid 0259 0917 1521 2134 0330 0948 1551 2208 0404 1022 1626 2246 0442 1101 1706 2331 0529 1149 1756

1251 1905 0142 0756 1411 2032 0304 0925 1535 2151 0418 1037 1646 2254 0519 1135 1744 2347 0612 1225 1834

114 245 113 234 120 244 108 241 116 255 92 257 101 272 72 277 84 291 51 296 67

28 Ma

29 Ti

30 On

31 To

1311 1920 0121 0744 1354 2005 0205 0828 1436 2048 0249 0911 1517 2132 0334 0953 1558 2217

311 54 317 26 318 47 321 26 319 46 316 35 313 52 304 51 301 63

Desember

Tid 1 0420 Fr 1037 1641 2304 2 0509 Lø 1122 1729 2356 3 0606 Sø 1214 1825

cm 287 71 286 78 267 93 269 94 247 113 253

Tid 16 0345 Lø 1000 1605 2230 17 0428 Sø 1043 1649 2319 18 0519 Ma 1134 1742

4 0057 Ma 0715 1317 1934 5 0209 Ti 0834 1432 2051 6 0323 On 0949 1548 2200 7 0429 To 1050 1652 2256 8 0522 Fr 1138 1742 2341 9 0604 Lø 1217 1822

109 232 129 242 118 225 137 238 119 228 135 241 113 237 127 249 104 248 116 258 93 261 105

7 98 19 001 0624 249 Ti

20 On

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

1237 1848 0127 0744 1352 2007 0242 0905 1511 2122 0353 1015 1621 2227 0455 1114 1721 2324 0549 1205 1814

cm 277 78 287 83 268 89 278 90 258 101 268

113 259 101 245 119 257 98 250 116 263 87 262 106 274 73 277 93 286 59 291 79

Tid 1 0447 Sø 1055 1700 2331 2 0537 Ma 1141 1749

cm 263 98 275 92 249 113 262

3 0023 Ti 0634 1234 1846 4 0122 On 0739 1337 1951 5 0226 To 0850 1447 2059 6 0330 Fr 0955 1555 2200 7 0427 Lø 1050 1653 2253 8 0516 Sø 1136 1742 2338 9 0558 Ma 1216 1824

104 237 126 250 114 229 136 242 119 227 139 239 118 232 136 242 112 241 128 247 103 253 118 254 94 265 108

Tid

cm

277 16 0422 1033 81 Ma

1639 2310 17 0514 Ti 1125 1731

291 74 270 91 283

79 18 0006 0615 262 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

1223 1832 0109 0724 1330 1940 0217 0838 1442 2052 0325 0949 1554 2200 0430 1052 1659 2302 0528 1147 1757 2359 0621 1236 1849

101 274 83 256 110 268 85 255 113 266 84 259 110 268 79 268 102 272 74 277 92 277 69 286 82

266 25 0015 297 10 0019 262 25 0051 281 10 0020 0640 83 0638 49 0637 84 0709 66 Sø

11 Ma

307 12 27 0035 0659 35 Sø

70°40' N 23°41' E

Ti

13 On

14 To

15 Fr

1252 1858 0055 0713 1323 1932 0127 0744 1353 2004 0159 0816 1423 2037 0232 0848 1454 2111 0307 0923 1528 2148

272 95 274 75 281 87 280 69 289 81 283 66 293 77 284 66 294 76 282 70 292 78

Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

30 Lø

1252 1902 0102 0724 1335 1948 0148 0808 1416 2032 0233 0850 1456 2115 0317 0931 1536 2159 0401 1012 1617 2243

302 68 303 45 309 61 304 47 310 59 299 55 306 62 290 67 299 69 278 82 288 79

Ti

11 On

12 To

13 Fr

14 Lø

15 Sø

1252 1902 0057 0713 1325 1939 0134 0749 1359 2016 0212 0826 1434 2054 0252 0905 1512 2135 0334 0947 1553 2220

276 97 270 77 285 87 276 71 292 79 280 69 297 73 282 69 299 70 281 74 296 70

On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

31 Ti

1321 1936 0138 0753 1401 2021 0223 0834 1440 2103 0305 0913 1519 2144 0346 0952 1557 2224 0426 1031 1636 2305 0508 1111 1717 2348

292 74 282 67 296 69 281 70 297 67 278 76 294 70 271 83 289 75 263 93 281 84 254 103 270 93

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

29

56

www.norskfisker.no


TROMSØ

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 400

350

394 385 383 378 373 366 359 353

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

337

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

318

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

274

Middel spring høyvann (MHWS)

247

Middel høyvann (MHW)

219

Middel nipp høyvann (MHWN)

180

Normalnull 2000 (NN2000)

169 163

Normalnull 1954 (NN1954) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

106

Middel nipp lavvann (MLWN)

300

250

200

150

100

79

Middel lavvann (MLW)

50

51

Middel spring lavvann (MLWS)

0

0 0

Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD)

-12

Lavvann med 1 års gjentaksintervall

-25 -34 -39

Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (27.3.1971)

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 30

www.norskfisker.no

57


TROMSØ 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0330 0949 1558 2206 0431 1047 1659 2304 0524 1138 1751 2356 0611 1223 1837

cm 91 243 107 249 89 249 99 252 85 258 90 255 80 267 81

5 0042 Lø 0652 1304 1918 6 0123 Sø 0731 1342 1956 7 0202 Ma 0806 1418 2032 8 0238 Ti 0841 1452 2107 9 0313 On 0914 1525 2141 10 0348 To 0948 1558 2217 11 0423 Fr 1024 1633 2254 12 0501 Lø 1102 1712 2336 13 0543 Sø 1147 1756

259 76 274 75 262 74 278 71 262 74 280 70 261 76 278 71 258 80 275 75 253 86 269 80 247 93 262 86 240 101 253 93 233 110 245

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

99 14 0023 0634 227 Ma

1239 1849 0118 15 0736 Ti 1342 1952

118 237 104 224 122 232

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

Februar Tid 0220 0846 1453 2102 0327 0955 1603 2211 0432 1055 1706 2314 0530 1150 1802

cm 104 226 120 233 99 236 111 240 89 250 95 253 75 266 76

0011 267 20 0623 61 Sø

21 Ma

22 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

1240 1853 0104 0713 1328 1942 0154 0800 1415 2030 0243 0847 1501 2118 0331 0934 1547 2206 0419 1021 1634 2255 0508 1109 1723 2346 0559 1201 1816

283 57 281 50 297 41 291 43 307 30 295 42 311 27 293 46 308 31 284 56 299 42 271 70 284 58 256 85 266

Tid 1 0503 Fr 1118 1737 2341 2 0555 Lø 1206 1824

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

8 Fr

9 Lø

10 Sø

11 Ma

12 Ti

75 13 28 0040 0656 241 Ma

1300 1916 29 0142 Ti 0801 1409 2024 30 0251 On 0912 1527 2137 31 0402 To 1020 1638 2244

100 249 91 231 110 235 101 228 113 229 103 233 107 230

On

14 To

15 Fr

cm 99 242 96 236 91 252 85

Tid 16 0401 Lø 1025 1642 2254 17 0510 Sø 1128 1745 2357 0028 243 18 0608 0638 83 Ma 1223 1248 262 1839 1905 75 0110 250 19 0052 0716 76 Ti 0659 1326 270 1312 1941 68 1928 0147 256 20 0142 0750 71 On 0747 1400 275 1359 2015 63 2015 0221 259 21 0228 0822 69 To 0832 1433 277 1444 2046 60 2100 0253 260 22 0314 0854 69 Fr 0916 1504 276 1528 2118 61 2145 0325 259 23 0357 0925 71 Lø 0959 1535 274 1612 2150 63 2229 0357 255 24 0441 0959 76 Sø 1043 1607 268 1657 2225 69 2314 0431 249 25 0526 1035 83 Ma 1130 1642 260 1744 2302 76 0508 242 26 0003 1114 92 Ti 0616 1721 250 1223 2343 84 1838 0551 234 27 0058 1201 101 On 0716 1806 239 1329 1946 0032 92 28 0206 0644 227 To 0831 1257 110 1453 1904 230 2108 0132 98 0751 222 1407 114 2017 224 0243 100 0911 226 1527 108 2139 228

69°39' N 18°57' E

Mars cm 93 238 92 241 79 256 70 259 62 276 47

Tid 1 0329 Fr 0949 1616 2224 2 0441 Lø 1054 1719 2324 3 0536 Sø 1145 1806

cm 113 218 108 212 108 227 97 221 97 239 84

277 46 294 27 290 35 307 15 297 30 313 12 296 33 310 18 287 42 299 32 273 56 281 52 256 73 259

4 0011 Ma 0620 1227 1845 5 0051 Ti 0657 1304 1920 6 0126 On 0730 1337 1951 7 0159 To 0800 1409 2021 8 0230 Fr 0831 1440 2051 9 0301 Lø 0902 1511 2123 10 0332 Sø 0935 1543 2156 11 0404 Ma 1010 1617 2232 12 0440 Ti 1049 1654 2312 13 0520 On 1133 1738 2359 14 0609 To 1228 1835

232 85 250 71 243 74 260 61 252 66 268 53 259 60 273 49 262 57 275 47 263 57 273 48 261 60 269 53 256 66 260 61 249 75 250 71 239 86 237 83 229 96 225

73 238 91 237 94 223 106 219 108 216 113 210

93 15 0058 0715 220 Fr

1338 102 1951 217

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

April Tid 0214 0838 1503 2121 0339 1001 1624 2240 0454 1108 1729 2343 0553 1204 1823

cm 99 220 98 220 94 231 82 234 79 250 59 254 59 271 35

273 20 0037 0643 41 On

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1254 1911 0125 0729 1340 1955 0209 0812 1424 2038 0251 0854 1506 2120 0332 0936 1548 2201 0412 1018 1630 2243 0453 1102 1714 2326 0538 1151 1804

289 16 287 29 302 6 293 23 306 6 292 24 301 14 284 33 288 31 270 47 269 51 253 64 247 73 236 82 225

Tid 1 0509 Ma 1115 1738 2345 2 0554 Ti 1158 1817

cm 99 226 81 224 85 238 67

3 0024 On 0630 1235 1850 4 0059 To 0703 1309 1921 5 0132 Fr 0734 1341 1952 6 0203 Lø 0805 1413 2023 7 0235 Sø 0838 1446 2056 8 0307 Ma 0912 1520 2130 9 0341 Ti 0949 1556 2208 10 0417 On 1029 1636 2250 11 0459 To 1116 1723 2339 12 0549 Fr 1213 1823

237 73 250 56 248 62 259 46 257 54 265 40 263 48 269 37 265 46 269 38 265 48 264 43 260 53 256 52 252 62 245 64 242 72 232 77 230 82 220

94 13 0040 89 28 0016 0632 220 0655 221 To

1253 1910 29 0120 Fr 0745 1415 2036 30 0248 Lø 0910 1543 2156 31 0410 Sø 1021 1649 2258

98 206 110 208 107 198 116 207 105 201 111 215 94 211

1325 1943 14 0158 Sø 0819 1448 2110 15 0323 Ma 0940 1607 2225

88 213 96 219 84 218 91 229 68 232

Tid

cm

76 16 0436 1047 246 Ti

1710 2326 17 0534 On 1143 1802

48 250 57 265 28

267 18 0017 0624 40 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

1232 1849 0104 0708 1318 1933 0147 0751 1401 2014 0227 0832 1443 2055 0307 0913 1524 2134 0345 0954 1605 2213 0424 1037 1648 2255 0506 1125 1736 2341 0555 1221 1836

280 14 279 28 289 8 284 23 290 11 283 24 284 21 276 31 272 36 265 43 254 54 251 58 235 73 235 74 216 91 220 89 201

105 27 0038 0700 208 Lø

1333 1955 28 0156 Sø 0822 1455 2115 29 0323 Ma 0935 1605 2219 30 0428 Ti 1033 1657 2308

98 193 113 203 99 195 111 207 92 204 101 216 80 217

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

31

58

www.norskfisker.no


TROMSØ 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai

Juni

Tid 1 0516 On 1119 1738 2350 2 0555 To 1159 1814

cm 88 227 67 230 75 238 55

Tid 16 0511 To 1119 1740 2355 17 0602 Fr 1209 1827

3 0026 Fr 0630 1235 1848 4 0101 Lø 0704 1311 1921 5 0135 Sø 0738 1346 1955 6 0209 Ma 0814 1422 2031 7 0244 Ti 0852 1501 2109 8 0321 On 0932 1541 2150 9 0402 To 1017 1626 2236 10 0447 Fr 1108 1718 2328 11 0540 Lø 1207 1821

242 63 248 45 253 53 256 37 261 45 261 33 265 41 262 34 266 40 260 38 262 44 253 47 256 50 243 59 246 59 231 72 235 67 221

266 18 0041 0648 36 Lø

19 Sø

20 Ma

21 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

1316 1937 13 0145 Ma 0803 1433 2055 14 0303 Ti 0917 1545 2205 15 0413 On 1022 1647 2304

71 217 88 226 68 220 85 232 58 231 73 244 44 245

271 21 271 31 270 25 271 31 265 33 267 36 255 44 260 44 243 58 249 55 229 72 237 68 215 85 225 79 204

Tid 1 0554 Lø 1159 1812

cm 69 239 49

2 0028 Sø 0633 1240 1850 3 0106 Ma 0713 1321 1930 4 0145 Ti 0753 1403 2010 5 0225 On 0836 1446 2053 6 0307 To 0920 1532 2138 7 0351 Fr 1009 1621 2227 8 0439 Lø 1101 1715 2320 9 0534 Sø 1159 1815

247 57 248 41 257 47 255 35 264 39 258 34 268 35 259 36 267 35 255 43 263 38 248 53 256 44 239 64 248 51 230

Ma

28 Ti

29 On

30 To

31 Fr

1248 1907 0103 0724 1355 2019 0216 0835 1503 2125 0328 0938 1602 2221 0426 1030 1651 2308 0513 1116 1733 2349

88 196 105 206 92 195 108 205 90 200 104 210 82 210 94 218 72 223 82 228 60 235

16 Sø

17 Ma

18 Ti

19 On

20 To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

Juli Tid 0019 0630 1237 1850 0103 0714 1323 1932 0145 0757 1405 2012 0224 0838 1446 2050 0302 0918 1526 2128 0340 0957 1605 2206 0417 1037 1645 2245 0457 1119 1729 2328 0540 1205 1817

cm 254 48 252 41 259 43 252 42 262 41 250 46 262 42 245 52 258 47 239 60 252 54 230 69 244 62 222 78 235 71 213 88 225 79 206

74 25 0016 96 10 0020 0635 240 0630 217 Ma

97 11 26 0002 0619 214

83 27 12 0031 0646 227 Sø

1256 1910 0124 0731 1340 1952 0204 0813 1423 2031 0243 0854 1504 2110 0322 0935 1544 2149 0400 1017 1626 2229 0440 1101 1711 2312 0525 1151 1803

cm 59 256 32 257 45 266 24

Ti

12 On

13 To

14 Fr

15 Lø

1303 1922 0127 0742 1411 2032 0238 0851 1519 2139 0346 0956 1621 2238 0447 1055 1716 2332 0541 1148 1805

56 225 80 236 58 224 81 236 56 229 76 240 51 237 67 245 46 246 57 249 42

Ti

26 On

27 To

28 Fr

29 Lø

30 Sø

69°39' N 18°57' E

1257 1915 0113 0728 1355 2019 0218 0832 1456 2123 0325 0934 1555 2220 0425 1031 1648 2310 0517 1123 1737 2356

85 201 103 211 88 201 104 210 86 207 100 214 80 217 91 221 70 229 79 231 59 242

Tid 1 0605 Ma 1212 1823

cm 65 242 49

2 0041 Ti 0651 1300 1909 3 0125 On 0736 1347 1954 4 0209 To 0822 1434 2040 5 0254 Fr 0910 1523 2127 6 0340 Lø 0958 1612 2216 7 0429 Sø 1049 1704 2307 8 0520 Ma 1143 1759

255 51 252 40 266 38 260 35 274 29 265 34 278 25 265 37 278 25 261 44 274 30 253 54 266 38 243

17

9 0001 Ti 0616 1241 1858 10 0101 On 0716 1344 2003 11 0208 To 0822 1450 2109 12 0318 Fr 0930 1555 2213 13 0426 Lø 1034 1655 2310 14 0525 Sø 1132 1748

65 255 49 234 76 245 59 227 83 237 66 225 84 232 68 229 79 232 67 236 71 235 64

24

16 Ti

On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

On

1223 239 1835 60

cm 253 55 242 57 259 50 245 56 262 48 245 57 262 49 243 60 259 52 240 65 254 58 234 72 248 65 227 80 239 72 220 89 230 80 214

98 25 0023 0632 222 To

26 Fr

27 Lø

28 Sø

29 Ma

245 30 15 0001 0616 62 Ma

August Tid 0047 0702 1309 1917 0128 0744 1351 1956 0207 0823 1430 2033 0243 0859 1507 2108 0319 0935 1542 2142 0353 1010 1617 2217 0427 1046 1654 2254 0504 1125 1734 2336 0545 1208 1819

Ti

1257 1914 0120 0730 1355 2020 0227 0837 1500 2129 0338 0947 1606 2232 0443 1052 1707 2328 0541 1150 1802

86 209 104 215 90 209 106 213 89 215 101 217 83 226 89 227 72 241 72 241 59

258 31 0019 0632 53 On

1243 256 1852 46

Tid 0107 0721 1333 1940 0153 0808 1422 2026 0239 0855 1509 2112 0325 0942 1556 2158 0411 1030 1644 2246 0459 1120 1734 2336 0550 1212 1828

cm 273 35 270 36 286 22 279 31 294 14 282 31 297 14 278 37 292 21 269 48 281 34 256 62 266 52 241

8 0032 To 0647 1311 1929 9 0137 Fr 0753 1417 2038 10 0252 Lø 0906 1529 2148 11 0408 Sø 1018 1637 2252 12 0513 Ma 1120 1734 2345 13 0605 Ti 1212 1821

77 248 69 229 89 232 84 223 96 223 91 224 93 221 90 231 85 226 84 242 74 234 76

1 To

2 Fr

3 Lø

4 Sø

5 Ma

6 Ti

7 On

Tid Fr

17 Lø

18 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

1256 1902 0111 15 0728 To 1335 1939

242 68 261 56 249 63

1410 2012 0222 0836 1444 2045 0254 0908 1516 2116 0325 0939 1548 2148 0357 1012 1620 2223 0430 1047 1655 2300 0507 1126 1735 2344 0549 1211 1823

253 60 269 50 255 61 269 51 253 63 266 55 250 69 261 61 244 76 253 69 237 85 243 78 230 95 232 88 222

105 24 0036 0642 222 Lø

25 Sø

26 Ma

27 Ti

28 On

252 29 14 0031 0649 64 On

cm

267 16 0148 0803 51

To

1306 1925 0142 0751 1414 2042 0300 0913 1532 2159 0417 1029 1644 2303 0521 1133 1744 2358 0615 1228 1836

96 216 110 215 101 217 108 217 97 227 95 229 86 244 75 247 69 265 52 266 51

284 30 0048 0704 30 Fr

1318 1923 31 0135 Lø 0751 1405 2008

283 38 300 15 294 29

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

32

www.norskfisker.no

59


TROMSØ 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0220 0836 1450 2052 0304 0921 1534 2137 0349 1005 1619 2222 0434 1051 1704 2309 0522 1140 1754

cm 310 8 298 28 311 10 293 34 304 22 282 47 289 41 266 63 268 64 248

6 0002 Fr 0617 1234 1852 7 0106 Lø 0723 1341 2004 8 0227 Sø 0845 1502 2123 9 0351 Ma 1004 1619 2231 10 0458 Ti 1107 1718 2326 11 0549 On 1156 1804

82 246 86 232 98 226 104 223 107 216 112 222 105 216 109 231 95 225 99 243 82 236 88

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

16 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

1237 1842 13 0049 Fr 0706 1313 1917 14 0123 Lø 0738 1346 1948 15 0155 Sø 0808 1417 2018

248 77 264 61 257 69 272 55 264 65 276 52 267 63

Oktober cm 277 52 268 64 276 54 266 67 271 60 261 74 263 69 254 83 252 80 245 94 239 92 235

105 22 0005 0610 227 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

254 27 12 0010 0630 71 To

Tid 0226 0838 1448 2049 0256 0908 1518 2120 0327 0940 1549 2154 0400 1014 1622 2231 0436 1051 1700 2313 0517 1135 1746

Fr

1230 1846 0111 0722 1342 2007 0233 0852 1507 2131 0356 1013 1625 2240 0502 1117 1726 2337 0556 1211 1817

104 226 112 219 112 224 111 221 109 233 97 235 96 251 74 256 76 273 50 277 57

294 28 0027 0644 29 Lø

1259 1903 0113 29 0729 Sø 1344 1947 30 0158 Ma 0813 1427 2030

294 41 310 15 305 32 317 11 307 31

Tid 0242 0856 1509 2113 0325 0938 1551 2157 0409 1022 1634 2242 0455 1107 1719 2334 0547 1158 1814

cm 316 18 301 38 306 33 289 51 288 54 273 68 265 78 255 87 242 101 238

6 0036 Sø 0654 1302 1926 7 0158 Ma 0819 1428 2050 8 0325 Ti 0941 1551 2202 9 0432 On 1043 1652 2258 10 0522 To 1131 1738 2342 11 0602 Fr 1210 1816

104 222 119 226 114 213 128 224 113 216 124 231 103 226 112 242 91 240 99 254 79 252 87

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

Tid 0229 0838 1450 2054 0301 0911 1522 2129 0335 0946 1556 2208 0413 1025 1635 2252 0457 1111 1721 2346 0553 1208 1823

November cm 280 57 278 68 276 63 274 74 268 72 267 82 257 84 257 92 245 97 247 103 233 110 237

109 22 0053 0708 226 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

1322 1943 0215 0837 1447 2106 0334 0955 1604 2215 0440 1057 1704 2313 0534 1150 1756

118 234 107 229 115 242 93 244 101 259 72 263 82 279 51 282 64

Tid 1 0345 Fr 0954 1606 2219 2 0430 Lø 1037 1649 2308 3 0520 Sø 1124 1739

cm 280 69 277 73 260 89 261 90 240 109 245

4 0006 Ma 0622 1222 1844 0119 5 0741 Ti 1340 2004 6 0241 On 0901 1506 2118 7 0351 To 1005 1613 2217 8 0444 Fr 1056 1703 2304 9 0526 Lø 1137 1743 2344 10 0601 Sø 1213 1818

106 223 125 232 116 214 134 227 118 216 133 230 111 226 124 239 101 238 112 249 89 251 100 259 79 262 89

1245 1849 13 0054 Sø 0708 1318 1920 14 0126 Ma 0737 1349 1951 15 0157 Ti 0807 1419 2021

263 78 273 61 271 71 279 56 277 67 281 55 279 66

28 Ma

29 Ti

30 On

31 To

1237 1842 0051 0707 1321 1926 0136 0750 1404 2009 0219 0831 1445 2051 0302 0913 1525 2134

297 49 309 25 306 41 313 25 307 40 309 34 302 46 297 49 291 58

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

Tid 0318 0926 1538 2153 0400 1009 1620 2240 0448 1057 1709 2335 0547 1156 1809

Desember cm 271 74 277 77 262 84 269 85 251 97 259 93 241 108 250

98 20 0041 0658 236 On

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

1305 1923 0155 0817 1423 2039 0309 0930 1537 2147 0414 1033 1640 2247 0510 1127 1733 2340 0600 1215 1822

115 247 96 238 114 252 87 249 104 263 73 263 90 276 59 278 74 288 48 290 62

Tid 1 0409 Sø 1012 1624 2245 2 0455 Ma 1055 1709 2335 3 0546 Ti 1144 1801

cm 257 92 267 88 242 107 254 100 229 120 242

4 0032 On 0648 1243 1904 5 0138 To 0800 1356 2015 6 0248 Fr 0910 1511 2121 7 0349 Lø 1008 1612 2215 8 0438 Sø 1056 1701 2302 9 0520 Ma 1137 1742 2344 10 0558 Ti 1215 1820

111 220 130 233 117 217 135 229 116 221 132 232 110 230 124 239 101 242 113 247 91 254 101 256 81 265 89

Tid

Ma

Ti

13 On

14 To

15 Fr

1247 1850 0055 0706 1319 1923 0129 0738 1352 1957 0204 0811 1425 2032 0240 0847 1500 2111

272 80 275 64 280 73 279 61 284 69 280 61 285 69 277 65 283 71

Ti

27 On

28 To

29 Fr

30 Lø

1300 1907 0116 0729 1342 1951 0201 0810 1423 2034 0244 0851 1503 2116 0326 0931 1543 2200

297 54 297 45 299 52 293 52 297 56 284 63 290 64 271 77 280 75

On

12 To

13 Fr

14 Lø

15 Sø

1251 1857 0103 0712 1328 1936 0143 0750 1405 2016 0224 0830 1444 2058 0307 0913 1526 2143

276 79 271 66 283 71 276 64 288 66 277 65 289 64 275 69 287 65

cm

269 16 0353 0958 77 Ma

1610 2231 17 0443 Ti 1048 1700 2325 18 0538 On 1143 1756

282 70 262 86 274 75 253 96 266

81 19 0024 0641 247 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

1245 1900 0130 0750 1354 2009 0239 0900 1506 2118 0346 1006 1614 2222 0446 1104 1713 2320 0540 1155 1805

105 260 84 244 108 258 84 247 106 259 79 254 98 264 73 264 87 270 67 274 76

274 25 0013 0628 64 On

268 26 0030 296 11 0024 265 26 11 0021 0634 70 0645 43 0635 72

265 27 0004 296 12 12 0020 0636 69 0622 34 Lø

69°39' N 18°57' E

To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

31 Ti

1242 1853 0101 0712 1325 1938 0147 0754 1406 2021 0229 0834 1446 2101 0310 0912 1524 2142 0349 0950 1601 2221 0429 1028 1640 2302

282 67 276 63 287 62 275 65 289 61 272 70 286 64 265 77 281 71 257 86 273 79 247 96 263 89

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

33

60

www.norskfisker.no


NARVIK

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 500 486 469 462 462 454 443 434 424

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (29.11.1932) Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

402

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

382

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

320

Middel spring høyvann (MHWS)

284

Middel høyvann (MHW)

250

249

Middel nipp høyvann (MHWN)

200

196 195 184

Normalnull 2000 (NN2000) Normalnull 1954 (NN1954) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

120

Middel nipp lavvann (MLWN)

450

400

350

300

150

100 84

Middel lavvann (MLW)

50

49

Middel spring lavvann (MLWS)

0

0 0 -6

Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall

-22 -25 -35

Lavvann med 5 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (18.03.1980 og 19.9.2001) Lavvann med 20 års gjentaksintervall

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 34

www.norskfisker.no

61


NARVIK 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0300 0857 1531 2112 0357 0959 1630 2212 0449 1050 1721 2305 0534 1135 1805 2351 0613 1216 1845

cm 98 281 125 285 96 292 116 289 93 305 105 294 89 317 95 300 86 326 87

6 0034 Sø 0649 1254 1921 0113 7 0721 Ma 1330 1954 8 0151 Ti 0751 1405 2026 9 0227 On 0820 1438 2059 10 0303 To 0852 1513 2134 11 0339 Fr 0928 1548 2213 12 0418 Lø 1009 1626 2258 13 0500 Sø 1058 1709 2349 14 0550 Ma 1158 1800

304 84 331 83 306 84 332 81 305 87 330 83 301 92 325 87 295 99 317 93 287 108 308 101 277 119 297 108 268 131 285 115 260 141 274

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

118 15 0046 0651 256 Ti

1309 146 1902 266

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

Februar Tid 0147 0801 1422 2012 0250 0909 1531 2120 0351 1008 1631 2222 0447 1100 1726 2317 0539 1148 1816

cm 117 260 143 266 110 273 131 275 99 293 112 291 84 316 90 310 69 338 68

328 21 0010 0628 56 Ma

22 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

1235 1905 0100 0716 1322 1953 0150 0803 1408 2042 0238 0850 1455 2132 0326 0939 1542 2223 0415 1030 1630 2317 0505 1128 1721

357 49 343 48 371 37 350 48 376 32 350 54 372 37 341 68 360 50 324 86 340 67 304 106 315

86 28 0015 0559 284 Ma

1235 1817 0119 29 0702 Ti 1350 1923 30 0226 On 0817 1505 2039 31 0331 To 0932 1612 2153

123 290 102 268 132 269 112 263 132 259 113 269 123 260

Tid 1 0429 Fr 1032 1707 2252 2 0518 Lø 1120 1753 2340 3 0559 Sø 1201 1832

cm 109 282 110 269 101 297 97 280 93 309 86

4 0022 Ma 0634 1238 1906 5 0059 Ti 0706 1312 1937 6 0134 On 0735 1345 2007 7 0207 To 0804 1416 2036 8 0240 Fr 0833 1448 2107 9 0313 Lø 0905 1521 2141 10 0347 Sø 0940 1555 2218 11 0425 Ma 1021 1634 2300 12 0507 Ti 1112 1718 2352 13 0559 On 1220 1813

290 85 318 77 298 80 324 72 303 78 327 69 304 78 326 70 303 81 323 74 298 88 316 80 291 99 306 89 281 111 293 99 271 125 278 108 261 136 264

114 14 0056 0705 255 To

1340 1925 15 0210 Fr 0824 1500 2048

138 255 114 260 128 259

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

Tid 0323 0939 1611 2203 0429 1040 1710 2305 0526 1132 1803 2359 0617 1220 1852

Mars cm 105 278 108 276 88 303 81 300 69 330 54 324 51 354 32

343 20 0049 0704 39 On

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

1307 1938 0136 0749 1352 2024 0222 0833 1437 2109 0306 0917 1521 2154 0350 1003 1605 2241 0435 1053 1651 2332 0523 1154 1742

371 17 355 34 378 13 356 39 374 21 347 52 360 38 329 71 336 61 307 93 307 86 283 114 277

109 27 0031 0618 261 On

1312 1844 28 0144 To 0731 1436 2006

68°26' N 17°26' E

129 250 123 248 131 236

Tid 0300 0859 1549 2136 0406 1012 1647 2240 0458 1102 1733 2327 0541 1142 1811

cm 126 249 123 238 120 262 109 252 108 279 94 268 95 293 80

5 0005 Ti 0616 1217 1844 6 0040 On 0647 1249 1913 0112 7 0716 To 1320 1942 8 0143 Fr 0744 1350 2010 9 0214 Lø 0813 1421 2039 10 0246 Sø 0844 1454 2110 11 0319 Ma 0917 1528 2142 12 0354 Ti 0955 1606 2220 13 0434 On 1042 1649 2310 14 0522 To 1150 1743

282 83 306 69 294 74 315 60 303 68 321 55 308 65 324 54 310 66 323 56 308 71 317 63 302 81 307 73 292 94 293 85 280 108 276 100 266 121 259

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

112 15 0019 0625 254 Fr

1315 125 1857 246

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

April Tid 0143 0749 1440 2029 0306 0914 1553 2151 0415 1021 1654 2253 0512 1114 1746 2346 0602 1202 1833

cm 115 252 115 248 106 267 94 267 88 294 66 295 66 322 39 321 46 346 18

342 21 0033 0648 32 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1248 1918 0117 0731 1332 2000 0200 0813 1415 2042 0242 0854 1457 2122 0323 0936 1540 2202 0405 1022 1624 2245 0449 1118 1711 2338 0539 1232 1809

362 6 353 27 368 6 354 31 362 17 345 43 346 36 328 61 321 61 305 82 292 88 281 103 262 111 258 119 236

128 29 0051 0644 240 Fr

1358 1930 30 0218 Lø 0815 1515 2110 31 0333 Sø 0939 1615 2218

124 221 132 236 118 225 125 246 105 241

Tid 1 0429 Ma 1032 1701 2303 2 0513 Ti 1113 1739 2339 3 0549 On 1147 1812

cm 111 262 90 259 96 278 75 276 82 291 62

4 0012 To 0621 1219 1842 5 0043 Fr 0652 1250 1911 0114 6 0722 Lø 1321 1940 7 0146 Sø 0753 1354 2010 8 0218 Ma 0825 1429 2041 9 0252 Ti 0900 1506 2115 10 0329 On 0940 1546 2155 0411 11 1032 To 1633 2248 12 0500 Fr 1142 1730

290 70 302 52 302 61 311 45 310 56 316 43 314 55 317 44 314 59 312 51 309 67 303 63 300 79 289 78 286 92 271 94 271 104 254

Tid

cm

85 16 0359 0959 288 Ti

1633 2237 17 0455 On 1053 1725 2327 18 0544 To 1141 1811

52 292 65 312 30 316 47 332 15

334 19 0012 0629 34 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

1226 1854 0055 0712 1309 1935 0137 0753 1352 2013 0217 0833 1434 2050 0257 0913 1516 2126 0337 0957 1600 2205 0419 1048 1646 2251 0505 1152 1740 2355 0603 1309 1852

344 9 343 29 346 12 343 32 339 24 335 41 323 43 320 56 301 65 301 74 276 88 280 92 252 108 259 106 231 124 241 113 217

108 28 0120 131 13 0002 0603 257 0721 232 Lø

1305 1845 14 0130 Sø 0725 1425 2017 15 0251 Ma 0851 1534 2137

106 242 112 252 96 245 103 265 76 266

1424 2024 29 0242 Ma 0846 1526 2137 30 0344 Ti 0947 1616 2226

111 219 127 236 102 232 115 248 89 250

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

35

62

www.norskfisker.no


NARVIK 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai

Juni

Tid 1 0433 On 1031 1657 2304 2 0513 To 1108 1732 2338 3 0549 Fr 1143 1805

cm 100 262 75 268 86 276 61 284 73 289 50

Tid 16 0434 To 1028 1701 2305 17 0525 Fr 1117 1748 2350 0611 18 1203 Lø 1831

4 0011 Lø 0623 1217 1838 5 0044 Sø 0657 1252 1910 0117 6 0732 Ma 1329 1944 7 0153 Ti 0808 1408 2019 8 0230 On 0849 1449 2058 0311 9 0935 To 1534 2144 10 0356 Fr 1032 1625 2243 11 0448 Lø 1141 1725 2357 12 0550 Sø 1255 1837

298 62 299 42 309 54 306 38 316 50 308 40 318 51 306 46 315 56 298 57 306 65 286 72 293 76 271 88 279 83 256 101 266 84 247

327 19 0033 0654 39 Sø

20 Ma

21 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

1407 2000 14 0233 Ti 0825 1512 2115 15 0338 On 0932 1610 2215

76 250 97 268 62 266 84 283 47 286

319 28 328 40 312 39 323 46 300 53 312 56 285 69 298 68 267 85 281 82 250 101 264 94 234 114 249 102 223

Ma

Ti

29 On

30 To

31 Fr

1321 1923 0134 0739 1423 2037 0243 0846 1518 2135 0341 0939 1605 2221 0430 1023 1647 2300

103 220 125 235 99 227 119 240 90 242 108 250 79 259 95 263 67 276

Juli

Tid 1 0513 Lø 1104 1727 2337 2 0554 Sø 1144 1805

cm 81 275 55 292 68 287 46

Tid 16 0556 Sø 1144 1811

cm 60 293 45

17 0012 0640

3 0014 Ma 0633 1225 1843 4 0052 Ti 0713 1307 1922 5 0131 On 0755 1351 2004 6 0213 To 0841 1438 2049 7 0258 Fr 0932 1527 2140 8 0346 Lø 1029 1619 2239 9 0439 Sø 1133 1717 2346 10 0538 Ma 1239 1823

306 57 297 41 316 49 303 40 321 45 304 44 322 45 300 52 317 50 292 65 307 56 280 79 295 62 268 90 283 65 259

18

311 53 294 48 314 51 292 53 314 52 287 61 308 57 279 70 299 65 269 81 288 74 257 92 276 83 246 104 263 91 236 114 252 96 230

Ma

Ti

19 On

20 To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

1230 1851 0054 0721 1314 1927 0134 0800 1356 2002 0213 0838 1438 2035 0251 0916 1518 2109 0330 0955 1559 2148 0409 1039 1642 2233 0452 1128 1729 2327 0539 1221 1824

Ti

On

13 To

14 Fr

15 Lø

1345 1935 0209 0755 1447 2047 0314 0902 1545 2149 0414 1002 1638 2242 0507 1055 1727 2329

64 257 96 271 60 264 89 275 54 277 80 282 49 290 69 288 46 302

On

27 To

28 Fr

29 Lø

30 Sø

1318 1928 0139 0738 1416 2034 0245 0840 1511 2131 0345 0937 1602 2220 0438 1028 1650 2304

97 230 122 240 94 237 117 244 87 251 107 253 77 268 93 265 66 287

August

Tid 1 0526 Ma 1116 1736 2347 2 0612 Ti 1203 1821

cm 77 279 55 304 61 293 46

Tid 16 0629 Ti 1217 1835

3 0030 On 0657 1251 1906 0114 4 0743 To 1339 1952 5 0159 Fr 0832 1428 2040 6 0246 Lø 0923 1517 2131 7 0335 Sø 1017 1608 2226 8 0425 Ma 1115 1702 2327 9 0519 Ti 1215 1800

319 47 304 41 330 37 311 40 335 32 313 45 335 32 309 55 329 38 300 68 317 46 286 82 302 56 273

18

On

To

12 Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1317 1904 0142 0723 1420 2014 0252 0832 1521 2122 0356 0939 1618 2221 0454 1038 1710 2311 0544 1130 1755 2356

65 263 101 271 71 260 101 264 74 266 94 263 73 277 85 268 70 290 74 274 67 300

cm 65 280 65

308 17 0038 0708 59 On

To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

94 25 10 0033 0617 285

96 26 0031 121 11 11 0058 0644 274 0635 243

123 12 27 0018 0628 238

0118 104 28 13 0706 261 Ma

1248 1911 0114 0735 1331 1948 0154 0815 1414 2023 0233 0855 1456 2058 0313 0936 1538 2134 0353 1022 1623 2217 0437 1115 1712 2311 0527 1216 1810

cm 69 299 34 305 55 312 26 319 44 319 24

68°26' N 17°26' E

To

1300 1911 0117 0745 1341 1944 0154 0819 1419 2015 0229 0852 1456 2046 0304 0926 1532 2120 0340 1002 1609 2158 0416 1042 1649 2244 0456 1128 1733 2339 0542 1221 1827

284 65 311 57 286 67 311 58 284 71 307 62 279 77 300 68 272 85 291 76 264 95 281 84 255 107 269 92 246 118 257 98 240

126 26 0044 0637 247 Fr

27 Lø

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1319 1931 0155 0743 1421 2040 0305 0853 1523 2143 0408 0957 1621 2236 0503 1055 1715 2325 0554 1147 1805

101 240 127 242 99 248 119 246 92 264 104 259 81 284 84 277 67 306 63 297 53

Tid 0012 0642 1238 1853 0058 0729 1327 1939 0144 0817 1415 2026 0231 0905 1502 2114 0318 0955 1550 2205 0405 1048 1639 2300 0454 1143 1731

cm 327 43 315 42 344 27 329 36 355 18 335 38 358 18 332 47 351 27 322 62 336 42 305 80 314 61 286

8 0003 To 0548 1244 1829 0115 9 0650 Fr 1350 1938 10 0231 Lø 0804 1458 2055 11 0342 Sø 0922 1601 2204 12 0442 Ma 1029 1656 2257 13 0533 Ti 1122 1741 2342 14 0615 On 1206 1820

98 289 79 268 110 266 93 257 114 251 100 258 108 248 99 269 97 256 93 284 84 268 85 297 73 280 78

1 To

2 Fr

3 Lø

4 Sø

5 Ma

6 Ti

7 On

Tid Fr

17 Lø

18 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

24 Lø

1246 290 1854 73

1322 1924 0132 0755 1356 1953 0204 0824 1429 2022 0236 0853 1502 2053 0308 0925 1535 2127 0341 0959 1610 2206 0418 1039 1650 2255 0459 1128 1737 2359 0550 1228 1837

296 70 318 58 298 71 317 59 297 74 313 64 292 81 307 71 286 91 296 81 277 104 284 92 267 118 269 103 257 129 255 112 249

0116 134 25 0657 244 Sø

26 Ma

27 Ti

28 On

29 To

308 30 15 0021 0652 64 To

cm

315 16 0058 0724 59

Fr

1340 1952 0235 0819 1454 2110 0345 0937 1601 2213 0444 1040 1659 2306 0536 1135 1750 2354 0624 1224 1837

116 250 127 244 110 264 110 259 96 287 86 283 77 314 60 310 58 340 35 334 43

361 31 0041 0711 18 Lø

1311 350 1923 35

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

36

www.norskfisker.no

63


NARVIK 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0126 0756 1357 2007 0211 0841 1442 2052 0256 0927 1526 2139 0341 1015 1611 2231 0428 1106 1659 2332 0519 1206 1753

cm 373 10 357 35 375 14 354 45 365 28 340 62 345 50 320 83 317 76 297 105 287 101 274

7 0048 Lø 0619 1318 1900 0211 8 0738 Sø 1435 2027 9 0325 Ma 0911 1543 2146 10 0426 Ti 1022 1639 2241 11 0514 On 1110 1723 2323 12 0553 To 1150 1800

121 259 120 258 125 241 126 255 118 242 122 267 106 255 112 283 92 272 100 298 79 288 89

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

6 Fr

16 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

1225 1833 14 0033 Lø 0658 1258 1902 15 0105 Sø 0725 1329 1929

301 80 319 63 310 75 324 59 315 73

Oktober cm 326 59 316 75 324 63 313 81 318 71 308 90 308 82 299 103 294 95 287 118 278 111 274 131 261 125 262

137 23 0050 0627 249 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

310 28 13 0000 0627 69 Fr

Tid 0135 0752 1400 1957 0205 0820 1430 2027 0237 0849 1502 2059 0310 0920 1536 2136 0346 0956 1613 2222 0427 1041 1658 2327 0518 1147 1756

1311 1914 0214 0757 1435 2042 0325 0923 1545 2152 0425 1027 1643 2246 0516 1119 1733 2334 0604 1206 1819

131 258 129 249 125 270 109 267 108 295 83 296 86 324 55 325 65 351 32 350 48

371 29 0020 0648 17 Sø

1251 1903 30 0104 Ma 0732 1335 1946

366 39 381 13 371 40

Tid 0148 0814 1418 2030 0232 0856 1500 2114 0317 0939 1543 2203 0403 1025 1628 2302 0452 1121 1719

cm 379 22 366 50 365 40 352 67 342 66 330 88 313 95 306 110 282 121 282

6 0018 Sø 0551 1236 1823 7 0143 Ma 0711 1403 1951 8 0258 Ti 0853 1516 2117 9 0358 On 1002 1613 2214 10 0445 To 1048 1657 2256 11 0523 Fr 1125 1734 2331 12 0556 Lø 1158 1806

127 255 141 263 132 239 147 256 126 242 140 265 114 259 127 281 100 277 113 296 88 295 100 309 77 309 90

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

1229 1836 14 0034 Ma 0653 1259 1905 15 0104 Ti 0720 1329 1934

320 83 326 64 327 78 329 63 331 78

November cm 329 66 330 82 324 73 326 90 315 85 317 102 301 100 305 116 285 117 290 128 269 133 277

131 22 0035 0612 257 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

319 28 13 0003 0626 69 Sø

Tid 0136 0748 1400 2005 0209 0817 1432 2039 0244 0849 1507 2117 0323 0925 1546 2205 0407 1012 1632 2312 0501 1124 1730

Ma

1254 1848 0155 0741 1418 2016 0304 0906 1527 2127 0403 1009 1624 2223 0454 1100 1714 2312 0541 1146 1801 2358 0625 1229 1845

139 270 122 259 132 280 103 278 115 302 79 306 94 329 55 333 74 352 37 355 59 367 28 369 51

373 29 0042 0707 28 Ti

1312 1927 30 0127 On 0748 1354 2010 0211 31 082 7 To 1435 2053

68°26' N 17°26' E

373 51 368 39 367 59 353 58 354 73

Tid 0255 0906 1517 2140 0340 0947 1600 2234 0429 1035 1648 2342 0524 1143 1746

cm 332 82 335 92 306 107 313 111 280 130 291 126 258 149 272

5 0100 Ti 0636 1311 1902 6 0214 On 0808 1431 2028 7 0315 To 0923 1533 2131 8 0404 Fr 1013 1621 2217 9 0444 Lø 1052 1701 2254 10 0519 Sø 1126 1736 2328 11 0550 Ma 1157 1809

134 244 157 261 132 244 153 264 123 258 142 275 111 276 128 288 99 293 115 301 88 309 103 311 78 322 93

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

Tid 0226 0830 1447 2109 0309 0911 1529 2201 0357 1004 1618 2306 0453 1114 1716

Desember cm 318 86 331 96 307 101 320 106 294 117 307 114 280 131 294

116 20 0020 0601 270 On

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

1236 1827 0133 0721 1355 1946 0240 0840 1504 2057 0338 0944 1603 2157 0431 1037 1656 2248 0520 1124 1744 2337 0605 1209 1829

137 287 109 271 133 291 96 285 120 305 79 307 104 323 63 329 88 338 52 346 75 348 48 358 67

Tid 1 0321 Sø 0918 1536 2208 2 0407 Ma 0959 1621 2302 3 0456 Ti 1050 1710

cm 302 109 319 105 283 126 301 119 266 142 284

4 0004 On 0553 1158 1809 5 0110 To 0704 1317 1919 6 0213 Fr 0821 1430 2028 7 0308 Lø 0923 1530 2124 8 0355 Sø 1010 1620 2210 9 0436 Ma 1049 1703 2251 10 0514 Ti 1125 1742 2329 11 0550 On 1200 1819

128 253 153 271 132 247 157 264 129 252 153 266 122 265 143 274 111 281 131 285 100 298 117 296 90 313 105 306 81 327 93

Tid Ma

1519 2157 17 0350 Ti 1000 1608 2256 18 0444 On 1102 1702

1228 1841 13 0034 On 0651 1300 1914 14 0109 To 0722 1333 1948 15 0146 Fr 0755 1409 2026

332 86 325 69 338 83 327 70 340 83 325 76 338 88

On

1251 1913 28 0108 To 0726 1333 1955 29 0153 Fr 0804 1414 2038 30 0237 Lø 0841 1455 2121

362 64 346 59 359 68 336 73 350 78 320 91 336 91

To

1235 1857 13 0048 Fr 0703 1312 1936 14 0130 Lø 0741 1352 2018 15 0214 Sø 0822 1434 2104

337 85 321 72 344 79 324 74 346 78 323 81 344 80

337 86 308 104 327 91 297 117 315

95 19 0000 0545 286 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

1213 1804 0107 0654 1327 1913 0211 0808 1438 2024 0313 0916 1542 2129 0410 1015 1640 2227 0502 1105 1733 2320 0549 1152 1820

126 305 95 281 129 299 92 284 125 299 86 296 115 305 79 312 102 313 73 326 90 319 70 338 80

323 26 0009 0632 70 To

320 27 0023 351 12 0008 315 27 12 0001 0621 72 0647 50 0626 75 Ti

cm

317 16 0300 0907 91

Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

31 Ti

1235 1904 0055 0711 1317 1945 0139 0748 1357 2024 0222 0822 1436 2103 0303 0855 1515 2141 0344 0930 1554 2222

345 74 323 74 347 72 320 80 344 76 312 90 336 83 302 100 325 93 290 112 311 104

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

37

64

www.norskfisker.no


BODØ

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450

400

350

427 415 413 407 400 391 384 375

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

356

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

337

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

284

Middel spring høyvann (MHWS)

253

Middel høyvann (MHW)

223

Middel nipp høyvann (MHWN)

183 178

Normalnull 1954 (NN1954) Normalnull 2000 (NN2000)

166

Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

109

Middel nipp lavvann (MLWN)

300

250

200

150

100 79

Middel lavvann (MLW)

50

49

Middel spring lavvann (MLWS)

0

0 0 -6

Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall

-20 -32 -40

Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (18.3.1980)

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 38

www.norskfisker.no

65


BODØ 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0246 0854 1516 2105 0343 0954 1616 2205 0434 1043 1707 2256 0517 1126 1751 2341 0556 1205 1830

cm 92 250 118 255 91 260 109 257 88 271 99 261 85 281 90 266 82 289 83

6 0023 Sø 0631 1242 1905 7 0101 Ma 0704 1317 1939 8 0138 Ti 0736 1350 2012 9 0214 On 0809 1424 2046 10 0249 To 0842 1458 2122 11 0325 Fr 0917 1533 2201 12 0404 Lø 0957 1612 2245 13 0448 Sø 1044 1655 2335 14 0540 Ma 1143 1747

269 80 294 78 270 80 295 76 270 82 293 77 266 86 289 81 261 92 283 86 254 100 275 92 246 110 266 99 238 120 256 105 231 130 246

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

108 15 0033 0642 229 Ti

1254 134 1850 239

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

Februar Tid 0135 0754 1409 2000 0239 0901 1518 2109 0338 0959 1618 2211 0433 1050 1712 2306 0524 1137 1801 2358 0613 1223 1849

cm 108 233 132 239 102 244 121 246 91 261 104 259 79 280 84 275 65 299 64 290 54 315 47

302 22 0048 0700 48 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

1309 1937 0137 0746 1354 2025 0225 0833 1441 2114 0314 0920 1528 2205 0403 1011 1617 2259 0455 1106 1709 2357 0552 1212 1807

326 36 308 47 331 32 306 53 328 36 297 64 317 47 283 80 300 63 265 98 279 80 249 113 257

Tid 1 0413 Fr 1025 1655 2245 2 0502 Lø 1112 1740 2331 3 0542 Sø 1151 1818

cm 102 252 103 240 95 265 91 248 87 275 81

4 0012 Ma 0618 1227 1851 5 0048 Ti 0650 1300 1922 6 0121 On 0721 1331 1952 7 0154 To 0751 1402 2023 8 0226 Fr 0822 1433 2054 9 0258 Lø 0854 1505 2127 10 0332 Sø 0928 1539 2204 11 0410 Ma 1007 1618 2245 12 0453 Ti 1056 1703 2335 13 0546 On 1200 1800

257 81 283 73 264 76 288 67 268 73 290 65 269 73 290 65 267 76 287 68 263 81 281 73 256 90 273 81 248 101 261 89 240 113 248 98 231 123 236

94 14 0039 104 29 0101 0658 237 0655 227 Ti

1330 1917 30 0209 On 0815 1449 2035 31 0315 To 0928 1559 2147

122 240 104 235 122 231 106 241 114 233

To

1322 1914 15 0155 Fr 0816 1446 2038

126 228 104 232 118 231

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

Tid 0310 0930 1558 2153 0416 1030 1657 2255 0512 1121 1748 2348 0602 1208 1836

Mars cm 97 247 99 245 82 268 75 266 65 291 51 286 49 311 31

Tid 0242 0855 1536 2130 0350 1003 1635 2232 0443 1052 1720 2317 0524 1131 1756 2355 0559 1205 1828

cm 116 224 113 213 110 235 100 224 100 248 87 238 88 260 74 250 77 271 64

6 0028 On 0631 1236 1857 7 0059 To 0701 1306 1926 8 0130 Fr 0730 1336 1955 9 0159 Lø 0800 1406 2024 10 0230 Sø 0831 1438 2055 11 0303 Ma 0904 1512 2128 12 0338 Ti 0941 1550 2205 13 0418 On 1026 1634 2253 14 0508 To 1128 1730 2359 15 0613 Fr 1254 1846

260 69 278 56 267 63 283 51 271 60 286 49 272 60 285 51 270 64 280 56 265 72 272 65 257 83 259 76 246 95 244 89 235 107 229 100 225 113 218

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

302 20 0037 0648 39 On

1254 1922 0124 0732 1338 2007 0209 0815 1422 2051 0253 0859 1506 2136 0337 0944 1551 2222 0423 1033 1638 2312 0512 1132 1731

326 17 310 34 332 14 310 38 329 20 301 48 316 35 286 65 295 56 267 84 270 78 247 103 244

0011 On 0611 1250 1838 28 0123 To 0728 1418 2004

99 231 117 222 112 221 120 211

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27

67°18' N 14°24' E

5 Ti

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

April Tid 0126 0739 1425 2021 0252 0905 1540 2142 0402 1010 1640 2244 0458 1103 1731 2335 0547 1150 1818

cm 105 224 105 221 98 237 85 238 82 259 60 261 62 283 36 282 45 304 17

299 21 0022 0632 32 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1234 1901 0105 0714 1318 1943 0147 0755 1400 2024 0228 0836 1442 2104 0309 0918 1525 2144 0351 1003 1610 2227 0436 1058 1700 2320 0529 1211 1804

317 7 307 27 322 6 307 29 317 16 298 39 302 33 284 54 281 55 265 72 255 78 246 91 230 99 227 106 208

Tid 1 0414 Ma 1020 1647 2252 7 2 045 Ti 1101 1724 2329 3 0533 On 1135 1756

cm 101 233 81 230 88 245 68 244 75 257 57

4 0001 To 0606 1206 1826 5 0032 Fr 0636 1237 1855 6 0101 Lø 0707 1307 1925 7 0131 Sø 0738 1339 1954 8 0203 Ma 0810 1413 2026 9 0236 Ti 0844 1449 2100 10 0313 On 0924 1530 2139 11 0354 To 1012 1618 2229 12 0445 Fr 1118 1717 2340 13 0551 Lø 1244 1837

256 65 266 47 266 56 273 41 272 51 278 38 275 50 278 40 275 52 274 45 271 58 266 55 263 68 253 68 251 80 238 83 238 91 223 97 226 95 213

115 14 0111 102 29 0032 0639 214 0716 223 Fr

1339 1931 30 0159 Lø 0810 1500 2103 31 0316 Sø 0927 1601 2207

112 197 120 211 106 201 113 220 95 214

1410 2011 7 15 023 Ma 0841 1521 2129

86 218 95 234 68 235

Tid

cm

79 16 0345 0948 254 Ti

1620 2228 17 0441 On 1041 1710 2317 18 0529 To 1128 1755

47 257 61 274 28 276 44 291 14

290 19 0001 0612 33 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

1213 183 7 0043 0654 1255 1917 0123 0734 1337 1955 0203 0814 1419 2032 0242 0855 1502 2110 0322 0940 1546 2149 0405 1031 1635 2237 0454 1136 1734 2342 0556 1253 1851

301 9 297 28 302 12 297 29 295 22 290 36 281 38 278 49 262 58 262 64 241 78 245 80 220 96 228 94 202 111 213 100 193

117 28 0106 0716 207 Sø

1409 2019 29 0226 Ma 0836 1512 2127 30 0329 Ti 0935 1601 2215

99 195 114 210 90 207 104 220 79 222

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

39

66

www.norskfisker.no


BODØ 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai

Juni

Tid 1 0418 On 1019 1642 2254 2 0458 To 1057 1717 2328 3 0534 Fr 1131 1750

cm 91 232 66 236 78 243 54 250 66 253 44

Tid 16 0420 To 1017 1647 2256 17 0509 Fr 1106 1732 2340 18 0554 Lø 1151 1814

4 0000 Lø 0608 1204 1822 5 0031 Sø 0642 1238 1854 6 0104 Ma 0716 1314 1927 7 0138 Ti 0752 1352 2003 8 0214 On 0831 1433 2041 9 0255 To 0916 1519 2126 10 0340 Fr 1011 1611 2222 11 0434 Lø 1119 1714 2335 12 0539 Sø 1237 1831

261 56 262 37 270 49 267 34 276 45 269 35 277 44 267 40 274 48 260 50 267 56 249 63 256 65 236 78 244 73 223 91 233 75 216

283 19 0021 0636 36 Sø

1235 1853 0101 0717 1317 1930 0139 0757 1359 2006 0218 0838 1442 2042 0258 0920 1525 2121 0339 1008 1611 2205 0424 1102 1704 2300 0517 1204 1806

277 26 284 36 271 35 280 40 261 47 272 48 247 61 260 59 232 75 247 71 218 90 233 82 205 102 220 89 196

27 0009 0620

110 211 91 195 112 209 87 202 107 213 79 214 97 221 69 228 85 231 58 242

20 Ma

21 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

Ma

95 28 13 0059 0657 230 Ma

1352 1955 7 14 021 Ti 0815 1459 2109 15 0323 On 0922 1556 2207

68 220 90 236 56 234 78 249 42 250

cm 64 262 30 266 51 273 23 277 41 278 22

Ti

29 On

30 To

31 Fr

1310 1920 0124 0731 1412 2031 0232 0836 1507 2127 0329 0928 1553 2212 0417 1013 1635 2251

Juli

Tid 1 0500 Lø 1053 1713 2327 2 0539 Sø 1132 1750

cm 73 242 48 256 61 251 40

Tid 16 0539 Sø 1133 1753

3 0002 Ma 0618 1212 1828 4 0039 Ti 0657 1253 1906 0117 5 0738 On 1337 1947 6 0158 To 0823 1423 2032 7 0243 Fr 0913 1513 2121 8 0332 Lø 1010 1607 2219 9 0426 Sø 1113 1708 2325 10 0526 Ma 1222 1817

267 51 259 36 275 44 264 35 280 40 264 38 280 39 261 46 276 43 253 57 268 49 243 70 258 55 233 81 248 58 225

18

cm 55 255 42

270 17 0002 0623 49 Ma

Ti

19 On

20 To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

1218 1833 0042 0704 1301 1910 0120 0744 1343 1945 0159 0822 1424 2021 0237 0901 1505 2058 0315 0942 1546 2138 0356 1027 1631 2223 0439 1117 1721 2317 0529 1212 1819

256 44 274 46 254 48 273 46 249 55 270 50 242 63 263 57 234 72 253 65 224 82 243 73 215 93 233 80 207 102 223 85 202

12 On

13 To

14 Fr

15 Lø

1329 1931 0152 0746 1433 2042 0259 0853 1531 2142 0359 0952 1624 2234 0452 1045 1711 2319

57 225 88 239 54 231 82 242 49 242 74 248 45 253 64 252 42 263

On

27 To

28 Fr

29 Lø

30 Sø

1310 1924 0129 0729 1407 2029 0235 0831 1501 2125 0334 0927 1551 2212 0426 1017 1638 2255

86 203 110 213 83 210 106 216 77 222 96 223 68 236 84 233 59 251

August

Tid 1 0513 Ma 1105 1723 2336 7 2 055 Ti 1151 1807

cm 70 244 49 266 56 256 42

Tid 16 0614 Ti 1207 1818

3 0018 On 0642 1238 1851 4 0101 To 0727 1326 1936 5 0146 Fr 0815 1415 2023 6 0232 Lø 0905 1505 2113 7 0321 Sø 0959 1557 2206 8 0412 Ma 1056 1652 2306 9 0507 Ti 1157 1753

278 43 265 37 287 33 271 37 292 28 272 41 292 28 268 49 287 33 259 61 277 41 248 74 264 50 237

18

On

To

12 Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1301 1859 0123 0715 1405 2010 0235 0825 1507 2117 0342 0932 1603 2214 0440 1031 1654 2303 0530 1122 1738 2346

59 229 92 239 65 228 92 233 67 234 87 232 67 244 78 235 65 254 68 240 62 263

cm 60 245 60

270 17 0026 0653 54 On

To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

86 25 10 0012 0607 250

88 26 0021 108 11 11 0039 0635 241 0626 216 Ti

67°18' N 14°24' E

To

1249 1854 0104 0729 1328 1928 0140 0804 1406 2001 0215 0838 1442 2035 0250 0913 1518 2110 0325 0950 1556 2148 0402 1031 1637 2232 0442 1116 1723 2325 0529 1209 1819

248 60 273 51 249 61 273 52 248 64 270 55 244 69 264 60 238 77 257 67 231 86 248 74 223 96 238 82 216 106 227 88 212

113 26 0030 0626 219 Fr

27 Lø

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1307 1925 0143 0733 1410 2034 0253 0843 1512 2135 0356 0948 1609 2227 0451 1045 1702 2315 0540 1137 1751

91 212 114 215 89 220 108 218 83 233 94 228 73 250 77 244 61 269 57 261 49

Tid 0000 0627 1226 1838 0046 0714 1315 1924 0131 0800 1402 2010 0217 0848 1450 2056 0303 0938 1538 2146 0351 1029 1628 2239 0442 1125 1722 2342 0538 1226 1823

cm 286 39 276 40 301 25 287 35 310 17 291 36 312 16 288 43 307 24 278 56 294 38 264 72 275 55 248 89 254 72 234

9 0055 Fr 0643 1333 1935 10 0214 Lø 0800 1442 2052 11 0329 Sø 0919 1546 2157 12 0431 Ma 1023 1640 2249 13 0520 Ti 1114 1725 2332 14 0601 On 1157 1803

101 234 85 227 104 222 92 230 99 220 92 239 89 227 87 251 77 236 80 262 67 246 73

1 To

2 Fr

3 Lø

4 Sø

5 Ma

6 Ti

7 On

8 To

Tid Fr

17 Lø

18 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

24 Lø

1235 254 1837 68

1310 1909 0118 0740 1343 1940 0149 0810 1415 2010 0221 0841 1447 2042 0252 0912 1520 2116 0326 0947 1556 2154 0402 1025 1636 2239 0444 1112 1724 2340 0537 1211 1827

259 65 280 53 261 65 280 54 260 68 277 58 256 74 271 64 251 82 262 72 243 93 251 82 235 105 238 93 227 116 226 101 221

121 25 0058 0646 217 Sø

26 Ma

27 Ti

28 On

29 To

271 30 15 0010 0637 60 To

cm

277 16 0045 0709 55

Fr

1325 1945 0222 0810 1441 2102 0333 0929 1549 2204 0432 1032 1646 2256 0523 1125 1736 2343 0610 1213 1822

105 223 116 217 101 235 101 230 89 254 79 251 72 277 55 273 56 299 33 292 42

316 31 0028 0655 17 Lø

1259 306 1907 35

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

40

www.norskfisker.no

67


BODØ 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0112 0740 1344 1951 0156 0824 1429 2035 0241 0910 1513 2121 0327 0956 1559 2211 0415 1047 1649 2311 0508 1146 1746

cm 327 10 311 35 328 13 307 42 320 26 295 57 302 46 278 75 278 69 259 95 252 92 241

7 0027 Lø 0613 1257 1858 8 0154 Sø 0738 1417 2024 9 0313 Ma 0909 1528 2138 10 0415 Ti 1015 1624 2231 11 0502 On 1102 1708 2313 12 0540 To 1140 1745 2348 13 0613 Fr 1215 1817

110 228 109 229 115 215 116 229 109 216 113 239 98 228 104 252 85 241 93 265 74 254 83 275 65 265 76

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

6 Fr

16 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

Tid 0120 0738 1346 1945 0150 0807 1415 2015 0221 0836 1446 2047 0253 0907 1520 2123 0330 0942 1558 2206 0412 1025 1644 2305 0504 1126 1744

Oktober cm 288 55 278 70 287 58 276 74 282 64 271 82 273 74 263 93 261 86 254 105 247 100 243 118 232 113 233

124 23 0029 0616 221 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

1252 1906 0159 0750 1421 2033 0314 0916 1533 2142 0413 1018 1630 2235 0503 1109 1719 2322 0549 1155 1804

120 230 118 222 115 241 101 238 101 262 77 262 82 286 52 287 63 309 31 307 48

Tid 0134 0757 1404 2012 0217 0839 1446 2056 0302 0921 1529 2144 0349 1006 1615 2242 0441 1101 1709 2357 0546 1215 1818

cm 333 22 318 47 321 38 306 61 300 61 288 80 275 86 268 100 249 110 249 115 226 128 235

7 0125 Ma 0713 1343 1948 8 0245 Ti 0848 1500 2107 9 0346 On 0953 1558 2203 10 0432 To 1038 1642 2244 11 0509 Fr 1115 1719 2319 12 0541 Lø 1147 1751 2351 13 0610 Sø 1218 1821

121 214 135 231 116 218 130 239 106 232 119 252 94 247 106 264 82 262 94 275 73 274 85 283 65 283 78

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

Tid 0121 0735 1345 1951 0153 0804 1417 2025 0228 0836 1451 2102 0306 0912 1530 2147 0351 0957 1617 2249 0448 1102 1718

November cm 291 61 291 76 287 68 288 82 279 78 280 92 267 91 270 104 253 106 258 115 239 121 246

120 22 0013 0602 229 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

1233 1839 0140 0736 1402 2006 0252 0859 1513 2116 0350 1000 1610 2211 0441 1050 1700 2300 0527 1135 1745 2345 0610 1218 1828

129 242 113 232 123 251 96 249 109 270 74 272 90 292 53 294 72 311 37 312 59 324 29 323 51

282 29 0007 326 14 0021 289 29 0029 328 14 0021 0642 59 0633 18 0638 60 0651 29 Lø

1246 1847 15 0051 Sø 0711 1316 1916

273 71 287 55 277 69

1239 1847 30 0050 Ma 0715 1322 1929

320 40 335 14 323 40

Ma

1247 1851 15 0050 Ti 0706 1316 1920

289 74 292 59 292 73

Ti

1259 1910 0112 30 0731 On 1340 1952 31 0156 To 0810 1420 2035

67°18' N 14°24' E

326 50 324 39 321 56 311 55 310 68

Tid 0240 0849 1502 2122 0326 0931 1546 2216 0417 1020 1636 2324 0518 1126 1738

cm 292 76 294 84 270 98 276 101 248 119 258 115 229 136 243

5 0043 Ti 0636 1252 1858 6 0159 On 0805 1413 2019 7 0301 To 0914 1517 2120 8 0350 Fr 1003 1606 2205 9 0430 Lø 1042 1646 2243 10 0504 Sø 1116 1721 2317 11 0536 Ma 1147 1754 2349 12 0606 Ti 1217 1826

123 219 144 236 121 221 141 238 114 232 131 247 103 247 119 258 92 262 108 268 82 275 97 277 74 285 88 284 68 294 82

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

1248 1859 14 0055 To 0708 1319 1933 15 0131 Fr 0740 1353 2010

299 78 290 66 301 78 288 71 299 81

Desember cm 282 80 293 88 272 93 284 96 260 107 272 105 248 120 262

Tid 0308 0904 1522 2153 0355 0947 1607 2247 0447 1040 1659 2349 0548 1147 1801

cm 266 101 283 96 250 116 268 108 236 130 254 117 226 141 243

5 0056 To 0701 1304 1911 6 0159 Fr 0815 1417 2019 7 0255 Lø 0915 1517 2114 8 0342 Sø 1002 1606 2200 9 0423 Ma 1041 1649 2241 10 0500 Ti 1116 1728 2319 11 0536 On 1149 1805 2357 0010 310 12 0611 0630 50 To 1224 1239 318 1842 1856 62 0055 305 13 0036 0709 58 Fr 0648 1319 316 1259 1938 65 1920 0139 296 14 0116 0747 70 Lø 0726 1359 308 1337 2021 72 2002 0223 282 15 0200 0825 85 Sø 0806 1440 297 1419 2105 83 2047

121 223 144 238 119 228 141 240 112 239 132 247 103 253 122 255 93 266 110 264 84 279 98 272 76 290 88 279 71 299 80

89 20 0050 0648 249

285 69 304 75 287 71 306 73 285 76 304 74

28

108 20 0000 0552 241 On

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

288 28 13 0022 0636 65 On

Tid 0210 0816 1431 2051 0253 0857 1513 2141 0342 0946 1603 2244 0441 1052 1703

To

29 Fr

30 Lø

1215 1817 0117 0716 1338 1936 0226 0834 1449 2047 0325 0937 1548 2146 0418 1028 1640 2237 0505 1114 1728 2325 0549 1157 1813

127 257 102 242 125 261 90 255 114 273 75 273 99 287 61 290 85 300 51 305 73 308 47 314 65

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

Tid

cm

280 16 0246 0851 85 Ma

1504 2138 17 0336 Ti 0942 1553 2236 18 0432 On 1042 1649 2341 19 0536 To 1152 1753

Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

1308 1903 0156 0802 1421 2014 0259 0910 1527 2120 0356 1007 1625 2218 0447 1057 1717 2310 0533 1142 1804 2358 0615 1224 1848

298 79 272 96 290 84 262 108 280 89 253 118 271

121 267 87 253 118 267 81 263 109 272 75 276 98 278 71 288 86 283 68 298 76 285 68 305 70

285 27 0043 0654 71 Fr

29 Sø

30 Ma

31 Ti

1304 1929 0127 0731 1343 2008 0209 0807 1422 2048 0250 0842 1500 2127 0331 0920 1539 2210

307 69 282 77 304 71 275 84 298 77 266 93 289 86 256 104 278 95

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

41

68

www.norskfisker.no


Mo i Rana

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450

400

350

423

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall

409 403 396 387 379 371

Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

352

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

339

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

284

Middel spring høyvann (MHWS)

254

Middel høyvann (MHW)

224

Middel nipp høyvann (MHWN)

167

Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

110

Middel nipp lavvann (MLWN)

300

250

200

150

100 80

Middel lavvann (MLW)

50

50

Middel spring lavvann (MLWS)

0

0 0 -4 -18 -31

Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 42

www.norskfisker.no

69


Mo i Rana 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0230 0829 1456 2048 0326 0929 1554 2146 0415 1019 1642 2235 0458 1102 1725 2319 0536 1142 1804

cm 98 251 113 256 96 260 104 260 92 271 95 265 88 282 87 270 84 290 81

6 0000 Sø 0613 1220 1840 7 0039 Ma 0648 1256 1915 0117 8 0721 Ti 1330 1949 9 0153 On 0754 1404 2022 10 0229 To 0827 1438 2057 11 0305 Fr 0903 1514 2134 12 0344 Lø 0942 1552 2215 13 0426 Sø 1028 1635 2303 14 0514 Ma 1123 1727

274 81 294 77 276 81 295 76 275 83 293 78 272 87 288 81 267 92 281 87 260 99 273 93 252 108 263 101 245 117 252 107 238 126 243

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

112 15 0001 0613 234 Ti

1231 130 1831 237

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

Februar Tid 0108 0722 1348 1943 0219 0832 1457 2052 0322 0933 1556 2153 0417 1026 1647 2247 0507 1114 1736 2338 0554 1200 1823

cm 112 235 128 238 106 244 117 248 95 260 100 263 81 279 80 280 67 299 60 296 55 316 43

308 22 0026 0640 48 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

1245 1910 0114 0725 1330 1958 0201 0811 1417 2047 0249 0858 1504 2137 0338 0948 1554 2232 0430 1043 1649 2332 0527 1149 1750

328 33 312 47 332 30 309 52 329 36 299 63 317 50 284 78 298 67 267 95 277 86 250 109 256

Tid 0354 1001 1628 2221 0442 1048 1713 2307 0523 1128 1752 2348 0600 1205 1826

cm 106 252 100 243 98 264 90 252 90 274 80 262 82 282 73

5 0025 Ti 0633 1239 1859 6 0100 On 0705 1311 1929 7 0133 To 0736 1343 1959 8 0205 Fr 0807 1414 2030 9 0238 Lø 0839 1447 2102 10 0312 Sø 0914 1522 2138 11 0349 Ma 0953 1601 2218 12 0431 Ti 1040 1647 2307 13 0523 On 1139 1745

269 77 287 67 273 73 289 65 275 73 289 65 274 75 285 68 270 79 279 73 264 87 270 81 256 97 259 90 246 108 246 100 237 117 235

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

101 14 0010 107 29 0039 0633 239 0628 231 Ti

1308 1902 30 0150 On 0748 1426 2017 31 0256 To 0902 1534 2125

118 240 109 236 118 234 111 241 111 236

To

1256 1859 15 0130 Fr 0746 1422 2020

121 230 109 233 113 235

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

Tid 0252 0902 1534 2132 0359 1004 1632 2232 0453 1056 1723 2324 0542 1144 1811

Mars cm 100 247 95 250 85 268 71 270 67 291 48 289 52 312 29

Tid 0221 0830 1511 2106 0330 0940 1610 2207 0423 1030 1655 2253 0505 1110 1732 2332 0541 1145 1805

cm 120 224 111 216 114 234 99 227 103 247 86 240 90 260 74 253 79 270 63

6 0006 On 0614 1217 1835 7 0038 To 0644 1247 1904 8 0108 Fr 0714 1317 1932 9 0139 Lø 0743 1348 2001 10 0210 Sø 0815 1420 2032 11 0243 Ma 0848 1456 2106 12 0319 Ti 0926 1535 2145 13 0400 On 1011 1621 2231 14 0449 To 1108 1718 2333 15 0552 Fr 1226 1833

264 69 278 56 273 63 283 51 277 59 285 49 279 59 284 51 277 62 279 56 272 69 270 64 264 79 258 76 252 91 244 89 240 103 230 102 229 109 221

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

304 20 0013 0627 40 On

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1229 1856 0059 0711 1314 1941 0144 0754 1358 2025 0228 0838 1443 2110 0312 0922 1529 2155 0358 1011 1619 2244 0448 1109 1714 2344 0548 1225 1823

326 17 312 35 332 15 311 38 328 23 302 47 315 39 287 62 294 60 269 80 268 83 250 99 243 103 233 113 222

117 28 0100 0703 223 To

66°19' N 14°08' E

1354 117 1945 213

5 Ti

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

April Tid 0058 0712 1401 1959 0233 0836 1519 2117 0344 0943 1619 2219 0439 1037 1709 2310 0527 1125 1754 2356 0610 1210 183 7

cm 109 227 102 224 102 239 82 240 85 260 58 262 66 283 35 283 47 304 17 299 34 318 8

308 22 0040 0652 28 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1254 1919 0122 0734 1337 1959 0203 0815 1420 2039 0245 0856 1504 2119 0327 0941 1550 2201 0412 1033 1642 2250 0506 1145 1746

322 9 308 29 317 19 300 37 302 36 286 52 280 57 268 70 254 80 248 89 229 102 229 105 208

Tid 0354 1002 1625 2230 0438 1042 1702 2307 0515 1117 1734 2340 0548 1148 1804

cm 104 232 81 231 90 246 67 247 76 257 56 260 64 267 47

5 0010 Fr 0618 1219 1833 6 0040 Lø 0648 1249 1902 0111 7 0719 Sø 1322 1932 8 0143 Ma 0751 1356 2005 9 0217 Ti 0826 1434 2041 10 0255 On 0906 1516 2121 11 0337 To 0954 1605 2210 12 0427 Fr 1054 1705 2313 13 0530 Lø 1215 1821

270 55 274 40 277 50 278 38 281 48 279 39 281 49 275 44 277 55 266 54 268 65 253 67 256 76 238 83 243 88 224 98 231 93 215

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

119 14 0042 106 29 0003 0617 214 0650 227 Fr

1319 1911 30 0140 Lø 0750 1440 2040 31 0258 Sø 0908 1539 2144

112 198 124 211 106 202 117 220 94 216

1350 1946 7 15 021 Ma 0813 1504 2103

85 219 99 237 67 235

Tid

cm

7 83 16 032 0922 255 Ti

1601 2203 17 0421 On 1017 1650 2252 18 0508 To 1105 1734 2337 19 0551 Fr 1150 1815

46 256 64 275 28 276 46 292 15 290 34 302 11

299 20 0018 0632 27 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

1233 1854 0059 0712 1315 1932 0138 0752 1357 2009 0218 0833 1439 2046 0259 0916 1524 2125 0341 1005 1613 2210 0430 1109 1713 2313 0533 1237 1832

303 14 300 28 296 24 293 35 282 40 282 48 263 59 265 64 241 79 247 81 219 98 228 96 202 114 213 103 193

121 28 0050 0659 206 Sø

1356 1959 29 0213 Ma 0821 1456 2107 30 0314 Ti 0920 1543 2155

100 196 117 210 90 208 105 220 78 224

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

43

70

www.norskfisker.no


Mo i Rana 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0401 1004 1623 2234 0440 1041 1657 2307 0515 1114 1729 2339 0548 1147 1801

cm 91 232 65 239 77 244 54 253 65 254 44 265 54 263 37

5 0010 Sø 0621 1221 1833 6 0043 Ma 0654 1257 1906 0118 7 0730 Ti 1335 1943 8 0155 On 0810 1417 2023 9 0236 To 0854 1503 2107 10 0322 Fr 0946 1556 2200 11 0414 Lø 1050 1657 2306 12 0517 Sø 1211 1810

274 47 270 33 280 42 272 34 282 42 270 39 279 46 262 49 272 53 251 63 262 63 237 79 249 72 224 93 238 75 217

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

Juni Tid 0401 0955 1628 2231 0448 1044 1712 2315 0532 1129 1752 2356 0613 1212 1830

cm 65 264 32 266 51 275 25 279 40 281 24 286 35 281 28

288 20 0036 0653 35 Ma

21 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

1254 1907 0116 0733 1336 1944 0155 0813 1418 2020 0235 0855 1502 2059 0316 0941 1549 2142 0401 1036 1642 2236 0454 1147 1746 2351 0601 1300 1901

275 36 284 41 264 48 275 50 249 62 263 62 233 77 248 75 218 92 233 86 205 105 219 93 197 113 209 94 197

cm 71 244 49 258 59 254 40 270 49 263 35

Tid 16 0515 Sø 1111 1732 2337 7 17 055 Ma 1155 1811

4 0018 Ti 0633 1235 1846 5 0057 On 0714 1319 1927 6 0138 To 0758 1404 2011 7 0222 Fr 0846 1453 2059 8 0310 Lø 0941 1547 2153 9 0403 Sø 1045 1647 2257 10 0503 Ma 1159 1754

279 41 269 34 284 37 269 37 285 37 265 46 281 41 256 58 273 48 244 72 262 56 233 84 251 61 225

19

1336 1930 14 0158 Ti 0750 1444 2043 15 0306 On 0858 1540 2142

69 220 94 239 57 233 81 251 43 250

Ti

1402 2012 29 0222 On 0823 1453 2107 30 0315 To 0915 1537 2151 31 0400 Fr 0958 1617 2230

89 204 107 213 80 217 96 221 70 231 83 232 59 245

cm 53 260 43 274 48 261 45

277 18 0018 0638 46

On

20 To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

1237 1848 0057 0717 1318 1925 0136 0756 1400 2001 0214 0836 1441 2039 0253 0917 1523 2118 0333 1002 1608 2203 0417 1053 1658 2257 0507 1151 1755

259 49 277 49 253 56 272 54 245 64 264 61 236 74 254 69 226 84 242 78 217 94 231 85 209 103 221 90 205

August

Tid 1 0449 Ma 1047 1704 2315 2 0532 Ti 1132 1747 2357 3 0615 On 1218 1831

cm 67 250 49 268 53 262 41 281 40 272 36

Tid 16 0546 Ti 1141 1756

cm 61 250 61

Tid 1 0601 To 1203 1817

cm 37 282 39

272 17 0003 0626 57

2 0023 Fr 0647 1251 1902 3 0107 Lø 0734 1337 1947 4 0153 Sø 0821 1425 2033 5 0240 Ma 0911 1513 2122 6 0329 Ti 1003 1603 2215 7 0421 On 1100 1658 2316 8 0520 To 1205 1800

305 24 291 34 315 17 294 36 317 18 289 43 310 28 278 55 296 43 263 71 277 61 247 86 256 79 234

17

4 0039 To 0700 1305 1915 5 0123 Fr 0747 1352 2001 6 0209 Lø 0837 1441 2049 7 0257 Sø 0930 1533 2141 8 0348 Ma 1029 1628 2240 9 0445 Ti 1135 1729 2348 10 0548 On 1243 1836

292 31 277 36 297 27 276 41 297 28 270 50 291 35 259 62 280 45 247 76 266 56 236 86 252 65 229

19

9 0030 Fr 0627 1315 1911 10 0151 Lø 0742 1425 2028 11 0304 Sø 0855 1527 2134 12 0405 Ma 0956 1620 2226 13 0454 Ti 1046 1704 2310 14 0535 On 1130 1743 2348 15 0612 To 1208 1819

98 238 91 228 102 227 96 230 98 226 94 240 89 232 88 252 80 241 80 263 70 250 73 273 63 259 67

24

On

18 To

Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

1223 1834 0041 0703 1302 1909 0118 0739 1341 1944 0154 0814 1418 2018 0229 0849 1455 2053 0305 0925 1533 2131 0342 1004 1613 2213 0422 1048 1658 2304 0510 1140 1751

253 60 275 55 254 61 275 56 252 64 271 59 248 70 265 65 242 77 257 71 235 85 247 79 228 94 237 86 221 104 227 92 216

92 26 0004 109 11 0102 92 26 0006 111 11 0014 0612 243 0607 214 0657 241 0607 219 Ti

12 On

100 28 0115 114 13 13 0032 0632 233 0717 207 Ma

Juli

Tid 1 0440 Lø 1037 1653 2305 7 2 051 Sø 1115 1730 2341 3 0554 Ma 1155 1807

Ti

To

14 Fr

15 Lø

1314 1907 0133 0725 1419 2017 0241 0833 1516 2118 0339 0932 1606 2209 0430 1024 1650 2255

61 224 90 241 57 231 83 245 52 243 72 251 47 255 61 257 44 266

On

27 To

28 Fr

29 Lø

30 Sø

66°19' N 14°08' E

1254 1900 0116 0712 1353 2005 0221 0815 1446 2101 0316 0911 1535 2150 0404 1000 1620 2233

90 206 109 212 87 212 103 216 80 223 94 225 70 237 81 237 59 252

To

12 Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1350 1946 0215 0807 1451 2053 0319 0911 1545 2150 0415 1007 1633 2239 0503 1056 1717 2322

70 229 90 237 71 235 84 237 70 245 76 241 67 256 67 246 63 266

Fr

27 Lø

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1242 1856 0120 0715 1351 2006 0232 0825 1456 2110 0333 0929 1553 2204 0426 1024 1644 2252 0514 1115 1731 2338

95 215 112 217 94 220 106 222 86 233 92 234 74 251 75 251 61 270 55 268 48 289

Tid

cm

279 16 0024 0645 59 Fr

18 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

1245 1852 0058 0717 1319 1923 0131 0747 1352 1954 0202 0817 1425 2026 0235 0848 1458 2059 0308 0922 1533 2137 0345 1000 1613 2220 0428 1045 1700 2315 0521 1143 1800

264 64 282 57 267 64 281 57 266 66 278 61 262 72 271 67 257 79 262 75 249 89 251 85 240 101 239 95 231 112 228 105 224

119 25 0028 0630 221 Sø

26 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

1300 1916 0155 0751 1424 2035 0310 0906 1533 2139 0408 1007 1628 2232 0459 1100 1717 2319 0546 1148 1802

109 223 115 223 103 234 100 236 90 254 78 257 73 278 54 278 56 301 33 296 42

319 31 0005 0631 18 Lø

1234 308 1846 34

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

44

www.norskfisker.no

71


Mo i Rana 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0049 0715 1319 1929 0134 0800 1403 2013 0219 0844 1448 2058 0305 0931 1534 2147 0355 1020 1624 2243 0450 1119 1721 2357 0556 1235 1834

cm 330 12 312 33 332 17 307 40 323 30 295 53 304 51 278 71 280 74 259 91 254 97 241 108 232 114 229

8 0128 Sø 0717 1358 2001 9 0249 Ma 0841 1509 2117 10 0352 Ti 0947 1605 2211 11 0439 On 1035 1649 2253 12 0517 To 1115 1726 2329 13 0550 Fr 1150 1759

115 219 120 228 110 220 116 238 100 230 106 252 88 244 94 265 77 258 83 276 68 270 74

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

6 Fr

7 Lø

16 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

1223 1830 15 0034 Sø 0649 1254 1859

278 68 288 58 283 65

Oktober cm 290 57 284 66 288 60 282 70 283 66 277 77 274 75 269 88 262 87 258 101 249 101 246 113 235 114 236 122 226 123 232

118 24 0132 0729 228 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

284 29 14 0002 0620 61 Lø

Tid 0104 0717 1324 1929 0134 0745 1355 1959 0205 0814 1426 2031 0238 0847 1500 2107 0315 0923 1538 2149 0358 1007 1624 2242 0452 1103 1722 2355 0603 1224 1839

1402 2005 0253 0849 1517 2116 0352 0952 1613 2211 0442 1044 1700 2259 0527 1131 1744 2345 0611 1215 1827

119 241 100 243 103 262 77 265 83 287 52 289 63 310 32 308 48 328 20 321 38

337 30 0029 0653 17 Ma

1257 325 1909 37

Tid 0113 0734 1339 1951 0156 0816 1422 2034 0241 0857 1505 2120 0328 0941 1551 2213 0421 1033 1644 2325 0525 1146 1754

cm 336 25 320 43 324 41 308 57 303 64 290 76 278 89 270 97 251 113 250 115 228 132 234

7 0102 Ma 0649 1324 1927 8 0225 Ti 0822 1443 2050 9 0326 On 0929 1540 2146 0411 10 1015 To 1624 2227 11 0448 Fr 1052 1701 2303 12 0520 Lø 1126 1733 2335 13 0550 Sø 1156 1804

123 216 138 229 119 220 132 238 108 233 120 251 96 249 106 264 84 265 93 275 74 278 82 284 66 288 74

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

Tid 0106 0715 1326 1933 0139 0745 1358 2007 0214 0819 1433 2044 0254 0857 1513 2128 0339 0942 1559 2223 0436 1040 1658 2339 0547 1203 1813

November cm 293 63 297 71 289 68 293 78 281 78 285 87 269 91 274 99 256 106 261 111 242 121 250 118 233 131 244

0115 113 23 0712 235 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

1343 1939 0235 0832 1458 2051 0333 0935 1554 2149 0422 1026 1642 2238 0507 1111 1725 2324 0549 1154 1808

127 251 96 251 112 269 75 272 92 291 55 294 72 312 39 312 57 326 31 324 48

290 29 0009 331 14 0005 0618 62 0630 32 Ma

1226 1833 15 0036 Ti 0646 1256 1903

294 70 293 61 297 69

Ti

1235 1849 30 0052 On 0710 1316 1930 31 0135 To 0749 1357 2012

66°19' N 14°08' E

327 46 327 41 324 52 315 57 313 65

Tid 0219 0828 1439 2057 0305 0909 1522 2147 0355 0955 1612 2252 0455 1058 1714

cm 295 77 297 82 273 99 278 100 250 120 258 117 230 138 242

5 0022 Ti 0612 1235 1839 6 0143 On 0741 1400 2005 7 0244 To 0852 1501 2106 8 0331 Fr 0942 1549 2152 0411 9 1021 Lø 1628 2230 10 0445 Sø 1055 1703 2303 11 0517 Ma 1127 1736 2335 7 12 054 Ti 1157 1807

126 220 146 233 124 222 142 236 116 234 131 246 105 249 118 257 94 264 104 268 84 278 93 277 75 289 83 285 69 297 77

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

Tid 0156 0800 1414 2030 0240 0842 1456 2117 0328 0930 1544 2215 0425 1029 1642 2328 0533 1147 1753

Desember cm 285 80 297 82 276 92 288 91 264 106 276 101 252 120 265 106 244 130 259

103 21 0055 0651 244 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1318 1912 0210 0808 1433 2024 0310 0912 1532 2125 0401 1004 1622 2218 0447 1051 1708 2305 0529 1134 1751 2350 0610 1215 1833

128 261 92 255 115 273 78 272 99 288 64 290 82 301 55 305 69 310 50 315 61 313 52 320 58

Tid 0245 0845 1459 2125 0331 0928 1544 2219 0423 1019 1636 2326 0525 1130 1741

cm 270 101 284 98 253 117 267 111 238 131 251 121 228 142 239

5 0042 To 0639 1256 1858 6 0147 Fr 0754 1407 2009 7 0240 Lø 0854 1503 2104 8 0326 Sø 0941 1550 2149 7 9 040 Ma 1020 1630 2228 10 0443 Ti 1056 1707 2305 11 0519 On 1130 1743 2342 12 0554 To 1204 1819

124 225 144 235 121 230 138 237 115 241 128 245 106 254 117 254 96 267 105 264 86 280 93 274 78 291 83 283 72 300 75

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

Tid Ma

1444 2110 17 0318 Ti 0922 1532 2206 18 0413 On 1019 1628 2312 19 0514 To 1127 1731

1228 1839 14 0041 To 0649 1301 1913 0117 15 0723 Fr 1336 1949

302 73 293 67 304 73 291 71 303 76

To

1256 1914 0117 29 0727 Fr 1336 1955 30 0200 Lø 0805 1417 2038

318 62 300 70 311 71 286 85 299 84

Fr

1240 1857 14 0101 Lø 0709 1319 1937 15 0143 Sø 0749 1359 2021

306 70 292 70 309 68 291 75 308 69

302 75 276 96 293 82 265 108 282 89 255 118 272

7 92 20 002 0623 251 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

1247 1843 0140 0737 1403 1956 0244 0845 1509 2102 0340 0943 1605 2159 0429 1032 1654 2249 0514 1117 1740 2336 0555 1200 1822

121 267 91 253 116 267 86 263 105 273 80 276 93 280 74 289 81 287 71 299 73 290 70 306 68

290 27 0020 0634 72 Fr

290 28 0034 310 13 0021 289 28 13 0008 0618 66 0649 59 0630 69 On

cm

285 16 0229 0833 84

29 Sø

30 Ma

31 Ti

1240 1903 0103 0712 1320 1942 0144 0749 1359 2022 0226 0826 1438 2102 0307 0905 1518 2144

308 68 286 77 305 72 280 84 298 79 271 94 287 88 260 104 275 98

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

45

72

www.norskfisker.no


RØRVIK

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450 428

Høyeste observerte vannstand (2.11.1971, usikker måling)

395

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall

381 374 368 359 351 343

Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

325

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

306

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

257

Middel spring høyvann (MHWS)

230

Middel høyvann (MHW)

203

Middel nipp høyvann (MHWN)

150

171 162 151

Normalnull 1954 (NN1954) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

100

100

Middel nipp lavvann (MLWN)

400

350

300

250

200

50

0

72

Middel lavvann (MLW)

45

Middel spring lavvann (MLWS)

0 -0 -7 -21 -28 -32

Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (18.3.1980) Lavvann med 20 års gjentaksintervall

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 46

www.norskfisker.no

73


RØRVIK 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0154 0806 1425 2024 0252 0904 1524 2123 0343 0953 1613 2213 0427 1036 1657 2257 0506 1115 1736 2337 0543 1151 1813

cm 88 228 102 231 88 235 94 234 85 244 85 239 81 253 77 243 78 260 70 246 76 265 66

7 0015 Ma 0618 1227 1848 8 0051 Ti 0652 1301 1923 9 0127 On 0726 1335 1957 10 0202 To 0800 1409 2033 11 0238 Fr 0835 1445 2110 12 0316 Lø 0914 1524 2152 13 0400 Sø 1000 1609 2241 14 0451 Ma 1056 1702 2339 15 0553 Ti 1206 1807

248 75 266 65 247 76 265 67 245 79 261 70 240 84 255 76 233 91 247 83 226 99 238 90 219 108 229 96 212 116 220 101 209 119 215

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

Februar Tid 0044 0704 1321 1919 0151 0813 1430 2029 0253 0911 1529 2130 0348 1002 1621 2224 0438 1049 1709 2315 0526 1135 1757

cm 101 212 116 215 97 221 105 223 87 236 89 236 76 253 70 251 63 270 52 265 53 284 36

275 22 0003 0612 46 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

1220 1844 0050 0658 1305 1932 0138 0744 1352 2021 0225 0832 1439 2111 0314 0922 1529 2204 0406 1018 1623 2303 0504 1123 1725

295 27 280 44 298 24 278 48 295 29 269 57 285 41 256 70 269 57 240 85 249 74 226 98 230

7 89 29 000 0611 215 Ti

1239 1838 0117 30 0727 On 1358 1957 31 0225 To 0838 1506 2107

106 216 98 213 106 210 100 218 99 212

Tid 0324 0936 1601 2202 0412 1022 1646 2247 0453 1101 1724 2326 0530 1137 1759

cm 97 227 89 219 90 238 79 227 82 247 69 235 75 255 62

5 0001 Ti 0603 1211 1831 6 0034 On 0635 1242 1902 7 0106 To 0706 1314 1933 8 0138 Fr 0737 1345 2005 9 0210 Lø 0810 1418 2038 10 0244 Sø 0844 1453 2114 11 0321 Ma 0924 1532 2155 12 0404 Ti 1011 1619 2244 13 0457 On 1113 1717 2348 14 0605 To 1232 1833

241 70 260 58 245 67 262 56 246 66 262 57 244 68 259 60 240 73 253 65 235 80 245 72 227 89 234 81 219 98 223 90 211 107 212 97 206 109 206

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

98 15 0106 0727 210 Fr

1356 101 1958 210

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

Tid 0224 0842 1507 2113 0330 0942 1605 2213 0425 1034 1656 2304 0513 1120 1744 2351 0559 1205 1829

Mars cm 91 223 84 224 78 242 63 242 62 262 41 260 47 281 23 273 36 294 12

280 21 0036 0643 31 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1249 1914 0119 0726 1333 1958 0203 0810 1417 2043 0246 0855 1503 2130 0332 0945 1552 2221 0422 1044 1649 2320 0523 1200 1800

299 10 279 32 296 17 271 41 284 32 257 54 265 52 240 71 242 73 223 88 218 92 208 101 200

105 28 0034 0642 199 To

64°52' N 11°14' E

1327 104 1929 191

Tid 0154 0807 1444 2050 0302 0914 1542 2149 0355 1003 1627 2232 0436 1043 1704 2308 0512 1117 1737 2341 0544 1149 1807

cm 108 201 98 195 102 211 87 205 92 223 76 217 81 235 65 228 70 244 56 237 62 252 49

7 0012 To 0614 1219 1837 8 0041 Fr 0643 1249 1906 0111 9 0713 Lø 1319 1935 10 0141 Sø 0745 1351 2007 11 0214 Ma 0819 1426 2041 12 0249 Ti 0856 1504 2120 13 0330 On 0942 1550 2208 14 0420 To 1041 1648 2312 15 0526 Fr 1202 1807

243 56 257 45 247 53 259 43 248 52 258 45 246 55 253 50 241 61 245 58 234 70 234 69 223 81 220 81 212 92 206 93 203 97 198

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

April Tid 0037 0652 1333 1941 0205 0818 1449 2101 0315 0924 1549 2200 0410 1016 1640 2249 0458 1103 1725 2333 0541 1147 1809

cm 98 202 90 201 91 214 73 216 76 234 51 237 57 255 30 256 40 274 13 270 28 287 5

277 22 0015 0623 21 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

1229 1851 0056 0705 1312 1932 0137 0746 1354 2013 0217 0829 1437 2055 0259 0916 1524 2140 0345 1011 1616 2234 0439 1123 1725 2347 0554 1249 1856

291 6 276 22 286 15 268 30 272 31 255 43 252 51 238 60 229 73 220 77 206 92 203 92 188 106 191 98 179

0115 110 30 0726 189 Lø

1409 2023 31 0231 Sø 0841 1510 2123

94 184 104 198 84 196

Tid 0327 0934 1556 2206 0410 1015 1634 2242 0446 1049 1707 2314 0518 1121 1737 2344 0548 1151 1806

cm 92 209 72 209 79 222 60 221 67 233 50 232 56 242 42 241 48 248 37

6 0013 Lø 0618 1221 1836 7 0042 Sø 0649 1253 1906 0114 8 0722 Ma 1327 1939 9 0147 Ti 0757 1403 2015 10 0224 On 0838 1445 2056 11 0306 To 0926 1534 2146 12 0358 Fr 1028 1635 2254 13 0505 Lø 1150 1757

246 43 252 34 249 41 252 36 249 42 249 41 245 47 241 50 237 56 229 62 226 66 215 76 214 76 201 89 203 81 194

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

94 14 0022 0631 201 Sø

1317 1930 15 0149 Ma 0756 1430 2045

75 198 87 211 59 214

Tid

cm

71 16 0258 0902 229 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

1529 2142 0352 0955 1619 2229 0438 1042 1703 2312 0521 1126 1745 2352 0602 1208 1826

41 232 53 248 24 249 37 263 13 261 26 272 9 267 20 274 12

267 21 0032 0643 20 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

1250 1905 0111 0724 1331 1944 0150 0806 1414 2023 0230 0851 1459 2106 0313 0943 1550 2155 0404 1047 1653 2301 0510 1205 1814

267 22 261 27 254 36 250 38 237 54 235 53 217 72 219 68 198 89 203 81 183 102 190 89 176

107 28 0026 0635 185 Sø

1321 1938 29 0145 Ma 0754 1425 2042 7 30 024 Ti 0852 1514 2129

88 179 103 189 81 189 92 198 71 201

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

47

74

www.norskfisker.no


RØRVIK 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0333 0936 1555 2207 0412 1013 1630 2241 0446 1047 1703 2312 0519 1120 1734 2343 0552 1153 1806

cm 80 210 60 214 67 220 50 226 56 230 41 236 47 238 35 244 39 244 32

6 0015 Ma 0626 1229 1840 7 0049 Ti 0702 1306 1917 8 0125 On 0742 1347 1957 9 0206 To 0827 1434 2043 10 0252 Fr 0920 1527 2138 11 0347 Lø 1025 1631 2247 12 0454 Sø 1142 1749

249 35 245 32 250 34 243 37 248 37 236 46 241 44 226 58 230 53 214 71 219 61 202 82 209 64 197

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

Juni Tid 0329 0932 1555 2206 0417 1020 1640 2249 0501 1105 1722 2330 0543 1148 1802

cm 54 238 29 239 41 247 23 249 32 252 22 255 26 252 26

256 20 0009 0625 26 Ma

21 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

1230 1841 0048 0706 1312 1919 0126 0747 1354 1958 0206 0831 1438 2039 0248 0919 1525 2124 0334 1013 1619 2220 0429 1116 1724 2329 0537 1224 1838

247 34 252 30 237 44 244 38 225 57 233 49 211 70 221 61 198 83 208 72 186 93 196 80 179 100 188 83 179

86 28 0045 100 13 0009 0613 207 0651 187 Ma

1259 1912 14 0128 Ti 0731 1408 2023 15 0235 On 0837 1505 2119

60 201 81 213 51 212 68 225 39 226

Ti

1328 1947 29 0152 On 0756 1422 2041 7 30 024 To 0848 1509 2125 31 0332 Fr 0931 1549 2203

80 185 95 192 73 195 85 200 65 207 74 210 55 219

Juli

Tid 0412 1011 1626 2239 0449 1049 1703 2314 0527 1128 1740 2350 0606 1209 1819

cm 62 220 46 231 51 229 39 241 41 236 35 248 33 241 34

Tid 16 0446 Sø 1048 1702 2310 17 0529 Ma 1132 1743 2350 0611 18 1215 Ti 1821

5 0028 On 0647 1251 1901 6 0109 To 0732 1337 1946 7 0154 Fr 0821 1427 2035 8 0243 Lø 0916 1522 2131 9 0338 Sø 1018 1623 2236 10 0441 Ma 1126 1732 2348 11 0551 Ti 1236 1845

253 29 241 37 253 29 238 43 248 33 230 53 241 39 221 64 231 46 211 73 222 51 205 78 216 53 205

20

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

Tid 1 0422 Ma 1023 1636 2248 2 0506 Ti 1108 1720 2330 3 0550 On 1154 1804

cm 58 223 49 240 44 234 42 251 33 243 37

Tid 16 0519 Ti 1122 1728 2336 17 0559 On 1202 1806

246 19 0029 0651 37

4 0012 To 0635 1241 1849 5 0057 Fr 0722 1328 1936 6 0143 Lø 0812 1418 2025 7 0232 Sø 0905 1509 2118 8 0324 Ma 1001 1605 2216 9 0421 Ti 1102 1706 2321 10 0524 On 1207 1812

260 24 248 36 264 20 248 39 264 21 244 46 258 27 235 55 249 36 225 66 237 46 215 75 225 56 208

19

To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

1256 1859 0107 0731 1336 1937 0146 0811 1417 2016 0225 0853 1459 2056 0306 0937 1544 2141 0351 1026 1634 2234 0442 1121 1732 2337 0542 1221 1838

228 52 242 41 222 59 236 48 214 67 227 56 205 76 218 65 197 84 208 73 190 92 199 79 185 97 193 81 186

1341 1954 13 0209 To 0810 1440 2053 7 14 030 Fr 0909 1533 2143 15 0359 Lø 1001 1619 2228

51 210 71 219 48 219 62 225 44 228 52 230 42 237

To

1321 1942 28 0152 Fr 0750 1416 2037 29 0248 Lø 0846 1506 2124 30 0337 Sø 0936 1552 2207

79 191 93 195 74 201 83 202 66 214 71 212 57 227

cm 50 224 58 243 45 227 57

Tid 1 0535 To 1142 1750 2358 2 0622 Fr 1229 1836

cm 30 252 39 272 18 262 34

246 18 0014 0637 43

3 0042 Lø 0708 1315 1921 4 0128 Sø 0755 1401 2008 5 0215 Ma 0844 1449 2057 6 0303 Ti 0935 1539 2150 7 0356 On 1031 1633 2251 8 0454 To 1132 1735

281 11 265 34 283 12 261 39 277 21 252 49 265 35 239 63 247 52 225 77 228 69 213

18

9 0004 Fr 0603 1241 1848 10 0122 Lø 0722 1352 2003 11 0236 Sø 0839 1457 2108 12 0337 Ma 0941 1551 2200 13 0426 Ti 1030 1636 2243 7 14 050 On 1111 1715 2321 15 0544 To 1148 1750 2356

87 212 82 206 90 202 89 208 86 202 88 216 78 208 83 226 68 217 76 237 59 225 69 245 52 233 63 251

24

To

Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

80 26 11 0033 0633 216 To

77 27 0046 98 12 12 0102 0703 216 0647 191 On

August

cm 44 233 41 243 38 234 43 246 36 232 46

On

64°52' N 11°14' E

Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1312 1922 0144 0744 1415 2027 0249 0850 1513 2124 0346 0948 1603 2212 0436 1037 1648 2256

63 207 79 211 66 212 74 211 66 220 65 215 64 229 57 220 61 237

Fr

1241 1842 0050 0713 1318 1917 0125 0748 1354 1952 0201 0824 1430 2027 0236 0900 1507 2105 0314 0940 1547 2148 0355 1024 1633 2238 0443 1115 1729 2341 0542 1215 1834

229 57 246 44 227 59 244 48 224 64 239 53 219 70 231 60 212 78 223 68 205 86 213 76 199 95 204 83 194 100 197 86 194

101 27 0054 0651 194 Lø

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1322 1944 0205 0802 1426 2046 0307 0907 1524 2140 0400 1004 1616 2227 0449 1054 1704 2313

86 200 94 198 81 211 81 209 71 226 64 223 60 243 47 239 49 259

Tid

cm

48 16 0618 1222 238 Fr

1823 60

254 17 0029 0650 47 Lø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

1255 1855 0102 0721 1327 1926 0133 0752 1358 1958 0205 0824 1431 2032 0239 0857 1506 2109 0316 0935 1546 2154 0359 1021 1634 2250 0453 1119 1736

240 60 254 48 239 62 251 52 236 66 246 58 230 74 238 67 223 83 227 76 216 93 216 86 208 102 204 95 202

107 25 0006 0604 197 Sø

26 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

1234 1855 0130 0730 1355 2014 0243 0849 1504 2117 0342 0950 1600 2209 0432 1041 1649 2256 0519 1127 1734 2340 0604 1212 1818

100 203 102 199 97 213 88 211 85 230 68 230 70 251 46 250 54 271 27 267 41 287 14 278 32

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

48

www.norskfisker.no

75


RØRVIK 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0024 0648 1255 1902 0108 0732 1339 1946 0153 0818 1423 2032 0239 0904 1508 2122 0328 0955 1558 2221 0424 1054 1657 2335 0534 1207 1812

cm 297 8 282 31 298 12 278 36 290 25 267 48 273 44 252 64 251 66 234 82 227 88 218 96 207 104 208

8 0101 Sø 0703 1328 1938 9 0221 Ma 0830 1440 2051 10 0323 Ti 0932 1536 2143 11 0410 On 1017 1620 2225 12 0448 To 1054 1656 2301 13 0521 Fr 1127 1729 2334 14 0552 Lø 1158 1800

101 197 110 207 97 199 107 216 87 209 98 228 77 221 87 240 67 233 77 250 59 243 69 257 54 249 64

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

6 Fr

7 Lø

16 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

Tid 0034 0651 1257 1859 0104 0719 1327 1929 0135 0749 1357 2002 0208 0821 1431 2038 0244 0857 1509 2121 0327 0941 1555 2217 0422 1040 1656 2334 0536 1202 1818

Oktober cm 263 51 254 62 262 54 252 65 257 60 248 72 249 68 241 81 238 80 232 92 225 93 221 103 212 105 212 109 202 113 209

105 24 0105 0711 204 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

1334 1948 0223 0835 1448 2056 0323 0935 1544 2150 0413 1024 1631 2236 0459 1108 1715 2320 0542 1151 1758

109 218 90 219 95 238 68 241 77 260 46 262 58 281 28 279 44 297 17 290 35

Tid 0046 0707 1313 1923 0130 0749 1355 2007 0215 0832 1438 2055 0302 0919 1524 2152 0357 1014 1619 2306 0506 1128 1733

cm 303 22 288 39 292 37 277 51 273 58 261 68 249 82 242 86 226 104 225 101 206 120 212

7 0033 Ma 0639 1257 1905 8 0153 Ti 0808 1414 2022 9 0255 On 0909 1511 2117 10 0342 To 0952 1555 2159 11 0419 Fr 1028 1631 2234 12 0452 Lø 1100 1703 2306 13 0522 Sø 1130 1734 2336 14 0551 Ma 1159 1803

108 197 126 209 105 201 120 217 96 213 109 228 86 227 97 240 76 239 85 251 67 250 76 259 61 258 69 264 57 263 65

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

Tid 0036 0648 1257 1904 0108 0719 1328 1938 0143 0752 1403 2016 0222 0830 1442 2101 0308 0916 1530 2159 0405 1019 1631 2317 0522 1144 1754

November cm 267 58 266 66 263 64 262 71 255 73 255 79 245 85 245 90 232 99 234 100 219 112 223 106 210 119 219

102 23 0046 0656 214 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1315 1922 0201 0816 1427 2032 0301 0915 1523 2127 0351 1003 1611 2215 0437 1047 1655 2259 0519 1128 1737 2343 0601 1208 1820

115 227 87 229 100 245 68 249 82 265 50 268 64 283 36 283 50 296 29 292 42 300 30 295 40

262 30 0004 305 15 0006 267 30 0026 296 15 0004 0622 51 0625 15 0619 56 0642 39 Sø

1228 253 1830 61

Ma

1232 293 1840 33

Ti

1227 266 1833 64

On

1248 1902 31 0109 To 0722 1329 1946

64°52' N 11°14' E

290 45 284 54 280 56

Tid 0153 0803 1410 2033 0240 0847 1455 2127 0332 0938 1546 2233 0436 1045 1652 2352 0558 1210 1817

cm 267 72 266 71 246 92 249 88 226 111 233 102 209 126 219 111 201 132 212

6 0109 On 0723 1330 1937 7 0212 To 0829 1433 2037 8 0302 Fr 0916 1520 2123 9 0343 Lø 0955 1559 2200 10 0418 Sø 1028 1634 2234 11 0449 Ma 1059 1706 2306 12 0520 Ti 1129 1738 2338 13 0550 On 1159 1810

111 204 129 216 105 214 119 225 96 226 107 235 86 239 95 245 77 250 85 253 70 259 77 260 65 267 70 264 63 271 67

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

0011 266 14 0622 63 To

1231 1844 15 0047 Fr 0656 1305 1921

273 66 264 68 271 68

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

Tid 0125 0733 1343 2003 0208 0815 1426 2052 0258 0905 1516 2151 0357 1008 1617 2304 0510 1127 1733

Desember cm 258 75 266 74 250 86 257 82 239 99 246 91 228 110 237 95 221 117 232

93 21 0023 0633 223 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1250 1853 0135 0749 1401 2004 0235 0850 1500 2102 0328 0940 1551 2153 0415 1025 1637 2240 0458 1107 1721 2325 0540 1148 1804

114 236 83 233 102 248 71 248 88 262 59 263 73 273 51 276 61 281 47 284 53 283 49 287 50

280 28 0009 0621 56 To

1228 1847 29 0052 Fr 0700 1308 1930 30 0136 Lø 0741 1349 2015

285 53 271 67 279 60 258 80 268 71

Tid 0221 0822 1431 2103 0308 0907 1518 2157 0402 1001 1612 2259 0505 1108 1717

cm 244 94 255 84 229 108 241 96 216 120 228 106 207 128 218

5 0007 To 0619 1225 1831 0113 6 0731 Fr 1337 1940 7 0210 Lø 0829 1435 2035 8 0258 Sø 0915 1522 2120 9 0338 Ma 0953 1602 2200 10 0415 Ti 1028 1639 2237 11 0450 On 1102 1715 2314 12 0525 To 1135 1751 2352 13 0602 Fr 1211 1829

111 205 130 215 110 209 126 217 105 219 117 224 97 230 107 232 88 242 96 241 80 253 85 249 73 262 75 256 69 270 67 261 66 275 62

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

263 14 0032 0640 67 Lø

1249 1910 0115 15 0722 Sø 1331 1956

277 60 261 71 275 62

Tid

cm

256 16 0201 0807 79 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

1416 2046 0251 0857 1506 2142 0347 0955 1603 2246 0451 1103 1709 2355 0602 1218 1821

270 66 248 88 261 73 239 98 252 79 231 106 244 82 228 108 241

81 21 0104 0716 231 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

1332 1933 0208 0822 1437 2038 0305 0918 1534 2135 0356 1007 1624 2226 0442 1051 1711 2313 0525 1133 1754 2358 0605 1213 1836

104 242 78 239 94 247 73 250 83 253 69 261 72 258 66 269 63 261 66 275 58 261 68 276 57

258 28 0040 0644 72 Lø

1252 1917 29 0121 Sø 0722 1331 1957 30 0202 Ma 0800 1410 2038 31 0243 Ti 0839 1450 2120

274 60 252 78 269 66 244 86 260 75 235 95 249 85

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

49

76

www.norskfisker.no


TRONDHEIM

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450

400

350

431

Høyeste observerte vannstand (2.11.1971)

413 403 398 393 385 379 373

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

357 350

Høyvann med 1 års gjentaksintervall Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

289

Middel spring høyvann (MHWS)

257

Middel høyvann (MHW)

225

Middel nipp høyvann (MHWN)

183 170 165

Normalnull 1954 (NN1954) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

105

Middel nipp lavvann (MLWN)

300

250

200

150

100

50

0

73

Middel lavvann (MLW)

40

Middel spring lavvann (MLWS)

0 -0 -8 -23 -26 -35

Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (28.2.1994) Lavvann med 20 års gjentaksintervall

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 50

www.norskfisker.no

77


TRONDHEIM 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0200 0753 1430 2018 0257 0856 1527 2119 0347 0948 1617 2210 0431 1034 1700 2256 0510 1115 1738 2338 0544 1153 1812

cm 91 252 104 259 90 261 95 264 87 272 86 270 83 282 77 276 80 290 71 280 77 295 68

7 0017 Ma 0615 1229 1845 8 0054 Ti 0645 1303 1916 9 0130 On 0716 1337 1949 10 0205 To 0748 1411 2023 11 0241 Fr 0823 1447 2102 12 0318 Lø 0903 1526 2147 13 0400 Sø 0952 1610 2240 14 0448 Ma 1055 1703 2341 15 0546 Ti 1210 1805

281 76 297 67 280 78 295 69 276 81 290 74 270 86 284 80 263 94 275 88 255 103 265 97 246 113 254 104 238 122 245 108 234 125 239

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

Februar Tid 0047 0654 1323 1916 0151 0804 1428 2025 0251 0905 1526 2127 0347 0959 1619 2223 0438 1048 1709 2315 0526 1136 1757

cm 108 235 120 240 102 245 108 250 92 261 91 265 78 281 71 284 65 301 52 301 53 318 36

314 22 0005 0612 46 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

1223 1845 0053 0657 1309 1933 0140 0743 1356 2023 0227 0830 1443 2116 0315 0921 1531 2212 0404 1022 1623 2314 0457 1134 1721

331 26 321 44 337 24 319 50 334 31 310 61 323 45 295 76 305 62 276 92 283 81 257 105 261

95 29 0020 0558 242 Ti

1252 1829 30 0127 On 0711 1405 1946 31 0231 To 0827 1510 2100

111 243 103 235 110 235 105 239 102 238

Tid 0328 0930 1604 2158 0416 1020 1648 2245 0455 1102 1725 2326 0529 1139 1758

cm 100 251 91 247 92 264 80 257 84 276 71 267 76 285 64

5 0003 Ti 0600 1213 1828 6 0037 On 0629 1245 1858 7 0109 To 0658 1316 1927 8 0141 Fr 0727 1348 1957 9 0214 Lø 0758 1421 2029 10 0247 Sø 0832 1457 2104 11 0324 Ma 0910 1536 2145 12 0405 Ti 1000 1621 2239 13 0455 On 1112 1717 2352 14 0558 To 1239 1828

273 71 290 59 277 68 293 58 278 67 293 59 277 69 290 63 272 75 284 70 266 83 274 79 257 94 263 90 247 105 250 100 237 115 238 106 230 116 231

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

0112 106 15 0717 232 Fr

1359 106 1951 235

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

Tid 0226 0835 1506 2108 0330 0940 1604 2211 0425 1034 1655 2304 0513 1122 1744 2353 0559 1208 1830

Mars cm 96 246 87 252 81 269 63 274 63 293 40 297 46 316 21 314 35 333 10

323 21 0038 0642 30 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1253 1915 0123 0725 1338 2000 0206 0807 1422 2046 0249 0852 1507 2133 0333 0942 1554 2227 0419 1049 1645 2332 0514 1213 1749

341 10 323 33 338 19 314 43 325 36 297 59 303 58 277 78 277 82 255 97 250 101 235 109 227

113 28 0047 0624 222 To

63°26' N 10°24' E

1336 110 1912 214

Tid 0201 0754 1446 2041 0305 0911 1542 2145 0355 1003 1627 2230 0435 1044 1704 2308 0509 1119 1736 2342 0540 1151 1805

cm 114 221 103 218 107 233 91 231 96 248 78 245 83 263 67 259 72 274 58 269 63 283 51

7 0014 To 0609 1221 1833 8 0044 Fr 0637 1252 1901 0114 9 0706 Lø 1323 1929 10 0145 Sø 0735 1355 1958 11 0218 Ma 0806 1430 2028 12 0253 Ti 0840 1509 2104 13 0333 On 0925 1553 2152 14 0420 To 1035 1648 2312 15 0520 Fr 1213 1759

277 57 289 47 281 53 292 46 282 53 291 49 280 58 286 56 274 65 277 66 265 76 265 78 253 89 250 92 240 102 234 104 228 105 224

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

April Tid 0048 0642 1339 1931 0209 0812 1448 2055 0315 0922 1547 2158 0410 1017 1639 2249 0458 1105 1726 2335 0542 1150 1810

cm 106 225 95 226 96 237 75 244 78 261 52 270 58 288 29 293 39 312 12 311 26 328 4

320 22 0019 0623 20 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

1234 1853 0100 0703 1317 1933 0141 0743 1359 2013 0221 0824 1442 2053 0302 0909 1526 2136 0345 1008 1614 2235 0434 1131 1713 2357 0539 1257 1835

334 6 319 23 329 17 310 32 314 36 294 48 292 59 274 67 265 82 252 87 238 103 231 101 215 116 214 105 202

118 30 0121 0712 209 Lø

1410 2013 31 0231 Sø 0840 1508 2120

100 206 109 219 89 220

Tid 0324 0935 1554 2205 0407 1016 1631 2241 0442 1050 1704 2314 0514 1122 1735 2345 0544 1153 1804

cm 96 234 77 237 82 250 64 252 69 263 54 265 58 274 45 275 49 283 40

6 0015 Lø 0614 1224 1832 7 0046 Sø 0644 1257 1901 0118 8 0714 Ma 1331 1931 9 0152 Ti 0747 1408 2002 10 0228 On 0824 1449 2039 11 0309 To 0913 1536 2132 12 0358 Fr 1029 1633 2258 13 0459 Lø 1203 1746

281 44 288 38 285 43 289 41 284 45 284 47 279 53 276 57 270 63 263 71 257 76 247 87 242 87 232 100 229 89 221

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

102 14 0035 0621 225 Sø

1323 1917 15 0154 Ma 0751 1430 2039

79 224 91 236 62 242

Tid

cm

73 16 0257 0901 258 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

1527 2139 0351 0956 1618 2229 0438 1044 1705 2313 0522 1129 1748 2355 0603 1212 1828

42 266 54 282 25 287 37 302 13 302 25 315 9 309 20 317 14

308 21 0036 0642 22 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

1254 1905 0115 0721 1336 1941 0154 0800 1418 2017 0234 0844 1501 2055 0315 0937 1548 2146 0401 1048 1642 2300 0459 1208 1754

311 26 300 30 296 42 287 43 276 61 269 60 253 81 250 77 230 98 231 91 211 111 214 98 200

115 28 0027 0619 206 Sø

1320 1925 29 0141 Ma 0749 1419 2037 30 0240 Ti 0851 1508 2126

96 200 109 210 88 212 98 222 77 228

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

51

78

www.norskfisker.no


TRONDHEIM 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0327 0936 1550 2205 0406 1013 1626 2239 0442 1047 1700 2312 0516 1121 1732 2344 0549 1156 1804

cm 84 237 65 244 70 251 54 258 58 264 45 270 48 274 39 279 41 281 36

6 0017 Ma 0622 1232 1837 7 0052 Ti 0657 1310 1911 8 0129 On 0736 1352 1948 9 0210 To 0820 1437 2032 10 0255 Fr 0918 1527 2133 11 0346 Lø 1034 1626 2256 12 0449 Sø 1153 1737

284 37 283 37 286 38 281 43 282 43 274 54 274 52 262 67 263 63 248 82 249 71 235 93 238 71 227

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

Juni Tid 0330 0932 1556 2205 0419 1022 1643 2250 0504 1108 1725 2332 0545 1151 1804

cm 55 273 31 275 42 286 26 287 32 294 25 293 27 294 30

294 20 0012 0625 28 Ma

21 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

1234 1841 0052 0704 1316 1915 0130 0743 1357 1950 0210 0824 1440 2027 0250 0911 1524 2112 0334 1007 1613 2210 0424 1113 1711 2324 0526 1220 1822

288 38 289 34 277 50 279 44 263 63 267 56 246 77 252 69 230 90 236 81 216 102 222 89 206 108 212 91 203

93 28 0039 107 13 0021 0605 233 0641 209 Ma

1305 1900 14 0133 Ti 0727 1408 2015 15 0236 On 0836 1505 2115

64 229 84 240 53 242 71 256 41 259

Ti

1320 1935 29 0143 On 0751 1413 2034 30 0238 To 0845 1501 2120 31 0325 Fr 0930 1543 2200

87 208 100 215 80 220 89 227 71 235 77 240 61 249

Juli

Tid 0407 1010 1623 2237 0447 1049 1701 2314 0525 1129 1739 2352 0604 1211 1818

cm 64 253 51 263 52 265 43 275 43 274 39 283 36 280 38

Tid 16 0449 Sø 1049 1707 2311 17 0532 Ma 1134 1745 2352 18 0612 Ti 1217 1821

5 0031 On 0645 1254 1858 0113 6 0730 To 1340 1942 7 0157 Fr 0820 1429 2032 8 0245 Lø 0919 1521 2132 9 0338 Sø 1027 1618 2244 10 0438 Ma 1137 1722 2359 11 0545 Ti 1243 1833

288 33 281 42 288 34 277 50 284 39 269 61 275 47 259 73 265 53 247 82 254 57 238 85 247 57 235

20

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

Tid 1 0420 Ma 1022 1635 2247 2 0505 Ti 1109 1720 2330 3 0549 On 1155 1803

cm 60 258 52 272 46 271 45 286 34 282 40

Tid 16 0522 Ti 1122 1730 2337 17 0600 On 1204 1805

281 19 0032 0650 40

4 0014 To 0635 1243 1848 5 0100 Fr 0722 1331 1934 6 0146 Lø 0813 1419 2023 7 0235 Sø 0908 1509 2118 8 0325 Ma 1008 1601 2221 9 0420 Ti 1112 1658 2331 10 0520 On 1216 1800

296 26 289 39 301 23 290 43 301 25 286 51 296 32 277 62 286 42 264 73 272 52 251 81 258 62 240

19

To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

1259 1855 0111 0727 1339 1928 0149 0804 1419 2004 0227 0844 1500 2043 0307 0928 1542 2130 0350 1020 1628 2227 0439 1118 1722 2334 0537 1218 1824

266 56 276 45 258 63 269 53 249 72 259 63 239 81 247 72 228 91 236 81 219 99 225 87 213 104 218 89 211

1345 1944 13 0212 To 0807 1442 2046 14 0310 Fr 0908 1535 2140 15 0402 Lø 1001 1623 2227

55 239 73 251 51 249 63 259 48 261 53 267 46 271

To

1315 1929 28 0146 Fr 0745 1410 2028 29 0242 Lø 0843 1501 2119 30 0333 Sø 0934 1549 2204

86 217 97 221 80 227 87 231 72 242 74 244 62 257

cm 51 261 61 276 47 264 59

Tid 1 0534 To 1143 1749 2359 2 0621 Fr 1230 1834

cm 30 293 40 310 17 305 35

280 18 0016 0635 46

3 0045 Lø 0708 1317 1919 4 0132 Sø 0756 1403 2005 5 0218 Ma 0846 1450 2054 6 0306 Ti 0940 1537 2151 7 0356 On 1039 1628 2259 8 0451 To 1144 1724

321 11 309 35 324 14 306 42 319 24 296 54 305 40 280 69 286 59 262 84 263 77 245

18

9 0015 Fr 0554 1252 1831 10 0131 Lø 0709 1359 1949 11 0240 Sø 0828 1501 2100 12 0338 Ma 0935 1553 2156 7 13 042 Ti 1027 1637 2242 14 0508 On 1110 1714 2322 15 0543 To 1149 1747 2358

93 243 89 234 95 230 95 233 90 229 93 241 80 237 87 255 69 249 79 268 60 260 71 278 53 269 65 285

24

To

Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

85 26 11 0042 0627 247 To

81 27 0043 103 12 12 0109 0658 246 0641 216 On

August

cm 45 271 45 278 40 273 47 282 38 271 51

On

63°26' N 10°24' E

Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1319 1909 0150 0738 1420 2017 0253 0845 1517 2118 0350 0944 1608 2210 0439 1036 1652 2255

68 236 83 242 71 240 76 243 71 249 67 248 68 260 59 255 64 269

Fr

1243 1837 0053 0708 1321 1908 0128 0740 1357 1940 0203 0814 1432 2014 0239 0850 1508 2053 0316 0931 1547 2138 0357 1019 1631 2235 0444 1115 1722 2344 0540 1218 1824

266 60 280 47 264 62 277 51 260 67 271 58 253 73 263 66 245 82 253 75 237 92 242 84 229 101 232 92 222 107 223 95 220

106 27 0056 0647 220 Lø

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1322 1933 0204 0758 1425 2038 0304 0903 1522 2135 0357 1001 1615 2226 0447 1053 1703 2313

94 225 98 226 87 237 84 239 76 255 66 257 63 275 47 276 50 294

Tid

cm

50 16 0615 1224 274 Fr

1817

62

288 17 0032 0644 49 Lø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

1258 1846 0104 0713 1330 1915 0136 0742 1402 1945 0208 0813 1434 2018 0242 0846 1509 2056 0320 0924 1547 2143 0402 1013 1633 2250 0454 1121 1730

276 61 288 51 275 63 285 56 271 68 278 63 264 77 269 73 256 88 258 84 246 100 245 96 236 111 232 106 228

114 25 0015 0600 224 Sø

26 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

1242 1843 0134 0721 1358 2004 0241 0842 1503 2112 0338 0946 1558 2208 0429 1040 1647 2256 0517 1128 1732 2343 0602 1214 1816

109 227 107 225 103 237 91 239 89 257 69 262 71 282 46 287 54 307 25 308 39 327 11 322 31

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

52

www.norskfisker.no

79


TRONDHEIM 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0028 064 7 1258 1859 0112 0732 1342 1942 0157 0817 1425 2027 0242 0905 1509 2118 0330 0959 1556 2224 0421 1104 1648 2348 0523 1220 1754

cm 340 7 328 31 342 12 323 38 333 28 311 52 315 50 292 71 290 74 270 90 262 97 249 103 237 112 233

8 0111 Sø 0642 1336 1920 9 0223 Ma 0815 1442 2043 10 0321 Ti 0925 1535 2141 11 0408 On 1013 1618 2225 12 0446 To 1052 1653 2301 13 0519 Fr 1127 1725 2335 14 0549 Lø 1200 1753

107 222 117 229 101 223 112 239 90 236 101 254 79 251 89 269 68 266 79 282 60 277 70 291 55 285 64

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

6 Fr

7 Lø

16 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

Tid 0036 0643 1300 1849 0107 0710 1330 1918 0138 0738 1401 1949 0212 0807 1434 2022 0249 0839 1512 2104 0331 0922 1555 2208 0422 1033 1651 2346 0529 1214 1806

Oktober cm 298 53 290 62 296 57 288 67 291 64 282 75 282 74 274 86 269 87 263 99 255 102 250 113 240 116 238 118 229 122 233

0113 110 24 0657 229 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

1339 1937 0221 0826 1446 2052 0319 0931 1541 2149 0409 1023 1629 2237 0456 1109 1713 2323 0541 1153 1755

114 241 92 246 98 264 68 272 77 292 45 299 57 318 25 320 41 338 14 334 32

Tid 0050 0705 1317 1918 0134 0747 1358 2001 0218 0829 1440 2049 0304 0914 1524 2151 0354 1014 1614 2316 0453 1139 1717

cm 348 22 332 40 336 40 318 55 314 64 298 74 287 90 276 95 259 114 254 110 234 129 236

7 0042 Ma 0614 1304 1846 8 0154 Ti 0752 1414 2017 9 0252 On 0902 1508 2115 10 0338 To 0949 1551 2158 11 0416 Fr 1026 1627 2234 12 0449 Lø 1059 1658 2306 13 0518 Sø 1130 1728 2337 14 0546 Ma 1200 1756

115 220 133 229 110 222 125 238 100 237 113 253 89 254 99 269 78 270 87 282 69 283 77 292 62 292 69 299 58 298 65

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

Tid 0038 0641 1259 1855 0111 0708 1331 1926 0147 0737 1406 2001 0226 0810 1445 2044 0310 0855 1530 2154 0404 1010 1627 2331 0512 1157 1743

November cm 302 61 300 67 298 67 295 74 289 78 287 85 277 91 276 98 262 107 262 110 247 123 249 114 237 128 243

106 23 0053 0640 238 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1321 1913 0200 0807 1426 2029 0257 0910 1521 2126 0348 1001 1609 2216 0435 1047 1653 2301 0519 1129 1736 2346 0601 1211 1817

119 251 88 255 102 272 68 279 82 298 48 303 63 321 34 322 48 337 27 333 40 343 29 336 39

296 30 0007 349 15 0007 302 30 0029 339 15 0006 0616 52 0624 13 0613 57 0641 40 Sø

1230 289 1821 62

Ma

1235 338 1837 32

Ti

1229 301 1825 64

On

1252 1858 0113 31 0719 To 1332 1940

63°26' N 10°24' E

330 47 326 57 318 60

Tid 0157 0757 1414 2026 0242 0836 1457 2121 0330 0926 1544 2236 0426 1042 1642 2358 0537 1213 1800

cm 305 78 300 77 282 99 281 96 258 119 260 111 237 135 243 118 224 140 233

6 0110 On 0706 1329 1929 7 0209 To 0821 1428 2035 8 0257 Fr 0912 1514 2121 9 0338 Lø 0952 1554 2159 10 0413 Sø 1026 1628 2233 11 0445 Ma 1058 1701 2305 12 0516 Ti 1129 1733 2338 13 0546 On 1200 1805

117 224 135 236 110 236 123 248 100 251 110 261 90 267 97 274 80 280 86 285 72 291 77 294 67 299 70 299 64 304 67

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

301 14 0013 0617 66 To

1233 1838 15 0049 Fr 0648 1308 1914

306 68 299 71 304 72

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

Tid 0128 0722 1346 1954 0211 0800 1428 2044 0259 0850 1517 2154 0355 1005 1615 2316 0501 1137 1726

Desember cm 293 80 297 80 283 92 287 90 270 107 275 99 258 120 264 102 249 124 257

96 21 0031 0619 249 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1257 1847 0136 0738 1402 2001 0234 0843 1459 2101 0327 0937 1550 2153 0415 1024 1637 2241 0500 1108 1722 2327 0542 1150 1804

117 261 85 260 104 276 71 278 88 294 59 296 72 310 51 311 59 320 48 320 52 323 50 324 50

319 28 0012 0621 58 To

1231 1845 29 0055 Fr 0657 1311 1926 30 0139 Lø 0733 1352 2009

321 54 309 70 313 64 295 84 300 76

Tid 0223 0810 1434 2056 0308 0852 1518 2151 0357 0947 1608 2258 0454 1101 1708

cm 278 99 285 91 260 114 269 104 244 127 253 114 232 136 241

5 0007 To 0602 1221 1821 6 0109 Fr 0717 1329 1933 7 0203 Lø 0820 1426 2031 8 0250 Sø 0908 1514 2117 9 0332 Ma 0948 1556 2157 0411 10 1024 Ti 1635 2235 11 0448 On 1100 1712 2313 12 0524 To 1135 1749 2353 13 0559 Fr 1212 1827

118 227 137 235 116 230 131 239 110 241 121 248 101 254 109 259 92 268 97 270 83 281 86 281 75 292 76 290 70 301 68 296 68 307 64

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

298 14 0034 0636 70 Lø

1251 1908 0117 15 0716 Sø 1333 1953

309 63 296 75 307 66

Tid

cm

291 16 0203 0759 84 Ma

1418 2045 17 0252 Ti 0850 1508 2146 18 0345 On 0954 1603 2255 19 0444 To 1111 1705

301 73 282 95 292 80 272 106 282 85 262 113 273

86 20 0004 0551 256 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

1227 1816 0109 0704 1336 1928 0211 0813 1439 2035 0307 0912 1536 2133 0359 1004 1627 2226 0446 1050 1714 2314 0528 1134 1757 2359 0607 1215 1836

112 268 84 258 106 270 80 266 95 278 75 279 83 286 71 291 72 293 68 301 63 297 67 307 59 297 70 309 58

294 28 0042 0642 74 Lø

1255 1914 29 0124 Sø 0715 1335 1951 30 0205 Ma 0748 1413 2029 31 0245 Ti 0824 1453 2110

307 63 287 81 300 70 277 89 290 80 266 99 277 91

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

53

80

www.norskfisker.no


KRISTIANSUND

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 350

300

336 328 326 322 317 310 304 297

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (12.1.1993) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

282

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

265

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

221

Middel spring høyvann (MHWS)

198

Middel høyvann (MHW)

174

Middel nipp høyvann (MHWN)

138 136 130

Normalnull 1954 (NN1954) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

250

200

150

100 86

Middel nipp lavvann (MLWN)

62

Middel lavvann (MLW)

39

Middel spring lavvann (MLWS)

50

0

0 -0 -8 -20 -29 -34

Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (18.3.1980)

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 54

www.norskfisker.no

81


KRISTIANSUND 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0131 0741 1357 1959 0230 0839 1456 2057 0320 0927 1547 2147 0403 1008 1631 2230 0441 1046 1710 2309 0515 1121 1746 2346 0549 1155 1820

cm 78 194 90 203 78 201 83 205 76 209 75 208 73 217 68 211 71 223 63 213 69 227 59 213 69 228 59

8 0022 Ti 0621 1229 1854 9 0057 On 0654 1302 1929 10 0132 To 0728 1337 2005 11 0209 Fr 0804 1413 2043 12 0248 Lø 0844 1453 2127 13 0332 Sø 0931 1539 2217 14 0424 Ma 1028 1634 2315 15 0527 Ti 1137 1739

212 70 228 60 210 72 225 63 205 76 220 68 200 82 214 73 194 88 207 80 187 95 199 85 182 101 192 89 180 104 188

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

Februar Tid 0020 0636 1250 1850 0125 0743 1358 1958 0226 0840 1457 2059 0320 0931 1550 2153 0410 1017 1639 2244 0457 1103 1728 2333 0543 1148 1816

cm 89 182 101 189 85 190 92 196 77 201 78 206 67 215 62 218 57 229 46 229 49 242 33 237 44 251 25

239 23 0021 0629 43 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1234 1905 0109 0716 1320 1956 0158 0803 1409 2048 0248 0854 1500 2143 0340 0950 1556 2241 0438 1054 1659 2345 0545 1209 1813

254 23 236 47 252 27 228 54 245 38 216 64 232 52 203 76 217 66 191 86 201 79 183 92 189

Tid 0300 0909 1535 2137 0347 0954 1620 2221 0426 1033 1658 2258 0501 1107 1732 2332 0533 1139 1803

cm 85 195 77 190 79 204 68 196 73 212 61 202 68 219 55 206 63 223 52

6 0005 On 0603 1210 1834 7 0036 To 0634 1241 1904 8 0107 Fr 0705 1312 1936 9 0139 Lø 0737 1345 2009 10 0212 Sø 0812 1420 2045 11 0250 Ma 0851 1500 2127 12 0333 Ti 0939 1547 2219 13 0427 On 1042 1647 2324 14 0536 To 1201 1804

209 61 225 50 210 60 225 51 208 62 223 54 205 65 218 59 199 70 211 65 193 78 203 72 186 86 193 80 179 92 184 85 176 94 180

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

87 15 0042 86 30 0054 0701 181 0658 179 On

1328 1933 31 0202 To 0813 1439 2043

92 184 88 186 86 186

Fr

1325 87 1930 183

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

Tid 0159 0812 1437 2044 0303 0912 1535 2143 0356 1002 1627 2235 0445 1049 1715 2322 0530 1134 1802

Mars cm 80 190 73 195 69 206 54 210 56 223 36 223 44 239 20 233 35 251 12

238 21 0007 0614 31 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1218 1849 0051 0657 1302 1935 0135 0741 1347 2021 0218 0827 1434 2109 0304 0917 1525 2200 0355 1017 1623 2259 0456 1131 1736

256 10 235 32 253 17 227 39 244 30 215 49 228 47 201 62 209 65 187 76 189 81 175 86 174

92 28 0010 0614 170 To

63°07' N 7°44' E

1256 89 1905 167

Tid 0128 0740 1415 2026 0236 0847 1516 2123 0327 0935 1601 2205 0407 1013 1637 2240 0441 1046 1709 2312 0512 1117 1739 2341 0542 1147 1807

cm 94 172 84 169 89 181 75 177 80 192 65 186 71 201 56 194 63 210 49 201 56 216 43 206 50 220 40

8 0010 Fr 0611 1216 1836 9 0039 Lø 0641 1246 1905 10 0109 Sø 0712 1317 1937 11 0140 Ma 0745 1352 2011 12 0215 Ti 0823 1431 2050 13 0256 On 0909 1517 2139 14 0347 To 1010 1617 2245 15 0455 Fr 1132 1739

209 47 222 39 209 47 221 41 207 49 217 46 203 54 210 52 197 61 201 61 188 70 189 72 179 79 178 81 172 82 171

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

April Tid 0012 0624 1304 1915 0139 0749 1420 2033 0247 0853 1520 2132 0342 0945 1612 2221 0429 1031 1659 2305 0512 1115 1743 2347 0554 1158 1826

cm 85 172 77 174 79 182 61 187 67 199 42 203 51 218 24 217 38 234 11 228 27 245 5 232 22 249 6

230 23 0028 0636 22 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

1241 1909 0107 0717 1324 1950 0147 0801 1408 2033 0229 0849 1456 2119 0315 0945 1551 2213 0412 1055 1701 2321 0527 1218 1830

244 15 223 28 233 29 212 38 216 47 198 51 196 64 185 65 177 80 172 77 161 91 163 82 154

Tid 0257 0903 1529 2138 0339 0943 1606 2212 0414 1017 1638 2243 0446 1048 1708 2313 0516 1118 1737 2341 0546 1148 1806

cm 79 180 61 178 68 190 51 188 58 199 43 196 49 206 37 203 42 212 33 207 38 215 31

7 0010 Sø 0616 1219 1836 8 0040 Ma 0649 1253 1908 0113 9 0724 Ti 1329 1944 10 0149 On 0805 1411 2025 11 0232 To 0854 1501 2117 12 0324 Fr 0959 1606 2227 13 0434 Lø 1122 1732 2356 14 0602 Sø 1249 1905

209 36 215 32 208 37 212 37 205 41 205 44 198 48 195 54 190 57 183 66 179 65 172 77 171 68 165 81 170 62 170

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

94 15 0122 75 30 0044 0656 163 0727 180 Lø

1340 1956 31 0200 Sø 0811 1443 2055

79 158 89 170 71 167

Ma

1403 48 2019 182

Tid

cm

62 16 0229 0832 195 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

1502 2115 0323 0924 1553 2202 0409 1011 1638 2244 0452 1055 1721 2324 0534 1137 1802

33 197 47 212 19 209 34 225 10 218 24 233 7 222 19 234 11

221 21 0002 0615 19 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

28 Sø

1219 1841 0040 0656 1302 1920 0119 0739 1345 1959 0159 0826 1432 2042 0243 0920 1525 2132 0336 1022 1629 2235 0443 1135 1747 2352 0604 1250 1909

228 20 216 24 216 33 207 33 201 48 196 44 184 63 184 56 168 76 172 67 156 86 162 73 149 91 158 73 152

0110 87 29 0720 162 Ma

1355 2012 30 0213 Ti 0819 1445 2059

67 160 79 170 59 170

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

55

82

www.norskfisker.no


KRISTIANSUND 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0300 0903 1525 2136 0339 0941 1600 2209 0414 1015 1633 2241 0447 1047 1705 2311 0520 1121 1737 2342 0554 1155 1810

cm 68 179 50 181 57 188 42 190 48 197 35 198 40 203 30 204 34 207 27 208 30 208 28

7 0016 Ti 0630 1233 1846 8 0052 On 0711 1314 1927 9 0132 To 0757 1402 2013 10 0219 Fr 0852 1457 2110 11 0315 Lø 0959 1605 2220 12 0424 Sø 1115 1726 2341 13 0544 Ma 1232 1848

208 29 206 33 206 32 200 40 201 37 191 51 193 44 180 62 184 50 171 71 177 52 166 74 176 48 169

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

6 Ma

69 14 0059 0702 182 Ti

1342 1958 15 0206 On 0808 1441 2053

40 179 59 193 30 190

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

Juni Tid 0301 0902 1531 2139 0349 0950 1616 2221 0434 1035 1658 2301 0516 1118 1738 2339 0558 1201 1816

cm 47 204 23 199 36 212 19 207 28 215 19 211 23 215 23 212 22 209 30

209 21 0017 0639 25 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

1243 1853 0055 0722 1326 1931 0135 0807 1411 2012 0218 0855 1500 2058 0306 0949 1555 2153 0402 1049 1659 2258 0508 1154 1810

201 39 204 32 190 49 196 40 178 60 186 50 167 70 176 59 157 79 167 65 152 84 161 68 151

84 28 0010 0619 161 Ti

1257 1916 0117 29 0723 On 1352 2010 30 0212 To 0815 1439 2054 31 0258 Fr 0859 1520 2132

66 156 79 165 60 164 71 171 53 174 61 180 45 184

Tid 0339 0939 1557 2207 0418 1017 1634 2242 0456 1056 1711 2318 0535 1136 1750 2356 0617 1220 1832

cm 52 188 38 193 42 195 33 201 34 201 29 207 28 204 29 210 24 204 32

6 0037 To 0703 1307 1917 7 0122 Fr 0753 1358 2007 0211 8 0850 Lø 1455 2104 9 0308 Sø 0954 1559 2209 10 0412 Ma 1101 1709 2320 11 0523 Ti 1211 1822

210 24 200 38 207 26 194 46 202 31 185 55 195 36 177 63 189 40 172 67 185 42 171

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

5 On

16 Sø

17 Ma

18 Ti

19 On

Juli Tid 0419 1020 1639 2242 0504 1105 1718 2321 0545 1147 1755 2359 0626 1228 1832

cm 36 199 35 202 31 199 37 206 29 196 40 206 30 192 45

204 20 0037 0706 33 To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

1309 1908 0115 0746 1350 1946 0154 0828 1432 2027 0236 0913 1518 2113 0323 1002 1609 2206 0415 1056 1707 2308 0515 1155 1810

186 51 199 39 180 57 193 46 172 64 185 53 165 71 177 60 160 77 170 65 156 81 166 67 157

1317 1929 13 0140 To 0742 1417 2027 14 0239 Fr 0841 1510 2117 15 0332 Lø 0933 1556 2201

41 175 60 189 39 182 52 193 36 190 43 197 35 197

To

1254 1912 0119 28 0720 Fr 1349 2006 29 0215 Lø 0815 1438 2053 30 0305 Sø 0905 1524 2136

65 161 77 168 61 169 69 174 54 179 59 182 47 190

August

Tid 0351 0952 1608 2217 0435 1037 1651 2258 0520 1123 1735 2341 0606 1211 1820

cm 48 191 40 200 37 200 35 210 26 206 31 217 19 210 31

Tid 16 0454 Ti 1055 1702 2306 17 0534 On 1135 1738 2343 0611 18 1213 To 1812

5 0025 Fr 0654 1259 1907 0111 6 0745 Lø 1350 1957 7 0201 Sø 0840 1443 2050 8 0254 Ma 0938 1540 2148 9 0353 Ti 1039 1641 2253 10 0457 On 1143 1748

221 15 209 34 221 16 204 40 218 21 197 48 211 28 187 56 202 38 179 63 193 46 173

20

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

To

Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1249 1857 0115 0718 1353 2002 0221 0825 1450 2058 0320 0922 1540 2146 0410 1012 1623 2228

52 173 66 182 55 177 61 182 55 184 54 185 54 192 46 188 52 199

cm 40 191 50 205 37 193 49 208 35 193 49

209 19 0018 0646 36 Fr

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

67 26 11 0003 0607 186

66 27 0015 81 12 12 0032 0635 185 0619 165 On

63°07' N 7°44' E

Fr

1249 1846 0053 0721 1325 1920 0129 0757 1401 1956 0205 0834 1439 2035 0244 0914 1520 2118 0327 1000 1607 2210 0416 1053 1703 2313 0516 1153 1808

192 51 207 39 189 54 203 44 184 59 197 50 179 66 190 57 173 72 183 64 167 79 175 70 164 84 170 73 163

Tid 1 0506 To 1112 1721 2326 2 0553 Fr 1159 1806

cm 24 215 34 230 13 222 30

3 0010 Lø 0640 1246 1852 4 0056 Sø 0729 1333 1939 5 0144 Ma 0820 1421 2028 6 0234 Ti 0913 1512 2122 7 0328 On 1009 1607 2223 8 0428 To 1111 1709 2334 9 0538 Fr 1218 1822

237 8 223 30 240 9 219 35 236 17 210 43 226 29 199 53 212 44 187 64 197 59 177 73 183 70 173

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1258 1916 0134 0734 1401 2017 0235 0838 1457 2109 0329 0933 1548 2157 0418 1024 1635 2241

72 168 78 171 67 178 68 180 60 190 53 192 50 205 38 205 41 218

Fr

1751 2357 17 0621 Lø 1224 1822

11 Sø

Ma

13 Ti

14 On

15 To

1328 1937 0207 0815 1432 2042 0310 0917 1525 2132 0400 1005 1609 2214 0442 1044 1646 2251 0518 1120 1720 2325

76 175 72 175 75 183 64 179 71 193 56 186 65 202 49 192 60 209 43 198 55 214

cm

53 217 40 203 52

217 18 0028 0652 41 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

24 Lø

76 25 10 0052 0658 175

84 12 27 0024 0624 168 Lø

Tid

40 16 0550 1153 201

1256 1853 0100 0722 1327 1925 0132 0755 1400 1959 0206 0829 1435 2037 0244 0908 1515 2123 0329 0956 1605 2221 0424 1056 1709 2337 0537 1212 1828

202 53 215 45 199 57 210 50 194 63 204 58 188 70 195 66 182 79 186 75 175 86 176 82 170 90 171 85 172

86 26 0100 0703 172 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

1330 1945 0212 0820 1437 2047 0311 0920 1531 2138 0402 1011 1619 2224 0449 1058 1704 2308 0535 1142 1748 2352

82 181 74 183 72 196 57 199 60 213 38 214 47 231 22 228 37 245 11 236 30 254

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

56

www.norskfisker.no

83


KRISTIANSUND 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid cm 7 1 0621 Sø 1226 237 1831 29

16 Ma

2 0036 Ma 0707 1309 1915 3 0121 Ti 0754 1353 2002 4 0209 On 0842 1439 2053 5 0300 To 0934 1530 2153 6 0358 Fr 1033 1629 2306 7 0510 Lø 1142 1744

255 11 232 33 249 22 223 43 235 39 209 55 217 58 196 69 197 76 183 81 180 90 176

17

8 0030 Sø 0639 1301 1911 9 0151 Ma 0805 1412 2023 10 0255 Ti 0906 1508 2114 11 0343 On 0950 1550 2155 12 0421 To 1026 1626 2230 13 0454 Fr 1058 1657 2301 14 0524 Lø 1127 1727 2331 15 0552 Sø 1156 1756

85 171 95 177 82 173 92 186 74 180 85 196 64 190 76 207 57 199 67 215 50 206 61 221 46 212 56 225 45 215 54

23

Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

Ma

Tid 0000 0620 1225 1825 0030 0648 1253 1855 0101 0718 1324 1928 0133 0750 1357 2004 0210 0827 1435 2048 0254 0912 1522 2146 0350 1013 1625 2306 0508 1138 1750

Oktober cm 226 45 215 54 225 48 214 57 221 53 210 63 214 61 204 70 205 70 196 79 194 81 188 89 183 92 180 94 175 98 179

90 24 0036 0645 177 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

1307 1919 0153 0807 1418 2025 0253 0906 1514 2118 0344 0955 1601 2204 0430 1039 1645 2248 0515 1121 1727 2331 0558 1202 1809

94 188 76 190 83 204 57 208 68 224 39 224 53 242 23 238 41 256 15 245 33 263 14 246 32

Tid 0014 0641 1242 1852 0058 0724 1324 1937 0144 0809 1406 2027 0234 0856 1454 2126 0331 0952 1551 2238 0442 1102 1705

cm 261 21 241 36 252 35 231 46 236 53 218 60 216 73 204 74 195 91 191 87 178 104 182

7 0001 Ma 0613 1225 1835 8 0124 Ti 0741 1343 1952 9 0228 On 0841 1441 2046 10 0315 To 0924 1524 2127 11 0352 Fr 0958 1559 2202 12 0423 Lø 1029 1630 2233 13 0452 Sø 1058 1700 2302 14 0520 Ma 1126 1729 2332 15 0548 Ti 1154 1759

93 171 109 181 90 174 105 188 83 184 96 198 74 194 85 208 66 205 75 217 59 213 68 224 54 220 62 229 51 224 58 231 51 226 57

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

Tid 0002 0617 1223 1830 0033 0647 1253 1904 0108 0720 1327 1942 0147 0758 1406 2028 0233 0845 1455 2129 0334 0950 1559 2250 0456 1117 1725

November cm 230 53 225 59 227 58 222 63 220 65 217 70 211 76 209 79 200 87 200 87 189 99 191 92 182 105 189

7 87 23 001 0631 185 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

30 On

1246 1853 0132 0749 1357 2001 0233 0847 1453 2055 0323 0934 1540 2143 0410 1017 1624 2227 0453 1058 1707 2311 0535 1137 1749 2354 0616 1217 1832

101 197 74 198 89 213 58 214 74 230 43 229 59 246 32 240 47 256 27 246 40 260 29 248 39 256 37 244 43

Tid 0123 0737 1338 2006 0211 0822 1423 2102 0306 0913 1517 2207 0412 1017 1624 2322 0531 1135 1745

cm 230 67 225 63 212 83 213 77 195 99 200 88 181 110 190 95 174 116 186

6 0038 On 0655 1255 1904 7 0144 To 0800 1359 2005 8 0234 Fr 0846 1447 2050 9 0314 Lø 0924 1526 2128 10 0348 Sø 0957 1600 2201 11 0419 Ma 1027 1633 2233 12 0449 Ti 1056 1704 2305 13 0519 On 1126 1737 2338 14 0551 To 1157 1811

96 176 113 189 91 184 105 196 84 194 95 205 76 205 85 213 69 214 76 220 63 222 69 226 59 227 63 229 57 231 60 230 58 232 60

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

228 15 0013 0624 62 Fr

1231 231 1848 62

246 31 0038 0656 51 To

63°07' N 7°44' E

1257 236 1917 51

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Tid 0051 0701 1308 1931 0135 0743 1351 2021 0226 0834 1442 2124 0329 0939 1546 2238 0445 1058 1703 2356 0609 1220 1824

Desember cm 223 69 226 67 215 78 220 73 205 89 211 80 196 99 204 83 190 104 201 80 192 101 206

72 22 0108 0723 201 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1331 1934 0209 0823 1430 2032 0302 0912 1521 2122 0349 0956 1607 2209 0433 1037 1652 2255 0515 1117 1735 2339 0554 1156 1819

92 217 62 213 79 229 52 224 67 239 46 234 56 245 44 240 49 246 47 243 47 242 53 241 49

234 29 0023 0633 63 Fr

1236 1903 30 0107 Lø 0713 1316 1949

237 55 222 74 229 64

Tid 0153 0753 1359 2038 0242 0839 1447 2132 0336 0932 1542 2232 0439 1037 1648 2338 0550 1150 1800

cm 210 85 219 74 197 96 209 84 186 106 199 92 179 113 191 97 177 114 188

6 0043 Fr 0659 1301 1907 7 0140 Lø 0757 1359 2002 8 0228 Sø 0843 1447 2047 9 0308 Ma 0921 1528 2127 10 0345 Ti 0956 1606 2205 11 0420 On 1029 1642 2242 12 0455 To 1103 1719 2320 13 0531 Fr 1138 1758 2359 14 0609 Lø 1216 1840

96 181 111 191 92 188 103 196 85 198 94 203 78 207 84 210 72 216 75 217 66 224 67 222 62 230 61 226 61 235 57 227 62 236 55

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

225 15 0043 0651 66 Sø

1257 235 1926 56

Tid

cm

220 16 0130 0736 73 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

1342 2017 0222 0827 1433 2116 0320 0926 1532 2220 0426 1034 1639 2330 0538 1148 1752

231 60 213 81 225 65 205 89 218 69 198 95 213 72 195 96 210

72 21 0039 0650 197 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

1301 1904 0144 0755 1407 2009 0242 0851 1505 2107 0333 0939 1557 2158 0418 1022 1644 2246 0500 1103 1728 2330 0539 1142 1810

92 212 69 204 84 217 65 212 74 222 62 221 65 225 61 228 57 226 61 234 53 225 64 236 52

222 28 0012 0616 67 Lø

1220 1851 29 0053 Sø 0653 1259 1931 30 0133 Ma 0730 1338 2012 31 0215 Ti 0808 1419 2054

235 54 216 73 231 59 209 79 224 67 201 86 216 75

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

57

84

www.norskfisker.no


BERGEN

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 250

200

150

100

50

0

240 239 232 228 225 220 215 210

Høyeste observerte vannstand (27.2.1990) Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

199

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

180

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

152

Middel spring høyvann (MHWS)

136

Middel høyvann (MHW)

119

Middel nipp høyvann (MHWN)

97 91 88

Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014) Normalnull 1954 (NN1954)

62

Middel nipp lavvann (MLWN)

46

Middel lavvann (MLW)

29

Middel spring lavvann (MLWS)

0 0

Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD)

-10

Lavvann med 1 års gjentaksintervall

-20

Lavvann med 5 års gjentaksintervall

-28

Lavvann med 20 års gjentaksintervall

-42

Laveste observerte vannstand (18.3.1980)

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 58

www.norskfisker.no

85


BERGEN 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar

Februar

Tid 0100 0711 1321 1935 0158 0812 1421 2035 0249 0904 1512 2126 0333 0948 1558 2211 0413 1029 1639 2253 0450 1107 1716 2331 0524 1142 1752

cm 57 135 67 141 56 138 62 143 53 144 56 146 51 149 51 148 49 152 47 149 47 155 44 149 47 155 44

Tid 16 0607 On 1215 1826

8 0008 Ti 0557 1217 1825 9 0043 On 0628 1251 1858 0119 10 0700 To 1325 1931 11 0155 Fr 0733 1402 2007 12 0234 Lø 0809 1441 2047 13 0316 Sø 0852 1526 2135 14 0405 Ma 0946 1617 2234 15 0502 Ti 1055 1718 2344

148 48 155 44 145 50 152 47 142 53 149 50 138 56 145 54 134 61 141 58 130 66 136 62 126 71 132 65 124 74 130 65

164 23 0008 0603 30

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

cm 125 72 130

62 17 0054 0717 129 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1329 1937 0158 0820 1431 2040 0253 0914 1525 2136 0344 1003 1615 2228 0432 1050 1703 2318 0518 1138 1750

1225 1838 0058 0648 1314 1925 0148 0733 1403 2014 0238 0819 1454 2106 0329 0910 1546 2203 0422 1011 1643 2308 0520 1125 1748

67 134 56 136 58 141 48 146 47 150 41 155 36 157 35 162 28 162 31 167 22

169 20 163 32 168 23 158 38 163 29 151 45 156 38 142 54 147 48 134 62 138 56 127 67 131

Tid 0230 0843 1501 2113 0318 0932 1547 2159 0359 1013 1627 2239 0435 1049 1703 2315 0508 1123 1735 2349 0539 1156 1806

cm 59 131 57 132 55 138 50 136 51 143 44 140 46 148 40 143 43 151 37 144 41 152 36

7 0021 To 0608 1228 1835 8 0054 Fr 0638 1300 1904 9 0127 Lø 0708 1333 1935 10 0202 Sø 0740 1410 2008 11 0240 Ma 0817 1450 2047 12 0323 Ti 0900 1537 2135 13 0414 On 0958 1633 2240 14 0515 To 1119 1742

144 40 151 36 142 41 149 38 140 43 146 41 136 47 142 45 132 52 137 50 127 58 131 55 123 64 126 60 120 67 123

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

61 15 0004 61 30 0020 0628 124 0630 121 On

1249 1903 31 0130 To 0741 1403 2015

68 127 62 126 64 128

Fr

1253 64 1904 125

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Tid 0128 0749 1411 2021 0235 0853 1511 2123 0330 0947 1603 2216 0419 1035 1651 2305 0504 1121 1736 2352 0547 1208 1820

Mars cm 57 127 54 132 49 137 41 142 40 149 28 152 31 159 18 159 24 166 11 162 21 169 9

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1254 1904 0125 0711 1340 1947 0211 0753 1427 2031 0256 0837 1515 2119 0344 0929 1607 2217 0436 1038 1708 2332 0540 1214 1827

167 13 156 26 161 21 149 34 152 32 139 44 141 44 130 54 130 56 121 62 120 64 115 65 114

April

Tid 0059 0702 1343 1955 0209 0818 1444 2058 0259 0911 1529 2143 0340 0952 1607 2220 0415 1027 1641 2254 0446 1100 1711 2325 0516 1131 1739 2355 0545 1201 1807

cm 65 115 61 115 62 120 54 121 56 127 46 127 49 135 39 133 43 141 34 138 37 145 30 141 33 148 27 142 31 149 26

Tid 16 0556 Lø 1231 1844

9 0026 Lø 0614 1233 1835 10 0058 Sø 0644 1307 1904 11 0132 Ma 0715 1343 1936 12 0209 Ti 0750 1423 2012 13 0251 On 0831 1510 2057 14 0339 To 0925 1606 2158 15 0439 Fr 1046 1716 2328

142 30 147 27 140 32 145 30 137 35 140 34 133 40 134 40 127 47 128 47 121 54 121 55 117 59 116 60

24

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

161 22 0039 0629 22 Fr

60°24' N 5°19' E

7 To

8 Fr

cm 115 56 117

57 17 0108 0724 120 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

1355 2008 0221 0834 1456 2110 0315 0929 1546 2201 0403 1017 1632 2248 0446 1102 1716 2332 0527 1147 1757

46 125 47 131 33 137 36 144 20 147 26 155 10 155 18 162 4 158 14 164 4

157 23 0016 0607 14 Lø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

1231 183 7 0058 0647 1316 1916 0141 0726 1401 1956 0223 0807 1446 2037 0307 0855 1535 2127 0355 0959 1632 2239 0454 1135 1748

161 9 152 18 154 18 145 26 144 30 136 36 133 42 126 46 121 54 117 55 111 63 110 60 105

66 30 0019 0614 107 Lø

1311 1924 31 0138 Sø 0741 1413 2032

57 106 62 111 50 113

Tid 0231 0840 1459 2117 0312 0922 1536 2153 0347 0958 1609 2225 0419 1030 1639 2255 0449 1102 1708 2326 0519 1134 1737 2357 0550 1207 1807

cm 55 119 43 120 47 126 35 127 39 133 29 133 32 139 24 138 27 143 21 141 23 144 19 142 22 144 19

8 0030 Ma 0621 1243 1838 9 0106 Ti 0655 1322 1911 10 0145 On 0732 1406 1949 11 0228 To 0816 1455 2036 12 0318 Fr 0914 1554 2140 13 0419 Lø 1038 1706 2314 14 0536 Sø 1219 1832

141 23 141 22 138 26 137 27 133 31 131 34 127 38 124 43 120 45 117 52 115 49 113 57 113 46 114

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

7 Sø

Tid

cm

44 16 0202 0813 129 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

1435 2052 0255 0908 1525 2141 0342 0956 1610 2226 0425 1041 1652 2308 0506 1125 1732 2350 0545 1208 1810

25 133 33 140 15 143 23 149 7 149 16 154 4 152 12 155 6 151 12 152 11

147 22 0031 0624 15 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

28 Sø

1252 1847 0111 0703 1336 1924 0152 0744 1420 2002 0234 0829 1507 2048 0320 0928 1600 2150 0413 1050 1706 2323 0522 1221 1833

145 20 140 22 136 30 132 30 126 41 124 40 116 51 116 48 108 59 109 53 102 63 105 53 102

61 29 0050 0647 106 Ma

1328 1947 53 30 0149 15 0052 Ma 0703 118 Ti 0755 1337 37 1417 1952 122 2037

48 107 54 112 41 114

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

59

86

www.norskfisker.no


BERGEN 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0234 0842 1457 2115 0312 0921 1532 2149 0346 0956 1604 2222 0420 1031 1636 2255 0453 1106 1708 2329 0527 1144 1741

cm 46 120 35 122 38 127 28 129 31 133 23 134 25 138 19 139 20 140 16 141 18 141 16

7 0006 Ti 0603 1224 1817 8 0045 On 0641 1308 1855 9 0127 To 0723 1356 1938 10 0214 Fr 0813 1449 2029 11 0307 Lø 0916 1549 2136 12 0409 Sø 1036 1658 2303 13 0521 Ma 1202 1816

141 18 139 19 138 20 136 24 134 25 130 32 128 31 124 41 122 37 118 49 118 40 115 52 117 37 116

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

6 Ma

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

Juni Tid 0231 0845 1501 2117 0319 0934 1546 2202 0403 1020 1628 2244 0445 1104 1708 2325 0526 1148 1746

cm 33 136 17 137 25 142 13 142 18 145 12 145 15 145 13 144 15 142 18

142 21 0006 0606 17 Ti

1231 1822 0046 0645 1314 1859 0125 0725 1357 1936 0206 0809 1442 2018 0249 0900 1530 2110 0337 1003 1624 2220 0434 1118 1730 2342 0543 1228 1842

137 24 137 22 130 31 132 28 123 39 125 35 116 47 119 42 110 54 113 47 105 59 109 49 103 59 107 48 105

49 29 0052 14 0029 0640 120 0654

55 110 43 110 49 115 38 118 42 122 32 125

Ti

1313 1929 7 15 013 On 0748 1411 2028

31 122 42 128 23 129

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

28 Ti

On

1324 1943 30 0146 To 0751 1410 2030 31 0230 Fr 0838 1450 2110

Tid 0311 0920 1528 2148 0350 1000 1605 2225 0428 1041 1643 2304 0508 1124 1722 2345 0549 1209 1803

cm 34 128 26 132 27 134 21 137 21 138 18 141 18 140 17 142 16 140 19

6 0029 To 0632 1257 1846 0115 7 0720 Fr 1349 1933 8 0205 Lø 0813 1443 2026 9 0259 Sø 0914 1541 2128 10 0358 Ma 1024 1644 2242 11 0503 Ti 1137 1752 2358 12 0613 On 1245 1859

141 16 138 23 139 19 134 30 135 24 129 37 130 28 124 44 126 32 120 48 124 33 119 47 124 31 121

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

5 On

16 Sø

17 Ma

18 Ti

19 On

Juli Tid 0346 1002 1607 2223 0430 1048 1648 2305 0512 1131 1726 2345 0552 1213 1803

cm 26 137 23 139 22 138 23 141 21 136 25 140 21 134 29

138 20 0024 0631 24 To

1254 1839 0102 0709 1334 1915 0141 0748 1415 1952 0221 0830 1457 2034 0303 0917 1543 2125 0351 1013 1635 2228 0446 1117 1734 2340 0548 1220 1837

130 33 135 28 125 38 130 33 121 43 125 38 116 49 121 43 112 54 116 47 109 57 113 49 108 57 113 48 110

7 43 28 0047 13 010 0721 127 0652

54 115 44 116 49 119 39 123 41 126 33 130

To

1344 2000 14 0206 Fr 0821 1437 2053 15 0258 Lø 0914 1524 2140

28 126 37 131 26 131 31 135 24 136

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

27 To

Fr

60°24' N 5°19' E

1317 1937 29 0146 Lø 0752 1408 2029 30 0236 Sø 0845 1455 2116

August

Tid 0323 0934 1540 2200 0408 1021 1624 2244 0453 1108 1708 2328 0539 1157 1752

cm 33 133 27 137 26 139 23 143 19 143 20 147 15 146 20

Tid 16 0420 Ti 1035 1633 2248 17 0501 On 1117 1711 2327 18 0539 To 1156 1746

5 0015 Fr 0625 1247 1837 6 0103 Lø 0714 1338 1924 7 0153 Sø 0805 1431 2014 8 0246 Ma 0900 1525 2109 9 0341 Ti 1001 1621 2212 10 0440 On 1106 1721 2323 11 0544 To 1213 1826

149 13 146 22 149 14 143 27 146 17 139 33 142 23 133 40 137 29 127 46 132 35 123 49 127 39 121

20

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

cm 30 135 33 141 27 136 32 143 26 136 33

Tid 1 0441 To 1055 1655 2313 7 2 052 Fr 1144 1740 2359 3 0613 Lø 1232 1824

cm 20 150 23 156 13 155 21 161 9 156 21

143 19 0004 0615 26

4 0047 Sø 0659 1322 1908 5 0136 Ma 0746 1411 1954 6 0226 Ti 0836 1501 2043 7 0318 On 0929 1553 2139 8 0413 To 1029 1648 2247 9 0514 Fr 1139 1751

162 10 154 24 159 15 149 31 154 23 142 39 146 33 134 48 137 43 127 55 128 51 122

Fr

1233 1819 0039 0649 1310 1852 0115 0722 1346 1925 0151 0756 1423 2000 0229 0833 1503 2040 0311 0916 1548 2128 0358 1008 1638 2230 0453 1111 1737 2345 0557 1221 1844

135 34 141 28 132 37 139 32 129 40 135 36 125 45 131 41 121 50 126 46 118 55 122 50 115 59 118 53 114 61 117 53 117

28 0101 0708

57 119 49 122 50 126 43 131 40 134 36 141 30 143 29 149

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

49 27 12 0036 0653 125 Fr

1318 1931 13 0144 Lø 0800 1416 2030 14 0243 Sø 0859 1507 2122 15 0335 Ma 0950 1552 2207

40 123 46 126 39 127 41 129 37 132 35 132 35 137

1329 1951 7 29 020 Ma 0815 1428 2049 30 0303 Ti 0914 1521 2139 31 0353 On 1006 1609 2226

Tid Fr

1726 2342 17 0553 Lø 1209 1757

11 Sø

12 Ma

13 Ti

14 On

15 To

1253 1902 0130 0743 1400 2011 0235 0849 1455 2107 0326 0940 1540 2152 0409 1023 1619 2232 0447 1101 1654 2308

55 122 56 122 54 126 50 126 50 133 43 132 46 139 37 137 42 145 32 140 38 148

36 150 29 143 36

150 18 0014 0623 30 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

24 Lø

58 25 10 0009 0625 123 Lø

cm

30 16 0521 1136 142

1242 1827 0047 0652 1315 1857 0120 0721 1349 1928 0155 0753 1425 2003 0234 0829 1506 2043 0319 0912 1553 2136 0411 1011 1649 2251 0515 1130 1759

142 37 148 32 139 39 145 36 136 43 141 41 132 49 135 47 128 55 130 53 124 62 124 59 121 66 121 63 120

65 26 0025 0634 121 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

1258 1918 0147 0755 1410 2026 0248 0859 1506 2121 0339 0952 1555 2209 0426 1040 1640 2255 0511 1127 1723 2340

61 125 57 128 54 135 45 139 44 147 32 150 35 158 20 159 27 167 12 165 22 172

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

60

www.norskfisker.no

87


BERGEN 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September

Oktober

Tid cm 8 1 0554 Sø 1213 167 1805 21

Tid 16 0553 Ma 1212 1801

2 0027 Ma 0638 1259 1847 0114 3 0721 Ti 1346 1930 4 0202 On 0805 1433 2015 5 0252 To 0853 1521 2107 6 0345 Fr 0949 1613 2214 7 0445 Lø 1102 1715 2346 8 0600 Sø 1231 1833

173 10 164 25 169 18 158 32 161 29 149 41 150 42 140 52 139 55 131 62 128 65 125 66 121 69 123

156 17 0018 0620 34

9 0119 Ma 0730 1346 1952 10 0224 Ti 0839 1440 2050 11 0312 On 0927 1523 2134 12 0351 To 1006 1559 2211 13 0425 Fr 1040 1632 2244 7 14 045 Lø 1111 1703 2316 15 0526 Sø 1142 1732 2347

64 122 67 127 57 128 61 135 50 135 55 143 43 141 49 149 38 147 44 154 34 150 40 157 32 151 38 157

69 24 0004 0614 125

Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

1243 1830 0050 0648 1316 1900 0125 0718 1351 1933 0204 0751 1431 2012 0249 0832 1518 2102 0343 0927 1614 2218 0450 1053 1726

1238 1852 0131 0741 1355 2006 0231 0845 1450 2102 0321 0936 1537 2150 0407 1022 1621 2235 0450 1106 1703 2320 0532 1150 1744

cm 33 151 38

150 40 153 38 147 44 148 43 142 50 142 49 137 57 136 57 132 64 129 66 127 70 125 72 125

71 129 60 133 62 140 46 145 51 153 33 157 40 166 22 167 31 175 15 172 25 179 13 173 24

Tid 0005 0613 1234 1824 0051 0653 1318 1905 0138 0734 1403 1949 0226 0818 1449 2039 0318 0909 1540 2145 0417 1021 1639 2322 0533 1201 1757

cm 178 17 170 28 172 26 163 35 163 38 154 45 151 52 145 57 139 65 135 67 128 76 128 72 122 80 125

Tid 16 0550 On 1214 1805

8 0057 Ti 0709 1322 1924 9 0200 On 0818 1416 2024 10 0245 To 0904 1458 2108 11 0323 Fr 0940 1533 2144 12 0356 Lø 1013 1606 2217 7 13 042 Sø 1043 1636 2248 14 0455 Ma 1112 1705 2319 15 0522 Ti 1142 1735 2350

69 123 77 129 63 130 70 137 55 138 62 145 49 145 55 152 44 151 49 157 40 155 44 160 37 157 41 161 37 158 41 160

23

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

November cm 38 157 42

Tid 0116 0706 1335 1929 0203 0747 1420 2018 0253 0834 1508 2119 0349 0938 1604 2245 0457 1111 1714

cm 160 47 157 49 149 59 148 59 139 70 140 68 130 80 132 73 124 85 129

6 0014 On 0623 1239 1837 7 0120 To 0738 1338 1944 8 0208 Fr 0828 1423 2032 9 0248 Lø 0907 1501 2111 10 0322 Sø 0940 1535 2145 11 0354 Ma 1012 1608 2218 12 0424 Ti 1043 1640 2251 13 0454 On 1115 1712 2326 14 0525 To 1148 1746

73 124 82 130 68 129 76 135 62 136 69 142 56 143 62 149 51 149 55 154 46 155 50 158 43 159 46 160 41 161 44 161 41 161 44

1 Fr

157 17 0024 0619 41 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

On

1247 1837 0101 0651 1324 1912 0143 0725 1405 1953 0231 0808 1454 2047 0328 0905 1552 2207 0437 1034 1705 2349 0600 1219 1830

155 46 153 46 150 51 147 53 144 58 140 62 138 65 134 71 133 70 129 77 131 68 130 76 135

0111 59 24 0723 138 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

30 On

1334 1944 0210 0826 1429 2040 0259 0916 1516 2129 0344 1001 1600 2214 0427 1044 1642 2259 0508 1126 1723 2344 0548 1209 1804

67 146 47 150 56 158 35 160 45 169 27 169 36 176 22 173 31 178 22 174 30 176 27 171 33

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

159 15 0004 0558 43 Fr

1225 159 1822 46

169 31 0029 0627 36 To

60°24' N 5°19' E

1251 165 1845 40

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Tid 0045 0633 1305 1902 0131 0712 1349 1948 0222 0759 1440 2046 0320 0858 1539 2201 0426 1019 1648 2328 0542 1151 1805

Desember cm 155 48 155 50 150 55 150 56 144 63 145 61 139 71 140 65 135 76 139 63 135 75 141

57 22 0044 0657 140 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1305 1917 0144 0800 1403 2016 0236 0852 1453 2108 0322 0939 1540 2155 0406 1023 1624 2242 0448 1105 1707 2327 0528 1147 1749

68 148 48 148 59 157 41 157 50 164 35 163 43 169 33 167 38 170 34 169 37 168 37 167 39

162 29 0012 0607 44 Fr

1229 1831 30 0057 Lø 0645 1311 1914

163 43 155 51 157 49

Tid 0142 0724 1354 1959 0229 0806 1438 2051 0318 0856 1527 2155 0414 1003 1624 2310 0520 1126 1732

cm 147 60 150 57 139 68 143 64 132 76 137 70 127 82 132 72 124 83 130

6 0021 Fr 0632 1239 1842 0117 7 0735 Lø 1335 1941 8 0203 Sø 0823 1421 2029 9 0243 Ma 0903 1501 2110 10 0319 Ti 0939 1539 2148 11 0354 On 1014 1616 2227 12 0429 To 1051 1654 2307 13 0506 Fr 1128 1733 2349 14 0544 Lø 1209 1813

71 125 80 132 67 130 75 136 63 136 68 142 57 143 61 147 52 149 55 152 48 155 49 156 44 159 45 158 42 161 42 158 43 161 42

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

157 15 0034 0624 46 Sø

1252 159 1857 44

Tid

cm

153 16 0122 0707 50 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

1339 1946 0214 0754 1430 2042 0309 0850 1526 2147 0410 0957 1628 2259 0515 1113 1735

156 47 149 57 152 51 144 63 148 54 140 69 145 56 137 70 144

0011 55 21 0624 138 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

1229 1846 0116 0730 1336 1951 0212 0828 1433 2049 0303 0919 1525 2141 0350 1005 1613 2229 0433 1049 1658 2315 0513 1131 1740 2358 0551 1211 1820

68 146 52 142 63 149 48 147 56 153 45 153 49 156 43 157 44 158 43 160 41 157 44 161 40 155 46 160 42

151 29 0040 0628 50 Sø

1250 1859 30 0121 Ma 0703 1329 1938 31 0202 Ti 0739 1409 2019

156 45 146 55 152 50 140 60 146 56

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

61

88

www.norskfisker.no


STAVANGER

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 200

150

189 182 180 176 172 166 161 156

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (8.12.1994) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

145

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

111

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

100

50

0

88

Middel spring høyvann (MHWS)

81 74 74 67 65

Middel høyvann (MHW) Normalnull 2000 (NN2000) Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 1954 (NN1954) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

56

Middel nipp lavvann (MLWN)

49

Middel lavvann (MLW)

42

Middel spring lavvann (MLWS)

20

Laveste astronomiske tidevann (LAT)

4 0 -4

Lavvann med 1 års gjentaksintervall Sjøkartnull (CD) Lavvann med 5 års gjentaksintervall

-10

Lavvann med 20 års gjentaksintervall

-18

Laveste observerte vannstand (20.2.1996)

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 62

www.norskfisker.no

89


STAVANGER 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar

Februar

Tid 0019 0617 1236 1848 0119 0723 1339 1951 0211 0820 1433 2046 0259 0910 1522 2134 0345 0955 1608 2219 0427 1038 1651 2301 0507 1118 1730 2340 0543 1156 1805

cm 58 84 63 89 57 86 60 90 54 90 56 92 52 93 53 94 50 96 50 95 49 98 48 95 49 99 48 94 49 98 48

Tid 16 0519 On 1104 1748

cm 80 64 83

17 0000 0636

59 81 62 84 57 84 58 87 53 89 52 92 49 94 46 96 45 98 41 99 42 101 38 100 41 102 37

9 0018 On 0614 1233 1837 10 0054 To 0643 1308 1907 11 0129 Fr 0712 1344 1937 12 0205 Lø 0744 1420 2012 13 0244 Sø 0821 1500 2052 14 0326 Ma 0903 1544 2140 7 15 041 Ti 0955 1639 2240

93 51 97 50 91 52 96 51 89 54 94 53 87 55 91 55 85 57 89 56 83 60 87 58 81 62 84 59

24 0028 0625

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

8 Ti

To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

23 On

To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

30 On

1245 1906 0130 0749 1408 2016 0233 0849 1505 2115 0326 0942 1556 2207 0414 1030 1642 2255 0500 1117 1727 2342 0543 1202 1811

1247 1854 0113 0707 1332 1938 0158 0748 1418 2023 0245 0831 1506 2112 0334 0917 1558 2213 0430 1018 1658 2337 0535 1159 1811

31 0051 0648 To

1317 1927

99 42 102 38 97 44 100 42 93 47 97 46 89 52 92 51 84 56 87 55 81 59 83 57 79 61 81

Tid 0151 0757 1418 2031 0244 0853 1511 2123 0331 0941 1557 2207 0413 1023 1638 2246 0452 1101 1714 2323 0526 1137 1747 2357 0556 1211 1816

cm 55 81 55 83 53 85 51 85 50 89 47 88 47 92 44 90 45 94 42 90 44 95 41 90 43 95 42

8 0030 Fr 0624 1245 1845 9 0104 Lø 0653 1319 1915 10 0139 Sø 0725 1355 1948 7 11 021 Ma 0800 1434 2025 12 0258 Ti 0839 1517 2108 13 0344 On 0925 1607 2159 14 0439 To 1024 1709 2307 15 0548 Fr 1151 1828

90 43 94 42 88 44 93 44 87 46 90 45 84 48 88 47 82 51 84 50 79 54 81 53 77 57 78 55 75 58 77

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

Mars

Tid 0046 0711 1346 1952 0216 0827 1452 2100 0313 0925 1543 2153 0401 1014 1628 2240 0445 1100 1711 2324 0526 1143 1753

cm 55 77 54 80 52 81 47 85 47 87 40 90 41 93 34 94 37 98 30 96 34 100 29

7 22 000 0606

96 33 100 30 94 35 98 34 90 39 93 39 86 43 88 45 81 48 82 51 76 53 76 55 73 57 72

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1226 1833 0050 0646 1309 1913 0132 0724 1352 1953 0215 0802 1436 2033 0300 0839 1523 2116 0349 0918 1618 2222 0449 1057 1731

58°58' N 5°44' E

April

Tid 0027 0609 1303 1906 0134 0735 1405 2021 0228 0838 1456 2111 0314 0924 1539 2151 0354 1004 1617 2226 0430 1039 1651 2259 0502 1112 1721 2331 0532 1145 1750

cm 56 72 55 71 54 73 51 74 51 77 46 78 47 82 42 81 43 86 38 84 39 89 36 87 37 91 34 88 35 92 34

Tid 16 0517 Lø 1127 1803

cm 71 52 71

17 0021 0641

53 71 48 73 49 76 41 79 43 82 34 85 36 89 28 89 31 94 24 92 28 96 23 92 27 96 25

9 0004 Lø 0600 1218 1818 10 0038 Sø 0630 1253 1849 0113 11 0703 Ma 1330 1923 12 0151 Ti 0738 1410 1959 13 0232 On 0817 1453 2040 14 0318 To 0901 1543 2128 0411 15 0958 Fr 1645 2233

88 35 92 34 87 35 90 35 86 37 88 37 83 40 84 40 80 43 80 44 76 47 76 48 73 50 73 52

24 0024 0622

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

8 Fr

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

23 Lø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

30 Lø

1333 1934 0200 0806 1436 2044 0255 0906 1524 2135 0341 0954 1608 2219 0424 1038 1650 2302 0505 1121 1730 2343 0544 1202 1809

1244 1846 0105 0659 1325 1923 0146 0734 1407 1957 0227 0807 1450 2028 0311 0837 1539 2054 0402 0910 1648 2359 0519 1245 1844

90 28 93 29 87 32 88 34 82 36 82 40 77 42 75 46 73 46 70 51 69 51 65 54 66 51 64

Tid 0205 0814 1432 2050 0250 0900 1513 2127 0328 0937 1549 2159 0403 1011 1621 2231 0434 1043 1651 2302 0504 1117 1720 2336 0534 1151 1751

cm 48 71 42 71 44 76 38 76 39 80 34 80 35 84 31 83 32 86 29 85 30 88 27 86 29 88 27

8 0011 Ma 0607 1228 1824 9 0048 Ti 0641 1307 1859 10 0128 On 0718 1349 1937 0211 11 0759 To 1435 2019 12 0258 Fr 0845 1528 2107 13 0352 Lø 0946 1630 2214 7 14 045 Sø 1126 1747

86 29 87 28 84 31 85 31 81 33 81 35 77 37 77 40 74 41 72 45 70 45 69 49 68 46 67

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

7 Sø

7 15 000 0619 Ma

50 69 1312 42 1912 69

Tid

16 0135 0741 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

1411 2020 0230 0841 1459 2110 0316 0930 1543 2155 0400 1014 1625 2237 0441 1056 1705 2318 0520 1138 1743 2358 0559 1219 1820

23 0038 0635 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

28 Sø

1300 1855 0118 0710 1341 1927 0158 0742 1423 1954 0239 0812 1508 2018 0323 0847 1604 2051 0420 1217 1749

29 0040 0610 Ma

1314 1929 30 0134 Ti 0737 1401 2018

cm 45 73 35 74 39 79 29 80 33 85 24 85 28 89 22 88 25 91 21 88 24 90 23 87 25 87 27 84 29 82 32 80 33 76 37 75 38 71 42 71 42 66 46 68 46 62 50 65 47 60 51 64 44 62 47 67 40 67

0112 31 0707

57 79 59 81

52 67 1344 47 2003 67

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

63

90

www.norskfisker.no


STAVANGER 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0218 0825 1441 2054 0257 0903 1516 2126 0331 0937 1547 2159 0403 1012 1619 2232 0435 1048 1651 2308 0509 1125 1725 2346 0545 1205 1802

cm 43 71 36 71 39 75 33 75 35 79 30 79 31 82 27 82 28 85 25 84 27 85 24 84 26 85 25

8 0026 On 0623 1248 1840 9 0109 To 0703 1333 1921 10 0155 Fr 0747 1423 2005 11 0244 Lø 0838 1517 2056 12 0339 Sø 0944 1618 2204 13 0442 Ma 1117 1728 2341 14 0555 Ti 1242 1844

83 27 82 28 80 30 79 33 77 34 75 38 74 37 71 43 71 40 68 46 69 41 66 47 70 38 68

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

6 Ma

7 Ti

15 0102 0710 On

43 73 1341 33 1950 72

Juni Tid 0200 0812 1431 2042 0249 0903 1517 2128 0334 0949 1600 2212 0418 1033 1641 2254 0459 1115 1720 2335 0539 1157 1758

cm 38 77 29 77 33 82 26 81 29 85 24 84 26 86 23 85 25 85 25 84 26 82 28

22 0015 0617

82 29 78 32 79 32 73 37 76 36 69 41 72 40 66 44 70 43 63 46 67 45 61 49 66 44 61

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

21 Ti

On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

28 Ti

1238 1833 0056 0653 1319 1905 0135 0727 1401 1932 0215 0759 1443 2000 0256 0836 1529 2036 0341 0925 1625 2128 0440 1233 1759

29 0050 0615 On

1321 1925 30 0138 To 0731 1401 2010 31 0218 Fr 0819 1436 2047

48 65 42 64 45 68 39 68 42 72 35 72

Tid 0254 0900 1511 2125 0330 0940 1547 2203 0408 1021 1625 2243 0447 1103 1704 2325 0528 1147 1745

cm 38 76 32 77 34 79 29 81 30 82 27 83 28 84 26 84 27 84 27

6 0009 To 0610 1233 1827 7 0054 Fr 0654 1321 1910 8 0142 Lø 0742 1411 1957 9 0232 Sø 0834 1504 2047 10 0325 Ma 0935 1600 2148 11 0422 Ti 1051 1702 2305 12 0528 On 1207 1810 13 0025 0638

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

5 On

To

1310 1916 14 0128 Fr 0742 1403 2013 15 0223 Lø 0837 1451 2103

Juli Tid 0312 0926 1537 2149 0359 1012 1621 2233 0443 1056 1702 2315 0525 1139 1741 2357 0604 1221 1818

cm 33 81 30 82 31 82 29 83 29 82 30 84 29 80 32 83 31 78 35

84 27 82 29 82 29 80 33 80 31 76 37 78 35 73 41 75 37 70 44 74 39 69 46 73 38 69

7 21 003 0641

44 74 36 71 41 76 33 75 37 79 31 79

28

81 33 75 37 79 36 72 40 77 39 70 42 75 41 68 45 73 43 66 47 71 45 65 48 69 45 65 49 69 44 68

16 Sø

17 Ma

18 Ti

19 On

20 To

Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

27 To

Fr

1301 1850 0116 0715 1340 1919 0154 0747 1419 1949 0232 0821 1458 2024 0311 0902 1541 2108 0356 0952 1632 2203 0451 1059 1741 2319 0606 1249 1900

0119 29 0721 Lø

58°58' N 5°44' E

1345 2001 30 0214 Sø 0820 1433 2051

47 71 41 72 43 75 38 76

Tid 0301 0911 1519 2137 0347 0959 1604 2223 0432 1046 1649 2308 0517 1133 1733 2354 0601 1220 1817

cm 39 78 35 80 35 82 32 84 31 85 30 87 28 86 30 88 27 86 31

6 0041 Lø 0646 1308 1901 7 0128 Sø 0732 1356 1945 8 0215 Ma 0820 1445 2031 9 0305 Ti 0913 1536 2122 10 0358 On 1015 1632 2225 11 0457 To 1129 1735 2345 12 0604 Fr 1238 1841

88 28 84 34 87 30 82 37 85 34 79 41 82 37 75 44 79 41 73 47 77 43 72 48 75 43 72

21

13 0100 0713

46 75 41 75 43 77 40 78 40 79 38 82

28

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

1337 1945 14 0201 Sø 0815 1431 2041 15 0256 Ma 0909 1520 2131

August Tid 0346 0958 1606 2217 0431 1043 1649 2300 0513 1125 1728 2340 0552 1204 1803

cm 37 81 37 84 35 82 36 86 34 82 36 87 34 82 37

20 0019 0627

86 35 81 39 85 37 79 40 84 39 77 42 82 41 75 44 80 43 74 47 78 46 72 49 75 47 71 52 74 49 71 53 73 49 73

16 Ti

17 On

18 To

19 Fr

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

1241 1835 0055 0658 1317 1903 0130 0727 1352 1932 0206 0758 1428 2005 0242 0834 1507 2044 0323 0916 1551 2130 0410 1006 1645 2228 0510 1111 1753 2346 0625 1237 1910

29 0132 0743 Ma

1401 2020 30 0241 Ti 0849 1501 2117 31 0334 On 0944 1551 2207

50 76 46 77 45 80 43 83 40 85 39 88

Tid 1 0421 To 1033 1638 2254 2 0506 Fr 1120 1721 2339 3 0549 Lø 1205 1804

cm 35 89 36 92 30 92 34 95 28 93 33

4 0024 Sø 0632 1250 1845 5 0109 Ma 0714 1335 1926 6 0154 Ti 0758 1420 2008 7 0240 On 0843 1508 2052 8 0330 To 0935 1600 2143 9 0425 Fr 1044 1659 2303 10 0532 Lø 1210 1808

96 29 92 35 95 31 89 37 93 36 86 42 89 41 82 46 85 46 78 51 80 50 76 54 77 52 75

19 0030 0633

11 0040 0648

54 76 51 77 51 77 49 80 47 80 47 84 43 84 44 88 40 86 42 91

26

12 Ma

13 Ti

14 On

15 To

1319 1920 0149 0801 1417 2025 0246 0859 1508 2118 0335 0947 1553 2203 0419 1029 1634 2244

Tid

16 0458 1107 Fr

1711 2321 17 0533 Lø 1143 1744 2357 18 0604 Sø 1217 1813

Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

24 Lø

25 Sø

Ma

1250 1841 0104 0701 1324 1910 0138 0731 1359 1942 0215 0805 1437 2019 0254 0844 1520 2101 0340 0930 1610 2154 0436 1028 1711 2306 0548 1148 1829

27 0109 0716 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

1344 1955 0231 0834 1449 2100 0322 0931 1539 2151 0407 1018 1623 2237 0449 1102 1704 2321

cm 38 88 40 93 37 89 40 94 38 88 40 93 39 88 42 92 41 86 43 90 43 84 46 87 45 82 49 84 48 80 53 81 52 78 56 78 55 77 58 77 57 77 57 78 55 81 51 83 50 87 44 90 45 93 38 95 40 99 33 99 37 103

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

64

www.norskfisker.no

91


STAVANGER 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September

Oktober

November

Tid 1 0531 Sø 1145 1745

cm 31 100 36

Tid 7 16 053 Ma 1149 1747

cm 41 96 43

Tid 7 1 054 Ti 1203 1802

cm 36 105 40

Tid 16 0536 On 1154 1751

2 0003 Ma 0611 1227 1824 3 0046 Ti 0651 1310 1903 4 0129 On 0731 1353 1942 5 0214 To 0811 1438 2022 6 0300 Fr 0854 1526 2104 7 0354 Lø 0947 1623 2210 8 0501 Sø 1148 1735

104 31 99 37 103 35 97 40 100 40 93 44 94 46 88 50 89 53 84 55 83 58 80 60 78 62 78

100 17 0003 0605 42

2 0022 On 0626 1244 1840 3 0104 To 0704 1326 1918 7 4 014 Fr 0741 1409 1955 5 0233 Lø 0817 1455 2032 6 0325 Sø 0850 1549 2117 7 0433 Ma 1130 1702

107 40 102 43 103 45 98 48 97 52 93 54 91 59 89 60 85 65 85 65 80 69 82

103 17 0010 0607 46

60 77 61 80 57 79 58 84 52 84 54 89 48 88 50 93 44 92 47 97 42 94 44 99 41 96 43 100

24

65 79 67 83 61 82 64 87 57 87 60 92 53 91 55 96 49 95 52 100 47 98 49 103 45 101 47 104 44 102 47 104

23

9 0034 Ma 0631 1307 1901 10 0142 Ti 0755 1404 2013 11 0234 On 0851 1453 2104 12 0319 To 0933 1535 2146 13 0359 Fr 1010 1614 2223 14 0435 Lø 1045 1648 2257 7 15 050 Sø 1117 1719 2330

8 0025 Ti 0617 1250 1840 9 0125 On 0744 1345 1953 10 0214 To 0834 1431 2042 11 0256 Fr 0912 1512 2122 12 0334 Lø 0946 1548 2157 13 0408 Sø 1018 1621 2230 14 0438 Ma 1049 1651 2302 7 15 050 Ti 1121 1720 2335

Ti

1222 1816 0036 0633 1256 1846 0111 0704 1332 1919 0149 0738 1411 1956 0230 0816 1454 2037 0317 0900 1543 2129 0415 0957 1644 2244 0527 1123 1803

96 44 99 43 95 46 96 45 92 49 93 49 90 52 90 53 87 57 86 57 84 60 83 62 82 63 81 65 82

25 0109 0700

61 82 62 85 54 88 56 92 47 94 50 99 41 100 44 105 36 104 41 109 35 106 39 110

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

23 Ma

Ti

On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

1334 1934 0215 0820 1433 2041 0303 0913 1519 2131 0346 0957 1602 2216 0428 1040 1643 2258 0508 1121 1723 2340

To

cm 45 102 47

1230 1823 0047 0640 1308 1859 0127 0715 1349 1937 0212 0755 1434 2021 0302 0840 1525 2117 0402 0938 1627 2241 0514 1112 1743

100 49 100 48 98 52 97 52 95 55 93 57 92 59 89 62 88 63 86 67 86 65 84 69 86

24 0049 0640

62 86 66 90 56 91 60 96 50 97 54 103 44 102 49 108 41 106 45 110 40 108 43 110 41 107 44 107 45 104 47

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

On

To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

30 On

31 To

1308 1909 0150 0755 1406 2016 0238 0848 1454 2106 0322 0933 1538 2152 0403 1016 1620 2235 0444 1057 1700 2317 0524 1139 1740 2359 0602 1220 1819

58°58' N 5°44' E

Tid 0042 0640 1302 1857 0125 0715 1344 1934 0210 0748 1429 2012 0300 0815 1519 2055 0402 0841 1622 2359 0539 1220 1758

cm 103 50 101 52 97 56 96 57 91 62 92 62 86 67 88 67 82 71 86 67 80 71 85

7 0058 To 0715 1316 1921 8 0146 Fr 0806 1403 2012 7 9 022 Lø 0844 1443 2052 10 0304 Sø 0917 1519 2126 7 11 033 Ma 0948 1552 2159 7 12 040 Ti 1020 1623 2233 13 0438 On 1054 1655 2309 14 0510 To 1129 1729 2347 15 0544 Fr 1208 1805

64 83 68 88 61 87 64 92 57 91 60 96 54 95 56 99 51 99 53 102 49 101 51 104 48 103 50 104 47 104 49 104 48 103 50

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

Desember

Tid 0028 0620 1249 1844 0111 0659 1333 1926 0159 0742 1420 2014 0252 0829 1513 2114 0350 0929 1612 2236 0456 1053 1721

cm 102 50 101 52 99 54 98 55 95 59 95 59 91 64 92 62 88 68 90 63 86 69 90

22 0013 0611

61 87 67 92 57 91 62 96 52 95 57 101 48 100 52 105 46 104 49 107 45 105 47 106 46 105 47 104 49 104 49

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

1229 1838 0118 0723 1334 1945 0209 0819 1426 2040 0256 0907 1513 2128 0340 0952 1558 2213 0422 1035 1641 2256 0503 1117 1723 2340 0543 1200 1804

Tid 0107 0657 1324 1923 0151 0730 1407 2001 0236 0759 1451 2042 0325 0828 1539 2301 0424 0910 1640

cm 95 57 98 57 91 62 94 61 86 65 91 65 83 68 88 67 81 71 86

6 0021 Fr 0601 1236 1812 0111 7 0723 Lø 1328 1925 8 0154 Sø 0807 1410 2012 9 0230 Ma 0842 1448 2051 10 0304 Ti 0916 1523 2128 7 11 033 On 0951 1558 2207 12 0412 To 1029 1634 2247 13 0449 Fr 1109 1713 2329 7 14 052 Lø 1151 1753

66 80 70 86 63 83 67 88 61 87 64 91 58 91 60 94 55 95 57 97 52 98 54 99 50 101 51 101 48 102 49 102 48 102 49

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

100 15 0014 101 30 0023 0621 53 0608 50 Lø

1242 101 1844 53

1235 101 1836 49

Tid

16 0100 0650 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

1320 1921 0148 0734 1408 2009 0239 0822 1459 2104 0332 0915 1553 2211 0431 1021 1654 2331 0536 1144 1804

22 0043 0645 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

1259 1913 0140 0748 1359 2013 0231 0841 1452 2106 0319 0930 1541 2155 0404 1016 1627 2241 0448 1100 1712 2325 0529 1144 1754

29 0008 0608 Sø

1225 1834 30 0050 Ma 0644 1306 1911 31 0130 Ti 0717 1345 1945

cm 99 53 100 51 96 56 98 54 93 60 95 57 89 63 93 59 87 65 91 59 86 65 91 57 87 62 93 55 90 58 95 52 94 54 98 50 98 51 99 49 100 48 99 48 101 47 98 49 101 48 96 51 99 50 93 54 97 53 90 57 95 56

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

65

92

www.norskfisker.no


HELGEROA

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 250

200

217

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall

201 194 186 185

Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (27.2.1990)

176

Høyvann med 20 års gjentaksintervall

168

Høyvann med 10 års gjentaksintervall

159

Høyvann med 5 års gjentaksintervall

140

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

80 64 61 59 58 56 50 42 39 36

Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Middel spring høyvann (MHWS) Middel høyvann (MHW) Normalnull 1954 (NN1954) Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014) Middel nipp lavvann (MLWN) Middel lavvann (MLW) Middel spring lavvann (MLWS)

20

Laveste astronomiske tidevann (LAT)

150

100

50

0

0 -14

Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall

-25

Lavvann med 5 års gjentaksintervall

-33 -34

Laveste observerte vannstand (26.01.2014) Lavvann med 20 års gjentaksintervall

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 66

www.norskfisker.no

93


HELGEROA 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0111 0648 1340 2002 0208 0745 1438 2047 0258 0832 1527 2122 0342 0913 1609 2151 0419 0949 1646 2218 0452 1023 1719 2247 0523 1057 1752 2320 0556 1134 1829 2358 0634 1215 1909

cm 68 39 73 40 67 39 72 41 66 39 70 43 65 41 68 44 63 41 65 45 62 42 63 45 62 42 62 45 62 42 62 44 62 42 62

10 0042 0718

43 63 42 63 42 63 42 63 42 64 42 63 41 65 42 64 39 67 41 64 38 68 40

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

8 Ti

9 On

To

11 Fr

12 Lø

13 Sø

14 Ma

15 Ti

1301 1954 0129 0808 1351 2045 0221 0904 1447 2140 0318 1004 1552 2237 0418 1104 1701 2334 0518 1201 1805

Februar Tid 0027 0613 1254 1857 0117 0701 1343 1941 0203 0745 1430 2021 0246 0827 1514 2058 0324 0907 1557 2136 0402 0947 1639 2216 0441 1031 1724 2259 0524 1118 1811 2346 0615 1210 1904

cm 65 37 69 38 65 36 70 37 65 35 70 36 65 34 69 36 65 33 69 36 65 32 68 35 66 31 67 35 66 31 66 35 66 31 65

25 0038 0713

35 66 33 63 36 66 36 62 36 65 38 61 37 66 38 62 36 68 37

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

23 On

24 To

Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1307 2003 0135 0819 1413 2112 0239 0937 1534 2232 0356 1106 1738 2351 0524 1227 1910

30 0058 0644 On

1333 2002 31 0155 To 0744 1429 2042

63 34 68 36 63 34 68 36

Tid 0245 0833 1517 2114 0327 0912 1558 2140 0403 0946 1633 2206 0436 1017 1705 2233 0506 1046 1736 2303 0537 1118 1808 2337 0611 1153 1843

cm 63 34 66 37 62 35 63 39 61 36 61 40 60 36 59 40 59 37 58 40 58 37 57 39 58 37 57

8 0015 Fr 0651 1232 1922 9 0058 Lø 0736 1318 2007 10 0145 Sø 0827 1409 2057 11 0236 Ma 0924 1507 2153 12 0333 Ti 1025 1612 2253 13 0435 On 1127 1720 2353 14 0538 To 1225 1822

38 58 37 57 37 59 37 58 37 59 37 58 36 60 37 58 35 61 37 59 34 63 35 60 32 64 33

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

15 0048 0636 Fr

61 30 1320 65 1913 32

Mars

Tid 0138 0727 1411 1958 0224 0813 1459 2039 0305 0855 1543 2118 0345 0936 1626 2158 0426 1019 1709 2241 0510 1104 1754 2327 0600 1154 1844

cm 62 29 66 31 63 28 66 30 63 26 65 30 63 26 64 30 63 25 63 29 63 26 61 29 62 27 60

7 23 001 0656

30 62 30 57 31 61 33 56 32 60 35 55 33 61 35 57 32 62 33

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1249 1940 0113 0801 1352 2046 0215 0919 1510 2208 0332 1053 1753 2333 0513 1215 1857

28 0039 0640 To

59°0' N 9°51' E

58 30 1317 63 1941 31

Tid 0134 0738 1410 2019 0221 0824 1456 2052 0304 0903 1537 2122 0342 0937 1614 2150 0416 1007 1648 2219 0448 1035 1719 2247 0520 1103 1749 2318 0553 1133 1821 2352 0629 1209 1856

cm 60 28 63 31 60 28 61 32 60 29 59 33 59 30 57 34 57 31 55 35 56 32 54 35 54 33 53 35 54 33 52 34 54 34 52

10 0030 0711

34 54 34 52 33 54 34 52 32 55 33 53 31 57 33 54 30 58 32 56 28 60 30

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

8 Fr

9 Lø

11 Ma

12 Ti

13 On

14 To

15 Fr

1250 1936 0113 0758 1338 2022 0202 0852 1432 2117 0257 0954 1533 2218 0401 1100 1642 2322 0511 1205 1750

April Tid 0022 0617 1303 1848 0116 0713 1356 1937 0204 0802 1445 2021 0250 0845 1530 2103 0333 0927 1613 2143 0415 1008 1655 2226 0500 1052 1739 2311 0550 1140 1827

cm 58 26 61 28 60 24 62 27 61 22 62 26 61 22 61 26 61 22 60 26 60 23 58 26 59 24 56 27 58 26 54

24 0000 0645

27 57 29 52 28 56 31 51 29 55 33 51 29 56 33 53 28 58 30

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

23 Lø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1233 1921 0054 0748 1333 2025 0155 0905 1446 2145 0311 1039 1732 2308 0504 1154 1825

0011 29 0626 Fr

1251 1908 30 0104 Lø 0719 1342 1946 31 0151 Sø 0804 1428 2023

56 26 59 29 57 24 59 28 58 24 58 29

Tid 0235 0844 1511 2059 0317 0921 1551 2132 0355 0953 1627 2203 0431 1022 1701 2232 0505 1048 1732 2301 0538 1116 1802 2331 0613 1148 1834

cm 58 25 56 29 57 26 55 30 55 28 53 31 53 29 51 32 52 31 50 33 51 31 49 32 50 32 48

8 0005 Ma 0651 1226 1911 9 0046 Ti 0737 1311 1955 10 0134 On 0830 1403 2047 11 0230 To 0932 1503 2149 12 0335 Fr 1042 1610 2255 13 0450 Lø 1149 1723 2359 14 0603 Sø 1248 1826

32 50 32 48 31 51 32 49 30 52 31 50 28 53 31 52 27 55 30 54 25 57 28 57 23 59 26

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

7 Sø

15 0056 0703 Ma

58 21 1342 59 1920 25

Tid

16 0149 0753 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

1432 2007 0238 0838 1519 2050 0325 0920 1603 2132 0411 1002 1646 2215 0457 1045 1730 2259 0546 1130 1816 2347 0639 1220 1907

23 0040 0740 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

1315 2007 0139 0854 1421 2119 0252 1019 1607 2234 0446 1125 1741 2335 0600 1219 1827

28 0028 0651 Sø

1309 1911 0117 29 0737 Ma 1356 1952 30 0204 Ti 0820 1441 2032

cm 59 20 59 25 59 20 58 25 58 22 56 25 57 24 54 26 55 26 52 26 54 28 51 27 53 30 50 27 52 31 50 28 52 32 51 28 53 32 52 27 55 30 54 24 56 29 56 23 56 28 57 23 56 27 57 23 55 28

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

67

94

www.norskfisker.no


HELGEROA 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0249 0900 1524 2111 0332 0936 1605 2145 0412 1007 1642 2216 0449 1034 1715 2243 0523 1059 1745 2311 0558 1129 1815 2344 0636 1205 1850

cm 56 25 54 29 54 26 52 30 53 28 51 31 51 30 49 32 50 31 48 32 49 32 47 32 49 32 48

8 0024 On 0720 1248 1931 0112 9 0813 To 1339 2022 10 0208 Fr 0916 1436 2123 11 0314 Lø 1026 1543 2230 12 0433 Sø 1133 1658 2337 13 0552 Ma 1233 1807

30 50 31 49 29 51 31 51 27 52 31 53 26 54 30 55 24 56 29 57 22 58 27

14 0039 0656

59 21 59 26 60 21 58 25

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

6 Ma

7 Ti

Ti

1329 1905 7 15 013 On 0749 1421 1956

Juni Tid 0232 0837 1511 2043 0323 0920 1558 2127 0412 1001 1643 2210 0500 1041 1726 2253 0547 1123 1809 2340 0637 1208 1856

cm 59 22 57 26 58 24 55 27 56 27 53 28 54 29 52 29 52 31 51 29 52 32 51

22 0029 0733

29 51 33 51 29 52 33 52 29 53 33 54 28 54 32 55 26 55 31 57 25 56 29

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

21 Ti

On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

1257 1948 0125 0839 1353 2047 0231 0949 1503 2152 0406 1051 1637 2253 0527 1143 1742 2348 0620 1232 1832

28 0039 0707 Ti

1320 1918 29 0129 On 0752 1407 2002 7 30 021 To 0835 1454 2044 31 0304 Fr 0914 1538 2121

57 25 56 29 58 25 56 29 57 26 55 30 56 27 54 31

Juli

Tid 0347 0947 1619 2154 0427 1014 1654 2221 0504 1039 1724 2250 0541 1108 1754 2324 0619 1144 1827

cm 55 29 53 32 53 31 51 33 52 32 50 33 52 33 50 32 52 33 51

6 0005 To 0704 1226 1908 7 0053 Fr 0756 1316 1958 8 0149 Lø 0857 1412 2058 9 0254 Sø 1005 1517 2206 10 0414 Ma 1113 1632 2318 11 0542 Ti 1216 1747

31 52 33 53 29 53 32 55 28 54 32 56 27 56 32 58 26 58 31 60 25 59 29

21

12 0025 0653

62 24 60 28 63 24 60 28 62 26 59 29 61 28 57 30

27 0050 0721

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

5 On

On

1315 1852 13 0129 To 0751 1412 1949 14 0229 Fr 0842 1506 2041 15 0325 Lø 0926 1555 2127

Tid 0416 1005 1640 2210 0503 1040 1721 2252 0548 1115 1800 2334 0632 1153 1840

cm 58 31 56 31 56 33 55 32 54 35 54 33 53 36 54

20 0018 0720

33 53 36 55 33 53 36 56 32 54 36 57 32 55 36 58 31 57 34 59 30 58 33 60 30 58 32

16 Sø

17 Ma

18 Ti

19 On

To

Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

To

59°0' N 9°51' E

1235 1924 0106 0812 1323 2012 0201 0910 1418 2107 0309 1008 1525 2207 0437 1102 1642 2304 0543 1152 1745 2359 0634 1241 1837

1330 1924 28 0140 Fr 0804 1419 2008 29 0229 Lø 0844 1505 2048 30 0315 Sø 0916 1547 2123

61 29 58 32 61 30 58 33 60 31 58 34 59 32 57 35

August

Tid 0358 0944 1623 2154 0438 1012 1654 2226 0517 1043 1725 2302 0557 1119 1800 2344 0642 1202 1842

cm 58 33 56 35 57 34 56 35 57 35 56 34 57 35 57 32 57 35 59

6 0032 Lø 0732 1251 1933 7 0126 Sø 0830 1346 2032 8 0230 Ma 0936 1450 2142 9 0350 Ti 1048 1604 2259 10 0533 On 1157 1726

31 57 35 60 30 58 35 62 31 59 35 63 31 60 34 65 31 61 33

21

11 0014 0656

66 30 62 32 67 29 63 32 67 30 63 32 65 32 63 33 63 35 61 35

7 26 000 0641

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

To

12 Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1302 1842 0122 0757 1401 1946 0224 0847 1456 2041 0321 0928 1545 2128 0411 1002 1629 2210

Tid 0456 1030 1707 2246 0537 1100 1742 2322 0615 1132 1816 2359 0654 1208 1854

cm 60 38 60 36 58 39 59 37 57 40 59 38 56 41 59

20 0039 0737

38 56 41 59 38 57 40 60 38 58 40 61 38 59 39 62 38 60 39 64 37 61 38

16 Ti

17 On

18 To

19 Fr

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

Fr

27 Lø

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1250 1936 0123 0824 1337 2024 0215 0916 1430 2118 0317 1011 1530 2216 0440 1105 1637 2313 0551 1157 1741

1248 1835 0059 0724 1337 1923 0149 0801 1423 2006 0237 0835 1505 2045 0323 0906 1542 2121 0406 0938 1617 2157

65 36 62 37 65 35 62 37 66 35 63 37 65 36 63 37 65 36 63 37 64 37 63 36

Tid 7 1 044 To 1013 1651 2235 2 0528 Fr 1052 1729 2318 3 0613 Lø 1135 1814

cm 63 38 63 35 63 38 64 35 63 38 65

Tid

4 0006 Sø 0701 1224 1906 5 0100 Ma 0757 1318 2006 6 0202 Ti 0902 1420 2117 7 0320 On 1019 1533 2240 8 0535 To 1137 1702

34 62 38 66 35 62 38 67 37 62 39 68 38 62 39 69 38 64 38

19

9 0001 Fr 0656 1244 1832 0110 10 0748 Lø 1343 1938 11 0210 Sø 0832 1436 2032 12 0304 Ma 0909 1522 2118 13 0352 Ti 0940 1604 2156 14 0434 On 1007 1640 2229 0511 15 1035 To 1714 2300

71 36 66 37 72 35 68 36 72 36 68 36 70 37 68 37 67 40 67 39 65 42 66 41 62 44 64 42

24

16 0546 1104 Fr

1747 2331 17 0620 Lø 1137 1821

18 0005 0656 Sø

Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

1215 1900 0043 0736 1256 1943 0126 0820 1342 2031 0216 0910 1432 2125 0313 1006 1528 2223 0421 1104 1631 2321 0532 1159 1736

25 0017 0626 Sø

26 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

1250 1834 0110 0710 1337 1924 0200 0749 1420 2008 0248 0827 1500 2048 0332 0904 1538 2127 0415 0942 1617 2207 0457 1022 1658 2251

cm 61 45 63 43 60 45 63 44 60 45 63 44 60 45 64 44 60 45 65 45 61 44 66 44 62 44 67 43 64 43 69 42 65 42 70 41 67 41 71 40 68 40 71 39 69 39 71 40 70 38 70 40 70 38 69 40 71 38 69 40 71 38

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

68

www.norskfisker.no

95


HELGEROA 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September

Oktober

November

Tid 1 0541 Sø 1106 1745 2339 2 0628 Ma 1155 1839

cm 68 41 71 39 66 41 71

Tid 16 0615 Ma 1137 1823

cm 63 49 66

Tid 7 1 055 Ti 1126 1814

cm 68 43 74

Tid 7 16 060 On 1132 1826

cm 64 51 68

17 0003 0650

40 65 42 71 43 65 42 71 45 65 43 72 45 67 43 74 42 70 41

18

2 0006 On 0650 1220 1914 3 0104 To 0751 1319 2024 4 0210 Fr 0906 1427 2150 5 0342 Lø 1034 1557 2316 6 0555 Sø 1144 1750

45 67 44 73 47 66 46 73 49 67 47 73 50 69 47 74 48 72 45

17 0004 0643

3 0032 Ti 0722 1249 1939 4 0133 On 0826 1349 2051 5 0246 To 0945 1500 2219 7 6 053 Fr 1111 1634 2343 7 7 063 Lø 1219 1817

23

75 46 74 43 75 46 75 43 74 46 75 44 72 47 74 46 70 48 73 48 68 50 71 50 66 51 70 51 65 51 68 52 64 51 68 52

22

75 41 72 40 75 41 73 40 73 43 73 41 71 44 72 43 68 46 70 45 66 48 68 47 64 49 67 48 63 49 66 49

7 0019 Ma 0639 1239 1852 0112 8 0717 Ti 1328 1941 9 0200 On 0754 1413 2023 10 0244 To 0828 1455 2100 11 0325 Fr 0900 1533 2132 12 0401 Lø 0931 1609 2201 13 0435 Sø 0959 1643 2228 14 0506 Ma 1027 1715 2255 15 0536 Ti 1057 1748 2326

52 64 51 69 51 65 50 70 50 66 49 71 50 68 48 73 48 71 46 74 47 74 44

8 0049 Sø 0721 1315 1921 9 0145 Ma 0800 1405 2011 10 0236 Ti 0835 1450 2054 11 0321 On 0906 1531 2130 12 0402 To 0935 1608 2202 13 0438 Fr 1004 1642 2231 0511 14 1033 Lø 1714 2259 15 0543 Sø 1103 1748 2329

49 62 49 66 49 63 49 67 49 63 48 69 49 65 48 70 48 66 47 72 47 69 45 73 45 71 43

Ti

On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

Ma

1214 1903 0042 0729 1256 1948 0128 0814 1343 2038 0219 0906 1436 2135 0316 1005 1536 2236 0420 1105 1643 2337 0525 1202 1750

24 0034 0621 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

1253 1848 0127 0709 1340 1937 0215 0752 1424 2020 0301 0833 1506 2102 0344 0913 1548 2143 0427 0954 1633 2227 0510 1038 1721 2314

75 43 73 42 75 42 75 40 75 42 76 40 75 42 76 40 73 42 76 40 72 42 75 41 70 43 75 43

To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

Ti

1213 1908 0047 0726 1300 1957 0136 0816 1353 2054 0231 0914 1453 2157 0332 1017 1602 2303 0437 1120 1714

23 0004 0540 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

30 On

31 To

1217 1818 0058 0635 1310 1912 0148 0724 1358 2000 0235 0808 1445 2043 0320 0850 1530 2125 0403 0931 1615 2208 0446 1015 1703 2254 0532 1102 1755 2343 0622 1154 1851

59°0' N 9°51' E

76 45 76 42 77 43 78 41 77 42 79 41 76 42 78 42 74 43 78 43 72 43 77 44 70 44 75 46 69 45 74 48 67 46 73

Tid 0036 0719 1251 1955 0134 0824 1354 2112 0242 0942 1511 2234 0416 1057 1701 2339 0539 1156 1815

cm 49 67 47 72 51 68 48 72 51 69 48 72 51 71 47 73 49 74 46

6 0032 On 0628 1247 1905 0119 7 0710 To 1334 1949 8 0204 Fr 0749 1418 2028 9 0245 Lø 0825 1500 2103 10 0324 Sø 0858 1538 2134 11 0400 Ma 0927 1613 2200 12 0432 Ti 0954 1646 2226 13 0501 On 1022 1718 2256 14 0531 To 1055 1754 2331 15 0605 Fr 1136 1836

73 48 75 45 72 47 75 46 71 47 75 47 70 48 74 48 68 49 72 50 67 50 71 51 65 50 70 51 64 51 69 51 64 50 69 51 64 49 69

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

Desember

Tid 0013 0646 1225 1924 0101 0736 1319 2020 0154 0833 1419 2124 0254 0937 1527 2231 0400 1045 1643 2335 0507 1150 1755

cm 50 66 48 70 49 67 47 71 48 69 46 72 47 72 45 73 46 74 44 74 44 76 42

22 0034 0609

75 42 78 41 75 41 78 42 74 41 78 43 72 41 77 44 70 42 75 45 68 43 73 47 67 44 72 48 67 44 70

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

1249 1855 0127 0702 1343 1947 0217 0750 1434 2033 0304 0835 1522 2116 0348 0917 1608 2157 0431 1000 1653 2239 0514 1045 1740 2322 0559 1133 1831

30 0009 0648 Lø

48 67 1225 45 1926 69

Tid 0100 0743 1322 2029 0156 0847 1426 2140 0302 0958 1546 2248 0420 1105 1721 2345 0531 1203 1825

cm 49 67 46 69 49 68 47 69 49 69 47 69 48 71 46 69 47 72 46

6 0035 Fr 0625 1255 1914 7 0122 Lø 0710 1343 1957 7 8 020 Sø 0751 1427 2035 9 0249 Ma 0827 1508 2108 10 0328 Ti 0858 1545 2135 11 0402 On 0927 1620 2202 12 0432 To 0957 1654 2230 13 0501 Fr 1030 1730 2305 14 0533 Lø 1111 1811 2345 15 0613 Sø 1159 1858

69 45 73 45 69 45 73 45 68 45 72 46 67 45 71 46 66 46 70 47 65 47 69 47 64 47 68 47 64 46 68 47 64 44 68 46 66 43 68

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

Tid

16 0032 0702 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

1252 1953 0125 0800 1351 2054 0223 0905 1458 2201 0329 1017 1615 2309 0439 1129 1736

21 0013 0547 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

1236 1847 0112 0648 1337 1944 0207 0741 1432 2032 0256 0828 1522 2113 0342 0912 1607 2150 0422 0953 1649 2226 0501 1034 1730 2303 0539 1116 1812 2344 0620 1201 1858

30 0029 0707 Ma

1251 1949 0119 31 0800 Ti 1345 2046

cm 45 67 42 69 44 69 41 69 43 70 41 69 42 72 41 70 41 74 41 71 39 75 40 70 38 76 40 70 38 75 41 68 39 73 42 67 40 71 43 66 40 69 44 65 41 67 45 65 41 66 45 65 42 65 45 65 42 64 45 65 43 64

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

69

96

www.norskfisker.no


OSLO

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 300

250

200

275

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall

265

Høyeste observerte vannstand (1914)

253

Høyvann med 200 års gjentaksintervall

243

Høyvann med 100 års gjentaksintervall

233

Høyvann med 50 års gjentaksintervall

219

Høyvann med 20 års gjentaksintervall

208

Høyvann med 10 års gjentaksintervall

197

Høyvann med 5 års gjentaksintervall

173

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

102

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

85 84 80 77 69 66 56 52 49

Normalnull 1954 (NN1954) Middel spring høyvann (MHWS) Middel høyvann (MHW) Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014) Middel nipp lavvann (MLWN) Middel lavvann (MLW) Middel spring lavvann (MLWS)

30

Laveste astronomiske tidevann (LAT)

150

100

50

0

0 -14

Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall

-25

Lavvann med 5 års gjentaksintervall

-35 -43

Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (13. 12.1999)

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 70

www.norskfisker.no

97


OSLO 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0146 0712 1420 2015 0245 0812 1519 2110 0340 0904 1612 2154 0430 0949 1700 2233 0515 1029 1743 2307 0556 1104 1824 2339 0635 1139 1902

cm 87 49 94 52 86 49 93 53 85 50 90 55 83 51 87 56 81 53 84 57 80 53 82 58 79 54 80

8 0013 Ti 0713 1217 1939 9 0052 On 0751 1302 2017 7 10 013 To 0831 1351 2057 11 0224 Fr 0914 1442 2141 12 0313 Lø 1002 1534 2228 13 0402 Sø 1052 1627 2318 14 0453 Ma 1144 1724

57 78 54 79 57 78 54 79 56 79 54 80 54 80 54 80 53 81 53 81 51 83 52 82 50 86 51

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

0011 15 0546 Ti

83 48 1237 88 1822 49

Februar Tid 0104 0640 1330 1918 0156 0732 1422 2009 0247 0820 1514 2055 0337 0904 1605 2136 0425 0943 1656 2215 0512 1020 1747 2255 0600 1058 1837 2340 0349 1149 1927

cm 84 47 90 48 84 46 90 46 84 45 90 46 83 44 89 46 82 43 88 46 81 43 87 46 81 42 86 46 81 42 85

24 0036 0741

46 82 43 84 46 83 44 83 45 84 46 82 45 85 48 81 45 86 49

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

23 On

To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

1300 2019 0136 0836 1407 2112 0236 0934 1511 2210 0335 1037 1617 2313 0437 1147 1731

29 0021 0545 Ti

1300 1857 30 0128 On 0658 1406 2011 7 31 022 To 0803 1504 2101

81 44 88 49 82 44 89 48 82 43 88 48

Tid 0321 0857 1556 2141 0409 0941 1643 2217 0455 1020 1727 2249 0537 1053 1807 2320 0616 1123 1845 2351 0654 1155 1920

cm 82 43 86 49 80 44 82 50 79 46 79 51 77 48 76 52 75 49 75 52 74 49 74

7 0028 To 0730 1238 1956 0112 8 0808 Fr 1327 2033 9 0158 Lø 0849 1416 2113 10 0244 Sø 0932 1505 2157 11 0330 Ma 1020 1556 2246 12 0420 Ti 1111 1649 2339 13 0513 On 1206 1746

52 74 50 73 51 74 50 74 50 75 49 74 48 77 48 75 46 79 47 77 45 81 45 78 43 83 44

14 0034 0610

79 42 85 42 81 40 86 41

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

To

1302 1845 15 0129 Fr 0708 1357 1941

Mars

Tid 0221 0800 1450 2030 0311 0847 1544 2113 0401 0929 1637 2154 0452 1008 1730 2234 0544 1048 1822 2319 0635 1142 1911

cm 82 38 86 39 81 37 86 39 80 36 84 39 79 35 83 40 78 36 82 40 78 37 80

7 22 001 0727

41 79 39 78 41 79 41 77 41 80 43 75 41 81 45 75 41 81 46 75 41 83 45

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1251 2001 0118 0820 1354 2052 0216 0915 1454 2147 0314 1015 1556 2248 0414 1124 1708 2359 0523 1241 1845

28 0108 0645 To

59°55' N 10°44' E

77 39 1347 84 1959 43

Tid 0207 0756 1442 2042 0258 0848 1533 2121 0347 0931 1621 2157 0434 1010 1707 2232 0518 1045 1748 2305 0558 1117 1826 2337 0635 1150 1901

cm 79 38 83 42 80 38 80 43 79 39 78 44 77 41 75 46 75 43 72 47 72 45 71 48 71 46 69

8 0013 Fr 0711 1228 1935 9 0052 Lø 0747 1311 2009 10 0133 Sø 0825 1354 2047 11 0216 Ma 0906 1440 2129 12 0302 Ti 0952 1527 2217 13 0350 On 1043 1618 2309 14 0444 To 1140 1714

48 70 46 69 48 71 46 69 47 72 45 69 45 73 44 70 43 75 43 72 42 77 42 74 40 78 41

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

15 0007 0544 Fr

76 38 1239 80 1815 39

April Tid 0104 0647 1337 1915 0159 0744 1433 2007 0252 0833 1528 2054 0344 0918 1624 2137 0439 1001 1717 2219 0533 1049 1808 2307 0624 1146 1856

cm 78 36 82 37 79 34 83 36 80 32 82 36 79 31 81 36 78 32 79 37 76 33 77 38 76 35 75

23 0005 0714

39 76 38 73 39 76 40 72 39 76 42 71 39 77 43 71 39 77 44 73 39 78 43

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1245 1944 0103 0804 1341 2032 0158 0856 1436 2125 0253 0953 1533 2224 0352 1101 1639 2334 0502 1219 1817

29 0044 0634 Fr

1323 1931 30 0141 Lø 0744 1417 2016 31 0232 Sø 0834 1507 2057

76 37 79 40 78 35 78 39 78 35 77 40

Tid 0322 0917 1556 2137 0410 0957 1643 2215 0456 1034 1726 2251 0538 1108 1804 2325 0615 1141 1839 2358 0650 1215 1912

cm 77 36 74 41 75 38 72 43 73 40 71 44 71 42 69 46 70 43 68 47 69 44 67

7 0033 Sø 0725 1252 1946 0111 8 0802 Ma 1332 2023 9 0152 Ti 0843 1414 2104 7 10 023 On 0929 1459 2150 11 0326 To 1021 1549 2243 12 0421 Fr 1121 1646 2342 13 0524 Lø 1224 1749

46 69 44 67 45 70 44 67 44 71 43 68 42 72 42 70 40 73 41 72 38 75 40 75 36 77 39

14 0043 0630

77 34 80 38 79 31 81 36

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

1324 1853 15 0141 Ma 0730 1421 1949

Tid

16 0236 0823 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

1518 2040 0333 0912 1613 2127 0430 1001 1706 2215 0523 1053 1756 2306 0613 1144 1842 2358 0702 1235 1928

22 0050 0749 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

1325 2014 0142 0839 1416 2104 0235 0934 1508 2159 0332 1039 1608 2304 0441 1153 1727

27 0012 0616 Lø

1256 1853 0110 28 0724 Sø 1348 1946 29 0202 Ma 0813 1439 2032 30 0253 Ti 0858 1529 2115

cm 79 30 81 36 78 30 79 37 77 32 77 39 75 35 74 40 75 38 72 41 74 40 71 41 74 42 70 40 74 43 70 40 73 44 72 39 74 44 73 39 75 43 76 37 76 42 77 36 76 40 77 35 75 40 76 36 74 41

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

71

98

www.norskfisker.no


OSLO 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0343 0939 1617 2156 0430 1017 1701 2233 0512 1051 1740 2307 0550 1123 1815 2339 0627 1155 1848

cm 75 38 73 43 73 39 72 44 72 41 71 46 71 43 69 47 70 44 68

6 0014 Ma 0703 1230 1922 7 0051 Ti 0742 1307 1959 8 0132 On 0824 1349 2040 9 0216 To 0912 1434 2126 10 0306 Fr 1006 1525 2220 11 0403 Lø 1107 1623 2321 7 12 050 Sø 1211 1728 13 0024 0615

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

Ma

1312 1835 14 0125 Ti 0719 1410 1935 15 0225 On 0817 1507 2031

Juni Tid 0324 0911 1603 2123 0422 1002 1656 2215 0515 1052 1744 2304 0605 1139 1830 2353 0651 1224 1914

cm 80 33 80 41 78 36 77 42 77 39 75 43 75 42 74 44 74 44 73

47 70 45 68 46 69 45 68 44 70 45 70 42 71 44 72 40 72 44 74 38 75 43 76 36 78 42

21 0041 0738

44 73 45 73 43 73 46 74 42 73 46 75 42 73 47 76 41 74 46 77 41 75 46

78 34 80 41 80 32 81 40 80 32 81 40

28

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

1309 1958 0129 0826 1355 2044 0219 0918 1443 2134 0314 1017 1537 2231 0416 1123 1641 2333 0537 1224 1800

27 0032 0653 Ma

Ti

29 On

30 To

31 Fr

1317 1909 0126 0747 1407 2003 0217 0833 1457 2049 0307 0915 1546 2131 0355 0953 1631 2208

78 39 76 45 78 39 77 44 78 39 77 44 77 40 76 45 76 41 76 47

59°55' N 10°44' E

Juli

August

Tid 0440 1026 1711 2243 0522 1059 1748 2317 0602 1131 1824 2352 0642 1206 1900

cm 76 42 75 48 75 44 74 49 74 46 73 49 73 47 73

Tid 16 0508 Sø 1049 1733 2301 17 0557 Ma 1131 1817 2347 18 0643 Ti 1212 1900

cm 81 44 80 47 79 47 79 47 77 49 78

Tid 1 0449 Ma 1028 1718 2248 2 0535 Ti 1103 1757 2326 3 0619 On 1139 1836

cm 81 47 80 51 80 48 80 51 79 50 79

Tid 16 0545 Ti 1119 1802 2337 17 0630 On 1156 1843

cm 85 51 86 51 82 54 85

Tid 1 0552 To 1109 1810 2337 2 0639 Fr 1152 1853

cm 87 52 87 52 86 53 87

18 0019 0712

48 72 48 73 46 73 48 74 44 74 48 76 41 75 47 78 40 78 46 80 38 80 45

20

4 0007 To 0704 1219 1916 5 0050 Fr 0749 1304 2000 6 0138 Lø 0837 1353 2048 7 0231 Sø 0929 1447 2141 7 8 032 Ma 1026 1544 2241 9 0430 Ti 1128 1646 2346 10 0540 On 1233 1753

50 79 51 80 48 79 51 81 46 80 51 83 45 81 50 85 44 83 49 86 44 84 49 88 44 85 49

19

5 0031 On 0724 1243 1938 0112 6 0808 To 1326 2019 7 0158 Fr 0856 1413 2107 8 0249 Lø 0950 1506 2200 9 0346 Sø 1050 1605 2301 10 0450 Ma 1153 1709

47 76 50 78 47 75 51 79 47 75 51 79 46 75 51 79 46 76 51 80 46 77 51 80 46 78 50

3 0023 Lø 0725 1239 1939 0114 4 0813 Sø 1331 2027 5 0208 Ma 0903 1424 2119 6 0304 Ti 0957 1520 2217 7 0405 On 1058 1619 2323 8 0516 To 1207 1726

51 86 53 88 50 87 53 90 50 87 52 92 50 87 52 93 51 87 52 95 52 88 53

18

19 0032 0727

52 80 55 84 53 79 56 83 53 78 56 83 53 79 56 83 53 79 56 84 53 80 56 85 53 81 56 87 52 82 55

82 37 83 44 84 37 84 44 85 37 84 44 84 39 83 45 83 41 81 46

26 0040 0705

81 45 79 50 82 44 80 50 82 44 81 50 82 44 81 50 82 45 81 51

11 0055 0659

90 44 87 48 91 44 87 48 91 44 88 48 90 46 87 48 88 48 87 50

26 0040 0648

96 52 90 52 98 50 92 51 98 49 93 50 96 51 93 51 93 53 93 53 89 56 91 55 86 58 90 57

24

11 0005 0559

9 0036 Fr 0649 1317 1845 10 0146 Lø 0815 1420 2002 11 0248 Sø 0903 1516 2102 12 0344 Ma 0943 1607 2152 7 13 043 Ti 1021 1655 2237 14 0525 On 1058 1740 2319 15 0609 To 1134 1822 2358

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

Ti

12 On

13 To

14 Fr

15 Lø

1255 1816 0110 0709 1356 1922 0214 0813 1455 2023 0316 0911 1552 2120 0414 1002 1645 2213

On

To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

On

27 To

28 Fr

29 Lø

30 Sø

1253 1942 0117 0813 1335 2024 0204 0900 1420 2110 0253 0950 1508 2159 0345 1045 1601 2251 0444 1141 1659 2346 0553 1236 1804

1328 1909 0131 0800 1418 2004 0221 0843 1507 2050 0312 0920 1553 2132 0401 0954 1637 2210

To

12 Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1338 1905 0202 0814 1440 2015 0305 0912 1537 2115 0403 0959 1630 2207 0456 1041 1718 2253

To

Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

Fr

27 Lø

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1234 1923 0101 0754 1314 2003 0143 0835 1356 2044 0225 0917 1439 2126 0309 1002 1523 2211 0356 1049 1610 2258 0446 1140 1700 2348 0544 1234 1755

1327 1855 0133 0747 1419 1954 0226 0833 1508 2045 0319 0913 1556 2130 0412 0952 1642 2212 0503 1030 1727 2254

88 51 84 55 89 49 85 54 90 49 86 54 89 49 87 53 88 50 87 53 88 51 87 52

Tid

cm 84 60 Fr 1901 88

16 0649 1211 7 17 003 0727 Lø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

1249 1939 0114 0804 1326 2015 0152 0841 1405 2053 0231 0919 1445 2132 0313 1000 1526 2215 0358 1046 1612 2302 0447 1138 1703 2354 0543 1234 1801

25 0050 0644 Sø

26 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

1330 1904 0146 0740 1422 2002 0241 0829 1513 2051 0336 0912 1603 2135 0430 0953 1652 2218 0523 1034 1741 2302 0612 1118 1828 2353

59 83 61 87 60 82 61 87 60 82 61 87 60 82 61 89 59 83 60 90 58 84 60 92 57 86 59 93 56 88 59 95 55 90 57 95 53 92 56 96 52 93 54 95 53 93 54 94 53 93 53 94 54 93 53 93 55 93 53

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

72

www.norskfisker.no

99


OSLO 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 1 0659 Sø 1208 1915

cm 92 55 94

2 0048 Ma 0746 1303 2004 3 0143 Ti 0835 1357 2055 4 0239 On 0927 1452 2151 7 5 033 To 1026 1550 2256 6 0444 Fr 1136 1656

54 91 55 95 55 90 55 97 56 89 55 98 58 88 56 98 59 90 56

17

7 0011 Lø 0621 1250 1820 8 0123 Sø 0749 1352 1943 9 0222 Ma 0832 1446 2040 10 0316 Ti 0911 1537 2128 11 0408 On 0950 1626 2211 12 0456 To 1027 1712 2252 13 0540 Fr 1104 1755 2330 14 0620 Lø 1140 1833

99 58 93 56 100 56 96 54 100 55 97 53 98 56 97 54 95 57 96 57 92 60 94 59 89 62 92 62 87 64 91

22

64 85 1215 65 1909 90

30

15 0006 0657 Sø

Oktober

Tid 0040 0731 1250 1943 0115 0804 1326 2017 0152 0839 1404 2054 0232 0918 1446 2136 0315 1002 1531 2223 0402 1052 1622 2316 0454 1148 1720

cm 65 84 65 89 65 84 65 90 64 84 64 91 63 85 63 93 62 87 62 94 61 89 61 95 59 91 60

23 0014 0553

97 58 94 59 98 57 96 56 99 55 98 54 99 55 98 53 98 55 97 53 97 56 97 54 95 56 97 55 93 57 97

16 Ma

Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

Ma

1246 1824 0113 0653 1341 1925 0209 0747 1433 2016 0304 0834 1525 2102 0359 0916 1619 2146 0453 0957 1711 2232 0544 1038 1802 2326 0633 1131 1851

Tid 0022 0720 1231 1939 0117 0808 1328 2029 0211 0858 1423 2123 0306 0954 1520 2225 0407 1101 1624 2339 0523 1214 1747

cm 57 91 58 98 59 90 58 98 60 89 58 98 61 90 59 98 62 91 59 98 62 94 59

7 0051 Ma 0654 1317 1914 8 0149 Ti 0747 1411 2011 9 0241 On 0831 1502 2058 10 0332 To 0911 1552 2141 11 0421 Fr 0950 1640 2220 12 0506 Lø 1026 1723 2256 13 0546 Sø 1100 1800 2329 14 0622 Ma 1131 1835

98 60 97 57 98 59 99 57 96 59 98 58 94 60 97 60 91 62 95 62 89 64 93 64 87 66 91 66 85 67 90

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

15 0001 0655 Ti

66 84 1205 67 1908 90

November

Tid 0035 0727 1242 1942 0112 0802 1323 2020 0152 0840 1407 2102 0235 0923 1454 2150 0322 1012 1546 2244 0414 1109 1645 2345 0512 1208 1749

cm 66 84 67 91 65 85 66 91 64 86 64 92 63 88 63 93 62 90 61 94 61 93 60 96 59 96 58

23 0045 0614

98 57 98 55 100 56 100 53 100 55 100 52 98 55 99 53 96 56 98 55 93 57 98 57 91 58 97

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1306 1852 0142 0711 1401 1948 0237 0801 1456 2037 0333 0846 1552 2125 0428 0927 1647 2214 0520 1007 1739 2306 0609 1057 1828

30 0000 0656 On

1200 1916 31 0051 To 0742 1258 2004

59°55' N 10°44' E

59 89 59 97 60 88 59 96

Tid 0141 0830 1353 2055 0233 0922 1449 2153 0327 1022 1549 2300 0428 1131 1702

cm 61 88 59 95 62 89 60 94 63 91 60 94 63 93 60

5 0009 Ti 0542 1236 1829 6 0108 On 0652 1332 1933 7 0201 To 0744 1424 2023 8 0251 Fr 0828 1514 2107 9 0340 Lø 0907 1602 2146 10 0426 Sø 0940 1644 2220 7 11 050 Ma 1010 1722 2250 12 0543 Ti 1038 1757 2321 7 13 061 On 1110 1832 2355 14 0651 To 1152 1909

94 62 95 60 93 60 96 59 92 60 96 60 91 60 95 61 89 61 94 62 87 62 92 63 86 64 91 64 84 65 90 64 83 65 90 64 83 64 89

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

15 0032 0726 Fr

64 84 1240 63 1949 89

Desember

Tid 0113 0805 1329 2033 0158 0849 1420 2123 0247 0939 1515 2218 0341 1037 1615 2319 0441 1139 1720

cm 63 85 62 90 62 87 60 90 60 89 58 92 59 92 57 94 57 94 55

21 0020 0543

96 55 97 53 97 54 98 52 96 53 99 52 95 53 98 53 92 54 97 55 89 55 95 57 87 57 94 59 86 57 92

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1240 1825 0119 0642 1339 1925 0215 0736 1437 2021 0312 0825 1534 2113 0407 0911 1630 2203 0459 0956 1721 2252 0548 1043 1809 2339 0633 1136 1856

29 0025 0717 Fr

1229 1942 0111 30 0803 Lø 1323 2030

60 85 57 91 60 86 57 90

Tid 0159 0851 1416 2122 0249 0944 1513 2219 0343 1044 1615 2321 0444 1148 1726

cm 60 87 58 89 60 88 59 88 60 89 59 88 59 90 60

5 0020 To 0548 1248 1839 0113 6 0648 Fr 1341 1940 7 0203 Lø 0738 1430 2027 8 0251 Sø 0820 1516 2107 9 0338 Ma 0856 1559 2141 10 0421 Ti 0929 1640 2213 11 0501 On 1002 1720 2244 12 0538 To 1034 1800 2318 13 0615 Fr 1110 1841 2355 14 0654 Lø 1157 1924

88 58 91 60 88 57 92 59 87 57 92 59 86 57 91 59 85 58 91 59 83 58 90 59 82 59 89 59 82 59 88 59 81 58 87 59 82 57 86

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

7 15 003 0414 Sø

59 83 1251 55 2011 87

Tid

16 0126 0821 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

1348 2101 0219 0914 1447 2156 0316 1013 1549 2255 0416 1116 1654 2356 0518 1220 1802

7 21 005 0620 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

1323 1909 0156 0719 1424 2011 0255 0814 1523 2107 0350 0905 1617 2155 0441 0951 1708 2239 0528 1035 1755 2320 0612 1117 1839 2359 0655 1203 1923

29 0041 0738 Sø

1252 2008 7 30 012 Ma 0823 1344 2054 31 0216 Ti 0911 1437 2143

cm 57 84 54 87 56 86 53 88 54 88 52 90 52 91 52 91 51 93 51 91 49 95 51 91 49 96 51 89 49 95 52 87 50 93 53 85 51 91 55 83 52 89 56 82 53 86 57 82 53 84 57 82 53 83 57 82 54 82 56 82 55 82

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

73

100

www.norskfisker.no


Longyearbyen

14. november 2018

Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 300

250

256 249 246 242 237 233 229

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 50 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 10 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall

219

Høyvann med 1 års gjentaksintervall

210

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

177

Middel spring høyvann (MHWS)

157

Middel høyvann (MHW)

137

Middel nipp høyvann (MHWN)

105

Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)

200

150

100

50

0

72

Middel nipp lavvann (MLWN)

52

Middel lavvann (MLW)

33

Middel spring lavvann (MLWS)

0 -0 -5 -15 -23

Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall

-50

Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 74

www.norskfisker.no

101


Longyearbyen 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0311 0934 1534 2147 0412 1034 1637 2246 0504 1123 1730 2337 0548 1207 1816

cm 63 148 73 157 61 154 68 159 57 161 61 162 53 169 55

5 0023 Lø 0630 1248 1859 6 0106 Sø 0710 1328 1940 7 0146 Ma 0748 1406 2019 8 0225 Ti 0825 1442 2056 9 0302 On 0900 1517 2132 10 0338 To 0934 1551 2206 11 0413 Fr 1008 1625 2241 12 0448 Lø 1044 1701 2319 13 0528 Sø 1125 1741

164 48 175 49 166 45 180 46 166 44 183 45 165 44 183 45 163 47 181 48 159 50 177 51 155 55 171 55 151 61 165 59 146 68 159

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

64 14 0002 0614 141 Ma

1213 1830 15 0054 Ti 0712 1313 1931

74 152 67 138 79 147

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

Februar Tid 0158 0825 1429 2045 0311 0942 1549 2159 0418 1045 1654 2302 0515 1136 1747 2356 0605 1224 1836

cm 69 138 81 145 68 144 76 148 61 154 65 156 52 166 53 165 42 179 40

174 21 0046 0652 33 Ma

22 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

1310 1923 0134 0738 1355 2010 0221 0824 1441 2056 0308 0910 1527 2143 0355 0956 1614 2231 0443 1044 1702 2320 0534 1135 1754

190 29 181 26 199 21 184 23 203 19 184 24 201 21 179 30 195 28 171 39 185 38 160 51 172

Tid 1 0440 Fr 1104 1718 2323 2 0532 Lø 1153 1808

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

7 To

8 Fr

9 Lø

10 Sø

11 Ma

12 Ti

49 13 28 0014 0629 150 Ma

1231 1853 0114 29 0734 Ti 1339 2000 30 0224 On 0849 1458 2114 7 31 033 To 1003 1616 2224

62 159 59 142 71 149 66 140 75 143 68 143 72 143

On

14 To

15 Fr

cm 65 150 65 146 60 158 57

Tid 16 0342 Lø 1012 1630 2242 17 0453 Sø 1116 1733 2343 0012 151 18 0549 0617 53 Ma 1208 1236 167 1824 1851 50 0056 156 19 0035 0657 47 Ti 0639 1315 173 1255 1930 44 1911 0135 160 20 0122 0735 43 On 0725 1351 178 1340 2006 40 1956 0211 162 21 0207 0810 40 To 0809 1426 180 1425 2039 38 2040 0245 163 22 0252 0843 39 Fr 0853 1457 180 1509 2110 38 2123 0317 163 23 0335 0914 41 Lø 0937 1528 178 1553 2140 39 2207 0347 161 24 0419 0945 44 Sø 1022 1558 174 1638 2211 41 2252 0419 158 25 0504 1019 48 Ma 1108 1631 169 1725 2245 45 2339 0454 153 26 0553 1056 54 Ti 1159 1709 162 1818 2323 51 0535 148 27 0031 1139 62 On 0650 1753 153 1301 1922 0009 57 28 0136 0624 142 To 0804 1231 69 1424 1847 145 2042 0106 64 0727 137 1340 74 1958 138 0219 67 0849 138 1507 73 2125 138

78°13' N 15°38' E

Mars cm 64 146 64 145 55 159 49 157 43 174 34

Tid 1 0258 Fr 0930 1557 2205 2 0416 Lø 1043 1709 2312 3 0516 Sø 1137 1759

cm 73 134 73 129 71 141 65 134 64 150 55

168 31 188 21 178 22 197 13 184 16 202 9 185 16 201 11 181 21 194 19 174 30 182 30 163 42 167 44 151 55 152

4 0003 Ma 0603 1220 1839 5 0044 Ti 0643 1258 1914 6 0120 On 0718 1332 1946 7 0153 To 0751 1403 2016 8 0223 Fr 0821 1433 2044 9 0252 Lø 0851 1501 2111 10 0321 Sø 0921 1531 2141 11 0352 Ma 0954 1605 2215 12 0426 Ti 1031 1642 2253 13 0506 On 1114 1726 2338 14 0554 To 1206 1821

142 55 159 46 149 47 167 39 156 40 173 33 161 35 176 30 165 33 178 28 166 33 176 28 166 34 173 30 163 38 168 34 159 44 160 41 153 52 150 50 145 60 140

58 140 67 138 69 134 74 129

59 15 0033 0655 138 Fr

1314 67 1932 131

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

April Tid 0146 0815 1443 2105 0316 0946 1615 2231 0435 1057 1721 2333 0535 1151 1811

cm 66 136 67 130 65 142 58 139 56 156 43 152 43 171 27

165 20 0023 0624 30 On

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

1238 1855 0108 0708 1322 1938 0150 0751 1405 2019 0231 0834 1447 2100 0312 0916 1529 2140 0353 0958 1612 2222 0435 1043 1657 2305 0520 1131 1746 2352 0612 1230 1847

184 15 175 19 193 7 182 13 197 4 184 12 195 7 181 16 187 15 174 25 175 27 164 37 159 41 153 50 143 56 141 63 128

68 29 0051 0721 132 Fr

1352 2010 30 0216 Lø 0852 1535 2144 31 0346 Sø 1012 1648 2254

71 119 75 130 70 119 74 135 62 127

Tid 1 0452 Ma 1109 1737 2344 2 0541 Ti 1154 1815

cm 66 144 52 136 56 153 43

3 0023 On 0620 1231 1849 4 0058 To 0655 1304 1919 5 0128 Fr 0727 1335 1946 6 0157 Lø 0756 1404 2013 7 0225 Sø 0826 1434 2042 8 0254 Ma 0858 1506 2114 9 0327 Ti 0933 1542 2150 10 0404 On 1013 1623 2231 11 0446 To 1058 1710 2317 12 0535 Fr 1152 1807

146 47 161 35 154 39 167 28 161 34 171 24 165 30 173 21 168 28 173 21 169 29 170 23 168 31 165 28 164 37 156 35 157 44 146 46 149 53 135

56 13 0013 0636 142 Lø

1301 1920 14 0126 Sø 0756 1430 2054 15 0256 Ma 0925 1602 2221

59 127 64 138 59 127 64 144 50 136

Tid

cm

7 55 16 041 1036 155 Ti

1705 2320 7 17 051 On 1130 1752

36 149 43 168 23

162 18 0006 0605 30 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

1217 1835 0048 0649 1300 1915 0129 0731 1343 1955 0208 0813 1424 2034 0248 0854 1506 2114 0328 0936 1548 2153 0409 1020 1631 2234 0452 1107 1719 2319 0541 1203 1816

179 13 172 21 185 7 178 15 187 6 181 14 184 9 179 17 176 17 173 25 164 28 165 35 150 40 155 47 136 54 144 59 123

66 27 0012 0643 135 Lø

1319 1935 28 0128 Sø 0807 1458 2110 29 0304 Ma 0930 1610 2221 30 0416 Ti 1030 1701 2312

66 115 74 130 66 115 74 133 60 123 68 140 51 133

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

75

102

www.norskfisker.no


Longyearbyen 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai

Juni

Tid 1 0508 On 1117 1740 2353 2 0550 To 1156 1814

cm 59 147 42 142 50 154 34

Tid 16 0454 To 1105 1728 2345 17 0543 Fr 1153 1811

3 0027 Fr 0625 1230 1845 4 0058 Lø 0657 1302 1913 5 0127 Sø 0728 1334 1943 6 0157 Ma 0801 1407 2015 7 0230 Ti 0836 1444 2051 8 0306 On 0915 1524 2130 9 0346 To 0959 1609 2214 10 0432 Fr 1048 1700 2303 11 0523 Lø 1144 1759

151 43 160 28 159 36 164 23 165 31 167 19 170 28 168 18 172 26 166 20 172 28 162 25 169 32 154 33 163 38 144 43 155 45 135

167 18 0026 0628 27 Lø

19 Sø

20 Ma

21 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

1238 1851 0107 0711 1320 1931 0146 0753 1402 2010 0226 0835 1444 2049 0306 0917 1526 2129 0347 1000 1609 2209 0429 1046 1655 2251 0514 1137 1746 2338 0606 1240 1852

cm 45 164 25 158 35 171 18

175 14 173 22 175 14 176 21 172 17 176 23 165 22 172 29 156 31 166 37 145 41 158 46 134 51 150 54 124 61 141 61 118

Tid 1 0550 Lø 1152 1807

cm 49 153 33

2 0024 Sø 0625 1229 1839 3 0057 Ma 0701 1305 1914 4 0131 Ti 0738 1344 1951 5 0208 On 0818 1426 2032 6 0249 To 0901 1511 2115 7 0333 Fr 0948 1558 2201 8 0420 Lø 1038 1651 2252 9 0513 Sø 1135 1749 2349 10 0612 Ma 1239 1857

156 42 159 27 164 35 163 22 171 29 165 19 176 26 165 20 177 25 162 23 176 27 156 30 172 32 149 39 166 38 141 48 159 43 135

1252 1912 0112 13 0740 Ma 1416 2040 14 0236 Ti 0901 1540 2201 15 0354 On 1010 1641 2259

51 128 61 145 50 129 61 148 43 137 55 155 34 148

Ma

28 Ti

29 On

30 To

31 Fr

1402 2017 0202 0832 1517 2133 0325 0938 1613 2229 0424 1031 1657 2314 0511 1114 1734 2351

63 117 74 134 60 121 71 137 54 130 65 142 47 139 57 147 39 148

17 Ma

18 Ti

19 On

20 To

21 Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

Juli Tid 0005 0609 1217 1828 0046 0653 1301 1909 0127 0736 1344 1949 0207 0818 1426 2028 0247 0900 1507 2108 0327 0942 1549 2146 0407 1024 1631 2226 0447 1108 1715 2306 0530 1155 1804 2352 0618 1250 1904

cm 161 37 163 26 168 32 164 25 172 30 162 26 174 31 158 29 173 33 152 34 170 38 146 41 164 44 139 48 158 50 132 56 151 56 127 64 144 60 123

Tid 1 0554 Ma 1158 1809

cm 49 155 34

2 0029 Ti 0636 1242 1850 3 0109 On 0719 1326 1932 4 0150 To 0802 1411 2016 5 0234 Fr 0848 1458 2101 6 0319 Lø 0936 1547 2148 7 0407 Sø 1025 1637 2238 8 0458 Ma 1118 1732 2331 9 0553 Ti 1216 1832

164 40 161 27 174 31 166 22 182 25 169 20 186 21 168 22 187 21 165 26 184 25 159 34 178 31 151 44 170 39 144

Ti

On

13 To

14 Fr

15 Lø

1353 2014 0209 0833 1509 2131 0325 0941 1611 2231 0428 1039 1702 2321 0521 1130 1746

45 134 59 152 43 138 57 154 39 145 51 158 34 154 44 161 29

On

27 To

28 Fr

29 Lø

30 Sø

1356 2019 0203 0824 1504 2130 0321 0930 1601 2225 0422 1025 1647 2310 0511 1113 1728 2350

61 123 73 137 59 128 72 138 55 135 66 142 49 144 58 148 41 154

16 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

53 25 10 0030 0653 161 On

56 26 0049 70 11 11 0054 0719 154 0716 139

53 27 0038 70 12 12 0001 0625 148 0713 135 Sø

16

78°13' N 15°38' E

To

12 Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1320 1940 0138 0801 1431 2053 0253 0910 1538 2201 0403 1014 1636 2257 0503 1110 1725 2346 0554 1200 1810

45 139 60 154 49 139 62 150 50 143 60 150 48 150 54 152 44 157 48 154 40

To

August Tid 0029 0640 1246 1852 0111 0723 1329 1932 0151 0804 1410 2011 0229 0844 1449 2048 0307 0922 1527 2124 0343 0958 1604 2200 0418 1034 1640 2235 0453 1110 1718 2313 0531 1150 1800 2357 0615 1237 1853

cm 165 43 156 37 171 38 157 35 175 36 157 35 177 36 156 37 176 38 153 40 172 42 149 45 167 46 145 52 161 51 140 59 154 56 135 66 148 60 132

72 26 0051 0709 141 Fr

27 Lø

28 Sø

29 Ma

30 Ti

1335 2000 0201 0818 1446 2120 0324 0934 1556 2226 0433 1039 1654 2318 0528 1134 1744

64 131 76 138 64 134 74 139 60 143 66 145 52 154 55 153 43

167 31 0004 0616 43 On

1224 163 1830 33

Tid 0049 0702 1311 1915 0133 0747 1357 2000 0218 0833 1444 2046 0303 0919 1530 2132 0349 1006 1618 2219 0437 1054 1707 2309 0528 1146 1800

cm 180 31 171 25 190 22 177 20 197 16 179 19 199 16 177 23 196 20 172 30 188 29 163 41 177 40 154

8 0003 To 0624 1243 1901 9 0105 Fr 0727 1349 2013 10 0221 Lø 0840 1503 2130 11 0342 Sø 0954 1611 2237 12 0451 Ma 1057 1708 2330 13 0546 Ti 1150 1755

53 164 51 145 63 152 60 140 70 145 64 141 70 142 63 148 64 145 59 156 57 149 53

1 To

2 Fr

3 Lø

4 Sø

5 Ma

6 Ti

7 On

Tid Fr

17 Lø

18 Sø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

1235 1837 15 0055 To 0711 1316 1916

155 47 173 43 159 42

1354 1953 0209 0823 1429 2028 0243 0856 1503 2100 0315 0927 1534 2132 0346 0958 1605 2204 0417 1030 1638 2239 0452 1105 1716 2319 0533 1147 1802

162 39 182 37 164 38 182 37 164 40 180 39 162 44 175 43 159 49 170 47 155 55 163 53 150 63 155 60 144

71 24 0008 0623 146 Lø

25 Sø

26 Ma

27 Ti

28 On

165 29 14 0015 0631 49 On

cm

179 16 0133 0748 39

To

1239 1900 0111 0728 1347 2017 0235 0853 1511 2144 0404 1015 1626 2251 0508 1118 1724 2343 0559 1210 1813

66 139 77 139 71 138 79 138 70 145 71 144 63 157 58 155 51 172 43 168 39

187 30 0030 0645 29 Fr

1256 1859 0114 31 0730 Lø 1341 1943

179 28 199 19 187 21

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

76

www.norskfisker.no

103


Longyearbyen 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0159 0813 1425 2027 0243 0857 1509 2112 0327 0941 1553 2157 0413 1026 1639 2243 0500 1113 1727 2334 0552 1205 1823

cm 206 13 191 19 208 14 190 21 203 20 184 29 193 30 174 41 179 44 162 55 163 59 151

7 0034 Lø 0654 1307 1932 8 0151 Sø 0812 1426 2057 9 0326 Ma 0938 1548 2215 10 0444 Ti 1049 1652 2312 11 0536 On 1140 1740 2357 7 12 061 To 1222 1821

68 148 71 143 77 138 78 142 77 137 77 148 71 142 71 157 62 149 63 167 53 157 54

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

6 Fr

16 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

Tid 0216 0826 1435 2035 0245 0854 1504 2104 0314 0923 1533 2136 0345 0955 1605 2211 0421 1030 1643 2251 0502 1112 1728 2340 0553 1204 1824

Oktober cm 186 37 175 41 184 38 174 43 181 40 172 48 175 45 168 54 168 52 162 62 159 60 155 70 149 70 148

77 23 0042 0700 140 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

1311 1939 0206 0829 1439 2110 0342 1000 1604 2226 0451 1105 1705 2321 0542 1154 1755

78 145 79 138 79 150 72 146 71 162 57 159 57 178 41 173 44

176 28 0009 192 13 0036 0653 46 0626 28 Fr

1259 1858 0111 14 0726 Lø 1333 1932 15 0145 Sø 0757 1405 2004

165 48 182 40 170 43 185 38 174 41

1239 1841 29 0054 Sø 0709 1322 1924 30 0137 Ma 0751 1404 2007

186 32 204 18 195 24 209 14 199 21

Tid 0220 0833 1445 2050 0304 0914 1527 2134 0347 0957 1610 2219 0433 1041 1656 2308 0523 1128 1748

cm 209 16 197 24 203 23 191 32 191 35 182 44 176 50 170 58 159 65 158

6 0005 Sø 0623 1226 1853 7 0122 Ma 0743 1346 2021 8 0306 Ti 0920 1520 2145 9 0425 On 1033 1629 2245 10 0514 To 1122 1718 2331 11 0553 Fr 1201 1759

71 144 79 148 81 134 88 144 81 134 87 149 74 141 80 158 64 151 70 167 56 160 61

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

1236 1835 13 0044 Sø 0658 1308 1908 0116 14 0727 Ma 1338 1939 15 0146 Ti 0755 1406 2008

169 53 181 43 176 48 184 39 180 45 185 37 183 44

November cm 185 37 183 45 182 40 182 48 177 45 178 53 169 52 172 60 160 62 165 68 150 72 157

74 22 0026 0644 142 Ti

23 On

24 To

25 Fr

26 Lø

175 27 12 0009 0627 48 Lø

Tid 0215 0823 1435 2039 0246 0853 1505 2112 0320 0926 1540 2149 0358 1004 1619 2232 0442 1048 1706 2323 0536 1141 1802

1249 1915 0148 0813 1415 2043 0321 0944 1541 2200 0430 1047 1645 2258 0520 1136 1735 2347 0604 1219 1821

80 153 76 141 82 156 68 149 75 167 55 162 62 180 41 176 48 192 30 188 37

Tid 0324 0930 1545 2157 0409 1012 1629 2245 0457 1057 1718 2340 0554 1150 1817

cm 184 41 186 47 170 54 175 59 156 68 164 71 142 81 154

5 0051 Ti 0709 1302 1937 7 6 022 On 0844 1436 2102 7 0345 To 0959 1553 2206 8 0438 Fr 1051 1647 2256 9 0519 Lø 1132 1730 2337 10 0554 Sø 1208 1808

80 133 90 148 82 133 92 149 76 140 86 155 68 149 77 163 60 159 68 169 53 168 60

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

1301 1904 0115 29 0727 Ti 1341 1947 30 0158 On 0808 1422 2029 31 0241 To 0849 1503 2113

196 30 204 20 200 27 203 23 199 29 196 30 194 36

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

Tid 0301 0906 1521 2134 0343 0947 1604 2220 0431 1034 1652 2312 0526 1128 1749

Desember cm 176 44 185 49 169 51 180 55 161 59 173 61 153 69 167

66 20 0014 0632 146 On

21 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

1232 1857 0129 0753 1351 2016 0253 0918 1513 2131 0402 1023 1620 2232 0456 1114 1714 2324 0541 1158 1801

77 162 68 145 80 162 64 151 75 168 55 161 65 177 45 173 54 185 37 183 44

Tid 1 0349 Sø 0949 1608 2225 2 0436 Ma 1032 1653 2315 3 0526 Ti 1120 1744

4 On

5 To

6 Fr

7 Lø

8 Sø

9 Ma

10 Ti

cm 165 54 179 57 154 65 170 66 144 75 160

Tid

cm

171 16 0333 0936 45 Ma

1553 2210 17 0422 Ti 1023 1641 2301 18 0515 On 1115 1735 2359 0014 74 19 0615 0628 136 To 1215 1217 84 1837 1846 153 0127 78 20 0104 0746 133 Fr 0725 1333 89 1324 2002 149 1947 0246 77 21 0218 0905 137 Lø 0842 1458 88 1440 2114 150 2100 0348 72 22 0329 1006 144 Sø 0953 1604 83 1553 2211 154 2206 0437 66 23 0429 1055 152 Ma 1050 1655 75 1653 2258 159 2303 0517 60 24 0520 1135 161 Ti 1139 1737 68 1745 2339 164 2353 0552 54 25 0605 1210 169 On 1223 1813 61 1832

187 44 166 51 182 49 159 60 176 54 152 67 169 59 149 73 165 60 150 73 164 57 155 68 167 52 163 60 171 47 172 53 174 43 179 46

175 26 0011 190 11 0015 168 26 0040 176 11 0013 0626 47 0624 32 0625 48 0648 40 Ma

12 Ti

201 13 28 0032 0646 23 Ma

78°13' N 15°38' E

On

14 To

15 Fr

1240 1841 0046 0656 1310 1913 0117 0724 1339 1944 0149 0755 1410 2017 0223 0829 1443 2053

175 54 178 43 181 50 180 40 185 47 181 39 187 45 180 40 187 46

Ti

27 On

28 To

29 Fr

30 Lø

1240 1846 0056 0706 1321 1929 0139 0746 1402 2012 0222 0827 1443 2055 0305 0908 1525 2139

190 38 192 30 195 35 190 32 195 36 184 37 193 40 176 45 187 48

On

12 To

13 Fr

14 Lø

15 Sø

1243 1848 0051 0658 1315 1923 0128 0733 1350 2000 0207 0811 1427 2040 0248 0852 1508 2123

176 54 172 43 182 48 175 40 187 44 176 39 190 42 175 40 190 42

To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

31 Ti

1306 1916 0125 0730 1347 2000 0208 0811 1428 2042 0251 0851 1509 2124 0332 0931 1549 2206 0414 1010 1630 2249

185 42 175 39 188 40 173 41 188 41 169 44 186 45 163 50 181 50 156 57 174 57

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

77

104

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

105


Dover, England beregnet av Hydrographic Department, Taunton

106

www.norskfisker.no


DOVER 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0142 0710 1419 1955 0251 0815 1526 2052 0357 0912 1629 2140 0454 1000 1719 2223 0540 1042 1800 2301 0619 1120 1835 2338 0654 1156 1906

cm 190 580 170 570 180 590 160 590 170 610 140 600 150 620 130 620 130 630 130 640 120 640 130 650 120 640 130

8 0014 Ti 0725 1230 1934 9 0048 On 0754 1302 2004 0118 10 0826 To 1331 2036 11 0144 Fr 0859 1358 2111 12 0213 Lø 0936 1430 2148 13 0250 Sø 1016 1512 2230 14 0337 Ma 1103 1607 2321 15 0439 Ti 1204 1728

650 120 630 130 650 130 620 140 640 140 610 140 630 140 590 150 610 160 580 170 600 170 560 190 580 190 550 210 560 200 530

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

16 On

17 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

Februar Tid 0032 0558 1322 1851 0154 0712 1433 1954 0304 0813 1537 2048 0405 0908 1636 2139 0502 0959 1734 2228 0558 1049 1830 2316 0654 1137 1924

cm 220 560 200 540 210 570 180 570 180 600 150 600 150 630 120 630 120 660 100 660 90 680 80 690 70 690 70

700 23 0002 0746 60 On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

1224 2012 0049 0835 1312 2056 0136 0920 1400 2137 0225 1003 1451 2218 0315 1047 1545 2302 0409 1135 1644 2355 0510 1232 1754

690 70 700 50 680 70 700 50 670 80 680 70 640 110 660 100 610 140 620 140 570 180 580 170 540

Tid 0320 0854 1554 2122 0427 0949 1653 2208 0520 1032 1739 2247 0602 1107 1816 2322 0637 1139 1848 2355 0708 1210 1918

cm 200 570 180 570 170 590 160 600 150 610 140 620 130 620 130 640 120 630 120 650 120 630 120

7 0026 To 0738 1239 1948 8 0053 Fr 0809 1304 2019 0116 9 0841 Lø 1328 2051 10 0142 Sø 0913 1357 2123 11 0216 Ma 0946 1433 2159 12 0257 Ti 1024 1519 2241 13 0348 On 1113 1618 2338 14 0456 To 1223 1752

650 110 630 120 650 110 620 120 640 120 620 130 640 130 620 140 630 140 610 160 620 160 580 180 590 190 550 210 560 200 530

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

200 15 0102 220 30 0057 0622 560 0637 550 On

1336 1911 31 0208 To 0743 1444 2023

190 540 210 550 190 550

Fr

1354 200 1930 550

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

Tid 0230 0757 1510 2035 0341 0900 1618 2131 0447 0955 1724 2221 0550 1045 1825 2308 0648 1131 1917 2353 0739 1215 2003

Mars cm 200 580 170 580 160 610 140 620 120 650 100 660 80 670 80 690 50 690 60 710 30 700 40

Tid 0130 0704 1408 1949 0247 0839 1520 2100 0400 0938 1625 2149 0458 1019 1716 2227 0541 1050 1755 2301 0616 1117 1827 2331 0647 1145 1857 2359 0717 1212 1928

cm 230 520 220 520 220 540 200 550 190 570 180 590 150 600 150 620 130 620 130 640 120 630 120 650 110 630 110 650 100 640 110

9 0024 Lø 0748 1237 1958 10 0049 Sø 0819 1301 2029 0115 11 0849 Ma 1330 2100 12 0148 Ti 0920 1406 2133 13 0228 On 0955 1450 2214 14 0316 To 1041 1546 2308 15 0421 Fr 1146 1716

650 100 640 100 650 100 640 110 660 110 640 120 650 120 630 140 640 150 610 160 600 180 570 200 560 210 530

1 Fr

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

6 On

720 22 0036 0824 20 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

1258 2042 0119 0904 1341 2117 0203 0941 1425 2153 0248 1018 1512 2230 0336 1059 1605 2314 0431 1150 1708

690 50 710 30 680 60 700 50 650 90 670 90 620 130 630 140 580 170 580 180 540

210 28 0015 0538 540 To

51°07' N 1°19' E

1256 220 1823 520

7 To

8 Fr

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

21 To

22 Fr

April Tid 0028 0620 1325 1913 0205 0748 1450 2023 0322 0853 1604 2120 0433 0948 1713 2210 0539 1037 1811 2256 0635 1120 1900 2338 0723 1201 1943

cm 220 540 210 540 200 560 180 580 160 600 140 620 110 640 100 660 70 670 70 690 40 690 50 710 20 700 40

720 23 0019 0804 20 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

1240 2019 0100 0841 1319 2053 0140 0915 1400 2125 0221 0948 1443 2159 0306 1023 1533 2236 0359 1107 1632 2331 0503 1214 1742

700 40 710 30 680 60 690 60 660 90 660 100 630 130 620 150 590 180 570 200 540 220 530 230 520

240 30 0054 0621 510 Lø

1334 1905 31 0214 Sø 0809 1446 2026

240 510 230 520 220 540

Tid 0325 0912 1549 2119 0423 0952 1641 2158 0508 1020 1723 2230 0545 1047 1758 2300 0618 1114 1830 2328 0651 1142 1903 2354 0724 1208 1936

cm 200 550 190 580 160 590 160 610 130 610 130 630 120 630 120 640 100 640 110 650 100 640 100 660 90 650 100

8 0021 Ma 0756 1236 2008 9 0051 Ti 0827 1308 2040 10 0126 On 0859 1346 2115 11 0207 To 0936 1433 2157 12 0258 Fr 1023 1533 2253 13 0410 Lø 1128 1713

660 90 650 100 660 100 660 110 660 120 640 130 640 140 610 160 600 170 570 190 560 210 540

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

5 Fr

6 Lø

7 Sø

210 14 0014 0613 540 Sø

1308 1854 15 0148 Ma 0736 1433 2005

210 550 190 560 180 580

Tid

cm

150 16 0305 0840 600 Ti

17 On

18 To

19 Fr

20 Lø

21 Sø

1546 2103 0417 0934 1653 2153 0521 1021 1749 2237 0615 1103 1836 2319 0701 1141 1917 2359 0741 1219 1954

140 630 110 640 110 660 70 670 80 690 50 680 60 700 30 690 50 710 40 690 60

700 22 0038 0816 50 Ma

23 Ti

24 On

25 To

26 Fr

27 Lø

1258 2027 0118 0848 1337 2059 0158 0918 1419 2130 0241 0948 1506 2203 0331 1023 1601 2249 0432 1122 1705

680 70 680 80 660 100 650 110 630 140 610 160 600 170 570 200 560 210 530 230 530

0011 240 28 0542 510 Sø

1252 1817 29 0133 Ma 0704 1405 1933 30 0240 Ti 0820 1506 2032

250 520 230 510 230 540 200 540 200 570

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i UTC (GMT). Når sommertid gjelder må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

79

www.norskfisker.no

107


DOVER 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0335 0904 1557 2115 0422 0937 1642 2149 0504 1008 1722 2221 0544 1040 1800 2253 0622 1111 1837 2324 0659 1142 1914 2357 0735 1216 1950

cm 170 570 170 600 140 600 140 620 120 620 120 640 110 630 110 650 100 650 100 660 90 660 90 660 90 660 90

8 0032 On 0809 1254 2025 0112 9 0845 To 1337 2105 10 0159 Fr 0926 1429 2151 11 0256 Lø 1016 1536 2250 12 0417 Sø 1124 1701

660 100 660 100 660 110 640 120 630 140 620 140 600 170 580 170 570 190 560

1 On

2 To

3 Fr

4 Lø

5 Sø

6 Ma

7 Ti

16 To

17 Fr

18 Lø

19 Sø

20 Ma

Juni Tid 0352 0914 1624 2130 0456 1000 1721 2216 0550 1042 1809 2259 0636 1121 1851 2340 0715 1159 1929

cm 110 630 120 650 80 650 90 670 70 660 80 680 60 670 70 680 70 670 80

670 21 0019 0750 80 Ti

22 On

23 To

24 Fr

25 Lø

26 Sø

27 Ma

1238 2004 0059 0823 1318 2036 0138 0852 1359 2106 0220 0919 1442 2138 0306 0951 1531 2219 0401 1037 1626 2319 0503 1147 1729

660 90 660 100 650 110 630 130 630 140 600 160 610 170 570 190 580 190 540 210 550 220 520 230 540

180 28 0037 220 13 0009 0556 560 0610 520 Ma

1253 1827 14 0132 Ti 0716 1411 1940 15 0243 On 0820 1520 2039

200 570 170 570 170 590 140 600 140 620

Ti

1309 1834 29 0146 On 0714 1414 1934 30 0243 To 0807 1509 2022 31 0334 Fr 0850 1558 2103

230 540 210 530 210 560 180 560 180 580 150 580 160 610

Juli

Tid 0423 0928 1645 2142 0510 1006 1730 2220 0554 1043 1813 2258 0637 1121 1855 2338 0718 1202 1936

cm 130 610 130 630 110 630 120 650 100 650 100 660 90 660 90 660 90 660 90

Tid 16 0523 Sø 1022 1742 2242 17 0611 Ma 1103 1827 2324 18 0651 Ti 1142 1907

6 0020 To 0759 1247 2019 7 0107 Fr 0840 1335 2104 8 0158 Lø 0926 1430 2154 9 0259 Sø 1018 1532 2252 10 0410 Ma 1121 1639 2359 11 0530 Ti 1231 1753

660 100 660 90 650 110 650 110 640 130 640 120 610 150 620 140 590 160 600 150 580 170 590

21

1 Lø

2 Sø

3 Ma

4 Ti

5 On

cm 100 630 110 650 100 650 100 650 100 650 100

20 To

Fr

22 Lø

23 Sø

24 Ma

25 Ti

26 On

1221 1943 0042 0800 1300 2016 0120 0828 1339 2046 0158 0856 1417 2117 0238 0928 1456 2154 0322 1007 1539 2238 0415 1055 1631 2335 0515 1157 1732

650 110 640 120 650 120 620 140 640 140 600 150 620 150 580 170 600 170 560 190 580 190 540 200 560 200 530 220 550

cm 130 620 120 640 110 640 110 660 100 660 90 670 90 670 80

Tid 16 0549 Ti 1048 1808 2312 17 0631 On 1127 1849 2349 18 0707 To 1204 1925

5 0013 Fr 0756 1240 2017 6 0102 Lø 0842 1329 2106 7 0153 Sø 0928 1421 2154 8 0248 Ma 1014 1515 2244 9 0348 Ti 1105 1612 2338 10 0453 On 1201 1715

670 90 680 80 660 90 680 80 650 100 670 90 630 120 650 100 610 140 630 120 590 160 600

20

1 Ma

2 Ti

3 On

4 To

To

1340 1906 13 0214 To 0752 1446 2011 14 0320 Fr 0848 1551 2106 15 0426 Lø 0937 1651 2156

170 600 140 590 150 610 130 600 140 630 110 620 120 640

To

1312 1834 28 0150 Fr 0716 1419 1931 29 0250 Lø 0807 1517 2021 30 0346 Sø 0853 1612 2108

220 550 190 540 200 570 170 570 180 590 150 590 150 620

Fr

13 Lø

14 Sø

15 Ma

1304 1826 0140 0717 1410 1939 0246 0821 1518 2045 0355 0917 1624 2142 0458 1005 1721 2230

170 590 150 570 180 590 160 570 170 600 150 590 150 610 140 610 130 620

cm 130 630 120 630 130 640 120 630 130 650 120

630 19 0025 0738 130 Fr

21 Sø

22 Ma

23 Ti

24 On

25 To

140 26 11 0037 0605 570

150 27 0043 200 12 12 0107 0646 580 0618 530 On

August

Tid 0439 0938 1703 2154 0530 1022 1752 2240 0619 1107 1840 2326 0708 1153 1929

650 19 0003 0727 110 On

51°07' N 1°19' E

Fr

1241 1956 0100 0806 1316 2026 0133 0833 1348 2055 0203 0904 1415 2128 0232 0938 1446 2204 0306 1017 1526 2246 0352 1102 1618 2339 0501 1202 1728

650 120 620 140 640 130 610 140 630 140 600 150 620 150 580 160 600 160 570 180 590 180 550 200 570 200 530 220 550

210 27 0051 0625 530 Lø

28 Sø

29 Ma

30 Ti

31 On

1325 1844 0208 0732 1439 1950 0314 0829 1542 2047 0414 0920 1640 2140 0510 1009 1735 2229

220 560 190 550 200 580 170 580 170 610 140 610 130 630 120 650 110 660

Tid 1 0606 To 1057 1830 2317 2 0701 Fr 1143 1923

cm 100 670 80 680 80 690 60

Tid

3 0004 Lø 0751 1229 2013 4 0051 Sø 0836 1315 2059 5 0139 Ma 0917 1403 2141 6 0228 Ti 0957 1452 2224 7 0320 On 1039 1544 2309 8 0416 To 1127 1641

680 70 700 50 680 70 700 50 670 80 690 60 660 90 680 80 630 120 640 120 600 160 610

18

9 0002 Fr 0521 1227 1747 10 0106 Lø 0637 1336 1907 11 0215 Sø 0755 1450 2031 12 0329 Ma 0901 1605 2135 13 0439 Ti 0952 1705 2223 14 0531 On 1033 1753 2301 15 0613 To 1110 1833 2333

160 560 190 570 190 550 210 560 200 550 200 560 190 570 180 590 170 600 150 610 150 630 130 620 140 640 120 630

24

Fr

108

www.norskfisker.no

1905 120

630 17 0004 0715 130 Lø

19 Ma

20 Ti

21 On

22 To

23 Fr

25 Sø

1219 1933 0035 0741 1249 2000 0102 0808 1314 2029 0125 0838 1336 2100 0147 0910 1404 2131 0218 0943 1440 2206 0258 1022 1525 2249 0351 1111 1627 2349 0518 1226 1807

660 120 630 130 650 120 620 130 640 120 620 130 640 130 610 140 630 150 600 160 610 170 580 190 590 190 550 210 560 220 530 230 540

220 26 0125 0707 540 Ma

27 Ti

28 On

29 To

30 Fr

31 Lø

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i UTC (GMT). Når sommertid gjelder må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

80

cm

130 16 0647 1145 650

1405 1932 0248 0812 1518 2036 0354 0908 1621 2131 0455 0958 1720 2221 0554 1044 1818 2307 0649 1129 1912 2351

220 560 200 570 180 600 160 610 140 640 120 660 100 670 100 690 70 690 80 710 50 700


DOVER 2019 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 1 0737 Sø 1212 1959

cm 60 720 40

2 0034 Ma 0818 1256 2041 0117 3 0855 Ti 1340 2119 4 0202 On 0931 1426 2157 5 0250 To 1009 1514 2237 6 0343 Fr 1052 1609 2326 7 0444 Lø 1149 1713

700 60 720 40 690 70 710 50 670 90 690 90 640 120 650 130 600 170 600 180 560 210 560

17

8 0030 Sø 0557 1306 1835 9 0147 Ma 0725 1428 2021 10 0306 Ti 0842 1548 2125 11 0419 On 0934 1649 2209 12 0510 To 1013 1734 2243 13 0549 Fr 1048 1810 2311 14 0621 Lø 1120 1839 2337 15 0647 Sø 1150 1905

220 530 240 530 230 530 230 540 220 560 200 570 190 600 160 600 160 630 140 630 140 650 120 640 130 660 120 640 130 660 120

23

16 Ma

Ti

18 On

19 To

20 Fr

21 Lø

22 Sø

Ma

Tid 0004 0713 1217 1932 0028 0741 1239 2001 0049 0811 1302 2031 0113 0842 1330 2101 0144 0914 1405 2134 0224 0951 1449 2215 0315 1039 1548 2311 0433 1148 1750

Oktober cm 640 120 660 110 640 120 650 120 640 130 650 130 640 140 650 140 630 150 630 160 610 180 600 190 570 210 560 230 530 240 540

240 24 0044 0647 540 Ti

25 On

26 To

27 Fr

28 Lø

29 Sø

30 Ma

1336 1921 0226 0756 1457 2025 0337 0853 1603 2120 0439 0942 1704 2208 0537 1027 1801 2252 0628 1110 1852 2333 0714 1152 1937

230 560 210 570 190 600 170 620 140 640 130 670 100 680 90 700 60 700 70 720 40 710 60 730 40

November

Tid 0013 0753 1234 2016 0053 0829 1316 2052 0136 0904 1359 2127 0221 0939 1446 2203 0312 1019 1540 2247 0412 1113 1643 2353 0521 1234 1801

cm 710 60 730 40 700 70 710 70 680 100 680 100 640 130 640 150 600 180 590 200 560 230 550 250 530 250 520

Tid 16 0716 On 1206 1935

8 0116 Ti 0644 1402 1956 9 0237 On 0809 1520 2101 10 0345 To 0904 1618 2142 11 0436 Fr 0944 1701 2213 12 0515 Lø 1017 1735 2238 13 0547 Sø 1048 1804 2304 14 0615 Ma 1116 1833 2330 15 0644 Ti 1142 1903 2355

260 530 240 530 240 550 210 570 200 590 170 600 170 620 140 620 150 650 130 640 130 660 120 650 130 660 110 650 120 660 110 650

240 23 0019 0623 550

1 Ti

2 On

3 To

4 Fr

5 Lø

6 Sø

7 Ma

cm 120 660 120

Tid 0113 0839 1335 2059 0157 0914 1421 2132 0246 0950 1514 2209 0342 1038 1614 2304 0446 1154 1724

cm 680 110 670 120 650 140 630 170 610 180 590 210 580 220 540 250 550 250 520

6 0033 On 0557 1320 1851 7 0153 To 0716 1431 2012 8 0258 Fr 0818 1528 2058 9 0350 Lø 0902 1613 2130 10 0432 Sø 0938 1651 2159 11 0508 Ma 1009 1726 2228 12 0543 Ti 1039 1802 2257 13 0617 On 1108 1837 2326 14 0652 To 1138 1912 2356 15 0727 Fr 1210 1945

270 530 250 520 250 550 220 550 220 580 190 580 190 610 160 610 160 630 140 630 140 640 120 640 130 650 120 650 120 660 110 660 120 660 110 660 120 660 120

1 Fr

650 17 0019 0747 120 To

18 Fr

19 Lø

20 Sø

21 Ma

22 Ti

On

24 To

25 Fr

26 Lø

27 Sø

28 Ma

29 Ti

30 On

1233 2005 0047 0819 1303 2036 0121 0852 1340 2110 0203 0931 1426 2153 0256 1020 1529 2249 0424 1130 1741

1314 1905 0203 0734 1435 2009 0315 0832 1542 2103 0417 0921 1643 2150 0513 1007 1739 2233 0603 1049 1828 2312 0647 1131 1912 2351 0727 1211 1950

660 120 650 130 660 140 650 150 640 160 620 170 610 190 580 200 560 230 540 230 540

220 560 220 580 180 600 170 630 130 640 130 670 90 670 100 700 70 690 80 720 50 700 70 720 50 700 70 720 60

2 Lø

3 Sø

4 Ma

5 Ti

690 31 0031 0803 80 To

51°07' N 1°19' E

1253 700 2025 90

16 Lø

17 Sø

18 Ma

19 Ti

20 On

Tid 0029 0802 1247 2019 0109 0839 1328 2056 0155 0921 1419 2142 0254 1013 1529 2239 0417 1123 1717

Desember cm 660 130 660 140 650 140 640 160 630 160 610 180 600 180 570 210 570 200 560

Tid 0137 0854 1400 2106 0222 0928 1448 2138 0311 1008 1542 2220 0406 1102 1644 2320 0508 1215 1751

cm 650 140 620 170 620 170 590 200 590 200 550 230 570 220 530 250 550 230 520

6 0044 Fr 0615 1327 1900 7 0155 Lø 0719 1426 1956 8 0254 Sø 0810 1519 2040 9 0344 Ma 0851 1606 2118 10 0430 Ti 0928 1651 2153 11 0512 On 1005 1733 2228 12 0553 To 1041 1814 2304 13 0633 Fr 1119 1854 2341 0014 680 14 0713 0742 100 Lø 1157 1235 670 1933 2002 110 0055 670 15 0021 0819 120 Sø 0753 1316 650 1240 2035 140 2012

250 540 230 530 240 560 200 550 210 580 180 580 180 600 150 600 160 620 130 620 140 640 120 640 120 650 110 660 110 660 110 660 110 660 110

220 21 0002 0550 570 To

22 Fr

23 Lø

24 Sø

25 Ma

26 Ti

27 On

28 To

29 Fr

30 Lø

1251 1840 0132 0704 1407 1945 0243 0805 1514 2040 0347 0857 1617 2129 0445 0945 1714 2213 0537 1029 1804 2254 0622 1112 1848 2334 0704 1153 1927

200 570 210 590 170 600 170 620 130 630 140 660 100 650 110 680 80 670 100 690 70 680 90 700 80 680 90 690 90

1 Sø

2 Ma

3 Ti

4 On

5 To

670 110 660 120

Tid

cm

660 16 0106 0836 120 Ma

17 Ti

18 On

19 To

20 Fr

1326 2053 0155 0922 1419 2140 0252 1014 1523 2235 0357 1115 1640 2341 0510 1224 1803

640 140 650 130 620 150 630 150 600 170 610 160 580 190 590 170 570

190 21 0054 0625 590 Lø

22 Sø

23 Ma

24 Ti

25 On

26 To

27 Fr

1333 1913 0204 0733 1439 2014 0311 0833 1546 2107 0416 0926 1650 2156 0514 1015 1743 2240 0603 1100 1829 2321 0647 1141 1909

160 580 180 610 150 600 160 620 130 620 140 640 120 630 120 650 110 650 110 660 100 660 100 660 110

660 28 0001 0727 110 Lø

1221 1945 29 0041 Sø 0804 1301 2017 30 0120 Ma 0838 1340 2046 31 0159 Ti 0909 1420 2114

650 120 660 120 640 140 650 130 620 150 640 150 600 170

Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i UTC (GMT). Når sommertid gjelder må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.

81

www.norskfisker.no

109


Tabell B Standardhavner med tilhørende sekundærhavner. Se side 12 for forklaring og eksempler på bruk. Standardhavn Sekundærhavn

N br.

Posisjon

E lgd.

Høydekorreksjonsfaktor

Vardø Grense Jacobselv Karlbotn Vadsø Kiberg Nordfjord (Syltefjord) Kongsfjord Berlevåg

69º 70º 70º 70º 70º 70º 70º

47’ 07’ 04’ 17’ 33’ 43’ 52’

30º 28º 29º 31º 30º 29º 29º

47’ 36’ 45’ 00’ 05’ 19’ 06’

15 15 15 5 -15 -30 -45

1,06 1,09 1,06 1,02 0,98 0,89 0,87

Honningsvåg Smalfjord Skjånes Mehamn Kjøllefjord Hamnbukt (Lakselv)

70º 70º 71º 70º 70º

26’ 48’ 02’ 57’ 06’

28º 28º 27º 27º 25º

04’ 07’ 51’ 21’ 05’

55 55 30 10 5

1,03 1,02 1,00 1,00 1,10

Hammerfest Gjesvær Havøysund Ingøy Revsneshamn Kvalsund Kårhamn Neverfjord Korsfjorden Alta Skarvfjord Sørvær Bergsfjord

71º 71º 71º 70º 70º 70º 70º 70º 69º 70º 70º 70º

06’ 00’ 05’ 41’ 30’ 33’ 27’ 15’ 59’ 46’ 38’ 15’

25º 24º 24º 24º 23º 23º 23º 23º 23º 23º 21º 21º

23’ 40’ 03’ 21’ 59’ 09’ 47’ 24’ 08’ 07’ 59’ 47’

40 30 15 10 10 -5 -5 -25 -25 -10 -25 -25

0,97 0,97 0,97 0,98 0,98 1,00 1,05 1,04 1,04 0,99 1,00 1,00

Tromsø Badderen Skjervøy Lyngseidet Breivikeidet Dåfjord Finnkroken Torsvåg Vengsøy Sommarøy Vikran Storsteinnes (Balsfjord) Aursfjordgård Ansnes Botnhamn Finnsnes Gryllefjord Andenes Skrolsvik Sjøvegan Harstad Borkenes Evenskjær

69º 70º 69º 69º 69º 69º 70º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 68º 68º 68º 68º

51’ 02’ 35’ 40’ 59’ 50’ 14’ 50’ 38’ 33’ 14’ 18’ 30’ 31’ 14’ 22’ 19’ 04’ 52’ 48’ 46’ 35’

22º 20º 20º 19º 19º 19º 19º 18º 18º 18º 19º 18º 18º 17º 17º 17º 16º 16º 17º 16º 16º 16º

01’ 58’ 13’ 39’ 24’ 26’ 31’ 34’ 01’ 46’ 15’ 39’ 26’ 54’ 59’ 04’ 09’ 49’ 50’ 33’ 10’ 34’

5 0 -10 -10 -10 -5 -10 -30 -35 -15 0 -30 -30 -35 -30 -35 -35 -30 -30 -30 -35 -35

1,09 1,07 1,09 1,08 1,03 1,07 1,01 0,86 0,80 0,96 1,06 0,83 0,81 0,81 0,84 0,78 0,78 0,80 0,84 0,82 0,80 0,89

82

110

Tidskorreksjon minutter

www.norskfisker.no


Standardhavn Sekundærhavn

N br.

Posisjon

E lgd.

Tidskorreksjon minutter

Høydekorreksjonsfaktor

Narvik Ulvik Lødingen Ramsund Kjøpsvik Bogen

68º 68º 68º 68º 68º

33’ 25’ 30’ 06’ 31’

16º 16º 16º 16º 17º

19’ 00’ 31’ 22’ 00’

5 0 0 0 0

0,90 0,96 0,99 0,97 0,99

Bodø Myre Sortland Stokmarknes Laukvika Ramberg Kabelvåg Ballstad Sørvågen Værøy Røst (Gleda) Skutvik Helnessund Straumen (Sør Folda) Tuv Rognan Inndyr Støtt Glomfjord Myken Rødøy Kilboghamn

68º 68º 68º 68º 68º 68º 68º 67º 67º 67º 68º 67º 67º 67º 67º 67º 66º 66º 66º 66º 66º

55’ 42’ 34’ 23’ 05’ 13’ 04’ 53’ 40’ 30’ 01’ 44’ 21’ 13’ 06’ 02’ 55’ 49’ 46’ 39’ 29’

15º 15º 14º 14º 13º 14º 13º 13º 12º 12º 15º 14º 15º 14º 15º 14º 13º 13º 12º 13º 13º

04’ 26’ 56’ 25’ 14’ 30’ 32’ 02’ 42’ 05’ 20’ 46’ 36’ 38’ 24’ 02’ 27’ 59’ 29’ 05’ 14’

15 15 15 15 15 10 10 10 10 5 10 10 5 100 110 0 -5 -5 -10 -10 -10

0,77 0,77 0,77 0,77 0,79 1,07 1,04 1,00 0,96 0,89 1,08 1,04 1,04 0,61 0,63 0,99 0,97 0,97 0,94 0,96 0,96

Rørvik Træna Sleneset Nesna Solfjellsjøen Sandnessjøen Mosjøen Tjøtta Igerøy Hommelstø Brønnøysund Tosbotn Terråk Leka Valøy Kongsmoen Kolvereid Salsbruket Abelvær Namsos Lauvsnes Bessaker Harsvik Lysøysundet Halten

66º 66º 66º 66º 66º 65º 65º 65º 65º 65º 65º 65º 65º 64º 64º 64º 64º 64º 64º 64º 64º 64º 63º 64º

30’ 22’ 12’ 06’ 01’ 51’ 49’ 41’ 25’ 28’ 20’ 05’ 05’ 55’ 53’ 52’ 48’ 44’ 28’ 30’ 15’ 03’ 53’ 11’

12º 12º 13º 12º 12º 13º 12º 12º 12º 12º 12º 12º 11º 10º 12º 11º 11º 11º 11º 10º 10º 10º 09º 09º

07’ 37’ 01’ 29’ 38’ 12’ 25’ 08’ 34’ 12’ 57’ 22’ 43’ 47’ 27’ 37’ 52’ 11’ 30’ 54’ 19’ 01’ 52’ 25’

30 30 25 25 25 25 20 15 15 15 10 10 5 -5 10 5 5 -5 -10 -10 -10 -10 -10 -10

1,00 1,03 1,05 1,03 1,06 1,09 1,07 1,06 1,07 1,06 1,08 1,06 1,05 1,00 1,08 1,02 1,02 1,00 0,99 0,98 0,98 0,98 0,98 0,96

83

www.norskfisker.no

111


Standardhavn Sekundærhavn

N br.

Posisjon

E lgd.

Høydekorreksjonsfaktor

Trondheim Malm Verrabotnen Steinkjer Borgenfjorden Levanger Hommelvik Orkanger Råkvåg

64º 63º 64º 63º 63º 63º 63º 63º

05’ 48’ 01’ 54’ 45’ 25’ 19’ 46’

11º 10º 11º 11º 11º 10º 09º 10º

14’ 35’ 28’ 21’ 18’ 48’ 52’ 4’

0 5 0 135 0 0 5 -10

1,11 1,09 1,07 0,55 1,04 1,00 0,98 0,94

Kristiansund Uthaug Mausundvær Sistranda Titran Kvenvær Dyrnesvågen Brekstad Agdenes Hestvika Kyrkseterøra Heimsjøen Tjeldbergodden Straumen (Smøla) Aure Bøvra (Surnadalsøra) Torvikbukt Sunndalsøra Bud Molde Åndalsnes Ålesund Stranda Volda

63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 62º 62º 62º 62º 62º 62º 62º 62º 62º

44’ 52’ 44’ 40’ 32’ 26’ 41’ 35’ 34’ 17’ 26’ 25’ 20’ 16’ 59’ 58’ 41’ 54’ 44’ 34’ 28’ 19’ 09’

09º 08º 08º 08º 08º 07º 09º 09º 09º 09º 09º 08º 08º 08º 08º 07º 08º 06º 07º 07º 06º 06º 06º

35’ 40’ 50’ 19’ 23’ 51’ 40’ 31’ 12’ 05’ 07’ 41’ 05’ 31’ 39’ 52’ 33’ 55’ 10’ 41’ 09’ 57’ 04’

15 10 10 0 0 0 25 20 20 15 15 5 0 0 0 -5 -5 -5 -10 -10 -10 -20 -10

1,14 1,09 1,14 1,03 1,03 1,02 1,28 1,24 1,18 1,15 1,14 1,10 1,04 1,04 1,04 1,02 1,05 0,96 0,97 0,97 0,91 0,92 0,91

Bergen Måløy Olden Nordfjordeid Florø Førde Askvoll Årdalstangen Flåm Høyanger Hardbakke Matre Mongstad Fedje Tjeldstø Blomvåg Telavåg Stamneshella Knarvik Osøyro Storebø Eidfjord

61º 61º 61º 61º 61º 61º 61º 60º 61º 61º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º

56’ 51’ 54’ 36’ 28’ 21’ 14’ 52’ 13’ 04’ 53’ 49’ 47’ 36’ 32’ 16’ 40’ 33’ 11’ 06’ 28’

05º 06º 05º 05º 05º 05º 07º 07º 06º 04º 05º 05º 04º 04º 04º 04º 05º 05º 05º 05º 07º

07’ 49’ 59’ 02’ 50’ 04’ 42’ 07’ 04’ 50’ 35’ 02’ 43’ 51’ 53’ 59’ 45’ 17’ 28’ 13’ 04’

5 5 5 0 0 -10 -10 -10 -10 -10 -10 -10 -10 -5 -15 -15 0 0 -15 -15 20

1,24 1,29 1,26 1,16 1,15 1,11 1,15 1,15 1,12 1,05 1,04 1,04 1,02 1,00 0,90 0,87 1,02 1,01 0,81 0,83 0,92

84

112

Tidskorreksjon minutter

www.norskfisker.no


Standardhavn Sekundærhavn

N br.

Posisjon

E lgd.

Tidskorreksjon minutter

Høydekorreksjonsfaktor

Bergen forsetter Odda Nordheimsund Ølen Leirvik Haugesund

60º 60º 59º 59º 59º

04’ 22’ 36’ 47’ 25’

06º 06º 05º 05º 05º

33’ 09’ 48’ 30’ 16’

25 20 10 10 -20

0,94 0,90 0,77 0,76 0,55

Stavanger * Kopervik Skudeneshavn Risavika Nedstrand Sauda Sand Hjelmeland Lysebotn Forsand Sandnes

59º 59º 58º 59º 59º 59º 59º 59º 58º 58º

17’ 09’ 55’ 21’ 39’ 29’ 14’ 03’ 54’ 52’

05º 05º 05º 05º 06º 06º 06º 06º 06º 05º

19’ 15’ 35’ 51’ 22’ 16’ 11’ 39’ 05’ 45’

0 0 -10 5 5 5 5 5 0 0

0,98 0,98 0,87 0,98 1,00 1,00 0,98 1,09 1,04 1,00

Helgeroa Horten Viker Sandefjord Brevik Risør Arendal Lillesand Kristiansand Mandal Farsund

59º 59º 59º 59º 58º 58º 58º 58º 58º 58º

26’ 02’ 08’ 03’ 43’ 27’ 14’ 08’ 01’ 05’

10º 10º 10º 09º 09º 08º 08º 08º 07º 06º

29’ 57’ 14’ 42’ 14’ 46’ 22’ 00’ 27’ 48’

20 0 0 0 0 0 -10 -15 -15 -20

1,08 1,09 1,02 1,00 0,98 0,90 0,90 0,82 0,74** 0,56***

Oslo Oscarsborg

59º 41’

10º 37’

-5

0,95

Longyearbyen Ny-Ålesund Bjørnøya

78º 56’ 74º 29’

11º 57’ 19º 12’

15 10

0,88 0,59

* På strekningen fra Lista til og med Jæren er tidevannsvariasjonene små og det kan være stor tidsforskjell mellom en sekundærhavn og nærmeste standardhavn. Tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer for denne strekningen er ikke oppgitt da usikkerheten blir for stor i forhold til tidevannsvariasjonene. Det meteorologiske bidraget til vannstanden (se side 7) vil dominere vannstandsvariasjonene. ** Etter anvendelse av høydekorreksjonsfaktoren legges det til 5 cm *** Etter anvendelse av høydekorreksjonsfaktoren legges det til 10 cm

85

www.norskfisker.no

113


Tabell C Harmoniske tidevannskonstanter - Harmonic tidal constants * Nr Navn og beliggenhet Port and position 1 Kirkenes. 69°44' N, 30°03' E 2 Vadsø. 70°04' N, 29°45' E 3 Vardø. 70°20' N, 31°06' E 4 Berlevåg. 70°51' N, 29°06' E 5 Honningsvåg. 70°59' N, 25°59' E 6 Hammerfest. 70°40' N, 23°41' E 7 Tromsø. 69°39' N, 18°58' E 8 Andenes. 69°19' N, 16°09' E 9 Risøyhamn. 68°58' N, 15°39' E 10 Harstad. 68°48' N, 16°33' E 11 Evenskjær. 68°35' N, 16°34' E 12 Narvik. 68°26' N, 17°25' E 13 Lødingen. 68°25' N, 16°00' E 14 Kabelvåg. 68°13' N, 14°30' E 15 Bodø. 67°17' N, 14°23' E 16 Finneid. 67°17' N, 15°30' E 17 Mo i Rana. 66°19' N, 14°08' E 18 Sandnessjøen. 66°01' N, 12°39' E 19 Mosjøen. 65°51' N, 13°12' E 20 Brønnøysund. 65°28' N, 12°13' E 21 Rørvik. 64°52' N, 11°15' E 22 Trondheim. 63°26' N, 10°24' E 23 Heimsjø. 63°26' N, 09°07' E 24 Kristiansund. 63°07' N, 07°45' E 25 Ålesund. 62°28' N, 06°09' E

114

H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g

Z0 201 201 192 161 165 168 163 130 126 135 139 184 169 173 166 97 164 160 164 160 151 165 146 130 122

Sa ** 13.0 329 13.0 329 13.0 329 13.0 329 13.0 329 13.4 327 12.4 327 12.3 328 12.3 328 12.3 328 12.3 328 14.5 326 14.8 329 15.2 332 14.9 327 14.9 327 14.5 325 14.5 325 14.5 325 14.1 323 14.1 323 13.1 321 14.7 325 14.2 326 14.9 326

M2 108.2 138 108.7 137 101.9 131 89.3 111 86.8 82 88.7 48 84.0 29 66.5 11 67.7 11 69.9 12 73.7 11 100 4 96.3 3 92.8 4 87.2 0 52.9 55 85.0 353 83.2 350 86.5 350 83.3 347 78.8 338 92.3 335 77.8 330 67.7 324 61.8 319

Konstanter - Constants S2 N2 30.1 23.6 184 108 30.8 23.7 182 107 28.6 22.2 177 101 24.8 19.4 152 82 25.3 18.9 122 54 27.7 18.9 88 22 27.5 17.0 73 5 22.5 13.7 51 345 21.1 16.9 52 354 23.8 14.4 52 347 25.6 14.8 49 349 35.3 20.3 44 339 35.7 19.7 45 337 32.7 18.9 44 339 30.4 17.7 40 335 15.4 10.4 105 33 29.1 17.8 31 328 29.0 16.9 29 325 30.0 17.6 28 325 29.2 16.9 25 322 27.3 16.0 17 314 32.3 18.5 14 311 26.9 15.7 9 306 23.3 13.7 2 300 21.1 12.5 357 295

86 www.norskfisker.no

K2 8.5 184 8.8 184 8.0 177 7.1 153 7.0 121 7.8 87 7.7 71 6.3 50 6.9 30 6.7 50 7.2 47 10.0 43 10.1 44 9.2 42 8.6 38 3.9 99 8.3 28 8.2 27 8.7 26 8.1 23 7.7 16 9.1 12 7.6 7 6.6 360 5.9 355

K1 12.0 271 12.1 271 12.1 267 10.2 259 9.1 245 8.1 229 7.1 223 6.6 206 3.2 238 6.0 212 6.5 212 11.4 212 11.0 222 11.0 211 10.5 209 8.0 250 9.2 201 9.0 199 8.7 193 8.3 192 7.4 183 6.7 181 6.3 180 6.0 182 5.9 168

O1 2.4 81 2.7 78 2.5 82 2.5 77 3.0 71 3.2 64 3.9 66 4.2 60 4.0 47 4.2 58 4.2 55 3.3 59 3.0 61 3.6 60 3.6 56 2.6 100 3.8 55 4.1 54 4.2 57 4.4 54 4.7 54 5.2 51 5.3 49 5.8 44 6.0 23


Nr Navn og beliggenhet Port and position 26 Måløy. 61°56' N, 05°07' E 27 Kjølsdal. 61°55' N, 05°38' E 28 Florø. 61°36' N, 05°02' E 29 Bergen. 60°24' N, 05°18' E 30 Stavanger. 58°58' N, 05°44' E 31 Tregde. 58°00' N, 07°34' E 32 Helgeroa. 59°00' N, 09°52' E 33 Horten. 59°26' N, 10°29' E 34 Oscarsborg. 59°41' N, 10°37' E 35 Oslo. 59°54' N, 10°44' E 36 Viker. 59°02' N, 10°57' E 37 Ny-Ålesund. 78°56' N, 11°57' E 38 Longyearbyen. 78°13' N, 15°38' E 39 Bjørnøya. 74°29' N, 19°12' E 40 Vesle Finschøya. 73°59' N, 21°08,5' W

H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g

Konstanter - Constants S2 N2

Z0

Sa **

M2

115

13.8 321 13.8 321 13.8 321 11.5 317 10.7 315 9.0 302 9.7 294 11.2 282 11.2 282 10.4 283 9.7 294 8.5 307 8.5 307

57.9 315 59.8 313 52.9 313 45.0 312 15.9 302 9.0 129 11.3 137 11.0 139 13.4 152 14.0 155 11.8 136 45.7 33 52.2 25 34.2 42 44.9 273

115 104 91 65 45 50 51 66 66 51 91 105 59 88

19.9 353 20.6 352 18.8 349 16.2 353 7.1 354 2.4 77 2.9 84 3.4 87 3.4 101 3.7 103 3.0 82 17.0 80 19.9 70 13.0 75 19.5 316

11.7 291 12.0 289 10.5 290 8.8 290 2.8 288 2.4 81 2.9 87 3.2 88 3.3 101 3.5 103 3.0 85 9.0 7 10.0 358 6.7 25 11.9 275

K2

K1

O1

5.6 351 6.0 348 5.1 353 4.7 351 2.1 351 0.6 59 0.8 64 0.7 63 0.9 76 1.1 77 0.8 61 4.8 78 5.7 68

4.9 166 4.2 169 4.4 174 3.4 178 1.7 190 0.4 63 0.3 152 0.3 219 0.5 172 0.6 166 0.3 193 6.4 263 6.9 236 5.4 226 11.8 69

4.9 19 4.4 16 4.0 22 3.1 27 1.7 25 1.4 299 2.0 299 2.2 284 2.1 299 2.2 301 2.1 295 2.2 104 3.1 91 4.4 61 7.6 18

* Konstantene er bestemt av Kartverket på grunnlag av observasjoner over, som regel, flere år. For nærmere forklaring anbefales «Den norske los», bind 1 (s. 146–153), utgitt av Kartverkets sjødivisjon. H angir høyden i cm, mens g angir fasen i grader.

HAVNEVIK FOTO: TONY HALL

** Basert på Doodson tall 0 010 0-10.

AUKSJON | KONTRAKTER SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON

GODE PRISER, LAVE LAGSAVGIFTER OG SIKKERT OPPGJØR!

87 www.norskfisker.no

WWW.SUROFI.NO

115


Havn Vardø Honningsvåg Hammerfest Tromsø Andenes Harstad Narvik Bodø Rørvik Trondheim Heimsjø Kristiansund Ålesund Måløy Bergen Stavanger Tregde Helgeroa Viker Oscarsborg Oslo

Posisjon 70° 20' N, 31° 06' E 70° 59’ N, 25° 59’ E 70° 40' N, 23° 41' E 69° 39' N, 18° 58' E 69° 19' N, 16° 09' E 68° 48' N, 16° 33' E 68° 26' N, 17° 25' E 67° 17' N, 14° 23' E 64° 52' N, 11° 15' E 63° 26' N, 10° 24' E 63° 26' N, 09° 07' E 63° 07' N, 07° 45' E 62° 28' N, 06° 09' E 61° 56' N, 05° 07' E 60° 24' N, 05° 18' E 58° 58' N, 05° 44' E 58° 00' N, 07° 34' E 59° 00' N, 09° 52' E 59° 02' N, 10° 57' E 59° 41’ N, 10° 37’ E 59° 54' N, 10° 44' E

NN 1954 rel. NN 2000 rel. sjøkartnull sjøkartnull

206 cm 177 cm 177 cm 169 cm 134 cm 143 cm 195 cm 183 cm 171 cm 183 cm 154 cm 138 cm 125 cm 116 cm 88 cm 67 cm 43 cm 59 cm 66 cm 81 cm 85 cm

216 cm 186 cm 187 cm 180 cm 145 cm 153 cm 196 cm 178 cm 162 cm 170 cm 153 cm 136 cm 126 cm 119 cm 97 cm 74 cm 55 cm 56 cm 55 cm 68 cm 69 cm

Tabell D Tabellen gir høydeforskjellen mellom nullnivået i de to høydesystemene som er i bruk i Norge, NN 1954 og NN2000, og nullnivået i sjøkartet. I Nord-Norge (nord for Skjomen) ble normalnull tidligere kalt Nord-norsk null 1957 (NNN 1957).

116

www.norskfisker.no


KLASSE FOR FISKEFARTØY

SIKKERHET – MILJØ – EFFEKTIVITET Fiskefartøy må fungere optimalt uavhengig av vær- og sjøforhold. Våre medarbeidere har lang erfaring med klassifisering og rådgivning for nybygg og fartøy i operasjon. Du finner oss langs hele kystlinja av Norge. Kontakt et av våre lokale kontorer idag: DNV GL Harstad tlf: DNV GL Ålesund tlf: DNV GL Bergen tlf:

770 16 550 701 15 110 559 43 600

e-post: harstad.maritime@dnvgl.com e-post: aalesund.maritime@dnvgl.com e-post: bergen.maritime@dnvgl.com

Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Konsulenttjenester

www.dnvgl.com


118

www.norskfisker.no


ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent som verdens største leverandør av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca. 20 000 tonn på lager av anker og kjetting, sjakler, kjettinglodd og annet fortøyningsutstyr. Bestill vår nye håndbok på:

www.sotra.net

Tel: (+47) 56 32 68 50 Fax: (+47) 56 32 68 60

E-mail: sales@sotra.net Web: www.sotra.net

www.norskfisker.no

119


(ANNONSE)

– Godt fornøyd med HavnaMi Etter et halvt år med HavnaMi konstaterer verdens nordligste båtforening at sky-løsningen er både rimelig og bra. – Det kostet ikke skjorta. Og vi ser at det var verdt det! Tore Magne Hoem leder verdens nordligste båtforening. Han skryter av HavnaMi. Et halvt år er gått siden han og styret i To-Takteren, småbåthavna i Longyearbyen på Svalbard, bestemte seg for å bli ei HavnaMi-havn. Det hele startet med vekst – To-Takteren er ei forholdsvis gammel forening, som opprinnelig var ei snøscooterforening startet på 60-tallet. På slutten av 70-tallet begynte man å leke med tanken på å etablere ei småbåthavn, og denne kom etter hvert på plass. Så har havna vokst sakte men sikkert. Veksten tok seg skikkelig opp i det siste, fra 70-80 plasser til dagens drøyt 140. Og når det ble såpass, 140 plasser og venteliste, da så vi at det ble vanskelig å holde oversikt og å gjøre endringer i excel-arket, forteller han. Enklere hverdag for kassereren Båt- og snøscooterforeninga har valgt å ta i bruk HavnaMi Standard, for å få tilgang til faktureringen. Han påpeker at HavnaMi – i likhet med alle andre system – krever at man setter seg inn i og bruker systemet. – I foreninger går det på frivillighet, så man må ta det litt etter litt. Men spesielt kassereren har fått hverdagen sin forenklet veldig. Faktureringen fungerer veldig godt. Vi hadde én ting å sette fingeren på, nemlig at man ikke kunne sende ut faktura til flere kunder samtidig. Men i en oppdatering ble dette fikset opp i, sier Hoem. Bedre kontroll, mindre tidsbruk – HavnaMi er nå mulig å integrere mot Visma eAccounting, og det jobbes med å programmere løsning for integrering mot TripleTex. Er slikt interessant for dere? – Vi har et annet regnskapssystem nå, men det kan absolutt være interessant dersom vi skal bytte, sier han. Han har registrert at det støtt og stadig drypper inn oppdateringer. – Vi har allerede fått en veldig mye lettere hverdag, og har mye bedre kontroll på havna og dens medlemmer nå enn før. Mange oppgaver er automatiserte og lettere å gjøre i HavnaMi. Dette er viktig - at man har minst mulig arbeid når man driver på frivillig basis. Ingen overraskende regninger Da To-Takteren ble ei HavnaMi-havn valgte Hoem og de øvrige i styret å også kjøpe websideløsningen. – Vi kjøpte «nøkkelferdig havn», med innlegging av all data om båtplasser og medlemmer pluss design av havn. I tillegg bestilte vi webside og oppbygging av websiden. Full pakke, sier Hoem. – Hva synes du om prisen? – Da vi fikk tilbudet så syntes ikke vi i styret at det var spesielt dyrt. Det var en av hovedårsakene til at vi tok

120

HavnaMi. Det kostet ikke skjorta. Og nå ser vi at det var verdt det! – Har dere fått noen uventede regninger – eller har systemet blitt dyrere enn dere ventet? – Hm, nei. Jeg kan ikke si at jeg husker noen overraskende regninger. Vi har fått de regningene vi ble forespeilet i tilbudet, ikke mer enn det. Prisen er den samme som vi ble enige om før vi kjøpte. Fryktelig greit å ikke ha oppsigelsestid Da HavnaMi ble bestilt plukket havna også ut flere ekstra moduler. – Vi har tatt i bruk det meste av det vi bestilte, unntatt venteliste-modulen. Den har vi ikke satt oss inn i helt ennå, så vi avbestilte den inntil videre – og vil heller bestille den igjen senere, forteller Hoem, som dermed heller ikke får noen regning for venteliste-modulen. Systemet er nemlig bygget opp slik at en velger grunnpakker og så bygger ut med ønskede moduler, der hver grunnpakke og modul har sine egne priser. – Det at dere kunne ta vekk moduler dere ikke trenger – og at dere også kan si opp HavnaMi på dagen uten å måtte betale regninger flere år fram i tid, hvor viktig var dette for dere? – Som kunde så er det jo fryktelig greit å ikke ha noen oppsigelsestid. Hvor bra det er for HavnaMi, det vet jeg ikke – for det krever at dere leverer varene, sier han og ler. – Men denne fleksibiliteten var faktisk ikke avgjørende for vår del. Vi ville valgt HavnaMi selv med en lang oppsigelsestid. Samtidig må det ikke bli for lenge. En oppsigelsestid som nærmer seg et år er altfor mye, mener jeg. Det kan skje mye på et år som gjør at man er nødt til å gjøre endringer. Da er det surt å måtte betale i lang tid etterpå, mener han. Skal ha sylskarpe dronebilder I og med at havna ligger så langt nord som den faktisk gjør har den – dessverre for Hoem & co – ikke verdens beste kartgrunnlag. Satellittene til Google sveiper sjeldent over Longyearbyen. – Vi har derfor tenkt på å få sendt opp drone for å ta bilde av hele området. Det tror jeg blir knallfint. Vi har ikke kommet så langt, men dronebilder står på agendaen, sier han. Savner egen mobilversjon – Alt i alt, hva tenker dere om HavnaMi nå, et halvt år etter at dere tok systemet i bruk? – Vi er veldig godt fornøyde! – Har du noe spesielt du ønsker at HavnaMi var utstyrt med? – Det kunne vært bygget en egen mobilversjon, som er forenklet og tilpasset til mindre skjermer. For sånn som det er i dag så er hele systemet med all informasjonen tilgjengelig via mobil og nettbrett, og det blir for mye på små skjermer. Vi ser fram til det kommer en egen mobilversjon, så det blir enda enklere å sitte på hytta og administrere båthavna.

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

121


MaxSea TimeZero Professional V.3

Zero Professional V.3

3D plotter med ”alle” funksjoner drett. ar med de fleste Furunoprodukt SP, radar, AIS osv.) melding med prognose for flere ekte i kartet.

• • •

Profesjonell 2D/ 3D plotter med ”alle” funksjoner for fiskeri. Direkte integrerbar med de fleste Furunoprodukt (ekkolodd, WASSP, radar, AIS osv.) Oppdatert værmelding med prognose for flere dager animert direkte i kartet.

WASSP Generasjon 3 WASSP Generasjon 3!! • • • •

• • • •

Multistråleekkolodd som kontinuerlig pinger i 120 graders vifteform. Detaljert visning av bunnhardhet gir gode in det er størst sjanse for fangst. Ekkoloddpresentasjon i 5 «soner» gir detalj hvor fisken står i forhold til båt og bunn. 2D/3D modeller av havbunnen for bedre pla

Multistråleekkolodd som kontinuerlig pinger 224 ekkoloddstråler i 120 graders vifteform. Detaljert visning av bunnhardhet gir gode indikasjoner på hvor det er størst sjanse for fangst. Ekkoloddpresentasjon i 5 «soner» gir detaljert informasjon om hvor fisken står i forhold til båt og bunn. 2D/3D modeller av havbunnen for bedre planlegging av ditt fiske. Furuno Norge AS

+47 70 10 29 50

www.furuno.no

Følg oss på Facbook!


PRAKTISKE DATA Flaggdager 2019: 1. januar, 21. januar, 6. februar, 21. februar, 5. april, 1. mai, 8. mai, 17. mai, 24. mai, 7. juni, 4. juli, 20. juli, 29. juli, 19. august, 25. desember (1. juledag)

PRAKTISKE DATA

ETTER FLAGGINSTRUKS FOR DEN NORSKE HANDELSFLÅTE BEHANDLING AV NASJONALFLAGGET

til flaggets midte er i stangens halve lengde over rekka. På mastetopp eller gaffelpigg. Flaggets over­kant til to tredjedel høyde over dekk. (Samme regel for flaggstang på land, en tredjedel av stangens høyde skal være over flaggets overkant.)

1. Nasjonalflagget skal behandles med den aktelse og ærbødighet man skylder et symbol som representerer nasjonen. 2. Hold flagget rent. La det aldri berøre dekket eller jorden, eller slepe i vannet.

2. V ed nedhaling av flagget på halv stang heises flagget først i topp og deretter ned på vanlig måte.

3. Flagget må ikke anbringes slik at man kan sitte eller stå på det. Det må heller ikke danne underlag for noe.

HILSING MED FLAGGET

4. Ved bruk av dekorasjon skal flagget henge fritt uten opphefting. Det må aldri settes spiker eller stift gjennom flagget.

1. Hvis flagget ikke er heist, eller er på halv stang, skal det først heises helt i topp. Hilsing skjer ved langsomt å fire flagget med stive liner til underkant berører rekka. Den som haler ned først, heiser opp sist. Hvis flagget var på halv stang heises det først i topp, deretter fires det til riktig høyde.

5. Pass på at flagget stikkes på flagglinen med små knoper, og uten at tamper av linen stikker ut. Pass også på at flagget henger kloss i topp (når det ikke skal vaie på halv stang), og at det vaier fritt.

2. V ed møte med norsk eller vennligsinnet stats orlogsfartøy skal handelsskipet hilse først. I en eskadre hilses bare øverstbefalende skip.

6. Etter bruk skal flagget i tørr tilstand legges vakkert sammen og rulles mot flaggfestet, slik at bare den røde fargen vises.

3. V ed møte med andre handelsskip heises flagg etter skjønn. All hilsing besvares.

7. Oppbevar flagget tørt og rent på sin bestemte plass. 8. Når flagget ikke lenger er tjenlig som nasjo­nalt symbol skal det brennes eller sprettes opp etter sømmene, så de nasjonale farger skilles.

TID FOR FLAGGING OG NEDHALING 1. I havn heises flagget klokken 08.00 hvis solen står opp før denne tid. Hvis solen står opp etter klokken åtte (nov. – febr.) heises flagget klokken 09.00. Flagget hales ned ved solnedgang, men ikke senere enn klokken 21,00. I Nordland, Troms og Finmark – og på Svalbard – i den mørke årstiden (nov. – febr.) gjelder den regel at flagget kan være heist fra klokken 10.00 til 15.00, og i den lyse årstiden kan flagget være heist etter klokken 21.00 hvis omstendighetene tilsier det.

HEISING OG NEDHALING 1. Alle flagg som skal vaie på samme tid heises opp på signal, slik at de kommer i topp samtidig, og hales ned slik at de kommer ned samtidig. 2. Eget nasjonalflagg heises alltid utfoldet. Andre flagg kan heises sammenrullet med slippstikk, som rykkes ut samtidig med at nasjonalflagget kommer i topp.

2. S kip under gange skal – når det er til­strekkelig lyst til at flagget kan sees – vise nasjonalflagget innenfor havnegrenser, i nærheten av signalstasjon og forøvrig etter omdømme.

3. Heising og nedhaling av nasjonalflagget, samt hilsing med flagget, skal foregå langsomt og med verdighet. FLAGGING PÅ HALV STANG

For vimpler er det ingen regler for heising og nedhaling, men for bergenske vimpler med kors sier skikk og bruk at korsvimpel anses som flagg.

1. Ved flagging på halv stang heises flagget først i topp, og hales deretter ned. På flaggspil eller gjøsstake: Inn-

123


JORDENS GRADNETT I BREDDE OG LENGDE BREDDE a) Fra Ekvator til Nordpol og Sørpol er 1000 norske mil (+ 2,3 km) = 5.401 nautiske mil b) Fra Ekvator til Bergens bredde (60°) er 665 norske mil = 3.593 nautiske mil. c) Fra Bergens bredde til Nordpolen er 335 norske mil = 1.808 nautiske mil.

LENGDE d) Jorden rundt ved Ekvator er 4000 norske mil (+ 7,7 km) = 21.640 nautiske mil. e) Jorden rundt ved Bergens bredde (60°) er 2000 norske mil (+ 8,8 km) = 10.847 km. Distansen jorden rundt ved bergens bredde er følgelig bare halvparten av distansen jorden rundt ved Ekvator.

Tabellens grunntall er utarbeidet av Kaare Z. Lundquist i henhold til den internasjonale ellipsoide.

BREDDEGRAD

KILOMETER FRA EKVATOR

MÅL I METER

JORDEN RUNDT

br.min

lg.min

n.mil

km

st.m

0 (Ekvator) 10 20 30 35

0 1.105,867 2.212,394 3.320,162 3.874,654

1.842,9 1.843,5 1.845,1 1.847,6 1.849,1

1.855,4 1.827,4 1.744,2 1.608,2 1.521,5

21.640 21.313 20.343 18.756 17.745

40.077 39.472 37.675 34.737 32.864

24.903 24.527 23.411 21.585 20.421

40 45 50 54 58

4.429,605 4.985,037 5.540,959 5.986,044 6.431,429

1.850,7 1.852,3 1.853,9 1.855,2 1.856,4

1.423,3 1.341,7 1.195,0 1.093, 0 985,6

16.600 15.648 13.937 12.748 11.495

30.743 28.981 25.812 23.609 21.289

19.103 18.008 16.039 14.670 13.229

60 62 64 66 68

6.654,228 6.877,096 7.100,029 7.323,025 7.546,079

1.857,0 1.857,5 1.858,1 1.858,6 1.859,0

930,0 873,3 815,6 756,8 697,1

10.847 10.185 9.512 8.827 8.130

20.088 18.863 17.617 16.347 15.057

12.482 11.721 10.947 10.158 9.356

70 72 74 76 78

7.769,187 7.992,347 8.215,553 8.438,801 8.662,086

1.859,5 1.859,9 1.860,2 1.860,6 1.860,9

636,5 575,1 513,0 450,3 387,0

7.423 6.707 5.983 5.252 4.513

13.748 12.422 11.081 9.726 8.359

8.543 7.719 6.886 6.044 5.194

80 82 84 86 88 90 (Pol)

8.885,403 9.108,747 9.332,113 9.555,496 9.778,889 10.002,288

1.861,1 1.861,3 1.861,5 1.861,6 1.861,6 1.861,7

323,2 259,1 194,6 129,9 65,0 0

3.769 3.022 2.269 1.515 758 0

6.981 5.597 4.203 2.806 1.404 0

4.338 3.478 2.612 1.744 872 0

ENGELSKE OG NORSKE FOT I METER FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

1 0,30 0,31

21 6,40 6,59

41 12,50 12,86

61 18,59 19,14

81 24,69 25,41

2 0,61 0,63

22 6,71 6,90

42 12,80 13,18

62 18,90 19,45

82 24,99 25,72

3 0,91 0,94

23 7,01 7,22

43 13,11 13,49

63 19,20 19,76

83 25,30 26,04

4 1,22 1,25

24 7,32 7,53

44 13,41 13,80

64 19,51 20,08

84 25,60 26,35

5 1,52 1,57

25 7,62 7,84

45 13,72 14,12

65 19,81 20,39

85 25,91 26,66

6 1,83 1,88

26 7,92 8,16

46 14,02 14,43

66 20,12 20,70

86 26,21 26,98

7 2,13 2,20

27 8,23 8,47

47 14,33 14,74

67 20,42 21,02

87 26,52 27,29

8 2,44 2,51

28 8,53 8,78

48 14,63 15,06

68 20,73 21,33

88 26,82 27,61

9 2,74 2,82

29 8,84 9,10

49 14,94 15,37

69 21,03 21,65

89 27,13 27,92

10 3,05 3,14

30 9,14 9,41

50 15,24 15,69

70 21,34 21,96

90 27,43 28,23

11 3,35 3,45

31 9,45 9,72

51 15,54 16,00

71 21,64 22,27

91 27,74 28,55

12 3,66 3,76

32 9,75 10,04

52 15,84 16,31

72 21,95 22,59

92 28,04 28,86

13 3,96 4,08

33 10,06 10,35

53 16,15 16,63

73 22,25 22,90

93 28,35 29,17

14 4,27 4,39

34 10,36 10,67

54 16,46 16,94

74 22,56 23,21

94 28,65 29,49

15 4,57 4,71

35 10,67 10,98

55 16,76 17,25

75 22,86 23,53

95 28,96 29,80

16 4,88 5,02

36 10,97 11,29

56 17,07 17,57

76 23,16 23,84

96 29,26 30,12

17 5,18 5,33

37 11,28 11,61

57 17,37 17,88

77 23,47 24,15

97 29,57 30,43

18 5,49 5,65

38 11,58 11,92

58 17,68 18,19

78 23,77 24,47

98 29,87 30,74

19 5,79 5,96

39 11,89 12,23

59 17,98 18,51

79 24,08 24,78

99 30,18 31,06

20 6,10 6,27

40 12,19 12,55

60 18,29 18,82

80 24,38 25,10 100 30,48 31,37

Engelsk fot = 30,48 cm

Norsk fot = 31,37 cm

124


NAUTISKE MIL–KILOMETER–STATUE MILES Nautiske mil 1.852 meter. Kilometer 1.000 meter. Statue mile («engelsk mil») 1.609,3 meter. n.m

km

st.m

n.m

km

st.m

n.m

km

st.m

n.m

km

st.m

1 1,9 1,2 26 48 30 51 94 59 76 141 87 2 3,7 2,3 27 50 31 52 96 60 77 143 89 3 5,6 3,5 28 52 32 53 98 61 78 144 90 4 7,4 4,6 29 54 33 54 100 62 79 146 91 5 9,3 5,8 30 56 35 55 102 63 80 148 92 6 11 7 31 57 36 56 104 64 81 150 93 7 13 8 32 59 37 57 106 66 82 152 94 8 15 9 33 61 38 58 107 67 83 154 96 9 17 10 34 63 39 59 109 68 84 156 97 10 19 12 35 65 40 60 111 69 85 157 98 11 20 13 36 67 41 61 113 70 86 159 99 12 22 14 37 69 43 62 115 71 87 161 100 13 24 15 38 70 44 63 117 73 88 163 101 14 26 16 39 72 45 64 119 74 89 165 102 15 28 17 40 74 46 65 120 75 90 167 104 16 30 18 41 76 47 66 122 76 91 169 105 17 31 20 42 78 48 67 124 77 92 170 106 18 33 21 43 80 49 68 126 78 93 172 107 19 35 22 44 81 51 69 128 79 94 174 108 20 37 23 45 83 52 70 130 81 95 176 109 21 39 24 46 85 53 71 131 82 96 178 110 22 41 25 47 87 54 72 133 83 97 180 112 23 43 26 48 89 55 73 135 84 98 182 113 24 44 28 49 91 56 74 137 85 99 183 114 25 46 29 50 93 58 75 139 86 100 185 115

OMREGNINGSFAKTORER FOR FISK I kvotesammenheng nyttes vanligvis rund, levende vekt. Omregningsfaktorer fra sløyd, hodekappet vekt til rund vekt fremgår av siste tabell.

1 hl fersk makrell = 90 kg 1 hl fersk kolmule = 92 kg 1 hl fersk polartorsk = 97 kg 1 hl tran = 92,5 kg = 2 hl lever 1 skjeppe brisling (konsum) = 17 kg 100 kg saltet torsk o.l. = 170 kg sløyd hodekappet

1 hl fersk sild = 93 kg 1 hl fersk strømsild og vassild = 100 kg 1 hl fersk lodde = 97 kg

HavnaMi.no havnami.no

Selvoppblåsbar redningsbøye Livredning i lommestørrelse - bestill din OneUp nå

oneupnorge.no 125

Bestill din OneUp

på Vipps

541171


ORDLISTE FOR FISK NORSK 22 7 47 23 35 26 33 2 27 54 32 31 60 30 38 12 13 17 53 52 56 6 45 34 18 3 15 25 10 39 20 24 49 50 55 57 42 5 8 46 4 37 19 1 9 28 38 41 40 14 58 51 21 48 29 16 43 44 59 11

(Se konturtegning på neste sider)

ENGELSK

TYSK

FRANSK

Augepål..........................................Norway Pout.................................Stintdorsch............................. Tacaud norvégien Aure................................................Trout..............................................Forelle...................................... Truite Berggylte.......................................Ballan Wrasse..............................Gefleckter Lippfisch............... Labre Blågunnar......................................Blue Whiting.................................Blauer Wittling....................... Merlan bleu Blåkveite........................................Greenland Halibut........................Schwarzer Heilbutt................ Flétan noir Blålange.........................................Blue Ling.......................................Blauleng.................................. Lingue bleue Breiflabb........................................Angler, Frogfish............................Seeteufel................................. Baudroie Brisling...........................................Sprat..............................................Sprott....................................... Sprat, Esprot Brosme..........................................Torsk..............................................Brosme.................................... Brosme Brugde...........................................Basking Shark...............................Riesenhai................................ Pélering Fjesing...........................................Greater Weever............................Petermänchen ....................... Grande vive Flekksteinbit.................................Smaller Catfish.............................Gefleckter Katfisch Gjedde............................................Pike................................................Hecht....................................... Brochet Gråsteinbit.....................................Catfish...........................................Gestreifter Katfisch................ Loup de mer Gullflyndre (Rødspette)................Plaice.............................................Scholle..................................... Plie Havål..............................................Conger Eel.....................................Meeraal................................... Congre Horngjel (Nebbesild)....................Garfish...........................................Hornhecht............................... Orphie Hyse (Kolje)....................................Haddock........................................Schellfisch............................... Aiglefin Håbrann.........................................Porbeagle......................................Heringshai............................... Taupe Hågylling.......................................Rabbitfish......................................Seeratte................................... Chimère Håkjerring......................................Greenland Shark...........................Eishai....................................... Laimargue Ketalaks.........................................Dog Salmon...................................Hundslachs Knurr..............................................Grey Gurnard ................................Grauer Knurrhahn.................. Grondin Kveite.............................................Halibut...........................................Heilbutt................................... Flétan Kviting (Hvitting)...........................Whiting..........................................Wittling.................................... Merlan Laks................................................Salmon..........................................Lachs....................................... Saumon Laksestørje....................................Kingfish.........................................Gotteslachs............................. Peï d’ Africa Lange.............................................Ling................................................Leng......................................... Lingue Lodde.............................................Capelin...........................................Lodde....................................... Capelan Lomre.............................................Lemon Sole...................................Echte Rotzunge...................... Limande sole Lyr...................................................Pollack, Lythe................................Pollack..................................... Lieu jaune, Colin Lysing.............................................Hake...............................................Seehecht.................................. Bardot Makrell...........................................Mackerel........................................Makrele................................... Maquereau Makrellstørje.................................Tunny.............................................Thunfisch................................ Thon Pigghå............................................Piked Dogfish...............................Dornhai.................................... Aiguillat Piggskate.......................................Thornback Ray..............................Nagelrochen............................ Raie bouclée Piggvar...........................................Turbot............................................Steinbutt................................. Turbot Pukkellaks.....................................Humpback Salmon.......................Buckellachs Regnbueørret................................Rainbow Trout..............................Regenbogen forelle................ Truite arc-en-ciel Rognkjeks......................................Lumpsucker..................................Seehase................................... Lompe Røyr................................................Char................................................Seesaibling.............................. Omble chevalier Sandflyndre...................................Dab.................................................Kliesche, Scharbe................... Limande Sei...................................................Coalfish, Coley...............................Köhler...................................... Colin, Lieu noir Sild..................................................Herring..........................................Hering...................................... Hareng Sjøaure...........................................Sea Trout.......................................Meerforelle.............................. Truite de mer Skjellbrosme.................................Forked Hake..................................Gabeldorsch............................ Petite lingue Skrubbe..........................................Flounder........................................Flunder.................................... Flet Slettvar..........................................Brill.................................................Glattbutt.................................. Barbue Smørflyndre..................................Witch.............................................Rotzunge................................. Plie cynoglosse Storsil.............................................Greater Sand Eel...........................Grosser Sandaal .................... Lançon Storskate.......................................Common Skate.............................Glattrochen............................. Pocheteau Stør.................................................Sturgeon........................................Stör.......................................... Esturgeon Sypike.............................................Poor Cod........................................Zwergdorsch........................... Capelan Taggmakrell..................................Horse Mackerel............................Bastardmakrele...................... Chinchard Tangbrosme..................................Rockling.........................................Seequappe.............................. Motelle Torsk..............................................Cod.................................................Dorsch..................................... Morue Tunge.............................................Sole................................................Seezunge................................. Sole Uer..................................................Norway Haddock..........................Rotbarsch................................ Aiglefin de Norvège Åbor................................................Perch..............................................Barsch..................................... Perche Ål....................................................Eel..................................................Aal............................................ Anguille

126


NYTTEFISK

– EN OVERSIKT

Anførte mål i cm gjelder vanlig stor markedsvare. (Navn på fisk på tre språk, se forrige side)

1. SILD 9–30 CM

20. LYR 30–80 CM 11. ÅL 34–90 CM

2. BRISLING 8–12 CM 21. SYPIKE 15–25 CM

3. LAKS 50–100 CM

12. HAVÅL 100–200 CM

22. AUGEPÅL 10–20 CM

13. HORNGJEL 50–80 CM 23. BLÅGUNNAR 20–40 CM

4. RØYR 20–40 CM 14. STORSIL 15–30 CM

24. LYSING 30–100 CM

5. PUKKELLAKS 45–57 CM

25. LANGE 40–130 CM 6. KETALAKS 50–60 CM

15. LAKSESTØRJE 100–140 CM

26. BLÅLANGE 75–120 CM

7. AURE 25–50 CM

16. TORSK 30–100 CM 27. BROSME 30–60 CM

8. REGNBUEAURE 25–50 CM

9. SJØAURE 27–50 CM

10. LODDE 10–20 CM

17. HYSE (KOLJE) 27–50 CM 28. SKJELLBROSME 50–90 CM

18. KVITING 20–40 CM

19. SEI 35–80 CM 127

29. TRESKJEGGET TANGBROSME 30–50 CM

30. GRÅSTEINBIT 50–110 CM


31. FLEKKSTEINBIT 70–150 CM

40. SMØRFLYNDRE 28–40 CM

32. FJESING 20–35 CM

33. BREIFLABB 40–120 CM

49. MAKRELL 17–40 CM

50. MAKRELLSTØRJE 135–250 CM

41. SLETTVAR 30–60 CM

51. STØR 100–300 CM

52. HÅGYLLING 30–60 CM

34. KVEITE 60–150 CM

53. HÅBRANN 180–300 CM 42. PIGGVAR 30–70 CM 54. BRUGDE 300–700 CM

35. BLÅKVEITE 50–90 CM

43. TUNGE 24–50 CM 55. PIGGHÅ 58–100 CM

38. RØDSPETTE 30–70 CM

44. UER 30–50 CM

56. HÅKJERRING 150–600 CM

57. PIGGSKATE 60–100 CM

45. KNURR 30–50 CM 37. SANDFLYNDRE 23–30 CM

46. ROGNKALL 20–30 CM

58. STORSKATE 100–200 CM

38. SKRUBB 30–70 CM 47. BERGGYLTE 30–50 CM

39. LOMRE 24–45 CM

48. TAGGMAKRELL 10–20 CM

128

59. ÅBOR 10–40 CM

60. GJEDDE 50–100 CM


Forhandlere kysten rundt! Finnmark Varanger Skipselektronikk PB 405, 9811 Vadsø Tlf.: 78 95 22 99 va-skips@online.no

HIBOtech Eidet 2, 8310 Kabelvåg Tlf: 47 68 58 33 hans.inge.normann@lofotkraft.net

Maritek PB 31, 9751 Honningsvåg Tlf.: 78 47 23 11 maritek@maritek.no

Sortland Skipselektro PB 476, 8401 Sortland Tlf.: 76 12 60 90 post@skipselektronikk.com

O.M.Rønning Skipselektronikk Brenneriveien 15, 9600 Hammerfest Tlf.: 78 41 17 85 post@omronning.no

Elektro Bodø PB 1432, 8037 Bodø Tlf: 75 50 37 00 maritime@elektro.no

Haugsnes Elektro 9990 Båtsfjord Tlf: 78 98 57 50 post@haugsnes-elektro.no

TT Maritim Burøyveien 30, 8037 Bodø Tlf: 900 97 089 post@ttmaritim.no

Metek AS PB 153, 9770 Mehamn Tlf.: 749 71 65 post@metek.no

Myre Elektronikkservice PB 98, 8439 Myre Tlf: 76 13 31 90 firmapost@meservice.no

Troms

Arne Bjørnvold Torolv Kveldulvsonsgt. 37A 8800 Sandnessjøen Tlf.: 75 04 02 18 abjoernv@online.no

Imes AS PB 2008, 9265 Tromsø Tlf.: 77 66 46 00 imes@imes.no J.M.Hansen PB 2604, 9273 Tromsø Tlf.: 77 66 55 00 firmapost@jmhansen.no Nautik Elektronikk PB 458, 9305 Finnsnes Tlf.: 77 84 26 60 nautik@navy.no Harstad Elektronikk Margrethe Jørgensensv. 3, 9490 Harstad Tlf.: 77 04 02 00 post@harstad-elektronikk.no

Nordland

O.Øverland PB 1098, 6403 Molde Tlf.: 71 20 24 00 post@overland.no Marinelektronikk PB 5534 Hatlane, 6024 Ålesund Tlf: 40 00 40 95 svein@marinelektronikk.no Florvaag Elektronikk PB 8050, 6022 Ålesund Tlf.: 70 14 76 06 florvaag@florvaag.no

Ulstein Power & Control PB 278, 6067 Ulsteinvik Tlf.: 70 01 38 50 firmapost@ulsteingroup.com

Sogn & Fjordane Måløy Radioforretning PB 54, 6701 Måløy Tlf.: 57 85 26 00 radiofor@online.no

Hordaland Bergen Maritim Elektro Damsgårdsgt.127, 5162 Laksvåg Tlf.: 55 94 76 76 firmapost@bme-as.no

Møre & Romsdal Elmarin Heinsagt. 22, 6507 Kristiansund Tlf.: 71 56 67 15 janove@elmarin.no Oddstøl Elektronikk Hollendergt. 5, 6509 Kristiansund Tlf.: 71 56 69 30 firmapost@oddstol.no

Larsen Elcom Storgata 45, 8430 Myre Tlf: 76 13 42 50 larsen.elcom@online.no

Sandblost Fosnagt. 3, 6509 Kristiansund N Tlf.: 71 67 49 55 post@sandblost.no

IKM Instrutek AS NavCom avd. Bergen PB. 154, Laksevåg Tlf.: 55 50 64 10 navcom@navcom.no

Rogaland Vico PB 204, 4299 Avaldsnes Tlf.: 52 84 66 00 vico@vico.no

Marin Elektro PB 58, 4551 Farsund Tlf.: 38 39 19 20 salg@marinelektro.no AS Elektrisk Mandal PB. 518, 4504 Mandal Tlf.: 38 26 78 10 post@aselektrisk.no

Aust-Agder Elektro Skagerrak Grønningv. 37A 4950 Risør Tlf.: 37 14 39 14 post@elektro-skagerrak.no

Vestfold

Sigurd Solberg Fugleskjærgata 10, 6905 Florø Tlf.: 57 75 13 00 post@sigurd-solberg.no

Argon Elektro PB 4264, 7436 Trondheim Tlf.: 73 92 44 00 firmapost@argon.no

Elkjøp Vesterålen AS PB 114, 8469 Bø i Vesterålen Tlf.: 76 11 46 90 aftersales.bo@elkjop.no

Vest-Agder

HG Marine Electronics 6060 Hareid Tlf.: 70 10 13 90 electronics@hareidgroup.com

Arne Wahl-Olsen Strandgata 3c, 7900 Rørvik Tlf.: 74 36 09 90 rorvik@navy.no

IKM Elektro, avd. Sola Skvadronveien 24, 4050 Sola Tlf.: 51 81 72 00 ikmelektro@ikm.no El-Experten Gamle Sokndalsv. 38, 4370 Egersund Tlf.: 51 49 60 08 post@el-experten.no

J. Weiberg Gulliksen PB 5094, 6009 Ålesund Tlf.: 70 11 85 00 firmapost@gulliksen.no

Trøndelag

L.Larsen Elektronikk 3023 Hillevåg, 4095 Stavanger Tlf.: 51 88 68 68 mail@landorlarsen.no

IKM Instrutek Elvevn. 28, 3262 Larvik Tlf.: 33 16 57 00 ikminstrutek@ikm.no Serco Jarlsøveien 50, 3124 Tønsberg Tlf.: 815 56 920 post@serco.no

Oslo & Akershus Sjøkaptein Lein Akerhusstr. 30, 0150 Oslo Tlf.: 22 42 78 40 m.lein@online.no

Østfold Tel-Rad Storveien 10 1624 Gressvik Tlf.: 69 31 56 16 tel-rad@navy.no

Brækkens elektro Ballstadlandet 97, 8373 Ballstad Tlf.: 76 08 81 26 post@brel.no

www.furuno.no

129

oneupnorge.no


SJØVEISREGLENE KAPITTEL 1: INTERNASJONALE REGLER FOR FOR FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN

KAPITTEL II: SÆRSKILTE REGLER FOR NORSK INNENLANDS FARVANN

DEL A - ALMINNELIGE REGLER Regel 1 Anvendelse Regel 2 Ansvar Regel 3 Alminnelige definisjoner

DEL A - ALMINNELIGE REGLER Regel 39 Anvendelse Regel 40 Særregler i og utenom havnedistrikt DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Regel 41 Trange farvann Regel 42 Passering av dykkerfartøy Regel 43 Små fartøy Regel 44 Ansvar mellom fartøy Regel 45 Ankring

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Avsnitt I - Fartøys navigering under alle siktforhold Regel 4 Anvendelse Regel 5 Utkikk Regel 6 Sikker fart Regel 7 Fare for sammenstøt Regel 8 Manøver for å unngå sammenstøt Regel 9 Trange farvann Regel 10 Trafikkseparasjonssystemer

DEL C - LANTERNER, SIGNALFIGURER OG LYDSIGNALER Regel 46 Lanterner på små fartøy Regel 47 Merking av andre gjenstander enn fartøy Regel 48 Spesielle signaler for tankskip Regel 49 Signal for vaktfartøy Regel 50 Fart mot normal fartsretning Regel 51 Signalføring for kabelferje Regel 52 Spesielle fartøy Regel 53 L ydsignal for fartøy som holder på med mudring eller undervannsarbeider

Avsnitt II - Fartøy som navigerer i sikte av hverandre Regel 11 Anvendelse Regel 12 Seilfartøy Regel 13 Innhenting Regel 14 Motsatte kurser Regel 15 Kurser som skjærer hverandre Regel 16 Fartøy som skal holde av veien Regel 17 Fartøy som skal beholde kurs og fart Regel 18 Ansvar mellom fartøy

DEL D - SÆRSKILTE REGLER FOR UNDERVANNSBÅTER, SJØFLY OG ORLOGSFARTØY MV. Regel 53 A Regel 53 B Regel 53 C Regel 53 D

Avsnitt III - Fartøy som navigerer under nedsatt sikt Regel 19 Fartøy som navigerer under nedsatt sikt DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER Regel 20 Anvendelse Regel 21 Definisjoner Regel 22 Lanternenes synlighet Regel 23 Maskindrevne fartøy underveis Regel 24 Slep og skyveslep Regel 25 Seilfartøy underveis og fartøy som blir rodd Regel 26 Fiskefartøy Regel 27 Fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere Regel 28 Fartøy som er hemmet av sitt dypgående Regel 29 Losfartøy Regel 30 Fartøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn Regel 31 Sjøfly

KAPITTEL I11: FELLES REGLER Regel 54 Reglene skal finnes om bord Regel 55 Straffebestemmelser Regel 56 Ikrafttredelse Vedlegg I P lassering av tekniske detaljer for lanterner og signalfigurer Vedlegg II T illeggssignal for fiskefartøy som fisker i nærheten av andre fartøyer som holder på med å fiske. Vedlegg III Tekniske detaljer for lydsignalapparater Vedlegg IV Nødsignaler

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER Regel 32 Definisjoner Regel 33 Utstyr for lydsignaler Regel 34 Manøver- og varselsignaler Regel 35 Lydsignaler under nedsatt sikt Regel 36 Signal for å påkalle oppmerksomhet Regel 37 Nødsignaler

Enhver fører av dekket norsk fartøy har plikt til å sørge for at minst ett ajourført eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord.

DEL E - FRITAKELSE Regel 38 Fritakelse

FISKARALMANAKKEN dekker dette krav.

HavnaMi.no

130

havnami.no


SJØVEISREGLENE

KOMPLETT UTGAVE ETTER DEN OFFISIELLE FREMSTILLING FORSKRIFT OM FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN Dato: FOR-1975-12-01-5 Departement: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) Avd/dir: Sjøfartsdir. Publisert: I 1975 830 Ikrafttredelse: 1977-07-15 Sist endret FOR-2014-08-11-1944 Gjelder for: Norge KAPITTEL I. INTERNASJONALE REGLER TIL FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN DEL A - ALMINNELIGE REGLER

REGEL 2. ANSVAR a) Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, dets reder, fører eller mannskap for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi. b) Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle farer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare. REGEL 3. ALMINNELIGE DEFINISJONER I disse reglene gjelder følgende med mindre annet går frem av sammenhengen:

REGEL 1. ANVENDELSE a) Disse reglene skal gjelde for alle fartøy i rom sjø og i alle tilstøtende farvann som kan befares av sjøgående fartøy.

a) Ordet fartøy omfatter enhver farkost, innbefattet farkoster uten deplasement og sjøfly, som brukes eller kan brukes som transportmiddel på vannet.

b) Intet i disse reglene skal være til hinder for bruk av særregler som av den rette myndighet er gitt for en red, havner, elver, innsjøer eller innenlandske farleder som er forbundet med rom sjø og kan befares av sjøgående fartøy. Slike særregler skal ligge så nær opp til de internasjonale reglene som mulig.

b) Uttrykket maskindrevet fartøy betyr ethvert fartøy som blir drevet frem av maskineri. c) Uttrykket seilfartøy betyr ethvert fartøy under seil forutsatt at fremdriftsmaskineri, hvis det er installert, ikke blir brukt.

c) Intet i disse reglene skal være til hinder for at det blir nyttet særregler, fastsatt av en stats regjering, om særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler for krigsfartøy og fartøy i konvoi eller om særlige posisjons- eller signallanterner eller signalfigurer for fiskefartøy som holder på med å fiske som en gruppe. Disse særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler skal så vidt mulig være slik at de ikke kan forveksles med noen lanterne, signalfigur eller signal som har hjemmel annensteds i disse reglene.

d) Uttrykket fartøy som holder på med å fiske betyr ethvert fartøy som fisker med garn, liner, trål eller andre fiskeredskap som begrenser manøvreringsevnen, men omfatter ikke et fartøy som fisker med liner på slep eller andre fiskeredskap som ikke begrenser manøvreringsevnen. e) Ordet sjøfly omfatter et hvilket som helst luftfartøy som er konstruert for manøvrering på vannet.

d) Trafikkseparasjonssystemer kan vedtas av Organisasjonen1 for så vidt det gjelder disse reglene.

f) Uttrykket fartøy som ikke er under kommando betyr et fartøy som på grunn av en eller annen usedvanlig omstendighet er ute av stand til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy.

e) Når et lands regjering har funnet at et fartøy som er av særegen konstruksjon eller bestemt til særlige formål, ikke helt kan rette seg etter bestemmelser i en eller annen av disse reglene med hensyn til antallet av lanterner eller signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk, skal slikt fartøy rette seg etter slike andre bestemmelser med hensyn til antallet av lanterner og signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk som vedkommende regjering har funnet å være nærmest mulig i samsvar med disse reglene, for så vidt angår slikt fartøy.

g) Uttrykket fartøy som har begrenset evne til å manøvrere betyr et fartøy som på grunn av arten av dets arbeid har begrenset evne til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy. Uttrykket « fartøy som har begrenset evne til å manøvrere » skal omfatte, men er ikke begrenset til: (i) Et fartøy som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp et sjømerke, undervannskabel eller rørledning. (ii) Et fartøy som holder på med mudring, oppmålingseller undervannsvirksomhet. (iii) Et fartøy som holder på med å komplettere for-

1 I henhold til Artikkel II punkt 3 i Konvensjon om de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972 betyr «Organisasjonen» den mellomstatlige rådgivende skipsfartsorganisasjon, i alminnelighet forkortet til og omtalt som «IMCO».

131

oneupnorge.no


syninger eller å overføre personer, proviant eller last mens det er underveis. (iv) Et fartøy som holder på med å sette ut eller ta imot fly. (v) Et fartøy som holder på med å fjerne miner. (vi) Et fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra sin kurs.

(v) Vind-, sjø- og strømforhold samt nærliggende farer for seilasen. (vi) Dypgående i forhold til den tilgjengelige farvannsdybde. b) Dessuten av fartøy som bruker radar: (i) Radarutstyrets karakteristikk, effektivitet og begrensning. (ii) De begrensninger som det benyttede radaravstandsområde medfører. (iii) Virkning av sjø, værforhold og andre forstyrrelses-kilder på radarobservasjoner. (iv) Muligheten av at små fartøy, is og andre flytende gjenstander ikke kan oppdages ved radar på tilstrekkelig avstand. (v) Antall, posisjon og bevegelse av fartøy som observeres ved hjelp av radar. (vi) Den mer nøyaktige bestemmelse av sikten som kan være mulig når radar brukes for å bestemme avstanden til fartøy eller andre gjenstander i nærheten.

h) Uttrykket fartøy som er hemmet av sitt dypgående betyr et maskindrevet fartøy som på grunn av sitt dypgående i forhold til dybden og bredden av det tilgjengelige seilbare farvann har sterkt begrenset evne til å avvike fra den kurs det følger. i) Ordet underveis betyr at et fartøy ikke ligger til ankers eller er gjort fast til land eller står på grunn. j) Ordene lengde og bredde av et fartøy betyr dets lengde overalt og største bredde.

REGEL 7. FARE FOR SAMMENSTØT a) Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt.

k) Fartøy skal anses for å være i sikte av hverandre utelukkende når det ene kan ses fra det andre. l) Uttrykket nedsatt sikt betyr ethvert forhold hvor sikten er nedsatt på grunn av tåke, tjukke, snøfall, svære regnbøyer, sandstormer eller hvilke som helst andre liknende årsaker.

b) Hvis radarutstyr er anbrakt og brukbart skal det brukes riktig inkludert søking på lang avstand for å få tidlig varsel om fare for sammenstøt samt radarplotting eller tilsvarende systematisk observasjon av observerte gjenstander.

(m) Ordet mil betyr nautisk mil (1852 meter). DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS AVSNITT I FARTØYS NAVIGERING UNDER ALLE SIKTFORHOLD

c) Slutninger skal ikke trekkes på grunnlag av sparsomme opplysninger, spesielt sparsomme radaropplysninger.

REGEL 4. ANVENDELSE Reglene i dette avsnitt gjelder under alle siktforhold.

d) For å avgjøre om det er fare for sammenstøt skal blant annet følgende tas i betraktning: (i) Det skal regnes med at det er slik fare hvis kompasspeilingen av det fartøy som nærmer seg ikke forandrer seg merkbart. (ii) Slik fare kan undertiden foreligge selv om det helt klart er en merkbar forandring i peilingen, spesielt når man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep eller når man nærmer seg et fartøy på kort avstand.

REGEL 5. UTKIKK Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt.  REGEL 6. SIKKER FART Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold. Ved fastsettelse av sikker fart skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:

REGEL 8. MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT a) Enhver manøver for å unngå sammenstøt skal såfremt omstendighetene tillater det, være markert, utføres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. b) Enhver forandring av kurs og/eller fart for å unngå sammenstøt skal, såfremt omstendighetene tillater det, være så stor at den er helt tydelig for et annet fartøy som ser den eller observerer den på radar. En rekke små forandringer av kurs og/eller fart bør unngås.

a) Av alle fartøy: (i) Siktforholdene. (ii) Trafikktettheten innbefattet konsentrasjoner av fiskefartøy eller hvilke som helst andre fartøy. (iii) Fartøyets manøvreringsevne spesielt med hensyn til stoppedistanse og svingeevne under de rådende forhold. (iv) Om natten mulig bakgrunnsbelysning slik som lys på land eller atmosfærisk refleks fra fartøyets egne lanterner.

HavnaMi.no

c) Hvis det er tilstrekkelig fritt farvann kan en forandring av kurs alene være den mest effektive manøver for å unngå en nærsituasjon forutsatt den utføres i god tid, er vesentlig og ikke resulterer i at man kommer for nær andre fartøy.

132

havnami.no


d) En manøver for å unngå sammenstøt med et annet fartøy skal utføres slik at dette passeres på trygg avstand. Manøvrens effektivitet skal kontrolleres omhyggelig inntil det annet fartøy er endelig passert og klaret.

en trang lei eller et trangt løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring skal navigere særlig aktsomt og forsiktig og skal gi et passende signal slik det er foreskrevet i regel 34 (e).

e) Om nødvendig for å unngå sammenstøt eller for å få mer tid til å vurdere situasjonen skal et fartøy slakke på farten eller stoppe farten, ved å stoppe eller reversere fremdriftsmidlene.

g) Et hvilket som helst fartøy skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å ankre i en trang lei. REGEL 10. TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER a) Denne regel gjelder for trafikkseparasjonssystemer vedtatt av Organisasjonen og fritar ikke et fartøy for plikt som følger av andre regler.

f) (i) Et fartøy som i henhold til disse regler skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart, skal når de foreliggende omstendigheter krever det, i god tid gjøre manøvre for å gi tilstrekkelig fritt farvann til det andre fartøyets gjennomfart. (ii) Et fartøy som skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart fritas ikke for denne plikten hvis det nærmer seg det andre fartøyet slik at det er fare for sammenstøt og skal, når det gjør manøvre, fullt ut ta hensyn til de manøvre som kreves i følge reglene i denne del. (iii) Et fartøy hvis gjennomfart ikke skal hindres er fullt ut pliktig til å overholde reglene i denne del når de to fartøyene nærmer seg hverandre slik at det er fare for sammenstøt.

b) Et fartøy som bruker et trafikkseparasjonssystem skal: (i) følge den seilingslei som passer i den generelle retning for seilasen i vedkommende lei, (ii) så langt det lar seg gjøre holde seg klar av en separasjonslinje eller separasjonssone, (iii) normalt gå inn i eller ut av en seilingslei hvor denne begynner eller slutter, men når det går inn i eller ut av en lei fra hvilken som helst side skal det gjøre dette med så liten vinkel på den generelle retning for seilasen som er praktisk mulig. c) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å krysse en seilingslei, men hvis det er nødt til det, skal det krysse på en kurs så nær som praktisk mulig tvers på den generelle retning for skipstrafikken.

REGEL 9. TRANGE FARVANN a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbords side.

d) (i) Et fartøy skal ikke benytte kysttrafikksoner hvis det kan seile sikkert i en passende seilingslei i det tilstøtende trafikkseparasjonssystem. Fartøy på mindre enn 20 meters lengde, seilfartøy og fartøy som holder på med fiske kan imidlertid i alle tilfelle benytte kysttrafikksonen. (ii) Til tross for underpunkt (d),(i), kan et fartøy anvende en kysttrafikksone til eller fra havn, offshore installasjon eller oppbygning, losstasjon eller et annet sted innenfor kysttrafikksonen, eller for å unngå øyeblikkelig fare.

b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp. c) Et fartøy som holder på med å fiske, skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst annet fartøy som går i en trang lei eller et trangt løp. d) Et fartøy skal ikke krysse en trang lei eller et trangt løp slik at dette generer gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i slik lei eller slikt løp. Det sistnevnte fartøy kan bruke det lydsignalet som er foreskrevet i regel 34 (d), hvis det er i tvil om hva det kryssende fartøy akter å gjøre.

e) Bortsett fra et fartøy som krysser en seilingslei eller et fartøy som går inn i eller ut av en lei, skal et fartøy normalt ikke gå inn i en separasjonssone eller krysse en separasjonslinje unntatt: (i) i nødstilfelle for å unngå øyeblikkelig fare, (ii) for å fiske inne i en separasjonssone.

e) (i)Når et fartøy haler inn på et annet i en trang lei eller et trangt løp og bare kan gå forbi dette hvis det fartøy som blir innhentet, må manøvrere for å tillate sikker passering, skal det fartøy som akter å gå forbi tilkjennegi dette ved å gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) i. Fartøyet som innhentes skal, hvis det er enig, gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) ii og ta skritt for å tillate sikker passering. Hvis det er i tvil, kan det gi de signaler som er foreskrevet i regel 34 (d). (ii)Denne regel fritar ikke det innhentede fartøy fra dets forpliktelse i henhold til regel 13.

f) Et fartøy som navigerer i farvann nær begynnelsen eller slutten av trafikkseparasjonssystemer skal gjøre dette med særlig forsiktighet. g) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å ankre i et trafikkseparasjonssystem eller i farvann nær dets begynnelse eller slutt. h) Et fartøy som ikke bruker et trafikkseparasjonssystem skal unngå det med så stor margin som praktisk mulig. i) Et fartøy som holder på med fiske skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst fartøy som følger en seilingslei.

f) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i

133

oneupnorge.no


j) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei.

slik dette er å forstå i reglene, eller frita det for plikten til å holde seg klar av det innhentede fartøyet før dette er endelig passert og klaret.

k) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med et arbeid som vedrører navigeringens sikkerhet i et trafikkseparasjonssystem er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å utføre dette arbeid.

REGEL 14. MOTSATTE KURSER a) Når to maskindrevne fartøy som styrer motsatte eller nesten motsatte kurser, møter hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal begge vike til styrbord så de kan passere hverandre på babord side.

l) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp en undervannskabel i ett trafikkseparasjonssystem, er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre arbeidet.

b) En slik situasjon skal anses som oppstått når et fartøy ser det andre fartøyet forut eller nesten forut og det om natten kan se topplanternene på det andre fartøyet overett eller nesten overett og/eller begge sidelanternene og det om dagen observerer det andre fartøyet under tilsvarende synsvinkel.

Se note 1 til Regel 1.

c) Hvis et fartøy er i noen tvil om en slik situasjon er oppstått, skal det gå ut fra at den er det og handle i samsvar hermed.

AVSNITT 11 FARTØY SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE REGEL 11. ANVENDELSE Reglene i dette avsnittet gjelder for fartøy som er i sikte av hverandre.

REGEL 15. KURSER SOM SKJÆRER HVERANDRE Når to maskindrevne fartøy styrer kurser som skjærer hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det fartøyet holde av veien som har det andre på sin styrbord side og skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å gå forenom det andre fartøyet.

REGEL 12. SEILFARTØY a) Når to seilfartøy nærmer seg hverandre slik at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det ene av dem holde av veien for det andre etter følgende regler: (i) Når hvert fartøy seiler med vinden inn på forskjellig side, skal det fartøy som har vinden inn om babord, holde av veien for det andre. (ii) Når begge fartøy seiler med vinden inn på samme side, skal det fartøy som er til lovart, holde av veien for det som er i le. (iii) Hvis et fartøy som seiler med vinden inn om babord ser et fartøy til lovart og ikke med sikkerhet kan avgjøre om det andre fartøy har vinden inn om babord eller om styrbord, skal det holde av veien for det andre.

REGEL 16. FARTØY SOM SKAL HOLDE AV VEIEN Ethvert fartøy som skal holde av veien for et annet fartøy skal såvidt mulig i god tid utføre en markert manøver for å holde godt klar. REGEL 17. FARTØY SOM SKAL BEHOLDE KURS OG FART a)  (i) Når det ene av to fartøy skal holde av veien, skal det andre fartøyet beholde sin kurs og fart. (ii) Det fartøy som skal beholde sin kurs og fart kan imidlertid selv ta forholdsregler for ved egen manøver å unngå sammenstøt så snart det blir klar over at det fartøyet som er pliktig til å holde av veien ikke tar de nødvendige forholdsregler i samsvar med disse reglene.

b) Under denne regel skal lovart anses for å være den motsatte side av den som storseilet står på, eller hvor det gjelder et skværrigget fartøy, den motsatte side av den som det største stagseil eller mesanen står på. REGEL 13. INNHENTING a) Uten omsyn til det som ellers er sagt i reglene i Del B avsnitt I og II, skal et hvilket som helst fartøy som innhenter et annet fartøy, holde av veien for det fartøyet som blir innhentet.

b) Når det fartøyet som skal beholde sin kurs og fart av en eller annen årsak er kommet så nær det andre fartøyet at sammenstøt ikke kan unngås ved forholdsregler alene fra det fartøyets side som skulle holde av veien, skal også det andre fartøyet ta slike forholdsregler som best vil hjelpe til å avverge sammenstøt.

b) Et fartøy skal regnes som et innhentende fartøy når det haler inn på et annet fartøy, såfremt det kommer opp fra en retning som er mer enn 22,5 grader aktenfor tvers i forhold til det andre fartøy, det vil si at det om natten vil være i stand til å se bare akterlanternen til det andre fartøyet, men ingen av dets sidelanterner.

c) Et maskindrevet fartøy som i henhold til punkt (a) (ii) i denne regel tar forholdsregler for å unngå sammenstøt med et annet maskindrevet fartøy når de to fartøy styrer kurser som skjærer hverandre, skal såfremt omstendighetene tillater det, ikke forandre kurs til babord for et fartøy på sin babord side.

c) Hvis et fartøy er i noen tvil om det innhenter et annet, skal det gå ut fra at dette er tilfelle og handle i samsvar hermed.

d) Denne regel fritar ikke det fartøyet som skal holde av veien, fra plikten til å gjøre dette. REGEL 18. ANSVAR MELLOM FARTØY Unntatt hvor regel 9, 10 og 13 krever noe annet: a) skal et maskindrevet fartøy underveis holde av veien for:

d) En hvilken som helst senere peilingsendring mellom de to fartøyene skal ikke gjøre det innhentende fartøyet til et fartøy med kurs som skjærer det andre fartøyets kurs,

HavnaMi.no

134

havnami.no


(i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske, (iv) et seilfartøy,

(i) en kursforandring til babord for et fartøy som er forenom tvers unntatt for et fartøy som blir innhentet, (ii) en kursforandring mot et fartøy som er tvers eller aktenfor tvers.

b) skal et seilfartøy underveis holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske,

e) Unntatt når man er kommet til at det ikke er fare for sammenstøt, skal ethvert fartøy som tilsynelatende forenom tvers hører tåkesignalet fra et annet fartøy eller som ikke kan unngå å komme i en nærsituasjon med et annet fartøy som er forenom tvers, redusere farten til minste styrefart. Om nødvendig skal det stoppe helt og i alle tilfelle navigere ytterst varsomt inntil faren for sammenstøt er over.

c) skal et fartøy som holder på med å fiske mens det er underveis så vidt mulig holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere.

DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER

d) (i) Et hvilket som helst fartøy, unntatt et fartøy som ikke er under kommando eller et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, skal såfremt omstendighetene tillater det, unngå å genere den sikre gjennomfart for et fartøy som er hemmet av sitt dypgående og som viser de signalene som er nevnt i regel 28. (ii) Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående skal navigere med særlig forsiktighet og ta fullt hensyn til de forhold som derved oppstår.

REGEL 20. ANVENDELSE a) Reglene i denne del skal følges i all slags vær. b) Reglene om lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang. I dette tidsrom skal ingen andre lys vises, unntatt slike lys som ikke kan forveksles med de lanterner som er nevnt i disse reglene, og som ikke nedsetter deres synlighet, utydeliggjør deres særpreg eller hindrer at det holdes ordentlig utkikk.

e) Et sjøfly på vannet skal, i alminnelighet, holde godt klar av alle fartøy og unngå å genere deres seilas. Under omstendigheter hvor det er fare for sammenstøt, skal det følge reglene i denne del.

c) Lanterner som er foreskrevet i disse reglene, skal hvis de føres, også vises fra soloppgang til solnedgang under nedsatt sikt og kan vises under alle andre omstendigheter når det anses nødvendig.

(f) (i) Et WIG-fartøy skal, når det letter, lander og flyr over vannflaten, holde godt klar av alle andre fartøy og unngå å genere deres seilas. (ii) Et WIG-fartøy som opererer på vannflaten, skal oppfylle reglene i denne del som et maskindrevet fartøy.

d) Reglene om signalfigurer skal følges om dagen. e) Lanternene og signalfigurene som er nevnt i disse reglene skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene. REGEL 21. DEFINISJONER a) Topplanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert i fartøyets senterlinje og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 225 grader og slik anbrakt at den lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet.

0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

AVSNITT III FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT REGEL 19. FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT a) Denne regel gjelder for fartøy som ikke er i sikte av hverandre når de navigerer i eller nær et område med nedsatt sikt.

b) Sidelanterner betyr en lanterne med grønt lys om styrbord og en lanterne med rødt lys om babord og som begge viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 112,5 grader og slik anbrakt at de lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på de respektive sider. På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan sidelanternene kombineres i en lanterne som blir ført i fartøyets senterlinje.

b) Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold. Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver.

c) Akterlanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert så nær ved akterenden som det lar seg gjøre og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 135 grader og slik anbrakt at den lyser 67,5 grader på hver side av fartøyet fra rett akterover.

c) Ethvert fartøy skal ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold når det etterkommer reglene i avsnitt I i denne del. d) Et fartøy som oppdager et annet fartøy bare ved hjelp av radar, skal avgjøre om en nærsituasjon kan utvikle seg og/eller om det er fare for sammenstøt. Hvis så er tilfelle skal det i god tid ta forholdsregler for å unngå dette. Når slik forholdsregel er en kursforandring, skal såvidt mulig følgende unngås:

d) Slepelanterne betyr en lanterne med gult lys og som har samme særkjenne som den «akterlanterne» som er definert i punkt (c) i denne regel. e) Rundtlysende lanterne betyr en lanterne som viser et 135

oneupnorge.no


ubrutt lys over en bue av horisonten på 360 grader. f) Blinkende lanterne betyr en lanterne med et lys som blinker med regelmessige mellomrom minst 120 ganger i minuttet.

(iii) Topplanternene eller den rundtlysende lanternen med hvitt lys på et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan forskyves fra fartøyets senterlinje dersom plassering i senterlinjen ikke er praktisk mulig, forutsatt at sidelanternene kombineres i en lanterne som skal føres i fartøyets senterlinje eller anbringes så vidt mulig i samme langskips linje som topplanternen eller den rundtlysende lanterne med hvitt lys.

REGEL 22. LANTERNENES SYNLIGHET De lanternene som er foreskrevet i disse reglene skal ha den lysstyrke som er nevnt i avsnitt 8 i vedlegg I til disse reglene slik at de er synlige minst på følgende avstand: a) På fartøy på 50 meters lengde eller mer: - en topplanterne, 6 mil, - en sidelanterne, 3 mil, - en akterlanterne, 3 mil,- en slepelanterne, 3 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 3 mil.

(d) Et WIG-fartøy skal, men bare når det letter, lander og flyr over vannflaten, i tillegg til lanternene som kreves i punkt (a) i denne regel, vise en rundtlysende lanterne med blinkende rødt lys med høy intensitet. 0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

REGEL 24. SLEP OG SKYVESLEP a) Et maskindrevet fartøy som sleper skal vise: (i) istedenfor den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre. Når avstanden fra det slepende fartøys akterende til akterenden av slepet er større enn 200 meter, tre slike anterner anbrakt loddrett over hverandre. (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne, (iv) en slepeanterne anbrakt loddrett over akterlanternen, (v) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.

b) På fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 50 meters lengde: - en topplanterne, 5 mil, men når fartøyets lengde er mindre enn 20 meter, 3 mil, - en sidelanterne, 2 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil. c) På fartøy på mindre enn 12 meters lengde: - en topplanterne, 2 mil, - en sidelanterne, 1 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil.

b) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet forover er fast sammenkoplet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og vise de lanternene som er foreskrevet i regel 23.

d) På lite synlige, delvis nedsenkede fartøy eller gjenstander som blir slept: - en rundtlysende lanterne med hvitt lys, 3 mil.

c) Et maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden skal, unntatt hvor det gjelder en samlet enhet, vise: (i) istedenfor den lanterne som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne.

REGEL 23. MASKINDREVNE FARTØY UNDERVEIS a) Et maskindrevet fartøy underveis skal vise: (i) en topplanterne forut, (ii) ytterligere en topplanterne aktenfor og høyere enn den forut. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det, (iii) sidelanterner, (iv) en akterlanterne.

d) Regel 23 (a) (ii) skal også komme til anvendelse på et maskindrevet fartøy som punkt (a) eller (c) i denne regel gjelder for.

b) Et luftputefartøy skal når det brukes uten deplasement, foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.

e) Et fartøy eller en gjenstand som blir slept, unntatt de som er omhandlet i punkt (g) i denne regel, skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne, (iii) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.

c) (i) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og sidelanterner. (ii) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 7 meters lengde og hvis høyeste fart ikke overstiger 7 knop, kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og skal hvis praktisk mulig også vise sidelanterner.

HavnaMi.no

f) Flere fartøy som blir slept langs siden eller skjøvet forover som en gruppe, skal dog ha lanterner som om de var ett fartøy: (i) et fartøy som blir skjøvet forover og som ikke er en del av en samlet enhet skal vise sidelanterner i den forreste ende, (ii) et fartøy som blir slept langs siden skal vise en akterlanterne og i den forreste ende sidelanterner. 136

havnami.no


g) Et lite synlig eller delvis nedsenket fartøy eller gjenstand, eller en kombinasjon av slike fartøy eller gjenstander, som blir slept, skal vise: (i) hvis det eller den har en bredde på mindre enn 25 meter, en rundtlysende lanterne med hvitt lys ved eller nær den forreste ende og en ved eller nær den akterste ende, unntatt at draconer ikke behøver å vise en lanterne ved eller nær den forreste ende, (ii) hvis det eller den har en bredde på 25 meter eller mer, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys ved eller nær breddens ytterpunkter, (iii) hvis det eller den har en lengde som er større enn 100 meter, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys mellom de lanterner som er foreskrevet i punktene (i) og (ii) slik at avstanden mellom lanternene ikke er over 100 meter, (iv) en terningformet signalfigur ved eller nær det akterste ytterpunkt på siste fartøy eller gjenstand som blir slept og, hvis slepets lengde er større enn 200 meter, ytterligere en terningformet signalfigur hvor den best kan ses og anbrakt så langt forut som praktisk mulig.

skrevet i punkt (a) eller (b) i denne regel. Hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. (ii) Et fartøy som blir rodd kan vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel for seilfartøy, men hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. e) Et fartøy under seil og som dessuten drives frem av maskineri skal forut hvor den best kan ses vise en kjegleformet signalfigur med spissen ned. REGEL 26. FISKEFARTØY a) Et fartøy som holder på med å fiske skal enten det er underveis eller ligger til ankers, bare vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. b) Et fartøy som fisker med trål hvormed forstås et eller annet redskap som brukes til å fiske med og som slepes gjennom vannet, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med grønt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre, og med spissene sammen. (ii) en topplanterne aktenfor og høyere enn den rundtlysende lanternen med grønt lys. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det. (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.

h) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy eller en gjenstand som blir slept å vise de lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i punkt (e) eller (g) i denne regel skal alle mulige skritt tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand av slik art i nærheten. i) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy som normalt ikke holder på med slep, å vise de lanterner som er foreskrevet i punkt (a) eller (c) i denne regel, behøver et slikt fartøy ikke å vise disse lanterner når det holder på med å slepe et annet fartøy i nød eller som på annen måte trenger assistanse. Alle mulige skritt skal tas for å tilkjennegi hvilket forhold det er mellom det slepende fartøy og det fartøy som blir slept, slik regel 36 tillater, særlig belysning av slepeforbindelsen.

c) Et fartøy som holder på med å fiske, men som ikke fisker med trål, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre og med spissene sammen. (ii) når det er redskap ute som strekker seg over 150 meter i vannrett retning fra fartøyet, en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.

REGEL 25. SEILFARTØY UNDERVEIS OG FARTØY SOM BLIR RODD a) Et seilfartøy underveis skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne. b) På et seilfartøy på mindre enn 20 meters lengde kan de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel kombineres i en lanterne som blir ført hvor den best kan ses på eller nær mastetoppen.

d) Tilleggssignalene som er beskrevet  i vedlegg II til disse reglene, gjelder for et fartøy som holder på med å fiske i nærheten av andre fartøy som holder på med å fiske.

c) Foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, kan et seilfartøy underveis vise hvor de best kan ses på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys og den nederste med grønt lys. Disse lanternene skal dog ikke vises samtidig med den kombinerte lanternen som er tillatt i henhold til punkt (b) i denne regel

e) Et fartøy som ikke holder på med å fiske, skal ikke vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i denne regel, men bare de som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 27. FARTØY SOM IKKE ER UNDER KOMMANDO ELLER SOM HAR BEGRENSET EVNE TIL Å MANØVRERE a) Et fartøy som ikke er under kommando, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses,

d) (i) Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er fore137

oneupnorge.no


(ii) to kuler eller liknende signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er beskrevet i dette punkt.

som ligger til ankers, vise tre rundtlysende lanterner med grønt lys eller tre kuler. En av disse lanternene eller signalfigurene skal vises nær toppen av formasten og en på hver side ytterst på signalråen på samme mast. Disse lanternene eller signalfigurene betyr at det er farlig for et annet fartøy å komme nærmere et fartøy som holder på med å fjerne miner enn 1000 meter.

b) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, unntatt et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal vise: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanternen skal vise hvitt, (ii) tre signalfigurer anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse signalfigurene skal være kuler og den mellomste terningformet, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, en eller to topplanterner, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanterner som er foreskrevet i punkt (i), (iv) når det ligger til ankers, den lanternen, de lanternene eller den signalfiguren som er foreskrevet i regel 30 i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (i) og (ii).

g) Fartøy på mindre enn 12 meters lengde unntatt de som holder på med dykkerarbeider, behøver ikke å vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. h) De signalene som er foreskrevet i denne regel er ikke signal for fartøy som er i nød og trenger hjelp. Den slags signal omhandles i vedlegg IV til disse reglene. REGEL 28. FARTØY SOM ER HEMMET AV SITT DYPGÅENDE Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, kan foruten de lanternene som er foreskrevet i regel 23 for maskindrevne fartøy vise, hvor de best kan ses, tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt loddrett over hverandre eller en sylinder.

c) Et maskindrevet fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra deres kurs skal i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 24 (a), vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (b) (i) og (b) (ii) i denne regel.

REGEL 29. LOSFARTØY a) Et fartøy som ligger ute for å lose, skal vise: (i) på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med hvitt lys, den nederste med rødt lys, (ii) når det er underveis dessuten sidelanterner og en akterlanterne, (iii) når det ligger til ankers, lanterne, lanterner eller signalfigur som foreskrevet i regel 30 for ankerliggere, i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i punkt (i).

d) Et fartøy som holder på med mudring eller undervannsvirksomhet og som har begrenset evne til å manøvrere, skal vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i punkt (b) (i), (ii) og (iii) i denne regel og skal dessuten, når det finnes en hindring, vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys eller to kuler, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken hindringen finnes, (ii) to rundtlysende lanterner med grønt lys eller to terningformede signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken et annet fartøy kan passere, (iii) når det ligger til ankers de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i dette punkt istedenfor de lanternene eller den signalfigur som er foreskrevet i regel 30.

b) Et losfartøy som ikke ligger ute for å lose skal vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 30. FARTØY SOM LIGGER TIL ANKERS OG FARTØY SOM STÅR PÅ GRUNN a) Et fartøy som ligger til ankers skal vise hvor den best kan ses: (i) forut en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kule, (ii) helt akterut eller nesten helt akterut og lavere enn den lanternen som er foreskrevet i punkt (i), en rundtlysende lanterne med hvitt lys.

e) Når størrelsen på et fartøy som holder på med dykkerarbeider, ikke gjør det praktisk mulig å vise alle lanterner og signalfigurer som er foreskrevet i punkt (d) i denne regel, skal følgende vises: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanterne skal vise hvitt, (ii) en skjerm minst l meter høy, tilsvarende det internasjonale signalflagg <<A>>. Det skal tas skritt for å sikre at den er synlig rundt hele horisonten. f) Et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal i tillegg til de lanternene som regel 23 foreskriver for et maskindrevet fartøy eller eventuelt til de lanternene eller den signalfiguren som regel 30 foreskriver for et fartøy

HavnaMi.no

b) Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde kan vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys hvor den best kan ses, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a). c) Et fartøy kan, og et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal når det ligger til ankers også bruke de tilgjengelige dekkslys eller liknende lys for å belyse dekkene. d) Et fartøy som står på grunn skal vise de lanternene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel og dessuten hvor de best kan ses: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene

138

havnami.no


anbrakt loddrett over den andre, (ii) tre kuler anbrakt loddrett over hverandre.

med lyssignaler som gjentas på passende måte mens manøvren blir utført: (i) disse lyssignalene skal ha følgende betydning: - et blink «Jeg forandrer min kurs til styrbord», - to blink «Jeg forandrer min kurs til babord», - tre blink «Jeg bruker maskinkraften akterover» . (ii) varigheten av hvert blink skal være om lag et sekund, mellomrommene mellom blinkene skal være om lag et sekund og mellomrommene mellom påfølgende signaler skal være minst ti sekunder. (iii) den lanternen som blir brukt for å gi dette signalet skal, hvis den er anbrakt, være en rundtlysende lanterne med hvitt lys, synlig på minst 5 mils avstand og skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene.

e) Et fartøy på mindre enn 7 meters lengde som ligger til ankers og som ikke er i eller nær en trang lei, renne eller ankerplass eller hvor andre fartøy normalt navigerer, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfiguren som er foreskrevet i punktene (a) og (b) i denne regel. f) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde som står på grunn, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (d) (i) og (ii) i denne regel. REGEL 31. SJØFLY Hvor det ikke er praktisk mulig for et sjøfly å vise lanterner og signalfigurer av slik karakter eller plassert slik som foreskrevet i reglene i denne del, skal det vise lanterner og signalfigurer med så lik karakter og plassering som det er mulig.

c) Når fartøy er i sikte av hverandre i en trang lei eller renne: (i) skal et fartøy som haler inn på et annet og akter å gå forbi dette, i samsvar med regel 9 (e) (i) tilkjennegi sin hensikt med følgende signaler i fløyta: - to lange støt etterfulgt av et kort støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres styrbord side» - to lange støt etterfulgt av to korte støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres babord side», (ii) skal det fartøyet som holder på å bli innhentet dersom det tar forholdsregler i henhold til regel 9 (e) (i) tilkjennegi at det er enig med følgende signal i fløyten: - et langt, et kort, et langt og et kort støt i nevnte rekkefølge.

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER REGEL 32. DEFINISJONER a) Ordet fløyte betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. b) Uttrykket kort støt betyr et støt av om lag et sekunds varighet.

d) Når to fartøyer i sikte av hverandre nærmer seg hverandre og av en eller annen grunn ett av dem ikke kan forstå det andre fartøyets manøver eller hva det akter å gjøre eller er i tvil om det andre tar tilstrekkelige forholdsregler til å unngå sammenstøt, skal det fartøyet som er i tvil, øyeblikkelig tilkjennegi slik tvil ved å gi minst fem korte støt med fløyten raskt etter hverandre. Et slikt signal kan suppleres med et lyssignal som består av minst fem korte blink raskt etter hverandre.

c) Uttrykket langt støt betyr et støt av fra fire til seks sekunders varighet. REGEL 33. UTSTYR FOR LYDSIGNALER a) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en fløyte og en klokke. Et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal dessuten være utstyrt med en gongong hvis klang eller tone ikke kan forveksles med klokkens. Fløyten, klokken og gongongen skal være i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. Klokken, gongongen eller begge kan erstattes av annet utstyr som har samme respektive lydkarakteristikk, dog skal det alltid være mulig å gi de foreskrevne signaler manuelt.

e) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en lei eller et løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring, skal gi ett langt støt. Et slikt signal skal besvares med et langt støt av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra motsatt side eller som befinner seg bak den mellomliggende hindring og som er innen hørevidde.

b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparatene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, men hvis det ikke gjør det, skal det være utstyrt med noe annet som kan gi et kraftig lydsignal.

f) Dersom det på et fartøy er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal bare en fløyte brukes for å gi manøver- og varselsignaler. REGEL 35. LYDSIGNALER UNDER NEDSATT SIKT I eller nær farvann med nedsatt sikt skal de signalene som denne regelen foreskriver, enten det er dag eller natt gis således:

REGEL 34. MANØVER- OG VARSELSIGNALER a) Når fartøy er i sikte av hverandre, skal et maskindrevet fartøy underveis, idet det utfører en manøver som har hjemmel eller er foreskrevet i disse regler, tilkjennegi manøvren med følgende signaler i fløyten: - et kort støt:»Jeg forandrer kurs til styrbord», - to korte støt:»Jeg forandrer kurs til babord», - tre korte støt:»Jeg bruker maskinkraften akterover» b) Et hvilket som helst fartøy kan supplere de fløytesignalene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel,

a) Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt. b) Et maskindrevet fartøy underveis, som ligger med stoppet maskin og uten å gjøre fart gjennom vannet, skal

139

oneupnorge.no


REGEL 36. SIGNAL FOR Å PÅKALLE OPPMERKSOMHET Hvis det blir nødvendig for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet kan et hvilket som helst fartøy gi lys- og lydsignal som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annetsteds i disse reglene eller det kan rette strålen fra sin lyskaster i retning mot faren på en slik måte at intet fartøy generes. Ethvert lys som brukes for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet skal være slik at det ikke kan forveksles med et hvilket som helst hjelpemiddel for navigeringen. For så vidt det gjelder denne regel skal bruken av høyintense lys som blinker eller hvor blinket fremkalles ved roterende lys, slik som blitzlys 1, unngås.

minst hvert annet minutt gi to lange støt med om lag 2 sekunders mellomrom. c) Et fartøy som ikke er under kommando, et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, et seilfartøy, et fartøy som holder på med å fiske og et fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy skal, istedenfor de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel, minst hvert annet minutt gi tre støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av to korte. d) Et fartøy som holder på med å fiske når det ligger til ankers og et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som utfører sitt oppdrag når det ligger til ankers, skal istedenfor de signalene som er foreskrevet i punkt (g) i denne regel gi de signalene som er foreskrevet i punkt (c) i denne regel.

Blitzlys: engelsk «strobe lights».

REGEL 37. NØDSIGNALER Når et fartøy er i nød og trenger hjelp skal det bruke eller vise de signalene som er beskrevet i vedlegg IV til disse reglene.

e) Et fartøy som blir slept eller, hvis der slepes mer enn ett fartøy, det siste fartøy i slepet, skal, hvis det er bemannet, minst hvert annet minutt gi fire støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av tre korte. Når det er mulig, skal dette signalet gis straks etter det som er gitt av det fartøyet som sleper.

DEL E - FRITAKELSE REGEL 38. FRITAKELSE Et hvilket som helst fartøy (eller klasse av fartøy) hvis kjøl blir strukket eller som er på et liknende byggetrinn før disse reglene trer i kraft, kan fritas fra å etterkomme dem som følger, forutsatt at det tilfredsstiller kravene i de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1960:

f) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet frem er fast sammenkoblet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og gi de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel.

a) Installasjon av lanterner med lys som er synlig som foreskrevet i regel 22, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft.

g) Et fartøy som ligger til ankers, skal minst hvert minutt ringe hurtig med klokken i om lag 5 sekunder. Fartøy på 100 meters lengde eller mer skal ringe med klokken i den forreste del av fartøyet, og like etter ringingen med klokken, skal det i den akterste del av fartøyet gis lyd med gongongen i omlag 5 sekunder. Et fartøy som ligger til ankers, kan dessuten gi tre støt etter hverandre, nemlig et kort, et langt og et kort, for å varsle et fartøy som nærmer seg, om sin posisjon og om muligheten for sammenstøt.

b) Installasjon av lanterner med de fargespesifikasjoner som er foreskrevet i avsnitt 7 i vedlegg I til disse reglene, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft. c) Omplassering av lanterner som følge av omgjøring fra britiske til metriske mål og avrunding av målene, for bestandig.

h) Et fartøy som står på grunn, skal ringe med klokken og, hvis det har plikt til det, gi lyd med gongongen som foreskrevet i punkt (g) i denne regel, og skal dessuten slå tre adskilte og tydelige slag på klokken like før og like etter den hurtige ringing med klokken. Et fartøy som står på grunn, kan dessuten gi et passende fløytesignal.

d) (i) Omplassering av topplanternene på fartøy på mindre enn 150 meters lengde som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig. (ii) Omplassering av topplanternene på fartøy på 150 meters lengde eller mer som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(i) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer, men under 20 meters lengde, skal ikke være pålagt å ringe med klokken slik punkt (g) og (h) i denne regel foreskriver. Hvis fartøyet ikke ringer med klokken, skal det imidlertid gi et annet virkningsfullt lydsignal minst hvert annet minutt.

e) Omplassering av topplanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(j) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de signalene som er nevnt ovenfor, men dersom det ikke gir dem, skal det minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal.

f) Omplassering av sidelanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (g) og 3 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(k) Et losfartøy som ligger ute for å lose, kan i tillegg til de signalene som er foreskrevet i punktene (a), (b) eller (g) i denne regel, gi et identifikasjonssignal bestående av fire korte støt.

g) Kravene til lydsignalapparater foreskrevet i vedlegg III til disse reglene, i inntil ni år etter den dag da disse reglene trer i kraft.

Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

HavnaMi.no

140

havnami.no


h) Omplassering av rundtlysende lanterner som følge av bestemmelsene i avsnitt 9 (b) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig.

fartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d) bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy.

KAPITTEL II. SÆRSKILTE REGLER FOR NORSK INNENLANDS FARVANN.

REGEL 44. ANSVAR MELLOM FARTØY Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

DEL A - ALMINNELIGE REGLER REGEL 39. ANVENDELSE a) De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen gjelder også i norsk innenlands farvann, herunder på Svalbard og Jan Mayen, når intet annet går frem av reglene i dette kapittelet. b) Reglene i dette kapittel gjelder også for utenlandske fartøy.

REGEL 45. ANKRING Fartøy eller andre flytende gjenstander skal ikke uten tvingende nødvendighet ankres eller fortøyes slik at dette hindrer passasjen for eller kan skade andre fartøy.

c) Norsk innenlands farvann er havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen.

DEL C - LANTERNER, SIGNALFIGURER OG LYDSIGNALER

REGEL 40. SÆRREGLER I OG UTENOM HAVNEDISTRIKT a) Særskilte regler for et havnedistrikt, kan fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.

REGEL 46. LANTERNER PÅ SMÅ FARTØY a) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan når det ikke har mast, vise den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i), jfr. avsnitt 2 (c) i vedlegg I til disse reglene, i en mindre høyde enn 2,5 meter over rekken, men ikke lavere enn 1 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.

b) For innenlands farvann utenom havnedistriktene hvor særlige forhold gjør seg gjeldende, kan særskilte regler fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.

b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde, kan dog vise den nevnte lanternen lavere dersom forholdene gjør det nødvendig, men ikke lavere enn 0,5 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS REGEL 41. TRANGE FARVANN a) Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. 1/2 mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

REGEL 47. MERKING AV ANDRE GJENSTANDER ENN FARTØY a) Draconer, silde- og fiskeposer o.l. som ligger helt eller delvis under vannet og som blir slept, skal ha en flåte eller flottør på slep. For å angi akterenden av slepet, skal flåten eller flottøren vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en terningformet signalfigur.

b) Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det fartøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel.

b) Kraftledninger og liknende konstruksjoner som ved hjelp av flottører m.v. holdes flytende i sjøen og som under strekking over farvann kan medføre sperring eller innskrenkning for den alminnelige ferdsel, skal merkes i samsvar med regel 24 (g). Flottøren m.v. skal være lysreflekterende.

c) Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et møtende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten. Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert.

REGEL 48. SPESIELLE SIGNALER FOR TANKSKIP Tankskip på 40 000 tonns dødvekt og derover under seilas til og fra Slagentangen, Risavika og Mongstad samt tankskip på 10 000 tonns dødvekt og derover under seilas innenfor Filtvet fyr til og fra oljeanlegg i indre Oslofjord, skal føre de signalene som er nevnt i regel 28.

REGEL 42. PASSERING AV DYKKERFARTØY Når et fartøy markerer med det internasjonale signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm («Jeg har en dykker nede. Hold godt klar og gå med sakte fart»), at dykker eller froskemann er nede, skal andre fartøy passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøy skal om mulig stoppe maskinen.

REGEL 49. SIGNAL FOR VAKTFARTØY Et fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller innskrenkning av farvann skal patruljere i forsvarlig avstand fra fareområdet og skal foruten de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i de internasjonale regler, vise tre rundtlysende lanterner

REGEL 43. SMÅ FARTØY Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seil141

oneupnorge.no


anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste av disse lanternene skal vise grønt lys og de to nederste rødt lys. Om dagen skal et slikt fartøy vise det internasjonale signalflagg «U» på mastetoppen eller fra det høyeste punkt på fartøyet. Flagget skal minst være 1,67 x 1,37 meter. Som alminnelig oppmerksomhetssignal kan det internasjonale en-bokstavsignalet «U» («De stevner mot fare») gis med lyd eller lys.

melsene for maskindrevne fartøyer i denne forskrift. Når undervannsbåter neddykket manøvrerer sammen med overflatefartøyer, fører disse som varselsignal det signal som til enhver tid er anført i Den Internasjonale Signalbok for denne situasjon. REGEL 53 B) Undervannsbåter på overflaten vil foruten de foreskrevne posisjonslanterner, føre en roterende lanterne som et oppmerksomhetssignal for å tilkjennegi overfor møtende trafikk at undervannsbåter er langt større enn den innbyrdes lanterneavstand skulle tilsi.

REGEL 50. FART MOT NORMAL FARTSRETNING Et maskindrevet fartøy, som bortsett fra korte manøvrer seiler med akterstevnen i fartsretningen, og som er slik innrettet at det herunder bevarer normal full styreevne, skal enten vise de lanternene som er foreskrevet i de internasjonale regler på en slik måte at de til enhver tid viser den faktiske seilretning eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan, minst 2 meter over skorstein eller overbygning, og med en innbyrdes avstand av minst 3 meter.

Denne lanterne skal være anbrakt 2 meter loddrett over topp-lanternen og vise et gult (amber) blinklys horisonten rundt med ca. 90 blink pr. minutt. Lyset fra denne lanterne skal være synlig på minst 5 n. mils avstand. REGEL 53 C) Norske orlogsfartøyer og andre militære fartøyer er fritatt fra å føre den lanterne med hvitt lys som er nevnt i regel 23 bokstav a punkt ii, når de på grunn av sin særegne konstruksjon, eller sitt særlige formål derved ville bli hindret i sine militære funksjoner.

REGEL 51. SIGNALFØRING FOR KABELFERJE En ferje som ved hjelp av kabel, kjetting eller liknende, beveger seg i en fast rute, skal hvor de best kan ses og anbrakt i eller parallelt med senterlinjen, vise:

REGEL 53 D) I tillegg til posisjonslanterner, skal norske kystvaktfartøy vise en blå lanterne som kjennetegn under kontroll med fiske. Lanternen skal plasseres på høyeste mastetopp og lyse med et ubrutt, blått lys i 360 grader og være synlig på minst 2 nautiske mils avstand.

a) en kule, b) tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt i en loddrett likesidet trekant med spissen opp og med sider på minst 1 meter. Lysene skal være synlige på minst 1 mils avstand. En slik ferje skal ikke vise andre lanterner.

Tilføyd ved forskrift 25 april 2002 nr. 474 (i kraft 1 juli 2002), endret ved forskrift 11 aug 2014 nr. 1944.

REGEL 52. SPESIELLE FARTØY Tollvesenets og politiets fartøy kan når de patruljerer, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i sjøveisreglene, vise sine lanterner eller et bluss når de nærmer seg andre fartøy eller de ser andre fartøy nærme seg. Dette skal skje i så god tid at sammenstøt forebygges.

KAPITTEL III. FELLES REGLER REGEL 54. REGLENE SKAL FINNES OM BORD Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord.

REGEL 53. LYDSIGNAL FOR FARTØY SOM HOLDER PÅ MED MUDRING ELLER UNDERVANNSARBEIDER Et fartøy som viser de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (d), og som er ankret eller fortøyd på en slik måte at det forstyrrer den alminnelige trafikk, skal under nedsatt sikt gi det internasjonale signalet som er foreskrevet for fartøy som ligger til ankers, etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokken når annen trafikk skal passere fartøyet som om dette var en rød stake, og minst 6 dobbeltslag når annen trafikk skal passere fartøyet, som om dette var en grønn stake.

REGEL 55. STRAFFEBESTEMMELSER Forsettlig eller uaktsom overtredelse av sjøveisreglene straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 § 418, 1 og/eller § 339, 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. REGEL 56. IKRAFTTREDELSE Disse sjøveisregler trer i kraft fra den tid Sjøfartsdirektoratet bestemmer.

DEL D - SÆRSKILTE REGLER FOR UNDERVANNSBÅTER, SJØFLY OG ORLOGSFARTØY MV.

Fra samme tid oppheves «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (De internasjonale sjøveisreglene) og Særskilte sjø-veisregler for norsk innenlands farvann» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 3. mars 1965 med senere endringer og «Forskrifter om tilleggssignaler for fiskefartøyer» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 26. september 1969 med senere endringer. Regler som er gitt eller godkjent med hjemmel i § 2 i Særskilte sjøveisregler for norsk innenlands farvann av 3. mars 1965, skal fortsatt gjelde inntil de i tilfelle blir opphevet eller endret.

REGEL 53 A) Undervannsbåter som er helt neddykket eller som bare viser sine periskoper, skal i norsk farvann betrakte seg som vikepliktige for alle overflatefartøyer og sjøfly på vannet. Overflatefartøyer skal imidlertid holde skarp utkikk og vises forsiktighet. Undervannsbåter som er helt eller delvis oppdykket, skal betraktes som maskindrevne fartøyer og følge bestem-

HavnaMi.no

142

havnami.no


VEDLEGG I. PLASSERING AV OG TEKNISKE DETALJER FOR LANTERNER OG SIGNALFIGURER

tre fjerdedeler av den høyden som topplanternen forut er plassert i. De skal ikke være plassert så lavt at de blir utydeliggjort av dekkslys.

1. DEFINISJON Uttrykket «høyde over skroget» betyr høyde over det øverste gjennomgående dekk. Denne høyde skal måles fra det sted som er loddrett under lanternens plassering.

h) Når et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meter lengde fører sidelanterner som er satt sammen til en lanterne, skal den plasseres minst en meter lavere enn topplanternen.

2. PLASSERING AV OG AVSTAND MELLOM LANTERNER I VERTIKALPLANET a) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal topplanternen være plassert som følger: (i) topplanternen forut, eller hvis det bare føres en topplanterne, da denne lanterne, i en høyde over skroget på minst 6 meter, og hvis fartøyets bredde overstiger 6 meter, da i en høyde over skroget minst lik fartøyets bredde, men lanternen behøver likevel ikke være plassert høyere over skroget enn 12 meter, (ii) Når det føres to topplantemer skal den akterste være minst 4,5 meter høyere enn den forreste.

i) Når reglene foreskriver at to eller tre lanterner skal føres loddrett over hverandre, skal avstanden mellom dem være: (i) på et fartøy på 20 meters lengde eller mer skal slike lanterner være minst 2 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over skroget på minst 4 meter. (ii) på et fartøy på mindre enn 20 meters lengde skal slike lanterner være minst 1 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over rekken på minst 2 meter. (iii) når tre lanterner føres skal den øverste og nederste være anbrakt i samme avstand fra den midterste.

b) Den vertikale atskillelse av topplanternene på maskindrevne fartøy skal være slik at den akterste lanterne under alle normale trimforhold ses høyere enn og atskilt fra den forreste lanterne når de observeres fra havets overflate på en avstand av 1.000 meter fra baugen.

j) Den nederste av de to rundtlysende lanternene som er foreskrevet på et fartøy som holder på med å fiske, skal føres i en høyde over sidelanternene på minst to ganger avstanden mellom de to lanternene som er anbrakt loddrett over hverandre.

c) Topplanternen på et maskindrevet fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 20 meters lengde skal være plassert i en høyde over rekken på minst 2,5 meter.

k) Når to ankerlanterner føres skal den forut som er foreskrevet i regel 30 (a) (i) være minst 4,5 meter høyere enn den akterut. På et fartøy på 50 meters lengde eller mer skal denne forreste ankerlanterne være plassert i en høyde over skroget på minst 6 meter.

d) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan føre den øverste lanternen lavere enn 2,5 meter over rekken. Når det føres en topplanterne i tillegg til sidelanterner og en akterlanterne, eller slik rundtlysende lanterne som er beskrevet i Regel 23 (c) (i) føres i tillegg til sidelanternene, skal denne topplanternen eller rundtlysende lanternen imidlertid føres minst 1 meter over sidelanternene.

3. PLASSERING OG AVSTAND MELLOM LANTERNENE I HORISONTALPLANET a) Når to topplanterner er foreskrevet på et maskindrevet fartøy skal den vannrette avstand mellom dem være minst lik halvparten av fartøyets lengde, men den behøver dog ikke være mer enn 100 meter. Lanternen forut skal være plassert ikke mer enn en fjerdedel av fartøyets lengde fra baugen.

e) En av de to eller tre topplanterner som er foreskrevet for et maskindrevet fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy, skal være plassert i samme stilling som enten topplanternen forut eller den akterste topplanterne, dog slik at hvis den føres på aktermasten skal den laveste akterste topplanterne være minst 4,5 meter høyere, målt loddrett, enn topplanternen forut.

b) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal sidelanternene ikke være anbrakt forenom topplanternen forut. De skal være anbrakt ved eller nær fartøyets side.

f) (i) Topplanternen eller lanternene foreskrevet i regel 23 (a) skal være plassert slik at de er klar av og over alle andre lys eller konstruksjoner som skjermer, unntatt som beskrevet i punkt (ii). (ii) Når det ikke lar seg gjøre å føre de rundtlysende lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 lavere enn topplanternene, kan de føres over den/de akterste topplanternen/e eller vertikalt mellom topplanternen/e forut og den/de akterste topplanternen/e, dog slik at i siste tilfelle skal kravet i avsnitt 3 (c) i dette vedlegg være etterkommet.

c) Når de lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 er plassert vertikalt mellom den/de forreste topplanternen/e og den/de akterste topplanternen/e, skal disse rundtlysende lanternene være plassert minst 2 meter i vannrett avstand fra fartøyets senterlinje i tverrskips retning. d) Når det er foreskrevet bare én topplanterne for et maskindrevet fartøy, skal denne lanternen vises forenom midtskips; et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan likevel unnlate å vise denne lanternen forenom midtskips, men skal vise den så langt forut som praktisk mulig.

g) Sidelanternene på et maskindrevet fartøy skal være plassert i en høyde over skroget som ikke er mer enn 143

oneupnorge.no


4. DETALJER VEDRØRENDE PLASSERING AV RETNINGSVISENDE LANTERNER PÅ FISKEFARTØY, MUDDERAPPARATER OG FARTØY SOM HOLDER PÅ MED UNDERVANNSVIRKSOMHET a) Den lanternen som viser retningen av redskap som er ute fra et fartøy som holder på med å fiske, som foreskrevet i regel 26 (c) (ii), skal være anbrakt minst 2 meter, men ikke mer enn 6 meter i vannrett avstand fra de to rundtlysende lanternene med rødt og hvitt lys. Denne lanternen skal ikke være anbrakt høy ere enn den rundtlysende lanternen med hvitt lys som er foreskrevet i regel 26 (c) (i) og ikke lavere enn sidelanternene.

(i) Hvit y 0.525 0.525 0.452 0.310 0.310 0.443 y 0.382 0.440 0.440 0.348 0.238 0.382 (ii) Grønn x  0.028 0.009 0.300 0.203 y  0.385 0.723 0.511 0.356 (iii) Rød x  0.680 0.660 0.735 0.721 y  0.320 0.320 0.265 0.259 (iv) Gul x 0.612 0.618 0.575 0.575 y 0.382 0.382 0.425 0.406

b) Lanternene og signalfigurene på et fartøy som holder på med å mudre eller med undervannsvirksomhet og som angir den side hvor det er en hindring og/eller den side på hvilken det er trygt å passere, slik det er foreskrevet i regel 27 (d) (i) og (ii), skal være anbrakt i vannrett avstand, så stor som praktisk mulig, men ikke i noe tilfelle mindre enn 2 meter, fra de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii). Ikke i noe tilfelle skal den øverste av disse lanternene eller signalfigurene være plassert høyere enn den nederste av de tre lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii).

8. LYSSTYRKE a) Lanternens minimum lysstyrke skal beregnes etter følgende formel: I = 3,43 x 106 x T x D2 x K-D hvor I er lysstyrke i candela under drift, T er terskelfaktor 2 x 10-7 lux, D er foreskrevet lysvidde i nautiske mil, K er atmosfærisk transmisjon. For de foreskrevne lys skal verdien av K være 0,8 som tilsvarer en meteorologisk sikt på omkring 13 nautiske mil. b) Et utvalg av resultater som fås ved anvendelse av formelen er gjengitt i etterfølgende tabell:

5. SKJERMER FOR SIDELANTERNENE Sidelanternene på fartøy på 20 meters lengde eller mer, skal på den ene side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer som oppfyller kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg. Skjermene skal være malt i matt sort farge. På fartøy mindre enn 20 meters lengde skal sidelanternene hvis det er nødvendig for å oppfylle kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg, på den side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer i matt, sort farge. En sammensatt lanterne som har et enkelt vertikalt filament og et meget smalt skille mellom den grønne og røde del, behøver ikke å være forsynt med utvendige skjermer.

Lanternens lysstyrke i candela med K = 0,8

D 1 2 3 4 5 6

I 0.9 4.3 12 27 52 94

Anm.: Navigasjonslanternenes maksimum lysstyrke bør begrenses for å unngå unødig skarpt lys. Dette skal ikke skje ved variabel kontroll av lysstyrken.

6. SIGNALFIGURER a) Signalfigurer skal være sorte og ha følgende dimensjoner: (i) En kule skal ha en diameter på minst 0,6 meter. (ii) En kjegle skal ha en grunnflate med diameter på minst 0,6 meter og en høyde lik dens diameter. (iii) En sylinder skal ha en diameter på minst 0,6 meter og høyde på to ganger dens diameter. (iv) En terningformet signalfigur skal bestå av to kjegler som definert i (ii) ovenfor og med felles grunnflate.

9. HORISONTALE SEKTORER a)  (i) I forlig retning skal sidelanterner når de er anbrakt på fartøyet vise den minimum lysstyrke som kreves. Lysstyrken skal avta slik at lyset får en faktisk avskjæring mellom 1 grad og 3 grader utenfor de foreskrevne sektorer. (ii) For akterlanterner og topplanterner og sidelanterner ved 22,5 grader aktenfor tvers skal de minimum lysstyrker som kreves, opprettholdes over en bue av horisonten opp til 5 grader innenfor de sektorgrensene som er foreskrevet i regel 21. Fra 5 grader innenfor de foreskrevne sektorer kan lysstyrken avta med 50 % opp til den foreskrevne grense. Den skal avta jevnt slik at lyset får en faktisk avskjæring høyst 5 grader utenfor de foreskrevne sektorer.

b) Den loddrette avstand mellom signalfigurer skal være minst 1,5 meter. c) På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende. 7. FARGESPESIFIKASJONER FOR LYS Fargen for alle navigasjonslys skal være i samsvar med følgende grenser som ligger innenfor de grenser som er trukket opp for hver farge av Den internasjonale belysningskommisjonen (CIE). Grensen for hver farge er angitt ved hjørnekoordinatene som følger:

HavnaMi.no

Foreskrevet lysvidde i nautiske mil

b)  (i) Rundtlysende lanterner skal være plassert slik at de ikke skjermes av master, poster eller konstruksjoner innenfor vinkelsektorer på mer enn 6 grader, unntatt de ankerlanternene som er foreskrevet i regel 30 og 144

havnami.no


som ikke behøver å plasseres i en høyde over skroget som er praktisk umulig. (ii) Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme punkt (b) (i) i dette avsnitt ved å vise bare én rundtlysende lanterne, skal det brukes to rundtlysende lanterner, høvelig anbrakt eller avskjermet slik at de så langt som praktisk mulig synes som én lanterne på en avstand av en mil.

der: y er høyden på topplanternen i hovedmasten over topplanternen forut, i meter; a er høyden på topplanternen forut over vannflaten under drift, i meter er trim under drift, i grader; C er den horisontale avstanden mellom topplanternene i meter.

10. VERTIKALE SEKTORER a) Unntatt for lanterner på seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet, (ii) minst 60% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 7,5 grader over til 7,5 grader under horisontalplanet.

Det vises til De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 1994, og De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 2000.

14. GODKJENNING Lanternenes og signalfigurenes konstruksjon samt installeringen av lanterner om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

b) Hvor det gjelder seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet. (ii) minst 50% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 25 grader over til 25 grader under horisontalplanet.

VEDLEGG II. TILLEGGSSIGNAL FOR FISKEFARTØY SOM FISKER I NÆRHETEN AV ANDRE FARTØYER  SOM HOLDER PÅ MED Å FISKE 1. GENERELT De lanternene som er nevnt nedenfor skal, hvis de vises i medfør av regel 26 (d), plasseres hvor de best kan ses. De skal være minst 0,90 meter fra hverandre, men skal være plassert lavere enn de lanternene som er foreskrevet i regel 26 (b) (i) og (c) (i). Lysene skal være synlige hele horisonten rundt på minst 1 mils avstand, men på mindre avstand enn de lanternene som er foreskrevet i disse reglene for fiskefartøy.

c) Andre lanterner enn elektriske skal så godt som mulig tilfredsstille disse spesifikasjoner. 11. IKKE-ELEKTRISKE LANTERNERS LYSSTYRKE Lanterner som ikke er elektriske skal så langt det lar seg gjøre, oppfylle de kravene til minimum lysstyrke som er spesifisert i tabellen gjengitt i avsnitt 8 av dette vedlegg. 12. MANØVERLANTERNE Uten hensyn til bestemmelsene i avsnitt 2 (f) i dette vedlegg skal den manøverlanternen som er beskrevet i regel 34 (b), være plassert i det samme langskips vertikalplan som topplanternen eller topplanternene, og hvis praktisk mulig, i en høyde av minst 2 meter loddrett over den forreste topplanternen, dog slik at den skal føres minst 2 meter loddrett over eller under den akterste topplanternen. På et fartøy som bare fører en topplanterne skal manøverlanternen hvis den er anordnet, føres hvor den best kan ses minst 2 meter loddrett atskilt fra topplanternen.

Fartøy som anvendes til fiske innenfor den norske fiskerigrense skal føre tilleggslanterner som foreskrevet i dette vedlegg. Tilleggslanternene skal også vises selv om fartøyet ikke fisker i nærheten av andre fartøy som holder på med fiske. 2. SIGNALER FOR TRÅLERE a) Fartøy som holder på med å fiske med trål, enten de bruker bunntrål eller flytetrål, skal vise: (i) når trålen skytes: to lanterner med hvitt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) når trålen hales: en lanterne med hvitt lys over en lanterne med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (iii) når trålen har satt seg fast i en hindring: to lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. b) Ethvert fartøy som holder på med å fiske med partrål, skal vise: (i) om natten en lyskaster som lyser forover og i retning av det annet av de to fartøyene, (ii) når trålen skytes eller hales eller når den har satt seg fast i en hindring, de lanternene som er foreskrevet i avsnitt 2 (a) ovenfor.

13. HURTIGGÅENDE FARTØY (a) Topplanternen på hurtiggående fartøy kan plasseres i en høyde i forhold til fartøyets bredde som er mindre enn det som er foreskrevet i punkt 2 (a) (i) i dette vedlegg, forutsatt at fotvinkelen til den likebente trekanten som dannes av sidelanternene og topplanternen sett vinkelrett forfra eller aktenfra, ikke er mindre enn 27 ° . (b) På hurtiggående fartøyer på 50 meters lengde eller mer, kan den vertikale avstanden på minst 4,5 meter mellom topplanternen forut og i hovedmast, som kreves i punkt 2 (a) (ii) i dette vedlegg, endres, forutsatt at avstanden ikke er mindre enn verdien som fastsettes ved følgende formel: 145

oneupnorge.no


3. SIGNALER FOR SNURPENOTFISKERE Fartøyer som holder på med å fiske med snurpenot, skal vise to lanterner med gult lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. Disse lanternene skal blinke vekselvis hvert sekund og med like lange lys- og mørkeperioder. Disse lanternene skal bare vises når fartøyet er hindret av sine fiskeredskap.

e) Fløytens plassering. Når en retningsbestemt fløyte skal brukes som den eneste fløyte på et fartøy, skal den installeres med sin største styrke rett forover.  En fløyte skal plasseres så høyt som praktisk mulig på et fartøy for å redusere at lyden blir avbrutt av hindringer og også for å gjøre faren for hørselskader hos besetningen så liten som mulig. Lydtrykknivået av fartøyets eget signal skal på lyttepostene ikke være over 110 dB (A) og så langt det lar seg gjøre helst ikke over 100 dB (A).

VEDLEGG III. TEKNISKE DETALJER FOR LYDSIGNALAPPARATER 1. FLØYTER a) Frekvenser og rekkevidde av hørbarheten.  Signalets basisfrekvens skal ligge innenfor området 70-700 Hz. Rekkevidden av hørbarheten av signalet fra en fløyte skal bestemmes av de frekvensene, herunder basisfrekvensen og/eller én eller flere av de høyere frekvensene, som ligger innenfor området 180-700 Hz (± 1%) for et fartøy på 20 meters lengde eller mer, eller 1802100 Hz (± 1%) for et fartøy på under 20 meters lengde, og som gir det lydtrykknivået som er spesifisert i avsnitt 1 (c) nedenfor.

f) Anordning av mer enn en fløyte. Dersom det er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal arrangementet være slik at de ikke gir lyd samtidig. g) Kombinerte fløytesystemer. Hvis lydfeltet til en enkelt fløyte eller en av de fløytene som er nevnt i punkt (f) ovenfor på grunn av tilstedeværende hindringer kommer til å få en sone med et sterkt redusert lydnivå, anbefales det at et kombinert fløytesystem blir installert for å overvinne denne reduksjon. For så vidt angår reglene skal et kombinert fløytesystem anses som en enkelt fløyte. Fløytene i et kombinert system skal være anbrakt høyst 100 meter fra hverandre og arrangementet skal være slik at de gir lyd samtidig. Frekvensen til en hvilken som helst av fløytene skal atskille seg fra de andres med minst 10 Hz.

b) Grenser for basisfrekvenser. For å sikre stor variasjon i fløytekarakteristikken skal basisfrekvensen for en fløyte ligge mellom følgende grenser: (i) 70-200Hz for et fartøy på 200 meters lengde eller mer, (ii) 130-350 Hz for et fartøy på 75 meters lengde, men på mindre enn 200 meters lengde, (iii) 250-700 Hz for et fartøy på mindre enn 75 meters lengde.

2. KLOKKE ELLER GONGONG a) Signalstyrke En klokke eller gongong eller annen anordning som har liknende lydkarakteristikk skal frembringe et lydtrykknivå på minst 110 dB i en meters avstand fra den.

c) Lydsignalstyrke og rekkevidde av hørbarheten. En fløyte som er installert på et fartøy, skal i den retning hvor styrken er størst, og på en avstand av 1 meter fra den, gi et lydtrykknivå i minst et 1/3 oktavbånd innenfor frekvensområdet 180-700 Hz ( ± 1 %) som minst svarer til det trykk som er gitt i tabellen nedenfor: Fartøyets lengde i meter

1/3 oktavbåndnivå ved 1 meter i dB med referanseverdi 2 x 10 -5 N/m2

200 eller mer 75 men mindre enn 200 20 men mindre enn 75 Mindre enn 20

143 138 130 120

b) Konstruksjon. Klokker og gongonger skal lages av korrosjonsfast materiale og være konstruert for å gi en klar tone. Diameteren på klokkens åpning skal være minst 300 mm på fartøy på mer enn 20 meters lengde og skal være minst 200 mm på fartøy på 12 til 20 meters lengde. Når det er praktisk mulig anbefales en kraftdrevet klokkehammer for å sikre konstant kraft, men det skal være mulig å gi signal manuelt. Hammerens masse skal være minst 3 % av klokkens masse.

Rekkevidden av hørbarheten i nautiske mil 2 1,5 1 0,5

3. GODKJENNING Lydsignalapparaters konstruksjon, deres effektivitet samt installasjon om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

d) Retningsbestemte egenskaper. Lydtrykknivået til en retningsbestemt fløyte skal ikke være mer enn 4 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivået i aksen i en hvilken som helst retning i horisontalplanet innenfor ± 45 grader på aksen. Lydtrykknivået i en hvilken som helst annen retning i horisontalplanet skal ikke være mer enn 10 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivå i aksen slik at rekkevidden i hvilken som helst retning vil bli minst halvparten av rekkevidden i aksen forover. Lydtrykknivået skal måles i det tredjedels oktavbåndet som bestemmer rekkevidden av hørbarheten.

HavnaMi.no

146

havnami.no


j) Et røksignal som sender ut tykk, orangefarget røk.

VEDLEGG IV NØDSIGNALER

k) Langsom og gjentatt bevegelse opp og ned av armene utstrakt til hver sin side.

1. Følgende signaler brukt eller vist enten i samband med hverandre eller hver for seg, angir nød og at det trengs hjelp:

l) Radiotelegrafalarmsignalet. m) Radiotelefonalarmsignalet.

a) Et skudd eller et annet knallsignal, avfyrt med om lag ett minutts mellomrom. b) Vedvarende signal med et hvilket som helst tåkesignalapparat.

n) Signaler sendt av nødradiopeilesendere. o) Godkjente signaler sendt av radiokommunikasjonssystemer, herunder radar transpondere for redningsfarkoster.

c) Raketter eller granater som kaster ut røde stjerner og som avfyres med korte mellomrom, en av gangen.

2. Det er forbudt å bruke eller vise noen av de signaler som er nevnt foran, unntatt for å tilkjennegi nød og at det trengs hjelp. Det er også forbudt å bruke andre signaler som kan forveksles med de ovennevnte signalene.

d) Et signal gitt pr. radiotelegraf eller et hvilket som helst annet signaliseringssystem, som består av gruppen  . . . - - - . . . , SOS i morsekoden.

3. Oppmerksomheten henledes på de aktuelle deler i Den internasjonale signalbok, Veiledning til skip for ettersøkning og redning til sjøs samt følgende signaler:

e) Et signal pr. radiotelefon, nemlig det talte ordet «Mayday». f) Nødsignalet N.C. i den internasjonale signalboken.

a) Et stykke oransjefarget duk påført enten en sort firkant og sirkel eller et annet passende symbol (for identiflkasjon fra luften).

g) Et signal som består av et firkantet flagg med en kule eller noe som ligner en kule, over eller under flagget.

b) Fargestoff.

h) En flamme på fartøyet (f eks. fra en brennende tjæreeller oljetønne e.l.). i) Et fallskjemlys eller et håndbluss som viser et rødt lys.

FISKERNES AGNFORSYNING SA AGNLEVERANDØR FOR LINEFLÅTEN ➢ Makrell, sild, sei, akkar, reke, lodde og saury. ➢ Størrelsesbestemt agn for kyst- og autolineflåten ➢ Utlevering gjennom kommisjonærer/lagre over hele kysten av Nord-Norge ➢ Sentrallager i Tromsø ➢ Lossing/fryselagerutleie i Tromsø Lagets formål er å skaffe agn til fiskerne i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag som er Lagets virkeområde. Laget har enerett på salg av agn i de nevnte fylker.

HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER:

Fiskernes Agnforsyning SA Postboks 732, 9257 TROMSØ Telefon: +47 77 60 01 50. Telefax: +47 77 60 01 55 e-post: firmapost@fiskernes-agnforsyning.no

147

oneupnorge.no


SAMMENDRAG AV SJØVEISREGLENE MED KOMMENTAR FOR SEILAS I INNENLANDS FARVANN

Utarbeidet av Kaare Z. Lindquist

De internasjonale sjøveisregler som gjelder nå, har vært i kraft siden 15 . juli 1977. Endringer som er gjort senere (ut 1992) er innarbeidet i foranstående fullstendige tekst, og i dette sammendrag.

Sjøveisreglene som helhet. I Regel 54 sies her at enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord, og med eksemplar menes ajourført eksemplar. Gjengivelsen i siste års utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» innfrir dette krav.

De internasjonale regler er samlet i KAPITTEL I, og særskilte regler for norsk innenlands farvann står i KAPITTEL II. Detaljer som gjelder lanterner, signalfigurer, lydsignalapparater og nødsignaler er samlet i Vedlegg I, III, IV. Vedlegg II spesifiserer tilleggssignaler og/eller egne signaler som fiskefartøyer skal gi.

Det følgende er et sammenarbeidet utdrag av internasjonale og supplerende eller egne norske bestemmelser. Sammendraget med kommentarer er utarbeidet med særlig tanke på yrkesfiskere og motorbåtførere, og eiere og førere av lystbåter. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Alt ettertrykk er forbudt.

KAPITTEL III er et par felles bestemmelser for Den offisielle betegnelse i Norge for Sjøveisreglene, er «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreg- lene)». Den engelskspråklige betegnelse er «Regulations for preventing collisions at sea». De internasjonale regler innenfor Sjøveisreglene har hos oss alltid vært oversatt fra engelsk, slik som i de fleste ikke-engelsktalende land. Ord og vendinger er i vesentlig grad beholdt uforandret gjen- nom årene, men selve innholdet er stadig blitt utvidet og/eller tillempet de forhold som rår.

De fleste havner og havnedistrikter har egne reglementer for trafikken, bl.a. fartsbestemmelser. Sjøfartsdirektoratet har rett til å fastsette regler med virkning også utenom havnedistriktene, f.eks. ved broer, i trange løp, ved friarealer og badeplasser, for områder hvor det drives sjøsport, m.v. Regler som blir gitt eller godkjent av Sjøfartsdirektoratet, offentliggjøres i «Norsk Lovtidend» og i publikasjonen «Meddelelser fra Sjøfartsdirektoratet». Havnereglementene kan fås ved de stedlige havnemyndigheter. Enhver fører av fartøy - også småfartøy - plikter å kjenne slike regler for de farvann som trafikkeres.

En eldre norsk betegnelse for reglene, var «Plakat indeholdende Regler til Forebyggelse af Sammenstød mellem Fartøier», og reglene gikk i dagligtale under navnet Styringsplakaten. I den første utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» - for året 1903 - er inntatt de regler som gjaldt da, og med denne kommentar: «Mange Menneskeliv og megen Eiendom har i Tidens Løb gaaet tilspilde paa Grund af manglende Kjendskab til disse Regler».

ANSVAR (REGEL 2) Ikke noe som sies i Sjøveisreglene skal frita for ansvar ved at regler blir oversett eller ikke fulgt, f.eks. med hensyn til lanterneføring, lydsignaler, utkikk og i det hele tatt alt som rommes i begrepet god sjømannsskikk. Det er ikke mulig å forutse og derved gi bestemmelser for alle situasjoner som kan oppstå mellom to eller flere fartøyer under forskjellige forhold. Det kreves derfor at fartøyene til enhver tid skal kunne bedømme virkningen av egne og andres bevegelser, og at de skal kjenne forhold som kan influere på navigeringen. Hvis det oppstår risiko for fare er begge (alle) de involverte fartøyer pliktige til å ta forholdsregler for å hindre sammenstøt. Dette gjelder selv om situasjonen skyldes klossethet av det fartøy som opprinnelig hadde vikeplikt, f.eks. ved at det ventet for lenge med vikemanøver.

Det følgende sammendrag med kommentarer er som nevnt på grunnlag av de internasjonale og særskilte norske sjøveisregler som har vært i kraft siden 15. juli 1977 (og fra 1. juni 1983 med endringer av 15. februar og 21. september 1982). Sammendraget med kommentarer erstatter ikke reglene i offisiell og komplett form. Det er et hjelpemiddel. DEL A - ALMINNELIGE REGLER ANVENDELSE (REGEL 1) De internasjonale regler [R 1-38] må følges av alle slags fartøyer uansett størrelse - herunder også småbåter og sjøfly på vannet. De gjelder overalt i rom sjø og tilstøtende farvann. De internasjonale regler gjelder også i territorialt farvann, men der med de avvik og tillegg som måtte være bestemt ved særskilte nasjonale regler, utstedt av den I nasjon som farvannet hører inn under.

En forsømmelse som ikke er direkte årsak til uhell, kan likevel føre til at fartøyet blir medansvarlig. UTDRAG AV DEFMISJONER (REGEL 3) Ordet fartøy omfatter selv de minste, åpne båter (og dessuten sjøfly), såfremt den farkost det gjelder kan brukes som transportmiddel på vannet. Det presiseres at «maskindrevet fartøy» som er under seil og ikke bruker maskinen, regnes som seilfartøy, og at «seilfartøy» under seil regnes som maskindrevet når det samtidig bniker maskin, eventuelt påhengsmotor.

I henhold til Regel 39 under de særskilte norske regler [R 39-53] er norsk innenlands farvann alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrense som er fastsatt ved loslovgivningen, og reglene gjelder også havner, elver, kanaler og innsjøer.

HavnaMi.no

148

havnami.no


Uttrykket «fartøy som er hemmet av sitt dypgående» kan også referere til fartøy som er hemmet av farvannets bredde.

farvann med strøm og vind kan dette være enda farligere valg, med mindre det er påbudt at all trafikk i vedkommende farvann skal stanse i slikt tilfelle.

Uttrykket underveis, som stadig brukes i reglene, betegner at et fartøy ikke er oppankret, fortøyd eller grunnstøtt. Fartøyet kan således være underveis selv om det ligger stille i øyeblikket (jfr. dog R 35b om signal). Uttrykket må ikke forveksles med formuleringen «gjør fart gjennom vannet», som nyttes i spesielle tilfeller. .

Punkt e i Regel 19 gjelder ethvert fartøy som hører tåkesignaler fra annet fartøy tilsynelatende forenom tvers, eller som ikke kan unngå å komme i nærheten av annet fartøy som er forenom tvers. Dette er farligere posisjoner enn andre retninger. Ved tvil om hvorvidt det er fare for sammenstøt eller ikke, skal farten i slike tilfeller reduseres til minste styrefart, og om nødvendig skal man stoppe helt og deretter navigere med ytterste varsomhet til faren er over. Fra det øyeblikk det andre fartøyet eventuelt ses, følges styringsreglene for fartøyer i sikte av hverandre [R 11-1s].

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Navigering under alle siktforhold og særlig regel for nedsatt sikt. Det må alltid holdes utkikk ved syn, hørsel og ved tilgjengelige hjelpemidler, f .eks. radar, slik at man til enhver tid fullt ut kan vurdere situasjonen og faren for sammenstøt [R 5, 7a og l9b]. Det sies i Regel 7c at det skal ikke trekkes slutninger på grunnlag av sparsomme opplysninger. Det gjelder i særlig grad få eller utydelige radardata. Ved tvil skal man handle som om det er fare for sammenstøt [R 7a]. Farten skal således avpasses etter forholdene, så fartøyet kan manøvrere riktig og effektivt og eventuelt stoppe på en distanse som passer til forholdene [R6, se og 19b], og maskindrevet fartøy skal under nedsatt sikt ha maskinen klar til øyeblikkelig manøver [R 19b].

Et fartøy som ved hjelp av radar finner at situasjonen kan utvikle seg til fare for sammenstøt, må i god tid ta forholdsregler. Eventuell kursforandring mot babord bør hvis mulig unngås når det andre fartøyet er forenfor tvers, unntatt når fartøyet blir innhentet. Kursforandring til den side hvor man har et innhentende fartøy tvers eller aktenfor tvers, bør likeens unngås. TRANGE FARVANN, SKIPSLEIER OG HAVNEOMRÅDER (REGEL 9) I slike farvann kommer «høyrekjøringen» mest til sin rett. Man skal holde seg lengst mulig ut til styrbord side av farvannet når det kan skje uten fare. Denne forholdsregel tjener i høy grad til å hindre at det oppstår fare for sammenstøt. Viser det seg likevel at slik fare kan oppstå, må selvsagt de vanlige virkeregler følges.

Ved bruk av radar må man ha klart for seg hvordan apparatet ombord virker under ulike forhold. Forstyrrelser på grunn av sjø og nedbør kan påvirke bildet, likeens interferens fra radar som er i bruk på et annet fartøy i nærheten [R 6b]. Småbåter av tre eller plast, og flytende gjenstander som tømmerstokker og is, kan gi så dårlig ekko at de ikke oppdages i tide. Vær oppmerksom på at høyt land kan gi ekko tidligere enn foranliggende lavt land. I så fall er man nærmere land enn radaren viser.

Ved runding av sving i trangt farvann, eller av sjømerke, eller ved vanlige kursforandringer i lei, får man innersving ved dreining til styrbord og yttersving ved dreining til babord. Man kan ikke her uten videre påberope seg Regel 15, at det andre fartøyet hadde vikeplikt fordi en selv opprinnelig var på dets styrbord side, for Regel 15 forutset- ter at farvannet gir anledning til å holde stø kurs.

Foruten siktbarhet er vind og strømforhold, trafikken og selve farvannet - og dermed de muligheter som gis for vikemanøver - blant de mest avgjørende faktorer når det gjelder eventuell fartsreduksjon. Dertil kommer fartøyets stopplengde og svingeradius. Småfartøyer kan som regel stoppe og svinge hurtig under de fleste forhold, men dette gir i seg selv ingen absolutt sikkerhet. Vær klar over at båt som styres med propelleren (på- hengsmotor) mister styringsevnen når motoren slås av eller propelleren kobles ut.

Det må navigeres særlig aktsomt og forsiktig der lei gjør skarp sving - når fartøyer som kommer fra motsatte retninger, ikke ser hverandre før det er oppstått fare for sammenstøt. Det skal gis oppmerksomhetssignal ved et langt støt i fløyta når fartøyet nærmer seg svingen, og dette signalet skal besvares av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra den andre siden [R 34e]. For maskindrevne fartøyer gjelder ifølge de særskilte norske regler dessuten følgende [R 41]:

NEDSATT SIKT (REGEL 19) Nedsatt siktbarhet skyldes gjerne tåke, snøtykke eller sterkt regnvær, og støy fra egen motor kan gjøre det vanskelig å oppfatte vaiselsignalene («Tåkesignalene») fra andre fartøyer. Det er ingen eksakt bestemmelse i Sjøveisreglene, slik som i motorvognloven, som sier at en båt skal kunne stoppe på en tredjedel av oversiktlig veilengde. I forbindelse med navigering i usiktbart vær er dette en forholdsregel som med stor fordel kan anvendes på sjøen også.

) Ved ankomst til trangt farvann skal det ca. 1/2 nautisk a mil før gis et minst 10 sekunders langt støt i fløyta. ) Når farvannet ikke tillater møtende fartøyer å passere b samtidig uten fare for sammenstøt, skal det sist ankomne fartøyet vente, såfremt det første har gitt det nevnte signal. c ) Et fartøy som allerede er inne i slikt trangt løp, skal gi minst 5 korte støt i fløyta overfor møtende fartøy. Det møtende fartøyet skal vente til det andre har passert.

Sikten kan være så dårlig at større fartøyer som tar seg fram med minste styringsfart, likevel ikke greier å stoppe i tide. Man kan ligge stille eller ankre opp, men i trangt 149

oneupnorge.no


Mellom et innhentende fartøy og et forangående fartøy i trangt farvann skal det utveksles signaler i henhold til Regel 34c, eventuelt 34d. Det innhentende fartøyet behol- der likevel ansvaret ved vikeplikten [R 13].

og løp må slike farkoster ikke genere gjennomfarten for fartøy som ikke kan styre av veien av hensyn til egen sikkerhet [R 9b]. Og de må heller ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger seilingslei i et trafikkseparasjonssystem [R 10j]. Disse regler må sammenholdes med den generelle regel at maskindrevet fartøy skal holde av veien for seilfartøy [R 18a].

Fartøy som vil krysse trang lei eller trangt løp har ingen rett til å genere gjennomfarten for andre fartøyer som kan gå sikkert bare der.

Når det gjelder fartøyer mindre enn 7 meter som bare fører [R 23c] eller viser [R 25d] én lanterne eller lykt, er plikten til å holde av veien ytterligere skjerpet i den særskilte norske Regel 43. Uansett farvann skal slike farkoster manøvrere forsiktig, redusere farten eller stoppe når de nærmer seg et annet fartøy, eller om dette nærmer seg.

FARTØYER SOM FISKER I TRANGT FARVANN Ethvert fartøy underveis - unntatt fartøyer som ikke kan manøvrere fritt - skal som hovedregel unngå fartøyer som holder på med å fiske [R 18a og b]. Men denne regel gir ikke frskende fartøy rett til å hindre trafikken i lei som bnrkes av andre fartøyer enn fiskefartøyer [R 9c og 10i]. Et fartøy underveis som fisker, må såvidt mulig holde av veien for fartøyer med begrenset eller ingen manøvreringsmulighet [R 18c].

Av Regel 44 fremgår i forbindelse med ansvar at lystfartøyer og åpne båter uansett størrelse, og uansett om de drives fram ved maskinkraft, seil eller årer, skal best mulig holde av veien for større fartøyer, rutegående ferger og annen nyttetrafikk i trangt farvann, i sterkt beferdet lei eller havneområde.

Fartøyer underveis som fisker, må selvsagt følge vikereglene overfor hverandre. NB! Begrepet «Fartøy som holder på med å fiske» dekker fartøyer med begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Begrepet omfatter derfor ikke fartøyer med bare liner på slep, og følgelig heller ikke fartøyer som bare fisker med dorg, snøre, stang o.l. [R 3d].

FARE FOR SAMMENSTØT (REGEL 7) OG MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT (REGEL 8) Hvis det er tvil om fare for sammenstøt, til tross for bruk av alle hjelpemidler under rådende forhold, må man handle som om slik fare er til stede. En praktisk metode til å fastslå risiko for kollisjon med annet fartøy, er anvist i Regel 7d. Viser det seg under stø kurs og ved stadige peilinger at retningen fra en selv til Fig 2 det andre fartøyet holder seg konstant, er det fare for sammenstøt. Det vikepliktige fartøyet må da handle etter de egentlige vikereglene, som er Regel 11-18. Vær oppmerksom på at hvis man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep, eller fartøy på kort avstand, kan faremoment være til stede selv ved merkbar forandring i peilingen.

TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER (REGEL 10) Et trafikkseparasjonssystem er et system hvor møtende trafikk går i hver sin lei, og hvor de to «kjørebaner» er atskilt ved en separasjonslinje eller separasjonssone. Normalt skal fartøyer gå inn i - eller ut av - en seilingslei ved endepunktene, og uten tvingende grunn skal man ikke krysse slik seilingslei andre steder, eller ankre der. Derimot kan man gå inn i og drive fiske i en separasjonssone, hvis dette kan gjøres uten å genere gjennomfarten for annen trafikk. Jfr. dog reglene om manøvrering i god sikt eller dårlig sikt. Skifte av side i seilingslei må skje ved små kursendringer. Maskindrevet fartøy under 20 meter, eller seilfartøy, i gjennomgående trafikk, kan bruke kysttrafikksoner hvis det gjør seilasen sikrere.

En enkel måte er å merke seg to punkter (f.eks. kompasset og et sted på rekka) som ved første peiling gir en overettlinje til det andre fartøyet. Dersom fortsatte peilinger viser at det andre fartøyet trekker seg merkbart forenom eller aktenom denne overettlinjen, er det - bortsett fra ovennevnte forbehold - ikke fare for sammenstøt når begge fartøyer holder sin kurs og fart.

I Oslofjorden er det innført et anbefalt tratikkseparasjonssystem for strekningen Færder - Filtvet, jfr. sjøkart nr. 1, 2, 3, 202 og båtsportkartene. Sjøveisreglene gjelder innenfor systemet (seilingsleia).

Manøver for å unngå sammenstøt [R 8] må gjøres i god tid og i henhold til godt sjømannskap. Forandring i kurs og/eller fart må være så stor at den tydelig kan oppfattes av det andre fartøyet, eventuelt ved radar. Flere mindre forandringer kan lett forvirre. Manøveren skal utføres slik at fartøyene passerer hverandre i trygg avstand. Dersom det er nødvendig for å kunne vurdere situasjonen, skal man stoppe maskinen eller bakke.

ANKRING (REGEL 9G, 10G, 45) Fartøyer eller andre flytende gjenstander må ikke ankres eller fortøyes slik at de hindrer passasje eller kan skade andre. SMÅFARTØYER, SEILFARTØYER OG LYSTBÅTER» Eiere og førere av lystbåter og andre småfartøyer må spesielt merke seg den plikt slike % fartøyer har til å holde av veien for støffe fartøyer.

FARTØYER SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE Avsnitt II under regler for styring og seilas omhandler de alrninnelige vikeregler for fartøyer som er i sikte av hverandre. Ved navigering i nedsatt sikt er det regler for hvorledes man skal forholde seg når man hører tåkesignal fra annet fartøy eller ser det på radar. Først når fartøyer i slik situasjon er så nær at de ser hverandre, skal det handles

I de internasjonale reglene er denne plikten knyttet ikke bare til fartøyer med lengde under 20 meter, men også til større seilfartøyer. I trange leier

HavnaMi.no

150

havnami.no


etter de følgende vikeregler. TO SEILFARTØYER (REGEL 12) a: Seilfartøy med vinden inn om babord har vikeplikt for seilfartøy med vinden inn om styrbord. Fig. 3 og 4.

(to streker) aktenfor tvers på samme side, og det er konstatert at peilingen holder seg. Men dersom det andre fartøyet er kommet opp fra en retning mer emi to streker aktenfor tvers, er det dette som har Vikeplikten, siden det da er innhentende.

b: Seiler begge med vinden inn på samme side, har fartøyet til lovart vikeplikten. (For å unngå tvil, særlig under lens, er lovart definert ved at det er motsatt side av den side som storseil, største stagseil eller mesan står på). Fig. 5.

MASKINDREVET FARTØY - OG SEILFARTØY (REGEL 18A) Hovedregelen er at maskindrevet fartøy skal vike for seilfartøy (Fig 8), unntatt når seilfartøyet er innhentende eller det maskindrevne fartøyet fisker. Seilfartøy har dog plikt til å holde mest mulig av veien for større maskindrevne fartøyer i trangt farvann, i sterkt beferdet lei og i havneområder [R 9b og 44]

Seilfartøy med vinden inn om babord, skal likevel styre av veien for seilfartøy til lovart når det ikke sikkert kan avgjøres om fartøyet til lovart har vinden inn om babord eller styrbord.

Det maskindrevne fartøyet må være særlig forberedt på at seilfartøyet kan tvinges til å foreta manøvrer på grunn av farvannet. Det maskindrevne fartøyet bør derfor passe på å vike i god tid. Seilfartøyet bør på sin side bruke oppmerksomhetssignal dersom situasjonen synes å bli vanskelig.

I netter som er så mørke at man bare ser en sidelanterne, ikke selve fartøyet, må det vises særlig forsiktighet. Det kan da være vanskelig å avgjøre til hvilken side fartøyet fører seilene og etter hvilken kurs det styrer, fordi lyset fra sidelanterne spenner over en sektor på 112,5 grader (jfr. lanterneplansjen i fargebilaget i denne boka). Riktignok kan man som regel begrense dette spillerommet noe ved de muligheter vindretningen gir. Man bør dog regne med ugunstigste tilfelle og ved tvil gå ut fra at det er en selv som har vikeplikten. Vikemanøveren må da foretas tidligst mulig.

INNHENTENDE FARTØY (REGEL 13) Ethvert innhentende fartøy skal holde av veien for det fartøy som innhentes. Og Vikeplikten beholdes helt til passeringen er gjennomført og situasjonen avklart. Fig. 9. Et fartøy er innhentende når det haler inn på et annet fra en posisjon som er mer enn 22,5 grader (to streker) aktenfor tvers av dette. Om natten er det greit ved at man i slikt tilfelle bare ser det andre fartøyets akterlanterne, ingen av de øvrige. Om dagen kan det oppstå tvilstilfeller, og man skal da gå ut fra at det er en selv som har Vikeplikten.

Vær oppmerksom på at regelen om innhentende fartøy går foran disse bestemmelser (jfr. Regel 13). TO MASKINDREVNE FARTØYER (REGEL 14 OG 15) For maskindrevne fartøyer gjelder den samme hovedregel som til lands - høyrekjøring og vikeplikt for trafikk fra høyre - med unntak av at innhentende fartøy alltid skal vike.

UTFØRELSE AV VIKEMANØVER Av reglene fremgår at- såfremt omstendighetene tillater det - skal enhver manøver for å unngå sammenstøt være markert, utført i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. Dette påbud er gjentatt som egen bestemmelse for fartøy som skal holde av veien for annet fartøy [R 16]. I Regel 8d sies at vikemanøver for å unngå sammenstøt skal utføres slik at det andre fartøyet passeres på trygg avstand, og at virkningen av foretatt vikemanøver skal kontrolleres omhyggelig inntil det andre fartøyet er endelig passert og klaret.

a: Styrer to maskindrevne fartøyer motsatte eller nesten motsatte kurser, skal begge vike til sryrbora [R 14]. Fig 6. Om dagen er det enkel sak å konstatere om_slikt tilfelle foreligger. Om natten vil man se begge sidelanternene på det møtende fartøyet, forutsatt at lanternene er skjermet riktig. For å hindre at eventuell feil ved skjermingen kan få ubehagelige konsekvenser, må man bringe på det rene at peilingen holder seg rett forut før man viker til styrbord.

b: Skjærer kursene hverandre, skal det fartøy vike som har det andre på sin styrbord side [R 1s]. Fig. 7.

Bortsett fra tilfellet med to maskindrevne fartøyer på motsatte kurser [R 14], er det ikke bestemte regler for hvorledes vikeplikten skal utføres. Men det er et par ret- ningslinjer. Først og fremst skal man, hvis mulig, unnlate å gå forenom det andre fartøyet [R 15]. Videre skal et maskindrevet fartøy benytte seg av muligheten til å regulere farten eller stoppe når det trengs [R 8e]. Det sistnevnte vil ofte være mer hensiktsmessig enn å forandre kurs – særlig i trangt farvann – men fartsreguleringen må være så betydelig at den lett merkes av det andre fartøyet.

Vikeplikten inntreffer når man har det andre fartøyet mellom høyst 4 grader på styrbord haug til 22,5 grader

For øvrig må man handle etter beste skjønn, slik som godt sjømannskap tilsier.

Dermed viser man det møtende fartøyet sin røde lanterne, og under passeringen får man rødt mot rødt.

151

oneupnorge.no


IKKE VIKEPLIKTIG FARTØY (REGEL 17) Det fartøy som ikke er vikepliktig skal holde kurs og fart dersom farvannet gjør det mulig. Dersom situasjonen synes å bli truende ved at det vikepliktige fartøyet ikke reagerer, kan man gi oppmerksomhetssignal [R 34d] og eventuelt selv handle overensstemmende med vikereglene for å unngå sammenstøt. Man gir da de lydsignaler som gjelder for manøvren. Hvis situasjonen er så farlig at sammenstøt ikke kan unngås bare ved manøver fra det vikepliktige fartøyet alene, har man selv plikt til å ta forholdsregler som best kan awerge eller avdempe sammenstøt.

I Regel 20 sies at lanternene skal vises mellom solnedgang og soloppgang, og at de ellers kan vises i dårlig sikt og når det måtte anses nødvendig. Andre lys som kan forveksles med eller dempe lanternene, må ikke vises. Vær særlig oppmerksom på at røde eller grønne gardiner foran lysventiler og vinduer ikke brukes med mindre de er helt lystette. De foreskrevne dagsignaler (signalfigurer) skal føres mellom soloppgang og solnedgang. LANTERNEPLASSERING OG LYSVINKLER En av fargeplansjene i denne bok viser plassering og lysvinkler for vanlige lanterner som brukes av fartøyer underveis. Lanternene må være nøyaktig konstruert, og man må derfor påse at de er av godkjent fabrikat. Riktig plassering må sikres ved faste beslag. Alminnelige sidelan- terner skal dessuten ha skjermer som ekstra sikring mot at lyset ses over motsatt baug. Riktig skjerming kontrolleres ved at man ikke kan se begge lanterner samtidig før man kommer på en avstand av 8 til 15 ganger avstanden mellom lanternene.

Et ikke-vikepliktig maskindrevet fartøy som på sin babord side har et annet maskindrevet fartøy, må ikke forandre kurs til babord uten at situasjonen fullt ut krever det. Ethvert vikepliktig fartøy har under alle omstendigheter plikt til å holde av veien for annet fartøy. Det er like viktig for et ikke-vikepliktig seilfartøy som for et maskindrevet å holde kurs og fart, selv om det vikepliktige fartøyet må regne med at plutselige vindforandringer kan medføre endring i disse faktorer. Men husk at det er bedre å gjøre en tidlig baut, enn å komme oppi en situasjon med fare for sammenstøt.

Sammensatt sidelanterne (rød-grønn), og kombinert lanterne (rød-grønn sammensatt + hvit akterlanterne), har ikke den ekstra skjenning som er nevnt ovenfor, og desto mer påpasselig må man være med at beslaget ikke utsettes for vridning i forhold til fartøyets midtlinje. Vridning kan føre til at møtende fartøyer tar feil av den kurs man holder, og det kan oppstå fare for sammenstøt.

ANSVAR MELLOM FARTØYER (REGEL 18) Unntatt hvor reglene om trange farvann [R 9], separasjonssystemer [R 10] og innhenting [R 13] sier noe annet, skal ethvert fartøy underveis, selv om det fisker, holde av veien for fartøyer som ikke er under kommando, har begrenset manøvreringsevne, eller som ligger stille og fisker. Maskindrevne og seildrevne fartøyer skal dessuten holde av veien for fartøy som fisker, selv om det er underveis, og maskindrevne fartøyer skal holde av veien også for seilfartøy.

FØRING AV LANTERNER OG SIGNALFIGURER I det følgende er gitt en sammenstilling av hvilke lanterner og signalfigurer som skal føres av de forskjellige fartøyer i henhold til Regel 23-31 og 46-52. For å kunne navigere og manøvrere sikkert er det ikke nok å kjenne til hvilke lanterner og signalfigurer en selv skal vise. Man må også kunne tyde en lanterneføring som ses i nattemørke og handle deretter om nødvendig. I fargeplansjen er gitt endel eksempler med slik tyding, og det fremgår innenfor hvilken sektor kursen må ligge i forhold til eget fartøy. En sidelanterne av annen farge enn vist i plansjen betyr at det observerte fartøys kurs nødvendigvis ligger i motsatt retning.

Bortsett fra fartøyer som ikke er under kommando eller har begrenset manøvreringsevne, skal ethvert fartøy ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver for å unngå å genere fartøyer som er hemmet av sitt dypgående og viser signaler for dette (jfr. R 28). På sin side skal slike fartøyer vise forsiktighet og hensyn i den grad forholdene tillater det.

Hovedreglene for fartøyer underveis er:

Sjøfly på vannet skal holde seg klar av fartøyer og unngå å genere deres seilas, men ved fare for sammenstøt skal sjøfly på vannet følge samme vikeregler som et fartøy.

Maskindrevne fartøyer skal føre topplanterne (to hvis fartøyet er over 50 meter), sidelanterner og akterlanterne [R 23]. Seilfartøyer skal føre sidelanterner og akterlanterne [R 25].

DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER

For fartøyer mindre enn 7 meter er det innført lettelser som vil fremgå av nedenstående minimumskrav. Det er likevel ingenting i veien for at mindre fartøy kan føre lanterner som for et større fartøy, forutsatt at lanternene kan føres på de måter som er foreskrevet i reglene.

ANVENDELSE (REGEL 20) For nærmere detaljer om innretning, lysstyrke og plassering av lanterner og signalfigurer henvises til de data som er gitt i Vedlegg I og ll i «Sjøveisreglene».

Alle signalfigurer er svarte.

Fargeplansjene i «Båteierboka» ogi «Norsk Fiskaralmanakk» er utarbeidet for Nordanger Forlag i samsvar med de nye regler. Det samme gjelder plansjen for dagsignaler.

HavnaMi.no

I. Fartøyer underveis ved seil eller årer 1. Seilfartøy over 20 meter skal følge hovedregelen om føring av sidelanterner og akterlanterne.

152

havnami.no


2. Seilfartøy under 20 meter kan i stedet for vanlige sidelanterner føre disse i en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 2lb], forutsatt at lanternen lyser fritt der. Dessuten føres akterlanterne.

manøvrer - seiler med akterstevnen i fartsretningen og er innrettet for dette, skal vise vanlige lanterner i fartsretningen, eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan og minst 2 meter over skorstein eller over- bygning [R 50].

3. Seilfartøy under 12 meter kan - når eventuell motor ikke er i gang - føre en lanterne som kombinerer både sidelanterner og akterlanterne. Lanternen skal føres på eller nær mastetoppen, men da lyset ikke må skjermes av mast eller annet ombord, vil det i praksis si at den må føres på toppen.

III. Slep og skyveslep (Regel 24) 1 .Maskindrevet fartøy som sleper, skal vise: a) Over forskipet to topplanterner i stedet for én, den ene loddrett over den andre. Hvis slepet er over 200 meter langt, målt fra slepefartøyets akterende, skal det vises tre slike lanterner.

4. Seilfartøy under 7 meter, eller et fartøy som blir rodd, skal som hovedregel føre samme lanterner som seilfartøy under 12 meter (jfr. punkt 3). Hvis dette i praksis ikke er mulig, skal det has for hånden et hvitt lys - elektrisk lykt eller tent lanterne - som skal vises i god tid for å forebygge sammenstøt, og det skal manøvreres med forsiktighet [R 431. Gå ut fra at egen tilstedeværelse er ukjent for det andre fartøyet før lyset vises. Det andre fartøyet kan når som helst komme til å forandre kurs, slik at det plutselig oppstår fare. Den som ikke viser lys, kan bli gjort medansvarlig for eventuell skade [R 2a, 36].

b) Sidelanterner og akterlanterne. c) En lanterne med gult lys («Slepelanterne») loddrett over akterlanternen og med samme lysvinkel som den. d) Om dagen skal det – hvor det er best mulig synlig - vises en terningformet signalfigur dersom slepet er over 200 meter. 2. Maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden, skal vise to topplanterner i stedet for én over forskipet, den ene loddrett over den andre, og sidelanterner og akterlanterne. Men hvis skyvende og skjøvet fartøy er fast sammenkoblet og derved fungerer som samlet enhet, skal de bare vise signaler som for ett maskindrevet fartøy underveis.

5. Ethvert seilfartøy kan i tillegg til de øvrige lanterner føre to rundtlysende lanterner på eller nær mastetoppen, en rød loddrett over en grønn. Dette gjelder dog ikke når det føres kombinert lanterne (jfr. punkt 3). 6. Et seilfartøy under seil som dessuten bruker maskin, skal vise dette - best mulig synlig forut – ved en kjegleformet signalfigur med spissen ned. Husk at fartøyet da regnes som maskindrevet fartøy når det gjelder lanterneføring og vikeregler.

3. Slept fartøy eller slept gjenstand skal vise sidelanter- ner og akterlanterne, men ikke topplanterner, og om dagen - hvis slepet er over 200 meter – skal det vises en terningformet signalfigur der figuren er best synlig. 4. Et fartøy som skyves forover og ikke er del av en samlet (fast) enhet med det skyvende fartøyet, skal vise sidelanterner i den ende som vender forover under skyvingen. Det samme gjelder fartøy som slepes langs siden, men dette skal også vise akterlanterne. Men når flere fartøyer skyves eller slepes langs siden som én gruppe, skal bare det første av disse skjøvde eller slepte fartøyer vise sidelanterner og bare det siste fartøy i slepet skal vise akterlanterne.

II. Maskindrevne fartøyer underveis (Regel 23) 1. Fartøy over 50 meter skal følge hovedregelen om føring av to topplanterner, en forut og en aktenfor og høyere enn den forre, samt sidelanterner og akterlanterne. 2. Fartøy mindre enn 50 meter kan sløyfe aktre topplanterne. 3. Fartøy under 20 meter kan i stedet for sidelanterner føre en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 21 b], og skal for øvrig ha topplanterne og akterlanterne. Hvis fartøyet er uten mast, kan - ifølge særskilt norsk regel 46 - topplanternen føres i mindre høyde enn 2,5 meter over rekka. For fartøy mellom 12 og 20 meters lengde er minsteavstanden 1 meter over sidelanternene eller sammensatt lanterne, og for fartøy under 12 meter er minsteavstanden 0,5 meter.

5. Hvis slept fartøy eller slept gjenstand av en eller annen grunn ikke kan vise lanterner som foreskrevet, heter det i Regel 24h at «alle mulige skritt skal tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand uten lanterner i nærheten». Den særskilte norske regel 47 gir ytterligere bestemmelser om merking av visse gjenstander som slepes eller som holdes flytende på stedet ved flflottører.

4. Fartøy under 7 meter og hvis høyeste oppnåelige fart ikke overstiger 7 knop, skal vise en rundtlysende hvit lanterne dersom det ikke fører topplanterne, sidelanterner (eventuelt sammensatt) og akterlanterne. Det skal manøvreres med forsiktighet [R 43]. Hvis det er praktisk mulig skal fartøyet likevel vise sidelanterner (evt. sammensatt). Er høyeste oppnåelige fart over 7 knop, følges bestemmelsene i punkt 3. 5. Luftputefartøy og hydrofoilbåt i svevestilling skal i tillegg til de vanlige lanterner føre en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.

IV. Fartøy ikke under kommando eller med begrenset manøvreringsevne (Regel 27) 1. Fartøy som ikke er under kommando - se regel 3fog derfor ute av stand til å følge styringsreglene, skal ikke vise topplanterner. Det skal vise to rundtlysende røde lanterner hvor de best kan ses, den ene loddrett over den andre, og om dagen på tilsvarende måte to kuler eller lignende signalfigurer. Når fartøyet gjør fart gjennom vannet skal dessuten vises vanlige sidelanterner og akterlanterne.

6. Maskindrevet fartøy som - bortsett fra korte 153

oneupnorge.no


2. Fartøy med begrenset manøvreringsevne - se Regel 3g - (unntatt ved minefeiing, se R 27f) skal vise tre rundtlysende lanterner hvor de best kan ses, en hvit mellom to røde loddrett over hverandre. Om dagen skal føres tre signalfigurer - en terningfonnet mellom to kuler. I tillegg skal fartøyet ha vanlig full lanterneføring når det gjør fart gjennom vannet. Under oppankring skal det vise signaler som foreskrevet i Regel 30.

Signaler som kan forveksles med nødsignaler må heller ikke brukes, med mindre det er et virkelig nødstilfelle og det ikke er korrekte signaler for hånden. VI. Fartøy som er hemmet av sitt dypgående (Regel 28) I trangt farvann og skipslei kan større fartøyer være hemmet av sitt dypgående, foruten av farvannets bredde. De må da vise dette ved å føre tre rundtlysende røde lanterner, anbrakt loddrett over hverandre i tillegg til vanlige lanterner. Om dagen vises en sylinder. Regel 48 er særregel for tankskip som må føre de samme signaler under inn- og utseiling ved spesielt nevnte oljeanlegg.

3. Fartøy som sleper og av slepet blir hindret i å fravike sin kurs, skal i tillegg til hovedregelen om vanlig lanterneføring for slep [R 24a] vise de tre lanterner eller signalfigurer som er nevnt under punkt 2. 4. Fartøy som har begrenset manøvreringsevne mens det holder på med mudring eller undervannnsarbeid skal følge hovedregelen (jfr. punkt 2).

VII. Fiske (Regel 26)

Hvis det er noe som hindrer passasjen for annen trafikk, skal slikt fartøy i tillegg vise:

Til «fartøyer som holder på med å fiske» [R 3d] regnes i Sjøveisreglene dem som har begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Dette gjelder først og fremst garn, liner eller trål, men det gjelder eksempelvis ikke fiske med liner på slep, når dette ikke gir slik begrensning. I Regel 26 brukes ordet «trål» om all redskap som gir begrenset manøvreringsevne.

(a) To rundtlysende røde lanterner eller om dagen to kuler, det ene signalet loddrett over det andre, til den side hvor trafikken er hindret. (b) På tilsvarende måte to grønne lanterner eller to terninger til den side hvor trafikken kan passere.

Ethvert fartøy som fisker, skal føre sidelanterner og akterlanteme når det gjør fart gjennom vannet. Som spesielle signaler brukes ellers:

(c) Når det ligger til ankers skal fartøyet ikke vise lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i Regel 30, men holde seg til de signaler som fremgår av punktene a og b.

1. Fartøy som fisker med «trål», dvs. redskap som slepes gjennom vannet og som gir begrenset manøvreringsevne, skal vise to rundtlysende lanterner, grønn loddrett over hvit, eller to kjegleformete signalfigurer satt sammen i X-form. Videre skal føres topplanteme aktenfor og høyere enn den rundtlysende grønne, men denne topplantemen kan sløyfes hvis fartøyet er mindre enn 50 meter.

I usiktbart vær skal fartøy under arbeid til ankers dessuten gi vanlige lydsignaler etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokka når fartøyet representerer samme trafikkanvis- ning som rød stake, og minst 6 dobbeltslag når det repre- senterer grønn stake [R 53]. 5. Når det ved dykkemrbeider ikke er praktisk mulig å vise signalfigurer som nevnt under punkt 4, skal det i stedet vises tre rundtlysende lanterner - en hvit mellom to røde - loddrett over hverandre hvor de er best synlige; eller internasjonalt signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm, som betyr: «Jeg har dykker nede, hold godt klar og gå med sakte fart». Andre fartøyer skal da passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøyer skal om mulig stoppe maskinen. Signalet må være synlig hele horisonten rundt.

2. Eartøy som fisker med annet redskap enn «trål» skal vise de samme signaler som under foregående punkt, bortsett fra at det ikke skal vise topplanterne, og i stedet for grønn lanterne vise rød. Hvis redskapen strekker seg mer enn 150 meter horisontalt ut fra fartøyet, skal vises en rundtlysende hvit lanterne eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen. 3. For fartøyer som fisker i nærheten av hverandre henvises til spesielle tilleggssignaler og/eller egne signaler som brukes i henhold til Vedlegg II til Sjøveisreglene.

6. Under minefeiing skal has vanlig lantemeføring for maskindrevne fartøyer underveis. I tillegg vises tre rundtlysende grønne lanterner, eller om dagen tre kuler. Den ene av disse tre lanterner eller signalfigurer skal plasseres på eller nær toppen av formasten, og de to andre en på hver side ytterst på signalråa på samme mast. Slike signaler betyr at faresonen for andre fartøyer strekker seg 1.000 meter aktenfor minesveiperen eller ut til sidene av sveiperen.

OBS: Det er ikke lenger påbudt å vise det internasjonale signalflagg «T», som betyr: «Hold klar av meg, jeg driver partråling». Likevel er det å anbefale som en ytterligere sikkerhet å vise signalflagg «T» ved partråling om dagen. VIII. Fartøy til ankers eller som står på grunn (Regel 30) 1. Oppankret fartøy mindre enn 7 meter kan i disse tilfeller unnlate å vise signaler som anført under nedennevnte punkter 2 og 4, såfremt det ikke er i eller nær farvann som normalt trafikkeres.

7. Fartøyer mindre enn 12 meter behøver ikke å vise de lanterner som er foreskrevet i Regel 27 for ovennevnte tilfeller med mindre de holder på med dykkerarbeid.

2. Et fartøy mindre enn 50 meter og til ankers, skal minst vise en rundtlysende hvit lanterne best synlig, eller en kule. Det kan dessuten helt eller nesten akterut og lavere enn den forre, vise enda en rundtlysende hvit lanterne. For fartøyer større enn 50 meter er begge lanterner påbudt.

V. Fartøyer i nød I reglenes Vedlegg IV er angitt de signaler som kan anvendes av fartøyer i nød. Disse signaler må ikke brukes på annen måte. Spesielt advares mot misbruk av nødraketter, noe som dessverre har fristet mange i tidens løp.

HavnaMi.no

3. Fartøy over 100 meter skal dessuten bruke dekkslys

154

havnami.no


LYDSIGNALER FOR FARTØYER I SIKTE AV HVERANDRE (REGEL 34) Hensikten med manøversignaler er at annet fartøy skal bli oppmerksom på og ikke misforstå den manøver som utføres.

eller annet lys for å belyse dekkene. Også mindre fartøyer kan gjøre dette. 4. Fartøy som er mer enn 12 meter og står på grunn skal, foruten overnevnte lanterner, best synlig vise to rundtlysende røde lanterner, den ene loddrett over den andre, eller tre kuler loddrett over hverandre.

I Regel 34 b er ordene «kan supplere» endret i norsk forskrift til må supplere i skip på 50 tonn og derover med passasjer- eller fartssertifikat for liten og større kystfart.

IX. Diverse. Fartøy som ligger ute for å lose skal vise to rundtlysende lanterner å eller nær mastetoppen, hvit lanterne loddrett over rød [R29]. Er fartøyet samtidig underveis vises også sidelanterner og akterlanterne.

LYDSIGNALER I NEDSATT SIKT (REGEL 35) Hensikten med denne regel er at fartøyer i usiktbart vær skal gi varsel om hverandre, og tidsnok til at hver av dem kan handle for å unngå sammenstøt.

Om fartøy til ankers og fartøy som står på grunn, se Regel 30.

Med usiktbart vær menes ikke bare tåke, men også tykke, snøfall, svære regnbyger eller hvilke som helst andre forhold som forringer sikten. Det er likegyldig om det er dag eller natt.

Sjøfly på vannet skal - så langt det er praktisk mulig - vise samme lanterner og signalfigurer og på samme måte som et fartøy [R 31].

Lytting etter tåkesignaler må anses som plikt i henhold til bestemmelsene i Regel 5 om forsvarlig utkikk og forsiktighetsregler. Det må derfor ikke brukes grammofon, radio eller annet instrument som frembringer unødig lyd og derved forstyrrer lyttingen.

Fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller avsperring, skal foruten vanlige lanterner eller signalfigurer vise tre rundtlysende lanterner loddrett over hverandre hvor de best kan ses, den øverste grønn og de to nederste røde. Om dagen føres signalflagget «U» som betyr: «De stevner mot fare». [R 49].

Vær oppmerksom på at selv de minste fartøyer - til og med robåter - skal gi signaler. Alle fartøyer under 12 meter må i det minste gi et eller annet kraftig lydsignal hvert annet minutt.

Kabelferge i fast rute skal bare vise tre rundtlysende røde lanterner i en likesidet trekant med spissen opp. Om dagen en kule. [R 51].

For å kunne gå sikrest mulig i usiktbart vær må man også kjenne betydningen av andres signaler. Pâ side 27 er gitt oppstilling for de signaler som bnikes, og hvilken betydning signalene har.

Toll- og politifartøyer kan patruljere uten lanterner, men må i god tid vise lanterner eller et bluss ved nærming til eller av andre fartøyer [R 52].

DIVERSE Signal for å påkalle oppmerksomhet kan gis overfor annet fartøy ved hvilket som helst lys- eller lydsignal som ikke kan forveksles med annet signal i Sjøveisreglene. Man kan f.eks. rette lyskaster mot et fareobjekt, men lyskasteren må ikke genere andre fartøyer [R 36]. Høyintenst blinklys skal unngås.

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER SIGNALAPPARATER (REGEL 33) Etter tåkesignalene kan man til en viss grad avgjøre hva slags fartøy som høres. Vedlegg III i Sjøveisreglene gir spesifikasjon for utstyret, som for fartøyer over 100 meter skal være fløyte, klokke og gongong, og for fartøyer over 12 meter fløyte og klokke. Fartøyer mindre enn 12 meter er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparater som her er nevnt, men de skal i alle tilfeller ha noe ombord som det kan gis et kraftig lydsignal med.

Nødsignaler [R 37] som kan brukes av fartøyer som trenger hjelp, er angitt i eget Vedlegg IV til Sjøveisreglene. Det er forbudt å bruke disse signaler til andre formål, og det samme gjelder signaler som kan forveksles med nødsignaler. DEL E - FRITAKELSE

Begrepet fløyte er definert i Regel 32a, som lyder slik: «Ordet «øyte» betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg Ill til disse reglene».

I Regel 38 er samlet endel bestemmelser som vedrører overgang til de nåværende Sjøveisregler, som trådte i kraft i 1977. Det gjelder installasjon og omplassering av lanterner, og krav til lydsignalapparater.

Det sies i Regel 33 at klokke og/eller gongong kan erstattes med annet utstyr med samme lydkarakteristikker, men at det alltid skal være mulig å gi de påbudte signaler manuelt. Det sies ikke at også fløytesignaler skal kunne gis manuelt hvis nødvendig, men det må forutsettes at dette er underforstått, f.eks. ved at manuelt drevet tåkehorn has ombord og kan tas i bruk hvis fløyta ikke virker.

155

oneupnorge.no


INTERNASJONALE SIGNALER MED LYS OG/ELLER LYS Oppsettet er utarbeidet av Kaare Z. Lundquist på grunnlag av de gjeldende sjøveisregler. Internasjonale signaler er gitt i Regel 32–37. I tillegg er det i oppsettet på denne og neste side henvist til et par regler for norsk innenlands farvann. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Ettertrykk er ikke tillatt.

1. MANØVERSIGNALER

øye på hverandre. Signal skal gis samtidig med at manøver settes i gang. Internasjonal regel 32b og c definerer at «kort støt» er et støt på ca. 1 sekund, og at «langt støt» er fra 4 til 6 sekunder.

De følgende manøversignaler er for fartøyer i sikte av hverandre. De gjelder ikke bare i klart vær, men også under forhold med nedsatt sikt etter at fartø ene har fått

2. OPPMERKSOMHETSSIGNALER

HavnaMi.no

156

havnami.no


3. TÅKESIGNALER «Tåkesignaler» er lydsignaler som skal brukes under nedsatt sikt (usiktbart vær). Nedsatt sikt kan skyldes tåke, snøtykke, sterke regnbyger m.m. Det er likegyldig om det er dag eller natt.

157

oneupnorge.no


For båtfolket. For fiskerne. For barn og unges sjøvettopplæring.

For alle. Fordi ingen skal drukne.

Av alle. For alle.

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær organisasjon som redder liv, berger verdier, og gjør sjøvett til allemannseie. Organisasjonen utfører ca. 80% av alle sjøredningsoppdrag som kanaliseres gjennom landets to hovedredningssentraler.

Redningsselskapet er deg og meg.

I 127 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no


«Med angel og not» - Fiskeutstyr ved kysten fra steinalder til motoralder

Forfatter: Audun Dybdahl Utgiver: Museumsforlaget

Fisket har vært en viktig del av livsgrunnlaget for folk langs kysten.

I boken «Med angel og not» kan en få et dypdykk i hvordan fiskeredskapene har endret seg opp gjennom tiden fra steinalderen og frem til 1900 tallet. Da skjedde det en revolusjon av utstyr, båter og ikke minst motoriseringen av fiskeflåten, noe som endret driftsformen til det den er i dag.

Boken tar for seg hvordan steinalderfolket og fiskerbøndene har klart å overliste de forskjellige fiskeslagene opp gjennom tidene. 159

oneupnorge.no


FOTO: SKOGLUND

LISTE OVER HJEMSTED GODKJENT AV SJØFARTSDIREKTORATET Halden Fredrikstad Sarpsborg Moss Hvitsten Drøbak Oslo Hamar Drammen Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Breivik Skien Porsgrunn 160

Langesund Kragerø Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund

Odda Bergen Florø Måløy Fosnavåg Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Rørvik Brønnøysund Sandnessjøen Mosjøen Mo

www.norskfisker.no

Bodø Narvik Svolvær Melbu Myre Stokmarknes Sigerfjord Sortland Harstad Hamnvik Tromsø Longyearbyen Hammerfest Vardø Vadsø Kirkenes


GJELDER SEILASEN ALFABETET OG ENBOKSTAVSSIGNAL....... 182 AVSTANDSTABBELLER............................... 185 DAGBØKER................................................... 177 DAGSIGNALER.............................................. 184 DISTANSETABELL SVALBARD/ JAN-MAYEN................................................. 178 ELEKTRONISKE SJØKARTSYSTEM.............. 164 GRADENETT I NORSKE SJØKART................ 165 KART BEREGNET FOR FISKERI FORMÅL... 163 KALENDER FOR ÅRET 2019........................ 168 FORSKRIFTER OM MELDE OG RAPPORTERINGSPLIKT.................................................. 174 DE MEST VÆRUTSATTE OMRÅDER........... 177 NAVTEX........................................................ 179 DISTANSER PÅ NORSKEKYSTEN............... 188 KARDINALMERKER..................................... 191 IDENTIFIKASJONSLYS................................. 195 INTERNASJONALE SIGNALFLAGG.............. 196 IALA SJØMERKESYSTEM............................. 166 MARITIME RADIOFYR, DGPS...................... 170 NAVIGASJONSLANTERNER........................ 194 NAVIGASJONSVARSELER........................... 171 NORSKE SJØKART........................................ 162 OPPMERKING AV FARVANN...................... 162 OPPSLAGSBØKER OM BORD...................... 163 RACON, MARITIME RADARFYR.................. 167 RADIONAVIGASJON DGPS.......................... 165 SIKKERHETSRUTINER OM BORD, SJEKKLISTE................................................... 190 SJØVEISREGLENE........................................ 162 VIKTIGE LYSKARAKTERER.......................... 189

www.norskfisker.no

161


SJØVEISREGLENE

NORSKE SJØKART

REGEL 54. REGLENE SKAL FINNES OM BORD Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord.

KARTENES TRYKKING OG AJOURHOLD Utgivelsesår er angitt i kartets tittelarrangement. Denne opplysningen vil gi brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet. Etter første gangs utgivelse ajourføres og trykkes kartene regelmessig. I kartets nedre venstre hjørne er det angitt hvilken måned og år kartet er trykt, samt siste «Etterretninger for sjøfarende («Efs») dette er ajourført fram til.

De gjeldende sjøveisregler, ajourført pr. nov. 2014, er inn­ tatt i sin helhet i Almanakkens gule del. Samme sted er fra side 145 gitt et systematisert sammendrag av internasjonale og særskilte norske regler, med kommentarer for seilas i innenlands farvann i Norge. Navigasjons­ lanterner og identifikasjonssignaler etter de gjeldende regler, er vist og forklart i fargeplansjene. Dagsignaler er vist og forklart side 190. OBS om signalfigurer og rundtlysende lanterner for fartøyer med lengde mindre enn 20 meter. I sjøveisreglenes vedlegg I punkt 6c er uttalt: «På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende». Etter anbefaling av en nordisk arbeidsgruppe bør følg­ende veiledning følges ved fastsettelse av signal­ figurenes størrelse og deres innbyrdes avstand: FARTØYETS LENGDE I METER

FIGURENES MINSTE DIAMETER I MILLIMETER

FIGURENES LODD RETTE AVSTAND

under 7 7 til under 12 12 til under 20

200 300 450

0,075 x fartøyets lengde i meter

Eksempel: Et fartøy med lengde 12 meter kan ha en avstand mellom signalfigurene på 12 x 0,075 = 0,9 meter. Avstanden måles fra underkant av en figur til overkant av figuren under denne. I Sjøveisreglenes vedlegg I punkt 2 i) er bestemt at lodd­ rett avstand mellom bl.a. rundtlysende lanterner ikke skal være mindre enn 1 (en) meter. Sjøfarts­direk­toratet kan godta at denne avstand måles mellom midten av lyskildene.

TILLEGGSSIGNALER FISKEFARTØYER Se vedlegg II i Sjøveisreglene (Gul del, side 142). Sign­al­ene­er dessuten vist på nestsiste side i fargeplantasjene.

OPPMERKING AV FARVANN Det internasjonale merkesystemet Region A (også kalt IALA sjømerkesystem A) benyttets i Norge. Region A omfatter store deler av verden med unntak av Nord- og Sør-Amerika og noen land i Asia. Orientering om dette merkesystemet er tatt inn i nærværende utgave av «Norsk Fiskaralmanakk». Se fargeplansjer side 201 Kystdirektoratet utgir «Norsk fyrliste». Alle endringer i oppmerking m.v. inntas i «Etteretninger for sjøfarende», som utgis av Norges sjøkartverk.

SJØKARTSERIER Sjøkart produseres i ulike kartserier. Sjøkartenes målestokk og innhold er tilpasset forskjellig skipsfart og brukerbehov. Hovedkart: •B estår av 143 sjøkart i målestokk 1:50 000 (med noen få målestokksunntak) •D ekker hele norskekysten fra Svenskegrensen til Grense Jacobselv •E r i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk •E r ofte utstyrt med såkalte spesialer i større målestokker over trange farvann • Topografien i mange av disse sjøkartene er overført fra landkartserien N50 Havnekart: • Består av 45 kart i målestokk fra 1:5 000 til 1:25 000 • Dekker havner og innseilinger langs norskekysten • En del havnekart har spesialer i ytterligere større målestokker over sentrale deler av havner eller trange farvann • Gir brukeren et detaljert bilde av dybdeforhold og kaianlegg i havnene Kystkart: • Består av 14 kart i målestokk fra 1:100 000 til 1:360 000 • Dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jacobselv • Sjøkartene brukes til navigering i kyststrøk som ikke er dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas langs kysten, samt på fiskebankene Overseilingskart: • Består av 12 kart i målestokk fra 1:700 000 til 1: 10 000 000 • Består av sjøkart som dekker Nordsjøen, Norskehavet, Svalbard, Barentshavet, Grønlandshavet, Island, Øst-Grønland og det nordlige Atlanterhav • Noen av kartene inngår i en internasjonal kartserie i regi av the International Hydrographic Organization (IHO). Disse kartene har også internasjonale kartnummer. Fiskerikart: • Består av 5 kart i målestokk 1:700 000 og 1:800 000 • Dekker Nordsjøen, Norskehavet og store deler av Barentshavet •S jøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjonskart Hovedkartserien Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya: •B estår av 18 kart i målestokk: 1:15 000 til 1:100 000 • Dekker kystnære polare strøk •S tore deler av Svalbard gjenstår før området er dekket av kart i målestokk 1:100 000. Sjøkartverket utfører ingen manuelle rettelser i sin lagerbeholdning av sjøkart etter trykningsdato. Sjøkartene er imidlertid under stadig ajourhold, og endringer av betydning for seilasen blir fortløpende kunngjort i «Etterret-

162

www.norskfisker.no


ninger for sjøfarende». «Efteretninger for sjøfarende», er tilgjengelig på Internett: http//www.statkart.no/efs For eventuelle kartrettinger etter trykningsdato vises derfor til «Etterretninger for sjøfarende» («Efs»). Ifølge forskrifter om navigasjonshjelpemidler skal alle skip uansett størrelse være forsvarlig utstyrt med ajourførte kart i tilstrekkelig målestokk, farvannsbeskrivelser, fyrlister, «Etterretninger for sjøfarende», tidevannstabeller mv. for de farvann fartøyet anvender. (Se SOLAS Consolidated Edition 2001, Chapter V, Regulation 27.) Skipsførere skal være oppmerksomme på den store risiko og det ansvar det medfører å ikke navigere etter tidsmessige kart. Det er derfor førerens ansvar til enhver tid å holde sine sjøkart à jour.

KART BEREGNET FOR FISKERIFORMÅL Kartverket Sjøkartverket utgir i dag følgende kart-produkter for fiskeriformål: FISKERIKARTSERIEN Fiskerikartserien er i målestokk 1:700000 og 1:800000 og dekker nordlig del av Nordsjøen, Norskehavet og ­store deler av  Barents­havet. Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjons­kart. Til hjelp ved fiske med bunnredskaper inneholder kartene opplysninger om vrak, hefter og bunntype.

OPPSLAGSBØKER OMBORD Farvannsbeskrivelse «Den norske los» «Den norske los» er en farvannsbeskrivelse av kysten fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv samt Svalbard og Jan Mayen. Den inneholder seilingsanvisninger for de forskjellige skipsleier og gir opplysninger om havner, anløpssteder og ankerplasser. Publikasjonen inneholder skisser i stor målestokk over en mengde havner. Videre finnes flyfoto, skisser og landtoninger. Av andre opp­lysninger kan nevnes informasjon om bunkers, vann­fylling, lokalt næringsliv, kailengder, kaidybder osv. Farvanns­be­skrivelsen gis ut i 8 bind, der bind 1 gir generelle opplysninger av betydning for sjøfarende, mens bind 2­–7 beskriver hver sin del av kysten. «Den norske los» er et nødvendig og viktig supplement til sjø­kartene. For registreringspliktige skip er det lovfestet at publikasjonen skal være om bord, men også mindre fartøyer vil ha stor nytte av bøkene til planlegging og til støtte under­seilasen. Losbøkene er tilrettelagt for også å dekke lystbåt­flåtens spesielle behov for informasjon. FARVANNSBESKRIVELSEN HAR FØLGENDE INNDELING: Bind 1 Alminnelige opplysninger Bind 2A Svenskegrensen – Langesund Bind 2B Langesund – Jærens rev Bind 3 Jærens rev – Stad Bind 4 Stadt – Rørvik Bind 5 Rørvik – Lødingen og Andenes Bind 6 Lødingen og Andenes – Grense Jakobselv Bind 7 Svalbard og Jan Mayen «NORSK FYRLISTE 2000» Utgis av Kystdirektoratet. Ny utgave hvert 2. år kan bestilles fra bokhandlerne.

TIDEVANNSTABELLER FOR DEN NORSKE KYST Kartverket Sjø utgir årlige tabeller over tidspunkt og høyde for høy- og lavvann for 17 standardhavner (inkl. Longyearbyen og Dover). Tabellene er beregnet på grunnlag av harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner over mange år. Tabellene gir videre tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer for bestemmelse av tidevannet i 175 sekundærhavner, skisser over ulike tidevannsnivå for standard­havnene, tidevannskonstanter for 40 havner og inter­polasjonskurve for høyder. «DEN INTERNASJONALE SIGNALBOK» Ny og ajourført utgave kom i 1984. Denne nye utgave atskiller seg så meget fra den tidligere at Sjøfartsdirektoratet har funnet det nødvendig å kreve at alle skip og fartøyer som i henhold til gjeldene forskrifter skal ha «Signalboken» ombord, skifter ut den første utgave (fra 1969) med den nye utgave (fra 1984). For fiske- og fangstfartøyer gjelder at alle fartøyer med radiostasjon, og alle fartøyer på 50 meters lengde og mer, skal være utstyrt med «Signalboken». Kan bestilles fra bokhandlere. PRODUKTKATALOG OVER NORSKE SJØKART OG NAUTISKE PUBLIKASJONER Kartkatalogen gir oversikt over de kart og nautiske publikasjoner produsert av Sjøkartverket som til enhver tid er i handelen. Fartøyer bør ha katalogen ombord for planlegging/ajourføring av kartbeholdningen. «SYMBOLER OG FORKORTELSER I NORSKE SJØKART» Særdeles nyttig oppslagsbok som gir en oversikt over symboler og forkortelser som er anvendt i norske sjøkart og publikasjoner. Ny utgave utgitt av Sjøkartverket i 2002. «BÅTEIERBOKA» Båteierboka kom i 11. forøkede utgave våren 2003. Boka forklarer praktisk talt alt som er av interesse for eiere og førere av liten båt, herunder fullverdig orientering i navigasjon etter sjøkart i kystfarvann. Av annet­ stoff bl.a. signalering til sjøs ved tale, lys, arm­bevegelser, morse og flagg. En mengde nyttestoff ellers, således sterkt spesiferte distansetabeller for hele norskekysten, og ta­beller for Fart-Tid-Distanse. Meget rikt illu­strert. Boken er i salg hos landets bokhandlere. «SKIBMANING MED TAU» Knoper og stikk for praktisk nyttebruk er forklart her. Dessuten takling og spleis, og data som gjelder kraftøkning ved hjelp av talje. Boka er ved Trygve Nord­anger. Boken er i salg hos landets bokhandlere eller direkte­fra forlaget. DATA OM RADIOFYR Opplysninger om norske og utenlandske maritime radiofyr og luftradiofyr er å finne i «Admiralty List of Radio Signals Volume 2». «MEDISIN OM BORD» Boken er praktisk og lettfattelig i førstehjelp og grunnleggende medisin, og den gir en utfyllende beskrivelse av forebygging, behandling og oppfølging av medisinske

www.norskfisker.no

163


tilstander til sjøs. Boken er i det vesentlige symptombasert og ved hjelp av gode illustrasjoner gir den konsis instruksjon i undersøkelser og behandling som kan utføres om bord. Boken er i salg hos landets bokhandlere. «IAMSAR, VOL. III» Utgitt på engelsk. Påbudt iflg. SOLAS, kap. V, regel 21. Erstatter tidligere MERSAR. Gir råd til skip som blir utpekt til «On-Scene Co-Ordinator» under søk-og red­ ningsaksjoner eller som deltar i slike på annen måte Også råd og vink om tiltak for skip som selv er i nød. Informasjon om tiltak i forbindelse med helikopterassistanse til skip, om søksmønstre, søkeavstander, drifts-beregninger for flåter etc.

ELEKTRONISKE SJØKARTSYSTEMER Det finnes mange ulike typer og modeller av elektroniske kartsystemer, men vi kan likevel skille mellom tre hovedgrupper: ELECTRONIC CHART DISPLAY AND INFORMATION SYSTEM (ECDIS) Dette er et navigasjonsinformasjonssystem som oppfyller krav som er fastsatt av International Maritime Organization (IMO), og som sammen med et «backup» system kan benyttes som en lovlig erstatning for papirkart dersom dataene er laget i samsvar med gitte kravspesifikasjoner. Kravene til et ECDIS er gitt i «IMO Performance Standards for ECDIS». Det stilles også krav om at et ECDIS skal være typegodkjent.   En av forutsetningene som må oppfylles før man kan benytte et ECDIS som en lovlig erstatning for papirkartet er at det brukes offisielle kartdata som er produsert etter internasjonale standarder. Slike kartdata benevnes ENC eller Elektroniske navigasjonskart. ELECTRONIC CHART SYSTEM (ECS) er en fellesbetegnelse for kartsystemer som ikke er laget for å oppfylle «IMO Performance Standards». Et slikt system vil heller ikke tilfredstille kravene til navigasjonskart om bord på et fartøy som definert i SOLAS kapittel V. Et ECS-system er derfor et navigasjonshjelpemiddel, og kan ikke benyttes som en lovlig erstatning for papirkartet om bord på et fartøy. RASTER CHART DISPLAY SYSTEM (RCDS) er et kartsystem som anvender rasterdata. Dette er derfor ikke et system som oppfyller kravene til ECDIS. IMO har heller ikke godkjent rasterkart som likeverdige med papirkart, men har likevel åpnet opp (1998) for at det kan benyttes rasterdata i et ECDIS dersom det ikke finnes relevante ENC data for området. Det må imidlertid understrekes at bruk av rasterkart i norsk farvann ikke erstatter påbudet om å ha oppdaterte papirsjøkart om bord.   Et eksempel på rasterkart er det engelske ARCS (Admiralty Raster Chart Service) som det engelske sjøkartverket produserer og distribuerer.

automatisk både ruteplanlegging og selve navigeringen av fartøyet, foruten å forbedre oversikten og redusere det manuelle arbeidet på broen. Vi kan også si at ECDIS er et geografisk informasjonssystem spesielt lagt til rette for navigasjon, og således noe langt mer enn kun et papirkart på skjerm. I tillegg til å ivareta navigasjonsfunksjonen, kan systemet også kobles opp mot andre systemer i et integrert brosystem om bord på et skip. Dette kan eksempelvis være radar, autopilot, gyro og logg.   Det er også mulig å presentere kartinformasjonen på en langt enklere og mer entydig måte enn i papirkartet. I tillegg kan det legges inn systemfunksjoner som automatisk varsler brukeren dersom skipet av en eller annen grunn skulle nærme seg farvann med mindre vanndybde enn det som er sikkert for skipet. OPPLÆRING ER NØDVENDIG Før man tar i bruk digitale sjøkart er det viktig at man lærer seg denne nye teknikken, og ikke minst er oppmerksom på de begrensninger som ligger i slike systemer. Fordi om man nå får sjøkart på digital form, betyr ikke det nødvendigvis at sjøkartdataene dermed er bedre enn i tilsvarende papirkart. ELEKTRONISKE KARTDATA FOR NORSKEKYSTEN - KARTKVALITET OG RISIKO VED BRUK Grunnlaget for elektroniske kart som finnes på markedet er enten hentet fra digitalisering/scanning av eksisterende sjøkart eller direkte fra databaser. Kartgrunnlaget vil for mange områder være basert på sjømålingsdata hvor posisjoneringsnøyaktigheten er dårligere enn det som i dag er mulig ved bruk av moderne posisjoneringssystemer. I en ENC er datakvaliteten for hydrografiske data angitt i kvalitetsoner (Zones of Confidence) hvor kvaliteten er vurdert ut fra tre faktorer: posisjonsnøyaktighet, nøyaktighet i dybde og dekningsgrad av havbunnen. Hva bør du tenke gjennom før du anskaffer deg et digitalt sjøkartkartsystem? •H vilket system vil du ha? Har du behov for ECDIS som kan erstatte papirkartene, eller kan du klare deg med et enklere system? • Vil du ha et system som leser vektor eller rasterdata? • Hvor mange finesser trenger du? • Har du nok datakraft? •H vor anvendelig er systemet? Er det brukervennlig? Er det lett å lære? •H vor utførlig, lettlest og forståelig er brukermanualen? Kilde: Kartverket Sjø

Hovedhensikten med ECDIS er økt navigasjonssikkerhet, hvor en kombinasjon av elektronisk sjøkart og nøyaktig posisjonering vil fungere som et antigrunnstøtingssystem. Slike navigasjonsystemer gjør det mulig å overvåke

164

www.norskfisker.no


RADIONAVIGASJON Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning System) leverer korreksjonssignaler til GPS navigasjonsutstyr på skip. Brukerne får større nøyaktighet på GPS-posisjonen de avleser og får varsel om feilvisning i GPS-systemet eller i enkeltsatellitter. Kystverkets DGPS-tjeneste er oppbygd av 12 DGPS-stasjoner langs Norskekysten. Hver DGPS-stasjon består av referansestasjoner som overvåker alle synlige satellitter (over 8 grader elevasjon) og beregner en korreksjonsverdi for hver satellitt. Disse korreksjonene blir kringkastet over Kystverkets maritime radiofyr i frekvensbåndet fra 283,5 kHz til 315 kHz, og kan mottas av brukere som er utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker. Brukerens GPS mottaker benytter de mottatte korreksjonene til å bedre nøyaktigheten på posisjonsangivelsen den beregner og til å unngå å bruke GPS-satellitter, som har for store avvik. Innenfor det angitte dekningsområdet til DGPS-tjenesten vil brukeren oppnå en posisjonsnøyaktighet bedre enn 10 m (95% sannsynlighet). Praksis viser at posisjonsnøyaktigheten typisk ligger i området 1 – 3 meter. I tillegg til bedret posisjonsnøyaktighet, vil også Kystverkets DGPS-tjeneste gi integritetsvarsel, om feil i GPS-systemet eller på enkeltsatellitter. DGPS-tjenesten skal ha en tilgjengelighet 99,5% gjennomsnittlig over en 2-års periode. Kystverkets DGPS-tjeneste er ikke et navigasjonssystem i seg selv, men er et tillegg til GPS. Kystverket, andre norske administrasjoner eller norske myndigheter har ingen kontroll med de tekniske og operasjonelle forhold for GPS STASJONSOVERSIKT http://www.kystverket.no gir en oversikt over Kystverkets DGPS tjeneste og gir detaljer om DGPS stasjonene. Hver DGPS stasjon har to referansestasjoner med unike ID-nummer. Den ene referansestasjonen er aktiv og koblet opp imot radiosenderen mens den andre referansestasjonen står som reserve. Brukerutstyret vil vise ID-nummeret til den aktive referansestasjonen. Stasjonene kringkaster DGPS data i henhold til den internasjonale standarden Recommendation ITU-R M.823-1. Meldingstypene 1, 2, 3, 5 og 7 som beskrevet i denne standarden blir benyttet. Datarate er 200 bit/s. DEKNING De viktigste faktorer som begrenser rekkevidden til en DGPS stasjon, er signalstyrken og signal-støyforholdet hos brukeren. For lav signalstyrke og/eller lavt signal støyforhold vil medføre tap av kringkastede data. Ved tap av mange påfølgende meldinger, vil DGPS korreksjonene bli gradvis eldre med den følge at posisjonsnøyaktigheten gradvis blir dårligere. Til slutt vil mottaker utstyret gå over til «kun GPS modus» og ignorere DGPS korreksjonene. På Kystverkets internettsider er beregnede dekningskart for DGPS-tjenesten gjort tilgjengelig. Her vises en beregning for dagen og en for natten da det er ulike forhold for signalutbredelse i dagslys kontra mørke. De modeller som er benyttet under dekningsberegning ene tar kun til en viss grad hensyn til topografiske forhold slik at beregningene blir mindre nøyaktige i fjorder og ellers der signalveien går over høyt terreng. Brukere må være klar over at signalet fra en DGPS stasjon kan bli forstyrret av interferens fra andre radio sendere (f. eks radiostøy i havneområder) samt fra støy forårsaket av nedbør

MOTTAKERUTSTYR Brukerne må være utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker for å nyttiggjøre seg korreksjonene fra DGPS tjenesten. I enkelte mottakere er GPS- og DGPS mottakeren bygd inn i samme enhet. Det finnes også mottakere med kombinert GPS og DGPS antenne. Brukerutstyret må jordes skikkelig for å redusere følsomheten mot støy. Merk! Brukerne bør merke seg at ikke alle DGPS mottakere har den nødvendige funksjonalitet for å kunne vise integritetsvarsler for GPS systemet. SJØKART OG GPS/DGPS Det geodetiske datum som benyttes av GPS er World Geodetic System 1984 (WGS-84). WGS-84 er også datumet som benyttes ved beregning av DGPS-korreksjoner. Mange norske sjøkart er utgitt i WGS-84- datum, men det finnes også kart utgitt i ED50 datum eller med norsk gradnett. Ved bruk av kart med annet datum enn WGS84 må posisjonen regnes om før de settes ut i kartet. Det er vanlig at omregningsverdiene er påført kartet. Brukere av GPS og DGPS vil være i stand til å navigere sine fartøyer med en langt bedre nøyaktighet enn nøyaktigheten i mange sjøkart. Disse må være klar over faren ved å anta at posisjoner gitt i sjøkart gir samme nøyaktighet som posisjoner beregnet ved bruk av GPS og DGPS.

GRADNETT I NORSKE SJØKART Gjennom tidene har norske sjøkart vært utstyrt med ulike gradnett. I tiden før 1957 ble stort sett Norsk Gradnett (NGO-48) benyttet, mens kart produsert i årene 1957-1992 har et gradnett henført til Europeisk Datum, ED-50. Kart produsert etter 1992 har gradnett referert til WGS-84. De gamle referansesystemene er av en blandet kvalitet, og uregelmessigheter i systemene har skapt problemer for enkelte brukergrupper. Problemene har økt i takt med kvaliteten på posisjoneringssystemene som benyttes. Nye satellittsystemer gir mulighet til posisjonsbestemmelse med en nøyaktighet som overgår kvaliteten på de gamle referansesystemene, og dette førte til at Statens kartverk vedtok å innføre et nytt satellittbasert referansesystem i norske havområder fra 1993. World Geodetic System (WGS-84) avløste ED-50 som offisielt horisontalt referansesystem på sjøen. Dette er et verdensomspennende internasjonalt geodetisk referansesystem som ikke har de store problemene med uregelmessigheter som vi kjenner fra tidligere systemer. Posisjoner fra GPS-baserte systemer kan brukes direkte i kartene med gradnett i WGS-84. Nye sjøkart har WGS-84 rutenett, mens nytrykk av eldre kart beholder sitt eksisterende gradnett. Alle kart er siden 1986 påført en rubrikk hvor forskyvningen mellom ED-50, evnt NGO-48 og WGS-84 er angitt. Denne forskjellen vil være posisjonsavhengig, men endringen skjer så langsomt at den kan antas å være konstant innenfor et kartblad i hovedkartserien. Forskyvningen mellom ED-50 og WGS-84 vil typisk være av størrelsesorden 100 meter. På kart som har norsk gradnett kan forskjellen mellom kartets gradnett og WGS-84 komme opp i 4-500 meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren. Kilde: Kartverket Sjø

www.norskfisker.no

165


NORSKE LUFTFARTSRADIOFYR SOM KAN NYTTES AV FARTØYER Alle stasjoner i de tre grupperingene har sendetid hele døgnet (H24). POSISJON

NAVN OG KJENNINGSSIGNAL

NORD

Rennesøy RSY 5908 Reksten (Florø) REK 6134 Vigra VGA 6234 Bremsnes (Kr.sund N) BRS 6305 Tarva/Ørlandet TAR 6350 Ulvingen/ Brønnøysund ULV 6538 Støtt (Bodø) STT 6656 Fleinvær (Bodø) FLV 6710 Odden/Evenes ODD 6824 Bjørnøya BJO 7430 Isfjord ISD 7804 Jan Mayen JAN 7057

ØST

NON/ A2A

Frekv. kHz

0539 A0/A2 378 0451 A0/A2 379 0608 A0/A2 355 0739 A0/A2 371 0926 A0/A2 349 1210 A0/A2 360 1327 A0/A2 317 1347 A0/A2 374 1607 A0/A2 365 1905 A0/A2 316 1336 A0/A2 304 0840V A0/A2 362

II. OGSÅ FØLGENDE LUFTFARTSRADIOFYR KAN GI GOD DEKNING FOR MARITIM TRAFIKK. Lista Føyno/ Haugesund Sandsund/ Leknes Hasvik Berlevåg

LST 5804 0641 A0/A2 383 FNO

5922

0509

A0/A2

267

SAD 6805 1338 A0/A2 348 HK 7029 2208 A0/A2 386 BV 7052 2904 A0/A2 399

III. I MINDRE SEKTORER KAN DISSE LUFTFARTSRADIOFYRENE DEKKE MARITIM TRAFIKK. Odderøy/ Kr.sand S Bratta/Bergen Askøy/Bergen Hestad/ Sandnessjøen Mehamn

ODR 5809 0800 A0/A2 372 BTA 6003 0518 A0/A2 336 ASK 6025 0511 A0/A2 360 HD 6604 1233 A0/A2 414 MH 7102 2750 A0/A2 353

Skrova og Helnes ble fra 01.01.2003 overdratt fra Kystverket til Avinor AS, og er nå rene luftfartsfyr.

RADARSVARER (RACON) En radarsvarer (racon) blir aktivisert automatisk ved impuls fra en radar i de sivile marine radarbåndene (Xog/eller S-bånd). Radarsvareren sender et kodet svar som vis- es på radarskjermen som del av det vanlige bildet. Den engelske betegnelsen racon er sammendrag av ordene radar og beacon. RADARSVARER BLIR I HOVEDSAK NYTTET TIL FØLGENDE FORMÅL: • Måling av avstand til og identifikasjon av punkter på utydelige kystlinjer • Identifikasjon av punkter på kystlinjer som gir god mulighet for måling av avstand, men som er uten

166

særskilte kjennemerker • Identifikasjon av utvalgte hjelpemidler for navigasjon • Landkjenning • Som en varslingsinnretning for å identifisere midlertidige navigasjons- farer og for å merke nye farer som ikke er i kartet • Merking av beste punkt for passasje under broer • Identifikasjon av installasjoner utenskjærs • For å merke viktige kjennetegn i farleder.

19-VINKELEN Synssektoren som tangerer ytterkant tom­mel­tott og ytterkant lillefinger er 19 kompassgrader når armen holdes fremstrakt, håndflaten vendt ned, og du spriker med alle fingrer. Det naturgitte hjelpemidlet er forbausende nøyaktig. Hos personer med særlig lange eller særlig korte armer kan vinkelen være rundt én grad mindre eller større, men 19 grader gjelder for de aller fleste.

LVT GIR KOMPASSKURS Ved omgjøring fra kartkurs (rett­visende kurs) til kompasskurs skal vestlig misvis­ning og vestlig deviasjon alltid legges til. Underforstått skal østlig trekkes fra. Den enkle regelen fritar for alt bry med fortegn og rettelse mot eller med. LVT (av noen uttalt «Helvete») betyr «Legg Vest Til», så har du kompasskursen.

FEIL PÅ NAVIGASJONSINSTALLASJONER Det forekommer at det oppstår feil på fyr og merker. Dette kan komme av skader forårsaket av hardt vær, pårenninger fra fartøy, påkjenninger fra is, hærverk og teknisk svikt. Siden de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakthold, kan Kystverket være uten kjennskap til eventuelle feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjøfarende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage. MELD OM FEIL DERSOM DU OPPDAGER: • slukninger på fyr, fyrlykter og lanterner • andre skader og feil på sjømerkene • andre farlige forhold relatert til leden som drivende gjenstander, unormale isforhold o.s.v. MELD FRA TIL KYSTVERKETS NAVIGASJONS-VARSELTJENESTE (NAVCO) (DØGNKONTINUERLIG VAKT): Tlf. +47 22 42 23 31 Faks +47 22 41 04 91 E-post navco@kystverket.no Vakthavende koordinator videreformidler meldingen til rette instans, slik at uregelmessigheten blir brakt i orden så raskt som mulig. Eventuelle navigasjonsvarsler ut-­ stedes så etter egne retningslinjer. GENERELLE NAVIGASJONSVARSLER Norge er, gjennom Kystverket, med i et internasjonalt samarbeid om navigasjonsvarsler. GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System) skal sikre skipsfarten informasjon og kommunikasjon,

www.norskfisker.no


vedrørende nød og sikkerhet til sjøs. GMDSS om­fatter bl.a safety meldinger, deriblant navigasjonsvarsler WWNWS (World-Wide Navigational Warning Service). WWNWS administreres av IMO (International Maritime Organisation). IMO regulerer hele varslingstjenesten, både med hensyn på hvilke uregelmessigheter eller hendelser som skal varsles, type varsel og varselets utforming. NAVIGASJONSVARSEL-TJENESTEN (WWNWS) OMFATTER: • Navarea warnings SafetyNet på satelitt.  (INMARSAT). • Coastal warnings NAVTEX 518 KHz og Telefoni. • Local warnings  NAVTEX 490 KHz og Telefoni. NAVAREA WARNING Navarea Warning (havvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for havgående fartøy. Disse varslene sendes ut over satelitt (Safetynet) på engelsk språk. For norsk Navarea-område sørger NAVCO for innholdet i varselet, som videresendes til UK (United Kindom) som er områdekoordinator for Navarea-1. UK utsteder alle Navarea Warning i Navarea-1 etter henvendelse fra nasjonale koordinatorer. COASTAL WARNING Coastal Warning (kystvarsel) er navigasjonsvarsel som har betydning for trafikk langs norskekysten og i fjorder. Disse varslende sendes ut over NAVTEX på engelsk samt på telefoni fra kystradiostasjonene på norsk og engelsk. Nasjonal koordinator (navco) utsteder norske Coastal Warnings. Det er strenge retningslinjer for hva som kommer innenfor kategorien Coastal Warning. Hendelsen skal være av plutselig karakter og være til fare for skipsfarten.   Planlagte hendelser skal varsles gjennom Efs (Etterretning for sjøfarende) (link til Efs under Navigasjon, fyr og merking). Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller.

Hendelser som ikke er til fare for skipsfarten men er til fare for annen konstruksjon eller liv skal eventuelt varsles gjennom Efs. Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller. LOCAL WARNING Local Warning (lokalvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for små fartøyer, i områder utenfor ledene eller varsler som ikke kommer inn under kategorien Coastal Warning grunnet kravet der til at hendelsen skal være til fare for sjøfarten og av plutselig karakter. For eksempel er dykkerarbeid ikke til fare for sjøfarten, men dykkeren kan være utsatt for fare hvis dykkstedet trafikkeres av fartøy. Local Warning på 490 KHz er ikke igangsatt i Norge (heller ikke i Danmark eller Sverige) men er satt i drift blant annet i UK, Frankrike, Portugal og Island. Kystradio i Norge har imidlertid registrert seg og fått tildelt sendekoder. Det er allerede i dag NAVTEX mottakere på markedet som tar begge frekvensene, 518 og 490 KHz. Som et prøveprosjekt utstedes nå Local Warning for telefoni i særlige tilfeller.

RACON (MARITIME RADARFYR) ADVARSEL Sjøfarende må være oppmerksom på at det kan forekomme at svar ikke blir mottat fra en racon. Hvis dette er tilfelle bør den sjøfarende kontrollere at et passende radarsett er i bruk. En «X».bånd racon kan kun bli ­aktivert med en 3 cm radar og en S-bånd racon kun med en 10 cm radar. I tillegg – avhengig av avstanden – kan mangel på svar skyldes reduksjon av ytelse til skipets ­radar eller en feil ved raconen. Racon bør derfor benyttes med forsiktighet.

TELEMAR

A Marlink Group Company

www.norskfisker.no

167


168

www.norskfisker.no


Nytenkende siden 1909 Fiskerstrand er et tradisjonsrikt skipsverft etablert i 1909 med vilje til å tenke nytt og sørge for å ligge i tet både i forhold til miljøkrav og teknologi. Omstillingsevne og innovasjon er viktige egenskaper som sammen med løsningsorientering har plassert Fiskerstrand helt i front når det gjelder kompetanse, - teknologi og miljø. Gjennom et drøyt århundre har verftet utviklet seg fra ren mekanisk industri til en sammensatt kompetansebasert og løsningsorientert bedrift innen spesialområdene: - dokking - reparasjoner - vedlikehold - ombygging - nybygging

Dokking • Reparasjon • Vedlikehold • Ombygging • Nybygging

Nybygging - Innovasjon - design Fiskerstrand har levert mer enn 80 nye skip basert på vårt eget så vel som kundens design. Vi dekker hele verdikjeden – fra konseptutvikling og konstruksjon til produksjon og ettermarked. Konseptene utvikles i tett samarbeid med aktører på alle nivå –fra konsulenter og utstyrsprodusenter til rederier og sluttbrukere. Vi planlegger, styrer og gjennomfører alle nybygg i tett samarbeid med rederi, skipskonsulenter og underleverandører blant annet av skrog og utstyr.

Linebåt med dragerbrønn “Geir II”

LNG Gass fiskefór båtene “With Harvest” og “With Marine”

Reparasjon - Høy kompetanse og effektive verktøy Reparasjon, service og vedlikehold • inspeksjon, undervanns- og tilstandskontroll - Deep Trekker Micro ROV • vedlikehold av skrog - fjernstyrt spylerobot • skadeoppretting • service på ror og propellanlegg - hydraulisk akseltrekkvogn med kapasitet 40t • maskinservice - avansert utstyr for innvendig og utvendig inspeksjon og skadedetalj (bl.a.fiberoptisk utstyr) • rammeavtaler for vedlikehold av seilende skip

Fjernstyrt spylerobot til bruk på bunn og skutesider

Hydraulisk akseltrekkvogn

FISKERSTRAND VERFT AS - Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand Tel. +47 70 19 93 00 - Fax +47 70 19 93 01


L 1.2 8 U ST 50 K E R I L L ,- S L E N + VER Å fr I N ak G S t TID I

BE NT IN

Sammen kan vi redusere risikoen for å drukne IMPORTØR I NORGE: Nord-Media AS Havneveien 10, 9515 Alta skoglund@nord-media.no 170

www.norskfisker.no

id I samarbe d e m no havnami.


NAVIGASJONSVARSLER Den følgende redegjørelse er gitt av Kystdirektoratet Da de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakt­hold, kan Kystverket være uten kjennskap til feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjø­farende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage. Melding bes gitt til Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, som har følgende adresse: Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, Kystdirektoratet, Postboks 8158 Dep., 0033 Oslo Telefon: 22 42 23 31 (hele døgnet) Telefax: 22 41 04 91 (hele døgnet) E-post: navco@kystdir.dep.no Vakthavende koordinator vil besørge feil og mangler utbedret av rette instans i Kystverket eller annen ansvarlig myndighet. Dersom det er nødvendig vil navigasjonsvarsel bli sendt ut over kystradiostasjonene. VÆR OBS PÅ SJØKABLER! «Norsk Fiskaralmanakk» minner om den alvorlige advarsel som Televerk og Elverk gir i forbindelse med virksomhet som kan føre til skade på sjøkabler. Se etter i sjøkartet at kabler ikke er lagt! ANDRE VARSLER KUNNGJØRES NORMALT SLIK PÅ TELEFONI: SJØKART KYSTRADIOSTASJON 1-6...................Tjømø 7-13.................Tjømø, Rogaland 14-20 ..............Rogaland 21-27...............Rogaland, Florø 28-44...............Florø 45-57...............Florø, Bodø 58-77...............Bodø 78-101.............Bodø, Vardø 102-116...........Vardø En forutsetning for utsending av navigasjonsvarsel er at hendelsen har betydning for sikker navigasjon og/ eller representerer en viss fare i det aktuelle område. Meldinger om planlagte hendelser så som skytevarsler, stenging av farleier i forbindelse med større arbeider, skal kunngjøres i «Efteretninger for sjøfarende» (Efs). Et eventuelt navigasjonsvarsel vil være en kort melding med henvisning til tidligere melding i «Efs» for detaljinformasjon. Meldinger som vurderes som radionavigasjonsvarsel blir omgående gitt prioritet og sendt aktuelle kystradiostasjoner. Kystradiostasjonene sender ut navigasjonsvarsel etter følgende retningslinjer: KYSTRADIOSTASJONENE SENDER UT VARSLENE PÅ TELEFONI ETTER FØKGENDE RETNINGSLINJER: •L ivsviktige og viktige navigasjonsvarsler sendes umiddelbart, og gjentas to ganger i de følgende faste sendetider. •R utinevarsler sendes 3 ganger i de påfølgende faste sende­tideer. •G yldige navigasjonsvarsler repeteres en gang i døgnet i inntil 7 dager i den første faste sendetiden etter kl. 07.00 UTC. Utenom dette gjentas varslets nummer som

fortsatt gyldig (still in force) i alle faste sendetider. • Etter nærmere angivelse fra nasjonal koordinator (Kystverket) kan spesielle navigasjonsvarsler unntaksvis gjentas i sin helhet utover 7 dager. • Førstegangs utsending av livsviktig og viktige navigasjonsvarsler som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC. • Navco deler navigasjonsvarslene i 2 grupper: 1) Varsler som alarmeres ved DSC 2) Varsler som sendes uten DSC alarmering   Førstegangs utsending av livsviktige og meget viktige navigasjonsvarsler på VHF og MF radio som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC, andre navigasjonsvarsler annonseres direkte på 2182 khz eller VHF kanal 16 før utlesning på arbeidskanal. Det sendes ikke ut egen kanselleringsmelding av Navigasjonsvarsler på telefoni (Kun på Navtex) I NAVTEX-systemet sendes alle meldinger straks ved mottaking og gjentas i de to påfølgende faste sendetidene. • Feil ved fyrbelysningen Meldinger om feil ved fyr, lykter og lysbøyer samt andre meldinger som antas å ha stor navigasjonsmessig betydning, kunngjøres uten opphold. • Havarerte staker/jernstenger Meldinger om havarerte staker og jernstenger kunngjøres vanligvis ikke med mindre havariet representerer særlig fare for skipsfarten. • Skytevarsler Meldinger om skytevarsler tas inn i Efs og sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Dersom det i helt spesielle tilfelle skulle være nødvendig med navigasjons­ varsel i tillegg, sendes dette med henvisning til Efs for detaljer. • Drivende gjenstander Meldinger om staker, blåser, tømmerstokker, plast bøyer og lign­ende i drift, kunngjøres normalt ikke som navigasjons-varsel. Alle andre meldinger vurderes i hvert enkelt tilfelle, dog således at meldinger om store jernbøyer, containere og lignende gjenstander omgående sendes ut som navigasjonsvarsel. • Konstruksjons- og undervannsarbeider Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider på kontinentalsokkelen og andre åpne havområder, som er kunngjort i «Efs», sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider i havner og innenfor et havneområde, vil kunne bli kunngjort over havne­radioen i de tilfeller hvor varsel anses nødvendig. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider utenfor havneområder vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det føres reglementerte signaler og det er stasjonert vaktfartøy, vil navigasjonsvarsel ikke ha særlig betydning for sikkerheten til de sjøfarende. • Slep Meldinger om slep av fartøy/lekter sendes normalt ikke ut som navigasjonsvarsel. Det samme gjelder utsleping av større konstruksjoner, da disse forutsettes behørig kunngjort på forhånd, og/eller være fulgt av hjelpe/ vaktbåt.   Meldinger om andre typer slep vurderes i hvert enkelt tilfelle.

www.norskfisker.no

171


SÆRLIGE FORHOLD Det forekommer enkelte havarier pga. påseilinger. I slike tilfelle vil Kystverket holde skadeforvolderen ansvarlig for reetableringskostnadene. I farvann hvor det er is, må en regne med at fyrlykter kan være slukket, fordi tilsynet ikke kan komme til lyktene. Lys­bøyer kan bli inndratt uten forhåndsvarsel når isforholdene gjør det påkrevd. Under krig og ved mobilisering må en regne med at fyr eller fyrlykter kan være slukket, racon og radiofyr mv. ute av drift, og sjømerker fjernet.

FORSKRIFT OM MELDE- OG RAPPORTERINGSPLIKT VED SJØULYKKER OG ANDRE HENDELSER TIL SJØS DATO: FOR-2008-06-27-744 IKRAFTTREDELSE: 2008-07-01 SIST-ENDRET: FOR-2012-12-10-1188 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL:Forskrift om melde- og rapporteringsplikt til sjøs http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-27744?q=2008-06-27-744 KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER § 1 VIRKEOMRÅDE 1) Denne forskriften gjelder melde- og rapporteringsplikt ved: a) sjøulykker og svært alvorlige sjøulykker, jf. sjøloven § 472a fjerde og femte ledd, b) alvorlige ulykker, jf. sjøloven § 472a første ledd, c) arbeidsulykke, selv om tilfellet ikke er å anse som en sjøulykke, jf. skipssikkerhetsloven § 47, d) u tslipp eller fare for utslipp av farlige eller forurensende stoffer, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, jf. skipssikkerhetsloven § 34, e) sabotasje eller piratvirksomhet, jf. skipssikkerhetsloven § 39 og § 47, selv om tilfellet ikke er å anse som en sjøulykke, f) y rkessykdom, jf. skipssikkerhetsloven § 47, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. 2) Forskriften gjelder for: a) N orske skip, herunder flyttbare innretninger, fiskefartøy og fritidsbåter. b) Utenlandske skip: 1. V ed sjøulykke i norsk territorialfarvann. 2. V ed utslipp, eller ved fare for utslipp av olje, farlige eller forurensende stoffer i norsk territorialfarvann, herunder territorialfarvannet rundt Svalbard og Jan Mayen og i norsk økonomisk sone. 3) F or roroferger og hurtiggående passasjerfartøy som går i rutetrafikk til eller fra norsk havn til havn i en EØS-stat, gjelder forskriftens bestemmelser også når sjøulykken inntreffer utenfor norsk sjøterritorium, dersom Norge var den siste EØS-staten skipet besøkte før ulykken. 4) F orskriften gjelder ikke for militære fartøyer, unntatt som nevnt i første ledd bokstav d, samt ved sjøulykker som ikke bare involverer militære fartøy. 5) F or varsling av akutt forurensning eller fare for akutt

172

forurensning kommer forskrift 9. juli 1992 nr. 1269 til anvendelse. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.

§ 2. DEFINISJONER I denne forskrift betyr: a) Arbeidsulykke: En hendelse som har medført skade på person under skipets drift. b) Farlige stoffer: 1. Farlige flytende gasser: Ethvert stoff som er omfattet av kapittel 19 i IGC-koden. 2. Farlige kjemikalier: Stoffer som i kapittel 17 i IBC-koden er identifisert som farlige. 3. Farlige stoffer i pakket form: Stoffer som i IMDG-koden er identifisert som farlige, herunder radioaktivt materiale som omhandlet i INF-koden. c) Flyttbare innretninger: Boreplattformer og lignende flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet. d) Forurensende stoffer: 1. Olje: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg I til MARPOL 73/78. 2. Skadelige, flytende stoffer: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg II til MARPOL 73/78. 3. Skadelige stoffer i pakket form: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg III til MARPOL 73/78, dvs. stoffer som er identifisert i IMDG-koden som stoffer som forurenser sjøen. e) Fiskefartøy: Fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. f) Fritidsbåter: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet. g) Hurtiggående passasjerfartøy: Hurtiggående fartøy som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen av 1974 som endret pr. 1. mai 1999, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer. h) IBC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships carrying Dangerous Chemicals in Bulk). Den internasjonale kjemikaliekode for bygging og utrustning av skip som fører farlige kjemikalier i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.4(48), med senere endringer. i) IGC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk). Den internasjonale kode for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.5(48), med senere endringer. j) IMDG-koden: (International Maritime Dangerous Goods Code). Den internasjonale koden for transport av farlig last til sjøs, vedtatt ved IMO resolusjon A.716(17), med senere endringer. k) INF-koden: Den internasjonale koden for sikker transport av bestrålt nukleært brensel, plutonium og sterkt radioaktivt avfall i beholdere. l) IMO: Den internasjonale skipsfartsorganisasjon. m) MARPOL 73/78: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen av 1978, med senere endringer.

www.norskfisker.no


n) M elding: En umiddelbar eller raskest mulig beskjed til meldingsinstans, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. o) P assasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer. p) R apportering: En skriftlig redegjørelse til rapporteringsinstans, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. q) R ederi: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. r) R oroferge: Sjøgående passasjerskip som er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å kjøre vei eller skinnegående kjøretøyer på og av skipet, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer. s) SOLAS: (International Convention for the Safety of Life at Sea 1974). Internasjonal konvensjon for sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974, med senere endringer. t) Utslipp: Enhver frigivelse eller tømming fra skip uansett årsak, bl.a. enhver utstrømming, fjerning, søling, lekkasje, utpumping, avgivelse eller lensing. u) Y rkessykdom: Sykdom som med overveiende sannsynlighet er fremkalt av faktorer i arbeidssituasjon, eller forholdene om bord og sykdom som påføres under reise til eller fra skipet for rederiets regning, eller under landlov. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.

§ 3. FRAVIK I enkelttilfelle kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav om rapportering. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. KAPITTEL 2. MELDINGER § 4. MELDING OM SJØULYKKE OG ANDRE HENDELSER 1) Skipsføreren eller rederiet skal uten opphold gi melding om: a) Alvorlig ulykke, sjøulykke og svært alvorlig sjøulykke, herunder arbeidsulykke som er å anse som sjøulykke. b) G runnstøting og kollisjon, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke eller alvorlig ulykke. c) Arbeidsulykke, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, men hvor evakuering anses nødvendig. 2) Dersom det er behov for assistanse skal meldingen gis til hovedredningssentralene eller kystradiostasjon. Dersom det ikke er behov for assistanse gis meldingen til Sjøfartsdirektoratet. 3) Fritidsbåter kan i stedet for å varsle instansene som nevnt i første ledd, gi melding til politiet. 4) Et norsk skip som ikke befinner seg innenfor norsk søkog redningsregion, kan i stedet gi melding til ansvarlig redningssentral i det området skipet befinner seg. 5) E n instans som mottar melding i henhold til annet ledd skal umiddelbart varsle politiet. 6) E n skipsfører som er i ferd med, eller blir anmodet om å yte bistand til, eller berge et skip som er innblandet i en hendelse som nevnt i første ledd bokstav a og b, samt syvende ledd, skal uten opphold melde fra om

enkeltheten i den aksjon som er planlagt eller utført. 7) M elding om utslipp eller fare for utslipp av farlige eller forurensende stoffer, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, gis i henhold til kapittel 4. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.

§ 5. MELDINGENS INNHOLD 1) Meldingen skal så vidt mulig inneholde følgende opplysninger: a) Skipets identitet, herunder navn, kjenningssignal, nasjonalitet og IMO-nummer, skipstype, bruttotonnasje, lengde, bredde og dypgang, b) hendelsens art, tidspunkt og sted, herunder posisjon, kurs og fart på hendelsestidspunktet, c) antall personer om bord, og om mulig, nærmere opplysninger om personalia, d) navn, adresse, telefonnummer og telefaks til skipets rederi og eier, e) annen informasjon som anses nødvendig, herunder om andre skip involvert i hendelsen, assistanse eller berging. 2) Ved arbeidsulykke som medfører behov for evakuering skal meldingen så vidt mulig også inneholde opplysninger om personalia, tilstand, hendelsesforløp og hvilke tiltak som er iverksatt. Er arbeidstakeren brakt i land for medisinsk behandling i utlandet, skal det opplyses hvor vedkommende får behandling, og eventuelt hvilken utenriksstasjon som er varslet. KAPITTEL 3. RAPPORTERINGER § 6. RAPPORTERING OM SJØULYKKER ANDRE HENDELSER OG YRKESSYKDOMMER Skipsføreren eller rederiet skal rapportere følgende forhold til Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema innen 72 timer etter at hendelsen inntraff: a) Alle meldingspliktige sjøulykker og hendelser som nevnt i § 4. Arbeidsulykker skal rapporteres uavhengig av om det ble foretatt evakuering av den skadede personen. b) Yrkessykdommer. c) Sabotasje, piratangrep eller andre alvorlige anslag mot skipet eller ombordværende eller forsøk på slike angrep eller anslag. Hendelser som nevnt i § 4 syvende ledd skal rapporteres i henhold til kapittel 4. KAPITTEL 4. MELDING OG RAPPORTERING VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP AV OLJE, FARLIGE ELLER FORURENSENDE STOFFER MV. § 7. MELDING OG RAPPORTERING VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP 1) Skipsføreren eller rederiet skal uten opphold gi melding til hovedredningssentralen eller nærmeste kystradiostasjon og innen 721 innsende rapport til Sjøfartsdirektoratet når en hendelse medfører: a) Utslipp eller sannsynlig utslipp av olje eller skadelige, flytende stoffer, som overstiger den mengde eller det utslipp som til enhver tid er tillatt etter bestemmelsene i MARPOL 73/78, og uansett av hvilken

www.norskfisker.no

173


grunn utslippet skjer, herunder for å ivareta skipets sikkerhet eller for å redde liv til sjøs, eller b) tap/utslipp eller sannsynlig tap/utslipp av farlige eller skadelige stoffer i pakket form, herunder stoffer i transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker, eller c) utslipp, eller sannsynlig utslipp av farlige kjemikalier eller farlige flytende gasser. 2) For hendelser utenfor norsk sjøterritorium skal melding sendes til nærmeste kyststat med høyest mulig prioritet. 3) Dersom et skip har vært involvert i en hendelse som nevnt i § 4 sjette ledd, skal skipsføreren eller rederiet rapportere om enkelthetene i hendelsen. 4) Rapporteringsplikten i dette kapitlet gjelder ikke fritidsbåter under 15 meter. 1 Skal være «72 timer».

§ 8. RAPPORTENS INNHOLD Rapporten skal inneholde samme opplysninger som det fremgår av § 5 og videre følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) Tidspunkt, sted og hendelsens art, herunder posisjon, kurs og fart på hendelsestidspunktet. b) H vilken mengde og type forurensende/farlig stoff det dreier seg om, herunder: 1. Korrekt teknisk betegnelse og konsentrasjon av det farlige eller forurensende stoff, FN-nummer, IMO-fareklasse(r) fastsatt i samsvar med IMDG-, IBC- og IGC-koden, forurensningskategori X, Y, eller Z, 2. informasjon om overflatestrålingsnivået som angitt i transportindeks, 3. type og mengde last som er ført og dens plassering om bord på fartøyet, 4. emballasjetype, inkludert identifikasjonsmerker. Det skal oppgis om det er transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker. Enhetens offisielle registreringsmerke og nummer skal oppgis, c) Annen informasjon som anses nødvendig, herunder andre skip involvert i hendelsen, assistanse eller berging. § 9. TILLEGGSRAPPORT VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP AV OLJE, FARLIGE ELLER FORURENSENDE STOFFER 1) E nhver som etter denne forskrift er forpliktet til å avgi rapport vedrørende ovennevnte forhold skal, så vidt mulig supplere den første rapporten og informere om den videre utvikling, samt så vidt mulig etterkomme anmodninger om tilleggsinformasjon fra berørte stater. 2) T illeggsrapporten bør inneholde følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) Skipets tilstand, b) evne til å overføre last/ballast/drivstoff, c) utslippets årsak, d) o m utslippet fortsetter og omtrent den mengde som er sluppet ut, samt utslippets sannsynlige omfang, e) været på stedet, sjø-, strøm- og vindforhold, f) b eregning av utslippets bevegelser, og om mulig en angivelse av utslippets overflateutstrekning, g) t iltak som er igangsatt i forbindelse med utslippet og

174

skipets bevegelse, h) hvorvidt det er anmodet om assistanse fra andre og om denne er ytet, i) produsent, eller avsender/mottaker hvis produsent er ukjent, av det forurensende eller farlige stoff, j) om det tapte, pakkede skadelige stoff fløt eller sank, k) beregning av mengde, og det pakkede skadelige stoffs sannsynlige tilstand. § 10. MELDINGS- OG RAPPORTERINGSPROSEDYRER VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP 1) M eldinger sendes fortrinnsvis via maritime radiokommunikasjonssystemer, med en prioritet som er i overensstemmelse med ITUs radioreglement, avhengig av meldingens innhold. 2) M eldinger kan sendes via et ikke-maritimt radiokommunikasjonssystem, forutsatt at systemet gir en prioritet som ikke er dårligere enn den som er nevnt i annet ledd. 3) D ersom skipet er innenfor radiodekningsområdet til et etablert skipsrapporteringssystem, skal meldingen sendes via dette systemet. 4) R apporteringen skal være i samsvar med IMO Resolusjon A851(20) « General principles for ship reporting systems and ship reporting requirements, including guidelines for reporting incidents involving dangerous goods, harmful substances and/or marine pollutants. 5) O pplysningene skal gis til annen medlemsstat dersom denne av sikkerhetsmessige årsaker anmoder om det. Dersom det er risiko for at en eller flere medlemsstaters sjø- eller kystområder berøres skal disse rådføres, og det skal samarbeides om felles tiltak. KAPITTEL 5. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 11. ENDRINGER I FORSKRIFTEN 1) Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette endringer i følgende bestemmelser: -§1 -§4 -§5 -§6 2) Sjøfartsdirektoratet kan fastsette endringer i følgende bestemmelser: -§2 -§3 - Kapittel 4 § 12. IKRAFTTREDELSE 1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2008.

www.norskfisker.no


DAGBØKER Forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. DATO: FOR-1992-09-15-693 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 1992 1008 IKRAFTTREDELSE: 1992-11-01 SIST-ENDRET: 2014-07-01-955 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1992-09-15693?q=1992-09-15-693 KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER § 1 VIRKEOMRÅDE Denne forskriften gjelder krav til innretning og føring av dagbøker for norskregistrerte skip, herunder fiske- og fangstfartøy, samt flyttbare innretninger slik det fremgår av kapittel 2 og 3. § 6 FØRING AV DAGBØKER Dagbøker skal føres ordentlig og tydelig. Det som engang er innført, må ikke raderes eller på annen måte gjøres uleselig. Elektroniske dagbøker skal være beskyttet mot overskriving, sletting og endringer. Når signering kreves kan elektroniske dagbøker signeres elektronisk. Blir rettelse nødvendig, skal den tilføyes som anmerkning. Dagbøker skal føres under tilsyn av skipets fører og han skal undertegne dagbøkene slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. Hvem som skal føre dagbøkene fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. Dagbøker skal føres på norsk eller engelsk slik det fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. § 7 OPPBEVARING AV DAGBØKER Dagbøker skal, unntatt på ubemannede skip under slep, oppbevares om bord på et slikt sted at de er lett tilgjengelige for kontroll til enhver rimelig tid. De skal oppbevares i minst 2 år etter at siste innførsel er blitt foretatt og deretter under rederiets kontroll i minst 3 år til. Selges skipet skal skipets tidligere eier (selgeren) oppbevare dagbøkene i land. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 8), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009), 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).

§ 8. KONTROLL AV DAGBØKER På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, havnemyndigheter, Kystverket, tollvesenet, politiet, Fiskeridirektoratet, Kystvakten og Statens vegvesen for så vidt gjelder riksog fylkesvegferjer, eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, er skipets fører pliktig til å fremvise dagbøkene og i tilfelle utlevere bekreftet utskrift eller kopi av dem når skipet befinner seg i norsk havn. Dette gjelder også utenfor havn dersom det foreligger mistanke om at skipet ikke er sjødyktig eller det er skjellig grunn til mistanke om at skipet har foretatt ulovlig utslipp. På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, norske utenriksstasjoner eller av vedkommende utenlandske myndighet,

er skipets fører pliktig til å forholde seg som nevnt i første ledd når skipet befinner seg i utenlandsk havn. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 9), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009).

§ 8A. INNSYN I DAGBØKER Enhver som påviser en rettslig interesse i å bli kjent med innholdet av bøkene og de kladdebøker som i tilfelle er ført, kan kreve å få se dem og ta avskrift. Med mindre Sjøfartsdirektoratet påbyr det, gjelder dette likevel ikke for tilfelle hvor skipet har støtt sammen med fremmed skip, dersom det ikke blir gitt tilsvarende adgang til dette skipsbøker. For skipsbøker som er ført på dansk, finsk eller svensk skip, får reglene i første ledd tilsvarende anvendelse når skipet befinner seg i norsk havn. Det samme gjelder skipsbøker som er ført på andre fremmede skip, dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet. Det som er bestemt om skipsbøker i første og annet ledd, gjelder også opptegnelser som blir gjort på mekanisk måte om bord vedrørende skipets navigering eller andre forhold som omhandles i skipsbøkene. Det samme gjelder reglene i annet ledd dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet. Tilføyd ved forskrift 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009

KAPITTEL 3 DAGBØKER SOM SKAL FØRES PÅ NORSKE SKIP § 9. DEKKSDAGBOK Dekksdagbok skal føres om bord på: a) Skip i utenriksfart b) skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart c) fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover d) flyttbare innretninger. Stor dekksdagbok skal føres av fartøy som skal føre maskindagbok i henhold til § 10, med unntak av skip som kan føre liten dekksdagbok. Liten dekksdagbok kan føres av maskindrevet skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart, skip med bruttotonnasje på 300 og derover som går i stor kystfart, og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover men under bruttotonnasje på 500, dersom ikke stor dekksdagbok føres. Dekksdagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende navigatør. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal dekksdagboken føres på engelsk. Dekksdagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt, kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Skipets fører skal undertegne dekksdagboken når døgnet er innført. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 10), 31 juli 2013 nr. 939 (i kraft 1 aug 2013).

§ 10. MASKINDAGBOK Maskindagbok skal føres om bord på a) maskindrevet skip i utenriksfart b) maskindrevet skip i innenriksfart med maskinist eller maskinpasser i bemanningsoppgaven og fiske- og

www.norskfisker.no

175


fangstfartøy med bruttotonnasje på 500 og derover c) flyttbare innretninger. Maskindagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende maskinist. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal maskindagboken føres på engelsk. Maskindagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Maskinsjefen skal undertegne maskindagboken når døgnet er innført. Minst en gang hver uke skal skipets fører gjøre påtegning om at han har ettersett maskindagboken og anføre datoen for slikt ettersyn. Tilføyd ved forskrift 31 juli 2013 nr. 939 (i kraft 1 aug 2013).

§ 11 – § 13. (OPPHEVET 31.06.2013 VED FORSKRIFT 30. MAI 2012 NR. 488.) § 14. OPPHEVET 2014 - 05-15 § 14A. BALLASTVANNDAGBOK Ballastvanndagbok skal føres på ethvert norsk skip med unntak for: a) skip som utelukkende går i norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone b) skip med permanent ballastvann i forseglede tanker og c) skip som er mindre enn 50 meter med maksimalt 8 kubikkmeter ballastvannkapasitet, som benyttes utelukkende for rekreasjon, i konkurransesammenheng eller som hovedsakelig benyttes til letings- og redningsoperasjoner. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).

KAPITTEL 4 NÆRMERE OM HVA SOM SKAL INNFØRES I DAGBØKENE § 15. DEKKSDAGBOKEN Den trykte tekst øverst på dagboksidene angir hva som skal innføres. For skip i utenriksfart skal døgnets første innførsel foretas på linjen ut for kl. 0000. Linjen fylles ut i rubrikkene 6-22 med de forhold som hersket kl. 2400. a) U nder seilas skal innføres viktige posisjoner og opplysninger om drift, strømsett og lignende. Kurser skal angis i grader fra 000-360. Posisjoner skal angis ved bredde og lengde eller ved rettvisende peiling og avstand til navngitt objekt. Ved bruk av elektroniske hjelpemidler skal det gjøres innførsel om dette i posisjonsangivelsen. Ved optiske peilinger skal anføres: opt., ved for eksempel radar: rdr., i tilknytning til stedlinjen og det peilte objekts navn. b) I havn, ved kai eller til ankers kan innførsel i dagboken gjøres tvers over begge sider. Enhver inntruffet begivenhet og omstendigheter under reisen, hvor kunnskap kan være til nytte for myndigheter, redere, lasteeiere, forsikringsselskaper eller andre som har rettslig interesse i reisen skal nøyaktig opptegnes. Det skal anmerkes når besetningens tjeneste begynner og slutter, når noen blir syke, dør, rømmer eller gjør seg skyldig i straffbar handling eller disiplinærforseelse, og om det brukes fremmed arbeidshjelp.

176

Personell som inngår i brovakten om bord, skal registrere slik vakt i dekksdagboken med starttidspunkt og sluttidspunkt. Det skal anmerkes når proviant og vann tas om bord, når lasting og lossing begynner, avbrytes og avsluttes, og hva som hver dag innlastes eller utlosses. Det innføres opplysning om skipets dypgående for og akter samt fribord midtskips, om skipets tilstand for øvrig når Opplysning innføres om kompassenes korrigering, kalibrering og deviasjon, om tiden for skipets avgang fra, ankomst til og flytting i havn, vær, luft- og sjøtemperatur, barometerstand, strøm, kurs, fart, tilbakelagt distanse, lanterneføring, tåkesignaler, om lensing, hvor ofte den finner sted, samt om vannhøyden i rommene. Videre skal innføres: a) B estikket for hver ettmål, samt beholdning av bunkers, smøreolje og drikkevann. Innførsel skal også gjøres når skipsføreren under reisen finner det nødvendig å redusere kosten. b) resultatene av de regelmessige bestemmelser av kronometerets stand. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike observasjoner. c) de påbudte øvelser. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike opplysninger og dagbokføreren og skipets fører skal begge undertegne det innførte. d) o pplysninger om hendelsesforløp ved eventuelt inntruffet uhell eller skade på person, skip eller last til belysning av årsaksforholdet. En skade skal nøyaktig beskrives og det skal gis opplysninger om de tiltak som ble foretatt i anledning uhellet eller skaden. e) o pplysninger om grunner, hvis skipet hadde mulighet for å assistere personer i nød, men av forskjellige årsaker ikke har sett det hensiktsmessig eller nødvendig. Det skal tas hensyn til IMOs anbefaling om å informere den relevante redningssentral om situasjonen. f) opplysning om skipets arbeidsspråk. Arbeidsspråket fastsettes av rederiet eller fører med mindre noe annet følger av andre bestemmelser. Hvis arbeidsspråket ikke er det språk, under hvis flagg skipet er registrert, skal alle planer og lister, som er oppslått, være oversatt til arbeidsspråket. g) a lle alarmer som meldes på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i den forbindelse. h) justering og kontroll av alarminstrumenter, samt overgang fra maskinromskontroll av maskineriet til brokontroll og omvendt. i) -- j) begrunnelse for ikke å følge obligatorisk routing system. k) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 14), 8 nov 2005 nr. 1415, 12 jan 2007 nr. 45, 30 mai 2012 nr. 488 (i kraft 1 juli 2012).

§ 16. MASKINDAGBOKEN Tittelbladet etter bokens skjema skal utfylles. Antall fremdriftsmotorer, motortype, to- eller firetakt og fabrikantens navn skal anføres. Videre skal anføres brennoljetankenes samlede rominnhold. Klokkeslett skal angis med et firesifret tall fra kl. 0000 til kl. 2400. I rubrikken for «Anmerkninger» skal det innføres: a) når klargjøring til gang påbegynnes og når hoved- og

www.norskfisker.no


hjelpemaskineri settes i gang eller stoppes b) n år det påfylles og skiftes brennoljetanker, samt tidspunkt for bunkring c) når ballasttanker fylles og tømmes d) a lle mangler, feil og havarier ved hoved- og hjelpemaskineriet samt viktig tilbehør og det som er gjort for å rette på disse forhold e) alle viktige vedlikeholdsarbeider på hoved- og hjelpemaskiner, rengjøring av tanker mv. Videre skal maskinbesetningens arbeid med vedlikehold av dekksmaskineri noteres f) når det foretas ettersyn av kjelene og for øvrig alt som kan tjene til opplysning om dem. g) a lle unormale tilstander som registreres ved alarm e.l. for: 1. smøreoljetrykk av temperatur 2. kjølevanntrykk og -temperatur 3. startslufttrykk 4. lagertemperatur 5. kjeletrykk 6. fødevannstemperatur h) alle branntilløp i maskin- og kjølerom som f.eks brann i spyleluftbeltet, branntilløp i kjelens spilloljebrett o.l. i) svikt i den elektriske krafttilførsel j) observasjon av olje i observasjonstanker m.m. k) når nødkraftkilden prøves, når nødbrannpumpen kjøres, når brannøvelser avholdes, når brannslokningsutstyr kontrolleres eller utskiftes. l) a lle alarmer på skip som meldes til maskinisten fra broen eller maskinrom på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i denne forbindelse. Manøvreringer skal så vidt mulig innføres i egen manøverbok. m) j ustering og kontroll av alarmer samt overgang fra maskinromskontroll til brokontroll og omvendt n) m askinbesetningen, herunder personell som inngår i maskinvakt, når de begynner og slutter, og om det er fremmed arbeidshjelp, samt forhold som ulykker i maskinrom og eventuelle andre uregelmessigheter vedrørende maskinbesetningen. (Sykdomsforhold vedrørende maskinbesetningen skal innføres i dekksdagboken.) o) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 15).

§ 17 -§18 OPPHEVET 1. JULI 2012 § 19. OPPHEVET 15 SEP 2014 VED FORSKRIFT 1 JULI 2014 NR. 955. § 19A. BALLASTVANNDAGBOKEN (1) B allastvanndagboken skal inneholde opplysninger og ha et format som framgår av vedlegg 1.

(2) Ballastvanndagboken skal normalt være skrevet på arbeidsspråket som benyttes om bord på skipet. Dersom det brukes et annet språk enn engelsk, skal det ligge ved en oversettelse til engelsk. Ballastvanndagboken kan likevel føres bare på engelsk selv om arbeidsspråket er et annet, forutsatt at dette språket beherskes av det personellet om bord som fører og kontrollerer ballastvanndagboken. (3) Ved utslipp av ballastvann, i forbindelse med levering til mottaksanlegg, eller ved utilsiktet eller uvanlig utslipp av ballastvann, skal det gjøres en innførsel i ballastvanndagboken der forholdene rundt, og årsaken til, utslippet beskrives. (4) Hver arbeidsoperasjon som gjelder ballastvann skal innføres fullstendig og uten forsinkelse i ballastvanndagboken. Hver innførsel skal undertegnes av offiseren som er ansvarlig for vedkommende operasjon, og hver utfylt side skal undertegnes av skipsføreren. (5) Når det kreves av et skip at det skal gjennomføre ballastvannutskiftning, og skipet ikke gjør det i samsvar med forskrift 7. juli 2009 nr. 992 (ballastvannforskriften) § 6, skal årsakene innføres i ballastvanndagboken. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).

DE MEST VÆRUTSATTE OMRÅDENE •H ele Skagerak-kysten fra Færder fyr til Geitungen fyr, der kan det lønne seg å gå inn ved Jærens Rev lysbøye, vanligvis kalt bøya. • Sletta til et stykke nord for Ryvarden fyr. •S trekket fra Senuksen lykt i den vanlige leia for skip opptil 3000 dødvekttonn (dwt) forbi Sogneoksen til Steinsundet (eller videre innover Sogne­sjøen) • Skomakeren til Trefotaskjæret lykt. •S kongsnes fyr forbi Gamla, Buholmen, innenfor Bukke­ tjuvane til Treflisleia eller inn Vannylvsgapet. • Flørauden til Hoksteinen lykt. • Gallerskjærane over Hustadvika til Oddene lykt. • Buholmråsa til Gjeslingane fyr. • Forbi Støttarota til innafor Helgelandsflesa lykt. • Mårnesskagen til Hernesskagen. • Bjørnøy fyr og utover Lofoten over Vestfjorden. • Lofoten og Vesterålens ytterside. • Grøtøya til Tranøy • Grøtøya til Skrova • Laukøya til Hasvik •H ammerfest – Mylingen til Rolfsøya og videre rundt Havøygavlen • Fra Sørvågen og hele østhavet til Kirkenes.

NORGE

www.norskfisker.no

177


BRUK AV OLJE FOR Å DEMPE BROTTSJØER

Erfaring viser at bruk av olje for å dempe brottsjøer kan være meget effektivt. Metoden er enkel. De viktigste momenter er: 1. Virkningen er størst på frie bølger, dvs. bølger­på dypt vann. 2. Ved strender og på grunt vann for øvrig er effekten­ mer tvilsom, da intet kan hindre store nok bølger fra å brekke i slikt farvann. Men noe nytte er det også her. 3. De tyngste og tykkeste oljer er best. Raffinert parafin er til liten nytte. Animalske og vegetabilske oljer, gjerne spilloljer fra maskiner, er gode.

178

4. Det er nok med et lite kvantum olje når man sørger for at oljen sprer seg på lovart side. 5. B rottdemping ved hjelp av olje er nyttig for såvel fartøyer som båter, enten de er under fart eller­ligger på været. Likeens ved utsetting og innhiving av båter i hardt vær. 6. I kaldt vær vil oljen tykne og effekten blir mindre ved at spredningen blir liten. Tynnere oljer­bør da brukes. 7. Den beste måten kan være å helle olje i seilduksposer som gjerne er fylt med filler, og stikke noen små huller i posene. Posene kan henges langs rekka, slik at de når i sjøen, eller de kan taues ettersom omstendighetene tilsier, dog alltid mot lovart. Med vind fra siden blir det liten virkning. Kommer vinden forinn, som når man ligger på været, henges posene på hver baug. Ved gange unna været slepes posene etter fartøyet. I forbindelse med drivanker festes posene til et ende­løst tau som går gjennom talje. De kan da hales inn for etterfylling. 8. I strømfarvann har metoden vesentlig verdi når strømmen er med. 9. S kal et vrak bordes, slippes olje ut til lovart av vraket. 10. O lje gjør god nytte ved tauing i høy sjø. Posene henges ut fra slepefartøyets baug, slik at begge fartøyer drar fordel av oljevirkningen.

www.norskfisker.no


Multistråleekkolodd, DFF-3D D3-FFD ,ddolokkee

elyøsnnav go ksfi ,nnub va gn te rig mos relårts 14 dem regniv mrofetfiv º021 i nnub go ksfi va edlib gnins gn W008 :tkeffesgnagtu ,zHk 5 41/9-TZT go 51 /21-LTZT de

• • • • • •

2D/ 3D visning av bunn, fisk og vannsøyle Stabilisert svinger med 41 stråler som gir et krystallklart bilde av fisk og bunn i 120º vifteform Side-scan visning Vertikal visning Frekvens: 165 kHz, utgangseffekt: 800W Integrerbar med TZTL-12/ 15 og TZT-9/14

Kystradar, FAR-15xx

Kystradar, FAR-15xx

Analyzer» viser ulik farge på faste mål, ge mål og nedbør. rget Tracking» gir lynrask målfølging om andre fartøys kurs og fart. pingsfunksjon (ACE) filtrerer automatisk skede ekko.

Uten filter

Med ACE

no

• • • Furuno Norge AS

«Target Analyzer» viser ulik farge på faste mål, bevegelige mål og nedbør. «Fast Target Tracking» gir lynrask målfølging og info om andre fartøys kurs og fart. Støydempingsfunksjon (ACE) filtrerer automatisk bort uønskede ekko. +47 70 10 29 50

www.furuno.no

www.norskfisker.no

Følg oss på Facbook!

179


180

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

181


ALFABET OG ENBOKSTAVSIGNALER

182

www.norskfisker.no


SIGNAL C, G OG Z Er også egne manøversignaler når gitt med fløyta i trangt farvann. Se under manøversignaler i Gule del side 154.

tillatelse gjengitt fra BÅTEIERBOKA, der det står utførlige data om signalering til sjøs med lyd, lys, tale, morsing, flagg, armbevegelse og andre hjelpemidler.

SIGNAL R Som alenestående signal ved alle sende­måter brukes R av mottaker for å kvittere på sluttsignal fra sender. Oppslaget på denne og foregående side er med spesiell

Fiskaralmanakken tilrår at BÅTEIERBOKA has som håndbok og oppslagsbok ombord. Boka er å få hos alle bokhandlere.

www.norskfisker.no

183


SIGNALFIGURER (DAGSIGNALER)

184

www.norskfisker.no


AVSTANDSTABELLER

www.norskfisker.no

185


186

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

187


188

www.norskfisker.no


Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystdirektoratet www.norskfisker.no

189


Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystverket og Kartverket Sjø.

190

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

191


Plansjen er utarbeidet etter data fra Kystverket.

192

www.norskfisker.no


Se ogsĂĽ de to neste sidene

www.norskfisker.no

193


194

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

195


196

www.norskfisker.no


GJELDER FARTØYET SKIPSSIKKERHETSLOVEN.......................... 198 FORSKRIFTER OM FISKE OG FANGSTFARTØY........................................... 208 FORSKRIFTER TIL UTSTYR OG INSTALLASJONER........................................ 218 FORSKRIFTER OM KONSTRUKSJON.......... 220 FORSLAG TIL SJEKKLISTE............................ 222 PÅBUTT RADIO OG RADIOUTSTYR............. 224 LEGEMIDLER/SKIPSMEDISIN.................... 224 RADIO DEKNINGSOMRÅDER ..................... 228

www.norskfisker.no

197


SKIPSSIKKERHETSLOVEN LOV 2007-02-16 NR 09: LOV OM SKIPSSIKKERHET (SKIPSSIKKERHETSLOVEN) Sist endret 2015-06-19-65 Ikrafttredelse 01.07.2007, 01.07.2008 (§ 74 nr. 12) Korttittel Skipssikkerhetsloven http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-02-16-9?q=2007-02-16-9

KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER § 1. Lovens formål Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skipet, samt et godt og tidsmessig tilsyn. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 2. Lovens saklige virkeområde Loven får anvendelse for norske og utenlandske skip. For skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet, gjelder loven likevel ikke. Kongen kan gi forskrift om at loven i tillegg til skip som nevnt i første ledd, også skal gjelde for: a) boreplattformer og andre flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet, b) flytekran, mudderapparat og lignende flytende innretninger, c) skip som nevnt i første ledd annet punktum hvor noen har sitt arbeid om bord. Kongen kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis ikke skal gjelde for: a) skip under 24 meter største lengde, b) skip som kan føre inntil tolv passasjerer, c) spesialskip, d) skip som utelukkende benyttes på elver og innsjøer, e) skip som er vernet, f) s kip som tilhører Forsvaret eller som benyttes i dets tjeneste, g) a ndre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet, h) utenlandske skip. Kongen kan for skip som nevnt i tredje ledd, gi særlige regler om sikkerhetsstyring, sikkerhet, miljø, sikkerhetsog terrorberedskap og tilsyn samt forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som fraviker reglene i loven her. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 3. Lovens geografiske virkeområde Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjelder loven for utenlandske skip: a) i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen, b) i Norges økonomiske sone, c) på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på uten-

198

landske skip også utenfor områdene nevnt i annet ledd, så langt folkeretten tillater det. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 2. REDERIETS PLIKTER. SIKKERHETSSTYRING § 4. Rederiet Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyringssertifikatet som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7, jf. § 5 i denne loven, er opplyst å være driftsansvarlig selskap. Dersom det for skipet ikke gjelder krav om sikkerhetsstyringssertifikat som nevnt i første ledd, eller sikkerhetsstyringssertifikatet er blitt ugyldig eller er trukket tilbake, regnes skipets eier som rederiet. Er skipet registrert, regnes den registrerte eieren som skipets eier. Dersom skipets eier i tilfelle som nevnt i første punktum har innsendt dokumentasjon i henhold til § 5 med samtykke fra den driftsansvarlige eller byggeansvarlige, skal vedkommende anses som rederi etter denne loven. Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som er opplyst å være driftsansvarlig selskap i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, ikke eksisterer. Departementet kan gi forskrifter om hvem som skal anses som « rederi » etter reglene i første til tredje ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 5. Plikt til innsendelse av opplysninger Dersom skipets eier overlater ansvaret for driften av skipet til en annen, skal det opplyses om navnet på den driftsansvarlige og gis andre nødvendige opplysninger til den departementet bestemmer. Den driftsansvarlige skal få en bekreftelse på at opplysningene er mottatt og fullstendige. Første og annet punktum gjelder tilsvarende under byggingen av skipet dersom skipets eier overlater ansvaret for byggingen av skipet til en annen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om plikten til å gi opplysninger etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 6. Rederiets alminnelige plikter Rederiet har en overordnet plikt til å påse at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket. Rederiet skal sørge for at lovens krav oppfylles, bortsett fra i tilfelle der skipsføreren i loven er gitt en selvstendig plikt til å sørge for dette. Rederiet skal sørge for at forholdene legges til rette for at alle de som har sitt arbeid om bord, har mulighet for å oppfylle sine forpliktelser etter loven.

www.norskfisker.no


Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets plikter etter denne bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 7. Rederiets plikt til å etablere, gjennomføre og videreutvikle sikkerhetsstyringssystem Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem i rederiets organisasjon og på det enkelte skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv. Sikkerhetsstyringssystemets innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpasset behovet til rederiet og den aktiviteten det driver. Rederiet skal sørge for at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning til å medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystemet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene til sikkerhetsstyringssystem, herunder om: a) innhold, omfang og dokumentasjon, b) sikkerhetsstyringssertifikater for skip, c) godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring for rederier, d) a dgang til å fravike kravet til sikkerhetsstyringssystem for visse skip og adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 8. Medvirkningsplikt for skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord Skipsføreren skal medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystem etter § 7, og skal videre medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord og fungerer etter sin hensikt. Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord. Departementet kan gi forskrifter om medvirkningsplikten, herunder adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 3. TEKNISK OG OPERATIV SIKKERHET § 9. Teknisk sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter om hvordan skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille kravene etter første ledd, herunder om: a) skrogstyrke og vanntett integritet, b) stabilitet og flyteevne, c) maskineri og elektriske installasjoner, d) brannsikring, e) navigasjonsutstyr, f) kommunikasjonsutstyr, g) redningsmidler.

§ 10. Måling av skip Et skip skal måles og være utstyrt med målebrev. Departementet kan gi forskrifter om måling, herunder om: a) hvilke skip som er målepliktige, b) ommåling, c) hvem som skal forestå målingen, d) målebrevet og annen dokumentasjon vedrørende måling, e) anerkjennelse av utenlandske målebrev. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 11. Drift og vedlikehold Et skip skal drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ut fra skipets formål og det fartsområdet det er bestemt for, gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hvordan et skip skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille kravene i første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 12. Last og ballast Et skip skal være lastet eller ballastet på en slik måte at stabiliteten og flyteevnen ikke settes i fare, og slik at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues på annen måte. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om last og ballast, herunder om farlig last, sikring av last, fribord og lastemerker. Lasting og lossing skal skje på en slik måte at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues. Departementet kan gi forskrifter om lasting og lossing, herunder om laste- og losseinnretninger. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 13. Sertifikater Departementet kan i forskrift stille krav om at skipet skal ha sertifikater utstedt av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer, som dokumentasjon på at skipet på utstedelsestidspunktet tilfredsstiller krav fastsatt i eller i medhold av loven. Sertifikater kan inneholde særskilte vilkår, og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikater, herunder om: a) hvilke sertifikater et skip skal være utstyrt med, b) utstedelse, gyldighet og vilkår, c) adgang til å fravike kravene i første og annet ledd, d) anerkjennelse av utenlandske sertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 14. Navigering Et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Departementet kan gi forskrift om krav til sikker navigering, herunder om: a) sjøveisregler, b) bruk av navigasjonshjelpemidler, c) skipsbøker samt andre skipspapirer, d) tiltak hvor skipet eller et annet skip er i havsnød, e) tiltak for å trygge skipet under krig, krigsfare og lignende forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

www.norskfisker.no

199


§ 15. Bemanning og vakthold Et skip skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Vaktholdet om bord skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til bemanning og vakthold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 16. Kvalifikasjonskrav og personlige sertifikater Den som har sitt arbeid om bord, må ha de kvalifikasjoner og eventuelle sertifikater som kreves for den aktuelle stillingen eller det arbeidet som skal utføres. Sertifikatet skal vise at de nødvendige kravene var oppfylt ved sertifikatets utstedelse, herunder krav til alder, tjeneste, helsetilstand, utdanning, språk og opplæring for stillingen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om sertifikatpliktige stillinger og om kvalifikasjoner, herunder om: a) utstedelse og gradering av sertifikater, b) nødvendig dokumentasjon, c) anerkjennelse av utenlandske sertifikater, d) kvalifikasjonskontroll, e) adgang til å inndra sertifikater, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd, g) mønstring. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 17. Helsekrav Den som har sitt arbeid om bord, må være fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre en fare for andre om bord. Vedkommende skal legge frem helseerklæring som viser at vilkårene i første punktum er oppfylt, og har plikt til å la seg undersøke av lege når skipsføreren finner grunn til å kreve det. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet, helseerklæring og legeundersøkelser, herunder om: a) minimumskrav til helse, syn og hørsel for ulike stillinger, b) helseerklæring, c) godkjenning av leger, d) klagenemnd, e) innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 18. Minstealder Den som har sitt arbeid om bord må ha fylt 16 år. Departementet kan gi forskrift om minstealder, herunder om: a) høyere minstealder for visse fartsområder, skip og stillinger, b) særskilte vilkår for at personer mellom 16 og 18 år kan tjenestegjøre om bord, og særlige vernetiltak for disse, c) adgang til å fravike kravene etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 19. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) skipet er lastet og ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12, sjølovens § 131

200

første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, b) navigeringen av skipet og føringen av skipsbøker skjer i henhold til § 14, jf. sjøloven §§ 132 og 133 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) andre som har sitt arbeid om bord ved tiltredelsen eller ved tildelingen av arbeidsoppgaver får nødvendig kunnskap om skipet, om sine plikter, om grunnleggende miljø- og sikkerhetsbestemmelser og om tiltak ved en sjøulykke. Skipsføreren skal medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet har de sertifikatene som kreves, jf. § 13 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) bemanningen av skipet er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 første ledd og sjøloven § 131 første ledd, samt forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, d) vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som i første og annet ledd stilles til skipsføreren. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 20. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) navigeringen av skipet skjer på en sikker måte og at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte, jf. § 14 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, e) vedkommende selv er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 4. ARBEIDSMILJØ OG PERSONLIG SIKKERHET

Overskriften endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 21. Sikkerhetsinnretninger og utstyr Et skip skal ha nødvendige innretninger og utstyr og det skal treffes slike sikkerhetstiltak og andre forholdsregler som er nødvendige for å unngå eller redusere fare for liv og helse og sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for dem

www.norskfisker.no


som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om: a) lysforhold, b) klima, c) forurensning, d) fysiske faktorer, e) rømningsveier, f) verne- og sikkerhetsinnretninger. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 22. Tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord Arbeidet om bord skal tilrettelegges og utføres slik at hensynet til liv, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Ved tilretteleggingen skal det tas hensyn til den enkeltes forutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en måte som er sikkerhetsmessig forsvarlig. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om de kravene som stilles etter første ledd for å unngå eller redusere farer forbundet med arbeidet eller for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder om: a) kartlegging av farene og iverksettelse av hensiktsmessige tiltak, b) nødvendige tiltak til opplæring og øvelse samt instruksjon av dem som har sitt arbeid om bord, c) tilgjengelighet av hensiktsmessig sikkerhets- og verneutstyr, d) plikt til å informere og drøfte farer forbundet med arbeidet og sikkerheten med dem som har sitt arbeid om bord, e) tilrettelegging av arbeidssituasjonen for dem som har sitt arbeid om bord for å gi mulighet for variasjon, for faglig og personlig utvikling og for selvbestemmelse, f) nødvendig informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling under omstillingsprosesser, g) tiltak for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø, h) plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord, i) plikt til å legge forholdene til rette for varsling. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 22a. Sertifikat for arbeids- og levevilkår Et skip skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår som dokumentasjon på at skipet på tidspunktet for utstedelsen tilfredsstiller krav til arbeids- og levevilkår fastsatt i eller i medhold av denne lov og skipsarbeidsloven. Sertifikatet utstedes av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Sertifikatet kan inneholde særskilte vilkår. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikatet, herunder om: a) hvilke skip som skal være utstyrt med sertifikat, b) u tstedelse, gyldighet og vilkår, c) erklæring om samsvar med relevante konvensjoner for skip og fiskefartøyer, d) a dgang til å fravike kravene i første og annet ledd, e) anerkjennelse av utenlandske sertifikater. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 23. Arbeidstid Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager. Departementet kan gi forskrift om arbeidstiden, herunder om unntak fra bestemmelsene i første ledd, enten generelt eller for visse stillinger, samt om ekstraarbeid som følge av sikkerhetsmessige forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 24. Hviletid Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer. Hviletiden kan deles opp i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke ved nødssituasjoner eller ved arbeid som følger av mønstringer eller øvelser pålagt i eller i medhold av lov. Bestemmelsene i første ledd gjelder heller ikke for vaktgående personell eller personell som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning ved arbeid som følge av overordnede driftsforhold. Unntak fra bestemmelsene i første ledd kan fastsettes i bindende tariffavtale. Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til sjøfolkenes helse og sikkerhet, herunder behovet for hvile. For sjøfolk som inngår i brovakt eller maskinvakt, eller som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning, kan det i tariffavtale kun fastsettes unntak fra første ledd på følgende vilkår: a) Den ukentlige hviletiden kan reduseres til 70 timer i perioder av inntil to ukers varighet. Tidsrommet mellom to unntaksperioder skal minst være dobbelt så langt som unntaksperioden. b) For inntil to døgn per uke kan den daglige hviletiden deles opp i inntil tre perioder hvorav én skal være minst seks timer, og ingen av de andre to mindre enn én time. Tidsrommet mellom to påfølgende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. For personell på passasjerskip med skiftordning i fartsområde 1 og 2 kan tilsynsmyndigheten fastsette unntak fra første ledd utover de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd. Det kan fastsettes nærmere vilkår for unntaket, og det skal foreligge en begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner før unntak fastsettes. Departementet kan gi forskrift om hviletiden, herunder unntak fra første ledd for personell på fiske- og fangstfartøy. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 21 (ikr. 20 april 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 337).

§ 25. Bo- og fritidsmiljø De som har sitt arbeid om bord skal ha tilfredsstillende bo- og fritidsmiljø. Det skal finnes tilstrekkelig med lugarer, oppholdsrom, spiserom, rom for å tilberede mat, rom for personlig hygiene og sykerom. Alle rom skal være tilstrekkelig store, og innredet og utstyrt slik at et godt arbeidsmiljø sikres. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene i første ledd, under hensyn til hvor mange som arbeider om bord og skipets størrelse, konstruksjon, fartsområde og øvrige forhold. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

www.norskfisker.no

201


§ 26. Forpleining De som har sitt arbeid om bord, skal få god og tilstrekkelig kost som skal være i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og forskrifter gitt i medhold av loven. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder krav til proviant-, kjøle- og fryserom. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 27. Legemidler og behandling av syke Et skip skal være utstyrt med legemidler og annet som er nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord. Syke og skadede kan i nødvendig utstrekning tas under behandling. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om hvem som kan utføre behandlingen. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 28. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg På skip skal det være organisert verne- og miljøarbeid. Det skal velges verneombud av og blant dem som har sitt arbeid om bord, og opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Departementet kan gi forskrift om verne- og miljøarbeid, herunder om: a) verneombuds oppgaver og rettigheter, b) arbeidsmiljøutvalgets sammensetning og oppgaver, c) samordning av verne- og miljøarbeidet, d) unntak fra bestemmelsene i første ledd for visse skip. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 28a. Arbeidsgiverens plikter etter dette kapitlet Er arbeidsgiveren en annen enn rederiet, skal vedkommende medvirke til at skipet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter reglene i dette kapittel. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til arbeidsgiveren etter første ledd, herunder om plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 29. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a. arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) den fastsatte hviletiden overholdes, jf. § 24 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipet har nødvendige innretninger og utstyr og at det er truffet nødvendige sikkerhetstiltak og andre forholdsregler for å sikre liv, helse og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de som arbeider om bord, jf. § 21 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) bo- og fritidsmiljø og forpleining er i samsvar med §§ 25 og 26 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) skipet er utstyrt med nødvendige legemidler mv., jf. § 27 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) verne- og miljøarbeidet om bord organiseres og gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.

202

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til skipsføreren etter første og annet ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 30. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) det treffes nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre liv og helse for de som arbeider om bord, jf. § 21 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) arbeidet om bord tilrettelegges slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) verne- og miljøarbeidet gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

KAPITTEL 5. MILJØMESSIG SIKKERHET § 31. Forbud mot forurensning Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping fra skipet, eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Forbudet mot utslipp eller dumping fastsatt i medhold av dette kapitlet gjelder ikke: a) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv, eller b) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som skyldes skade på skip, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller begrense utslippet. Dette kapitlet og forskrifter gitt i medhold av det, kommer ikke til anvendelse på forurensning som utelukkende skyldes utforskning, utvinning og utnyttelse til sjøs av undersjøiske naturforekomster. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som: a) skadelige stoffer, herunder organismer, b) utslipp, c) dumping, d) forbrenning. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 32. Teknisk miljømessig sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å unngå forurensning. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 33. Driften av skipet Driften av et skip skal legges opp og gjennomføres slik at

www.norskfisker.no


det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrift med nærmere krav til hvordan et skip skal drives for å unngå forurensning, herunder om: a) utslipp, dumping og forbrenning, b) bunkers og bunkring, c) ballasthåndtering, d) miljøsertifikater, e) dagbokføring av behandling av skadelige stoffer. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 34. Beredskap, varsling og rapportering Et skip skal ha nødvendig beredskap, herunder en beredskapsplan, for å kunne avverge eller eventuelt begrense virkningene av forurensning av det ytre miljø fra skipet. Ved forurensning eller fare for forurensning, skal det umiddelbart varsles om hendelsen og om de tiltakene som er eller vil bli truffet for å avverge eller begrense virkningene. En etterfølgende rapport om ulykken skal sendes tilsynsmyndigheten. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om: a) den beredskapen skipet skal ha, b) hva en beredskapsplan skal inneholde, c) hvordan og til hvem varsling og rapportering skal skje, d) unntak fra bestemmelsen i første ledd for visse skip. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 35. Levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg Et skip skal levere skadelige stoffer til særskilte mottaksanlegg i land, så langt slike stoffer ikke kan håndteres forsvarlig om bord eller kan leveres til andre for forsvarlig håndtering. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 36. Skip som tas endelig ut av drift Et skip som skal tas endelig ut av drift skal håndteres på en forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller miljø. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt og om fjerning av skadelige stoffer om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

bestemmelsen, b) driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) skipet har nødvendig beredskap for å avverge eller begrense forurensning fra skipet, jf. § 34 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til skipsføreren i første og annet ledd.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 38. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om de kravene som første ledd stiller til andre som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 6. SIKKERHETS- OG TERRORBEREDSKAP § 39. Forebyggende tiltak mot angrep mv. på skip Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og andre ulovlige handlinger. De som har sitt arbeid om bord skal være utstyrt med et identifikasjonsbevis. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene til sikkerhets- og terrorberedskapen på skip, herunder om: a) hvilke skip som skal være omfattet av reglene, b) plikt til å foreta en sårbarhetsvurdering, c) plikt til å ha en godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan for skipet, d) plikt til å utpeke og lære opp særskilt personell med ansvar for sikkerhets- og terrorberedskap på skipet og i rederiet, e) terroralarmsystem på skipet, f) kontroll av personer og gjenstander som er eller skal om bord på skipet, g) utstedelse og utforming av identifikasjonsbevis, h) sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 37. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) det varsles umiddelbart om forurensning eller fare for forurensning og settes i verk rimelige tiltak for å hindre slik forurensning eller begrense virkningen av den, samt at etterfølgende rapport innsendes, jf. § 34 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skadelige stoffer behandles i overensstemmelse med § 35 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. c) dagbøker som nevnt i § 33 annet ledd bokstav e føres på en korrekt måte. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipets utrustning er egnet til å hindre forurensning, jf. § 32 og forskrifter gitt i medhold av

§ 40. Bruk av maktmidler Når det er nødvendig for å hindre eller beskytte mot handlinger som nevnt i § 39 første ledd, kan det fra skipets side iverksettes tiltak og anvendes maktmidler. I andre situasjoner der dette er nødvendig for å opprettholde ro og orden om bord, kan det anvendes tiltak og maktmidler som nevnt i første ledd, så langt de er forholdsmessige. Retten til å iverksette tiltak og anvende maktmidler tilligger skipsføreren. Enhver som befinner seg om bord, plikter å yte hjelp og respektere de tiltak som treffes. Departementet kan gi forskrift om bruk av tiltak og maktmidler i henhold til første og annet ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

www.norskfisker.no

203


KAPITTEL 7. TILSYN

§ 41. Tilsynsmyndighet Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter loven. Departementet kan inngå avtale med ett eller flere klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet kan overlates til vedkommende institusjon. Avtalen skal regulere omfanget av og vilkårene for slik overlatelse. Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om at tilsyn eller tilsynsmyndighet i enkelttilfeller eller på avgrensede områder kan overlates til private eller til utenlandske eller internasjonale myndigheter. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 42. Tilsyn med sikkerhetsstyringssystem Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem, jf. § 7. Tilsynet kan blant annet omfatte følgende elementer: a) systemrevisjon av dokumentasjonen for at rederiet har etablert nødvendige og hensiktsmessige systematiske tiltak, b) verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bokstav a er til stede og fungerer i praksis og at aktiviteten når det gjelder slike tiltak er i overensstemmelse med krav fastsatt i lov og forskrift. Tilsynet etter første ledd kan skje gjennom intervjuer med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer i rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig måte. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av tilsynet med sikkerhetsstyringssystem. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 45. Plikt for rederiet, skipsføreren og andre til å medvirke til tilsynet Rederiet, arbeidsgiveren, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal medvirke til tilsynet etter dette kapittel, og skal blant annet: a. gi alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet, b. utlevere skipsbøker, rapporter, tegninger og annet materiale. Plikt til medvirkning som nevnt i første ledd påhviler også andre, så langt slik medvirkning ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold til lov eller avtale. Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet og rederi- og arbeidsgiverkontorer. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innholdet, omfanget og gjennomføringen av medvirkningen og om tilsynets adgang til skipet og rederi- og arbeidsgiverkontorer. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 46. Bistandsplikt Rederiet, arbeidsgiveren og skipsføreren skal yte bistand til utenlandske og internasjonale tilsynsmyndigheter på en slik måte og i et slikt omfang som følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Departementet kan gi forskrift om bistandsplikten etter første ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 43. Tilsynet med norske skip Det skal føres tilsyn med norske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal finne sted helt eller delvis, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til hinder for slikt unntak. Tilsynet etter første og annet ledd kan omfatte forhold som nevnt i skipsarbeidsloven og i kapittel 3, 4, 5 og 6 i denne loven og skal ha som formål å bringe på det rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av disse lovene, er oppfylt. Rederiet har plikt til å be om tilsyn etter første ledd når dette er nødvendig for å oppfylle krav i eller i medhold av skipsarbeidsloven eller denne lov. Departementet kan gi forskrifter om tilsynet, herunder om: a. hyppighet, innhold og omfang, herunder besiktelse, b. den praktiske gjennomføringen, herunder besiktelse, c. rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn, herunder besiktelse. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 44. Tilsynet med utenlandske skip Det kan foretas tilsyn av utenlandske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om slikt tilsyn, herunder om: a) hyppigheten, innholdet og omfanget av tilsynet,

204

b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 47. Rederiets melde- og rapporteringsplikt Rederiet skal gi tilsynsmyndigheten melding når det har inngått avtale om: a) bygging av skip, b) ombygging av skip, c) kjøp av skip. Rederiet eller skipsføreren skal gi den myndighet Kongen bestemmer melding og rapport ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid om bord. Skyldes skaden en arbeidsulykke eller skipsulykke som er omfattet av reglene om sjøulykker i kapittel 18 avsnitt II i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven), skal melding og rapport om skade skje etter regler gitt i eller i medhold av sjøloven § 475. Rederiet skal også gi rapport om andre forhold som det er av betydning for tilsynsmyndigheten å kjenne til, herunder om verne- og miljøarbeid. Departementet kan gi forskrift om melde- og rapporteringsplikten etter denne paragrafen. I kraft 1 juli 2008.

§ 48. Gebyrer Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutstedelse, måling og lignende kan kreves dekket av rederiet eller av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr. Gebyr fastsatt med hjemmel i første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere forskrift om gebyrer og innkrevingen av disse. Endret ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).

www.norskfisker.no


KAPITTEL 8. FORVALTNINGSTILTAK § 49. Pålegg om tiltak Er krav som følger av lov eller forskrift ikke etterkommet, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet eller arbeidsgiveren å gjennomføre nødvendige tiltak innen en bestemt frist. Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tidsfristen, kan det iverksettes tiltak som nevnt i § 50 til § 54. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets og arbeidsgiverens plikt til å gjennomføre tiltak etter første ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 50. Tvangsmulkt Hvis rederiet eller eventuelt arbeidsgiveren ikke har etterkommet et pålegg etter § 49 innen den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etterkommet. I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å oppfylle pålegget etter § 49, slik at tvangsmulkten begynner å løpe først når pålegget ikke er oppfylt innen denne nye fristen. Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt på viktigheten av rettigheter og hensyn til sikkerhet, miljø og arbeidsmiljø som pålegget skal ivareta og kostnadene med å oppfylle pålegget. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tilsynsmyndigheten kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafalle påløpt mulkt. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet. Endret ved lover 26 mars 2010 nr. 10, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 51. Tilbaketrekking av sertifikater Hvis rederiet eller arbeidsgiveren ikke etterkommer pålegg etter § 49 eller betaler gebyrer i henhold til § 48 innen den fastsatte tidsfristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbaketrekking av sertifikater. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 52. Tvangstiltak overfor skip Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn eller pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak overfor skipet, om nødvendig med bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten, såfremt: a) skipet ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til teknisk, operativ eller miljømessig sikkerhet eller til arbeidsmiljø og personlig sikkerhet, og manglene klart utgjør en fare for de interessene som vedkommende krav er satt til å beskytte, b) det foreligger alvorlige brudd på bestemmelser i skipsarbeidsloven eller i forskrifter gitt i medhold av den,

c) skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord, d) rederiet eller noen i dets tjeneste hindrer tilsynsmyndigheten i å gå om bord i skipet for å foreta tilsyn som ikke er etterkommet etter § 45. Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle pålegg som skipet må etterkomme for at forbud, pålegg eller andre tiltak som nevnt i første ledd kan oppheves eller endres. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt i første punktum, og dette ikke etterkommes, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at pålegget gjennomføres for rederiets regning og risiko. Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak som nevnt i første ledd, herunder om de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken av tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets regning og risiko. Endret ved lover 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

§ 53. Stansing og bording av skip i fart Når det foreligger grunn til mistanke om at skip har opptrådt i strid med relevante internasjonale bestemmelser eller krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift som gjelder for skipet, jf. § 3, kan tilsynsmyndigheten innenfor de grensene som følger av folkeretten, stanse og borde skipet i fart for besiktelse med sikte på å undersøke forholdet nærmere, om nødvendig med bruk av tvang. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om besiktelse som nevnt i første punktum, herunder om når slik besiktelse kan skje og om vilkårene for bruken av tvang. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 54. Nektelse av adgang til norsk sjøterritorium for utenlandsk skip Oppfyller ikke et utenlandsk skip de krav som stilles til det etter relevante internasjonale bestemmelser, lov eller forskrift, kan det nektes adgang til norsk sjøterritorium. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring etter første ledd herunder bestemmelser om nektelse av anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbakeholdelser, forhold ved skipets flaggstat og andre sikkerhetsmessige forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 9. ADMINISTRATIVE SANKSJONER § 55.Overtredelsesgebyr Tilsynsmyndigheten kan ilegge administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr) til den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 9, 11, 12, 13, § 15 første ledd, § 16, §§ 21, 22, 24 eller §§ 32 til 36. Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en skipsfører som, i strid med sine plikter etter §§ 19, 29 og 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 12, § 14, § 15 annet ledd, § 16, § 22, § 24 eller §§ 32 til 35. Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge overtredelsesgebyr til andre som har sitt arbeid om bord som, i strid med sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav c, d og e samt § 38, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i

www.norskfisker.no

205


eller i medhold av § 14, § 15 annet ledd, § 16 eller § 33. Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfellet. Der det skal anvendes faste satser, må disse fremgå av forskrift gitt i medhold av loven. Dersom det ikke skal anvendes faste satser, skal det i forskrift angis hvilke momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen, og det skal fastsettes et maksimum. Oppfyllelsesfristen for overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtaket ble truffet. Departementet kan gi nærmere forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr, herunder om: a) faste satser for overtredelsesgebyret, b) hvilke momenter det skal legges vekt på ved utmålingen når det ikke anvendes faste satser, og maksimumsbeløp for slike tilfeller, c) adgang til i enkeltvedtak å fastsette en kortere oppfyllelsesfrist enn i fjerde ledd, eller å utsette fristen, d) renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 56. Overtredelsesgebyr mot rederiet Hvis noen som har handlet på vegne av rederiet, har overtrådt en bestemmelse som nevnt i § 55 første til tredje ledd, kan tilsynsmyndigheten ilegge rederiet overtredelsesgebyr. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Ved avgjørelsen av om rederiet skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges vekt på: a) hvor alvorlig overtredelsen er, b) om rederiet gjennom sikkerhetsstyringssystemet eller ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser, d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, e) om det foreligger gjentakelse, f) rederiets økonomiske evne. Rederiet er også solidarisk ansvarlig for overtredelsesgebyr som ilegges skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §55. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr mot rederiet etter første og annet ledd og om det solidariske ansvaret etter tredje ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 57. Inndrivelse av overtredelsesgebyr Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. For å sikre betaling av overtredelsesgebyr etter §§ 55 og 56 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan tilsynsmyndigheten forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak inntil overtredelsesgebyret er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Tilsynsmyndigheten kan kreve at før tiltak etter første punktum avsluttes, skal rederiet stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene ved tiltaket.

KAPITTEL 10. STRAFFANSVAR § 58. Brudd på rederiets plikter når det gjelder sikkerhetsstyringssystem Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt vesentlig unnlater å etablere, gjennomføre og videreutvikle et sikkerhetsstyringssystem i samsvar med § 7 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 59.Brudd på rederiets plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 9, jf. § 6 om prosjekteringen, byggingen og utrustningen av skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 11, jf. § 6 om driften og vedlikeholdet av skipet, c) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 13, jf. § 6 om sertifikater, d) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 15 første ledd, jf. § 6 om bemanningen av skipet, e) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 16, jf. § 6 med krav om å påse og sørge for at de som har sitt arbeid om bord har de nødvendige kvalifikasjoner og sertifikater. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 60. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav b til å sørge for at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav c til å sørge for at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav a til å sørge for at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav d til å medvirke til at vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

Endret ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).

206

www.norskfisker.no


§ 61. Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav c, til å medvirke til at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav d til å medvirke til at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav b til å medvirke til at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav e til å medvirke til å være behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 62. Brudd på rederiets plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 21, jf. § 6 med krav til innretninger, utstyr og sikkerhetstiltak om bord på skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 22, jf. § 6 med krav til tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord og ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet. Med bøter straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 6, jf. § 24 med krav om å påse at reglene om hviletid overholdes. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 63. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav a til å sørge for at arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet i henhold til kravene i § 22 med forskrifter. Med bøter straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav b til å sørge for at den fastsatte hviletiden overholdes i

henhold til kravene i § 24 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 64. Brudd på rederiets plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 32 og 33, jf. § 6 med krav til den tekniske miljømessige sikkerheten og til driften av skipet. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 65. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav a til å sørge for at det foretas varsling, tiltak og etterfølgende rapport ved forurensning i henhold til kravene i § 34 annet ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav b til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til kravene i § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav c til å sørge for korrekt dagbokføring, jf. § 33 annet ledd bokstav e med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav a til å medvirke til at skipet er utrustet i henhold til kravene i § 32 med forskrifter slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljøet fra skipet i strid med § 31. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 66. Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 38 til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. § 67. Brudd på rederiets og skipsførerens plikt til å følge tilsynsmyndighetens vedtak Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører eller den som på vegne av rederiet forsettlig unnlater å følge tilsynsmyndighetens vedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 52 og 53. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 68.Straffansvar for den som ikke er offentlig tjenestemann Benyttes under utøvelsen av tilsynet personer som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder for disse samme strafferettslige ansvar som for offentlige tjenestemenn i

www.norskfisker.no

207


henhold til straffeloven. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 69. Fellesbestemmelser Ved vurderingen av om en overtredelse av bestemmelsene i dette kapittel er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. Dersom en annen enn den som er å anse som rederi i henhold til § 4 reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner av skipet, kommer bestemmelsene i §§ 58, 59, 62, 64, 67 og 70 tilsvarende til anvendelse. Fengselsstraff kan ikke anvendes når overtredelsen i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter. Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.

§ 72. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, med mindre annet følger av reglene i annet ledd. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringen i § 74 annet ledd nr. 8 i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 475 trer i kraft fra det tidspunkt lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og enkelte andre lover blir satt i kraft. Fra samme tidspunkt trer opphevingen av lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 4 første ledd bokstav a, § 5 og §§ 17 til 23 i kraft. 1 Fra 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170.

§ 73. Overgangsbestemmelser Forskrifter gitt i medhold av lover og bestemmelser som oppheves, jf. § 74, skal gjelde inntil annet er bestemt. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 70.Inndrivelse av bot eller foretaksstraff For å sikre betaling av bot etter dette kapitlet eller foretaksstraff etter straffeloven § 27 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan retten etter begjæring fra påtalemyndigheten beslutte å forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak, inntil boten eller foretaksstraffen er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Etter begjæring fra påtalemyndigheten, kan retten også beslutte at rederiet skal stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene som er forbundet med tiltak som fastsettes etter første ledd før tiltaket avsluttes. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Dato FOR-2013-11-22-1404 Ikrafttredelse 01.01.2014 Endrer FOR-1978-08-18-9154, FOR-1987-0904-743, FOR-1991-10-15-708, FOR1991-10-15-709, FOR-1991-10-15-710, FOR-1993-12-22-1242, FOR-2000-1003-985 Se http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-1122-1404?q=FOR-2013-11-22-1404 KAPITTEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER

KAPITTEL 11. ØVRIGE BESTEMMELSER § 71. Sjøassurandørers taushetsplikt Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 1-6, har forsikringsselskaper adgang til å utlevere opplysninger som er av direkte betydning for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap, til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjoner, internasjonale forsikringsog sjøfartsorganisasjoner eller norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter. Første punktum gjelder tilsvarende for skip som har vært forsikret i vedkommende selskap i løpet av de siste tre årene før den datoen det anmodes om utlevering av opplysninger eller den datoen forsikringsselskapet utleverer opplysninger uten forutgående anmodning. Forsikringsselskapet plikter å sende forsikringstakeren gjenpart av opplysningene som utleveres etter første ledd. Dersom opplysningene er utlevert muntlig, er det tilstrekkelig å sende forsikringstakeren melding om at slike opplysninger er utlevert og hvem som er mottaker av opplysningene. § 71a. Rett til å fremsette klage og vern mot gjengjeldelse For rett til å fremsette klage gjelder det som er bestemt i eller i medhold av skipsarbeidsloven § 9-7. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

208

FORSKRIFT OM FISKE- OG FANGSTFARTØY UNDER 15 METER STØRSTE LENGDE

§ 1.Virkeområde Denne forskriften gjelder norske fiske- og fangstfartøy opp til største lengde 15 meter. § 3.Kapittelets anvendelsesområde (1) Dette kapittelet gjelder for fartøy med største lengde 6 til 15 meter, bygget etter 1. januar 1992. (2) Fartøy bygget før 1. januar 1992 skal følge de krav til fartøyer som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget. Disse bestemmelser behøver likevel ikke håndheves strengere enn det som følger av denne forskrift så fremt sikkerhetsmessige normer blir ivaretatt. (3) Når et fartøy repareres, forandres eller ombygges i vesentlig omfang, skal fartøyet oppfylle kravene til nytt fartøy. § 6.Skansekledninger, rekkverk og beskyttelsesanordninger Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. juli 2014 skal ha skansekledninger eller rekkverk med minimum en meter høyde plassert på alle utsatte deler av arbeidsdekk og på overbygninger som har funksjon som arbeidsplattform. Høyden kan reduseres til minimum 600 millimeter dersom den er til hinder for utøvelse av fisket og det anses som absolutt nødvendig § 7.Kapittelets anvendelsesområde (1) Dette kapittelet gjelder for fartøy bygget etter 2. januar 1988.

www.norskfisker.no


(2) Fartøy som er bygget før 2. januar 1988 skal være bygget etter reglene som gjaldt da fartøyet ble bygget, med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelsene i dette kapittelet. (3) Når et fartøy repareres, forandres eller ombygges i vesentlig omfang, skal fartøyet oppfylle kravene til nytt fartøy. § 8.Brannsikring (1) Fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal brannsikres konstruksjonsmessig i henhold til kapittel Y14 i Nordisk Båt Standard (1990), med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelsene i dette kapittelet. (2) Fartøy som er bygget før 1. januar 1992 skal brannsikres konstruksjonsmessig etter reglene som gjaldt da fartøyet ble bygget. § 14.Isolasjon av maskinrom på trefartøy (1) Maskinrom i trefartøy skal ha dørk av stål eller aluminiumsplate. Maskinrom skal isoleres med ubrennbart materiale eller ha et godkjent brannslokningsanlegg. (2) Casing av tre, bjelker og underside av dekk og skott i for- og akterkant skal isoleres med ubrennbart materiale i maskinrom uten garnering. (3) Treverk skal isoleres med ubrennbart materiale ned til underkant av dørk i maskinrom med garnering. Dersom den øvrige isolasjon slutter tett inntil og rundt brenselsoljetanken kan isolasjonen bak tanken sløyfes. (4) Brennbart materiale som utsettes for varme fra eksosmanifolder, eksosrør etc., i fartøy hvor motoren ikke er i et eget rom, skal isoleres med ubrennbart materiale. Brukes det motorkassedeksel, skal denne isoleres innvendig og beslås med galvanisert stål- eller aluminiumsplate § 15.Brannslokningsanlegg i maskinrom (1) Fartøy med største lengde mellom 10,67 og 15 meter skal ha brannslokningsanlegg. Når det er personer om bord skal brannslukkingsanlegget bare kunne utløses manuelt. (2) Slokningsmiddel skal være av godkjent type. Mengden slokningsmiddel fastsettes i hvert enkelt tilfelle avhengig av maskinrommets størrelse. (3) Slokningsanlegget skal bare kunne utløses utenfor maskinrommet. Utløserutstyret skal være tydelig merket, utstyrt med bruksinstruksjon og beskyttet mot utilsiktet utløsning. (4) Fartøy med største lengde mindre enn 10,67 meter bygget etter 1. januar 1992 kan alternativt være utstyrt med brannslokningsanlegg i samsvar med retningslinjer fastsatt i kapittel Y14 i Nordisk Båt Standard (1990). (5) CO² -beholdere og andre beholdere for slokningsgass som kan medføre fare ved lekkasje, med tilhørende utløsningsanordning, skal være plassert i eget rom/skap utenfor maskinrom. Det skal være gasstette skott til tilstøtende rom og inngang fra åpent dekk. Et alarmsignal skal automatisk tre i funksjon når CO² -rommet/skapet åpnes. Man må forsikre seg om at ingen personer er tilstede i motorrom før CO² -gassen utløses. Rommet/ skapet for utløsning av CO² skal ha ventilasjon til fri luft. § 17.Brannslokningsapparater (1) Fartøy skal ha minst to godkjente brannslokningsapparat på minst 6 kg. Minst ett godkjent brannslokningsapparat skal plasseres på egnet sted utenfor maskinrom-

met og minst ett godkjent brannslokningsapparat skal plasseres i innredningen. For fartøy uten styrehus eller innredning er det tilstrekkelig med ett brannslokningsapparat. (2) Brannslukningsapparater med slokningsmiddel under trykk skal ikke plasseres i lugarer. Brannslukningsapparater som kan bli utsatt for frost, skal være frostsikre. (3) Det skal være minst en reserveladning til hvert apparat. Apparatenes antall skal økes med 50prosent om det er av en type som ikke kan lades opp ombord. (4) Brannslokningsapparater skal årlig kontrolleres i henhold til NS3910. Datoen for kontrollen skal påføres apparatet. § 20.Oppbevaring av brennolje og andre brennbare væsker (1) Brennolje skal oppbevares på tanker av stål eller likeverdig materiale. (2) Avløp fra brennoljetank skal være utstyrt med avstengningsventil eller kran direkte på tanken, stengbar fra dekk. Prøvekraner og kraner for oljestandsglass skal være av selvlukkende type. Tanken skal være utstyrt med spillbrett. På dekket fartøy med maskinrom skal påfyllingsrør og avluftningsrør være ført gjennom dekk ut til fri luft. (3) Dersom ekstra brennstoff eller andre brennbare væsker ikke kan anbringes på åpent dekk, skal de oppbevares i egnede beholdere i et godt ventilert rom/skap med dør kun til åpent dekk og uten elektriske eller andre tennkilder. § 23.Elektriske anlegg (1) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. januar 1992 med elektriske anlegg med spenning inntil 50 V skal oppfylle kravene i Nordisk Båt Standard (1990) Y11 om elektriske anlegg. (2) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget før 1. januar 1992 med elektriske anlegg med spenning inntil 50 V skal være i henhold til regelverket som gjaldt ved byggetidspunktet. (3) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget mellom 1. januar 1992 og 2002 med elektrisk anlegg med spenning over 50 V skal tilfredsstille kravene fastsatt i den nå opphevede forskrift 1. mars 1990 nr. 125 for elektriske anlegg - Maritime installasjoner. (4) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. januar 2002 med elektrisk anlegg med spenning over 50 V skal tilfredsstille kravene fastsatt i forskrift 4. desember 2001 nr. 1450 om maritime elektriske anlegg utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. § 24.Nødkraftkilde og nødlys, mv. (1) Fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter bygget etter 1. januar 1992 skal ha nødkraft som gir tilfredsstillende belysning i minst 2 timer tilstrekkelig til a) belysning i område med redningsmidler og utsetningsmateriell, b) belysning i ganger, trapper og utganger til redningsmidlene og av sjøen hvor redningsmidlene settes ut, c) nødvendige navigasjonslys, og d) pålagt alarmsystem. (2) Nødkraften skal komme fra en av følgende to kilder a) akkumulatorbatteri som kan tåle belastningen etter første ledd uten oppladning eller for stort spenningsfall og som automatisk kobles til nødstrømtavla når hovedkraften svikter, eller

www.norskfisker.no

209


b) en generator drevet av en passende kraftmaskin med selvstendig brenselforsyning, en hensiktsmessig startanordning og drevet med brensel med flammepunkt på 43 °C (110 °F) eller mer. (3) Hele installasjonen skal fungere selv om skipet har 22,5 grader slagside eller skipets trim er 10 grader. (4) Tavler for hovedkraft og nødkraft skal være tydelig merket og så langt som mulig plasseres slik at de ikke kan utsettes for vann eller ild. Nødkraftkilden skal om mulig plasseres over dekk. Plasseres nødkraftkilden i maskinrommet, skal den plasseres over dørk og på et godt ventilert sted. (5) Nødkraften og nødbelysningen i fartøy bygget før 1. januar 1992 skal være i henhold til regelverket som gjaldt ved byggetidspunktet. 5. REDNINGSREDSKAPER- OG ARRANGEMENTER § 36.Redningsvester (1) Fartøy skal ha en typegodkjent redningsvest for hver person om bord. (2) Redningsvester skal oppbevares lett tilgjengelig i nærheten av redningsmidlene på et tydelig merket sted. Opplysninger om plassering, behandling og bruk av redningsvestene skal slås opp om bord. § 37.Redningsdrakter (1) Dekket fartøy og åpent fartøy med styrehus skal ha en typegodkjent redningsdrakt med termiske egenskaper for hver person ombord. Redningsdrakter som blir anskaffet etter 1. juli 2014 skal også tilfredsstille kravene til flyteevne og stabilitet for redningsvester i International Life-Saving Appliance Code (LSA-koden). (2) Redningsdrakter skal være utstyrt med a) løftestropp eller liknende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal, med en person i drakten, ikke skades ved en belastning på minimum 300 kg, b) signalfløyte som er sikret til drakten med snor, og c) lys som tilfredsstiller LSA-kodens krav til lys på redningsvester. (3) Løftestropp, gripeline, fløyte, lys og så videre skal festes slik at draktens egenskaper ikke blir redusert eller er til hinder for bruk av drakten. (4) Redningsvester og redningsdrakter skal være merket slik at det vil være mulig å spore tilknytning til fartøyet hvor utstyret blir brukt. (5) Redningsdrakt som er 8 år eller eldre, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med kontrollintervaller på inntil 36 måneder, men ikke ut over produsentens anbefalinger. (6) Personer som ikke kan benytte en standard redningsdrakt skal ha en redningsdrakt i tilpasset størrelse om bord, og redningsdrakten skal være tydelig merket. (7) Redningsdraktene skal oppbevares på egnet og tydelig merket plass i eller i nærheten av styrehus. På fartøy med mer enn én redningsdrakt pr. person skal de ekstra redningsdraktene oppbevares på et lett tilgjengelig sted. Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk av redningsdrakt skal være oppslått om bord.

210

§ 38.Redningsflåte (1) Dekket fartøy med største lengde over 6 meter skal ha typegodkjent redningsflåte med kapasitet for det totale antall personer om bord. (2) Fartøy med maksimalt tre personer om bord kan som alternativ til typegodkjent redningsflåte benytte redningsflåte som er beregnet for minst fire personer og som er produsert i henhold til ISO 9650-1 (Group A), forutsatt at flåten er plassert maksimalt tre meter over vannlinjen i ugunstigste lastetilstand. Flåtens oppdrift skal være i samsvar med LSA-kodens krav til oppdrift for friflytflåter. (3) Fartøy med firemanns redningsflåte for fritidsbåter skal skifte ut disse med flåter etter første eller annet ledd innen a) 1. juli 2016 for fartøy som skal operere i fartsområde Kystfiske, b) 1. juli 2016 for fartøy som skal operere i fartsområde Fjordfiske. (4) Oppblåsbare redningsflåter skal kontrolleres av godkjent servicestasjon for oppblåsbare redningsflåter minst hver 24. måned, i tråd med produsentens anbefalinger og godkjenningskriterier. (5) Redningsflåter skal være klar til bruk og plassert slik at de kan flyte opp, blåse seg opp og komme fri av fartøyet i tilfelle det skulle synke. Dersom det benyttes surringer, skal disse ha hydrostatisk utløsning. (6) Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk av flåtene skal slås opp om bord. (7) Hjelpefartøy trenger ikke å ha redningsflåte dersom mannskapet kun er om bord i hjelpefartøyet under fiskeriaktivitet og for øvrig befinner seg på hovedfartøyet. § 39.Plassering av redningsmidler (1) Redningsmidlene skal så vidt mulig være likt fordelt på begge sider av fartøyet og plassert slik at det er tilstrekkelig plass for klargjøring, betjening og ombordstigning. (2) Redningsmidlene skal plasseres slik at de ikke stikker utenfor fartøyets sider, i forsvarlig avstand fra vannlinjen og propeller og så vidt mulig kunne sjøsettes ved rett skuteside. (3) En person skal kunne sette ut redningsmidlene alene. §40.Utstyr for alarmering Fartøy skal ha hensiktsmessige midler til å varsle alle om bord om å møte ved redningsmidlene samt om når fartøyet skal forlates. § 41.Bording av redningsmidler Fartøy hvor høyden fra vannflaten til der redningsmidlene skal bordes er mer enn to meter i minste driftsdypgående i ballast, skal ha leider eller annet godkjent utstyr som gir adkomst til redningsmidlene når de ligger på vannet. § 42.Forholdsregler for å holde redningsmidler og annet redningsutstyr klart til bruk Alle redningsmidler og annet redningsutstyr skal være i god stand og klar til øyeblikkelig bruk, også under ugunstige krenge- eller trimforhold. § 43.Livbøyer (1) For hver tredje person om bord skal det minst være en

www.norskfisker.no


godkjent livbøye. (2) Minst halvparten av livbøyene skal ha godkjent bøyelys og alle livbøyene skal a) være merket med fartøyets navn og hjemsted, og b) plasseres lett synlig og tilgjengelig, slik at de kan frigjøres lett og hurtig. (3) Fartøy på 10,67 til 15 meter største lengde, skal ha minst én livbøye på hver side være utstyrt med en flytende redningsline på minst 30 meter. På fartøy under 10,67 meter største lengde er det tilstrekkelig med èn slik bøye. § 44.Nødsignalutstyr og pyroteknisk utstyr (1) Fartøy skal være utstyrt med midler til å sende ut tydelige nødsignaler om dagen og om natten. Fartøy skal minst ha to stk. røyksignaler. I tillegg skal de i fartsområde a) Fjordfiske ha tre fallskjermlys og tre røde håndbluss, b) Kystfiske ha tre fallskjermlys og tre røde håndbluss, c) Bankfiske I ha seks fallskjermlys og fire røde håndbluss, d) Bankfiske II ha seks fallskjermlys og fire røde håndbluss. (2) Nødsignalutstyr skal være typegodkjent, tydelig merket og oppbevares i egnet pakning på en lett tilgjengelig plass. Nødsignalutstyr skal senest skiftes ut innen påført holdbarhetsdato eller tre år fra produksjonsdato dersom ikke holdbarhetsdato er påført. § 45.Alarmanlegg, alarminstruks og øvelser (1) Nye fartøy som er dekket eller som er åpne med styrehus, med besetning på to eller flere, skal ha et alarmsystem for å varsle de ombordværende ved fare. Alarmsystemet kan være tilknyttet brannalarmanlegget som kreves etter § 16. Alarmen skal i tillegg kunne utløses manuelt. Alarmen skal fortsette å lyde inntil den manuelt blir slått av. (2) Om bord på eksisterende fartøy skal alarmering kunne skje med signal fra fartøyets fløyte eller sirene. (3) Fartøy med besetning på to eller flere skal være utstyrt med klare instrukser (alarminstruks) for hvert medlem av besetningen. (4) Alarminstruksen skal være slått opp gjort kjent for de som er om bord, og inneholde a) en detaljert beskrivelse av alarmsystemet, samt hvilke tiltak som skal utføres av besetningen når alarmen går og hvilken rekkefølge besetningen skal forlate fartøyet, b) informasjon om plassering av redningsutstyr, redningsmidler, brannslokningsutstyr, pyroteknisk utstyr, lukking av dører, ventiler, luker mv., alarmsignalenes betydning, samt hvilke forholdsregler som skal tas, c) hvilke personer som er ansvarlig for å sikre at rednings- og brannutstyret er vedlikeholdt, i god stand og klart til øyeblikkelig bruk, og d) angivelse av stedfortreder for nøkkelpersoner som kan ha blitt tjenesteudyktige, med hensyn til at ulike nødssituasjoner kan kreve ulike tiltak. (5) Skipsføreren skal endre instruksen eller lage en ny instruks dersom det skjer endringer i besetningen som gjør det nødvendig å endre alarminstruksen. (6) Rednings- og brannøvelser skal avholdes minst en gang hver tredje måned og når mer enn 1/3 av besetningen blir skiftet ut. Ved øvelsene skal alarminstruksen følges og hele besetningen skal delta.

§ 46.Det er ikke tillatt å ha redningsmidler om bord som ikke oppfyller kravene i denne forskriften. 6. SIKKERHETSTILTAK § 47.Fartsområdebegrensninger (1) Fartøy under 6 meter største lengde eller åpent fartøy uansett størrelse (som definert i Nordisk Båt Standard (1990)) kan ikke benyttes i større fartsområde enn Fjordfiske. (2) Dekket fartøy med største lengde 6 til 8 meter kan ikke benyttes i større fartsområde enn Bankfiske I. (3) Dekket fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter kan ikke benyttes i større fartsområde enn Bankfiske I. I perioden 15. mai til 30. september kan fartsområdet utvides til Bankfiske II, begrenset til 100 nautiske mil fra grunnlinjen. (4) Dekket fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter kan ikke benyttes i større fartsområde enn Bankfiske II. § 48.Faste og flyttbare atkomstmidler om bord (1) Faste og flyttbare atkomstmidler skal være forsvarlig vedlikeholdt. (2) Der det er fare for at noen kan falle over bord eller ned i rom, tanker og lignende, skal det bli satt opp holdetau, håndrekker eller avsperringer. (3) Korridorer, nødutganger, dekkshus, alle ferdselsveier og arbeids- og oppholdssteder skal ha håndrekker/ håndlister, rekkverk eller tilsvarende utstyr som sikrer forsvarlig ferdsel og opphold om bord. § 49.Atkomstmiddel for sikker iland- og ombordstigning Fartøy skal ha atkomstmiddel om bord, slik at iland- og ombordstigning kan foregå på en forsvarlig måte. § 51.Luker til overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk (1) Luker til overbygget arbeidsdekk eller produksjonsdekk som står i åpen stilling skal kunne lukkes straks dersom det oppstår fare for vannfylling av arbeidsdekk. Sideluker skal kunne lukkes i løpet av 15 sekunder. (2) Luker skal være tydelig merket med skilt om at de skal holdes lukket når de ikke er i bruk under fiske. (3) Konstruksjon og arrangement av luker til overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk, overvåking samt lyd- og lysalarm mv. i forbindelse med bruk av luke og manøvrerings- og lukningsanordninger skal være utført i henhold til forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, § 2-16 annet og tredje ledd. § 52.Drenering av overbygget arbeidsdekk Lenseklaffer for drenering av overbygget arbeidsdekk skal under normal drift holdes lukket når fartøyet er i sjøen. § 53.Føring av dekkslast Dekkslast skal være sikret mot forskyvning og lett kunne frigjøres ved behov. § 54.Nedlasting, drenering av åpent dekk (1) Fartøy skal lastes slik at det er et forsvarlig fribord under alle forhold, konstruksjon, stabilitet, farvann og årstid tatt i betraktning, slik at sikkerheten for fartøy

www.norskfisker.no

211


og mannskap ivaretas. Det tillatte fribord i henhold til nedlastingsmerker påført fartøyets sider, skal alltid overholdes. Under ingen omstendigheter skal fartøyet lastes slik at trim, negativt spring e.l. medfører at noen del av utsatt fribordsdekk kommer under vann. (2) Fra åpent dekk skal det være fritt avløp for vann gjennom lenseportåpninger eller gjennom åpent rekkverk. § 55.Kontroll av gassfare mv. (1) Ingen må gå inn i tank, lasterom, trange innesluttede rom, tunneler eller andre rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, uten godkjent eller akseptert åndedrettsbeskyttelse, eller før en har forvisset seg om at lufta der inne er ufarlig gjennom en nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger. (2) Før det blir satt i gang arbeid i rom som nevnt i første ledd, skal det foretas omhyggelig utlufting. I større rom skal det være kontinuerlig mekanisk ventilasjon så lenge arbeid pågår. (3) Så lenge det pågår inspeksjon/arbeid i tanker/rom, skal oksygeninnholdet og eventuelt gasskonsentrasjonen måles med korte tidsintervaller. Arbeidet/inspeksjonen skal overvåkes av to personer, hvorav den ene har lett tilgang til trykkluftapparat og er trent i bruken av dette. § 56.Merking av tanker, rom m.m. og fareplan (1) Alle dører, luker, mannlokk, m.m. i atkomster til gassfarlige rom eller rom hvor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket om den fare for gassforgiftning og oksygenmangel en kan bli utsatt for. På steder hvor merkingen lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket eller lignende i tillegg males i den samme fargekode som skiltene. Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033, eller NS 4210, og ha norsk tekst som klart uttrykker følgende: FARE OKSYGEN MANGEL (Symbol)

DANGER LACK OF OXYGEN

FARE GIFTIG GASS (Symbol)

DANGER POISON GAS

FARE EKSPLOSIV ATMOSFÆRE (Symbol)

DANGER EXPLOSIVE ATMOSPHERE

(2) For fartøy som anløper havner utenom Skandinavia, Island og Grønland, skal varselskilt som nevnt i første ledd også ha engelsk tekst.

anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede beholdere i eget, lett tilgjengelig og godt ventilert rom/ skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet/ skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A60. § 59.Varselskilt ved radarantenne Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått og det skal det være satt opp synlig skilt med tekst: «Arbeid i radarmast pågår» ved hvert radaranlegg. § 60.Radarreflektor Fartøy med overbygninger som ikke reflekterer radar like godt som stål skal ha radarreflektor. § 61.Refleksmiddel (1) Fartøy skal være utstyrt med faste lysreflekterende midler som er godt synlige både fra sjøen og lufta, med bredde minst 50 millimeter og lengde minst 300 millimeter. (2) På hver side av fartøyet skal det anbringes minst fire lysreflekterende midler. Midlene skal være plassert så høyt oppe på skroget som mulig i en brutt linje med en avstand av ca. 500 millimeter. Det skal dessuten være montert seks lysreflekterende midler som er lett synlig fra lufta. § 62.Sklisikring av dekk I arbeidsområder og vanlige ferdselsveier om bord, herunder trapper, skal underlaget gi godt fotfeste og om nødvendig være utstyrt med ekstra sklisikring. § 63.Leidere (1) På fartøyets aktre del skal det være montert fast leider med håndrekker. Leiderens nederste trinn skal nå minst 300 millimeter under vannlinjen. (2) Frem til 1. juli 2016 kan det på fartøy bygget før 1. januar 1992 benyttes løse leidere. På fartøy med 1 person om bord skal slik leider være hengt ut over rekka på hver side av fartøyet. Leidere som kan utløses fra sjø kan benyttes. På fartøy med to eller flere personer ombord skal det være minst en leider om bord som kan benyttes som atkomst fra sjø. 7. RADIO § 64.Virkeområde Dette kapittelet gjelder for dekkede fartøy og åpne båter med styrehus.

§ 57.Skilt og oppslag (1) Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig, og skal om nødvendig belyses. Teksten skal være på norsk, om nødvendig også på andre språk. (2) Varselskilt skal ha minst 20 mm høye bokstaver og forbudsskilt skal ha minst 30 mm høye bokstaver. Dersom ikke annet er bestemt, skal fargene være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033 eller NS 4210. § 58.Oppbevaring av brennstoff Dersom ekstra beholdning av brennstoff ikke kan

212

www.norskfisker.no


§ 65.Dokumentasjon som skal finnes om bord Følgende dokumentasjon vedrørende radioutstyr skal finnes om bord: Fjordfiske og Kystfiske Bankfiske I og Bankfiske II IAMSAR volume III X X Instruksjonsbøker for hvert enkelt radioutstyr X X Kanalplan og frekvenstabeller for det aktuelle fartsområdet X X Tillatelse til bruk av frekvenser (konsesjon/Licence) X X Radiodagbok. Dekksdagboken kan benyttes som radiodagbok X X GMDSS-dekningskart X «GMDSS Operating Guidance for Masters of Ships in Distress Situations» X ITUs «Manual for use by the Maritime Mobile and Maritime Mobile-Satellite Services» X GMDSS-nødprosedyrer (skal være oppslått ved radiostasjonen) X X Tegninger som viser radioarrangementet (antennetegninger, tegninger over radioutstyrets plassering i styrehuset og kablingsdiagram) X X § 66.Sikkerhetssertifikat for radio (1) Fartøy skal ha sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy. (2) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes for en periode på: a) 60 måneder for fartsområde Bankfiske I eller mindre, b) 30 måneder for fartsområde Bankfiske II. (3) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes av et godkjent radioinspeksjonsforetak, på bakgrunn av en besiktelse. Slik besiktelse kan skje inntil to måneder før gyldighetstiden for eksisterende sikkerhetssertifikat utløper, uten at dato for neste besiktelse blir endret. § 68.Funksjons- og utstyrskrav (1) Fartøy skal kunne sende nødalarm ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige radiosystemer (primær og sekundær alarmeringskilde). Duplisert Radioutstyr, manuell satellitt EPIRB og fri-flyt satellitt EPIRB, kan benyttes som sekundær alarmeringskilde. Fri-flyt satellitt EPIRB og manuell satellitt EPIRB skal være utstyrt med en innebygd posisjonsangivelse. (2) For fartøy med Fartøyinstruks for fartsområde Fjordfiske gjelder ikke kravet om sekundær alarmeringskilde. (3) Fartøy skal være utstyrt med radioinstallasjoner som nevnt i tabell nedenfor. [+] Vis tabell § 69.Installasjon og plassering av utstyr (1) Radioinstallasjoner skal installeres slik at de er lett tilgjengelig for tilsyn og vedlikehold og slik at de ikke utsettes for skadelige påvirkninger fra fuktighet, ekstreme temperaturer eller andre miljøforhold. (2) Radioinstallasjoner skal installeres slik at de ikke blir påvirket av mekaniske, elektriske eller elektromagnetiske forstyrrelser og slik at de heller ikke selv forårsaker slike forstyrrelser. (3) Radioinstallasjoner skal være merket med kjenningssignal og andre GMDSS-identiteter og koder, som for eksempel MMSI-nummer, som er nødvendig for å identifisere installasjonen. (4) Kontroll med VHF-radiotelefonkanaler som kreves for navigasjonens sikkerhet, skal kunne nås fra kommandoplassen i styrehuset. Hvis kommandoplassen periodevis ikke er i umiddelbar nærhet av styrehus, skal det være mulig å utføre radiokommunikasjon fra slike manøverposisjoner. Bærbart VHF-utstyr kan bli benyttet for å oppfylle sistnevnte krav. (5) Fri-flyt satellitt EPIRB skal være montert slik at den, med størst mulig grad av sannsynlighet, vil flyte fritt opp til overflaten uten fare for å bli fanget av hindringer slik som rekkverk, overbygning m.m., dersom skipet skulle synke. (6) Fri-flyt og manuell satellitt EPIRB skal være montert slik at den kan a) bli aktivert manuelt, og b) bli medbragt av én person til en redningsfarkost, uten at personen utsettes for fare. (7) SART skal være montert i styrehuset. Dersom skipet har krav om to stk. SART skal de plasseres på hver side av fartøyet, fortrinnsvis ved utgangsdørene i styrehuset, slik at de lett kan medbringes til en redningsfarkost. (8) Antennene til radioinstallasjonen skal være plassert og installert på en slik måte at man oppnår optimal effektivitet og samtidig unngår negativ elektromagnetisk påvirkning (EMC) av radioutstyr og annet elektronisk utstyr, spesielt navigasjonsutstyr. (9) Alle utvendige kabler og koplinger skal holdes rene for salt, sot og annen forurensning, etterses regelmessig og skiftes etter behov. www.norskfisker.no

213


Radiodekningsområder

A1

A2

Noter

x

x

1

x

x

x

6

x

x

x

x

4

-

x

x

x

2,5

MF-DSC som minst kan sende og motta DSC på 2187,5 kHz, og telefoni på 2182 kHz. Vaktmottakeren kan være en separat enhet.

-

-

-

x

1

To-veis VHF radiotelefonapparater (håndholdt VHF)

-

x

x

x

3

Fartsområder Radioutstyr og radioredningsmidler

Fjordfiske

Kystfiske

Større enn Kystfiske

VHF radioinstallasjon som minst kan sende og motta DSC på kanal 70 og telefoni på kanal 6, 13 og 16. Vaktmottakeren kan være en separat enhet.

x

x

Radartransponder (radar-SART), eller AIS-transponder (AISSART)

-

NAVTEX mottaker 518/490 kHz Fri-flyt satellitt EPIRB (satellitt nødpeilesender) som skal være plassert slik at den med størst grad av sannsynlighet vil flyte opp til overflaten og sende nødalarm, dersom fartøyet skulle synke.

Note 1 Underveis skal alt utstyret være slått på og fartøy skal holde lyttevakt på VHF-kanal 16. Note 2 Senest hvert femte år skal fri-flyt satellitt nødpeilesender (satellitt EPIRB) vedlikeholdes av et godkjent landbasert foretak. Note 3 På fartøy i fartsområde Bankfiske 1 og Bankfiske 2 som har mer enn en (1) redningsfarkost, skal antall håndholdte VHF-er være minst 2. Note 4 NAVTEX-mottaker kreves ikke i radiodekningsområde A1, forutsatt at det er mulig å motta værvarsler og sikkerhetsmeldinger på annen måte, for eksempel gjennom offentlig kringkasting. Note 5 Fri-flyt satellitt EPIRB tillates erstattet med manuell satellitt EPIRB på fartøy som har en oppdrift som gjør at det ikke synker dypt nok til at fri-flyt nødpeilesender kan løse seg ut, eller på fartøy som har en slik overbygning at det kan medføre fare for vedkommende som skal hente fri-flyt satellitt EPIRB for manuell å aktivere og medbringe den til en redningsfarkost. Manuell satellitt EPIRB skal plasseres lett tilgjengelig, slik at den lett kan bli aktivert og tatt med i en redningsfarkost. Note 6 1. Fartøy som opererer i eller har fartøyinstruks for fartsområde for Kystfiske eller Bankfiske I, skal være utstyrt med én transponder. 2. Fartøy som opererer i eller har fartøyinstruks for Bankfiske II, skal være utstyrt med to transpondere. Endret ved forskrift 4. mai 2015 nr. 445 (i kraft 6. mai 2015).

§ 70.Elektriske kraftkilder (1) Radioinstallasjonen skal være tilkoplet fartøyets hovedkraftkilde, samt en reservekraftkilde. (2) Reservekraftkilden skal ha kapasitet til å drive utstyr som nevnt i femte ledd i minst seks timer. Dersom fartøyet er utstyrt med nødgenerator med driftskapasitet på 18 timer eller mer skal reservekraftkildens kapasitet være 1 time. (3) Reservekraftkilden skal kunne lades fra fartøyets hovedkraftkilde, samt fra eventuell nødgenerator. (4) Reservekraftkilden skal plasseres i beskyttede omgivelser over øverste gjennomgående dekk, fortrinnsvis i godt ventilert batterirom eller batterikasse. Plasseringen skal gi enkel og sikker tilgang for vedlikehold og kontroll, være i samsvar med produsentens veiledning og ellers være slik at kraftkilden kan virke også under ekstraordinære forhold. (5) Reservekraftkilden skal gi strøm til drift av fartøyets VHF-radioinstallasjon og i tillegg a) MF-radioinstallasjonen i radiodekningsområde A2, b) navigasjonsmottaker (tillates koblet til fartøyets reservekraftkilde), og c) lys til radioinstallasjonen. (6) Reservekraftkilden må i tillegg a) kunne lades automatisk opp til minimumskapasitet innen 10 timer, dersom reservekraftkilden er oppladbare batterier, b) være uavhengig av fartøyets fremdriftsmaskineri, c) kontrolleres ukentlig av fartøyets radiooperatør og i

214

forbindelse med radiokontroll jf. § 73 første ledd bokstav e), og d) vedlikeholdes i overensstemmelse med produsentens instruksjoner. (7) Batteriene skal skiftes ut straks de viser tegn til redusert kapasitet § 71.Radiovakt (1) Alle fartøy som ikke er trygt fortøyd i havn, skal holde kontinuerlig radiovakt på følgende radiokanaler, frekvenser og systemer, avhengig av radioutrustning og radiodekningsområde a) VHF-kanal 16 og VHF/DSC-kanal 70, b) MF/DSC-frekvensen 2187,5 kHz. (2) Alle fartøy som ikke er trygt fortøyd i havn, skal holde radiovakt for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon (MSI), ved hjelp av NAVTEX-mottaker eller andre metoder dersom dette er tilgjengelig. § 72.Vedlikehold (1) Radioutstyr for radiodekningsområde A1 og A2 skal vedlikeholdes for til enhver tid å kunne sende nødalarm og utføre oppfølgende nødkommunikasjon. (2) Fri-flyt satellitt EPIRB, som nevnt i § 69 femte og sjette ledd, skal minst hvert femte år bli kontrollert av et landbasert foretak. § 73.Radioopptegnelser Radiodagbok skal oppbevares på det sted hvor lyttevak-

www.norskfisker.no


ten holdes. Den skal være tilgjengelig for inspeksjon når bemyndigede personer krever det. Følgende skal føres inn i dagboka: a) sammendrag av kommunikasjon i forbindelse med nød-, haste- og sikkerhetstrafikk, b) viktige hendelser i tjenesten, c) fartøyets posisjon når hendelsene inntraff, d) oversikt over vedlikehold av radioutstyr og energikilder, og e) daglig/månedlig funksjonstest av radiostasjonen, utført av ansvarlig radiooperatør. § 74.Posisjonsoppdatering Fartøy som opererer i, eller som har fartøysinstruks for, større fartsområde enn Fjordfiske, skal ha utstyr som automatisk oppdaterer posisjonen i alt radioutstyr som kan sende nødarlarm, enten ved hjelp av en intern navigasjonsmottaker, eller ved å kople utstyret til en ekstern navigasjonsmottaker. 8. NAVIGASJONSUTRUSTNING OG STYREHUSARRANGEMENT § 75.Kompass (1) Alle fartøy skal ha et magnetkompass som må være oppstilt slik at det er mulig å bruke nødvendige korrigeringsmidler. Korrigeringsmidler/arrangement skal så vidt mulig kunne bringe deviasjonen innenfor området fra +5° til –5°. For fartøy bygget etter 1. juli 1997 skal kompasset oppfylle ISO 613:1982 (ES) magnetkompass kl. B. Alternativt kan standard magnetkompass benyttes, såfremt det er anbrakt i natthus med full høyde plassert så nær langskipets senterlinje i styrehuset som praktisk mulig. Magnetkompasset skal være utstyrt med et avlesningsarrangement slik at kompasskursen tydelig kan leses fra hovedstyreplass. (2) Oppstillingen av kompassanlegget skal gis prioritet fremfor oppstillingen av øvrig utstyr i styrehuset. Plassering må være slik at kursen kan avleses tydelig fra rormannens og navigatørens plass. (3) Magnetkompass skal bli korrigert for å fastslå deviasjonen når det er foretatt ombygginger eller forandringer som har innvirkning på de magnetiske forhold på kompassplassen. Deviasjonstabell skal være tilgjengelig til enhver tid. (4) Kompasset skal ha lysarrangement med innebygget dimmer som kan bli regulert fra hovedstyreplassen. (5) Dersom flere kompass blir benyttet i samme kompassanlegg, må ingen av disse ha større forskjell i magnetisk moment enn 15 prosent av det kompasset som har størst moment. § 76.Selvstyreranlegg og styrehjelp (1) For fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, skal selvstyreranlegg være i henhold til anerkjente standarder. (2) Fartøy som har styrehjelp eller selvstyreanlegg skal ha indikator for rorets vinkel som kan avleses fra styreplass(ene). (3) Dersom det er montert flere kursjusterings- og styreanordninger, skal det være mulig å sikre disse mot utilsiktet bruk.

(4) Selvstyreanlegg skal kunne kobles inn og ut fra rormannens plass. § 77.Brovaktalarm (1) Fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter som er utstyrt med selvstyreranlegg/styrehjelp skal være utstyrt med en brovaktalarm dersom det har fartøysinstruks for større fartsområde enn fjordfiske. (2) Brovaktalarmen skal enten være permanent aktivert, eller aktivert når fartøyets selvstyreanlegg er i bruk, eller innrettet slik at den senest blir aktivert når fartøyet kommer opp i marsjfart. Brovaktalarmen skal utløse et akustisk signal med tidsintervall som ikke overstiger fem minutter dersom ikke ansvarshavende for brovaktholdet kvitterer for sin tilstedeværelse i styrehuset. Det skal være mulig å stille inn kortere tidsintervall enn 5 minutt. (3) Brovaktalarmen skal tilfredsstille funksjonskravene spesifisert i vedlegg 8. Alternativt kan brovaktalarm som tilfredsstiller IMO Res. MSC. 128(75) brukes. § 78.Fart- og distansemåler Fartøy bygget etter 1. juli 1997 med fartøyinstruks for fartsområde Bankfiske II skal være utstyrt med midler til å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse. § 79.Radaranlegg Dersom fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, er utstyrt med radaranlegg, skal radaranlegget a) være plassert slik at operatøren har god sikt til radarskjermen fra operatørplassen, b) ha radarantennen plassert slik at radarbildets kvalitet ikke blir forringet på grunn av kort avstand til annet utstyr eller til master, poster mv., c) ha oppslag ved radarindikatoren som angir retning og størrelse på eventuelle blindsektorer, og d) ha radarantenne plassert slik at den ikke reduserer effekten på det øvrige radioutstyret. § 80.Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse Dersom fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter har montert elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse, skal det oppfylle krav i IMO Res. A818(19), IMO Res. A819(19), MSC.112(73) eller nyere standard utarbeidet av International Maritime Organization (IMO). § 81.Utstyr for å måle dybde Fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter bygget etter 1. juli 1997 skal ha utstyrt for å måle dybde under fartøyet. § 82.Styreanordninger mv. (1) Fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter bygget etter 1. juli 1997 uten ror, men med dreibart fremdriftsog styrepropellsystem, skal ha styreanordning som virker synkront med propellkraften. (2) Styreanordningen skal være slik anordnet at fartøyet svinger til samme side som ratt eller styrepinne og lignende beveges. § 83.Skipsur Navigatøren skal til enhver tid ha tilgang til klokke for avlesing av riktig tid.

www.norskfisker.no

215


Klokke fra et fastmontert elektronisk instrument plassert i styrehuset, som er tilkoblet en nødkraftkilde som beskrevet i § 24 kan benyttes. § 84.Kikkert og termometer (1) Fartøy skal være utstyrt med minst en prismekikkert av type 7 x 50, eventuelt 8 x 35, eller annen kikkert med tilsvarende egenskaper. (2) Fartøy som opererer i farvann hvor det kan forekomme is skal være utstyrt med et egnet termometer for måling av sjøvannstemperaturer. § 85.Kart og nautiske publikasjoner Fartøy skal være utstyrt med tilstrekkelige og ajourførte kart, farvannsbeskrivelser, fyrlister, meddelelser til sjøfarende, tidevannstabeller og alle andre nautiske publikasjoner for fartøyets fartsområde. Fartøy med lengde under 10,67 meter kan alternativt benytte Norsk Fiskaralmanakk og nødvendige kart for fartøyets fartsområde. § 86.Lanterner (1) Alle fartøy skal ha minst ett sett fastmonterte elektriske lanterner som oppfyller kravene i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen. (2) Når rundtlysende lanterner av praktiske hensyn ikke kan bli fast montert, kan en bruke løse lanterner dersom det finnes elektriske tilkoblingsmuligheter og lanternene kan anbringes forsvarlig. (3) Fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal ha kontrolltavle eller kontrollenhet for lanternene, som tilfredsstiller krav i Nordisk Båt Standard (1990) Y11. § 87.Signaleringsutstyr (1) Utstyr for nødsignal og signalflagg skal være lett tilgjengelig om bord. (2) Alle fartøy skal ha ett sett signalfigurer som beskrevet i sjøveisreglene, som minst dekker fartøy som ligger til ankers, som fisker og som ikke er under kommando. (3) Fartøy som kan påregne bruk av los, eller fartøy som skal anløpe utenlandsk havn, skal minst være utstyrt med signalflaggene G og H, samt de flagg som inngår i fartøyets kjenningssignal. (4) Alle fartøy skal kunne gi signaler for havsnød i henhold til forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) vedlegg IV. (5) Fartøy som anvendes utenfor Norges økonomiske sone, skal ha det norske handelsflagg. § 88.Lydsignalapparater (1) Fartøy med største lengde 12 til 15 meter skal ha fast montert horn/fløyte som oppfyller krav i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) vedlegg III. (2) Fløyten skal til enhver tid være klar til bruk og kunne betjenes fra navigatørens og ev. rormannens vanlige plass(er). (3) Fløyten skal være slik plassert at lydstyrken på rormannens, utkikkens og navigatørens plass ikke overstiger 100 dB (A). (4) Fartøy med påbudte lydsignalapparater som er avhengig av fartøyets hovedkraftkilde må ha en ekstra anordning for å kunne gi de påbudte lydsignaler.

216

§ 89.Lyskaster Fartøy med største lengde 12 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, som skal operere i fartsområde større enn fjordfiske skal ha a) lyskaster og signallampe, b) svingbar lyskaster som også kan anvendes til signalering, eller c) transportabel signallampe som kan anvendes som lyskaster. 9. KONTROLL OG DOKUMENTASJON § 92.Fartøyinstruks Fartøy med største lengde 8 til 15 meter skal ha én gyldig fartøyinstruks som angir fartøydata og lovbestemte begrensninger for bruk av fartøyet, herunder opplysninger om fartøyets lengde, bredde og dypgående, maksimalt fartsområde og operasjonelle begrensninger. § 93.Samordning av kontroll Pålagt kontroll ved akseptert elektroforetak skal gjennomføres før eller samtidig med kontroll ved godkjent foretak, slik at kontrollene kan samordnes. § 94.Kontroll av fartøy under 8 meter Fartøy med største lengde under 8 meter er ikke gjenstand for kontroll ved godkjent foretak, men kan bli kontrollert ved uanmeldt tilsyn jf. lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet § 43. § 95.Kontroll av fartøy med største lengde 8 til 9 meter (1) Alle fartøy med største lengde 8 til 9 meter skal a) gjennom fullstendig kontroll ved godkjent foretak. b) gjennom fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak. Kravet om fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak gjelder ikke for eksisterende fartøy i som har gyldig installasjonsbevis for det elektriske anlegget på tidspunkt for fremstilling for førstegangs kontroll ved godkjent foretak. c) kontrolleres hver 30. måned av reder (reders egenkontroll). Egenkontrollen kan finne sted inntil seks måneder før eller etter denne dato, uten at dato for neste egenkontroll blir endret. Er egenkontrollen ikke gjennomført innen de nevnte frister blir fartøyinstruksen ugyldig. d) ha kopi av skjema for utført egenkontroll og utført fullstendig kontroll om bord. § 96.Kontroll av fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter Alle fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter skal a) gjennom en fullstendig kontroll ved godkjent foretak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak i løpet av de siste 5 år. b) innenfor en periode på 5 år være fremstilt for en periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak. c) ha gjennomført forberedende egenkontroll i forbindelse med fullstendig eller periodisk forenklet kontroll før fartøyet blir fremstilt for kontroll ved godkjent foretak. d) innenfor en periode på 30 måneder etter siste fullstendige eller periodiske kontroll ved godkjent foretak gjennom en mellomliggende periodisk egenkontroll av reder (reders egenkontroll). Egenkontrollen kan finne

www.norskfisker.no


sted inntil seks måneder før eller etter denne dato. Er egenkontrollen ikke gjennomført innen de nevnte frister blir fartøysinstruksen ugyldig. e) gjennom fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak. Kravet om fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak gjelder ikke for eksisterende fartøy som har gyldig installasjonsbevis for det elektriske anlegget på tidspunkt for fremstilling for førstegangs kontroll ved godkjent foretak. f) bli fremstilt for periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak innenfor en periode på 5 år fra dato for siste fullstendig kontroll, eller dato for siste periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før inneværende periode utløper uten at dato for neste kontroll blir endret. g) oppbevare gyldig fartøyinstruks og kontrollskjema om bord. § 97.Kontroll av fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter Alle fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter skal a) gjennom en fullstendig kontroll ved godkjent foretak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 30 månedene. b) innenfor en periode på 30 måneder være fremstilt for en periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før denne dato, uten at dato for neste kontroll blir endret. c) ha gjennomført forberedende egenkontroll i forbindelse med fullstendig eller periodisk forenklet kontroll før fartøyet blir fremstilt for kontroll ved godkjent foretak. d) ha gjennomført en fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 5 år. e) bli fremstilt for periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak innenfor en periode på 5 år fra dato for siste fullstendig kontroll, eller dato for siste periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før inneværende periode er utløper uten at dato for neste kontroll blir endret. f) oppbevare gyldig fartøyinstruks og kontrollskjema om bord. § 98.Innrapportering av kontroll ved godkjent foretak og reders egenkontroll (1) Fullstendig kontroll ved godkjent foretak av fartøy som er nybygg, innkjøpt fra utlandet eller gjenstand for konvertering skal innrapporteres av godkjent foretak i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. (2) Fullstendig og periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak av seilende fartøy og mellomliggende egenkontroll foretatt av reder skal innrapporteres av godkjent foretak i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. Før fullstendig eller periodisk forenklet kontroll som nevnt i § 95 første ledd bokstav a), § 96 første ledd bokstav a) og b), eller § 97 første ledd bokstav a) og b), skal reder eller fører av fartøyet ha levert utfylt skjema for egenkontroll for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll til det godkjente foretaket i henhold

til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. (3) Egenkontroll av fartøy med største lengde 8 til 9 meter reder skal innrapporteres direkte til Sjøfartsdirektoratet i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. (4) Mellomliggende egenkontroll av fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter skal innrapporteres direkte til Sjøfartsdirektoratet i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. § 99.Kontroll av fartøy ved skade, ombygging m.m. Alle fartøy med største lengde 8 til 15 meter som skades, har gjennomgått reparasjoner, ombygges eller forandres skal fremstilles for kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen skal omfatte de skadede og reparerte delene, det som er ombygd eller endret, samt andre deler av fartøyet som blir berørt av endringene som gjøres, med mindre det er nødvendig å kontrollere også andre deler for sikre at kravene til fartøyet er oppfylt. § 100.Kontroll av det elektriske anlegget ved akseptert elektroforetak (1) All kontroll ved akseptert elektroforetak blir utført slik det fremgår av kontrollskjema fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For klassede fartøy kan kontrollen av det elektriske anlegget utføres av anerkjente klasseinstitusjoner. (2) Plikt til annen kontroll ved akseptert elektroforetak for å sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter gjelder når a) det elektriske anlegget er ombygget eller forandret, og b) det elektriske anlegget har vært utsatt for skade eller har gjennomgått reparasjoner. (3) Kontroll som nevnt i annet ledd skal omfatte de deler som har vært skadet eller gjennomgått reparasjoner, forandringer eller ombygginger. Kontrollen skal også omfatte andre deler dersom dette er nødvendig for å sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. § 101.Dokumentasjon ved nybygg og ombygging Ved bygging eller ombygging av fartøyet skal tegninger og annen dokumentasjon kontrolleres for godkjent foretak. § 102.Dokumentasjon om bord på fartøyet (1) Dokumentasjon som etter denne forskriften kreves oppbevart om bord skal og kunne fremlegges ved senere inspeksjoner/tilsyn. (2) Foruten dokumentasjon som er nevnt i den enkelte bestemmelse skal følgende oppbevares om bord: a) for fartøy med største lengde 6 til 8 meter skal det foreligge installasjonsbevis for elektriske anlegg. b) for fartøy med største lengde 8 til 15 meter skal det foreligge kontrollskjema for elektriske anlegg utstedt av akseptert elektroforetak. For eksisterende fartøy med største lengde 8 til 9 meter godtas gyldig installasjonsbevis som dokumentasjon for det elektriske anlegget. Dersom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap aksepterer det kan kontrollskjema og installasjonsbevis erstattes av en tilsynserklæring. c) for fartøy med største lengde 6 til 15 meter skal det

www.norskfisker.no

217


bli oppbevart kontrollbok for laste- og losseinnretninger som nevnt i forskrift 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip. d) for nye og eksisterende fartøy bygget etter 1. juli 2007, med største lengde 6 til 8 meter skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt i vedlegg 3. e) for eksisterende fartøy bygget etter 1. juli 2007, med største lengde 6 til 8 meter, skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt i vedlegg 3. f) for eksisterende fartøy over 8 meter bygget etter 1. juli 2007, skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt i tredje ledd til det er gjennomført en fullstendig kontroll ved godkjent foretak etter § 95 og § 96. (3) Fartøyets eier er ansvarlig for at hovedprodusent/ bygger, herunder bygger av halvfabrikat/selvbygger, samt importør/egenimportør utferdiger byggebekreftelse på skjema utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, se vedlegg 3. (4) Installasjonsbevis for gassfyrte anlegg skal oppbevares om bord. (5) En beskrivelse av brannslukningsanlegget med instruks for bruk og vedlikehold av anlegget etter anleggsleverandørens spesifikasjoner skal oppbevares om bord. (6) Brev vedrørende kontroll av stabilitetsberegninger, stabilitetsplakat og øvrig stabilitetsdokumentasjon skal oppbevares om bord i fartøyet. (7) Samsvarserklæring fra produsent av redningsflåte skal oppbevares om bord. (8) Dokumentasjon for trykkprøving/tetthetsprøving av redningsdrakt skal oppbevares om bord. 10. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 103.Dispensasjon og likeverdige løsninger (1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip fra ett eller flere av kravene i forskriften dersom rederiet søker skriftlig om unntak og et av følgende krav er oppfylt a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at det anses sikkerhetsmessig forsvarlig b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 104.Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2014. Fra samme tid oppheves a) forskrift 18. august 1978 nr. 9154 om navigasjonshjelpemidler m.v. på fiske- og fangstfartøyer b) forskrift 4. september 1987 nr. 743 om sikringstiltak mot brann på fiske- og fangstfartøy hva gjelder fartøy under 15 meter c) forskrift 15. oktober 1991 nr. 708 om bygging og utrustning av fiske- og fangstfartøy fra 6 m og opptil 15 m største lengde d) forskrift 15. oktober 1991 nr. 709 om redningsredskaper m.m. på fiske- og fangstfartøy hva gjelder fartøy under 15 meter e) forskrift 15. oktober 1991 nr. 710 om sikkerhetstiltak m.v. på fiske- og fangstfartøy f) forskrift 22. desember 1993 nr. 1242 om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy g) forskrift 3. oktober 2000 nr. 985 om kontroll av fiskeog fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde.

218

§ 105.Overgangsregler (1) For fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter, unntatt fartøy som nevnt i andre og tredje ledd, kommer kravene i kapittel 9 om kontroll og dokumentasjon til anvendelse fra a) 1. juli 2014 for nye fartøy b) 1. januar 2016 for eksisterende fartøy bygget 1. januar 1998 eller senere c) 1. januar 2017 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1992 til 31. desember 1997 d) 1. januar 2019 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1983 til 31. desember 1991 e) 1. januar 2020 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1970 til 31. desember 1982 f) 1. januar 2021 for fartøy bygget før 1970. (2) Uavhengig av bestemmelsen i første ledd kommer kravene i kapittel 9 om kontroll og dokumentasjon til anvendelse for fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter, bygget før 1. januar 1992, fra a) 1. januar 2016 for alle fartøy som skal operere i fartsområde Bankfiske I b) 1. januar 2019 for alle fartøy som skal operere i fartsområde Kystfiske.

FORSKRIFT OM KRAV TIL UTSTYR OG INSTALLASJON AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR DATO: FOR-2010-03-24-454 IKRAFTTREDELSE: 2010-03-24 SIST-ENDRET: FOR-2010-06-11-1340 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om posisjonsrapporteringsutstyr Se http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-0324-454?q=FOR 2010-03-24-454 § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for norske fiske- og fangstfartøy som i henhold til i forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr om bord, samt produsent, tjenesteleverandører og installatør av slikt utstyr. Kapittel II. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr § 2. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr om bord i fiskeog fangstfartøy Posisjonsrapporteringsutstyr skal være typegodkjent av Fiskeridirektoratet og tilfredsstille følgende krav: a) ha radioteknisk typegodkjennelse i tråd med gjeldende regelverk, b) være installert i henhold til bestemmelsene i kapittel III og IV i denne forskriften, c) automatisk kunne sende meldinger i maskinlesbar form minst 1 gang per time med følgende innhold: i. entydig identifikasjon av fartøyet, ii. fartøyets geografiske posisjon med posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, iii. dato og tidspunkt for fartøyets posisjon,

www.norskfisker.no


iv. fart og kurs i rapporteringsøyeblikket, v. identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes, d) være sikret mot manipulering og deaktivering, herunder sikret mot at andre enn spesielt autorisert personell skal kunne endre meldingsplanen eller meldingen som sendes til Fiskeridirektoratet, e) fungere slik at Fiskeridirektoratet skal kunne motta posisjonsopplysninger fra tilfeldige tidspunkt i tillegg til de posisjonsopplysninger som sendes i henhold til eventuell forhåndskodet rapporteringsplan, f) være av en slik art at fartøyet kan spores i alle områder der fartøy vil oppholde seg, g) være sikret mot påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. § 3. Krav til tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysninger fra fartøy Tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysningene fra fartøy skal tilfredsstille følgende krav: a) sporingsmeldingene skal sendes over sikre linjer i tilnærmet sann tid i forhold til rapporteringsøyeblikket, på et format som godkjennes av Fiskeridirektoratet. b) tjenesteleverandøren skal avgi erklæring overfor Fiskeridirektoratet om at sporingsopplysningene vil bli behandlet på en måte som er sikker ut fra personvernhensyn. På forespørsel må tjenesteleverandøren kunne legge frem dokumentasjon på de tiltak som er iverksatt for å sikre dette. KAPITTEL III. GENERELLE KRAV TIL INSTALLERING AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR § 4. Generelle krav til installering av posisjonsrapporteringsutstyr Posisjonsrapporteringsutstyret skal installeres: a) på en slik måte og i slike lokaliteter om bord at gjeldende bestemmelser for posisjonsrapportering oppfylles, jf. forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske og fangstfartøy. b) slik det er konfigurert og fremstilt ved typegodkjenning for sporingsformål av Fiskeridirektoratet. c) av autorisert personell og i overensstemmelse med godkjent anvisning fra produsent eller tjenesteleverandør. § 5. Forsegling, plombering og plassering av posisjonsrapporteringsutstyr Sender eller mottakerenheter skal: a) forsegles av autorisert personell slik at det kan oppdages ved brudd på segl dersom enheten er åpnet eller er forsøkt åpnet, b) av autorisert personell festes til fast innretning om bord på en slik måte at den ikke skal kunne flyttes uten at det oppdages ved brudd på segl eller annen sikring. De ulike enheter av posisjonsrapporteringsutstyret skal plasseres slik at de: a) ikke er til hinder for sikker manøvrering eller drift av fartøyet. b) er best mulig beskyttet mot vær, vind og vibrasjoner . c) ikke blir utsatt for påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. d) er tilgjengelige for inspeksjon og vedlikehold.

§ 6. Aktivering og deaktivering av posisjonsrapporteringsutstyr Når posisjonsrapporteringsutstyr er montert om bord i fartøyet skal Fiskeridirektoratet kontaktes for aktivering av utstyret. Installasjon av utstyret anses ikke for å være gjennomført før Fiskeridirektoratet har signert for gjennomført aktivering for sporing. Dersom posisjonsrapporteringsutstyret blir skiftet ut med annet utstyr skal Fiskeridirektoratet kontaktes for annullering av sporingsenheten i Fiskeridirektoratets sporingsregister før utskifting finner sted. Dersom fartøy som har posisjonsrapporteringsutstyr om bord skal overføres til ny eier eller selges ut av landet, skal Fiskeridirektoratet minst to uker før eierskiftet finner sted kontaktes for deaktivering av utstyret til sporingsformål. § 7. Strømtilførsel til posisjonsrapporteringsutstyret Det er skipsførers ansvar å tilse at posisjonsrapporteringsutstyret om bord har kontinuerlig strømtilførsel. Strømtilførselen til satellittsporingsutstyret skal ikke brytes uten ved nødvendig strømbrudd grunnet vedlikehold av sporingsutstyret, verkstedsopphold eller når fartøyet skal ligge uvirksom i mer enn 30 dager. Det skal sendes skriftlig melding til Fiskeridirektoratet før strøm brytes. Når strømmen til sporingsutstyret er brutt er det krav om at fartøyet ikke endrer posisjon. 0 Endret ved forskrift 11 juni 2010 nr. 1340.

KAPITTEL IV. SPESIELLE KRAV TIL INSTALLERING AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSYTR (INMARSAT) § 8. Inmarsat-utstyr Inmarsat-utstyr består av sender eller mottakerenhet, antenne og strømforsyningsenhet. Sender eller mottakerenhet skal plasseres på et tørt sted i fartøyet. Antennen skal plasseres slik at best mulig kontakt med satellitt oppnås og slik at signalene ikke blir uleselige på grunn av nærliggende konstruksjoner. Skadet eller ødelagt kabel som forbinder sender eller mottakerenhet og antenne skal erstattes med kabel anbefalt for sporingsformål av utstyrsleverandør. Dersom utstyret skal programmeres med definisjoner som skal angi bestemte funksjoner (« Macro Encode Messages »,MEM-koder) og format for tidsangivelse utover gjeldende Inmarsat-standarder, skal koder og formater være i overensstemmelse med de krav som stilles i forbindelse med godkjennelse fra Fiskeridirektoratet. Dersom satellittsporingsutstyret som benyttes om bord i fiskefartøyene samtidig skal fungere som radioutstyr i det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet GMDSS, skal utstyret installeres i henhold til gjeldende regelverk for installasjon av slikt GMDSS-utstyr. KAPITTEL V. GENERELLE BESTEMMELSER, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 9. Autorisasjon Autorisasjon etter denne forskrift gis av Fiskeridirektoratet. § 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) av 6.

www.norskfisker.no

219


juni 2008 nr. 37 § 62 og § 64. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

FORSKRIFT OM KONSTRUKSJON

§ 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. desember 1999 nr. 1592 om krav til utstyr som skal benyttes om bord i fiskefartøy til sporing via satellitt, forskrift 13. juni 2000 nr. 674 om installasjon av satellittsporingsutstyr om bord i fiske- og fangstfartøy og forskrift 28. april 1999 nr. 536 om innføring av satellittbasert overvåkning av fiskefartøyers aktivitet for fartøy som har installert satellittutstyr om bord.

Dato FOR-2000-06-13-660 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2000 1387 (Vedlegg 1 og 2 utelatt) Ikrafttredelse 01.07.2000 Sist endret FOR-2014-12-22-1893 fra 01.01.2015 Endrer FOR-1991-10-15-712 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-06-13660?q=2000-06-13-660

HAVNEVIK FOTO: TONY HALL

NORGE

AUKSJON | KONTRAKTER SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG

GODE PRISER, LAVE LAGSAVGIFTER OG SIKKERT OPPGJØR!

Selvoppblåsbar redningsbøye Livredniing Livredning i lommestørrelse

220

For bestilling bestilliing gå inn på oneupnorge.no

www.norskfisker.no

WWW.SUROFI.NO

Bestill din OneUp Vipps 541171 P OG BETAL KJØ

Importør: Nord-Media AS

FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON


www.selstad.no

FISKEREDSKAP l OPPDRETTSUTSTYR l TAUFABRIKK FLÅTESTASJON l INDUSTRI & OFFSHORE

©Hans Marius Silnes

©Hans Marius Silnes

Selstad er en internasjonal leverandør av kompetanse og utstyr til maritime næringer, og blant våre hovedprioriteter setter vi kvalitet, god service og innovasjon +47 57 58 25 00

selstad@selstad.no www.norskfisker.no

221


222

www.norskfisker.no

– Er installasjon aav oljeovn i orden?

– Er gassfyrt anlegg i orden?

– Er elektrisk anlegg i orden?

Oljeovn

Gassfyrt anlegg

Elektrisk anlegg

– Finnes det redningsflåte eller lettbåt ombord? – Er flåten kontrollert årlig?

– Finnes det fastmontert redningsleider, eventuelt løs leider om bord – Er denne i orden?

– Virker fløyte eller evt. annen innretning for å gi foreskrevne lydsignaler?

Redningsleider

Lydsignaler

– Er innhalingsutstyr for fiskeredskaper utstyrt med nødstoppanordning? – Fungerer denne som den skal?

Nødstopp

Kart

Kompass

– Er magnetkompass i orden? – Finnes det oppdaterte kart for det aktuelle fartsområde hvor fartøyet benyttes?

– Er verne- og sikkerhetsutstyr anskaffet? – Anvendes dette i det daglige arbeid?

Verne- og sikkerhetsutstyr

NAVIGASJON

– Er det installert egnede sikkerhetsinnretninger, som sklisikring av dekk? – Anvendes dette i det daglige arbeid?

Sikkerhetsinnretning

VERNEUTSTYR

– Er det minst en godkjent livbøye med lys om bord?

Redningsflåte

– Finnes det redningsdrakt og vester for samtlige om bord? – Er disse kontrollert og i orden?

– Er eksosrør og andre varme overflater tilstrekkelig isolert? – Er isolasjonen i orden?

Redningsbøye

Redningsdrakt

REDNINGSUTSTYR

Isolasjon

– Er drivstofftanker utstyrt med stengbar ventil på tanken? – Kan disse kontrolleres far et sted utenfor maskinrommet?

Drivstofftanker og ventil

– Er installasjonsbevis 27 for anlegget ombord?

– Er det minst ett brannslokningsapparat om bord? – Har dette vært inne til årlig kontroll?

Kontroll

Brannslokningsapparat

BRANNVERN

Tema

Kontrolldato

Notater

FORSLAG TIL SJEKKLISTE FOR FISKEFARTØY MELLOM 6,00 OG 10,67 METER


www.norskfisker.no

223

– Er lasse/losseutstyr i orden og sertifisert av sakkyndig person?

– Er det skikkelig drenering av dekk? – Er evt. svalkeporter i orden?

– Er rekkverk og rekker i orden? (min. 750 mm).

– Finnes anker/dreggutrustning om bord? – Er dette utstyret i orden?

– Er stabilitetsplakat slått opp om bord?

– Er inntaks- og overbordventiler i orden?

– Er det utvendige synlige skader som har betydning for sjøsikkerheten?

Sikkerhetskurs for fiskere skal repeteres tidligst fem år og senest etter åtte år.

– Er kopi av kursbevis for gjennomgått sikkerhetsopplæring om bord? – Er fristen for repitisjonskurs overholdt?

– Er laste/losseutstyr i orden og sertifisert aav sakkyndig person?

– Er evt. ventilasjonsrør fra tanker og andre rom i orden?

– Er fartøyet påført refleksmidler som er godt synlig både fra sjøen og lufta? – Ved behov skal også radarreflektor benyttes. – Er nødutganger/rømningsveier tilgjengelige og ikke sperret av eventuelle redskaper? – Er lukene lett å åpne og lukke? – Er pakninger intakt?

– Er alle lanterner, også fiskelanterner i orden?

– Fungerer evt. brannalarm og lensealarm?

Brannalarm/lensealarm

Det er ikke krav til brannalarmanlegg for fartøygruppen

– Er styring/styremaskin vedlikeholdt og i orden?

– Er sjøvannsinntak/avløp forsynt med stengemuligheter? – Er disse i orden og lett tilgjengelige?

Styring/styremaskin

Stengemuligheter for vann

– Er drivreimer utstyrt med tilstrekkelig verneinnretninger?

– Er hovedmotor med tilbehør vedlikeholdt i henhold til fabrikantene/ leverandørens spesifikasjoner?

Hovedmotor

Drivreimer

– Er fartøyet utrustet med min. 2 lensemuligheter? – Er disse i orden?

Lensemuligheter

KRAV SOM KUN GJELDER FOR FARTØY BYGGET I 1992 ELLER SENERE

Laste/losseutstyr

Drenering

Rekkverk

Anker/dregg

Stabilitetsplakat

Ventiler

Skader?

Sikkerhetsopplæring

Lass/losseutstyr

Ventilasjonsrør

Nødutganger

Refleks

Lanterner

MERKING OG LYS


PÅBUDT RADIO- OG RADIOUTSTYR FOR FISKEOG FANGSTFARTØY 1) H F-installasjonen kan være kombinert med MF-instal­ lasjonen. 2) P å fartøy i fartsområder som er dekket av INMAR-SAT`s geostasjonære kommunikasjonssatelitter, kan godkjent skipsjordstasjon erstatte HF-installasjonen. 3) F or fartøy med sertifikat for havfiske I, er det ikke påbudt med HF-radio/installasjon. 4) D ekkede fartøy og åpne fartøy med styrehus og/eller lugar, innenfor fartsområdet Bankfiske I. 5) P å nye fartøy (fra 1/1-94) og på ekst. fartøy med fartsomr. Havfiske II og større farstområde skal «Friflyt» operere på 406 MHz og 121,5 MHz. (Ved utskifting senest 1/1-1996). På eksisterende fartøy med fartsområde mindre enn havfiske II skal «Fri-flyt» operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. 6) D et gjøres oppmerksom på forskrift av 22.des.1993 nr.1242 om radioanlegg og radiotjeneste (sist endret 13.juni 2006) ikke lenger har gyldighet for fiske- og fangstfartøy med lengde over 15 meter største lengde. For disse fartøyene er det radiodekningsområdet fartøyet opererer i som utløser krav til radioutrustning, mens fartsområdet utløser krav til nødutstyr. FARTSOMRÅDER m.v. RADIOINSTALLASJON

VHF-radiotelefon-inst.

4) innenfor bankfiske I

x

Fartøy med sertif. innenfor 200 n.mil (bankfiske II)

Fartøy med sertifikat for fart utenfor 200 n.mil 3)

Påbudt nødradioutstyr

x

x

10,67 og derover

x

x

Utenfor bankfiske I

Kystog bankfiske I

Manuell radiopeilesender

x

x eller

5) Friflyt VHF eller COSPAS/ SARSAT nødpeilesender

x

x

1 stk håndholdt maritimt radiotelefonapparat

x

MF-radiotelefoninstallasjon 1) 2) HF-radioinstallasjon

x

Fartøy med sertifikat for kystfiske eller større fartsområde skal være utstyrt med radartransponder. Fartøy med mer enn ett redningsmiddel skal ha to radartranspondere om bord. Alternativt kan en av redningsdraktene være utstyrt med en VHF nødpeilesender/draktsender som skal kunne operere på 121,5 MHz, eller 156.525 MHz (VHF-kanal 70), eller andre godkjente frekvenser anvendelig til heiming i en søk- og redningssituasjon.

224

Nevnte radartranspondere og redningsdrakt med VHF nødpeilesender/draktsender skal oppbevares i styrehus og være typegodkjent. Drakt som er utstyrt med VHF nødpeilesender skal være spesielt merket.

LEGEMIDLER/ SKIPSMEDISIN FORSKRIFT OM SKIPSMEDISIN Dato: FOR-2001-03-09-439 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdept.) Ikrafttredelse: 2001-06-01 SIST-ENDRET: FOR-2013-02-14-199 Gjelder for: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-03-09439?q=2001-03-09-439 § 1. Formål Forskriften har til formål å sikre at det om bord på skip finnes skipsmedisin som er nødvendig for å ivareta arbeidstakeres og passasjerers helse og sikkerhet. Forskriften skal bidra til forsvarlig anskaffelse, oppbevaring, utlevering og kontroll av skipsmedisin. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip. Den gjelder også for redningsmidler på norske skip, jf. § 13. Med mindre det fremgår noe annet av de enkelte bestemmelser er følgende unntatt fra forskriften: a) lystfartøy som brukes til ikke-ervervsmessige formål, og som ikke er bemannet med profesjonelt mannskap, b) slepebåter som opererer i havneområder, c) flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel når det kan dokumenteres at disse omfattes av beredskap etablert med hjemmel i § 9-2 i petroleumsloven1 som er minst likeverdig med kravene i denne forskrift, d) sjøforsvarets fartøyer, dersom de ikke opprettholder sivile sertifikater. Lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.

§ 3. Definisjoner I forskriften menes med: a) passasjerskip: skip som skal ha passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip, sikkerhetssertifikat for hurtiggående passasjerfartøy eller tillatelse til begrenset passasjerbefordring i henhold til sjødyktighetsloven,1 b) redningsmiddel: livbåt, redningsbåt, redningsflåter og lettbåt, c) rederi: et fartøys registrerte eier, bortsett fra når fartøyet er leid til totalbefraktning eller helt eller delvis drives av annen fysisk eller juridisk person enn eieren på grunnlag av en driftsavtale; i slike tilfeller skal totalbefrakteren, eventuelt den fysiske eller juridiske personen som driver fartøyet, anses som rederiet, d) skipsfører: den som har høyeste myndighet om bord, e) arbeidstaker: enhver som tar tjeneste på norsk skip, herunder praktikanter og lærlinger, unntatt havneloser

www.norskfisker.no


og landbasert personell som utfører arbeid om bord på skip som ligger ved kai, f) skipsmedisin: legemidler, medisinsk utstyr mv., jf. de ikke-uttømmende lister i vedlegg 1 og 2, g) narkotika: legemidler som er oppført i narkotikalisten,2 se vedlegg 3, h) utlevering: utlevering av skipsmedisin fra bemyndiget person til rekvirent og pasient og umiddelbar bruk av skipsmedisin av bemyndiget person på pasient, i) farlig last: last som er omtalt som farlig i IMDG-koden, International Maritime Dangerous Goods Code, utgitt av International Maritime Organization (IMO). 0 Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199. § 4. Fartøygrupper Med fartøygrupper menes: Fartøygruppe A: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, uten begrensninger i fartsområde, samt havgående fartøyer som ikke faller inn under fartøygruppe B. Fartøygruppe B: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, i farvann mindre enn 150 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse eller 175 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse dersom de i tillegg kontinuerlig oppholder seg innenfor rekkevidden til en helikoptertjeneste. Fartøygruppe C: Fartøyer som driver havnetrafikk og fartøyer som oppholder seg enten inntil 20 nautiske mil fra grunnlinjen eller som ikke har annen lugarinnretning enn et styrehus. KAP. II. ANSVARSFORHOLD OG TILSYN § 5. Ansvar Rederiet har det overordnede ansvar for at skipet til enhver tid oppfyller kravene i denne forskrift. Anskaffelse og fornyelse av skipsmedisin skal skje uten kostnader for arbeidstakerne. Skipsføreren har ansvaret for at pliktene etter forskriften etterleves. Skipsfører kan delegere utlevering og ettersyn av skipsmedisin til en eller flere arbeidstakere, spesielt utpekt på grunn av sine kvalifikasjoner, jf. § 18, § 21 og § 22. § 6. Tilsyn Sjøfartsdirektoratet, eller den det gir myndighet, fører tilsyn med at rederi og skipsfører overholder bestemmelsene i forskriften. KAP. III. KRAV TIL SKIPSMEDISINBEHOLDNINGEN § 7. Generelle krav til skipsmedisinen Skipsmedisin om bord skal ved anskaffelse holde et kvalitetsnivå med hensyn til egenskaper, pakning og merking, tilsvarende de krav som stilles til slikt materiell som markedsføres i Norge. Merkingen skal være på norsk og engelsk. Krav om norsk eller engelsk merking kan fravikes, dersom det kan dokumenteres at de som skal forestå utlevering av skipsmedisin i skip fullt ut forstår merkingen. § 8. Særskilte krav til legemidler

Legemidlene skal være pakket i solid og hensiktsmessig emballasje som tydelig angir legemidlets generiske navn. Legemidlene skal være merket med salgsstedets navn, produsent, produksjonsnummer, holdbarhetsdato, oppbevaringsbetingelser og bruksveiledning. Art og mengde av virkestoff skal fremgå av merkingen. § 9. Skipsmedisinbeholdning Skip skal være utstyrt med en skipsmedisinenhet inneholdende skipsmedisin som minst er i samsvar med vedlegg 1 og 2 for skipets fartø Fiske- og fangstfartøyer som opererer innenfor fartsområde bankfiske II, jf. forskrift om fartsområder1 § 23, kan utstyres som fartøygruppe B, jf. første ledd. Fartøy under 15 meter som tilhører fartøygruppe C og fartøy med tillatelse til begrenset passasjerbefordring, kan i stedet for skipsmedisinenhet i samsvar med første ledd utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr. Skipsmedisinenheten skal til enhver tid inneholde tilstrekkelig mengde skipsmedisin. Ved denne vurdering skal det blant annet tas hensyn til antall arbeidstakere, reisens varighet, bestemmelsessted og anløpshavner, typer arbeid som skal utføres i løpet av reisen, lastens art og faktisk fartsområde. 0 Endret ved forskrift 14 juni 2004 nr. 888. 1 Forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder.

§ 10. Tilleggskrav for skip over 500 bruttotonn Skip over 500 bruttotonn skal i tillegg til de øvrige krav som følger av forskriften, ha nødvendig førstehjelpsutstyr i maskinrom og bysse. § 11. Tilleggskrav for passasjerskip Rederiet skal i samarbeid med lege eller farmasøyt sørge for at passasjerskip til enhver tid er utrustet med nødvendig skipsmedisin. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det bl.a. tas hensyn til antall passasjerer og deres behov, reisens varighet og faktisk fartsområde. Passasjerskip med sertifikat for 100 passasjerer eller mer skal ha om bord akuttmedisinsk koffert med legemidler. Med akuttkoffert menes koffert eller lignende med innhold av legemidler og medisinsk utstyr, som kan anvendes av tilstedeværende lege i behandling av alminnelige, akutte medisinske sykdomstilstander. § 12. Skip som frakter farlig last Skip som frakter farlig last skal være utstyrt med de legemidler som er angitt som nødvendige, for behandling av forgiftningstilfeller angitt i MFAG, jf. § 25. Dersom det kan dokumenteres at andre legemidler er likeverdige eller bedre enn det som følger av MFAG, så kan skipet være utstyrt for alternativ behandling av forgiftningstilfeller. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege. Legemidler og medisinsk utstyr som må medbringes i henhold til første ledd, og bruksrettledninger, jf. § 25, skal oppbevares i forseglet koffert. Kofferten skal være tydelig merket med « førstehjelp ved forgiftninger », dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. Enhver ferge som drives under forhold som ikke alltid gjør det mulig innen en tilstrekkelig frist eller med et tilstrekkelig varsel å kjenne arten av de farlige stoffer

www.norskfisker.no

225


som fraktes, skal i forseglet koffert medføre legemidler, medisinsk utstyr og rettledning for førstehjelpsbehandling i samsvar med første ledd. For slik ferge i fast rute der overfarten skal vare under to timer, kan likevel legemidlene begrenses til slike som må gis i ytterste nødstilfeller innen et tidsrom som ikke overskrider overfartens normale varighet. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege.

§ 17. Tap av rekvisisjonsrett Dersom Helsedirektoratet finner at skipsførers eller rederis rekvirering av reseptpliktige legemidler er uforsvarlig, kan dennes rett til å rekvirere reseptpliktige legemidler, gitt i medhold av forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek,1 tilbakekalles.

§ 13. Skipsmedisin for redningsmidler Redningsmidler skal være utstyrt med skipsmedisin som angitt i vedlegg 1 og 2, med de presiseringer som følger av kap. VI.

KAP. VI. OPPBEVARING AV SKIPSMEDISIN

KAP. IV. SYKELUGAR, LEGE OM BORD § 14. Sykelugar Skip skal ha sykelugar hvis det er nødvendig ut fra mannskapets størrelse, passasjerantall, reisens varighet og faktisk fartsområde. § 15. Lege om bord Skip med et mannskap på 100 arbeidstakere eller flere på en utenriksreise som overstiger tre døgn, skal ha en lege om bord med ansvar for den medisinske behandling av arbeidstakerne. Andre skip skal ha lege om bord dersom det er nødvendig. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det blant annet tas hensyn til risiko og fartsområde mv. For passasjerskip gjelder i tillegg kravene i forskrift 2. oktober 1972 nr. 4 om beregning av passasjerantall og om passasjerbekvemmeligheter m.v. § 27. Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1345 (i kraft 1 jan 2013).

KAP. V. REKVIRERING AV LEGEMIDLER TIL SKIP § 16. Rekvirering Skipsfører, rederi eller den lege som er tilknyttet rederiet, har etter forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek,1 rett til å rekvirere de legemidler som skal være om bord i skip. Ved behov for øyeblikkelig hjelp plikter skipsfører å skaffe til veie nødvendig skipsmedisin så raskt som mulig. Rederiers og skipsføreres rett til å rekvirere narkotika er begrenset til legemidler og mengder angitt i vedlegg 3. Helsedirektoratet kan gi skipsverft og firmaer som leverer redningsmidler til skip, tillatelse til å rekvirere legemidler til nybygg, jf. forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek.1 Det kan stilles særskilte krav til slik tillatelse. Legemidler som rekvireres, skal være lovlig omsatt i det land de utleveres fra og være av tilfredsstillende kvalitet, jf. § 7 og § 8. Et hvert innkjøp av narkotika skal føres i kontrollboken, jf. § 25. Ved innkjøp av skipsmedisin skal skipsfører påse at selger utsteder en fortegnelse på norsk eller engelsk i 2 eksemplarer over de leverte varer. Fortegnelsen skal oppbevares om bord frem til neste sakkyndige ettersyn etter § 22. Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61, 14 feb 2013 nr. 199.

226

Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61.

§ 18. Oppbevaring av skipsmedisin Skipsmedisin skal oppbevares slik at den holdes i god stand. Legemidler om bord skal oppbevares oversiktlig i avlåst skap, skrin, koffert e.l., godt beskyttet mot fuktighet, frost og sterk varme. Legemidler som skal oppbevares kaldt, skal oppbevares i kjøleskap. Skip i fartøygruppe A og B skal være utstyrt med låsbart medisinskap. I skip med sykelugar skal medisinskap plasseres i sykelugaren. Bare skipsfører og de han gir fullmakt, skal ha nøkkel og adgang til legemidlene i skipsmedisinenheten, jf. § 9. Narkotika skal alltid oppbevares innelåst. Legemidlene i skipsmedisinenhetene skal ordnes etter bruksområde, jf. vedlegg 1. Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk skal oppbevares adskilt fra legemidler. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 19. Skipsmedisin for redningsmidler Skipsmedisin for redningsmidler skal oppbevares i vanntette, forseglede beholdere tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr og med dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes i beholderen. På fartøyer som ligger ubevoktet i havn, herunder fiskeog fangstfartøyer, frakteskuter og lokale ferger, skal det ikke oppbevares narkotika i redningsmidler. Narkotika til redningsmidlene skal for disse fartøyer pakkes i egne, vanntette beholdere, og oppbevares på lett tilgjengelig sted slik at de lett kan medbringes i en krisesituasjon. Det er skipsførers ansvar å sørge for sikker oppbevaring når fartøyet er forlatt ved kai. Redningsmidlene skal påføres tydelig merking som sier at de ikke inneholder narkotiske legemidler. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 20. Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr, jf. § 9 og § 10, skal oppbevares i veske, koffert, skap e.l. som skal være tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr, dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. KAP. VII. UTLEVERING OG KONTROLL MED SKIPSMEDISIN § 21. Utlevering av legemidler om bord Utlevering av legemidler om bord skal bare foretas av skipsføreren eller de han gir fullmakt. Utlevering skal bare skje ved behandling av ombordværende personer. Utlevering skal som hovedregel skje etter kontakt med lege eller etter skriftlige instrukser gitt på forhånd av lege. Utlevering av legemidler skal nedtegnes av den som

www.norskfisker.no


Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 22. Ettersyn og kassasjon Skipsmedisin skal underlegges sakkyndig ettersyn minst en gang hver tolvte måned. Kontrollen kan i unntakstilfeller utsettes i opptil fem måneder. Utført ettersyn skal dokumenteres, jf. fjerde ledd. Med sakkyndig ettersyn menes ettersyn av farmasøyt eller lege. For skip med sikkerhetsstyringssertifikat, jf. sjødyktighetsloven1 femte kapittel med tilhørende forskrifter, kan sakkyndig ettersyn foretas hvert tredje år, forutsatt at skipsfører eller den han gir fullmakt, jf. § 5, foretar tilsvarende ettersyn av legemidler og medisinsk utstyr, jf. første ledd, minst en gang hvertolvte måned. Sikkerhetsstyringssystemet skal inneholde prosedyre for kontroll og ettersyn av skipsmedisin. Skipsmedisin i redningsmidler skal i tillegg til ettersynet etter første og annet ledd kontrolleres av skipsfører eller den han gir fullmakt en gang hver måned. Skipsmedisin i oppblåsbare redningsflåter skal etterses ved den årlige kontroll av godkjent servicestasjon, jf. Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS). Ved ettersynet skal det kontrolleres at skipsmedisinen

er i samsvar med kravene i forskriften, at det oppbevares på korrekt måte, at holdbarhetsdatoer ikke er overskredet og at utlevering av legemidler er nedtegnet, jf. § 21. Det må kontrolleres at beholdningen av narkotika er i samsvar med kontrollboken og eventuelt avvik må protokolleres og nærmere forklares. Legemidler til kassasjon skal normalt innleveres til apotek eller lignende. Ved destruksjon av legemidler om bord skal dette skje på forsvarlig måte. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 23. Dokumentasjon Dokumentasjon på utført ettersyn skal for den enkelte artikkel skipet, herunder redningsmidlene, er pliktig til å medbringe, angi: a) fastsatt mengde om bord i henhold til denne forskrift, b) opptalt mengde ved ettersyn og c) merknader om begrenset holdbarhet mv. Dokumentasjonen skal være datert og signert, og ved sakkyndig ettersyn også påført vedkommendes persons virksomhets eller myndighets stempel. Dokumentasjonen på utført ettersyn skal oppbevares om bord og skal på anmodning forevises Sjøfartsdirektoratet og Helsedirektoratet eller den disse har gitt myndighet til det. All dokumentasjon om foretatte ettersyn, jf. § 22, og utlevering av legemidler, jf. § 21, skal oppbevares om bord i minst tre år. Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61.

Selvoppblåsbar redningsbøye Livredniing Livredning i lommestørrelse

For bestilling bestilliing gå inn på oneupnorge.no

www.norskfisker.no

Bestill din OneUp Vipps 541171 P OG BETAL KJØ

Importør: Nord-Media AS

utleverer legemidlet. Utleveres noe legemiddel i større mengde enn den som umiddelbart anvendes, skal det leveres i egnet emballasje påført legemidlets navn og bruksanvisning. Det må vises særskilt aktsomhet ved utlevering av narkotika. Et hvert uttak av narkotika skal føres i kontrollboken, jf. § 25.

227


DENNE OVERSIKTEN OPPSTILLER EN GEOGRAFISK GRENSE FOR RADIODEKNINGSOMRÅDENE A1 OG A2. ALL INFORMASJON ER HENTET FRA ADMIRALITY LIST OF RADIO SIGNALS, GLOBAL MARITIME DISTRESS AND SAFETY SYSTEM (GMDSS), VOLUME 5, NP 285, 2001/02. RADIODEKNINGSOMRÅDE A1 STASJON MMSI POSISJON REKKEVIDDE (nm)

STATUS

Bergen

002570400

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Bergen Frigg (rigg) Grimo Heimdal (rigg) Lindas Oseberg (rigg) Sotra Stord Bjørnøya

002570700

60 ° 25’N, 5 ° 22’E 59 ° 53’N, 2 ° 04’E 60 ° 24’N, 6 ° 40’E 59 ° 34’N, 2 ° 13’E 60 ° 35’N, 5 ° 20’E 60 ° 30’N, 2 ° 50’E 60 ° 19’N, 5 ° 07’E 59 ° 52’N, 5 ° 30’E 74 ° 31’N, 19 ° 01’E

65 30 69 30 59 30 53 74 40

Fjernkontrollert av Bodø Radio Bodø 002570700

Planlagt Planlagt

Operativ (MRCC Bodø) Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes Fornesfjell Fredvang Hadsel Hagskaret Harstad Hillesøy Hova Kistefjell Kvalnes Lødingen Meløy Mo i Rana Myre/Vesterdalen Narvik Rønvikfjell/Bodø Sandøy Sorollness Stamnes Steigen Svolvær Traenfjord Værøy Tønsnes Tromsø Vega Farsund

002570200

69 ° 17’N, 16 ° 01’E 67 ° 26’N, 15 ° 27’E 68 ° 06’N, 13 ° 11’E 68 ° 33’N, 14 ° 53’E 68 ° 10’N, 13 ° 42’E 68 ° 48’N, 16 ° 31’E 69 ° 39’N, 18 ° 00’E 66 ° 01’N, 12 ° 49’E 69 ° 18’N, 18 ° 08’E 68 ° 21’N, 13 ° 58’E 68 ° 24’N, 15 ° 58’E 66 ° 51’N, 13 ° 38’E 66 ° 12’N, 13 ° 45’E 68 ° 57’N, 15 ° 01’E 68 ° 28’N, 17 ° 10’E 67 ° 18’N, 14 ° 27’E 70 ° 03’N, 18 ° 32’E 68 ° 44’N, 16 ° 50’E 68 ° 49’N, 15 ° 29’E 67 ° 50’N, 15 ° 00’E 68 ° 24’N, 15 ° 07’E 66 ° 32’N, 12 ° 49’E 67 ° 40’N, 12 ° 38’E 69 ° 43’N, 19 ° 08’E 69 ° 39’N, 18 ° 57’E 65 ° 38’N, 11 ° 54’E

54 68 21 61 36 36 41 57 85 40 13 50 71 30 48 41 57 13 13 77 18 53 59 47 36 75

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Arendal Farsund Kristiansand Lindesnes Storefjell Florø

002570500

58 ° 27’N, 8 ° 45’E 58 ° 04’N, 6 ° 45’E 58 ° 04’N, 7 ° 59’E 58 ° 01’N, 7 ° 04’E 58 ° 09’N, 6 ° 43’E

36 29 36 40 52

Operativ (MRCC Stavanger)

228

www.norskfisker.no


Fjernkontrollerte stasjoner: Bremanger Gulen Gulfax (rigg) Kinn Raudeberg Sagtennene Snorre (rigg) Sogndal Rogaland

002570300

61 ° 52’N, 5 ° 00’E 61 ° 02’N, 5 ° 09’E 61 ° 11’N, 2 ° 11’E 61 ° 34’N, 4 ° 46’E 62 ° 00’N, 5 ° 09’E 61 ° 54’N, 6 ° 07’E 61 ° 27’N, 2 ° 09’E 61 ° 10’N, 7 ° 07’E

74 73 30 52 38 85 31 93

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Bjerkreim Bokn Draupner (rigg) Ekofisk (rigg) Haugesund Sleipner A (rigg) Stavanger Ula (rigg) Valhall (rigg) Yme (rigg) Svalbard

002570900

58 ° 38’N, 5 ° 58’E 59 ° 13’N, 5 ° 26’E 58 ° 11’N, 2 ° 28’E 56 ° 32’N, 3 ° 13’E 59 ° 25’N, 5 ° 20’E 58 ° 22’N, 1 ° 54’E 58 ° 56’N, 5 ° 43’E 57 ° 07’N, 2 ° 51’E 56 ° 17’N, 3 ° 24’E 57 ° 49’N, 4 ° 31’E

66 50 30 30 47 30 40 30 30 30

Planlagt Planlagt Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Isfjord Kongsvegpasset Longyearbyen Tjøme

002570100

78 ° 02’N, 13 ° 40’E 78 ° 45’N, 13 ° 30’E 78 ° 15’N, 15 ° 24’E

23 78 21

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Drammen Halden Oslo Porsgrunn Risør Tjøme Vardø 002570800

59 ° 40’N, 10 ° 26’E 59 ° 11’N, 11 ° 26’E 59 ° 59’N, 10 ° 40’E 59 ° 14’N, 9 ° 42’E 58 ° 43’N, 9 ° 12’E 59 ° 05’N, 10 ° 25’E

24 53 62 66 35 30

Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Båtsfjord Berlevåg Fuglen Havøysund Helligfjell Honningsvåg Kirkenes Mehamn Oksen Skjervøy Tana Torsvåg Trolltind Tyven Varangerfjord Vardø Ørlandet

002570600

70 ° 40’N, 29 ° 42’E 70 ° 52’N, 29 ° 05’E 70 ° 39’N, 21 ° 58’E 71 ° 00’N, 24 ° 36’E 70 ° 07’N, 22 ° 56’E 70 ° 59’N, 25 ° 54’E 69 ° 45’N, 30 ° 08’E 71 ° 03’N, 28 ° 07’E 70 ° 58’N, 27 ° 21’E 70 ° 01’N, 20 ° 59’E 70 ° 28’N, 28 ° 13’E 70 ° 15’N, 19 ° 30’E 70 ° 04’N, 20 ° 26’E 70 ° 38’N, 23 ° 42’E 70 ° 05’N, 29 ° 49’E 70 ° 20’N, 31 ° 02’E

49 40 55 49 63 56 44 49 51 37 65 23 78 57 41 40

Operativ (MRCC Stavanger/Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Aksla Åsgård B (rigg) Draugen (rigg)

62 ° 29’N, 6 ° 12’E 65 ° 07’N, 6 ° 47’E 64 ° 21’N, 7 ° 47’E

41 30 30

Planlagt

www.norskfisker.no

229


Fjernkontrollerte stasjoner: Forbordsfjell Gamlemstvet Heidrun (rigg) Hjørunganes Kopparen Kristiansund Litlefonni Molde Mosvik Namsos Nerlandshorn Njord A (rigg) Norne (rigg) Reinsfjell Rørvik Yttervåg

63 ° 32’N, 10 ° 54’E 62 ° 35’N, 6 ° 19’E 65 ° 20’N, 7 ° 19’E 62 ° 21’N, 6 ° 07’E 63 ° 48’N, 9 ° 45’E 63 ° 07’N, 7 ° 42’E 63 ° 23’N, 8 ° 43’E 62 ° 45’N, 7 ° 08’E 63 ° 46’N, 10 ° 58’E 64 ° 27’N, 11 ° 32’E 62 ° 21’N, 5 ° 33’E 64 ° 16’N, 7 ° 12’E 66 ° 02’N, 8 ° 05’E 62 ° 57’N, 7 ° 56’E 64 ° 53’N, 11 ° 14’E 64 ° 18’N, 10 ° 18’E

66 80 30 19 64 34 56 59 55 58 59 30 30 84 43 34

Planlagt Planlagt

Radiodekningsområde A2 Bjørnøya (Norge) Bjørnøya (fjernkontrollert av Bodø Radio) 002570700 74 ° 31’N, 19 ° 01’E 200 Operativ (MRCC Bodø) Danmark (inkl. Tyskland, Nordsjøen og den baltiske kyst) Lyngby 002191000 Operativ (MRCC Århus) (MRCC Bremen) Fjernkontrollerte stasjoner: Blåvand Skagen Færøyene (Danmark) Torshavn Grønland (Danmark) Aasiaat

002311000 003313000

55 ° 33’N, 8 ° 07’E 57 ° 44’N, 10 ° 35’E 62 ° 00’N, 6 ° 47’W 69 ° 14’N, 53 ° 31’W

153 148 225 280

Fjernkontrollerte stasjoner: Sisimiut Upernavik Nuuk

003312000

66 ° 55’N, 53 ° 40’W 72 ° 47’N, 56 ° 10’W 64 ° 04’N, 52 ° 01’W

270 280 250

Operativ (MRCC Grønnedal)

Fjernkontrollert stasjon: Paamiut Qaqortoq

003311000

62 ° 00’N, 49 ° 43’W 60 ° 41’N, 46 ° 36’W

230 220

Operativ (MRCC Grønnedal)

Fjernkontrollert stasjon: Ikerassuaq Ammassilik Island Reykjavik

003314000 002510100

60 ° 03’N, 43 ° 10’W 65 ° 36’N, 37 ° 38’W

220 280 200

66 ° 05’N, 23 ° 02’W 64 ° 04’N, 22 ° 41’W 66 ° 31’N, 17 ° 59’W 64 ° 05’N, 21 ° 50’W 65 ° 35’N, 14 ° 15’W 64 ° 15’N, 15 ° 13’W 65 ° 42’N, 13 ° 42’W 66 ° 02’N, 23 ° 18’W 66 ° 27’N, 15 ° 56’W 64 ° 05’N, 21 ° 50’W 63 ° 25’N, 20 ° 16’W

200 200 200 200 200 200 200 200 200 200 200

Fjernkontrollerte stasjoner: Arnarnes - Tx site Gar_skagi - Rx site Grimsey - Rx site Gufunes - Rx site Hóll - Rx site Hornafjor_ur - Tx site Nes - Tx site Pverfjalli - Rx site Raufarhöfn - Tx site Rjúpnahæ_ - Tx site Sæfjall

230

www.norskfisker.no

Operativ (MRCC Corsen) Operativ (MRCC Grønnedal)

Operativ (MRCC Grønnedal) Operativ (MRCC Coastal/Oceanic)


Saudanes Streite - Rx site Sudurnes - Tx site Den Irske Republikk Malin Head Valentia Jan Mayen I (Norge) Jan Mayen (fjernkontrollert av Bodø Radio) Nederland Nederlands Kystvaktradio

002500100 002500200

66 ° 11’N, 18 ° 57’W 64 ° 43’N, 13 ° 59’W 64 ° 09’N, 22 ° 02’W 55 ° 22’N, 7 ° 20’W 51 ° 56’N, 10 ° 21’W

002570700 002442000

70 ° 57’N, 8 ° 40’W 200

Fjernkontrollerte stasjoner: Scheveningen - Tx site IJmuiden - Rx site Noordwjik - Rx site Terchelling - Rx site Norge (fastland) Bergen Bodø

002570400 002570700

52 ° 06’N, 4 ° 16’E 52 ° 27’N, 4 ° 35’E 52 ° 17’N, 4 ° 28’E 53 ° 21’N, 5 ° 12’E 60 ° 42’N, 4 ° 52’E 67 ° 16’N, 14 ° 23’E

250 150 150 150 200 200

Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes Sandnessjøen Farsund Florø Ørlandet Rogaland Tjøme Vardø

002570200 002570500 002570600 002570300 002570100 002570800

69 ° 18’N, 16 ° 04’E 66 ° 01’N, 12 ° 37’E 58 ° 04’N, 6 ° 45’E 61 ° 36’N, 5 ° 00’E 63 ° 41’N, 9 ° 36’E 58 ° 39’N, 5 ° 36’E 59 ° 26’N, 10 ° 37’E 70 ° 22’N, 31 ° 06’E

200 200 200 200 200 200 200 200

Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger/Bodø) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Berlevåg Hammerfest Tromsø Russland (Arktisk kystlinje) Arkhangelsk 002734414 Kandalaksha NI Murmansk 002733744 * Beloye More (Hvitehavet) til 66 ° N

70 ° 52’N, 29 ° 04’E 70 ° 40’N, 23 ° 40’E 69 ° 39’N, 18 ° 57’E 64 ° 32’N, 40 ° 32’E 67 ° 08’N, 32 ° 25’E 68 ° 58’N, 33 ° 01’E

200 200 200 * 150 170

Storbritannia MRCC Aberdeen MRCC Clyde MRCC Falmouth MRSC Holyhead MRSC Humber MRSC Milford Haven MRSC Shetland MRSC Stornoway MRSC Tyne Tees Svalbard (Norge) Svalbard

57 ° 25’N, 1 ° 51’W 55 ° 58’N, 4 ° 48’W 50 ° 08’N, 5 ° 07’W 53 ° 19’N, 4 ° 38’W 55 ° 05’N, 0 ° 10’W 51 ° 41’N, 5 ° 03’W 60 ° 09’N, 1 ° 08’W 58 ° 13’N, 6 ° 20’W 55 ° 01’N, 1 ° 25’W 78 ° 02’N, 13 ° 40’E

150 150 150 150 150 150 150 150 150 200

002320004 002320022 002320014 002320018 002320007 002320017 002320001 002320024 002320006 002570900

200 200 200 150 150

Operativ (MRCC Dublin) Operativ (MRCC Dublin)

Operativ (MRCC Bodø) Operativ (JRCC IJmuiden)

Forsøk (MRSC Arkhangelsk) Planlagt (MRSC Arkhangelsk) Operativ (MRCC Murmansk)

Operativ (MRCC Aberdeen) Operativ (MRCC Clyde) Operativ (MRCC Falmouth) Operativ (MRSC Holyhead) Operativ (MRSC Humber) Operativ (MRSC Milford Haven) Operativ (MRSC Shetland) Operativ (MRSC Stornoway) Operativ (MRSC Tyne Tees) Operativ (MRCC Bodø)

Tilføyd ved forskrift 1.oktober 2003 nr. 1205

www.norskfisker.no

231


ONLINE løsning for båthavner og båteiere

HavnaMi.no

Tlf 959 73 986 post@havnami.no www.havnami.no


HAVNEVIK FOTO: TONY HALL

AUKSJON | KONTRAKTER SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG

Selvoppblåsbar redningsbøye Livredniing Livredning i lommestørrelse

Kraftblokker Notblokker Taublokker Capstans Vinsjer

WWW.SUROFI.NO

Bestill din OneUp Vipps 541171

For bestilling bestilliing gå inn på oneupnorge.no

P OG BETAL KJØ

Håvløftere Merdskiftesystem Tilpassede løsninger

Importør: Nord-Media AS

GODE PRISER, LAVE LAGSAVGIFTER OG SIKKERT OPPGJØR!

NORD-MEDIA AS

FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON

UTSTYR DU KAN STOLE PÅ Hydema AS

Tel 69 36 07 00 Fax 69 36 07 01 Solgaard Skog 7 post@hydema.no 1599 MOSS www.hydema.no www.norskfisker.no

233


ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent som verdens største leverandør av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca. 20 000 tonn på lager av anker og kjetting, sjakler, kjettinglodd og annet fortøyningsutstyr. Bestill vår nye håndbok på:

www.sotra.net

Tel: (+47) 56 32 68 50 Fax: (+47) 56 32 68 60

E-mail: sales@sotra.net Web: www.sotra.net


HOBBYFISKERENS DRĂ˜M OG TROFASTE VENN Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Norsk patent. NĂĽ med presshjul og avangler/taustyrer, som ekstrautstyr. Ta kontakt for tilbud.

og

Se www.kraftblokk.no eller tlf. 976 81 636/905 64 598 www.norskfisker.no

235


Ingen bindin gstid!

HavnaMi gjør havnejobben til en lek! • komplett administrasjonsverktøy for båthavneiere • nettstedet for deg som trenger båtplass

HavnaMi.no

• et unikt verktøy for full

Telefon 959 73 986 post@havnami.no

oversikt av båthavna

havnami.no 236

www.norskfisker.no


Multistråleekkolodd, DFF-3D D3-FFD ,ddolokkeelå

elyøsnnav go ksfi ,nnub va gninsi te rig mos relårts 14 dem regnivs tr mrofetfiv º021 i nnub go ksfi va edlib tral gninsiv n gninsi W008 :tkeffesgnagtu ,zHk 561 : 41/9-TZT go 51 /21-LTZT dem ra on.

• • • • • •

2D/ 3D visning av bunn, fisk og vannsøyle Stabilisert svinger med 41 stråler som gir et krystallklart bilde av fisk og bunn i 120º vifteform Side-scan visning Vertikal visning Frekvens: 165 kHz, utgangseffekt: 800W Integrerbar med TZTL-12/ 15 og TZT-9/14

Kystradar, FAR-15xx

T: Kystradar, FAR-15xx

get Analyzer» viser ulik farge på faste mål, gelige mål og nedbør. t Target Tracking» gir lynrask målfølging fo om andre fartøys kurs og fart. dempingsfunksjon (ACE) filtrerer automatisk uønskede ekko.

Uten filter

Med ACE

no.no

• • • Furuno Norge AS

«Target Analyzer» viser ulik farge på faste mål, bevegelige mål og nedbør. «Fast Target Tracking» gir lynrask målfølging og info om andre fartøys kurs og fart. Støydempingsfunksjon (ACE) filtrerer automatisk bort uønskede ekko. +47 70 10 29 50

www.furuno.no

www.norskfisker.no

Følg oss på Facbook!

237


For kystens verdier www.rafisklaget.no

Tlf. 77 66 01 00 238

www.norskfisker.no


HavnaMi.no

I havn med brukervennlig skyløsning

BLA OM www.norskfisker.no

239


Brukervennlig skyløsning gir full oversikt over egen havn.

HavnaMi gjør jobben i båthavna til en lek Det norskproduserte, nettbaserte dataprogrammet HavnaMi byr på en helt ny måte å administrere båthavner. Her kan kunder selv finne frem til sin havn via havnami.no, gå inn for å se etter ledige båtplasser og søke om denne plassen – eventuelt stille seg på venteliste i havna. Eierne av havna kan på sin side administrere havna si når som helst og fra hvor som helst, forteller gründer og daglig leder OddAre Skoglund i SAM Booking AS, selskapet bak HavnaMi: – Med systemet vårt kan du sitte i sofakroken hjemme, på stranda i syden – eller omså med juksa utpå fjorden – og administrere 240

havna di. Det eneste du trenger er nettilkobling, sier han.

Gir kundene et fortrinn

På havnami.no er målet å samle alle norske havner. Havner som er tilknyttet HavnaMi vil det være mulig å finne all nødvendig informasjon om, samt bestille plass eller stille seg på venteliste. Samtidig vil øvrige havner være synlige i brukergrensesnittet. – Løsningen skal gjøre det enkelt for kundene å velge havnene som har knyttet seg til HavnaMi, og sånn sett gi «våre» havner et fortrinn, sier Skoglund, og fortsetter: – Kundene fyller selv ut nødvendig infor-

www.norskfisker.no


Fakta

HavnaMi.no

• HavnaMi ble lansert høsten 2016, av selskapet SAM Booking AS • Selskapet holder til i Alta i Finnmark • Kontaktinformasjon; 959 73 986 post@havnami.no • Daglig leder er Odd-Are Skoglund

opp – noe som har ført til økt inntjening. Når selve administreringen av havnejobben blir enklere, er det mye tid, energi - og penger - å spare, sier HavnaMi-gründeren. Hver enkelt havn vil dessuten kunne få designet sin egen presentasjonsside. Både den og HavnaMi-kartet kan integreres på hjemmesidene til de aktuelle båthavnene.

– Ønsker flere masjon om seg selv, og når så havna får en ledig plass som passer, kan havna med et tastetrykk sende ut tilbud om båtplass til de som «matcher».

I tillegg til flere småbåthavner har også større, kommunale havner tatt systemet i bruk, her kan nevnes Hammerfest og Harstad.

Fant feil, sparte penger

HavnaMi sin første samarbeidshavn var Alta Båtforening, og en av brukerne her - Hans Idar Haldorsen - roser systemet:

– En havn oppdaget flere båtplasser som det ikke kom inn betaling på, ved å rydde opp i dette tjente de inn investeringen umiddelbart. En annen ga tilbakemelding om at de klarer å holde plassene fulle med mye mindre «dødtid» etter at noen sier

– HavnaMi hjelper deg med å finne nødvendig informasjon. Er det mulig å fylle drivstoff i havna? Kan du fylle ferskvann der? Er det tilgang til landstrøm? Finnes det gjesteplasser? Hva er kontaktinformasjonen til havna? For båtbrukere som skal legge ut på tur, er det viktig å vite alt dette. Personlig håper jeg flere havner kommer til, slik at det blir enda lettere å få lagt opp en sikker og god reiserute, avslutter Haldorsen.

Båthavnene som allerede har tatt programmet i bruk gir tilbakemelding om at havnejobben er blitt både lettere og mer oversiktlig.

www.norskfisker.no

241


www.selstad.no

FISKEREDSKAP l OPPDRETTSUTSTYR l TAUFABRIKK FLÅTESTASJON l INDUSTRI & OFFSHORE

©Hans Marius Silnes

©Hans Marius Silnes

Selstad er en internasjonal leverandør av kompetanse og utstyr til maritime næringer, og blant våre hovedprioriteter setter vi kvalitet, god service og innovasjon +47242 57 58 25 00

www.norskfisker.no selstad@selstad.no


GJELDER FISKET DELTAKERLOVEN........................................ 244 HAVRESSURSLOVEN................................... 244 SVALBARD OG JAN-MAYEN SONE............ 255 FISKE I EU SONE.......................................... 260 OPPGAVEPLIKT............................................ 260 REGLER OM LAKSEFISKE I SJØEN.............. 266 POSISJON OG ELEKTRONISK RAPPORTERING........................................... 271 DRIVGARNFISKE ETTER LAKS.................... 282 LAKSEFISKE I SJØEN................................... 283 KONGEKRABBE FISKE................................. 283 KRABBE FISKE............................................. 284 SNØKRABBE FISKE...................................... 284 HUMMER FISKE........................................... 285 SORTERINGSRIST I REKETRÅL................... 287 OVERSIKT OVER FISKE OG FANGSTFARTØY........................................... 288

www.norskfisker.no

243


GJELDER FISKET FORSKRIFT OM FISKETIDER FOR FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-05-10-431?q=LAKSEFISKE%20I%20SJ%C3%98EN

DELTAKERLOVEN LOV OM RETTEN TIL Å DELTA I FISKE OG FANGST (DELTAKERLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-15?q=FORSKRIFT%20OM%20INNDRAGNING%20AV%20FANGST FORSKRIFT OM UTØVELSE AV FISKET I SJØEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-12-22-1878?q=forskrifter%20om%20OM%20UT%C3%98VELSE%20AV LOV OM SJØFARTEN (SJØLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-06-24-39?q=FORSKRIFT%20OM%20INNDRAGNING%20AV%20FANGST

HAVRESSURSLOVA LOV OM FORVALTNING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR (HAVRESSURSLOVA) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-06-37?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BRUK AV TVANGSMULKT OG OVERTREDELSESGEBYR VED BRUDD PÅHAVRESSURSLOVA OG DELTAKERLOVEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-20-1437?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTVIDING AV DET STADLEGE VERKEOMRÅDE TIL LOV OM FORVALTNING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR (HAVRESSURSLOVA) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-01-08-9?q=HAVRESSURSLOVA DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER HAVRESSURSLOVA TIL FISKERIDIREKTORATETS REGIONKONTOR https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2017-05-16-608?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM RETTEN TIL Å DELTA I FISKE OG FANGST (DELTAKERLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-15?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM NORGES ØKONOMISKE SONE [ØKONOMISKE SONELOVEN] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-12-17-91?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTLENDINGERS FISKE OG FANGST MV. I NORGES ØKONOMISKE SONE OG LANDINGER TIL ELLER ANNEN BRUK AV NORSK HAVN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1977-05-13-2?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM AKVAKULTUR (AKVAKULTURLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-79?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM FØRSTEHANDSOMSETNING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR (FISKESALSLAGSLOVA) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-75?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM LANDSLOTT [LANDSLOTTLOVEN] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1930-03-14?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM KYSTVAKTEN (KYSTVAKTLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-42?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-01-08-8?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE RAUDÅTE, KRILL OG ANDRE DYREPLANKTON https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-03-22-347?q=HAVRESSURSLOVA

244

www.norskfisker.no


FORSKRIFT OM TURISTFISKEVIRKSOMHETER https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-05-1141?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FISKE MED LANDNOT VED FISKE MED FARTØY SOM IKKE ER MERKEREGISTRERT https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-02-10-593?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STOPP I FANGST AV VÅGEHVAL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-13-1389?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGST AV ÅL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-20-1463?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGSTDOKUMENTASJON VED FISKE ETTER PATAGONISK TANNFISK (DISSOSTICHUS SPP.) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-01-06-6?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STENGING AV OMRÅDER I BARENTSHAVET OG PÅ KYSTEN AV FINNMARK UTENFOR 4 NAUTISKE MIL FOR FISKE MED TORSKETRÅL OG SNURREVAD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-01-28-61?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM PLIKT TIL Å GI OPPLYSNINGER OM DRIFT AV FISKE- OG FANGSTFARTØY https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-05-26-547?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UNDERVISNINGSKVOTER https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1825?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM MERKING AV VILLFANGET HUMMER SOM OMSETTES https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-09-20-889?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE LODDE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-13-1332?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FANGST AV SKJELL VED JAN MAYEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1989-10-10-1100?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BRUK AV FERDSKRIVER FOR ELEKTRONISK OVERVÅKING AV FANGST AV HVAL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-03-14-297?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM INNKREVING AV AVGIFT TIL FISKERIFORSKNING OG OVERVÅKNING (FISKERIFORSKNINGSAVGIFTEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-12-17-1567?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-17-1592?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM VANNTREKK VED LANDING AV PELAGISK FANGET RÅSTOFF TIL KONSUM https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-15-627?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-17-1593?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER BLÅLANGE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-07-1462?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE BLÅKVEITE I TERRITORIALFARVANNET VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-12-02-1518?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE BLÅKVEITE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-12-02-1524?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE LODDE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-13-1331?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STOPP I FISKET ETTER UER I IRMINGERHAVET OG I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-12-735?q=HAVRESSURSLOVA www.norskfisker.no

245


FORSKRIFT OM FORBUD MOT FISKET ETTER LODDE I BARENTSHAVET I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1722?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTØVELSE AV FANGST AV VÅGEHVAL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-03-31-312?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM MIDLERTIDIG ORDNING FOR RINGNOTFLÅTEN I 2017 MED KVOTEBYTTE AV LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN OG SILD I NORDSJØEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-27-82?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT 25. JUNI 1971 NR. 9 OM TILLATELSE FOR UTENLANDSKE FISKEFARTØY TIL FISKE I VITENSKAPELIG ØYEMED I SAMARBEID MED NORSKE MYNDIGHETER https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1971-06-25-9?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM KRAV TIL LEIDER PÅ FARTØY SOM ER UNDERLAGT HAVRESSURSLOVGIVNINGEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-03-22-322?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGISTRERING SOM KJØPER AV FANGST https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-11-26-1475?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTFORMING OG INNMONTERING AV SORTERINGSRIST I DIREKTE FISKE ETTER SJØKREPS https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-26-1105?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STOPP I FISKET ETTER TORSK I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-14-1193?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE NORSK VÅRGYTENDE SILD I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-13-1558?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT FISKE OG FANGST AV BRUGDE, PIGGHÅ, HÅBRANN OG SILKEHAI https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-12-13-1507?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM VERN AV SÅRBARE MARINE ØKOSYSTEM I OMRÅDER UTENFOR NASJONAL JURISDIKSJON I DET NORDØSTLIGE ATLANTERHAV (NEAFC) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-10-14-1303?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BEGRENSNINGER I FISKET ETTER TORSK, ROGNKJEKS, MAKRELL OG KONGEKRABBE MED FARTØY SOM IKKE ER INNFØRT I REGISTER OVER MERKEPLIKTIGE NORSKE FISKEFARTØY (MERKEREGISTERET) ELLER FRA LAND https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-26-252?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STOPP I FISKET ETTER BLÅKVEITE I EU-SONEN I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-04-1147?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTØVELSE AV SELFANGST I VESTERISEN OG ØSTISEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-02-11-151?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE MED BUNNREDSKAP I NORGES ØKONOMISKE SONE, FISKERISONEN RUNDT JAN MAYEN OG I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-07-01-755?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM PLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY TIL Å LYTTE PÅ RADIO (KANAL 16) OG BESVARE ANROP https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-06-23-1228?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT FANGST AV SNØKRABBE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1836?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV SEL PÅ NORSKEKYSTEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-22-1745?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGSTDOKUMENTASJON FOR MAKRELLSTØRJE (THUNNUS THYNNUS), STORØYET TUNFISK (BIGEYE TUNA/THUNNUS OBESUS) OG SVERDFISK (XIPHIAS GLADIUS) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-03-20-332?q=HAVRESSURSLOVA

246

www.norskfisker.no


FORSKRIFT OM RAPPORTERINGSPLIKT VED FANGST AV KONGEKRABBE MED IKKE-MERKEREGISTERTE FARTØY ELLER FRA LAND https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-17-396?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-04-1129?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE NORSK VÅRGYTENDE SILD I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-13-1559?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT LANDING AV FISK OG ANDRE SÆRSKILTE TILTAK MOT ULOVLIG, URAPPORTERT OG UREGULERT FISKE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-08-06-802?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FREDNINGSOMRÅDER FOR HUMMER https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-07-06-883?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM LANDINGS- OG SLUTTSEDDEL (LANDINGSFORSKRIFTEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-05-06-607?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM HØSTING AV TANG OG TARE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-07-13-642?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM POSISJONSRAPPORTERING OG ELEKTRONISK RAPPORTERING FOR NORSKE FISKE- OG FANGSTFARTØY https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-21-1743?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFTER OM GJENSIDIG INSPEKSJONSRETT FOR MEDLEMSSTATENE I KOMMISJONEN FOR FISKET I DET NORDØSTLIGE ATLANTERHAV https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1969-12-19-8955?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER DYPHAVSARTER I ICES’ STATISTIKKOMRÅDER 10, 12 OG 14 UTENFOR NOEN STATS JURISDIKSJON (INTERNASJONALT OMRÅDE) I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1723?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGSTSERTIFIKAT MV. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1693?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER HYSE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-13-1561?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FANGST AV VÅGEHVAL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-03-20-359?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-03-20-352?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (NAFO-OMRÅDET) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-11-1507?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTFORMING OG INNMONTERING AV SORTERINGSRIST I FISKET ETTER KOLMULE OG ØYEPÅL MED SMÅMASKET TRÅL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-04-30-471?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTFORMING OG INNMONTERING AV SORTERINGSRIST I REKETRÅL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-26-1104?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE NORSK VÅRGYTENDE SILD I DEN NORDØSTLIGE DEL AV NORGES ØKONOMISKE SONE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-09-03-859?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM IVERKSETTELSE AV FORBUD MOT LYSFISKE I SKAGERRAK UTEN OBSERVATØR OM BORD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-01-03-8?q=HAVRESSURSLOVA

www.norskfisker.no

247


FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-13-1560?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM UTFØRSELSKVOTE AV FISK OG FISKEVARER FRA SPORTSFISKE MV. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-05-1142?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BUNNFISK I FÆRØYENES FISKERISONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1724?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER RØDSPETTE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1789?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER HESTMAKRELL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1791?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BROSME, LANGE OG BLÅLANGE I ISLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-26-81?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM KVOTER I JAKT PÅ KYSTSEL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-12-1556?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STRUKTURKVOTEORDNING MV. FOR HAVFISKEFLÅTEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-03-04-193?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2017–2018 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1833?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM TRANSITT AV FISK FANGET AV OG BRAKT I LAND FRA EU-FARTØY https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-04-21-433?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-09-21-882?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGISTRE FOR LAGRING AV ELEKTRONISKE FANGST- OG AKTIVITETSDATA FRA FISKE- OG FANGSTFARTØY https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-05-11-681?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE MED BUNNREDSKAP I OMRÅDER UTENFOR NASJONAL JURISDIKSJON I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (NAFO) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-02-09-154?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER I IRMINGERHAVET OG I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1775?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV NORSKE FARTØYS FISKE I EU-SONEN I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1729?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NAFO-OMRÅDET I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1834?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER REKER I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1830?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ETABLERING AV FLEKSIBLE OMRÅDER I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-02-5?q=HAVRESSURSLOVA DELEGERING AV KOMPETANSE TIL FISKERIDIREKTORATET TIL Å FASTSETTE ÅRLIGE REGULERINGSFORSKRIFTER FOR FISKE https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2001-10-16-4686?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM KRAV TIL UTSTYR OG INSTALLASJON AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-24-454?q=HAVRESSURSLOVA

248

www.norskfisker.no


FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BUNNFISK I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1774?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM INNDRAGING AV FANGST OG BRUK AV INNDREGNE MIDLAR https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-12-390?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1801?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM SPESIELLE KVOTEORDNINGER FOR KYSTFISKEFLÅTEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-11-07-1309?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62° N I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1835?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM RAPPORTERING (POSISJON, FANGST OG AKTIVITET) OG KONTROLL MV. VED FISKE OG FANGST I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-30-1229?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-09-21-881?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TOBIS I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-02-23-226?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM RAPPORTERING (POSISJON, FANGST OG AKTIVITET) OG KONTROLL MV. VED FISKE OG FANGST I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-30-1230?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTØVELSE AV FISKET I SJØEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-12-22-1878?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM LEVERINGSPLIKT FOR FARTØY MED TORSKETRÅLTILLATELSE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-09-12-1131?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1852?q=HAVRESSURSLOVA DELEGERING AV MYNDIGHET TIL FISKERIDIREKTORATET TIL Å FASTSETTE ÅRLIGE REGULERINGSFORSKRIFTER ETTER INNGÅELSE AV KVOTEAVTALER MED ANDRE LAND ETTER FISKERILOVGIVNINGEN https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2000-10-16-1670?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER ØYEPÅL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1790?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62° N I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-16-1638?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1728?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELLSTØRJE (THUNNUS THYNNUS) I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-03-10-310?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ELEKTRONISK RAPPORTERING FOR NORSKE FISKE- OG FANGSTFARTØY UNDER 15 METER (FORSKRIFT OM KYSTFISKEAPPEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1822?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1792?q=HAVRESSURSLOVA

www.norskfisker.no

249


HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FANGST AV KONGEKRABBE I KVOTEREGULERT OMRÅDE ØST FOR 26° Ø MV. I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1720?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1713?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-14-1582?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1760?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM OMREGNINGSFAKTORER FRA PRODUKTVEKT TIL RUND VEKT https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-05-20-534?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-08-06-1147?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA I KYSTFARTØYGRUPPENS FISKE FOR 2017 (DELTAKERFORSKRIFTEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-06-1455?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BRUK AV SORTERINGSRISTSYSTEM I FISKE MED STORMASKET TRÅL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-12-20-1786?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ERVERVSTILLATELSE, REGISTRERING OG MERKING AV FISKEFARTØY MV. (ERVERVSTILLATELSESFORSKRIFTEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-07-1144?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ELEKTRONISK RAPPORTERING FOR UTENLANDSKE FISKE- OG FANGSTFARTØY I NORGES ØKONOMISKE SONE, TERRITORIALFARVANN OG FISKERISONEN VED JAN MAYEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-31-1231?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK, HYSE OG SEI NORD FOR 62° N I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1826?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STENGING AV ET OMRÅDE UTENFOR FINNMARK FOR FISKE ETTER LODDE https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2014-02-21-226?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STENGING AV ET OMRÅDE UTENFOR KVALØYA I TROMS FOR FISKE ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD MED SNURPENOT I 2017 https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2017-01-02-3?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM LOKAL REGULERING AV FISKE MED REKETRÅL, TROMS https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2011-04-14-410?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I 2017, NORDLAND, TROMS OG FINNMARK https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2016-12-20-1703?q=HAVRESSURSLOVA

250

www.norskfisker.no


Har du fisk men trenger emballasje? Bacaplast er en tradisjonsrik leverandør av plastfolier til fiskeindustrien. De fleste av våre produkter er godkjent til bruk som næringsmiddelemballasje, og kan leveres med dekor.

Våre produkter til fiskeindustrien: • Ark • Super-X • Foringssekker • Lakseposer • Filetfolie

• Sekker og pallehetter • Krympefolie • Plastposer og bæreposer • Vakuumposer • Avfallssekker

Kontakt oss gjerne www.baca.no | Tlf.: 55 92 77 77 | E-post: post@baca.no

www.norskfisker.no

251


PÅ S

www.batino rd.no

E JØ N

13 Å R

Bli fast leser av

NORDNORSK BÅTMAGAS

IN NR 2/3 2018

– ÅRGANG

14 – KR. 89,–

Et ustyrlig uh yre Les mer på sidene 26–2 7

Bruk følgende adresse: www.batinor d.no/bin

44

9 770080

2 TIDSAM 1283-0

937947

02

For å åpne de tte nummer eller tidligere utga ver bruker du følgende bruk ernavn: bin og passord: sp ildra

RETURUKE

Fritidsbåteiere i nord fortjener sitt eget båtmagasin!

NYHET! Nå ka n du lese Båt i Nord på web

Tegn abonnement på batinord.no eller send inn skjemaet under:

Merk: passor det vil bli endr et for hver utga ve.

! 3 JA TAKK! Jeg vil abonnere på det Nord-Norske båtmagasinet Båt i Nord, og bestiller herved et abonnement. Når abonnementet utløper blir det automatisk fornyet dersom jeg ikke gir annen beskjed. Jeg ønsker å få tilsendt 6 nummer av Båt i Nord for kun kr 450,– Navn :

Båt i Nord

Evt. firma :

Svarsending 9911 0098 OSLO

Adresse : Postnr :

Sted :

Signatur : VENNLIGST

SKRIV

TYDELIG

HELST

MED

BLOKKBOKSTAVER


(ANNONSE)

Nå kan du fakturere direkte fra Havnami

…og få overført fakturaene rett inn i regnskapet med noen tastetrykk. Etter forespørsler fra våre kunder har vi nå utstyrt HavnaMi med en faktura- og regnskapsmodul. Det gjør at havner som ønsker det kan ta enda mer av havnejobben uten å forlate HavnaMi-systemet. Fakturering Faktura-modulen gjør havna i stand til å opprette enkeltfakturaer, gjennom massefakturering så vel som gjentakende faktura. Du kan også kreditere gjennom systemet. For tiden tilbyr vi brevgiro eller utsendelse som epost-vedlegg. Havna kan velge fakturareferanse eller KID-referanse (såfremt havna har KID-avtale med banken). HavnaMi tilbyr også å ta seg av utsendelse av både

brevfaktura og epost-faktura på vegne av havna. Dette såfremt havna eller kunden har lagt inn riktig adresse/e-postadresse i HavnaMi. Regnskap Etter at fakturaene er sendt ut kan havna overføre fakturagrunnlaget enten direkte til regnskapssystemet (dersom regnskapssystemet er skybasert og opererer med åpen API) eller ved å maile en .csv eller .excel-fil til regnskapsfører. Denne fila lastes enkelt ned fra HavnaMi. Med et museklikk kan du merke av hvilke kunder som har betalt regningene, slik at du holder full kontroll i havna di. Modulbasert Både faktura og regnskap kommer som moduler, med egen prising. Kunder som ikke har behov for eller ønsker å bestille modulene trenger med andre ord ikke bekymre seg for noen prisøkning. Samtidig prises disse modulene – i likhet med systemet for øvrig – rimelig: - Vi er godt fornøyde med å kunne tilby dette til kundene våre nå. Og vi har fortsatt som filosofi at kundene skal få et godt og rimelig produkt ved å velge HavnaMi, sier daglig leder Odd-Are Skoglund.

www.norskfisker.no

253


BESTILLING AV

Norsk Fiskaralmanakk 2019 117. ÅRGANG

KET ARTØYET OG FIS OM SEILASEN, F G L E N E

NORSK 20 FISKARK 19 R I N N E H O L D E

A J O U R F Ø R T

S J Ø V E I S R E

K 2019 NORSK FISKARALMANAK

Nå kan du bestille NFA 2019 utgaven per E-post: post@sambooking.no Eller gå inn på: www.norskfisker.no --> Bestill NFA Pris per bok er: kr 480,-. I tillegg kommer porto og ekspedisjonskostnad.

116 . ÅRG ANG

NORSK 20 FISKAR ALMANAK OM SEI LAS

A J O U R F Ø R T

EN, FA RTØY

U T G A V E

KE 13

7 388117 748002

ARALMAN AKK 2018

K

RETURU

NORSK FISK 1177-01

A V

ALMANAK

I N N E H O L D E R

TIDSAM

U T G A V E

Nord Media AS Havneveien 10 9515 Alta skoglund@nord-media.no

A V

ET OG F ISKET

S J Ø V E I S R E G L E N E

18

Betaler du med Vipps til Norsk Fiskaralmanakk 139758 - kr: 480,- slipper du porto og ekspedisjonskostnad. Merk betalingen “NFA 2019”. Du vil få boken tilsendt direkte til din adresse som du oppgir i meldingen. Ved bestilling av større volum, kontakt oss på post@sambooking.no for et uforpliktende tilbud. Alle som kjøper papirutgaven får tilgang til NFA 2019 digitalutgave + noen tidligere utgaver av Norsk Fiskaralmanakk.

Alternativt kan du kjøpe kun digitalutgaven for kr 250,- på:

www.norskfisker.no


SVALBARD OG JAN MAYEN FISKEVERNSONEN VED SVALBARD OG FISKERISONEN VED JAN MAYEN Fakta om fiskevernsonen ved Svalbard, regulering av fiske i fiskevernsonen og i Svalbards territorialfarvann og indre farvann og fiskerisonen ved Jan Mayen. FISKEVERNSONEN VED SVALBARD - PRINSIPIELLE SPØRSMÅL Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 art. 1 fastslår at Svalbard er undergitt Norges fulle og uinnskrenkede suverenitet, med de begrensninger som følger av traktaten. Lov av 17. juli 1925 om Svalbard slår fast at Svalbard er en del av kongeriket Norge. Loven gir bl.a. hjemmel til å fastsette forskrifter om ulike typer næringsvirksomhet, herunder fiske og fangst, jfr. Svalbardloven § 4. På grunnlag av at Norge har suverenitet over Svalbard ble det med virkning fra 15. juni 1977 opprettet en fiskevernsone på 200 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor Svalbard. Sonen ble opprettet med hjemmel i lov av 17. desember 1976 om Norges økonomiske sone (soneloven). Formålet med opprettelsen av fiskevernsonen var først og fremst å oppnå kontroll med og begrense fisket i området for å bevare ressursene og unngå et uregulert fiske. For dette formålet fant man det tilstrekkelig at fisket ble regulert ved bestemmelser som ikke innebærer noen forskjellsbehandling av norske og utenlandske fiskere. Det er verken noe i Svalbardtraktaten eller i folkeretten som er til hinder for opprettelse av en slik sone. Det er norsk syn at Svalbardtraktaten, som bl.a. gir traktatpartenes borgere lik rett til fiske og fangst, bare gjelder ut til territorialgrensen på 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Dette er basert på ordlyden i Svalbardtraktaten art. 2 og 3 som sier at traktaten gir andre stater rettigheter på land og i territorialfarvannene. I utgangspunktet hevder derfor Norge at vi i medhold av folkeretten kunne ha opprettet en full økonomisk sone rundt Svalbard, slik vi gjorde det rundt det norske fastland, og med fortrinnsrett til ressursene for norske statsborgere. Dette innebærer at det kunne vært nedlagt forbud mot at utlendinger driver fiske der. En rekke land bestrider Norges adgang til å opprette en full økonomisk sone ved Svalbard. Prinsippet om likebehandling i Svalbardtraktaten tolkes av Norge som et forbud mot å diskriminere på grunnlag av nasjonalitet. Det er imidlertid et omstridt spørsmål hvorvidt Svalbardtraktaten får anvendelse utenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil dvs. på kontinentalsokkelen og i fiskevernsonen. Man har imidlertid unnlatt å sette spørsmålene

om Svalbardtraktatens fortolkning på spissen, siden fiskevernsonen er ikke-diskriminerende og fiskeadgangen i sonen er fastsatt på grunnlag av tradisjonelt fiske som er et objektivt kriterium. Høyesterett har i en dom om islandsk torskefiske ved Svalbard gitt klart uttrykk for at en regulering basert på tradisjonelt fiske er forenlig med Svalbardtraktatens krav om likebehandling. Regulering av fiske basert på kriteriet om tradisjonelt fiske anerkjennes av de fleste land selv om de ikke deler det norske synet på Svalbardtraktatens anvendelsesområde. OM REGULERING AV FISKE I FISKEVERNSONEN OG I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN Den spesielle rettslige situasjonen som gjelder for områdene ved Svalbard gjør at regulering av fiske fastsettes av i medhold av to forskjellige lover. Forskrifter om fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann fastsettes i medhold av Svalbardloven, mens forskrifter om fiske i vernesonen fastsettes i medhold av soneloven. Norge har på denne bakgrunn fordelt fangstkvoter på grunnlag av tradisjonelt fiske i områdene rundt Svalbard. Dette ble gjort allerede i 1986 da Norge første gang fastsatte forskrift om regulering av torskefiske i fiskevernsonen ved Svalbard. Dette har medført at fartøy fra Norge, Russland, EU, og Færøyene er gitt adgang til å fiske torsk i vernesonen. I juli 1996 ble det fastsatt forskrift om regulering av rekefisket i Svalbards territorialfarvann og indre farvann og i fiskevernsonen. Reguleringen av rekefisket er også basert på prinsippet om tradisjonelt fiske i en gitt periode, og innebærer at bare fartøyer fra Norge, Russland, Canada, EU, Grønland, Færøyene og Island kan delta i dette fisket. Fiskevernsonen har historisk vært stengt for fiske etter norsk vårgytende sild som følge av fare for stor innblanding av sild under minstemål. På slutten av ’90-tallet trakk imidlertid den voksne silda lenger nord på sine vandringer, og siden 2000 ble det etter en vitenskapelig vurdering åpnet for fiske av nvg-sild i et avgrenset område av vernesonen i en periode om sommeren. Dette har skjedd hvert år siden. Fartøy fra Norge, Russland, EU, Færøyene og Island kan delta i dette fisket. FISKERISONEN VED JAN MAYEN Fiskerisonen på 200 nautiske mil rundt Jan Mayen ble opprettet i medhold av soneloven med virkning fra 29. mai 1980, uten de begrensninger som gjelder for fiskevernsonen ved Svalbard. I likhet med fiskevernsonen er sonen rundt Jan Mayen ikke en full økonomisk sone, men en sone som er avgrenset til fiskeriformål. I motsetning til ved det norske fastland, er det ikke fastsatt en særlig fiskerigrense rundt Jan Mayen. Regelverket for utlendingers fiske og fangst i NØS gjelder i utgangspunktet tilsvarende i fiskerisonen ved Jan Mayen.

www.norskfisker.no

255


FORSKRIFT OM FISKEVERNSONE VED SVALBARD Dato: FOR-1977-06-03-6 Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: 1977-06-15 Sist endret: FOR-2001-03-02-225 Gjelder for: Svalbard

§ 4. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter bestemmelsene i § 8 og § 9 i lov av 17.12.1976 om Norges økonomiske sone. § 5. Disse forskrifter trer i kraft straks.

Med hjemmel i lov av 17. desember 1976 om Norges økonomiske sone fastsetes følgende forskrifter om fiskevernsone ved Svalbard: § 1. Det opprettes en fiskevernsone i havområdene utenfor Svalbard for bevaring av de levende ressurser i havet og regulering av fiske og fangst. Yttergrensen for fiskevernsonen skal gå i en avstand av 200 nautiske mil (én nautisk mil = 1852 meter) fra de grunnlinjer som er fastsatt, eller der grunnlinjer ikke er fast­satt, fra linjer som forbinder øygruppas ytterste punkter. Fiskerivernsonen begrenses videre av yttergrensen for den økonomiske sone utenfor det norske fastland, slik denne er fsastsatt ved kgl. res. 17. desember 1976. Der fiskevernsonen støter opp mot annen stats myndighetsområde, skal grensen trekkes i samsvar med avtale. § 2. Bestemmelsene i § 3 i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone kommer foreløpig ikke til anvendelse i fiskevernsonen. § 3. Fiskeridepartementet gis fullmakt til å fastsette: 1) Forbud mot å drive fiske i nærmere bestemte områder for å beskytte oppveksten av ungfisk og sikre rekruttering til bestandene. Forbudet kan gjelde hele året eller deler av året. 2) Bestemmelser om redskapsreguleringer og minstemål for fisk. 3) Største årlig tillatte fangstmengde og fiskeinnsats for hvert enkelt fiskeslag. Fangstmengde og fiskeinnsatsen kan på hensiktsemessig måte fordeles over året. 4) Bestemmelser om hvilke lands fartøy som har adgang til å drive fiske. 5) Bestemmelser om registrering og andre vilkår for å delta i fisket. 6) Bestemmelser om maskevidde, dimensjoner og utforming av fiskeredskaper. 7) Bestemmelser og tillatt bifangst. 8) Forbud mot eller regulering av fangstmåter og bruk av redskaper. 9) Forbud mot en bestemt anvendelse av fangsten. 10) Forbud mot å ha bestemt redskaper om bord til oppbevaring av fiskeredskaper som ikke kan nyttes i det område fartøyet befinner seg i. 11) Bestemmelser om oppgaveplikt og rapporterings-plikt vedrørende fangstkvantum, fiskeslag, fangsttid, fangst­om­råde, fiskeredskap o.l. 12) Bestemmelser om gjennomføring av kontroll, herunder plikter for fartøyets fører/eier. 13) Bestemmelser om plikt til å ha og anvende bestemt utstyr for kontroll, rapportering og posisjonsbestemmelse. Departementet kan bestemme i hvilken utstrekning far­tøy skal dekke kostnadene ved anskaffelse, installa

256

sjon og bruk av slikt utstyr.

FORSKRIFT OM RAPPORTERING (POSISJON, FANGST OG AKTIVITET) OG KONTROLL MV. VED FISKE OG FANGST I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN DATO: FOR-2010-08-30-1230 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2010-10-01 SIST ENDRET: 2013-06-28-846 ENDRER: FOR-2005-03-17-237, FOR2003-03-26-406 GJELDER FOR: Norge, Svalbard http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-301230?q=2010-08-30-1230

FORSKRIFT OM FISKE ETTER REKER MED FARTØY FRA NORGE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD Dato: FOR-1996-07-19-734 Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: 1996-07-19 Sist endret: FOR-2005-08-31-1004 Gjelder: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19743?q=1996-07-19-743

FORSKRIFT OM FISKE ETTER REKER MED FARTØY FRA NORGE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN Dato: FOR-1996-07-19-743 Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: 1996-07-19 Sist endret: FOR-2005-08-31-1005 Gjelder: Norge Korttittel: Forskrift om rekefiske, Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19743?q=1996-07-19-743

www.norskfisker.no


(ANNONSE)

Først ut med glassklare dronefotos Hvor mange planker er det i flytebryggene i havna til Alta båtforening? Det kan du faktisk finne svar på nå, ved å gå inn på deres havn i Havnami.

Alta båtforening var først ute med å kjøpe «Dronefoto»-pakken til HavnaMi, og med kyndig hjelp fra firmaets egen dronefotograf Hans Idar Haldorsen er de stolte av å kunne gi foreningen en helt unik måte å vise fram sin egen havn. Bildet er noen år gammelt og byttes snart ut med et helt ferskt og enda skarpere dronefoto. HavnaMi er bygget opp på moduler, og med «Dronefoto»-pakken kan vi tilby

full pakke med kartoptimaliserte, høyoppløselige dronefotos som underlagsmateriale for alle havner. Vi kan også - ved bestilling - legge opp til andre visningsformer, inkludert 360-graders HD-visning av havneområdet eller inne i bygninger tilknyttet havna. For mer info om sky-løsningen HavnaMi som gjør administreringen av båthavna til en lek - gå inn på www.havnami.no.

www.norskfisker.no

257


Rosenkrantz gate 15-17 Boks 2000 Vika, 0125 Oslo Tlf: 22 82 58 00 Fax: 22 33 66 18

258

www.norskfisker.no


Nytenkende siden 1909 Fiskerstrand er et tradisjonsrikt skipsverft etablert i 1909 med vilje til å tenke nytt og sørge for å ligge i tet både i forhold til miljøkrav og teknologi. Omstillingsevne og innovasjon er viktige egenskaper som sammen med løsningsorientering har plassert Fiskerstrand helt i front når det gjelder kompetanse, - teknologi og miljø. Gjennom et drøyt århundre har verftet utviklet seg fra ren mekanisk industri til en sammensatt kompetansebasert og løsningsorientert bedrift innen spesialområdene: - dokking - reparasjoner - vedlikehold - ombygging - nybygging

Dokking • Reparasjon • Vedlikehold • Ombygging • Nybygging

Nybygging - Innovasjon - design Fiskerstrand har levert mer enn 80 nye skip basert på vårt eget så vel som kundens design. Vi dekker hele verdikjeden – fra konseptutvikling og konstruksjon til produksjon og ettermarked. Konseptene utvikles i tett samarbeid med aktører på alle nivå –fra konsulenter og utstyrsprodusenter til rederier og sluttbrukere. Vi planlegger, styrer og gjennomfører alle nybygg i tett samarbeid med rederi, skipskonsulenter og underleverandører blant annet av skrog og utstyr.

Linebåt med dragerbrønn “Geir II”

LNG Gass fiskefór båtene “With Harvest” og “With Marine”

Reparasjon - Høy kompetanse og effektive verktøy Reparasjon, service og vedlikehold • inspeksjon, undervanns- og tilstandskontroll - Deep Trekker Micro ROV • vedlikehold av skrog - fjernstyrt spylerobot • skadeoppretting • service på ror og propellanlegg - hydraulisk akseltrekkvogn med kapasitet 40t • maskinservice - avansert utstyr for innvendig og utvendig inspeksjon og skadedetalj (bl.a.fiberoptisk utstyr) • rammeavtaler for vedlikehold av seilende skip

Fjernstyrt spylerobot til bruk på bunn og skutesider

Hydraulisk akseltrekkvogn

FISKERSTRAND VERFT AS - Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand Tel. +47 70 19 93 00 - Fax +47 70 19 93 01


FISKE I EU-SONEN. FØRING AV FANGSTDAGBOK OG ­RAPPORTERINGSPLIKT­ Denne melding erstatter Melding fra fiskeridirektøren J-11-2001. Fiskeridirektoratet har fått opplysninger fra EU-kommisjonen om at det foreligger endel uregelmessigheter ved norske fartøys rapportering ved fiske i EU-sonen. Noen eksempler på de vanligste feil og mangler ved norske fartøys rapportering er gjengitt nedenfor og vi ber fartøyene være spesielt oppmerksom på disse: •  fartøy unnlater å oppgi fangst tatt siden forrige melding i «OUT-meldingen» og oppgir bare total fangst om bord, eller omvendt.» OUT—meldingen» skal inneholde begge disse to fangstopplysningselementene. • fartøy unnlater å sende meldinger. Når EU Kommisjonen for eksempel mottar to «IN»-meldinger på rad, mangler det en» OUT»-melding etter første»IN»-melding. • meldingene mangler opplysninger (som for eksempel posisjon, ICES-område osv.) • fartøy skriver «aktiv»/»passiv» i stedet for «IN»/»OUT», • fartøy bruker feile koder for fiskeslag (se vedlagte liste over koder) • totalfangst ombord i «OUT»-meldingen stemmer ikke med det som er rapportert i tidligere meldinger.  Fiskeridirektoratet vil  minne om EU sine gjeldende rapporteringsregler, som er gjengitt i punkt 5 nedenfor. Det har ikke vært gjort endringer på selve reglene i de senere år. Sendemåten for meldingene er imidlertid blitt endret. Det vil ikke lenger  være mulig å formidle meldingene via telex, men manskal i stedet benytte Sat Com C eller e-mail. Meldingene kan også sendes via en kystradiostasjon. De korrekte numrene er som følger: Sat Com  C 420599543 FISH (retn.nr. 0584 eller 0581) e-mail FISHERIES-TELECOM@CEC.EU.INT Reglene i denne meldingen gjelder ikke for fiske i Skagerrak (ICES IIIa). Mangelfull eller for sen rapportering til EU?kommisjonen kan medføre utvisning fra EU?sonen, inndragning av lisensen, ileggelse av bøter og inndragning av fangst. Det må derfor understrekes at fartøyene for sin egen del må ta rapporteringsplikten alvorlig. Det må også understrekes at det er skipperen på det enkelte fartøy som er ansvarlig for at rapporteringsplikten blir oppfylt.onen. Krav om sending av ICES-meldinger utgår. Reglene i denne meldingen gjelder ikke for fiske i Skagerrak (ICES IIIa). Manglende eller for sen rapportering til EU-kommisjonen kan medføre utvisning fra EU-sonen, inndragning av lisensen, ileggelse av bøter og inndragning av fangst. Det må derfor understrekes at fartøyene for sin egen del må ta rapporteringsplikten alvorlig. Det må også understrekes at det er føreren på det en-

260

kelte fartøy som er ansvarlig for at rapporteringsplikten blir oppfylt. Lisenser Alle fartøy over 200 BRT som fisker i EU-sonen må ha lisens fra EU-kommisjonen. EU-kommisjonen utsteder ikke individuelle lisensdokumenter, og det gjelder således ikke krav til oppbevaring av lisensdokument om bord. Nærmere opplysninger om lisenssystemet får en ved å henvende seg til regionkontorene og fiskerikontorene i regionene eller Fiskeridirektoratet. Merking av fartøyet Registreringsnummeret må være tydelig merket på begge sider av baugen på fartøyet. Omregningsfaktorer Ved omregninger benyttes de gjeldende norske faktorer. Føring av fangstdagbok Ved fiske i EU-sonen skal alle norske fartøy uansett størrelse føre de vanlige norske fangstdagbøkene. EU godtar den norske fangstdagboken. EUs formelle krav om opplysninger i fangstdagboken: Etter hvert hal/kast skal det føres inn : • kvantum av hvert fiskeslag inklusive bifangster (i kilogram rund vekt) • dato og tidspunkt for halet/kastet – posisjonen der fangsten ble tatt • fiskeredskap Etter hver omlastning av fangst til eller fra annet fartøy skal det føres inn: • anmerkningen «received from» (mottatt fra) eller «transferred to» (overført til) • den omlastede mengde (i kilogram rund vekt) av hver art • navn og registreringsmerke til fartøy som fangst overlastes til eller fra Etter hver rapportering av informasjon til EU-kommisjonen skal det føres inn: • dato og tid for rapportering • t ype melding (IN, OUT, WKL eller 2 WKL, TRANS, LANDING) • i tilfelle radiorapportering: navnet på radiostasjonen Rapporteringsplikt Ved fiske i EU-sonen skal fartøy sende melding slik: • IN-MELDING ved inngang i sonen. •F ANGST-MELDING hver 3. dag ved sild• og makrellfiske. Første fangstmelding skal sendes 3 dager etter inngangen i sonen. •F ANGST-MELDING hver 7. dag ved fiske etter andre fiskeslag enn sild og makrell. Første fangstmelding skal sendes 7 dager etter inngangen i sonen. • OUT-MELDING ved utgang av EU-sonen.

www.norskfisker.no


Transitt Fartøy som er i gjennomseiling i EU-sonen uten å fiske, skal sende IN -melding ved inngang i sonen og OUT • melding ved utgang av sonen. EUs forskrift om rapportering inneholder ikke krav til at meldingene skal settes opp på en spesiell og standardisert måte. Fra Fiskeridirektoratet vil en oppfordre alle fartøy til å bruke oppsettet i eksemplene nedenunder. Dette innebærer m.a. at hver enkelt opplysning i meldingene blir atskilt med skråstreker (Skråstrek betegnes «virgule» på engelsk). Formålet med et standardisert oppsett er å redusere mulighetene for å misforstå meldingene fra norske fartøy. IN-melding: (m/fangst om bord) • navn på fartøyet, • radiokallesignal, • registreringsmerke, • s erienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fort­løpende. Altså vil alle IN -meldinger få nummer 1), • identifikasjon av type melding med kode; melding ved i sonen angis med «IN», • dato, tid og posisjon ved inngang i sonen, • ICES-område og dato for planlagt fiskestart, • eventuell fangst (i kilogram rund vekt) om bord ved inngang i sonen, spesifisert på fiskeart ved bruk av 3-bokstavkode, jfr. 3-bokstavkodene på vedlagde liste. • skippers navn 1) Eksempel på IN-melding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 1 / IN / 12.06 / 12.00 / N6000 E0200/ IVa / 14.06 / 2300 HAL / 17500 LIN / 5000 USK / skippers navn Fangstmelding: • navn på fartøyet, • radiokallesignal, • registreringsmerke, • serienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil første FANGST-melding etter IN -melding få nummer 2) • identifikasjon av type melding etter følgende kode: •7 (syv) dagers melding: «WKL», • 3 (tre) dagers melding. «2 WKL» • dato, tid og posisjon når melding sendes, • fangst (i kilogram rund vekt) siden forrige FANGSTmelding. Altså fangsten siden forrige FANGST-melding eller siden IN -melding uttrykt ved 3-bokstavkoden, • ICES-område hvor fangsten ble tatt, • skippers navn. 2) Eksempel på fangstmelding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 2 / WKL / 19.06 / 08.00 / N5830 W1015/ 12500 LIN / 2500 USK / 1200 OTH / VIa / skippers navn

OUT-melding: • navn på fartøyet, • radiokallesignal, • registreringsmerke, • serienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil OUT -melding etter IN -melding og en FANGST-melding få nummer 3), • identifikasjon av type melding med kode; melding ved utgang fra EU-sonen angis med «OUT», • dato, tid og posisjon ved utgang fra sonen, • total fangst om bord, spesifisert på fiskeart ved bruk av 3 bokstav koden, – fangst siden forrige melding (i kilogram rund vekt). Altså fangsten siden forrige FANGST-melding eller siden IN -melding. Fangsten skal spesifiseres på fiskeart ved bruk av 3 bokstav koden, • ICES-område der fangsten ble tatt • (ved eventuell omlasting av fangst til eller fra et annet fartøy: Kvantum (i kilogram rund vekt) omlastet siden fartøyet meldte inngang i EU-sonen, dette spesifisert på fiskeart, navn og radiokallesignal til fartøy som fangst omlastes til eller fra), Dette angis med ordet «TRANSFER TO» eller «TRANSFER FROM» i meldingen til EU-kommisjonen • (ved eventuell levering av fangst i en havn i et EUmedlemsland: Fangst (i kilogram rund vekt) landet i EU-havn siden fartøyet meldte inngang i EU-sonen, alle kvanta spesifisert på fiskeart. Dette angis med ordet «LANDING» i meldingen til EU-kommisjonen. • skippers navn 4) Eksempel på OUT-melding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 4 / OUT / 25.06 / 11.30 / N5700 W1430 / 2300 HAL / 33700 LIN / 8700 USK / 4000 OTH /800 HAL/ 5500 LIN / 1500 OTH / VIb / TRANSFER TO/ 500 HAL/ 3000 LIN /KIRUNA/ LKAB / LANDING /300 HAL/1000 LIN/ skippers navn Dersom et fartøy går inn og ut av EU-sonen flere ganger på samme dag, er det nok med IN -melding ved første inngang i sonen og eventuelt OUT -melding ved siste utgang av EU-sonen den aktuelle dagen. Meldingene skal sendes til EU-kommisjonen i Brussel : Sat Com  C 420599543 FISH (retn.nr. 0584 eller 0581) e-mail FISHERIES-TELECOM@CEC.EU.INT Når det er umulig eller svært vanskelig (force majeure) for et fartøy å sende melding direkte, kan meldingen sendes­via et annet fartøy.

FISKE I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV OG VED GRØNLAND For å kunne drive fiske og fangst i NAFO-område og i grønlandsk sone ved Vest- og Øst Grønland kreves lisens fra henholdsvis NAFO og EU. Lisenssøknadene formidles gjennom Fiskeridirektøren.

www.norskfisker.no

261


FORSKRIFT OM OPPGAVEPLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY Ikrafttredelse 26.07.1993 Sist endret FOR-2014-01-27-95 Endrer FOR-1989-10-10-1094 Gjelder for Norge KorttittelForskrift om oppgaveplikt for fiskefartøy mm http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-07-26772?q=1993-07-26-772 § 1. Virkeområde. Forskriften gjelder for fiske og fangst med norsk fartøy i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i farvann under andre lands fiskerijurisdiksjon og i farvann utenfor noe lands fiskerijurisdiksjon med mindre annet er bestemt. § 2. Plikt til å føre fangstdagbok. Fartøy som er under 15 meter største lengde skal ved fiske og fangst føre fangstdagbok dersom: a) Fartøyet har tråltillatelse gitt i medhold av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). b) Fartøyet driver trålfiske etter reker i området utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene uten reketråltillatelse. c) Fartøyet driver trålfiske etter reker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak-området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagen fyr og Tistlarna fyr uten reketråltillatelse. d) Fartøyet fisker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak-området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagen fyr og Tistlarna fyr, og har største lengde mellom 12,00-14,99 meter e) Fartøyet driver fangst av skjell f) Fartøyet driver fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard. Endret ved forskrifter 27 jan 1997 nr. 88, 6 april 2011 nr. 364.

§ 3. Føring av fangstdagbok. Fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende i original og kopi. De enkelte sider i fangstdagboken skal inneholde: a) fartøyets navn og registreringsnummer, b) turnummer, c) redskapsart, d) tidspunkt og sted for avgang og ankomst havn, ankomst felt og levering, e) dato, klokkeslett og posisjon i lengde og bredde ved begynnelsen og ved slutten av de enkelte hal/kast og varigheten av disse, f) fangst for hvert enkelt hal/kast, dagens fangst, dagens utkast, turfangst forrige dag, turfangst hittil, fangst l­evert til andre fartøy og mottatt fangst til foredling ­eller transport, alt angitt i kilo rundt vekt eller i hektoliter og spesifisert på art. Garn-, linefartøy og skjellskrapere kan føre samlet døgnfangst på en linje i fangst­dagboken, g) hvilke soner det fiskes i og lokasjon med mest fangst

262

pr. døgn, h) opplysninger om radiomeldinger (f.eks. aktiv-/ fangst/ p ­ assivmeldinger eller innmeldinger til salgsorganisa­sjonen), i) det totale antall hal/kast pr. døgn, j) det totale antall krok (line) eller garn pr. døgn. Det skal ikke føres flere fiskedager pr. side i fangstdag­ boken. Likevel kan reketrålere uten konsesjon, fartøy som driver trålfiske etter industrifisk, dagbokpliktige ringnotfartøy, garn-, linefartøy og skjellskrapere innenfor samme tur, føre flere døgn på samme side. Dersom det utføres fiskeleting uten fangst, skal posisjonen i lengde og bredde nedtegnes. Flere påfølgende letedager uten fangst kan føres på samme side. Fangstdagbok skal også inneholde opplysninger om hvilke salgslag fangstene for de enkelte turer er levert til, sluttseddelnummeret og skipperens underskrift. Utfyllende bestemmelser for føring av fangstdagbok fastsatt av Fiskeridirektoratet, kan tas inn i form av instruks foran i dagboken. § 4. Plikt til å føre forenklet fangstdagbok. Fartøy på 13 meter største lengde eller mer, samt alle fartøy som har dispensasjon fra en salgsorganisasjon til å drive kaisalg, og som ikke plikter å føre fangstdagbok i henhold til § 2, skal ved fiske og fangst føre forenklet fangstdagbok. Plikten for fartøy på 13 meter største lengde eller mer til å føre forenklet fangstdagbok, omfatter også reketrålfartøy som nevnt i § 2 bokstav b når fartøy tråler innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen eller driver annet fiske. Fartøy som skal føre både fangstdagbok og forenklet fangstdagbok, kan benytte fangstdagboken også i de tilfeller fartøyet plikter å føre forenklet fangstdagbok. § 3 får tilsvarende anvendelse. Fartøy kan føre samlet døgnfangst på én linje i fangstdagboken, samt flere døgn på samme side. Plikten til å føre forenklet fangstdagbok gjelder ikke fiske i området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagens fyr og Tistlarna fyr (Skagerrak-området). Endret ved forskrifter 3 feb 1994 nr. 106, 27 jan 1997 nr. 88, 5 juni 1997 nr. 566, 6 april 2011 nr. 364. § 5. Føring av forenklet fangstdagbok. Forenklet fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende i original. De enkelte sider i fangstdagboken skal inneholde: a) fartøyets navn, registreringsnummer, kallesignal og største lengde, b) redskapsart, c) fangstområde/lokasjon, d) fangst i kilo rund vekt spesifisert på art. Det skal føres en kolonne pr. døgn. Fangst skal senest føres før ankomst havn, e) underskrift fra ansvarshavende om bord (skipper/ høvedsmann, f) fiskemottakets navn,

www.norskfisker.no


g) sluttseddel/bryggeseddelnummer for hver levering. Utfyllende bestemmelser om føring av forenklet fangstdagbok fastsatt av Fiskeridirektoratet, kan tas inn i form av instruks foran i dagboken.

marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.

§ 6. Oppbevaring av fangstdagbok og forenklet fangsdagbok. Ett eksemplar (kopi) av fangstdagbok skal beholdes om bord i minst 2 år. Forenklet fangstdagbok skal beholdes om bord i minst 2 år. § 7. Innsending av fangstdagbokark. Følgende grupper skal innen en måned etter endt tur uoppfordret sende inn originalarkene av fangstdagboken til Fiskeridirektoratet: a) Fartøy som kommer inn under § 2 bokstav a) når de driver fiske med stormasket trål. b) F artøy som kommer inn under § 2 bokstav b), c) og e). c) Fartøy som kommer inn under § 2 bokstav f) når de fisker med line og garn. Fiskeridirektoratet kan også pålegge andre enn de som er nevnt i første ledd å sende inn originalarkene av dagboken.

§ 12.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter § 62, § 64 og § 65 i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

Endret ved forskrift 6. april 2011 nr. 364.

§ 8. Innsending av leveringsoppgavene. Fartøy som plikter å sende inn fangstdagbok med hjemmel i § 7 første ledd bokstav a) skal innen én måned etter endt tur uoppfordret sende inn utfylt leveringsoppgave eller kopi av sluttsedler påført turnummer til Fiskeridirektoratet. Endret ved forskrift 6. april 2011 nr. 364.

§ 9. Regnskapsoppgave. Fartøyeier eller bruker av fiskefartøy skal når Fiskeridirektoratet bestemmer det sende regnskapsoppgave over fartøyets drift for det enkelte regnskapsår. Regnskapsoppgaven skal sendes til Fiskeridirektoratet innen den frist som fastsettes. Regnskapsoppgaven skal inneholde opplysninger om fartøyets drift, inntekter, kostnader, statusoversikt og tekniske opplysninger om fartøy og utstyr. Ved innsending av regnskapsoppgaven skal « Regnskapsskjema » fastsatt av Fiskeridirektoratet brukes. Opplysningene skal gis slik det er spesifisert i « Regnskapsskjema ». Endret ved forskrifter 17 feb 1999 nr. 218, 6 april 2011 nr. 364, 2 mai 2011 nr. 454.

§ 10. Bemyndigelse. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere forskrift om innholdet i fangstdagbok, forenklet fangstdagbok, leveringsoppgave og regnskapsoppgave. Fiskeridirektoratet kan også utarbeide spesielle skjema som skal brukes til føring av fangstdagbok, forenklet fangstdagbok, leveringsoppgave og regnskapsoppgave. Denne forskrift er ikke til hinder for elektronisk føring og behandling av fangstdagbok etter regler fastsatt av Fiskeridirektøren. § 11.Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2 til § 5 i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

Tilføyd ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95.

0 Endret ved forskrifter 6 april 2011 nr. 364, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 11).

§ 13.Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift av 10. oktober 1989 nr. 1094 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy oppheves. 0 Endret ved forskrifter 6 mai 1997 nr. 433, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 12).

INSTRUKS FOR FØRING AV FANGSTDAGBOK Dato FOR-2005-03-01-1832 Ikrafttredelse 01.03.2005 Gjelder for Norge Hjemmel FOR-1993-07-26-772-§3, LOV-1983-0603-40-§9 ALLE FARTØY Ved ny tur skal det alltid påbegynnes ny side i fangstdagboken og turene skal føres fortløpende fra årets begynnelse. Alle sidene i en fangstdagbok skal være utfylt før en påbegynner en ny bok. Fangst i hvert enkelt hal/kast skal føres fortløpende og senest være ført før neste hal/kast tas ombord. Alle opplysninger i fangstdagboken, med unntak av påføring av sluttseddelnummer/landingsseddelnummer, skal være ført før fartøyet ankommer havn. Kodefeltet skal ikke utfylles. Anslagene over siste døgns fangst kan korrigeres på slutten av dagen. Korreksjonen føres på linjen etter døgnets siste hal/kast og angis ved å skrive ”korreksjon” i feltet for posisjon. Korreksjonen skal foretas etter døgnets siste hal/kast, men før føring av første hal/kast neste døgn. Korreksjon for døgnets fangst føres som tillegg (+) eller som fradrag (-) til de anslag som er ført. Landes deler av fangsten i land i løpet av en tur, skal den landede fangst føres i kilo rund vekt, spesifisert på art på linjen for ”Dellanding” nede på dagbokarket. Dellandingen trekkes fra ”Dagens fangst” minus eventuelt utkast og ”Fangst fra forrige side”, slik at ”Fangst om bord/hittil på turen” stemmer overrens med det faktiske fangstkvantum om bord, angitt i rund vekt. Flere dellandinger samme dag summeres og føres på linjen for ”Dellanding”. Flere enn en dellanding på samme dagbokside føres i merknadsrubrikken. 2 Døgn uten fangst skal føres ved at posisjonen kl. 12 noteres. Dette gjelder både fiskeleting og gange til/fra felt. Posisjon for flere påfølgende døgn uten fangst kan føres på samme side i dagboken. Bomkast/hal, skade

www.norskfisker.no

263


eller ødeleggelse av redskap, skal angis ved å skrive ”Bomkast”, ”Notsprenging”, ”Splitt”, ”Hull i sekk” etc i rubrikken for fangstopplysninger. For hvert hal/kast skal det føres hvilken sone det har vært fisket mest i. Bruk vedlagte forkortelser for å angi sone. Redskapstype skal angis. Ved skifte av redskap på en og samme tur, skal dette angis i merknadsrubrikken. Fangstdagboken skal oppbevares i styrehuset (broen) og til en hver tid være tilgjengelig for kontroll. TRÅLERE OG SNURREVADFARTØY Trålere og fartøy som fisker med snurrevad skal i fangstdagboken føre en linje pr. hal/trekk og en side pr. døgn. Ved flere enn 8 hal pr døgn fortsetter en på neste side i dagboken. Reketrålere uten konsesjon og fartøy som driver et trålfiske etter industrifisk (øyepål, tobis mv), kan på samme tur føre flere dager på samme side.

Kopi av fangstdagboken skal oppbevares om bord i fartøyet i minst 2 år. Ved salg av fartøy, er tidligere eier ansvarlig for oppbevaring av fangstdagboken. NB! For å unngå gjennomslag til neste ark, må skriveklaffen leggest under dagbokarket/kopien det skrives på! Kopien av dagboken beholdes ombord i fartøyet. Originalen sendes til: FISKERIDIREKTORATET, Statistikkavdelingen, Postboks 2009 Nordnes, 5817 BERGEN

FORSKRIFT OM OPPLYSNINGSPLIKT I FISKET

PARTRÅLING Ved partråling skal fangsten føres i fangstdagboken til det fartøy som tar fangsten ombord. Det andre fartøy skal føre posisjon, tidspunkt og fangst = 0 for hvert hal i sin dagbok. Begge fartøy angir ”partråling” i merknadsfeltet samt parfartøyets registreringsmerke.

DATO: FOR-2003-01-22-57 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2003-02-01, 2003-05-01 SIST-ENDRET: FOR-2012-05-25-452 ENDRER: FOR-1990-09-05-728 GJELDER FOR: Norge

DOBBELTRÅL OG TRIPPELTRÅL Bruk av enkeltrål, dobbeltrål og trippeltrål skal angis i feltet for redskap.

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å sikre de opplysninger som er nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser gjennom ressurskontroll, kvotekontroll og en optimal fiskeristatistikk.

GARN- OG LINEFARTØY, SKJELLSKRAPERE Disse fartøygruppene kan føre samlet fangst pr døgn og flere døgn, - opptil 8, på samme side i dagboken. Garnfartøy fører antall garn, og skjellskrapere antall hal i kolonnen ytterst til høyre i dagboken. Linefartøy fører antall krok pr døgn i kolonnen ytterst til høyre i dagboken. 3 RINGNOTFARTØY Ringnotfartøy skal føre en linje pr kast, men kan føre flere døgn pr side i dagboken. BIFANGST AV SJØPATTEDYR Bifangst av sjøpattedyr skal føres i en eller flere ledige kolonner til høyre i dagboken. Antall og art i henhold til vedlagte liste skal føres inn. Dersom det er tvil om hvilke arter som er fanget, kan art angis som gruppebetegnelse ( f eks ”sel”, ”springar”, ”liten tannhval”, ”stor tannhval”). Andre opplysninger som f eks vekt, lengde, kjønn og annet kan føres i dagbokens merknadsfelt. INNSENDING AV FANGSTDAGBOK. Følgende fartøy skal innen en måned etter at turen er avsluttet sende inn originalen av fangstdagboken: 1. Fartøy som driver konsumtråling i medhold av ubegrenset tråltillatelse, industritråltillatelse, nordsjøtillatelse, avgrenset nordsjøtillatelse, seitråltillatelse eller torsketråltillatelse. 2. Fartøy med reketråltillatelse samt fartøy uten reketråltillatelse når de driver et trålfiske etter reke utenfor 12 nautiske mil av grunnlinjene og fartøy som driver skjellskraping. 3. For andre fartøy enn nevnt i punkt 1 og 2 over, vises det til § 7 i forskrift om oppgaveplikt for fiske og fangstfartøy, fastsatt av Fiskeridepartementet den 26. juli 1993.

264

§ 2. Virkeområde Denne forskrift gjelder landing av fisk fra norske fartøy og omfatter enhver som mottar eller kjøper slik fisk.   Denne forskrift gjelder også alle tilfeller der fisk landes fra utenlandsk fartøy, herunder landing av fisk som behandles i samsvar med regler om tollager eller transitt gjennom Norge.   Forskriften gjelder for fisk som landes direkte fra tollager i annet lands tollområde. Denne forskrift gjelder ikke for fisk som har vært innført i annet lands tollområde.   Forskriften er ikke til hinder for elektronisk føring og behandling av opplysningene etter regler fastsatt av Fiskeridirektoratet. § 3. Definisjoner Med fisk menes i denne forskrift alle viltlevende marine ressurser samt produkter herav, men med unntak for anadrome laksefisk. Med landing menes i denne forskrift alle tilfeller der fisk losses fra fiskefartøy, herunder overført fra et fartøy til et annet. Med landing menes også videre lossing av fisk fra fartøy som transporterer fisk, så som kjøperfartøy, transportfartøy, produksjonsfartøy med videre. Med landing menes også opptak av fisk fra lås/steng samt opptak direkte fra annet fartøys fiskeredskap til transportfartøy, produksjonsfartøy med videre dersom dette er tillatt. Umiddelbar sløying av bunnfisk inngår som en del av landingen. Med omsetning menes i denne forskrift omsetning av fisk i første hånd, det vil si den omsetningen som til enhver tid reguleres av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk og forskrifter gitt i medhold av denne.

www.norskfisker.no


Med den som lander menes i denne forskrift den ansvarshavende om bord på fartøyet som losser fisk, uansett om det er fra fiskefartøyet eller annet fartøy. Med mottaker menes i denne forskrift enhver som mottar fisk. Endret ved forskrifter 15 jan 2009 nr. 45, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 16 jan 2012 nr. 65.

§ 4. Landingsopplysninger Ved landing inntrer plikt til å gi landingsopplysninger.   Den som lander skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer, fartøynavn, registreringsmerke, radiokallesignal og flaggstat.   Mottaker skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer og mottaksstedets godkjenningsnummer. Om det er et fartøy skal i tillegg navn, registreringsmerke og radiokallesignal oppgis.   Landingen skal identifiseres med landingsdato, angitt som den dato landingen er fullført, art, produkttilstand, konserveringsmåte, størrelsessammensetning, vektavlesning, nøyaktig kvantum, fangstdato, angitt som den siste dato med fangst på turen, sone, fangstfelt, redskap og kvotetype. Fangstdagbokens nummer og turens nummer skal oppgis.   Ved landing av trålfangst til industriformål skal bifangstkvantum av sild angis i merknadsrubrikk. Ved landing av hestmakrellfangst/fisk til industriformål skal bifangstkvantum av makrell spesifiseres i merknadsrubrikk.   Det skal angis om landingen er en dellanding og hvor andre deler av fisken er landet eller skal landes.   Opplysninger om fisk fanget i forskjellige soner og fangstår, og på forskjellige kvotetyper, skal gis hver for seg.   Når Fiskeridirektoratet har gitt dispensasjon fra bestemmelsene om veiing av fisk etter § 7 femte ledd, andre, tredje og fjerde punktum, skal landingen identifiseres med landingsdato, art, produkttilstand, størrelsessammensetning, estimert kvantum, fangstfelt, redskap og kvotetype. Når det er gitt dispensasjon etter § 7 femte ledd andre, tredje og fjerde punktum, skal fisker sende en melding til Fiskeridirektoratet før anløp havn på den måte og med den tidsfrist som Fiskeridirektoratet bestemmer. Endret ved forskrift 16 juni 2009 nr. 655.

§ 5. Omsetningsopplysninger Ved omsetning inntrer plikt til å gi omsetningsopplysninger.   Selger skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer, fartøynavn, registreringsmerke, radiokallesignal og flaggstat.   Kjøper skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer.   Omsetningen skal identifiseres med omsetningsdato, art, produkttilstand, størrelsessammensetning, kvantum og pris. § 6. Hvordan opplysningene skal gis Landingsseddel og sluttseddel utarbeides av salgslaget og godkjennes av Fiskeridirektoratet. Det enkelte salgslag kan ved behov kreve relevante tilleggsopplysninger ført på seddelen. Ved landing skal mottaker straks etter landing fylle ut

landingsseddel som inneholder landingsopplysninger og entydig henvisning til alle tidligere sedler for fisken. Seddelen skal undertegnes av mottaker eller dennes representant, og den som lander før denne forlater mottaksstedet. Ved landing der omsetning skjer samtidig, skal mottaker straks etter landing fylle ut sluttseddel som inneholder landingsopplysninger, omsetningsopplysninger og entydig henvisning til alle tidligere sedler for fisken. Seddelen skal undertegnes av mottaker eller dennes representant, og den som lander før denne forlater mottaksstedet. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller tillate at den som lander fangst selv kan fylle ut seddel som inneholder landingsopplysninger straks etter at han ankommer mottaksstedet. Mottaker eller dennes representant skal straks etter at han ankommer mottaksstedet, fylle ut seddel som inneholder omsetningsopplysninger og entydig henvisning til tidligere seddel. Ved omsetning etter at landing har funnet sted, skal kjøper straks etter omsetning fylle ut sluttseddel. Seddelen skal inneholde omsetningsopplysninger, entydig henvisning til alle landingssedlene for hver varelinje, og undertegnes av kjøper og den som har fisket. Salgslaget kan fylle ut sluttseddel på kjøperens vegne og kan gi dispensasjon fra kravet om underskrift fra den som har fisket. Ved landing fra norsk fartøy i utlandet eller til utenlandsk fartøy, påligger mottakers ansvar etter andre og tredje ledd samt kjøpers ansvar etter fjerde ledd, den som lander. Sedlene undertegnes av den som lander. Mottakskvittering eller kjøpskvittering skal vedlegges sedlene. Seddelen oversendes salgslaget umiddelbart etter utfylling. Endret ved forskrifter 16 juni 2009 nr. 655, 25 mai 2012 nr. 452.

§ 7. Veieplikt Enhver som mottar fisk skal ha egnet vekt godkjent av Justervesenet. Slik vekt skal ha display eller tilsvarende tydelig avlesningsmulighet plassert ved vekten. Den som lander skal til enhver tid ha uhindret adgang til vekten og veid kvantum skal kunne avleses direkte. Fiskeridirektoratet avgjør spørsmål om egnethet med videre etter dette ledd.   All fisk skal veies fortløpende ved landing. Ved første gangs landing av levende fisk, men ikke skalldyr og bløtdyr, fra fiskefartøyet til restitusjonsmerd kan vekten fastsettes ved at all fisk telles og et representativt utvalg fisk veies for å fastsette gjennomsnittsvekt per individ. Ved landing i utlandet eller til utenlandsk fartøy er den som lander ansvarlig for at fisken veies.   Ved landing av pelagisk fanget råstoff til konsum skal råstoffet veies fortløpende i tilknytning til landingsstedet før sortering/pakking.   Vekt til bruk ved veiing etter tredje ledd, skal ha mer enn ett telleverk, hvor det ene skal være en totalteller som løper kontinuerlig, og som ikke kan nullstilles uten å bryte Justervesenets forsegling. Totaltelleren skal ha kapasitet til å vise minimum 8 siffer uten desimaler med en minste deling på 10 kilo eller mindre. Slavedisplay fra indikator skal være montert utendørs ved mottaksstedet slik at det er godt synlig og lesbart fra styrehus på det leverende fartøy. Veid kvantum skal ved landing kunne leses av fortløpende i slavedisplayet. Ved bruk av båndvekt skal transportbånd og/eller veiebånd automatisk stoppe dersom indikator ikke er i stand til å registrere

www.norskfisker.no

265


innveid kvantum.   Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene om veiing av fisk. Det kan dispenseres fra bestemmelser i andre ledd første punktum for fartøy under 15 meter største lengde som lander fisk på steder der det ikke finnes registrerte kjøpere i første hånd. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon skal det blant annet legges vekt på lokale værforhold, om fartøyet må passere utsatte havområder og gangtid til nærmeste mottak. Fiskeridirektoratet kan sette vilkår for dispensasjoner. Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), 16 juni 2009 nr. 655.

§ 8. Landingsjournal, merking og sporbarhet Mottaker skal fortløpende føre landingsjournal med opplysninger om enhver mottatt landing. Likeledes skal mottaker i landingsjournalen fortløpende føre ethvert uttak av fisk fra mottatt landing.   Journalen skal føres slik at det er entydig sporbarhet mellom fisk som er mottatt og ethvert uttak av slik fisk. Entydig henvisning til landingsseddel og sluttseddel skal føres i journalen.   All fisk som mottas uten å være omsatt skal merkes. Fisken skal merkes slik at den entydig kan knyttes til vedkommende landing. Fiskeridirektoratet kan sette vilkår om at landingen skal lagres separat, om plikt til å ha tegninger av lagerrom samt om dokument med oversikt over hvordan fangst er stuet.   Fiskeridirektoratet kan gi nærmere bestemmelser eller fatte vedtak om landingsjournal, merking av fangst og separat lagring som nevnt i første og tredje ledd. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i første, annet og tredje ledd og fra bestemmelser gitt i medhold av fjerde ledd første punktum. Endret ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006).

§ 9. Ansvarlighet Den som lander, mottaker og kjøper er ansvarlige for at seddel er korrekt utfylt og at opplysningene er riktige. Ved landing i utlandet er den som lander alene ansvarlig for at seddel er korrekt utfylt og for at opplysningene er riktige.   Mottaker er ansvarlig for at alle pliktige opplysninger er ført i journalen og for at de er riktige. § 10. Oppbevaringsplikt Mottaker skal oppbevare landingsjournalen på mottaksstedet i minst 5 år. Det samme gjelder kopi av underskrevne sedler. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kjøper. Dersom det enkelte salgslag ved ikrafttredelse av denne forskrift har bestemt at mottaker eller kjøper skal oppbevare originale sedler, skal dette fortsatt gjelde.   Fartøy som plikter å føre fangstdagbok og forenklet fangstdagbok skal oppbevare kopi av underskrevne sedler i minst 5 år, hvorav minst 2 år om bord i fartøyet.   Øvrige fartøy som er registrert i merkeregisteret skal oppbevare kopi av underskrevne sedler i minst 5 år hvorav minst 3 måneder om bord i fartøyet. Plikten til å ha kopi av underskrevne sedler om bord gjelder ikke åpne fartøy under 10 meter største lengde.   Oppbevaringsplikten utover minstetiden om bord, oppfylles ved fortsatt oppbevaring om bord, eller på rederikontor, rederens bopel, hos forretningsfører eller lignende.

266

§ 11. Delegering Fiskeridirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser om innholdet i de enkelte paragrafer, samt nærmere bestemmelser om utfylling og innsending av sedlene. § 12. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til § 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og § 9 i lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk. Inndragning kan skje med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. II. IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSBESTEMMELSER Denne forskrift trådte i kraft fra 1. februar 2003. Unntatt er forskriften § 7 fjerde ledd tredje punktum som trådte i kraft fra 1. mai 2003. III. OPPHEVELSE Forskrift av 5. september 1990 nr. 728 om sluttseddel/ bryggeseddel og mottaksjournal oppheves.

REGLER OM FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN Etter forskrift om åpning for fiske etter anadrome lakse­ fisk er fiske i sjøen tillatt til bestemte tider og på de steder som er fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Fiske med stang og håndsnøre og bruk av laksedorg og oter etter laks, sjøørret og sjørøye fra båt i sjøen er fritt for alle. På strekningen f.o.m. Rogaland t.o.m. Troms er bruk av laksedorg og oter forbudt. Fiske med faststående redskaper er knyttet til grunneierretten. Tillatte faststående redskaper er kilenot, lakse­verp (sitjenot) og krokgarn. Alle andre faststående redskaper er forbudt. I sjøen har grunneieren enerett til fiske­med faststående redskaper så langt hans grunn går. TRÅDTYPER Til fangst av anadrome laksefisk med bundne redskaper er det bare tillatt å benytte tråd av spunnen nylon (tråd med tynnere enkeltfilamenter enn 10 denier). Det er likevel tillatt å benytte multimonotråd i fangstdelen krokgarn. Til fangst av anadrome laksefisk med bundne red­skaper, herunder ledegarn, er det bare tillatt å benytte maske­vidde som er minst 5,8 cm (10 omfar), målt fra knutes til knutes midtpunkt i våt tilstand. I ledegarnet til kilenot og krokgarn, og i ledeenheten til lakseverp (sitjenot), er det bare tillatt å bruke tråd som er minst 1,1 mm tykk (210/8x3, norsk tråd nr. 8. I fangstdelen til krokgarn er det bare tillatt å benytte tråd som er minst 0,70 mm tykk (210/4x3, norsk tråd nr. 4, multi­mono 1,5x10). I fangstdelen til kilenot, og i fangsten­heten til lakseverp (sitjenot), er det bare tillatt å benytte tråd som er minst 0,95 mm tykk (210/7x3, norsk tråd nr. 7. LEDERGARN TIL KILENOT OG KROKGARN (KILEGARN) Ledegarn til kilenot og krokgarn (landgarn, beiegarn, skygarn, forgarn, landvegg), skal ha ledende funksjon og skal

www.norskfisker.no


ikke fange fisk. Ledegarnet kan ha varierende lengde, men skal for enkle krokgarn ikke være kortere enn 20 m. Det er ikke tillatt å bruke annet enn garn som ledegarn (f.eks. tre, netting o.l.). Holmer, skjær o.l. kan ikke erstatte ledegarnets funksjon. Den innerste forankring av ledergarnet kan være fri fra land, men garnet skal likevel settes i nær tilknytning til land, skjær eller landnær båe. KILENOT En kilenot er et flytende, bundet redskap som fanger etter ruseprinsippet. Ingen del av redskapet er beregnet på å maske fisken. Redskapen skal være sammensatt av ledegarn og en fangstdel av bundet materiale. Fangst­delen skal ha sidevegger og bunn, og en eller flere kiler (kalver) som danner en spalteformet inngang til fangstkammeret. Fangstdelen blir holdt utspent av en eller f­ lere stenger og iler med blåser (kagger). En enkelnot har inngang for fisken på den ene siden­av ledegarnet, og har ett eller to fangstkammer. En dobbelnot har inngang for fisken på begge sider av ledegarnet og har ett til fire fangstkammer. Fangstdelen skal være plassert i tilnærmet rett vinkel på ledegarnet, eller i forlengelsen av ledegarnet. En enkel kilenot kan kombineres med et enkelt krokgarn («pantentnot»), men følger da de fisketidsbestemmelser som gjelder for krokgarn. KROKGARN Et krokgarn skal være sammensatt av et ledegarn og et fangstgarn. Krokgarn skal være forankret i fast stilling. Fangstgarnet i et enkelt krokgarn skal ha bare én vinkel. Vinkelen skal være spiss. Krokgarn satt i forbindelse med en enkel kilenot («patentnot»), kan ha to spisse vinkler.

Fangstgarnets samlede lengde skal ikke være mer enn 40 m for et enkelt krokgarn, eller 80 m for et dobbelt krokgarn (40 m på hver side av ledegarnet). Fangstdelen kan ha bunn. Materialet i bunnen skal være av samme type som i ledegarnet eller fangstgarnet. Et krokgarn som har inngang til fangstdelen bare på én side av ledegarnet, regnes som et enkelt krokgarn. Et krokgarn som har inngang til fangstdelen på begge sider av ledegarnet, regnes som et dobbelt krokgarn. Enkle krokgarn i kombinasjon med enkel kilenot (patentnot) følger de fisketidsbestemmelser som gjelder for krokgarn. LAKSEVERP Et lakseverp (sitjenot, flakenot, giljenot, rykkenot) fanger etter ruseprinsippet, og ingen del av redskapet er beregnet på å maske fisken. Redskapet består av et fangstkammer av fast form som kan stenges, og av en eller flere ledende enheter som fører inn mot fangstkammeret. Fangstkammeret og de ledende enhetene skal bare bestå av notlin eller spiler. For notlin gjelder de samme regler for maskevidde og trådtykkelse som for kilenot. Der spiler inngår, skal lysåpningen mellom spilene ikke være mindre enn 5,8 cm. Det er ikke tillatt å endre den naturlig land- eller bunnformasjon på en måte som kan lede fisken inn mot fangstkammeret. ANDRE REDSKAPER I tillegg til dem som er nevnt ovenfor er det bare tillat å benytte stang, håndsnøre, dorg og oter til fangst av anadrome laksefisk i sjøen. Alle andre redskaper er forbudt.

Beredskapstelefon: 71 26 67 00 firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no

SPESIALISTEN PÅ SJØFORSIKRING Livredniing Livredning i lommestørrelse

For bestilling bestilliing gå inn på oneupnorge.no

www.norskfisker.no

Vipps 541171 P OG BETAL KJØ

Importør: Nord-Media AS

Selvoppblåsbar redningsbøye

Bestill din OneUp

267


FORSKRIFT OM FISKETIDER FOR FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN Dato FOR-2012-05-10-431 Departement Klima- og miljødepartementet Ikrafttredelse 10.05.2012 Sist endret FOR-2015-03-23-279 Endrer FOR-2010-05-31-731 KorttittelForskrift om fisketider for laksefiske i sjøen § 1. Virkeområde og definisjoner Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i sjøen. I denne forskrift menes med: a. «ordinær fiskesesong»: perioden fra 1. juni til og 4. august. b. «utvidet fiskesesong»: fiske rettet mot rømt oppdrettsfisk i perioden fra og med 5. august til og med 28. februar. c. «fisketid»: fra og med angitt dato til og med angitt dato. § 2. Fiske ved utløp av vassdrag I fredningstiden for det enkelte vassdrag er det ikke tillatt å fiske nærmere grense elv/sjø (elvemunningen) enn hundre meter. Fylkesmannen kan utvide tidsrommet og området for forbudet gjennom forskrift gitt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk § 40. I munningssoner (fredningssoner) som er fastsatt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk § 40 på strekningen fra og med Rogaland til og med Sør-Trøndelag, samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag, følger fisketiden for fiske etter anadrome laksefisk fra land og båt bestemmelsene for sjøørret i det aktuelle vassdraget. I munningssoner som omfatter flere vassdrag følger

fisketiden bestemmelsene for sjøørret i det strengest regulerte vassdraget. § 3. Fisketid for fiske med stang og håndsnøre Fiske med stang og håndsnøre fra land og fra båt er tillatt hele året, jf. imidlertid § 2. Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk fra land eller båt i perioden 1. mars–30. april i følgende områder: a. Ryfylkefjordene i Rogaland innenfor en linje mellom Tungenes og Kårstø, unntatt i Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua. b. Hardangerfjorden i Hordaland innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes og til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune. c. Fjordområdet Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39 samt fjordområdet Surnadal/Halsafjord til Korsnesfjord i Møre og Romsdal. d. Hele Sør-Trøndelag fylke samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. § 4. Fisketid for fiske med kilenot og lakseverp I ordinær fiskesesong er ukentlig fisketid mandag kl. 18.00–fredag kl. 18.00 dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. I utvidet fiskesesong er det tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. På strekningen fra og med Rogaland til og med Sør-Trøndelag, samt Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag, skal all sjøørret fanget med faststående redskap i sjøen gjenutsettes. Fiske med kilenot og lakseverp er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid:

FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Østfold–Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten)

20.06–18.07

Åpnes ikke

Unntak: Drammensfjorden

15.06–04.08

Åpnes ikke

Rogaland (regionene Indre Rogaland, Jæren og Kysten frå Stad til Stavanger i Rogaland) Region Indre Rogaland (kommunene Ølen, Bokn (øst for E39), Tysvær (øst for E39), Vindafjord, Sauda, Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Strand, Rennesøy (øst for E39), Forsand, Gjesdal, Sandnes, Stavanger).

15.07–28.07

15.10–28.02

Unntak: Vindafjord (innenfor en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen).

Åpnes ikke

15.10–28.02

Region Jæren (kommunene Sola, Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal)

20.06–18.07

15.10–28.02

Region Kysten fra Stad til Stavanger (kommunene Haugesund, Utsira, Tysvær (ytre), Karmøy, Bokn (ytre), Kvitsøy, Rennesøy (ytre) og Randaberg).

15.07–29.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18.

15.10–28.02

Hordaland (regionene Indre Hordaland og Kysten fra Stad til Stavanger i Hordaland)

Åpnes ikke

05.08–28.02

Fortsetter neste side

268

www.norskfisker.no


FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Unntak: Hardangerfjorden innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, og i Fjordsystemet rundt Osterøy innenfor Nordhordlandsbroen. I perioden 15.08–31.08 er det kun tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til fredag kl. 18.00. F.o.m. 01.09 er det tillatt å fiske alle dager.

Åpnes ikke

15.08–28.02

Sogn og Fjordane (regionene Sognefjorden, Indre del av Fjordane og Kysten frå Stad til Stavanger i Sogn og Fjordane) Region Indre del av Fjordane: Kommunene Selje (Vanylvsfjorden innenfor Revjehornet), Vågsøy (innenfor Husevågøya), Eid, Stryn, Gloppen, Bremanger (innenfor Husevågøya og Hennøya), Askvoll (unntatt Førdefjorden øst for Flokeneset og Dalsfjorden øst for en linje fra Kysneset til Vårdalsneset), og Fjaler (unntatt Dalsfjorden innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset).

15.07–04.08

15.09–28.02

Førdefjorden (kommunene Naustdal, Førde og Askvoll øst for Flokeneset).

Åpnes ikke

15.09–28.02

Dalsfjorden (kommunene Gaular, Fjaler og Askvoll innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset).

08.07–04.08

Åpnes ikke

Unntak: Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamneneset til Høynes.

08.07–04.08

Åpnes ikke

Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen.

15.07–04.08 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18.

Åpnes ikke

Førdefjorden innenfor Ålesundet.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Region Sognefjorden (innenfor en linje fra et punkt ved Videhammeren via vestspissen av Nesholmen til et punkt ved Nesholmsundet) .

Åpnes ikke

15.09–28.02

Unntak: Lærdalsfjorden innenfor en linje fra Fodnes til utløp Svagrovi.

01.06–04.08

Åpnes ikke

Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Region Kysten frå Stad til Stavanger (området utenfor region Indre del av Fjordane og området utenfor region Sognefjorden – kommunene Selje (ytre), Vågsøy (ytre), Bremanger (ytre), Flora, Askvoll (ytre), Fjaler (ytre), Hyllestad (ytre), Solund, Gulen (ytre).

15.07–29.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18

20.08–28.02

Møre og Romsdal (regionene Fjordene i Møre og Romsdal og Kysten av Møre og Romsdal) Region Fjordene i Møre og Romsdal: Nordmørsfjordene (kommunene Aure/Tustna (innenfor RV 680 unntatt Årvågsfjorden), Halsa, Surnadal, Tingvoll, Frei, Sunndal, Gjemnes, Averøy (innenfor RV 64), Eide (innenfor Atlanterhavsveien).

01.07–29.07

15.09–28.02

Romsdalsfjorden og Sunnmørsfjordene (Molde, Nesset, Rauma, Midtsund (innsiden av Otrøy, fra Sundsbø til Årneset), Vestnes, Haram (sørøst for Hamnsund), Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Ålesund, Sula, Ørsta, Hareid, Ulstein (innenfor brua på RV 61), Herøy (innenfor brua på RV 61), Volda, Sande (Rovdefjorden øst for Nupen) og Vanylven).

01.07–22.07

15.09–28.02

Unntak: Romsdalsfjorden innenfor en linje trukket fra Vågstranda til Okseneset.

01.06–04.08

01.10–28.02

Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden (alt innenfor E39).

01.07–29.07

01.10–28.02

Region Kysten av Møre og Romsdal (kystområdet utenfor region Fjordene i Møre og Romsdal – kommunene Smøla, Aure/Tusna (ytre), Kristiansund, Averøy (ytre), Eide (ytre), Fræna, Aukra, Sandøy, Midsund (ytre), Haram (ytre), Giske, Ulstein (ytre), Herøy (ytre) og Sande (ytre).

10.07-24.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18

20.08–28.02

www.norskfisker.no

269


FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (regionene Fjordstrøk i Trøndelag og Kysten av Trøndelag) Region Fjordstrøk i Trøndelag (Nærøy (Øst for Abelvær, samt Sørsalten), Høylandet, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda), Åfjord (innenfor ei linje fra Tårnes til Lysøysund), Bjugn (i Stjørnfjorden), Ørland (innenfor Garten), Rissa, Leksvik, Mosvik, Verran, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Stjørdal, Malvik, Trondheim, Skaun, Orkdal, Agdenes (øst for Stavøya), og Snillfjord og Hemne (Hemnfjorden innenfor Hemnskjell): Namsfjorden (fjordstrøk i Namdalen unntatt Foldafjorden og Sørsalten – kommuene Nærøy (øst for Abelvær), Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda).

10.06–28.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 15–fredag kl. 15.

01.09–28.02

Unntak: Lyngenfjorden (innenfor en linje fra Straumsneset til Andvika).

08.07–28.07

01.09–28.02

Foldafjorden (kommunene Nærøy og Høylandet).

20.07–04.08

01.09–28.02

Sørsalten.

Åpnes ikke

01.09–28.02

Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag.

01.07–04.08

Åpnes ikke

Unntak: Stjørnfjorden (fjorden innenfor grensa mellom Bjugn og Ørland, til den tangerer grensa til Rissa – fra dette punktet til nordligste punkt ved Fevåg).

08.07–04.08

Åpnes ikke

Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Åfjorden (Åfjord kommune (Åfjorden innenfor en linje fra Tårnes til Lysøysund).

01.07–28.07

01.09–28.02

Hemnfjorden innenfor Hemnskjell.

08.07–28.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–torsdag kl. 18

Vinjefjorden (den delen som ligger i Sør-Trøndelag)

01.07–29.07

15.09–28.02

Region Kysten av Trøndelag (Kystområdet utenfor region Fjordstrøk i Trøndelag – kommunene Leka, Vikna, Nærøy (ytre), Flatanger (ytre), Osen, Roan, Åfjord (ytre), Bjugn (ytre), Ørland (ytre), Frøya, Hitra, Agdenes (ytre), Snillfjord (ytre) og Hemne (ytre).

13.07–28.07

01.09–28.02

Nordland (Regionene Indre Helgeland, Ofoten og Indre Salten, Nordlandskysten sør for Vestfjorden, og Lofoten og Vesterålen) Regionene Indre Helgeland, og Ofoten og Indre Salten: Kommunene Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Beiarn, Gildeskål (innsida av Sandhornøya), Rana, Hemnes, Leirfjord, Vefsn, Alstahaug (øst for Kystriksveien), Vevelstad (øst for Kystriksveien).

15.07–04.08

01.09–28.02

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til onsdag kl. 18.00 i perioden 15.07-04.08. Dette med unntak av i Vefsnfjorden (innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes) og i Beiarfjorden (innenfor Sandhornøya), hvor ukentlig fisketid er mandag kl. 18 til fredag kl. 18. Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien).

270

www.norskfisker.no


FORSKRIFT OM POSISJONSRAPPORTERING OG ELEKTRONISK RAPPORTERING FOR NORSKE FISKE- OG FANGSTFARTØY DATO: FOR-2009-12-21-1743 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2009-12-21 SIST-ENDRET: FOR-2015-10-06-1164 ENDRER: FOR-2005-02-16-151, FOR-1999-04-07-387 KORTTITTEL: Forskrift om posisjonsrapportering mv. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-21-1743?q=2009-12-21-1743 KAPITTEL I. GENERELLE BESTEMMELSER

Meldingsnummer RN

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst.

Sekvensnummer

§ 2. Saklig og stedlig virkeområde Forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy uavhengig av hvor de befinner seg. Med fiske- og fangstfartøy forstås ethvert fartøy som er utstyrt for eller driver fiske og fangst i ervervsøyemed, eller fartøy som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy som mottar fangst og lete- og forsøksfartøy. § 3. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr Norske fiske- og fangstfartøy som omfattes av § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr ombord som tilfredsstiller kravene i forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr. Det er forbudt å slå av, skade, ødelegge eller på annen måte manipulere posisjonsrapporteringsutstyret. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal påse at dataene ikke blir endret, at antenner som er tilkoblet posisjonsrapporteringsutstyret ikke blokkeres, at strømforsyningen til posisjonsrapporteringsutstyret ikke brytes og at posisjonsrapporteringsutstyret ikke fjernes fra fartøyet. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845.

§ 4. Krav til elektroniske rapporteringssystemer og sending av meldinger Norske fiske- og fangstfartøy skal sende meldinger angitt i denne forskrift elektronisk til Fiskeridirektoratet. Det skal kun benyttes rapporteringssystem som til enhver tid oppfyller Fiskeridirektoratets gjeldende krav til generering, autentisering og sikring av elektroniske meldinger og som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet. Til enhver tid skal det benyttes kommunikasjonsutstyr som har dekning i de områdene fisket utøves i. Ansvarshavende om bord på fartøy skal forvisse seg om at rapporteringssystem installert om bord fungerer tilfredsstillende. Etter installering og etter at vesentlige endringer av systemet er gjennomført skal ansvarshavende på fartøyet sende minst to elektroniske testmeldinger. Testmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P AUD, testmelding

SQ

Radiokallesignal RC Fartøynavn NA Registreringsmerke XR Skipper MA Meldingsdato DA Meldingstid

TI

Fritekst

MS

P Serienummer for meldingen inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) V 0-255 karakterer lang tekst. Denne teksten vurderes kun etter avtale med Fiskeridirektoratet.

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013).

§ 5. Returmelding ved elektronisk rapportering Fiskeridirektoratet bekrefter mottak av melding angitt i denne forskrift automatisk med en returmelding med meldingsidentifikasjon RET (Return). Dersom meldingen er mottatt uten vesentlig feil vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK (Acknowledged). Dersom meldingen mottas med vesentlig feil, vil returmeldingen angi meldingsstatus NAK (Not acknowledged). Melding sendt i henhold til denne forskrift anses som ikke mottatt av Fiskeridirektoratet dersom avsender ikke mottar returmelding eller returmeldingen viser meldingsstatus NAK. Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold. Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P RET, Returmelding fra Fiskeridirektoratet Meldingsnummer RN P Nummeret på den kvitterte meldingen Avsender FR P NOR for norsk kvotekontroll Mottaker RC P Fartøyets radiokallesignal Meldingsstatus RS P ACK for godkjent / NAK for ikke godkjent Returnert feilmld RE P Feilmeldingsnummer: Se vedlegg 2 Meldingsdato DA P Dato RET-meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når RET-meldingen er sendt i UTC (TTMM) Meldingens versjonsnummer MV V Heltall som viser versjonsnum-

www.norskfisker.no

271


Sekvensnummer

SQ

mer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et versjonsnummer. V Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer

Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr. 66.

§ 6. Omkostninger Omkostninger i forbindelse med anskaffelse, installasjon og bruk av utstyr som nevnt i denne forskrift skal dekkes av fartøyets eier. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dekke utgifter til bruk av slikt utstyr. KAPITTEL II. POSISJONSRAPPORTERING § 7.Saklig virkeområde for posisjonsrapportering Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for norske fiske- og fangstfartøy: a) på eller over 15 meter største lengde uavhengig av hvor de befinner seg, b) under 15 meter største lengde som oppholder seg i farvann utenfor noen stats jurisdiksjon, og c) på eller over 12 meter største lengde som oppholder seg utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, d) som høster tare, e) på eller over 12 meter største lengde som oppholder seg i EU-sonen. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 12.sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014), 6 okt 2015 nr. 1164

§ 8. Posisjonsrapportering Fartøy som nevnt i § 7 første ledd: a) bokstav a) og b) skal en gang per time automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. b) b okstav c) skal en gang hver halvtime automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. c) bokstav d) skal minst hvert 10. minutt automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan innhente melding om posisjonen for det enkelte fartøy med høyere frekvens enn angitt i denne bestemmelsen. Melding om posisjon skal inneholde følgende opplysninger: a) Entydig identifikasjon av fartøyet, b) f artøyets geografiske posisjon i rapporteringsøyeblikket med en posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, c) dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket og e) identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes. Når et fartøy har sendt automatiske posisjonsmeldinger i henhold til første og annet ledd fra samme posisjon i mer enn fire timer, kan slike meldinger sendes en gang hver tolvte time. Endret ved forskrifter 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014).

§ 9. Posisjonsrapportering for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i § 8, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i § 8 for ærmere avgrensede tidsperioder. Endret ved forskrift 3 jan 2013 nr. 7.

KAPITTEL III. ELEKTRONISK RAPPORTERING § 10.Saklig og stedlig virkeområde for elektronisk rapportering Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for norske fiske- og fangstfartøy: a) på eller over 15 meter største lengde som driver fiske og fangst, b) under 15 meter største lengde som driver fiske og fangst i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon, og c) på eller over 12 meter største lengde som driver fiske og fangst utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, d) som høster tare, e) på eller over 12 meter største lengde som driver fiske og fangst i EU-sonen. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014), 6 okt 2015 nr. 1164.

§ 11 Melding om havneavgang Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om havneavgang senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket starter. Meldingen skal sendes uavhengig om fartøyet har landet fangst eller ikke. Med havneavgang menes det tidspunkt fartøyet ikke lenger ligger til kai eller er fortøyd til kai. Melding om havneavgang skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN inneværende år Sekvensnummer SQ Radiokallesignal RC Fartøynavn NA Registreringsmerke XR Skipper MA Meldingsdato DA Meldingstid

TI

Avgangshavn

PO

Dato avgang havn ZD Tid avgang havn

ZT

Kvantum om bord OB

272

www.norskfisker.no

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P DEP, melding om havneavgang P Serienummer for meldingen V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) P Internasjonal kode for havnen som forlates ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/ LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) P Dato for avgang havn i UTC (ÅÅÅÅMMDD). P Tidspunkt for avgang havn i UTC (TTMM). P Fangst om bord fordelt på


Dato

PD

Tid

PT

Posisjon bredde

LA

Posisjon lengde

LO

Fiskeriaktivitet Målart

AC DS

Kanselleringskode RE

fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt dato for første omlasting. P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt tidspunkt for første omlasting. P Antatt posisjon bredde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon bredde for første omlasting. N/SGGDD (WGS-84). P Antatt posisjon lengde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon lengde for første omlasting. E/WGGGDD (WGS-84). P Se vedlegg 6 P Planlagt målart (FAO fiskeslagskode), angi kun en V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 28 juni 2013 nr. 845.

§ 12. Melding om fangst Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Meldingen skal også sendes: a) når Fiskeridirektoratet eller Kystvakten krever det, b) ved inspeksjon på sjø, c) etter og samme dag som melding om havneavgang er sendt, d) samme dag og før melding om havneanløp er sendt, e) samme dag og før fartøyet går inn i internasjonalt farvann eller annet lands sone. Etter at fisket er avsluttet og melding om havneanløp er sendt opphører plikten til å sende melding om fangst. Opplysninger i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy, samt fartøy som høster tare kan angi opplysningene i blokk B per døgn. Fartøy som høster tare fra ulike høstingsfelt i løpet av samme døgn, skal angi opplysninger i blokk B per felt og før feltskifte. Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B: BLOKK A KODE DATAELEMENT Meldingstype TM Meldingsnummer RN

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P DCA, melding om fangst P Serienummer for meldingen

inneværende år Sekvensnummer

SQ

V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Fiskeritillatelse QI P Se vedlegg 5. Dersom det fiskes på flere fiskeritillatelser innenfor et døgn skal det sendes separate meldinger om fangst (DCA). Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet. Se vedlegg 6. Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 2 Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN Havn PO PD Navnet på havnen der det skal landes. ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) PD: påkrevd dersom fisket er avsluttet. BLOKK B KODE PÅKREVD/ FORKLARING DATAELEMENT VALGFRITT Dato

BD

P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC

Tid

BT

P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC

Start sone

ZO

P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3, se vedlegg 4)

Posisjon bredde

LT

P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84)

Posisjon lengde

LG

P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84)

Redskap

GE

P

Redskapsspesifikasjon

GS

PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål.

FAO redskapskode

PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Maskevidde

ME

PD Minste maskevidde på redskap som benyttes angitt i millimeter (mm). PD: påkrevd dersom det fiskes med trål, snurrevad eller garn.

Redskapsproblemer GP

P 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet, 7 = bomskudd hval, 8 = tapt hval, 0 = ingen redskapsproblem

Posisjon bredde

XT

P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84)

Posisjon lengde

XG

P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd

www.norskfisker.no

273


(WGS-84) Varighet

DU

P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter

Pumpet fra

TF

PD Radiokallesignal på fartøyet det pumpes fangst fra.

PD: påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL. Innsats

FO

PD Antall krok og teiner eller totallengde garn (meter) samlet per døgn.

PD: påkrevd dersom fartøyet driver fiske med line, garn eller fangst med teiner etter snøkrabbe (CA=CRQ) Fangstspesifikasjon SS

PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild.

PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Fangst

CA

P Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på artskode (FAO kode) i kilo rund vekt. Parvis angitt.

Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl føres under dette dataelementet parvis angitt fordelt etter art (FAO kode) og antall. Bifangst av levende koraller og levende svamper føres under dette dataelementet parvis angitt fordelt etter art (FAO kode) og kilo rund vekt. I tillegg skal fangst av tare føres under denne koden. Oversikt over FAO koder for fisk, sjøpattedyr, sjøfugl, levende koraller, levende svamper og tare finnes på www.fiskeridir.no. Dersom dataelementet GE i blokk B er gitt som HAR (harpun) skal det angis en Blokk B for hvert dyr/hver fangstoperasjon. Individnummer

IN

PD

Verdi 1–999 per år.

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7). Samme IN som sendes manuelt ved feilsituasjoner, skal brukes når meldingen registreres og ettersendes elektronisk. Kjønn

SE

PD Ved fangst av dyr av hannkjønn føres 1, dyr av hunnkjønn føres 2.

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Lengde

LE

PD Dyrets lengde skal føres i centimeter (cm).

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Omkrets

274

CI

PD Dyrets omkrets skal føres i centimeter (cm).

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Spekkmål

BM

PD 3 (A, B og C) spekkmål av dyret skal føres i millimeter (mm).

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Granatnummer

GN

PD Nummer på granat brukt under fangstoperasjon.

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun). Lengde på foster

LF

PD Foster lengde føres i centimeter (cm).

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og sjøpattedyret bærer foster. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 13 sep 2010 nr. 1267, 19 jan 2011 nr. 61 (i kraft 1 mars 2011), 17 jan 2012 nr. 66, 25 jan 2012 nr. 95 (i kraft 1 jan 2013), 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 28 juni 2013 nr. 845, 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014), 7 mars 2014 nr. 257, 14 mars 2014 nr. 279, 28 mai 2015 nr. 576.

§ 13.Melding om havneanløp Fartøy som nevnt i § 10 skal, uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp (POR) senest 2 timer før anløp til havn. Fartøy som foretar siste fiskeoperasjon nærmere havn enn 2 timer, skal snarest mulig før anløp havn sende melding om havneanløp. Det samme gjelder fartøy som skal foreta omlasting av fangst til lås/steng eller merd mindre enn 2 timer fra havn. Fartøy som skal avgi fangst av tare til et mottaksfartøy som ligger i havn (omlasting), er unntatt fra kravet om å sende melding om havneanløp (POR). Det samme gjelder for fartøy som skal ligge i havn mens det mottar fangst av tare. Fartøy som skal gjennomføre dellandinger skal sende en POR-melding for hver landing. Dersom fartøyet må forflytte seg for å gjennomføre dellanding og det ikke gjennomføres fangstoperasjoner under forflytningen er det ikke krav om å sende meldinger angitt i § 11 og § 12 før neste POR-melding sendes. Tidsfristen angitt i første ledd gjelder i disse tilfellene kun for den første landingen. Fartøy som har mottatt fangst fra annet fartøy skal uavhengig av hvor omlastingen ble foretatt sende melding om havneanløp (POR) senest 24 timer før landing i norsk havn. Fartøy som fører norsk flagg, herunder transportfartøy, som har fangst om bord fanget av utenlandske fartøy i NEAFCs konvensjonsområde som skal lande eller på annen måte bruke norsk havn, skal forholde seg som beskrevet i forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til eller annen bruk av norsk havn § 13. Fartøy som fører norsk flagg, herunder transportfartøy, som har fangst om bord fanget av utenlandske fartøy i NAFOs reguleringsområde og som skal lande i norsk havn, skal sende forhåndsmelding minst 3 virkedager før ankomst havn. Melding om havneanløp skal inneholde følgende opplysninger:

www.norskfisker.no


DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ VALGFRITT FORKLARING Meldingstype

TM

P

Meldingsnummer

RN

P Serienummer for meldingen i inneværende år

POR, melding om havneanløp

Sekvensnummer

SQ

V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og en endelig mottaker

Radiokallesignal

RC

P

Fartøyets radiokallesignal

Fartøynavn

NA

V

Fartøyets navn

Registreringsmerke XR

V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret

Skipper

MA

P

Meldingsdato

DA

P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD)

Skippers navn

Meldingstid

TI

P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM)

Anløpshavn

PO

P Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/ LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.)

Landingsanlegg

LS

PD Navnet på landingsanlegget (Tekst maks 60 karakterer).

PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Dato

PD

P Dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD)

Tid

PT

P Tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM)

Kvantum som skal landes

KG

PD Kvantum som skal landes fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt.

PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Kvantum om bord

OB

P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt

Kansellering

RE

V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 28 juni 2013 nr. 845, 7 mars 2014 nr. 257, 14 mars 2014 nr. 279, 28 mai 2015 nr. 576, 28 mai 2015 nr. 576 (i kraft 1 juli 2015).

§ 14. Elektronisk rapportering for bestemte fartøygrupper og i særlige tilfeller Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i § 11, § 12 og § 13, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i § 11, § 12 og § 13 for nærmere avgrensede tidsperioder. Endret ved forskrift 3 jan 2013 nr. 7.

KAPITTEL IV. OMLASTING § 15. Saklig og stedlig virkeområde for omlastingsmelding Norske fiske- og fangstfartøy som foretar omlasting i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i internasjonalt

farvann og i andre lands soner er omfattet av reglene i dette kapittel. Dette kapittel gjelder også fartøy som foretar omlasting av tare. Med omlasting forstås enhver overføring av fangst på havet fra et fartøy til et annet fartøy, herunder også føring til og fra lås, steng mv. Det er ikke tillatt å foreta omlasting til andre fartøy enn fartøy som har fisketillatelse i henhold til forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges Økonomiske sone og landinger til norsk havn § 4 og som er fra medlemsstater i EU, Russland, Færøyene, Grønland, Island, Norge, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Fartøy som kun benyttes til omlasting i norske farvann er unntatt fra kravet om å sende melding om fangst, jf. § 12. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845, 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014).

§ 16. Omlastingsmelding Fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare skal sende melding om omlasting senest en time etter at omlastingen er avsluttet. Uten hinder av første ledd kan fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst ved at fangsten lås- eller stengsettes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før omlastingen påbegynnes. Dette gjelder også dersom det skal gjennomføres en omlasting mellom norske fartøy for tilvirkning på det mottakende fartøy. Dersom fiskeoperasjonen og lås- eller stengsettingen er en sammenhengende aktivitet skal melding om omlasting sendes så snart som mulig etter at lås- eller stengsettingen er gjennomført. Det samme gjelder fartøy som foretar dellanding av fangst til havn før det skal overføre restkvantum til merd, hvor merden er mindre enn 2 timer fra havn. Fartøy som nevnt i § 15 som har mottatt fangst skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende elektronisk melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn kan sende en daglig melding om omlasting. Meldingen skal sendes senest klokken 23.59 UTC. Meldingen skal angi samlet fangst omlastet til et fartøy i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom fartøyet avgir fangst til ulike mottaksfartøy i løpet av samme døgn, så må fartøyet sende en melding om omlasting per mottaksfartøy. Dette gjelder også for fartøy som mottar fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn. Melding om omlasting skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN Sekvensnummer

SQ

Radiokallesignal Fartøynavn Registreringsmerke Skipper Meldingsdato

RC NA XR MA DA

Meldingstid

TI

www.norskfisker.no

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P TRA, melding om omlasting P Serienummer for meldingen i inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er

275


sendt i UTC (TTMM) P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord før omlasting fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra. PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst. Overført til TT PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. Dersom fisk stengsettes skal stengsettingskode angis. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2 Posisjon bredde

LA

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845, 7 mars 2014 nr. 257.

Fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare skal sende melding om omlasting senest en time etter at omlastingen er avsluttet. Uten hinder av første ledd kan fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst ved at fangsten lås- eller stengsettes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før omlastingen påbegynnes. Dette gjelder også dersom det skal gjennomføres en omlasting mellom norske fartøy for tilvirkning på det mottakende fartøy. Dersom fiskeoperasjonen og lås- eller stengsettingen er en sammenhengende aktivitet skal melding om omlasting sendes så snart som mulig etter at lås- eller stengsettingen er gjennomført. Det samme gjelder fartøy

som foretar dellanding av fangst til havn før det skal overføre restkvantum til merd, hvor merden er mindre enn 2 timer fra havn. Fartøy som nevnt i § 15 som har mottatt fangst skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende elektronisk melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn kan sende en daglig melding om omlasting. Meldingen skal sendes senest klokken 23.59 UTC. Meldingen skal angi samlet fangst omlastet til et fartøy i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom fartøyet avgir fangst til ulike mottaksfartøy i løpet av samme døgn, så må fartøyet sende en melding om omlasting per mottaksfartøy. Dette gjelder også for fartøy som mottar fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn. Melding om omlasting skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN inneværende år Sekvensnummer SQ

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P TRA, melding om omlasting P Serienummer for meldingen i

V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord før omlasting fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra. PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst.

KODE

DEFINISJON

FIS REL

Fiske FIS skal anvendes når det er gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. Fangst relokalisering REL skal anvendes av det fartøy som pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap. Vitenskapelig forskning SCR skal anvendes av fartøy som driver vitenskapelig forskning innenfor døgnet det rapporteres for.

SCR

FORKLARING

STE

Stimer STE skal anvendes dersom fartøyet ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for.

TRX

Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet. Setting av redskap SET skal anvendes av fartøy som fisker med garn eller line i Norges økonomiske sone og territorialfarvann, og som kun skal sette redskap innenfor døgnet det rapporteres for.

SET

276

www.norskfisker.no


Overført til

TT

PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. Dersom fisk stengsettes skal stengsettingskode angis. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2 Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845, 7 mars 2014 nr. 257.

§ 17. Omlasting for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy gjøre unntak fra rapporteringsplikt nevnt i § 16 for nærmere avgrensede tidsperioder. KAPITTEL V. TILGANG PÅ OPPLYSNINGER, KORREKSJON, KANSELLERING OG TEKNISKE FEIL § 18. Tilgang til egne meldinger Meldinger innsendt i henhold til denne forskrift skal ved forespørsel gjøres tilgjengelig for fartøyeier. § 19. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om fangst etter § 12 kan korrigeres frem til klokken 12.00 UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp er sendt, dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK. Melding om havneavgang etter § 11, havneanløp etter § 13 og omlasting etter § 16 kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. Endret ved forskrift 19 jan 2011 nr. 61 (i kraft 1 mars 2011).

§ 20. Tekniske feil og feil med kommunikasjonslinjene Dersom det oppstår teknisk feil i de elektroniske rapporteringssystemene skal fartøyene: a) Føre posisjonsrapportene manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet minst en gang hver fjerde time. b) Føre meldinger angitt i kapittel III og IV manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Dersom det oppstår feil med kommunikasjonslinjene, som umuliggjør innsending av posisjonsrapporter og meldinger, skal de skrives ut eller føres manuelt og sendes via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Posisjonsrapportene og meldingene skal også lagres i rapporteringssystemet for sending når kommunikasjonslinjene eller de elektroniske rapporteringssystemene fungerer.

§ 21. Krav til utbedring av feil Dersom det har oppstått feil ved fartøyets posisjonsrapporteringsutstyr eller elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift eller dersom fartøyet har fått dispensasjon fra Fiskeridirektoratet til å starte fisket. Dersom det oppstår feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr mens fartøyet er på fiskefeltet må utstyret repareres eller erstattes så snart fartøyet kommer til havn. KAPITTEL VI. REGULERINGSFULLMAKT, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 22. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere rapporteringsbestemmelser. Fiskeridirektoratet kan videre gi nærmere regler om gjennomføring av rapporteringspliktene, herunder regler om kontroll med bestemmelsene i denne forskriften og regler om krav til utstyr. § 23. Straff Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i kapittel I til III i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Tilføyd ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95.

§ 24. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 62 og § 64. Endret ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 23), 7 mars 2014 nr. 257.

§ 25. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy og forskrift 7. april 1999 nr. 387 om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet. Rapporteringsplikt for fartøy over 21 meter i henhold til forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy gjelder likevel fram til 1. juli 2010, jf. § 10 første ledd bokstav a. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 24).

Vedlegg 1. R apporteringssystem som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet Vedlegg 3. S ending av manuelle meldinger ved feilsituasjoner Vedlegg 4. Forklaring til angivelse av soner Vedlegg 5. Fiskeritillatelse (QI) Vedlegg 6. Fiskeriaktivitet (AC) Oppdatert liste over vedleggene finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider: www.fiskeridir.no/fiske og fangst

www.norskfisker.no

277


FORSKRIFT OM PLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY TIL Å LYTTE PÅ RADIO (KANAL 16) OG BESVARE ANROP DATO: FOR-2010-06-23-1228 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2010-06-23 ENDRER: FOR-1994-12-16-1120 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL:Forskrift om plikt til å lytte på radio mv. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-06-23-1228?q=2010-06-23-1228 § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy. Forskriften gjelder også for utenlandske fartøy som fisker i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og Svalbards territorialfarvann og indre farvann.

§ 3. Plikt til å skifte fra nød- og kallefrekvens til annen frekvens Ved anrop skal fartøyet straks tilkjennegi at det har oppfattet anropet. Deretter skal det uten ugrunnet opphold skifte til avtalt arbeidsfrekvens for videre kommunikasjon.

§ 2. Plikt til å lytte på radio og å besvare anrop Fartøy nevnt i § 1 skal holde kontinuerlig lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 156,8 MHz (VHF kanal 16) og skal svare på anrop fra Kystvakten eller fra fiskerimyndighet som er tillagt kontroll- og håndhevelseskompetanse etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar kapittel 7.

§ 4. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift 16. desember 1994 nr. 1120 om plikt for fiske- og fangstfartøy til å lytte på radio og besvare anrop.

www.dnvgl.com

Selvoppblåsbar redningsbøye Livredniing Livredning i lommestørrelse

278

For bestilling bestilliing gå inn på oneupnorge.no

www.norskfisker.no

Bestill din OneUp Vipps 541171 P OG BETAL KJØ

Importør: Nord-Media AS

DNV GL Klasse for fiskefartøy


FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Unntak: Vefsnfjorden innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes.

Åpnes ikke

05.08–28.02

Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen.

15.07–04.08

Åpnes ikke

Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Regionene Lofoten og Vesterålen, og Nordlandskysten sør for Vestfjorden: Kommunene Andøy, Øksnes, Sortland, Bø, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Steigen, Bodø (unntatt Skjerstadfjorden), Gildeskål (unntatt innenfor Sandhornøya), Meløy, Rødøy, Lurøy, Træna, Nesna, Dønna, Leirfjord (utenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Herøy, Alstahaug (vest for Kystriksveien), Vega, Vevelstad (vest for Kystriksveien), Brønnøy (vest for Kystriksveien), Sømna (vest for Kystriksveien), Bindal (vest for Kystriksveien).

15.07–29.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18

01.09–28.02

Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Troms (regionene Kysten av Troms og Fjordstrøkene i Troms)

10.07–28.07

05.09–28.02

Unntak: Kommunene Kvæfjord, Bjarkøy, Harstad, Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Ibestad, Dyrøy, Tranøy, Sørreisa og sjøområdet i Lenvik mellom fastlandet og Senja i nord avgrenset av ei linje fra Ytre Årnes til Rødbergodden.

Åpnes ikke

05.09–28.02

Malangen.

05.07–04.08

05.09–28.02

Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.

Aursfjorden. (innenfor en linje fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes).

Åpnes ikke

05.09–28.02

Balsfjord.

10.07–04.08

05.09–28.02

Nord-Troms (kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord)

05.07–31.07

05.09–28.02

Finnmark (regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Tanafjorden, Porsangerfjorden, Indre Varangerfjord og Kysten av Finnmark) I tiden fra og med 01.06 til og med 15.06 er det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.* Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta).

01.06–04.08

Åpnes ikke

Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune).

01.06–21.07 *Ukentlig fisketid mandag kl. 18–fredag kl. 18 hele sesongen.

Åpnes ikke

Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga).

01.06–04.08

Åpnes ikke

Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby).

01.06–21.07

Åpnes ikke

Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).

08.06–21.07

Åpnes ikke

Endret ved forskrift 18 april 2013 nr. 452.

www.norskfisker.no

279


§ 5. Fisketid for fiske med krokgarn Det er tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. Fiske med krokgarn er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Rogaland

Åpnes ikke

15.10–28.02

Hordaland

Åpnes ikke

01.09–28.02

Unntak: Kommunene Fedje, Austrheim, Øygarden, Fjell, Sund, Austevoll, Bømlo, Fitjar og på vestkysten av Radøy kommune fra Toska til Rossnes. I perioden 05.08–31.08 er det kun tillatt å fiske fra mandag kl 18.00 til fredag kl 18.00.

Åpnes ikke

05.08–28.02

Sogn og Fjordane

Åpnes ikke

15.09–28.02

Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Møre og Romsdal

Åpnes ikke

01.10–28.02

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Åpnes ikke

15.09–28.02

Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Nordland

Åpnes ikke

15.09–28.02

Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden, Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien).

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Troms

Åpnes ikke

15.09–28.02

Finnmark Det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta)

01.06–15.07

Åpnes ikke

Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune)

01.06–01.07

Åpnes ikke

Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga).

01.06–15.07

Åpnes ikke

Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby).

01.06–01.07

Åpnes ikke

Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).

08.06–06.07

Åpnes ikke

280

www.norskfisker.no


§ 6. Fiske med andre redskaper Fiske med settegarn med maskevidde 58 mm eller mer og fiske med andre dorgeredskaper enn stang og håndsnøre er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Hordaland

Åpnes ikke

01.10–28.02

Unntak: Sørfjorden i Hardanger innenfor en linje fra Trones til Kyrkjenes.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Sogn og Fjordane

Åpnes ikke

01.10–28.02

Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innnenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Åpnes ikke

01.10–28.02

Unntak: Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Nordland

Åpnes ikke

01.10–28.02

Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden, Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien).

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Troms

Åpnes ikke

01.10–28.02

Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 8. Myndighet tillagt Fylkesmannen Fylkesmannen kan utsette fiskestart for utvidet fiskesesong i hele eller deler av fylket dersom særlige forhold tilsier det. I områder med stort innslag av rømt oppdrettsfisk kan Fylkesmannen i enkelttilfeller tillate fiske til andre tider enn det som følger av denne forskriften. Dersom det er tvil om grensene mellom reguleringssoner, bestemmer Fylkesmannen hva som gjelder.

Fylkesmannen kan fastsette egne bestemmelser for fiske ved kraftverksavløp. § 9. Straff Fiske etter anadrome laksefisk utenom oppgitte fisketider og/eller med redskapstyper som ikke er nevnt i denne forskriften er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk § 49 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 75. § 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 31. mai 2010 nr. 731.

Selvoppblåsbar redningsbøye Livredniing Livredning i lommestørrelse

For bestilling bestilliing gå inn på oneupnorge.no

www.norskfisker.no

Bestill din OneUp Vipps 541171 P OG BETAL KJØ

Importør: Nord-Media AS

§ 7. Dispensasjon Miljødirektoratet kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften.

281


DRIVGARNSFISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN Ved den nordatlantiske laksevernkonvensjonen er dette fisket forbudt for norske fiskere utenfor12-mils grensen. Dette er også forbudt innenfor 12-mils grensen. FOR 2003-06-20 NR 737: FORSKRIFT OM NEDSENKING AV GARNREDSKAP. DATO: FOR-2003-06-20-737 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2004-01-01 ENDRER: FOR-1989-04-28-289 GJELDER FOR: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-20737?q=2003-06-20-737 § 1. Påbud om nedsenking av garnredskap Garn med maskevidde større enn 32 millimeter som brukes til fangst av saltvannsfisk, skal i perioden fra og med 1. mars til og med 30. september senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under havoverflaten til enhver tid. § 2. Utvidelse av nedsenkingspåbudet Fylkesmannen kan for hele fylket eller for avgrensede områder bestemme at nedsenkingspåbudet skal gjelde for garn uansett maskevidde. § 3. Unntak ved yrkesfiske Påbudet om nedsenking gjelder ikke for redskap som under utøving av yrkesfiske er satt ut for å fange annet

282

enn laksefisk av fiskere som er oppført i fiskermanntallet, fra fartøy som er registrert i merkeregistret for norske fartøyer, jf. lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). § 4. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2004. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 28. april 1989 nr. 289 om nedsenking av garnredskap som er bestemt for fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk. FORSKRIFT OM FISKE I VASSDRAG De enkelte fylkesmenn fastsetter fisketiden for vassdragene i sitt fylke. Hovedregelen er fiske fra og med 1.juni til og med 17. august, men i en rekke vassdrag kan det være fiske lenger ut over høsten, til dels på spesielle vilkår. Nærmere opplysninger hos vedkommende fylkesmann.

BRUK AV LYS VED FISKE AV LAKSEFISK OG INNLANDSFISK I henhold til § 37 punkt 7 i loven om laksefisk og innlandsfisk er det så vel i sjøen som i vassdrag forbud mot fiske eller avliving av fisk, å bruke kunstig lys, unntatt ved krepsefangst.

www.norskfisker.no


LAKSEFISKE I SJØEN Det er Miljødirektoratet som har ansvar for forvaltningen av laksefisk i sjøen. Fylkesmannen i det enkelte fylket vedtar dessuten lokale regler. Det samme kan kommunene gjøre. Du må derfor sjekke om det er spesielle regler for det området der du vil fiske. I utgangspunktet kan vi fiske i sjøen med stang eller håndsnøre etter laks, sjøørret eller sjørøye hele året. Det kan gjelde unntak fra dette i bestemte områder og perioder. AVSTAND TIL VASSDRAG I den tiden det ikke er tillatt å fiske i vassdrag, må du fiske minst 100 meter fra grensen mellom elv og sjø (eller fra elveutløpet, dersom grensen mellom elv og sjø ikke er fastsatt). Vær oppmerksom på at fylkesmannen kan ha utvidet området og tidsrommet for fiskeforbudet. FRA BÅT Ved fiske etter laksefisk fra båt, er det tillatt å bruke to redskap (stang eller håndsnøre) per båt. Det er kun tillatt med ett agn per stang eller håndsnøre. IKKE LAKS MED GARN Når du fisker med garn etter andre arter, plikter du å sette garnet slik at du ikke får laks, sjøørret eller sjørøye. Fra 1. mars til 30. september må du senke garnet, slik at hele fangstdelen står minst tre meter under havoverflaten til enhver tid. Dette gjelder i utgangspunktet garn med mer enn 32 mm mellom maskene (målt fra knutes til knutes midtpunkt), men fylkesmannen kan gjøre nedsenkningspåbudet gjeldende også for garn med mindre masker. Mer informasjon om laksefiske får du hos Miljødirektoratet eller fylkesmannen.

KONGEKRABBE (FOR FRITIDSFISKERE) Som fritidsfisker kan du fiske inntil 10 kongekrabber årlig innenfor kvoteregulert område til egen husholdning. Fiske etter kongekrabbe i kvoteregulert område er rapporteringspliktig. Du kan bare bruke én teine, og minstemålet er 13 cm. Kongekrabbe fantes tidligere kun i det nordlige Stillehavsområdet, fra Japanhavet i sør til Kamtsjatkahalvøya i nord. Arten ble introdusert til Murmanskfjorden av sovjetiske forskere på 1960-tallet for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, herunder langs deler av norskekysten. KVOTEREGULERT OMRÅDE På norsk side har kongekrabbens invasjon skapt store utfordringer med påvirkning på bunnfauna, fiskeri og ressursforvaltning. Dette har bidratt til at det i dag er en todelt fangstordning. Omtrent ved Nordkapp går det et skille mellom kvoteregulert område i øst og uregulert område i vest. • Innenfor kvoteregulert område øst for 26° Ø (inkludert blant annet deler av Magerøysundet, Porsangerfjorden og Kamøyfjorden) er kongekrabben en ressurs for fiskerinæringen, og regulert med kvoter.

• Vest for 26° Ø (omlag ved Nordkapp) er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning. Utenfor kvoteregulert område er det ingen begrensning i fiske til eget bruk. Fiske etter kongekrabbe i kvoteregulert område er rapporteringspliktig.

KONGEKRABBE (FOR YRKESFISKERE) ADGANG TIL Å DELTA For å delta i åpen kystgruppes fangst av kongekrabbe må som hovedregel følgende vilkår være oppfylt: •F artøyet må være merkeregistrert i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger •F artøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fangst av kongekrabbe og være på eller over 6 meter største lengde og under 15 meter største lengde •E ier av fartøyet og høvedsmannen må være ført i fiskermanntallet •E ier av fartøyet må være ført i fiskermanntallet i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, og ha vært ført der de siste tolv måneden. •U nder utøvelse av fangst må eier selv være høvedsmann om bord i fartøyet For nærmere detaljer, se deltakerforskriften. KVOTEREGULERT OMRÅDE Omtrent ved Nordkapp går det et skille mellom kvoteregulert område i øst og uregulert område i vest. • Innenfor kvoteregulert område øst for 26° Ø (inkludert blant annet deler av Magerøysundet, Porsangerfjorden og Kamøyfjorden) er kongekrabben en ressurs for fiskerinæringen, og regulert med kvoter. • Vest for 26° Ø (omlag ved Nordkapp) er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning. Fiske etter kongekrabbe i kvoteregulert område er rapporteringspliktig. KVOTEFAKTORER Fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område kan i utgangspunktet fange og lande en fartøykvote tilsvarende en kvotefaktor på 0,1. Fiskeridirektoratet region Nord kan tildele en høyere kvotefaktor basert på eierens sluttseddelførte omsetning av andre arter enn kongekrabbe i 2016. KVOTEFAKTORER 2017 Førstehåndsverdi (kr) fra annet fiskeri i 2016 0 – 24 999

Kvotefaktor

Fartøykvoter (tonn) 0,1

0,19

25 000 – 49 999

0,25

0,47

50 000 – 99 999

0,5

0,95

1

1,89

100 000 ≤

Tildelingen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven §§ 28 og 29.

www.norskfisker.no

283


REDSKAP Kravene til redskap, røkting og merking av redskap som kommer fram i utøvelseforskriften gjelder uavhengig av fangstområde.

KRABBE FANGSTTIDER Man kan fange krabber hele året. Det er ingen særskilte regler for lystring/lysing etter krabbe. Tidligere forbud mot å sette krabbeteiner lørdag - søndag i perioden da hummerfisket pågår er nå opphevet. MINSTEMÅL OG DYBDE Fra svenskegrensen til og med Rogaland er minstemålet 11 cm. I resten av landet er det 13 cm. Krabbe skal måles over skallets største bredde. Dybdebegrensningen for krabbeteiner er opphevet. Det er altså ikke lenger forbudt for fritidsfiskere å sette krabbeteiner på grunnere vann enn 25 meter. ANTALL TEINER OG RUSER Som fritidsfisker kan man bruke inntil 20 teiner per person og per fartøy. Det betyr at hvis flere personer fisker fra samme båt, eller hvis én person fisker med flere båter, kan man uansett ikke bruke mer enn 20 teiner. Dette gjelder også hvis man fisker med ruser i tillegg. Altså, aldri mer enn 20 teiner og ruser. I hummerfiskeperioden, fra 1. oktober til 31. desember, kan man ikke fiske med mer enn 10 hummerteiner og ruser til sammen. Men - man kan i tillegg benytte inntil 10 andre teiner, for eksempel krabbeteiner. MER OM FISKE MED TEINER OG RUSER: https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Redskap/Ruser HVORDAN SKAL KRABBETEINEN VÆRE? I teiner som er satt ut for fangst av krabber, fra svenskegrensen til og med Tysfjord kommune i Nordland, skal det være minst to sirkelformete fluktåpninger - én på hver side av redskapen. Åpningenes diameter skal være minst 80 millimeter. Åpningen skal vær plassert helt nede ved redskapsbunnen, slik at hummeren lett kan ta seg ut av redskapen, men ikke lenger nede enn at det er fri passasje gjennom åpningene når redskapen står i sjøen. Alle teiner skal være tydelig merket med eiers navn og adresse. Det er bare de som skal fiske etter hummer som må registrere seg og få deltakernummer. IKKE BREKK KLØRNE AV LEVENDE KRABBER! Hvis man brekker klørne av levende krabber, utøver man vold mot dyrene. Og hvis man i tillegg kaster dem på sjøen igjen, setter man dem i en hjelpeløs tilstand. Ifølge Mattilsynet strider dette mot dyrevelferdsloven. Rådet for dyreetikk og EU-regelverket sier også at dette er forbudt. SALG AV KRABBER Fritidsfiskere kan ikke fritt selge krabber. All omsetning av fisk og skalldyr skal skje gjennom et salgslag eller en

284

godkjent kjøper. Fritidsfiskere kan maksimalt omsette for 50 000 kroner per år. Mer om salg av fangsten

FORSKRIFT OM FORBUD MOT FANGST AV SNØKRABBE Fastsatt av Nærings - og fiskeridepartementet 18.12.2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, og lov om Svalbard av 17.juli 1925 nr.11 (Svalbardloven) § 4. Sist endret ved endringsforskrift av 19.02.15 nr. 137. § 1 Generelt forbud Det er forbudt for norske og utenlandske fartøy å fangste snøkrabbe i Norges territorialfarvann, herunder territorialfarvannet ved Svalbard, økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard. For norske fartøy gjelder forbudet også i internasjonalt farvann. § 2 Dispensasjon Det kan gis dispensasjon fra forbudet mot fangst av snøkrabbe til fartøy som er tildelt ervervstillatelse etter deltakerloven. Dersom ervervstillatelsen er begrenset til å gjelde fangst av bestemte arter, kan dispensasjon bare gis hvis ervervstillatelsen omfatter fangst av snøkrabbe. Dispensasjon gis på følgende vilkår: • Fartøy som deltar i fangst av snøkrabbe kan pålegges krav om rapportering ut over det som føres i fangstdagbok dersom Havforskningsinstituttet har behov for data. Et eksempel kan være prøvetaking av fangst. • Observatører fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal ha adgang til å delta vederlagsfritt om bord i fartøy som fangster snøkrabbe. Søknad om dispensasjon sendes Fiskeridirektoratet. § 3. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser, dersom det er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. § 4 Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6.juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. § 5 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6.juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 61, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 6 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2015.

www.norskfisker.no


STRENGE REGLER FOR HUMMERFISKE Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt nye regler for hummerfiske. Dette innebærer blant annet at absolutt alle som skal fiske hummer må registrere seg før fisket starter. Dette gjelder altså både fritidsfiskere og fiskere som er registrerte i Fiskermanntallet. ANDRE ENDRINGER I REGELVERKET Endringene er som følger og trer i kraft straks: • Obligatorisk påmeldingsordning. • På Skagerrakkysten (avgrenset mot vest av en rett linje fra Lindesnes fyr til Hanstholm fyr og til grensen mot Sverige) innføres det et maksimalmål for hummer på 32 cm (totallengde). For å finne totallengde måler du hummeren fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp. Se kart over området der det er innført maksimalmål. • Minstemål for hummer skal være basert på totallengde (fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp). (Minstemålet for hummer er i hele landet 25 cm). • Hummerteiner skal fra og med årets sesong røktes minst en gang per uke. • Rapporteringsplikt for hummer som oppbevares i sjøen i desember. • Det er ikke lenger forbudt for fritidsfiskere å sette krabbeteiner på grunnere vann enn 25 meter. • Det er nå lov å sette/trekke teiner på søndager, også på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder. (Det er fortsatt forbudt å sette eller trekke teiner til fangst av hummer på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige fra en time etter solnedgang til en time før soloppgang.) REGULERINGER FOR 2018: • Påbud om bruk av (nedbrytbar) bomullstråd i hummerteiner. - Det vil ikke være krav om at hele teinen lages av nedbrytbar bomullstråd, tråden skal virke slik at et panel i teinen faller ut etter en viss tid. Gamle teiner vil fortsatt kunne brukes ved å ettermontere bomullstråden. Nærmere beskrivelse av hvordan dette skal gjøres vil komme. • Forbud mot fritidsfiske med garn på grunnere vann enn 25 meter i Skagerrak i perioden fra og med 1. juni til og med 15. august. FREDNING OG FANGST Hummer med utvendig rogn er fredet hele året. Fra 1. oktober klokken 08.00 kan man fange hummer over hele landet. Fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane kan man fangste til og med 30. november. I resten av landet kan man fangste til og med 31. desember. Hummer er bare tillatt å fiske med teiner tilpasset hummerfiske. Hummer tatt med annen redskap skal settes tilbake i sjøen.

FREDNINGSOMRÅDER FOR HUMMER Oppbevaring av hummer i sjøen Fra og med 1. januar til 1. oktober klokken 08.00 er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. Det er lov å oppbevare hummer i sjøen i desember, og selvsagt i oktober og november, men dersom oppbevaringen i desember skjer fra og med Sogn og Fjordane til grensen mot Sverige skal det sendes melding til Fiskeridirektoratet fordi hummeren er fredet i desember i dette området. Et eget digitalt skjema for slik melding er under utarbeidelse. Det generelle forbudet mot å oppbevare hummer i sjøen fra 1. januar og ut september gjelder, men det er gjort unntak for hummer som skal omsettes og som innen 1. januar er innmeldt og registrert av salgslaget. Etter at hummeren er omsatt kan Fiskeridirektoratets regioner i det gjeldende området gi oppbevaringstillatelse til godkjent kjøper. MINSTEMÅL Minstemålet for hummer er i hele landet 25 cm. Hummer (og sjøkreps) skal måles fra spissen av pannehornet til bakre kant av midterste svømmelapp (halen). Antall teiner og ruser Som fritidsfisker kan man fiske etter hummer med inntil 10 hummerteiner per person og per båt. Det betyr at hvis flere personer fisker fra samme båt, eller hvis én person fisker med flere båter, kan man uansett ikke bruke mer enn 10 hummerteiner. Antall teiner for hummer og antall ruser for fisk kan heller ikke overstige 10 stykker totalt i hummerfiskeperioden, fordi ruser er et effektivt fangstredskap for hummer. Men - man kan i tillegg benytte inntil 10 andre teiner, for eksempel krepseteiner. Mer om reglene for fiske med ruser. HVORDAN SKAL HUMMERTEINEN VÆRE? I teiner som er satt ut for fangst av hummer, skal det være minst to sirkelformede fluktåpninger - én på hver side av redskapet. Åpningenes diameter skal være minst 60 millimeter. Åpningen skal vær plassert helt nede ved redskapsbunnen, slik at hummeren lett kan ta seg ut av redskapen, men ikke lenger nede enn at det er fri passasje gjennom åpningene når redskapet står i sjøen. Teiner som står i sjøen til fangst av hummer skal ha minst ett vak som er tydelig merket med fiskerens deltakernummer, navn og adresse. OMSETNING AV HUMMER Fritidsfiskere kan ikke fritt selge hummer. All omsetning av fisk og skalldyr skal skje gjennom et salgslag eller en godkjent kjøper. Fritidsfiskere kan omsette for maksimalt 50 000 kroner i året. Mer om salg av fangsten Som forbruker kan man være sikker på at hummeren er lovlig omsatt dersom den har et ID-merke. Mangler den dette, er den ulovlig omsatt. FREDNINGS- OG BEVARINGSOMRÅDER Det er etablert ni fredningsområder for hummer i Hardangerfjorden og sju på Sør- og Østlandet: https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Noen-utvalgte-arter/Hummer/Fredningsomraader

www.norskfisker.no

285


Rosenkrantz gate 15-17 Boks 2000 Vika, 0125 Oslo Tlf: 22 82 58 00 Fax: 22 33 66 18

286

www.norskfisker.no


FORSKRIFT OM UTFORMING OG INNMONTERING AV SORTERINGSRIST I REKETRÅL

kvadratmasker med maskevidde ikke mindre enn 120 mm. Toppanelet skal være minimum 3 meter langt og ha en bredde ikke mindre enn sorteringsristen.

DATO: FOR-2012-11-26-1104 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 SIST ENDRET: FOR-2013-11-14-1339 ENDRER: FOR-2008-01-15-42 GJELDER FOR: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-261104?q=2012-11-26-1104

§ 6. Ledetunnel/ledepanel Det er tillatt å bruke ledetunnel/ledepanel. Dersom dette benyttes skal avstanden mellom sorteringsristens nedkant og ledetunnel/ledepanel ikke være mindre enn 50 cm. Maskevidden i ledetunnel/ledepanel kan være mindre enn 35 mm.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy som fisker med reketrål i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62° N, i Skagerrak avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen, i fiskerisonen ved Jan Mayen, i fiskevernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann.

§ 7. Støttekjetting/støttetau Det er tillatt å benytte støttekjetting/støttetau for å stabilisere vinkelen på risten. Dersom dette benyttes, gjelder følgende begrensinger: a) Kjettingen/tauet skal være minst like lang som avstanden mellom ristens festepunkt i leis til kjettingen eller tauet sitt festepunkt på leis, pluss halve ristens innmonteringslengde målt langs leis. b) Avstanden mellom ristens festepunkt på leis og kjettingens/tauets festepunkt på leis skal ikke være mindre enn 1,6 meter ved bruk av standard rist og 2 meter ved bruk av lang rist.

§ 2. Påbud om bruk av sorteringsrist Ved fiske med reketrål i områdene og med fartøy som nevnt i § 1 skal det benyttes sorteringsrist som beskrevet i denne forskriften. § 3. Spileavstand Sorteringsristens spileavstand skal ikke overstige 19 mm. § 4. Montering Sorteringsristen skal monteres tverrveien i trålen, på en slik måte at alle sidene av risten er festet til trålen. Dersom det benyttes to leisetau skal midten på risten være festet til leisene. Dersom det benyttes et annet antall leisetau skal risten være festet til den naturlige midten på forlengelsen. Sorteringsristen monteres i forkant av fiskeposen eller i fiskeposens forlengelse. Helningsvinkelen på sorteringsristen skal ikke overstige 50°. Ved bruk av lang metallrist skal helningsvinkelen ikke overstige 30°. § 5. Fiskeutslipp I trålens overpanel skal det være et fiskeutslipp i forkant av sorteringsristens overkant for å lede bort utsortert fisk. Fiskeutslippets åpning skal være i forkant av sorteringsristens overkant. Fiskeutslippets bakkant skal være lik sorteringsristens bredde. Fiskeutslippet skjæres stolperett fremover fra begge sider av risten til en spiss. Ved fiske i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen kan det benyttes fiskeutslipp i selve sorteringsristen. Fiskeutslippet skal da være i øvre del av rammen, ha en åpning på minimum 22 cm, og være lik sorteringsristens bredde. Det kan også benyttes en oppsamlingspose montert over fiskeutslippet. Oppsamlingsposen skal være konstruert med et toppanel med

Endret ved forskrift 14 nov 2013 nr. 1339.

§ 8. Spesifikasjoner Sorteringsristens rammeverk kan lages av aluminium, stål eller plast. Spilene kan lages av aluminium, stål, glassfiber eller plast. Tykkelsen på spilene kan være mellom 8 og 20 mm. Av hensyn til fleksibilitet bør spilene være mellom 8 og 10 mm når spilene er laget av glassfiber, mellom 10 og 12 mm når spilene er laget i aluminium og 20 mm når spilene er laget i hdpe plast. Største tillatte dimensjoner (lengde x bredde) for standardrist er 1,50 meter x 1,30 meter når ristens rammeverk er laget av aluminium eller stål og 1,50 meter x 1,50 meter når ristens rammeverk er laget av plast. Største tillatte dimensjoner (lengde x bredde) for lang rist er 2,50 m x 1,30 m når ristens rammeverk er laget av aluminium eller stål. Når rammeverket er laget av plast er ristens største tillatte dimensjoner (lengde x bredde) som følger: a) 2,00 m x 1,50 m («Islandsrist»/«Canadarist») b) 2,44 m x 1,22 m («Cosmosrist») c) 2,44 m x 1,72 m (« Cosmosrist » med dråpeformede spiler). § 9. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61 og § 64, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 10. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves Fiskeridirektoratets forskrift 15. januar 2008 nr. 42 om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål.

www.norskfisker.no

287


OVERSIKT OVER FISKEFARTØY OG FANGSTREDSKAP «Bjørg Evy» (Foto:  www.fiskeri.no)

«Hillersøy» (Foto:  www.fiskeri.no)

«Siglar» (Foto: www.fiskeri.no)

SJARK

KYSTFARTØY

RINGNOTFARTØY

Redskap: Garn, line, juksa, teine, not, reketrål

Redskap: Not, line, garn, trål, snurrevad

Redskap: Ringnot

Fiskerier: Torsk, sei, hyse, krabbe, brisling, makrell, reke

Fiskerier: Sei, hyse, torsk, lodde, makrell, sild, brisling

«Remøy» (Foto:  Harald Valderhaug)

REKETRÅLER Redskap: Trål

Fiskerier: Reke

«Lønningen» (Foto: www.fiskeri.no)

«Endre Dyrøy» (Foto:  www.fiskeri.no)

Fiskerier: Sild, makrell, lodde, brisling

«Havstrand» (Foto: Harald Valderhaug)

TRÅLER/RINGNOT

FABRIKKTRÅLER

Redskap: Flytetrål, ringnot

Redskap: Torske- og reketrål

Fiskerier: Lodde, sild, makrell, brisling, kolmule

Fiskerier: Torsk, sei, hyse, reke, uer, blåkveite som bifangst

«Stamsund»

«Loran» (Foto: Gjermund Langedal)

INDUSTRITRÅLER

FERSKFISKTRÅLER

AUTOLINEFARTØY

Redskap: Bunntrål

Redskap: Torske-, sei- og reketrål

Redskap: Line, garn

Fiskerier: Tobis, øyepål, kolmule, sei som bifangst

Fiskerier: Torsk, sei, hyse, blåkveite som bifangst

Fiskerier: Torsk, hyse, lange, brosme, blåkveite

288

www.norskfisker.no


NY WEBSIDE? Har du en tung og utdatert webside som er vanskelig å vedlikeholde? Her er løsningen på ditt problem! Vi løfter over hovedbestanddelene fra din eksisterende web side i en ny mal tilpasset dine farger, fonter og logo. Alt dette fra kun kr 5.500,- + mva i etableringskostnad, deretter kun kr 290 per mnd og du er på nett. Du får en helt ny webside, som er enkel å vedlikeholde og enkel å oppdatere.

For å legge til nye nyheter sender du ganske enkelt inn en mail, så oppdaterer nettsiden seg på egenhånd. Emnefeltet blir tittel, tekst og bilde legger du rett inn i mailen. Fjern signatur, og trykk «Send» - enkelt og greit!

Så lett - Så enkelt!

HavnaMi.no Telefon 959 73 986 post@havnami.no Dersom du ønsker eget og nytt webdesign utover vår faste mal, be om et uforpliktende pristilbud.

havnami.no www.norskfisker.no

289


(ANNONSE)

PDF-utskrift med et tastetrykk

eller om man ønsker å kun skrive ut deler av piren. Lista oppdateres automatisk i HavnaMi-systemet når du gjør endringer i medlemsoversikten, dermed slipper du å holde kontroll over flere systemer - eller gjøre jobben manuelt.

Selvoppblåsbar redningsbøye Livredniing Livredning i lommestørrelse

290

For bestilling bestilliing gå inn på oneupnorge.no

www.norskfisker.no

Bestill din OneUp Vipps 541171 P OG BETAL KJØ

Importør: Nord-Media AS

Havnami.no har nå gjort det enkelt å skrive ut pdf-oversikter over hver pir, som havneledelsen kan skrive ut og henge på oppslagstavla i havna. Lista inneholder navn, telefonnummer, båsbredde og nummer på båsen. Havna velger selv om man ønsker å sortere oversikten etter nummer i stigende eller synkende rekkefølge -


ANNONSØROVERSIKT BACA PLAST ......................................................................................................................................251 BUD & HUSTAD......................................................................................................................12-15-267 BÅT I NORD .......................................................................................................................................252 DNVGL .............................................................................................................................7-17-115-278 FISKERNES AGNFORSYNING ..........................................................................................................147 FISKERSTRAND .........................................................................................................................169-259 FURUNO ............................................................................ OMSLAG-11-122-129-177-179-220-237 HAVNAMI .................................................................. 15-120-125-232-236-239-253-257-289-290 HYDEMA ..............................................................................................................................19-233-250 NORGES SILDESALGSLAG ................................................................................................. 23-OMSLAG NORSK POLARINSTITUTT .........................................................................................................102-118 NORSK SJØMANNSFORBUND .................................................................................................258-286 NORSK FISKARALMANAKK .......................................................................................................24-254 NORD-MEDIA ....................................................................................................................................170 ONEUPNORGE .................................................................. 19-125-220-227-233-267-278-281-290 OLSEN FANGST OG KRAFTBLOKK ...................................................................................................235 RÅFISKLAGET ................................................................................................................... 238-OMSLAG REDNINGSSELSKAPET .................................................................................................................2-158 SELSTAD .............................................................................................12-167-221-227-242-278-282 SOTRA ANCHOR & CHAIN ........................................................................................................119-234 SUROFI ................................................................................................................... 7-19-113-220-233 TELEMAR ................................................................................................................ 12-14-15-121-167 UNITED PRESS ..................................................................................................................................291 AASMEK VERKSTED ...........................................................................................11-14-15-19-24-282



Foto: Edvind Møgster

Hver dag er de med på å mette rundt 10 millioner mennesker

Flere tusen norske fiskere har som levevei å fiske sild, makrell og andre pelagiske fiskearter. Hver eneste dag leverer de nok fisk til å mette rundt 10 millioner mennesker. Sildelaget selger all fisken og bidrar til at fisket er bærekraftig også for de neste generasjonene.

Til tjeneste sildelaget.no


For kystens verdier www.rafisklaget.no

Tlf. 77 66 01 00


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.