NFA2016

Page 1

114. ÅRGANG

OM SEILASEN, FARTØYET OG FISKET

NORSK 20 FISKAR 16 I N N E H O L D E R

A J O U R F Ø R T

U T G A V E

A V

ALMANAKK

S J Ø V E I S R E G L E N E


All ettertrykk av tekstlig og illustrativt innhold av Norsk Fiskaralmanakk 2016 er forbudt.

Annonsesalg: Nord-Media AS www.nord-media.no skoglund@nord-media.no

Redaksjonen av denne utgave er avsluttet pr. midten av november 2015.

Trykk: UnitedPress Poligrafia, Riga, Latvia www.unitedpress.no artur@unitedpress.no

Redigering: Norsk Fiskaralmanakk AS

2015/2016 © Norsk Fiskaralmanakk AS

NORSK FISKARALMANAKK 2016 KAPITTELINNDELING   1 Førstehjelp og redning............................... 4   2 Værtjeneste og kommunikasjon............21   3 Sol og måne...............................................34   4 Planetdata/Flo og fjære..........................70   5 Praktiske data.........................................106   6 Sjøveisreglene......................................... 115   7 Gjelder seilasen.......................................145   8 Gjelder fartøyet.......................................189 9 Gjelder fisket............................................267 10 Gjelder fredning og forbud.................... 389 11 Petroleumsvirksomheten......................405

FARGEPLANSJER FOR SEILAS Lyskarakterer.................................................179 Sjømerkesystemet........................................180 Lanterner........................................................183 Signalflagg......................................................186

Norsk Fiskaralmanakk tilfredstiller Sjøfartsdirektoratets krav til lover og forskrifter som skal befinne seg ombord på norske fiske- og fangstfartøy. NORSK FISKARALMANAKK 2016 ISBN – 81-91629-18-8 | ISBN – 978-82-91629-19-3

ALMANAKKENS GRØNNE DEL alendarium med sol- og måneK tider åtte steder i Norge.................................38 Daglige klokkeslett for flo og fjære kysten rundt, inkl. Svalbard................. 74 Høyvann ved Dover.......................................100

Produksjon: Nord-Media AS | www.nord-media.no NORSK FISKARALMANAKK AS Sandviksboder 73A, Postboks 44, 5325 Follese Telefon 908 35 504 norskfi@online.no • www.norskfisker.no Forsidefoto: MS «Havsel» i Danskestredet. Foto: Bjørne Kvernmo

ALMANAKKENS GULE DEL Sjøveisreglene komplett............................... 116 Sjøveisreglene i sammendrag.....................133 Signaler med lyd og/eller lys....................... 141 www.norskfisker.no

1


INNHOLD

Henvisning til sidetall: Se også saksregister, side 33 (Grønn del) Alarmering v/DSC.........................................19 Alfabet- og enbokstavsignaler.................172 Ambulanseredning med helikopter til sjøs..............................................................11 Annex II...........................................................23 Avgrensning fiskesone Norge/Grønland/Danmark........................361 Avstandstabeller.........................................175

Identifikasjonslys .......................................185 Inndragning av fangst................................298 Internasjonale signalflagg ........................186 Island, 200-mils grense..............................351 Island, grenselinje til Jan Mayen...............348 Island, grunnlinjepunkter...........................350 Islandske værvarsler ...................................28 Istjeneste .......................................................22

Beufort vindskala..........................................29 Brannsikring................................................224

Jakt og fangsttider .....................................390 Jan Mayen, fiskerisonen.............................328 Jan Mayen, grunnlinjepunkter norsk sjøterritorium...............................................312 Jordens gradnett .........................................107

Dagbøker......................................................165 Dagen øker/avtar..........................................35 Dagsignaler..................................................174 Danmark, fiskeriterritorium i Nordsjøen....348 Deltagerloven...............................................299 Dover, høyvannstabell for 2016................100 Elektroniske sjøkartsystem.......................156 Enbokstavsignaler......................................172 Ervervstillatelse...........................................321 EU-sonen, føring av fangstdagbok/ rapportering................................................ 338 Fangstdagbok..............................................362 Fangstdagbok, instruks for føring av.......367 Fiskerigrensen.............................................314 Fiskerikart....................................................155 Fiskerisone ved Jan Mayen........................328 Flagg og flagging.........................................106 Fleksible områder, kontroll........................321 Flohøyder, stedlige........................................70 Flyredningstjeneste, sikker navigering.....15 Forskrift om bruk av sorteringsristsystem med stormasket trål.....................371 Forskrift om fiskefartøy.............................200 Forskrift om inndragning av fangst.........298 Forskrift om opplysningsplikt...................377 Forskrift om plikt til å lytte på radio .......153 Forskrift om posisjonsrapporteringsutstyr.............................................................210 Forskrift om posisjonsrapportering.........146 Forskrift om rapporteringsplikt ved sjøulykker..............................................162 Forskrift om sjøterritorium rundt Fastlands-Norge..............................309 Forskrift om utøvelse av fisket.................276 Forurensningsforskriften .........................402 Færøyene, fiskeriterritorium.....................352 Færøyene, grenselinje til Norge................348 Gradnett i norske sjøkart ..........................157 Grunnlinjepunkter for sjøterritorium Fastlands-Norge ..............309 Grønland, data for 12 og 200 n. m. grense..........................................355 Havressurslova............................................268 Hjerte-lunge-redning .................................... 5 Hovedredningssentralen ............................13 Hydrostatisk utløser ..................................254

2

Konsesjonsforskriften................................314 Kontroll i fleksible områder.......................321 Kuldevirkning av vind ..................................13 Kuling og stormvarsler ................................23 Kystvakten ....................................................16 Laksefiskeloven...........................................380 Laksefiske, bruk av lys...............................386 Legeråd over radio ......................................... 4 Luftfartsradiofyr .........................................158 Lufttrykk (omregningstabell) ......................71 Lyskarakterer ..............................................179 Maritim VHF ..................................................21 Maritime radiofyr, DGPS.............................157 Midnattsol og mørketid ...............................36 Måne i Nordishavet......................................62 Måne i sør.......................................................37 Navigasjonsvarsler ....................................161 Navigering ved flyredning ...........................15 Navtex ............................................................23 Navtex, værvarsel .........................................27 NAVTEX.........................................................169 Nedsatt sikt, signaler ved ...........................27 Norske sjøkart.............................................154 Norges økonomiske sone..........................313 Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet....................................361 Norske sjøkart ............................................154 Nyttefisk (tegning) .....................................112 Nødnumre .....................................................20 Nødprosedyre m/radiotelefon ...................19 Nødsignalutstyr.............................................19 Omregningsfaktorer...................................109 Oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy..364 Oppmerking av farvann .............................154 Oppslagsbøker om bord ............................155 Petroleumsvirksomheten..........................405 Planetdata .....................................................68 Praktiske data .............................................106 Påbudt radio- og radioutstyr for fiske-/ fangstfartøy.................................................255

www.norskfisker.no

Rabies, på Svalbard ....................................401 RACON, maritime radarfyr ........................160 Radarsvarer .................................................158 Radiofyr .......................................................159 Radio Medico .................................................. 4 Radiodekningsområde A1 og A2 .............260 Radionavigasjon (DGPS) ............................157 Redning og ambulanse til sjøs ...................13 Redningsdrakter ...........................................17 Redningsflåte .............................................254 Redningshelikopter ......................................13 Redningsselskapet ......................................13 Regler om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen ..........................................380 Sel, forvaltning av på norskekysten ........393 Signaler ved nedsatt sikt ............................27 Signaler, internasjonale med lys/lyd.......141 Signalfigurer ...............................................174 Signalflagg, internasjonale........................186 Sikkerhetsopplæring for fiskere ................15 Sjekkliste for fiskefartøy............................252 Sjømerkesystemet IALA ............................182 Sjøulykker, melde-/og rapporteringsplikt.......................................162 Sjøveisreglene .............................................115 Skipsmedisin ..............................................255 Skipssikkerhetshetsloven ........................190 Sol i sør (meridianpassasje)........................37 Sol- og månetabell 2016 .............................38 Solas høyde i grader over horisonten .....168 Sorteringsristsystem, stormasket trål.....371 Spesialtjeneste .............................................22 Spesialvarsel for utsatte kystområder .....28 Storbritannia, 200-mils grense.................354 Svalbard, fiskevernsone.............................328 Svalbard, grunnlinje sjøterritoriet ............328 Svalbard, høsting.........................................394 Svalbard, maskevidde etc. fiske i fiskevernsonen..........................................330 Svalbardmiljøloven.....................................396 Tidevann i forhold til sjøkartnull ..............101 Tidevannstabell 2016 ............................74-97 Tilbakekall ervervstaillatelse mv. ............300 Utsatte kystområder (Spesialvarsler) .......28 Utøvelse av fiske i sjøen............................276 VHF-maritim .................................................21 Vindskala, Beuforts ......................................29 Værtjeneste i Norge .....................................21 Værvarsler over NAVTEX .............................23 Værvarslingsområder .................................24


Også for den profesjonelle • • • • • •

MDF og kartplottere - ganske enkelt best på markedet Autopiloter som presterer under alle forhold på sjøen Radarer med høy oppløsning gir deg sikkerhet og trygghet VHF og AIS løsninger ClearVü og CHIRP ekkoloddteknologi - la deg forbløffe BlueChart g2 og BlueChart g2 Vision kart - suveren navigasjon Les mer på www.garmin.no

Garmin_range_Norsk-Fiskerialmanakk-2015.indd 1

11.11.2014 08:56:17


1

FØRSTEHJELP OG REDNING OMBORD

LEGERÅD OVER RADIO

resultatet av en undersøkelse av pasienten. Først tas det mer almenne forhold – om han ser syk ut ­eller virker nokså kjekk, om klar, omtåket eller bevisstløs, om ansiktsfarge, puls, temperatur, eventuelt om antall åndedrett pr. minutt, om han svetter, eventuelt kald­svetter, o.l. Dernest tas lokalfunn, f.eks. rødhet i halsen, trykkømfintlighet over hele eller deler av magen, osv.

Ved alvorligere akutte sykdomstilfeller eller skader kan det søkes foreløpig hjelp ved å innhente legeråd over radio. Skipet kan kalle opp nærmeste Kystradiostasjoner som formidler radiolegetjenesten for handelsflåten og har fast forbindelse med lege. Tilsvarende hjelp ytes og fra andre kystradiostasjoner. Denne tjenesten går under navnet Medico. For kroniske plager har det oftest liten hensikt å søke legeråd over radio, unntatt ved alvorlige forverrelser. Det har fra tid til annen vært drøftet om henvendelser over radio om legeråd skulle avfattes i en eller ­annen bestemt kode, men man er blitt stående ved at det er best å bruke alminnelig språk.

Ved skadetilfeller går man frem på lignende måte. Spesielt er det viktig å få frem om det foreligger sår, om blødning er ­under kontroll, om åndedrettet synes å foregå normalt, om kvalme eller brekninger, om tegn til sjokk. Ved skader som kan om­fatte nyrer og urinveier gis opplysning om vannlating etter skaden, og eventuelt om urinens utseende.

Det gjelder å uttrykke seg så klart som mulig. Kyst­ radiostasjonene formidler direkte kontakt mellom vakt­ havende MEDICO lege og skipet via radiotelefoni og satelitt (EIK). Legeråd kan også formidles med skriftlige meldinger. Tjenesten er gratis.

Til veiledning for legen bør til slutt alltid anføres hvor far­tøyet befinner seg, hvor man skal hen, når man venter å være i havn og eventuelt hvilke anløpsmuligheter det er underveis. Hvis det etter avtale med legen sendes nye meldinger – kanskje med 12 eller 24 timers mellomrom – er det bl.a. viktig å få frem om pasienten virker verre eller bedre, eller om tilstanden er uendret siden forrige melding.

I sykdomstilfeller bør alltid angis når sykdommen begynte og hva pasienten merket først. Deretter nevnes eventuelle s­ enere sykdomstegn og når de opptrådte. Så anføres

RADIO MEDICO

NÅR DET HASTER:

Legeråd over radio til norske skip i utenriksfart. Radio Medico gir medisinsk assistanse til fartøy som trenger hjelp til behandling av syke og skadede. Tjenesten er gratis.

• Presenter problemet (alder/kjønn). • Motta råd om strakstiltak. Utfør disse. • Kom tilbake for oppfølging.

MINDRE HAST:

• Navn, fødselsdata, kjønn.

• Kallesignal (skipets navn, rederi). • Problem - symptomer. • Puls, respirasjon, blodtrykk, hudfarge. • Sår, utslett, hevelse. Ved synlige forandringer: Send digi­talt bilde på e-post/mms.

STASJONER SOM FORMIDLER MEDISINSK RÅDGIVNING Stasjonens navn

Kallesignal nummer

Direktenummer

Kortnummer

Betjent

Dekningsområde

Tjøme Radio

LGT

33 03 66 60

120

24 timer

Dekker kysten fra svenskegrensen til Lindesnes

35 Inmarsat

24 timer

Rogaland Radio

LGQ

51 69 00 44

120

24 timer

Dekker hele verden og kysten fra Lindesnes til Sognefjorden

Florø Radio

LGL

57 74 42 94

120

24 timer

Dekker kysten fra Sognefjorden til Rørvik

Bodø Radio

LGP

75 52 89 25

120

24 timer

Dekker kysten fra Rørvik til Tromsø + Svalbard

Vardø Radio

LGV

78 98 82 31

120

24 timer

Dekker kysten fra Tromsø til grense Russland

Eik Land Earth Station

Felles telefonnummer 120 bringer deg i direkte kontakt med nærmeste kystradiostasjon, som er bemannet 24 timer i døgnet. Stasjonene har lyttevakt på nødfrekvensene i VHF-båndet (kanal 16) og MF-båndet (2182 kHZ) og mottar automatiske DSC-nødkall på kanal 70 (VHF) 0g 2187,5 (MF).

4

www.norskfisker.no


DRUKNING De fleste som er ved å dø på grunn av drukning, har passert et stadium med nedkjøling. Det kan være meget vanskelig å påvise livstegn i dette stadium. Det er viktig at den for­ulykkede så raskt som råd er bringes vekk fra de kalde omgivelser. Sett i gang med dersom den forulykkede er bevisstløs og ikke puster. Sett i gang straks! Bruk ikke tid på å tømme lungene. Kast ikke bort tid med å rope unødig på hjelp. Stans ikke behandlingen under flytting eller transport. Kontakt alltid Radio Medico for å få råd om behandling, oppfølging og eventuelt transport til sykehus. Det kan være nødvendig å holde på en times tid, kanskje lenger, før alt håp er ute. Lege må kontaktes så snart det er mulig, men husk alltid at det som blir gjort for pasienten de første minuttene kan avgjøre liv eller død.

HJERTE-LUNGE-REDNING 1. Sjekk om personen er bevisst. Rop til og rist forsiktig i vedkommende. Hvis ingen reaksjon, tilkall oppmerksomhet og hjelp fra mennesker i nærheten. 2. Legg personen på rygg og åpne luftveiene. Se, lytt og kjenn etter pust i minimum 10 sekunder. Hvis pusten er normal, overvåk i ytterligere 1 minutt og legg personen i stabilt sideleie. 3. Ring 113 eller få noen i nærheten til å gjøre dette mens du begynner HLR. 4. Start 30 brystkompresjoner i et tempo av 100 kompresjoner pr minutt. Tempoet er høyere enn det mange naturlig antar. Kompresjonene skal være taktfaste og bestemte, og gis midt i brystkassen mellom brystene. Brystkassen skal komprimeres ca. 5 cm. 5. Gi 2 innblåsninger. Hold for nesen til offeret. Blås til du ser brystkassen heve seg. Hvert blås skal ta ca. 1 sekund. Gjenta kompresjoner og innblåsninger (30:2) til medisinsk personale ankommer.

BEVISSTLØSHET Den viktigste førstehjelp til personer som er bevisstløse, er å skaffe og sikre FRIE LUFTVEIER. Sikring gjøres best ved å legge pasienten i stabilt sideleie hvis han puster selv. Ved side­leie unngår man at tungen faller bakover i

halsen og blokkerer for luftveiene, og ved sideleie er det utrenn fra munnen for blod og oppkast. Fjern det grøvste av mulig oppkast – bruk fingrene eller et lommetørkle. Behold pustende, men bevisstløs pasient i stabilt­sideleie. IKKE la ham ligge på rygg! IKKE støtt ham opp under hodet! Hvis pasienten ikke puster: Vend ham på rygg og sett i gang med hjerte-lunge-redning. Kontakt lege. Årsaken til at en person blir bevisstløs, kan være så mangt – fra et vanlig illebefinnende til hjerteslag (infarkt), hjerneblødning (slag), men også sukkerslag og forgiftning.

SIRKULASJONSSVIKT Sirkulasjonssvikt vil si at blodsirkulasjonen ikke er til­ strekkelig til å dekke det behov kroppen har for surstoff (oksygen­). Hjernen er mest følsom for påvirkning. Den kan ha varig skade dersom blodtilførselen er avbrutt i bare få minutter­(3–5 minutter). Sirkulasjonssvikt er en alvorlig til­stand. Det hender at livet ebber ut selv om alle hjelpemidler er for hånden. SYMPTOMER Huden er kald, blek og klam. Puls og pust er hurtig. Blod­trykket synker (pulsen er vanskelig å finne/telle). Pasienten er gjerne urolig og engste­lig, og klager over tørste. Ved videre utvikling av sirkulasjonssvikt inntrer bevisstløshet. ÅRSAKER Årsak til sirkulasjonssvikt kan bl.a. være nedsatt blodvolum på grunn av ytre eller indre blødninger, nedsatt hjertearbeid, samt utvidelse av blod­årer (og dermed for svakt blodtrykk) på grunn av forgiftning, allergiske reaksjoner, sterke smerter m.m. FOREBYGGELSE/BEHANDLING Hurtig behandling er viktig når sirkulasjonssvikt er inn­ trådt eller kan fryktes å inntre. 1. Legg pasienten flatt – med bena høyt. OBS: Ved brystskade kan det være best med halvsittende stilling. 2. S tans eventuelle ytre blødninger. Trykk en bunke kompresser­mot det blødende stedet samtidig som det blødende stedet løftes så høyt som mulig. I steden for kompresser kan rene håndklær nyttes, eller det som er for hånden av rene klær. 3. S pjelk eventuelle brudd (skadet legemsdel skal holdes i ro). 4. F å pasienten til å roe seg. Ved sterke smerter gi morfin. 5. G i surstoff (oksygen) om mulig. 6. T ilstreb normal legemstemperatur (ta av våte klær og dekk pasienten til). Rommet skal være varmt. 7. P ass på at luftveiene er åpne. 8. Kontakt Radio Medico. OBS! Gi aldri pasienter med sirkulasjonssvikt noe å drikke! Spesielt ikke alkohol!

Stabilt sideleie for bevisstløs person som puster. www.norskfisker.no

5


SÅRSKADER Det skjelnes mellom ENKLE SÅR (hud eller slimhinne er skadet), og KOMPLISERTE SÅR (skader som omfatter knokler, større blodårer, nerver, sener, eller indre organer). Obs. at et knivstikk kan ha liten ytre åpning, men indre organer kan være alvorlig skadet. Førstehjelp er å stanse ytre blødning, eventuelt ved å trykke en bunke kompresser mot såret og løfte det blødende stedet. Indre blødning kan vanskelig behand­les av en legmann. Se under «Sirkulasjonssvikt». ENKLE, MINDRE SÅR Vask rundt såret med rent vann. Synlige fremmed­ legemer fjernes, enten ved hjelp av steril kompress, e ­ ller med ren pinsett. Bruk ikke fingrene. Såret bør derettter helst lukkes. Sårkantene kan trekkes sammen ved hjelp av plaster på tvers av såret. Dekke med steril kompress. Hansaplast eller enkelt­ manns­­pakke er utmerket som bandasje. De fleste blødninger stopper etter slik behandling. STØRRE SÅR Det viktigste er å stanse blødning, ellers kan pasienten dø. Press et lag av flere kompresser – eller håndklær – mot det blødende stedet samtidig med at stedet løftes (hvis skaden­er i bevegelig kroppsdel). IKKE fjern dyptsittende fremmedlegemer som rager opp fra såret. Man kan i så fall risikere svære blødninger. Dekk såret med steril bandasje, hvis steril bandasje has. Bygg opp omkring et utstikkende fremmedlegeme, så det ikke presses enda lenger inn av bandasjen. Unngå bruk av omsnøring for å stanse blødning. Om­ snøring legges bare dersom arm eller ben er revet av, eller nesten revet av. Omsnøring (tourniquet) legges da så langt ned mot stumpen som mulig. Bruk ikke hyssing eller tynne lisser til omsnøring, bruk et belte eller et håndkle, stram til og fest. Legg deretter vanlig sår­ bandasje. La omsnøringen stå til pasienten er kommet til behandling hos lege. Eventuelt benbrudd må spjelkes. Fest trepinner til det brukne lemmet. Morfin kan være nødvendig for å lindre smerter. Vær ­oppmerksom på risiko for sirkulasjonssvikt. Kontakt lege for videre hjelp.

SÅRSKADER I SÆRLIGE REGIONER HODE Kutt i hodebunnen blør ofte kraftig, men slik blødning vil alltid stanse ved trykk på bandasjen. Det ser farligere ut enn det er. BRYST Vær oppmerksom på at det kan være hull inn til lungen, f.eks. etter knivstikk. Ved minste mistanke om dette – så­ledes hvis den tilskadekomne puster tungt – må lege kontaktes snarest. For øvrig behandles såret som andre sår. MAGE Det kan være hull inn til bukhulen med hull på tarm e ­ ller ­annet organ. Den tilskadekomne må opereres snarest.

6

Legg på steril bandasje. Pasienten må ligge i ro. Ingen ting å spise eller drikke. Gi penicillin eller annet anti­ biotikum. Vær obs. på sirkulasjonssvikt.

BRUDD Man deler tegn på brudd i to grupper –  sikre bruddtegn og usikre bruddtegn. Sikre bruddtegn, foruten synlig brudd, er unaturlig bevege­­lighet, forandret akseretning, forkortning av lem, gnisselyd fra bruddender. Usikre bruddtegn er smerter, hevelser, misfarging av hud, nedsatt bevegelighet. Ved tvil om brudd eller ikke brudd, skal skaden alltid ­behandles som brudd. Det viktigste er å holde pasienten og det skadede område i ro. Kontakt lege. HODE Brudd i hodet skyldes kraftig slag og er ofte ledsaget av hjernerystelse. Ofte ser man ikke bruddet, kan bare ha mistanke. Et nesten sikkert merke på brudd er hvis det etter en stund danner seg tegn til blødning rundt øynene uten at det er der slaget har truffet. Likeså hvis det ­kommer blod fra det ene eller begge ører uten at skaden er der. I slike tilfeller skal pasienten ha absolutt ro. Han skal ligge flatt og må ha vakt hos seg som passer ham. Hvis han er bevisstløs­– se under «Bevisstløshet». Søk kontakt med Radio Medico snarest. RIBBEN Symptomer ved vanlig brudd, oppstått ved fall mot bord­kant, rekke eller lignende, er smerte når man trykker mot det brukne stedet. Likeens smerte samme sted når pasienten puster dypt. I sjeldne tilfeller kan det være indre ­ skade­med luftdannelse utenpå lungen. Den tilskadekomne er da tungpusten og tilstanden kan bli ­alvorlig. Kontakt lege snarest. I det overveiende antall tilfeller er ribbensbrudd helt ufarlig. Ribbensbrudd er dog smertefullt ved dyp pusting, ved hosting og nysing, og smertene varer gjerne i to til tre uker, med forverring til omkring den tiende dag. RYGG Også brudd i rygg er aller oftest ufarlig. Men en sjelden gang er det fare på ferde, nemlig hvis ryggmargen er ­skadet. Lammelse i bena vil da oppstå. Ved mistanke om slik komplikasjon er det viktig å få pasienten hurtig til lege. Ved mistanke om brudd i ryggen, selv et ufarlig, må pasienten­ligge flatt på et forholdsvis hardt underlag til lege kan tilse ham. Støtt ham godt opp så han ikke blir kastet ut av køya under slingring. BEKKEN Ha mistanke til bekkenbrudd hvis den skadede er blitt klemt hardt med bekkenet mot et eller annet. Brudd er mest sannsynlig hvis det smerter når man trykker forsiktig fra den ene siden mot den andre. Likeens hvis det e ­ tter en stund ses tegn til blødning på en eller begge sider av pungen. Legg den skadede til sengs og støtt ham godt opp. Må til behandling hos lege så snart forholdene gjør det mulig.

www.norskfisker.no


ARMER Et vanlig bruddsted hos eldre mennesker, er høyt oppe på overarmen. Slike brudd er sjelden løse. Bandasjér over­armen inn til kroppen med et bredt bind. Legg ­underarmen i fatle. Midt på overarmen er bruddene løse. Det er smertefullt ved den minste bevegelse. I slike tilfeller må man spjelke. Legg bandasjene som ovenfor. Fatle. Brudd i albuepartiet bandasjeres på samme måte. Også her bør man spjelke. Passende stykker av stiv papp e ­ gner seg godt. Brudd i underarmen er likeens ofte løse og smertefulle. Foreta spjelking. Legg bandasje slik at det brukne stedet kommer mest mulig i ro. Ved brudd i håndledd og fingrer er behandlingen i første omgang den samme. BEN Brudd i lårhalsen er valig hos eldre mennesker som faller mot hoften. Det medfører smerte. Ofte – men ikke alltid – ligger foten utovervendt. Legg pasienten til sengs. Støtt foten godt opp. LÅR OG LEGGER Bruddene er gjerne løse og må spjelkes. Legg pasienten til sengs og støtt ham godt opp. KNÆR Det er smerter ved bevegelse. Den tilskadekomne kan ikke stå på foten, og kneet begynner ofte å hovne opp på grunn av blødning i leddet. Pasienten må ligge i ro og med kneet lett bøyet – legg en pute under. Støtt ham godt opp. HÆLBEN Brudd i hælbenet kan oppstå ved fall fra høyde. Det er sterke smerter i hælregionen. Legg pasienten til sengs. TÆR Uskyldig. Trenger som regel ingen særlig behandling.

brenningen trenger seg dypere inn enn «nødvendig». Ca. 20°C vann er det beste hvis man skal nedkjøle lenge. For å spare tid kan tøy og skotøy klippes bort nede i vannet. Vannet skal være kaldt. Sjøvann kan brukes. Hold det forbrente­stedet i vannet en halv times tid. Vask etterpå med pyriseptvann og legg på brannbind eller salvekompresser. Ved store forbrenninger er det nødvendig å gi morfin for å lindre smerte. Legg pasienten i rene lakener. Salve­ bandasje. Pasienten må ha ro. Rikelig å drikke – voksen minst 2 liter i døgnet. Blemmer kan oppstå på det forbrente stedet, de trengs ikke klippes opp. Det er viktig å beskytte det forbrente område mot forurensning. Forebygg sirkulasjonssvikt. Ved svære forbrenninger er det nødvendig med sykehusbehandling snarest mulig. Kontakt Radio Medico mens den skadede blir avkjølt.

FORFRYSNINGER Det er oftest fingrer, ører, nese. Det oppstår blekhet og smerter. Men smertene forsvinner etter kort tid, og det er andre­som må oppdage at nesa eller et øre er blitt kritthvit. Pasienten legger hånden inn mot nakne kroppen hvis det bare er fingrer som er forfrosset. Pasient med forfrysninger skal ellers inn i oppvarmet rom. Han skal bevege armer og ben. Gi ham litt varmt å drikke. Gni aldri det forfrosne stedet med snø, men legg f.eks. en forfrossen hånd i varmt vann (32–40°C).

ØYESKADER «Rusk» på øyet kan skylles med vann.Et rusk som har satt seg fast, må fjernes av lege. Legg steril bandasje over øyet hvis det er sårskade. Få den tilskadekomne til lege hurtigst mulig. Sterke væsker som er kommet inn på øyet må skylles bort med rikelig vann. Lege må kontaktes.

FORGIFTNINGER

LEDDSKADER Det er ofte vanskelig å skjelne leddskade fra brudd. I ankelleddet er forstuvning svært vanlig. Det er smerter, gjerne foran­ankelknokene. Hvis pasienten kan gå på foten, er det som oftest en forstuvning. Likevel kan det være brudd, men da av ufarlig art. Elastisk bind og ro med foten høyt er det beste. Samt kalde omslag. Den tilskadekomne kan være oppe dersom han kan stå på foten. Antatt «skulder av ledd» kan skyldes brudd av forskjellig type. Bandasjér overarmen til kroppen, legg en liten pute i armhulen. Underarmen i fatle. Støtt pasienten godt opp. Eventuelt gi smertestillende tabletter. Kontakt Radio Medico over radiotelefonen før et mulig forsøk blir gjort ombord på å få skulder i ledd. Dette gjelder hvis det tar lang tid (f.eks. 1–2 døgn) før pasienten kan komme under­legebehandling.

FORBRENNINGER Det er oftest hender og føtter det går ut over. Det beste man kan gjøre er å få det forbrente stedet i vann hurtigst råd er. Det reduserer smertene og hindrer at for-

GASSER Pasienten må ut i frisk luft hurtigst mulig og i liggende stilling, eventuelt stabilt sideleie. Tuml minst mulig med ham. Sett i gang med hjerte-lunge-redning uten å nøle dersom han er bevisstløs og ikke puster. Forsiktig hvis bevisstløs person blir oppdaget i rom med giftig gass! LUT OG SYRER Hvis utvendig: Skyll med rikelig vann! Ved inntak av lut og syrer kan livstruende komplika­ sjoner oppstå. Fremkall IKKE brekninger (skaden i spise­ røret kan forverres ved oppkast)! Gi rikelig med vann å drikke. Gi medisinsk­kull hvis det finnes. Stabilt sideleie. Kontakt Radio Medico. Rask transport til lege/­syke­hus er nødvendig. PETROLEUMSDESTILLATER Fremkall IKKE brekning ved inntak av bensin, white spirit og andre petroleumsdestillater. Gi 2–3 spiseskjeer matolje – IKKE VANN! Kontakt lege. Petroleumsdestillater bindes av matolje, men vil ligge og

www.norskfisker.no

7


flyte oppå vann. Gi derfor matolje, men ikke vann. Brekning skal ikke fremkalles av den grunn at ved oppkast kan petroleumsgasser komme ned i luftveiene og gjøre store skader. Det samme gjelder ved inntak av lut og syrer. (Se ovenfor.) ALKOHOL Løs på alt som strammer hvis pasienten er bevisstløs og man er sikker på at det dreier seg om bare ren alkohol. Legg pasienten i ventilert rom og hold ham under tilsyn. (Se ellers under­«Bevisstløshet».) METANOL (TRESPRIT) Meget farlig – selv små mengder kan føre til blindhet eller død. Symptomene kommer ofte først etter en tid, alle som har smakt på stoffet skal behandles like omhyggelig, og selv om de tilsynelatende ser friske ut. (Se ellers under «Bevisst­løshet».) Pasient som kan drikke – og selv om han ser helt frisk ut – skal hvis mulig gis 30 til 40 gram natriumbikarbonat (dobbeltkulsurt natron) i et glass vann. Fortsett med 10–15 gram hver time til man har ham på sykehus. Alkohol er motgift. Har man ikke annet, så gi to dramme­ glass brennevin straks den syke kan svelge. Senere en spiseskje brennevin hver time til han er på sykehus. Beskytt pasientens­øyne mot lys. Husk at ALLE som har drukket metanol skal på sykehus så hurtig som mulig, selv om de virker helt friske. Kontakt Radio Medico. MATFORGIFTNINGER Fremkall brekning ved å putte fingeren i halsen. Gi av­ føringsmiddel og noen spisekjeer medisinsk kull med vann. Sykehusbehandling trengs snarest hvis dette ikke hjelper og pasienten stadig blir dårligere.

SOVEMIDDELFORGIFTNINGER Det er oftest gode utsikter til at pasienten kommer seg, selv om han er bevisstløs. Men er dosen tilstrekkelig stor, er det meget alvorlig og pasienten kan dø hvis han ikke hurtig kommer på sykehus. Prøv å fremkalle brekning hvis pasienten er våken eller bare døsig. Legg hodet lavt og hold pasienten varm. Pass godt på ham ved krampetilfeller og ved brekninger. (Se under­«Bevisstløshet».) Bruk «Munn til munn»metoden hvis pasienten får vanskeligheter med å puste. I alle alvorlige tilfeller er det viktig å få pasienten til syke­hus.

ELEKTRISK STØT I alvorlige tilfeller, som ved høye spenninger, vil den skadete falle om med et skrik og være bevisstløs. Det er sikrest å bryte strømmen før man løper den skadete til hjelp, hvis det fortsatt er kontakt med, eller fare for kontakt med kraft­førende gjenstand. Slå av bryter eller skru ut sikringer. Eventuelt: Grip fatt bare i den skadetes klær (hvis de er tørre). Ha selv tørt tøy rundt hendene, eller bruk annet isolerende materiale. Hjelperen må stå isolert. Best med gummifottøy. Unngå kontakt med rør eller andre jordete deler. Ved vanlig spenning (220–230 volt) er faren langt mindre, men også slik spenning kan være livstruende under særlig ugunstige omstendigheter. Samme fremgangsmåte som ovenfor. Sett i gang straks med hjerte-lunge-redning (Se side 10) dersom den skadete har vanskelig for å puste. Eventuelle brannsår kommer i annen rekke.

www.fagbokforlaget.no 8

www.norskfisker.no


FREMMEDLEGEME I HALS Å få et større matstykke eller annen gjenstand i halsen kan være livstruende hvis luftrøret stoppes til (åndedrett opp­hører). Behandling er et raskt og kraftig slag med håndflaten mellom­skulderbladene. Et eller flere slag. Hvis dette ikke hjelper, kan man trykke kraftig og hurtig innover og oppover i mellomgulvet (stå bak pasienten og trykk med knyttet hånd, se illustrasjon). Luften i lungene vil da tvinges opp og ut på grunn av presset, og som regel rive fremmedlegemet med seg. Gjenta trykket flere ganger hvis nødvendig. Små barn kan dunkes med håndflaten mellom skulder­ bladene mens de holdes i løft etter bena (hodet ned). Dette gir kombinasjon av ryggslag og press mot mellom­ gulvet.

Større barn som er for tunge til å holdes etter bena, kan løftes ved grep under livet (slik at de henger i bøy over hjelperens­arm mens ryggslagene gis).

SIKKERHETEN OMBORD Norsk Fiskaralmanakk gjør oppmerksom på de spesial­ brosjyrer som Sjøfartsdirektoratet utgir om sikkerhet ombord i fiske- og fangst­fartøyer. Sjøfartsdirektoratet har også utgitt informasjonsboka «Sikkerhet gir den beste lott». Fra informasjonshåndboka gjengir vi her oppslag om bommer og vinsjer. Tegningen viser­de seks vanligste håndsignaler. •B elast ikke bommer og redskap med mer enn de er merket for. •B ommer og redskap som blokker, sjakler, kroker, hov, grabb o.l. skal være tydelig merket med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.). •U nngå rykk i heisewiren. Bruk spett eller annet egnet redskap til å løsne last som har satt seg eller er tilfrosset. •V ær forsiktig ved arbeid og ferdsel i nærheten av fjernstyrte vinsjer. Merk slike arbeids­plasser med varselskilt. • Signalmann må alltid brukes når den som betjener vinsjen ikke har full oversikt over hivet. • Gå ikke under hengende last. • Alle bolter og sjakler for feste av blokker, topprep, gjerdere og preventere til beslag i mast eller bom skal være sikret med splint, eller bendslet. • På eldre fartøyer hvor lastebom forut benyttes til opphiving av basbåt plassert akter­ut, må ekstra kasteblokk til­rigges mest mulig loddrett under bomtoppen. • Utstyr og redskap skal være skikkelig vedlikeholdt og tilgjengelig til enhver tid. • Lær og bruk de seks vanligste håndsignaler som tegningen viser.

www.norskfisker.no

9


HJERTE/LUNGE-REDNING

BASAL HJERTE/LUNGE-REDNING (HLR) FOR VOKSNE OG BARN OVER 1 ÅR ER PASIENTEN VÅKEN? • Rist forsiktig • Rop høyt REAGERER IKKE

REAGERER

• Rop på hjelp • Ring: – 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) – VHF 16 – 113 (AMK-sentral)

• Overvåk • Skaff hjelp hvis nødvendig

FRIE LUFTVEIER • Bøy hodet bakover og løft haken frem • Se, lytt og føl etter pust i inntil 10 sek.

PUSTER PASIENTEN NORMALT? NEI

JA

• Har du ringt: – 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) – VHF 16 – 113 (AMK-sentral) – Start hjerte/lunge-redning

• Sideleie • Sjekk pulsen • Overvåk

HJERTE/LUNGE-REDNING 30 BRYSTKOMPRESJONER • T rykk 4-5 centimeter dypt (trykk midt på brystbenet mellom brystvortene) • Frekvens 100 pr minutt 2 INNBLÅSNINGER • Bøy hodet bakover • Klyp igjen neseborene •B lås langsomt og bare til brystet hever seg

Fortsett med 30 bryst-kompresjoner og 2 innblåsninger til hjelpen kommer Utarbeidet i samarbeid med dr.med Lars Wik, NAKOS Januar 2006. Oppdatert/Kontrollert av AstraZeneca juni 2008.

10

www.norskfisker.no


AMBULANSEREDNING MED HELIKOPTERE TIL SJØS MEDEVAC Medisinsk evakuering fra fartøy er å betrakte som red­ ningstjeneste 1 INNLEDNING Henting av syke eller skadede fra fartøyer med heli­kopter kan innebære en viss risiko for så vel pasienten som helikoptermannskapet, og bør kun skje i alvorlige tilfeller. Etter gjeldende regler skal helikopterambulanse om mulig rekvireres av lege. Fartøysjefen bør derfor søke kontakt med lege/AMK sentral (tlf. 113) gjennom den nærmeste kystradiostasjon eller ved hjelp av mobil­ telefon. Kystradioene vil også kunne sette fartøyet i kontakt med MEDICO ved Haukeland sykehus for legeråd/ spørsmål om evakuering med helikopter (se eget kapittel om «Legeråd over radio», side 4. Dersom dette ikke er mulig kontaktes Hovedredningssentralen, som kopler inn vakthavende lege på redningsheli­kopteret. Legen vil avgjøre om evakuering med h ­ elikopter er nødvendig.Ambulansetransport med helikopter kan i dag utføres i hele Nordsjøområdet og ellers nordover langs kysten til en avstand av ca. 200 nautiske mil fra land, eller tilsvarende lenger dersom drivstoff fylles på Svalbardøyene eller ved oljeinstallasjoner. Det kan i visse tilfeller være nødvendig at fartøyet etter avtale med hovedredningssentralen, setter kurs mot en havn inntil værforholdene eller avstand tillater flyging. 2 FREMGANGSMÅTE VED ANMODNING OM HELI­KOPTER­­ AMBULANSE Når helikopterambulanse er nødvendig, anropes en kystradiostasjon, og det gis opplysninger om følgende forhold: a) Rekvirerende lege, hvis lege er konsultert. b) F artøyets navn og type samt eventuelle spesiellekjennetegn – nøyaktig posisjon – kurs/fart – vær- ogsjøforhold samt vindens retning og styrke. c) Flest mulig opplysninger om pasientens tilstand (hvis ikke dette allerede er gitt til lege). d) S ambandsmuligheter – inkludert om fartøyet kan kommunikeres på 2182 kHz og VHF kanal 16. Oppgi evt. mobiltelefonnummer. Fartøyet skalfor øvrig bli på den frekvens som det har opprettet forbindelse med kystradiostasjonen på, idet rednings-tjenesten eller kystradiostasjonen vil komme tilbake og informere fartøyet når helikopteret kan ventes å være fremme, samt eventuelle andre instruksjoner. e) Såfremt det skjer noen endringer i de gitte opplysninger, skal fartøyet øyeblikkelig gi beskjed til kystradiostasjonen om dette. 3 FORHOLDSREGLER FØR HELIKOPTERET ANKOMMER a) H old konstant lyttevakt på 2182 kHz/CH 16, eller på en annen avtalt frekvens b) R edningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer, enten direkte eller via kystradiostasjonen, avtale hvilken fremgangsmåte som vil bli benyttet ved henting av pasienten samt med instruksjoner om markering av fartøyet med flagg, lys, raketter ellerlignende c) Skal pasienten hentes fra fartøyet, påses det at landingsstedet er klargjort. Antenner over landingsstedet

tas ned. Løse gjenstander gjøres fast eller fjernes helt, da disse kan virvles opp av helikopterets rotorstrøm. Skal pasienten hentes fra redningsbåt eller redningsflåte, påses det at disse er klargjort slik at de kan settes på sjøen så hurtig som mulig. d) Pasienten gjøres klar slik at han hurtig kan bringes ombord i helikopteret eller redningsbåten/redningsflåten. e) U nder avhenting av pasienten vil det være et meget høyt støynivå. Sørg derfor for å avtale nødvendige signaler mellom mannskapet før helikopteret ankommer. f) Ved henting av pasienter om natten sørges det for at landingsstedet er best mulig belyst. Pass på at ikke noe lys blir rettet mot helikopteret, da flygeren kan bli blendet.Eventuelle hindringer skal belyses slik at helikopterflygeren er klar over hvor de befinner seg. g) L yskaster kan brukes for å lette helikopterets lokalisering av fartøyet. Lyskasteren stilles da slik at den lyser oppover og slukkes så snart helikopteret ankommer. h) Dersom det er nødvendig å bruke båre, vil denne bli firt ombord i fartøyet ved hjelp av helikopterets redningsheis. i) Pasienten skal, så sant det er mulig, iføres overlevingsdrakt/redningsvest dersom dette ikke hindrer legen i å utføre nødvendig førstehjelp. k) Dersom pasienten har fått noen form for behandling eller medisiner om bord på fartøyet, skal han forsynes med en merkelapp som gir opplysninger om hvilken behandling han har fått. Dette er spesielt viktig på grunn av den videre behandling av pasienten. l) H elikopteret vil normalt ha lege om bord, slik at pasienten kan ytes førstehjelp. I alvorlige tilfeller kan det komme på tale å sette legen om bord i fartøyet, slik at han kan undersøke pasienten og yte førstehjelp. Fremgangsmåten ved ombordsetting av lege vil være den samme som ved henting av pasienter. 4 FREMGANGSMÅTER SOM NORMALT VIL BLI BRUKT VED HENTING AV PASIENTER Hovedredningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer gi fartøyet beskjed om å skifte frekvens til VHF/FM (kanal 16), eventuelt til 2182 kHz. Formålet med dette er i første rekke å opprette direkte kontakt mellom fartøyet og helikopteret. Hvis helikopterets navigasjons­ utstyr tillater det, vil helikop­teret også kunne peile seg inn på fartøyet på denne frekvens. (Se punkt 25.) Radar om bord i fartøyet slås av og radar­­antenne stoppes før heise­operasjon settes i gang. 5 STYRELINE Ved bruk av båre og generelt ved opera­sjoner fra dekk vil følgende fremgangsmåte brukes: Hvis mulig skal båten gå med styringsfart mot vin den, eller med denne 30–40° inn fra babord. Bommer og lignende bør svinges til styrbord. Helikopteret vil først fire ned en styreline. Denne brukes til å styre om bord utstyr/personer som bli heist ned, og må ikke gjøres fast ombord. Styrelinen holdes som kontakt mellom helikopteret og båten til oppdraget er utført. Bruk hansker. 6 DOBBELT LØFT MED REDNINGSMANN Ved dobbeltløft firer helikopteret først ned sin rednings-

www.norskfisker.no

11


REDNINGSSELE

mann som hjelper den nødstedte på med selen og følger med opp i helikopteret. 7 DOBBELT LØFT UTEN REDNINGSMANN To nødstedte blir av redningsmannen iført sele, og selen fastgjøres til heisvaieren. Redningsmannen blir igjen på båten/fartøyet under oppheisingen. 8 ENKELTLØFT Ved ekstreme værforhold kan det skje at redningsmannen ikke kommer ned fra helikopteret. Den nødstedte må da selv ta på seg redningsselen. Se de fire tegningen til høyre. 9 HENTING FRA REDNINGSBÅT Nyttes når landing på eller oppheising fra selve fartøyet ikke kan finne sted. Fartøyet dreies opp mot vinden, og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsbåten som manøvreres parallelt med fartøyet på dets babord side i en avstand av 50 til 100 meter fra fartøyet. 10 HENTING FRA REDNINGSFLÅTE Nyttes når landing på eller oppheising fra fartøyet ikke kan finne sted, og når redningsbåt ikke nyttes. Fartøyet dreies opp mot vinden og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsflåten som slepes etter fartøyet i en avstand av 20 til 30 meter. Styre­linen skal ved bruk av flåte holdes utenfor flåten. Er redningsflåten utstyrt med telt (overdekking) tvinges dette ned i bunnen av flåten ved at de ombordværende setter seg oppå teltet, eller dersom dette ikke lykkes, skjæres teltet av. Er ikke noen av disse mulighetene til stede, anbringes flåten slik at telt­åpningen vender aktover, derved unngår en at flåten blir fylt med vann, samtidig vil det være lettere for helikopteret­som manøvreres inn bakfra å fire ned redningsmann. Fartøyet manøvreres kun med så stor fart at redningsflåten ligger stødig. 11 LANDING PÅ SJØEN Landing på sjøen vil kun finne sted når helikopteret er i en nødsituasjon, og vil under ingen omstendighet foretas i red­ningsøyemed. 12 VIKTIG Forsøk aldri å gripe fatt i redningslinen eller redningsmannen før disse har berørt sjøen eller fartøyet. Det kan nemlig forekomme ganske kraftige utladninger av statisk elektrisitet. Denne utladningen av statisk elektrisitet kan være meget farlig ved rednings- eller ambulanseopera-

12

sjoner fra tankskip eller andre fartøyer som fører brann- eller eksplosjonsfarlige laster. Styrelinen eller andre liner fra helikop­teret må aldri gjøres fast til fartøyet. En mann settes til å passe styrelinen. Han retter sin oppmerksomhet opp mot ­helikopteret, holder styre­ linen stram og ser til at oppkveilet styreline om bord ikke blir sittende fast i noe. Merk at ved­kommende ikke må tildeles andre gjøre­mål under redningsaksjonen. 13 MERKNADER Sea King redningshelikoptere har red-ningsheis, båre og sele og kan medbringe lensepumper (kapasitet pr. pumpe 600 l/min). De er utstyrt med peilemuligheter på maritim VHF og 2182 kHz, og for nødpeilesendere på 121,5 MHz, VHF og 243 MHz UHF. Ellers radiosamband på VHF/FM (kystradio), og HF i frekvensbåndet 2 til 29.999 MHz, samt redningskanal 5. Luftforsvarets Bell 412 SP helikoptere er utstyrt med redningsheis for person i sele og for liggende person på båre. Peile-utstyr for VHF kanal 16 og 121.5/243.0 kHz. Radiosamband på maritim VHF og redningskanal 5. Normal kapasitet er 5–6 nødstedte eller maks. 3 bårer. Kystvaktens Lynx helikoptere er utstyrt med red­ningsheis og vil, når stasjonert om bord i kystvaktfar­tøy, ha redningsmann med i besetningen. Vanlig­vis vil det bli brukt sele ved heising av ­personer, men helikopteret kan også utstyres med båre. ­Normalt vil Lynx kunne ta opp fem nødstedte, eller en bårepasient. En ekstra drivstofftank kan monteres for å gi økt rekkevidde. Med ekstratank er det ikke mulig å ta opp bårepasient, og antall nødstedte må begrenses til tre. Lynx helikopterne har peilemulighet på 410 kHz, 2182 kHz, 121,5 MHz VHF, 243 MHz UHF, og kanal 16 VHF/FM (kystradio). Ellers er Lynx utstyrt for radiosamband på VHF/FM (kystradio) og HF i frekvensbåndet 2 til 29.999 MHz.

www.norskfisker.no


VINDEN FORSTERKER KULDEVIRKNING PÅ NAKEN HUD Når termometeret viser verdiene i grått felt under kan varmetapet likevel bli så stort som i tabellen viser. VINDTYPE

VINDSTYRKE

+10

+4

-1

-7

-12

-18

-23

Stille

ca 0 m/s

+10

+4

-1

-7

-12

-18

-23

Flau og svak vind

ca 2 m/s

+9

+3

-3

-9

-15

-21

-26

Lett bris

ca 5 m/s

+4

-2

-9

-16

-23

-29

-36

Laber bris

ca 7 m/s

+2

-4

-13

-21

-28

-38

-43

Frisk bris

ca 9 m/s

0

-8

-16

-24

-32

-40

-47

Liten kuling

ca 12 m/s

-2

-10

-18

-26

-34

-42

-50

Stiv kuling

ca 15 m/s

-3

-12

-20

-29

-37

-45

-55

Sterk kuling

ca 19 m/s

-4

-13

-21

-30

-38

-47

-56

REDNING OG AMBULANSE TIL SJØS TO HOVEDREDNINGSSENTRALER Hovedredningssentralen for Sør-Norge er ved lufthavnen i Stavanger. Hovedredningssentralen for Nord-Norge har adresse Torvgata 2, 8006 Bodø (beliggende i 6. og 7. etasje i Jakhelln Brygge - samlokalisert med Bodø Radio). Ansvarsområde er henholdsvis sør og nord for den 65. breddegrad. Sentralene er bemannet hele døgnet. ALARMTELEFONER Telefon HRS Bodø: Telefon HRS Sola: Se for øvrig telefonliste side 4

75 55 90 00 51 51 70 00

28 LOKALE REDNINGSSENTRALER (LRS) Redningssentraler er etablert ved landets 27 politidistrikt, og ved syssel­mannskontoret på Svalbard. De lokale redningssentraler varsler uten opphold vedkommende hovedredningssentral ved et hvert mulig redningstilfelle. Inntil HRS treffer annen bestemmelse, leder og koordinerer LRS redningsaksjoner i eget distrikt. Sjøredningsaksjoner ledes som regel av den ansvarlige hovedred­ningssentral. REDNINGSHELIKOPTERE Redningshelikopterne er stasjonert på flystasjonene Longyearbyen, Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. De har rekkevidde og ut­rustning for redningsaksjoner langt til havs (Se figur på neste side.). Heli­kopter skal kunne nå frem innen 90 min. direkte flyvning fra aktuell beredskapsbase. Maksimum flytid og aksjonsradius for redning av opptil 18 nødstedte er henholdsvis 5 1/2 timer og 200 nautiske mil. Andre norske helikoptre som kan gi assistanse til nødstedte, er f.eks. kystvaktens Sea Lynx helikoptre som bæres av kystvaktens Nordkapp klasse på tokt. For assistanse i nødsituasjoner kontaktes Kyst­vakten primært over hovedrednings­sentralene. Kfr. ellers følgende oppsett i «Kystvakten». Også SAR-helikoptre fra offshorevirksomheten vil i enkelte til­feller kunne bli benyttet. Se eget oppsett om forholdsregler ved ambulanseflyv-

ning til sjøs med helikopter side 11-12. REDNINGSSELSKAPET Redningsselskapet – Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning (NSSR) – er en ideell, humanitær forening som har som mål å redde liv og å berge verdier på sjøen. I tillegg tar Redningsselskapet mål av seg til å lære befolkningen, med særlig vekt på barn og unge, hvordan de skal opptre trygt i forbindelse med båt og sjøliv. Selskapet har eksistert siden 1891, da det ble stiftet på initiativ fra h ­ andelsstanden i Oslo. Man så at svært mange fiskere omkom på havet, og det var fare for tilgangen på fisk. I dag er det fortsatt fiskeriet og kystflåten som står for den største delen av oppdragene til rednings­skøyten, men lystbåttrafikken er blitt en langt viktigere “kunde” til red­ningsselskapet enn den var for hundre år siden. Omkring 40 liv reddes hvert år av redningsskøytene – et tall som har vært stabilt i alle år. Økningen viser seg i antall assisterte fartøy. I 2004 var tallet 5442 og i 1962 ikke mer enn 662. 28 fast bemannede redningsskøyter og 13 lokale sjøredningskorps fra Tromsø i nord til Tønsberg i Oslo­fjorden er i beredskap døgnet rundt. SATELITTOVERVÅKNING AV NØDPEILESENDERE Ved HRS Nord-Norge er det installert datautstyr som viser posisjonen til aktive nødpeilesendere på frq. 121.5– 243 og 406. Mhz som er nedlest fra polare og geostasjonære satelitter. Sendere som blir aktivisert ombord i fartøyer/fly etc. i norsk ansvarsområde, vil medføre iverksettelse av tiltak for å bringe på det rene om en ulykke kan ha skjedd. Fartøyer som har sendere på frq. 406 Mhz er tildelt identifikasjons nummer og landskode. Dette gjør at en raskt kan finne fram til fartøyets navn og eier. ­Norske fartøyer med denne type sendere aktivisert, vil bli forsøkt kontaktet «World Wide». Overvåkning via satelitt på frekvensene 121, 5/243 MHz opp­hører fra og med 1. februar 2010. Nye sate­litter som skytes opp etter 2006 for å erstatte gamle satelitter vil

www.norskfisker.no

13


ikke ha mottaksmuligheter på 121, 5/243 MHz. Dette betyr en gradvis nedtrapping av sate­littovervåkingen av de gamle typer nødpeilesendere. En vil de for opp­fordre til at gamle sendere som kun har 121, 5/243 Mh byttes ut med nye nødpeilesedere som benytter 406 Mhz (disse sender også på 121,5 MHz for at redningsenheter lettere skal kunne peilesignalene). KONTAKTMÅTE

MERKNAD

VHF/DSC og telefoni kanal 16

MMSI Common 002570000

MF/DSC og telefoni 2182 kHz

MMSI Common 002570000

HF-telefoni (Bodø Radio og kanal 401 l (Svalbard) INMARSAT Telex eller telefon (via EIK CES eller kortnummer 32 som indikerer at Radio medico er ønsket. Går direkte til Rogaland radio E-post for medisinsk råd: advice@ radiomedico.no (din e-post vil automatisk bli rutet til Rogaland Radio). Direkte telefon til +47 51 68 36 01 (Radio Medico) eller +47 51 68 36 00 (Rogaland radio) For administrative henvendelser: admin@radiomedico.no

14

Baser og aksjonsradius for Sea King redningshelikoptre.

www.norskfisker.no


SIKKER NAVIGERING VED FLYREDNINGSTJENESTE FORSKRIFT 1956-08-10 FLYREDNINGSTJENESTE Utdrag fra Samferdselsdepartementets forskrift om flyredningstjenesten. Kapittel 3 i «Veiledning for utførelse av ettersøking og redning til sjøs» lyder slik: 1. Når det er nødvendig for et luftfartøy å dirigere et fartøy til det sted hvor et luftfartøy eller et fartøy er i nød, skal luftfartøyet gi nøyaktige anvisninger ved hjelp av de midler som står til rådighet. Såfremt slike nøyaktige anvisninger ikke kan gis, eller s­ åfremt andre forhold måtte gjøre det nødvendig, skal anvisningene gis som foreskrevet i 3.1.2. 2. Når et luftfartøy utfører følgende manøvre i den anførte rekkefølge, betyr det at luftfartøyet ønsker å dirigere et fartøy til et luftfartøy eller et fartøy som er i nød: a) flyging minst en gang rundt fartøyet, b) kryssing av fartøyets kurs kloss forut i lav høyde og samtidig enten: – vinker med vingene, eller – åpner og stenger trotlen, eller – forandrer propellerstigningen c) flyging i den retning i hvilket fartøyet ønskes dirigert. Gjentagelse av ovennevnte manøvre har samme betydning. 3. Når et luftfartøy utfører følgende manøver, betyr det at assistanse fra fartøyet som anvisningen er gitt til, ikke lenger er nødvendig. a) kryssing av fartøyets kjølvann kloss aktenfor dette i lav høyde og samtidig enten: – vinker med vingene, eller

– åpner og stenger trotlen, eller – forandrer propellerstigningen. 4. Det er ikke tillatt for et luftfartøy å fly slik som beskrevet ovenfor med midre det har en nødmelding å gi. Merknad til pkt 1: Et fartøy vil tilkjennegi at anvisningene er mottatt ved: a) å heise den internasjonale «svarstander» (vertikale røde og hvite striper) helt til topps (som betyr at anvisninger er forstått), b) fortløpende å sende morsetenget «T» med signallampe, c) ved forandring av kursen. For å tilkjennegi at det ikke er istand til å etterfølge anvisningen, skal fartøyet: a) heise det internasjonale signalflagg «N» (firkantet flagg med blå og hvite ruter), b) fortløpende sende morsetegnet «N» med signallampe. Merknad til pkt 2: På grunn av høyt støynivå om bord i fartøyer kan signalene i 2) og 3) ovenfor være mindre effektive enn det visuelle signal i 1), og de anses derfor som alternative måter å tiltrekke oppmerksomheten på. Iflg. SOLAS, kap. V, regel 29 skal en illustrert tabell som viser bruken av slike signaler, være tilgjengelig for vakt­ havende (denne tabell finnes i IAMSAR, Vol.III og i den internasjonale signalbok)

ABC OM SIKKERHETSOPPLÆRING FOR FISKERE FORSKRIFT 1989-02-10 NR. 88 Må alle fiskere ha sikkerhetsopplæring? Alle fiskere som driver ervervingsmessig fiske e ­ ller fangst fra fartøy, uansett størrelse, unntatt fiske i f­ ersk­vann, skal gjennomføre minst 40-­timers grunn­leggende sikkerhesopplæring. For fiskere over 67 år er denne opplæringen frivillig. Kursavgift for grunnkurs dekkes av staten.

Dispensasjon? Skoleelever og fiskere som skal på sjøen for ­første gang kan få dispensasjon fra kravet om sikkerhetsopp­læring. Slik dispensasjon gis kun én gang og maksimalt for tre måneder. Søknad sendes til Tromsø Maritime skole, avd. Sikkerhetsopplæringen for fiskere.

Hva lærer fiskerne? Sikkerhetskurset gir opplæring i brannvern, røyk­dykking, sjøredning, førstehjelp og verne- og miljø­arbeid.

Brudd på bestemmelsene Brudd på bestemmelsene vil medføre at fartøyet holdes tilbake i havn inntil mannskapet har fullført sikkerhetsopplæring, eller erstattet av nytt mannskap med godkjent sikkerhetsopplæring.

Repetisjonskurs? Mellom det 5. og det 8. året etter at grunnopplæringen er gjennomført skal fiskere ta et 20-­timers repetisjons­ kurs. De som ikke tar repetisjonskurs innen 8 år, må ta grunnkurset om igjen på egen bekostning.

Referanse Dersom du ønsker tilsendt forskrift om sikkerhets­ opplæring for fiskere, kontakt Sjøfarts­direktoratet eller Tromsø Maritime Skole, avd. sikkerhetsopp­læring for fiskere.

Hvor skjer opplæringen? Opplæringen skjer enten fra kursfartøyet M/S «Kongsnes» som reiser langs hele kysten, eller fra et av de seks stasjonære sikkerhetssentrene i Honningsvåg, Tromsø, Gravdal, Rørvik, Aukra og Borre. www.norskfisker.no

15


KYSTVAKTEN Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver på havet, og er en del av Sjøforsvaret. Kystvaktens ledelse er i dag samlet på Sortland i Vesterålen. Herfra ledes fartøyenes operasjoner, og samtlige fartøyer har Sjøforsvarets Kystvaktstasjon Sortland som hjemmebase. Kystvaktsentralen som mottar innmeldinger av faststående fiskeredskaper er også lokalisert her. KONTAKTINFORMASJON KYSTVAKTEN Sentralbord 76 11 20 00 Operasjonsavdelingen 76 11 22 22 / 76 11 22 23 i kontortiden (0730–1520) Vakttelefon hele døgnet 990 94209 E-post: operasjonen@kystvakten.no KYSTVAKTSENTRALEN Alle fartøyer som plikter eller ønsker å melde fra omposisjoner på faststående fiskeredskaper melder dette til Kystvaktsentralen. Meldinger om tap av fiskeredskaper skal også meldes til Kystvaktsentralen. Fartøyer som ankommer et fiskefelt og ønsker opplysninger om det er faststående fiskeredskaper i området, vil få dette opplyst ved henvendelse til Kystvaktsentralen. Kontaktinformasjon Kystvaktsentralen: Telefon: 07611 (Fra satellittelefon +47 76 10 80 60) E-post: kvsentralen@kystvakten.no

16

KYSTVAKTENS FARTØY Kystvaktens flåte består av en rekke fartøystyper med ulike kapasiteter. I alt disponerer Kystvakten i dag 15 fartøyer, samt fly og helikoptre. Kystvakten arbeide etter mottoet «alltid tilstede» og har derfor fartøyer med stor fleksibilitet, for forflytning i operasjonsområdet. Dette gjør at vi raskt kan være tilstede og yte bistand. Fire av fartøyene er både havgående og helikopterbærende, fem er havgående, og de seks andre tilhører indre kystvakt. I tillegg disponerer Kystvakten Lynx-helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Forsvarets overvåkningsfly, bidrar også med flygninger for Kystvakten. Kystvaktflåten består av følgende havgående fartøy: KV Svalbard KV Andenes KV Nordkapp KV Senja KV Harstad KV Barentshav KV Bergen KV Sortland KV Ålesund Indre Kystvakt består av følgende fartøy: KV Farm KV Heimdal KV Njord KV Tor KV Nornen KV Magnus Lagabøte

www.norskfisker.no


GENERELLE KRAV TIL REDNINGSDRAKTER DATO: FOR-2000-06-13-660 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) SIST-ENDRET: 2012-08-11-805 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-06-13-660

§ 7-25.1 REDNINGSDRAKTER (1) Generelle krav til redningsdrakter 1. Redningsdrakten skal være laget av vanntette materialer slik at a. den kan pakkes ut og tas på uten hjelp i løpet av to minutter, medregnet alle tilhørende plagg, også en redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, b. den ikke fortsetter å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av flammer i en periode på to sekunder, c. den dekker hele kroppen med unntak av ansiktet. Hendene skal også dekkes med mindre drakten er utstyrt med fastsittende hansker, d. den er utstyrt med anordninger som skal begrense eller nedsette mengden av fri luft i draktens ben, e. det etter et hopp fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet ikke forekommer urimelig inntrenging av vann i drakten. 2. En redningsdrakt som også oppfyller kravene i § 7-24, kan klassifiseres som redningsvest. 3. En redningsdrakt skal være slik at den personen som har drakten på, og som også bærer redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, kan a. klatre opp og ned en vertikal leider som er minst fem meter lang, b. utføre sine vanlige plikter når fartøyet forlates, c. hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten at drakten skades eller forskyves, eller uten selv å bli skadet, d. svømme en kort distanse gjennom vannet og komme seg om bord i en redningsfarkost. 4. En redningsdrakt skal være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i § 7-24 tredje ledd og en fløyte som fastsatt i § 7-24 første ledd nr. 6. 5. Hvis redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, skal redningsvesten has på utenpå redningsdrakten. En person som har på seg en slik redningsdrakt, skal kunne ta på seg redningsvesten uten hjelp. (2) Krav til redningsdraktens termiske egenskaper 1. Redningsdrakten skal være laget av termisk isolerende materiale. Den skal gi brukeren tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn to grader C etter et tidsrom på seks timer nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på mellom null og to grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsenket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time.

(3) Krav til flyteevne En person som i ferskvann har på seg en redningsdrakt skal kunne snu seg fra en stilling med ansiktet ned til en stilling med ansiktet opp i løpet av ikke mer enn fem sekunder. Redningsdrakten skal ha en flyteevne som kan bære en utmattet eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20 grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling. (4) Redningsdrakt skal i tillegg være utstyrt med: 1. Løftestropp eller lignende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300 kp med person i drakten. 2. Gripeline (kameratline) med enkelt håndtak. Linen skal ha en lengde på minimum én meter og bruddstyrke på minimum 100 kp. Linen skal være anordnet med en tilkoplingskrok (karabinkrok) som har en slik størrelse og utforming at den med rimelighet kan betjenes under ekstreme forhold. (5) FOR FARTØY SOM OPERERER I SØRLIGE FARVANN4 SKAL REDNINGSDRAKTEN I TILLEGG TIL Å OPPFYLLE KRAVENE I FØRSTE, TREDJE OG FJERDE LEDD OGSÅ TILFREDSSTILLE FØLGENDE KRAV: 1. Dersom drakten er laget av materiale som ikke samtidig er isolerende skal den være a. merket med instrukser om at den må brukes sammen med varme klær, og b. laget slik at den, når den brukes sammen med varme klær, og med redningsvest dersom redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, fortsetter å gi tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn 2 grader C etter et tidsrom på én time nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på 5 grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsunket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time. (6) KONTROLL OG TRYKKPRØVING Redningsdrakt som er 8 år eller mer, skal trykkprøves/ tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon om trykkprøving/tetthetsprøving skal oppbevares om bord. Drakt som ikke kan settes i stand i henhold til gjeldende godkjenningskriterier, tillates ikke oppbevart om bord. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 7-26.1 TERMISK BESKYTTELSESUTSTYR (1) Et termisk beskyttelsesutstyr skal være laget av et vanntett materiale som har en varmeledningsevne på ikke mer enn 0,25 Watt/meter-Kelvin og skal være

www.norskfisker.no

17


laget slik at når det brukes til å dekke en person, skal det redusere både varmetapet gjennom konveksjon og varmetapet gjennom fordampning fra kroppen til vedkommende person. (2) Det termiske beskyttelsesutstyret skal 1. dekke hele kroppen til en person som har på seg redningsvest, unntatt ansiktet. Hendene skal også være dekket hvis ikke personen har på seg hansker som er permanent festet, 2. kunne pakkes ut og lett iføres uten hjelp i en redningsfarkost eller mann-overbord-båt, 3. være slik at den som er iført hjelpemidlet kan ta det av i vannet på ikke mer enn to minutter, hvis det hindrer personen i å kunne svømme. (3) Redningsdraktens termiske isolasjon skal virke på riktig måte innenfor et temperaturområde fra -30 til +20 grader C. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

SJØFARTSDIREKTORATETS KRAV Hvilke fiskefartøy må ha redningsdrakter om bord: • Fartøy med lengde 10,67 meter og over skal ha minst en redningsdrakt og redningsvest for hver person ombord. • Dekket eller delvis åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt for hver person om bord. • Åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt eller en redningsvest for hver person om bord. KRAV TIL REDNINGSDRAKTENE • De skal være typegodkjent og termisk isolert. • De skal være utstyrt med signalfløyte, lys, kameratline og løftestropp eller liknende. • De skal være varig merket med fartøyets navn og hjemsted eller registreringsmerke. • Drakter som er åtte år eller mer, skal trykkprøves/­ tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Deretter skal draktene gjennom samme testen med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon på gjennomførte tester skal oppbevares om bord. For fartøy bygd etter forskrift av 13. juni 2000 er kravet om trykkprøving frafalt, men det stilles krav om vedlikehold av redningsredskaper i henhold til instruksjon gitt av produsenten. Dersom ikke produsenten har gitt instruksjoner, skal vedlike­holdsprogram utarbeides om bord. OPPBEVARING • Oppbevaringsstedet for redningsdraktene skal være tydelig merket og lett tilgjengelig i eller i nærheten av styrehuset. • På fartøy med mer enn en redningsdrakt til hver av mannskapet, skal de ekstra redningsdraktene oppbe­ vares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i nærheten av lugarene. • Det skal være plakater eller oppslag som opplyser om plassering av draktene.

18

FISKERE SLURVER MED KONTROLL AV REDNINGSFLÅTER Sjøfartsdirektoratet har ved uanmeldte tilsyn den siste tiden avdekket at svært mange fiskefartøy seiler uten gyldige redningsflåter. Årsaken er at fiskerne ikke foretar den årlige kontrollen av redningsflåtene. En del uanmeldte tilsyn – tilsyn utenom periodiske besiktelser – ble foretatt under årets lofotfiske. Ca. halvparten av 50 kontrollerte fiskefartøy ble tilbakeholdt på grunn av at enten redningsflåte eller hydro­ statisk utløser var gått ut på dato. Redningsflåten skal i land for årlig kontroll på godkjent flåteverksted. Tilsynene avdekket videre at mange ikke kontrollerer og vedlikeholder annet sikkerhetsutstyr om bord, så som brannslokningsapparat, redningsvester, redningsdrakter, livbøyer, nødpeilesender og pyrotekniske midler. I alt fikk 90 % av de kontrollerte fiskefartøyene pålegg om å utbedre forhold før fart. Sjøfartsdirektoratet ser meget alvorlig på at så mange slurver med redningsutstyret om bord, og de uanmeldte tilsynene viser at det er behov for stikkprøvekontroll utenfor de faste intervallene for kontroll. Sjøfartsdirektoratet vil derfor fortsette med uanmeldte tilsyn langs hele kysten både på fiskefartøy, passasjerskip og lasteskip.

HUSKELISTE FOR REDNINGSDRAKTER • Gjør deg kjent med drakten og dens plassering før avgang. Les draktens bruksanvisning nøye, der står svært viktige ting om bruk og vedlikehold. • Riktig påkledning av drakten. Dette er viktig for å holde drakten tett. • Alle drakter trenger jevnlig vedlikehold. Blant annet må glidelåsen smøres med fettstift hver tredje måned. • Drakten må prøves i sjøen minst en gang i året. Ved øvelse får du repetert påkledning, sjekket om drakten har lekkasjer og om glidelåsen fungerer. • Forsøk å komme uti vannet uten å hoppe. På denne måten holder du deg lettest tørr. Hvis du må­hoppe, hold for nese og munn. • Bruke kameratlinen. Redningsdrakter har en kamerat­ line som bør benyttes. I en ulykke er det en psykisk styrke å holde sammen og det er lettere å bli sett av letemannskaper. • Ligg på ryggen og svøm med hendene. Forsøker du å svømme på vanlig måte med redningsdrakt, får du ansiktet ned i vannet. Det enkleste er å ligge på ryggen og svømme med hendene.

www.norskfisker.no


PÅBUDT NØDSIGNALUTSTYR

NØDPROSEDYRE VED BRUK AV RADIOTELEFON

Fartøy skal kunne gi signaler for havsnød som foreskrevet i de til enhver tid gjeldende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen («Sjøveisreglene»). Etter nye krav til nødsignaler i Forskrift om redningsredskaper m.m. skal fiske- og fangst­fartøy etter sitt fartsområde minst være utstyrt med følg­ende nødsignaler.

I henhold til «Forskrifter for radio­anlegg og radio­ tele­tjeneste i fiske- og fangstfartøyer av hensyn til sikker­heten til sjøs» skal alle far­tøyer med krav til radiotelefon­stasjon ha en oppslagsplakat med nødprosedyren ­festet på et høvelig sted slik at den lett kan leses fra ekspedi­sjonsplassen. Telenor har også utgitt «NØDPROSEDYRE»-plakat for far­­­tøyer som bare er utstyrt med maritim VHF (se til høyre)). Det følgende er basert på art. 17, 18 og 19 i «Instruks for norske mobile radiostasjoner».

Alle fartsområder 2 stk. røyksignaler På fartøy med lengde på 45 m og der­- over skal røyskignalene være festet til 2 livbøyer, jfr. § 6. Fjordfiske 3 røde håndbluss Kystfiske 3 fallskjermlys og 3 røde håndbluss Bankfiske I 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Bankfiske II 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Havfiske I 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Havfiske II 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Isfarvann I 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Isfarvann II 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Nødsignaler skal være plassert på et forsvarlig og hen­­­ siktsmessig sted ombord. De skal oppbevares i luft­tett pakning og utskiftes senest når de er 3 år gamle hvis ikke kortere utskiftnigsfrist er angitt. Nødsignal­iseringsutstyr skal være typegodkjent.

ALARMERING VED HJELP AV DIGITAL SELEKTIV KALLING (DSC) Fra 1.januar 2005 har fiske- og fangst­fartøy over 15 m krav til GMDSS. Dersom en nødsituasjon oppstår er det svært viktig at man snarest mulig sender ut nødalarm ved å trykke inn nødknappen på DSC-utstyret. Både kyst­radiostasjoner og nærliggende fartøy med DSC radioutstyr mottar dermed øyeblikkelig m ­ elding om identiteten til nødstedt fartøy. Forutsatt at DSC-utstyret er tilkoblet GPS vil posisjonen også bli avlest. Når nødalarm er sendt på DSC skal den som er i nød gå over på de vanlige nødkanalene (VHF kanal 16 og 2182 kHz) for oppfølgende nød­melding/nød­ trafikk i henhold til gjeldende prosedyrer. LYTTEVAKT Når et fartøy er i sjøen skal det holdes forskriftsmessig lyttevakt på de internasjonale nød- og kallefrekvensene 2182 kHz og 156.800 MHz (K 16) i henhold til kravene i Radioreglementet og nasjonale og internasjonale radio­ sikkerhetsforskrifter. Fartøy med krav til GMDSS og DSC skal holde vakt på DSC nødfrekvens (VHF kanal 70 og MF eller MF/HF DSC nødfrekvensen). I tillegg skal det holdes lyttevakt på VHF kanal 16. Se også side 4: Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning.

NØD-, HASTER- OG TRYGGINGS­SIGNALER OG NÅR DE SKAL BRUKES På frekvensen 2182 kHz og VHF kanal 16 sendes følg­ ende signaler og meldinger: – Nødsignal og nødtrafikk – Nødmelding og hastermelding – Tryggingssignal og kalling – Tryggingssignal og kalling skal sendes på 2182 kHz og VHF kanal 16, men meldingen som følger bør, når det er mulig, sendes på en arbeidsfrekvens, og en passende opplysning om dette skal gis i slutten av selve kallingen. Nødsignalet ved radiotelefoni er ordet MAYDAY. Det gir uttrykk for at fartøyet er truet av alvorlig og overheng­ ende fare og ber om øyeblikkelig hjelp. A) Fremgangsmåten ved nødkalling og sending av nød­ melding fremgår av illustrasjonen (forminsket gjen-­ giv­else av den foran nevnte plakat om nødprose­dyren).

NØDPROSEDYRE for maritim GMDSS VHF og MF 1.

NØDALARMERING på VHF-kanal 70, eller MF 2187,5 kHz: • Trykk inn rød DSC alarmknapp og hold den inne til senderen aktiveres (Hvis tiden tillater, velg i DSC-menyen)

2.

Vent på DSC-KVITTERING fra en kystradiostasjon

3.

Send NØDMELDING på VHF-kanal 16, eller MF 2182 kHz: • MAYDAY • Fartøyets MMSI-NUMMER, NAVN og KALLESIGNAL • Fartøyets POSISJON • HVA SLAGS NØD? • HVILKEN HJELP BEHØVES? • ANDRE VIKTIGE OPPLYSNINGER

F O N E T I S K A L FA B E T A B C D E F

Alfa Bravo Charlie Delta Echo Foxtrot

G H I J K L

Golf Hotel India Juliett Kilo Lima

M N O P Q R

Mike November Oscar Papa Quebec Romeo

S T U V W X

Sierra Tango Uniform Victor Whiskey X-ray

Y Z Æ Ø Å

Yankee Zulu Ægir Ørnulf Ågot

2007

www.norskfisker.no

19


Alarm­signalet sendes på 2182 kHz hvis mulig. Skriv ned nødmeldingen. Tal langsomt og tydelig. Bruk norsk i norske farvann. Eksempel på melding gis her: Nødsignalet: MAYDAY MAYDAY MAYDAY Dette er: Gonok Gonok Gonok / LM 1234 MAYDAY Gonok / LM 1234 Vi ligger 10 nautiske mil vest av Marsteinen vi er sprunget lekk, tar inn vann og trenger øyeblikkelig assistanse.

NYTTIGE NØDNUMRE VHF-kanal 16

Kystradio og andre fartøyer i nærheten vil høre deg

112

Nødnummer til lokal redningssentral (politi + redningssentral)

113

Nødnummer til AMK om du trenger medisinske råd

110

Nødnummer til brannvesen, ved brann- og dykkerassistans

120

Kontaktnummer til nærmeste kystradiostasjon

51 51 70 00

Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Sør-Norge

75 55 90 00

Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Nord-Norge

B) Hastesignalet ved radiotelefoni er ordene PAN PAN gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kal­lingen. Hastesignalet viser at kallestasjonen har en melding å sende som det haster svært med, og som gjelder sikkerheten for fartøyet eller en person om bord. Hastesignalet kan brukes, nevnt til eksempel, når et fartøy har fått rorskade, propellskade, eller ligger og driver uten at det er overhengende fare, men likevel behøver hurtig hjelp. Eller når en person om bord er blitt syk og det må innhentes legeråd gjennom kyststasjon. Hastesignalet har fortrinn fremfor alle andre meldinger unntatt nødmeldinger.

meldinger, meldinger om vrak og lignende eller som gir viktige værvarsler).

C) Tryggingssignalet er ved radiotelefoni ordet SECURITE (uttales se-ky-ri-te med jevnt trykk på alle stavelser), gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kallingen. Tryggings­signalet viser at kallestasjonen skal til å sende en melding som gjelder trygging av navigering (mine-

Tryggingssignalet har fortrinnsrett frem­for alle andre meldinger unn­tatt nød og hastemeldinger. Det er inndelt i tre kategorier: livsviktig, viktige og rutinepregede. Normalt er det kyststasjonene som sender ut tryggingsmeldinger.

Husk å gi opplysninger hvor du er, hvor mange personer som er om bord, hvem du er, hvilken båttype (med kallesignal og registreringsnummer) og hvilken hjelp du trenger.

www.universal-diesel.no

www.fagbokforlaget.no 20

www.norskfisker.no


2 Annex II ........................................... 23 Beaufort vindskala......................... 29 Islandske værvarsler...................... 28 Istjeneste......................................... 22 Kuling- og stormvarsler................. 23 Lufttemperaturer............................ 31 Maritim VHF.................................... 21 Medisinsk rådgivning....................... 4

VÆRTJENESTE OG KOMMUNIKASJONER Navtex.............................................. 23 Nyttige nødnumre........................... 20 Nødprosedyre ved radiotelefon.... 19 Nødsignalutstyr.............................. 19 Radio Medico..................................... 4 Signaler ved nedsatt sikt............... 27 Spesialvarsel for utsatte kystområder.................................... 28

Spesialtjeneste................................ 22 Teletorget......................................... 22 Utsatte kystområder ..................... 28 Værsendinger på telefoni.............. 27 Værtjenesten i Norge..................... 21 Værvarsler over NAVTEX............... 27 Værvarsler, ordinære...................... 22 Værvarslingsområder.................... 24

VÆRTJENESTEN I NORGE De offentlige og gratis tilgjengelige værvarslene blir ­utarbeidet ved Met.no regionkontorer: • Værvarslingsavdelingen, Oslo. • Vervarslinga på Vestlandet, Bergen. • Vervarslinga for Nord-Norge, Tromsø. • Varslene omfatter vind, vær og sikt, og i noen varsler også bølgehøyde. • Israpport gis fra noen kystradiostasjoner i nord.

•V indstyrke gis etter Beauforts skala og i m/sek. (kfr. tabellen til høyre). – God sikt er over 10 km – Moderat sikt er 4–10 km – Dårlig sikt er 1–4 km – Tåke er under 1 km Meteorologisk institutt (met.no) Internett: www.met.no

MARITIM VHF I dag har de fleste mobiltelefon, også med seg om bord i båten. Men mobiltelefonen gir ikke tilstrekkelig sikkerhet til sjøs. Du skal ha VHF om bord i båten fordi da opp­når du største sikkerhet hvis uhellet er ute.

• Maritim VHF har kyndige brukere. Brukere av VHF får gjennom sertifiseringen grunnleggende opplæring i nød- og sikkerhetsprosedyre. De er således opp­lært til å ta imot nødmeldinger.

FORDELEN MED VHF: • Du når alltid en kystradiostasjon med VHF. Kystradioen utgjør en viktig del av det maritime hjelpe­apparatet. Mobiltelefonen inngår ikke i det internasjonale sikkerhetssystemet.

• Maritim VHF er en del av det maritime sikkerhets­nett Med maritim VHF kan man alltid nå en kystradio­-stasjon uten forsinkede mellomledd, men like viktig er det at kyst­ radiostasjonene også kan nå deg. På sjøen er det tradisjon å hjelpe hverandre. Nærmeste fartøy er den beste hjelp.

• Maritim VHF når nærliggende fartøyer uten å kjenne deres identitet. Alle fartøyer med VHF har lytteplikt på kanal 16. Dermed kan du sende nødmeldinger, anmodninger om assistanse eller annen informasjon til flere ukjente adressater. Norske kystradiostasjoner formidler gratis navigasjons­varsler, kuling/stormvarsel og andre viktige meldinger. Gjennom samarbeidet med akutt­medisinsk sentral (Haukeland Sykehus) formidles også legeråd (Medico). • Maritim VHF prioriterer nødmeldinger. VHF prioriterer nødmeldinger fremfor ordinære samtaler. Lyttevakten på kanal 16 gjør at alle båter på sjøen følger med på nødmeldinger og skader. • Maritim VHF har tilnærmet 100 % dekning. Maritim VHF har tilnærmet 100 % dekning i fjord­om­råder, kystområder og nære havområder med en rekke­vidde på 40–60 nautiske mil (75–110 km) fra land. • Maritim VHF kan peiles av hjelpemannskapet. Redningsskøyter, redningshelikopter og enkelte base­stasjoner kan peile inn VHF.

• Bruk av mobiltelefonen om bord. VHF er ikke bygget for den trafikkmengde som går over mobilnettet. Mobiltelefonen kan derfor godt brukes til personlige samtaler, men bruk VHF til mari­time samtaler og sikkerhetskommunikasjon. Dette fordi VHF er åpen for meldinger der man trenger å kartlegge hvilke ressurser som finnes i området, og hvem som er nærmest til å yte assistanse. • VHF med DSC – automatisk telefonoppsett. Har du VHF med DSC (Digital Selective Calling og denne er tilkoplet en GPS vil Kystradio og alle nærliggende båter med samme type utstyr kunne se på et display hvem du er og hvor du er når du trykker på apparatets nødknapp. • VHF med DSC egen NØDKNAPP. Har du VHF med DSC kan du også ringe direkte til telefonabonnenter i fast- og mobilnettet i Norge og i utlandet. Det forutsetter imidlertid at du har konsesjon og apparatet er registrert i skipsradioregisteret.

www.norskfisker.no

21


SPESIALTJENESTER Meteorologiske institutt tilbyr også mot betaling en rekke varslings- og konsulenttjenester. For nærmere opp­lysninger, se WWW.MET.NO

ENGELSKE VÆRVARSLINGSUTTRYKK 1. Vindstyrker (se Beaufortskala side 29)

FORESPØRSLER OM ISFORHOLD RETTES TIL: Vervarslinga for Nord-Norge Postboks 6314, 9293 Tromsø Tlf. 77 62 13 00 Faks 77 62 14 01 E-post: met.nord@met.no

2. Vinddreining Uttrykket «veering» angir at vinden skifter retning i dreining med solen (med klokkeviserne) f.eks. fra SV til V. «Backing» er bakhaling, dvs. mot solen, (det omvendte av veering) f.eks. fra SØ til NØ.

TELETORGET Trenger du mer detaljert informasjon kan du ringe til vakthavende meteorolog direkte (pris kr 26,- pr. minutt). Oslo, tlf. 820 90 001 Bergen, tlf. 820 90 002 Tromsø, tlf. 820 90 003

3. Lufttrykk «Rising (or falling)» slowly»: Forandring opptil 1,5 hektopascal (millibar) de foregående tre timer. «Rising (or falling)»: Forandring 1,6 til 3,5 hektopascal de foregående tre timer. «Rising (or falling) quickly»: Forandring 3,6 til 6,0 hektopascal foregående tre timer. «Rising (or falling) very rapidly»: Forandring mer enn 6 hektopascal de foregående tre timer.

ISTJENESTE Meteorologiske institutt ved Vervarslinga for Nord-Norge kan levere iskart for området fra

ORDINÆRE VÆRVARSLER

Værmeldinger i ulike distribusjonsmedier àjour pr. 01.11.2016. De ordinære værvarsler blir sendt i NRK etter skjemaet under. Endringer i sendeplanen kan skje i løpet av året. Det vises i så fall til kunngjøringer i dagspressen og i Programbladet. Ingøy er langbølge, de andre mellombølge.

HVERDAGER Tidsrom

Lest fra

FM/DAB/Nett/Sat/DTT P1

P2 X

00.00 – 00.05

Dagsnytt

X

05.45 – 06.00

MI Oslo

X

12.03 – 12.17

MI Bergen

13.25 – 13.30

NRK Studio

14.50 – 15.00

MI Bergen

20.30 – 20.34

MI Oslo

X

22.00 – 22.05

Dagsnytt

X

22.05 – 22.19

MI Tromsø

Øst-Grønland til Novaja Zemlja hver mandag–fredag. Disse kartene kan bestilles gratis ved met.no. Vervarslinga for Nord-Norge (se foran). De er også tilgjengelig på internettadressen: http://polarview.met.no

MB & LB

P3

NRK Været til sjøs

X

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X X

X

X

X

Innhold

(egen kanal - loop)

Værmelding med varsel for fiskebankene Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Værmelding

X

Værmelding for 3 døgn

X

Dagsnytt med værmelding

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

LØRDAGER Tidsrom

Lest fra

P1

P2

00.00 – 00.05

Dagsnytt

X

X

05.45 – 06.00

MI Oslo

X

06.00 – 06.05

Dagsnytt

X

12.03 – 12.17

MI Bergen

13.27 – 13.29

MI Oslo

14.50 – 15.00

MI Bergen

FM/DAB/Nett/Sat/DTT

MB & LB

P3

X

NRK Været til sjøs

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Dagsnytt med værmelding

X X

X

X

20.30 – 20.34

MI Oslo

X

Dagsnytt

X

22.05 – 22.19

MI Tromsø

X

Værmelding med varsel for fiskebankene Værmelding med varsel for fiskebankene

X

22.00 – 22.05

Innhold

(egen kanal - loop) X

Værmelding

X

Værmelding for 3 døgn

X

Dagsnytt med værmelding

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

NRK Været til sjøs

Innhold

SØNDAGER/HELLIGDAGER Tidsrom

Lest fra

FM/DAB/Nett/Sat/DTT P1

P2 X

00.00 – 00.05

Dagsnytt

X

05.45 – 06.00

MI Oslo

X

06.00 – 06.05

Dagsnytt

X

08.03 – 08.07

MI Oslo

X

09.03 – 09.05

Dagsnytt

13.27 – 13.29

MI Oslo

14.50 – 15.00

MI Bergen

20.30 – 20.34

X

MB & LB

P3

(egen kanal - loop) X

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Dagsnytt med værmelding

X

Værmelding m/temperaturliste

X

X

Værmelding med varsel for fiskebankene

X

Værmelding

MI Oslo

X

X

Værmelding for 3 døgn

22.00 – 22.05

Dagsnytt

X

22.05 – 22.19

MI Tromsø

X

X

Dagsnytt med værmelding

X X

Dagsnytt med værmelding X

Værmelding med varsel for fiskebankene

Sendingene er og tilgjengelige via NRK nettradio og DAB digitalradio. Kanalen NRK båtvær er tilgjengelig via DAB. NRK båtvær Sør, fra Oslofjorden og hele sørlandskysten. NRK Båtvær Vest , Vestlandskysten og Trøndelagskysten. NRK Nord, kysten av Nord-Norge.

22

www.norskfisker.no


KULING- OG STORMVARSLER FRA KYSTRADIOSTASJONER A. VARSEL FOR NORSKEKYSTEN Kulingvarsel sendes ut straks ved mottak fra Meteorologiske Institutt. Kuling styrke 8 (Beaufort) blir varslet med DSC i forkant av utlesning. B. VARSEL FOR NÆRE HAVOMRÅDER Varslene leses umiddelbart ved mottak og gjentas i de

to påfølgende faste sendetider. Dersom vindstyrken er 8 beaufort eller mer, brukes DSC-alarmering ved 1.gangs utsendelse for områder truet av stiv kuling eller mer. Bodø leser varslene nord for 65 grader mens Rogaland Radio leser varsler sør for 65 grader.

NAVTEX Sendes straks ved mottak, og repeteres i påfølgende faste sendetid. TELEFONI KANAL Tjømø Radio Rogaland Radio Farsund Bergen Florø Radio Ørlandet Bodø Radio Sandnessjøen Andenes

LGT LGQ MF MF LGL MF LGP MF MF

Vardø Radio Hammerfest Berlevåg

LGV MF MF

251 260 291 272 256 290 286 277 266 249 1 267 241 261

KHZ

VHF

1665 1692 1785 1728 1680 1782 1770 1743 1710 1650 1803 1713 1635 1695

Kulingvarsler blir annonsert på nød- og kallekanal 16. Førstegangsutsending av kuling-, storm- og orkanvarsler annonseres også med DSC med angivelse av kanal for utsending Detaljerte data ved kommunikasjon over norske kys­t­radiostasjoner – for MF (anlegg­for telefoni mellombølge) og for VHF-anlegg – er gitt i kanalplanene fra Telenor, som er inntatt umiddel­bart etter værvarslingsdata.

ANNEX II Part C. Particulars of coast stations transmitting to ships navigational and meteorological warnings and urgent

information by means of narrow-band direct-printing technique.

KYSTSTASJONENS NAVN ID 2

FREKVENSER (KHZ) 1

KALLESIGNAL

TIDER FOR OVERFØRING (UTC)

TYPE TJENESTE 3

SPRÅK 4

POWER (KW) 5

GEOGRAFISKE ANTENNEKOORDINATER

BODØ RADIO 1610, 2100

518

B

0010, 0410, 0900, 1210

MNU

E

1

67 16 N 014 23 E

ROGALAND RADIO 1750, 2150

518

L

0150, 0550, 0950, 1350

MNU

E

1

58 39 N 005 36 E

ØRLANDET 1810, 2210

518

N

0210, 0610, 1010, 1410

MNU

E

1

63 40 N 009 33 E

SVALBARD 1600, 2000

518

A

0000, 0400, 0800, 1200

IMNU

E

1

78 02 N 013 40 E

VARDØ 1930, 2330

518

V

0330, 0730, 1130, 1530

IMNU

E

1

70 22 N 031 06 E

1 Indicates on which frequency or frequencies info is transmitted. 2 Indicates one of the following particulars intended for station id. • a call sign • a 9-figure number representing the maritime mobile service id. number; • a 4-figure coast station id. number; or • a B1 character in the case of the international NAVTEX service. 3 Indicates the information provided, using the following symbols: I – ice reports, M – meteorological warnings, N – navigational warnings, U – other urgent information

4 The following symbols indicatethe language used in the transmissions: E – the English language; F – the French language; S – the Spanish language. 5 In the case of directional antennae the azimuth (clockwise, in degrees beginning from True North) of the directions of maximum gain is indicated below the «power»figure and precedes by the letter D. Part C. Particulars of coast stations transmitting to ships navigational and meteorological warnings and urgent information by means of narrow-band direct-printing technique.

www.norskfisker.no

23


VÆRVARSLINGSOMRÅDER

24

www.norskfisker.no


Bli oppdatert med Havforskningsrapporten Havforskningsrapporten kommer i mars hvert år. Her får du oversikt over havbruksforskningen og en status for miljø og fiskebestander i norske kyst- og havområder. Bestill rapporten på www.imr.no

www.imr.no


Hydema Syd AS J. Jacobsens vei 23 Postboks 113 1620 Gressvik

Tel 69 36 07 00 Fax 69 36 07 01 post@hydemasyd.com www.hydemasyd.com

Hydema Syd AS J. Jacobsens vei 23 Postboks 113 1620 Gressvik 26

www.norskfisker.no

Tel 69 36 07 00 Fax 69 36 07 01 post@hydemasyd.com www.hydemasyd.com


SIGNALER VED NEDSATT SIKT Sjøfartsdirektoratet minner om at det i senere år har funnet sted en rekke kollisjoner med tap av menneskeliv og store materielle skader. Mange av disse kollisjoner kunne vært unngått hvis bestemmelsene i Sjøveisreglene om tåkesignaler og sikker fart var blitt overholdt. Sjøfartsdirektoratet finner grunn til å presisere at: •e thvert fartøy skal ifølge sjøveisregel 19 (b) gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatt siktforhold. •e thvert fartøy under nedsatt sikt skal gi de lydsignaler som er foreskrevet i regel 35.

• f artøyer på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de foreskrevne lydsignaler, men hvis de ikke gir dem, skal de minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal, jfr. Regel 35 (i). Sjøfartsdirektoratet minner også om sjøveisregel 36, om signal for å påkalle oppmerksomhet. Hvis det blir nødvendig å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet, kan et hvilket som helst fartøy gi lys- og lydsignaler som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annensteds i sjøveisreglene. Plansjer for signaler står i gul del, sidene 129-160.

VÆRSENDINGER PÅ TELEFONI TELEFONI FRA NORSK KYSTRADIO OVER FØLGENDE SENDERE: Farsund Kanal 291 UTC: 1215 2315 Rogaland Kanal 260 UTC: 1215 2315 Bergen Kanal 272 UTC 1215 2315 Florø Kanal 256 UTC 1215 2315 Ørlandet Kanal 290 UTC 1215 2315 Sandnessjøen Kanal 266 UTC 1203 2303 Andenes Kanal 249 UTC 1203 2303 Jan Mayen Kanal 277 UTC 1203 2303 Hammerfest Kanal 241 UTC 1203 2303 Berlevåg Kanal 261 UTC 1203 2303 Vardø Kanal 267 UTC 1203 2303 Svalbard Kanal 273 UTC 1203 2303 Svalbard Kanal 401 UTC 1203 2303

ende annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF kl. 1005 UTC og 2205 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl. 1005 UTC og 24 timers gyldighet kl.2205 UTC. Varslene gjelder for områdene A3, A4, A5, A6, B4, B5, B6, C4, C5, C6 (se kart C) hele året. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER HOPEN METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst (noe gjentas i engelsk klartekst) utleses på 1750 kHz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF hver dag kl 1103 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet, og gjelder for områdene «Bankene Nord for Svalbard», A5, A6, B5, B6, C5, C6 (se kart C) hele året. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER JAN MAYEN METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst utleses på 1757 kHz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF hver dag kl 1035 UTC og 2235 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl 1035 UTC og 24 timers gyldighet kl 2235 UTC. Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart C) hele året, samt i tillegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober.

Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart side 24) hele året, samt i tilllegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER BJØRNØYA METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst som gjentas i engelsk klartekst utleses på 1757 kHz og kanal 12 VHF etter forutgå-

VÆRVARSLER OVER NAVTEX VARSLENE INNBEFATTER KULING- OG STORMVARSLER Engelskspråklig utgave av var­sel fra Vervarslinga på Vest­landet sendes over NAVTEX via Rogaland radio og Bodø radio. Tilsvarende fra Vervars­linga for Nord-Norge sendes over Bodø radio, Vardø radio og Svalbard. Fra begge distriktssentraler går utsendelse etter følgende plan.

PÅ NAVTEX SENDES VARSLENE UT OVER FØLGENDE SENDERE OG TIDER: Rogaland (L) UTC: 0150 1350 Ørlandet (N) UTC: 0210 1420 Bodø (B) UTC: 0010 1210 Vardø (V) UTC: 1130 2330 1530 1) Svalbard (A) UTC: 0000 1200 0800 2) 1) Is-rapport hver tirsdag 2) Is-rapport daglig

VÆRKART PR. RADIO For ajourførte data vises til «List of Stations performing Special Services» og «Ad­miralty List of Radio Signals». www.norskfisker.no

27


ISLANDSKE VÆRVARSLER Værvarsler på islandsk blir lest på frekvens 189 kHz (sender Gufuskálar, vest Island) og 207 kHz (sender Ei∂ar, øst Island) kl. 0500 (straks etter nyhetene) 0645, 1003, 1245, 1600 (har et kort værvarsel for lande lest før varsel for havområdene) og 2210 UTC (GMT), som også er lokal islandsk tid hele året Varslene (ve∂urhorfur) starter vanligvis med varsler for landdistrikter (unntatt kl. 0500). Deretter leses observasjoner fra landstasjoner og skip (unntatt kl. 1245 og 2210). Til slutt leses varsler for havområder. Det blir alltid varslet for 9 havområder i nærheten av kysten men kl. 0100, 0645 og 1930 blir det også varslet for et havområde vest for Island (til 31°V), et havom­råde nordvest for Island (til en linje 67°N 31°V–70°N 22°V), et havområde nord for Island (til 70°N), to havområder øst for Island (vestenfor 0 grader V) og tre havom­råder sør og sørvest for Island (ned til 59 grader N). Varslene for havområder begynner med stormvarsler (styrke 9, mer enn 20 m/s). Deretter en kort beskrivelse av den synoptiske situasjon, f.eks.: «Búist er vi∂ stormi e∂a meira en 20 m/s á Su∂vesturmi∂um. Um 1000 km su∂vestur af Reykjanesi er 980 mb læg∂ sem hreyfist 1020 mb Hárystisvæ∂i er yfir Skandinavíu» (Liten storm, mer enn 20 m/s, ventes på sørvestbankene. Lav­trykk 980 mb, ca. 1000 km sørvest for Reykjanes går

Meddelt av Ve∂urstofa Íslands, Reykjavík. mot nordaust. Høytrykk over Skandinavia. Det varsles åtte vindretninger: Nor∂an, nor∂austan, austan, su∂austan, sunnan, su∂vestan, vestan og nor∂­ vestan. I varsler for både havområder og landområder varsles vindhastighet i m/s og vær. VINDSTYRKE Hægvi∂ri Hæg (austan) átt Vaxandi Minnkandi Breytileg átt

– stille, eller svak vind – svak (østlig) vind – påfriskende – avtagende – vekslende vindretning

VÆR Stormvarsler kringkastes fra kystradiostasjoner både på islandsk og engelsk på stasjonenes arbeidsfrekvens på MF og på VHF, annonsert på 2182 kHz, på kanal 16 VHF og DSC 2187,5 kHz. Disse sendinger er til faste tider kl. 02, 05, 08, 11, 14, 17, 20 og 23 UTC og også til andre tider etter behov. Hver kyststasjon sender varsler for sin kyststrekning. Værvarsler på engelsk for havområdene nær kysten blir lest på frekvens 1876 kHz etter melding på frekvens 2182 kHz kl. 0533, 1133, 1733 og 2333. Det sendes også værvarsler, stormvarsler og meldinger om havis på NAVTEX på 518 kHz kl. 0250, 0650, 1050, 1450, 1850 og 2250

SPESIALVARSEL FOR UTSATTE KYSTOMRÅDER På www.yr.no/hav_og_kyst/ er det spesialvarsler for Boknafjorden, Sletta, Stad, Breisundet, Hustadvika og Trondheimsleia. Varslene inneholder vind og bølgeforhold, samt observasjoner for de ulike strekningene. Varslingstjenesten driftes av met.no på oppdrag av Kystverket.

SPØRSMÅL OM TJENESTEN RETTES TIL Meteorologisk Institutt, Vervarslinga på Vestlandet Allegaten 70, N-5007 Bergen Telefon: 5523 6600 – Telefaks: 5523 6703 E-post: met.vest@met.no

VINDKJØLNINGSEFFEKT

Ved vindstyrke laber bris vil 20 sommergrader på termometeret føles som bare 15 mot bar hud.

28

www.norskfisker.no


BEUFORTS VINDSKALA EFFEKTIV TEMP. FAREJFR. AVKJØGRAD LINGSINDEKSEN 0 TIL -10

-10 TIL -25

-25 TIL -45

-45 TIL -59

-60 OG KALDERE

liten

VIRKNING PÅ KROPPEN • svakt ubehag

• kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen

• ubehagelig • bar hud føles kald moderat • fare for hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse

• kle deg varmt. Det er viktig med vindtette ytterplagg • husk hodeplagg, skjerf og votter • vær i bevegelse

• fare for forfrysninger • pass på fingre og tær, ansikt (spesielt nese og ører for følelsesløshet og hvitfarge) • fare for  hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse

• kle deg varmt, helst flere lag med vindtette ytterplagg • dekk all bar hud, særlig ansikt og hender • ha på hodeplagg, votter, skjerf. Finlandshette som dekker mye av ansiktet er en lur oppfinnelse • unngå bar hud mot vinden • vær i bevegelse

• bar hud kan fryse i løpet av minutter • kontroller ofte ansikt og ekstrem ekstremiteter for følelsesløshet og hvitfarge (forfrysning) • stor fare for hypotermi ved lengre opphold utendørs

• vær forsiktig! Kle deg meget varmt, flere lag med vindtett plagg ytterst • dekk all bar hud med passende klesplagg, særlig ansikt og hender • begrens utendørs aktiviteter til korte perioder • vær forberedt på å begrense eller avlyse utendørs aktiviteter • vær i bevegelse hele tiden

stor

ekstrem

• utendørsforholdene er livsfarlige • bar hud kan fryse på mindre enn to minutter

VINDSTYRKE I BEAUFORT

Luft-temp.

METER/SEK.

SVAK VIND LETT BRIS LABER BRIS FRISK BRIS LITEN KULING STIV KULING

STERK KULING

LITEN STORM

GODE RÅD

• Hold deg innendørs

5

0

-5

-10

-15

-20

1,5

4

-2

-7

-13

-19

-24

3

3

-3

-9

-15

-21

-27

4,5

2

-4

-11

-17

-23

6

1

-5

-12

-18

7,5

1

-6

-12

9

0

-7

10,5

0

12

-25

-30

-35

-40

-45

-50

-30

-36

-41

-47

-53

-58

-33

-39

-45

-51

-57

-63

-29

-35

-41

-48

-54

-60

-66

-24

-31

-37

-43

-49

-56

-62

-68

-19

-25

-32

-38

-45

-51

-57

-64

-70

-13

-20

-26

-33

-39

-46

-52

-59

-65

-72

-7

-14

-20

-27

-33

-40

-47

-53

-60

-66

-73

-1

-7

-14

-21

-27

-34

-41

-48

-54

-61

-68

-74

13,5

-1

-8

-15

-21

-28

-35

-42

-48

-55

-62

-69

-75

15

-1

-8

-15

-22

-29

-35

-42

-49

-56

-63

-70

-76

16,5

-2

-9

-15

-22

-29

-36

-43

-50

-57

-63

-70

-77

18

-2

-9

-16

-23

-30

-37

-43

-50

-57

-64

-71

-78

19,5

-2

-9

-16

-23

-30

-37

-44

-51

-58

-65

-72

-79

21

-2

-9

-16

-23

-30

-37

-44

-51

-59

-66

-73

-80

22,5

-3

-10

-17

-24

-31

-38

-45

-52

-59

-66

-73

-80

24

-3

-10

-17

-24

-31

-38

-45

-52

-60

-67

-74

-81

INDEKS

www.norskfisker.no

29


BAUFORTS VINDSKALA PÅ ANDRE SPRÅK

Engelsk: i britisk værvarsling benyttes den betegnelsen som står i parantes.

30

www.norskfisker.no


LUFTTEMPERATURER

JAN FEB MAR

KYST OG FJORD

APR MAI JUN

KYST OG FJORD

JUL AUG SEP

KYST OG FJORD

OKT NOV DES

KYST OG FJORD

Fornebu (L), 10

– 4,6 – 4,5 – 0,3

Fornebu (L), 10

4,8 11,3 15,8

Fornebu (L), 10

17,1 15,9 11,5

Fornebu (L), 10

6,7

0,8 – 3,2

Ferder fyr, 6

– 0,7 – 1,5

0,9

Ferder fyr, 6

4,5 10,0 14,8

Ferder fyr, 6

16,5 16,2 12,9

Ferder fyr, 6

9,2

4,6

1,4

2,0

Lindesnes fyr, 13

4,7

9,0 12,5

Lindesnes fyr, 13

14,2 14,8 12,4

Lindesnes fyr, 13

9,6

5,6

2,9

9,9 12,8

2,2

Lindesnes fyr, 13 Stavanger (L), 7 Sauda, 5 Bergen (Florida), 12 Vangsnes, 51

1,1

0,5

0,8

0,6

2,7

Stavanger (L), 7

5,5

– 2,0 – 1,7

1,4

Sauda, 5

4,8 10,2 13,7

Stavanger (L), 7

14,2 14,4 11,7

Stavanger (L), 7

8,8

4,6

Sauda, 5

14,9 14,2 10,6

Sauda, 5

7,1

2,2 – 0,7

1,5

1,6

3,3

Bergen (Florida), 12

5,9 10,5 13,5

Bergen (Florida), 12 14,5 14,4 11,5

Bergen (Florida), 12

8,7

4,7

2,6

– 0,1

0,2

1,8

Vangsnes, 51

5,0 10,0 13,5

Vangsnes, 51

Vangsnes, 51

7,1

3,2

1,0

14,5 14,1 10,3

Kinn, 10

2,5

2,3

3,1

Kinn, 10

4,9

8,7 11,0

Kinn, 10

12,5 13,3 11,2

Kinn, 10

9,0

5,5

3,6

Ålesund (L), 22

1,9

1,9

2,8

Ålesund (L), 22

4,6

8,4 11,0

Ålesund (L), 22

12,5 13,0 10,6

Ålesund (L), 22

8,4

4,6

2,8

0,5

0,7

2,7

Tafjord, 15

5,2 10,1 12,7

Tafjord, 15

13,9 13,7 10,5

Tafjord, 15

8,0

3,6

1,3

– 3,2 – 2,4

0,5

Trondheim (L), 12

3,9

Trondheim (L), 12

13,9 13,4

Trondheim (L), 12

6,1

0,9 – 1,5

Tafjord, 15 Trondheim (L), 12

9,4 12,6

9,8

Leka, 47

– 1,5 – 1,2

0,4

Leka, 47

3,3

8,0 11,0

Leka, 47

12,7 12,7

9,5

Leka, 47

6,2

1,9 – 0,4

Glomfjord, 39

– 1,3 – 1,1

0,3

Glomfjord, 39

2,9

7,5 10,7

Glomfjord, 39

12,5 12,2

8,9

Glomfjord, 39

5,8

1,7 – 0,4

7,2 10,4

Bodø (L), 11

12,5 12,3

9,0

Bodø (L), 11

5,3

1,2 – 1,2

Narvik, 34

13,4 12,5 8,4

Narvik, 34

4,2 – 0,2 – 2,7

Bodø (L), 11

– 2,2 – 2,0 – 0,6

Bodø (L), 11

2,5

Narvik, 34

– 4,1 – 3,9 – 2,0

Narvik, 34

1,8 6,9 10,9

Andøya (L), 10

– 2,1 – 2,2 – 1,4

Andøya (L), 10

1,1

5,2

8,5

Andøya (L), 10

11,0 11,0

7,8

Andøya (L), 10

4,2

Tromsø, 100

– 4,4 – 4,2 – 2,7

Tromsø, 100

0,3

4,8

9,1

Tromsø, 100

11,8 10,8

6,7

Tromsø, 100

2,7 – 1,1 – 3,3

Hammerfest, 69 Banak (L), 5 Vardø, 14 Kirkenes (L), 89 Bjørnøya, 16

– 5,2 – 5,0 – 3,7 – 10,0 – 9,1 – 6,1 – 5,1 – 5,4 – 3,6 – 11,8 – 11,3 – 7,4 – 8,1 – 7,7 – 7,6

Flisa, 184

Hammerfest, 69

11,3 10,5

6,6

Hammerfest, 69

2,0 – 1,6 – 3,8

Banak (L), 5

12,7 11,3

6,7

Banak (L), 5

1,1 – 4,3 – 8,0

Vardø, 14

– 1,1

2,5

6,2

Vardø, 14

Kirkenes (L), 89

– 2,4

3,0

8,5

Kirkenes (L), 89

Bjørnøya, 16

9,1

6,6

Vardø, 14

2,4 – 1,3 – 3,7

12,1 10,5

9,2

6,2

Kirkenes (L), 89

0,4 – 5,5 – 9,7

1,8

Bjørnøya, 16

4,4

4,4

2,7

Bjørnøya, 16

– 0,5 – 3,7 – 7,1

Longyear (L), 28

5,8

4,8

0,4

Longyear (L), 28

– 5,5 – 10,3 – 13,3

– 14,1 – 15,2 – 14,6

Ny-Ålesund, 8

– 11,3 – 4,2

1,4

Ny-Ålesund, 8

4,7

3,9 – 0,1

Ny-Ålesund, 8

– 5,6 – 9,6 – 12,5

– 5,7 – 6,1 – 6,1

Jan Mayen, 10

– 3,9 – 0,7

2,0

Jan Mayen, 10

4,2 4,9 2,8

Jan Mayen, 10

0,1 – 3,3 – 5,2

INNLAND

Nesbyen, 167

7,8 9,4

1,8

Ny-Ålesund, 8

Sikkilsdal, 1015

3,2 4,2

– 5,4 – 1,4

Jan Mayen, 10

Lillehammer, 270

– 1,0 – 1,3

– 12,4 – 4,4

– 15,3 – 16,3 – 15,8

Fokstua, 974

Hammerfest, 69 Banak (L), 5

Longyear (L), 28

Longyear (L), 28

Røros, 628

0,9 – 1,2

INNLAND – 11,2 – 9,7 – 5,6 – 8,8 – 8,2 – 6,0 – 10,2 – 9,6 – 6,3 – 9,1 – 7,8 – 2,8 – 8,6 – 7,8 – 2,5 – 10,1 – 8,5 – 2,2

INNLAND

Røros, 628

– 0,7

5,6 10,1

Røros, 628

Fokstua, 974

– 2,4

4,0

8,5

Fokstua, 974

Sikkilsdal, 1015

– 2,5

4,0

8,8

Lillehammer, 270

2,3

8,7 13,5

INNLAND 11,4 10,4

6,1

Røros, 628

1,7 – 5,2

9,1

4,6

Fokstua, 974

0,9

7,3

9,8

9,0

4,7

Sikkilsdal, 1015

10,4

9,3

5,0

Sikkilsdal, 1015

1,0

4,7

8,0

Lillehammer, 270

14,7 13,3

8,5

Lillehammer, 270

3,8

2,6

7,3

Flisa, 184

2,8

9,4 14,2

Flisa, 184

15,1 13,7

8,9

Flisa, 184

4,2

2,3

7,1

Nesbyen, 167

3,2

9,1 14,2

Nesbyen, 167

15,4 13,7

8,6

Nesbyen, 167

3,7

4,1

8,6

Gaustatoppen,1828 – 10,6 – 11,1 – 9,9

Gaustatoppen, 1828 – 7,3 – 2,2

2,4

Gaustatoppen, 1828 4,2

3,7

0,0

Gaustatoppen, 1828 2,8

7,8

9,8

Finse, 1224

Finse, 1224

0,3

5,0

Finse, 1224

7,0

6,8

3,0

Finse, 1224

5,6

8,5

7,0

Svandalsflona, 1048 8,7

8,4

4,4

Svandalsflona, 1048

1,4

3,0

5,1

13,5 12,9

9,4

Oppstryn, 201

6,5

2,1

0,2

– 10,1 – 9,7 – 8,2

– 4,8

Svandalsflona, 1048 – 6,3 – 6,2 – 5,0

Svandalsflona, 1048 – 2,3

3,0

Oppstryn, 201

Oppstryn, 201

3,7

9,2 12,4

– 2,2

– 1,0 – 1,0

0,9

Aursjøen, 869

– 7,2 – 7,1 – 5,0

Aursjøen, 869

Kjøbli i Snåsa, 195

– 6,3 – 5,4 – 2,3

Kjøbli i Snåsa, 195

1,5

3,5

7,6

7,4 11,6

Saltfjell, 680

– 11,1 – 10,2 – 8,3

Saltfjell, 680

– 4,0

1,5

Bardufoss (L), 76

– 10,4 – 8,9 – 5,4

Bardufoss (L), 76

– 0,2

5,6 10,5

6,9

Oppstryn, 201 Aursjøen, 869 Kjøbli i Snåsa, 195 Saltfjell, 680 Bardufoss (L), 76

9,2

0,5

9,2

5,6

Aursjøen, 869

2,3

2,9

5,9

12,9 12,0

8,1

Kjøbli i Snåsa, 195

4,2

1,9

4,5

8,9

4,3

Saltfjell, 680

0,3

7,4

8,6

13,0 11,5

9,7

6,3

Bardufoss (L), 76

0,9

5,5

8,9

Sihcajávri, 382

– 15,9 – 14,9 – 11,3

Sihcajávri, 382

– 5,3

1,9

8,9

Sihcajávri, 382

11,8

9,7

4,2

Sihcajávri, 382

2,5

9,4 14,1

Karasjok, 129

– 17,1 – 15,4 – 10,3

Karasjok, 129

– 3,1

3,8 10,1

Karasjok, 129

13,1 10,7

5,3

Karasjok, 129

1,3

9,4 15,3

Verdiene er normale månedsmidler 1961–90. Tallet etter stasjonsnavnet er meter over havet. Bokstav L står for lufthavn.

www.norskfisker.no

31


Foto: Edvind Møgster

Han er med på å mette 10 millioner mennesker. Hver dag. Flere tusen norske fiskere som har som levevei å fiske sild, makrell og andre pelagiske fiskearter. Hver eneste dag leverer de nok fisk til å mette 10 millioner mennesker. Sildelaget selger all fisken og bidrar til at fisket er bærekraftig også for de neste generasjonene.

Til tjeneste sildelaget.no

32

www.norskfisker.no


DEN NORSKE ALMANAKK OG KYSTKALENDER 2016 KLOKKESLETT HVER DAG FOR SOLEN, MÅNEN OG TIDEVANNET A

Sol og måne 2016 fra side 38

B

Flo og fjære 2016 fra side 74

C

Praktisk info side 108

INNHOLD (ALFABETISK) Dagen øker/avtar ............................................................... 35 Engelske og norske fot i meter ....................................... 107 Fallende sjø ......................................................................... 70 Favner/meter ................................................................... 110 Flagg og flagging .............................................................. 106 Flo og fjære 2016 ............................................................... 74 Flohøyder, stedlige ............................................................. 70 Høyvann Dover ................................................................. 100 Jordens gradnett .............................................................. 107 Nyttefisk (tegninger) ........................................................ 112 Lufttemperatur ................................................................... 31 Lufttrykk (omregningstabell) ............................................ 71 Lyse netter .......................................................................... 34 Midnattsol og mørketid ..................................................... 36 Mål og vekt ....................................................................... 110

Måne i Nordishavet ..................................................... 62–67 Måne i sør ........................................................................... 37 Nasjonale dager, helligdager .......................................... 109 Nautiske mil, –km, –miles................................................ 109 Offisielle flaggdager ......................................................... 109 Omregningsfaktorer for fisk ........................................... 109 Planetdata for 2016 ........................................................... 68 Praktiske data .................................................................. 108 Sol- og månetabell 2016 ................................................... 38 Stigende sjø......................................................................... 68 Tegnforklaring sol- og månetabeller ............................... 36 Tidevannet i 2016 ......................................................... 74–97 Tidevannets høyde i cm i forhold til sjøkartnull ........... 101 Tusmørke ............................................................................ 34 Vindskala (Beaufort) .......................................................... 29

33


3

SOL OG MÅNE 2016

SOMMERTID Med sommertid menes den perioden av året hvor klokkene endres 60 minutter (1 time) i forhold til normaltid. Siste søndag i mars stilles klokken 60 minutter fram og siste søndag i oktober stilles klokken 60 minutter tilbake.

de fleste stjerner er ennå ikke synlige. Under Astronomisk tusmørke (Astronomical Twilight) er det ikke mulig å skjelne horisonten. LYSE NETTER Begrepet «lyse netter» er med relasjon til de samme grader under horisonten som for tusmørke. (Se tabell under.)

TUSMØRKE Ordet tusmørke er fellesnevning for skumring (skyming, skuming) og for demring (dagning, dagrenning, dagsprett, daggry, grålysning). Etter gammel regning er tusmørketiden knyttet til soldybde 0–18 grader under horisonten, og kan deles i tre.

Litterært sett er vel lyse netter tenkt i relasjon til solsentret maksimalt 6 grader under horisonten. Sør i landet er solduppen større, og lyse netter må regnes etter 12-graden.

A. Det borgerlige tusmørke (borgerlig skumring og borgerlig demring): Solsentret 0–6 grader under horisonten.

MÅNEN (SOL OG MÅNETABELL) Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE.

B. Det nautiske tusmørke (nautisk skumring og nautisk demring): Solsentret 6–12 grader under horisonten.

På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere meget fra dag til dag, fra bare et fåtaIl minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark).

C. Det astronomiske tusmørke (astronomisk skumring og astronomisk demring): Solsentret 12–18 grader under horisonten. Forutsetningen for de gitte grensemål er skyfri himmel. Under borgerlig tusmørke skal man i klarvær kunne lese vanlig bokskrift ved vinduet i et frittliggende hus. Ordlaget Nautisk tusmørke (engelsk: Nautical Twilight) skyldes at det er bare da at horisonten er tilstrekkelig markert for stjerneobservasjoner. Under Borgerlig tusmørke (Civil Twilight) er horisonten tydelig nok, men

På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt (stedstabell side 76).

18 °

12 °

Lindesnes

28/4 – 16/8

21/5 – 24/7

Bergen

21/4 – 23/8

10/5 – 3/8

Bodø

2/4 – 11/9

18/4 – 25/8

7/5 – 6/8

Hammerfest

25/3 – 19/9

9/4 – 4/9

26/4 – 17/8

Nordkapp

22/3 – 22/9

7/4 – 6/9

23/4 – 20/8

34


DAGEN ØKER OG AVTAR DAGEN ØKER Ved utgang av noterte datoer har dagen økt timer og minutter siden solsnu i desember.

DAGEN AVTAR Ved utgang av noterte datoer har dagen avtatt timer og minutter siden solsnu i juni.

De angitte data er for hver 7. dag i året. Tabellene er basert på middelår.

35


Vårjevndøgn (20.–21. mars) og høstjevndøgn (22.–23. september) står solsentret i himmelens ekvator. Solen står da opp rett øst for ethvert sted fra pol til pol, og går ned rett vest. Følgelig er dag og natt like lange overalt på

jorden ved de to jevndøgntidene. Normalt laveste lavvann er spring lavvann omkring vårjevndøgn (sjøkartenes nullnivå). Normalt høyeste høyvann er spring høyvann omkring høstjevndøgn.

MIDNATTSOL OG MØRKETID PÅ ULIKE STEDER STED

MIDNATTSOL BREDDE NORD, LENGDE ØST

Polarsirkelen (Norge) ......6633 1218 Bodø...................................6717 1423 Svolvær..............................6814 1435 Harstad.............................6848 1632 Bardufoss..........................6904 1831 Andenes............................6919 1608 Tromsø..............................6940 1857 Bossekop...........................6958 2315 Vardø.................................7023 3107 Hammerfest.....................7039 2340 Berlevåg............................7051 2905 Nordkapp..........................7110 2547 Jan Mayen.........................7056 -843 Bjørnøya............................7430 1900 Hopen................................7631 2501 Svea...................................7754 1644 Barentsburg......................7803 1413 Longyearbyen...................7813 1537 Pyramiden.........................7839 1621 Ny-Ålesund.......................7855 1156 Magdalenefjorden............7934 1058 Rossøya.............................8050 2021 Nordpolen.........................9000 1500

ØVRE RAND

5. juni 31. mai 25. mai 22. mai 20. mai 19. mai 18. mai 16. mai 15. mai 13. mai 13. mai 11. mai 12. mai 30. april 23. april 19. april 19. april 18. april 17. april 16. april 14. april 11. april 18. mars

18MØRKETID

HELE SOLEN

12. juni–1. juli 4. juni–8. juli 28. mai–14. juli 25. mai–18. juli 23. mai–19. juli 22. mai–21. juli 20. mai–22. juli 19. mai–24. juli 17. mai–26. juli 16. mai–27. juli 15. mai–28. juli 14. mai–29. juli 14. mai–28. juli 1. mai–10. august 25. april–17. august 21. april–21. august 20. april–21. august 20. april–22. august 19. april–23. august 18. april–24. august 16. april–26. august 12. april–29. august 20. mars–23. sept.

ØVRE RAND

6. juli 12. juli 18. juli 21. juli 22. juli 23. juli 25. juli 26. juli 28. juli 29. juli 30. juli 31. juli 30. juli 12. august 18. august 23. august 23. august 24. august 25. august 25. august 27. august 31. august 23. sept.

FRA OG MED

– – 7. desember 2. desember 30. nov. 29. nov. 27. nov. 25. nov. 23. nov. 22. nov. 21. nov. 20. nov. 20. nov. 7. nov. 31. oktober 27. oktober 27. oktober 26. oktober 25. oktober 24. oktober 22. oktober 19. oktober 25. sept.

SOL TILBAKE

– – 5. januar 10. januar 12. januar 13. januar 15. januar 17. januar 19. januar 20. januar 21. januar 22. januar 21. januar 4. februar 10. februar 15. februar 15. februar 16. februar 17. februar 18. februar 19. februar 23. februar 18. mars

Datoene er for et middelår og ved observasjon i horisontalplanet. Lysbrytningen kan gi utslag i dato.

TEGNFORKLARING SOL- OG MÅNETABELLER KLOKKESLETT OG SOL- OG MÅNESYMBOLER De noterte klokkeslett fra side 40 for oppgang og nedgang av sol og måne gjelder for solens og månens øvre rand i den astronomiske horisont, dvs. horisontalplan i øyehøyde. Eller med andre ord. Him­mellegemet sett mot horisont i samme høyde som stedet du ser fra (øyehøyden).

klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere meget fra dag til dag, fra bare et fåtall minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark). På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt.

Symbolet ■ er for sol under horisonten hele døgnet (mørketid). Symbolet ❏ er for sol over horisonten hele døgnet (midnattsol).

POSISJONER OG SOLGANG Fra side 40 er posisjon gitt for et hundretall steder i Norge. Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (er 4 sekunder pr. lengdeminutt). Di­stan­sen Oslo–Bergen, som er 5° 24’ ifl. posisjonstallene på side 91, krever følgelig 21 min 36 sek i solgang. Antall tidsminutter i solgang, til pluss eller minus for datoens klokkeslett for sol i sør i aktuell stedstabell, gir klokkeslettet når solen passerer eget sted eller fartøy (meridianpassasjen).

Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE. På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men 36


SOL I SØR (SOLENS MERIDIANPASSASJE) Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (4 sekunder pr. lengdeminutt) Minuttallene under viser til det daglige klokkeslett for sol i sør i Bergen (posisjon 0519 øst). Tall med fortegn minus (–) er tidligere enn i i Bergen. Tall med fortegn pluss (+) er senere.

KYST OG FJORD Ferder.................. 5903 1031 -21 Halden................. 5908 1123 -24 Drøbak................. 5939 1039 -22 Oslo...................... 5955 1043 -22 Svelvikstr............. 5937 1024 -20 Tønsberg............. 5916 1025 -20 Sandefjord........... 5908 1014 -20 Nevlunghavn...... 5858 0952 -18 Risør.................... 5844 0914 -16 Arendal................ 5828 0846 -14 Kristiansand....... 5809 0800 -11 Pysen................... 5758 0734 -9 Ryvingen............. 5758 0730 -9 Mandal................ 5802 0727 -9 Lindesnes............ 5759 0703 -7 Flekkefjord.......... 5818 0640 -5 Egersund............. 5827 0600 -3 Stavanger............ 5858 0544 -2 Utsira................... 5919 0453 +2 Haugesund.......... 5925 0517 0 Sauda................... 5939 0622 -4 Leirvik.................. 5947 0531 -1 Odda.................... 6004 0633 -5 Ulvik..................... 6035 0654 -6 Bergen................. 6024 0519 Notavadlo............ 6013 0521 0 Holmebåen......... 6104 0430 +3 Utvær................... 6102 0431 +3 Vadheim.............. 6113 0551 -2 Vangsnes............ 6109 0639 -5 Lærdal................. 6106 0730 -9 Førde................... 6127 0553 -2 Florø..................... 6136 0502 +1 Måløy................... 6157 0506 +1 Stryn.................... 6155 0643 -6 Stad...................... 6211 0507 +1 Tafjord................. 6214 0724 -8 Ålesund............... 6229 0609 -3 Åndalsnes........... 6234 0741 -9 Molde................... 6244 0709 -7

Sunndalsøra........ 6241 0834 -13 Kristiansund....... 6307 0743 -10 Titran................... 6341 0819 -12 Trondheim........... 6326 1024 -20 Levanger............. 6345 1118 -24 Steinkjer.............. 6401 1130 -25 Namsos............... 6426 1130 -25 Rørvik.................. 6452 1115 -24 Leka..................... 6506 1144 -26 Brønnøysund...... 6528 1213 -28 Sandnessjøen..... 6601 1238 -29 Mo i Rana............ 6619 1409 -35 Glomfjord............ 6649 1358 -35 Bodø..................... 6717 1423 -36 Narvik.................. 6826 1725 -48 Svolvær................ 6814 1435 -37 Reine.................... 6756 1305 -31 Røst..................... 6731 1207 -27 Andenes.............. 6919 1668 -43 Harstad............... 6848 1632 -45 Finnsnes............. 6914 1758 -51 Tromsø................ 6940 1857 -55 Skibotn................ 6924 2017 -60 Storfjord.............. 6916 1957 -59 Skjervøy............... 7002 2059 -63 Øksfjord............... 7015 2221 -68 Talvik................... 7003 2257 -71 Bossekop............. 6958 2315 -72 Sørvær................. 7038 2159 -67 Hammerfest....... 7039 2340 -73 Havøysund.......... 7100 2441 -77 Oddeskjeret........ 7111 2541 -81 Nordkapp............ 7110 2547 -82 Honningsvåg....... 7059 2559 -83 Hamnbukt........... 7004 2457 -79 Sværholt.............. 7058 2641 -85 Kjøllefjord............ 7057 2721 -88 Mehamn.............. 7102 2751 -90 Skjånes................ 7048 2807 -91 Berlevåg.............. 7051 2905 -95 Hamningberg...... 7033 3037 -101 Vardø................... 7023 3107 -103

Avløysinga........... 7023 3110 -103 Vadsø................... 7005 2945 -98 Karlebotn............ 7007 2836 -93 Kirkenes.............. 6943 3002 -99 Bjørnøya.............. 7430 1900 -55 Hopen.................. 7631 2501 -79 Sørkappøya......... 7628 1632 -45 Sveagruva........... 7754 1644 -46 Longyearbyen..... 7813 1537 -41 Ny-Ålesund......... 7855 1156 -26 Smeerenburg...... 7944 1059 -23 Moffen................. 8001 1428 -37 Rossøya............... 8050 2021 -60 Kræmerptn......... 8014 3330 -113 Ian Mayen........... 7055 0843V +56 Reykjavík............. 6410 2157V +109 Tórshavn............. 6201 0646V +48 Lerwick................ 6010 0110V +26

INNLAND Bykle.................... 5921 0721 -8 Notodden............ 5934 0916 -16 Rjukan................. 5953 0835 -13 Kongsvinger........ 6012 1200 -27 Geilo..................... 6032 0813 -12 Nesbyen.............. 6034 0906 -15 Finse.................... 6036 0730 -9 Flisa..................... 6035 1201 -27 Elverum............... 6053 1134 -25 Lillehammer........ 6107 1028 -21 Bretningen.......... 6145 1017 -20 Tyin...................... 6114 0814 -12 Oppstryn............. 6154 0703 -7 Dombås............... 6205 0907 -15 Fokstua............... 6207 0915 -16 Røros................... 6235 1123 -24 Bardufoss............ 6904 1831 -53 Kautokeino.......... 6901 2302 -71 Sihcajávri............. 6846 2332 -73 Karasjok.............. 6928 2531 -81 Skoganvarre........ 6950 2505 -80

MÅNE I SØR Solgangen er som nevnt fire minutter pr. lengdegrad. Månen er litt tregere i siget, men forskjellen er ikke mer enn 8 1/2 sek i middeltall pr. grad. For strekningen Oslo–Bergen er differansen 46 sekunder, dvs at månen bruker 22 minutter 22 sekunder, og solen 21 minutter 36. I avrundete minnuttall er det 22 for begge.

at til dagligbruk kan klokkeslett for stedsbestemt måne i sør regnes etter samme relasjonstall som for solen (dvs minuttallene ovenfor anvendt også på klokkeslettet for måne i sør i Bergen). Men for jorden rundt – 360 grader – trenger månen nærmere en time mer enn solen (50 minutter), som i middeltall gir tilsvarende senere klokke i flotid fra døgn til døgn.

Fra Avløysinga ved Vardø lengst i øst til Holmebåen ved Utvær lengst i vest sakker månen snaue 4 minutter akterut. Tidsforskjellen innenfor Norge er følgelig så liten 37


38

OSLO

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

09:00 12:27 15:55 08:59 12:28 15:57 08:57 12:28 16:00 08:55 12:28 16:02 08:53 12:29 16:05 08:51 12:29 16:07 08:49 12:29 16:10

08:47 12:29 16:12 18:26 01:10 08:53 08:45 12:30 16:15 19:39 01:58 09:14 08:43 12:30 16:17 20:51 02:43 09:32 08:41 12:30 16:20 22:02 03:27 09:48 08:39 12:30 16:22 23:13 04:10 10:04 08:36 12:30 16:25 04:52 10:20 08:34 12:30 16:28 00:22 05:35 10:38

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

I Oslo øker dagen med 01:50 POSISJON 59° 55' 10° 43'

11:59 19:48 02:33 12:29 20:43 03:54 13:08 21:38 05:09 13:56 22:34 06:15 14:54 23:28 07:10 16:01 07:53 17:13 00:20 08:26

09:21 13:39 18:06 09:49 14:33 19:28 10:12 15:26 20:53 10:33 16:18 22:19 10:53 17:10 23:44 11:12 18:02 11:34 18:54 01:09

09:10 12:25 15:40 09:09 12:25 15:42 09:08 12:26 15:44 09:06 12:26 15:46 09:05 12:26 15:48 09:03 12:27 15:51 09:02 12:27 15:53

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

02:41 07:41 12:32 03:51 08:26 12:54 05:00 09:14 13:21 06:07 10:04 13:57 07:08 10:56 14:42 08:01 11:49 15:40 08:45 12:44 16:48

09:17 12:22 15:27 09:16 12:22 15:28 09:16 12:23 15:30 09:15 12:23 15:32 09:14 12:24 15:34 09:13 12:24 15:36 09:12 12:24 15:38

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 09:19 12:20 15:22 05:33 11:41 2 L 09:18 12:21 15:24 00:21 06:15 11:57 3 S 09:18 12:21 15:25 01:31 06:58 12:13

DATO

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

KRISTANSAND

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

12:16 19:59 02:39 12:49 20:54 03:57 13:29 21:50 05:10 14:18 22:45 06:15 15:16 23:39 07:10 16:22 07:54 17:32 00:32 08:29

09:23 13:50 18:25 09:54 14:44 19:45 10:19 15:37 21:08 10:42 16:29 22:31 11:04 17:21 23:54 11:26 18:13 11:49 19:06 01:17

02:47 07:52 12:48 03:55 08:38 13:12 05:03 09:25 13:41 06:08 10:15 14:18 07:08 11:07 15:05 08:02 12:01 16:02 08:47 12:55 17:09

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 2 L 3 S

DATO

1 F 2 L 3 S

DATO

12:19 20:11 02:58 12:49 21:05 04:19 13:27 22:01 05:35 14:15 22:56 06:41 15:14 23:50 07:35 16:21 08:18 17:33 00:43 08:51

09:45 14:01 18:26 10:13 14:55 19:49 10:35 15:48 21:15 10:56 16:40 22:41 11:14 17:32 11:33 18:24 00:08 11:54 19:17 01:33

I Bergen øker dagen med 01:54 POSISJON 60° 24' 05° 19'

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

03:05 08:03 12:52 4 M 04:15 08:49 13:13 5 T 05:25 09:36 13:41 6 O 06:32 10:26 14:16 7 T 07:34 11:18 15:01 8 F 08:27 12:12 15:59 9 L 09:10 13:06 17:08 10 S

09:12 12:51 16:31 18:47 01:33 09:16 09:10 12:51 16:33 20:01 02:20 09:37 09:08 12:51 16:36 21:13 03:06 09:55 09:05 12:52 16:39 22:25 03:49 10:10 09:03 12:52 16:41 23:36 04:32 10:26 09:01 12:52 16:44 05:15 10:41 08:59 12:52 16:46 00:46 05:58 10:58

09:25 12:49 16:13 09:24 12:49 16:16 09:22 12:50 16:18 09:20 12:50 16:20 09:18 12:50 16:23 09:16 12:50 16:26 09:14 12:51 16:28

09:36 12:46 15:57 09:35 12:47 15:59 09:33 12:47 16:02 09:32 12:48 16:04 09:30 12:48 16:06 09:29 12:48 16:08 09:27 12:49 16:11

09:43 12:43 15:44 09:42 12:44 15:46 09:42 12:44 15:48 09:41 12:45 15:49 09:40 12:45 15:51 09:39 12:46 15:53 09:37 12:46 15:55

09:45 12:42 15:39 05:55 12:03 09:44 12:43 15:41 00:44 06:37 12:18 09:44 12:43 15:42 01:54 07:20 12:34

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 01:40 POSISJON 58° 09' 08° 00'

08:47 12:40 16:34 18:43 01:22 08:57 08:46 12:40 16:36 19:54 02:09 09:21 08:44 12:41 16:38 21:04 02:55 09:41 08:42 12:41 16:41 22:14 03:38 09:59 08:40 12:41 16:43 23:22 04:21 10:16 08:38 12:41 16:45 05:04 10:34 08:36 12:41 16:48 00:30 05:47 10:53

08:59 12:38 16:18 08:58 12:39 16:20 08:56 12:39 16:22 08:54 12:39 16:25 08:53 12:39 16:27 08:51 12:40 16:29 08:49 12:40 16:31

09:08 12:36 16:04 09:07 12:36 16:06 09:06 12:36 16:08 09:04 12:37 16:10 09:03 12:37 16:12 09:02 12:38 16:14 09:00 12:38 16:16

09:13 12:33 15:52 09:13 12:33 15:54 09:12 12:34 15:55 09:11 12:34 15:57 09:11 12:34 15:59 09:10 12:35 16:00 09:09 12:35 16:02

1 F 09:15 12:31 15:48 05:44 11:52 2 L 09:14 12:32 15:49 00:31 06:26 12:10 3 S 09:14 12:32 15:51 01:39 07:09 12:28

DATO

SOL OG MÅNE JANUAR 2016

11:44 19:49 02:49 12:09 20:44 04:15 12:44 21:40 05:35 13:30 22:35 06:43 14:29 23:29 07:38 15:39 08:18 16:55 00:22 08:47

09:42 13:40 17:48 10:05 14:34 19:16 10:23 15:27 20:47 10:39 16:19 22:18 10:53 17:11 23:49 11:08 18:03 11:24 18:56 01:20

02:54 07:42 12:20 04:09 08:28 12:37 05:23 09:15 13:00 06:33 10:05 13:32 07:37 10:57 14:16 08:30 11:51 15:14 09:11 12:45 16:26

I Trondheim øker dagen med 02:25 POSISJON 63° 26' 10° 24'

09:15 12:31 15:47 18:14 01:12 09:09 09:12 12:31 15:50 19:32 01:59 09:26 09:09 12:31 15:54 20:49 02:45 09:39 09:07 12:31 15:57 22:04 03:28 09:51 09:04 12:31 16:00 23:19 04:11 10:03 09:01 12:32 16:03 04:54 10:15 08:58 12:32 16:06 00:33 05:37 10:28

09:32 12:29 15:26 09:30 12:29 15:29 09:27 12:29 15:32 09:25 12:30 15:35 09:22 12:30 15:38 09:20 12:30 15:41 09:17 12:30 15:44

09:47 12:26 15:06 09:45 12:27 15:09 09:43 12:27 15:12 09:41 12:27 15:14 09:39 12:28 15:17 09:37 12:28 15:20 09:34 12:28 15:23

09:57 12:23 14:50 09:56 12:24 14:52 09:54 12:24 14:54 09:53 12:24 14:56 09:52 12:25 14:59 09:50 12:25 15:01 09:48 12:26 15:04

10:00 12:22 14:44 05:34 11:42 09:59 12:22 14:46 00:25 06:16 11:53 09:58 12:23 14:48 01:39 06:59 12:06

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


39

BODØ

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

10:09 12:13 14:17 10:05 12:13 14:22 10:01 12:13 14:26 09:57 12:14 14:31 09:54 12:14 14:35 09:50 12:14 14:40 09:46 12:14 14:44

09:42 12:15 14:49 17:36 00:55 09:15 09:38 12:15 14:53 19:02 01:43 09:24 09:34 12:15 14:57 20:26 02:28 09:32 09:30 12:15 15:02 21:48 03:12 09:38 09:26 12:15 15:06 23:09 03:55 09:43 09:22 12:16 15:10 04:37 09:49 09:18 12:16 15:15 00:30 05:20 09:56

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

I Bodø øker dagen med 04:13 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

11:04 19:33 02:54 11:21 20:28 04:29 11:48 21:23 05:57 12:29 22:18 07:11 13:30 23:13 08:04 14:46 08:39 16:10 00:05 09:01

09:56 13:24 17:02 10:10 14:18 18:40 10:21 15:11 20:19 10:29 16:03 21:58 10:36 16:55 23:37 10:44 17:47 10:52 18:39 01:16

10:36 12:10 13:45 10:33 12:11 13:49 10:29 12:11 13:54 10:25 12:11 13:58 10:21 12:12 14:03 10:17 12:12 14:08 10:13 12:12 14:12

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

02:54 07:26 11:45 04:17 08:11 11:55 05:39 08:59 12:10 06:57 09:48 12:34 08:06 10:40 13:13 08:59 11:34 14:13 09:34 12:29 15:31

11:03 12:07 13:12 10:59 12:08 13:17 10:55 12:08 13:21 10:52 12:09 13:26 10:48 12:09 13:30 10:44 12:09 13:35 10:40 12:10 13:40

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 11:14 12:06 12:58 05:18 11:26 2 L 11:10 12:06 13:03 00:12 06:00 11:31 3 S 11:06 12:07 13:07 01:33 06:43 11:37

DATO

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

10:26 19:14 02:53 10:35 20:09 04:37 10:51 21:04 06:15 11:26 21:59 07:36 12:28 22:54 08:29 13:52 23:46 08:55 15:26 09:08

10:04 13:05 16:18 10:10 13:59 18:04 10:13 14:52 19:50 10:15 15:44 21:36 10:17 16:36 23:22 10:19 17:28 10:22 18:20 01:07

02:49 07:07 11:11 04:19 07:52 11:14 05:49 08:40 11:21 07:18 09:29 11:36 08:34 10:21 12:07 09:26 11:15 13:08 09:51 12:10 14:36

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

MÅNE OPP SØR NED

1 F 2 L 3 S

DATO

09:45 18:45 02:35 09:46 19:39 04:27 09:52 20:35 06:15 10:15 21:30 07:48 11:20 22:25 08:39 12:55 23:17 08:54 14:38 08:59

09:54 12:35 15:29 09:54 13:29 17:22 09:52 14:23 19:14 09:50 15:15 21:04 09:49 16:07 22:54 09:47 16:59 09:45 17:51 00:44

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

02:29 06:38 10:32 4 M 04:03 07:23 10:31 5 T 05:41 08:11 10:30 6 O 07:21 09:00 10:34 7 T 08:52 09:52 10:51 8 F 09:41 10:46 11:54 9 L 09:52 11:41 13:37 10 S

10:19 11:28 12:38 16:18 00:07 08:59 10:09 11:28 12:49 17:55 00:55 08:58 10:00 11:29 12:58 19:28 01:40 08:57 09:52 11:29 13:07 21:00 02:24 08:55 09:45 11:29 13:15 22:29 03:07 08:53 09:37 11:29 13:22 00:00 03:50 08:50 09:30 11:29 13:30 04:32 08:49

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 11:03 11:27 11:53 10:44 11:28 12:13 10:30 11:28 12:27

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- 23:27 04:30 10:39 ----- ----- ----- 05:12 10:36 ----- ----- ----- 00:57 05:55 10:34

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

I Honningsvåg øker dagen med 04:03 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 2 L 3 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:54 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

10:07 11:56 13:47 17:00 00:36 09:15 10:01 11:57 13:54 18:32 01:24 09:18 09:55 11:57 14:00 20:02 02:09 09:20 09:49 11:57 14:06 21:29 02:53 09:21 09:44 11:57 14:12 22:56 03:36 09:22 09:38 11:57 14:18 04:19 09:23 09:33 11:58 14:24 00:22 05:01 09:25

10:58 11:54 12:51 10:49 11:55 13:01 10:41 11:55 13:10 10:33 11:55 13:18 10:26 11:56 13:26 10:19 11:56 13:33 10:13 11:56 13:40

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 11:23 11:54 12:26 11:09 11:54 12:40

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

1 F ----- ----- ----- 23:55 04:59 11:07 2 L ----- ----- ----- 05:41 11:08 3 S ----- ----- ----- 01:22 06:24 11:09

DATO

SOL OG MÅNE JANUAR 2016 VARDØ MÅNE OPP SØR NED

09:34 18:28 02:11 09:39 19:22 03:59 09:51 20:18 05:43 10:20 21:13 07:09 11:22 22:07 08:02 12:51 23:00 08:24 14:29 23:50 08:33

09:29 12:18 15:20 09:31 13:12 17:10 09:32 14:05 18:59 09:32 14:58 20:47 09:32 15:49 22:35 09:32 16:41 09:33 17:34 00:23

02:07 06:21 10:21 03:39 07:06 10:21 05:13 07:54 10:25 06:47 08:43 10:34 08:09 09:35 10:59 09:01 10:29 12:00 09:21 11:24 13:34

I Vardø øker dagen med 04:27 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

09:41 11:12 12:43 16:06 08:37 09:34 11:12 12:51 17:41 00:38 08:38 09:27 11:12 12:58 19:12 01:23 08:38 09:20 11:12 13:06 20:42 02:07 08:37 09:14 11:13 13:13 22:10 02:50 08:37 09:07 11:13 13:19 23:39 03:33 08:36 09:01 11:13 13:26 04:15 08:36

----- ----- ----- 10:54 11:10 11:27 10:32 11:10 11:50 10:18 11:11 12:04 10:07 11:11 12:15 09:58 11:11 12:25 09:49 11:11 12:35

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- 23:09 04:13 10:22 ----- ----- ----- 04:55 10:21 ----- ----- ----- 00:37 05:38 10:21

SOL OPP SØR NED


40

OSLO

07:57 12:31 17:07 07:54 12:31 17:10 07:51 12:31 17:12 07:48 12:31 17:15 07:46 12:31 17:17 07:43 12:31 17:20 07:40 12:31 17:23

07:37 12:31 17:25 17:22 07:18 07:35 12:31 17:28 18:35 00:38 07:38 07:32 12:30 17:30 19:46 01:22 07:55 07:29 12:30 17:33 20:57 02:06 08:11 07:26 12:30 17:35 22:07 02:48 08:27 07:23 12:30 17:38 23:16 03:31 08:44 07:20 12:30 17:40 04:14 09:03

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

I Oslo øker dagen med 02:28 POSISJON 59° 55' 10° 43'

29 M 07:17 12:30 17:43 00:24 04:59 09:25

10:34 18:39 01:42 11:09 19:34 02:59 11:54 20:28 04:07 12:47 21:22 05:04 13:50 22:14 05:51 14:58 23:04 06:27 16:10 23:52 06:56

07:49 12:20 17:02 08:15 13:15 18:28 08:38 14:10 19:57 08:59 15:04 21:25 09:19 15:57 22:53 09:41 16:51 10:05 17:45 00:19

08:15 12:31 16:49 08:12 12:31 16:51 08:10 12:31 16:54 08:07 12:31 16:56 08:05 12:31 16:59 08:02 12:31 17:02 07:59 12:31 17:04

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

01:32 06:19 10:58 02:40 07:05 11:22 03:47 07:53 11:53 04:51 08:43 12:33 05:48 09:35 13:24 06:37 10:30 14:26 07:17 11:25 15:40

MÅNE OPP SØR NED

08:32 12:31 16:30 08:30 12:31 16:33 08:27 12:31 16:35 08:25 12:31 16:38 08:22 12:31 16:41 08:20 12:31 16:43 08:17 12:31 16:46

SOL OPP SØR NED

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

10:53 18:51 01:46 11:30 19:45 03:01 12:15 20:40 04:08 13:09 21:33 05:05 14:11 22:25 05:52 15:18 23:15 06:29 16:28 07:00

07:53 12:32 17:20 08:21 13:27 18:44 08:46 14:21 20:10 09:09 15:15 21:36 09:32 16:08 23:02 09:56 17:02 10:22 17:56 00:25

01:37 06:31 11:15 02:44 07:16 11:42 03:49 08:04 12:14 04:51 08:54 12:55 05:48 09:47 13:46 06:37 10:41 14:48 07:19 11:36 16:01

MÅNE OPP SØR NED

07:43 12:42 17:41 17:38 00:03 07:24 07:41 12:41 17:43 18:49 00:49 07:46 07:38 12:41 17:45 19:58 01:33 08:04 07:36 12:41 17:48 21:07 02:17 08:22 07:33 12:41 17:50 22:15 02:59 08:40 07:30 12:41 17:53 23:22 03:42 08:59 07:27 12:41 17:55 04:25 09:20

08:01 12:42 17:24 07:59 12:42 17:26 07:56 12:42 17:29 07:54 12:42 17:31 07:51 12:42 17:34 07:49 12:42 17:36 07:46 12:42 17:38

08:18 12:42 17:07 08:16 12:42 17:09 08:13 12:42 17:12 08:11 12:42 17:14 08:09 12:42 17:17 08:06 12:42 17:19 08:04 12:42 17:21

08:34 12:41 16:50 08:32 12:42 16:53 08:29 12:42 16:55 08:27 12:42 16:57 08:25 12:42 17:00 08:23 12:42 17:02 08:20 12:42 17:05

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

29 M

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

10:53 19:02 02:07 11:29 19:56 03:24 12:13 20:51 04:33 13:07 21:44 05:30 14:09 22:36 06:16 15:18 23:26 06:52 16:31 07:20

08:13 12:43 17:23 08:39 13:38 18:50 09:01 14:32 20:19 09:21 15:26 21:48 09:41 16:20 23:17 10:02 17:13 10:25 18:07 00:44

01:56 06:42 11:18 03:05 07:27 11:42 04:13 08:15 12:12 05:16 09:05 12:52 06:14 09:58 13:43 07:02 10:52 14:46 07:41 11:47 16:01

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

I Bergen øker dagen med 02:31 POSISJON 60° 24' 05° 19'

07:40 12:51 18:04 00:49 05:21 09:45 29 M

08:00 12:52 17:45 17:44 00:14 07:42 07:57 12:52 17:48 18:57 01:00 08:01 07:55 12:52 17:51 20:09 01:45 08:17 07:52 12:52 17:53 21:20 02:28 08:33 07:49 12:52 17:56 22:30 03:10 08:48 07:46 12:52 17:58 23:40 03:53 09:05 07:43 12:51 18:01 04:37 09:23

08:20 12:53 17:27 08:17 12:53 17:29 08:14 12:53 17:32 08:12 12:53 17:35 08:09 12:53 17:37 08:06 12:53 17:40 08:03 12:52 17:43

08:39 12:53 17:08 08:36 12:53 17:11 08:33 12:53 17:13 08:31 12:53 17:16 08:28 12:53 17:19 08:25 12:53 17:21 08:23 12:53 17:24

08:56 12:52 16:49 08:54 12:52 16:52 08:51 12:52 16:55 08:49 12:53 16:57 08:46 12:53 17:00 08:44 12:53 17:03 08:41 12:53 17:05

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:15 POSISJON 58° 09' 08° 00'

29 M 07:25 12:40 17:57 00:29 05:10 09:44

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

SOL OG MÅNE FEBRUAR 2016

10:16 18:41 02:01 10:47 19:35 03:23 11:28 20:30 04:34 12:22 21:23 05:33 13:27 22:15 06:17 14:39 23:05 06:50 15:56 23:53 07:14

08:07 12:22 16:48 08:29 13:17 18:20 08:46 14:11 19:54 09:02 15:05 21:28 09:17 15:58 23:01 09:33 16:52 09:52 17:46 00:33

01:47 06:21 10:44 03:01 07:06 11:04 04:12 07:54 11:31 05:19 08:44 12:07 06:17 09:37 12:57 07:04 10:31 14:02 07:40 11:26 15:20

I Trondheim øker dagen med 02:56 POSISJON 63° 26' 10° 24'

07:27 12:31 17:37 00:43 05:00 09:09

07:50 12:32 17:15 17:13 07:32 07:47 12:32 17:18 18:30 00:39 07:47 07:43 12:32 17:21 19:46 01:24 08:00 07:40 12:32 17:24 21:01 02:07 08:11 07:37 12:31 17:27 22:16 02:50 08:23 07:33 12:31 17:31 23:30 03:32 08:36 07:30 12:31 17:34 04:16 08:51

08:12 12:33 16:54 08:09 12:32 16:57 08:06 12:32 17:00 08:03 12:32 17:03 08:00 12:32 17:06 07:56 12:32 17:09 07:53 12:32 17:12

08:34 12:33 16:32 08:31 12:33 16:35 08:28 12:33 16:38 08:25 12:33 16:41 08:22 12:33 16:44 08:19 12:33 16:48 08:16 12:33 16:51

08:55 12:32 16:09 08:52 12:32 16:13 08:50 12:32 16:16 08:47 12:32 16:19 08:44 12:32 16:22 08:41 12:32 16:25 08:38 12:32 16:28

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


41

08:18 12:17 16:16 08:14 12:17 16:20 08:10 12:17 16:24 08:06 12:16 16:28 08:02 12:16 16:32 07:58 12:16 16:36 07:54 12:16 16:40

07:50 12:16 16:43 16:40 07:34 07:46 12:16 16:47 18:05 00:23 07:42 07:42 12:16 16:51 19:27 01:07 07:48 07:38 12:16 16:55 20:49 01:50 07:54 07:34 12:15 16:58 22:10 02:33 08:00 07:30 12:15 17:02 23:31 03:16 08:07 07:26 12:15 17:06 03:59 08:15

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

08:46 12:17 15:48 08:42 12:17 15:52 08:38 12:17 15:57 08:34 12:17 16:01 08:30 12:17 16:05 08:26 12:17 16:09 08:22 12:17 16:12

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

I Bodø øker dagen med 03:43 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

29 M 07:22 12:15 17:09 00:51 04:44 08:26

09:31 18:24 02:12 09:54 19:19 03:42 10:29 20:13 05:00 11:22 21:07 06:00 12:31 21:59 06:40 13:51 22:49 07:06 15:15 23:37 07:22

08:17 12:05 16:07 08:30 13:00 17:48 08:39 13:55 19:30 08:47 14:48 21:13 08:55 15:42 22:55 09:04 16:36 09:15 17:30 00:35

01:51 06:04 10:05 03:13 06:50 10:18 04:32 07:38 10:37 05:45 08:28 11:07 06:46 09:20 11:55 07:29 10:14 13:04 07:58 11:10 14:30

09:14 12:16 15:19 09:10 12:16 15:23 09:06 12:16 15:28 09:02 12:16 15:32 08:58 12:16 15:36 08:54 12:16 15:40 08:50 12:17 15:44

MÅNE OPP SØR NED

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

BODØ

SOL OPP SØR NED

DATO

08:47 18:05 02:16 09:01 19:00 03:56 09:28 19:54 05:23 10:19 20:48 06:25 11:35 21:40 06:59 13:04 22:30 07:16 14:36 23:18 07:25

08:20 11:46 15:27 08:25 12:41 17:16 08:28 13:36 19:06 08:31 14:29 20:55 08:33 15:23 22:43 08:36 16:17 08:40 17:11 00:31

01:50 05:45 09:28 03:18 06:31 09:33 04:47 07:19 09:44 06:09 08:09 10:05 07:14 09:01 10:50 07:52 09:55 12:04 08:11 10:51 13:41

07:45 11:58 16:12 16:08 07:30 07:41 11:58 16:16 17:38 00:04 07:32 07:36 11:57 16:21 19:06 00:48 07:34 07:31 11:57 16:25 20:33 01:32 07:35 07:27 11:57 16:29 21:59 02:14 07:37 07:22 11:57 16:34 23:26 02:57 07:38 07:17 11:57 16:38 03:40 07:41

08:18 11:58 15:40 08:13 11:58 15:45 08:08 11:58 15:50 08:04 11:58 15:54 07:59 11:58 15:59 07:54 11:58 16:03 07:50 11:58 16:08

08:52 11:58 15:06 08:47 11:58 15:11 08:42 11:58 15:16 08:37 11:58 15:21 08:32 11:58 15:26 08:27 11:58 15:31 08:23 11:58 15:36

09:27 11:58 14:29 09:22 11:58 14:35 09:17 11:58 14:40 09:12 11:58 14:46 09:07 11:58 14:51 09:02 11:58 14:56 08:57 11:58 15:01

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

29 M

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S 08:01 17:36 02:03 08:06 18:31 03:52 08:23 19:25 05:30 09:10 20:19 06:35 10:35 21:11 07:01 12:13 22:01 07:09 13:52 22:49 07:11

08:07 11:17 14:42 08:06 12:12 16:37 08:05 13:06 18:32 08:04 14:00 20:25 08:02 14:54 22:18 08:01 15:47 08:00 16:41 00:11

01:32 05:16 08:47 03:06 06:02 08:47 04:43 06:50 08:49 06:18 07:40 08:58 07:30 08:32 09:34 07:59 09:26 10:59 08:06 10:21 12:48

MÅNE OPP SØR NED

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

06:51 11:29 16:08 00:38 03:56 07:01 29 M

07:26 11:30 15:35 15:29 23:35 07:11 07:21 11:29 15:40 17:03 07:10 07:16 11:29 15:45 18:35 00:19 07:09 07:11 11:29 15:49 20:05 01:03 07:07 07:06 11:29 15:54 21:35 01:45 07:05 07:01 11:29 15:59 23:06 02:28 07:03 06:56 11:29 16:03 03:11 07:02

08:02 11:30 15:00 07:57 11:30 15:05 07:52 11:30 15:10 07:47 11:30 15:15 07:41 11:30 15:20 07:36 11:30 15:25 07:31 11:30 15:30

08:41 11:30 14:21 08:35 11:30 14:27 08:29 11:30 14:33 08:24 11:30 14:38 08:18 11:30 14:44 08:13 11:30 14:49 08:07 11:30 14:55

09:23 11:30 13:37 09:17 11:30 13:44 09:10 11:30 13:50 09:04 11:30 13:57 08:58 11:30 14:03 08:52 11:30 14:09 08:46 11:30 14:15

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

I Honningsvåg øker dagen med 05:06 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:29 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

29 M 07:13 11:57 16:42 00:53 04:25 07:45

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

SOL OG MÅNE FEBRUAR 2016 VARDØ

07:53 17:19 01:37 08:03 18:13 03:22 08:25 19:08 04:54 09:14 20:02 05:58 10:32 20:54 06:29 12:05 21:44 06:42 13:41 22:32 06:48

07:43 11:00 14:31 07:45 11:55 16:24 07:46 12:49 18:16 07:46 13:43 20:07 07:47 14:37 21:58 07:47 15:30 23:48 07:49 16:24

01:08 04:59 08:37 02:40 05:45 08:39 04:12 06:33 08:45 05:40 07:23 09:01 06:49 08:15 09:42 07:24 09:09 11:00 07:38 10:04 12:41

MÅNE OPP SØR NED

I Vardø øker dagen med 04:49 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

06:32 11:12 15:54 00:14 03:39 06:52

07:05 11:13 15:23 15:16 23:18 06:50 07:00 11:13 15:27 16:48 06:51 06:56 11:13 15:32 18:18 00:02 06:51 06:51 11:13 15:36 19:47 00:46 06:50 06:46 11:13 15:41 21:15 01:28 06:50 06:41 11:12 15:45 22:44 02:11 06:50 06:36 11:12 15:50 02:54 06:50

07:40 11:14 14:49 07:35 11:14 14:54 07:30 11:14 14:59 07:25 11:14 15:04 07:20 11:13 15:08 07:15 11:13 15:13 07:10 11:13 15:18

08:16 11:14 14:13 08:11 11:14 14:18 08:05 11:14 14:23 08:00 11:14 14:29 07:55 11:14 14:34 07:50 11:14 14:39 07:45 11:14 14:44

08:55 11:13 13:32 08:49 11:13 13:38 08:43 11:13 13:44 08:38 11:13 13:50 08:32 11:13 13:56 08:27 11:14 14:02 08:21 11:14 14:07

SOL OPP SØR NED


42

OSLO

06:36 12:26 18:18 06:33 12:26 18:20 06:30 12:26 18:23 06:27 12:25 18:25 06:24 12:25 18:28 06:21 12:25 18:30 06:18 12:24 18:33

06:15 12:24 18:35 06:12 12:24 18:37 06:09 12:24 18:40 06:06 12:23 18:42 06:03 12:23 18:45 06:00 12:23 18:47 05:57 12:22 18:50

05:54 12:22 18:52 03:41 07:54 05:51 12:22 18:54 00:25 04:27 08:26 05:48 12:21 18:57 01:25 05:16 09:05 05:45 12:21 18:59 02:18 06:06 09:55

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

28 M 29 T 30 O 31 T

I Oslo øker dagen med 02:48 POSISJON 59° 55' 10° 43'

16:22 23:20 05:44 17:34 06:02 18:44 00:03 06:18 19:54 00:46 06:34 21:04 01:28 06:50 22:13 02:11 07:08 23:20 02:55 07:29

09:10 17:29 00:45 09:52 18:24 01:58 10:43 19:19 03:00 11:43 20:11 03:50 12:49 21:01 04:29 13:59 21:49 05:00 15:11 22:35 05:24

06:14 10:59 15:55 06:39 11:54 17:24 07:01 12:49 18:54 07:22 13:45 20:25 07:44 14:40 21:56 08:08 15:36 23:23 08:36 16:33

06:57 12:28 18:01 06:54 12:28 18:03 06:51 12:28 18:06 06:48 12:27 18:08 06:45 12:27 18:10 06:42 12:27 18:13 06:39 12:27 18:15

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

01:31 05:45 09:53 02:35 06:33 10:27 03:34 07:23 11:12 04:25 08:15 12:07 05:09 09:09 13:14 05:45 10:04 14:31

MÅNE OPP SØR NED

07:14 12:29 17:46 07:11 12:29 17:48 07:09 12:29 17:51 07:06 12:29 17:53 07:03 12:29 17:56 07:00 12:28 17:58

SOL OPP SØR NED

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

16:37 23:31 05:51 17:46 06:10 18:55 00:14 06:29 20:03 00:57 06:46 21:11 01:39 07:04 22:18 02:22 07:24 23:23 03:06 07:47

09:30 17:40 00:48 10:13 18:36 01:59 11:05 19:30 03:01 12:05 20:22 03:51 13:10 21:12 04:31 14:18 22:00 05:03 15:27 22:46 05:29

06:19 11:10 16:12 06:46 12:05 17:38 07:10 13:01 19:06 07:34 13:56 20:35 07:58 14:52 22:03 08:24 15:48 23:28 08:54 16:44

01:34 05:56 10:13 02:36 06:44 10:49 03:34 07:34 11:34 04:26 08:27 12:29 05:10 09:20 13:35 05:47 10:15 14:50

MÅNE OPP SØR NED

06:36 12:46 18:57 06:33 12:45 18:59 06:30 12:45 19:02 06:27 12:45 19:04 06:24 12:45 19:07 06:21 12:44 19:09 06:18 12:44 19:12

06:58 12:48 18:39 06:55 12:48 18:42 06:52 12:47 18:44 06:49 12:47 18:47 06:45 12:47 18:49 06:42 12:46 18:52 06:39 12:46 18:54

07:19 12:50 18:22 07:16 12:49 18:24 07:13 12:49 18:27 07:10 12:49 18:29 07:07 12:49 18:32 07:04 12:48 18:34 07:01 12:48 18:37

07:37 12:51 18:06 07:34 12:51 18:09 07:31 12:51 18:11 07:28 12:50 18:14 07:25 12:50 18:17 07:22 12:50 18:19

16:44 23:42 06:07 17:56 06:24 19:07 00:25 06:40 20:18 01:08 06:55 21:28 01:50 07:11 22:37 02:34 07:29 23:45 03:18 07:49

09:29 17:51 01:10 10:11 18:47 02:24 11:02 19:41 03:26 12:03 20:33 04:15 13:09 21:23 04:54 14:20 22:11 05:24 15:32 22:57 05:47

06:38 11:21 16:16 07:02 12:16 17:46 07:23 13:12 19:17 07:44 14:07 20:49 08:05 15:03 22:20 08:28 15:59 23:48 08:56 16:55

01:57 06:07 10:12 03:01 06:55 10:46 04:00 07:46 11:31 04:51 08:38 12:26 05:34 09:31 13:34 06:09 10:26 14:52

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

I Bergen øker dagen med 02:52 POSISJON 60° 24' 05° 19'

28 M 06:15 12:44 19:14 04:03 08:14 29 T 06:12 12:43 19:17 00:50 04:50 08:45 30 O 06:09 12:43 19:19 01:50 05:38 09:24 31 T 06:05 12:43 19:22 02:44 06:28 10:14

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:38 POSISJON 58° 09' 08° 00'

06:06 12:33 19:01 03:52 08:14 06:03 12:33 19:03 00:26 04:39 08:47 06:01 12:32 19:05 01:25 05:27 09:27 05:58 12:32 19:08 02:18 06:17 10:17

06:26 12:35 18:45 06:23 12:35 18:48 06:20 12:34 18:50 06:18 12:34 18:52 06:15 12:34 18:54 06:12 12:34 18:56 06:09 12:33 18:59

06:46 12:37 18:29 06:43 12:37 18:32 06:40 12:37 18:34 06:38 12:36 18:36 06:35 12:36 18:39 06:32 12:36 18:41 06:29 12:35 18:43

07:06 12:39 18:13 07:03 12:39 18:16 07:00 12:38 18:18 06:57 12:38 18:20 06:54 12:38 18:23 06:52 12:38 18:25 06:49 12:37 18:27

07:22 12:40 18:00 07:19 12:40 18:02 07:17 12:40 18:04 07:14 12:40 18:06 07:11 12:39 18:09 07:08 12:39 18:11

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

SOL OG MÅNE MARS 2016

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

16:16 23:21 05:54 17:32 06:08 18:47 00:04 06:20 20:02 00:47 06:32 21:16 01:29 06:44 22:29 02:13 06:58 23:41 02:57 07:14

08:49 17:30 01:08 09:27 18:26 02:25 10:18 19:20 03:28 11:19 20:12 04:17 12:29 21:02 04:53 13:44 21:50 05:19 15:00 22:36 05:39

06:30 11:00 15:43 06:49 11:55 17:18 07:06 12:51 18:54 07:22 13:46 20:31 07:38 14:42 22:07 07:57 15:38 23:41 08:20 16:34

01:54 05:46 09:32 03:01 06:34 10:03 04:02 07:24 10:46 04:54 08:17 11:42 05:34 09:10 12:52 06:06 10:05 14:14

I Trondheim øker dagen med 03:16 POSISJON 63° 26' 10° 24'

05:51 12:23 18:58 03:42 07:35 05:47 12:23 19:01 00:50 04:29 08:03 05:44 12:23 19:04 01:53 05:17 08:40 05:40 12:22 19:06 02:47 06:07 09:29

06:15 12:25 18:38 06:11 12:25 18:41 06:08 12:25 18:43 06:04 12:25 18:46 06:01 12:24 18:49 05:58 12:24 18:52 05:54 12:24 18:55

06:39 12:27 18:18 06:36 12:27 18:20 06:32 12:27 18:23 06:29 12:27 18:26 06:25 12:26 18:29 06:22 12:26 18:32 06:18 12:26 18:35

07:03 12:29 17:57 06:59 12:29 18:00 06:56 12:29 18:03 06:53 12:29 18:06 06:49 12:28 18:09 06:46 12:28 18:12 06:42 12:28 18:15

07:23 12:31 17:40 07:20 12:30 17:42 07:16 12:30 17:45 07:13 12:30 17:48 07:10 12:30 17:51 07:06 12:30 17:54

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


43

BODØ

06:26 12:12 17:59 06:21 12:11 18:03 06:17 12:11 18:06 06:13 12:11 18:10 06:09 12:10 18:13 06:05 12:10 18:17 06:01 12:10 18:20

05:57 12:10 18:24 05:53 12:09 18:27 05:49 12:09 18:31 05:45 12:09 18:34 05:41 12:08 18:38 05:37 12:08 18:41 05:33 12:08 18:45

05:29 12:07 18:48 03:25 06:48 05:25 12:07 18:52 01:11 04:12 07:08 05:20 12:07 18:55 02:19 05:01 07:40 05:16 12:07 18:59 03:15 05:51 08:28

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

28 M 29 T 30 O 31 T

I Bodø øker dagen med 03:53 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

15:48 23:04 05:52 17:11 23:48 05:59 18:32 06:05 19:54 00:30 06:11 21:15 01:13 06:17 22:35 01:56 06:24 23:55 02:40 06:34

07:58 17:14 01:24 08:30 18:09 02:49 09:18 19:03 03:55 10:22 19:56 04:42 11:39 20:46 05:11 13:01 21:34 05:30 14:25 22:20 05:43

06:35 10:43 15:07 06:46 11:39 16:50 06:56 12:34 18:35 07:04 13:29 20:21 07:13 14:25 22:05 07:23 15:21 23:48 07:38 16:17

06:54 12:13 17:35 06:50 12:13 17:38 06:46 12:13 17:42 06:42 12:13 17:45 06:38 12:12 17:49 06:34 12:12 17:52 06:30 12:12 17:56

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

02:10 05:30 08:42 03:25 06:18 09:06 04:30 07:08 09:45 05:21 08:00 10:42 05:56 08:54 11:58 06:19 09:48 13:28

MÅNE OPP SØR NED

07:18 12:15 17:13 07:14 12:15 17:17 07:10 12:14 17:20 07:06 12:14 17:24 07:02 12:14 17:27 06:58 12:14 17:31

SOL OPP SØR NED

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

07:09 16:55 01:34 07:32 17:50 03:09 08:15 18:44 04:20 09:24 19:37 05:03 10:49 20:27 05:24 12:19 21:15 05:35 13:50 22:01 05:41

06:34 10:24 14:31 06:39 11:20 16:22 06:42 12:15 18:14 06:44 13:10 20:06 06:47 14:06 21:58 06:51 15:02 23:49 06:57 15:58

02:20 05:11 07:53 03:44 05:59 08:09 04:56 06:49 08:41 05:46 07:41 09:39 06:13 08:35 11:03 06:27 09:29 12:44

MÅNE OPP SØR NED

00:02 03:07 06:02 01:27 03:53 06:14 02:44 04:42 06:37 03:42 05:32 07:23

05:08 11:23 17:40 05:04 11:23 17:45 04:59 11:23 17:49 04:54 11:22 17:53 04:49 11:22 17:57 04:44 11:22 18:02 04:39 11:21 18:06

05:43 11:25 17:10 05:38 11:25 17:14 05:33 11:25 17:19 05:28 11:24 17:23 05:23 11:24 17:27 05:18 11:24 17:32 05:13 11:23 17:36

06:17 11:27 16:39 06:12 11:27 16:44 06:07 11:27 16:48 06:02 11:26 16:53 05:57 11:26 16:57 05:52 11:26 17:01 05:47 11:25 17:06

06:46 11:28 16:12 06:41 11:28 16:17 06:36 11:28 16:22 06:31 11:28 16:26 06:26 11:27 16:31 06:21 11:27 16:35

SOL OPP SØR NED

14:44 22:17 05:23 16:16 23:00 05:21 17:46 23:43 05:20 19:16 05:18 20:46 00:25 05:16 22:18 01:08 05:14 23:51 01:52 05:13

06:18 16:25 01:26 06:30 17:21 03:11 07:06 18:15 04:30 08:21 19:08 05:07 09:55 19:58 05:19 11:34 20:46 05:23 13:10 21:32 05:24

06:18 09:55 13:50 06:18 10:51 15:46 06:17 11:46 17:42 06:15 12:41 19:39 06:14 13:37 21:36 06:14 14:33 23:32 06:14 15:29

02:12 04:42 07:02 03:46 05:30 07:08 05:09 06:20 07:29 05:57 07:12 08:29 06:13 08:06 10:05 06:17 09:00 11:55

MÅNE OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

I Honningsvåg øker dagen med 04:48 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

28 M 04:34 11:21 18:10 02:38 05:14 29 T 04:29 11:21 18:15 01:25 03:24 05:17 30 O 04:24 11:20 18:19 02:53 04:13 05:29 31 T 04:19 11:20 18:24 03:57 05:03 06:10

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:26 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

05:05 11:49 18:35 05:01 11:49 18:39 04:56 11:49 18:43 04:52 11:48 18:47

05:37 11:51 18:07 15:20 22:46 05:44 05:33 11:51 18:11 16:48 23:29 05:46 05:28 11:51 18:15 18:15 05:47 05:24 11:50 18:19 19:41 00:12 05:48 05:19 11:50 18:23 21:08 00:54 05:50 05:15 11:50 18:27 22:35 01:37 05:52 05:10 11:49 18:31 02:21 05:55

06:09 11:53 17:39 06:05 11:53 17:43 06:00 11:53 17:47 05:56 11:52 17:51 05:51 11:52 17:55 05:47 11:52 17:59 05:42 11:52 18:03

06:41 11:55 17:11 06:37 11:55 17:15 06:32 11:55 17:19 06:27 11:54 17:23 06:23 11:54 17:27 06:18 11:54 17:31 06:14 11:54 17:35

07:08 11:56 16:46 07:04 11:56 16:50 06:59 11:56 16:55 06:55 11:56 16:59 06:50 11:56 17:03 06:46 11:55 17:07

SOL OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OG MÅNE MARS 2016

28 M 29 T 30 O 31 T

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

VARDØ

14:29 22:00 05:03 15:59 22:43 05:03 17:28 23:26 05:03 18:56 05:02 20:25 00:08 05:02 21:54 00:51 05:02 23:25 01:35 05:03

06:12 16:08 00:58 06:30 17:04 02:37 07:09 17:58 03:53 08:20 18:51 04:33 09:49 19:41 04:51 11:24 20:29 04:59 12:57 21:15 05:02

05:56 09:38 13:37 05:58 10:33 15:31 05:59 11:29 17:25 05:59 12:24 19:20 06:00 13:20 21:14 06:01 14:16 23:08 06:05 15:12

01:44 04:25 06:57 03:13 05:13 07:08 04:30 06:03 07:34 05:20 06:55 08:33 05:42 07:48 10:02 05:52 08:43 11:46

MÅNE OPP SØR NED

I Vardø øker dagen med 04:38 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

04:19 11:04 17:52 02:21 05:07 04:14 11:04 17:56 00:54 03:07 05:14 04:10 11:04 18:01 02:16 03:56 05:33 04:05 11:04 18:05 03:16 04:46 06:16

04:52 11:07 17:23 04:48 11:06 17:27 04:43 11:06 17:31 04:38 11:06 17:36 04:34 11:05 17:40 04:29 11:05 17:44 04:24 11:05 17:48

05:25 11:09 16:54 05:21 11:08 16:58 05:16 11:08 17:02 05:11 11:08 17:06 05:07 11:07 17:11 05:02 11:07 17:15 04:57 11:07 17:19

05:58 11:10 16:24 05:54 11:10 16:29 05:49 11:10 16:33 05:44 11:10 16:37 05:40 11:09 16:41 05:35 11:09 16:46 05:30 11:09 16:50

06:27 11:12 15:59 06:22 11:12 16:03 06:17 11:11 16:07 06:13 11:11 16:12 06:08 11:11 16:16 06:03 11:11 16:20

SOL OPP SØR NED


44

OSLO

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

04:51 12:16 19:43 04:48 12:16 19:46 04:45 12:16 19:48 04:43 12:16 19:51 04:40 12:16 19:53 04:37 12:15 19:56 04:34 12:15 19:58

04:31 12:15 20:01 23:19 02:25 06:26 04:28 12:15 20:03 03:13 07:03 04:26 12:15 20:06 00:15 04:02 07:48 04:23 12:15 20:08 01:03 04:52 08:44 04:20 12:14 20:10 01:42 05:43 09:49 04:17 12:14 20:13 02:14 06:34 11:03

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L

I Oslo øker dagen med 02:42 POSISJON 59° 55' 10° 43'

15:23 22:02 04:09 16:34 22:44 04:25 17:44 23:27 04:41 18:54 04:57 20:03 00:09 05:14 21:12 00:53 05:34 22:18 01:38 05:57

07:45 16:15 08:35 17:12 00:51 09:33 18:06 01:47 10:39 18:58 02:31 11:49 19:47 03:04 13:01 20:34 03:30 14:12 21:18 03:51

05:12 12:18 19:26 05:09 12:18 19:29 05:06 12:18 19:31 05:03 12:17 19:33 05:00 12:17 19:36 04:57 12:17 19:38 04:54 12:17 19:41

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

04:38 09:37 14:49 05:01 10:31 16:17 05:22 11:27 17:48 05:44 12:23 19:21 06:07 13:20 20:52 06:33 14:18 22:21 07:05 15:17 23:41

05:33 12:20 19:09 05:30 12:20 19:11 05:27 12:19 19:14 05:24 12:19 19:16 05:21 12:19 19:19 05:18 12:19 19:21 05:15 12:18 19:24

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 05:42 12:21 19:02 03:03 06:57 10:55 2 L 05:39 12:21 19:04 03:41 07:50 12:06 3 S 05:36 12:20 19:07 04:12 08:43 13:24

DATO

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

KRISTANSAND

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

15:37 22:13 04:17 16:45 22:55 04:36 17:53 23:38 04:53 19:01 05:11 20:09 00:21 05:30 21:15 01:04 05:51 22:20 01:49 06:16

08:06 16:26 08:57 17:23 00:51 09:55 18:17 01:48 11:00 19:09 02:32 12:08 19:58 03:07 13:18 20:45 03:35 14:27 21:30 03:58

04:44 09:48 15:04 05:09 10:43 16:31 05:33 11:38 17:59 05:57 12:34 19:29 06:22 13:31 20:58 06:51 14:29 22:24 07:25 15:28 23:43

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 2 L 3 S

DATO

1 F 2 L 3 S

DATO

15:45 22:24 04:32 16:56 23:06 04:48 18:07 23:49 05:03 19:18 05:18 20:28 00:32 05:35 21:36 01:15 05:54 22:43 02:00 06:17

08:04 16:37 00:07 08:54 17:34 01:17 09:53 18:28 02:13 10:59 19:20 02:56 12:09 20:09 03:28 13:22 20:56 03:54 14:34 21:41 04:14

I Bergen øker dagen med 02:44 POSISJON 60° 24' 05° 19'

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

05:02 09:59 15:10 4 M 05:24 10:54 16:40 5 T 05:45 11:49 18:11 6 O 06:05 12:45 19:45 7 T 06:28 13:42 21:17 8 F 06:53 14:40 22:46 9 L 07:25 15:39 10 S

04:51 12:37 20:24 23:45 02:47 06:46 04:48 12:36 20:27 03:35 07:22 04:45 12:36 20:30 00:41 04:24 08:07 04:42 12:36 20:32 01:28 05:14 09:03 04:39 12:36 20:35 02:07 06:05 10:09 04:36 12:36 20:37 02:39 06:57 11:23

05:11 12:38 20:07 05:08 12:38 20:09 05:05 12:38 20:12 05:02 12:37 20:14 04:59 12:37 20:17 04:56 12:37 20:19 04:53 12:37 20:22

05:32 12:40 19:49 05:29 12:39 19:52 05:26 12:39 19:54 05:23 12:39 19:57 05:20 12:39 19:59 05:17 12:38 20:02 05:14 12:38 20:04

05:53 12:42 19:32 05:50 12:41 19:34 05:47 12:41 19:37 05:44 12:41 19:39 05:41 12:40 19:42 05:38 12:40 19:44 05:35 12:40 19:47

06:02 12:42 19:24 03:29 07:20 11:15 05:59 12:42 19:27 04:06 08:12 12:26 05:56 12:42 19:29 04:36 09:06 13:45

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:29 POSISJON 58° 09' 08° 00'

04:49 12:26 20:04 23:20 02:36 06:47 04:47 12:26 20:06 03:24 07:25 04:44 12:26 20:08 00:15 04:13 08:11 04:42 12:25 20:11 01:03 05:03 09:06 04:39 12:25 20:13 01:44 05:54 10:10 04:37 12:25 20:15 02:17 06:46 11:22

05:08 12:27 19:48 05:05 12:27 19:50 05:03 12:27 19:53 05:00 12:27 19:55 04:57 12:26 19:57 04:55 12:26 19:59 04:52 12:26 20:02

05:27 12:29 19:32 05:24 12:29 19:35 05:21 12:28 19:37 05:19 12:28 19:39 05:16 12:28 19:41 05:13 12:28 19:44 05:11 12:27 19:46

05:47 12:31 19:17 05:44 12:31 19:19 05:41 12:30 19:21 05:38 12:30 19:23 05:35 12:30 19:26 05:33 12:29 19:28 05:30 12:29 19:30

1 F 05:55 12:32 19:10 03:04 07:09 11:17 2 L 05:52 12:31 19:12 03:43 08:01 12:26 3 S 05:49 12:31 19:14 04:16 08:54 13:42

DATO

SOL OG MÅNE APRIL 2016

15:20 22:03 04:17 16:35 22:45 04:29 17:50 23:28 04:40 19:04 04:52 20:18 00:11 05:05 21:31 00:54 05:20 22:42 01:39 05:39

07:22 16:16 00:07 08:09 17:13 01:19 09:08 18:07 02:15 10:17 18:59 02:56 11:32 19:48 03:25 12:48 20:35 03:46 14:04 21:20 04:03

04:52 09:38 14:40 05:09 10:33 16:14 05:25 11:28 17:51 05:41 12:24 19:29 05:59 13:21 21:07 06:20 14:19 22:41 06:46 15:18

I Trondheim øker dagen med 03:11 POSISJON 63° 26' 10° 24'

04:15 12:16 20:20 23:47 02:26 06:04 04:11 12:16 20:23 03:14 06:37 04:08 12:16 20:26 00:44 04:03 07:22 04:05 12:16 20:29 01:31 04:53 08:19 04:01 12:16 20:32 02:07 05:44 09:28 03:58 12:16 20:35 02:35 06:36 10:46

04:38 12:18 19:59 04:35 12:17 20:02 04:32 12:17 20:05 04:28 12:17 20:08 04:25 12:17 20:11 04:21 12:17 20:14 04:18 12:16 20:17

05:02 12:19 19:38 04:59 12:19 19:41 04:55 12:19 19:44 04:52 12:19 19:47 04:49 12:18 19:50 04:45 12:18 19:53 04:42 12:18 19:56

05:26 12:21 19:18 05:23 12:21 19:21 05:20 12:21 19:24 05:16 12:20 19:27 05:13 12:20 19:30 05:09 12:20 19:32 05:06 12:20 19:35

05:37 12:22 19:09 03:30 06:59 10:31 05:33 12:22 19:12 04:04 07:51 11:46 05:30 12:22 19:15 04:31 08:45 13:09

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


45

BODØ

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

04:02 12:02 20:04 03:58 12:02 20:08 03:53 12:01 20:12 03:49 12:01 20:16 03:45 12:01 20:20 03:41 12:01 20:24 03:36 12:01 20:28

03:32 12:00 20:32 02:09 05:11 03:28 12:00 20:36 00:13 02:57 05:38 03:24 12:00 20:40 01:13 03:47 06:20 03:19 12:00 20:44 01:58 04:37 07:19 03:15 12:00 20:48 02:28 05:28 08:34 03:11 12:00 20:52 02:48 06:19 10:01

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L

I Bodø øker dagen med 03:58 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

14:57 21:47 04:10 16:18 22:29 04:16 17:39 23:11 04:21 19:01 23:54 04:27 20:22 04:34 21:42 00:38 04:42 23:01 01:23 04:54

06:27 15:59 00:28 07:09 16:56 01:46 08:09 17:51 02:41 09:24 18:43 03:17 10:46 19:32 03:39 12:11 20:19 03:53 13:34 21:03 04:02

04:31 12:03 19:38 04:27 12:03 19:42 04:23 12:03 19:46 04:19 12:03 19:49 04:14 12:02 19:53 04:10 12:02 19:57 04:06 12:02 20:01

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

04:53 09:22 14:07 05:03 10:16 15:50 05:11 11:11 17:36 05:20 12:07 19:23 05:29 13:05 21:10 05:42 14:03 22:53 05:59 15:01

05:00 12:05 19:13 04:56 12:05 19:17 04:52 12:05 19:20 04:48 12:04 19:24 04:43 12:04 19:27 04:39 12:04 19:31 04:35 12:04 19:35

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 05:12 12:06 19:02 03:55 06:42 09:34 2 L 05:08 12:06 19:06 04:22 07:35 10:56 3 S 05:04 12:06 19:09 04:40 08:28 12:29

DATO

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

14:32 21:28 03:59 15:59 22:10 04:00 17:25 22:53 04:01 18:52 23:36 04:02 20:19 04:03 21:47 00:19 04:06 23:14 01:04 04:10

05:31 15:40 00:45 06:06 16:37 02:10 07:08 17:32 03:05 08:31 18:24 03:33 10:02 19:13 03:46 11:34 20:00 03:53 13:04 20:44 03:57

04:49 09:03 13:35 04:52 09:57 15:25 04:55 10:52 17:18 04:57 11:48 19:12 05:00 12:46 21:06 05:05 13:44 22:59 05:14 14:42

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 2 L 3 S

DATO

MÅNE OPP SØR NED

1 F 2 L 3 S

DATO

13:59 20:59 03:35 15:29 21:41 03:33 16:59 22:24 03:31 18:29 23:07 03:29 20:01 23:50 03:27 21:35 03:25 23:10 00:35 03:24

04:34 15:11 00:43 04:58 16:08 02:20 06:01 17:03 03:14 07:34 17:55 03:31 09:14 18:44 03:36 10:52 19:31 03:37 12:27 20:15 03:37

I Honningsvåg øker dagen med 05:15 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

04:30 08:34 12:57 4 M 04:29 09:28 14:51 5 T 04:28 10:23 16:48 6 O 04:26 11:19 18:47 7 T 04:25 12:16 20:47 8 F 04:25 13:14 22:47 9 L 04:27 14:13 10 S

02:06 11:14 20:26 01:22 03:25 02:00 11:14 20:32 00:43 02:09 03:32 01:54 11:14 20:38 02:00 02:59 03:57 01:48 11:14 20:44 02:35 03:49 05:07 01:42 11:13 20:50 02:44 04:40 06:44 01:35 11:13 20:57 02:45 05:31 08:29

02:46 11:15 19:48 02:41 11:15 19:53 02:35 11:15 19:58 02:30 11:15 20:04 02:24 11:15 20:09 02:18 11:14 20:15 02:12 11:14 20:20

03:24 11:17 19:14 03:18 11:17 19:18 03:13 11:17 19:23 03:08 11:16 19:28 03:03 11:16 19:33 02:57 11:16 19:38 02:52 11:16 19:43

03:59 11:19 18:41 03:54 11:19 18:46 03:49 11:18 18:50 03:44 11:18 18:55 03:39 11:18 19:00 03:34 11:18 19:04 03:29 11:17 19:09

04:14 11:20 18:28 04:22 05:54 07:32 04:09 11:20 18:32 04:29 06:47 09:14 04:04 11:19 18:37 04:30 07:40 11:04

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:42 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

02:51 11:42 20:37 01:51 04:19 02:46 11:42 20:42 00:36 02:38 04:37 02:40 11:42 20:47 01:42 03:28 05:13 02:35 11:42 20:52 02:23 04:18 06:16 02:29 11:41 20:58 02:45 05:09 07:41 02:24 11:41 21:03 02:55 06:00 09:17

03:26 11:43 20:04 03:21 11:43 20:09 03:16 11:43 20:13 03:11 11:43 20:18 03:06 11:43 20:23 03:01 11:42 20:27 02:56 11:42 20:32

04:00 11:45 19:33 03:55 11:45 19:37 03:51 11:45 19:42 03:46 11:44 19:46 03:41 11:44 19:51 03:36 11:44 19:55 03:31 11:44 19:59

04:33 11:47 19:04 04:28 11:47 19:08 04:24 11:47 19:12 04:19 11:46 19:16 04:14 11:46 19:20 04:10 11:46 19:25 04:05 11:45 19:29

1 F 04:47 11:48 18:51 04:16 06:23 08:35 2 L 04:42 11:48 18:56 04:34 07:16 10:07 3 S 04:38 11:47 19:00 04:44 08:09 11:49

DATO

SOL OG MÅNE APRIL 2016 VARDØ MÅNE OPP SØR NED

13:43 20:42 03:16 15:11 21:24 03:16 16:40 22:07 03:15 18:08 22:49 03:15 19:38 23:33 03:14 21:09 03:15 22:40 00:18 03:16

04:32 14:54 00:11 05:01 15:51 01:42 06:03 16:46 02:37 07:30 17:38 03:01 09:05 18:27 03:11 10:40 19:14 03:15 12:13 19:58 03:16

04:09 08:17 12:43 04:10 09:11 14:35 04:11 10:06 16:30 04:11 11:02 18:26 04:12 11:59 20:24 04:14 12:57 22:21 04:19 13:56

I Vardø øker dagen med 04:58 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

01:58 10:57 20:01 01:04 03:21 01:52 10:57 20:07 00:06 01:52 03:34 01:46 10:57 20:12 01:17 02:41 04:06 01:41 10:57 20:18 01:57 03:32 05:10 01:35 10:57 20:24 02:13 04:23 06:40 01:29 10:57 20:30 02:20 05:14 08:20

02:36 10:59 19:26 02:30 10:59 19:30 02:25 10:58 19:35 02:20 10:58 19:40 02:14 10:58 19:45 02:09 10:58 19:51 02:03 10:58 19:56

03:11 11:00 18:53 03:06 11:00 18:57 03:01 11:00 19:02 02:56 11:00 19:07 02:51 10:59 19:11 02:46 10:59 19:16 02:41 10:59 19:21

03:46 11:02 18:22 03:41 11:02 18:26 03:36 11:02 18:31 03:31 11:02 18:35 03:26 11:01 18:40 03:21 11:01 18:44 03:16 11:01 18:48

04:00 11:03 18:09 03:48 05:37 07:32 03:55 11:03 18:13 04:01 06:29 09:08 03:50 11:03 18:18 04:07 07:23 10:53

SOL OPP SØR NED


46

OSLO

03:37 12:14 20:52 03:35 12:14 20:54 03:33 12:14 20:56 03:30 12:14 20:58 03:28 12:14 21:01 03:26 12:14 21:03 03:24 12:14 21:05

03:22 12:14 21:07 22:12 01:10 05:02 03:20 12:14 21:09 23:03 01:59 05:44 03:18 12:14 21:11 23:45 02:49 06:37 03:17 12:14 21:13 03:40 07:39 03:15 12:14 21:15 00:20 04:31 08:50 03:13 12:14 21:17 00:47 05:22 10:06 03:11 12:15 21:19 01:11 06:12 11:27

23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S

I Oslo øker dagen med 02:20 POSISJON 59° 55' 10° 43'

30 M 03:10 12:15 21:21 01:31 07:03 12:50 31 T 03:08 12:15 21:23 01:51 07:55 14:16

14:22 20:43 02:34 15:33 21:25 02:50 16:43 22:08 03:05 17:53 22:51 03:21 19:02 23:36 03:40 20:09 04:01 21:14 00:22 04:28

14:34 20:54 02:43 15:43 21:36 03:01 16:51 22:19 03:18 17:59 23:02 03:36 19:06 23:47 03:56 20:12 04:20 21:15 00:33 04:48

06:42 15:09 23:37 07:39 16:06 08:44 17:01 00:28 09:53 17:53 01:08 11:04 18:41 01:39 12:15 19:27 02:04 13:25 20:11 02:25

03:47 12:25 21:04 22:13 01:21 05:23 03:45 12:25 21:06 23:03 02:10 06:07 03:44 12:25 21:08 23:46 03:00 06:59 03:42 12:25 21:09 03:51 08:01 03:40 12:25 21:11 00:22 04:42 09:09 03:39 12:25 21:13 00:52 05:33 10:24 03:37 12:25 21:15 01:17 06:24 11:42

04:00 12:24 20:50 03:58 12:24 20:52 03:56 12:24 20:54 03:54 12:25 20:56 03:52 12:25 20:58 03:50 12:25 21:00 03:49 12:25 21:02

04:15 12:24 20:35 04:13 12:24 20:37 04:11 12:24 20:40 04:08 12:24 20:42 04:06 12:24 20:44 04:04 12:24 20:46 04:02 12:24 20:48 14:45 21:05 02:56 15:56 21:47 03:11 17:06 22:30 03:26 18:17 23:13 03:42 19:26 23:58 04:00 20:35 04:21 21:39 00:44 04:47

06:40 15:20 07:36 16:17 00:02 08:42 17:12 00:53 09:53 18:04 01:31 11:07 18:53 01:59 12:21 19:38 02:22 13:33 20:22 02:40

03:27 08:41 14:08 03:47 09:34 15:37 04:07 10:28 17:07 04:27 11:24 18:40 04:51 12:21 20:11 05:19 13:20 21:39 05:54 14:20 22:57

03:40 12:36 21:33 22:38 01:32 05:21 03:38 12:36 21:35 23:29 02:21 06:03 03:36 12:36 21:37 03:12 06:56 03:34 12:36 21:39 00:11 04:02 07:59 03:32 12:36 21:41 00:44 04:53 09:10 03:30 12:36 21:43 01:11 05:44 10:27 03:28 12:36 21:45 01:34 06:35 11:48

03:55 12:35 21:17 03:53 12:35 21:19 03:50 12:35 21:22 03:48 12:35 21:24 03:46 12:35 21:26 03:44 12:35 21:29 03:42 12:35 21:31

04:12 12:35 21:00 04:10 12:35 21:02 04:07 12:35 21:05 04:05 12:35 21:07 04:02 12:35 21:10 04:00 12:35 21:12 03:57 12:35 21:15

04:31 12:36 20:42 04:28 12:36 20:45 04:25 12:35 20:47 04:23 12:35 20:50 04:20 12:35 20:52 04:17 12:35 20:55 04:15 12:35 20:57

04:34 12:36 20:40 03:05 07:49 12:44

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

1 S

DATO

I Bergen øker dagen med 02:26 POSISJON 60° 24' 05° 19'

30 M 03:27 12:36 21:47 01:54 07:26 13:13 30 M 31 T 03:25 12:36 21:49 02:13 08:17 14:39 31 T

23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

1 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:06 POSISJON 58° 09' 08° 00'

30 M 03:36 12:26 21:16 01:40 07:15 13:04 31 T 03:35 12:26 21:18 02:01 08:06 14:27

23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

03:11 08:30 14:01 03:34 09:23 15:26 03:57 10:17 16:54 04:20 11:12 18:23 04:46 12:10 19:51 05:17 13:09 21:16 05:55 14:09 22:32

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

06:20 14:57 23:37 07:17 15:55 08:22 16:50 00:28 09:33 17:42 01:06 10:46 18:30 01:35 11:59 19:16 01:58 13:11 20:00 02:17

04:32 12:25 20:20 04:29 12:25 20:22 04:27 12:25 20:24 04:24 12:25 20:26 04:22 12:25 20:29 04:20 12:25 20:31 04:17 12:24 20:33

03:54 12:14 20:35 03:51 12:14 20:37 03:49 12:14 20:40 03:46 12:13 20:42 03:44 12:13 20:45 03:42 12:13 20:47 03:39 12:13 20:49

03:04 08:18 13:46 03:25 09:11 15:14 03:45 10:05 16:44 04:06 11:01 18:15 04:30 11:59 19:47 04:59 12:58 21:13 05:35 13:58 22:32

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

MÅNE OPP SØR NED

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

04:12 12:14 20:18 04:09 12:14 20:20 04:07 12:14 20:23 04:04 12:14 20:25 04:01 12:14 20:28 03:59 12:14 20:30 03:56 12:14 20:33

DATO

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

MÅNE OPP SØR NED

1 S 04:34 12:25 20:17 02:46 07:37 12:39

SOL OPP SØR NED

1 S 04:15 12:14 20:15 02:41 07:26 12:22

DATO

SOL OG MÅNE MAI 2016

14:22 20:44 02:39 15:37 21:27 02:50 16:52 22:09 03:01 18:06 22:52 03:14 19:20 23:37 03:28 20:32 03:45 21:41 00:23 04:07

05:55 14:59 06:51 15:56 00:05 07:58 16:51 00:54 09:13 17:43 01:29 10:32 18:32 01:54 11:50 19:17 02:12 13:06 20:01 02:27

03:15 08:20 13:40 03:30 09:13 15:13 03:45 10:07 16:49 04:01 11:02 18:27 04:20 12:00 20:04 04:43 12:59 21:37 05:13 13:59 22:59

I Trondheim øker dagen med 03:04 POSISJON 63° 26' 10° 24'

02:29 12:16 22:05 01:39 07:05 12:48 02:27 12:16 22:07 01:53 07:56 14:19

02:47 12:15 21:45 22:42 01:11 04:37 02:45 12:15 21:48 23:32 02:00 05:18 02:42 12:15 21:51 02:51 06:10 02:39 12:15 21:54 00:12 03:41 07:16 02:37 12:16 21:57 00:42 04:32 08:31 02:34 12:16 21:59 01:05 05:23 09:52 02:32 12:16 22:02 01:23 06:14 11:18

03:07 12:15 21:24 03:04 12:15 21:27 03:02 12:15 21:30 02:59 12:15 21:33 02:56 12:15 21:36 02:53 12:15 21:39 02:50 12:15 21:42

03:29 12:15 21:03 03:26 12:15 21:06 03:23 12:15 21:09 03:20 12:15 21:12 03:17 12:15 21:15 03:13 12:15 21:18 03:10 12:15 21:21

03:52 12:15 20:41 03:48 12:15 20:44 03:45 12:15 20:48 03:42 12:15 20:51 03:39 12:15 20:54 03:35 12:15 20:57 03:32 12:15 21:00

03:55 12:15 20:38 02:57 07:27 12:11

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


47

BODØ

01:57 11:59 22:05 01:52 11:59 22:10 01:47 11:59 22:15 01:42 11:59 22:21 01:37 11:59 22:26 01:31 11:59 22:32 01:26 11:59 22:38

I Bodø øker dagen med 06:08 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

MÅNE OPP SØR NED

02:43 07:15 12:08 02:42 08:08 14:00 02:40 09:02 15:56 02:38 09:58 17:54 02:37 10:55 19:56 02:36 11:54 21:58 02:39 12:54 23:53

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

1 S

DATO

11:39 18:57 01:51 13:10 19:40 01:48 14:41 20:22 01:46 16:11 21:05 01:44 17:42 21:48 01:41 19:16 22:33 01:39 20:52 23:19 01:37 11:13 **** 22:30 01:36 11:13 **** 23:59 00:07 01:38 11:13 **** 00:56 01:50 11:13 **** 00:50 01:46 02:45 11:13 **** 01:01 02:37 04:19 11:13 **** 01:03 03:28 06:04 11:13 **** 01:02 04:19 07:51 11:14 **** 01:00 05:09 09:38 11:14 **** 00:57 06:00 11:26 11:14 **** 00:55 06:52 13:17

11:12 **** 11:12 **** 11:12 **** 11:13 **** 11:13 **** 11:13 **** 11:13 ****

I Honningsvåg øker dagen med 04:48 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

**** **** **** **** **** **** **** **** **** ****

**** **** **** **** **** **** ****

22 S 23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S 30 M 31 T

15 S 16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L

00:21 11:12 22:16 02:50 13:54 9 M 00:08 11:12 22:32 03:32 14:52 01:15 10 T 23:52 11 O 23:23 11:12 23:01 05:00 15:47 01:44 **** 11:12 **** 06:44 16:38 01:52 12 T **** 11:12 **** 08:27 17:27 01:53 13 F **** 11:12 **** 10:05 18:13 01:52 14 L

01:21 11:13 21:11 01:14 11:13 21:18 01:06 11:13 21:26 00:59 11:13 21:34 00:50 11:13 21:43 00:41 11:13 21:53 00:31 11:13 22:03

01:28 11:13 21:04 02:45 06:23 10:18

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 05:29 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

22 S 23 M 24 T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S 30 M 31 T

23 M 01:20 11:59 22:44 23:11 00:55 03:39 23 M **** 11:41 **** 23:40 00:36 02:40 24 T 01:14 11:59 22:51 01:44 04:15 24 T **** 11:41 **** 01:25 03:08 25 O 01:07 11:59 22:58 00:02 02:34 05:08 25 O **** 11:41 **** 00:31 02:15 04:02 26 T 01:01 12:00 23:05 00:36 03:25 06:19 26 T **** 11:41 **** 00:57 03:06 05:21 27 F 00:53 12:00 23:14 00:59 04:16 07:42 27 F **** 11:41 **** 01:09 03:57 06:55 28 L 00:45 12:00 23:24 01:13 05:07 09:13 28 L **** 11:42 **** 01:15 04:48 08:34 29 S 00:35 12:00 23:37 01:24 05:57 10:47 29 S **** 11:42 **** 01:19 05:38 10:16 30 M 00:22 12:00 01:32 06:48 12:24 30 M **** 11:42 **** 01:21 06:29 12:00 31 T **** 12:00 **** 01:39 07:40 14:04 31 T **** 11:42 **** 01:22 07:21 13:46

00:26 11:41 23:12 00:08 11:41 **** 11:41 **** **** 11:41 **** **** 11:41 **** **** 11:41 **** **** 11:41 ****

03:55 14:23 9 M 04:45 15:21 01:00 10 T 06:03 16:16 01:40 07:36 17:08 01:58 11 O 09:11 17:56 02:06 12 T 10:44 18:42 02:10 13 F 12:14 19:26 02:13 14 L 15 S 16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

01:29 11:41 21:58 01:22 11:41 22:06 01:14 11:41 22:14 01:07 11:41 22:22 00:58 11:41 22:31 00:49 11:41 22:42 00:38 11:41 22:55

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

1 S

DATO

13:42 20:09 02:14 15:08 20:51 02:14 16:35 21:34 02:15 18:02 22:17 02:16 19:31 23:02 02:18 21:00 23:48 02:21 22:26 02:27

14:03 20:28 02:28 15:24 21:10 02:33 16:46 21:53 02:39 18:07 22:36 02:45 19:29 23:21 02:52 20:49 03:02 22:05 00:07 03:16

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

16 M 17 T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S

04:56 14:42 05:49 15:40 00:34 07:01 16:35 01:19 08:24 17:26 01:46 09:51 18:15 02:03 11:17 19:01 02:14 12:41 19:45 02:22

03:04 07:44 12:44 03:07 08:37 14:32 03:08 09:31 16:23 03:11 10:27 18:17 03:14 11:24 20:12 03:20 12:23 22:06 03:31 13:23 23:47

02:30 11:59 21:31 02:26 11:59 21:36 02:21 11:59 21:40 02:17 11:59 21:45 02:12 11:59 21:50 02:07 11:59 21:55 02:02 11:59 22:00

02:13 11:41 21:14 02:07 11:41 21:20 02:01 11:41 21:26 01:55 11:41 21:32 01:49 11:41 21:38 01:42 11:41 21:44 01:36 11:41 21:51

9 M 10 T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S

03:12 08:03 13:13 03:20 08:56 14:54 03:28 09:50 16:38 03:36 10:46 18:25 03:46 11:43 20:11 04:00 12:43 21:54 04:22 13:42 23:25

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ SOL OPP SØR NED

03:02 11:59 21:00 02:57 11:59 21:04 02:53 11:59 21:09 02:49 11:59 21:13 02:44 11:59 21:17 02:40 11:59 21:22 02:35 11:59 21:26

DATO

2 M 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S

MÅNE OPP SØR NED

1 S 02:18 11:41 21:09 03:01 06:52 10:59

SOL OPP SØR NED

1 S 03:06 12:00 20:56 03:02 07:11 11:35

DATO

SOL OG MÅNE MAI 2016 VARDØ MÅNE OPP SØR NED

02:23 06:58 11:53 02:23 07:51 13:43 02:23 08:45 15:37 02:23 09:40 17:33 02:24 10:38 19:32 02:27 11:37 21:29 02:34 12:37 23:17

11:24 18:40 01:31 12:54 19:23 01:31 14:22 20:05 01:30 15:50 20:48 01:29 17:20 21:31 01:28 18:51 22:16 01:27 20:24 23:02 01:28

I Vardø øker dagen med 05:08 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

**** 10:56 **** 21:55 23:49 01:30 **** 10:56 **** 23:15 01:38 **** 10:56 **** 00:39 02:00 **** 10:56 **** 00:07 01:29 02:53 **** 10:57 **** 00:28 02:20 04:18 **** 10:57 **** 00:35 03:11 05:56 **** 10:57 **** 00:38 04:01 07:39 **** 10:57 **** 00:39 04:52 09:24 **** 10:57 **** 00:39 05:43 11:10 **** 10:57 **** 00:38 06:35 12:58

**** 10:56 **** **** 10:56 **** **** 10:56 **** **** 10:56 **** **** 10:56 **** **** 10:56 **** **** 10:56 ****

00:25 10:56 21:34 02:52 13:36 00:16 10:56 21:44 03:38 14:34 00:34 00:07 10:56 21:55 04:59 15:29 01:11 23:55 23:42 10:56 22:09 06:37 16:21 01:24 23:23 10:56 22:28 08:16 17:10 01:29 **** 10:56 **** 09:52 17:56 01:31

01:16 10:56 20:42 01:10 10:56 20:48 01:03 10:56 20:55 00:56 10:56 21:02 00:49 10:56 21:09 00:42 10:56 21:17 00:34 10:56 21:25

01:23 10:57 20:36 02:23 06:06 10:05

SOL OPP SØR NED


48

OSLO

02:55 12:17 21:40 02:55 12:18 21:41 02:54 12:18 21:42 02:54 12:18 21:42 02:54 12:18 21:43 02:54 12:18 21:43 02:54 12:19 21:44

02:54 12:19 21:44 02:54 12:19 21:44 02:54 12:19 21:44 02:55 12:19 21:44 02:55 12:20 21:44 02:56 12:20 21:44 02:56 12:20 21:43

02:57 12:20 21:43 05:51 11:59 02:58 12:20 21:43 00:18 06:42 13:25 02:59 12:21 21:42 00:37 07:35 14:51 03:00 12:21 21:41 01:00 08:29 16:17

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

27 M 28 T 29 O 30 T

Til solsnu øker dagen med 00:38 og avtar fra solsnu med 00:07

21:00 03:41 21:47 00:45 04:30 22:24 01:36 05:30 22:54 02:28 06:39 23:19 03:19 07:54 23:40 04:10 09:13 23:59 05:01 10:36

13:19 19:23 00:58 14:29 20:05 01:13 15:39 20:48 01:29 16:49 21:32 01:47 17:57 22:18 02:07 19:04 23:05 02:31 20:06 23:54 03:02

04:58 13:38 22:18 06:00 14:36 23:03 07:10 15:31 23:37 08:25 16:22 09:40 17:11 00:04 10:55 17:56 00:25 12:07 18:40 00:42

03:01 12:16 21:32 03:00 12:16 21:34 02:59 12:16 21:35 02:58 12:16 21:36 02:57 12:17 21:37 02:56 12:17 21:38 02:56 12:17 21:39

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

02:10 08:48 15:45 02:31 09:43 17:14 02:56 10:40 18:42 03:27 11:39 20:05 04:07 12:39 21:18

MÅNE OPP SØR NED

03:07 12:15 21:24 03:05 12:15 21:26 03:04 12:15 21:28 03:03 12:16 21:29 03:02 12:16 21:31

SOL OPP SØR NED

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

27 M 28 T 29 O 30 T

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

13:29 19:34 01:09 14:38 20:16 01:26 15:46 20:59 01:43 16:54 21:43 02:02 18:01 22:29 02:24 19:05 23:16 02:51 20:06 03:23

05:20 13:50 22:18 06:22 14:47 23:04 07:31 15:42 23:40 08:44 16:34 09:57 17:22 00:08 11:09 18:07 00:31 12:20 18:51 00:51

02:23 08:59 15:53 02:46 09:54 17:20 03:14 10:51 18:46 03:47 11:50 20:07 04:28 12:50 21:18

MÅNE OPP SØR NED

00:09 06:02 12:11 00:30 06:54 13:34 00:51 07:46 14:58 01:16 08:40 16:22

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

13:41 19:45 01:20 14:52 20:27 01:35 16:03 21:10 01:50 17:13 21:54 02:07 18:22 22:40 02:26 19:29 23:27 02:50 20:31 03:21

Til solsnu øker dagen med 00:39 og avtar fra solsnu med 00:07

27 M 28 T 29 O 30 T

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

05:17 14:01 22:43 6 M 06:19 14:59 23:28 7 T 07:30 15:53 8 O 08:45 16:45 00:02 9 T 10:01 17:33 00:27 10 F 11:16 18:18 00:48 11 L 12:29 19:02 01:05 12 S

02:31 09:10 16:08 02:52 10:05 17:38 03:16 11:02 19:07 03:47 12:01 20:31 04:26 13:01 21:44

03:10 12:40 22:11 21:26 00:17 04:00 03:10 12:41 22:11 22:12 01:07 04:49 03:10 12:41 22:11 22:49 01:59 05:49 03:11 12:41 22:11 23:18 02:50 06:59 03:11 12:41 22:11 23:42 03:42 08:15 03:12 12:41 22:11 04:33 09:35 03:12 12:42 22:11 00:03 05:23 10:58

03:11 12:39 22:07 03:11 12:39 22:08 03:10 12:39 22:09 03:10 12:40 22:09 03:10 12:40 22:10 03:10 12:40 22:10 03:10 12:40 22:11

03:17 12:37 21:59 03:16 12:38 22:00 03:15 12:38 22:02 03:14 12:38 22:03 03:13 12:38 22:04 03:12 12:38 22:05 03:12 12:39 22:06

03:24 12:37 21:51 03:22 12:37 21:53 03:21 12:37 21:54 03:19 12:37 21:56 03:18 12:37 21:58

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

27 M 03:13 12:42 22:10 00:21 06:14 12:22 28 T 03:14 12:42 22:10 00:39 07:05 13:48 29 O 03:15 12:42 22:09 00:58 07:57 15:15 30 T 03:16 12:42 22:08 01:20 08:51 16:42

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

Til solsnu øker dagen med 00:33 og avtar fra solsnu med 00:07

03:26 12:31 21:36 03:27 12:31 21:36 03:27 12:32 21:35 03:28 12:32 21:35

03:23 12:30 21:36 21:00 00:06 04:03 03:23 12:30 21:37 21:47 00:56 04:53 03:23 12:30 21:37 22:26 01:48 05:52 03:24 12:30 21:37 22:58 02:39 06:59 03:24 12:31 21:37 23:24 03:31 08:12 03:25 12:31 21:37 23:47 04:22 09:30 03:25 12:31 21:36 05:12 10:50

03:24 12:28 21:33 03:23 12:28 21:34 03:23 12:29 21:34 03:23 12:29 21:35 03:23 12:29 21:35 03:23 12:29 21:36 03:23 12:29 21:36

03:28 12:27 21:26 03:27 12:27 21:27 03:27 12:27 21:28 03:26 12:27 21:29 03:25 12:28 21:30 03:25 12:28 21:31 03:24 12:28 21:32

03:34 12:26 21:19 03:32 12:26 21:21 03:31 12:26 21:22 03:30 12:26 21:24 03:29 12:27 21:25

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

SOL OG MÅNE JUNI 2016

13:21 19:24 01:01 14:36 20:06 01:12 15:51 20:49 01:23 17:05 21:33 01:36 18:18 22:19 01:52 19:29 23:06 02:12 20:34 23:56 02:38

04:32 13:40 22:46 05:34 14:37 23:29 06:48 15:32 23:58 08:08 16:24 09:28 17:12 00:20 10:48 17:58 00:36 12:05 18:41 00:49

02:07 08:49 15:53 02:23 09:44 17:28 02:43 10:41 19:02 03:08 11:40 20:31 03:43 12:40 21:47

00:03 05:53 12:00 00:17 06:44 13:31 00:32 07:36 15:03 00:49 08:30 16:35

Til solsnu øker dagen med 01:00 og avtar fra solsnu med 00:11

02:07 12:22 22:36 02:08 12:22 22:35 02:09 12:22 22:34 02:10 12:22 22:33

02:02 12:20 22:38 21:30 03:14 02:02 12:20 22:38 22:15 00:46 04:03 02:03 12:20 22:38 22:48 01:38 05:05 02:03 12:21 22:38 23:14 02:29 06:18 02:04 12:21 22:38 23:33 03:21 07:38 02:05 12:21 22:37 23:49 04:12 09:03 02:06 12:21 22:36 05:02 10:31

02:05 12:19 22:33 02:05 12:19 22:34 02:04 12:19 22:35 02:03 12:19 22:36 02:03 12:19 22:37 02:02 12:20 22:37 02:02 12:20 22:38

02:15 12:17 22:21 02:13 12:17 22:23 02:12 12:18 22:25 02:10 12:18 22:27 02:09 12:18 22:28 02:08 12:18 22:30 02:06 12:18 22:31

02:25 12:16 22:10 02:23 12:16 22:12 02:21 12:17 22:14 02:19 12:17 22:17 02:17 12:17 22:19

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


49

BODØ

**** 12:01 **** **** 12:01 **** **** 12:02 **** **** 12:02 **** **** 12:02 **** **** 12:02 **** **** 12:02 ****

**** 12:03 **** **** 12:03 **** **** 12:03 **** **** 12:03 **** **** 12:03 **** **** 12:04 **** **** 12:04 ****

**** 12:04 **** **** 12:04 **** **** 12:05 **** **** 12:05 **** **** 12:05 **** **** 12:05 **** **** 12:05 ****

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

22:01 02:13 22:42 00:30 02:59 23:08 01:21 04:05 23:25 02:13 05:26 23:36 03:04 06:55 23:45 03:55 08:29 23:52 04:46 10:05

13:05 19:08 00:46 14:27 19:50 00:51 15:49 20:33 00:57 17:10 21:17 01:03 18:32 22:03 01:12 19:51 22:50 01:24 21:03 23:39 01:43

03:30 13:23 23:14 04:34 14:21 23:50 05:54 15:16 07:23 16:07 00:12 08:52 16:55 00:25 10:18 17:41 00:34 11:43 18:25 00:41

01:46 08:33 15:46 01:54 09:28 17:31 02:05 10:25 19:15 02:21 11:24 20:53 02:47 12:24 22:15

MÅNE OPP SØR NED

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

**** 11:46 **** **** 11:46 **** **** 11:46 **** **** 11:46 **** **** 11:47 **** **** 11:47 **** **** 11:47 ****

**** 11:44 **** **** 11:45 **** **** 11:45 **** **** 11:45 **** **** 11:45 **** **** 11:45 **** **** 11:46 ****

**** 11:43 **** **** 11:43 **** **** 11:43 **** **** 11:44 **** **** 11:44 **** **** 11:44 **** **** 11:44 ****

**** 11:42 **** **** 11:42 **** **** 11:42 **** **** 11:43 **** **** 11:43 ****

Til solsnu øker dagen med 00:17 og avtar fra solsnu med 00:00

6 M 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

**** **** **** **** **** **** ****

**** **** **** **** **** 11:15 **** 11:15 **** 11:15 **** 11:15 **** 11:16 **** 11:16 **** 11:16 ****

11:14 **** 11:14 **** 11:14 **** 11:14 **** 11:15 ****

SOL OPP SØR NED

22:32 01:08 23:06 00:11 01:51 23:22 01:02 03:03 23:30 01:54 04:34 23:34 02:45 06:14 23:36 03:36 07:55 23:37 04:27 09:38

11:17 **** 11:18 **** 11:18 **** 11:18 **** 11:18 **** 11:19 **** 11:19 ****

21:45 22:51 23:54 22:57 23:42 23:17 00:27 23:19 00:33 01:54 23:18 01:25 03:40 23:16 02:16 05:28 23:14 03:07 07:15

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

**** **** **** **** **** **** ****

20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S

13 M 14 T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S

VARDØ

**** 11:01 **** **** 11:01 **** **** 11:02 **** **** 11:02 **** **** 11:02 **** **** 11:02 **** **** 11:02 ****

**** 11:00 **** **** 11:00 **** **** 11:00 **** **** 11:00 **** **** 11:01 **** **** 11:01 **** **** 11:01 ****

**** 10:58 **** **** 10:58 **** **** 10:59 **** **** 10:59 **** **** 10:59 **** **** 10:59 **** **** 10:59 ****

**** 10:57 **** **** 10:58 **** **** 10:58 **** **** 10:58 **** **** 10:58 ****

SOL OPP SØR NED

22:09 23:25 00:01 22:40 00:40 22:50 00:16 01:57 22:54 01:08 03:34 22:55 01:59 05:17 22:54 02:50 07:02 22:54 03:40 08:48

12:00 18:03 23:44 13:29 18:45 23:43 14:58 19:28 23:42 16:29 20:12 23:42 18:02 20:58 23:43 19:35 21:45 23:47 21:03 22:34

01:18 12:18 23:14 02:23 13:15 23:36 03:59 14:10 23:44 05:41 15:02 23:46 07:22 15:50 23:47 08:58 16:36 23:46 10:30 17:20 23:45

00:37 07:27 14:50 00:37 08:22 16:44 00:38 09:19 18:42 00:42 10:18 20:37 00:51 11:18 22:16

MÅNE OPP SØR NED

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

26 S **** 11:19 **** 23:11 03:58 09:03 27 M **** 11:03 **** 22:53 04:31 10:33 27 M **** 11:19 **** 23:09 04:48 10:51 28 T **** 11:03 **** 22:52 05:22 12:21 28 T **** 11:19 **** 23:06 05:39 12:40 29 O **** 11:03 **** 22:52 06:14 14:10 29 O **** 11:20 **** 23:04 06:31 14:32 30 T **** 11:03 **** 22:54 07:08 16:03 30 T **** 11:20 **** 23:03 07:26 16:28

19 S 20 M 21 T 22 O 23 T 24 F 25 L

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

01:12 12:35 23:53 6 M 02:18 13:33 7 T 04:03 14:28 00:07 8 O 05:50 15:19 00:09 9 T 07:34 16:08 00:09 10 F 09:12 16:53 00:07 11 L 10:47 17:37 00:05 12 S

00:53 07:45 15:10 00:51 08:39 17:07 00:49 09:36 19:08 00:49 10:35 21:09 00:53 11:35 22:56

MÅNE OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

12:47 18:49 00:29 13 M **** 11:16 **** 12:18 18:20 00:02 14:14 19:31 00:30 00:00 15:42 20:14 00:30 14 T **** 11:16 **** 13:49 19:02 23:57 17:10 20:58 00:31 15 O **** 11:17 **** 15:20 19:45 23:54 18:39 21:44 00:33 16 T **** 11:17 **** 16:53 20:29 23:52 20:08 22:31 00:38 17 F **** 11:17 **** 18:29 21:15 23:50 21:30 23:20 00:47 18 L **** 11:17 **** 20:07 22:02 23:49

02:25 13:04 23:40 03:30 14:02 05:00 14:57 00:07 06:38 15:48 00:19 08:15 16:37 00:25 09:49 17:22 00:27 11:19 18:06 00:29

01:23 08:14 15:35 01:26 09:09 17:27 01:29 10:06 19:20 01:36 11:05 21:10 01:51 12:04 22:42

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ SOL OPP SØR NED

27 M **** 12:06 **** 23:58 05:36 11:42 27 M **** 11:47 **** 23:38 05:17 11:22 28 T **** 12:06 **** 06:27 13:21 28 T **** 11:48 **** 23:40 06:08 13:07 29 O **** 12:06 **** 00:06 07:20 15:01 29 O **** 11:48 **** 23:42 07:01 14:54 30 T **** 12:06 **** 00:15 08:14 16:42 30 T **** 11:48 **** 23:47 07:55 16:44

**** 12:00 **** **** 12:01 **** **** 12:01 **** **** 12:01 **** **** 12:01 ****

SOL OPP SØR NED

1 O 2 T 3 F 4 L 5 S

DATO

SOL OG MÅNE JUNI 2016


50

OSLO

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

03:28 12:23 21:17 03:30 12:23 21:15 03:32 12:24 21:13 03:34 12:24 21:11 03:37 12:24 21:09 03:39 12:24 21:07 03:41 12:24 21:05

03:43 12:24 21:03 22:46 04:40 11:11 03:45 12:24 21:00 23:06 05:32 12:36 03:48 12:24 20:58 23:31 06:25 14:01 03:50 12:24 20:56 07:19 15:24 03:52 12:24 20:53 00:01 08:15 16:41 03:55 12:24 20:51 00:40 09:12 17:50 03:57 12:23 20:48 01:29 10:09 18:47

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

I Oslo øker dagen med 01:48 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

19:42 23:29 02:22 20:24 03:18 20:57 00:21 04:24 21:25 01:14 05:39 21:47 02:06 06:59 22:07 02:58 08:21 22:26 03:49 09:46

12:12 18:01 23:37 13:23 18:44 23:54 14:33 19:27 15:42 20:12 00:12 16:49 20:59 00:35 17:53 21:47 01:02 18:52 22:37 01:37

03:15 12:23 21:29 03:17 12:23 21:28 03:18 12:23 21:26 03:20 12:23 21:24 03:22 12:23 21:23 03:24 12:23 21:21 03:26 12:23 21:19

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

03:40 12:21 20:56 04:47 13:17 21:35 06:00 14:11 22:06 07:17 15:01 22:29 08:33 15:49 22:49 09:48 16:34 23:06 11:01 17:18 23:21

03:04 12:22 21:38 03:06 12:22 21:37 03:07 12:22 21:36 03:08 12:22 21:35 03:10 12:22 21:33 03:12 12:22 21:32 03:13 12:23 21:31

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 03:01 12:21 21:41 01:26 09:25 17:41 2 L 03:02 12:21 21:40 02:01 10:23 18:57 3 S 03:03 12:21 21:39 02:45 11:22 20:03

DATO

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

KRISTANSAND

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

19:42 23:40 02:45 20:25 03:40 21:00 00:33 04:45 21:29 01:25 05:58 21:54 02:17 07:16 22:16 03:09 08:36 22:37 04:00 09:58

12:22 18:12 23:50 13:31 18:55 14:39 19:38 00:09 15:46 20:23 00:29 16:51 21:10 00:53 17:54 21:58 01:23 18:52 22:48 01:59

04:03 12:32 20:56 05:08 13:28 21:38 06:20 14:22 22:10 07:35 15:13 22:35 08:49 16:00 22:57 10:02 16:46 23:15 11:13 17:29 23:33

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 2 L 3 S

DATO

1 F 2 L 3 S

DATO

20:08 23:51 02:41 20:49 03:37 21:22 00:44 04:44 21:48 01:36 05:59 22:10 02:28 07:20 22:30 03:20 08:43 22:48 04:11 10:08

12:35 18:23 23:58 13:46 19:06 14:57 19:50 00:14 16:06 20:34 00:32 17:14 21:21 00:54 18:19 22:09 01:21 19:17 23:00 01:56

I Bergen øker dagen med 01:52 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

04:00 12:43 21:21 4 M 05:06 13:40 22:00 5 T 06:20 14:33 22:30 6 O 07:37 15:24 22:53 7 T 08:54 16:11 23:12 8 F 10:10 16:57 23:28 9 L 11:23 17:40 23:43 10 S

04:01 12:45 21:28 23:07 05:02 11:34 04:03 12:45 21:26 23:27 05:54 13:00 04:06 12:45 21:23 23:51 06:47 14:26 04:08 12:45 21:21 07:41 15:49 04:10 12:45 21:18 00:21 08:37 17:07 04:13 12:45 21:16 00:59 09:34 18:16 04:15 12:45 21:13 01:48 10:31 19:13

03:45 12:45 21:43 03:48 12:45 21:41 03:50 12:45 21:39 03:52 12:45 21:37 03:54 12:45 21:35 03:56 12:45 21:32 03:59 12:45 21:30

03:32 12:44 21:56 03:34 12:44 21:54 03:35 12:45 21:52 03:37 12:45 21:51 03:39 12:45 21:49 03:41 12:45 21:47 03:43 12:45 21:45

03:21 12:43 22:05 03:22 12:43 22:04 03:23 12:44 22:03 03:25 12:44 22:01 03:27 12:44 22:00 03:28 12:44 21:59 03:30 12:44 21:57

03:17 12:43 22:08 01:46 09:48 18:06 03:18 12:43 22:07 02:20 10:46 19:23 03:19 12:43 22:06 03:04 11:45 20:29

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 01:34 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

04:07 12:35 21:01 22:59 04:51 11:21 04:09 12:35 20:59 23:22 05:43 12:44 04:11 12:35 20:57 23:49 06:36 14:06 04:13 12:34 20:55 07:30 15:27 04:15 12:34 20:53 00:21 08:26 16:43 04:17 12:34 20:50 01:01 09:23 17:50 04:19 12:34 20:48 01:52 10:20 18:47

03:53 12:34 21:14 03:55 12:34 21:12 03:57 12:34 21:10 03:59 12:34 21:09 04:01 12:34 21:07 04:03 12:34 21:05 04:05 12:35 21:03

03:42 12:34 21:24 03:43 12:34 21:23 03:45 12:34 21:22 03:46 12:34 21:20 03:48 12:34 21:19 03:50 12:34 21:17 03:52 12:34 21:16

03:32 12:32 21:32 03:33 12:33 21:31 03:35 12:33 21:30 03:36 12:33 21:29 03:37 12:33 21:28 03:39 12:33 21:27 03:40 12:33 21:26

1 F 03:29 12:32 21:34 01:45 09:37 17:43 2 L 03:30 12:32 21:34 02:21 10:35 18:58 3 S 03:31 12:32 21:33 03:07 11:33 20:03

DATO

SOL OG MÅNE JULI 2016

20:11 23:30 01:55 20:50 02:52 21:19 00:23 04:01 21:41 01:15 05:21 21:59 02:07 06:46 22:13 02:59 08:15 22:27 03:50 09:44

12:17 18:02 23:33 13:32 18:45 23:45 14:47 19:29 23:59 16:01 20:13 17:13 21:00 00:17 18:21 21:48 00:40 19:21 22:39 01:12

03:14 12:22 21:23 04:22 13:18 21:59 05:40 14:12 22:24 07:02 15:03 22:43 08:23 15:50 22:58 09:43 16:36 23:10 11:01 17:19 23:22

I Trondheim øker dagen med 02:33 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

03:12 12:25 21:36 22:42 04:41 11:15 03:15 12:25 21:33 22:57 05:33 12:46 03:18 12:25 21:30 23:17 06:26 14:17 03:21 12:25 21:26 23:42 07:20 15:45 03:24 12:25 21:23 08:16 17:07 03:27 12:25 21:20 00:16 09:13 18:19 03:30 12:25 21:17 01:03 10:10 19:15

02:52 12:25 21:55 02:55 12:25 21:53 02:57 12:25 21:50 03:00 12:25 21:47 03:03 12:25 21:44 03:06 12:25 21:41 03:09 12:25 21:38

02:33 12:24 22:13 02:36 12:24 22:11 02:38 12:24 22:08 02:41 12:24 22:06 02:44 12:24 22:03 02:46 12:25 22:01 02:49 12:25 21:58

02:17 12:23 22:27 02:19 12:23 22:25 02:21 12:23 22:23 02:24 12:23 22:21 02:26 12:24 22:19 02:28 12:24 22:17 02:31 12:24 22:15

02:12 12:22 22:31 01:10 09:27 18:04 02:14 12:23 22:30 01:39 10:25 19:25 02:16 12:23 22:28 02:19 11:23 20:32

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


51

BODØ

12:05 17:46 23:09 13:27 18:29 23:15 14:49 19:12 23:23 16:10 19:57 23:33 17:31 20:43 23:49 18:46 21:32 19:51 22:22 00:13

20:40 23:14 00:52 21:13 01:50 21:33 00:06 03:06 21:47 00:59 04:35 21:57 01:51 06:09 22:04 02:42 07:46 22:11 03:34 09:24

11 M **** 12:08 **** 12 T 12:08 23:46 13 O 00:30 12:08 23:33 14 T 00:44 12:08 23:23 15 F 00:54 12:08 23:15 16 L 01:02 12:09 23:08 17 S 01:10 12:09 23:01

01:17 12:09 22:55 01:24 12:09 22:49 01:30 12:09 22:43 01:36 12:09 22:37 01:41 12:09 22:32 01:47 12:09 22:26 01:52 12:09 22:21

01:58 12:09 22:16 22:18 04:25 11:02 02:03 12:09 22:11 22:26 05:17 12:41 02:08 12:09 22:06 22:38 06:09 14:21 02:13 12:09 22:01 22:54 07:04 15:58 02:17 12:09 21:57 23:20 07:59 17:30 02:22 12:09 21:52 08:56 18:47 02:27 12:09 21:47 00:01 09:54 19:43

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

I Bodø øker dagen med 04:32 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

02:12 12:05 21:48 03:24 13:02 22:17 04:51 13:56 22:34 06:21 14:46 22:45 07:51 15:34 22:53 09:18 16:19 22:59 10:43 17:03 23:04

**** 12:07 **** **** 12:07 **** **** 12:07 **** **** 12:07 **** **** 12:08 **** **** 12:08 **** **** 12:08 ****

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

MÅNE OPP SØR NED

00:27 09:10 18:21 00:47 10:08 19:51 01:20 11:07 21:01

SOL OPP SØR NED

1 F **** 12:06 **** 2 L **** 12:07 **** 3 S **** 12:07 ****

DATO

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ SOL OPP SØR NED

**** 11:50 **** **** 11:51 **** **** 11:51 **** **** 11:51 **** **** 11:51 **** **** 11:51 **** **** 11:51 ****

**** 11:50 **** **** 11:50 **** **** 11:50 **** **** 11:50 **** **** 11:50 **** **** 11:50 **** **** 11:50 ****

**** 11:49 **** **** 11:49 **** **** 11:49 **** **** 11:49 **** **** 11:49 **** **** 11:49 **** **** 11:50 ****

21:08 22:55 21:31 23:47 00:44 21:42 02:11 21:47 00:40 03:49 21:50 01:32 05:32 21:52 02:24 07:17 21:53 03:15 09:01

11:50 17:27 22:45 13:17 18:10 22:46 14:45 18:53 22:48 16:14 19:38 22:51 17:43 20:25 22:58 19:09 21:13 23:12 20:21 22:03 23:44

01:05 11:46 22:11 02:25 12:43 22:29 04:01 13:37 22:37 05:41 14:27 22:41 07:18 15:15 22:43 08:52 16:01 22:44 10:22 16:44 22:45

25 M 26 T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

MÅNE OPP SØR NED

1 F 2 L 3 S

DATO

11:22 **** 11:22 **** 11:22 **** 11:22 **** 11:23 **** 11:23 **** 11:23 ****

11:22 **** 11:22 **** 11:22 **** 11:22 **** 11:22 **** 11:22 **** 11:22 ****

21:22 03:37 10:18 21:20 04:28 12:08 21:19 05:21 14:00 21:19 06:15 15:55 21:24 07:11 17:48 21:44 08:08 19:28 22:50 09:05 20:21

21:25 22:26 23:29 21:33 23:18 21:33 01:11 21:32 00:11 03:00 21:30 01:03 04:50 21:27 01:54 06:40 21:25 02:46 08:29

11:23 16:58 22:13 12:54 17:41 22:10 14:26 18:24 22:08 16:00 19:09 22:06 17:37 19:55 22:05 19:15 20:44 22:07 20:44 21:34 22:23

VARDØ 22:59 08:05 17:57 23:14 09:03 19:44 23:57 10:01 21:05

MÅNE OPP SØR NED

**** 11:06 **** **** 11:06 **** **** 11:06 **** **** 11:06 **** **** 11:06 **** **** 11:06 **** **** 11:06 ****

**** 11:05 **** **** 11:05 **** **** 11:05 **** **** 11:05 **** **** 11:06 **** **** 11:06 **** **** 11:06 ****

I Vardø øker dagen med 01:54 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

21:07 03:20 09:59 21:07 04:11 11:47 21:08 05:04 13:37 21:12 05:58 15:28 21:22 06:54 17:15 21:50 07:51 18:47 22:54 08:48 19:42

20:44 22:08 23:36 21:01 23:01 21:07 23:53 01:08 21:09 02:52 21:09 00:46 04:38 21:09 01:37 06:25 21:08 02:29 08:12

11:04 16:41 21:58 12:33 17:24 21:57 14:03 18:07 21:57 15:35 18:52 21:57 17:08 19:38 22:00 18:39 20:27 22:09 19:58 21:17 22:35

**** 11:04 **** 11:00 21:43 **** 11:04 **** 01:20 11:57 21:56 **** 11:04 **** 03:02 12:50 22:00 **** 11:05 **** 04:46 13:41 22:02 **** 11:05 **** 06:26 14:29 22:02 **** 11:05 **** 08:02 15:14 22:01 **** 11:05 **** 09:34 15:58 22:00

**** 11:03 **** **** 11:04 **** **** 11:04 ****

SOL OPP SØR NED

25 M **** 11:06 **** 26 T **** 11:06 **** 27 O **** 11:06 **** 28 T 23:28 11:06 22:45 29 F 23:49 11:06 22:24 30 L 11:06 22:09 31 S 00:03 11:06 21:58

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

11:21 **** 11:17 22:17 4 M 11:21 **** 01:20 12:14 22:24 5 T 11:21 **** 03:09 13:08 22:24 6 O 11:21 **** 04:56 13:58 22:23 7 T 11:21 **** 06:39 14:46 22:21 8 F 11:21 **** 08:17 15:32 22:18 9 L 11:21 **** 09:51 16:15 22:16 10 S

**** 11:23 **** **** 11:23 **** **** 11:23 **** **** 11:23 **** **** 11:23 **** **** 11:22 **** 23:59 11:22 22:47

**** **** **** **** **** **** ****

**** **** **** **** **** **** ****

**** **** **** **** **** **** ****

**** 11:20 **** 23:04 08:22 18:26 **** 11:20 **** 23:12 09:20 20:21 **** 11:20 **** 23:49 10:19 21:47

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

I Honningsvåg øker dagen med 00:26 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F 2 L 3 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 02:46 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

25 M 11:51 23:26 21:54 04:06 10:46 26 T 00:16 11:51 23:08 21:56 04:58 12:32 27 O 00:35 11:51 22:55 22:00 05:50 14:19 28 T 00:48 11:51 22:44 22:07 06:45 16:06 29 F 00:58 11:51 22:35 22:23 07:40 17:48 30 L 01:08 11:51 22:26 22:57 08:37 19:14 31 S 01:16 11:51 22:18 09:35 20:09

18 M 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S

11 M 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S

4 M 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S

1 F **** 11:48 **** 23:57 08:51 18:33 2 L **** 11:48 **** 09:49 20:14 3 S **** 11:49 **** 00:18 10:48 21:30

DATO

SOL OG MÅNE JULI 2016


52

OSLO

04:33 12:22 20:09 04:35 12:21 20:06 04:37 12:21 20:03 04:40 12:21 20:00 04:42 12:21 19:57 04:45 12:20 19:55 04:47 12:20 19:52

04:49 12:20 19:49 21:13 03:27 10:21 04:52 12:20 19:46 21:37 04:21 11:47 04:54 12:19 19:43 22:05 05:15 13:11 04:56 12:19 19:40 22:41 06:11 14:31 04:59 12:19 19:37 23:26 07:07 15:42 05:01 12:19 19:34 08:03 16:41 05:04 12:18 19:31 00:21 08:58 17:29

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

I Oslo øker dagen med 02:39 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

29 M 05:06 12:18 19:28 01:26 09:52 18:06 30 T 05:08 12:18 19:25 02:38 10:44 18:35 31 O 05:11 12:17 19:22 03:53 11:34 18:58

18:18 22:10 01:05 18:56 23:03 02:06 19:26 23:56 03:18 19:51 04:37 20:13 00:49 06:00 20:33 01:42 07:26 20:52 02:35 08:53

11:05 16:39 22:00 12:15 17:22 22:18 13:25 18:06 22:39 14:33 18:51 23:03 15:38 19:38 23:35 16:38 20:27 17:32 21:18 00:14

04:16 12:23 20:28 04:18 12:23 20:25 04:21 12:22 20:23 04:23 12:22 20:20 04:25 12:22 20:17 04:28 12:22 20:14 04:30 12:22 20:12

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

02:30 11:05 19:32 03:39 12:00 20:06 04:54 12:51 20:32 06:11 13:41 20:54 07:27 14:27 21:12 08:41 15:12 21:28 09:54 15:56 21:44

MÅNE OPP SØR NED

03:59 12:23 20:46 04:02 12:23 20:43 04:04 12:23 20:41 04:06 12:23 20:38 04:09 12:23 20:36 04:11 12:23 20:33 04:13 12:23 20:31

SOL OPP SØR NED

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

18:19 22:22 01:27 18:58 23:14 02:28 19:30 03:38 19:57 00:08 04:55 20:21 01:01 06:16 20:43 01:53 07:40 21:05 02:46 09:04

11:14 16:50 22:15 12:22 17:33 22:34 13:30 18:17 22:56 14:36 19:03 23:23 15:39 19:50 23:56 16:39 20:39 17:32 21:29 00:37

02:52 11:16 19:33 04:00 12:11 20:09 05:13 13:03 20:37 06:28 13:52 21:01 07:42 14:38 21:21 08:54 15:23 21:39 10:05 16:07 21:57

MÅNE OPP SØR NED

05:06 12:31 19:54 21:28 03:39 10:29 05:09 12:30 19:51 21:54 04:32 11:54 05:11 12:30 19:48 22:24 05:26 13:15 05:13 12:30 19:45 23:02 06:22 14:33 05:15 12:30 19:43 23:48 07:18 15:42 05:17 12:29 19:40 08:14 16:42 05:20 12:29 19:37 00:44 09:10 17:30

04:51 12:32 20:12 04:53 12:32 20:09 04:56 12:32 20:07 04:58 12:32 20:04 05:00 12:32 20:02 05:02 12:31 19:59 05:04 12:31 19:56

04:36 12:34 20:30 04:38 12:33 20:27 04:40 12:33 20:25 04:43 12:33 20:22 04:45 12:33 20:20 04:47 12:33 20:17 04:49 12:33 20:15

04:21 12:34 20:46 04:23 12:34 20:44 04:25 12:34 20:42 04:27 12:34 20:39 04:30 12:34 20:37 04:32 12:34 20:34 04:34 12:34 20:32

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

18:43 22:33 01:24 19:20 23:26 02:26 19:50 03:38 20:15 00:19 04:58 20:36 01:12 06:22 20:55 02:04 07:49 21:14 02:57 09:16

11:29 17:01 22:21 12:39 17:44 22:38 13:49 18:28 22:58 14:58 19:14 23:23 16:03 20:01 23:54 17:04 20:50 17:58 21:41 00:33

05:07 12:42 20:15 21:34 03:50 10:44 05:09 12:41 20:12 21:57 04:43 12:12 05:12 12:41 20:09 22:25 05:38 13:36 05:14 12:41 20:06 23:00 06:33 14:56 05:16 12:41 20:03 23:45 07:29 16:07 05:19 12:40 20:00 08:25 17:07 05:21 12:40 19:57 00:40 09:21 17:54

04:49 12:43 20:35 04:52 12:43 20:33 04:54 12:43 20:30 04:57 12:43 20:27 04:59 12:42 20:24 05:02 12:42 20:21 05:04 12:42 20:18

04:32 12:44 20:55 04:35 12:44 20:52 04:37 12:44 20:49 04:40 12:44 20:47 04:42 12:44 20:44 04:45 12:44 20:41 04:47 12:44 20:38

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

I Bergen øker dagen med 02:43 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

29 M 05:24 12:40 19:54 01:46 10:15 18:31 29 M 30 T 05:26 12:40 19:51 02:58 11:06 18:59 30 T 31 O 05:29 12:39 19:48 04:14 11:56 19:21 31 O

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

02:49 11:28 19:57 03:59 12:22 20:30 05:15 13:14 20:56 06:32 14:03 21:17 07:48 14:50 21:34 09:03 15:34 21:50 10:17 16:18 22:05

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

1 M 04:18 12:45 21:11 2 T 04:20 12:45 21:08 3 O 04:22 12:45 21:06 4 T 04:25 12:45 21:03 5 F 6 L 04:27 12:45 21:00 7 S 04:30 12:45 20:58

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:26 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

29 M 05:22 12:29 19:34 01:48 10:04 18:08 30 T 05:24 12:28 19:32 02:58 10:55 18:39 31 O 05:26 12:28 19:29 04:11 11:45 19:04

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

SOL OG MÅNE AUGUST 2016

18:46 22:12 00:38 19:19 23:05 01:42 19:45 23:58 02:58 20:04 04:22 20:21 00:51 05:51 20:36 01:43 07:23 20:50 02:36 08:56

11:13 16:40 21:54 12:28 17:23 22:07 13:42 18:07 22:23 14:54 18:53 22:44 16:03 19:40 23:11 17:07 20:29 23:48 18:02 21:19

02:04 11:07 19:57 03:17 12:01 20:27 04:37 12:53 20:48 05:59 13:42 21:05 07:20 14:29 21:18 08:39 15:13 21:30 09:57 15:57 21:42

I Trondheim øker dagen med 03:14 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

04:56 12:19 19:41 01:03 09:54 18:29 04:58 12:19 19:37 02:19 10:45 18:53 05:01 12:19 19:34 03:39 11:35 19:11

04:35 12:21 20:05 21:06 03:29 10:29 04:38 12:21 20:01 21:24 04:22 12:01 04:41 12:21 19:58 21:47 05:17 13:31 04:44 12:20 19:55 22:18 06:12 14:55 04:47 12:20 19:51 23:00 07:08 16:09 04:50 12:20 19:48 23:55 08:04 17:10 04:53 12:19 19:44 09:00 17:56

04:15 12:23 20:28 04:18 12:23 20:25 04:21 12:22 20:22 04:24 12:22 20:18 04:27 12:22 20:15 04:30 12:22 20:12 04:33 12:21 20:08

03:54 12:24 20:52 03:57 12:24 20:48 04:00 12:24 20:45 04:03 12:24 20:42 04:06 12:23 20:38 04:09 12:23 20:35 04:12 12:23 20:32

03:33 12:25 21:14 03:36 12:25 21:11 03:39 12:25 21:08 03:42 12:24 21:05 03:45 12:24 21:01 03:48 12:24 20:58 03:51 12:24 20:55

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


53

BODØ

03:30 12:07 20:41 03:34 12:07 20:36 03:38 12:06 20:32 03:42 12:06 20:28 03:46 12:06 20:24 03:49 12:06 20:19 03:53 12:05 20:15

03:57 12:05 20:11 20:38 03:12 10:21 04:01 12:05 20:07 20:48 04:06 12:02 04:04 12:05 20:02 21:02 05:00 13:41 04:08 12:04 19:58 21:24 05:55 15:15 04:12 12:04 19:54 22:00 06:51 16:36 04:15 12:04 19:50 22:54 07:48 17:38 04:19 12:04 19:46 08:43 18:19

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

I Bodø øker dagen med 04:19 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

29 M 04:22 12:03 19:42 00:07 09:37 18:45 30 T 04:26 12:03 19:37 01:31 10:29 19:01 31 O 04:30 12:03 19:33 02:59 11:18 19:12

19:11 21:55 19:37 22:48 00:44 19:54 23:41 02:08 20:06 03:41 20:15 00:34 05:19 20:22 01:27 06:59 20:29 02:19 08:40

11:05 16:24 21:27 12:26 17:07 21:34 13:48 17:51 21:43 15:08 18:36 21:56 16:25 19:23 22:15 17:35 20:12 22:47 18:31 21:03 23:36

03:02 12:08 21:11 03:06 12:08 21:07 03:10 12:08 21:02 03:14 12:08 20:58 03:18 12:07 20:53 03:22 12:07 20:49 03:26 12:07 20:45

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

01:04 10:50 20:18 02:24 11:44 20:40 03:52 12:36 20:54 05:22 13:25 21:03 06:51 14:12 21:10 08:18 14:57 21:16 09:42 15:41 21:21

MÅNE OPP SØR NED

02:31 12:09 21:43 02:36 12:09 21:38 02:40 12:09 21:33 02:45 12:09 21:29 02:49 12:08 21:24 02:53 12:08 21:20 02:58 12:08 21:15

SOL OPP SØR NED

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

03:20 11:47 20:11 03:24 11:47 20:06 03:29 11:46 20:01 03:33 11:46 19:56 03:37 11:46 19:51 03:42 11:46 19:47 03:46 11:45 19:42

02:47 11:49 20:47 02:52 11:48 20:42 02:56 11:48 20:36 03:01 11:48 20:31 03:06 11:48 20:26 03:10 11:47 20:21 03:15 11:47 20:16

02:09 11:50 21:25 02:15 11:50 21:20 02:21 11:49 21:14 02:26 11:49 21:08 02:31 11:49 21:03 02:37 11:49 20:57 02:42 11:49 20:52

01:24 11:50 22:11 01:31 11:50 22:03 01:38 11:50 21:57 01:45 11:50 21:50 01:51 11:50 21:44 01:58 11:50 21:37 02:04 11:50 21:31

20:09 02:53 10:09 20:13 03:47 11:57 20:19 04:41 13:45 20:32 05:36 15:29 20:58 06:32 17:00 21:50 07:29 18:05 23:09 08:24 18:39

19:34 21:36 23:44 19:50 22:29 19:58 23:22 01:18 20:02 03:01 20:04 00:15 04:47 20:06 01:08 06:34 20:07 02:01 08:21

10:52 16:05 21:00 12:20 16:48 21:01 13:48 17:32 21:04 15:16 18:17 21:09 16:43 19:04 21:20 18:02 19:53 21:42 19:01 20:44 22:29

00:01 10:31 20:35 01:30 11:25 20:47 03:08 12:17 20:53 04:46 13:07 20:56 06:22 13:53 20:57 07:54 14:38 20:58 09:24 15:22 20:59

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

SOL OPP SØR NED

MÅNE OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

02:38 11:19 19:56 02:43 11:19 19:50 02:48 11:18 19:45 02:53 11:18 19:39 02:58 11:18 19:34 03:03 11:17 19:29 03:08 11:17 19:23

02:00 11:20 20:36 02:06 11:20 20:30 02:12 11:20 20:24 02:17 11:20 20:18 02:23 11:20 20:13 02:28 11:19 20:07 02:33 11:19 20:01

01:14 11:22 21:23 01:22 11:22 21:16 01:29 11:21 21:09 01:35 11:21 21:02 01:42 11:21 20:55 01:48 11:21 20:49 01:54 11:21 20:42

19:35 02:24 09:44 19:34 03:18 11:37 19:34 04:12 13:31 19:37 05:07 15:25 19:50 06:03 17:09 20:37 06:59 18:19 22:08 07:55 18:43

19:41 21:07 22:38 19:45 22:00 19:45 22:53 00:25 19:43 23:46 02:16 19:41 04:08 19:39 00:39 06:00 19:37 01:31 07:52

10:27 15:36 20:26 11:58 16:19 20:24 13:31 17:03 20:22 15:06 17:48 20:20 16:42 18:35 20:22 18:15 19:24 20:30 19:21 20:15 21:10

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

I Honningsvåg øker dagen med 07:40 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

29 M 03:12 11:17 19:18 23:52 08:49 18:48 29 M 30 T 03:17 11:17 19:13 09:41 18:49 30 T 31 O 03:22 11:16 19:08 01:37 10:30 18:48 31 O

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 11:22 22:30 10:02 20:34 2 T 00:16 11:22 22:17 00:32 10:56 20:37 3 O 00:29 11:22 22:06 02:20 11:48 20:37 4 T 00:40 11:22 21:56 04:05 12:37 20:35 5 F 00:49 11:22 21:47 05:45 13:24 20:33 6 L 00:58 11:22 21:38 07:22 14:09 20:31 7 S 01:06 11:22 21:30 08:55 14:53 20:28

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 05:38 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

29 M 03:50 11:45 19:37 09:18 18:55 30 T 03:54 11:45 19:32 00:43 10:10 19:03 31 O 03:58 11:44 19:27 02:20 11:00 19:07

22 M 23 T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S

15 M 16 T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S

8 M 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S

1 M 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S

DATO

SOL OG MÅNE AUGUST 2016 VARDØ MÅNE OPP SØR NED

19:21 02:07 09:24 19:22 03:00 11:15 19:25 03:55 13:06 19:33 04:50 14:54 19:53 05:46 16:31 20:43 06:42 17:39 22:06 07:38 18:10

19:06 20:50 22:39 19:17 21:43 19:21 22:36 00:18 19:22 23:29 02:05 19:22 03:54 19:22 00:22 05:44 19:21 01:14 07:34

10:07 15:19 20:12 11:37 16:02 20:11 13:07 16:46 20:12 14:39 17:31 20:14 16:10 18:18 20:20 17:35 19:07 20:36 18:37 19:58 21:19

I Vardø øker dagen med 06:21 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

03:00 11:00 18:57 23:45 08:32 18:21 03:05 11:00 18:52 09:24 18:26 03:09 11:00 18:47 01:25 10:13 18:27

02:28 11:02 19:33 02:33 11:02 19:28 02:37 11:02 19:23 02:42 11:02 19:18 02:47 11:01 19:12 02:51 11:01 19:07 02:56 11:01 19:02

01:52 11:04 20:11 01:58 11:04 20:06 02:03 11:04 20:00 02:08 11:03 19:55 02:13 11:03 19:49 02:18 11:03 19:44 02:23 11:03 19:38

01:11 11:05 20:54 01:17 11:05 20:47 01:24 11:05 20:41 01:30 11:05 20:35 01:36 11:05 20:29 01:41 11:04 20:23 01:47 11:04 20:17

00:15 11:06 21:48 09:45 20:04 00:25 11:06 21:39 00:28 10:39 20:12 00:34 11:06 21:30 02:11 11:31 20:15 00:42 11:06 21:22 03:53 12:20 20:15 00:50 11:05 21:15 05:31 13:07 20:15 00:57 11:05 21:07 07:05 13:52 20:14 01:04 11:05 21:01 08:37 14:36 20:13

SOL OPP SØR NED


54

OSLO

05:39 12:13 18:46 05:41 12:13 18:43 05:43 12:13 18:40 05:46 12:12 18:37 05:48 12:12 18:34 05:50 12:11 18:31 05:53 12:11 18:28

05:55 12:11 18:25 19:40 02:12 09:26 05:57 12:10 18:22 20:07 03:08 10:54 06:00 12:10 18:19 20:41 04:04 12:18 06:02 12:10 18:16 21:23 05:02 13:33 06:04 12:09 18:13 22:16 05:59 14:37 06:07 12:09 18:10 23:18 06:54 15:29 06:09 12:09 18:07 07:49 16:09

06:11 12:08 18:04 06:14 12:08 18:01 06:16 12:08 17:58 06:19 12:07 17:55 06:21 12:07 17:52

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F

I Oslo øker dagen med 02:41 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

00:27 08:41 16:39 01:41 09:30 17:03 02:55 10:17 17:23 04:09 11:03 17:41 05:22 11:47 17:57

16:51 20:50 17:24 21:43 00:55 17:51 22:36 02:10 18:15 23:29 03:31 18:36 04:57 18:56 00:23 06:26 19:17 01:17 07:56

10:00 15:17 20:23 11:09 16:01 20:43 12:17 16:45 21:05 13:23 17:31 21:33 14:25 18:19 22:09 15:21 19:08 22:54 16:10 19:58 23:49

05:22 12:16 19:07 05:25 12:15 19:04 05:27 12:15 19:01 05:29 12:15 18:58 05:32 12:14 18:55 05:34 12:14 18:52 05:36 12:14 18:49

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

05:08 12:21 19:17 06:23 13:06 19:34 07:37 13:50 19:50 08:49 14:34 20:06

MÅNE OPP SØR NED

05:13 12:17 19:19 05:15 12:17 19:16 05:18 12:16 19:13 05:20 12:16 19:10

SOL OPP SØR NED

T F L S

1 2 3 4

DATO

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

16:52 21:01 00:11 17:27 21:54 01:16 17:56 22:47 02:29 18:22 23:40 03:48 18:45 05:12 19:07 00:34 06:38 19:31 01:28 08:06

10:07 15:28 20:39 11:15 16:12 21:00 12:21 16:56 21:24 13:25 17:42 21:54 14:26 18:30 22:31 15:21 19:19 23:16 16:10 20:09

05:24 12:32 19:25 06:37 13:17 19:44 07:48 14:02 20:02 08:58 14:45 20:20

MÅNE OPP SØR NED

00:48 08:52 16:43 01:59 09:41 17:09 03:11 10:28 17:31 04:23 11:14 17:50 05:35 11:58 18:08

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

17:16 21:12 00:08 17:48 22:05 01:15 18:15 22:58 02:30 18:38 23:51 03:53 18:58 05:19 19:18 00:45 06:49 19:38 01:39 08:19

00:48 09:03 17:03 02:01 09:52 17:27 03:16 10:40 17:46 04:31 11:25 18:03 05:45 12:09 18:18

I Bergen øker dagen med 02:45 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

06:31 12:30 18:28 06:33 12:30 18:25 06:36 12:30 18:22 06:38 12:29 18:19 06:40 12:29 18:16

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

10:23 15:39 20:44 5 M 11:34 16:23 21:03 6 T 12:42 17:07 21:25 7 O 13:49 17:53 21:53 8 T 14:51 18:41 22:28 9 F 15:47 19:30 23:12 10 L 16:36 20:21 11 S

05:30 12:43 19:40 06:45 13:29 19:56 07:59 14:13 20:12 09:12 14:56 20:27

06:14 12:33 18:50 20:00 02:34 09:50 06:16 12:32 18:47 20:27 03:30 11:19 06:19 12:32 18:44 21:00 04:27 12:43 06:21 12:32 18:41 21:42 05:24 13:59 06:24 12:31 18:38 22:35 06:21 15:03 06:26 12:31 18:34 23:38 07:17 15:54 06:28 12:31 18:31 08:11 16:33

05:57 12:35 19:11 06:00 12:35 19:08 06:02 12:34 19:05 06:05 12:34 19:02 06:07 12:34 18:59 06:09 12:33 18:56 06:12 12:33 18:53

05:41 12:38 19:33 05:43 12:37 19:30 05:45 12:37 19:27 05:48 12:37 19:24 05:50 12:36 19:21 05:53 12:36 19:18 05:55 12:36 19:15

05:31 12:39 19:45 05:33 12:39 19:42 05:36 12:38 19:39 05:38 12:38 19:36

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:30 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

06:22 12:19 18:15 06:24 12:19 18:12 06:26 12:18 18:09 06:29 12:18 18:07 06:31 12:18 18:04

06:07 12:22 18:35 19:56 02:23 09:33 06:09 12:21 18:32 20:26 03:19 10:59 06:11 12:21 18:29 21:01 04:16 12:20 06:13 12:21 18:26 21:45 05:13 13:34 06:16 12:20 18:24 22:38 06:10 14:38 06:18 12:20 18:21 23:40 07:06 15:29 06:20 12:20 18:18 08:00 16:10

05:52 12:24 18:55 05:54 12:24 18:52 05:56 12:23 18:49 05:58 12:23 18:46 06:00 12:23 18:44 06:03 12:22 18:41 06:05 12:22 18:38

05:37 12:27 19:15 05:39 12:26 19:12 05:41 12:26 19:09 05:43 12:26 19:06 05:45 12:25 19:03 05:48 12:25 19:01 05:50 12:24 18:58

05:28 12:28 19:26 05:30 12:28 19:23 05:33 12:27 19:20 05:35 12:27 19:18

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

SOL OG MÅNE SEPTEMBER 2016

17:16 20:51 17:45 21:44 00:33 18:07 22:37 01:53 18:25 23:30 03:20 18:41 04:51 18:56 00:24 06:26 19:12 01:18 08:02

10:10 15:18 20:14 11:24 16:02 20:29 12:37 16:47 20:48 13:47 17:32 21:11 14:53 18:20 21:44 15:51 19:09 22:27 16:39 20:00 23:23

04:59 12:22 19:26 06:19 13:08 19:38 07:37 13:52 19:50 08:54 14:35 20:02

00:07 08:42 16:59 01:25 09:31 17:18 02:44 10:19 17:33 04:03 11:04 17:46 05:22 11:48 17:58

I Trondheim øker dagen med 03:08 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

06:13 12:10 18:04 06:16 12:09 18:01 06:19 12:09 17:57 06:22 12:09 17:54 06:25 12:08 17:50

05:54 12:12 18:28 19:29 02:13 09:37 05:57 12:12 18:25 19:51 03:09 11:12 06:00 12:11 18:21 20:20 04:06 12:41 06:02 12:11 18:18 20:58 05:03 14:01 06:05 12:11 18:14 21:50 06:00 15:06 06:08 12:10 18:11 22:54 06:56 15:56 06:11 12:10 18:08 07:50 16:32

05:35 12:15 18:53 05:38 12:14 18:49 05:40 12:14 18:46 05:43 12:13 18:42 05:46 12:13 18:39 05:49 12:13 18:35 05:51 12:12 18:32

05:15 12:17 19:17 05:18 12:17 19:13 05:21 12:16 19:10 05:24 12:16 19:06 05:26 12:16 19:03 05:29 12:15 18:59 05:32 12:15 18:56

05:04 12:18 19:31 05:07 12:18 19:27 05:10 12:18 19:24 05:12 12:17 19:20

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


55

BODØ

05:11 11:59 18:44 05:15 11:58 18:40 05:18 11:58 18:36 05:21 11:58 18:32 05:25 11:57 18:28 05:28 11:57 18:23 05:32 11:56 18:19

05:35 11:56 18:15 05:38 11:56 18:11 05:42 11:55 18:07 05:45 11:55 18:03 05:48 11:55 17:59 05:52 11:54 17:55 05:55 11:54 17:51

05:59 11:54 17:47 08:25 17:09 06:02 11:53 17:43 00:43 09:15 17:21 06:05 11:53 17:39 02:10 10:02 17:30 06:09 11:53 17:35 03:37 10:48 17:36 06:12 11:52 17:31 05:02 11:32 17:42

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F

I Bodø øker dagen med 03:45 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

18:56 01:57 09:35 19:09 02:52 11:19 19:29 03:49 12:57 20:00 04:46 14:25 20:48 05:43 15:35 21:56 06:39 16:22 23:16 07:33 16:51

17:38 20:35 23:39 17:59 21:27 18:12 22:20 01:07 18:23 23:14 02:43 18:31 04:24 18:38 00:07 06:06 18:46 01:02 07:51

10:06 15:02 19:44 11:27 15:46 19:52 12:48 16:30 20:03 14:06 17:16 20:19 15:18 18:03 20:45 16:20 18:52 21:24 17:06 19:43 22:23

04:47 12:01 19:13 04:51 12:01 19:08 04:54 12:00 19:04 04:58 12:00 19:00 05:01 12:00 18:56 05:04 11:59 18:52 05:08 11:59 18:48

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

04:28 12:06 19:20 05:55 12:51 19:26 07:20 13:35 19:31 08:43 14:19 19:37

MÅNE OPP SØR NED

04:33 12:02 19:29 04:37 12:02 19:25 04:40 12:02 19:21 04:44 12:01 19:17

SOL OPP SØR NED

T F L S

1 2 3 4

DATO

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

18:24 01:38 09:28 18:29 02:33 11:19 18:39 03:30 13:08 19:00 04:27 14:47 19:43 05:24 16:02 20:55 06:20 16:45 22:26 07:15 17:05

17:55 20:16 22:44 18:06 21:08 18:12 22:01 00:23 18:15 22:55 02:07 18:17 23:49 03:55 18:19 05:45 18:21 00:43 07:36

09:57 14:43 19:13 11:24 15:27 19:15 12:52 16:11 19:20 14:19 16:57 19:28 15:41 17:45 19:44 16:49 18:34 20:18 17:33 19:24 21:19

03:56 11:47 19:09 05:29 12:32 19:11 07:00 13:16 19:11 08:29 14:00 19:12

MÅNE OPP SØR NED

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

17:46 01:08 09:05 17:46 02:04 11:03 17:48 03:01 13:01 17:56 03:58 14:52 18:29 04:55 16:17 19:50 05:51 16:52 21:32 06:45 17:01

17:55 19:47 21:46 17:57 20:39 23:34 17:56 21:32 17:54 22:26 01:26 17:52 23:19 03:19 17:50 05:13 17:48 00:13 07:08

I Honningsvåg øker dagen med 04:38 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

09:34 14:14 18:37 5 M 11:06 14:58 18:35 6 T 12:39 15:42 18:34 7 O 14:14 16:28 18:34 8 T 15:48 17:15 18:38 9 F 17:08 18:04 19:00 10 L 17:46 18:55 20:07 11 S

03:18 11:18 18:47 04:55 12:03 18:45 06:29 12:47 18:42 08:02 13:31 18:40

MÅNE OPP SØR NED

05:13 11:07 16:59 23:15 07:37 17:02 05:17 11:07 16:54 08:27 17:02 05:22 11:07 16:49 00:56 09:14 17:00 05:26 11:06 16:44 02:33 10:00 16:58 05:30 11:06 16:40 04:08 10:44 16:55

04:44 11:10 17:33 04:48 11:09 17:28 04:52 11:09 17:23 04:57 11:09 17:18 05:01 11:08 17:13 05:05 11:08 17:09 05:09 11:08 17:04

04:14 11:12 18:07 04:19 11:12 18:02 04:23 11:11 17:57 04:27 11:11 17:53 04:31 11:11 17:48 04:36 11:10 17:43 04:40 11:10 17:38

03:44 11:15 18:42 03:49 11:14 18:37 03:53 11:14 18:32 03:57 11:14 18:27 04:02 11:13 18:22 04:06 11:13 18:17 04:10 11:13 18:12

03:26 11:16 19:02 03:31 11:16 18:57 03:35 11:15 18:52 03:40 11:15 18:47

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:17 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

05:41 11:35 17:28 08:06 17:14 05:45 11:35 17:23 00:01 08:56 17:19 05:49 11:35 17:19 01:36 09:43 17:21 05:53 11:34 17:14 03:09 10:29 17:23 05:57 11:34 17:10 04:40 11:13 17:23

05:14 11:38 17:59 05:18 11:37 17:55 05:22 11:37 17:50 05:26 11:37 17:46 05:29 11:36 17:41 05:33 11:36 17:37 05:37 11:36 17:32

04:47 11:40 18:31 04:51 11:40 18:27 04:55 11:40 18:22 04:58 11:39 18:18 05:02 11:39 18:13 05:06 11:39 18:09 05:10 11:38 18:04

04:19 11:43 19:04 04:23 11:42 18:59 04:27 11:42 18:55 04:31 11:42 18:50 04:35 11:41 18:45 04:39 11:41 18:41 04:43 11:41 18:36

04:03 11:44 19:23 04:07 11:44 19:18 04:11 11:43 19:13 04:15 11:43 19:09

SOL OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OG MÅNE SEPTEMBER 2016 VARDØ

17:34 00:51 08:44 17:36 01:47 10:39 17:42 02:44 12:32 17:57 03:41 14:16 18:36 04:38 15:36 19:51 05:34 16:17 21:26 06:28 16:32

17:25 19:30 21:42 17:31 20:22 23:25 17:34 21:15 17:34 22:09 01:13 17:34 23:02 03:04 17:34 23:56 04:56 17:34 06:49

09:13 13:57 18:25 10:43 14:41 18:24 12:13 15:25 18:26 13:44 16:11 18:30 15:11 16:58 18:41 16:25 17:47 19:09 17:07 18:38 20:12

03:04 11:01 18:28 04:39 11:46 18:27 06:12 12:30 18:26 07:43 13:14 18:25

MÅNE OPP SØR NED

I Vardø øker dagen med 04:27 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

04:57 10:51 16:43 23:05 07:20 16:38 05:01 10:50 16:38 08:10 16:40 05:05 10:50 16:33 00:43 08:57 16:40 05:09 10:50 16:29 02:18 09:43 16:40 05:13 10:49 16:24 03:51 10:27 16:39

04:28 10:53 17:16 04:32 10:53 17:11 04:36 10:52 17:06 04:40 10:52 17:02 04:44 10:52 16:57 04:48 10:51 16:52 04:52 10:51 16:48

04:00 10:56 17:49 04:04 10:55 17:44 04:08 10:55 17:39 04:12 10:55 17:35 04:16 10:54 17:30 04:20 10:54 17:25 04:24 10:54 17:20

03:31 10:58 18:23 03:35 10:58 18:18 03:39 10:57 18:13 03:43 10:57 18:08 03:47 10:57 18:03 03:52 10:56 17:59 03:56 10:56 17:54

03:14 10:59 18:42 03:18 10:59 18:37 03:22 10:59 18:32 03:26 10:58 18:28

SOL OPP SØR NED


56

OSLO

07:02 12:02 17:02 07:04 12:02 16:59 07:07 12:02 16:56 07:09 12:02 16:53 07:12 12:02 16:50 07:14 12:02 16:48 07:17 12:01 16:45

07:19 12:01 16:42 07:28 15:10 07:22 12:01 16:39 00:44 08:16 15:31 07:25 12:01 16:37 01:58 09:01 15:49 07:27 12:01 16:34 03:11 09:45 16:05 07:30 12:01 16:31 04:23 10:29 16:20 07:32 12:01 16:29 05:35 11:11 16:36 07:35 12:01 16:26 06:45 11:54 16:53

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

I Oslo øker dagen med 02:45 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

31 M 07:37 12:01 16:23 07:55 12:38 17:12

18:05 00:52 08:25 18:37 01:50 09:54 19:17 02:50 11:17 20:07 03:49 12:29 21:08 04:48 13:27 22:17 05:44 14:11 23:30 06:37 14:44

18:23 01:03 08:31 18:56 02:02 09:58 19:38 03:01 11:19 20:30 04:01 12:29 21:30 04:59 13:27 22:38 05:55 14:12 23:49 06:49 14:47

15:24 19:41 15:55 20:33 00:05 16:22 21:25 01:20 16:45 22:18 02:40 17:08 23:12 04:04 17:30 05:32 17:55 00:07 07:01

07:25 12:12 16:59 07:39 15:15 07:27 12:12 16:56 01:01 08:27 15:38 07:29 12:12 16:54 02:13 09:13 15:57 07:32 12:12 16:51 03:24 09:57 16:15 07:34 12:12 16:49 04:35 10:40 16:32 07:36 12:12 16:46 05:44 11:23 16:50 07:39 12:12 16:44 06:53 12:06 17:09

07:09 12:13 17:17 07:11 12:13 17:14 07:13 12:13 17:12 07:15 12:13 17:09 07:18 12:13 17:06 07:20 12:12 17:04 07:22 12:12 17:01

06:53 12:15 17:36 06:55 12:15 17:33 06:57 12:14 17:30 07:00 12:14 17:28 07:02 12:14 17:25 07:04 12:14 17:22 07:06 12:13 17:19

31 M

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

18:25 01:15 08:49 18:56 02:13 10:20 19:36 03:12 11:43 20:26 04:12 12:55 21:27 05:10 13:52 22:37 06:06 14:36 23:50 07:00 15:09

15:47 19:52 16:15 20:44 00:05 16:39 21:36 01:23 17:00 22:29 02:46 17:19 23:23 04:13 17:39 05:44 18:00 00:18 07:16

09:20 14:19 19:07 10:30 15:03 19:28 11:37 15:48 19:53 12:41 16:35 20:25 13:39 17:23 21:05 14:30 18:12 21:55 15:12 19:02 22:55

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

I Bergen øker dagen med 02:48 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

07:58 12:22 16:45 08:20 13:01 17:32 31 M

07:40 12:23 17:05 07:50 15:34 07:43 12:23 17:02 01:05 08:38 15:54 07:45 12:23 16:59 02:20 09:24 16:11 07:48 12:23 16:56 03:34 10:08 16:27 07:51 12:23 16:54 04:46 10:51 16:41 07:53 12:22 16:51 05:58 11:34 16:57 07:56 12:22 16:48 07:09 12:17 17:13

07:22 12:24 17:25 07:25 12:24 17:22 07:27 12:24 17:19 07:30 12:24 17:16 07:33 12:23 17:13 07:35 12:23 17:10 07:38 12:23 17:08

07:05 12:26 17:46 07:07 12:26 17:43 07:10 12:25 17:40 07:12 12:25 17:37 07:15 12:25 17:34 07:17 12:25 17:31 07:20 12:24 17:28

06:48 12:28 18:07 06:50 12:28 18:04 06:53 12:27 18:01 06:55 12:27 17:58 06:58 12:27 17:55 07:00 12:26 17:52 07:02 12:26 17:49

06:43 12:29 18:13 06:58 12:52 18:34 06:45 12:28 18:10 08:10 13:36 18:50

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:33 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

31 M 07:41 12:12 16:41 08:00 12:50 17:30

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

09:03 14:08 19:04 10:10 14:52 19:27 11:15 15:37 19:54 12:17 16:24 20:27 13:13 17:12 21:08 14:04 18:01 21:58 14:48 18:51 22:57

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

15:22 19:30 23:45 15:51 20:22 16:16 21:14 01:02 16:37 22:06 02:24 16:57 23:00 03:51 17:18 23:55 05:21 17:40 06:53

06:37 12:17 17:55 06:40 12:17 17:52 06:42 12:16 17:50 06:44 12:16 17:47 06:46 12:16 17:44 06:48 12:15 17:41 06:51 12:15 17:39

06:45 12:04 17:22 06:47 12:04 17:19 06:50 12:04 17:16 06:52 12:03 17:13 06:55 12:03 17:10 06:57 12:03 17:07 07:00 12:03 17:05

08:56 13:57 18:47 10:05 14:41 19:08 11:12 15:26 19:34 12:15 16:13 20:06 13:13 17:00 20:46 14:04 17:49 21:36 14:47 18:39 22:36

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

MÅNE OPP SØR NED

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

06:28 12:06 17:43 06:30 12:06 17:40 06:33 12:05 17:37 06:35 12:05 17:34 06:38 12:05 17:31 06:40 12:05 17:28 06:42 12:04 17:25

DATO

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

1 L 06:33 12:18 18:01 06:45 12:41 18:25 2 S 06:35 12:17 17:58 07:54 13:25 18:44

SOL OPP SØR NED

1 L 06:23 12:07 17:49 06:35 12:30 18:12 2 S 06:26 12:06 17:46 07:46 13:13 18:29

DATO

SOL OG MÅNE OKTOBER 2016

17:52 00:53 08:39 18:17 01:52 10:15 18:53 02:51 11:43 19:41 03:51 12:58 20:42 04:49 13:55 21:54 05:45 14:37 23:12 06:39 15:05

15:46 19:31 23:25 16:10 20:23 16:29 21:15 00:47 16:45 22:08 02:15 17:00 23:02 03:48 17:15 23:57 05:23 17:32 07:01

09:10 13:58 18:35 10:23 14:42 18:52 11:35 15:27 19:13 12:42 16:14 19:42 13:42 17:02 20:19 14:33 17:51 21:09 15:14 18:41 22:12

I Trondheim øker dagen med 03:13 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

07:55 12:02 16:08 08:12 12:40 16:58

07:34 12:03 16:30 07:29 15:26 07:37 12:02 16:27 00:32 08:17 15:43 07:40 12:02 16:23 01:51 09:03 15:56 07:43 12:02 16:20 03:09 09:47 16:07 07:46 12:02 16:17 04:26 10:30 16:18 07:49 12:02 16:14 05:42 11:13 16:30 07:52 12:02 16:11 06:57 11:56 16:42

07:13 12:04 16:53 07:16 12:03 16:50 07:19 12:03 16:46 07:22 12:03 16:43 07:25 12:03 16:40 07:28 12:03 16:36 07:31 12:03 16:33

06:53 12:05 17:16 06:56 12:05 17:13 06:59 12:05 17:09 07:02 12:05 17:06 07:04 12:04 17:03 07:07 12:04 16:59 07:10 12:04 16:56

06:33 12:07 17:40 06:36 12:07 17:37 06:39 12:07 17:33 06:42 12:06 17:30 06:44 12:06 17:26 06:47 12:06 17:23 06:50 12:06 17:20

06:27 12:08 17:47 06:39 12:31 18:09 06:30 12:08 17:44 07:55 13:15 18:21

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


57

BODØ

07:12 11:48 16:22 07:15 11:48 16:18 07:19 11:47 16:14 07:23 11:47 16:10 07:26 11:47 16:06 07:30 11:47 16:02 07:34 11:47 15:58

07:38 11:47 15:54 23:55 07:13 15:32 07:41 11:46 15:50 08:01 15:41 07:45 11:46 15:46 01:22 08:46 15:48 07:49 11:46 15:42 02:47 09:30 15:53 07:53 11:46 15:38 04:10 10:13 15:58 07:57 11:46 15:34 05:33 10:56 16:03 08:01 11:46 15:30 06:55 11:39 16:09

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

I Bodø øker dagen med 03:57 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

31 M 08:05 11:46 15:26 08:17 12:23 16:18

17:14 00:37 08:42 17:30 01:35 10:28 17:56 02:35 12:06 18:39 03:34 13:27 19:41 04:32 14:23 21:00 05:29 14:58 22:27 06:22 15:19

16:37 00:18 08:39 16:44 01:16 10:34 16:59 02:16 12:24 17:33 03:15 13:54 18:37 04:13 14:50 20:06 05:10 15:16 21:42 06:03 15:27

16:16 18:56 21:46 16:23 19:47 23:26 16:26 20:39 16:28 21:32 01:11 16:30 22:26 02:59 16:31 23:21 04:50 16:34 06:43

07:36 11:28 15:20 23:18 06:54 15:32 07:40 11:28 15:15 07:42 15:35 07:45 11:28 15:10 00:52 08:27 15:36 07:49 11:28 15:06 02:23 09:11 15:36 07:54 11:28 15:01 03:52 09:55 15:37 07:58 11:28 14:56 05:20 10:37 15:37 08:03 11:28 14:51 06:48 11:21 15:38

07:05 11:29 15:52 07:09 11:29 15:48 07:14 11:29 15:43 07:18 11:29 15:38 07:22 11:29 15:34 07:27 11:29 15:29 07:31 11:28 15:24

06:36 11:31 16:24 06:40 11:31 16:20 06:44 11:31 16:15 06:49 11:30 16:10 06:53 11:30 16:06 06:57 11:30 16:01 07:01 11:30 15:57

31 M

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

MÅNE OPP SØR NED

15:57 08:19 15:57 00:47 10:23 16:00 01:46 12:24 16:19 02:46 14:10 17:25 03:44 15:03 19:08 04:41 15:15 20:54 05:34 15:17

16:11 18:27 20:53 16:10 19:18 22:41 16:08 20:10 16:06 21:03 00:32 16:03 21:57 02:25 16:01 22:52 04:20 15:59 23:49 06:18

08:45 12:54 16:48 10:18 13:38 16:46 11:52 14:23 16:44 13:27 15:10 16:46 14:57 15:57 16:55 15:54 16:46 17:40 16:08 17:36 19:10

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

1 L 2 S

DATO

I Honningsvåg øker dagen med 05:00 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

07:55 11:00 14:03 08:00 11:35 14:57 31 M

07:18 11:00 14:41 22:37 06:25 15:17 07:23 11:00 14:35 07:13 15:15 07:28 11:00 14:30 00:15 07:58 15:12 07:33 11:00 14:25 01:50 08:42 15:09 07:39 11:00 14:20 03:22 09:26 15:06 07:44 11:00 14:14 04:54 10:08 15:03 07:49 11:00 14:09 06:26 10:52 15:00

06:45 11:01 15:16 06:49 11:01 15:11 06:54 11:01 15:06 06:59 11:01 15:01 07:04 11:01 14:56 07:08 11:00 14:51 07:13 11:00 14:46

06:13 11:03 15:51 06:18 11:03 15:46 06:22 11:02 15:41 06:26 11:02 15:36 06:31 11:02 15:31 06:36 11:02 15:26 06:40 11:02 15:21

05:43 11:05 16:25 05:47 11:05 16:20 05:51 11:04 16:15 05:56 11:04 16:10 06:00 11:04 16:06 06:04 11:04 16:01 06:09 11:03 15:56

05:34 11:06 16:35 05:40 11:27 16:53 05:39 11:05 16:30 07:12 12:10 16:50

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 04:33 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

31 M 08:08 11:28 14:46 08:17 12:04 15:39

24 M 25 T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

17 M 18 T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S

16:03 19:15 22:35 16:19 20:06 16:30 20:58 00:06 16:39 21:51 01:43 16:46 22:45 03:24 16:54 23:40 05:08 17:02 06:54

09:05 13:23 17:26 10:33 14:07 17:29 12:01 14:52 17:35 13:25 15:39 17:47 14:39 16:26 18:11 15:33 17:15 18:59 16:02 18:05 20:14

06:47 11:49 16:50 06:50 11:49 16:46 06:54 11:49 16:42 06:57 11:49 16:38 07:01 11:48 16:34 07:04 11:48 16:30 07:08 11:48 16:26

06:08 11:33 16:56 06:12 11:33 16:51 06:16 11:32 16:47 06:20 11:32 16:42 06:24 11:32 16:38 06:28 11:32 16:33 06:32 11:31 16:29

10 M 11 T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S

09:10 13:42 18:00 10:31 14:26 18:10 11:51 15:11 18:23 13:05 15:57 18:44 14:11 16:45 19:17 15:03 17:34 20:07 15:40 18:24 21:14

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

06:22 11:51 17:19 06:26 11:51 17:15 06:29 11:51 17:11 06:33 11:50 17:06 06:36 11:50 17:02 06:40 11:50 16:58 06:43 11:50 16:54

DATO

3 M 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S

MÅNE OPP SØR NED

1 L 06:00 11:34 17:05 06:09 11:56 17:24 2 S 06:04 11:33 17:01 07:37 12:39 17:25

SOL OPP SØR NED

1 L 06:16 11:52 17:27 06:25 12:15 17:47 2 S 06:19 11:52 17:23 07:48 12:58 17:53

DATO

SOL OG MÅNE OKTOBER 2016 VARDØ MÅNE OPP SØR NED

15:46 07:56 15:49 00:30 09:56 15:59 01:29 11:51 16:26 02:28 13:28 17:30 03:27 14:24 19:04 04:23 14:45 20:45 05:17 14:52

15:43 18:10 20:47 15:46 19:01 22:31 15:47 19:53 15:47 20:46 00:18 15:46 21:40 02:09 15:45 22:35 04:02 15:45 23:31 05:58

08:22 12:37 16:36 09:53 13:21 16:36 11:24 14:06 16:39 12:54 14:52 16:45 14:14 15:40 17:04 15:09 16:29 17:50 15:34 17:19 19:10

I Vardø øker dagen med 04:47 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

07:31 10:43 13:54 07:36 11:18 14:47

06:56 10:44 14:29 22:25 06:08 14:54 07:01 10:44 14:24 06:56 14:54 07:06 10:43 14:19 00:01 07:41 14:54 07:11 10:43 14:14 01:34 08:25 14:52 07:16 10:43 14:09 03:05 09:09 14:51 07:21 10:43 14:04 04:35 09:51 14:49 07:26 10:43 13:59 06:05 10:35 14:48

06:24 10:45 15:03 06:29 10:45 14:59 06:33 10:44 14:54 06:38 10:44 14:49 06:43 10:44 14:44 06:47 10:44 14:39 06:52 10:44 14:34

05:54 10:46 15:37 05:58 10:46 15:32 06:03 10:46 15:27 06:07 10:46 15:23 06:11 10:45 15:18 06:16 10:45 15:13 06:20 10:45 15:08

05:25 10:48 16:10 05:29 10:48 16:05 05:33 10:48 16:01 05:37 10:48 15:56 05:42 10:47 15:51 05:46 10:47 15:46 05:50 10:47 15:42

05:17 10:49 16:19 05:22 11:10 16:38 05:21 10:49 16:15 06:52 11:53 16:37

SOL OPP SØR NED


58

OSLO

08:13 12:02 15:50 08:15 12:02 15:48 08:18 12:02 15:45 08:20 12:02 15:43 08:23 12:02 15:41 08:25 12:03 15:39 08:28 12:03 15:37

08:30 12:03 15:36 23:45 06:13 13:39 08:32 12:03 15:34 07:00 13:58 08:35 12:04 15:32 01:00 07:44 14:14 08:37 12:04 15:30 02:12 08:28 14:29 08:39 12:04 15:29 03:24 09:10 14:44 08:42 12:05 15:27 04:35 09:53 15:00 08:44 12:05 15:26 05:45 10:36 15:18

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

I Oslo øker dagen med 02:16 POSISJON 59° 55’ 10° 43’

28 M 08:46 12:05 15:24 06:54 11:21 15:40 29 T 08:48 12:06 15:23 08:01 12:07 16:07 30 O 08:50 12:06 15:21 09:03 12:54 16:41

16:30 07:18 17:06 00:30 08:48 17:52 01:31 10:08 18:50 02:33 11:16 19:58 03:32 12:08 21:13 04:29 12:47 22:29 05:23 13:16

13:54 18:13 22:40 14:19 19:03 23:57 14:41 19:53 15:00 20:45 01:19 15:19 21:38 02:45 15:40 22:33 04:14 16:02 23:30 05:46

07:55 12:01 16:06 07:58 12:01 16:03 08:00 12:01 16:01 08:03 12:01 15:59 08:05 12:01 15:56 08:08 12:01 15:54 08:10 12:01 15:52

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

09:03 13:23 17:36 10:08 14:09 18:05 11:08 14:57 18:42 12:02 15:45 19:28 12:47 16:34 20:23 13:24 17:23 21:28

MÅNE OPP SØR NED

07:40 12:01 16:21 07:42 12:01 16:18 07:45 12:01 16:16 07:48 12:01 16:13 07:50 12:01 16:11 07:53 12:01 16:08

SOL OPP SØR NED

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

16:49 07:23 17:26 00:41 08:50 18:14 01:42 10:09 19:13 02:44 11:16 20:20 03:44 12:09 21:33 04:41 12:49 22:47 05:34 13:20

13:57 18:24 22:59 14:24 19:14 14:48 20:04 00:14 15:09 20:56 01:34 15:31 21:49 02:58 15:53 22:44 04:24 16:18 23:41 05:53

09:06 13:34 17:56 10:10 14:21 18:27 11:09 15:08 19:04 12:02 15:56 19:51 12:47 16:45 20:46 13:25 17:34 21:49

MÅNE OPP SØR NED

08:29 12:14 15:58 06:24 13:45 08:32 12:14 15:56 00:01 07:11 14:05 08:34 12:15 15:55 01:13 07:56 14:24 08:36 12:15 15:53 02:24 08:39 14:41 08:38 12:15 15:52 03:34 09:22 14:58 08:40 12:15 15:51 04:42 10:04 15:16 08:42 12:16 15:49 05:51 10:48 15:36

08:14 12:12 16:10 08:16 12:13 16:09 08:18 12:13 16:07 08:21 12:13 16:05 08:23 12:13 16:03 08:25 12:13 16:01 08:27 12:14 16:00

07:58 12:12 16:25 08:00 12:12 16:23 08:02 12:12 16:21 08:05 12:12 16:19 08:07 12:12 16:17 08:09 12:12 16:14 08:11 12:12 16:12

07:43 12:12 16:39 07:46 12:12 16:36 07:48 12:12 16:34 07:51 12:12 16:32 07:53 12:12 16:30 07:55 12:12 16:27

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

16:50 07:43 17:25 00:52 09:13 18:11 01:54 10:34 19:09 02:55 11:42 20:18 03:55 12:34 21:33 04:52 13:12 22:50 05:45 13:40

14:19 18:35 23:00 14:43 19:25 15:04 20:16 00:18 15:23 21:07 01:41 15:41 22:00 03:08 16:01 22:55 04:38 16:23 23:53 06:10

09:28 13:46 17:56 10:34 14:32 18:24 11:34 15:19 19:01 12:28 16:07 19:47 13:12 16:56 20:43 13:49 17:45 21:48

08:53 12:24 15:56 06:35 14:02 08:55 12:25 15:54 00:07 07:22 14:20 08:58 12:25 15:52 01:22 08:07 14:36 09:00 12:25 15:50 02:35 08:50 14:51 09:02 12:26 15:48 03:47 09:33 15:05 09:05 12:26 15:47 04:58 10:15 15:21 09:07 12:26 15:45 06:09 10:59 15:39

08:35 12:23 16:10 08:38 12:23 16:08 08:40 12:23 16:06 08:43 12:24 16:04 08:45 12:24 16:02 08:48 12:24 16:00 08:50 12:24 15:58

08:17 12:22 16:27 08:19 12:22 16:25 08:22 12:23 16:22 08:25 12:23 16:20 08:27 12:23 16:17 08:30 12:23 16:15 08:32 12:23 16:13

08:01 12:22 16:43 08:04 12:22 16:40 08:06 12:22 16:37 08:09 12:22 16:35 08:11 12:22 16:32 08:14 12:22 16:30

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

I Bergen øker dagen med 02:20 POSISJON 60° 24’ 05° 19’

28 M 09:09 12:26 15:43 07:19 11:43 16:00 28 M 29 T 09:11 12:27 15:42 08:26 12:29 16:26 29 T 30 O 09:14 12:27 15:40 09:29 13:16 17:00 30 O

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Kristiansand øker dagen med 02:04 POSISJON 58° 09’ 08° 00’

28 M 08:44 12:16 15:48 06:58 11:32 15:59 29 T 08:46 12:16 15:47 08:03 12:18 16:28 30 O 08:48 12:17 15:46 09:04 13:05 17:03

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

SOL OG MÅNE NOVEMBER 2016

16:14 07:36 16:44 00:31 09:11 17:26 01:32 10:37 18:23 02:34 11:46 19:34 03:34 12:36 20:53 04:31 13:11 22:15 05:24 13:35

14:15 18:14 22:22 14:35 19:04 23:45 14:51 19:55 15:06 20:46 01:13 15:20 21:39 02:45 15:35 22:34 04:20 15:52 23:32 05:57

09:24 13:25 17:17 10:34 14:11 17:42 11:37 14:58 18:16 12:32 15:46 19:01 13:16 16:35 19:58 13:49 17:24 21:06

I Trondheim øker dagen med 02:51 POSISJON 63° 26’ 10° 24’

09:20 12:06 14:52 07:13 11:22 15:22 09:23 12:07 14:50 08:25 12:08 15:45 09:26 12:07 14:48 09:32 12:55 16:15

09:00 12:04 15:08 23:36 06:14 13:52 09:03 12:05 15:05 07:01 14:06 09:06 12:05 15:03 00:55 07:46 14:18 09:09 12:05 15:01 02:13 08:29 14:29 09:12 12:06 14:58 03:29 09:12 14:40 09:15 12:06 14:56 04:45 09:54 14:51 09:18 12:06 14:54 06:00 10:38 15:05

08:39 12:03 15:26 08:42 12:03 15:23 08:45 12:03 15:21 08:48 12:03 15:18 08:51 12:04 15:15 08:54 12:04 15:13 08:57 12:04 15:10

08:17 12:02 15:46 08:20 12:02 15:43 08:23 12:02 15:40 08:26 12:02 15:37 08:30 12:02 15:35 08:33 12:03 15:32 08:36 12:03 15:29

07:59 12:02 16:04 08:02 12:02 16:01 08:05 12:02 15:58 08:08 12:02 15:55 08:11 12:02 15:52 08:14 12:02 15:49

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


59

BODØ

09:02 11:47 14:31 09:07 11:47 14:27 09:11 11:47 14:23 09:15 11:48 14:19 09:20 11:48 14:15 09:24 11:48 14:11 09:29 11:48 14:07

09:33 11:48 14:03 23:04 05:57 13:54 09:38 11:49 13:59 06:44 14:01 09:42 11:49 13:55 00:30 07:29 14:06 09:47 11:49 13:51 01:55 08:13 14:11 09:51 11:50 13:47 03:18 08:55 14:15 09:56 11:50 13:43 04:40 09:38 14:21 10:00 11:50 13:40 06:03 10:21 14:28

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

I Bodø øker dagen med 04:07 POSISJON 67° 17’ 14° 23’

28 M 10:05 11:51 13:36 07:24 11:06 14:37 29 T 10:09 11:51 13:32 08:44 11:52 14:51 30 O 10:14 11:51 13:28 09:59 12:39 15:14

15:31 07:43 15:51 00:15 09:29 16:25 01:16 11:04 17:19 02:17 12:16 18:36 03:17 13:02 20:04 04:14 13:28 21:34 05:07 13:44

14:29 17:58 21:37 14:40 18:48 23:09 14:49 19:38 14:56 20:29 00:45 15:03 21:22 02:25 15:10 22:17 04:08 15:19 23:15 05:55

08:33 11:46 14:58 08:37 11:46 14:54 08:41 11:46 14:50 08:45 11:46 14:46 08:50 11:47 14:43 08:54 11:47 14:39 08:58 11:47 14:35

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

09:38 13:08 16:29 10:56 13:54 16:47 12:06 14:41 17:14 13:03 15:30 17:56 13:44 16:18 18:56 14:11 17:08 20:12

MÅNE OPP SØR NED

08:09 11:46 15:22 08:13 11:46 15:18 08:17 11:46 15:14 08:21 11:46 15:10 08:25 11:46 15:06 08:29 11:46 15:02

SOL OPP SØR NED

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

14:51 23:56 07:44 15:00 09:42 15:21 00:57 11:29 16:11 01:58 12:47 17:35 02:58 13:25 19:14 03:55 13:40 20:55 04:49 13:47

14:36 17:39 20:53 14:40 18:29 22:33 14:42 19:19 14:43 20:11 00:16 14:44 21:04 02:03 14:45 21:59 03:53 14:47 22:56 05:47

09:46 12:49 15:43 11:13 13:35 15:51 12:33 14:22 16:08 13:35 15:11 16:46 14:11 16:00 17:52 14:28 16:49 19:17

10:10 11:30 12:49 22:32 05:39 13:50 10:18 11:30 12:42 06:26 13:51 10:27 11:31 12:33 00:04 07:10 13:51 10:38 11:31 12:24 01:35 07:54 13:51 10:50 11:31 12:12 03:03 08:36 13:51 11:06 11:32 11:57 04:31 09:19 13:51 ----- ----- ----- 06:00 10:03 13:52

09:22 11:29 13:34 09:28 11:29 13:28 09:35 11:29 13:22 09:41 11:29 13:16 09:48 11:29 13:10 09:55 11:30 13:04 10:02 11:30 12:57

08:43 11:28 14:12 08:48 11:28 14:06 08:54 11:28 14:01 08:59 11:28 13:56 09:05 11:28 13:51 09:10 11:28 13:45 09:16 11:29 13:40

08:13 11:28 14:42 08:18 11:28 14:37 08:23 11:28 14:32 08:28 11:28 14:27 08:33 11:28 14:22 08:38 11:28 14:17

MÅNE OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OPP SØR NED

14:07 23:26 07:28 14:07 09:35 14:12 00:27 11:39 14:49 01:29 13:10 16:29 02:29 13:32 18:22 03:26 13:35 20:10 04:19 13:34

14:27 17:10 20:05 14:24 17:59 21:52 14:21 18:50 23:40 14:18 19:41 14:15 20:34 01:31 14:12 21:29 03:25 14:09 22:27 05:24

09:35 12:20 14:55 11:12 13:06 14:53 12:49 13:53 14:54 14:07 14:42 15:16 14:27 15:30 16:38 14:28 16:20 18:20

MÅNE OPP SØR NED

----- ----- ----- 21:53 05:10 13:31 ----- ----- ----- 23:30 05:57 13:28 ----- ----- ----- 06:41 13:25 ----- ----- ----- 01:04 07:25 13:22 ----- ----- ----- 02:36 08:07 13:18 ----- ----- ----- 04:08 08:50 13:15 ----- ----- ----- 05:41 09:34 13:11

09:26 11:01 12:34 09:35 11:01 12:26 09:44 11:01 12:17 09:55 11:01 12:06 10:07 11:01 11:55 10:22 11:02 11:40 10:49 11:02 11:14

08:36 11:00 13:23 08:42 11:00 13:16 08:49 11:00 13:10 08:56 11:00 13:03 09:03 11:00 12:56 09:10 11:00 12:49 09:18 11:00 12:42

08:00 11:00 13:58 08:06 11:00 13:52 08:12 11:00 13:46 08:17 11:00 13:41 08:23 11:00 13:35 08:29 11:00 13:29

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

I Honningsvåg øker dagen med 06:16 POSISJON 70° 59’ 25° 59’

28 M ----- ----- ----- 07:16 10:18 13:08 28 M 29 T ----- ----- ----- 08:54 11:04 13:04 29 T 30 O ----- ----- ----- 10:35 11:51 13:01 30 O

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

I Tromsø øker dagen med 06:46 POSISJON 69° 40’ 18° 57’

28 M ----- ----- ----- 07:29 10:47 13:54 29 T ----- ----- ----- 08:58 11:33 13:59 30 O ----- ----- ----- 10:24 12:20 14:11

21 M 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S

14 M 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S

7 M 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S

1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S

DATO

SOL OG MÅNE NOVEMBER 2016 VARDØ

13:58 23:09 07:03 14:02 09:06 14:16 00:10 11:01 15:01 01:12 12:24 16:30 02:12 12:57 18:15 03:09 13:07 20:00 04:02 13:10

14:01 16:52 19:56 14:02 17:42 21:39 14:01 18:33 23:25 14:00 19:24 13:59 20:17 01:14 13:58 21:12 03:06 13:57 22:09 05:02

09:08 12:03 14:48 10:40 12:49 14:51 12:07 13:36 15:02 13:15 14:25 15:34 13:47 15:13 16:44 13:58 16:03 18:16

MÅNE OPP SØR NED

I Vardø øker dagen med 06:31 POSISJON 70° 23’ 30° 07’

----- ----- ----- 06:50 10:01 13:00 ----- ----- ----- 08:24 10:47 13:01 ----- ----- ----- 09:56 11:34 13:06

09:56 10:45 11:34 21:39 04:52 13:10 10:12 10:46 11:19 23:15 05:40 13:09 ----- ----- ----- 06:24 13:08 ----- ----- ----- 00:47 07:08 13:06 ----- ----- ----- 02:17 07:50 13:04 ----- ----- ----- 03:47 08:33 13:02 ----- ----- ----- 05:18 09:17 13:01

08:53 10:44 12:34 09:00 10:44 12:27 09:08 10:44 12:20 09:16 10:45 12:12 09:25 10:45 12:04 09:34 10:45 11:55 09:44 10:45 11:45

08:09 10:43 13:16 08:15 10:43 13:11 08:21 10:43 13:05 08:27 10:43 12:59 08:33 10:44 12:53 08:40 10:44 12:47 08:46 10:44 12:40

07:36 10:43 13:49 07:41 10:43 13:44 07:47 10:43 13:38 07:52 10:43 13:33 07:58 10:43 13:27 08:03 10:43 13:22

SOL OPP SØR NED


60

OSLO

09:10 12:11 15:12 09:12 12:12 15:11 09:13 12:12 15:11 09:14 12:12 15:11 09:15 12:13 15:11 09:16 12:13 15:11 09:16 12:14 15:11

09:17 12:14 15:12 22:42 04:53 12:05 09:18 12:15 15:12 23:57 05:40 12:22 09:18 12:15 15:12 06:25 12:38 09:19 12:16 15:13 01:10 07:08 12:53 09:19 12:16 15:14 02:21 07:51 13:09 09:20 12:17 15:14 03:32 08:34 13:26 09:20 12:17 15:15 04:42 09:18 13:46

09:20 12:18 15:16 09:20 12:18 15:17 09:20 12:19 15:18 09:20 12:19 15:19 09:19 12:20 15:21 09:19 12:20 15:22

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

Til solsnu øker dagen med 00:40 og avtar fra solsnu med 00:08

05:50 10:03 14:10 06:54 10:50 14:41 07:54 11:38 15:20 08:46 12:27 16:09 09:30 13:17 17:08 10:05 14:07 18:16

14:57 23:09 06:11 15:36 07:37 16:28 00:11 08:54 17:32 01:13 09:56 18:46 02:13 10:43 20:05 03:10 11:18 21:24 04:04 11:44

12:26 16:58 21:41 12:48 17:47 22:59 13:07 18:36 13:25 19:27 00:20 13:43 20:18 01:45 14:03 21:12 03:12 14:27 22:09 04:41

09:00 12:08 15:16 09:01 12:08 15:15 09:03 12:09 15:14 09:05 12:09 15:14 09:06 12:10 15:13 09:08 12:10 15:12 09:09 12:11 15:12

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

10:00 13:42 17:23 10:48 14:31 18:16 11:28 15:20 19:17 12:00 16:09 20:26

MÅNE OPP SØR NED

08:52 12:06 15:20 08:54 12:07 15:19 08:56 12:07 15:18 08:58 12:08 15:17

SOL OPP SØR NED

T F L S

1 2 3 4

DATO

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

15:17 23:20 06:15 15:58 07:39 16:51 00:22 08:54 17:55 01:24 09:56 19:08 02:24 10:44 20:24 03:21 11:21 21:41 04:15 11:49

12:30 17:10 21:58 12:54 17:58 23:15 13:15 18:48 13:35 19:38 00:34 13:56 20:30 01:56 14:18 21:24 03:21 14:44 22:21 04:48

10:00 13:53 17:46 10:48 14:42 18:38 11:29 15:31 19:39 12:02 16:21 20:46

MÅNE OPP SØR NED

05:52 10:14 14:30 06:55 11:01 15:03 07:54 11:49 15:43 08:46 12:39 16:32 09:30 13:28 17:30 10:06 14:18 18:36

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

15:17 23:32 06:36 15:56 08:03 16:47 00:33 09:20 17:52 01:35 10:22 19:06 02:35 11:08 20:26 03:32 11:43 21:46 04:26 12:08

06:15 10:26 14:30 07:20 11:12 15:00 08:20 12:00 15:39 09:12 12:50 16:28 09:55 13:39 17:28 10:30 14:29 18:35 Til solsnu øker dagen med 00:41 og avtar fra solsnu med 00:08

09:46 12:39 15:32 09:46 12:40 15:33 09:46 12:40 15:34 09:46 12:40 15:35 09:46 12:41 15:36 09:46 12:41 15:38

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

12:50 17:21 22:01 5 M 13:11 18:10 23:20 6 T 13:30 18:59 7 O 13:47 19:49 00:43 8 T 14:05 20:41 02:08 9 F 14:24 21:35 03:36 10 L 14:47 22:32 05:06 11 S

10:26 14:04 17:42 11:14 14:53 18:35 11:53 15:43 19:37 12:25 16:32 20:46

09:43 12:36 15:28 23:04 05:16 12:28 09:44 12:36 15:28 06:03 12:45 09:44 12:37 15:29 00:19 06:47 13:00 09:45 12:37 15:29 01:33 07:30 13:14 09:45 12:38 15:30 02:45 08:13 13:29 09:46 12:38 15:30 03:56 08:56 13:46 09:46 12:39 15:31 05:06 09:40 14:06

09:35 12:32 15:29 09:37 12:33 15:29 09:38 12:33 15:28 09:39 12:34 15:28 09:40 12:34 15:28 09:41 12:35 15:28 09:42 12:35 15:28

09:24 12:29 15:34 09:26 12:30 15:33 09:27 12:30 15:32 09:29 12:30 15:31 09:31 12:31 15:31 09:32 12:31 15:30 09:34 12:32 15:29

09:16 12:28 15:39 09:18 12:28 15:38 09:20 12:28 15:36 09:22 12:29 15:35

MÅNE OPP SØR NED

BERGEN

SOL OPP SØR NED

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

Til solsnu øker dagen med 00:35 og avtar fra solsnu med 00:07

09:15 12:29 15:42 09:15 12:29 15:43 09:15 12:30 15:44 09:15 12:30 15:45 09:15 12:31 15:47 09:15 12:31 15:48

09:13 12:25 15:38 22:56 05:05 12:12 09:13 12:26 15:38 05:51 12:31 09:14 12:26 15:39 00:09 06:36 12:49 09:14 12:27 15:39 01:20 07:19 13:06 09:15 12:27 15:40 02:30 08:02 13:23 09:15 12:28 15:41 03:39 08:45 13:42 09:15 12:28 15:42 04:46 09:29 14:04

09:06 12:22 15:38 09:07 12:22 15:37 09:08 12:23 15:37 09:09 12:23 15:37 09:10 12:24 15:37 09:11 12:24 15:37 09:12 12:25 15:38

08:56 12:19 15:41 08:58 12:19 15:40 08:59 12:20 15:40 09:01 12:20 15:39 09:02 12:21 15:39 09:04 12:21 15:38 09:05 12:21 15:38

08:49 12:17 15:45 08:51 12:18 15:44 08:53 12:18 15:43 08:55 12:18 15:42

SOL OPP SØR NED

KRISTANSAND

SOL OG MÅNE DESEMBER 2016

14:38 23:10 06:32 15:12 08:03 16:01 00:12 09:23 17:06 01:14 10:26 18:24 02:14 11:09 19:48 03:11 11:39 21:13 04:05 12:00

12:44 17:00 21:26 13:01 17:49 22:50 13:15 18:38 13:28 19:28 00:17 13:41 20:20 01:47 13:56 21:14 03:20 14:14 22:11 04:55

10:30 13:43 16:56 11:18 14:32 17:49 11:55 15:22 18:53 12:23 16:11 20:07

06:12 10:05 13:49 07:21 10:51 14:16 08:24 11:39 14:53 09:17 12:29 15:41 09:58 13:18 16:43 10:30 14:08 17:54 Til solsnu øker dagen med 00:56 og avtar fra solsnu med 00:11

10:02 12:19 14:36 10:02 12:20 14:37 10:02 12:20 14:39 10:01 12:21 14:40 10:01 12:21 14:42 10:00 12:22 14:43

10:00 12:16 14:31 22:35 04:55 12:16 10:01 12:16 14:31 23:55 05:42 12:29 10:02 12:17 14:32 06:26 12:40 10:02 12:17 14:32 01:13 07:10 12:50 10:02 12:18 14:33 02:29 07:52 13:02 10:02 12:18 14:34 03:45 08:35 13:14 10:03 12:19 14:35 04:59 09:19 13:30

09:52 12:12 14:33 09:53 12:13 14:32 09:55 12:13 14:31 09:56 12:14 14:31 09:57 12:14 14:31 09:58 12:15 14:31 09:59 12:15 14:31

09:38 12:09 14:40 09:40 12:10 14:39 09:42 12:10 14:37 09:45 12:10 14:36 09:47 12:11 14:35 09:48 12:11 14:34 09:50 12:12 14:33

09:28 12:08 14:46 09:31 12:08 14:45 09:33 12:08 14:43 09:36 12:09 14:41

MÅNE OPP SØR NED

TRONDHEIM SOL OPP SØR NED


61

BODØ

11:09 11:56 12:44 11:13 11:57 12:40 11:17 11:57 12:37 11:21 11:58 12:34 11:25 11:58 12:32 11:28 11:59 12:29 11:31 11:59 12:27

11:33 12:00 12:26 22:07 04:38 12:13 11:35 12:00 12:25 23:34 05:25 12:19 11:36 12:01 12:25 06:10 12:24 11:36 12:01 12:26 00:59 06:53 12:29 11:35 12:02 12:28 02:22 07:36 12:34 11:34 12:02 12:31 03:45 08:19 12:40 11:32 12:03 12:33 05:07 09:03 12:48

11:30 12:03 12:37 11:27 12:04 12:41 11:24 12:04 12:44 11:21 12:05 12:49 11:18 12:05 12:53 11:14 12:06 12:57

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

Til solsnu øker dagen med 02:30 og avtar fra solsnu med 00:47

06:28 09:48 12:59 07:46 10:35 13:18 08:55 11:23 13:48 09:49 12:12 14:36 10:27 13:02 15:42 10:50 13:52 17:02

13:51 22:54 06:44 14:15 23:55 08:26 14:57 09:54 16:03 00:57 10:56 17:29 01:58 11:32 19:03 02:55 11:53 20:36 03:48 12:05

12:53 16:43 20:46 13:02 17:32 22:18 13:08 18:21 23:53 13:14 19:11 13:20 20:03 01:31 13:27 20:57 03:13 13:37 21:54 04:57

10:37 11:53 13:09 10:42 11:54 13:05 10:46 11:54 13:01 10:51 11:55 12:58 10:56 11:55 12:54 11:00 11:55 12:51 11:04 11:56 12:47

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

11:02 13:27 15:51 11:49 14:16 16:45 12:20 15:05 17:56 12:40 15:54 19:18

MÅNE OPP SØR NED

10:19 11:52 13:24 10:23 11:52 13:20 10:28 11:52 13:16 10:33 11:53 13:13

SOL OPP SØR NED

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

13:06 22:35 06:49 13:18 23:36 08:44 13:48 10:24 14:55 00:38 11:25 16:33 01:38 11:51 18:18 02:36 12:01 20:01 03:29 12:05

12:55 16:24 20:07 12:57 17:13 21:47 12:58 18:02 23:28 12:58 18:52 12:58 19:44 01:13 12:59 20:38 03:01 13:01 21:35 04:53

11:36 13:08 14:39 12:21 13:57 15:35 12:42 14:46 16:56 12:51 15:35 18:29

MÅNE OPP SØR NED

06:38 09:29 12:11 08:07 10:16 12:19 09:27 11:04 12:38 10:24 11:53 13:23 10:53 12:43 14:38 11:05 13:33 16:10

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

5 M 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

12:19 22:05 06:37 12:18 23:07 08:45 12:27 10:46 13:36 00:09 11:46 15:33 01:09 11:52 17:30 02:07 11:51 19:19 03:00 11:49

06:30 09:00 11:20 08:11 09:47 11:16 09:57 10:35 11:10 ----- ----- ----- 11:08 12:14 13:25 11:03 13:04 15:14

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

1 T 2 F 3 L 4 S

DATO

26 M 27 T 28 O 29 T 30 F 31 L

19 M 20 T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S

12 M 13 T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S

12:42 15:55 19:23 5 M 12:38 16:44 21:08 6 T 12:35 17:33 22:55 7 O 12:31 18:23 8 T 12:28 19:15 00:43 9 F 12:25 20:09 02:35 10 L 12:22 21:06 04:33 11 S

12:17 12:39 12:59 12:52 13:28 14:07 12:49 14:17 15:52 12:45 15:06 17:38

MÅNE OPP SØR NED

----- ----- ----- 21:02 03:50 11:46 ----- ----- ----- 22:40 04:37 11:42 ----- ----- ----- 05:22 11:39 ----- ----- ----- 00:13 06:05 11:35 ----- ----- ----- 01:46 06:48 11:31 ----- ----- ----- 03:19 07:31 11:28 ----- ----- ----- 04:53 08:15 11:24

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

SOL OPP SØR NED

HONNINGSVÅG

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- 21:38 04:19 12:06 ----- ----- ----- 23:12 05:06 12:07 ----- ----- ----- 05:51 12:06 ----- ----- ----- 00:42 06:34 12:06 ----- ----- ----- 02:11 07:17 12:06 ----- ----- ----- 03:39 08:00 12:06 ----- ----- ----- 05:08 08:44 12:07

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

SOL OPP SØR NED

TROMSØ

SOL OG MÅNE DESEMBER 2016 VARDØ

12:12 21:48 06:10 12:17 22:50 08:11 12:39 23:52 10:00 13:45 11:02 15:30 00:52 11:21 17:21 01:49 11:26 19:07 02:43 11:26

12:18 15:38 19:12 12:17 16:27 20:55 12:16 17:16 22:39 12:14 18:06 12:12 18:58 00:25 12:11 19:52 02:15 12:11 20:49 04:10

11:16 12:22 13:26 12:01 13:11 14:23 12:15 14:00 15:52 12:18 14:49 17:31

MÅNE OPP SØR NED

06:02 08:43 11:14 07:36 09:30 11:17 09:05 10:18 11:28 10:07 11:07 12:08 10:28 11:57 13:30 10:34 12:47 15:09

Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- 20:47 03:33 11:25 ----- ----- ----- 22:23 04:20 11:24 ----- ----- ----- 23:55 05:05 11:22 ----- ----- ----- 05:48 11:20 ----- ----- ----- 01:26 06:31 11:18 ----- ----- ----- 02:57 07:14 11:16 ----- ----- ----- 04:29 07:58 11:15

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

SOL OPP SØR NED


MÅNE I NORDISHAVET 2016

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

JANUAR HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 05:42 11:49 22:48 03:49 09:59 04:59 11:06 23:43 04:33 10:42 05:13 11:19 05:28 11:33 04:32 09:53 00:03 05:41 10:53 05:16 10:20 00:30 05:55 10:48 00:49 06:10 10:57 2 00:42 06:24 11:46 3 02:12 07:07 11:44 00:23 05:14 09:46 01:47 06:23 10:39 01:37 05:58 09:55 02:37 06:38 10:11 03:03 06:53 10:14 4 03:43 07:50 11:42 02:00 05:58 09:38 03:35 07:07 10:21 03:41 06:42 09:22 05:08 07:21 09:13 05:54 07:36 08:55 5 05:18 08:36 11:41 03:43 06:43 09:29 05:35 07:52 09:54 06:38 07:27 08:00 ----- ----- ----- ----- ----- ----6 06:56 09:23 11:40 05:35 07:30 09:14 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----7 08:36 10:13 11:44 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----8 10:06 11:05 12:02 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----9 10:52 11:59 13:09 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----10 11:03 12:53 14:52 10:16 11:00 11:52 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----11 11:05 13:48 16:44 09:45 11:54 14:17 11:53 13:04 14:31 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----12 11:04 14:42 18:38 09:32 12:49 16:23 11:08 13:58 17:09 11:31 13:33 15:58 13:19 14:13 15:31 ----- ----- ----13 11:02 15:35 20:29 09:23 13:42 18:23 10:46 14:51 19:22 10:44 14:26 18:37 11:46 15:06 18:57 12:13 15:21 19:02 14 11:00 16:27 22:20 09:16 14:34 20:19 10:30 15:44 21:29 10:15 15:18 20:57 11:02 15:58 21:34 11:21 16:13 21:48 15 10:58 17:19 09:09 15:26 22:15 10:15 16:35 23:33 09:50 16:10 23:14 10:26 16:50 10:39 17:05 10:00 17:27 09:24 17:02 09:49 17:42 00:05 09:57 17:57 00:25 16 10:57 18:11 00:09 09:02 16:18 17 10:55 19:04 01:59 08:55 17:10 00:11 09:43 18:20 01:40 08:54 17:55 01:36 09:01 18:34 02:45 08:59 18:49 03:16 18 10:55 19:57 03:50 08:46 18:04 02:10 09:20 19:14 03:55 08:02 18:48 04:20 **** 19:28 **** **** 19:43 **** 19 10:56 20:52 05:42 08:35 18:59 04:15 08:24 20:08 06:44 **** 19:43 **** **** 20:23 **** **** 20:38 **** 20 11:03 21:48 07:30 08:08 19:54 06:37 **** 21:04 **** **** 20:38 **** **** 21:18 **** **** 21:33 **** 21 11:27 22:43 09:02 **** 20:49 **** **** 21:59 **** **** 21:34 **** **** 22:14 **** **** 22:29 **** 22 12:34 23:37 09:50 **** 21:44 **** **** 22:53 **** **** 22:28 **** **** 23:08 **** **** 23:23 **** 23 14:10 10:05 11:21 22:36 09:08 **** 23:46 **** **** 23:21 **** **** **** **** **** 10:53 **** **** **** 00:00 **** **** 00:15 **** 24 15:53 00:30 10:09 13:27 23:26 08:48 13:43 25 17:33 01:20 10:09 15:19 08:38 16:02 00:36 10:15 14:49 00:11 10:40 14:08 00:50 12:42 **** 01:05 **** 26 19:10 02:07 10:08 17:03 00:14 08:30 17:59 01:24 09:55 17:10 00:58 09:56 17:26 01:38 11:02 17:28 01:53 11:31 27 20:43 02:53 10:06 18:42 01:00 08:24 19:47 02:09 09:40 19:11 01:44 09:29 19:42 02:23 10:20 19:53 02:38 10:41 28 22:14 03:36 10:04 20:18 01:44 08:17 21:30 02:53 09:27 21:05 02:28 09:06 21:47 03:07 09:48 22:03 03:22 10:04 29 23:44 04:19 10:02 21:53 02:27 08:11 23:12 03:36 09:14 22:57 03:11 08:45 23:51 03:50 09:18 04:05 09:29 30 05:02 10:00 23:28 03:09 08:04 04:18 09:01 03:53 08:23 04:33 08:45 00:13 04:47 08:51 31 01:14 05:45 09:58 03:52 07:58 00:57 05:01 08:46 00:55 04:36 07:55 02:05 05:15 08:02 02:38 05:30 07:58 *** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

FEBRUAR

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 02:46 06:29 09:57 01:07 04:36 07:50 02:48 05:45 08:25 03:10 05:20 07:12 ----- ----- ----- ----- ----- ----2 04:21 07:14 09:57 02:52 05:21 07:39 05:01 06:31 07:47 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----3 05:58 08:02 09:59 04:49 06:09 07:20 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----4 07:32 08:52 10:09 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----5 08:43 09:45 10:47 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----6 09:09 10:39 12:14 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----7 09:16 11:34 14:03 08:06 09:41 11:26 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----8 09:17 12:30 15:58 07:50 10:36 13:38 09:36 11:46 14:13 10:34 11:21 12:27 ----- ----- ----- ----- ----- ----9 09:16 13:25 17:53 07:41 11:31 15:43 09:08 12:41 16:37 09:15 12:16 15:43 10:28 12:55 15:52 11:02 13:10 15:49 10 09:15 14:19 19:48 07:33 12:26 17:44 08:50 13:35 18:50 08:40 13:10 18:13 09:33 13:50 18:44 09:55 14:05 18:54 11 09:13 15:13 21:41 07:26 13:19 19:44 08:35 14:29 20:59 08:14 14:04 20:35 08:54 14:44 21:20 09:10 14:59 21:38 12 09:12 16:06 23:34 07:19 14:13 21:43 08:20 15:23 23:08 07:49 14:57 22:57 08:18 15:37 23:58 08:28 15:52 13 09:11 17:00 07:12 15:07 23:43 08:05 16:16 07:21 15:51 07:36 16:31 07:39 16:46 00:25 14 09:10 17:54 01:26 07:05 16:01 07:45 17:10 01:21 06:41 16:45 01:32 06:20 17:25 03:10 05:42 17:40 04:17 15 09:11 18:49 03:18 06:56 16:55 01:46 07:11 18:05 03:49 **** 17:39 **** **** 18:19 **** **** 18:34 **** 16 09:17 19:43 05:07 06:41 17:50 03:55 **** 19:00 **** **** 18:34 **** **** 19:14 **** **** 19:29 **** 17 09:34 20:38 06:44 **** 18:44 **** **** 19:54 **** **** 19:29 **** **** 20:08 **** **** 20:23 **** 18 10:24 21:31 07:47 **** 19:38 **** **** 20:48 **** **** 20:22 **** **** 21:02 **** **** 21:17 **** 19 11:49 22:23 08:12 08:41 20:30 07:33 **** 21:40 **** **** 21:14 **** **** 21:54 **** **** 22:09 **** 20 13:28 23:13 08:19 10:56 21:20 07:04 10:35 22:30 09:47 **** 22:04 **** **** 22:44 **** **** 22:59 **** 21 15:07 08:21 12:49 22:08 06:54 13:26 23:18 08:38 11:49 22:52 09:26 **** 23:32 **** **** 23:47 **** 08:15 14:30 23:39 08:23 14:35 09:39 14:30 10:16 22 16:44 00:01 08:21 14:34 22:54 06:46 15:26 23 18:18 00:47 08:20 16:15 23:39 06:39 17:16 00:04 07:59 16:36 07:52 17:01 00:18 08:48 17:09 00:33 09:12 24 19:50 01:31 08:18 17:51 06:33 19:01 00:48 07:45 18:31 00:23 07:28 19:09 01:02 08:14 19:23 01:17 08:32 25 21:20 02:15 08:17 19:27 00:22 06:27 20:43 01:31 07:33 20:23 01:06 07:07 21:12 01:46 07:44 21:32 02:01 07:57 26 22:50 02:57 08:15 21:02 01:05 06:21 22:26 02:14 07:20 22:18 01:49 06:46 23:20 02:28 07:13 23:47 02:43 07:21 27 03:40 08:13 22:38 01:47 06:14 02:57 07:06 02:32 06:22 03:11 06:36 03:26 06:38 28 00:21 04:23 08:12 02:31 06:07 00:13 03:40 06:49 00:22 03:15 05:48 01:52 03:54 05:35 02:44 04:09 05:12 29 01:53 05:08 08:11 00:19 03:15 05:59 02:12 04:25 06:23 03:27 03:59 04:16 ----- ----- ----- ----- ----- -----

62


MARS

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 03:27 05:54 08:12 02:06 04:01 05:46 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----2 05:01 06:42 08:19 04:25 04:49 05:07 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----3 06:23 07:32 08:41 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----4 07:09 08:25 09:43 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----5 07:24 09:18 11:21 06:31 07:25 08:26 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----6 07:28 10:13 13:11 06:08 08:19 10:44 08:14 09:29 10:59 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----7 07:28 11:08 15:05 05:57 09:14 12:51 07:32 10:24 13:37 07:54 09:59 12:27 09:39 10:39 12:04 ----- ----- ----8 07:28 12:03 17:01 05:49 10:10 14:55 07:11 11:19 15:55 07:08 10:54 15:10 08:09 11:34 15:32 08:35 11:49 15:37 9 07:26 12:59 18:58 05:41 11:05 16:58 06:55 12:15 18:08 06:39 11:49 17:38 07:25 12:29 18:16 07:43 12:44 18:31 10 07:25 13:54 20:55 05:35 12:00 19:01 06:40 13:10 20:21 06:13 12:45 20:04 06:48 13:25 20:57 07:01 13:40 21:19 11 07:24 14:50 22:52 05:28 12:56 21:05 06:25 14:06 22:36 05:47 13:40 22:36 06:10 14:20 23:52 06:16 14:35 12 07:24 15:46 05:21 13:52 23:10 06:07 15:02 05:14 14:36 05:15 15:16 05:07 15:31 00:29 13 07:24 16:42 00:48 05:13 14:48 05:41 15:58 01:01 04:03 15:33 01:46 **** 16:13 **** **** 16:28 **** 14 07:28 17:38 02:42 05:02 15:44 01:20 **** 16:54 **** **** 16:29 **** **** 17:09 **** **** 17:24 **** 15 07:41 18:34 04:26 **** 16:40 **** **** 17:50 **** **** 17:25 **** **** 18:04 **** **** 18:19 **** 16 08:19 19:28 05:43 **** 17:34 **** **** 18:44 **** **** 18:19 **** **** 18:59 **** **** 19:14 **** 17 09:35 20:20 06:18 **** 18:27 **** **** 19:37 **** **** 19:11 **** **** 19:51 **** **** 20:06 **** 18 11:10 21:10 06:30 08:33 19:17 05:21 **** 20:27 **** **** 20:02 **** **** 20:41 **** **** 20:56 **** 19 12:48 21:58 06:33 10:27 20:05 05:09 10:56 21:15 07:01 **** 20:50 **** **** 21:29 **** **** 21:44 **** 20 14:25 22:44 06:34 12:13 20:52 05:00 13:01 22:01 06:33 11:57 21:36 06:49 11:48 22:15 08:19 11:26 22:30 09:12 21 15:58 23:29 06:33 13:53 21:36 04:54 14:52 22:45 06:16 14:07 22:20 06:13 14:27 23:00 07:15 14:32 23:15 07:41 22 17:30 06:31 15:30 22:19 04:47 16:37 23:29 06:02 16:04 23:03 05:48 16:38 23:43 06:37 16:50 23:58 06:57 05:50 17:56 23:46 05:27 18:41 06:06 18:58 06:21 23 19:00 00:12 06:30 17:05 23:02 04:41 18:19 24 20:30 00:55 06:28 18:40 23:45 04:35 20:02 00:11 05:37 19:49 05:06 20:46 00:26 05:36 21:10 00:40 05:47 25 22:01 01:37 06:26 20:16 04:29 21:47 00:54 05:24 21:49 00:29 04:43 23:05 01:08 05:03 23:42 01:23 05:07 26 23:33 02:20 06:24 21:55 00:28 04:22 23:40 01:37 05:08 01:12 04:14 01:51 04:15 02:06 04:07 27 03:05 06:23 23:39 01:12 04:14 02:21 04:47 00:12 01:56 03:23 ----- ----- ----- ----- ----- ----28 01:06 03:50 06:24 01:57 04:04 02:02 03:06 03:59 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----29 02:40 04:37 06:27 01:37 02:44 03:43 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----30 04:07 05:25 06:40 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----31 05:09 06:15 07:23 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----*** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

APRIL

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 05:32 07:07 08:47 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----2 05:39 07:59 10:30 04:28 06:06 07:54 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----3 05:41 08:52 12:19 04:14 06:59 10:00 06:00 08:09 10:35 06:59 07:43 08:46 ----- ----- ----- ----- ----- ----4 05:40 09:46 14:12 04:05 07:53 12:02 05:33 09:03 12:55 05:40 08:37 12:00 06:55 09:17 12:08 07:30 09:32 12:04 5 05:39 10:41 16:07 03:57 08:47 14:03 05:15 09:57 15:08 05:05 09:32 14:31 05:59 10:11 15:01 06:21 10:26 15:11 6 05:38 11:36 18:04 03:50 09:42 16:06 05:00 10:52 17:21 04:39 10:27 16:57 05:20 11:07 17:42 05:35 11:22 18:00 7 05:36 12:32 20:03 03:43 10:38 18:12 04:45 11:48 19:37 04:13 11:23 19:27 04:43 12:03 20:29 04:53 12:18 20:56 8 05:35 13:29 22:03 03:37 11:35 20:20 04:28 12:45 22:00 03:44 12:20 22:15 03:58 13:00 04:00 13:15 9 05:35 14:27 03:29 12:33 22:33 04:07 13:43 02:59 13:18 02:25 13:58 00:06 **** 14:13 **** 10 05:37 15:26 00:03 03:19 13:32 03:24 14:42 00:47 **** 14:17 **** **** 14:56 **** **** 15:11 **** 11 05:45 16:24 01:58 02:58 14:30 00:56 **** 15:40 **** **** 15:15 **** **** 15:55 **** **** 16:10 **** 12 06:09 17:21 03:34 **** 15:27 **** **** 16:37 **** **** 16:12 **** **** 16:51 **** **** 17:06 **** 13 07:15 18:15 04:25 **** 16:22 **** **** 17:32 **** **** 17:06 **** **** 17:46 **** **** 18:01 **** 14 08:49 19:07 04:42 06:00 17:14 03:44 **** 18:24 **** **** 17:58 **** **** 18:38 **** **** 18:53 **** 15 10:29 19:56 04:47 08:03 18:03 03:26 08:18 19:13 05:32 **** 18:48 **** **** 19:27 **** **** 19:42 **** 16 12:06 20:43 04:48 09:52 18:50 03:17 10:35 19:59 04:54 09:20 19:34 05:21 08:21 20:14 07:41 **** 20:29 **** 17 13:41 21:28 04:47 11:34 19:35 03:09 12:29 20:44 04:35 11:39 20:19 04:37 11:54 20:58 05:44 11:54 21:13 06:14 18 15:13 22:11 04:45 13:12 20:18 03:03 14:16 21:27 04:20 13:39 21:02 04:09 14:09 21:42 05:02 14:19 21:57 05:23 19 16:43 22:53 04:43 14:47 21:01 02:56 15:58 22:10 04:07 15:32 21:45 03:47 16:13 22:24 04:29 16:29 22:39 04:46 20 18:13 23:36 04:41 16:21 21:43 02:50 17:40 22:52 03:54 17:24 22:27 03:26 18:16 23:07 03:59 18:38 23:22 04:11 21 19:44 04:39 17:57 22:26 02:44 19:25 23:35 03:41 19:21 23:10 03:04 20:29 23:50 03:27 21:00 03:34 03:26 21:33 23:54 02:37 23:38 02:45 00:04 02:43 22 21:16 00:19 04:37 19:35 23:10 02:37 21:15 23 22:49 01:02 04:35 21:19 23:55 02:29 23:24 00:19 03:06 01:56 00:33 01:09 ----- ----- ----24 01:47 04:34 23:12 02:18 01:04 02:31 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----25 00:24 02:34 04:35 00:41 02:01 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----26 01:57 03:22 04:42 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----27 03:13 04:11 05:09 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----28 03:46 05:01 06:21 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----29 03:54 05:52 07:59 02:57 03:59 05:09 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----30 03:55 06:44 09:44 02:34 04:50 07:19 04:37 06:00 07:38 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

63


MÅNE I NORDISHAVET 2016

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

MAI HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 03:55 07:35 11:33 02:23 05:42 09:19 03:58 06:52 10:05 04:18 06:26 08:56 06:01 07:06 08:36 ----- ----- ----2 03:53 08:28 13:23 02:14 06:34 11:17 03:37 07:44 12:17 03:34 07:19 11:32 04:35 07:58 11:53 05:02 08:13 11:58 3 03:51 09:21 15:16 02:07 07:27 13:16 03:20 08:37 14:25 03:05 08:12 13:55 03:52 08:51 14:32 04:10 09:06 14:46 4 03:50 10:15 17:11 02:00 08:21 15:17 03:05 09:31 16:37 02:39 09:06 16:19 03:15 09:45 17:11 03:28 10:00 17:32 5 03:48 11:10 19:10 01:52 09:17 17:23 02:50 10:27 18:54 02:13 10:01 18:53 02:36 10:41 20:08 02:42 10:56 20:44 6 03:47 12:08 21:12 01:45 10:14 19:34 02:31 11:24 21:26 01:38 10:59 22:14 01:40 11:39 01:33 11:54 7 03:46 13:07 23:14 01:35 11:13 21:54 02:02 12:23 00:21 11:58 **** 12:38 **** **** 12:53 **** 8 03:49 14:07 01:20 12:13 **** 13:23 **** **** 12:58 **** **** 13:38 **** **** 13:53 **** 9 04:01 15:07 01:08 **** 13:13 **** **** 14:23 **** **** 13:57 **** **** 14:37 **** **** 14:52 **** 10 04:45 16:04 02:27 **** 14:11 **** **** 15:20 **** **** 14:55 **** **** 15:35 **** **** 15:50 **** 11 06:15 16:59 02:55 **** 15:06 **** **** 16:15 **** **** 15:50 **** **** 16:30 **** **** 16:45 **** 12 07:59 17:51 03:02 05:25 15:58 01:50 **** 17:07 **** **** 16:42 **** **** 17:22 **** **** 17:37 **** 13 09:41 18:39 03:03 07:23 16:46 01:36 07:57 17:56 03:22 06:11 17:31 04:19 **** 18:10 **** **** 18:25 **** 14 11:19 19:25 03:02 09:10 17:33 01:27 10:01 18:42 02:57 09:03 18:17 03:06 09:07 18:56 04:24 08:59 19:11 05:02 15 12:53 20:09 03:01 10:50 18:17 01:20 11:51 19:26 02:40 11:10 19:01 02:34 11:35 19:40 03:30 11:42 19:55 03:55 16 14:25 20:52 02:58 12:26 18:59 01:13 13:35 20:09 02:26 13:05 19:44 02:09 13:43 20:23 02:55 13:56 20:38 03:13 17 15:55 21:34 02:56 14:01 19:42 01:06 15:18 20:51 02:13 14:58 20:26 01:48 15:46 21:05 02:24 16:05 21:20 02:38 18 17:25 22:17 02:53 15:37 20:24 01:00 17:01 21:34 01:59 16:52 21:08 01:26 17:54 21:48 01:53 18:21 22:03 02:01 19 18:57 23:00 02:51 17:14 21:08 00:52 18:49 22:17 01:45 18:58 21:52 01:00 20:28 22:31 01:15 21:19 22:46 01:17 23:50 20 20:31 23:45 02:49 18:56 21:52 00:44 20:50 23:01 01:26 22:20 22:36 00:26 ----- 00:13 ----- ----- ---- 22:37 21 22:07 02:47 20:48 22:38 00:34 ----- 00:58 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----22 23:44 00:31 02:46 ----- 00:19 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----23 01:19 02:48 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----24 01:13 02:08 03:01 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----25 02:01 02:58 03:58 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----26 02:11 03:49 05:34 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----27 02:13 04:40 07:19 00:59 02:47 04:47 03:51 03:57 04:15 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ---- 03:51 28 02:11 05:31 09:06 00:43 03:38 06:48 02:26 04:47 07:27 03:08 04:22 05:56 ----- ----- ----- ----- ----- ----29 02:10 06:22 10:53 00:33 04:28 08:44 02:00 05:38 09:39 02:05 05:13 08:46 03:15 05:52 08:58 03:48 06:07 08:57 30 02:07 07:13 12:42 00:25 05:19 10:39 01:42 06:29 11:45 01:32 06:04 11:08 02:24 06:43 11:39 02:45 06:58 11:50 31 02:05 08:04 14:32 00:17 06:11 12:35 01:26 07:21 13:50 01:05 06:55 13:26 01:46 07:35 14:11 02:01 07:50 14:29 *** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

JUNI

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 02:03 08:57 16:26 00:10 07:04 14:35 01:11 08:14 16:00 00:40 07:48 15:50 01:09 08:28 16:51 01:19 08:43 17:18 2 02:01 09:52 18:23 00:02 07:58 16:40 00:54 09:08 18:19 00:10 08:43 18:33 00:25 09:23 20:19 00:27 09:38 23:53 23:25 22:56 3 01:59 10:49 20:24 23:41 08:55 18:53 00:32 10:05 21:07 **** 09:40 **** **** 10:20 **** **** 10:35 **** 23:46 4 01:59 11:48 22:25 23:13 09:54 21:26 **** 11:04 **** **** 10:39 **** **** 11:19 **** **** 11:34 **** **** 10:54 **** **** 12:04 **** **** 11:39 **** **** 12:19 **** **** 12:34 **** 5 02:03 12:48 6 02:23 13:48 00:11 **** 11:54 **** **** 13:04 **** **** 12:38 **** **** 13:18 **** **** 13:33 **** 7 03:33 14:45 01:04 **** 12:52 **** **** 14:02 **** **** 13:36 **** **** 14:16 **** **** 14:31 **** 8 05:18 15:40 01:17 02:24 13:47 00:23 **** 14:57 **** **** 14:31 **** **** 15:11 **** **** 15:26 **** 23:59 9 07:06 16:32 01:19 04:40 14:38 23:47 04:57 15:48 02:03 **** 15:23 **** **** 16:02 **** **** 16:17 **** 10 08:49 17:20 01:19 06:35 15:27 23:39 07:20 16:36 01:23 06:09 16:11 01:46 05:39 16:51 03:37 **** 17:06 **** 11 10:27 18:05 01:17 08:21 16:13 23:31 09:18 17:22 01:03 08:30 16:57 01:02 08:48 17:36 02:07 08:51 17:51 02:35 12 12:01 18:49 01:15 10:00 16:57 23:24 11:06 18:06 00:47 10:32 17:41 00:35 11:04 18:20 01:25 11:15 18:35 01:45 13 13:32 19:32 01:12 11:37 17:39 23:17 12:50 18:48 00:33 12:26 18:23 00:12 13:09 19:03 00:52 13:26 19:18 01:07 23:50 14 15:03 20:14 01:09 13:12 18:22 23:10 14:33 19:31 00:20 14:20 19:06 23:26 15:15 19:45 00:21 15:38 20:00 00:32 23:46 23:52 15 16:34 20:57 01:07 14:49 19:05 23:02 16:19 20:14 00:06 16:20 19:49 22:56 17:34 20:28 22:58 18:09 20:43 22:52 23:49 16 18:07 21:41 01:04 16:29 19:48 22:53 18:14 20:58 23:26 18:44 20:33 22:04 ----- ----- ----- ----- ----- ----17 19:44 22:27 01:02 18:17 20:34 22:40 20:41 21:43 22:34 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----18 21:22 23:14 01:00 20:25 21:21 22:10 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----19 22:59 00:59 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----00:04 01:05 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----20 21 00:10 00:54 01:40 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----22 00:27 01:46 03:09 23:26 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----23 00:29 02:37 04:55 23:04 00:44 02:12 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----24 00:28 03:29 06:43 22:53 01:35 04:21 00:57 02:45 04:49 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----25 00:26 04:20 08:31 22:43 02:26 06:19 00:24 03:36 07:09 00:37 03:11 06:08 02:01 03:50 06:06 02:45 04:05 05:53 23:58 26 00:24 05:10 10:18 22:36 03:17 08:13 00:04 04:26 09:15 23:30 04:01 08:34 00:55 04:41 08:59 01:19 04:56 09:07 23:47 27 00:21 06:01 12:06 22:28 04:07 10:07 23:32 05:17 11:18 23:05 04:52 10:50 00:14 05:31 11:30 00:32 05:46 11:45 23:39 23:51 28 00:19 06:52 13:55 22:20 04:58 12:02 23:16 06:08 13:23 22:38 05:43 13:07 23:00 06:22 14:01 23:05 06:37 14:23 29 00:16 07:44 15:48 22:12 05:51 14:01 22:57 07:00 15:33 22:03 06:35 15:34 22:03 07:15 16:52 21:54 07:30 17:29 30 00:14 08:38 17:44 22:02 06:45 16:06 22:28 07:54 17:59 20:42 07:29 18:52 **** 08:09 **** **** 08:24 ****

64


JULI

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 00:13 09:35 19:42 21:45 07:41 18:22 **** 08:51 **** **** 08:25 **** **** 09:05 **** **** 09:20 **** 2 00:14 10:33 21:36 **** 08:39 **** **** 09:49 **** **** 09:23 **** **** 10:03 **** **** 10:18 **** 3 00:23 11:31 23:00 **** 09:38 **** **** 10:48 **** **** 10:22 **** **** 11:02 **** **** 11:17 **** 4 01:02 12:30 23:28 **** 10:36 **** **** 11:46 **** **** 11:21 **** **** 12:00 **** **** 12:16 **** 5 02:35 13:26 23:34 11:33 22:24 **** 12:43 **** **** 12:17 **** **** 12:57 **** **** 13:12 **** 6 04:24 14:20 23:34 01:48 12:27 22:08 13:36 23:54 **** 13:11 **** **** 13:51 **** **** 14:06 **** 7 06:11 15:11 23:33 03:52 13:18 21:58 04:27 14:27 23:27 02:38 14:02 00:54 **** 14:41 **** **** 14:56 **** 23:36 8 07:54 15:58 23:31 05:44 14:05 21:50 06:36 15:15 23:09 05:39 14:50 23:02 05:44 15:29 00:52 05:38 15:44 01:30 23:58 9 09:32 16:44 23:28 07:28 14:51 21:43 08:30 16:00 22:55 07:50 15:35 22:37 08:16 16:15 23:22 08:24 16:29 00:22 23:39 10 11:05 17:27 23:26 09:07 15:35 21:36 10:17 16:44 22:41 09:48 16:19 22:15 10:27 16:58 22:50 10:41 17:13 23:03 11 12:37 18:10 23:23 10:44 16:18 21:29 12:02 17:27 22:27 11:43 17:02 21:52 12:33 17:41 22:18 12:53 17:56 22:26 12 14:08 18:53 23:20 12:20 17:00 21:21 13:46 18:10 22:12 13:40 17:45 21:26 14:44 18:24 21:38 15:12 18:39 21:38 13 15:40 19:37 23:18 13:59 17:44 21:13 15:36 18:53 21:53 15:48 18:28 20:48 17:28 19:07 20:25 18:46 19:22 19:37 14 17:15 20:21 23:16 15:42 18:28 21:02 17:41 19:38 21:21 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----15 18:52 21:08 23:15 17:36 19:15 20:44 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----16 20:30 21:56 23:17 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----17 21:58 22:46 23:34 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----18 22:36 23:38 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----19 22:43 00:43 22:01 22:37 23:21 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----20 22:43 00:31 02:26 21:25 23:30 23:37 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----21 22:42 01:23 04:15 21:11 01:47 22:48 00:39 01:56 23:14 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----22 22:39 02:15 06:06 21:01 00:22 03:51 22:25 01:32 04:35 22:24 01:06 03:21 01:19 01:46 02:36 23:56 ----- 23:28 23 22:37 03:07 07:55 20:53 01:14 05:48 22:08 02:23 06:46 21:54 01:58 05:59 22:42 02:38 06:18 23:02 02:53 06:21 24 22:35 03:58 09:44 20:46 02:05 07:43 21:52 03:14 08:52 21:28 02:49 08:19 22:06 03:29 08:54 22:20 03:44 09:07 25 22:32 04:49 11:33 20:38 02:56 09:38 21:37 04:06 10:55 21:03 03:40 10:35 21:29 04:20 11:24 21:37 04:35 11:44 26 22:30 05:41 13:24 20:30 03:48 11:35 21:20 04:57 13:02 20:32 04:32 12:56 20:42 05:12 14:03 20:41 05:27 14:33 27 22:29 06:34 15:16 20:21 04:40 13:35 20:57 05:50 15:18 19:42 05:25 15:39 **** 06:04 **** **** 06:19 **** 28 22:29 07:28 17:11 20:09 05:35 15:42 20:03 06:44 18:07 **** 06:19 **** **** 06:59 **** **** 07:14 **** 29 22:34 08:24 19:04 19:38 06:30 18:12 **** 07:40 **** **** 07:15 **** **** 07:55 **** **** 08:10 **** 30 22:56 09:21 20:42 **** 07:27 **** **** 08:37 **** **** 08:12 **** **** 08:52 **** **** 09:07 **** 31 10:18 21:32 **** 08:24 **** **** 09:34 **** **** 09:09 **** **** 09:49 **** **** 10:04 **** *** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

AUGUST

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 00:05 11:14 21:45 22:56 09:21 20:50 **** 10:31 **** **** 10:05 **** **** 10:45 **** **** 11:00 **** 2 01:47 12:09 21:47 10:15 20:27 11:25 22:30 **** 11:00 **** **** 11:40 **** **** 11:55 **** 3 03:35 13:01 21:47 01:10 11:07 20:15 01:28 12:17 21:51 11:52 22:13 12:31 00:00 **** 12:46 **** 4 05:20 13:50 21:45 03:06 11:57 20:07 03:52 13:06 21:30 02:41 12:41 21:30 02:15 13:21 22:33 13:36 23:01 5 07:00 14:36 21:43 04:54 12:44 20:00 05:52 13:53 21:15 05:05 13:28 21:02 05:23 14:07 21:51 05:27 14:22 22:11 6 08:36 15:21 21:41 06:36 13:29 19:53 07:42 14:38 21:01 07:08 14:13 20:39 07:42 14:52 21:18 07:53 15:07 21:34 7 10:10 16:05 21:38 08:14 14:12 19:46 09:28 15:21 20:48 09:05 14:56 20:17 09:49 15:36 20:47 10:07 15:51 20:57 8 11:41 16:48 21:36 09:51 14:55 19:39 11:13 16:05 20:33 11:00 15:39 19:53 11:57 16:19 20:12 12:21 16:34 20:16 9 13:13 17:31 21:33 11:28 15:38 19:31 13:00 16:48 20:17 13:02 16:23 19:22 14:19 17:02 19:22 14:57 17:17 19:13 10 14:46 18:15 21:31 13:09 16:22 19:22 14:55 17:32 19:53 15:30 17:07 18:26 ----- ----- ----- ----- ----- ----11 16:21 19:01 21:30 14:55 17:08 19:09 17:27 18:17 18:56 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----12 17:57 19:48 21:32 17:02 17:55 18:40 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----13 19:30 20:37 21:41 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----14 20:33 21:27 22:23 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----15 20:52 22:20 23:53 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----16 20:55 23:12 19:46 21:19 23:03 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----17 20:55 01:40 19:28 22:12 21:15 23:22 22:18 22:57 23:55 ----- ----- ----- ----- ----- ----01:46 20:54 23:50 22:08 22:44 18 20:53 00:06 03:32 19:18 23:05 01:12 20:46 19 20:51 00:59 05:24 19:09 23:58 03:13 20:27 00:15 04:07 20:18 03:11 21:12 00:29 03:19 21:34 00:44 03:15 20 20:49 01:51 07:15 19:02 05:12 20:11 01:08 06:17 19:51 00:42 05:39 20:32 01:22 06:09 20:48 01:37 06:18 21 20:47 02:44 09:07 18:54 00:51 07:10 19:56 02:00 08:24 19:26 01:35 07:59 19:56 02:15 08:43 20:07 02:30 09:00 22 20:45 03:37 10:59 18:47 01:43 09:08 19:40 02:53 10:32 18:58 02:28 10:20 19:14 03:07 11:20 19:17 03:22 11:45 23 20:44 04:30 12:53 18:39 02:37 11:09 19:20 03:46 12:46 18:18 03:21 12:55 18:01 04:01 14:28 17:34 04:16 15:24 24 20:44 05:24 14:47 18:28 03:31 13:14 18:45 04:41 15:16 **** 04:15 **** **** 04:55 **** **** 05:10 **** 25 20:47 06:20 16:40 18:10 04:26 15:29 **** 05:36 **** **** 05:11 **** **** 05:50 **** **** 06:06 **** 26 21:01 07:16 18:24 **** 05:22 **** **** 06:32 **** **** 06:07 **** **** 06:47 **** **** 07:02 **** 27 21:51 08:12 19:31 **** 06:18 **** **** 07:28 **** **** 07:03 **** **** 07:43 **** **** 07:58 **** 28 23:23 09:08 19:53 19:59 07:14 19:30 **** 08:24 **** **** 07:59 **** **** 08:38 **** **** 08:53 **** 29 10:02 19:59 22:36 08:08 18:44 22:13 09:18 21:27 **** 08:53 **** **** 09:32 **** **** 09:47 **** 30 01:07 10:53 19:59 09:00 18:31 10:10 20:14 23:40 09:44 20:57 **** 10:24 **** **** 10:39 **** 31 02:52 11:43 19:58 00:34 09:50 18:22 01:12 10:59 19:50 10:34 19:56 11:14 21:09 11:29 21:43

65


MÅNE I NORDISHAVET 2016

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

SEPTEMBER HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 04:32 12:30 19:57 02:23 10:37 18:15 03:17 11:47 19:33 02:23 11:21 19:25 02:31 12:01 20:19 02:28 12:16 20:42 2 06:10 13:15 19:54 04:07 11:23 18:08 05:10 12:32 19:19 04:31 12:07 19:01 04:59 12:46 19:44 05:08 13:01 20:01 3 07:44 14:00 19:52 05:46 12:07 18:01 06:57 13:16 19:06 06:30 12:51 18:39 07:10 13:30 19:13 07:25 13:45 19:25 4 09:16 14:43 19:50 07:24 12:50 17:55 08:42 14:00 18:52 08:25 13:34 18:16 09:17 14:14 18:40 09:38 14:29 18:47 5 10:48 15:26 19:47 09:01 13:33 17:47 10:28 14:43 18:37 10:23 14:18 17:49 11:30 14:57 17:59 12:00 15:12 17:57 6 12:20 16:10 19:45 10:40 14:17 17:39 12:19 15:26 18:17 12:35 15:01 17:09 14:29 15:41 16:32 ----- ----- ----7 13:54 16:54 19:44 12:22 15:02 17:29 14:25 16:11 17:44 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----8 15:29 17:40 19:44 14:15 15:47 17:11 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----9 17:02 18:28 19:49 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----10 18:22 19:17 20:11 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----11 18:57 20:07 21:21 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----12 19:06 20:59 23:01 18:14 19:06 20:05 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----13 19:07 21:52 17:47 19:58 22:23 19:53 21:08 22:38 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----14 19:06 22:45 00:50 17:34 20:51 19:10 22:01 19:31 21:36 21:17 22:16 23:39 ----- ----- ----15 19:04 23:38 02:41 17:25 21:45 00:27 18:48 22:55 01:13 18:45 22:29 00:03 19:47 23:09 20:13 23:24 16 19:02 04:34 17:17 22:38 02:28 18:31 23:48 03:28 18:15 23:23 02:42 19:02 03:04 19:20 03:09 17 19:00 00:32 06:29 17:10 23:33 04:28 18:15 05:38 17:49 05:08 18:24 00:03 05:46 18:37 00:18 06:00 18 18:58 01:26 08:24 17:02 06:30 17:59 00:42 07:50 17:22 00:17 07:32 17:45 00:57 08:24 17:52 01:12 08:46 19 18:56 02:21 10:21 16:54 00:27 08:34 17:41 01:37 10:05 16:48 01:12 10:04 16:50 01:52 11:19 16:43 02:07 11:55 20 18:56 03:17 12:19 16:45 01:23 10:41 17:13 02:33 12:31 15:35 02:08 13:16 **** 02:48 **** **** 03:03 **** 21 18:58 04:14 14:16 16:30 02:20 12:55 **** 03:30 **** **** 03:04 **** **** 03:44 **** **** 03:59 **** 22 19:07 05:11 16:07 **** 03:17 **** **** 04:27 **** **** 04:02 **** **** 04:41 **** **** 04:56 **** 23 19:42 06:08 17:30 **** 04:14 **** **** 05:24 **** **** 04:59 **** **** 05:38 **** **** 05:53 **** 24 21:05 07:04 18:03 **** 05:10 **** **** 06:20 **** **** 05:55 **** **** 06:34 **** **** 06:49 **** 25 22:47 07:58 18:11 20:07 06:04 17:04 **** 07:14 **** **** 06:49 **** **** 07:29 **** **** 07:44 **** 26 08:50 18:12 22:09 06:57 16:48 22:38 08:06 18:39 **** 07:41 **** **** 08:21 **** **** 08:35 **** 27 00:30 09:39 18:12 23:59 07:46 16:38 08:56 18:10 23:47 08:30 18:23 23:42 09:10 19:49 23:26 09:25 20:36 28 02:11 10:26 18:10 08:34 16:30 00:48 09:43 17:51 09:18 17:47 09:57 18:46 10:12 19:12 29 03:48 11:12 18:08 01:43 09:19 16:23 02:43 10:28 17:37 02:00 10:03 17:21 02:22 10:43 18:08 02:28 10:58 18:27 30 05:22 11:56 18:05 03:23 10:03 16:16 04:31 11:13 17:23 04:00 10:47 16:59 04:36 11:27 17:36 04:49 11:42 17:50 *** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

OKTOBER

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 06:55 12:39 18:02 05:01 10:47 16:09 06:16 11:56 17:09 05:55 11:31 16:37 06:42 12:10 17:05 07:01 12:25 17:14 2 08:27 13:23 18:00 06:38 11:30 16:02 08:02 12:39 16:55 07:52 12:14 16:11 08:52 12:53 16:27 09:18 13:08 16:30 3 09:59 14:06 17:58 08:16 12:13 15:54 09:50 13:23 16:37 09:57 12:57 15:37 11:23 13:37 15:28 12:10 13:52 15:10 4 11:32 14:50 17:56 09:57 12:57 15:44 11:49 14:07 16:10 12:50 13:42 14:17 ----- ----- ----- ----- ----- ----5 13:07 15:35 17:54 11:46 13:43 15:29 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----6 14:42 16:22 17:56 14:18 14:29 14:33 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----7 16:11 17:10 18:06 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----8 17:05 17:59 18:53 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----9 17:19 18:49 20:24 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----10 17:21 19:39 22:08 16:11 17:46 19:32 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----11 17:20 20:31 23:57 15:53 18:37 21:37 17:40 19:47 22:12 18:41 19:22 20:22 ----- ----- ----- ----- ----- ----12 17:18 21:23 15:42 19:30 23:37 17:11 20:39 17:18 20:14 23:35 18:33 20:54 23:42 19:09 21:09 23:38 13 17:15 22:16 01:47 15:34 20:22 16:52 21:32 00:30 16:43 21:07 17:36 21:46 17:58 22:01 14 17:13 23:10 03:40 15:26 21:16 01:37 16:35 22:26 02:42 16:15 22:00 02:04 16:56 22:40 02:34 17:12 22:55 02:44 15 17:11 05:36 15:18 22:11 03:38 16:19 23:21 04:53 15:48 22:56 04:28 16:18 23:35 05:13 16:28 23:50 05:30 07:08 15:18 23:52 06:58 15:32 08:00 15:34 08:26 16 17:08 00:05 07:34 15:10 23:08 05:43 16:02 17 17:07 01:01 09:35 15:01 07:52 15:39 00:18 09:33 14:31 09:47 13:56 00:32 11:40 **** 00:47 **** 18 17:07 02:00 11:39 14:48 00:06 10:09 14:48 01:16 12:27 **** 00:51 **** **** 01:30 **** **** 01:45 **** 19 17:10 02:59 13:40 14:15 01:05 12:47 **** 02:15 **** **** 01:50 **** **** 02:30 **** **** 02:45 **** 20 17:30 03:59 15:24 **** 02:05 **** **** 03:15 **** **** 02:49 **** **** 03:29 **** **** 03:44 **** 21 18:40 04:57 16:15 **** 03:03 **** **** 04:13 **** **** 03:48 **** **** 04:28 **** **** 04:43 **** 22 20:23 05:53 16:26 17:28 04:00 15:34 **** 05:10 **** **** 04:44 **** **** 05:24 **** **** 05:39 **** 23 22:09 06:47 16:28 19:43 04:53 15:08 19:58 06:03 17:14 **** 05:38 **** **** 06:17 **** **** 06:32 **** 24 23:52 07:37 16:27 21:37 05:44 14:56 22:21 06:54 16:32 21:08 06:28 16:57 20:29 07:08 18:57 **** 07:23 **** 25 08:25 16:25 23:23 06:32 14:47 07:41 16:11 23:31 07:16 16:11 23:48 07:56 17:17 23:50 08:11 17:46 26 01:30 09:11 16:22 07:18 14:39 00:20 08:27 15:55 08:02 15:43 08:41 16:34 08:56 16:54 27 03:04 09:55 16:19 01:03 08:02 14:32 02:09 09:11 15:41 01:34 08:46 15:19 02:06 09:25 16:00 02:17 09:40 16:16 28 04:37 10:38 16:16 02:41 08:45 14:24 03:54 09:54 15:27 03:30 09:29 14:57 04:13 10:09 15:28 04:30 10:23 15:39 29 06:09 11:21 16:13 04:18 09:28 14:17 05:39 10:37 15:12 05:25 10:12 14:33 06:20 10:51 14:53 06:44 11:06 14:58 30 07:41 12:04 16:10 05:56 10:11 14:08 07:26 11:20 14:55 07:26 10:55 14:02 08:41 11:35 14:04 09:16 11:49 13:58 31 09:14 12:48 16:07 07:36 10:55 13:59 09:21 12:04 14:31 09:51 11:39 13:09 ----- ----- ----- ----- ----- -----

66


NOVEMBER

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 10:50 13:32 16:05 09:23 11:40 13:45 11:48 12:49 13:38 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----2 12:27 14:19 16:03 11:30 12:26 13:13 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----3 14:03 15:06 16:05 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----4 15:20 15:54 16:29 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----5 15:38 16:43 17:52 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----6 15:38 17:32 19:35 14:47 15:39 16:40 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----7 15:36 18:22 21:20 14:16 16:29 18:54 16:21 17:38 19:10 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----8 15:34 19:12 23:07 14:02 17:19 20:53 15:38 18:28 21:38 16:00 18:03 20:28 17:48 18:43 20:02 ----- ----- ----9 15:31 20:02 13:52 18:09 22:49 15:15 19:19 23:48 15:13 18:54 23:02 16:15 19:33 23:22 16:42 19:48 23:27 10 15:28 20:54 00:55 13:44 19:01 14:57 20:10 14:43 19:45 15:30 20:25 15:49 20:40 11 15:25 21:47 02:46 13:35 19:53 00:46 14:41 21:03 01:55 14:16 20:38 01:23 14:52 21:18 02:00 15:05 21:33 02:14 12 15:22 22:42 04:41 13:27 20:48 02:46 14:24 21:58 04:05 13:48 21:33 03:47 14:12 22:13 04:38 14:19 22:28 04:59 13 15:19 23:39 06:40 13:18 21:46 04:52 14:04 22:56 06:23 13:12 22:30 06:22 13:15 23:10 07:36 13:08 23:25 08:11 14 15:17 08:44 13:06 22:45 07:06 13:33 23:55 08:58 11:50 23:30 09:47 **** **** **** **** 15 15:17 00:39 10:52 12:46 23:46 09:33 **** **** **** **** **** 00:10 **** **** 00:25 **** 16 15:22 01:40 12:55 **** **** **** 00:57 **** **** 00:31 **** **** 01:11 **** **** 01:26 **** 17 16:02 02:42 14:23 **** 00:48 **** **** 01:58 **** **** 01:32 **** **** 02:12 **** **** 02:27 **** 18 17:45 03:42 14:43 **** 01:48 **** **** 02:58 **** **** 02:32 **** **** 03:12 **** **** 03:27 **** 19 19:37 04:39 14:45 17:01 02:45 13:34 **** 03:55 **** **** 03:29 **** **** 04:09 **** **** 04:24 **** 20 21:25 05:32 14:44 19:07 03:39 13:17 19:43 04:48 15:02 18:00 04:23 15:55 **** 05:03 **** **** 05:18 **** 21 23:08 06:22 14:41 20:58 04:29 13:06 21:51 05:38 14:34 20:55 05:13 14:42 21:02 05:53 15:57 20:57 06:08 16:33 22 07:09 14:38 22:42 05:16 12:57 23:44 06:25 14:16 23:05 06:00 14:08 23:32 06:40 15:03 23:40 06:55 15:26 23 00:45 07:54 14:35 06:01 12:49 07:10 14:01 06:45 13:43 07:24 14:27 07:39 14:44 24 02:18 08:37 14:32 00:21 06:44 12:41 01:31 07:53 13:46 01:03 07:28 13:20 01:42 08:08 13:54 01:57 08:23 14:07 25 03:50 09:20 14:28 01:58 07:27 12:34 03:16 08:36 13:32 02:58 08:11 12:56 03:49 08:50 13:20 04:10 09:05 13:28 26 05:22 10:02 14:25 03:35 08:10 12:25 05:02 09:19 13:15 04:56 08:54 12:28 06:03 09:33 12:38 06:32 09:48 12:37 27 06:55 10:46 14:21 05:15 08:53 12:15 06:54 10:02 12:53 07:09 09:37 11:45 09:02 10:17 11:10 ----- ----- ----28 08:31 11:30 14:18 07:00 09:37 12:02 09:04 10:47 12:16 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----29 10:09 12:16 14:14 08:58 10:23 11:38 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----30 11:50 13:03 14:11 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----*** og ----- betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende).

DESEMBER

JAN MAYEN

TIDLEYBANKEN

BJØRNØYA

HOPEN

LONGYEARBYEN

NY ÅLESUND

OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED

1 13:33 13:51 14:09 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----2 14:02 14:40 15:22 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----3 13:59 15:29 17:07 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----4 13:55 16:19 18:53 12:43 14:25 16:19 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----5 13:52 17:08 20:38 12:24 15:14 18:20 14:08 16:24 18:57 14:56 15:59 17:20 ----- ----- ----- ----- ----- ----6 13:48 17:56 22:24 12:12 16:03 20:14 13:40 17:13 21:08 13:46 16:48 20:14 14:58 17:27 20:23 15:32 17:42 20:21 12:03 16:52 22:07 13:20 18:02 23:11 13:11 17:37 22:34 14:04 18:16 23:04 14:26 18:31 23:14 7 13:45 18:46 8 13:41 19:36 00:10 11:54 17:43 13:04 18:52 12:43 18:27 13:25 19:07 13:41 19:21 9 13:38 20:28 01:58 11:46 18:34 00:01 12:47 19:44 01:15 12:17 19:19 00:50 12:47 19:58 01:34 12:58 20:13 01:51 10 13:34 21:22 03:51 11:37 19:28 02:00 12:29 20:38 03:24 11:47 20:13 03:12 12:03 20:52 04:12 12:05 21:07 04:38 11 13:31 22:19 05:49 11:26 20:25 04:05 12:06 21:35 05:44 11:01 21:09 05:55 10:38 21:49 07:35 09:53 22:04 08:49 12 13:29 23:18 07:53 11:11 21:24 06:21 11:17 22:34 08:35 **** 22:09 **** **** 22:49 **** **** 23:04 **** 13 13:28 10:01 10:31 22:26 09:09 **** 23:36 **** **** 23:11 **** **** 23:50 **** **** **** **** **** **** **** **** **** 00:06 **** 14 13:38 00:20 12:02 **** 23:28 **** **** 15 14:51 01:22 12:57 **** **** **** 00:38 **** **** 00:12 **** **** 00:52 **** **** 01:07 **** 16 16:49 02:22 13:02 13:44 00:28 12:20 **** 01:38 **** **** 01:13 **** **** 01:53 **** **** 02:08 **** 17 18:45 03:19 13:01 16:19 01:26 11:41 16:34 02:36 13:47 **** 02:10 **** **** 02:50 **** **** 03:05 **** 18 20:34 04:13 12:59 18:21 02:19 11:27 19:07 03:29 13:02 17:57 03:04 13:23 17:35 03:43 15:07 **** 03:58 **** 19 22:17 05:03 12:55 20:11 03:10 11:17 21:09 04:19 12:40 20:24 03:54 12:38 20:43 04:33 13:40 20:48 04:48 14:07 20 23:54 05:50 12:52 21:54 03:57 11:08 23:01 05:06 12:23 22:28 04:41 12:09 23:03 05:20 12:57 23:15 05:35 13:17 06:34 12:49 23:33 04:41 11:00 05:51 12:08 05:26 11:45 06:05 12:23 06:20 12:38 21 22 01:28 07:17 12:45 05:25 10:52 00:48 06:34 11:53 00:26 06:09 11:21 01:12 06:48 11:50 01:30 07:03 12:00 23 03:00 08:00 12:41 01:11 06:08 10:44 02:34 07:17 11:37 02:23 06:52 10:55 03:22 07:31 11:12 03:47 07:46 11:15 24 04:33 08:43 12:38 02:50 06:51 10:34 04:23 08:00 11:18 04:28 07:35 10:20 05:52 08:14 10:13 06:36 08:29 09:58 25 06:08 09:27 12:34 04:32 07:34 10:23 06:23 08:44 10:49 07:19 08:19 09:02 ----- ----- ----- ----- ----- ----26 07:45 10:12 12:30 06:24 08:20 10:04 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----27 09:26 10:59 12:25 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----28 11:12 11:47 12:20 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----29 12:30 12:37 12:44 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----30 12:18 13:26 14:41 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----31 12:13 14:16 16:29 11:13 12:23 13:43 ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----

67


BODØ

HONNINGSVÅG

5 06:34 10:05 13:34 02:49 07:39 12:28 22:44 05:19 11:50 07:02 10:22 13:43 15 07:06 10:17 13:27 02:45 07:20 11:55 22:04 04:40 11:11 06:28 09:47 13:07 25 07:29 10:30 13:31 02:39 07:01 11:23 21:22 03:59 10:32 05:54 09:12 12:30 5 07:41 10:46 13:51 02:31 06:39 10:47 20:33 03:13 09:48 05:15 08:33 11:50 15 07:39 10:59 14:20 02:22 06:19 10:15 19:48 02:30 09:08 04:39 07:56 11:13 25 07:26 11:11 14:56 02:11 05:57 09:43 19:01 01:47 08:28 04:03 07:19 10:35 5 07:09 11:20 15:32 01:58 05:36 09:14 18:18 01:07 07:52 03:29 06:45 10:01 15 06:46 11:29 16:13 01:41 05:11 08:41 17:30 00:23 07:11 02:51 06:07 09:23 25 06:20 11:36 16:54 01:20 04:43 08:07 16:42 23:35 06:31 02:12 05:28 08:44 5 05:50 11:43 17:38 00:51 04:09 07:26 15:52 22:47 05:47 01:28 04:45 08:01 15 05:21 11:49 18:19 00:20 03:33 06:46 15:07 22:05 05:06 00:47 04:04 07:21 25 04:53 11:55 19:00 23:38 02:52 06:02 14:24 21:23 04:26 00:06 03:23 06:41 5 04:25 12:03 19:43 22:53 02:06 05:14 13:43 20:43 03:47 23:19 02:42 06:00 15 04:00 12:11 20:26 22:02 01:15 04:22 13:04 20:04 03:07 22:37 02:00 05:18 25 03:38 12:22 21:09 21:06 00:21 03:30 12:27 19:25 02:28 21:53 01:17 04:37 5 03:21 12:36 21:52 20:03 23:16 02:34 11:49 18:45 01:45 21:06 00:31 03:51 15 03:18 12:49 22:21 19:11 22:26 01:46 11:15 18:09 01:06 20:23 23:44 03:10 25 03:31 13:04 22:36 18:26 21:42 01:02 10:43 17:34 00:27 19:40 23:02 02:28 5 03:59 13:18 22:34 17:49 21:02 00:20 10:13 16:59 23:45 18:57 22:20 01:47 15 04:38 13:30 22:21 17:20 20:29 23:38 09:44 16:25 23:07 18:15 21:39 01:06 25 05:21 13:41 21:59 16:59 20:00 23:02 09:15 15:52 22:29 17:34 20:58 00:25 5 06:09 13:51 21:30 16:42 19:33 22:25 08:45 15:16 21:47 16:50 20:13 23:37 15 06:52 13:58 21:01 16:32 19:13 21:54 08:18 14:44 21:09 16:11 19:34 22:57 25 07:34 14:03 20:31 16:24 18:55 21:26 07:52 14:12 20:32 15:33 18:55 22:17 5 08:20 14:09 19:57 16:17 18:38 21:00 07:24 13:37 19:50 14:52 18:13 21:35 15 09:01 14:14 19:25 16:10 18:26 20:41 06:58 13:06 19:13 14:15 17:36 20:56 25 09:44 14:20 18:55 16:00 18:14 20:29 06:33 12:34 18:35 13:39 16:59 20:18 5 10:28 14:28 18:26 15:46 18:04 20:22 06:07 12:03 17:58 13:04 16:22 19:41 15 11:13 14:37 18:00 15:28 17:55 20:22 05:42 11:31 17:21 12:30 15:47 19:03 25 11:56 14:49 17:40 15:06 17:46 20:27 05:16 11:00 16:43 11:56 15:11 18:27 5 12:36 15:03 17:29 14:37 17:37 20:37 04:47 10:25 16:02 11:19 14:33 17:46 15 12:57 15:16 17:36 14:09 17:28 20:48 04:20 09:53 15:25 10:46 13:58 17:10 25 12:59 15:29 18:00 13:39 17:19 21:00 03:53 09:20 14:47 10:13 13:24 16:34 5 12:46 15:40 18:35 13:07 17:09 21:12 03:24 08:47 14:10 09:40 12:49 15:59 15 12:23 15:49 19:16 12:35 16:59 21:24 02:54 08:13 13:32 09:07 12:15 15:23 25 11:54 15:54 19:56 12:02 16:48 21:36 02:23 07:39 12:55 08:34 11:41 14:48

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder.

02:40 07:03 11:25 21:57 04:43 11:25 07:47 09:46 11:45 ----- ----- ----02:42 06:44 10:46 21:17 04:03 10:46 07:15 09:11 11:07 ----- ----- ----02:42 06:25 10:07 20:34 03:23 10:07 06:42 08:36 10:29 ----- ----- ---- 02:42 06:03 09:24 19:45 02:37 09:25 06:05 07:56 09:48 ----- ----- ----02:39 05:43 08:46 18:58 01:54 08:46 05:30 07:20 09:10 ----- ----- ----02:34 05:21 08:07 18:09 01:10 08:07 04:54 06:43 08:32 08:17 09:48 11:21 02:28 05:00 07:32 17:25 00:31 07:32 04:21 06:09 07:58 07:15 09:58 12:42 02:17 04:35 06:52 16:36 23:42 06:53 03:43 05:31 07:19 06:20 10:06 13:55 02:03 04:07 06:11 15:47 22:58 06:14 03:03 04:52 06:41 05:28 10:14 15:02 01:41 03:33 05:24 14:55 22:11 05:31 02:19 04:08 05:58 04:33 10:21 16:11 01:15 02:57 04:38 14:09 21:28 04:52 01:38 03:28 05:18 03:42 10:27 17:15 00:42 02:16 03:50 13:26 20:47 04:12 00:55 02:47 04:39 02:49 10:33 18:21 00:01 01:30 02:59 12:45 20:07 03:33 00:12 02:05 03:58 01:50 10:40 19:35 23:04 00:39 02:07 12:06 19:27 02:53 23:24 01:23 03:18 00:37 10:49 21:10 22:06 23:39 01:18 11:29 18:49 02:13 22:40 00:41 02:38 **** 10:59 **** 20:59 22:40 00:26 10:52 18:09 01:29 21:52 23:50 01:53 **** 11:13 **** 20:03 21:50 23:38 10:19 17:33 00:49 21:08 23:08 01:12 **** 11:27 **** 19:17 21:05 22:54 09:49 16:57 00:09 20:24 22:26 00:31 **** 11:41 **** 18:43 20:26 22:10 09:20 16:23 23:26 19:41 21:44 23:47 **** 11:55 **** 18:21 19:53 21:24 08:52 15:49 22:46 18:59 21:02 23:06 **** 12:08 **** 18:14 19:24 20:34 08:26 15:16 22:06 18:17 20:21 22:26 01:34 12:18 22:51 18:36 18:57 19:19 07:58 14:40 21:22 17:33 19:37 21:41 03:28 12:28 21:22 ----- ----- ----- 07:33 14:08 20:42 16:54 18:58 21:01 04:44 12:35 20:21 ----- ----- ----- 07:09 13:36 20:02 16:16 18:19 20:21 05:52 12:41 19:26 ----- ----- ----- 06:43 13:01 19:19 15:36 17:37 19:37 07:04 12:46 18:25 ----- ----- ----- 06:19 12:29 18:39 15:01 16:59 18:58 08:11 12:52 17:30 ----- ----- ----- 05:56 11:58 18:00 14:27 16:23 18:18 09:23 12:58 16:30 ----- ----- ----- 05:33 11:27 17:20 13:53 15:46 17:39 10:50 13:05 15:19 ----- ----- ----- 05:09 10:55 16:41 13:21 15:11 17:00 ----- ----- --------- ----- ----- 04:46 10:24 16:01 12:49 14:35 16:22 ----- ----- ---- 15:57 17:01 18:04 04:19 09:49 15:18 12:14 13:57 15:39 ----- ----- ----14:57 16:52 18:47 03:54 09:16 14:39 11:43 13:22 15:01 ----- ----- ----14:07 16:43 19:19 03:28 08:44 13:59 11:12 12:48 14:23 ----- ----- ---- 13:21 16:33 19:46 03:01 08:11 13:20 10:41 12:13 13:46 ----- ----- ----12:37 16:23 20:10 02:33 07:37 12:41 10:09 11:39 13:09 ----- ----- ----11:53 16:12 20:32 02:03 07:03 12:02 09:38 11:05 12:31 12:14 14:32 16:51

----- ----- ----- 02:16 06:16 10:15 21:02 03:57 10:48 ----- ----- --------- ----- ----- 02:24 05:58 09:30 20:21 03:17 10:09 ----- ----- --------- ----- ----- 02:32 05:39 08:45 19:38 02:36 09:31 ----- ----- ---- ----- ----- ----- 02:40 05:17 07:54 18:48 01:50 08:49 ----- ----- --------- ----- ----- 02:47 04:56 07:05 18:00 01:08 08:11 ----- ----- ----08:17 09:48 11:21 02:56 04:35 06:13 17:10 00:24 07:33 ----- ----- ---- 07:15 09:58 12:42 03:06 04:14 05:21 16:25 23:40 06:59 ----- ----- ----06:20 10:06 13:55 ----- ----- ----- 15:35 22:56 06:22 ----- ----- ----05:28 10:14 15:02 ----- ----- ----- 14:45 22:12 05:44 ----- ----- ---- 04:33 10:21 16:11 ----- ----- ----- 13:51 21:25 05:02 ----- ----- ----03:42 10:27 17:15 ----- ----- ----- 13:05 20:42 04:23 ----- ----- ----02:49 10:33 18:21 ----- ----- ----- 12:21 20:01 03:44 ----- ----- ---- 01:50 10:40 19:35 ----- ----- ----- 11:40 19:20 03:05 ----- ----- ----00:37 10:49 21:10 ----- ----- ----- 11:01 18:41 02:25 ----- ----- ----**** 10:59 **** ----- ----- ----- 10:25 18:03 01:45 ----- ----- ---- **** 11:13 **** ----- ----- ----- 09:48 17:22 01:00 ----- ----- ----**** 11:27 **** ----- ----- ----- 09:17 16:46 00:20 ----- ----- ----**** 11:41 **** ----- ----- ----- 08:47 16:11 23:34 ----- ----- ---- **** 11:55 **** ----- ----- ----- 08:20 15:37 22:53 ----- ----- ----**** 12:08 **** ----- ----- ----- 07:54 15:03 22:12 ----- ----- ----01:34 12:18 22:51 ----- ----- ----- 07:29 14:30 21:30 ----- ----- ---- 03:28 12:28 21:22 ----- ----- ----- 07:02 13:54 20:45 ----- ----- ----04:44 12:35 20:21 ----- ----- ----- 06:39 13:22 20:03 ----- ----- ----05:52 12:41 19:26 ----- ----- ----- 06:17 12:50 19:22 ----- ----- ---- 07:04 12:46 18:25 ----- ----- ----- 05:53 12:15 18:36 ----- ----- ----08:11 12:52 17:30 ----- ----- ----- 05:31 11:43 17:55 ----- ----- ----09:23 12:58 16:30 ----- ----- ----- 05:09 11:12 17:14 ----- ----- ---- 10:50 13:05 15:19 ----- ----- ----- 04:48 10:40 16:32 ----- ----- --------- ----- ----- ----- ----- ----- 04:26 10:09 15:51 ----- ----- --------- ----- ----- ----- ----- ----- 04:04 09:37 15:10 ----- ----- ---- ----- ----- ----- ----- ----- ----- 03:39 09:02 14:25 ----- ----- --------- ----- ----- ----- ----- ----- 03:16 08:30 13:44 ----- ----- --------- ----- ----- 14:41 15:56 17:13 02:52 07:58 13:03 ----- ----- ---- ----- ----- ----- 13:24 15:47 18:10 02:26 07:25 12:23 ----- ----- --------- ----- ----- 12:25 15:36 18:49 01:59 06:51 11:43 ----- ----- ----12:14 14:32 16:51 11:31 15:26 19:21 01:31 06:17 11:02 ----- ----- -----

Mars Jupiter Saturn Venus Venus Mars Jupiter Saturn Venus Mars Jupiter Saturn Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned

BERGEN

PLANETDATA 2016

JAN

FEB

MAR

APR

MAI

JUN

JUL

AUG

SEP

OKT

NOV

DES

68


Photo: Rune Kvamme

Klasse for fIsKefartøy fra Konsept tIl operasjon DNV GL tjenester til fiskeflåten DNV GL klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV GL har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV GL-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelighet står i fokus. I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV GL bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNV GLs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark. Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester

SAFER, SMARTER, GREENER

69


4

FLO OG FJÆRE 2016

Ferder, Bergen, Rørvik, Bodø, Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg, Berlevåg, Vardø, Longyearbyen Høyvann Dover

TIDEVANNSTABELLEN – FORKLARING SPRING OG NIPP

Alle klokkeslett i tidevannstabeller er forutsígelser (prediksjoner), basert på normaldata. Porandringen i vannstandshøyde ved tidsavvik på et kvarter fra faktisk klokkeslett kan neppe registreres ved øyemål. På vestlandskysten vil tidsavvik på en halv time gi utslag på et par-tre fingerbredder. Nordpå er det opp mot en håndsbredd. Kfr. oppsettene nedenfor. l tidevannstabellene i «Den norske Almanakk» er alle klokkeslett avrundet til nærmeste femte minutt.

kan tidvis holde seg lenger enn et par døgn, som er det normale. Alle klokkeslett i tidevannstabellen justeres for sommertid.

12-REGELEN TOR TIDEVANN l den første timen lør og etter klokkeslettene for høyvann og lavvann stiger eller faller sjøen 1/12 av nivåforskiellen mellom flo og fjære, i den andre timen 2/12, i den tredje og fjerde timen 3/12 hver, i den femte 2/12, og i den sjette timen 1/12. Ved en midlere nivåforskjell av 120 cm vil høydeforandringen etter disse normalt holde seg innenfor 10 cm i to timer ved hvert tidevannsskifte. Se oppsettene nedenfor.

TIDEVANN OG SJØKART Alle dybdetall i norske sjøkart refererer til spring lavvann vårjevndegn, som er sjøkartenes nullnivå. Nedenfor er normal flohøyde notert for steder fra sør til nord. Ved spring og nipp er det vesentlige avvik fra de gitte middeltall. Med kjennskap til flohøyde kan mange områder fra Hardangerfjorden og nordover, som ikke er tilrådelig farbare ved lavvann, passeres av fritidsbåter og andre småfarkoster når det er høyvann, og ofte også ved middelvann («halv-fjæra sjø).

METEOROLOGISK PÅVIRKNING Havflaten presses ned 1 cm for hver hektopascal (millibar) lufttrykket stiger (sommerflo). Ved lav barometerstand og pålandsvind er det høyere flo enn normalt. I tidevannstabellen er det oppgitt nårtid det er spring og nipp. Spring kommer 2 døgn etter ny/-fullmåne og nipp 2 døgn etter halv måne. Vannstanden ved spring og nipp

STIGENDE SJØ MIDLERE FORSKJELL FLO/FJÆRE 25 cm 50 cm 75 cm 100 cm 125 cm 150 cm 175 cm 200 cm 225 cm 250 cm 300 cm

STEDLIGE FLOHØYDER FERDER............ 20 cm Hvaler..................... 20 Drøbak.................... 25 Oslo......................... 25 Mandal................... 15 Stavanger............... 40 Haugesund............. 55 Espevær................. 60 Leirvik..................... 70 Hardangerfjorden.. 85 Lukksundet............ 70 Stolmen.................. 75 Notavadlo............... 80 Vetlestraumen....... 85 Blomvåg................. 85 BERGEN.................. 95 Straumane............. 95 Ytre Steinsund..... 100 Sognefjorden....... 105 Måløy.................... 115 Nordfjord.............. 120

Ålesund................ 125 Åndalsnes............ 140 Kristiansund........ 145 Trondheimsleia.... 165 Trondheim............ 190 Borgenfjorden...... 105 Steinkjer............... 205 Stokksundet......... 160 Namsos................ 160 RØRVIK................. 165 Mosjøen............... 180 Sandnessjøen...... 175 Mo......................... 185 Glomfjord............. 180 Støttvær............... 180 Skjerstadfjorden.. 115 BODØ.................... 185 Narvik................... 215 Ramsundet.......... 215 Lødingen.............. 200 Tjeldsundet.......... 190

Svolvær................. 195 Stamsund............. 190 Stokmarknes....... 135 Sortland................ 140 Andenes............... 140 Harstad................ 145 Finnsnes.............. 135 Rystraumen......... 160 TROMSØ............... 180 Skjervøy................ 175 Altafjorden........... 190 HAMMERFEST..... 175 HONNINGSVÅG.... 175 BERLEVÅG............ 190 VARDØ.................. 215 Vadsø.................... 225 Kirkenes............... 220 Bjørnøya................. 65 LONGYEARBYEN. 115 Ny-Ålesund.......... 100

Etter forløpt tid har sjøen steget til antall cm

1/2 t cm 0 1 2 3 4 5 6 6 7 8 10

1t cm 2 4 6 8 10 13 15 17 19 21 25

2t cm 6 13 19 25 31 38 43 50 56 62 75

3t

4t

cm 12 25 37 50 62 75 88 100 113 125 150

cm 19 37 56 75 94 112 131 150 169 188 225

5t cm 23 46 69 92 115 137 160 183 206 229 275

6t cm 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 300

FALLENDE SJØ MIDLERE FORSKJELL FLO/FJÆRE 25 cm 50 cm 75 cm 100 cm 125 cm 150 cm 175 cm 200 cm 225 cm 250 cm 300 cm

Tallene er midlere verdier av normale høydeforskjeller i året mellom flo og fjære. Spring og nipp gir avvik som er vesentlige.

70

Etter forløpt tid har sjøen falt til antall cm

1/2 t cm 25 49 73 97 121 145 169 194 218 242 290

1t cm 23 43 69 92 115 137 160 183 206 229 275

2t

3t

cm 19 37 56 75 94 112 131 150 169 188 225

cm 12 25 37 50 62 75 88 100 113 125 150

4t cm 6 13 19 25 31 38 43 50 56 62 75

5t cm 2 4 6 8 10 13 15 17 19 21 25

6t cm 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0


BAROMETERET Lufttrykket angis i hektopascal (tidligere millibar). Standard lufttrykk ved havoverflaten er 1013 hektopascal, som svarer til nærmere et kilogram pr. kvadratcentimeter. Ekstremt lav barometerstand forekommer over hav. Under 920 har vært observert over den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og ned til rundt 880 er målt i tropiske orkaner.Tabellen til høyre går fra de laveste til de høyeste verdier som er registrert globalt (de høyeste observert over landmasser).

LUFTTRYKK (OMREGNINGSTABELL) hPa mm eng.” hPa mm eng.” hPa mm eng.” 875 656,3 25,84 876 657,1 25,87 877 657,8 25,90 878 658,6 25,93 879 659,3 25,96 880 660,1 25,99 881 660,8 26,02 882 661,6 26,05 883 662,3 26,07 884 663,1 26,10 885 663,8 26,13 886 664,6 26,16 887 665,3 26,19 888 666,1 26,22 889 666,8 26,25 890 667,6 26,28 891 668,3 26,31 892 669,1 26,34 893 669,8 26,37 894 670,6 26,40 895 671,3 26,43 896 672,1 26,46 897 672,8 26,49 898 673,6 26,52 899 674,3 26,55 900 675,1 26,58 901 675,8 26,61 902 676,6 26,64 903 677,3 26,67 904 678,1 26,70 905 678,8 26,72 906 679,6 26,75 907 680,3 26,78 908 681,1 26,81 909 681,8 26,84 910 682,6 26,87 911 683,3 26,90 912 684,1 26,93 913 684,8 26,96 914 685,6 26,99 915 686,3 27,02 916 687,1 27,05 917 687,8 27,08 918 688,6 27,11 919 689,3 27,14 920 690,1 27,17 921 690,8 27,20 922 691,6 27,23 923 692,3 27,26 924 693,1 27,29 925 693,8 27,32 926 694,6 27,34 927 695,3 27,37 928 696,1 27,40 929 696,8 27,43 930 697,6 27,46 931 698,3 27,49 932 699,1 27,52 933 699,8 27,55 934 700,6 27,58 935 701,3 27,61 936 702,1 27,64 937 702,8 27,67 938 703,6 27,70 939 704,3 27,73 940 705,1 27,76 941 705,8 27,79 942 706,6 27,82

943 707,3 27,85 944 708,1 27,88 945 708,8 27,91 946 709,6 27,94 947 710,3 27,96 948 711,1 27,99 949 711,8 28,02 950 712,6 28,05 951 713,3 28,08 952 714,1 28,11 953 714,8 28,14 954 715,6 28,17 955 716,3 28,20 956 717,1 28,23 957 717,8 28,26 958 718,6 28,29 959 719,3 28,32 960 720,1 28,35 961 720,8 28,38 962 721,6 28,41 963 722,3 28,44 964 723,1 28,47 965 723,8 28,50 966 724,6 28,53 967 725,3 28,56 968 726,1 28,58 969 726,8 28,61 970 727,6 28,64 971 728,3 28,67 972 729,1 28,70 973 729,8 28,73 974 730,6 28,76 975 731,3 28,79 976 732,1 28,82 977 732,8 28,85 978 733,6 28,88 979 734,3 28,91 980 735,1 28,94 981 735,8 28,97 982 736,6 29,00 983 737,3 29,03 984 738,1 29,06 985 738,8 29,09 986 739,6 29,12 987 740,3 29,15 988 741,1 29,18 989 741,8 29,21 990 742,6 29,23 991 743,3 29,26 992 744,1 29,29 993 744,8 29,32 994 745,6 29,35 995 746,3 29,38 996 747,1 29,41 997 747,8 29,44 998 748,6 29,47 999 749,3 29,50 1000 750,1 29,53 1001 750,8 29,56 1002 751,6 29,59 1003 752,3 29,62 1004 753,1 29,65 1005 753,8 29,68 1006 754,6 29,71 1007 755,3 29,74 1008 756,1 29,77 1009 756,8 29,80 1010 757,6 29,83

1011 758,3 29,85 1012 759,1 29,88 1013 759,8 29,91 1014 760,6 29,94 1015 761,3 29,97 1016 762,1 30,00 1017 762,8 30,03 1018 763,6 30,06 1019 764,3 30,09 1020 765,1 30,12 1021 765,8 30,15 1022 766,6 30.18 1023 767,3 30,21 1024 768,1 30,24 1025 768,8 30,27 1026 769,6 30,30 1027 770,3 30,33 1028 771,1 30,36 1029 771.8 30,39 1030 772,6 30,42 1031 773,3 30,45 1032 774,1 30,47 1033 774,8 30,50 1034 775,6 30,53 1035 776,3 30,56 1036 777,1 30,59 1037 777,8 30,62 1038 778,6 30,65 1039 779,3 30,68 1040 780,1 30,71 1041 780,8 30,74 1042 781,6 30,77 1043 782,3 30,80 1044 783,1 30,83 1045 783,8 30,86 1046 784,6 30,89 1047 785,3 30,92 1048 786,1 30,95 1049 786,8 30,98 1050 787,6 31,01 1051 788,3 31,04 1052 789,1 31,07 1053 789,8 31,09 1054 790,6 31,12 1055 791,3 31,15 1056 792,1 31,18 1057 792,8 31,21 1058 793,6 31,24 1059 794,3 31,27 1060 795,1 31,30 1061 795,8 31,33 1062 796,6 31.36 1063 797,3 31,39 1064 798,1 31,42 1065 798,8 31,45 1066 799,6 31,48 1067 800,3 31,51 1068 801,1 31,54 1069 801,8 31,57 1070 802,6 31,60 1071 803,3 31,63 1072 804,1 31,66 1073 804,8 31,69 1074 805,6 31,72 1075 806,3 31,74

Manglende justeringer kan medføre at barometeret viser feil verdi av lufttrykket, men trykktendensen fremgår. Stigende eller fallende tendens indikerer det vær som nærmer seg. Overgang fra rolig til ustadig vær innledes gjerne av langsomt, men vedvarende trykkfall. Springflo, storm og lavt lufttrykk er alltid et spesielt fare­moment. Havet stiger 1 cm for hvert hektopascal lufttrykket synker. FLO SJØ VED NYMÅNE OG FULLMÅNE På datoer med nymåne og fullmåne er det stedlig flo sjø ved samme mid­lere klokkeslett året rundt (øk 1 time når sommertid): Ferder 0430, Oslo 0500, Kristiansand 0415, Stavanger 0950, Bergen 1030, Ålesund 1040, Kristiansund 1050, Trondheim 1110, Rørvik 1120, Sandnessjøen 1140, Bodø 1200, Harstad 1245, Tromsø 1315, Hammerfest 1345, Honningsvåg 1500, Berlevåg 1600, Vardø 1645, Longyearbyen 1300. For mellomliggende steder kan midlere klok­ke­slett justeres etter relasjonsminuttene til nærmeste tabell­havn. Floa kan normalt stå på det høyeste opp mot en god halvtime før eller etter den midlere tid. STRANDLINJE OG SJØGRUNN Med begrepet ”strandlinje” forstås vanligvis området mellom høyeste flo og laveste fjære. Sjøgrunn er strandlinje utenfor laveste sjømål. Fra gammelt hevdes gjerne at eiendomsrett til sjøgrunn går ut på marbakken, eller (hvis langgrunt) til dit halvfjæra sjø står en favn høy.

hPa = Hectopascal (tidligere millibar). 1013 hekto­pascal / 760 millibar er mildere lufttrykk ved havoverflaten.

71


72

www.norskfisker.no


VI LEVERER

BØYER OPP TIL

300T

ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent

VI LEVERER TIL: Havbruk Offshore Verft Skip

som verdens største leverandør av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca. 20 000 tonn på lager av anker, kjetting, sjakler, kjettinglodd, fortøyningsbøyer og annet fortøyningsutstyr.

Tel: 56 32 68 50 Fax: 56 32 68 60

E-mail: sales@sotra.net Web: www.sotra.net www.norskfisker.no

Vindenes, 5363 Ågotnes 73


74

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 10:14 03:45 22:59 16:32 1 03:10 09:04 15:21 21:41 1 03:54 09:54 16:00 22:36 1 04:42 10:30 16:48 23:18 1 05:49 11:47 18:01 2 11:14 04:43 23:51 17:27 2 04:01 09:56 16:14 22:39 2 04:48 10:48 16:54 23:36 2 05:36 11:24 17:36 2 06:40 00:26 18:54 12:39 3 05:34 12:07 18:14 3 05:02 11:00 17:18 23:45 3 05:48 11:54 18:00 3 06:42 00:18 18:42 12:30 3 07:43 01:20 19:58 13:42 4 00:36 06:18 12:52 18:53 4 06:11 18:28 12:11 4 07:00 00:36 19:12 13:06 4 07:48 01:24 19:54 13:48 4 08:52 02:24 21:07 14:55 5 01:14 06:57 13:34 19:30 5 07:16 00:50 19:35 13:20 5 08:00 01:42 20:24 14:18 5 08:54 02:30 21:06 15:00 5 09:57 03:30 22:10 16:05 6 01:51 07:34 14:14 20:06 6 08:14 01:51 20:33 14:19 6 09:00 02:42 21:18 15:18 6 09:48 03:24 22:00 16:00 6 10:52 04:30 23:05 17:01 7 02:28 08:12 14:54 20:41 7 09:03 02:43 21:22 15:07 7 09:42 03:30 22:06 16:06 7 10:36 04:18 22:54 16:48 7 11:38 05:19 23:53 17:48 8 03:04 08:50 15:33 21:16 8 09:45 03:26 22:06 15:50 8 10:24 04:18 22:48 16:48 8 11:18 05:00 23:36 17:36 8 06:03 12:20 18:30 9 03:41 09:30 16:14 21:55 9 10:25 04:06 22:48 16:31 9 11:06 05:00 23:30 17:30 9 05:42 12:00 18:18 9 00:37 06:44 13:00 19:11 10 04:21 10:13 16:56 22:34 10 11:04 04:46 23:27 17:10 10 11:48 05:42 18:12 10 00:18 06:24 12:42 18:54 10 01:19 07:25 13:39 19:51 11 05:02 11:00 17:42 23:21 11 11:44 05:24 17:51 11 00:12 06:18 12:24 18:54 11 01:00 07:06 13:18 19:36 11 02:00 08:05 14:19 20:32 12 05:49 11:52 18:31 12 00:10 06:04 12:24 18:31 12 00:54 07:00 13:06 19:36 12 01:42 07:48 14:00 20:18 12 02:42 08:46 14:59 21:14 13 06:41 00:10 19:28 12:51 13 00:50 06:44 13:04 19:14 13 01:36 07:42 13:54 20:18 13 02:30 08:30 14:42 21:06 13 03:24 09:28 15:40 21:57 14 07:44 01:08 20:34 13:59 14 01:33 07:27 13:49 20:01 14 02:24 08:30 14:36 21:06 14 03:12 09:12 15:24 21:48 14 04:08 10:12 16:24 22:43 15 08:55 02:16 21:44 15:13 15 02:20 08:15 14:37 20:51 15 03:12 09:18 15:24 21:54 15 04:00 10:00 16:12 22:42 15 04:55 11:00 17:11 23:33 16 10:10 03:28 22:55 16:26 16 03:11 09:08 15:31 21:49 16 04:06 10:12 16:24 22:54 16 04:54 10:54 17:06 23:36 16 05:46 11:52 18:04 17 11:21 04:38 23:56 17:29 17 04:11 10:11 16:34 22:54 17 05:06 11:18 17:30 17 05:54 18:12 12:00 17 06:44 00:28 19:05 12:51 18 05:39 12:24 18:24 18 05:19 11:23 17:47 18 06:18 00:00 18:42 12:36 18 07:06 00:42 19:30 13:18 18 07:50 01:30 20:15 14:00 19 00:50 06:33 13:18 19:12 19 06:35 00:08 19:07 12:44 19 07:36 01:12 20:00 13:54 19 08:24 02:00 20:48 14:36 19 09:03 02:41 21:29 15:17 20 01:38 07:22 14:08 19:56 20 07:49 01:23 20:19 13:58 20 08:42 02:24 21:12 15:06 20 09:36 03:12 21:54 15:48 20 10:14 03:53 22:40 16:30 21 02:23 08:08 14:53 20:37 21 08:52 02:29 21:20 15:00 21 09:42 03:30 22:06 16:00 21 10:36 04:12 22:54 16:48 21 11:16 04:59 23:41 17:33 22 03:04 08:51 15:36 21:16 22 09:44 03:23 22:10 15:51 22 10:30 04:18 22:54 16:54 22 11:24 05:06 23:42 17:36 22 05:56 12:10 18:26 23 03:44 09:33 16:15 21:54 23 10:28 04:09 22:52 16:34 23 11:12 05:06 23:36 17:36 23 05:48 12:06 18:24 23 00:35 06:44 12:57 19:13 24 04:21 10:14 16:55 22:33 24 11:08 04:49 23:33 17:15 24 11:48 05:48 18:12 24 00:24 06:30 12:42 19:00 24 01:21 07:28 13:40 19:55 25 05:01 10:58 17:34 23:13 25 11:46 05:28 17:52 25 00:18 06:24 12:24 18:48 25 01:06 07:06 13:18 19:36 25 02:04 08:07 14:19 20:34 26 05:40 11:42 18:14 23:55 26 00:09 06:03 12:21 18:27 26 00:48 06:54 13:00 19:24 26 01:42 07:42 13:48 20:12 26 02:43 08:45 14:56 21:11 27 06:23 19:00 12:31 27 00:44 06:37 12:55 19:02 27 01:24 07:30 13:36 20:00 27 02:18 08:12 14:24 20:42 27 03:19 09:20 15:31 21:47 28 07:13 00:42 19:54 13:28 28 01:18 07:11 13:29 19:38 28 02:00 08:00 14:06 20:30 28 02:48 08:42 14:54 21:18 28 03:55 09:55 16:06 22:22 29 08:12 01:39 20:55 14:33 29 01:53 07:47 14:04 20:14 29 02:36 08:36 14:42 21:06 29 03:24 09:18 15:30 21:54 29 04:29 10:30 16:40 22:58 30 09:21 02:43 22:05 15:44 30 02:29 08:23 14:40 20:53 30 03:12 09:12 15:24 21:48 30 04:00 09:54 16:06 22:30 30 05:05 11:07 17:16 23:36 31 10:31 03:53 23:07 16:50 31 03:09 09:04 15:22 21:37 31 03:54 10:00 16:06 22:36 31 04:42 10:36 16:48 23:18 31 05:45 11:49 17:57 Spring: 12 25 Nipp: 4 19 Spring: 12 25 Nipp: 4 19 Spring: 12 25 Nipp: 4 19 Spring: 12 25 Nipp: 4 19

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JANUAR 2016 DATO


75

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 06:31 00:20 18:39 12:32 1 07:36 01:24 19:42 13:30 1 08:42 02:30 20:42 14:36 1 09:18 03:06 21:24 15:12 1 05:30 11:18 17:36 2 07:24 01:09 19:33 13:26 2 08:30 02:12 20:30 14:24 2 09:36 03:18 21:36 15:30 2 10:12 03:54 22:12 16:06 2 06:18 00:12 18:24 12:06 3 08:26 02:06 20:36 14:30 3 09:30 03:06 21:36 15:30 3 10:36 04:12 22:36 16:30 3 11:12 04:48 23:12 17:12 3 07:24 01:06 19:30 13:12 4 09:31 03:08 21:41 15:38 4 10:36 04:06 22:42 16:36 4 11:36 05:12 23:42 17:42 4 05:42 12:18 18:18 4 08:36 02:12 20:42 14:30 5 10:32 04:09 22:44 16:42 5 11:36 05:06 23:42 17:42 5 06:12 12:36 18:42 5 00:18 06:48 13:18 19:24 5 09:48 03:18 21:54 15:48 6 11:27 05:07 23:40 17:39 6 06:00 12:30 18:36 6 00:42 07:06 13:30 19:42 6 01:24 07:42 14:12 20:24 6 10:48 04:18 22:54 16:54 7 05:58 12:14 18:28 7 00:42 06:54 13:12 19:30 7 01:42 07:54 14:18 20:30 7 02:18 08:36 15:00 21:12 7 11:36 05:12 23:48 17:42 8 00:28 06:42 12:55 19:11 8 01:30 07:42 14:00 20:12 8 02:30 08:42 15:00 21:18 8 03:12 09:24 15:42 22:00 8 05:54 12:18 18:30 9 01:11 07:24 13:35 19:54 9 02:18 08:24 14:42 20:54 9 03:18 09:30 15:42 22:00 9 04:00 10:06 16:24 22:42 9 00:30 06:36 12:54 19:12 10 01:54 08:05 14:14 20:34 10 03:00 09:06 15:24 21:42 10 04:06 10:12 16:24 22:42 10 04:48 10:48 17:06 23:24 10 01:12 07:18 13:36 19:54 11 02:35 08:46 14:54 21:16 11 03:48 09:48 16:06 22:24 11 04:48 10:54 17:06 23:24 11 05:30 11:36 17:48 11 01:54 08:00 14:18 20:36 12 03:18 09:27 15:34 21:57 12 04:30 10:36 16:48 23:06 12 05:36 11:36 17:48 12 06:18 00:06 18:30 12:18 12 02:36 08:36 14:54 21:18 13 04:00 10:09 16:16 22:41 13 05:18 11:18 17:30 23:54 13 06:18 00:12 18:36 12:24 13 07:00 00:54 19:12 13:00 13 03:18 09:18 15:36 22:00 14 04:46 10:55 17:02 23:29 14 06:00 18:18 12:06 14 07:06 00:54 19:18 13:12 14 07:48 01:36 20:00 13:48 14 04:06 10:00 16:18 22:42 15 05:36 11:44 17:51 15 06:54 00:42 19:06 12:54 15 08:00 01:42 20:12 14:00 15 08:36 02:24 20:48 14:42 15 04:48 10:48 17:06 23:30 16 06:30 00:19 18:48 12:39 16 07:48 01:30 20:00 13:48 16 08:54 02:36 21:06 14:54 16 09:30 03:12 21:42 15:36 16 05:42 11:42 18:00 17 07:33 01:18 19:51 13:42 17 08:48 02:30 21:06 14:54 17 09:54 03:36 22:06 16:00 17 10:36 04:12 22:48 16:36 17 06:42 00:30 19:00 12:42 18 08:42 02:22 21:03 14:55 18 10:00 03:30 22:18 16:06 18 11:06 04:36 23:18 17:12 18 11:42 05:12 23:54 17:48 18 07:54 01:36 20:12 14:00 19 09:55 03:33 22:18 16:11 19 11:12 04:42 23:30 17:18 19 05:48 12:12 18:24 19 06:24 12:54 19:06 19 09:18 02:48 21:36 15:24 20 11:04 04:44 23:28 17:23 20 05:48 12:12 18:30 20 00:30 06:54 13:18 19:30 20 01:12 07:30 14:00 20:12 20 10:30 04:00 22:48 16:42 21 05:47 12:04 18:23 21 00:36 06:48 13:12 19:24 21 01:36 07:54 14:18 20:30 21 02:18 08:30 14:54 21:12 21 11:30 05:06 23:48 17:42 22 00:26 06:41 12:54 19:13 22 01:30 07:42 14:00 20:18 22 02:36 08:48 15:06 21:18 22 03:18 09:24 15:48 22:00 22 06:00 12:18 18:36 23 01:16 07:28 13:37 19:57 23 02:24 08:30 14:42 21:00 23 03:24 09:30 15:48 22:06 23 04:06 10:12 16:30 22:48 23 00:36 06:42 13:00 19:18 24 01:59 08:09 14:17 20:38 24 03:06 09:12 15:24 21:42 24 04:12 10:12 16:30 22:42 24 04:54 10:54 17:06 23:24 24 01:18 07:24 13:36 19:54 25 02:40 08:49 14:55 21:16 25 03:48 09:48 16:00 22:18 25 04:54 10:54 17:06 23:24 25 05:30 11:36 17:48 25 02:00 08:00 14:12 20:30 26 03:18 09:25 15:30 21:51 26 04:24 10:24 16:36 22:54 26 05:30 11:30 17:42 26 06:12 00:06 18:18 12:12 26 02:36 08:30 14:48 21:06 27 03:54 10:00 16:05 22:27 27 05:00 11:00 17:12 23:30 27 06:06 00:00 18:12 12:06 27 06:48 00:36 18:54 12:42 27 03:06 09:06 15:18 21:36 28 04:31 10:36 16:41 23:03 28 05:36 11:36 17:42 28 06:42 00:36 18:48 12:42 28 07:24 01:12 19:30 13:18 28 03:42 09:36 15:48 22:12 29 05:08 11:12 17:18 23:40 29 06:12 00:06 18:18 12:12 29 07:18 01:06 19:24 13:18 29 08:00 01:48 20:06 13:54 29 04:12 10:06 16:24 22:42 30 05:47 11:51 17:57 30 06:54 00:42 19:00 12:48 30 08:00 01:48 20:06 13:54 30 08:36 02:24 20:42 14:36 30 04:48 10:42 17:00 23:24 31 06:30 00:21 18:40 12:34 31 07:36 01:24 19:42 13:36 31 08:42 02:30 20:48 14:42 31 09:24 03:06 21:24 15:18 31 05:30 11:24 17:36 Spring: 12 25 Nipp: 4 19 Spring: 12 25 Nipp: 4 19 Spring: 12 25 Nipp: 4 19 Spring: 12 25 Nipp: 4 19 Spring: 12 25 Nipp: 4 19

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JANUAR 2016 DATO


76

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 11:34 04:56 17:45 1 03:54 09:54 16:13 22:34 1 04:42 10:54 17:00 23:30 1 05:30 11:30 17:42 1 06:33 00:20 18:48 12:39 2 00:01 05:49 12:27 18:29 2 04:56 11:01 17:22 23:46 2 05:48 18:12 12:00 2 06:36 00:12 18:54 12:42 2 07:36 01:13 19:56 13:43 3 00:46 06:33 13:12 19:07 3 06:11 18:43 12:21 3 07:00 00:42 19:36 13:24 3 07:54 01:24 20:18 14:06 3 08:53 02:19 21:16 15:02 4 01:25 07:13 13:54 19:42 4 07:26 01:01 19:57 13:37 4 08:12 01:54 20:48 14:36 4 09:06 02:36 21:30 15:24 4 10:06 03:35 22:27 16:18 5 02:03 07:51 14:34 20:17 5 08:29 02:07 20:57 14:39 5 09:12 03:00 21:42 15:36 5 10:06 03:42 22:30 16:24 5 11:04 04:42 23:25 17:18 6 02:41 08:30 15:13 20:51 6 09:19 03:01 21:45 15:27 6 10:00 03:54 22:30 16:24 6 10:54 04:36 23:18 17:12 6 11:53 05:36 18:06 7 03:20 09:10 15:54 21:29 7 10:04 03:45 22:31 16:12 7 10:48 04:42 23:12 17:12 7 11:42 05:24 18:00 7 00:15 06:23 12:37 18:50 8 04:01 09:53 16:36 22:10 8 10:47 04:28 23:13 16:54 8 11:30 05:24 23:54 17:54 8 00:06 06:06 12:24 18:42 8 01:00 07:06 13:19 19:32 9 04:43 10:39 17:18 22:52 9 11:28 05:08 23:53 17:33 9 06:06 12:12 18:36 9 00:48 06:54 13:06 19:24 9 01:43 07:47 14:00 20:14 10 05:29 11:29 18:05 23:42 10 05:47 12:08 18:14 10 00:36 06:48 12:54 19:18 10 01:30 07:36 13:48 20:06 10 02:25 08:29 14:41 20:56 11 06:21 18:59 12:26 11 00:34 06:29 12:50 18:57 11 01:18 07:30 13:36 20:00 11 02:12 08:18 14:30 20:48 11 03:08 09:11 15:24 21:39 12 07:21 00:39 20:00 13:32 12 01:16 07:11 13:33 19:41 12 02:06 08:12 14:18 20:48 12 02:54 09:00 15:12 21:30 12 03:51 09:55 16:07 22:24 13 08:32 01:46 21:14 14:48 13 02:00 07:57 14:19 20:28 13 02:48 09:00 15:06 21:36 13 03:42 09:42 15:54 22:18 13 04:36 10:41 16:53 23:12 14 09:53 03:03 22:31 16:07 14 02:48 08:47 15:09 21:21 14 03:42 09:54 16:00 22:24 14 04:30 10:36 16:48 23:06 14 05:24 11:31 17:44 15 11:11 04:22 23:41 17:18 15 03:42 09:46 16:09 22:25 15 04:36 10:54 17:00 23:30 15 05:24 11:30 17:48 15 06:18 00:04 18:42 12:28 16 05:31 12:18 18:16 16 04:48 10:58 17:24 23:42 16 05:42 18:18 12:06 16 06:36 00:12 19:00 12:48 16 07:23 01:04 19:53 13:37 17 00:39 06:28 13:13 19:03 17 06:08 18:50 12:24 17 07:06 00:48 19:48 13:30 17 07:54 01:30 20:30 14:18 17 08:39 02:15 21:14 14:58 18 01:26 07:15 13:59 19:44 18 07:30 01:04 20:10 13:46 18 08:24 02:06 21:00 14:48 18 09:12 02:48 21:48 15:36 18 09:56 03:35 22:30 16:19 19 02:09 07:57 14:40 20:20 19 08:38 02:18 21:10 14:50 19 09:24 03:12 22:00 15:48 19 10:18 04:00 22:48 16:36 19 11:02 04:47 23:33 17:24 20 02:47 08:37 15:18 20:56 20 09:30 03:12 21:58 15:39 20 10:12 04:06 22:42 16:36 20 11:06 04:54 23:30 17:24 20 11:56 05:45 18:16 21 03:24 09:15 15:54 21:30 21 10:14 03:57 22:39 16:21 21 10:54 04:54 23:24 17:18 21 11:48 05:36 18:06 21 00:24 06:32 12:42 18:59 22 03:59 09:52 16:28 22:04 22 10:52 04:35 23:15 16:58 22 11:30 05:30 23:54 17:54 22 00:12 06:12 12:24 18:42 22 01:07 07:12 13:22 19:37 23 04:34 10:30 17:02 22:39 23 11:26 05:10 23:48 17:31 23 06:00 12:06 18:24 23 00:48 06:48 12:54 19:12 23 01:45 07:49 13:58 20:13 24 05:10 11:08 17:36 23:15 24 11:58 05:42 18:02 24 00:30 06:36 12:36 19:00 24 01:18 07:18 13:24 19:42 24 02:21 08:23 14:33 20:46 25 05:46 11:51 18:14 23:57 25 00:18 06:12 12:29 18:34 25 01:00 07:06 13:06 19:30 25 01:48 07:48 13:54 20:12 25 02:54 08:56 15:05 21:18 26 06:31 18:59 12:40 26 00:50 06:44 13:01 19:06 26 01:30 07:36 13:36 20:00 26 02:18 08:18 14:30 20:42 26 03:26 09:28 15:37 21:49 27 07:23 00:46 19:54 13:39 27 01:21 07:16 13:32 19:38 27 02:00 08:06 14:12 20:30 27 02:48 08:48 15:00 21:12 27 03:57 10:00 16:08 22:21 28 08:31 01:47 21:07 14:53 28 01:52 07:49 14:05 20:13 28 02:36 08:42 14:48 21:06 28 03:24 09:24 15:30 21:48 28 04:29 10:34 16:40 22:56 29 09:49 03:03 22:20 16:09 29 02:27 08:25 14:42 20:51 29 03:12 09:24 15:30 21:48 29 04:00 10:00 16:12 22:30 29 05:04 11:12 17:17 23:35 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN FEBRUAR 2016 DATO


77

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 07:20 01:06 19:34 13:26 1 08:30 02:12 20:36 14:30 1 09:36 03:12 21:42 15:36 1 10:12 03:54 22:18 16:18 1 06:18 00:06 18:30 12:12 2 08:24 02:03 20:42 14:34 2 09:30 03:06 21:48 15:36 2 10:36 04:12 22:48 16:42 2 11:12 04:48 23:24 17:18 2 07:18 01:00 19:36 13:24 3 09:35 03:11 21:56 15:49 3 10:36 04:12 23:00 16:54 3 11:42 05:12 17:54 3 05:48 12:24 18:36 3 08:42 02:12 21:00 14:54 4 10:43 04:21 23:05 17:00 4 11:42 05:18 18:00 4 00:00 06:24 12:48 19:06 4 00:36 07:00 13:24 19:42 4 10:00 03:30 22:18 16:18 5 11:41 05:23 17:59 5 00:06 06:18 12:42 19:00 5 01:12 07:24 13:42 20:00 5 01:48 08:00 14:24 20:42 5 11:00 04:36 23:24 17:18 6 00:03 06:16 12:29 18:47 6 01:06 07:12 13:30 19:48 6 02:06 08:18 14:36 20:54 6 02:48 08:54 15:18 21:36 6 11:54 05:30 18:12 7 00:51 07:03 13:13 19:34 7 02:00 08:06 14:18 20:36 7 03:00 09:06 15:24 21:42 7 03:42 09:48 16:06 22:24 7 00:12 06:18 12:36 18:54 8 01:37 07:48 13:55 20:17 8 02:48 08:48 15:06 21:24 8 03:48 09:54 16:06 22:24 8 04:30 10:36 16:48 23:06 8 01:00 07:00 13:18 19:36 9 02:19 08:30 14:35 20:58 9 03:30 09:36 15:48 22:06 9 04:36 10:42 16:54 23:12 9 05:18 11:18 17:30 23:48 9 01:42 07:42 14:00 20:18 10 03:01 09:12 15:17 21:40 10 04:18 10:18 16:30 22:48 10 05:18 11:24 17:36 23:54 10 06:00 18:18 12:06 10 02:24 08:24 14:42 21:00 11 03:44 09:55 15:59 22:23 11 05:00 11:06 17:18 23:36 11 06:06 18:18 12:06 11 06:48 00:36 19:00 12:48 11 03:06 09:06 15:24 21:42 12 04:28 10:39 16:44 23:08 12 05:48 11:48 18:00 12 06:54 00:36 19:06 12:54 12 07:30 01:18 19:42 13:36 12 03:48 09:48 16:06 22:24 13 05:15 11:26 17:32 23:57 13 06:36 00:18 18:48 12:36 13 07:42 01:24 19:54 13:42 13 08:18 02:06 20:30 14:24 13 04:30 10:36 16:48 23:06 14 06:06 18:25 12:18 14 07:24 01:06 19:42 13:30 14 08:30 02:12 20:42 14:36 14 09:12 02:54 21:24 15:18 14 05:18 11:18 17:36 15 07:05 00:51 19:28 13:19 15 08:24 02:00 20:42 14:30 15 09:30 03:06 21:48 15:36 15 10:06 03:42 22:24 16:12 15 06:12 00:00 18:30 12:18 16 08:14 01:55 20:43 14:31 16 09:30 03:06 21:54 15:42 16 10:36 04:12 22:54 16:48 16 11:12 04:48 23:36 17:24 16 07:18 01:00 19:48 13:30 17 09:31 03:09 22:03 15:52 17 10:42 04:18 23:12 17:00 17 11:48 05:18 18:06 17 05:54 12:24 18:42 17 08:42 02:12 21:18 15:00 18 10:46 04:25 23:18 17:09 18 11:54 05:30 18:12 18 00:12 06:30 12:54 19:18 18 00:48 07:06 13:36 19:54 18 10:06 03:36 22:42 16:30 19 11:49 05:34 18:09 19 00:24 06:36 12:54 19:12 19 01:24 07:36 13:54 20:12 19 02:06 08:12 14:36 20:54 19 11:12 04:48 23:42 17:36 20 00:16 06:28 12:39 18:59 20 01:24 07:30 13:42 20:00 20 02:24 08:30 14:48 21:06 20 03:06 09:12 15:24 21:42 20 05:48 12:06 18:24 21 01:04 07:14 13:21 19:41 21 02:12 08:12 14:24 20:42 21 03:12 09:18 15:30 21:48 21 03:54 09:54 16:06 22:24 21 00:30 06:30 12:42 19:00 22 01:46 07:54 13:59 20:18 22 02:48 08:54 15:00 21:18 22 03:54 09:54 16:06 22:24 22 04:36 10:36 16:48 23:06 22 01:06 07:06 13:18 19:36 23 02:22 08:30 14:34 20:53 23 03:30 09:30 15:36 21:54 23 04:30 10:30 16:42 22:54 23 05:12 11:12 17:24 23:36 23 01:42 07:42 13:54 20:12 24 02:56 09:03 15:06 21:24 24 04:00 10:00 16:12 22:24 24 05:06 11:06 17:12 23:30 24 05:48 11:48 17:54 24 02:12 08:12 14:24 20:42 25 03:28 09:35 15:38 21:57 25 04:36 10:36 16:42 23:00 25 05:42 11:42 17:48 25 06:18 00:12 18:24 12:18 25 02:42 08:42 14:54 21:06 26 04:01 10:08 16:11 22:30 26 05:06 11:06 17:12 23:30 26 06:12 00:00 18:18 12:12 26 06:54 00:42 19:00 12:54 26 03:12 09:12 15:24 21:36 27 04:34 10:41 16:44 23:03 27 05:42 11:42 17:48 27 06:48 00:36 18:54 12:48 27 07:24 01:12 19:30 13:24 27 03:42 09:42 15:54 22:06 28 05:09 11:16 17:20 23:39 28 06:18 00:06 18:24 12:18 28 07:24 01:12 19:30 13:24 28 08:00 01:48 20:06 14:06 28 04:12 10:12 16:24 22:42 29 05:47 11:54 17:59 29 06:54 00:42 19:06 13:00 29 08:00 01:48 20:12 14:06 29 08:42 02:24 20:48 14:42 29 04:48 10:48 17:00 23:18 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN FEBRUAR 2016 DATO


78

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 11:01 04:16 23:23 17:12 1 03:06 09:08 15:27 21:39 1 03:54 10:12 16:18 22:36 1 04:42 10:48 17:00 23:18 1 05:44 11:57 18:02 2 11:59 05:18 18:00 2 03:57 10:07 16:29 22:45 2 04:48 11:12 17:24 23:42 2 05:36 11:54 18:06 2 06:37 00:23 19:02 12:54 3 00:13 06:06 12:47 18:39 3 05:09 11:28 17:56 3 06:06 18:54 12:36 3 06:54 00:24 19:30 13:18 3 07:48 01:24 20:23 14:08 4 00:56 06:48 13:29 19:14 4 06:36 00:12 19:21 12:57 4 07:24 01:06 20:12 14:00 4 08:18 01:48 21:00 14:42 4 09:14 02:42 21:49 15:32 5 01:36 07:27 14:10 19:49 5 07:51 01:30 20:30 14:07 5 08:36 02:24 21:18 15:06 5 09:30 03:06 22:06 15:54 5 10:26 04:03 22:56 16:44 6 02:16 08:07 14:50 20:24 6 08:50 02:32 21:22 15:01 6 09:36 03:30 22:06 16:00 6 10:24 04:12 23:00 16:48 6 11:22 05:07 23:50 17:39 7 02:56 08:47 15:31 21:02 7 09:39 03:21 22:09 15:48 7 10:24 04:18 22:54 16:48 7 11:18 05:06 23:48 17:36 7 05:58 12:10 18:25 8 03:39 09:31 16:12 21:44 8 10:24 04:05 22:52 16:31 8 11:06 05:06 23:36 17:30 8 05:48 12:00 18:18 8 00:38 06:44 12:55 19:09 9 04:24 10:17 16:55 22:28 9 11:07 04:47 23:33 17:13 9 11:54 05:48 18:18 9 00:30 06:36 12:48 19:00 9 01:22 07:27 13:38 19:52 10 05:10 11:07 17:41 23:18 10 11:50 05:28 17:55 10 00:18 06:30 12:36 19:00 10 01:12 07:18 13:30 19:42 10 02:05 08:10 14:21 20:35 11 06:03 18:33 12:04 11 00:15 06:11 12:33 18:37 11 01:00 07:12 13:18 19:42 11 01:54 08:00 14:12 20:24 11 02:48 08:53 15:04 21:18 12 07:04 00:16 19:33 13:09 12 00:57 06:54 13:16 19:20 12 01:42 08:00 14:06 20:24 12 02:36 08:42 14:54 21:06 12 03:31 09:37 15:49 22:03 13 08:15 01:24 20:48 14:26 13 01:40 07:39 14:01 20:07 13 02:30 08:42 14:48 21:12 13 03:24 09:30 15:36 21:54 13 04:16 10:23 16:35 22:50 14 09:40 02:46 22:10 15:50 14 02:26 08:29 14:51 20:58 14 03:18 09:36 15:42 22:00 14 04:06 10:18 16:24 22:42 14 05:03 11:12 17:26 23:41 15 10:59 04:09 23:21 17:01 15 03:18 09:26 15:49 21:58 15 04:12 10:30 16:42 23:00 15 05:00 11:12 17:24 23:42 15 05:55 18:24 12:09 16 05:18 12:05 17:59 16 04:20 10:36 17:03 23:16 16 05:12 11:42 18:00 16 06:00 18:42 12:24 16 06:58 00:40 19:37 13:18 17 00:21 06:15 12:59 18:46 17 05:41 18:36 12:05 17 06:36 00:18 19:30 13:06 17 07:24 01:00 20:12 13:54 17 08:15 01:52 21:00 14:42 18 01:10 07:02 13:44 19:25 18 07:09 00:47 19:57 13:31 18 07:54 01:42 20:48 14:30 18 08:48 02:24 21:36 15:18 18 09:35 03:17 22:17 16:04 19 01:51 07:42 14:22 20:00 19 08:19 02:02 20:56 14:34 19 09:00 02:54 21:42 15:30 19 09:54 03:36 22:30 16:18 19 10:42 04:31 23:18 17:07 20 02:28 08:19 14:57 20:33 20 09:11 02:57 21:42 15:22 20 09:54 03:48 22:24 16:18 20 10:42 04:30 23:18 17:00 20 11:36 05:28 17:57 21 03:02 08:54 15:29 21:03 21 09:53 03:39 22:18 16:00 21 10:30 04:30 23:00 16:54 21 11:24 05:18 23:54 17:42 21 00:05 06:13 12:20 18:38 22 03:34 09:27 15:59 21:35 22 10:28 04:14 22:51 16:33 22 11:06 05:06 23:30 17:30 22 05:48 12:00 18:12 22 00:46 06:52 12:59 19:14 23 04:07 10:02 16:31 22:09 23 11:01 04:46 23:23 17:05 23 11:42 05:36 18:00 23 00:24 06:24 12:30 18:42 23 01:22 07:27 13:34 19:47 24 04:42 10:39 17:03 22:44 24 11:33 05:18 23:52 17:35 24 00:00 06:12 12:12 18:30 24 00:54 06:54 13:00 19:12 24 01:56 07:59 14:07 20:18 25 05:18 11:18 17:38 23:23 25 05:47 12:03 18:05 25 00:30 06:42 12:42 19:00 25 01:24 07:24 13:30 19:42 25 02:27 08:31 14:39 20:49 26 05:59 18:18 12:03 26 00:21 06:17 12:33 18:36 26 01:00 07:12 13:12 19:30 26 01:54 07:54 14:00 20:12 26 02:58 09:01 15:09 21:19 27 06:49 00:09 19:09 12:57 27 00:51 06:49 13:04 19:07 27 01:30 07:42 13:42 20:00 27 02:24 08:24 14:30 20:42 27 03:28 09:33 15:40 21:50 28 07:53 01:07 20:16 14:07 28 01:22 07:21 13:38 19:40 28 02:00 08:18 14:18 20:36 28 02:54 09:00 15:06 21:18 28 03:59 10:07 16:13 22:25 29 09:10 02:20 21:30 15:23 29 01:55 07:57 14:14 20:17 29 02:36 08:54 15:00 21:12 29 03:30 09:36 15:42 21:54 29 04:33 10:45 16:50 23:03 30 10:25 03:36 22:39 16:31 30 02:32 08:39 14:58 21:02 30 03:18 09:42 15:48 22:00 30 04:06 10:24 16:30 22:42 30 05:11 11:29 17:33 23:49 31 11:27 04:42 23:36 17:23 31 03:20 09:35 15:58 22:05 31 04:12 10:42 16:54 23:06 31 05:00 11:24 17:36 23:42 31 06:00 18:30 12:23 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN MARS 2016 DATO


79

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

Telefon: 71 26 67 00 | E-post: firmapost@budoghustad.no www. budoghustad.no

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

SJØFORSIKRING – vår spesialitet Kontakt for informasjon

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

1 06:30 00:19 18:48 12:41 1 07:42 01:24 20:00 13:48 1 08:48 02:30 21:00 14:54 1 09:24 03:06 21:42 15:36 1 05:30 11:36 17:42 2 07:27 01:10 19:52 13:42 2 08:36 02:18 21:00 14:48 2 09:42 03:24 22:06 15:54 2 10:24 04:00 22:42 16:36 2 06:24 00:00 18:48 12:36 3 08:39 02:16 21:14 15:01 3 09:48 03:24 22:18 16:06 3 10:54 04:24 23:24 17:12 3 11:30 05:00 17:48 3 07:36 01:06 20:12 14:00 4 09:57 03:36 22:31 16:20 4 11:00 04:36 23:36 17:24 4 05:42 12:06 18:24 4 00:00 06:18 12:42 19:06 4 09:06 02:36 21:48 15:36 5 11:04 04:48 23:36 17:27 5 05:48 12:06 18:30 5 00:42 06:48 13:12 19:30 5 01:18 07:30 13:48 20:12 5 10:24 04:00 23:00 16:48 6 11:59 05:49 18:20 6 00:42 06:48 13:06 19:24 6 01:42 07:54 14:06 20:30 6 02:24 08:30 14:48 21:06 6 11:24 05:06 23:54 17:48 7 00:28 06:40 12:47 19:09 7 01:36 07:42 13:54 20:12 7 02:42 08:48 15:00 21:18 7 03:18 09:24 15:42 22:00 7 06:00 12:12 18:36 8 01:15 07:27 13:31 19:54 8 02:24 08:30 14:42 21:00 8 03:30 09:36 15:48 22:06 8 04:12 10:18 16:30 22:42 8 00:42 06:42 13:00 19:18 9 01:59 08:11 14:14 20:36 9 03:12 09:18 15:30 21:48 9 04:18 10:24 16:30 22:48 9 05:00 11:06 17:12 23:30 9 01:24 07:30 13:42 20:00 10 02:41 08:54 14:57 21:20 10 04:00 10:06 16:12 22:30 10 05:00 11:06 17:18 23:36 10 05:42 11:48 18:00 10 02:06 08:12 14:24 20:42 11 03:25 09:38 15:41 22:03 11 04:42 10:48 17:00 23:12 11 05:48 11:54 18:00 11 06:30 00:12 18:42 12:36 11 02:48 08:54 15:06 21:18 12 04:09 10:22 16:26 22:47 12 05:30 11:36 17:42 12 06:30 00:18 18:48 12:36 12 07:12 01:00 19:30 13:18 12 03:30 09:36 15:48 22:00 13 04:54 11:09 17:14 23:35 13 06:12 00:00 18:30 12:18 13 07:18 01:06 19:36 13:24 13 08:00 01:42 20:12 14:06 13 04:12 10:18 16:30 22:42 14 05:44 18:07 12:00 14 07:00 00:48 19:18 13:12 14 08:06 01:48 20:24 14:18 14 08:48 02:30 21:06 14:54 14 04:54 11:06 17:12 23:30 15 06:40 00:28 19:09 12:59 15 07:54 01:36 20:18 14:06 15 09:00 02:42 21:24 15:12 15 09:42 03:18 22:00 15:54 15 05:48 18:06 12:00 16 07:46 01:29 20:25 14:10 16 09:00 02:36 21:30 15:18 16 10:06 03:42 22:36 16:24 16 10:42 04:18 23:12 17:00 16 06:48 00:24 19:24 13:06 17 09:05 02:45 21:51 15:34 17 10:12 03:48 22:54 16:36 17 11:18 04:54 17:42 17 11:54 05:30 18:18 17 08:06 01:36 21:00 14:42 18 10:25 04:08 23:06 16:51 18 11:24 05:06 17:48 18 00:00 06:12 12:30 18:54 18 00:36 06:48 13:06 19:30 18 09:36 03:12 22:30 16:12 19 11:28 05:18 17:51 19 00:06 06:12 12:30 18:48 19 01:12 07:18 13:30 19:54 19 01:48 07:54 14:12 20:30 19 10:48 04:30 23:30 17:18 20 00:03 06:12 12:18 18:39 20 01:06 07:06 13:18 19:36 20 02:06 08:12 14:18 20:36 20 02:48 08:48 15:00 21:18 20 11:36 05:24 18:00 21 00:48 06:56 12:59 19:17 21 01:48 07:54 14:00 20:18 21 02:54 08:54 15:00 21:18 21 03:30 09:36 15:42 22:00 21 00:12 06:12 12:18 18:42 22 01:24 07:32 13:34 19:52 22 02:30 08:30 14:36 20:54 22 03:30 09:36 15:36 21:54 22 04:12 10:12 16:18 22:36 22 00:48 06:48 12:54 19:12 23 01:58 08:06 14:08 20:25 23 03:06 09:06 15:12 21:24 23 04:06 10:06 16:12 22:30 23 04:48 10:48 16:54 23:06 23 01:18 07:18 13:24 19:42 24 02:31 08:39 14:40 20:56 24 03:36 09:36 15:42 21:54 24 04:42 10:42 16:48 23:00 24 05:18 11:24 17:24 23:42 24 01:48 07:48 13:54 20:12 25 03:01 09:10 15:11 21:27 25 04:06 10:12 16:12 22:30 25 05:12 11:12 17:18 23:30 25 05:54 11:54 18:00 25 02:18 08:18 14:24 20:36 26 03:32 09:42 15:43 21:59 26 04:36 10:42 16:48 23:00 26 05:42 11:48 17:48 26 06:24 00:12 18:30 12:30 26 02:48 08:48 14:54 21:06 27 04:04 10:14 16:16 22:31 27 05:12 11:18 17:18 23:30 27 06:18 00:06 18:24 12:18 27 06:54 00:42 19:06 13:00 27 03:12 09:18 15:24 21:36 28 04:37 10:49 16:51 23:06 28 05:42 11:48 18:00 28 06:48 00:36 19:00 12:54 28 07:30 01:18 19:42 13:36 28 03:42 09:48 15:54 22:06 29 05:14 11:26 17:30 23:44 29 06:24 00:06 18:36 12:30 29 07:30 01:12 19:42 13:36 29 08:06 01:54 20:24 14:18 29 04:18 10:30 16:36 22:42 30 05:54 18:18 12:11 30 07:06 00:48 19:30 13:18 30 08:12 01:54 20:36 14:24 30 08:48 02:30 21:12 15:06 30 05:00 11:12 17:18 23:24 31 06:47 00:33 19:21 13:10 31 08:00 01:42 20:36 14:18 31 09:06 02:48 21:36 15:24 31 09:42 03:24 22:12 16:06 31 05:48 18:18 12:12 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17 Spring: 10 24 Nipp: 3 17

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN MARS 2016 DATO


80

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 05:36 12:17 18:05 1 04:27 10:51 17:19 23:26 1 05:24 18:18 12:00 1 06:12 19:00 12:42 1 07:04 00:48 19:46 13:31 2 00:23 06:20 13:01 18:42 2 05:50 18:47 12:17 2 06:48 00:30 19:42 13:24 2 07:36 01:12 20:30 14:06 2 08:26 02:02 21:13 14:51 3 01:06 07:02 13:44 19:19 3 07:12 00:51 20:00 13:34 3 08:00 01:54 20:48 14:36 3 08:54 02:36 21:36 15:24 3 09:44 03:24 22:24 16:07 4 01:51 07:44 14:26 19:57 4 08:18 02:00 20:56 14:33 4 09:06 03:00 21:42 15:36 4 09:54 03:42 22:36 16:18 4 10:47 04:35 23:22 17:07 5 02:34 08:26 15:07 20:37 5 09:11 02:54 21:44 15:22 5 10:00 03:54 22:30 16:24 5 10:48 04:42 23:24 17:12 5 11:40 05:30 17:57 6 03:18 09:09 15:48 21:19 6 09:59 03:40 22:28 16:06 6 10:48 04:42 23:12 17:06 6 11:36 05:30 17:54 6 00:12 06:19 12:29 18:44 7 04:04 09:56 16:31 22:06 7 10:44 04:24 23:11 16:49 7 11:30 05:30 17:54 7 00:12 06:18 12:24 18:42 7 00:59 07:04 13:15 19:29 8 04:53 10:46 17:18 22:58 8 11:29 05:07 23:53 17:32 8 00:00 06:12 12:18 18:36 8 00:54 07:00 13:06 19:24 8 01:43 07:49 14:00 20:13 9 05:46 11:43 18:10 23:59 9 05:51 12:13 18:16 9 00:42 07:00 13:00 19:18 9 01:36 07:42 13:54 20:06 9 02:27 08:33 14:45 20:57 10 06:48 19:10 12:48 10 00:37 06:36 12:58 18:59 10 01:24 07:42 13:48 20:06 10 02:18 08:30 14:36 20:48 10 03:11 09:19 15:31 21:43 11 07:59 01:06 20:22 14:02 11 01:19 07:22 13:44 19:46 11 02:06 08:30 14:36 20:48 11 03:00 09:12 15:18 21:30 11 03:56 10:06 16:19 22:30 12 09:21 02:27 21:43 15:23 12 02:06 08:12 14:34 20:37 12 02:54 09:18 15:24 21:36 12 03:48 10:00 16:12 22:18 12 04:43 10:56 17:10 23:21 13 10:39 03:49 22:56 16:35 13 02:57 09:09 15:32 21:36 13 03:48 10:12 16:24 22:36 13 04:36 10:54 17:06 23:12 13 05:34 11:53 18:09 14 11:44 04:58 23:55 17:33 14 03:56 10:17 16:44 22:49 14 04:48 11:18 17:36 23:48 14 05:30 18:18 12:00 14 06:35 00:18 19:20 13:00 15 05:54 12:35 18:19 15 05:11 11:39 18:10 15 06:00 19:06 12:42 15 06:48 00:24 19:48 13:24 15 07:48 01:28 20:39 14:19 16 00:43 06:40 13:18 18:58 16 06:34 00:15 19:28 12:59 16 07:18 01:12 20:18 14:00 16 08:06 01:48 21:06 14:42 16 09:05 02:49 21:52 15:37 17 01:24 07:20 13:56 19:33 17 07:45 01:30 20:28 14:03 17 08:30 02:24 21:12 15:00 17 09:12 03:06 22:06 15:42 17 10:12 04:03 22:51 16:39 18 02:02 07:56 14:30 20:06 18 08:39 02:28 21:13 14:52 18 09:18 03:18 21:54 15:42 18 10:06 04:00 22:48 16:30 18 11:06 05:01 23:38 17:29 19 02:36 08:30 15:01 20:37 19 09:22 03:11 21:50 15:30 19 10:00 04:00 22:30 16:24 19 10:48 04:48 23:24 17:06 19 11:51 05:47 18:10 20 03:09 09:03 15:31 21:08 20 09:58 03:46 22:22 16:03 20 10:36 04:36 23:06 17:00 20 11:24 05:24 23:54 17:42 20 00:19 06:26 12:31 18:46 21 03:42 09:37 16:02 21:41 21 10:32 04:18 22:53 16:35 21 11:12 05:12 23:36 17:30 21 06:00 12:00 18:12 21 00:55 07:01 13:07 19:19 22 04:17 10:13 16:35 22:19 22 11:05 04:50 23:25 17:07 22 11:42 05:42 18:00 22 00:24 06:30 12:30 18:42 22 01:29 07:34 13:41 19:50 23 04:56 10:53 17:11 22:59 23 11:37 05:22 23:55 17:38 23 00:00 06:18 12:18 18:30 23 00:54 07:00 13:06 19:12 23 02:01 08:06 14:13 20:21 24 05:38 11:36 17:51 23:45 24 05:53 12:09 18:09 24 00:30 06:48 12:48 19:00 24 01:24 07:30 13:36 19:42 24 02:32 08:38 14:45 20:52 25 06:26 18:38 12:27 25 00:26 06:26 12:42 18:41 25 01:06 07:24 13:24 19:36 25 01:54 08:06 14:12 20:18 25 03:03 09:11 15:18 21:25 26 07:26 00:41 19:38 13:28 26 00:58 07:01 13:17 19:16 26 01:36 08:00 14:00 20:06 26 02:30 08:42 14:48 20:48 26 03:35 09:46 15:52 22:01 27 08:36 01:48 20:48 14:38 27 01:32 07:39 13:55 19:54 27 02:12 08:36 14:42 20:48 27 03:06 09:18 15:24 21:30 27 04:10 10:25 16:31 22:41 28 09:47 03:00 21:56 15:44 28 02:11 08:22 14:40 20:39 28 03:00 09:24 15:30 21:36 28 03:48 10:06 16:18 22:18 28 04:50 11:10 17:16 23:27 29 10:50 04:06 22:55 16:39 29 02:58 09:16 15:38 21:39 29 03:48 10:24 16:36 22:42 29 04:36 11:06 17:18 23:18 29 05:37 18:11 12:02 30 11:43 05:02 23:49 17:26 30 03:59 10:25 16:51 22:52 30 04:54 11:36 17:48 30 05:42 18:36 12:18 30 06:37 00:24 19:21 13:06 Spring: 8 23 Nipp: 1 15 30 Spring: 8 23 Nipp: 1 15 30 Spring: 8 23 Nipp: 1 15 30 Spring: 8 23 Nipp: 1 15 30

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN APRIL 2016 DATO


81

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

ÅLESUND TLF. 70 10 24 00 FAKS 70 10 24 10    WWW.SUROFI.NO

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

1 07:55 01:37 20:39 14:23 1 09:06 02:42 21:48 15:30 1 10:12 03:48 22:54 16:36 1 10:48 04:24 23:30 17:12 1 06:54 00:24 19:42 13:30 2 09:12 02:54 22:00 15:43 2 10:18 04:00 23:06 16:48 2 11:24 05:06 17:54 2 05:42 12:00 18:30 2 08:24 01:48 21:18 15:00 3 10:26 04:13 23:08 16:54 3 11:30 05:18 17:54 3 00:12 06:18 12:36 19:00 3 00:48 07:00 13:12 19:36 3 09:48 03:24 22:30 16:18 4 11:27 05:19 17:51 4 00:18 06:24 12:36 18:54 4 01:18 07:24 13:36 20:00 4 02:00 08:06 14:18 20:36 4 10:54 04:36 23:30 17:18 5 00:03 06:14 12:19 18:41 5 01:12 07:18 13:30 19:48 5 02:18 08:24 14:30 20:54 5 02:54 09:06 15:12 21:30 5 11:48 05:30 18:06 6 00:51 07:03 13:05 19:27 6 02:06 08:12 14:18 20:36 6 03:06 09:12 15:24 21:42 6 03:48 09:54 16:06 22:18 6 00:18 06:24 12:36 18:54 7 01:35 07:48 13:50 20:12 7 02:54 09:00 15:06 21:24 7 03:54 10:06 16:12 22:24 7 04:36 10:42 16:54 23:06 7 01:06 07:12 13:18 19:36 8 02:19 08:34 14:35 20:56 8 03:36 09:48 15:54 22:06 8 04:42 10:48 17:00 23:12 8 05:24 11:30 17:36 23:54 8 01:48 07:54 14:00 20:18 9 03:03 09:19 15:21 21:42 9 04:24 10:30 16:42 22:54 9 05:30 11:36 17:42 23:54 9 06:06 18:24 12:18 9 02:30 08:36 14:48 21:00 10 03:48 10:05 16:08 22:26 10 05:06 11:18 17:24 23:36 10 06:12 18:30 12:24 10 06:54 00:36 19:12 13:06 10 03:12 09:18 15:30 21:36 11 04:33 10:52 16:57 23:14 11 05:54 18:12 12:06 11 07:00 00:42 19:18 13:12 11 07:36 01:24 19:54 13:48 11 03:54 10:06 16:12 22:18 12 05:23 11:44 17:51 12 06:36 00:24 19:06 12:54 12 07:42 01:30 20:12 14:00 12 08:24 02:06 20:48 14:42 12 04:36 10:48 17:00 23:06 13 06:18 00:06 18:53 12:42 13 07:30 01:12 20:00 13:48 13 08:36 02:18 21:06 14:54 13 09:12 02:54 21:48 15:36 13 05:24 11:42 17:48 23:54 14 07:20 01:06 20:05 13:49 14 08:30 02:12 21:12 14:54 14 09:36 03:18 22:18 16:00 14 10:12 03:54 22:54 16:36 14 06:18 19:00 12:48 15 08:34 02:18 21:27 15:06 15 09:36 03:18 22:30 16:06 15 10:42 04:24 23:36 17:12 15 11:18 05:00 17:48 15 07:30 01:00 20:36 14:12 16 09:50 03:38 22:39 16:19 16 10:48 04:36 23:42 17:18 16 11:48 05:36 18:18 16 00:12 06:12 12:30 19:00 16 08:54 02:30 22:00 15:42 17 10:54 04:48 23:36 17:20 17 11:48 05:42 18:18 17 00:42 06:48 12:54 19:18 17 01:18 07:24 13:30 19:54 17 10:06 03:54 23:00 16:42 18 11:46 05:44 18:07 18 00:36 06:36 12:42 19:06 18 01:42 07:42 13:42 20:06 18 02:18 08:24 14:24 20:42 18 11:00 04:54 23:48 17:30 19 00:20 06:28 12:28 18:47 19 01:24 07:24 13:24 19:42 19 02:24 08:24 14:30 20:48 19 03:06 09:06 15:12 21:24 19 11:48 05:42 18:06 20 00:57 07:05 13:04 19:21 20 02:00 08:00 14:06 20:18 20 03:06 09:06 15:06 21:24 20 03:42 09:48 15:48 22:00 20 00:18 06:18 12:24 18:42 21 01:29 07:39 13:38 19:54 21 02:36 08:36 14:42 20:54 21 03:36 09:42 15:42 21:54 21 04:18 10:24 16:24 22:36 21 00:54 06:54 12:54 19:12 22 02:02 08:13 14:12 20:27 22 03:06 09:12 15:12 21:24 22 04:12 10:18 16:18 22:30 22 04:54 11:00 17:00 23:06 22 01:24 07:24 13:30 19:42 23 02:35 08:46 14:45 20:59 23 03:36 09:42 15:48 22:00 23 04:42 10:48 16:54 23:00 23 05:24 11:30 17:30 23:42 23 01:48 07:54 14:00 20:06 24 03:06 09:18 15:18 21:31 24 04:12 10:18 16:24 22:30 24 05:18 11:24 17:24 23:36 24 05:54 18:06 12:06 24 02:18 08:24 14:30 20:36 25 03:38 09:52 15:52 22:05 25 04:42 10:54 17:00 23:06 25 05:48 18:00 12:00 25 06:30 00:12 18:42 12:42 25 02:48 09:00 15:00 21:06 26 04:13 10:28 16:30 22:41 26 05:18 11:30 17:36 23:42 26 06:24 00:12 18:42 12:36 26 07:06 00:48 19:18 13:18 26 03:24 09:36 15:36 21:42 27 04:50 11:07 17:11 23:21 27 05:54 18:18 12:12 27 07:00 00:48 19:24 13:18 27 07:42 01:24 20:06 14:00 27 03:54 10:12 16:18 22:18 28 05:31 11:53 17:59 28 06:42 00:24 19:12 13:00 28 07:48 01:30 20:18 14:06 28 08:24 02:06 20:54 14:48 28 04:36 11:00 17:00 23:00 29 06:21 00:08 19:00 12:48 29 07:30 01:18 20:12 14:00 29 08:36 02:18 21:18 15:06 29 09:18 03:00 21:54 15:42 29 05:24 11:54 18:00 30 07:23 01:09 20:12 13:55 30 08:36 02:18 21:24 15:06 30 09:42 03:24 22:30 16:12 30 10:18 04:00 23:06 16:48 30 06:30 00:00 19:18 13:06 Spring: 8 23 Nipp: 1 15 30 Spring: 8 23 Nipp: 1 15 30 Spring: 8 23 Nipp: 1 15 30 Spring: 8 23 Nipp: 1 15 30 Spring: 8 23 Nipp: 1 15 30

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN APRIL 2016 DATO


82

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 05:51 12:31 18:09 1 05:15 11:43 18:12 1 06:12 00:00 19:06 12:54 1 07:00 00:36 20:00 13:36 1 07:50 01:33 20:39 14:18 2 00:38 06:37 13:16 18:50 2 06:33 00:13 19:25 12:57 2 07:30 01:18 20:18 14:00 2 08:18 02:00 21:12 14:48 2 09:05 02:49 21:51 15:30 3 01:26 07:22 14:00 19:32 3 07:43 01:24 20:25 14:00 3 08:36 02:30 21:12 15:06 3 09:24 03:12 22:06 15:48 3 10:11 04:01 22:52 16:33 4 02:13 08:06 14:43 20:15 4 08:42 02:23 21:16 14:53 4 09:30 03:30 22:06 15:54 4 10:24 04:12 23:00 16:42 4 11:09 05:01 23:45 17:28 5 03:00 08:51 15:27 21:01 5 09:34 03:14 22:04 15:41 5 10:24 04:18 22:54 16:42 5 11:12 05:06 23:48 17:30 5 05:53 12:02 18:18 6 03:49 09:39 16:12 21:50 6 10:23 04:02 22:49 16:27 6 11:12 05:06 23:36 17:30 6 05:54 12:00 18:18 6 00:34 06:42 12:52 19:06 7 04:39 10:30 16:59 22:43 7 11:09 04:48 23:33 17:11 7 05:54 12:00 18:18 7 00:30 06:42 12:48 19:00 7 01:22 07:29 13:40 19:52 8 05:33 11:25 17:50 23:42 8 11:55 05:34 17:56 8 00:18 06:42 12:42 19:00 8 01:18 07:30 13:36 19:42 8 02:07 08:16 14:28 20:38 9 06:33 18:49 12:26 9 00:17 06:20 12:42 18:41 9 01:06 07:24 13:30 19:42 9 02:00 08:12 14:18 20:24 9 02:52 09:03 15:16 21:24 10 07:41 00:50 19:56 13:35 10 01:02 07:08 13:29 19:28 10 01:48 08:12 14:18 20:30 10 02:42 09:00 15:06 21:12 10 03:38 09:51 16:04 22:12 11 08:54 02:04 21:09 14:47 11 01:48 07:58 14:19 20:17 11 02:36 09:00 15:06 21:12 11 03:24 09:42 15:54 21:54 11 04:24 10:41 16:56 23:01 12 10:07 03:20 22:21 15:58 12 02:36 08:51 15:14 21:13 12 03:24 09:54 16:06 22:06 12 04:12 10:36 16:48 22:48 12 05:14 11:36 17:51 23:55 13 11:11 04:29 23:20 16:57 13 03:32 09:54 16:18 22:17 13 04:18 10:54 17:06 23:12 13 05:00 11:36 17:54 23:48 13 06:10 18:55 12:37 14 05:25 12:03 17:45 14 04:36 11:03 17:31 23:31 14 05:18 18:24 12:00 14 06:06 19:12 12:42 14 07:15 00:57 20:05 13:46 15 00:10 06:12 12:47 18:26 15 05:48 18:45 12:15 15 06:30 00:24 19:36 13:12 15 07:12 01:00 20:24 13:54 15 08:26 02:09 21:14 14:56 16 00:54 06:54 13:25 19:03 16 06:59 00:45 19:46 13:20 16 07:36 01:36 20:30 14:12 16 08:24 02:18 21:24 15:00 16 09:31 03:22 22:13 15:59 17 01:33 07:30 13:59 19:36 17 07:56 01:45 20:33 14:11 17 08:36 02:36 21:18 15:06 17 09:24 03:18 22:12 15:48 17 10:28 04:24 23:04 16:52 18 02:09 08:05 14:32 20:10 18 08:43 02:32 21:14 14:53 18 09:24 03:24 21:54 15:48 18 10:12 04:12 22:48 16:30 18 11:17 05:14 23:47 17:36 19 02:45 08:40 15:05 20:44 19 09:24 03:12 21:50 15:31 19 10:06 04:06 22:30 16:24 19 10:54 04:54 23:24 17:06 19 05:57 12:00 18:14 20 03:21 09:15 15:38 21:20 20 10:02 03:49 22:25 16:06 20 10:42 04:42 23:06 17:00 20 11:30 05:30 17:42 20 00:26 06:34 12:38 18:49 21 03:58 09:51 16:12 21:58 21 10:38 04:24 22:57 16:40 21 11:18 05:18 23:36 17:30 21 00:00 06:06 12:06 18:12 21 01:01 07:09 13:14 19:23 22 04:37 10:29 16:48 22:39 22 11:12 04:58 23:30 17:12 22 11:54 05:54 18:06 22 00:30 06:36 12:42 18:48 22 01:35 07:42 13:49 19:55 23 05:19 11:12 17:29 23:26 23 11:47 05:32 17:46 23 00:06 06:30 12:30 18:36 23 01:00 07:12 13:18 19:18 23 02:08 08:16 14:24 20:29 24 06:07 11:59 18:14 24 00:04 06:08 12:23 18:21 24 00:42 07:06 13:06 19:12 24 01:36 07:48 13:54 19:54 24 02:42 08:52 15:00 21:05 25 07:00 00:17 19:09 12:53 25 00:38 06:44 13:01 18:58 25 01:18 07:42 13:42 19:48 25 02:12 08:30 14:30 20:30 25 03:17 09:30 15:37 21:43 26 08:03 01:19 20:11 13:55 26 01:16 07:25 13:42 19:39 26 02:00 08:24 14:30 20:36 26 02:48 09:12 15:18 21:12 26 03:54 10:11 16:18 22:25 27 09:09 02:26 21:17 14:57 27 01:57 08:10 14:28 20:24 27 02:42 09:12 15:18 21:24 27 03:30 09:54 16:06 22:06 27 04:35 10:56 17:04 23:12 28 10:13 03:32 22:20 15:56 28 02:43 09:02 15:23 21:20 28 03:36 10:06 16:18 22:24 28 04:24 10:54 17:06 23:00 28 05:22 11:46 17:57 29 11:10 04:32 23:19 16:50 29 03:41 10:04 16:29 22:27 29 04:36 11:12 17:24 23:30 29 05:18 11:54 18:12 29 06:17 00:06 18:59 12:44 30 05:26 12:02 17:39 30 04:48 11:13 17:40 23:39 30 05:42 18:36 12:18 30 06:30 00:12 19:30 13:06 30 07:21 01:08 20:09 13:49 31 00:13 06:16 12:51 18:27 31 06:00 18:52 12:25 31 06:54 00:48 19:48 13:30 31 07:42 01:30 20:36 14:12 31 08:30 02:17 21:18 14:57 Spring: 3 23 Nipp: 15 30 Spring: 3 23 Nipp: 15 30 Spring: 3 23 Nipp: 15 30 Spring: 3 23 Nipp: 15 30

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN MAI 2016 DATO


83

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

Tlf. 56 32 68 50 Faks 56 32 68 60 E-post: sales@sotra.net

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Sotra Anchor & Chain Sotra Marine Produkter AS Vindenes, 5363 Ågotnes, Norway

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

1 08:35 02:21 21:28 15:09 1 09:48 03:30 22:42 16:18 1 10:48 04:36 23:42 17:24 1 11:30 05:12 18:00 1 07:48 01:18 20:48 14:30 2 09:48 03:38 22:36 16:18 2 11:00 04:48 23:48 17:24 2 05:48 12:00 18:30 2 00:24 06:30 12:42 19:06 2 09:06 02:48 22:00 15:42 3 10:53 04:47 23:35 17:20 3 05:54 12:06 18:24 3 00:54 07:00 13:06 19:30 3 01:30 07:36 13:48 20:06 3 10:18 04:06 23:06 16:48 4 11:49 05:46 18:13 4 00:48 06:54 13:00 19:18 4 01:48 08:00 14:06 20:24 4 02:30 08:36 14:48 21:06 4 11:18 05:06 23:54 17:36 5 00:25 06:38 12:40 19:02 5 01:42 07:48 13:54 20:12 5 02:42 08:54 15:00 21:12 5 03:24 09:36 15:42 21:54 5 06:00 12:06 18:24 6 01:13 07:28 13:29 19:49 6 02:30 08:36 14:48 21:00 6 03:36 09:42 15:48 22:06 6 04:12 10:24 16:30 22:42 6 00:42 06:48 12:54 19:12 7 01:58 08:15 14:16 20:35 7 03:18 09:30 15:36 21:48 7 04:18 10:30 16:36 22:48 7 05:00 11:12 17:18 23:30 7 01:30 07:36 13:42 19:54 8 02:43 09:02 15:04 21:21 8 04:00 10:12 16:24 22:30 8 05:06 11:18 17:24 23:36 8 05:48 18:06 12:00 8 02:12 08:18 14:24 20:36 9 03:29 09:49 15:52 22:07 9 04:48 11:00 17:06 23:18 9 05:54 18:12 12:06 9 06:30 00:12 18:54 12:48 9 02:54 09:06 15:12 21:18 10 04:16 10:38 16:42 22:55 10 05:30 11:48 17:54 10 06:36 00:18 19:00 12:54 10 07:18 01:00 19:42 13:36 10 03:36 09:48 15:54 22:00 11 05:04 11:28 17:35 23:45 11 06:18 00:00 18:48 12:36 11 07:24 01:06 19:54 13:42 11 08:00 01:48 20:30 14:24 11 04:18 10:36 16:42 22:42 12 05:55 18:33 12:22 12 07:06 00:48 19:42 13:30 12 08:12 01:54 20:48 14:36 12 08:48 02:36 21:24 15:12 12 05:00 11:24 17:36 23:30 13 06:53 00:42 19:39 13:24 13 07:54 01:42 20:42 14:24 13 09:00 02:48 21:48 15:30 13 09:42 03:24 22:30 16:12 13 05:48 18:36 12:24 14 07:57 01:46 20:50 14:30 14 08:54 02:42 21:54 15:30 14 10:00 03:48 23:00 16:36 14 10:36 04:24 23:36 17:12 14 06:48 00:24 19:54 13:36 15 09:05 02:56 21:59 15:37 15 10:00 03:54 23:00 16:36 15 11:06 04:54 17:36 15 11:42 05:36 18:12 15 08:00 01:42 21:18 14:54 16 10:10 04:06 22:57 16:37 16 11:06 05:00 17:30 16 00:06 06:06 12:06 18:36 16 00:42 06:42 12:42 19:12 16 09:12 03:00 22:18 15:54 17 11:03 05:03 23:42 17:26 17 00:00 06:00 12:00 18:24 17 01:00 07:00 13:00 19:24 17 01:42 07:42 13:42 20:00 17 10:12 04:12 23:06 16:48 18 11:49 05:50 18:09 18 00:48 06:48 12:48 19:06 18 01:48 07:48 13:48 20:06 18 02:30 08:30 14:30 20:48 18 11:06 05:00 23:48 17:30 19 00:23 06:32 12:30 18:47 19 01:24 07:30 13:30 19:42 19 02:30 08:36 14:30 20:48 19 03:12 09:12 15:12 21:24 19 11:48 05:42 18:06 20 00:59 07:10 13:08 19:24 20 02:06 08:06 14:12 20:18 20 03:06 09:12 15:12 21:24 20 03:48 09:54 15:54 22:00 20 00:18 06:24 12:24 18:36 21 01:34 07:46 13:44 19:58 21 02:36 08:48 14:48 20:54 21 03:42 09:48 15:48 22:00 21 04:24 10:30 16:30 22:36 21 00:54 07:00 13:00 19:12 22 02:08 08:21 14:20 20:32 22 03:12 09:24 15:24 21:30 22 04:18 10:24 16:30 22:36 22 04:54 11:06 17:06 23:12 22 01:24 07:30 13:36 19:42 23 02:41 08:57 14:56 21:08 23 03:48 10:00 16:00 22:06 23 04:48 11:00 17:06 23:12 23 05:30 11:42 17:42 23:48 23 01:54 08:06 14:06 20:12 24 03:16 09:33 15:33 21:43 24 04:24 10:36 16:42 22:42 24 05:24 11:42 17:42 23:48 24 06:06 18:24 12:24 24 02:30 08:42 14:42 20:48 25 03:52 10:11 16:13 22:22 25 05:00 11:18 17:24 23:24 25 06:00 18:24 12:18 25 06:42 00:30 19:06 13:00 25 03:06 09:24 15:24 21:24 26 04:31 10:53 16:57 23:04 26 05:36 18:06 12:00 26 06:42 00:30 19:12 13:06 26 07:24 01:06 19:54 13:42 26 03:42 10:00 16:06 22:00 27 05:14 11:39 17:45 23:51 27 06:24 00:06 19:00 12:48 27 07:30 01:12 20:06 13:54 27 08:06 01:54 20:42 14:30 27 04:24 10:48 16:54 22:48 28 06:03 18:43 12:31 28 07:12 01:00 20:00 13:42 28 08:18 02:06 21:06 14:48 28 09:00 02:42 21:42 15:24 28 05:12 11:42 17:48 23:48 29 07:01 00:49 19:49 13:33 29 08:12 02:00 21:06 14:42 29 09:18 03:00 22:12 15:48 29 09:54 03:42 22:48 16:24 29 06:12 19:00 12:48 30 08:06 01:56 20:58 14:39 30 09:18 03:06 22:12 15:48 30 10:24 04:12 23:18 16:54 30 11:00 04:48 23:54 17:30 30 07:18 00:54 20:18 14:00 31 09:15 03:07 22:07 15:47 31 10:30 04:18 23:18 16:54 31 11:30 05:24 18:00 31 06:00 12:12 18:36 31 08:36 02:12 21:30 15:12 Spring: 3 23 Nipp: 15 30 Spring: 3 23 Nipp: 15 30 Spring: 3 23 Nipp: 15 30 Spring: 3 23 Nipp: 15 30 Spring: 3 23 Nipp: 15 30

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN MAI 2016 DATO


84

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 01:07 07:05 13:39 19:14 1 07:13 00:53 19:56 13:31 1 08:06 02:00 20:48 14:36 1 08:54 02:42 21:42 15:18 1 09:38 03:28 22:22 16:02 2 01:58 07:51 14:24 20:00 2 08:16 01:57 20:52 14:28 2 09:06 03:00 21:42 15:30 2 09:54 03:48 22:36 16:18 2 10:41 04:32 23:20 17:02 3 02:47 08:37 15:08 20:47 3 09:12 02:52 21:41 15:19 3 10:00 04:00 22:30 16:24 3 10:54 04:48 23:24 17:06 3 11:38 05:30 17:56 4 03:36 09:24 15:54 21:38 4 10:04 03:43 22:30 16:07 4 10:54 04:48 23:18 17:12 4 11:42 05:36 17:54 4 00:13 06:23 12:33 18:47 5 04:27 10:14 16:42 22:31 5 10:53 04:32 23:16 16:54 5 11:42 05:42 17:54 5 00:12 06:24 12:30 18:42 5 01:02 07:13 13:24 19:35 6 05:20 11:06 17:31 23:27 6 11:41 05:20 23:59 17:40 6 00:06 06:24 12:30 18:42 6 01:00 07:12 13:18 19:24 6 01:50 08:01 14:14 20:22 7 06:14 18:25 12:01 7 06:06 12:27 18:24 7 00:48 07:12 13:12 19:24 7 01:42 08:00 14:06 20:06 7 02:36 08:49 15:02 21:08 8 07:14 00:28 19:24 13:00 8 00:45 06:53 13:13 19:09 8 01:30 07:54 14:00 20:06 8 02:24 08:42 14:48 20:48 8 03:21 09:37 15:49 21:53 9 08:17 01:33 20:30 14:05 9 01:29 07:40 14:00 19:56 9 02:12 08:42 14:48 20:48 9 03:06 09:24 15:36 21:30 9 04:06 10:24 16:37 22:39 10 09:24 02:43 21:35 15:10 10 02:15 08:29 14:49 20:44 10 03:00 09:30 15:36 21:36 10 03:48 10:12 16:24 22:18 10 04:52 11:14 17:27 23:27 11 10:27 03:49 22:38 16:11 11 03:02 09:21 15:42 21:38 11 03:42 10:18 16:30 22:30 11 04:30 11:00 17:18 23:06 11 05:42 18:20 12:06 12 11:23 04:50 23:34 17:06 12 03:56 10:19 16:42 22:39 12 04:36 11:12 17:30 23:30 12 05:18 18:18 12:00 12 06:36 00:20 19:20 13:03 13 05:42 12:11 17:52 13 04:56 11:22 17:48 23:46 13 05:36 18:36 12:12 13 06:18 00:06 19:24 13:00 13 07:37 01:20 20:24 14:05 14 00:22 06:25 12:52 18:32 14 06:01 18:49 12:24 14 06:42 00:36 19:36 13:18 14 07:24 01:18 20:30 14:00 14 08:42 02:28 21:27 15:08 15 01:04 07:05 13:30 19:10 15 07:03 00:49 19:46 13:22 15 07:48 01:42 20:30 14:12 15 08:30 02:24 21:24 15:00 15 09:43 03:36 22:23 16:07 16 01:44 07:42 14:06 19:47 16 08:00 01:47 20:35 14:13 16 08:42 02:42 21:18 15:06 16 09:24 03:24 22:12 15:48 16 10:38 04:35 23:12 16:58 17 02:23 08:18 14:40 20:23 17 08:49 02:36 21:17 14:57 17 09:30 03:30 22:00 15:48 17 10:18 04:18 22:54 16:30 17 11:26 05:24 23:55 17:41 18 03:02 08:54 15:15 21:00 18 09:32 03:19 21:56 15:37 18 10:12 04:12 22:36 16:30 18 11:00 05:00 23:30 17:12 18 06:06 12:09 18:20 19 03:40 09:29 15:50 21:38 19 10:12 03:58 22:32 16:14 19 10:54 04:54 23:12 17:06 19 11:42 05:42 17:48 19 00:34 06:44 12:49 18:57 20 04:19 10:07 16:27 22:20 20 10:51 04:36 23:09 16:50 20 11:30 05:30 23:48 17:42 20 00:06 06:18 12:18 18:24 20 01:11 07:21 13:28 19:33 21 05:01 10:47 17:07 23:05 21 11:29 05:13 23:45 17:27 21 06:12 12:12 18:18 21 00:42 06:54 13:00 19:00 21 01:47 07:57 14:06 20:10 22 05:46 11:31 17:53 23:56 22 05:51 12:08 18:05 22 00:24 06:48 12:48 19:00 22 01:18 07:36 13:42 19:42 22 02:23 08:35 14:44 20:48 23 06:36 18:42 12:20 23 00:23 06:31 12:48 18:42 23 01:06 07:30 13:30 19:36 23 01:54 08:18 14:18 20:18 23 03:01 09:15 15:24 21:28 24 07:30 00:51 19:39 13:14 24 01:01 07:11 13:29 19:23 24 01:42 08:12 14:18 20:24 24 02:36 09:00 15:06 21:06 24 03:40 09:56 16:06 22:11 25 08:32 01:53 20:44 14:15 25 01:42 07:55 14:15 20:09 25 02:30 09:00 15:06 21:12 25 03:18 09:42 15:54 21:48 25 04:22 10:41 16:51 22:56 26 09:37 03:01 21:52 15:19 26 02:30 08:46 15:06 21:01 26 03:18 09:48 16:00 22:06 26 04:06 10:36 16:48 22:42 26 05:07 11:29 17:40 23:47 27 10:39 04:06 22:56 16:19 27 03:22 09:41 16:03 22:00 27 04:12 10:48 17:00 23:06 27 05:00 11:30 17:48 23:48 27 05:58 18:36 12:22 28 11:37 05:06 23:57 17:16 28 04:22 10:44 17:09 23:09 28 05:18 11:54 18:06 28 06:00 19:00 12:36 28 06:56 00:44 19:40 13:22 29 06:01 12:31 18:11 29 05:32 11:54 18:21 29 06:30 00:18 19:18 13:00 29 07:12 01:00 20:12 13:42 29 08:01 01:49 20:49 14:27 30 00:54 06:52 13:21 19:00 30 06:45 00:23 19:28 13:02 30 07:42 01:30 20:24 14:06 30 08:24 02:18 21:18 14:54 30 09:10 02:59 21:56 15:35 Spring: 5 23 Nipp: 14 29 Spring: 5 23 Nipp: 14 29 Spring: 5 23 Nipp: 14 29 Spring: 5 23 Nipp: 14 29

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JUNI 2016 DATO


85

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

DNV GL Klasse for fiskefartøy

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

www.dnvgl.com

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 10:23 04:18 23:09 16:51 1 11:36 05:24 18:00 1 00:24 06:30 12:36 19:00 1 01:06 07:12 13:18 19:42 1 09:42 03:30 22:36 16:12 2 11:24 05:21 17:48 2 00:24 06:30 12:36 18:54 2 01:24 07:36 13:42 20:00 2 02:06 08:12 14:18 20:36 2 10:48 04:42 23:30 17:12 3 00:03 06:17 12:19 18:39 3 01:18 07:30 13:36 19:48 3 02:24 08:30 14:36 20:54 3 03:00 09:12 15:18 21:30 3 11:48 05:36 18:00 4 00:52 07:09 13:10 19:29 4 02:06 08:18 14:24 20:36 4 03:12 09:24 15:30 21:42 4 03:54 10:06 16:12 22:24 4 00:24 06:30 12:36 18:48 5 01:40 07:59 14:01 20:18 5 02:54 09:12 15:18 21:24 5 04:00 10:12 16:18 22:30 5 04:42 10:54 17:00 23:12 5 01:06 07:18 13:24 19:36 6 02:27 08:47 14:49 21:03 6 03:42 10:00 16:06 22:12 6 04:48 11:00 17:06 23:18 6 05:30 11:42 17:48 23:54 6 01:54 08:06 14:12 20:18 7 03:12 09:34 15:37 21:49 7 04:30 10:42 16:54 22:54 7 05:30 11:48 17:54 7 06:12 18:36 12:30 7 02:36 08:54 14:54 21:00 8 03:58 10:21 16:25 22:35 8 05:12 11:30 17:36 23:42 8 06:18 00:00 18:42 12:36 8 06:54 00:42 19:24 13:12 8 03:18 09:36 15:36 21:36 9 04:43 11:08 17:15 23:22 9 05:54 18:24 12:12 9 07:00 00:42 19:30 13:18 9 07:36 01:24 20:12 14:00 9 03:54 10:18 16:24 22:18 10 05:31 11:57 18:06 10 06:36 00:24 19:12 13:00 10 07:42 01:30 20:18 14:06 10 08:18 02:06 21:00 14:48 10 04:36 11:06 17:12 23:00 11 06:20 00:11 19:02 12:49 11 07:24 01:12 20:06 13:54 11 08:24 02:18 21:12 14:54 11 09:06 02:54 21:54 15:36 11 05:18 11:54 18:00 23:48 12 07:14 01:06 20:03 13:46 12 08:12 02:06 21:06 14:48 12 09:18 03:06 22:12 15:48 12 09:54 03:48 22:48 16:24 12 06:12 19:00 12:48 13 08:14 02:07 21:07 14:46 13 09:12 03:00 22:12 15:42 13 10:12 04:06 23:12 16:48 13 10:48 04:48 23:54 17:24 13 07:06 00:48 20:12 13:54 14 09:15 03:11 22:05 15:44 14 10:12 04:06 23:06 16:42 14 11:12 05:12 17:42 14 11:48 05:48 18:18 14 08:12 01:54 21:18 14:54 15 10:13 04:12 23:00 16:39 15 11:12 05:06 17:36 15 00:12 06:12 12:12 18:36 15 00:48 06:54 12:48 19:12 15 09:18 03:12 22:18 15:54 16 11:08 05:08 23:46 17:29 16 00:00 06:06 12:06 18:24 16 01:06 07:06 13:06 19:24 16 01:42 07:48 13:42 20:06 16 10:18 04:12 23:06 16:42 17 11:56 05:57 18:13 17 00:48 06:54 12:54 19:06 17 01:54 08:00 13:54 20:12 17 02:30 08:36 14:36 20:48 17 11:06 05:06 23:48 17:24 18 00:28 06:40 12:39 18:54 18 01:30 07:36 13:36 19:48 18 02:36 08:42 14:42 20:54 18 03:12 09:24 15:24 21:30 18 11:54 05:54 18:06 19 01:06 07:20 13:19 19:32 19 02:06 08:18 14:24 20:30 19 03:12 09:24 15:24 21:30 19 03:54 10:06 16:06 22:12 19 00:24 06:36 12:36 18:42 20 01:43 07:59 13:58 20:10 20 02:48 09:00 15:00 21:06 20 03:48 10:06 16:06 22:12 20 04:30 10:42 16:48 22:48 20 01:00 07:12 13:12 19:18 21 02:20 08:37 14:37 20:47 21 03:24 09:42 15:42 21:48 21 04:30 10:42 16:48 22:48 21 05:06 11:24 17:30 23:30 21 01:36 07:54 13:54 19:54 22 02:57 09:16 15:18 21:27 22 04:00 10:18 16:24 22:30 22 05:06 11:24 17:30 23:30 22 05:48 18:12 12:06 22 02:12 08:30 14:30 20:30 23 03:35 09:56 15:58 22:06 23 04:42 11:00 17:06 23:12 23 05:48 18:12 12:06 23 06:24 00:12 18:54 12:48 23 02:48 09:12 15:12 21:12 24 04:14 10:38 16:42 22:48 24 05:24 11:42 17:54 23:54 24 06:30 00:12 19:00 12:48 24 07:06 00:54 19:42 13:30 24 03:30 09:54 15:54 21:54 25 04:57 11:23 17:30 23:37 25 06:06 18:42 12:30 25 07:12 01:00 19:48 13:36 25 07:54 01:36 20:30 14:18 25 04:12 10:36 16:42 22:36 26 05:45 18:24 12:14 26 06:54 00:42 19:42 13:24 26 08:00 01:48 20:42 14:30 26 08:42 02:30 21:24 15:06 26 05:00 11:24 17:36 23:30 27 06:39 00:30 19:23 13:09 27 07:54 01:42 20:42 14:18 27 08:54 02:42 21:48 15:24 27 09:36 03:24 22:24 16:06 27 05:48 18:36 12:24 28 07:39 01:30 20:29 14:11 28 08:54 02:42 21:48 15:24 28 10:00 03:48 22:54 16:30 28 10:36 04:24 23:30 17:06 28 06:54 00:30 19:48 13:30 29 08:47 02:39 21:39 15:19 29 10:00 03:48 22:54 16:30 29 11:06 04:54 17:30 29 11:42 05:36 18:12 29 08:00 01:42 21:00 14:36 30 09:57 03:51 22:43 16:24 30 11:12 05:00 17:30 30 00:00 06:06 12:12 18:36 30 00:36 06:48 12:54 19:12 30 09:18 03:06 22:12 15:48 Spring: 5 23 Nipp: 14 29 Spring: 5 23 Nipp: 14 29 Spring: 5 23 Nipp: 14 29 Spring: 5 23 Nipp: 14 29 Spring: 5 23 Nipp: 14 29

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JUNI 2016 DATO


86

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 01:46 07:39 14:08 19:49 1 07:53 01:31 20:29 14:05 1 08:48 02:42 21:24 15:12 1 09:36 03:24 22:18 15:54 1 10:18 04:08 22:59 16:40 2 02:37 08:25 14:54 20:38 2 08:55 02:35 21:25 15:02 2 09:48 03:42 22:12 16:06 2 10:36 04:30 23:06 16:48 2 11:21 05:12 23:55 17:39 3 03:26 09:10 15:39 21:26 3 09:50 03:30 22:14 15:53 3 10:42 04:36 23:00 16:54 3 11:30 05:24 23:54 17:36 3 06:09 12:19 18:32 4 04:14 09:56 16:24 22:16 4 10:40 04:20 23:01 16:40 4 11:30 05:24 23:48 17:42 4 06:12 12:18 18:24 4 00:47 07:01 13:12 19:21 5 05:01 10:43 17:09 23:06 5 11:27 05:08 23:44 17:24 5 06:12 12:12 18:24 5 00:42 07:00 13:06 19:06 5 01:35 07:49 14:01 20:07 6 05:49 11:30 17:57 23:59 6 05:52 12:11 18:07 6 00:30 06:54 13:00 19:06 6 01:24 07:42 13:48 19:48 6 02:20 08:35 14:47 20:51 7 06:40 18:48 12:21 7 00:27 06:35 12:54 18:48 7 01:12 07:36 13:42 19:42 7 02:00 08:24 14:30 20:24 7 03:03 09:20 15:31 21:33 8 07:33 00:56 19:45 13:17 8 01:07 07:17 13:36 19:30 8 01:48 08:18 14:18 20:24 8 02:42 09:00 15:12 21:06 8 03:45 10:03 16:13 22:14 9 08:33 02:00 20:46 14:17 9 01:48 08:00 14:18 20:11 9 02:30 09:00 15:00 21:06 9 03:18 09:42 15:48 21:42 9 04:26 10:45 16:56 22:56 10 09:34 03:03 21:50 15:18 10 02:29 08:43 15:00 20:55 10 03:12 09:42 15:48 21:48 10 03:54 10:24 16:36 22:24 10 05:08 11:29 17:40 23:40 11 10:36 04:08 22:54 16:21 11 03:12 09:30 15:49 21:45 11 03:54 10:24 16:36 22:36 11 04:36 11:06 17:24 23:12 11 05:53 18:29 12:15 12 11:32 05:08 23:49 17:16 12 04:03 10:24 16:45 22:43 12 04:42 11:18 17:30 23:36 12 05:24 18:18 12:00 12 06:43 00:29 19:25 13:06 13 05:57 12:18 18:02 13 05:00 11:22 17:46 23:47 13 05:42 18:36 12:18 13 06:24 00:12 19:24 13:00 13 07:42 01:27 20:30 14:05 14 00:37 06:40 13:00 18:44 14 06:05 18:52 12:27 14 06:48 00:42 19:36 13:18 14 07:30 01:24 20:30 14:00 14 08:49 02:36 21:36 15:11 15 01:21 07:19 13:38 19:22 15 07:12 00:57 19:50 13:28 15 08:00 01:54 20:36 14:18 15 08:42 02:36 21:30 15:00 15 09:53 03:47 22:34 16:13 16 02:01 07:54 14:15 20:01 16 08:11 01:55 20:43 14:22 16 09:00 02:54 21:24 15:12 16 09:42 03:36 22:18 15:54 16 10:51 04:47 23:24 17:06 17 02:41 08:30 14:51 20:38 17 09:04 02:49 21:28 15:09 17 09:48 03:48 22:06 16:00 17 10:30 04:30 23:00 16:42 17 11:41 05:37 17:52 18 03:19 09:04 15:27 21:17 18 09:49 03:34 22:08 15:50 18 10:30 04:30 22:48 16:42 18 11:18 05:18 23:42 17:24 18 00:07 06:20 12:26 18:33 19 03:58 09:40 16:05 21:58 19 10:31 04:15 22:48 16:30 19 11:12 05:12 23:30 17:24 19 06:00 12:00 18:06 19 00:48 07:00 13:07 19:13 20 04:39 10:19 16:45 22:42 20 11:12 04:55 23:26 17:08 20 11:54 05:54 18:00 20 00:24 06:36 12:42 18:48 20 01:26 07:38 13:48 19:52 21 05:22 11:01 17:29 23:30 21 11:52 05:34 17:47 21 00:06 06:36 12:36 18:42 21 01:00 07:18 13:24 19:24 21 02:05 08:17 14:28 20:31 22 06:09 11:48 18:18 22 00:06 06:14 12:32 18:26 22 00:48 07:12 13:18 19:24 22 01:42 08:00 14:06 20:06 22 02:43 08:57 15:08 21:11 23 07:00 00:24 19:13 12:39 23 00:46 06:55 13:13 19:07 23 01:30 07:54 14:00 20:06 23 02:18 08:42 14:48 20:48 23 03:23 09:39 15:50 21:53 24 07:58 01:25 20:18 13:40 24 01:27 07:38 13:57 19:52 24 02:12 08:42 14:42 20:54 24 03:06 09:24 15:36 21:36 24 04:05 10:22 16:33 22:38 25 09:05 02:34 21:30 14:48 25 02:13 08:25 14:45 20:41 25 03:00 09:30 15:36 21:42 25 03:48 10:12 16:24 22:24 25 04:49 11:08 17:20 23:26 26 10:13 03:46 22:42 15:58 26 03:02 09:17 15:38 21:37 26 03:54 10:24 16:30 22:42 26 04:42 11:06 17:24 23:24 26 05:37 11:59 18:13 27 11:18 04:52 23:48 17:03 27 03:59 10:17 16:40 22:43 27 04:54 11:24 17:36 23:54 27 05:36 18:30 12:06 27 06:33 00:21 19:14 12:56 28 05:52 12:17 18:02 28 05:07 11:27 17:53 28 06:06 18:48 12:30 28 06:48 00:36 19:42 13:18 28 07:37 01:24 20:23 14:01 29 00:49 06:45 13:10 18:55 29 06:25 00:01 19:07 12:42 29 07:18 01:12 20:00 13:48 29 08:06 01:54 20:54 14:30 29 08:50 02:36 21:36 15:13 30 01:41 07:31 13:57 19:42 30 07:40 01:18 20:15 13:51 30 08:36 02:24 21:06 14:54 30 09:18 03:12 22:00 15:36 30 10:04 03:52 22:43 16:24 31 02:29 08:13 14:41 20:28 31 08:46 02:25 21:13 14:51 31 09:36 03:30 22:00 15:54 31 10:24 04:18 22:54 16:36 31 11:11 05:01 23:42 17:27 Spring: 6 23 Nipp: 14 29 Spring: 6 23 Nipp: 14 29 Spring: 6 23 Nipp: 14 29 Spring: 6 23 Nipp: 14 29

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JULI 2016 DATO


87

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

www.sjomannsforbundet.no

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

1 11:02 04:57 23:43 17:25 1 00:00 06:06 12:18 18:36 1 01:00 07:12 13:18 19:36 1 01:42 07:54 14:00 20:18 1 10:24 04:18 23:12 16:48 2 06:00 12:03 18:22 2 00:54 07:12 13:18 19:30 2 02:00 08:12 14:18 20:30 2 02:42 08:54 15:00 21:12 2 11:30 05:24 17:42 3 00:36 06:55 12:57 19:13 3 01:48 08:06 14:12 20:18 3 02:54 09:06 15:12 21:24 3 03:36 09:48 15:54 22:06 3 00:06 06:18 12:24 18:30 4 01:25 07:45 13:48 20:02 4 02:42 08:54 15:00 21:06 4 03:42 10:00 16:06 22:12 4 04:24 10:42 16:48 22:54 4 00:54 07:06 13:12 19:18 5 02:12 08:33 14:35 20:47 5 03:24 09:42 15:48 21:54 5 04:30 10:48 16:54 22:54 5 05:12 11:24 17:30 23:36 5 01:36 07:54 14:00 20:00 6 02:55 09:18 15:21 21:31 6 04:06 10:24 16:36 22:36 6 05:12 11:30 17:36 23:42 6 05:54 18:18 12:12 6 02:18 08:36 14:42 20:42 7 03:38 10:01 16:05 22:13 7 04:48 11:06 17:18 23:18 7 05:54 18:18 12:12 7 06:30 00:18 19:00 12:54 7 02:54 09:18 15:18 21:18 8 04:20 10:44 16:49 22:55 8 05:30 11:48 18:00 23:54 8 06:30 00:18 19:06 12:54 8 07:12 01:00 19:42 13:30 8 03:36 09:54 16:00 21:54 9 05:02 11:26 17:33 23:38 9 06:06 18:42 12:30 9 07:12 01:00 19:48 13:36 9 07:48 01:42 20:24 14:12 9 04:12 10:36 16:36 22:30 10 05:44 18:19 12:09 10 06:48 00:36 19:24 13:12 10 07:48 01:42 20:30 14:18 10 08:30 02:24 21:12 14:54 10 04:48 11:18 17:18 23:12 11 06:29 00:22 19:11 12:57 11 07:30 01:24 20:18 14:00 11 08:36 02:24 21:24 15:00 11 09:12 03:06 22:00 15:42 11 05:30 18:06 23:54 12 07:21 01:14 20:08 13:50 12 08:18 02:12 21:12 14:48 12 09:24 03:18 22:18 15:54 12 10:00 03:54 22:54 16:30 12 06:12 19:06 12:48 13 08:17 02:12 21:08 14:47 13 09:12 03:12 22:12 15:48 13 10:18 04:12 23:18 16:48 13 10:54 04:54 23:54 17:24 13 07:12 00:54 20:12 13:48 14 09:19 03:15 22:11 15:48 14 10:18 04:12 23:12 16:42 14 11:18 05:18 17:48 14 11:54 06:00 18:24 14 08:18 02:06 21:18 14:54 15 10:22 04:21 23:05 16:45 15 11:18 05:18 17:42 15 00:18 06:24 12:24 18:42 15 00:54 07:00 13:00 19:18 15 09:30 03:24 22:24 15:54 16 11:19 05:18 23:55 17:38 16 00:06 06:18 12:18 18:36 16 01:12 07:18 13:18 19:36 16 01:48 08:00 14:00 20:12 16 10:30 04:30 23:12 16:48 17 06:10 12:10 18:25 17 00:54 07:06 13:12 19:18 17 02:00 08:12 14:12 20:24 17 02:36 08:54 14:54 21:00 17 11:24 05:24 17:36 18 00:38 06:55 12:55 19:07 18 01:42 07:54 14:00 20:06 18 02:42 09:00 15:00 21:06 18 03:24 09:36 15:42 21:48 18 00:00 06:12 12:12 18:18 19 01:19 07:37 13:38 19:49 19 02:24 08:36 14:42 20:48 19 03:24 09:42 15:48 21:48 19 04:06 10:24 16:24 22:30 19 00:36 06:54 12:54 19:00 20 01:58 08:18 14:19 20:29 20 03:00 09:18 15:24 21:30 20 04:06 10:24 16:30 22:36 20 04:48 11:06 17:12 23:12 20 01:18 07:36 13:36 19:36 21 02:37 08:58 15:00 21:09 21 03:42 10:00 16:12 22:12 21 04:48 11:06 17:12 23:18 21 05:30 11:48 17:54 23:54 21 01:54 08:18 14:18 20:18 22 03:16 09:39 15:42 21:51 22 04:24 10:42 16:54 22:54 22 05:30 11:48 18:00 22 06:12 18:36 12:30 22 02:36 08:54 15:00 21:00 23 03:57 10:21 16:25 22:33 23 05:06 11:30 17:42 23:42 23 06:12 00:00 18:42 12:30 23 06:54 00:42 19:24 13:12 23 03:18 09:36 15:42 21:42 24 04:39 11:05 17:11 23:19 24 05:54 18:24 12:12 24 06:54 00:42 19:30 13:18 24 07:36 01:24 20:12 14:00 24 03:54 10:18 16:24 22:24 25 05:26 11:53 18:02 25 06:42 00:30 19:18 13:00 25 07:42 01:36 20:24 14:06 25 08:24 02:12 21:06 14:48 25 04:42 11:06 17:12 23:12 26 06:18 00:10 18:59 12:46 26 07:30 01:18 20:18 13:54 26 08:36 02:24 21:24 15:00 26 09:18 03:06 22:00 15:42 26 05:30 18:12 12:00 27 07:16 01:08 20:02 13:45 27 08:30 02:18 21:18 14:54 27 09:36 03:24 22:24 16:00 27 10:12 04:06 23:06 16:36 27 06:24 00:12 19:12 12:54 28 08:24 02:14 21:15 14:53 28 09:36 03:30 22:30 16:06 28 10:42 04:30 23:36 17:06 28 11:18 05:12 17:42 28 07:36 01:18 20:30 14:06 29 09:39 03:31 22:25 16:05 29 10:48 04:42 23:36 17:12 29 11:54 05:48 18:18 29 00:12 06:24 12:30 18:54 29 08:54 02:42 21:48 15:18 30 10:50 04:44 23:28 17:11 30 05:54 12:00 18:18 30 00:42 06:54 13:06 19:18 30 01:18 07:36 13:42 20:00 30 10:12 04:00 22:54 16:30 31 11:53 05:48 18:10 31 00:42 06:54 13:06 19:18 31 01:42 08:00 14:06 20:18 31 02:24 08:42 14:48 20:54 31 11:18 05:12 23:48 17:30 Spring: 6 23 Nipp: 14 29 Spring: 6 23 Nipp: 14 29 Spring: 6 23 Nipp: 14 29 Spring: 6 23 Nipp: 14 29 Spring: 6 23 Nipp: 14 29

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN JULI 2016 DATO


88

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 03:14 08:55 15:23 21:13 1 09:42 03:22 22:03 15:43 1 10:30 04:24 22:48 16:42 1 11:18 05:12 23:42 17:24 1 06:00 12:10 18:21 2 03:57 09:36 16:05 21:58 2 10:31 04:11 22:48 16:29 2 11:18 05:12 23:30 17:24 2 06:00 12:06 18:12 2 00:34 06:51 13:01 19:08 3 04:39 10:17 16:45 22:42 3 11:14 04:55 23:29 17:10 3 05:54 12:00 18:06 3 00:24 06:42 12:48 18:48 3 01:20 07:36 13:47 19:51 4 05:20 10:57 17:26 23:27 4 11:53 05:35 17:48 4 00:12 06:36 12:36 18:42 4 01:00 07:18 13:30 19:24 4 02:03 08:18 14:28 20:31 5 06:01 11:40 18:10 5 00:06 06:13 12:30 18:24 5 00:48 07:12 13:12 19:18 5 01:36 07:54 14:06 20:00 5 02:42 08:58 15:08 21:09 6 06:46 00:16 19:00 12:28 6 00:42 06:50 13:07 19:01 6 01:24 07:48 13:48 19:54 6 02:12 08:30 14:36 20:36 6 03:20 09:36 15:45 21:46 7 07:38 01:13 19:58 13:23 7 01:19 07:27 13:43 19:37 7 02:00 08:24 14:24 20:30 7 02:48 09:06 15:12 21:12 7 03:57 10:12 16:22 22:22 8 08:38 02:16 21:03 14:25 8 01:54 08:04 14:19 20:14 8 02:36 09:00 15:00 21:06 8 03:18 09:42 15:48 21:48 8 04:33 10:49 16:59 23:00 9 09:44 03:24 22:13 15:34 9 02:31 08:42 14:58 20:55 9 03:12 09:36 15:42 21:48 9 04:00 10:18 16:30 22:30 9 05:10 11:28 17:38 23:42 10 10:49 04:31 23:17 16:38 10 03:12 09:27 15:44 21:44 10 03:54 10:24 16:30 22:42 10 04:36 11:06 17:18 23:18 10 05:51 18:25 12:10 11 11:44 05:28 17:32 11 04:02 10:20 16:40 22:44 11 04:48 11:12 17:30 23:42 11 05:30 11:54 18:18 11 06:41 00:31 19:24 13:01 12 00:11 06:14 12:30 18:18 12 05:05 11:26 17:50 12 05:54 18:36 12:18 12 06:36 00:24 19:30 13:00 12 07:46 01:32 20:38 14:05 13 00:57 06:53 13:10 18:59 13 06:23 00:01 19:05 12:41 13 07:12 01:00 19:48 13:30 13 07:54 01:42 20:42 14:12 13 09:04 02:49 21:51 15:20 14 01:39 07:28 13:48 19:37 14 07:38 01:18 20:09 13:49 14 08:24 02:18 20:48 14:36 14 09:06 03:00 21:42 15:18 14 10:15 04:06 22:50 16:29 15 02:18 08:02 14:25 20:14 15 08:39 02:20 21:00 14:42 15 09:24 03:18 21:42 15:30 15 10:06 04:00 22:36 16:18 15 11:13 05:06 23:39 17:23 16 02:56 08:36 15:02 20:53 16 09:28 03:10 21:45 15:28 16 10:12 04:06 22:24 16:18 16 11:00 04:54 23:18 17:00 16 05:54 12:02 18:09 17 03:35 09:11 15:40 21:33 17 10:11 03:53 22:25 16:08 17 10:54 04:48 23:06 17:00 17 11:42 05:36 17:48 17 00:22 06:36 12:45 18:50 18 04:14 09:49 16:21 22:17 18 10:52 04:33 23:06 16:47 18 11:36 05:30 23:48 17:42 18 00:00 06:18 12:24 18:30 18 01:03 07:16 13:27 19:31 19 04:56 10:30 17:05 23:03 19 11:32 05:13 23:45 17:26 19 06:12 12:12 18:24 19 00:42 07:00 13:06 19:12 19 01:42 07:55 14:07 20:11 20 05:39 11:16 17:54 23:58 20 05:52 12:12 18:06 20 00:30 06:54 12:54 19:06 20 01:24 07:42 13:48 19:54 20 02:22 08:36 14:48 20:51 21 06:30 18:50 12:09 21 00:27 06:33 12:53 18:47 21 01:12 07:36 13:36 19:48 21 02:06 08:24 14:30 20:36 21 03:03 09:17 15:30 21:33 22 07:26 00:58 19:57 13:11 22 01:08 07:15 13:35 19:31 22 01:54 08:18 14:24 20:36 22 02:48 09:06 15:18 21:18 22 03:45 10:00 16:13 22:18 23 08:36 02:11 21:15 14:25 23 01:52 08:01 14:21 20:20 23 02:42 09:06 15:12 21:24 23 03:30 09:48 16:00 22:06 23 04:29 10:46 16:59 23:06 24 09:52 03:29 22:34 15:44 24 02:42 08:53 15:13 21:15 24 03:36 10:00 16:06 22:24 24 04:18 10:42 16:54 23:06 24 05:17 11:36 17:50 25 11:03 04:42 23:43 16:55 25 03:38 09:51 16:13 22:21 25 04:30 10:54 17:12 23:30 25 05:18 11:36 18:00 25 06:13 00:00 18:50 12:33 26 05:44 12:06 17:57 26 04:46 11:03 17:29 23:46 26 05:42 18:24 12:06 26 06:30 00:12 19:18 12:48 26 07:19 01:04 20:02 13:40 27 00:44 06:35 12:59 18:49 27 06:12 18:53 12:28 27 07:06 00:54 19:48 13:30 27 07:54 01:36 20:36 14:12 27 08:38 02:20 21:20 14:57 28 01:34 07:19 13:45 19:34 28 07:35 01:10 20:05 13:43 28 08:30 02:12 20:54 14:42 28 09:12 03:00 21:48 15:24 28 09:57 03:43 22:31 16:14 29 02:18 07:58 14:26 20:16 29 08:41 02:19 21:03 14:44 29 09:30 03:24 21:48 15:42 29 10:18 04:06 22:42 16:24 29 11:05 04:54 23:30 17:18 30 02:58 08:35 15:04 20:55 30 09:34 03:14 21:49 15:32 30 10:18 04:12 22:36 16:30 30 11:12 05:00 23:24 17:12 30 05:50 12:00 18:09 31 03:35 09:11 15:42 21:35 31 10:17 03:58 22:31 16:14 31 11:00 05:00 23:12 17:12 31 11:54 05:42 17:54 31 00:19 06:37 12:47 18:53 Spring: 4 21 Nipp: 12 27 Spring: 4 21 Nipp: 12 27 Spring: 4 21 Nipp: 12 27 Spring: 4 21 Nipp: 12 27

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN AUGUST 2016 DATO


89

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Leverandør til maritim næring

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

www.selstad.no

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 00:24 06:44 12:49 19:02 1 01:36 07:48 14:00 20:06 1 02:36 08:54 15:00 21:12 1 03:18 09:36 15:42 21:48 1 06:06 12:12 18:18 2 01:13 07:34 13:38 19:49 2 02:24 08:42 14:48 20:54 2 03:24 09:42 15:48 21:54 2 04:06 10:24 16:30 22:36 2 00:36 06:54 13:00 19:06 3 01:57 08:18 14:22 20:31 3 03:06 09:24 15:30 21:36 3 04:12 10:24 16:36 22:36 3 04:48 11:06 17:18 23:18 3 01:18 07:36 13:42 19:42 4 02:38 08:59 15:02 21:10 4 03:48 10:06 16:12 22:12 4 04:48 11:06 17:18 23:18 4 05:30 11:48 17:54 23:54 4 02:00 08:18 14:18 20:18 5 03:15 09:37 15:40 21:48 5 04:24 10:42 16:48 22:48 5 05:24 11:48 17:54 23:54 5 06:06 18:36 12:24 5 02:36 08:54 14:54 20:54 6 03:53 10:14 16:19 22:26 6 05:00 11:18 17:24 23:24 6 06:00 18:30 12:24 6 06:42 00:36 19:12 13:00 6 03:06 09:24 15:30 21:24 7 04:30 10:52 16:57 23:03 7 05:36 11:54 18:06 7 06:36 00:30 19:12 13:00 7 07:18 01:12 19:48 13:36 7 03:42 10:00 16:06 22:00 8 05:07 11:29 17:36 23:41 8 06:12 00:00 18:42 12:30 8 07:12 01:06 19:48 13:36 8 07:54 01:48 20:30 14:12 8 04:12 10:36 16:42 22:36 9 05:46 18:19 12:09 9 06:48 00:42 19:24 13:12 9 07:54 01:48 20:30 14:18 9 08:30 02:24 21:12 14:54 9 04:48 11:12 17:18 23:12 10 06:30 00:24 19:09 12:55 10 07:30 01:24 20:18 13:54 10 08:36 02:30 21:24 15:00 10 09:18 03:12 22:00 15:36 10 05:30 11:54 18:06 11 07:22 01:16 20:06 13:48 11 08:24 02:18 21:12 14:48 11 09:30 03:24 22:18 15:54 11 10:06 04:00 22:54 16:30 11 06:18 00:00 19:00 12:42 12 08:24 02:16 21:15 14:52 12 09:30 03:18 22:18 15:54 12 10:30 04:24 23:24 16:54 12 11:06 05:06 17:30 12 07:18 01:06 20:18 13:48 13 09:37 03:30 22:23 16:01 13 10:36 04:30 23:24 17:00 13 11:42 05:36 18:00 13 00:00 06:12 12:18 18:36 13 08:36 02:30 21:36 15:00 14 10:47 04:41 23:22 17:05 14 11:48 05:36 18:00 14 00:24 06:42 12:48 19:00 14 01:06 07:24 13:24 19:36 14 10:00 03:54 22:36 16:12 15 11:45 05:40 17:58 15 00:18 06:36 12:48 18:54 15 01:24 07:42 13:48 19:54 15 02:00 08:18 14:24 20:36 15 11:00 05:00 23:30 17:06 16 00:10 06:29 12:33 18:45 16 01:12 07:30 13:36 19:42 16 02:12 08:30 14:42 20:48 16 02:54 09:12 15:18 21:24 16 11:54 05:48 17:54 17 00:54 07:13 13:17 19:27 17 01:54 08:12 14:24 20:30 17 03:00 09:18 15:24 21:30 17 03:42 10:00 16:06 22:12 17 00:12 06:36 12:36 18:42 18 01:34 07:55 13:59 20:09 18 02:42 09:00 15:06 21:12 18 03:42 10:00 16:12 22:18 18 04:24 10:42 16:54 22:54 18 00:54 07:18 13:18 19:24 19 02:14 08:36 14:39 20:49 19 03:24 09:42 15:54 21:54 19 04:30 10:48 16:54 23:00 19 05:06 11:24 17:36 23:42 19 01:36 07:54 14:00 20:00 20 02:54 09:17 15:21 21:31 20 04:06 10:24 16:36 22:42 20 05:12 11:30 17:42 23:42 20 05:54 18:18 12:06 20 02:18 08:36 14:42 20:42 21 03:36 09:59 16:04 22:14 21 04:48 11:06 17:18 23:24 21 05:54 18:24 12:12 21 06:36 00:24 19:06 12:54 21 03:00 09:18 15:24 21:24 22 04:18 10:42 16:49 22:59 22 05:36 11:54 18:06 22 06:36 00:30 19:12 13:00 22 07:18 01:12 19:54 13:36 22 03:42 10:00 16:06 22:06 23 05:05 11:29 17:38 23:50 23 06:24 00:12 18:54 12:42 23 07:24 01:18 20:00 13:48 23 08:06 01:54 20:42 14:24 23 04:24 10:42 16:54 22:54 24 05:57 18:34 12:21 24 07:12 01:00 19:54 13:30 24 08:18 02:06 21:00 14:36 24 08:54 02:48 21:36 15:18 24 05:12 11:30 17:42 23:48 25 06:56 00:48 19:37 13:21 25 08:12 02:00 20:54 14:30 25 09:18 03:06 22:00 15:36 25 09:54 03:48 22:36 16:12 25 06:06 18:48 12:24 26 08:06 01:54 20:54 14:32 26 09:18 03:06 22:06 15:42 26 10:24 04:12 23:12 16:48 26 11:00 04:54 23:48 17:24 26 07:12 01:00 20:06 13:36 27 09:28 03:16 22:11 15:51 27 10:36 04:24 23:18 16:54 27 11:42 05:30 18:00 27 06:06 12:18 18:36 27 08:36 02:24 21:30 15:00 28 10:45 04:35 23:17 17:02 28 11:54 05:42 18:06 28 00:24 06:42 12:54 19:06 28 01:00 07:24 13:30 19:42 28 10:06 03:54 22:42 16:18 29 11:49 05:40 18:02 29 00:24 06:42 12:54 19:06 29 01:24 07:48 14:00 20:06 29 02:06 08:24 14:36 20:42 29 11:12 05:06 23:36 17:18 30 00:12 06:33 12:40 18:50 30 01:18 07:36 13:48 19:54 30 02:18 08:36 14:48 20:54 30 03:00 09:18 15:30 21:36 30 06:00 12:06 18:06 31 00:57 07:18 13:24 19:34 31 02:06 08:18 14:30 20:36 31 03:06 09:24 15:36 21:36 31 03:48 10:06 16:12 22:18 31 00:24 06:42 12:48 18:48 Spring: 4 21 Nipp: 12 27 Spring: 4 21 Nipp: 12 27 Spring: 4 21 Nipp: 12 27 Spring: 4 21 Nipp: 12 27 Spring: 4 21 Nipp: 12 27

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN AUGUST 2016 DATO


90

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 04:12 09:47 16:18 22:13 1 10:56 04:38 23:07 16:51 1 11:36 05:36 23:48 17:48 1 00:06 06:24 12:30 18:30 1 01:02 07:19 13:28 19:32 2 04:47 10:23 16:55 22:54 2 11:31 05:13 23:42 17:25 2 06:12 12:12 18:18 2 00:36 06:54 13:06 19:06 2 01:41 07:56 14:06 20:09 3 05:23 11:02 17:34 23:38 3 05:47 12:04 17:58 3 00:24 06:42 12:42 18:54 3 01:12 07:30 13:36 19:36 3 02:18 08:32 14:41 20:43 4 06:02 11:44 18:19 4 00:15 06:20 12:36 18:31 4 00:54 07:12 13:18 19:24 4 01:42 08:00 14:06 20:06 4 02:53 09:05 15:15 21:17 5 06:47 00:28 19:12 12:34 5 00:48 06:52 13:08 19:03 5 01:24 07:48 13:48 19:54 5 02:12 08:30 14:36 20:36 5 03:26 09:38 15:47 21:50 6 07:42 01:27 20:18 13:34 6 01:20 07:25 13:40 19:37 6 02:00 08:18 14:18 20:30 6 02:48 09:00 15:12 21:12 6 03:58 10:11 16:20 22:25 7 08:51 02:38 21:35 14:48 7 01:53 08:00 14:15 20:14 7 02:36 08:54 14:54 21:12 7 03:18 09:36 15:48 21:48 7 04:32 10:45 16:55 23:02 8 10:04 03:53 22:46 16:01 8 02:31 08:39 14:53 20:56 8 03:18 09:30 15:42 21:54 8 04:00 10:12 16:30 22:36 8 05:08 11:24 17:34 23:47 9 11:07 04:56 23:44 17:03 9 03:14 09:25 15:43 21:53 9 04:06 10:18 16:30 22:54 9 04:48 11:00 17:18 23:36 9 05:52 18:25 12:10 10 11:58 05:45 17:51 10 04:16 10:30 16:52 23:11 10 05:06 11:24 17:42 10 05:48 18:30 12:06 10 06:51 00:42 19:34 13:09 11 00:32 06:24 12:40 18:32 11 05:37 11:52 18:16 11 06:30 00:12 19:06 12:42 11 07:12 00:54 19:54 13:24 11 08:12 01:55 20:59 14:25 12 01:13 06:58 13:18 19:10 12 07:03 00:37 19:30 13:11 12 07:54 01:36 20:18 14:00 12 08:36 02:24 21:06 14:48 12 09:37 03:19 22:11 15:47 13 01:51 07:31 13:57 19:48 13 08:10 01:48 20:29 14:12 13 08:54 02:48 21:12 15:06 13 09:42 03:30 22:06 15:48 13 10:43 04:30 23:06 16:51 14 02:30 08:05 14:35 20:27 14 09:03 02:42 21:17 15:01 14 09:48 03:42 22:00 15:54 14 10:36 04:24 22:54 16:42 14 11:34 05:23 23:52 17:41 15 03:08 08:41 15:16 21:08 15 09:48 03:27 22:02 15:44 15 10:30 04:24 22:42 16:42 15 11:24 05:12 23:36 17:24 15 06:08 12:20 18:25 16 03:48 09:20 15:58 21:52 16 10:29 04:09 22:43 16:24 16 11:12 05:06 23:30 17:24 16 05:54 12:06 18:12 16 00:35 06:49 13:02 19:07 17 04:29 10:02 16:43 22:40 17 11:09 04:49 23:24 17:04 17 11:54 05:48 18:06 17 00:18 06:36 12:48 18:54 17 01:17 07:30 13:44 19:48 18 05:13 10:49 17:33 23:33 18 11:49 05:29 17:45 18 00:12 06:30 12:36 18:48 18 01:00 07:18 13:30 19:36 18 01:58 08:12 14:26 20:30 19 06:02 11:44 18:32 19 00:06 06:10 12:31 18:28 19 00:54 07:12 13:18 19:30 19 01:42 08:00 14:12 20:18 19 02:41 08:54 15:08 21:13 20 07:00 00:36 19:40 12:50 20 00:49 06:53 13:13 19:12 20 01:36 08:00 14:00 20:18 20 02:30 08:42 14:54 21:00 20 03:24 09:38 15:51 21:58 21 08:11 01:49 21:03 14:08 21 01:33 07:39 13:58 20:01 21 02:24 08:42 14:48 21:06 21 03:12 09:24 15:42 21:48 21 04:10 10:24 16:37 22:47 22 09:32 03:12 22:25 15:32 22 02:24 08:29 14:49 20:57 22 03:12 09:36 15:42 22:06 22 04:00 10:18 16:30 22:48 22 04:59 11:14 17:28 23:42 23 10:48 04:28 23:36 16:47 23 03:20 09:28 15:50 22:06 23 04:12 10:30 16:42 23:12 23 05:00 11:12 17:36 23:54 23 05:56 18:28 12:11 24 11:52 05:30 17:47 24 04:33 10:44 17:08 23:31 24 05:30 11:48 18:00 24 06:12 18:54 12:24 24 07:06 00:48 19:42 13:20 25 00:33 06:19 12:43 18:36 25 06:01 18:35 12:12 25 07:00 00:36 19:24 13:12 25 07:42 01:24 20:18 13:54 25 08:29 02:08 21:03 14:43 26 01:20 07:01 13:28 19:20 26 07:27 00:58 19:51 13:32 26 08:18 02:00 20:36 14:30 26 09:06 02:48 21:24 15:12 26 09:49 03:32 22:14 16:02 27 02:01 07:39 14:08 19:59 27 08:32 02:08 20:48 14:32 27 09:18 03:06 21:30 15:30 27 10:06 03:54 22:18 16:12 27 10:54 04:41 23:11 17:03 28 02:38 08:13 14:43 20:35 28 09:20 02:59 21:32 15:17 28 10:06 03:54 22:12 16:12 28 10:54 04:42 23:00 16:54 28 11:45 05:34 23:59 17:52 29 03:11 08:46 15:18 21:11 29 09:59 03:40 22:09 15:55 29 10:42 04:36 22:48 16:48 29 11:36 05:18 23:42 17:36 29 06:18 12:27 18:33 30 03:44 09:19 15:51 21:46 30 10:33 04:15 22:43 16:28 30 11:12 05:12 23:24 17:24 30 05:54 12:06 18:06 30 00:40 06:56 13:05 19:10 Spring: 3 18 Nipp: 10 25 Spring: 3 18 Nipp: 10 25 Spring: 3 18 Nipp: 10 25 Spring: 3 18 Nipp: 10 25

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN SEPTEMBER 2016 DATO


91

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Hydema Syd AS J. Jacobsens vei 23 Postboks 113 1620 Gressvik

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Tel 69 36 07 00 Fax 69 36 07 01 post@hydemasyd.com www.hydemasyd.com

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 01:39 07:58 14:03 20:11 1 02:42 09:00 15:12 21:12 1 03:48 10:06 16:12 22:18 1 04:30 10:42 16:54 23:00 1 01:00 07:18 13:24 19:24 2 02:15 08:35 14:39 20:47 2 03:18 09:36 15:48 21:48 2 04:24 10:42 16:54 22:54 2 05:06 11:18 17:30 23:36 2 01:36 07:54 14:00 19:54 3 02:50 09:09 15:13 21:22 3 03:54 10:12 16:24 22:24 3 05:00 11:12 17:24 23:24 3 05:42 11:54 18:06 3 02:06 08:24 14:30 20:30 4 03:24 09:43 15:47 21:56 4 04:30 10:42 16:54 22:54 4 05:30 11:48 18:00 4 06:12 00:06 18:42 12:30 4 02:36 08:54 15:00 21:00 5 03:58 10:16 16:21 22:29 5 05:00 11:18 17:30 23:30 5 06:06 00:00 18:30 12:24 5 06:48 00:42 19:12 13:00 5 03:06 09:24 15:30 21:30 6 04:32 10:50 16:56 23:04 6 05:36 11:54 18:00 6 06:42 00:36 19:06 12:54 6 07:18 01:18 19:48 13:36 6 03:42 09:54 16:00 22:00 7 05:08 11:26 17:34 23:43 7 06:12 00:06 18:42 12:30 7 07:18 01:12 19:48 13:30 7 07:54 01:54 20:24 14:12 7 04:12 10:24 16:36 22:36 8 05:48 18:17 12:06 8 06:54 00:48 19:24 13:12 8 08:00 01:54 20:30 14:12 8 08:36 02:30 21:12 14:54 8 04:48 11:00 17:12 23:24 9 06:35 00:28 19:12 12:55 9 07:42 01:36 20:18 14:00 9 08:48 02:42 21:24 15:06 9 09:24 03:18 22:06 15:42 9 05:30 11:48 18:06 10 07:38 01:28 20:21 14:00 10 08:48 02:36 21:24 15:00 10 09:48 03:42 22:30 16:06 10 10:24 04:18 23:06 16:42 10 06:30 00:18 19:12 12:48 11 08:56 02:43 21:37 15:16 11 10:00 03:48 22:36 16:12 11 11:06 04:48 23:42 17:18 11 11:42 05:30 17:54 11 07:54 01:42 20:42 14:06 12 10:14 04:02 22:44 16:29 12 11:18 05:00 23:42 17:24 12 06:06 12:18 18:30 12 00:18 06:42 12:54 19:06 12 09:24 03:12 22:00 15:36 13 11:17 05:07 23:38 17:28 13 06:06 12:18 18:24 13 00:48 07:06 13:24 19:30 13 01:24 07:48 14:00 20:06 13 10:36 04:30 23:00 16:42 14 06:00 12:09 18:19 14 00:42 07:00 13:12 19:18 14 01:42 08:06 14:18 20:24 14 02:24 08:42 14:54 21:00 14 11:30 05:24 23:48 17:36 15 00:25 06:47 12:54 19:04 15 01:30 07:48 14:00 20:06 15 02:36 08:54 15:06 21:12 15 03:12 09:30 15:48 21:54 15 06:12 12:18 18:18 16 01:08 07:30 13:36 19:47 16 02:18 08:36 14:48 20:54 16 03:18 09:36 15:54 21:54 16 04:00 10:18 16:30 22:36 16 00:36 06:54 13:00 19:06 17 01:50 08:12 14:17 20:29 17 03:00 09:18 15:30 21:36 17 04:06 10:24 16:36 22:42 17 04:48 11:00 17:18 23:24 17 01:18 07:30 13:42 19:48 18 02:31 08:53 14:58 21:11 18 03:48 10:00 16:18 22:24 18 04:48 11:06 17:18 23:24 18 05:30 11:48 18:00 18 01:54 08:12 14:24 20:30 19 03:14 09:36 15:42 21:56 19 04:30 10:48 17:00 23:06 19 05:36 11:48 18:06 19 06:18 00:06 18:48 12:30 19 02:36 08:54 15:06 21:12 20 03:59 10:20 16:27 22:41 20 05:18 11:30 17:48 23:54 20 06:18 00:12 18:54 12:36 20 07:00 00:54 19:30 13:18 20 03:18 09:36 15:48 21:54 21 04:46 11:07 17:16 23:33 21 06:06 18:36 12:18 21 07:06 01:00 19:42 13:24 21 07:48 01:42 20:18 14:00 21 04:06 10:18 16:30 22:42 22 05:39 11:59 18:10 22 06:54 00:42 19:30 13:12 22 08:00 01:48 20:36 14:18 22 08:36 02:30 21:12 14:54 22 04:48 11:06 17:18 23:36 23 06:39 00:30 19:16 12:59 23 07:54 01:42 20:30 14:12 23 09:00 02:48 21:36 15:12 23 09:36 03:30 22:12 15:54 23 05:42 18:18 12:00 24 07:54 01:40 20:33 14:13 24 09:06 02:48 21:42 15:18 24 10:12 03:54 22:48 16:24 24 10:48 04:36 23:24 17:00 24 06:54 00:42 19:36 13:06 25 09:18 03:01 21:53 15:36 25 10:24 04:06 23:00 16:36 25 11:30 05:12 17:42 25 05:48 12:06 18:18 25 08:30 02:12 21:06 14:36 26 10:37 04:21 23:01 16:50 26 11:42 05:24 17:48 26 00:00 06:24 12:42 18:54 26 00:36 07:06 13:24 19:30 26 10:00 03:42 22:18 16:00 27 11:39 05:26 23:55 17:49 27 00:00 06:24 12:42 18:48 27 01:06 07:30 13:42 19:48 27 01:42 08:06 14:24 20:30 27 11:06 04:48 23:18 17:06 28 06:16 12:26 18:35 28 00:54 07:12 13:30 19:36 28 02:00 08:18 14:36 20:36 28 02:36 09:00 15:12 21:18 28 11:54 05:42 17:48 29 00:38 06:57 13:05 19:14 29 01:42 07:54 14:12 20:12 29 02:42 09:00 15:12 21:18 29 03:24 09:42 15:54 22:00 29 00:00 06:18 12:30 18:30 30 01:16 07:34 13:40 19:49 30 02:18 08:36 14:48 20:48 30 03:24 09:36 15:48 21:54 30 04:00 10:18 16:30 22:36 30 00:36 06:54 13:06 19:00 Spring: 3 18 Nipp: 10 25 Spring: 3 18 Nipp: 10 25 Spring: 3 18 Nipp: 10 25 Spring: 3 18 Nipp: 10 25 Spring: 3 18 Nipp: 10 25

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN SEPTEMBER 2016 DATO


92

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 04:15 09:52 16:26 22:23 1 11:05 04:47 23:16 17:00 1 11:48 05:42 23:54 17:54 1 00:12 06:30 12:36 18:42 1 01:17 07:31 13:40 19:44 2 04:48 10:28 17:03 23:03 2 11:35 05:18 23:46 17:31 2 06:12 12:18 18:24 2 00:42 07:00 13:06 19:12 2 01:52 08:04 14:13 20:17 3 05:23 11:08 17:45 23:49 3 05:49 12:06 18:03 3 00:24 06:42 12:42 18:54 3 01:12 07:24 13:36 19:42 3 02:25 08:35 14:45 20:49 4 06:04 11:55 18:36 4 00:19 06:20 12:36 18:34 4 01:00 07:12 13:12 19:30 4 01:48 07:54 14:06 20:12 4 02:56 09:06 15:16 21:21 5 06:55 00:44 19:40 12:54 5 00:50 06:52 13:07 19:07 5 01:30 07:42 13:48 20:00 5 02:18 08:24 14:36 20:42 5 03:28 09:37 15:47 21:54 6 08:01 01:53 20:55 14:05 6 01:23 07:25 13:39 19:42 6 02:06 08:18 14:18 20:42 6 02:48 09:00 15:12 21:24 6 04:00 10:10 16:19 22:31 7 09:16 03:08 22:11 15:23 7 01:58 08:01 14:16 20:24 7 02:42 08:54 15:00 21:24 7 03:30 09:36 15:48 22:06 7 04:36 10:47 16:57 23:14 8 10:25 04:17 23:11 16:28 8 02:41 08:45 15:01 21:15 8 03:30 09:36 15:48 22:24 8 04:12 10:18 16:36 23:00 8 05:18 11:32 17:43 9 11:19 05:07 23:59 17:19 9 03:37 09:43 16:03 22:27 9 04:30 10:42 16:54 23:36 9 05:12 11:18 17:42 9 06:13 00:06 18:45 12:27 10 05:48 12:05 18:03 10 04:55 11:03 17:25 23:54 10 05:54 18:18 12:00 10 06:36 00:18 19:06 12:42 10 07:28 01:13 20:06 13:40 11 00:43 06:24 12:47 18:43 11 06:25 18:49 12:29 11 07:18 01:00 19:36 13:24 11 08:06 01:42 20:24 14:06 11 08:55 02:33 21:25 15:02 12 01:23 06:59 13:29 19:23 12 07:38 01:12 19:54 13:38 12 08:24 02:12 20:42 14:36 12 09:18 02:54 21:30 15:18 12 10:07 03:48 22:27 16:14 13 02:03 07:36 14:11 20:03 13 08:34 02:11 20:48 14:32 13 09:18 03:12 21:36 15:30 13 10:12 03:54 22:24 16:12 13 11:03 04:47 23:18 17:09 14 02:43 08:14 14:53 20:45 14 09:21 02:59 21:34 15:17 14 10:06 04:00 22:18 16:18 14 11:00 04:42 23:12 17:06 14 11:51 05:36 17:57 15 03:23 08:54 15:38 21:29 15 10:03 03:42 22:19 15:59 15 10:48 04:42 23:06 17:00 15 11:42 05:30 17:48 15 00:05 06:21 12:36 18:41 16 04:04 09:39 16:25 22:18 16 10:45 04:24 23:03 16:42 16 11:30 05:24 23:48 17:48 16 00:00 06:12 12:24 18:36 16 00:50 07:04 13:19 19:25 17 04:50 10:29 17:17 23:13 17 11:28 05:06 23:47 17:25 17 06:12 12:12 18:30 17 00:42 06:54 13:12 19:18 17 01:35 07:48 14:03 20:08 18 05:40 11:26 18:16 18 05:49 12:10 18:09 18 00:36 06:54 13:00 19:18 18 01:24 07:36 13:54 20:00 18 02:19 08:32 14:46 20:53 19 06:38 00:15 19:26 12:33 19 00:31 06:32 12:53 18:55 19 01:18 07:36 13:42 20:00 19 02:12 08:18 14:36 20:48 19 03:05 09:17 15:31 21:40 20 07:48 01:28 20:47 13:52 20 01:17 07:19 13:39 19:46 20 02:06 08:24 14:30 20:54 20 02:54 09:06 15:18 21:36 20 03:53 10:04 16:17 22:31 21 09:09 02:49 22:08 15:15 21 02:08 08:10 14:30 20:42 21 03:00 09:12 15:18 21:48 21 03:48 09:54 16:12 22:30 21 04:44 10:54 17:08 23:27 22 10:24 04:04 23:16 16:28 22 03:05 09:07 15:28 21:47 22 04:00 10:06 16:18 22:54 22 04:42 10:48 17:06 23:36 22 05:42 11:51 18:08 23 11:28 05:05 17:29 23 04:14 10:19 16:42 23:10 23 05:12 11:18 17:36 23 05:54 18:18 12:00 23 06:52 00:32 19:19 12:59 24 00:13 05:56 12:21 18:19 24 05:42 11:47 18:08 24 06:36 00:12 18:54 12:48 24 07:24 01:00 19:42 13:24 24 08:12 01:50 20:37 14:20 25 00:59 06:38 13:05 19:00 25 07:05 00:35 19:21 13:06 25 08:00 01:36 20:06 14:06 25 08:48 02:18 20:54 14:48 25 09:28 03:10 21:47 15:37 26 01:38 07:14 13:44 19:38 26 08:07 01:41 20:19 14:07 26 08:54 02:36 21:00 15:00 26 09:48 03:24 21:48 15:48 26 10:30 04:16 22:45 16:39 27 02:13 07:48 14:20 20:14 27 08:55 02:33 21:05 14:53 27 09:42 03:30 21:48 15:48 27 10:30 04:12 22:36 16:30 27 11:20 05:09 23:32 17:27 28 02:46 08:21 14:54 20:48 28 09:34 03:14 21:43 15:31 28 10:18 04:06 22:24 16:24 28 11:06 04:54 23:12 17:06 28 05:52 12:01 18:09 29 03:16 08:53 15:28 21:22 29 10:07 03:49 22:17 16:04 29 10:48 04:42 22:54 17:00 29 11:42 05:24 23:48 17:42 29 00:13 06:29 12:39 18:46 30 03:48 09:27 16:03 21:58 30 10:39 04:21 22:50 16:36 30 11:18 05:12 23:30 17:30 30 06:00 12:12 18:18 30 00:51 07:04 13:14 19:20 31 04:20 10:02 16:40 22:36 31 11:09 04:52 23:22 17:07 31 11:48 05:42 18:00 31 00:18 06:30 12:42 18:48 31 01:25 07:36 13:46 19:52 Spring: 2 17 31 Nipp: 10 24 Spring: 2 17 31 Nipp: 10 24 Spring: 2 17 31 Nipp: 10 24 Spring: 2 17 31 Nipp: 10 24

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN OKTOBER 2016 DATO


93

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 01:50 08:07 14:13 20:22 1 02:54 09:06 15:18 21:24 1 03:54 10:12 16:24 22:24 1 04:36 10:54 17:06 23:06 1 01:06 07:24 13:36 19:30 2 02:23 08:39 14:45 20:54 2 03:24 09:42 15:54 21:54 2 04:30 10:42 16:54 23:00 2 05:12 11:24 17:36 23:42 2 01:42 07:54 14:00 20:06 3 02:55 09:11 15:17 21:28 3 04:00 10:12 16:24 22:30 3 05:00 11:18 17:30 23:30 3 05:42 11:54 18:06 3 02:12 08:24 14:30 20:36 4 03:28 09:43 15:49 22:00 4 04:30 10:42 16:54 23:00 4 05:36 11:48 18:00 4 06:18 00:12 18:42 12:24 4 02:36 08:48 15:00 21:06 5 04:01 10:16 16:22 22:34 5 05:06 11:18 17:30 23:36 5 06:12 00:06 18:36 12:18 5 06:48 00:48 19:12 13:00 5 03:12 09:18 15:30 21:36 6 04:36 10:50 16:58 23:11 6 05:42 11:48 18:06 6 06:48 00:42 19:12 12:54 6 07:24 01:24 19:48 13:36 6 03:42 09:48 16:00 22:12 7 05:15 11:28 17:39 23:55 7 06:24 00:18 18:48 12:30 7 07:30 01:24 19:54 13:36 7 08:06 02:00 20:30 14:12 7 04:18 10:24 16:36 22:54 8 06:02 18:28 12:14 8 07:12 01:00 19:36 13:18 8 08:18 02:06 20:42 14:24 8 08:54 02:48 21:18 15:00 8 05:00 11:06 17:24 23:48 9 07:01 00:49 19:32 13:14 9 08:12 02:00 20:42 14:18 9 09:18 03:06 21:42 15:24 9 09:54 03:42 22:24 16:00 9 05:54 18:30 12:00 10 08:17 02:01 20:48 14:31 10 09:24 03:06 21:54 15:36 10 10:30 04:12 22:54 16:36 10 11:06 04:48 23:36 17:12 10 07:18 01:06 19:54 13:18 11 09:39 03:20 22:03 15:50 11 10:42 04:24 23:06 16:48 11 11:48 05:30 17:54 11 06:06 12:24 18:30 11 08:54 02:36 21:18 14:54 12 10:47 04:31 23:04 16:57 12 11:54 05:30 17:54 12 00:06 06:36 12:54 19:00 12 00:48 07:12 13:36 19:42 12 10:12 03:54 22:24 16:06 13 11:41 05:29 23:55 17:51 13 00:06 06:30 12:48 18:54 13 01:12 07:30 13:54 19:54 13 01:48 08:12 14:30 20:36 13 11:06 04:54 23:18 17:06 14 06:18 12:28 18:39 14 01:00 07:24 13:36 19:42 14 02:06 08:24 14:42 20:48 14 02:48 09:06 15:24 21:30 14 11:54 05:42 18:00 15 00:41 07:03 13:11 19:23 15 01:54 08:12 14:24 20:30 15 02:54 09:12 15:30 21:36 15 03:36 09:54 16:12 22:18 15 00:06 06:24 12:42 18:42 16 01:24 07:46 13:54 20:08 16 02:42 08:54 15:12 21:18 16 03:42 10:00 16:12 22:24 16 04:24 10:36 16:54 23:06 16 00:54 07:06 13:24 19:30 17 02:09 08:30 14:37 20:53 17 03:24 09:42 15:54 22:06 17 04:30 10:42 17:00 23:12 17 05:12 11:24 17:42 23:48 17 01:36 07:48 14:06 20:12 18 02:54 09:14 15:21 21:38 18 04:12 10:24 16:42 22:54 18 05:18 11:30 17:48 23:54 18 06:00 18:24 12:12 18 02:18 08:30 14:42 20:54 19 03:40 09:59 16:07 22:25 19 05:00 11:12 17:24 23:36 19 06:06 18:30 12:18 19 06:42 00:36 19:12 12:54 19 03:00 09:12 15:30 21:42 20 04:30 10:47 16:56 23:17 20 05:48 18:12 12:00 20 06:54 00:42 19:18 13:00 20 07:30 01:24 20:00 13:42 20 03:48 09:54 16:12 22:24 21 05:24 11:39 17:50 21 06:42 00:30 19:06 12:48 21 07:42 01:36 20:12 13:54 21 08:24 02:12 20:48 14:30 21 04:36 10:42 17:00 23:18 22 06:24 00:14 18:51 12:37 22 07:36 01:24 20:06 13:48 22 08:42 02:30 21:06 14:54 22 09:24 03:12 21:48 15:30 22 05:30 11:30 17:54 23 07:36 01:20 20:05 13:49 23 08:48 02:30 21:12 14:54 23 09:54 03:36 22:18 16:00 23 10:30 04:12 22:54 16:36 23 06:36 00:24 19:06 12:36 24 09:00 02:39 21:25 15:12 24 10:06 03:42 22:24 16:12 24 11:12 04:48 23:30 17:18 24 11:48 05:24 17:54 24 08:12 01:48 20:30 14:06 25 10:16 03:56 22:31 16:25 25 11:18 04:54 23:30 17:24 25 06:00 12:24 18:24 25 00:06 06:36 13:00 19:06 25 09:42 03:18 21:48 15:36 26 11:15 04:58 23:26 17:24 26 05:54 12:18 18:24 26 00:30 07:00 13:24 19:24 26 01:12 07:36 14:00 20:06 26 10:42 04:24 22:42 16:36 27 05:48 12:02 18:11 27 00:24 06:48 13:06 19:06 27 01:24 07:48 14:06 20:12 27 02:06 08:30 14:48 20:54 27 11:30 05:12 23:30 17:24 28 00:11 06:30 12:41 18:50 28 01:12 07:30 13:48 19:48 28 02:12 08:30 14:48 20:54 28 02:54 09:12 15:30 21:30 28 05:48 12:06 18:06 29 00:49 07:06 13:15 19:25 29 01:48 08:06 14:18 20:24 29 02:54 09:06 15:24 21:30 29 03:30 09:48 16:06 22:12 29 00:06 06:24 12:36 18:36 30 01:23 07:39 13:47 19:58 30 02:24 08:36 14:54 21:00 30 03:30 09:42 15:54 22:00 30 04:06 10:18 16:36 22:42 30 00:42 06:54 13:06 19:12 31 01:57 08:11 14:19 20:31 31 03:00 09:12 15:24 21:30 31 04:00 10:12 16:30 22:36 31 04:42 10:54 17:06 23:18 31 01:12 07:24 13:36 19:42 Spring: 2 17 31 Nipp: 10 24 Spring: 2 17 31 Nipp: 10 24 Spring: 2 17 31 Nipp: 10 24 Spring: 2 17 31 Nipp: 10 24 Spring: 2 17 31 Nipp: 10 24

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN OKTOBER 2016 DATO


94

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 04:54 10:42 17:20 23:18 1 11:39 05:22 23:53 17:38 1 00:00 06:12 12:18 18:30 1 00:48 07:00 13:12 19:18 1 01:58 08:07 14:18 20:24 2 05:32 11:27 18:08 2 05:53 12:10 18:10 2 00:30 06:42 12:48 19:06 2 01:18 07:30 13:42 19:48 2 02:30 08:37 14:49 20:56 3 06:19 00:07 19:07 12:22 3 00:26 06:25 12:41 18:44 3 01:06 07:18 13:18 19:42 3 01:54 08:00 14:12 20:24 3 03:02 09:09 15:20 21:30 4 07:18 01:09 20:17 13:29 4 01:00 06:58 13:14 19:21 4 01:42 07:48 13:54 20:18 4 02:30 08:30 14:48 21:00 4 03:36 09:43 15:53 22:08 5 08:28 02:19 21:28 14:41 5 01:37 07:35 13:51 20:02 5 02:24 08:24 14:36 21:00 5 03:06 09:06 15:24 21:48 5 04:13 10:21 16:31 22:50 6 09:36 03:25 22:31 15:48 6 02:19 08:17 14:34 20:52 6 03:06 09:12 15:24 21:54 6 03:54 09:54 16:12 22:42 6 04:55 11:05 17:15 23:40 7 10:37 04:22 23:25 16:45 7 03:12 09:11 15:32 21:57 7 04:06 10:06 16:24 23:06 7 04:48 10:48 17:12 23:48 7 05:47 11:58 18:11 8 11:29 05:09 17:33 8 04:23 10:23 16:44 23:13 8 05:18 11:24 17:36 8 06:06 18:24 12:06 8 06:54 00:41 19:21 13:04 9 00:11 05:49 12:17 18:17 9 05:44 11:44 18:04 9 06:42 00:18 19:00 12:48 9 07:30 01:06 19:42 13:30 9 08:12 01:51 20:37 14:19 10 00:55 06:29 13:03 18:59 10 06:59 00:31 19:15 12:58 10 07:48 01:36 20:06 14:00 10 08:42 02:18 20:54 14:42 10 09:26 03:03 21:45 15:33 11 01:36 07:09 13:48 19:42 11 08:00 01:34 20:16 13:58 11 08:48 02:36 21:06 15:00 11 09:42 03:24 21:54 15:48 11 10:27 04:08 22:43 16:34 12 02:19 07:51 14:35 20:26 12 08:52 02:29 21:09 14:50 12 09:42 03:30 22:00 15:54 12 10:36 04:18 22:48 16:42 12 11:20 05:03 23:35 17:28 13 03:01 08:35 15:23 21:13 13 09:40 03:17 21:58 15:38 13 10:24 04:18 22:48 16:42 13 11:24 05:06 23:36 17:30 13 05:53 12:09 18:16 14 03:46 09:23 16:12 22:02 14 10:25 04:03 22:45 16:24 14 11:12 05:06 23:30 17:30 14 05:48 12:06 18:18 14 00:25 06:40 12:56 19:03 15 04:31 10:15 17:05 22:55 15 11:09 04:47 23:31 17:09 15 11:54 05:48 18:18 15 00:24 06:36 12:48 19:00 15 01:13 07:26 13:42 19:50 16 05:21 11:12 18:03 23:54 16 11:52 05:31 17:55 16 00:18 06:36 12:42 19:00 16 01:12 07:18 13:36 19:48 16 02:01 08:12 14:27 20:37 17 06:17 19:08 12:17 17 00:16 06:16 12:37 18:42 17 01:06 07:18 13:24 19:48 17 01:54 08:00 14:18 20:36 17 02:50 08:59 15:13 21:26 18 07:23 01:01 20:21 13:30 18 01:04 07:02 13:22 19:31 18 01:54 08:06 14:12 20:36 18 02:42 08:48 15:00 21:24 18 03:39 09:46 16:00 22:16 19 08:36 02:14 21:38 14:48 19 01:53 07:51 14:11 20:25 19 02:42 08:54 15:00 21:30 19 03:30 09:30 15:48 22:12 19 04:30 10:36 16:50 23:11 20 09:51 03:28 22:46 16:02 20 02:48 08:46 15:05 21:26 20 03:42 09:42 15:54 22:30 20 04:24 10:24 16:42 23:12 20 05:26 11:30 17:45 21 10:57 04:32 23:43 17:04 21 03:51 09:49 16:09 22:36 21 04:42 10:48 16:54 23:36 21 05:30 11:24 17:42 21 06:29 00:11 18:49 12:30 22 11:52 05:25 17:55 22 05:04 11:04 17:23 23:52 22 06:00 18:06 12:00 22 06:48 00:24 18:54 12:42 22 07:39 01:19 19:59 13:41 23 00:31 06:10 12:39 18:39 23 06:22 18:37 12:22 23 07:12 00:48 19:18 13:18 23 08:06 01:36 20:06 14:00 23 08:51 02:32 21:08 14:57 24 01:12 06:49 13:20 19:17 24 07:29 01:01 19:39 13:28 24 08:18 01:54 20:24 14:24 24 09:06 02:42 21:06 15:06 24 09:54 03:39 22:08 16:03 25 01:47 07:24 13:57 19:52 25 08:20 01:56 20:30 14:19 25 09:06 02:48 21:12 15:12 25 10:00 03:36 21:54 16:00 25 10:47 04:34 22:59 16:56 26 02:20 07:58 14:33 20:27 26 09:02 02:41 21:13 15:01 26 09:42 03:36 21:54 15:54 26 10:36 04:18 22:42 16:42 26 11:32 05:20 23:44 17:41 27 02:53 08:32 15:08 21:00 27 09:39 03:20 21:50 15:38 27 10:18 04:12 22:30 16:30 27 11:12 04:54 23:18 17:18 27 06:00 12:11 18:21 28 03:23 09:05 15:43 21:35 28 10:12 03:53 22:25 16:12 28 10:54 04:48 23:06 17:06 28 11:48 05:30 23:54 17:54 28 00:24 06:36 12:48 18:56 29 03:56 09:42 16:21 22:12 29 10:44 04:27 22:59 16:45 29 11:24 05:18 23:42 17:42 29 06:00 12:18 18:24 29 01:00 07:10 13:22 19:30 30 04:31 10:22 17:02 22:54 30 11:17 04:59 23:35 17:19 30 11:54 05:48 18:12 30 00:30 06:36 12:48 19:00 30 01:35 07:42 13:55 20:03 Spring: 15 30 Nipp: 8 23 Spring: 15 30 Nipp: 8 23 Spring: 15 30 Nipp: 8 23 Spring: 15 30 Nipp: 8 23

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN NOVEMBER 2016 DATO


95

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

1 02:29 08:43 14:50 21:03 1 03:30 09:42 15:54 22:06 1 04:36 10:48 17:00 23:06 1 05:18 11:24 17:42 23:48 1 01:42 07:54 14:06 20:12 2 03:02 09:15 15:22 21:36 2 04:06 10:12 16:30 22:36 2 05:12 11:18 17:30 23:42 2 05:48 18:12 12:00 2 02:12 08:18 14:36 20:42 3 03:37 09:48 15:56 22:11 3 04:42 10:48 17:00 23:12 3 05:48 11:54 18:06 3 06:24 00:24 18:48 12:30 3 02:42 08:48 15:06 21:18 4 04:13 10:23 16:31 22:49 4 05:18 11:24 17:36 23:54 4 06:24 00:18 18:42 12:30 4 07:00 01:00 19:24 13:06 4 03:18 09:18 15:36 21:54 5 04:52 11:01 17:11 23:32 5 06:00 18:18 12:00 5 07:06 01:00 19:24 13:06 5 07:42 01:36 20:00 13:48 5 03:54 09:54 16:12 22:36 6 05:38 11:45 17:57 6 06:48 00:36 19:06 12:48 6 07:54 01:42 20:12 13:54 6 08:30 02:24 20:48 14:36 6 04:36 10:36 17:00 23:30 7 06:35 00:23 18:56 12:42 7 07:48 01:30 20:06 13:48 7 08:54 02:36 21:12 14:54 7 09:30 03:18 21:48 15:30 7 05:30 11:30 18:00 8 07:46 01:29 20:06 13:53 8 08:54 02:36 21:12 15:00 8 10:00 03:42 22:18 16:06 8 10:36 04:18 22:54 16:42 8 06:48 00:36 19:12 12:42 9 09:02 02:40 21:20 15:10 9 10:12 03:48 22:24 16:12 9 11:18 04:54 23:30 17:18 9 11:54 05:30 18:00 9 08:18 02:00 20:36 14:12 10 10:12 03:52 22:25 16:20 10 11:18 04:54 23:36 17:24 10 06:00 12:24 18:30 10 00:06 06:36 13:00 19:06 10 09:36 03:12 21:48 15:36 11 11:10 04:53 23:23 17:20 11 06:00 12:18 18:24 11 00:36 07:00 13:24 19:30 11 01:18 07:42 14:06 20:12 11 10:36 04:18 22:48 16:36 12 05:48 12:01 18:14 12 00:36 06:54 13:12 19:24 12 01:36 07:54 14:18 20:24 12 02:18 08:36 15:00 21:06 12 11:30 05:12 23:42 17:36 13 00:15 06:37 12:49 19:03 13 01:30 07:42 14:06 20:12 13 02:30 08:48 15:06 21:18 13 03:12 09:30 15:48 22:00 13 06:00 12:18 18:24 14 01:04 07:24 13:34 19:51 14 02:18 08:36 14:48 21:00 14 03:24 09:36 15:54 22:06 14 04:06 10:18 16:36 22:48 14 00:30 06:48 13:00 19:12 15 01:51 08:10 14:18 20:37 15 03:06 09:18 15:36 21:48 15 04:12 10:24 16:42 22:54 15 04:54 11:06 17:24 23:36 15 01:18 07:30 13:48 19:54 16 02:38 08:55 15:03 21:24 16 03:54 10:06 16:24 22:36 16 05:00 11:12 17:24 23:42 16 05:42 11:48 18:06 16 02:00 08:12 14:30 20:42 17 03:26 09:41 15:50 22:12 17 04:42 10:54 17:06 23:24 17 05:48 11:54 18:12 17 06:30 00:24 18:54 12:36 17 02:48 08:54 15:12 21:30 18 04:16 10:29 16:38 23:02 18 05:30 11:36 17:54 18 06:36 00:30 19:00 12:42 18 07:18 01:12 19:36 13:24 18 03:30 09:36 15:54 22:12 19 05:08 11:19 17:29 23:57 19 06:24 00:12 18:42 12:30 19 07:30 01:18 19:48 13:30 19 08:06 02:00 20:24 14:12 19 04:18 10:18 16:36 23:06 20 06:06 18:26 12:15 20 07:18 01:06 19:36 13:18 20 08:24 02:12 20:42 14:24 20 09:06 02:48 21:18 15:06 20 05:12 11:06 17:30 21 07:12 00:57 19:30 13:19 21 08:24 02:06 20:36 14:24 21 09:30 03:12 21:36 15:24 21 10:06 03:48 22:18 16:06 21 06:12 00:00 18:30 12:06 22 08:25 02:05 20:41 14:32 22 09:30 03:06 21:42 15:30 22 10:36 04:12 22:42 16:36 22 11:12 04:48 23:18 17:12 22 07:30 01:12 19:42 13:18 23 09:38 03:15 21:49 15:45 23 10:42 04:12 22:48 16:42 23 11:48 05:18 23:48 17:48 23 05:54 12:24 18:24 23 08:54 02:30 20:54 14:42 24 10:40 04:19 22:47 16:47 24 11:42 05:18 23:42 17:42 24 06:18 12:48 18:48 24 00:24 06:54 13:24 19:24 24 10:06 03:36 22:00 15:54 25 11:29 05:11 23:36 17:38 25 06:06 12:30 18:36 25 00:48 07:12 13:36 19:36 25 01:24 07:48 14:12 20:18 25 10:54 04:30 22:54 16:48 26 05:56 12:11 18:21 26 00:36 06:54 13:12 19:18 26 01:36 07:54 14:18 20:24 26 02:18 08:30 14:54 21:06 26 11:36 05:18 23:36 17:36 27 00:19 06:35 12:48 18:58 27 01:18 07:30 13:54 20:00 27 02:18 08:36 14:54 21:00 27 03:00 09:12 15:36 21:42 27 05:54 12:12 18:12 28 00:55 07:10 13:21 19:34 28 01:54 08:06 14:24 20:36 28 03:00 09:12 15:30 21:36 28 03:42 09:48 16:12 22:18 28 00:12 06:24 12:42 18:48 29 01:31 07:45 13:54 20:08 29 02:36 08:42 15:00 21:06 29 03:36 09:48 16:00 22:12 29 04:18 10:24 16:42 22:54 29 00:48 06:54 13:12 19:18 30 02:06 08:19 14:28 20:44 30 03:12 09:18 15:30 21:42 30 04:12 10:18 16:36 22:48 30 04:54 11:00 17:18 23:30 30 01:18 07:30 13:42 19:54 Spring: 15 30 Nipp: 8 23 Spring: 15 30 Nipp: 8 23 Spring: 15 30 Nipp: 8 23 Spring: 15 30 Nipp: 8 23 Spring: 15 30 Nipp: 8 23

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN NOVEMBER 2016 DATO


96

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERGEN

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

RØRVIK FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BODØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

TROMSØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min.

Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr. 10 min. Nordåsv. H +130 min. L +95 min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20 min. Trondheimsleia +25 min.

Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min.

Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15 min. Sortlandsundet +15 min. Myre +15 min.

Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

1 05:10 11:07 17:47 23:38 1 11:50 05:33 17:54 1 00:12 06:24 12:30 18:48 1 01:00 07:06 13:18 19:36 1 02:09 08:14 14:27 20:37 2 05:53 11:56 18:37 2 00:09 06:06 12:23 18:28 2 00:48 06:54 13:00 19:24 2 01:36 07:36 13:54 20:12 2 02:43 08:48 15:00 21:12 3 06:43 00:29 19:35 12:53 3 00:44 06:40 12:57 19:05 3 01:24 07:30 13:36 20:06 3 02:12 08:12 14:30 20:48 3 03:19 09:23 15:35 21:51 4 07:42 01:26 20:40 13:58 4 01:22 07:17 13:34 19:46 4 02:06 08:12 14:18 20:48 4 02:54 08:48 15:06 21:30 4 03:57 10:02 16:13 22:33 5 08:47 02:29 21:46 15:06 5 02:03 07:58 14:17 20:33 5 02:48 08:54 15:06 21:36 5 03:36 09:36 15:54 22:18 5 04:39 10:46 16:56 23:20 6 09:54 03:32 22:47 16:10 6 02:53 08:49 15:09 21:31 6 03:42 09:48 16:00 22:36 6 04:30 10:24 16:48 23:18 6 05:27 11:35 17:46 7 10:55 04:28 23:40 17:05 7 03:54 09:50 16:11 22:38 7 04:48 10:54 17:06 23:42 7 05:36 11:30 17:48 7 06:25 00:14 18:45 12:33 8 11:50 05:18 17:55 8 05:04 11:02 17:24 23:50 8 06:00 18:18 12:06 8 06:48 00:30 19:06 12:48 8 07:33 01:15 19:54 13:40 9 00:28 06:04 12:42 18:42 9 06:18 18:38 12:18 9 07:12 00:54 19:36 13:24 9 08:06 01:42 20:18 14:06 9 08:44 02:22 21:03 14:52 10 01:15 06:50 13:33 19:28 10 07:26 00:59 19:46 13:27 10 08:18 02:00 20:36 14:36 10 09:12 02:48 21:24 15:18 10 09:51 03:29 22:09 16:00 11 02:00 07:36 14:22 20:13 11 08:25 02:01 20:45 14:26 11 09:18 03:06 21:36 15:36 11 10:12 03:48 22:24 16:18 11 10:51 04:31 23:09 17:01 12 02:44 08:22 15:12 20:59 12 09:18 02:54 21:40 15:20 12 10:06 04:00 22:30 16:24 12 11:00 04:42 23:18 17:12 12 11:46 05:28 17:55 13 03:30 09:12 16:02 21:47 13 10:07 03:44 22:31 16:10 13 10:54 04:48 23:18 17:18 13 11:48 05:30 18:06 13 00:04 06:20 12:36 18:47 14 04:16 10:03 16:53 22:37 14 10:54 04:32 23:18 16:57 14 11:42 05:36 18:06 14 00:12 06:18 12:36 18:48 14 00:57 07:09 13:25 19:36 15 05:05 10:58 17:46 23:29 15 11:38 05:17 17:43 15 00:06 06:18 12:24 18:48 15 01:00 07:06 13:18 19:36 15 01:48 07:57 14:12 20:25 16 05:56 11:56 18:44 16 00:04 06:01 12:23 18:30 16 00:54 07:06 13:12 19:36 16 01:42 07:48 14:00 20:24 16 02:37 08:44 14:58 21:13 17 06:54 00:29 19:48 13:03 17 00:51 06:47 13:08 19:18 17 01:42 07:48 13:54 20:24 17 02:30 08:30 14:42 21:06 17 03:25 09:30 15:43 22:01 18 07:59 01:33 20:56 14:14 18 01:38 07:34 13:53 20:07 18 02:24 08:30 14:36 21:06 18 03:12 09:12 15:24 21:54 18 04:14 10:16 16:30 22:50 19 09:09 02:42 22:04 15:25 19 02:27 08:22 14:41 20:58 19 03:12 09:18 15:24 21:54 19 04:00 09:54 16:12 22:42 19 05:03 11:04 17:18 23:42 20 10:17 03:48 23:05 16:31 20 03:18 09:13 15:32 21:53 20 04:06 10:06 16:12 22:48 20 04:54 10:48 17:00 23:36 20 05:56 11:55 18:11 21 11:17 04:47 23:57 17:27 21 04:16 10:12 16:30 22:55 21 05:06 11:06 17:12 23:54 21 05:54 11:42 17:54 21 06:54 00:38 19:10 12:53 22 05:38 12:10 18:15 22 05:21 11:20 17:37 22 06:12 18:18 12:12 22 07:00 00:36 19:00 12:54 22 07:59 01:39 20:16 14:00 23 00:43 06:23 12:56 18:57 23 06:33 00:05 18:47 12:32 23 07:18 00:54 19:30 13:24 23 08:12 01:42 20:12 14:06 23 09:05 02:46 21:22 15:13 24 01:22 07:02 13:36 19:33 24 07:34 01:09 19:47 13:35 24 08:18 02:00 20:30 14:30 24 09:12 02:42 21:12 15:12 24 10:06 03:49 22:21 16:17 25 01:56 07:37 14:14 20:08 25 08:25 02:02 20:40 14:27 25 09:06 02:54 21:24 15:24 25 10:00 03:36 22:06 16:06 25 10:58 04:43 23:12 17:11 26 02:31 08:13 14:51 20:42 26 09:09 02:49 21:23 15:11 26 09:48 03:36 22:06 16:06 26 10:42 04:24 22:54 16:54 26 11:43 05:29 23:57 17:55 27 03:03 08:48 15:27 21:16 27 09:47 03:28 22:03 15:50 27 10:24 04:18 22:48 16:48 27 11:18 05:00 23:30 17:30 27 06:10 12:23 18:34 28 03:37 09:25 16:05 21:52 28 10:24 04:05 22:42 16:28 28 11:00 04:54 23:24 17:24 28 11:54 05:36 18:06 28 00:37 06:46 13:00 19:10 29 04:13 10:04 16:44 22:28 29 10:59 04:41 23:18 17:03 29 11:36 05:30 18:00 29 00:12 06:12 12:30 18:42 29 01:15 07:21 13:34 19:45 30 04:49 10:45 17:25 23:09 30 11:33 05:15 23:55 17:39 30 00:00 06:06 12:12 18:36 30 00:48 06:48 13:06 19:18 30 01:51 07:55 14:09 20:20 31 05:29 11:31 18:09 23:53 31 05:50 12:08 18:15 31 00:36 06:42 12:48 19:12 31 01:24 07:24 13:36 19:54 31 02:28 08:31 20:57 Spring: 15 30 Nipp: 7 23 Spring: 15 30 Nipp: 7 23 Spring: 15 30 Nipp: 7 23 Spring: 15 30 Nipp: 7 23

DATO

VIKER

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN DESEMBER 2016 DATO


97

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

HONNINGSVÅG

FORMIDDAG ETTERMIDDAG

DATO

DATO

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

BERLEVÅG FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

VARDØ FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann

LONGYEARBYEN FORMIDDAG ETTERMIDDAG

Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min.

Les mer om våre marineprodukter på www.garmin.no

Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min.

www.garmin.no

Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min.

Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

www.garmin.no

Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min.

1 02:43 08:54 15:02 21:19 1 03:48 09:48 16:06 22:18 1 04:48 10:54 17:12 23:24 1 05:30 11:36 17:48 1 01:54 08:00 14:12 2 03:18 09:28 15:36 21:55 2 04:24 10:24 16:42 22:54 2 05:30 11:30 17:42 2 06:06 00:06 18:24 12:12 2 02:30 08:30 14:48 3 03:56 10:03 16:12 22:33 3 05:00 11:00 17:18 23:36 3 06:06 00:00 18:24 12:06 3 06:48 00:42 19:00 12:48 3 03:06 09:00 15:24 4 04:35 10:42 16:51 23:15 4 05:42 11:42 18:00 4 06:48 00:42 19:00 12:48 4 07:30 01:24 19:42 13:30 4 03:42 09:42 16:00 5 05:20 11:25 17:35 5 06:30 00:24 18:42 12:30 5 07:36 01:24 19:48 13:36 5 08:18 02:06 20:30 14:12 5 04:24 10:18 16:42 6 06:13 00:03 18:29 12:17 6 07:24 01:12 19:36 13:24 6 08:30 02:18 20:42 14:30 6 09:12 02:54 21:24 15:06 6 05:18 11:12 17:36 7 07:15 01:01 19:31 13:20 7 08:30 02:12 20:42 14:30 7 09:36 03:12 21:48 15:36 7 10:12 03:54 22:24 16:12 7 06:18 00:12 18:36 8 08:25 02:05 20:40 14:31 8 09:36 03:12 21:54 15:42 8 10:42 04:18 22:54 16:42 8 11:18 04:54 23:30 17:24 8 07:36 01:18 19:54 9 09:35 03:14 21:50 15:44 9 10:48 04:24 23:00 16:54 9 11:54 05:24 18:00 9 06:06 12:30 18:36 9 08:54 02:36 21:12 10 10:40 04:20 22:55 16:52 10 11:54 05:30 18:00 10 00:06 06:30 12:54 19:06 10 00:42 07:06 13:36 19:42 10 10:06 03:42 22:18 11 11:37 05:20 23:52 17:51 11 00:06 06:30 12:48 19:00 11 01:12 07:30 13:54 20:06 11 01:48 08:12 14:36 20:48 11 11:06 04:42 23:18 12 06:15 12:29 18:45 12 01:06 07:24 13:42 19:54 12 02:12 08:24 14:48 21:00 12 02:48 09:06 15:30 21:42 12 05:36 12:00 13 00:46 07:06 13:17 19:36 13 02:00 08:12 14:30 20:48 13 03:06 09:18 15:36 21:54 13 03:42 09:54 16:18 22:30 13 00:12 06:24 12:48 14 01:37 07:54 14:04 20:24 14 02:54 09:00 15:18 21:36 14 03:54 10:06 16:24 22:42 14 04:36 10:48 17:06 23:24 14 01:00 07:12 13:30 15 02:26 08:41 14:49 21:11 15 03:42 09:48 16:06 22:24 15 04:48 10:54 17:12 23:30 15 05:24 11:36 17:48 15 01:48 07:54 14:12 16 03:13 09:26 15:35 21:59 16 04:30 10:36 16:48 23:06 16 05:36 11:42 17:54 16 06:12 00:06 18:36 12:18 16 02:36 08:36 14:54 17 04:03 10:13 16:21 22:47 17 05:18 11:18 17:36 23:54 17 06:24 00:12 18:36 12:24 17 07:00 00:54 19:18 13:06 17 03:18 09:18 15:36 18 04:52 11:00 17:09 23:35 18 06:06 18:18 12:06 18 07:12 01:00 19:24 13:12 18 07:48 01:42 20:00 13:48 18 04:06 10:00 16:18 19 05:43 11:49 17:58 19 06:54 00:42 19:00 12:54 19 08:00 01:48 20:06 13:54 19 08:36 02:24 20:48 14:36 19 04:48 10:42 17:00 20 06:38 00:26 18:50 12:42 20 07:48 01:30 19:54 13:42 20 08:54 02:36 20:54 14:48 20 09:30 03:12 21:36 15:24 20 05:36 11:30 17:48 21 07:38 01:22 19:48 13:41 21 08:42 02:24 20:48 14:42 21 09:48 03:30 21:54 15:48 21 10:30 04:06 22:30 16:24 21 06:36 00:24 18:42 22 08:43 02:21 20:54 14:48 22 09:48 03:24 21:48 15:42 22 10:54 04:24 22:54 16:48 22 11:30 05:00 23:30 17:30 22 07:48 01:24 19:48 23 09:50 03:27 21:58 15:57 23 10:48 04:24 22:54 16:54 23 11:54 05:24 23:54 17:54 23 06:00 12:30 18:36 23 09:00 02:36 21:00 24 10:48 04:26 22:55 16:56 24 11:48 05:18 23:48 17:54 24 06:24 12:54 18:54 24 00:30 07:00 13:30 19:36 24 10:06 03:36 22:06 25 11:37 05:17 23:46 17:47 25 06:12 12:36 18:42 25 00:54 07:12 13:42 19:48 25 01:30 07:54 14:18 20:30 25 11:00 04:30 23:00 26 06:03 12:19 18:31 26 00:42 07:00 13:18 19:30 26 01:42 08:00 14:24 20:30 26 02:24 08:36 15:06 21:12 26 11:42 05:18 23:48 27 00:29 06:44 12:57 19:11 27 01:30 07:42 14:00 20:12 27 02:30 08:42 15:00 21:12 27 03:12 09:18 15:42 21:54 27 06:00 12:18 28 01:09 07:22 13:34 19:50 28 02:12 08:18 14:36 20:48 28 03:12 09:24 15:36 21:54 28 03:54 10:00 16:18 22:36 28 00:24 06:36 12:54 29 01:49 07:59 14:09 20:26 29 02:48 08:54 15:12 21:24 29 03:54 10:00 16:12 22:30 29 04:36 10:36 16:54 23:12 29 01:06 07:06 13:24 30 02:25 08:35 14:44 21:03 30 03:30 09:30 15:48 22:06 30 04:36 10:36 16:48 23:06 30 05:12 11:18 17:30 23:48 30 01:42 07:42 14:00 31 03:03 09:11 21:40 31 04:06 10:12 16:24 22:42 31 05:12 11:12 17:30 23:48 31 05:54 11:54 18:06 31 02:18 08:18 14:36 Spring: 15 30 Nipp: 7 23 Spring: 15 30 Nipp: 7 23 Spring: 15 30 Nipp: 7 23 Spring: 15 30 Nipp: 7 23 Spring: 15 30 Nipp: 7 23

DATO

HAMMERFEST

FORMIDDAG ETTERMIDDAG DATO

TIDEVANN DESEMBER 2016 DATO


98

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

99


100

*

*

MARS

30 0354 1618

29 0312 1530

28 0236 1454

27 0200 1418

26 0124 1342

25 0054 1312

24 0024 1242

23 1212

22 1142 2354

21 1106 2324

20 1024 2242

19 0930 2154

18 0818 2054

17 0654 1936

16 0536 1812

15 0436 1706

14 0342 1606

13 0248 1518

12 0200 1424

11 0118 1342

10 0036 1254

9 1212

8 1130 2354

7 1048 2306

6 1000 2224

5 0900 2130

4 0742 2018

3 0624 1900

2 0518 1748

1 0424 1654

APRIL

30 0524 1800

29 0424 1648

28 0330 1554

27 0248 1506

26 0206 1430

25 0136 1354

24 0100 1318

23 0030 1248

22 0000 1218

21 1148

20 1112 2324

19 1036 2254

18 0954 2212

17 0900 2124

16 0748 2018

15 0624 1900

14 0518 1748

13 0418 1648

12 0324 1548

11 0230 1500

10 0142 1406

9 0054 1318

8 0012 1236

7 1154

6 1106 2330

5 1024 2242

4 0930 2154

3 0824 2054

2 0706 1942

1 0548 1824

MAI

30 0612 1842

29 0506 1736

28 0406 1630

27 0318 1536

26 0230 1454

25 0148 1412

24 0112 1330

23 0036 1254

22 0000 1224

21 1148

20 1118 2330

19 1042 2254

18 1000 2212

17 0912 2130

16 0812 2036

15 0706 1930

14 0554 1824

13 0454 1718

12 0354 1624

11 0306 1530

10 0212 1442

9 0124 1354

8 0036 1306

7 1218

6 1130 2354

5 1048 2306

4 0954 2218

3 0900 2124

2 0754 2024

1 0636 1912

JUNI

30 0806 2036

29 0654 1924

28 0548 1818

27 0448 1712

26 0348 1612

25 0300 1524

24 0212 1436

23 0130 1354

22 0054 1312

21 0018 1236

20 1200

19 1124 2336

18 1042 2300

17 1000 2218

16 0918 2136

15 0818 2042

14 0718 1942

13 0618 1836

12 0518 1742

11 0424 1648

10 0336 1554

9 0248 1506

8 0200 1424

7 0112 1336

6 0024 1248

5 1200

4 1112 2336

3 1024 2248

2 0930 2154

1 0830 2100

JULI

30 0854 2124

29 0742 2012

28 0630 1900

27 0524 1754

26 0424 1648

25 0330 1554

24 0242 1506

23 0200 1418

22 0112 1336

21 0036 1254

20 1212

19 1136 2354

18 1054 2318

17 1012 2230

16 0924 2142

15 0824 2048

14 0724 1948

13 0618 1842

12 0524 1748

11 0436 1654

10 0348 1606

9 0306 1524

8 0224 1442

7 0142 1400

6 0054 1318

5 0012 1236

4 1148

3 1100 2324

2 1006 2230

1 0912 2136

AUGUST

30 1042 2306

29 0948 2218

28 0842 2112

27 0724 2000

26 0606 1842

25 0500 1730

24 0400 1630

23 0306 1530

22 0218 1442

21 0136 1354

20 0054 1312

19 0012 1230

18 1154

17 1112 2336

16 1030 2254

15 0942 2206

14 0842 2112

13 0730 2006

12 0624 1854

11 0524 1748

10 0436 1654

9 0348 1606

8 0312 1530

7 0236 1448

6 0154 1412

5 0118 1336

4 0042 1300

3 0000 1218

2 1136

1 1048 2312

30 1136 2354

29 1100 2324

28 1024 2248

27 0930 2200

26 0824 2100

25 0706 1948

24 0548 1824

23 0436 1712

22 0342 1606

21 0248 1512

20 0200 1424

19 0112 1336

18 0030 1248

17 1206

16 1130 2348

15 1048 2312

14 1000 2230

13 0906 2136

12 0800 2036

11 0642 1924

10 0530 1806

9 0436 1700

8 0354 1612

7 0312 1530

6 0236 1448

5 0200 1412

4 0130 1342

3 0054 1306

2 0018 1236

1 1200

OKTOBER

15 1106 2324

14 1018 2242

13 0930 2200

12 0830 2106

11 0718 2000

10 0600 1842

9 0454 1730

8 0400 1624

7 0318 1536

6 0236 1454

5 0200 1418

4 0130 1342

3 0100 1312

2 0030 1242

1 1206

30 1142

29 1112 2330

28 1036 2300

27 0954 2224

26 0900 2136

25 0754 2036

24 0636 1924

23 0524 1800

22 0418 1654

21 0324 1548

20 0230 1454

19 0142 1406

18 0054 1318

17 0012 1230

16 1148

SEPTEMBER

30 0012 1224

29 1148

28 1118 2336

27 1042 2306

26 1000 2230

25 0918 2148

24 0818 2054

23 0712 1954

22 0600 1842

21 0454 1730

20 0400 1630

19 0306 1530

18 0212 1436

17 0124 1348

16 0036 1300

15 1212

14 1124 2354

13 1042 2306

12 0954 2218

11 0900 2130

10 0754 2030

9 0642 1924

8 0530 1806

7 0424 1700

6 0336 1600

5 0248 1512

4 0212 1430

3 0136 1354

2 0106 1318

1 0030 1248

30 0024 1242

29 1206

28 1130 2348

27 1054 2312

26 1012 2236

25 0924 2154

24 0824 2100

23 0718 2000

22 0618 1854

21 0518 1754

20 0424 1654

19 0336 1600

18 0248 1512

17 0200 1424

16 0112 1336

15 0024 1248

14 1200

13 1112 2336

12 1024 2248

11 0930 2200

10 0824 2100

9 0718 2000

8 0606 1848

7 0500 1736

6 0400 1636

5 0312 1542

4 0230 1454

3 0154 1412

2 0118 1330

1 0042 1300

NOVEMBER DESEMBER

31 0418 1648 * * * 31 0448 1712 * * * 31 0724 1954 * * * 31 1000 2224 31 1124 2342 * * * 31 0000 1212 * * * 31 0100 1318

*

29 0342 1606

29 0300 1524

30 0336 1600

27 0230 1448

28 0300 1524

27 0148 1406

28 0224 1442

25 0124 1342

26 0154 1412

25 0036 1254

26 0112 1330

23 0018 1236

24 0054 1312

23 1136

24 0000 1218

21 1124 2342

22 1206

21 1000 2230

22 1054 2318

19 0948 2218

20 1042 2306

19 0742 2024

20 0854 2130

17 0718 2000

18 0836 2118

17 0518 1800

18 0630 1912

15 0454 1730

16 0600 1842

15 0330 1554

16 0424 1654

13 0306 1536

14 0400 1630

13 0154 1418

14 0242 1506

11 0136 1400

12 0224 1448

11 0030 1254

12 0112 1336

9 0012 1236

10 0054 1318

9 1130 2354

10 1212

7 1112 2330

8 1154

7 1006 2230

8 1048 2312

5 0930 2200

6 1024 2248

5 0812 2048

6 0912 2142

3 0712 1954

4 0824 2100

2 0506 1736

3 0600 1836

2 0606 1842

1 0418 1642

4 0706 1942

FEBRUAR

1 0506 1736

JANUAR

HØYVANN DOVER 2016


TIDEVANNETS HØYDE I CM I FORHOLD TIL SJØKART-NULL Tidevannets høyde i forhold til sjøkantens nullnivå er gitt måned for måned i tabellene på denne og de følgene sider. Fete tall gir den gjennomsnittlige høyde av midlere tidevann (vanlig flo eller fjære). Tallene for spring og nipp er jevnt over basert på deres minste­verdier innen måneden. Alle tall er i centimeter.

I sjøkartene er overgangen mellom land og sjø inntegnet med heltrukken strek på grunnlag av vannstanden ved middel-høyvann (vanlig høyvann). Prikkede områder i sjøkartene viser land som faller trøt ved fjære sjø, eller som ved laveste lavvann ligger maksimalt en halv meter under sjøens overflate. Det samme gjelder for skvalpeskjær som i sjøkartene er merket et lite kors med prikk i hvert hjørne.

Høydetall kommer i tillegg til de dybder som er anvist i sjøkartene. Bare hvis tallet har fortegn – er dybden tilsvarende mindre.

Alle dybdetall i norske sjøkart refererer til normalt laveste lavvann (spring lavvann vårjevndøgn), som er sjøkartenes nullnivå: «sjøkartnull». Mange steder som ikke er farbare ved lavvann kan følgelig passeres omkring høyvann av mindre fartøyer, forutsatt at det ikke er i områder med liten nivåforskjell mellom flo og fjære.

Vær oppmerksom på at vær og vind i vesentlig grad kan virke inn på tidevannshøyden. Sterke, inngående vinder og/eller lavt lufttrykk forårsaker høyere tidevann enn normalt. Sterke, utgående vinder og/eller høyt lufttrykk gir lavere tidevann.

Krf. tabellene om denne og de følgende tre sider.

Hvis du er usikker, bruk laveste høydetall!

DRØBAK

DRØBAK

HØYVANN Spring

Vanlig

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 50 40 35 Februar 50 40 35 Mars 50 40 35 April 50 45 40 Mai 50 45 40 Juni 50 45 40 Juli 50 40 35 August 50 40 35 September 50 40 35 Oktober 50 40 35 November 50 40 35 Desember 50 40 35

MANDAL Vanlig

Nipp

MANDAL

HØYVANN Spring

Vanlig

Januar 10 15 20 Februar 5 10 20 Mars 5 10 20 April 5 10 20 Mai 5 10 20 Juni 10 15 20 Juli 10 15 20 August 10 15 20 September 5 15 25 Oktober 5 15 25 November 5 15 25 Desember 10 15 20

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 30 25 35 Februar 25 20 35 Mars 20 15 35 April 20 15 40 Mai 20 15 40 Juni 25 20 40 Juli 30 25 35 August 30 25 35 September 35 30 35 Oktober 35 30 35 November 40 35 35 Desember 35 30 35

Vanlig

Nipp

Januar 5 10 15 Februar 0 5 5 Mars -10 0 5 April -10 -5 0 Mai -5 0 5 Juni -5 0 5 Juli 0 5 10 August 5 10 15 September 5 10 15 Oktober 10 15 20 November 10 15 20 Desember 10 15 20

OBS! På strekningen Svenskegrensa – ßtavanger kan meterologiske forhold medføre at dybde å gå på er mindre enn kartnull tilsier. Fra 40 cm mindre (Oslofjorden) til 10-20 cm mindre (Jæren).

101


BERGEN

BERGEN

HØYVANN

LAVVANN

Spring

Vanlig

Nipp

Spring

Januar 145 125 105 Februar 145 125 95 Mars 145 115 85 April 140 115 85 Mai 135 115 90 Juni 130 120 100 Juli 135 120 100 August 145 125 100 September 150 125 100 Oktober 150 130 100 November 145 130 100 Desember 145 130 100

KRISTIANSUND Vanlig

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 230 190 160 Februar 230 185 145 Mars 230 185 135 April 230 185 135 Mai 210 185 140 Juni 205 180 145 Juli 210 180 145 August 230 185 145 September 250 200 150 Oktober 250 210 155 November 240 210 165 Desember 225 200 170

Nipp

TRONDHEIM

HØYVANN Vanlig

Vanlig

Januar 15 55 90 Februar 10 50 65 Mars 0 45 85 April 0 45 85 Mai 5 45 90 Juni 5 45 90 Juli 5 45 75 August 10 50 70 September 15 60 90 Oktober 20 70 110 November 25 70 120 Desember 25 65 110

TRONDHEIM Spring

Nipp

KRISTIANSUND

HØYVANN Spring

Vanlig

Januar 10 40 55 Februar 5 30 55 Mars -5 25 50 April -5 25 50 Mai 0 25 50 Juni 5 30 50 Juli 5 30 50 August 5 35 50 September 0 35 55 Oktober 5 35 65 November 15 40 70 Desember 20 40 65

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 300 255 210 Februar 305 260 200 Mars 305 255 195 April 300 255 195 Mai 295 255 200 Juni 290 255 205 Juli 295 250 210 August 300 255 210 September 305 260 205 Oktober 300 260 200 November 300 260 205 Desember 300 260 210

Vanlig

Januar 15 Februar 5 Mars -5 April 0 Mai 15 Juni 30 Juli 15 August 5 September -5 Oktober 5 November 20 Desember 40

102

Nipp

75 105 65 105 65 115 65 120 65 110 65 100 70 100 65 100 65 120 70 130 75 125 75 115


RØRVIK

RØRVIK

HØYVANN

LAVVANN

Spring

Vanlig

Nipp

Spring

Januar 260 220 105 Februar 265 220 95 Mars 260 220 85 April 255 215 85 Mai 250 215 90 Juni 240 210 100 Juli 240 210 100 August 255 215 100 September 275 225 100 Oktober 270 230 100 November 270 230 100 Desember 260 225 100

BODØ Vanlig

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 285 235 195 Februar 285 240 185 Mars 285 240 175 April 275 235 170 Mai 265 225 170 Juni 260 220 170 Juli 270 225 175 August 285 240 190 September 300 255 195 Oktober 300 260 195 November 290 255 195 Desember 280 245 195

Nipp

NARVIK

HØYVANN Vanlig

Vanlig

Januar 25 75 105 Februar 15 65 100 Mars 0 70 105 April 0 60 105 Mai 0 55 100 Juni 10 50 95 Juli 15 60 100 August 20 70 110 September 20 80 120 Oktober 25 85 130 November 30 85 125 Desember 40 75 115

NARVIK Spring

Nipp

BODØ

HØYVANN Spring

Vanlig

Januar 10 60 100 Februar -5 60 95 Mars -10 55 105 April -5 55 100 Mai 10 50 95 Juni 20 50 85 Juli 0 55 90 August -5 60 95 September -5 65 110 Oktober 5 65 115 November 20 70 105 Desember 35 65 100

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 355 295 210 Februar 355 290 210 Mars 340 280 190 April 330 270 185 Mai 315 265 195 Juni 305 270 215 Juli 315 270 225 August 335 275 205 September 335 275 205 Oktober 330 280 205 November 340 285 205 Desember 340 290 220

Vanlig

Nipp

Januar 40 100 150 Februar 10 90 145 Mars 0 80 140 April 5 75 130 Mai 15 75 125 Juni 30 80 120 Juli 25 80 115 August 15 80 120 September 10 80 130 Oktober 10 85 135 November 25 90 140 Desember 50 100 145

103


TROMSØ

TROMSØ

HØYVANN

LAVVANN

Spring

Vanlig

Nipp

Spring

Januar 280 250 215 Februar 280 250 210 Mars 275 240 195 April 270 235 180 Mai 260 225 180 Juni 250 225 185 Juli 255 230 195 August 270 240 210 September 285 250 210 Oktober 290 255 210 November 285 255 210 Desember 280 250 210

HAMMERFEST Vanlig

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 310 265 225 Februar 315 260 210 Mars 300 255 200 April 280 245 185 Mai 270 235 185 Juni 265 230 195 Juli 270 235 195 August 280 240 190 September 295 250 195 Oktober 295 255 205 November 295 260 210 Desember 300 265 220

Nipp

VARDØ

HØYVANN Vanlig

Vanlig

Januar 40 90 125 Februar 15 80 120 Mars 0 70 120 April -5 60 110 Mai 0 55 105 Juni 15 55 95 Juli 5 55 90 August 5 60 90 September 0 65 105 Oktober 5 75 125 November 15 80 125 Desember 35 90 130

VARDØ Spring

Nipp

HAMMERFEST

HØYVANN Spring

Vanlig

Januar 15 70 105 Februar 5 60 100 Mars -5 60 100 April -5 50 95 Mai 5 45 80 Juni 10 45 75 Juli 0 50 80 August 0 60 95 September 0 65 110 Oktober 15 75 115 November 30 75 115 Desember 40 75 110

LAVVANN Nipp

Spring

Januar 325 280 235 Februar 340 280 235 Mars 335 280 220 April 315 270 215 Mai 295 260 210 Juni 295 260 220 Juli 315 265 225 August 340 280 230 September 350 295 235 Oktober 335 290 240 November 320 285 240 Desember 315 280 240

Vanlig

Januar 20 Februar 10 Mars 0 April 0 Mai 0 Juni 5 Juli 5 August 5 September 10 Oktober 15 November 25 Desember 35

104

Nipp

75 120 75 120 70 125 60 120 50 110 50 100 60 100 70 120 85 140 85 150 85 145 75 130


WASSP gir et sanntidsbilde av fisk, havbunn og objekter som befinner seg i sjøen. Dette bidrar til effektive operasjoner og økt lønnsomhet. Integrert med MaxSea og andre Furuno-produkter er WASSP et overlegent verktøy som gjør at du kan fokusere på det som teller; å være på rett sted til rett tid!

// Revolusjonerende verktøy for fiskeri, bunnkartlegging og oppmåling.

WASSP MULTIBEAM

det du ikke ser

Furuno ser

www.furuno.no

HAVNEVIK FOTO: SHUTTERSTOCK, MORILD INTERAKTIV


5

PRAKTISKE DATA FOR 2016

Flaggdager 2016: 1. januar, 21. januar, 6. februar, 21. februar, 5. april, 1. mai, 8. mai, 17. mai, 24. mai, 7. juni, 4. juli, 20. juli, 29. juli, 19. august, 25. desember, 1. juledag

PRAKTISKE DATA FOR 2016

ETTER FLAGGINSTRUKS FOR DEN NORSKE HANDELSFLÅTE BEHANDLING AV NASJONALFLAGGET

til flaggets midte er i stangens halve lengde over rekka. På mastetopp eller gaffelpigg. Flaggets over­kant til to tredjedel høyde over dekk. (Samme regel for flaggstang på land, en tredjedel av stangens høyde skal være over flaggets overkant.)

1. Nasjonalflagget skal behandles med den aktelse og ærbødighet man skylder et symbol som representerer nasjonen. 2. Hold flagget rent. La det aldri berøre dekket eller jorden, eller slepe i vannet.

2. V ed nedhaling av flagget på halv stang heises flagget først i topp og deretter ned på vanlig måte.

3. Flagget må ikke anbringes slik at man kan sitte eller stå på det. Det må heller ikke danne underlag for noe.

HILSING MED FLAGGET

4. Ved bruk av dekorasjon skal flagget henge fritt uten opphefting. Det må aldri settes spiker eller stift gjennom flagget.

1. Hvis flagget ikke er heist, eller er på halv stang, skal det først heises helt i topp. Hilsing skjer ved langsomt å fire flagget med stive liner til underkant berører rekka. Den som haler ned først, heiser opp sist. Hvis flagget var på halv stang heises det først i topp, deretter fires det til riktig høyde.

5. Pass på at flagget stikkes på flagglinen med små knoper, og uten at tamper av linen stikker ut. Pass også på at flagget henger kloss i topp (når det ikke skal vaie på halv stang), og at det vaier fritt.

2. V ed møte med norsk eller vennligsinnet stats orlogsfartøy skal handelsskipet hilse først. I en eskadre hilses bare øverstbefalende skip.

6. Etter bruk skal flagget i tørr tilstand legges vakkert sammen og rulles mot flaggfestet, slik at bare den røde fargen vises.

3. V ed møte med andre handelsskip heises flagg etter skjønn. All hilsing besvares.

7. Oppbevar flagget tørt og rent på sin bestemte plass. 8. Når flagget ikke lenger er tjenlig som nasjo­nalt symbol skal det brennes eller sprettes opp etter sømmene, så de nasjonale farger skilles.

TID FOR FLAGGING OG NEDHALING 1. I havn heises flagget klokken 08.00 hvis solen står opp før denne tid. Hvis solen står opp etter klokken åtte (nov. – febr.) heises flagget klokken 09.00. Flagget hales ned ved solnedgang, men ikke senere enn klokken 21,00. I Nordland, Troms og Finmark – og på Svalbard – i den mørke årstiden (nov. – febr.) gjelder den regel at flagget kan være heist fra klokken 10.00 til 15.00, og i den lyse årstiden kan flagget være heist etter klokken 21.00 hvis omstendighetene tilsier det.

HEISING OG NEDHALING 1. Alle flagg som skal vaie på samme tid heises opp på signal, slik at de kommer i topp samtidig, og hales ned slik at de kommer ned samtidig. 2. Eget nasjonalflagg heises alltid utfoldet. Andre flagg kan heises sammenrullet med slippstikk, som rykkes ut samtidig med at nasjonalflagget kommer i topp.

2. S kip under gange skal – når det er til­strekkelig lyst til at flagget kan sees – vise nasjonalflagget innenfor havnegrenser, i nærheten av signalstasjon og forøvrig etter omdømme.

3. Heising og nedhaling av nasjonalflagget, samt hilsing med flagget, skal foregå langsomt og med verdighet. FLAGGING PÅ HALV STANG

For vimpler er det ingen regler for heising og nedhaling, men for bergenske vimpler med kors sier skikk og bruk at korsvimpel anses som flagg.

1. Ved flagging på halv stang heises flagget først i topp, og hales deretter ned. På flaggspil eller gjøsstake: Inn-

106


JORDENS GRADNETT I BREDDE OG LENGDE BREDDE a) Fra Ekvator til Nordpol og Sørpol er 1000 norske mil (+ 2,3 km) = 5.401 nautiske mil b) Fra Ekvator til Bergens bredde (60°) er 665 norske mil = 3.593 nautiske mil. c) Fra Bergens bredde til Nordpolen er 335 norske mil = 1.808 nautiske mil.

LENGDE d) Jorden rundt ved Ekvator er 4000 norske mil (+ 7,7 km) = 21.640 nautiske mil. e) Jorden rundt ved Bergens bredde (60°) er 2000 norske mil (+ 8,8 km) = 10.847 km. Distansen jorden rundt ved bergens bredde er følgelig bare halvparten av distansen jorden rundt ved Ekvator.

Tabellens grunntall er utarbeidet av Kaare Z. Lundquist i henhold til den internasjonale ellipsoide.

BREDDEGRAD

KILOMETER FRA EKVATOR

MÅL I METER

JORDEN RUNDT

br.min

lg.min

n.mil

km

st.m

0 (Ekvator) 10 20 30 35

0 1.105,867 2.212,394 3.320,162 3.874,654

1.842,9 1.843,5 1.845,1 1.847,6 1.849,1

1.855,4 1.827,4 1.744,2 1.608,2 1.521,5

21.640 21.313 20.343 18.756 17.745

40.077 39.472 37.675 34.737 32.864

24.903 24.527 23.411 21.585 20.421

40 45 50 54 58

4.429,605 4.985,037 5.540,959 5.986,044 6.431,429

1.850,7 1.852,3 1.853,9 1.855,2 1.856,4

1.423,3 1.341,7 1.195,0 1.093, 0 985,6

16.600 15.648 13.937 12.748 11.495

30.743 28.981 25.812 23.609 21.289

19.103 18.008 16.039 14.670 13.229

60 62 64 66 68

6.654,228 6.877,096 7.100,029 7.323,025 7.546,079

1.857,0 1.857,5 1.858,1 1.858,6 1.859,0

930,0 873,3 815,6 756,8 697,1

10.847 10.185 9.512 8.827 8.130

20.088 18.863 17.617 16.347 15.057

12.482 11.721 10.947 10.158 9.356

70 72 74 76 78

7.769,187 7.992,347 8.215,553 8.438,801 8.662,086

1.859,5 1.859,9 1.860,2 1.860,6 1.860,9

636,5 575,1 513,0 450,3 387,0

7.423 6.707 5.983 5.252 4.513

13.748 12.422 11.081 9.726 8.359

8.543 7.719 6.886 6.044 5.194

80 82 84 86 88 90 (Pol)

8.885,403 9.108,747 9.332,113 9.555,496 9.778,889 10.002,288

1.861,1 1.861,3 1.861,5 1.861,6 1.861,6 1.861,7

323,2 259,1 194,6 129,9 65,0 0

3.769 3.022 2.269 1.515 758 0

6.981 5.597 4.203 2.806 1.404 0

4.338 3.478 2.612 1.744 872 0

ENGELSKE OG NORSKE FOT I METER FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

FOT

ENG

NOR

1 0,30 0,31

21 6,40 6,59

41 12,50 12,86

61 18,59 19,14

81 24,69 25,41

2 0,61 0,63

22 6,71 6,90

42 12,80 13,18

62 18,90 19,45

82 24,99 25,72

3 0,91 0,94

23 7,01 7,22

43 13,11 13,49

63 19,20 19,76

83 25,30 26,04

4 1,22 1,25

24 7,32 7,53

44 13,41 13,80

64 19,51 20,08

84 25,60 26,35

5 1,52 1,57

25 7,62 7,84

45 13,72 14,12

65 19,81 20,39

85 25,91 26,66

6 1,83 1,88

26 7,92 8,16

46 14,02 14,43

66 20,12 20,70

86 26,21 26,98

7 2,13 2,20

27 8,23 8,47

47 14,33 14,74

67 20,42 21,02

87 26,52 27,29

8 2,44 2,51

28 8,53 8,78

48 14,63 15,06

68 20,73 21,33

88 26,82 27,61

9 2,74 2,82

29 8,84 9,10

49 14,94 15,37

69 21,03 21,65

89 27,13 27,92

10 3,05 3,14

30 9,14 9,41

50 15,24 15,69

70 21,34 21,96

90 27,43 28,23

11 3,35 3,45

31 9,45 9,72

51 15,54 16,00

71 21,64 22,27

91 27,74 28,55

12 3,66 3,76

32 9,75 10,04

52 15,84 16,31

72 21,95 22,59

92 28,04 28,86

13 3,96 4,08

33 10,06 10,35

53 16,15 16,63

73 22,25 22,90

93 28,35 29,17

14 4,27 4,39

34 10,36 10,67

54 16,46 16,94

74 22,56 23,21

94 28,65 29,49

15 4,57 4,71

35 10,67 10,98

55 16,76 17,25

75 22,86 23,53

95 28,96 29,80

16 4,88 5,02

36 10,97 11,29

56 17,07 17,57

76 23,16 23,84

96 29,26 30,12

17 5,18 5,33

37 11,28 11,61

57 17,37 17,88

77 23,47 24,15

97 29,57 30,43

18 5,49 5,65

38 11,58 11,92

58 17,68 18,19

78 23,77 24,47

98 29,87 30,74

19 5,79 5,96

39 11,89 12,23

59 17,98 18,51

79 24,08 24,78

99 30,18 31,06

20 6,10 6,27

40 12,19 12,55

60 18,29 18,82

80 24,38 25,10 100 30,48 31,37

Engelsk fot = 30,48 cm

Norsk fot = 31,37 cm

107


PRAKTISKE DATA FOR 2016 SJØGANG I METER Havblikk.................................................................................0 Høy sjø................................................................................4–6 Småkruset sjø................................................................0–0,1 Svært hav...........................................................................6–9 Smul sjø........................................................................ 0,1–0,5 Svak sjø.................................................................... 0,5-–1,25 Veldig opprørt hav...........................................................9–14 Noe sjø....................................................................... 1,25–2,5 Mye sjø............................................................................2,5–4 Overordentlig opprørt hav......................................... over 14

TONNASJE Brutto- og nettotonnasje er parametere for hhv. fartøyets totalvolum og volum for behandling av last. Tonnasjene har ikke benevning. Event. sikkerhetstonnasje for fartøyer med lengde (L) > 24 meter kan være angitt i reg. tonn á 100 cub. fot. = 2,83 m3. Dette gjelder også for fartøyer med lengde (L) < 24 meter som er kjølstrukket før 18/7-1982 og som ikke senere er endret. SELSNEPE Det står om livet når noen har spist av, eller tygget på selsnepe. Hele planten er giftig, men roten mest. Fort til lege eller sykehus! Få den syke til å brekke seg! Selsnepa gror våtlendte steder. Minner om sløke og hundekjeks. Rotstokken er hul, men delt på tvers i kammere. Ingen annen norsk plante har slik rotstokk.

SYNSVIDDE I VÆRMELDING Dårlig sikt: Synsvidde under 4 km Moderat sikt: mellom 4–10 km God sikt: mellom 10–50 km Meget god sikt: 50 km

STIKK AV FJESING

HASTIGHET LYD Lyden går 333 meter i sekundet gjennom luft (midlere tall). I vann tilnærmet 1.400, i sjø 1.500. GAMMELT VÆRMERKE The rain before the win’ Regn før vind take the tops’l in! ta toppseilet inn!

}

The win’ before the rain the sun will shine again.

19-VINKELEN Strekk armen frem, håndflaten ned. Sprik med fingrene. Synsvidde som tangerer ytterkant i tommeltott-lillefinger markerer 19 kompassgrader.

Søk lege! Hold stukket lem og kropp i ro. Smertestil­len­ de midler kan tas. Tradisjonell egenhjelp har vært å suge ut giften (snitt i stikkåpningen og stramt bind ovenfor stikkstedet). En enkel behandling er å holde den stukne legemsdelen noen minutter i så varmt vann du kan tåle. Varmt vann inaktiverer giften.

STREK I BERG ELLER VINDUSPOST Ved klokkeslett for sol i sør markeres rettvisende nordsør av skygge fra gjenstand i lodd. Juster klokkeslettet med tidsforskjellen mellom tabellstedet og eget sted (se oppslaget for solens meridianpassasje side 39).

ROMERTALL Romertall, tallsystem utviklet i Romerriket, deler av det er sannsynligvis kommet fra etruskerne. Slik det ble gjort i mange andre kulturer, brukte romerne bokstaver til å betegne tall. Tallet en ble skrevet med bokstaven I, tallet fem ble betegnet med V, ti med X osv., se tabellen.

«RETT VINKEL» FOR HUSMUR Mål ut 60 cm den ene vei, 80 cm den andre. Vinkelen er 90 grader når avstanden mellom de to punktene er 100 cm på tommestokken. Målene 120 cm, 160 og 200 gir sikrere anlegg. Eller 3 meter, 4 og 5.

VANN FRA HYTTETAK 1 millimeter nedbør tilsvarer 1 liter vann pr. kvadratmeter. Nedslagsfeltet er takets lengde multiplisert med bredden rett tvers fra takrenne til takrenne. Vær obs. på mulig blyavsetning fra plattlod ved skorstein.

I..................................1 II.................................2 III................................3 IV................................4 V.................................5 VI................................6 VII...............................7 VIII..............................8 IX................................9 X...............................10 XI..............................11 XII.............................12 XIII............................13 XIV............................14

NOEN MÅLENHETER Norsk tomme = 2,61 cm. Eng. tomme = 2,54 cm. Norsk fot (12 tommer) = 31,4 cm. Eng. fot = 30,48 cm. Norsk alen (2 fot) = 62,8 cm. Yard (3 eng. fot) = 91,44 cm. Norsk favn (3 alen) = 1,88 meter. Eng. favn (2 yards) = 1,83 meter. Kabellengde = 10-del av n.mil (i praksis lik 100 favner). Sjømil var 7.422 meter (var fire bueminutter av en lengdegrad ved ekvator). 108

XV.............................15 XVI............................16 XVII...........................17 XVIII..........................18 XIX............................19 XX.............................20 XXV..........................25 XXIX.........................29 XXX..........................30 XXXV........................35 XXXIX.......................39 XL.............................40 XLV...........................45 XLIX..........................49

L...............................50 XC.............................90 C.............................100 D.............................500 M......................... 1000 MCC..................... 1200 MDXXXVI............ 1536 MDCLXVI............. 1666 MDCCLXXXVIII.... 1788 MCM................... 1900 MCMXC............... 1990 MCMXCVIII......... 1998 MM...................... 2000 MMCI.................. 2101


NAUTISKE MIL–KILOMETER–STATUE MILES Nautiske mil 1.852 meter. Kilometer 1.000 meter. Statue mile («engelsk mil») 1.609,3 meter. n.m

km

st.m

n.m

km

st.m

n.m

km

st.m

n.m

km

st.m

1 1,9 1,2 26 48 30 51 94 59 76 141 87 2 3,7 2,3 27 50 31 52 96 60 77 143 89 3 5,6 3,5 28 52 32 53 98 61 78 144 90 4 7,4 4,6 29 54 33 54 100 62 79 146 91 5 9,3 5,8 30 56 35 55 102 63 80 148 92 6 11 7 31 57 36 56 104 64 81 150 93 7 13 8 32 59 37 57 106 66 82 152 94 8 15 9 33 61 38 58 107 67 83 154 96 9 17 10 34 63 39 59 109 68 84 156 97 10 19 12 35 65 40 60 111 69 85 157 98 11 20 13 36 67 41 61 113 70 86 159 99 12 22 14 37 69 43 62 115 71 87 161 100 13 24 15 38 70 44 63 117 73 88 163 101 14 26 16 39 72 45 64 119 74 89 165 102 15 28 17 40 74 46 65 120 75 90 167 104 16 30 18 41 76 47 66 122 76 91 169 105 17 31 20 42 78 48 67 124 77 92 170 106 18 33 21 43 80 49 68 126 78 93 172 107 19 35 22 44 81 51 69 128 79 94 174 108 20 37 23 45 83 52 70 130 81 95 176 109 21 39 24 46 85 53 71 131 82 96 178 110 22 41 25 47 87 54 72 133 83 97 180 112 23 43 26 48 89 55 73 135 84 98 182 113 24 44 28 49 91 56 74 137 85 99 183 114 25 46 29 50 93 58 75 139 86 100 185 115

BEVEGELIGE HELLIGDAGER I NORGE 2016 2. påskedag............................................................... 28. mars Kristi Himmelfartsdag.................................................. 5. mai 1. pinsedag..................................................................15. mai 2. pinsedag..................................................................16. mai

Palmesøndag ........................................................... 20. mars Skjærtorsdag............................................................ 24. mars Langfredag................................................................ 25. mars 1. påskedag............................................................... 27. mars

FLAGGDAGER 1. januar 21. januar 6. februar 21. februar

27.mars 1. mai 8. mai 17. mai

7. juni 4. juli 20. juli 29. juli

19. august 25. desember

OMREGNINGSFAKTORER FOR FISK I kvotesammenheng nyttes vanligvis rund, levende vekt. Omregningsfaktorer fra sløyd, hodekappet vekt til rund vekt fremgår av siste tabell.

1 hl fersk makrell = 90 kg 1 hl fersk kolmule = 92 kg 1 hl fersk polartorsk = 97 kg 1 hl tran = 92,5 kg = 2 hl lever 1 skjeppe brisling (konsum) = 17 kg 100 kg saltet torsk o.l. = 170 kg sløyd hodekappet

1 hl fersk sild = 93 kg 1 hl fersk strømsild og vassild = 100 kg 1 hl fersk lodde = 97 kg

109


FRA SLØYD HODEKAPPET VEKT (RUNDSNITT) TIL RUNDVEKT Fiske- Med Hode- Fisketype type hode kappet rund snitt

Kveite 1.10 1.35 Blåkveite 1.10 1.20 Flyndre 1.10 1.20 Brosme 1.20 1.40 Torsk 1.18 1.50 Skrei 1.18 1.50 Lysing 1.20 1.40 Lange 1.20 1.40 Blålange 1.20 1.40 Hyse 1.14 1.40 Sild 1.07 1.22

Med Hode hode kappet rund snitt

Sei 1.20 Lyr 1.15 Uer 1.20 Steinbit 1.10 Sverdfisk 1.15 Makrellstørje 1.00 Håbrann 1.10 Pigghå 1.10 Hai 1.15 Breiflabb 1.20

1.35 1.30 1.65 1.65 1.30 1.28 1.30 1.30 1.30 2.80

MÅL OG VEKT ENGELSKE MÅL OG VEKT England har vedtatt å innføre det metriske system. En må imidlertid gå ut fra at det tidligere system vil være i bruk i lang tid fremover. Etter anmodning gir vi her endel data, hentet fra boken «Regneloggen».

TOMME, HÅNDSBREDD, SPANN Tomming: Bredden av tommelfingerens ytre ledd, målt på linje med neglerotbåndet, ble regnet som én tomme. Håndsbredd (engelsk: hand): 4 tommer. Spann (engelsk: span): Engelskmennene målte etter spennlengden mellom tommelfinger og pekefinger, og regnet dette som 8 tommer. Hos oss var dette stutt­ spann. Det vanligste hos oss var langspann, som var spennlengden mellom tommelfinger og langfinger. Spann tilsvarer nokså nær tredelen av en alen.

Eng. tomme........................................................25,4 mm Kvadrattomme...................................................6,452 cm² Kubikktomme.....................................................16,387 cm³ Eng. fot (= 12 tommer).......................................30,48 cm Kvadratfot...........................................................929 cm² Kubikkfot.............................................................28,32 dm³

ANTALL NORSKE FAVNER TIL METER

Yard (= 3 fot).......................................................91,44 cm Kvadratyard........................................................0,836 m² Kubikkyard..........................................................0,765 m³

fvn

fvn

m

m

fvn

m

fvn

1 1,88 20 38 1 0,53 20 11 2 3,77 25 47 2 1,06 25 13 3 5,65 30 56 3 1,59 30 16 4 7,53 35 66 4 2,12 35 19 5 9,41 40 75 5 2,66 40 21 6 11,30 45 85 6 3,19 45 24 7 13,18 50 94 7 3,72 50 27 8 15,06 55 104 8 4,25 55 29 9 16,94 60 113 9 4,78 60 32 10 18,83 65 122 10 5,31 65 35 11 20,71 70 132 11 5,84 70 37 12 22,59 75 141 12 6,37 75 40 13 24,47 80 151 13 6,91 80 43 14 26,36 85 160 14 7,44 85 45 15 28,24 90 169 15 7,97 90 48 95 179 95 50 100 188 100 53

Eng. favn (= 2 yards)..........................................1,8288 m Kvadratfavn........................................................3,35 m² Kubikkfavn..........................................................6,12 m³ 1 eng. kubikkfot er 28,32 liter 1 ounce 1 pound (16 ounces) 1 stone (14 pounds) 1 quarter (2 stones) 1 hundredweight (4 quarters) 1 ton (20 hundredweights)

m

ANTALL METER TIL NORSKE FAVNER

= 28,350 gram = 0,454 kilo = 6,35 kilo = 12,7 kilo = 50,8 kilo = 1.016 kilo

Utstyr til fiskeri og oppdrett Norskprodusert notlin 5936 Manger - Tel: +47 56 34 98 60 - Faks: +47 56 34 98 70 Mail: kontor@fiskenett.no www.fiskenett.no

110


ORDLISTE FOR FISK NORSK 22 7 47 23 35 26 33 2 27 54 32 31 60 30 38 12 13 17 53 52 56 6 45 34 18 3 15 25 10 39 20 24 49 50 55 57 42 5 8 46 4 37 19 1 9 28 38 41 40 14 58 51 21 48 29 16 43 44 59 11

(Se konturtegning på neste sider)

ENGELSK

TYSK

FRANSK

Augepål..........................................Norway Pout.................................Stintdorsch............................. Tacaud norvégien Aure................................................Trout..............................................Forelle...................................... Truite Berggylte.......................................Ballan Wrasse..............................Gefleckter Lippfisch............... Labre Blågunnar......................................Blue Whiting.................................Blauer Wittling....................... Merlan bleu Blåkveite........................................Greenland Halibut........................Schwarzer Heilbutt................ Flétan noir Blålange.........................................Blue Ling.......................................Blauleng.................................. Lingue bleue Breiflabb........................................Angler, Frogfish............................Seeteufel................................. Baudroie Brisling...........................................Sprat..............................................Sprott....................................... Sprat, Esprot Brosme..........................................Torsk..............................................Brosme.................................... Brosme Brugde...........................................Basking Shark...............................Riesenhai................................ Pélering Fjesing...........................................Greater Weever............................Petermänchen ....................... Grande vive Flekksteinbit.................................Smaller Catfish.............................Gefleckter Katfisch Gjedde............................................Pike................................................Hecht....................................... Brochet Gråsteinbit.....................................Catfish...........................................Gestreifter Katfisch................ Loup de mer Gullflyndre (Rødspette)................Plaice.............................................Scholle..................................... Plie Havål..............................................Conger Eel.....................................Meeraal................................... Congre Horngjel (Nebbesild)....................Garfish...........................................Hornhecht............................... Orphie Hyse (Kolje)....................................Haddock........................................Schellfisch............................... Aiglefin Håbrann.........................................Porbeagle......................................Heringshai............................... Taupe Hågylling.......................................Rabbitfish......................................Seeratte................................... Chimère Håkjerring......................................Greenland Shark...........................Eishai....................................... Laimargue Ketalaks.........................................Dog Salmon...................................Hundslachs Knurr..............................................Grey Gurnard ................................Grauer Knurrhahn.................. Grondin Kveite.............................................Halibut...........................................Heilbutt................................... Flétan Kviting (Hvitting)...........................Whiting..........................................Wittling.................................... Merlan Laks................................................Salmon..........................................Lachs....................................... Saumon Laksestørje....................................Kingfish.........................................Gotteslachs............................. Peï d’ Africa Lange.............................................Ling................................................Leng......................................... Lingue Lodde.............................................Capelin...........................................Lodde....................................... Capelan Lomre.............................................Lemon Sole...................................Echte Rotzunge...................... Limande sole Lyr...................................................Pollack, Lythe................................Pollack..................................... Lieu jaune, Colin Lysing.............................................Hake...............................................Seehecht.................................. Bardot Makrell...........................................Mackerel........................................Makrele................................... Maquereau Makrellstørje.................................Tunny.............................................Thunfisch................................ Thon Pigghå............................................Piked Dogfish...............................Dornhai.................................... Aiguillat Piggskate.......................................Thornback Ray..............................Nagelrochen............................ Raie bouclée Piggvar...........................................Turbot............................................Steinbutt................................. Turbot Pukkellaks.....................................Humpback Salmon.......................Buckellachs Regnbueørret................................Rainbow Trout..............................Regenbogen forelle................ Truite arc-en-ciel Rognkjeks......................................Lumpsucker..................................Seehase................................... Lompe Røyr................................................Char................................................Seesaibling.............................. Omble chevalier Sandflyndre...................................Dab.................................................Kliesche, Scharbe................... Limande Sei...................................................Coalfish, Coley...............................Köhler...................................... Colin, Lieu noir Sild..................................................Herring..........................................Hering...................................... Hareng Sjøaure...........................................Sea Trout.......................................Meerforelle.............................. Truite de mer Skjellbrosme.................................Forked Hake..................................Gabeldorsch............................ Petite lingue Skrubbe..........................................Flounder........................................Flunder.................................... Flet Slettvar..........................................Brill.................................................Glattbutt.................................. Barbue Smørflyndre..................................Witch.............................................Rotzunge................................. Plie cynoglosse Storsil.............................................Greater Sand Eel...........................Grosser Sandaal .................... Lançon Storskate.......................................Common Skate.............................Glattrochen............................. Pocheteau Stør.................................................Sturgeon........................................Stör.......................................... Esturgeon Sypike.............................................Poor Cod........................................Zwergdorsch........................... Capelan Taggmakrell..................................Horse Mackerel............................Bastardmakrele...................... Chinchard Tangbrosme..................................Rockling.........................................Seequappe.............................. Motelle Torsk..............................................Cod.................................................Dorsch..................................... Morue Tunge.............................................Sole................................................Seezunge................................. Sole Uer..................................................Norway Haddock..........................Rotbarsch................................ Aiglefin de Norvège Åbor................................................Perch..............................................Barsch..................................... Perche Ål....................................................Eel..................................................Aal............................................ Anguille

111


NYTTEFISK

– EN OVERSIKT

Anførte mål i cm gjelder vanlig stor markedsvare. (Navn på fisk på tre språk, se forrige side)

1. SILD 9–30 CM

20. LYR 30–80 CM 11. ÅL 34–90 CM

2. BRISLING 8–12 CM 21. SYPIKE 15–25 CM

3. LAKS 50–100 CM

12. HAVÅL 100–200 CM

22. AUGEPÅL 10–20 CM

13. HORNGJEL 50–80 CM 23. BLÅGUNNAR 20–40 CM

4. RØYR 20–40 CM 14. STORSIL 15–30 CM

24. LYSING 30–100 CM

5. PUKKELLAKS 45–57 CM

25. LANGE 40–130 CM 6. KETALAKS 50–60 CM

15. LAKSESTØRJE 100–140 CM

26. BLÅLANGE 75–120 CM

7. AURE 25–50 CM

16. TORSK 30–100 CM 27. BROSME 30–60 CM

8. REGNBUEAURE 25–50 CM

9. SJØAURE 27–50 CM

10. LODDE 10–20 CM

17. HYSE (KOLJE) 27–50 CM 28. SKJELLBROSME 50–90 CM

18. KVITING 20–40 CM

19. SEI 35–80 CM 112

29. TRESKJEGGET TANGBROSME 30–50 CM

30. GRÅSTEINBIT 50–110 CM


31. FLEKKSTEINBIT 70–150 CM

40. SMØRFLYNDRE 28–40 CM

32. FJESING 20–35 CM

33. BREIFLABB 40–120 CM

49. MAKRELL 17–40 CM

50. MAKRELLSTØRJE 135–250 CM

41. SLETTVAR 30–60 CM

51. STØR 100–300 CM

52. HÅGYLLING 30–60 CM

34. KVEITE 60–150 CM

53. HÅBRANN 180–300 CM 42. PIGGVAR 30–70 CM 54. BRUGDE 300–700 CM

35. BLÅKVEITE 50–90 CM

43. TUNGE 24–50 CM 55. PIGGHÅ 58–100 CM

38. RØDSPETTE 30–70 CM

44. UER 30–50 CM

56. HÅKJERRING 150–600 CM

57. PIGGSKATE 60–100 CM

45. KNURR 30–50 CM 37. SANDFLYNDRE 23–30 CM

46. ROGNKALL 20–30 CM

58. STORSKATE 100–200 CM

38. SKRUBB 30–70 CM 47. BERGGYLTE 30–50 CM

39. LOMRE 24–45 CM

48. TAGGMAKRELL 10–20 CM

113

59. ÅBOR 10–40 CM

60. GJEDDE 50–100 CM


FOTO: SKIPSMEDIA.NO, ISTOCKPHOTO HAVNEVIK

Furuno ser

det du ikke ser

TECDIS T-2138A/D Telchart ECDIS Ved siden av radaren er TECDIS (Telchart ECDIS) det viktigste verktøyet for sikker navigasjon. Brukergrensesnittet er utviklet i samarbeid med erfarne navigatører, og resultatet er en meget enkel betjening av et meget avansert system. Ved hjelp av kun et minimum av tastetrykk får du utført de operasjonene du ønsker. TECDIS tilfredsstiller alle IMO krav.

www.furuno.no 114


6

SJØVEISREGLENE, SIDEOVERSIKT

KAPITTEL 1: INTERNASJONALE REGLER FOR FOR FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN

KAPITTEL II: SÆRSKILTE REGLER FOR NORSK INNENLANDS FARVANN

DEL A - ALMINNELIGE REGLER Regel 1 Anvendelse Regel 2 Ansvar Regel 3 Alminnelige definisjoner

DEL A - ALMINNELIGE REGLER Regel 39 Anvendelse Regel 40 Særregler i og utenom havnedistrikt DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Regel 41 Trange farvann Regel 42 Passering av dykkerfartøy Regel 43 Små fartøy Regel 44 Ansvar mellom fartøy Regel 45 Ankring

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Avsnitt I - Fartøys navigering under alle siktforhold Regel 4 Anvendelse Regel 5 Utkikk Regel 6 Sikker fart Regel 7 Fare for sammenstøt Regel 8 Manøver for å unngå sammenstøt Regel 9 Trange farvann Regel 10 Trafikkseparasjonssystemer

DEL C - LANTERNER, SIGNALFIGURER OG LYDSIGNALER Regel 46 Lanterner på små fartøy Regel 47 Merking av andre gjenstander enn fartøy Regel 48 Spesielle signaler for tankskip Regel 49 Signal for vaktfartøy Regel 50 Fart mot normal fartsretning Regel 51 Signalføring for kabelferje Regel 52 Spesielle fartøy Regel 53 L ydsignal for fartøy som holder på med mudring eller undervannsarbeider

Avsnitt II - Fartøy som navigerer i sikte av hverandre Regel 11 Anvendelse Regel 12 Seilfartøy Regel 13 Innhenting Regel 14 Motsatte kurser Regel 15 Kurser som skjærer hverandre Regel 16 Fartøy som skal holde av veien Regel 17 Fartøy som skal beholde kurs og fart Regel 18 Ansvar mellom fartøy

DEL D - SÆRSKILTE REGLER FOR UNDERVANNSBÅTER, SJØFLY OG ORLOGSFARTØY MV. Regel 53 A Regel 53 B Regel 53 C Regel 53 D

Avsnitt III - Fartøy som navigerer under nedsatt sikt Regel 19 Fartøy som navigerer under nedsatt sikt DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER Regel 20 Anvendelse Regel 21 Definisjoner Regel 22 Lanternenes synlighet Regel 23 Maskindrevne fartøy underveis Regel 24 Slep og skyveslep Regel 25 Seilfartøy underveis og fartøy som blir rodd Regel 26 Fiskefartøy Regel 27 Fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere Regel 28 Fartøy som er hemmet av sitt dypgående Regel 29 Losfartøy Regel 30 Fartøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn Regel 31 Sjøfly

KAPITTEL I11: FELLES REGLER Regel 54 Reglene skal finnes om bord Regel 55 Straffebestemmelser Regel 56 Ikrafttredelse Vedlegg I P lassering av tekniske detaljer for lanterner og signalfigurer Vedlegg II T illeggssignal for fiskefartøy som fisker i nærheten av andre fartøyer som holder på med å fiske. Vedlegg III Tekniske detaljer for lydsignalapparater Vedlegg IV Nødsignaler

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER Regel 32 Definisjoner Regel 33 Utstyr for lydsignaler Regel 34 Manøver- og varselsignaler Regel 35 Lydsignaler under nedsatt sikt Regel 36 Signal for å påkalle oppmerksomhet Regel 37 Nødsignaler

Enhver fører av dekket norsk fartøy har plikt til å sørge for at minst ett ajourført eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord.

DEL E - FRITAKELSE Regel 38 Fritakelse

FISKARALMANAKKEN dekker dette krav.

115

sambooking.no


SJØVEISREGLENE

KOMPLETT UTGAVE ETTER DEN OFFISIELLE FREMSTILLING FORSKRIFT OM FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN Dato: FOR-1975-12-01-5 Departement: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) Avd/dir: Sjøfartsdir. Publisert: I 1975 830 Ikrafttredelse: 1977-07-15 Sist endret FOR-2014-08-11-1944 Gjelder for: Norge KAPITTEL I. INTERNASJONALE REGLER TIL FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN DEL A - ALMINNELIGE REGLER

REGEL 2. ANSVAR a) Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, dets reder, fører eller mannskap for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi. b) Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle farer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare. REGEL 3. ALMINNELIGE DEFINISJONER I disse reglene gjelder følgende med mindre annet går frem av sammenhengen:

REGEL 1. ANVENDELSE a) Disse reglene skal gjelde for alle fartøy i rom sjø og i alle tilstøtende farvann som kan befares av sjøgående fartøy.

a) Ordet fartøy omfatter enhver farkost, innbefattet farkoster uten deplasement og sjøfly, som brukes eller kan brukes som transportmiddel på vannet.

b) Intet i disse reglene skal være til hinder for bruk av særregler som av den rette myndighet er gitt for en red, havner, elver, innsjøer eller innenlandske farleder som er forbundet med rom sjø og kan befares av sjøgående fartøy. Slike særregler skal ligge så nær opp til de internasjonale reglene som mulig.

b) Uttrykket maskindrevet fartøy betyr ethvert fartøy som blir drevet frem av maskineri. c) Uttrykket seilfartøy betyr ethvert fartøy under seil forutsatt at fremdriftsmaskineri, hvis det er installert, ikke blir brukt.

c) Intet i disse reglene skal være til hinder for at det blir nyttet særregler, fastsatt av en stats regjering, om særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler for krigsfartøy og fartøy i konvoi eller om særlige posisjons- eller signallanterner eller signalfigurer for fiskefartøy som holder på med å fiske som en gruppe. Disse særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler skal så vidt mulig være slik at de ikke kan forveksles med noen lanterne, signalfigur eller signal som har hjemmel annensteds i disse reglene.

d) Uttrykket fartøy som holder på med å fiske betyr ethvert fartøy som fisker med garn, liner, trål eller andre fiskeredskap som begrenser manøvreringsevnen, men omfatter ikke et fartøy som fisker med liner på slep eller andre fiskeredskap som ikke begrenser manøvreringsevnen. e) Ordet sjøfly omfatter et hvilket som helst luftfartøy som er konstruert for manøvrering på vannet.

d) Trafikkseparasjonssystemer kan vedtas av Organisasjonen1 for så vidt det gjelder disse reglene.

f) Uttrykket fartøy som ikke er under kommando betyr et fartøy som på grunn av en eller annen usedvanlig omstendighet er ute av stand til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy.

e) Når et lands regjering har funnet at et fartøy som er av særegen konstruksjon eller bestemt til særlige formål, ikke helt kan rette seg etter bestemmelser i en eller annen av disse reglene med hensyn til antallet av lanterner eller signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk, skal slikt fartøy rette seg etter slike andre bestemmelser med hensyn til antallet av lanterner og signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk som vedkommende regjering har funnet å være nærmest mulig i samsvar med disse reglene, for så vidt angår slikt fartøy.

g) Uttrykket fartøy som har begrenset evne til å manøvrere betyr et fartøy som på grunn av arten av dets arbeid har begrenset evne til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy. Uttrykket « fartøy som har begrenset evne til å manøvrere » skal omfatte, men er ikke begrenset til: (i) Et fartøy som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp et sjømerke, undervannskabel eller rørledning. (ii) Et fartøy som holder på med mudring, oppmålingseller undervannsvirksomhet. (iii) Et fartøy som holder på med å komplettere for-

1 I henhold til Artikkel II punkt 3 i Konvensjon om de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972 betyr «Organisasjonen» den mellomstatlige rådgivende skipsfartsorganisasjon, i alminnelighet forkortet til og omtalt som «IMCO».

116


syninger eller å overføre personer, proviant eller last mens det er underveis. (iv) Et fartøy som holder på med å sette ut eller ta imot fly. (v) Et fartøy som holder på med å fjerne miner. (vi) Et fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra sin kurs.

(v) Vind-, sjø- og strømforhold samt nærliggende farer for seilasen. (vi) Dypgående i forhold til den tilgjengelige farvannsdybde. b) Dessuten av fartøy som bruker radar: (i) Radarutstyrets karakteristikk, effektivitet og begrensning. (ii) De begrensninger som det benyttede radaravstandsområde medfører. (iii) Virkning av sjø, værforhold og andre forstyrrelses-kilder på radarobservasjoner. (iv) Muligheten av at små fartøy, is og andre flytende gjenstander ikke kan oppdages ved radar på tilstrekkelig avstand. (v) Antall, posisjon og bevegelse av fartøy som observeres ved hjelp av radar. (vi) Den mer nøyaktige bestemmelse av sikten som kan være mulig når radar brukes for å bestemme avstanden til fartøy eller andre gjenstander i nærheten.

h) Uttrykket fartøy som er hemmet av sitt dypgående betyr et maskindrevet fartøy som på grunn av sitt dypgående i forhold til dybden og bredden av det tilgjengelige seilbare farvann har sterkt begrenset evne til å avvike fra den kurs det følger. i) Ordet underveis betyr at et fartøy ikke ligger til ankers eller er gjort fast til land eller står på grunn. j) Ordene lengde og bredde av et fartøy betyr dets lengde overalt og største bredde.

REGEL 7. FARE FOR SAMMENSTØT a) Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt.

k) Fartøy skal anses for å være i sikte av hverandre utelukkende når det ene kan ses fra det andre. l) Uttrykket nedsatt sikt betyr ethvert forhold hvor sikten er nedsatt på grunn av tåke, tjukke, snøfall, svære regnbøyer, sandstormer eller hvilke som helst andre liknende årsaker.

b) Hvis radarutstyr er anbrakt og brukbart skal det brukes riktig inkludert søking på lang avstand for å få tidlig varsel om fare for sammenstøt samt radarplotting eller tilsvarende systematisk observasjon av observerte gjenstander.

(m) Ordet mil betyr nautisk mil (1852 meter). DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS AVSNITT I FARTØYS NAVIGERING UNDER ALLE SIKTFORHOLD

c) Slutninger skal ikke trekkes på grunnlag av sparsomme opplysninger, spesielt sparsomme radaropplysninger.

REGEL 4. ANVENDELSE Reglene i dette avsnitt gjelder under alle siktforhold.

d) For å avgjøre om det er fare for sammenstøt skal blant annet følgende tas i betraktning: (i) Det skal regnes med at det er slik fare hvis kompasspeilingen av det fartøy som nærmer seg ikke forandrer seg merkbart. (ii) Slik fare kan undertiden foreligge selv om det helt klart er en merkbar forandring i peilingen, spesielt når man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep eller når man nærmer seg et fartøy på kort avstand.

REGEL 5. UTKIKK Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt.  REGEL 6. SIKKER FART Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold. Ved fastsettelse av sikker fart skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:

REGEL 8. MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT a) Enhver manøver for å unngå sammenstøt skal såfremt omstendighetene tillater det, være markert, utføres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. b) Enhver forandring av kurs og/eller fart for å unngå sammenstøt skal, såfremt omstendighetene tillater det, være så stor at den er helt tydelig for et annet fartøy som ser den eller observerer den på radar. En rekke små forandringer av kurs og/eller fart bør unngås.

a) Av alle fartøy: (i) Siktforholdene. (ii) Trafikktettheten innbefattet konsentrasjoner av fiskefartøy eller hvilke som helst andre fartøy. (iii) Fartøyets manøvreringsevne spesielt med hensyn til stoppedistanse og svingeevne under de rådende forhold. (iv) Om natten mulig bakgrunnsbelysning slik som lys på land eller atmosfærisk refleks fra fartøyets egne lanterner.

c) Hvis det er tilstrekkelig fritt farvann kan en forandring av kurs alene være den mest effektive manøver for å unngå en nærsituasjon forutsatt den utføres i god tid, er vesentlig og ikke resulterer i at man kommer for nær andre fartøy.

117

sambooking.no


d) En manøver for å unngå sammenstøt med et annet fartøy skal utføres slik at dette passeres på trygg avstand. Manøvrens effektivitet skal kontrolleres omhyggelig inntil det annet fartøy er endelig passert og klaret.

en trang lei eller et trangt løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring skal navigere særlig aktsomt og forsiktig og skal gi et passende signal slik det er foreskrevet i regel 34 (e).

e) Om nødvendig for å unngå sammenstøt eller for å få mer tid til å vurdere situasjonen skal et fartøy slakke på farten eller stoppe farten, ved å stoppe eller reversere fremdriftsmidlene.

g) Et hvilket som helst fartøy skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å ankre i en trang lei. REGEL 10. TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER a) Denne regel gjelder for trafikkseparasjonssystemer vedtatt av Organisasjonen og fritar ikke et fartøy for plikt som følger av andre regler.

f) (i) Et fartøy som i henhold til disse regler skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart, skal når de foreliggende omstendigheter krever det, i god tid gjøre manøvre for å gi tilstrekkelig fritt farvann til det andre fartøyets gjennomfart. (ii) Et fartøy som skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart fritas ikke for denne plikten hvis det nærmer seg det andre fartøyet slik at det er fare for sammenstøt og skal, når det gjør manøvre, fullt ut ta hensyn til de manøvre som kreves i følge reglene i denne del. (iii) Et fartøy hvis gjennomfart ikke skal hindres er fullt ut pliktig til å overholde reglene i denne del når de to fartøyene nærmer seg hverandre slik at det er fare for sammenstøt.

b) Et fartøy som bruker et trafikkseparasjonssystem skal: (i) følge den seilingslei som passer i den generelle retning for seilasen i vedkommende lei, (ii) så langt det lar seg gjøre holde seg klar av en separasjonslinje eller separasjonssone, (iii) normalt gå inn i eller ut av en seilingslei hvor denne begynner eller slutter, men når det går inn i eller ut av en lei fra hvilken som helst side skal det gjøre dette med så liten vinkel på den generelle retning for seilasen som er praktisk mulig. c) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å krysse en seilingslei, men hvis det er nødt til det, skal det krysse på en kurs så nær som praktisk mulig tvers på den generelle retning for skipstrafikken.

REGEL 9. TRANGE FARVANN a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbords side.

d) (i) Et fartøy skal ikke benytte kysttrafikksoner hvis det kan seile sikkert i en passende seilingslei i det tilstøtende trafikkseparasjonssystem. Fartøy på mindre enn 20 meters lengde, seilfartøy og fartøy som holder på med fiske kan imidlertid i alle tilfelle benytte kysttrafikksonen. (ii) Til tross for underpunkt (d),(i), kan et fartøy anvende en kysttrafikksone til eller fra havn, offshore installasjon eller oppbygning, losstasjon eller et annet sted innenfor kysttrafikksonen, eller for å unngå øyeblikkelig fare.

b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp. c) Et fartøy som holder på med å fiske, skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst annet fartøy som går i en trang lei eller et trangt løp. d) Et fartøy skal ikke krysse en trang lei eller et trangt løp slik at dette generer gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i slik lei eller slikt løp. Det sistnevnte fartøy kan bruke det lydsignalet som er foreskrevet i regel 34 (d), hvis det er i tvil om hva det kryssende fartøy akter å gjøre.

e) Bortsett fra et fartøy som krysser en seilingslei eller et fartøy som går inn i eller ut av en lei, skal et fartøy normalt ikke gå inn i en separasjonssone eller krysse en separasjonslinje unntatt: (i) i nødstilfelle for å unngå øyeblikkelig fare, (ii) for å fiske inne i en separasjonssone.

e) (i)Når et fartøy haler inn på et annet i en trang lei eller et trangt løp og bare kan gå forbi dette hvis det fartøy som blir innhentet, må manøvrere for å tillate sikker passering, skal det fartøy som akter å gå forbi tilkjennegi dette ved å gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) i. Fartøyet som innhentes skal, hvis det er enig, gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) ii og ta skritt for å tillate sikker passering. Hvis det er i tvil, kan det gi de signaler som er foreskrevet i regel 34 (d). (ii)Denne regel fritar ikke det innhentede fartøy fra dets forpliktelse i henhold til regel 13.

f) Et fartøy som navigerer i farvann nær begynnelsen eller slutten av trafikkseparasjonssystemer skal gjøre dette med særlig forsiktighet. g) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å ankre i et trafikkseparasjonssystem eller i farvann nær dets begynnelse eller slutt. h) Et fartøy som ikke bruker et trafikkseparasjonssystem skal unngå det med så stor margin som praktisk mulig. i) Et fartøy som holder på med fiske skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst fartøy som følger en seilingslei.

f) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i

118


j) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei.

slik dette er å forstå i reglene, eller frita det for plikten til å holde seg klar av det innhentede fartøyet før dette er endelig passert og klaret.

k) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med et arbeid som vedrører navigeringens sikkerhet i et trafikkseparasjonssystem er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å utføre dette arbeid.

REGEL 14. MOTSATTE KURSER a) Når to maskindrevne fartøy som styrer motsatte eller nesten motsatte kurser, møter hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal begge vike til styrbord så de kan passere hverandre på babord side.

l) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp en undervannskabel i ett trafikkseparasjonssystem, er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre arbeidet.

b) En slik situasjon skal anses som oppstått når et fartøy ser det andre fartøyet forut eller nesten forut og det om natten kan se topplanternene på det andre fartøyet overett eller nesten overett og/eller begge sidelanternene og det om dagen observerer det andre fartøyet under tilsvarende synsvinkel.

Se note 1 til Regel 1.

c) Hvis et fartøy er i noen tvil om en slik situasjon er oppstått, skal det gå ut fra at den er det og handle i samsvar hermed.

AVSNITT 11 FARTØY SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE REGEL 11. ANVENDELSE Reglene i dette avsnittet gjelder for fartøy som er i sikte av hverandre.

REGEL 15. KURSER SOM SKJÆRER HVERANDRE Når to maskindrevne fartøy styrer kurser som skjærer hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det fartøyet holde av veien som har det andre på sin styrbord side og skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å gå forenom det andre fartøyet.

REGEL 12. SEILFARTØY a) Når to seilfartøy nærmer seg hverandre slik at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det ene av dem holde av veien for det andre etter følgende regler: (i) Når hvert fartøy seiler med vinden inn på forskjellig side, skal det fartøy som har vinden inn om babord, holde av veien for det andre. (ii) Når begge fartøy seiler med vinden inn på samme side, skal det fartøy som er til lovart, holde av veien for det som er i le. (iii) Hvis et fartøy som seiler med vinden inn om babord ser et fartøy til lovart og ikke med sikkerhet kan avgjøre om det andre fartøy har vinden inn om babord eller om styrbord, skal det holde av veien for det andre.

REGEL 16. FARTØY SOM SKAL HOLDE AV VEIEN Ethvert fartøy som skal holde av veien for et annet fartøy skal såvidt mulig i god tid utføre en markert manøver for å holde godt klar. REGEL 17. FARTØY SOM SKAL BEHOLDE KURS OG FART a)  (i) Når det ene av to fartøy skal holde av veien, skal det andre fartøyet beholde sin kurs og fart. (ii) Det fartøy som skal beholde sin kurs og fart kan imidlertid selv ta forholdsregler for ved egen manøver å unngå sammenstøt så snart det blir klar over at det fartøyet som er pliktig til å holde av veien ikke tar de nødvendige forholdsregler i samsvar med disse reglene.

b) Under denne regel skal lovart anses for å være den motsatte side av den som storseilet står på, eller hvor det gjelder et skværrigget fartøy, den motsatte side av den som det største stagseil eller mesanen står på. REGEL 13. INNHENTING a) Uten omsyn til det som ellers er sagt i reglene i Del B avsnitt I og II, skal et hvilket som helst fartøy som innhenter et annet fartøy, holde av veien for det fartøyet som blir innhentet.

b) Når det fartøyet som skal beholde sin kurs og fart av en eller annen årsak er kommet så nær det andre fartøyet at sammenstøt ikke kan unngås ved forholdsregler alene fra det fartøyets side som skulle holde av veien, skal også det andre fartøyet ta slike forholdsregler som best vil hjelpe til å avverge sammenstøt.

b) Et fartøy skal regnes som et innhentende fartøy når det haler inn på et annet fartøy, såfremt det kommer opp fra en retning som er mer enn 22,5 grader aktenfor tvers i forhold til det andre fartøy, det vil si at det om natten vil være i stand til å se bare akterlanternen til det andre fartøyet, men ingen av dets sidelanterner.

c) Et maskindrevet fartøy som i henhold til punkt (a) (ii) i denne regel tar forholdsregler for å unngå sammenstøt med et annet maskindrevet fartøy når de to fartøy styrer kurser som skjærer hverandre, skal såfremt omstendighetene tillater det, ikke forandre kurs til babord for et fartøy på sin babord side.

c) Hvis et fartøy er i noen tvil om det innhenter et annet, skal det gå ut fra at dette er tilfelle og handle i samsvar hermed.

d) Denne regel fritar ikke det fartøyet som skal holde av veien, fra plikten til å gjøre dette. REGEL 18. ANSVAR MELLOM FARTØY Unntatt hvor regel 9, 10 og 13 krever noe annet: a) skal et maskindrevet fartøy underveis holde av veien for:

d) En hvilken som helst senere peilingsendring mellom de to fartøyene skal ikke gjøre det innhentende fartøyet til et fartøy med kurs som skjærer det andre fartøyets kurs, 119

sambooking.no


(i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske, (iv) et seilfartøy,

(i) en kursforandring til babord for et fartøy som er forenom tvers unntatt for et fartøy som blir innhentet, (ii) en kursforandring mot et fartøy som er tvers eller aktenfor tvers.

b) skal et seilfartøy underveis holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske,

e) Unntatt når man er kommet til at det ikke er fare for sammenstøt, skal ethvert fartøy som tilsynelatende forenom tvers hører tåkesignalet fra et annet fartøy eller som ikke kan unngå å komme i en nærsituasjon med et annet fartøy som er forenom tvers, redusere farten til minste styrefart. Om nødvendig skal det stoppe helt og i alle tilfelle navigere ytterst varsomt inntil faren for sammenstøt er over.

c) skal et fartøy som holder på med å fiske mens det er underveis så vidt mulig holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere.

DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER

d) (i) Et hvilket som helst fartøy, unntatt et fartøy som ikke er under kommando eller et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, skal såfremt omstendighetene tillater det, unngå å genere den sikre gjennomfart for et fartøy som er hemmet av sitt dypgående og som viser de signalene som er nevnt i regel 28. (ii) Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående skal navigere med særlig forsiktighet og ta fullt hensyn til de forhold som derved oppstår.

REGEL 20. ANVENDELSE a) Reglene i denne del skal følges i all slags vær. b) Reglene om lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang. I dette tidsrom skal ingen andre lys vises, unntatt slike lys som ikke kan forveksles med de lanterner som er nevnt i disse reglene, og som ikke nedsetter deres synlighet, utydeliggjør deres særpreg eller hindrer at det holdes ordentlig utkikk.

e) Et sjøfly på vannet skal, i alminnelighet, holde godt klar av alle fartøy og unngå å genere deres seilas. Under omstendigheter hvor det er fare for sammenstøt, skal det følge reglene i denne del.

c) Lanterner som er foreskrevet i disse reglene, skal hvis de føres, også vises fra soloppgang til solnedgang under nedsatt sikt og kan vises under alle andre omstendigheter når det anses nødvendig.

(f) (i) Et WIG-fartøy skal, når det letter, lander og flyr over vannflaten, holde godt klar av alle andre fartøy og unngå å genere deres seilas. (ii) Et WIG-fartøy som opererer på vannflaten, skal oppfylle reglene i denne del som et maskindrevet fartøy.

d) Reglene om signalfigurer skal følges om dagen. e) Lanternene og signalfigurene som er nevnt i disse reglene skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene. REGEL 21. DEFINISJONER a) Topplanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert i fartøyets senterlinje og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 225 grader og slik anbrakt at den lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet.

0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

AVSNITT III FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT REGEL 19. FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT a) Denne regel gjelder for fartøy som ikke er i sikte av hverandre når de navigerer i eller nær et område med nedsatt sikt.

b) Sidelanterner betyr en lanterne med grønt lys om styrbord og en lanterne med rødt lys om babord og som begge viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 112,5 grader og slik anbrakt at de lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på de respektive sider. På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan sidelanternene kombineres i en lanterne som blir ført i fartøyets senterlinje.

b) Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold. Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver.

c) Akterlanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert så nær ved akterenden som det lar seg gjøre og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 135 grader og slik anbrakt at den lyser 67,5 grader på hver side av fartøyet fra rett akterover.

c) Ethvert fartøy skal ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold når det etterkommer reglene i avsnitt I i denne del. d) Et fartøy som oppdager et annet fartøy bare ved hjelp av radar, skal avgjøre om en nærsituasjon kan utvikle seg og/eller om det er fare for sammenstøt. Hvis så er tilfelle skal det i god tid ta forholdsregler for å unngå dette. Når slik forholdsregel er en kursforandring, skal såvidt mulig følgende unngås:

d) Slepelanterne betyr en lanterne med gult lys og som har samme særkjenne som den «akterlanterne» som er definert i punkt (c) i denne regel. e) Rundtlysende lanterne betyr en lanterne som viser et 120


ubrutt lys over en bue av horisonten på 360 grader. f) Blinkende lanterne betyr en lanterne med et lys som blinker med regelmessige mellomrom minst 120 ganger i minuttet.

(iii) Topplanternene eller den rundtlysende lanternen med hvitt lys på et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan forskyves fra fartøyets senterlinje dersom plassering i senterlinjen ikke er praktisk mulig, forutsatt at sidelanternene kombineres i en lanterne som skal føres i fartøyets senterlinje eller anbringes så vidt mulig i samme langskips linje som topplanternen eller den rundtlysende lanterne med hvitt lys.

REGEL 22. LANTERNENES SYNLIGHET De lanternene som er foreskrevet i disse reglene skal ha den lysstyrke som er nevnt i avsnitt 8 i vedlegg I til disse reglene slik at de er synlige minst på følgende avstand: a) På fartøy på 50 meters lengde eller mer: - en topplanterne, 6 mil, - en sidelanterne, 3 mil, - en akterlanterne, 3 mil,- en slepelanterne, 3 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 3 mil.

(d) Et WIG-fartøy skal, men bare når det letter, lander og flyr over vannflaten, i tillegg til lanternene som kreves i punkt (a) i denne regel, vise en rundtlysende lanterne med blinkende rødt lys med høy intensitet. 0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

REGEL 24. SLEP OG SKYVESLEP a) Et maskindrevet fartøy som sleper skal vise: (i) istedenfor den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre. Når avstanden fra det slepende fartøys akterende til akterenden av slepet er større enn 200 meter, tre slike anterner anbrakt loddrett over hverandre. (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne, (iv) en slepeanterne anbrakt loddrett over akterlanternen, (v) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.

b) På fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 50 meters lengde: - en topplanterne, 5 mil, men når fartøyets lengde er mindre enn 20 meter, 3 mil, - en sidelanterne, 2 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil. c) På fartøy på mindre enn 12 meters lengde: - en topplanterne, 2 mil, - en sidelanterne, 1 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil.

b) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet forover er fast sammenkoplet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og vise de lanternene som er foreskrevet i regel 23.

d) På lite synlige, delvis nedsenkede fartøy eller gjenstander som blir slept: - en rundtlysende lanterne med hvitt lys, 3 mil.

c) Et maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden skal, unntatt hvor det gjelder en samlet enhet, vise: (i) istedenfor den lanterne som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne.

REGEL 23. MASKINDREVNE FARTØY UNDERVEIS a) Et maskindrevet fartøy underveis skal vise: (i) en topplanterne forut, (ii) ytterligere en topplanterne aktenfor og høyere enn den forut. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det, (iii) sidelanterner, (iv) en akterlanterne.

d) Regel 23 (a) (ii) skal også komme til anvendelse på et maskindrevet fartøy som punkt (a) eller (c) i denne regel gjelder for.

b) Et luftputefartøy skal når det brukes uten deplasement, foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.

e) Et fartøy eller en gjenstand som blir slept, unntatt de som er omhandlet i punkt (g) i denne regel, skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne, (iii) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.

c) (i) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og sidelanterner. (ii) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 7 meters lengde og hvis høyeste fart ikke overstiger 7 knop, kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og skal hvis praktisk mulig også vise sidelanterner.

f) Flere fartøy som blir slept langs siden eller skjøvet forover som en gruppe, skal dog ha lanterner som om de var ett fartøy: (i) et fartøy som blir skjøvet forover og som ikke er en del av en samlet enhet skal vise sidelanterner i den forreste ende, (ii) et fartøy som blir slept langs siden skal vise en akterlanterne og i den forreste ende sidelanterner. 121

sambooking.no


g) Et lite synlig eller delvis nedsenket fartøy eller gjenstand, eller en kombinasjon av slike fartøy eller gjenstander, som blir slept, skal vise: (i) hvis det eller den har en bredde på mindre enn 25 meter, en rundtlysende lanterne med hvitt lys ved eller nær den forreste ende og en ved eller nær den akterste ende, unntatt at draconer ikke behøver å vise en lanterne ved eller nær den forreste ende, (ii) hvis det eller den har en bredde på 25 meter eller mer, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys ved eller nær breddens ytterpunkter, (iii) hvis det eller den har en lengde som er større enn 100 meter, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys mellom de lanterner som er foreskrevet i punktene (i) og (ii) slik at avstanden mellom lanternene ikke er over 100 meter, (iv) en terningformet signalfigur ved eller nær det akterste ytterpunkt på siste fartøy eller gjenstand som blir slept og, hvis slepets lengde er større enn 200 meter, ytterligere en terningformet signalfigur hvor den best kan ses og anbrakt så langt forut som praktisk mulig.

skrevet i punkt (a) eller (b) i denne regel. Hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. (ii) Et fartøy som blir rodd kan vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel for seilfartøy, men hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. e) Et fartøy under seil og som dessuten drives frem av maskineri skal forut hvor den best kan ses vise en kjegleformet signalfigur med spissen ned. REGEL 26. FISKEFARTØY a) Et fartøy som holder på med å fiske skal enten det er underveis eller ligger til ankers, bare vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. b) Et fartøy som fisker med trål hvormed forstås et eller annet redskap som brukes til å fiske med og som slepes gjennom vannet, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med grønt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre, og med spissene sammen. (ii) en topplanterne aktenfor og høyere enn den rundtlysende lanternen med grønt lys. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det. (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.

h) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy eller en gjenstand som blir slept å vise de lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i punkt (e) eller (g) i denne regel skal alle mulige skritt tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand av slik art i nærheten. i) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy som normalt ikke holder på med slep, å vise de lanterner som er foreskrevet i punkt (a) eller (c) i denne regel, behøver et slikt fartøy ikke å vise disse lanterner når det holder på med å slepe et annet fartøy i nød eller som på annen måte trenger assistanse. Alle mulige skritt skal tas for å tilkjennegi hvilket forhold det er mellom det slepende fartøy og det fartøy som blir slept, slik regel 36 tillater, særlig belysning av slepeforbindelsen.

c) Et fartøy som holder på med å fiske, men som ikke fisker med trål, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre og med spissene sammen. (ii) når det er redskap ute som strekker seg over 150 meter i vannrett retning fra fartøyet, en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.

REGEL 25. SEILFARTØY UNDERVEIS OG FARTØY SOM BLIR RODD a) Et seilfartøy underveis skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne. b) På et seilfartøy på mindre enn 20 meters lengde kan de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel kombineres i en lanterne som blir ført hvor den best kan ses på eller nær mastetoppen.

d) Tilleggssignalene som er beskrevet  i vedlegg II til disse reglene, gjelder for et fartøy som holder på med å fiske i nærheten av andre fartøy som holder på med å fiske.

c) Foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, kan et seilfartøy underveis vise hvor de best kan ses på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys og den nederste med grønt lys. Disse lanternene skal dog ikke vises samtidig med den kombinerte lanternen som er tillatt i henhold til punkt (b) i denne regel

e) Et fartøy som ikke holder på med å fiske, skal ikke vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i denne regel, men bare de som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 27. FARTØY SOM IKKE ER UNDER KOMMANDO ELLER SOM HAR BEGRENSET EVNE TIL Å MANØVRERE a) Et fartøy som ikke er under kommando, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses,

d) (i) Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er fore122


(ii) to kuler eller liknende signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er beskrevet i dette punkt.

som ligger til ankers, vise tre rundtlysende lanterner med grønt lys eller tre kuler. En av disse lanternene eller signalfigurene skal vises nær toppen av formasten og en på hver side ytterst på signalråen på samme mast. Disse lanternene eller signalfigurene betyr at det er farlig for et annet fartøy å komme nærmere et fartøy som holder på med å fjerne miner enn 1000 meter.

b) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, unntatt et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal vise: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanternen skal vise hvitt, (ii) tre signalfigurer anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse signalfigurene skal være kuler og den mellomste terningformet, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, en eller to topplanterner, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanterner som er foreskrevet i punkt (i), (iv) når det ligger til ankers, den lanternen, de lanternene eller den signalfiguren som er foreskrevet i regel 30 i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (i) og (ii).

g) Fartøy på mindre enn 12 meters lengde unntatt de som holder på med dykkerarbeider, behøver ikke å vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. h) De signalene som er foreskrevet i denne regel er ikke signal for fartøy som er i nød og trenger hjelp. Den slags signal omhandles i vedlegg IV til disse reglene. REGEL 28. FARTØY SOM ER HEMMET AV SITT DYPGÅENDE Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, kan foruten de lanternene som er foreskrevet i regel 23 for maskindrevne fartøy vise, hvor de best kan ses, tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt loddrett over hverandre eller en sylinder.

c) Et maskindrevet fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra deres kurs skal i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 24 (a), vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (b) (i) og (b) (ii) i denne regel.

REGEL 29. LOSFARTØY a) Et fartøy som ligger ute for å lose, skal vise: (i) på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med hvitt lys, den nederste med rødt lys, (ii) når det er underveis dessuten sidelanterner og en akterlanterne, (iii) når det ligger til ankers, lanterne, lanterner eller signalfigur som foreskrevet i regel 30 for ankerliggere, i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i punkt (i).

d) Et fartøy som holder på med mudring eller undervannsvirksomhet og som har begrenset evne til å manøvrere, skal vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i punkt (b) (i), (ii) og (iii) i denne regel og skal dessuten, når det finnes en hindring, vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys eller to kuler, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken hindringen finnes, (ii) to rundtlysende lanterner med grønt lys eller to terningformede signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken et annet fartøy kan passere, (iii) når det ligger til ankers de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i dette punkt istedenfor de lanternene eller den signalfigur som er foreskrevet i regel 30.

b) Et losfartøy som ikke ligger ute for å lose skal vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 30. FARTØY SOM LIGGER TIL ANKERS OG FARTØY SOM STÅR PÅ GRUNN a) Et fartøy som ligger til ankers skal vise hvor den best kan ses: (i) forut en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kule, (ii) helt akterut eller nesten helt akterut og lavere enn den lanternen som er foreskrevet i punkt (i), en rundtlysende lanterne med hvitt lys.

e) Når størrelsen på et fartøy som holder på med dykkerarbeider, ikke gjør det praktisk mulig å vise alle lanterner og signalfigurer som er foreskrevet i punkt (d) i denne regel, skal følgende vises: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanterne skal vise hvitt, (ii) en skjerm minst l meter høy, tilsvarende det internasjonale signalflagg <<A>>. Det skal tas skritt for å sikre at den er synlig rundt hele horisonten. f) Et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal i tillegg til de lanternene som regel 23 foreskriver for et maskindrevet fartøy eller eventuelt til de lanternene eller den signalfiguren som regel 30 foreskriver for et fartøy

b) Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde kan vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys hvor den best kan ses, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a). c) Et fartøy kan, og et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal når det ligger til ankers også bruke de tilgjengelige dekkslys eller liknende lys for å belyse dekkene. d) Et fartøy som står på grunn skal vise de lanternene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel og dessuten hvor de best kan ses: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene

123

sambooking.no


anbrakt loddrett over den andre, (ii) tre kuler anbrakt loddrett over hverandre.

med lyssignaler som gjentas på passende måte mens manøvren blir utført: (i) disse lyssignalene skal ha følgende betydning: - et blink «Jeg forandrer min kurs til styrbord», - to blink «Jeg forandrer min kurs til babord», - tre blink «Jeg bruker maskinkraften akterover» . (ii) varigheten av hvert blink skal være om lag et sekund, mellomrommene mellom blinkene skal være om lag et sekund og mellomrommene mellom påfølgende signaler skal være minst ti sekunder. (iii) den lanternen som blir brukt for å gi dette signalet skal, hvis den er anbrakt, være en rundtlysende lanterne med hvitt lys, synlig på minst 5 mils avstand og skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene.

e) Et fartøy på mindre enn 7 meters lengde som ligger til ankers og som ikke er i eller nær en trang lei, renne eller ankerplass eller hvor andre fartøy normalt navigerer, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfiguren som er foreskrevet i punktene (a) og (b) i denne regel. f) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde som står på grunn, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (d) (i) og (ii) i denne regel. REGEL 31. SJØFLY Hvor det ikke er praktisk mulig for et sjøfly å vise lanterner og signalfigurer av slik karakter eller plassert slik som foreskrevet i reglene i denne del, skal det vise lanterner og signalfigurer med så lik karakter og plassering som det er mulig.

c) Når fartøy er i sikte av hverandre i en trang lei eller renne: (i) skal et fartøy som haler inn på et annet og akter å gå forbi dette, i samsvar med regel 9 (e) (i) tilkjennegi sin hensikt med følgende signaler i fløyta: - to lange støt etterfulgt av et kort støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres styrbord side» - to lange støt etterfulgt av to korte støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres babord side», (ii) skal det fartøyet som holder på å bli innhentet dersom det tar forholdsregler i henhold til regel 9 (e) (i) tilkjennegi at det er enig med følgende signal i fløyten: - et langt, et kort, et langt og et kort støt i nevnte rekkefølge.

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER REGEL 32. DEFINISJONER a) Ordet fløyte betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. b) Uttrykket kort støt betyr et støt av om lag et sekunds varighet.

d) Når to fartøyer i sikte av hverandre nærmer seg hverandre og av en eller annen grunn ett av dem ikke kan forstå det andre fartøyets manøver eller hva det akter å gjøre eller er i tvil om det andre tar tilstrekkelige forholdsregler til å unngå sammenstøt, skal det fartøyet som er i tvil, øyeblikkelig tilkjennegi slik tvil ved å gi minst fem korte støt med fløyten raskt etter hverandre. Et slikt signal kan suppleres med et lyssignal som består av minst fem korte blink raskt etter hverandre.

c) Uttrykket langt støt betyr et støt av fra fire til seks sekunders varighet. REGEL 33. UTSTYR FOR LYDSIGNALER a) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en fløyte og en klokke. Et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal dessuten være utstyrt med en gongong hvis klang eller tone ikke kan forveksles med klokkens. Fløyten, klokken og gongongen skal være i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. Klokken, gongongen eller begge kan erstattes av annet utstyr som har samme respektive lydkarakteristikk, dog skal det alltid være mulig å gi de foreskrevne signaler manuelt.

e) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en lei eller et løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring, skal gi ett langt støt. Et slikt signal skal besvares med et langt støt av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra motsatt side eller som befinner seg bak den mellomliggende hindring og som er innen hørevidde.

b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparatene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, men hvis det ikke gjør det, skal det være utstyrt med noe annet som kan gi et kraftig lydsignal.

f) Dersom det på et fartøy er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal bare en fløyte brukes for å gi manøver- og varselsignaler. REGEL 35. LYDSIGNALER UNDER NEDSATT SIKT I eller nær farvann med nedsatt sikt skal de signalene som denne regelen foreskriver, enten det er dag eller natt gis således:

REGEL 34. MANØVER- OG VARSELSIGNALER a) Når fartøy er i sikte av hverandre, skal et maskindrevet fartøy underveis, idet det utfører en manøver som har hjemmel eller er foreskrevet i disse regler, tilkjennegi manøvren med følgende signaler i fløyten: - et kort støt:»Jeg forandrer kurs til styrbord», - to korte støt:»Jeg forandrer kurs til babord», - tre korte støt:»Jeg bruker maskinkraften akterover» b) Et hvilket som helst fartøy kan supplere de fløytesignalene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel,

a) Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt. b) Et maskindrevet fartøy underveis, som ligger med stoppet maskin og uten å gjøre fart gjennom vannet, skal

124


REGEL 36. SIGNAL FOR Å PÅKALLE OPPMERKSOMHET Hvis det blir nødvendig for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet kan et hvilket som helst fartøy gi lys- og lydsignal som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annetsteds i disse reglene eller det kan rette strålen fra sin lyskaster i retning mot faren på en slik måte at intet fartøy generes. Ethvert lys som brukes for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet skal være slik at det ikke kan forveksles med et hvilket som helst hjelpemiddel for navigeringen. For så vidt det gjelder denne regel skal bruken av høyintense lys som blinker eller hvor blinket fremkalles ved roterende lys, slik som blitzlys 1, unngås.

minst hvert annet minutt gi to lange støt med om lag 2 sekunders mellomrom. c) Et fartøy som ikke er under kommando, et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, et seilfartøy, et fartøy som holder på med å fiske og et fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy skal, istedenfor de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel, minst hvert annet minutt gi tre støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av to korte. d) Et fartøy som holder på med å fiske når det ligger til ankers og et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som utfører sitt oppdrag når det ligger til ankers, skal istedenfor de signalene som er foreskrevet i punkt (g) i denne regel gi de signalene som er foreskrevet i punkt (c) i denne regel.

Blitzlys: engelsk «strobe lights».

REGEL 37. NØDSIGNALER Når et fartøy er i nød og trenger hjelp skal det bruke eller vise de signalene som er beskrevet i vedlegg IV til disse reglene.

e) Et fartøy som blir slept eller, hvis der slepes mer enn ett fartøy, det siste fartøy i slepet, skal, hvis det er bemannet, minst hvert annet minutt gi fire støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av tre korte. Når det er mulig, skal dette signalet gis straks etter det som er gitt av det fartøyet som sleper.

DEL E - FRITAKELSE REGEL 38. FRITAKELSE Et hvilket som helst fartøy (eller klasse av fartøy) hvis kjøl blir strukket eller som er på et liknende byggetrinn før disse reglene trer i kraft, kan fritas fra å etterkomme dem som følger, forutsatt at det tilfredsstiller kravene i de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1960:

f) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet frem er fast sammenkoblet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og gi de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel.

a) Installasjon av lanterner med lys som er synlig som foreskrevet i regel 22, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft.

g) Et fartøy som ligger til ankers, skal minst hvert minutt ringe hurtig med klokken i om lag 5 sekunder. Fartøy på 100 meters lengde eller mer skal ringe med klokken i den forreste del av fartøyet, og like etter ringingen med klokken, skal det i den akterste del av fartøyet gis lyd med gongongen i omlag 5 sekunder. Et fartøy som ligger til ankers, kan dessuten gi tre støt etter hverandre, nemlig et kort, et langt og et kort, for å varsle et fartøy som nærmer seg, om sin posisjon og om muligheten for sammenstøt.

b) Installasjon av lanterner med de fargespesifikasjoner som er foreskrevet i avsnitt 7 i vedlegg I til disse reglene, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft. c) Omplassering av lanterner som følge av omgjøring fra britiske til metriske mål og avrunding av målene, for bestandig.

h) Et fartøy som står på grunn, skal ringe med klokken og, hvis det har plikt til det, gi lyd med gongongen som foreskrevet i punkt (g) i denne regel, og skal dessuten slå tre adskilte og tydelige slag på klokken like før og like etter den hurtige ringing med klokken. Et fartøy som står på grunn, kan dessuten gi et passende fløytesignal.

d) (i) Omplassering av topplanternene på fartøy på mindre enn 150 meters lengde som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig. (ii) Omplassering av topplanternene på fartøy på 150 meters lengde eller mer som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(i) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer, men under 20 meters lengde, skal ikke være pålagt å ringe med klokken slik punkt (g) og (h) i denne regel foreskriver. Hvis fartøyet ikke ringer med klokken, skal det imidlertid gi et annet virkningsfullt lydsignal minst hvert annet minutt.

e) Omplassering av topplanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(j) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de signalene som er nevnt ovenfor, men dersom det ikke gir dem, skal det minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal.

f) Omplassering av sidelanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (g) og 3 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(k) Et losfartøy som ligger ute for å lose, kan i tillegg til de signalene som er foreskrevet i punktene (a), (b) eller (g) i denne regel, gi et identifikasjonssignal bestående av fire korte støt.

g) Kravene til lydsignalapparater foreskrevet i vedlegg III til disse reglene, i inntil ni år etter den dag da disse reglene trer i kraft.

Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

125

sambooking.no


h) Omplassering av rundtlysende lanterner som følge av bestemmelsene i avsnitt 9 (b) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig.

fartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d) bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy.

KAPITTEL II. SÆRSKILTE REGLER FOR NORSK INNENLANDS FARVANN.

REGEL 44. ANSVAR MELLOM FARTØY Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

DEL A - ALMINNELIGE REGLER REGEL 39. ANVENDELSE a) De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen gjelder også i norsk innenlands farvann, herunder på Svalbard og Jan Mayen, når intet annet går frem av reglene i dette kapittelet. b) Reglene i dette kapittel gjelder også for utenlandske fartøy.

REGEL 45. ANKRING Fartøy eller andre flytende gjenstander skal ikke uten tvingende nødvendighet ankres eller fortøyes slik at dette hindrer passasjen for eller kan skade andre fartøy.

c) Norsk innenlands farvann er havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen.

DEL C - LANTERNER, SIGNALFIGURER OG LYDSIGNALER

REGEL 40. SÆRREGLER I OG UTENOM HAVNEDISTRIKT a) Særskilte regler for et havnedistrikt, kan fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.

REGEL 46. LANTERNER PÅ SMÅ FARTØY a) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan når det ikke har mast, vise den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i), jfr. avsnitt 2 (c) i vedlegg I til disse reglene, i en mindre høyde enn 2,5 meter over rekken, men ikke lavere enn 1 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.

b) For innenlands farvann utenom havnedistriktene hvor særlige forhold gjør seg gjeldende, kan særskilte regler fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.

b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde, kan dog vise den nevnte lanternen lavere dersom forholdene gjør det nødvendig, men ikke lavere enn 0,5 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS REGEL 41. TRANGE FARVANN a) Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. 1/2 mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

REGEL 47. MERKING AV ANDRE GJENSTANDER ENN FARTØY a) Draconer, silde- og fiskeposer o.l. som ligger helt eller delvis under vannet og som blir slept, skal ha en flåte eller flottør på slep. For å angi akterenden av slepet, skal flåten eller flottøren vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en terningformet signalfigur.

b) Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det fartøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel.

b) Kraftledninger og liknende konstruksjoner som ved hjelp av flottører m.v. holdes flytende i sjøen og som under strekking over farvann kan medføre sperring eller innskrenkning for den alminnelige ferdsel, skal merkes i samsvar med regel 24 (g). Flottøren m.v. skal være lysreflekterende.

c) Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et møtende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten. Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert.

REGEL 48. SPESIELLE SIGNALER FOR TANKSKIP Tankskip på 40 000 tonns dødvekt og derover under seilas til og fra Slagentangen, Risavika og Mongstad samt tankskip på 10 000 tonns dødvekt og derover under seilas innenfor Filtvet fyr til og fra oljeanlegg i indre Oslofjord, skal føre de signalene som er nevnt i regel 28.

REGEL 42. PASSERING AV DYKKERFARTØY Når et fartøy markerer med det internasjonale signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm («Jeg har en dykker nede. Hold godt klar og gå med sakte fart»), at dykker eller froskemann er nede, skal andre fartøy passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøy skal om mulig stoppe maskinen.

REGEL 49. SIGNAL FOR VAKTFARTØY Et fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller innskrenkning av farvann skal patruljere i forsvarlig avstand fra fareområdet og skal foruten de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i de internasjonale regler, vise tre rundtlysende lanterner

REGEL 43. SMÅ FARTØY Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seil126


anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste av disse lanternene skal vise grønt lys og de to nederste rødt lys. Om dagen skal et slikt fartøy vise det internasjonale signalflagg «U» på mastetoppen eller fra det høyeste punkt på fartøyet. Flagget skal minst være 1,67 x 1,37 meter. Som alminnelig oppmerksomhetssignal kan det internasjonale en-bokstavsignalet «U» («De stevner mot fare») gis med lyd eller lys.

melsene for maskindrevne fartøyer i denne forskrift. Når undervannsbåter neddykket manøvrerer sammen med overflatefartøyer, fører disse som varselsignal det signal som til enhver tid er anført i Den Internasjonale Signalbok for denne situasjon. REGEL 53 B) Undervannsbåter på overflaten vil foruten de foreskrevne posisjonslanterner, føre en roterende lanterne som et oppmerksomhetssignal for å tilkjennegi overfor møtende trafikk at undervannsbåter er langt større enn den innbyrdes lanterneavstand skulle tilsi.

REGEL 50. FART MOT NORMAL FARTSRETNING Et maskindrevet fartøy, som bortsett fra korte manøvrer seiler med akterstevnen i fartsretningen, og som er slik innrettet at det herunder bevarer normal full styreevne, skal enten vise de lanternene som er foreskrevet i de internasjonale regler på en slik måte at de til enhver tid viser den faktiske seilretning eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan, minst 2 meter over skorstein eller overbygning, og med en innbyrdes avstand av minst 3 meter.

Denne lanterne skal være anbrakt 2 meter loddrett over topp-lanternen og vise et gult (amber) blinklys horisonten rundt med ca. 90 blink pr. minutt. Lyset fra denne lanterne skal være synlig på minst 5 n. mils avstand. REGEL 53 C) Norske orlogsfartøyer og andre militære fartøyer er fritatt fra å føre den lanterne med hvitt lys som er nevnt i regel 23 bokstav a punkt ii, når de på grunn av sin særegne konstruksjon, eller sitt særlige formål derved ville bli hindret i sine militære funksjoner.

REGEL 51. SIGNALFØRING FOR KABELFERJE En ferje som ved hjelp av kabel, kjetting eller liknende, beveger seg i en fast rute, skal hvor de best kan ses og anbrakt i eller parallelt med senterlinjen, vise:

REGEL 53 D) I tillegg til posisjonslanterner, skal norske kystvaktfartøy vise en blå lanterne som kjennetegn under kontroll med fiske. Lanternen skal plasseres på høyeste mastetopp og lyse med et ubrutt, blått lys i 360 grader og være synlig på minst 2 nautiske mils avstand.

a) en kule, b) tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt i en loddrett likesidet trekant med spissen opp og med sider på minst 1 meter. Lysene skal være synlige på minst 1 mils avstand. En slik ferje skal ikke vise andre lanterner.

Tilføyd ved forskrift 25 april 2002 nr. 474 (i kraft 1 juli 2002), endret ved forskrift 11 aug 2014 nr. 1944.

REGEL 52. SPESIELLE FARTØY Tollvesenets og politiets fartøy kan når de patruljerer, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i sjøveisreglene, vise sine lanterner eller et bluss når de nærmer seg andre fartøy eller de ser andre fartøy nærme seg. Dette skal skje i så god tid at sammenstøt forebygges.

KAPITTEL III. FELLES REGLER REGEL 54. REGLENE SKAL FINNES OM BORD Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord.

REGEL 53. LYDSIGNAL FOR FARTØY SOM HOLDER PÅ MED MUDRING ELLER UNDERVANNSARBEIDER Et fartøy som viser de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (d), og som er ankret eller fortøyd på en slik måte at det forstyrrer den alminnelige trafikk, skal under nedsatt sikt gi det internasjonale signalet som er foreskrevet for fartøy som ligger til ankers, etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokken når annen trafikk skal passere fartøyet som om dette var en rød stake, og minst 6 dobbeltslag når annen trafikk skal passere fartøyet, som om dette var en grønn stake.

REGEL 55. STRAFFEBESTEMMELSER Forsettlig eller uaktsom overtredelse av sjøveisreglene straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 § 418, 1 og/eller § 339, 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. REGEL 56. IKRAFTTREDELSE Disse sjøveisregler trer i kraft fra den tid Sjøfartsdirektoratet bestemmer.

DEL D - SÆRSKILTE REGLER FOR UNDERVANNSBÅTER, SJØFLY OG ORLOGSFARTØY MV.

Fra samme tid oppheves «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (De internasjonale sjøveisreglene) og Særskilte sjø-veisregler for norsk innenlands farvann» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 3. mars 1965 med senere endringer og «Forskrifter om tilleggssignaler for fiskefartøyer» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 26. september 1969 med senere endringer. Regler som er gitt eller godkjent med hjemmel i § 2 i Særskilte sjøveisregler for norsk innenlands farvann av 3. mars 1965, skal fortsatt gjelde inntil de i tilfelle blir opphevet eller endret.

REGEL 53 A) Undervannsbåter som er helt neddykket eller som bare viser sine periskoper, skal i norsk farvann betrakte seg som vikepliktige for alle overflatefartøyer og sjøfly på vannet. Overflatefartøyer skal imidlertid holde skarp utkikk og vises forsiktighet. Undervannsbåter som er helt eller delvis oppdykket, skal betraktes som maskindrevne fartøyer og følge bestem127

sambooking.no


VEDLEGG I. PLASSERING AV OG TEKNISKE DETALJER FOR LANTERNER OG SIGNALFIGURER

tre fjerdedeler av den høyden som topplanternen forut er plassert i. De skal ikke være plassert så lavt at de blir utydeliggjort av dekkslys.

1. DEFINISJON Uttrykket «høyde over skroget» betyr høyde over det øverste gjennomgående dekk. Denne høyde skal måles fra det sted som er loddrett under lanternens plassering.

h) Når et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meter lengde fører sidelanterner som er satt sammen til en lanterne, skal den plasseres minst en meter lavere enn topplanternen.

2. PLASSERING AV OG AVSTAND MELLOM LANTERNER I VERTIKALPLANET a) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal topplanternen være plassert som følger: (i) topplanternen forut, eller hvis det bare føres en topplanterne, da denne lanterne, i en høyde over skroget på minst 6 meter, og hvis fartøyets bredde overstiger 6 meter, da i en høyde over skroget minst lik fartøyets bredde, men lanternen behøver likevel ikke være plassert høyere over skroget enn 12 meter, (ii) Når det føres to topplantemer skal den akterste være minst 4,5 meter høyere enn den forreste.

i) Når reglene foreskriver at to eller tre lanterner skal føres loddrett over hverandre, skal avstanden mellom dem være: (i) på et fartøy på 20 meters lengde eller mer skal slike lanterner være minst 2 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over skroget på minst 4 meter. (ii) på et fartøy på mindre enn 20 meters lengde skal slike lanterner være minst 1 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over rekken på minst 2 meter. (iii) når tre lanterner føres skal den øverste og nederste være anbrakt i samme avstand fra den midterste.

b) Den vertikale atskillelse av topplanternene på maskindrevne fartøy skal være slik at den akterste lanterne under alle normale trimforhold ses høyere enn og atskilt fra den forreste lanterne når de observeres fra havets overflate på en avstand av 1.000 meter fra baugen.

j) Den nederste av de to rundtlysende lanternene som er foreskrevet på et fartøy som holder på med å fiske, skal føres i en høyde over sidelanternene på minst to ganger avstanden mellom de to lanternene som er anbrakt loddrett over hverandre.

c) Topplanternen på et maskindrevet fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 20 meters lengde skal være plassert i en høyde over rekken på minst 2,5 meter.

k) Når to ankerlanterner føres skal den forut som er foreskrevet i regel 30 (a) (i) være minst 4,5 meter høyere enn den akterut. På et fartøy på 50 meters lengde eller mer skal denne forreste ankerlanterne være plassert i en høyde over skroget på minst 6 meter.

d) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan føre den øverste lanternen lavere enn 2,5 meter over rekken. Når det føres en topplanterne i tillegg til sidelanterner og en akterlanterne, eller slik rundtlysende lanterne som er beskrevet i Regel 23 (c) (i) føres i tillegg til sidelanternene, skal denne topplanternen eller rundtlysende lanternen imidlertid føres minst 1 meter over sidelanternene.

3. PLASSERING OG AVSTAND MELLOM LANTERNENE I HORISONTALPLANET a) Når to topplanterner er foreskrevet på et maskindrevet fartøy skal den vannrette avstand mellom dem være minst lik halvparten av fartøyets lengde, men den behøver dog ikke være mer enn 100 meter. Lanternen forut skal være plassert ikke mer enn en fjerdedel av fartøyets lengde fra baugen.

e) En av de to eller tre topplanterner som er foreskrevet for et maskindrevet fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy, skal være plassert i samme stilling som enten topplanternen forut eller den akterste topplanterne, dog slik at hvis den føres på aktermasten skal den laveste akterste topplanterne være minst 4,5 meter høyere, målt loddrett, enn topplanternen forut.

b) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal sidelanternene ikke være anbrakt forenom topplanternen forut. De skal være anbrakt ved eller nær fartøyets side.

f) (i) Topplanternen eller lanternene foreskrevet i regel 23 (a) skal være plassert slik at de er klar av og over alle andre lys eller konstruksjoner som skjermer, unntatt som beskrevet i punkt (ii). (ii) Når det ikke lar seg gjøre å føre de rundtlysende lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 lavere enn topplanternene, kan de føres over den/de akterste topplanternen/e eller vertikalt mellom topplanternen/e forut og den/de akterste topplanternen/e, dog slik at i siste tilfelle skal kravet i avsnitt 3 (c) i dette vedlegg være etterkommet.

c) Når de lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 er plassert vertikalt mellom den/de forreste topplanternen/e og den/de akterste topplanternen/e, skal disse rundtlysende lanternene være plassert minst 2 meter i vannrett avstand fra fartøyets senterlinje i tverrskips retning. d) Når det er foreskrevet bare én topplanterne for et maskindrevet fartøy, skal denne lanternen vises forenom midtskips; et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan likevel unnlate å vise denne lanternen forenom midtskips, men skal vise den så langt forut som praktisk mulig.

g) Sidelanternene på et maskindrevet fartøy skal være plassert i en høyde over skroget som ikke er mer enn 128


4. DETALJER VEDRØRENDE PLASSERING AV RETNINGSVISENDE LANTERNER PÅ FISKEFARTØY, MUDDERAPPARATER OG FARTØY SOM HOLDER PÅ MED UNDERVANNSVIRKSOMHET a) Den lanternen som viser retningen av redskap som er ute fra et fartøy som holder på med å fiske, som foreskrevet i regel 26 (c) (ii), skal være anbrakt minst 2 meter, men ikke mer enn 6 meter i vannrett avstand fra de to rundtlysende lanternene med rødt og hvitt lys. Denne lanternen skal ikke være anbrakt høy ere enn den rundtlysende lanternen med hvitt lys som er foreskrevet i regel 26 (c) (i) og ikke lavere enn sidelanternene.

(i) Hvit y 0.525 0.525 0.452 0.310 0.310 0.443 y 0.382 0.440 0.440 0.348 0.238 0.382 (ii) Grønn x  0.028 0.009 0.300 0.203 y  0.385 0.723 0.511 0.356 (iii) Rød x  0.680 0.660 0.735 0.721 y  0.320 0.320 0.265 0.259 (iv) Gul x 0.612 0.618 0.575 0.575 y 0.382 0.382 0.425 0.406

b) Lanternene og signalfigurene på et fartøy som holder på med å mudre eller med undervannsvirksomhet og som angir den side hvor det er en hindring og/eller den side på hvilken det er trygt å passere, slik det er foreskrevet i regel 27 (d) (i) og (ii), skal være anbrakt i vannrett avstand, så stor som praktisk mulig, men ikke i noe tilfelle mindre enn 2 meter, fra de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii). Ikke i noe tilfelle skal den øverste av disse lanternene eller signalfigurene være plassert høyere enn den nederste av de tre lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii).

8. LYSSTYRKE a) Lanternens minimum lysstyrke skal beregnes etter følgende formel: I = 3,43 x 106 x T x D2 x K-D hvor I er lysstyrke i candela under drift, T er terskelfaktor 2 x 10-7 lux, D er foreskrevet lysvidde i nautiske mil, K er atmosfærisk transmisjon. For de foreskrevne lys skal verdien av K være 0,8 som tilsvarer en meteorologisk sikt på omkring 13 nautiske mil. b) Et utvalg av resultater som fås ved anvendelse av formelen er gjengitt i etterfølgende tabell:

5. SKJERMER FOR SIDELANTERNENE Sidelanternene på fartøy på 20 meters lengde eller mer, skal på den ene side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer som oppfyller kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg. Skjermene skal være malt i matt sort farge. På fartøy mindre enn 20 meters lengde skal sidelanternene hvis det er nødvendig for å oppfylle kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg, på den side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer i matt, sort farge. En sammensatt lanterne som har et enkelt vertikalt filament og et meget smalt skille mellom den grønne og røde del, behøver ikke å være forsynt med utvendige skjermer.

Foreskrevet lysvidde i nautiske mil

Lanternens lysstyrke i candela med K = 0,8

D 1 2 3 4 5 6

I 0.9 4.3 12 27 52 94

Anm.: Navigasjonslanternenes maksimum lysstyrke bør begrenses for å unngå unødig skarpt lys. Dette skal ikke skje ved variabel kontroll av lysstyrken.

6. SIGNALFIGURER a) Signalfigurer skal være sorte og ha følgende dimensjoner: (i) En kule skal ha en diameter på minst 0,6 meter. (ii) En kjegle skal ha en grunnflate med diameter på minst 0,6 meter og en høyde lik dens diameter. (iii) En sylinder skal ha en diameter på minst 0,6 meter og høyde på to ganger dens diameter. (iv) En terningformet signalfigur skal bestå av to kjegler som definert i (ii) ovenfor og med felles grunnflate.

9. HORISONTALE SEKTORER a)  (i) I forlig retning skal sidelanterner når de er anbrakt på fartøyet vise den minimum lysstyrke som kreves. Lysstyrken skal avta slik at lyset får en faktisk avskjæring mellom 1 grad og 3 grader utenfor de foreskrevne sektorer. (ii) For akterlanterner og topplanterner og sidelanterner ved 22,5 grader aktenfor tvers skal de minimum lysstyrker som kreves, opprettholdes over en bue av horisonten opp til 5 grader innenfor de sektorgrensene som er foreskrevet i regel 21. Fra 5 grader innenfor de foreskrevne sektorer kan lysstyrken avta med 50 % opp til den foreskrevne grense. Den skal avta jevnt slik at lyset får en faktisk avskjæring høyst 5 grader utenfor de foreskrevne sektorer.

b) Den loddrette avstand mellom signalfigurer skal være minst 1,5 meter. c) På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende. 7. FARGESPESIFIKASJONER FOR LYS Fargen for alle navigasjonslys skal være i samsvar med følgende grenser som ligger innenfor de grenser som er trukket opp for hver farge av Den internasjonale belysningskommisjonen (CIE). Grensen for hver farge er angitt ved hjørnekoordinatene som følger:

b)  (i) Rundtlysende lanterner skal være plassert slik at de ikke skjermes av master, poster eller konstruksjoner innenfor vinkelsektorer på mer enn 6 grader, unntatt de ankerlanternene som er foreskrevet i regel 30 og 129

sambooking.no


som ikke behøver å plasseres i en høyde over skroget som er praktisk umulig. (ii) Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme punkt (b) (i) i dette avsnitt ved å vise bare én rundtlysende lanterne, skal det brukes to rundtlysende lanterner, høvelig anbrakt eller avskjermet slik at de så langt som praktisk mulig synes som én lanterne på en avstand av en mil.

der: y er høyden på topplanternen i hovedmasten over topplanternen forut, i meter; a er høyden på topplanternen forut over vannflaten under drift, i meter er trim under drift, i grader; C er den horisontale avstanden mellom topplanternene i meter.

10. VERTIKALE SEKTORER a) Unntatt for lanterner på seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet, (ii) minst 60% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 7,5 grader over til 7,5 grader under horisontalplanet.

Det vises til De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 1994, og De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 2000.

14. GODKJENNING Lanternenes og signalfigurenes konstruksjon samt installeringen av lanterner om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

b) Hvor det gjelder seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet. (ii) minst 50% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 25 grader over til 25 grader under horisontalplanet.

VEDLEGG II. TILLEGGSSIGNAL FOR FISKEFARTØY SOM FISKER I NÆRHETEN AV ANDRE FARTØYER  SOM HOLDER PÅ MED Å FISKE 1. GENERELT De lanternene som er nevnt nedenfor skal, hvis de vises i medfør av regel 26 (d), plasseres hvor de best kan ses. De skal være minst 0,90 meter fra hverandre, men skal være plassert lavere enn de lanternene som er foreskrevet i regel 26 (b) (i) og (c) (i). Lysene skal være synlige hele horisonten rundt på minst 1 mils avstand, men på mindre avstand enn de lanternene som er foreskrevet i disse reglene for fiskefartøy.

c) Andre lanterner enn elektriske skal så godt som mulig tilfredsstille disse spesifikasjoner. 11. IKKE-ELEKTRISKE LANTERNERS LYSSTYRKE Lanterner som ikke er elektriske skal så langt det lar seg gjøre, oppfylle de kravene til minimum lysstyrke som er spesifisert i tabellen gjengitt i avsnitt 8 av dette vedlegg. 12. MANØVERLANTERNE Uten hensyn til bestemmelsene i avsnitt 2 (f) i dette vedlegg skal den manøverlanternen som er beskrevet i regel 34 (b), være plassert i det samme langskips vertikalplan som topplanternen eller topplanternene, og hvis praktisk mulig, i en høyde av minst 2 meter loddrett over den forreste topplanternen, dog slik at den skal føres minst 2 meter loddrett over eller under den akterste topplanternen. På et fartøy som bare fører en topplanterne skal manøverlanternen hvis den er anordnet, føres hvor den best kan ses minst 2 meter loddrett atskilt fra topplanternen.

Fartøy som anvendes til fiske innenfor den norske fiskerigrense skal føre tilleggslanterner som foreskrevet i dette vedlegg. Tilleggslanternene skal også vises selv om fartøyet ikke fisker i nærheten av andre fartøy som holder på med fiske. 2. SIGNALER FOR TRÅLERE a) Fartøy som holder på med å fiske med trål, enten de bruker bunntrål eller flytetrål, skal vise: (i) når trålen skytes: to lanterner med hvitt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) når trålen hales: en lanterne med hvitt lys over en lanterne med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (iii) når trålen har satt seg fast i en hindring: to lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. b) Ethvert fartøy som holder på med å fiske med partrål, skal vise: (i) om natten en lyskaster som lyser forover og i retning av det annet av de to fartøyene, (ii) når trålen skytes eller hales eller når den har satt seg fast i en hindring, de lanternene som er foreskrevet i avsnitt 2 (a) ovenfor.

13. HURTIGGÅENDE FARTØY (a) Topplanternen på hurtiggående fartøy kan plasseres i en høyde i forhold til fartøyets bredde som er mindre enn det som er foreskrevet i punkt 2 (a) (i) i dette vedlegg, forutsatt at fotvinkelen til den likebente trekanten som dannes av sidelanternene og topplanternen sett vinkelrett forfra eller aktenfra, ikke er mindre enn 27 ° . (b) På hurtiggående fartøyer på 50 meters lengde eller mer, kan den vertikale avstanden på minst 4,5 meter mellom topplanternen forut og i hovedmast, som kreves i punkt 2 (a) (ii) i dette vedlegg, endres, forutsatt at avstanden ikke er mindre enn verdien som fastsettes ved følgende formel: 130


3. SIGNALER FOR SNURPENOTFISKERE Fartøyer som holder på med å fiske med snurpenot, skal vise to lanterner med gult lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. Disse lanternene skal blinke vekselvis hvert sekund og med like lange lys- og mørkeperioder. Disse lanternene skal bare vises når fartøyet er hindret av sine fiskeredskap.

e) Fløytens plassering. Når en retningsbestemt fløyte skal brukes som den eneste fløyte på et fartøy, skal den installeres med sin største styrke rett forover.  En fløyte skal plasseres så høyt som praktisk mulig på et fartøy for å redusere at lyden blir avbrutt av hindringer og også for å gjøre faren for hørselskader hos besetningen så liten som mulig. Lydtrykknivået av fartøyets eget signal skal på lyttepostene ikke være over 110 dB (A) og så langt det lar seg gjøre helst ikke over 100 dB (A).

VEDLEGG III. TEKNISKE DETALJER FOR LYDSIGNALAPPARATER 1. FLØYTER a) Frekvenser og rekkevidde av hørbarheten.  Signalets basisfrekvens skal ligge innenfor området 70-700 Hz. Rekkevidden av hørbarheten av signalet fra en fløyte skal bestemmes av de frekvensene, herunder basisfrekvensen og/eller én eller flere av de høyere frekvensene, som ligger innenfor området 180-700 Hz (± 1%) for et fartøy på 20 meters lengde eller mer, eller 1802100 Hz (± 1%) for et fartøy på under 20 meters lengde, og som gir det lydtrykknivået som er spesifisert i avsnitt 1 (c) nedenfor.

f) Anordning av mer enn en fløyte. Dersom det er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal arrangementet være slik at de ikke gir lyd samtidig. g) Kombinerte fløytesystemer. Hvis lydfeltet til en enkelt fløyte eller en av de fløytene som er nevnt i punkt (f) ovenfor på grunn av tilstedeværende hindringer kommer til å få en sone med et sterkt redusert lydnivå, anbefales det at et kombinert fløytesystem blir installert for å overvinne denne reduksjon. For så vidt angår reglene skal et kombinert fløytesystem anses som en enkelt fløyte. Fløytene i et kombinert system skal være anbrakt høyst 100 meter fra hverandre og arrangementet skal være slik at de gir lyd samtidig. Frekvensen til en hvilken som helst av fløytene skal atskille seg fra de andres med minst 10 Hz.

b) Grenser for basisfrekvenser. For å sikre stor variasjon i fløytekarakteristikken skal basisfrekvensen for en fløyte ligge mellom følgende grenser: (i) 70-200Hz for et fartøy på 200 meters lengde eller mer, (ii) 130-350 Hz for et fartøy på 75 meters lengde, men på mindre enn 200 meters lengde, (iii) 250-700 Hz for et fartøy på mindre enn 75 meters lengde.

2. KLOKKE ELLER GONGONG a) Signalstyrke En klokke eller gongong eller annen anordning som har liknende lydkarakteristikk skal frembringe et lydtrykknivå på minst 110 dB i en meters avstand fra den.

c) Lydsignalstyrke og rekkevidde av hørbarheten. En fløyte som er installert på et fartøy, skal i den retning hvor styrken er størst, og på en avstand av 1 meter fra den, gi et lydtrykknivå i minst et 1/3 oktavbånd innenfor frekvensområdet 180-700 Hz ( ± 1 %) som minst svarer til det trykk som er gitt i tabellen nedenfor: Fartøyets lengde i meter

1/3 oktavbåndnivå ved 1 meter i dB med referanseverdi 2 x 10 -5 N/m2

200 eller mer 75 men mindre enn 200 20 men mindre enn 75 Mindre enn 20

143 138 130 120

b) Konstruksjon. Klokker og gongonger skal lages av korrosjonsfast materiale og være konstruert for å gi en klar tone. Diameteren på klokkens åpning skal være minst 300 mm på fartøy på mer enn 20 meters lengde og skal være minst 200 mm på fartøy på 12 til 20 meters lengde. Når det er praktisk mulig anbefales en kraftdrevet klokkehammer for å sikre konstant kraft, men det skal være mulig å gi signal manuelt. Hammerens masse skal være minst 3 % av klokkens masse.

Rekkevidden av hørbarheten i nautiske mil 2 1,5 1 0,5

3. GODKJENNING Lydsignalapparaters konstruksjon, deres effektivitet samt installasjon om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

d) Retningsbestemte egenskaper. Lydtrykknivået til en retningsbestemt fløyte skal ikke være mer enn 4 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivået i aksen i en hvilken som helst retning i horisontalplanet innenfor ± 45 grader på aksen. Lydtrykknivået i en hvilken som helst annen retning i horisontalplanet skal ikke være mer enn 10 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivå i aksen slik at rekkevidden i hvilken som helst retning vil bli minst halvparten av rekkevidden i aksen forover. Lydtrykknivået skal måles i det tredjedels oktavbåndet som bestemmer rekkevidden av hørbarheten. 131

sambooking.no


j) Et røksignal som sender ut tykk, orangefarget røk.

VEDLEGG IV NØDSIGNALER

k) Langsom og gjentatt bevegelse opp og ned av armene utstrakt til hver sin side.

1. Følgende signaler brukt eller vist enten i samband med hverandre eller hver for seg, angir nød og at det trengs hjelp:

l) Radiotelegrafalarmsignalet. m) Radiotelefonalarmsignalet.

a) Et skudd eller et annet knallsignal, avfyrt med om lag ett minutts mellomrom. b) Vedvarende signal med et hvilket som helst tåkesignalapparat.

n) Signaler sendt av nødradiopeilesendere. o) Godkjente signaler sendt av radiokommunikasjonssystemer, herunder radar transpondere for redningsfarkoster.

c) Raketter eller granater som kaster ut røde stjerner og som avfyres med korte mellomrom, en av gangen.

2. Det er forbudt å bruke eller vise noen av de signaler som er nevnt foran, unntatt for å tilkjennegi nød og at det trengs hjelp. Det er også forbudt å bruke andre signaler som kan forveksles med de ovennevnte signalene.

d) Et signal gitt pr. radiotelegraf eller et hvilket som helst annet signaliseringssystem, som består av gruppen  . . . - - - . . . , SOS i morsekoden.

3. Oppmerksomheten henledes på de aktuelle deler i Den internasjonale signalbok, Veiledning til skip for ettersøkning og redning til sjøs samt følgende signaler:

e) Et signal pr. radiotelefon, nemlig det talte ordet «Mayday». f) Nødsignalet N.C. i den internasjonale signalboken.

a) Et stykke oransjefarget duk påført enten en sort firkant og sirkel eller et annet passende symbol (for identiflkasjon fra luften).

g) Et signal som består av et firkantet flagg med en kule eller noe som ligner en kule, over eller under flagget.

b) Fargestoff.

h) En flamme på fartøyet (f eks. fra en brennende tjæreeller oljetønne e.l.). i) Et fallskjemlys eller et håndbluss som viser et rødt lys.

FISKERNES AGNFORSYNING SA AGNLEVERANDØR FOR LINEFLÅTEN ➢ Makrell, sild, sei, akkar, reke, lodde og saury. ➢ Størrelsesbestemt agn for kyst- og autolineflåten ➢ Utlevering gjennom kommisjonærer/lagre over hele kysten av Nord-Norge ➢ Sentrallager i Tromsø ➢ Lossing/fryselagerutleie i Tromsø Lagets formål er å skaffe agn til fiskerne i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag som er Lagets virkeområde. Laget har enerett på salg av agn i de nevnte fylker.

HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER:

Fiskernes Agnforsyning SA Postboks 732, 9257 TROMSØ Telefon: +47 77 60 01 50. Telefax: +47 77 60 01 55 e-post: firmapost@fiskernes-agnforsyning.no

132


SAMMENDRAG AV SJØVEISREGLENE MED KOMMENTAR FOR SEILAS I INNENLANDS FARVANN

Utarbeidet av Kaare Z. Lindquist

De internasjonale sjøveisregler som gjelder nå, har vært i kraft siden 15 . juli 1977. Endringer som er gjort senere (ut 1992) er innarbeidet i foranstående fullstendige tekst, og i dette sammendrag.

Sjøveisreglene som helhet. I Regel 54 sies her at enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord, og med eksemplar menes ajourført eksemplar. Gjengivelsen i siste års utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» innfrir dette krav.

De internasjonale regler er samlet i KAPITTEL I, og særskilte regler for norsk innenlands farvann står i KAPITTEL II. Detaljer som gjelder lanterner, signalfigurer, lydsignalapparater og nødsignaler er samlet i Vedlegg I, III, IV. Vedlegg II spesifiserer tilleggssignaler og/eller egne signaler som fiskefartøyer skal gi.

Det følgende er et sammenarbeidet utdrag av internasjonale og supplerende eller egne norske bestemmelser. Sammendraget med kommentarer er utarbeidet med særlig tanke på yrkesfiskere og motorbåtførere, og eiere og førere av lystbåter. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Alt ettertrykk er forbudt.

KAPITTEL III er et par felles bestemmelser for Den offisielle betegnelse i Norge for Sjøveisreglene, er «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreg- lene)». Den engelskspråklige betegnelse er «Regulations for preventing collisions at sea». De internasjonale regler innenfor Sjøveisreglene har hos oss alltid vært oversatt fra engelsk, slik som i de fleste ikke-engelsktalende land. Ord og vendinger er i vesentlig grad beholdt uforandret gjen- nom årene, men selve innholdet er stadig blitt utvidet og/eller tillempet de forhold som rår.

De fleste havner og havnedistrikter har egne reglementer for trafikken, bl.a. fartsbestemmelser. Sjøfartsdirektoratet har rett til å fastsette regler med virkning også utenom havnedistriktene, f.eks. ved broer, i trange løp, ved friarealer og badeplasser, for områder hvor det drives sjøsport, m.v. Regler som blir gitt eller godkjent av Sjøfartsdirektoratet, offentliggjøres i «Norsk Lovtidend» og i publikasjonen «Meddelelser fra Sjøfartsdirektoratet». Havnereglementene kan fås ved de stedlige havnemyndigheter. Enhver fører av fartøy - også småfartøy - plikter å kjenne slike regler for de farvann som trafikkeres.

En eldre norsk betegnelse for reglene, var «Plakat indeholdende Regler til Forebyggelse af Sammenstød mellem Fartøier», og reglene gikk i dagligtale under navnet Styringsplakaten. I den første utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» - for året 1903 - er inntatt de regler som gjaldt da, og med denne kommentar: «Mange Menneskeliv og megen Eiendom har i Tidens Løb gaaet tilspilde paa Grund af manglende Kjendskab til disse Regler».

ANSVAR (REGEL 2) Ikke noe som sies i Sjøveisreglene skal frita for ansvar ved at regler blir oversett eller ikke fulgt, f.eks. med hensyn til lanterneføring, lydsignaler, utkikk og i det hele tatt alt som rommes i begrepet god sjømannsskikk. Det er ikke mulig å forutse og derved gi bestemmelser for alle situasjoner som kan oppstå mellom to eller flere fartøyer under forskjellige forhold. Det kreves derfor at fartøyene til enhver tid skal kunne bedømme virkningen av egne og andres bevegelser, og at de skal kjenne forhold som kan influere på navigeringen. Hvis det oppstår risiko for fare er begge (alle) de involverte fartøyer pliktige til å ta forholdsregler for å hindre sammenstøt. Dette gjelder selv om situasjonen skyldes klossethet av det fartøy som opprinnelig hadde vikeplikt, f.eks. ved at det ventet for lenge med vikemanøver.

Det følgende sammendrag med kommentarer er som nevnt på grunnlag av de internasjonale og særskilte norske sjøveisregler som har vært i kraft siden 15. juli 1977 (og fra 1. juni 1983 med endringer av 15. februar og 21. september 1982). Sammendraget med kommentarer erstatter ikke reglene i offisiell og komplett form. Det er et hjelpemiddel. DEL A - ALMINNELIGE REGLER ANVENDELSE (REGEL 1) De internasjonale regler [R 1-38] må følges av alle slags fartøyer uansett størrelse - herunder også småbåter og sjøfly på vannet. De gjelder overalt i rom sjø og tilstøtende farvann. De internasjonale regler gjelder også i territorialt farvann, men der med de avvik og tillegg som måtte være bestemt ved særskilte nasjonale regler, utstedt av den I nasjon som farvannet hører inn under.

En forsømmelse som ikke er direkte årsak til uhell, kan likevel føre til at fartøyet blir medansvarlig. UTDRAG AV DEFMISJONER (REGEL 3) Ordet fartøy omfatter selv de minste, åpne båter (og dessuten sjøfly), såfremt den farkost det gjelder kan brukes som transportmiddel på vannet. Det presiseres at «maskindrevet fartøy» som er under seil og ikke bruker maskinen, regnes som seilfartøy, og at «seilfartøy» under seil regnes som maskindrevet når det samtidig bniker maskin, eventuelt påhengsmotor.

I henhold til Regel 39 under de særskilte norske regler [R 39-53] er norsk innenlands farvann alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrense som er fastsatt ved loslovgivningen, og reglene gjelder også havner, elver, kanaler og innsjøer. 133

sambooking.no


Uttrykket «fartøy som er hemmet av sitt dypgående» kan også referere til fartøy som er hemmet av farvannets bredde.

farvann med strøm og vind kan dette være enda farligere valg, med mindre det er påbudt at all trafikk i vedkommende farvann skal stanse i slikt tilfelle.

Uttrykket underveis, som stadig brukes i reglene, betegner at et fartøy ikke er oppankret, fortøyd eller grunnstøtt. Fartøyet kan således være underveis selv om det ligger stille i øyeblikket (jfr. dog R 35b om signal). Uttrykket må ikke forveksles med formuleringen «gjør fart gjennom vannet», som nyttes i spesielle tilfeller. .

Punkt e i Regel 19 gjelder ethvert fartøy som hører tåkesignaler fra annet fartøy tilsynelatende forenom tvers, eller som ikke kan unngå å komme i nærheten av annet fartøy som er forenom tvers. Dette er farligere posisjoner enn andre retninger. Ved tvil om hvorvidt det er fare for sammenstøt eller ikke, skal farten i slike tilfeller reduseres til minste styrefart, og om nødvendig skal man stoppe helt og deretter navigere med ytterste varsomhet til faren er over. Fra det øyeblikk det andre fartøyet eventuelt ses, følges styringsreglene for fartøyer i sikte av hverandre [R 11-1s].

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Navigering under alle siktforhold og særlig regel for nedsatt sikt. Det må alltid holdes utkikk ved syn, hørsel og ved tilgjengelige hjelpemidler, f .eks. radar, slik at man til enhver tid fullt ut kan vurdere situasjonen og faren for sammenstøt [R 5, 7a og l9b]. Det sies i Regel 7c at det skal ikke trekkes slutninger på grunnlag av sparsomme opplysninger. Det gjelder i særlig grad få eller utydelige radardata. Ved tvil skal man handle som om det er fare for sammenstøt [R 7a]. Farten skal således avpasses etter forholdene, så fartøyet kan manøvrere riktig og effektivt og eventuelt stoppe på en distanse som passer til forholdene [R6, se og 19b], og maskindrevet fartøy skal under nedsatt sikt ha maskinen klar til øyeblikkelig manøver [R 19b].

Et fartøy som ved hjelp av radar finner at situasjonen kan utvikle seg til fare for sammenstøt, må i god tid ta forholdsregler. Eventuell kursforandring mot babord bør hvis mulig unngås når det andre fartøyet er forenfor tvers, unntatt når fartøyet blir innhentet. Kursforandring til den side hvor man har et innhentende fartøy tvers eller aktenfor tvers, bør likeens unngås. TRANGE FARVANN, SKIPSLEIER OG HAVNEOMRÅDER (REGEL 9) I slike farvann kommer «høyrekjøringen» mest til sin rett. Man skal holde seg lengst mulig ut til styrbord side av farvannet når det kan skje uten fare. Denne forholdsregel tjener i høy grad til å hindre at det oppstår fare for sammenstøt. Viser det seg likevel at slik fare kan oppstå, må selvsagt de vanlige virkeregler følges.

Ved bruk av radar må man ha klart for seg hvordan apparatet ombord virker under ulike forhold. Forstyrrelser på grunn av sjø og nedbør kan påvirke bildet, likeens interferens fra radar som er i bruk på et annet fartøy i nærheten [R 6b]. Småbåter av tre eller plast, og flytende gjenstander som tømmerstokker og is, kan gi så dårlig ekko at de ikke oppdages i tide. Vær oppmerksom på at høyt land kan gi ekko tidligere enn foranliggende lavt land. I så fall er man nærmere land enn radaren viser.

Ved runding av sving i trangt farvann, eller av sjømerke, eller ved vanlige kursforandringer i lei, får man innersving ved dreining til styrbord og yttersving ved dreining til babord. Man kan ikke her uten videre påberope seg Regel 15, at det andre fartøyet hadde vikeplikt fordi en selv opprinnelig var på dets styrbord side, for Regel 15 forutset- ter at farvannet gir anledning til å holde stø kurs.

Foruten siktbarhet er vind og strømforhold, trafikken og selve farvannet - og dermed de muligheter som gis for vikemanøver - blant de mest avgjørende faktorer når det gjelder eventuell fartsreduksjon. Dertil kommer fartøyets stopplengde og svingeradius. Småfartøyer kan som regel stoppe og svinge hurtig under de fleste forhold, men dette gir i seg selv ingen absolutt sikkerhet. Vær klar over at båt som styres med propelleren (på- hengsmotor) mister styringsevnen når motoren slås av eller propelleren kobles ut.

Det må navigeres særlig aktsomt og forsiktig der lei gjør skarp sving - når fartøyer som kommer fra motsatte retninger, ikke ser hverandre før det er oppstått fare for sammenstøt. Det skal gis oppmerksomhetssignal ved et langt støt i fløyta når fartøyet nærmer seg svingen, og dette signalet skal besvares av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra den andre siden [R 34e]. For maskindrevne fartøyer gjelder ifølge de særskilte norske regler dessuten følgende [R 41]:

NEDSATT SIKT (REGEL 19) Nedsatt siktbarhet skyldes gjerne tåke, snøtykke eller sterkt regnvær, og støy fra egen motor kan gjøre det vanskelig å oppfatte vaiselsignalene («Tåkesignalene») fra andre fartøyer. Det er ingen eksakt bestemmelse i Sjøveisreglene, slik som i motorvognloven, som sier at en båt skal kunne stoppe på en tredjedel av oversiktlig veilengde. I forbindelse med navigering i usiktbart vær er dette en forholdsregel som med stor fordel kan anvendes på sjøen også.

) Ved ankomst til trangt farvann skal det ca. 1/2 nautisk a mil før gis et minst 10 sekunders langt støt i fløyta. ) Når farvannet ikke tillater møtende fartøyer å passere b samtidig uten fare for sammenstøt, skal det sist ankomne fartøyet vente, såfremt det første har gitt det nevnte signal. c ) Et fartøy som allerede er inne i slikt trangt løp, skal gi minst 5 korte støt i fløyta overfor møtende fartøy. Det møtende fartøyet skal vente til det andre har passert.

Sikten kan være så dårlig at større fartøyer som tar seg fram med minste styringsfart, likevel ikke greier å stoppe i tide. Man kan ligge stille eller ankre opp, men i trangt 134


Mellom et innhentende fartøy og et forangående fartøy i trangt farvann skal det utveksles signaler i henhold til Regel 34c, eventuelt 34d. Det innhentende fartøyet behol- der likevel ansvaret ved vikeplikten [R 13].

og løp må slike farkoster ikke genere gjennomfarten for fartøy som ikke kan styre av veien av hensyn til egen sikkerhet [R 9b]. Og de må heller ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger seilingslei i et trafikkseparasjonssystem [R 10j]. Disse regler må sammenholdes med den generelle regel at maskindrevet fartøy skal holde av veien for seilfartøy [R 18a].

Fartøy som vil krysse trang lei eller trangt løp har ingen rett til å genere gjennomfarten for andre fartøyer som kan gå sikkert bare der.

Når det gjelder fartøyer mindre enn 7 meter som bare fører [R 23c] eller viser [R 25d] én lanterne eller lykt, er plikten til å holde av veien ytterligere skjerpet i den særskilte norske Regel 43. Uansett farvann skal slike farkoster manøvrere forsiktig, redusere farten eller stoppe når de nærmer seg et annet fartøy, eller om dette nærmer seg.

FARTØYER SOM FISKER I TRANGT FARVANN Ethvert fartøy underveis - unntatt fartøyer som ikke kan manøvrere fritt - skal som hovedregel unngå fartøyer som holder på med å fiske [R 18a og b]. Men denne regel gir ikke frskende fartøy rett til å hindre trafikken i lei som bnrkes av andre fartøyer enn fiskefartøyer [R 9c og 10i]. Et fartøy underveis som fisker, må såvidt mulig holde av veien for fartøyer med begrenset eller ingen manøvreringsmulighet [R 18c].

Av Regel 44 fremgår i forbindelse med ansvar at lystfartøyer og åpne båter uansett størrelse, og uansett om de drives fram ved maskinkraft, seil eller årer, skal best mulig holde av veien for større fartøyer, rutegående ferger og annen nyttetrafikk i trangt farvann, i sterkt beferdet lei eller havneområde.

Fartøyer underveis som fisker, må selvsagt følge vikereglene overfor hverandre. NB! Begrepet «Fartøy som holder på med å fiske» dekker fartøyer med begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Begrepet omfatter derfor ikke fartøyer med bare liner på slep, og følgelig heller ikke fartøyer som bare fisker med dorg, snøre, stang o.l. [R 3d].

FARE FOR SAMMENSTØT (REGEL 7) OG MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT (REGEL 8) Hvis det er tvil om fare for sammenstøt, til tross for bruk av alle hjelpemidler under rådende forhold, må man handle som om slik fare er til stede. En praktisk metode til å fastslå risiko for kollisjon med annet fartøy, er anvist i Regel 7d. Viser det seg under stø kurs og ved stadige peilinger at retningen fra en selv til Fig 2 det andre fartøyet holder seg konstant, er det fare for sammenstøt. Det vikepliktige fartøyet må da handle etter de egentlige vikereglene, som er Regel 11-18. Vær oppmerksom på at hvis man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep, eller fartøy på kort avstand, kan faremoment være til stede selv ved merkbar forandring i peilingen.

TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER (REGEL 10) Et trafikkseparasjonssystem er et system hvor møtende trafikk går i hver sin lei, og hvor de to «kjørebaner» er atskilt ved en separasjonslinje eller separasjonssone. Normalt skal fartøyer gå inn i - eller ut av - en seilingslei ved endepunktene, og uten tvingende grunn skal man ikke krysse slik seilingslei andre steder, eller ankre der. Derimot kan man gå inn i og drive fiske i en separasjonssone, hvis dette kan gjøres uten å genere gjennomfarten for annen trafikk. Jfr. dog reglene om manøvrering i god sikt eller dårlig sikt. Skifte av side i seilingslei må skje ved små kursendringer. Maskindrevet fartøy under 20 meter, eller seilfartøy, i gjennomgående trafikk, kan bruke kysttrafikksoner hvis det gjør seilasen sikrere.

En enkel måte er å merke seg to punkter (f.eks. kompasset og et sted på rekka) som ved første peiling gir en overettlinje til det andre fartøyet. Dersom fortsatte peilinger viser at det andre fartøyet trekker seg merkbart forenom eller aktenom denne overettlinjen, er det - bortsett fra ovennevnte forbehold - ikke fare for sammenstøt når begge fartøyer holder sin kurs og fart.

I Oslofjorden er det innført et anbefalt tratikkseparasjonssystem for strekningen Færder - Filtvet, jfr. sjøkart nr. 1, 2, 3, 202 og båtsportkartene. Sjøveisreglene gjelder innenfor systemet (seilingsleia).

Manøver for å unngå sammenstøt [R 8] må gjøres i god tid og i henhold til godt sjømannskap. Forandring i kurs og/eller fart må være så stor at den tydelig kan oppfattes av det andre fartøyet, eventuelt ved radar. Flere mindre forandringer kan lett forvirre. Manøveren skal utføres slik at fartøyene passerer hverandre i trygg avstand. Dersom det er nødvendig for å kunne vurdere situasjonen, skal man stoppe maskinen eller bakke.

ANKRING (REGEL 9G, 10G, 45) Fartøyer eller andre flytende gjenstander må ikke ankres eller fortøyes slik at de hindrer passasje eller kan skade andre. SMÅFARTØYER, SEILFARTØYER OG LYSTBÅTER» Eiere og førere av lystbåter og andre småfartøyer må spesielt merke seg den plikt slike % fartøyer har til å holde av veien for støffe fartøyer.

FARTØYER SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE Avsnitt II under regler for styring og seilas omhandler de alrninnelige vikeregler for fartøyer som er i sikte av hverandre. Ved navigering i nedsatt sikt er det regler for hvorledes man skal forholde seg når man hører tåkesignal fra annet fartøy eller ser det på radar. Først når fartøyer i slik situasjon er så nær at de ser hverandre, skal det handles

I de internasjonale reglene er denne plikten knyttet ikke bare til fartøyer med lengde under 20 meter, men også til større seilfartøyer. I trange leier 135

sambooking.no


etter de følgende vikeregler. TO SEILFARTØYER (REGEL 12) a: Seilfartøy med vinden inn om babord har vikeplikt for seilfartøy med vinden inn om styrbord. Fig. 3 og 4.

(to streker) aktenfor tvers på samme side, og det er konstatert at peilingen holder seg. Men dersom det andre fartøyet er kommet opp fra en retning mer emi to streker aktenfor tvers, er det dette som har Vikeplikten, siden det da er innhentende.

b: Seiler begge med vinden inn på samme side, har fartøyet til lovart vikeplikten. (For å unngå tvil, særlig under lens, er lovart definert ved at det er motsatt side av den side som storseil, største stagseil eller mesan står på). Fig. 5.

MASKINDREVET FARTØY - OG SEILFARTØY (REGEL 18A) Hovedregelen er at maskindrevet fartøy skal vike for seilfartøy (Fig 8), unntatt når seilfartøyet er innhentende eller det maskindrevne fartøyet fisker. Seilfartøy har dog plikt til å holde mest mulig av veien for større maskindrevne fartøyer i trangt farvann, i sterkt beferdet lei og i havneområder [R 9b og 44]

Seilfartøy med vinden inn om babord, skal likevel styre av veien for seilfartøy til lovart når det ikke sikkert kan avgjøres om fartøyet til lovart har vinden inn om babord eller styrbord.

Det maskindrevne fartøyet må være særlig forberedt på at seilfartøyet kan tvinges til å foreta manøvrer på grunn av farvannet. Det maskindrevne fartøyet bør derfor passe på å vike i god tid. Seilfartøyet bør på sin side bruke oppmerksomhetssignal dersom situasjonen synes å bli vanskelig.

I netter som er så mørke at man bare ser en sidelanterne, ikke selve fartøyet, må det vises særlig forsiktighet. Det kan da være vanskelig å avgjøre til hvilken side fartøyet fører seilene og etter hvilken kurs det styrer, fordi lyset fra sidelanterne spenner over en sektor på 112,5 grader (jfr. lanterneplansjen i fargebilaget i denne boka). Riktignok kan man som regel begrense dette spillerommet noe ved de muligheter vindretningen gir. Man bør dog regne med ugunstigste tilfelle og ved tvil gå ut fra at det er en selv som har vikeplikten. Vikemanøveren må da foretas tidligst mulig.

INNHENTENDE FARTØY (REGEL 13) Ethvert innhentende fartøy skal holde av veien for det fartøy som innhentes. Og Vikeplikten beholdes helt til passeringen er gjennomført og situasjonen avklart. Fig. 9. Et fartøy er innhentende når det haler inn på et annet fra en posisjon som er mer enn 22,5 grader (to streker) aktenfor tvers av dette. Om natten er det greit ved at man i slikt tilfelle bare ser det andre fartøyets akterlanterne, ingen av de øvrige. Om dagen kan det oppstå tvilstilfeller, og man skal da gå ut fra at det er en selv som har Vikeplikten.

Vær oppmerksom på at regelen om innhentende fartøy går foran disse bestemmelser (jfr. Regel 13). TO MASKINDREVNE FARTØYER (REGEL 14 OG 15) For maskindrevne fartøyer gjelder den samme hovedregel som til lands - høyrekjøring og vikeplikt for trafikk fra høyre - med unntak av at innhentende fartøy alltid skal vike.

UTFØRELSE AV VIKEMANØVER Av reglene fremgår at- såfremt omstendighetene tillater det - skal enhver manøver for å unngå sammenstøt være markert, utført i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. Dette påbud er gjentatt som egen bestemmelse for fartøy som skal holde av veien for annet fartøy [R 16]. I Regel 8d sies at vikemanøver for å unngå sammenstøt skal utføres slik at det andre fartøyet passeres på trygg avstand, og at virkningen av foretatt vikemanøver skal kontrolleres omhyggelig inntil det andre fartøyet er endelig passert og klaret.

a: Styrer to maskindrevne fartøyer motsatte eller nesten motsatte kurser, skal begge vike til sryrbora [R 14]. Fig 6. Om dagen er det enkel sak å konstatere om_slikt tilfelle foreligger. Om natten vil man se begge sidelanternene på det møtende fartøyet, forutsatt at lanternene er skjermet riktig. For å hindre at eventuell feil ved skjermingen kan få ubehagelige konsekvenser, må man bringe på det rene at peilingen holder seg rett forut før man viker til styrbord.

b: Skjærer kursene hverandre, skal det fartøy vike som har det andre på sin styrbord side [R 1s]. Fig. 7.

Bortsett fra tilfellet med to maskindrevne fartøyer på motsatte kurser [R 14], er det ikke bestemte regler for hvorledes vikeplikten skal utføres. Men det er et par ret- ningslinjer. Først og fremst skal man, hvis mulig, unnlate å gå forenom det andre fartøyet [R 15]. Videre skal et maskindrevet fartøy benytte seg av muligheten til å regulere farten eller stoppe når det trengs [R 8e]. Det sistnevnte vil ofte være mer hensiktsmessig enn å forandre kurs – særlig i trangt farvann – men fartsreguleringen må være så betydelig at den lett merkes av det andre fartøyet.

Vikeplikten inntreffer når man har det andre fartøyet mellom høyst 4 grader på styrbord haug til 22,5 grader

For øvrig må man handle etter beste skjønn, slik som godt sjømannskap tilsier.

Dermed viser man det møtende fartøyet sin røde lanterne, og under passeringen får man rødt mot rødt.

136


IKKE VIKEPLIKTIG FARTØY (REGEL 17) Det fartøy som ikke er vikepliktig skal holde kurs og fart dersom farvannet gjør det mulig. Dersom situasjonen synes å bli truende ved at det vikepliktige fartøyet ikke reagerer, kan man gi oppmerksomhetssignal [R 34d] og eventuelt selv handle overensstemmende med vikereglene for å unngå sammenstøt. Man gir da de lydsignaler som gjelder for manøvren. Hvis situasjonen er så farlig at sammenstøt ikke kan unngås bare ved manøver fra det vikepliktige fartøyet alene, har man selv plikt til å ta forholdsregler som best kan awerge eller avdempe sammenstøt.

I Regel 20 sies at lanternene skal vises mellom solnedgang og soloppgang, og at de ellers kan vises i dårlig sikt og når det måtte anses nødvendig. Andre lys som kan forveksles med eller dempe lanternene, må ikke vises. Vær særlig oppmerksom på at røde eller grønne gardiner foran lysventiler og vinduer ikke brukes med mindre de er helt lystette. De foreskrevne dagsignaler (signalfigurer) skal føres mellom soloppgang og solnedgang. LANTERNEPLASSERING OG LYSVINKLER En av fargeplansjene i denne bok viser plassering og lysvinkler for vanlige lanterner som brukes av fartøyer underveis. Lanternene må være nøyaktig konstruert, og man må derfor påse at de er av godkjent fabrikat. Riktig plassering må sikres ved faste beslag. Alminnelige sidelan- terner skal dessuten ha skjermer som ekstra sikring mot at lyset ses over motsatt baug. Riktig skjerming kontrolleres ved at man ikke kan se begge lanterner samtidig før man kommer på en avstand av 8 til 15 ganger avstanden mellom lanternene.

Et ikke-vikepliktig maskindrevet fartøy som på sin babord side har et annet maskindrevet fartøy, må ikke forandre kurs til babord uten at situasjonen fullt ut krever det. Ethvert vikepliktig fartøy har under alle omstendigheter plikt til å holde av veien for annet fartøy. Det er like viktig for et ikke-vikepliktig seilfartøy som for et maskindrevet å holde kurs og fart, selv om det vikepliktige fartøyet må regne med at plutselige vindforandringer kan medføre endring i disse faktorer. Men husk at det er bedre å gjøre en tidlig baut, enn å komme oppi en situasjon med fare for sammenstøt.

Sammensatt sidelanterne (rød-grønn), og kombinert lanterne (rød-grønn sammensatt + hvit akterlanterne), har ikke den ekstra skjenning som er nevnt ovenfor, og desto mer påpasselig må man være med at beslaget ikke utsettes for vridning i forhold til fartøyets midtlinje. Vridning kan føre til at møtende fartøyer tar feil av den kurs man holder, og det kan oppstå fare for sammenstøt.

ANSVAR MELLOM FARTØYER (REGEL 18) Unntatt hvor reglene om trange farvann [R 9], separasjonssystemer [R 10] og innhenting [R 13] sier noe annet, skal ethvert fartøy underveis, selv om det fisker, holde av veien for fartøyer som ikke er under kommando, har begrenset manøvreringsevne, eller som ligger stille og fisker. Maskindrevne og seildrevne fartøyer skal dessuten holde av veien for fartøy som fisker, selv om det er underveis, og maskindrevne fartøyer skal holde av veien også for seilfartøy.

FØRING AV LANTERNER OG SIGNALFIGURER I det følgende er gitt en sammenstilling av hvilke lanterner og signalfigurer som skal føres av de forskjellige fartøyer i henhold til Regel 23-31 og 46-52. For å kunne navigere og manøvrere sikkert er det ikke nok å kjenne til hvilke lanterner og signalfigurer en selv skal vise. Man må også kunne tyde en lanterneføring som ses i nattemørke og handle deretter om nødvendig. I fargeplansjen er gitt endel eksempler med slik tyding, og det fremgår innenfor hvilken sektor kursen må ligge i forhold til eget fartøy. En sidelanterne av annen farge enn vist i plansjen betyr at det observerte fartøys kurs nødvendigvis ligger i motsatt retning.

Bortsett fra fartøyer som ikke er under kommando eller har begrenset manøvreringsevne, skal ethvert fartøy ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver for å unngå å genere fartøyer som er hemmet av sitt dypgående og viser signaler for dette (jfr. R 28). På sin side skal slike fartøyer vise forsiktighet og hensyn i den grad forholdene tillater det.

Hovedreglene for fartøyer underveis er:

Sjøfly på vannet skal holde seg klar av fartøyer og unngå å genere deres seilas, men ved fare for sammenstøt skal sjøfly på vannet følge samme vikeregler som et fartøy.

Maskindrevne fartøyer skal føre topplanterne (to hvis fartøyet er over 50 meter), sidelanterner og akterlanterne [R 23]. Seilfartøyer skal føre sidelanterner og akterlanterne [R 25].

DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER

For fartøyer mindre enn 7 meter er det innført lettelser som vil fremgå av nedenstående minimumskrav. Det er likevel ingenting i veien for at mindre fartøy kan føre lanterner som for et større fartøy, forutsatt at lanternene kan føres på de måter som er foreskrevet i reglene.

ANVENDELSE (REGEL 20) For nærmere detaljer om innretning, lysstyrke og plassering av lanterner og signalfigurer henvises til de data som er gitt i Vedlegg I og ll i «Sjøveisreglene».

Alle signalfigurer er svarte.

Fargeplansjene i «Båteierboka» ogi «Norsk Fiskaralmanakk» er utarbeidet for Nordanger Forlag i samsvar med de nye regler. Det samme gjelder plansjen for dagsignaler.

I. Fartøyer underveis ved seil eller årer 1. Seilfartøy over 20 meter skal følge hovedregelen om føring av sidelanterner og akterlanterne.

137

sambooking.no


2. Seilfartøy under 20 meter kan i stedet for vanlige sidelanterner føre disse i en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 2lb], forutsatt at lanternen lyser fritt der. Dessuten føres akterlanterne.

manøvrer - seiler med akterstevnen i fartsretningen og er innrettet for dette, skal vise vanlige lanterner i fartsretningen, eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan og minst 2 meter over skorstein eller over- bygning [R 50].

3. Seilfartøy under 12 meter kan - når eventuell motor ikke er i gang - føre en lanterne som kombinerer både sidelanterner og akterlanterne. Lanternen skal føres på eller nær mastetoppen, men da lyset ikke må skjermes av mast eller annet ombord, vil det i praksis si at den må føres på toppen.

III. Slep og skyveslep (Regel 24) 1 .Maskindrevet fartøy som sleper, skal vise: a) Over forskipet to topplanterner i stedet for én, den ene loddrett over den andre. Hvis slepet er over 200 meter langt, målt fra slepefartøyets akterende, skal det vises tre slike lanterner.

4. Seilfartøy under 7 meter, eller et fartøy som blir rodd, skal som hovedregel føre samme lanterner som seilfartøy under 12 meter (jfr. punkt 3). Hvis dette i praksis ikke er mulig, skal det has for hånden et hvitt lys - elektrisk lykt eller tent lanterne - som skal vises i god tid for å forebygge sammenstøt, og det skal manøvreres med forsiktighet [R 431. Gå ut fra at egen tilstedeværelse er ukjent for det andre fartøyet før lyset vises. Det andre fartøyet kan når som helst komme til å forandre kurs, slik at det plutselig oppstår fare. Den som ikke viser lys, kan bli gjort medansvarlig for eventuell skade [R 2a, 36].

b) Sidelanterner og akterlanterne. c) En lanterne med gult lys («Slepelanterne») loddrett over akterlanternen og med samme lysvinkel som den. d) Om dagen skal det – hvor det er best mulig synlig - vises en terningformet signalfigur dersom slepet er over 200 meter. 2. Maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden, skal vise to topplanterner i stedet for én over forskipet, den ene loddrett over den andre, og sidelanterner og akterlanterne. Men hvis skyvende og skjøvet fartøy er fast sammenkoblet og derved fungerer som samlet enhet, skal de bare vise signaler som for ett maskindrevet fartøy underveis.

5. Ethvert seilfartøy kan i tillegg til de øvrige lanterner føre to rundtlysende lanterner på eller nær mastetoppen, en rød loddrett over en grønn. Dette gjelder dog ikke når det føres kombinert lanterne (jfr. punkt 3). 6. Et seilfartøy under seil som dessuten bruker maskin, skal vise dette - best mulig synlig forut – ved en kjegleformet signalfigur med spissen ned. Husk at fartøyet da regnes som maskindrevet fartøy når det gjelder lanterneføring og vikeregler.

3. Slept fartøy eller slept gjenstand skal vise sidelanter- ner og akterlanterne, men ikke topplanterner, og om dagen - hvis slepet er over 200 meter – skal det vises en terningformet signalfigur der figuren er best synlig. 4. Et fartøy som skyves forover og ikke er del av en samlet (fast) enhet med det skyvende fartøyet, skal vise sidelanterner i den ende som vender forover under skyvingen. Det samme gjelder fartøy som slepes langs siden, men dette skal også vise akterlanterne. Men når flere fartøyer skyves eller slepes langs siden som én gruppe, skal bare det første av disse skjøvde eller slepte fartøyer vise sidelanterner og bare det siste fartøy i slepet skal vise akterlanterne.

II. Maskindrevne fartøyer underveis (Regel 23) 1. Fartøy over 50 meter skal følge hovedregelen om føring av to topplanterner, en forut og en aktenfor og høyere enn den forre, samt sidelanterner og akterlanterne. 2. Fartøy mindre enn 50 meter kan sløyfe aktre topplanterne. 3. Fartøy under 20 meter kan i stedet for sidelanterner føre en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 21 b], og skal for øvrig ha topplanterne og akterlanterne. Hvis fartøyet er uten mast, kan - ifølge særskilt norsk regel 46 - topplanternen føres i mindre høyde enn 2,5 meter over rekka. For fartøy mellom 12 og 20 meters lengde er minsteavstanden 1 meter over sidelanternene eller sammensatt lanterne, og for fartøy under 12 meter er minsteavstanden 0,5 meter.

5. Hvis slept fartøy eller slept gjenstand av en eller annen grunn ikke kan vise lanterner som foreskrevet, heter det i Regel 24h at «alle mulige skritt skal tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand uten lanterner i nærheten». Den særskilte norske regel 47 gir ytterligere bestemmelser om merking av visse gjenstander som slepes eller som holdes flytende på stedet ved flflottører.

4. Fartøy under 7 meter og hvis høyeste oppnåelige fart ikke overstiger 7 knop, skal vise en rundtlysende hvit lanterne dersom det ikke fører topplanterne, sidelanterner (eventuelt sammensatt) og akterlanterne. Det skal manøvreres med forsiktighet [R 43]. Hvis det er praktisk mulig skal fartøyet likevel vise sidelanterner (evt. sammensatt). Er høyeste oppnåelige fart over 7 knop, følges bestemmelsene i punkt 3. 5. Luftputefartøy og hydrofoilbåt i svevestilling skal i tillegg til de vanlige lanterner føre en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.

IV. Fartøy ikke under kommando eller med begrenset manøvreringsevne (Regel 27) 1. Fartøy som ikke er under kommando - se regel 3fog derfor ute av stand til å følge styringsreglene, skal ikke vise topplanterner. Det skal vise to rundtlysende røde lanterner hvor de best kan ses, den ene loddrett over den andre, og om dagen på tilsvarende måte to kuler eller lignende signalfigurer. Når fartøyet gjør fart gjennom vannet skal dessuten vises vanlige sidelanterner og akterlanterne.

6. Maskindrevet fartøy som - bortsett fra korte 138


2. Fartøy med begrenset manøvreringsevne - se Regel 3g - (unntatt ved minefeiing, se R 27f) skal vise tre rundtlysende lanterner hvor de best kan ses, en hvit mellom to røde loddrett over hverandre. Om dagen skal føres tre signalfigurer - en terningfonnet mellom to kuler. I tillegg skal fartøyet ha vanlig full lanterneføring når det gjør fart gjennom vannet. Under oppankring skal det vise signaler som foreskrevet i Regel 30.

Signaler som kan forveksles med nødsignaler må heller ikke brukes, med mindre det er et virkelig nødstilfelle og det ikke er korrekte signaler for hånden. VI. Fartøy som er hemmet av sitt dypgående (Regel 28) I trangt farvann og skipslei kan større fartøyer være hemmet av sitt dypgående, foruten av farvannets bredde. De må da vise dette ved å føre tre rundtlysende røde lanterner, anbrakt loddrett over hverandre i tillegg til vanlige lanterner. Om dagen vises en sylinder. Regel 48 er særregel for tankskip som må føre de samme signaler under inn- og utseiling ved spesielt nevnte oljeanlegg.

3. Fartøy som sleper og av slepet blir hindret i å fravike sin kurs, skal i tillegg til hovedregelen om vanlig lanterneføring for slep [R 24a] vise de tre lanterner eller signalfigurer som er nevnt under punkt 2. 4. Fartøy som har begrenset manøvreringsevne mens det holder på med mudring eller undervannnsarbeid skal følge hovedregelen (jfr. punkt 2).

VII. Fiske (Regel 26)

Hvis det er noe som hindrer passasjen for annen trafikk, skal slikt fartøy i tillegg vise:

Til «fartøyer som holder på med å fiske» [R 3d] regnes i Sjøveisreglene dem som har begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Dette gjelder først og fremst garn, liner eller trål, men det gjelder eksempelvis ikke fiske med liner på slep, når dette ikke gir slik begrensning. I Regel 26 brukes ordet «trål» om all redskap som gir begrenset manøvreringsevne.

(a) To rundtlysende røde lanterner eller om dagen to kuler, det ene signalet loddrett over det andre, til den side hvor trafikken er hindret. (b) På tilsvarende måte to grønne lanterner eller to terninger til den side hvor trafikken kan passere.

Ethvert fartøy som fisker, skal føre sidelanterner og akterlanteme når det gjør fart gjennom vannet. Som spesielle signaler brukes ellers:

(c) Når det ligger til ankers skal fartøyet ikke vise lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i Regel 30, men holde seg til de signaler som fremgår av punktene a og b.

1. Fartøy som fisker med «trål», dvs. redskap som slepes gjennom vannet og som gir begrenset manøvreringsevne, skal vise to rundtlysende lanterner, grønn loddrett over hvit, eller to kjegleformete signalfigurer satt sammen i X-form. Videre skal føres topplanteme aktenfor og høyere enn den rundtlysende grønne, men denne topplantemen kan sløyfes hvis fartøyet er mindre enn 50 meter.

I usiktbart vær skal fartøy under arbeid til ankers dessuten gi vanlige lydsignaler etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokka når fartøyet representerer samme trafikkanvis- ning som rød stake, og minst 6 dobbeltslag når det repre- senterer grønn stake [R 53]. 5. Når det ved dykkemrbeider ikke er praktisk mulig å vise signalfigurer som nevnt under punkt 4, skal det i stedet vises tre rundtlysende lanterner - en hvit mellom to røde - loddrett over hverandre hvor de er best synlige; eller internasjonalt signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm, som betyr: «Jeg har dykker nede, hold godt klar og gå med sakte fart». Andre fartøyer skal da passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøyer skal om mulig stoppe maskinen. Signalet må være synlig hele horisonten rundt.

2. Eartøy som fisker med annet redskap enn «trål» skal vise de samme signaler som under foregående punkt, bortsett fra at det ikke skal vise topplanterne, og i stedet for grønn lanterne vise rød. Hvis redskapen strekker seg mer enn 150 meter horisontalt ut fra fartøyet, skal vises en rundtlysende hvit lanterne eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen. 3. For fartøyer som fisker i nærheten av hverandre henvises til spesielle tilleggssignaler og/eller egne signaler som brukes i henhold til Vedlegg II til Sjøveisreglene.

6. Under minefeiing skal has vanlig lantemeføring for maskindrevne fartøyer underveis. I tillegg vises tre rundtlysende grønne lanterner, eller om dagen tre kuler. Den ene av disse tre lanterner eller signalfigurer skal plasseres på eller nær toppen av formasten, og de to andre en på hver side ytterst på signalråa på samme mast. Slike signaler betyr at faresonen for andre fartøyer strekker seg 1.000 meter aktenfor minesveiperen eller ut til sidene av sveiperen.

OBS: Det er ikke lenger påbudt å vise det internasjonale signalflagg «T», som betyr: «Hold klar av meg, jeg driver partråling». Likevel er det å anbefale som en ytterligere sikkerhet å vise signalflagg «T» ved partråling om dagen. VIII. Fartøy til ankers eller som står på grunn (Regel 30) 1. Oppankret fartøy mindre enn 7 meter kan i disse tilfeller unnlate å vise signaler som anført under nedennevnte punkter 2 og 4, såfremt det ikke er i eller nær farvann som normalt trafikkeres.

7. Fartøyer mindre enn 12 meter behøver ikke å vise de lanterner som er foreskrevet i Regel 27 for ovennevnte tilfeller med mindre de holder på med dykkerarbeid.

2. Et fartøy mindre enn 50 meter og til ankers, skal minst vise en rundtlysende hvit lanterne best synlig, eller en kule. Det kan dessuten helt eller nesten akterut og lavere enn den forre, vise enda en rundtlysende hvit lanterne. For fartøyer større enn 50 meter er begge lanterner påbudt.

V. Fartøyer i nød I reglenes Vedlegg IV er angitt de signaler som kan anvendes av fartøyer i nød. Disse signaler må ikke brukes på annen måte. Spesielt advares mot misbruk av nødraketter, noe som dessverre har fristet mange i tidens løp.

3. Fartøy over 100 meter skal dessuten bruke dekkslys

139

sambooking.no


LYDSIGNALER FOR FARTØYER I SIKTE AV HVERANDRE (REGEL 34) Hensikten med manøversignaler er at annet fartøy skal bli oppmerksom på og ikke misforstå den manøver som utføres.

eller annet lys for å belyse dekkene. Også mindre fartøyer kan gjøre dette. 4. Fartøy som er mer enn 12 meter og står på grunn skal, foruten overnevnte lanterner, best synlig vise to rundtlysende røde lanterner, den ene loddrett over den andre, eller tre kuler loddrett over hverandre.

I Regel 34 b er ordene «kan supplere» endret i norsk forskrift til må supplere i skip på 50 tonn og derover med passasjer- eller fartssertifikat for liten og større kystfart.

IX. Diverse. Fartøy som ligger ute for å lose skal vise to rundtlysende lanterner å eller nær mastetoppen, hvit lanterne loddrett over rød [R29]. Er fartøyet samtidig underveis vises også sidelanterner og akterlanterne.

LYDSIGNALER I NEDSATT SIKT (REGEL 35) Hensikten med denne regel er at fartøyer i usiktbart vær skal gi varsel om hverandre, og tidsnok til at hver av dem kan handle for å unngå sammenstøt.

Om fartøy til ankers og fartøy som står på grunn, se Regel 30.

Med usiktbart vær menes ikke bare tåke, men også tykke, snøfall, svære regnbyger eller hvilke som helst andre forhold som forringer sikten. Det er likegyldig om det er dag eller natt.

Sjøfly på vannet skal - så langt det er praktisk mulig - vise samme lanterner og signalfigurer og på samme måte som et fartøy [R 31].

Lytting etter tåkesignaler må anses som plikt i henhold til bestemmelsene i Regel 5 om forsvarlig utkikk og forsiktighetsregler. Det må derfor ikke brukes grammofon, radio eller annet instrument som frembringer unødig lyd og derved forstyrrer lyttingen.

Fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller avsperring, skal foruten vanlige lanterner eller signalfigurer vise tre rundtlysende lanterner loddrett over hverandre hvor de best kan ses, den øverste grønn og de to nederste røde. Om dagen føres signalflagget «U» som betyr: «De stevner mot fare». [R 49].

Vær oppmerksom på at selv de minste fartøyer - til og med robåter - skal gi signaler. Alle fartøyer under 12 meter må i det minste gi et eller annet kraftig lydsignal hvert annet minutt.

Kabelferge i fast rute skal bare vise tre rundtlysende røde lanterner i en likesidet trekant med spissen opp. Om dagen en kule. [R 51].

For å kunne gå sikrest mulig i usiktbart vær må man også kjenne betydningen av andres signaler. Pâ side 27 er gitt oppstilling for de signaler som bnikes, og hvilken betydning signalene har.

Toll- og politifartøyer kan patruljere uten lanterner, men må i god tid vise lanterner eller et bluss ved nærming til eller av andre fartøyer [R 52].

DIVERSE Signal for å påkalle oppmerksomhet kan gis overfor annet fartøy ved hvilket som helst lys- eller lydsignal som ikke kan forveksles med annet signal i Sjøveisreglene. Man kan f.eks. rette lyskaster mot et fareobjekt, men lyskasteren må ikke genere andre fartøyer [R 36]. Høyintenst blinklys skal unngås.

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER SIGNALAPPARATER (REGEL 33) Etter tåkesignalene kan man til en viss grad avgjøre hva slags fartøy som høres. Vedlegg III i Sjøveisreglene gir spesifikasjon for utstyret, som for fartøyer over 100 meter skal være fløyte, klokke og gongong, og for fartøyer over 12 meter fløyte og klokke. Fartøyer mindre enn 12 meter er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparater som her er nevnt, men de skal i alle tilfeller ha noe ombord som det kan gis et kraftig lydsignal med.

Nødsignaler [R 37] som kan brukes av fartøyer som trenger hjelp, er angitt i eget Vedlegg IV til Sjøveisreglene. Det er forbudt å bruke disse signaler til andre formål, og det samme gjelder signaler som kan forveksles med nødsignaler. DEL E - FRITAKELSE

Begrepet fløyte er definert i Regel 32a, som lyder slik: «Ordet «øyte» betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg Ill til disse reglene».

I Regel 38 er samlet endel bestemmelser som vedrører overgang til de nåværende Sjøveisregler, som trådte i kraft i 1977. Det gjelder installasjon og omplassering av lanterner, og krav til lydsignalapparater.

Det sies i Regel 33 at klokke og/eller gongong kan erstattes med annet utstyr med samme lydkarakteristikker, men at det alltid skal være mulig å gi de påbudte signaler manuelt. Det sies ikke at også fløytesignaler skal kunne gis manuelt hvis nødvendig, men det må forutsettes at dette er underforstått, f.eks. ved at manuelt drevet tåkehorn has ombord og kan tas i bruk hvis fløyta ikke virker.

140


INTERNASJONALE SIGNALER MED LYS OG/ELLER LYS Oppsettet er utarbeidet av Kaare Z. Lundquist på grunnlag av de gjeldende sjøveisregler. Internasjonale signaler er gitt i Regel 32–37. I tillegg er det i oppsettet på denne og neste side henvist til et par regler for norsk innenlands farvann. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Ettertrykk er ikke tillatt.

1. MANØVERSIGNALER

øye på hverandre. Signal skal gis samtidig med at manøver settes i gang. Internasjonal regel 32b og c definerer at «kort støt» er et støt på ca. 1 sekund, og at «langt støt» er fra 4 til 6 sekunder.

De følgende manøversignaler er for fartøyer i sikte av hverandre. De gjelder ikke bare i klart vær, men også under forhold med nedsatt sikt etter at fartø ene har fått

2. OPPMERKSOMHETSSIGNALER

141

sambooking.no


3. TÅKESIGNALER «Tåkesignaler» er lydsignaler som skal brukes under nedsatt sikt (usiktbart vær). Nedsatt sikt kan skyldes tåke, snøtykke, sterke regnbyger m.m. Det er likegyldig om det er dag eller natt.

142


143

sambooking.no


FOTO: SKOGLUND

LISTE OVER HJEMSTED GODKJENT AV SJØFARTSDIREKTORATET Halden Fredrikstad Sarpsborg Moss Hvitsten Drøbak Oslo Hamar Drammen Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Breivik Skien Porsgrunn

Odda Bergen Florø Måløy Fosnavåg Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Rørvik Brønnøysund Sandnessjøen Mosjøen Mo

Langesund Kragerø Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund

144

Bodø Narvik Svolvær Melbu Myre Stokmarknes Sigerfjord Sortland Harstad Hamnvik Tromsø Longyearbyen Hammerfest Vardø Vadsø Kirkenes


7

GJELDER SEILASEN

Alfabet og enbokstavsignaler ........................................................................................................172 Avstandstabeller...............................................................................................................................175 Dagbøker............................................................................................................................................165 Dagsignaler.......................................................................................................................................174 Distansetabell Svalbard/Jan Mayen..............................................................................................176 Elektroniske sjøkartsystem............................................................................................................156 Enbokstavsignaler............................................................................................................................172 Fiskerikart.........................................................................................................................................155 Gradnett i norske sjøkart.................................................................................................................157 Identifikasjonslys.............................................................................................................................185 Internasjonale signalflagg..............................................................................................................186 IALA sjømerkesystem ......................................................................................................................180 Luftfartsradiofyr...............................................................................................................................158 Lyskarakterer....................................................................................................................................179 Lytte på radio (kanal 16)..................................................................................................................153 Maritime radarfyr, DGPS..................................................................................................................160 Navigasjonsinstallasjoner, feil på..................................................................................................158 Navigasjonslanterner ......................................................................................................................184 Navigasjonsvarsler...........................................................................................................................161 Norske sjøkart...................................................................................................................................154 Oppmerking av farvann...................................................................................................................154 Oppslagsbøker om bord...................................................................................................................155 Posisjonsrapportering og elektronisk rapportering ....................................................................146 RACON, maritime radarfyr...............................................................................................................160 Radarsvarer.......................................................................................................................................158 Radionavigasjon (DGPS)...................................................................................................................157 Signalfigurer......................................................................................................................................174 Signalflagg, internasjonale..............................................................................................................186 Sikkerhetsrutiner om bord, sjekkliste............................................................................................170 Sjøulykker/forklaring.......................................................................................................................162 Sjømerkesystemet IALA...................................................................................................................181 Sjøveisreglene ..................................................................................................................................115 Solas høyde i grader over horisonten............................................................................................168 Viktige lyskarakterer .......................................................................................................................179 Værutsatte områder.........................................................................................................................167

www.norskfisker.no

145


FORSKRIFT OM POSISJONSRAPPORTERING OG ELEKTRONISK RAPPORTERING FOR NORSKE FISKE- OG FANGSTFARTØY DATO: FOR-2009-12-21-1743 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2009-12-21 SIST-ENDRET: FOR-2015-10-06-1164 ENDRER: FOR-2005-02-16-151, FOR-1999-04-07-387 KORTTITTEL: Forskrift om posisjonsrapportering mv. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-21-1743?q=2009-12-21-1743 KAPITTEL I. GENERELLE BESTEMMELSER

Meldingsnummer RN

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst.

Sekvensnummer

§ 2. Saklig og stedlig virkeområde Forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy uavhengig av hvor de befinner seg. Med fiske- og fangstfartøy forstås ethvert fartøy som er utstyrt for eller driver fiske og fangst i ervervsøyemed, eller fartøy som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy som mottar fangst og lete- og forsøksfartøy. § 3. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr Norske fiske- og fangstfartøy som omfattes av § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr ombord som tilfredsstiller kravene i forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr. Det er forbudt å slå av, skade, ødelegge eller på annen måte manipulere posisjonsrapporteringsutstyret. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal påse at dataene ikke blir endret, at antenner som er tilkoblet posisjonsrapporteringsutstyret ikke blokkeres, at strømforsyningen til posisjonsrapporteringsutstyret ikke brytes og at posisjonsrapporteringsutstyret ikke fjernes fra fartøyet. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845.

§ 4. Krav til elektroniske rapporteringssystemer og sending av meldinger Norske fiske- og fangstfartøy skal sende meldinger angitt i denne forskrift elektronisk til Fiskeridirektoratet. Det skal kun benyttes rapporteringssystem som til enhver tid oppfyller Fiskeridirektoratets gjeldende krav til generering, autentisering og sikring av elektroniske meldinger og som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet. Til enhver tid skal det benyttes kommunikasjonsutstyr som har dekning i de områdene fisket utøves i. Ansvarshavende om bord på fartøy skal forvisse seg om at rapporteringssystem installert om bord fungerer tilfredsstillende. Etter installering og etter at vesentlige endringer av systemet er gjennomført skal ansvarshavende på fartøyet sende minst to elektroniske testmeldinger. Testmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P AUD, testmelding

146

SQ

Radiokallesignal RC Fartøynavn NA Registreringsmerke XR Skipper MA Meldingsdato DA Meldingstid

TI

Fritekst

MS

P Serienummer for meldingen inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) V 0-255 karakterer lang tekst. Denne teksten vurderes kun etter avtale med Fiskeridirektoratet.

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013).

§ 5. Returmelding ved elektronisk rapportering Fiskeridirektoratet bekrefter mottak av melding angitt i denne forskrift automatisk med en returmelding med meldingsidentifikasjon RET (Return). Dersom meldingen er mottatt uten vesentlig feil vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK (Acknowledged). Dersom meldingen mottas med vesentlig feil, vil returmeldingen angi meldingsstatus NAK (Not acknowledged). Melding sendt i henhold til denne forskrift anses som ikke mottatt av Fiskeridirektoratet dersom avsender ikke mottar returmelding eller returmeldingen viser meldingsstatus NAK. Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold. Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P RET, Returmelding fra Fiskeridirektoratet Meldingsnummer RN P Nummeret på den kvitterte meldingen Avsender FR P NOR for norsk kvotekontroll Mottaker RC P Fartøyets radiokallesignal Meldingsstatus RS P ACK for godkjent / NAK for ikke godkjent Returnert feilmld RE P Feilmeldingsnummer: Se vedlegg 2 Meldingsdato DA P Dato RET-meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når RET-meldingen er sendt i UTC (TTMM) Meldingens versjonsnummer MV V Heltall som viser versjonsnum-

www.norskfisker.no


Sekvensnummer

SQ

mer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et versjonsnummer. V Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer

Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr. 66.

§ 6. Omkostninger Omkostninger i forbindelse med anskaffelse, installasjon og bruk av utstyr som nevnt i denne forskrift skal dekkes av fartøyets eier. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dekke utgifter til bruk av slikt utstyr. KAPITTEL II. POSISJONSRAPPORTERING § 7.Saklig virkeområde for posisjonsrapportering Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for norske fiske- og fangstfartøy: a) på eller over 15 meter største lengde uavhengig av hvor de befinner seg, b) under 15 meter største lengde som oppholder seg i farvann utenfor noen stats jurisdiksjon, og c) på eller over 12 meter største lengde som oppholder seg utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, d) som høster tare, e) på eller over 12 meter største lengde som oppholder seg i EU-sonen. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 12.sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014), 6 okt 2015 nr. 1164

§ 8. Posisjonsrapportering Fartøy som nevnt i § 7 første ledd: a) bokstav a) og b) skal en gang per time automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. b) b okstav c) skal en gang hver halvtime automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. c) bokstav d) skal minst hvert 10. minutt automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan innhente melding om posisjonen for det enkelte fartøy med høyere frekvens enn angitt i denne bestemmelsen. Melding om posisjon skal inneholde følgende opplysninger: a) Entydig identifikasjon av fartøyet, b) f artøyets geografiske posisjon i rapporteringsøyeblikket med en posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, c) dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket og e) identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes. Når et fartøy har sendt automatiske posisjonsmeldinger i henhold til første og annet ledd fra samme posisjon i mer enn fire timer, kan slike meldinger sendes en gang hver tolvte time. Endret ved forskrifter 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014).

§ 9. Posisjonsrapportering for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i § 8, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i § 8 for ærmere avgrensede tidsperioder. Endret ved forskrift 3 jan 2013 nr. 7.

KAPITTEL III. ELEKTRONISK RAPPORTERING § 10.Saklig og stedlig virkeområde for elektronisk rapportering Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for norske fiske- og fangstfartøy: a) på eller over 15 meter største lengde som driver fiske og fangst, b) under 15 meter største lengde som driver fiske og fangst i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon, og c) på eller over 12 meter største lengde som driver fiske og fangst utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, d) som høster tare, e) på eller over 12 meter største lengde som driver fiske og fangst i EU-sonen. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014), 6 okt 2015 nr. 1164.

§ 11 Melding om havneavgang Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om havneavgang senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket starter. Meldingen skal sendes uavhengig om fartøyet har landet fangst eller ikke. Med havneavgang menes det tidspunkt fartøyet ikke lenger ligger til kai eller er fortøyd til kai. Melding om havneavgang skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN inneværende år Sekvensnummer SQ Radiokallesignal RC Fartøynavn NA Registreringsmerke XR Skipper MA Meldingsdato DA Meldingstid

TI

Avgangshavn

PO

Dato avgang havn ZD Tid avgang havn

ZT

Kvantum om bord OB

www.norskfisker.no

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P DEP, melding om havneavgang P Serienummer for meldingen V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) P Internasjonal kode for havnen som forlates ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/ LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) P Dato for avgang havn i UTC (ÅÅÅÅMMDD). P Tidspunkt for avgang havn i UTC (TTMM). P Fangst om bord fordelt på

147


Dato

PD

Tid

PT

Posisjon bredde

LA

Posisjon lengde

LO

Fiskeriaktivitet Målart

AC DS

Kanselleringskode RE

fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt dato for første omlasting. P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt tidspunkt for første omlasting. P Antatt posisjon bredde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon bredde for første omlasting. N/SGGDD (WGS-84). P Antatt posisjon lengde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon lengde for første omlasting. E/WGGGDD (WGS-84). P Se vedlegg 6 P Planlagt målart (FAO fiskeslagskode), angi kun en V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 28 juni 2013 nr. 845.

§ 12. Melding om fangst Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Meldingen skal også sendes: a) når Fiskeridirektoratet eller Kystvakten krever det, b) ved inspeksjon på sjø, c) etter og samme dag som melding om havneavgang er sendt, d) samme dag og før melding om havneanløp er sendt, e) samme dag og før fartøyet går inn i internasjonalt farvann eller annet lands sone. Etter at fisket er avsluttet og melding om havneanløp er sendt opphører plikten til å sende melding om fangst. Opplysninger i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy, samt fartøy som høster tare kan angi opplysningene i blokk B per døgn. Fartøy som høster tare fra ulike høstingsfelt i løpet av samme døgn, skal angi opplysninger i blokk B per felt og før feltskifte. Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B: BLOKK A KODE DATAELEMENT Meldingstype TM Meldingsnummer RN

148

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P DCA, melding om fangst P Serienummer for meldingen

inneværende år Sekvensnummer

SQ

V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Fiskeritillatelse QI P Se vedlegg 5. Dersom det fiskes på flere fiskeritillatelser innenfor et døgn skal det sendes separate meldinger om fangst (DCA). Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet. Se vedlegg 6. Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 2 Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN Havn PO PD Navnet på havnen der det skal landes. ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) PD: påkrevd dersom fisket er avsluttet. BLOKK B KODE PÅKREVD/ FORKLARING DATAELEMENT VALGFRITT Dato

BD

P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC

Tid

BT

P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC

Start sone

ZO

P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3, se vedlegg 4)

Posisjon bredde

LT

P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84)

Posisjon lengde

LG

P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84)

Redskap

GE

P

Redskapsspesifikasjon

GS

PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål.

FAO redskapskode

PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Maskevidde

ME

PD Minste maskevidde på redskap som benyttes angitt i millimeter (mm). PD: påkrevd dersom det fiskes med trål, snurrevad eller garn.

Redskapsproblemer GP

P 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet, 7 = bomskudd hval, 8 = tapt hval, 0 = ingen redskapsproblem

Posisjon bredde

XT

P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84)

Posisjon lengde

XG

P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd

www.norskfisker.no


(WGS-84) Varighet

DU

P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter

Pumpet fra

TF

PD Radiokallesignal på fartøyet det pumpes fangst fra.

PD: påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL. Innsats

FO

PD Antall krok og teiner eller totallengde garn (meter) samlet per døgn.

PD: påkrevd dersom fartøyet driver fiske med line, garn eller fangst med teiner etter snøkrabbe (CA=CRQ) Fangstspesifikasjon SS

PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild.

PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Fangst

CA

P Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på artskode (FAO kode) i kilo rund vekt. Parvis angitt.

Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl føres under dette dataelementet parvis angitt fordelt etter art (FAO kode) og antall. Bifangst av levende koraller og levende svamper føres under dette dataelementet parvis angitt fordelt etter art (FAO kode) og kilo rund vekt. I tillegg skal fangst av tare føres under denne koden. Oversikt over FAO koder for fisk, sjøpattedyr, sjøfugl, levende koraller, levende svamper og tare finnes på www.fiskeridir.no. Dersom dataelementet GE i blokk B er gitt som HAR (harpun) skal det angis en Blokk B for hvert dyr/hver fangstoperasjon. Individnummer

IN

PD

Verdi 1–999 per år.

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7). Samme IN som sendes manuelt ved feilsituasjoner, skal brukes når meldingen registreres og ettersendes elektronisk. Kjønn

SE

PD Ved fangst av dyr av hannkjønn føres 1, dyr av hunnkjønn føres 2.

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Lengde

LE

PD Dyrets lengde skal føres i centimeter (cm).

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Omkrets

CI

PD Dyrets omkrets skal føres i centimeter (cm).

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Spekkmål

BM

PD 3 (A, B og C) spekkmål av dyret skal føres i millimeter (mm).

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Granatnummer

GN

PD Nummer på granat brukt under fangstoperasjon.

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun). Lengde på foster

LF

PD Foster lengde føres i centimeter (cm).

PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og sjøpattedyret bærer foster. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 13 sep 2010 nr. 1267, 19 jan 2011 nr. 61 (i kraft 1 mars 2011), 17 jan 2012 nr. 66, 25 jan 2012 nr. 95 (i kraft 1 jan 2013), 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 28 juni 2013 nr. 845, 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014), 7 mars 2014 nr. 257, 14 mars 2014 nr. 279, 28 mai 2015 nr. 576.

§ 13.Melding om havneanløp Fartøy som nevnt i § 10 skal, uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp (POR) senest 2 timer før anløp til havn. Fartøy som foretar siste fiskeoperasjon nærmere havn enn 2 timer, skal snarest mulig før anløp havn sende melding om havneanløp. Det samme gjelder fartøy som skal foreta omlasting av fangst til lås/steng eller merd mindre enn 2 timer fra havn. Fartøy som skal avgi fangst av tare til et mottaksfartøy som ligger i havn (omlasting), er unntatt fra kravet om å sende melding om havneanløp (POR). Det samme gjelder for fartøy som skal ligge i havn mens det mottar fangst av tare. Fartøy som skal gjennomføre dellandinger skal sende en POR-melding for hver landing. Dersom fartøyet må forflytte seg for å gjennomføre dellanding og det ikke gjennomføres fangstoperasjoner under forflytningen er det ikke krav om å sende meldinger angitt i § 11 og § 12 før neste POR-melding sendes. Tidsfristen angitt i første ledd gjelder i disse tilfellene kun for den første landingen. Fartøy som har mottatt fangst fra annet fartøy skal uavhengig av hvor omlastingen ble foretatt sende melding om havneanløp (POR) senest 24 timer før landing i norsk havn. Fartøy som fører norsk flagg, herunder transportfartøy, som har fangst om bord fanget av utenlandske fartøy i NEAFCs konvensjonsområde som skal lande eller på annen måte bruke norsk havn, skal forholde seg som beskrevet i forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til eller annen bruk av norsk havn § 13. Fartøy som fører norsk flagg, herunder transportfartøy, som har fangst om bord fanget av utenlandske fartøy i NAFOs reguleringsområde og som skal lande i norsk havn, skal sende forhåndsmelding minst 3 virkedager før ankomst havn. Melding om havneanløp skal inneholde følgende opplysninger:

www.norskfisker.no

149


DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ VALGFRITT FORKLARING Meldingstype

TM

P

Meldingsnummer

RN

P Serienummer for meldingen i inneværende år

POR, melding om havneanløp

Sekvensnummer

SQ

V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og en endelig mottaker

Radiokallesignal

RC

P

Fartøyets radiokallesignal

Fartøynavn

NA

V

Fartøyets navn

Registreringsmerke XR

V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret

Skipper

MA

P

Meldingsdato

DA

P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD)

Skippers navn

Meldingstid

TI

P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM)

Anløpshavn

PO

P Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/ LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.)

Landingsanlegg

LS

PD Navnet på landingsanlegget (Tekst maks 60 karakterer).

PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Dato

PD

P Dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD)

Tid

PT

P Tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM)

Kvantum som skal landes

KG

PD Kvantum som skal landes fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt.

PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Kvantum om bord

OB

P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt

Kansellering

RE

V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 28 juni 2013 nr. 845, 7 mars 2014 nr. 257, 14 mars 2014 nr. 279, 28 mai 2015 nr. 576, 28 mai 2015 nr. 576 (i kraft 1 juli 2015).

§ 14. Elektronisk rapportering for bestemte fartøygrupper og i særlige tilfeller Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i § 11, § 12 og § 13, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i § 11, § 12 og § 13 for nærmere avgrensede tidsperioder. Endret ved forskrift 3 jan 2013 nr. 7.

KAPITTEL IV. OMLASTING § 15. Saklig og stedlig virkeområde for omlastingsmelding Norske fiske- og fangstfartøy som foretar omlasting i

150

farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i internasjonalt farvann og i andre lands soner er omfattet av reglene i dette kapittel. Dette kapittel gjelder også fartøy som foretar omlasting av tare. Med omlasting forstås enhver overføring av fangst på havet fra et fartøy til et annet fartøy, herunder også føring til og fra lås, steng mv. Det er ikke tillatt å foreta omlasting til andre fartøy enn fartøy som har fisketillatelse i henhold til forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges Økonomiske sone og landinger til norsk havn § 4 og som er fra medlemsstater i EU, Russland, Færøyene, Grønland, Island, Norge, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Fartøy som kun benyttes til omlasting i norske farvann er unntatt fra kravet om å sende melding om fangst, jf. § 12. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845, 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014).

§ 16. Omlastingsmelding Fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare skal sende melding om omlasting senest en time etter at omlastingen er avsluttet. Uten hinder av første ledd kan fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst ved at fangsten lås- eller stengsettes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før omlastingen påbegynnes. Dette gjelder også dersom det skal gjennomføres en omlasting mellom norske fartøy for tilvirkning på det mottakende fartøy. Dersom fiskeoperasjonen og lås- eller stengsettingen er en sammenhengende aktivitet skal melding om omlasting sendes så snart som mulig etter at lås- eller stengsettingen er gjennomført. Det samme gjelder fartøy som foretar dellanding av fangst til havn før det skal overføre restkvantum til merd, hvor merden er mindre enn 2 timer fra havn. Fartøy som nevnt i § 15 som har mottatt fangst skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende elektronisk melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn kan sende en daglig melding om omlasting. Meldingen skal sendes senest klokken 23.59 UTC. Meldingen skal angi samlet fangst omlastet til et fartøy i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom fartøyet avgir fangst til ulike mottaksfartøy i løpet av samme døgn, så må fartøyet sende en melding om omlasting per mottaksfartøy. Dette gjelder også for fartøy som mottar fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn. Melding om omlasting skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN Sekvensnummer

SQ

Radiokallesignal Fartøynavn Registreringsmerke Skipper Meldingsdato

RC NA XR MA DA

www.norskfisker.no

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P TRA, melding om omlasting P Serienummer for meldingen i inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD)


Meldingstid

TI

Posisjon bredde

LA

P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord før omlasting fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra. PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst. Overført til TT PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. Dersom fisk stengsettes skal stengsettingskode angis. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2 Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845, 7 mars 2014 nr. 257.

Fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare skal sende melding om omlasting senest en time etter at omlastingen er avsluttet. Uten hinder av første ledd kan fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst ved at fangsten lås- eller stengsettes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før omlastingen påbegynnes. Dette gjelder også dersom det skal gjennomføres en omlasting mellom norske fartøy for tilvirkning på det mottakende fartøy. Dersom fiskeoperasjonen og lås- eller stengsettingen er en sammenhengende aktivitet skal melding om omlasting sendes så snart som mulig etter at lås- eller

stengsettingen er gjennomført. Det samme gjelder fartøy som foretar dellanding av fangst til havn før det skal overføre restkvantum til merd, hvor merden er mindre enn 2 timer fra havn. Fartøy som nevnt i § 15 som har mottatt fangst skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende elektronisk melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn kan sende en daglig melding om omlasting. Meldingen skal sendes senest klokken 23.59 UTC. Meldingen skal angi samlet fangst omlastet til et fartøy i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom fartøyet avgir fangst til ulike mottaksfartøy i løpet av samme døgn, så må fartøyet sende en melding om omlasting per mottaksfartøy. Dette gjelder også for fartøy som mottar fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn. Melding om omlasting skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN inneværende år Sekvensnummer SQ

PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P TRA, melding om omlasting P Serienummer for meldingen i

V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord før omlasting fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra. PD: påkrevd dersom fartøyet

KODE

DEFINISJON

FIS REL

Fiske FIS skal anvendes når det er gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. Fangst relokalisering REL skal anvendes av det fartøy som pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap. Vitenskapelig forskning SCR skal anvendes av fartøy som driver vitenskapelig forskning innenfor døgnet det rapporteres for.

SCR

FORKLARING

STE

Stimer STE skal anvendes dersom fartøyet ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for.

TRX

Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet. Setting av redskap SET skal anvendes av fartøy som fisker med garn eller line i Norges økonomiske sone og territorialfarvann, og som kun skal sette redskap innenfor døgnet det rapporteres for.

SET

www.norskfisker.no

151


mottar fangst. PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. Dersom fisk stengsettes skal stengsettingskode angis. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2 Overført til

TT

Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845, 7 mars 2014 nr. 257.

§ 17. Omlasting for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy gjøre unntak fra rapporteringsplikt nevnt i § 16 for nærmere avgrensede tidsperioder. KAPITTEL V. TILGANG PÅ OPPLYSNINGER, KORREKSJON, KANSELLERING OG TEKNISKE FEIL § 18. Tilgang til egne meldinger Meldinger innsendt i henhold til denne forskrift skal ved forespørsel gjøres tilgjengelig for fartøyeier. § 19. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om fangst etter § 12 kan korrigeres frem til klokken 12.00 UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp er sendt, dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK. Melding om havneavgang etter § 11, havneanløp etter § 13 og omlasting etter § 16 kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. Endret ved forskrift 19 jan 2011 nr. 61 (i kraft 1 mars 2011).

§ 20. Tekniske feil og feil med kommunikasjonslinjene Dersom det oppstår teknisk feil i de elektroniske rapporteringssystemene skal fartøyene: a) Føre posisjonsrapportene manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet minst en gang hver fjerde time. b) Føre meldinger angitt i kapittel III og IV manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Dersom det oppstår feil med kommunikasjonslinjene, som umuliggjør innsending av posisjonsrapporter og meldinger, skal de skrives ut eller føres manuelt og sendes via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Posisjonsrapportene og meldingene skal også lagres i rapporteringssystemet for sending når kommunikasjonslinjene eller de elektroniske rapporteringssystemene fungerer.

152

§ 21. Krav til utbedring av feil Dersom det har oppstått feil ved fartøyets posisjonsrapporteringsutstyr eller elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift eller dersom fartøyet har fått dispensasjon fra Fiskeridirektoratet til å starte fisket. Dersom det oppstår feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr mens fartøyet er på fiskefeltet må utstyret repareres eller erstattes så snart fartøyet kommer til havn. KAPITTEL VI. REGULERINGSFULLMAKT, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 22. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere rapporteringsbestemmelser. Fiskeridirektoratet kan videre gi nærmere regler om gjennomføring av rapporteringspliktene, herunder regler om kontroll med bestemmelsene i denne forskriften og regler om krav til utstyr. § 23. Straff Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i kapittel I til III i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Tilføyd ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95.

§ 24. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 62 og § 64. Endret ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 23), 7 mars 2014 nr. 257.

§ 25. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy og forskrift 7. april 1999 nr. 387 om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet. Rapporteringsplikt for fartøy over 21 meter i henhold til forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy gjelder likevel fram til 1. juli 2010, jf. § 10 første ledd bokstav a. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 24).

Vedlegg 1. R apporteringssystem som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet Vedlegg 3. S ending av manuelle meldinger ved feilsituasjoner Vedlegg 4. Forklaring til angivelse av soner Vedlegg 5. Fiskeritillatelse (QI) Vedlegg 6. Fiskeriaktivitet (AC) Oppdatert liste over vedleggene finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider: www.fiskeridir.no/fiske og fangst

www.norskfisker.no


FORSKRIFT OM PLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY TIL Å LYTTE PÅ RADIO (KANAL 16) OG BESVARE ANROP DATO: FOR-2010-06-23-1228 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2010-06-23 ENDRER: FOR-1994-12-16-1120 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om plikt til å lytte på radio mv. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-06-23-1228?q=2010-06-23-1228 § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy. Forskriften gjelder også for utenlandske fartøy som fisker i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og Svalbards territorialfarvann og indre farvann.

§ 3. Plikt til å skifte fra nød- og kallefrekvens til annen frekvens Ved anrop skal fartøyet straks tilkjennegi at det har oppfattet anropet. Deretter skal det uten ugrunnet opphold skifte til avtalt arbeidsfrekvens for videre kommunikasjon.

§ 2. Plikt til å lytte på radio og å besvare anrop Fartøy nevnt i § 1 skal holde kontinuerlig lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 156,8 MHz (VHF kanal 16) og skal svare på anrop fra Kystvakten eller fra fiskerimyndighet som er tillagt kontroll- og håndhevelseskompetanse etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar kapittel 7.

§ 4. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift 16. desember 1994 nr. 1120 om plikt for fiske- og fangstfartøy til å lytte på radio og besvare anrop.

www.fagbokforlaget.no www.norskfisker.no

153


SJØVEISREGLENE

NORSKE SJØKART

REGEL 54. REGLENE SKAL FINNES OM BORD Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord.

KARTENES TRYKKING OG AJOURHOLD Utgivelsesår er angitt i kartets tittelarrangement. Denne opplysningen vil gi brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet. Etter første gangs utgivelse ajourføres og trykkes kartene regelmessig. I kartets nedre venstre hjørne er det angitt hvilken måned og år kartet er trykt, samt siste «Etterretninger for sjøfarende («Efs») dette er ajourført fram til.

De gjeldende sjøveisregler, ajourført pr. nov. 2014, er inn­ tatt i sin helhet i Almanakkens gule del. Samme sted er fra side 145 gitt et systematisert sammendrag av internasjonale og særskilte norske regler, med kommentarer for seilas i innenlands farvann i Norge. Navigasjons­ lanterner og identifikasjonssignaler etter de gjeldende regler, er vist og forklart i fargeplansjene. Dagsignaler er vist og forklart side 190. OBS om signalfigurer og rundtlysende lanterner for fartøyer med lengde mindre enn 20 meter. I sjøveisreglenes vedlegg I punkt 6c er uttalt: «På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende». Etter anbefaling av en nordisk arbeidsgruppe bør følg­ende veiledning følges ved fastsettelse av signal­ figurenes størrelse og deres innbyrdes avstand: FARTØYETS LENGDE I METER

FIGURENES MINSTE DIAMETER I MILLIMETER

FIGURENES LODD RETTE AVSTAND

under 7 7 til under 12 12 til under 20

200 300 450

0,075 x fartøyets lengde i meter

Eksempel: Et fartøy med lengde 12 meter kan ha en avstand mellom signalfigurene på 12 x 0,075 = 0,9 meter. Avstanden måles fra underkant av en figur til overkant av figuren under denne. I Sjøveisreglenes vedlegg I punkt 2 i) er bestemt at lodd­ rett avstand mellom bl.a. rundtlysende lanterner ikke skal være mindre enn 1 (en) meter. Sjøfarts­direk­toratet kan godta at denne avstand måles mellom midten av lyskildene.

TILLEGGSSIGNALER FISKEFARTØYER Se vedlegg II i Sjøveisreglene (Gul del, side 142). Sign­al­ene­er dessuten vist på nestsiste side i fargeplantasjene.

OPPMERKING AV FARVANN Det internasjonale merkesystemet Region A (også kalt IALA sjømerkesystem A) benyttets i Norge. Region A omfatter store deler av verden med unntak av Nord- og Sør-Amerika og noen land i Asia. Orientering om dette merkesystemet er tatt inn i nærværende utgave av «Norsk Fiskaralmanakk». Se fargeplansjer side 201 Kystdirektoratet utgir «Norsk fyrliste». Alle endringer i oppmerking m.v. inntas i «Etteretninger for sjøfarende», som utgis av Norges sjøkartverk.

SJØKARTSERIER Sjøkart produseres i ulike kartserier. Sjøkartenes målestokk og innhold er tilpasset forskjellig skipsfart og brukerbehov. Hovedkart: •B estår av 143 sjøkart i målestokk 1:50 000 (med noen få målestokksunntak) •D ekker hele norskekysten fra Svenskegrensen til Grense Jacobselv •E r i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk •E r ofte utstyrt med såkalte spesialer i større målestokker over trange farvann • Topografien i mange av disse sjøkartene er overført fra landkartserien N50 Havnekart: • Består av 45 kart i målestokk fra 1:5 000 til 1:25 000 • Dekker havner og innseilinger langs norskekysten • En del havnekart har spesialer i ytterligere større målestokker over sentrale deler av havner eller trange farvann • Gir brukeren et detaljert bilde av dybdeforhold og kaianlegg i havnene Kystkart: • Består av 14 kart i målestokk fra 1:100 000 til 1:360 000 • Dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jacobselv • Sjøkartene brukes til navigering i kyststrøk som ikke er dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas langs kysten, samt på fiskebankene Overseilingskart: • Består av 12 kart i målestokk fra 1:700 000 til 1: 10 000 000 • Består av sjøkart som dekker Nordsjøen, Norskehavet, Svalbard, Barentshavet, Grønlandshavet, Island, Øst-Grønland og det nordlige Atlanterhav • Noen av kartene inngår i en internasjonal kartserie i regi av the International Hydrographic Organization (IHO). Disse kartene har også internasjonale kartnummer. Fiskerikart: • Består av 5 kart i målestokk 1:700 000 og 1:800 000 • Dekker Nordsjøen, Norskehavet og store deler av Barentshavet •S jøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjonskart Hovedkartserien Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya: •B estår av 18 kart i målestokk: 1:15 000 til 1:100 000 • Dekker kystnære polare strøk •S tore deler av Svalbard gjenstår før området er dekket av kart i målestokk 1:100 000. Sjøkartverket utfører ingen manuelle rettelser i sin lagerbeholdning av sjøkart etter trykningsdato. Sjøkartene er imidlertid under stadig ajourhold, og endringer av betydning for seilasen blir fortløpende kunngjort i «Etterret-

154

www.norskfisker.no


ninger for sjøfarende». «Efteretninger for sjøfarende», er tilgjengelig på Internett: http//www.statkart.no/efs For eventuelle kartrettinger etter trykningsdato vises derfor til «Etterretninger for sjøfarende» («Efs»). Ifølge forskrifter om navigasjonshjelpemidler skal alle skip uansett størrelse være forsvarlig utstyrt med ajourførte kart i tilstrekkelig målestokk, farvannsbeskrivelser, fyrlister, «Etterretninger for sjøfarende», tidevannstabeller mv. for de farvann fartøyet anvender. (Se SOLAS Consolidated Edition 2001, Chapter V, Regulation 27.) Skipsførere skal være oppmerksomme på den store risiko og det ansvar det medfører å ikke navigere etter tidsmessige kart. Det er derfor førerens ansvar til enhver tid å holde sine sjøkart à jour.

KART BEREGNET FOR FISKERIFORMÅL Kartverket Sjøkartverket utgir i dag følgende kart-produkter for fiskeriformål: FISKERIKARTSERIEN Fiskerikartserien er i målestokk 1:700000 og 1:800000 og dekker nordlig del av Nordsjøen, Norskehavet og ­store deler av  Barents­havet. Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjons­kart. Til hjelp ved fiske med bunnredskaper inneholder kartene opplysninger om vrak, hefter og bunntype.

OPPSLAGSBØKER OMBORD Farvannsbeskrivelse «Den norske los» «Den norske los» er en farvannsbeskrivelse av kysten fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv samt Svalbard og Jan Mayen. Den inneholder seilingsanvisninger for de forskjellige skipsleier og gir opplysninger om havner, anløpssteder og ankerplasser. Publikasjonen inneholder skisser i stor målestokk over en mengde havner. Videre finnes flyfoto, skisser og landtoninger. Av andre opp­lysninger kan nevnes informasjon om bunkers, vann­fylling, lokalt næringsliv, kailengder, kaidybder osv. Farvanns­be­skrivelsen gis ut i 8 bind, der bind 1 gir generelle opplysninger av betydning for sjøfarende, mens bind 2­–7 beskriver hver sin del av kysten. «Den norske los» er et nødvendig og viktig supplement til sjø­kartene. For registreringspliktige skip er det lovfestet at publikasjonen skal være om bord, men også mindre fartøyer vil ha stor nytte av bøkene til planlegging og til støtte under­seilasen. Losbøkene er tilrettelagt for også å dekke lystbåt­flåtens spesielle behov for informasjon. FARVANNSBESKRIVELSEN HAR FØLGENDE INNDELING: Bind 1 Alminnelige opplysninger Bind 2A Svenskegrensen – Langesund Bind 2B Langesund – Jærens rev Bind 3 Jærens rev – Stad Bind 4 Stadt – Rørvik Bind 5 Rørvik – Lødingen og Andenes Bind 6 Lødingen og Andenes – Grense Jakobselv Bind 7 Svalbard og Jan Mayen «NORSK FYRLISTE 2000» Utgis av Kystdirektoratet. Ny utgave hvert 2. år kan bestilles fra bokhandlerne.

TIDEVANNSTABELLER FOR DEN NORSKE KYST Kartverket Sjø utgir årlige tabeller over tidspunkt og høyde for høy- og lavvann for 17 standardhavner (inkl. Longyearbyen og Dover). Tabellene er beregnet på grunnlag av harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner over mange år. Tabellene gir videre tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer for bestemmelse av tidevannet i 175 sekundærhavner, skisser over ulike tidevannsnivå for standard­havnene, tidevannskonstanter for 40 havner og inter­polasjonskurve for høyder. «DEN INTERNASJONALE SIGNALBOK» Ny og ajourført utgave kom i 1984. Denne nye utgave atskiller seg så meget fra den tidligere at Sjøfartsdirektoratet har funnet det nødvendig å kreve at alle skip og fartøyer som i henhold til gjeldene forskrifter skal ha «Signalboken» ombord, skifter ut den første utgave (fra 1969) med den nye utgave (fra 1984). For fiske- og fangstfartøyer gjelder at alle fartøyer med radiostasjon, og alle fartøyer på 50 meters lengde og mer, skal være utstyrt med «Signalboken». Kan bestilles fra bokhandlere. PRODUKTKATALOG OVER NORSKE SJØKART OG NAUTISKE PUBLIKASJONER Kartkatalogen gir oversikt over de kart og nautiske publikasjoner produsert av Sjøkartverket som til enhver tid er i handelen. Fartøyer bør ha katalogen ombord for planlegging/ajourføring av kartbeholdningen. «SYMBOLER OG FORKORTELSER I NORSKE SJØKART» Særdeles nyttig oppslagsbok som gir en oversikt over symboler og forkortelser som er anvendt i norske sjøkart og publikasjoner. Ny utgave utgitt av Sjøkartverket i 2002. «BÅTEIERBOKA» Båteierboka kom i 11. forøkede utgave våren 2003. Boka forklarer praktisk talt alt som er av interesse for eiere og førere av liten båt, herunder fullverdig orientering i navigasjon etter sjøkart i kystfarvann. Av annet­ stoff bl.a. signalering til sjøs ved tale, lys, arm­bevegelser, morse og flagg. En mengde nyttestoff ellers, således sterkt spesiferte distansetabeller for hele norskekysten, og ta­beller for Fart-Tid-Distanse. Meget rikt illu­strert. Boken er i salg hos landets bokhandlere. «SKIBMANING MED TAU» Knoper og stikk for praktisk nyttebruk er forklart her. Dessuten takling og spleis, og data som gjelder kraftøkning ved hjelp av talje. Boka er ved Trygve Nord­anger. Boken er i salg hos landets bokhandlere eller direkte­fra forlaget. DATA OM RADIOFYR Opplysninger om norske og utenlandske maritime radiofyr og luftradiofyr er å finne i «Admiralty List of Radio Signals Volume 2». «MEDISIN OM BORD» Boken er praktisk og lettfattelig i førstehjelp og grunnleggende medisin, og den gir en utfyllende beskrivelse av forebygging, behandling og oppfølging av medisinske

www.norskfisker.no

155


tilstander til sjøs. Boken er i det vesentlige symptombasert og ved hjelp av gode illustrasjoner gir den konsis instruksjon i undersøkelser og behandling som kan utføres om bord. Boken er i salg hos landets bokhandlere. «IAMSAR, VOL. III» Utgitt på engelsk. Påbudt iflg. SOLAS, kap. V, regel 21. Erstatter tidligere MERSAR. Gir råd til skip som blir utpekt til «On-Scene Co-Ordinator» under søk-og red­ ningsaksjoner eller som deltar i slike på annen måte Også råd og vink om tiltak for skip som selv er i nød. Informasjon om tiltak i forbindelse med helikopterassistanse til skip, om søksmønstre, søkeavstander, drifts-beregninger for flåter etc.

ELEKTRONISKE SJØKARTSYSTEMER Det finnes mange ulike typer og modeller av elektroniske kartsystemer, men vi kan likevel skille mellom tre hovedgrupper: ELECTRONIC CHART DISPLAY AND INFORMATION SYSTEM (ECDIS) Dette er et navigasjonsinformasjonssystem som oppfyller krav som er fastsatt av International Maritime Organization (IMO), og som sammen med et «backup» system kan benyttes som en lovlig erstatning for papirkart dersom dataene er laget i samsvar med gitte kravspesifikasjoner. Kravene til et ECDIS er gitt i «IMO Performance Standards for ECDIS». Det stilles også krav om at et ECDIS skal være typegodkjent.   En av forutsetningene som må oppfylles før man kan benytte et ECDIS som en lovlig erstatning for papirkartet er at det brukes offisielle kartdata som er produsert etter internasjonale standarder. Slike kartdata benevnes ENC eller Elektroniske navigasjonskart. ELECTRONIC CHART SYSTEM (ECS) er en fellesbetegnelse for kartsystemer som ikke er laget for å oppfylle «IMO Performance Standards». Et slikt system vil heller ikke tilfredstille kravene til navigasjonskart om bord på et fartøy som definert i SOLAS kapittel V. Et ECS-system er derfor et navigasjonshjelpemiddel, og kan ikke benyttes som en lovlig erstatning for papirkartet om bord på et fartøy. RASTER CHART DISPLAY SYSTEM (RCDS) er et kartsystem som anvender rasterdata. Dette er derfor ikke et system som oppfyller kravene til ECDIS. IMO har heller ikke godkjent rasterkart som likeverdige med papirkart, men har likevel åpnet opp (1998) for at det kan benyttes rasterdata i et ECDIS dersom det ikke finnes relevante ENC data for området. Det må imidlertid understrekes at bruk av rasterkart i norsk farvann ikke erstatter påbudet om å ha oppdaterte papirsjøkart om bord.   Et eksempel på rasterkart er det engelske ARCS (Admiralty Raster Chart Service) som det engelske sjøkartverket produserer og distribuerer.

automatisk både ruteplanlegging og selve navigeringen av fartøyet, foruten å forbedre oversikten og redusere det manuelle arbeidet på broen. Vi kan også si at ECDIS er et geografisk informasjonssystem spesielt lagt til rette for navigasjon, og således noe langt mer enn kun et papirkart på skjerm. I tillegg til å ivareta navigasjonsfunksjonen, kan systemet også kobles opp mot andre systemer i et integrert brosystem om bord på et skip. Dette kan eksempelvis være radar, autopilot, gyro og logg.   Det er også mulig å presentere kartinformasjonen på en langt enklere og mer entydig måte enn i papirkartet. I tillegg kan det legges inn systemfunksjoner som automatisk varsler brukeren dersom skipet av en eller annen grunn skulle nærme seg farvann med mindre vanndybde enn det som er sikkert for skipet. OPPLÆRING ER NØDVENDIG Før man tar i bruk digitale sjøkart er det viktig at man lærer seg denne nye teknikken, og ikke minst er oppmerksom på de begrensninger som ligger i slike systemer. Fordi om man nå får sjøkart på digital form, betyr ikke det nødvendigvis at sjøkartdataene dermed er bedre enn i tilsvarende papirkart. ELEKTRONISKE KARTDATA FOR NORSKEKYSTEN - KARTKVALITET OG RISIKO VED BRUK Grunnlaget for elektroniske kart som finnes på markedet er enten hentet fra digitalisering/scanning av eksisterende sjøkart eller direkte fra databaser. Kartgrunnlaget vil for mange områder være basert på sjømålingsdata hvor posisjoneringsnøyaktigheten er dårligere enn det som i dag er mulig ved bruk av moderne posisjoneringssystemer. I en ENC er datakvaliteten for hydrografiske data angitt i kvalitetsoner (Zones of Confidence) hvor kvaliteten er vurdert ut fra tre faktorer: posisjonsnøyaktighet, nøyaktighet i dybde og dekningsgrad av havbunnen. Hva bør du tenke gjennom før du anskaffer deg et digitalt sjøkartkartsystem? •H vilket system vil du ha? Har du behov for ECDIS som kan erstatte papirkartene, eller kan du klare deg med et enklere system? • Vil du ha et system som leser vektor eller rasterdata? • Hvor mange finesser trenger du? • Har du nok datakraft? •H vor anvendelig er systemet? Er det brukervennlig? Er det lett å lære? •H vor utførlig, lettlest og forståelig er brukermanualen? Kilde: Kartverket Sjø

Hovedhensikten med ECDIS er økt navigasjonssikkerhet, hvor en kombinasjon av elektronisk sjøkart og nøyaktig posisjonering vil fungere som et antigrunnstøtingssystem. Slike navigasjonsystemer gjør det mulig å overvåke

156

www.norskfisker.no


RADIONAVIGASJON Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning System) leverer korreksjonssignaler til GPS navigasjonsutstyr på skip. Brukerne får større nøyaktighet på GPS-posisjonen de avleser og får varsel om feilvisning i GPS-systemet eller i enkeltsatellitter. Kystverkets DGPS-tjeneste er oppbygd av 12 DGPS-stasjoner langs Norskekysten. Hver DGPS-stasjon består av referansestasjoner som overvåker alle synlige satellitter (over 8 grader elevasjon) og beregner en korreksjonsverdi for hver satellitt. Disse korreksjonene blir kringkastet over Kystverkets maritime radiofyr i frekvensbåndet fra 283,5 kHz til 315 kHz, og kan mottas av brukere som er utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker. Brukerens GPS mottaker benytter de mottatte korreksjonene til å bedre nøyaktigheten på posisjonsangivelsen den beregner og til å unngå å bruke GPS-satellitter, som har for store avvik. Innenfor det angitte dekningsområdet til DGPS-tjenesten vil brukeren oppnå en posisjonsnøyaktighet bedre enn 10 m (95% sannsynlighet). Praksis viser at posisjonsnøyaktigheten typisk ligger i området 1 – 3 meter. I tillegg til bedret posisjonsnøyaktighet, vil også Kystverkets DGPS-tjeneste gi integritetsvarsel, om feil i GPS-systemet eller på enkeltsatellitter. DGPS-tjenesten skal ha en tilgjengelighet 99,5% gjennomsnittlig over en 2-års periode. Kystverkets DGPS-tjeneste er ikke et navigasjonssystem i seg selv, men er et tillegg til GPS. Kystverket, andre norske administrasjoner eller norske myndigheter har ingen kontroll med de tekniske og operasjonelle forhold for GPS STASJONSOVERSIKT http://www.kystverket.no gir en oversikt over Kystverkets DGPS tjeneste og gir detaljer om DGPS stasjonene. Hver DGPS stasjon har to referansestasjoner med unike ID-nummer. Den ene referansestasjonen er aktiv og koblet opp imot radiosenderen mens den andre referansestasjonen står som reserve. Brukerutstyret vil vise ID-nummeret til den aktive referansestasjonen. Stasjonene kringkaster DGPS data i henhold til den internasjonale standarden Recommendation ITU-R M.823-1. Meldingstypene 1, 2, 3, 5 og 7 som beskrevet i denne standarden blir benyttet. Datarate er 200 bit/s. DEKNING De viktigste faktorer som begrenser rekkevidden til en DGPS stasjon, er signalstyrken og signal-støyforholdet hos brukeren. For lav signalstyrke og/eller lavt signal støyforhold vil medføre tap av kringkastede data. Ved tap av mange påfølgende meldinger, vil DGPS korreksjonene bli gradvis eldre med den følge at posisjonsnøyaktigheten gradvis blir dårligere. Til slutt vil mottaker utstyret gå over til «kun GPS modus» og ignorere DGPS korreksjonene. På Kystverkets internettsider er beregnede dekningskart for DGPS-tjenesten gjort tilgjengelig. Her vises en beregning for dagen og en for natten da det er ulike forhold for signalutbredelse i dagslys kontra mørke. De modeller som er benyttet under dekningsberegning ene tar kun til en viss grad hensyn til topografiske forhold slik at beregningene blir mindre nøyaktige i fjorder og ellers der signalveien går over høyt terreng. Brukere må være klar over at signalet fra en DGPS stasjon kan bli forstyrret av interferens fra andre radio sendere (f. eks radiostøy i havneområder) samt fra støy forårsaket av nedbør

MOTTAKERUTSTYR Brukerne må være utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker for å nyttiggjøre seg korreksjonene fra DGPS tjenesten. I enkelte mottakere er GPS- og DGPS mottakeren bygd inn i samme enhet. Det finnes også mottakere med kombinert GPS og DGPS antenne. Brukerutstyret må jordes skikkelig for å redusere følsomheten mot støy. Merk! Brukerne bør merke seg at ikke alle DGPS mottakere har den nødvendige funksjonalitet for å kunne vise integritetsvarsler for GPS systemet. SJØKART OG GPS/DGPS Det geodetiske datum som benyttes av GPS er World Geodetic System 1984 (WGS-84). WGS-84 er også datumet som benyttes ved beregning av DGPS-korreksjoner. Mange norske sjøkart er utgitt i WGS-84- datum, men det finnes også kart utgitt i ED50 datum eller med norsk gradnett. Ved bruk av kart med annet datum enn WGS84 må posisjonen regnes om før de settes ut i kartet. Det er vanlig at omregningsverdiene er påført kartet. Brukere av GPS og DGPS vil være i stand til å navigere sine fartøyer med en langt bedre nøyaktighet enn nøyaktigheten i mange sjøkart. Disse må være klar over faren ved å anta at posisjoner gitt i sjøkart gir samme nøyaktighet som posisjoner beregnet ved bruk av GPS og DGPS.

GRADNETT I NORSKE SJØKART Gjennom tidene har norske sjøkart vært utstyrt med ulike gradnett. I tiden før 1957 ble stort sett Norsk Gradnett (NGO-48) benyttet, mens kart produsert i årene 1957-1992 har et gradnett henført til Europeisk Datum, ED-50. Kart produsert etter 1992 har gradnett referert til WGS-84. De gamle referansesystemene er av en blandet kvalitet, og uregelmessigheter i systemene har skapt problemer for enkelte brukergrupper. Problemene har økt i takt med kvaliteten på posisjoneringssystemene som benyttes. Nye satellittsystemer gir mulighet til posisjonsbestemmelse med en nøyaktighet som overgår kvaliteten på de gamle referansesystemene, og dette førte til at Statens kartverk vedtok å innføre et nytt satellittbasert referansesystem i norske havområder fra 1993. World Geodetic System (WGS-84) avløste ED-50 som offisielt horisontalt referansesystem på sjøen. Dette er et verdensomspennende internasjonalt geodetisk referansesystem som ikke har de store problemene med uregelmessigheter som vi kjenner fra tidligere systemer. Posisjoner fra GPS-baserte systemer kan brukes direkte i kartene med gradnett i WGS-84. Nye sjøkart har WGS-84 rutenett, mens nytrykk av eldre kart beholder sitt eksisterende gradnett. Alle kart er siden 1986 påført en rubrikk hvor forskyvningen mellom ED-50, evnt NGO-48 og WGS-84 er angitt. Denne forskjellen vil være posisjonsavhengig, men endringen skjer så langsomt at den kan antas å være konstant innenfor et kartblad i hovedkartserien. Forskyvningen mellom ED-50 og WGS-84 vil typisk være av størrelsesorden 100 meter. På kart som har norsk gradnett kan forskjellen mellom kartets gradnett og WGS-84 komme opp i 4-500 meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren. Kilde: Kartverket Sjø

www.norskfisker.no

157


NORSKE LUFTFARTSRADIOFYR SOM KAN NYTTES AV FARTØYER Alle stasjoner i de tre grupperingene har sendetid hele døgnet (H24). POSISJON

NAVN OG KJENNINGSSIGNAL

NORD

Rennesøy RSY 5908 Reksten (Florø) REK 6134 Vigra VGA 6234 Bremsnes (Kr.sund N) BRS 6305 Tarva/Ørlandet TAR 6350 Ulvingen/ Brønnøysund ULV 6538 Støtt (Bodø) STT 6656 Fleinvær (Bodø) FLV 6710 Odden/Evenes ODD 6824 Bjørnøya BJO 7430 Isfjord ISD 7804 Jan Mayen JAN 7057

ØST

NON/ A2A

Frekv. kHz

0539 A0/A2 378 0451 A0/A2 379 0608 A0/A2 355 0739 A0/A2 371 0926 A0/A2 349 1210 A0/A2 360 1327 A0/A2 317 1347 A0/A2 374 1607 A0/A2 365 1905 A0/A2 316 1336 A0/A2 304 0840V A0/A2 362

II. OGSÅ FØLGENDE LUFTFARTSRADIOFYR KAN GI GOD DEKNING FOR MARITIM TRAFIKK. Lista Føyno/ Haugesund Sandsund/ Leknes Hasvik Berlevåg

LST 5804 0641 A0/A2 383 FNO

5922

0509

A0/A2

267

SAD 6805 1338 A0/A2 348 HK 7029 2208 A0/A2 386 BV 7052 2904 A0/A2 399

III. I MINDRE SEKTORER KAN DISSE LUFTFARTSRADIOFYRENE DEKKE MARITIM TRAFIKK. Odderøy/ Kr.sand S Bratta/Bergen Askøy/Bergen Hestad/ Sandnessjøen Mehamn

ODR 5809 0800 A0/A2 372 BTA 6003 0518 A0/A2 336 ASK 6025 0511 A0/A2 360 HD 6604 1233 A0/A2 414 MH 7102 2750 A0/A2 353

IV. I TILLEGG KAN FØLGENDE MARITIME RADIOFYR NYTTES: Fyrliste Navn Signal Posisjon i nr. bredde og lengde 7476 9469

Skrova KN Helnes OM

Bære- Frekv. Rekkebølge kHz vidde

68°09,2’N 14°38,9’E A1A 71°03,7’N 26°13.4’E A1A

296,0 288,0

100 70

RADARSVARER (RACON) En radarsvarer (racon) blir aktivisert automatisk ved impuls fra en radar i de sivile marine radarbåndene (Xog/eller S-bånd). Radarsvareren sender et kodet svar som vis- es på radarskjermen som del av det vanlige bildet. Den engelske betegnelsen racon er sammendrag av ordene radar og beacon.

158

RADARSVARER BLIR I HOVEDSAK NYTTET TIL FØLGENDE FORMÅL: • Måling av avstand til og identifikasjon av punkter på utydelige kystlinjer • Identifikasjon av punkter på kystlinjer som gir god mulighet for måling av avstand, men som er uten særskilte kjennemerker • Identifikasjon av utvalgte hjelpemidler for navigasjon • Landkjenning • Som en varslingsinnretning for å identifisere midlertidige navigasjons- farer og for å merke nye farer som ikke er i kartet • Merking av beste punkt for passasje under broer • Identifikasjon av installasjoner utenskjærs • For å merke viktige kjennetegn i farleder.

19-VINKELEN Synssektoren som tangerer ytterkant tom­mel­tott og ytterkant lillefinger er 19 kompassgrader når armen holdes fremstrakt, håndflaten vendt ned, og du spriker med alle fingrer. Det naturgitte hjelpemidlet er forbausende nøyaktig. Hos personer med særlig lange eller særlig korte armer kan vinkelen være rundt én grad mindre eller større, men 19 grader gjelder for de aller fleste.

LVT GIR KOMPASSKURS Ved omgjøring fra kartkurs (rett­visende kurs) til kompasskurs skal vestlig misvis­ning og vestlig deviasjon alltid legges til. Underforstått skal østlig trekkes fra. Den enkle regelen fritar for alt bry med fortegn og rettelse mot eller med. LVT (av noen uttalt «Helvete») betyr «Legg Vest Til», så har du kompasskursen.

FEIL PÅ NAVIGASJONSINSTALLASJONER Det forekommer at det oppstår feil på fyr og merker. Dette kan komme av skader forårsaket av hardt vær, pårenninger fra fartøy, påkjenninger fra is, hærverk og teknisk svikt. Siden de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakthold, kan Kystverket være uten kjennskap til eventuelle feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjøfarende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage. MELD OM FEIL DERSOM DU OPPDAGER: • slukninger på fyr, fyrlykter og lanterner • andre skader og feil på sjømerkene • andre farlige forhold relatert til leden som drivende gjenstander, unormale isforhold o.s.v. MELD FRA TIL KYSTVERKETS NAVIGASJONS-VARSELTJENESTE (NAVCO) (DØGNKONTINUERLIG VAKT): Tlf. +47 22 42 23 31 Faks +47 22 41 04 91 E-post navco@kystverket.no Vakthavende koordinator videreformidler meldingen til rette instans, slik at uregelmessigheten blir brakt i orden så raskt som mulig. Eventuelle navigasjonsvarsler ut-­ stedes så etter egne retningslinjer.

www.norskfisker.no


GENERELLE NAVIGASJONSVARSLER Norge er, gjennom Kystverket, med i et internasjonalt samarbeid om navigasjonsvarsler. GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System) skal sikre skipsfarten informasjon og kommunikasjon, vedrørende nød og sikkerhet til sjøs. GMDSS om­fatter bl.a safety meldinger, deriblant navigasjonsvarsler WWNWS (World-Wide Navigational Warning Service). WWNWS administreres av IMO (International Maritime Organisation). IMO regulerer hele varslingstjenesten, både med hensyn på hvilke uregelmessigheter eller hendelser som skal varsles, type varsel og varselets utforming. NAVIGASJONSVARSEL-TJENESTEN (WWNWS) OMFATTER: • Navarea warnings SafetyNet på satelitt.  (INMARSAT). • Coastal warnings NAVTEX 518 KHz og Telefoni. • Local warnings  NAVTEX 490 KHz og Telefoni. NAVAREA WARNING Navarea Warning (havvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for havgående fartøy. Disse varslene sendes ut over satelitt (Safetynet) på engelsk språk. For norsk Navarea-område sørger NAVCO for innholdet i varselet, som videresendes til UK (United Kindom) som er områdekoordinator for Navarea-1. UK utsteder alle Navarea Warning i Navarea-1 etter henvendelse fra nasjonale koordinatorer. COASTAL WARNING Coastal Warning (kystvarsel) er navigasjonsvarsel som har betydning for trafikk langs norskekysten og i fjorder. Disse varslende sendes ut over NAVTEX på engelsk samt på telefoni fra kystradiostasjonene på norsk og engelsk. Nasjonal koordinator (navco) utsteder norske Coastal Warnings. Det er strenge retningslinjer for hva som kommer innenfor kategorien Coastal Warning.

Hendelsen skal være av plutselig karakter og være til fare for skipsfarten.   Planlagte hendelser skal varsles gjennom Efs (Etterretning for sjøfarende) (link til Efs under Navigasjon, fyr og merking). Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller.   Hendelser som ikke er til fare for skipsfarten men er til fare for annen konstruksjon eller liv skal eventuelt varsles gjennom Efs. Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller. LOCAL WARNING Local Warning (lokalvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for små fartøyer, i områder utenfor ledene eller varsler som ikke kommer inn under kategorien Coastal Warning grunnet kravet der til at hendelsen skal være til fare for sjøfarten og av plutselig karakter. For eksempel er dykkerarbeid ikke til fare for sjøfarten, men dykkeren kan være utsatt for fare hvis dykkstedet trafikkeres av fartøy. Local Warning på 490 KHz er ikke igangsatt i Norge (heller ikke i Danmark eller Sverige) men er satt i drift blant annet i UK, Frankrike, Portugal og Island. Kystradio i Norge har imidlertid registrert seg og fått tildelt sendekoder. Det er allerede i dag NAVTEX mottakere på markedet som tar begge frekvensene, 518 og 490 KHz. Som et prøveprosjekt utstedes nå Local Warning for telefoni i særlige tilfeller.

RACON (MARITIME RADARFYR) ADVARSEL Sjøfarende må være oppmerksom på at det kan forekomme at svar ikke blir mottat fra en racon. Hvis dette er tilfelle bør den sjøfarende kontrollere at et passende radarsett er i bruk. En «X».bånd racon kan kun bli ­aktivert med en 3 cm radar og en S-bånd racon kun med en 10 cm radar. I tillegg – avhengig av avstanden – kan mangel på svar skyldes reduksjon av ytelse til skipets ­radar eller en feil ved raconen. Racon bør derfor benyttes med forsiktighet.

www.universal-diesel.no

www.norskfisker.no

159


LISTE OVER RACON (MARITIME RADARFYR) PR. 09.10.2014 0001 0049 0211 0270 0316 0335 0417 0435 0530 0614 0674 0717 0790 0865 0990 1000 1055 1136 1248 1265 1333 1535 1590 1664 1990 2000 2015 2078 2466 3125 3215 3374 3678 3705 3735 3755 4000 4106 4350 4718 4759 4820 4897 4899 5300 6155 6573 7000 7045 7110 7500 7548 7718 7904 7942 8135 8200 8411 8625 8809 8820 9345 9460 9565 9633 9665 9825 9876 9984 10022 10050 10100 10110 10220 10300 10310 10500 10600

Færder 10° 31’ 42’’ E / 59° 01’ 36’’ N X + S Tresteinene 10° 54’ 12’’ E / 59° 01’ 30’’ N X + S Gåsungene 10° 35’ 12’’ E / 59° 50’ 24’’ N X + S Svelvikrenna S 10° 25’ 18’’ E / 59° 35’ 54’’ NX Mefjordbåen 10° 34’ 36’’ E / 59° 20’ 06’’ N X + S Hollenderbåen 10° 37’ 54’’ E / 59° 09’ 30’’ N X + S Svenner 10° 09’ 06’’ E / 58° 58’ 06’’ N X + S Tvistein 09° 56’ 30’’ E / 59° 56’ 12’’ N X + S Knubbehausen 09° 29’ 12’’ E / 58° 48’ 54’’ N X + S Torungen 08° 47’ 54’’ E / 58° 23’ 48’’ N X + S Gåsen 08° 28’ 36’’ E / 58° 13’ 18’’ N X + S Oksøy 08° 03’ 30’’ E / 58° 04’ 12’’ N X + S Ryvingen 07° 26’ 30’’ E / 57° 58’ 06’’ N X + S Lista 06° 34’ 06’’ E / 58° 06’ 36’’ N X + S Obrestad 05° 33’ 18’’ E / 58° 39’ 30’’ N X + S Feistein 05° 30’ 24’’ E / 58° 49’ 36’’ N X + S Bragenq 05° 34’ 24’’ E / 59° 02’ 30’’ N X + S Arsgrunnen 05° 26’ 24’’ E / 59° 08’ 18’’ N X + S Skåre-Trebåen 05° 13’ 36’’ E / 59° 25’ 54’’ N X + S Geitungen 05° 14’ 36’’ E / 59° 07’ 54’’ N X + S Litle Bloksen 05° 13’ 00’’ E / 59° 32’ 30’’ N X + S Slåtterøy 05° 04’ 18’’ E / 59° 54’ 30’’ N X + S Marstein 05° 00’ 48’’ E / 60° 07’ 48’’ N X + S b Salhus bro 05° 16’ 18’’ E / 60° 31’ 12’’ N X + S a Bolleflesi 04° 42’ 18’’ E / 60° 43’ 30’’ N X + S Hellisøy 04° 42’ 42’’ E / 60° 45’ 06’’ N X + S Holmengrå 04° 39’ 06’’ E / 60° 50’ 36’’ N X + S a Grimeskjer 04° 45’ 18’’ E / 60° 50’ 54’’ N X + S Blåna 04° 50’ 30’’ E / 61° 24’ 36’’ N X + S Flåvær 05° 35’ 06’’ E / 62° 18’ 54’’ N X + S Flørauden 05° 50’ 12’’ E / 62° 25’ 42’’ N X + S Søre Kverna 06° 14’ 48’’ E / 62° 35’ 24’’ NX Lyroddene 06° 54’ 12’’ E / 62° 57’ 18’’ N X + S Kvitholmen 07° 14’ 12’’ E / 63° 01’ 24’’ N X + S Lille Sandøy 07° 23’ 30’’ E / 63° 03’ 00’’ N X + S Hestskjer 07° 29’ 36’’ E / 63° 05’ 06’’ N X + S Grip 07° 36’ 42’’ E / 63° 14’ 00’’ N X + S Flesa 09° 13’ 42’’ E / 63° 38’ 42’’ N X + S Hauggjegla 07° 58’ 12’’ E / 63° 31’ 54’’ N X + S Halten 09° 24’ 24’’ E / 64° 10’ 30’’ N X + S Valsholmskjer 09° 35’ 42’’ E / 63° 48’ 42’’ N X + S Storskjer 09° 51’ 00’’ E / 64° 03’ 06’’ N X + S Buholmråsa 10° 27’ 18’’ E / 64° 24’ 06’’ N X + S Langrøa 10° 30’ 36’’ E / 64° 28’ 54’’ N X + S Gjeslingene 10° 51’ 18’’ E / 64° 43’ 36’’ N X + S a Helgelandsbrua 12° 45’ 06’’ E / 66° 02’ 24’’ N X + S Åsvær 12° 18’ 18’’ E / 66° 15’ 54’’ N X + S Tennholmen 13° 30’ 24’’ E / 67° 18’ 06’’ N X + S Landegode 14° 22’ 48’’ E / 67° 26’ 48’’ N X + S Måløy-Skarholmen 14° 24’ 12’’ E / 67° 46’ 06’’ N X + S Rødholmen 14° 33’ 48’’ E / 68° 13’ 06’’ N X + S a Gimsøystraumen bru 14° 15’ 30’’ E / 68° 15’ 48’’ N X + S Skomvær 11° 52’ 36’’ E / 67° 24’ 42’’ N X + S a Hadsel bru 15° 00’ 18’’ E / 68° 34’ 24’’ N X + S Sortland bru 15° 26’ 12’’ E / 68° 42’ 24’’ N X + S Anda 15° 10’ 48’’ E / 69° 04’ 00’’ N X + S Andøya bru 15° 38’ 18’’ E / 68° 57’ 56’’ N X + S a Gisundet bru 17° 58’ 00’’ E / 69° 14’ 36’’ N X + S Hekkingen 17° 49’ 54’’ E / 69° 36’ 06’’ N X + S c Sandnessundet bru 18° 54’ 10’’ E / 69° 41’ 30’’ N X + S a Tromsø bru 18° 58’ 49’’ E / 69° 39’ 04’’ N X + S Fruholmen 23° 59’ 24’’ E / 71° 05’ 36’’ N X + S Helnes 26° 13’ 42’’ E / 71° 03’ 42’’ N X + S Slettnes 28° 13’ 12’’ E / 71° 05’ 18’’ N X + S Kjølnes 29° 14’ 30’’ E / 70° 51’ 06’’ N X + S Makkaur 30° 05’ 30’’ E / 70° 42’ 24’’ N X + S Bøkfjord 30° 11’ 00’’ E / 69° 52’ 36’’ N X + S b Sarstangen 11° 27’ 48’’ E / 78° 43’ 36’’ N X + S Sørkappøya 16° 32’ 18’’ E / 76° 28’ 42’’ N X + S Eldfisk 2/7 A 03° 15’ 54’’ E / 56° 22’ 30’’ N X + S Tor 2/4 E 03° 19’ 36’’ E / 56° 38’ 30’’ N X + S Platform 16/11 S 02° 28’ 36’’ E / 58° 11’ 36’’ N X + S Sleipner A 01° 54’ 30’’ E / 58° 22’ 00’’ N X + S East Frigg 02° 21’ 48’’ E / 59° 54’ 30’’ N X + S Oseberg A 02° 49’ 36’’ E / 60° 29’ 30’’ N X + S Troll X+S Draugen 07° 47’ 00’’ E / 64° 21’ 12’’ N X + S Heidrun 07° 19’ 50’’ E / 60° 19’ 33’’ N X + S

T T G T M O N M J T G O M G O T B M T G O T M K N O T G B O T T T O N K G K B T K M B T G T T N G M T T T T T T T T M T T O N T K M B T K O N G B C K M N M

1,000 1,000 1,000 1,000 0,875 1,375 1,250 0,875 0,875 1,000 1,125 1,375 1,750 1,125 1,375 1,000 1,125 0,875 0,375 1,125 0,425 2,000 0,875 0,325 1,250 1,375 1,500 1,125 1,125 1,375 1,000 1,000 1,000 1,000 1,250 1,125 2,000 1,125 1,125 2,000 1,125 1,750 1,125 1,000 1,125 0,375 1,000 1,250 1,125 0,875 2,000 0,375 2,000 0,375 0,500 1,000 0,375 0,375 1,750 0,375 0,375 1,375 1,250 1,000 1,125 1,750 1,125 1,125 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000

18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 60s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 6/12s 6/12s 18/30s 6/12s 6/12s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s

FA FA FA FA FA ITOFAR FA FA ITOFAR FA FA FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR FA ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR SF ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA

45 16

18,8 13,1

22,2 16,5

25,6 19,9

27,4 21,7

6 15 20 42 18 9 45 18 49 54 41 41 36 14 10 13 43 16 47 40 32 19 48 37 16 15 18 13 6 13 27 16 26 49 15 28 41 6 8 38 11 25 7 26 29 42 44 19 30 49 30 30 52 30 41 24 41 37 49 39 46 27 41 35 11 23 60 60 60 60 7 60 60 60 60

9,8 12,8 14,1 18,3 13,6 11,0 18,8 13,6 19,4 20,1 18,1 18,1 17,3 12,6 11,3 12,3 18,5 13,1 19,1 18,0 16,6 13,8 19,2 17,5 13,1 12,8 13,6 12,3 9,8 12,3 15,6 13,1 15,4 19,4 12,8 15,8 18,1 9,8 10,6 17,6 11,7 15,2 10,3 15,4 16,0 18,3 18,6 13,8 16,2 19,4 16,2 16,2 19,8 16,2 18,1 15,0 18,1 17,5 19,4 17,8 18,9 15,6 18,1 17,1 11,7 14,8 21,0 21,0 21,0 21,0 10,3 21,0 21,0 21,0 21,0

13,3 16,3 17,5 21,7 17,0 14,4 22,2 17,0 22,8 23,6 21,6 21,6 20,7 16,0 14,8 15,7 21,9 16,5 22,5 21,4 20,0 17,3 22,7 20,9 16,5 16,3 17,0 15,7 13,3 15,7 19,0 16,5 18,8 22,8 16,3 19,2 21,6 13,3 14,1 21,1 15,1 18,6 13,7 18,8 19,4 21,7 22,1 17,3 19,6 22,8 19,6 19,6 23,3 19,6 21,6 18,4 21,6 20,9 22,8 21,2 22,4 19,0 21,6 20,6 15,1 18,2 24,4 24,4 24,4 24,4 13,7 24,4 24,4 24,4 24,4

16,6 19,6 20,9 25,1 20,4 17,8 25,6 20,4 26,2 26,9 24,9 24,9 24,1 19,4 18,1 19,1 25,3 19,9 25,9 24,8 23,4 20,7 26,1 24,3 19,9 19,6 20,4 19,1 16,6 19,1 22,4 19,9 22,2 26,2 19,6 22,6 24,9 16,6 17,4 24,4 18,5 22,0 17,1 22,2 22,8 25,1 25,4 20,7 23,0 26,2 23,0 23,0 26,6 23,0 24,9 21,8 24,9 24,3 26,2 24,6 25,7 22,4 24,9 23,9 18,5 21,6 27,8 27,8 27,8 27,8 17,1 27,8 27,8 27,8 27,8

18,4 21,4 22,7 26,9 22,2 19,6 27,4 22,2 28,0 28,7 26,7 26,7 25,9 21,1 19,9 20,9 27,1 21,7 27,7 26,6 25,2 22,4 27,8 26,1 21,7 21,4 22,2 20,9 18,4 20,9 24,2 21,7 24,0 28,0 21,4 24,4 26,7 18,4 19,2 26,2 20,2 23,8 18,8 24,0 24,6 26,9 27,2 22,4 24,8 28,0 24,8 24,8 28,4 24,8 26,7 23,6 26,7 26,1 28,0 26,4 27,5 24,2 26,7 25,7 20,2 23,4 29,5 29,5 29,5 29,5 18,8 29,5 29,5 29,5 29,5

FREQUENCY AGILE SF – SWEPT FREQUENCY 2NORSK POLAR INSTITUTT FAR – INTERROGATED TIME OFFSET FREQUENCY AGILE Utgitt av Kystdirektoratet

160

www.norskfisker.no


NAVIGASJONSVARSLER Den følgende redegjørelse er gitt av Kystdirektoratet Da de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakt­hold, kan Kystverket være uten kjennskap til feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjø­farende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage. Melding bes gitt til Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, som har følgende adresse: Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, Kystdirektoratet, Postboks 8158 Dep., 0033 Oslo Telefon: 22 42 23 31 (hele døgnet) Telefax: 22 41 04 91 (hele døgnet) E-post: navco@kystdir.dep.no Vakthavende koordinator vil besørge feil og mangler utbedret av rette instans i Kystverket eller annen ansvarlig myndighet. Dersom det er nødvendig vil navigasjonsvarsel bli sendt ut over kystradiostasjonene. VÆR OBS PÅ SJØKABLER! «Norsk Fiskaralmanakk» minner om den alvorlige advarsel som Televerk og Elverk gir i forbindelse med virksomhet som kan føre til skade på sjøkabler. Se etter i sjøkartet at kabler ikke er lagt! ANDRE VARSLER KUNNGJØRES NORMALT SLIK PÅ TELEFONI: SJØKART KYSTRADIOSTAJON 1-6...................Tjømø 7-13.................Tjømø, Rogaland 14-20 ..............Rogaland 21-27...............Rogaland, Florø 28-44...............Florø 45-57...............Florø, Bodø 58-77...............Bodø 78-101.............Bodø, Vardø 102-116...........Vardø En forutsetning for utsending av navigasjonsvarsel er at hendelsen har betydning for sikker navigasjon og/ eller representerer en viss fare i det aktuelle område. Meldinger om planlagte hendelser så som skytevarsler, stenging av farleier i forbindelse med større arbeider, skal kunngjøres i «Efteretninger for sjøfarende» (Efs). Et eventuelt navigasjonsvarsel vil være en kort melding med henvisning til tidligere melding i «Efs» for detaljinformasjon. Meldinger som vurderes som radionavigasjonsvarsel blir omgående gitt prioritet og sendt aktuelle kystradiostasjoner. Kystradiostasjonene sender ut navigasjonsvarsel etter følgende retningslinjer: KYSTRADIOSTASJONENE SENDER UT VARSLENE PÅ TELEFONI ETTER FØKGENDE RETNINGSLINJER: •L ivsviktige og viktige navigasjonsvarsler sendes umiddelbart, og gjentas to ganger i de følgende faste sendetider. •R utinevarsler sendes 3 ganger i de påfølgende faste sende­tideer. •G yldige navigasjonsvarsler repeteres en gang i døgnet i inntil 7 dager i den første faste sendetiden etter kl. 07.00 UTC. Utenom dette gjentas varslets nummer som

fortsatt gyldig (still in force) i alle faste sendetider. • Etter nærmere angivelse fra nasjonal koordinator (Kystverket) kan spesielle navigasjonsvarsler unntaksvis gjentas i sin helhet utover 7 dager. • Førstegangs utsending av livsviktig og viktige navigasjonsvarsler som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC. • Navco deler navigasjonsvarslene i 2 grupper: 1) Varsler som alarmeres ved DSC 2) Varsler som sendes uten DSC alarmering   Førstegangs utsending av livsviktige og meget viktige navigasjonsvarsler på VHF og MF radio som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC, andre navigasjonsvarsler annonseres direkte på 2182 khz eller VHF kanal 16 før utlesning på arbeidskanal. Det sendes ikke ut egen kanselleringsmelding av Navigasjonsvarsler på telefoni (Kun på Navtex) I NAVTEX-systemet sendes alle meldinger straks ved mottaking og gjentas i de to påfølgende faste sendetidene. • Feil ved fyrbelysningen Meldinger om feil ved fyr, lykter og lysbøyer samt andre meldinger som antas å ha stor navigasjonsmessig betydning, kunngjøres uten opphold. • Havarerte staker/jernstenger Meldinger om havarerte staker og jernstenger kunngjøres vanligvis ikke med mindre havariet representerer særlig fare for skipsfarten. • Skytevarsler Meldinger om skytevarsler tas inn i Efs og sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Dersom det i helt spesielle tilfelle skulle være nødvendig med navigasjons­ varsel i tillegg, sendes dette med henvisning til Efs for detaljer. • Drivende gjenstander Meldinger om staker, blåser, tømmerstokker, plast bøyer og lign­ende i drift, kunngjøres normalt ikke som navigasjons-varsel. Alle andre meldinger vurderes i hvert enkelt tilfelle, dog således at meldinger om store jernbøyer, containere og lignende gjenstander omgående sendes ut som navigasjonsvarsel. • Konstruksjons- og undervannsarbeider Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider på kontinentalsokkelen og andre åpne havområder, som er kunngjort i «Efs», sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider i havner og innenfor et havneområde, vil kunne bli kunngjort over havne­radioen i de tilfeller hvor varsel anses nødvendig. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider utenfor havneområder vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det føres reglementerte signaler og det er stasjonert vaktfartøy, vil navigasjonsvarsel ikke ha særlig betydning for sikkerheten til de sjøfarende. • Slep Meldinger om slep av fartøy/lekter sendes normalt ikke ut som navigasjonsvarsel. Det samme gjelder utsleping av større konstruksjoner, da disse forutsettes behørig kunngjort på forhånd, og/eller være fulgt av hjelpe/ vaktbåt.   Meldinger om andre typer slep vurderes i hvert enkelt tilfelle.

www.norskfisker.no

161


SÆRLIGE FORHOLD Det forekommer enkelte havarier pga. påseilinger. I slike tilfelle vil Kystverket holde skadeforvolderen ansvarlig for reetableringskostnadene. I farvann hvor det er is, må en regne med at fyrlykter kan være slukket, fordi tilsynet ikke kan komme til lyktene. Lys­bøyer kan bli inndratt uten forhåndsvarsel når isforholdene gjør det påkrevd. Under krig og ved mobilisering må en regne med at fyr eller fyrlykter kan være slukket, racon og radiofyr mv. ute av drift, og sjømerker fjernet.

FORSKRIFT OM MELDE- OG RAPPORTERINGSPLIKT VED SJØULYKKER OG ANDRE HENDELSER TIL SJØS DATO: FOR-2008-06-27-744 IKRAFTTREDELSE: 2008-07-01 SIST-ENDRET: FOR-2012-12-10-1188 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om melde- og rapporteringsplikt til sjøs http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-27744?q=2008-06-27-744 KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER § 1 VIRKEOMRÅDE 1) Denne forskriften gjelder melde- og rapporteringsplikt ved: a) sjøulykker og svært alvorlige sjøulykker, jf. sjøloven § 472a fjerde og femte ledd, b) alvorlige ulykker, jf. sjøloven § 472a første ledd, c) arbeidsulykke, selv om tilfellet ikke er å anse som en sjøulykke, jf. skipssikkerhetsloven § 47, d) u tslipp eller fare for utslipp av farlige eller forurensende stoffer, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, jf. skipssikkerhetsloven § 34, e) sabotasje eller piratvirksomhet, jf. skipssikkerhetsloven § 39 og § 47, selv om tilfellet ikke er å anse som en sjøulykke, f) y rkessykdom, jf. skipssikkerhetsloven § 47, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. 2) Forskriften gjelder for: a) N orske skip, herunder flyttbare innretninger, fiskefartøy og fritidsbåter. b) Utenlandske skip: 1. V ed sjøulykke i norsk territorialfarvann. 2. V ed utslipp, eller ved fare for utslipp av olje, farlige eller forurensende stoffer i norsk territorialfarvann, herunder territorialfarvannet rundt Svalbard og Jan Mayen og i norsk økonomisk sone. 3) F or roroferger og hurtiggående passasjerfartøy som går i rutetrafikk til eller fra norsk havn til havn i en EØS-stat, gjelder forskriftens bestemmelser også når sjøulykken inntreffer utenfor norsk sjøterritorium, dersom Norge var den siste EØS-staten skipet besøkte før ulykken. 4) F orskriften gjelder ikke for militære fartøyer, unntatt som nevnt i første ledd bokstav d, samt ved sjøulykker som ikke bare involverer militære fartøy. 5) F or varsling av akutt forurensning eller fare for akutt

162

forurensning kommer forskrift 9. juli 1992 nr. 1269 til anvendelse. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.

§ 2. DEFINISJONER I denne forskrift betyr: a) Arbeidsulykke: En hendelse som har medført skade på person under skipets drift. b) Farlige stoffer: 1. Farlige flytende gasser: Ethvert stoff som er omfattet av kapittel 19 i IGC-koden. 2. Farlige kjemikalier: Stoffer som i kapittel 17 i IBC-koden er identifisert som farlige. 3. Farlige stoffer i pakket form: Stoffer som i IMDG-koden er identifisert som farlige, herunder radioaktivt materiale som omhandlet i INF-koden. c) Flyttbare innretninger: Boreplattformer og lignende flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet. d) Forurensende stoffer: 1. Olje: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg I til MARPOL 73/78. 2. Skadelige, flytende stoffer: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg II til MARPOL 73/78. 3. Skadelige stoffer i pakket form: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg III til MARPOL 73/78, dvs. stoffer som er identifisert i IMDG-koden som stoffer som forurenser sjøen. e) Fiskefartøy: Fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. f) Fritidsbåter: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet. g) Hurtiggående passasjerfartøy: Hurtiggående fartøy som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen av 1974 som endret pr. 1. mai 1999, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer. h) IBC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships carrying Dangerous Chemicals in Bulk). Den internasjonale kjemikaliekode for bygging og utrustning av skip som fører farlige kjemikalier i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.4(48), med senere endringer. i) IGC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk). Den internasjonale kode for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.5(48), med senere endringer. j) IMDG-koden: (International Maritime Dangerous Goods Code). Den internasjonale koden for transport av farlig last til sjøs, vedtatt ved IMO resolusjon A.716(17), med senere endringer. k) INF-koden: Den internasjonale koden for sikker transport av bestrålt nukleært brensel, plutonium og sterkt radioaktivt avfall i beholdere. l) IMO: Den internasjonale skipsfartsorganisasjon. m) MARPOL 73/78: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen av 1978, med senere endringer.

www.norskfisker.no


n) M elding: En umiddelbar eller raskest mulig beskjed til meldingsinstans, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. o) P assasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer. p) R apportering: En skriftlig redegjørelse til rapporteringsinstans, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. q) R ederi: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. r) R oroferge: Sjøgående passasjerskip som er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å kjøre vei eller skinnegående kjøretøyer på og av skipet, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer. s) SOLAS: (International Convention for the Safety of Life at Sea 1974). Internasjonal konvensjon for sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974, med senere endringer. t) Utslipp: Enhver frigivelse eller tømming fra skip uansett årsak, bl.a. enhver utstrømming, fjerning, søling, lekkasje, utpumping, avgivelse eller lensing. u) Y rkessykdom: Sykdom som med overveiende sannsynlighet er fremkalt av faktorer i arbeidssituasjon, eller forholdene om bord og sykdom som påføres under reise til eller fra skipet for rederiets regning, eller under landlov. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.

§ 3. FRAVIK I enkelttilfelle kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav om rapportering. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. KAPITTEL 2. MELDINGER § 4. MELDING OM SJØULYKKE OG ANDRE HENDELSER 1) Skipsføreren eller rederiet skal uten opphold gi melding om: a) Alvorlig ulykke, sjøulykke og svært alvorlig sjøulykke, herunder arbeidsulykke som er å anse som sjøulykke. b) G runnstøting og kollisjon, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke eller alvorlig ulykke. c) Arbeidsulykke, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, men hvor evakuering anses nødvendig. 2) Dersom det er behov for assistanse skal meldingen gis til hovedredningssentralene eller kystradiostasjon. Dersom det ikke er behov for assistanse gis meldingen til Sjøfartsdirektoratet. 3) Fritidsbåter kan i stedet for å varsle instansene som nevnt i første ledd, gi melding til politiet. 4) Et norsk skip som ikke befinner seg innenfor norsk søkog redningsregion, kan i stedet gi melding til ansvarlig redningssentral i det området skipet befinner seg. 5) E n instans som mottar melding i henhold til annet ledd skal umiddelbart varsle politiet. 6) E n skipsfører som er i ferd med, eller blir anmodet om å yte bistand til, eller berge et skip som er innblandet i en hendelse som nevnt i første ledd bokstav a og b, samt syvende ledd, skal uten opphold melde fra om

enkeltheten i den aksjon som er planlagt eller utført. 7) M elding om utslipp eller fare for utslipp av farlige eller forurensende stoffer, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, gis i henhold til kapittel 4. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.

§ 5. MELDINGENS INNHOLD 1) Meldingen skal så vidt mulig inneholde følgende opplysninger: a) Skipets identitet, herunder navn, kjenningssignal, nasjonalitet og IMO-nummer, skipstype, bruttotonnasje, lengde, bredde og dypgang, b) hendelsens art, tidspunkt og sted, herunder posisjon, kurs og fart på hendelsestidspunktet, c) antall personer om bord, og om mulig, nærmere opplysninger om personalia, d) navn, adresse, telefonnummer og telefaks til skipets rederi og eier, e) annen informasjon som anses nødvendig, herunder om andre skip involvert i hendelsen, assistanse eller berging. 2) Ved arbeidsulykke som medfører behov for evakuering skal meldingen så vidt mulig også inneholde opplysninger om personalia, tilstand, hendelsesforløp og hvilke tiltak som er iverksatt. Er arbeidstakeren brakt i land for medisinsk behandling i utlandet, skal det opplyses hvor vedkommende får behandling, og eventuelt hvilken utenriksstasjon som er varslet. KAPITTEL 3. RAPPORTERINGER § 6. RAPPORTERING OM SJØULYKKER ANDRE HENDELSER OG YRKESSYKDOMMER Skipsføreren eller rederiet skal rapportere følgende forhold til Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema innen 72 timer etter at hendelsen inntraff: a) Alle meldingspliktige sjøulykker og hendelser som nevnt i § 4. Arbeidsulykker skal rapporteres uavhengig av om det ble foretatt evakuering av den skadede personen. b) Yrkessykdommer. c) Sabotasje, piratangrep eller andre alvorlige anslag mot skipet eller ombordværende eller forsøk på slike angrep eller anslag. Hendelser som nevnt i § 4 syvende ledd skal rapporteres i henhold til kapittel 4. KAPITTEL 4. MELDING OG RAPPORTERING VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP AV OLJE, FARLIGE ELLER FORURENSENDE STOFFER MV. § 7. MELDING OG RAPPORTERING VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP 1) Skipsføreren eller rederiet skal uten opphold gi melding til hovedredningssentralen eller nærmeste kystradiostasjon og innen 721 innsende rapport til Sjøfartsdirektoratet når en hendelse medfører: a) Utslipp eller sannsynlig utslipp av olje eller skadelige, flytende stoffer, som overstiger den mengde eller det utslipp som til enhver tid er tillatt etter bestemmelsene i MARPOL 73/78, og uansett av hvilken

www.norskfisker.no

163


grunn utslippet skjer, herunder for å ivareta skipets sikkerhet eller for å redde liv til sjøs, eller b) tap/utslipp eller sannsynlig tap/utslipp av farlige eller skadelige stoffer i pakket form, herunder stoffer i transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker, eller c) utslipp, eller sannsynlig utslipp av farlige kjemikalier eller farlige flytende gasser. 2) For hendelser utenfor norsk sjøterritorium skal melding sendes til nærmeste kyststat med høyest mulig prioritet. 3) Dersom et skip har vært involvert i en hendelse som nevnt i § 4 sjette ledd, skal skipsføreren eller rederiet rapportere om enkelthetene i hendelsen. 4) Rapporteringsplikten i dette kapitlet gjelder ikke fritidsbåter under 15 meter. 1 Skal være «72 timer».

§ 8. RAPPORTENS INNHOLD Rapporten skal inneholde samme opplysninger som det fremgår av § 5 og videre følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) Tidspunkt, sted og hendelsens art, herunder posisjon, kurs og fart på hendelsestidspunktet. b) H vilken mengde og type forurensende/farlig stoff det dreier seg om, herunder: 1. Korrekt teknisk betegnelse og konsentrasjon av det farlige eller forurensende stoff, FN-nummer, IMO-fareklasse(r) fastsatt i samsvar med IMDG-, IBC- og IGC-koden, forurensningskategori X, Y, eller Z, 2. informasjon om overflatestrålingsnivået som angitt i transportindeks, 3. type og mengde last som er ført og dens plassering om bord på fartøyet, 4. emballasjetype, inkludert identifikasjonsmerker. Det skal oppgis om det er transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker. Enhetens offisielle registreringsmerke og nummer skal oppgis, c) Annen informasjon som anses nødvendig, herunder andre skip involvert i hendelsen, assistanse eller berging. § 9. TILLEGGSRAPPORT VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP AV OLJE, FARLIGE ELLER FORURENSENDE STOFFER 1) E nhver som etter denne forskrift er forpliktet til å avgi rapport vedrørende ovennevnte forhold skal, så vidt mulig supplere den første rapporten og informere om den videre utvikling, samt så vidt mulig etterkomme anmodninger om tilleggsinformasjon fra berørte stater. 2) T illeggsrapporten bør inneholde følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) Skipets tilstand, b) evne til å overføre last/ballast/drivstoff, c) utslippets årsak, d) o m utslippet fortsetter og omtrent den mengde som er sluppet ut, samt utslippets sannsynlige omfang, e) været på stedet, sjø-, strøm- og vindforhold, f) b eregning av utslippets bevegelser, og om mulig en angivelse av utslippets overflateutstrekning, g) t iltak som er igangsatt i forbindelse med utslippet og

164

skipets bevegelse, h) hvorvidt det er anmodet om assistanse fra andre og om denne er ytet, i) produsent, eller avsender/mottaker hvis produsent er ukjent, av det forurensende eller farlige stoff, j) om det tapte, pakkede skadelige stoff fløt eller sank, k) beregning av mengde, og det pakkede skadelige stoffs sannsynlige tilstand. § 10. MELDINGS- OG RAPPORTERINGSPROSEDYRER VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP 1) M eldinger sendes fortrinnsvis via maritime radiokommunikasjonssystemer, med en prioritet som er i overensstemmelse med ITUs radioreglement, avhengig av meldingens innhold. 2) M eldinger kan sendes via et ikke-maritimt radiokommunikasjonssystem, forutsatt at systemet gir en prioritet som ikke er dårligere enn den som er nevnt i annet ledd. 3) D ersom skipet er innenfor radiodekningsområdet til et etablert skipsrapporteringssystem, skal meldingen sendes via dette systemet. 4) R apporteringen skal være i samsvar med IMO Resolusjon A851(20) « General principles for ship reporting systems and ship reporting requirements, including guidelines for reporting incidents involving dangerous goods, harmful substances and/or marine pollutants. 5) O pplysningene skal gis til annen medlemsstat dersom denne av sikkerhetsmessige årsaker anmoder om det. Dersom det er risiko for at en eller flere medlemsstaters sjø- eller kystområder berøres skal disse rådføres, og det skal samarbeides om felles tiltak. KAPITTEL 5. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 11. ENDRINGER I FORSKRIFTEN 1) Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette endringer i følgende bestemmelser: -§1 -§4 -§5 -§6 2) Sjøfartsdirektoratet kan fastsette endringer i følgende bestemmelser: -§2 -§3 - Kapittel 4 § 12. IKRAFTTREDELSE 1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2008.

www.norskfisker.no


DAGBØKER Forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. DATO: FOR-1992-09-15-693 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 1992 1008 IKRAFTTREDELSE: 1992-11-01 SIST-ENDRET: 2014-07-01-955 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1992-09-15693?q=1992-09-15-693 KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER § 1 VIRKEOMRÅDE Denne forskriften gjelder krav til innretning og føring av dagbøker for norskregistrerte skip, herunder fiske- og fangstfartøy, samt flyttbare innretninger slik det fremgår av kapittel 2 og 3. § 6 FØRING AV DAGBØKER Dagbøker skal føres ordentlig og tydelig. Det som engang er innført, må ikke raderes eller på annen måte gjøres uleselig. Elektroniske dagbøker skal være beskyttet mot overskriving, sletting og endringer. Når signering kreves kan elektroniske dagbøker signeres elektronisk. Blir rettelse nødvendig, skal den tilføyes som anmerkning. Dagbøker skal føres under tilsyn av skipets fører og han skal undertegne dagbøkene slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. Hvem som skal føre dagbøkene fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. Dagbøker skal føres på norsk eller engelsk slik det fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. § 7 OPPBEVARING AV DAGBØKER Dagbøker skal, unntatt på ubemannede skip under slep, oppbevares om bord på et slikt sted at de er lett tilgjengelige for kontroll til enhver rimelig tid. De skal oppbevares i minst 2 år etter at siste innførsel er blitt foretatt og deretter under rederiets kontroll i minst 3 år til. Selges skipet skal skipets tidligere eier (selgeren) oppbevare dagbøkene i land. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 8), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009), 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).

§ 8. KONTROLL AV DAGBØKER På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, havnemyndigheter, Kystverket, tollvesenet, politiet, Fiskeridirektoratet, Kystvakten og Statens vegvesen for så vidt gjelder riksog fylkesvegferjer, eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, er skipets fører pliktig til å fremvise dagbøkene og i tilfelle utlevere bekreftet utskrift eller kopi av dem når skipet befinner seg i norsk havn. Dette gjelder også utenfor havn dersom det foreligger mistanke om at skipet ikke er sjødyktig eller det er skjellig grunn til mistanke om at skipet har foretatt ulovlig utslipp. På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, norske utenriksstasjoner eller av vedkommende utenlandske myndighet,

er skipets fører pliktig til å forholde seg som nevnt i første ledd når skipet befinner seg i utenlandsk havn. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 9), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009).

§ 8A. INNSYN I DAGBØKER Enhver som påviser en rettslig interesse i å bli kjent med innholdet av bøkene og de kladdebøker som i tilfelle er ført, kan kreve å få se dem og ta avskrift. Med mindre Sjøfartsdirektoratet påbyr det, gjelder dette likevel ikke for tilfelle hvor skipet har støtt sammen med fremmed skip, dersom det ikke blir gitt tilsvarende adgang til dette skipsbøker. For skipsbøker som er ført på dansk, finsk eller svensk skip, får reglene i første ledd tilsvarende anvendelse når skipet befinner seg i norsk havn. Det samme gjelder skipsbøker som er ført på andre fremmede skip, dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet. Det som er bestemt om skipsbøker i første og annet ledd, gjelder også opptegnelser som blir gjort på mekanisk måte om bord vedrørende skipets navigering eller andre forhold som omhandles i skipsbøkene. Det samme gjelder reglene i annet ledd dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet. Tilføyd ved forskrift 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009

KAPITTEL 3 DAGBØKER SOM SKAL FØRES PÅ NORSKE SKIP § 9. DEKKSDAGBOK Dekksdagbok skal føres om bord på: a) Skip i utenriksfart b) skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart c) fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover d) flyttbare innretninger. Stor dekksdagbok skal føres av fartøy som skal føre maskindagbok i henhold til § 10, med unntak av skip som kan føre liten dekksdagbok. Liten dekksdagbok kan føres av maskindrevet skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart, skip med bruttotonnasje på 300 og derover som går i stor kystfart, og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover men under bruttotonnasje på 500, dersom ikke stor dekksdagbok føres. Dekksdagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende navigatør. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal dekksdagboken føres på engelsk. Dekksdagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt, kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Skipets fører skal undertegne dekksdagboken når døgnet er innført. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 10), 31 juli 2013 nr. 939 (i kraft 1 aug 2013).

§ 10. MASKINDAGBOK Maskindagbok skal føres om bord på a) maskindrevet skip i utenriksfart b) maskindrevet skip i innenriksfart med maskinist eller maskinpasser i bemanningsoppgaven og fiske- og

www.norskfisker.no

165


fangstfartøy med bruttotonnasje på 500 og derover c) flyttbare innretninger. Maskindagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende maskinist. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal maskindagboken føres på engelsk. Maskindagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Maskinsjefen skal undertegne maskindagboken når døgnet er innført. Minst en gang hver uke skal skipets fører gjøre påtegning om at han har ettersett maskindagboken og anføre datoen for slikt ettersyn. Tilføyd ved forskrift 31 juli 2013 nr. 939 (i kraft 1 aug 2013).

§ 11 – § 13. (OPPHEVET 31.06.2013 VED FORSKRIFT 30. MAI 2012 NR. 488.) § 14. OPPHEVET 2014 - 05-15 § 14A. BALLASTVANNDAGBOK Ballastvanndagbok skal føres på ethvert norsk skip med unntak for: a) skip som utelukkende går i norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone b) skip med permanent ballastvann i forseglede tanker og c) skip som er mindre enn 50 meter med maksimalt 8 kubikkmeter ballastvannkapasitet, som benyttes utelukkende for rekreasjon, i konkurransesammenheng eller som hovedsakelig benyttes til letings- og redningsoperasjoner. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).

KAPITTEL 4 NÆRMERE OM HVA SOM SKAL INNFØRES I DAGBØKENE § 15. DEKKSDAGBOKEN Den trykte tekst øverst på dagboksidene angir hva som skal innføres. For skip i utenriksfart skal døgnets første innførsel foretas på linjen ut for kl. 0000. Linjen fylles ut i rubrikkene 6-22 med de forhold som hersket kl. 2400. a) U nder seilas skal innføres viktige posisjoner og opplysninger om drift, strømsett og lignende. Kurser skal angis i grader fra 000-360. Posisjoner skal angis ved bredde og lengde eller ved rettvisende peiling og avstand til navngitt objekt. Ved bruk av elektroniske hjelpemidler skal det gjøres innførsel om dette i posisjonsangivelsen. Ved optiske peilinger skal anføres: opt., ved for eksempel radar: rdr., i tilknytning til stedlinjen og det peilte objekts navn. b) I havn, ved kai eller til ankers kan innførsel i dagboken gjøres tvers over begge sider. Enhver inntruffet begivenhet og omstendigheter under reisen, hvor kunnskap kan være til nytte for myndigheter, redere, lasteeiere, forsikringsselskaper eller andre som har rettslig interesse i reisen skal nøyaktig opptegnes. Det skal anmerkes når besetningens tjeneste begynner og slutter, når noen blir syke, dør, rømmer eller gjør seg skyldig i straffbar handling eller disiplinærforseelse, og om det brukes fremmed arbeidshjelp.

166

Personell som inngår i brovakten om bord, skal registrere slik vakt i dekksdagboken med starttidspunkt og sluttidspunkt. Det skal anmerkes når proviant og vann tas om bord, når lasting og lossing begynner, avbrytes og avsluttes, og hva som hver dag innlastes eller utlosses. Det innføres opplysning om skipets dypgående for og akter samt fribord midtskips, om skipets tilstand for øvrig når Opplysning innføres om kompassenes korrigering, kalibrering og deviasjon, om tiden for skipets avgang fra, ankomst til og flytting i havn, vær, luft- og sjøtemperatur, barometerstand, strøm, kurs, fart, tilbakelagt distanse, lanterneføring, tåkesignaler, om lensing, hvor ofte den finner sted, samt om vannhøyden i rommene. Videre skal innføres: a) B estikket for hver ettmål, samt beholdning av bunkers, smøreolje og drikkevann. Innførsel skal også gjøres når skipsføreren under reisen finner det nødvendig å redusere kosten. b) resultatene av de regelmessige bestemmelser av kronometerets stand. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike observasjoner. c) de påbudte øvelser. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike opplysninger og dagbokføreren og skipets fører skal begge undertegne det innførte. d) o pplysninger om hendelsesforløp ved eventuelt inntruffet uhell eller skade på person, skip eller last til belysning av årsaksforholdet. En skade skal nøyaktig beskrives og det skal gis opplysninger om de tiltak som ble foretatt i anledning uhellet eller skaden. e) o pplysninger om grunner, hvis skipet hadde mulighet for å assistere personer i nød, men av forskjellige årsaker ikke har sett det hensiktsmessig eller nødvendig. Det skal tas hensyn til IMOs anbefaling om å informere den relevante redningssentral om situasjonen. f) opplysning om skipets arbeidsspråk. Arbeidsspråket fastsettes av rederiet eller fører med mindre noe annet følger av andre bestemmelser. Hvis arbeidsspråket ikke er det språk, under hvis flagg skipet er registrert, skal alle planer og lister, som er oppslått, være oversatt til arbeidsspråket. g) a lle alarmer som meldes på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i den forbindelse. h) justering og kontroll av alarminstrumenter, samt overgang fra maskinromskontroll av maskineriet til brokontroll og omvendt. i) -- j) begrunnelse for ikke å følge obligatorisk routing system. k) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 14), 8 nov 2005 nr. 1415, 12 jan 2007 nr. 45, 30 mai 2012 nr. 488 (i kraft 1 juli 2012).

§ 16. MASKINDAGBOKEN Tittelbladet etter bokens skjema skal utfylles. Antall fremdriftsmotorer, motortype, to- eller firetakt og fabrikantens navn skal anføres. Videre skal anføres brennoljetankenes samlede rominnhold. Klokkeslett skal angis med et firesifret tall fra kl. 0000 til kl. 2400. I rubrikken for «Anmerkninger» skal det innføres: a) når klargjøring til gang påbegynnes og når hoved- og

www.norskfisker.no


hjelpemaskineri settes i gang eller stoppes b) n år det påfylles og skiftes brennoljetanker, samt tidspunkt for bunkring c) når ballasttanker fylles og tømmes d) a lle mangler, feil og havarier ved hoved- og hjelpemaskineriet samt viktig tilbehør og det som er gjort for å rette på disse forhold e) alle viktige vedlikeholdsarbeider på hoved- og hjelpemaskiner, rengjøring av tanker mv. Videre skal maskinbesetningens arbeid med vedlikehold av dekksmaskineri noteres f) når det foretas ettersyn av kjelene og for øvrig alt som kan tjene til opplysning om dem. g) a lle unormale tilstander som registreres ved alarm e.l. for: 1. smøreoljetrykk av temperatur 2. kjølevanntrykk og -temperatur 3. startslufttrykk 4. lagertemperatur 5. kjeletrykk 6. fødevannstemperatur h) alle branntilløp i maskin- og kjølerom som f.eks brann i spyleluftbeltet, branntilløp i kjelens spilloljebrett o.l. i) svikt i den elektriske krafttilførsel j) observasjon av olje i observasjonstanker m.m. k) når nødkraftkilden prøves, når nødbrannpumpen kjøres, når brannøvelser avholdes, når brannslokningsutstyr kontrolleres eller utskiftes. l) a lle alarmer på skip som meldes til maskinisten fra broen eller maskinrom på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i denne forbindelse. Manøvreringer skal så vidt mulig innføres i egen manøverbok. m) j ustering og kontroll av alarmer samt overgang fra maskinromskontroll til brokontroll og omvendt n) m askinbesetningen, herunder personell som inngår i maskinvakt, når de begynner og slutter, og om det er fremmed arbeidshjelp, samt forhold som ulykker i maskinrom og eventuelle andre uregelmessigheter vedrørende maskinbesetningen. (Sykdomsforhold vedrørende maskinbesetningen skal innføres i dekksdagboken.) o) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 15).

§ 17 -§18 OPPHEVET 1. JULI 2012 § 19. OPPHEVET 15 SEP 2014 VED FORSKRIFT 1 JULI 2014 NR. 955. § 19A. BALLASTVANNDAGBOKEN (1) B allastvanndagboken skal inneholde opplysninger og ha et format som framgår av vedlegg 1.

(2) Ballastvanndagboken skal normalt være skrevet på arbeidsspråket som benyttes om bord på skipet. Dersom det brukes et annet språk enn engelsk, skal det ligge ved en oversettelse til engelsk. Ballastvanndagboken kan likevel føres bare på engelsk selv om arbeidsspråket er et annet, forutsatt at dette språket beherskes av det personellet om bord som fører og kontrollerer ballastvanndagboken. (3) Ved utslipp av ballastvann, i forbindelse med levering til mottaksanlegg, eller ved utilsiktet eller uvanlig utslipp av ballastvann, skal det gjøres en innførsel i ballastvanndagboken der forholdene rundt, og årsaken til, utslippet beskrives. (4) Hver arbeidsoperasjon som gjelder ballastvann skal innføres fullstendig og uten forsinkelse i ballastvanndagboken. Hver innførsel skal undertegnes av offiseren som er ansvarlig for vedkommende operasjon, og hver utfylt side skal undertegnes av skipsføreren. (5) Når det kreves av et skip at det skal gjennomføre ballastvannutskiftning, og skipet ikke gjør det i samsvar med forskrift 7. juli 2009 nr. 992 (ballastvannforskriften) § 6, skal årsakene innføres i ballastvanndagboken. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).

DE MEST VÆRUTSATTE OMRÅDENE •H ele Skagerak-kysten fra Færder fyr til Geitungen fyr, der kan det lønne seg å gå inn ved Jærens Rev lysbøye, vanligvis kalt bøya. • Sletta til et stykke nord for Ryvarden fyr. •S trekket fra Senuksen lykt i den vanlige leia for skip opptil 3000 dødvekttonn (dwt) forbi Sogneoksen til Steinsundet (eller videre innover Sogne­sjøen) • Skomakeren til Trefotaskjæret lykt. •S kongsnes fyr forbi Gamla, Buholmen, innenfor Bukke­ tjuvane til Treflisleia eller inn Vannylvsgapet. • Flørauden til Hoksteinen lykt. • Gallerskjærane over Hustadvika til Oddene lykt. • Buholmråsa til Gjeslingane fyr. • Forbi Støttarota til innafor Helgelandsflesa lykt. • Mårnesskagen til Hernesskagen. • Bjørnøy fyr og utover Lofoten over Vestfjorden. • Lofoten og Vesterålens ytterside. • Grøtøya til Tranøy • Grøtøya til Skrova • Laukøya til Hasvik •H ammerfest – Mylingen til Rolfsøya og videre rundt Havøygavlen • Fra Sørvågen og hele østhavet til Kirkenes.

www.norskfisker.no

167


BRUK AV OLJE FOR Å DEMPE BROTTSJØER

Erfaring viser at bruk av olje for å dempe brottsjøer kan være meget effektivt. Metoden er enkel. De viktigste momenter er: 1. Virkningen er størst på frie bølger, dvs. bølger­på dypt vann. 2. Ved strender og på grunt vann for øvrig er effekten­ mer tvilsom, da intet kan hindre store nok bølger fra å brekke i slikt farvann. Men noe nytte er det også her. 3. De tyngste og tykkeste oljer er best. Raffinert parafin er til liten nytte. Animalske og vegetabilske oljer, gjerne spilloljer fra maskiner, er gode.

4. Det er nok med et lite kvantum olje når man sørger for at oljen sprer seg på lovart side. 5. B rottdemping ved hjelp av olje er nyttig for såvel fartøyer som båter, enten de er under fart eller­ligger på været. Likeens ved utsetting og innhiving av båter i hardt vær. 6. I kaldt vær vil oljen tykne og effekten blir mindre ved at spredningen blir liten. Tynnere oljer­bør da brukes. 7. Den beste måten kan være å helle olje i seilduksposer som gjerne er fylt med filler, og stikke noen små huller i posene. Posene kan henges langs rekka, slik at de når i sjøen, eller de kan taues ettersom omstendighetene tilsier, dog alltid mot lovart. Med vind fra siden blir det liten virkning. Kommer vinden forinn, som når man ligger på været, henges posene på hver baug. Ved gange unna været slepes posene etter fartøyet. I forbindelse med drivanker festes posene til et ende­løst tau som går gjennom talje. De kan da hales inn for etterfylling. 8. I strømfarvann har metoden vesentlig verdi når strømmen er med. 9. S kal et vrak bordes, slippes olje ut til lovart av vraket. 10. O lje gjør god nytte ved tauing i høy sjø. Posene henges ut fra slepefartøyets baug, slik at begge fartøyer drar fordel av oljevirkningen.

Les mer om våre marineprodukter på www.garmin.no

168

www.norskfisker.no


NAVTEX

Radiosystem for utsending av meldinger til sjøfarende

NAVTEX er et automatisk system som formidler maritim sikkerhetsinformasjon, f.eks. navisjonsvarsler, for mottaking om bord i skriftlig form. NAVTEX-mottakeren selges gjennom autoriserte radioforhandlere. Systemet dekker blant annet ■ Nordsjøen ■ Østersjøen ■ Norskehavet, Barentshavet, store deler av Ishavet, områdene rundt Island og USA’s østkyst. Fem norske kyststasjoner sender meldinger i systemet: ■ Rogaland Radio ■ Ørlandet Radio ■ Bodø Radio ■ Vardø Radio ■ Svalbard Radio Mottakeren kan innstilles for bestemte varsler og stasjoner. I tillegg deltar kyststasjoner i Storbritannia, Belgia, Nederland, Sverige, Russland, Frankrike, Island og USA. Mottakeren, som er meget enkel å installere, sørger for direkte utskrift av det mottatte varselet. Mottakeren vil kunne varsle 24 timer i døgnet og trenger ingen betjening. Meldinger kan leses om bord sekunder etter at de er sendt fra en kyststasjon. Mottakeren kan innstilles for bare å motta varsler for bestemte områder For nærmere opplysninger, henvendelse: Telenor Network Services Maritim Radio/Kystradio Postboks 6701 – St. Olavs pl. – 0130 OSLO Telefon 51 68 36 00 (Rogaland radio)

www.norskfisker.no

169


170

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

171


ALFABET OG ENBOKSTAVSIGNALER

172

www.norskfisker.no


SIGNAL C, G OG Z Er også egne manøversignaler når gitt med fløyta i trangt farvann. Se under manøversignaler i Gule del side 154.

tillatelse gjengitt fra BÅTEIERBOKA, der det står utførlige data om signalering til sjøs med lyd, lys, tale, morsing, flagg, armbevegelse og andre hjelpemidler.

SIGNAL R Som alenestående signal ved alle sende­måter brukes R av mottaker for å kvittere på sluttsignal fra sender. Oppslaget på denne og foregående side er med spesiell

Fiskaralmanakken tilrår at BÅTEIERBOKA has som håndbok og oppslagsbok ombord. Boka er å få hos alle bokhandlere.

www.norskfisker.no

173


SIGNALFIGURER (DAGSIGNALER)

174

www.norskfisker.no


AVSTANDSTABELLER

www.norskfisker.no

175


176

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

177


178

www.norskfisker.no


Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystdirektoratet www.norskfisker.no

179


Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystverket og Kartverket Sjø.

180

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

181


Plansjen er utarbeidet etter data fra Kystverket.

182

www.norskfisker.no


Se ogsĂĽ de to neste sidene

www.norskfisker.no

183


184

www.norskfisker.no


www.norskfisker.no

185


186

www.norskfisker.no


ONLINE bookingløsning for båthavner og båteiere

Tlf 959 73 986 skoglund@sambooking.no www.sambooking.no


Totalleverandør innen sikkerhetsstyringssystem Iht. ISM-koden

Tilpassede løsninger for den enkelte bruker

Vi er din støttepartner før, under og etter sertifiseringsprosessen!

IDesign Industrikopi

Vi utfører også kontroll av fiskefartøy under 15 mtr

(+47) 971 33 161 • post@maritimehouse.no P.O. Box 610, NO-6501 Kristiansund www.maritimehouse.no

188

www.norskfisker.no


8

GJELDER FARTØYET

Finn aktuelle lover og forskrifter på internett............................................................................ 265 Forskrift om fiskefartøy................................................................................................................. 200 Forskrift om skipsmedisin............................................................................................................ 255 Hydrostatisk utløser....................................................................................................................... 254 Posisjonsrapporteringsutstyr....................................................................................................... 189 Påbudt radio- og radioutstyr for fiske- og fangstfartøy........................................................... 255 Radiodekningsområde A1 og A2 .................................................................................................. 260 Redningsflåte................................................................................................................................. 254 Sjekkliste for fartøy – 6,00 til 10,67m. ......................................................................................... 252 Skipssikkerhetsloven..................................................................................................................... 190

www.norskfisker.no

189


SKIPSSIKKERHETSLOVEN LOV 2007-02-16 NR 09: LOV OM SKIPSSIKKERHET (SKIPSSIKKERHETSLOVEN) Sist endret 2015-06-19-65 Ikrafttredelse 01.07.2007, 01.07.2008 (§ 74 nr. 12) Korttittel Skipssikkerhetsloven http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-02-16-9?q=2007-02-16-9

KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER § 1. Lovens formål Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skipet, samt et godt og tidsmessig tilsyn. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 2. Lovens saklige virkeområde Loven får anvendelse for norske og utenlandske skip. For skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet, gjelder loven likevel ikke. Kongen kan gi forskrift om at loven i tillegg til skip som nevnt i første ledd, også skal gjelde for: a) boreplattformer og andre flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet, b) flytekran, mudderapparat og lignende flytende innretninger, c) skip som nevnt i første ledd annet punktum hvor noen har sitt arbeid om bord. Kongen kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis ikke skal gjelde for: a) skip under 24 meter største lengde, b) skip som kan føre inntil tolv passasjerer, c) spesialskip, d) skip som utelukkende benyttes på elver og innsjøer, e) skip som er vernet, f) s kip som tilhører Forsvaret eller som benyttes i dets tjeneste, g) a ndre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet, h) utenlandske skip. Kongen kan for skip som nevnt i tredje ledd, gi særlige regler om sikkerhetsstyring, sikkerhet, miljø, sikkerhetsog terrorberedskap og tilsyn samt forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som fraviker reglene i loven her. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 3. Lovens geografiske virkeområde Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjelder loven for utenlandske skip: a) i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen, b) i Norges økonomiske sone, c) på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på uten-

190

landske skip også utenfor områdene nevnt i annet ledd, så langt folkeretten tillater det. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 2. REDERIETS PLIKTER. SIKKERHETSSTYRING § 4. Rederiet Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyringssertifikatet som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7, jf. § 5 i denne loven, er opplyst å være driftsansvarlig selskap. Dersom det for skipet ikke gjelder krav om sikkerhetsstyringssertifikat som nevnt i første ledd, eller sikkerhetsstyringssertifikatet er blitt ugyldig eller er trukket tilbake, regnes skipets eier som rederiet. Er skipet registrert, regnes den registrerte eieren som skipets eier. Dersom skipets eier i tilfelle som nevnt i første punktum har innsendt dokumentasjon i henhold til § 5 med samtykke fra den driftsansvarlige eller byggeansvarlige, skal vedkommende anses som rederi etter denne loven. Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som er opplyst å være driftsansvarlig selskap i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, ikke eksisterer. Departementet kan gi forskrifter om hvem som skal anses som « rederi » etter reglene i første til tredje ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 5. Plikt til innsendelse av opplysninger Dersom skipets eier overlater ansvaret for driften av skipet til en annen, skal det opplyses om navnet på den driftsansvarlige og gis andre nødvendige opplysninger til den departementet bestemmer. Den driftsansvarlige skal få en bekreftelse på at opplysningene er mottatt og fullstendige. Første og annet punktum gjelder tilsvarende under byggingen av skipet dersom skipets eier overlater ansvaret for byggingen av skipet til en annen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om plikten til å gi opplysninger etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 6. Rederiets alminnelige plikter Rederiet har en overordnet plikt til å påse at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket. Rederiet skal sørge for at lovens krav oppfylles, bortsett fra i tilfelle der skipsføreren i loven er gitt en selvstendig plikt til å sørge for dette. Rederiet skal sørge for at forholdene legges til rette for at alle de som har sitt arbeid om bord, har mulighet for å oppfylle sine forpliktelser etter loven.

www.norskfisker.no


Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets plikter etter denne bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 7. Rederiets plikt til å etablere, gjennomføre og videreutvikle sikkerhetsstyringssystem Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem i rederiets organisasjon og på det enkelte skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv. Sikkerhetsstyringssystemets innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpasset behovet til rederiet og den aktiviteten det driver. Rederiet skal sørge for at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning til å medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystemet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene til sikkerhetsstyringssystem, herunder om: a) innhold, omfang og dokumentasjon, b) sikkerhetsstyringssertifikater for skip, c) godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring for rederier, d) a dgang til å fravike kravet til sikkerhetsstyringssystem for visse skip og adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 8. Medvirkningsplikt for skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord Skipsføreren skal medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystem etter § 7, og skal videre medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord og fungerer etter sin hensikt. Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord. Departementet kan gi forskrifter om medvirkningsplikten, herunder adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 3. TEKNISK OG OPERATIV SIKKERHET § 9. Teknisk sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter om hvordan skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille kravene etter første ledd, herunder om: a) skrogstyrke og vanntett integritet, b) stabilitet og flyteevne, c) maskineri og elektriske installasjoner, d) brannsikring, e) navigasjonsutstyr, f) kommunikasjonsutstyr, g) redningsmidler.

§ 10. Måling av skip Et skip skal måles og være utstyrt med målebrev. Departementet kan gi forskrifter om måling, herunder om: a) hvilke skip som er målepliktige, b) ommåling, c) hvem som skal forestå målingen, d) målebrevet og annen dokumentasjon vedrørende måling, e) anerkjennelse av utenlandske målebrev. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 11. Drift og vedlikehold Et skip skal drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ut fra skipets formål og det fartsområdet det er bestemt for, gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hvordan et skip skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille kravene i første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 12. Last og ballast Et skip skal være lastet eller ballastet på en slik måte at stabiliteten og flyteevnen ikke settes i fare, og slik at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues på annen måte. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om last og ballast, herunder om farlig last, sikring av last, fribord og lastemerker. Lasting og lossing skal skje på en slik måte at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues. Departementet kan gi forskrifter om lasting og lossing, herunder om laste- og losseinnretninger. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 13. Sertifikater Departementet kan i forskrift stille krav om at skipet skal ha sertifikater utstedt av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer, som dokumentasjon på at skipet på utstedelsestidspunktet tilfredsstiller krav fastsatt i eller i medhold av loven. Sertifikater kan inneholde særskilte vilkår, og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikater, herunder om: a) hvilke sertifikater et skip skal være utstyrt med, b) utstedelse, gyldighet og vilkår, c) adgang til å fravike kravene i første og annet ledd, d) anerkjennelse av utenlandske sertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 14. Navigering Et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Departementet kan gi forskrift om krav til sikker navigering, herunder om: a) sjøveisregler, b) bruk av navigasjonshjelpemidler, c) skipsbøker samt andre skipspapirer, d) tiltak hvor skipet eller et annet skip er i havsnød, e) tiltak for å trygge skipet under krig, krigsfare og lignende forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

www.norskfisker.no

191


§ 15. Bemanning og vakthold Et skip skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Vaktholdet om bord skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til bemanning og vakthold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 16. Kvalifikasjonskrav og personlige sertifikater Den som har sitt arbeid om bord, må ha de kvalifikasjoner og eventuelle sertifikater som kreves for den aktuelle stillingen eller det arbeidet som skal utføres. Sertifikatet skal vise at de nødvendige kravene var oppfylt ved sertifikatets utstedelse, herunder krav til alder, tjeneste, helsetilstand, utdanning, språk og opplæring for stillingen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om sertifikatpliktige stillinger og om kvalifikasjoner, herunder om: a) utstedelse og gradering av sertifikater, b) nødvendig dokumentasjon, c) anerkjennelse av utenlandske sertifikater, d) kvalifikasjonskontroll, e) adgang til å inndra sertifikater, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd, g) mønstring. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 17. Helsekrav Den som har sitt arbeid om bord, må være fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre en fare for andre om bord. Vedkommende skal legge frem helseerklæring som viser at vilkårene i første punktum er oppfylt, og har plikt til å la seg undersøke av lege når skipsføreren finner grunn til å kreve det. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet, helseerklæring og legeundersøkelser, herunder om: a) minimumskrav til helse, syn og hørsel for ulike stillinger, b) helseerklæring, c) godkjenning av leger, d) klagenemnd, e) innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 18. Minstealder Den som har sitt arbeid om bord må ha fylt 16 år. Departementet kan gi forskrift om minstealder, herunder om: a) høyere minstealder for visse fartsområder, skip og stillinger, b) særskilte vilkår for at personer mellom 16 og 18 år kan tjenestegjøre om bord, og særlige vernetiltak for disse, c) adgang til å fravike kravene etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 19. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) skipet er lastet og ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12, sjølovens § 131

192

første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, b) navigeringen av skipet og føringen av skipsbøker skjer i henhold til § 14, jf. sjøloven §§ 132 og 133 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) andre som har sitt arbeid om bord ved tiltredelsen eller ved tildelingen av arbeidsoppgaver får nødvendig kunnskap om skipet, om sine plikter, om grunnleggende miljø- og sikkerhetsbestemmelser og om tiltak ved en sjøulykke. Skipsføreren skal medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet har de sertifikatene som kreves, jf. § 13 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) bemanningen av skipet er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 første ledd og sjøloven § 131 første ledd, samt forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, d) vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som i første og annet ledd stilles til skipsføreren. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 20. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) navigeringen av skipet skjer på en sikker måte og at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte, jf. § 14 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, e) vedkommende selv er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 4. ARBEIDSMILJØ OG PERSONLIG SIKKERHET

Overskriften endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 21. Sikkerhetsinnretninger og utstyr Et skip skal ha nødvendige innretninger og utstyr og det skal treffes slike sikkerhetstiltak og andre forholdsregler som er nødvendige for å unngå eller redusere fare for liv og helse og sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for dem

www.norskfisker.no


som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om: a) lysforhold, b) klima, c) forurensning, d) fysiske faktorer, e) rømningsveier, f) verne- og sikkerhetsinnretninger. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 22. Tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord Arbeidet om bord skal tilrettelegges og utføres slik at hensynet til liv, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Ved tilretteleggingen skal det tas hensyn til den enkeltes forutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en måte som er sikkerhetsmessig forsvarlig. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om de kravene som stilles etter første ledd for å unngå eller redusere farer forbundet med arbeidet eller for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder om: a) kartlegging av farene og iverksettelse av hensiktsmessige tiltak, b) nødvendige tiltak til opplæring og øvelse samt instruksjon av dem som har sitt arbeid om bord, c) tilgjengelighet av hensiktsmessig sikkerhets- og verneutstyr, d) plikt til å informere og drøfte farer forbundet med arbeidet og sikkerheten med dem som har sitt arbeid om bord, e) tilrettelegging av arbeidssituasjonen for dem som har sitt arbeid om bord for å gi mulighet for variasjon, for faglig og personlig utvikling og for selvbestemmelse, f) nødvendig informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling under omstillingsprosesser, g) tiltak for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø, h) plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord, i) plikt til å legge forholdene til rette for varsling. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 22a. Sertifikat for arbeids- og levevilkår Et skip skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår som dokumentasjon på at skipet på tidspunktet for utstedelsen tilfredsstiller krav til arbeids- og levevilkår fastsatt i eller i medhold av denne lov og skipsarbeidsloven. Sertifikatet utstedes av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Sertifikatet kan inneholde særskilte vilkår. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikatet, herunder om: a) hvilke skip som skal være utstyrt med sertifikat, b) u tstedelse, gyldighet og vilkår, c) erklæring om samsvar med relevante konvensjoner for skip og fiskefartøyer, d) a dgang til å fravike kravene i første og annet ledd, e) anerkjennelse av utenlandske sertifikater. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 23. Arbeidstid Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager. Departementet kan gi forskrift om arbeidstiden, herunder om unntak fra bestemmelsene i første ledd, enten generelt eller for visse stillinger, samt om ekstraarbeid som følge av sikkerhetsmessige forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 24. Hviletid Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer. Hviletiden kan deles opp i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke ved nødssituasjoner eller ved arbeid som følger av mønstringer eller øvelser pålagt i eller i medhold av lov. Bestemmelsene i første ledd gjelder heller ikke for vaktgående personell eller personell som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning ved arbeid som følge av overordnede driftsforhold. Unntak fra bestemmelsene i første ledd kan fastsettes i bindende tariffavtale. Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til sjøfolkenes helse og sikkerhet, herunder behovet for hvile. For sjøfolk som inngår i brovakt eller maskinvakt, eller som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning, kan det i tariffavtale kun fastsettes unntak fra første ledd på følgende vilkår: a) Den ukentlige hviletiden kan reduseres til 70 timer i perioder av inntil to ukers varighet. Tidsrommet mellom to unntaksperioder skal minst være dobbelt så langt som unntaksperioden. b) For inntil to døgn per uke kan den daglige hviletiden deles opp i inntil tre perioder hvorav én skal være minst seks timer, og ingen av de andre to mindre enn én time. Tidsrommet mellom to påfølgende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. For personell på passasjerskip med skiftordning i fartsområde 1 og 2 kan tilsynsmyndigheten fastsette unntak fra første ledd utover de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd. Det kan fastsettes nærmere vilkår for unntaket, og det skal foreligge en begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner før unntak fastsettes. Departementet kan gi forskrift om hviletiden, herunder unntak fra første ledd for personell på fiske- og fangstfartøy. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 21 (ikr. 20 april 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 337).

§ 25. Bo- og fritidsmiljø De som har sitt arbeid om bord skal ha tilfredsstillende bo- og fritidsmiljø. Det skal finnes tilstrekkelig med lugarer, oppholdsrom, spiserom, rom for å tilberede mat, rom for personlig hygiene og sykerom. Alle rom skal være tilstrekkelig store, og innredet og utstyrt slik at et godt arbeidsmiljø sikres. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene i første ledd, under hensyn til hvor mange som arbeider om bord og skipets størrelse, konstruksjon, fartsområde og øvrige forhold. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

www.norskfisker.no

193


§ 26. Forpleining De som har sitt arbeid om bord, skal få god og tilstrekkelig kost som skal være i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og forskrifter gitt i medhold av loven. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder krav til proviant-, kjøle- og fryserom. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 27. Legemidler og behandling av syke Et skip skal være utstyrt med legemidler og annet som er nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord. Syke og skadede kan i nødvendig utstrekning tas under behandling. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om hvem som kan utføre behandlingen. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 28. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg På skip skal det være organisert verne- og miljøarbeid. Det skal velges verneombud av og blant dem som har sitt arbeid om bord, og opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Departementet kan gi forskrift om verne- og miljøarbeid, herunder om: a) verneombuds oppgaver og rettigheter, b) arbeidsmiljøutvalgets sammensetning og oppgaver, c) samordning av verne- og miljøarbeidet, d) unntak fra bestemmelsene i første ledd for visse skip. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 28a. Arbeidsgiverens plikter etter dette kapitlet Er arbeidsgiveren en annen enn rederiet, skal vedkommende medvirke til at skipet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter reglene i dette kapittel. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til arbeidsgiveren etter første ledd, herunder om plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 29. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a. arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) den fastsatte hviletiden overholdes, jf. § 24 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipet har nødvendige innretninger og utstyr og at det er truffet nødvendige sikkerhetstiltak og andre forholdsregler for å sikre liv, helse og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de som arbeider om bord, jf. § 21 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) bo- og fritidsmiljø og forpleining er i samsvar med §§ 25 og 26 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) skipet er utstyrt med nødvendige legemidler mv., jf. § 27 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) verne- og miljøarbeidet om bord organiseres og gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.

194

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til skipsføreren etter første og annet ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 30. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) det treffes nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre liv og helse for de som arbeider om bord, jf. § 21 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) arbeidet om bord tilrettelegges slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) verne- og miljøarbeidet gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

KAPITTEL 5. MILJØMESSIG SIKKERHET § 31. Forbud mot forurensning Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping fra skipet, eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Forbudet mot utslipp eller dumping fastsatt i medhold av dette kapitlet gjelder ikke: a) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv, eller b) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som skyldes skade på skip, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller begrense utslippet. Dette kapitlet og forskrifter gitt i medhold av det, kommer ikke til anvendelse på forurensning som utelukkende skyldes utforskning, utvinning og utnyttelse til sjøs av undersjøiske naturforekomster. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som: a) skadelige stoffer, herunder organismer, b) utslipp, c) dumping, d) forbrenning. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 32. Teknisk miljømessig sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å unngå forurensning. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 33. Driften av skipet Driften av et skip skal legges opp og gjennomføres slik at

www.norskfisker.no


det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrift med nærmere krav til hvordan et skip skal drives for å unngå forurensning, herunder om: a) utslipp, dumping og forbrenning, b) bunkers og bunkring, c) ballasthåndtering, d) miljøsertifikater, e) dagbokføring av behandling av skadelige stoffer. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 34. Beredskap, varsling og rapportering Et skip skal ha nødvendig beredskap, herunder en beredskapsplan, for å kunne avverge eller eventuelt begrense virkningene av forurensning av det ytre miljø fra skipet. Ved forurensning eller fare for forurensning, skal det umiddelbart varsles om hendelsen og om de tiltakene som er eller vil bli truffet for å avverge eller begrense virkningene. En etterfølgende rapport om ulykken skal sendes tilsynsmyndigheten. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om: a) den beredskapen skipet skal ha, b) hva en beredskapsplan skal inneholde, c) hvordan og til hvem varsling og rapportering skal skje, d) unntak fra bestemmelsen i første ledd for visse skip. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 35. Levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg Et skip skal levere skadelige stoffer til særskilte mottaksanlegg i land, så langt slike stoffer ikke kan håndteres forsvarlig om bord eller kan leveres til andre for forsvarlig håndtering. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 36. Skip som tas endelig ut av drift Et skip som skal tas endelig ut av drift skal håndteres på en forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller miljø. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt og om fjerning av skadelige stoffer om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

bestemmelsen, b) driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) skipet har nødvendig beredskap for å avverge eller begrense forurensning fra skipet, jf. § 34 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til skipsføreren i første og annet ledd.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 38. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om de kravene som første ledd stiller til andre som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 6. SIKKERHETS- OG TERRORBEREDSKAP § 39. Forebyggende tiltak mot angrep mv. på skip Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og andre ulovlige handlinger. De som har sitt arbeid om bord skal være utstyrt med et identifikasjonsbevis. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene til sikkerhets- og terrorberedskapen på skip, herunder om: a) hvilke skip som skal være omfattet av reglene, b) plikt til å foreta en sårbarhetsvurdering, c) plikt til å ha en godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan for skipet, d) plikt til å utpeke og lære opp særskilt personell med ansvar for sikkerhets- og terrorberedskap på skipet og i rederiet, e) terroralarmsystem på skipet, f) kontroll av personer og gjenstander som er eller skal om bord på skipet, g) utstedelse og utforming av identifikasjonsbevis, h) sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 37. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) det varsles umiddelbart om forurensning eller fare for forurensning og settes i verk rimelige tiltak for å hindre slik forurensning eller begrense virkningen av den, samt at etterfølgende rapport innsendes, jf. § 34 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skadelige stoffer behandles i overensstemmelse med § 35 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. c) dagbøker som nevnt i § 33 annet ledd bokstav e føres på en korrekt måte. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipets utrustning er egnet til å hindre forurensning, jf. § 32 og forskrifter gitt i medhold av

§ 40. Bruk av maktmidler Når det er nødvendig for å hindre eller beskytte mot handlinger som nevnt i § 39 første ledd, kan det fra skipets side iverksettes tiltak og anvendes maktmidler. I andre situasjoner der dette er nødvendig for å opprettholde ro og orden om bord, kan det anvendes tiltak og maktmidler som nevnt i første ledd, så langt de er forholdsmessige. Retten til å iverksette tiltak og anvende maktmidler tilligger skipsføreren. Enhver som befinner seg om bord, plikter å yte hjelp og respektere de tiltak som treffes. Departementet kan gi forskrift om bruk av tiltak og maktmidler i henhold til første og annet ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

www.norskfisker.no

195


KAPITTEL 7. TILSYN

§ 41. Tilsynsmyndighet Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter loven. Departementet kan inngå avtale med ett eller flere klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet kan overlates til vedkommende institusjon. Avtalen skal regulere omfanget av og vilkårene for slik overlatelse. Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om at tilsyn eller tilsynsmyndighet i enkelttilfeller eller på avgrensede områder kan overlates til private eller til utenlandske eller internasjonale myndigheter. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 42. Tilsyn med sikkerhetsstyringssystem Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem, jf. § 7. Tilsynet kan blant annet omfatte følgende elementer: a) systemrevisjon av dokumentasjonen for at rederiet har etablert nødvendige og hensiktsmessige systematiske tiltak, b) verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bokstav a er til stede og fungerer i praksis og at aktiviteten når det gjelder slike tiltak er i overensstemmelse med krav fastsatt i lov og forskrift. Tilsynet etter første ledd kan skje gjennom intervjuer med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer i rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig måte. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av tilsynet med sikkerhetsstyringssystem. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 45. Plikt for rederiet, skipsføreren og andre til å medvirke til tilsynet Rederiet, arbeidsgiveren, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal medvirke til tilsynet etter dette kapittel, og skal blant annet: a. gi alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet, b. utlevere skipsbøker, rapporter, tegninger og annet materiale. Plikt til medvirkning som nevnt i første ledd påhviler også andre, så langt slik medvirkning ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold til lov eller avtale. Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet og rederi- og arbeidsgiverkontorer. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innholdet, omfanget og gjennomføringen av medvirkningen og om tilsynets adgang til skipet og rederi- og arbeidsgiverkontorer. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 46. Bistandsplikt Rederiet, arbeidsgiveren og skipsføreren skal yte bistand til utenlandske og internasjonale tilsynsmyndigheter på en slik måte og i et slikt omfang som følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Departementet kan gi forskrift om bistandsplikten etter første ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 43. Tilsynet med norske skip Det skal føres tilsyn med norske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal finne sted helt eller delvis, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til hinder for slikt unntak. Tilsynet etter første og annet ledd kan omfatte forhold som nevnt i skipsarbeidsloven og i kapittel 3, 4, 5 og 6 i denne loven og skal ha som formål å bringe på det rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av disse lovene, er oppfylt. Rederiet har plikt til å be om tilsyn etter første ledd når dette er nødvendig for å oppfylle krav i eller i medhold av skipsarbeidsloven eller denne lov. Departementet kan gi forskrifter om tilsynet, herunder om: a. hyppighet, innhold og omfang, herunder besiktelse, b. den praktiske gjennomføringen, herunder besiktelse, c. rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn, herunder besiktelse. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 44. Tilsynet med utenlandske skip Det kan foretas tilsyn av utenlandske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om slikt tilsyn, herunder om: a) hyppigheten, innholdet og omfanget av tilsynet,

196

b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet.

Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 47. Rederiets melde- og rapporteringsplikt Rederiet skal gi tilsynsmyndigheten melding når det har inngått avtale om: a) bygging av skip, b) ombygging av skip, c) kjøp av skip. Rederiet eller skipsføreren skal gi den myndighet Kongen bestemmer melding og rapport ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid om bord. Skyldes skaden en arbeidsulykke eller skipsulykke som er omfattet av reglene om sjøulykker i kapittel 18 avsnitt II i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven), skal melding og rapport om skade skje etter regler gitt i eller i medhold av sjøloven § 475. Rederiet skal også gi rapport om andre forhold som det er av betydning for tilsynsmyndigheten å kjenne til, herunder om verne- og miljøarbeid. Departementet kan gi forskrift om melde- og rapporteringsplikten etter denne paragrafen. I kraft 1 juli 2008.

§ 48. Gebyrer Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutstedelse, måling og lignende kan kreves dekket av rederiet eller av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr. Gebyr fastsatt med hjemmel i første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere forskrift om gebyrer og innkrevingen av disse. Endret ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).

www.norskfisker.no


KAPITTEL 8. FORVALTNINGSTILTAK § 49. Pålegg om tiltak Er krav som følger av lov eller forskrift ikke etterkommet, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet eller arbeidsgiveren å gjennomføre nødvendige tiltak innen en bestemt frist. Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tidsfristen, kan det iverksettes tiltak som nevnt i § 50 til § 54. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets og arbeidsgiverens plikt til å gjennomføre tiltak etter første ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 50. Tvangsmulkt Hvis rederiet eller eventuelt arbeidsgiveren ikke har etterkommet et pålegg etter § 49 innen den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etterkommet. I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å oppfylle pålegget etter § 49, slik at tvangsmulkten begynner å løpe først når pålegget ikke er oppfylt innen denne nye fristen. Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt på viktigheten av rettigheter og hensyn til sikkerhet, miljø og arbeidsmiljø som pålegget skal ivareta og kostnadene med å oppfylle pålegget. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tilsynsmyndigheten kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafalle påløpt mulkt. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet. Endret ved lover 26 mars 2010 nr. 10, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 51. Tilbaketrekking av sertifikater Hvis rederiet eller arbeidsgiveren ikke etterkommer pålegg etter § 49 eller betaler gebyrer i henhold til § 48 innen den fastsatte tidsfristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbaketrekking av sertifikater. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

§ 52. Tvangstiltak overfor skip Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn eller pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak overfor skipet, om nødvendig med bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten, såfremt: a) skipet ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til teknisk, operativ eller miljømessig sikkerhet eller til arbeidsmiljø og personlig sikkerhet, og manglene klart utgjør en fare for de interessene som vedkommende krav er satt til å beskytte, b) det foreligger alvorlige brudd på bestemmelser i skipsarbeidsloven eller i forskrifter gitt i medhold av den,

c) skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord, d) rederiet eller noen i dets tjeneste hindrer tilsynsmyndigheten i å gå om bord i skipet for å foreta tilsyn som ikke er etterkommet etter § 45. Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle pålegg som skipet må etterkomme for at forbud, pålegg eller andre tiltak som nevnt i første ledd kan oppheves eller endres. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt i første punktum, og dette ikke etterkommes, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at pålegget gjennomføres for rederiets regning og risiko. Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak som nevnt i første ledd, herunder om de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken av tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets regning og risiko. Endret ved lover 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

§ 53. Stansing og bording av skip i fart Når det foreligger grunn til mistanke om at skip har opptrådt i strid med relevante internasjonale bestemmelser eller krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift som gjelder for skipet, jf. § 3, kan tilsynsmyndigheten innenfor de grensene som følger av folkeretten, stanse og borde skipet i fart for besiktelse med sikte på å undersøke forholdet nærmere, om nødvendig med bruk av tvang. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om besiktelse som nevnt i første punktum, herunder om når slik besiktelse kan skje og om vilkårene for bruken av tvang. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 54. Nektelse av adgang til norsk sjøterritorium for utenlandsk skip Oppfyller ikke et utenlandsk skip de krav som stilles til det etter relevante internasjonale bestemmelser, lov eller forskrift, kan det nektes adgang til norsk sjøterritorium. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring etter første ledd herunder bestemmelser om nektelse av anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbakeholdelser, forhold ved skipets flaggstat og andre sikkerhetsmessige forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

KAPITTEL 9. ADMINISTRATIVE SANKSJONER § 55.Overtredelsesgebyr Tilsynsmyndigheten kan ilegge administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr) til den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 9, 11, 12, 13, § 15 første ledd, § 16, §§ 21, 22, 24 eller §§ 32 til 36. Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en skipsfører som, i strid med sine plikter etter §§ 19, 29 og 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 12, § 14, § 15 annet ledd, § 16, § 22, § 24 eller §§ 32 til 35. Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge overtredelsesgebyr til andre som har sitt arbeid om bord som, i strid med sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav c, d og e samt § 38, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i

www.norskfisker.no

197


eller i medhold av § 14, § 15 annet ledd, § 16 eller § 33. Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfellet. Der det skal anvendes faste satser, må disse fremgå av forskrift gitt i medhold av loven. Dersom det ikke skal anvendes faste satser, skal det i forskrift angis hvilke momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen, og det skal fastsettes et maksimum. Oppfyllelsesfristen for overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtaket ble truffet. Departementet kan gi nærmere forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr, herunder om: a) faste satser for overtredelsesgebyret, b) hvilke momenter det skal legges vekt på ved utmålingen når det ikke anvendes faste satser, og maksimumsbeløp for slike tilfeller, c) adgang til i enkeltvedtak å fastsette en kortere oppfyllelsesfrist enn i fjerde ledd, eller å utsette fristen, d) renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 56. Overtredelsesgebyr mot rederiet Hvis noen som har handlet på vegne av rederiet, har overtrådt en bestemmelse som nevnt i § 55 første til tredje ledd, kan tilsynsmyndigheten ilegge rederiet overtredelsesgebyr. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Ved avgjørelsen av om rederiet skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges vekt på: a) hvor alvorlig overtredelsen er, b) om rederiet gjennom sikkerhetsstyringssystemet eller ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser, d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, e) om det foreligger gjentakelse, f) rederiets økonomiske evne. Rederiet er også solidarisk ansvarlig for overtredelsesgebyr som ilegges skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §55. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr mot rederiet etter første og annet ledd og om det solidariske ansvaret etter tredje ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 57. Inndrivelse av overtredelsesgebyr Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. For å sikre betaling av overtredelsesgebyr etter §§ 55 og 56 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan tilsynsmyndigheten forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak inntil overtredelsesgebyret er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Tilsynsmyndigheten kan kreve at før tiltak etter første punktum avsluttes, skal rederiet stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene ved tiltaket.

KAPITTEL 10. STRAFFANSVAR § 58. Brudd på rederiets plikter når det gjelder sikkerhetsstyringssystem Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt vesentlig unnlater å etablere, gjennomføre og videreutvikle et sikkerhetsstyringssystem i samsvar med § 7 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 59.Brudd på rederiets plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 9, jf. § 6 om prosjekteringen, byggingen og utrustningen av skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 11, jf. § 6 om driften og vedlikeholdet av skipet, c) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 13, jf. § 6 om sertifikater, d) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 15 første ledd, jf. § 6 om bemanningen av skipet, e) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 16, jf. § 6 med krav om å påse og sørge for at de som har sitt arbeid om bord har de nødvendige kvalifikasjoner og sertifikater. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 60. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav b til å sørge for at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav c til å sørge for at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav a til å sørge for at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav d til å medvirke til at vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

Endret ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).

198

www.norskfisker.no


§ 61. Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav c, til å medvirke til at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav d til å medvirke til at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav b til å medvirke til at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav e til å medvirke til å være behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 62. Brudd på rederiets plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 21, jf. § 6 med krav til innretninger, utstyr og sikkerhetstiltak om bord på skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 22, jf. § 6 med krav til tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord og ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet. Med bøter straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 6, jf. § 24 med krav om å påse at reglene om hviletid overholdes. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 63. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav a til å sørge for at arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet i henhold til kravene i § 22 med forskrifter. Med bøter straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav b til å sørge for at den fastsatte hviletiden overholdes i

henhold til kravene i § 24 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 64. Brudd på rederiets plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 32 og 33, jf. § 6 med krav til den tekniske miljømessige sikkerheten og til driften av skipet. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 65. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav a til å sørge for at det foretas varsling, tiltak og etterfølgende rapport ved forurensning i henhold til kravene i § 34 annet ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav b til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til kravene i § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav c til å sørge for korrekt dagbokføring, jf. § 33 annet ledd bokstav e med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav a til å medvirke til at skipet er utrustet i henhold til kravene i § 32 med forskrifter slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljøet fra skipet i strid med § 31. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 66. Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 38 til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. § 67. Brudd på rederiets og skipsførerens plikt til å følge tilsynsmyndighetens vedtak Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører eller den som på vegne av rederiet forsettlig unnlater å følge tilsynsmyndighetens vedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 52 og 53. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 68.Straffansvar for den som ikke er offentlig tjenestemann Benyttes under utøvelsen av tilsynet personer som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder for disse samme strafferettslige ansvar som for offentlige tjenestemenn i

www.norskfisker.no

199


henhold til straffeloven. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 69. Fellesbestemmelser Ved vurderingen av om en overtredelse av bestemmelsene i dette kapittel er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. Dersom en annen enn den som er å anse som rederi i henhold til § 4 reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner av skipet, kommer bestemmelsene i §§ 58, 59, 62, 64, 67 og 70 tilsvarende til anvendelse. Fengselsstraff kan ikke anvendes når overtredelsen i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter. Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.

§ 72. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, med mindre annet følger av reglene i annet ledd. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringen i § 74 annet ledd nr. 8 i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 475 trer i kraft fra det tidspunkt lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og enkelte andre lover blir satt i kraft. Fra samme tidspunkt trer opphevingen av lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 4 første ledd bokstav a, § 5 og §§ 17 til 23 i kraft. 1 Fra 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170.

§ 73. Overgangsbestemmelser Forskrifter gitt i medhold av lover og bestemmelser som oppheves, jf. § 74, skal gjelde inntil annet er bestemt. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.

§ 70.Inndrivelse av bot eller foretaksstraff For å sikre betaling av bot etter dette kapitlet eller foretaksstraff etter straffeloven § 27 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan retten etter begjæring fra påtalemyndigheten beslutte å forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak, inntil boten eller foretaksstraffen er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Etter begjæring fra påtalemyndigheten, kan retten også beslutte at rederiet skal stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene som er forbundet med tiltak som fastsettes etter første ledd før tiltaket avsluttes. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Dato FOR-2013-11-22-1404 Ikrafttredelse 01.01.2014 Endrer FOR-1978-08-18-9154, FOR-1987-0904-743, FOR-1991-10-15-708, FOR1991-10-15-709, FOR-1991-10-15-710, FOR-1993-12-22-1242, FOR-2000-1003-985 Se http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-1122-1404?q=FOR-2013-11-22-1404 KAPITTEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER

KAPITTEL 11. ØVRIGE BESTEMMELSER § 71. Sjøassurandørers taushetsplikt Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 1-6, har forsikringsselskaper adgang til å utlevere opplysninger som er av direkte betydning for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap, til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjoner, internasjonale forsikringsog sjøfartsorganisasjoner eller norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter. Første punktum gjelder tilsvarende for skip som har vært forsikret i vedkommende selskap i løpet av de siste tre årene før den datoen det anmodes om utlevering av opplysninger eller den datoen forsikringsselskapet utleverer opplysninger uten forutgående anmodning. Forsikringsselskapet plikter å sende forsikringstakeren gjenpart av opplysningene som utleveres etter første ledd. Dersom opplysningene er utlevert muntlig, er det tilstrekkelig å sende forsikringstakeren melding om at slike opplysninger er utlevert og hvem som er mottaker av opplysningene. § 71a. Rett til å fremsette klage og vern mot gjengjeldelse For rett til å fremsette klage gjelder det som er bestemt i eller i medhold av skipsarbeidsloven § 9-7. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).

200

FORSKRIFT OM FISKE- OG FANGSTFARTØY UNDER 15 METER STØRSTE LENGDE

§ 1.Virkeområde Denne forskriften gjelder norske fiske- og fangstfartøy opp til største lengde 15 meter. § 3.Kapittelets anvendelsesområde (1) Dette kapittelet gjelder for fartøy med største lengde 6 til 15 meter, bygget etter 1. januar 1992. (2) Fartøy bygget før 1. januar 1992 skal følge de krav til fartøyer som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget. Disse bestemmelser behøver likevel ikke håndheves strengere enn det som følger av denne forskrift så fremt sikkerhetsmessige normer blir ivaretatt. (3) Når et fartøy repareres, forandres eller ombygges i vesentlig omfang, skal fartøyet oppfylle kravene til nytt fartøy. § 6.Skansekledninger, rekkverk og beskyttelsesanordninger Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. juli 2014 skal ha skansekledninger eller rekkverk med minimum en meter høyde plassert på alle utsatte deler av arbeidsdekk og på overbygninger som har funksjon som arbeidsplattform. Høyden kan reduseres til minimum 600 millimeter dersom den er til hinder for utøvelse av fisket og det anses som absolutt nødvendig § 7.Kapittelets anvendelsesområde (1) Dette kapittelet gjelder for fartøy bygget etter 2. januar 1988.

www.norskfisker.no


(2) Fartøy som er bygget før 2. januar 1988 skal være bygget etter reglene som gjaldt da fartøyet ble bygget, med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelsene i dette kapittelet. (3) Når et fartøy repareres, forandres eller ombygges i vesentlig omfang, skal fartøyet oppfylle kravene til nytt fartøy. § 8.Brannsikring (1) Fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal brannsikres konstruksjonsmessig i henhold til kapittel Y14 i Nordisk Båt Standard (1990), med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelsene i dette kapittelet. (2) Fartøy som er bygget før 1. januar 1992 skal brannsikres konstruksjonsmessig etter reglene som gjaldt da fartøyet ble bygget. § 14.Isolasjon av maskinrom på trefartøy (1) Maskinrom i trefartøy skal ha dørk av stål eller aluminiumsplate. Maskinrom skal isoleres med ubrennbart materiale eller ha et godkjent brannslokningsanlegg. (2) Casing av tre, bjelker og underside av dekk og skott i for- og akterkant skal isoleres med ubrennbart materiale i maskinrom uten garnering. (3) Treverk skal isoleres med ubrennbart materiale ned til underkant av dørk i maskinrom med garnering. Dersom den øvrige isolasjon slutter tett inntil og rundt brenselsoljetanken kan isolasjonen bak tanken sløyfes. (4) Brennbart materiale som utsettes for varme fra eksosmanifolder, eksosrør etc., i fartøy hvor motoren ikke er i et eget rom, skal isoleres med ubrennbart materiale. Brukes det motorkassedeksel, skal denne isoleres innvendig og beslås med galvanisert stål- eller aluminiumsplate § 15.Brannslokningsanlegg i maskinrom (1) Fartøy med største lengde mellom 10,67 og 15 meter skal ha brannslokningsanlegg. Når det er personer om bord skal brannslukkingsanlegget bare kunne utløses manuelt. (2) Slokningsmiddel skal være av godkjent type. Mengden slokningsmiddel fastsettes i hvert enkelt tilfelle avhengig av maskinrommets størrelse. (3) Slokningsanlegget skal bare kunne utløses utenfor maskinrommet. Utløserutstyret skal være tydelig merket, utstyrt med bruksinstruksjon og beskyttet mot utilsiktet utløsning. (4) Fartøy med største lengde mindre enn 10,67 meter bygget etter 1. januar 1992 kan alternativt være utstyrt med brannslokningsanlegg i samsvar med retningslinjer fastsatt i kapittel Y14 i Nordisk Båt Standard (1990). (5) CO² -beholdere og andre beholdere for slokningsgass som kan medføre fare ved lekkasje, med tilhørende utløsningsanordning, skal være plassert i eget rom/skap utenfor maskinrom. Det skal være gasstette skott til tilstøtende rom og inngang fra åpent dekk. Et alarmsignal skal automatisk tre i funksjon når CO² -rommet/skapet åpnes. Man må forsikre seg om at ingen personer er tilstede i motorrom før CO² -gassen utløses. Rommet/ skapet for utløsning av CO² skal ha ventilasjon til fri luft. § 17.Brannslokningsapparater (1) Fartøy skal ha minst to godkjente brannslokningsapparat på minst 6 kg. Minst ett godkjent brannslokningsapparat skal plasseres på egnet sted utenfor maskinrom-

met og minst ett godkjent brannslokningsapparat skal plasseres i innredningen. For fartøy uten styrehus eller innredning er det tilstrekkelig med ett brannslokningsapparat. (2) Brannslukningsapparater med slokningsmiddel under trykk skal ikke plasseres i lugarer. Brannslukningsapparater som kan bli utsatt for frost, skal være frostsikre. (3) Det skal være minst en reserveladning til hvert apparat. Apparatenes antall skal økes med 50prosent om det er av en type som ikke kan lades opp ombord. (4) Brannslokningsapparater skal årlig kontrolleres i henhold til NS3910. Datoen for kontrollen skal påføres apparatet. § 20.Oppbevaring av brennolje og andre brennbare væsker (1) Brennolje skal oppbevares på tanker av stål eller likeverdig materiale. (2) Avløp fra brennoljetank skal være utstyrt med avstengningsventil eller kran direkte på tanken, stengbar fra dekk. Prøvekraner og kraner for oljestandsglass skal være av selvlukkende type. Tanken skal være utstyrt med spillbrett. På dekket fartøy med maskinrom skal påfyllingsrør og avluftningsrør være ført gjennom dekk ut til fri luft. (3) Dersom ekstra brennstoff eller andre brennbare væsker ikke kan anbringes på åpent dekk, skal de oppbevares i egnede beholdere i et godt ventilert rom/skap med dør kun til åpent dekk og uten elektriske eller andre tennkilder. § 23.Elektriske anlegg (1) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. januar 1992 med elektriske anlegg med spenning inntil 50 V skal oppfylle kravene i Nordisk Båt Standard (1990) Y11 om elektriske anlegg. (2) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget før 1. januar 1992 med elektriske anlegg med spenning inntil 50 V skal være i henhold til regelverket som gjaldt ved byggetidspunktet. (3) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget mellom 1. januar 1992 og 2002 med elektrisk anlegg med spenning over 50 V skal tilfredsstille kravene fastsatt i den nå opphevede forskrift 1. mars 1990 nr. 125 for elektriske anlegg - Maritime installasjoner. (4) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. januar 2002 med elektrisk anlegg med spenning over 50 V skal tilfredsstille kravene fastsatt i forskrift 4. desember 2001 nr. 1450 om maritime elektriske anlegg utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. § 24.Nødkraftkilde og nødlys, mv. (1) Fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter bygget etter 1. januar 1992 skal ha nødkraft som gir tilfredsstillende belysning i minst 2 timer tilstrekkelig til a) belysning i område med redningsmidler og utsetningsmateriell, b) belysning i ganger, trapper og utganger til redningsmidlene og av sjøen hvor redningsmidlene settes ut, c) nødvendige navigasjonslys, og d) pålagt alarmsystem. (2) Nødkraften skal komme fra en av følgende to kilder a) akkumulatorbatteri som kan tåle belastningen etter første ledd uten oppladning eller for stort spenningsfall og som automatisk kobles til nødstrømtavla når hovedkraften svikter, eller

www.norskfisker.no

201


b) en generator drevet av en passende kraftmaskin med selvstendig brenselforsyning, en hensiktsmessig startanordning og drevet med brensel med flammepunkt på 43 °C (110 °F) eller mer. (3) Hele installasjonen skal fungere selv om skipet har 22,5 grader slagside eller skipets trim er 10 grader. (4) Tavler for hovedkraft og nødkraft skal være tydelig merket og så langt som mulig plasseres slik at de ikke kan utsettes for vann eller ild. Nødkraftkilden skal om mulig plasseres over dekk. Plasseres nødkraftkilden i maskinrommet, skal den plasseres over dørk og på et godt ventilert sted. (5) Nødkraften og nødbelysningen i fartøy bygget før 1. januar 1992 skal være i henhold til regelverket som gjaldt ved byggetidspunktet. 5. REDNINGSREDSKAPER- OG ARRANGEMENTER § 36.Redningsvester (1) Fartøy skal ha en typegodkjent redningsvest for hver person om bord. (2) Redningsvester skal oppbevares lett tilgjengelig i nærheten av redningsmidlene på et tydelig merket sted. Opplysninger om plassering, behandling og bruk av redningsvestene skal slås opp om bord. § 37.Redningsdrakter (1) Dekket fartøy og åpent fartøy med styrehus skal ha en typegodkjent redningsdrakt med termiske egenskaper for hver person ombord. Redningsdrakter som blir anskaffet etter 1. juli 2014 skal også tilfredsstille kravene til flyteevne og stabilitet for redningsvester i International Life-Saving Appliance Code (LSA-koden). (2) Redningsdrakter skal være utstyrt med a) løftestropp eller liknende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal, med en person i drakten, ikke skades ved en belastning på minimum 300 kg, b) signalfløyte som er sikret til drakten med snor, og c) lys som tilfredsstiller LSA-kodens krav til lys på redningsvester. (3) Løftestropp, gripeline, fløyte, lys og så videre skal festes slik at draktens egenskaper ikke blir redusert eller er til hinder for bruk av drakten. (4) Redningsvester og redningsdrakter skal være merket slik at det vil være mulig å spore tilknytning til fartøyet hvor utstyret blir brukt. (5) Redningsdrakt som er 8 år eller eldre, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med kontrollintervaller på inntil 36 måneder, men ikke ut over produsentens anbefalinger. (6) Personer som ikke kan benytte en standard redningsdrakt skal ha en redningsdrakt i tilpasset størrelse om bord, og redningsdrakten skal være tydelig merket. (7) Redningsdraktene skal oppbevares på egnet og tydelig merket plass i eller i nærheten av styrehus. På fartøy med mer enn én redningsdrakt pr. person skal de ekstra redningsdraktene oppbevares på et lett tilgjengelig sted. Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk av redningsdrakt skal være oppslått om bord.

202

§ 38.Redningsflåte (1) Dekket fartøy med største lengde over 6 meter skal ha typegodkjent redningsflåte med kapasitet for det totale antall personer om bord. (2) Fartøy med maksimalt tre personer om bord kan som alternativ til typegodkjent redningsflåte benytte redningsflåte som er beregnet for minst fire personer og som er produsert i henhold til ISO 9650-1 (Group A), forutsatt at flåten er plassert maksimalt tre meter over vannlinjen i ugunstigste lastetilstand. Flåtens oppdrift skal være i samsvar med LSA-kodens krav til oppdrift for friflytflåter. (3) Fartøy med firemanns redningsflåte for fritidsbåter skal skifte ut disse med flåter etter første eller annet ledd innen a) 1. juli 2016 for fartøy som skal operere i fartsområde Kystfiske, b) 1. juli 2016 for fartøy som skal operere i fartsområde Fjordfiske. (4) Oppblåsbare redningsflåter skal kontrolleres av godkjent servicestasjon for oppblåsbare redningsflåter minst hver 24. måned, i tråd med produsentens anbefalinger og godkjenningskriterier. (5) Redningsflåter skal være klar til bruk og plassert slik at de kan flyte opp, blåse seg opp og komme fri av fartøyet i tilfelle det skulle synke. Dersom det benyttes surringer, skal disse ha hydrostatisk utløsning. (6) Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk av flåtene skal slås opp om bord. (7) Hjelpefartøy trenger ikke å ha redningsflåte dersom mannskapet kun er om bord i hjelpefartøyet under fiskeriaktivitet og for øvrig befinner seg på hovedfartøyet. § 39.Plassering av redningsmidler (1) Redningsmidlene skal så vidt mulig være likt fordelt på begge sider av fartøyet og plassert slik at det er tilstrekkelig plass for klargjøring, betjening og ombordstigning. (2) Redningsmidlene skal plasseres slik at de ikke stikker utenfor fartøyets sider, i forsvarlig avstand fra vannlinjen og propeller og så vidt mulig kunne sjøsettes ved rett skuteside. (3) En person skal kunne sette ut redningsmidlene alene. §40.Utstyr for alarmering Fartøy skal ha hensiktsmessige midler til å varsle alle om bord om å møte ved redningsmidlene samt om når fartøyet skal forlates. § 41.Bording av redningsmidler Fartøy hvor høyden fra vannflaten til der redningsmidlene skal bordes er mer enn to meter i minste driftsdypgående i ballast, skal ha leider eller annet godkjent utstyr som gir adkomst til redningsmidlene når de ligger på vannet. § 42.Forholdsregler for å holde redningsmidler og annet redningsutstyr klart til bruk Alle redningsmidler og annet redningsutstyr skal være i god stand og klar til øyeblikkelig bruk, også under ugunstige krenge- eller trimforhold. § 43.Livbøyer (1) For hver tredje person om bord skal det minst være en

www.norskfisker.no


godkjent livbøye. (2) Minst halvparten av livbøyene skal ha godkjent bøyelys og alle livbøyene skal a) være merket med fartøyets navn og hjemsted, og b) plasseres lett synlig og tilgjengelig, slik at de kan frigjøres lett og hurtig. (3) Fartøy på 10,67 til 15 meter største lengde, skal ha minst én livbøye på hver side være utstyrt med en flytende redningsline på minst 30 meter. På fartøy under 10,67 meter største lengde er det tilstrekkelig med èn slik bøye. § 44.Nødsignalutstyr og pyroteknisk utstyr (1) Fartøy skal være utstyrt med midler til å sende ut tydelige nødsignaler om dagen og om natten. Fartøy skal minst ha to stk. røyksignaler. I tillegg skal de i fartsområde a) Fjordfiske ha tre fallskjermlys og tre røde håndbluss, b) Kystfiske ha tre fallskjermlys og tre røde håndbluss, c) Bankfiske I ha seks fallskjermlys og fire røde håndbluss, d) Bankfiske II ha seks fallskjermlys og fire røde håndbluss. (2) Nødsignalutstyr skal være typegodkjent, tydelig merket og oppbevares i egnet pakning på en lett tilgjengelig plass. Nødsignalutstyr skal senest skiftes ut innen påført holdbarhetsdato eller tre år fra produksjonsdato dersom ikke holdbarhetsdato er påført. § 45.Alarmanlegg, alarminstruks og øvelser (1) Nye fartøy som er dekket eller som er åpne med styrehus, med besetning på to eller flere, skal ha et alarmsystem for å varsle de ombordværende ved fare. Alarmsystemet kan være tilknyttet brannalarmanlegget som kreves etter § 16. Alarmen skal i tillegg kunne utløses manuelt. Alarmen skal fortsette å lyde inntil den manuelt blir slått av. (2) Om bord på eksisterende fartøy skal alarmering kunne skje med signal fra fartøyets fløyte eller sirene. (3) Fartøy med besetning på to eller flere skal være utstyrt med klare instrukser (alarminstruks) for hvert medlem av besetningen. (4) Alarminstruksen skal være slått opp gjort kjent for de som er om bord, og inneholde a) en detaljert beskrivelse av alarmsystemet, samt hvilke tiltak som skal utføres av besetningen når alarmen går og hvilken rekkefølge besetningen skal forlate fartøyet, b) informasjon om plassering av redningsutstyr, redningsmidler, brannslokningsutstyr, pyroteknisk utstyr, lukking av dører, ventiler, luker mv., alarmsignalenes betydning, samt hvilke forholdsregler som skal tas, c) hvilke personer som er ansvarlig for å sikre at rednings- og brannutstyret er vedlikeholdt, i god stand og klart til øyeblikkelig bruk, og d) angivelse av stedfortreder for nøkkelpersoner som kan ha blitt tjenesteudyktige, med hensyn til at ulike nødssituasjoner kan kreve ulike tiltak. (5) Skipsføreren skal endre instruksen eller lage en ny instruks dersom det skjer endringer i besetningen som gjør det nødvendig å endre alarminstruksen. (6) Rednings- og brannøvelser skal avholdes minst en gang hver tredje måned og når mer enn 1/3 av besetningen blir skiftet ut. Ved øvelsene skal alarminstruksen følges og hele besetningen skal delta.

§ 46.Det er ikke tillatt å ha redningsmidler om bord som ikke oppfyller kravene i denne forskriften. 6. SIKKERHETSTILTAK § 47.Fartsområdebegrensninger (1) Fartøy under 6 meter største lengde eller åpent fartøy uansett størrelse (som definert i Nordisk Båt Standard (1990)) kan ikke benyttes i større fartsområde enn Fjordfiske. (2) Dekket fartøy med største lengde 6 til 8 meter kan ikke benyttes i større fartsområde enn Bankfiske I. (3) Dekket fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter kan ikke benyttes i større fartsområde enn Bankfiske I. I perioden 15. mai til 30. september kan fartsområdet utvides til Bankfiske II, begrenset til 100 nautiske mil fra grunnlinjen. (4) Dekket fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter kan ikke benyttes i større fartsområde enn Bankfiske II. § 48.Faste og flyttbare atkomstmidler om bord (1) Faste og flyttbare atkomstmidler skal være forsvarlig vedlikeholdt. (2) Der det er fare for at noen kan falle over bord eller ned i rom, tanker og lignende, skal det bli satt opp holdetau, håndrekker eller avsperringer. (3) Korridorer, nødutganger, dekkshus, alle ferdselsveier og arbeids- og oppholdssteder skal ha håndrekker/ håndlister, rekkverk eller tilsvarende utstyr som sikrer forsvarlig ferdsel og opphold om bord. § 49.Atkomstmiddel for sikker iland- og ombordstigning Fartøy skal ha atkomstmiddel om bord, slik at iland- og ombordstigning kan foregå på en forsvarlig måte. § 51.Luker til overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk (1) Luker til overbygget arbeidsdekk eller produksjonsdekk som står i åpen stilling skal kunne lukkes straks dersom det oppstår fare for vannfylling av arbeidsdekk. Sideluker skal kunne lukkes i løpet av 15 sekunder. (2) Luker skal være tydelig merket med skilt om at de skal holdes lukket når de ikke er i bruk under fiske. (3) Konstruksjon og arrangement av luker til overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk, overvåking samt lyd- og lysalarm mv. i forbindelse med bruk av luke og manøvrerings- og lukningsanordninger skal være utført i henhold til forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, § 2-16 annet og tredje ledd. § 52.Drenering av overbygget arbeidsdekk Lenseklaffer for drenering av overbygget arbeidsdekk skal under normal drift holdes lukket når fartøyet er i sjøen. § 53.Føring av dekkslast Dekkslast skal være sikret mot forskyvning og lett kunne frigjøres ved behov. § 54.Nedlasting, drenering av åpent dekk (1) Fartøy skal lastes slik at det er et forsvarlig fribord under alle forhold, konstruksjon, stabilitet, farvann og årstid tatt i betraktning, slik at sikkerheten for fartøy

www.norskfisker.no

203


og mannskap ivaretas. Det tillatte fribord i henhold til nedlastingsmerker påført fartøyets sider, skal alltid overholdes. Under ingen omstendigheter skal fartøyet lastes slik at trim, negativt spring e.l. medfører at noen del av utsatt fribordsdekk kommer under vann. (2) Fra åpent dekk skal det være fritt avløp for vann gjennom lenseportåpninger eller gjennom åpent rekkverk. § 55.Kontroll av gassfare mv. (1) Ingen må gå inn i tank, lasterom, trange innesluttede rom, tunneler eller andre rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, uten godkjent eller akseptert åndedrettsbeskyttelse, eller før en har forvisset seg om at lufta der inne er ufarlig gjennom en nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger. (2) Før det blir satt i gang arbeid i rom som nevnt i første ledd, skal det foretas omhyggelig utlufting. I større rom skal det være kontinuerlig mekanisk ventilasjon så lenge arbeid pågår. (3) Så lenge det pågår inspeksjon/arbeid i tanker/rom, skal oksygeninnholdet og eventuelt gasskonsentrasjonen måles med korte tidsintervaller. Arbeidet/inspeksjonen skal overvåkes av to personer, hvorav den ene har lett tilgang til trykkluftapparat og er trent i bruken av dette. § 56.Merking av tanker, rom m.m. og fareplan (1) Alle dører, luker, mannlokk, m.m. i atkomster til gassfarlige rom eller rom hvor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket om den fare for gassforgiftning og oksygenmangel en kan bli utsatt for. På steder hvor merkingen lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket eller lignende i tillegg males i den samme fargekode som skiltene. Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033, eller NS 4210, og ha norsk tekst som klart uttrykker følgende: FARE OKSYGEN MANGEL (Symbol)

DANGER LACK OF OXYGEN

FARE GIFTIG GASS (Symbol)

DANGER POISON GAS

FARE EKSPLOSIV ATMOSFÆRE (Symbol)

DANGER EXPLOSIVE ATMOSPHERE

(2) For fartøy som anløper havner utenom Skandinavia, Island og Grønland, skal varselskilt som nevnt i første ledd også ha engelsk tekst.

anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede beholdere i eget, lett tilgjengelig og godt ventilert rom/ skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet/ skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A60. § 59.Varselskilt ved radarantenne Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått og det skal det være satt opp synlig skilt med tekst: «Arbeid i radarmast pågår» ved hvert radaranlegg. § 60.Radarreflektor Fartøy med overbygninger som ikke reflekterer radar like godt som stål skal ha radarreflektor. § 61.Refleksmiddel (1) Fartøy skal være utstyrt med faste lysreflekterende midler som er godt synlige både fra sjøen og lufta, med bredde minst 50 millimeter og lengde minst 300 millimeter. (2) På hver side av fartøyet skal det anbringes minst fire lysreflekterende midler. Midlene skal være plassert så høyt oppe på skroget som mulig i en brutt linje med en avstand av ca. 500 millimeter. Det skal dessuten være montert seks lysreflekterende midler som er lett synlig fra lufta. § 62.Sklisikring av dekk I arbeidsområder og vanlige ferdselsveier om bord, herunder trapper, skal underlaget gi godt fotfeste og om nødvendig være utstyrt med ekstra sklisikring. § 63.Leidere (1) På fartøyets aktre del skal det være montert fast leider med håndrekker. Leiderens nederste trinn skal nå minst 300 millimeter under vannlinjen. (2) Frem til 1. juli 2016 kan det på fartøy bygget før 1. januar 1992 benyttes løse leidere. På fartøy med 1 person om bord skal slik leider være hengt ut over rekka på hver side av fartøyet. Leidere som kan utløses fra sjø kan benyttes. På fartøy med to eller flere personer ombord skal det være minst en leider om bord som kan benyttes som atkomst fra sjø. 7. RADIO § 64.Virkeområde Dette kapittelet gjelder for dekkede fartøy og åpne båter med styrehus.

§ 57.Skilt og oppslag (1) Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig, og skal om nødvendig belyses. Teksten skal være på norsk, om nødvendig også på andre språk. (2) Varselskilt skal ha minst 20 mm høye bokstaver og forbudsskilt skal ha minst 30 mm høye bokstaver. Dersom ikke annet er bestemt, skal fargene være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033 eller NS 4210. § 58.Oppbevaring av brennstoff Dersom ekstra beholdning av brennstoff ikke kan

204

www.norskfisker.no


§ 65.Dokumentasjon som skal finnes om bord Følgende dokumentasjon vedrørende radioutstyr skal finnes om bord: Fjordfiske og Kystfiske Bankfiske I og Bankfiske II IAMSAR volume III X X Instruksjonsbøker for hvert enkelt radioutstyr X X Kanalplan og frekvenstabeller for det aktuelle fartsområdet X X Tillatelse til bruk av frekvenser (konsesjon/Licence) X X Radiodagbok. Dekksdagboken kan benyttes som radiodagbok X X GMDSS-dekningskart X «GMDSS Operating Guidance for Masters of Ships in Distress Situations» X ITUs «Manual for use by the Maritime Mobile and Maritime Mobile-Satellite Services» X GMDSS-nødprosedyrer (skal være oppslått ved radiostasjonen) X X Tegninger som viser radioarrangementet (antennetegninger, tegninger over radioutstyrets plassering i styrehuset og kablingsdiagram) X X § 66.Sikkerhetssertifikat for radio (1) Fartøy skal ha sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy. (2) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes for en periode på: a) 60 måneder for fartsområde Bankfiske I eller mindre, b) 30 måneder for fartsområde Bankfiske II. (3) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes av et godkjent radioinspeksjonsforetak, på bakgrunn av en besiktelse. Slik besiktelse kan skje inntil to måneder før gyldighetstiden for eksisterende sikkerhetssertifikat utløper, uten at dato for neste besiktelse blir endret. § 68.Funksjons- og utstyrskrav (1) Fartøy skal kunne sende nødalarm ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige radiosystemer (primær og sekundær alarmeringskilde). Duplisert Radioutstyr, manuell satellitt EPIRB og fri-flyt satellitt EPIRB, kan benyttes som sekundær alarmeringskilde. Fri-flyt satellitt EPIRB og manuell satellitt EPIRB skal være utstyrt med en innebygd posisjonsangivelse. (2) For fartøy med Fartøyinstruks for fartsområde Fjordfiske gjelder ikke kravet om sekundær alarmeringskilde. (3) Fartøy skal være utstyrt med radioinstallasjoner som nevnt i tabell nedenfor. [+] Vis tabell § 69.Installasjon og plassering av utstyr (1) Radioinstallasjoner skal installeres slik at de er lett tilgjengelig for tilsyn og vedlikehold og slik at de ikke utsettes for skadelige påvirkninger fra fuktighet, ekstreme temperaturer eller andre miljøforhold. (2) Radioinstallasjoner skal installeres slik at de ikke blir påvirket av mekaniske, elektriske eller elektromagnetiske forstyrrelser og slik at de heller ikke selv forårsaker slike forstyrrelser. (3) Radioinstallasjoner skal være merket med kjenningssignal og andre GMDSS-identiteter og koder, som for eksempel MMSI-nummer, som er nødvendig for å identifisere installasjonen. (4) Kontroll med VHF-radiotelefonkanaler som kreves for navigasjonens sikkerhet, skal kunne nås fra kommandoplassen i styrehuset. Hvis kommandoplassen periodevis ikke er i umiddelbar nærhet av styrehus, skal det være mulig å utføre radiokommunikasjon fra slike manøverposisjoner. Bærbart VHF-utstyr kan bli benyttet for å oppfylle sistnevnte krav. (5) Fri-flyt satellitt EPIRB skal være montert slik at den, med størst mulig grad av sannsynlighet, vil flyte fritt opp til overflaten uten fare for å bli fanget av hindringer slik som rekkverk, overbygning m.m., dersom skipet skulle synke. (6) Fri-flyt og manuell satellitt EPIRB skal være montert slik at den kan a) bli aktivert manuelt, og b) bli medbragt av én person til en redningsfarkost, uten at personen utsettes for fare. (7) SART skal være montert i styrehuset. Dersom skipet har krav om to stk. SART skal de plasseres på hver side av fartøyet, fortrinnsvis ved utgangsdørene i styrehuset, slik at de lett kan medbringes til en redningsfarkost. (8) Antennene til radioinstallasjonen skal være plassert og installert på en slik måte at man oppnår optimal effektivitet og samtidig unngår negativ elektromagnetisk påvirkning (EMC) av radioutstyr og annet elektronisk utstyr, spesielt navigasjonsutstyr. (9) Alle utvendige kabler og koplinger skal holdes rene for salt, sot og annen forurensning, etterses regelmessig og skiftes etter behov. www.norskfisker.no

205


Radiodekningsområder

A1

A2

Noter

x

x

1

x

x

x

6

x

x

x

x

4

-

x

x

x

2,5

MF-DSC som minst kan sende og motta DSC på 2187,5 kHz, og telefoni på 2182 kHz. Vaktmottakeren kan være en separat enhet.

-

-

-

x

1

To-veis VHF radiotelefonapparater (håndholdt VHF)

-

x

x

x

3

Fartsområder Radioutstyr og radioredningsmidler

Fjordfiske

Kystfiske

Større enn Kystfiske

VHF radioinstallasjon som minst kan sende og motta DSC på kanal 70 og telefoni på kanal 6, 13 og 16. Vaktmottakeren kan være en separat enhet.

x

x

Radartransponder (radar-SART), eller AIS-transponder (AISSART)

-

NAVTEX mottaker 518/490 kHz Fri-flyt satellitt EPIRB (satellitt nødpeilesender) som skal være plassert slik at den med størst grad av sannsynlighet vil flyte opp til overflaten og sende nødalarm, dersom fartøyet skulle synke.

Note 1 Underveis skal alt utstyret være slått på og fartøy skal holde lyttevakt på VHF-kanal 16. Note 2 Senest hvert femte år skal fri-flyt satellitt nødpeilesender (satellitt EPIRB) vedlikeholdes av et godkjent landbasert foretak. Note 3 På fartøy i fartsområde Bankfiske 1 og Bankfiske 2 som har mer enn en (1) redningsfarkost, skal antall håndholdte VHF-er være minst 2. Note 4 NAVTEX-mottaker kreves ikke i radiodekningsområde A1, forutsatt at det er mulig å motta værvarsler og sikkerhetsmeldinger på annen måte, for eksempel gjennom offentlig kringkasting. Note 5 Fri-flyt satellitt EPIRB tillates erstattet med manuell satellitt EPIRB på fartøy som har en oppdrift som gjør at det ikke synker dypt nok til at fri-flyt nødpeilesender kan løse seg ut, eller på fartøy som har en slik overbygning at det kan medføre fare for vedkommende som skal hente fri-flyt satellitt EPIRB for manuell å aktivere og medbringe den til en redningsfarkost. Manuell satellitt EPIRB skal plasseres lett tilgjengelig, slik at den lett kan bli aktivert og tatt med i en redningsfarkost. Note 6 1. Fartøy som opererer i eller har fartøyinstruks for fartsområde for Kystfiske eller Bankfiske I, skal være utstyrt med én transponder. 2. Fartøy som opererer i eller har fartøyinstruks for Bankfiske II, skal være utstyrt med to transpondere. Endret ved forskrift 4. mai 2015 nr. 445 (i kraft 6. mai 2015).

§ 70.Elektriske kraftkilder (1) Radioinstallasjonen skal være tilkoplet fartøyets hovedkraftkilde, samt en reservekraftkilde. (2) Reservekraftkilden skal ha kapasitet til å drive utstyr som nevnt i femte ledd i minst seks timer. Dersom fartøyet er utstyrt med nødgenerator med driftskapasitet på 18 timer eller mer skal reservekraftkildens kapasitet være 1 time. (3) Reservekraftkilden skal kunne lades fra fartøyets hovedkraftkilde, samt fra eventuell nødgenerator. (4) Reservekraftkilden skal plasseres i beskyttede omgivelser over øverste gjennomgående dekk, fortrinnsvis i godt ventilert batterirom eller batterikasse. Plasseringen skal gi enkel og sikker tilgang for vedlikehold og kontroll, være i samsvar med produsentens veiledning og ellers være slik at kraftkilden kan virke også under ekstraordinære forhold. (5) Reservekraftkilden skal gi strøm til drift av fartøyets VHF-radioinstallasjon og i tillegg a) MF-radioinstallasjonen i radiodekningsområde A2, b) navigasjonsmottaker (tillates koblet til fartøyets reservekraftkilde), og c) lys til radioinstallasjonen. (6) Reservekraftkilden må i tillegg a) kunne lades automatisk opp til minimumskapasitet innen 10 timer, dersom reservekraftkilden er oppladbare batterier, b) være uavhengig av fartøyets fremdriftsmaskineri, c) kontrolleres ukentlig av fartøyets radiooperatør og i

206

forbindelse med radiokontroll jf. § 73 første ledd bokstav e), og d) vedlikeholdes i overensstemmelse med produsentens instruksjoner. (7) Batteriene skal skiftes ut straks de viser tegn til redusert kapasitet § 71.Radiovakt (1) Alle fartøy som ikke er trygt fortøyd i havn, skal holde kontinuerlig radiovakt på følgende radiokanaler, frekvenser og systemer, avhengig av radioutrustning og radiodekningsområde a) VHF-kanal 16 og VHF/DSC-kanal 70, b) MF/DSC-frekvensen 2187,5 kHz. (2) Alle fartøy som ikke er trygt fortøyd i havn, skal holde radiovakt for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon (MSI), ved hjelp av NAVTEX-mottaker eller andre metoder dersom dette er tilgjengelig. § 72.Vedlikehold (1) Radioutstyr for radiodekningsområde A1 og A2 skal vedlikeholdes for til enhver tid å kunne sende nødalarm og utføre oppfølgende nødkommunikasjon. (2) Fri-flyt satellitt EPIRB, som nevnt i § 69 femte og sjette ledd, skal minst hvert femte år bli kontrollert av et landbasert foretak. § 73.Radioopptegnelser Radiodagbok skal oppbevares på det sted hvor lyttevak-

www.norskfisker.no


ten holdes. Den skal være tilgjengelig for inspeksjon når bemyndigede personer krever det. Følgende skal føres inn i dagboka: a) sammendrag av kommunikasjon i forbindelse med nød-, haste- og sikkerhetstrafikk, b) viktige hendelser i tjenesten, c) fartøyets posisjon når hendelsene inntraff, d) oversikt over vedlikehold av radioutstyr og energikilder, og e) daglig/månedlig funksjonstest av radiostasjonen, utført av ansvarlig radiooperatør. § 74.Posisjonsoppdatering Fartøy som opererer i, eller som har fartøysinstruks for, større fartsområde enn Fjordfiske, skal ha utstyr som automatisk oppdaterer posisjonen i alt radioutstyr som kan sende nødarlarm, enten ved hjelp av en intern navigasjonsmottaker, eller ved å kople utstyret til en ekstern navigasjonsmottaker. 8. NAVIGASJONSUTRUSTNING OG STYREHUSARRANGEMENT § 75.Kompass (1) Alle fartøy skal ha et magnetkompass som må være oppstilt slik at det er mulig å bruke nødvendige korrigeringsmidler. Korrigeringsmidler/arrangement skal så vidt mulig kunne bringe deviasjonen innenfor området fra +5° til –5°. For fartøy bygget etter 1. juli 1997 skal kompasset oppfylle ISO 613:1982 (ES) magnetkompass kl. B. Alternativt kan standard magnetkompass benyttes, såfremt det er anbrakt i natthus med full høyde plassert så nær langskipets senterlinje i styrehuset som praktisk mulig. Magnetkompasset skal være utstyrt med et avlesningsarrangement slik at kompasskursen tydelig kan leses fra hovedstyreplass. (2) Oppstillingen av kompassanlegget skal gis prioritet fremfor oppstillingen av øvrig utstyr i styrehuset. Plassering må være slik at kursen kan avleses tydelig fra rormannens og navigatørens plass. (3) Magnetkompass skal bli korrigert for å fastslå deviasjonen når det er foretatt ombygginger eller forandringer som har innvirkning på de magnetiske forhold på kompassplassen. Deviasjonstabell skal være tilgjengelig til enhver tid. (4) Kompasset skal ha lysarrangement med innebygget dimmer som kan bli regulert fra hovedstyreplassen. (5) Dersom flere kompass blir benyttet i samme kompassanlegg, må ingen av disse ha større forskjell i magnetisk moment enn 15 prosent av det kompasset som har størst moment. § 76.Selvstyreranlegg og styrehjelp (1) For fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, skal selvstyreranlegg være i henhold til anerkjente standarder. (2) Fartøy som har styrehjelp eller selvstyreanlegg skal ha indikator for rorets vinkel som kan avleses fra styreplass(ene). (3) Dersom det er montert flere kursjusterings- og styreanordninger, skal det være mulig å sikre disse mot utilsiktet bruk.

(4) Selvstyreanlegg skal kunne kobles inn og ut fra rormannens plass. § 77.Brovaktalarm (1) Fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter som er utstyrt med selvstyreranlegg/styrehjelp skal være utstyrt med en brovaktalarm dersom det har fartøysinstruks for større fartsområde enn fjordfiske. (2) Brovaktalarmen skal enten være permanent aktivert, eller aktivert når fartøyets selvstyreanlegg er i bruk, eller innrettet slik at den senest blir aktivert når fartøyet kommer opp i marsjfart. Brovaktalarmen skal utløse et akustisk signal med tidsintervall som ikke overstiger fem minutter dersom ikke ansvarshavende for brovaktholdet kvitterer for sin tilstedeværelse i styrehuset. Det skal være mulig å stille inn kortere tidsintervall enn 5 minutt. (3) Brovaktalarmen skal tilfredsstille funksjonskravene spesifisert i vedlegg 8. Alternativt kan brovaktalarm som tilfredsstiller IMO Res. MSC. 128(75) brukes. § 78.Fart- og distansemåler Fartøy bygget etter 1. juli 1997 med fartøyinstruks for fartsområde Bankfiske II skal være utstyrt med midler til å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse. § 79.Radaranlegg Dersom fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, er utstyrt med radaranlegg, skal radaranlegget a) være plassert slik at operatøren har god sikt til radarskjermen fra operatørplassen, b) ha radarantennen plassert slik at radarbildets kvalitet ikke blir forringet på grunn av kort avstand til annet utstyr eller til master, poster mv., c) ha oppslag ved radarindikatoren som angir retning og størrelse på eventuelle blindsektorer, og d) ha radarantenne plassert slik at den ikke reduserer effekten på det øvrige radioutstyret. § 80.Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse Dersom fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter har montert elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse, skal det oppfylle krav i IMO Res. A818(19), IMO Res. A819(19), MSC.112(73) eller nyere standard utarbeidet av International Maritime Organization (IMO). § 81.Utstyr for å måle dybde Fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter bygget etter 1. juli 1997 skal ha utstyrt for å måle dybde under fartøyet. § 82.Styreanordninger mv. (1) Fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter bygget etter 1. juli 1997 uten ror, men med dreibart fremdriftsog styrepropellsystem, skal ha styreanordning som virker synkront med propellkraften. (2) Styreanordningen skal være slik anordnet at fartøyet svinger til samme side som ratt eller styrepinne og lignende beveges. § 83.Skipsur Navigatøren skal til enhver tid ha tilgang til klokke for avlesing av riktig tid.

www.norskfisker.no

207


Klokke fra et fastmontert elektronisk instrument plassert i styrehuset, som er tilkoblet en nødkraftkilde som beskrevet i § 24 kan benyttes. § 84.Kikkert og termometer (1) Fartøy skal være utstyrt med minst en prismekikkert av type 7 x 50, eventuelt 8 x 35, eller annen kikkert med tilsvarende egenskaper. (2) Fartøy som opererer i farvann hvor det kan forekomme is skal være utstyrt med et egnet termometer for måling av sjøvannstemperaturer. § 85.Kart og nautiske publikasjoner Fartøy skal være utstyrt med tilstrekkelige og ajourførte kart, farvannsbeskrivelser, fyrlister, meddelelser til sjøfarende, tidevannstabeller og alle andre nautiske publikasjoner for fartøyets fartsområde. Fartøy med lengde under 10,67 meter kan alternativt benytte Norsk Fiskaralmanakk og nødvendige kart for fartøyets fartsområde. § 86.Lanterner (1) Alle fartøy skal ha minst ett sett fastmonterte elektriske lanterner som oppfyller kravene i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen. (2) Når rundtlysende lanterner av praktiske hensyn ikke kan bli fast montert, kan en bruke løse lanterner dersom det finnes elektriske tilkoblingsmuligheter og lanternene kan anbringes forsvarlig. (3) Fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal ha kontrolltavle eller kontrollenhet for lanternene, som tilfredsstiller krav i Nordisk Båt Standard (1990) Y11. § 87.Signaleringsutstyr (1) Utstyr for nødsignal og signalflagg skal være lett tilgjengelig om bord. (2) Alle fartøy skal ha ett sett signalfigurer som beskrevet i sjøveisreglene, som minst dekker fartøy som ligger til ankers, som fisker og som ikke er under kommando. (3) Fartøy som kan påregne bruk av los, eller fartøy som skal anløpe utenlandsk havn, skal minst være utstyrt med signalflaggene G og H, samt de flagg som inngår i fartøyets kjenningssignal. (4) Alle fartøy skal kunne gi signaler for havsnød i henhold til forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) vedlegg IV. (5) Fartøy som anvendes utenfor Norges økonomiske sone, skal ha det norske handelsflagg. § 88.Lydsignalapparater (1) Fartøy med største lengde 12 til 15 meter skal ha fast montert horn/fløyte som oppfyller krav i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) vedlegg III. (2) Fløyten skal til enhver tid være klar til bruk og kunne betjenes fra navigatørens og ev. rormannens vanlige plass(er). (3) Fløyten skal være slik plassert at lydstyrken på rormannens, utkikkens og navigatørens plass ikke overstiger 100 dB (A). (4) Fartøy med påbudte lydsignalapparater som er avhengig av fartøyets hovedkraftkilde må ha en ekstra anordning for å kunne gi de påbudte lydsignaler.

208

§ 89.Lyskaster Fartøy med største lengde 12 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, som skal operere i fartsområde større enn fjordfiske skal ha a) lyskaster og signallampe, b) svingbar lyskaster som også kan anvendes til signalering, eller c) transportabel signallampe som kan anvendes som lyskaster. 9. KONTROLL OG DOKUMENTASJON § 92.Fartøyinstruks Fartøy med største lengde 8 til 15 meter skal ha én gyldig fartøyinstruks som angir fartøydata og lovbestemte begrensninger for bruk av fartøyet, herunder opplysninger om fartøyets lengde, bredde og dypgående, maksimalt fartsområde og operasjonelle begrensninger. § 93.Samordning av kontroll Pålagt kontroll ved akseptert elektroforetak skal gjennomføres før eller samtidig med kontroll ved godkjent foretak, slik at kontrollene kan samordnes. § 94.Kontroll av fartøy under 8 meter Fartøy med største lengde under 8 meter er ikke gjenstand for kontroll ved godkjent foretak, men kan bli kontrollert ved uanmeldt tilsyn jf. lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet § 43. § 95.Kontroll av fartøy med største lengde 8 til 9 meter (1) Alle fartøy med største lengde 8 til 9 meter skal a) gjennom fullstendig kontroll ved godkjent foretak. b) gjennom fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak. Kravet om fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak gjelder ikke for eksisterende fartøy i som har gyldig installasjonsbevis for det elektriske anlegget på tidspunkt for fremstilling for førstegangs kontroll ved godkjent foretak. c) kontrolleres hver 30. måned av reder (reders egenkontroll). Egenkontrollen kan finne sted inntil seks måneder før eller etter denne dato, uten at dato for neste egenkontroll blir endret. Er egenkontrollen ikke gjennomført innen de nevnte frister blir fartøyinstruksen ugyldig. d) ha kopi av skjema for utført egenkontroll og utført fullstendig kontroll om bord. § 96.Kontroll av fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter Alle fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter skal a) gjennom en fullstendig kontroll ved godkjent foretak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak i løpet av de siste 5 år. b) innenfor en periode på 5 år være fremstilt for en periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak. c) ha gjennomført forberedende egenkontroll i forbindelse med fullstendig eller periodisk forenklet kontroll før fartøyet blir fremstilt for kontroll ved godkjent foretak. d) innenfor en periode på 30 måneder etter siste fullstendige eller periodiske kontroll ved godkjent foretak gjennom en mellomliggende periodisk egenkontroll av reder (reders egenkontroll). Egenkontrollen kan finne

www.norskfisker.no


sted inntil seks måneder før eller etter denne dato. Er egenkontrollen ikke gjennomført innen de nevnte frister blir fartøysinstruksen ugyldig. e) gjennom fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak. Kravet om fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak gjelder ikke for eksisterende fartøy som har gyldig installasjonsbevis for det elektriske anlegget på tidspunkt for fremstilling for førstegangs kontroll ved godkjent foretak. f) bli fremstilt for periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak innenfor en periode på 5 år fra dato for siste fullstendig kontroll, eller dato for siste periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før inneværende periode utløper uten at dato for neste kontroll blir endret. g) oppbevare gyldig fartøyinstruks og kontrollskjema om bord. § 97.Kontroll av fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter Alle fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter skal a) gjennom en fullstendig kontroll ved godkjent foretak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 30 månedene. b) innenfor en periode på 30 måneder være fremstilt for en periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før denne dato, uten at dato for neste kontroll blir endret. c) ha gjennomført forberedende egenkontroll i forbindelse med fullstendig eller periodisk forenklet kontroll før fartøyet blir fremstilt for kontroll ved godkjent foretak. d) ha gjennomført en fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 5 år. e) bli fremstilt for periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak innenfor en periode på 5 år fra dato for siste fullstendig kontroll, eller dato for siste periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før inneværende periode er utløper uten at dato for neste kontroll blir endret. f) oppbevare gyldig fartøyinstruks og kontrollskjema om bord. § 98.Innrapportering av kontroll ved godkjent foretak og reders egenkontroll (1) Fullstendig kontroll ved godkjent foretak av fartøy som er nybygg, innkjøpt fra utlandet eller gjenstand for konvertering skal innrapporteres av godkjent foretak i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. (2) Fullstendig og periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak av seilende fartøy og mellomliggende egenkontroll foretatt av reder skal innrapporteres av godkjent foretak i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. Før fullstendig eller periodisk forenklet kontroll som nevnt i § 95 første ledd bokstav a), § 96 første ledd bokstav a) og b), eller § 97 første ledd bokstav a) og b), skal reder eller fører av fartøyet ha levert utfylt skjema for egenkontroll for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll til det godkjente foretaket i henhold

til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. (3) Egenkontroll av fartøy med største lengde 8 til 9 meter reder skal innrapporteres direkte til Sjøfartsdirektoratet i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. (4) Mellomliggende egenkontroll av fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter skal innrapporteres direkte til Sjøfartsdirektoratet i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. § 99.Kontroll av fartøy ved skade, ombygging m.m. Alle fartøy med største lengde 8 til 15 meter som skades, har gjennomgått reparasjoner, ombygges eller forandres skal fremstilles for kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen skal omfatte de skadede og reparerte delene, det som er ombygd eller endret, samt andre deler av fartøyet som blir berørt av endringene som gjøres, med mindre det er nødvendig å kontrollere også andre deler for sikre at kravene til fartøyet er oppfylt. § 100.Kontroll av det elektriske anlegget ved akseptert elektroforetak (1) All kontroll ved akseptert elektroforetak blir utført slik det fremgår av kontrollskjema fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For klassede fartøy kan kontrollen av det elektriske anlegget utføres av anerkjente klasseinstitusjoner. (2) Plikt til annen kontroll ved akseptert elektroforetak for å sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter gjelder når a) det elektriske anlegget er ombygget eller forandret, og b) det elektriske anlegget har vært utsatt for skade eller har gjennomgått reparasjoner. (3) Kontroll som nevnt i annet ledd skal omfatte de deler som har vært skadet eller gjennomgått reparasjoner, forandringer eller ombygginger. Kontrollen skal også omfatte andre deler dersom dette er nødvendig for å sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. § 101.Dokumentasjon ved nybygg og ombygging Ved bygging eller ombygging av fartøyet skal tegninger og annen dokumentasjon kontrolleres for godkjent foretak. § 102.Dokumentasjon om bord på fartøyet (1) Dokumentasjon som etter denne forskriften kreves oppbevart om bord skal og kunne fremlegges ved senere inspeksjoner/tilsyn. (2) Foruten dokumentasjon som er nevnt i den enkelte bestemmelse skal følgende oppbevares om bord: a) for fartøy med største lengde 6 til 8 meter skal det foreligge installasjonsbevis for elektriske anlegg. b) for fartøy med største lengde 8 til 15 meter skal det foreligge kontrollskjema for elektriske anlegg utstedt av akseptert elektroforetak. For eksisterende fartøy med største lengde 8 til 9 meter godtas gyldig installasjonsbevis som dokumentasjon for det elektriske anlegget. Dersom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap aksepterer det kan kontrollskjema og installasjonsbevis erstattes av en tilsynserklæring. c) for fartøy med største lengde 6 til 15 meter skal det

www.norskfisker.no

209


bli oppbevart kontrollbok for laste- og losseinnretninger som nevnt i forskrift 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip. d) for nye og eksisterende fartøy bygget etter 1. juli 2007, med største lengde 6 til 8 meter skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt i vedlegg 3. e) for eksisterende fartøy bygget etter 1. juli 2007, med største lengde 6 til 8 meter, skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt i vedlegg 3. f) for eksisterende fartøy over 8 meter bygget etter 1. juli 2007, skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt i tredje ledd til det er gjennomført en fullstendig kontroll ved godkjent foretak etter § 95 og § 96. (3) Fartøyets eier er ansvarlig for at hovedprodusent/ bygger, herunder bygger av halvfabrikat/selvbygger, samt importør/egenimportør utferdiger byggebekreftelse på skjema utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, se vedlegg 3. (4) Installasjonsbevis for gassfyrte anlegg skal oppbevares om bord. (5) En beskrivelse av brannslukningsanlegget med instruks for bruk og vedlikehold av anlegget etter anleggsleverandørens spesifikasjoner skal oppbevares om bord. (6) Brev vedrørende kontroll av stabilitetsberegninger, stabilitetsplakat og øvrig stabilitetsdokumentasjon skal oppbevares om bord i fartøyet. (7) Samsvarserklæring fra produsent av redningsflåte skal oppbevares om bord. (8) Dokumentasjon for trykkprøving/tetthetsprøving av redningsdrakt skal oppbevares om bord. 10. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 103.Dispensasjon og likeverdige løsninger (1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip fra ett eller flere av kravene i forskriften dersom rederiet søker skriftlig om unntak og et av følgende krav er oppfylt a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at det anses sikkerhetsmessig forsvarlig b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 104.Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2014. Fra samme tid oppheves a) forskrift 18. august 1978 nr. 9154 om navigasjonshjelpemidler m.v. på fiske- og fangstfartøyer b) forskrift 4. september 1987 nr. 743 om sikringstiltak mot brann på fiske- og fangstfartøy hva gjelder fartøy under 15 meter c) forskrift 15. oktober 1991 nr. 708 om bygging og utrustning av fiske- og fangstfartøy fra 6 m og opptil 15 m største lengde d) forskrift 15. oktober 1991 nr. 709 om redningsredskaper m.m. på fiske- og fangstfartøy hva gjelder fartøy under 15 meter e) forskrift 15. oktober 1991 nr. 710 om sikkerhetstiltak m.v. på fiske- og fangstfartøy f) forskrift 22. desember 1993 nr. 1242 om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy g) forskrift 3. oktober 2000 nr. 985 om kontroll av fiskeog fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde.

210

§ 105.Overgangsregler (1) For fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter, unntatt fartøy som nevnt i andre og tredje ledd, kommer kravene i kapittel 9 om kontroll og dokumentasjon til anvendelse fra a) 1. juli 2014 for nye fartøy b) 1. januar 2016 for eksisterende fartøy bygget 1. januar 1998 eller senere c) 1. januar 2017 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1992 til 31. desember 1997 d) 1. januar 2019 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1983 til 31. desember 1991 e) 1. januar 2020 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1970 til 31. desember 1982 f) 1. januar 2021 for fartøy bygget før 1970. (2) Uavhengig av bestemmelsen i første ledd kommer kravene i kapittel 9 om kontroll og dokumentasjon til anvendelse for fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter, bygget før 1. januar 1992, fra a) 1. januar 2016 for alle fartøy som skal operere i fartsområde Bankfiske I b) 1. januar 2019 for alle fartøy som skal operere i fartsområde Kystfiske.

FORSKRIFT OM KRAV TIL UTSTYR OG INSTALLASJON AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR DATO: FOR-2010-03-24-454 IKRAFTTREDELSE: 2010-03-24 SIST-ENDRET: FOR-2010-06-11-1340 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om posisjonsrapporteringsutstyr Se http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-0324-454?q=FOR 2010-03-24-454 § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for norske fiske- og fangstfartøy som i henhold til i forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr om bord, samt produsent, tjenesteleverandører og installatør av slikt utstyr. Kapittel II. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr § 2. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr om bord i fiskeog fangstfartøy Posisjonsrapporteringsutstyr skal være typegodkjent av Fiskeridirektoratet og tilfredsstille følgende krav: a) ha radioteknisk typegodkjennelse i tråd med gjeldende regelverk, b) være installert i henhold til bestemmelsene i kapittel III og IV i denne forskriften, c) automatisk kunne sende meldinger i maskinlesbar form minst 1 gang per time med følgende innhold: i. entydig identifikasjon av fartøyet, ii. fartøyets geografiske posisjon med posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, iii. dato og tidspunkt for fartøyets posisjon,

www.norskfisker.no


iv. fart og kurs i rapporteringsøyeblikket, v. identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes, d) være sikret mot manipulering og deaktivering, herunder sikret mot at andre enn spesielt autorisert personell skal kunne endre meldingsplanen eller meldingen som sendes til Fiskeridirektoratet, e) fungere slik at Fiskeridirektoratet skal kunne motta posisjonsopplysninger fra tilfeldige tidspunkt i tillegg til de posisjonsopplysninger som sendes i henhold til eventuell forhåndskodet rapporteringsplan, f) være av en slik art at fartøyet kan spores i alle områder der fartøy vil oppholde seg, g) være sikret mot påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. § 3. Krav til tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysninger fra fartøy Tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysningene fra fartøy skal tilfredsstille følgende krav: a) sporingsmeldingene skal sendes over sikre linjer i tilnærmet sann tid i forhold til rapporteringsøyeblikket, på et format som godkjennes av Fiskeridirektoratet. b) tjenesteleverandøren skal avgi erklæring overfor Fiskeridirektoratet om at sporingsopplysningene vil bli behandlet på en måte som er sikker ut fra personvernhensyn. På forespørsel må tjenesteleverandøren kunne legge frem dokumentasjon på de tiltak som er iverksatt for å sikre dette. KAPITTEL III. GENERELLE KRAV TIL INSTALLERING AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR § 4. Generelle krav til installering av posisjonsrapporteringsutstyr Posisjonsrapporteringsutstyret skal installeres: a) på en slik måte og i slike lokaliteter om bord at gjeldende bestemmelser for posisjonsrapportering oppfylles, jf. forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske og fangstfartøy. b) slik det er konfigurert og fremstilt ved typegodkjenning for sporingsformål av Fiskeridirektoratet. c) av autorisert personell og i overensstemmelse med godkjent anvisning fra produsent eller tjenesteleverandør. § 5. Forsegling, plombering og plassering av posisjonsrapporteringsutstyr Sender eller mottakerenheter skal: a) forsegles av autorisert personell slik at det kan oppdages ved brudd på segl dersom enheten er åpnet eller er forsøkt åpnet, b) av autorisert personell festes til fast innretning om bord på en slik måte at den ikke skal kunne flyttes uten at det oppdages ved brudd på segl eller annen sikring. De ulike enheter av posisjonsrapporteringsutstyret skal plasseres slik at de: a) ikke er til hinder for sikker manøvrering eller drift av fartøyet. b) er best mulig beskyttet mot vær, vind og vibrasjoner . c) ikke blir utsatt for påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. d) er tilgjengelige for inspeksjon og vedlikehold.

§ 6. Aktivering og deaktivering av posisjonsrapporteringsutstyr Når posisjonsrapporteringsutstyr er montert om bord i fartøyet skal Fiskeridirektoratet kontaktes for aktivering av utstyret. Installasjon av utstyret anses ikke for å være gjennomført før Fiskeridirektoratet har signert for gjennomført aktivering for sporing. Dersom posisjonsrapporteringsutstyret blir skiftet ut med annet utstyr skal Fiskeridirektoratet kontaktes for annullering av sporingsenheten i Fiskeridirektoratets sporingsregister før utskifting finner sted. Dersom fartøy som har posisjonsrapporteringsutstyr om bord skal overføres til ny eier eller selges ut av landet, skal Fiskeridirektoratet minst to uker før eierskiftet finner sted kontaktes for deaktivering av utstyret til sporingsformål. § 7. Strømtilførsel til posisjonsrapporteringsutstyret Det er skipsførers ansvar å tilse at posisjonsrapporteringsutstyret om bord har kontinuerlig strømtilførsel. Strømtilførselen til satellittsporingsutstyret skal ikke brytes uten ved nødvendig strømbrudd grunnet vedlikehold av sporingsutstyret, verkstedsopphold eller når fartøyet skal ligge uvirksom i mer enn 30 dager. Det skal sendes skriftlig melding til Fiskeridirektoratet før strøm brytes. Når strømmen til sporingsutstyret er brutt er det krav om at fartøyet ikke endrer posisjon. 0 Endret ved forskrift 11 juni 2010 nr. 1340.

KAPITTEL IV. SPESIELLE KRAV TIL INSTALLERING AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSYTR (INMARSAT) § 8. Inmarsat-utstyr Inmarsat-utstyr består av sender eller mottakerenhet, antenne og strømforsyningsenhet. Sender eller mottakerenhet skal plasseres på et tørt sted i fartøyet. Antennen skal plasseres slik at best mulig kontakt med satellitt oppnås og slik at signalene ikke blir uleselige på grunn av nærliggende konstruksjoner. Skadet eller ødelagt kabel som forbinder sender eller mottakerenhet og antenne skal erstattes med kabel anbefalt for sporingsformål av utstyrsleverandør. Dersom utstyret skal programmeres med definisjoner som skal angi bestemte funksjoner (« Macro Encode Messages »,MEM-koder) og format for tidsangivelse utover gjeldende Inmarsat-standarder, skal koder og formater være i overensstemmelse med de krav som stilles i forbindelse med godkjennelse fra Fiskeridirektoratet. Dersom satellittsporingsutstyret som benyttes om bord i fiskefartøyene samtidig skal fungere som radioutstyr i det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet GMDSS, skal utstyret installeres i henhold til gjeldende regelverk for installasjon av slikt GMDSS-utstyr.

KAPITTEL V. GENERELLE BESTEMMELSER, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 9. Autorisasjon Autorisasjon etter denne forskrift gis av Fiskeridirektoratet.

www.norskfisker.no

211


§ 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) av 6. juni 2008 nr. 37 § 62 og § 64. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. desember 1999 nr. 1592 om krav til utstyr som skal benyttes om bord i fiskefartøy til sporing via satellitt, forskrift 13. juni 2000 nr. 674 om installasjon av satellittsporingsutstyr om bord i fiske- og fangstfartøy og forskrift 28. april 1999 nr. 536 om innføring av satellittbasert overvåkning av fiskefartøyers aktivitet for fartøy som har installert satellittutstyr om bord.

FORSKRIFT OM KONSTRUKSJON, UTSTYR, DRIFT OG BESIKTELSER FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY MED STØRSTE LENGDE PÅ 15 METER OG DEROVER Dato FOR-2000-06-13-660 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2000 1387 (Vedlegg 1 og 2 utelatt) Ikrafttredelse 01.07.2000 Sist endret FOR-2014-12-22-1893 fra 01.01.2015 Endrer FOR-1991-10-15-712 Gjelder for Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-06-13660?q=2000-06-13-660 KAPITTEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER

etter datoer som er spesifikt beskrevet i forskriften skal disse gjelde for fiskefartøy hvor: 1. Byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller 2. byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller etter denne dato, eller 3. i mangel av byggekontrakt: a. Kjølen er strukket på den spesifikke dato eller senere, eller b. konstruksjon som kan identifiseres som et bestemt fartøy er påbegynt på den spesifikke dato eller senere, eller c. sammensetning er påbegynt og i alle fall utgjør det som måtte være minst, av 50 tonn eller én prosent av den anslåtte mengde av alt konstruksjonsmateriale på den spesifikke dato eller senere, alt etter hva som er lavest.

Tilføyd ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), endret vedforskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 1-3. Fritak (1) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med nye egenskaper fra kravene i kapitlene 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 11, dersom anvendelse av slike krav kan være til alvorlig hinder for forskningen for å utvikle disse egenskaper og innarbeide dem i fartøy. Ethvert fartøy som har fått fritak skal likevel tilfredsstille de sikkerhetskrav Sjøfartsdirektoratet finner nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at de ivaretar fartøyets sikkerhet.

(2) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover som utelukkende driver fiske nær kysten fra bestemmelser i denne forskrift dersom det anses urimelig eller ikke mulig i praksis ut fra avstanden fra fartøyets operasjonsfelt til dets base ved kysten, fartøytype, værforholdene og fravær av risiko for generelle navigasjonsfarer. Et slikt fritak forutsetter at fartøyet oppfyller sikkerhetskrav som etter Sjøfartsdirektoratets mening er nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at fartøyets sikkerhet ivaretas.

(3) I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad frita fartøy med lengde (L) under 24 meter fra kravene i denne forskrift når dette er sikkerhetsmessig forsvarlig.

DEL A - INNLEDENDE BESTEMMELSER § 1-1.1 Virkeområde (1) D enne forskrift gjelder for nye fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover og for eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover der det fremgår av det enkelte kapittel.

(2) Eksisterende fartøy som er gjenstand for reparasjoner, forandringer, ombygninger og utrustning i forbindelse med dette, skal fortsatt minst oppfylle de forskrifter som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget. Disse bestemmelser behøver likevel ikke håndheves strengere enn hva som er uttrykt i denne forskrift så fremt sikkerhetsmessige normer blir ivaretatt. (3) Når et eksisterende fartøy er gjenstand for reparasjoner, forandringer og ombygninger av større omfang samt utrustning i forbindelse med dette, skal fartøyet bare oppfylle kravene til nye fartøy i den grad Sjøfartsdirektoratet finner dette rimelig og praktisk mulig.

§ 1-1a. Krav til fartøy bygget etter datoer som er presisert i forskriftsteksten (1) Når det er angitt krav til fiske- og fangstfartøy bygget

212

(2) For fiske- og fangstfartøy som ikke omfattes av første ledd, gjelder § 1-1, andre og tredje ledd tilsvarende.

(4) Vedtak etter denne bestemmelsen skal ikke stride mot internasjonal overenskomst som Norge er tilsluttet, og fattes i samsvar med internasjonale krav til prosedyrer. § 1-4. Plikter Rederiet, arbeidsgiver, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften. Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 aug 2013 nr. 1036 (i kraft 20 aug 2013).

www.norskfisker.no


§ 1-5. Godkjenning av utstyr Utstyr som er påkrevet i denne forskrift skal være godkjent, typegodkjent eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet slik det fremgår av den enkelte bestemmelse1. Utstyr som er produsert og merket i henhold til skipsutstyrsforskriften er å anse som godkjent. 1 Se bl.a. § 7-3, § 9-13 og § 10-3 tiende ledd.

§ 1-6. Likeverdige løsninger Dersom denne forskrift krever at et spesielt tilbehør, materiale, en innretning eller et apparat, skal være anordnet eller finnes om bord i et fartøy, eller at en spesiell forholdsregel skal tas, kan Sjøfartsdirektoratet tillate likeverdige løsninger eller at andre spesielle forholdsregler tas. Det forutsettes at den likeverdige løsningen er utprøvd eller på annen måte påvist å være minst like effektiv som kravene i denne forskrift. § 1-7.Melding om nybygg og innsendelse av tegninger og annen dokumentasjon (1) B ygging av fiske- og fangstfartøy skal meldes til Sjøfartsdirektoratet i samsvar med skipssikkerhetsloven § 47 første og annet ledd straks kontrakt om bygging er inngått. Meldingen skal innsendes på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet av byggeverksted ved bygging innenlands og av rederiet eller bestilleren ved bygging i utlandet. For elektriske anlegg sendes melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). (2) For nybygg og ved ombygging eller reparasjoner skal tegninger og annen dokumentasjon innsendes Sjøfartsdirektoratet i henhold til gjeldende tegningsliste, jf. vedlegg 3 til denne forskrift. (3) Ved kansellering, endringer i kontraktsforholdet e.l. som medfører at fartøyet ikke lenger skal registreres under norsk flagg eller ved endringer i fartøyets utforming, skal rederiet straks sende melding til Sjøfartsdirektoratet, eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, jf. skipssikkerhetsloven § 47 første ledd. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

DEL B (OPPHEVET) Del B med § 1-8 til § 1-11 opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893. DEL C (OPPHEVET) Del C med § 1-13 til § 1-15 opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893. DEL D (OPPHEVET) Del D med § 1-16 til § 1-20 opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893. DEL E - FARTSOMRÅDER § 1-21. Fjordfiske Fiske og fangst i farvann på den norske kyst hvor åpne havstrekninger ikke er over fem nautiske mil, eller åpent farvann inntil tre nautiske mil fra havn eller annet beskyttet farvann.

§ 1-22. Kystfiske Fiske og fangst innenfor tolv nautiske mil av grunnlinjen. § 1-23. Bankfiske (1) Bankfiske I: Fiske og fangst innenfor det området som er begrenset av koordinatene nedenfor: Koordinat nr.    1 N 69 ° 52’ E 32 ° 20’ Koordinat nr.    2 N 70 ° 25’ E 32 ° 55’ Koordinat nr.    3 N 71 ° 10’ E 31 ° 25’ Koordinat nr.    4 N 71 ° 48’ E 28 ° 40’ Koordinat nr.    5 N 71 ° 47’ E 27 ° 12’ Koordinat nr.    6 N 71 ° 52’ E 25 ° 50’ Koordinat nr.    7 N 71 ° 44’ E 23 ° 45’ Koordinat nr.    8 N 71 ° 28’ E 22 ° 36’ Koordinat nr.    9 N 71 ° 12’ E 18 ° 55’ Koordinat nr. 10 N 70 ° 47’ E 17 ° 00’ Koordinat nr. 11 N 69 ° 25’ E 13 ° 33’ Koordinat nr. 12 N 68 ° 32’ E 12 ° 00’ Koordinat nr. 13 N 68 ° 00’ E 10 ° 20’ Koordinat nr. 14 N 66 ° 53’ E 10 ° 40’ Koordinat nr. 15 N 66 ° 00’ E 09 ° 08’ Koordinat nr. 16 N 64 ° 50’ E 09 ° 34’ Koordinat nr. 17 N 64 ° 38’ E 08 ° 22’ Koordinat nr. 18 N 64 ° 15’ E 07 ° 40’ Koordinat nr. 19 N 63 ° 38’ E 04 ° 50’ Koordinat nr. 20 N 62 ° 00’ E 02 ° 30’ Koordinat nr. 21 N 60 ° 18’ E 03 ° 15’ Koordinat nr. 22 N 59 ° 30’ E 03 ° 13’ Koordinat nr. 23 N 58 ° 54’ E 04 ° 00’ Koordinat nr. 24 N 58 ° 07’ E 04 ° 06’ Koordinat nr. 25 N 57 ° 20’ E 06 ° 24’ Koordinat nr. 26 N 57 ° 30’ E 07 ° 54’ samt Skagerrak, i farvannet innenfor området som er avgrenset av en linje mellom Lindesnes i Norge til Hanstholm i Danmark og Skagen i Danmark til Tistlarna i Sverige. (2) Bankfiske II: Fiske og fangst innenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen, og ly og hvile ved Bjørnøya i perioden 1. mai til 31. august innenfor det området som er avgrenset av følgende koordinater: Koordinat nr. 1 N 74 ° 08’ E19 ° 58’ Koordinat nr. 2 N 73 ° 58’ E 18 ° 26’ Koordinat nr. 3 N 74 ° 36’ E 19 ° 36’ Koordinat nr. 4 N 74 ° 36’ E 18 ° 28’ Endret ved forskrift 30 juni 2005 nr.747.

§ 1-24. Havfiske (1) Havfiske I: Fiske og fangst innenfor område definert som bankfiske II samt Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat med tilstøtende farvann, begrenset mellom 50 grader nord til 62 grader nord og 10 grader V. (2) Havfiske II: Fiske- og fangst i alle farvann, unntatt farvann med åpen eller spredt driviskonsentrasjon (4/10-6/10) eller høyere utenfor 200 mil av grunnlinjen. § 1-25. Fiske i isfarvann (1) Isfarvann I: Fiske og fangst i alle farvann, unntatt farvann med

www.norskfisker.no

213


tett driviskonsentrasjon1 utenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen. (2) Isfarvann II: Fiske og fangst i alle farvann. KAPITTEL 2. KONSTRUKSJON, VANNTETT INTEGRITET OG UTSTYR § 2a. Virkeområde Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy med største lengde på 15 meter og derover.

Tilføyd ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 2-11. Peileinnretninger (1) Peileinnretninger skal være anordnet 1. i rennesteiner i de rom som ikke er lett tilgjengelig til enhver tid under reisen, og 2. i alle tanker og kofferdammer. (2) D er det er anbrakt peilerør, skal rørenes øvre ender være forlenget til et lett tilgjengelig sted og, dersom det er praktisk mulig, over arbeidsdekket. Åpningene skal være utstyrt med permanent festede lukningsmidler. Peilerør som ikke er forlenget over arbeidsdekket, skal være utstyrt med en automatisk selvlukkende innretning. Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 2-12. Lysventiler og vinduer (1) L ysventiler til rom under arbeidsdekket og til rom i lukkede oppbygninger på dette dekket, skal være utstyrt med hengslede blindlokk som kan lukkes vanntett. (2) Ingen lysventil skal være anbrakt slik at nederste kant av åpningen er mindre enn 500 millimeter over dypeste driftsvannlinje. (3) Lysventiler anbrakt mindre enn 1000 millimeter over dypeste driftsvannlinje skal ikke kunne åpnes. (4) Lysventiler med glass og blindlokk skal være av godkjent konstruksjon. Lysventiler som kan bli skadet av fiskeutstyr skal være beskyttet på egnet måte. (5) Herdet sikkerhetsglass eller tilsvarende skal benyttes i styrehusvinduene. (6) Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne lysventiler og vinduer uten blindlokk i side- og akterskott i dekkshus plassert på arbeidsdekket, dersom fartøyets sikkerhet ikke reduseres. Godkjenning gis under hensyntagen til standarder som angitt i vedlegg 4. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 2-13. Inntak og utløp (1) U tløp som er ført gjennom huden enten fra rom under arbeidsdekket eller fra rom i overbygninger eller dekkshus på arbeidsdekket utstyrt med dører som oppfyller kravene i § 2-4, skal være utstyrt med effektive og tilgjengelige midler for å hindre vann i å trenge inn. Hvert enkelt utløp skal normalt ha en automatisk tilbakeslagsventil med en innretning for direkte stengning fra et tilgjengelig sted over arbeidsdekket. Hvor imidlertid

214

den vertikale avstand fra dypeste driftsvannlinje til innenbordsmunningen av utløpsrøret overskrider 0,01 L, kan utløpet ha to tilbakeslagsventiler uten innretning for direkte stengning forutsatt at den innerste ventil alltid er tilgjengelig for undersøkelse når fartøyet er i drift. Hvor den vertikale avstand overskrider 0,02 L, kan en enkelt selvlukkende ventil uten innretning for direkte stengning aksepteres. Betjeningsinnretningen for den direkte stengbare ventil skal være lett tilgjengelig og forsynt med en indikator som viser om ventilen er åpen eller lukket. (2) I bemannede maskinrom kan hoved- og hjelpesjøvannsinntak og -utløp som er vesentlig for driften av maskineriet, betjenes på stedet. Betjeningsinnretningene skal være tilgjengelige og ha indikatorer som viser om ventilene er åpne eller lukket. (3) Forbindelser på huden, samt de ventiler som forlanges i denne paragraf, skal være av stål, bronse eller annet godkjent smibart materiale. Alle rør mellom huden og ventilene skal være av stål. På fartøy som ikke er bygget av stål kan det i andre rom enn maskinrom benyttes andre materialer.

§ 2-14. Lenseporter (1) Hvor skansekledninger på åpne deler av arbeidsdekket danner brønner, skal lenseportarealet (A) i kvadratmeter på hver side av fartøyet for hver brønn på arbeidsdekket bestemmes ut fra følgende: 1. For fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal arealet i m2 minst være: A = 0,07 x l (l behøver ikke settes til mer enn 0,7 L). l = brønnlengde a. Hvor gjennomsnittshøyden på skansekledningen er mer enn 1200 millimeter, skal det forlangte areal økes med 0,004 m2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. b. Hvor skansekledningens gjennomsnittshøyde er mindre enn 900 millimeter, kan det forlangte areal reduseres med 0,004 m2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. 2. For fartøy med lengde (L) under 24 meter skal arealet im2 minst være: A = 0,02 x V V = Volumet i m3 av brønn som dannes av skansekledning, men for notbinger og andre korte brønner med lengde (l) opptil 5 meter, kan følgende formel benyttes i stedet: A = 0,175 x l. (2) Lenseportarealet beregnet etter første ledd skal økes dersom Sjøfartsdirektoratet finner at fartøyets spring ikke er tilstrekkelig til å sikre at dekket raskt og effektivt lenses for vann. (3) U nder forutsetning av Sjøfartsdirektoratets godkjennelse, skal minste lenseportareal for hver brønn på overbygningsdekket ikke være mindre enn halve arealet (A) angitt i første ledd. (4) L enseportene skal være slik plassert langs skansekledningens lengde at dekket meget raskt og effektivt lenses for vann. Lenseportenes underkant skal være så nær dekket som praktisk mulig. (5) Bingebord og innretninger for oppbevaring av fiskeredskap skal være anordnet slik at lenseportenes effektivitet ikke reduseres. Bingebord skal være slik konstruert at de kan låses i stilling når de er i bruk

www.norskfisker.no


og skal ikke hindre avløp av overvann på dekk. (6) Lenseporter på mer enn 300 millimeter høyde skal være utstyrt med stenger plassert med innbyrdes avstand på ikke mer enn 230 millimeter eller mindre enn 150 millimeter, eller utstyrt med andre passende beskyttelsesinnretninger. Dersom det er anbrakt lemmer i lenseporter, skal de være av godkjent konstruksjon.1 (7) På fartøy beregnet på fart i farvann der ising kan forekomme, skal lemmer og beskyttelsesinnretninger for lenseportene lett kunne fjernes for å begrense isdannelse. Størrelsen på åpninger og innretninger anbrakt for fjerning av disse beskyttelsesinnretningene skal være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1 Se § 2-16 første ledd nr. 5 og § 6-11 annet ledd.

§ 2-15. Anker- og fortøyningsutrustning (1) D et skal finnes ankerutstyr beregnet på hurtig og sikker bruk. Ankerutrustningen skal bestå av ankere, ankerkjettinger eller ståltau, stoppere og et ankerspill eller andre arrangementer for utsetting og opphiving av ankeret. Ankerutrustningen skal kunne holde fartøyet til ankers under alle forventede driftsforhold. Fartøy skal også være utstyrt med passende fortøyningsutstyr for sikker fortøyning under alle driftsforhold. (2) F artøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha anker- og fortøyningsutstyr i henhold til § 2-1 første ledd. (3) F artøy med lengde (L) under 24 meter skal minst ha følgende ankerutrustning: 1. T otal ankervekt: 0,1 x LOA2,43 [kg], hvor LOA er største lengde.3 2. D et er valgfritt om ett eller to ankre benyttes. Dersom to ankre benyttes skal det ene ankeret ha følgende minimumsvekt: 5 x (LOA -15)1,4 + 50 [kg]. 3. K jettingen skal ha følgende lengde: Lmin = 5 x LOA /3 + 55 [m]. Wire kan erstatte kjetting forutsatt at det arrangeres 12,5 meter kjettingforløper, wirelengden økes med 50 prosent i forhold til kravet for kjetting og at bruddstyrken for wire er minst den samme som for kjetting. 4. K jettingen skal minst være av kvalitet NVK1 i henhold til DNVs stålskipsregler. Dimensjonen skal ikke være mindre enn angitt i tabellen under. LOA

< 18

22

25

[m]

Diameter

12,5

14

16

[mm]

Endret ved forskriift, 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 2-16.1. Overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk (1) S like dekk skal være forsynt med et effektivt lensesystem med en lensekapasitet som er tilstrekkelig til å fjerne produksjons- og spylevann og eventuelt overløp fra RSW-tanker mv., samt vann som kan komme inn gjennom åpninger i skuteside eller hekk. Slike lensesystemer skal være arrangert som følger: 1) S eparate lensepumper:

Drenering skal foregå ved hjelp av separate pumper i lensebrønner som er plassert i borde i dekkets laveste punkt. Hvis rommets lengde overskrider ni meter, skal lensebrønner anbringes i rommets forog akterkant. Dersom rommets bredde overskrider fartøyets halvbredde (B/2), skal lensebrønner tilsvarende plasseres på begge sider av rommet. I rom for linemagasiner på autolinefartøy skal det anordnes en lensebrønn med pumpe i forkant av rommet ved snurravspyler. Er rommet over ni meter, skal det være to pumper i dette rom. Volumet av hver lensebrønn skal minst være: V = 0,5 x As x l x B = volum i kubikkdesimeter. As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker), eller hekkluker i kvadratmeter. l = rommets lengde i meter. B = fartøyets bredde i meter. skal ikke være mindre enn 150 kubikkdesimeter. Dybden av hver lensebrønn skal være minst 0,35 meter. Lensebrønnene skal være konstruert og arrangert slik at avløpsvannet blir effektivt drenert og at lensepumpenes sugeside ikke blir tilstoppet av angler, fiskeavfall, o.l. På overbygget arbeidsdekk skal det anordnes nivåalarm tilknyttet styrehus. Alarmen skal aktiveres når lensebrønner på dekket er fulle. Lensekapasiteten for hver pumpe i slike lensebrønner skal minst være den største av: a) Q = 4 x B x As (minst ND 75) = kapasitet i kubikkmeter per time B = fartøyets bredde i meter. As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker), eller hekkluker i kvadratmeter. b) c1,25 x maksimal spylevannskapasitet i arbeidsrommet. Lensepumpene skal utstyres med manuell start og stopp (lokalt) samt kunne startes og stoppes fra styrehus. De skal være av en slik konstruksjon at eventuelt fiskeavfall kan pumpes over bord sammen med dreneringsvannet. Avløp over bord skal være i henhold til nr. 2. 2) Overbordløp fra lensepumper: Åpninger for drenering med pumper fra lensebrønner, vaskekummer og lignende, skal ha stengbar klaffventil manøvrert fra lett tilgjengelig sted (ca 1,5 meter over dekk). Utenbordsmunningen, alternativt topp av rør-sløyfe, skal ligge 0,02 L eller minst 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Ved bruk av rørsløyfe skal det benyttes tykkvegget eller korrosjonsbestandig rør. 3) Avfallssjakter: Innenbordsmunningen for avfallssjakter over bord for fjerning av fiskeavfall skal være minimum 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Innenbordsmunningen skal ha værtett deksel. Utenbordsmunningen skal ha stengbar klaff manøvrerbar (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Arrangementet skal i størst mulig grad være selvrensende og det skal være lett tilgjengelig for inspeksjon. 4) Lenseklaffer: I tillegg til dreneringsarrangement som nevnt i før-

www.norskfisker.no

215


ste ledd nr. 1 kan det i lensebrønner tillates anbrakt lenseklaffer som fører direkte over bord fra lensebrønner på overbygget arbeidsdekk dersom det er behov for dette. Slike lenseklaffer skal begrenses mest mulig i størrelse og antall, og skal være innfelt i skroget for å unngå skader. Lenseklaffene skal ha vulkaniserte tetningsflater og være utformet slik at de i stor grad er selvrensende. Lenseklaffene skal være lett tilgjengelige for rengjøring og ettersyn. Lenseklaffene skal kunne fjern  stenges fra styrehus i tillegg til manuell stenging (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Panel i styrehus skal vise hvilke lenseklaffer som er åpne/lukket. 5) Lenseporter: Som et alternativ til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1, kan ordinære lenseportåpninger uten - eller med lett bevegelige lemmer som er hengslet i øvre kant og ikke kan låses, tillates på overbygget dekk. Fartøyet blir å betrakte som en åpen shelterdekker og rommet innenfor lenseportene skal ikke medtas i fartøyets oppdrift. Vedrørende krav til lenseportareal vises til § 2-14. 6) Lukningsmidler for åpninger fra deler av overbygget dekk innenfor fiskeluker og andre åpninger i skuteside og hekk til rom under dekk eller til lukket overbygning som fullt ut er tatt med i oppdriften ved beregning av stabiliteten, skal være i henhold til § 2-4. Lukningsmidlene skal holdes stengt når de ikke benyttes til gjennomgang. Lukningsmidler som skiller fremre og aktre del av overbygget arbeidsdekk skal overvåkes fra styrehus ved hjelp av TV, tidsforsinket alarm eller indikatorlys som viser om åpninger er åpne eller lukket.

8) Det skal være god visuell oversikt fra betjeningspanelet i styrehuset til lukeområder, for eksempel ved TV-overvåking. 9) Det skal være anordnet lyd- og lysalarm ved luker som trer i funksjon umiddelbart når luker settes i bevegelse. I tillegg skal det være indikering på panel på broen som viser om luken er åpen eller lukket. 10) Luker skal være tydelig merket med skilt med følgende tekst: «Når fartøyet er i sjøen tillates denne luka bare åpnet under fiske. Luka må aldri forlates i åpen stilling». 11) L uker på «åpne shelterdekkere» vil bli vurdert og behandlet av Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle.

(2) F or nye og eksisterende fartøy skal alle åpninger som er nødvendige for fisket være forsynt med midler som gjør det mulig for en person å lukke dem raskt og effektivt. Side- og hekkluker skal være arrangert som følger: 1) L uker skal i størrelse og antall begrenses til det absolutt nødvendige. 2) N ederste kant av lukeåpninger skal normalt ikke være lavere enn én meter over arbeidsdekket. 3) L ukningsmidler skal ha minst samme styrke som sidekledningen og luker skal kunne lukkes værtett. 4) L uker skal være anordnet med kraftapparat og skal kunne opereres lokalt og fjernopereres fra betjeningspanel i styrehus. 5) L uker skal også kunne lukkes fra betjeningspanel i styrehus ved «dødt skip» (fartøyets nødkraftkilde anses i denne sammenheng som operativ såfremt det er tilstrekkelig kapasitet på systemet til at øvrige krav til nødkraftkilden er ivaretatt), og lokalt kunne lukkes manuelt av én person uten bruk av verktøy. 6) L uker skal til enhver tid være operative uten noen form for klargjøringsarbeide. De skal kunne opereres fritt uten hindringer av garn eller linerull mv., og skal ikke bli «låst» i åpen stilling av tauverk eller lignende. 7) L uker skal alltid kunne lukkes i løpet av 15 sekunder.

216

(3) Utvendige åpninger i fartøyets side og hekk tillates kke for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover med mindre de er nødvendige for fisket.

(4) I tilfelle fangst føres til dekk som er innrettet for håndtering eller bearbeiding av fangsten, skal denne plasseres i en kum e.l. Slike kummer skal tilfredsstille kravene i § 3-11. De skal være utstyrt med et effektivt lensesystem. Det skal finnes en effektiv beskyttelse mot utilsiktet inntrenging av vann til nevnte dekk.

(5) Det skal finnes minst to utganger fra slike dekk.

(6) Fri takhøyde på overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk skal ikke på noe sted være mindre enn to meter.

(7) Det skal være installert et ventilasjonssystem som gir minst seks utskiftninger av luften i timen. For « åpne shelterdekkere » skal ventilasjon av arbeidsdekk være tilfredsstillende.

§ 2-17. Dypgangsmerker (1) Alle fartøy skal være forsynt med dypgangsmerker på begge sider ved forstevnen og akterstevnen. Merkene skal angi dypgang i desimeter fra underkant av kjøl på det aktuelle sted. (2) Slike merker skal være plassert på perpendikulærene, eventuelt så nær disse som mulig. § 2-18. Tanker for fisk i nedkjølt eller kaldt sjøvann (1) Dersom tanker med nedkjølt eller kaldt sjøvann eller liknende tanksystemer benyttes, skal slike tanker forsynes med et separat, permanent installert arrangement for fylling og tømming av sjøvann. (2) Dersom slike tanker også skal benyttes for føring av tørrlast, skal tankene anordnes med et lensesystem og forsynes med passende midler for åunngå vanninntrengning fra lensesystemet til tankene. § 2-19. Plassering av innredning Med hensyn til plassering av innredning vises til kravene i kapittel 11.

www.norskfisker.no


§ 2-20. Trål-, snurpe-/kraftblokk- og snurrevadarrangement (1) A rrangement med tilhørende komponenter og utstyr skal være arrangert og dimensjonert slik god erfaring tilsier og under rettledning av person som er kyndig på og har erfaring med den aktuelle redskapstypen. (2) Vedrørende sertifisering, merking, kontroll og egenkontroll mv. av løst utstyr som blokker, sjakler, kjetting, ståltau mv., vises det til forskrift om laste- og losseinnretninger på skip. Bruk av sakkyndig person som definert i forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip, er i denne forbindelse ikke påkrevet. (3) Vinsjer og innhivingsmaskineri for trål skal være anordnet slik at ønsket trekkraft kan innstilles og vinsj slakker ut dersom den innstilte trekkraft overskrides. (4) Hekktråler skal være anordnet med en port eller stengsel av minst én meters høyde foran trålslippen. Porten eller stengselet skal lett kunne åpnes og lukkes og bør kunne fjernbetjenes (Rdir. 1993/103/EØF).1 (5) Hydraulisk manøvrerbart opphengningsarrangement for kraftblokk skal være slik anordnet at svikt i oljetilførsel, slangebrudd, e.l. ikke forårsaker at arrangementet faller ned på en ukontrollert måte. 1 Se § 6-4 femte ledd.

KAPITTEL 3. STABILITET OG TILHØRENDE SJØDYKTIGHET § 3-1. Generelt (1) F artøy skal være slik konstruert og bygget at kravene i dette kapittel vil bli oppfylt under de driftsforhold som det vises til i § 3-7. Hydrostatikk, krysskurver, brutto- og nettotonnasje samt dokumentasjonsunderlag skal utføres ved hjelp av godkjent EDB-program. Samme database skal benyttes til stabilitet og tonnasjeberegninger. (2) For fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover bygget 1. januar 2003 eller senere skal kurver for rettende arm (GZ-kurven) beregnes som angitt i vedlegg 4. § 3-2. Stabilitetskriterier (1) Følgende minstekrav til stabilitet skal være oppfylt: 1) A realet under kurven for den rettende arm (GZ-kurven) skal ikke være mindre enn 0,055 meterradianer opp til 30 graders krengningsvinkel og ikke mindre enn 0,090 meterradianer opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen qf 2 dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under kurven mellom krengningsvinklene på 30 grader og 40 grader eller mellom 30 grader og qf hvis denne vinkelen er mindre enn 40 grader, ikke være mindre enn 0,030 meterradianer. 2) D en rettende arm GZ skal være minst 200 millimeter ved en krengningsvinkel som er lik eller større enn 30 grader. 3) S tørste rettende arm GZmax skal inntreffe ved en krengningsvinkel som fortrinnsvis er større enn 30 grader men som ikke er mindre enn 25 grader.

4) Fartøy med spesiell skrogform kan etter godkjennelse fra Sjøfartsdirektoratet oppfylle minstekrav til stabilitet som angitt i vedlegg 4. 5) I nitialmetasenterhøyden GM skal ikke være mindre enn 350 millimeter. 6) F artøyets metasenterhøyde (GM) i lett tilstand skal være positiv. 7) F or fartøy med lengde (L) under 24 meter, skal i tillegg den rettende arm (GZ) for krengevinkler mellom 40 og 65 grader ikke noe sted være mindre enn 100 millimeter, og positiv opp til 80 grader, når det ses bort fra fylling gjennom luker, dører, lenseventiler e.l. som må stå åpne under drift, men som raskt kan lukkes værtett.

(2) Når fartøyet er utstyrt med andre innretninger enn slingrekjøler for å begrense rullevinklene, skal de stabilitetskriterier som er fastsatt i første ledd oppfylles under alle driftsforhold.

(3) Permanent ballast skal ikke være flytende eller pumpbar. Ballast skal være slik plassert og sikret at den ikke kan forskyve seg. Fast ballast skal ikke fjernes eller flyttes fra fartøyet uten Sjøfartsdirektoratets godkjennelse.

(4) Fartøy bygget etter 1. januar 2010 Når ballast benyttes for å tilfredsstille kriteriene i (1) skal dens beskaffenhet og arrangement være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. Slik ballast skal være permanent anbrakt. På fartøy med lengde (l) på 45 meter og derover kan det i tillegg til permanent ballast tillates benyttet variabel ballast i andre tilstander enn lettskipstilstanden og fullasttilstandene, for å tilfredsstille kriteriene i (1). H vor det kreves at ballasten er permanent, skal den være av fast stoff og sikret slik at den ikke kan forskyve seg. Sjøfartsdirektoratet kan likevel akseptere flytende ballast som permanent ballast, forutsatt at den er lagret i helt fulle tanker og disse ikke er tilknyttet fartøyets pumpesystemer. Når flytende ballast benyttes som permanent ballast for å tilfredsstille kriteriene i (1), skal detaljerte opplysninger om dette inntas i fartssertifikatet og i trim- og stabilitetsboken. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 3-3. Fylling av lasterom for fisk Krengningsvinkelen der tiltakende fylling av lasterom for fisk kan inntreffe gjennom luker som er åpne under fiske og som ikke kan lukkes hurtig, skal være minst 20 grader med mindre stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd kan overholdes selv om de aktuelle lasterom helt eller delvis fylles med vann. § 3-4. Særlige fiskemetoder Fartøy som opererer med spesielle fiskemetoder der ekstra ytre krefter påvirker fartøyet under fiske skal i tillegg til å oppfylle stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd også oppfylle følgende: 1) For fartøy som er utrustet for fiske med ringnot, kraftblokk, trål e.l., skal fiskeredskapenes effekt

www.norskfisker.no

217


på stabiliteten undersøkes. Dette gjelder også dersom fangsten hives om bord med kran e.l. Maksimal drakraft for trålvinsj, kraftblokk e.l. skal antas kombinert med ugunstigste angrepsretning og ugunstigste lastekondisjon for fartøyet under fiske. For fiskeredskaper som har to festepunkter til fartøyet, f.eks. trål, skal tap av ett festepunkt, slik som brudd på en trålwire, tas hensyn til. 2) For bomtrålere gjelder følgende stabilitetsvurdering: a) Kravene i § 3-2 første ledd punkt 1 og 2 skal økes med 20%. b) Initialmetasenterhøyden (GM) skal minst være 500 millimeter. c) Hvis fartøyets maskinkraft N (bremsehestekrefter) er større enn No = c x L2 der c = 0,8 for L ≤ 35 m c = 0,05 L-0,95 for 35 m < L ≤ 37 m c = 0,9 for L > 37 m og L (m) er den minste av fartøyets største lengde og 1,12 x Lpp; skal areal- og GZ-kravene nevnt ovenfor økes ytterligere, N i forholdet N/N0. d) For fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere kommer kravene i bokstav a bare til anvendelse for fartøy med en fremdriftseffekt som ikke overstiger: • N = 0,6 x L2 for fartøy med lengde (L) lik 35 meter eller mindre • N = 0,7 x L2 for fartøy med lengde (L) lik på 37 meter eller større • For fartøy med lengde (L) mellom 35 og 37 meter finnes koeffisienten til L ved interpolasjon mellom 0,6 og 0,7. Hvis fartøyets fremdriftseffekt overstiger standardverdiene for effekt i overstående formler skal kravene i litra a økes direkte proporsjonalt med den økte fremdriftseffekt. e) Til beregning av stabiliteten heises bommen opp i en vinkel på 45 grader. § 3-5. Sterk vind og rulling Ethvert fartøy skal kunne motstå virkningen av sterk vind og rulling under aktuelle sjøforhold, når det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. § 3-6. Vann på dekk (1) F artøy skal kunne motstå virkningen av vann på dekk, idet det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. (2) Vannansamling på dekk og i åpne rom 1) F or fartøy som er arrangerte slik at vann kan samle seg i åpne brønner på værutsatt dekk, skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til virkningen av slik vannansamling, jf. tredje ledd. 2) F or fartøy hvor luker og liknende åpninger periodevis må stå åpne under drift, skal det utføres beregninger av fartøyets stabilitet med vann i rommet eller rommene som kan fylles, dersom fyllingsvinkelen for den aktuelle åpningen er mindre enn 30 grader.

218

(3) Fartøyets evne til å motstå krengende effekt på grunn av vannansamling på dekk og i åpne rom 1) Fartøyets evne til å motstå den krengende effekt på grunn av vann på dekk kan vises ved en kvasistatisk metode, med henvisning til figuren nedenfor, når følgende krav er tilfredsstilt med fartøyet i den ugunstigste brukstilstand: Forholdet C v = [ arealet b / arealet a ] skal ikke være mindre enn 1. 2) V inkelen som begrenser areal «b» skal være lik fyllingsvinkelen qf eller 40 grader dersom denne er mindre. 3) V erdien av det krengende moment Mv , eller den tilsvarende krengende arm, på grunn av vann på dekk skal bestemmes ved at man antar at dekksbrønnen er fylt til toppen av skansekledningen på dens laveste punkt, eller til fyllingspunktet1 for et åpent rom, og fartøyet er krenget til den vinkel, qd, der dette punkt er neddykket. 4) K urven for det krengende moment, eller den tilsvarende krengende arm, avsluttes for den vinkel der skansekledningens laveste punkt eller fyllingspunktet neddykkes. Ved beregning av Mv skal følgende forutsetninger benyttes: a) T il å begynne med er fartøyet på rett kjøl. b) Under krengning er trim og deplasementene konstante og lik verdiene for fartøyet uten vann på dekk. c) Det skal ses bort fra effekten av lenseporter. d) Mv skal beregnes for et tilstrekkelig antall vinkler for hver dypgang og normalt bare for vannlinjer uten trim.

(4) Andre metoder for beregning av virkningen av vann på dekk kan benyttes.

§ 3-7. Driftstilstander (1) Lastetilstander Fartøyets GZ-kurver (kurver som viser den opprettende arm) korrigert for trim og for fri overflatevirkning i brenselolje-, ferskvannstanker og eventuelle andre tanker, skal minst utarbeides for følgende lastetilstander: 1. Avgang til fiskefeltet med 100 prosent brennolje, ferskvann, forråd, fiskeredskap og full utrustning for øvrig. 2. Hvis driftsmåten tilsier det, på feltet med maksimal mengde fangst på dekk, lasterommet tomt og 50 prosent brennolje, ferskvann, forråd, samt full utrustning. 3. Avgang fra fiskefeltet uten fangst med 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd, og full utrustning. 4. For fartøy bygget 1. januar 2010 eller senere: Ankomst havn uten fangst med 10 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. Tilstand i henhold til nr. 3 kan utgå. 5. Avgang fra fiskefeltet med fulle lasterom, nedlasting skal være til største tillatte driftsdypgående, minimum 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning, 6. Ankomst havn med fulle lasterom og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. 7. Ankomst havn med 20 prosent av full fangst og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning.

www.norskfisker.no


(2) Ytterligere stabilitetsberegninger I tillegg til de spesifikke lastetilstander anført ovenfor, skal minstekravene til stabilitet være oppfylt ved alle andre lastetilstander, iberegnet de som frembringer de laveste verdier av de stabilitetsparametere som finnes i kriteriene i § 3-2. Spesielle tilstander, i samband med en forandring i fartøyets driftstilstand eller driftsområder som nevnt i dette kapittel og som berører stabiliteten, skal tas i betraktning.

(3) N år det gjelder de tilstander som det vises til i første ledd, skal følgende tas med i beregningene: 1. Tillegg for vekten av våte garn, redskap mv. på dekk. 2. Tillegg for nedising, hvis dette er forventet, i samsvar med bestemmelsen i § 3-8. 3. Last skal være homogent fordelt i alle lasterom, lukekarmer og eventuelle trunker. Med homogent fordelt last menes at volumetrisk tyngdepunkt, og samme tetthet, skal benyttes for last i alle rom som er tilgjengelig for føring av denne. 4. Maksimal tillatt fangst på dekk, ved driftstilstander som nevnt i første ledd nr. 4 og 5 samt annet ledd. 5. Vannballast når den anbringes enten i tanker spesielt beregnet for dette eller i andre tanker som også er utstyrt til å føre vannballast, herunder vekseltanker. Se for øvrig § 3-2 (3) vedrørende restriksjoner i forhold til bruk av vannballast. 6. Tillegg for fri overflateeffekt av ombordværende væsker og av last som kan medføre fri overflateeffekt. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 3-8. Ising (1) F or fartøy som opererer i områder der ising kan forventes å inntreffe, skal følgende tillegg tas med i stabilitetsberegningen: 1. 30 kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus. 2. 7,5 kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten. 3. Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent. (2) Fartøy beregnet for drift i områder der ising erfaringsmessig forekommer, skal være: 1. konstruert for å gi minimal ising, og 2. utstyrt med midler til å fjerne is. (3) Kravene som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 samt annet ledd nr. 1 og 2, skal oppfylles for fartøy som opererer i område som vist i vedlegg 2. (4) Uten hensyn til bestemmelsene i første ledd nr. 1 og 2 skal det tas hensyn til følgende ising i stabilitetsberegningene for fartøy som går i fart i området nord for breddegrad 63 grader nord, mellom lengdegrad 28 grader vest og lengdegrad 11 grader vest: 1. 40 kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus.

2. Ti kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten. 3. Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent. Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 3-9. Krengeprøve (1) Ethvert fartøy skal etter ferdigstillelse underkastes en krengeprøve etter prosedyre fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og faktisk deplasement og tyngdepunktets beliggenhet skal fastslås for lettskipstilstanden.

(2) Når det foretas endringer på et fartøy som påvirker dets lettskipstilstand og tyngdepunktets beliggenhet skal det, i samsvar med retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, foretas en ny krengeprøve og stabilitetsopplysningene revideres.

(3) Sjøfartsdirektoratet kan gi dispensasjon fra kravet om krengeprøve i enkelttilfeller forutsatt at det foreligger grunnleggende stabilitetsdata fra krengeprøven for søsterskip og at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at pålitelige stabilitetsopplysninger for det fritatte fartøy kan finnes fra slike grunnleggende data.

(4) Krengeprøve og fastsettelse av forhold som kreves i første ledd, skal foretas minst hvert tiende år.

§ 3-10. Stabilitetsopplysninger (1) Egnede stabilitetsopplysninger, slik som trim og stabilitetsbok, skal av reder være forelagt skipsføreren slik at han med letthet og sikkerhet kan vurdere fartøyets stabilitet ved forskjellige driftstilstander. Slik informasjon skal omfatte spesifikke instruksjoner til skipsføreren der det advares mot de driftstilstander som kan ha en ugunstig innvirkning på fartøyets stabilitet eller trim. Stabilitetsopplysningene skal forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.

(2) Godkjente stabilitetsopplysninger skal oppbevares om bord slik at de er lett tilgjengelig til enhver tid, og skal kontrolleres i forbindelse med besiktelser av fartøyet for å påse at de er godkjent for de faktiske driftstilstander.1 (3) Dersom det foretas endringer som påvirker et fartøys stabilitet, skal reviderte stabilitetsberegninger utarbeides og forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.

1 Se § 1-10.

§ 3-11. Løse skott i lasterom Fangsten skal være forsvarlig sikret mot forskyvninger som kan forårsake farlig trim eller slagside. Dersom det er montert løse skott i lasterom skal materialdimensjonene være i henhold til anerkjent klasseinstitusjons regler.

www.norskfisker.no

219


§ 3-13. Største tillatte driftsdypgående (1) D et største tillatte driftsdypgående skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet, og skal være slik at stabilitetskriteriene i dette kapittel og kravene i henholdsvis kapittel 2 og 6 oppfylles i den aktuelle driftstilstand. (2) På fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere skal beregningene utføres som angitt i vedlegg 4. KAPITTEL 4. MASKINERI, ELEKTRISKE ANLEGG OG PERIODEVIS UBEMANNEDE MASKINROM

skal dette minst tillate det dobbelte av fullaststrøm for den motor eller krets som det beskytter, og skal tillate tilførsel av tilstrekkelig startstrøm.

(6) Styremaskinen skal ha tilstrekkelig kraft til å styre fartøyet ved største driftsfart. Styremaskinen og rorstammen skal være slik konstruert at de ikke skades ved maksimal fart akterover eller av manøvrering under fiske.

(7) Når fartøyet har største tillatte driftsdypgående skal styremaskinen kunne legge roret over fra 35 grader på den ene siden til 35 grader på den andre siden mens fartøyet går forover med største driftsfart. Roret skal kunne legges over fra 35 grader på den ene siden til 30 grader på den andre siden i løpet av høyst 28 sekunder under de samme forhold. Styremaskinen skal være maskindrevet når det er nødvendig for å oppfylle disse kravene.

(8) Styremaskinens drivenhet skal være slik innrettet at den kan startes enten manuelt i styrehuset eller automatisk når kraften er kommet tilbake etter et brudd i krafttilførselen.

(9) Nødstyringen skal ha tilstrekkelig kraft til å styre fartøyet ved styrefart, og skal raskt kunne settes i drift i nødstilfelle.

(10) Nødstyringen skal være i stand til å legge roret over fra 15 grader på den ene siden til 15 grader på den andre siden i løpet av høyst 60 sekunder når fartøyet går med halvparten av maksimal driftsfart forover, eller sju knop dersom sistnevnte er høyere. Nødstyringen skal være maskindrevet når det er nødvendig for å oppfylle disse kravene. Dersom denne kraftkilden er elektrisk, skal nødkraftkilden kunne betjene nødstyringen i et tidsrom på minst ti minutter.

(11) Elektrisk eller elektrohydraulisk styremaskin på fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover, skal være betjent av minst to strømkurser matet fra hovedtavlen, og disse kursene skal være lagt så langt fra hverandre som mulig.

§ 4-1. Virkeområde Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy med største lengde på 15 meter og derover. § 4-11. Lensepumpearrangement (1) Det skal være installert et effektivt lensepumpeanlegg som under alle forhold skal være i stand til å pumpe fra og drenere ethvert vanntett rom som verken er en fast oljetank eller en fast vanntank, enten fartøyet ligger på rett kjøl eller har slagside. Lenserør skal om nødvendig være anbrakt ut i borde. Det skal være sørget for at vannet lett kan strømme til lenserørene. Forutsatt at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at fartøyets sikkerhet ikke svekkes, kan lensepumpearrangement sløyfes i visse rom § 4-12. Beskyttelse mot støy Det skal tas forholdsregler for å redusere virkninger av støy på personell i maskinrom. Som retningsgivende norm for støynivå vises til vedlegg 4. § 4-13. Styreanordninger (1) Fartøy skal være utstyrt med en styremaskin og en nødstyring for å betjene roret. Så langt det er rimelig og praktisk mulig, skal styremaskinen og nødstyringen være slik innrettet at svikt i den ene ikke setter den andre ut av funksjon.

(2) Dersom styremaskinen omfatter to eller flere like drivenheter, kreves ikke nødstyring dersom styremaskinen er i stand til å betjene roret i henhold til tiende ledd når den ene drivenheten er ute av funksjon. Drivenhetene skal være betjent fra hver sin krets.

(3) Dersom roret betjenes maskinelt, skal dets stilling kunne avleses i styrehuset. Rorvinkelvisningen for maskindrevet styremaskin skal være uavhengig av styremaskineriets kontrollsystem.

(4) I tilfelle svikt i noen av styremaskinenhetene, skal alarm utløses i styrehuset.

(5) I styrehuset skal det være installert indikatorer som viser at motorene til elektriske og elektrohydrauliske styremaskiner er i gang. For disse kretser og motorer skal det finnes kortslutningsvern, overbelastningsalarm og alarm for manglende spenning. Dersom det er installert overstrømsvern,

220

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 4-15. Kjøle- og fryseanlegg for konservering av fangst (1) Kjøle- og fryseanlegg skal være konstruert, bygget, utprøvd og installert på en måte som tar hensyn til anleggets sikkerhet og til utslippet av klorfluorkarbon (KFK) eller andre ozonreduserende stoffer fra kjøle- og frysemiddelet, når dette finnes i mengder eller konsentrasjoner som utgjør en helsemessig eller miljømessig risiko. For klassede fartøy skal vedkommende anerkjente klasseinstitusjons regler følges. For uklassede fartøy skal DNVs regler eller tilsvarende regler i annen anerkjent klasseinstitusjon følges så langt som mulig og være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.

(2) Kjøle- og frysemiddel for bruk i kjøle- og fryseanlegg, skal være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. Metylklorid og KFK med ozonreduserende potensia-

www.norskfisker.no


Bærbart brannsl. apparat

Størrelse

Effektiv slukningsperiode (sek)

Kastelengde (m)

Skum CO2 Pulver

9–13,5 liter 5–9 kg 5–9,5 kg

35 eller mer 25 eller mer 12 eller mer

3 eller mer 3 eller mer 5 eller mer

le høyere enn fem prosent av KFK-11 skal imidlertid ikke brukes som kjøle- og frysemiddel.

(3) Kjøle- og fryseinstallasjoner skal være tilstrekkelig beskyttet mot vibrasjoner, slag, utvidelse, krymping mv., og skal være utstyrt med en automatisk sikkerhetsinnretning som hindrer farlig økning i temperatur og trykk. (4) K jøle- og fryseanlegg der giftige eller brennbare kjøle- og frysemiddel benyttes, skal være utstyrt med dreneringsinnretninger som leder til et sted der kjøle- og frysemiddelet ikke representerer noen fare for fartøyet eller personer om bord.

(5) P lassering av kjøle- og frysemaskineri og tilhørende utstyr skal være i henhold til følgende: 1) Ethvert rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri, herunder kondensatorer og gasstanker der det benyttes giftige kjøle- og frysemiddel, skal være atskilt fra alle tilstøtende rom med gasstette skott. Ethvert rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri, herunder kondensatorer og gasstanker, skal være utstyrt med lekkasjedetektorsystem med en indikator nær inngangen på utsiden av rommet, og skal være utstyrt med uavhengig ventilasjonssystem og vannforstøvningssystem. 2) Når slik innbygging ikke er praktisk mulig på grunn av fartøyets størrelse, kan kjøle- og fryseanlegget installeres i maskinrommet, forutsatt at anvendt mengde kjøle- og frysemiddel ikke innebærer fare for personer i maskinrommet dersom all gassen skulle slippe ut, og forutsatt at det er montert alarm som varsler om farlig gasskonsentrasjon ved enhver lekkasje i rommet. (6) I kjøle- og frysemaskinrom og kjøle- og fryserom skal alarmer være forbundet med styrehuset eller kontrollstasjoner eller nødutganger for å hindre at personer blir innestengt. Minst én utgang fra hvert slikt rom skal kunne åpnes fra innsiden. Så sant det er praktisk mulig, skal utganger fra rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri der det benyttes giftig eller brennbar gass, ikke lede direkte til oppholdsrom.

(7) N år et kjøle- og frysemiddel som er skadelig for mennesker benyttes i et kjøle- og fryseanlegg, skal det finnes minst to sett åndedrettsapparater, hvorav ett skal være plassert på et sted som ikke forventes å bli gjort utilgjengelig i tilfelle lekkasje av kjøle- og frysemiddel. Åndedrettsapparater som utgjør en del av fartøyets brannutstyr, kan anses helt eller delvis å oppfylle denne bestemmelse, forutsatt at de er plassertslik at de kan benyttes til begge formål. Dersom det benyttes uavhengige åndedrettsapparater, skal reserveflasker være tilgjengelige.

(8) Oppslag om bord i fartøyet skal gi tilstrekkelig veiledning om sikker drift av og nødprosedyrer for kjøle- og fryseanlegget.

DEL C - ELEKTRISKE ANLEGG § 4-17. Elektrisk nødkraftkilde (1) Det skal installeres en uavhengig elektrisk nødkraftkilde utenfor maskinrommene over hoveddekket. Den skal være slik innrettet at den fungerer sikkert selv om de elektriske hovedinstallasjonene bryter sammen som følge av brann eller andre årsaker.

(2) Den elektriske nødkraftkilde skal, idet det tas hensyn til startstrøm og visse belastninger av kort varighet, være i stand til samtidig å betjene følgende installasjoner: (1) VHF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-6 første ledd nr. 1 og 2, og eventuelt a) M F-radioinstallasjonen i henhold til § 9-8 første ledd nr. 1 og 2 og § 9-9 første ledd nr. 2 og 3, b) Skip-jord-stasjonen i henhold til § 9-9 første ledd nr. 1, samt c) MF-/HF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-9 annet ledd nr. 1 og 2 og § 9-10 første ledd, 2) internt sambandsutstyr, brannvarslingssystemer og signaler som det kan være behov for i en nødssituasjon, 3) posisjonslanterner dersom de er utelukkende elektriske, samt nødbelysning for a) innskipningsstasjoner og skipsside, b) alle korridorer, trapper og utganger, c) rom som inneholder maskineri eller nødkraftkilde, d) kontrollstasjoner, e) rom for håndtering og foredling av fisk, og 4) nødbrannpumpe der slik finnes. 5) Den elektriske nødkraftkilden skal kunne betjene installasjonene som nevnt i nr. 1 til og med nr. 4 samtidig i minst åtte timer for fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover og minst tre timer for fartøy med lengde (L) under 45 meter. (3) Den elektriske nødkraftkilden kan være enten en generator eller et akkumulatorbatteri. (4) Følgende krav gjelder for nødkraftkilden: 1) N år den elektriske nødkraftkilden er en generator, skal den være utstyrt med både uavhengig brennstofftilførsel og effektive startinstallasjoner. Med mindre det er installert en ekstra uavhengig startanordning for nødgeneratoren, skal den ene kilden til opplagret energi være beskyttet mot å bli fullstendig uttappet av det automatiske startsystemet. 2) N år den elektriske nødkraftkilden er et akkumulatorbatteri skal dette kunne tåle nødbelastningen uten etterlading og med batterispenningen innenfor et avvik på pluss/minus tolv prosent av nominell spenning gjennom hele belastningsperioden. I tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen skal dette akkumulatorbatteriet automatisk bli tilsluttet nødtavlen og skal straks forsyne minst de funksjoner som det vises til i annet ledd nr. 2

www.norskfisker.no

221


og 3. Nødtavlen skal ha en reservebryter som gjør det mulig å tilslutte batteriet manuelt i tilfelle svikt i det automatiske koplingssystemet.

(5) N ødtavlen skal være installert så nær nødkraftkilden som praktisk mulig, og skal være plassert i samsvar med første ledd. Når nødkraftkilden er en generator, skal nødtavlen være plassert på samme sted med mindre dette virker uheldig inn på bruken av tavlen.

(6) A kkumulatorbatteri montert i samsvar med denne paragraf, og som ikke er batterier til bruk for radiosender/radiomottaker på fartøy med lengde (L) under 45 meter, skal være installert i et godt ventilert rom som ikke skal være det rommet som inneholder nødtavlen. En indikator som viser når batteriet som utgjør nødkraftkilden belastes, skal være plassert på passende sted på hovedtavlen eller i maskinkontrollrom. Nødtavlen skal under normal drift forsynes fra hovedtavlen via en forbindelseskabel som ved hovedtavlen skal være beskyttet mot overbelastning og kortslutning. Ved nødtavlen skal installasjonen være slik at nødforsyningen koples automatisk inn i tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen. Når systemet er tilrettelagt for tilførsel fra nødtavle til hovedtavle, skal forbindelseskabelen også være sikret ved nødtavlen, i det minste mot kortslutning.

(7) Nødgeneratoren og dens hoveddrivkraft, samt eventuelt akkumulatorbatteri, skal være slik arrangert at de fungerer med full nominell effekt både når fartøyet ligger på rett kjøl og når det ruller opp til 22,5 grader til hver side samtidig som det stamper opp til ti grader forut eller akter, eller befinner seg i hvilken som helst kombinasjon av vinkler innenfor disse grensene.

(8) D en elektriske nødkraftkilden og det automatiske startutstyret skal være slik konstruert og innrettet at tilstrekkelig prøving kan utføres av mannskapet mens fartøyet er i vanlig drift.

§ 4-18. Sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet Med hensyn til sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet, skal forskrift om maritime elektriske anlegg, kapittel V, fastsatt av DSB, følges. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

DEL D - PERIODEVIS UBEMANNEDE MASKINROM § 4-19. Brannsikkerhet (1) Brannforebygging 1) H øytrykks brennoljerør skal gis spesiell oppmerksomhet. Slike rør skal skjermes og sikres, og eventuell lekkasje fra slike rørsystemer skal samles opp i en passende dreneringstank som skal være utstyrt med høynivåalarm. 2) N år dagtanker for brennolje fylles automatisk eller ved fjernstyring, skal det være anordninger

222

som hindrer oljespill ved overfylling. Liknende hensyn skal tas til annet utstyr som behandler brennbare væsker automatisk, for eksempel brennoljeseparatorer, som så langt det er praktisk mulig skal være installert i rom spesielt avsatt til separatorer og deres forvarmere. 3) N år dagtanker for brennolje samt setlingstanker er utstyrt med varmeelementer, skal det være montert alarm for høy temperatur dersom brennoljens flammetemperatur kan bli overskredet. (2) Brannoppdagelse 1) I maskinrom skal det være montert godkjent brannoppdagelsessystem basert på et selvovervåkende prinsipp og med mulighet for periodisk prøving. 2) Oppdagelsessystemet skal utløse både hørbar og synlig alarm i styrehuset og i et tilstrekkelig antall aktuelle rom til at den kan høres og sees av personer om bord. 3) Brannoppdagelsessystemet skal automatisk bli forsynt fra en nødkraftkilde dersom hovedkraftkilden svikter. 4) Forbrenningsmotorer på 2.500 kilowatt eller mer skal være utstyrt med detektorer for oljetåke i veivhus, temperaturfølere på motorlagre eller tilsvarende utstyr. (3) Brannslokning 1) Det skal være installert fast brannslokningsanlegg i maskinrom i samsvar med kravene i § 5-22 og § 5-40. 2) På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal det være sørget for øyeblikkelig levering av vann fra hovedbrannledningen ved hjelp av enten a) fjernstartinnretninger for en av hovedbrannpumpene i styrehuset og ved brannkontrollstasjonen dersom slik finnes, eller b) permanent trykk på hovedbrannslokningssystemet, idet det tas tilbørlig hensyn til muligheten for tilfrysing. 3) Det skal føres regelmessig kontroll med og vedlikehold av brannsikring av maskinrom. Utløsningsskap for brannslokningsanlegg skal plasseres lett tilgjengelig. § 4-20. Beskyttelse mot fylling (1) Lensebrønner i maskinrom skal være utstyrt med høynivåalarm på en slik måte at væskeansamlinger blir oppdaget ved normale trim- og krengningsvinkler. Alarmen skal registreres i styrehus og være hørbar i messer og oppholdsrom.

(2) Betjeningsanordning for sjøinntaksventiler, utløp under vannlinjen eller lenseinjeksjonssystem, skal være plassert i en posisjon som gir tilstrekkelig tid til betjening av ventilene i tilfelle inntrenging av vann i rommet.

§ 4-21. Samband På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal ett av de to separate sambandsmidler som det vises til i §

www.norskfisker.no


4-7 være et pålitelig talesamband. Ytterligere ett pålitelig talesambandsmiddel skal være installert mellom styrehuset og maskinistenes innredning. § 4-22. Alarmsystem (1) Det skal finnes et alarmsystem som viser eventuelle feil som krever oppmerksomhet.

(2) Alarmsystemer skal utformes i henhold til følgende: 1) Alarmsystemet skal kunne utløse hørbar alarm i maskinrommet og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon på et passende sted. På fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet imidlertid tillate at systemet bare skal kunne utløse hørbar alarm og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon i styrehuset. 2) På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal alarmsystemet ha forbindelse til maskinistenes lugarer via velgerbryter for å sikre forbindelse til en av disse lugarene og til maskinistenes fellesrom, dersom slike finnes. Sjøfartsdirektoratet kan tillate alternative løsninger som gir en likeverdig grad av sikkerhet. 3) På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal maskinistalarm og alarm til styrehuset for personer på vakt utløses dersom det ikke har vært reagert på en alarmfunksjon innen et tidsrom som ikke skal overstige 30 minutter. 4) Hørlig og synlig alarm skal utløses i styrehuset i alle situasjoner som fordrer handling av den ansvarlige vakthavende person eller som han bør gjøres oppmerksom på. 5) Alarmsystemet skal så langt det er praktisk mulig konstrueres etter prinsippet «feile til sikkerhet». (3) Alarmsystemet skal 1) ha kontinuerlig kraftforsyning med automatisk omkopling til nødkraftkilden i tilfelle hovedkraftforsyningen faller ut, og 2) utløses ved svikt i hovedkraftforsyningen. (4) Alarmsystem skal i tillegg ha følgende funksjoner: 1) Alarmsystemet skal være i stand til å vise mer enn en feil samtidig, og en mottatt alarm skal ikke hindre en annen alarm. 2) Mottak av en alarm på det sted som det henvises til i annet ledd nr. 1, skal indikeres på de steder der alarmtilstanden ble vist. Alle alarmer skal vedvare til de er mottatt og de visuelle indikasjonene skal bli stående til feilen er korrigert. Alle alarmer skal tilbakestilles automatisk når feilen er utbedret. § 4-23. Spesielle krav til maskin-, kjele- og elektriske installasjoner (1) På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal den elektriske hovedkraftkilden få tilførsel som følger: 1) Når kraft normalt kan leveres av én generator, skal det være installert passende belastningsfordelende innretninger for å sikre tilstrekkelig forsyning til de tjenester som trengs til framdrift og styring. Som sikring i tilfelle tap av

den generatoren som er i drift, skal det finnes tilstrekkelige innretninger for automatisk start og tilslutning til hovedtavlen av reservegenerator med tilstrekkelig kapasitet til å tillate framdrift og styring og med automatisk gjenoppstart av de viktigste hjelpesystemene, om nødvendig i rekkefølge. Midler til (manuell) fjernstart og tilslutning av reservegeneratoren til hovedtavlen, samt midler til gjentatt fjernstart av de viktigste hjelpesystemene, kan være installert til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. 2) D ersom kraft normalt leveres av mer enn ett generatorsett samtidig, skal det f.eks. ved belastningsfordelende innretninger i tilfelle svikt av ett av generatorsettene sørges for at de gjenværende holdes i drift uten overbelastning slik at framdrift og styring er mulig.

(2) N år det kreves dobbelt sett av annet hjelpemaskineri som er nødvendig for framdriften, skal slikt maskineri være utstyrt med innretninger for automatisk omkopling til reservemaskin. Det skal utløses alarm ved automatisk omkopling.

(3) A utomatisk kontroll- og alarmsystem skal være installert som følger: 1) K ontrollsystemet skal være slik at det utstyr som trengs til drift av fremdriftsmaskineriet og dets hjelpe (maskiner, sikres gjennom nødvendige automatiske innretninger. 2) D et skal være utstyr som sørger for at nødvendig startlufttrykk eller elektrisk kraft til starteformål kan opprettholdes i tilfeller der det benyttes forbrenningsmotorer som hovedframdriftsmaskin. 3) D et skal være montert alarmsystem i overensstemmelse med § 4-22 for alle viktige trykk, temperaturer, væskenivåer mv. 4) N ødvendige alarmpaneler og instrumenter som viser hvilken feil alarmen gjelder, skal være samlet på et egnet og sentralt sted. § 4-24. Sikkerhetssystem Det skal være installert et sikkerhetssystem som gjør at alvorlig funksjonsfeil i maskiner eller kjeler, som medfører overhengende fare, skal resultere i automatisk avstengning av vedkommende del av anlegget og utløse alarm. Avstengning av framdriftssystemet skal ikke aktiveres automatisk unntatt i tilfeller som kan føre til alvorlig skade, fullstendig havari eller eksplosjon. Når det finnes innretninger for å oppheve avstengningen av hovedframdriftsmaskinen, skal disse være slik at utilsiktet aktivering ikke kan skje. Visuelle midler skal vise om innretningen er aktivert eller ikke. KAPITTEL 5. BRANNSIKRING, BRANNOPPDAGELSE, BRANNSLOKNING OG BRANNBEKJEMPELSE DEL A - GENERELLE BESTEMMELSER § 5-1. Generelt (1) En av følgende brannsikringsmetoder skal benyttes i oppholds- og arbeidsrom: 1) Metode IF: Alle innvendige oppdelingsskott

www.norskfisker.no

223


bygges som ubrennbare skiller av klasse B eller C, normalt uten oppdagelses- eller sprinklersystem installert i oppholds- og arbeidsrom. 2) M etode IIF: Automatisk sprinkler- og brannalarmsystem for oppdagelse og slokning av brann monteres i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott. 3) M etode IIIF: Automatisk brannalarm- og oppdagelsessystem i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott, bortsett fra at dørkarealet i oppholdsrom eller rom avgrenset av skille av klasse A eller B ikke i noe tilfelle skal være større enn 50 kvadratmeter. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at dørkarealet for fellesrom økes inntil 75 kvadratmeter. (2) K ravene om bruk av ubrennbare materialer i konstruksjon og isolasjon av skott som avgrenser maskinrom, kontrollrom mv., og om beskyttelse av trappeinnhegninger og korridorer, skal være felles for alle tre metoder. DEL B - BRANNSIKRINGSTILTAK PÅ FARTØY MED L­ ENGDE (L) PÅ 60 METER OG DEROVER § 5-10. Varmeanlegg (1) E lektriske varmeovner skal være fast montert og slik konstruert at brannfaren reduseres til et minimum. Ingen slik ovn skal være utstyrt med varmeelement som ligger så åpent at klær, gardiner eller andre liknende materialer kan bli svidd eller satt i brann av varmen fra elementet. (2) Oppvarming ved hjelp av åpen ild skal ikke tillates. Varmeovner og liknende innretninger skal være forsvarlig festet, og tilstrekkelig sikring og isolasjon mot brann skal være anbrakt under og rundt slike innretninger og rundt avtrekksrørene. Avtrekksrør for ovner som fyres med fast brennstoff, skal være slik montert og konstruert at muligheten for at de tilstoppes av forbrenningsprodukter blir minst mulig, og de skal være lette å rengjøre. Spjeld til å begrense trekken i avtrekksrørene skal selv i lukket stilling ha tilstrekkelig åpning. Rom der ovner er installert, skal være utstyrt med ventilatorer med tilstrekkelig areal til å gi nok forbrenningsluft til ovnen. Slike ventilatorer skal ikke kunne lukkes og skal være slik plassert at lukningsmidler som beskrevet i § 2-9 ikke er påkrevet. (3) G assapparater med åpen flamme, unntatt komfyrer og varmtvannsberedere, er ikke tillatt. Rom som inneholder slike komfyrer eller varmtvannsberedere, skal ha tilstrekkelig ventilasjon til å lede avgasser og eventuelle gasslekkasjer til et trygt sted. Alle rør som leder gass fra beholder til komfyr eller varmtvannsbereder, skal være av stål eller annet godkjent materiale. Det skal være montert automatisk sikkerhetsanordning som stenger av gassen ved trykktap i hovedgassrør eller ved flammesvikt i et apparat. (4) N år gass benyttes som brennstoff til formål i innredningen skal arrangement, lagring, fordeling og bruk av brennstoffet være til Sjøfartsdirektoratets

224

tilfredshet og i samsvar med § 5-12. § 5-11. Materialbruk, gjennomføringer mv. (1) Utsatte overflater i korridorer og trappeinnhegninger og overflater inklusivt deres underlag i skjulte eller utilgjengelige rom i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav flammespredningsevne.1 Utsatte overflater av himlinger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal ha lav flammespredningsevne. (2) Maling, lakk og annen overflatebehandling brukt på utsatte, innvendige overflater, skal være godkjent, ha lav flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass eller damp, og tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (3) Dekksbelegg i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke har lett for å antenne eller forårsake forgiftnings- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer. Dekksbelegg skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (4) Når det i skiller av klasse A eller B er laget gjennomføring for elektriske kabler, rør, sjakter, kanaler mv., eller for ventilasjonsterminaler, lysarmaturer og liknende innretninger, skal det sørges for at skillenes brannintegritet ikke reduseres. Gjennomføringen skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (5) I oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse A eller B, være av godkjente materialer mht. den temperatur slike skiller forlanges å kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene som fører olje eller brennbare væsker, være av godkjent materiale med hensyn til brannfare. (6) Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt, sanitæravløp og andre avløp nær vannlinjen og der svikt i materialet ved brann ville føre til fare for innstrømning av vann. (7) Cellulosenitrat-basert film skal ikke benyttes om bord. (8) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som benyttes til fiskeforedling, skal være framstilt av ubrennbare materialer og skal ikke ha åpninger i sider eller bunn. (9) Motorer som driver pumper for brennolje o.l. skal være utstyrt med fjernkontroll plassert utenfor det aktuelle rommet slik at de kan stoppes i tilfelle det oppstår brann i rommet der de er plassert. (10) Spillbrett skal være montert der det er nødvendig for å hindre lekkasje av olje. (11) I rom som benyttes til lagring av fisk, skal brennbar isolasjon være beskyttet med tettsluttende kledning. § 5-12.1 Lagring av gassflasker og farlige stoffer (1) Flasker for komprimerte, flytende eller oppløste gasser skal være klart merket med foreskrevne identitetsfarger, ha lett leselig identifikasjon av innholdets navn og kjemiske sammensetning og være forsvarlig sikret. (2) Flasker som inneholder brennbare eller andre farlige gasser, samt tomme flasker, skal være

www.norskfisker.no


forsvarlig festet i rom på åpne dekk. Alle ventiler, trykkregulatorer og rør som leder fra slike flasker skal være beskyttet mot skade. Flaskene skal være beskyttet mot sterke variasjoner i temperatur, direkte sollys og ansamlinger av snø. (3) R om som inneholder svært brennbare væsker, som flyktig maling, parafin, bensol mv., og flytende gass der dette er tillatt, skal bare ha direkte atkomst fra åpent dekk. Trykkregulerende utstyr og sikkerhetsventiler skal ha utløp inne i rommet. Når avgrensningsskott for slike rom støter opp mot andre lukkede rom, skal de være gasstette. (4) M ed unntak for nødvendige tjenester inne i rommet, skal elektriske kabler og armaturer ikke være tillatt i rom som benyttes til lagring av svært brennbare væsker eller flytende gasser. Når slike elektriske armaturer er installert, skal de oppfylle kravene i forskrift om maritime elektriske anlegg, fastsatt av DSB. Varmekilder skal holdes borte fra slike rom, og forbudsskilt mot røyking og åpen flamme skal være satt opp på lett synlig sted. (5) D et skal være atskilte lagringssteder for hver type komprimert gass. Rom som benyttes til lagring av slike gasser, skal ikke benyttes til lagring av andre brennbare produkter eller verktøy eller gjenstander som ikke utgjør en del av gassfordelingssystemet. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid lempe på disse kravene alt etter slike komprimerte gassers egenskaper, volum og tiltenkte anvendelse. (6) F or sveisegasser gjelder spesielle regler i forskrift 25. april 2002 nr. 422 om sveising m.m. om bord på skip.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1 Se forskrift av 20. oktober 1983 nr. 1580 om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller lette kullvannsstoffer anvendt ombord på fartøy og forskrift av 21. juli 1988 nr. 653 om oppbevaring og bruk av helsefarlige stoffer om bord

§ 5-13.1 Nødutganger (1) T rapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder spesielt for slike rom: 1. P å alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom. 2. N ødutgangene skal være utformet som følger: a. U nder værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp. b. O ver værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse. 3. É n nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der. 4. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal ikke være over sju meter lang. 5. N ødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter.

6. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang, ha fri bredde på minst 700 millimeter. 7. F or nødutganger fra styrehus med bare en dør henvises til § 10-6 (1) 9 e). 8. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter. (2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal det finnes to nødutganger på en av følgende måte: 1. To sett stålleidere plassert så langt fra hverandre som mulig, som leder til dører i øvre del av rommet og som er tilsvarende atskilt og har adgang til åpent dekk. I alminnelighet skal én av disse leiderne gi et sammenhengende brannvern fra nedre del av rommet til et trygt sted utenfor rommet. Slikt brannvern kan unnlates dersom det på grunn av maskinrommets dimensjoner eller spesielle innretning er sørget for en sikker fluktvei fra nedre del av rommet. Dette brannvernet skal være beskyttet av stål av klasse A-60 og skal være utstyrt med selvlukkende dør av klasse A-60 i nedre del av brannvernet, eller 2. en stålleider som fører til en dør i øvre del av rommet med adgang til åpent dekk, og i tillegg en ståldør i nedre del av rommet plassert i god avstand fra nevnte leider, som kan betjenes fra begge sider og som gir adgang til en sikker fluktvei fra nedre del av rommet til åpent dekk. (3) Fra maskinrom som ikke er av kategori A, skal det være fluktveier til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, idet det tas hensyn til rommets beskaffenhet og plassering og til hvorvidt personer vanligvis arbeider i rommet. (4) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-15. Automatiske brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg (Metode IIIF) (1) På fartøy der metode IIIF benyttes, skal automatisk brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg av godkjent type og i samsvar med kravene i denne bestemmelse være installert og slik innrettet at det oppdager brann i alle oppholdsrom og arbeidsrom unntatt rom som ikke representerer noen vesentlig brannfare, f.eks. tomrom og sanitærrom. (2) Kontrolltavler mv. 1) Anlegget skal kunne tre i funksjon øyeblikkelig og til enhver tid, og det skal ikke kreves noen handling fra besetningens side for å sette det i drift. 2) Hver detektorseksjon skal omfatte midler som automatisk utløser synlig og hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks en detektor utløses. Slike tavler skal vise i hvilken seksjon av systemet brann har oppstått, og de skal være lokalisert i styrehuset og andre steder som sikrer at besetningen straks oppfatter en alarm fra systemet. I tillegg skal det være sørget for at lydalarm utløses på det dekket hvor brann er oppdaget. Slikt alarm- og oppdagelsessystem skal være konstruert for å angi enhver feil som måtte oppstå i systemet.

www.norskfisker.no

225


(3) D etektorene skal være gruppert i atskilte seksjoner, og hver av disse skal dekke høyst 50 rom som er omfattet av systemet og som til sammen inneholder (høyst 100 detektorer. Detektorene skal være inndelt i soner som viser på hvilket dekk brann har brutt ut.

(4) Systemet skal utløses av unormal lufttemperatur, unormal konsentrasjon av røyk eller av andre faktorer som indikerer begynnende brann i ett av de rom som omfattes av systemet. Systemer som er følsomme for lufttemperatur, skal ikke utløses av temperaturer under 54 grader Celsius og skal utløses av temperaturer på høyst 78 grader Celsius, når temperaturøkningen til disse nivåene er på høyst én grad Celsius per minutt. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at utløsningstemperaturen økes til 30 grader Celsius over maksimal temperatur i takhøyde i tørkerom og liknende steder der romtemperaturen vanligvis er høy. Systemer som er følsomme for røykkonsentrasjoner skal utløses når en utsendt lysstråle reduseres i intensitet. Røykdetektorer skal aktiviseres før røyktettheten overstiger 12,5 prosent lysnedsettelse per meter, men ikke før røyktettheten overstiger 2 prosent lysnedsettelse per meter. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre metoder for systemets igangsetting. Oppdagelsessystemet skal ikke brukes til noe annet formål enn oppdagelse av brann.

(5) D etektorene kan være slik konstruert at alarm utløses ved åpning eller lukking av kontakter eller ved andre egnede metoder. De skal være montert høyt oppe, og skal være passende beskyttet mot slag og fysisk skade. De skal være egnet for bruk i sjøluft. De skal være plassert på åpent sted slik at de går klar av bjelker og andre gjenstander som kan forventes å blokkere strømmen av varme gasser eller røyk til føleren. Detektorer som utløses ved lukking av kontakter, skal ha forseglede kontakter, og kretsen skal være kontinuerlig overvåket slik at feiltilstander blir påvist.

(6) M inst én detektor skal være installert i hvert rom der det kreves branndeteksjon, og det skal være minst én detektor for omtrentlig hver 37 kvadratmeter dekksareal. I store rom skal detektorene være montert i et regelmessig mønster slik at ingen detektor er mer enn ni meter fra en annen detektor eller mer enn 4,5 meter fra et skott.

(7) D et skal finnes minst to kraftkilder til det elektriske systemet som benyttes til å drive brannalarmog brannoppdagelsessystem, hvorav den ene skal være en nødkraftkilde. Krafttilførsel skal skje gjennom atskilte tilførselskabler som ikke skal tjene noe annet formål. Slike kabler skal være lagt til en vendebryter plassert i kontrollstasjonen for brannoppdagelsessystemet. Ledningsopplegget skal gå utenom bysser, maskinrom og andre lukkede rom med høy brannrisiko med unntak som er nødvendig for å sikre oppdagelse av brann i slike rom eller for å nå den riktige koplingstavlen.

226

(8) Kontrolltiltak mv. 1) Liste eller tegning som for hvert system viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige. 2) D et skal være anledning til å kontrollere at detektorer og kontrolltavler fungerer korrekt ved at midler til å tilføre varm luft eller røyk skal være anordnet nær detektorene.

(9) R eservehoder til hver detektorseksjon skal finnes om bord.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-19. Brannhydranter, brannslanger og strålerør (1) Brannslanger skal installeres med følgende antall, materialer og utstyr: 1) Antall brannslanger skal være lik antall brannhydranter installert i overensstemmelse med annet ledd pluss én reserveslange. Dette antallet omfatter ikke eventuelle brannslanger som kreves i maskin- eller kjelerom. Sjøfartsdirektoratet kan kreve et høyere antall brannslanger for å sikre at slanger i tilstrekkelig antall finnes og er tilgjengelige til enhver tid, idet det tas hensyn til fartøyets størrelse. 2) Brannslanger skal være av godkjent materiale og av tilstrekkelig lengde til å kaste en vannstråle til rom der det måtte være nødvendig å bruke dem. De skal maksimalt være 20 meter lange. Hver brannslange skal være utstyrt med strålerør og nødvendige koplinger. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter.

(2) Brannhydranter skal installeres med følgende antall og utstyr: 1) Hydrantenes antall og plassering skal være slik at minst to vannstråler som ikke kommer fra samme hydrant, og hvorav én skal komme fra en enkelt slangelengde, kan nå enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig for besetningen mens fartøyet er i fart. 2) Alle påbudte hydranter skal være utstyrt med brannslanger og strålerør med kombinert tåkespreder/strålerør og i samsvar med femte ledd. En hydrant skal være plassert nær inngangen til det rom som skal beskyttes.

(3) Materialer som lett blir gjort ubrukbare av varme, skal ikke brukes i brannledninger og hydranter med mindre de er tilstrekkelig beskyttet. Ledningene og hydrantene skal være slik plassert at det er lett å kople brannslangene til dem. På fartøy som kan føre dekkslast, skal hydrantene være slik plassert at de alltid er lett tilgjengelige, og ledningene skal være lagt opp slik at faren for at de skades av slik last blir minst mulig. Med mindre det finnes én brannslange med strålerør til hver hydrant, skal alle slangetilkoplinger og strålerør være fullt ombyttbare.

www.norskfisker.no


(4) D et skal være montert en kran eller ventil for hver slange slik at enhver slange kan fjernes mens brannpumpene er i virksomhet.

(5) Strålerør skal være i henhold til følgende: 1) Standard strålerørdimensjoner skal være 12, 16 og 19 millimeter, eller så nær dette som mulig. Sjøfartsdirektoratet kan tillate strålerør med større diameter. 2) For oppholdsrom og arbeidsrom kreves ikke strålerør med større diameter enn 12 millimeter. 3) For maskinrom og steder utendørs skal munnstykkedimensjonen være slik at størst mulig vannutstrømning oppnås fra to stråler ved det trykk som er fastsatt i § 5-18 annet ledd nr. 2 fra den minste pumpen. Munnstykkedimensjon større enn 19 millimeter trenger imidlertid ikke benyttes. § 5-20. Brannslokningsapparater (1) B rannslokningsapparater skal være av godkjente typer. Påbudte bærbare vannapparater skal ha en kapasitet på høyst 13,5 liter og minst ni liter. Andre slokningsapparater skal være minst like bærbare som et 13,5 liters vannapparat og ikke ha mindre brannslokningseffekt enn et ni liters vannapparat. Følgende typer brannslokningsapparater anses som likeverdige:

(2) F or brannslokningsapparat som kan refylles om bord, skal det for de ti første apparatene være 100% dekning med reserveladninger og 50% dekning for de overskytende, begrenset oppad til 60 reserveladninger. For brannslokningsapparater som ikke kan refylles, skal det være minst 50% overdekning med apparater av samme type og kapasitet om bord. Det skal være instruks for refylling av oppladbare brannslokningsapparater om bord, og reserveladninger som er godkjent for brannslokningsapparatet skal brukes.

(3) Brannslokningsapparater som inneholder slokningsmiddel som enten i seg selv eller under forventede bruksforhold, avgir giftige gasser i slike mengder at personer kan settes i fare, skal ikke være tillatt.

(4) Brannslokningsapparatene skal kontrolleres hver år, og gjennomgå service i henhold til angitte vedlikeholdsintervaller. Kontroll og service skal være i samsvar med kravene i vedlegg 4, og dato for kontrollen skal merkes på apparatene. Alle brannslokningsapparater satt under trykk samt drivgasspatroner for brannslokningsapparater som ikke er trykkpåsatt skal minst hvert tiende år hydraulisk trykktestes. Kontroll og service skal foretas av kompetent person som innehar kompetansebevis som angitt i vedlegg 4, eller som kan dokumentere tilsvarende kompetanse.

(5) Ett av de bærbare brannslokningsapparater som er beregnet til bruk i et bestemt rom, skal normalt oppbevares nær en inngang til vedkommende rom.

(6) For brannslokningsapparater som kan bli utsatt for frost, skal slokningsmiddelet være av frostsikkert innhold.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003). 1 --- 2 Særkrav for norske fartøy.

§ 5-21. Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom (1) Til sammen minst fem godkjente bærbare brannslokningsapparater skal plasseres i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-24. Brannmannsutstyr (1) Minst to sett brannmannsutstyr skal finnes om bord. Brannmannsutstyret skal anbringes langt fra hverandre, være lett tilgjengelige og klare til bruk. Til hvert luftforsynt åndedrettsvern skal det være to reserveladninger.

(2) Brannmannsutstyret skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-25. Brann- og sikkerhetsplan (1) Det skal være oppslått en brann- og sikkerhetsplan som viser plassering av brannteknisk utstyr og redningsredskaper om bord i fartøyet. Planen skal være permanent oppslått på et sentralt og oversiktlig sted og skal være i tilstrekkelig målestokk til å gi et klart bilde av installasjonene. Planen skal være i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

(2) Planen skal inneholde følgende opplysninger for hvert dekk: 1. Adkomst- og rømningsveier til og fra de forskjellige rom, dekk mv. samt nødutganger. 2. Plassering av manuelle brannmeldere og utløsningsanordninger for fast installert brannslokningsanlegg med gass i maskinrom. Likeledes skal sted for aktivering av fjernopererte ventiler for brennolje og kontrollere for å starte og stoppe maskineri, ventilasjonsvifter, brannspjeld og brannpumper angis på planen. 3. Slangepostenes, brannslokningsapparatenes og brannmannsutstyrets plassering. 4. Plassering av internasjonale landtilkoplinger og eventuelle andre opplysninger som anses viktige i branntilfelle. 5. Sted for plassering av reserveladninger for brannslokningsapparater. 6. Antall redningsvester og redningsdrakter, samt plassering av disse. 7. Antall livbøyer. 8. Redningsmidler. 9. Linekastende apparater. 10. Nødsignaler og røyksignaler. 11. Nødleider(e). 12. Utsettingsarrangement for redningsmiddel. 13. Nødradioutstyr. 14. Radartranspondere.

(3) Brann- og sikkerhetsplanen skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

www.norskfisker.no

227


(4) D et skal opplyses på planen om fartøyet er utstyrt med nødkraft og ut- og innvendig nødbelysning i henhold til gjeldende regler, samt at personellalarm i maskinrom er installert.

ved brann ville innebære fare for innstrømning av vann.

(7) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som benyttes ved fiskeforedling, skal være laget av ubrennbare materialer og være uten åpninger i sider og bunn.

(8) Motorer som driver pumper for brennolje o.l. skal være utstyrt med fjernstyring montert utenfor det aktuelle rommet, slik at de kan stoppes i tilfelle brann oppstår i rommet der de er plassert.

(9) Spillbrett skal være montert der det er nødvendig for å hindre oljelekkasje til lensebrønner og rennesteiner.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-26. Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk. § 5-27. Godtakelse av erstatningsutstyr Der det i denne del er foreskrevet spesielle typer utstyr, apparater, slokningsmiddel eller arrangement, kan andre typer utstyr mv. tillates, forutsatt at Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at disse er minst like effektive. DEL C - BRANNSIKRINGSTILTAK PÅ FARTØY MED LENGDE (L) PÅ 24 METER OG DEROVER, MEN MED LENGDE (L) UNDER 60 METER § 5-31. Materialbruk, gjennomføringer mv. (1) U tsatte overflater i oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjoner, korridorer og trappeinnhegninger og tildekkede overflater bak skott, himlinger, paneler og kledninger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav flammespredningsevne.1 Slike overflater skal testes i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

(2) Alle utsatte overflater av glassfiberarmert plast i oppholdsrom og arbeidsrom, kontrollstasjoner, maskinrom av kategori A og andre maskinrom med liknende brannfare, skal ha et avsluttende lag av godkjent harpiks med naturlige brannhemmende egenskaper, eller være påført godkjent brannhemmende maling eller være beskyttet av ubrennbare materialer.

(3) Maling, lakk og annen overflatebehandling brukt på utsatte, innvendige overflater, skal være godkjent, ha lav flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass eller damp. Det skal utføres tester i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

(4) Dekksbelegg i oppholdsrom og arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke er lettantennelig og ikke forårsaker gift- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer.

(5) I oppholdsrom og arbeidsrom og kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse A eller B, være av godkjente materialer mht. de temperaturer slike skiller skal kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene som fører olje eller brennbare væsker være av godkjent materiale hva angår brannfare.

(6) Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt, sanitæravløp eller andre avløp nær vannlinjen, og der svikt i materialet

228

§ 5-32. Lagring av gassflasker og farlige stoffer Bestemmelsen i § 5-12 gjelder tilsvarende. § 5-33.1. Nødutganger (1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder spesielt for slike rom: 1. På alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom. 2. Nødutganger skal være utformet som følger: a. Under værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp. b. Over værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse. 3. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der. 4. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i noe tilfelle over fem meter lang. 5. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. 6. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter. 7. For nødutganger fra styrehus med bare en dør henvises til § 10-6 (1) 9 e). 8. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter.

(2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal det være to nødutganger som skal være plassert så langt fra hverandre som mulig. Vertikale utganger skal ha form av stålleidere. Når maskinrommets størrelse gjør det vanskelig, kan en av disse nødutgangene utelates. I slike tilfeller skal den gjenværende utgang vies spesiell oppmerksomhet.

www.norskfisker.no


(3) H eiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger.

brannslokningsapparater skal være anbrakt i kontrollstasjoner og oppholdsrom og arbeidsrom for å sikre at minst ett slokningsapparat er lett tilgjengelig i enhver del av slike rom. Samlet antall slokningsapparat i slike rom skal imidlertid ikke være mindre enn tre.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-37. Brannhydranter, brannslanger og strålerør (1) B rannhydranter skal være slik plassert at brannslanger kan tilkoples lett og raskt, og slik at minst én stråle kan rettes mot enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig under fart.

(2) Den strålen som kreves i første ledd skal komme fra én enkelt slangelengde.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-41. Brannmannsutstyr På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal det være to sett brannmannsutstyr i henhold til kravene i § 5-24. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

(3) I tillegg til kravene i første ledd skal maskinrom av kategori A være utstyrt med minst en hydrant komplett med brannslange og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannhydranten skal være plassert utenfor rommet og nær inngangen.

§ 5-42. Brann- og sikkerhetsplan En brann- og sikkerhetsplan i henhold til § 5-25 skal være permanent oppslått.

(4) For hver påbudt brannhydrant skal det finnes én brannslange. I tillegg til dette kravet skal det være minst én reserveslange om bord.

§ 5-43. Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk.

(5) En slangelengde skal ikke være over 20 meter.

(6) Brannslanger skal være av godkjent materiale. Hver brannslange skal være utstyrt med koplinger og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter.

§ 5-44. Godtakelse av erstatningsutstyr Bestemmelsen i § 5-27 gjelder tilsvarende.

(7) Unntatt i tilfeller der brannslanger er permanent tilknyttet brannledningen, skal koplinger til brannslanger og strålerør være fullt ombyttbare.

(8) Strålerør som fastsatt i sjette ledd skal være tilpasset leveringskapasiteten til de installerte brannpumper, men skal i alle tilfeller ha en diameter på minst tolv millimeter.

§ 5-38. Brannslokningsapparater (1) På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal § 5-20 gjelde i sin helhet.

(2) På fartøy bygd etter 1. januar 2003 med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter skal det skal være 50% flerebrannslokningsapparater av samme type og kapasitet som kreves i § 5-39 og § 5-40. Bestemmelse i § 5-20, første, tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal gjelde tilsvarende for disse fartøy. (3) På fartøy bygd før 1. januar 2003 med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter skal § 5-20 gjelde i sin helhet frem til 1. januar 2006. Etter dette tidspunkt skal annet ledd gjelde også for disse.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-39. Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom (1) E t tilstrekkelig antall godkjente, bærbare

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

DEL D - BRANNSIKRINGSTILTAK PÅ FARTØY MED L­ ENGDE (L) UNDER 24 METER § 5-49. Lagring av gassflasker og farlige stoffer Bestemmelsen i § 5-12 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 5-50. Nødutganger1 (1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene.

(2) På alle dekk i innredningen skal det være minst to atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom.

(3) Under værdekket skal hovedutgangen være en trapp, og den andre utgangen kan være en sjakt eller trapp. Over værdekk skal utgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse.

(4) Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der.

(5) Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i noe tilfelle over fem meter lang. (6) Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal

www.norskfisker.no

229


gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter. (7) H eiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger. (8) F or nødutganger fra styrehus med bare en dør henvises til § 10-6 (1) 9 e). (9) F or fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1 Se § 11-3 annet ledd.

§ 5-54. Brannhydranter, brannslanger og strålerør Bestemmelsen i § 5-37 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 5-55. Brannslokningsapparater (1) P å fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal det skal være 50% flere brannslokningsapparat av samme type og kapasitet som kreves i § 5-56 og § 5-57. Bestemmelsene i § 5-20, første, tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal gjelde tilsvarende på disse fartøy.

KAPITTEL 6. BESKYTTELSE AV BESETNINGEN § 6-1. Virkeområde Dette kapittel gjelder for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. § 6-4 annet ledd gjelder ikke for eksisterende fartøy. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 6-2. Generelle bestemmelser (1) Dekksåpninger med karmer eller terskler av mindre høyde enn 600 millimeter skal forsynes med beskyttelse, slik som hengslede eller transportable rekkverk eller nett. Sjøfartsdirektoratet kan frita små åpninger, slik som luker til trimming av fiskelasten, fra å oppfylle disse bestemmelsene.

(2) Skylighter eller andre liknende åpninger skal være utstyrt med beskyttelsesstenger plassert ikke mer enn 350 millimeter fra hverandre. Sjøfartsdirektoratet kan frita små åpninger fra å oppfylle denne bestemmelsen.

(3) Det skal være tilfredsstillende atkomster til tanker og lasterom. Som retningsgivende norm vises til vedlegg 4.

(4) Utvendige luker og dører1 skal være lukket når fartøyet er i sjøen. Alle åpninger2 som tidvis må holdes åpne under fiske og som kan føre til vannfylling, skal straks lukkes dersom det oppstår fare for slik fylling med derav påfølgende tap av oppdrift og stabilitet. Under setting av line skal drageluka som hovedregel være stengt. Luka tillates imidlertid holdt åpen i den grad og i den tid som er nødvendig for utsetting av dregger mv.

(5) Overflaten på alle dekk hvor besetningen ferdes skal være slik laget eller behandlet at faren for at besetningen kan skli er redusert til et minimum. Spesielt skal dekk i arbeidsområder, slik som maskinrom, bysse, ved vinsjene, steder hvor det arbeides med fisken, ved opp- og nedganger til leidere og foran dører, være sklisikret (Rdir. 1993/103/ EØF). (6) Faste og flyttbare atkomstmidler skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Oppstår det skade på et atkomstmiddel, skal dette om nødvendig erstattes av annet atkomstmiddel inntil nødvendig reparasjon er foretatt.

(2) For øvrige fartøy skal § 5-20 gjelde i sin helhet, frem til 1. januar 2006. Etter dette tidspunkt skal første ledd gjelde også for disse.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-56. Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom Minst tre godkjente, bærbare brannslokningsapparater skal være anbrakt i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom. § 5-58. Brann- og Sikkerhetsplan En brann- og sikkerhetsplan i henhold til § 5-25 skal være permanent oppslått på et sentralt og oversiktlig sted om bord, og skal være i tilstrekkelig målestokk til å gi et klart bilde av installasjonene.

Tilføyd ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-59. Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 5-58).

(7) Fører eller reder skal sørge for at utstyr som omhandlet i dette kapittel er gjennomgått og prøvet av produsent og installatør og oppfyller de krav som Sjøfartsdirektoratet har fastsatt for utstyret slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. Dette gjelder likevel ikke personlig verneutstyr som er CE-merket.

(8) Det skal være tilrettelagt et system med livliner som effektivt dekker alle behov, og de nødvendige vaiere, sjakler, øyebolter og beslag skal være om bord.

§ 5-60. Godtakelse av erstatningsutstyr Bestemmelsen i § 5-27 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 5-59).

(9) Det skal tas tilstrekkelig hensyn til værmeldinger,

230

www.norskfisker.no


herunder bølgevarsler, meldinger om drivisforhold, overising, mv. 1 Se bestemmelsene i § 2-2 og § 2-4. 2 Se bestemmelsen i § 2-16, jf. § 2-3.

§ 6-3. Åpninger i dekk (1) H engslede deksler på lukeåpninger, mannhull og andre åpninger skal være sikret mot utilsiktet lukning. Spesielt skal tunge deksler på nødutgangsluker være utstyrt med motvekt og laget slik at de kan åpnes fra begge sider av dekslet.

(2) Dimensjonene på atkomstluker skal ikke være mindre enn 600 x 600 millimeter eller 600 millimeter i diameter.

(3) Der det er praktisk mulig, skal det plasseres håndtak i passende høyde over dekksnivå over nødutgangsåpninger.

§ 6-6. Atkomstmidler for los mv. (1) Fartøy som skal benytte los samt fartøy som må regne med å kunne bli bordet i åpen sjø av Kystvaktens inspektører eller andre med myndighet til å foreta bording eller inspeksjon, skal ha losleider. Losleidere skal være henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

(2) Losleidere skal jevnlig kontrolleres og holdes i forsvarlig stand.

(3) Rederen skal forsikre seg om at losleider er gjennomgått og prøvd av produsent og installatør i henhold til de krav som fremgår av vedlegg 4, og at den kontrolleres og holdes i forsvarlig stand.

(4) Utstyr og anordninger som er levert før 1. juli 2013 skal som minimum tilfredsstille kravene i regelverket som gjaldt da utstyret eller anordningene ble anskaffet.

0 Endret ved forskrift 13 aug 2012 nr. 802.

§ 6-7. Landganger, fallrep, personheisanlegg mv. (1) A lle fartøy skal ha om bord tilfredsstillende atkomstmiddel slik at iland- og ombordstigning kan foregå på en forsvarlig måte. Atkomstmiddel må anbringes slik at det er i tilstrekkelig avstand fra åpninger i fartøysiden, og skal så vidt mulig være slik at ingen må passere under hengende last når det anvendes.

(2) For fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal atkomstmidlene være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. For fartøy med lengde (L) under 45 meter skal atkomstmidlene i størst mulig grad tilfredsstille nevnte standarder i vedlegg 4.

(3) Når atkomstmiddel for ombord- og ilandstigning anbringes, skal følgende etterkommes: 1) Under atkomstmiddel skal det så vidt mulig anordnes nett mellom fartøyet og land eller på annen måte sikre ferdselen til og fra fartøyet. Når det er mørkt skal atkomstmiddel være godt belyst.

2) Dersom atkomstmiddel må legges over skansekledning eller rekke, skal det være trapp eller trinn med håndrekke som fører fra atkomstmidlet og ned til dekket. Rekketrapp skal sikres på forsvarlig måte. 3) Ligger fartøyet til ankers eller på annen måte ikke har forbindelse med kai e.l., er fartøyets fører ansvarlig for at ferdsel til og fra fartøyet kan skje på betryggende måte. 4) Anvendes fallrep, skal rekketau og taunett være montert på sidene av atkomstmidlet og ved begge plattformene når atkomstmidlet er i bruk. (4) Personheis og kombinert vare- og personheis 1) Heisanlegg skal holdes i god stand. Fører eller reder skal sørge for at kvalifisert person årlig utfører heiskontroll i henhold til § 2-21. Etter kontrollen skal kvalifisert person utstede et dokument som bekrefter at kontrollen er utført. Dette dokumentet skal være anbrakt i heisstolen. 2) Med kvalifisert person menes her en person med kvalifikasjoner til å foreta beregninger, konstruksjon, kontroll, prøving og sertifisering av personheis og kombinert vare- og personheis som blir installert på fartøy. § 6-8. Krav til opphengningsarrangement for fallrep mv. (1) Hvor det forlanges fallrep skal det arrangeres en davit e.l. for fallrep på hver side av fartøyet. Daviten skal konstrueres med en sikkerhet på minst 2,5 i forhold til materialets garanterte flytegrense og for de belastninger som nærmere angitt i vedlegg 4 med atkomstmidlet plassert i ugunstigste stilling. For aluminium regnes flytegrensen ved 0,2 prosent permanent forlengelse.

(2) Fallrepsvinsjer skal beregnes for de krefter som overføres fra fallrepet i ugunstigste stilling, og med en belastning som nærmere angitt i vedlegg 4. Kreftene skal regnes å virke i ytre ståltaulag. 1) Vinsjen skal i alle tilfelle være selvsperrende for de krefter som overføres fra fallrepet i ugunstigste stilling med en belastning på 1,5 ganger den belastning som nærmere angitt i vedlegg 4. 2) S veiv for manuell betjening av vinsj må være slik arrangert at den ikke kan rotere dersom vinsjen kjøres med motor.

(3) V insjer skal være forsynt med skilt som klart angir typebetegnelsen og største tillatt belastning i ytre ståltaulag.

(4) K jetting, ståltau, sjakler, ringer o.l. som benyttes til opphenging og opphiving av fallrep, eller landganger skal være sertifisert. Alle løse deler skal være ført opp på arrangementstegningen med posisjonsnummer, SWL, og bruddlast. Posisjonsnummer skal være stemplet på delen, slik at det er mulig å kontrollere at hver enkelt del er kommet på riktig plass. Arrangementstegningen skal vise hele anlegget og skal sendes om bord sammen med hver leveranse. Sertifikatene for kjetting, sjakler, ringer, ståltau, tauverk e.l. skal oppbevares om bord sammen med arrangementstegningen.

www.norskfisker.no

231


(5) E tter montering om bord skal hele fallrepsarrangementet funksjonsprøves av produsent eller installatør i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

§ 6-9.1 Drenering av overbygget arbeidsdekk mv. (1) N år det for drenering av overbygget arbeidsdekk er anbrakt lenseklaffer, skal slike klaffer normalt holdes lukket når fartøyet er i sjøen.

(2) D ersom det under drift er behov for å anvende lenseklaffer i stedet for, eller som supplement til separate lensepumper, kan dette gjøres kun under normale driftsforhold.

(3) Om vannfylling gjennom luker i sidekledning til dekk skulle inntreffe, eller det av andre årsaker skulle oppstå krengning (slagside) som medfører at lenseklaffene kommer under vann, skal lenseklaffene stenges umiddelbart og lensepumper igangsettes for drenering av eventuelt overvann på dekk.

§ 6-11.1 Nedlasting, drenering av åpent dekk (1) Fartøy skal lastes slik at de får et forsvarlig fribord under de forskjellige forhold, konstruksjon, stabilitet, farvann og årstid tatt i betraktning, og slik at sjødyktigheten ikke bringes i fare. Det tillatte fribord i henhold til lastemerker påført fartøyets sider, skal alltid overholdes. Under ingen omstendigheter skal fartøyet lastes slik at trim, negativt spring e.l. medfører at noen del av utsatt fribordsdekk kommer under vannflaten i saltvann.

(2) Fra åpent dekk skal det være fritt avløp for vann gjennom lenseportåpninger2 eller spalte med areal i henhold til denne forskrift, eventuelt gjennom åpent rekkverk. Lemmer i lenseporter skal ikke kiles fast eller stenges på annen måte, men holdes åpne og i god stand slik at sjøen kan få fritt avløp over bord. Fiskebinger, fiskebruk eller annet utstyr skal heller ikke anbringes slik at det hindrer avløp over bord.

1 Se § 2-17.

1 Se § 2-3, § 3-16 og § 4-11.

2 Se § 2-14 og § 2-16.

§ 6-10. Føring av dekkslast og fisk løs i rom (1) Samlet vekt av dekkslast skal ikke overskride tre prosent av fartøyets dødvekt eller 30 tonn hvis tre prosent av dødvekten blir større, med mindre annet fremgår av de godkjente stabilitetsberegninger.

§ 6-12. Stabilitet (1) Fartøy skal lastes slik at det i alle lastetilstander får tilstrekkelig stabilitet. Fartøyets fører skal etter vurdering av bl.a. fartøyets manøvreringsegenskaper, ta nødvendige forholdsregler for å oppnå en forsvarlig trim under hele reisen med den lastekondisjon fartøyet har. Det skal tas hensyn til vektøkning som følge av at dekkslasten kan absorbere eller samle vann.

(2) F iskeredskaper, herunder redskaper til reservebruk som tas om bord f.eks. not, garn, liner, trål, tråldører o.l. og som oppbevares utenom lasterom, skal regnes som dekkslast.

(3) D et skal foreligge godkjente stabilitetsberegninger om bord. Opplysninger om eventuelt tillatt dekkslast og total tillatt last, samt minimum fribord, skal være oppslått om bord.1

(4) Generelle krav ved føring av dekkslast. 1) L ukeåpninger på værdekk som tildekkes av last, skal være forsvarlig lukket og skalket. Ventilatorer og luftrør skal være effektivt beskyttet. 2) D ekkslast skal være forsvarlig stuet og sikret. 3) V ed føring av fisk i binger på dekk skal det være god drenering fra bingene og overbord. 4) S urringer skal kunne strammes og frigjøres på en lettvint måte under reisen. 5) U tganger fra innredning og maskinrom samt nødutganger, skal ikke blokkeres av dekkslast. Dekkslast skal ikke plasseres slik at den hindrer øyeblikkelig bruk av redningsredskapene. 6) T anker skal kunne peiles til enhver tid. 7) D ekkslast skal være plassert slik at den ikke hindrer navigering og manøvrering av fartøyet. Lasten, herunder redskap, utstyr m.m. skal ikke være sjenerende for utsynet fra broen, skjerme for lanterner og signaler eller vanskeliggjøre bruk av påbudt utstyr. 8) Det skal være lett atkomst til brannhydrantene. 9) D ekkslast skal ikke hindre atkomst til eller bruk av ankerut-rustning, ankerspill, vinsjer eller fortøyningsarrangementer.

(2) Ved lasting vinterstid skal det også tas rimelig hensyn til forventet nedising og endring av dypgående og stabilitet under reisen.

(3) Lukningsmidler skal regelmessig etterses og vedlikeholdes, samt anvendes som fastsatt i bestemmelser om stabilitet og fribord, jf. kapittel 3.

(4) Ved vurdering av fartøyets stabilitet skal det tas hensyn til fordeling av last, sleping og eventuell bruk av vannballast, rulledempingstanker, vekseltanker mv.

(5) Det skal tas hensyn til at stabiliteten kan reduseres ved forbruk av bunkers, vann mv. under reisen.

(6) Not eller annet fiskeredskap som blir oppkledd eller på annen måte festet til fartøyet, skal kunne frigjøres/kappes på en effektiv og hurtig måte.

(7) For fartøy som ikke tidligere har fått utarbeidet stabilitetsberegninger, skal oppmåling om nødvendig foretas og tegninger, hydrostatiske kurver og stabilitetsberegninger utarbeides og innsendes Sjøfartsdirektoratet for godkjenning.

(8) For fartøy hvor det tidligere ikke har vært krav til stabilitetsberegninger, skal stabilitetsnormen baseres på forskrift av 2. oktober 1968 nr. 8943 om bygging av fiske- og fangstfartøy § 6.

1 Se § 3-10.

232

www.norskfisker.no


(9) B estemmelsene i syvende og åttende ledd gjelder likevel ikke fartøy med sertifikat for fjordfiske når det fisker med not og ikke tar ombord fangsten, eller fartøy med slikt sertifikat når det fisker med andre redskaper.

§ 6-13. Kontroll av gassfare mv. (1) Før noen uten godkjent eller akseptert åndedrettsbeskyttelse går inn i tank, lasterom, trange innesluttede rom, tunneler eller andre rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, skal man ha forvisset seg om at lufta der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger.

(2) F artøy som driver fiske etter industriråstoff skal ha minst ett godkjent eller akseptert instrument for måling av oksygeninnholdet i lufta.

§ 6-14. Merking av tanker, rom mv. (1) A xor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket med skilt eller klebeplakater som angir den fare for gassforgiftning eller oksygenmangel som en kan utsettes for i de enkelte rom. På steder hvor skilt og klebeplakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket e.l. i tillegg males i den samme fargekode som skiltene. Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4, og ha følgende norsk tekst: FARE DANGER OKSYGENMANGEL LACK OF OXYGEN FARE GIFTIG GASS

DANGER POISON GAS

FARE EKSPLOSIV ATMOSFÆRE

DANGER EXPLOSIVE ATMOSPHERE

(2) F or fartøy som anløper havner utenom Skandinavia, Island og Grønland, skal varselskiltene mv. også ha engelsk tekst. § 6-15. Sikkerhetstiltak ved utførelse av inspeksjoner, arbeid mv. (1) Arbeid i lasterom, tank eller andre rom hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates kun under forutsetning av at godkjent eller akseptert trykkluftapparat benyttes. Før arbeid settes i gang i slike rom, skal det foretas omhyggelig utlufting, og i større rom skal det anvendes mekanisk ventilering. Så lenge arbeid pågår skal det være kontinuerlig ventilasjon.

(2) D et skal vises spesiell varsomhet med å gå ned i tank eller lasterom i forbindelse med levering av fiskeråstoff til fabrikk, samt under rengjøring av disse. Det skal også vises spesiell varsomhet med å gå ned i uventilerte tanker eller rom som har vært avstengt eller som har mye rustdannelse.

(3) Så lenge det pågår inspeksjon eller arbeid i tanker og rom i henhold til første og annet ledd, skal oksygen innholdet og eventuelt gasskonsentrasjonen måles med korte mellomrom. Arbeidet eller inspeksjonen skal overvåkes av to personer, hvorav den ene har lett adgang til trykkluftapparat og er trent i bruken av dette.

§ 6-16. Ventilering i lasterom o.l. hvor kjøretøy anvendes (1) Truck e.l. som drives med forbrenningsmotor, kan bare anvendes i lasterom eller andre rom når rommet er forsynt med effektiv mekanisk ventilasjon. Ventilasjonen skal være i drift så lenge truck eller annet maskineri drevet med forbrenningsmotor benyttes i rommene. Det skal likeledes påses at bensin-, propan- og dieselmotorer er riktig justert og godt vedlikeholdt. Trucker skal ikke forlates med motoren i gang (Rdir. 1993/103/EØF).

(2) I rom hvor truck med forbrenningsmotor blir benyttet, skal det være oppslag med advarsel om eksosforgiftning.

(3) Besetningsmedlemmer som pålegges å kjøre truck skal være opplært til dette, og skal være over 18 år.

§ 6-17 – § 6-20. (Opphevet ved forskrift 1 jan 2005 nr. 8.) § 6-21. Oppbevaring og bruk av brennstoff, sprengstoff og visse giftige produkter (1) Dersom ekstra brennstoff ikke kan anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede beholdere i eget lett tilgjengelig godt ventilert rom eller skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet eller skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A-60. (2) Oppbevares sprengstoff om bord, skal dette lagres i originalemballasje i stålkasser og oppbevares i eget låsbart skap eller rom atskilt fra brannfarlige og giftige produkter. Sprengstoff og tennsatser skal lagres atskilt, og mengden av sprengstoff skal begrenses til minimumsbehovet. (3) Ved anvendelse av sprengstoff, krutt, tennmidler e.l., skal det ved hvert enkelt oppdrag eller ekspedisjon tas kontakt med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for utarbeidelse av instruks om anvendelsen. (4) Oppbevaring og bruk av giftige stoffer og forbud mot anskaffelse, oppbevaring og bruk av metanol, samt anskaffelse, oppbevaring og bruk av absolutt alkohol om bord i fartøy, skal skje i samsvar med forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip kapittel 11. Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 6-22. Skilter og oppslag (1) Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig. Teksten skal være på norsk, dersom ikke annet er bestemt av Sjøfartsdirektoratet. (2) Varselskilt skal ha minst 20 millimeter høye bokstaver og forbudsskilt minst 30 millimeter høye bokstaver. Om ikke annet er bestemt, skal fargene være i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

www.norskfisker.no

233


§ 6-23. Varselskilt ved radarantenne Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått. Ved hvert radaranlegg skal det være oppsatt synlig skilt med tekst: «Arbeid i radarmast pågår». § 6-24. Radarreflektor Fartøy av tre som ikke har overbygninger av stål eller likeverdig materiale mht. radarrefleksjonsevne, skal være utstyrt med effektiv radarreflektor. § 6-25. Arbeidstøy av brannhemmende stoff Under sveising eller ved annet arbeid hvor arbeidstøy blir utsatt for intens varme eller åpen flamme, skal det benyttes arbeidstøy av brannhemmende stoff. KAPITTEL 7. REDNINGSREDSKAPER OG ARRANGEMENTER DEL A - ALMINNELIGE BESTEMMELSER § 7-1. Virkeområde (1) M ed mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fartøyer med største lengde på 15 meter og derover.

(2) § 7-13 og § 7-14 gjelder også eksisterende fartøy.1

DEL B - BESTEMMELSER FOR FARTØYET

(5) I stedet for å oppfylle kravene i annet ledd nr. 1, eller tredje ledd nr. 1, kan et fartøy føre en redningsbåt som utsettes i fritt fall over akterstavnen på fartøyet og som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta det totale antall personer om bord, samt redningsflåter som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta det totale antall personer om bord.

(6) Redningsfarkostene og mann-overbord-båtene skal oppfylle de aktuelle kravene i § 7-17 til og med § 7-23.

(7) For fartøy som opererer i farvann med tett drivis1 og med sertifikat for fartsområde Isfarvann I eller større og som er bygget med isklasse fra anerkjent klasseinstitusjon i samsvar med § 2-1 annet ledd,2 skal mann-overbord-båt eller redningsbåt som nevnt i annet ledd nr. 2 og tredje ledd nr. 2, være delvis overbygd i henhold til § 7-18, og ha tilstrekkelig kapasitet til å gi plass til det totale antall personer om bord.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter). 2 Se også § 4-3 første ledd nr. 2.

(2) Antall, kapasitet og type redningsfarkoster og mann-overbord-båter på fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal være i henhold til følgende: 1) D et skal føres én redningsfarkost på hver side av fartøyet med tilstrekkelig kapasitet til å oppta minst det totale antall personer om bord. 2) D et skal i tillegg føres en mann-overbord-båt, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som oppfyller kravene til en mannoverbord-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen.

(3) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men med lengde (L) under 45 meter, skal være utstyrt med: 1) R edningsfarkoster med tilstrekkelig samlet kapasitet til å gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord. Det skal fra hver side av fartøyet kunne utsettes tilstrekkelig mange av disse redningsfarkostene til å gi plass til det totale antall personer om bord. 2) E n mann-overbord-båt, når fartøyet har sertifikat for Bankfiske II eller større, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som tilfredsstiller kravet til mann-overbord-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen. (4) Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal være utstyrt med redningsfarkoster med samlet

234

1 Se definisjoner i § 1-2 nr. 44.

§ 7-5. Antall og type av redningsfarkoster og mann-overbord-båter (1) E thvert fartøy skal være utstyrt med minst to redningsfarkoster.

kapasitet til å gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord og skal kunne utsettes som beskrevet i tredje ledd nr. 1.

§ 7-6. Tilgjengelighet og anbringelse av redningsfarkoster og mann-overbord-båter (1) Redningsfarkoster skal 1) ha en tilgjengelighet slik at til enhver tid skal a) kunne klargjøres innen 5 minutter, b) kunne settes på vannet sikkert og raskt under forhold som bestemt i § 7-32 første ledd nr. 1, og c) kunne tas hurtig om bord igjen dersom de også skal oppfylle kravene til en mann-overbord-båt. 2) være slik anbrakt at a) oppstilling av personer på dekket ikke blir hindret, b) rask utsetting av farkostene ikke blir hindret, c) innskipning kan foretas hurtig og i god orden, og d) utsettingen av andre redningsfarkoster ikke hindres. (2) Når avstanden fra innskipningsdekket til fartøyets vannlinje ved fartøyets minste driftsdypgående er mer enn 4,5 meter, skal redningsfarkoster, med unntak av redningsflåter som kan flyte opp av seg selv, kunne settes på vannet med full last av personer ved hjelp av daviter eller være utstyrt med et likeverdig utsettingsarrangement. (3) Redningsfarkoster og utsettingsarrangement skal være i god stand og klare til øyeblikkelig bruk før fartøyet går fra havn og skal holdes slik til enhver tid i sjøen. (4) Nærmere krav til anbringelse av redningsfarkoster 1) Redningsfarkoster skal være anbrakt til Sjøfartsdirektoratets stasjoners tilfredshet. 2) Hver redningsbåt skal være anbrakt under et utsettingsarrangement. 3) Redningsfarkoster skal være anbrakt så nær

www.norskfisker.no


oppholdsrom og arbeidsrom som mulig, og på slike steder der de kan settes sikkert på vannet, idet det særlig tas hensyn til at de skal komme klar av fartøyets propell. Redningsbåter som skal låres ned langs skipssiden skal være anbrakt under hensyntagen til sterkt utover-hengende deler av skroget, og at de så langt det er praktisk mulig kan settes ut langs den rette skipssiden. Hvis farkostene er anbrakt forut, skal de være plassert på et beskyttet sted aktenfor kollisjonsskottet. 4) F remgangsmåten for utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båter skal godkjennes, idet det tas hensyn til mann-overbord-båtens vekt med alt utstyr og 50 prosent av det antall personer den er godkjent for i § 7-23 første ledd nr. 2 bokstav b og § 7-23 første ledd nr. 3, båtens konstruksjon og størrelse, samt høyden på anbringelsesstedet over vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående. Imidlertid skal enhver mann-overbord-båt som er plassert i en høyde av mer enn 4,5 meter over vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående, utstyres med et arrangement for utsetting og ombordtaking. 5) U tstyr til utsetting og ombordtaking skal oppfylle kravene i § 7-32. 6) R edningsflåter skal anbringes som følger: a) R edningsflåter skal være plassert slik at de i nødstilfelle er klare til bruk på en slik måte at de kan flyte opp, blåse seg opp og komme fri av fartøyet i tilfelle det skulle synke. b) D ersom det benyttes surringer, skal disse være utstyrt med automatisk (hydrostatisk) utløsningsanordning.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 7-7. Innskipning i redningsfarkoster Det skal treffes tilfredsstillende tiltak for innskipning i redningsfarkostene, som skal omfatte: (1) M inst en leider eller annet godkjent utstyr på hver side av fartøyet som gir atkomst til redningsfarkostene når de ligger på vannet, unntatt når høyden fra innskipningsdekket til vannflaten er mindre enn to meter når fartøyet har minste driftsdypgående i ballast.

(2) Utstyr til å belyse det stedet der redningsfarkostene og utsettingsarrangementet er anbrakt, og selve utsettingsprosessen, samt også til å belyse sjøen hvor redningsfarkostene settes ut inntil utsettingen er fullført. Kraft til belysningen skal kunne leveres fra den nødkraftkilde som er fastsatt i § 4-17.

(3) Anordninger til å varsle alle personer om bord om at fartøyet skal forlates.

(4) Midler til å forebygge enhver uttømming av vann til redningsfarkostene.

§ 7-8. Redningsvester (1) Til hver person om bord skal det være en redningsvest som oppfyller kravene i § 7-24.

(2) R edningsvester skal være plassert slik at de er lett

tilgjengelige i nærheten av redningsmidlene, og deres plass skal være tydelig angitt. § 7-9. Redningsdrakter (1) Fartøyet skal være utstyrt med minst én redningsdrakt for hver person om bord, som oppfyller kravene i § 7-25.1

(2) Redningsdrakt skal normalt kunne benyttes til personer mellom 1,5 og 1,95 meter. Redningsdrakt som avviker fra slik størrelse og form skal merkes spesielt slik at den er lett kjennelig, også i mørke.

(3) Redningsdraktene skal oppbevares på egnet plass i eller i nær tilknytning til styrehus. På fartøy med mer enn én redningsdrakt per person, skal de ekstra redningsdraktene oppbevares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i tilknytning til lugarene. Oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk skal settes opp i styrehus og messe.

(4) For fartøy med lengde (L) under 45 meter som opererer i sørlige farvann2 er det tilstrekkelig med to redningsdrakter. Slike drakter skal tilfredsstille § 7-25 femte ledd.

1 Delvis særkrav for norske fartøy. 2 Jf. definisjonen i § 1-2 nr. 43.

§ 7-10. Livbøyer (1) Det skal være minst følgende antall livbøyer som oppfyller bestemmelsene i § 7-27 første ledd: 1) Åtte livbøyer på fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover. 2) Seks livbøyer på fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover, men med lengde (L) under 75 meter. 3) Fire livbøyer på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter. 4) Tre livbøyer på fartøy med lengde (L) under 24 meter.

(2) Minst halvparten av antallet livbøyer som er angitt i første ledd nr. 1 til 3 skal være utstyrt med selvtennende bøyelys som oppfyller kravene i § 7-27 annet ledd. Fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal være utstyrt med minst ett selvtennende bøyelys.

(3) Minst to av livbøyene som er utstyrt med selvtennende lys i samsvar med annet ledd skal ha selvvirkende røyksignaler som oppfyller kravene i § 7-27 tredje ledd og skal kunne frigjøres raskt fra styrehus/bro. Fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal ha minst ett selvvirkende røyksignal.

(4) Minst en livbøye på hver side av fartøyet skal være utstyrt med en flytende redningsline som oppfyller kravene i § 7-27 fjerde ledd med en lengde som er lik minst det dobbelte av høyden fra vannlinjen til det stedet den er plassert om bord med fartøyets minste driftsdypgående, eller 30 meter, alt etter hvilken lengde som er størst. Slike livbøyer trenger ikke ha selvtennende bøyelys. For fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal minst én livbøye være

www.norskfisker.no

235


Skipperstoler med høy kvalitet som passer i alle marine miljøer ! NorSap 1000 er en solid og komfortabel pilotstol. Dette er en robust og praktisk modell med mulighet for integrering av utstyr i armhvilere. Se norsap.com for flere modeller.

NorSap 1500 Kompakt, solid og med muligheter

Mjåvannsveien 45/47 • 4628 Kristiansand S • Telefon +47 38 18 52 00 • sale@norsap.com


utstyrt med flytende redningsline som beskrevet ovenfor.

(5) A lle livbøyer skal plasseres slik at de er lett tilgjengelige for personene om bord, og skal alltid være klare til å frigjøres og må ikke være permanent festet på noen måte.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 7-11. Linekastende apparater Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha om bord et linekastende apparat som oppfyller kravene i § 7-28. § 7-12. Nødsignaler (1) E thvert fartøy skal være utstyrt med midler til å sende ut tydelige nødsignaler om dagen og om natten, herunder minst tolv fallskjermlys på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover og fire fallskjermlys på fartøy med lengde (L) under 24 meter. Fallskjermlysene skal oppfylle kravene i § 7-29.

(2) A ntall og type utstyr for nødsignaler skal foruten de som er nevnt i første ledd være: 1) T i røde håndbluss på fartøy som opererer i fartsområde Havfiske II eller større, uansett fartøyets størrelse. 2) T i røde håndbluss på fartøy på med lengde (L) på 45 meter og derover. 3) S eks røde håndbluss på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter. 4) F ire røde håndbluss på fartøy med lengde (L) under 24 meter. 5) T o røyksignaler på ethvert fartøy.

(3) F artøyer som kun opererer i fartsområde Kystfiske eller mindre, kan redusere antall nødsignaler til tre fallskjermlys og tre røde håndbluss. (4) N ødsignaler skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig og deres plass skal være tydelig angitt.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 7-13.1 Nødradioutstyr (1) E thvert fartøy2 skal ha om bord minst ett bærbart to-veis VHF radiotelefonapparat for hver redningsfarkost, herunder mann-overbord-båt. Slike apparater skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Dersom et fastmontert to-veis VHF radiotelefonapparat er plassert i en redningsfarkost, skal det tilfredsstille de samme ytelseskrav som for bærbar VHF.

(2) Minimumsstandard for slikt utstyr er angitt i vedlegg 4.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087. 1 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og dero-

ver men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005. 2 Se § 7-1 annet ledd.

§ 7-14.1 Radartranspondere (1) Generelle krav. Radartranspondere skal tilfredsstille den til en hver tid gjeldende forskrift om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr, fastsatt av Post- og teletilsynet samt kravene som nærmere angitt i vedlegg 4 og kunne operere i 9 GHz-båndet.

(2) Særskilte krav for fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover. Hver redningsfarkost og mannoverbord-båt på ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, skal være permanent utstyrt med en radartransponder.

(3) Særskilte krav for fartøy med lengde (L) under 24 meter.4 1) Ethvert fartøy med lengde (L) under 24 meter som opererer i fartsområde kystfiske eller bankfiske I, skal være utstyrt med én radartransponder, anbrakt slik at den raskt kan plasseres i en redningsfarkost. 2) E thvert fartøy med lengde (L) under 24 meter som opererer i fartsområde bankfiske II eller større, skal være utstyrt med én radartransponder på hver side av fartøyet, anbrakt slik at de raskt kan plasseres i en redningsfarkost. En av disse radartransponderne kan erstattes med en manuell nødpeilesender som kan operere på 406/121 MHz.3 Alternativt kan det være anordnet én radartransponder i hver redningsfarkost. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087. 1 Se § 7-1 annet ledd. 2 Delvis særkrav for norske fartøy. 3 Se § 9-6 annet ledd. 4E ndret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 7-15. Lysreflekterende utstyr på redningsredskaper Alle redningsfarkoster, mann-overbord-båter, redningsvester, redningsdrakter og livbøyer skal være utstyrt med lysreflekterende utstyr i overensstemmelse med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. § 7-16. Operativ beredskap, vedlikehold og kontroll (1) Operativ beredskap Før fartøyet forlater havn og til enhver tid i løpet av reisen skal alle redningsredskaper være i orden og klare til øyeblikkelig bruk. (2) Vedlikehold og kontroll 1. Det skal være instruksjoner for vedlikehold om bord av redningsredskaper. Vedlikehold skal utføres i henhold til instruksjonene gitt av produsenten. 2. Dersom det ikke finnes instruksjoner som nevnt i nr. 1, skal vedlikeholdsprogram utarbeides om bord. Vedlikeholdsprogrammet skal være skriftlig.

www.norskfisker.no

237


3. Alt vedlikehold av redningsredskaper skal journalføres i skipets dekksdagbok dersom fartøyet er pliktig til å føre slik. (3) Vedlikehold av taljeløpere Taljeløpere som brukes til utsetting av redningsfarkoster skal endevendes med intervaller på 30 måneder, og fornyes når det er nødvendig pga. forringelse, eller minst hvert femte år. (4) Reservedeler og reparasjonsutstyr Det skal være reservedeler og reparasjonsutstyr til redningsredskapene og deres tilhørende deler som er særlig utsatt for slitasje eller forbruk og som trenger å bli skiftet ut regelmessig. (5) Ukentlig ettersyn Følgende prøver og ettersyn skal utføres ukentlig og føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet plikter føre slik bok:1 1. Alle redningsfarkoster, mann-overbord-båter og utsettingsarrangement skal etterses for å sikre at de er klare til bruk. 2. Alle motorer i redningsbåter og mann-overbord-båter skal kjøres forover og akterover i til sammen minst tre minutter, forutsatt at temperaturen på stedet er over minimumstemperaturen som kreves for å starte motoren. 3. Hovedalarmen skal prøves. (6) Månedlige ettersyn Det skal hver måned utføres ettersyn av alle redningsredskaper, herunder utstyr til redningsbåt, og ved bruk av en sjekkliste for å sikre at de er hele og i god stand. Rapport om ettersynet skal føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet er pliktig til å føre slik bok.

(7) E ttersyn av oppblåsbare redningsflåter, oppblåsbare redningsvester og oppblåste mann-overbord-båter 1. A lle oppblåsbare redningsflåter og oppblåsbare redningsvester skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneder. Dersom oppblåsbare flåter også har installert radartransponder, skal denne kontrolleres samtidig.2 Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder. 2. A lle reparasjoner og vedlikehold på oppblåste mann-overbord-båter skal utføres i henhold til fabrikantens anvisninger. Nødreparasjoner kan utføres om bord på fartøyet, men permanente reparasjoner skal foregå ved en godkjent servicestasjon. (8) P eriodisk ettersyn av hydrostatiske utløserenheter Éngangs hydrostatiske utløserenheter skal erstattes innen utløpsdatoen er passert. Andre hydrostatiske utløserenheter skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneders mellomrom. Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder.

238

(9) Når arten av fiskevirksomheten gjør det vanskelig å oppfylle kravene i syvende og åttende ledd, kan Sjøfartsdirektoratet i spesielle tilfeller gi adgang til å utvide perioden mellom ettersynene til 24 måneder, forutsatt at Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at det aktuelle utstyret er fremstilt og anbrakt på en slik måte at det holder en tilfredsstillende standard til neste ettersyn.

0E ndret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1 J f. forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip § 10.

KAPITTEL 8. FREMGANGSMÅTE VED NØDSITUASJONER, MØNSTRING OG ØVELSER § 8-1. Virkeområde Reglene i dette kapittelet skal gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 8-2. Hovedalarmsystem, alarminstrukser og nødinstrukser (1) Alle fartøy skal ha et hovedalarmsystem for å varsle de ombordværende. Hovedalarmsystemet skal kunne igangsette et alarmsignal som består av sju eller flere korte støt etterfulgt av ett langt støt med fartøyets fløyte eller sirene. Etter at alarmen har blitt aktivert skal den automatisk fortsette å lyde inntil den manuelt blir slått av. For fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal det i tillegg varsles med en elektrisk klokke eller et horn eller annet tilsvarende alarmsystem, som skal forsynes med kraft fra fartøyets hovedkraftkilde og den nødkraftkilden som kreves i § 4-17.

(2) Alle fartøy skal være utstyrt med klare instrukser for hvert medlem av besetningen, som skal følges i nødssituasjoner.

(3) Alarminstruksen skal være slått opp i styrehuset, messer og maskinrommet. Instruksen skal inneholde den informasjon som er nærmere beskrevet nedenfor.

(4) Alarminstruksen skal detaljert beskrive hovedalarmsystemet som nevnt i første ledd, samt hvilke tiltak som skal utføres av besetningen når alarmen går. Alarminstruksen skal også beskrive i hvilken rekkefølge fartøyet skal forlates.

(5) Alarminstruksen skal vise hvilke plikter hvert enkelt medlem av besetningen skal ha, og omfatte: 1. Lukking av vanntette dører, branndører, ventiler, spygatter, overbordsjakter, side- og hekkluker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i fartøyet, 2. utrustning av redningsfarkoster og andre redningsredskaper, 3. klargjøring og utsetting av redningsfarkoster, 4. alminnelig klargjøring av andre redningsredskaper,

www.norskfisker.no


5. bruk av kommunikasjonsutstyr, og 6. sammensetting av brannlag.

(6) F artøy med lengde (L) under 24 meter kan alternativt ha en forenklet alarminstruks som omfatter plasseringen av redningsutstyr, redningsmidler, brannslokningsutstyr, pyroteknisk utstyr, lukking av dører, ventiler, luker mv., alarmsignalenes betydning, samt hvilke forholdsregler som skal tas. (7) A larminstruksen skal angi hvilke personer som er pålagt å sikre at rednings- og brannutstyret er vedlikeholdt og i god stand og klart til øyeblikkelig bruk. (8) A larminstruksen skal angi hvem som skal være stedfortredere for nøkkelpersoner som kan ha blitt tjenesteudyktige, og det skal tas hensyn til at ulike typer nødssituasjoner kan kreve ulike tiltak. (9) A larminstruksen skal være utarbeidet før fartøyet går til sjøs. Hvis det skjer endringer i besetningen etter at alarminstruksen er utarbeidet som gjør det nødvendig med endringer i alarminstruksen, skal skipperen enten endre instruksen eller lage en ny instruks.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 8-3. Båt- og brannøvelser og opplæring om bord (1) Mønstringer og praktiske øvelser 1. Ethvert medlem av besetningen skal delta i minst én båtøvelse og én brannøvelse hver måned. Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal foreta minst én båtøvelse og én brannøvelse hver tredje måned. Øvelsene for besetningen skal finne sted senest innen 24 timer etter at fartøyet forlater havn dersom mer enn 25 prosent av besetningen ikke har deltatt i båt- og brannøvelser i forrige mønstring om bord på dette fartøyet. Sjøfartsdirektoratet kan godta andre ordninger som minst tilsvarer det som kreves for fartøyets klasse dersom denne ordning er upraktisk. 2. Ved hver båtøvelse skal man: a. S ammenkalle besetningen til mønstringstasjonene med hovedalarmen. Det skal godtgjøres at alle er klar over ordren til å forlate fartøyet slik det er spesifisert i alarminstruksen. b. R apportere til stasjonene og forberede seg til de plikter som er beskrevet i alarminstruksen. c. Sjekke at besetningen er forsvarlig kledd. d. Sjekke at redningsvestene er riktig tatt på. e. Instruere i bruk av redningsdrakt. f. Låre minst én av redningsbåtene. g. Starte og kjøre motoren i redningsbåten. h. S jekke redningsflåtens daviter dersom slike finnes. i. Ta med og sjekke nødradioutstyr og radartransponder dersom slikt utstyr er plassert i styrehuset. 3. Ved hver brannøvelse skal man: a. Møte opp i henhold til alarminstruksen og forberede seg til de plikter som er oppgitt i den. b. Starte en brannpumpe for å vise at systemet virker og er i orden.

c. Sjekke brannmannsutstyret når det er krav til slikt, samt annet redningsutstyr til personlig bruk. d. Sjekke alt relevant kommunikasjonsutstyr. e. S jekke at vanntette dører og branndører der slike finnes, ventilasjonsåpninger, brannspjeld og nødutganger virker. f. S jekke de nødvendige anordninger som skal brukes til å forlate fartøyet. 4. Det skal så langt det er praktisk mulig, i samsvar med kravene i nr. 2 bokstav f, låres ulike redningsbåter ved etterfølgende øvelser. 5. Øvelser skal så langt praktisk mulig gjennomføres som om det var en realistisk nødssituasjon. 6. Hver redningsbåt skal settes ut med sin utpekte besetning om bord og manøvreres i vannet minst en gang hver tredje måned under en båtøvelse. 7. Så langt det er rimelig og praktisk mulig, skal mann-overbord-båter utsettes hver måned med besetning om bord og manøvreres i vannet. I alle tilfelle skal dette kravet oppfylles en gang hver tredje måned. 8. Hvis det gjennomføres øvelser i å sette ut redningsbåter og mann-overbord-båter mens fartøyet har fart forover, skal slike øvelser, på grunn av faren de fører med seg, bare utføres i beskyttet farvann og under ledelse av en offiser som har erfaring med slike øvelser. 9. Nødbelysning til bruk ved mønstring og når fartøyet forlates skal testes under alle båtøvelser. 10. Ø velsene kan justeres etter hvilket utstyr som er aktuelt i henhold til relevante krav. Hvis fartøyet har utstyr om bord på frivillig basis, skal det brukes i øvelsene, og øvelsene skal justeres etter dette.

(2) Opplæring og instruksjoner om bord 1. Det skal gis opplæring om bord i bruk av fartøyets redningsutstyr, innbefattet redningsfarkostenes utstyr, så snart som mulig, men senest to uker etter at et besetningsmedlem tiltrer på fartøyet. Dersom besetningsmedlemmet inngår i en avløsningsordning med regelmessig tjeneste om bord på fartøyet, skal imidlertid slik opplæring gis senest to uker etter at besetningsmedlemmet først tiltrådte på fartøyet. 2. I nstruksjon i bruk av fartøyets redningsredskaper og i å overleve til sjøs skal gis med samme mellomrom som øvelsene. Individuell instruksjon kan dekke forskjellige deler av fartøyets redningssystem, men alt av fartøyets redningsutstyr og -redskaper skal dekkes i løpet av enhver to-måneders periode. Hvert medlem av besetningen skal få instruksjon som skal omfatte, men ikke nødvendigvis begrenses til a. b etjening og bruk av fartøyets oppblåsbare redningsflåter, b. hypotermiproblemer, førstehjelpsbehandling for hypotermi og andre nødvendige førstehjelpsprosedyrer, og c. eventuelt spesiell instruksjon som er nødvendige for bruk av fartøyets redningsredskaper under harde vær- og sjøforhold. 3. Opplæring om bord i bruk av redningsflåter som

www.norskfisker.no

239


settes ut med eget davitarrangement skal finne sted minst hver fjerde måned på ethvert fartøy som er utstyrt med slike redskaper. Når det er praktisk mulig, skal slik opplæring innbefatte oppblåsing og låring av en redningsflåte. Dette kan være en spesiell redningsflåte beregnet bare til opplæringsformål, og behøver ikke være en del av fartøyets redningsutstyr. I så fall skal denne spesielle redningsflåten være merket på en iøynefallende måte.

(3) Innføring i dekksdagbok Dato for avholdt mønstring, detaljer om båt- og brannøvelser, øvelser med redningsredskaper og opplæring om bord, skal innføres i en dekksdagbok, dersom fartøyet plikter å føre en slik bok.1 Hvis det ikke blir holdt en fullstendig mønstring, øvelse eller opplæring til fastsatt tid, skal det innføres i dekksdagboken en redegjørelse for omstendighetene ved og omfanget av den avholdte mønstring, øvelse eller opplæring. (4) Opplæringshåndbok 1. Det skal foreligge en opplæringshåndbok i messer, styrhus og oppholdsrom om bord. Opplæringshåndboken skal inneholde instruksjon og informasjon i et lett forståelig språk og om mulig med illustrasjoner, om de redningsredskaper som fartøyet er utstyrt med. Deler av denne informasjonen kan foreligge i form av audiovisuelle hjelpemidler i stedet for i håndboken. Dersom fartøyet er utstyrt med sikkerhetsmanual kan håndboken være en del av denne. Følgende skal være detaljert forklart i håndboken: a. Hvordan man tar på redningsvester og redningsdrakter, b. mønstring ved tildelte mønstringsstasjoner, c. hvordan man går om bord i, klargjør og setter ut redningsfarkosten og mann-overbord-båtene, d. h vordan utsetting av redningsfarkosten kan styres innenfra farkosten, e. frigjøring fra utsettingsarrangementet, f. belysning i utsettingsområder, g. bruk av alt redningsutstyr, h. bruk av alt utstyr for å bli oppdaget, i. bruk av radioredningsutstyr med hjelp av illustrasjoner, j. bruk av drivankere, k. bruk av motoren med tilbehør, l. ombordtaking av redningsfarkoster og mann-overbord-båter, herunder også anbringelse og fastgjøring, m. farer ved å være utsatt for vær og vind, og behovet for varme klær, n. h vordan man best gjør bruk av utstyret i redningsfarkoster for å overleve, o. redningsmetoder som bruk av redningsutstyr for helikopter (f.eks. stropp, kurv, båre), samt redningsstol, landbaserte redningsapparater og fartøyets egne linekastende apparater, p. a lle andre funksjoner som er inntatt i alarminstruksen og nødinstruksen, q. i nstrukser for nødreparasjon av redningsredskapene. 2. For fartøy med lengde (L) under 45 meter kan

240

Sjøfartsdirektoratet godta en lempning av kravene i nr. 1 ovenfor. Det skal imidlertid gis nødvendig informasjon om sikkerheten om bord. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1 J f. forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker mv. på skip § 10.

§ 8-4. Opplæring i fremgangsmåte ved nødssituasjoner Fører og reder skal forsikre seg om at besetningen har gjennomgått sikkerhetsopplæring for fiskere, i henhold til forskrift av 10. februar 1989 nr. 88 om sikkerhetsopplæring for fiskere. Fører og reder skal også forsikre seg om at besetningen får forsvarlig opplæring om bord om de plikter som påhviler den enkelte i tilfelle en nødssituasjon, jf. § 8-3. KAPITTEL 9. RADIOKOMMUNIKASJON DEL A - VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER § 9-1. Virkeområde (1) Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover.1 (2) Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal være til hinder for at et fartøy, en redningsfarkost eller person i nød, skal kunne bruke ethvert hjelpemiddel som er tilgjengelig for å tiltrekke seg oppmerksomhet, gjøre sin posisjon kjent og få hjelp. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087. 1F or eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-4. Funksjonskrav I sjøen skal ethvert fartøy kunne 1) sende skip-til-land nødalarm ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige hjelpemidler, hvor hvert av midlene bruker forskjellig radiokommunikasjonstjeneste, med mindre det er gjort unntak i henhold til § 9-7 første ledd nr. 1 eller § 9-9 første ledd nr. 4 bokstav c, 2) motta land-til-skip nødalarm, 3) sende og motta skip-til-skip nødalarm, 4) sende og motta søk- og redningskoordinerende kommunikasjon, 5) sende og motta på stedet-kommunikasjon, 6) sende og, som foreskrevet i § 10-3 tredje ledd (radar), motta signaler for lokalisering, når det har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller har en lengde (L) på 24 meter og derover,1 7) sende og motta maritim sikkerhetsinformasjon, 8) sende og motta alminnelig radiokommunikasjon til og fra landbaserte radiosystemer eller nettverk, i henhold til § 9-14 åttende ledd, 9) sende og motta bro-til-bro kommunikasjon. Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087. 1E ndret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004.

www.norskfisker.no


DEL B - BESTEMMELSER FOR FARTØYET § 9-5. Radioinstallasjoner (1) E thvert fartøy skal være utstyrt med radioinstallasjoner som oppfyller kravene i § 9-4 og § 9-6 gjennom hele den planlagte reisen, og være utrustet i samsvar med § 9-7, § 9-8, § 9-9 eller § 9-10, alt etter hvilket radiodekningsområdet fartøyet skal passere. (2) Enhver radioinstallasjon skal 1) v ære plassert slik at ikke skadelige forstyrrelser fra mekanisk, elektrisk eller annet utstyr påvirker bruken og samtidig sikrer elektromagnetisk kompabilitet og unngåelse av skadelige forstyrrelser av annet utstyr eller systemer, 2) v ære plassert slik at den har en størst mulig grad av sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk, 3) v ære beskyttet mot skadelige virkninger fra vann, store temperatursvingninger og andre ugunstige miljøforhold, 4) v ære utstyrt med pålitelig og permanent elektrisk belysning, uavhengig av både hovedog nødkraftkilden, slik at det er lys nok på betjeningsknappene til at radioinstallasjonen kan betjenes, og 5) v ære tydelig merket med kallesignalet, skipsstasjonens identitet og andre koder som skal anvendes ved bruk av radioinstallasjonen.

(3) K ontroll med VHF-radiotelefonkanaler som kreves for navigasjonens sikkerhet, skal kunne nås fra kommandoplassen på broen eller styrehuset. Hvis nødvendig, skal fasiliteter være tilgjengelig for å muliggjøre radiokommunikasjon fra brovingene. Bærbart VHF-utstyr kan benyttes for å oppfylle sistnevnte krav.

§ 9-6. Radioutstyr - generelle bestemmelser (1) M ed unntak av bestemmelsen i § 9-9 fjerde ledd, skal ethvert fartøy være utstyrt med: 1) E n VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta: a) D SC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å igangsette sendingen av nødalarm på kanal 70 fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, og b) r adiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz (kanal 16). 2) En radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på VHF-kanal 70, som kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som er fastsatt i nr. 1 bokstav a. 3) En radartransponder som opererer i 9 GHz-båndet når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter og derover. Radartransponderen skal være a) lett tilgjengelig, og b) k an være en av de som kreves i § 7-14 for rednings-farkoster. 4) En mottaker som kan motta internasjonal NAVTEX-kringkasting dersom fartøyet opererer i

områder hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste er tilgjengelig. For fartøy med lengde (L) mindre enn 24 meter med sertifikat for fartsområde kystfiske eller mindre, kreves ikke slik mottaker dersom fartøyet kan innhente værvarslingstjeneste på annen måte.4 5) Radioutstyr for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon fra Inmarsats utvidede gruppeoppkallssystem (EGC) dersom fartøyet opererer i et område som er dekket av Inmarsat, men hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste ikke er tilgjengelig. Imidlertid kan fartøy som opererer kun i områder hvor sikkerhetsinformasjon via HF-radioteleks er tilgjengelig, og som har utstyr som kan motta denne tjenesten, fritas fra dette kravet. 6) En satelittnødradiopeiler (satellitt EPIRB) når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter og derover, som skal a) k unne sende en nødalarm enten via polarbanesatelittjenesten i 406 MHz-båndet eller, dersom fartøyet kun opererer i områder innenfor Inmarsats dekningsområde, via Inmarsats geostasjonære satelittjeneste som opererer i 1,6 GHz-båndet, b) være installert på et lett tilgjengelig sted, c) v ære lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost, d) k unne frigjøres og flyte opp dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og e) kunne aktiveres manuelt. Fartøy som utelukkende opererer i radiodekningsområde A1 kan erstatte dette kravet med nødradiopeilesenderen som kreves i § 9-7 tredje ledd.4

(2) Satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) som nevnt i første ledd nr. 6 ovenfor, skal plasseres på en slik måte at bestemmelsen i bokstav d alltid kan oppfylles.1 Dersom bestemmelsene i nr. 6 bokstavene a til e ikke fullt ut kan oppfylles av en og samme satellittnødradiopeilesender,2 kan Sjøfartsdirektoratet kreve en ekstra nødradiopeilesender, som kan være av manuell type 3.

Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087. 1N ødradiopeilesenderen skal plasseres slik at den ikke fanges av fartøyets skrog eller overbygning, i tilfelle fartøyet skulle synke. 2B ratt/loddrett montert leider anses ikke som tilfredsstillende tilgang i en nødsituasjon. Tilgangen må i tillegg være slik at det ikke er fare for liv og helse når nødradiopeilesenderen må slås på manuelt, eller bringes av én person til en redningsfarkost. 3 Se også bestemmelsen i § 7-14 tredje ledd nr. 2. 4E ndret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-7. Radioutstyr - Radiodekningsområde A1 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal ethvert fartøy som kun opererer i radiodekningsområde A1, være utstyrt med en radioinstallasjon som kan igang-sette sending av skip-til-land nødalarm fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, og som enten skal kunne operere

www.norskfisker.no

241


1) p å VHF ved hjelp av DSC. Dette kravet kan oppfylles av den nødradiopeilesenderen som kreves i tredje ledd, enten ved å installere nødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra, den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller 2) v ia polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satelittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller 3) p å MF ved hjelp av DSC, dersom fartøyet opererer i områder som dekkes av MF-kyststasjoner utstyrt med DSC, eller 4) på HF ved hjelp av DSC, eller 5) v ia Inmarsats geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles ved a) en Inmarsat skip-jord-stasjon, eller b) e n satellittnødradiopeilesender, i henhold til § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(2) VHF-radioinstallasjonen, som kreves i § 9-6 første ledd nr. 1, skal også kunne sende og motta alminnelig (radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni.

(3) Fartøy som opererer utelukkende i radiodekningsområde A1 kan, istedenfor satellittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, ha om bord en nødradiopeilesender som skal 1) k unne sende en nødalarm ved å bruke DSC på VHF-kanal 70 og sørge for lokalisering ved hjelp av en radartransponder som opererer i 9 GHz-båndet, 2) v ære installert et sted som er lett tilgjengelig, 3) v ære lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost, 4) k unne flyte fritt opp til overflaten dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og 5) kunne aktiveres manuelt.

(4) Uavhengig av kravene i § 9-4 nr. 1, kan Sjøfartsdirektoratet frita nye fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter, som kun opererer innenfor radiodekningsområde A1, fra kravet om satellitt-nødradiopeilesender i § 9-6 første ledd nr. 6 og nødradiopeilesender i tredje ledd ovenfor. Fritaket forutsetter at fartøyet er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon som beskrevet i § 9-6 første ledd nr. 1, og i tillegg en VHF-radioinstallasjon som benytter DSC for sending av skip-til-land nødalarm som krevet i første ledd nr. 1 ovenfor (Kdir. 1999/19/EF). (5) For fartøy med lengde (L) under 24 meter som har sertifikat for fjordfiske gjelder ikke kravene i første til fjerde ledd ovenfor såfremt det finnes en VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta som beskrevet i § 9-6 første ledd nr. 1, samt bærbar to-veis VHF som beskrevet i § 7-13.1

242

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087. 1 T ilføyd ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-8. Radioutstyr - Radiodekningsområder A1 og A2 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor radiodekningsområde A1, men som oppholder seg innenfor radiodekningsområde A2, være utstyrt med 1) en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene: a) 2.187,5 kHz ved hjelp av DSC, og b) 2.182 kHz ved hjelp av radiotelefoni, 2) en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz. Installasjonen kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som kreves i nr. 1 bokstav a, og 3) hjelpemidler til å igangsette sending av skip-tilland nødalarm via en annen radiotjeneste enn MF, som opererer enten a) via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av den satellitt EPIRB som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere den like ved, eller fjernstyre den fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller b) på HF ved hjelp av DSC, eller c) via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles av en Inmarsat skipjord-stasjon; eller av satellittnødradiopeilesenderen, som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(2) Det skal være mulig å igangsette sending av nødalarm ved hjelp av radioinstallasjonene som er spesifisert i første ledd nr. 1 og 3 fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(3) Fartøyet skal dessuten kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon på radiotelefoni eller radioteleks, ved hjelp av enten 1) en radioinstallasjon som kan operere på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz - denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som er foreskrevet i første ledd nr. 1, eller 2) en Inmarsat skip-jord-stasjon.

(4) Sjøfartsdirektoratet kan frita1 fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som utelukkende opererer innenfor radiodekningsområde A2 fra kravene i § 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2 dersom fartøyene så langt praktisk mulig kan opprettholde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

1 Se § 9-3.

www.norskfisker.no


§ 9-9. Radioutstyr - Radiodekningsområder A1, A2 og A3 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men som holder seg innenfor radiodekningsområde A3, dersom det ikke oppfyller kravene i annet ledd, være utstyrt med 1) en Inmarsat skip-jord-stasjon som kan a) sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon ved hjelp av radioteleks, b) igangsette og motta prioriterte nødoppkall, c) o pprettholde vakt for land-til-skip nødalarm, herunder nødalarm som er rettet mot bestemte, definerte geografiske områder, d) s ende og motta alminnelig radiokommunikasjon, ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks, og 2) en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene: a) 2.187,5 kHz ved hjelp av DSC, og b) 2.182 kHz ved hjelp av radiotelefoni, og 3) e n radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz. Denne kan være atskilt fra, eller kombinert med, utstyret som er foreskrevet i nr. 2 bokstav a, og 4) h jelpemidler til å igangsette sendingen av skiptil-land nødalarm via annen radiotjeneste, som virker enten a) v ia polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen etter § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller b) på HF ved hjelp av DSC, eller c) v ia Inmarsats geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en egen skip-jord-stasjon i tillegg, eller ved hjelp av satellittnødradiopeilesenderen i henhold til § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(2) I tillegg til å oppfylle bestemmelsene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer i områder utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men som oppholder seg innenfor radiodekningsområdet A3, dersom det ikke oppfyller kravene i første ledd, være utstyrt med: 1) E n MF/HF radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på alle nødsikkerhetsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz og mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz: a) ved hjelp av DSC, b) ved hjelp av radiotelefoni, og c) ved hjelp av radioteleks, og 2) u tstyr som kan opprettholde DSC-vakt på 2.187,5 kHz, 8.414,5 kHz og på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577 kHz eller 16.804,5 kHz til enhver tid. Det skal være mulig å velge blant alle av disse DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene. Dette utstyret kan være atskilt fra eller kombinert med utstyret som er angitt i nr. 1, og

3) h jelpemidler til å igangsette sending av skip-tilland nødalarm ved hjelp av en annen radiokommunikasjonstjeneste enn HF som virker enten: a) V ia polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller b) v ia Inmarsats geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles av en Inmarsat skipjord-stasjon, eller ved hjelp av satelittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere den like ved eller ved å fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, og 4) i tillegg skal fartøyene kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks på MF/HF-radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz. Denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som kreves i nr. 1.

(3) Det skal være mulig å igangsette sending av nødalarm fra radioinstallasjonene som er spesifisert i første ledd nr. 1 og 2, annet ledd nr. 1 og 3 fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(4) S jøfartsdirektoratet kan frita1 fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som utelukkende opererer innenfor radiodekningsområdene A2 og A3 fra kravene i § 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2, dersom fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

1 Se § 9-3.

§ 9-10. Radioutstyr - Radiodekningsområder A1, A2, A3 og A4 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal fartøy som opererer i alle radiodekningsområder være utstyrt med radioinstallasjoner og utstyr som kreves etter 9-9 annet ledd. Utstyr som kreves etter § 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav b godtas ikke som et alternativ til det som kreves etter § 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav a, som alltid skal være til stede. I tillegg skal fartøy som opererer i alle radiodekningsområder oppfylle kravene i § 9-9 tredje ledd.

(2) Sjøfartsdirektoratet kan frita fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som opererer innenfor radiodekningsområdene A2, A3 og A4 fra kravene i § 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2 dersom fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra. § 9-11. Vakthold (1) I sjøen, skal ethvert fartøy kunne opprettholde kontinuerlig vakt: 1. På VHF DSC-kanal 70, dersom fartøyet, i samsvar

www.norskfisker.no

243


med bestemmelsene i § 9-6 første ledd nr. 2, er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon. 2. På nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i § 9-8 første ledd nr. 2 eller § 9-9 første ledd nr. 3 er utstyrt med en MF-radioinstallasjon. 3. På DSC nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz og 8.414,5 kHz og også på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577 kHz eller 16.804,5 kHz, alt etter tid på døgnet og fartøyets geografiske posisjon, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i § 9-9 annet ledd nr. 2 eller § 9-10 første ledd er utstyrt med en MF/HF-radioinstallsjon. Denne vakten kan holdes ved hjelp av en skannermottaker. 4. For mottaking av land-til-skip nødalarm via satellitt, dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i § 9-9 første ledd nr. 1 er utstyrt med en Inmarsat skip-jord-stasjon.

(2) I sjøen skal ethvert fartøy kunne opprettholde radiovakt for kringkasting av maritim sikkerhetsinformasjon på den eller de frekvenser som er mest velegnet og som kringkaster slik informasjon for det området som fartøyene befinner seg i.

(3) E thvert fartøy skal når det er praktisk mulig holde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 9-12. Kraftkilder (1) N år fartøyet er i sjøen skal det til enhver tid være nok elektrisk kraft tilgjengelig til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene.

(2) E thvert fartøy skal være utstyrt med en eller flere reservekraftkilder som kan drive radioinstallasjonene, for å gjennomføre nød- og sikkerhetskommunikasjon i tilfelle fartøyets hoved- og nødkraftkilde svikter. Reservekraftkilden eller -kildene skal samtidig kunne drive VHF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 1 og, avhengig av hvilke radiodekningsområder fartøyet er utstyrt for, enten MF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-8 første ledd nr. 1, MF/HF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-9 annet ledd nr. 1 eller § 9-10 første ledd, eller Inmarsat skip-jord-stasjonen som kreves i § 9-9 første ledd nr. 1 samt tilleggsutstyret som er nevnt i fjerde, femte og åttende ledd for en periode på minst: 1) På nye fartøy: a) Tre timer, eller b) é n time, dersom den elektriske nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene i en periode på minst seks timer.

244

2) På eksisterende fartøy: a) S eks timer, dersom fartøyene ikke er utstyrt med nødkraftkilde eller ikke fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller b) tre timer, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller c) én time, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller kilder til radioinstallasjonene, i en periode på minst seks timer. Reservekraftkilden eller -kildene trenger ikke å levere kraft til uavhengige HF- og MF-radioinstallasjoner samtidig.

(3) R eservekraftkilden eller -kildene skal være uavhengige av fartøyets fremdriftsmaskineri, og fartøyets elektriske system.

(4) D ersom det i tillegg til VHF-radioinstallasjonen er mulig å kople to eller flere radioinstallasjoner til reservekraftkilden- eller kildene, slik det er vist til i annet ledd, skal reservekraftkilden eller -kildene, kunne drive samtidig, i den perioden som er oppgitt, eller som er hensiktsmessig ifølge annet ledd nr. 1 eller 2, VHF-radioinstallasjonen og 1) a lle andre radioinstallasjoner som kan koples til reservekraftkilden eller -kildene samtidig, eller 2) d en av de andre radioinstallasjonene som forbruker mest kraft, dersom bare én av de andre radioinstallasjonene kan settes i forbindelse til reservekraftkilden eller -kildene samtidig med VHF-radioinstallasjonen.

(5) Reservekraftkilden eller -kildene kan benyttes til å levere kraft til den elektriske belysning som er fastsatt i § 9-5 annet ledd nr. 4.

(6) Når en reservekraftkilde består av et eller flere oppladbare akkumulatorbatterier, skal 1) det finnes hjelpemidler for automatisk oppladning som kan lade opp disse batteriene, slik at de innen ti timer dekker minstekravene til kapasitet, og 2) d et sørges for at batterikapasiteten er kontrollert med ikke mer enn tolv måneders mellomrom, ved hjelp av en egnet metode, når fartøyet ikke er i sjøen.

(7) Plasseringen og installeringen av akkumulatorbatterier som tjener som reservekraftkilde, skal kunne sikre 1) høyest grad av ytelse, 2) en rimelig levetid, 3) rimelig sikkerhet, 4) a t batteritemperaturene holder seg innenfor produsentens spesifikasjoner både under oppladning og når batteriene er ubelastet, og 5) a t når batteriene er fullt ladet, kan gi kraft i minst

www.norskfisker.no


det antall timer som kreves for drift under alle værforhold.

(8) D ersom en radioinstallasjon som kreves i dette kapittel må tilføres informasjon fra fartøyets navigasjonsutstyr eller annet utstyr for å oppfylle funksjonskravene, skal hjelpemidler finnes for å sikre kontinuerlig tilførsel av slik informasjon i tilfelle svikt i fartøyets elektriske hoved- eller nødkraftkilde.

for å holde radioutstyr i orden og derved sikre at skipet oppfyller alle funksjonskrav som nevnt i § 9-4, skal utstyrsfeil som kun har med generell radiokommunikasjon å gjøre, ikke kunne gjøre skipet sjøudyktig og derved gi grunn for tilbakeholdelse i havner hvor reparasjonsmuligheter ikke er lett tilgjengelige, forutsatt at skipet kan utføre alle nød- og sikkerhetsfunksjoner.

§ 9-13.1 Godkjenning (1) A lt utstyr som dette kapittelet gjelder for skal være i samsvar med bestemmelser gitt av Post- og teletilsynet.

(2) U tstyr som er installert før ikrafttredelse av denne forskrift, kan fritas å samsvare fullt ut med gjeldende ytelseskrav under forutsetning av at det er likeverdig med utstyr som oppfyller ytelseskravene.

Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087.

(9) Hvert femte år skal satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) fremstilles for periodisk vedlikehold. Vedlikeholdet skal utføres av utstyrsfabrikanten eller servicestasjon godkjent av utstyrsfabrikanten. Etter utført periodisk vedlikehold skal satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) tilfredsstille relevante prøvingsstandarder som beskrevet i vedlegg A i skipsutstyrsforskriften. Dato for sist utførte periodiske vedlikehold skal være påført satellittnødradiopeilesenderen.2

Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2005). 1 Se § 9-3. 2 Særkrav for norske fartøy.

1 Se § 1-2 nr. 19 og § 1-5. 2 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-14. Krav til vedlikehold (1) U tstyr skal være formet slik at hoveddelene lett kan erstattes uten omfattende kalibrering eller justering.

(2) Når det er mulig, skal utstyr være laget og installert på en slik måte at det lett kan inspiseres og vedlikeholdes om bord.

(3) D et skal foreligge tilstrekkelig informasjon om bord til at utstyret kan brukes og vedlikeholdes ordentlig.

(4) D et skal foreligge tilstrekkelig med verktøy og reservedeler om bord til å kunne vedlikeholde utstyret.

(5) R adioutstyret som er beskrevet i dette kapittelet skal vedlikeholdes slik at det kan oppfylle de funksjonskrav som er fastsatt i § 9-4.

(6) P å fartøy som foretar reiser i radiodekningsområdene A1 og A2 skal tilgjengeligheten sikres ved hjelp av metoder så som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold, ombord vedlikehold eller en kombinasjon av disse.

(7) P å fartøy som foretar reiser i radiodekningsområdene A3 og A4 skal tilgjengeligheten sikres ved å benytte en kombinasjon av minst to metoder, slik som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller ombord vedlikehold. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid frita et fartøy fra kravet om å benytte to metoder og tillate å benytte kun én metode, når det tas hensyn til fartøytype og operasjonsmåte.1

§ 9-15. Radiopersonell (1) Ethvert fartøy skal ha om bord kvalifisert personell for nød- og sikkerhetsradiokommunikasjon. Personellet skal ha radiosertifikater som kreves i Radioreglementet (RR), og én av dem skal være utpekt til å ha hovedansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner. (2) Personell som skal betjene radioutstyr som kreves i dette kapittel skal som minimum inneha: 1) Begrenset Radiooperatørsertifikat (ROC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområde A1, og 2) Generelt Radiooperatørsertifikat (GOC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområdene A2, A3 og A4.

(3) Radioutstyr som kreves i henhold til dette kapittel tillates kun betjent av personell med relevant Radiooperatørsertifikat.

1 Se for øvrig bestemmelsen i § 9-1 annet ledd.

§ 9-16. Radiodagbok Det skal føres radioopptegnelse som beskrevet i Radioreglementet (RR), om alle hendelser i forbindelse med radiokommunikasjonstjenesten som kan være av viktighet for sikkerheten til sjøs. I stedet for føring i egen radiodagbok kan slike radioopptegnelser føres i fartøyets dekksdagbok. KAPITTEL 10. NAVIGASJONSUTSTYR OG -ARRANGEMENTER OM BORD § 10-1. Virkeområde Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal reglene i dette kapittelet gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

(8) S elv om alle nødvendige forholdsregler kreves tatt www.norskfisker.no

245


§ 10-2.1 Fritak Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy fra enhver bestemmelse i dette kapittelet når det anser at reisens art eller fartøyets nærhet til land ikke gjør det nødvendig å følge bestemmelsene. 1 Se § 1-3 og § 1-16 annet ledd.

§ 10-3. Navigasjonsutstyr om bord på fartøy (1) Magnetkompassanlegg 1) F artøy med lengde (L) under 24 meter skal være utstyrt med et magnetkompass. 2) F artøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med a) e t standard magnetkompass med reflektoravlesning, b) e t styremagnetkompass, hvis ikke opplysninger om kursen som fremskaffes av standardkompasset etter bokstav a, er gjort tilgjengelig og er tydelig lesbart for rormannen fra hovedstyreplass, c) t ilstrekkelige kommunikasjonsmidler mellom standardkompassets plass og den vanlige plass som fartøyets navigasjon blir kontrollert fra, og d) u tstyr til å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk mulig. 3) D et er førerens ansvar1 å sørge for at hvert kompass som er nevnt i nr. 1 og 2 er korrigert,2 og at deviasjonstabellen eller deviasjonskurven til enhver tid er tilgjengelig. 4) F artøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med et ekstra magnetkompass, som uten videre kan erstatte standardkompasset, med mindre det styrekompasset det vises til i nr. 2 bokstav b eller et gyrokompass er montert. 5) D ersom fartøyet opererer i fartsområde Bankfiske I eller mindre, kan Sjøfartsdirektoratet frita det enkelte fartøy fra kravet til standard magnetkompass, forutsatt at et egnet styrekompass finnes om bord. 6) K ompasser som nevnt i nr. 1, 2, 4 og 5 skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. I tillegg skal følgende oppfylles: a) Utstyr som krever elektrisk kraft for å fungere, skal automatisk bli tilknyttet fartøyets nødkraftkilde eller egen nødkraftkilde i tilfelle brudd i hovedstrømtilførselen. b) K ompassanleggets lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan reguleres fra rormannens plass. (2) Gyrokompassanlegg 1) F artøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller følgende krav: a) D et skal være lett for rormannen fra vanlig styre-plass å lese hovedgyrokompasset eller gyrorepeateren. b) F or fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal det være en eller flere gyrorepeatere som skal være plassert på et sted som egner seg til å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk mulig. c) Gyrokompassanlegget skal tilfredsstille kravene

246

som nærmere angitt i vedlegg 4. 2) Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 1. september 1984, skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller kravene i nr. 1. 3) Fartøy med nødstyreplass skal minst være utstyrt med en telefon eller annet kommunikasjonsmiddel for å sende opplysninger om kursen til denne plassen. I tillegg skal fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. februar 1992 eller senere, være utstyrt med innretninger til å oversende synlige kompassavlesninger til nødstyreplassen. (3) Radaranlegg 1) E thvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Fartøy med lengde (L) under 24 meter som har fartssertifikat for Bankfiske 1 eller større, skal også være utstyrt med radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. På fartøy med lengde (L) under 24 meter skal radaranlegget ha en indikatorskjerm med effektiv diameter på minst 180 mm. På fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal effektiv diameter minst være 250 mm. 2) D et skal finnes utstyr for radarplotting på kommandobroen på fartøy som etter nr. 1 skal være utstyrt med radarinstallasjon. På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal plotterutstyret være minst like effektivt som en refleksjonsplotter. (4) Dybdemåleanlegg 1) F artøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 25. mai 1980 og fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 25. mai 1980 eller senere, skal være utstyrt med et ekkolodd. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. 2) F artøy med lengde (L) under 45 meter skal være utstyrt med velegnede midler til å bestemme vanndybden under fartøyet. 3) S om alternativ til nr. 1 og 2, kan utstyr som brukes til fiskeleting aksepteres.

(5) Farts- og distansemåleanlegg Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget etter 1. september 1984, skal være utstyrt med innretninger for å måle fart og distanse. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Fartøy under lengde (L) på 45 meter skal være utstyrt med midler til å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse.

(6) Rorvinkel og turtallsanlegg Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 1. september 1984 og fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal være utstyrt

www.norskfisker.no


med indikatorer som viser rorvinkel, omdreiningshastigheten til hver propell og dessuten, dersom fartøyet er utstyrt med vribare propeller eller thrustere, også stigning og driftsmåte til disse thrustere. Alle indikatorene skal kunne leses fra kommandoplassen.

(7) Vedlikehold mv. I tillegg til kravene i § 1-11 skal utstyret som er nevnt i første til sjette ledd holdes i forsvarlig stand. Bruksog vedlikeholdsmanual skal finnes om bord. Dersom det oppstår funksjonsfeil, skal det ikke være grunn nok til å anse fartøyet som sjøudyktig eller til å holde fartøyet tilbake i havner hvor det ikke kan sørges for rask reparasjon av utstyret. (8) Radiopeileapparat Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal være utstyrt med et radiopeileapparat. Sjøfartsdirektoratet kan frita et fartøy fra denne bestemmelsen hvis det anser det urimelig eller unødvendig for fartøyet å ha radiopeiler om bord eller hvis fartøyet er utstyrt med annet likeverdig radionavigasjonsutstyr egnet til bruk under fartøyets planlagte reiser. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (9) Selvstyre-, purre- og kalleanlegg På fartøy hvor det er installert selvstyreanlegg, skal selvstyreanlegget tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. I tillegg skal slike fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover være utstyrt med purre- og kalleanlegg som tilfredsstiller kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (10) Vurdering og godkjenning av utstyr Alt utstyr som er montert i samsvar med første til niende ledd skal være av en type som er godkjent4 av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som er installert om bord på fartøy 1. september 1984 eller senere, skal oppfylle de aktuelle funksjonsstandarder på minst samme nivå som de standardene som nevnt i vedlegg 4. Utstyr som er montert før de aktuelle funksjonsstandarder har trådt i kraft, kan fritas fra å oppfylle disse standardene fullt ut når Sjøfartsdirektoratet finner dette forsvarlig, og det tas tilbørlig hensyn til de anbefalte kriterier som EU måtte vedta i forbindelse med de aktuelle standarder. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter). 1 Føreren kan eventuelt søke bistand ved korrigeringen fra leverandør, montør eller korrigør. 2 Kompasset skal ha et korrigeringsarrangement som så langt som mulig kan redusere deviasjonen til pluss/minus fem grader. 3 Se forskrift av 15. september 1992 nr. 704 om driftsordninger for norske skip, § 11. 4 Se § 1-2 nr. 19 og § 1-5.

§ 10-4. Nautiske instrumenter og publikasjoner På ethvert fartøy skal navigatøren til enhver tid ha tilgang til klokke, barometer, termometer, kikkert, nødvendige ajourførte kart, farvannsbeskrivelser, fyrliste, tidevannstabeller og andre nautiske publikasjoner som er nødvendig for den planlagte reisen.

§ 10-4a. Automatisk identifikasjonssystem (AIS) (1) Fartøy med en største lengde på 15 meter og derover bygget 1. september 2012 eller senere, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat skal være utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS). Alle eksisterende fartøy med en bruttotonnasje på 300 og derover og lengde (L) på 45 og derover skal være utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS). (2) Fartøy med største lengde på 15 meter og derover bygget før 1. september 2012 og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat skal være utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS) i henhold til følgende frister: a) F artøy med største lengde på 24 meter og derover men mindre enn 45 meter lengde (L); ikke senere enn 1. januar 2013, b) Fartøy med største lengde på 18 meter og derover men mindre enn 24 meter største lengde; ikke senere enn 31. mai 2013, c) Fartøy med største lengde på 15 meter og derover men mindre enn 18 meter største lengde; ikke senere enn 31. mai 2014. Anløper fartøyet havn i annen EØS-stat enn Norge skal automatisk identifikasjonssystem (AIS) være installert innen 1. juli 2004. (3) Det automatiske identifikasjonssystemet (AIS) skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 4. (4) Systemet skal holdes i gang til enhver tid, med mindre navigasjonsopplysninger er beskyttet i henhold til internasjonale avtaler, regler eller standarder. Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003), endret ved forskrift 26 mars 2012 nr. 28

§ 10-4b. Ferdskriver (VDR) (1) Fartøy med en bruttotonnasje på 3 000 og derover som er bygget 1. juli 2002 eller senere, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat skal være utstyrt med ferdskriver (VDR). (2) Fartøy, med en bruttotonnasje på 3 000 og derover som er bygget før 1. juli 2002, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat, skal være utstyrt med ferdskriver (VDR) dersom de går i internasjonal fart. Skip som nevnt i første punktum kan, dersom det kan dokumenteres at sammenkoblingen mellom VDR- eller forenklet ferdskriver (S-VDR)-systemet og skipets andre systemer er urimelig og ikke gjennomførbart, alternativt være utstyrt med: a) S-VDR, eller b) ingen VDR. (3) Ferdskriveren (VDR og S-VDR) skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 4. (4) Opplysningene som er samlet inn gjennom VDR-systemet skal stilles til rådighet for berørt EØS-stat hvis det foretas havariundersøkelse i forbindelse med ulykke som har funnet sted i farvann under en EØS-stats jurisdiksjon. Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003). Endret ved forskrift 14 aug 2012 nr. 805.

§ 10-5.1 Lanterner, signalfigurer og signalutstyr (1) Ethvert fartøy skal ha lanterner og signalfigurer i henhold til sjøveisreglene, del C.

www.norskfisker.no

247


(2) F artøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha en signallampe til bruk i dagslys. Signallampen skal kunne tilkoples et bærbart batteri. (3) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, skal ha Den internasjonale signalbok om bord.

(4) Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal være utstyrt med et fullt sett signalflagg og standere slik at det kan sendes meldinger ved hjelp av Den internasjonale signalbok. Fartøy med lengde (L) under 45 meter som foretar reise hvor det kan forventes å benytte los eller anløpe utenlandsk havn, skal være utstyrt med signalflaggene G, H og Q samt de flagg som inngår i fartøyets kjenningssignal.

(5) I tillegg til det som er nevnt i denne paragraf skal ethvert fartøy når det går i farvann der det kan forekomme drivis, også være forsynt med minst en lyskaster som gir belysning på minst 1 lux., målt på en avstand av 750 meter.2

1 Se bestemmelsene i § 4-16 tredje ledd og § 4-17 annet ledd nr. 3. For eksisterende fartøy vises det til forskrift av 18. august 1978 nr. 9154 § 20 og forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer § 22 nr. 2. 2 Delvis særkrav for norske fartøy.

§ 10-6. Sikt fra kommandobroen (1) F or nye fartøy med største lengde på 15 meter og derover skal sikten fra styrehus og bro tilfredsstille kravene nedenfor og kravene som er nærmere angitt i vedlegg 4. 1. Fra kommandoplassen skal det være fritt utsyn til havoverflaten fra to fartøylengder, eller 500 meter alt etter hvilken avstand som er minst, foran for baugen og ti grader på hver side uansett fartøyets dypgående eller trim. 2. Ingen blindsektor som forårsakes av fiskeutstyr eller andre hindringer utenfor styrehuset forenfor tvers som hindrer utsynet over havoverflaten fra kommandoplassen, skal overstige ti grader. Den totale buen av blindsektorer skal ikke overstige 20 grader. De klare sektorene mellom blindsektorene skal være på minst fem grader. Hvis utsynet imidlertid er som beskrevet i nr. 1, skal hver enkelt blindsektor ikke overstige fem grader. 3. Høyden over brodekket på den nederste kanten av kommandobroens frontvinduer skal være så lav som mulig. Ikke i noe tilfeller skal den nederste kanten hindre utsynet forover slik det er beskrevet i denne paragraf. 4. Den øverste kanten av kommandobroens frontvinduer skal gi utsyn forover mot horisonten for en person på kommandoplassen med en øyehøyde på 1.800 millimeter over brodekket når fartøyet stamper i tung sjø. Imidlertid kan Sjøfartsdirektoratet, dersom det godtar at 1.800 millimeters øyehøyde er urimelig og upraktisk, redusere øyehøyden, men ikke til mindre enn 1.600 millimeter. 5. Det horisontale synsfeltet fra kommandoplassen skal strekke seg over en bue på ikke mindre enn 225 grader, det vil si fra rett forover til ikke mindre enn 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet.

248

6. F ra hver brovinge eller side av styrehus/bro skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue på minst 225 grader, det vil si fra minst 45 grader på motsatte baug til rett forut og deretter fra rett forut til rett akterut til 180 grader på samme side av fartøyet. 7. Fra vanlig styreplass skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue fra rett forut til minst 60 grader på hver side av fartøyet. 8. Fartøyets side skal være synlig fra brovingen. 9. Vinduene skal oppfylle følgende krav: a. D et skal være så lite innramming som mulig mellom vinduene på kommandobroen, og det skal ikke være rammer rett forut for styreplassen. b. T il hjelp mot refleks skal frontvinduene på broen skråne utover fra vertikalt plan, med en vinkel på minst ti grader og ikke mer enn 25 grader. c. Det skal ikke monteres polarisert eller farget glass i vinduene. d. D et skal til enhver tid og uansett værforhold være sørget for klart utsyn gjennom minst to av frontvinduene på kommandobroen. Videre skal ytterligere minst to vinduer sikres klart utsyn avhengig av broens utforming. e. I styrehus med bare én dør skal minst et av vinduene på motsatt side av døren kunne benyttes som nødutgang. 10. S tyrehuset skal ikke anvendes til andre formål enn navigasjon, kommunikasjon og funksjoner som er nødvendig for behandling av fartøyet, maskineri og last.

(2) E ksisterende fartøy1 skal når det er praktisk mulig, oppfylle kravene i første ledd nr. 1 og 2. Imidlertid er det ikke nødvendig med strukturelle endringer eller tilleggsutstyr.

(3) P å fartøy som har en uvanlig form og som etter Sjøfartsdirektoratets mening ikke kan oppfylle kravene i denne paragraf, skal det treffes tiltak for å oppnå en sikt som så langt praktisk mulig nærmer seg det som er beskrevet ovenfor.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 1F or eksisterende fartøy vises det til forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer § 25, § 26 og § 27.

KAPITTEL 12. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 12-1. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft den 1. juli 2000 for nye og eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover som omfattes av denne forskrift. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 12-2).

§ 12-2. Overgangsbestemmelser (1) Eksisterende fartøy skal besiktes og få utstedt sertifikater i henhold til denne forskrift ved første sertifikatfornyelse eller mellomliggende besiktelse etter ikrafttredelse av denne forskrift. (2) For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter

www.norskfisker.no


og derover, er det rederens eller førerens ansvar å sørge for at radartranspondere blir anbrakt ved første ordinære kontroll etter ikrafttredelse1 av denne forskrift av oppblåsbare redningsflåter i henhold til § 7-16 sjuende ledd, jf. § 7-14.

trer i kraft for eksisterende fartøy i henhold til § 15 annet ledd nr. 3, skal fartøyet i tillegg kontrolleres i henhold til § 7 tredje ledd.

(2) Fremstillingen for periodisk forenklet kontroll skal foretas i god tid før utstedt sikkerhetssertifikat i henhold til forskrift av 15. oktober 1991 nr. 711 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for fiske- og fangstfartøy, og om andre besiktelser m.m. utløper eller ved dato for mellom-liggende besiktelse. Kontrollen skal senest være avsluttet innen den dato som er angitt i sikkerhetssertifikatet. Kontrollen kan finne sted inntil tre måneder før den dato som er angitt i sikkerhetssertifikatet uten at dato for neste periodiske forenklet kontroll blir endret.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 12-4).

§ 15. Overgangsbestemmelser (1) N år denne forskrift trer i kraft for et eksisterende far­tøy, jf. § 15 annet ledd, skal det fremstilles for periodisk forenklet kontroll.1 Når denne forskrift

(3) Dersom fartøyet ikke fremstilles for periodisk foren­klet kontroll innen fristen som angitt i annet ledd, skal far­tøyet fremstilles for fullstendig kontroll.

Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 16).

Endret ved forskrifter 27 sep 2002 nr. 1087, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 12-3). 1 For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter til 45 meter (L) trer denne bestemmelsen i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover trådte denne bestemmelsen i kraft 1. juli 2000.

§ 12-3. Endringer i andre forskrifter Fra den dato denne forskrift trer i kraft i henhold til § 12-2 oppheves forskrift av 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fiske- og fangstfartøy med lengde på 15 m LOA og derover, for så vidt gjelder nye fartøy på 24 meter og derover.

1 Jf. § 7 annet ledd.

www.fagbokforlaget.no www.norskfisker.no

249


BESTILLINGSSEDDEL NORSK FISKARALMANAKK 2016

Sandviksboder 78 B Pb 44, 5325 Hetlevik Telefon 908 35 504 E-post: norskfi@online.no

Vennligst send meg _________stk av Norsk Fiskaralmanakk 2016. Pris kr. 385,- + forsendelse. Beløpet tas i oppkrav. Navn: .......................................................................................................................................................................... Adresse: ..................................................................................................................................................................... ..................................................................................................................................................................................... .....................................................................................................................................................................................

114. ÅRGANG

OM SEILASEN, FARTØYET OG FISKET

NORSK 20 FISKAR 16 I N N E H O L D E R

A J O U R F Ø R T

U T G A V E

A V

NORSK FISKARALMANAKK 2016

ALMANAKK

S J Ø V E I S R E G L E N E

Ny NFA-utgave kommer for 2017 For ANNONSEBOOKING kontakt:

Havneveien 10, 9515 Alta Mobil 959 73 986 E-post: skoglund@nord-media.no www.nord-media.no

ISBN – 81-91629-18-8 ISBN – 978-82-91629-19-3

250

www.norskfisker.no


© SCANFISHPHOTO

Livet i havet – vårt felles ansvar www.fiskeridir.no

www.norskfisker.no

251


252

www.norskfisker.no

– Er installasjon aav oljeovn i orden?

– Er gassfyrt anlegg i orden?

– Er elektrisk anlegg i orden?

Oljeovn

Gassfyrt anlegg

Elektrisk anlegg

– Finnes det redningsflåte eller lettbåt ombord? – Er flåten kontrollert årlig?

– Finnes det fastmontert redningsleider, eventuelt løs leider om bord – Er denne i orden?

– Virker fløyte eller evt. annen innretning for å gi foreskrevne lydsignaler?

Redningsleider

Lydsignaler

– Er innhalingsutstyr for fiskeredskaper utstyrt med nødstoppanordning? – Fungerer denne som den skal?

Nødstopp

Kart

Kompass

– Er magnetkompass i orden? – Finnes det oppdaterte kart for det aktuelle fartsområde hvor fartøyet benyttes?

– Er verne- og sikkerhetsutstyr anskaffet? – Anvendes dette i det daglige arbeid?

Verne- og sikkerhetsutstyr

NAVIGASJON

– Er det installert egnede sikkerhetsinnretninger, som sklisikring av dekk? – Anvendes dette i det daglige arbeid?

Sikkerhetsinnretning

VERNEUTSTYR

– Er det minst en godkjent livbøye med lys om bord?

Redningsflåte

– Finnes det redningsdrakt og vester for samtlige om bord? – Er disse kontrollert og i orden?

– Er eksosrør og andre varme overflater tilstrekkelig isolert? – Er isolasjonen i orden?

Redningsbøye

Redningsdrakt

REDNINGSUTSTYR

Isolasjon

– Er drivstofftanker utstyrt med stengbar ventil på tanken? – Kan disse kontrolleres far et sted utenfor maskinrommet?

Drivstofftanker og ventil

– Er installasjonsbevis 27 for anlegget ombord?

– Er det minst ett brannslokningsapparat om bord? – Har dette vært inne til årlig kontroll?

Kontroll

Brannslokningsapparat

BRANNVERN

Tema

Kontrolldato

Notater

FORSLAG TIL SJEKKLISTE FOR FISKEFARTØY MELLOM 6,00 OG 10,67 METER


www.norskfisker.no

253

– Er lasse/losseutstyr i orden og sertifisert av sakkyndig person?

– Er det skikkelig drenering av dekk? – Er evt. svalkeporter i orden?

– Er rekkverk og rekker i orden? (min. 750 mm).

– Finnes anker/dreggutrustning om bord? – Er dette utstyret i orden?

– Er stabilitetsplakat slått opp om bord?

– Er inntaks- og overbordventiler i orden?

– Er det utvendige synlige skader som har betydning for sjøsikkerheten?

Sikkerhetskurs for fiskere skal repeteres tidligst fem år og senest etter åtte år.

– Er kopi av kursbevis for gjennomgått sikkerhetsopplæring om bord? – Er fristen for repitisjonskurs overholdt?

– Er laste/losseutstyr i orden og sertifisert aav sakkyndig person?

– Er evt. ventilasjonsrør fra tanker og andre rom i orden?

– Er fartøyet påført refleksmidler som er godt synlig både fra sjøen og lufta? – Ved behov skal også radarreflektor benyttes. – Er nødutganger/rømningsveier tilgjengelige og ikke sperret av eventuelle redskaper? – Er lukene lett å åpne og lukke? – Er pakninger intakt?

– Er alle lanterner, også fiskelanterner i orden?

– Fungerer evt. brannalarm og lensealarm?

Brannalarm/lensealarm

Det er ikke krav til brannalarmanlegg for fartøygruppen

– Er styring/styremaskin vedlikeholdt og i orden?

– Er sjøvannsinntak/avløp forsynt med stengemuligheter? – Er disse i orden og lett tilgjengelige?

Styring/styremaskin

Stengemuligheter for vann

– Er drivreimer utstyrt med tilstrekkelig verneinnretninger?

– Er hovedmotor med tilbehør vedlikeholdt i henhold til fabrikantene/ leverandørens spesifikasjoner?

Hovedmotor

Drivreimer

– Er fartøyet utrustet med min. 2 lensemuligheter? – Er disse i orden?

Lensemuligheter

KRAV SOM KUN GJELDER FOR FARTØY BYGGET I 1992 ELLER SENERE

Laste/losseutstyr

Drenering

Rekkverk

Anker/dregg

Stabilitetsplakat

Ventiler

Skader?

Sikkerhetsopplæring

Lass/losseutstyr

Ventilasjonsrør

Nødutganger

Refleks

Lanterner

MERKING OG LYS


HYDROSTATISK UTLØSER Sjøfartsdirektoratet har ved tilsyn registrert flere tilfeller av hydrostatutløsere som er feilmontert. Det er imidlertid enkelt og lite tidkrevende å montere utløseren korrekt. Når du kjøper ny utløser, følger monteringsveiledning med. Etter at redningsflåten har vært på service, blir det festet en veiledning direkte på flåten. Følg denne nøye! KRAV Alle fiske- og fangstfartøy på 10,67 meter og derover med godkjente redningsflåter skal være montert med arrangement for fri-flyt utløsning. Sjø­farts­direk­toratet vil arbeide for at dette også skal gjelde fartøy under 10,67 meter. HVORDAN VIRKER DEN? En hydrostatisk utløser sikrer at redningsflåten virker som en fri-flyt enhet. Dersom fartøyet synker, skal hydrostaten automatisk frigjøre redningsflåten fra fartøyet ved en dybde på ikke mer enn fire meter. Flåten vil flyte mot vannoverflaten, og den vil blåse seg opp når utløserlina er stram. Hydrostaten skal også frigjøre utløserlina fra fartøyet, slik at flåten bare er festet til fartøyet via et svakt ledd. Det svake leddet vil brekke når det synkende fartøyet forsøker å trekke den oppblåste flåten under vann. Flåten blir dermed frigjort helt fra fartøyet. VEDLIKEHOLD Det er svært viktig at den hydrostatiske utløseren fungerer som den skal. Utløseren skal være godkjent, og kopi av typegodkjenningssertifikat skal finnes om bord. Sjøfartsdirektoratet har ved tilsyn også registrert at utløsere ikke er fornyet til rett tidspunkt eller ikke har vært gjenstand for årlig service. Hydrostaten må fornyes når utløpsdatoen er passert, og service skal gjennomføres ved godkjent servicestasjon. Alle komponentene på utløseren må være fri for rust og uten tegn til skade eller slitasje. Den må heller ikke males. Utløserlinen må plasseres slik at den ikke henger seg fast i krybbe, rekkverk eller lignende. Følg monteringsanvisningen nøye når flåten blir montert. Er du i tvil, be en representant

fra servicestasjonen om å montere flåten eller sjekke monteringen.

REDNINGSFLÅTE ANSVAR Fartøyets fører er ansvarlig for at redningsflåten er korrekt montert. Redningsflåten skal holdes i god stand, og være klar til øyeblikkelig bruk før fartøyet forlater havn og under reisen. Flåten skal kunne settes på vannet sikkert og hurtig av én mann, også om været er dårlig.

PLASSERING Flåten må plasseres slik at den ikke blir hindret å flyte opp, og den må ikke festes med ekstra surringer. Redningsflåten skal være festet slik at den blir holdt på plass i krybben under normal drift. Dersom flåten frigjøres manuelt, inkludert ved bruk av fjernutløser, skal redningsflåten fremdeles være solid festet til far­tøyet med en line, slik at den ikke driver bort fra fartøyet. Dersom redningsflåten frigjøres ved at den hydrostatiske utløser aktiviseres når fartøyet synker, skal flåten kun være tilknyttet fartøyet -med en ut­løserline som er festet til et svakt ledd.

254

www.norskfisker.no


PÅBUDT RADIO- OG RADIOUTSTYR FOR FISKEOG FANGSTFARTØY 1) H F-installasjonen kan være kombinert med MF-instal­ lasjonen. 2) P å fartøy i fartsområder som er dekket av INMAR-SAT`s geostasjonære kommunikasjonssatelitter, kan godkjent skipsjordstasjon erstatte HF-installasjonen. 3) F or fartøy med sertifikat for havfiske I, er det ikke påbudt med HF-radio/installasjon. 4) D ekkede fartøy og åpne fartøy med styrehus og/eller lugar, innenfor fartsområdet Bankfiske I. 5) P å nye fartøy (fra 1/1-94) og på ekst. fartøy med fartsomr. Havfiske II og større farstområde skal «Friflyt» operere på 406 MHz og 121,5 MHz. (Ved utskifting senest 1/1-1996). På eksisterende fartøy med fartsområde mindre enn havfiske II skal «Fri-flyt» operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. 6) D et gjøres oppmerksom på forskrift av 22.des.1993 nr.1242 om radioanlegg og radiotjeneste (sist endret 13.juni 2006) ikke lenger har gyldighet for fiske- og fangstfartøy med lengde over 15 meter største lengde. For disse fartøyene er det radiodekningsområdet fartøyet opererer i som utløser krav til radioutrustning, mens fartsområdet utløser krav til nødutstyr. FARTSOMRÅDER m.v. RADIOINSTALLASJON

VHF-radiotelefon-inst.

4) innenfor bankfiske I

x

Fartøy med sertif. innenfor 200 n.mil (bankfiske II)

Fartøy med sertifikat for fart utenfor 200 n.mil 3)

Påbudt nødradioutstyr

x

x

10,67 og derover

x

x

Utenfor bankfiske I

Kystog bankfiske I

Manuell radiopeilesender

x

x eller

5) Friflyt VHF eller COSPAS/ SARSAT nødpeilesender

x

x

1 stk håndholdt maritimt radiotelefonapparat

x

MF-radiotelefoninstallasjon 1) 2) HF-radioinstallasjon

x

Fartøy med sertifikat for kystfiske eller større fartsområde skal være utstyrt med radartransponder. Fartøy med mer enn ett redningsmiddel skal ha to radartranspondere om bord. Alternativt kan en av redningsdraktene være utstyrt med en VHF nødpeilesender/draktsender som skal kunne operere på 121,5 MHz, eller 156.525 MHz (VHF-kanal 70), eller andre godkjente frekvenser anvendelig til heiming i en søk- og redningssituasjon.

Nevnte radartranspondere og redningsdrakt med VHF nødpeilesender/draktsender skal oppbevares i styrehus og være typegodkjent. Drakt som er utstyrt med VHF nødpeilesender skal være spesielt merket.

LEGEMIDLER/ SKIPSMEDISIN FORSKRIFT OM SKIPSMEDISIN Dato: FOR-2001-03-09-439 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdept.) Ikrafttredelse: 2001-06-01 SIST-ENDRET: FOR-2013-02-14-199 Gjelder for: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-03-09439?q=2001-03-09-439 § 1. Formål Forskriften har til formål å sikre at det om bord på skip finnes skipsmedisin som er nødvendig for å ivareta arbeidstakeres og passasjerers helse og sikkerhet. Forskriften skal bidra til forsvarlig anskaffelse, oppbevaring, utlevering og kontroll av skipsmedisin. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip. Den gjelder også for redningsmidler på norske skip, jf. § 13. Med mindre det fremgår noe annet av de enkelte bestemmelser er følgende unntatt fra forskriften: a) lystfartøy som brukes til ikke-ervervsmessige formål, og som ikke er bemannet med profesjonelt mannskap, b) slepebåter som opererer i havneområder, c) flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel når det kan dokumenteres at disse omfattes av beredskap etablert med hjemmel i § 9-2 i petroleumsloven1 som er minst likeverdig med kravene i denne forskrift, d) sjøforsvarets fartøyer, dersom de ikke opprettholder sivile sertifikater. Lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.

§ 3. Definisjoner I forskriften menes med: a) passasjerskip: skip som skal ha passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip, sikkerhetssertifikat for hurtiggående passasjerfartøy eller tillatelse til begrenset passasjerbefordring i henhold til sjødyktighetsloven,1 b) redningsmiddel: livbåt, redningsbåt, redningsflåter og lettbåt, c) rederi: et fartøys registrerte eier, bortsett fra når fartøyet er leid til totalbefraktning eller helt eller delvis drives av annen fysisk eller juridisk person enn eieren på grunnlag av en driftsavtale; i slike tilfeller skal totalbefrakteren, eventuelt den fysiske eller juridiske personen som driver fartøyet, anses som rederiet, d) skipsfører: den som har høyeste myndighet om bord, e) arbeidstaker: enhver som tar tjeneste på norsk skip, herunder praktikanter og lærlinger, unntatt havneloser

www.norskfisker.no

255


og landbasert personell som utfører arbeid om bord på skip som ligger ved kai, f) skipsmedisin: legemidler, medisinsk utstyr mv., jf. de ikke-uttømmende lister i vedlegg 1 og 2, g) narkotika: legemidler som er oppført i narkotikalisten,2 se vedlegg 3, h) utlevering: utlevering av skipsmedisin fra bemyndiget person til rekvirent og pasient og umiddelbar bruk av skipsmedisin av bemyndiget person på pasient, i) farlig last: last som er omtalt som farlig i IMDG-koden, International Maritime Dangerous Goods Code, utgitt av International Maritime Organization (IMO). 0 Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199. § 4. Fartøygrupper Med fartøygrupper menes: Fartøygruppe A: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, uten begrensninger i fartsområde, samt havgående fartøyer som ikke faller inn under fartøygruppe B. Fartøygruppe B: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, i farvann mindre enn 150 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse eller 175 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse dersom de i tillegg kontinuerlig oppholder seg innenfor rekkevidden til en helikoptertjeneste. Fartøygruppe C: Fartøyer som driver havnetrafikk og fartøyer som oppholder seg enten inntil 20 nautiske mil fra grunnlinjen eller som ikke har annen lugarinnretning enn et styrehus. KAP. II. ANSVARSFORHOLD OG TILSYN § 5. Ansvar Rederiet har det overordnede ansvar for at skipet til enhver tid oppfyller kravene i denne forskrift. Anskaffelse og fornyelse av skipsmedisin skal skje uten kostnader for arbeidstakerne. Skipsføreren har ansvaret for at pliktene etter forskriften etterleves. Skipsfører kan delegere utlevering og ettersyn av skipsmedisin til en eller flere arbeidstakere, spesielt utpekt på grunn av sine kvalifikasjoner, jf. § 18, § 21 og § 22. § 6. Tilsyn Sjøfartsdirektoratet, eller den det gir myndighet, fører tilsyn med at rederi og skipsfører overholder bestemmelsene i forskriften. KAP. III. KRAV TIL SKIPSMEDISINBEHOLDNINGEN § 7. Generelle krav til skipsmedisinen Skipsmedisin om bord skal ved anskaffelse holde et kvalitetsnivå med hensyn til egenskaper, pakning og merking, tilsvarende de krav som stilles til slikt materiell som markedsføres i Norge. Merkingen skal være på norsk og engelsk. Krav om norsk eller engelsk merking kan fravikes, dersom det kan dokumenteres at de som skal forestå utlevering av skipsmedisin i skip fullt ut forstår merkingen. § 8. Særskilte krav til legemidler

256

Legemidlene skal være pakket i solid og hensiktsmessig emballasje som tydelig angir legemidlets generiske navn. Legemidlene skal være merket med salgsstedets navn, produsent, produksjonsnummer, holdbarhetsdato, oppbevaringsbetingelser og bruksveiledning. Art og mengde av virkestoff skal fremgå av merkingen. § 9. Skipsmedisinbeholdning Skip skal være utstyrt med en skipsmedisinenhet inneholdende skipsmedisin som minst er i samsvar med vedlegg 1 og 2 for skipets fartø Fiske- og fangstfartøyer som opererer innenfor fartsområde bankfiske II, jf. forskrift om fartsområder1 § 23, kan utstyres som fartøygruppe B, jf. første ledd. Fartøy under 15 meter som tilhører fartøygruppe C og fartøy med tillatelse til begrenset passasjerbefordring, kan i stedet for skipsmedisinenhet i samsvar med første ledd utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr. Skipsmedisinenheten skal til enhver tid inneholde tilstrekkelig mengde skipsmedisin. Ved denne vurdering skal det blant annet tas hensyn til antall arbeidstakere, reisens varighet, bestemmelsessted og anløpshavner, typer arbeid som skal utføres i løpet av reisen, lastens art og faktisk fartsområde. 0 Endret ved forskrift 14 juni 2004 nr. 888. 1 Forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder.

§ 10. Tilleggskrav for skip over 500 bruttotonn Skip over 500 bruttotonn skal i tillegg til de øvrige krav som følger av forskriften, ha nødvendig førstehjelpsutstyr i maskinrom og bysse. § 11. Tilleggskrav for passasjerskip Rederiet skal i samarbeid med lege eller farmasøyt sørge for at passasjerskip til enhver tid er utrustet med nødvendig skipsmedisin. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det bl.a. tas hensyn til antall passasjerer og deres behov, reisens varighet og faktisk fartsområde. Passasjerskip med sertifikat for 100 passasjerer eller mer skal ha om bord akuttmedisinsk koffert med legemidler. Med akuttkoffert menes koffert eller lignende med innhold av legemidler og medisinsk utstyr, som kan anvendes av tilstedeværende lege i behandling av alminnelige, akutte medisinske sykdomstilstander. § 12. Skip som frakter farlig last Skip som frakter farlig last skal være utstyrt med de legemidler som er angitt som nødvendige, for behandling av forgiftningstilfeller angitt i MFAG, jf. § 25. Dersom det kan dokumenteres at andre legemidler er likeverdige eller bedre enn det som følger av MFAG, så kan skipet være utstyrt for alternativ behandling av forgiftningstilfeller. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege. Legemidler og medisinsk utstyr som må medbringes i henhold til første ledd, og bruksrettledninger, jf. § 25, skal oppbevares i forseglet koffert. Kofferten skal være tydelig merket med « førstehjelp ved forgiftninger », dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. Enhver ferge som drives under forhold som ikke alltid gjør det mulig innen en tilstrekkelig frist eller med et tilstrekkelig varsel å kjenne arten av de farlige stoffer

www.norskfisker.no


som fraktes, skal i forseglet koffert medføre legemidler, medisinsk utstyr og rettledning for førstehjelpsbehandling i samsvar med første ledd. For slik ferge i fast rute der overfarten skal vare under to timer, kan likevel legemidlene begrenses til slike som må gis i ytterste nødstilfeller innen et tidsrom som ikke overskrider overfartens normale varighet. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege.

§ 17. Tap av rekvisisjonsrett Dersom Helsedirektoratet finner at skipsførers eller rederis rekvirering av reseptpliktige legemidler er uforsvarlig, kan dennes rett til å rekvirere reseptpliktige legemidler, gitt i medhold av forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek,1 tilbakekalles.

§ 13. Skipsmedisin for redningsmidler Redningsmidler skal være utstyrt med skipsmedisin som angitt i vedlegg 1 og 2, med de presiseringer som følger av kap. VI.

KAP. VI. OPPBEVARING AV SKIPSMEDISIN

KAP. IV. SYKELUGAR, LEGE OM BORD § 14. Sykelugar Skip skal ha sykelugar hvis det er nødvendig ut fra mannskapets størrelse, passasjerantall, reisens varighet og faktisk fartsområde. § 15. Lege om bord Skip med et mannskap på 100 arbeidstakere eller flere på en utenriksreise som overstiger tre døgn, skal ha en lege om bord med ansvar for den medisinske behandling av arbeidstakerne. Andre skip skal ha lege om bord dersom det er nødvendig. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det blant annet tas hensyn til risiko og fartsområde mv. For passasjerskip gjelder i tillegg kravene i forskrift 2. oktober 1972 nr. 4 om beregning av passasjerantall og om passasjerbekvemmeligheter m.v. § 27. Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1345 (i kraft 1 jan 2013).

KAP. V. REKVIRERING AV LEGEMIDLER TIL SKIP § 16. Rekvirering Skipsfører, rederi eller den lege som er tilknyttet rederiet, har etter forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek,1 rett til å rekvirere de legemidler som skal være om bord i skip. Ved behov for øyeblikkelig hjelp plikter skipsfører å skaffe til veie nødvendig skipsmedisin så raskt som mulig. Rederiers og skipsføreres rett til å rekvirere narkotika er begrenset til legemidler og mengder angitt i vedlegg 3. Helsedirektoratet kan gi skipsverft og firmaer som leverer redningsmidler til skip, tillatelse til å rekvirere legemidler til nybygg, jf. forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek.1 Det kan stilles særskilte krav til slik tillatelse. Legemidler som rekvireres, skal være lovlig omsatt i det land de utleveres fra og være av tilfredsstillende kvalitet, jf. § 7 og § 8. Et hvert innkjøp av narkotika skal føres i kontrollboken, jf. § 25. Ved innkjøp av skipsmedisin skal skipsfører påse at selger utsteder en fortegnelse på norsk eller engelsk i 2 eksemplarer over de leverte varer. Fortegnelsen skal oppbevares om bord frem til neste sakkyndige ettersyn etter § 22. Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61, 14 feb 2013 nr. 199.

Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61.

§ 18. Oppbevaring av skipsmedisin Skipsmedisin skal oppbevares slik at den holdes i god stand. Legemidler om bord skal oppbevares oversiktlig i avlåst skap, skrin, koffert e.l., godt beskyttet mot fuktighet, frost og sterk varme. Legemidler som skal oppbevares kaldt, skal oppbevares i kjøleskap. Skip i fartøygruppe A og B skal være utstyrt med låsbart medisinskap. I skip med sykelugar skal medisinskap plasseres i sykelugaren. Bare skipsfører og de han gir fullmakt, skal ha nøkkel og adgang til legemidlene i skipsmedisinenheten, jf. § 9. Narkotika skal alltid oppbevares innelåst. Legemidlene i skipsmedisinenhetene skal ordnes etter bruksområde, jf. vedlegg 1. Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk skal oppbevares adskilt fra legemidler. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 19. Skipsmedisin for redningsmidler Skipsmedisin for redningsmidler skal oppbevares i vanntette, forseglede beholdere tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr og med dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes i beholderen. På fartøyer som ligger ubevoktet i havn, herunder fiskeog fangstfartøyer, frakteskuter og lokale ferger, skal det ikke oppbevares narkotika i redningsmidler. Narkotika til redningsmidlene skal for disse fartøyer pakkes i egne, vanntette beholdere, og oppbevares på lett tilgjengelig sted slik at de lett kan medbringes i en krisesituasjon. Det er skipsførers ansvar å sørge for sikker oppbevaring når fartøyet er forlatt ved kai. Redningsmidlene skal påføres tydelig merking som sier at de ikke inneholder narkotiske legemidler. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 20. Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr, jf. § 9 og § 10, skal oppbevares i veske, koffert, skap e.l. som skal være tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr, dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. KAP. VII. UTLEVERING OG KONTROLL MED SKIPSMEDISIN § 21. Utlevering av legemidler om bord Utlevering av legemidler om bord skal bare foretas av skipsføreren eller de han gir fullmakt. Utlevering skal bare skje ved behandling av ombordværende personer. Utlevering skal som hovedregel skje etter kontakt med lege eller etter skriftlige instrukser gitt på forhånd av lege. Utlevering av legemidler skal nedtegnes av den som

www.norskfisker.no

257


utleverer legemidlet. Utleveres noe legemiddel i større mengde enn den som umiddelbart anvendes, skal det leveres i egnet emballasje påført legemidlets navn og bruksanvisning. Det må vises særskilt aktsomhet ved utlevering av narkotika. Et hvert uttak av narkotika skal føres i kontrollboken, jf. § 25. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 22. Ettersyn og kassasjon Skipsmedisin skal underlegges sakkyndig ettersyn minst en gang hver tolvte måned. Kontrollen kan i unntakstilfeller utsettes i opptil fem måneder. Utført ettersyn skal dokumenteres, jf. fjerde ledd. Med sakkyndig ettersyn menes ettersyn av farmasøyt eller lege. For skip med sikkerhetsstyringssertifikat, jf. sjødyktighetsloven1 femte kapittel med tilhørende forskrifter, kan sakkyndig ettersyn foretas hvert tredje år, forutsatt at skipsfører eller den han gir fullmakt, jf. § 5, foretar tilsvarende ettersyn av legemidler og medisinsk utstyr, jf. første ledd, minst en gang hvertolvte måned. Sikkerhetsstyringssystemet skal inneholde prosedyre for kontroll og ettersyn av skipsmedisin. Skipsmedisin i redningsmidler skal i tillegg til ettersynet etter første og annet ledd kontrolleres av skipsfører eller den han gir fullmakt en gang hver måned. Skipsmedisin i oppblåsbare redningsflåter skal etterses ved den årlige kontroll av godkjent servicestasjon, jf. Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS). Ved ettersynet skal det kontrolleres at skipsmedisinen

er i samsvar med kravene i forskriften, at det oppbevares på korrekt måte, at holdbarhetsdatoer ikke er overskredet og at utlevering av legemidler er nedtegnet, jf. § 21. Det må kontrolleres at beholdningen av narkotika er i samsvar med kontrollboken og eventuelt avvik må protokolleres og nærmere forklares. Legemidler til kassasjon skal normalt innleveres til apotek eller lignende. Ved destruksjon av legemidler om bord skal dette skje på forsvarlig måte. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.

§ 23. Dokumentasjon Dokumentasjon på utført ettersyn skal for den enkelte artikkel skipet, herunder redningsmidlene, er pliktig til å medbringe, angi: a) fastsatt mengde om bord i henhold til denne forskrift, b) opptalt mengde ved ettersyn og c) merknader om begrenset holdbarhet mv. Dokumentasjonen skal være datert og signert, og ved sakkyndig ettersyn også påført vedkommendes persons virksomhets eller myndighets stempel. Dokumentasjonen på utført ettersyn skal oppbevares om bord og skal på anmodning forevises Sjøfartsdirektoratet og Helsedirektoratet eller den disse har gitt myndighet til det. All dokumentasjon om foretatte ettersyn, jf. § 22, og utlevering av legemidler, jf. § 21, skal oppbevares om bord i minst tre år. Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61.

www.fagbokforlaget.no

258

www.norskfisker.no


FOTO: SKIPSMEDIA.NO, ISTOCKPHOTO HAVNEVIK

Furuno ser

det du ikke ser

TECDIS T-2138A/D Telchart ECDIS Ved siden av radaren er TECDIS (Telchart ECDIS) det viktigste verktøyet for sikker navigasjon. Brukergrensesnittet er utviklet i samarbeid med erfarne navigatører, og resultatet er en meget enkel betjening av et meget avansert system. Ved hjelp av kun et minimum av tastetrykk får du utført de operasjonene du ønsker. TECDIS tilfredsstiller alle IMO krav.

www.furuno.no www.norskfisker.no

259


DENNE OVERSIKTEN OPPSTILLER EN GEOGRAFISK GRENSE FOR RADIODEKNINGSOMRÅDENE A1 OG A2. ALL INFORMASJON ER HENTET FRA ADMIRALITY LIST OF RADIO SIGNALS, GLOBAL MARITIME DISTRESS AND SAFETY SYSTEM (GMDSS), VOLUME 5, NP 285, 2001/02. RADIODEKNINGSOMRÅDE A1 STASJON MMSI POSISJON REKKEVIDDE (nm)

STATUS

Bergen

002570400

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Bergen Frigg (rigg) Grimo Heimdal (rigg) Lindas Oseberg (rigg) Sotra Stord Bjørnøya

002570700

60 ° 25’N, 5 ° 22’E 59 ° 53’N, 2 ° 04’E 60 ° 24’N, 6 ° 40’E 59 ° 34’N, 2 ° 13’E 60 ° 35’N, 5 ° 20’E 60 ° 30’N, 2 ° 50’E 60 ° 19’N, 5 ° 07’E 59 ° 52’N, 5 ° 30’E 74 ° 31’N, 19 ° 01’E

65 30 69 30 59 30 53 74 40

Fjernkontrollert av Bodø Radio Bodø 002570700

Planlagt Planlagt

Operativ (MRCC Bodø) Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes Fornesfjell Fredvang Hadsel Hagskaret Harstad Hillesøy Hova Kistefjell Kvalnes Lødingen Meløy Mo i Rana Myre/Vesterdalen Narvik Rønvikfjell/Bodø Sandøy Sorollness Stamnes Steigen Svolvær Traenfjord Værøy Tønsnes Tromsø Vega Farsund

002570200

69 ° 17’N, 16 ° 01’E 67 ° 26’N, 15 ° 27’E 68 ° 06’N, 13 ° 11’E 68 ° 33’N, 14 ° 53’E 68 ° 10’N, 13 ° 42’E 68 ° 48’N, 16 ° 31’E 69 ° 39’N, 18 ° 00’E 66 ° 01’N, 12 ° 49’E 69 ° 18’N, 18 ° 08’E 68 ° 21’N, 13 ° 58’E 68 ° 24’N, 15 ° 58’E 66 ° 51’N, 13 ° 38’E 66 ° 12’N, 13 ° 45’E 68 ° 57’N, 15 ° 01’E 68 ° 28’N, 17 ° 10’E 67 ° 18’N, 14 ° 27’E 70 ° 03’N, 18 ° 32’E 68 ° 44’N, 16 ° 50’E 68 ° 49’N, 15 ° 29’E 67 ° 50’N, 15 ° 00’E 68 ° 24’N, 15 ° 07’E 66 ° 32’N, 12 ° 49’E 67 ° 40’N, 12 ° 38’E 69 ° 43’N, 19 ° 08’E 69 ° 39’N, 18 ° 57’E 65 ° 38’N, 11 ° 54’E

54 68 21 61 36 36 41 57 85 40 13 50 71 30 48 41 57 13 13 77 18 53 59 47 36 75

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Arendal Farsund Kristiansand Lindesnes Storefjell Florø

002570500

58 ° 27’N, 8 ° 45’E 58 ° 04’N, 6 ° 45’E 58 ° 04’N, 7 ° 59’E 58 ° 01’N, 7 ° 04’E 58 ° 09’N, 6 ° 43’E

36 29 36 40 52

Operativ (MRCC Stavanger)

260

www.norskfisker.no


For kystens verdier www.rafisklaget.no

Tlf. 77 66 01 00 www.norskfisker.no

261


Fjernkontrollerte stasjoner: Bremanger Gulen Gulfax (rigg) Kinn Raudeberg Sagtennene Snorre (rigg) Sogndal Rogaland

002570300

61 ° 52’N, 5 ° 00’E 61 ° 02’N, 5 ° 09’E 61 ° 11’N, 2 ° 11’E 61 ° 34’N, 4 ° 46’E 62 ° 00’N, 5 ° 09’E 61 ° 54’N, 6 ° 07’E 61 ° 27’N, 2 ° 09’E 61 ° 10’N, 7 ° 07’E

74 73 30 52 38 85 31 93

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Bjerkreim Bokn Draupner (rigg) Ekofisk (rigg) Haugesund Sleipner A (rigg) Stavanger Ula (rigg) Valhall (rigg) Yme (rigg) Svalbard

002570900

58 ° 38’N, 5 ° 58’E 59 ° 13’N, 5 ° 26’E 58 ° 11’N, 2 ° 28’E 56 ° 32’N, 3 ° 13’E 59 ° 25’N, 5 ° 20’E 58 ° 22’N, 1 ° 54’E 58 ° 56’N, 5 ° 43’E 57 ° 07’N, 2 ° 51’E 56 ° 17’N, 3 ° 24’E 57 ° 49’N, 4 ° 31’E

66 50 30 30 47 30 40 30 30 30

Planlagt Planlagt Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Isfjord Kongsvegpasset Longyearbyen Tjøme

002570100

78 ° 02’N, 13 ° 40’E 78 ° 45’N, 13 ° 30’E 78 ° 15’N, 15 ° 24’E

23 78 21

Operativ (MRCC Stavanger)

Fjernkontrollerte stasjoner: Drammen Halden Oslo Porsgrunn Risør Tjøme Vardø 002570800

59 ° 40’N, 10 ° 26’E 59 ° 11’N, 11 ° 26’E 59 ° 59’N, 10 ° 40’E 59 ° 14’N, 9 ° 42’E 58 ° 43’N, 9 ° 12’E 59 ° 05’N, 10 ° 25’E

24 53 62 66 35 30

Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Båtsfjord Berlevåg Fuglen Havøysund Helligfjell Honningsvåg Kirkenes Mehamn Oksen Skjervøy Tana Torsvåg Trolltind Tyven Varangerfjord Vardø Ørlandet

002570600

70 ° 40’N, 29 ° 42’E 70 ° 52’N, 29 ° 05’E 70 ° 39’N, 21 ° 58’E 71 ° 00’N, 24 ° 36’E 70 ° 07’N, 22 ° 56’E 70 ° 59’N, 25 ° 54’E 69 ° 45’N, 30 ° 08’E 71 ° 03’N, 28 ° 07’E 70 ° 58’N, 27 ° 21’E 70 ° 01’N, 20 ° 59’E 70 ° 28’N, 28 ° 13’E 70 ° 15’N, 19 ° 30’E 70 ° 04’N, 20 ° 26’E 70 ° 38’N, 23 ° 42’E 70 ° 05’N, 29 ° 49’E 70 ° 20’N, 31 ° 02’E

49 40 55 49 63 56 44 49 51 37 65 23 78 57 41 40

Operativ (MRCC Stavanger/Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Aksla Åsgård B (rigg) Draugen (rigg)

62 ° 29’N, 6 ° 12’E 65 ° 07’N, 6 ° 47’E 64 ° 21’N, 7 ° 47’E

41 30 30

Planlagt

262

www.norskfisker.no


Fjernkontrollerte stasjoner: Forbordsfjell Gamlemstvet Heidrun (rigg) Hjørunganes Kopparen Kristiansund Litlefonni Molde Mosvik Namsos Nerlandshorn Njord A (rigg) Norne (rigg) Reinsfjell Rørvik Yttervåg

63 ° 32’N, 10 ° 54’E 62 ° 35’N, 6 ° 19’E 65 ° 20’N, 7 ° 19’E 62 ° 21’N, 6 ° 07’E 63 ° 48’N, 9 ° 45’E 63 ° 07’N, 7 ° 42’E 63 ° 23’N, 8 ° 43’E 62 ° 45’N, 7 ° 08’E 63 ° 46’N, 10 ° 58’E 64 ° 27’N, 11 ° 32’E 62 ° 21’N, 5 ° 33’E 64 ° 16’N, 7 ° 12’E 66 ° 02’N, 8 ° 05’E 62 ° 57’N, 7 ° 56’E 64 ° 53’N, 11 ° 14’E 64 ° 18’N, 10 ° 18’E

66 80 30 19 64 34 56 59 55 58 59 30 30 84 43 34

Planlagt Planlagt

Radiodekningsområde A2 Bjørnøya (Norge) Bjørnøya (fjernkontrollert av Bodø Radio) 002570700 74 ° 31’N, 19 ° 01’E 200 Operativ (MRCC Bodø) Danmark (inkl. Tyskland, Nordsjøen og den baltiske kyst) Lyngby 002191000 Operativ (MRCC Århus) (MRCC Bremen) Fjernkontrollerte stasjoner: Blåvand Skagen Færøyene (Danmark) Torshavn Grønland (Danmark) Aasiaat

002311000 003313000

55 ° 33’N, 8 ° 07’E 57 ° 44’N, 10 ° 35’E 62 ° 00’N, 6 ° 47’W 69 ° 14’N, 53 ° 31’W

153 148 225 280

Fjernkontrollerte stasjoner: Sisimiut Upernavik Nuuk

003312000

66 ° 55’N, 53 ° 40’W 72 ° 47’N, 56 ° 10’W 64 ° 04’N, 52 ° 01’W

270 280 250

Operativ (MRCC Grønnedal)

Fjernkontrollert stasjon: Paamiut Qaqortoq

003311000

62 ° 00’N, 49 ° 43’W 60 ° 41’N, 46 ° 36’W

230 220

Operativ (MRCC Grønnedal)

Fjernkontrollert stasjon: Ikerassuaq Ammassilik Island Reykjavik

003314000 002510100

60 ° 03’N, 43 ° 10’W 65 ° 36’N, 37 ° 38’W

220 280 200

66 ° 05’N, 23 ° 02’W 64 ° 04’N, 22 ° 41’W 66 ° 31’N, 17 ° 59’W 64 ° 05’N, 21 ° 50’W 65 ° 35’N, 14 ° 15’W 64 ° 15’N, 15 ° 13’W 65 ° 42’N, 13 ° 42’W 66 ° 02’N, 23 ° 18’W 66 ° 27’N, 15 ° 56’W 64 ° 05’N, 21 ° 50’W 63 ° 25’N, 20 ° 16’W

200 200 200 200 200 200 200 200 200 200 200

Fjernkontrollerte stasjoner: Arnarnes - Tx site Gar_skagi - Rx site Grimsey - Rx site Gufunes - Rx site Hóll - Rx site Hornafjor_ur - Tx site Nes - Tx site Pverfjalli - Rx site Raufarhöfn - Tx site Rjúpnahæ_ - Tx site Sæfjall

www.norskfisker.no

Operativ (MRCC Corsen) Operativ (MRCC Grønnedal)

Operativ (MRCC Grønnedal) Operativ (MRCC Coastal/Oceanic)

263


Saudanes Streite - Rx site Sudurnes - Tx site Den Irske Republikk Malin Head Valentia Jan Mayen I (Norge) Jan Mayen (fjernkontrollert av Bodø Radio) Nederland Nederlands Kystvaktradio

002500100 002500200

66 ° 11’N, 18 ° 57’W 64 ° 43’N, 13 ° 59’W 64 ° 09’N, 22 ° 02’W 55 ° 22’N, 7 ° 20’W 51 ° 56’N, 10 ° 21’W

002570700 002442000

70 ° 57’N, 8 ° 40’W 200

Fjernkontrollerte stasjoner: Scheveningen - Tx site IJmuiden - Rx site Noordwjik - Rx site Terchelling - Rx site Norge (fastland) Bergen Bodø

002570400 002570700

52 ° 06’N, 4 ° 16’E 52 ° 27’N, 4 ° 35’E 52 ° 17’N, 4 ° 28’E 53 ° 21’N, 5 ° 12’E 60 ° 42’N, 4 ° 52’E 67 ° 16’N, 14 ° 23’E

250 150 150 150 200 200

Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes Sandnessjøen Farsund Florø Ørlandet Rogaland Tjøme Vardø

002570200 002570500 002570600 002570300 002570100 002570800

69 ° 18’N, 16 ° 04’E 66 ° 01’N, 12 ° 37’E 58 ° 04’N, 6 ° 45’E 61 ° 36’N, 5 ° 00’E 63 ° 41’N, 9 ° 36’E 58 ° 39’N, 5 ° 36’E 59 ° 26’N, 10 ° 37’E 70 ° 22’N, 31 ° 06’E

200 200 200 200 200 200 200 200

Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger/Bodø) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Bodø)

Fjernkontrollerte stasjoner: Berlevåg Hammerfest Tromsø Russland (Arktisk kystlinje) Arkhangelsk 002734414 Kandalaksha NI Murmansk 002733744 * Beloye More (Hvitehavet) til 66 ° N

70 ° 52’N, 29 ° 04’E 70 ° 40’N, 23 ° 40’E 69 ° 39’N, 18 ° 57’E 64 ° 32’N, 40 ° 32’E 67 ° 08’N, 32 ° 25’E 68 ° 58’N, 33 ° 01’E

200 200 200 * 150 170

Storbritannia MRCC Aberdeen MRCC Clyde MRCC Falmouth MRSC Holyhead MRSC Humber MRSC Milford Haven MRSC Shetland MRSC Stornoway MRSC Tyne Tees Svalbard (Norge) Svalbard

57 ° 25’N, 1 ° 51’W 55 ° 58’N, 4 ° 48’W 50 ° 08’N, 5 ° 07’W 53 ° 19’N, 4 ° 38’W 55 ° 05’N, 0 ° 10’W 51 ° 41’N, 5 ° 03’W 60 ° 09’N, 1 ° 08’W 58 ° 13’N, 6 ° 20’W 55 ° 01’N, 1 ° 25’W 78 ° 02’N, 13 ° 40’E

150 150 150 150 150 150 150 150 150 200

002320004 002320022 002320014 002320018 002320007 002320017 002320001 002320024 002320006 002570900

Tilføyd ved forskrift 1.oktober 2003 nr. 1205

264

www.norskfisker.no

200 200 200 150 150

Operativ (MRCC Dublin) Operativ (MRCC Dublin)

Operativ (MRCC Bodø) Operativ (JRCC IJmuiden)

Forsøk (MRSC Arkhangelsk) Planlagt (MRSC Arkhangelsk) Operativ (MRCC Murmansk)

Operativ (MRCC Aberdeen) Operativ (MRCC Clyde) Operativ (MRCC Falmouth) Operativ (MRSC Holyhead) Operativ (MRSC Humber) Operativ (MRSC Milford Haven) Operativ (MRSC Shetland) Operativ (MRSC Stornoway) Operativ (MRSC Tyne Tees) Operativ (MRCC Bodø)


FINN AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER PÅ INTERNETT WWW.LOVDATA.NO Her finner du oppdaterte versjoner av alle norske lover og forskrifter. WWW.SJOFARTSDIR.NO Her finner du oppdaterte elektroniske versjoner av forskrifter på Sjøfartsdirektoratets område, blant annet fulltekstversjoner av de aller fleste forskriftene i Sjøfartsdirektoratets publikasjon «Regler for passasjer- og lasteskip m.v.». På http://www.sjofartsdir.no/rundskriv.html finner du dessuten nytt og endret regelverk i våre R- og F-rundskriv. For de som ikke har tilgang til Internett er det fremdeles anledning til å ta kontakt med nærmeste stasjon eller direkte hit for å få de aktuelle forskrifter og skjemaer. MEST AKTUELLE LOVER FOR FISKEFARTØY: LOV 2007-02-16 nr. 09 Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) LOV 1994-06-24 nr 39: Lov om sjøfarten (sjøloven) LOV 1977-06-03 nr 50: Lov om arbeidstiden og hviletiden på skip LOV 1975-05-30 nr 18: Sjømannslov MEST AKTUELLE FORSKRIFTER FOR FISKEFARTØY: FOR 2000-06-13 nr 660: Forskrift om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for

fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover FOR 2000-10-03 nr 985: Forskrift om kontroll av fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde FOR 2003-06-25 nr 787: Forskrift om arbeids- og hviletid på fiske- og fangstfartøy FOR 2003-05-09 nr 687: Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger FOR 2002-04-25 nr 423: Forskrift om arbeid og utplassering av ungdom på norske skip FOR 2001-10-19 nr 1309: Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip FOR 2001-03-09 nr 439: Forskrift om skipsmedisin FOR 2000-08-04 nr 808: Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip FOR 1998-12-29 nr 1455: Forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) FOR 1989-02-10 nr 88: Forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere FOR 1987-04-02 nr 231: Forskrift om rapportering av hendelse til sjøs FOR 1983-06-16 nr 1122: Forskrift om hindring av forurensning fra skip m.m. FOR 1980-05-27 nr 01: Forskrift om om faremeldinger, værtjeneste, nødmeldinger, livredningssignaler m.v. FOR 1978-01-17 nr 04: Forskrift om laste- og losseinnretninger på skip FOR 1975-12-01 nr 05: Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen FOR 1991-10-15 nr 708: Forskrift om bygging og utrtustning av fiskefartøy og fangstfartøy fra 6 meter opp til 15 meter

www.norskfisker.no

265


SELSTAD selger og produserer utstyr til maritime næringer. Vi har avdelinger langs hele norskekysten, på Island, Danmark, New Foundland og Sør-Afrika.

FISKERI OPPDRETT TAUFABRIKK FLÅTESTASJON OFFSHORE MÅLØY 57 85 25 00

TROMSØ 77 60 22 00

ÅLESUND 70 11 85 80

SENJAHOPEN 930 11 765

ANDENES 76 14 71 84

LNT SVOLVÆR 76 07 14 99

SVOLVÆR 76 06 89 80

SOTRA AS 930 71 123

FRØYA 917 95 842

SOLUND 57 78 78 00

SELSTAD NORDTRAWL AS +45 984 42 444

Postboks 163, 6701 Måløy tlf 57 85 25 00 e-mail selstad@selstad.no

266

WWW.SELSTAD.NO www.norskfisker.no


9

GJELDER FISKET

200-mils grense Island........................................................................................................................... 351 200-mils grense Storbritannia............................................................................................................... 354 Avtale mellom Norge/Grønland/Danmark om avgrensning av kontinental- og fiskesone.......... 361 Bruk av lys ved fiske av laksefisk og innlandsfisk.............................................................................. 386 Data for Grønland.................................................................................................................................... 355 Deltagerloven........................................................................................................................................... 299 Drivgarnsfiske etter anadrome laksefisk i sjøen................................................................................ 386 Fangstdagbok.......................................................................................................................................... 362 Fiske i det nordvestlige Atlanterhav og ved Grønland........................................................................ 365 Fiske i EU-sonen ..................................................................................................................................... 364 Fiskerigrensen......................................................................................................................................... 314 Fiskerisonen ved Jan Mayen.................................................................................................................. 328 Fiskeriterritoriet ved Færøyene............................................................................................................. 352 Forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål ......................................... 371 Forskrift om ervervstillatelse ................................................................................................................ 321 Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen .................................................. 380 Forskrift om fiskevernsone ved Svalbard ............................................................................................ 330 Forskrift om grensen for det norske sjøterritorium ved Jan Mayen................................................. 312 Forskrift om grunnlinjene for sjøterritoriet ved Svalbard.................................................................. 328 Forskrift om grunnlinjene for sjøterritoriet rundt Fastlands-Norge................................................ 309 Forskrift om inndragning av fangst ..................................................................................................... 298 Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn m.v....................................................................... 303 Forskrift om maskevidde, bifangst, minstemål ved fiske i fiskevernsonen Svalbard.................... 330 Forskrift om maskevidde, bifangst, minstemål ved fiske i Svalbards territorialfarvann .............. 333 Forskrift om opplysningsplikt i fisket................................................................................................... 377 Forskrift om rapportering/kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann.......... 340 Forskrift om rapportering/kontroll mv. ved fiske og fangst i fiskevernsonen Svalbard .............. 333 Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen................................................................................................. 276 Grunnlinjepunkter Island........................................................................................................................ 350 Havressurslova........................................................................................................................................ 268 Instruks for føring av fangstdagbok..................................................................................................... 367 Konsesjonsforskriften............................................................................................................................ 314 Kontroll i fleksible områder.................................................................................................................... 321 Lakse- og innlandsfiskloven.................................................................................................................. 380 Lov om Norges økonomiske sone.......................................................................................................... 313 Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet............................................................................................ 362 Oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy............................................................................................... 364 Rapporteringsregler/sjekkpunktforordning ved fiske/fangst i russisk sone i Barentshavet...... 362 Regler om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen............................................................................... 379

www.norskfisker.no

267


HAVRESSURSLOVA LOV OM FORVALTNING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR Denne lov erstatter tidligere Saltvannsfiskeloven. Ifølge Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet vil den tre i kraft fra 1.januar 2009. DATO: LOV-2008-06-06-37 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2009-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2015-06-19-65 ENDRER: LOV-1983-06-03-40 KORTTITTEL: Havressurslova http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-0637?q=2008-06-06-37 KAPITTEL 1. INNLEIANDE FØRESEGNER § 1. Formål Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Ikkje i kraft. § 2. Retten til ressursane Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg. Ikkje i kraft. § 3. Sakleg verkeområde Lova gjeld all hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Viltlevande marine ressursar er fisk, sjøpattedyr med heilt eller delvis tilhald i sjøen, andre marine organismar og plantar med tilhald i sjøen eller på eller under havbotnen, og som ikkje er i privat eige. Lova gjeld likevel ikkje hausting og anna utnytting av anadrome laksefiskar slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om lakse- og innlandsfisk m.v. § 5 bokstav a. For å sikre at hausting og anna utnytting skjer i samsvar med føresegner fastsette i eller i medhald av lova, gjeld lova også for andre tiltak i samband med hausting og anna utnytting av fangst, så som omlasting, levering, landing, mottak, transport, oppbevaring, produksjon og omsetning. Føresegnene i kapittel 5 jf. kapittel 11 og 12, gjeld også for annan aktivitet enn den som er nemnd ovanfor, når slik aktivitet har innverknad på hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Ikkje i kraft. § 4. Stadleg verkeområde Lova gjeld på norsk fartøy, på norsk landterritorium unnateke Jan Mayen og Svalbard, i norsk sjøterritorium og indre farvatn, på den norske kontinentalsokkelen og i område oppretta med heimel i lov 17. desember 1976 nr.

268

91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5. Kongen kan fastsetje at heile eller delar av lova skal gjelde på norsk landterritorium på Jan Mayen, Svalbard, Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land. Utanfor område som er nemnde i første og andre ledd, gjeld lova for norske rettssubjekt så langt dette ikkje strir mot jurisdiksjonen til ein annan stat, og for dei som er omfatta av § 5 andre ledd. Ikkje i kraft. § 5. Personelt verkeområde Lova gjeld for alle innanfor det stadlege område til lova. I område som er oppretta med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5, gjeld forskrifter etter lova her likevel berre for utlendingar og utanlandske føretak når det er fastsett i forskriftene. For utlendingar og utanlandske føretak gjeld lova i område utanfor nokon stats jurisdiksjon når dette følgjer av internasjonal avtale. I slike område gjeld lova også for statslause fartøy og for fartøy som kan sidestillast med slike. Ikkje i kraft. § 6. Tilhøvet til folkeretten Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av internasjonale avtalar og folkeretten elles. Ikkje i kraft. § 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane. Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på a) e i føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer b) ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald c) ein effektiv kontroll med hausting og anna utnytting av ressursane d) ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna e) ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin verdiskaping, marknad og industri f) at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar g) at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur. Det er forbode å setje ut organismar og levande rogn utan løyve frå departementet. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjere unntak frå forbodet i første punktum. Endra med lov 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 feb 2011 iflg. res. 7 jan 2011 nr. 10). Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 8. Reguleringsråd Departementet kan oppnemne eit reguleringsråd som kan gje fråsegner før fastsetjing av forskrifter i medhald av lova. Departementet kan fastsetje forskrifter om samansetjinga av reguleringsrådet og om oppgåvene til rådet. Organisasjonar for dei interessene som sakene

www.norskfisker.no


vanlegvis vedkjem, skal vere representerte i rådet. Når reguleringsrådet har gjeve fråsegn om reguleringsforskrifter etter §§ 11 til 13 og 16, er det ikkje nødvendig med høyring etter reglane i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 37. § 8a. Saker der fylkeskommunane har kompetanse Fylkeskommunane kan fatte vedtak på særskilde områder innanfor lova sitt verkeområde når dette er fastsett i forskrift. Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om fylkeskommunane sin kompetanse etter denne føresegna. I dei sakene der fylkeskommunane er gitt kompetanse til å fatte vedtak, er Fiskeridirektoratet klageinstans. Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010). Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 8b. Fjordfiskenemnd Departementet kan opprette ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Sametinget og dei tre fylkeskommunane skal ha rett til å nemne opp medlemmer til nemnda. Departementet kan gje nærare reglar om samansetjinga av fjordfiskenemnda og kva for oppgåver ho skal ha. Tilføyd ved lov 21 sep 2012 nr. 66 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 913).

KAPITTEL 2. MARIN BIOPROSPEKTERING

faktorar. Nasjonal kvote skal fastsetjast for bestemte tidsrom. Når det er fastsett ein nasjonal kvote, kan det ikkje fastsetjast gruppekvotar, forskings- og undervisningskvotar og liknande som til saman utgjer meir enn den nasjonale kvoten. Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak for kvar fartøy- eller reiskapsgruppe eller anna definert gruppe (gruppekvote). Gruppekvote skal fastsetjast for bestemte tidsrom. Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til tilverking ved landanlegg i bestemte distrikt (distriktskvote). Departementet kan fastsetje forskrifter om fordeling av og vilkår for utnytting av distriktskvoten. Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til ein bestemt bruk eller i ein bestemt tilstand. Når ei fartøygruppe samla får ei rimeleg fangstordning, kan departementet fastsetje fangstavgrensingar for desse eller at fartøya i gruppa ikkje skal få vere med i enkelte fiskeri. I område som er omfatta av deltakerloven § 21 tredje ledd, skal det ved tildeling av kvotar av viltlevande marine ressursar, og ved andre former for regulering av desse ressursane, leggjast vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne bruken har å seie for samiske lokalsamfunn. Endret ved lov 21 sep 2012 nr. 66 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 913).

§ 9. Gjennomføring av marin bioprospektering Kongen kan fastsetje at uttak og undersøking i sjø i samband med marin bioprospektering krev løyve frå departementet. Føresegnene i lova gjeld for marin bioprospektering så langt dei høver. Kongen kan fastsetje forskrifter om marin bioprospektering, mellom anna gjere unntak frå føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, fastsetje kva slags opplysningar søknaden skal innehalde, og gje nærare reglar om kva slags vilkår som kan setjast. Ikkje i kraft. § 10. Fordelar frå utnytting av marint genetisk materiale I løyve etter § 9 kan det fastsetjast at ein del av fordelane frå utnytting av norsk marint genetisk materiale skal tilfalle staten. I løyve etter § 9 kan det fastsetjast at genetisk materiale og resultat frå prospekteringa ikkje kan omsetjast eller formidlast vidare utan samtykke frå og eventuelt vederlag til staten. Når det er drive marin bioprospektering eller utnytting av genetisk materiale utan at det er gjeve løyve etter § 9, kan Kongen fastsetje at ein del av fordelane som nemnde i første ledd skal tilfalle staten. Ikkje i kraft. KAPITTEL 3. FANGSTMENGD OG KVOTAR § 11. Nasjonal kvote, gruppekvote og distriktskvote Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak (nasjonal kvote) for viltlevande marine ressursar målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsats-

§ 12. Kvotar for fartøy Departementet kan i forskrift fastsetje kvotar for enkeltfartøy målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar. Kvotane kan fastsetjast for visse tidsrom eller per tur og for ein bestand eller samla for fleire bestandar. Når verksemda fell inn under lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), kan kvoten berre haustast med fartøy som det er gjeve erversløyve for, og som kan nyttast i verksemda etter reglane i deltakerloven. Når verksemda ikkje fell inn under deltakerloven, kan kvoten tildelast til person eller føretak. Det kan setjast vilkår om registrering i eige register for slik tildeling. Departementet kan gje nærare føresegner om registeret. Ikkje i kraft. § 13. Kvotar til forsking, overvaking, undervisning og praktiske reiskapsforsøk Det kan tildelast kvotar til a) forskingsinstitusjonar b) den som får løyve til praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangstmetodar og liknande etter § 66 c) overvaking av fiskefelt d) offentleg godkjende undervisningsinstitusjonar. Ved hausting av kvotar som er nemnde i første ledd, kan det nyttast eigne fartøy eller leigde fartøy som det er gjeve ervervsløyve for, når verksemda elles ville kome inn under deltakerloven. Reiskapsavgrensingane for fartøy som ikkje er merkeregistrerte, jf. § 22, gjeld ikkje for hausting etter denne føresegna. Ikkje i kraft.

www.norskfisker.no

269


§ 14. Spesielle kvoteordningar Som ledd i ei tilpassing av fiskeflåten til ressursgrunnlaget kan departementet i forskrift gje reglar om høgare kvote for enkeltfartøy når anna fartøy permanent eller mellombels vert teke ut av haustingsverksemda. Departementet kan fastsetje fleire vilkår for tildeling av slik høgare kvote.

§ 19. Marine beskytta område Kongen kan opprette marine beskytta område der hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar er forbode. Det kan gjerast unntak for haustingsverksemd og anna utnytting som ikkje vil vere i strid med formålet med det beskytta området. Ikkje i kraft.

KAPITTEL 4. GJENNOMFØRING AV HAUSTING OG ANNA UTNYTTING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR

§ 19a. Utsetjing av organismar Det er forbode å setje ut organismar og levande rogn utan løyve frå departementet. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjere unntak frå forbodet i første punktum

§ 15. Ilandføringsplikt All fangst av fisk skal førast i land. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå ilandføringsplikta og forby utkast av biologisk avfall. Departementet kan i forskrift fastsetje plikt til ilandføring av bifangst av andre marine organismar, plantar, sjøpattedyr og sjøfuglar eller rapporteringsplikt for slik bifangst. Ikkje i kraft. § 16. Gjennomføring av hausting All hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar skal skje så skånsamt som mogleg. Departementet kan fastsetje forskrifter om gjennomføring av hausting, mellom anna om a) tidsrom for hausting og tidspunkt for utsegling b) kor mange fartøy frå ulike grupper som kan hauste samtidig i eit område c) forbod mot hausting i visse område, av visse artar eller med visse reiskapar d) utforming, merking, bruk og røkting av reiskapar og andre innretningar som vert nytta i samband med hausting e) største eller minste tillatne storleik på individ og at det berre eller for ein del skal haustast hann- eller hoindivid f) tillaten bifangst g) utforming og bruk av haustingsreiskapar for å redusere skadeverknader på andre artar enn målartane. Ikkje i kraft. § 17. Tap av reiskapar Den som mistar eller må kutte reiskapar, har plikt til å sokne etter reiskapane. Departementet kan gjere unntak frå plikta til å sokne. Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering ved tap av reiskapar eller funn av tapte reiskapar, mellom anna om kva som er mista og kvar reiskapane er mista. Ikkje i kraft. § 18. Forbod mot bruk av sprengstoff o.a. Det er forbode å bruke sprengstoff, skytevåpen og gift ved hausting. Forbodet mot bruk av sprengstoff og skytevåpen gjeld ikkje ved hausting av sjøpattedyr eller større bruskfiskar. Departementet kan fastsetje nærare reglar for å sikre at avliving av sjøpattedyr og større bruskfiskar skjer i samsvar med forsvarlege avlivingsmetodar. Ikkje i kraft.

270

Føyd til med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 20. Forbod mot hausting med trål og andre reiskapar i visse område Det er forbode å hauste med trål innanfor territorialgrensa ved det norske fastlandet, med unntak av hausting med taretrål, reketrål og krepsetrål. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå forbodet i første punktum i visse område, for visse tidsperiodar eller for hausting med bestemte trålreiskapar eller hausting av bestemte artar og fastsetje kva som er å rekne som trål etter denne paragrafen. Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot hausting for andre fartøy- eller reiskapsgrupper innanfor grunnlinjene, innanfor linjer i ein viss avstand frå grunnlinjene eller innanfor fastsette posisjonar. Ikkje i kraft. § 21. Forbod mot hausting i område som er påverka av ureining Departementet kan forby eller avgrense hausting i område og av artar som kan vere påverka av ureining. Ikkje i kraft. § 22. Sports- og rekreasjonsfiske Når det vert hausta med fartøy som ikkje er merkeregistrerte eller fiska frå land, kan det ikkje nyttast andre reiskapar enn a) handsnøre, fiskestong og liknande handreiskapar b) éi maskindriven jukse eller dorg c) garn med samla lengd på inntil 210 meter d) liner med inntil 300 onglar e) inntil 20 teiner eller ruser. Desse reiskapsavgrensingane gjeld også når same person eller dei same personane nyttar fleire fartøy. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene i første ledd for bruk av landnot. Departementet kan også gjere unntak frå føresegnene i første ledd i særskilte tilfelle der det er nødvendig for å fremme kystkulturformål. Departementet kan i forskrift fastsetje kvantumsavgrensingar, strengare reiskapsavgrensingar eller forbod mot hausting i nærare bestemte område når det er nødvendig av omsyn til ressursforvaltninga. Den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med norsk statsborgar i medhald av lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 5, kan utan omsyn til reglane i første ledd berre drive sportsfiske med handreiskapar. Det er forbode å omsetje fangsten. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå første og

www.norskfisker.no


andre punktum for jakt på kystsel. Departementet kan i forskrift påleggje eit utval av personar som driv sports- og rekreasjonsfiske, å gje opplysningar til styresmaktene om haustinga for statistikkformål. Tilsvarande pålegg kan også rettast mot den som eig eller driv anlegg eller verksemd som slik hausting vert driven frå. Utan omsyn til reiskapsavgrensingane i første ledd, kan departementet i forskrift fastsetje at det kan drivast jakt på kystsel frå land og med fartøy som ikkje er merkeregistrerte. Det kan fastsetjast nærare føresegner om slik jakt. Føresegnene i fjerde og sjette ledd gjeld ikkje på Svalbard eller i fiskevernsona og territorialfarvatnet ved Svalbard. Dei andre føresegnene i eller fastsette i medhald av lova gjeld så langt dei høver. Endra med lover 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540), 7 mars 2014 nr. 6 (ikr. 7 mars 2014, etter res. 7 mars 2014 nr. 254).

§ 23. Omsetningsgrense for sports- og rekreasjonsfiske Ein person eller eit føretak kan per kalenderår ikkje omsetje fangst som er teken med fartøy som ikkje er merkeregistrert, eller frå land, for meir enn den summen som er fastsett i lov 19. juni 2009 nr 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 2-1 første ledd første punktum. Denne grensa gjeld sjølv om fleire personar eller føretak omset fangst som er hausta med det same fartøyet. Den som eig merkeregistrert fartøy, kan likevel ikkje omsetje slik fangst av fiskeslag som han er tildelt kvote for etter § 12. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene i første ledd for omsetning av fangst som er teken med landnot. For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med norsk statsborgar i medhald av fiskeriforbudsloven § 2, gjeld omsetningsforbodet for fangst i fiskeriforbudsloven § 3. Endra med lov 25 juni 2010 nr. 43. Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 23a. Forbod for utlendingar mot tilverking, pakking og omlasting Vert føyd til med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL 5. ORDEN PÅ HAUSTINGSFELT, ERSTATNING, LOKALE REGULERINGAR OG UTVAL § 24. Reglar om aktsemd Den som kjem til haustingsfelt der reiskapar er sette ut, skal gjere seg kjend med kvar reiskapane står. Alle skal fare fram slik at haustingsreiskapar ikkje vert skadde eller utsette for fare. Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd. Departementet kan gje nærare reglar om manøvrering av fartøy og framferd på haustingsfelt. Ikkje i kraft. § 25. Forkastregelen Den som først tek til å setje ut reiskapane sine og held fram med det utan uvanleg opphald, har rett til å hauste i det området som reiskapane krev eller vil femne om.

Dei som tek til å setje ut reiskapane sine samtidig, har lik rett. Dei som ikkje har reiskapar ute, skal på oppmoding flytte dersom dei ligg i vegen for den som har teke til å hauste eller går i gang med å setje ut reiskapane sine. Ikkje i kraft. § 26. Hausting med trål eller snurrevad Det er forbode å hauste med trål eller snurrevad nærare enn éi nautisk mil frå utsette fiske- eller fangstreiskapar eller merke for slike reiskapar eller fartøy som driv garneller linefiske. Departementet kan fastsetje at grensa i første ledd skal vere kortare eller ikkje skal gjelde for bestemte fiskeri med trål eller snurrevad. Føresegna i første ledd gjeld ikkje der det er oppretta utvalsområde og gjennomført havdeling i medhald av § 32. Ikkje i kraft. § 27. Lås- og stengsetjing Alle som haustar med not, har rett til å fortøye slepekast i land når det skjer i rimeleg avstand frå hus der det bur folk, eller hytte som er i bruk, og utan utilbørleg fortrengsle eller ulempe for andre. Det er forbode å hauste nærare enn 100 meter og å ferdast nærare enn 20 meter frå slepekast eller steng som er fortøydde i land eller oppankra på annan måte. Departementet kan fastsetje forskrifter om sleping og stengsetjing av fangst i sjøen, mellom anna om oppbevaring av fangst og opning av steng, for å hindre at fangsten får skade, vert kvalitetsforringa eller at fangsten ureinar eller vert ureina av omgjevnadene. Ikkje i kraft. § 28. Forbod mot å etterlate gjenstandar i sjøen Det er forbode å kaste, eller unødvendig etterlate reiskapar, fortøyingar og andre gjenstandar i sjøen eller på botnen som kan skade marint liv, hemme gjennomføring av hausting, skade haustingsreiskapar eller setje fartøy i fare. Den som fer fram i strid med forbodet i første ledd, pliktar å rydde etter seg eller fjerne gjenstandane. Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om rydding eller fjerning. Vert pålegg etter andre ledd ikkje følgt, kan Fiskeridirektoratet setje i verk nødvendige tiltak for den ansvarlege si rekning og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg. Ikkje i kraft. § 29. Berging av reiskapar og fangst Den som bergar bortdrivne, tapte eller etterlatne reiskapar, lettbåt og anna utstyr, skal så snart som mogleg melde frå om dette til eigaren. Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering ved berging av bortdriven, tapt eller etterlaten reiskap, mellom anna om kva som er berga og kvar det er funne. Den som bergar reiskapar, har rett til bergeløn. Bergeløna skal fastsetjast i samsvar med sedvane eller til det som er rimeleg. Bergeløna kan ikkje setjast høgare enn verdien av det som er berga. Berga fangst tilkjem bergaren. Er verdien av fangsten monaleg større enn bergeløna, kan bergeløna heilt eller delvis falle bort.

www.norskfisker.no

271


Det som er berga, kan ikkje krevjast utlevert før bergeløn og kostnader er dekte. Når bergeløn og kostnader er dekte, pliktar bergaren å utlevere det som er berga. Eigaren har plikt til å godta tilbakelevering når det er rimeleg at bergaren krev dette etter at det som er berga er sikra. Departementet kan fastsetje forskrifter om berging av reiskapar. Ikkje i kraft. § 30. Erstatningsansvar Den som skader reiskapar som er sette ut i sjøen for fangst, pliktar utan omsyn til skuld å erstatte skaden, mellom anna tap av fangst og tap som følgje av avbrot i haustinga. Erstatninga etter første ledd kan reduserast eller falle bort dersom skadevaldaren godtgjer å vere utan skuld i skaden. Er drivande eller fastståande reiskapar skadde, har trål- og snurrevadfiskarar som samtidig har fiska på feltet, plikt til å leggje fram bevis for at dei ikkje er årsak til skaden. Ikkje i kraft. § 31. Panterett til sikring av erstatningskrav Den som har krav på skadeerstatning etter lova eller som følgje av samanstøyt mellom haustingsfartøy, hjelpefartøy eller fartøy som fører fangst, har panterett i fartøya, reiskapane og fangsten til skadevaldaren. Reglane om sjøpant i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kapittel 3 gjeld tilsvarande. Krava har same prioritet som dei krava som er nemnde i sjøloven § 51 første ledd nr. 4. Panterett i fangst fell bort når fangsten er omsett. Den som utan samtykke frå kravshavaren selde fangsten, vert personleg ansvarleg for kravet. Dette ansvaret gjeld likevel ikkje for den summen som han godtgjer at pantet ikkje kunne ha dekt. Ikkje i kraft. § 32. Lokale reguleringar og utval Departementet kan opprette utvalsområde der Fiskeridirektoratet eller utval som er oppnemnde av Fiskeridirektoratet, kan fastsetje lokale forskrifter om a) havdeling og trygg avstand mellom ulike reiskapsgrupper b) utplassering og merking av reiskapar c) tidspunkt for utsegling og liknande d) melde- og oppgåveplikt til Fiskeridirektoratet for å delta i hausting i slike område. Fiskeridirektoratet kan fastsetje lokale forskrifter også utanfor slike område. Lokale organisasjonar har forslagsrett ved fastsetjing av lokale forskrifter og ved oppnemning av utval. Ikkje i kraft. § 33. Tilsynspersonar I utvalsområde kan Fiskeridirektoratet nemne ut tilsynspersonar som ved rettleiing og åtvaring skal arbeide for å hindre brot på føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, og vere med å halde oppe ro og orden på haustingsfelt. Ikkje i kraft.

272

KAPITTEL 6. TILRETTELEGGING FOR KONTROLL § 34. Plikt til å leggje til rette for kontroll om bord i fartøy For å leggje til rette for kontroll med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova eller anna havressurslovgjeving, kan departementet i forskrift forby eller gje pålegg om a) å ha om bord eller bruke reiskapar b) korleis reiskapar som ikkje er i bruk, skal oppbevarast c) å ha om bord eller bruke utstyr som kan nyttast til sortering, oppmaling, dumping, utkast o.a. av fangst d) å ha om bord og bruke utstyr som overvaker og rapporterer aktiviteten til fartøyet, som til dømes satellittsporingsutstyr og ferdskrivar e) å ha om bord godkjende teikningar av oppbevaringsstader og av fartøyet elles f) korleis fangst skal merkjast og stuast, og å ha om bord oversikt over korleis fangsten er stua g) å ha om bord og bruke utstyr og dokumentasjon som sikrar kontroll med det kvantum som vert hausta. Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 35. Plikt til å innhente informasjon Departementet kan fastsetje forskrifter om plikt til å lytte på bestemte radiofrekvensar til bestemte tider og om plikt til å skaffe og bruke anna kommunikasjonsutstyr for å ta imot meldingar frå styresmaktene. Ikkje i kraft. § 36. Opplysningspliktene til haustaren (fangstdagbok o.a.) Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av fartøy å føre fangstdagbok og gje nærare reglar om korleis ho skal førast, kva slags opplysningar ho skal innehalde, og om oppbevaring og innsending av fangstdagboka. Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av fartøy å gje andre opplysningar om hausting og produksjon av fangst. Ikkje i kraft. § 37. Omlasting, skifte av haustingsområde og avslutning av hausting Departementet kan av kontrollomsyn forby eller fastsetje nærare reglar om omlasting, mellom anna at den som lastar om, skal melde frå om dette innan fastsette fristar, og at omlasting berre kan skje på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt hamn. Departementet kan i forskrift gje pålegg om at den som tek til å hauste, skifter haustingsområde eller avsluttar haustinga, skal melde frå om dette innan fastsette fristar og framstille seg for kontroll på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt hamn. Ikkje i kraft. § 38. Registrering som mottakar og kjøpar av fangst i første hand Departementet kan i forskrift gje reglar om at den som tek imot fangst som vert lossa eller omlasta frå fartøy, skal vere registrert som mottakar hos Fiskeridirektoratet, og om at den som kjøper fangst i første hand, skal vere registrert som kjøpar hos Fiskeridirektoratet. Det kan

www.norskfisker.no


KAPITTEL 7. KONTROLL OG HANDHEVING

fastsetjast vilkår for slik registrering. Ikkje i kraft. § 39. Landings- og sluttsetel og førehandsvarsel om landing Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som tek imot fangst, skal skrive ut ein landingssetel med opplysningar om fangsten. Dette gjeld uansett om fangsten vert overført til anlegg på land, anna fartøy eller til oppbevaring i sjø. Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som kjøper fangst i første hand, skal skrive ut ein sluttsetel med opplysningar om fangsten. Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om omfanget av pliktene i første og andre ledd, mellom anna korleis setelen skal førast, kva slags opplysningar setelen skal innehalde, og om oppbevaring og innsending av setelen. Departementet kan i forskrift fastsetje at dei som er nemnde i første og andre ledd, skal sende førehandsvarsel til styresmaktene om kvar, korleis og når landing eller mottak av fangst skal skje, kva slags opplysningar om fangsten førehandsvarselet skal innehalde, og at førehandsvarsel skal sendast ei viss tid før fangsten kan landast. Ikkje i kraft. § 40. Plikt til å sikre opplysningar om fangst Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset viltlevande marine ressursar, skal ha og bruke dokumentasjon og utstyr som sikrar kontroll med kvantumet som vert motteke, transportert, oppbevart, produsert, teke ut frå oppbevarings- eller produksjonsstad eller omsett. Departementet kan også gje reglar om korleis viltlevande marine ressursar skal oppbevarast. Ikkje i kraft. § 41. Sporing Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset viltlevande marine ressursar, skal kunne dokumentere dei opplysningane som trengst for at det heile tida skal vere mogleg å spore fisk o.a. tilbake til ein fangst som er registrert på landings- eller slutsettel. Ikkje i kraft. § 42. Omrekningsfaktorar Departementet kan i forskrift fastsetje omrekningsfaktorar frå tilverka eller landa fangst til rund vekt og mellom ulike grader av tilverking. Eigaren og brukaren av haustingsfartøy og produksjonsanlegg har plikt til å samarbeide når Fiskeridirektoratet hentar inn måleprøver til omrekningsfaktorar. Ikkje i kraft. § 43. Bruk av elektronisk utstyr og programvare Departementet kan i forskrift fastsetje at registrering og overføring av opplysningar som er nemnde i dette kapittelet, skal skje ved bruk av bestemt elektronisk utstyr og programvare. Ikkje i kraft.

§ 44. Kontrollansvaret til Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at dei som lova gjeld for, held seg til føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova og anna lovgjeving om deltaking i, leiting etter og uttak, omsetning, produksjon, innførsle og utførsle av viltlevande marine ressursar. Ikkje i kraft. § 45. Samarbeid ved kontroll Dei som vert kontrollerte i samsvar med føresegner som er gjevne i eller i medhald av lova eller anna lovgjeving som er nemnd i § 44, skal samarbeide med kontrollstyresmaktene ved gjennomføring av kontroll, mellom anna ved å svare på oppkalling over radio eller anna kommunikasjonsutstyr. Ikkje i kraft. § 46. Gjennomføring av kontroll Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang til fartøy i gjennomføring av kontroll etter § 44. Same tilgangen skal Fiskeridirektoratet ha til reiarlagskontor og fiskemottak og hos alle andre som i ervervssamanheng rår over, transporterer, oppbevarer, produserer eller på andre måtar handterer viltlevande marine ressursar, og til stader der relevante dokument og opplysningar er å finne. Det same gjeld også hos dei som i forskrift er pålagde å gje opplysningar i medhald av § 22 femte ledd. Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang til rekneskapar, relevante dokument, gjenstandar og opplysningar hos alle som er nemnde i første ledd. Ansvarshavande eller representant for ansvarshavande skal gje tilgang til og leggje fram relevante gjenstandar, relevante og korrekte opplysningar og dokument og stadfeste kopiar av desse. Vidare skal han tillate merknader i fangstdagbok, mottaksjournal og liknande og skrive under kontrollrapporten som vert sett opp. Ansvarshavande eller representant for ansvarshavande kan føre merknader på rapporten. Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om å stanse fartøy, trekkje reiskapar eller sjølv trekkje reiskapar og forankring til slike og stanse andre pågåande aktivitetar om bord i fartøy eller på land. Fiskeridirektoratet kan vidare gje pålegg om å stanse transportmiddel. Fiskeridirektoratet kan plombere reiskapar og oppbevaringsstader for viltlevande marine ressursar, dokument, relevante opplysningar og gjenstandar. Fiskeridirektoratet kan gjennomføre produksjonsprøver, opne emballasje og ta prøver av vareparti, mellom anna tine fryst vare. Dersom eigaren av vara eller andre vert påførte utgifter gjennom slike undersøkingar, kan utgiftene ikkje krevjast refunderte. Politiet skal yte Fiskeridirektoratet nødvendig hjelp og vern ved gjennomføring av kontroll. Ikkje i kraft. § 47. Utplassering av inspektørar og observatørar Inspektørar og observatørar kan plasserast om bord i haustingsfartøy. Dei skal ha nødvendig kost og losji for fartøyet si rekning, og dei skal utan vederlag kunne bruke kommunikasjonsutstyr. Departementet kan fastsetje forskrift om a) oppgåvene til observatøren

www.norskfisker.no

273


b) kva fartøygrupper og kor mange fartøy som skal ha inspektør eller observatør om bord, og korleis fartøya skal veljast ut c) at kostnadene ved inspektør- og observatørordningar, mellom anna løns- og transportkostnadene, skal fordelast på alle deltakande fartøy i ei nærare definert fartøygruppe eller i særlege tilfelle heilt eller delvis berast av enkeltfartøy d) at fartøy som ikkje har betalt pålagde inspektør- eller observatørkostnader kan nektast å delta i vedkomande haustingsverksemd. Krav etter vedtak etter andre ledd bokstav c er tvangsgrunnlag for utlegg. Ikkje i kraft. § 48. Kontrolloppgåvene til salslaga Salslag som har vedtekter som er godkjende i medhald av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (råfiskloven), skal kontrollere at føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova vert følgde. Kontrollen skal avgrensast til opplysningar som naturleg følgjer av salslaget si verksemd etter råfiskloven, særleg kontroll med at fangstuttak og landa fangst er i samsvar med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her. Departementet kan påleggje salsorganisasjonane å kontrollere opplysningar om fangstar som ikkje kjem inn under den retten salslaget har til førstehandsomsetning. Ved gjennomføring av kontrollen kan salslaget krevje uhindra tilgang til haustings- eller transportfartøy og til kontora, lagera og produksjonsanlegga til kjøparen eller mottakaren. Det same gjeld når fangst vert overført frå eller til steng eller merd. I denne samanhengen kan salslaget krevje uhindra tilgang til fangstdagbok, landingsjournal, setlar og rekneskapar. Departementet kan i forskrift stille krav til korleis salslaget organiserer kontrollverksemda. Dei som vert kontrollerte, har plikt til å samarbeide ved kontrollen. Departementet kan fastsetje forskrift om gjennomføring av kontroll som er nemnd i denne paragrafen, og om rapporterings- og kontrollrutinar. Endres ved lov 21 juni 2013 nr. 75 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 726).

§ 49. Utveksling av opplysningar mellom kontrollstyresmakter o.a. Personell i Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet kan utan hinder av teieplikt gje andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt opplysningar som har naturleg samanheng med oppgåvene deira etter lova her. Teieplikt for personell i andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt hindrar ikkje at dei gjev Fiskeri- og kystdepartementet eller Fiskeridirektoratet opplysningar som er nemnde i første ledd. Kongen kan fastsetje nærare forskrifter om utveksling av opplysningar etter denne paragrafen. § 49a. Fiskerioppsyn Når det er nødvendig for å gjennomføre avtale med framand stat, kan Kongen i forskrift gje føresegner om at norsk fiskerioppsyn skal kunne kontrollere og handheve avtalte fiskerireglar, medrekna å føre til land fartøy og setje i verk rettsleg forfølging, og om at utanlandske fiskerioppsyn utanfor territorialfarvatnet skal ha høve til å kontrollere og handheve avtalte fiskerireglar overfor

274

norske fartøy, medrekna å føre til land fartøy og setje i verk rettsleg forfølging. Føyd til med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL 8. TILTAK MOT ULOVLEG, URAPPORTERT OG UREGULERT FISKE § 50. Forbod mot ilandføring av fangst Departementet kan forby ilandføring av viltlevande marine ressursar som er fanga med fartøy som ikkje er norsk, eller med fartøy som ikkje er disponert av norsk statsborgar eller nokon som er likestilt med norsk statsborgar, når a) fangsten er frå ein fiskebestand av felles interesse med andre statar, som ikkje er forvalta felles b) fangsten er teken i strid med eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, fører til overfiske av forsvarlege totalkvotar eller er i strid med internasjonale avtalar c) flaggstaten etter oppmoding ikkje kan stadfeste at fangsten er teken i fiskeriaktivitet i samsvar med eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller er i strid med reglar om fiskeriaktivitet som er avtalte med ein framand stat. Ikkje i kraft. § 51. Tiltak mot dei som driv eller medverkar til ulovleg, urapportert og uregulert fiske Departementet kan fastsetje forskrift om a) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av fangst i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når fartøyet har teke del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller klårt strir mot reglar om fiske som er avtalte med ein framand stat b) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av fangst i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når den som eig eller driv fartøyet er eit rettssubjekt som med eit anna fartøy har teke del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller klårt strir mot reglar om fiske som er avtalte med ein framand stat c) forbod mot lasting og lossing og mot hamne-, forsynings- og støttetenester i norsk hamn til og frå fartøy som har eller får forbod etter bokstav a eller b d) forbod i territorialfarvatnet mot forsynings- og støttetenester og omlasting til og frå fartøy som har eller får forbod etter bokstav a eller b e) forbod mot forsynings- og støttetenester til og frå anna fartøy med norsk fartøy eller på annan måte, når det førstnemnde fartøyet har eller får forbod etter bokstav a til d f) forbod etter bokstav a til e for fartøy som er oppførte på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar over fartøy som driv ulovleg, urapportert eller uregulert fiske. Kongen kan fastsetje forskrift som forbyr fartøy som ikkje er norsk, jf. fiskeriforbudsloven § 2, tilgang til norske indre farvatn, dersom vilkåra for å forby ilandføring av fangsten etter § 50 eller etter paragrafen her første ledd bokstav a, b eller f, er oppfylte. Ikkje i kraft.

www.norskfisker.no


§ 52. Forbod mot verksemd som kan undergrave forvaltningstiltak Departementet kan for å motverke ulovleg, urapportert og uregulert fiske forby verksemd som kan vere med på å undergrave nasjonale forvaltningstiltak og tiltak frå internasjonale og regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar. Ikkje i kraft. KAPITTEL 9. FANGST SOM ER HAUSTA ELLER LEVERT I STRID MED LOVA § 53. Forbod mot omsetning Det er forbode å ta imot eller omsetje fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova. Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot å ta imot eller omsetje fangst ved brot på føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 40, 41 og 52. Det er likevel lov å ta imot eller omsetje slik fangst når det er gjort vedtak etter § 54, eller når Fiskeridirektoratet eller salslaget har samtykt. Ikkje i kraft. § 54. Fangst som er hausta eller levert i strid med lova Fangst eller verdien av fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her, eller deltakerloven, tilfell vedkomande salslag, eller staten dersom fangsten ikkje fell inn under omsetningsretten til salslaget. Dette gjeld utan omsyn til om tilhøvet medfører straffansvar. Departementet kan i forskrift fastsetje reglar om handsaming av slike saker, korleis verdien av fangsten skal fastsetjast, om det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring, og om kva salslaga kan bruke slike midlar til. Endeleg vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, og verdien av fangsten kan krevjast inn ved motrekning i fangstoppgjer. Departementet kan gje forskrift om mellombels tilbakehald av fangstverdi. Ikkje i kraft. KAPITTEL 10. AVGIFTER, REGISTER OG PLIKT TIL Å GJE OPPLYSNINGAR OM DRIFTA AV FARTØY § 55. Kontrollavgift Departementet kan fastsetje forskrift om kontrollavgift. Slik forskrift kan innehalde føresegner om plikt til å svare avgift, korleis ho skal krevjast inn, og om opplysningsplikt for den som leverer og den som tek imot fangst når dette er avgjerande for omfanget av avgiftsplikta. Skuldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Ikkje i kraft. § 56. Register Fiskeridirektoratet kan opprette register for føring, lagring og bruk av opplysningar som er samla etter pålegg som er fastsette i eller i medhald av lova. Fiskeridirektoratet kan vidare, til bruk for kontrollformål, opprette register for føring, lagring og bruk av opplysningar som er nemnde i første ledd, saman med opplysningar som er henta frå andre kjelder. Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om

registrering og bruk av opplysningar i slike register. Ikkje i kraft. § 57. Plikt til å gje opplysningar om drifta av fartøy Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av haustingsfartøy å gje Fiskeridirektoratet rekneskapar og andre opplysningar om drifta av fartøyet. Ikkje i kraft. KAPITTEL 11. TVANGSMULKT OG LOVBROTSGEBYR § 58. Tvangsmulkt Departementet kan påleggje tvangsmulkt for å sikre at føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova vert følgde. Tvangsmulkta er ei løpande mulkt som går frå ein særskild fastsett frist for oppfylling av pålegg, dersom denne fristen har gått ut utan at pålegget er oppfylt. Departementet kan i særlege tilfelle redusere eller fråfalle oppsamla mulkt. Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om fastsetjing, gjennomføring og kva tid tvangsmulkta skal gjelde for, og føresegner om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkta ikkje vert betalt ved forfall. Tvangsmulkt kan krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning i fangstoppgjer. Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 59. Lovbrotsgebyr Departementet kan påleggje den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, lovbrotsgebyr. Lovbrotsgebyr kan påleggjast etter faste satsar eller utmålast i kvart enkelt tilfelle. Ved fastsetjing av gebyret kan det mellom anna takast omsyn til fortenesta eller den potensielle fortenesta som den ansvarlege har hatt ved lovbrotet, kor alvorleg lovbrotet er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og handsaming av saka har ført med seg. Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om fastsetjing av lovbrotsgebyr og føresegner om rente og tilleggsgebyr dersom lovbrotsgebyret ikkje vert betalt ved forfall. Endeleg vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Lovbrotsgebyr kan også krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning i fangstoppgjer. Domstolane kan prøve storleiken på gebyret. Lovbrotsgebyr og straff etter kapittel 12 kan ikkje nyttast mot same lovbrot. Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL 12. STRAFFANSVAR § 60. Brot på reguleringsføresegner Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner fastsette i eller i medhald av §§ 9, 10, 11 tredje og fjerde ledd og 12 til 14, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

www.norskfisker.no

275


§ 61. Brot på reglar om gjennomføring av hausting og orden på haustingsfelt Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 15, 16 andre ledd, 18 til 21, 22 første og tredje ledd, 23 og 24, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner.

ne i lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) § 37 c gjeld tilsvarande. Når lovleg og ulovleg fangst er blanda saman, kan heile fangsten inndragast. Vert endra med 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Vert endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL 13. ALLMENNE FØRESEGNER OG IKRAFTSETJING

§ 62. Brot på reglar som skal leggje til rette for kontroll Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 34 og 36 til 42, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Ikkje i kraft.

§ 66. Havforsking og praktiske reiskapsforsøk Når det er nødvendig for gjennomføring av havforsking eller praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangsmetodar og liknande, kan Fiskeridirektoratet gjere unntak frå føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova eller anna fiskerilovgjeving. Andre føresegner i lova gjeld så langt dei høver. Departementet kan fastsetje kva som skal reknast som havforsking og praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangstmetodar og liknande. Ikkje i kraft.

§ 63. Brot på reglar om kontroll og handheving Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av §§ 45, 46 første til femte ledd, 48 andre til fjerde ledd og 50 til 53, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Ikkje i kraft. § 64. Fellesføresegner om straff Grovt lovbrot som er gjort med grov aktløyse eller med vilje, kan straffast med fengsel i inntil seks år. Ved vurderinga av om lovbrotet er grovt, skal det særleg leggjast vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av lovbrotet er stor, om lovbrotet har skjedd systematisk og over tid, om lovbrotet er av grenseoverskridande art, og om lovbrotet har skjedd som ledd i organisert verksemd. Når straffansvar etter §§ 60 til 63 kan gjerast gjeldande mot fartøyføraren for ei handling nokon av mannskapet på eit fartøy står for, kan den underordna berre straffast dersom han har brote føresegner med vilje. Ved avgjerda av om ein underordna skal straffast, skal det særleg takast omsyn til den preventive verknaden av straffa, kor grovt lovbrotet er, og om vedkomande har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved brotet. Dersom utanlandsk fartøy har brote føresegner som er nemnde i §§ 60 til 63 utanfor sjøterritoriet, kan fengselsstraff ikkje nyttast. Det kan heller ikkje påleggjast subsidiær fengselsstraff i fall bot ikkje vert betalt. Fengselsstraff kan likevel nyttast dersom dette følgjer av avtale med ein framand stat eller fartøyet er statslaust. Fartøyføraren kan vedta førelegg på vegner av oppdragsgjevaren. Oppdragsgjevaren kan også straffast i sak som vert reist mot fartøyføraren. Forsøk og medverknad vert straffa på same måte. Endra med lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 31 mai 2013 nr. 540). Vert endra med 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 65. Inndraging Ved brot på føresegner som er nemnde i §§ 60 til 63, kan fangst inndragast. Det same gjeld reiskapar, gjenstandar, eigedomar, anlegg eller fartøy som er brukte ved lovbrotet. Dette gjeld utan omsyn til kven som er eigar. I staden for tingen kan verdien heilt eller delvis inndragast hos den skuldige eller den det er handla på vegner av, eller hos eigaren. Det kan fastsetjast at panterett og andre rettar i ting som vert inndregne, heilt eller delvis fell bort. Føresegne-

276

§ 67. Forskrifter Departementet kan gje forskrifter til gjennomføring av lova. Forskrifter som er gjevne i medhald av lova, kan fastsetjast ulikt for a) fartøy- og reiskapsgrupper b) område, artar eller tider på året c) typar verksemd. Ikkje i kraft. § 68. Forskrifter etter saltvassfiskelova o.a. Forskrifter som er fastsette i medhald av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (saltvannsfiskeloven) og lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v., gjeld også etter at lova her er sett i kraft. Forskrifter fastsette i medhald av lova her, kan likevel oppheve forskrifter etter desse lovene når dei uttrykkjeleg fastslår dette. Ikkje i kraft. § 69. Ikraftsetjing Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Frå same tid vert lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. oppheva. Kongen kan setje i kraft dei enkelte føresegnene til ulik tid og på same måte oppheve dei enkelte føresegnene i saltvannsfiskeloven til ulik tid. Frå den tid § 38 vert sett i kraft, vert lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. oppheva.

FORSKRIFT OM UTØVELSE AV FISKET I SJØEN Dato FOR-2004-12-22-1878 Ikrafttredelse 01.05.2005 Sist endret 2015-07-10-885 Gjelder for Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-12-221878?q=2004-12-22-1878143

www.norskfisker.no


KAPITTEL I. VIRKEOMRÅDE § 1. Virkeområde og definisjoner (1) Denne forskrift gjelder for fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk. (2) M ed fisk i denne forskrift forstås også pigghuder og skall- og bløtdyr (krepsedyr og skjell). (3) F or fiske med norske fartøy gjelder forskriften i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon og utenfor disse farvann med mindre annet er bestemt. (4) F or fiske med utenlandsk fartøy gjelder forskriften i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland og i fiskerisonen ved Jan Mayen med mindre annet er bestemt. Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr. 239.

KAPITTEL II. MASKEUTFORMING OG MASKEVIDDE I TRÅL OG SNURREVAD

som skal være minimum 3 meter langt, og være plassert ikke lengre frem enn 4 meter fra sekkeknuten (cod-line). Seleksjonspanelet skal være plassert i overpanelet på fiskeposen, laget av kvadratmasker med en minste maskevidde på 140 mm, eller av diamantmasker med en minste maskevidde på 270 mm. Panelet skal ha lik bredde i hele sin lengde, og ha samme bredde som overpanelet i fiskeposen (være festet fra leis til leis). Dersom det benyttes seleksjonspanel av diamantmasker er dette kun tillatt ved bruk av 4-panels fiskepose, og panelet skal da være montert med 3 masker i 90 mm til en maske i 270 mm. 5. I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan det ved fiske etter sjøkreps benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det samtidig benyttes sorteringsrist. Fiskeposen skal være laget av kvadratmasker. Endret ved forskrifter 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 11 des 2012 nr. 1236 (i kraft 1 jan 2013), 11 mars 2013 nr. 267, 24 mars 2014 nr. 330.

§ 2. Maskeutforming Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange. § 3. Maskevidde i stormasket trål og snurrevad Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor. 1. Nord for 64° N. a) 130 mm. I fisket etter uer med flytetrål: 100 mm. b) Ved bruk av snurrevad er det kun tillatt å benytte fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm i et område nord og øst av en linje trukket gjennom følgende posisjoner: 1. 73° 40,50’ N 17° 00,00’ Ø (ved NØS ytre grense) 2. 72° 00,00’ N 17° 00,00’ Ø 3. 71° 30,00’ N 20° 00,00’ Ø 4. 71° 30,00’ N 23° 00,00’ Ø 5. 70° 58,50’ N 23° 00,00’ Ø (ved 4 nm-grensen og langs denne til) 6. 70° 45,00’ N 21° 59,00’ Ø 7. 70° 40,00’ N 21° 59,00’ Ø 8. 70° 30,80’ N 22° 47,00’ Ø 9. 70° 18,70’ N 23° 25,90’ Ø I området mellom denne linjen og 64° N kan det i snurrevad benyttes fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm. Fiskeposen med kvadratmasker skal bestå av tre deler: Forpart, sylinder med kvadratiske masker og løft. Redskapen skal være oppbygget og montert etter spesifikasjoner vedlagt denne forskrift.1 2. Sør for 64° N: 120 mm. 3. I fisket etter sei i EU-sonen: 110 mm. 4. I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr og mot sør av en rett linje gjennom skagen fyr og Tistlarna fyr, kan det uten hinder av første ledd første setning ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene med trål og ved bruk av seleksjonspanel benyttes en fiskepose med maskevidde ned til 90 mm. I trålens undervinger og underbelg kan det benyttes mindre maskevidde enn 90 mm. I fiskeposen skal det være innmontert et seleksjonspanel

§ 4. Fiske med småmasket trål utenom Skagerrak Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) brukes trål med maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag. Art Maskevidde Makrell, sild, brisling, vassild, lodde, tobis, øyepål, kolmule, hestmakrell og polartorsk Mellom 16 og 80 mm Tobis i bestemte1 perioder Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 b) Reker

Mindre enn 16 mm Mellom 35 og 80 mm 35 mm

Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782. 1 Jf. årlig forskrift om regulering av fisket etter tobis.

§ 5. Fiske med småmasket redskap i Skagerrak (1) Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) brukes snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom sjøen med minste maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag. Art Maskevidde Sild, makrell, hestmakrell Vassild Brisling, øyepål, kolmule, fjesing, horngjel bløtdyr, tobis, knurr, ål Tobis i bestemte1 perioder Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 bokstav b Reker

32 mm 30 mm 16 mm Mindre enn 16 mm Mellom 35 mm og 80 mm 35 mm

Ved fiske etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan det benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 11 des 2012 nr. 1236 (i kraft 1 jan 2013).

§ 6. Måling av maskevidde, fiskepose og forlengelse og rundstropper i trål og snurrevad (1) Maskevidden måles ved at et flatt mål som er 2 mm

www.norskfisker.no

277


tykt og som har den bredde som er fastsatt i § 3, § 4 og § 5 lett skal kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg når masken er strukket diagonalt i redskapets lengderetning i våt tilstand. (2) Maskevidden i trål og snurrevad skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i redskapets lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene skal være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra cod-lina. I småmasket trål skal de målte maskene være minst 0,5 meter fra cod-lina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. (3) Omkretsen i fiskeposen eller forlengelsen fastsettes ved å telle antall åpne masker rundt fiskeposen eller rundt forlengelsen, multiplisert med maskestørrelsen. Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning. (4) Rundstroppene skal være lenger enn 50% av fiskeposens omkrets, jf. § 9 tredje ledd og måles som anvist nedenfor: (rundstroppens lengde x 100/maskestørrelse) x antall åpne masker = % av omkretsen Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning. KAPITTEL III. SELEKSJON I TRÅL OG SNURREVAD § 7. Seleksjon Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål og snurrevad som reduserer seleksjonen i redskapet. Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke slitematter, rundstropper, forsterkningsnett og fløytkuler dersom disse er utformet og montert slik som fastsatt i § 8, § 9 og § 10. Endret ved forskrift 4 feb 2013 nr. 149.

§ 8. Slitematte og fløytkuler Det er tillatt å feste slitematter til undersiden av fiskeposen når de er festet bare i forkant og langs siden. Med undersiden menes den underste halvparten av omkretsen av fiskeposen. Det er tillatt å feste fløytkuler på inn- eller utsiden av trålposen for å kompensere for forventet negativ oppdrift. Kulene skal festes med festepunkter i posens lengderetning (N-retning). På småmasket trål skal kulene festes til slitenett/forsterkningsnett. Det skal være minst 2 meter, målt på strukket lin, mellom hver fløytkule. Hver fløytkule kan være maksimum 11 tommer i diameter. § 9. Rundstropper Det er tillatt å bruke rundstropper i trål og snurrevad. Ved bruk av stormasket trål og snurrevad er det bare tillatt å bruke rundstropper på poser som er laget i diamantmasket lin eller nett når disse brukes slik som anvist nedenfor: a) Avstanden mellom hver rundstropp skal være minst 1 meter.

278

b) Rundstroppene skal være festet utvendig på tvers av fiskeposen langs samme maskeomfar og skal ha minst to festepunkter. Rundstroppene skal være lengre enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppenes lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene. Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastningsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina. Ved bruk av snurrevad eller trål er det tillatt å ha en enkel løftestropp når denne ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor stroppen er festet til fiskeposen. Endret ved forskrifter 20 mars 2006 nr. 363, 18 mars 2015 nr. 246.

§ 10. Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett (1) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde større enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 80 mm. (2) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde mindre enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 35 mm. (3) Ved fiske i området beskrevet i § 3, nr. 4 (Skagerrak) er det tillatt å bruke forsterkningsnett, beskyttelsesnett og stengenett når disse brukes som anvist nedenfor: a) I småmasket trål og snurrevad med en maskevidde i fiskeposen på 60 mm eller mindre: 1) Enten å feste ett forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm utenpå fiskeposen. Ved fiske med trål med maskevidde mindre enn 16 mm kan det anvendes et ekstra forsterkningsnett med en minste maskevidde på 35 mm. 2) Eller å feste et beskyttelsesnett på oversiden av fiskeposen som skal ha en maskevidde minst to ganger så stor som maskevidden i fiskeposen. Beskyttelsesnett skal være festet til fiskeposens alle fire sider, slik at hver maske i beskyttelsesnettet faller sammen med fire masker i fiskeposen. b) Å bruke ett stengenett festet på innsiden foran fiskeposen med maskevidde ikke mindre enn maskevidden i trålen og snurrevaden og med en slik lengde at den ikke kan strekkes mer enn tjue masker inn i fiskeposen. § 11. Fiskepose og forlengelse i stormasket trål og snurrevad I området sør for 62 ° N gjelder følgende ved fiske med stormasket trål og snurrevad: a) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad der forlengelsen og fiskeposen til sammen er lengre enn 36 meter. b) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad hvor omkretsen på strukket maske øker fra forkant av forlengelsen til enden av fiskeposen. c) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har lik lengde og bredde på over- og underpanelet i forlengelsen og i fiskeposen.

www.norskfisker.no


d) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad med trådtykkelse på over 8 mm enkeltråd eller 5 mm dobbeltråd i fiskeposen. e) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har samme trådmateriale, samme nettype og enten enkeltråd eller dobbeltråd i fiskeposen. Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr. 239.

§ 12. Påbud om bruk av sorteringsrist Nord for 62° N skal det ved bruk av reketrål og stormasket trål være innmontert sorteringsristsystem i trålen. Sør for 62° N og i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) skal det ved bruk av reketrål utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen være innmontert sorteringsristsystem i trålen. I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) skal det ved fiske som nevnt i § 3 første ledd punkt 5 være innmontert sorteringsristsystem i trålen. Endret ved forskrifter 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 16 okt 2014 nr. 1309 (i kraft 1 jan 2015).

§ 13. Redskap som ikke er i bruk (1) Det er forbudt å ha på dekk redskap, deler av redskap og innretninger på redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde, utforming og til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver. (2) Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap, deler av redskap og innretninger på redskap oppbevares på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskeposen skal være fradelt resten av trålen eller snurrevaden og bortstuet. (3) Ved bruk av småmasket trål, jf. § 4, skal snurrevad eller andre typer trål være bortstuet. (4) I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak), skal andre typer redskap enn det som nyttes i det fiske fartøyet driver, være bortstuet på dekk på en slik måte at de ikke lettvint kan tas i bruk. KAPITTEL IV. BEGRENSNINGER I BRUK AV TRÅL OG SNURREVAD § 14. Trålbegrensning Det er forbudt å bruke mer enn to tråler (dobbeltrål) pr. fartøy i trålfiske sør for 62 ° N. Forbudet gjelder ikke for trålfiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak. Forbudet gjelder heller ikke for utenlandske fartøy ved fiske i Norges økonomiske sone i Skagerrak. Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr. 239.

§ 15. Begrensninger i bruk av stormasket trål og snurrevad a) Snurrevad. (1) Det er forbudt å bruke fiskepose i snurrevad som er laget av tvunnet diamantmasket knuteløst nett. (2) Ved fiske med snurrevad i området innenfor 4 nm fra grunnlinjene er det forbud å bruke snurrevad som har: 1 En kuletelne eller grunntelne som er lengre enn 123 meter fra vingespiss til vingespiss. 2 En total omkrets i åpningen større enn 156 meter målt på strukket maske. 3 Mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter).

(3) I nnenfor Lofoten oppsynsområde er det forbudt å bruke mer enn 1100 meter taulengde (5 kveiler à 220 meter) i den tiden oppsynet er satt. b) Pelagisk trål (flytetrål) og snurrevad. (1) Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med trål innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 64° N. (2) Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med snurrevad innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 62° N. (3) Med pelagisk trål eller snurrevad forstås et redskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med havbunnen. c) Bomtrål. Det er forbudt for norske fartøy å fiske med bomtrål utenfor det danske fastland i et område i Skagerrak innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra Hanstholmen fyr til Hirtshals fyr. d) Forbud mot å fiske uer med trål. Det er forbudt å fiske uer med trål i Norges økonomiske sone nord for 62° N. e) Forbudsområde for fiske med stormasket trål. Det er forbudt å fiske med stormasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. 62° 36’ N, 03° 00’ Ø 2. 62° 10’ N, 01° 15’ Ø (ved NØS ytre grense) 3. 62° 40’ N, 00° 52’ Ø (ved NØS ytre grense) 4. 63° 00’ N, 03° 00’ Ø herifra i rett linje til pkt. 1. f) Det er forbudt å fiske breiflabb med trål og snurrevad. g) Begrensninger i tråling etter sjøkreps. Det er forbudt å tråle etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene utenom Skagerrak. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 24 mars 2014 nr. 330, 18 mars 2015 nr. 246

§ 16. Begrensninger i bruk av småmasket trål a) Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis, og kolmule. Det er forbudt å fiske øyepål, tobis, og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av følgende posisjoner: 1. 59° 30’ N 01° 50,3’ Ø 2. 59° 30’ N 03° 00,0’ Ø 3. 59° 00’ N 03° 00,0’ Ø 4. 59° 00’ N 01° 38,4’ Ø Mellom punktene 1-2-3-4 følger avgrensningen rette linjer. Mellom punktene 4 og 1 følger avgrensningen yttergrensen for Norges økonomiske sone. b) Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis og kolmule på Egersundbanken. I tidsrommet 1. oktober til og med 31. mai, er det forbudt å fiske øyepål, tobis og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. 58° 37’ N 03° 44’ Ø 2. 57° 49’ N 05° 48’ Ø 3. 57° 33’ N 05° 02’ Ø 4. 58° 29’ N 03° 02’ Ø

www.norskfisker.no

279


c) Forbud mot å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i avgrensede områder. (1) D et er forbudt å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: Område A 1. 66° 30’ N 06° 59’ Ø 2. 66° 21’ N 06°4 4’ Ø 3. 65° 43’ N 06° 00’ Ø 4. 65° 20’ N 06° 00’ Ø 5. 65° 20’ N 05° 30’ Ø 6. 66° 00’ N 05° 30’ Ø 7. 66° 30’ N 06° 34,27’ Ø 8. 67° 10’ N 08° 00’ Ø 9. 67° 10’ N 08° 35’ Ø 10. 67° 00’ N 08° 18’ Ø 11. 66° 50’ N 08° 09’ herifra i rett linje til pkt. 1. Område B 1. 62° 36’ N 03° 00’ Ø 2. 62° 10’ N 01° 15’ Ø (ved NØS ytre grense) 3. 62° 40’ N 00° 52’ Ø (ved NØS ytre grense) 4. 63° 00’ N 03° 00’ Ø herifra i rett linje til pkt. 1. (2) U ten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy med vassildtråltillatelse fiske etter vassild med pelagisk trål i perioden 17. februar til og med 31. mai. d) Dybdegrenser for trål. Innenfor grunnlinjene er det på følgende kyststrekninger forbudt å bruke trål på grunnere vann enn angitt nedenfor: 1) Svenskegrensen - Jærens rev: 60 m 2) Jærens rev til og med Nord-Trøndelag fylke: 100 m 3) Nordland fylke: 170 m 4) Troms fylke: I tiden fra og med 1. oktober til utgangen av februar: 225 m. I den øvrige del av året: 200 m 5) Finnmark fylke: 200 m. e) Begrensning i ringnotfartøys adgang til å fiske med trål i området beskrevet i § 3 nr. 2 (Nordsjøen) Fiskeridirektoratet kan forby fiske med trål i området som beskrevet i § 3 nr. 2 for fartøy med ringnottillatelse som etter søknad har fått tillatelse til å fiske makrell, taggmakrell (hestmakrell) og sild i Nordsjøen med trål, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2-25. Endret ved forskrifter 4 mai 2005 nr. 435, 12 sep 2005 nr. 1047 (i kraft 16 sep 2005), 21 des 2005 nr. 1782, 4 sep 2006 nr. 1037, 3 april 2007 nr. 403, 6 okt 2009 nr. 1251, 23 okt 2009 nr. 1313, 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 22 nov 2012 nr. 1087, 25 okt 2013 nr. 1264, 2 sep 2014 nr. 1143, 22 des 2014 nr. 1897 (i kraft 1 jan 2015), 17 feb 2015 nr. 134.

§ 17. Trålforbud om natten Det er forbudt å fiske sild med trål i Norges indre farvann og innenfor 4 mil fra grunnlinjene i Nordland fylke i periodene: a) Fra og med 1. januar til og med 30. april kl. 18.00 og kl. 08.00. b) Fra og med 1. oktober til og med 31. desember mel-

280

lom kl. 18.00 og kl. 08.00. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra nattforbudet for bestemte områder og i bestemte tidsrom. Det er forbudt å fiske etter reker og sjøkreps med trål innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr, Risør kommune-svenskegrensen mellom kl. 20.00 og 05.00. Området avgrenses av vest mot en linje trukket rettvisende 120° av Stangholmen fyr. Forbudet gjelder ikke for fiske etter sjøkreps med trål i tidsrommet 1. mai-31. august. Endret ved forskrifter 21 des 2005 nr. 1782, 29 mai 2007 nr. 564, 30 juli 2007 nr. 939.

§ 18. Forbud mot bruk av bobbinslenke og rockhopper gear i fiske med snurrevad og reketrål (1) Ved fiske med snurrevad i området som beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear. (2) Innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear ved tråling etter reker. (3) Forbudet i andre ledd gjelder ikke for fiske etter reker på strekningen Ryvarden fyr til grensen mot Sverige. (4) Med bobbinslenke forstås wire, kombinasjonswire, kjetting eller tau, påtredd skiver, kuler, halvkuler eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen. Bobbinslenken er festet mot grunntelnen ved hjelp av kjettingtamper. (5) Med rockhopper gear forstås wire, kombinasjonswire, kjetting eller tau, påtredd sirkelformede skiver av gummi, plast eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen og har i tillegg et tau, kjetting eller wire tredd gjennom hull i skivenes ytterkant hvor trålens grunntelne er festet. KAPITTEL V. BEGRENSNINGER I BRUK AV NOT, GARN, LINER OG TEINER § 19. Forbud mot fiske etter torsk og hyse med not Det er forbudt å fiske torsk og hyse med not. Endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009). § 20. (Opphevet 1 jan 2009 ved forskrift 19 des 2008 nr. 1527.) § 21. Forbud mot å fiske med not om dagen Fiskeridirektoratet kan forby fiske med not på dagtid ved fare for unødvendig neddreping av sild. § 22. Bruk av lys i notfisket (1) Fiske ved hjelp av lys må skje i betryggende avstand fra utsatt fiske eller fangstredskap og ikke nærmere enn 100 meter. (2) Lysing er kun tillatt fra lysebåt som har ankret opp. Avstanden til nærmeste lysbåt må være minst 300 meter når ankringen finner sted. (3) Det kan ikke nyttes større lysstyrke enn 330.000 lumen og mer enn en lysebåt for hvert deltakende fartøy.

www.norskfisker.no


§ 23. Maskeutforming og maskestørrelse på garn Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange. Det er forbudt å bruke garn dersom maskestørrelsen er mindre enn fastsatt nedenfor: a) Fiske etter torsk nord for 62° N: 156 mm b) Fiske etter uer nord for 62° N: 120 mm c) Fiske etter breiflabb: 360 mm d) Fiske etter kveite: 470 mm e) Fiske etter rognkjeks: 267 mm f) Fiske etter torsk, hyse, sei, rødspette, lange, lyr og lysing utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Norges økonomiske sone sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes og Hanstholmen fyr: 148 mm g) Fiske med bunnsatte garn sør for 62° N 126 mm Maskestørrelsen i § 23 bokstav g) gjelder ikke ved fiske etter sild med bunnsatte sildegarn av multifilament (polyamid) tråd med maskestørrelse mindre enn 64 mm. Manntallsførte fiskere som driver fiske med merkeregistrert fartøy er unntatt fra bestemmelsen i § 23 bokstav g) ved fiske etter sei, lyr og lysing i perioden frem til 30. juni 2013, men kan likevel ikke fiske sør for 62° N med bunnsatte garn med maskestørrelse mindre enn 114 mm. Maskestørrelsen på garn er lik 2 ganger stolpelengden. Stolpelengden er avstanden mellom midten av to påfølgende knuter når tråden er strukket mellom disse midtpunktene. Maskestørrelsen fastsettes normalt som gjennomsnittet på grunnlag av 10 masker. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. Endret ved forskrifter 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 10 feb 2012 nr. 133, 26 jan 2013 nr. 74.

§ 24. Høyde og trådtykkelse på garn I området nord for 62 ° N er det forbudt å ha om bord eller bruke garn som er a) Høyere enn 23 meter målt på strukket maske. b) Har en trådtykkelse mindre enn 0,40 mm monofilament eller tilsvarende materiale. § 25. Forbud mot monofilamentgarn i fisket etter kveite Det er forbudt å drive fiske etter kveite med garn fremstilt av monofilament eller tilsvarende materiale. § 26. Begrensninger i bruk av garn i fiske etter breiflabb Største tillatte garnmengde i fiske etter breiflabb er 500 garn. Det enkelte garn kan være inntil 27,5 meter langt. § 27. Begrensninger i bruk av garn i fiske etter blåkveite og blålange Det er forbudt å fiske med garn etter blåkveite og blålange nord for 62 ° N i perioden 1. september - 30. april. § 28. Krav til røkting av garn og teiner Garn som benyttes i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62° N skal røktes daglig. Garn som benyttes i fiske etter breiflabb og kveite skal røktes minst hver tredje dag. Garn som benyttes i fiske nord for 62° N etter blåkveite, blålange, hvitlange og uer skal røktes minst annen hver dag. Teiner som benyttes til fangst av kongekrabbe og

snøkrabbe skal røktes minst én gang per uke. Teiner og ruser som benyttes til fangst av leppefisk skal røktes daglig. Bestemmelsen gjelder ikke søndager og helligdager. Endret ved forskrifter 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 28 mars 2011 nr. 348, 24 mars 2011 nr. 346 (i kraft 1 aug 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 23 feb 2015 nr. 152.

§ 28a. Særskilt krav til røkting av teiner og ruser til fangst av leppefisk Personer som skal fiske leppefisk med teiner eller ruser med fartøy som ikke er merkeregistrert må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. For at slik tillatelse kan gis må det foreligge en leveringsavtale med godkjent kjøper. Tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr. 348.

§ 29. Spesielle begrensninger i bruk av garn og teiner i fiske på Storegga (1) Bestemmelsen gjelder for alt fiske med garn og teiner etter blåkveite, blålange, hvitlange, uer og breiflabb i et område begrenset av følgende koordinater: 1. 63 ° 00,0’ N 04 ° 00,0’ Ø 2. 64 ° 00,0’ N 05 ° 00,0’ Ø 3. 64 ° 00,0’ N 06 ° 00,0’ Ø 4. 63 ° 27,0’ N 05 ° 48,0’ Ø 5. 63 ° 00,0’ N 05 ° 15,0’ Ø (2) Det er forbudt å fiske med garn og teiner innenfor området i perioden 1. september - 30. april. (3) Ved fiske i området kan det ikke nyttes mer enn 18 garnlenker pr. fartøy. Hver garnlenke kan bestå av inntil 25 garn. (4) Hver garnlenke skal tydelig merkes med eget nummer fra 1 og opp til det høyeste antall settinger fartøyet benytter. Setting og trekking skal meldes med nummer og posisjon, og skal på forlangende klareres av Bruksvakten/Kystvakten. Endret ved forskrifter 2 juni 2005 nr. 507, 24 juni 2005 nr. 736.

§30 Rapportering ved fiske etter blåkveite og breiflabb nord for 62° N Fartøy som driver fiske med faststående redskap og fløytline nord for 62° N utenfor grunnlinjene, fartøy som driver garnfiske etter blåkveite nord for 62° N og fartøy som driver garnfiske etter breiflabb skal rapportere til Kystvaktsentralen (tlf. 07611) om følgende: a) setting av redskap, og b) opphaling av redskap ved avslutning av fisket. Tilføyd ved forskrift 29 mai 2007 nr. 564, endret ved forskrifter 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 30a), 4 feb 2013 nr. 149.

§ 31. Drivgarnfiske etter makrell (1) Ved drivgarnfiske etter makrell i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for Hordaland fylke i perioden fra og med 1. april til og med 15. august skal det gis melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i det distrikt det skal fiskes. Meldingen skal inneholde fartøyets navn, registreringsmerke og navn på skipper/ansvarshavende om bord. I meldingen skal det opplyses om hvor fisket skal foregå og om maskevidden på garna. (2) Meldingen skal sendes før fisket tar til og ved skifte av fiskefelt.

www.norskfisker.no

281


§ 32. Grensedragning for havgående linefartøy (1) Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland. (2) I perioden fra og med 1. september til og med 31. desember er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i følgende områder: a) Et område utenfor kysten av Finnmark/Troms avgrenset av en linje trukket fra: 1. 70 ° 41,16’ N 021 ° 30,00’ Ø (4 n. mil grense) til 2. 70 ° 47,52’ N 021 ° 30,00’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 3. 70 ° 36,32’ N 020 ° 00,00’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til 4. 70 ° 29,90’ N 020 ° 00,00’ Ø (4 n. mil grense) b) Et område utenfor kysten av Troms avgrenset av en linje trukket fra 1. 70 ° 05,47’ N 018 ° 07,43’ Ø (4 n. mil grense) til 2. 70 ° 08,98’ N 017 ° 52,98’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 3. 69 ° 35,50’ N 016 ° 27,45’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til 4. 69 ° 29,99’ N 016 ° 34,76’ Ø (4 n. mil grense). (3) I perioden fra og med 1. september til og med 30. april er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i et område utenfor kysten av Nordland avgrenset av en linje trukket fra: 1. 69 ° 20,00’ N 015 ° 44,71’ Ø (4 n. mil grense) til 2. 69 ° 20,00’ N 015 ° 16,59’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til 3. 67 ° 30,00’ N 011 ° 25,33’ Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til 4. 67 ° 30,00’ N 011 ° 41,75’ Ø (4 n. mil grense). (4) Områdebegrensningene annet og tredje ledd gjelder ikke ved fiske med flyteline etter hyse. § 32a. Grensedragning for havgående fartøy som fisker med krabbeteiner (1) Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe å sette teiner innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland. (2) I perioden fra og med 1. november til og med 31. mars er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe å sette teiner innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene i Finnmark fylke. (3) F iskeri- og kystdepartementet kan gi midlertidig dispensasjon fra forbudet i første ledd for fiske etter taskekrabbe. Slik dispensasjon gjelder ikke for farvannet utenfor Finnmark fylke, og det kan settes andre geografiske begrensninger i den enkelte dispensasjon. Tilføyd ved forskrift 6 feb 2009 nr. 150. Endret ved forskrift 19 sep 2011 nr. 937.

§ 33. Redskapsbegrensning og fangstdyp ved fangst av krabbe, hummer, kongekrabbe, snøkrabbe og leppefisk Hummer kan bare fiskes med hummerteiner. Manntallsførte fiskere som driver fiske med merkeregistrert fartøy kan drive fiske etter hummer med inntil 100 teiner. Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrerte eller fra land kan drive fiske etter hummer med inntil 10 teiner. Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes etter hummer med større antall teiner enn nevnt i annet og tredje punktum. Kongekrabbe i kvoteregulert område kan bare fiskes med teiner. Hvert fartøy kan ha inntil 30 teiner. I tillegg kan to forskningsteiner benyttes. Ved fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område er det forbudt å benytte teiner med fluktåpning. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista er det forbudt i hummerfredningstiden å sette ut teiner eller andre redskaper med eller uten agn til fangst av krabbe på grunnere vann enn 25 meter. Dette forbudet gjelder ikke for manntallsførte fiskere som fanger krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy. I fisket etter leppefisk kan det fra et merkeregistrert fiskefartøy ikke benyttes mer enn 100 teiner og ruser til sammen på en kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista. Redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. Det er kun lov å fiske snøkrabbe med teiner. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 20 mars 2006 nr. 363, 25 aug 2008 nr. 964, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154, 10 mars 2011 nr. 299, 28 mars 2011 nr. 348, 30 mars 2012 nr. 272, 11 mars 2013 nr. 267, 21 mars 2014 nr. 308, 28 juli 2014 nr. 1001 (kraft 1 aug 2014), 19 feb 2015 nr. 143, 23 feb 2015 nr. 152.

§ 33a. Påbud om fluktåpninger for hummer i teiner I teiner som er satt ut for fangst av hummer, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning på hver side av redskapet. Åpningens diameter skal være minst 60 mm. I teiner som er satt ut for fangst av krabbe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Tysfjord kommune i Nordland fylke, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver side av redskapet. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Rogaland fylke kan manntallsførte fiskere som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy likevel benytte teiner der fluktåpningene er minst 70 mm. I Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylke med unntak av Tysfjord kommune gjelder kravet nevnt i første punktum ikke for manntallsførte fiskere som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy. Både for teiner som er satt ut for fangst av krabbe og teiner som er satt ut for fangst av hummer skal fluktåpningene være plassert i fangstkammeret på en slik måte at hummeren lett kan ta seg ut av redskapet. I teiner med plan bunn skal åpningene plasseres helt nede ved redskapsbunnen. I teiner med sylinderform (tønneform) skal åpningene være helt nede ved redskapets bunn, men ikke lenger nede enn at det blir fri passasje gjennom åpningene når redskapet står ute for fangst. Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 3 aug 2006 nr. 960, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154 (i kraft 1 okt 2009), 18 juni 2010 nr. 897, 1 juli 2010 nr. 1060.


www.slippen.no

Pb 84, 9691 Havøysund - Telefon: 78 42 48 80 - Vakttelefon: 908 30 846 - firmapost@slippen.no

La oss overbevise deg også!

✓ 50 mtr. overbygget tørrdokk ✓ 80 tonn krankapasitet (okt 2015) ✓ 420 kvm båthall (okt 2015) ✓ 3 200 kvm utearealer (okt 2015)

«Som skapt for oppdrettsnæringen»

ET EFFEKTIVT OG MILJØVENNLIG VERKSTEDANLEGG


§ 33b.Påbud om fluktåpninger for leppefisk i teiner og ruser I teiner og ruser som er satt ut til leppefisk skal det være fluktåpninger som er minst 12 mm x 70 mm. I teiner skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer (fangstkammer) og minst 2 fluktåpninger i hver av de øvrige kammer. I ruser skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer og minst 2 fluktåpninger i det nest innerste kammer. Fluktåpningene skal være plassert på en slik måte at leppefisk lett kan ta seg ut av redskapen. Fluktåpningen skal ha en fast ramme. Fluktåpningene kan være plassert i rekke eller enkeltvis. Tilføyd ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143.

§ 33c.Påbud om inngangssperre (kryss) i teiner og ruser til fangst av leppefisk I teiner og ruser som er satt ut til fangst av leppefisk skal det være inngangssperre (kryss) for å redusere bifangst av andre arter enn leppefisk. Inngangssperre (kryss) er ikke påkrevet dersom inngangen (kalven) er mindre enn at en sylinder med diameter 70 mm kan trekkes gjennom inngangen. Tilføyd ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143

KAP.Va BEGRENSNINGER I FISKE INNENFOR FJORDLINJER § 33d.Forbud mot bruk av ruser På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke er det i tiden fra og med 1. mai til og med 31. desember forbudt å sette ut ruser. Forbudet er ikke til hinder for å sette ut ruser til fangst av ål for manntallsførte fiskere som fisker ål for omsetning med merkeregistrert fartøy i henhold til enhver tid gjeldende forskrifter om fangst av ål. Fiskeridirektoratets regionkontor kan videre gi tillatelse til å sette ut ruser til fangst av leppefisk for fiskere som skal fiske leppefisk for omsetning. Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrerte eller fra land kan uten hinder av forbudet i første ledd drive fiske med inntil 10 ruser i perioden fra og med 1. oktober til og med 31. desember. Antall teiner for hummerfiske og antall ruser for fisk kan til sammen ikke overstige 10 stk. totalt. Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes med større redskapsmengde enn nevnt i første og annet punktum. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for manntallsførte fiskere som skal drive fiske for omsetning med merkeregistrert fartøy. Manntallsførte fiskere kan uten dispensasjon benytte inntil 10 ruser per person og per fartøy i perioden 1. oktober til 31. desember. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for personer som deltar i ungdomsfiskeordningen og for undervisningsinstitusjoner, herunder leir- og naturskoler. Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154, 26 mars 2010 nr. 467, 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33b).

§ 33e.Lyster og ålesaks Det er forbudt på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige å bruke lyster og ålesaks (ålejern) med kuns-

284

tig lys ved fangst av skalldyr. Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33c).

KAPITTEL Va. BEGRENSNINGER I FISKE INNENFOR FJORDLINJER Tilføyd ved forskrift 26 jan 2013 nr. 74.

§ 33d. Begrensninger i bruk av fartøy innenfor fjordlinjer Det er forbudt for fartøy på eller over 15 meter største lengde å fiske innenfor fjordlinjer som er angitt i vedlegg 4 til denne forskriften. Dette forbudet gjelder ikke fra N 68° 15,60’ Ø 15° 55,70’ og langs kysten sørover i annet fiske enn etter torsk og etter sei med not i perioden frem til 31. desember 2014. Ved fiske med reketrål med fartøy under 19,81 meter (65 fot) største lengde, og ved fiske med teiner etter kongekrabbe med fartøy under 21,35 meter største lengde, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene. Ved fiske etter sild med not i områder sør for N 70° 40,50’ og vest for Ø 22° 00,00’, er det i perioden frem til og med 31. desember 2014, uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene. Ved fiske etter makrell fra og med Troms fylke og sørover, er det i perioden frem til og med 31. desember 2014, uten hinder av forbudet i første ledd, tillatt å fiske innenfor fjordlinjene, med unntak av i Ofoten øst for en linje mellom N 68° 24,73’ Ø 16° 00,70’ og N 68° 13,49’ Ø 16° 04,70’. Ved fiske etter andre fiskeslag enn torsk med andre konvensjonelle redskaper enn snurrevad, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene i perioden frem til og med 31. desember 2014, med unntak av de begrensingene som følger av § 32. Ved fiske etter sei med not nord for Kibergsneset mellom N 70° 17,34’ Ø 31° 03,83’ og N 70° 21,70’ Ø 31° 08,66’, i ytre del av Laksefjorden, i ytre del av Porsangerfjorden og i et område innenfor Sørøya mellom N 70° 58,00’ Ø 24° 32,10’ og N 70° 23,50’ Ø 21° 42,48’, er det i perioden frem til og med 31. desember 2014 uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene, men utenfor linjer som er angitt i vedlegg 5 til denne forskriften, når fartøyet er forhåndsregistrert (påmeldt) hos Fiskeridirektoratet og rapporterer i henhold til krav som stilles. Tilføyd ved forskrift 26 jan 2013 nr. 74, endret ved forskrifter 14 juni 2013 nr. 640, 2 juli 2013 nr. 854, 3 okt 2013 nr. 1169, 26 nov 2013 nr. 1360, 6 des 2013 nr. 1417, 7 april 2014 nr. 405, 6 juni 2014 nr. 708, 1 aug 2014 nr. 1023, 26 sep 2014 nr. 1265.

KAPITTEL Vb. SAMFISKE OG SAMFØRING AV PELAGISKE FANGSTER Kapitlet tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015).

§ 33h.Krav til fartøy som skal drive samfiske i pelagiske fiskeri To notfartøy under 15 meter største lengde kan samarbeide om gjennomføringen av notkast og låssetting av fangst av norsk vårgytende sild, makrell og sild i Nordsjøen og Skagerrak. Dette gjelder uten hinder av bestemmelser om kvoteutnyttelse og overføring av fangst mellom fartøy.Begge notfartøyene må til enhver tid være egnet,

www.norskfisker.no


bemannet og utstyrt for samfiske og låssetting. Fartøyene kan søke Fiskeridirektoratets regionkontor om dispensasjon fra deltakerforskriftens krav til egnethet, bemanning og utstyr under gjennomføringen av samfisket. Notfartøy som skal drive samfiske etter norsk vårgytende sild, må begge tilhøre enten lukket gruppe og ha hjemmelslengde under 15 meter eller åpen gruppe. Unntak fra kravene til hjemmelslengde og største lengde gjelder for fartøy i lukket gruppe hvor eier av notfartøy med hjemmelslengde og største lengde på eller over 15 meter drev samfiske med et fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter i årene 2008, 2009 eller 2010. Unntaket gjelder også for eiere av fartøy i lukket gruppe med hjemmelslengde under 15 meter og største lengde over 15 som drev samfiske med et fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter i 2014 eller tidligere. Videre gjelder unntak fra krav til lengde dersom ingen av fartøyene i samfiskelaget er egnet til å drive direktehåving av sild.Notfartøy som skal drive samfiske etter makrell må begge tilhøre enten reguleringsgruppen notfartøy med største lengde under 13 meter eller garn- og snøregruppen. I garn- og snøregruppen er det kun fartøy med hjemmelslengde under 13 meter og største lengde under 15 meter som kan drive samfiske for låssetting. Notfartøy som skal drive samfiske etter sild i Nordsjøen og Skagerrak må begge tilhøre enten lukket eller åpen gruppe. Fartøy som har drevet selvstendig fiske i et kalenderår kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet har minst 20 % igjen av egen kvote hver gang fartøyet skal drive samfiske. Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrifter 6 jan 2015 nr. 14, 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33f), 10 juli 2015 nr. 885.

§ 33i.Begrensning i kvantum av norsk vårgytende sild og sild i Nordsjøen og Skagerrak som kan samfiskes I fisket etter norsk vårgytende sild kan et samfiskelag lande et kvantum tilsvarende summen av inntil 2 x 12,52 kvotefaktorer. I fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak kan et samfiskelag lande et kvantum tilsvarende summen av inntil 2 x 15 kvotefaktorer. Kvantum utover dette må det enkelte fartøyet fiske og lande alene. Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33g).

§ 33j.Krav til påmelding og antall fartøy i et samfiskelag Fartøy som skal drive samfiske må før samfisket starter være skriftlig påmeldt som samfiskelag til Norges Sildesalgslag. Ett samfiskelag kan være påmeldt til fiske på en eller flere arter. Påmeldingen som samfiskelag er gyldig i ett kalenderår. Ved påmelding må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende. Påmeldingen skal inneholde alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, registreringsmerke, ansvarshavende og i hvilket fiskeri det skal drives samfiske. Hvert fartøy kan bare delta i ett samfiskelag per kalenderår. Denne begrensningen gjelder per art. Et fartøy kan likevel delta i ett nytt samfiskelag dersom tidligere fartøy i samfiskelaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33h).

§ 33k. Krav til låssetting og innmelding av fangsten All samfisket fangst skal låssettes. Fangsten er låssatt når den er sikret i merd/pose. Fisk som holdes i snurpenot på siden av fartøyet er ikke ansett som låssatt. Straks

fangsten er låssatt skal fisker melde den inn til Norges Sildesalgslag. Dette gjelder uavhengig av om fangsten skal meldes til auksjon eller lagres i låset. Låssted med tilhørende koordinater (geografisk posisjon) og kommune skal angis i innmeldingen. Samfiskeoperasjonen er avsluttet når fangsten er låssatt og innmeldt til Norges Sildesalgslag. Lås som oppankres eller fortøyes til land skal merkes på forsvarlig måte med minimum én blåse fra hvert deltakende fartøy i samfiskelaget. Samfiskelaget plikter å føre tilsyn med at den låssatte fangsten håndteres og oppbevares i tråd med bestemmelsene om fangst av fisk som skal holdes levende i kapittel XVIII. Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33i), 24 juni 2015 nr. 859.

§ 33l. Landing og samføring av samfisket og låssatt fangst Landing av låssatt fangst kan skje ved opptak fra lås i sjøen til godkjent førings-/kjøperfartøy. Den låssatte fangsten kan også tas opp og føres i land av ett eller begge fartøyene i samfiskelaget (samføring). Ved samføring skal samfiskelaget snarest mulig melde fra til Norges Sildesalgslag om tidspunktet for opptak fra lås, kvantumet som skal samføres og landingssted. Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrifter 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33j), 24 juni 2015 nr. 861.

KAPITTEL VI. FORBUD MOT Å FISKE BESTEMTE ARTER TIL BESTEMTE TIDER § 34.Fredningstid for kveite, breiflabb, uer og leppefisk Det er forbudt å drive fiske etter kveite sør for 62° N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars. Det er forbudt å drive fiske etter kveite med andre redskap enn krok nord for 62° N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars. Det er forbudt å fiske breiflabb med garn nord for 64° N i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 20. mai og fra 20. desember til og med 31. desember. I området mellom 62° N og 64° N gjelder forbudet fra og med 1. mars til og med 20. mai. Det er forbudt å fiske uer med konvensjonelle redskaper nord for 62° N utover det som følger av § 39 annet ledd. Forbudet gjelder ikke for fartøy som fisker med juksa. Det er forbudt å fiske leppefisk med teiner og ruser i følgende områder i følgende tidsrom: a) På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder fra og med 1. april til og med 9. juni. b) På kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane fra og med 1. april til og med 30. juni. c) På kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland fra og med 1. april til og med 15. juli. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 21 des 2005 nr. 1782, 14 feb 2006 nr. 168, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008), 13 jan 2009 nr. 38, 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 14 jan 2010 nr. 27, 28 mars 2011 nr. 348, 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 30 mars 2012 nr. 272, 11 mars 2013 nr. 267, 3 juli 2014 nr. 936, 19 feb 2015 nr. 143.

§ 34a. Fredningstid for hummer Det er forbudt å fange hummer eller sette ut teiner med eller uten agn til fangst av hummer i nedenfor nevnte områder og tidsrom: a) På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Sogn og Fjordane fylke fra og med 1. januar til 1.

www.norskfisker.no

285


oktober kl. 0800 og fra og med 1. desember til og med 31. desember. b) I resten av landet fra og med 1. januar til 1. oktober kl. 0800. Det er forbudt å sette eller trekke teiner til fangst av hummer på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige fra en time etter solnedgang til en time før soloppgang. Det er hele året forbudt å fange hummer som bærer utvendig rogn (rognhummer). Fra og med 1. januar til 1. oktober kl. 0800 er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. Hummer som innen 1. januar er innmeldt og registrert av salgslagene for omsetning kan likevel oppbevares i sjøen inntil slik omsetning kan skje. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til å oppbevare hummer i sjøen til godkjent kjøper. Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 18 nov 2008 nr. 1237.

§ 34b. Vanning av hummerteiner Uten hinder av forbudet i § 34a kan hummerteiner før fredningstidens utløp settes til «vanning» som angitt nedenfor: a) Teinene må ikke settes i sjøen tidligere enn 8 dager før fredningstidens utløp. b) Teinene må under vanning være åpne og må ikke forsynes med agn. c) Teinene må settes ut samlet, fortrinnsvis i fjæren eller på grunt vann. Teinene må ikke settes ut på hummerplass. d) Teinene kan også henges ut til vatning fra kai eller fra forankret fartøy, men må i tilfelle ikke komme i berøring med bunnen. Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439.

§ 34c. Dispensasjon fra fredningsbestemmelser Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra fredningstiden for hummer, jf. § 34a første, tredje og fjerde ledd, og tillate fangst av rognhummer når det er nødvendig for etablering av akvakultur med hummer og slik fangst vurderes å være forsvarlig ut fra hummerbestandens tilstand i det aktuelle området. Det kan også gjøres unntak fra § 33 første ledd. Tillatelse kan kun gis til innehaver av tillatelse til å drive oppdrett av hummer. Den som gis tillatelse etter første ledd plikter å sette ut et antall hummerunger på fangststedet som antas å minst kompensere for den reduserte rekrutteringen som følge av uttaket av rognhummer. Fanget rognhummer skal gjenutsettes på fangststedet snarest mulig etter kultivering, med mindre Fiskeridirektoratet bestemmer noe annet. Det kan settes vilkår for tillatelse etter første ledd, herunder om antall hummerunger som skal settes ut, rapporteringsrutiner, merking av hummer som settes ut mv. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2009 nr. 651. Endret ved forskrift 2 sep 2011 nr. 1000.

§ 35. Forbud mot å fiske på søn- og helligdager I perioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00. Det er forbudt for norske fartøy å tråle etter reker sør for 62° N fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00 og på helligdager unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag.

286

Endret ved forskrifter 17 mars 2009 nr. 331, 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013).

§ 35a. Fredningstid for kystbrisling Det er forbudt å drive fiske etter kystbrisling i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 31. juli. Fiskeridirektoratet kan for hele eller deler av kysten eller avgrensede områder, gjøre unntak fra fredningstiden for kystbrisling, så som når avtaksmessige hensyn gjør det forsvarlig. Når biologiske eller innblandingsmessige hensyn tilsier det, kan Fiskeridirektoratet forlenge fredningstiden. Uten hinder av denne paragraf kan vedkommende salgslag i samsvar med praksis tillate å bringe i land marginale kvanta storbrisling, dvs 60 % over 11 cm. Uten hinder av denne paragraf kan vedkommende salgslag før fredningstidens opphør gjennomføre et begrenset prøvefiske. Tilføyd ved forskrift 26 juni 2012 nr. 684.

KAPITTEL VII. BIFANGST VED FISKE UTENOM SKAGERRAK § 36. Bifangst ved fiske med stormasket trål og snurrevad Ved fiske med trål er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav d tillatt å ha inntil 15 % bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske med trål utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å ha inntil 20 % bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske med trål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav f tillatt å ha inntil 15 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Endret ved forskrifter 26 jan 2013 nr. 74.

§ 37. Bifangst ved fiske med småmasket trål (1) Ved fiske sør for 64° N er det tillatt å ha bifangst av arter som angitt i § 43 nr. 1 – 17 og nr. 28. Bifangsten av torsk, hyse og sei til sammen skal ikke overstige 20% i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (2) Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse og sei. (3) Ved fiske etter tobis med mindre maskevidde enn 16 mm er det forbudt å ha mer enn 10% bifangst i vekt av andre fiskearter i de enkelte fangster og ved landing. (4) Ved fiske etter vassild utenom områdene nevnt i § 16 bokstav c) er det tillatt å ha inntil 5% bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (5) Ved fiske etter vassild innenfor områdene nevnt i § 16 bokstav c er det tillatt å ta kolmule som bifangst. (6) Ved fiske etter vassild er det nord for 64° N tillatt å ha inntil 10% bifangst av torsk, hyse og sei til sammen i vekt av de enkelte fangster og ved landing. (7) For fartøy som ikke har vassildtråltillatelse er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av vassild i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (8) Det er tillatt å ha inntil 0,5 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing, men maksimalt 500 kg breiflabb pr. tur. (9) Ved fiske etter lodde er det forbudt å ha bifangst av

www.norskfisker.no


§ 43.Minstemål 1. Kveite 2. Torsk 3. Hyse 4. Lysing 5. Rødspette 6. Mareflyndre 7. Sandflyndre 8. Lomre 9. Tunge 10. Piggvar 11. Slettvar 12. Glassvar 13. Hvitting 14. Skrubbe 15. Ål

Det er forbudt å fiske fisk mindre enn: a) nord for 62° N b) sør for 62° N a) nord for 62° N b) sør for 62° N a) i området beskrevet i § 3 nr. 1, 2 og 3 (utenom Skagerrak) b) i Skagerrak beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak)

80 cm 44 cm 40 cm 40 cm 31 cm 30 cm 29 cm 27 cm 28 cm 23 cm 25 cm 24 cm 30 cm 30 cm 25 cm 32 cm 20 cm 40 cm 37 cm 45 cm 40 cm 42 cm

a) Gulål b) Blankål a) nord for 62° N b) sør for 62° N c) For fisket etter sei med not gjelder følgende minstemål: - i området nord for Lofotodden sørligste punkt og derfra i rettvisende peiling vest, Lofotens innerside og videre innover til bunnen av Ofotfjorden med tilstøtende fjordarmer. I åpne sund på Lofotens innerside og i Ofotfjorden begrenses området av følgende linjer: Sundstraumen ved Sund lykt i rettvisende vest, Nappstraumen ved Grænvika lykt i rettvisende vest, Gimsøystraumen ved Ryngvær nordre lykt i rettvisende vest, Raftsundet ved Digermulen lykt i rettvisende vest, Tjeldsundet ved Lødingen lykt i rettvisende øst og Ramsundet ved Ramnesodden i rettvisende vest 40 cm - Mellom Lofotodden som beskrevet ovenfor og 62° N - I området mellom 66° 33’ N og 62° N gjelder likevel et minstemål på 35 cm inntil Fiskeridirektoratet har beregnet oppfisket 3 000 tonn sei i dette området i det enkelte reguleringsår. Sør for 62° N innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene 32 cm 17. Pigghå 70 cm 18. Blåkveite 45 cm 19. Breiflabb i garnfiske 60 cm 20. Uer a) Uer utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene 30 cm 32 cm b) Uer innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene 21. Makrell 30 cm 22. Sild Sild fisket i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak), unntatt norsk fjordsild fisket 18 cm innenfor 2 nautiske mil fra grunnlinjene 23. Nordsjøsild 20 cm 24. Norsk vårgytende sild 25 cm 25. Trondheimsfjordsild 23 cm 26. Lodde a) Nord for 62° N 11 cm b) I fiskerisonen ved Jan Mayen 12 cm 27. Reker 6 cm 28. Sjøkreps 13 cm 29. Krabbe 13 cm 30. Krabbe På kyststrekningen Rogaland mot grensen til Sverige 11 cm 31. Haneskjell 6,5 cm 32. Hummer 25 cm 33. Kongekrabbe 13 cm 34. Stort kamskjell 10 cm 35. Leppefisk, unntatt 11 cm grøngylt og berggylt Grøngylt 12 cm Berggylt 14 cm 36. Tobis 10 cm 37. Brisling 10 cm 38. Makrellstørje 115 cm og 30 kg 39. Snøkrabbe 10 cm

16. Sei

Endret ved forskrifter 20 mai 2005 nr. 439, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 29 mai 2007 nr. 564, 4 juli 2007 nr. 882, 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008, endring i nr. 16 bokstav d annet strekpunkt tolket til å skulle være tredje strekpunkt), 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 13 jan 2009 nr. 38, 17 mars 2009 nr. 331, 30 juli 2009 nr. 1026, 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 28 mars 2011 nr. 348, 24 mars 2011 nr. 346 (i kraft 1 aug 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 30 mars 2012 nr. 272, 26 juni 2012 nr. 684, 14 juni 2013 nr. 640, 21 mars 2014 nr. 308, 24 mars 2014 nr. 330, 22 des 2014 nr. 1897 (i kraft 1 jan 2015), 19 feb 2015 nr. 143, 23 feb 2015 nr. 152

www.norskfisker.no

287


torsk, hyse, blåkveite og sild. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 7 nov 2005 nr. 1280, 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010).

§ 38. Bifangst ved fiske med reketrål Ved fiske etter reker sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr er det tillatt å ta fisk som bifangst. Bifangsten av torsk og hyse ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan til sammen ikke overstige 10% i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Det er likevel forbudt å ha mer enn 10 % bifangst av breiflabb og 5 % bifangst av torsk i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Endret ved forskrifter 21 juni 2013 nr. 724.

§ 39. Bifangst ved fiske med konvensjonelle redskap Ved fiske med konvensjonelle redskap er det uten hinder av forbudet i § 34 tredje ledd tillatt å ha inntil 25 % bifangst av uer. Bifangsten av uer regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00. For fartøy som ikke lander flere ganger pr. uke regnes bifangsten i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske med konvensjonelle redskap i tidsrommet fra og med 4. august til og med 31. august og fra og med 29. september til og med 21. desember er det tillatt å fiske og lande uer uten hinder av forbudet i § 34 tredje ledd. Andelen uer regnet i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl. 00.00 til søndag klokken 24.00, skal likevel ikke overstige 50 % av all fangst i perioden. Ved fiske med garn er det uten hinder av forbudet i § 34 andre ledd tillatt å ha inntil 5% bifangst av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske med garn er det uten hinder av forbudet i § 34 første ledd tillatt å ha inntil 1 % bifangst av kveite. Bifangsten regnes i rund vekt basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i perioden fra og med 20. desember til og med 31. mars. Endret ved forskrifter 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 3 juli 2014 nr. 936.

§ 40. Måling av bifangst Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg for representativt for fangstens sammensetning. KAPITTEL VIII. BIFANGST VED FISKE I SKAGERRAK § 41. Bifangst ved fiske i Skagerrak I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder følgende bifangstregler: a) Generell bifangstregel. Ved bruk av redskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 43 nr. 1-16 samt nr. 27, 28 og 32 ikke overstige 10% i vekt av den totale fangst tatt med slike redskap. Denne bifangstregelen gjelder likevel ikke for bifangster tatt i direkte fiske som går inn under bestemmelsene i bokstavene c) og d) i denne paragrafen. b) Måling av bifangst.

288

Bifangster som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Bifangsten kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg. c) Bifangst ved fiske etter hvitting. Ved fiske etter hvitting med trålredskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 43 nr. 1-17 samt nr. 28 og 32 ikke overstige 30% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap. d) Bifangster av sild. (1) Ved fiske etter brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 10% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap. (2) Ved fiske etter andre fiskearter enn brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 5% i vekt av den totale fangsten om bord tatt med slike redskap. e) Ved fiske med konsumtrål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav f) tillatt å ha inntil 15 % bifangst av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske med reketrål er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord. Ved fiske med garn etter andre arter er det tillatt å ha inntil 5 % breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Fartøy som fisker med småmasket trål kan ha inntil 0,5 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing, men maksimalt 500 kg breiflabb pr. tur. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 3 april 2007 nr. 403, 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012).

§ 42. Bifangst og større innblanding ved fiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder følgende bestemmelser om bifangst og større innblanding: a) Innblanding ved fiske etter sjøkreps. Ved fiske etter sjøkreps med redskap med maskevidde ikke mindre enn 70 mm skal innblandingen av kveite, torsk, hyse (kolje), lysing, gullflyndre (rødspette), mareflyndre (hundetunge), sandflyndre, lomre (bergflyndre), tunge, piggvar, slettvar, glassvar, hvitting, skrubbe, gulål, blankål, hummer, krabbe og sei ikke overstige 70% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap. b) Bifangst ved fiske etter reker. Ved fiske etter reker med redskap med maskevidde ikke mindre enn 35 mm skal bifangsten av artene nevnt under bokstav a) samt sjøkreps ikke overstige 50% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap. c) Måling av bifangst og større innblanding. Bifangster og større innblanding som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Innblandingsforholdet kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg.

www.norskfisker.no


§ 43. Se tabell på side 287. § 44. Måling av fisk (1) Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler. (2) P igghå skal måles fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflik. (3) H ummer og sjøkreps skal måles fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp. (4) R eker skal måles fra forkant av øyet til bakre kant av halen. (5) K rabbe skal måles over skallets største bredde. (6) H aneskjell skal måles som lengste lengde fra skallhengsel til motsatt skallkant. (7) S tort kamskjell skal måles over skallets lengste lengde. (8) K ongekrabbe skal måles fra indre ende av øyehulen til innbuktning i bakkant midt på ryggskjoldet. (9) R eker, sjøkreps og hummer kan uten hinder av § 43 nr. 27, 28 og 32 også måles ved å måle carapaxlengden. Carapaxlengden for reker (1,5 cm), sjøkreps (4 cm) og hummer (9 cm) skal måles fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt midt oppe på ryggen. Endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 17 mars 2009 nr. 331.

§ 45. Unntak fra minstemålbestemmelsene Minstemål fastsatt i § 43 nr. 16 gjelder ikke for sei til bruk i egen husholdning eller for sei som fiskes til eget agnforbruk. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for agnfiske av sei som ikke er til eget agnforbruk. Minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 gjelder ikke for fiske med garn og krokredskaper og ikke for notfanget makrell som låssettes og anvendes til konsumformål. I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 bare for makrell som skal brukes til annet enn menneskeføde eller agn. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra minstemålsbestemmelsen for makrell, gulål og blankål. Minstemål fastsatt i § 43 gjelder ikke fiske med håndsnøre i forbindelse med arrangementer i regi av fiskeforeninger hvor bare barn og unge kan delta. Endret ved forskrifter 26 jan 2013 nr. 74

§ 46. Innblanding av fisk under minstemål I områdene utenom Skagerrak er det adgang til å ha inntil 10 % av den enkelte art under minstemål i antall i de enkelte fangster. Dette gjelder ikke hummer og kveite, og heller ikke hvis noe annet følger av senere ledd i denne paragraf. Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62° N er det adgang til å ha til sammen 15 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter hyse med line i statistikkområde 03 (Øst-Finnmark) er det adgang til å ha til sammen 20 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter sei med not i området mellom 66° 33′ N og 62° N er det når minstemålet på notfisket sei er 40 cm tillatt å ha inntil 30 % sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter sei med not nord for 66° 33′ N er det tillatt å ha inntil 20 % sei under minstemål i

antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter blåkveite er det adgang til å ha 15% blåkveite under minstemål i antall i de enkelte fangster. Fartøy som fisker med garn kan ha inntil 5% breiflabb under minstemål i antall i det enkelte hal og om bord. Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landing av artene nevnt i § 43 nr. 1 - 17 og nr. 21 og 22 inneholde opptil 10% i vekt av fisk under minstemål regnet for hver art. Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landinger av reker og sjøkreps inneholde opptil 10% i vekt av slike skalldyr under minstemål regnet for hver art. Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg rekefangst. Ved fiske etter reker skal innblanding av blåkveite under minstemål ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det adgang til å ha inntil 20% norsk vårgytende sild under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 10 % lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 300 eksemplarer pr. tonn lodde av hver av artene torsk, hyse, blåkveite og sild under minstemål. Ved fiske etter kystbrisling er det adgang til å ha inntil 20 % brisling under minstemål regnet i vekt. Ved fiske etter uer er det adgang til å ha inntil 15 % uer under minstemål i antall i de enkelte fangster. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 21 des 2005 nr. 1782, 20 feb 2006 nr. 230, 20 mars 2006 nr. 363, 20 okt 2006 nr. 1182, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 29 mai 2007 nr. 564, 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 13 jan 2009 nr. 38, 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 9 feb 2012 nr. 130, 26 juni 2012 nr. 684, 11 mars 2013 nr. 267, 14 juni 2013 nr. 640, 24 mars 2014 nr. 330, 22 des 2014 nr. 1897 (i kraft 1 jan 2015).

§ 47. Stenging av områder for å begrense fangst av fisk under minstemål For å begrense fisket av reker, torsk, hyse, sei og blåkveite under minstemål, samt uer under 32 cm, kan Fiskeridirektoratet forby fisket etter disse artene i visse områder nord for 62° N. For å begrense fisket av torsk, sei, hyse og hvitting under minstemål kan Fiskeridirektoratet forby fiske med trål og snurrevad i visse områder sør for 62° N dersom det ved fiske med stormasket trål eller snurrevad er større innblanding enn til sammen 15 % torsk, sei, hyse og hvitting under minstemål i antall i de enkelte fangster. Området kan stenges i inntil 14 dager, hvoretter område gjenåpnes automatisk. Sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr kan størrelsen på område tilsvare inntil 500 kvadratnautiske mil, mens det kan tilsvare inntil 250 kvadratnautiske mil i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak). Innenfor det stengte området kan det likevel fiskes med reketrål dersom sorteringsrist er installert i trålen og oppsamlingspose ikke er påmontert, pelagisk trål etter makrell, hestmakrell eller sild, og konvensjonelle (garn, line teiner) redskap. Endret ved forskrifter 27 aug 2009 nr. 1140 (i kraft 1 sep 2009), 9 feb 2012 nr. 130, 11 mars 2013 nr. 267, 21 mars 2014 nr. 308.

www.norskfisker.no

289


KAPITTEL X. FORBUD MOT UTKAST OG OPPMALING § 48.Forbud mot utkast All fangst av fisk utenom området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) skal føres i land. Dette gjelder likevel ikke for: 1. Levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. 2. Lovlig fanget fisk som er levedyktig når den slippes på sjøen. 3. Død eller døende fisk av andre arter enn: Akkar Ansjos Blåkveite Blålange Blåsteinbit Breiflabb Brisling Brosme Brudefisk (beryx) Dolkfisk Flekkpagell Flekksteinbit Glatthodefisk Gråsteinbit Hai, herunder - blåhai - pigghå Havabbor Hestmakrell Hyse Hvitting Isgalt Kolmule Lange Lodde Lyr Lysing Makrell Makrellstørje Morider Orange Roughy Polartorsk Reke Rognkjeks Rødspette og andre flyndrearter Sardin Sei Sil, herunder tobis Sild Skate Skjellbrosme Skolest Slirefisk Strømsild Torsk Tunger Uer Var, herunder - piggvar - slettvar - glassvar Vassild

290

Vrakfisk Øyepål Ål. All fangst av fisk i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) skal føres i land. Dette gjelder likevel ikke for: 1. Fisk fanget med teiner og ruser. 2. Levedyktig fisk tatt med håndsnøre, fiskestang eller lignende håndredskap, som er fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressurslova. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. 3. Død eller døende fisk av andre arter enn: Blålange Breiflabb Brisling Brosme Gråsteinbit1 Hai, herunder1 - blåhai1 - pigghå1 Hestmakrell1 Hyse Hvitting Kolmule1 Lange Lyr Lysing Makrell Reke (Pandalus Borealis) Rognkjeks1 Rødspette og andre flyndrearter1 Sei Sil, herunder tobis1 Sild Sjøkreps1 Skjellbrosme1 Skolest Torsk Tunger1 Uer1 Piggvar1 Slettvar1 Vassild1 Øyepål1 Ved fiske med reketrål nord for 62° N gjelder ikke ilandføringsplikten som nevnt i første ledd nr. 3 når samlet innblanding av andre arter enn reke ikke overstiger 5 % i vekt av rekefangsten i det enkelte hal. Fiskeridirektoratets regionkontor kan påby opptak av fangst. Endret ved forskrifter 20 mars 2006 nr. 363, 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009), 25 mai 2010 nr. 1358 (i kraft 1 aug 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 16 mars 2011 nr. 302, 7 juli 2011 nr. 764, 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 11 des 2012 nr. 1236 (i kraft 1 jan 2013), 26 jan 2013 nr. 74, 21 juni 2013 nr. 724, 28 juni 2013 nr. 813, 20 juni 2014 nr. 854, 23 feb 2015 nr. 152. 1 Gjelder fra og med 1. januar 2015.

§ 48a. Slipping av fangst i notfisket etter makrell I notfisket etter makrell er det ikke tillatt å slippe hele eller deler av fangsten når det er fare for neddreping, jf. § 48 første ledd nr. 3. På selve noten skal det være påmontert en markeringsblåse ved 7/8 av notens lengde. Med «notens lengde» forstås lengden fra notøre til notøre. Punktet 7/8 av notens lengde skal merkes med en hvit blåse med en omkrets på minimum 40’’. Blåsen

www.norskfisker.no


skal festes på flåen og være godt synlig og egnet til å reflektere lys. Ved eventuell slipping av fangst må noten være klargjort for slipping når markeringsblåsen tas om bord. Noten skal da ha en tilstrekkelig stor utslippsåpning til at makrell kan svømme fritt ut. En påbegynt slippeoperasjon kan avsluttes også etter at markeringsblåsen er tatt om bord ved at noten lukkes. Noten kan da ikke åpnes igjen. Tilføyd ved forskrift 20 juni 2014 nr. 854.

§ 49.Oppmaling av torsk, hyse, sei, kystbrisling og vassild Det er forbudt å fiske eller lande torsk, hyse, sei, kystbrisling og vassild til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr. Vedkommende salgslag kan dispensere fra oppmalingsforbudet. Endret ved forskrifter 19 mai 2006 nr. 546, 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 17 mars 2009 nr. 331, 22 des 2014 nr. 1897 (i kraft 1 jan 2015

§ 50. Forbud mot avsilingsrist, renner o.a. som kan nyttes som sorteringsutstyr for sild og makrell (1) I fisket etter sild og makrell er det ikke tillatt å ha rister i avsilingskassen eller i renner fra avsilingskassen (avsilingsanlegget) som kan nyttes som sorteringsutstyr. (2) R ister som er nødvendige om bord for avsiling av vann fra fisk (hele avsilingsanlegget) kan ikke ha større åpning mellom spilene enn 10 mm. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare, jf. § 51. (3) Dersom det brukes perforerte plater i avsilingskassen må avsilingshullene ikke være over 10 mm i diameter, dog kan diameteren i avsilingshullene være inntil 15 mm i tilførselsrenner, utenom selve silekassen til fisketankene. (4) D et er ikke tillatt å ha om bord rister eller utstyr, somkan nyttes i avsilingsanlegget, med større spilavstand eller hulldiameter enn beskrevet i første ledd. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare. § 51. Montering av avsilingsrister Avsilingsrister for avsiling av vann fra fisk, skal sveises fast til avsilingskassen. § 52. Forbud mot sorteringsmaskiner og andre innretninger som kan nyttes til utkast av fisk (1) Det er forbudt å ha om bord og å nytte innretninger og utstyr som kan benyttes til oppmaling og utkast av fisk, og som ikke har en legitim funksjon i forbindelse med fartøyets behandling av fangsten eller som av sikkerhetsmessige grunner er pålagt av Sjøfartsdirektoratet eller annen myndighet. (2) V ed fiske etter sild, makrell og lodde er det forbudt for ringnotfartøy og trålere å ha sorteringsmaskiner om bord. (3) Forbudet i andre ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord (sjølprodusenter). Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk lett kan kastes eller føres tilbake i sjøen. Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 21 jan 2011 nr. 63.

KAPITTEL XI. FORBUD MOT Å DRIVE TRÅLFISKE UTENFOR 12 NAUTISKE MIL (TRÅLFRIE SONER OG FLEKSIBLE OMRÅDER) § 53. Tids- og områdebegrenset trålforbud (1) Det er forbudt å fiske med trål i følgende områder og til følgende tider: a) På Nordbanken og Øverbanken avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 70 ° 55’ N 30 ° 10,5’ Ø (ved fiskerigrensen) 71 ° 12’ N 30 ° 43’ Ø 70 ° 45’ N 31 ° 50’ Ø 70 ° 34’ N 31 ° 29’ Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 1. oktober - 1. mars. b) Jennegga-Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 68 ° 50’ N 13 ° 50’ Ø (ved fiskerigrensen) 69 ° 09’ N 13 ° 37’ Ø 69 ° 33’ N 15 ° 32’ Ø 70 ° 00’ N 16 ° 28’ Ø 70 ° 00’ N 17 ° 28’ Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 20. oktober - 20. mars. c) På Storegga avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 63 ° 00’ N 05 ° 15’ Ø 63 ° 00’ N 04 ° 53’ Ø 63 ° 27’ N 05 ° 24’ Ø 63 ° 27’ N 05 ° 48’ Ø. Forbudet gjelder hele året, og bare for fartøy større enn 35 meter største lengde eller med en bruttotonnasje over 400 etter 1969-konvensjonens måleregler. Fartøy som etter oppmåling av 1947-konvensjonens måleregler hadde en bruttotonnasje under 200 og som ikke er ombygget slik at fartøyets tonnasje er økt, kan likevel fiske med trål i området selv om fartøyet oppmålt etter 1969-konvensjonen overstiger en bruttotonnasje på 400. (2) Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd for fiske med småmasket trål etter lodde eller reker, og for enkelte fartøy, når særlige grunner tilsier det. § 54. Etablering av fleksible områder (1) Med fleksibelt område menes nærmere avgrensede områder der fisket reguleres i bestemte tidsrom, med begrensninger eller forbud mot fiske med bestemte redskaper, i hele området eller deler av området. I slike områder kan antall deltagende fartøy også begrenses. (2) I Norges økonomiske sone kan det etableres fleksible områder: a) Når det på grunn av store ansamlinger av fiskefartøy eller av andre grunner oppstår stor fare for redskapskollisjoner. b) Når det er behov for å gi fiskere med ulike redskaper driftsmuligheter innenfor et område. (3) Reguleringer etter annet ledd bokstav b kan bare iverksettes når dette kan skje uten at reguleringene i vesentlig grad går ut over andre redskapstyper som allerede er i drift i området. Iverksatte reguleringer kan opprettholdes til fordel for fiskere med faststående redskaper selv om fartøyene for en kortere pe-

www.norskfisker.no

291


riode har forlatt feltet for landing av fangst, bunkring eller på grunn av vanskelige værforhold mv. § 55. Tids- og områdebegrensning for etablering av fleksible områder Innenfor følgende områder og tidsrom kan Fiskeridirektoratet etablere fleksible områder: a) På Jennegga-Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 70 ° 00’ N 17 ° 28’ Ø (ved fiskerigrensen) 70 ° 00’ N 16 ° 28’ Ø 70 ° 14’ N 16 ° 58’ Ø 70 ° 14’ N 17 ° 56’ Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 20. oktober - 20. mars. b) På Moskenesgrunnen avgrenset av linjer mellom følgende posisjoner: 68 ° 08’ N 11 ° 52’ Ø 68 ° 23’ N 10 ° 52’ Ø 68 ° 42’ N 12 ° 17’ Ø 68 ° 32’ N 12 ° 46’ Ø i tidsrommet 1. januar - 15. mai. c) På Røstbanken avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 67 ° 00’ N 11 ° 41’ Ø (ved fiskerigrensen) 67 ° 00’ N 10 ° 52’ Ø 67 ° 30’ N 10 ° 41’ Ø 67 ° 53’ N 11 ° 15’ Ø 67 ° 53’ N 12 ° 10,5’ Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 1. januar - 15. mai. d) På Haltenbanken avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 64 ° 24’ N 09 ° 00’ Ø (ved fiskerigrensen) 64 ° 42’ N 09 ° 00’ Ø 64 ° 55’ N 08 ° 20’ Ø 64 ° 24’ N 08 ° 20’ Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 1. januar - 31. mai. § 56. Forhåndsinformasjon om reguleringer (1) Melding om vedtak om regulering, fastsetting av forbud eller endring av forbud i henhold til § 54 og § 55 skal gis minst 12 timer før reguleringen, forbudet eller endringen blir satt iverk. Melding skal gis over bestemte radiofrekvenser eller på annen betryggende måte. (2) Alle fiskefartøy i området er forpliktet til å lytte på slike radiofrekvenser som er nevnt i første ledd for å motta nødvendig informasjon om reguleringer mv. (3) I særlige tilfeller kan Kystvakten midlertidig gjennomføre slike reguleringer som nevnt i § 54 og § 55. Slike midlertidige reguleringer skal så snart som mulig stadfestes av Fiskeridirektoratet. § 57. Plikt til å kontakte Kystvakten (1) Fiskefartøy som ankommer områder hvor det etter § 54 og § 55 kan iverksettes reguleringer, skal, før redskap settes ut, kontakte Kystvakten for å få opplysninger om fastsatte reguleringer innenfor området. (2) Fartøy skal rette seg etter anvisninger som gis av Kystvakten, og treffe alle tiltak for å forebygge konflikter. (3) Fiskefartøy som driver med faststående redskaper, skal gi Kystvakten opplysninger om nøyaktige posisjoner av redskaper som settes ut.

292

(4) Dersom ett fartøy eller flere forlater området, skal melding om dette sammen med melding om hvorvidt redskap er trukket, gis til kystvakten. KAPITTEL XII. ADGANG TIL Å DRIVE TRÅLFISKE INNENFOR 12 NAUTISKE MIL FRA GRUNNLINJENE UTENFOR DET NORSKE FASTLAND § 58. Adgang til å fiske med småmasket flytetrål innenfor 12 nautiske mil Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål etter forskrift 12. desember 1986 nr. 2185 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål § 8-1, kan drive fiske med småmasket flytetrål etter norsk vårgytende sild innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Videre kan fartøy med loddetråltillatelse etter nevnte forskrifts § 9-1 drive fiske med småmasket flytetrål etter lodde i nevnte område. Endret ved forskrift 21 des 2005 nr. 1782. § 59. Adgang til å fiske med småmasket bunntrål i området mellom 4 og 12 nautiske mil (1) Fartøy under 34 meter største lengde, og med en bruttotonnasje under 250 etter 1947-konvensjonens måleregler og under 500 etter 1969-konvensjonens måleregler, kan drive trålfiske etter vassild, skolest og kolmule med småmasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil sør for 67 ° 10’ N. Fartøy nevnt i første punktum og som i tillegg til vassildtråltillatelse har adgang til å delta i fiske etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62 ° N, kan i perioden fra og med 1. april til og med 30. september drive trålfiske etter vassild med småmasket bunntrål mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene i området mellom 64 ° 00’ N og 67 ° 10’ N. (2) I de tilfeller industrien i andre halvår har mangel på råstoff til farseproduksjon av vassild kan Fiskeridirektoratet etter søknad tillate fartøy under 43 meter største lengde å fiske vassild med småmasket bunntrål mellom 8 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene i området mellom 64 ° N og 66 ° N. (3) Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler og som hadde en bruttotonnasje under 250, men som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger 500 uten at fartøy er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål i området nevnt i første ledd. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet, og egen tillatelse derfra må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort. Endret ved forskrifter 19 mai 2006 nr. 546, 4 sep 2007 nr. 1028.

§ 60. Adgang for visse fartøygrupper til å fiske med stormasket bunntrål innenfor 12 nautiske mil Følgende fartøy kan drive fiske med trål innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene som angitt nedenfor i de områder og tidsrom som fastsatt i § 61 og § 62: a) Mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene: Fartøy med en bruttotonnasje inntil 500 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil 1.200 etter 1969-konvensjonens måleregler.

www.norskfisker.no


b) Mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene: Fartøy med en bruttotonnasje inntil 300 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil 700 etter 1969-konvensjonens måleregler. c) Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler hadde en bruttotonnasje under henholdsvis 500 eller 300, og som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger henholdsvis 1.200 og 700 uten at fartøyet er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål i områdene som nevnt under henholdsvis bokstav a og b. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet og egen tillatelse må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort. Endret ved forskrifter 20 mai 2005 nr. 439, 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008).

§ 61. Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil hele året (1) I følgende områder mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å fiske med trål hele året: a) S ør for 67° 10 ’ N og langs kysten til grensen mot Sverige. b) Nord for 68° 35’ N og inntil 69° 12’ N. c) Nordøst for 16° Ø og inntil 69° 43’ N. d) Nord for 69° 47’ N og inntil 19° Ø. e) Nordøst for 19° 30’ Ø og inntil fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark. (2) I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 67° 10’ N og 68° 35’ N er det tillatt å fiske med trål når det ikke er satt Lofotoppsyn. Endret ved forskrift 16 juni 2009 nr. 656. § 62.Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil bestemte tider av året I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene nord for 69° 12’ N til 15° 25’ Ø er det tillatt å fiske med trål i tidsrommet fra og med 15. februar til og med 15. mai. I følgende områder mellom 6 - 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å fiske med trål i tidsrommet fra og med 16. april til og med 31. oktober: a) Grimsbakken: Fra 69° 43’ N til 69° 47’ N. b) Fugløybanken: Fra 19° Ø til 19° 30’ Ø. I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det i Finnmark fylke tillatt å fiske med trål hele året. Denne tillatelse gjelder ikke følgende områder og tidsrom: a) I området mellom 6 og 8 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 22° 20’ Ø og 23° 40’ Ø fra og med 1. oktober til og med 15. april. b) I det området mellom 6 og 8 nautiske mil som ligger øst for 23° 40’ Ø og sør for en linje trukket fra 8-milsgrensen ved 23° 40’ Ø til 6-milsgrensen ved 23° 53’ Ø fra og med 1. oktober til og med 14. mars. c) Innenfor et område avgrenset av rette linjer gjennom følgende posisjoner fra og med 1. april til og med 15. oktober: 1. 70° 35,6’ N 31° 12,5’ Ø 2. 70° 37,0’ N 31° 18,5’ Ø og langs fiskerigrensen til

3. 70° 51,1’ N 30° 31,0’ Ø 4. 70° 47,6’ N 30° 21,4’ Ø og videre i en rett linje til posisjon 1. Endret ved forskrifter 19 mai 2006 nr. 546, 3 sep 2010 nr. 1243.

§ 63. Fylkesgrensefastsettelse Ved anvendelsen av denne forskrift trekkes fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra et punkt i Kvænangsfjorden. Dette punktet ligger midt på rettlinjen fra Svartskjær til Skuta på nordøsthjørnet av Arnøya (sjøkart nr. 93, 1965) i posisjon 70 ° 14,2’ N og 21 ° 0,1’ Ø. Fra nevnte posisjon trekkes en linje rettvisende 340 ° loddrett på 12 nautiske mils grensen til et punkt i posisjon 70 ° 42,4’ N, 20 ° 31’ Ø (sjøkart nr. 322, 1968). § 64. Fangstens anvendelse Fartøy som i ett kalenderår fisker med trål i områder i medhold av § 60, § 61 og § 62, skal lande sin fangst for bearbeidelse ved anlegg i Norge i fersk, frosset eller saltet tilstand. Fangsten kan ikke være filetert. § 65. Definisjoner (1) Med 1947-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift 19. juni 1964 om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1947-konvensjonen, og med 1969-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift 14. juni 1982 nr. 1044 om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1969-konvensjonen, med unntak av overgangsbestemmelsene i forskriftens § 19 og § 20. (2) Med stormasket bunntrål forstås trål med maskevidde på 80 mm eller mer og småmasket bunntrål og småmasket flytetrål forstås trål med maskevidde i størrelsen 50 mm til 16 mm. KAPITTEL XIII. BESKYTTELSE AV KORALLREV § 66. Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev (1) For å beskytte korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, og derigjennom bidra til en forsvarlig ressursforvaltning blant annet ved å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag, må det utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Det er forbudt å ødelegge revene med hensikt. (2) Innenfor følgende områder er det forbudt å drive fiske med redskap som slepes under fiske og i den forbindelse kan berøre bunnen: a) Sularevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. 64° 18,0’ N 007° 53,0’ Ø 2. 64° 10,5’ N 008° 17,0’ Ø 3. 63° 52,5’ N 007° 51,5’ Ø 4. 64° 00,0’ N 007° 26,0’ Ø b) Iverryggen, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. 64° 50,0’ N 009° 00,0’ Ø 2. 64° 55,0’ N 009° 30,0’ Ø 3. 65° 10,0’ N 009° 30,0’ Ø 4. 65° 10,0’ N 009° 10,0’ Ø c) Røstrevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:

www.norskfisker.no

293


1. 67° 36,2’ N 009° 32,9’ Ø 2. 67° 33,8’ N 009° 40,2’ Ø 3. 67° 17,3’ N 008° 57,1’ Ø 4. 67° 19,8’ N 008° 49,5’ Ø d) T isler, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. 59° 00,15’ N 010° 57,20’ Ø 2. 58° 59,70’ N 010° 57,20’ Ø 3. 58° 59,25’ N 010° 59,10’ Ø 4. 58° 59,85’ N 010° 59,10’ Ø e) F jellknausene, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. 59° 04,00’ N 010° 44,00’ Ø 2. 59° 04,00’ N 010° 45,25’ Ø 3. 59° 03,15’ N 010° 45,25’ Ø 4. 59° 03,15’ N 010° 44,00’ Ø f) E t område nordvest for Sørøya, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. N 70° 56,40’ Ø 22° 11,48’ 2. N 70° 55,80’ Ø 22° 13,80’ 3. N 70° 54,90’ Ø 22° 11,40’ 4. N 70° 55,38’ Ø 22° 09,30’ g) T rænarevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. N 67° 01,20’ Ø 10° 46,20’ 2. N 67° 01,20’ Ø 11° 21,00’ 3. N 66° 51,60’ Ø 11° 19,80’ 4. N 66° 51,60’ Ø 10° 46,20’ h) Breisunddjupet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. N 62° 37,80’ Ø 05° 07,20’ 2. N 62° 39,11’ Ø 05° 13,66’ 3. N 62° 38,27’ Ø 05° 12,38’ 4. N 62° 37,84’ Ø 05° 11,12’ 5. N 62° 37,10’ Ø 05° 10,63’ 6. N 62° 36,51’ Ø 05° 11,51’ 7. N 62° 35,10’ Ø 05° 13,00’ 8. N 62° 33,40’ Ø 05° 16,60’ 9. N 62° 32,40’ Ø 05° 21,60’ 10. N 62° 31,20’ Ø 05° 19,50’ 11. N 62° 30,00’ Ø 05° 13,80’ 12. N 62° 33,27’ Ø 05° 11,80’ i) Rauerfjorden, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. N 59° 15,24’ Ø 10° 42,23’ 2. N 59° 15,24’ Ø 10° 43,46’ 3. N 59° 13,67’ Ø 10° 43,78’ 4. N 59° 12,73’ Ø 10° 44,16’ 5. N 59° 12,38’ Ø 10° 42,73’ 6. N 59° 12,76’ Ø 10° 42,30, og deretter tilbake til posisjon 1. Endret ved forskrifter 25 nov 2009 nr. 1402, 11 mai 2010 nr. 682.

KAPITTEL XIV. KALIBRERINGSDOKUMENT OG LASTEROMSTEGNINGER § 67. Kalibreringsdokument (1) Fartøy med isvannstanker eller RSW-tanker skal ha dokumenter om bord som viser kalibrering av tankene i kubikkmeter med 10 centimeters intervaller. (2) Dokumenter som nevnt i første ledd skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Dokumentene utarbeides etter retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirek-

294

toratet. For fartøy som lander i utenlandsk havn bør dokumentene utstedes i norsk og engelsk utgave. (3) For utenlandske fartøy skal dokumenter være godkjent av kompetent maritim myndighet i vedkommende land. (4) Dokumentplikten i første og annet ledd gjelder ikke fartøy med isvann- eller RSW-tanker som til sammen rommer mindre enn 70 kubikkmeter. (5) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra dokumentplikten i første ledd. (6) Kalibreringsdokumentene pliktes på forespørsel fremlagt for de kontrollorganer som er nevnt i saltvannsfiskelovens kapitel IX.

§ 68. Lasteromstegninger (1) Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter , samt rørsystem som er egnet til å transportere fisk og biprodukter av fisk. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde. (2) Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte. (3) For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være kontrollert av Sjøfartsdirektoratet eller annen instans godkjent for slik kontroll.1 (4) For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert. (5) Tegninger eller beskrivelser som nevnt i første ledd pliktes på forespørsel fremlagt for kontrollmyndigheter. Endret ved forskrift 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011).

KAPITTEL XV. RETROREFLEKTERENDE MERKER PÅ FISKEFARTØY § 69. Krav til merking (1) Fiskefartøy på eller over 15 meter som har sertifikat for havfiske eller bankfiske skal i tillegg til registreringsmerker i samsvar med lov 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer også være merket på begge sider med retroreflekterende merker. (2) Merkene som skal nyttes må være typegodkjent av Fiskeridirektoratet og hvert merke skal være innpreget med et typegodkjenningsnummer nede i høyre hjørne. Merkeprodusentene er ansvarlig for at merket med typegodkjenning innpreget er i samsvar med typegodkjenningen. I tillegg skal kopi av den skriftlige typegodkjenningen følge med merkene for oppbevaring om bord til dokumentasjon ovenfor kontrollmyndighet. § 70. Plassering og montering av merkene (1) Merkene skal plasseres langskips så høyt som praktisk mulig; ikke nødvendigvis symmetrisk, og de skal ha en helning på 10 ° med vertikalplanet for også å kunne observeres fra luften. Merkene skal kunne leses med kikkert (7 x 50) på 1000 m avstand i mørke

www.norskfisker.no


ved standard klar atmosfære (meteorologisk sikt 12,7 n.mil) ved hjelp av en 250 W halogenlyskaster når bokstavhøyden er 75 cm. (2) Denne lesbarhetsavstanden skal opprettholdes over et område for observasjonsposisjonen som tilsvarer +/-60 ° i forhold til perpendikulæren på skiltets overflate. (3) Hvor det ikke lar seg gjøre å montere merkene med helning som nevnt i første ledd, men en mindre, skal det monteres et tredje merke på eller i nærheten av styrehustaket. Dette merket skal være plassert tverrskips og ha en helning på ca. 45 grader. (4) De retroreflekterende merkene skal vise fartøyets kjenningssignal i svart, ikke retroreflekterende materiale på fargenøytral (hvit) bakgrunn av retroreflekterende folie. Folien skal være festet til en aluminiumsplate som skal ha en tykkelse på minimum 2,5 mm. Aluminiumsplaten skal være permanent og forsvarlig festet til fartøyet. Endret ved forskrift 4 mai 2005 nr. 435.

§ 71. Bokstavhøyde (1) Det skal brukes store bokstaver i kjenningssignalet. Bokstavhøyden skal være: a) 50 cm på fartøy fra og med 15,0 m største lengde, men under 20,0 m største lengde, b) 7 5 cm på fartøy fra og med 20,0 m største lengde, men under 45,0 m største lengde, c) 100 cm på fartøy fra og med 45,0 m største lengde og over. (2) Rundt bokstavkombinasjonen skal det være en 15 cm retroreflekterende kant. (3) Fiskeridirektoratet kan dispensere fra krav til bokstav (merke-) størrelse hvor plasseringen av merkene kan skape sikkerhets- eller fiskeritekniske vansker. § 72. Eiers ansvar (1) Fartøyets eier er ansvarlig for at merkene som brukes er typegodkjent, rett montert i henhold til spesifikasjon fra merkeleverandør og til enhver tid godt synlig og leselig. Skader på merkene som kan vanskeliggjøre identifiseringen skal snarest mulig utbedres. Reparasjonsmateriale fås ved henvendelse til merkeleverandøren. (2) Kystvakten kan pålegge fartøyets fører å utbedre skader og lignende så snart som mulig. KAPITTEL XVI. MERKING AV FISKEREDSKAPER § 73.Krav til merking Faststående og drivende fiskeredskap som står i sjøen i Norges indre farvann, sjøterritoriet og økonomiske sone skal være tydelig merket med fartøyets registreringsmerke som angitt i denne paragraf. Dersom registreringspliktig fartøy ikke nyttes, skal redskapet være merket med eierens navn og adresse. Minst ett av vakene på redskapet skal være påført merke. Not eller merd som brukes til låssetting, merkes som bestemt i første ledd. Likevel slik at minst to vak skal være forskriftsmessig merket. Sanke- og samleteiner skal merkes som bestemt i første ledd. Merking skal foretas på selve redskapet, hvis dette ikke har vak.

Med vak menes også blåser og bøyer. Teiner som benyttes til fangst av snøkrabbe skal merkes også når det drives fangst utenfor området angitt i første ledd. Teinen i hver ende av teinelenken skal være merket med fartøyets registreringsmerke. Merking utføres ved å feste en merket garnring på teinen. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 23 feb 2015 nr. 152.

§ 74. Spesielle merkebestemmelser utenfor 4 nautiske mil Garn- og lineredskap som står i sjøen i Norges sjøterritorium utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene og økonomiske sone, skal være merket slik: a) Om dagen skal redskapet i hver ende ha bøyestang forsynt med radarreflektor eller flagg. Etter solnedgang skal det i hver ende av redskapet være bøye med refleksmidler (jf. bokstav f og stang forsynt med lys (jf. bokstav g) slik at endebøyene angir redskapets posisjon og utstrekning. b) Om dagen skal den vestre (halve kompassirkelen fra syd gjennom vest til og inkludert nord) endebøye ha to flagg, det ene over det annet. Avstanden mellom flaggene skal være minst 25 cm. Radarreflektor kan brukes i stedet for det øverste flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha to lys. Avstanden mellom lysene skal være minst 50 cm. c) Om dagen skal den østre (halve kompassirkelen fra nord gjennom øst til og inkludert syd) endebøye ha ett flagg. Radarreflektor kan brukes i stedet for flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha ett lys. d) (1) Avstanden mellom merkebøyene på et faststående redskap skal ikke overstige 1 nautisk mil. Redskap med lengde over 1 nautisk mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. Etter solnedgang kan slik bøye likevel være uten lys, så lenge avstanden fra lys på redskapet ikke overstiger 2 nautiske mil. (2) Avstanden mellom merkebøyene på et drivende redskap skal ikke overstige 2 nautiske mil. Redskap med lengde over 2 nautiske mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. (3) Drivende garnlenker med lengde over 1 nautisk mil skal mellom merkebøyene ha en eller flere blåser med en lysreflekterende farge som er godt synlig. e) (1) Gjør bunnens beskaffenhet og/eller strømmens styrke det umulig å ha bøye i hver ende av redskapet, skal redskapets lengde fra endebøyen ikke overstige 1 nautisk mil. Bokstavene b og c gjelder tilsvarende, ettersom redskapet står i øst-eller vest- retning av endebøyen. (2) Når et drivende redskap er festet i et fiskefartøy er det ikke nødvendig med en merkebøye i denne enden. f) Stangen på merkebøyene skal være minst 2 meter høy over vannlinjen. Vak, bøyestang eller toppmerke skal forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger. g) Lyset på bøyestangen skal være gult og synlig i en avstand av minst 2 nautiske mil i god siktbarhet og mørke. Det kan nyttes lys som er tent hele tiden med samme styrke (fastlys), eller blinklys. På samme bøye kan det ikke nyttes både fastlys og blinklys. Blinklys skal gi mellom 20 og 25 blink pr. minutt. Brukes to

www.norskfisker.no

295


blinklys på samme merkebøye, skal disse være synkronisert, slik at de blinker i takt. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 19 mai 2006 nr. 546

Forankret fartøy som er til hinder for notkast, skal på oppfordring flytte så fremt annen brukbar ankerplass finnes i nærheten. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495

§ 75. Spesielle merkebestemmelser for Finnmark innenfor 4 nautiske mil Faststående garn- og lineredskap som på kysten av Finnmark står innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene, skal hele døgnet føre dagmerking som bestemt i § 74 bokstavene a-d. Er det umulig å bruke stang med høyde minst 2 meter som bestemt i bokstav f, kan det nyttes stang som er minst 1 meter høy over vannlinjen. Dersom redskapets utstrekning ikke overstiger 1 nautisk mil, kan det nyttes en endebøye, jf. § 74 bokstav e første ledd annet punktum. Bøyestengene bør forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger. § 76. Spesielle merkebestemmelser under loddefisket For faststående garn- og lineredskaper som settes på områder innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i tidsrom når trål- og snurpenotfisket etter lodde kan påregnes gjelder følgende: a) Fartøy under 35 fot kan nytte stenger som har høyde av minst 1 meter over merkebøyen. b) Det er forbudt å nytte flytende iletau mellom vakene og den øverste en tredjedel av hele iletauet. § 77. Typegodkjennelse (1) Merkebøyer, herunder lys, refleksmidler og radarreflektorer nyttet av norske fartøy, skal være typegodkjent av Fiskeridirektoratet. (2) Fiskeridirektoratet kan fastsette forskrifter om typegodkjennelse av fiskeredskap.

§ 80. Fiske med krokredskaper Fiske med krokredskaper må skje i betryggende avstand fra utestående not og ikke nærmere enn 100 meter. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495

§ 81. Fiske med landnot Er sperring satt ut, må det holdes forsvarlig vakt ved noten. Når uoverstigelige hindringer ikke foreligger, skal på forlangende noten straks senkes slik at nødvendig ferdsel kan foregå over den. For å unngå uheldig konkurranse under sild- og brislingfiske med landnot kan departementet gi forskrifter om hvilke rettigheter landnotfiske har i forhold til fiske med andre redskaper. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495

§ 82. Snurpenotfiske Utsetting av snurpenot må foregå til styrbord slik at fartøyet svinger (runder noten) til styrbord. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495

§ 83. Drivgarnfiske Setter noen sine drivgarn nær andres drivgarn og sammendriving synes uunngåelig, skal det tas forholdsregler for å unngå sammendriving og redskapene skal om nødvendig trekkes inn. Det samme gjelder for begge drivere når fare for sammendriving har andre årsaker. Den som ved sleping av drivgarnslenke forårsaker kollisjon med andre redskaper, plikter å trekke sine garn først. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009).

KAPITTEL XVII. TAP AV REDSKAP OG ORDEN PÅ HØSTINGSFELT. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009

§ 78. Rapportering og fjerning av tapte redskap Den som mister eller må kutte redskap har plikt til å sokne etter redskapene. Dette gjelder også deler av redskap, herunder trålvaier. Dersom det ikke er mulig å få tatt opp tapte redskap skal det umiddelbart rapporteres til Kystvaktsentralen (tlf. 07611) om følgende: a) fartøyets navn og kallesignal b) redskapstype c) redskapsmengde d) tidspunkt for tap av redskap e) posisjon for tap av redskap. Funn av tapte redskap skal rapporteres til Kystvaktsentralen.

§ 84. Sammenvikling av redskaper Den som under trekking har andres redskaper sammenviklet med sine, plikter å gi dette til kjenne. Kan trekking ikke foregå uten at andres redskaper blir påført skade, må om mulig samtlige interesserte varsles før trekking tar til. Må annens redskap kappes eller løses som følge av sammenvikling med redskap eller fartøy, skal dette gjøres på en slik måte at den samlede skade blir minst mulig. Kapping av annens redskap er ikke tillatt dersom redskapene kan løses på annen måte. Er annens redskap kappet eller løst fra hverandre, skal de knyttes forsvarlig sammen. Sammenviklede redskaper som ikke kan bringes i land skal forsynes med forsvarlige iler. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009).

Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009). Endret ved forskrift 26 jan 2013 nr. 74.

§ 79. Vikeplikt Den som fisker med drivende redskaper eller redskaper som slepes, har vikeplikt for faststående redskaper. Det er forbudt å ankre på område hvor drivgarn eller fløytliner er utsatt og i drift. Fartøy som ikke har redskaper ute, skal på oppfordring flytte dersom det ligger i veien for fiskere som har begynt å fiske eller går i gang med å sette ut sine redskaper.

296

KAPITTEL XVIII. FANGST AV FISK SOM SKAL HOLDES LEVENDE, SAMT RESTITUSJON OG MELLOMLAGRING

Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere kapittel XVII).

§ 85. Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for skalldyr og bløtdyr.

www.norskfisker.no


Bestemmelsene i § 89, § 93, § 94, § 95 og § 96 gjelder ikke for fiske, transport og lagring av sei, makrell, sild, brisling og ål. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrifter 31 mai 2006 nr. 569, 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 78).

§ 86. Generelt om fangst av fisk som skal holdes levende Virksomheten skal drives forsvarlig ut i fra hensynet til fiskevelferd. Tiden fisken holdes utenfor vann eller trenges skal være så kort som mulig. Fisken skal håndteres skånsomt når den fanges, transporteres, oppbevares og håndteres ellers. Fisken skal ikke utsettes for større påkjenninger enn at største delen av fangsten er restituert og svømmer pelagisk etter tre døgn. Før fisket tar til skal alle om bord ha fått nødvendig opplæring om den aktuelle fangstmetoden. Opplæringen skal også gi kunnskap om hvordan man driver fisket forsvarlig ut i fra hensynet til fiskevelferd. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 79).

§ 87. Fiske med snurrevad Ved fiske med snurrevad skal det benyttes pose med knuteløst lin eller annet egnet materiale og fleksible sidepaneler. Mengden fisk som tas opp i hvert kast skal være forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd. Ved fiske med snurrevad skal det under ombordtaking av fangsten benyttes vannfylt pose eller annet tilsvarende skånsomt utstyr. Dersom slik pose er montert i redskapet under fisket skal den være åpen i enden og avstengt fra selve fiskeposen slik at den ikke kan påvirke redskapets seleksjonsegenskaper. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 tidligere § 80).

§ 88. Fiskedybde Fisken skal tas opp fra dyp som medfører minst mulig skade og belastninger ellers på fisken. Det skal tas særskilt hensyn til at trykkendringene som oppstår under opptak ikke skal medføre varige skader. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 tidligere § 81).

§ 89. Krav om sortering Før fisken overføres til føringsrom og før overføring til restitusjonsmerd skal den sorteres. Fisk skal sorteres ut dersom den er påført skader av en slik karakter eller er i en slik allmenntilstand at fisken antas ikke å ville overleve, eller vil være betydelig svekket frem mot restitusjon. Fisk som er sortert ut skal umiddelbart avlives ved bløgging. Ved tvil om skadeomfanget eller allmenntilstanden er av en slik karakter som nevnt i første ledd, skal fisken sorteres ut og avlives. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 82).

§ 90. Krav til fangstredskap og bruk av pumper Fangstredskaper skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Ved bruk av krokredskap skal fangsten sorteres i henhold til § 89. Ved bruk av vakuumpumpe ved ombordtaking eller landing av fisk som skal holdes levende, skal trykket ikke være høyere enn det som er forsvarlig slik at fisken ikke påføres unødige skader. Pumper/røranordninger etter

hevertprinsippet med stort volum/lavt trykk kan benyttes. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 83).

§ 91. Krav ved bruk av håv Maskestørrelse og overflate av håv skal være utformet slik at fisken ikke påføres skader under håving fra føringsrom. Det skal ikke håves mer fisk per gang enn det som er forsvarlig i forhold til overlevelse og risiko for skader. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 84).

§ 92. Transport Transporten skal skje på en måte som effektivt sikrer fiskens helse og velferd, herunder skal det tas hensyn til fisketetthet i føringsrommet og fiskens behov for friskt og rent sjøvann. Fisken skal transporteres til bestemmelsesstedet så raskt som mulig. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 85).

§ 93. Plassering av restitusjons- og mellomlagringsmerder Merder for restitusjon og mellomlagring skal plasseres minst 2,5 kilometer fra akvakulturanlegg. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 86).

§ 94. Krav til restitusjonsmerd og bruk av det Fisk som er fanget levende og transportert om bord skal ved første gangs utsett i merd settes ut i en restitusjonsmerd. Krav til utforming av og hold av fisk i restitusjonsmerd: a) bunnen skal være flat og stram og av en slik størrelse at fisken umiddelbart etter utsett har mulighet for å legge seg på bunnen, b) det skal være god vannkvalitet og egnede lysforhold, c) fisk i restitusjonsmerd skal ha daglig tilsyn, d) utformingen av restitusjonsmerden skal være slik at man lett skal kunne inspisere fisken, og e) skadet eller død fisk skal plukkes ut og om nødvendig avlives ved bløgging. Fisken skal holdes i restitusjonsmerd inntil man er sikker på at fisken svømmer pelagisk og reagerer på ytre stimuli. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 ( tidligere § 87).

§ 95. Krav til mellomlagringsmerd og bruk av det Krav til hold av fisk i mellomlagringsmerd: a) fiskens adferdsmessige og fysiologiske behov skal ivaretas b) syk, skadet eller død fisk skal tas ut og om nødvendig avlives med bløgging c) fisken skal ha regelmessig tilsyn d) fisken skal tilbys fôr daglig når det har gått maksimum fire uker etter restitusjon e) før fôring tar til bør fisken i samme merd være av likeartet størrelse. f) fisk kan holdes i mellomlagringsmerd i inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg. Ved oppstart av fôring skal melding sendes Mattilsynet og Fylkesmannen. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 88).

www.norskfisker.no

297


§ 96. Helsekontroll Ved forøket dødelighet eller mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom i forbindelse med restitusjon og mellomlagring skal veterinær eller fiskehelsebiolog varsles umiddelbart og helsekontroll gjennomføres for å avklare årsaksforhold. Forekomster av smittsom eller ikke-smittsom sykdom skal registreres. Det skal gjennomføres minst en helsekontroll av fisk under restitusjon og mellomlagring før fisken leveres til akvakulturanlegg. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (tidligere § 89).

§ 97. Tilsyn Mattilsynet kan i forbindelse med tilsyn kreve fremlagt dokumentasjon. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (tidligere § 90).

KAPITTEL XIX. REGULERINGSFULLMAKT, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE.

Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr. 1495 (tidligere kap XVIII). § 98. Reguleringsfullmakt

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske og fangst. Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr. 1495 ( tidligere § 91).

§ 98. Reguleringsfullmakt Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske og fangst. Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006, tidligere § 78), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 91).

§ 99. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 62 og § 64, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 eller lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 37. Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006, tidligere § 79), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 92), 6 aug 2010 nr. 1147.

FORSKRIFT OM INNDRAGNING AV FANGST DATO: FOR-2010-03-12-390 IKRAFTTREDELSE: 2010-05-01 SIST-ENDRET: FOR-2010-05-27-726 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om inndragning av fangst m.m. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-12390?q=2010-03-12-390 § 1. Verkeområde

298

Denne forskrifta gjeld for inndraging av ulovleg fangst og fangst utover fastsett kvote, eller verdi av slik fangst, gjort i medhald av havressurslova § 54 og deltakerloven § 27, jf. § 30. § 2. Vedtakskompetanse Salslaget som har ansvaret for omsetning i første hand av den aktuelle arten i det området der fartøyet er registrert, gjer vedtak om inndraging av fangst utover kvote, jf. havressurslova § 12, § 13 og § 14. Salslaget som førstehandsomsetninga av fangsten som blir inndregen er lagt til, gjer vedtak om inndraging av a) ulovleg bifangst, b) fangst hausta i fredingstid etter forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen kap. VI, c) fangst hausta i strid med havressurslova § 23 og d) fangst utover turkvote jf. deltakerloven § 27. Fiskeridirektoratet sitt regionkontor gjer vedtak om inndraging som følgje av andre brot på havressurslova og deltakerloven enn dei nemnte i første og andre ledd, og kan i tillegg gjere vedtak om inndraging etter brot som nemnt i andre ledd. Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak etter første, andre og tredje ledd. Endra ved forskrift 27 mai 2010 nr. 726.

§ 3. Vederlag ved ilandføring Ved inndraging som følgje av fangst utover kvote eller andre brot skal ein gi vederlag for omkostningar ved ilandføring dersom meirfangsten eller den ulovlege fangsten ikkje var tilsikta. Vederlaget skal setjast til 20 % av verdien av meirfangsten eller den ulovlege fangsten. Første og andre ledd gjeld likevel ikkje ved inndraging av fangst utover kvote av brisling, lodde, makrell, hestemakrell, kolmule, norsk vårgytande sild, nordsjøsild, tobis og augepål etter havressurslova § 12, § 13 og § 14. Endra ved forskrift 27 mai 2010 nr. 726.

§ 4. Disponering av inndregne midlar Midlar inndregne som følgje av brot på havressurslova og deltakerloven skal nyttast til å dekkje salslaget sine utgifter til kontroll med om føresegner fastsette i medhald av havressurslova og deltakerloven vert følgde. Midlar inndregne som følgje av fangst utover kvote i medhald av havressurslova § 54 jf. § 12, § 13 og § 14 og deltakerloven § 27 kan, i tillegg til formålet i første ledd, nyttast til prisutjamning eller pristilskot og frakttilskot for leverte fangstar. Verdien av den delen av fangst utover kvote som overstig gruppekvoten, jf. havressurslova § 11 andre ledd, kan likevel ikkje nyttast til prisutjamning eller pristilskot og frakttilskot for leverte fangstar. Salslaget kan nytte midlar inndregne som følgje av fangst utover kvote til andre formål når departementet i det enkelte tilfelle gir løyve til dette. § 5. Mellombels tilbakehald av fangstverdi Salslaget kan halde tilbake verdien av fangst når det er grunn til å tru at verdien av fangsten vil verte inndregen. Salslaget skal halde tilbake verdien av fangst når varsel om inndraging er sendt før fiskaren har fått oppgjer for fangsten. Fiskaren skal gjerast kjend med at fangstverdien mellombels er halden tilbake.

www.norskfisker.no


Verdien kan haldast tilbake i inntil 45 dagar frå den dagen fiskaren fekk melding om at fangstverdien mellombels er halden tilbake. Ved motsegn mot varsel om inndraging kan tilbakehaldstida forlengast med ytterlegare 45 dagar dersom dette er meldt til fiskaren. § 6. Rapportering Salslaget skal kvart år innan 1. april gi melding til Fiskeriog kystdepartementet og Fiskeridirektoratet om kva midlar som er inndregne det føregåande år, heimelsgrunnlag og om kva midlane har vorte nytta til. Meldinga skal attesterast av salslaget sin revisor. § 7. Endring av forskrifta Fiskeri- og kystdepartementet kan gjere endringar i denne forskrifta. § 8. Ikraftsetjing Denne forskrifta trer i kraft 1. mai 2010. Samtidig vert forskrift 20. november 1989 nr. 1185 om inndragning av fangst og anvendelse av inndratte midler og delegeringsvedtak 16. desember 2008 nr. 1376 oppheva.

ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Endret ved lover 21 jan 2000 nr. 8, 6 juni 2008 nr. 37 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 3. Ervervsmessig fiske og fangst - definisjon Fiske og fangst er ervervsmessig når vedkommende yrkesutøver har fiske eller fangst til levevei alene eller sammen med annen næring. Ervervsmessig fiske og fangst omfatter også annen høsting av viltlevende marine ressurser hvor fartøy nyttes. Vitenskapelige undersøkelser eller praktiske fiskeforsøk som gjennomføres etter tillatelse av Fiskeridirektoratet, jf. lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 66, er ikke å anse som ervervsmessig fiske og fangst etter loven her. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om når fiske og fangst skal anses for å være ervervsmessig, herunder regler om krav til inntekt opptjent ved fiske og fangst. Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

KAPITTEL II. ERVERVSTILLATELSE

DELTAGERLOVEN LOV OM RETTEN TIL Å DELTA I FISKE OG FANGST Dato LOV-1999-03-26-15 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Sist endret LOV-2015-06-19-78 fra 01.07.2015 Ikrafttredelse 01.01.2000 Endrer LOV-1917-12-05-1 KAPITTEL 1. LOVENS FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE § 1. Lovens formål Formålet med denne lov er: a. å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser. b. å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og c. å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. § 1a. Forholdet til folkeretten Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Tilføyd ved lov 21 sep 2012 nr. 66 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 913).

§ 2. Virkeområde Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, regnes

§ 5. Nasjonalitetskrav Ervervstillatelse kan bare gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Som likestilt med norsk statsborger regnes utlending bosatt i Norge. Utlending bosatt i Norge kan bare bli tildelt ervervstillatelse når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Følgende selskaper og sammenslutninger anses som likestilt med norsk statsborger: a. aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. b. partrederi eller annet norsk selskap når medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, og når norske statsborgere er medeiere for minst 6/10. c. kommandittselskap når norske statsborgere eier minst 6/10 av den ansvarlige kapital, og når norske statsborgere eier minst 6/10 av kommandittkapitalen. Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det som eies av norske statsborgere, regnes det som eies av den norske stat, institusjon eller fond som styres av den norske stat og norske kommuner. Endret ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 5a. Krav til bosted Det er forbudt å nytte fartøy til ervervsmessig fiske eller fangst dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren er bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. Kravet til fartøyførers bosted gjelder ikke hvis fartøyfører også er fartøyeier. Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet for fartøyfører med bosted annet sted i

www.norskfisker.no

299


Norge, eller i Norden eller EØS-området for øvrig. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet i første ledd for fartøy som nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst i farvann som er utenfor norsk eller annen stats nasjonale jurisdiksjon, og som er regulert av internasjonale organisasjoner eller avtaler som Norge er part i og som gir Norge adgang til fiske og fangst. Kravet i første ledd gjelder ikke i den utstrekning det er gitt tillatelse som unntar fra første ledd i medhold av lov 17. juni 1966 nr. 19 om om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann § 4. Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 6. Krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst Ervervstillatelse kan bare gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. For selskap eller sammenslutning kan ervervstillatelse bare gis dersom personer som oppfyller kravet i første ledd innehar mer enn 50 pst. av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten. Departementet kan i særlig tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i første og annet ledd om tidligere aktivitet i fiske eller fangst. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om tidligere aktivitet, herunder for fartøy under en viss størrelse. Når det er nødvendig til gjennomføring av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen ved forskrift fastsette ytterligere regler, herunder andre regler enn de som er fastsatt i første ledd, for tillatelse etter § 4. § 7. Særlige bestemmelser om ervervstillatelse Søknad om ervervstillatelse kan avslås dersom: a. innvilgelse ikke er ønskelig ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig, b. fartøyets tidligere eier er tildelt statlig støtte for fartøyet for å redusere fangstkapasiteten i flåten, c. fartøyeieren eller andre som har drevet et fartøy på fartøyeierens vegne, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning. Når et fartøy overtas ved arv etter reglene i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel I eller II, skal den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem år inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt. Slik tidsbegrenset ervervstillatelse kan også gis ved overføring av fartøyet som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer som kan få arverett etter arveloven kapittel I. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, jf. arveloven kapittel III, kan gis en tidsubegrenset ervervstillatelse så lenge uskifteboet består. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av ervervstillatelse ved erverv av fartøy i tilfeller som nevnt i foregående ledd, ved tvangssalg og konkurs, og om fremgangsmåten ved tvangssalg av fiskefartøy der det er en ervervstillatelse knyttet til fartøyet. Endret ved lov 17 des 2004 nr. 88. Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 8. Krav til fartøy Ervervstillatelse skal ikke gis dersom fartøyet ikke er ut-

300

rustet for eller egnet til å drive fiske eller fangst. Kongen kan ved forskrift gi regler om krav til fartøyet, herunder regler om at fartøyet ikke kan føres inn i registeret over norske fiskefartøy dersom det ikke oppfyller de krav som stilles av sjøfartsmyndighetene eller andre myndigheter. Endret ved lov 17 des 2004 nr. 88.

§ 9. Overdragelse av aksjer, eierandeler m.v. Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen. Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt. Endret ved lov 17 des 2004 nr. 88.

§ 10. Bortfall av ervervstillatelse En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis. § 11. Tilbakekall av ervervstillatelse En ervervstillatelse skal tilbakekalles når fartøyeieren: a. ikke lenger oppfyller kravene i § 5, b. ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket. En ervervstillatelse kan tilbakekalles når: a. fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske eller fangst en nærmere bestemt tid fastsatt av departementet i forskrift eller i ervervstillatelsen, b. fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger fyller vilkår som er fastsatt i eller i medhold av loven her, c. forutsetningene som tillatelsen bygger på er vesentlig endret, d. fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket om å gi slik tillatelse, e. fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilov­givning, eller f. adgang til tilbakekall følger av alminnelige forvaltningsmessige regler. I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser. KAPITTEL III. SPESIELL TILLATELSE § 12. Krav om spesiell tillatelse Ingen må uten spesiell tillatelse fra departementet drive a. fiske med trål, b. fiske med reketrål, c. fiske med ringnot, d. fangst av hval, eller e. fangst av sel. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse. Bestemmelse-

www.norskfisker.no


ne i §§ 7 og 8 gjelder tilsvarende for tildeling av spesiell tillatelse. Kongen kan ved forskrift fastsette krav om spesiell tillatelse for å drive andre former for fiske eller fangst enn de som er nevnt i første ledd, når hensynet til lovens formål gjør det nødvendig. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for tildeling av spesielle tillatelser. Det skal legges vekt på fiskets betydning for råstofftilførselen til et bestemt distrikt. Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 13. Forholdet til ervervstillatelse Ervervstillatelse må foreligge for at spesiell tillatelse kan gis. § 14. Unntak fra kravet om spesiell tillatelse Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om ­spesiell tillatelse for fartøy under en viss størrelse, og for fiske og fangst etter bestemte arter, med bestemte redskaper eller i bestemte områder. § 15. Rekkevidden av en spesiell tillatelse En spesiell tillatelse i medhold av § 12 gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fartøyet. § 4 tredje ledd og § 7 tredje ledd gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser. § 16. Tildeling av nye spesielle tillatelser til enkelte ­former for fiske og fangst Når departementet ved en vurdering ut fra lovens formål finner at det totale antallet spesielle tillatelser til en form for fiske eller fangst skal økes, og at departementet derfor skal foreta tildeling av nye tillatelser, skal departementet fatte særskilt beslutning om at slik tildeling skal skje. Nye tillatelser skal lyses ut offentlig. Når særlige grunner tilsier det, kan tildeling av ny tillatelse skje uten offentlig utlysning. Tildeling etter første ledd skal foretas etter en samlet vurdering av søkerne ut fra lovens formål, herunder ­regler gitt i medhold av § 12 tredje ledd. § 17. Tildeling av spesiell tillatelse til erstatning for tilsvarende spesiell tillatelse Departementet kan i følgende tilfeller tildele spesiell tillatelse til fartøyeier for et bestemt fartøy til erstatning for tilsvarende spesiell tillatelse som oppgis: a) Fartøyeier skifter ut sitt gamle fartøy med et brukt fartøy eller nybygg. b) Fartøyeier kjøper eller overtar på annen måte fartøyet for fortsatt drift. c) Fartøyeier eller eier av et annet fartøy oppgir tilsvarende spesiell tillatelse. Departementet kan gi tilsagn til fartøyeier om tildeling av ny spesiell tillatelse etter første ledd bokstav a for et ubestemt erstatningsfartøy dersom fartøyet er forlist i løpet av de siste seks månedene, eller fartøyet planlegges solgt uten at eieren har anskaffet nytt fartøy. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av spesiell tillatelse etter første ledd og tilsagn etter annet ledd, herunder om begrensninger i adgangen

til å tildele tillatelse etter første ledd og gi tilsagn etter annet ledd, og om varighet av tilsagn etter annet ledd. Kongen kan i enkeltfiskerier åpne for tildeling av spesiell tillatelse i flere tilfeller enn det som følger av første ledd. Opphevet ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540), tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 78 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 692).

§ 18. Bortfall og tilbakekall av en spesiell tillatelse En spesiell tillatelse faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles. Bestemmelsene i § 10 om bortfall av ervervstillatelse og § 11 om tilbakekall av erverstillatelse gjelder tilsvarende for spesiell tillatelse. § 19. Tilbakekall og avgrensning av en hel gruppe ­­­spe­sielle tillatelser Kongen kan tilbakekalle alle spesielle tillatelser som er gitt for en bestemt type fiske eller fangst. Kongen kan også avgrense alle spesielle tillatelser for en bestemt type fisk eller fangst til et snevrere geografisk område eller til et mindre omfang av typer fiske eller fangst enn tillatelsene omfatter. KAPITTEL IV. SÆRLIGE BEGRENSNINGER I FISKE OG FANGST M.V. § 20. Tillatelse til å fiske i farvann utenfor Norges økonomiske sone Departementet kan fastsette begrensninger i deltakelsen eller andre reguleringstiltak for norske fartøyer som driver fiske i farvann under andre staters fiskerijurisdiksjon eller i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon. § 21. Årlige begrensninger i adgangen til å delta i enkelte fiskerier Når hensynet til ressursforvaltningen, avviklingen av fisket eller lønnsomheten i fisket gjør det nødvendig, kan Kongen ved forskrift med virkning for inntil ett år av gangen, fastsette bestemmelser om vilkår for adgangen til å delta i et bestemt fiske. Det kan herunder stilles krav om at fartøyeieren, fartøyets fører eller høvedsmannen er registrert i fiskermanntallet eller krav om tidligere deltakelse i det aktuelle fisket. Videre kan det stilles krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og utstyr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne drive fiske. Det kan også fastsettes et største antall fartøy som skal gis adgang til fisket. Bestemmelser fastsatt etter første ledd kan begrenses til bestemte fartøystørrelser, bestemte fiskemetoder, bestemte geografiske områder eller i bestemte tidsrom. For fangst av kongekrabbe kan det også skilles etter hvor fartøyet er registrert. I forskrift etter første ledd som stiller krav om tidligere deltakelse i det aktuelle fisket, kan det gis tilsvarende bestemmelser som i § 17 første og annet ledd. Uten hinder av bestemmelser fastsatt i medhold av første ledd har personer som er bosatt i Finnmark, kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord og de områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland som Kongen fastsetter, rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper. Retten etter første punktum gjelder bare for den som står i fiskermanntallet og eier

www.norskfisker.no

301


et merkeregistrert fartøy under 11 meter. Kongen kan ved forskrift fastsette at bestemmelsen i første punktum også gjelder andre fiskerier. Endret ved lover 18 apr 2008 nr. 10, 21 sep 2012 nr. 66 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 913), 19 juni 2015 nr. 78 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 692).

KAPITTEL V. REGISTRERING OG MERKING AV FARTØY § 22. Registrering i merkeregisteret Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for etter § 4, skal føres inn i et register over norske fiskefartøy. Registrering kan ikke foretas før det foreligger ervervstillatelse. Departementet kan gi bestemmelser om hvilke register som skal føres over norske fiskefartøy, hvilke opplysninger som skal registreres om det enkelte fartøyet samt bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis i forbindelse med søknad om ervervstillatelse og spesiell tillatelse. Departementet kan også fastsette bestemmelser om administrasjonen av registrene. Endret ved lov 17 des 2004 nr. 88.

§ 23. Registrering i skipsregisteret Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, kan ikke registreres i skipsregisteret, jf. lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten §§ 11 flg., før det foreligger ervervstillatesle etter loven her. § 24. Merking av fartøy Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, skal merkes slik departementet bestemmer. § 25. Gebyr Departementet kan bestemme at det skal betales et gebyr ved innføring i merkeregisteret og et årlig gebyr så lenge fartøyet står i merkeregisteret. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. § 26. Sletting i merkeregisteret Fartøy skal slettes i merkeregisteret ved permanent eller midlertidig tilbakekall eller bortfall av ervervstillatelsen. KAPITTEL VI. SANKSJONER M.V. § 27. Inndragning av fangst Dersom et fartøy overskrider den fangstmengde pr. tur som er fastsatt i den enkelte tillatelse, tilfaller merfangsten eller dens verdi den salgsorganisasjon som førstehåndsomsetningen er lagt til. Dette gjelder uten hensyn til om forholdet medfører straffansvar. Departementet kan ved særskilt forskrift tillate at det ilandføres større fangstmengder pr. tur enn det tillatelsen gir adgang til. Salgsorganisasjonen skal inngi oppgaver over levert merfangst til Fiskeridirektoratet. Inndragning etter første ledd besluttes av Fiskeridirektoratet som foretar beregning av merfangsten og dens verdi. Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 28. Overtredelsesgebyr Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestem-

302

melsene gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning, kan det ilegges et overtredelsesgebyr. Gebyret skal stå i forhold til den fortjeneste som den ansvarlige har hatt av overtredelsen. Det kan tas hensyn til de ekstra kostnader som kontrolltiltak og behandling av saken har medført. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse av overtredelsesgebyr, herunder bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. Tilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 88. Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 29. Tvangsmulkt For å sikre at reglene gitt i eller i medhold av denne lov, eller plikt fastsatt i eller i medhold av denne lov blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Tvangsmulkten fastsettes som en løpende mulkt, og skal begynne å løpe fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av pålegget dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt. Endelig vedtak om ileggelse av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Fiskeridepartementet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og varighet av tvangsmulkt, herunder bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten ikke blir betalt ved forfall. Tilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 88. Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 30. Gjennomføring Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov. Endret ved lov 17 des 2004 nr. 88, endret paragraftall fra § 28.

§ 31. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 4, 5 a, 7 tredje ledd, 9, 12, 15, 20, 21 og 24 straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Grov overtredelse av bestemmelsene nevnt i første ledd, som er gjort med grov uaktsomhet eller med forsett, kan straffes med fengsel i inntil seks år. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av overtredelsen er stor, om overtredelsen har skjedd systematisk og over tid, om overtredelsen er av grenseoverskridende art, og om overtredelsen har skjedd som ledd i organisert virksomhet. Når straffansvar etter første ledd kan gjøres gjeldende mot fartøyføreren for en handling noen av mannskapet på et fartøy står for, kan den underordnede bare straffes dersom han har overtrådt bestemmelsen med forsett. Ved avgjørelsen av om en underordnet skal straffes, skal det særlig tas hensyn til den preventive virkningen av straffen, hvor grov overtredelsen er, og om vedkommende har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved overtredelsen. Fartøyføreren kan vedta forelegg på vegne av oppdragsgiveren. Oppdragsgiveren kan også straffes i sak som reises mot fartøyføreren.

www.norskfisker.no


Forsøk og medvirkning straffes på samme måte. Endret ved lover 17 des 2004 nr. 88, endret paragrafnummer fra § 29, 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540). Endres ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

FORSKRIFT OM MANNTAL FOR FISKARAR OG FANGSTMENN M.V. Dato FOR-2008-12-18-1436 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Ikrafttredelse 01.01.2009 Sist endret FOR-2015-06-04-589 Endrer FOR-1983-09-26-1495 Korttittel Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn § 1. Formål Formålet med forskrifta er å regulere manntalet for fiskarar og fangstmenn (fiskarmanntalet) slik at det er eit påliteleg register for offentlege etatar over personar som er busette i Noreg og som har fiske eller fangst i havet som leveveg åleine eller saman med anna næring eller anna arbeid. Endra ved forskrift 17 des 2010 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2011).

§ 2. Organisering av fiskarmanntalet Fiskarmanntalet er organisert i to blad, A og B. På blad A vert personar som har fiske eller fangst som binæring registrerte. På blad B vert personar som har fiske eller fangst som hovudnæring registrerte. § 2a.Særleg verkeområde Med særleg verkeområde skal ein i denne forskrifta forstå Finnmark, kommunane Karlsøy, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Balsfjord, Sørreisa, Salangen, Gratangen, Lavangen, Skånland, Narvik, Hamarøy, Tysfjord og Evenes, og grunnkretsane Jøvik, Olderbakken, Lakselvbukt, Lakselvdalen, Sjøvassbotn, Stordal, Sjursnes, Reiervik, Breivika og Ullsfjordmoane i Tromsø kommune. Tilføyd ved forskrift 17 juni 2014 nr. 769.

§ 3.Vilkår for å stå på blad A i manntalet Ein person har rett til å stå på blad A dersom følgjande vilkår er oppfylte: 1. Vedkomande har fylt 15 år. 2. Vedkomande er busett i Noreg. 3. Vedkomande arbeider om bord på fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. I heilt spesielle tilfelle kan det gjerast unntak frå kravet om innføring i registeret. 4. Vedkomande har på årsbasis ei brutto inntekt frå fiske eller fangst i havet av fisk, krepsdyr, blautdyr eller småkval som svarer til minst 50 000 kroner. Brutto inntekt frå fiske eller fangst svarer til brutto lottinntekt til skattlegging for lottmottakarar, og 2/3 av brutto omsetning fråtrekt eventuelle salskostnader for einefiskarar. 5. Vedkomande er ikkje sysselsett i full verksemd

i anna yrke eller næring enn fiske og fangst og anna hausting av viltlevande marine ressursar. Det er å rekne som full verksemd dersom ein har ei arbeidstid på 2/3 eller meir av det som er vanleg i vedkomande yrke eller næring. Det er også å rekne som full verksemd dersom inntekta på årsbasis overstig 400 000 kroner. Dersom vedkomande er busett i det særlege verkeområdet nemnd i § 2a, er inntektsgrensa 500 000 kroner. Som inntekt i anna yrke eller næring er å rekne summen av brutto lønnsinntekt, netto næringsinntekt påplussa eventuelle fondsavsetningar og kapitalinntekter. Pensjonsinntekt skal reknast med med mindre det dreier seg om fiskarpensjon, om uføretrygd for personar som har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, eller om alderspensjon for personar under 75 år som har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. 6. Vedkomande tek ikkje imot uføretrygd etter ein uføregrad på 100 % med mindre vedkomande har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, eller ugradert alderspensjon med mindre vedkomande er under 75 år og har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. 7. Vedkomande er ikkje teken opp på blad B. Endra ved forskrifter 8 jan 2010 nr. 16, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 17 des 2010 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2011), 11 des 2012 nr. 1191 (i kraft 1 jan 2013), 17 juni 2014 nr. 769, 4 juni 2015 nr. 589.

§ 4. Unntak frå vilkåra for å stå på blad A i manntalet Det kan gjerast unntak frå vilkåra i § 3 nr. 4–nr. 6 for personar som tek imot alderspensjon eller uførepensjon etter ein uføregrad på 60 % eller høgre, anten dersom dei har hatt fiske eller fangst i havet av fisk, krepsdyr, blautdyr eller småkval som hovudyrke i fem av dei siste 20 åra før overgang til pensjon, eller dersom særlege høve tilseier det når dei i det vesentlege av sitt yrkesaktive liv har oppfylt vilkåra for opptak på blad B. Det er eit vilkår at vedkomande tidlegare har vore registrert i fiskarmanntalet, og at vedkomande ikkje har inntekt frå anna yrke eller næring som overstig 300 000 kroner. Dersom vedkomande er busett i det særlege verkeområdet nemnd i § 2a, er inntektsgrensa 400 000 kroner. Endra ved forskrifter 16 sep 2009 nr. 1196, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 11 des 2012 nr. 1191 (i kraft 1 jan 2013), 17 juni 2014 nr. 769.

§ 5. Vilkår for å stå på blad B i manntalet Ein person har rett til å stå på blad B dersom følgjande vilkår er oppfylte: 1. Vedkomande har fylt 15 år. 2. Vedkomande er busett i Noreg. 3. Vedkomande arbeider om bord på fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. I heilt spesielle tilfelle kan det gjerast unntak frå kravet om innføring i registeret. 4. Vedkomande har på årsbasis ei brutto inntekt frå fiske eller fangst i havet av fisk, krepsdyr, blautdyr eller småkval som svarer til minst 100 000 kroner. Brutto inntekt frå fiske eller fangst svarer til brutto lottinntekt til skattlegging for lottmottakarar, og 2/3 av brutto omsetning fråtrekt eventuelle salskostnader for einefiskarar. Som inntekt frå fiske eller fangst er også å rekne sjukelønn og garantilott og a-trygd i fiske eller havari eller liknande. 5. Vedkomande er ikkje sysselsett i full eller avgrensa verksemd i anna yrke eller næring enn fiske og fangst

www.norskfisker.no

303


og anna hausting av viltlevande marine ressursar. Det er å rekne som full eller avgrensa verksemd dersom ein har ei arbeidstid på 2/3 eller meir av det som er vanleg i vedkomande yrke eller næring, eller om ein er sjølvstendig næringsdrivande og har arbeidstakarar i verksemda si utanom hausting av viltlevande marine ressursar. Det er også å rekne som full eller avgrensa verksemd dersom inntekta på årsbasis overstig 300 000 kroner. Dersom vedkomande er busett i det særlege verkeområdet nemnd i § 2a, er inntektsgrensa 400 000 kroner. Som inntekt i anna yrke eller næring er å rekne summen av brutto lønnsinntekt, netto næringsinntekt påplussa eventuelle fondsavsetningar og kapitalinntekter. Pensjonsinntekt skal reknast med med mindre det dreier seg om fiskarpensjon, om uføretrygd for personar som har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, eller om alderspensjon for personar under 75 år som har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. 6. Vedkomande må ha inntekt frå fiske og fangst, jf. nr. 4, som er minst to gonger så høg som inntekta frå anna yrke eller næring, jf. nr. 5. 7. Vedkomande tek ikkje imot uføretrygd etter ein uføregrad høgre enn 60 % med mindre vedkomande har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, eller ugradert alderspensjon med mindre vedkomande er under 75 år og har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. Endra ved forskrifter 8 jan 2010 nr. 16, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 17 des 2010 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2011), 11 des 2012 nr. 1191 (i kraft 1 jan 2013), 17 juni 2014 nr. 769, 4 juni 2015 nr. 589.

§ 6. Unntak frå vilkåra for å stå på blad B i manntalet Det kan gjerast unntak frå vilkåra i § 5 nr. 3-nr. 4 for personar som mellombels ikkje oppfyller dei på grunn av omsorgsplikter eller andre særlege forhold. Det kan gjerast unntak frå vilkåra i § 5 nr. 3-nr. 6 for administrerande fiskebåtreiarar og for personar som på grunn av tillitsverv er hindra frå å drive fiske eller fangst i same omfang som tidlegare. Det er eit vilkår at vedkomande har vore registrert på blad B i føregåande år eller oppfyller vilkåret for tidsavgrensa ervervsløyve i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakarlova) § 7 andre ledd. Det kan gjerast unntak frå vilkåra i § 5 nr. 4–nr. 6 for personar som har fylt 60 år eller tek imot uførepensjon etter ein uføregrad på 60 % eller lågare, og som har vore registrert på blad B dei siste 10 åra. Det er eit vilkår at personen på årsbasis har ei inntekt som minst svarer til 50 000 kroner. Personar som står på blad B, og som har født eller skal føde barn, skal, utan omsyn til vilkåra i § 5 nr. 3-nr. 4, bli ståande på blad B frå dei går ut i fødselspermisjon og fram til utgangen av kalenderåret etter fødselen. Endra ved forskrift 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 11 des 2012 nr. 1191 (i kraft 1 jan 2013).

§ 7. Føring av manntalet Regionkontora i Fiskeridirektoratet er manntalsførar og fattar vedtak etter denne forskrifta. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Reglane i forvaltningslova gjeld for vedtak som vert fatta etter denne forskrifta.

304

§ 8. Plikter for den manntalsførde Innføring i manntalet skjer etter søknad til manntalsførar. Søknad skal fremjast på særskilt skjema. Innføring i manntalet skal berre skje dersom det er sannsynleg at søkjaren vil fylle vilkåra for å stå i manntalet i perioden registreringa skal gjelde for. Registreringa kan tidlegast gjerast gjeldande frå søknadsdato. Med mindre det ligg føre opplysningar som tilseiar kortare varigheit, skal registreringa gjelde ut kalenderåret, eventuelt ut komande kalenderår dersom registrering skjer i perioden 1. november–31. desember. Det skal stå i registeret om personen er registrert etter føresegnene i § 4 og § 6, og eventuelt kva ledd i § 6 som gjev heimel for registreringa. Det skal stå kva kommune den manntalsførde er busett i. 0 Endret ved forskrift 17 juni 2014 nr. 769.

§ 9. Innføring i manntalet Innføring i manntalet skjer etter søknad til manntalsførar. Søknad skal fremjast på særskilt skjema. Innføring i manntalet skal berre skje dersom det er sannsynleg at søkjaren vil fylle vilkåra for å stå i manntalet i perioden registreringa skal gjelde for. Registreringa kan tidlegast gjerast gjeldande frå søknadsdato. Registreringa kan likevel i spesielle tilfelle, dersom aktivitet i fiske vert dokumentert, daterast tilbake inntil 1. januar føregåande år. Med mindre det ligg føre opplysningar som tilseier kortare varigheit, skal registreringa gjelde ut kalenderåret, eventuelt ut komande kalenderår dersom registrering skjer i perioden 1. november-31. desember. Det skal stå i registeret om personen er registrert etter føresegnene i § 4 og § 6, og eventuelt kva ledd i § 6 som gjev heimel for registreringa. Det skal stå kva kommune den manntalsførde er busett i. § 10. Oppsett av manntalet for komande år Manntalsførar skal kvart år innan 10. november registrere alle manntalsførde som det er grunn til å tru fyller vilkåra også for komande kalenderår. Registreringa skal kunngjerast på eigna måte innan 10. november. Registreringa gjeld for heile komande kalenderår. Reglane i § 9 fjerde ledd gjeld tilsvarande. Endra ved forskrift 12 juni 2012 nr. 519.

§ 11. Sletting og endring av registrering Personar som ber om det, eller som ikkje lenger fyller vilkåra for å stå i manntalet, skal strykast frå manntalet. Dersom årsaka er at personen ikkje lenger fyller vilkåra i § 3 nr. 5 sjette punktum, § 3 nr. 6, § 5 nr. 5 sjette punktum eller § 5 nr. 7, kan vedkomande likevel bli ståande i manntalet ut kalenderåret. Personar som ikkje lenger fyller vilkåra for å stå på blad B, men som fyller vilkåra for å stå på blad A, skal flyttast frå blad B til blad A. Personar som flyttar til ein annan kommune skal registrerast i tilflyttingskommunen. Dersom det er grunn til tvil om flyttinga er reell, skal registrering i ny kommune ikkje skje før det er godtgjort at flyttinga faktisk er gjennomførd, jf. § 8 andre ledd. Endra ved forskrift 17 des 2010 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2011).

§ 12. Skriftleg melding om klage Manntalsførar skal gje skriftleg melding med opplysningar

www.norskfisker.no


om retten til å klage etter forvaltningslova når ein person: 1. får heilt eller delvis avslag på søknad om førstegongs registrering, 2. vert stroken frå manntalet, 3. er manntalsførd, men ikkje vert førd opp på lista nemnd i § 10, 4. vert flytta mellom blad A og blad B, eller 5. vert registrert som busett i ein annan kommune. Skriftleg melding er likevel ikkje nødvendig når endringa eller slettinga er gjort etter oppmoding frå personen sjølv eller det elles er openbert unødvendig. § 13. Særlege reglar om forholdet til folketrygda Registrering i fiskarmanntalet etter § 4 eller § 6 første eller fjerde ledd gjev ikkje rett til ytingar etter særføresegnene om yrkesskade i folketrygdlova. Registrering i fiskarmanntalet etter § 6 første eller fjerde ledd gjev ikkje rett til sjukepengar etter særføresegnene for fiskarar i folketrygdlova. § 14. Ikrafttreding Forskrifta trer i kraft 1. januar 2009. Frå same tid vert forskrift 26. september 1983 nr. 1495 om føring av manntall for fiskere, fangstmenn m.v. oppheva.

organismer som befinner seg i anlegg med tillatelse etter akvakulturloven. Loven gjelder på det norske fastland, og for anadrome laksefisk i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland. Havressurslova § 4 tredje ledd får tilsvarende anvendelse. Loven gjelder for fiske etter saltvannsfisk når dette går fram av bestemmelsene. Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbards landterritorium, indre farvann og territorialfarvann. Denne lov gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat. Når avtaler med fremmed stat eller internasjonale konvensjoner gjør det nødvendig, kan Kongen gi regler uten hinder av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Endret ved lover 14 des 2012 nr. 94 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1204).

§ 3. Vektlegging av samiske interesser Dersom det vurderes å treffe vedtak i medhold av denne lov som vil berøre samiske interesser direkte, skal det innenfor rammene av de bestemmelser som gir hjemmel for vedtaket, legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur. Endret ved lov 14 des 2012 nr. 94 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1204).

LAKSE- OG INNLANDSFISKLOVEN

§ 4. (Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).)

LOV AV 15. MAI 1992 OM LAKSEFISK OG INNLANDSFISK M.V. DATO: LOV-1992-05-15-47 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) IKRAFTTREDELSE: 1993-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2014-06-20-51 KORTTITTEL: Lakse- og innlandsfiskloven I http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-05-1547?q=1992-05-15-47 KAPITTEL I. FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE. DEFINISJONER. § 1. Lovens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).

§ 2. Lovens virkeområde. Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk samt andre ferskvannsorganismer så langt bestemmelsene passer. Med mindre akvakulturloven §§ 13 og 17 eller vedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene kommer til anvendelse, gjelder loven også for anadrome laksefisk, innlandsfisk eller andre ferskvannsorganismer som har unnsluppet fra oppdrettsanlegg når disse lever fritt i sjø eller vassdrag. Loven gjelder ikke for slike

§ 5. Definisjoner I denne lov menes med: a. «anadrome laksefisk»: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk. b. «innlandsfisk»: all annen fisk i vassdrag enn anadrome laksefisk, herunder ål, samt rogn og unger av slik fisk. c. «vassdrag»: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk, kanal og kunstige dammer. d. «fritt fiske»: det fisket som ifølge lokal sedvanerett eller annen særlig rettshjemmel ikke anses for å tilhøre grunneieren. e. «nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder»: vassdrag, fjorder og kyststrekninger som Stortinget har vedtatt opprettet som nasjonale laksevassdrag eller nasjonale laksefjorder. Endret ved lover 14 des 2012 nr. 94 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1204).

KAPITTEL III. VERN OG UTVIKLING AV FISKESTAMMER OG BIOTOPER. § 6. Fiskeforvaltningen. Fiskeforvaltningen etter denne lov er: a) Departementet b) Miljødirektoratet c) Fylkesmannen d) Fylkeskommunen e) Kommunen Kongen kan gi nærmere regler om etablering av særskilte

www.norskfisker.no

305


organer for forvaltning av anadrome laksefisk. Departementet gir nærmere regler om fiskeforvaltningens virksomhet og saksbehandling. Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 14 juni 2013 nr. 48 (ikr. 1 juli 2013).

Del paragraf Kapittel III. Vern og utvikling av fiskestammer og biotoper § 7 a. Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder legges til grunn. I disse områdene skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om blant annet forbud mot, begrensninger av, vilkår for og meldeplikt for tiltak i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder som kan være til skade for laksen, herunder hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren eller tiltakshaveren må sørge for. I forskriften kan det også fastsettes nærmere regler om skjøtsel og forvaltning av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Bestemmelser om tiltak og aktiviteter som faller inn under vannressursloven, og regulering av akvakultur med hjemmel i akvakulturloven eller matloven, gis med hjemmel i disse lovene. Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 94 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1204).

FISKERIFORBUDSLOVEN DATO: LOV-1966-06-17-19 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 1967-01-01 SIST-ENDRET: 2013-05-31-24 KORTTITTEL: Fiskeriforbudsloven http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1966-06-1719?q=1966-06-17-19 § 1. Denne lov gjelder fiske m.v. og annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i Norges territorialfarvann, herunder territorialfarvannet ved Jan Mayen. Den gjelder likevel ikke for territorialfarvannet ved Svalbard. Endret ved lover 27 juni 2003 nr. 57 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 798), 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355).

§ 2. (Opphevet ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).) § 3. Det er forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jf. § 2), å drive fiske, fangst eller annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i territorialfarvannet. Til fiske eller fangst i territorialfarvannet er det forbudt å nytte fartøy eller redskap som ikke er norsk (jf. § 2). Ved fiske og fangst i territorialfarvannet må minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren være bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. Det kan etter søknad gis dispensa-

306

sjon fra bostedskravet i første punktum for fartøyførere med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område, eller i de deler av Norden som ikke er omfattet av EØS. Forbudene i første ledd gjelder ikke sportsfiske med håndredskap eller annen utnyttelse som ikke innebærer uttak av viltlevende marine ressurser. Salg av fangsten er forbudt. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som håndredskap. Uten hensyn til forbudene i første ledd kan departementet bestemme at utlendinger kan drive jakt på kystsel og fastsette vilkår for utlendingers deltakelse i slik jakt. Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 4. Når prøvedrift av nye fartøytyper eller redskaper eller andre særlige grunner gjør det ønskelig, kan departementet tillate at den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger, for et enkelt tilfelle eller for et bestemt kortere tidsrom driver fiske eller fangst i territorialfarvannet med fartøy eller redskap som ikke er norsk (jfr. § 2), eller nytter utlendinger som mannskap eller lottfiskere i større utstrekning enn tillatt etter § 3 annet ledd. Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 5. (Opphevet ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).) § 6. I særlige tilfelle kan Kongen for bestemte områder i territorialfarvannet gjøre unntak fra bestemmelsene i § 3 første ledd og § 5 første ledd. Med virkning for område hvor slikt unntak er gjort, kan Kongen treffe bestemmelser om at fiskevirksomhet som tillates etter første ledd, helt eller delvis ikke skal være undergitt norsk lovgivning. Endret ved lov 27 juni 2003 nr. 57 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 798). Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 7. (Opphevet ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).) § 8. (Opphevet ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).) § 9. (Opphevet ved lov 6 juni 2008 nr. 37 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355).) § 10. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse gitt med hjemmel i den straffes med bøter. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. Er den skyldige tidligere ilagt straff eller domfelt etter denne lov eller tilsvarende eldre lovbestemmelser, eller foreligger det særdeles skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 11. Ved overtredelse av §§ 3, 5, 8 og 9 kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som er ombord, uansett hvem som er eier. Istedenfor tingen kan verdien inndras helt eller delvis hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett og

www.norskfisker.no


andre rettigheter i ting som inndras, helt eller delvis faller bort. Nür det kreves inndragning etter annet ledd, für bestemmelsene i straffelovens § 37 c tilsvarende anvendelse.

Endret ved lov 26 jan 1973 nr. 2. Endres ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 12. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Utstyr til fiskeri og oppdrett Norskprodusert notlin 5936 Manger - Tel: +47 56 34 98 60 - Faks: +47 56 34 98 70 Mail: kontor@fiskenett.no www.fiskenett.no

www.norskfisker.no

307


FORSKRIFT OM GRUNNLINJENE FOR SJØTERRITORIET RUNDT FASTLANDS-NORGE Dato: FOR-2002-06-14-625 Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: 2002-07-01 Sist endret: FOR-2003-10-10-1222 Gjelder for: Norge Korttittel: Forskr. om grunnlinjene rundt Fastlands-Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-14-625?q=2002-06-14-625   NR.

GEODETISK GEODETISK BREDDE LENGDE   GR MIN SEKUND GR MIN SEKUND STED

NM01 NM02 NM03 NM04 NM05 NM06 NM07 NM08 NM09 NM10 NM11 NM12 NM13 NM14 NM15 NM16 NM17 NM18 NM19 NM20 NM21 NM22 NM23 NM24 NM25 NM26 NM27 NM28 NM29 NM30 NM31 NM32 NM33 NM34 NM35 NM36 NM37 NM38 NM39 NM40

69 70 70 70 70 70 70 70 70 71 71 71 71 71 71 71 71 70 70 70 70 70 70 69 69 69 69 69 68 68 68 68 68 67 67 67 67 67 67 67

308

47 17 23 23 23 23 40 42 51 06 06 08 11 06 06 05 05 51 40 24 18 13 06 52 36 29 20 06 44 39 19 11 08 56 42 32 31 29 25 25

41.42 20.96 12.64 15.35 26.34 53.36 34.37 24.96 14.49 00.46 05.24 02.56 08.57 58.73 07.74 51.61 46.73 34.01 27.34 59.34 14.02 27.95 05.67 51.42 03.49 27.18 19.42 06.43 42.11 22.41 35.91 10.11 40.11 27.08 10.99 19.44 29.56 04.72 50.82 49.85

30 31 31 31 31 31 30 30 29 28 28 27 25 24 24 23 23 22 21 19 19 18 18 17 17 16 16 15 14 14 13 13 13 12 12 12 11 11 11 11

49 03 10 10 09 08 12 05 14 11 10 39 40 43 03 58 58 48 58 54 04 38 22 55 28 56 02 09 18 12 40 09 03 46 34 01 58 51 49 49

03.55 51.55 06.94 06.48 49.28 50.45 48.39 43.19 34.16 50.55 46.13 27.58 30.80 09.21 38.97 34.49 04.53 20.76 47.04 41.18 45.82 33.48 56.83 53.81 55.00 41.96 19.38 31.14 53.59 44.20 20.82 06.56 37.71 44.77 53.34 00.80 32.17 40.59 18.63 18.10

Landgrense Norge/Russland grensemerke 415 Kibergneset Hornøya Ø-1 Hornøya Ø-2 Hornøya N Kålneset på Reinøya Korsnes Molvikskjeret Kjølneset Skjer Ø av Tørrbå-båken Skjer N av Tørrbå-båken Skjer ved Avløysinga, Kinnarodden Skjer ved Knivskjelodden Avløysinga N av Hjelmsøya Stabben N-ligste Skagholmen Tørrskjer ved Skagholmen Rundskjeret Darupskjeret Vesterfallet i Gåsan Sannifallet Ytre Fiskebåen Jubåen Saltbåen NV-odden av Kjølva Tokkebåen N-ligste av Svebåan N-ligste av Flesan NV-ligst av Floholman Utflesa Kverna Skjer N av Skarvholman Skjer V av Strandflesa V-ligste skjer ved Nordbåen Ytreflesa Hombåen Tørrbåen NV-ligste skjer på Nordskjortbaken Havbåen NV Havbåen SV

www.norskfisker.no


FORSKRIFT OM GRUNNLINJENE FOR SJØTERRITORIET RUNDT FASTLANDS-NORGE Dato: FOR-2002-06-14-625 Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: 2002-07-01 Sist endret: FOR-2003-10-10-1222 Gjelder for: Norge Korttittel: Forskr. om grunnlinjene rundt Fastlands-Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-14-625?q=2002-06-14-625   NR.

GEODETISK GEODETISK BREDDE LENGDE   GR MIN SEKUND GR MIN SEKUND STED

NM01 NM02 NM03 NM04 NM05 NM06 NM07 NM08 NM09 NM10 NM11 NM12 NM13 NM14 NM15 NM16 NM17 NM18 NM19 NM20 NM21 NM22 NM23 NM24 NM25 NM26 NM27 NM28 NM29 NM30 NM31 NM32 NM33 NM34 NM35 NM36 NM37 NM38 NM39 NM40 NM41 NM42 NM43 NM44 NM45 NM46 NM47 NM48 NM49 NM50 NM51

69 70 70 70 70 70 70 70 70 71 71 71 71 71 71 71 71 70 70 70 70 70 70 69 69 69 69 69 68 68 68 68 68 67 67 67 67 67 67 67 67 66 66 66 65 65 64 64 64 64 63

47 17 23 23 23 23 40 42 51 06 06 08 11 06 06 05 05 51 40 24 18 13 06 52 36 29 20 06 44 39 19 11 08 56 42 32 31 29 25 25 24 46 35 07 38 23 54 49 46 12 54

41.42 20.96 12.64 15.35 26.34 53.36 34.37 24.96 14.49 00.46 05.24 02.56 08.57 58.73 07.74 51.61 46.73 34.01 27.34 59.34 14.02 27.95 05.67 51.42 03.49 27.18 19.42 06.43 42.11 22.41 35.91 10.11 40.11 27.08 10.99 19.44 29.56 04.72 50.82 49.85 05.44 18.21 29.84 30.21 28.83 40.11 50.99 54.30 51.32 54.81 56.97

30 31 31 31 31 31 30 30 29 28 28 27 25 24 24 23 23 22 21 19 19 18 18 17 17 16 16 15 14 14 13 13 13 12 12 12 11 11 11 11 11 12 12 11 11 11 10 10 10 09 08

49 03 10 10 09 08 12 05 14 11 10 39 40 43 03 58 58 48 58 54 04 38 22 55 28 56 02 09 18 12 40 09 03 46 34 01 58 51 49 49 50 26 01 32 15 01 31 27 26 15 27

03.55 51.55 06.94 06.48 49.28 50.45 48.39 43.19 34.16 50.55 46.13 27.58 30.80 09.21 38.97 34.49 04.53 20.76 47.04 41.18 45.82 33.48 56.83 53.81 55.00 41.96 19.38 31.14 53.59 44.20 20.82 06.56 37.71 44.77 53.34 00.80 32.17 40.59 18.63 18.10 34.96 16.36 47.41 59.92 37.91 16.21 17.70 24.54 22.25 47.63 44.73

Landgrense Norge/Russland grensemerke 415 Kibergneset Hornøya Ø-1 Hornøya Ø-2 Hornøya N Kålneset på Reinøya Korsnes Molvikskjeret Kjølneset Skjer Ø av Tørrbå-båken Skjer N av Tørrbå-båken Skjer ved Avløysinga, Kinnarodden Skjer ved Knivskjelodden Avløysinga N av Hjelmsøya Stabben N-ligste Skagholmen Tørrskjer ved Skagholmen Rundskjeret Darupskjeret Vesterfallet i Gåsan Sannifallet Ytre Fiskebåen Jubåen Saltbåen NV-odden av Kjølva Tokkebåen N-ligste av Svebåan N-ligste av Flesan NV-ligst av Floholman Utflesa Kverna Skjer N av Skarvholman Skjer V av Strandflesa V-ligste skjer ved Nordbåen Ytreflesa Hombåen Tørrbåen NV-ligste skjer på Nordskjortbaken Havbåen NV Havbåen SV Flesjan S Brimholman V Floholman SV Lundbåen Svinglebåen VNV Høgbraken Svartflesa Skjer ca. 2,5 km NV Skringen Skjer SV av Ertenbraken Utgrunnskjer Springaran

www.norskfisker.no

309


NM52 NM53 NM54 NM55 NM56 NM57 NM58 NM59 NM60 NM61 NM62 NM63 NM64 NM65 NM66 NM67 NM68 NM69 NM70 NM71 NM72 NM73 NM74 NM75 NM76 NM77 NM78 NM79 NM80 NM81 NM82 NM83 NM84 NM85 NM86 NM87 NM88 NM89 NM90 NM91 NM92 NM93 NM94 NM95 NM96 NM97 NM98 NM99 NM100 NM101 NM102 NM103

63 63 63 63 62 62 62 62 62 61 61 61 61 61 60 59 59 59 59 59 59 59 59 58 58 58 58 58 58 58 58 58 58 58 58 57 57 57 57 57 57 58 58 58 58 58 58 58 58 58 58 58

54 32 28 07 48 41 20 11 01 56 39 04 02 01 18 48 38 18 17 16 16 08 00 52 45 40 39 33 31 25 25 05 04 03 03 59 57 57 57 57 58 02 05 06 13 18 49 56 57 58 56 56

41.03 15.45 10.64 03.55 54.41 11.69 09.74 13.18 45.50 13.60 03.97 24.07 03.43 42.79 47.38 00.14 34.77 25.92 04.35 18.34 13.81 29.32 28.96 38.06 01.14 08.20 26.21 12.95 34.28 46.19 24.78 02.81 10.86 31.04 23.90 02.00 41.97 30.64 41.20 59.83 30.24 55.46 34.06 28.24 03.51 27.10 58.87 07.26 55.16 36.67 53.04 32.18

08 07 07 07 06 05 05 05 04 04 04 04 04 04 04 05 05 04 04 04 04 05 05 05 05 05 05 05 05 05 05 06 06 06 06 07 07 07 07 07 07 08 08 08 08 08 09 09 10 10 10 10

27 49 43 09 15 58 15 03 53 48 33 29 29 30 53 02 04 51 50 50 50 10 21 25 29 32 32 39 42 51 52 35 37 39 40 00 12 33 36 38 41 01 11 15 28 39 33 56 09 13 53 55

10.87 22.37 45.44 22.18 34.54 52.57 49.14 17.76 54.98 59.45 59.36 57.02 59.37 01.60 16.06 30.80 21.76 17.56 38.94 49.77 55.43 29.75 51.81 19.66 02.23 18.06 56.40 35.60 06.04 45.76 25.19 42.85 36.80 42.08 14.36 14.90 08.97 52.30 51.98 44.53 06.57 01.82 31.23 04.35 37.16 29.68 01.19 08.90 17.77 51.44 04.51 04.47

Springaran S Flesa Smoksbåen Fogna Kjellskjera V Skreia Skjer N av Skjerkalven Bukketjuvane V Steinen Vetrungane S Sendingane V Holmebåen Steinsøyna NV Mulen V Hærbåeskjeret Terneskjer Båaskjeret Utsira V Skjer NV av Spannholmane Lausingen Lausingen S Svelgjeskjer Skjer SV av Imsen Ytre Faksen Jærens Rev Øyresteinen Skjer V av Obrestadodden Skjer V av Horrodden Skjer SV av Raunen Skjer S av Eigerøy fyr Nordra Råsholmane Skjer SV Tjørveneset Ytterste skjer ved Lille Døsen Skjer SV av Listerauna Skjer S av Listerauna Bispen S-ligste skjer i Gjesslingane Pysen Ytsteskjer SØ-ligste av Gåseskjera Ballastskjera Ø Lille Svarten Meholmskjer Langbåen Ytterste skjer i Gjeslingen Hesnesbregen Ytterste skjer Ø av Jomfrulands S-spiss Steinbrotta Skjer S av Bidevindsholmen Skjer S av Ertholmen Heifluene S Landgrense Norge/Sverige

Grensepunkt XX (G.B.2. bøye) Grensepunkt XX (G.B.2. bøye) Grensepunkt XX (G.B.2. bøye) Koordinatene i listen refererer seg til geodetisk datum EUREF 89. Med rett linje forstås den korteste linje mellom to punkt (den geodetiske linje). Endringen trådte i kraft 1. desember 2003.

310

www.norskfisker.no


ONLINE bookingløsning for båthavner og båteiere

Tlf 959 73 986 skoglund@sambooking.no www.sambooking.no www.norskfisker.no

311


FORSKRIFT OM GRENSEN FOR DET NORSKE SJØTERRITORIUM VED JAN MAYEN Dato: FOR-2002-08-30-943 Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: 2002-10-01 Gjelder for: Norge, Jan Mayen Korttittel: Forskr. om norske sjøterr. ved Jan Mayen http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-14-625?q=2002-06-14-625 § 1. Grensen for det norske sjøterritorium ved Jan Mayen skal beregnes ut fra følgende punkter: GEODETISK GEODETISK BREDDE LENGDE NORD EKVATOR VEST GREENWICH Nr. JM01 JM02 JM03 JM04 JM05 JM06 JM07 JM08 JM09 JM10 JM11 JM12 JM13 JM14 JM15 JM16 JM17 JM18 JM19 JM20 JM21 JM22 JM23 JM24 JM25 JM26 JM27 JM28 JM29 JM30 JM31 JM32 JM33 JM34 JM35 JM36 JM37 JM38 JM39 JM40 JM41 JM42

gr 71 71 71 71 71 71 71 71 71 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 70

min 09 09 08 06 01 01 00 00 00 59 58 55 55 51 51 49 49 49 51 51 52 52 52 54 56 56 58 00 02 03 04 05 06 07 07 08 09 09 09 09 09 55

sek 35.26 25.10 44.89 35.00 16.67 08.70 58.89 47.58 17.96 28.00 00.00 43.00 24.00 58.00 34.23 55.22 31.04 39.82 49.05 51.96 20.95 34.71 41.70 47.59 03.00 32.00 41.00 11.00 25.00 53.00 08.00 08.00 51.00 18.01 20.33 36.83 29.69 31.23 32.15 38.32 37.46 31.00

gr 07 07 07 07 07 07 07 08 08 08 08 08 08 08 08 08 08 09 09 09 09 09 09 08 08 08 08 08 08 08 08 08 08 08 08 08 08 08 08 07 07 08

min 57 56 55 57 59 59 59 00 02 10 23 41 42 48 49 56 59 03 04 04 04 03 03 56 52 51 41 29 27 25 24 22 18 17 17 09 04 04 03 58 57 39

Koordinatene i listen refererer seg til geodetisk datum EUREF 89. § 2. Grensen for sjøterritoriet blir å trekke utenfor og parallelt med lavvannslinjen mellom punktene JM4 og JM5, punktene JM11 og JM12 og punktene fra og med JM26 til og med JM29. Grensen for sjøterritoriet blir videre å trekke parallelt med og utenfor den rette linje mellom punktene fra og med JM1 til og med JM4, punktene fra og med JM5

312

sek 09.83 45.62 43.00 23.00 10.18 24.37 55.12 34.32 49.84 37.00 04.00 57.00 17.00 00.00 00.47 34.66 37.07 45.98 38.86 38.63 07.37 45.17 25.91 53.88 38.00 53.00 03.00 44.00 01.00 10.00 49.00 59.00 23.00 19.14 10.10 44.65 19.18 05.89 54.45 08.42 47.29 15.00

Navn Nordkapp Aust Fullmarfloget Nord Austkapp Taggdalen Søraustkapp Nord Søraustkapp Syd Vesle Sandbukta Langlistupa Syd Kapp Wohlgemuth Presidentsteinen Eggøya Helenesanden Olonkinbyen Aust Måkeskjera Aust Fyrtårnet Kjeglene Sørkapp Sjuskjera Hoybergodden Hoybergskjeret Trekantskjeret Punktskjeret Ytsteskjeret Fugleskjera Kapp Rudsen Lavastraumskjeret Brielletårnet Fugleberget Krosspyntsletta Nord Hudsonodden Syd Hudsonodden Nord Kapp Muyen Vakta Syd Vakta Vest Vakta Isneset Koksneset Vest Koksneset Koksneset Aust Nordskjeret Nordkapp Losbåten

til og med JM11, punktene fra og med JM12 til og med JM26, punktene fra og med JM29 til og med JM41 og mellom punktene JM41 og JM 1. Grensen for sjøterritoriet skal også beregnes ut fra punktet JM42. Med rett linje forstås den korteste linje mellom to punkt (den geodetiske linje). § 3. Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 2002. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om ikrafttredelse av lover og norsk fiskeområde, Jan Mayen, vedtatt ved Kronprinsreg.res. av 30. juni 1955 nr. 3471.

www.norskfisker.no


NORGES ØKONOMISKE SONE LOV OM NORGES ØKONOMISKE SONE DATO: LOV-1976-12-17-91 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 1976-12-17 SIST-ENDRET: LOV-2013-05-31-24 fra 01.01.2014 KORTTITTEL: Økonomiske soneloven http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-12-1791?q=1976-12-17-91 § 1. Det opprettes en økonomisk sone i havområdene utenfor Kongeriket Norge. Kongen fastsetter tidspunktet for opprettelsen av den økonomiske sone, og hvilke havområder den skal omfatte. Yttergrensen for den økonomiske sone trekkes i en avstand av 200 nautiske mil (en nautisk mil: 1 852 meter) fra de grunnlinjer som til enhver tid er fastsatt, likevel ikke ut over midtlinjen i forhold til andre stater med mindre annet følger av overenskomst med vedkommende stat. Opprettelsen av økonomisk sone medfører ingen endring i reglene for Norges sjøterritorium. § 2. Opprettelsen av den økonomiske sone berører ikke retten til skipsfart i eller overflyging over vedkommende havområder eller retten til å legge undersjøiske kabler og rørledninger. Opprettelsen av den økonomiske sone endrer ikke innholdet i, eller anvendelseområdet for lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og under-søkelse etter, og utnyttelse av, andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster, og lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet, eller forskrifter gitt i medhold av disse lover. § 3. . Det er forbudt å drive fiske eller fangst eller annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser innenfor den økonomiske sonen for den som ikke faller inn under lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 5. Bestemmelsene i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger drive fiske m.v. i Norges territorialfarvann gjelder tilsvarende i den økonomiske sone. Bestemmelsene i første ledd gjelder med mindre annet følger av forskrifter gitt med hjemmel i paragrafene 4 eller 6 i denne lov. Endret ved lover 27 juni 2003 nr. 57 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 798), 6 juni 2008 nr. 37 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355), 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 4. Kongen kan gi forskrifter om fiske og fangst og annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i den økonomiske sone, herunder om a) største tillatte fangstmengde og fangstinnsats, samlet og for bestemte fiskeslag og bestemte områder, b) adgang for fiskere fra andre stater til å fiske andeler av tillatte fangstkvanta, og om vilkårene for slikt fiske, c) tiltak for å sikre en rasjonell og forsvarlig utøving av fisket, herunder bestemmelser om antall fartøyer,

fartøystørrelse, redskapsbruk, redskapsbegrensninger, fredningstider, samt trålfrie soner og andre områdebegrensninger, d) andre tiltak til vern og fremme av bestander av fisk, skalldyr og de levende ressurser for øvrig. Endret ved lov 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355).

§ 5. Inntil den økonomiske sone er iverksatt kan Kongen for de områder som er nevnt i § 1 fastsette midler­tidige bestemmelser til vern om fiskebestanden, begrensning av utenlandsk fiske og sikring av en rasjonell og forsvarlig utøving av fisket. § 6. Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i §§ 3, 4 og 5 eller forskrift gitt i medhold av disse, og fra havressurslova § 23 a, i området mellom 12 nautiske mil og 200 nautiske mil når dette er nødvendig av hensyn til overenskomst med fremmed stat eller hvor særlige hensyn tilsier det. Slike unntak kan også gjøres gjeldende innenfor 12 nautiske mil for så vidt angår områder der lov av 17 juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann ikke er iverksatt. Endret ved lover 27 juni 2003 nr. 57 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 798), 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 7. Kongen kan innen folkerettens grenser fastsette nærmere bestemmelser for sonen, herunder om a) miljøvern, b) vitenskapelige undersøkelser, c) faste eller midlertidige kunstige øyer, installasjoner, herunder kunstige havneanlegg og andre konstruksjoner, d) kabler og rørledninger, e) utforskning og utnytting av sonen for andre økonomiske formål, herunder produksjon av energi. 7 a .Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan det ilegges overtredelsesgebyr. Ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne loven, kan det bare ilegges overtredelsesgebyr når dette går fram av forskriften. Hvis noen som handler på vegne av et foretak har overtrådt en bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, kan foretaket ilegges et overtredelsesgebyr. Det gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret kan ilegges etter faste satser eller utmåles i hvert enkelt tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyret kan det blant annet tas hensyn til fortjenesten eller den potensielle fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, hvor alvorlig overtredelsen er og ekstra kostnader som kontrolltiltak og behandling av saken har medført. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av overtredelsesgebyr og bestemmelser om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Overtredelsesgebyr kan også kreves inn gjennom salgslaget ved motregning i fangstoppgjør. Domstolene kan prøve størrelsen på gebyret. Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

www.norskfisker.no

313


§ 7 b.For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, eller plikt fastsatt i medhold av denne loven, blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Tvangsmulkten er en løpende mulkt som går fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av et pålegg, dersom denne fristen er utløpt uten at pålegget er oppfylt. Departementet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse, gjennomføring og tidsrom tvangsmulkten skal gjelde for, og bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten ikke blir betalt ved forfall. Tvangsmulkt kan kreves inn gjennom salgslaget ved motregning i fangstoppgjør. Tilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 24 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 540).

§ 8. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til det, straffes med bøter. Forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse. Fartøyføreren kan vedta forelegg på oppdragsgiverens vegne. Oppdragsgiveren kan også ilegges straff i sak som reises mot fartøyføreren. Når straffansvar kan gjøres gjeldende mot fartøyføreren for en handling noen av mannskapet på et fartøy har begått, kan den underordnede bare straffes for forsettlig overtredelse. Ved avgjørelsen av om den underordnede skal straffes, skal det særlig tas hensyn til den preventive virkningen av straffen, hvor grov overtredelsen er, og om vedkommende har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved overtredelsen. Endret ved lover 3 juni 1983 nr. 40 (se dens § 55), 20 juli 1991 nr. 66, 13 juni 1997 nr. 42 (i kraft 5 nov 1999 iflg. res. 5 nov 1999 nr. 1143), 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 9. Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som er om bord, uansett hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett og andre rettigheter i ting som inndras helt eller delvis faller bort. Bestemmelsene i straffelovens § 37 c får tilsvarende anvendelse. Når lovlig eller ulovlig fangst er blandet sammen, kan hele fangsten inndras. Tilføyd ved lov 3 juni 1983 nr. 40 (se dens § 55). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 10. Kongen kan for en overgangsperiode eller etter avtale med fremmed stat fastsette begrensninger i anvendelsen av § 8 og § 9. § 11. Denne lov trer i kraft straks.

FISKERIGRENSEN 1) F iskerigrensen ved Norge og Jan Mayen går utenfor og parallelt med den såkalte grunnlinje, som er den rette linje som kan trekkes fra grunnlinjepunkt til grunnlinjepunkt 2) F iskerigrensens avstand fra denne grunnlinje måles i

314

nautiske mil (en nautisk mil er 1852 meter). 3) G rensen er på 12 nautiske mil ut fra grunnlinjen. Det er gjort unntak for Jan Mayen, hvor grensen inntil videre er 4 n. mil fra grunnlinjen. 4) F iskerigrensen i Varangerfjorden skal fra skjærings-punktet mellom yttergrensene for norsk og sovjetisk sjøterritorium (69° 58’ 43,74’’ n.br., 31° 06’ 42,41’’ ø.l.), følge den rette linje gjennom dette punkt og midtpunktet av linjen Kapp Njemetsky–Kibergnes (70° 07’ 13,51’’ n.br., 31° 30’ 46,55’’ ø.l.). 5) D et er forbudt for andre enn norske statsborgere eller innvånere av riket å drive fiske innenfor den norske fiskeri­grense eller uten særskilt tillatelse av vedkommende departement å foreta tilvirkning, pakking eller om­lasting av fisk (herunder skalldyr) eller produkter herav innenfor den norske fiskerigrense. 6) U tvidelse av fiskerigrensen til 12 nautiske mil øst for Lindesnes. Ved kgl. resolusjon av 8. juni 1967 er det i medhold av fiskerigrenselovens § 12 bl.a. bestemt at fiskeri-grensen i øst (mot Sverige) skal begrenses av en rett linje mellom­(punkt A) 58° 53’ 34,0’’ N og 10° 38’ 25,0’’ Ø, og 58° 45’ 41,3’’ N og 10°35’ 40,0’’ Ø. Fra det vestligste punkt på den felles grense mellom det norske og det svenske sjøterritorium følger grensen den rette linje i retn. 19° sør inntil det nevnte punkt A.

KONSESJONSFORSKRIFTEN Dato FOR-2006-10-13-1157 Ikrafttredelse 13.10.2006 Sist endret FOR-2015-06-19-693 Gjelder for Norge Korttittel Konsesjonsforskriften 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER § 1-1. (krav om spesiell tillatelse) Ingen må uten spesiell tillatelse drive ervervsmessig fiske og fangst med trål, reketrål, ringnot, seinot eller snurrevad, eller drive ervervsmessig fangst av hval eller sel. Ved fiske med trål og reketrål, og ved hvalfangst og selfangst gjelder kravet om spesiell tillatelse for alle fartøy. Kravet gjelder likevel ikke tråling etter lodde og polartorsk med kystfiskefartøy, krepsetråling for fartøy som er 11 meter eller kortere, reketråling i området sør for 62 grader nord, og reketråling for fartøy som er kortere enn 19,81 meter. Ved fiske med ringnot, seinot og snurrevad gjelder kravet om spesiell tillatelse bare for havfiskefartøy. Som havfiskefartøy regnes fiskefartøy med lasteromsvolum på 500 m³ eller mer. Vilkårene for reketråling i området sør for 62 grader nord, og for kystfiskefartøys fiske med ringnot, seinot og snurrevad fastsettes i de årlige forskriftene som gis med hjemmel i deltakerloven § 21. Kravet i deltakerloven § 12 om spesiell tillatelse for å nytte havfiskefartøy til ervervsmessig fiske og fangst

www.norskfisker.no


gjelder ikke ut over det som følger av første ledd her og av forskrift 2. mars 2007 nr. 232 om konsesjonsordning for fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. Endret ved forskrifter 19 juni 2009 nr. 818, 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014), 19 juni 2015 nr. 693 (i kraft 1 juli 2015).

§ 1-2. (søknad om spesiell tillatelse) Søknad om spesiell tillatelse skal oppfylle krav til søknad i forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) kapittel IV. Endret ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

§ 1-3.Generelle kriterier for tildeling av spesiell tillatelse Det kan bare tildeles spesiell tillatelse etter denne forskriften dersom et av vilkårene i deltakerloven § 17 første ledd er oppfylt. Det kan likevel tildeles spesiell tillatelse til å drive hvalfangst eller selfangst dersom øvrige vilkår for dette er oppfylt. Endret ved forskrifter 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014), 19 juni 2015 nr. 693 (i kraft 1 juli 2015).

§ 1-4.(driftskrav ved salg av fartøy for fortsatt drift) Det er et vilkår for tildeling av ny spesiell tillatelse for et fartøy som selges for fortsatt drift at det er levert fangst innenfor fiskerier som selgeren har deltatt i som er høstet i kraft av den aktuelle tillatelsen i løpet av inneværende kalenderår eller de to foregående. Dette driftskravet gjelder ikke for tildeling av: a) avgrenset nordsjøtråltillatelse b) norsk vårgytende sildtråltillatelse c) makrelltråltillatelse d) loddetråltillatelse e) kolmuletråltillatelse f) vassildtråltillatelse eller g) seinottillatelse. Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon fra driftskravet når fartøyet som selges for fortsatt drift skal benyttes i en strukturkvoteordning. § 1-5. (forhåndstilsagn om utskiftingstillatelse) Dersom fartøyet er forlist i løpet av de siste seks månedene eller planlegges solgt uten at eieren har anskaffet nytt fartøy, kan det gis tilsagn om tildeling av ny spesiell tillatelse for et ubestemt erstatningsfartøy til eieren av utskiftingsfartøyet. Slikt tilsagn gis med en varighet på to år, og kan bare forlenges dersom det er årsaker utenfor rederiets kontroll som medfører at erstatningsfartøy ikke er anskaffet innenfor fristen. Erstatningsfartøyet må oppfylle de vilkår som til enhver tid er fastsatt i eller med hjemmel i deltakerloven for fartøy med slik tillatelse. § 1-6.(tilordning av kvote fra fartøy eieren har eierandel i) Kvote fra fartøy en eier har eierandel i skal tilordnes eieren som følger: a) når eierandelen i et fartøy er over 50%, tilordnes eieren fartøyets kvote fullt ut, b) når eierandelen i et fartøy er mellom 20% og 50%, tilordnes eieren en forholdsmessig andel av fartøyets kvote, og c) når eierandelen i et fartøy er mindre enn 20%, tilordnes eieren ikke noe av fartøyets kvote.

Bestemmelsen får anvendelse ved tilordning av kvote fra fartøy eieren har eierandel i etter § 2-4, § 2-5, § 2-9, § 2-16 eller § 4-5 2. SÆRSKILT OM TILDELING AV TILLATELSE TIL Å DRIVE FISKE MED TRÅL § 2-1. (torsketråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler torsketråltillatelse. Torsketråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter alle fiskeslag i de områder og til de tider departementet bestemmer. Tillatelsen gjelder ikke fiske med trål etter makrell, lodde, kolmule, vassild, sild eller fisk som skal anvendes til industrielt formål i området øst av 0-meridianen og sør for 64° N. § 2-2. (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles torsketråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 2500 m3. Endret ved forskrift 21 juni 2013 nr. 684.

§ 2-3. (ombordproduksjon) Det er forbudt å drive ombordproduksjon på fartøy uten særskilt tillatelse. Det er forbudt å installere utstyr for ombordproduksjon uten særskilt tillatelse. Det kan ikke tildeles tillatelse til å skifte ut fartøy som ikke har installert utstyr for ombordproduksjon med fartøy som har installert utstyr for ombordproduksjon (fabrikkskip). Med ombordproduksjon menes all videre bearbeiding av fiskekjøtt som blir gjort om bord i fartøyet, med unntak av frysing og pakking, etter at fisken er bløgget, sløyd og hodekappet. § 2-4. (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha torsketråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil tolv kvotefaktorer. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. Endret ved forskrift 23 jan 2015 nr. 57.

§ 2-5. (særlige regler om eierkonsentrasjon når fartøy og fiskeindustribedrift eies av samme eier) Når fartøy og fiskeindustribedrift er eid av samme eier gjelder følgende konsentrasjonsgrenser: a) eieren kan ikke inneha torsketråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil ni kvotefaktorer uavhengig av hvilke fiskeindustribedrifter fangsten leveres til, og b) når mer enn en fiskeindustribedrift er eid av samme eier, kan eieren inneha torsketråltillatelse for fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil sju kvotefaktorer for hver fiskeindustribedrift han eier når han har plikt til å levere fangsten fra fartøyet etter forskrift 12. september 2003 nr. 1131 om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse til fiskeindustribedriften. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9.

www.norskfisker.no

315


§ 2-6. (pelagisk tråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler pelagisk tråltillatelse. Pelagisk tråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter nordsjøsild, øyepål, tobis mv. sør for 64° N og etter torsk, hyse, hvitting og sei mv. sør for 62° N og øst for 4° V. Tillatelsen gjelder også tråling etter kolmule i de områder og til de tider departementet bestemmer. Tillatelsen kan utvides til å omfatte fiske med trål etter sjøkreps sør for 62° N, dersom det blir dokumentert at innehaveren av tillatelsen har drevet direktefiske etter sjøkreps før 20. april 1999. § 2-7. (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles pelagisk tråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 4000 m3 . Endret ved forskrifter 15 okt 2010 nr. 1338.

§ 2-8. (konsesjonskapasitet) Et fartøy med pelagisk tråltillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Fiskeridirektoratet fastsetter konsesjonskapasitet for det enkelte fartøy. Konsesjonskapasiteten kan økes gjennom sammenslåing dersom et annet fartøy tas ut av fiske gjennom strukturkvoteordningen for den pelagiske trålgruppen og nordsjøtrålgruppen etter forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 13, med inntil konsesjonskapasiteten til det fartøyet som tas ut av fiske. Det kan ikke fastsettes større konsesjonskapasitet for et fartøy enn 600 m³ eller inntil 1500 m³ ved sammenslåing. Endret ved forskrifter 24 aug 2007 nr. 1000, 23 mai 2014 nr. 668.

§ 2-9. (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha pelagisk tråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil 10% av summen av basiskvotene for fartøyene i gruppen i det enkelte fiskeri, eller 10% av gruppekvoten for fiskeslag som ikke er regulert med basiskvotemodellen. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. § 2-10. (nordsjøtråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler nordsjøtråltillatelse. Det kan ikke tildeles nordsjøtråltillatelse til fartøy som det er tildelt ringnottillatelse for, jf. § 4-1. Nordsjøtråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter nordsjøsild, øyepål, tobis mv. sør for 64° N, og etter torsk, hyse, hvitting, sei mv. og sjøkreps sør for 62° N og øst for 4° V. Tillatelsen gjelder også tråling etter kolmule i de områder og til de tider departementet bestemmer. Endret ved forskrift 24 aug 2007 nr. 1000.

§ 2-11. (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles nordsjøtråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 500 m3 , med mindre det tildeles strukturkvote av nordsjøsild, norsk vårgytende sild eller makrell for fiske med fartøyet. I slikt tilfelle

316

gjelder regelen i § 2-7 tilsvarende. Endret ved forskrifter 24 aug 2007 nr. 1000, 8 feb 2008 nr. 118, 3 sep 2010 nr. 1235.

§ 2-12. (konsesjonskapasitet) Et fartøy med nordsjøtråltillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Fiskeridirektoratet fastsetter konsesjonskapasitet for det enkelte fartøy. Konsesjonskapasiteten kan økes gjennom sammenslåing dersom et annet fartøy tas ut av fiske gjennom strukturkvoteordningen for den pelagiske trålgruppen og nordsjøtrålgruppen etter forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 13, med inntil konsesjonskapasiteten til det fartøyet som tas ut av fiske. Det kan ikke fastsettes større konsesjonskapasitet for et fartøy enn 250 m3, med mindre det tildeles strukturkvote av nordsjøsild, norsk vårgytende sild eller makrell for fiske med fartøyet. Regelen i § 2-8 siste ledd siste alternativ gjelder tilsvarende. Endret ved forskrift 24 aug 2007 nr. 1000.

§ 2-13. (flatfisktråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler flatfisktråltillatelse. Flatfisktråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter flatfisk. Dersom det fiskes med bomtrål gjelder tillatelsen bare i området sør for 62° N. § 2-14. (seitråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler seitråltillatelse. Seitråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter sei, torsk, hyse og uer. Tillatelsen kan utvides til å omfatte fiske med trål etter sjøkreps sør for 62° N, dersom det blir dokumentert at innehaveren av tillatelsen har drevet direktefiske etter sjøkreps før 20. april 1999. Endret ved forskrift 29 aug 2008 nr. 962.

§ 2-15. (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles seitråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 2500 m3. Endret ved forskrift 21 juni 2013 nr. 684.

§ 2-16. (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha seitråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil 30 % av gruppekvoten for seitrålere for det enkelte fiskeslag. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. Endret ved forskrift 29 aug 2008 nr. 962.

§ 2-17. (avgrenset nordsjøtråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler avgrenset nordsjøtråltillatelse. Avgrenset nordsjøtråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter torsk, hyse, hvitting, sei mv. og sjøkreps sør for 62° N og øst for 4° V. Avgrenset nordsjøtråltillatelse kan bare tildeles for fartøy som også har adgang til å delta i rekefisket sør for 62° N.

www.norskfisker.no


Avgrenset nordsjøtrültillatelse kan ikke tildeles for fartøy som er tildelt pelagisk trültillatelse etter § 2-6 eller nordsjøtrültillatelse etter § 2-10. § 2-18. (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles avgrenset nordsjøtrültillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 500 m3 . Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118, 3 sep 2010 nr. 1235 § 2-19. (Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441.) § 2-20. (tillatelse til ü fiske norsk vürgytende sild med trül) Fiskeridirektoratet tildeler tillatelse til ü fiske norsk vürgytende sild med trül. Slik tillatelse gir adgang til ü drive fiske med trül etter norsk vürgytende sild i de omrüder og til de tider departementet bestemmer. § 2-21. (makrelltrültillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler makrelltrültillatelse. Makrelltrültillatelse gir adgang til ü drive fiske med trül etter makrell i de omrüder og til de tider departementet bestemmer. Makrelltrültillatelse kan bare tildeles for fartøy som det ogsü er tildelt pelagisk trül- eller nordsjøtrültillatelse for. § 2-22. (loddetrültillatelse) Fiskeridirektoratets regionkontor tildeler loddetrültillatelse. Loddetrültillatelse gir adgang til ü drive fiske med trül etter lodde og polartorsk i de omrüder og til de tider departementet bestemmer. Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118, 3 sep 2010 nr. 1235, 19 juni 2015 nr. 693 (i kraft 1 juli 2015).

§ 2-23. (kolmuletrĂĽltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler kolmuletrĂĽltillatelse. KolmuletrĂĽltillatelse gir adgang til ĂĽ drive fiske med trĂĽl etter kolmule og polartorsk i omrĂĽdene vest av 0-meridianen og øst av 0-meridianen nord for 62° N. § 2-24. (vassildtrĂĽltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler vassildtrĂĽltillatelse. Slik tillatelse gir adgang til ĂĽ drive fiske med trĂĽl etter vassild (argentina silus) i omrĂĽdet nord for 62° N og sør for en linje trukket mellom Myken Fyr og posisjon 67° 30 ’ N og 9° 10 ’ Ă˜. § 2-25. (trĂĽltillatelse til ringnotfartøy og kystnotfartøy) Fiskeridirektoratet kan tildele tillatelse til fartøy som er tildelt ringnottillatelse eller deltakeradgang for smĂĽ ringnotfartøy til ĂĽ bruke trĂĽl i fisket etter makrell, taggmakrell (hestmakrell), sild og havbrisling i Nordsjøen, etter lodde eller norsk vĂĽrgytende sild. Tilsvarende kan Fiskeridirektoratet tildele tillatelse til ĂĽ nytte trĂĽl i fisket etter norsk vĂĽrgytende sild til kystfartøy som har adgang til ĂĽ delta i dette fisket, og som er egnet, bemannet og utstyrt for fiske med snurpenot. Tilføyd ved forskrift 7 jan 2011 nr. 6, 26 aug 2011 nr. 884.

§ 2-26. (leiefartøy) Ved forlis eller havari som medfører vesentlig driftsavbrudd kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til ü benytte annet fartøy i fisket etter norsk vürgytende sild, i fisket etter nordsjøsild, i fisket etter kolmule, i fisket etter tobis, i fisket etter vassild, i fisket etter makrell, i fisket etter torsk, hyse eller sei, og i fisket etter lodde dersom det havarerte eller forliste fartøyet ikke deltok i et üpent fiske etter lodde. Ved kontrahering av nybygg kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til ü benytte leiefartøy i fiskeriene som er nevnt i første ledd. Det er en forutsetning at rederiet har forhündstilsagn om utskiftingstillatelse etter § 1-5, og at leiefartøyet ikke har fisket i henhold til annen leiefartøytillatelse i løpet av siste to ür. Det er videre en forutsetning at rederiet enten har inngütt bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to ür, eller bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest innen utløpet av innevÌrende kalenderür og kan dokumentere at levering av nybygg er forsinket som følge av forhold utenfor rederiets kontroll. Tillatelse etter annet ledd kan ikke gis lengre varighet enn utskiftingstillatelsens varighet. Tillatelse etter annet ledd tredje punktum første alternativ kan ikke gis ut over bindende avtalt dato for levering av nybygg. Tillatelse etter annet ledd tredje punktum annet alternativ kan ikke gis lengre varighet enn det er dokumentert forsinkelse. Tilføyd ved forskrift 22 des 2006 nr. 1538, endret ved forskrifter 23 mars 2007 nr. 310, 1 juni 2007 nr. 568, 14 sep 2007 nr. 1056, 7 jan 2011 nr. 7, 21 juni 2013 nr. 683

3. SÆRSKILT OM TILDELING AV TILLATELSER TIL Ă… DRIVE FISKE MED REKETRĂ…L § 3-1. (reketrĂĽltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler reketrĂĽltillatelse. Slik tillatelse gir adgang til ĂĽ drive fiske med trĂĽl etter reker i omrĂĽdet nord for 62° N. § 3-2. (Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441.)đ&#x;”—Del paragraf § 3-3. (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles reketrĂĽltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 2500 m3. Endret ved forskrift 21 juni 2013 nr. 684.

§ 3-4. (konsesjonskapasitet) Et fartøy med reketrültillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter pü fartøynivü, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Det kan ikke fastsettes større konsesjonskapasitet for fartøy det er tildelt reketrültillatelse for enn 400 m3. Ved sammenslüing av tillatelser etter § 3-5 kan det likevel fastsettes konsesjonskapasitet inntil 600 m3. § 3-5. (sammenslüing av tillatelser) Eier av fartøy med reketrültillatelse kan gis tillatelse til ü erverve annet fartøy med reketrültillatelse for ü øke konsesjonskapasiteten pü ett av fartøyene. Tillatelse til sammenslüing kan gis nür: a) ett av fartøyene blir meldt ut av registeret over fiske-

www.norskfisker.no

317


fartøy og blir kondemnert og b) alle tillatelser og deltakeradganger knyttet til fartøyet som blir meldt ut av registeret blir oppgitt. Ved sammenslåing av tillatelser kan konsesjonskapasiteten for det fartøyet som blir i rekefisket økes med inntil 70% av fastsatt konsesjonskapasitet til det fartøyet som trekkes ut av fiske. 4. SÆRSKILT OM TILDELING AV TILLATELSER TIL Å DRIVE FISKE MED RINGNOT § 4-1. (ringnottillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler ringnottillatelse. Ringnottillatelse gir adgang til å drive fiske med ringnot etter sild, makrell, lodde, kolmule og brisling. § 4-2. (Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441.)

§ 4-3. (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles ringnottillatelse for et fartøy som har større lasteromsvolum enn 4000 m3. Endret ved forskrift 15 okt 2010 nr. 1338.

Tilføyd ved forskrift 22 des 2006 nr. 1538, endret ved forskrifter 23 mars 2007 nr. 310, 7 jan 2011 nr. 7, 21 juni 2013 nr. 683.

5. KRAV OM SPESIELL TILLATELSE FOR Å DRIVE FISKE ETTER SEI MED NOT § 5-1. (tillatelse til å drive fiske etter sei med not) Fiskeridirektoratet tildeler tillatelse til å fiske sei med not (seinottillatelse). 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118, 3 sep 2010 nr. 1235, 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

6. KRAV OM SPESIELL TILLATELSE FOR Å DRIVE FISKE MED SNURREVAD 0 Kapittel 6 tilføyd ved forskrift 8 feb 2008 nr. 118.

§ 4-4. (konsesjonskapasitet) Et fartøy med ringnottillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Ved fastsettelse av et fartøys kvote etter lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 5, skal konsesjonskapasiteten etter denne bestemmelsen legges til grunn. § 4-5. (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha ringnottillatelse for flere fartøy enn det antall som til sammen vil bli tildelt inntil 6,5 % av summen av basiskvotene for fartøyene i det enkelte fiskeri. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. Endret ved forskrift 23 jan 2015 nr. 57.

§ 4-6. (leiefartøy) Ved forlis eller havari som medfører vesentlig driftsavbrudd kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket etter norsk vårgytende sild, i fisket etter nordsjøsild, i fisket etter kolmule, i fisket etter makrell og i fisket etter lodde. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder at høvedsmann samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme fartøygruppe. Ved kontrahering av nybygg kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte leiefartøy i fiskeriene som er nevnt i første ledd. Det er en forutsetning at rederiet har forhåndstilsagn om utskiftingstillatelse etter § 1-5, og at leiefartøyet ikke har fisket i henhold til annen leiefartøytillatelse i løpet av siste to år. Det er videre en forutsetning at rederiet enten har inngått bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år, eller bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest innen utløpet av inneværende kalenderår og kan dokumentere at levering av nybygg er forsinket som følge

318

av forhold utenfor rederiets kontroll. Tillatelse etter fjerde ledd kan ikke gis lengre varighet enn utskiftingstillatelsens varighet. Tillatelse etter fjerde ledd tredje punktum første alternativ kan ikke gis ut over bindende avtalt dato for levering av nybygg. Tillatelse etter fjerde ledd tredje punktum annet alternativ kan ikke gis lengre varighet enn det er dokumentert forsinkelse.

§ 6-1.(snurrevadtillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler snurrevadtillatelse. Tilføyd ved forskrift 8 feb 2008 nr. 118, endret ved forskrifter 3 sep 2010 nr. 1235, 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

7. Krav om spesiell tillatelse for å drive fangst av vågehval 0 Kapitlet tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

§ 7-1.(hvalfangsttillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler tillatelse til å drive fangst av vågehval. Tillatelse kan ikke gis varighet ut over ett kalenderår. Tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

§ 7-2.(vilkår for tillatelse) Tillatelse til å drive fangst av vågehval kan bare tildeles dersom følgende vilkår er oppfylt: a) fartøyet må være registrert i merkeregisteret. b) eier må være ført på blad B i fiskermanntallet. c) eier må ha deltatt i fangst av vågehval med det omsøkte fartøyet i minst ett av de seks siste årene. Fiskeridirektoratet kan dispensere fra dette vilkåret dersom eier er forhindret fra å drive hvalfangst på grunn av politiske verv, eller dersom eier har anskaffet nytt fartøy til erstatning for fartøy som vedkommende har deltatt i fangst av vågehval med i minst ett av de siste seks år. Det kan gis tillatelse til fangst av vågehval selv om vilkåret i første ledd bokstav c ikke er oppfylt. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis i medhold av første punktum, skal det legges vekt på de faglige og tekniske forutsetningene for å drive hvalfangst. Det kan stilles vilkår om at en eller flere av mannskapet skal ha erfaring fra hvalfangst. Tillatelsen kan begrenses til å gjelde bestemte områder. Søknad om tillatelse til å drive fangst av vågehval kan avslås dersom fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning. For å kunne delta i fangst av vågehval må eier og skytter

www.norskfisker.no


gjennomgå de kursene, herunder skyteprøve, som Fiskeridirektoratet bestemmer. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne bestemmelsen. Det er et vilkår for tildeling av tillatelse til å drive fangst av vågehval at det tas slike prøver av fangsten som Fiskeridirektoratet bestemmer. Prøver av fangsten skal innen 8 dager etter avsluttet fangst være sendt Havforskningsinstituttet. Tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 6 okt 2014 nr. 1275.

§ 7-3.(stedfortreder) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller og på følgende vilkår gi tillatelse til å drive fangst av vågehval med stedfortreder: a) s tedfortreder må være ført på blad B i fiskermanntallet b) s tedfortreder må ha deltatt i fangst av vågehval i minst to av de tre siste årene c) s tedfortreder må ha gjennomgått de kursene som Fiskeridirektoratet bestemmer. Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i første ledd bokstav b dersom det er nødvendig for at fartøyet skal kunne gjennomføre fangsten. Tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

§ 7-4.(leiefartøy) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller som medfører vesentlig driftsavbrudd, gi midlertidig tillatelse til å drive fangst av vågehval med annet fartøy. Tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

8. Krav om spesiell tillatelse for å drive selfangst 0 Kapitlet tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

§ 8-1.(selfangsttillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler tillatelse til å drive selfangst i Vesterisen og Østerisen. Tillatelse kan ikke gis varighet ut over ett kalenderår. Med Vesterisen forstås drivisområdene i fiskerisonen ved Jan Mayen og i havområdene ved Jan Mayen utenfor Grønlands økonomiske sone og sørvest av Svalbard, og i tilgrensende områder til Grønlands økonomiske sone og Islands økonomiske sone. Med Østisen forstås områdene øst for 20° Ø i Russlands økonomiske sone. Tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

§ 8-2.(vilkår for selfangsttillatelse) Selfangsttillatelse kan bare tildeles dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Fartøyet må være registrert i merkeregisteret. b) F artøyet må være egnet og utrustet for å drive selfangst. Fartøyet må ha kapasitet, herunder frysekapasitet og kapasitet for ombordbehandling, som er egnet til å sikre at råvaren blir utnyttet på en økonomisk hensiktsmessig og tilfredsstillende måte. c) Fartøyets skipper må ha deltatt på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i det kalenderåret tillatelsen skal gjelde for. Dette gjelder også medlemmer av fartøyets mannskap som ikke deltok på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i foregående kalenderår. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene i første og annet punktum. Fiskeridirek-

toratet kan i særlige tilfeller bestemme at hele eller deler av mannskapet skal delta på kurs for selfangere, uavhengig av deltakelse foregående kalenderår. d) Det må være sendt skriftlig søknad om deltakelse til Fiskeridirektoratet innen en nærmere fastsatt frist. Søknad om tillatelse til å delta i fangst av sel kan avslås uten hensyn til om ovennevnte vilkår er oppfylt, dersom fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning. Fangst i Grønlands økonomiske sone, i Islands økonomiske sone og i Russlands økonomiske sone kan bare skje i den utstrekning vedkommende myndighet tillater at norske fartøy fangster sel der, og må skje i henhold til vedkommende myndighets regelverk. Tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

9. Avsluttende bestemmelser 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere kapittel 6), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere kapittel 7).

§ 9-1.(tilbakekall av spesiell tillatelse ved passivitet) Fiskeridirektoratet kan tilbakekalle en spesiell tillatelse etter deltakerloven § 18 andre ledd jf. § 11 andre ledd bokstav a dersom det i løpet av kalenderåret samt de to foregående år ikke er registrert levering av fangst fra fartøyet fisket i henhold til tillatelsen. 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-1), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-1).

§ 9-2.(overtredelsesgebyr) Dersom bestemmelsene om eierkonsentrasjon i § 2-4, § 2-5, § 2-9, § 2-16 og § 4-5 eller forbudet mot ombordproduksjon i § 2-3 første ledd blir overtrådt ilegger Fiskeridirektoratet et overtredelsesgebyr. 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-2), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-2).

§ 9-3.(tvangsmulkt) For å sikre at bestemmelsene om eierkonsentrasjon i § 2-4, § 2-5, § 2-9, § 2-16 og § 4-5 eller forbudet mot ombordproduksjon i § 2-3 første ledd blir oppfylt, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om tvangsmulkt. 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-3), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-3).

§ 9-4.(bemyndigelse og vedtaksmyndighet) Departementet kan endre denne forskriftens bestemmelser om vilkår for og tildeling av tillatelse til å drive hvalfangst og selfangst. Fiskeridirektoratet har myndighet til å treffe vedtak etter denne forskriften. Myndigheten som er lagt til Fiskeridirektoratet etter denne forskriften kan delegeres til Fiskeridirektoratets regionkontor. I saker hvor Fiskeridirektoratets regionkontor treffer vedtak er Fiskeridirektoratet klageinstans. 0 Endret ved forskrifter 3 nov 2006 nr. 1212, 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-4), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-4).

§ 9-5.(ikraftsetting og oppheving av andre forskrifter) Forskriften gjelder straks. Fra samme tid oppheves følgende forskrifter: - forskrift 12. desember 1986 nr. 2185 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål

www.norskfisker.no

319


- forskrift 2. mars 1979 nr. 1 om adgang til å delta i fiske med ringnot - forskrift 29. juni 1984 nr. 1318 om adgangen til å drive trålfiske etter reker - forskrift 8. mars 1974 nr. 3 om adgangen til å delta i snurpenotfiske etter sei. Fra samme tid oppheves følgende bestemmelser i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten: § 8 tredje ledd, § 9 femte ledd, § 11 første ledd og § 13 andre ledd. 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-5), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-5).

§ 7-4.(leiefartøy) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller som medfører vesentlig driftsavbrudd, gi midlertidig tillatelse til å drive fangst av vågehval med annet fartøy. Tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

8. Krav om spesiell tillatelse for å drive selfangst 0 Kapitlet tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

§ 8-1.(selfangsttillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler tillatelse til å drive selfangst i Vesterisen og Østerisen. Tillatelse kan ikke gis varighet ut over ett kalenderår. Med Vesterisen forstås drivisområdene i fiskerisonen ved Jan Mayen og i havområdene ved Jan Mayen utenfor Grønlands økonomiske sone og sørvest av Svalbard, og i tilgrensende områder til Grønlands økonomiske sone og Islands økonomiske sone. Med Østisen forstås områdene øst for 20° Ø i Russlands økonomiske sone. Tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

§ 8-2.(vilkår for selfangsttillatelse) Selfangsttillatelse kan bare tildeles dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Fartøyet må være registrert i merkeregisteret. b) F artøyet må være egnet og utrustet for å drive selfangst. Fartøyet må ha kapasitet, herunder frysekapasitet og kapasitet for ombordbehandling, som er egnet til å sikre at råvaren blir utnyttet på en økonomisk hensiktsmessig og tilfredsstillende måte. c) Fartøyets skipper må ha deltatt på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i det kalenderåret tillatelsen skal gjelde for. Dette gjelder også medlemmer av fartøyets mannskap som ikke deltok på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i foregående kalenderår. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene i første og annet punktum. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller bestemme at hele eller deler av mannskapet skal delta på kurs for selfangere, uavhengig av deltakelse foregående kalenderår. d) Det må være sendt skriftlig søknad om deltakelse til Fiskeridirektoratet innen en nærmere fastsatt frist. Søknad om tillatelse til å delta i fangst av sel kan avslås uten hensyn til om ovennevnte vilkår er oppfylt, dersom fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning. Fangst i Grønlands økonomiske sone, i Islands økonomiske sone og i Russlands økonomiske sone kan bare

320

skje i den utstrekning vedkommende myndighet tillater at norske fartøy fangster sel der, og må skje i henhold til vedkommende myndighets regelverk. Tilføyd ved forskrift 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014).

9. Avsluttende bestemmelser 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere kapittel 6), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere kapittel 7).

§ 9-1.(tilbakekall av spesiell tillatelse ved passivitet) Fiskeridirektoratet kan tilbakekalle en spesiell tillatelse etter deltakerloven § 18 andre ledd jf. § 11 andre ledd bokstav a dersom det i løpet av kalenderåret samt de to foregående år ikke er registrert levering av fangst fra fartøyet fisket i henhold til tillatelsen. 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-1), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-1).

§ 9-2.(overtredelsesgebyr) Dersom bestemmelsene om eierkonsentrasjon i § 2-4, § 2-5, § 2-9, § 2-16 og § 4-5 eller forbudet mot ombordproduksjon i § 2-3 første ledd blir overtrådt ilegger Fiskeridirektoratet et overtredelsesgebyr. 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-2), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-2).

§ 9-3.(tvangsmulkt) For å sikre at bestemmelsene om eierkonsentrasjon i § 2-4, § 2-5, § 2-9, § 2-16 og § 4-5 eller forbudet mot ombordproduksjon i § 2-3 første ledd blir oppfylt, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om tvangsmulkt. 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-3), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-3).

§ 9-4.(bemyndigelse og vedtaksmyndighet) Departementet kan endre denne forskriftens bestemmelser om vilkår for og tildeling av tillatelse til å drive hvalfangst og selfangst. Fiskeridirektoratet har myndighet til å treffe vedtak etter denne forskriften. Myndigheten som er lagt til Fiskeridirektoratet etter denne forskriften kan delegeres til Fiskeridirektoratets regionkontor. I saker hvor Fiskeridirektoratets regionkontor treffer vedtak er Fiskeridirektoratet klageinstans. 0 Endret ved forskrifter 3 nov 2006 nr. 1212, 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-4), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-4).

§ 9-5.(ikraftsetting og oppheving av andre forskrifter) Forskriften gjelder straks. Fra samme tid oppheves følgende forskrifter: - forskrift 12. desember 1986 nr. 2185 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål - forskrift 2. mars 1979 nr. 1 om adgang til å delta i fiske med ringnot - forskrift 29. juni 1984 nr. 1318 om adgangen til å drive trålfiske etter reker - forskrift 8. mars 1974 nr. 3 om adgangen til å delta i snurpenotfiske etter sei. Fra samme tid oppheves følgende bestemmelser i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten: § 8 tredje ledd, § 9 femte ledd, § 11 første ledd og § 13 andre ledd. 0 Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere § 6-5), 13 des 2013 nr. 1441 (i kraft 1 jan 2014, tidligere §

www.norskfisker.no


KONTROLL I FLEKSIBLE OMRÅDER Kystvaktinspektøren har den 1. juni 1985 utferdiget retningslinjer for kontroll m.v. av fartøy som driver fiske og fangst i fleksible områder. 1) I medhold av kgl. res. av 14. desember 1984 kan Fiskeridirektøren innenfor fleksible områder regulere fisket mellom forskjellige redskapstyper ved å forby fiske med spesielle redskaper i hele området eller innenfor deler­av området. I slike områder kan også antall deltakende fartøy begrenses. Varigheten av forbudet kan være tidsbegrenset eller gjelde inntil videre. 2) Kystvakten skal håndheve de reguleringer innenfor fleksible områder som Fiskeridirektøren har fastsatt. 3) Dersom det oppstår behov for reguleringer som nevnt under punkt 1 før Fiskeridirektørens avgjørelse kan innhentes, kan sjef kystvaktfartøy/fører bruksvakt-skøyte i samråd med skvadronsjef midlertidig gjennom-føre slik regulering. En slik midlertidig regulering skal så snart som mulig stadfestes av Fiskeridirektøren. 4) Melding om gjennomføring av reguleringer, oppret-telse av forbud eller endringer av forbud skal gis minst 12 timer før reguleringen, forbudet eller endringen trer i kraft. Melding gis over kystradiostasjon og/eller av kystvaktfartøy i ormådet på VHF/MF arbeidskanaler etter forutgående varsel på VHF kanal 16 og 2182 kHz. Melding sendes i tillegg i Fiskerimeldingen samt eventuelt i lokalradio. I den perioden Lofotoppsynet er satt, kan melding vedrørende Moskenesgrunnen og Røst i tillegg bli gitt over «Lofotradio». 5) Reguleringen kan iverksettes i følgende tilfeller: a) N år det på grunn av store ansamlinger av fiskefar­ tøyer eller eller av andre grunner oppstår stor fare for redskapskollisjoner. b) N år det er behov for å gi fiskere med ulike reskaper driftsmuligheter innenfor et område. Reguleringer etter første ledd, bokstav b, kan bare iverksettes når dette kan skje uten at reguleringene i vesentlig grad går ut over andre redskapstyper som allerede er i drift i området. Iverksatte reguleringer kan opprettholdes til fordel for fiskere med faststående redskaper selv om fartøyene for en kortere periode har forlatt feltet for levering av fangst, bunkring eller på grunn av vanskelige værforhold m.v. Reaksjoner for brudd på ordensregler i fleksible om­råder 6. I medhold av kgl. res. av 14. desember 1984, paragraf 10, skal fiskefartøyer som ankommer fleksible områder, før de setter ut redskaper, kontakte Kystvakten for å få opplysninger om forhold og eventuelle reguleringer m.v. innen området. Fartøyet skal rette seg etter anvisninger som gis av Kystvakten, og treffe alle tiltak for å fore­bygge konflikter. Fiskefartøyer som driver med faststående redskaper, skal gi Kystvakten opplysninger med nøyaktige posisjoner for redskaper som settes ut. Der­som de forlater området skal melding om redskaper er trukket, gis til Kystvakten.

Et fartøy som ankommer et felt, og begynner å sette ut sine redskaper uten først å kontakte Kystvakten for å få opplysninger om hvor redskapene kan settes, kan gis skriftlig advarsel dersom fisket kan fortsette. Dersom fisket­ikke kan fortsette av hensyn til andre fartøyer som allerede måtte være i området, eller andre forhold, da skal fartøyet eventuelt i tillegg beordres til et annet område.Dersom fartøyet ikke etterkommer ordren, kan far­tøyet anmeldes/oppbringes. 7. Trålere og snurrevadbåter kan innenfor sitt område fiske helt inn til grensen av et reguleringsområde. Far­tøyer med faststående redskaper kan fiske inntil 1 n.m. fra grensen av et reguleringsområde. Dersom det settes redskaper i «buffersonen» eller på felt som er disponert for andre typer redskaper, kan far­tøyet beordres ut av nevnte sone/felt. Dersom fartøyet eventuelt ikke etterkommer ordre, kan fartøyet anmeldes/oppbringes. 8. Redskaper skal være forskriftsmessig merket. Der­ som redskaper ikke er forskriftsmessig merket, kan det gis muntlig advarsel med 48 timers frist til å rette på forholdet. Dersom merkingen etter fristens utløp ikke er rettet opp, kan fartøyet anmeldes. 9. Dersom et fartøy ikke besvarer anrop over radio fra Kystvakten eller på annen måte ikke retter seg etter ordre, kan Kystvakten iverksette de tiltak som er nødvendig for å opprettholde ro og orden på fiskefeltet. 10. Oppbringelse skal normalt skje etter samråd med skvadronsjefen.

FORSKRIFT OM ERVERVSTILLATELSE, REGISTRERING OG MERKING AV FISKEFARTØY MV. (ERVERVSTILLATELSESFORSKRIFTEN) Dato FOR-2012-12-07-1144 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2012 hefte 13 Ikrafttredelse 01.01.2013 Sist endret FOR-2015-06-24-765 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-071144?q=2012-12-07-1144 KAPITTEL I. DEFINISJON AV ERVERVSMESSIG FISKE OG FANGST § 1. Definisjon av ervervsmessig fiske og fangst i deltakerlovens forstand Det foreligger ervervsmessig fiske og fangst i deltakerlovens forstand dersom en person eller et foretak fisker og omsetter fangst for mer enn kr 50 000 i løpet av et kalenderår, jf. deltakerloven § 3 tredje ledd. Det foreligger også ervervsmessig fiske og fangst dersom det omsettes for mer enn kr 50 000 av fangst tatt med ett og samme fartøy i løpet av et kalenderår, selv om verken enkeltpersoner eller enkeltforetaker med eierinteresser i fartøyet omsetter for mer enn kr 50 000. Første ledd er ikke til hinder for at en person kan anses for å oppfylle kravet om å ha drevet ervervsmessig fiske

www.norskfisker.no

321


eller fangst på norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene i kraft av å ha arbeidet om bord selv om vedkommende ikke har direkte eller indirekte eierinteresser i fartøyet. KAPITTEL II. VILKÅR FOR TILDELING OG TILBAKEKALL AV ERVERVSTILLATELSE § 2. Unntak fra kravet om fartøyeiers tidligere aktivitet i fiske Kravet om tidligere aktivitet i deltakerloven § 6 første og annet ledd gjelder ikke ved tildeling av ervervstillatelse for fartøy under 15 meter største lengde, jf. deltakerloven § 6 tredje ledd annet punktum. § 2a. Avslagsgrunner etter deltakerloven § 7 første ledd bokstav a Søknad om ervevstillatelse kan avslås ut fra hensynet til ressursgrunnlaget i medhold av deltakerloven § 7 første ledd bokstav a dersom fartøyet er over 15 meter største lengde og verken tildeles eller er tildelt spesiell tillatelse etter deltakerloven § 12, eller har deltakeradgang i lukket gruppe i medhold av forskrift fastsatt i medhold av deltakerloven § 21. Uten hinder av første ledd kan det tildeles ervervstillatelse for fartøy under 19,81 meter største lengde som skal drive reketråling nord for 62 grader nord. Det er en forutsetning at fartøyet er utrustet for og egnet til å drive reketråling. Uten hinder av første ledd kan det tildeles ervervstillatelse begrenset til fangst av kongekrabbe og taskekrabbe utenfor områder hvor fangst av kongekrabbe til enhver tid måtte være regulert med kvoter, minstemålsbestemmelser, innsatsbegrensninger eller liknende. Ervervstillatelse etter tredje ledd første punktum kan også gjøres gjeldende for snøkrabbe i samme område dersom ervervstillatelsen tildeles i forbindelse med utskifting av fartøy med adgang til å fangste snøkrabbe i medhold av Fiskeri- og kystdepartementets instruks 16. februar 2012 eller tidligere praksis. Det er en forutsetning for å gjøre ervervstillatelsen gjeldende for snøkrabbe at fartøyet som skiftes ut ikke lenger kan benyttes til fangst av snøkrabbe. Søknad om ervervstillatelse kan avlås for fartøy som utelukkende skal basere seg på fiske i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon dersom fartøyet ikke er tildelt eller tildeles tillatelse etter forskrift 2. mars 2007 nr. 232 om konsesjonsordning for fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. Tilføyd ved forskrift 4 juni 2015 nr. 589.

§ 3. Krav til fartøy Søknad om ervervstillatelse skal avslås i medhold av deltakerloven § 8 dersom det ikke legges fram gyldig fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy, oppdatert fartøyinstruks, godkjennelsesdokument, byggebekreftelse eller annen dokumentasjon som kreves for vedkommende fiske- og fangstfartøy i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Dette gjelder likevel ikke dersom fartøyet er under 10,67 meter største lengde, bygget før 1. juli 2007, og står eller har stått i merkeregisteret. Endret ved forskrift 24 mai 2013 nr. 531.

322

§ 4. Tilbakekall ved manglende fiskeriaktivitet med fartøyet Ervervstillatelse kan tilbakekalles i medhold av deltakerloven § 11 annet ledd bokstav a dersom fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske og fangst i løpet av inneværende kalenderår eller to foregående år. Kapittel IIa. Meldeplikt ved eierendringer i fiskefartøy Tilføyes ved forskrift 23 aug 2013 nr. 1033 (i kraft 1 jan 2014). Trer i kraft 1 jan 2014.

§ 4a. Innledende bestemmelse Ved overdragelse av aksje eller part i selskap eller sammenslutning som eier merkeregistrert fartøy, kreves søknad om forhåndsgodkjenning, jf. deltakerloven § 9 første ledd. Ved mindre overdragelser gjelder likevel en meldeplikt etter dette kapittel, jf. deltakerloven § 9 annet ledd. Tilføyes ved forskrift 23 aug 2013 nr. 1033 (i kraft 1 jan 2014). Trer i kraft 1 jan 2014.

§ 4b. Overdragelser hvor det er tilstrekkelig med en meldeplikt For at overdragelse av aksje eller part i selskap eller sammenslutning som eier merkeregistrert fartøy skal være underlagt meldeplikt, må følgende vilkår være oppfylt a) Overdragelsen reduserer ikke den totale eierandelen til de aktive fiskerne til 50 pst. eller mindre b) Overdragelsen medfører ikke at nasjonalitetskravet for ervervstillatelse i deltakerloven § 5 ikke er oppfylt c) Overdragelsen medfører ikke overtredelse av eierkonsentrasjonsreglene i konsesjonsforskriften og strukturkvoteforskriften for havfiskeflåten d) Overdragelsen medfører ikke overtredelse av reglene om fylkesbinding i deltakerforskriften. e) Det må ikke være gitt unntak fra aktivitetskravet i medhold av deltakerloven § 6 tredje ledd første punktum. Fiskeridirektoratet kan bestemme at eierendring som er underlagt meldeplikt etter denne paragraf likevel skal underlegges søknadsplikt, jf. § 4a og deltakerloven § 9 første ledd. Fiskeridirektoratet skal gi fartøyeier beskjed om dette innen 10 virkedager etter at direktoratet har mottatt melding fra fartøyeier. Tilføyd ved forskrift 23 aug 2013 nr. 1033 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 4 juni 2015 nr. 589.

§ 4c. Krav til meldingen og ansvar for innmelding Melding om eierendring skal fremmes på fastsatt skjema og sendes til Fiskeridirektoratet sentralt eller Fiskeridirektoratets regionkontor i melders distrikt, avhengig av hvem som har vedtakskompetansen etter den årlige deltakerforskriften og konsesjonsforskriften mv. Melding fremmes av selskapet eller sammenslutningen som eier fiskefartøyet eller fullmektig på deres vegne. Dersom endringen skjer i bakenforliggende selskap eller sammenslutning som er medeier i flere selskap eller sammenslutninger som eier fiskefartøy, kan melding fremmes av det bakenforliggende selskap eller sammenslutning. Både det selskap det skjer eierendring i og det selskap som direkte eier fartøyet er ansvarlig for at det sendes inn melding etter dette kapittel. Meldingen skal inneholde følgende: a) Navn på selskap eller sammenslutning som meldingen gjelder, og detaljert og klar oversikt over eiersammensetningen i fartøyeiende selskap og bakenforliggende selskap før og etter endringen

www.norskfisker.no


b) Navn på alle fartøy som selskapet eller sammenslutningen direkte eller indirekte er medeier i c) Aksjeeierbøker/deltakerliste og oversikt over planlagte endringer i disse. Av aksjeeierbøker skal det fremgå klart hvilke aksjer som har stemmerett og hvilke som ikke har det, og oversikt over planlagte endringer d) Aksjonæravtaler eller andre underliggende avtaler og oversikt over planlagte endringer i disse e) Selskapsavtale/vedtekter og oversikt over planlagte endringer i disse f) Styresammensetning og oversikt over planlagte endringer i styresammensetningen. Tilføyd ved forskrift 23 aug 2013 nr. 1033 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 4 juni 2015 nr. 589.

§ 4d. Gjennomføring av meldepliktig eierendring Overdragelse som er underlagt meldeplikt etter § 4b kan ikke gjennomføres før det har gått 10 virkedager etter at Fiskeridirektoratet har mottatt melding etter § 4c. Dersom Fiskeridirektoratet bestemmer at overdragelsen skal underlegges søknadsplikt etter § 4b siste ledd, kan overdragelsen bare gjennomføres dersom eventuell søknad blir innvilget. Den som har levert melding etter § 4c annet ledd skal sende melding til Fiskeridirektoratet om dato for eierendring etter at eierendringen er gjennomført. Det skal samtidig gis oppdaterte opplysninger som nevnt i § 4c tredje ledd. Dersom Fiskeridirektoratet ikke mottar melding om gjennomføringsdato innen seks måneder fra mottatt melding etter § 4c, må det sendes ny melding etter § 4c før eierendringen kan gjennomføres. Det fartøyeiende selskap er ansvarlig for at eierendringen ikke medfører brudd på fiskeriregelverket, selv om Fiskeridirektoratet ikke griper inn innen fristen på 10 dager. Tilføyd ved forskrift 23 aug 2013 nr. 1033 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 4 juni 2015 nr. 589

KAPITTEL III. BEHANDLING AV FISKETILLATELSER VED KONKURS, TVANGSSALG MV. § 5.Utskiftning, salg for fortsatt drift og splitting En søknad om utskifting eller salg for fortsatt drift av et fiskefartøy skal avslås dersom søknaden blir behandlet etter at en begjæring om tvangsdekning i fartøyet er forkynt for saksøkte i henhold til lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 11-7 første ledd. Tilsvarende gjelder ved søknad om tildeling av fisketillatelse til erstatning for fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy dersom søknaden behandles etter at en begjæring om tvangsdekning i fartøyet som oppgir fisketillatelsen er forkynt for saksøkte i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 11-7 første ledd. Det samme gjelder når det er avsagt kjennelse om åpning av konkurs hos fartøyeier, eller kjennelse om midlertidig forføyning med forbud mot utskiftning eller salg av fartøyet for fortsatt drift. Endret ved forskrift 24 juni 2015 nr. 765 (i kraft 1 juli 2015).

§ 6. Behandling av fisketillatelsene ved realisering av panterett i fiskefartøyet Dersom panthaver overtar det pantsatte fartøyet for å oppnå dekning utenfor tvangsfullbyrdelse, skal panthaver straks sende melding til Fiskeridirektoratet

om at han ønsker å opprettholde driften av fartøyet. Etter at Fiskeridirektoratet har mottatt slik melding gis panthaver midlertidig ervervstillatelse og konsesjon eller deltakeradgang i inntil tre måneder. De midlertidige tillatelsene kan fornyes med inntil en måned av gangen, dersom dette er nødvendig på bakgrunn av situasjonen i markedet, næringen eller andre særlige grunner. Dersom fiskefartøyet ikke er videresolgt innen utløpet av den perioden tillatelsene omfatter, slettes fartøyet fra merkeregisteret og tillatelsene bortfaller. § 7. Behandling av fisketillatelsene ved åpning av konkurs Ved åpning av konkurs trer konkursboet inn i debitors rettigheter og plikter etter fisketillatelsene. Konkursboet skal straks sende melding til Fiskeridirektoratet om det ønsker å opprettholde driften av fartøyet. Etter at Fiskeridirektoratet har mottatt slik melding gis konkursboet midlertidig ervervstillatelse og konsesjon eller deltakeradgang i inntil tre måneder. De midlertidige tillatelsene kan fornyes med inntil tre måneder av gangen, dersom dette er nødvendig på bakgrunn av situasjonen i markedet, næringen eller andre særlige grunner. Dersom fiskefartøyet ikke er videresolgt innen utløpet av tillatelsene, slettes fartøyet fra merkeregisteret og tillatelsene bortfaller. § 8. Salg av fartøy ved tvangssalg og konkurs Ved salg av fartøyet i forbindelse med konkurs eller tvangssalg, forhåndsbehandler Fiskeridirektoratet eller Fiskeridirektoratets regionkontor aktuelle kjøperes søknader om fisketillatelser og kan på bakgrunn av dette gi forhåndstilsagn om tildeling. Hvis et fiskefartøy blir solgt på auksjon eller ved medhjelpersalg må ikke bud stadfestes før det foreligger forhåndstilsagn om tildeling av fisketillatelser fra fiskerimyndighetene. Banker eller andre kredittinstitusjoner med panterett i fartøyet kan likevel få stadfestet sitt bud uten slikt forhåndstilsagn for å redde sine fordringer. Reglene i § 6 gjelder tilsvarende. KAPITTEL IV. SØKNAD OM ERVERVSTILLATELSE MV. OG SAKSBEHANDLINGSGEBYR § 9. Søknad om ervervstillatelse mv. Søknad om ervervstillatelse, spesiell tillatelse og årlig deltakeradgang samt søknader om spesielle kvoteordninger skal fremmes på fastsatt skjema og sendes Fiskeridirektoratet. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) identifikasjon av fartøyeier, herunder fødselsnummer eller organisasjonsnummer b) Dersom fartøyeier er et foretak, eventuelt foretak under stiftelse, skal samtlige eiere i foretaket oppgis. Dersom disse også er foretak, skal deres eiere også oppgis osv. c) Fartøyets driftsgrunnlag og hvilke former for fiske eller fangst det søkes om tillatelse til å delta i, d) opplysninger om fartøyets nåværende eller tidligere fiskerimerke, kjenningssignal, største lengde, bredde, bruttotonnasje og lasteromsvolum samt IMO-nummer dersom fartøyet er tildelt slikt,

www.norskfisker.no

323


e) dokumentasjon på at saksbehandlingsgebyr er betalt, jf. § 10 og § 11, f) dersom søknaden innebærer en reduksjon av fartøyets driftsgrunnlag skal det vedlegges bekreftelse fra eventuell panthaver om at denne er kjent med søknaden. Dersom det ikke vedlegges dokumentasjon som nevnt i annet ledd bokstav f), skal fiskerimyndighetene varsle panthaver og stille behandlingen av søknaden i bero i inntil fire uker. Det samme gjelder dersom det fremgår av bekreftelsen at panthaver har innsigelser mot slik søknad. Fiskeridirektoratet kan stille krav om andre opplysninger, herunder dokumentasjon om fartøyet. Endret ved forskrift 18 des 2012 nr. 1292 (i kraft 1 jan 2013).

§ 10. Saksbehandlingsgebyr For behandling av søknader som nevnt i § 9 samt for behandling av søknad om leiefartøy skal det betales gebyr til statskassen. Gebyret skal være innbetalt til Fiskeridirektoratet før søknaden tas under behandling. Dokumentasjon på at gebyret er betalt skal vedlegges søknaden. Dersom gebyret ikke er innbetalt, eller dersom det er betalt inn for lite i gebyr, skal søknaden stilles i bero inntil korrekt beløp er innbetalt. Dersom søknaden trekkes før behandling av søknaden er startet, kan halve saksbehandlingsgebyret tilbakebetales. § 11. Gebyrsatsene For søknad om ervervstillatelse, herunder eierendring, for fartøy på eller over 15 meter største lengde med spesiell tillatelse betales kr 4000 i gebyr. For søknad om ervervstillatelse, herunder eierendring, for fartøy på eller over 15 meter største lengde uten spesiell tillatelse betales kr 2000 i gebyr. For søknad om ervervstillatelse, herunder eierendring, for fartøy under 15 meter største lengde med spesiell tillatelse og/eller med årlig deltakeradgang betales kr 1000 i gebyr. For søknad om ervervstillatelse, herunder eierendring, for fartøy under 15 meter uten spesiell tillatelse eller årlig deltakeradgang betales kr 500 i gebyr. For søknad om forhåndstilsagn om utskiftningstillatelse betales kr 1000 i gebyr. For søknad om tildeling av spesiell tillatelse samt søknad om årlig deltakeradgang betales kr 1000 i gebyr. For søknad om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten og havfiskeflåten i medhold av havressursloven § 14 betales kr 1000 i gebyr pr. mottakende fartøy. For søknad om unntak fra kondemneringskravet ved bruk av strukturordninger eller liknende betales kr 1000 i gebyr. For søknad om tillatelse til å benytte leiefartøy betales kr 1000 i gebyr. KAPITTEL V. REGISTER OVER MERKEPLIKTIGE NORSKE FISKEFARTØY (MERKEREGISTER) § 12. Registrering Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for og som skal nyttes til ervervsmessig fiske og fangst skal føres inn

324

i registeret over norske fiskefartøy (merkeregisteret) når vilkårene for dette foreligger. Registeret skal være elektronisk og føres av Fiskeridirektoratet. Nødvendige søknader må være fremmet og innvilget og endringer må være dokumentert gjennomført før de nye opplysningene kan føres inn i registeret. Fartøy skal slettes fra registeret dersom ervervstillatelsen faller bort, dersom ervervstillatelsen tilbakekalles eller dersom fartøyeier selv ber om at fartøyet skal slettes. § 13. Registerets innhold Registeret skal inneholde følgende opplysninger om fartøyet: Fiskerimerke (fylke, løpenummer og kommune), kjenningssignal, navn, elektronisk identitetsnummer tildelt av Fiskeridirektoratet, IMO-nummer, største lengde, lengde L, bredde, bruttotonnasje, byggeår, ombyggingsår, skrogmateriale, motorens byggeår, motorkraft samt dato på målebrev/identitetsbevis. Registeret skal inneholde følgende opplysninger om fartøyets eiere og medeiere: Foretaksnummer, fødselsnummer, fullt navn, forretningsadresse, bostedsadresse og postadresse. Registeret skal også inneholde opplysninger om hvilke spesielle tillatelser (konsesjoner), årlige deltakeradganger og spesielle kvoteordninger som til enhver tid er tildelt den enkelte fartøyeier for det enkelte fartøyet. § 14. Fartøyeiers ansvar og plikter Eier av et fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske, har ansvar for å melde fartøyet inn i registeret når ervervstillatelse er gitt og vilkårene i ervervstillatelsen er oppfylt. Fartøyeier har plikt til å melde enhver endring med hensyn til salg av fartøyet, eierendring, flytting, ombygging, skifte av motor, forlis mv. Dersom fartøyet selges eller ikke lenger skal nyttes til ervervsmessig fiske, plikter selger/eier å gi melding om at fartøyet skal slettes fra registeret. Eier av fartøy plikter å gi Fiskeridirektoratet alle opplysninger som er nødvendige for å registrere fartøyet i henhold til denne forskriften, og alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om registreringsplikt foreligger. Melding om innføring i registeret og melding om endring sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratet. Skjemaet skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for registreringen og skal dateres og underskrives av fartøyeier eller den han bemyndiger for å bekrefte at de gitte opplysningene er korrekte. § 15. Innmelding og registrering Et fartøy kan ikke registreres i merkeregisteret før vilkårene i ervervstillatelsen er oppfylt. Fartøyet føres inn i det merkedistrikt der fartøyeier har sitt bosted. Dersom fartøyets direkte eier er et foretak skal fartøyet føres inn i det merkedistrikt der foretaket har forretningsadresse. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i annet ledd. Fartøy fra distrikt som det ikke er fastsatt distriktsmerker for, skal registreres i nærmeste kommune som har fått fastsatt distriktsmerke. Registreringsplikten omfatter også fartøyets hjelpefartøy. Fiskeridirektoratet tildeler fartøyet et merke som består

www.norskfisker.no


av distriktsmerke og et løpenummer. Distriktsmerkene fastsettes av departementet og skal bestå av bokstaver som betegner fylke og kommune. Hjelpefartøy tildeles samme fiskerimerke som hovedfartøyet, med tillegg av et tall som angir rekkefølgen av fartøyets hjelpefartøy. § 16. Bekreftelse på tildelt fiskerimerke og innføring i merkeregisteret Ved innmelding av et fartøy i registeret utsteder Fiskeridirektoratet en bekreftelse på tildelt fiskerimerke for det aktuelle fartøyet. Når fartøyet er ført inn i merkeregisteret sender Fiskeridirektoratet en bekreftelse til fartøyets eier om at fartøyet er ført inn i merkeregisteret og hvilke opplysninger som er registrert. Kopi av denne bekreftelsen skal oppbevares om bord i fartøyet. § 17. Kontroll Fiskeridirektoratet kan kontrollere at de opplysningene som er gitt til Fiskeridirektoratet til enhver tid er korrekte. Ved kontroll kan Fiskeridirektoratet benytte seg av opplysninger i andre offentlige registre eller opplysninger gitt til andre offentlige etater. Fiskeridirektoratet kan også til enhver tid be om å få forelagt og få bekreftet opplysninger. Fiskeridirektoratet kan også foreta fysisk kontroll av fartøy og fysisk kontroll om bord i fartøy som står i merkeregisteret eller søkes innført i der. § 18. Gebyr ved innmelding i merkeregisteret Ved innmelding av fartøy i registeret skal det betales et registreringsgebyr til statskassen. Registreringsgebyr skal være betalt til Fiskeridirektoratet før registrering i registeret foretas. Dokumentasjon for betalt gebyr skal vedlegges skjemaet som sendes inn ved innmelding av fartøyet i registeret. Registreringsgebyr skal ikke betales ved tildeling av nytt fiskerimerke i forbindelse med flytting eller ved endring av kommunegrenser. For fartøy under 15 meter største lengde er gebyret kr 2000, for fartøy f.o.m. 15 meter største lengde til 28 meter største lengde er gebyret kr 4000, og fartøy f.o.m. 28 meter største lengde er gebyret kr 6000. § 19. Årlig avgift for å stå i merkeregisteret Det betales en årlig avgift til statskassen så lenge fartøyet står i merkeregisteret. Den som står registrert som fartøyets eier i merkeregisteret per 1. januar det enkelte år er ansvarlig for betaling av den årlige avgiften. For fartøy som føres inn i merkeregisteret i løpet av året, er det eieren av fartøyet på innføringstidspunktet som er ansvarlig for betaling av den årlige avgiften det aktuelle året. Det skal ikke betales mer enn en avgift per år per fartøy. Den årlige avgiften er kr 1250 for fartøy under 15 meter største lengde, kr 2500 for fartøy f.o.m. 15 meter til 28 meter, og kr 3500 for fartøy f.o.m. 28 meter. Endret ved forskrift 17 des 2012 nr. 1278 (i kraft 1 jan 2013).

§ 20. Betaling av årlig avgift Årlig avgift for det enkelte fartøy må være innbetalt innen 15. mars hvert år, og gjelder for det angjeldende år. For fartøy som meldes inn i merkeregisteret i løpet av året, fastsetter Fiskeridirektoratet egne betalingsfris-

ter. Påkrav fra Fiskeridirektoratet gis med minimum 1 måneds betalingsfrist. Krav om betaling av årlig avgift sendes til eiere av fartøy som står i merkeregisteret per 1. januar det enkelte år, og til eiere av fartøy som føres inn i merkeregisteret i løpet av året. Den årlige avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som i henhold til bestemmelsene i denne forskrift er ansvarlig for betaling av slik avgift. Endret ved forskrift 17 des 2012 nr. 1278 (i kraft 1 jan 2013).

§ 21. Frafall av krav om betaling av årlig avgift For fartøy som slettes i merkeregisteret innen 15. mars det enkelte år og som det ikke er levert fangst med det aktuelle året, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om at ilagt årlig avgift frafalles for det angjeldende år. KAPITTEL VI. MERKING AV FARTØY SOM ER TILDELT FISKERIMERKE § 22. Fiskerimerke Fiskerimerket består av bokstaver som betegner fylke, et løpenummer samt bokstaver som betegner kommune. Fylkes- og kommunebokstavene for de enkelte merkedistrikt fastsettes av departementet. Det tildelte fiskerimerket skal påføres godt synlig og tydelig på hver side av skroget i nærheten av forstavnen. I tillegg kan fiskerimerket også påføres godt synlig på hver side av styrehus eller rigg. Det er forbudt å fjerne, forandre, tildekke eller skjule de påmalte fiskerimerker. Merkeregistrerte fartøy må ikke føre navn, bokstaver eller tall som strider mot denne forskrift eller annen gjeldende lovgivning. Eier av fartøy som slettes fra registeret må samtidig med at fartøyet slettes fjerne fiskerimerket på fartøyet. Likeledes skal fiskerimerket fjernes fra fartøyets tilhørende hjelpefartøy og redskap. Fartøy som ikke er registrert i registeret kan ikke ha fiskerimerke på fartøyet. Fartøyets eier plikter å sørge for at fiskerimerket er korrekt malt på fartøyet og har ansvar for at det til enhver tid holdes ved like i klar og tydelig stand. Fartøyets eier plikter likeledes å påse at fiskerimerket fjernes fra fartøyet når fartøyet slettes fra merkeregisteret. 0 Endret ved forskrift 4 juni 2015 nr. 589. § 23.Plassering, størrelse og farge på fiskerimerket Merket skal settes så høyt oppe som mulig på begge sider av skroget i nærheten av forstavnen, med unntak av det foreskrevne tilleggstallet for hjelpefartøy som settes på begge sider av skroget i nærheten av akterstavnen. Alle merker skal males klart og tydelig med hvit maling på svart bunn eller svart maling på hvit bunn. Bokstavene i merket plasseres slik at fylkesbokstavene står foran og kommunebokstaven(e) står etter nummertallet. Hvor merket ikke kan males og sees tydelig på grunn av ujevnheter i skipssiden skal disse jevnes ut. Merket skal plasseres på mest mulig loddrett flate. For fartøy på eller over 15 meter største lengde (klasse 1) skal fiskerimerket og bunnfargen oppfylle følgende krav: a) Bunnfargen skal være 65 cm høy, og lengden skal være slik at den rekker en bokstavbredde (27 cm) foran første

www.norskfisker.no

325


og etter siste bokstav. b) Høyden av bokstaver og tall skal være 45 cm. c) Bredden av bokstaver og tall skal være 27 cm. For bokstaven I og tallet 1 skal likevel bredden være 6 cm, og for bokstaven M skal den være 36 cm. d) Tykkelsen av bokstaver og tall (fargebredden) skal være 6 cm. e) Avstanden mellom bokstaver innbyrdes og mellom tall innbyrdes skal være den dobbelte (12 cm) av bokstavens tykkelse (fargebredde). f) Mellom bokstaver og tall skal det tas inn en firkant som skilletegn. Denne firkant skal ha samme høyde og bredde som bokstavtykkelsen (6 cm), og avstanden til firkanten fra det foregående og etterfølgende siffer skal være det dobbelte (12 cm) av bokstavtykkelsen. For fartøy på eller over 9 meter største lengde, men under 15 meter største lengde (klasse 2) skal fiskerimerket og bunnfargen oppfylle følgende krav: a) Bunnfargen skal være 37 cm høy og lengden skal være slik at den rekker en bokstavbredd (15 cm) foran første og etter siste bokstav. Bunnfargen, der tilleggstall for hjelpefartøy settes, skal rekke en halv bokstavbredde foran og etter tallet. b) Høyden av bokstaver og tall skal være 25 cm. c) Bredden av bokstaver og tall skal være 15 cm. For bokstaven I og tallet 1 skal likevel bredden være 4 cm, og for bokstaven M skal den være 20 cm. d) Tykkelsen av bokstaver og tall (fargebredden) skal være 4 cm. e) Avstanden mellom bokstaver innbyrdes og mellom tall innbyrdes skal være den dobbelte (8 cm) av bokstavenes tykkelse (fargebredde). f) Mellom bokstaver og tall skal det tas inn en firkant som skilletegn. Denne firkant skal ha samme høyde og bredde som bokstavtykkelsen (4 cm), og avstanden til firkanten fra det foregående og etterfølgende siffer skal være det dobbelte (8 cm) av bokstavtykkelsen. For fartøy på eller under 9 meter største lengde (klasse 3) skal fiskerimerket og bunnfargen oppfylle følgende krav: a) Bunnfargen skal være 23 cm høy og lengden skal være slik at den rekker en bokstavbredde (9 cm) foran første og etter siste bokstav. b) Høyden av bokstaver og tall skal være 15 cm. c) Bredden av bokstaver og tall skal være 9 cm. For bokstaven I og tallet 1 skal likevel bredden være 2,5 cm, og for bokstaven M skal den være 12 cm. d) Tykkelsen av bokstaver og tall (fargebredden) skal være 2,5 cm. e) Avstanden mellom bokstaver innbyrdes og mellom tall innbyrdes skal være det dobbelte (5 cm) av bokstavenes tykkelse (fargebredde).

f) Mellom bokstaver og tall skal anbringes en firkant som skilletegn. Denne firkant skal ha samme høyde og bredde som bokstavtykkelsen (2,5 cm), og avstanden til firkanten fra det foregående og etterfølgende siffer skal være det dobbelte (5 cm) av bokstavtykkelsen. Tilleggstallets størrelse for hjelpefartøy skal være av klasse 2. Endret ved forskrift 4 juni 2015 nr. 589

§ 24. Fiskerimerke ved salg av fartøy, endring av kommunegrenser mv. Føres fartøyet ved flytting, salg eller annen overdragelse til nytt merkedistrikt, skal melding om dette straks sendes til Fiskeridirektoratet på fastsatt skjema. Skifter fartøyet eier innen samme merkedistrikt eller fartøyets eier flytter innen samme merkedistrikt, beholder fartøyet sitt distriktsmerke, med mindre annet blir bestemt av Fiskeridirektoratet. For det tilfellet at det blir endring i fylkes- eller kommunegrenser, kan Fiskeridirektoratet bestemme at fartøyene i disse distriktene blir tildelt nye registreringsnummer og blir ommerket. Fartøyet beholder sitt gamle merke inntil det nye er påført. Et tidligere benyttet fiskerinummer kan ikke nyttes igjen før to år etter at det har gått ut av bruk. Fartøyeier er ansvarlig for påføring av og betaling for fartøyets fiskerimerke. KAPITTEL IX. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 25. Vedtaksmyndighet Myndigheten som er lagt til Fiskeridirektoratet etter denne forskrift kan delegeres til Fiskeridirektoratets regionkontor. Når myndigheten er lagt til Fiskeridirektoratets regionkontor er Fiskeridirektoratet klageinstans. § 26. Bemyndigelse Departementet kan endre denne forskriften. Fiskeridirektoratet kan fastsette instruks for føring av merkeregisteret. Endret ved forskrift 7 jan 2013 nr. 13.

§ 27. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013.

Telefon: 71 26 67 00 firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no

SJØFORSIKRING – vår spesialitet 326

www.norskfisker.no


BESTILLINGSSEDDEL NORSK FISKARALMANAKK 2016

Sandviksboder 78 B Pb 44, 5325 Hetlevik Telefon 908 35 504 E-post: norskfi@online.no

Vennligst send meg _________stk av Norsk Fiskaralmanakk 2016. Pris kr. 385,- + forsendelse. Beløpet tas i oppkrav. Navn: .......................................................................................................................................................................... Adresse: ..................................................................................................................................................................... ..................................................................................................................................................................................... .....................................................................................................................................................................................

114. ÅRGANG

OM SEILASEN, FARTØYET OG FISKET

NORSK 20 FISKAR 16 I N N E H O L D E R

A J O U R F Ø R T

U T G A V E

A V

NORSK FISKARALMANAKK 2016

ALMANAKK

S J Ø V E I S R E G L E N E

Ny NFA-utgave kommer for 2017 For ANNONSEBOOKING kontakt:

Havneveien 10, 9515 Alta Mobil 959 73 986 E-post: skoglund@nord-media.no www.nord-media.no

ISBN – 81-91629-18-8 ISBN – 978-82-91629-19-3


SVALBARD OG JAN MAYEN FISKERISONEN VED JAN MAYEN Dato: FOR-1980-05-23-4 Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: 1980-05-29 Gjelder for: Jan Mayen Korttittel: Forskrift om fiskerisone ved Jan Mayen 1) Med hjemmel i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone opprettes en fiskerisone i havområdene ved Jan Mayen med virkning fra 29. mai 1980. 2) Yttergrensen for fiskerisonen skal trekkes i en avstand av 200 n. mil (en nautisk mil = 1.852 meter) fra de grunnlinjer som er fastsatt for Jan Mayen, likevel ikke ut over midtlinjen i forhold til Grønland eller ut over den linje som utgjør yttergrensen for Islands økonomiske sone, slik denne i dag er fastlagt i islandsk lov nr. 41 av 1. juni 1979. 3) Hvor fiskerisonen støter opp mot sonen utenfor Øst-Grønland skal delelinjen trekkes i samsvar med avtale. 4) Fiskeridepartementet gis fullmakt til, under hensyntagen til avtaler som måtte være sluttet med fremmed stat, å gi bestemmelser vedrørende forvaltningen av fiskerisonen med sikte på vern om fiskebestandene, begrensning av utenlandsk fiske og sikring av en rasjonell og forsvarlig utøvelse av fisket. 5) Fiskeridepartementet gis fullmakt til å gi forskrifter vedrørende håndhevelsen av bestemmelsene gitt for fiskerisonen.

FORSKRIFT OM GRUNNLINJENE FOR SJØTERRITORIET VED SVALBARD Dato: FOR-2001-06-01-556 Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: 2001-07-01 Sist endret: FOR-2003-12-05-1425 Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om norsk sjøterritorium ved Svalbard § 1. Grensen for sjøterritoriet ved Svalbard blir å trekke utenfor og parallelt med den rette linjen mellom følgende punkter. Mellom de enkelte øyer som er nevnt med egen overskrift i listen, skal det ikke trekkes noen linje. Nord- Øst koordiant koordiant Nr. gr min sek gr min sek Navn Hopen SV001 76 ° 27’ 04».90 24 ° 59’ 17».10 Skumskjer SV002 76 ° 26’ 35».59 24 ° 56’ 05».19 Kapp Thor 1 SV003 76 ° 26’ 35».73 24 ° 55’ 57».47 Kapp Thor 2 SV004 76 ° 26’ 37».33 24 ° 55’ 33».14 Kapp Thor 3 SV005 76 ° 26’ 49».71 24 ° 54’ 17».76 Vesterodden 1 SV006 76 ° 26’ 56».14 24 ° 53’ 43».35 Vesterodden 2 SV007 76 ° 27’ 00».55 24 ° 53’ 33».82 Vesterodden 3 SV008 76 ° 27’ 09».28 24 ° 53’ 36».20 Vesterodden 4 SV009 76 ° 27’ 31».48 24 ° 53’ 49».22 Kvasstoppen SV SV010 76 ° 30’ 07».54 24 ° 56’ 20».46 Askheimodden

328

SV011 SV012 SV013 SV014 SV015 SV016 SV017 SV018 SV019 SV020 SV021 SV022

76 ° 31’ 30».71 76 ° 33’ 03».09 76 ° 41’ 28».83 76 ° 42’ 19».85 76 ° 42’ 21».46 76 ° 42’ 36».29 76 ° 42’ 53».60 76 ° 42’ 54».51 76 ° 42’ 50».45 76 ° 42’ 44».32 76 ° 42’ 29».24 76 ° 42’ 22».72

SV023 SV024 SV025 SV026 SV027 SV028 SV029 SV030 SV031 SV032 SV033 SV034 SV035 SV036 SV037 SV038 SV039 SV040

74 ° 27’ 57».14 74 ° 27’ 31».47 74 ° 26’ 59».67 74 ° 26’ 01».24 74 ° 21’ 30».57 74 ° 20’ 30».73 74 ° 20’ 04».37 74 ° 20’ 06».26 74 ° 25’ 37».28 74 ° 28’ 10».35 74 ° 28’ 50».90 74 ° 29’ 34».44 74 ° 29’ 46».15 74 ° 29’ 59».91 74 ° 30’ 31».77 74 ° 30’ 55».76 74 ° 30’ 50».54 74 ° 30’ 47».02

SV041 74 ° 30’ 29».80 SV042 74 ° 30’ 21».12 SV043 74 ° 27’ 57».73 SV044 SV045 SV046 SV047 SV048 SV049 SV050 SV051 SV052 SV053 SV054 SV055 SV056 SV057 SV058 SV059 SV060 SV061 SV062 SV063 SV064 SV065 SV066 SV067 SV068 SV069 SV070 SV071 SV072

78 ° 42’ 44».06 78 ° 40’ 19».14 78 ° 39’ 40».25 78 ° 38’ 20».12 78 ° 38’ 18».39 78 ° 38’ 18».23 78 ° 38’ 19».67 78 ° 40’ 06».17 78 ° 43’ 11».33 78 ° 47’ 11».16 78 ° 47’ 48».47 78 ° 48’ 20».49 78 ° 48’ 32».05 78 ° 48’ 38».69 78 ° 50’ 15».73 78 ° 50’ 17».73 78 ° 50’ 18».77 78 ° 52’ 31».25 78 ° 57’ 57».28 78 ° 58’ 03».18 79 ° 01’ 14».40 79 ° 00’ 48».45 79 ° 00’ 46».94 79 ° 00’ 20».33 79 ° 00’ 17».29 78 ° 58’ 08».06 78 ° 53’ 34».26 78 ° 43’ 26».37 78 ° 48’ 07».54

SV073 SV074 SV075 SV076 SV077

80 ° 07’ 03».81 80 ° 08’ 40».36 80 ° 10’ 07».36 80 ° 11’ 04».01 80 ° 12’ 59».71

www.norskfisker.no

24 ° 59’ 02».53 Odde N Bjørnstranda 25 ° 02’ 10».36 Namnløysa 25 ° 23’ 23».42 Lyngfjellet V 25 ° 26’ 05».78 V for Flatsalen 1 25 ° 26’ 13».73 V for Flatsalen 2 25 ° 27’ 40».58 V for Nørdstefjellet 25 ° 29’ 26».17 Beisaren 1 25 ° 29’ 40».98 Beisaren 2 25 ° 29’ 51».02 Beisaren 3 25 ° 29’ 56».09 Ø for Nørdstefjellet 1 25 ° 29’ 58».93 Ø for Nørdstefjellet 2 25 ° 29’ 52».18 Austlegste pynt Bjørnøya 19 ° 16’ 10».80 Framnes S 19 ° 16’ 16».81 Kapp Nordenskiøld 19 ° 16’ 06».18 Kapp Levin 19 ° 15’ 22».93 Brettingsdalen SØ 19 ° 10’ 48».95 Kapp Roalkvam 19 ° 06’ 12».73 Kapp Kolthoff 19 ° 03’ 17».54 Keilhauøua Ø 19 ° 03’ 09».29 Keilhauøua V 18 ° 48’ 47».40 Kapp Hanna 18 ° 44’ 21».11 Utstein 18 ° 45’ 33».60 Dragane 18 ° 47’ 06».18 Snyta 18 ° 48’ 08».08 Flisa 18 ° 50’ 10».49 Taggen 18 ° 55’ 11».41 Emmaholmane N 19 ° 05’ 11».70 Nordkapp 19 ° 06’ 36».02 Kapp Olsen V 19 ° 07’ 13».36 Kapp Olsen Ø Havhestholmen 19 ° 09’ 02».28 Måkestauren 19 ° 09’ 33».24 Kapp Forsberg 19 ° 16’ 10».24 Framnes N Kong Karls Land 27 ° 03’ 55».75 Kapp Weissenfels 26 ° 58’ 40».41 Kükenthalfjellet 1 26 ° 56’ 29».33 Kükenthalfjellet 2 26 ° 44’ 53».05 Kapp Hammerfest 1 26 ° 44’ 33».24 Kapp Hammerfest 2 26 ° 44’ 19».06 Kapp Hammerfest 3 26 ° 44’ 05».29 Kapp Hammerfest 4 26 ° 37’ 52».49 Antarcticøya 26 ° 29’ 16».33 Kapp Walter 26 ° 22’ 11».06 Malmgrenodden 1 26 ° 21’ 38».93 Malmgrenodden 2 26 ° 21’ 35».59 Malmgrenodden 3 26 ° 21’ 56».80 Malmgrenodden 4 26 ° 22’ 24».21 Malmgrenodden 5 26 ° 30’ 42».76 Arnesenodden 1 26 ° 31’ 12».06 Arnesenodden 2 26 ° 31’ 29».69 Arnesenodden 3 27 ° 49’ 45».55 Kennedyneset 28 ° 22’ 09».44 Nordneset 28 ° 23’ 27».18 Teistpynten 30 ° 22’ 12».43 Kapp Brühl 30 ° 24’ 35».24 Lågtunga 1 30 ° 24’ 41».41 Lågtunga 2 30 ° 25’ 10».48 Odde S av Lågtunga 1 30 ° 25’ 08».08 Odde S av Lågtunga 2 30 ° 14’ 50».17 Berrøya 29 ° 38’ 09».78 Bremodden 28 ° 39’ 49».94 Skjer S av Tirpitzøya 28 ° 03’ 54».92 Skjer S av Kapp Altmann Kvitøya 31 ° 28’ 24».59 Satellitthøgda N 31 ° 29’ 39».61 Kvitøya NV 1 31 ° 33’ 42».13 Kvitøya NV 2 31 ° 38’ 10».28 Kvitøya NV 3 31 ° 52’ 49».77 Kvitøya NV 4


SV078 SV079 SV080 SV081 SV082 SV083 SV084 SV085 SV086 SV087 SV088 SV089 SV090 SV091 SV092 SV093 SV094 SV095

80 ° 13’ 10».50 80 ° 15’ 23».34 80 ° 16’ 56».68 80 ° 19’ 00».00 80 ° 17’ 55».79 80 ° 14’ 29».44 80 ° 13’ 45».28 80 ° 11’ 07».81 80 ° 10’ 26».80 80 ° 08’ 33».45 80 ° 08’ 28».89 80 ° 01’ 49».44 80 ° 03’ 17».03 80 ° 04’ 50».89 80 ° 05’ 02».36 80 ° 05’ 30».73 80 ° 06’ 34».21 80 ° 06’ 59».14

31 ° 54’ 34».20 Kvitøya NV 5 32 ° 04’ 55».93 Kvitøya NV 6 (på isbre) 32 ° 18’ 32».65 Kvitøya NV 7 (på isbre) 32 ° 51’ 25».14 Kvitøya N (på isbre) 33 ° 07’ 40».98 Kvitøya NØ 1 (på isbre) 33 ° 26’ 56».37 Kvitøya NØ 2 (på isbre) 33 ° 30’ 58».74 Kræmerpynten 33 ° 28’ 56».89 Kvitøya SØ 1 33 ° 27’ 31».33 Kvitøya SØ 2 33 ° 23’ 05».41 Hornodden 1 33 ° 22’ 48».88 Hornodden 2 31 ° 40’ 00».05 Lundquistskjera 31 ° 30’ 45».07 V av Vindrabbane 31 ° 25’ 26».61 NV Kvalross-stranda 31 ° 25’ 20».31 Andréeneset S 31 ° 25’ 26».22 Andréeneset N 31 ° 26’ 13».13 Satellitthøgda V 31 ° 27’ 27».13 Satellitthøgda NV Spitsbergen/Nordaustlandet/Edgeøya mv. SV096 76 ° 26’ 31».25 16 ° 36’ 52».36 Sørkappfallet SV097 76 ° 28’ 08».57 16 ° 29’ 36».13 Brattholmen SV098 76 ° 32’ 21».52 16 ° 18’ 16».08 Svartskjeret SV099 76 ° 43’ 04».82 15 ° 53’ 31».34 Brimingen SV100 76 ° 52’ 58».55 15 ° 21’ 02».76 Utskjeret (S av Suffolkpynten) SV101 77 ° 03’ 25».94 14 ° 53’ 48».24 Dunøyane SV102 77 ° 06’ 54».92 14 ° 35’ 01».32 Svartesteinane (SV av Krohgryggen) SV103 77 ° 12’ 35».22 14 ° 13’ 13».56 Skjer SV av Olsholmen SV104 77 ° 24’ 59».44 13 ° 51’ 57».61 Middagsskjera SV105 77 ° 28’ 59».19 13 ° 51’ 06».53 Dunderholmane SV106 77 ° 44’ 11».87 13 ° 42’ 55».97 Lågneset V SV107 77 ° 53’ 21».92 13 ° 31’ 11».87 Holme NV av St. Hansholmane SV108 78 ° 03’ 04».06 13 ° 33’ 03».52 Kapp Linnè, Revleodden SV109 78 ° 11’ 50».38 12 ° 58’ 44».67 Agskjera SV (Daudmannsodden) SV110 78 ° 12’ 03».62 12 ° 05’ 35».20 Salskjera S SV111 78 ° 12’ 12».75 11 ° 57’ 13».63 Plankeholmane S SV112 78 ° 13’ 35».36 11 ° 50’ 44».50 Skjer V av Gibsonpynten SV113 78 ° 27’ 02».72 11 ° 02’ 51».90 Skjer ved Kverodden SV114 78 ° 42’ 23».52 10 ° 36’ 13».54 Fidrasteinen SV115 78 ° 46’ 43».61 10 ° 29’ 54».69 N av odde Kapp Sietoe SV116 78 ° 47’ 07».67 10 ° 29’ 26».95 Niggbukta S SV117 78 ° 53’ 37».31 10 ° 27’ 14».33 Skjer V av Fuglehuken 2 SV118 78 ° 53’ 48».29 10 ° 27’ 40».17 Skjer V av Fuglehuken 1 SV119 79 ° 06’ 41».33 11 ° 08’ 00».13 Mitraskjeret SV120 79 ° 20’ 36».28 10 ° 50’ 21».70 Skjer V av Tredjebreen SV121 79 ° 31’ 58».91 10 ° 39’ 00».99 Skjer V av Hamburgbukta 2 SV122 79 ° 32’ 44».85 10 ° 38’ 38».64 Skjer V av Hamburgbukta 1 SV123 79 ° 46’ 05».38 10 ° 33’ 48».74 Ytterholmane N SV124 79 ° 52’ 18».48 11 ° 15’ 37».02 Ørnenøya SV125 79 ° 54’ 28».15 11 ° 38’ 47».11 Kobbeskjera N SV126 79 ° 50’ 30».59 12 ° 23’ 28».64 Biskayarhuken SV127 79 ° 52’ 50».07 13 ° 46’ 14».14 Velkomstpynten SV128 80 ° 02’ 08».97 14 ° 28’ 28».91 Moffen 5 SV129 80 ° 02’ 11».05 14 ° 28’ 40».49 Moffen 4 SV130 80 ° 02’ 14».96 14 ° 29’ 09».33 Moffen 3 SV131 80 ° 02’ 17».61 14 ° 29’ 50».47 Moffen 2 SV132 80 ° 02’ 18».90 14 ° 30’ 40».00 Moffen 1 SV133 80 ° 03’ 44».93 16 ° 14’ 23».64 Verlegenhuken SV134 80 ° 07’ 43».40 17 ° 42’ 43».93 Langgrunnodden 2 SV135 80 ° 09’ 33».79 17 ° 47’ 07».19 Langgrunnodden 1 SV136 80 ° 18’ 24».54 18 ° 00’ 16».08 Skjer V av Parryfjellet SV137 80 ° 20’ 57».75 18 ° 08’ 17».10 Skjer V av Puchaneset SV138 80 ° 37’ 42».14 19 ° 44’ 37».86 Waldenøya SV139 80 ° 49’ 42».96 20 ° 20’ 12».96 Rossøya 4 SV140 80 ° 49’ 44».41 20 ° 20’ 32».29 Rossøya 3 (nordligste

punkt i Norge) SV141 80 ° 49’ 44».37 20 ° 21’ 01».29 Rossøya 2 SV142 80 ° 49’ 43».69 20 ° 21’ 08».14 Rossøya 1 SV143 80 ° 42’ 08».60 21 ° 18’ 02».86 Posseneset, Martensøya SV144 80 ° 30’ 28».61 22 ° 49’ 31».29 Skjer ved Kapp Platen SV145 80 ° 39’ 46».52 24 ° 59’ 53».08 Karl XII-øya 3 SV146 80 ° 39’ 47».09 25 ° 00’ 03».09 Karl XII-øya 2 SV147 80 ° 39’ 47».17 25 ° 00’ 23».40 Karl XII-øya 1 SV148 80 ° 27’ 31».19 26 ° 11’ 46».73 Foynøya SV149 80 ° 12’ 39».83 26 ° 27’ 16».55 Austholmen SV150 80 ° 08’ 41».08 27 ° 58’ 44».45 Norvargodden SV151 80 ° 08’ 22».64 28 ° 02’ 24».17 Polarstarodden SV152 80 ° 07’ 01».12 28 ° 13’ 05».15 Storøya SØ 3 SV153 80 ° 06’ 39».64 28 ° 14’ 58».72 Storøya SØ 2 SV154 80 ° 06’ 32».50 28 ° 15’ 29».65 Storøya SØ 1 SV155 80 ° 04’ 47».81 28 ° 17’ 29».21 Diorittodden SV156 79 ° 55’ 12».12 27 ° 34’ 59».49 Håkjerringa SV157 79 ° 47’ 26».54 27 ° 09’ 54».82 Einstøingen SV158 79 ° 42’ 00».10 26 ° 41’ 08».23 Isispynten SV159 79 ° 27’ 33».90 25 ° 46’ 49».25 Bråsvellbreen 7 (på isbre) SV160 79 ° 22’ 06».21 25 ° 22’ 57».61 Bråsvellbreen 6 (på isbre) SV161 79 ° 12’ 00».35 24 ° 00’ 05».89 Bråsvellbreen 5 (på isbre) SV162 78 ° 58’ 39».58 21 ° 48’ 32».80 Kiepertøya 1 SV163 78 ° 56’ 23».12 21 ° 44’ 33».40 Tobiesenøya SV164 78 ° 50’ 00».50 21 ° 29’ 41».96 Kapp Payer SV165 78 ° 34’ 46».40 21 ° 56’ 31».64 Kapp Ziehen SV166 78 ° 12’ 40».55 23 ° 06’ 04».66 Kapp Brehm 2 SV167 78 ° 12’ 31».75 23 ° 06’ 27».08 Kapp Brehm 1 SV168 78 ° 09’ 49».71 23 ° 10’ 15».00 Kapp Pechuel Løsche SV169 77 ° 56’ 40».36 24 ° 15’ 43».16 Stonebreen (på isbre) SV170 77 ° 49’ 23».68 25 ° 09’ 26».47 Ryke Yseøyane 5 SV171 77 ° 48’ 36».27 25 ° 09’ 20».02 Ryke Yseøyane 4 SV172 77 ° 47’ 33».32 25 ° 08’ 49».62 Ryke Yseøyane 3 SV173 77 ° 47’ 24».40 25 ° 08’ 41».36 Ryke Yseøyane 2 SV174 77 ° 47’ 08».67 25 ° 07’ 39».64 Ryke Yseøyane 1 SV175 77 ° 34’ 37».42 23 ° 50’ 01».70 Steinblokk S av Kong Johans Bre SV176 77 ° 17’ 24».15 23 ° 15’ 53».42 Halvmåneøya SV177 77 ° 15’ 09».26 23 ° 10’ 47».64 Tennholmane Ø SV178 77 ° 09’ 17».85 22 ° 55’ 10».78 Skjer S av Teisten SV179 77 ° 02’ 28».88 22 ° 32’ 41».05 Vindholmen SV180 76 ° 52’ 04».57 21 ° 47’ 19».36 Håøyane 4 SV181 76 ° 51’ 58».02 21 ° 39’ 54».80 Håøyane 3 SV182 76 ° 52’ 03».37 21 ° 39’ 08».05 Håøyane 2 SV183 76 ° 52’ 13».14 21 ° 38’ 17».33 Håøyane 1 SV184 77 ° 08’ 56».80 21 ° 27’ 08».73 Utsira SV185 77 ° 17’ 14».65 21 ° 16’ 17».47 Kong Ludvigøyane V SV186 77 ° 26’ 32».89 20 ° 51’ 43».53 Kvalpynten SV187 77 ° 28’ 31».50 20 ° 39’ 30».44 Skjer NV av Kvalpynten SV188 77 ° 35’ 40».78 19 ° 56’ 03».81 Storfloskjeret SV189 77 ° 29’ 50».61 18 ° 13’ 35».94 Sporodden SV190 77 ° 22’ 07».27 17 ° 33’ 50».98 Schønrockfjellet SV191 77 ° 10’ 49».62 17 ° 24’ 30».74 Stepanovfjellet SV192 76 ° 58’ 06».11 17 ° 17’ 18».34 Davislaguna SV193 76 ° 42’ 22».97 17 ° 08’ 45».86 Skolthuken SV194 76 ° 32’ 51».61 17 ° 02’ 39».35 Tristeinane SØ SV195 76 ° 27’ 57».94 16 ° 47’ 37».76 Flakskjeret SV196 76 ° 27’ 51».20 16 ° 47’ 08».67 Flakskjeret S Koordinatene i listen refererer seg til geodetisk datum EUREF89. Med rett linje forstås den korteste linje mellom to punkt (den geodatiske linje).

§ 2. Denne forskrift gjelder fra 1. juli 2001. Fra samme tidspunkt oppheves resolusjon av 25. september 1970 nr. 3390 om grensen for det norske sjøterritorium ved Svalbard.

www.norskfisker.no

329


FORSKRIFT OM FISKEVERNSONE VED SVALBARD Dato: FOR-1977-06-03-6 Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: 1977-06-15 Sist endret: FOR-2001-03-02-225 Gjelder for: Svalbard Korttittel: Forskrift om fiskevernsone ved Svalbard Med hjemmel i lov av 17. desember 1976 om Norges økonomiske sone fastsetes følgende forskrifter om fiskevernsone ved Svalbard: § 1. Det opprettes en fiskevernsone i havområdene utenfor Svalbard for bevaring av de levende ressurser i havet og regulering av fiske og fangst. Yttergrensen for fiskevernsonen skal gå i en avstand av 200 nautiske mil (én nautisk mil = 1852 meter) fra de grunnlinjer som er fastsatt, eller der grunnlinjer ikke er fast­satt, fra linjer som forbinder øygruppas ytterste punkter. Fiskerivernsonen begrenses videre av yttergrensen for den økonomiske sone utenfor det norske fastland, slik denne er fsastsatt ved kgl. res. 17. desember 1976. Der fiskevernsonen støter opp mot annen stats myndighetsområde, skal grensen trekkes i samsvar med avtale. § 2. Bestemmelsene i § 3 i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone kommer foreløpig ikke til anvendelse i fiskevernsonen. § 3. Fiskeridepartementet gis fullmakt til å fastsette: 1) Forbud mot å drive fiske i nærmere bestemte områder for å beskytte oppveksten av ungfisk og sikre rekruttering til bestandene. Forbudet kan gjelde hele året eller deler av året. 2) Bestemmelser om redskapsreguleringer og minstemål for fisk. 3) Største årlig tillatte fangstmengde og fiskeinnsats for hvert enkelt fiskeslag. Fangstmengde og fiskeinnsatsen kan på hensiktsemessig måte fordeles over året. 4) Bestemmelser om hvilke lands fartøy som har adgang til å drive fiske. 5) Bestemmelser om registrering og andre vilkår for å delta i fisket. 6) Bestemmelser om maskevidde, dimensjoner og utforming av fiskeredskaper. 7.)Bestemmelser og tillatt bifangst. 8) Forbud mot eller regulering av fangstmåter og bruk av redskaper. 9) Forbud mot en bestemt anvendelse av fangsten. 10) Forbud mot å ha bestemt redskaper om bord til oppbevaring av fiskeredskaper som ikke kan nyttes i det område fartøyet befinner seg i. 11) Bestemmelser om oppgaveplikt og rapporterings-plikt vedrørende fangstkvantum, fiskeslag, fangsttid, fangst­om­råde, fiskeredskap o.l. 12) Bestemmelser om gjennomføring av kontroll, herunder plikter for fartøyets fører/eier. 13) Bestemmelser om plikt til å ha og anvende bestemt utstyr for kontroll, rapportering og posisjonsbestemmelse. Departementet kan bestemme i hvilken utstrekning

330

far­tøy skal dekke kostnadene ved anskaffelse, installa sjon og bruk av slikt utstyr. § 4. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter bestemmelsene i § 8 og § 9 i lov av 17.12.1976 om Norges økonomiske sone. § 5. Disse forskrifter trer i kraft straks.

FORSKRIFT OM BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD DATO: FOR-1994-09-21-881 IKRAFTTREDELSE: 1994-09-21 SIST-ENDRET: FOR-2011-09-30-976 GJELDER FOR: Svalbard KORTTITTEL: Forskrift om fiske i fiskevernsone, Svalbard KAPITTEL I. FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE. § 1.Virkeområde. Denne forskrift gjelder ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard for norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. KAPITTEL II. MASKEVIDDE OG INNRETNINGER PÅ REDSKAP. § 2.Maskevidde og maskeutforming i trål og snurrevad. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn 130 mm. Det er også forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være av lik lengde. Endret ved forskrift 5 jan 2011 nr. 4.

§ 3. Fiske med småmasket redskap. Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det brukes trål eller snurrevad med maskevidde som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag: Art Sild, sildeartet fisk, lodde og polartorsk (ismort) Kolmule

Maskevidde mellom 16 mm og 80 mm mellom 35 mm og 80 mm

§ 4. Trålfiske etter Sebastes Mentella (uer). Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det ved fisket etter Sebastes Mentella (uer) brukes trål med minste maskevidde ned til 100 mm. § 5. Trålfiske etter reke. Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det ved fiske etter reke brukes trål med minste maskevidde ned til 35 mm.

www.norskfisker.no


§ 6. Påbud om bruk av sorteringsrist i fiske etter reke. Ved fiske etter reke som nevnt i § 5 skal det være innmontert sorteringsrist. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere retningslinjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første ledd. § 6a. Bruk av sorteringsrist i torsketrål Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med trål med innmontert sorteringsrist i områder som er stengt for fiske med hjemmel i § 3 i forskrift av 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard. Fiskeridirektøren kan ved forskrift påby innmontering og bruk av sorteringsrist i fiske med trål i fiskevernsonen ved Svalbard. Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift og nærmere retningslinjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første og annet ledd. Tilføyd ved forskrifter 7 sep 1995 nr. 787, 21 mars 1996 nr. 286, endret ved forskrift 26 april 1996 nr. 400. § 7. Redskap som ikke er i bruk. Det er forbudt å ha på dekk redskap eller deler av redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde eller til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver, jfr. §§ 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11 og 12. Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap nevnt i første ledd, deler av slik redskap og innretninger på slik redskap has på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskepose og forlengelse skal være fradelt resten av trålen og bortstuet, tildekket med presenning og surret. Ved bruk av småmasket redskap, jfr. § 3, eller reketrål, jfr. § 5, skal snurrevad og trål være bortstuet og tildekket med presenning og surret. § 8. Måling av maskevidde. Minste maskevidde skal være slik at når masken er strukket diagonalt i notens lengderetning i våt tilstand, skal et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i §§ 2, 3, 4 og 5, lett kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg. Maskevidden til en not skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i notens lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker, en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene bør være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra cod-lina. I småmasket trål og i reketrål, jfr. §§ 3 og 5, bør de målte maskene være minst 0,5 meter fra cod-lina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og lignende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. § 9.Seleksjon. Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål eller snurrevad som snører sammen maskene eller på annen måte reduserer seleksjonen i redskapet. Uten hinder av forbudet i denne paragraf er det tillatt å bruke de innretninger som framgår av §§ 10, 11 og 12. § 10.Slitematte. Det er forbudt å feste seilduk, nett eller annet materiale (slitematter) til undersiden av fiskeposen. Uten hinder av forbudet i første ledd er det likevel tillatt

å bruke slitematter når de er festet bare i forkant og langs siden. § 11. Rundstropper. 1. Det er forbudt å bruke rundstropper i trål og snurrevad. 2. Forbudet i nr. 1 gjelder ikke ved bruk av redskap som nevnt i §§ 3 og 5. 3. Uten hinder av forbudet i nr. 1 er det tillatt å bruke rundstropper når: a) Avstanden mellom hver rundstropp er minst 1 meter b) Rundstroppene er festet utvendig på tvers av fiskeposen og har minst to festepunkter c) Rundstroppene ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppens lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene målt med strukket maske. 4. Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastingsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina. § 12.Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett. 1. Det er forbudt å bruke beskyttelsesnett, forsterkningsnett og stengenett i trål og snurrevad. Det kan likevel a) ved fiske med småmasket trål som beskrevet i § 3 brukes utvendig rundt fiskeposen ett enkelt forsterkningsnett av sterkere materiale enn i fiskeposen og med en minste maskevidde på 80 mm. b) ved fiske etter reke som beskrevet i § 5, brukes utvendig rundt fiskeposen et forsterkningsnett (løft) med minste maskevidde på 120 mm. c) i kolmulefiske med maskevidde over 40 mm, i sildefiske og i loddefiske brukes utvendig rundt fiskeposen inntil 3 forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm. d) brukes ett stengenett festet på innsiden av redskapet. Maskevidden i stengenettet må ikke være mindre enn maskevidden i fiskeposen. Stengenettet skal være festet maske for maske tvers over øverste halvdel av redskapet, og avstanden fra festet for stengenettet til bakerste ende av fiskeposen skal minst være 3 ganger lengden av stengenettet og slik at ingen deler av stengenettet er nærmere enn 8 meter fra enden av fiskeposen. 2. I redskap med maskevidde som beskrevet i §§ 2 og 4 er det forbudt å bruke et stykke nett i fiskeposen («skjørt») som skal hindre at fisk slipper gjennom knuten i cod-lina. 3. Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med snurrevad med innmontert kvadratmaskepose i områder som er stengt for fiske med hjemmel i § 3 i forskrift av 3. juni 1977 nr. 6 om fiskervernsone ved Svalbard. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming og montering av kvadratmaskepose som nevnt i første ledd. 0 Endret ved forskrift 3 juli 1997 nr. 774. KAPITTEL III. FORBUD MOT BRUK AV VISSE REDSKAP. § 13.Forbud mot bruk av visse redskap.

www.norskfisker.no

331


Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei med flytetrål (pelagisk trål). Med flytetrål forstås et trålredskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med bunnen.

For reke regnes carapaxlengden som avstanden fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt parallelt med midtlinjen. Den totale lengden er avstanden fra forkant av øyet til bakre kant av halen.

§ 14. Forbud mot fiske etter torsk med not. Det er forbudt å fiske torsk med not.

§ 21. Innblanding av fisk under minstemål. Ved fiske etter torsk og hyse er det adgang til å ha inntil 15% torsk og hyse under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 10% lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det adgang til å ha inntil 10% norsk vårgytende sild under minstemål i vekt i de enkelte fangster. Ved fiske etter reke er det adgang til å ha inntil 10% reke under minstemål i vekt i de enkelte fangster.

KAPITTEL IV. BIFANGST. § 15. Bifangst ved fiske med trål. Ved direkte fiske etter Sebastes mentella (uer) og med mindre maskevidde enn nevnt i § 2, er det forbudt å ha mer enn 10% samlet bifangst av torsk, hyse og blåkveite regnet i vekt av hvert enkelt trålhal. Herav kan blåkveite utgjøre maksimalt 5%. Endret ved forskrift 22 juni 1995 nr. 592.

§ 16. Bifangst ved fiske etter reke. Ved fiske etter reker er det tillatt å ta fisk som bifangst dersom ikke annet er bestemt. Det er likevel forbudt å ta bifangst av blåkveite som overstiger 300 eksemplarer pr. tonn rekefangst i hvert enkelt trålhal. Det er likeledes forbudt å ta bifangst av torsk og hyse som tilsammen overstiger 10% i vekt regnet av hele fangsten om bord. § 17. Måling av bifangst. Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg som representativ for fangstens sammensetning. KAPITTEL V. BESTEMMELSER OM MINSTEMÅL. § 18. Innblanding av fisk under minstemål ved fiske etter reke Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg reker. 0 Endret ved forskrifter 9 feb 1995 nr. 118, 17 des 1999 nr. 1366 (i kraft 1 jan 2000) 29 des 2000 nr. 1655 (i kraft 1 jan 2001), 20 jan 2006 nr. 64. § 19. Minstemål. Det er forbudt å fiske følgende arter mindre enn: 1.Torsk 44 cm 2.Hyse 40 cm 3.Sei 40 cm 4.Reke (carapax 15 mm)  6 cm 5.Norsk vårgytende sild 25 cm 6.Lodde 11 cm 7.Kveite 60 cm 8.Gullflyndre (rødspette) 29 cm. Endret ved forskrift 5 jan 2011 nr. 4.

§ 20. Måling av fisk og reke. Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler.

332

KAPITTEL VI. UTKAST OG OPPMALING. § 22. Forbud mot utkast. All fangst av fisk skal føres til land. Dette gjelder likevel ikke for: 1. Levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. 2. Lovlig fanget fisk som er levedyktig når den slippes på sjøen. 3. Død eller døende fisk av andre arter enn: Akkar Ansjos Blåkveite Blålange Blåsteinbit Breiflabb Brosme Flekksteinbit Gråsteinbit Hai, herunder - Pigghå Hyse Hvitting Isgalt Kolmule Lange Lodde Lysing Makrell Polartorsk Reke Rognkjeks Rødspette og andre flyndrearter Sardin Sei Sil Sild Skate Skjellbrosme Skolest Snøkrabbe Torsk Uer Vassild Øyepål.

www.norskfisker.no


Ved fiske med reketrål gjelder ikke ilandføringsplikten som nevnt i første ledd nr. 3 når samlet innblanding av andre arter enn reke ikke overstiger 5 % i vekt av rekefangsten i det enkelte hal. Endret ved forskrifter 9 feb 1995 nr. 118, 19 des 2008 nr. 1493 (i kraft 1 jan 2009), 30 sep 2011 nr. 976.

§ 22a. Forbud mot sorteringsmaskiner og andre innretninger som kan nyttes til utkast av fisk Det er forbudt å ha om bord og å nytte innretninger og utstyr som kan benyttes til oppmaling og utkast av fiske, og som ikke har en legitim funksjon i forbindelse med fartøyets behandling av fangsten eller som av sikkerhetsmessige grunner er pålagt av Sjøfartsdirektoratet eller annen myndighet. Ved fiske etter sild er det forbudt for fartøy som fisker med ringnot og trål å ha sorteringsmaskiner om bord. Forbudet i andre ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord (sjølprodusert). Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk lett kan kastes eller føres tilbake i sjøen. Tilføyd ved forskrift 30 sep 2011 nr. 976. § 23. Oppmaling av torsk, hyse og sei. Det er forbudt å fiske eller levere torsk, hyse og sei til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr.

FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD Dato: FOR-1994-09-21-881 Ikrafttredelse: 1994-09-21 Sist endret: FOR-2011-01-05-5 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-09-21881?q=1994-09-21-881

FORSKRIFT OM RAPPORTERING (POSISJON, FANGST OG AKTIVITET) OG KONTROLL MV.VED FISKE OG FANGST I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD DATO: FOR-2010-08-30-1229 IKRAFTTREDELSE: 2010-10-01 SIST ENDRET: 2013-06-28-847 GJELDER FOR: Norge, Svalbard KUNNGJORT: 2010-09-03 kl. 15.20 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-301229?q=2010-08-30-1229

KAPITTEL VII. FORBUD MOT Å FISKE I VISSE OMRÅDER. § 24. Forbud mot fiske. I følgende områder av fiskevernsonen er alt annet enn rekefiske og skraping av skjell forbudt: 1. Mellom 4 og 20 nautiske mil fra grunnlinjene rundt Bjørnøya. 2. Mellom 4 og 15 nautiske mil fra grunnlinjene på vestsiden av Spitsbergen fra sørkapp til 77° 30’ N. 3. Mellom 4 og 20 nautiske mil fra grunnlinjene nord for 77° 30’ N til 80° N og vest for 14° Ø. 0 Endret ved forskrift 30 sep 2011 nr. 976. KAPITTEL VIII. FELLESBESTEMMELSER.

KAPITTEL I. GENERELLE BESTEMMELSER § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder i fiskevernsonen ved Svalbard for norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som skal drive fiske og fangst i ervervsøyemed, herunder omlastning. Forskriften gjelder også for fartøy som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy og lete- og forsøksfartøy. Ved omlasting kommer forskriften til anvendelse uavhengig av hvilket område fisken er fanget i. Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 847.

KAPITTEL II. POSISJONSRAPPORTERING

§ 25. Straff og inndragning. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter bestemmelsene i § 8 og § 9 i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone. Endret ved forskrift 13 juli 1995 nr. 688.

§ 26.Ikrafttreden. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 28. april 1978 om fiske i fiskevernsonen ved Svalbard

§ 2.Posisjonsrapportering Fartøy som nevnt i § 1 på eller over 24 meter største lengde og som oppholder seg i fiskevernsonen ved Svalbard, skal ha installert om bord posisjonsrapporteringsutstyr, og skal være underlagt automatisk sporing fra Fiskeridirektoratet, eller være underlagt automatisk sporing med vidererapportering til Fiskeridirektoratet minst 1 gang per time og ved inngang og utgang av fiskevernsonen. Melding om posisjon skal inneholde følgende opplysninger: a) Entydig identifikasjon av fartøyet, b) fartøyets geografiske posisjon i rapporteringsøyeblikket med en posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, c) dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket.

www.norskfisker.no

333


Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere regler om vidererapportering til Fiskeridirektoratet av meldinger i henhold til denne bestemmelse. Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 847.

§ 3. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr Fartøyet skal ha installert om bord posisjonsrapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene til godkjenning av slikt utstyr. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om krav til utstyr som skal benyttes til satellittsporing i fiskevernsonen ved Svalbard. Det er forbudt å slå av, skade, ødelegge eller på annen måte manipulere posisjonsrapporteringsutstyret. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal påse at dataene ikke blir endret, at antenner som er tilkoblet posisjonsrapporteringsutstyret ikke blokkeres, at strømforsyningen til posisjonsrapporteringsutstyret ikke brytes og at posisjonsrapporteringsutstyret ikke fjernes fra fartøyet.

KAPITTEL III. RAPPORTERING § 4. Krav til rapportering Fartøy omfattet av denne forskrift skal sende meldingene angitt i § 5 til § 10 til Fiskeridirektoratet. Meldingene skal være autentisert på en måte som er godkjent av Fiskeridirektoratet. Meldingene skal sendes til Fiskeridirektoratet på en av følgende måter: a) per telefaks til Fiskeridirektoratet, eller b) elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC). Det er ikke adgang til å bytte mellom ulike rapporteringssystem, jf. første ledd, i løpet av samme fisketur i fiskevernsonen ved Svalbard. Ansvarshavende om bord på fartøy omfattet av denne forskrift skal forvisse seg om at rapporteringssystemet fungerer tilfredsstillende før fisket i fiskevernsonen ved Svalbard påbegynnes, herunder at Fiskeridirektoratet kan motta de elektroniske meldingene og at fartøyet får returmeldingen som angir meldingsstatus fra Fiskeridirektoratet. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 57, 19 jan 2012 nr. 79.

§ 5. Melding om fiskestart Fartøy som nevnt i § 1 som skal drive fiske eller fangst i fiskevernsonen, skal tidligst 24 timer og senest 12 timer før fisket i sonen påbegynnes, sende melding om fiskestart. Fartøy som kommer fra Norges økonomiske sone eller fra Svalbards territorialfarvann, etter å ha drevet fiske der, kan uten hensyn til tidsfristen i første ledd starte fiske etter at melding om fiskestart er sendt. Fartøy som bistår fiskeflåten skal sende melding om fiskestart hver gang det går inn i territorialfarvannet. Dersom det rapporteres elektronisk kan ikke fartøyet påbegynne fiske i fiskevernsonen ved Svalbard før melding om fiskestart (COE) er godkjent (ACK) av Fiskeridirektoratet i henhold til § 12 i denne forskrift. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/ Forklaring Valgfritt Meldingstype TM P COE, melding om fiskestart Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1. Benyttes ved elektronisk rapportering Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. Posisjon bredde XT V Posisjon bredde ved sending av rapport N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde XG V Posisjon lengde ved sending av rapport E/WGGGDD (WGS-84) Fangstområde RA V ICES område der fisket skal starte Dato PD P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM) Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for fiskestart N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for fiskestart E/WGGGDD (WGS-84) Målart DS P Planlagt målart (FAO fiskeslagskode), angi kun én Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 847.

334

www.norskfisker.no


§ 6. Melding om fangst ved elektronisk rapportering Fartøy som nevnt i § 1 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om fiskestart (COE) eller melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Etter at fisket er avsluttet, og melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt, opphører plikten til å sende melding om fangst (DCA). Det er ikke tillatt å drive fiske og fangst etter at melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt. Melding om fangst (DCA) skal også sendes: a) ved inspeksjon på sjø, og b) samme dag og før melding om havneanløp (POR), melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om fremstilling for kontroll (CON) er sendt. Opplysninger angitt i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy kan angi opplysninger angitt i blokk B per døgn. Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B: BLOKK A Dataelement Meldingstype Meldingsnummer Sekvensnummer

Kode TM RN SQ

Påkrevd/Valgfritt Forklaring P DCA, melding om fangst P Serienummer for meldingen inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 1 Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet, for eksempel FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder), REL = omlokalisering av fangst, se vedlegg 3. Dersom dataelementet er angitt som ANC, DRI, STE, GUD, HAU, PRO, INW, SEF eller SET er Blokk B ikke påkrevd. Dersom fartøyet har påbegynt, men ikke avsluttet en fiskeoperasjon før klokken 23.59 UTC er Blokk B ikke påkrevd. Partnerfartøy PA PD Radiokallesignalet til partnerfartøyet. PD: påkrevd dersom parttråling Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN. Avtales mellom partene som skal utveksle slik data. BLOKK B Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dato BD P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC Tid BT P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC Start sone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3). Se vedlegg 2. Posisjon bredde LT P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde LG P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84) Redskap GE P FAO redskapskode Redskaps -spesifikasjon GS PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, www.norskfisker.no

335


3 = trippeltrål. 4 = mer enn tre tråler PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Maskevidde ME V Minste maskevidde på redskap i millimeter (mm). Ved fiske med trål, snurrevad eller garn. Redskapsproblemer GP PD 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet PD: påkrevd dersom det oppstår redskapsproblemer Posisjon bredde XT P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde XG P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD. ddd (WGS-84) Varighet DU P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter Pumpet fra TF PD Radiokallesignalet på fartøyet det pumpes fangst fra. PD: Påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL eller dersom det pumpes fangst fra et annet fartøy. Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn (meter) samlet per døgn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn. Fangstspesifikasjon SS PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild. PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Fangst CA PD Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode)(SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fangst Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 57, 28 juni 2013 nr. 847.

§ 7. Melding om fangst ved rapportering per telefaks Fartøy som nevnt i § 1 som rapporterer per telefaks skal sende melding om fangst ved overgang til fiske i annet ICES-statistikkområde, og ellers ukentlig, ved utløpet av hver sjuende dag etter at melding om fiskestart er sendt. Melding om fangst skal inneholde følgende opplysninger: 1.1.1.1 Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Innhold 1.1.1.2 Meldingstype TM P CAT, Fangstmelding Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret Posisjon lengde LA 1.1.1.2.1 PD Posisjon lengde på meldingstidspunktet PD: påkrevd dersom fartøyet ikke sender posisjonsrapporter Posisjon bredde LO 1.1.1.2.2 PD Posisjon bredde på meldingstidspunktet PD: påkrevd dersom fartøyet ikke sender posisjonsrapporter 1.1.1.3 Fangst CA P Fangst siden forrige COE eller CAT-melding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt. Fangstområde RA P ICES-område der fangsten er tatt Sone ZO P Sone der fangsten er tatt (ISO-3) Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) § 8. Omlastingsmelding Fartøy som nevnt i § 1 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting. Fartøy som har mottatt fangst skal umiddelbart og senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende melding om omlasting. Det er tillatt å foreta omlasting til fartøy fra medlemsstater i EU, Norge, Russland, Færøyene, Grønland og Island, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Meldingstype TM P TRA, melding om omlasting Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn

336

www.norskfisker.no


Registreringsmerke Skipper Meldingsdato Meldingstid Kansellerings- eller korrigeringskode

XR MA DA TI

V P P P

Fartøyets registreringsnummer Skippers navn Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM)

RE

Posisjon bredde Posisjon lengde Kvantum om bord

LT LG OB

Kvantum som skal overføres

V Feilkode som viser at det er en kansellering eller korrigering, se vedlegg 1 P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) PD Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst

KG

P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst Overført til TT PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD) PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 847.

§ 9. Melding om havneanløp Fartøy som nevnt i § 1 skal, uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp senest 4 timer før anløp til havn. Fartøy som nevnt i § 1 som har mottatt fangst fra et annet fartøy skal senest 24 timer før landing finner sted sende melding om havneanløp. Melding om havneanløp skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Meldingstype TM P POR, melding om havneanløp Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og en endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kansellerings- eller korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering eller korrigering, se vedlegg 1 Anløpshavn PO P Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) Landingsanlegg LS PD Navnet på landingsanlegget (Tekst maks 60 karakterer) PD: påkrevd dersom fangst skal landes Dato PD P Dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM) Kvantum som skal landes KG PD Kvantum som skal landes fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt PD: påkrevd dersom fangst skal landes Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt

www.norskfisker.no

337


§ 10. Melding om avslutning av fiske Fartøy som nevnt i § 1 skal sende melding om avslutning av fiske når fisket i sonen avsluttes og senest ved utgang av sonen. Fartøy som bistår fiskeflåten skal sende melding om avslutning av fiske hver gang det går ut av sonen. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Meldingstype TM P COX, melding om avslutning av fiske Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1 Anløpshavn PO V Internasjonal kode for havnen som skal anløpes. ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) Fangst CA PD Fangst siden forrige COE- eller CAT-melding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom det rapporteres manuelt Sone ZO PD Sone der fangsten er tatt (ISO alfa-3). Se vedlegg 2. PD: påkrevd dersom det rapporteres manuelt Kvantum om bord OB V Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 57, 28 juni 2013 nr. 847.

§ 11. Fangstdagbok Fiskefartøy skal føre fangstdagbok. Fangstdagboken skal være innbundet og ha nummererte sider. Fangstdagboken skal føres fortløpende og skal inneholde opplysninger om redskapstype og materiale i redskapet. Videre skal fangstdagboken inneholde opplysninger om dato og klokkeslett ved begynnelsen av hvert enkelt hal/drag/ kast og posisjon angitt i lengde og bredde (grader og minutter) ved begynnelsen og ved slutten av hvert enkelt hal/ drag/kast og varigheten av dette. Fangstdagboken skal også inneholde fangst for de enkelte hal/drag/kast, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart, levering av fangst til andre fartøy og mottatt fangst til foredling eller transport, alt angitt i kg rund vekt og spesifisert på fiskearter. Fangst i det enkelte hal/drag/kast skal være innført senest før neste hal/drag/kast tas om bord. Det er adgang til å korrigere fangstanslagene etter døgnets siste hal/kast. Slik korrigering må foretas før innføring av første hal/kast neste døgn og før eventuell sending av melding om avslutning av fiske. I fangstdagboken skal på de aktuelle datoer noteres opplysninger om klokkeslett og eventuell radiostasjon for de meldinger som er sendt til Fiskeridirektoratet i medhold av § 5 - § 10. Fiskefartøy skal ha om bord fangstdagbok/bøker som dekker de siste 12 måneder, dersom fartøyet i løpet av denne perioden har vært i fiske i område under norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstdagboken skal på forlangende fremvises for norske myndigheter og kan kreves innsendt til Fiskeridirektoratet. Dersom fartøy nevnt i § 1 sender meldinger angitt i § 5, § 6, § 8, § 9 og § 10 elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC) til Fiskeridirektoratet unntas fartøyet fra kravene angitt i første til syvende ledd i denne bestemmelsen. KAPITTEL IV. RETURMELDING Kapitteloverskriften endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 847.

§ 12. Returmelding ved elektronisk rapportering Elektroniske meldinger sendt i henhold til denne forskrift til Fiskeridirektoratet vil automatisk bli bekreftet med en returmelding med meldingsidentifikasjonen RET. Dersom meldingen er mottatt uten feil vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK (godkjent). Dersom meldingen er mottatt med feil vil returmeldingen angi meldingsstatus NAK (ikke godkjent). Dersom den elektroniske meldingen ikke bekreftes med returmelding eller returmeldingen angir meldingsstatus NAK (ikke godkjent) må fartøyet sende meldingen på nytt til Fiskeridirektoratet via flaggstatens kontrollsenter. Den elektroniske meldingen anses ikke som mottatt av Fiskeridirektoratet før meldingen er bekreftet mottatt av Fiskeridirektoratet med returmelding som angir meldingsstatus ACK (godkjent). Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold. Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger:

338

www.norskfisker.no


Dataelement: Meldingstype Meldingsnummer Avsender Mottaker Meldingsstatus Returnert feilmelding Meldingsdato Meldingstid Meldingens versjonsnummer

Kode TM RN FR RC RS RE DA TI

Påkrevd/Valgfritt Forklaring P RET, Returmelding fra Fiskeridirektoratet P Nummeret på den kvitterte meldingen P NOR for norsk kvotekontroll P Fartøyets radiokallesignal P ACK for godkjent/NAK for ikke godkjent P Feilmeldingsnummer. Se vedlegg 1 P Dato RET-meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når RET-meldingen er sendt i UTC (TTMM)

MV

Sekvensnummer

SQ

Fritekst

MS

V Heltall som viser versjonsnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et versjonsnummer. V Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer V 0-255 karakterer lang tekst

Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr. 57.

KAPITTEL V. KORREKSJON, KANSELLERING OG TEKNISKE FEIL § 13. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om havneanløp (POR), melding om omlasting (TRA) og melding om fangst (DCA) kan korrigeres. Melding om fangst (DCA) kan korrigeres frem til klokken 12.00 UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp (POR) eller melding om avslutning av fiske (COX) er sendt. Dataelementet kvantum om bord (OB) i melding om fiskestart (COE) kan korrigeres frem til fartøyet går inn i fiskevernsonen ved Svalbard. Melding om fiskestart (COE), melding om havneanløp (POR), melding om havneavgang (DEP), melding om omlasting (TRA), melding om avslutning av fiske (COX) og melding om kontroll (CON) kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 847.

§ 14. Tekniske feil Dersom det oppstår teknisk feil, slik at Fiskeridirektoratet ikke mottar meldingene som nevnt i § 2, skal posisjonsrapportene føres manuelt og sendes til Fiskeridirektoratet via telefaks minst en gang hver 12. time. § 15. Krav til utbedring av feil Dersom det har oppstått feil ved fartøyets posisjonsrapporteringsutstyr eller elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift, dersom fartøyet har fått dispensasjon fra Fiskeridirektoratet til å starte fisket eller dersom det rapporteres per telefaks. Dersom det oppstår feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr mens fartøyet er på fiskefeltet må utstyret repareres eller erstattes så snart fartøyet kommer til havn. KAPITTEL VI. KONTROLL, INSPEKSJON, MV. § 16. Kontroll, inspeksjon mv. Fartøy som fisker i sonen skal føre sitt nasjonale flagg og skal være merket på en slik måte at de lett kan identifiseres i henhold til alminnelige internasjonale standarder slik som FAOs retningslinjer for merking av fiskefartøy (FAO Standard Specification for Marking and Identification of Fishing Vessels). Ansvarshavende plikter å sørge for at fartøyet er utstyrt med losleider som fyller vilkårene i henhold til ISO/FDIS 799 og som er egnet for å ta om bord inspektør. Fiskeridirektoratet kan gi nærmere forskrifter om leiderens utforming. Fiskeridirektoratet kan gi forskrifter om at fartøy skal ha om bord tegning/beskrivelse med mål over oppbevaringsrom/binger/RSW-tanker for fisk og fiskeprodukter, samt stuingsplan over den fisk og de fiskeprodukter som er om bord. Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 847.

§ 17. Krav til stuing Fiskeridirektoratet kan ved forskrift gi bestemmelser om hvorledes de enkelte fiskearter og forskjellige produkter av samme fiskeart skal stues om bord i fartøyet. § 18. Lasteromstegninger Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) www.norskfisker.no

339


eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde. Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte. For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være kontrollert av Sjøfartsdirektoratet eller annen instans godkjent for slik kontroll. For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert. Tegninger eller beskrivelser som nevnt i første ledd pliktes på forespørsel fremlagt for kontrollmyndigheter. KAPITTEL VII. REGULERINGSFULLMAKT, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 19. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere rapporteringsbestemmelser. Fiskeridirektoratet kan videre gi nærmere regler om gjennomføring av rapporteringspliktene, herunder regler om kontroll med bestemmelsene i denne forskriften og regler om krav til utstyr. § 20. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes eller er gjenstand for inndragning etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 62 og § 64, og lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og § 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

FOR 2010-08-30 NR 1230: FORSKRIFT OM RAPPORTERING (POSISJON, FANGST OG AKTIVITET) OG KONTROLL MV. VED FISKE OG FANGST I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN DATO: FOR-2010-08-30-1230 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2010-10-01 SIST-ENDRET: 2013-06-28-846 ENDRER: FOR-2005-03-17-237, FOR-2003-03-26-406 GJELDER FOR: Norge, Svalbard KAPITTEL I. GENERELLE BESTEMMELSER § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder i Svalbards territorialfarvann for norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som skal drive fiske og fangst i ervervsøyemed, herunder omlastning. Forskriften gjelder også for fartøy som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy og lete- og forsøksfartøy. Ved omlasting kommer forskriften til anvendelse uavhengig av hvilket område fisken er fanget i. Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 846.

KAPITTEL II. POSISJONSRAPPORTERING § 2. Posisjonsrapportering Fartøy som nevnt i § 1 på eller over 24 meter største lengde og som oppholder seg i Svalbards territorialfarvann, skal ha installert om bord posisjonsrapporteringsutstyr og skal være underlagt automatisk sporing fra Fiskeridirektoratet eller være underlagt automatisk sporing med vidererapportering til Fiskeridirektoratet, minst 1 gang per time. Melding om posisjon skal inneholde følgende opplysninger: a) Entydig identifikasjon av fartøyet, b) fartøyets geografiske posisjon i rapporteringsøyeblikket med en posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, c) dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere regler om vidererapportering til Fiskeridirektoratet av meldinger i henhold til denne bestemmelse.

340

www.norskfisker.no


Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 846.

§ 3. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr Fartøyet skal ha installert om bord posisjonsrapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene til godkjenning av slikt utstyr. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om krav til utstyr som skal benyttes til satellittsporing i Svalbards territorialfarvann. Det er forbudt å slå av, skade, ødelegge eller på annen måte manipulere posisjonsrapporteringsutstyret. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal påse at dataene ikke blir endret, at antenner som er tilkoblet posisjonsrapporteringsutstyret ikke blokkeres, at strømforsyningen til posisjonsrapporteringsutstyret ikke brytes og at posisjonsrapporteringsutstyret ikke fjernes fra fartøyet. KAPITTEL III. RAPPORTERING § 4. Krav til rapportering Fartøy omfattet av denne forskrift skal sende meldingene angitt i § 5 til § 11 til Fiskeridirektoratet. Meldingene skal være autentisert på en måte som er godkjent av Fiskeridirektoratet. Meldingene skal sendes til Fiskeridirektoratet på en av følgende måter: a) per telefaks til Fiskeridirektoratet, eller b) elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC). Det er ikke adgang til å bytte mellom ulike rapporteringssystem, jf. første ledd, i løpet av samme fisketur i Svalbards territorialfarvann. Ansvarshavende om bord på fartøy omfattet av denne forskrift skal forvisse seg om at rapporteringssystemet fungerer tilfredsstillende før fisket i Svalbards territorialfarvann påbegynnes, herunder at Fiskeridirektoratet kan motta de elektroniske meldingene og at fartøyet får returmeldingen som angir meldingsstatus fra Fiskeridirektoratet. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 68, 19 jan 2012 nr. 81.

§ 5. Melding om fiskestart Fartøy som nevnt i § 1 som skal drive fiske eller fangst i territorialfarvannet, skal tidligst 24 timer og senest 12 timer før fisket i dette området påbegynnes, sende melding om fiskestart. Fartøy som kommer fra Norges økonomiske sone eller fra fiskevernsonen ved Svalbard, etter å ha drevet fiske der, kan uten hensyn til tidsfristen i første ledd starte fiske etter at melding om fiskestart er sendt. Fartøy som bistår fiskeflåten skal sende melding om fiskestart hver gang det går inn i territorialfarvannet. Dersom det rapporteres elektronisk kan ikke fartøyet påbegynne fiske i territorialfarvannet før melding om fiskestart (COE) er godkjent (ACK) av Fiskeridirektoratet i henhold til § 13 i denne forskrift. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Meldingstype TM P COE, melding om fiskestart Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1 Benyttes ved elektronisk rapportering. Kvantum om bord OB P Fangst ombord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. Posisjon bredde XT V Posisjon bredde ved sending av rapport N/SGGDD (WGS84) Posisjon lengde XG V Posisjon lengde ved sending av rapport E/WGGGDD (WGS84) Fangstområde RA V ICES område der fisket skal starte Dato PD P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM) Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for fiskestart N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for fiskestart E/WGGGDD (WGS-84) Målart DS P Planlagt målart (FAO fiskeslagskode), angi kun én Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 846.

www.norskfisker.no

341


§ 6. Melding om fangst ved elektronisk rapportering Fartøy som nevnt i § 1 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om fiskestart (COE) eller melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Etter at fisket er avsluttet, og melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt, opphører plikten til å sende melding om fangst (DCA). Det er ikke tillatt å drive fiske og fangst etter at melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt. Melding om fangst (DCA) skal også sendes: a) ved inspeksjon på sjø, og b) samme dag og før melding om havneanløp (POR), melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om fremstilling for kontroll (CON) er sendt. Opplysninger angitt i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy kan angi opplysninger angitt i blokk B per døgn. Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B: BLOKK A Dataelement Meldingstype Meldingsnummer Sekvensnummer

Kode TM RN SQ

BLOKK B Dataelement Dato Tid Start sone

Kode BD BT ZO

Posisjon bredde

LT

Posisjon lengde

LG

Redskap Redskapsspesifikasjon

GE GS

Maskevidde

ME

Påkrevd/Valgfritt Forklaring P DCA, melding om fangst P Serienummer for meldingen inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 1 Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet, for eksempel FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder), REL = omlokalisering av fangst, se vedlegg 3. Dersom dataelementet er angitt som ANC, DRI, STE, GUD, HAU, PRO, INW, SEF eller SET er Blokk B ikke påkrevd. Dersom fartøyet har påbegynt, men ikke avsluttet en fiskeoperasjon før klokken 23.59 UTC er Blokk B ikke påkrevd. Partnerfartøy PA PD Radiokallesignalet til partnerfartøyet. PD: påkrevd dersom parttråling Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN. Avtales mellom partene som skal utveksle slik data.

342

Påkrevd/Valgfritt Forklaring P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3). Se vedlegg 2. P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84) P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84) P FAO redskapskode PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål. 4 = mer enn tre trålere. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. V Minste maskevidde på redskap i millimeter (mm). Ved fiske www.norskfisker.no


med trål, snurrevad eller garn. PD 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet PD: påkrevd dersom det oppstår redskapsproblemer Posisjon bredde XT P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde XG P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD. ddd (WGS-84) Varighet DU P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter Pumpet fra TF PD Radiokallesignalet på fartøyet det pumpes fangst fra. PD: Påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL eller dersom det pumpes fangst fra et annet fartøy. Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn (meter) samlet per døgn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn. Fangstspesifikasjon SS PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild. PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Fangst CA PD Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fangst. Redskapsproblemer

GP

Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 68, 28 juni 2013 nr. 846.

§ 7. Melding om fangst ved rapportering per telefaks Fartøy som nevnt i § 1 som rapporterer per telefaks skal sende melding om fangst ved overgang til fiske i annet ICES-statistikkområde, og ellers ukentlig, ved utløpet av hver sjuende dag etter at melding om fiskestart er sendt. Melding om fangst skal inneholde følgende opplysninger: 1.1.1.1 Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Innhold 1.1.1.2 Meldingstype TM P CAT, Fangstmelding Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret Posisjon lengde LA 1.1.1.2.1 PD Posisjon lengde på meldingstidspunktet PD: påkrevd dersom fartøyet ikke sender posisjonsrapporter Posisjon bredde LO 1.1.1.2.2 PD Posisjon bredde på meldingstidspunktet PD: påkrevd dersom fartøyet ikke sender posisjonsrapporter 1.1.1.3 Fangst CA P Fangst siden forrige COE eller CAT-melding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Fangstområde RA P ICES-område der fangsten er tatt Sone ZO P Sone der fangsten er tatt (ISO-3) Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) § 8. Omlastingsmelding Fartøy som nevnt i § 1 som skal avgi fangst, skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes, sende melding om omlasting. Fartøy som har mottatt fangst, skal umiddelbart og senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende, melding om omlasting. Det er tillatt å foreta omlasting til fartøy fra medlemsstater i EU, Norge, Russland, Færøyene, Grønland og Island, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Meldingstype TM P TRA, melding om omlasting Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kansellerings- eller www.norskfisker.no

343


korrigeringskode

RE

V Feilkode som viser at det er en kansellering eller korrigering, se vedlegg 1 Posisjon bredde LT P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LG P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst Overført til TT PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 846.

§ 9. Melding om havneanløp Fartøy som nevnt i § 1, skal uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp senest 4 timer før anløp til havn. Fartøy som nevnt i § 1 som har mottatt fangst fra et annet fartøy, skal senest 24 timer før landing finner sted sende melding om havneanløp. Melding om havneanløp skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Meldingstype Meldingsnummer Sekvensnummer

Kode TM RN SQ

Radiokallesignal Fartøynavn Registreringsmerke Skipper Meldingsdato Meldingstid Kansellerings- eller korrigeringskode

RC NA XR MA DA TI

Påkrevd/Valgfritt Forklaring P POR, melding om havneanløp P Serienummer for meldingen i inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og en endelig mottaker P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM)

RE

V Feilkode som viser at det er en kansellering eller korrigering, se vedlegg 1 Anløpshavn PO P Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) Landingsanlegg LS PD Navnet på landingsanlegget (Tekst maks 60 karakterer) PD: påkrevd dersom fangst skal landes Dato PD P Dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM) Kvantum som skal landes KG PD Kvantum som skal landes fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt PD: påkrevd dersom fangst skal landes Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt § 10. Melding om havneavgang Fartøy som nevnt i § 1, skal sende melding om havneavgang senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket starter. Melding om havneavgang skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Meldingstype TM P DEP, melding om havneavgang Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal

344

www.norskfisker.no


Fartøynavn Registreringsmerke Skipper Meldingsdato

NA XR MA DA

Meldingstid Avgangshavn

TI PO

Dato avgang havn Tid avgang havn Kvantum om bord

ZD ZT OB

Fiskeriaktivitet Kanselleringskode

AC RE

V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) P Internasjonal kode for havnen som forlates ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) P Dato for avgang havn (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt for avgang havn i UTC (TTMM) P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt P FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder) V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1.

Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 846.

§ 11. Melding om avslutning av fiske Fartøy som nevnt i § 1, skal sende melding om avslutning av fiske når fisket i territorialfarvannet avsluttes og senest ved utgang av dette området. Fartøy som bistår fiskeflåten, skal sende melding om avslutning av fiske hver gang det går ut av territorialfarvannet. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Meldingstype TM P COX, melding om avslutning av fiske Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1 Anløpshavn PO V Internasjonal kode for havnen som skal anløpes. ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) Fangst CA PD Fangst siden forrige COE eller CAT-melding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom det rapporteres manuelt Sone ZO PD Sone der fangsten er tatt (ISO alfa-3). Se vedlegg 2. PD: påkrevd dersom det rapporteres manuelt Kvantum om bord OB V Fangst ombord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 68, 28 juni 2013 nr. 846.

§ 12. Fangstdagbok Fiskefartøy skal føre fangstdagbok. Fangstdagboken skal være innbundet og ha nummererte sider. Fangstdagboken skal føres fortløpende og skal inneholde opplysninger om redskapstype og materiale i redskapet. Videre skal fangstdagboken inneholde opplysninger om dato og klokkeslett ved begynnelsen av hvert enkelt hal/drag/ kast og posisjon angitt i lengde og bredde (grader og minutter) ved begynnelsen og ved slutten av hvert enkelt hal/ drag/kast og varigheten av dette. Fangstdagboken skal også inneholde fangst for de enkelte hal/drag/kast, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart, levering av fangst til andre fartøy og mottatt fangst til foredling eller transport, alt angitt i kg rund vekt og spesifisert på fiskearter. Fangst i det enkelte hal/drag/kast skal være innført senest før neste hal/drag/kast tas om bord. Det er adgang til å korrigere fangstanslagene etter døgnets siste hal/kast. Slik korrigering må foretas før innføring av første hal/kast neste døgn og før eventuell sending av melding om avslutning av fiske. I fangstdagboken skal på de aktuelle datoer noteres opplysninger om klokkeslett og eventuell radiostasjon for de meldinger som er sendt til Fiskeridirektoratet i medhold av § 5 - § 10. Fiskefartøy skal ha om bord fangstdagbok/bøker som dekker de siste 12 måneder, dersom fartøyet i løpet av denne perioden har vært i fiske i område under norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstdagboken skal på forlangende fremvises for norske myndigheter og kan kreves innsendt til Fiskeridirektoratet. www.norskfisker.no

345


Dersom fartøy nevnt i § 1 sender meldinger angitt i § 5, § 6, § 8, § 9, § 10 og § 11 elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC) til Fiskeridirektoratet unntas fartøyet fra kravene angitt i første til syvende ledd i denne bestemmelsen. KAPITTEL IV. RETURMELDING Kapitteloverskriften endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 846. § 13. Returmelding ved elektronisk rapportering Elektroniske meldinger sendt i henhold til denne forskrift til Fiskeridirektoratet vil automatisk bli bekreftet med en returmelding med meldingsidentifikasjonen RET. Dersom meldingen er mottatt uten feil vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK (godkjent). Dersom meldingen er mottatt med feil vil returmeldingen angi meldingsstatus NAK (ikke godkjent). Dersom den elektroniske meldingen ikke bekreftes med returmelding eller returmeldingen angir meldingsstatus NAK (ikke godkjent) må fartøyet sende meldingen på nytt til Fiskeridirektoratet via flaggstatens kontrollsenter. Den elektroniske meldingen anses ikke som mottatt av Fiskeridirektoratet før meldingen er bekreftet mottatt av Fiskeridirektoratet med returmelding som angir meldingsstatus ACK (godkjent). Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold. Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement: Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Meldingstype TM P RET, Returmelding fra Fiskeridirektoratet Meldingsnummer RN P Nummeret på den kvitterte meldingen Avsender FR P NOR for norsk kvotekontroll Mottaker RC P Fartøyets radiokallesignal Meldingsstatus RS P ACK for godkjent/NAK for ikke godkjent Returnert feilmelding RE P Feilmeldingsnummer: Se vedlegg 1 Meldingsdato DA P Dato RET-meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når RET-meldingen er sendt i UTC (TTMM) Meldingens versjonsnummer MV V Heltall som viser versjonsnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et versjonsnummer Sekvensnummer SQ V Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer Fritekst MS V 0-255 karakterer lang tekst Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr. 68.

KAPITTEL V. KORREKSJON, KANSELLERING OG TEKNISKE FEIL § 14. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om havneanløp (POR), melding om omlasting (TRA) og melding om fangst (DCA) kan korrigeres. Melding om fangst (DCA) kan korrigeres frem til klokken 12.00 UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp (POR) eller melding om avslutning av fiske (COX) er sendt. Dataelementet kvantum om bord (OB) i melding om fiskestart (COE) kan korrigeres frem til fartøyet går inn i Svalbards territorialfarvann. Melding om fiskestart (COE), melding om havneanløp (POR), melding om havneavgang (DEP), melding om omlasting (TRA), melding om avslutning av fiske (COX) og melding om kontroll (CON) kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 846.

§ 15. Tekniske feil Dersom det oppstår teknisk feil, slik at Fiskeridirektoratet ikke mottar meldingene som nevnt i § 2, skal posisjonsrapportene føres manuelt og sendes til Fiskeridirektoratet via telefaks minst en gang hver 12. time. § 16. Krav til utbedring av feil Dersom det har oppstått feil ved fartøyets posisjonsrapporteringsutstyr eller elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift, dersom fartøyet har fått dispensasjon fra Fiskeridirektoratet til å starte fisket eller dersom det rapporteres per telefaks. Dersom det oppstår feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr mens fartøyet er på fiskefeltet må utstyret repareres eller erstattes så snart fartøyet kommer til havn.

346

www.norskfisker.no


KAPITTEL VI. KONTROLL, INSPEKSJON, MV. § 17. Kontroll, inspeksjon mv. Fartøy som fisker i territorialfarvannet skal føre sitt nasjonale flagg og skal være merket på en slik måte at de lett kan identifiseres i henhold til alminnelige internasjonale standarder slik som FAOs retningslinjer for merking av fiskefartøy (FAO Standard Specification for Marking and Identification of Fishing Vessels). Ansvarshavende plikter å sørge for at fartøyet er utstyrt med losleider som fyller vilkårene i henhold til ISO/FDIS 799 og som er egnet for å ta om bord inspektør. Fiskeridirektoratet kan gi nærmere forskrifter om leiderens utforming. Fiskeridirektoratet kan gi forskrifter om at fartøy skal ha om bord tegning/beskrivelse med mål over oppbevaringsrom/ binger/RSW-tanker for fisk og fiskeprodukter, samt stuingsplan over den fisk og de fiskeprodukter som er om bord. Endret ved forskrift 28 juni 2013 nr. 846.

§ 18. Krav til stuing Fiskeridirektoratet kan ved forskrift gi bestemmelser om hvorledes de enkelte fiskearter og forskjellige produkter av samme fiskeart skal stues om bord i fartøyet. § 19. Lasteromstegninger Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde. Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte. For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være kontrollert av Sjøfartsdirektoratet eller annen instans godkjent for slik kontroll. For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert. Tegninger eller beskrivelser som nevnt i første ledd pliktes på forespørsel fremlagt for kontrollmyndigheter. KAPITTEL VI. REGULERINGSFULLMAKT, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 20. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere rapporteringsbestemmelser. Fiskeridirektoratet kan videre gi nærmere regler om gjennomføring av rapporteringspliktene, herunder regler om kontroll med bestemmelsene i denne forskriften og regler om krav til utstyr. § 21. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes eller er gjenstand for inndragning etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 62 og § 64, og lov 17. Juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4 annet og tredje ledd. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 22. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 2010.

FORSKRIFT OM RAPPORTERING (POSISJON, FANGST OG AKTIVITET) OG KONTROLL MV. VED FISKE OG FANGST I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN DATO: FOR-2010-08-30-1230 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2010-10-01 SIST ENDRET: 2013-06-28-846 ENDRER: FOR-2005-03-17-237, FOR-2003-03-26-406 GJELDER FOR: Norge, Svalbard http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-30-1230?q=2010-08-30-1230

www.norskfisker.no

347


FORSKRIFT OM FISKE ETTER REKER MED FARTØY FRA NORGE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD Dato: FOR-1996-07-19-734 Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: 1996-07-19 Sist endret: FOR-2005-08-31-1004 Gjelder: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-743?q=1996-07-19-743

FORSKRIFT OM FISKE ETTER REKER MED FARTØY FRA NORGE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN Dato: FOR-1996-07-19-743 Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: 1996-07-19 Sist endret: FOR-2005-08-31-1005 Gjelder: Norge Korttittel: Forskrift om rekefiske, Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-743?q=1996-07-19-743

FISKERIGRENSER ANDRE LAND GRENSELINJEN MELLOM ISLAND OG GRØNLAND Følger midtlinjen. GRENSELINJEN MELLOM ISLAND OG FÆRØYENE Følger midtlinjen. GRENSELINJEN MELLOM ISLAND OG JAN MAYEN Mellom Island og Jan Mayen hevder Island 200 mils sone. GRENSELINJEN MELLOM FÆRØYENE OG NORGE Overenskomsten mellom Danmark og Norge om avgrensning av kontinentalsokkelen i området mellom Færøyane og Norge og om grensen mellom fiskerisonen ved Færøyane og den norske økonomiske sone, undertegnet 15. juni 1979, er ratifisert 3. juni 1980 og er dermed trådt i kraft. Grenselinjen (midtlinjen) er den geodetiske linje mellom to punkter. Posisjonen for punktene er: Punkt nr. 1: 63° 53’ 14’’, 93 N – 0° 29’ 19’’, 55 V Punkt nr. 2: 64° 25’ 59’’, 52 N – 0° 29’ 12’’, 22 V Punkt nr. 1 faller sammen med det norsk/britiske/færøyske tripunktet. Nord for punkt nr. 2 er avstanden mellom de nærmeste punkter på den norske og færøyske grunnlinje (basislinje) mer enn 400 nautiske mil, og sonene grenser følgelig opp mot internasjonalt farvann. GRENSELINJEN MELLOM FÆRØYENE OG STORBRITANNIA I oppsettet «200-mils grense Storbritannia» er inntatt de posisjoner som Storbritannia har fastsatt for den britiske 200 mils fiskerigrense, herunder posisjonene for midtlinjen mellom de britiske øyer og Færøyane. De færøyske myndigheter har imidlertid fastsatt egne posisjoner for yttergrensen for færøysk fiskerisone i dette området. Ved sammenlikning av posisjonsangivelsene viser det seg at fiskeri­grensene i en viss utstrekning overlapper hverandre i fiskerigrenseområdet mellom de to land, jfr. kartskissen. De posisjoner som Færøyane har fastsatt for midt­linjen er følgende: 1. 60 gr. 43 m N – 14 gr. 18 m V 2. 60 gr. 25 m N – 13 gr. 38 m V 3. 60 gr. 09 m N – 13 gr. 18 m V 4. 60 gr. 07 m N – 12 gr. 20 m V 5. 60 gr. 04 m N – 11 gr. 38 m V

348

www.norskfisker.no


6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21.

59 gr. 57 m N – 10 gr. 26 m V 59 gr. 51 m N – 09 gr. 27 m V 59 gr. 50 m N – 09 gr. 16 m V 59 gr. 50 m N – 08 gr. 31 m V 59 gr. 53 m N – 07 gr. 31 m V 59 gr. 55 m N – 06 gr. 44 m V 60 gr. 01 m N – 05 gr. 33 m V 60 gr. 06 m N – 05 gr. 22 m V 60 gr. 22 m N – 04 gr. 46 m V 60 gr. 43 m N – 04 gr. 24 m V 61 gr. 03 m N – 04 gr. 03 m V 61 gr. 32 m N – 03 gr. 37 m V 61 gr. 58 m N – 03 gr. 05 m V 62 gr. 27 m N – 02 gr. 28 m V 63 gr. 01 m N – 01 gr. 43 m V 63 gr. 31 m N – 01 gr. 02 m V

De færøyske myndigheter har meddelt at disse posisjoner er uoffisielle. Fiskeridirektøren gjør oppmerksom på at fartøyer som skal fiske i det område som overlappes av de to fiskerigrenser må iakkta følgende: 1) Fartøyene må på forhånd ha fått tilllatelse av de færøyske myndigheter til å drive fiske i færøysk sone. Slik fisketillatelse formidles gjennom Fiskeridirektøren. 2) Fartøyene skal sende meldinger om inn- og utgang av området og fangstmeldinger m.v. til både EF-kommisjonen og til de færøyske myndigheter etter de retningslinjer som gjelder for fiske i henholdsvis EF-sonene (utenfor Vest- og Øst-Grønland), og for fiske i færøysk sone. Som eksempel på slik meldingsrutine kan nevnes at dersom et fartøy som fisker i færøysk sone nord for den britiske midtlinje vil gå inn i omhandlede område for å drive fiske der, skal fartøyet sende melding om inngangen i området til EF-kommisjonen. Dersom fartøyet etter endt fiske der går tilbake til færøysk sone sendes også meldingen om utgangen av området til kommisjonen. Går imidlertid fartøyet videre inn i den britiske sone, sendes meldingen om utgangen til de færøyske myndigheter. 3)For å få oversikt over hvilke fangster som tas i dette området må kopier av meldingene som er nevnt foran under punkt 1 og 2 sendes Fiskeridirektøren ved ankomst hjemmehavn. Retningslinjene for fiske i henholdsvis britisk og færøysk fiskerisone kan fås hos Fiskeridirektøren. GRENSELINJEN MELLOM GRØNLAND OG CANADA Opplysninger fåes fra Fiskeridirektøren. NAFO- OG ICES-OMRÅDENE Opplysninger fåes fra Fiskeridirektøren. DANMARKS FISKERITERRITORIUM I NORDSJØEN Danmark fastsatte den 22.12.1976 følgende forskrifter: § 1. Fiskeriterritoriet i Nordsjøen omfatter foruden de indre farvande de farvandsområder, som ud for de danske kyster i forhold til Forbundsrepublikken Tyskland, Storbritannien og Norge er afgrænste af storcirkelbuer mellem følgende punkter: 1) Grænselinien i forhold til Forbundsrepublikken Tyskland: Punkt 1. 55°03’51’’ 0 N 07°18’22’’ 0 E 2. 55°10’03’’ 4 N 07°33’09’’ 6 E 3. 55°30’40’’ 3 N 05°45’00’’ 0 E 4. 55°15’00’’ 0 N 05°24’12’’ 0 E 5. 55°15’00’’ 0 N 05°09’00’’ 0 E 6. 55°24’15’’ 0 N 04°45’00’’ 0 E 7. 55°46’21’’ 8 N 04°15’00’’ 0 E 8. 55°55’09’’ 4 N 03°21’00’’ 0 E 2) Grænselinien i forhold til Storbritannien: Punkt 8. 55°55’09’’ 4 N 03°21’00’’ 0 E 9. 56°05’12’’ 0 N 03°15’00’’ 0 E 3) Grænselinien i forhold til Norge: Punkt 9. 56°05’12’’ 0 N

03°15’00’’ 0 E www.norskfisker.no

349


10. 11. 12.

56°35’30’’ 0 N 57°10’30’’ 0 N 57°29’24’’ 4 N

05°02’00’’ 0 E 06°56’12’’ 0 E 07°57’22’’ 2 E

§ 2. Fiskeriterritoriet i Nordsjøen afgrænses i forhold til farvandet i Skagerrak efter en storcirkelbue mellem følgende punkter: Punkt 12. 57°29’24’’ 4 N 07°57’22’’ 2 E 13. 57°16’23’’ 6 N 08°20’27’’ 7 E Forskriftene trådte i kraft den 1. januar 1977.

GRUNNLINJEPUNKTER ISLAND Etter Islandsk lov nr. 41 av 1. juni 1979, vedrørende Islands­sjøterritorium, økonomiske sone og kontinentalsokkel, skal territorialgrensen utenfor Island trekkes 12 nautiske mil utenfor grunnlinjer som går mellom følgende punkter: 1. Hern 66°27’4 22°24’3 2. Ásbú∂arrif 66°08’1 22°11’0 3. Siglunes 66°11’9 18°49’9 4. Flatey 66°10’3 17°50’3 5. Lágey 66°17’8 17°06’8 6. Rau∂inúpur 66°30’7 16°32’4 7. Rifstangi 66°32’3 16°11’8 8. Hraunhafnartangi 66°32’2 16°01’5 9. Langanes 66°22’7 14°31’9 10. Glettinganes 65°30’5 13°36’3 11. Nor∂fjar∂arhorn 65°10’0 13°30’8 12. Gerpir 65°04’7 13°29’6 13. Hólmur 64°58’9 13°30’6 14. Setusker 64°57’7 13°31’5 15. ursasker 64°54’1 13°36’8 16. Ystibo∂i 64°35’2 14°01’5 17. Selsker 64°32’8 14°07’0 18. Hvitingar 64°23’9 14°28’0 19. Stokknes 64°14’1 14°58’4 20. Hrollaugseyjar 64°01’7 15°58’7 21. Tvisker 63°55’7 16°11’3 22. Ingólfshöf∂i 63°47’8 16°38’5 23. Hvalsiki 63°44’1 17°33’5 24. Me∂allandssandur I 63°32’4 17°55’6 25. Medallandssandur II 63°30’6 17°59’9 26. M´yrnatangi 63°27’4 18°11’8 27. Kötlutangi 63°23’4 18°42’8 28. Lundadrangur 63°23’5 19°07’5 29. Surtsey 63°17’7 20°36’2 30. Eldeyjardrangur 63°43’8 22°59’4 31. Geirfugladrangur 63°40’7 23°17’1 32. Skálasnagi 64°51’3 24°02’5 33. Bjargtangar 65°30’2 24°32’1 34. Kópanes 65°48’4 24°06’0 35. Bar∂i 66°03’7 23°47’4 36. Straumnes 66°25’7 23°08’4 37. Kögur 66°28’3 22°55’5 38. Horn 66°27’9 22°28’2 Grensen skal trekkes 12 nautiske mil ut i sjøen fra laveste vannstand på Kolbeinsey (67°08’9 N 18°41’3 V), Hvalbakur (64°35’8 N 13°16’6 V), og Grimsey fra dens ytterste odder og skjær. Etter samme lov skal den økonomiske sone rundt Island trekkes 200 nautiske mil utenfor de nevnte grunnlinjene. Hvor avstanden mellom den færøyske og grønlandske grunnlinje på den ene side, og den islandske på den andre, er mindre enn 400 nautiske mil, skal grensen for den økonomiske sone følge midtlinjen. Fiske av utenlanske fartøyer i Islands økonomiske sone kan ikke fine sted uten etter tillatelse fra islandske myndigheter.

350

www.norskfisker.no


200-MILS GRENSE ISLAND Ifølge lov nr. 41 av 1. juni 1979 avgrenses Islands økono-miske sone av en linje som over alt er 200 nautiske mil fra de sjøterritoriale grunnlinjer, dog med unntak at der det er kortere enn 400 n. mil mellom grunnlinjene – mellom Færøyane og Grønland og Island – skal den islandske økonomiske sone avgrenses av en midtlinje. Den økonomiske sones yttergrenser kan bestemmes med tilstrekkelig nøyaktighet for vanlig skipsfart ved å trekke en linje mellom følgende posisjoner: Nr. Nord Vest Nr. Bredde Lengde 1 63 18,8 30 51,8 20 2 63 35,6 30 43,0 21 3 63 47,9 30 36,6 22 4 64 00,3 30 30,5 23 5 64 12,7 30 24,3 24 6 64 21,3 30 20,1 25 7 64 36,3 30 12,6 26 8 64 52,0 30 05,0 27 9 65 02,0 29 59,2 28 10 65 20,0 29 46,9 29 11 65 34,1 29 35,2 30 12 65 48,7 29 21,9 31 13 65 58,3 29 12,3 32 14 66 11,7 28 57,0 33 15 66 20,6 28 38,3 34 16 66 23,3 28 30,9 35 17 66 35,2 27 55,4 36 18 66 44,2 27 31,6 37 19 66 50,8 27 13,2 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 9 langs en bue gjennom følgende posisjoner: 38 69 30,7 11 36,2 46 39 69 25,3 10 59,7 47 40 69 18,9 10 24,8 48 41 69 11,5 9 51,6 49 42 69 03,2 9 20,3 til: 43 68 54,1 8 51,1 50 44 68 44,2 8 24,1 51 45 68 33,6 7 59,5 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 10 langs en bue gjennom følgende posisjoner: 52 66 27,0 5 46,9 61 53 66 13,3 5 40,4 62 54 65 59,5 5 36,4 63 55 65 45,6 5 34,8 64 til: 65 56 65 41,4 5 34,8 66 57 65 30,0 6 06,6 67 58 65 13,9 6 45,2 68 59 64 42,8 7 44,2 69 60 64 13,1 8 40,6 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 26 langs en bue gjennom følgende posisjoner: 70 60 27,6 15 08,5 til: 71 60 22,3 15 34,5 73 72 60 17,8 16 01,0 74 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 27 langs en bue gjennom følgende posisjoner: 75 60 08,6 17 12,9 til: 76 60 06,2 17 40,3 78 77 60 04,7 18 08,0 79 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 29 langs en bue gjennom følgende posisjoner: 80 59 59,0 20 01,5 85 81 59 58,3 20 29,3 86 82 59 58,5 20 57,0 til: 83 59 59,6 21 24,7 87 84 60 01,6 21 52,2 88 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 31 langs en bue gjennom følgende posisjoner: 89 60 24,0 24 27,1 98 90 60 26,6 24 54,7 99

www.norskfisker.no

Nord Vest Bredde Lengde 67 00,0 26 44,8 67 04,0 26 30,7 67 18,0 25 48,2 67 35,2 24 32,5 67 49,0 23 28,1 67 57,1 22 33,2 68 02,5 22 00,1 68 09,1 21 43,1 68 22,2 21 03,2 68 37,3 20 00,5 68 43,8 19 29,6 68 49,0 18 57,6 69 02,9 17 19,8 69 12,0 16 07,9 69 19,2 14 38,6 69 25,4 13 01,8 69 27,9 12 47,7 69 34,5 12 07,4

68 22,3 68 10,4 67 58,1 67 45,3

7 37,4 7 17,8 7 00,8 6 46,5

67 31,8 66 40,1

6 34,5 5 55,7

63 28,0 63 06,1 62 32,3 61 55,1 61 38,1 61 29,9 60 42,7 60 37,1 60 33,9

10 08,6 10 57,2 12 08,3 12 57,9 13 14,1 13 21,3 13 59,3 14 30,1 14 42,6

60 15,2 60 11,2

16 19,2 16 50,4

60 04,0 60 00,4

18 17,7 19 34,3

60 04,1 60 08,1

22 19,5 22 46,3

60 12,9 60 22,3

23 14,4 23 59,2

61 16,6 61 26,2

28 15,4 28 36,4

351


og derfra i posisjon nr. 1.

91 92 93 94 95 96 97

60 30,1 60 34,3 60 39,5 60 45,4 60 52,1 60 59,6 61 07,7

25 22,0 25 48,9 26 15,2 26 40,9 27 05,9 27 30,0 27 53,2

100 101 102 103 104 til: 105

61 36,4 61 47,2 61 58,5 62 10,4 62 22,7

28 56,2 29 14,7 29 31,8 29 47,4 30 01,4

62 37,7

30 15,7

FISKERITERRITORIET VED FÆRØYENE Danmark fastsatte den 21.12.1976 følgende forskrifter: § 1. Fiskeriterritoriet ved Færøerne omfatter, foruden de indre farvande, et farvandsområde, der afgrænses av en linie (fiskerigrænsen), som forløber i en afstand af 200 sømil (1 sømil = 1852 meter) fra de i § 2 nævnte basis­linier. St. 2. Hvor Islands, Norges og Storbritanniens kyster ligger overfor Færøernes i en afstand af mindre en 400 sømil, forløber afgrænsningen af fiskeriterritoriet, sålænge sælig aftale herom ikke er truffet, etter en linie, der overalt ligger lige langt fra de nærmeste punkter på basisliniene ved de pågældende kyster (midtlinien). § 2. De rette basislinier, som i henhold til § 1 lægges til grund ved beregningen af fiskerigrænsen, drages mellem følgende punkter (lavlandsmærket ved middelspringtid) i den angivne rækkefølge: Punkt 1. Tørt skær sydvest for øgruppen Munken: Punkt 2. Vestligste punkt af øen Knopur ved Famara: Punkt 3. Vestligste punkt af ø vest for Myggenæs fyr: Punkt 4. Nordvestligste punkt af ø nordvest for Myggenæs fyr: Punkt 5. Nordvestligste punkt af ø nordvest for Myling: Punkt 6. Nordvestligste punkt av Kalsfles nord for Kadlur: Punkt 7. Tørt skær nord for Enniberg: Punkt 8. Skopari pynt ved Nordbjerg på Fuglø: Punkt 9. Nordøstligste punkt av Fuglø: Punkt 10. Østligste punkt av Bispen øst for Fuglø: Punkt 11. Østligste punkt af øgruppen Munken: Punkt 12. Sydligste punkt af Storefles i øgruppen Munken:

61°20’19’’306 N. 6°40’06’’790 W. 61°28’34’’772 N. 6°52’18’’834 W. 62°05’46’’439 N. 7°41’25’’623 W. 62°05’52’’783 N. 7°41’12’’936 W. 62°18’19’’856 N. 7°12’59’’409 W. 62°22’26’’968 N. 6°48’18’’806 W. 62°23’49’’299 N. 6°33’38’’438 W. 62°21’16’’163 N. 6°17’59’’058 W. 62°20’40’’637 N. 6°15’16’’003 W. 62°20’27’’398 N. 6°15’00’’521 W. 61°20’30’’124 N. 6°39’30’’108 W. 61°20’26’’953 N. 6°39’33’’711 W.

Punktenes koordinater refererer sig til European Datum (1. revisjon 1950). Forskrifterne trådte i kraft den 1. januar 1977.

352

www.norskfisker.no


sjøfolk, havfiskere og fangsfolk. • Organiserer • Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og utenriks fart, for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer - og for havfiskeflåten. • Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) og Internasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF) • Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og fagforbund verd en over, i saker av felles interesse. • Forbundet arbeider for å sikre havfiskeflåtens andel av fiskeressursene. Forbundet skal verne om

lovgivningen som sikrer fiskernes rettigheter, samt kjempe for retten til å levere fangsten til høyest mulig pris. En overgang fra produktavgift til arbeidsgiveravgift innen fiske er fortsatt forbundets klare målsetting, for å sikre fiskerne sosiale rettigheter på lik linje med andre arbeidstakere. NSF skal også arbeide for at fiskerimedlemmene får like gode forsikringsordninger gjennom avtaleverket som andre medlemsgrupper.

Postboks 2000 Vika, 0125 OSLO Tlf: 22 82 58 00 - Faks: 22 33 66 18 www.sjomannsforbundet.no - E-post: firmapost@sjomannsforbundet.no www.norskfisker.no

353


200-MILS GRENSE STORBRITANNIA

354

www.norskfisker.no


DATA FOR GRØNLAND

www.norskfisker.no

355


DATA FOR GRØNLAND

356

www.norskfisker.no


DATA FOR GRØNLAND

www.universal-diesel.no www.norskfisker.no

357


DATA FOR GRØNLAND

358

www.norskfisker.no


DATA FOR GRØNLAND

DNV GL Klasse for fiskefartøy www.dnvgl.com

www.norskfisker.no

359


Nytenkende siden 1909 Fiskerstrand er et tradisjonsrikt skipsverft etablert i 1909 med vilje til å tenke nytt og sørge for å ligge i tet både i forhold til miljøkrav og teknologi. Omstillingsevne og innovasjon er viktige egenskaper som sammen med løsningsorientering har plassert Fiskerstrand helt i front når det gjelder kompetanse, - teknologi og miljø. Gjennom et drøyt århundre har verftet utviklet seg fra ren mekanisk industri til en sammensatt kompetansebasert og løsningsorientert bedrift innen spesialområdene: - dokking - reparasjoner - vedlikehold - ombygging - nybygging

Dokking • Reparasjon • Vedlikehold • Ombygging • Nybygging

Nybygging - Innovasjon - design - LNG gass Fiskerstrand har levert mer enn 78 nye skip basert på vårt eget så vel som kundens design. Vi dekker hele verdikjeden – fra konseptutvikling og konstruksjon til produksjon og ettermarked. Konseptene utvikles i tett samarbeid med aktører på alle nivå –fra konsulenter og utstyrsprodusenter til rederier og sluttbrukere. Vi planlegger, styrer og gjennomfører alle nybygg i tett samarbeid med rederi, skipskonsulenter og underleverandører blant annet av skrog og utstyr.

Linebåt med dragerbrønn “Geir II”

LNG Gass fiskefór båtene “With Harvest” og “With Marine”

Reparasjon - Høy kompetanse og effektive verktøy Reparasjon, service og vedlikehold • inspeksjon, undervanns- og tilstandskontroll - Deep Trekker Micro ROV • vedlikehold av skrog - fjernstyrt spylerobot • skadeoppretting • service på ror og propellanlegg - hydraulisk akseltrekkvogn med kapasitet 40t • maskinservice - avansert utstyr for innvendig og utvendig inspeksjon og skadedetalj (bl.a.fiberoptisk utstyr) • rammeavtaler for vedlikehold av seilende skip

Fjernstyrt spylerobot til bruk på bunn og skutesider

Hydraulisk akseltrekkvogn

FISKERSTRAND VERFT AS - Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand Tel. +47 70 19 93 00 - Fax +47 70 19 93 01 firmapost@fiskerstrand.no - www.fiskerstrand.no


AVTALE MELLOM NORGE/GRØNLAND/DANMARK OM AVGRENSNING AV KONTINENTAL- OG FISKESONE Overenskomst mellom Kongeriket Norges regjering på den ene side og Kongeriket Danmarks regjering sammen med Grønlands landsstyre på den annen side om avgrensning av kontinentalsokkelen og fiskerisonene i området mellom Grønland og Svalbard.

den ene parts kontinentalsokkel, og den annen part er av den oppfatning at forekomsten strekker seg inn på dennes kontinentalsokkel, kan den sistnevnte part ved fremleggelse av det materiale oppfatningen støttes på, gjøre dette gjeldende overfor førstnevnte part.

Kongeriket Norges regjering på den ene side og Kongeriket Danmarks regjering sammen med Grønlands landsstyre på den annen side ut fra ønsket om å fastholde og styrke det gode naboforhold mellom Norge og Danmark/ Grønland, og som vil komme tilbake til avgrensningen av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i forbindelse med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrenser, er blitt enige om følgende:

Dersom en slik oppfattelse gjøres gjeldende, skal partene innlede drøftelser om forekomstens utstrekning og muligheten for utnyttelse. Under disse drøftelser skal den part som har tatt initiativet til disse, underbygge sin oppfatning med dokumentasjon av geofysiske data og geologiske data, herunder borredata når slike måtte foreligge, og begge parter skal gjøre seg størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet for disse drøftelser. Dersom det ved drøftelsene konstateres at forekomsten strekker seg over begge parters kontinentalsokkel, samt at forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne utnyttes fra den annen parts kontinentalsokkel, eller at utnyttelsen av forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel ville påvirke mulighetene for utnyttelse av forekomsten på den annen parts kontinentalsokkel, skal det på begjæring av en av partene treffes avtale om utnyttelsen av forekomsten, herunder om hvordan en slik forekomst kan utnyttes mest effektivt, og om hvordan utbyttet skal fordeles.

ARTIKKEL 1 Innenfor 200 nautiske mil regnet fra de grunnlinjer, hvorfra hver av partenes sjøterritorium måles, er grenselinjen mellom partenes deler av kontinentalsokkelen i området mellom Grønland og Svalbard, som også utgjør grenselinjen mellom den eksklusive økonomiske sone ved Grønland og fiskevernsonen ved Svalbard, beregnet ut fra midtlinjen mellom relevante kyststrekninger på Grønland og Svalbard samt på grunnlag av partenes forhandlinger og fastsatt som rette linjer mellom følgende punkter, i den rekkefølge som er angitt nedenfor: Punkt 1: Punkt 2: Punkt 3: Punkt 4: Punkt 5: Punkt 6: Punkt 7: Punkt 8: Punkt 9: Punkt 10: Punkt 11: Punkt 12:

83° 43’ 05,93” N 83° 33’ 23,74” N 82° 20’ 55,05” N 82° 01’ 10,72” N 81° 17’ 01,34” N 79° 52’ 55,98” N 79° 13’ 57,24” N 79° 05’ 23,99” N 78° 20’ 00,00” N 77° 36’ 36,88” N 77° 11’ 00,20” N 76° 54’ 50,42” N

Partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver uenighet så raskt som mulig. Hvis partene ikke blir enige, skal de i fellesskap overveie alle foreliggende muligheter for å bringe den fastlåste situasjon til opphør, herunder ved å innhente uttalelser fra uavhengige eksperter.

7° 59’ 18,30” E 7° 37’ 47,16” E 5° 51’ 21,39” E 4° 34’ 05,01” E 2° 12’ 21,55” E 1° 38’ 14,63” W 2° 21’ 19,13” W 2° 32’ 16,13” W 3° 20’ 37,95” W 3° 12’ 52,76” W 2° 54’ 56,32” W 2° 47’ 22,98” W

ARTIKKEL 3 Denne overenskomst vil ikke prejudisere de respektive parters holdning med hensyn til spørsmål som ikke reguleres av denne overenskomst, herunder spørsmål om deres utøvelse av suverene rettigheter eller jurisdiksjon over havet, havbunnen og dens undergrunn.

Alle rette linjer er geodetiske linjer. De ovenfor nevnte punkter er definert i geografisk bredde og lengde i henhold til World Geodetic System 1984 (WGS84).   ARTIKKEL 2 Dersom det konstateres en mineralforekomst i eller på

ARTIKKEL 4 Denne overenskomst trer i kraft, når partene skriftlig har meddelt hverandre at de nødvendige prosedyrer er gjennomført. Utferdiget i København den 20. februar 2006.

www.norskfisker.no

361


FISKE I OMRÅDER UTENFOR NORGES JURISDIKSJON De fleste land hvor norsk fiske drives i dag har opp­rettet 200 mils økonomiske soner, eller utvidet sine fisk­eri­ grenser til 200 n. mil. Norge har inngått avtaler med EU-landene, samt med Grønland, Færøyene, Island, Canada og Russland om fiskerettigheter innenfor fiskerisonene. Utenlandsk fiske i disse lands 200-mils soner er underlagt spesiell registrerings• og rapporteringsplikt. Nærmere opplysninger om bestemmelser som gjelder fiske i disse lands soner, og hvordan en skal forholde seg for å få fiske­innenfor de forskjellige lands soner, fåes hos Fiskeri­direktøren. Ved overenskomst av 19/12 1966 mellom Norge, Danmark og Sverige vil fiskere fra disse land ha rett til å drive fiske inntil 4 nautiske mil fra grunnlinjene for det ytre sjøterritorium for de respektive land i Skagerrak og det nordlige Kattegat, begrenset mot vest av en rett linje gjennom Hanstholm fyr og Lindesnes fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagens fyr og Tistlarna fyr.

NORSK FISKE I RUSSISK SONE I BARENTSHAVET Alt fiske og all fangst i russisk sone i Barentshavet er underlagt lisensplikt. Fartøyer som ønsker å delta i fiske og/eller fangst innenfor sonen må gi melding om dette til Fiskeridirektøren på eget skjema som fås ved henvendelse til følgende: Fiskerirettlederne, fiskerisjefene, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, Norske Trålrederiers Forening, Fiskebåtredernes Forbund, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Sogn og Fjordane Fiskesalslag og Fiskeridirektøren. Føring av fangstdagbok og midlertidige regler for fangstrapportering ved fiske i områder i Barentshavet som støter opp til kysten av tidligere Sovjetunionen. Den midlertidige grensen for russisk fiskerijurisdiksjon og norsk rapporteringsplikt for fiske og fangst trekkes i Varangerfjorden fra Grense Jakobselv i rette linjer mellom følgende posisjoner: N 69° 58’ 43,74’’ Ø 31° 06’ 42,41’’ N 70° 07’ 13,51’’ Ø 31° 30’ 46,55’’ N 70° 11,9’’ Ø 31° 46,0’ N 70° 16,5’’ Ø 32° 04,6’ Fra sistnevnte posisjon går grensene midlertidig rett nordover til N 70° 40,0’ Ø 32° 04,6’. Fra denne posisjon går grensen i østlig retning til N 70° 50’ Ø 36° 30’. Grensen går videre rett nordover til N 72° 50’ Ø 36° 30’. Herfra går grensen for russisk fiskerijurisdiksjon først sørøstover og deretter i nordlig retning i en avstand av 200 n. mil fra den russiske kyst.

362

FANGSTDAGBOK Norske fartøyer har hittil måttet føre en særskilt fangstdagbok ved fiske i russisk sone. Russland har nå godkjent at den siste utgave av «Fangstdagbok for norske fiske-og fangstfartøy» kan benyttes i russisk sone. Den siste ugaven, som lettest skilles fra tidligere utgaver ved at det på forsiden er et foto av ett ringnotfartøy, har i instruksen særskilte merknader vedrørende føring av dagboka under fiske i russisk sone. Dagboka kan fås ved henvendelse til regiondirektørene eller direkte til Fiskeridirektoratet.

REGLER FOR RUSSISKE OG UTENLANDSKE FARTØYS PASSERING AV SJEKKPUNKT I. GENERELLE VEDTEKTER 1. Sjekkpunkt opprettes i Den russiske føderasjons økonomiske sone med det formål å foreta kontrolltiltak under utøvelse av statlig kontroll innen vern av marine biologiske ressurser. Dette overfor russiske og utenlandske fartøy (videre referert til som fartøy om ikke annet er spesifisert) som driver fiske og/eller forskning på marine ressurser i Den russiske føderasjons økonomiske sone, eller på dens kontinentalsokkel ved disse fartøyenes innseiling i Den russiske føderasjons økonomiske sone, med det formål å drive fiske og ved utseiling fra den økonomiske sonen. 2. Sjekkpunktene er å betrakte som sjøområder, avgrenset i sin omkrets ved en radius på 2 eller 3 sjømil. Koordinatene for de nevnte områdenes sentra, deres radier og benevnelse på sjekkpunkt, kallesignal, radiofrekvenser (kanaler) for oppkalling av grensevaktfartøy, grensepatruljebåter (grensefartøy) fastsettes av Sjekkpunktsystemet. 3. Fartøyene er pålagt passering av sjekkpunktene: ved hver innseiling i Den russiske føderasjons økonomiske sone ved passering av sonens ytre grenselinje eller den delelinje som erstatter denne (videre referert til som Den russiske føderasjons økonomiske sones ytre grenselinje) for å drive fiske og/eller forskning på marine ressurser og/eller for å forsyne fartøy eller anlegg med drivstoff, vann, proviant, emballasje og andre materialer, samt ved utseiling fra sonen etter utøvd fiske og/eller forskning på marine ressurser og/eller etter å ha forsynt fartøy eller anlegg med drivstoff, vann, proviant, emballasje og andre materialer; Sjekkpunktene skal passeres av fartøy som driver fiske i Den russiske føderasjons økonomiske sone eller på dens kontinentalsokkel ved overfart fra Vest-Berings- og Øst­Kamtsjatkahavets fiskerisoner til Okhotskhavets fiskerisone og tilbake igjen.

www.norskfisker.no


4. Sjekkpunktene skal ikke passeres av russiske fartøy som er under overfart til russiske havner med det formål å levere fangster av marine biologiske ressurser og fiske- og andre produkter av marine biologiske ressurser til Den russiske føderasjons tollterritorium; av fartøy som passerer Den russiske føderasjons økonomiske sones ytre grenselinje ved overfart fra russiske havner til utenlandske staters havner etter tollklarering av fartøy, fangster av marine biologiske ressurser og fiske- og andre produkter. IL. REGLER FOR FARTØYENES PASSERING AV SJEKKPUNKT OG VILKÅR FOR UTØVELSE AV KONTROLL 5. Fartøyenes passering av sjekkpunkt innbefatter fartøyenespassering gjennom sjekkpunkt og gjennomføring av kontrolltiltak om bord i fartøyene. 6. Fartøyenes kapteiner (ved enkeltseilas) eller gruppelederne (ved gruppeseilas) er, i henhold til vedlegg 1 til foreliggende Regler, pliktige senest 24 timer før antatt tidspunkt for sjekkpunktpassering å oversende (via telefontelegram, faks eller e-post) til Russlands FSBs grenseadministrasjon i Den russiske føderasjons subjekt (etter ordre) (videre referert til som Russlands FSBs grenseadministrasjon) informasjon i den form som er nedfelt i foreliggende Reglers vedlegg 2 og 3. De russiske fartøyene oversender informasjonen på russisk, de utenlandske fartøyene enten på russisk eller engelsk. Etter at informasjonen er oversendt via faks eller e-post, er fartøyenes kapteiner (ved enkeltseilas) eller gruppelederne (ved gruppeseilas) pliktige å sette seg i telefonisk forbindelse med behørig grenseadministrasjon i Russlands FSB for å få bekreftet at informasjonen er mottatt. ed endring i planene om sjekkpunktpassering på grunn V av uforutsette omstendigheter, skal Russlands FSBs grenseadministrasjon informeres umiddelbart. 7. Ved innseiling til sjekkpunkt, når fartøyene befinner seg fra 12-15 sjømil unna, skal fartøyenes kapteiner (ved enkeltseilas) eller gruppelederne (ved gruppeseilas) på kortbølgeradioens kanal 16 (156,8MHz) kalle opp grensevaktfartøyet for å bekrefte tidligere oversendt informasjon eller for å endre denne. 8. Beslutning om hvorvidt det skal iverksettes kontrolltiltak på et fartøy eller om det gis fri gjennomfart gjennom sjekkpunkt uten kontrolltiltak treffes av sjefen for Russlands FSBs grenseadministrasjon eller av den person som utfører dennes plikter. 9. Et fartøy anses som åhapassert sjekkpunkt fra det øyeblikk det om bord på fartøyet er gjennomført kontrolltiltak og det har fått tillatelse til å passere gjennom sjekkpunktet (eller hvis det innehar tillatelse til fri passering gjennom sjekkpunkt uten iverksettelse av kontrolltiltak) fra det øyeblikk det har gjennomført passering gjennom sjekkpunktet.

et fartøy skal Russlands FSBs grenseadministrasjons offisielle tjenestemann føre inn i fangstdagbok (skipsdagbok, lastejournal), og det skal opprettes et dokument hvor man registrerer kvanta på uttak av marine biologiske ressurser. ersom et fartøy får tillatelse til fri passering gjennom D sjekkpunkt uten iverksettelse av kontrolltiltak, er fartøyenes kapteiner (ved enkeltseilas) eller gruppelederne (ved gruppeseilas) pliktige på behørig måte å nedtegne dette i fangstdagbok (skipsdagbok, lastejournal)med registrering av fartøytid, fartøyets koordinater, sjekkpunktets navn, dato og fartøytid for mottatt tillatelse til fri passering gjennom sjekkpunkt uten iverksettelse av kontrolltiltak, fullt navn og stilling på den person som har gitt denne tillatelsen. Passering gjennom sjekkpunkt er uansett obligatorisk for fartøyet. 1 For utenlandske fartøy som driver industrielt fiske på saury iDen russiske føderasjons økonomiske sone ihenhold til protokoller fra internasjonale sesjoner innen fiskeri og vern av marine biologiske ressurser - senest 8 timer på forhånd

10. V ed manglende svar fra grensevaktfartøyets side på anrop over en 45-minutters periode (med 5-minutters intervaller)fra fartøy som nærmer seg sjekkpunkt, er fartøyenes kapteiner(ved enkeltseilas) eller gruppelederne (ved gruppeseilas)pliktige på behørig måte å nedtegne dette i fangstdagbok (skipsdagbok, lastejournal), med registrering av fartøytid, fartøyets koordinater, sjekkpunktets navn, tidspunkt for begynnelse og slutt på anrop av grensevaktfartøy og så fortsette seilasen til sjekkpunktet. 0 minutter før ankomst sjekkpunkt er fartøyenes 1 kapteiner (ved enkeltseilas) eller gruppelederne (ved gruppeseilas) pliktige å gjenta anropet av grensevaktfartøyet. Ved manglende svar fra grensevaktfartøyets side på anrop over en 10-minutters periode (med 5-minutters intervaller) fra fartøy som ankommer sjekkpunkt, er fartøyenes kapteiner(ved enkeltseilas)eller gruppelederne (ved gruppeseilas) pliktige på behørig måte å nedtegne dette i fangstdagbok (skipsdagbok, lastejournal), med registrering av fartøytid, fartøyets koordinater, sjekkpunktets navn, tidspunkt for begynnelse og slutt på anrop av grensevaktfartøy og så gå inn i sjekkpunktet. 2 0 minutter etter passering av sjekkpunkt skal fartøyeneskapteiner (ved enkeltseilas) eller gruppelederne (ved gruppeseilas) gjenta anropet av grensevaktfartøyet. Ved manglende svar fra grensevaktfartøyets side på anrop over en 10-minutters periode (med 5-minutters intervaller) fra fartøy som har passert gjennom sjekkpunkt, er fartøyenes kapteiner (ved enkeltseilas) eller gruppelederne (ved gruppeseilas)pliktige på behørig måte å nedtegne dette i fangstdagbok (skipsdagbok, lastejournal), med registrering av fartøytid, fartøyets koordinater, sjekkpunktets navn, tidspunkt for begynnelse og slutt på anrop av grensevaktfartøy og så fortsette seilasen etter planlagt kurs.

Resultatet av de kontrolltiltak som er gjennomført på www.norskfisker.no

363


FISKE I EU-SONEN. FØRING AV FANGSTDAGBOK OG ­RAPPORTERINGSPLIKT­ Denne melding erstatter Melding fra fiskeridirektøren J-11-2001. Fiskeridirektoratet har fått opplysninger fra EU-kommisjonen om at det foreligger endel uregelmessigheter ved norske fartøys rapportering ved fiske i EU-sonen. Noen eksempler på de vanligste feil og mangler ved norske fartøys rapportering er gjengitt nedenfor og vi ber fartøyene være spesielt oppmerksom på disse: •  fartøy unnlater å oppgi fangst tatt siden forrige melding i «OUT-meldingen» og oppgir bare total fangst om bord, eller omvendt.» OUT—meldingen» skal inneholde begge disse to fangstopplysningselementene. • fartøy unnlater å sende meldinger. Når EU Kommisjonen for eksempel mottar to «IN»-meldinger på rad, mangler det en» OUT»-melding etter første»IN»-melding. • meldingene mangler opplysninger (som for eksempel posisjon, ICES-område osv.) • fartøy skriver «aktiv»/»passiv» i stedet for «IN»/»OUT», • fartøy bruker feile koder for fiskeslag (se vedlagte liste over koder) • totalfangst ombord i «OUT»-meldingen stemmer ikke med det som er rapportert i tidligere meldinger.  Fiskeridirektoratet vil  minne om EU sine gjeldende rapporteringsregler, som er gjengitt i punkt 5 nedenfor. Det har ikke vært gjort endringer på selve reglene i de senere år. Sendemåten for meldingene er imidlertid blitt endret. Det vil ikke lenger  være mulig å formidle meldingene via telex, men manskal i stedet benytte Sat Com C eller e-mail. Meldingene kan også sendes via en kystradiostasjon. De korrekte numrene er som følger: Sat Com  C 420599543 FISH (retn.nr. 0584 eller 0581) e-mail FISHERIES-TELECOM@CEC.EU.INT Reglene i denne meldingen gjelder ikke for fiske i Skagerrak (ICES IIIa). Mangelfull eller for sen rapportering til EU?kommisjonen kan medføre utvisning fra EU?sonen, inndragning av lisensen, ileggelse av bøter og inndragning av fangst. Det må derfor understrekes at fartøyene for sin egen del må ta rapporteringsplikten alvorlig. Det må også understrekes at det er skipperen på det enkelte fartøy som er ansvarlig for at rapporteringsplikten blir oppfylt.onen. Krav om sending av ICES-meldinger utgår. Reglene i denne meldingen gjelder ikke for fiske i Skagerrak (ICES IIIa). Manglende eller for sen rapportering til EU-kommisjonen kan medføre utvisning fra EU-sonen, inndragning av lisensen, ileggelse av bøter og inndragning av fangst. Det må derfor understrekes at fartøyene for sin egen del må ta rapporteringsplikten alvorlig. Det må også understrekes at det er føreren på det en-

364

kelte fartøy som er ansvarlig for at rapporteringsplikten blir oppfylt. Lisenser Alle fartøy over 200 BRT som fisker i EU-sonen må ha lisens fra EU-kommisjonen. EU-kommisjonen utsteder ikke individuelle lisensdokumenter, og det gjelder således ikke krav til oppbevaring av lisensdokument om bord. Nærmere opplysninger om lisenssystemet får en ved å henvende seg til regionkontorene og fiskerikontorene i regionene eller Fiskeridirektoratet. Merking av fartøyet Registreringsnummeret må være tydelig merket på begge sider av baugen på fartøyet. Omregningsfaktorer Ved omregninger benyttes de gjeldende norske faktorer. Føring av fangstdagbok Ved fiske i EU-sonen skal alle norske fartøy uansett størrelse føre de vanlige norske fangstdagbøkene. EU godtar den norske fangstdagboken. EUs formelle krav om opplysninger i fangstdagboken: Etter hvert hal/kast skal det føres inn : • kvantum av hvert fiskeslag inklusive bifangster (i kilogram rund vekt) • dato og tidspunkt for halet/kastet – posisjonen der fangsten ble tatt • fiskeredskap Etter hver omlastning av fangst til eller fra annet fartøy skal det føres inn: • anmerkningen «received from» (mottatt fra) eller «transferred to» (overført til) • den omlastede mengde (i kilogram rund vekt) av hver art • navn og registreringsmerke til fartøy som fangst overlastes til eller fra Etter hver rapportering av informasjon til EU-kommisjonen skal det føres inn: • dato og tid for rapportering • t ype melding (IN, OUT, WKL eller 2 WKL, TRANS, LANDING) • i tilfelle radiorapportering: navnet på radiostasjonen Rapporteringsplikt Ved fiske i EU-sonen skal fartøy sende melding slik: • IN-MELDING ved inngang i sonen. •F ANGST-MELDING hver 3. dag ved sild• og makrellfiske. Første fangstmelding skal sendes 3 dager etter inngangen i sonen. •F ANGST-MELDING hver 7. dag ved fiske etter andre fiskeslag enn sild og makrell. Første fangstmelding skal sendes 7 dager etter inngangen i sonen. • OUT-MELDING ved utgang av EU-sonen.

www.norskfisker.no


Transitt Fartøy som er i gjennomseiling i EU-sonen uten å fiske, skal sende IN -melding ved inngang i sonen og OUT • melding ved utgang av sonen. EUs forskrift om rapportering inneholder ikke krav til at meldingene skal settes opp på en spesiell og standardisert måte. Fra Fiskeridirektoratet vil en oppfordre alle fartøy til å bruke oppsettet i eksemplene nedenunder. Dette innebærer m.a. at hver enkelt opplysning i meldingene blir atskilt med skråstreker (Skråstrek betegnes «virgule» på engelsk). Formålet med et standardisert oppsett er å redusere mulighetene for å misforstå meldingene fra norske fartøy. IN-melding: (m/fangst om bord) • navn på fartøyet, • radiokallesignal, • registreringsmerke, • s erienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fort­løpende. Altså vil alle IN -meldinger få nummer 1), • identifikasjon av type melding med kode; melding ved i sonen angis med «IN», • dato, tid og posisjon ved inngang i sonen, • ICES-område og dato for planlagt fiskestart, • eventuell fangst (i kilogram rund vekt) om bord ved inngang i sonen, spesifisert på fiskeart ved bruk av 3-bokstavkode, jfr. 3-bokstavkodene på vedlagde liste. • skippers navn 1) Eksempel på IN-melding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 1 / IN / 12.06 / 12.00 / N6000 E0200/ IVa / 14.06 / 2300 HAL / 17500 LIN / 5000 USK / skippers navn Fangstmelding: • navn på fartøyet, • radiokallesignal, • registreringsmerke, • serienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil første FANGST-melding etter IN -melding få nummer 2) • identifikasjon av type melding etter følgende kode: •7 (syv) dagers melding: «WKL», • 3 (tre) dagers melding. «2 WKL» • dato, tid og posisjon når melding sendes, • fangst (i kilogram rund vekt) siden forrige FANGSTmelding. Altså fangsten siden forrige FANGST-melding eller siden IN -melding uttrykt ved 3-bokstavkoden, • ICES-område hvor fangsten ble tatt, • skippers navn. 2) Eksempel på fangstmelding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 2 / WKL / 19.06 / 08.00 / N5830 W1015/ 12500 LIN / 2500 USK / 1200 OTH / VIa / skippers navn

OUT-melding: • navn på fartøyet, • radiokallesignal, • registreringsmerke, • serienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil OUT -melding etter IN -melding og en FANGST-melding få nummer 3), • identifikasjon av type melding med kode; melding ved utgang fra EU-sonen angis med «OUT», • dato, tid og posisjon ved utgang fra sonen, • total fangst om bord, spesifisert på fiskeart ved bruk av 3 bokstav koden, – fangst siden forrige melding (i kilogram rund vekt). Altså fangsten siden forrige FANGST-melding eller siden IN -melding. Fangsten skal spesifiseres på fiskeart ved bruk av 3 bokstav koden, • ICES-område der fangsten ble tatt • (ved eventuell omlasting av fangst til eller fra et annet fartøy: Kvantum (i kilogram rund vekt) omlastet siden fartøyet meldte inngang i EU-sonen, dette spesifisert på fiskeart, navn og radiokallesignal til fartøy som fangst omlastes til eller fra), Dette angis med ordet «TRANSFER TO» eller «TRANSFER FROM» i meldingen til EU-kommisjonen • (ved eventuell levering av fangst i en havn i et EUmedlemsland: Fangst (i kilogram rund vekt) landet i EU-havn siden fartøyet meldte inngang i EU-sonen, alle kvanta spesifisert på fiskeart. Dette angis med ordet «LANDING» i meldingen til EU-kommisjonen. • skippers navn 4) Eksempel på OUT-melding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 4 / OUT / 25.06 / 11.30 / N5700 W1430 / 2300 HAL / 33700 LIN / 8700 USK / 4000 OTH /800 HAL/ 5500 LIN / 1500 OTH / VIb / TRANSFER TO/ 500 HAL/ 3000 LIN /KIRUNA/ LKAB / LANDING /300 HAL/1000 LIN/ skippers navn Dersom et fartøy går inn og ut av EU-sonen flere ganger på samme dag, er det nok med IN -melding ved første inngang i sonen og eventuelt OUT -melding ved siste utgang av EU-sonen den aktuelle dagen. Meldingene skal sendes til EU-kommisjonen i Brussel : Sat Com  C 420599543 FISH (retn.nr. 0584 eller 0581) e-mail FISHERIES-TELECOM@CEC.EU.INT Når det er umulig eller svært vanskelig (force majeure) for et fartøy å sende melding direkte, kan meldingen sendes­via et annet fartøy.

FISKE I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV OG VED GRØNLAND For å kunne drive fiske og fangst i NAFO-område og i grønlandsk sone ved Vest- og Øst Grønland kreves lisens fra henholdsvis NAFO og EU. Lisenssøknadene formidles gjennom Fiskeridirektøren.

www.norskfisker.no

365


FORSKRIFT OM OPPGAVEPLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY Ikrafttredelse 26.07.1993 Sist endret FOR-2014-01-27-95 Endrer FOR-1989-10-10-1094 Gjelder for Norge Korttittel Forskrift om oppgaveplikt for fiskefartøy mm http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-07-26772?q=1993-07-26-772 § 1. Virkeområde. Forskriften gjelder for fiske og fangst med norsk fartøy i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i farvann under andre lands fiskerijurisdiksjon og i farvann utenfor noe lands fiskerijurisdiksjon med mindre annet er bestemt. § 2. Plikt til å føre fangstdagbok. Fartøy som er under 15 meter største lengde skal ved fiske og fangst føre fangstdagbok dersom: a) Fartøyet har tråltillatelse gitt i medhold av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). b) Fartøyet driver trålfiske etter reker i området utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene uten reketråltillatelse. c) Fartøyet driver trålfiske etter reker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak-området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagen fyr og Tistlarna fyr uten reketråltillatelse. d) Fartøyet fisker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak-området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagen fyr og Tistlarna fyr, og har største lengde mellom 12,00-14,99 meter e) Fartøyet driver fangst av skjell f) Fartøyet driver fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard. Endret ved forskrifter 27 jan 1997 nr. 88, 6 april 2011 nr. 364.

§ 3. Føring av fangstdagbok. Fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende i original og kopi. De enkelte sider i fangstdagboken skal inneholde: a) fartøyets navn og registreringsnummer, b) turnummer, c) redskapsart, d) tidspunkt og sted for avgang og ankomst havn, ankomst felt og levering, e) dato, klokkeslett og posisjon i lengde og bredde ved begynnelsen og ved slutten av de enkelte hal/kast og varigheten av disse, f) fangst for hvert enkelt hal/kast, dagens fangst, dagens utkast, turfangst forrige dag, turfangst hittil, fangst l­evert til andre fartøy og mottatt fangst til foredling ­eller transport, alt angitt i kilo rundt vekt eller i hektoliter og spesifisert på art. Garn-, linefartøy og skjellskrapere kan føre samlet døgnfangst på en linje i fangst­dagboken,

366

g) hvilke soner det fiskes i og lokasjon med mest fangst pr. døgn, h) opplysninger om radiomeldinger (f.eks. aktiv-/ fangst/ p ­ assivmeldinger eller innmeldinger til salgsorganisa­sjonen), i) det totale antall hal/kast pr. døgn, j) det totale antall krok (line) eller garn pr. døgn. Det skal ikke føres flere fiskedager pr. side i fangstdag­ boken. Likevel kan reketrålere uten konsesjon, fartøy som driver trålfiske etter industrifisk, dagbokpliktige ringnotfartøy, garn-, linefartøy og skjellskrapere innenfor samme tur, føre flere døgn på samme side. Dersom det utføres fiskeleting uten fangst, skal posisjonen i lengde og bredde nedtegnes. Flere påfølgende letedager uten fangst kan føres på samme side. Fangstdagbok skal også inneholde opplysninger om hvilke salgslag fangstene for de enkelte turer er levert til, sluttseddelnummeret og skipperens underskrift. Utfyllende bestemmelser for føring av fangstdagbok fastsatt av Fiskeridirektoratet, kan tas inn i form av instruks foran i dagboken. § 4. Plikt til å føre forenklet fangstdagbok. Fartøy på 13 meter største lengde eller mer, samt alle fartøy som har dispensasjon fra en salgsorganisasjon til å drive kaisalg, og som ikke plikter å føre fangstdagbok i henhold til § 2, skal ved fiske og fangst føre forenklet fangstdagbok. Plikten for fartøy på 13 meter største lengde eller mer til å føre forenklet fangstdagbok, omfatter også reketrålfartøy som nevnt i § 2 bokstav b når fartøy tråler innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen eller driver annet fiske. Fartøy som skal føre både fangstdagbok og forenklet fangstdagbok, kan benytte fangstdagboken også i de tilfeller fartøyet plikter å føre forenklet fangstdagbok. § 3 får tilsvarende anvendelse. Fartøy kan føre samlet døgnfangst på én linje i fangstdagboken, samt flere døgn på samme side. Plikten til å føre forenklet fangstdagbok gjelder ikke fiske i området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagens fyr og Tistlarna fyr (Skagerrak-området). Endret ved forskrifter 3 feb 1994 nr. 106, 27 jan 1997 nr. 88, 5 juni 1997 nr. 566, 6 april 2011 nr. 364. § 5. Føring av forenklet fangstdagbok. Forenklet fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende i original. De enkelte sider i fangstdagboken skal inneholde: a) fartøyets navn, registreringsnummer, kallesignal og største lengde, b) redskapsart, c) fangstområde/lokasjon, d) fangst i kilo rund vekt spesifisert på art. Det skal føres en kolonne pr. døgn. Fangst skal senest føres før ankomst havn, e) underskrift fra ansvarshavende om bord (skipper/ høvedsmann,

www.norskfisker.no


f) fiskemottakets navn, g) sluttseddel/bryggeseddelnummer for hver levering. Utfyllende bestemmelser om føring av forenklet fangstdagbok fastsatt av Fiskeridirektoratet, kan tas inn i form av instruks foran i dagboken.

til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.

§ 6. Oppbevaring av fangstdagbok og forenklet fangsdagbok. Ett eksemplar (kopi) av fangstdagbok skal beholdes om bord i minst 2 år. Forenklet fangstdagbok skal beholdes om bord i minst 2 år. § 7. Innsending av fangstdagbokark. Følgende grupper skal innen en måned etter endt tur uoppfordret sende inn originalarkene av fangstdagboken til Fiskeridirektoratet: a) Fartøy som kommer inn under § 2 bokstav a) når de driver fiske med stormasket trål. b) F artøy som kommer inn under § 2 bokstav b), c) og e). c) Fartøy som kommer inn under § 2 bokstav f) når de fisker med line og garn. Fiskeridirektoratet kan også pålegge andre enn de som er nevnt i første ledd å sende inn originalarkene av dagboken.

§ 12.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter § 62, § 64 og § 65 i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

Endret ved forskrift 6. april 2011 nr. 364.

§ 8. Innsending av leveringsoppgavene. Fartøy som plikter å sende inn fangstdagbok med hjemmel i § 7 første ledd bokstav a) skal innen én måned etter endt tur uoppfordret sende inn utfylt leveringsoppgave eller kopi av sluttsedler påført turnummer til Fiskeridirektoratet. Endret ved forskrift 6. april 2011 nr. 364.

§ 9. Regnskapsoppgave. Fartøyeier eller bruker av fiskefartøy skal når Fiskeridirektoratet bestemmer det sende regnskapsoppgave over fartøyets drift for det enkelte regnskapsår. Regnskapsoppgaven skal sendes til Fiskeridirektoratet innen den frist som fastsettes. Regnskapsoppgaven skal inneholde opplysninger om fartøyets drift, inntekter, kostnader, statusoversikt og tekniske opplysninger om fartøy og utstyr. Ved innsending av regnskapsoppgaven skal « Regnskapsskjema » fastsatt av Fiskeridirektoratet brukes. Opplysningene skal gis slik det er spesifisert i « Regnskapsskjema ». Endret ved forskrifter 17 feb 1999 nr. 218, 6 april 2011 nr. 364, 2 mai 2011 nr. 454.

§ 10. Bemyndigelse. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere forskrift om innholdet i fangstdagbok, forenklet fangstdagbok, leveringsoppgave og regnskapsoppgave. Fiskeridirektoratet kan også utarbeide spesielle skjema som skal brukes til føring av fangstdagbok, forenklet fangstdagbok, leveringsoppgave og regnskapsoppgave. Denne forskrift er ikke til hinder for elektronisk føring og behandling av fangstdagbok etter regler fastsatt av Fiskeridirektøren. § 11.Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2 til § 5 i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold

Tilføyd ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95.

0 Endret ved forskrifter 6 april 2011 nr. 364, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 11).

§ 13.Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift av 10. oktober 1989 nr. 1094 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy oppheves. 0 Endret ved forskrifter 6 mai 1997 nr. 433, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 12).

INSTRUKS FOR FØRING AV FANGSTDAGBOK Dato FOR-2005-03-01-1832 Ikrafttredelse 01.03.2005 Gjelder for Norge Hjemmel FOR-1993-07-26-772-§3, LOV-1983-0603-40-§9 ALLE FARTØY Ved ny tur skal det alltid påbegynnes ny side i fangstdagboken og turene skal føres fortløpende fra årets begynnelse. Alle sidene i en fangstdagbok skal være utfylt før en påbegynner en ny bok. Fangst i hvert enkelt hal/kast skal føres fortløpende og senest være ført før neste hal/kast tas ombord. Alle opplysninger i fangstdagboken, med unntak av påføring av sluttseddelnummer/landingsseddelnummer, skal være ført før fartøyet ankommer havn. Kodefeltet skal ikke utfylles. Anslagene over siste døgns fangst kan korrigeres på slutten av dagen. Korreksjonen føres på linjen etter døgnets siste hal/kast og angis ved å skrive ”korreksjon” i feltet for posisjon. Korreksjonen skal foretas etter døgnets siste hal/kast, men før føring av første hal/kast neste døgn. Korreksjon for døgnets fangst føres som tillegg (+) eller som fradrag (-) til de anslag som er ført. Landes deler av fangsten i land i løpet av en tur, skal den landede fangst føres i kilo rund vekt, spesifisert på art på linjen for ”Dellanding” nede på dagbokarket. Dellandingen trekkes fra ”Dagens fangst” minus eventuelt utkast og ”Fangst fra forrige side”, slik at ”Fangst om bord/hittil på turen” stemmer overrens med det faktiske fangstkvantum om bord, angitt i rund vekt. Flere dellandinger samme dag summeres og føres på linjen for ”Dellanding”. Flere enn en dellanding på samme dagbokside føres i merknadsrubrikken. 2 Døgn uten fangst skal føres ved at posisjonen kl. 12 noteres. Dette gjelder både fiskeleting og gange til/fra felt. Posisjon for flere påfølgende døgn uten fangst kan

www.norskfisker.no

367


føres på samme side i dagboken. Bomkast/hal, skade eller ødeleggelse av redskap, skal angis ved å skrive ”Bomkast”, ”Notsprenging”, ”Splitt”, ”Hull i sekk” etc i rubrikken for fangstopplysninger. For hvert hal/kast skal det føres hvilken sone det har vært fisket mest i. Bruk vedlagte forkortelser for å angi sone. Redskapstype skal angis. Ved skifte av redskap på en og samme tur, skal dette angis i merknadsrubrikken. Fangstdagboken skal oppbevares i styrehuset (broen) og til en hver tid være tilgjengelig for kontroll. TRÅLERE OG SNURREVADFARTØY Trålere og fartøy som fisker med snurrevad skal i fangstdagboken føre en linje pr. hal/trekk og en side pr. døgn. Ved flere enn 8 hal pr døgn fortsetter en på neste side i dagboken. Reketrålere uten konsesjon og fartøy som driver et trålfiske etter industrifisk (øyepål, tobis mv), kan på samme tur føre flere dager på samme side. PARTRÅLING Ved partråling skal fangsten føres i fangstdagboken til det fartøy som tar fangsten ombord. Det andre fartøy skal føre posisjon, tidspunkt og fangst = 0 for hvert hal i sin dagbok. Begge fartøy angir ”partråling” i merknadsfeltet samt parfartøyets registreringsmerke. DOBBELTRÅL OG TRIPPELTRÅL Bruk av enkeltrål, dobbeltrål og trippeltrål skal angis i feltet for redskap. GARN- OG LINEFARTØY, SKJELLSKRAPERE Disse fartøygruppene kan føre samlet fangst pr døgn og flere døgn, - opptil 8, på samme side i dagboken. Garnfartøy fører antall garn, og skjellskrapere antall hal i kolonnen ytterst til høyre i dagboken. Linefartøy fører antall krok pr døgn i kolonnen ytterst til høyre i dagboken. 3 RINGNOTFARTØY Ringnotfartøy skal føre en linje pr kast, men kan føre flere døgn pr side i dagboken. BIFANGST AV SJØPATTEDYR Bifangst av sjøpattedyr skal føres i en eller flere ledige kolonner til høyre i dagboken. Antall og art i henhold til vedlagte liste skal føres inn. Dersom det er tvil om hvilke arter som er fanget, kan art angis som gruppebetegnelse ( f eks ”sel”, ”springar”, ”liten tannhval”, ”stor tannhval”). Andre opplysninger som f eks vekt, lengde, kjønn og annet kan føres i dagbokens merknadsfelt. INNSENDING AV FANGSTDAGBOK. Følgende fartøy skal innen en måned etter at turen er avsluttet sende inn originalen av fangstdagboken: 1. Fartøy som driver konsumtråling i medhold av ubegrenset tråltillatelse, industritråltillatelse, nordsjøtillatelse, avgrenset nordsjøtillatelse, seitråltillatelse eller torsketråltillatelse. 2. Fartøy med reketråltillatelse samt fartøy uten reketråltillatelse når de driver et trålfiske etter reke utenfor 12 nautiske mil av grunnlinjene og fartøy som driver skjellskraping. 3. For andre fartøy enn nevnt i punkt 1 og 2 over, vises det til § 7 i forskrift om oppgaveplikt for fiske og fangst-

368

fartøy, fastsatt av Fiskeridepartementet den 26. juli 1993. Kopi av fangstdagboken skal oppbevares om bord i fartøyet i minst 2 år. Ved salg av fartøy, er tidligere eier ansvarlig for oppbevaring av fangstdagboken. NB! For å unngå gjennomslag til neste ark, må skriveklaffen leggest under dagbokarket/kopien det skrives på! Kopien av dagboken beholdes ombord i fartøyet. Originalen sendes til: FISKERIDIREKTORATET, Statistikkavdelingen, Postboks 2009 Nordnes, 5817 BERGEN

FORSKRIFT OM REGISTRERING OG RAPPORTERING VED ­FISKE I FARVANN UTENFOR NOEN STATS FISKERIJURISDIKSJON Dato: FOR-1999-06-30-1499 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Ikrafttredelse 01.07.1999 Sist endret FOR-2014-03-03-247 Gjelder for Norge Korttittel Forskrift om fiske i statsløse områder § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for norske statsborgere og personer bosatt i Norge som driver fiske med norske fartøy i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon som ikke er regulert av regionale eller subregionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner eller arrangementer med egne rapporteringsbestemmelser. Forskriften gjelder også i NEAFCs reguleringsområde. Endret ved forskrift 18 april 2013 nr. 392.

§ 2. Registrering Fartøy som skal fiske i farvann som nevnt i § 1 må på forhånd være registrert gjennom melding til Fiskeridirektoratet: a) før 1. januar hvert år hvis mulig eller b) i god tid før avgang fra hjemstedshavn eller c) innen 3 dager fra endringstidspunktet dersom det er endringer i opplysninger gitt i registreringsmeldingen. Meldingen skal sendes på telefaks eller e-post og skal inneholde følgende opplysninger: Året som registreringsmeldingen gjelder for Fartøyets navn Fartøyets radiokallesignal Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Fartøyeiers navn og adresse Havområde/r det skal fiskes i Fiskeslag som er hovedmål for fisket Fartøytype Fartøyets tonnasje Fartøyets lengde Fartøyets maskinkraft. Endret ved forskrifter 26 jan 2005 nr. 142, 11 mai 2007 nr. 505, 4 jan 2011 nr. 3.

www.norskfisker.no


§ 3.Rapportering Fartøy som fisker i farvann som nevnt i § 1, skal sende de meldingene som fremgår av denne bestemmelsen. Meldingene skal sendes elektronisk til Fiskeridirektoratet. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal forvisse seg om at rapporteringssystemet fungerer tilfredsstillende. Meldinger sendt i henhold til denne forskriften anses som ikke mottatt av Fiskeridirektoratet dersom avsender ikke mottar returmelding eller returmeldingen viser meldingsstatus NAK. 1. Melding om fiskestart Melding om fiskestart skal sendes tidligst 12 timer og senest 2 timer før inngang i området. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement: Kode: Påkrevd/Valgfritt: Innhold: Meldingstype TM P COE, Melding om fiskestart Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Posisjon bredde LA P Posisjon bredde ved sending av melding, NDDMM Posisjon lengde LO P Posisjon lengde ved sending av melding, E/WDDDMM Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Planlagt fiskeri DS P Art det skal fiskes etter Fangstområde RA V ICES-område der fisket skal starte Dato PD V Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 2. Daglig fangstmelding Fangstmelding skal sendes daglig og senest kl. 1200 UTC neste dag. På dager det ikke er tatt fangst skal det rapporteres 0 i den daglige fangstmeldingen. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement: Kode: Påkrevd/Valgfritt: Innhold: Meldingstype TM P CAT, Daglig fangstmelding Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Daglig fangst CA P Fangst siden forrige COE eller CAT-melding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt. Antall fiskedager DF P Antall fiskedager i området siden fiskestart eller siste daglige fangstmelding Fangstområde RA P1 Kode for område der fangsten er tatt Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 1 Påkrevd i fiskerier der forvaltningstiltak krever det.

3. Omlastingsmelding Det er tillatt å foreta omlasting til fartøy fra medlemsstater i EU, Russland, Færøyene, Grønland, Island og Norge, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Fartøy som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting. Fartøy som har mottatt fangst fra annet fartøy skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende melding om omlasting. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement: Kode: Påkrevd/Valgfritt: Forklaring: Meldingstype TM P TRA, Melding om omlasting Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn www.norskfisker.no

369


Registreringsmerke

XR

Kvantum som skal overføres KG Overført fra TF Overført til TT Posisjon bredde LA Posisjon lengde LO Dato PD Tid PT Meldingsdato DA Meldingstid TI 1 Etter hva som er relevant. 2 Påkrevd for fartøy som avgir fangst.

V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt P1 Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra P1 Radiokallesignal på fartøyet det overføres til P2 Antatt posisjon bredde for omlasting P2 Antatt posisjon lengde for omlasting P2 Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD) P2 Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM) P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM)

4. Melding om havneanløp Fartøy som har mottatt fangst fra annet fartøy skal senest 24 timer før landing finner sted sende melding om havneanløp. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement: Kode: Påkrevd/Valgfritt: Forklaring: Meldingstype TM P POR, Melding om havneanløp Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Kyststat CS P Landingshavnens kyststat Havn PO P Navnet på havnen der det skal landes Dato PD P Antatt dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Antatt tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM) Kvantum som skal landes KG P Kvantum som skal leveres fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på kilo rund vekt. Parvis angitt Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 5. Melding om avslutning av fiske Melding om avslutning av fiske skal sendes tidligst 8 timer og senest 2 timer før fartøyet går ut av området. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement: Kode: Påkrevd/Valgfritt: Forklaring: Meldingstype TM P COX, Melding om avslutning av fiske Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Fangst CA P1 Fangst siden forrige COE eller CAT-melding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt. Antall fiskedager DF P1 Antall fiskedager i området siden fiskestart eller siste daglige fangstmelding Fangstområde RA P2 Kode for område der fangsten er tatt Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 1 Meldingen skal inneholde fangst og antall fiskedager siden forrige daglige fangstmelding. 2 Påkrevd i fiskerier der forvaltningstiltak krever det. Endret ved forskrifter 22 des 1999 nr. 1526, 29 juni 2001 nr. 1062 (i kraft 1 juli 2001), 26 jan 2005 nr. 142, 11 mai 2007 nr. 505, 4 jan 2011 nr. 3, 3 mars 2014 nr. 247.

370

www.norskfisker.no


§ 4.Straff Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til § 11 i lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket og § 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.

3. N 72° 30’ Ø 18° 00’ 4. N 72° 30’ Ø 14° 00’. Endret ved forskrift 22 des 2011 nr. 1529 (i kraft 1 jan 2012).

§ 4. (Opphevet 1 jan 2012 ved forskrift 22 des 2011 nr. 1529.)

§ 5.Ikrafttredelse Denne forskrift trådte i kraft 1. juli 1999.

FORSKRIFT OM FANGSTRAPPORTERING M.M. FOR NORSKE FARTØY SOM FISKER PÅ MIDT-ATLANTERHAVSRYGGEN Dato: FOR-1997-05-28-532 Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: 1997-05-28 Sist endret: FOR-2001-06-29-1061 fra 2001-07-01 Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om fangstrapportering mm. norske fartøy

FORSKRIFT OM BRUK AV SORTERINGSRISTSYSTEM I FISKE MED STORMASKET TRÅL DATO: FOR-2010-12-20-1786 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-20 Sist endret FOR-2015-03-17-244 ENDRER: FOR-2000-03-10-271 GJELDER FOR: Norge RETTET: 03.02.2011 KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER § 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy som fisker med stormasket trål i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62° N, i fiskevernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann. § 2. Påbud om bruk av sorteringsrist Ved fiske med stormasket trål i området og med fartøy som nevnt i § 1 skal det være innmontert sorteringsristsystem i trålen. § 3. Unntak fra påbudet om bruk av sorteringsrist Uten hinder av påbudet i § 2 kan fartøy ved bruk av redskap som oppfyller kravene til utforming slik disse fremgår av forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 11, fiske uten sorteringsrist i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 30. april i et område i Norges økonomiske sone avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N 70° 00’ Ø 14° 00’ 2. N 70° 00’ Ø 18° 00’

§ 5. Spileavstand Minste tillatte spileavstand i sorteringsristene er som følger: a) I området i Norges økonomiske sone avgrenset i sør av 62° N og i nord av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. 70° 58,50’ N 23° 00,00’ Ø (ved 4 nm grensen) 2. 71° 30,00’ N 23° 00,00’ Ø 3. 71° 30,00’ N 20° 00,00’ Ø 4. 72° 00,00’ N 17° 00,00’ Ø 5. 7 3° 40,50’ N 17° 00,00’ Ø (ved Norges økonomiske sones ytre grense), videre langs yttergrensen for Norges økonomiske sone til 6. 72° 10,78 ’N 10° 18,70’ Ø (krysningspunkt for yttergrensen for Norges økonomiske sone og yttergrensen for fiskevernsonen ved Svalbard) skal minste spileavstand i sorteringsristene være 50 mm. b) I Svalbards territorialfarvann og indre farvann, i fiskevernsonen ved Svalbard og i området i Norges økonomiske sone nord og øst for rette linjer mellom posisjonene angitt i punktene 1–5 under bokstav a) skal minste spileavstand i sorteringsristene være 55 mm. § 6. Risttyper Rist som er beskrevet i kapittel 2 kan benyttes i alle tråltyper. Ved bruk av rist som beskrevet i kapittel 2.1 i russiske firepanelstråler kan forlengelse utelates. Rist som beskrevet i kapittel 3 kan bare benyttes i russiske firepanelstråler. Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til at det kan benyttes andre risttyper enn de risttyper som er beskrevet i denne forskrift. Adgangen til å benytte andre risttyper kan bare gis etter søknad til Fiskeridirektoratet og på de vilkår som fremgår av tillatelsen. KAPITTEL 2 KRAV TIL SORTERINGSRISTSYSTEM SOM KAN BRUKES I ALLE TYPER TRÅL Kapittel 2.1. Krav til Sort-X sorteringsristsystem § 7. Materiale I hovedristene skal det brukes syrefast stål (18,12, A4). I stopperisten skal det benyttes en ramme av syrefast stål (18,12, A4) som dekkes av en armert PVC-duk. § 8. Materiale Sorteringsristsystemet, som består av en nettseksjon der ristene er montert og en forlengelse, skal monteres inn mellom trålens belg og trålens forlengelse. Ristene monteres inn i nettseksjonen ved at 1. hovedrist og stopperisten monteres stolperett og at 2. hovedrist monteres langs sideleisene. Ristene/rammene monteres sammen ved at det benyttes GM-lås.

www.norskfisker.no

371


I nettseksjonen der ristene er montert skal det monteres fløytkuler for å nøytralisere vekten av ristene, slik det fremgår av § 9 og § 10. Fløytkulene skal være 8» (200 mm) i diameter. For å holde sorteringsristsystemet i rett posisjon skal det på hver side monteres to 7 mm stålkjettinger (støttekjettinger ) som festes med GM-lås. § 9. Utforming av sorteringsristsystemet for fartøy på 30 meter største lengde og over Reglene i denne paragrafen får anvendelse for fartøy på 30 meter største lengde og over, samt russiske trålere med hovedmotor på 1000 kWt eller større som benytter russiske firepanelstråler. a) Ristene Ristene som benyttes skal ha følgende minimum lengde og bredde: 1. hovedrist: 1500 x 1167 mm, krummes (R200 ) i akterkant. 2. hovedrist: 1200 x 1167 mm, krummes (R200 ) i akterkant. Stopperist: 1800 x 1167 mm b) Nettseksjonen Nettseksjonen som bærer selve sorteringssystemet skal ha en omkrets i forkant og akterkant på 112 masker (2 x 56#) og en lengde på 39,5 masker i 135 mm maskevidde. På undersiden av nettseksjonen kan det festes en slitematte eller et slitenett på inntil 2 meters lengde dersom matten eller nettet kun festes i forkant og langs sidene. Forkant av matten eller nettet festes maskerett med forkant av 2. hovedrist. c) Forlengelsen Foran nettseksjonen som bærer sorteringssystemet skal det være montert en minimum 9,0 meter lang forlengelse. Fremste del av forlengelsen skal fortrinnsvis være laget i samme materiale og maskevidde som belgen. Forlengelsens omkrets skal være 162 masker (2 x 81 #) i forkant, skråskjært ned til den omkrets som passer til omkretsen av den sylindriske del av forlengelsen. Maskevidden skal her være minimum 135 mm. Den sylindriske del av forlengelsen skal være et rettskåret stykke med et maskeantall i omkrets på 112 masker (2 x 56 #) med minimum lengde på 19,5 masker. Maskevidden skal her være den samme som i nettseksjonen. d) Kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. hovedrist skal det være 20 fløytkuler i 1. hovedrist, 10 fløytkuler i 2. hovedrist og 10 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 436 cm. e) Kobling av støttekjetting i system uten kassett Ved kobling av støttekjetting i system uten kassett skal det være 15 fløytkuler i 1. hovedrist, 10 fløytkuler i 2. hovedrist og 10 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 424 cm. f) Kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. og 2. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. og 2. hovedrist skal det være 20 fløytkuler i 1. hovedrist, 14 fløytkuler i 2. hovedrist og 10 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 446 cm. g) Kobling av støttekjetting i system der kassett benyttes i 1. hovedrist og stenger benyttes langs 2. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der kassett benyt-

372

tes i 1. hovedrist og stenger benyttes langs 2. hovedrist skal det være 20 fløytkuler i 1. hovedrist, 12/14 fløytkuler i 2. hovedrist og 10 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 436 cm. h) Måling av øvre rammeavstand Ved måling av øvre rammeavstand skal ristsystemet være utspent med tilstrekkelig kraft, slik at ristsystemet er i naturlig utspent tilstand. Ved utspenning av ristsystemet skal det settes lik kraft på de fire øvre ytterpunktene av ristsystemet. Øvre rammeavstand måles fra innsiden av rammens overkant på 1. hovedrist til innsiden av rammens overkant på stopperisten. Målingen foretas fra midten av begge ristene. i) Dispensasjon Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til bruk av sorteringsristsystem som nevnt i § 10 for fartøy på 30 meter største lengde og over. § 10. Utforming av sorteringsristsystemet for fartøy under 30 meter største lengde Reglene i denne paragrafen får anvendelse for fartøy under 30 meter største lengde, samt russiske trålere med hovedmotor mindre enn 1000 kWt som benytter russiske firepanelstråler. a) Ristene Ristene som benyttes skal ha følgende minimum lengde og bredde: 1. hovedrist: 1000 x 1167 mm, krummes (R200 ) i akterkant. 2. h ovedrist: 750 x 1167 mm, krummes (R200 ) i akterkant. Stopperist: 1000 x 1167 mm. b) Nettseksjonen Nettseksjonen som bærer selve sorteringssystemet skal ha en omkrets i forkant og akterkant på 112 masker (2 x 56 #) og en lengde på 26 masker i 135 mm maskevidde. På undersiden av nettseksjonen kan det festes en slitematte eller et slitenett på inntil 2 meters lengde dersom matten eller nettet kun festes i forkant og langs sidene. Forkant av matten eller nettet festes maskerett med forkant av 2. hovedrist. c) Forlengelsen Foran nettseksjonen skal det være montert en minimum 7,5 meter lang forlengelse. Fremste del av forlengelsen skal fortrinnsvis være laget i samme materiale og maskevidde som belgen. Bakerste del (minimum 19,5 masker) av forlengelsen skal fortrinnsvis være laget i samme materiale som nettseksjonen. Forlengelsens omkrets skal være 140 masker (2 x 70 #) i forkant, skråskjært ned til den omkrets som passer til omkretsen av nettseksjonen. Maskevidden skal her være minimum 135 mm. d) Kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. hovedrist skal det være 15 fløytkuler i 1. hovedrist, 6 fløytkuler i 2. hovedrist og 6 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 270 cm. e) Kobling av støttekjetting i system uten kassett Ved kobling av støttekjetting i system uten kassett skal

www.norskfisker.no


det være 10 fløytkuler i 1. hovedrist, 6 fløytkuler i 2. hovedrist og 6 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 260 cm. f) Kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. og 2. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. og 2. hovedrist skal det være 15 fløytkuler i 1. hovedrist, 8 fløytkuler i 2. hovedrist og 6 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 282 cm. g) Kobling av støttekjetting i system der kassett benyttes i 1. hovedrist og stenger benyttes langs 2. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der kassett benyttes i 1. hovedrist og stenger benyttes langs 2. hovedrist skal det være 15 fløytkuler i 1. hovedrist, 8 fløytkuler i 2. hovedrist og 6 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 270 cm. h) Måling av øvre rammeavstand Ved måling av øvre rammeavstand skal ristsystemet være utspent med tilstrekkelig kraft, slik at ristsystemet er i naturlig utspent tilstand. Ved utspenning av ristsystemet skal det settes lik kraft på de fire øvre ytterpunktene av ristsystemet. Øvre rammeavstand måles fra innsiden av rammens overkant på 1. hovedrist til innsiden av rammens overkant på stopperisten. Målingen foretas fra midten av begge ristene. i) Dispensasjon Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til bruk av sorteringsristsystem som nevnt i § 10 for fartøy på 30 meter største lengde og over. § 11. Fiskeutslipp I trålens overpanel skal det være et fiskeutslipp for å lede bort utsortert fisk fra fangstredskapen. Fiskeutslippet utformes slik at nettet over der hvor ristene er montert fjernes helt. Kapittel 2.2. Krav til enkelt sorteringsristsystem (modifisert Sort-V) § 12. Materiale Det skal benyttes syrefast stål (18,12, A4) i sorteringsristen og sorteringsristkassetten. § 13. Montering Sorteringsristsystemet, som består av en nettseksjon der sorteringsrist eller sorteringsristkassett, løftepanel, ledepanel og en forlengelse er montert, skal monteres inn mellom trålens belg og trålens forlengelse eller sekk. I en to-panels nettseksjon skal sorteringsrist systemet monteres på følgende måte: 1) Sorteringsrist eller sorteringsristkassett, løftepanel og ledepanel monteres inn i nettseksjonen som vist på figur 1, 2, 6c og 6d i vedlegg 3. Sorteringsristens fremre 130 cm eller sorteringsristkassettens fremre 135 cm innmonteres over en seksjonslengde på maksimalt 112 cm uten sorteringsristkassett og 118 cm med sorteringsristkassett målt på strukket lin fra sorteringsristens eller sorteringsristkassettens festepunkt (A1 og A2/B1 og B2) (figur 6a–d i vedlegg 3) mot sideleis til tangerende punkt på lin i forkant av sorteringsristen eller sorteringsristkassetten.

2) For å holde sorteringsristsystemet i rett posisjon skal det på hver side monteres en 7 mm stålkjetting eller tau av typen Dynex, Spectra eller tilsvarende, som festes til sorteringsristens eller sorteringsristkassettens øvre fremre hjørner og i sideleisen (sammenføyning mellom overpanelet og underpanelet) bak risten som vist på figurene 1, 2 og 9 i vedlegg 3. 3) I nettseksjonen der sorteringsristen eller sorteringsristkassetten er montert, skal det monteres fløytkuler for å nøytralisere vekten av sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, slik det fremgår av § 14 e). Fløytkulene skal være 8″ (200 mm) i diameter. I en fire-panels nettseksjon skal sorteringsristsystemet monteres på følgende måte: 1) Sorteringsrist eller sorteringsristkassett, løftepanel og ledepanel monteres inn i nettseksjonen som vist på figur 1–3 i vedlegg 3.1. Sorteringsristen monteres i henhold til skisse i figur 3 og 4 i vedlegg 3.1. Innmontering i lengderetning over 1450 mm (ca. 10,5#) uten kassett og 1600 mm (ca. 11,5#) med kassett. Antall masker sorteringsristen innmonteres over i T-retning skal være 18 masker uten kassett og 18,5 masker med kassett. 2) I nettseksjonen der sorteringsristen eller sorteringsristkassetten er montert, skal det monteres fløytkuler for å nøytralisere vekten av sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, slik det fremgår av § 14 e). Fløytkulene skal være 8″ (200 mm) i diameter. Endret ved forskrifter 5 feb 2013 nr. 151, 17 mars 2015 nr. 244.

§ 14. Utforming av sorteringsristsystemet a) Risten og kassetten Risten som benyttes skal ha følgende minimum lengde og bredde: Ramme lengde: 1650 mm Ramme bredde: 1234 mm Kassetten som kan benyttes skal ha følgende lengde og bredde: Kassettlengde: 1880 mm Kassettbredde: 1360 mm. b) Nettseksjonen To- og firepanels nettseksjon skal være utformet som vist i vedlegg 3 figurene 1 - 4 (to-panel) eller vedlegg 3.1 figur 1 (fire-panel). En to-panels nettseksjon skal utformes på følgende måte: 1) Nettseksjonen skal ha en maskevidde på 135 mm. Nettseksjonen skal bestå av 2 deler, en skråskåret nettseksjon foran en rettskåret nettseksjon. 2) Den skråskårne nettseksjonens omkrets skal være 160 masker (2 x 80 masker) i forkant, skråskåret ned til 100 masker (2 x 50 #). I denne delen av forlengelsen skal det fortrinnsvis benyttes samme maskevidde og materiale som i belgen, men med dobbel tråd. Bakerste del av nettseksjonen skal gå over i en rettskåret del med en omkrets på 104 masker (2 x 52 #) og med en minimum lengde på 22,5 masker. I bakerste del av forlengelsen kan det benyttes P.E. (courlene) eller P.A. (nylon) som materiale. 3) Den rettskårne nettseksjonen hvor sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, løftepanelet, ledepanelet og støttekjettingene/støttetauene skal være innmontert, skal være formet som en sylinder med omkrets i forkant og bakkant på 104 masker (2 x 52#) og en lengde på 60 masker i minimum 135 mm maskevidde.

www.norskfisker.no

373


4) På undersiden av nettseksjonen kan det festes en slitematte eller et slitenett på inntil 2 meters lengde dersom matten eller nettet kun festes i forkant og langs sidene. Forkant av matten eller nettet festes i forkant 1 meter fremfor sorteringsristens bakkant. En fire-panels nettseksjon skal være utformet på følgende måte: 1) Nettseksjonen skal ha en maskevidde på 135 mm. Nettseksjonen skal bestå av 2 deler, en skråskåret nettseksjon foran en rettskåret nettseksjon. 2) Den skråskårne delen av nettseksjonen skal bestå av fire sider for kobling mot to- eller fire-panels trålbelg. Den skal ha en omkrets i forkant på 4 x 40 frie masker (160 frie masker) skråskjæres ned til 4 x 26 frie masker i bakkant (104 frie masker). For overgang til to-panels trålbelg skal sidepanelene skråskjæres fra 26 frie masker i bakkant til 0 frie masker i forkant. Omkretsen i forkant vil da være 2 x 80 frie masker (totalt 160 frie masker). I denne delen av forlengelsen skal det fortrinnsvis benyttes samme maskevidde og materiale som i belgen, men med dobbel tråd. 3) Den rettskårne delen av nettseksjonen hvor sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, løftepanelet og ledepanelet skal være innmontert, skal være formet med fire like store sider, med omkrets på 4 x 26 frie masker (totalt 104 frie masker) og en lengde på 50,5 masker i minimum 135 mm maskevidde. 4) På undersiden av nettseksjonen kan det festes en slitematte eller et slitenett på inntil 2 meters lengde dersom matten eller nettet kun festes i forkant og langs sidene. Forkant av matten eller nettet festes i forkant 1 meter fremfor sorteringsristens bakkant. c) Løftepanel Løftepanelet i en to-panels nettseksjon skal være innmontert i underpanelet og langs stolpe opp mot sideleis. Deretter skal løftepanelet være montert langs 6 masker i sideleis før det monteres ned langs stolpe mot bunnen i underpanelet. Det skal være 4 masker mellom bakerste punkt for løftepanel langs leis og fremre hjørner av sorteringsrist. Maskevidden i løftepanelet skal være maksimum 60 mm, og løftepanelet skal ha en minimum og maksimum bredde på henholdsvis 45 masker i for- og bakkant og 115 masker på midten. Under løftepanelets fremre del skal det være montert 5 fløytkuler. Løftepanelet skal være laget i P.E. (courlene), jf. figur 7, vedlegg 3. Løftepanelet i en fire-panels nettseksjon skal lages av kvadratmasket lin eller nett med maksimum maskevidde på 80 mm og minimum 60 mm. Løftepanelet skal være innmontert i underpanelet og opp langs stolpene til midten av sidepanelene for så å følge stolpene ned til bunnpanelet. Det skal være 6 masker mellom toppen av løftepanelet til fremre hjørner av sorteringsristen. Løftepanelet skal ha en maksimum bredde tilsvarende ristens bredde. Under midten av løftepanelet skal det være montert tre fløytkuler på 8 tommer (200 mm) jevnt fordelt i panelets bredde. Løftepanelet skal være laget i P.E. (courlene). d) Ledepanel Ledepanelet i en to-panels nettseksjon skal ha en bredde på 60 masker og en lengde som tilsvarer lengden av stolpene i nettseksjonen det er montert langs, pluss 10 %. Ledepanelet skal ha en maskevidde på maksimum 60 mm og skal være laget i P.E. (courlene), jf. figur 8 i vedlegg 3.

374

Ledepanelet i en fire-panels nettseksjon skal ha en maksimum bredde tilsvarende ristens bredde og en lengde som tilsvarer lengden av stolpene i nettseksjonen det er montert langs. Ledepanelet skal lages i kvadratmasket lin eller nett og skal ha en maskevidde på maksimum 80 mm og minimum 60 mm og skal være laget i P.E. (courlene). e) Fløytkuler For å nøytralisere vekten av sorteringsristen og/eller sorteringsristkassetten skal det benyttes fløytkuler. Ved bruk av sorteringsrist uten sorteringsristkassett, skal det benyttes totalt 17 fløytkuler hvor 7 kuler monteres langs forkant av risten og 5 kuler på hver side langs maskeleisen ved fiskeutslippet fra ristens fremre hjørner og bak mot ledepanelet. Ved bruk av rist med kassett skal det i tillegg monteres 6 kuler festet til sidene på kassetten, hvor en fester 3 kuler på hver side. Kulene skal monteres tett og skal sitte rett over sidene på sorteringsristen eller sorteringsristkassetten. f) Støttekjettinger/støttetau I en to-panels nettseksjon skal det på hver side av sorteringsristen eller sorteringsristkassetten monteres en støttekjetting eller et støttetau som beskrevet i § 13 andre ledd nr. 2. Kjettingene eller tauene skal monteres i sorteringsristens eller sorteringsristkassettens øvre hjørner og bakover for feste i sideleis (sammenføyning mellom overpanelet og underpanelet.). Støttekjettingene eller støttetauene skal være festet i leisen 0 til 35 cm foran bakenden på nettseksjonen. Lengden på støttekjettingen eller støttetauene skal være 112 cm uten kassett og 118 cm med sorteringsristkassett pluss lengden fra sorteringsristen eller sorteringsristkassettens festepunkt i leis til støttekjettingens eller støttetauets festepunkt i leis. For å ha et stødig festepunkt til støttekjetting eller støttetau i leis, kan det bendsles fast en 20 til 25 cm lang kjetting fra bakenden av nettseksjonen og forover. Lengden på støttekjettingen eller støttetauet måles fra innsiden av enden av GM-lås på risten til innsiden av enden av GM-lås som er festet i leis. Endret ved forskrifter 5 feb 2013 nr. 151, 17 mars 2015 nr. 244.

§ 15. Fiskeutslipp I trålens overpanel skal det være et fiskeutslipp for å lede bort utsortert fisk fra fangstredskapen. Fiskeutslippet utformes slik at alt lin mellom maskeleisene fra ristens fremre hjørner og bak til ledepanelets bakre hjørner skal være fjernet. KAPITTEL 2.3. KRAV TIL FLEKSIBELT SELEKSJONSSYSTEM (FLEKSIRIST) § 16. Materiale Fleksiristene skal være laget i sort fiberarmert polyamid (nylon) og gummi. § 17. Utforming av fleksiristene a) Ristene Ristene skal være utformet som vist i figur 4, vedlegg 7. Ristene som benyttes skal ha følgende minimum lengde og bredde: Lengde 1500 mm (målt på spilene) Bredde 955 mm (målt på tverrbånd)

www.norskfisker.no


Spiletykkelse, maksimum 20,5 mm. b) Nettseksjonen Nettseksjonen skal være utformet som vist i figur 1, vedlegg 7. Nettseksjonen hvor ristene og ledepanelet er montert skal ha en maskevidde på 135 mm. Nettseksjonen skal bestå av en sylindrisk del som skal være rettskjært og en kjegleformet del som skal være skråskjært. Den kjegleformete, skråskjærte delen skal ha en omkrets i forkant på totalt 160 masker (2 x 80 masker) skråskjæres ned til totalt 100 masker i bakkant (2 x 50 masker). Dette gir en lengde på 45 masker for den skråskjærte delen. Den sylindriske, rettskjærte delen av nettseksjonen skal ha en omkrets på totalt 100 masker (2 x 50 masker) og en minimum lengde på 70 masker. c) Ledepanel Ledepanelet skal være utformet som vist i figur 5, vedlegg 7. Ledepanelet skal ha en maskevidde på maksimum 60 mm. Bredden skal være 60 masker med maskevidde 60 mm, eller tilsvarende bredden av 60 masker med 60 mm maskevidde målt på strukket lin. I for- og bakkant av ledepanelet kan det lages en overgang til rister/ nettseksjon. Overgangen kan være inntil 2 masker lang (N-retningen)* med masker tilpasset overgangen fra nettseksjon til ledepanel (maskevidden her skal ikke overstige 140 mm). Lengden på ledepanelet inkludert overgang skal tilsvare lengden av strukket lin i nettseksjonen det monteres langs, pluss 10 %. * Betegnelsene N, B, og T er internasjonale standarder redskapsindustrien bruker som viser hvilken retning linet skal kuttes i, se også vedlegg 7. d) Fiskeutslipp I nettseksjonens rettskjærte del skal det være fiskeutslipp i over- og underpanelet. Fiskeutslippet utformes som vist på figur 2, vedlegg 7. Alt lin i det indikerte området skal fjernes. Det skal lages en leis på 2 masker i fiskeutslippets langsgående (N-retningen) kanter. § 17. Utforming av fleksiristene a) Ristene Ristene skal være utformet som vist i figur 4, vedlegg 7. Ristene som benyttes skal ha følgende minimum lengde og bredde: Lengde 1500 mm (målt på spilene) Bredde 955 mm (målt på tverrbånd) Spiletykkelse, maksimum 20,5 mm. b) Nettseksjonen To- og firepanels nettseksjon skal være utformet som vist i vedlegg 7 figurene 1, 2 og 5 (to-panel) eller vedlegg 3.1 figur 1 (fire-panel). En to-panels nettseksjon skal utformes på følgende måte: 1) Sorteringsristsystemet nettseksjonen skal ha en maskevidde på 135 mm. Nettseksjonen skal bestå av 2 deler, en skråskåret nettseksjon foran en rettskåret nettseksjon. 2) Den skråskårne delen av nettseksjonen skal ha en omkrets i forkant på totalt 2 x 80 masker (160 masker), og skjæres ned til 2 x 50 masker i bakkant (100 masker). Dette gir en lengde på 45 masker. 3) Den rettskårne delen av nettseksjonen hvor sorteringsrister, ledepanel og fiskeutslipp skal være innmontert,

skal ha en omkrets på totalt 2 x 50 masker (100 masker) og en minimum lengde på 70 masker. En fire-panels nettseksjon skal utformes på følgende måte: 1) Sorteringsristsystemet nettseksjonen skal ha en maskevidde på 135 mm. Nettseksjonen skal bestå av 2 deler, en skråskåret nettseksjon foran en rettskåret nettseksjon. 2) Den skråskårne delen skal bestå av fire like store sider og skal gi en omkrets i forkant på 4 x 40 frie masker (160 frie masker) for kobling mot fire-panels trålbelg, og skjæres ned til 4 x 24 frie masker (96 frie masker) i bakkant. Dette gir en lengde på 45 masker. For overgang til to-panels trålbelg skal sidepanelene skråskjæres fra 26 frie masker i bakkant til 0 frie masker i forkant. Omkretsen i forkant vil da være 2 x 80 frie masker (160 frie masker). 3) Den rettskårne delen av nettseksjonen hvor sorteringsrister ledepanel og fiskeutslipp skal være innmontert, skal ha en omkrets på 4 x 24 frie masker (96 frie masker) og en minimum lengde på 40,5 masker. c) Ledepanel Ledepanelet i en to-panels nettseksjon skal ha en bredde på 60 masker og en lengde som tilsvarer lengden av stolpene i nettseksjonen det er montert langs, pluss 10 %. Ledepanelet skal ha en maskevidde på maksimum 60 mm og skal være laget i P.E. (courlene). Ledepanelet i en fire-panels nettseksjon skal ha en maksimum bredde tilsvarende ristens bredde og en lengde som tilsvarer lengden av stolpene i nettseksjonen det er montert langs. Ledepanelet skal lages i kvadratmasket lin eller nett og skal ha en maskevidde på maksimum 80 mm og minimum 60 mm og skal være laget i P.E. (courlene). d) Fiskeutslipp I nettseksjonens rettskårne del skal det være fiskeutslipp i over- og underpanelet. Fiskeutslippet utformes som vist i vedlegg 7 figur 2 og vedlegg 7.1 figur 1. Alt lin i det indikerte området skal fjernes. På to-panels nettseksjon skal det lages en leis på 2 masker i fiskeutslippets langsgående (N-retningen) kanter. Endret ved forskrift 17 mars 2015 nr. 244.

§ 18. Montering Sorteringsristsystemet, som består av en forlengelse, en nettseksjon, to sorteringsrister og to ledepanel, skal monteres inn mellom trålens belg og trålens forlengelse eller sekk som vist i vedlegg 7 og 7.1. Ledepanelene skal monteres inn i nettseksjonen som vist i vedleggene. Ledepanelenes forkant skal festes til ristenes sjakler. Ledepanelenes bakkant skal festes til bakkant av fiskeutslippet. Ledepanelenes sider festes til nettseksjonens sider. Hver sorteringsrist skal være innmontert over 8 hele masker. Disse maskene skal ikke overstige 132 cm målt fra midt på første knute i første maske til midt på siste knute i siste maske. Første og siste knute er de knutene som er i knuterekken, i T-retningen, fra endene av maskene som er montert til endene på risten. Disse knuterekkene skal danne utgangspunkt for tellingen av masker vedrørende sorteringsristenes innmontering i nettseksjonen, se vedlegg 7 figur 6. For to-panels nettseksjon skal det være 9 frie masker fra hjørnet av sorteringsristen og videre maskerett i T-retningen til sideleis, vedlegg 7 figur 5 og 6. Avstanden

www.norskfisker.no

375


mellom sorteringsristene skal være totalt 7 masker talt fra bakkant av fremste rist til forkant på bakerste rist. For fire-panels nettseksjon skal det være 18 frie masker i T-retning fra enden av sorteringsristen til maskerekken som tangerer masken som er montert til bakkanten av sorteringsristen. Avstanden mellom sorteringsristene skal være totalt 7 masker talt fra bakkant av fremste rist til forkant på bakerste rist. Det kan benyttes et tilstrekkelig antall fløytkuler for å nøytralisere ristenes vekt i vann under forutsetning av at det benyttes samme type kuler med likt antall på hver side, og at de festes i sideleisene på to-panels nettseksjon og midt på sidepanelene i fire-panels nettseksjon. Det kan lages utslipp for stein, svamp eller lignende i underpanelet av nettseksjonen. Utslippet skal da være minimum ti åpne masker foran fremre festepunkt til risten i underpanelet og skal ha en maksimum bredde lik ristens bredde. Det er ikke tillatt å ha noen form for slitematter festet til underpanelet i nettseksjonen hvor sorteringsristene er montert. Ved en eventuell stenging av utslippet for stein, svamp eller lignende kan det benyttes nett eller slitematte festet til undersiden av utslippet. Endret ved forskrift 17 mars 2015 nr. 244.

KAPITTEL 3. KRAV TIL SORTERINGSRISTSYSTEM SOM KUN KAN BENYTTES I RUSSISK FIREPANELSTRÅL § 19. Materiale Det kan benyttes vanlig stål, rustfritt stål eller glassfiber til produksjon av sorteringsrister. § 20. Montering Sorteringsristen monteres mellom den kjegleformede og den sylindriske delen av trålposen. Omkretsen av trålposens kjegleformede del skal tilsvare omkretsen på sorteringsristsystemet. § 21. Utforming av sorteringsristsystemet a) Sorteringsristen Minste lengde og bredde i sorteringsristen skal være følgende: 1,5 x 1,2 meter på fartøy med hovedmotor på 1000 kWt og større. 1,2 x 1,0 meter på fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kWt. b) Nettseksjonen På fartøy med hovedmotor på 1000 kWt og større, skal omkretsen av nettseksjonen være 76 frie masker, seksjonslengden skal være 43,5 frie masker med maskevidde ikke mindre enn 135 mm. På fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kWt, skal omkretsen av nettseksjonen være 64 frie masker. Seksjonslengden skal være 37,5 frie masker med maskevidde ikke mindre enn 135 mm. I underpanelet kan det monteres en 2 meter lang slitematte forutsatt at den kun er festet i forkant og langs sidene. Forkanten på slitenettet skal festes parallelt med bakenden på sorteringsristen.

376

c) Ledepanelet På fartøy med hovedmotor på 1000 kWt og større skal ledepanelets lengde være 1,6 meter og ledepanelets bredde være 3,1 meter. Antallet masker bestemmes ut fra størrelsen på maskevidden som benyttes. Avviket i størrelsen på ledepanelet målt på strukket lin skal ikke overstige +/10 %. På fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kWt skal ledepanelets lengde være 1,3 meter, og ledepanelets bredde være 2,5 meter. Antallet masker bestemmes ut fra størrelsen på maskevidden som benyttes. Avviket i størrelsen på ledepanelet målt på strukket lin skal ikke overstige +/10 %. d) Løftepanelet På fartøy med hovedmotor på 1000 kWt og større skal løftepanelets lengde være 3,1 meter og løftepanelets bredde være 3,1 meter. Avviket i størrelsen på løftepanelet målt på strukket lin skal ikke overstige +/- 10 %. På fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kWt skal løftepanelets lengde være 2,6 meter og løftepanelets bredde være 2,6 meter. Avviket i størrelsen på løftepanelet målt på strukket lin skal ikke overstige +/- 10 %. e) Fiskeutslippet Fiskeutslippet skal være fullstendig åpen over sorteringsristen og ledepanelet. § 22. Flottører Systemet som benyttes av fartøy med hovedmotor på 1000 kWt og større skal utstyres med maksimum 16 flottører, hver med diameter på 200–220 mm. Systemet som benyttes av fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kWt skal utstyres med maksimum 13 flottører, hver med diameter på 200–220 mm. § 23. Montering av sorteringsristen i sorteringsristsystemets nettseksjon Sorteringsristen skal dekke minst halvparten av sorteringsristsystemets nettseksjon. § 24. Montering av løftepanelet Løftepanelet skal dekke minst halvparten av sorteringsristsystemets nettseksjon. Løftepanelet skal ikke monteres mer enn seks masker fra forkant av sorteringsristen. KAPITTEL 4. STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 25. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtreder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 § 61, § 64 og § 65, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og § 9 og lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 26. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 10. mars 2000 nr. 271 om bruk av sorteringsristsystem i fiske med torsketrål (120 mm og 135 mm maskevidde).

www.norskfisker.no


FORSKRIFT OM OPPLYSNINGSPLIKT I FISKET DATO: FOR-2003-01-22-57 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2003-02-01, 2003-05-01 SIST-ENDRET: FOR-2012-05-25-452 ENDRER: FOR-1990-09-05-728 GJELDER FOR: Norge § 1. Formål Formålet med forskriften er å sikre de opplysninger som er nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser gjennom ressurskontroll, kvotekontroll og en optimal fiskeristatistikk. § 2. Virkeområde Denne forskrift gjelder landing av fisk fra norske fartøy og omfatter enhver som mottar eller kjøper slik fisk.   Denne forskrift gjelder også alle tilfeller der fisk landes fra utenlandsk fartøy, herunder landing av fisk som behandles i samsvar med regler om tollager eller transitt gjennom Norge.   Forskriften gjelder for fisk som landes direkte fra tollager i annet lands tollområde. Denne forskrift gjelder ikke for fisk som har vært innført i annet lands tollområde.   Forskriften er ikke til hinder for elektronisk føring og behandling av opplysningene etter regler fastsatt av Fiskeridirektoratet. § 3. Definisjoner Med fisk menes i denne forskrift alle viltlevende marine ressurser samt produkter herav, men med unntak for anadrome laksefisk. Med landing menes i denne forskrift alle tilfeller der fisk losses fra fiskefartøy, herunder overført fra et fartøy til et annet. Med landing menes også videre lossing av fisk fra fartøy som transporterer fisk, så som kjøperfartøy, transportfartøy, produksjonsfartøy med videre. Med landing menes også opptak av fisk fra lås/steng samt opptak direkte fra annet fartøys fiskeredskap til transportfartøy, produksjonsfartøy med videre dersom dette er tillatt. Umiddelbar sløying av bunnfisk inngår som en del av landingen. Med omsetning menes i denne forskrift omsetning av fisk i første hånd, det vil si den omsetningen som til enhver tid reguleres av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk og forskrifter gitt i medhold av denne. Med den som lander menes i denne forskrift den ansvarshavende om bord på fartøyet som losser fisk, uansett om det er fra fiskefartøyet eller annet fartøy. Med mottaker menes i denne forskrift enhver som mottar fisk. Endret ved forskrifter 15 jan 2009 nr. 45, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 16 jan 2012 nr. 65.

§ 4. Landingsopplysninger Ved landing inntrer plikt til å gi landingsopplysninger.   Den som lander skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer, fartøynavn, registreringsmerke, radiokallesignal og flaggstat.   Mottaker skal identifiseres med firmanavn, organisa-

sjonsnummer og mottaksstedets godkjenningsnummer. Om det er et fartøy skal i tillegg navn, registreringsmerke og radiokallesignal oppgis.   Landingen skal identifiseres med landingsdato, angitt som den dato landingen er fullført, art, produkttilstand, konserveringsmåte, størrelsessammensetning, vektavlesning, nøyaktig kvantum, fangstdato, angitt som den siste dato med fangst på turen, sone, fangstfelt, redskap og kvotetype. Fangstdagbokens nummer og turens nummer skal oppgis.   Ved landing av trålfangst til industriformål skal bifangstkvantum av sild angis i merknadsrubrikk. Ved landing av hestmakrellfangst/fisk til industriformål skal bifangstkvantum av makrell spesifiseres i merknadsrubrikk.   Det skal angis om landingen er en dellanding og hvor andre deler av fisken er landet eller skal landes.   Opplysninger om fisk fanget i forskjellige soner og fangstår, og på forskjellige kvotetyper, skal gis hver for seg.   Når Fiskeridirektoratet har gitt dispensasjon fra bestemmelsene om veiing av fisk etter § 7 femte ledd, andre, tredje og fjerde punktum, skal landingen identifiseres med landingsdato, art, produkttilstand, størrelsessammensetning, estimert kvantum, fangstfelt, redskap og kvotetype. Når det er gitt dispensasjon etter § 7 femte ledd andre, tredje og fjerde punktum, skal fisker sende en melding til Fiskeridirektoratet før anløp havn på den måte og med den tidsfrist som Fiskeridirektoratet bestemmer. Endret ved forskrift 16 juni 2009 nr. 655.

§ 5. Omsetningsopplysninger Ved omsetning inntrer plikt til å gi omsetningsopplysninger.   Selger skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer, fartøynavn, registreringsmerke, radiokallesignal og flaggstat.   Kjøper skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer.   Omsetningen skal identifiseres med omsetningsdato, art, produkttilstand, størrelsessammensetning, kvantum og pris. § 6. Hvordan opplysningene skal gis Landingsseddel og sluttseddel utarbeides av salgslaget og godkjennes av Fiskeridirektoratet. Det enkelte salgslag kan ved behov kreve relevante tilleggsopplysninger ført på seddelen. Ved landing skal mottaker straks etter landing fylle ut landingsseddel som inneholder landingsopplysninger og entydig henvisning til alle tidligere sedler for fisken. Seddelen skal undertegnes av mottaker eller dennes representant, og den som lander før denne forlater mottaksstedet. Ved landing der omsetning skjer samtidig, skal mottaker straks etter landing fylle ut sluttseddel som inneholder landingsopplysninger, omsetningsopplysninger og entydig henvisning til alle tidligere sedler for fisken. Seddelen skal undertegnes av mottaker eller dennes representant, og den som lander før denne forlater mottaksstedet. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller tillate at den som lander fangst selv kan fylle ut seddel som inneholder landingsopplysninger straks etter at han ankommer

www.norskfisker.no

377


mottaksstedet. Mottaker eller dennes representant skal straks etter at han ankommer mottaksstedet, fylle ut seddel som inneholder omsetningsopplysninger og entydig henvisning til tidligere seddel. Ved omsetning etter at landing har funnet sted, skal kjøper straks etter omsetning fylle ut sluttseddel. Seddelen skal inneholde omsetningsopplysninger, entydig henvisning til alle landingssedlene for hver varelinje, og undertegnes av kjøper og den som har fisket. Salgslaget kan fylle ut sluttseddel på kjøperens vegne og kan gi dispensasjon fra kravet om underskrift fra den som har fisket. Ved landing fra norsk fartøy i utlandet eller til utenlandsk fartøy, påligger mottakers ansvar etter andre og tredje ledd samt kjøpers ansvar etter fjerde ledd, den som lander. Sedlene undertegnes av den som lander. Mottakskvittering eller kjøpskvittering skal vedlegges sedlene. Seddelen oversendes salgslaget umiddelbart etter utfylling. Endret ved forskrifter 16 juni 2009 nr. 655, 25 mai 2012 nr. 452.

§ 7. Veieplikt Enhver som mottar fisk skal ha egnet vekt godkjent av Justervesenet. Slik vekt skal ha display eller tilsvarende tydelig avlesningsmulighet plassert ved vekten. Den som lander skal til enhver tid ha uhindret adgang til vekten og veid kvantum skal kunne avleses direkte. Fiskeridirektoratet avgjør spørsmål om egnethet med videre etter dette ledd.   All fisk skal veies fortløpende ved landing. Ved første gangs landing av levende fisk, men ikke skalldyr og bløtdyr, fra fiskefartøyet til restitusjonsmerd kan vekten fastsettes ved at all fisk telles og et representativt utvalg fisk veies for å fastsette gjennomsnittsvekt per individ. Ved landing i utlandet eller til utenlandsk fartøy er den som lander ansvarlig for at fisken veies.   Ved landing av pelagisk fanget råstoff til konsum skal råstoffet veies fortløpende i tilknytning til landingsstedet før sortering/pakking.   Vekt til bruk ved veiing etter tredje ledd, skal ha mer enn ett telleverk, hvor det ene skal være en totalteller som løper kontinuerlig, og som ikke kan nullstilles uten å bryte Justervesenets forsegling. Totaltelleren skal ha kapasitet til å vise minimum 8 siffer uten desimaler med en minste deling på 10 kilo eller mindre. Slavedisplay fra indikator skal være montert utendørs ved mottaksstedet slik at det er godt synlig og lesbart fra styrehus på det leverende fartøy. Veid kvantum skal ved landing kunne leses av fortløpende i slavedisplayet. Ved bruk av båndvekt skal transportbånd og/eller veiebånd automatisk stoppe dersom indikator ikke er i stand til å registrere innveid kvantum.   Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene om veiing av fisk. Det kan dispenseres fra bestemmelser i andre ledd første punktum for fartøy under 15 meter største lengde som lander fisk på steder der det ikke finnes registrerte kjøpere i første hånd. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon skal det blant annet legges vekt på lokale værforhold, om fartøyet må passere utsatte havområder og gangtid til nærmeste mottak. Fiskeridirektoratet kan sette vilkår for dispensasjoner. Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), 16 juni 2009 nr. 655.

378

§ 8. Landingsjournal, merking og sporbarhet Mottaker skal fortløpende føre landingsjournal med opplysninger om enhver mottatt landing. Likeledes skal mottaker i landingsjournalen fortløpende føre ethvert uttak av fisk fra mottatt landing.   Journalen skal føres slik at det er entydig sporbarhet mellom fisk som er mottatt og ethvert uttak av slik fisk. Entydig henvisning til landingsseddel og sluttseddel skal føres i journalen.   All fisk som mottas uten å være omsatt skal merkes. Fisken skal merkes slik at den entydig kan knyttes til vedkommende landing. Fiskeridirektoratet kan sette vilkår om at landingen skal lagres separat, om plikt til å ha tegninger av lagerrom samt om dokument med oversikt over hvordan fangst er stuet.   Fiskeridirektoratet kan gi nærmere bestemmelser eller fatte vedtak om landingsjournal, merking av fangst og separat lagring som nevnt i første og tredje ledd. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i første, annet og tredje ledd og fra bestemmelser gitt i medhold av fjerde ledd første punktum. Endret ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006).

§ 9. Ansvarlighet Den som lander, mottaker og kjøper er ansvarlige for at seddel er korrekt utfylt og at opplysningene er riktige. Ved landing i utlandet er den som lander alene ansvarlig for at seddel er korrekt utfylt og for at opplysningene er riktige.   Mottaker er ansvarlig for at alle pliktige opplysninger er ført i journalen og for at de er riktige. § 10. Oppbevaringsplikt Mottaker skal oppbevare landingsjournalen på mottaksstedet i minst 5 år. Det samme gjelder kopi av underskrevne sedler. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kjøper. Dersom det enkelte salgslag ved ikrafttredelse av denne forskrift har bestemt at mottaker eller kjøper skal oppbevare originale sedler, skal dette fortsatt gjelde.   Fartøy som plikter å føre fangstdagbok og forenklet fangstdagbok skal oppbevare kopi av underskrevne sedler i minst 5 år, hvorav minst 2 år om bord i fartøyet.   Øvrige fartøy som er registrert i merkeregisteret skal oppbevare kopi av underskrevne sedler i minst 5 år hvorav minst 3 måneder om bord i fartøyet. Plikten til å ha kopi av underskrevne sedler om bord gjelder ikke åpne fartøy under 10 meter største lengde.   Oppbevaringsplikten utover minstetiden om bord, oppfylles ved fortsatt oppbevaring om bord, eller på rederikontor, rederens bopel, hos forretningsfører eller lignende. § 11. Delegering Fiskeridirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser om innholdet i de enkelte paragrafer, samt nærmere bestemmelser om utfylling og innsending av sedlene. § 12. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til § 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og § 9 i lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk. Inndragning kan skje med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.

www.norskfisker.no


II. IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSBESTEMMELSER Denne forskrift trådte i kraft fra 1. februar 2003. Unntatt er forskriften § 7 fjerde ledd tredje punktum som trådte i kraft fra 1. mai 2003. III. OPPHEVELSE Forskrift av 5. september 1990 nr. 728 om sluttseddel/ bryggeseddel og mottaksjournal oppheves.

REGLER OM FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN Etter forskrift om åpning for fiske etter anadrome lakse­ fisk er fiske i sjøen tillatt til bestemte tider og på de steder som er fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Fiske med stang og håndsnøre og bruk av laksedorg og oter etter laks, sjøørret og sjørøye fra båt i sjøen er fritt for alle. På strekningen f.o.m. Rogaland t.o.m. Troms er bruk av laksedorg og oter forbudt. Fiske med faststående redskaper er knyttet til grunneierretten. Tillatte faststående redskaper er kilenot, lakse­verp (sitjenot) og krokgarn. Alle andre faststående redskaper er forbudt. I sjøen har grunneieren enerett til fiske­med faststående redskaper så langt hans grunn går. TRÅDTYPER Til fangst av anadrome laksefisk med bundne redskaper er det bare tillatt å benytte tråd av spunnen nylon (tråd med tynnere enkeltfilamenter enn 10 denier). Det er likevel tillatt å benytte multimonotråd i fangstdelen krokgarn. Til fangst av anadrome laksefisk med bundne red­skaper, herunder ledegarn, er det bare tillatt å benytte maske­vidde som er minst 5,8 cm (10 omfar), målt fra knutes til knutes midtpunkt i våt tilstand. I ledegarnet til kilenot og krokgarn, og i ledeenheten til lakseverp (sitjenot), er det bare tillatt å bruke tråd som er minst 1,1 mm tykk (210/8x3, norsk tråd nr. 8. I fangstdelen til krokgarn er det bare tillatt å benytte tråd som er minst 0,70 mm tykk (210/4x3, norsk tråd nr. 4, multi­mono 1,5x10). I fangstdelen til kilenot, og i fangsten­heten til lakseverp (sitjenot), er det bare tillatt å benytte tråd som er minst 0,95 mm tykk (210/7x3, norsk tråd nr. 7. LEDERGARN TIL KILENOT OG KROKGARN (KILEGARN) Ledegarn til kilenot og krokgarn (landgarn, beiegarn, skygarn, forgarn, landvegg), skal ha ledende funksjon og skal ikke fange fisk. Ledegarnet kan ha varierende lengde, men skal for enkle krokgarn ikke være kortere enn 20 m. Det er ikke tillatt å bruke annet enn garn som ledegarn (f.eks. tre, netting o.l.). Holmer, skjær o.l. kan ikke erstatte ledegarnets funksjon. Den innerste forankring av ledergarnet kan være fri fra land, men garnet skal likevel settes i nær tilknytning til land, skjær eller landnær båe.

KILENOT En kilenot er et flytende, bundet redskap som fanger etter ruseprinsippet. Ingen del av redskapet er beregnet på å maske fisken. Redskapen skal være sammensatt av ledegarn og en fangstdel av bundet materiale. Fangst­delen skal ha sidevegger og bunn, og en eller flere kiler (kalver) som danner en spalteformet inngang til fangstkammeret. Fangstdelen blir holdt utspent av en eller ­flere stenger og iler med blåser (kagger). En enkelnot har inngang for fisken på den ene siden­av ledegarnet, og har ett eller to fangstkammer. En dobbelnot har inngang for fisken på begge sider av ledegarnet og har ett til fire fangstkammer. Fangstdelen skal være plassert i tilnærmet rett vinkel på ledegarnet, eller i forlengelsen av ledegarnet. En enkel kilenot kan kombineres med et enkelt krokgarn («pantentnot»), men følger da de fisketidsbestemmelser som gjelder for krokgarn. KROKGARN Et krokgarn skal være sammensatt av et ledegarn og et fangstgarn. Krokgarn skal være forankret i fast stilling. Fangstgarnet i et enkelt krokgarn skal ha bare én vinkel. Vinkelen skal være spiss. Krokgarn satt i forbindelse med en enkel kilenot («patentnot»), kan ha to spisse vinkler. Fangstgarnets samlede lengde skal ikke være mer enn 40 m for et enkelt krokgarn, eller 80 m for et dobbelt krokgarn (40 m på hver side av ledegarnet). Fangstdelen kan ha bunn. Materialet i bunnen skal være av samme type som i ledegarnet eller fangstgarnet. Et krokgarn som har inngang til fangstdelen bare på én side av ledegarnet, regnes som et enkelt krokgarn. Et krokgarn som har inngang til fangstdelen på begge sider av ledegarnet, regnes som et dobbelt krokgarn. Enkle krokgarn i kombinasjon med enkel kilenot (patentnot) følger de fisketidsbestemmelser som gjelder for krokgarn. LAKSEVERP Et lakseverp (sitjenot, flakenot, giljenot, rykkenot) fanger etter ruseprinsippet, og ingen del av redskapet er beregnet på å maske fisken. Redskapet består av et fangstkammer av fast form som kan stenges, og av en eller flere ledende enheter som fører inn mot fangstkammeret. Fangstkammeret og de ledende enhetene skal bare bestå av notlin eller spiler. For notlin gjelder de samme regler for maskevidde og trådtykkelse som for kilenot. Der spiler inngår, skal lysåpningen mellom spilene ikke være mindre enn 5,8 cm. Det er ikke tillatt å endre den naturlig land- eller bunnformasjon på en måte som kan lede fisken inn mot fangstkammeret. ANDRE REDSKAPER I tillegg til dem som er nevnt ovenfor er det bare tillat å benytte stang, håndsnøre, dorg og oter til fangst av anadrome laksefisk i sjøen. Alle andre redskaper er forbudt.

www.norskfisker.no

379


FORSKRIFT OM FISKETIDER FOR FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN

I munningssoner som omfatter flere vassdrag følger fisketiden bestemmelsene for sjøørret i det strengest regulerte vassdraget.

Dato FOR-2012-05-10-431 Departement Klima- og miljødepartementet Ikrafttredelse 10.05.2012 Sist endret FOR-2015-03-23-279 Endrer FOR-2010-05-31-731 Korttittel Forskrift om fisketider for laksefiske i sjøen

§ 3. Fisketid for fiske med stang og håndsnøre Fiske med stang og håndsnøre fra land og fra båt er tillatt hele året, jf. imidlertid § 2. Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk fra land eller båt i perioden 1. mars–30. april i følgende områder: a. Ryfylkefjordene i Rogaland innenfor en linje mellom Tungenes og Kårstø, unntatt i Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua. b. Hardangerfjorden i Hordaland innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes og til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune. c. Fjordområdet Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39 samt fjordområdet Surnadal/Halsafjord til Korsnesfjord i Møre og Romsdal. d. Hele Sør-Trøndelag fylke samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag.

§ 1. Virkeområde og definisjoner Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i sjøen. I denne forskrift menes med: a. «ordinær fiskesesong»: perioden fra 1. juni til og 4. august. b. «utvidet fiskesesong»: fiske rettet mot rømt oppdrettsfisk i perioden fra og med 5. august til og med 28. februar. c. «fisketid»: fra og med angitt dato til og med angitt dato. § 2. Fiske ved utløp av vassdrag I fredningstiden for det enkelte vassdrag er det ikke tillatt å fiske nærmere grense elv/sjø (elvemunningen) enn hundre meter. Fylkesmannen kan utvide tidsrommet og området for forbudet gjennom forskrift gitt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk § 40. I munningssoner (fredningssoner) som er fastsatt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk § 40 på strekningen fra og med Rogaland til og med Sør-Trøndelag, samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag, følger fisketiden for fiske etter anadrome laksefisk fra land og båt bestemmelsene for sjøørret i det aktuelle vassdraget.

§ 4. Fisketid for fiske med kilenot og lakseverp I ordinær fiskesesong er ukentlig fisketid mandag kl. 18.00–fredag kl. 18.00 dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. I utvidet fiskesesong er det tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. På strekningen fra og med Rogaland til og med Sør-Trøndelag, samt Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag, skal all sjøørret fanget med faststående redskap i sjøen gjenutsettes. Fiske med kilenot og lakseverp er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid:

FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Østfold–Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten)

20.06–18.07

Åpnes ikke

Unntak: Drammensfjorden

15.06–04.08

Åpnes ikke

Rogaland (regionene Indre Rogaland, Jæren og Kysten frå Stad til Stavanger i Rogaland) Region Indre Rogaland (kommunene Ølen, Bokn (øst for E39), Tysvær (øst for E39), Vindafjord, Sauda, Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Strand, Rennesøy (øst for E39), Forsand, Gjesdal, Sandnes, Stavanger).

15.07–28.07

15.10–28.02

Unntak: Vindafjord (innenfor en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen).

Åpnes ikke

15.10–28.02

Region Jæren (kommunene Sola, Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal)

20.06–18.07

15.10–28.02

Region Kysten fra Stad til Stavanger (kommunene Haugesund, Utsira, Tysvær (ytre), Karmøy, Bokn (ytre), Kvitsøy, Rennesøy (ytre) og Randaberg).

15.07–29.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18.

15.10–28.02

Hordaland (regionene Indre Hordaland og Kysten fra Stad til Stavanger i Hordaland)

Åpnes ikke

05.08–28.02

Fortsetter neste side

380

www.norskfisker.no


FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Unntak: Hardangerfjorden innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, og i Fjordsystemet rundt Osterøy innenfor Nordhordlandsbroen. I perioden 15.08–31.08 er det kun tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til fredag kl. 18.00. F.o.m. 01.09 er det tillatt å fiske alle dager.

Åpnes ikke

15.08–28.02

Sogn og Fjordane (regionene Sognefjorden, Indre del av Fjordane og Kysten frå Stad til Stavanger i Sogn og Fjordane) Region Indre del av Fjordane: Kommunene Selje (Vanylvsfjorden innenfor Revjehornet), Vågsøy (innenfor Husevågøya), Eid, Stryn, Gloppen, Bremanger (innenfor Husevågøya og Hennøya), Askvoll (unntatt Førdefjorden øst for Flokeneset og Dalsfjorden øst for en linje fra Kysneset til Vårdalsneset), og Fjaler (unntatt Dalsfjorden innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset).

15.07–04.08

15.09–28.02

Førdefjorden (kommunene Naustdal, Førde og Askvoll øst for Flokeneset).

Åpnes ikke

15.09–28.02

Dalsfjorden (kommunene Gaular, Fjaler og Askvoll innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset).

08.07–04.08

Åpnes ikke

Unntak: Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamneneset til Høynes.

08.07–04.08

Åpnes ikke

Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen.

15.07–04.08 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18.

Åpnes ikke

Førdefjorden innenfor Ålesundet.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Region Sognefjorden (innenfor en linje fra et punkt ved Videhammeren via vestspissen av Nesholmen til et punkt ved Nesholmsundet) .

Åpnes ikke

15.09–28.02

Unntak: Lærdalsfjorden innenfor en linje fra Fodnes til utløp Svagrovi.

01.06–04.08

Åpnes ikke

Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Region Kysten frå Stad til Stavanger (området utenfor region Indre del av Fjordane og området utenfor region Sognefjorden – kommunene Selje (ytre), Vågsøy (ytre), Bremanger (ytre), Flora, Askvoll (ytre), Fjaler (ytre), Hyllestad (ytre), Solund, Gulen (ytre).

15.07–29.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18

20.08–28.02

Møre og Romsdal (regionene Fjordene i Møre og Romsdal og Kysten av Møre og Romsdal) Region Fjordene i Møre og Romsdal: Nordmørsfjordene (kommunene Aure/Tustna (innenfor RV 680 unntatt Årvågsfjorden), Halsa, Surnadal, Tingvoll, Frei, Sunndal, Gjemnes, Averøy (innenfor RV 64), Eide (innenfor Atlanterhavsveien).

01.07–29.07

15.09–28.02

Romsdalsfjorden og Sunnmørsfjordene (Molde, Nesset, Rauma, Midtsund (innsiden av Otrøy, fra Sundsbø til Årneset), Vestnes, Haram (sørøst for Hamnsund), Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Ålesund, Sula, Ørsta, Hareid, Ulstein (innenfor brua på RV 61), Herøy (innenfor brua på RV 61), Volda, Sande (Rovdefjorden øst for Nupen) og Vanylven).

01.07–22.07

15.09–28.02

Unntak: Romsdalsfjorden innenfor en linje trukket fra Vågstranda til Okseneset.

01.06–04.08

01.10–28.02

Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden (alt innenfor E39).

01.07–29.07

01.10–28.02

Region Kysten av Møre og Romsdal (kystområdet utenfor region Fjordene i Møre og Romsdal – kommunene Smøla, Aure/Tusna (ytre), Kristiansund, Averøy (ytre), Eide (ytre), Fræna, Aukra, Sandøy, Midsund (ytre), Haram (ytre), Giske, Ulstein (ytre), Herøy (ytre) og Sande (ytre).

10.07-24.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18

20.08–28.02

www.norskfisker.no

381


FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (regionene Fjordstrøk i Trøndelag og Kysten av Trøndelag) Region Fjordstrøk i Trøndelag (Nærøy (Øst for Abelvær, samt Sørsalten), Høylandet, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda), Åfjord (innenfor ei linje fra Tårnes til Lysøysund), Bjugn (i Stjørnfjorden), Ørland (innenfor Garten), Rissa, Leksvik, Mosvik, Verran, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Stjørdal, Malvik, Trondheim, Skaun, Orkdal, Agdenes (øst for Stavøya), og Snillfjord og Hemne (Hemnfjorden innenfor Hemnskjell): Namsfjorden (fjordstrøk i Namdalen unntatt Foldafjorden og Sørsalten – kommuene Nærøy (øst for Abelvær), Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda).

10.06–28.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 15–fredag kl. 15.

01.09–28.02

Unntak: Lyngenfjorden (innenfor en linje fra Straumsneset til Andvika).

08.07–28.07

01.09–28.02

Foldafjorden (kommunene Nærøy og Høylandet).

20.07–04.08

01.09–28.02

Sørsalten.

Åpnes ikke

01.09–28.02

Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag.

01.07–04.08

Åpnes ikke

Unntak: Stjørnfjorden (fjorden innenfor grensa mellom Bjugn og Ørland, til den tangerer grensa til Rissa – fra dette punktet til nordligste punkt ved Fevåg).

08.07–04.08

Åpnes ikke

Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Åfjorden (Åfjord kommune (Åfjorden innenfor en linje fra Tårnes til Lysøysund).

01.07–28.07

01.09–28.02

Hemnfjorden innenfor Hemnskjell.

08.07–28.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–torsdag kl. 18

Vinjefjorden (den delen som ligger i Sør-Trøndelag)

01.07–29.07

15.09–28.02

Region Kysten av Trøndelag (Kystområdet utenfor region Fjordstrøk i Trøndelag – kommunene Leka, Vikna, Nærøy (ytre), Flatanger (ytre), Osen, Roan, Åfjord (ytre), Bjugn (ytre), Ørland (ytre), Frøya, Hitra, Agdenes (ytre), Snillfjord (ytre) og Hemne (ytre).

13.07–28.07

01.09–28.02

Nordland (Regionene Indre Helgeland, Ofoten og Indre Salten, Nordlandskysten sør for Vestfjorden, og Lofoten og Vesterålen) Regionene Indre Helgeland, og Ofoten og Indre Salten: Kommunene Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Beiarn, Gildeskål (innsida av Sandhornøya), Rana, Hemnes, Leirfjord, Vefsn, Alstahaug (øst for Kystriksveien), Vevelstad (øst for Kystriksveien).

15.07–04.08

01.09–28.02

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til onsdag kl. 18.00 i perioden 15.07-04.08. Dette med unntak av i Vefsnfjorden (innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes) og i Beiarfjorden (innenfor Sandhornøya), hvor ukentlig fisketid er mandag kl. 18 til fredag kl. 18. Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien).

382

www.norskfisker.no


FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Unntak: Vefsnfjorden innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes.

Åpnes ikke

05.08–28.02

Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen.

15.07–04.08

Åpnes ikke

Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Regionene Lofoten og Vesterålen, og Nordlandskysten sør for Vestfjorden: Kommunene Andøy, Øksnes, Sortland, Bø, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Steigen, Bodø (unntatt Skjerstadfjorden), Gildeskål (unntatt innenfor Sandhornøya), Meløy, Rødøy, Lurøy, Træna, Nesna, Dønna, Leirfjord (utenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Herøy, Alstahaug (vest for Kystriksveien), Vega, Vevelstad (vest for Kystriksveien), Brønnøy (vest for Kystriksveien), Sømna (vest for Kystriksveien), Bindal (vest for Kystriksveien).

15.07–29.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18

01.09–28.02

Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Troms (regionene Kysten av Troms og Fjordstrøkene i Troms)

10.07–28.07

05.09–28.02

Unntak: Kommunene Kvæfjord, Bjarkøy, Harstad, Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Ibestad, Dyrøy, Tranøy, Sørreisa og sjøområdet i Lenvik mellom fastlandet og Senja i nord avgrenset av ei linje fra Ytre Årnes til Rødbergodden.

Åpnes ikke

05.09–28.02

Malangen.

05.07–04.08

05.09–28.02

Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.

Aursfjorden. (innenfor en linje fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes).

Åpnes ikke

05.09–28.02

Balsfjord.

10.07–04.08

05.09–28.02

Nord-Troms (kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord)

05.07–31.07

05.09–28.02

Finnmark (regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Tanafjorden, Porsangerfjorden, Indre Varangerfjord og Kysten av Finnmark) I tiden fra og med 01.06 til og med 15.06 er det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.* Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta).

01.06–04.08

Åpnes ikke

Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune).

01.06–21.07 *Ukentlig fisketid mandag kl. 18–fredag kl. 18 hele sesongen.

Åpnes ikke

Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga).

01.06–04.08

Åpnes ikke

Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby).

01.06–21.07

Åpnes ikke

Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).

08.06–21.07

Åpnes ikke

Endret ved forskrift 18 april 2013 nr. 452.

www.norskfisker.no

383


§ 5. Fisketid for fiske med krokgarn Det er tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. Fiske med krokgarn er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Rogaland

Åpnes ikke

15.10–28.02

Hordaland

Åpnes ikke

01.09–28.02

Unntak: Kommunene Fedje, Austrheim, Øygarden, Fjell, Sund, Austevoll, Bømlo, Fitjar og på vestkysten av Radøy kommune fra Toska til Rossnes. I perioden 05.08–31.08 er det kun tillatt å fiske fra mandag kl 18.00 til fredag kl 18.00.

Åpnes ikke

05.08–28.02

Sogn og Fjordane

Åpnes ikke

15.09–28.02

Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Møre og Romsdal

Åpnes ikke

01.10–28.02

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Åpnes ikke

15.09–28.02

Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Nordland

Åpnes ikke

15.09–28.02

Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden, Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien).

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Troms

Åpnes ikke

15.09–28.02

Finnmark Det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta)

01.06–15.07

Åpnes ikke

Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune)

01.06–01.07

Åpnes ikke

Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga).

01.06–15.07

Åpnes ikke

Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby).

01.06–01.07

Åpnes ikke

Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).

08.06–06.07

Åpnes ikke

384

www.norskfisker.no


§ 6. Fiske med andre redskaper Fiske med settegarn med maskevidde 58 mm eller mer og fiske med andre dorgeredskaper enn stang og håndsnøre er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: FYLKER OG AVGRENSNINGER

FISKETID I ORDINÆR SESONG

FISKETID I UTVIDET SESONG

Hordaland

Åpnes ikke

01.10–28.02

Unntak: Sørfjorden i Hardanger innenfor en linje fra Trones til Kyrkjenes.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Sogn og Fjordane

Åpnes ikke

01.10–28.02

Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innnenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Åpnes ikke

01.10–28.02

Unntak: Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden.

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Nordland

Åpnes ikke

01.10–28.02

Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden, Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien).

Åpnes ikke

Åpnes ikke

Troms

Åpnes ikke

01.10–28.02

§ 7. Dispensasjon Miljødirektoratet kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 8. Myndighet tillagt Fylkesmannen Fylkesmannen kan utsette fiskestart for utvidet fiskesesong i hele eller deler av fylket dersom særlige forhold tilsier det. I områder med stort innslag av rømt oppdrettsfisk kan Fylkesmannen i enkelttilfeller tillate fiske til andre tider enn det som følger av denne forskriften. Dersom det er tvil om grensene mellom reguleringssoner, bestemmer Fylkesmannen hva som gjelder.

Fylkesmannen kan fastsette egne bestemmelser for fiske ved kraftverksavløp. § 9. Straff Fiske etter anadrome laksefisk utenom oppgitte fisketider og/eller med redskapstyper som ikke er nevnt i denne forskriften er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk § 49 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 75. § 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 31. mai 2010 nr. 731.

www.norskfisker.no

385


DRIVGARNSFISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN Ved den nordatlantiske laksevernkonvensjonen er dette fisket forbudt for norske fiskere utenfor12-mils grensen. Dette er også forbudt innenfor 12-mils grensen. FOR 2003-06-20 NR 737: FORSKRIFT OM NEDSENKING AV GARNREDSKAP. DATO: FOR-2003-06-20-737 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2004-01-01 ENDRER: FOR-1989-04-28-289 GJELDER FOR: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-20737?q=2003-06-20-737 § 1. Påbud om nedsenking av garnredskap Garn med maskevidde større enn 32 millimeter som brukes til fangst av saltvannsfisk, skal i perioden fra og med 1. mars til og med 30. september senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under havoverflaten til enhver tid. § 2. Utvidelse av nedsenkingspåbudet Fylkesmannen kan for hele fylket eller for avgrensede områder bestemme at nedsenkingspåbudet skal gjelde for garn uansett maskevidde. § 3. Unntak ved yrkesfiske Påbudet om nedsenking gjelder ikke for redskap som under utøving av yrkesfiske er satt ut for å fange annet

enn laksefisk av fiskere som er oppført i fiskermanntallet, fra fartøy som er registrert i merkeregistret for norske fartøyer, jf. lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). § 4. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2004. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 28. april 1989 nr. 289 om nedsenking av garnredskap som er bestemt for fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk. FORSKRIFT OM FISKE I VASSDRAG De enkelte fylkesmenn fastsetter fisketiden for vassdragene i sitt fylke. Hovedregelen er fiske fra og med 1.juni til og med 17. august, men i en rekke vassdrag kan det være fiske lenger ut over høsten, til dels på spesielle vilkår. Nærmere opplysninger hos vedkommende fylkesmann.

BRUK AV LYS VED FISKE AV LAKSEFISK OG INNLANDSFISK I henhold til § 37 punkt 7 i loven om laksefisk og innlandsfisk er det så vel i sjøen som i vassdrag forbud mot fiske eller avliving av fisk, å bruke kunstig lys, unntatt ved krepsefangst.

www.fagbokforlaget.no

386

www.norskfisker.no


FORSKRIFT OM UTFORMING OG INNMONTERING AV SORTERINGSRIST I REKETRÅL

kvadratmasker med maskevidde ikke mindre enn 120 mm. Toppanelet skal være minimum 3 meter langt og ha en bredde ikke mindre enn sorteringsristen.

DATO: FOR-2012-11-26-1104 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 SIST ENDRET: FOR-2013-11-14-1339 ENDRER: FOR-2008-01-15-42 GJELDER FOR: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-261104?q=2012-11-26-1104

§ 6. Ledetunnel/ledepanel Det er tillatt å bruke ledetunnel/ledepanel. Dersom dette benyttes skal avstanden mellom sorteringsristens nedkant og ledetunnel/ledepanel ikke være mindre enn 50 cm. Maskevidden i ledetunnel/ledepanel kan være mindre enn 35 mm.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy som fisker med reketrål i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62° N, i Skagerrak avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen, i fiskerisonen ved Jan Mayen, i fiskevernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann.

§ 7. Støttekjetting/støttetau Det er tillatt å benytte støttekjetting/støttetau for å stabilisere vinkelen på risten. Dersom dette benyttes, gjelder følgende begrensinger: a) Kjettingen/tauet skal være minst like lang som avstanden mellom ristens festepunkt i leis til kjettingen eller tauet sitt festepunkt på leis, pluss halve ristens innmonteringslengde målt langs leis. b) Avstanden mellom ristens festepunkt på leis og kjettingens/tauets festepunkt på leis skal ikke være mindre enn 1,6 meter ved bruk av standard rist og 2 meter ved bruk av lang rist.

§ 2. Påbud om bruk av sorteringsrist Ved fiske med reketrål i områdene og med fartøy som nevnt i § 1 skal det benyttes sorteringsrist som beskrevet i denne forskriften. § 3. Spileavstand Sorteringsristens spileavstand skal ikke overstige 19 mm. § 4. Montering Sorteringsristen skal monteres tverrveien i trålen, på en slik måte at alle sidene av risten er festet til trålen. Dersom det benyttes to leisetau skal midten på risten være festet til leisene. Dersom det benyttes et annet antall leisetau skal risten være festet til den naturlige midten på forlengelsen. Sorteringsristen monteres i forkant av fiskeposen eller i fiskeposens forlengelse. Helningsvinkelen på sorteringsristen skal ikke overstige 50°. Ved bruk av lang metallrist skal helningsvinkelen ikke overstige 30°. § 5. Fiskeutslipp I trålens overpanel skal det være et fiskeutslipp i forkant av sorteringsristens overkant for å lede bort utsortert fisk. Fiskeutslippets åpning skal være i forkant av sorteringsristens overkant. Fiskeutslippets bakkant skal være lik sorteringsristens bredde. Fiskeutslippet skjæres stolperett fremover fra begge sider av risten til en spiss. Ved fiske i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen kan det benyttes fiskeutslipp i selve sorteringsristen. Fiskeutslippet skal da være i øvre del av rammen, ha en åpning på minimum 22 cm, og være lik sorteringsristens bredde. Det kan også benyttes en oppsamlingspose montert over fiskeutslippet. Oppsamlingsposen skal være konstruert med et toppanel med

Endret ved forskrift 14 nov 2013 nr. 1339.

§ 8. Spesifikasjoner Sorteringsristens rammeverk kan lages av aluminium, stål eller plast. Spilene kan lages av aluminium, stål, glassfiber eller plast. Tykkelsen på spilene kan være mellom 8 og 20 mm. Av hensyn til fleksibilitet bør spilene være mellom 8 og 10 mm når spilene er laget av glassfiber, mellom 10 og 12 mm når spilene er laget i aluminium og 20 mm når spilene er laget i hdpe plast. Største tillatte dimensjoner (lengde x bredde) for standardrist er 1,50 meter x 1,30 meter når ristens rammeverk er laget av aluminium eller stål og 1,50 meter x 1,50 meter når ristens rammeverk er laget av plast. Største tillatte dimensjoner (lengde x bredde) for lang rist er 2,50 m x 1,30 m når ristens rammeverk er laget av aluminium eller stål. Når rammeverket er laget av plast er ristens største tillatte dimensjoner (lengde x bredde) som følger: a) 2,00 m x 1,50 m («Islandsrist»/«Canadarist») b) 2,44 m x 1,22 m («Cosmosrist») c) 2,44 m x 1,72 m (« Cosmosrist » med dråpeformede spiler). § 9. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61 og § 64, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 10. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves Fiskeridirektoratets forskrift 15. januar 2008 nr. 42 om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål.

www.norskfisker.no

387


OVERSIKT OVER FISKEFARTØY OG FANGSTREDSKAP «Bjørg Evy» (Foto:  www.fiskeri.no)

«Hillersøy» (Foto:  www.fiskeri.no)

«Siglar» (Foto: www.fiskeri.no)

SJARK

KYSTFARTØY

RINGNOTFARTØY

Redskap: Garn, line, juksa, teine, not, reketrål

Redskap: Not, line, garn, trål, snurrevad

Redskap: Ringnot

Fiskerier: Torsk, sei, hyse, krabbe, brisling, makrell, reke

Fiskerier: Sei, hyse, torsk, lodde, makrell, sild, brisling

«Remøy» (Foto:  Harald Valderhaug)

REKETRÅLER Redskap: Trål

Fiskerier: Reke

«Lønningen» (Foto: www.fiskeri.no)

«Endre Dyrøy» (Foto:  www.fiskeri.no)

Fiskerier: Sild, makrell, lodde, brisling

«Havstrand» (Foto: Harald Valderhaug)

TRÅLER/RINGNOT

FABRIKKTRÅLER

Redskap: Flytetrål, ringnot

Redskap: Torske- og reketrål

Fiskerier: Lodde, sild, makrell, brisling, kolmule

Fiskerier: Torsk, sei, hyse, reke, uer, blåkveite som bifangst

«Stamsund»

«Loran» (Foto: Gjermund Langedal)

INDUSTRITRÅLER

FERSKFISKTRÅLER

AUTOLINEFARTØY

Redskap: Bunntrål

Redskap: Torske-, sei- og reketrål

Redskap: Line, garn

Fiskerier: Tobis, øyepål, kolmule, sei som bifangst

Fiskerier: Torsk, sei, hyse, blåkveite som bifangst

Fiskerier: Torsk, hyse, lange, brosme, blåkveite

388

www.norskfisker.no


10

FREDNING, FORBUD M.V.

Forskrift for forvaltning av sel på norskekysten........................................................................ 393 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)................................... 402 Forskrift om høsting på Svalbard................................................................................................. 394 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 ............................................................................... 390 Rabies på Svalbard......................................................................................................................... 401 Svalbardmiljøloven......................................................................................................................... 396 Varsling om akutt forurensing...................................................................................................... 401

www.norskfisker.no

389


FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN FOR JAKTSESONGENE FRA OG MED 1. APRIL 2012 TIL OG MED 31. MARS 2017 DATO: FOR-2012-03-01-190 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2012-04-01 SIST-ENDRET: FOR-2013-03-15-284

ENDRER: FOR-2007-02-01-112 GJELDER FOR: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-03-01190?q=2012-03-01-190 § 1. Jaktbare arter Som jaktbare arter regnes alle arter med jakttid. Jakttidsrammen for den enkelte art er fastsatt likt med tidligste jakttidsstart og seneste jakttidsavslutning. Jakttidsrammen omfatter også utvidelse av jakttidene i tråd med § 3 og § 7.

§ 2. Jakttider ART OMRÅDE

JAKTTID FRA OG MED TIL OG MED

Skarver       Toppskarv Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa i Sør-Trøndelag fylke 01.10. 30.11. All storskarv Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor 01.10. 30.11. Storskarv Ungfugl med hvit buk I disse fylkene er det kun tillatt å jakte ungfugl med hvit buk: Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa hvor det er tillatt å jakte all storskarv 01.10. 30.11. Storskarv I ferskvannslokaliteter i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylker 21.08. 23.12. Andefugler Kortnebbgås Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor 10.08. 23.12. I Finnmark fylke er arten fredet Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner 21.08. 23.12. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven § 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke 10.09. 23.12. Grågås Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor 10.08. 23.12. I Finnmark fylke er jakt kun tillatt i ytre fjordstrøk og kyst med følgende avgrensing: Nord for riksvei 98 fra Smalfjord i Vestertana og landområdet vest for Smalfjord og Tanafjorden til Børselv i Porsanger. Videre nordvest for en rett linje fra Børselv til Ytre Billefjord. Videre nord for E6 fra Ytre Billefjord i Porsanger til Rafsbotn i Alta. Herfra følger avgrensingen rett vest i en rett linje fra Rafsbotn til Tallvik. Videre nord for E6 fra Talvik til grense Troms fylke og nordover langs fylkesgrensen 21.08. 23.12. Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner 15.08. 23.12. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven § 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke 10.09. 23.12. Brunnakke, krikkand og stokkand Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor 21.08. 23.12. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven § 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke 10.09. 23.12. Toppand, havelle, kvinand, siland og laksand Hele landet 10.09. 23.12. Svartand Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker 10.09 23.12 Ærfugl Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker 01.10. 30.11. Hønsefugler       Jerpe, orrfugl og storfugl Hele landet 10.09. 23.12. Lirype og fjellrype Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor 10.09. 28.02./29.02. Finnmark og Troms fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke 10.09. 15.03. Vadere og måker Heilo Hele landet med unntak av Rogaland fylke hvor arten er fredet Enkeltbekkasin Hele landet Rugde Hele landet Gråmåke og svartbak Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven § 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Duefugler Ringdue

390

Hele landet med unntak av Troms og Finnmark fylker hvor arten er fredet

www.norskfisker.no

21.08. 31.10. 21.08. 31.10. 10.09. 23.12. 21.08. 28.02./29.02. 10.09. 28.02./29.02. 21.08.

23.12.


Spurvefugler Gråtrost og rødvingetrost 23.12. Nøtteskrike Hele landet med unntak av Nordland, Troms og Finnmark fylker hvor arten er fredet Skjære Hele landet Kråke Hele landet Ravn Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor

Hele landet

10.08.

10.08. 28.02./29.02. 10.08. 28.02./29.02. 15.07. 31.03. 10.08. 28.02./29.02.

Haredyr Hare Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor 10.09. 28.02./29.02. Troms og Finnmark fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke 10.09. 15.03. Gnagere Ekorn Bever

Hele landet I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til beverjakt

01.11. 01.10.

15.03. 30.04.

Rovdyr Rødrev Hele landet 15.07. 15.04. Røyskatt Hele landet 21.08. 15.03. Mår Hele landet 01.11. 15.03. Grevling Hele landet 21.08. 31.01. Gaupe Hele landet Jakt er kun tillatt i de områder der rovviltnemnden/direktoratet har fastsatt kvote eller tillatt kvotefri jakt på gaupe (jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt). Rovviltnemnden kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det 01.02. 31.03. Hjortevilt Hjort I de kommuner hvor det er åpnet adgang til hjortejakt 01.09. Elg I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker 25.09. Unntatt: Kommunene Kautokeino og Karasjok 01.09. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylker 10.09. Oppland fylke 25.09. Unntatt: Lunner kommune 05.10. Telemark fylke 25.09. Unntatt: Kommunene Sauherad, Siljan, Porsgrunn, Skien, Nome, Bamle, 05.10. Kragerø, samt Drangedal unntatt Tørdal etter den gamle soknegrensa, og Bø unntatt den del av kommunen som ligger sør og vest for Bøelva Buskerud fylke 25.09. Unntatt: Kommunene Hurum, Røyken, Lier, Hole, Drammen, 05.10. Øvre Eiker og Nedre Eiker Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold fylker 05.10. Hedmark fylke 25.09. Unntatt: Kommunene Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Grue, 05.10. Åsnes, Våler, Elverum vest for Glomma, Stange, Løten, Hamar og Ringsaker Vest-Agder fylke Unntatt: Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Marnardal, Audnedal, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord Aust-Agder fylke 25.09. Unntatt: Kommunene Risør, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Arendal, Froland, 05.10. Grimstad, Birkenes, Lillesand, Evje og Hornnes, øst for Otra og Iveland Rådyr I de kommuner hvor det er åpnet adgang til rådyrjakt 25.09. Voksen rådyrbukk I de kommuner hvor det er åpnet adgang til rådyrjakt 10.08. Villrein Hele landet (alle villreinområder) 20.08. Fremmede/introduserte arter Kanadagås Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor Finnmark, Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven § 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Stripegås Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven § 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Knoppand (moskusand) Hele landet Mandarinand Hele landet Stivhaleand Hele landet Fasan Hele landet Sørhare og viltlevende kanin Hele landet Beverrotte Hele landet

www.norskfisker.no

23.12. 31.10. 30.09. 15.11. 31.10. 31.10. 31.10. 31.10. 31.10. 31.10. 31.10. 31.10. 31.10.

31.10. 31.10. 23.12. 23.12. 30.09.

10.08. 21.08.

23.12. 23.12.

10.09. 10.08.

23.12. 23.12.

10.09. 21.08. 21.08. 21.08. 01.10.

23.12. 23.12. 23.12. 23.12. 15.10.

10.09. 28.02./29.02. 21.08. 15.05.

391


Bisam (bisamrotte) Mårhund Villmink Villsvin Dåhjort og muflon

Hele landet 01.04. Hele landet 01.04. Hele landet 01.04. Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor 01.04. Sugge som har unger er fredet, men ungene er jaktbare hele året Hele landet 25.09.

31.03. 31.03. 31.03. 31.03 23.12.

Endret ved forskrifter 27 april 2007 nr. 445, 7 feb 2008 nr. 114, 22 sep 2009 nr. 1204 (midlertidig endring fra 22 sep 2009 til 31 mars 2010).

§ 3. Delegering av myndighet 1. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkesmannen: Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette når det kan jaktes innenfor et tidsrom fra kl. 24.00–10.00 ut i fra lokal forhold som f.eks. soloppgang. 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: a) Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen kan også søke samarbeid med nabokommuner før søknad fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige beiteskader. b) Fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. c) Fylkeskommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. 3. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til kommunen: Utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkant for hele eller deler av kommunen der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid. 4. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til villreinnemnda: Utvide jakttida for villrein i sitt villreinområde med inntil 14 dager i løpet av oktober måned når særlige bestandsmessige behov foreligger. Endret ved forskrift 22 des 2009 nr. 1772.

§ 4. Helgefredning under jakttiden for elg Det er ikke tillatt å jakte elg på lørdager og søndager i følgende områder i Oslo, Akershus og Buskerud fylker: Asker, Bærum, Hole, Lørenskog, den delen av Lier kom-

392

mune som ligger øst for riksveg 285 og Holsfjorden og den delen av Oslo kommune som ligger sør for en linje trukket fra der kommunegrensen mot Ringerike krysser Langlivatnet rett øst for V. Fyllingen, videre østover langs vassdraget over Ø. Fyllingen–Bjørnsjøen–Helgeren-L. og St. Gørja til Manntjern og St. Svarttjern i kommunegrensen mot Nittedal. § 5. Snarefangst etter ryper Det er adgang til snarefangst etter ryper fra og med 1. november til utgangen av jakttiden for ryper i følgende kommuner: FYLKE KOMMUNE Oppland Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Øyer, Etnedal, Øystre Slidre og Vang Telemark Hjartdal, Seljord, Fyresdal, Tokke, Vinje og Tinn Aust-Agder Bygland, Valle og Bykle Vest-Agder Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal Rogaland Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland, Gjesdal og Suldal Hordaland Odda, Eidfjord, Voss, Vaksdal og Kvam Møre og Romsdal Rauma, Norddal og Stordal Sør-Trøndelag Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal og Oppdal Nord-Trøndelag Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Høylandet og Meråker Nordland Grane, Hattfjelldal, Rana, Hemnes, Beiarn, Brønnøy, Steigen, Sørfold, Øksnes, Evenes, Tysfjord og Narvik Troms Bjarkøy, Ibestad, Tranøy, Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Salangen, Dyrøy, Sørreisa, Lenvik, Skånland, Lavangen og Gratangen Finnmark Alle kommuner unntatt Vardø

Den som skal bruke snarer til fangst av rype plikter å føre regelmessig tilsyn med snarene minst hver andre dag. § 6. Sanking av egg og dun Grunneier eller bruker kan sanke egg fra fuglereir tilhørende følgende arter i følgende områder: FYLKE KOMMUNE Nordland, Troms og Finnmark Gråmåke, svartbak og kvinand i tiden til og med 14. juni. Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Gråmåke, svartbak og kvinand i tiden til og med 20. mai. Resten av landet Gråmåke, sildemåke, svartbak og kvinand i tiden til og med 20. mai. Hele landet Ærfugl i tidligere fredlyste egg- og dunvær i tiden til og med 1. juni. Hele landet Grågås i tiden til og med 15. april. Hele landet Stripegås og kanadagås i tiden til og med 1. juli. Fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark

www.norskfisker.no


Snøgås i tiden til og med 1. juli.

Fylkesmannen kan gi tillatelse til sanking av egg fra grågås utover 15. april i områder hvor dette inngår i en forvaltningsplan for grågås. Fylkesmannen skal godkjenne det faglige innholdet og de tiltak som beskrives. Dun av ærfugl kan tas bort hele sommeren etter at klekking har funnet sted. § 7. Dispensasjon Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller endre og dispensere fra disse bestemmelsene. Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 8. Straff Overtredelser av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltloven § 56. § 9. Ikrafttredelse og oppheving Forskriften trer i kraft 1. april 2012. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012.

FORSKRIFT FOR FORVALTNING AV SEL PÅ NORSKEKYSTEN DATO: FOR-2009-12-22-1745 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) AVD/DIR: Ressurs- og havavd. IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01 SIST-ENDRET: FOR-2013-12-23-1691 ENDRER: FOR-1996-05-06-414 GJELDER FOR: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-221745?q=2009-12-22-1745 § 1. Formål Formålet med forvaltningen av sel på norskekysten er å sikre livskraftige selbestander. Innenfor denne rammen kan selene beskattes som en fornybar ressurs, og bestandene reguleres ut fra økologiske og samfunnsmessige hensyn. § 2. Fangstområde Forskriften gjelder for norske og utenlandske statsborgere i Norges indre farvann og sjøterritorium. § 3. Saklig virkeområde Forskriften gjelder for sel av alle arter.

området hvor jakt skal foregå, etter søknad gi tillatelse til seljakt innenfor en totalkvote. Tillatelsen skal gis til bestemt person for et bestemt område. Tillatelse skal ikke gis i kaste- og dieperioder. For øvrig kommer § 32 første og annet punktum i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet til anvendelse. For havert kan det i områdene sør for Stad gis jakttillatelse i perioden 1. februar-30. september og i områdene nord for Stad i perioden 2. januar-15. september. For steinkobbe kan jakttillatelse gis i perioden 2. januar-30. april og 1. august-30. september. For ringsel og grønlandssel kan tillatelse bare gis i perioden 2. januar-30. september. Søker må ha avlagt skytterprøve for storviltjegere før tillatelse kan gis. Fylkeskommunen kan fastsette maksimalkvoter per jeger innenfor et nærmere angitt område. Søker som har overtrådt regler for fangst av sel, herunder reglene om rapporteringsplikt i § 13, kan nektes tillatelse. § 7. Særskilt om utlendingers adgang til å drive seljakt Tillatelse etter § 6 kan også gis til den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger, jf. havressursloven § 22 fjerde ledd. Slik tillatelse kan bare gis til utlendinger som under jakten er i følge med norsk statsborger som selv innehar tillatelse til å drive seljakt i angjeldende område. Personer som er bosatt i utlandet trenger ikke avlegge skytterprøve dersom de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland. Dokumentasjon for dette eller dokumentasjon for avlagt norsk skytterprøve må vedlegges søknaden, sammen med navn og adresse på norsk kontaktperson. 0 Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2014).

§ 8. Søknad For å kunne delta i jakt på sel i medhold av § 6 og § 7 må skriftlig søknad sendes til fylkeskommunen i det området jakten skal drives. § 9. Meldeplikt ved avliving av sel og plikt til å undersøke om det er kvote igjen Felling av sel skal meldes til fylkeskommunen i angjeldende område snarest mulig innenfor kontorets ordinære åpningstid. Fylkeskommunen kan ved behov pålegge jegerne meldeplikt innenfor bestemte tidsrom i løpet av helgene. Før jakten starter plikter jegerne å undersøke ved fylkeskommunen i angjeldende område om det er sel igjen til felling innenfor totalkvoten i området. § 10. Stopp i jakten Fylkeskommunen skal stoppe jakten når kvoten i det enkelte fylket er beregnet felt.

§ 4. Jaktforbud Det er forbudt å fange, jage, drepe eller skade sel. § 5. Totalkvoter Fiskeridirektoratet kan fastsette årlige kvoter for havert og steinkobbe i områder hvor bestandene defineres som jaktbare. Fiskeridirektoratet kan bestemme at det skal være tillatt å drive jakt på ringsel og grønlandssel. § 6. Adgang til å drive seljakt etter særskilt tillatelse Uten hensyn til forbudet i § 4 kan fylkeskommunen i det

§ 11. Unntak fra jaktforbud Sel som gjør skade på fiskeredskaper eller oppdrettsanlegg i sjøen kan avlives. Avlivingen kan foretas av eier, bruker eller annen som har tilsyn med redskapet eller anlegget. Sel som oppholder seg i vassdrag der det går laks, sjøørret eller sjørøye kan avlives etter tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor.

www.norskfisker.no

393


Før avliving skal det i rimelig utstrekning forsøkes iverksatt andre tiltak for å avverge skade. Avlives mordyr i yngeltiden, bør avkommet om mulig avlives. Fiskeridirektoratet eller den direktoratet bemyndiger, kan i særlige tilfeller gi tillatelse til fangst av sel. § 12. Avlivningsmåte Ved avliving av sel skal det utvises den største hensynsfullhet og anvendes humane avlivingsmetoder for å hindre unødig lidelse for dyrene. For avliving av sel gjelder følgende: 1. Det er kun tillatt å anvende skytevåpen med riflet løp og ammunisjon med ekspanderende kule og anslagsverdi på minst 2 700 joule (275 kilogrammeter) for 9 grams kuler på 100 meters hold og 2 200 joule (225 kilogrammeter) for 10 grams kuler på 100 meters hold. 2. Det er forbudt å fange eller avlive sel ved bruk av line, garn, saks, ruse, eller annen form for felle. Det er forbudt å bruke skytevåpen med glatt løp eller bruke hakapik eller slagkrok til avliving. § 13. Rapporteringsplikt Enhver som er gitt tillatelse til å drive jakt på sel i henhold til § 6 og § 7 skal på fastsatt skjema rapportere om jakten til fylkeskommunen i det området hvor jakten har foregått. Dette gjelder selv om det ikke er skutt noen sel. Avliving med hjemmel i § 11 skal straks rapporteres til Fiskeridirektoratet eller den direktoratet bemyndiger. § 14. Reguleringsfullmakt Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske og fangst. § 15. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i eller gitt i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 61, § 62 og § 64. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 0 Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2014).

§ 16. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Samtidig oppheves forskrift 6. mai 1996 nr. 414 om forvaltning av sel langs norskekysten.

FORSKRIFT OM HØSTING PÅ SVALBARD DATO: FOR-2002-06-24-712 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2002-07-01 SIST-ENDRET: FOR 2013-05-12-469 GJELDER FOR: Svalbard http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-24712?q=2002-06-24-712 § 1. (formål) Fauna skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards

394

villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting. § 2. (virkeområde) Forskriften regulerer høsting, og sanking av egg og dun, av vill fauna, med unntak av saltvannsfisk, krepsdyr samt sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder forskriften for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen. § 3.(definisjoner) I denne forskrift forstås med a) fastboende: person som på tidspunkt for søknad om tillatelse og under utøvelse av høsting er gyldig innført i befolkningsregisteret for Svalbard; b) høsting: jakt, fangst og fiske; c) fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som er naturlig viltlevende på Svalbard; d) sjøpattedyr: alle arter av sel og hval som er stedegne på Svalbard; e) vassdrag: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk eller kanal. Ferskvannslaguner og strengsjøer regnes også som vassdrag. f) anadrom laksefisk: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk. Rømt eller utsatt oppdrettet laksefisk som kan vandre fra sjø til ferskvann regnes som anadrom laksefisk når de lever fritt i sjø eller vassdrag. Endret ved forskrifter 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008), 20 des 2013 nr. 1687 (i kraft 1 jan 2014).

§ 4.(forvaltningsmyndighet) Forvaltningsmyndighet etter denne forskrift er Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Sysselmannen på Svalbard. Når det gjelder sjøpattedyr er forvaltningsmyndighet etter denne forskrift Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og Sysselmannen på Svalbard. Endret ved forskrifter 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

KAPITTEL II. GENERELLE BESTEMMELSER OM HØSTING OG SANKING § 5. (fredningsprinsippet) All fauna med egg, reir og bo er fredet. Høsting, og sanking av egg og dun, er bare tillatt etter regler fastsatt i eller i medhold av denne forskrift. Høsting skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. § 6. (human høsting og sanking) Høsting og sanking skal skje uten unødig lidelse for faunaen og uten at det oppstår fare for mennesker eller for skade på eiendom. § 7. (høstbare pattedyr, fuglearter, røye og annen anadrom laksefisk) JAKT ER TILLATT PÅ FØLGENDE ARTER I FØLGENDE TIDSROM: Fjellrev 1. november–15. mars

www.norskfisker.no


Svalbardrein Svalbardrype Kortnebbgås Havhest Teist Ringsel Storkobbe

15. august–20. september 10. september–23. desember 20. august–31. oktober 21. september–31. oktober 1. september–31. oktober 1. februar–20. mars og 20. mai–30. november 1. februar–27. april og 5. juni–30. november

Fangst er tillatt på fjellrev i tidsrommet 1. november-15. mars. Sysselmannen kan i samsvar med § 5 ved forskrift åpne for fiske etter røye og annen anadrom laksefisk i sjø, bestemte vassdrag og sjøområder. Dersom det åpnes for fiske skal det for det bestemte vassdraget fastsettes en årlig kvote, og det skal framkomme hvilke fiskeredskap som kan benyttes og innenfor hvilke tidsrom fiske kan foregå. Endret ved forskrifter 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008), 29 juni 2012 nr. 746 (i kraft 1 aug 2012).

§ 8. (egg- og dunsanking) Sysselmannen kan gi tillatelse til dunsanking fra ærfugl, hvitkinngås og kortnebbgås, og til eggsanking fra ærfugl, polarmåke og svartbak. § 8a. (prøvefiske) Sysselmannen kan selv foreta eller gi tillatelse til prøvefiske i spesifikke vassdrag etter røye og annen anadrom laksefisk, som et ledd i kunnskapsinnhenting. Prøvefiske skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. Det skal fastsettes vilkår for tillatelsen. Tilføyd ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008).

§ 9. (jakt-, fangst- og fiskekort) Høsting kan bare foretas av den som har løst kort for jakt, fangst eller fiske. Kortet angir hvilke arter og eventuelt kvotebegrensning, redskapstyper, hvilket tidsrom og i hvilke områder man har rett til å jakte, fangste eller fiske. Kortet er personlig og kan ikke overdras. Sysselmannen kan i særlige tilfelle utstede kort til forening/ lag el. ved formann/leder. I de tilfeller hvor kortet er utstett til en forening/lag el., kan kortet bare benyttes av den formann/leder har bemyndiget ved fullmakt. Ved løsning av kort skal det betales avgift, når avgiftssats er fastsatt av departementet, jf. § 35. Utstedelse av kort og innkreving av avgift administreres av Sysselmannen. Kort for jakt, fangst eller fiske, og eventuell fullmakt i samsvar med første ledd, skal medbringes under høsting, og innehaveren plikter å fremvise kortet og eventuell fullmakt når dette blir krevd av Sysselmannen eller den Sysselmannen bemyndiger. Endret ved forskrifter 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008), 12 mai 2013 nr. 469

§ 10. (kvoter og områdebegrensning) Sysselmannen kan ved forskrift fastsette fellings- og fangstkvoter for den enkelte art og det enkelte område, samt begrense høsting i visse områder. For svalbardrein skal kvote fastsettes årlig. § 11. (høsting forbeholdt fastboende) Jakt på svalbardrein, jakt og fangst på fjellrev, samt fiske etter røye eller annen anadrom laksefisk med garn, kan bare foretas av fastboende på Svalbard og krever særskilt tillatelse fra Sysselmannen. Tillatelsen kan inntas som del av jakt-, fangst- eller fiskekortet, jf. § 9. Tillatelsen skal gjelde for et nærmere angitt område og tidsrom.

Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras, med unntak av de særlige tilfeller som er nevnt i § 9 første ledd, fjerde og femte setning. Sysselmannen kan stille vilkår i den enkelte tillatelse, herunder om hvilken mengde som kan høstes, og hva slags høstingsmåter eller redskaper som kan brukes. Tildeling av tillatelse til felling av svalbardrein skjer etter reglene i kapittel VIII. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008).

§ 12.(rapporteringsplikt) Alle som driver høsting, eller sanking av egg, på Svalbard plikter å rapportere resultatet til Sysselmannen innen 10 dager etter utløpet av jakt-, fangst-, eller fiskekortets/ tillatelsens gyldighetstid. Sysselmannen kan i særlige tilfelle sette annen rapporteringsfrist. Denne skal da fremgå av høstingstillatelsen. Rapportering i henhold til denne bestemmelsen settes som vilkår for tildeling av jakt-, fangst- og fiskekort. Ved manglende rapportering kan Sysselmannen nekte tillatelse til jakt og fiske kommende sesong. 0 Endret ved forskrifter 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008), 20 des 2013 nr. 1687 (i kraft 1 jan 2014).

§ 13.(data til vitenskap og forvaltning) For å fremskaffe data til bruk for vitenskap og forvaltning, kan Sysselmannen pålegge den som driver høsting og sanking å gi opplysninger om byttet. Sysselmannen kan gi pålegg om at byttet eller deler av byttet skal avgis til vitenskapelige formål. Avhengig av påleggets omfang kan Sysselmannen bestemme om det skal ytes vederlag. Rapportering i henhold til denne bestemmelsen settes som vilkår for tildeling av jakt-, fangst- og fiskekort. Ved manglende rapportering kan Sysselmannen nekte tillatelse til jakt og fiske kommende sesong. 0 Endret ved forskrifter 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008), 20 des 2013 nr. 1687 (i kraft 1 jan 2014).

KAPITTEL III. SÆRSKILTE VILKÅR FOR JAKT OG FANGST § 14.(aldersgrense for jakt og fangst) Den som utøver jakt og fangst må være fylt 16 år. For jakt på svalbardrein og sjøpattedyr er aldersgrensen 18 år. Den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år kan delta i jakt på fjellrev og fuglevilt og fangst i opplæringsøyemed fram til fylte 16 år når vedkommende: a) har samtykke fra foreldre eller foresatte og b) er under forsvarlig tilsyn av jeger som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og fangst i minst 3 sesonger. Den som i løpet av kalenderåret fyller 16 år kan delta i jakt på svalbardrein og sjøpattedyr i opplæringsøyemed fram til fylte 18 år når vilkårene i annet ledd bokstavene a og b er oppfylt. Det stilles i tillegg krav om bestått jegerprøve og skyteprøve for storviltjegere. Endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1687 (i kraft 1 jan 2014).

§ 15.(krav om jegerprøve) Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Miljødirektoratet.

www.norskfisker.no

395


Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt bopelsland. 0 Endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1687 (i kraft 1 jan 2014).

§ 16.(krav om skyteprøve) Ingen har adgang til å drive jakt på svalbardrein og sjøpattedyr uten at vedkommende har avlagt skyteprøve. Skyteprøven er gyldig i ett år etter at den er avlagt. Jakt på svalbardrein og sjøpattedyr kan bare utøves med det eller de våpen jegeren har avlagt skyteprøven med. Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge skyteprøve dersom de kan dokumentere at de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland. KAPITTEL V. UTØVELSE AV FISKE § 21. (forbud mot bruk av levende agn) Det er ikke tillatt å bruke levende agn under fiske. § 22.(desinfeksjon av fiskeredskap) Fiskeutstyr og fiskeredskaper som er brukt utenfor Svalbard må desinfiseres før det brukes på Svalbard. Endret ved forskrifter 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008), 20 des 2013 nr. 1687 (i kraft 1 jan 2014).

§ 23. (begrensninger i fisket i grense elv/sjø) I vassdrag er det ikke tillatt å sette garn i innsjøer nærmere innløps- eller utløpsos enn 200 m. I sjøen er garnfiske ikke tillatt nærmere elvemunning (grense elv/ sjø) enn 200 m. Sysselmannen kan ved forskrift utvide garnforbudet utover 200 m fra elvemunningen (elv/sjø). Minste tillatte maskevidde er 52 mm. Hvert garn som benyttes må ikke være større enn 25 m x 1,8 m. Garn skal merkes med bøye, eiers navn og adresse. Sysselmannen kan ved forskrift fastsette forskjellige begrensninger i redskapsbruken herunder antall garn og garnlenke. I sjøområder hvor det er åpnet for fiske er fiske med stang eller annen håndredskap ikke tillatt nærmere elvemunning (grense elv/sjø) enn 50 m. Sysselmannen kan ved forskrift utvide området med forbud for fiske med stang og håndsnøre utover 50 m fra elvemunningen (elv/ sjø). Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008).

§ 23a. (forvaltningsplan) For å fremme en forvaltning av røye på Svalbard slik at naturlig produktivitet, mangfold og leveområder bevares, kan det utarbeides en forvaltingsplan for et vassdrag eller et fiskeområde der det finnes hensiktsmessig. Forvaltningsplanen utarbeides av Sysselmannen, med bistand fra brukerne og forskningsmiljø. Forvaltningsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle område og mengden av fisk som kan tas opp, fiskeregler og redskapsbruk. Sysselmannen fastsetter fiskeplanens varighet. Tilføyd ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008).

KAPITTEL VI. UTØVELSE AV JAKT § 24. (forbud mot kunstig lys) Det er forbudt i jaktøyemed å bruke:

396

a) kunstig lys, b) utstyr som elektronisk forsterker lyset. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008).

§ 25. (forbud mot bruk av motorkjøretøy og luftfartøy) Det er forbudt under jakt: a) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til lokalisering eller forfølgning av fauna eller til avledning av dyrets oppmerksomhet fra jegeren, b) å løsne skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy. § 26. (regulering av bruk av motorbåt) Sysselmannen kan ved forskrift innføre forbud og begrensninger mot bruk av motorbåt til jakt for bestemte arter, områder og tidsrom. § 27. (generelle våpen- og ammunisjonskrav) Til felling av fauna under jakt kan bare skytevåpen med kruttladning benyttes. Bruk av selvskudd til avliving av fauna er forbudt. Til jakt er bruk av haglgevær for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Brukes halvautomatisk rifle er det bare tillatt med to skudd i magasinet og ett i kammeret. Det er ikke tillatt å bruke kule (slugs) for haglegevær.

SVALBARDMILJØLOVEN DATO: LOV-2001-06-15-79 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndep.) IKRAFTTREDELSE: 2002-07-01 SIST-ENDRET: LOV-2012-04-20-20 fra 2012-07-01 KORTTITTEL: Svalbardmiljøloven http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-1579?q=2001-06-15-79 § 1. Lovens formål Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner. Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). § 2 Virkeområde Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder loven for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen. § 3 Definisjoner I denne lov forstås med a) forurensning: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, samt lys og annen stråling når det blir bestemt av miljøvernmyndigheten, dersom dette kan være til skade eller ulempe for miljøet; b) avfall: kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v, men ikke avløpsvann eller avgasser; c) høsting: jakt, fangst og fiske;

www.norskfisker.no


d) f lora: fotosyntetiserende encellede organismer, alger, lav, sopp, moser, bregner og karplanter som er naturlig viltlevende på Svalbard; e) f auna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som er naturlig viltlevende på Svalbard; f) k ulturminne: alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser til. Med kulturmiljøområder menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. g) f ast kulturminne: kulturminne som er fysisk knyttet til grunnen eller til den bestemte lokaliteten; h) l øst kulturminne: kulturminne som ikke er fast kulturminne; i) fastboende: person som er gyldig innført i befolknings-registeret for Svalbard; j) tilreisende: andre personer enn fastboende; k) motorkjøretøy: fremkomstmiddel til bruk i terreng eller på vei med motor som drivkraft; l) motorisert fartøy: luftfartøy, luftputefartøy, skip, båt og annen farkost med motor som drivkraft; m) motorferdsel: ferdsel med motorkjøretøy eller motorisert fartøy; n) v irksomhet: enkeltstående, gjentatte eller vedvarende tiltak i eller utenfor næring; o) tiltakshaver: den som bestemmer over en virksomhet, eller i hvis regning eller interesse den drives. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 4 Miljøvernmyndighetene for Svalbard Miljøvernmyndighetene for Svalbard er a) Kongen, b) departementet, c) d irektoratet etter departementets nærmere bestemmelse, d) Sysselmannen. Myndighet som i loven er lagt til et underordnet organ, kan utøves av en overordnet miljøvernmyndighet når det anses påkrevd. § 5 Aktsomhetsplikt og informasjonsplikt Enhver som oppholder seg eller forestår virksomhet på Svalbard, skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke påføres unødig skade eller forstyrrelse. En tiltakshaver skal sørge for at alle som utfører arbeid i virksomheten eller deltar i aktiviteten som virksom­heten er ansvarlig for, er kjent med reglene i eller i medhold av denne lov om beskyttelse av Svalbards flora, ­fauna, kulturminner og naturmiljøet for øvrig. § 9 Miljøpåvirkeren skal betale Kostnadene ved å hindre eller begrense skade på natur eller kulturminner skal dekkes av den som er eller ville være årsak til skaden. På samme måte skal kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfalls­ problemer dekkes av den som er eller ville være årsak. § 16 Nasjonalparker Som nasjonalpark kan vernes større uberørte eller i det vesentlige uberørte naturområder, når de kan ha verdi for forskning eller for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv.I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted. Landskapet, og i tilfelle havbunnen, med planter, dyreliv og geologiske

forekomster skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensning og annen virksomhet, herunder ferdsel, som kan påvirke eller forstyrre naturmiljøet eller kulturminner. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 28 Hva florafredningen innebærer Ingen må skade eller fjerne flora. Unntatt fra bestemmelsen i første ledd er skade som følge av lovlig ferdsel eller godkjent virksomhet. § 30 Hva faunafredningen innebærer Ingen må jage, fange, skade eller avlive fauna eller skade egg, reir eller bo, uten hjemmel i reglene i dette kapittel. Unntatt fra bestemmelsen i første ledd er skade på ­eller avliving av encellede og virvelløse dyr som følge av lovlig ferdsel eller godkjent virksomhet og bifangst som følge av lovlig fiske. Ingen må bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et fuglefjell enn en nautisk mil i tiden 1. april til 31. august.   Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn.   Ingen må utsette fauna for bedøvende eller muskel­ lammende preparater uten tillatelse fra Sysselmannen. Bruk av gift eller kjemikalier til avliving er forbudt. Sysselmannen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra forbudet. § 31 Alminnelige regler om høsting Høsting – og sanking av egg og dun – kan bare skje på de arter som departementet har bestemt i forskrift.   Høsting av den enkelte art kan bare skje i det tidsrom og omfang som direktoratet fastsetter i forskrift. Det skal ikke fastsettes høstingstid innenfor artens yngle- og hekketid. Sysselmannen kan likevel gi tillatelse til eggog dunsanking.   Høsting skal skje uten unødig lidelse for viltet og uten at det oppstår fare for mennesker eller for skade på eiendom. Direktoratet gir forskrift om utøvelse av jakt, fangst og innlandsfiske, herunder om høstingsmåter og høstingsredskaper.   Ved vedtak etter paragrafen her skal det legges vekt på at høstingen ikke skal påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. § 39 Fredete kulturminner Automatisk fredet er: a) faste kulturminner fra tiden før 1946; b) løse kulturminner fra tiden før 1946, når de kommer for dagen tilfeldig, ved undersøkelse, utgraving eller på annen måte. Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten er faste kulturminner som er automatisk fredet uavhengig av alder. Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse med selvskudd for isbjørn. Med til et fast automatisk fredet kulturminne hører en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant, i utstrekning 100 meter i alle retninger om ikke Sysselmannen fastsetter en annen avgrensning. Løse kulturminner regnes som faste når de er knyttet til en bestemt lokalitet, jf. § 3 bokstav g. Direktoratet vedtaket omfatter fast inventar (skap,

www.norskfisker.no

397


ovner, mv.). Når særlige grunner tilsier det, kan også løst inventar og gjenstander medtas. I slike tilfeller må gjenstandene spesifiseres. Direktoratet kan ved vedtak frede området rundt et vedtaksfredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det.Direktoratet avgjør i tvilstilfelle hva som er automatisk fredet fast eller løst kulturminne og kan oppheve fredning av bestemte kulturminner. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 61. (avgjørelse av søknaden) I begrunnelsen for vedtaket skal det angis hvordan en særskilt konsekvensutredning etter § 59 med innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning de har hatt for avgjørelsen. I en tillatelse bør det settes vilkår som er tjenlige til å oppfylle formålet med reglene i denne lov. Det kan herunder gis vilkår om sikkerhetsstillelse for kostnader til opprydding, jf § 64. Er det utarbeidet en konsekvensutredning etter § 59, skal det normalt settes vilkår etter § 62. Det gis underretning etter reglene i forvaltningsloven § 27 til alle som har uttalt seg til søknaden eller konsekvensutredningen. § 62. (overvåking og tiltak mot uforutsette virkninger) Tiltakshaveren skal i samsvar med vilkår i tillatelsen gjennomføre en regelmessig og effektiv overvåking av miljøet for å a) vurdere virkninger av pågående virksomhet, herunder verifisering av forutsette virkninger, og b) legge forholdene til rette for at uforutsette virkninger kan bli oppdaget på et tidlig tidspunkt. Dersom det under virksomheten avdekkes uforutsette virkninger, skal Sysselmannen varsles uten opphold. § 63. (endring, omgjøring og bortfall av tillatelse) Sysselmannen kan endre eller trekke tilbake en tillatelse etter denne lov eller vilkårene for den, dersom a) det er nødvendig for å hindre uforutsette skadevirkninger for miljøet; b) de skadevirkninger som virksomheten har for miljøet, kan minskes uten uforholdsmessig kostnad for tiltakshaveren; c) det er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg med hensyn til Svalbard; d) ny teknologi gjør det mulig å redusere miljøulempene vesentlig; e) tiltakshaveren overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og overtredelsen er betydelig, gjentar seg eller vedvarer; f) tjenestemenn med tilsynsmyndighet blir nektet adgang til virksomhetsområdet; g) det ikke blir stilt sikkerhet for opprydding når det er krevd etter §§ 61 eller 64. Omgjøring kan i alle tilfelle skje når det er gått ti år siden vedtaket. Sysselmannen kan lempe på begrensninger og vilkår i en tillatelse dersom erfaring viser at det kan skje uten skadevirkninger av noen betydning for miljøet. En tillatelse som ikke er benyttet, bortfaller fem år etter at den ble gitt.

398

§ 64. Opprydding Hvis en virksomhet blir nedlagt eller stanser, skal tiltakshaveren gjøre det som er nødvendig for å motvirke skade på miljøet. Kan virksomheten medføre skade på miljøet etter nedleggingen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Sysselmannen. Når en virksomhet eller deler av den opphører, skal tiltakshaveren på egen kostnad fjerne fra området alle installasjoner på overflaten, alt avfall og andre etterlatenskaper som ikke er fredete kulturminner etter kapittel V. Området skal så vidt mulig føres tilbake til sitt opprinnelige utseende. Sysselmannen kan gi pålegg om hvilke tiltak som skal utføres, herunder om behandling av forurenset grunn. Sysselmannen kan kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved opprydding. Når et lokalsamfunn i et planområde skal avvikles eller fraflyttes i det vesentlige, skal den planansvarlige gi Sysselmannen melding så tidlig som mulig. Det skal utarbeides en plan for opprydding og eventuelt bevaring etter nærmere bestemmelse av sysselmannen. Den som vil starte opp virksomhet med tillatelse etter §§ 57 eller 58 etter at den har vært stanset i mer enn to år, må gi melding om dette til sysselmannen. Sysselmannen avgjør om det må søkes om ny tillatelse før virksomheten igangsettes. Etterlatte kjøretøy, skip, fly, annet fartøy og lignende skal fjernes av eieren. Sysselmannen kan frita for plikten til opprydding etter denne paragraf. II. FORURENSNING OG AVFALL § 65 Alminnelige regler om forurensning Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at dette er lovlig etter loven her. Når det kan oppstå fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for virksomheten som faren skriver seg fra, sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Miljøvernmyndigheten kan gi pålegg om slike tiltak. Er det inntrådt forurensning, skal den ansvarlige treffe tiltak etter reglene i § 93. § 66 Miljøgifter Ingen må slippe ut miljøgifter i miljøet. Spor av miljøgifter i vanlige utslipp fra husholdning, tjenesteyting eller annen aktivitet som medfører utslipp av tilsvarende omfang omfattes ikke av forbudet. Departementet kan på nærmere betingelser gjøre unntak fra første ledd for eksisterende næringsvirksomhet. Dersom forbudet medfører utilsiktede konsekvenser for ny næringsvirksomhet, som er funnet miljømessig forsvarlig på Svalbard, kan departementet også om nødvendig gjøre unntak for slik virksomhet. Departementet kan bestemme at visse produkter som inneholder miljøgifter ikke må innføres eller brukes på Svalbard. § 67 Utslipp fra skip Ingen må slippe ut avfall i sjøen fra skip eller annet fartøy. Utslipp av rent matavfall fra småbåter eller av sanitært avløpsvann i åpen sjø, er likevel tillatt.

www.norskfisker.no


§ 68 Dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale Dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale fra skip eller annet fartøy er forbudt. Forbudet omfatter ikke forbrenning av avfall som oppstår som følge av skipets vanlige drift og som er tillatt i henhold til forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip (MARPOL-forskriften). Sysselmannen kan gi tillatelse i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 69 Tilknytningsplikt til avløpsanlegg og driftsansvar Sysselmannen eller den departementet bemyndiger, kan gi pålegg om at bygninger i et planområde skal knyttes til avløpsanlegg. Departementet kan fastsette hvem som skal ha plikt til å drive avløpsanlegg med tilknyttede ledninger. § 70 Akutt forurensning - beredskap og varsling Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal ha nødvendig beredskap og har plikt til å aksjonere for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av slik forurensning. Departementet kan pålegge den ansvarlige for virksomheten å legge fram beredskapsplan for godkjenning. Det kan fastsettes nærmere vilkår for godkjenning av beredskapsplanen. Med akutt forurensning forstås forurensning av betydning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter loven her. Inntrer det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal den ansvarlige straks varsle Sysselmannen. Også andre har plikt til å varsle, om det ikke åpenbart er unødvendig. Den som har beredskaps- og aksjonsplikt etter denne bestemmelsen, skal etter pålegg av den som har ansvar for den statlige beredskapen bistå med utstyr og personell ved en aksjon mot akutt forurensning. Departementet kan gi forskrift om hvem som er beredskaps- og aksjonspliktig, beredskaps- og aksjonspliktens omfang og om avgift for offentlig beredskap. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 71 Avfall Ingen må etterlate avfall utenfor planområdene. Sysselmannen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet. I planområdene må avfall bare tømmes eller etterlates på sted som er særskilt innrettet for det. Oppbevaring av avfall må skje slik at det ikke kan bli spredd. Ingen må innføre avfall til Svalbard. Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om a) tiltak for å redusere avfallsmengden, b) i nnlevering, innsamling, mottak, transport, sortering og behandling av avfall, c) a t visse slag avfall skal gjenvinnes eller fraktes bort med sikte på gjenvinning, d) a t avfall skal fraktes bort for behandling andre steder. Kostnadene ved tiltak etter tredje ledd skal bæres av den som eier eller har gitt opphav til avfallet. Sysselmannen kan gi pålegg om å utarbeide en plan for håndtering og reduksjon av avfall i de planområder som

departementet fastsetter. Departementet kan fastsette hvem som skal være ansvarlig for felles innsamling og disponering av avfall i planområdet. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 72 Avløps- og avfallsgebyr mv. Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om gebyrer og årlige avgifter for tilknytning til avløpsanlegg og for innsamling og disponering av avfall. Gebyrene settes slik at de fullt ut dekker kostnadene, men samlet ikke overstiger kostnadene ved investering og drift av henholdsvis avløpsanlegg med tilknyttede ledninger, og avfallsdisponeringen. Departementet kan gi forskrift om avfallsavgift på varer som omsettes på Svalbard, og om hel eller delvis tilbakebetaling av avgiften ved retur av emballasje. III. FERDSEL § 73 Alminnelige regler om ferdsel i naturen Allmennhetens rett til ferdsel gjelder også på Svalbard, med de begrensninger som følger av loven her. All ferdsel på Svalbard skal foregå på en måte som ikke skader, forsøpler eller på annen måte forringer naturmiljøet eller kulturminner eller fører til unødig forstyrrelse av mennesker eller dyreliv. § 74 Forbud mot særlig belastende ferdselsformer Sysselmannen kan forby ferdselsformer eller fremkomstmidler som volder særlig belastning på naturmiljøet. For motorisert ferdsel gjelder §§ 79 flg. § 75 Ferdselsrestriksjoner i særlige områder Sysselmannen kan utenom verneområdene forby eller regulere ferdsel i avgrensete områder i hele eller deler av året når dette anses nødvendig for å beskytte naturmiljø, kulturminner, drikkevannsforsyning eller vitenskapelige undersøkelser. § 76 Leiropphold Sysselmannen kan gi forskrift for leiropphold. I forskriften kan det fastsettes at det kreves tillatelse fra Sysselmannen til leir over en viss varighet eller størrelse. § 77 Utrykning og tilsyn Gjennomføring av politioppgaver, samt utrykning for brann- og redningstjeneste, kan om nødvendig skje uten hinder av reglene i loven her. Sysselmannen kan utføre nødvendig tilsyn uten hinder av reglene i loven her. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 78 Miljøavgift for tilreisende Kongen kan gi forskrift om at den som besøker Svalbard, skal betale en miljøavgift. Miljøavgiften kan ikke pålegges fastboende. Miljøavgiften går inn i Svalbards miljøvernfond. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 79 Alminnelige regler om motorferdsel Motorferdsel skal reguleres ut fra et samfunnsmessig helhetssyn med sikte på å verne om Svalbards naturmiljø. Motorferdsel utenom opparbeidet vei eller plass er for-

www.norskfisker.no

399


budt om ikke annet er fastsatt i loven her eller i medhold av loven. § 80 Motorferdsel i terrenget på barmark Motorferdsel i terrenget på bar eller tint mark kan bare finne sted a) i særskilte traseer eller til bestemte formål fastsatt av departementet i forskrift; b) n år særlige hensyn foreligger og Sysselmannen har gitt tillatelse. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 81 Motorferdsel i terrenget på snødekt og frossen mark Motorferdsel i terrenget på snødekt og frossen mark samt på islagte vassdrag og sjøområder kan tillates a) i områder og traseer fastsatt av departementet i forskrift; b) f or bestemte formål fastsatt av departementet i forskrift; c) når særlige grunner foreligger og Sysselmannen etter søknad har gitt tillatelse. Det skal fastsettes forskrift etter første ledd bokstav a der fastboende sikres en mer omfattende adgang til motorferdsel enn tilreisende. Begrensninger i fastboendes motorferdsel må være begrunnet i miljøvernbehov knyttet til Svalbard, eller i behovet for å skille motorisert og ikke-motorisert ferdsel. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 i flg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 82 Motorferdsel i vassdrag og sjø Motorferdsel i vassdrag er bare lovlig med tillatelse fra sysselmannen. Motorferdsel til sjøs kan skje i samsvar med § 73 når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av loven her. Motorferdsel med vannscooter er ikke tillatt. Departementet kan gi forskrift om forbud mot bruk av bestemte typer farkoster. Sysselmannen kan gi forskrifter om motorferdsel til sjøs, blant annet for å fastsette seilingsleder eller områder hvor det ikke kan seiles, hastighetsbegrensninger og bestemmelser om oppankring og ilandstigning. Forskriften kan skille mellom ferdsel til forskjellige formål. § 82a Krav til drivstoff for motorferdsel i sjø Departementet kan fastsette forskrift om krav til drivstoffkvalitet for skip som anløper Svalbards territorialfarvann. Forskriften kan bestemme at det i en eller flere leder likevel skal være tillatt å medbringe eller benytte annet drivstoff enn det som er fastsatt. Tilføyd ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

§ 83 Bruk av luftfartøyer Motorferdsel i luften kan skje i samsvar med § 73 når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av loven her. Luftfartøy må ikke lande på skip eller på land eller vann utenom landingsplass som har konsesjon eller er godkjent etter luftfartsloven. Sysselmannen kan etter søknad gjøre unntak fra første punktum. Ingen må fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Departementet kan gi forskrift om minstehøyder for luftfartøy og om forbud mot bruk av luftfartøy til turistformål. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

400

§ 84 Enkelttillatelser til motorferdsel Når Sysselmannen avgjør søknader om tillatelse til motorferdsel, skal det legges vekt på formålet med søknaden, hvilken risiko for miljøulemper som den omsøkte ferdsel kan ha, og målet om en begrenset motorferdsel på Svalbard. Blir tillatelse gitt, skal det gis begrunnelse som viser hvordan disse forhold er vurdert. Tillatelsen skal begrenses i tid og sted og kan begrenses til å gjelde bestemte tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan endres eller inndras dersom hensynet til miljøet tilsier det. § 89 Opplysningsplikt Den som har eller foretar seg noe som kan påvirke miljøet på Svalbard, plikter etter pålegg fra Sysselmannen og uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som Sysselmannen trenger for å utføre sine gjøremål etter denne lov. Når særlige grunner tilsier det, kan Sysselmannen kreve at opplysninger gis av enhver som ut fører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. § 93 Gjenoppretting Den som har påvirket miljøet på Svalbard ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, skal foreta nødvendige utbedringstiltak for å motvirke ytterligere påvirkning av miljøet, og - om mulig - gjenopprette den tidligere miljøtilstand ved oppsamling, rydding, fjerning, utsetting, planering eller andre egnete tiltak. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke eller pålegg fra sysselmannen.   Plikten til utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningen av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling ville være særlig urimelig.   Innenfor rammen av denne paragraf kan Sysselmannen gi pålegg om hvilke utbedrings- og gjenopprettingstiltak som skal gjennomføres, herunder om avliving av levende organismer som overtredelsen gjelder, eller om tilbakeføring av levende organismer eller kulturminner til opprinnelsesstedet. § 95 Erstatning Den som volder miljøskade ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, plikter å betale erstatning uten hensyn til skyld for økonomisk tap som følge av miljøskaden. Den som indirekte har medvirket til miljøskade (ved å levere varer eller tjenester, foreta kontroll eller tilsyn eller på annen måte), er likevel bare ansvarlig så langt det er utvist forsett eller uaktsomhet. Ansvaret etter første ledd omfatter også a) økonomisk tap fordi miljøskaden hindrer eller vanskeliggjør utøving av allemannsrett i næring, b) kostnader til eller tap ved rimelige tiltak for å hindre eller avbøte miljøskade eller gjenopprette miljøtilstanden, c) kostnader som noen har hatt ved å rydde opp avfall som ble etterlatt i strid med § 71.   Sysselmannen kan pålegge den som ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov har voldt ikke ubetydelig miljøskade, å betale miljøerstatning til Svalbards miljøvernfond. Miljøerstatningens størrelse

www.norskfisker.no


fastsettes ut fra de påvirkede miljøverdiers betydning, miljøskadens omfang og varighet, overtrederens skyld, øvrige sanksjoner pålagt overtrederen og omstendighetene for øvrig.   Sysselmannens vedtak om miljøerstatning etter tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Erstatningskravet kan også tas opp i straffesak. Blir erstatningskravet bragt inn for retten i straffesak, i sivilt søksmål eller ved klage over utleggsforretning, kan retten prøve erstatningskravet fullt ut. Vedtaket kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Underretning om vedtaket skal gi opplysning om reglene i leddet her.   Paragrafen her gjelder så langt ikke annet følger av internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet med virkning for Svalbard.

RABIES PÅ SVALBARD Det første rabiesutbrudd på over 30 år ble påvist september 2011. Rabies dreper! Alle pattedyr kan rammes av rabies. Passiv overføring kan skje ved at virusholdig spytt kommer i kontakt med hudsår eller med slimhinner. Behandle derfor aldri et dødt dyr med ubeskyttede hender i et land med rabies­ smitte. Dette gjelder også ved flåing av dyret. Et dyr som blir nedfrosset etter avlivning for senere flåing og utstopping kan være smittefarlig. Smittefaren gjelder også deler av pelsen som kan ha blitt forurenset av spytt. Sår bør vaskes grundig med såpe og vann, og desinfiseres. Ta umiddelbar kontakt med lege og Sysselmannen ved mistanke om smitte. FØLGENDE RESTRIKSJONER GJELDER FOR OVER­FØRSEL AV DYR OG DYREPRODUKTER TIL/FRA SVALBARD: TIL SVALBARD 1. Det er forbudt å innføre levende dyr til Svalbard. Unntatt fra forbudet er burfugl, kanin og smågnager fra Norge og Sverige, burfugl fra Finland og produksjonsdyr til husdyrholdet i de russiske bosettingene på Svalbard.

– Sentralforvaltningen. Skjemaet og mer utfyllende informasjon om vilkårene vil være tilgjengelige ved henvendelse til: Statens dyrehelsetilsyn Fylkesveterinæren for Troms og Finnmark Postboks 652, 9401 Harstad. Telefon 77 04 15 70. For andre dyr, jakttrofeer og produkter må søknad sendes Statens dyrehelsetilsyn – Sentralforvaltningen, som nå er den del av Mattilsynet. Postadresse: til Mattilsynet: Mattilsynet (+ navn på kontorsted) Felles postmottak Postboks 383, 2381 Brumunddal Forbrukertelefon: 06040 (ditt distriktskontor) Faks. 23 21 68 01 E-post: postmottak@mattilsynet.no Vennligst oppgi mottaker i Mattilsynet når det er kjent.

VARSLING OM AKUTT FORURENSING Utdrag av forurensningsloven kapittel 6 og Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Akutt forurensing eller fare for akutt forurensning varsles til kystradiostasjonen (VHF/ telefon) eller til brannvesenet, telefonnummer 110. Kystradiostasjon eller brannvesenet vil viderevarsle til Kystverkets beredskapsavdeling som har døgnvakt på tlf. 33 03 48 00 1 Definisjon Med akutt forurensning menes forurensning av betyd­ ning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensnings­loven.   Enhver annen en den ansvarlige for forurensningen har varslingsplikt, med mindre det er åpenbart unødvendig.   Denne plikt gjelder også akutt forurensning fra virksomheter som har konsesjon. Varslingsplikten gjelder også ved fare for akutt forurensning.

2. For øvrige levende dyr (unntatt hund) må søknad om dispensasjon fra forbudet sendes Statens dyrehelse­ tilsyn – Sentralforvaltningen. Når det gjelder innførsel av hund til Svalbard skal søknad sendes Fylkes­veteri­ næren for Troms og Finnmark.

4 Varslingsinstanser – hvem som skal varsles Brannvesenet skal varsles om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fra landbasert virksomhet. Nærmeste kystradio skal varsles ved akutt forurens­ning eller fare for akutt foruensning fra fartøy. Hoved­ redningssentralen og Petroleumstilsynet skal varsles ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fra virksomheter på kontinentalsokkelen.

FRA SVALBARD Det er forbudt å overføre dyr og dyreprodukter fra Svalbard til fastlands-Norge. Unntatt fra forbudet er: 1. Dun, fjær og egg sanket på Svalbard til privat bruk som følges av en erklæring fra Sysselmannen på Svalbard med bekreftelse på at de er sanket på Svalbard. 2. Burfugl, kanin og smågnagere som tidligere er overført fra fastlands-Norge til Svalbard, og at det/de ikke har vært i kontakt med dyr av annen opprinnelse under oppholdet på Svalbard. 3. Hund og katt fra Svalbard som oppfyller alle krav til parasittbehandling og vaksinasjon for innførsel, er t­ estet mhp r­ abiestiter og medfølges av en vaksinasjonsattest på skjema godkjent av Statens dyrehelsetilsyn

VARSLETS INNHOLD Enhver som varsler om akutt forurensning, herunder olje og andre helse- og miljøfarlige stoffer, skal i den utstrekning det er mulig, oppgi: a. Dato og tid for observasjon. b. Utslippets posisjon. c. Vindens retning og styrke. d. Sjøens tilstand e. Antatt oljetype, mengde, utstrekning og tykkelse, og i hvilken retning oljeflaket antas å drive. f. Navn, hjemsted og nasjonalitet på fartøy som er i ferd med å foreta utslipp, og på andre fartøyer sett i nærheten. g. Om oljeprøver er tatt eller om det er foretatt foto­ grafering.

www.norskfisker.no

401


h. Om tiltak er iverksatt for å fjerne utslippet. i. Andre opplysninger av betydning for forurensningen. VURDERING AV OLJEMENGDE PÅ SJØEN For vurdering av oljemengde på sjøen kan følgende veiledning benyttes: Oljehinnens om- Omtrentlig olje- Utseende trentlige tykkelse mengde i liter 1/1000 mm pr. km2 0,04

50 Såvidt synlig ved særlig gode belysningsforhold. 0,08 100 Synlig som en sølvglinsende fargetone på vannflaten. 0,15 170 Første spor av farge (regn buefarger) kan observeres. 0,30 350 Klare fargestriper (regnbue fargen er synlige 1,00 1.200 Fargene begynner å mørkne 2,00 2.400 Fargene er mørke

1 kubikkmeter råolje vil i løpet av 2 timer spre seg over ca. 10.000 kvadratmeter. I løpet av 25–60 timer vil oljen ha spredd seg over 1 kvadratkilometer. Ved vindstille vil oljeflaket drive med strømmens retning og hastighet. Vindforholdene vil påvirke oljens drift. Generelt kan en si at oljen beveger seg i vindens retning med ca. 3–4% av vindens hastighet.

FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING (FORURENSNINGSFORSKRIFTEN) DATO: FOR-2004-06-01-931 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) AVD/DIR: Hav- og forurensningsavdelingen, Miljødirektoratet IKRAFTTREDELSE: 2004-07-01 SIST-ENDRET: FOR-2014-06-13-739 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01931?q=2004-06-01-931 KAPITTEL 20. LEVERING OG MOTTAK AV AVFALL OG LASTERESTER FRA SKIP § 20-1. Formål Dette kapitlets formål er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip, og å sørge for at avfall og lasterester fra skip blir levert til mottaksordning i havn. § 20-2. Virkeområde Dette kapitlet gjelder a) alle norske og utenlandske skip, herunder fiskefartøy, fritidsbåter, krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre skip som eies eller drives av den norske eller av en utenlandsk stat, som anløper norsk havn, b) alle norske havner som normalt anløpes av skip som omfattes av bokstav a. c) Avsnitt III Melding og levering av avfall og lasterester

402

gjelder for norske skip som anløper havn innenfor EØS-området. § 20-3. Definisjoner I dette kapitlet betyr 1. avfall fra skip: enhver form for avfall, herunder kloakk, og andre rester enn lasterester som oppstår mens et skip er i drift, og som omfattes av vedleggene I (olje), IV (kloakk), V (søppel) og VI (utslipp til luft) til MARPOL 73/78,1 og lasterelatert avfall som definert i retningslinjene for gjennomføringen av vedlegg V til MARPOL 73/78, 2. l asterester: rester av lastematerialer i lasterom eller tanker etter at lossing og rengjøring er avsluttet, herunder også restmengder og søl ved lasting/lossing, 3. s kip: enhver type sjøgående fartøy som opererer i det marine miljø, inklusive hydrofoilbåter, luftputefartøyer, undervannsfartøyer og flytende innretninger, 4. f ritidsbåt: enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet, 5. h avn: et sted eller geografisk område som er utstyrt med innretninger og utstyr som gjør det mulig å motta skip, inkludert fiskefartøy og fritidsfartøy, 6. n orsk havn: havn som er undergitt norsk jurisdiksjon, herunder på Svalbard og Jan Mayen, 7. E ØS-område: i denne forskriften skal en henvisning til EØS-området også gjelde som en henvisning til Svalbard og Jan Mayen, 8. h avneansvarlig: den som driver havnen. Der ingen driver havnen, er eier av havnen å anse som havneansvarlig, 9. m ottaksordning: enhver innretning som er egnet til å motta avfall eller lasterester fra skip. Dette inkluderer stasjonære innretninger, så vel som flytende og mobile enheter, 10. rutegående skip: skip som transporterer passasjerer eller last mellom bestemte steder eller bestemte strekninger, til fastsatte tider. 0 Endret ved forskrifter 24 jan 2006 nr. 119, 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), 3 okt 2013 nr. 1201. 1 Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip med senere endringer.

§ 20-4. Ansvar Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her. Havneansvarlig skal sørge for at bestemmelsene i dette kapittelet blir fulgt, slik det fremgår av den enkelte paragraf. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007).

§ 20-5. Etablering og drift av mottaksordninger Havneansvarlig skal ut fra behovet for levering, sørge for etablering og drift av mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip i havnen. Mottaksordningene skal være tilstrekkelige til å dekke et normalt behov for levering i havnen, uten at skipene forsinkes unødig. For mottak av avfall og lasterester som er å betrakte som farlig avfall i henhold til § 11-4 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall, gjelder dette kapitlets bestemmelser i vedlegg III.

www.norskfisker.no


§ 20-6. Avfallsplaner og rapportering Havneansvarlig plikter å utarbeide en avfallsplan i samråd med berørte parter, herunder spesielt brukere av havnen eller deres representanter. For havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter, skal kommunen i samråd med havneansvarlige og berørte parter utarbeide en felles avfallsplan. Havneansvarlige som ikke gir kommunen nødvendige opplysninger, er selv ansvarlig for å utarbeide en egen avfallsplan. Kommuner og havneansvarlige kan i felleskap utarbeide avfallsplaner, under forutsetning av at behovet for og tilgangen til mottaksordninger spesifiseres. Avfallsplanen skal utarbeides i henhold til dette kapitlets vedlegg I og gjeldende bestemmelser for avfallshåndtering. Avfallsplanen skal godkjennes av fylkesmannen. For eksisterende havner skal avfallsplan oversendes fylkesmannen senest 1. juli 2014. Ved etablering av ny havn skal godkjent avfallsplan foreligge før havnen tas i bruk. Avfallsplanen skal evalueres og oversendes fylkesmannen for ny godkjenning minst hvert tredje år og ved vesentlige endringer i driften av havnen. Godkjenningen gjelder i tre år fra den dato fylkesmannen godkjente planen. Ved ny godkjenning må utkast til avfallsplan sendes fylkesmannen senest tre måneder før gjeldende avfallsplan utløper. Kommunen skal lage en oversikt over alle havner innenfor kommunen, som skal sendes fylkesmannen innen 1. januar 2014. Oversikten skal oppdateres og sendes fylkesmannen på nytt ved vesentlige endringer. Endret ved forskrift 3 okt 2013 nr. 1201.

20-7. Meldeplikt Skipsføreren på alle skip som er underveis til en havn innenfor EØS-området, unntatt rutegående skip og fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer, skal gi melding om levering av avfall og lasterester i havnen til havneansvarlig eller den han utpeker a) minst 24 timer før anløp, dersom anløpshavnen er kjent, b) s å snart anløpshavnen er kjent, dersom denne opplysningen først er tilgjengelig mindre enn 24 timer innen anløp, eller c) senest ved avgang fra foregående havn, dersom reisen varer mindre enn 24 timer. Melding skal gis i henhold til bestemmelsene i vedlegg II til dette kapitlet, og opplysningene skal oppbevares om bord i det minste til neste anløpshavn, og skal kunne forevises Sjøfartsdirektoratet. Skip med hyppige anløp innenfor 24 timer og skip som anløper havner hvor det ikke betales kaiavgift, skal gi melding til den havnen hvor avfall skal leveres. Dersom skipets neste anløpshavn befinner seg utenfor de nordiske landene, skal utfylt melding foreligge på engelsk

§ 20-8.Havnens plikt til å varsle Sjøfartsdirektoratet 0 Opphevet 1 juli 2012 ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489. Tilføyd ved forskrift 29 jan 2014 nr. 77 (i kraft 1 april 2014).

IV. FINANSIERING AV MOTTAKSORDNINGER § 20-9. Avfallsgebyrer Omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av avfall fra skip, skal dekkes ved innkreving av avfallsgebyrer fra de skip som anløper havnen. Gebyr som nevnt skal innkreves uavhengig av om det leveres avfall fra skipet til mottaksordningen. Gebyr for lasterester kan likevel ikke innkreves med mindre lasterester blir levert. Gebyret skal differensieres ut fra tilbudet av mottaksordninger. Gebyrets størrelse fastsettes av havneansvarlig og skal ikke overstige omkostningene forbundet med mottaksordningene for de enkelte fartøysgrupper i havnen. Gebyret kan innkreves av havneansvarlig for hvert anløp eller som årsgebyr, sesonggebyr eller liknende. Fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer og fiskebåter skal ikke avkreves gebyr ved anløp, med mindre de også plikter å betale havneavgift eller annet gebyr for leie av kaiplass. Når det ikke betales gebyr ved anløp, kan det avkreves betaling ved levering av avfall. I tilfelle som angitt i § 20-10 siste ledd kan det innkreves tilleggsgebyr. § 20-10. Beregning av gebyret Gebyr for oljeavfall skal beregnes på grunnlag av skipets bruttotonnasje eller på grunnlag av skipets ytre mål, på tilsvarende måte som for de ordinære havneavgiftene, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Gebyr for lasterester skal beregnes på grunnlag av type og mengde rester som leveres. Gebyr for levering av kloakk skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Gebyr for søppel skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Gebyr for rutegående skip og andre skip med hyppige anløp kan beregnes særskilt, blant annet på grunnlag av hvilke mengder avfall som kan forventes levert til havnen fra skipet. Tilleggsgebyr kan innkreves for skip som ikke overholder meldeplikten i § 20-7, dersom leveringen medfører merkostnader for havnen. Tilleggsgebyr kan dessuten innkreves for skip som leverer særdeles store mengder avfall, sett i forhold til skipets størrelse, type og seilingstid. Tilleggsgebyret skal fastsettes som et prosentvis tillegg.

www.norskfisker.no

403


AAS MEK. VERKSTED AS

a complete shipyard -­‐ and an important carrier of tradition for 100 years

• New building • Repair • Docking Aas Mek. Verksted AS have highly specialized expertise in designing, constructing and building of profitable and efficient ships. Our shipyard offers shipbuilding, conversion and service on m ost vessels up to 100meters. We also offer indoor outfitting of newbuilding and repair w ork on ship up to 68meters. In closely cooperation with ship-­‐owners, w e create innovative solutions for efficient and profitable ships. Our vision is to design and build ships of high quality and achieve satisfied customers. Aas Mek. Verksted AS – Your preferred partner for shipbuilding, ship repair and docking

AAS 4502 ST Wellboat

Shipbuilding and repair Address: Buktavegen 50, N-6390 Vestnes, Norway

404

AAS 3602 STDE Wellboat

AAS MEK. VERKSTED AS tonn Tel.: +47 71 18 98 00

www.norskfisker.no

AAS 2500 TSV Seismic support vessel

Slipway and Docking up to 100m - 3800 office@aasmek. no www.aasmek.no


11

PETROLEUMSVIRKSOMHETEN

Erstatningskrav/kompensasjon for tap...................................................................................... 406 Kompensasjon for tapt fangsttid................................................................................................. 406 Seismisk fartøy på norsk sokkel................................................................................................... 407

www.norskfisker.no

405


FORSKRIFT TIL LOV 29. NOVEMBER 1996 NR. 72 OM PETROLEUMSVIRKSOMHET KAPITTEL 8 OM ERSTATNING TIL FISKERE DATO: FOR-2008-12-12-1357 DEPARTEMENT: OED (Olje- og energidepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2009-01-01 ENDRER: FOR-1990-07-27-628 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift til petroleumsvirksomhetsloven kap 8 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-121357?q=2008-12-12-1357 § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for behandling av erstatningskrav som fremmes som følge av beslagleggelse av fiskefelt i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (loven) § 8-2, forurensning av avfall i medhold av loven § 8-3 og skader som følge av innretninger i medhold av loven § 8-5. § 2. Nemnd for behandling av krav Krav som følge av beslagleggelse av fiskefelt etter loven § 8-2 behandles av en nemnd bestående av en representant fra Fiskeridirektoratet, en representant fra Oljedirektoratet og et medlem som fyller kvalifikasjonene til dommer, jf. lov 13. august 1915 nr. 5 § 53 og § 54. Nemnden skal behandle et krav etter loven § 8-2 innen fire måneder fra det tidspunkt kravet kom frem til nemndens sekretariat, jf. § 7. I særlige tilfeller kan nemnden bestemme at saksbehandlingstiden kan forlenges. Krav som følge av forurensning og avfall etter loven § 8-3 og skadevoldende innretninger etter loven § 8-5 behandles av en nemnd bestående av en representant for fiskeriorganisasjonene, en representant for selskaper med tillatelse etter loven § 3-3 og et medlem som fyller kvalifikasjonene til dommer, jf. lov 13. august 1915 nr. 5 § 53 og § 54. Medlemmet med dommerkompetanse er nemndens leder. Nemndens avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. § 3. Klagenemnd Vedtak fattet av nemnd som nevnt i § 2 kan påklages innen 2 måneder til en klagenemnd bestående av en representant for henholdsvis Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, fiskeriorganisasjonene og selskaper med tillatelse etter loven § 3-3 samt et medlem som fyller kravene til dommer. § 2 fjerde ledd og femte ledd får tilsvarende anvendelse. § 4. Oppnevning av nemnd og klagenemnd Nemndene nevnt i § 2 og § 3 oppnevnes av Kongen for to år av gangen. Det oppnevnes et varamedlem for hvert medlem. § 5. Bevisvurdering for solidaransvar etter loven § 8-4 Ved bevisvurdering etter bestemmelsen om solidaransvar etter petroleumsloven § 8-4 skal det særlig legges vekt på: a) den skadevoldende gjenstandens art, hvis dette kan bringes på det rene, b) posisjon for skadehendingen (forlatt borefelt eller

406

supplybåtrute), c) skaden eller skadens art, d) skadehendingens forløp, e) erfaring fra tidligere fiske i området, og f) rapporter om foretatte kontroller fra Oljedirektoratet.

§ 6. Erstatningskrav Krav om erstatning fremmes på nærmere fastsatt skjema. Kravet sendes via Fiskeridirektoratets regionkontorer til nemndens sekretariat. § 7. Sekretariat Sekretariatet for nemndene tilligger Fiskeridirektoratet. § 8. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2009. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 27. juli 1990 nr. 628 til petroleumsloven kap VI om erstatning til fiskere. FOR 2009-06-19 NR 700: FORSKRIFT OM KOMPENSASJON TIL FISKERE FOR TAPT FANGSTTID VED LOKALISERING, OPPTAK OG ILANDBRINGELSE AV SKRAP SOM IKKE STAMMER FRA PETROLEUMSVIRKSOMHET DATO: FOR-2009-06-19-700 DEPARTEMENT: OED (Olje- og energi­departementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 8 IKRAFTTREDELSE: 2009-07-01 ENDRER: FOR-1990-07-27-627 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om kompensasjon for tapt fangsttid http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-19700?q=2009-06-19-700 § 1. Virkeområde og definisjoner Denne forskrift gjelder statlig kompensasjon til norske fiskere for tapt fangsttid i forbindelse med lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomheten. Med norske fiskere menes i denne forskrift personer registrert i fiskermanntallet og eiere av fartøy innført i registeret over merkepliktig norske fiskefarkoster. Med skrap menes i denne forskrift gjenstander av metall, betong, plast e.l. som er mistet, etterlatt eller kassert, herunder flytende gjenstander. Kompensasjonsordningen gjelder for Norges økonomiske sone og for fiskevernsonene ved Svalbard og Jan Mayen. § 2. Statlig kompensasjon Norske fiskere kan søke staten om kompensasjon for tapt fangsttid i forbindelse med lokalisering (merking), opptak og ilandbringelse av skrap fra havbunnen som fiskefartøy har fått i fangstredskapet og drivende gjenstander i sjøen. Kompensasjon kan gis dersom skrapet kan være til fare for sikkerheten til sjøs, til hinder for fiske eller kan føre til vesentlig skade på fiskeredskap. Kompensasjon kan bare gis dersom skrapet ikke stammer fra petroleumsvirksomheten. Det kan også søkes

www.norskfisker.no


om kompensasjon for tapt fangsttid i de tilfeller der fiskefartøy må vente på hjelpefartøy fordi det ikke selv er istand til å få skrapet om bord. Petroleumsloven § 8-3 tredje og femte ledd gjelder tilsvarende. § 3. Nemnd Søknad i medhold av § 2 behandles av en nemnd bestående av en representant fra Fiskeridirektoratet, en representant for fiskeriorganisasjonene og et medlem som fyller kvalifikasjonskravene til dommer, jf. lov 13. august 1915 nr. 5 § 53 og § 54. Lederen og representanten for fiskeriorganisasjonene i nemnd oppnevnt etter § 2 i forskrift 12. desember 2008 nr. 1357 til petroleumsloven kapittel 8 om erstatning til fiskere, kan også oppnevnes som medlem av nemndens leder som nevnt i 1. ledd. Medlemmet med dommerkompetanse er nemndens leder. Nemndens avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. § 4. Klagenemnd Vedtak fattet av nemnd som nevnt i § 3 kan påklages innen to måneder til en klagenemnd bestående av en representant for henholdsvis Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, fiskeriorganisasjonene og selskaper med tillatelse etter petroleumsloven § 3-3 samt et medlem som fyller kvalifikasjonskravene til dommer. De samme medlemmer som oppnevnes som klagenemnd etter § 3 i forskrift 12. desember 2008 nr. 1357 til petroleumsloven kapittel 8 om erstatning til fiskere kan også oppnevnes som klagenemnd etter denne forskrift. § 3 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse.

SEISMISK FARTØY PÅ NORSK SOKKEL Bestemmelsene om fiskerikyndig person ombord finnes i forskrift for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften), fastsatt av Oljedirektoratet 18. juni 2001. Bestemmelsenes formål er bl.a. å ivareta fiskeri­­interessene i områder hvor det foregår seismisk aktivitet. Det fremgår av forskriften at seismisk fartøy skal holde

§ 5. Oppnevning av nemnd og klagenemnd Nemndene nevnt i § 3 og § 4 oppnevnes av Kongen for to år av gangen. Det oppnevnes et varamedlem for hvert medlem. § 6. Søknad om kompensasjon Søknad om kompensasjon fremmes på nærmere fastsatt skjema. Søknaden sendes via fiskerisjefen i vedkommende distrikt til nemndens sekretariat innen to måneder etter at tapet oppsto. § 7. Erstatningsutmåling Ved utmåling av kompensasjonsbeløpet gjøres fullt fradrag for erstatning, forsikringsytelser m.m. som skadelidte har fått eller vil få på grunn av hendingen. Ved beregningen av kompensasjon for fangsttapet skal det tas hensyn til fartøyets fangstevne og fangstresultat i tiden rundt skadehendingen, utregnet etter gjeldende råstoffpriser. Hvis fartøyet må avbryte turen og gå til lands, skal det også tas hensyn til utlosset kvantum. § 8. Sekretariat Sekretariatet for nemndene tilligger Fiskeridirektoratet. § 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2009. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 27. juli 1990 nr. 627 om kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet.

seg i forsvarlig avstand fra fartøyer som driver fiske og fra faststående og flytende fiskeredskap. Særlig aktsomhet skal utvises når større ansamlinger av fiskefar­tøyer observeres. Opplysninger om seismiske undersøkelser blir pu­bli­sert over NRK-radio, og i avisene «Fiskaren» og «Fiskeri­ bladet». I tillegg sendes for tiden de samme opplys­ ningene til Fiskeri­direktoratet, Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes forbund og Sogn og Fjordane Fiskarlag.

www.norskfisker.no

407


408

www.norskfisker.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.