116. ÅRGANG
OM SEILASEN, FARTØYET OG FISKET
NORSK 20 FISKAR 18 I N N E H O L D E R
A J O U R F Ø R T
U T G A V E
A V
ALMANAKK
S J Ø V E I S R E G L E N E
Forhandlere kysten rundt! Finnmark
Varanger Skipselektronikk PB 405, 9811 Vadsø Tlf.: 78 95 22 99 va-skips@online.no
✴ HIBOtech
Eidet 2, 8310 Kabelvåg Tlf: 47 68 58 33 hans.inge.normann@lofotkraft.net
Marinelektronikk PB 5534 Hatlane, 6024 Ålesund Tlf: 40 00 40 95 svein@marinelektronikk.no
IKM Elektro, avd. Sola Skvadronveien 24, 4050 Sola Tlf.: 51 81 72 00 ikmelektro@ikm.no
Maritek PB 31, 9751 Honningsvåg Tlf.: 78 47 23 11 maritek@maritek.no
Sortland Skipselektro PB 476, 8401 Sortland Tlf.: 76 12 60 90 post@skipselektronikk.com
Florvaag Elektronikk PB 8050, 6022 Ålesund Tlf.: 70 14 76 06 florvaag@florvaag.no
Brommeland Elektronikk Lindangerv. 10, 5519 Haugesund Tlf: 99 33 15 00 E-post: post@brommeland.no
O.M.Rønning Skipselektronikk Brenneriveien 15, 9600 Hammerfest Tlf.: 78 41 17 85 post@omronning.no
Elektro Bodø Jernbanevn.85, 8037 Bodø Tlf:: 75 50 37 00 maritime@elektro.no
J. Weiberg Gulliksen PB 5094, 6009 Ålesund Tlf.: 70 11 85 00 firmapost@gulliksen.no
El-Experten Gamle Sokndalsv. 38, 4370 Egersund Tlf.: 51 49 60 08 post@el-experten.no
Troms
Myre Elektronikkservice PB 98, 8439 Myre Tlf: 76 13 31 90 firmapost@meservice.no
HG Marine Electronics 6060 Hareid Tlf.: 70 10 13 90 electronics@hareidgroup.com
Vest-Agder
Arne Bjørnvold Torolv Kveldulvsonsgt. 37A Tlf.: 75 04 02 18 abjoernv@online.no
Ulstein Power & Control PB 278, 6067 Ulsteinvik Tlf.: 70 01 38 50 firmapost@ulsteingroup.com
Trøndelag
Sogn & Fjordane
Imes AS PB 2008, 9265 Tromsø Tlf.: 77 66 46 00 imes@imes.no J.M.Hansen PB 83, 9273 Tromsø Tlf.: 77 66 55 00 firmapost@jmhansen.no Nautik Elektronikk PB 458, 9305 Finnsnes Tlf.: 77 84 26 60 nautik@navy.no
Arne Wahl-Olsen Strandgata 3c, 7900 Rørvik Tlf.: 74 36 09 90 rorvik@navy.no
Måløy Radioforretning PB 54, 6701 Måløy Tlf.: 57 85 26 00 radiofor@online.no
Harstad Elektronikk Margrethe Jørgensensv. 3, 9490 Harstad Tlf.: 77 04 02 00 post@harstad-elektronikk.no
Argon PB 4264, 7436 Trondheim Tlf.: 73 92 44 00 firmapost@argon.no
Sigurd Solberg Fugleskjærgata 6, 6900 Florø Tlf.: 57 75 13 00 post@sigurd-solberg.no
Nordland
Møre & Romsdal
Elmarin Heinsgt. 22, 6507 Kristiansund Tlf.: 71 56 67 15 janove@elmarin.no
Hordaland
Elkjøp Vesterålen AS PB 114, 8469 Bø i Vesterålen Tlf.: 76 11 46 90 aftersales.bo@elkjop.no Larsen Elcom Storgata 45, 8430 Myre Tlf: 76 13 42 50 larsen.elcom@online.no Brækkens elektro Ballstadlandet 97, 8373 Ballstad Tlf.: 76 08 81 26 post@brel.no
✴ Multi Elektro
PB 8380 Ramberg Tlf: 97 72 16 00 post@multi-elektro.no
Oddstøl Elektronikk Hollendergt. 5, 6509 Kristiansund Tlf.: 71 56 69 30 firmapost@oddstol.no Sandblost Fosnagt. 3, 6509 Kristiansund N Tlf.: 71 67 49 55 post@sandblost.no O.Øverland PB 1098, 6403 Molde Tlf.: 71 20 24 00 post@overland.no
Bergen Maritim Elektro Damsgårdsgt.127, 5162 Laksvåg Tlf.: 55 94 76 76 firmapost@bme-as.no IKM Instrutek AS NavCom avd. Bergen PB. 154, Laksevåg Tlf.: 55 50 64 10 navcom@navcom.no
Rogaland
Vico PB 204, 4299 Avaldsnes Tlf.: 52 84 66 00 vico@vico.no L.Larsen Elektronikk 3023 Hillevåg, 4095 Stavanger Tlf.: 51 88 68 68 mail@landorlarsen.no
Marin Elektro PB 58, 4551 Farsund Tlf.: 38 39 19 20 salg@marinelektro.no AS Elektrisk Mandal PB. 518, 4504 Mandal Tlf.: 38 26 78 10 post@aselektrisk.no
Aust-Agder
Elektro Skagerrak Grønningv. 37A 4950 Risør Tlf.: 37 14 39 14 post@elektro-skagerrak.no
Vestfold
IKM Instrutek Elvevn. 28, 3262 Larvik Tlf.: 33 16 57 00 ikminstrutek@ikm.no Serco Jarlsøveien 50, 3124 Tønsberg Tlf.: 815 56 920 post@serco.no
Oslo & Akershus
Sjøkaptein Lein Akerhusstr. 30, 0150 Oslo Tlf.: 22 42 78 40 m.lein@online.no
Østfold
Tel-Rad Storveien 10 1624 Gressvik Tlf.: 69 31 56 16 tel-rad@navy.no
✴ Kun MaxSea forhandler Furuno Norge AS
+47 70 10 29 50
www.furuno.no
Følg oss på Facebook!
NORSK 20 FISKAR 18 ALMANAKK Norsk Fiskaralmanakk tilfredstiller Sjøfartsdirektoratets krav til lover og forskrifter som skal befinne seg ombord på norske fiske- og fangstfartøy. Tidevannstabeller med forklaringer er levert av Kartverket. www.kartverket.no NORSK FISKARALMANAKK AS Nord Media AS, Havneveien 10, 9515 Alta skoglund@nord-media.no All ettertrykk er forbudt. Norsk Fiskaralmanakk 2018 ISBN 978-82-93648-00-0
Redigering: Norsk Fiskaralmanakk AS Redaksjonen av denne utgave er avsluttet pr. midten av november 2017. Annonsesalg: Nord-Media AS www.nord-media.no skoglund@nord-media.no Trykk: UnitedPress Poligrafia, Riga, Latvia www.unitedpress.no artur@unitedpress.no © Norsk Fiskaralmanakk AS
www.norskfisker.no
INNHOLD
FØRSTEHJELP OG REDNING OM BORD........... 3 VÆRTJENESTE OG KOMMUNIKASJON.......... 15 SOL, MÅNE OG TIDEVANN..............................26 KIRKENES.........................................................39 VARDØ...............................................................43 HONNINGSVÅG................................................ 47 HAMMERFEST..................................................51 TROMSØ............................................................55 NARVIK..............................................................59 BODØ.................................................................63 MO I RANA........................................................67 RØRVIK..............................................................71 TRONDHEIM.....................................................75 KRISTIANSUND................................................79 BERGEN.............................................................83 STAVANGER......................................................87 HELGEROA........................................................91 OSLO..................................................................95 LONGYEARBYEN..............................................99 TIDEVANN DOVER.........................................106 FLO OG FJÆRE................................................ 116 SJØVEISREGLENE...........................................130 GJELDER SEILASEN........................................161 GJELDER FARTØYET.......................................197 GJELDER FISKET.............................................243
www.norskfisker.no
1
Min side Veien til Fiskeridirektoratet for yrkesfiskere Logg deg inn pĂĽ fiskeridir.no
FØRSTEHJELP OG REDNING OMBORD LEGERÅD OVER RADIO
resultatet av en undersøkelse av pasienten. Først tas det mer almenne forhold – om han ser syk ut eller virker nokså kjekk, om klar, omtåket eller bevisstløs, om ansiktsfarge, puls, temperatur, eventuelt om antall åndedrett pr. minutt, om han svetter, eventuelt kaldsvetter, o.l. Dernest tas lokalfunn, f.eks. rødhet i halsen, trykkømfintlighet over hele eller deler av magen, osv.
Ved alvorligere akutte sykdomstilfeller eller skader kan det søkes foreløpig hjelp ved å innhente legeråd over radio. Skipet kan kalle opp nærmeste Kystradiostasjoner som formidler radiolegetjenesten for handelsflåten og har fast forbindelse med lege. Tilsvarende hjelp ytes og fra andre kystradiostasjoner. Denne tjenesten går under navnet Medico. For kroniske plager har det oftest liten hensikt å søke legeråd over radio, unntatt ved alvorlige forverrelser. Det har fra tid til annen vært drøftet om henvendelser over radio om legeråd skulle avfattes i en eller annen bestemt kode, men man er blitt stående ved at det er best å bruke alminnelig språk.
Ved skadetilfeller går man frem på lignende måte. Spesielt er det viktig å få frem om det foreligger sår, om blødning er under kontroll, om åndedrettet synes å foregå normalt, om kvalme eller brekninger, om tegn til sjokk. Ved skader som kan omfatte nyrer og urinveier gis opplysning om vannlating etter skaden, og eventuelt om urinens utseende.
Det gjelder å uttrykke seg så klart som mulig. Kyst radiostasjonene formidler direkte kontakt mellom vakt havende MEDICO lege og skipet via radiotelefoni og satelitt (EIK). Legeråd kan også formidles med skriftlige meldinger. Tjenesten er gratis.
Til veiledning for legen bør til slutt alltid anføres hvor fartøyet befinner seg, hvor man skal hen, når man venter å være i havn og eventuelt hvilke anløpsmuligheter det er underveis. Hvis det etter avtale med legen sendes nye meldinger – kanskje med 12 eller 24 timers mellomrom – er det bl.a. viktig å få frem om pasienten virker verre eller bedre, eller om tilstanden er uendret siden forrige melding.
I sykdomstilfeller bør alltid angis når sykdommen begynte og hva pasienten merket først. Deretter nevnes eventuelle s enere sykdomstegn og når de opptrådte. Så anføres
RADIO MEDICO
NÅR DET HASTER:
Legeråd over radio til norske skip i utenriksfart. Radio Medico gir medisinsk assistanse til fartøy som trenger hjelp til behandling av syke og skadede. Tjenesten er gratis.
• Presenter problemet (alder/kjønn). • Motta råd om strakstiltak. Utfør disse. • Kom tilbake for oppfølging.
MINDRE HAST:
• Navn, fødselsdata, kjønn.
• Kallesignal (skipets navn, rederi). • Problem - symptomer. • Puls, respirasjon, blodtrykk, hudfarge. • Sår, utslett, hevelse. Ved synlige forandringer: Send digitalt bilde på e-post/mms.
STASJONER SOM FORMIDLER MEDISINSK RÅDGIVNING Stasjonens navn
Kallesignal nummer
Direktenummer
Kortnummer
Betjent
Dekningsområde
Tjøme Radio
LGT
33 03 66 60
120
24 timer
Dekker kysten fra svenskegrensen til Lindesnes
35 Inmarsat
24 timer
Rogaland Radio
LGQ
51 69 00 44
120
24 timer
Dekker hele verden og kysten fra Lindesnes til Sognefjorden
Florø Radio
LGL
57 74 42 94
120
24 timer
Dekker kysten fra Sognefjorden til Rørvik
Bodø Radio
LGP
75 52 89 25
120
24 timer
Dekker kysten fra Rørvik til Tromsø + Svalbard
Vardø Radio
LGV
78 98 82 31
120
24 timer
Dekker kysten fra Tromsø til grense Russland
Eik Land Earth Station
Felles telefonnummer 120 bringer deg i direkte kontakt med nærmeste kystradiostasjon, som er bemannet 24 timer i døgnet. Stasjonene har lyttevakt på nødfrekvensene i VHF-båndet (kanal 16) og MF-båndet (2182 kHZ) og mottar automatiske DSC-nødkall på kanal 70 (VHF) 0g 2187,5 (MF). www.norskfisker.no
3
DRUKNING De fleste som er ved å dø på grunn av drukning, har passert et stadium med nedkjøling. Det kan være meget vanskelig å påvise livstegn i dette stadium. Det er viktig at den forulykkede så raskt som råd er bringes vekk fra de kalde omgivelser. Sett i gang med dersom den forulykkede er bevisstløs og ikke puster. Sett i gang straks! Bruk ikke tid på å tømme lungene. Kast ikke bort tid med å rope unødig på hjelp. Stans ikke behandlingen under flytting eller transport. Kontakt alltid Radio Medico for å få råd om behandling, oppfølging og eventuelt transport til sykehus. Det kan være nødvendig å holde på en times tid, kanskje lenger, før alt håp er ute. Lege må kontaktes så snart det er mulig, men husk alltid at det som blir gjort for pasienten de første minuttene kan avgjøre liv eller død.
HJERTE-LUNGE-REDNING 1. Sjekk om personen er bevisst. Rop til og rist forsiktig i vedkommende. Hvis ingen reaksjon, tilkall oppmerksomhet og hjelp fra mennesker i nærheten. 2. Legg personen på rygg og åpne luftveiene. Se, lytt og kjenn etter pust i minimum 10 sekunder. Hvis pusten er normal, overvåk i ytterligere 1 minutt og legg personen i stabilt sideleie. 3. Ring 113 eller få noen i nærheten til å gjøre dette mens du begynner HLR. 4. Start 30 brystkompresjoner i et tempo av 100 kompresjoner pr minutt. Tempoet er høyere enn det mange naturlig antar. Kompresjonene skal være taktfaste og bestemte, og gis midt i brystkassen mellom brystene. Brystkassen skal komprimeres ca. 5 cm. 5. Gi 2 innblåsninger. Hold for nesen til offeret. Blås til du ser brystkassen heve seg. Hvert blås skal ta ca. 1 sekund. Gjenta kompresjoner og innblåsninger (30:2) til medisinsk personale ankommer.
BEVISSTLØSHET Den viktigste førstehjelp til personer som er bevisstløse, er å skaffe og sikre FRIE LUFTVEIER. Sikring gjøres best ved å legge pasienten i stabilt sideleie hvis han puster selv. Ved sideleie unngår man at tungen faller bakover i
halsen og blokkerer for luftveiene, og ved sideleie er det utrenn fra munnen for blod og oppkast. Fjern det grøvste av mulig oppkast – bruk fingrene eller et lommetørkle. Behold pustende, men bevisstløs pasient i stabiltsideleie. IKKE la ham ligge på rygg! IKKE støtt ham opp under hodet! Hvis pasienten ikke puster: Vend ham på rygg og sett i gang med hjerte-lunge-redning. Kontakt lege. Årsaken til at en person blir bevisstløs, kan være så mangt – fra et vanlig illebefinnende til hjerteslag (infarkt), hjerneblødning (slag), men også sukkerslag og forgiftning.
SIRKULASJONSSVIKT Sirkulasjonssvikt vil si at blodsirkulasjonen ikke er til strekkelig til å dekke det behov kroppen har for surstoff (oksygen). Hjernen er mest følsom for påvirkning. Den kan ha varig skade dersom blodtilførselen er avbrutt i bare få minutter(3–5 minutter). Sirkulasjonssvikt er en alvorlig tilstand. Det hender at livet ebber ut selv om alle hjelpemidler er for hånden. SYMPTOMER Huden er kald, blek og klam. Puls og pust er hurtig. Blodtrykket synker (pulsen er vanskelig å finne/telle). Pasienten er gjerne urolig og engstelig, og klager over tørste. Ved videre utvikling av sirkulasjonssvikt inntrer bevisstløshet. ÅRSAKER Årsak til sirkulasjonssvikt kan bl.a. være nedsatt blodvolum på grunn av ytre eller indre blødninger, nedsatt hjertearbeid, samt utvidelse av blodårer (og dermed for svakt blodtrykk) på grunn av forgiftning, allergiske reaksjoner, sterke smerter m.m. FOREBYGGELSE/BEHANDLING Hurtig behandling er viktig når sirkulasjonssvikt er inn trådt eller kan fryktes å inntre. 1. Legg pasienten flatt – med bena høyt. OBS: Ved brystskade kan det være best med halvsittende stilling. 2. S tans eventuelle ytre blødninger. Trykk en bunke kompressermot det blødende stedet samtidig som det blødende stedet løftes så høyt som mulig. I steden for kompresser kan rene håndklær nyttes, eller det som er for hånden av rene klær. 3. S pjelk eventuelle brudd (skadet legemsdel skal holdes i ro). 4. F å pasienten til å roe seg. Ved sterke smerter gi morfin. 5. G i surstoff (oksygen) om mulig. 6. T ilstreb normal legemstemperatur (ta av våte klær og dekk pasienten til). Rommet skal være varmt. 7. P ass på at luftveiene er åpne. 8. Kontakt Radio Medico. OBS! Gi aldri pasienter med sirkulasjonssvikt noe å drikke! Spesielt ikke alkohol!
Stabilt sideleie for bevisstløs person som puster.
4
www.norskfisker.no
SÅRSKADER Det skjelnes mellom ENKLE SÅR (hud eller slimhinne er skadet), og KOMPLISERTE SÅR (skader som omfatter knokler, større blodårer, nerver, sener, eller indre organer). Obs. at et knivstikk kan ha liten ytre åpning, men indre organer kan være alvorlig skadet. Førstehjelp er å stanse ytre blødning, eventuelt ved å trykke en bunke kompresser mot såret og løfte det blødende stedet. Indre blødning kan vanskelig behandles av en legmann. Se under «Sirkulasjonssvikt». ENKLE, MINDRE SÅR Vask rundt såret med rent vann. Synlige fremmed legemer fjernes, enten ved hjelp av steril kompress, e ller med ren pinsett. Bruk ikke fingrene. Såret bør derettter helst lukkes. Sårkantene kan trekkes sammen ved hjelp av plaster på tvers av såret. Dekke med steril kompress. Hansaplast eller enkelt mannspakke er utmerket som bandasje. De fleste blødninger stopper etter slik behandling. STØRRE SÅR Det viktigste er å stanse blødning, ellers kan pasienten dø. Press et lag av flere kompresser – eller håndklær – mot det blødende stedet samtidig med at stedet løftes (hvis skadener i bevegelig kroppsdel). IKKE fjern dyptsittende fremmedlegemer som rager opp fra såret. Man kan i så fall risikere svære blødninger. Dekk såret med steril bandasje, hvis steril bandasje has. Bygg opp omkring et utstikkende fremmedlegeme, så det ikke presses enda lenger inn av bandasjen. Unngå bruk av omsnøring for å stanse blødning. Om snøring legges bare dersom arm eller ben er revet av, eller nesten revet av. Omsnøring (tourniquet) legges da så langt ned mot stumpen som mulig. Bruk ikke hyssing eller tynne lisser til omsnøring, bruk et belte eller et håndkle, stram til og fest. Legg deretter vanlig sår bandasje. La omsnøringen stå til pasienten er kommet til behandling hos lege. Eventuelt benbrudd må spjelkes. Fest trepinner til det brukne lemmet. Morfin kan være nødvendig for å lindre smerter. Vær oppmerksom på risiko for sirkulasjonssvikt. Kontakt lege for videre hjelp.
SÅRSKADER I SÆRLIGE REGIONER HODE Kutt i hodebunnen blør ofte kraftig, men slik blødning vil alltid stanse ved trykk på bandasjen. Det ser farligere ut enn det er. BRYST Vær oppmerksom på at det kan være hull inn til lungen, f.eks. etter knivstikk. Ved minste mistanke om dette – således hvis den tilskadekomne puster tungt – må lege kontaktes snarest. For øvrig behandles såret som andre sår. MAGE Det kan være hull inn til bukhulen med hull på tarm e ller annet organ. Den tilskadekomne må opereres snarest.
Legg på steril bandasje. Pasienten må ligge i ro. Ingen ting å spise eller drikke. Gi penicillin eller annet anti biotikum. Vær obs. på sirkulasjonssvikt.
BRUDD Man deler tegn på brudd i to grupper – sikre bruddtegn og usikre bruddtegn. Sikre bruddtegn, foruten synlig brudd, er unaturlig bevegelighet, forandret akseretning, forkortning av lem, gnisselyd fra bruddender. Usikre bruddtegn er smerter, hevelser, misfarging av hud, nedsatt bevegelighet. Ved tvil om brudd eller ikke brudd, skal skaden alltid behandles som brudd. Det viktigste er å holde pasienten og det skadede område i ro. Kontakt lege. HODE Brudd i hodet skyldes kraftig slag og er ofte ledsaget av hjernerystelse. Ofte ser man ikke bruddet, kan bare ha mistanke. Et nesten sikkert merke på brudd er hvis det etter en stund danner seg tegn til blødning rundt øynene uten at det er der slaget har truffet. Likeså hvis det kommer blod fra det ene eller begge ører uten at skaden er der. I slike tilfeller skal pasienten ha absolutt ro. Han skal ligge flatt og må ha vakt hos seg som passer ham. Hvis han er bevisstløs– se under «Bevisstløshet». Søk kontakt med Radio Medico snarest. RIBBEN Symptomer ved vanlig brudd, oppstått ved fall mot bordkant, rekke eller lignende, er smerte når man trykker mot det brukne stedet. Likeens smerte samme sted når pasienten puster dypt. I sjeldne tilfeller kan det være indre skademed luftdannelse utenpå lungen. Den tilskadekomne er da tungpusten og tilstanden kan bli alvorlig. Kontakt lege snarest. I det overveiende antall tilfeller er ribbensbrudd helt ufarlig. Ribbensbrudd er dog smertefullt ved dyp pusting, ved hosting og nysing, og smertene varer gjerne i to til tre uker, med forverring til omkring den tiende dag. RYGG Også brudd i rygg er aller oftest ufarlig. Men en sjelden gang er det fare på ferde, nemlig hvis ryggmargen er skadet. Lammelse i bena vil da oppstå. Ved mistanke om slik komplikasjon er det viktig å få pasienten hurtig til lege. Ved mistanke om brudd i ryggen, selv et ufarlig, må pasientenligge flatt på et forholdsvis hardt underlag til lege kan tilse ham. Støtt ham godt opp så han ikke blir kastet ut av køya under slingring. BEKKEN Ha mistanke til bekkenbrudd hvis den skadede er blitt klemt hardt med bekkenet mot et eller annet. Brudd er mest sannsynlig hvis det smerter når man trykker forsiktig fra den ene siden mot den andre. Likeens hvis det e tter en stund ses tegn til blødning på en eller begge sider av pungen. Legg den skadede til sengs og støtt ham godt opp. Må til behandling hos lege så snart forholdene gjør det mulig.
www.norskfisker.no
5
ARMER Et vanlig bruddsted hos eldre mennesker, er høyt oppe på overarmen. Slike brudd er sjelden løse. Bandasjér overarmen inn til kroppen med et bredt bind. Legg underarmen i fatle. Midt på overarmen er bruddene løse. Det er smertefullt ved den minste bevegelse. I slike tilfeller må man spjelke. Legg bandasjene som ovenfor. Fatle. Brudd i albuepartiet bandasjeres på samme måte. Også her bør man spjelke. Passende stykker av stiv papp e gner seg godt. Brudd i underarmen er likeens ofte løse og smertefulle. Foreta spjelking. Legg bandasje slik at det brukne stedet kommer mest mulig i ro. Ved brudd i håndledd og fingrer er behandlingen i første omgang den samme. BEN Brudd i lårhalsen er valig hos eldre mennesker som faller mot hoften. Det medfører smerte. Ofte – men ikke alltid – ligger foten utovervendt. Legg pasienten til sengs. Støtt foten godt opp. LÅR OG LEGGER Bruddene er gjerne løse og må spjelkes. Legg pasienten til sengs og støtt ham godt opp. KNÆR Det er smerter ved bevegelse. Den tilskadekomne kan ikke stå på foten, og kneet begynner ofte å hovne opp på grunn av blødning i leddet. Pasienten må ligge i ro og med kneet lett bøyet – legg en pute under. Støtt ham godt opp. HÆLBEN Brudd i hælbenet kan oppstå ved fall fra høyde. Det er sterke smerter i hælregionen. Legg pasienten til sengs. TÆR Uskyldig. Trenger som regel ingen særlig behandling.
Ved store forbrenninger er det nødvendig å gi morfin for å lindre smerte. Legg pasienten i rene lakener. Salve bandasje. Pasienten må ha ro. Rikelig å drikke – voksen minst 2 liter i døgnet. Blemmer kan oppstå på det forbrente stedet, de trengs ikke klippes opp. Det er viktig å beskytte det forbrente område mot forurensning. Forebygg sirkulasjonssvikt. Ved svære forbrenninger er det nødvendig med sykehusbehandling snarest mulig. Kontakt Radio Medico mens den skadede blir avkjølt.
FORFRYSNINGER Det er oftest fingrer, ører, nese. Det oppstår blekhet og smerter. Men smertene forsvinner etter kort tid, og det er andresom må oppdage at nesa eller et øre er blitt kritthvit. Pasienten legger hånden inn mot nakne kroppen hvis det bare er fingrer som er forfrosset. Pasient med forfrysninger skal ellers inn i oppvarmet rom. Han skal bevege armer og ben. Gi ham litt varmt å drikke. Gni aldri det forfrosne stedet med snø, men legg f.eks. en forfrossen hånd i varmt vann (32–40°C).
ØYESKADER «Rusk» på øyet kan skylles med vann.Et rusk som har satt seg fast, må fjernes av lege. Legg steril bandasje over øyet hvis det er sårskade. Få den tilskadekomne til lege hurtigst mulig. Sterke væsker som er kommet inn på øyet må skylles bort med rikelig vann. Lege må kontaktes.
FORGIFTNINGER
LEDDSKADER Det er ofte vanskelig å skjelne leddskade fra brudd. I ankelleddet er forstuvning svært vanlig. Det er smerter, gjerne foranankelknokene. Hvis pasienten kan gå på foten, er det som oftest en forstuvning. Likevel kan det være brudd, men da av ufarlig art. Elastisk bind og ro med foten høyt er det beste. Samt kalde omslag. Den tilskadekomne kan være oppe dersom han kan stå på foten. Antatt «skulder av ledd» kan skyldes brudd av forskjellig type. Bandasjér overarmen til kroppen, legg en liten pute i armhulen. Underarmen i fatle. Støtt pasienten godt opp. Eventuelt gi smertestillende tabletter. Kontakt Radio Medico over radiotelefonen før et mulig forsøk blir gjort ombord på å få skulder i ledd. Dette gjelder hvis det tar lang tid (f.eks. 1–2 døgn) før pasienten kan komme underlegebehandling.
FORBRENNINGER Det er oftest hender og føtter det går ut over. Det beste man kan gjøre er å få det forbrente stedet i vann hurtigst råd er. Det reduserer smertene og hindrer at for-
6
brenningen trenger seg dypere inn enn «nødvendig». Ca. 20°C vann er det beste hvis man skal nedkjøle lenge. For å spare tid kan tøy og skotøy klippes bort nede i vannet. Vannet skal være kaldt. Sjøvann kan brukes. Hold det forbrentestedet i vannet en halv times tid. Vask etterpå med pyriseptvann og legg på brannbind eller salvekompresser.
GASSER Pasienten må ut i frisk luft hurtigst mulig og i liggende stilling, eventuelt stabilt sideleie. Tuml minst mulig med ham. Sett i gang med hjerte-lunge-redning uten å nøle dersom han er bevisstløs og ikke puster. Forsiktig hvis bevisstløs person blir oppdaget i rom med giftig gass! LUT OG SYRER Hvis utvendig: Skyll med rikelig vann! Ved inntak av lut og syrer kan livstruende komplika sjoner oppstå. Fremkall IKKE brekninger (skaden i spise røret kan forverres ved oppkast)! Gi rikelig med vann å drikke. Gi medisinskkull hvis det finnes. Stabilt sideleie. Kontakt Radio Medico. Rask transport til lege/sykehus er nødvendig. PETROLEUMSDESTILLATER Fremkall IKKE brekning ved inntak av bensin, white spirit og andre petroleumsdestillater. Gi 2–3 spiseskjeer matolje – IKKE VANN! Kontakt lege. Petroleumsdestillater bindes av matolje, men vil ligge og
www.norskfisker.no
flyte oppå vann. Gi derfor matolje, men ikke vann. Brekning skal ikke fremkalles av den grunn at ved oppkast kan petroleumsgasser komme ned i luftveiene og gjøre store skader. Det samme gjelder ved inntak av lut og syrer. (Se ovenfor.) ALKOHOL Løs på alt som strammer hvis pasienten er bevisstløs og man er sikker på at det dreier seg om bare ren alkohol. Legg pasienten i ventilert rom og hold ham under tilsyn. (Se ellers under«Bevisstløshet».) METANOL (TRESPRIT) Meget farlig – selv små mengder kan føre til blindhet eller død. Symptomene kommer ofte først etter en tid, alle som har smakt på stoffet skal behandles like omhyggelig, og selv om de tilsynelatende ser friske ut. (Se ellers under «Bevisstløshet».) Pasient som kan drikke – og selv om han ser helt frisk ut – skal hvis mulig gis 30 til 40 gram natriumbikarbonat (dobbeltkulsurt natron) i et glass vann. Fortsett med 10–15 gram hver time til man har ham på sykehus. Alkohol er motgift. Har man ikke annet, så gi to dramme glass brennevin straks den syke kan svelge. Senere en spiseskje brennevin hver time til han er på sykehus. Beskytt pasientensøyne mot lys. Husk at ALLE som har drukket metanol skal på sykehus så hurtig som mulig, selv om de virker helt friske. Kontakt Radio Medico. MATFORGIFTNINGER Fremkall brekning ved å putte fingeren i halsen. Gi av føringsmiddel og noen spisekjeer medisinsk kull med vann. Sykehusbehandling trengs snarest hvis dette ikke hjelper og pasienten stadig blir dårligere.
SOVEMIDDELFORGIFTNINGER Det er oftest gode utsikter til at pasienten kommer seg, selv om han er bevisstløs. Men er dosen tilstrekkelig stor, er det meget alvorlig og pasienten kan dø hvis han ikke hurtig kommer på sykehus. Prøv å fremkalle brekning hvis pasienten er våken eller bare døsig. Legg hodet lavt og hold pasienten varm. Pass godt på ham ved krampetilfeller og ved brekninger. (Se under«Bevisstløshet».) Bruk «Munn til munn»metoden hvis pasienten får vanskeligheter med å puste. I alle alvorlige tilfeller er det viktig å få pasienten til sykehus.
ELEKTRISK STØT I alvorlige tilfeller, som ved høye spenninger, vil den skadete falle om med et skrik og være bevisstløs. Det er sikrest å bryte strømmen før man løper den skadete til hjelp, hvis det fortsatt er kontakt med, eller fare for kontakt med kraftførende gjenstand. Slå av bryter eller skru ut sikringer. Eventuelt: Grip fatt bare i den skadetes klær (hvis de er tørre). Ha selv tørt tøy rundt hendene, eller bruk annet isolerende materiale. Hjelperen må stå isolert. Best med gummifottøy. Unngå kontakt med rør eller andre jordete deler. Ved vanlig spenning (220–230 volt) er faren langt mindre, men også slik spenning kan være livstruende under særlig ugunstige omstendigheter. Samme fremgangsmåte som ovenfor. Sett i gang straks med hjerte-lunge-redning (Se side 10) dersom den skadete har vanskelig for å puste. Eventuelle brannsår kommer i annen rekke.
DNV GL Klasse for fiskefartøy www.dnvgl.com
www.norskfisker.no
7
FREMMEDLEGEME I HALS Å få et større matstykke eller annen gjenstand i halsen kan være livstruende hvis luftrøret stoppes til (åndedrett opphører). Behandling er et raskt og kraftig slag med håndflaten mellomskulderbladene. Et eller flere slag. Hvis dette ikke hjelper, kan man trykke kraftig og hurtig innover og oppover i mellomgulvet (stå bak pasienten og trykk med knyttet hånd, se illustrasjon). Luften i lungene vil da tvinges opp og ut på grunn av presset, og som regel rive fremmedlegemet med seg. Gjenta trykket flere ganger hvis nødvendig. Små barn kan dunkes med håndflaten mellom skulder bladene mens de holdes i løft etter bena (hodet ned). Dette gir kombinasjon av ryggslag og press mot mellom gulvet.
Større barn som er for tunge til å holdes etter bena, kan løftes ved grep under livet (slik at de henger i bøy over hjelperensarm mens ryggslagene gis).
SIKKERHETEN OMBORD Norsk Fiskaralmanakk gjør oppmerksom på de spesial brosjyrer som Sjøfartsdirektoratet utgir om sikkerhet ombord i fiske- og fangstfartøyer. Sjøfartsdirektoratet har også utgitt informasjonsboka «Sikkerhet gir den beste lott». Fra informasjonshåndboka gjengir vi her oppslag om bommer og vinsjer. Tegningen viserde seks vanligste håndsignaler. •B elast ikke bommer og redskap med mer enn de er merket for. •B ommer og redskap som blokker, sjakler, kroker, hov, grabb o.l. skal være tydelig merket med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.). •U nngå rykk i heisewiren. Bruk spett eller annet egnet redskap til å løsne last som har satt seg eller er tilfrosset. •V ær forsiktig ved arbeid og ferdsel i nærheten av fjernstyrte vinsjer. Merk slike arbeidsplasser med varselskilt. • Signalmann må alltid brukes når den som betjener vinsjen ikke har full oversikt over hivet. • Gå ikke under hengende last. • Alle bolter og sjakler for feste av blokker, topprep, gjerdere og preventere til beslag i mast eller bom skal være sikret med splint, eller bendslet. • På eldre fartøyer hvor lastebom forut benyttes til opphiving av basbåt plassert akterut, må ekstra kasteblokk tilrigges mest mulig loddrett under bomtoppen. • Utstyr og redskap skal være skikkelig vedlikeholdt og tilgjengelig til enhver tid. • Lær og bruk de seks vanligste håndsignaler som tegningen viser.
8
www.norskfisker.no
HJERTE/LUNGE-REDNING
BASAL HJERTE/LUNGE-REDNING (HLR) FOR VOKSNE OG BARN OVER 1 ÅR ER PASIENTEN VÅKEN? • Rist forsiktig • Rop høyt REAGERER IKKE
REAGERER
• Rop på hjelp • Ring: – 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) – VHF 16 – 113 (AMK-sentral)
• Overvåk • Skaff hjelp hvis nødvendig
FRIE LUFTVEIER • Bøy hodet bakover og løft haken frem • Se, lytt og føl etter pust i inntil 10 sek.
PUSTER PASIENTEN NORMALT? NEI
JA
• Har du ringt: – 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) – VHF 16 – 113 (AMK-sentral) – Start hjerte/lunge-redning
• Sideleie • Sjekk pulsen • Overvåk
HJERTE/LUNGE-REDNING 30 BRYSTKOMPRESJONER • T rykk 4-5 centimeter dypt (trykk midt på brystbenet mellom brystvortene) • Frekvens 100 pr minutt 2 INNBLÅSNINGER • Bøy hodet bakover • Klyp igjen neseborene •B lås langsomt og bare til brystet hever seg
Fortsett med 30 bryst-kompresjoner og 2 innblåsninger til hjelpen kommer Utarbeidet i samarbeid med dr.med Lars Wik, NAKOS Januar 2006. Oppdatert/Kontrollert av AstraZeneca juni 2008. www.norskfisker.no
9
VINDEN FORSTERKER KULDEVIRKNING PÅ NAKEN HUD Når termometeret viser verdiene i grått felt under kan varmetapet likevel bli så stort som i tabellen viser. VINDTYPE
VINDSTYRKE
+10
+4
-1
-7
-12
-18
-23
Stille
ca 0 m/s
+10
+4
-1
-7
-12
-18
-23
Flau og svak vind
ca 2 m/s
+9
+3
-3
-9
-15
-21
-26
Lett bris
ca 5 m/s
+4
-2
-9
-16
-23
-29
-36
Laber bris
ca 7 m/s
+2
-4
-13
-21
-28
-38
-43
Frisk bris
ca 9 m/s
0
-8
-16
-24
-32
-40
-47
Liten kuling
ca 12 m/s
-2
-10
-18
-26
-34
-42
-50
Stiv kuling
ca 15 m/s
-3
-12
-20
-29
-37
-45
-55
Sterk kuling
ca 19 m/s
-4
-13
-21
-30
-38
-47
-56
REDNING OG AMBULANSE TIL SJØS TO HOVEDREDNINGSSENTRALER Hovedredningssentralen for Sør-Norge er ved lufthavnen i Stavanger. Hovedredningssentralen for Nord-Norge har adresse Torvgata 2, 8006 Bodø (beliggende i 6. og 7. etasje i Jakhelln Brygge - samlokalisert med Bodø Radio). Ansvarsområde er henholdsvis sør og nord for den 65. breddegrad. Sentralene er bemannet hele døgnet. ALARMTELEFONER Telefon HRS Bodø: Telefon HRS Sola: Se for øvrig telefonliste side 4
75 55 90 00 51 51 70 00
28 LOKALE REDNINGSSENTRALER (LRS) Redningssentraler er etablert ved landets 27 politidistrikt, og ved sysselmannskontoret på Svalbard. De lokale redningssentraler varsler uten opphold vedkommende hovedredningssentral ved et hvert mulig redningstilfelle. Inntil HRS treffer annen bestemmelse, leder og koordinerer LRS redningsaksjoner i eget distrikt. Sjøredningsaksjoner ledes som regel av den ansvarlige hovedredningssentral. REDNINGSHELIKOPTERE Redningshelikopterne er stasjonert på flystasjonene Longyearbyen, Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. De har rekkevidde og utrustning for redningsaksjoner langt til havs (Se figur på neste side.). Helikopter skal kunne nå frem innen 90 min. direkte flyvning fra aktuell beredskapsbase. Maksimum flytid og aksjonsradius for redning av opptil 18 nødstedte er henholdsvis 5 1/2 timer og 200 nautiske mil. Andre norske helikoptre som kan gi assistanse til nødstedte, er f.eks. kystvaktens Sea Lynx helikoptre som bæres av kystvaktens Nordkapp klasse på tokt. For assistanse i nødsituasjoner kontaktes Kystvakten primært over hovedredningssentralene. Kfr. ellers følgende oppsett i «Kystvakten». Også SAR-helikoptre fra offshorevirksomheten vil i enkelte tilfeller kunne bli benyttet. Se eget oppsett om forholdsregler ved ambulanseflyv-
10
ning til sjøs med helikopter side 11-12. REDNINGSSELSKAPET Redningsselskapet – Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning (NSSR) – er en ideell, humanitær forening som har som mål å redde liv og å berge verdier på sjøen. I tillegg tar Redningsselskapet mål av seg til å lære befolkningen, med særlig vekt på barn og unge, hvordan de skal opptre trygt i forbindelse med båt og sjøliv. Selskapet har eksistert siden 1891, da det ble stiftet på initiativ fra h andelsstanden i Oslo. Man så at svært mange fiskere omkom på havet, og det var fare for tilgangen på fisk. I dag er det fortsatt fiskeriet og kystflåten som står for den største delen av oppdragene til redningsskøyten, men lystbåttrafikken er blitt en langt viktigere “kunde” til redningsselskapet enn den var for hundre år siden. Omkring 40 liv reddes hvert år av redningsskøytene – et tall som har vært stabilt i alle år. Økningen viser seg i antall assisterte fartøy. I 2004 var tallet 5442 og i 1962 ikke mer enn 662. 28 fast bemannede redningsskøyter og 13 lokale sjøredningskorps fra Tromsø i nord til Tønsberg i Oslofjorden er i beredskap døgnet rundt. SATELITTOVERVÅKNING AV NØDPEILESENDERE Ved HRS Nord-Norge er det installert datautstyr som viser posisjonen til aktive nødpeilesendere på frq. 121.5– 243 og 406. Mhz som er nedlest fra polare og geostasjonære satelitter. Sendere som blir aktivisert ombord i fartøyer/fly etc. i norsk ansvarsområde, vil medføre iverksettelse av tiltak for å bringe på det rene om en ulykke kan ha skjedd. Fartøyer som har sendere på frq. 406 Mhz er tildelt identifikasjons nummer og landskode. Dette gjør at en raskt kan finne fram til fartøyets navn og eier. Norske fartøyer med denne type sendere aktivisert, vil bli forsøkt kontaktet «World Wide». Overvåkning via satelitt på frekvensene 121, 5/243 MHz opphører fra og med 1. februar 2010. Nye satelitter som skytes opp etter 2006 for å erstatte gamle satelitter vil
www.norskfisker.no
ikke ha mottaksmuligheter på 121, 5/243 MHz. Dette betyr en gradvis nedtrapping av satelittovervåkingen av de gamle typer nødpeilesendere. En vil de for oppfordre til at gamle sendere som kun har 121, 5/243 Mh byttes ut med nye nødpeilesedere som benytter 406 Mhz (disse sender også på 121,5 MHz for at redningsenheter lettere skal kunne peilesignalene). KONTAKTMÅTE
MERKNAD
VHF/DSC og telefoni kanal 16
MMSI Common 002570000
MF/DSC og telefoni 2182 kHz
MMSI Common 002570000
HF-telefoni (Bodø Radio og kanal 401 l (Svalbard) INMARSAT Telex eller telefon (via EIK CES eller kortnummer 32 som indikerer at Radio medico er ønsket. Går direkte til Rogaland radio E-post for medisinsk råd: advice@ radiomedico.no (din e-post vil automatisk bli rutet til Rogaland Radio). Direkte telefon til +47 51 68 36 01 (Radio Medico) eller +47 51 68 36 00 (Rogaland radio) For administrative henvendelser: admin@radiomedico.no
Baser og aksjonsradius for Sea King redningshelikoptre.
www.norskfisker.no
11
KYSTVAKTEN Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver på havet, og er en del av Sjøforsvaret. Kystvaktens ledelse er i dag samlet på Sortland i Vesterålen. Herfra ledes fartøyenes operasjoner, og samtlige fartøyer har Sjøforsvarets Kystvaktstasjon Sortland som hjemmebase. Kystvaktsentralen som mottar innmeldinger av faststående fiskeredskaper er også lokalisert her. KONTAKTINFORMASJON KYSTVAKTEN Sentralbord 76 11 20 00 Operasjonsavdelingen 76 11 22 22 / 76 11 22 23 i kontortiden (0730–1520) Vakttelefon hele døgnet 990 94209 E-post: operasjonen@kystvakten.no KYSTVAKTSENTRALEN Alle fartøyer som plikter eller ønsker å melde fra omposisjoner på faststående fiskeredskaper melder dette til Kystvaktsentralen. Meldinger om tap av fiskeredskaper skal også meldes til Kystvaktsentralen. Fartøyer som ankommer et fiskefelt og ønsker opplysninger om det er faststående fiskeredskaper i området, vil få dette opplyst ved henvendelse til Kystvaktsentralen. Kontaktinformasjon Kystvaktsentralen: Telefon: 07611 (Fra satellittelefon +47 76 10 80 60) E-post: kvsentralen@kystvakten.no
KYSTVAKTENS FARTØY Kystvaktens flåte består av en rekke fartøystyper med ulike kapasiteter. I alt disponerer Kystvakten i dag 15 fartøyer, samt fly og helikoptre. Kystvakten arbeide etter mottoet «alltid tilstede» og har derfor fartøyer med stor fleksibilitet, for forflytning i operasjonsområdet. Dette gjør at vi raskt kan være tilstede og yte bistand. Fire av fartøyene er både havgående og helikopterbærende, fem er havgående, og de seks andre tilhører indre kystvakt. I tillegg disponerer Kystvakten Lynx-helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Forsvarets overvåkningsfly, bidrar også med flygninger for Kystvakten. Kystvaktflåten består av følgende havgående fartøy: KV Svalbard KV Andenes KV Nordkapp KV Senja KV Harstad KV Barentshav KV Bergen KV Sortland KV Ålesund Indre Kystvakt består av følgende fartøy: KV Farm KV Heimdal KV Njord KV Tor KV Nornen KV Magnus Lagabøte
Beredskapstelefon: 71 26 67 00 firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no
SJØFORSIKRING – vår spesialitet
TELEMAR
A Marlink Group Company
12
www.norskfisker.no
PÅBUDT NØDSIGNALUTSTYR
NØDPROSEDYRE VED BRUK AV RADIOTELEFON
Fartøy skal kunne gi signaler for havsnød som foreskrevet i de til enhver tid gjeldende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen («Sjøveisreglene»). Etter nye krav til nødsignaler i Forskrift om redningsredskaper m.m. skal fiske- og fangstfartøy etter sitt fartsområde minst være utstyrt med følgende nødsignaler.
I henhold til «Forskrifter for radioanlegg og radio teletjeneste i fiske- og fangstfartøyer av hensyn til sikkerheten til sjøs» skal alle fartøyer med krav til radiotelefonstasjon ha en oppslagsplakat med nødprosedyren festet på et høvelig sted slik at den lett kan leses fra ekspedisjonsplassen. Telenor har også utgitt «NØDPROSEDYRE»-plakat for fartøyer som bare er utstyrt med maritim VHF (se til høyre)). Det følgende er basert på art. 17, 18 og 19 i «Instruks for norske mobile radiostasjoner».
Alle fartsområder 2 stk. røyksignaler På fartøy med lengde på 45 m og der- over skal røyskignalene være festet til 2 livbøyer, jfr. § 6. Fjordfiske 3 røde håndbluss Kystfiske 3 fallskjermlys og 3 røde håndbluss Bankfiske I 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Bankfiske II 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Havfiske I 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss Havfiske II 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Isfarvann I 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Isfarvann II 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Nødsignaler skal være plassert på et forsvarlig og hen siktsmessig sted ombord. De skal oppbevares i lufttett pakning og utskiftes senest når de er 3 år gamle hvis ikke kortere utskiftnigsfrist er angitt. Nødsignaliseringsutstyr skal være typegodkjent.
ALARMERING VED HJELP AV DIGITAL SELEKTIV KALLING (DSC) Fra 1.januar 2005 har fiske- og fangstfartøy over 15 m krav til GMDSS. Dersom en nødsituasjon oppstår er det svært viktig at man snarest mulig sender ut nødalarm ved å trykke inn nødknappen på DSC-utstyret. Både kystradiostasjoner og nærliggende fartøy med DSC radioutstyr mottar dermed øyeblikkelig m elding om identiteten til nødstedt fartøy. Forutsatt at DSC-utstyret er tilkoblet GPS vil posisjonen også bli avlest. Når nødalarm er sendt på DSC skal den som er i nød gå over på de vanlige nødkanalene (VHF kanal 16 og 2182 kHz) for oppfølgende nødmelding/nød trafikk i henhold til gjeldende prosedyrer. LYTTEVAKT Når et fartøy er i sjøen skal det holdes forskriftsmessig lyttevakt på de internasjonale nød- og kallefrekvensene 2182 kHz og 156.800 MHz (K 16) i henhold til kravene i Radioreglementet og nasjonale og internasjonale radio sikkerhetsforskrifter. Fartøy med krav til GMDSS og DSC skal holde vakt på DSC nødfrekvens (VHF kanal 70 og MF eller MF/HF DSC nødfrekvensen). I tillegg skal det holdes lyttevakt på VHF kanal 16. Se også side 4: Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning.
NØD-, HASTER- OG TRYGGINGSSIGNALER OG NÅR DE SKAL BRUKES På frekvensen 2182 kHz og VHF kanal 16 sendes følg ende signaler og meldinger: – Nødsignal og nødtrafikk – Nødmelding og hastermelding – Tryggingssignal og kalling – Tryggingssignal og kalling skal sendes på 2182 kHz og VHF kanal 16, men meldingen som følger bør, når det er mulig, sendes på en arbeidsfrekvens, og en passende opplysning om dette skal gis i slutten av selve kallingen. Nødsignalet ved radiotelefoni er ordet MAYDAY. Det gir uttrykk for at fartøyet er truet av alvorlig og overheng ende fare og ber om øyeblikkelig hjelp. A) Fremgangsmåten ved nødkalling og sending av nød melding fremgår av illustrasjonen (forminsket gjen- givelse av den foran nevnte plakat om nødprosedyren).
NØDPROSEDYRE for maritim GMDSS VHF og MF 1.
NØDALARMERING på VHF-kanal 70, eller MF 2187,5 kHz: • Trykk inn rød DSC alarmknapp og hold den inne til senderen aktiveres (Hvis tiden tillater, velg i DSC-menyen)
2.
Vent på DSC-KVITTERING fra en kystradiostasjon
3.
Send NØDMELDING på VHF-kanal 16, eller MF 2182 kHz: • MAYDAY • Fartøyets MMSI-NUMMER, NAVN og KALLESIGNAL • Fartøyets POSISJON • HVA SLAGS NØD? • HVILKEN HJELP BEHØVES? • ANDRE VIKTIGE OPPLYSNINGER
F O N E T I S K A L FA B E T A B C D E F
Alfa Bravo Charlie Delta Echo Foxtrot
G H I J K L
Golf Hotel India Juliett Kilo Lima
M N O P Q R
Mike November Oscar Papa Quebec Romeo
S T U V W X
Sierra Tango Uniform Victor Whiskey X-ray
Y Z Æ Ø Å
Yankee Zulu Ægir Ørnulf Ågot
2007
www.norskfisker.no
13
Alarmsignalet sendes på 2182 kHz hvis mulig. Skriv ned nødmeldingen. Tal langsomt og tydelig. Bruk norsk i norske farvann. Eksempel på melding gis her: Nødsignalet: MAYDAY MAYDAY MAYDAY Dette er: Gonok Gonok Gonok / LM 1234 MAYDAY Gonok / LM 1234 Vi ligger 10 nautiske mil vest av Marsteinen vi er sprunget lekk, tar inn vann og trenger øyeblikkelig assistanse.
NYTTIGE NØDNUMRE VHF-kanal 16
Kystradio og andre fartøyer i nærheten vil høre deg
112
Nødnummer til lokal redningssentral (politi + redningssentral)
113
Nødnummer til AMK om du trenger medisinske råd
110
Nødnummer til brannvesen, ved brann- og dykkerassistans
120
Kontaktnummer til nærmeste kystradiostasjon
51 51 70 00
Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Sør-Norge
75 55 90 00
Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Nord-Norge
B) Hastesignalet ved radiotelefoni er ordene PAN PAN gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kallingen. Hastesignalet viser at kallestasjonen har en melding å sende som det haster svært med, og som gjelder sikkerheten for fartøyet eller en person om bord. Hastesignalet kan brukes, nevnt til eksempel, når et fartøy har fått rorskade, propellskade, eller ligger og driver uten at det er overhengende fare, men likevel behøver hurtig hjelp. Eller når en person om bord er blitt syk og det må innhentes legeråd gjennom kyststasjon. Hastesignalet har fortrinn fremfor alle andre meldinger unntatt nødmeldinger.
meldinger, meldinger om vrak og lignende eller som gir viktige værvarsler).
C) Tryggingssignalet er ved radiotelefoni ordet SECURITE (uttales se-ky-ri-te med jevnt trykk på alle stavelser), gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kallingen. Tryggingssignalet viser at kallestasjonen skal til å sende en melding som gjelder trygging av navigering (mine-
Tryggingssignalet har fortrinnsrett fremfor alle andre meldinger unntatt nød og hastemeldinger. Det er inndelt i tre kategorier: livsviktig, viktige og rutinepregede. Normalt er det kyststasjonene som sender ut tryggingsmeldinger.
Husk å gi opplysninger hvor du er, hvor mange personer som er om bord, hvem du er, hvilken båttype (med kallesignal og registreringsnummer) og hvilken hjelp du trenger.
TELEMAR
A Marlink Group Company
14
www.norskfisker.no
VÆRTJENESTE OG KOMMUNIKASJONER VÆRTJENESTEN I NORGE De offentlige og gratis tilgjengelige værvarslene blir utarbeidet ved Met.no regionkontorer: • Værvarslingsavdelingen, Oslo. • Vervarslinga på Vestlandet, Bergen. • Vervarslinga for Nord-Norge, Tromsø. •V arslene omfatter vind, vær og sikt, og i noen varsler også bølgehøyde. • Israpport gis fra noen kystradiostasjoner i nord.
• Vindstyrke gis etter Beauforts skala og i m/sek. (kfr. tabellen til høyre). – God sikt er over 10 km – Moderat sikt er 4–10 km – Dårlig sikt er 1–4 km – Tåke er under 1 km Meteorologisk institutt (met.no) Internett: www.met.no
Beredskapstelefon: 71 26 67 00 firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no
SJØFORSIKRING – vår spesialitet
TELEMAR
A Marlink Group Company
HavnaMi.no havnami.no www.norskfisker.no
15
SPESIALTJENESTER Meteorologiske institutt tilbyr også mot betaling en rekke varslings- og konsulenttjenester. For nærmere opplysninger, se WWW.MET.NO
ENGELSKE VÆRVARSLINGSUTTRYKK 1. Vindstyrker (se Beaufortskala side 29)
FORESPØRSLER OM ISFORHOLD RETTES TIL: Vervarslinga for Nord-Norge Postboks 6314, 9293 Tromsø Tlf. 77 62 13 00 Faks 77 62 14 01 E-post: met.nord@met.no
2. Vinddreining Uttrykket «veering» angir at vinden skifter retning i dreining med solen (med klokkeviserne) f.eks. fra SV til V. «Backing» er bakhaling, dvs. mot solen, (det omvendte av veering) f.eks. fra SØ til NØ.
TELETORGET Trenger du mer detaljert informasjon kan du ringe til vakthavende meteorolog direkte (pris kr 26,- pr. minutt). Oslo, tlf. 820 90 001 Bergen, tlf. 820 90 002 Tromsø, tlf. 820 90 003
3. Lufttrykk «Rising (or falling)» slowly»: Forandring opptil 1,5 hektopascal (millibar) de foregående tre timer. «Rising (or falling)»: Forandring 1,6 til 3,5 hektopascal de foregående tre timer. «Rising (or falling) quickly»: Forandring 3,6 til 6,0 hektopascal foregående tre timer. «Rising (or falling) very rapidly»: Forandring mer enn 6 hektopascal de foregående tre timer.
ISTJENESTE Meteorologiske institutt ved Vervarslinga for Nord-Norge kan levere iskart for området fra
ORDINÆRE VÆRVARSLER
Værmeldinger i ulike distribusjonsmedier àjour pr. 01.11.2018. De ordinære værvarsler blir sendt i NRK etter skjemaet under. Endringer i sendeplanen kan skje i løpet av året. Det vises i så fall til kunngjøringer i dagspressen og i Programbladet. Ingøy er langbølge, de andre mellombølge.
HVERDAGER Tidsrom
Lest fra
FM/DAB/Nett/Sat/DTT P1
P2 X
00.00 – 00.05
Dagsnytt
X
05.45 – 06.00
MI Oslo
X
12.03 – 12.17
MI Bergen
13.25 – 13.30
NRK Studio
14.50 – 15.00
MI Bergen
20.30 – 20.34
MI Oslo
X
22.00 – 22.05
Dagsnytt
X
22.05 – 22.19
MI Tromsø
Øst-Grønland til Novaja Zemlja hver mandag–fredag. Disse kartene kan bestilles gratis ved met.no. Vervarslinga for Nord-Norge (se foran). De er også tilgjengelig på internettadressen: http://polarview.met.no
MB & LB
P3
NRK Været til sjøs
X
Dagsnytt med værmelding
X
Værmelding med varsel for fiskebankene
X X
X
X
X
Innhold
(egen kanal - loop)
Værmelding med varsel for fiskebankene Værmelding med varsel for fiskebankene
X
Værmelding
X
Værmelding for 3 døgn
X
Dagsnytt med værmelding
X
X
Værmelding med varsel for fiskebankene
LØRDAGER Tidsrom
Lest fra
P1
P2
00.00 – 00.05
Dagsnytt
X
X
05.45 – 06.00
MI Oslo
X
06.00 – 06.05
Dagsnytt
X
12.03 – 12.17
MI Bergen
13.27 – 13.29
MI Oslo
14.50 – 15.00
MI Bergen
FM/DAB/Nett/Sat/DTT
MB & LB
P3
X
NRK Været til sjøs
Dagsnytt med værmelding
X
Værmelding med varsel for fiskebankene
X
Dagsnytt med værmelding
X X
X
X
20.30 – 20.34
MI Oslo
X
Dagsnytt
X
22.05 – 22.19
MI Tromsø
X
Værmelding med varsel for fiskebankene Værmelding med varsel for fiskebankene
X
22.00 – 22.05
Innhold
(egen kanal - loop) X
Værmelding
X
Værmelding for 3 døgn
X
Dagsnytt med værmelding
X
X
Værmelding med varsel for fiskebankene
NRK Været til sjøs
Innhold
SØNDAGER/HELLIGDAGER Tidsrom
Lest fra
FM/DAB/Nett/Sat/DTT P1
P2 X
00.00 – 00.05
Dagsnytt
X
05.45 – 06.00
MI Oslo
X
06.00 – 06.05
Dagsnytt
X
08.03 – 08.07
MI Oslo
X
09.03 – 09.05
Dagsnytt
13.27 – 13.29
MI Oslo
14.50 – 15.00
MI Bergen
20.30 – 20.34
X
MB & LB
P3
(egen kanal - loop) X
Dagsnytt med værmelding
X
Værmelding med varsel for fiskebankene
X
Dagsnytt med værmelding
X
Værmelding m/temperaturliste
X
X
Værmelding med varsel for fiskebankene
X
Værmelding
MI Oslo
X
X
Værmelding for 3 døgn
22.00 – 22.05
Dagsnytt
X
22.05 – 22.19
MI Tromsø
X
X
Dagsnytt med værmelding
X X
Dagsnytt med værmelding X
Værmelding med varsel for fiskebankene
Sendingene er og tilgjengelige via NRK nettradio og DAB digitalradio. Kanalen NRK båtvær er tilgjengelig via DAB. NRK båtvær Sør, fra Oslofjorden og hele sørlandskysten. NRK Båtvær Vest , Vestlandskysten og Trøndelagskysten. NRK Nord, kysten av Nord-Norge.
16
www.norskfisker.no
KULING- OG STORMVARSLER FRA KYSTRADIOSTASJONER A. VARSEL FOR NORSKEKYSTEN Kulingvarsel sendes ut straks ved mottak fra Meteorologiske Institutt. Kuling styrke 8 (Beaufort) blir varslet med DSC i forkant av utlesning. B. VARSEL FOR NÆRE HAVOMRÅDER Varslene leses umiddelbart ved mottak og gjentas i de
to påfølgende faste sendetider. Dersom vindstyrken er 8 beaufort eller mer, brukes DSC-alarmering ved 1.gangs utsendelse for områder truet av stiv kuling eller mer. Bodø leser varslene nord for 65 grader mens Rogaland Radio leser varsler sør for 65 grader.
NAVTEX Sendes straks ved mottak, og repeteres i påfølgende faste sendetid. TELEFONI KANAL Tjømø Radio Rogaland Radio Farsund Bergen Florø Radio Ørlandet Bodø Radio Sandnessjøen Andenes
LGT LGQ MF MF LGL MF LGP MF MF
Vardø Radio Hammerfest Berlevåg
LGV MF MF
251 260 291 272 256 290 286 277 266 249 1 267 241 261
KHZ
VHF
1665 1692 1785 1728 1680 1782 1770 1743 1710 1650 1803 1713 1635 1695
Kulingvarsler blir annonsert på nød- og kallekanal 16. Førstegangsutsending av kuling-, storm- og orkanvarsler annonseres også med DSC med angivelse av kanal for utsending Detaljerte data ved kommunikasjon over norske kystradiostasjoner – for MF (anleggfor telefoni mellombølge) og for VHF-anlegg – er gitt i kanalplanene fra Telenor, som er inntatt umiddelbart etter værvarslingsdata.
Utstyr til fiskeri og oppdrett Norskprodusert notlin 5936 Manger - Tel: +47 56 34 98 60 - Faks: +47 56 34 98 70 Mail: kontor@fiskenett.no www.fiskenett.no
www.norskfisker.no
17
VÆRVARSLINGSOMRÅDER
18
www.norskfisker.no
Hydema Syd AS J. Jacobsens vei 23 Postboks 113 1620 Gressvik
Tel 69 36 07 00 Fax 69 36 07 01 post@hydemasyd.com www.hydemasyd.com
Hydema Syd AS J. Jacobsens vei 23 Postboks 113 1620 Gressvik www.norskfisker.no
Tel 69 36 07 00 Fax 69 36 07 01 post@hydemasyd.com www.hydemasyd.com 19
VÆRSENDINGER PÅ TELEFONI TELEFONI FRA NORSK KYSTRADIO OVER FØLGENDE SENDERE: Farsund Kanal 291 UTC: 1215 2315 Rogaland Kanal 260 UTC: 1215 2315 Bergen Kanal 272 UTC 1215 2315 Florø Kanal 256 UTC 1215 2315 Ørlandet Kanal 290 UTC 1215 2315 Sandnessjøen Kanal 266 UTC 1203 2303 Andenes Kanal 249 UTC 1203 2303 Jan Mayen Kanal 277 UTC 1203 2303 Hammerfest Kanal 241 UTC 1203 2303 Berlevåg Kanal 261 UTC 1203 2303 Vardø Kanal 267 UTC 1203 2303 Svalbard Kanal 273 UTC 1203 2303 Svalbard Kanal 401 UTC 1203 2303
ende annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF kl. 1005 UTC og 2205 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl. 1005 UTC og 24 timers gyldighet kl.2205 UTC. Varslene gjelder for områdene A3, A4, A5, A6, B4, B5, B6, C4, C5, C6 (se kart C) hele året. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER HOPEN METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst (noe gjentas i engelsk klartekst) utleses på 1750 kHz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF hver dag kl 1103 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet, og gjelder for områdene «Bankene Nord for Svalbard», A5, A6, B5, B6, C5, C6 (se kart C) hele året. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER JAN MAYEN METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst utleses på 1757 kHz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16 VHF hver dag kl 1035 UTC og 2235 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl 1035 UTC og 24 timers gyldighet kl 2235 UTC. Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart C) hele året, samt i tillegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober.
Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart side 24) hele året, samt i tilllegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober. TELEFONI PÅ NORSK OG ENGELSK OVER BJØRNØYA METEO RADIO Værvarsler i norsk klartekst som gjentas i engelsk klartekst utleses på 1757 kHz og kanal 12 VHF etter forutgå-
VÆRVARSLER OVER NAVTEX VARSLENE INNBEFATTER KULING- OG STORMVARSLER Engelskspråklig utgave av varsel fra Vervarslinga på Vestlandet sendes over NAVTEX via Rogaland radio og Bodø radio. Tilsvarende fra Vervarslinga for Nord-Norge sendes over Bodø radio, Vardø radio og Svalbard. Fra begge distriktssentraler går utsendelse etter følgende plan.
PÅ NAVTEX SENDES VARSLENE UT OVER FØLGENDE SENDERE OG TIDER: Rogaland (L) UTC: 0150 1350 Ørlandet (N) UTC: 0210 1420 Bodø (B) UTC: 0010 1210 Vardø (V) UTC: 1130 2330 1530 1) Svalbard (A) UTC: 0000 1200 0800 2) 1) Is-rapport hver tirsdag 2) Is-rapport daglig
VÆRKART PR. RADIO For ajourførte data vises til «List of Stations performing Special Services» og «Admiralty List of Radio Signals».
20
www.norskfisker.no
BEUFORTS VINDSKALA EFFEKTIV TEMP. FAREJFR. AVKJØGRAD LINGSINDEKSEN 0 TIL -10
-10 TIL -25
-25 TIL -45
-45 TIL -59
-60 OG KALDERE
liten
VIRKNING PÅ KROPPEN • svakt ubehag
• kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen
• ubehagelig • bar hud føles kald moderat • fare for hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse
• kle deg varmt. Det er viktig med vindtette ytterplagg • husk hodeplagg, skjerf og votter • vær i bevegelse
• fare for forfrysninger • pass på fingre og tær, ansikt (spesielt nese og ører for følelsesløshet og hvitfarge) • fare for hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse
• kle deg varmt, helst flere lag med vindtette ytterplagg • dekk all bar hud, særlig ansikt og hender • ha på hodeplagg, votter, skjerf. Finlandshette som dekker mye av ansiktet er en lur oppfinnelse • unngå bar hud mot vinden • vær i bevegelse
• bar hud kan fryse i løpet av minutter • kontroller ofte ansikt og ekstrem ekstremiteter for følelsesløshet og hvitfarge (forfrysning) • stor fare for hypotermi ved lengre opphold utendørs
• vær forsiktig! Kle deg meget varmt, flere lag med vindtett plagg ytterst • dekk all bar hud med passende klesplagg, særlig ansikt og hender • begrens utendørs aktiviteter til korte perioder • vær forberedt på å begrense eller avlyse utendørs aktiviteter • vær i bevegelse hele tiden
stor
ekstrem
• utendørsforholdene er livsfarlige • bar hud kan fryse på mindre enn to minutter
VINDSTYRKE I BEAUFORT
Luft-temp.
METER/SEK.
SVAK VIND LETT BRIS LABER BRIS FRISK BRIS LITEN KULING STIV KULING
STERK KULING
LITEN STORM
GODE RÅD
• Hold deg innendørs
5
0
-5
-10
-15
-20
1,5
4
-2
-7
-13
-19
-24
3
3
-3
-9
-15
-21
-27
4,5
2
-4
-11
-17
-23
6
1
-5
-12
-18
7,5
1
-6
-12
9
0
-7
10,5
0
12
-25
-30
-35
-40
-45
-50
-30
-36
-41
-47
-53
-58
-33
-39
-45
-51
-57
-63
-29
-35
-41
-48
-54
-60
-66
-24
-31
-37
-43
-49
-56
-62
-68
-19
-25
-32
-38
-45
-51
-57
-64
-70
-13
-20
-26
-33
-39
-46
-52
-59
-65
-72
-7
-14
-20
-27
-33
-40
-47
-53
-60
-66
-73
-1
-7
-14
-21
-27
-34
-41
-48
-54
-61
-68
-74
13,5
-1
-8
-15
-21
-28
-35
-42
-48
-55
-62
-69
-75
15
-1
-8
-15
-22
-29
-35
-42
-49
-56
-63
-70
-76
16,5
-2
-9
-15
-22
-29
-36
-43
-50
-57
-63
-70
-77
18
-2
-9
-16
-23
-30
-37
-43
-50
-57
-64
-71
-78
19,5
-2
-9
-16
-23
-30
-37
-44
-51
-58
-65
-72
-79
21
-2
-9
-16
-23
-30
-37
-44
-51
-59
-66
-73
-80
22,5
-3
-10
-17
-24
-31
-38
-45
-52
-59
-66
-73
-80
24
-3
-10
-17
-24
-31
-38
-45
-52
-60
-67
-74
-81
INDEKS
www.norskfisker.no
21
BAUFORTS VINDSKALA PÅ ANDRE SPRÅK
Engelsk: i britisk værvarsling benyttes den betegnelsen som står i parantes.
22
www.norskfisker.no
Foto: Edvind Møgster
Hver dag er de med på å mette rundt 10 millioner mennesker
Flere tusen norske fiskere har som levevei å fiske sild, makrell og andre pelagiske fiskearter. Hver eneste dag leverer de nok fisk til å mette rundt 10 millioner mennesker. Sildelaget selger all fisken og bidrar til at fisket er bærekraftig også for de neste generasjonene.
Til tjeneste sildelaget.no
www.norskfisker.no
23
AAS MEK. VERKSTED AS
Båter for ethvert oppdrag • BRØNNBÅTER • ARBEIDSBÅTER • SPESIALFARTØY Vi har lang erfaring og ekspertise innen bygging av brønnbåter, fiskebåter og spesialfartøy Vi har godt utstyrte verftfasiliteter og kan tilby nybygging, ombygging og servicearbeid på de fleste fartøytyper. Vi kan også tilby utrustning av nybygg og reparasjonsoppdrag i hall for skip opp til 65 meter og inntil 100 meter i dokk. Tradisjonelt har aktiviteten vært nybygging av fiskebåter for kyst- og havfiskeflåten, og har de siste 20 årene spesialisert oss på utvikling og bygging av brønnbåter arbeidsbåter til oppdrettsnæringen. Vårt mål er fornøyde kunder og levere kvalitetsprodukter. Vi har et betydelig antall faste kunder som kommer tilbake for effektive, driftssikre og økonomiske fartøy. Aas Mek. Verksted AS – Din naturlige samarbeidspartner for nybygging og vedlikehold på skip! AAS 3602 STDE Brønnbåt
Skipsbygging og Reparasjoner
Adresse: Buktavegen 50, N-6390 Vestnes, Norway
AAS 28 WB Arbeids-/ Service båt til oppdrett
AAS MEK. VERKSTED AS Tel.: +47 71 18 98 00
Slippsetting og Dokking inntil 100m – 3 000 tonn office@aasmek.no www.aasmek.no
BESTILLING AV
Nord Media AS Havneveien 10 9515 Alta skoglund@nord-media.no
Norsk Fiskaralmanakk 2019 Nå kan du bestille NFA 2018 utgaven per E-post: post@sambooking.no Eller gå inn på: www.norskfisker.no --> Bestill NFA Pris per bok er: kr 480,-. I tillegg kommer porto og ekspedisjonskostnad. Betaler du med Vipps til Norsk Fiskaralmanakk 139758 - kr: 480,- slipper du porto og ekspedisjonskostnad. Merk betalingen “NFA 2018”. Du vil få boken tilsendt direkte til din adresse som du oppgir i meldingen.
A J O U R F Ø R T
U T G A V E
A V
S J Ø V E I S R E G L E N E
ALM
ISBN – 81-91629-18-8 ISBN – 978-82-91629-19-3
Alle som kjøper papirutgaven får tilgang til NFA 2018 digitalutgave + noen tidligere utgaver av Norsk Fiskaralmanakk.
T OG FISKET OM SEILASEN, FARTØYE
NORSK 20 AR FISK ANAKK 16 I N N E H O L D E R
NORSK FISKARALMANAKK 2016
Ved bestilling av større volum, kontakt oss på post@sambooking.no for et uforpliktende tilbud.
114. ÅRGANG
Alternativt kan du kjøpe kun digitalutgaven for kr 250,-:
www.norskfisker.no
www.norskfisker.no
25
DEN NORSKE ALMANAKK OG KYSTKALENDER KLOKKESLETT HVER DAG FOR SOLEN, MÃ…NEN OG TIDEVANNET
26
SOL OG MÅNE SOMMERTID Med sommertid menes den perioden av året hvor klokkene endres 60 minutter (1 time) i forhold til normaltid. Siste søndag i mars stilles klokken 60 minutter fram og siste søndag i oktober stilles klokken 60 minutter tilbake.
de fleste stjerner er ennå ikke synlige. Under Astronomisk tusmørke (Astronomical Twilight) er det ikke mulig å skjelne horisonten. LYSE NETTER Begrepet «lyse netter» er med relasjon til de samme grader under horisonten som for tusmørke. (Se tabell under.)
TUSMØRKE Ordet tusmørke er fellesnevning for skumring (skyming, skuming) og for demring (dagning, dagrenning, dagsprett, daggry, grålysning). Etter gammel regning er tusmørketiden knyttet til soldybde 0–18 grader under horisonten, og kan deles i tre.
Litterært sett er vel lyse netter tenkt i relasjon til solsentret maksimalt 6 grader under horisonten. Sør i landet er solduppen større, og lyse netter må regnes etter 12-graden.
A. Det borgerlige tusmørke (borgerlig skumring og borgerlig demring): Solsentret 0–6 grader under horisonten.
MÅNEN (SOL OG MÅNETABELL) Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE.
B. Det nautiske tusmørke (nautisk skumring og nautisk demring): Solsentret 6–12 grader under horisonten.
På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere meget fra dag til dag, fra bare et fåtaIl minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark).
C. Det astronomiske tusmørke (astronomisk skumring og astronomisk demring): Solsentret 12–18 grader under horisonten. Forutsetningen for de gitte grensemål er skyfri himmel. Under borgerlig tusmørke skal man i klarvær kunne lese vanlig bokskrift ved vinduet i et frittliggende hus. Ordlaget Nautisk tusmørke (engelsk: Nautical Twilight) skyldes at det er bare da at horisonten er tilstrekkelig markert for stjerneobservasjoner. Under Borgerlig tusmørke (Civil Twilight) er horisonten tydelig nok, men
På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt (stedstabell side 76).
18 °
12 °
Lindesnes
28/4 – 16/8
21/5 – 24/7
Bergen
21/4 – 23/8
10/5 – 3/8
Bodø
2/4 – 11/9
18/4 – 25/8
7/5 – 6/8
Hammerfest
25/3 – 19/9
9/4 – 4/9
26/4 – 17/8
Nordkapp
22/3 – 22/9
7/4 – 6/9
23/4 – 20/8
27
6°
DAGEN ØKER OG AVTAR DAGEN ØKER Ved utgang av noterte datoer har dagen økt timer og minutter siden solsnu i desember.
DAGEN AVTAR Ved utgang av noterte datoer har dagen avtatt timer og minutter siden solsnu i juni.
De angitte data er for hver 7. dag i året. Tabellene er basert på middelår.
28
Vårjevndøgn (20.–21. mars) og høstjevndøgn (22.–23. september) står solsentret i himmelens ekvator. Solen står da opp rett øst for ethvert sted fra pol til pol, og går ned rett vest. Følgelig er dag og natt like lange overalt på
jorden ved de to jevndøgntidene. Normalt laveste lavvann er spring lavvann omkring vårjevndøgn (sjøkartenes nullnivå). Normalt høyeste høyvann er spring høyvann omkring høstjevndøgn.
MIDNATTSOL OG MØRKETID PÅ ULIKE STEDER STED
MIDNATTSOL BREDDE NORD, LENGDE ØST
Polarsirkelen (Norge) ......6633 1218 Bodø...................................6717 1423 Svolvær..............................6814 1435 Harstad.............................6848 1632 Bardufoss..........................6904 1831 Andenes............................6919 1608 Tromsø..............................6940 1857 Bossekop...........................6958 2315 Vardø.................................7023 3107 Hammerfest.....................7039 2340 Berlevåg............................7051 2905 Nordkapp..........................7110 2547 Jan Mayen.........................7056 -843 Bjørnøya............................7430 1900 Hopen................................7631 2501 Svea...................................7754 1644 Barentsburg......................7803 1413 Longyearbyen...................7813 1537 Pyramiden.........................7839 1621 Ny-Ålesund.......................7855 1156 Magdalenefjorden............7934 1058 Rossøya.............................8050 2021 Nordpolen.........................9000 1500
ØVRE RAND
5. juni 31. mai 25. mai 22. mai 20. mai 19. mai 18. mai 16. mai 15. mai 13. mai 13. mai 11. mai 12. mai 30. april 23. april 19. april 19. april 18. april 17. april 16. april 14. april 11. april 18. mars
18MØRKETID
HELE SOLEN
12. juni–1. juli 4. juni–8. juli 28. mai–14. juli 25. mai–18. juli 23. mai–19. juli 22. mai–21. juli 20. mai–22. juli 19. mai–24. juli 17. mai–26. juli 16. mai–27. juli 15. mai–28. juli 14. mai–29. juli 14. mai–28. juli 1. mai–10. august 25. april–17. august 21. april–21. august 20. april–21. august 20. april–22. august 19. april–23. august 18. april–24. august 16. april–26. august 12. april–29. august 20. mars–23. sept.
ØVRE RAND
6. juli 12. juli 18. juli 21. juli 22. juli 23. juli 25. juli 26. juli 28. juli 29. juli 30. juli 31. juli 30. juli 12. august 18. august 23. august 23. august 24. august 25. august 25. august 27. august 31. august 23. sept.
FRA OG MED
– – 7. desember 2. desember 30. nov. 29. nov. 27. nov. 25. nov. 23. nov. 22. nov. 21. nov. 20. nov. 20. nov. 7. nov. 31. oktober 27. oktober 27. oktober 26. oktober 25. oktober 24. oktober 22. oktober 19. oktober 25. sept.
SOL TILBAKE
– – 5. januar 10. januar 12. januar 13. januar 15. januar 17. januar 19. januar 20. januar 21. januar 22. januar 21. januar 4. februar 10. februar 15. februar 15. februar 16. februar 17. februar 18. februar 19. februar 23. februar 18. mars
Datoene er for et middelår og ved observasjon i horisontalplanet. Lysbrytningen kan gi utslag i dato.
TEGNFORKLARING SOL- OG MÅNETABELLER KLOKKESLETT OG SOL- OG MÅNESYMBOLER De noterte klokkeslett fra side 40 for oppgang og nedgang av sol og måne gjelder for solens og månens øvre rand i den astronomiske horisont, dvs. horisontalplan i øyehøyde. Eller med andre ord. Himmellegemet sett mot horisont i samme høyde som stedet du ser fra (øyehøyden).
klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere meget fra dag til dag, fra bare et fåtall minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark). På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt.
Symbolet ■ er for sol under horisonten hele døgnet (mørketid). Symbolet ❏ er for sol over horisonten hele døgnet (midnattsol).
POSISJONER OG SOLGANG Fra side 40 er posisjon gitt for et hundretall steder i Norge. Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (er 4 sekunder pr. lengdeminutt). Distansen Oslo–Bergen, som er 5° 24’ ifl. posisjonstallene på side 91, krever følgelig 21 min 36 sek i solgang. Antall tidsminutter i solgang, til pluss eller minus for datoens klokkeslett for sol i sør i aktuell stedstabell, gir klokkeslettet når solen passerer eget sted eller fartøy (meridianpassasjen).
Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE. På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men 29
SOL I SØR (SOLENS MERIDIANPASSASJE) Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (4 sekunder pr. lengdeminutt) Minuttallene under viser til det daglige klokkeslett for sol i sør i Bergen (posisjon 0519 øst). Tall med fortegn minus (–) er tidligere enn i i Bergen. Tall med fortegn pluss (+) er senere.
KYST OG FJORD Ferder.................. 5903 1031 -21 Halden................. 5908 1123 -24 Drøbak................. 5939 1039 -22 Oslo...................... 5955 1043 -22 Svelvikstr............. 5937 1024 -20 Tønsberg............. 5916 1025 -20 Sandefjord........... 5908 1014 -20 Nevlunghavn...... 5858 0952 -18 Risør.................... 5844 0914 -16 Arendal................ 5828 0846 -14 Kristiansand....... 5809 0800 -11 Pysen................... 5758 0734 -9 Ryvingen............. 5758 0730 -9 Mandal................ 5802 0727 -9 Lindesnes............ 5759 0703 -7 Flekkefjord.......... 5818 0640 -5 Egersund............. 5827 0600 -3 Stavanger............ 5858 0544 -2 Utsira................... 5919 0453 +2 Haugesund.......... 5925 0517 0 Sauda................... 5939 0622 -4 Leirvik.................. 5947 0531 -1 Odda.................... 6004 0633 -5 Ulvik..................... 6035 0654 -6 Bergen................. 6024 0519 Notavadlo............ 6013 0521 0 Holmebåen......... 6104 0430 +3 Utvær................... 6102 0431 +3 Vadheim.............. 6113 0551 -2 Vangsnes............ 6109 0639 -5 Lærdal................. 6106 0730 -9 Førde................... 6127 0553 -2 Florø..................... 6136 0502 +1 Måløy................... 6157 0506 +1 Stryn.................... 6155 0643 -6 Stad...................... 6211 0507 +1 Tafjord................. 6214 0724 -8 Ålesund............... 6229 0609 -3 Åndalsnes........... 6234 0741 -9 Molde................... 6244 0709 -7
Sunndalsøra........ 6241 0834 -13 Kristiansund....... 6307 0743 -10 Titran................... 6341 0819 -12 Trondheim........... 6326 1024 -20 Levanger............. 6345 1118 -24 Steinkjer.............. 6401 1130 -25 Namsos............... 6426 1130 -25 Rørvik.................. 6452 1115 -24 Leka..................... 6506 1144 -26 Brønnøysund...... 6528 1213 -28 Sandnessjøen..... 6601 1238 -29 Mo i Rana............ 6619 1409 -35 Glomfjord............ 6649 1358 -35 Bodø..................... 6717 1423 -36 Narvik.................. 6826 1725 -48 Svolvær................ 6814 1435 -37 Reine.................... 6756 1305 -31 Røst..................... 6731 1207 -27 Andenes.............. 6919 1668 -43 Harstad............... 6848 1632 -45 Finnsnes............. 6914 1758 -51 Tromsø................ 6940 1857 -55 Skibotn................ 6924 2017 -60 Storfjord.............. 6916 1957 -59 Skjervøy............... 7002 2059 -63 Øksfjord............... 7015 2221 -68 Talvik................... 7003 2257 -71 Bossekop............. 6958 2315 -72 Sørvær................. 7038 2159 -67 Hammerfest....... 7039 2340 -73 Havøysund.......... 7100 2441 -77 Oddeskjeret........ 7111 2541 -81 Nordkapp............ 7110 2547 -82 Honningsvåg....... 7059 2559 -83 Hamnbukt........... 7004 2457 -79 Sværholt.............. 7058 2641 -85 Kjøllefjord............ 7057 2721 -88 Mehamn.............. 7102 2751 -90 Skjånes................ 7048 2807 -91 Berlevåg.............. 7051 2905 -95 Hamningberg...... 7033 3037 -101 Vardø................... 7023 3107 -103
Avløysinga........... 7023 3110 -103 Vadsø................... 7005 2945 -98 Karlebotn............ 7007 2836 -93 Kirkenes.............. 6943 3002 -99 Bjørnøya.............. 7430 1900 -55 Hopen.................. 7631 2501 -79 Sørkappøya......... 7628 1632 -45 Sveagruva........... 7754 1644 -46 Longyearbyen..... 7813 1537 -41 Ny-Ålesund......... 7855 1156 -26 Smeerenburg...... 7944 1059 -23 Moffen................. 8001 1428 -37 Rossøya............... 8050 2021 -60 Kræmerptn......... 8014 3330 -113 Ian Mayen........... 7055 0843V +56 Reykjavík............. 6410 2157V +109 Tórshavn............. 6201 0646V +48 Lerwick................ 6010 0110V +26
INNLAND Bykle.................... 5921 0721 -8 Notodden............ 5934 0916 -16 Rjukan................. 5953 0835 -13 Kongsvinger........ 6012 1200 -27 Geilo..................... 6032 0813 -12 Nesbyen.............. 6034 0906 -15 Finse.................... 6036 0730 -9 Flisa..................... 6035 1201 -27 Elverum............... 6053 1134 -25 Lillehammer........ 6107 1028 -21 Bretningen.......... 6145 1017 -20 Tyin...................... 6114 0814 -12 Oppstryn............. 6154 0703 -7 Dombås............... 6205 0907 -15 Fokstua............... 6207 0915 -16 Røros................... 6235 1123 -24 Bardufoss............ 6904 1831 -53 Kautokeino.......... 6901 2302 -71 Sihcajávri............. 6846 2332 -73 Karasjok.............. 6928 2531 -81 Skoganvarre........ 6950 2505 -80
MÅNE I SØR Solgangen er som nevnt fire minutter pr. lengdegrad. Månen er litt tregere i siget, men forskjellen er ikke mer enn 8 1/2 sek i middeltall pr. grad. For strekningen Oslo–Bergen er differansen 46 sekunder, dvs at månen bruker 22 minutter 22 sekunder, og solen 21 minutter 36. I avrundete minnuttall er det 22 for begge.
at til dagligbruk kan klokkeslett for stedsbestemt måne i sør regnes etter samme relasjonstall som for solen (dvs minuttallene ovenfor anvendt også på klokkeslettet for måne i sør i Bergen). Men for jorden rundt – 360 grader – trenger månen nærmere en time mer enn solen (50 minutter), som i middeltall gir tilsvarende senere klokke i flotid fra døgn til døgn.
Fra Avløysinga ved Vardø lengst i øst til Holmebåen ved Utvær lengst i vest sakker månen snaue 4 minutter akterut. Tidsforskjellen innenfor Norge er følgelig så liten 30
Standardhavner/Standard Ports
11. Kirkenes ............... 12. Vardø .................... 3. Honningsvåg ........ 4. Hammerfest .......... 15. Tromsø ................. 16. Narvik .................. 17. Bodø ..................... 8. Mo i Rana............. 9. Rørvik .................. 10. Trondheim ............ 11. Kristiansund ......... 12. Bergen .................. 13. Stavanger.............. 14. Helgeroa ............... 15. Oslo ......................
69°44'N 70°20'N 70°59'N 70°40'N 69°39'N 68°26'N 67°17'N 66°19'N 64°52'N 63°26'N 63°07'N 60°24'N 58°58'N 59°00'N 59°54'N
30°03'E 31°06'E 25°59'E 23°41'E 18°58'E 17°25'E 14°23'E 14°08'E 11°15'E 10°24'E 7°45'E 5°18'E 5°44'E 9°52'E 10°44'E
16. Longyearbyen ...... 78°13'N 15°38'E 17. Dover.................... 51°07'N 1°19'E
www.norskfisker.no
31
Kort forklaring på vannstandsendringene Vi regner med to hovedårsaker til at vannstanden varierer:
1. TIDEVANN
Tidevannet har sin årsak i månens og solens tiltrekningskrefter og de innbyrdes bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Tenker vi oss at jorden er fullstendig dekket av dypt hav, og at vannet er uten treghet og friksjon, vil vi rett under månen og solen få dannet høyvann. På motsatt side av jorden vil det også danne seg høyvann fordi tiltrekningskreftene her er mindre enn i jordens sentrum. Når solen og månen flytter seg i forhold til jordoverflaten (pga jordrotasjonen) vil høyvannene følge med og forplanter seg dermed som bølger. Månens bidrag til tidevannet er om lag 7/3 av solens bidrag, og høyvannet som skyldes månen vil dominere. Vi får i dette tilfellet 2 høyvann i løpet av et månedøgn, ca. 24 timer 50 minutter. Ved full- og nymåne virker tidevannskreftene fra månen og solen i samme retning, og vi får ekstra stor forskjell mellom høy- og lavvann, også kalt spring. Når månen er halv (voksende eller minkende) vil tidevannskreftene delvis oppheve hverandre og vi får ekstra liten tidevannsforskjell, også kalt nipp. I virkeligheten blir bildet mer komplisert. Spesielt har fordelingen av land og hav og dybdene i havet (topografien) mye å si for forplantningen til tidevannsbølgen. Dette fører til at både høyde og tidspunkt for høy- og lavvann vil endre seg fra sted til sted. Matematisk analyse av vannstandsobservasjoner viser at tidevannsbølgen kan oppfattes som summen av mange enkeltbølger (cosinusbølger) med ulik periode, bølgehøyde og fase. Dette skyldes variasjoner i tidevannskraften som igjen har sammenheng med bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Periodene til enkeltbølgene er derfor kjente fra astronomien. En tidevannsanalyse (harmonisk analyse) består i å skille ut disse enkeltbølgene fra vannstandsobservasjonene. Den harmoniske analysen gir amplitudene og fasene til bølgene. Amplitudene og fasene blir også kalt harmoniske konstanter. Vi bør helst ha flere år med observasjoner for å få en god bestemmelse av de harmoniske konstantene på et sted. Det dominerende bidraget til tidevannet i Norge kalles M2 og skyldes månens hovedvirkning (2-tallet betyr at bølgen gjentar seg ca. 2 ganger i døgnet). Perioden til M2 er et halvt månedøgn (12 timer 25 minutter). Hovedbidraget fra solen kalles S2 og har en periode på et halvt døgn (12 timer). De viktigste harmoniske konstantene for en del havner er gitt i tabell C. Vi kan beregne tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt ved å summere cosinusbølger med amplituder og faser (harmoniske konstanter) som er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. Tidevannstabellen er beregnet etter denne metoden. Se «Den norske los» bind 1 for mer informasjon om tidevann.
2. METEOROLOGISK BIDRAG TIL VANNSTANDEN
De viktigste meteorologiske forholdene som påvirker vannstanden er lufttrykk og vind. Høytrykk fører til lavere vannstand og lavtrykk fører til høyere vannstand. Som en «tommelfingerregel» vil en endring i lufttrykket på en hectopascal (eller millibar) føre til en endring i vannstanden på omlag en cm. Kraftig pålandsvind kan føre til oppstuing av vann langs kysten og i fjordene, og fralandsvind kan ha motsatt effekt. Det meteorologiske bidraget kan til sammen komme opp i over en meter. Ekstra høyt meteorologisk bidrag blir også kalt stormflo. Meteorologiske forhold kan føre til at vannstanden er lavere enn referansenivået for dybder i sjøkartene. Observasjoner viser at det meteorologiske bidraget har relativt liten innvirkning på tidspunktene for høy- og lavvann, bortsett fra langs Sørlandet og i Oslofjorden.
7
32
www.norskfisker.no
Diverse vannstandsnivåer SJØKARTNULL – referansenivå for dybder i sjøkartene og høyder i tidevannstabellene. Av sikkerhetsgrunner er dybdene i sjøkart referert til et nivå som er så lavt at vannstanden sjelden faller under dette nivået. De fleste Nordsjølandene har valgt ”laveste astronomiske tidevann” (LAT) som sitt sjøkartnull. LAT er det laveste tidevannet som vil forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år (tidevannet har en periode på 18,6 år), og plukke ut det laveste lavvannet. I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til værets virkning på vannstanden kan sjøkartnull legges lavere enn LAT. I Norge gjelder dette spesielt Sørlandskysten og Oslofjorden hvor vannstanden i lange perioder (gjerne 1-2 uker) kan ligge lavere enn LAT. Av denne grunn er sjøkartnull lagt 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) og 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira. For resten av landet, inkludert Svalbard, er sjøkartnull sammenfallende med LAT. ANDRE VANNSTANDSNIVÅER Figur 1 er en skisse som viser de viktigste vannstandsnivåene. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) og laveste astronomiske tidevann (LAT) angir høyeste flo og laveste fjære når vi ser bort fra værets virkning på vannstanden. Middelvann for en havn er gjennomsnittet av 19 år med observert vannstand. Middelvann er fra og med oktober 2015 basert på perioden 1996-2014. Tidligere har middelvann vært basert på perioden 1979-1997. For de fleste havnene var endringen av middelvann mindre enn 2 cm. Noen steder ligger nytt middelvann høyere enn tidligere, andre steder lavere. Endringene skyldtes en kombinasjon av havnivåendring, landheving og bedre datakvalitet. Det var bare nivåene NN1954, NN2000, høyeste observerte vannstand og laveste observerte vannstand som endret seg i forhold til middelvann. En mindre endring i avstanden fra sjøkartnull til middelvann på grunn av en ny beregningsrutine forekom også for noen havner. Høyvann og lavvann med ulike gjentaksintervall er statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt høyvann/ lavvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt oppnår høyvannet/lavvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt høyvann med for eksempel 100 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang i løpet av en 100 års periode. Tallene er basert på måleserier fra 20 til snaut 100 år og spesielt de lange gjentaksintervallene har stor usikkerhet. De må ikke oppfattes som absolutte sannheter, men mer som veiledende. Gjentaksintervall kalles også returperiode. For havnene med permanente vannstandsmålere er også høyeste og laveste observerte vannstand angitt. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) (referansenivå for friseilingshøyde). Middel spring høyvann Middel høyvann (kystkontur i sjøkart) M2+S2 M2
Middel nipp høyvann M2-S2 Middelvann
Z0
M2+S2
M2
M2-S2
Middel nipp lavvann Middel lavvann Middel spring lavvann Laveste astronomiske tidevann (LAT) Referansenivå for dybder i sjøkart – sjøkart null
Figur 1. Figuren viser ulike vannstandsnivå. Verdier for Z 0, M2 og S2 er gitt i tabell C.
8
www.norskfisker.no
33
Eksempler på tidevannsvariasjoner langs norskekysten
HELGEROA
STAVANGER
KRISTIANSUND
BODØ
HAMMERFEST
Kurvene viser beregnet tidevann i januar 1996 for de utvalgte havnene. Høydene er gitt i cm over sjøkartnull.
34
9
www.norskfisker.no
Forklaring til tabellenes innhold og bruk TABELL A – STANDARDHAVNER Tabellene gir beregnete verdier for tidspunkt og høyder for daglige høy- og lavvann i standardhavnene vist på side 4. Tidspunktene er gitt i timer og minutter i norsk normaltid (UTC + 1 time). Når sommertid gjelder må de oppgitte tidspunktene økes med 1 time. Høydene er gitt i cm over de norske sjøkartenes nullnivå (se side 8 for definisjon). For Dover er tidspunktene for høy- og lavvann gitt i UTC (GMT) og høydene refererer seg til de engelske sjøkartenes null-nivå, som er laveste astronomiske tidevann (LAT). Tidsintervallet mellom to påfølgende høyvann er litt over 12 timer. På dager da høyvannet inntreffer like før eller like etter middag vil vi bare få ett høyvann. Dette skjer 2 dager hver lunær måned (ca 29,5 dager). Av samme grunn vil det hver lunær måned også være 2 dager da det bare inntreffer ett lavvann. For å finne tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene i Tabell A kan man gjøre bruk av en interpolasjonskurve som vist under. Vi gjør oppmerksom på at bruk av interpolasjonskurven bare vil gi omtrentlig høyde. Metoden bør ikke brukes for havner sør for Bergen fordi tidevannskurven i dette området har en form som avviker noe fra det som er vist under. På den annen side er tidevannsvariasjonene langs Sørlandet og i Oslofjorden så små at det er lite behov for en interpolasjonskurve. Eksempel på bruk av interpolasjonskurven: Vi ønsker å finne tidevannets høyde i Bodø kl. 0900 (Eksempel 1) og kl. 1400 (Eksempel 2) den 10. september. Merk: Dataene i eksemplene er ikke fra inneværende år. Utdrag av Tabell A:
10
0501 1103 Ti 1711 2316
83 242 86 261
Eksempel 1 Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl. 0900. Kl. 0501 er høyden 83 cm (lavvann), og denne verdien noteres i nedre venstre hjørne på figuren. Kl. 1103 er den 242 cm (høyvann), og denne verdien noteres på toppen av kurven. Vi teller antall timer før høyvannet – i dette tilfellet 2 timer – og merker av dette på tidsaksen. Deretter trekker vi en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på venstre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,75. Korreksjonsfaktoren skal multipliseres med forskjellen i høyde mellom høy- og lavvannet og resultatet avrundes til nærmeste hele centimeter før det legges til høyden for lavvannet;
Høyvann: - lavvann: Forskjell i høyde:
242 cm 83 cm 159 cm
Korreksjon høyde: 159 cm · 0,75 ≈ 119 cm Høyde lavvann: + korreksjon høyde: Høyde kl. 0900:
83 cm 119 cm 202 cm
10
www.norskfisker.no
35
Eksempel 2 Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl. 1400. Kl. 1103 er høyden 242 cm (høyvann), og kl. 1711 er høyden 86 cm (lavvann). Høyden for lavvannet noteres i nedre høyre hjørne på figuren. Vi teller antall timer etter høyvannet – i dette tilfellet 3 timer, og merker av dette på tidsaksen. Vi trekker en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på høyre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,525. Høyden for tidevannet kl. 1400 regnes ut som vist under; Høyvann: - lavvann: Forskjell i høyde:
242 cm 86 cm 156 cm
Korreksjon høyde: 156 cm · 0,525 ≈ 82 cm Høyde lavvann: + korreksjon høyde: Høyde kl. 1400:
86 cm 82 cm 168 cm
FAKTOR
Under følger en interpolasjonskurve til bruk ved beregninger for inneværende år.
TIMER FØR/ETTER HØYVANN Interpolasjonskurve til bruk ved beregning av tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene 11
36
www.norskfisker.no
TABELL B – SEKUNDÆRHAVNER I tillegg til standardhavnene i Tabell A har vi korte måleserier av vannstand fra en del mellomliggende steder, såkalte sekundærhavner. Disse observasjonene er sammenholdt med samtidige vannstandsobservasjoner fra nærmeste standardhavn, og det er beregnet tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer som angir forskjellen mellom tidevannet i standardhavnen og tidevannet i sekundærhavnen. Tabell B gir korreksjoner for sekundærhavner eller nærliggende tettsteder langs kysten. Korreksjonene er gjennomsnittsverdier for måleperiodene i sekundærhavnene, og bruk av korreksjonene gir en dårligere nøyaktighet enn tabellene for standardhavnene. For å finne tidspunktet for et høy- eller lavvann i en sekundærhavn må vi finne tidspunktet for høy- eller lavvannet i nærmeste standardhavn og legge til eller trekke fra tidskorreksjonen. Høyden på et høy- eller lavvann i standardhavnen må multipliseres med høydekorreksjonsfaktoren for å finne høyden på høy- eller lavvannet i sekundærhavnen. Den beregnede tidevannshøyden vil da være gitt i cm over sjøkartets nullnivå ved sekundærhavnen. Under er gitt to eksempler på beregninger av høy-/lavvann for sekundærhavner tilhørende standardhavnen Kristiansund. Beregningene er gjort med bruk av tabellene på neste side. Som angitt på tabellene er dette eksempler. Tabell A er ikke for inneværende år og Tabell B kan også bli endret på grunnlag av ny informasjon. Eks. 1. Finn tidspunkt og høyde for høyvann på Brekstad om formiddagen 3. januar. Høyvann i Kristiansund 3. januar i flg. Tabell A (neste side) ................................... Tidskorreksjon for Brekstad i flg. Tabell B (neste side) ........................................... Høyvann på Brekstad om formiddagen 3. januar .....................................................
kl 0940 + 25 kl 1005
Høyvannets høyde i Kristiansund om formiddagen 3. januar i flg. Tabell A ........... Høydekorreksjonsfaktor for Brekstad i flg. Tabell B ............................................... Høyvannets høyde på Brekstad 3. januar kl 1005 ....................................................
205 cm 1,28 205 cm · 1,28 = 262 cm
Eks. 2. Finn tidspunkt og høyde for lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars. Lavvann i Kristiansund 16. mars i flg. Tabell A (neste side) .................................... Tidskorreksjon for Ålesund i flg. Tabell B (neste side) ............................................ Lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars ......................................................
kl. 1504 - 10 kl. 1454
Lavvannets høyde i Kristiansund om ettermiddagen 16. mars i flg. Tabell A.......... Høydekorreksjonsfaktor for Ålesund i flg. Tabell B ................................................ Lavvannets høyde i Ålesund den 16. mars kl. 1454.................................................
34 cm 0,91 34 cm · 0,91 = 31 cm
TABELL C gir harmoniske tidevannskonstanter for 36 havner på norskekysten, to havner på Svalbard, en på Bjørnøya og en på ØstGrønland. Konstantsettene er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner.
TABELL D gir høydeforskjellen mellom høydesystemene Normalnull 2000 og Normalnull 1954 og nullnivået i sjøkartet.
12
www.norskfisker.no
37
KRISTIANSUND Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann.
Tabell A
Januar Tid
Cm
Februar Tid
Cm
Tid
Cm
POS: 63°07´ N 7°45´ E
Mars Tid
Cm
Tid
April
Cm
Tid
Cm
Tid
1 0158 0814
16 0043 0655 Ti 1320
To 1544
1 0306 0925
16 0239 0848
1 0238 0857
16 0227 0832
2 0246 0902
17 0154 0802
2 0354 1002
17 0337 0938
2 0327 0935
17 0321 0926 S 1554
Ti 1635
3 0332 0940
18 0255 0903
3 0431 1039
18 0424 1028
3 0405 1010
18 0408 1012
4 0409 1017
19 0349 0954
4 0501 1109
19 0510 1112
4 0439 1044
19 0454 1055
5 0445 1053
20 0439 1040
5 0512 1114
20 0537 1136
80 188 82 2027 187
M 1422
78 197 75 2116 191
Ti 1521
75 205 68 2208 196
O 1600
71 212 62 2244 201
To 1639
67 217 56 2317 204
F 1716
6
0522 64 1127 221 L 1752 B 52 TABELL 2355 206
Standardhavn 62 Sekundærhavn 7 0553 1158 223 S 1823
50
Trondheim Malm 206 8 0025 Verrabotnen 0622 61 M 1234 222 Steinkjer 1857 49 Borgenfjorden 205 Levanger 9 0058 0657 62 Ti 1302 220 Hommelvik 1931 50 Orkanger Råkvåg 10 0128 201 0729
65
O 1338 215
75 183 82 1921 187 69 194 68 2032 197
O 1427
59 209 51 2133 210
To 1528
48 224 34 2224 221
F 1619
39 236 20 2314 229
L 1709
79 189 68 2149 181 71 198 58 2226 189
F 1621
63 206 49 2303 196
58 197 42 2125 198
55 213 42 2333 201
S 1732
5 0534 1139
M 1802
50 217 36
46 213 25 2215 210
25 237 4 2345 223
20 0553 1155 Ti 1827
0109 N205 br. 7 0037 0632 45 22 0714
23
0048 228 0652 33 Ti 1257 245 1933 16
24 0131 0739
220 40 O 1344 237 2020 27
25
0219 209 0824 50 To 1432 223 2112 41
1907
8
34
64 º 05’
0106 203 64 º 46 49’ 0707 To 1315 64 º 217 02’ 1934 37
63 º 54’
57 195 41 2238 189
S 1633
47 204 32 2304 196
M 1744
22 0001 0609
O 1240 220
M 1703
21 241 3
39 210 25 2338 202
Ti 1736
21
6
0542 33 1144 215 O 1806 22
0028 222 0633 21 O 1238 238 1910 10
Posisjon
216 27 To 1322 230 1955 21
E lgd. 7 0008
205 0612 31 To 1217 217 1836 22
11 º 14’
23
8
0150 207 0038 206 0758 3710 º 38’ 0646 31 F 1403 216 11 º F 30’ 1251 216 2032 37 1910 25
0234 63 º 200 45’ 9 0139 0744 50 24 0843
11 º 21’
9
F 1349 63 º 211 25’
195 11 º 18’ 0115 204 49 0720 35 L 1447 19910 º L 48’ 1328 210 2116 54 1947 32
0213 63 º 195 46’ 0818 57 L 1430 203 2052 51
0319 18310 º 0152 4’ 198 0934 63 0800 42 S 1535 182 S 1405 201 2208 70 2024 42
2008
10
63 º 43 19’
57 188 34 2112 188
L 1504
43 203 19 2203 200
L E P EM 34 227 11 2302 219
21
231 31 M 1210 248 1843 10
6
68 185 52 2210 180
L 1602
S 1657
0003 204 0604 46 Ti 1213 220 1832 34
0526 33 1127 245 S 1756 12
F 1516
L 1607
EKS L 1658
79 175 64 2132 170
F 1520
25
09 º 52’
10
31 216 8 2246 209
M 1641
21 225 3 2325 214
Ti 1721
O 1805
16 229 5
Cm
16 0353 0954
2 0411 1012
17 0439 1035
3 0444 1042
18 0517 1115
4 0516 1117
19 0553 1154 F 1817
18 212 20
20 0015 0631
208 22
1848
29
54 185 37 2202 183 43 195 28 2240 193 34 204 21 2307 201
O 1708
27 210 16 2337 206
To 1736
5 0553 1148 F 1807
23 214 16
13
www.norskfisker.no
23 212 12 2305 206
O 1703
19 214 14 2341 209
To 1742
L 1232 205
21
6
21
Tidskorreksjon 0041 212 22minutter
7 0049 0705
208 25
22 0130 0749
1922
27
0649 21 F 1258 218 1917 23
23
0
0118 205 5 30 0730 L 1335 0 206 1954 37
135
0 24 0155 0811
195 42
2031
53
S 1416 0 190
5
0240 -10 184 0855 55 M 1504 174 2119 68
25
L E P EM
38
32 205 14 2227 201
Ti 1619
0012 209 0624 22 L 1225 213 1844 19
0004 215 0612 16 To 1217 226 1842 12
Cm
1 0334 0938
M 1558
0053 203 0712 30 S 1313 195 1921 41
Høydekorreksjonsfaktor
S 1310 208
8
0126 203 0746 31 M 1358 198 2010 38
9 0214 0843
195 39
2107
50
Ti 1448 186
10
0308 184 0948 48 O 1556 173 2216 62
2007 54 Kristiansund Uthaug 63 º 188 44’ º 35’ 15 172 196 0307 196 0301 0236 190 0328 11 0204 26 0410 1720911 11 0420 174 0805 69 26 0919 62 11 0906 0848 51 26 0953 Mausundvær 63 º 65 52’ M 1035 7608 º M 40’ 10 68 To 1107 53 To 1417 209 F 1520 207 S 1514 Ti 192 1637 165 1453 189 1601 159 1708 163 Sistranda 63 º 60 44’ 10 80 2046 59 2203 57 2143 2309 8308 º 50’ 2118 54 2210 2337 68 Titran0251 191 63 º 40’ 08 º 19’ 0 0358 185 0348 180 0510 163 0330 181 0425 161 0540 170 12 0846 75 27 1014 74 12 1007 0950 61 27 1109 Kvenvær 63 º 74 32’ 27 1153 840812 º 23’ 0 77 12 1229 50 F 1502 201 L 1615 190 M 1619 181 Ti 1749 154 Ti 1602 176 O 1704 148 F 1841 162 Dyrnesvågen 63 º 26’ 07 º 51’ 0 2123 65 2306 72 2244 69 2224 65 2329 88 Brekstad 63 º 41’ 09 º 40’ 25 0339 185 0457 175 0500 174 0429 172 0537 154 0021 89 0056 65 13 28 13 28 13 28 Agdenes 63 º 78 35’ 20 78 13 0701 173 0934 82 1130 83 1128 1112 66 1223 0637 16009 º 31’ L 1554 192 S 1725 176 Ti 1737 174 O 1320 83 O 1717 166 To 1835 145 L 1341 42 Hestvika 63 º 34’ 09 º 12’ 20 2222 71 1925 153 2350 71 2000 170 Kyrkseterøra 63 º 17’ 09 º 05’ 15 0004 82 0006 73 0051 87 180 0144 8707 º 09’ 0554 169 0205 55 Heimsjøen 63 º 26’ 15 14 0431 29 14 29 14 29 14 0613 171 0621 174 0706 156 1036 88 0759 165 1244 62 0813 183 S 1651 185 M 1242 87 O 1257 F 1346 S 1446 31 1852 166 Tjeldbergodden 63 º 74 25’ To 1425 7608 ºTo 41’ 5 72 2324 75 1840 168 1858 175 2037 160 1954 151 2058 181 Straumen 63 º 20’ 08 º 05’ 0 0115 67 179 0116 87 0131 0159 Aure 63 º 69 16’ 0815 º 31’ 0 78 15 0306 43 15 0543 30 15 30 0720 175 1158 89 0725 173 0739 182 0807 164 0907 195 Bøvra (Surnadalsøra) 62 º 60 59’ 08 º F 39’ 0 61 M 1539 20 M 1807 Ti 1354 85 To 1415 L 1436 1403 50 183 1958 168 2020 2011 175 2052 2148 192 Torvikbukt 62 º 184 58’ 07 º 52’ -5 162 Sunndalsøra 62 º 41’ 08 º 33’ -5 67 0218 85 0257 31 0837 180 31 0905 Bud 62 º 54’ 06 º 55’ -5 174 O 1452 77 S 1521 49 2101 173 2129 Molde 62 º 44’ 07 º 10’ -10 173 Åndalsnes 62 º 34’ 07 º 41’ -10 Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UT +162 time). Når sommertid gjelder Ålesund º 28’ 05 º må 10’de oppgitte tidene økes -10 med 1 time. Høyder er gitt i cm relativt til sjøkartnull (se forklaring i "Tidevannstabeller for den norske kyst med Stranda 62 º 19’ 06 º 57’ -20Svalbard"). Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Volda 62 º 09’ 06 º 04’ -10
EKS
Tid
195 39
M 1354 183 1959
1,11 23 0207 1,09 0836 Ti 1433 1,07 2038 0,55 1,04 24 0254 0923 O 1527 1,00 0,98 2125 0,94 25 0344 1024
53
186 50 170 64 175 60 158 75 164 68
To 1632 149 2237
1,14 0449 26 1139 1,09 F 1744 1,14 2356 1,03 0604 27 1244 1,03 L 1900 1,02 1,28 28 0108 1,24 0716 S 1345 1,18 1957 1,15 1,14 29 0206 0810 M 1439 1,10 2048 1,04 1,04 30 0256 0857 1,04 Ti 1520 1,02 2128 1,05 0,95 0,97 0,97 0,91 0,92 0,91
82
157 70 145 83 154 67 148 78 159 59 157 68 167 49 167 57 177 39 179
Kirkenes
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 500
450
400
350
300
458 447 442 430 417
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall
401 390
Høyvann med 1 års gjentaksintervall Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
339
Middel spring høyvann (MHWS)
309
Middel høyvann (MHW)
279
Middel nipp høyvann (MHWN)
201
Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
123
Middel nipp lavvann (MLWN)
250
200
150
100
93
Middel lavvann (MLW)
63
Middel spring lavvann (MLWS)
0 0 -12
Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall
-30
Lavvann med 5 års gjentaksintervall
-46
Lavvann med 20 års gjentaksintervall
50
0
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 14
www.norskfisker.no
39
Kirkenes 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 1 0339 Ma 1001 1613 2235 2 0433 Ti 1054 1702 2326 3 0527 On 1145 1751
cm 340 58 367 70 355 48 380 53 365 44 386
Tid 16 0440 Ti 1050 1657 2320 17 0518 On 1126 1732 2355 18 0554 To 1201 1806
4 0018 To 0620 1237 1841 0109 5 0713 Fr 1327 1931 6 0201 Lø 0808 1418 2023 7 0253 Sø 0904 1510 2117 8 0347 Ma 1002 1606 2214 9 0443 Ti 1103 1706 2315 10 0543 On 1206 1811
41 368 47 386 36 364 57 379 39 352 72 366 51 337 91 348 68 320 110 328 86 307 127 310 102 299 138
86 19 0029 0629 316 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
296 26 11 0018 0644 113 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1307 1920 0120 0745 1404 2023 0218 0839 1456 2117 0311 0928 1540 2203 0358 1011 1620 2244
296 141 288 117 300 137 287 116 307 129 290 111 315 119 296 106 324 108
Fr
1236 1839 0104 0703 1312 1913 0140 0740 1350 1949 0218 0818 1430 2027 0259 0901 1513 2110 0343 0951 1603 2201 0434 1049 1700 2300 0532 1154 1806
cm 303 100 332 99 309 96 338 91 314 93 341
92 342 83 316 94 339 82 314 99 334 84 310 106 327 88 305 114 317 94 300 123 307 100 298 130 299 103 300 131
cm 362 45 382
Tid 16 0533 Fr 1141 1744
2 0005 Fr 0609 1224 1825 3 0054 Lø 0658 1311 1912 4 0142 Sø 0746 1358 1959 5 0228 Ma 0835 1444 2046 6 0315 Ti 0925 1532 2136 7 0403 On 1018 1623 2231 8 0454 To 1117 1723 2333 9 0552 Fr 1221 1832
28 367 44 385 23 364 51 379 28 353 63 365 42 336 81 345 63 318 100 322 85 301 120 299 106 288 136 280 121 282 144
71 17 0006 0606 322
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1300 1915 0117 0743 1405 2023 0224 0847 1504 2125 0326 0947 1558 2222 0424 1042 1649 2315
308 124 302 92 322 109 314 79 339 87 331 64 357 64 349 52 372 43
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
270 25 10 0039 0658 129 Lø
11 Sø
297 12 27 0007 0636 100 Lø
Mars
Tid 1 0517 To 1134 1738
Lø
Ma
13 Ti
14 On
15 To
1324 1944 0146 0804 1423 2048 0245 0900 1513 2138 0336 0948 1556 2220 0419 1029 1635 2258 0458 1106 1710 2332
282 143 268 128 289 133 274 121 299 120 284 112 311 106 296 101 322 92 306 92 332 80
Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
69°44' N 30°02' E
April
Tid 1 0415 To 1032 1635 2301 2 0506 Fr 1122 1721 2349 3 0553 Lø 1208 1806
cm 343 55 362 32 357 46 372 19 362 43 375
Tid 16 0431 Fr 1040 1642 2303 17 0506 Lø 1117 1716 2337 18 0540 Sø 1152 1749
4 0034 Sø 0637 1251 1849 0117 5 0719 Ma 1333 1931 6 0158 Ti 0801 1414 2014 7 0239 On 0843 1456 2058 8 0320 To 0930 1542 2146 9 0405 Fr 1023 1634 2245 10 0458 Lø 1127 1739 2356 0102 292 11 0604 0724 97 Sø 1237 1346 311 1857 2008 100 0214 306 12 0109 0835 85 Ma 0720 1449 327 1343 2113 77 2009 0319 324 13 0214 0937 69 Ti 0827 1544 346 1439 2210 52 2105 14 0308 On 0919 1525 2149 15 0353 To 1002 1605 2227
17 359 47 369 25 348 57 354 41 333 72 334 62 315 91 310 85 298 110 286 106 282 127 267 124 271 139 256 135 268 140
47 19 0012 0613 336
254 136 273 131 262 128 283 116 275 115 297 99 290 100 311 82
287 12 27 0057 0713 101
1216 1816 0040 0640 1252 1850 0115 0714 1328 1924 0152 0751 1407 2001 0231 0832 1449 2042 0314 0918 1536 2131 0403 1015 1632 2232 0501 1122 1738 2345 0610 1235 1853
cm 316 84 339
79 342 64 326 78 342 61 327 80 338 63 324 86 331 68 318 95 320 76 310 105 307 87 302 115 296 96 297 120 289 101 300 115
Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1229 1823 0047 0648 1306 1859 0125 0725 1345 1937 0205 0805 1427 2020 0249 0852 1516 2112 0339 0950 1613 2218 0440 1100 1722 2337 0553 1217 1841
1330 1957 0209 0826 1434 2101 0310 0927 1529 2156 0403 1019 1618 2244 0450 1105 1702 2328
cm 305 87 324 67 319 75 333 55 329 67 339
62 340 42 338 62 338 44 335 67 330 51 328 75 319 63 316 86 304 78 303 98 290 93 294 104 282 102 293 100
302 85 301 89 317 64 319 73 333 43 336 58 347 27 348 49 355 20
Tid 1 0532 Sø 1148 1744
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
9 Ma
cm 352 45 355
Tid
cm
334 16 0510 1126 58 Ma
1720 2341 0009 21 17 0545 0612 349 Ti 1204 1228 47 1757 1824 349 0048 31 18 0020 0649 340 On 0622 1307 55 1243 1903 335 1835 0126 46 19 0100 0727 328 To 0701 1345 67 1325 1942 317 1918 0202 64 20 0143 0805 313 Fr 0745 1424 82 1410 2022 296 2006 0240 84 21 0230 0846 297 Lø 0834 1505 99 1501 2107 276 2104 0321 104 22 0323 0933 281 Sø 0934 1553 115 1601 2203 259 2214 0409 121 23 0427 1033 267 Ma 1045 1651 127 1712 2312 248 2333 0511 134 24 0542 1143 260 Ti 1201 1803 131 1830
332 34 343 51 336 29 347 48 335 31 344 51 328 39 334 58 316 55 321 68 301 73 306 79 287 91 295 85 282 102 292 82
247 25 0050 286 10 0027 0628 138 0703 101 Ti
11 On
To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1253 1919 0135 0743 1354 2021 0232 0842 1445 2109 0318 0928 1529 2150 0358 1009 1608 2228 0435 1048 1644 2304
262 125 255 131 271 110 269 117 285 93 286 100 299 75 304 84 313 58 320 69 324 44
On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1313 1943 0159 0814 1416 2045 0257 0913 1510 2137 0347 1002 1558 2223 0430 1046 1641 2305 0509 1127 1721 2343
297 71 299 91 307 55 313 78 318 42 326 66 327 33 334 57 331 30 338 53 330 34
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
15
40
www.norskfisker.no
Kirkenes 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 1 0546 Ti 1205 1800
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
9 On
10 To
11 Fr
12 Lø
13 Sø
14 Ma
15 Ti
cm 336 54 324
Tid 16 0519 On 1139 1733 2355 0020 43 17 0559 0622 331 To 1223 1242 58 1817 1838 314 0055 55 18 0039 0657 323 Fr 0643 1319 66 1308 1915 300 1905 0130 69 19 0126 0732 312 Lø 0730 1356 77 1357 1954 286 1959 0206 84 20 0217 0811 298 Sø 0822 1435 90 1452 2037 271 2100 0246 100 21 0313 0854 284 Ma 0923 1519 102 1552 2128 257 2210 0332 115 22 0416 0946 271 Ti 1031 1611 112 1701 2230 248 2324 0427 128 23 0529 1049 262 On 1142 1714 117 1813 2340 246 0535 134 24 0035 1157 260 To 0644 1823 114 1251 1922 0048 252 25 0141 0649 131 Fr 0753 1301 265 1353 1928 104 2022 0147 265 26 0237 0754 119 Lø 0852 1357 275 1448 2022 89 2114 0237 282 27 0326 0847 103 Sø 0942 1446 288 1536 2108 71 2159 0321 301 28 0409 0934 86 Ma 1027 1530 301 1620 2150 54 2240 0401 320 29 0447 1016 70 Ti 1107 1611 314 1701 2231 39 2318 0440 336 30 0523 1058 56 On 1145 1651 324 1740 2312 28 2354 31 0558 To 1221 1817
Juni cm 347 45 331 22 351 39 333 24 349 38 328 34 341 41 318 50 328 49 305 69 314 59 293 87 302 66 287 99 295 68 288 101 294 64 295 96 296 58 304 87 301 53 312 78 304 49 319 71 306 49 323 66 306 52 324 64 303 57 323 65 298
Tid 0029 0633 1257 1854 0104 0708 1333 1932 0140 0745 1411 2013 0219 0825 1453 2058 0302 0910 1539 2151 0351 1002 1632 2252 0449 1102 1732 2356 0555 1205 1833
cm 64 319 68 290 73 312 74 282 83 303 81 272 95 292 89 263 107 281 97 256 118 272 102 252 125 267 103 255 127 266 98
9 0057 Lø 0702 1305 1932 10 0152 Sø 0802 1401 2024 11 0242 Ma 0856 1451 2113 12 0328 Ti 0945 1539 2201 13 0412 On 1032 1626 2247 14 0457 To 1118 1714 2335 15 0542 Fr 1206 1804
265 121 271 88 280 108 280 73 298 93 292 57 317 75 306 42 334 59 320 30 347 44 330 23 354 33 336
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
7 To
8 Fr
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
Juli Tid 0024 0628 1255 1856 0114 0718 1347 1952 0206 0811 1441 2052 0301 0909 1539 2156 0401 1011 1641 2303 0506 1116 1747
cm 24 356 26 335 32 351 26 327 45 341 31 316 63 327 41 303 81 313 53 293 95 300 64
Tid 0044 0649 1314 1913 0120 0723 1350 1950 0157 0800 1428 2030 0236 0839 1509 2115 0320 0923 1555 2206 0410 1014 1646 2304 0508 1112 1743
cm 76 316 71 287 81 312 74 282 89 305 78 277 97 297 83 271 107 288 89 266 116 279 93 265 121 273 94
8 0006 Sø 0613 1215 1843 9 0107 Ma 0718 1317 1944 10 0205 Ti 0820 1417 2041 11 0259 On 0917 1514 2136 12 0350 To 1010 1608 2229 13 0439 Fr 1102 1702 2321 14 0527 Lø 1153 1754
270 121 272 90 280 115 277 80 296 101 288 66 314 83 303 51 332 63 320 38 348 43 335 29 360 26 345
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
288 22 0010 0616 104 Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
29 Fr
1222 1852 0114 0725 1325 1953 0212 0827 1423 2047 0302 0921 1515 2135 0347 1008 1601 2218 0427 1049 1644 2257 0504 1128 1723 2334 0540 1204 1801
290 70 288 105 285 73 292 101 283 73 298 95 284 72 305 87 287 71 311 80 289 70 316 74 291 70 319 71 292
7 Lø
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
August Tid 0102 0705 1334 1940 0153 0755 1426 2035 0244 0848 1519 2132 0338 0944 1614 2232 0435 1044 1712 2335 0539 1148 1814
cm 31 364 12 342 42 356 19 330 57 341 33 314 76 322 51 299 95 302 71 287 110 285 86
281 22 0038 0649 118 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
1253 1917 0140 0757 1356 2018 0236 0858 1453 2111 0324 0949 1544 2158 0407 1032 1628 2239 0446 1110 1707 2316 0521 1146 1744 2351 0555 1219 1818
273 95 282 118 269 98 287 112 271 96 295 102 276 91 304 92 284 86 313 82 291 81 320 75 297 78 324 69 300
72 15 0012 26 30 0026 77 30 0009 0614 319 0616 365 0628 326 Lø
69°44' N 30°02' E
1239 70 1837 290
Sø
1243 15 1847 347
Ma
1253 1852 31 0100 0701 Ti 1327 1926
66 301 78 324 66 300
Tid 0135 0734 1402 2002 0212 0810 1440 2041 0253 0849 1521 2125 0338 0934 1607 2218 0430 1028 1700 2319 0532 1133 1802
cm 82 320 68 297 89 313 73 292 97 304 80 286 107 293 87 281 116 283 94 280 122 277 96
7 0027 Ti 0641 1243 1909 8 0134 On 0751 1353 2016 9 0235 To 0856 1457 2118 10 0332 Fr 0954 1557 2216 11 0423 Lø 1048 1651 2309 12 0513 Sø 1139 1743 2359 13 0600 Ma 1228 1833
284 120 278 92 296 108 288 80 313 89 306 65 332 65 326 50 352 40 345 38 367 20 358 32 376 8 361
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
6 Ma
33 14 0047 0647 376 Ti
1316 1921 15 0134 On 0734 1404 2010
7 355 42 367 17 342
Tid
cm
57 16 0221 0822 350 To
17 Fr
18 Lø
19 Sø
20 Ma
1451 2100 0309 0913 1539 2153 0400 1007 1630 2251 0458 1108 1728 2355 0606 1216 1834
36 324 76 327 61 305 98 302 85 289 117 280 106 278 130 265 120
276 21 0101 0722 133 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
1326 1943 0204 0830 1430 2045 0258 0925 1524 2136 0343 1009 1608 2219 0423 1047 1647 2256 0458 1122 1722 2331 0532 1154 1755
261 123 280 127 265 118 289 115 275 109 301 101 287 99 313 88 299 90 323 77 309 83 331 68 316
78 28 0004 0604 335 Ti
1227 1827 29 0038 On 0636 1300 1859 0112 30 0708 To 1334 1933 31 0149 0742 Fr 1410 2010
62 321 76 336 59 322 77 333 61 320 82 327 66 315
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
16
www.norskfisker.no
41
Kirkenes 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0227 0820 1450 2051 0310 0903 1534 2141 0401 0957 1627 2243 0502 1106 1731 2356 0614 1224 1845
cm 91 317 75 308 101 305 86 299 112 292 98 292 121 283 106 291 121 283 106
Tid 16 0325 Sø 0929 1547 2203 17 0417 Ma 1027 1638 2305 18 0520 Ti 1137 1743
6 0109 To 0731 1340 2000 7 0216 Fr 0840 1448 2106 8 0315 Lø 0941 1547 2204 0407 9 1034 Sø 1639 2256 10 0456 Ma 1123 1728 2343 11 0542 Ti 1209 1813
299 110 294 97 315 89 314 80 336 62 337 63 356 38 356 49 372 19 368 41 380 11 371
21
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
Oktober cm 102 300 101 295 122 277 124 281 137 263 139
275 19 0015 0637 143 On
20 To
Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
1251 1901 0123 0753 1359 2013 0222 0852 1456 2108 0311 0938 1541 2152 0352 1016 1620 2230 0429 1050 1654 2305 0503 1123 1727 2339 0536 1156 1759
259 144 277 137 266 138 286 124 279 126 299 108 294 113 313 93 309 100 325 79 322 89 335 68 333 81 341 60 341
Tid 0249 0843 1509 2115 0341 0941 1604 2218 0444 1055 1712 2334 0558 1216 1831
cm 96 313 89 315 107 299 105 304 116 290 117 300 117 292 119
Tid 16 0340 Ti 0949 1554 2215 17 0436 On 1056 1654 2323 18 0546 To 1210 1809
5 0051 Fr 0717 1332 1949 6 0159 Lø 0826 1438 2055 7 0257 Sø 0925 1534 2151 8 0349 Ma 1016 1624 2240 9 0436 Ti 1103 1709 2325 10 0521 On 1146 1751
306 105 305 110 320 84 325 93 338 61 346 76 356 41 362 63 368 29 371 56 373 26 372
20
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
0028 41 27 0013 76 12 12 0626 379 0608 343 On
1254 1857 0112 13 0710 To 1337 1940 0155 14 0754 Fr 1419 2024 15 0239 0839 Lø 1502 2110
15 364 48 368 29 350 62 349 50 332 81 325 76 313
To
1230 1831 28 0048 Fr 0641 1305 1905 29 0125 Lø 0717 1343 1942 30 0205 Sø 0756 1423 2024
57 344 75 342 58 343 78 336 64 337 86 326 75 327
Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
0007 55 26 11 0603 370 To
Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1228 1831 0049 0645 1308 1910 0129 0726 1347 1949 0210 0809 1426 2031 0252 0855 1507 2118
34 366 60 359 49 354 72 341 69 339 87 319 92 321 105 298 114 304
November cm 123 279 134 289 138 267 149 279 145 263 156
278 19 0033 0702 142 Fr
Fr
1319 1926 0136 0806 1418 2028 0229 0856 1505 2116 0314 0937 1546 2156 0353 1014 1622 2234 0430 1049 1656 2310 0505 1124 1730 2347 0540 1201 1804
270 152 285 130 283 141 297 115 299 126 310 99 315 111 323 84 331 97 333 71 345 86 341 62 355 78 345 57 360
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1239 1841 0104 0656 1319 1920 0146 0740 1403 2005 0234 0832 1453 2059 0329 0936 1551 2204
58 359 75 342 64 353 80 333 76 343 88 321 93 330 98 309 110 318
Desember
Tid 1 0433 To 1052 1700 2318 2 0547 Fr 1210 1819
cm 105 301 123 312 105 304 126
Tid 16 0457 Fr 1122 1715 2336 17 0604 Lø 1229 1827
3 0032 Lø 0702 1321 1935 4 0139 Sø 0809 1424 2039 5 0238 Ma 0906 1518 2134 6 0329 Ti 0955 1605 2222 7 0416 On 1041 1648 2306 8 0500 To 1123 1728 2347 9 0542 Fr 1202 1805
315 96 316 119 324 81 331 105 336 65 347 91 347 54 358 80 355 48 365 74 356 50 365 72 352 58 361
286 18 0041 0709 131 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
1330 1935 0138 0805 1422 2030 0229 0851 1506 2117 0314 0933 1546 2200 0355 1014 1624 2241 0435 1054 1702 2321 0515 1134 1740
cm 138 270 158 284 138 274 159
284 151 294 119 299 137 304 105 316 122 315 90 334 106 327 77 349 93 336 66 361 82 344 59 368
Tid 1 0532 Lø 1156 1802
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
7 Fr
8 Lø
9 Sø
75 25 0003 74 10 10 0027 0622 342 0557 348 Lø
11 Sø
75 12 27 0025 0617 346 Lø
69°44' N 30°02' E
Ma
13 Ti
14 On
15 To
1240 1842 0106 0702 1317 1920 0144 0743 1355 1959 0225 0827 1434 2042 0309 0916 1518 2132 0359 1015 1611 2231
71 353 82 329 86 342 93 314 103 329 106 298 119 314 120 285 136 300 131 274 149 289
Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1217 1821 0046 0642 1302 1905 0133 0732 1350 1954 0223 0828 1443 2049 0320 0933 1541 2152 0423 1044 1648 2301
58 369 70 347 64 365 70 341 75 356 74 332 91 344 81 322 107 333 87 315 120 324
Ma
11 Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
cm 90 315 126
Tid
cm
128 16 0510 1134 278 Sø
1730 2341 0011 321 17 0610 0641 89 Ma 1235 1303 320 1836 1914 124 0116 322 18 0042 0746 83 Ti 0709 1405 329 1332 2018 116 1939 0216 326 19 0139 0843 77 On 0803 1458 338 1423 2114 106 2035 0309 330 20 0232 0934 73 To 0853 1546 345 1510 2203 98 2126 0358 333 21 0320 1019 72 Fr 0940 1628 351 1554 2248 91 2213 0442 334 22 0407 1101 75 Lø 1027 1707 353 1638 2329 87 2258 0524 331 23 0454 1140 80 Sø 1113 1744 352 1721 2344 0008 87 24 0542 0604 326 Ma 1201 1217 87 1806 1821 349 0046 90 25 0032 0643 319 Ti 0632 1253 96 1249 1857 343 1853 0124 95 26 0121 0722 311 On 0724 1330 106 1339 1934 334 1943 0202 103 27 0213 0803 302 To 0821 1408 117 1432 2014 323 2037 0242 111 28 0308 0846 292 Fr 0921 1449 129 1528 2057 312 2135 0326 119 29 0407 0936 284 Lø 1026 1535 141 1630 2145 302 2238 0415 125 30 0509 1032 279 Sø 1132 1628 150 1736 2240 294 2344 31 0614 Ma 1238 1846
155 290 127 284 153 291 121 296 144 296 110 311 130 305 96 328 114 317 82 345 98 330 69 359 82 342 60 370 69 351 56 375 58 355 59 375 52 353 67 369 53 346 80 359 58 335 96 346 68 325 111 332 79 318 122 321 88 315 127
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
17
42
www.norskfisker.no
VARDØ
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450
400
439 432 429 424
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall
411
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
398
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
382 375
Høyvann med 1 års gjentaksintervall Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
322
Middel spring høyvann (MHWS)
294
Middel høyvann (MHW)
265
Middel nipp høyvann (MHWN)
216 206
Normalnull 2000 (NN2000) Normalnull 1954 (NN1954)
192
Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
119
Middel nipp lavvann (MLWN)
350
300
250
200
150
100
90
Middel lavvann (MLW)
61
Middel spring lavvann (MLWS)
0 0 -8 -20 -23 -35
Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (7.4.1989, 17.9.1989 og 8.4.1997) Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall
50
0
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 18
www.norskfisker.no
43
VARDØ 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 1 0325 Ma 0945 1600 2220 2 0419 Ti 1037 1649 2312 3 0513 On 1129 1738
cm 322 57 350 69 335 48 362 53 344 45 368
Tid 16 0428 Ti 1034 1645 2306 17 0504 On 1110 1718 2339 18 0538 To 1144 1750
4 0002 To 0606 1220 1826 0053 5 0659 Fr 1310 1915 6 0144 Lø 0753 1401 2006 7 0236 Sø 0849 1453 2058 8 0330 Ma 0947 1548 2154 9 0427 Ti 1048 1649 2256 10 0527 On 1153 1757
42 346 49 367 39 341 61 358 44 330 77 344 55 315 96 326 71 299 115 307 88 286 130 290 103 278 139
86 19 0012 0612 297 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
278 26 11 0002 0631 112 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1258 1907 0109 0733 1357 2011 0210 0827 1448 2105 0303 0915 1531 2150 0348 0957 1610 2230
277 140 271 115 282 135 271 113 291 125 275 108 300 115 280 102 309 106
Fr
27 Lø
1218 1822 0046 0646 1252 1856 0121 0722 1328 1931 0158 0801 1407 2009 0238 0844 1450 2051 0323 0933 1540 2140 0413 1030 1638 2239 0512 1136 1746 2347 0618 1245 1900
cm 286 97 316 98 291 94 321 91 295 92 324
92 324 83 297 94 322 82 295 99 318 84 292 106 311 87 287 114 302 92 283 123 292 97 280 130 284 100 281 132 281 98 289 125
cm 338 48 361 33 343 48 362
Tid 16 0518 Fr 1124 1728 2349 17 0551 Lø 1158 1800
3 0037 Lø 0644 1254 1857 4 0124 Sø 0732 1340 1942 5 0210 Ma 0819 1426 2028 6 0257 Ti 0908 1513 2117 7 0345 On 1000 1605 2211 8 0438 To 1059 1706 2314 9 0539 Fr 1206 1819
29 340 56 356 34 330 69 342 47 315 85 324 66 298 104 303 87 281 121 281 106 269 135 264 120 263 142
66 18 0022 0624 306
1351 2009 29 0210 Ma 0832 1451 2112 30 0313 0932 Ti 1546 2208 0411 31 1027 On 1636 2300
303 109 295 79 320 87 311 65 338 65 327 54 352 45
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
254 25 10 0026 0647 127 Lø
11 Sø
12 Ma
284 13 28 0100 0727 91 Sø
Mars
Tid 1 0505 To 1118 1724 2349 2 0555 Fr 1207 1811
Sø
Ti
14 On
15 To
1314 1933 0137 0753 1415 2036 0237 0848 1504 2126 0326 0934 1546 2207 0407 1014 1623 2243 0444 1050 1656 2316
265 139 253 125 272 130 258 118 283 118 267 109 294 105 277 99 304 93 287 91 313 82
Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
70°22' N 31°06' E
April
Tid 1 0404 To 1017 1622 2246 2 0454 Fr 1105 1708 2333 3 0540 Lø 1151 1752
cm 320 58 339 37 332 49 349 26 338 47 350
4 0017 Sø 0623 1234 1834 5 0059 Ma 0705 1315 1916 6 0140 Ti 0746 1357 1957 7 0221 On 0828 1439 2041 0303 8 0912 To 1525 2129 9 0349 Fr 1004 1618 2227 10 0444 Lø 1107 1725 2339 0046 274 11 0553 0710 97 Sø 1221 1332 290 1845 1955 101 0203 286 12 0057 0822 86 Ma 0709 1437 307 1331 2100 79 1957 0308 303 13 0205 0923 71 Ti 0815 1533 324 1428 2156 55 2052 14 0258 On 0906 1514 2135 15 0340 To 0948 1553 2212
23 335 51 344 30 327 61 332 45 313 75 314 64 297 91 293 85 280 108 272 105 265 124 253 122 255 135 241 132 251 137
19
239 132 256 129 246 124 267 115 258 112 279 100 272 99 292 84
268 12 27 0043 0700 100
1232 1833 0056 0658 1308 1907 0132 0734 1345 1944 0210 0814 1427 2025 0253 0901 1514 2113 0342 0956 1610 2212 0441 1103 1719 2325 0552 1218 1838
cm 295 84 320 72 302 80 324
79 324 63 307 80 322 63 305 85 315 68 300 93 305 75 292 104 293 85 284 114 281 94 279 119 273 100 280 116
16 Fr
17 Lø
18 Sø
Ma
Tid 0417 1025 1628 2247 0451 1100 1701 2320 0525 1135 1734 2354 0558 1210 1808
cm 286 86 304 70 298 76 313 58 308 68 320 49 315 63 322
44 20 0029 0633 318 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1246 1843 0106 0710 1325 1922 0146 0750 1408 2005 0230 0837 1457 2057 0321 0933 1555 2201 0423 1042 1705 2319 0538 1200 1826
1317 1943 0158 0813 1422 2047 0300 0913 1517 2141 0352 1004 1605 2228 0438 1049 1649 2312
62 321 45 316 66 314 51 310 73 303 62 299 84 289 77 287 96 275 92 277 103 266 102 274 100
281 86 281 90 296 66 298 75 311 47 313 62 323 33 324 52 331 26
Tid 1 0520 Sø 1132 1731 2353 2 0559 Ma 1212 1810
cm 328 49 331 27 327 50 326
3 0031 Ti 0637 1251 1849 4 0109 On 0713 1329 1928 5 0146 To 0751 1408 2009 6 0225 Fr 0831 1450 2055 7 0307 Lø 0918 1538 2148 8 0356 Sø 1014 1637 2255 9 0459 Ma 1124 1750
35 320 57 314 48 310 67 299 65 296 80 281 84 281 95 263 102 266 109 247 118 254 121 235 130 246 126
Tid
cm
313 16 0455 1108 59 Ma
1705 2324 17 0531 Ti 1146 1742
313 35 322 51 318
30 18 0002 0608 327 On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
1226 1822 0042 0648 1308 1905 0126 0732 1354 1954 0214 0822 1447 2052 0309 0921 1547 2200 0414 1030 1658 2319 0530 1146 1816
48 317 32 325 50 311 40 317 56 300 54 305 66 286 72 290 76 273 89 278 83 266 100 274 81
0011 233 25 0039 269 10 0616 133 0649 100 Ti
11 On
To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1237 1905 0123 0730 1340 2006 0219 0828 1432 2054 0305 0914 1515 2134 0344 0954 1553 2211 0420 1031 1629 2247
247 121 240 126 255 109 253 114 267 92 268 99 280 75 285 84 293 59 300 70 304 45
On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1259 1928 0148 0759 1403 2029 0246 0857 1458 2121 0335 0946 1545 2207 0418 1031 1629 2248 0458 1111 1709 2327
278 71 279 91 287 58 292 79 297 45 304 68 305 37 312 59 309 35 316 55 308 37
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
19
44
www.norskfisker.no
VARDØ 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 1 0534 Ti 1150 1748
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
9 On
10 To
11 Fr
12 Lø
13 Sø
14 Ma
15 Ti
cm 317 54 304
Tid 16 0506 On 1124 1720 2338 0004 44 17 0547 0610 313 To 1208 1228 57 1805 1826 295 0040 55 18 0024 0645 306 Fr 0632 1305 64 1255 1904 284 1855 0116 68 19 0112 0721 296 Lø 0720 1343 73 1345 1944 271 1949 0153 82 20 0204 0800 284 Sø 0812 1423 84 1440 2027 258 2050 0234 97 21 0301 0843 271 Ma 0912 1508 95 1541 2117 246 2158 0320 111 22 0405 0933 259 Ti 1017 1600 105 1648 2216 237 2311 0416 122 23 0516 1033 250 On 1127 1701 110 1758 2324 234 0523 128 24 0024 1140 247 To 0629 1809 109 1236 1906 0033 239 25 0129 0636 125 Fr 0737 1244 251 1339 1912 100 2006 0133 250 26 0226 0739 115 Lø 0835 1341 259 1435 2005 86 2057 0223 266 27 0314 0832 101 Sø 0926 1430 271 1524 2051 69 2143 0306 284 28 0357 0918 86 Ma 1011 1513 284 1609 2133 53 2225 0347 301 29 0436 1000 70 Ti 1052 1555 296 1650 2214 39 2304 0426 316 30 0512 1041 56 On 1131 1636 306 1729 2255 28 2341 31 0547 To 1209 1807
Juni cm 327 45 313 24 332 38 315 26 331 37 311 35 324 40 301 50 312 47 289 67 299 56 278 84 286 63 272 96 279 66 272 99 276 63 277 95 279 58 285 86 282 54 293 77 286 51 300 70 288 50 305 64 288 52 307 61 286 56 306 61 281
Tid 0017 0622 1245 1845 0052 0658 1322 1924 0129 0735 1401 2005 0208 0816 1442 2051 0251 0901 1528 2142 0341 0952 1620 2240 0438 1049 1718 2342 0542 1149 1818
cm 63 303 64 275 72 297 69 268 81 288 76 259 92 279 83 251 103 269 90 245 112 261 95 242 119 255 95 245 121 254 91
9 0042 Lø 0647 1248 1915 10 0138 Sø 0747 1343 2007 11 0227 Ma 0840 1435 2056 12 0314 Ti 0929 1524 2144 13 0359 On 1017 1613 2232 14 0444 To 1104 1703 2320 15 0530 Fr 1153 1754
253 116 258 81 267 105 266 68 283 90 277 54 300 74 290 40 317 57 302 29 329 42 312 24 337 31 317
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
7 To
8 Fr
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
22 Fr
Juli Tid 0010 0618 1243 1848 0101 0709 1336 1944 0155 0802 1430 2043 0250 0858 1528 2146 0350 0958 1628 2251 0454 1102 1732 2358 0601 1207 1836
cm 25 339 25 316 32 334 24 310 45 324 30 300 61 311 39 289 78 297 50 280 92 285 60 274 100 275 67
273 23 0101 0709 101 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
29 Fr
30 Lø
70°22' N 31°06' E
1311 1937 0159 0810 1411 2031 0250 0904 1504 2119 0335 0952 1551 2203 0415 1035 1634 2243 0453 1114 1714 2321 0529 1151 1751 2357 0604 1227 1828
270 70 277 97 269 70 283 89 270 69 290 81 273 68 296 74 275 67 301 69 276 68 304 66 277 70 303 65 276
Tid 0033 0638 1302 1905 0109 0714 1339 1943 0146 0751 1417 2024 0226 0831 1458 2109 0310 0915 1543 2158 0400 1005 1634 2254 0457 1100 1729 2353 0559 1200 1827
cm 74 301 66 273 79 297 68 269 86 291 72 264 94 283 77 260 102 275 82 256 110 268 85 256 115 262 85 260 115 261 82
9 0053 Ma 0704 1301 1927 10 0151 Ti 0806 1402 2025 11 0245 On 0903 1501 2121 12 0337 To 0957 1557 2214 13 0427 Fr 1049 1651 2307 14 0516 Lø 1140 1745 2358 15 0605 Sø 1231 1838
270 109 265 73 283 96 275 61 300 79 288 48 317 59 303 37 332 39 317 29 343 23 326 27 348 14 329
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
August Tid 0050 0655 1322 1932 0141 0746 1414 2026 0233 0838 1506 2122 0327 0932 1601 2221 0424 1031 1658 2322 0527 1134 1800
cm 31 346 12 324 42 338 18 314 57 324 31 301 74 306 48 287 91 288 66 276 104 273 80
270 22 0025 0635 110 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
1241 1903 0127 0742 1346 2002 0223 0842 1444 2056 0312 0933 1534 2143 0355 1017 1618 2224 0434 1056 1657 2303 0510 1132 1734 2339 0544 1206 1809
263 89 271 109 259 92 276 102 261 90 284 93 266 85 293 84 272 81 300 76 278 77 306 69 283 75 309 64 286
75 30 0013 0617 310 Ma
1240 1843 31 0048 0651 Ti 1314 1918
62 287 77 308 61 286
Tid 0123 0725 1350 1955 0201 0802 1427 2035 0241 0842 1508 2119 0326 0927 1554 2211 0419 1019 1647 2310 0520 1121 1748
cm 81 305 63 283 87 298 67 280 94 290 73 275 103 280 80 271 111 271 85 270 115 266 88
7 0015 Ti 0629 1231 1855 8 0121 On 0740 1342 2003 9 0223 To 0844 1447 2105 10 0320 Fr 0942 1547 2202 0412 11 1035 Lø 1641 2255 12 0501 Sø 1126 1733 2345 13 0549 Ma 1215 1823
275 113 267 84 285 101 276 75 301 81 292 61 320 58 311 47 337 35 328 37 351 17 339 32 358 8 343
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
6 Ma
Tid
cm
57 16 0209 0811 331 To
17 Fr
18 Lø
19 Sø
20 Ma
1437 2050 0258 0901 1526 2142 0350 0955 1619 2239 0448 1057 1717 2342 0556 1207 1823
35 311 75 311 57 293 93 289 80 279 109 270 99 269 119 257 111
267 21 0049 0709 121 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
28 Ti
1318 1931 0152 0816 1422 2031 0246 0910 1514 2121 0331 0954 1558 2204 0411 1032 1636 2242 0446 1107 1711 2317 0520 1140 1744 2351 0552 1212 1817
253 114 272 114 257 109 281 103 266 101 292 92 276 92 302 81 286 85 310 71 295 79 316 63 302 75 319 58 306
34 29 0024 74 14 0034 0636 357 0624 320 Ti
1303 1912 15 0121 On 0723 1350 2001
8 338 43 347 17 327
On
1245 1850 30 0059 To 0657 1319 1924 31 0135 0732 Fr 1356 2002
56 307 76 317 57 306 81 311 62 302
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
20
www.norskfisker.no
45
VARDØ 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0214 0811 1435 2044 0258 0855 1521 2134 0349 0949 1614 2234 0452 1056 1719 2345 0606 1214 1835
cm 88 302 70 295 98 291 81 288 108 279 91 281 115 271 99 281 114 271 100
Tid 16 0314 Sø 0919 1536 2152 17 0408 Ma 1018 1631 2253 18 0513 Ti 1129 1738
6 0059 To 0722 1332 1949 7 0206 Fr 0830 1439 2054 8 0304 Lø 0928 1537 2150 0356 9 1020 Sø 1629 2241 10 0444 Ma 1108 1717 2328 11 0529 Ti 1154 1803
288 102 282 91 304 81 300 75 323 56 321 60 342 33 339 47 355 18 350 41 361 11 353
21
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
266 19 0003 0630 131 On
20 To
Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
42 27 12 0014 0614 359 On
1238 1847 13 0058 To 0658 1321 1930 14 0142 Fr 0742 1405 2014 15 0226 0828 Lø 1449 2100
15 347 49 348 29 335 62 331 49 318 79 310 73 301
Oktober cm 97 287 97 284 114 268 117 272 127 254 131
To
1245 1853 0113 0742 1353 2000 0212 0839 1447 2054 0300 0923 1531 2137 0341 1001 1608 2215 0416 1035 1643 2250 0450 1108 1715 2324 0522 1141 1747 2358 0555 1214 1820
251 134 269 125 258 127 279 113 270 117 290 99 283 105 302 86 297 94 312 74 308 85 320 63 318 78 326 56 325 74 328 53 328
73 28 0032 0628 327 Fr
1249 1854 29 0109 Lø 0705 1326 1932 30 0149 Sø 0745 1407 2015
55 327 77 321 61 322 83 311 72 313
Tid 0235 0833 1455 2106 0328 0932 1552 2209 0434 1045 1702 2324 0551 1208 1822
cm 93 299 86 302 104 286 101 292 112 277 112 288 111 278 114
Tid 16 0330 Ti 0940 1546 2203 17 0429 On 1047 1648 2311 18 0541 To 1203 1804
5 0041 Fr 0708 1325 1938 6 0149 Lø 0815 1430 2042 7 0247 Sø 0912 1525 2136 8 0338 Ma 1001 1613 2224 9 0424 Ti 1047 1657 2309 10 0508 On 1130 1739 2352 11 0550 To 1211 1819
294 98 291 104 308 78 310 89 325 56 330 73 341 38 345 61 351 28 353 55 355 26 355 55 351 34 349
20
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
November cm 117 268 130 278 130 256 143 269 136 253 149
269 19 0023 0655 132 Fr
Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
26 Fr
1313 1918 0127 0756 1410 2017 0219 0843 1456 2103 0302 0923 1535 2142 0340 0958 1609 2219 0416 1033 1643 2254 0450 1107 1716 2330 0525 1143 1751
259 143 275 121 272 132 286 107 287 119 298 92 303 105 310 78 318 93 319 66 330 83 327 58 339 76 331 54 344
1251 1858 0114 13 0713 Lø 1331 1937 14 0156 Sø 0757 1412 2019 15 0240 Ma 0844 1455 2106
48 339 71 324 67 324 85 305 89 308 101 286 110 292
Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1221 1828 0047 0642 1301 1908 0130 0728 1346 1954 0219 0821 1437 2048 0316 0925 1538 2152
55 344 73 327 62 338 78 318 74 328 86 305 91 315 96 293 108 303
Desember
Tid 1 0422 To 1041 1650 2307 2 0538 Fr 1201 1809
cm 103 285 120 297 102 288 123
Tid 16 0448 Fr 1111 1707 2323 0556 17 1221 Lø 1821
cm 133 256 154 271 133 260 154
Tid 1 0520 Lø 1146 1750 2358 2 0630 Sø 1256 1902
cm 91 295 127 303 89 300 124
3 0022 Lø 0652 1315 1923 4 0129 Sø 0757 1416 2026 5 0227 Ma 0852 1509 2119 6 0318 Ti 0940 1554 2206 7 0404 On 1025 1636 2249 8 0447 To 1106 1715 2331 9 0528 Fr 1145 1752
300 93 299 115 309 78 314 103 321 63 329 89 331 52 341 79 337 48 347 72 338 49 349 70 334 57 345
273 18 0029 0700 126
3 0105 Ma 0734 1357 2005 4 0205 Ti 0830 1450 2100 5 0259 On 0919 1535 2148 6 0346 To 1003 1616 2232 7 0430 Fr 1044 1654 2313 8 0511 Lø 1123 1730 2352 9 0550 Sø 1200 1806
304 83 309 116 308 77 319 106 313 73 328 96 316 71 334 89 316 73 337 85 315 78 337 84 310 85 334
Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
73 25 10 0010 0608 326 Lø
11 Sø
60 27 0007 73 12 12 0033 0632 340 0602 331 Fr
70°22' N 31°06' E
Ma
13 Ti
14 On
15 To
1223 1829 0050 0648 1301 1906 0129 0729 1339 1945 0210 0814 1419 2028 0255 0904 1505 2118 0347 1003 1600 2216
69 338 80 314 84 327 90 300 101 315 102 285 118 301 115 271 134 287 126 260 147 276
Sø
1323 1926 0127 0753 1413 2020 0216 0838 1455 2104 0259 0918 1534 2145 0339 0957 1611 2224 0418 1036 1647 2304 0459 1116 1726 2345 0541 1158 1807
271 146 280 114 286 133 290 99 303 118 301 85 319 104 312 71 334 91 322 61 345 80 329 56 352 72 332 56 354
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1243 1851 0116 0717 1332 1940 0208 0814 1426 2035 0306 0919 1527 2137 0410 1031 1635 2246
62 350 69 324 74 341 74 314 90 328 81 303 107 316 88 296 121 306
cm
Sø
1717 2324 17 0556 Ma 1224 1825
154 274 124 269 152
274 18 0026 0655 116 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
1322 1928 0123 0748 1412 2022 0216 0837 1458 2111 0304 0923 1541 2157 0351 1009 1623 2242 0438 1055 1706 2328 0526 1142 1751
280 143 280 105 296 130 290 91 313 114 301 78 329 97 314 66 344 80 325 58 354 67 333 55 359
86 25 0016 57 10 0030 0628 304 0617 335 Ma
68 11 26 0029 0627 331 Ma
Tid
125 16 0456 1121 262
Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1236 1841 0107 0707 1312 1918 0145 0747 1350 1957 0225 0831 1431 2039 0310 0921 1518 2128 0400 1018 1613 2223
94 327 92 295 105 319 99 286 117 308 107 276 129 297 116 268 140 287 122 262 149 278
Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
31 Ma
1231 1838 0105 0710 1322 1928 0158 0806 1415 2021 0253 0907 1512 2119 0352 1012 1614 2221 0455 1120 1722 2328 0601 1229 1833
58 359 53 332 68 352 55 324 82 341 61 314 99 326 72 303 115 312 82 295 126 300 90 293 130
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
21
46
www.norskfisker.no
HONNINGSVÅG
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 400
350
398 385 380 379
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit)
366
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
351
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
335
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
321
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
277
Middel spring høyvann (MHWS)
251
Middel høyvann (MHW)
226
Middel nipp høyvann (MHWN)
186 177
Normalnull 2000 (NN2000) Normalnull 1954 (NN1954)
165
Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
103
Middel nipp lavvann (MLWN)
300
250
200
150
100
78
Middel lavvann (MLW)
50
52
Middel spring lavvann (MLWS)
0
0 0 -7
Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall
-22
Lavvann med 5 års gjentaksintervall
-34 -39
Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (17.3.1980)
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 22
www.norskfisker.no
47
HONNINGSVÅG 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0146 0802 1420 2034 0241 0853 1509 2125 0334 0943 1557 2216 0426 1033 1646 2306 0519 1123 1735 2357 0611 1212 1825
cm 282 51 301 59 293 43 311 45 300 41 316 37 301 45 315 35 296 54 308 41 285 68 296
7 0049 Sø 0706 1304 1918 8 0144 Ma 0804 1359 2015 9 0242 Ti 0906 1501 2117 0344 10 1012 On 1610 2224 11 0449 To 1117 1721 2330 12 0550 Fr 1216 1825
52 270 85 281 66 256 101 265 81 244 114 250 93 238 121 240 100 238 122 236 102 242 116
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
5 Fr
6 Lø
16 Ti
17 On
18 To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
1307 1918 14 0122 Sø 0731 1351 2003 15 0207 Ma 0813 1429 2043
250 108 239 94 258 99 244 89 266 91
cm 250 84 272 84 254 81 276 78 258 79 279 73 259 79 279 71 259 80 278 71 257 84 274
73 22 0012 0618 253 Ma
23 Ti
24 On
25 To
26 Fr
27 Lø
236 28 13 0030 0645 99 Lø
Februar Tid 0247 0850 1504 2119 0323 0925 1537 2153 0357 0959 1609 2226 0430 1032 1641 2300 0504 1106 1714 2335 0540 1141 1749
Sø
1220 1827 0052 0701 1302 1910 0136 0750 1352 2000 0227 0849 1451 2100 0328 0957 1602 2210 0437 1107 1716 2322 0546 1213 1825
90 268 77 248 98 260 82 243 106 252 87 239 112 245 90 240 113 243 88 247 107 247 80 259 92
257 29 0032 0650 69 Ma
1312 1927 30 0135 0749 Ti 1407 2023 31 0233 On 0842 1457 2115
275 74 271 57 291 54 285 47 303 38
Tid 0326 0933 1545 2204 0416 1020 1631 2252 0503 1106 1716 2338 0550 1151 1801
cm 294 42 311 28 297 42 312 26 294 48 307 31 284 59 295
5 0023 Ma 0636 1236 1847 6 0109 Ti 0724 1322 1935 7 0157 On 0816 1415 2030 8 0252 To 0917 1518 2134 9 0355 Fr 1026 1634 2247 10 0506 Lø 1135 1750 2358 11 0612 Sø 1235 1852
43 270 74 279 60 254 90 260 78 240 105 242 95 229 117 227 107 224 123 219 112 226 120 218 109 234 111
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
1324 1941 13 0147 Ti 0752 1406 2022 14 0228 On 0831 1442 2058 15 0304 To 0906 1516 2132
243 100 232 93 253 89 241 85 262 78 250 77 269 68
Mars cm 257 71 276 60 263 67 279 55 265 66 280 53 265 67 278 54 262 72 272
On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
Ti
28 On
April
Tid 0226 0833 1444 2102 0315 0920 1530 2148 0400 1004 1613 2231 0443 1046 1654 2313 0523 1126 1735 2353 0603 1206 1816
cm 277 49 292 31 287 42 301 21 291 39 302 20 288 43 297 27 280 51 286 40 268 63 270
7 0033 On 0644 1248 1858 0114 8 0728 To 1334 1946 9 0200 Fr 0820 1429 2045 10 0258 Lø 0927 1541 2201 11 0412 Sø 1043 1705 2320 0025 247 12 0531 0640 75 Ma 1153 1259 263 1816 1917 66 0130 262 13 0027 0740 61 Ti 0635 1355 279 1249 2013 46 1910 0119 14 0724 On 1334 1952 15 0201 To 0805 1413 2029
57 253 77 251 75 238 93 232 93 225 107 216 108 216 116 206 116 214 117 205 114 219 109
22
212 106 228 97 223 95 239 83 235 83 251 70
241 28 0021 0632 77
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
59 21 0024 0633 257
224 27 12 0058 0706 102 Ma
Tid 0338 0940 1548 2204 0410 1013 1619 2237 0443 1046 1652 2311 0517 1121 1726 2346 0553 1158 1803
1238 1844 0106 0718 1325 1932 0155 0814 1422 2032 0255 0923 1533 2147 0410 1041 1655 2309 0529 1155 1812
70°59' N 25°58' E
6 Ti
79 263 66 249 89 252 75 241 98 241 84 236 103 234 89 238 99 236 85 248 85
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
To
Tid 0238 0841 1448 2103 0312 0916 1521 2136 0345 0949 1554 2210 0418 1023 1627 2244 0452 1059 1703 2320 0529 1137 1742 2359 0609 1219 1825
cm 247 72 261 57 258 63 270 47 266 56 276 40 271 52 279 36 273 51 277 38 270 54 271 44 264 62 261
54 23 0042 0655 254 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
On
1307 1916 0133 0751 1406 2020 0236 0902 1520 2141 0356 1023 1646 2307 0520 1140 1803
1245 1906 29 0123 To 0730 1340 1958 30 0214 0819 Fr 1428 2045 31 0259 0903 Lø 1511 2127
72 248 68 242 82 235 82 233 89 227 90 232 86 230 87 240 73
253 55 256 63 267 39 269 51 278 27 278 43 285 21
Tid 0340 0944 1552 2207 0418 1023 1630 2245 0455 1101 1709 2322 0531 1139 1747 2358 0608 1218 1827
cm 281 40 285 22 280 41 280 29 274 46 270 41 264 55 256 56 252 67 240
6 0036 Fr 0648 1301 1911 0118 7 0734 Lø 1350 2005 8 0209 Sø 0832 1453 2115 9 0317 Ma 0945 1612 2235 10 0440 Ti 1100 1727 2345 11 0552 On 1202 1826
72 239 81 224 89 225 94 209 103 214 105 199 113 208 108 198 115 209 102 205 107 217 91
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
Tid Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
1252 1912 13 0126 Fr 0731 1335 1952 0205 14 0810 Lø 1413 2029 15 0241 Sø 0846 1449 2104
228 77 231 82 240 62 245 69 252 48 258 57 262 36
1525 2140 0352 1000 1603 2217 0428 1038 1642 2257 0508 1120 1725 2339 0551 1205 1814
270 28 275 41 274 25 278 38 274 27 276 40 268 35 269 46 257
48 21 0026 0640 257 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
1257 1910 0121 0739 1400 2020 0227 0850 1515 2142 0348 1010 1636 2302 0509 1123 1748
56 244 64 245 66 232 79 235 72 226 88 232 70 229 86 237 60
0011 238 26 0617 77 To
217 27 12 0041 0647 96 To
cm
268 16 0316 0923 48
Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1226 1848 0108 0713 1320 1939 0157 0801 1407 2023 0239 0844 1450 2104 0318 0923 1530 2141
245 48 249 66 255 38 259 56 262 31 266 49 265 29 270 44 265 31
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
23
48
www.norskfisker.no
HONNINGSVÅG 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0354 1001 1608 2218 0429 1039 1645 2253 0503 1116 1722 2329 0539 1154 1801
cm 269 44 261 37 266 47 253 46 259 53 243 57 250 61 232
5 0006 Lø 0617 1234 1844 6 0046 Sø 0659 1320 1933 7 0132 Ma 0750 1414 2035 8 0231 Ti 0853 1521 2146 9 0344 On 1003 1631 2255 10 0458 To 1107 1733 2354 0559 11 1202 Fr 1825
70 239 72 219 83 228 82 208 96 217 91 200 105 210 95 198 109 209 93 203 106 213 84 213 96 222 72
1 Ti
2 On
3 To
4 Fr
16 On
17 To
18 Fr
19 Lø
1250 1910 0127 13 0733 Sø 1334 1951 14 0208 Ma 0814 1416 2031 15 0247 0855 Ti 1457 2112
232 57 242 70 244 44 256 57 255 31 268 45 264 23
cm 277 35 270 19 281 30 271 22 280 29 267 30 274 33 258
44 20 0016 0630 263 Sø
21 Ma
22 Ti
23 On
24 To
25 Fr
1252 1909 0113 0730 1355 2018 0219 0839 1506 2133 0334 0951 1619 2246 0448 1100 1726 2351 0554 1202 1824
41 246 60 251 49 235 74 241 56 230 83 236 57 230 84 236 55 235 79 239 50
Lø
Sø
28 Ma
29 Ti
30 On
31 To
1257 1915 0135 0739 1345 1959 0217 0823 1429 2040 0255 0904 1510 2118 0331 0942 1548 2154 0406 1019 1625 2230
242 46 248 64 246 43 254 58 247 42 258 53 247 43 260 51 245 47 259 51 241 52
Juli
Tid 1 0441 Fr 1056 1702 2306 2 0516 Lø 1134 1740 2342 3 0553 Sø 1213 1821
cm 256 54 235 60 250 59 228 69 243 65 221
Tid 16 0437 Lø 1056 1707 2314 17 0527 Sø 1148 1802
4 0021 Ma 0633 1255 1906 5 0104 Ti 0718 1342 1958 6 0154 On 0811 1437 2058 7 0254 To 0910 1538 2202 8 0401 Fr 1012 1638 2303 9 0506 Lø 1110 1735 2358 10 0603 Sø 1204 1826
78 234 72 213 87 226 78 207 95 219 83 204 101 216 83 206 101 216 78 214 96 220 69 226 87 228 58
19
Ma
12 Ti
13 On
14 To
15 Fr
1255 1914 0134 0743 1345 2001 0219 0830 1434 2047 0304 0917 1523 2135 0350 1005 1614 2224
239 45 254 60 250 33 268 45 261 24 278 33 269 20 285 24 273 21
cm 286 20 271 28 282 21 265
40 18 0007 0621 274 Ma
Ti
20 On
21 To
22 Fr
23 Lø
1244 1901 0103 0718 1343 2005 0203 0820 1446 2111 0309 0925 1552 2218 0418 1031 1656 2322 0525 1134 1756
27 254 54 263 36 244 68 251 46 235 79 242 54 230 85 235 59 230 85 232 61
234 24 0019 0625 81 Sø
25 Ma
241 11 0048 240 26 26 0047 0651 72 0655 74
227 27 12 0044 0649 83 Lø
Juni Tid 0326 0936 1540 2154 0407 1020 1626 2238 0451 1106 1714 2325 0538 1156 1808
Ti
27 On
28 To
29 Fr
30 Lø
70°59' N 25°58' E
1232 1849 0110 0717 1324 1936 0154 0804 1410 2018 0235 0846 1453 2058 0312 0926 1532 2135 0347 1003 1609 2211 0422 1039 1645 2246
231 60 239 75 232 59 245 68 234 57 251 63 236 56 255 58 237 56 256 56 238 58 256 55 236 62
August
Tid 1 0456 Sø 1115 1721 2322 2 0531 Ma 1152 1759 2359 3 0608 Ti 1230 1839
cm 254 57 233 67 250 59 229 72 245 63 224
Tid 16 0514 Ma 1136 1750 2353 17 0605 Ti 1227 1844
4 0038 On 0649 1312 1924 0122 5 0733 To 1358 2015 6 0213 Fr 0824 1450 2112 0311 7 0921 Lø 1547 2214 8 0416 Sø 1022 1647 2314 9 0520 Ma 1123 1746
79 239 68 220 86 233 72 216 93 227 75 215 97 223 75 219 97 223 71 227 91 228 63
19
50 18 0044 0657 275 On
To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
11 On
12 To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1223 1843 0106 0717 1321 1937 0157 0810 1417 2030 0247 0902 1511 2121 0336 0954 1605 2212 0425 1045 1657 2302
237 52 253 64 249 41 268 47 262 31 281 32 273 25 291 19 280 23 295 12 281 27
1320 1940 0138 0752 1416 2039 0236 0852 1516 2142 0341 0956 1619 2246 0450 1102 1722 2347 0557 1206 1821
31 253 65 260 46 240 79 245 61 231 90 233 72 227 94 225 78 228 93 222 79
233 24 0043 0656 87 Ti
239 25 10 0012 0620 80 Ti
cm 294 12 276 37 287 18 266
On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
31 Ti
1304 1913 0132 0746 1353 1959 0215 0830 1437 2040 0253 0909 1516 2117 0329 0945 1551 2153 0402 1020 1626 2227 0435 1053 1700 2301 0508 1128 1734 2336
224 77 241 79 228 72 248 71 234 68 254 65 239 65 259 59 243 63 261 55 245 63 263 53 245 65 262 54 244 68
Tid 1 0542 On 1203 1811
cm 259 56 241
Tid
2 0012 To 0619 1240 1851 3 0052 Fr 0659 1321 1935 4 0137 Lø 0745 1408 2028 5 0231 Sø 0839 1502 2129 6 0334 Ma 0943 1606 2236 7 0445 Ti 1053 1714 2342 8 0555 On 1203 1820
73 254 60 237 80 247 66 232 88 239 72 228 95 231 77 227 99 227 78 231 96 229 74 241 85 238 65
17
9 0044 To 0659 1308 1921 10 0140 Fr 0756 1407 2017 11 0232 Lø 0850 1502 2109 12 0321 Sø 0940 1553 2159 13 0409 Ma 1029 1642 2246 14 0456 Ti 1116 1730 2333 15 0543 On 1203 1818
255 68 252 53 272 48 268 41 287 29 282 32 299 15 291 28 305 8 293 30 304 10 287 38 296 19 276
24
cm
51 16 0019 0630 282 To
Fr
18 Lø
19 Sø
20 Ma
21 Ti
1250 1906 0107 0720 1339 1959 0159 0815 1433 2057 0300 0918 1534 2203 0412 1029 1643 2310 0527 1140 1751
35 261 66 264 55 246 82 245 74 234 96 229 90 226 104 219 98 226 104 217 99
231 22 0013 0632 98 On
23 To
Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
28 Ti
29 On
30 To
31 Fr
1242 1849 0106 0725 1334 1938 0151 0809 1417 2020 0230 0847 1455 2057 0305 0921 1529 2131 0338 0954 1602 2204 0409 1026 1634 2237 0441 1059 1707 2310 0514 1133 1741 2346 0550 1209 1818
221 94 239 88 229 87 248 78 238 79 257 69 247 72 264 61 254 67 269 54 259 64 273 50 262 63 274 49 263 65 272 51 260 69 267 56 256
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
24
www.norskfisker.no
49
HONNINGSVÅG 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0024 0628 1248 1900 0108 0713 1333 1951 0200 0808 1428 2053 0305 0917 1536 2207 0422 1037 1654 2321 0539 1153 1807
cm 76 259 64 249 85 249 73 242 94 238 83 237 100 232 89 237 99 233 88 245 87 243 79
7 0027 Fr 0646 1300 1910 8 0125 Lø 0744 1358 2005 0216 9 0835 Sø 1449 2055 10 0304 Ma 0923 1537 2141 11 0349 Ti 1008 1621 2225 12 0433 On 1052 1704 2308 13 0516 To 1134 1747 2351 14 0600 Fr 1216 1829
260 69 260 65 277 48 277 52 293 29 292 41 305 17 300 36 310 13 301 37 308 17 295 44 298 29 284 56 283 47 269
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
16 Sø
17 Ma
18 Ti
19 On
20 To
1300 68 1915 254
Oktober cm 87 245 89 239 102 227 106 229 112 217 116 226 114 216 117 230 108 222 110
239 21 0033 0656 97 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
70 30 15 0035 0646 264 Lø
Tid 0123 0736 1348 2008 0219 0837 1445 2113 0330 0951 1558 2227 0451 1108 1716 2336 0601 1214 1820
Sø
1307 1911 0120 0739 1350 1953 0200 0817 1427 2030 0235 0851 1501 2104 0308 0923 1533 2137 0340 0955 1605 2210 0412 1028 1638 2244 0446 1102 1712 2320 0523 1139 1749 2359 0603 1219 1832
233 101 249 85 245 90 259 74 256 81 268 63 266 73 276 55 274 67 281 49 279 64 283 47 281 64 282 49 279 67 277 55 274 73 268 65 266
Tid 0045 0651 1306 1923 0139 0750 1404 2028 0247 0906 1518 2146 0409 1031 1642 2304 0528 1148 1757
cm 82 256 78 256 92 245 92 247 99 237 101 244 98 239 101 251 86 251 91
6 0011 Lø 0634 1252 1859 7 0108 Sø 0729 1346 1951 8 0159 Ma 0817 1433 2038 9 0245 Ti 0902 1517 2121 10 0328 On 0944 1557 2203 11 0409 To 1024 1636 2243 12 0450 Fr 1104 1715 2323 13 0531 Lø 1142 1754
265 68 268 77 281 49 284 64 294 35 296 54 303 27 303 49 306 26 303 49 303 33 298 54 293 45 288 63 279 62 276
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
5 Fr
16 Ti
17 On
18 To
19 Fr
20 Lø
1222 1835 15 0049 Ma 0700 1306 1922
81 262 90 244 100 247
November cm 105 229 116 235 116 218 128 229 120 217 130 230 115 224 124 237 105 235 114
247 21 0039 0701 93 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
76 29 14 0005 0613 262 Sø
Tid 0140 0756 1358 2021 0244 0908 1506 2134 0403 1027 1628 2247 0517 1136 1739 2349 0615 1230 1834
Ma
1315 1918 0122 0739 1353 1957 0159 0815 1428 2032 0234 0849 1502 2107 0309 0923 1535 2142 0344 0958 1610 2219 0421 1035 1646 2258 0501 1114 1726 2341 0546 1158 1811
248 102 258 80 262 91 269 68 274 80 278 58 284 72 284 51 291 66 288 48 294 63 288 50 294 64 283 57 288 69 275 68 279
77 30 0029 0639 263 Ti
1249 1905 31 0127 On 0743 1350 2012
70°59' N 25°58' E
83 268 86 252 98 258
Tid 0237 0902 1506 2130 0358 1024 1629 2246 0513 1137 1742 2352 0616 1237 1842
cm 93 245 108 254 92 248 109 258 82 258 101 268 69 271 89
5 0049 Ma 0710 1329 1933 6 0139 Ti 0757 1414 2019 7 0225 On 0840 1455 2101 8 0307 To 0920 1534 2141 9 0347 Fr 0958 1610 2220 10 0426 Lø 1035 1646 2259 11 0506 Sø 1112 1723 2339 12 0546 Ma 1150 1802
279 57 283 78 288 48 293 69 293 44 298 63 294 46 299 62 290 52 296 65 282 62 289 71 272 75 280 80 259 89 268
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
Tid 0308 0933 1527 2147 0419 1043 1642 2252 0521 1143 1745 2348 0612 1232 1835
Desember cm 119 220 135 233 118 224 133 236 110 234 125 243 99 247 114
253 20 0036 0656 87 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
1315 1919 0119 0736 1353 1958 0159 0814 1430 2037 0238 0852 1507 2116 0318 0931 1545 2157 0401 1012 1625 2241 0446 1057 1709 2328 0536 1145 1758
261 101 263 74 275 89 273 63 287 78 282 55 296 68 288 50 302 62 290 51 303 59 288 57 299 61 282 68 291
Tid 1 0339 Lø 1007 1608 2222 2 0450 Sø 1117 1719 2328 3 0553 Ma 1218 1821
4 Ti
5 On
6 To
7 Fr
8 Lø
9 Sø
10 Ma
11 Ti
12 On
91 28 0020 66 13 13 0020 0629 245 0632 272 Ti
1231 1844 14 0107 On 0720 1317 1935 0201 15 0821 To 1415 2037
104 256 103 233 118 244 113 223 130 236
On
1238 1853 0119 29 0737 To 1339 1958 30 0226 0851 Fr 1451 2109
82 280 74 261 97 270 81 254 108 263
To
14 Fr
15 Lø
cm 83 253 112 262 81 258 108 264 75 266 100
Tid
cm
112 16 0315 0940 226 Sø
1535 2147 17 0417 Ma 1045 1643 2248 18 0515 Ti 1142 1744 2345 0027 269 19 0608 0648 70 On 1232 1310 274 1837 1914 92 0119 273 20 0036 0736 66 To 0655 1355 282 1318 2001 84 1925 0206 275 21 0125 0819 64 Fr 0741 1435 287 1401 2043 78 2010 0249 276 22 0212 0858 65 Lø 0825 1513 289 1443 2124 74 2055 0329 274 23 0259 0936 68 Sø 0910 1549 289 1526 2202 74 2141 0408 270 24 0347 1013 74 Ma 0957 1624 286 1610 2240 76 2228 0446 264 25 0437 1049 82 Ti 1044 1659 281 1657 2318 81 2318 0524 256 26 0529 1125 91 On 1134 1736 273 1747 2357 88 0604 248 27 0010 1203 102 To 0625 1814 264 1227 1840 0038 96 28 0106 0647 239 Fr 0725 1244 112 1324 1857 254 1939 0123 104 29 0207 0736 231 Lø 0830 1331 122 1427 1946 246 2043 0215 110 30 0312 0835 226 Sø 0940 1428 130 1537 2044 239 2151 31 0420 Ma 1049 1649 2300
133 237 110 231 130 239 103 241 122 245 93 255 110 254 81 269 97 264 69 283 82 275 59 295 68 285 52 304 57 291 50 309 49 293 53 308 47 289 61 302 50 281 73 293 57 270 88 281 67 259 101 269 76 252 111 259 83 250 113 254
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
25
50
www.norskfisker.no
HAMMERFEST
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 400
350
398 387 382 380
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit)
369
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
356
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
340
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
327
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
285
Middel spring høyvann (MHWS)
257
Middel høyvann (MHW)
229
Middel nipp høyvann (MHWN)
187 177 168
Normalnull 2000 (NN2000) Normalnull 1954 (NN1954) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
107
Middel nipp lavvann (MLWN)
300
250
200
150
100
80
Middel lavvann (MLW)
50
52
Middel spring lavvann (MLWS)
0
0 0 -7
Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall
-21
Lavvann med 5 års gjentaksintervall
-32 -35
Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (17.3.1980)
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 26
www.norskfisker.no
51
HAMMERFEST 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0034 0654 1307 1925 0127 0745 1355 2016 0219 0834 1442 2106 0311 0924 1530 2157 0403 1013 1619 2248 0456 1103 1710 2340 0550 1155 1803
cm 290 53 306 58 301 45 317 45 308 42 322 37 308 46 321 36 302 55 314 42 291 69 301 55 275 86 286
8 0035 Ma 0648 1251 1900 9 0133 Ti 0751 1352 2004 0235 10 0858 On 1501 2112 11 0340 To 1005 1611 2219 12 0442 Fr 1105 1716 2319 13 0537 Lø 1156 1810
70 260 102 269 86 247 115 254 98 239 123 244 106 239 124 240 107 244 119 240 104 252 111
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
5 Fr
6 Lø
7 Sø
16 Ti
17 On
18 To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
1239 1855 15 0055 Ma 0705 1316 1934
261 101 250 92 270 92
cm 256 86 277 84 261 82 282 78 265 79 285 74 267 79 286 72 267 81 285 72 264 85 280 75 260 91 274 80 254 99 266
86 24 0026 0631 248 On
25 To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
0011 244 29 14 0624 98 Sø
Februar Tid 0133 0741 1350 2009 0209 0816 1423 2043 0242 0849 1455 2116 0315 0922 1526 2149 0349 0956 1559 2224 0423 1031 1634 2301 0500 1109 1711 2340 0542 1152 1754
Ma
1242 1844 0118 0730 1343 1946 0221 0841 1454 2059 0330 0955 1609 2214 0440 1102 1718 2322 0544 1201 1819
107 257 91 243 114 250 94 242 115 247 93 249 108 252 85 262 94 263 73 278 74
278 30 0024 0642 60 Ti
1254 1915 31 0120 On 0735 1344 2006
295 54 291 49 309 38
Tid 0212 0824 1431 2055 0301 0911 1516 2142 0348 0956 1601 2228 0434 1041 1645 2313 0519 1125 1730
cm 301 42 317 28 304 42 319 26 301 47 313 32 291 58 302 45 276 73 285
6 0000 Ti 0606 1213 1819 7 0049 On 0658 1305 1914 0143 8 0759 To 1408 2020 9 0246 Fr 0911 1522 2135 10 0356 Lø 1022 1638 2247 11 0502 Sø 1124 1742 2347 12 0558 Ma 1213 1832
63 259 90 266 82 244 106 246 99 231 119 231 112 225 126 222 116 227 123 222 114 235 114 228 106 246 102
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
1254 1913 0115 14 0722 On 1330 1949 15 0151 To 0757 1402 2022
257 90 247 86 267 78 257 77 276 68
Mars cm 264 71 283 60 270 66 287 55 273 64 288 53 274 66 286 55 271 71 280 60 264 79 270 69 256 89 258
Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
On
April
Tid 0114 0725 1331 1954 0201 0811 1415 2039 0245 0854 1457 2122 0327 0935 1538 2203 0406 1015 1618 2243 0445 1055 1658 2323 0525 1137 1740
cm 283 50 298 31 293 41 307 21 298 38 309 20 295 41 305 28 287 49 293 41 274 62 277 59 259 77 258
8 0005 To 0609 1223 1829 9 0052 Fr 0702 1319 1929 10 0150 Lø 0811 1430 2047 11 0303 Sø 0930 1551 2208 12 0420 Ma 1042 1704 2316 0019 267 13 0525 0633 63 Ti 1139 1243 284 1800 1905 47 14 0008 On 0615 1223 1843 15 0049 To 0656 1301 1920
78 243 94 238 96 228 109 220 111 217 119 209 119 215 120 208 118 221 112 216 109 232 99
23
228 97 245 84 241 84 257 70
260 29 0012 0622 64
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
79 23 0045 0653 246
237 28 13 0035 0643 96 Ti
Tid 0223 0830 1434 2054 0255 0902 1505 2126 0327 0935 1536 2159 0359 1009 1610 2234 0434 1046 1646 2312 0513 1126 1726 2354 0558 1213 1814
1312 1915 0147 0805 1425 2034 0303 0928 1548 2200 0423 1045 1705 2316 0534 1149 1810
70°40' N 23°41' E
99 246 89 238 105 238 94 239 102 240 90 250 87 251 78 266 67
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
Fr
Tid 0125 0732 1335 1954 0158 0806 1407 2026 0230 0839 1438 2059 0302 0912 1511 2132 0334 0947 1546 2208 0410 1025 1624 2247 0449 1107 1706 2331 0535 1156 1757
cm 254 72 269 57 265 61 278 46 274 54 285 39 279 49 288 36 281 48 286 38 279 52 280 45 271 60 269 56 260 72 254
71 24 0023 0631 246 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
To
1256 1902 0128 0744 1412 2028 0249 0912 1538 2157 0413 1031 1655 2312 0524 1135 1758
1228 1851 30 0102 Fr 0711 1314 1937 31 0146 0754 Lø 1356 2018
84 239 86 235 92 230 94 233 89 232 91 242 76 244 79 257 57
272 40 273 51 285 28 283 42 292 22
Tid 0225 0834 1435 2057 0302 0912 1513 2135 0337 0950 1550 2211 0413 1027 1628 2248 0449 1106 1708 2326 0529 1150 1753
cm 287 38 293 23 286 39 288 30 280 45 278 42 270 55 264 57 257 68 247 74 243 82 230
7 0009 Lø 0616 1240 1848 8 0102 Sø 0718 1344 2002 0211 9 0835 Ma 1501 2124 10 0330 Ti 0951 1616 2235 11 0442 On 1053 1716 2331 12 0538 To 1143 1803
91 229 96 214 106 216 107 203 116 210 111 201 117 212 106 208 110 221 94 221 97 234 78
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
Tid
cm
275 16 0201 0812 45 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
1410 2029 0235 0848 1446 2106 0310 0926 1524 2145 0349 1007 1607 2227 0431 1053 1655 2315 0520 1147 1752
280 27 283 38 284 24 286 35 283 27 284 38 277 36 275 45 265 50 263 57 249
0011 67 22 0620 248 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
1251 1903 0120 0735 1407 2028 0240 0858 1527 2152 0400 1014 1640 2301 0509 1116 1741 2358 0605 1209 1831
68 235 82 236 75 227 90 233 74 230 88 239 64 240 78 250 51 252 66 260 40
236 28 0045 263 13 0015 0622 82 0652 55 Fr
1224 1843 14 0053 Lø 0701 1300 1919 15 0128 Sø 0737 1335 1954
247 62 251 68 260 48 264 55 271 36
Lø
1254 1915 29 0125 Sø 0734 1335 1955 30 0202 Ma 0813 1413 2032
268 33 270 47 273 30 274 43 273 32
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
27
52
www.norskfisker.no
HAMMERFEST 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0237 0850 1450 2107 0311 0927 1527 2142 0345 1004 1604 2218 0421 1042 1643 2255 0459 1124 1726 2336 0543 1210 1817
cm 274 43 269 38 271 46 261 47 265 53 251 58 256 62 238 72 244 73 225 85 232 84 213
7 0025 Ma 0637 1307 1921 8 0125 Ti 0744 1413 2036 0238 9 0856 On 1522 2147 10 0350 To 1001 1625 2246 0451 11 1055 Fr 1717 2334 12 0541 Lø 1141 1801
98 221 94 203 108 213 99 201 112 211 96 206 108 217 87 217 97 227 74 232 84 239 59
1 Ti
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
16 On
17 To
18 Fr
19 Lø
20 Sø
1222 1842 14 0054 Ma 0705 1302 1921 15 0131 0744 Ti 1342 2001
252 44 262 55 264 31 275 42 274 23
cm 284 32 280 19 288 27 280 22 287 28 274 32 279 33 264 46 268 42 250
62 21 0005 0614 254 Ma
22 Ti
23 On
24 To
25 Fr
26 Lø
1246 1903 0111 0724 1357 2020 0225 0839 1509 2135 0339 0950 1617 2241 0446 1052 1717 2336 0543 1146 1808
52 238 76 243 60 231 85 238 62 231 86 239 59 236 81 243 54 243 73 247 49
Tid 0324 0945 1545 2155 0359 1023 1623 2231 0437 1102 1704 2311 0517 1145 1750 2355 0604 1234 1844
cm 261 54 242 61 256 59 235 70 248 66 226 79 239 74 218 89 230 81 211
6 0047 On 0659 1330 1947 7 0149 To 0801 1430 2053 8 0256 Fr 0904 1531 2155 9 0359 Lø 1003 1627 2249 10 0456 Sø 1056 1719 2337 11 0547 Ma 1145 1806
98 222 86 207 104 218 87 209 104 219 82 217 98 224 72 229 88 234 60 244 74 246 47
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
Sø
Ma
29 Ti
30 On
31 To
1232 1852 0103 0714 1315 1932 0140 0754 1353 2009 0215 0832 1431 2044 0249 0908 1508 2119
251 46 257 58 254 44 262 53 254 45 264 50 252 48 264 51 248 54
Ti
1232 1852 13 0105 On 0720 1319 1938 14 0148 To 0807 1408 2025 15 0234 0855 Fr 1458 2114
259 34 273 44 270 25 284 31 278 21 291 22 280 23
Juli Tid 0321 0945 1550 2204 0411 1038 1646 2257 0504 1134 1746 2354 0602 1234 1850
cm 292 19 278 30 287 22 270 41 278 29 259 56 266 39 247
On
21 To
22 Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
On
28 To
29 Fr
30 Lø
August
Tid 0341 1004 1605 2211 0416 1041 1643 2248 0453 1120 1723 2328 0533 1202 1808
cm 260 57 240 68 256 61 235 74 250 66 230 81 244 71 224
Tid 16 0359 Ma 1026 1635 2243 17 0449 Ti 1118 1728 2335 18 0542 On 1212 1824
5 0013 To 0619 1249 1859 6 0105 Fr 0711 1342 1958 7 0204 Lø 0810 1440 2102 8 0309 Sø 0913 1540 2204 9 0413 Ma 1015 1639 2301 10 0513 Ti 1114 1736 2354 0042 248 11 0609 0656 70 On 1210 1257 239 1830 1910 61 0121 254 12 0044 0738 64 To 0702 1338 242 1304 1949 59 1922 0157 259 13 0132 0816 59 Fr 0753 1416 243 1357 2025 59 2012 0232 261 14 0221 0853 56 Lø 0844 1453 243 1450 2100 60 2103 0306 262 15 0309 0928 56 Sø 0935 1529 242 1542 2135 63 2153
89 236 76 220 96 230 80 218 100 226 80 221 100 227 76 230 93 233 67 242 81 243 56 257 64 256 44
20
273 47 270 33 286 31 281 26 296 18 287 25 301 12 287 29
27
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
70 20 0055 0706 254
251 12 0021 259 27 27 0023 0631 65 0634 59
0016 247 28 13 0624 69 Sø
Juni Tid 0209 0825 1424 2043 0250 0908 1508 2127 0333 0955 1557 2214 0420 1045 1650 2306 0513 1142 1752
70°40' N 23°41' E
1337 1958 0200 0812 1442 2106 0309 0920 1547 2211 0416 1023 1648 2309 0516 1121 1741 2359 0610 1212 1829
50 237 81 244 59 232 87 238 64 231 87 235 66 235 83 235 65 241 77 237 63
cm 299 13 281 38 292 21 270 51 279 34 256
Tid 1 0427 On 1052 1653 2301 2 0503 To 1129 1732 2341 3 0542 Fr 1211 1816
cm 265 59 247 75 259 64 242 82 252 70 237
67 19 0029 0638 264
4 0027 Lø 0628 1258 1909 5 0121 Sø 0723 1355 2013 6 0227 Ma 0831 1500 2124 7 0339 Ti 0944 1609 2233 8 0449 On 1054 1715 2333 9 0552 To 1158 1815
90 243 77 231 98 235 82 229 102 231 84 233 99 233 79 243 87 243 69 258 70 258 56
To
Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
1308 1924 0128 0738 1407 2028 0232 0844 1510 2134 0341 0952 1614 2237 0448 1056 1713 2333 0548 1153 1806
50 243 81 248 66 232 92 235 78 227 97 228 84 229 96 226 84 235 90 228 81
Tid To
1750 2358 17 0604 Fr 1231 1842
26 To
Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
31 Ti
1242 1851 0102 0722 1324 1931 0140 0800 1401 2008 0214 0835 1436 2042 0247 0909 1510 2116 0320 0942 1544 2150 0353 1016 1618 2224
233 76 251 73 239 71 259 66 244 67 264 60 249 64 268 56 251 64 269 55 252 65 268 56 251 69
Fr
11 Lø
12 Sø
13 Ma
14 Ti
15 On
1255 1910 0119 0741 1348 2000 0207 0831 1438 2049 0254 0919 1527 2136 0340 1007 1614 2222 0427 1054 1701 2309
275 43 292 30 289 33 305 16 297 29 311 10 299 30 310 12 293 38 302 22 281 52
265 68 269 59 249
85 18 0051 0700 249 Lø
19 Sø
20 Ma
21 Ti
22 On
23 To
1325 1942 0152 0804 1427 2049 0302 0918 1535 2200 0417 1030 1643 2304 0524 1133 1742 2356 0617 1223 1830
79 235 100 233 95 227 108 222 104 226 109 220 105 232 102 225 99 242 92 234 91
253 24 0040 0701 81 Fr
243 10 0028 276 25 25 0021 0638 82 0648 49 On
cm
288 16 0514 1142 39
Lø
26 Sø
27 Ma
28 Ti
29 On
30 To
31 Fr
1305 1911 0117 0738 1342 1947 0151 0812 1415 2020 0223 0844 1447 2053 0255 0915 1518 2125 0326 0948 1549 2158 0358 1021 1622 2233 0432 1056 1658 2311
243 82 262 71 252 74 271 62 260 68 277 56 266 65 280 52 269 64 281 51 270 65 279 54 267 70 274 60 262 78
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
28
www.norskfisker.no
53
HAMMERFEST 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 1 0510 Lø 1136 1739 2355 0554 2 1222 Sø 1830
cm 265 68 255 87 255 79 246
3 0049 Ma 0650 1319 1935 4 0156 Ti 0803 1430 2055 5 0316 On 0928 1549 2212 6 0433 To 1046 1702 2318 7 0540 Fr 1151 1804
97 243 89 239 104 235 96 238 103 236 94 247 91 247 84 263 72 265 68
18
8 0014 Lø 0636 1247 1858 0104 9 0727 Sø 1336 1946 10 0150 Ma 0814 1422 2031 11 0234 Ti 0859 1506 2115 12 0317 On 0942 1548 2157 13 0400 To 1024 1629 2240 14 0443 Fr 1107 1712 2324 15 0528 Lø 1151 1758
282 50 283 53 299 31 298 42 312 19 306 36 317 15 307 37 315 20 301 44 306 33 289 57 290 52 273 73 270 73 257
23
16 Sø
17 Ma
Ti
19 On
20 To
21 Fr
Tid 0013 0619 1240 1852 0110 0722 1339 1959 0221 0840 1450 2116 0339 0959 1606 2227 0451 1105 1712 2324 0547 1157 1803
Oktober cm 90 249 94 241 106 231 111 230 117 220 122 227 120 219 122 232 113 226 115 242 102 237 104
254 22 0010 0631 89 Lø
Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1239 1844 0048 0708 1315 1920 0122 0741 1347 1954 0154 0813 1418 2026 0225 0845 1449 2058 0256 0916 1520 2131 0329 0950 1553 2207 0404 1026 1629 2246 0444 1107 1711 2332
250 93 266 76 262 82 276 65 273 73 284 57 281 67 289 51 286 64 292 50 288 64 290 52 286 67 285 59 281 74 276 70 271 85
Tid 1 0531 Ma 1155 1802
cm 263 84 259
2 0028 Ti 0631 1255 1910 3 0140 On 0752 1412 2035 4 0303 To 0923 1537 2157 5 0422 Fr 1040 1651 2303 6 0527 Lø 1143 1752 2358 7 0622 Sø 1235 1843
96 249 98 249 104 240 107 245 103 242 106 253 91 255 95 269 72 272 80 286 53 289 65
17
8 0046 Ma 0710 1320 1929 9 0131 Ti 0753 1402 2011 10 0212 On 0835 1441 2052 11 0252 To 0915 1519 2132 12 0332 Fr 0953 1557 2212 13 0413 Lø 1032 1635 2253 14 0455 Sø 1113 1717 2339 15 0543 Ma 1157 1806
301 38 301 54 311 29 308 48 314 29 309 49 311 36 303 54 301 49 294 65 286 66 280 78 268 85 266 94 249 105 250
23
16 Ti
On
18 To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
Tid 0032 0641 1251 1908 0137 0756 1400 2024 0253 0917 1519 2139 0406 1027 1630 2241 0506 1122 1726 2330 0552 1205 1810
November cm 109 232 121 238 121 221 133 231 125 220 135 233 121 227 129 241 110 240 117 253 96 254 104
0011 265 22 0631 83 Ma
Ti
24 On
25 To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
1242 1848 0047 0706 1315 1923 0121 0739 1347 1957 0154 0812 1419 2031 0227 0846 1452 2106 0303 0923 1527 2145 0343 1002 1606 2228 0427 1047 1652 2318 0519 1138 1746
268 92 276 70 280 81 286 60 291 72 293 53 298 66 297 50 302 63 297 52 301 65 292 60 295 71 282 72 285 80 269 88 272
Tid 0130 0749 1400 2019 0251 0915 1523 2138 0406 1029 1635 2244 0509 1129 1735 2339 0603 1218 1825
cm 98 247 113 256 97 250 113 261 88 260 104 272 74 274 91 284 61 287 79
6 0027 Ti 0650 1302 1910 0111 7 0732 On 1341 1951 8 0151 To 0811 1418 2031 9 0230 Fr 0849 1453 2109 10 0309 Lø 0925 1529 2148 11 0348 Sø 1002 1606 2228 12 0428 Ma 1040 1645 2310 13 0512 Ti 1121 1729 2358 14 0604 On 1209 1821
294 51 297 69 300 47 302 64 301 49 304 63 298 55 301 66 290 65 294 73 278 78 285 83 265 93 273 95 251 108 260 107 237 123 248
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
Tid 0200 0823 1422 2040 0310 0935 1535 2146 0413 1035 1637 2241 0504 1123 1728 2327 0548 1204 1811
1242 103 1855 260
Desember cm 124 223 139 236 123 228 137 240 115 238 128 249 103 252 116 259 90 267 103
271 21 0008 0628 77 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
1241 1850 0046 0705 1316 1928 0124 0742 1351 2006 0203 0821 1428 2046 0244 0902 1508 2129 0329 0946 1552 2217 0419 1034 1640 2310 0515 1129 1736
281 90 282 65 293 78 291 56 303 68 297 52 309 62 299 53 310 60 296 60 305 62 288 71 296 69 277 86 285
Tid 0232 0857 1500 2112 0343 1008 1611 2219 0446 1108 1713 2317 0541 1159 1806
cm 89 255 115 265 86 260 111 269 80 268 103 274 74 277 93
5 0008 On 0629 1243 1853 6 0053 To 0711 1322 1935 7 0134 Fr 0750 1358 2014 8 0214 Lø 0827 1433 2052 9 0251 Sø 0903 1508 2130 10 0329 Ma 0938 1543 2208 11 0407 Ti 1015 1620 2247 12 0447 On 1053 1659 2328 13 0531 To 1135 1743
279 70 285 85 282 68 290 79 283 68 293 75 281 71 294 75 277 77 292 78 271 85 286 83 263 94 279 90 254 104 269 99 244 115 259
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
Tid
cm
117 16 0208 0830 229 Sø
17 Ma
18 Ti
19 On
20 To
1430 2040 0310 0936 1538 2142 0409 1034 1638 2238 0501 1123 1730 2327 0548 1206 1817
137 240 115 234 133 243 107 245 125 250 96 259 112 260 84 274 97
272 21 0014 0633 71 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
1248 1901 0059 0717 1329 1946 0144 0801 1411 2031 0232 0847 1455 2118 0321 0935 1541 2208 0413 1025 1631 2301 0508 1118 1725 2357 0609 1215 1824
288 82 284 61 301 68 293 54 310 56 299 51 315 49 300 54 314 48 296 63 308 52 286 75 297 60 274 90 285
78 14 0015 107 29 0058 71 29 0010 0621 265 0621 236 0715 262 To
1232 1843 0054 118 30 0118 15 0708 227 0738 To Fr 1309 134 1344 1927 239 1957
91 31 0018 0625 255 On
70°40' N 23°41' E
100 273 86 256 111 266
Fr
1224 1834 15 0108 0722 Lø 1322 1935
125 249 114 230 133 242
Lø
1319 1929 30 0204 Sø 0826 1428 2040 0311 31 0937 Ma 1540 2149
103 272 81 254 112 263 88 252 115 258
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
29
54
www.norskfisker.no
TROMSØ
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 400
350
394 385 383 378
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall
366
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
353
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
337
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
318
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
274
Middel spring høyvann (MHWS)
247
Middel høyvann (MHW)
219
Middel nipp høyvann (MHWN)
180
Normalnull 2000 (NN2000)
169 163
Normalnull 1954 (NN1954) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
106
Middel nipp lavvann (MLWN)
300
250
200
150
100
79
Middel lavvann (MLW)
50
51
Middel spring lavvann (MLWS)
0
0 0
Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD)
-12
Lavvann med 1 års gjentaksintervall
-25 -34 -39
Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (27.3.1971)
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 30
www.norskfisker.no
55
TROMSØ 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0004 0619 1236 1848 0058 0710 1325 1938 0150 0758 1413 2027 0240 0846 1500 2117 0330 0934 1547 2206 0419 1021 1635 2256 0509 1110 1724 2348 0602 1202 1817
cm 281 52 293 54 292 44 304 41 298 41 310 34 299 44 311 34 293 53 305 41 281 65 294 53 266 80 279 68 251 96 263
9 0044 Ti 0700 1300 1917 0145 10 0804 On 1408 2023 11 0251 To 0911 1522 2130 12 0357 Fr 1014 1629 2233 13 0454 Lø 1109 1724 2326 14 0543 Sø 1156 1811
84 238 109 248 97 230 117 238 104 229 119 233 105 234 113 234 100 243 104 239 94 253 94
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
5 Fr
6 Lø
7 Sø
8 Ma
16 Ti
17 On
18 To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
1237 262 1851 85
cm 252 80 269 77 257 76 275 71 261 73 278 67 262 72 279 66 262 74 278 67 259 77 274 70 254 84 268 75 248 91 260 81 241 100 251
87 25 0037 0650 236 To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
245 30 15 0013 0625 86 Ma
Februar Tid 0054 0702 1313 1927 0131 0736 1348 2001 0207 0809 1421 2034 0241 0842 1454 2108 0315 0916 1527 2143 0350 0952 1602 2220 0427 1031 1640 2301 0508 1113 1722 2346 0554 1202 1810
Ti
1300 1908 0137 0756 1408 2018 0246 0911 1524 2135 0359 1022 1637 2247 0506 1125 1740 2351 0605 1221 1836
107 244 91 233 109 240 91 238 104 243 85 249 90 254 73 265 71 268 59 282 51
Tid 0140 0747 1400 2015 0228 0832 1445 2101 0314 0916 1529 2146 0358 0959 1612 2230 0441 1042 1655 2314 0525 1127 1740
cm 291 40 307 26 294 39 310 24 291 44 306 30 282 54 295 43 268 67 280 60 253 83 261
7 0000 On 0613 1216 1830 0052 8 0709 To 1315 1931 9 0154 Fr 0818 1431 2045 10 0309 Lø 0933 1553 2200 11 0421 Sø 1038 1700 2302 12 0519 Ma 1131 1751 2353 13 0604 Ti 1215 1832
79 238 99 242 96 225 112 226 108 218 120 216 114 219 119 215 111 226 110 221 103 237 97 231 92 249 84
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
241 14 0035 0643 82 On
1252 1907 0113 15 0717 To 1327 1940
260 72 251 72 269 62
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
Tid 0148 0750 1400 2013 0221 0823 1433 2046 0255 0856 1507 2120 0329 0932 1541 2157 0405 1009 1618 2235 0444 1050 1658 2318 0527 1136 1744
Mars cm 259 65 277 54 265 60 281 49 268 58 282 48 267 60 280 51 264 65 274 57 257 73 264 65 249 83 253
Tid 0038 0646 1258 1914 0127 0732 1343 1959 0211 0814 1426 2041 0253 0855 1506 2121 0332 0934 1546 2200 0410 1013 1624 2239 0448 1053 1704 2318 0529 1136 1747
cm 272 48 288 28 283 38 299 19 288 34 303 18 287 36 299 25 279 44 288 38 268 56 273 55 254 70 254 73 238 87 234
9 0002 Fr 0615 1227 1840 10 0054 Lø 0718 1335 1954 11 0208 Sø 0841 1507 2121 12 0338 Ma 1000 1626 2233 13 0448 Ti 1059 1722 2327 14 0538 On 1145 1804
91 223 103 216 107 211 115 203 117 206 118 200 117 211 109 208 108 223 96 220 95 236 80
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
76 23 0006 0618 239 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
1232 1840 0105 0722 1340 1953 0218 0842 1502 2117 0339 1002 1623 2236 0454 1110 1730 2342 0555 1207 1826
93 240 86 231 100 231 92 229 99 231 90 238 86 241 79 254 66 256 63 272 45
8 To
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
April Tid 0048 0652 1300 1913 0123 0726 1335 1946 0157 0759 1409 2020 0232 0834 1444 2056 0307 0911 1520 2133 0343 0949 1558 2212 0422 1031 1640 2255 0505 1119 1727 2345 0556 1215 1826
cm 247 68 262 52 259 56 272 41 267 48 279 34 273 43 282 32 274 43 280 35 271 48 274 42 263 56 263 54 252 67 249 69 240 79 233
83 25 0045 0702 228 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
1325 1943 0201 0824 1450 2110 0327 0946 1612 2229 0442 1054 1717 2332 0541 1151 1810
88 222 93 224 88 222 92 231 76 233 80 246 57 248 64 263 39
0011 234 30 0023 263 15 0617 81 0630 49 To
1225 250 1840 65
281 31 0048 0658 48 On
69°39' N 18°57' E
1312 297 1928 35
Fr
1239 1856 31 0109 0713 Lø 1323 1938
277 26 274 38 286 19
Tid 0150 0753 1403 2017 0228 0832 1442 2054 0305 0909 1519 2130 0340 0946 1555 2205 0415 1024 1632 2242 0451 1104 1712 2321 0532 1150 1759
cm 279 32 289 20 279 33 284 27 274 39 275 38 265 49 260 53 253 62 244 69 239 77 226 86 224 91 210
8 0008 Sø 0624 1248 1904 0110 9 0740 Ma 1409 2034 10 0238 Ti 0907 1536 2153 11 0402 On 1015 1639 2251 12 0500 To 1106 1726 2337 13 0543 Fr 1149 1805
101 211 104 197 113 202 110 192 117 203 105 199 109 212 92 212 96 225 76 227 80 240 60
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
243 14 0017 0621 65 Lø
1227 1841 15 0054 Sø 0657 1305 1916
254 45 256 51 266 32
Tid
cm
268 16 0130 0733 40 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
1342 1953 0206 0811 1420 2031 0244 0850 1500 2111 0323 0932 1542 2153 0405 1017 1627 2239 0451 1108 1719 2332 0544 1207 1822
275 24 275 33 279 22 277 31 278 25 275 35 271 34 267 42 259 48 255 54 244 65 241 66 229
81 23 0034 0651 229 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
1319 1940 0150 0810 1440 2102 0313 0928 1556 2214 0425 1034 1658 2313 0522 1129 1749
74 219 90 225 74 219 89 230 65 228 79 241 52 241 65 253 39
253 28 0003 0609 52 Lø
1216 1834 29 0046 Sø 0652 1300 1914 30 0126 Ma 0731 1340 1951
263 31 262 42 269 27 268 36 270 28
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
31
56
www.norskfisker.no
TROMSØ 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0203 0809 1418 2027 0238 0846 1454 2102 0313 0922 1530 2137 0347 0959 1606 2212 0422 1038 1645 2250 0500 1122 1729 2334 0547 1213 1825
cm 269 36 266 34 266 40 259 43 260 47 248 54 251 57 235 67 239 69 222 80 227 81 209 93 215 91 198
8 0029 Ti 0647 1317 1939 0139 9 0804 On 1432 2058 10 0259 To 0917 1542 2203 0407 11 1016 Fr 1637 2254 12 0500 Lø 1106 1723 2339 13 0544 Sø 1150 1805
104 206 97 193 110 203 96 197 107 208 88 207 97 218 74 222 82 232 58 238 66 246 43
1 Ti
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
253 14 0021 0626 50 Ma
1233 1845 15 0101 0707 Ti 1315 1926
259 30 266 37 269 21
16 On
17 To
18 Fr
19 Lø
20 Sø
21 Ma
Juni Tid 0142 0748 1358 2009 0223 0832 1443 2052 0306 0918 1530 2138 0352 1007 1620 2228 0441 1100 1715 2322 0536 1201 1818
cm 275 28 274 18 279 24 275 22 277 25 269 31 271 31 258 45 260 41 244 61 248 52 231
75 22 0024 0640 237 Ti
23 On
24 To
25 Fr
26 Lø
27 Sø
1309 1930 0135 0752 1422 2043 0250 0903 1532 2150 0359 1007 1633 2248 0457 1103 1724 2337 0546 1152 1809
60 222 84 231 64 220 86 231 61 225 80 236 55 233 70 242 48 242 59 247 43
Tid 0250 0902 1510 2114 0325 0939 1546 2149 0400 1017 1623 2226 0437 1058 1705 2308 0519 1144 1753 2356 0609 1237 1851
cm 256 49 240 57 250 55 232 65 242 63 223 75 234 71 214 84 225 79 206 93 217 84 201
7 0054 To 0709 1337 1958 8 0200 Fr 0815 1441 2106 9 0309 Lø 0920 1543 2206 0411 10 1019 Sø 1638 2259 11 0506 Ma 1112 1729 2348 12 0555 Ti 1203 1817
99 212 86 201 101 211 83 207 96 217 74 219 85 227 61 233 71 240 47 248 55 253 34
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
250 13 0034 263 28 0021 0630 51 0643 40 Ma
1236 1850 29 0102 Ti 0711 1317 1928 30 0140 On 0749 1356 2004 31 0216 To 0826 1433 2039
251 41 256 46 252 41 259 44 250 44 259 45 246 49
On
1252 1904 14 0120 To 0730 1341 1951 15 0206 0817 Fr 1430 2038
264 25 274 28 272 21 281 20 274 22
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
Juli Tid 0253 0907 1520 2127 0340 0957 1612 2217 0431 1051 1706 2310 0524 1148 1804
cm 282 18 271 30 279 22 263 41 271 29 251 55 260 40 238
Tid 0305 0920 1527 2129 0340 0956 1603 2205 0415 1034 1641 2244 0453 1115 1723 2327 0536 1201 1811
cm 254 54 236 63 250 57 231 69 245 62 226 76 238 68 220 83 231 74 214
6 0016 Fr 0626 1252 1907 0113 7 0724 Lø 1350 2011 8 0218 Sø 0828 1453 2118 9 0326 Ma 0935 1557 2221 10 0431 Ti 1039 1658 2318 11 0529 On 1138 1754
90 225 78 211 95 220 79 212 96 220 76 219 90 226 68 231 78 236 57 245 62 249 44
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
68 20 0007 0622 248 On
21 To
22 Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
1249 1907 0109 0725 1354 2013 0217 0831 1500 2118 0326 0936 1602 2218 0428 1035 1657 2311 0523 1128 1745 2358 0610 1215 1828
52 227 79 238 61 221 85 231 66 221 85 229 67 225 80 230 64 232 72 233 61 240 64 236 57
5 To
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
1258 1908 28 0120 To 0733 1338 1945 29 0156 Fr 0810 1416 2020 30 0231 0845 Lø 1452 2054
239 55 253 53 241 54 256 51 241 55 256 51 239 58
To
1234 1846 13 0102 Fr 0715 1328 1936 14 0151 Lø 0805 1419 2025 15 0239 Sø 0855 1509 2113
262 34 275 29 273 27 286 17 279 25 291 12 278 28
August Tid 0327 0944 1559 2201 0415 1034 1649 2250 0504 1125 1740 2341 0555 1219 1834
cm 291 14 272 37 284 22 261 49 273 36 247 64 258 52 234
78 20 0036 0652 243 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
1317 1934 0139 0754 1420 2039 0249 0901 1526 2144 0400 1007 1629 2244 0502 1106 1723 2336 0553 1157 1810
67 223 89 230 79 218 95 221 84 219 93 219 84 226 86 222 80 235 77 228 73
Tid 0352 1008 1616 2218 0427 1046 1654 2258 0506 1127 1736 2343 0550 1214 1825
cm 259 55 242 69 254 61 237 76 247 67 230 85 238 74 225
5 0035 Sø 0643 1308 1925 6 0138 Ma 0747 1413 2036 7 0250 Ti 0901 1524 2149 8 0404 On 1016 1635 2255 9 0512 To 1123 1737 2354 10 0610 Fr 1222 1833
93 230 80 221 98 225 83 222 96 226 80 231 86 234 71 245 69 248 58 263 48 264 44
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
Tid
To
Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
31 Ti
1242 1850 0101 0717 1322 1927 0138 0752 1358 2001 0212 0826 1433 2034 0245 0859 1507 2107 0318 0933 1541 2142
234 67 252 61 240 63 258 55 245 60 261 52 247 59 263 51 247 60 262 52 246 64
Lø
12 Sø
13 Ma
14 Ti
15 On
1316 1923 0136 0752 1406 2010 0223 0839 1453 2056 0308 0925 1538 2140 0353 1010 1623 2224
278 33 294 15 287 28 302 10 288 29 302 12 283 36 295 23 272 48
cm
282 16 0437 1055 40 To
1708 2310 17 0523 Fr 1142 1755
257 64 264 59 241
80 18 0000 0614 244 Lø
19 Sø
20 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
1233 1849 0057 0713 1333 1955 0209 0825 1445 2108 0330 0940 1559 2217 0440 1046 1701 2313 0535 1139 1750 2359 0619 1223 1831
79 227 95 226 95 218 106 214 104 216 107 211 105 222 100 216 98 232 89 226 88 244 77 236 79
254 25 0039 0656 67 Lø
244 11 0047 280 26 26 0021 0638 69 0703 29
248 12 0012 261 27 27 0040 0653 58 0624 45 On
69°39' N 18°57' E
Sø
27 Ma
28 Ti
29 On
30 To
31 Fr
1302 1907 0115 0730 1337 1939 0148 0802 1410 2011 0221 0833 1443 2043 0253 0906 1516 2117 0326 0940 1550 2153 0401 1016 1626 2232
246 70 263 58 254 64 270 51 260 60 274 48 263 58 276 47 263 60 273 50 260 64 268 57 255 72
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
32
www.norskfisker.no
57
TROMSØ 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 1 0439 Lø 1056 1706 2315 2 0521 Sø 1141 1752
cm 259 65 247 82 249 76 238
Tid 16 0535 Sø 1149 1803
3 0006 Ma 0613 1236 1851 4 0109 Ti 0719 1343 2005 5 0226 On 0842 1502 2127 6 0348 To 1004 1620 2239 7 0459 Fr 1113 1725 2339 8 0558 Lø 1211 1820
92 237 87 230 100 228 95 227 101 226 95 234 91 236 86 249 72 252 70 269 50 270 54
18
9 0031 Sø 0648 1302 1908 0118 10 0735 Ma 1348 1952 11 0203 Ti 0818 1432 2034 12 0246 On 0900 1513 2115 13 0327 To 0941 1553 2156 14 0408 Fr 1022 1633 2238 15 0450 Lø 1104 1715 2323
287 30 285 41 301 18 294 34 309 14 296 34 308 19 291 40 299 32 280 52 284 50 266 67 265 71 250 85
24
Oktober cm 244 91 234
102 17 0016 0630 224 Ma
Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
1242 1905 0126 0744 1355 2025 0254 0910 1524 2143 0413 1021 1634 2244 0509 1116 1725 2332 0552 1159 1806
109 222 115 211 121 216 118 208 122 221 111 215 114 231 99 227 102 244 85 241 90
0011 256 23 0628 72 Sø
Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1236 1840 0047 0701 1310 1913 0120 0732 1343 1945 0153 0804 1416 2018 0226 0837 1449 2052 0301 0912 1524 2129 0337 0950 1600 2209 0416 1030 1641 2253
254 78 268 61 265 68 277 52 273 61 283 47 278 57 286 45 280 57 284 48 277 62 278 56 271 69 269 67 262 80
November
Tid 1 0501 Ma 1117 1728 2346 2 0555 Ti 1213 1828
cm 256 81 251 92 242 95 240
Tid 16 0550 Ti 1156 1814
cm 226 117 229
3 0052 On 0707 1324 1946 4 0213 To 0834 1448 2110 5 0337 Fr 0956 1608 2222 6 0446 Lø 1102 1711 2321 7 0542 Sø 1156 1803
101 231 106 235 102 230 107 240 91 241 97 255 73 258 80 274 52 275 63
18
8 0012 Ma 0630 1244 1849 9 0058 Ti 0714 1327 1931 10 0140 On 0755 1407 2011 11 0221 To 0834 1446 2050 12 0301 Fr 0912 1523 2129 13 0339 Lø 0949 1600 2209 14 0418 Sø 1027 1638 2251 15 0500 Ma 1108 1721 2340
290 36 289 50 302 27 297 43 307 26 299 43 304 33 294 48 295 46 285 58 280 63 273 73 262 81 259 89 243 100 243 105
268 23 0013 0627 66
Tid 0043 0701 1311 1931 0202 0825 1434 2051 0321 0942 1550 2201 0428 1044 1652 2259 0522 1137 1743 2350 0609 1222 1828
cm 96 238 111 245 97 237 113 249 89 246 104 260 74 260 89 274 60 274 75 286 49 285 63
7 0035 On 0651 1304 1910 0118 8 0731 To 1343 1949 9 0158 Fr 0808 1420 2028 10 0237 Lø 0845 1456 2106 11 0314 Sø 0921 1532 2144 12 0352 Ma 0957 1608 2225 13 0431 Ti 1035 1647 2309 14 0516 On 1119 1733
294 44 292 56 296 44 295 55 293 50 293 58 285 60 287 66 273 73 277 77 259 88 266 89 245 102 253 102 231 117 240
1 To
118 17 0041 0658 212 On
To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
Ti
24 On
25 To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1300 1930 0204 0827 1431 2056 0329 0944 1553 2203 0430 1041 1649 2254 0515 1126 1732 2335 0553 1204 1808
1239 1842 0048 0700 1314 1916 0124 0734 1348 1952 0200 0810 1424 2029 0237 0847 1500 2108 0317 0927 1540 2151 0400 1011 1623 2239 0449 1101 1713 2335 0548 1159 1815
69°39' N 18°57' E
130 220 124 209 134 221 120 216 128 230 108 228 115 242 94 243 101 255 80 258 87
271 75 279 56 281 65 287 49 289 59 291 46 292 57 290 49 290 59 285 57 284 66 275 70 275 76 262 85 262 87 248 100 251
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
Tid 0105 0727 1323 1949 0221 0847 1445 2103 0331 0952 1555 2202 0426 1043 1647 2251 0510 1126 1730 2334 0549 1205 1809
Desember cm 121 213 136 225 122 216 135 228 114 226 126 238 102 240 112 250 88 255 98 263 74 270 83
275 22 0015 0627 62 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
1243 1848 0055 0706 1322 1928 0136 0746 1401 2009 0219 0827 1442 2053 0303 0911 1525 2139 0351 0958 1611 2230 0443 1050 1703 2327 0542 1148 1803
282 71 285 53 292 61 291 49 298 55 292 50 299 55 289 57 294 58 280 68 286 66 269 83 275 75 256 97 264
Tid 0143 0805 1410 2025 0256 0917 1523 2134 0402 1020 1627 2234 0458 1113 1721 2327 0546 1200 1808
cm 88 242 112 255 87 246 108 259 81 255 99 266 73 265 87 272 67 274 77
6 0014 To 0629 1242 1851 7 0058 Fr 0709 1322 1932 8 0138 Lø 0747 1359 2010 9 0217 Sø 0823 1435 2048 10 0255 Ma 0859 1510 2125 11 0331 Ti 0934 1545 2203 12 0409 On 1010 1621 2242 13 0448 To 1049 1701 2326 14 0533 Fr 1134 1747
276 63 281 70 278 63 286 67 277 65 287 67 273 71 284 71 266 78 279 77 258 87 271 85 248 97 261 94 238 108 251 103 229 118 242
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
0001 114 30 0032 84 15 0016 110 15 0612 219 0651 246 0628 222 To
1212 129 1832 229
Fr
1255 108 1912 257
Lø
1228 126 1843 234
Tid
cm
0114 114 16 0734 219 Sø
17 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
1333 1949 0218 0845 1444 2057 0322 0948 1550 2158 0419 1042 1647 2252 0509 1130 1736 2342 0556 1215 1822
131 231 113 223 129 234 106 233 120 242 95 246 107 253 82 262 91 265 69 276 75
277 22 0030 0642 58 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
1259 1908 0117 0727 1343 1954 0205 0813 1427 2041 0253 0859 1513 2130 0343 0948 1601 2221 0434 1038 1652 2314 0529 1132 1746
289 61 286 51 299 51 292 49 304 45 292 52 303 45 287 60 298 49 277 72 289 58 265 85 277
70 29 0012 0629 253 Lø
1231 1846 0115 30 0734 Sø 1337 1953 31 0223 Ma 0843 1449 2101
98 265 80 243 107 256 88 240 111 250
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
33
58
www.norskfisker.no
NARVIK
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 500 486 469 462 462
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (29.11.1932) Høyvann med 100 års gjentaksintervall
443
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
424
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
402
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
382
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
320
Middel spring høyvann (MHWS)
284
Middel høyvann (MHW)
250
249
Middel nipp høyvann (MHWN)
200
196 195 184
Normalnull 2000 (NN2000) Normalnull 1954 (NN1954) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
120
Middel nipp lavvann (MLWN)
450
400
350
300
150
100 84
Middel lavvann (MLW)
50
49
Middel spring lavvann (MLWS)
0
0 0 -6
Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall
-22 -25 -35
Lavvann med 5 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (18.03.1980 og 19.9.2001) Lavvann med 20 års gjentaksintervall
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 34
www.norskfisker.no
59
NARVIK 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 1 0535 Ma 1145 1810
cm 59 351 65
2 0004 Ti 0625 1233 1901 3 0056 On 0714 1321 1951 4 0147 To 0803 1408 2042 5 0237 Fr 0851 1455 2133 6 0326 Lø 0940 1543 2226 0416 7 1032 Sø 1631 2322 8 0507 Ma 1129 1722
342 50 367 50 352 46 376 41 354 50 377 41 349 62 369 48 336 78 355 62 318 97 334 79 298 116 311
17
9 0020 Ti 0602 1235 1819 10 0122 On 0705 1346 1923 11 0224 To 0817 1457 2034 0324 12 0926 Fr 1600 2141 13 0418 Lø 1023 1654 2236 14 0504 Sø 1109 1738 2323 15 0544 Ma 1149 1817
95 279 132 290 108 266 140 273 115 263 139 265 115 270 132 266 111 283 121 272 104 296 109 281 97 308 98
24
16 Ti
On
18 To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
On
Februar Tid 0004 0619 1225 1851 0042 0651 1258 1923 0117 0723 1331 1955 0152 0754 1404 2028 0227 0826 1438 2103 0303 0901 1514 2140 0341 0938 1552 2221 0422 1021 1633 2307 0508 1114 1720
cm 289 90 317 89 297 85 324 82 302 82 328 78 305 81 330 76 305 84 329 78 302 90 324 83 297 100 316 90 289 111 306 97 280 123 294
104 25 0001 0602 272 To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1221 1817 0104 0708 1338 1927 0212 0824 1455 2043 0322 0935 1605 2156 0426 1037 1706 2259 0524 1131 1801 2355 0616 1220 1852
132 282 107 268 134 275 104 274 125 278 95 291 107 291 81 314 84 310 66 338 60 329 53 358 41
Tid 0047 0705 1308 1940 0136 0750 1354 2027 0222 0834 1438 2112 0307 0917 1522 2157 0351 1000 1605 2242 0435 1045 1649 2329 0521 1139 1737
cm 344 45 371 29 351 44 375 27 349 51 370 35 339 65 356 50 322 83 335 71 302 103 310 92 281 122 284
8 0023 To 0614 1248 1832 9 0126 Fr 0720 1410 1943 10 0237 Lø 0841 1527 2105 11 0343 Sø 0954 1628 2215 12 0438 Ma 1047 1717 2306 13 0522 Ti 1129 1757 2348 14 0600 On 1204 1831
110 263 137 260 124 251 143 244 128 250 138 241 124 261 126 250 115 276 111 263 103 291 96 277 91 304 82
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
290 15 0024 0634 80 To
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Tid 0059 0706 1310 1935 0132 0737 1343 2007 0206 0810 1416 2040 0241 0843 1452 2114 0318 0918 1529 2151 0357 0957 1609 2233 0440 1046 1654 2324 0530 1152 1748
Mars cm 301 72 326 62 310 67 332 57 314 67 334 57 315 71 332 61 311 79 325 69 303 91 313 80 292 105 297 92 279 118 279
103 24 0029 0632 267 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
1314 1858 0147 0751 1438 2023 0307 0914 1554 2145 0417 1022 1657 2252 0516 1118 1751 2347
68°26' N 17°26' E
124 265 107 264 118 262 101 277 99 275 87 299 75 297 69 324 50 319
Tid 0607 1 1207 To 1839
cm 53 346 31
2 0035 Fr 0652 1252 1924 3 0120 Lø 0734 1335 2005 4 0203 Sø 0814 1417 2045 5 0243 Ma 0851 1457 2122 6 0323 Ti 0928 1537 2158 7 0402 On 1005 1617 2235 8 0443 To 1050 1659 2317 9 0527 Fr 1149 1748
336 42 360 21 345 39 365 20 346 43 360 29 337 54 346 45 323 70 326 65 303 89 300 87 282 109 274 108 262 126 249
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
April Tid 0000 0610 1210 1836 0034 0644 1243 1908 0108 0716 1317 1940 0142 0750 1352 2013 0217 0824 1429 2048 0254 0900 1508 2124 0334 0942 1549 2207 0417 1033 1636 2300 0507 1142 1732
cm 286 75 307 59 302 63 320 47 315 55 330 40 323 51 335 39 326 53 334 43 323 60 326 53 314 72 312 67 300 88 293 85 283 102 271
124 25 0011 101 10 0015 0623 245 0608 266 Lø
11 Sø
12 Ma
13 Ti
14 On
15 To
1237 316 1904 71
1312 1852 0134 0742 1441 2023 0258 0913 1552 2148 0404 1016 1645 2244 0454 1100 1727 2325 0534 1136 1803
137 230 134 236 135 223 132 242 124 233 121 257 108 250 106 274 90 269 90 291 73
Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1305 1844 0135 0729 1429 2014 0258 0856 1542 2139 0407 1007 1643 2242 0504 1101 1735 2333 0553 1148 1821
108 254 108 258 102 251 103 267 84 265 88 288 62 288 70 311 42 310 54 330 27
Tid 0100 0715 1313 1939 0139 0751 1352 2014 0217 0826 1431 2047 0254 0900 1509 2117 0330 0935 1547 2149 0408 1016 1627 2227 0448 1108 1712 2319 0536 1219 1810
cm 335 39 345 22 336 41 340 31 330 49 327 46 318 62 308 63 302 78 286 82 283 95 263 101 263 111 241 118 245 123 223
9 0031 Ma 0643 1343 1932 10 0159 Ti 0812 1459 2106 11 0316 On 0929 1558 2208 12 0414 To 1019 1645 2251 13 0500 Fr 1059 1724 2328 14 0539 Lø 1136 1801
130 232 125 215 132 231 117 223 123 243 102 241 107 260 85 262 90 278 67 283 73 296 50
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
Tid
cm
317 16 0039 0651 47 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
1248 1910 0115 0728 1327 1946 0153 0806 1407 2024 0232 0847 1450 2105 0314 0934 1535 2152 0400 1031 1626 2250 0452 1141 1725
324 29 328 41 331 27 333 40 330 32 331 46 322 43 322 57 307 61 306 71 287 81 287 83 266
98 23 0004 0554 269 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
1300 1837 0127 0712 1417 2005 0245 0836 1525 2125 0351 0945 1623 2225 0446 1039 1713 2313 0534 1126 1757 2356 0616 1208 1837
88 250 105 259 83 248 100 264 70 261 88 279 55 281 73 296 42 299 60 309 33 313 50 317 30
302 30 0036 321 15 0003 0616 59 0654 45 Sø
1212 312 1835 37
Ma
1249 319 1912 32
326 31 0018 0636 43 Lø
1232 342 1902 20
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
35
60
www.norskfisker.no
NARVIK 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0114 0730 1328 1945 0151 0804 1406 2015 0226 0837 1444 2044 0302 0912 1521 2116 0338 0952 1600 2154 0416 1040 1644 2243 0500 1140 1736 2346 0556 1249 1844
cm 323 46 314 40 319 51 304 51 311 59 290 64 298 71 274 79 283 84 257 94 266 96 240 109 251 107 226 121 238 111 218
9 0102 On 0709 1400 2007 10 0219 To 0826 1502 2117 11 0324 Fr 0927 1554 2208 12 0417 Lø 1015 1640 2250 13 0502 Sø 1057 1721 2330 14 0544 Ma 1139 1801
126 232 107 221 121 237 96 236 109 251 81 256 93 268 64 278 76 286 48 299 60 303 34
1 Ti
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
317 15 0009 0625 46 Ti
1220 316 1841 25
16 On
17 To
18 Fr
19 Lø
20 Sø
21 Ma
22 Ti
Juni Tid 0049 0707 1304 1922 0130 0750 1349 2005 0214 0837 1436 2051 0259 0930 1526 2144 0348 1029 1619 2244 0441 1136 1718 2355 0542 1247 1827
cm 330 37 324 23 337 33 325 27 336 35 319 39 328 42 306 56 314 53 288 75 296 63 269 91 279 69 254
0110 99 23 0652 267 On
24 To
25 Fr
26 Lø
27 Sø
28 Ma
1357 1944 0223 0807 1501 2059 0327 0915 1558 2159 0423 1012 1648 2249 0512 1100 1732 2332 0556 1144 1811
69 250 98 265 64 258 91 271 58 271 81 279 52 285 71 287 47 297 62 292 46
Tid 0202 0820 1422 2020 0237 0855 1459 2053 0313 0933 1538 2131 0350 1017 1619 2216 0431 1108 1706 2310 0519 1205 1802
cm 304 60 279 66 296 67 269 76 286 75 258 87 274 84 246 99 263 92 236 110 252 97 229
7 0015 To 0617 1306 1908 8 0124 Fr 0724 1406 2018 9 0231 Lø 0829 1502 2119 10 0331 Sø 0927 1554 2211 11 0425 Ma 1019 1643 2257 12 0514 Ti 1108 1730 2342 13 0602 On 1156 1817
117 244 97 228 118 242 91 236 111 249 80 252 100 262 67 273 84 278 52 294 67 294 39 314 50 309 29
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
305 14 0026 330 29 0012 0635 57 0649 36 Ti
1226 1847 30 0050 On 0712 1306 1919 31 0127 To 0746 1344 1950
293 47 309 55 291 51 309 56 286 58
To
1245 1903 0112 15 0738 Fr 1335 1951
319 25 339 28 323 28
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
Juli Tid 0159 0829 1425 2041 0247 0923 1517 2134 0336 1020 1610 2232 0428 1121 1705 2335 0524 1225 1806
cm 342 25 321 36 338 29 311 51 327 37 297 67 311 48 280 84 293 58 264
Tid 0216 0838 1439 2034 0250 0913 1516 2110 0326 0952 1555 2151 0404 1036 1636 2237 0447 1125 1724 2332 0535 1219 1819
cm 300 63 273 73 295 68 268 80 288 74 261 90 280 80 253 100 270 86 246 110 261 90 242
7 0036 Lø 0631 1316 1923 8 0143 Sø 0736 1415 2030 9 0250 Ma 0843 1514 2133 10 0353 Ti 0946 1612 2228 11 0450 On 1044 1707 2319 12 0544 To 1139 1800
115 254 90 243 115 253 85 252 108 258 76 269 94 271 63 290 75 288 50 312 55 305 39
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
95 21 0043 0625 277 To
22 Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
1328 1913 0152 0732 1430 2023 0258 0840 1528 2128 0358 0942 1620 2222 0451 1035 1707 2309 0538 1123 1748 2351 0619 1206 1825
66 254 101 265 70 253 100 261 72 261 94 262 70 272 86 266 67 283 77 271 65 293 70 275 63
6 Fr
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
1247 1859 29 0106 Fr 0731 1326 1931 30 0141 0804 Lø 1403 2002
278 63 302 61 279 64 302 61 277 67
Fr
1232 1850 14 0057 Lø 0727 1324 1940 15 0145 Sø 0818 1414 2029
319 31 345 23 328 29 353 16 330 35
August Tid 0233 0909 1504 2119 0321 1002 1553 2211 0409 1056 1644 2306 0459 1152 1736
cm 352 18 324 46 343 28 311 62 327 42 294 81 306 59 275
97 20 0007 0553 284 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
1251 1834 0115 0652 1352 1940 0225 0801 1454 2052 0332 0911 1552 2156 0431 1014 1644 2248 0520 1106 1728 2332 0603 1151 1807
75 259 109 264 87 251 114 250 93 252 110 246 93 261 102 250 89 274 91 259 83 286 80 268 77
Tid 0301 0925 1528 2125 0337 1003 1607 2206 0416 1046 1649 2254 0459 1134 1737 2354 0550 1232 1836
cm 306 66 282 83 299 72 276 94 290 80 268 106 278 88 260 116 267 94 255
6 0105 Ma 0653 1337 1947 7 0220 Ti 0807 1446 2100 8 0332 On 0923 1552 2206 9 0435 To 1029 1653 2302 10 0532 Fr 1128 1748 2353 11 0624 Lø 1221 1838
121 258 96 256 116 257 91 268 102 267 80 289 81 285 65 314 57 307 50 337 35 327 38
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
Tid
Fr
Lø
29 Sø
30 Ma
31 Ti
1231 1841 0047 0713 1308 1913 0121 0745 1343 1944 0154 0817 1418 2015 0227 0850 1453 2049
276 72 303 65 283 69 308 61 286 68 310 59 288 70 309 61 286 75
Sø
1311 1926 13 0129 Ma 0802 1359 2012 14 0215 Ti 0848 1445 2057 15 0300 On 0934 1530 2142
340 33 365 12 344 36 365 15 340 46 356 28 327 62
cm
338 16 0345 1021 48 To
1615 2230 17 0430 Fr 1110 1702 2325 18 0518 Lø 1203 1753
308 83 313 71 287 103 286 93 267
119 19 0032 0612 261 Sø
20 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
1306 1854 0150 0719 1415 2010 0305 0842 1522 2128 0409 0957 1620 2227 0500 1052 1707 2312 0542 1136 1746 2350 0617 1213 1821
110 252 127 242 118 248 125 236 118 255 115 243 111 269 102 256 100 284 88 271 89 297 76 284 80
308 26 0024 0650 66 Sø
0011 296 12 0042 355 27 27 0640 71 0714 19
299 13 0008 331 28 28 0030 0656 64 0636 36 To
68°26' N 17°26' E
Ma
28 Ti
29 On
30 To
31 Fr
1247 1852 0056 0720 1320 1923 0128 0751 1353 1954 0201 0822 1426 2026 0234 0854 1501 2100 0310 0929 1537 2137
295 73 317 59 303 68 323 56 308 68 325 56 310 71 323 60 307 79 317 68 301 90
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
36
www.norskfisker.no
61
NARVIK 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 1 0348 Lø 1007 1617 2223 0430 2 1054 Sø 1703 2323 3 0520 Ma 1154 1800
cm 306 79 291 104 292 92 279 117 276 104 268
Tid 16 0444 Sø 1106 1712 2345 17 0534 Ma 1205 1807
4 0041 Ti 0624 1310 1912 5 0204 On 0745 1429 2036 6 0320 To 0911 1542 2149 0424 7 1022 Fr 1644 2248 8 0520 Lø 1119 1737 2338 9 0610 Sø 1209 1825
125 262 111 263 121 256 109 271 105 267 96 292 82 290 79 319 56 316 61 343 34 338 47
19
Oktober cm 285 109 277 126 259 129 258
Tid 1 0409 Ma 1024 1638 2309 2 0502 Ti 1131 1735
cm 301 99 297 117 282 116 282
Tid 16 0500 Ti 1104 1724
137 18 0107 0639 239
3 0031 On 0609 1256 1849 0155 4 0735 To 1421 2017 5 0309 Fr 0904 1533 2133 0411 6 1013 Lø 1633 2231 7 0505 Sø 1106 1723 2320 8 0552 Ma 1152 1809
124 265 126 272 119 260 123 278 102 274 109 298 79 298 90 323 57 324 72 345 40 344 59
18
9 0005 Ti 0635 1235 1850 10 0048 On 0715 1316 1929 11 0129 To 0752 1356 2007 12 0210 Fr 0827 1435 2044 13 0250 Lø 0900 1513 2122 14 0331 Sø 0934 1552 2206 15 0413 Ma 1012 1634 2301
360 30 357 52 366 30 361 53 363 39 356 61 351 55 345 74 332 75 328 91 309 97 308 110 284 119 288 128
24
Ti
On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
1325 1922 0230 0809 1446 2053 0338 0937 1551 2200 0431 1032 1640 2246 0512 1113 1721 2322 0548 1148 1756 2355 0620 1221 1828
140 248 136 232 139 252 126 242 130 267 111 259 116 284 96 278 102 299 81 295 89 313 69 310 78
362 25 0027 325 10 0025 0656 20 0650 59 Ma
11 Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1255 1909 0110 0740 1339 1951 0153 0821 1422 2032 0235 0901 1503 2112 0317 0941 1544 2154 0359 1021 1626 2242
352 40 371 16 356 42 370 23 352 51 359 39 339 67 339 61 320 87 313 85 299 108
Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1253 1859 0059 0721 1325 1931 0133 0752 1358 2003 0207 0823 1433 2038 0245 0857 1511 2116 0325 0936 1551 2204
321 71 333 54 329 68 337 53 333 70 337 58 331 77 330 67 324 88 318 82 312 102
November cm 260 138 268
Tid 0024 0601 1246 1833 0143 0725 1408 1957 0253 0850 1518 2111 0353 0956 1616 2209 0445 1047 1706 2258 0531 1132 1751 2343 0612 1213 1832
cm 115 273 132 285 110 269 129 287 96 281 117 302 80 302 101 320 64 323 86 336 53 341 75 346 48 351 68
8 0025 To 0650 1253 1910 9 0106 Fr 0725 1331 1947 10 0146 Lø 0757 1408 2022 11 0226 Sø 0828 1445 2059 12 0306 Ma 0859 1523 2139 13 0347 Ti 0935 1602 2227 14 0431 On 1022 1647 2327 15 0523 To 1125 1742
350 50 356 68 346 58 353 72 336 71 345 81 321 86 332 94 304 103 316 108 285 120 298 122 266 137 281 134 251 151 267
1 To
140 17 0016 0600 242 On
To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
On
1221 1830 0140 0724 1353 1959 0253 0859 1508 2116 0349 0959 1603 2207 0433 1041 1647 2246 0510 1116 1724 2321 0544 1149 1759 2354 0617 1222 1833
152 255 142 234 154 253 134 243 145 264 120 261 131 280 104 282 115 297 88 301 100 313 74 319 86 327 63 333 76
337 25 0029 0649 56 To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1256 1907 0105 0722 1332 1943 0143 0757 1409 2021 0224 0834 1449 2105 0308 0917 1532 2158 0357 1010 1621 2305 0453 1121 1720
68°26' N 17°26' E
344 70 343 54 350 69 344 58 349 74 338 69 342 83 325 85 329 96 308 104 313 109 289 122 296
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
Tid 0039 0631 1245 1853 0151 0755 1405 2011 0252 0907 1511 2113 0343 0958 1604 2200 0426 1038 1648 2242 0506 1115 1728 2321 0543 1152 1807
Desember cm 139 242 157 259 136 245 154 262 126 259 143 274 112 278 128 289 97 298 112 306 82 318 97 321 69 336 84
333 23 0000 0620 60 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
1229 1846 0041 0658 1308 1927 0124 0738 1349 2010 0209 0821 1433 2059 0258 0909 1519 2155 0349 1005 1610 2300 0446 1112 1708
350 74 342 56 358 68 345 59 360 68 342 68 356 73 332 82 345 82 317 100 330 92 300 117 313
0011 98 30 0551 285 Fr
1229 128 1814 300
Tid 0122 0705 1346 1928 0229 0823 1455 2041 0329 0930 1555 2143 0422 1024 1648 2235 0509 1110 1735 2322 0551 1153 1817
cm 98 278 130 295 93 283 124 299 86 296 114 307 78 312 102 316 73 326 92 322 70 336 84
7 0006 Fr 0629 1232 1856 8 0047 Lø 0704 1310 1932 9 0128 Sø 0736 1347 2007 10 0207 Ma 0806 1423 2042 11 0245 Ti 0837 1459 2118 12 0324 On 0912 1536 2200 13 0405 To 0952 1616 2248 14 0449 Fr 1043 1701 2344 15 0542 Lø 1145 1755
325 71 342 81 324 75 343 81 319 82 339 85 311 90 332 92 301 101 321 101 288 113 308 110 276 125 295 120 264 138 282 127 254 148 272
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
Tid
cm
129 16 0045 0646 250 Sø
17 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
1257 1859 0147 0758 1409 2007 0245 0903 1513 2107 0338 0955 1609 2200 0426 1041 1658 2249 0512 1124 1744 2335 0556 1206 1829
152 267 125 255 149 269 117 269 139 278 105 288 124 292 91 308 107 308 77 329 90 323 65 346 74
335 23 0023 0640 58 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
1250 1915 0110 0726 1335 2003 0159 0812 1421 2053 0249 0902 1509 2148 0340 0955 1559 2246 0434 1055 1652 2348 0531 1202 1749
360 62 343 56 367 56 345 61 367 55 340 71 360 61 329 86 348 70 313 103 331 80 296 118 312
90 30 0053 0635 283 Sø
1313 1854 31 0158 Ma 0746 1425 2004
128 296 96 277 130 287
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
37
62
www.norskfisker.no
BODØ
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450
400
350
427 415 413 407
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (26.11.2011 under stormen Berit) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall
391
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
375
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
356
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
337
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
284
Middel spring høyvann (MHWS)
253
Middel høyvann (MHW)
223
Middel nipp høyvann (MHWN)
183 178
Normalnull 1954 (NN1954) Normalnull 2000 (NN2000)
166
Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
109
Middel nipp lavvann (MLWN)
300
250
200
150
100 79
Middel lavvann (MLW)
50
49
Middel spring lavvann (MLWS)
0
0 0 -6
Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall
-20 -32 -40
Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (18.3.1980)
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 38
www.norskfisker.no
63
BODØ 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 1 0520 Ma 1133 1754 2352 2 0609 Ti 1220 1845
cm 57 310 63 303 49 323 48
Tid 16 0603 Ti 1214 1836
3 0044 On 0658 1307 1934 4 0134 To 0745 1354 2025 5 0224 Fr 0833 1442 2116 6 0314 Lø 0921 1529 2208 0405 7 1012 Sø 1619 2304 8 0458 Ma 1108 1711
310 46 331 40 311 50 332 40 306 60 325 46 294 74 312 58 278 91 295 73 261 108 276
18
9 0002 Ti 0555 1213 1810 10 0104 On 0701 1326 1916 11 0207 To 0814 1440 2028 12 0308 Fr 0921 1545 2133 13 0401 Lø 1016 1639 2228 14 0447 Sø 1101 1724 2314 15 0527 Ma 1139 1802 2354
88 246 122 258 100 237 129 244 106 236 129 237 107 243 123 238 103 253 113 243 97 265 102 250 91 275 92 257
24
cm 85 282 84
263 17 0031 0636 80 On
To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
On
25 To
1247 1909 0106 0708 1319 1941 0140 0740 1350 2014 0214 0813 1423 2049 0249 0848 1458 2125 0326 0925 1536 2205 0407 1006 1618 2250 0454 1057 1705 2343 0550 1201 1803
288 77 268 77 292 73 270 77 293 71 270 79 292 72 267 84 288 76 262 91 282 82 255 101 273 89 248 112 262 94 241 120 252
98 26 0047 0658 239 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1319 1914 0157 0814 1439 2032 0307 0926 1550 2145 0412 1027 1652 2248 0509 1120 1746 2344 0601 1209 1837
123 246 96 244 116 248 88 259 100 259 76 278 79 275 63 298 57 291 52 315 40
Tid 0036 0648 1255 1924 0124 0733 1340 2010 0210 0816 1424 2055 0255 0858 1507 2139 0338 0941 1551 2224 0423 1026 1636 2311 0511 1119 1725
cm 302 45 326 29 307 44 330 27 304 50 326 34 295 61 314 47 281 76 296 65 264 94 274 84 247 111 251
8 0005 To 0607 1228 1824 9 0108 Fr 0716 1350 1938 10 0219 Lø 0837 1511 2100 11 0326 Sø 0946 1614 2206 12 0421 Ma 1038 1703 2257 13 0506 Ti 1119 1742 2338 14 0544 On 1154 1817
100 232 124 231 112 224 130 219 117 225 127 217 114 235 116 224 105 247 102 235 95 260 89 247 84 271 76
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
258 15 0014 0619 75 To
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Tid 0048 0651 1257 1920 0120 0723 1329 1952 0153 0755 1401 2024 0227 0828 1436 2058 0302 0903 1512 2134 0341 0942 1552 2215 0424 1029 1638 2305 0516 1130 1734
Mars cm 267 68 289 58 273 63 294 53 277 62 296 53 277 65 294 55 273 71 288 62 266 81 277 71 257 94 263 82 246 106 248
93 24 0009 0620 236 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
1252 1846 0129 0742 1421 2014 0251 0905 1539 2137 0402 1013 1643 2243 0501 1107 1737 2337
67°18' N 14°24' E
113 235 98 235 108 233 94 246 92 244 81 265 69 263 66 286 48 281
April
Tid 1 0551 To 1155 1824
cm 52 304 30
Tid 16 0555 Fr 1159 1821
2 0025 Fr 0636 1239 1907 3 0108 Lø 0717 1321 1948 4 0150 Sø 0755 1402 2027 5 0229 Ma 0833 1442 2104 6 0308 Ti 0910 1521 2141 7 0348 On 0950 1602 2220 8 0429 To 1035 1645 2304 9 0516 Fr 1134 1738
294 42 316 21 301 38 320 20 300 41 316 28 293 50 304 41 280 63 286 59 265 79 264 78 248 96 241 96 231 113 220
267 17 0023 0629 59 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
112 25 10 0002 0617 217 Lø
11 Sø
12 Ma
13 Ti
14 On
15 To
1226 281 1849 66
1255 1848 0120 0740 1425 2021 0242 0905 1537 2140 0349 1005 1631 2234 0439 1049 1712 2315 0520 1126 1748 2350
123 205 120 212 122 201 119 217 112 209 110 230 98 224 96 244 82 239 82 258 67 254
Sø
1231 1853 0055 0701 1303 1924 0128 0734 1337 1957 0202 0808 1413 2031 0238 0844 1451 2107 0317 0925 1533 2149 0401 1014 1621 2240 0452 1118 1719 2348 0557 1243 1835
cm 70 271 54
282 43 277 51 290 37 283 47 294 35 285 48 293 38 282 53 286 46 275 63 274 59 263 77 257 75 248 90 239 91 234 98 224
0116 99 26 0720 229 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1413 2009 0242 0848 1529 2133 0353 0957 1630 2235 0450 1051 1721 2324 0537 1137 1805
93 223 95 237 77 236 82 254 57 254 67 273 39 272 52 289 26
Tid 0048 0657 1259 1922 0126 0733 1338 1956 0202 0808 1415 2029 0238 0844 1453 2102 0314 0921 1531 2136 0352 1003 1613 2216 0435 1056 1701 2308 0527 1206 1805
cm 291 37 301 21 292 38 297 29 287 44 286 41 277 54 270 56 263 68 251 73 248 83 231 90 232 98 212 106 217 109 198
9 0022 Ma 0639 1331 1934 10 0149 Ti 0807 1447 2100 11 0305 On 0918 1546 2159 12 0402 To 1008 1632 2242 13 0447 Fr 1048 1711 2319 14 0525 Lø 1124 1746 2353 15 0601 Sø 1159 1820
117 207 112 193 119 207 105 200 111 217 91 216 97 231 75 233 82 246 60 250 67 261 45 265 54 274 33
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
Tid
cm
278 16 0027 0636 43 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
1235 1854 0101 0712 1312 1929 0138 0749 1351 2006 0216 0829 1433 2047 0258 0915 1519 2133 0344 1009 1612 2229 0438 1118 1714 2341 0543 1240 1832
284 26 287 37 289 23 290 35 288 27 288 39 281 37 280 49 268 53 267 61 250 71 250 73 232 88 236 79 219
96 24 0107 0704 229 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
1402 2002 0229 0828 1512 2120 0337 0936 1611 2218 0432 1029 1659 2305 0518 1115 1742 2346 0559 1156 1819
75 219 93 234 64 231 82 246 50 246 69 260 38 261 56 271 31 272 47 277 28
279 30 0024 0636 42 Ma
1235 278 1854 30
285 31 0008 0619 42 Lø
1219 299 1845 20
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
39
64
www.norskfisker.no
BODØ 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0100 0712 1313 1926 0136 0747 1351 1958 0211 0822 1428 2030 0246 0859 1506 2104 0322 0939 1547 2143 0402 1028 1633 2231 0449 1128 1729 2335 0548 1240 1843
cm 281 41 274 36 278 45 265 45 271 52 253 57 261 61 239 70 248 73 224 84 235 85 210 97 221 94 198 109 211 98 193
9 0054 On 0703 1351 2004 10 0210 To 0817 1452 2111 11 0314 Fr 0917 1544 2200 12 0405 Lø 1004 1628 2241 13 0449 Sø 1046 1708 2319 14 0530 Ma 1126 1746 2357 15 0610 1207 Ti 1825
113 206 95 197 109 211 85 210 98 222 71 227 84 236 56 244 69 251 42 262 54 265 30 276 42 276 22
1 Ti
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
16 On
17 To
18 Fr
19 Lø
20 Sø
21 Ma
22 Ti
Juni Tid 0036 0650 1249 1905 0116 0733 1334 1947 0159 0819 1421 2033 0244 0910 1512 2124 0333 1009 1607 2223 0428 1116 1710 2333 0532 1230 1823
cm 287 33 283 19 293 28 283 24 292 30 277 34 285 36 265 50 272 46 249 67 258 56 233 82 244 62 222
91 23 0051 0644 235 On
24 To
25 Fr
26 Lø
27 Sø
28 Ma
1342 1942 0206 0800 1447 2055 0312 0907 1545 2153 0409 1003 1634 2241 0457 1050 1716 2323 0539 1133 1754
62 220 91 234 58 226 84 238 53 237 75 245 47 249 66 251 43 259 57 255 42
Tid 0148 0805 1407 2007 0222 0841 1445 2041 0258 0920 1525 2120 0336 1004 1607 2204 0418 1056 1656 2257 0508 1154 1755
cm 266 53 243 59 259 58 234 68 251 66 225 78 241 74 215 89 232 81 206 98 222 86 201
7 0002 To 0607 1256 1904 0113 8 0714 Fr 1357 2013 0220 9 0819 Lø 1453 2112 10 0320 Sø 0916 1543 2201 11 0412 Ma 1007 1631 2246 12 0500 Ti 1055 1716 2330 13 0547 On 1143 1801
105 216 86 201 106 215 81 209 101 220 71 222 90 231 59 239 76 244 46 257 60 257 34 274 45 270 26
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
22 Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
266 14 0014 287 29 29 0001 0618 52 0633 33 Ti
1214 1828 30 0038 On 0654 1252 1901 0113 31 0730 To 1330 1934
256 43 269 49 254 46 269 50 249 51
To
1232 1847 15 0058 0721 Fr 1321 1934
278 22 295 24 281 25
Juli Tid 0145 0811 1412 2023 0233 0904 1504 2116 0323 1002 1559 2212 0416 1103 1657 2315 0514 1208 1801
cm 297 22 278 33 293 25 269 46 284 32 256 61 271 43 242 76 256 52 229
Tid 0202 0824 1426 2023 0236 0900 1503 2059 0312 0940 1542 2138 0350 1023 1624 2223 0433 1111 1713 2317 0522 1205 1810
cm 263 56 239 66 259 60 234 72 254 65 228 80 247 71 221 89 239 76 215 98 231 80 212
7 0020 Lø 0619 1304 1915 8 0129 Sø 0724 1404 2022 9 0237 Ma 0831 1503 2123 10 0340 Ti 0934 1559 2218 11 0437 On 1032 1653 2308 12 0530 To 1127 1745 2356 0018 262 13 0621 0640 58 Fr 1220 1235 243 1834 1842 57 0054 265 14 0044 0715 55 Lø 0711 1313 243 1311 1915 58 1923 0128 265 15 0131 0749 55 Sø 0801 1350 242 1402 1948 61 2012
104 225 80 214 104 223 76 222 98 228 68 237 85 238 57 254 68 252 45 273 50 267 35 289 33 279 29
22
301 21 286 28 307 15 286 32
29
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
87 21 0023 0617 243 To
Fr
30 Lø
67°18' N 14°24' E
1313 1910 0134 0725 1415 2020 0242 0833 1513 2123 0343 0934 1605 2215 0436 1027 1651 2300 0522 1113 1731 2341 0603 1156 1808
6 Fr
60 222 93 234 64 222 92 230 65 229 87 230 64 238 79 233 61 248 71 237 59 256 64 240 57
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
August Tid 0219 0852 1452 2101 0307 0944 1543 2151 0356 1038 1634 2246 0448 1134 1729 2346 0543 1234 1829
cm 306 16 280 43 299 25 269 57 285 38 254 73 268 54 238 88 249 68 226
99 21 0055 0645 232 Lø
Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
1336 1938 0207 0755 1438 2048 0317 0905 1536 2149 0417 1007 1627 2240 0507 1058 1711 2323 0548 1142 1750
79 221 103 221 85 223 100 218 85 232 93 221 82 242 83 228 76 252 73 235 71
Tid 0246 0911 1514 2112 0322 0948 1553 2152 0400 1030 1635 2238 0444 1117 1725 2335 0536 1215 1825
cm 270 58 247 75 264 64 241 84 256 71 235 94 246 79 228 104 236 84 224
6 0046 Ma 0640 1321 1937 7 0204 Ti 0756 1432 2051 8 0318 On 0912 1539 2156 9 0422 To 1019 1639 2251 10 0518 Fr 1118 1733 2342 11 0610 Lø 1211 1823
109 228 86 226 106 227 83 237 93 236 73 255 74 252 60 275 52 270 47 295 32 286 37
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
Tid To
1604 2211 17 0417 Fr 1052 1651 2305 18 0506 Lø 1145 1745
28 Lø
Sø
30 Ma
31 Ti
1221 1825 0035 0658 1257 1858 0108 0731 1331 1930 0140 0803 1405 2003 0213 0836 1439 2037
242 66 267 59 248 63 271 55 251 62 273 53 252 64 272 55 250 68
Sø
1300 1910 0116 13 0745 Ma 1347 1955 14 0201 Ti 0831 1433 2039 15 0246 On 0917 1518 2124
296 33 319 12 299 35 319 14 294 43 311 26 282 57
266 74 274 64 249 92 251 83 234
0011 107 19 0604 230 Sø
20 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
1247 1850 0130 0716 1356 2008 0249 0838 1505 2122 0356 0950 1604 2218 0447 1043 1651 2302 0528 1126 1731 2339 0603 1203 1806
99 223 115 214 107 221 114 210 107 229 105 216 101 240 93 227 92 252 81 239 83 263 70 251 75
273 26 0013 0635 61 Sø
261 12 0030 310 27 27 0000 0625 65 0658 18 Fr
cm
295 16 0331 1003 43
Ma
28 Ti
29 On
30 To
31 Fr
1236 1838 0044 0706 1308 1909 0115 0737 1340 1941 0146 0808 1412 2013 0219 0840 1446 2047 0253 0914 1522 2123
260 68 280 55 267 64 285 51 271 63 287 51 271 65 285 54 269 71 280 61 264 81
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
40
www.norskfisker.no
65
BODØ 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 1 0331 Lø 0951 1602 2207 2 0414 Sø 1036 1649 2303 3 0505 Ma 1134 1747
cm 270 71 256 93 258 82 246 105 244 94 237
Tid 16 0430 Sø 1050 1701 2326 17 0524 Ma 1149 1801
4 0018 Ti 0612 1250 1903 5 0146 On 0736 1413 2027 6 0306 To 0903 1528 2140 7 0412 Fr 1013 1630 2237 8 0507 Lø 1110 1722 2327 9 0556 Sø 1159 1809
113 232 101 233 111 228 100 241 97 238 90 259 76 257 74 281 53 278 59 302 33 296 47
19
Oktober cm 251 98 244 114 229 116 230
Tid 1 0353 Ma 1006 1623 2246 2 0447 Ti 1109 1722
cm 266 89 262 105 249 105 249
Tid 16 0449 Ti 1053 1714
124 18 0048 0636 212
3 0007 On 0558 1234 1840 4 0138 To 0730 1404 2010 5 0256 Fr 0859 1519 2124 6 0359 Lø 1005 1619 2221 7 0451 Sø 1057 1709 2309 8 0537 Ma 1142 1753 2353 9 0619 Ti 1224 1833
113 235 116 242 110 232 115 248 95 245 103 265 75 265 86 286 55 286 71 305 39 302 59 317 31 312 52
18
Ti
On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
1307 1920 0214 0808 1429 2046 0325 0928 1535 2149 0418 1022 1626 2234 0459 1103 1706 2311 0534 1138 1741 2344 0605 1210 1814
127 223 124 208 127 228 115 217 119 240 102 232 107 253 88 247 95 266 75 262 83 278 64 274 74
November cm 231 126 239
To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
1210 1826 0126 0725 1339 1954 0239 0851 1454 2106 0336 0949 1549 2156 0420 1031 1633 2235 0457 1107 1711 2310 0531 1139 1745 2343 0603 1211 1819
138 229 129 211 141 229 122 220 133 238 110 235 121 251 96 252 107 265 82 268 94 278 70 283 82 290 59 295 73
318 25 0015 287 10 0034 322 25 0016 298 10 0013 0641 20 0636 56 0658 31 0635 53 Ma
11 Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1244 1852 0056 0723 1327 1934 0139 0804 1409 2014 0220 0844 1449 2054 0302 0923 1530 2136 0345 1004 1613 2225
307 40 325 17 310 41 324 22 305 48 314 36 294 62 297 55 279 78 275 77 261 97
Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1241 1845 0046 0706 1312 1917 0118 0737 1344 1949 0152 0809 1418 2023 0228 0842 1454 2101 0308 0920 1535 2146
283 67 294 51 290 64 298 50 292 65 297 53 291 70 291 61 285 79 281 74 275 92
On
11 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1304 1912 0115 0735 1342 1949 0155 0810 1420 2027 0234 0845 1458 2107 0315 0920 1537 2151 0359 1001 1621 2247
315 52 319 38 311 58 309 52 301 68 292 69 288 83 272 89 272 99 251 108 255 115
Tid 0003 0553 1225 1824 0127 0722 1352 1949 0240 0846 1504 2102 0340 0949 1602 2200 0432 1039 1651 2248 0516 1123 1735 2332 0556 1202 1815
cm 106 243 123 254 103 240 122 257 91 252 111 270 76 269 97 285 62 286 84 298 53 299 73 306 48 308 67
8 0013 To 0633 1240 1853 9 0053 Fr 0708 1317 1929 10 0132 Lø 0741 1353 2006 0211 11 0814 Sø 1430 2044 12 0251 Ma 0848 1508 2126 13 0333 Ti 0926 1548 2215 14 0419 On 1013 1635 2316 15 0516 To 1115 1733
309 50 312 65 305 56 310 68 296 67 303 75 284 80 293 86 269 95 280 99 252 111 265 112 237 126 251 122 224 138 240
1 To
127 17 0001 0556 216 On
To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1243 1852 0051 0707 1317 1927 0128 0742 1353 2005 0208 0819 1433 2047 0252 0901 1516 2138 0341 0951 1606 2242 0440 1059 1707
67°18' N 14°24' E
303 67 303 51 308 65 304 55 307 68 298 63 301 76 287 77 290 87 272 95 276 99 255 112 262
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Tid 0028 0629 1236 1847 0140 0753 1355 2003 0241 0901 1500 2103 0332 0950 1552 2150 0414 1030 1635 2231 0453 1106 1715 2309 0529 1141 1753 2348 0606 1217 1831
Desember cm 127 218 145 234 124 222 142 237 116 234 132 247 103 250 119 259 90 266 105 272 77 283 92 285 66 297 80 295 58 309 70
302 24 0027 0643 54 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1254 1911 0109 0722 1334 1953 0154 0804 1417 2041 0243 0851 1504 2135 0335 0945 1556 2239 0435 1051 1656 2352 0544 1208 1805
316 65 305 56 317 64 301 64 313 68 292 77 304 76 279 93 291 85 265 109 278 92 252 120 267
Tid 0106 0702 1328 1921 0215 0821 1439 2033 0316 0926 1541 2134 0409 1018 1633 2226 0455 1102 1719 2312 0535 1143 1801 2354 0612 1220 1839
cm 93 247 123 264 89 252 118 267 82 264 108 274 75 276 98 281 71 288 88 286 68 297 81 287 69 302 77
8 0035 Lø 0646 1257 1916 0114 9 0719 Sø 1333 1952 10 0153 Ma 0752 1408 2028 11 0231 Ti 0826 1444 2106 12 0310 On 0902 1522 2148 13 0352 To 0943 1602 2236 14 0439 Fr 1032 1649 2333 15 0534 Lø 1134 1744
286 72 303 76 282 77 300 79 275 85 294 85 266 94 285 93 256 105 275 101 245 116 264 110 235 127 253 116 227 137 245
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
7 Fr
Tid
cm
118 16 0035 0642 225 Sø
17 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
1246 1849 0138 0754 1359 1957 0236 0857 1502 2057 0327 0948 1557 2149 0414 1032 1645 2237 0458 1113 1730 2323 0542 1155 1814
141 240 115 230 138 242 108 241 129 249 97 257 116 261 84 274 101 273 72 291 85 286 62 306 71
297 23 0010 0625 56 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
1237 1859 0057 0710 1321 1946 0146 0756 1406 2036 0236 0844 1454 2129 0328 0937 1545 2227 0423 1035 1639 2330 0523 1140 1739
317 59 303 54 323 53 304 58 323 52 299 68 317 57 289 81 307 65 275 97 292 76 261 111 277
84 30 0036 0630 250 Sø
1253 1845 31 0142 Ma 0743 1407 1957
120 264 90 246 122 257
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
41
66
www.norskfisker.no
Mo i Rana
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450
400
350
423
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall
409 403
Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall
387
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
371
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
352
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
339
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
284
Middel spring høyvann (MHWS)
254
Middel høyvann (MHW)
224
Middel nipp høyvann (MHWN)
167
Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
110
Middel nipp lavvann (MLWN)
300
250
200
150
100
50
0
80
Middel lavvann (MLW)
50
Middel spring lavvann (MLWS)
0 0 -4 -18
Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall
-31
Lavvann med 20 års gjentaksintervall
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 42
www.norskfisker.no
67
Mo i Rana 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 1 0502 Ma 1110 1730 2332 2 0551 Ti 1157 1819
cm 58 310 58 309 50 324 44
Tid 16 0546 Ti 1154 1812
3 0022 On 0638 1244 1908 0111 4 0724 To 1330 1957 5 0159 Fr 0811 1416 2047 6 0248 Lø 0858 1504 2139 0338 7 0948 Sø 1554 2236 8 0432 Ma 1045 1649 2338 9 0530 Ti 1151 1751
316 47 332 38 316 50 333 39 309 60 326 48 295 74 312 62 279 90 293 78 262 106 273 94 247 119 255
18
269 17 0012 0620 82 On
To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
106 25 10 0045 0637 238 On
11 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1307 1901 0150 0749 1419 2013 0249 0857 1521 2116 0342 0953 1613 2209 0428 1038 1657 2254 0509 1118 1736 2335
126 243 112 237 125 238 112 244 118 240 108 254 109 247 101 265 99 254 94 274 89 262
cm 87 282 81
To
1227 1845 0047 0653 1300 1918 0121 0725 1332 1950 0155 0757 1405 2023 0230 0832 1440 2059 0307 0909 1518 2138 0348 0951 1600 2222 0434 1040 1649 2315 0528 1141 1748
288 75 273 78 292 71 276 77 293 70 276 78 292 71 274 82 288 75 269 89 281 81 262 98 271 88 254 108 261 95 247 116 252
100 26 0019 0633 243 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1256 1859 0134 0747 1416 2015 0250 0859 1528 2125 0355 1001 1628 2227 0451 1055 1721 2321 0541 1144 1811
118 247 100 246 111 251 92 259 95 264 80 278 75 280 66 298 54 295 54 315 39
Tid 0011 0627 1230 1858 0058 0712 1315 1943 0143 0755 1359 2028 0228 0837 1443 2112 0312 0921 1528 2156 0358 1007 1615 2244 0447 1100 1708 2339 0543 1208 1811
cm 306 46 326 30 310 45 329 30 306 50 324 37 297 60 311 51 283 74 293 69 266 91 271 88 249 107 249 105 235 120 230
9 0047 Fr 0653 1330 1926 10 0201 Lø 0813 1446 2043 11 0308 Sø 0924 1548 2147 12 0403 Ma 1017 1637 2236 13 0449 Ti 1059 1717 2317 14 0527 On 1134 1753 2354 0602 15 1207 To 1826
117 226 126 219 122 226 122 219 118 234 112 227 109 246 100 238 98 259 87 251 86 270 75 262 76 280 64
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
8 To
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
Tid 0027 0635 1238 1857 0059 0706 1310 1928 0132 0738 1342 1959 0206 0811 1417 2034 0242 0847 1455 2111 0322 0927 1537 2152 0405 1014 1624 2242 0456 1111 1722 2343 0559 1227 1834
66°19' N 14°08' E
Mars cm 272 68 288 56 279 63 294 52 283 61 296 51 284 62 294 54 280 68 287 60 273 77 276 70 263 89 263 83 251 100 248 95 240 108 237
April
Tid 1 0530 To 1129 1800 2358 2 0614 Fr 1214 1842
cm 55 303 31 295 44 315 23
Tid 16 0538 Fr 1140 1758
cm 70 271 52
3 0042 Lø 0655 1257 1923 4 0123 Sø 0735 1338 2002 5 0204 Ma 0813 1419 2039 6 0244 Ti 0852 1500 2116 7 0324 On 0932 1542 2154 8 0406 To 1017 1628 2237 9 0453 Fr 1113 1723 2333 0104 102 10 0554 0716 238 Lø 1235 1357 104 1836 1956 237 0233 98 11 0101 0837 247 Sø 0718 1518 88 1406 2113 248 2004 0344 85 12 0228 0945 265 Ma 0846 1621 67 1516 2217 265 2120 0442 69 13 0333 1041 285 Ti 0947 1713 47 1608 2311 282 2213 14 0423 On 1031 1650 2254 15 0503 To 1107 1726 2329
302 39 319 23 302 41 314 31 296 49 302 45 284 61 284 62 268 76 262 81 251 94 239 99 233 110 219 116 219 120 204
18
125 212 120 202 123 217 110 211 113 229 96 226 99 243 80 242 84 258 65 257
103 11 26 0048 0655 232
271 17 0002 0610 59 Lø
Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1211 1829 0034 0642 1244 1900 0107 0715 1318 1933 0141 0749 1354 2008 0218 0827 1434 2046 0258 0908 1517 2129 0342 0956 1607 2218 0434 1055 1706 2321 0536 1215 1820
1352 1945 0223 0819 1511 2106 0335 0930 1611 2208 0430 1026 1700 2258 0516 1112 1743 2342 0557 1155 1822
283 42 282 50 291 35 289 45 296 32 291 45 295 36 288 50 288 44 280 59 275 58 268 72 258 76 252 86 240 93 239 95 226
91 224 100 239 76 236 87 255 57 253 70 273 40 271 55 289 28 285 43 299 23
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
9 Ma
Tid 0022 0636 1236 1858 0100 0713 1315 1933 0138 0749 1354 2006 0215 0825 1432 2039 0252 0902 1512 2113 0330 0942 1554 2151 0412 1031 1644 2238 0502 1142 1749 2351 0615 1318 1917
cm 293 37 301 24 295 37 297 31 290 43 285 43 281 53 269 58 267 67 250 75 251 82 230 92 234 98 211 108 218 110 197 121 206 112 193
Tid Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
On
12 To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1434 2041 0254 0903 1530 2139 0347 0952 1613 2222 0430 1030 1650 2257 0507 1105 1724 2331 0541 1140 1757
104 202 114 216 90 217 99 230 74 235 83 246 58 252 67 261 43 268 53 275 31
1215 1831 0040 0650 1253 1907 0117 0728 1333 1945 0156 0809 1416 2026 0239 0853 1503 2112 0325 0945 1555 2204 0417 1049 1657 2311 0521 1214 1812
286 23 291 35 292 21 295 33 292 25 293 36 284 36 285 45 270 52 271 58 251 72 255 71 233 91 240 79 220
101 24 0040 0638 232 Ti
123 25 10 0138 0750 206 Ti
cm
282 16 0005 0615 42
On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1346 1936 0210 0801 1458 2054 0319 0911 1554 2153 0412 1006 1640 2240 0457 1052 1720 2321 0537 1134 1757 2359 0615 1213 1831
76 219 98 236 64 229 86 247 51 245 71 261 40 261 57 272 33 273 47 278 30 282 41 280 31
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
43
68
www.norskfisker.no
Mo i Rana 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0037 0651 1252 1905 0113 0726 1330 1937 0149 0801 1408 2009 0225 0837 1446 2043 0301 0916 1527 2120 0340 1002 1613 2204 0425 1101 1710 2305 0523 1222 1823
cm 285 40 276 37 282 44 267 46 275 52 255 58 264 62 240 71 251 74 225 86 236 86 210 100 222 96 199 112 211 101 194
9 0035 On 0640 1341 1944 10 0201 To 0759 1440 2049 11 0301 Fr 0859 1528 2138 12 0349 Lø 0945 1609 2219 13 0430 Sø 1026 1647 2257 14 0509 Ma 1107 1725 2335 15 0548 Ti 1148 1804
117 206 96 199 112 210 85 212 99 221 71 229 84 236 56 247 69 252 41 264 53 268 28 279 40 280 20
1 Ti
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
16 On
17 To
18 Fr
19 Lø
20 Sø
21 Ma
22 Ti
Juni Tid 0014 0627 1230 1844 0055 0709 1315 1927 0138 0755 1402 2012 0222 0844 1452 2100 0311 0940 1546 2155 0405 1047 1648 2302 0507 1208 1759
cm 291 30 287 17 297 25 288 22 296 27 281 33 290 34 267 50 277 45 250 69 262 57 232 86 247 65 221
95 23 0025 0620 237 On
24 To
25 Fr
26 Lø
27 Sø
28 Ma
29 Ti
1328 1918 0147 0737 1434 2031 0254 0846 1529 2130 0349 0941 1615 2217 0435 1029 1655 2258 0516 1112 1732 2337 0554 1152 1807
65 218 94 235 61 226 86 240 55 238 75 247 49 251 64 254 45 262 56 258 43 270 50 260 44
Tid 0126 0741 1347 1947 0202 0817 1425 2021 0237 0856 1504 2059 0315 0938 1547 2141 0356 1028 1635 2233 0444 1127 1732 2338 0543 1235 1839
cm 269 54 246 60 262 61 237 70 253 68 227 80 243 77 217 90 232 84 209 100 222 89 204 107 216 89 204
8 0055 Fr 0651 1340 1946 9 0205 Lø 0758 1436 2046 10 0303 Sø 0856 1525 2137 11 0352 Ma 0948 1612 2223 12 0438 Ti 1037 1657 2308 13 0523 On 1124 1741 2352 14 0608 To 1212 1827
108 214 83 212 101 220 73 225 89 232 60 241 74 247 46 259 58 262 33 276 42 276 24 290 30 285 21
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
7 To
274 15 0036 299 30 0015 0631 49 0655 22 On
1231 1841 31 0051 To 0706 1309 1914
258 47 274 50 253 53
Fr
1300 287 1913 24
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
Juli Tid 0122 0744 1349 2000 0209 0836 1440 2050 0258 0932 1534 2144 0351 1036 1632 2246 0449 1147 1736 2358 0555 1258 1846
cm 302 20 282 33 298 25 271 47 288 35 256 63 274 47 240 79 258 58 227 90 244 65 221
Tid 0142 0800 1405 2004 0216 0835 1442 2040 0252 0913 1521 2119 0330 0955 1603 2203 0412 1042 1650 2255 0501 1136 1745 2357 0559 1238 1848
cm 266 59 243 67 261 63 238 73 255 68 232 81 247 74 226 89 239 79 220 97 231 83 217 103 226 83 218
8 0107 Sø 0705 1343 1954 9 0216 Ma 0812 1445 2057 10 0318 Ti 0915 1542 2154 11 0413 On 1013 1635 2245 12 0505 To 1106 1725 2333 13 0555 Fr 1157 1813
103 226 79 225 96 232 70 238 83 244 58 256 65 259 45 274 47 274 35 292 31 285 28
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
0114 94 22 0706 235 Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
1401 1957 0222 0815 1457 2100 0321 0914 1546 2152 0412 1006 1630 2237 0456 1051 1710 2318 0537 1133 1747 2356 0614 1213 1822
68 223 91 232 68 231 84 234 66 241 76 238 63 251 69 242 60 260 63 246 58 266 59 248 57
7 Lø
268 14 0020 304 29 0032 0650 57 0644 20 Fr
66°19' N 14°08' E
1251 1857 30 0107 0725 Lø 1328 1930
248 59 268 57 246 62
Lø
1247 1901 15 0107 Sø 0733 1336 1948
291 28 311 16 289 33
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
August Tid 0154 0824 1426 2036 0242 0916 1516 2125 0331 1011 1608 2220 0425 1111 1703 2321 0523 1215 1806
cm 310 20 281 43 301 30 268 58 287 45 252 73 268 61 237 88 249 75 226
98 21 0032 0629 234 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
1319 1915 0146 0739 1421 2025 0253 0846 1517 2126 0350 0944 1607 2217 0439 1034 1651 2301 0521 1117 1730 2339 0559 1157 1807
84 222 101 225 89 225 98 223 88 233 91 227 83 244 83 234 77 254 74 241 71 263 67 248 66
269 28 0015 0634 61 Lø
1234 1841 29 0049 Sø 0707 1309 1913 30 0121 Ma 0739 1343 1945 31 0154 0812 Ti 1417 2019
254 63 273 57 257 62 275 56 257 63 274 57 256 67
Tid 0227 0846 1453 2054 0303 0922 1531 2134 0342 1003 1613 2219 0427 1051 1703 2313 0521 1148 1801
cm 271 61 252 73 265 66 247 81 257 73 240 91 247 81 233 100 238 87 228
6 0021 Ma 0625 1258 1911 7 0139 Ti 0739 1413 2025 8 0254 On 0852 1522 2131 9 0358 To 0957 1621 2227 10 0453 Fr 1053 1713 2318 11 0544 Lø 1145 1802
106 232 90 229 103 233 85 238 91 243 75 255 72 259 61 276 51 276 47 297 33 290 37
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
Tid
cm
296 16 0307 0937 50 To
1537 2148 17 0355 Fr 1026 1626 2241 18 0447 Lø 1121 1721 2346 19 0548 Sø 1226 1827
267 72 275 70 250 90 252 89 234 105 232 104 224
113 20 0106 0700 218 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
1340 1946 0224 0818 1448 2101 0329 0925 1545 2158 0420 1019 1632 2243 0503 1102 1713 2320 0539 1139 1748 2354 0612 1214 1821
111 221 113 215 110 228 105 221 103 240 94 232 93 253 83 245 83 264 72 256 74 274 63 266 67
313 27 0026 282 12 0005 0632 20 0643 56 Sø
1234 1847 13 0051 Ma 0719 1320 1932 14 0136 Ti 0805 1406 2016 15 0221 On 0851 1451 2100
299 32 321 15 300 34 321 20 294 42 312 32 282 55
Ma
28 Ti
29 On
30 To
31 Fr
1246 1852 0057 0714 1318 1923 0128 0744 1351 1955 0201 0816 1425 2029 0237 0851 1501 2107
273 62 287 53 277 60 289 52 278 62 287 55 275 67 282 62 269 76
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
44
www.norskfisker.no
69
Mo i Rana 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0316 0930 1542 2150 0400 1015 1629 2242 0453 1111 1727 2351 0559 1225 1839
cm 273 71 260 88 260 83 250 100 247 96 240 109 236 104 235
Tid 16 0412 Sø 1024 1637 2259 17 0507 Ma 1123 1737
5 0119 On 0719 1354 2001 6 0243 To 0839 1512 2114 7 0350 Fr 0947 1612 2213 8 0444 Lø 1043 1703 2303 9 0532 Sø 1132 1748 2349 10 0617 Ma 1218 1831
109 234 104 242 96 243 92 259 75 261 76 282 54 281 60 303 35 297 47 319 24 308 40
20
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
Oktober cm 253 102 245 111 231 120 229
124 18 0021 0619 215 Ti
19 On
To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
1249 1900 0152 0747 1414 2029 0302 0904 1519 2132 0355 0959 1609 2218 0437 1041 1649 2255 0512 1116 1724 2327 0544 1149 1756 2358 0614 1220 1827
131 222 125 212 130 226 116 221 121 238 103 235 108 253 89 251 94 266 76 266 82 279 65 279 71 289 56 289 64
Tid 1 0340 Ma 0949 1604 2223 2 0435 Ti 1046 1703 2336 3 0544 On 1206 1816
cm 269 89 266 100 253 106 252 110 240 119 245
Tid 16 0431 Ti 1027 1650 2332 17 0537 On 1144 1803
4 0112 To 0708 1345 1942 5 0238 Fr 0831 1503 2058 6 0341 Lø 0938 1601 2157 7 0432 Sø 1031 1649 2246 8 0517 Ma 1117 1733 2331 9 0558 Ti 1159 1813
110 237 119 249 96 247 106 265 76 266 88 286 57 286 71 305 42 302 58 318 35 313 50
19
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1301 1912 0116 0740 1342 1953 0158 0820 1423 2033 0240 0859 1505 2115 0324 0939 1548 2201
311 39 326 27 307 46 316 41 296 58 299 60 281 75 276 81 263 94
On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1251 1858 0101 0715 1323 1931 0136 0748 1358 2005 0213 0823 1435 2044 0254 0903 1517 2128
295 60 301 50 298 60 300 53 296 65 295 61 290 74 284 73 279 86
Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
1330 1939 0224 0830 1443 2053 0318 0929 1536 2142 0402 1011 1618 2221 0438 1046 1654 2254 0511 1118 1728 2327 0543 1150 1800
144 226 124 222 135 236 111 238 121 250 97 255 106 264 83 271 91 278 70 286 79 290 60 298 69
324 25 0000 300 10 0013 0636 34 0614 53 On
327 26 0029 296 11 11 0033 0659 21 0644 51 Ti
November cm 233 128 239 128 218 142 227
131 18 0109 0705 214 To
To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1239 1851 0054 0713 1317 1929 0134 0749 1356 2007 0214 0824 1435 2046 0256 0859 1514 2128 0340 0938 1558 2219
317 49 321 42 314 54 311 54 305 65 295 71 291 80 275 90 274 97 253 110 256 114
To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1223 1833 0035 0647 1257 1908 0112 0723 1334 1946 0153 0802 1414 2028 0237 0844 1458 2115 0327 0933 1547 2214 0424 1033 1646 2331
66°19' N 14°08' E
307 62 307 50 312 60 308 53 312 63 303 62 306 70 291 77 295 82 276 95 280 95 259 113 266 105
cm 245 126 256
2 0106 Fr 0657 1332 1923 3 0225 Lø 0819 1448 2039 4 0325 Sø 0924 1545 2138 5 0415 Ma 1015 1633 2227 6 0457 Ti 1058 1715 2311 7 0536 On 1138 1754 2353 0613 8 1217 To 1832
104 242 126 258 93 251 114 269 78 268 98 284 65 285 83 298 56 300 71 307 52 310 63 311 53 315 61
17
9 0033 Fr 0648 1254 1908 0112 10 0722 Lø 1331 1945 11 0151 Sø 0755 1409 2022 12 0231 Ma 0830 1446 2102 13 0313 Ti 0907 1526 2148 14 0400 On 0950 1611 2246 15 0456 To 1050 1708
308 58 314 65 300 68 307 73 287 81 296 84 272 96 282 98 255 112 266 112 239 127 250 124 227 140 237
307 24 0012 0625 53
16 Fr
Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
Tid 0008 0608 1221 1827 0129 0732 1349 1950 0229 0840 1450 2051 0317 0929 1538 2136 0358 1009 1619 2216 0435 1044 1656 2253 0510 1120 1732 2332 0547 1156 1809
Desember
Tid 1 0534 To 1155 1759
1235 1849 0054 0704 1315 1931 0138 0747 1358 2017 0225 0833 1444 2108 0317 0923 1534 2208 0414 1024 1632 2323 0521 1140 1740
cm 130 220 147 231 127 224 142 234 117 236 131 244 105 251 117 257 92 268 102 271 78 284 88 286 66 299 75 298 57 311 65
318 59 310 55 321 58 307 62 317 62 297 76 308 71 283 93 295 83 267 110 280 93 253 122 268
Tid 0047 0637 1307 1858 0201 0755 1422 2013 0302 0901 1523 2115 0352 0954 1614 2207 0436 1038 1658 2252 0515 1119 1738 2334 0552 1157 1816
cm 96 247 125 263 92 251 118 267 86 263 106 274 79 276 94 282 74 289 84 288 71 299 77 291 71 304 73
8 0015 Lø 0627 1235 1852 9 0054 Sø 0702 1312 1928 10 0133 Ma 0736 1348 2005 0211 11 0810 Ti 1424 2042 12 0251 On 0846 1501 2122 13 0332 To 0925 1541 2208 14 0418 Fr 1013 1626 2303 15 0511 Lø 1113 1721
291 73 306 74 287 78 302 78 280 86 295 85 271 95 286 93 260 106 274 102 249 117 262 111 239 127 251 119 232 136 241
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
7 Fr
Tid
cm
122 16 0010 0615 229 Sø
17 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
1230 1828 0120 0725 1346 1939 0220 0830 1448 2041 0311 0923 1539 2133 0357 1009 1624 2221 0441 1051 1707 2307 0524 1133 1750 2353 0607 1216 1834
140 236 119 232 136 239 112 243 126 247 100 257 112 261 87 274 96 276 74 291 80 291 63 306 65 303 56 319 54
310 24 0039 0651 54 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
1259 1920 0126 0736 1344 2009 0215 0823 1431 2100 0305 0914 1521 2158 0359 1009 1615 2303 0459 1115 1717
326 48 310 58 326 48 304 67 320 55 291 81 309 66 276 96 293 79 261 110 276
90 30 0015 0605 250 Sø
1231 1826 31 0126 Ma 0718 1348 1939
119 263 96 247 119 256
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
45
70
www.norskfisker.no
RØRVIK
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450 428
Høyeste observerte vannstand (2.11.1971, usikker måling)
395
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall
381 374
Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall
359
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
343
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
325
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
306
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
257
Middel spring høyvann (MHWS)
230
Middel høyvann (MHW)
203
Middel nipp høyvann (MHWN)
150
171 162 151
Normalnull 1954 (NN1954) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
100
100
Middel nipp lavvann (MLWN)
400
350
300
250
200
50
0
72
Middel lavvann (MLW)
45
Middel spring lavvann (MLWS)
0 -0 -7 -21 -28 -32
Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (18.3.1980) Lavvann med 20 års gjentaksintervall
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 46
www.norskfisker.no
71
RØRVIK 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 1 0433 Ma 1045 1703 2308 2 0522 Ti 1132 1752 2358 3 0610 On 1218 1841
cm 56 280 50 276 48 292 37 283 46 299 31
Tid 16 0516 Ti 1125 1745 2347 17 0550 On 1159 1819
4 0048 To 0657 1304 1931 5 0137 Fr 0744 1351 2021 6 0226 Lø 0833 1440 2114 7 0316 Sø 0924 1530 2209 8 0410 Ma 1020 1625 2308 9 0509 Ti 1125 1727
284 48 299 31 278 56 293 38 267 67 281 51 252 81 265 66 237 96 247 81 224 107 231
19
245 18 0021 0623 72 To
Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
0011 93 25 10 0615 216 On
11 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1238 1837 0116 0727 1351 1949 0218 0832 1455 2053 0312 0926 1547 2146 0359 1011 1631 2231 0440 1050 1710 2311
113 220 100 214 113 215 101 220 107 216 98 229 98 222 92 239 88 229 86 248 79 236
cm 80 255 72 241 75 260 66
To
26 Fr
1231 1851 0054 0655 1303 1924 0127 0728 1336 1958 0202 0803 1411 2034 0239 0841 1449 2114 0320 0923 1532 2159 0407 1013 1621 2252 0503 1115 1721 2355 0610 1231 1833
264 63 247 71 265 62 247 72 264 63 245 76 260 67 240 82 254 72 234 90 245 79 227 98 235 86 220 105 227 90 218 106 222
90 27 0108 0726 222 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1349 1951 0220 0838 1500 2104 0325 0939 1600 2206 0421 1031 1654 2300 0512 1120 1743 2349
99 225 84 234 84 236 73 251 65 250 61 269 46 264 50 284 31 275
Tid 0559 1 1206 To 1830
cm 43 294 22
2 0036 Fr 0644 1250 1916 3 0121 Lø 0727 1334 2001 4 0204 Sø 0810 1418 2046 5 0248 Ma 0854 1502 2131 6 0333 Ti 0941 1549 2219 7 0421 On 1035 1641 2314 8 0518 To 1143 1744
279 41 297 22 276 45 293 29 267 54 281 42 254 66 265 59 239 81 245 77 223 97 224 93 210 109 207
17
9 0020 Fr 0630 1304 1903 10 0133 Lø 0749 1421 2022 11 0240 Sø 0858 1523 2126 12 0336 Ma 0950 1612 2215 13 0421 Ti 1031 1651 2255 14 0458 On 1107 1726 2330 15 0533 To 1139 1759
105 203 114 197 109 203 110 197 106 211 100 204 98 222 89 215 88 234 77 225 78 245 66 235 69 254 57
24
16 Fr
Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
Tid 0002 0605 1210 1830 0033 0636 1242 1901 0105 0708 1314 1934 0139 0742 1349 2008 0214 0818 1426 2046 0253 0859 1507 2128 0337 0946 1554 2218 0428 1045 1652 2321 0533 1202 1806
64°52' N 11°14' E
Mars cm 243 62 261 50 249 57 266 46 252 55 268 45 252 57 266 48 249 61 259 54 243 69 249 63 233 80 236 75 223 90 223 86 214 96 212
April
Tid 1 0501 To 1107 1730 2337 2 0545 Fr 1150 1814
cm 48 274 25 266 38 285 17
Tid 16 0509 Fr 1113 1731 2337 17 0541 Lø 1144 1803
3 0019 Lø 0626 1232 1855 4 0059 Sø 0706 1313 1934 5 0138 Ma 0745 1353 2013 6 0217 Ti 0824 1433 2052 7 0256 On 0905 1514 2132 8 0338 To 0951 1600 2218 9 0425 Fr 1050 1655 2317 0040 92 10 0528 0655 212 Lø 1211 1329 92 1812 1934 212 0203 88 11 0038 0818 222 Sø 0655 1448 78 1339 2056 222 1946 0315 77 12 0202 0925 239 Ma 0820 1551 58 1450 2159 239 2100 0412 62 13 0307 1019 257 Ti 0920 1643 39 1542 2251 255 2151 14 0355 On 1004 1624 2231 0434 15 1040 To 1659 2305
272 33 288 17 271 35 284 24 264 41 273 37 253 53 257 54 239 67 237 72 223 83 216 89 208 98 197 104 195 107 184
251 18 0008 0613 44
112 190 107 183 110 195 98 191 101 207 85 204 88 220 72 218 75 233 59 231
92 11 26 0026 0635 206
Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1217 1834 0040 0646 1250 1907 0114 0720 1326 1942 0150 0758 1405 2021 0229 0839 1447 2104 0313 0928 1536 2155 0404 1030 1637 2301 0510 1150 1755
1320 1928 0154 0802 1437 2050 0305 0911 1538 2149 0400 1004 1628 2237 0446 1049 1712 2318 0527 1131 1752 2357
cm 63 245 47 242 52 256 38
263 32 257 40 267 30 259 39 266 33 256 43 259 41 248 51 247 53 237 63 232 69 223 75 215 83 211 83 203
80 202 88 213 67 214 76 229 50 230 60 247 34 245 46 261 23 257 36 270 18 262
Tid 1 0606 Sø 1210 1829
cm 30 272 19
2 0034 Ma 0643 1249 1905 0110 3 0720 Ti 1327 1941 4 0146 On 0757 1405 2016 5 0223 To 0835 1444 2052 6 0300 Fr 0917 1526 2132 7 0343 Lø 1009 1616 2224 8 0436 Sø 1120 1725 2340 9 0553 Ma 1247 1859
263 30 268 26 258 35 258 38 249 44 244 52 237 57 226 68 223 71 208 84 208 85 191 98 194 96 179 108 184 99 175
Tid Ma
On
12 To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1403 2020 0226 0836 1501 2116 0320 0926 1545 2157 0402 1005 1623 2233 0438 1040 1657 2306 0512 1114 1731 2339
93 183 101 195 81 197 87 208 67 212 73 222 53 226 59 236 40 240 46 249 30 251
1805 23
259 17 0013 0622 28 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
1226 1841 0049 0700 1305 1919 0127 0740 1347 2001 0209 0826 1434 2047 0256 0920 1527 2142 0350 1025 1631 2252 0457 1145 1751
263 21 262 26 262 24 260 29 255 34 252 37 242 49 239 49 226 66 224 61 209 81 211 68 199
88 24 0016 0620 206 Ti
0112 109 25 10 0726 185 Ti
cm
35 16 0546 1149 258
On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1308 1920 0140 0744 1420 2035 0248 0850 1519 2131 0341 0943 1607 2216 0426 1028 1649 2256 0506 1109 1727 2333 0544 1148 1803
66 199 84 211 57 210 73 222 46 223 60 235 36 235 48 245 29 245 38 251 27 251 33 252 28
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
47
72
www.norskfisker.no
RØRVIK 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai
Juni
Tid 0009 0621 1226 1837 0044 0657 1303 1912 0119 0733 1340 1946 0154 0811 1419 2021 0231 0852 1500 2100 0311 0939 1546 2148 0358 1038 1645 2251 0500 1151 1802
cm 253 32 249 33 250 35 241 42 244 42 230 53 234 51 217 65 223 62 204 78 210 74 191 90 198 84 180 100 188 88 176
Tid 16 0600 On 1204 1818
1248 1900 0109 0728 1335 1946 0154 0818 1425 2037 0244 0915 1521 2135 0340 1021 1626 2243 0446 1134 1740 2359 0601 1248 1859
258 23 263 20 251 32 256 26 240 46 244 36 225 61 231 47 211 75 218 54 202 82 211 56 200
9 0012 On 0620 1305 1924 10 0131 To 0737 1408 2027 11 0232 Fr 0835 1458 2115 12 0320 Lø 0921 1541 2155 13 0402 Sø 1002 1620 2232 14 0441 Ma 1042 1658 2309 15 0519 Ti 1122 1737 2347
103 184 86 180 99 189 77 191 88 200 65 206 74 213 52 221 59 228 39 236 45 241 28 249 32 252 21 259
0116 24 0717
81 211 54 206 74 216 50 215 64 222 45 224 55 228 42 233 47 232 41 239 41 233 41 243 39 232 44
1 Ti
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
cm 23 258 19
264 17 0027 0642 19 To
18 Fr
19 Lø
20 Sø
21 Ma
22 Ti
23 On
To
25 Fr
26 Lø
27 Sø
28 Ma
29 Ti
30 On
1355 2009 0222 0823 1453 2105 0318 0918 1541 2151 0404 1005 1624 2232 0446 1047 1702 2310 0525 1127 1739 2346 0602 1205 1814
Tid 0057 0715 1320 1923 0132 0752 1358 1958 0208 0831 1437 2037 0246 0914 1520 2120 0329 1003 1610 2212 0420 1101 1709 2316 0521 1204 1818
cm 239 43 222 55 234 49 214 63 226 57 206 72 217 65 197 81 207 72 189 90 199 78 184 95 193 79 184
8 0028 Fr 0630 1308 1926 9 0136 Lø 0736 1405 2024 10 0234 Sø 0834 1457 2114 11 0324 Ma 0925 1544 2158 0411 12 1013 Ti 1629 2242 13 0456 On 1100 1714 2325 14 0542 To 1147 1800
95 193 75 191 89 198 67 202 78 208 56 217 64 221 44 232 49 235 34 247 34 246 26 258 22 254 23
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
7 To
cm 268 13 253 32 264 17 244 43 255 26 232 56 243 37 219 68 230 47 208 77 218 56 202
22 0043 0643
81 211 61 202 80 208 63 207 74 209 62 215 66 213 60 223 59 216 57 231 53 220 55 236 48 222 54
Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
29 Fr
266 30 15 0009 0629 15 Fr
1235 256 1847 25
Juli Tid 0055 0718 1325 1935 0143 0811 1417 2027 0233 0907 1512 2122 0327 1008 1611 2224 0427 1112 1715 2332 0533 1219 1825
16
Lø
Tid 0113 0734 1339 1939 0147 0810 1416 2015 0223 0849 1454 2054 0302 0930 1536 2138 0346 1017 1625 2230 0436 1111 1721 2332 0535 1211 1826
cm 238 48 219 61 234 52 215 66 228 57 209 73 222 63 203 81 214 69 198 88 207 73 195 92 202 75 196
8 0041 Sø 0641 1314 1933 9 0149 Ma 0749 1416 2034 10 0251 Ti 0852 1513 2129 11 0346 On 0950 1607 2220 0438 12 1044 To 1657 2308 13 0529 Fr 1135 1746 2355 0003 239 14 0618 0624 46 Lø 1225 1227 223 1835 1830 55 0038 240 15 0042 0659 46 Sø 0708 1303 222 1314 1904 57 1923
91 202 72 203 84 207 65 215 72 217 56 230 56 230 45 246 39 244 36 261 24 254 30 271 13 260 28
1323 1933 0151 0751 1422 2034 0252 0851 1514 2125 0343 0943 1600 2210 0428 1029 1641 2250 0509 1110 1719 2328 0547 1150 1755
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
277 9 260 31
243 31 0022 0639 40 To
64°52' N 11°14' E
1243 228 1848 48
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
August Tid 0129 0758 1404 2011 0218 0850 1454 2102 0308 0943 1545 2156 0401 1040 1641 2256 0459 1140 1742
cm 276 11 254 39 269 21 243 51 256 34 230 64 240 50 216 77 223 65 206
86 21 0005 0605 209 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
1244 1851 0117 0716 1347 1959 0226 0825 1446 2100 0324 0925 1538 2150 0413 1014 1623 2233 0455 1057 1702 2311 0533 1135 1739 2346 0607 1211 1813
76 201 90 200 81 202 87 199 82 209 80 202 78 218 71 209 73 228 63 216 67 236 56 223 63 242 51 228 59
245 29 0020 0640 48 Sø
1245 1845 30 0052 Ma 0713 1318 1918 31 0125 0746 Ti 1351 1952
231 58 247 47 231 59 247 48 230 62
Tid 0158 0820 1426 2027 0234 0857 1504 2107 0314 0938 1547 2153 0359 1026 1636 2248 0453 1123 1737 2357 0558 1231 1848
cm 244 52 227 67 239 57 222 74 231 64 216 83 222 72 210 91 213 79 206 95 207 82 207
7 0114 Ti 0715 1344 2002 8 0227 On 0831 1452 2108 9 0331 To 0937 1552 2204 10 0427 Fr 1034 1646 2254 11 0517 Lø 1125 1734 2341 12 0605 Sø 1213 1820
91 207 80 215 80 215 71 231 62 230 59 249 43 247 47 266 25 261 37 280 13 270 32
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
6 Ma
Tid
cm
266 16 0242 0910 41 To
1513 2123 17 0329 Fr 0959 1601 2217 18 0422 Lø 1053 1656 2323 19 0523 Sø 1156 1803
242 64 247 60 226 80 226 79 212 94 207 94 203
101 20 0041 0639 195 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
1308 1921 0159 0801 1418 2033 0304 0909 1517 2130 0355 1000 1605 2214 0437 1042 1645 2252 0513 1118 1720 2326 0545 1151 1752 2357 0617 1222 1823
102 201 100 193 102 207 93 199 96 217 82 209 87 228 72 220 78 239 62 230 70 248 54 239 63 255 49 245 59
288 28 0028 259 13 0027 0652 9 0647 46 Ma
1258 1905 0112 14 0738 Ti 1343 1950 15 0156 On 0824 1428 2035
272 32 288 12 267 38 281 24 256 50
Ti
1253 1854 29 0059 On 0718 1324 1927 30 0132 To 0750 1357 2001 31 0207 0825 Fr 1433 2039
248 57 261 46 249 58 260 49 247 63 254 55 242 70
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
48
www.norskfisker.no
73
RØRVIK 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0246 0904 1514 2123 0330 0949 1601 2217 0423 1046 1700 2328 0531 1200 1815
cm 246 64 234 80 234 76 225 91 221 87 216 98 211 96 212
Tid 16 0345 Sø 1003 1610 2240 17 0442 Ma 1103 1712
5 0054 On 0656 1325 1940 6 0215 To 0822 1441 2053 7 0321 Fr 0931 1543 2151 8 0415 Lø 1025 1634 2240 9 0503 Sø 1112 1720 2325 10 0548 Ma 1156 1803
97 208 96 219 85 218 86 235 66 235 71 255 46 254 56 274 29 269 44 288 18 279 37
20
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
Oktober cm 227 93 221 100 207 109 208
110 18 0000 0600 194 Ti
19 On
To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
1223 1836 0125 0732 1346 2001 0235 0847 1452 2103 0328 0939 1541 2149 0410 1019 1621 2226 0445 1053 1655 2259 0517 1124 1727 2330 0548 1154 1758
119 202 111 192 119 206 103 200 111 217 92 213 99 230 80 227 87 242 68 240 76 253 59 250 67 262 51 259 60
Tid 1 0309 Ma 0923 1535 2158 2 0405 Ti 1024 1635 2314 3 0517 On 1145 1755
cm 242 83 238 90 227 98 226 99 215 108 220
Tid 16 0405 Ti 1012 1624 2313 17 0517 On 1129 1742
4 0044 To 0650 1316 1925 5 0204 Fr 0817 1432 2039 6 0308 Lø 0921 1531 2135 7 0400 Sø 1011 1619 2223 8 0446 Ma 1054 1702 2306 9 0527 Ti 1134 1743 2347 10 0607 On 1213 1822
98 213 108 225 85 225 96 241 68 243 80 260 50 260 65 277 37 274 52 289 30 283 45 294 30 285 44
19
November cm 211 118 216 114 198 129 206
117 18 0039 0650 195 To
Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
1301 1914 0153 0810 1414 2024 0250 0905 1508 2113 0334 0947 1549 2152 0411 1021 1625 2227 0444 1053 1658 2259 0515 1124 1730 2332 0547 1156 1804
130 207 112 203 122 216 101 216 110 228 89 231 97 242 76 245 84 254 65 257 73 265 56 268 64 273 50 276 57
295 26 0001 269 11 0027 291 26 0007 278 11 0008 0631 16 0618 47 0645 37 0621 48 Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1237 1844 0050 0712 1318 1925 0132 0753 1358 2006 0214 0834 1438 2050 0257 0916 1521 2138
281 36 294 21 277 41 285 34 267 52 269 52 253 67 249 73 237 84
On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1224 1829 0033 0649 1256 1902 0106 0721 1330 1937 0143 0757 1406 2016 0223 0837 1447 2101
264 57 273 46 267 56 272 49 265 60 266 56 260 68 256 68 250 78
To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1251 1900 0107 0722 1328 1940 0147 0759 1406 2020 0228 0837 1445 2105 0312 0919 1529 2200
282 48 282 49 273 58 266 66 261 71 248 84 246 87 229 102 231 102
Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1229 1839 0043 0656 1305 1917 0123 0735 1344 2000 0207 0818 1428 2049 0257 0908 1518 2150 0356 1012 1621 2307
64°52' N 11°14' E
280 55 278 51 279 57 273 59 273 64 263 72 263 74 248 88 250 85 233 104 237 93
Desember
Tid 1 0512 To 1135 1740
cm 222 114 230
Tid 16 0550 Fr 1157 1806
2 0032 Fr 0641 1302 1906 3 0148 Lø 0802 1416 2018 4 0250 Sø 0903 1513 2115 5 0341 Ma 0951 1601 2203 6 0425 Ti 1033 1643 2246 7 0505 On 1112 1723 2327 8 0543 To 1149 1802
93 221 112 233 84 231 102 245 71 245 88 259 60 260 74 271 51 271 63 279 47 279 56 282 49 282 54
115 17 0054 0712 204
9 0006 Fr 0619 1226 1840 10 0045 Lø 0655 1302 1918 11 0124 Sø 0730 1339 1957 12 0204 Ma 0806 1416 2039 13 0246 Ti 0846 1457 2127 14 0334 On 0932 1545 2226 15 0433 To 1034 1646 2340
279 54 281 57 271 64 275 64 260 76 265 74 246 89 253 86 231 103 240 99 217 117 226 110 206 128 215 116
24
Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Lø
1318 1924 0157 0817 1420 2023 0248 0905 1509 2109 0329 0944 1550 2149 0407 1019 1627 2227 0443 1054 1703 2305 0519 1129 1741 2344 0557 1206 1821
cm 201 133 210
129 214 107 215 119 224 97 228 107 235 85 243 93 248 73 257 80 260 63 270 68 270 55 280 58 277 52 286 53
279 25 0025 0637 54 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1246 1904 0109 0720 1329 1951 0157 0807 1415 2044 0250 0900 1508 2145 0350 1003 1609 2256 0500 1117 1720
287 52 276 61 284 55 267 72 275 63 255 86 263 73 241 100 250 82 230 109 241
Tid 0011 0619 1237 1838 0123 0735 1350 1951 0225 0838 1451 2051 0318 0929 1542 2142 0403 1012 1627 2227 0444 1052 1708 2309 0522 1130 1747 2349 0558 1206 1824
cm 85 226 111 239 83 231 105 243 78 240 95 249 73 251 85 256 69 260 75 261 66 268 68 263 66 273 64 262 68 274 64
9 0028 Sø 0634 1242 1902 10 0106 Ma 0709 1318 1939 11 0145 Ti 0744 1354 2018 12 0224 On 0821 1432 2059 13 0305 To 0902 1513 2146 14 0352 Fr 0950 1601 2240 0448 15 1050 Lø 1658 2343
259 73 272 67 253 80 266 73 245 88 258 81 235 97 248 90 225 107 237 99 216 117 227 106 209 125 219 109
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
7 Fr
8 Lø
Tid
cm
207 16 0556 1203 128 Sø
1806 215
108 17 0049 0708 211 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
1316 1916 0149 0810 1419 2016 0242 0900 1510 2108 0329 0944 1556 2156 0412 1026 1640 2241 0455 1107 1723 2327 0539 1149 1808
124 218 102 220 114 226 92 234 101 237 81 249 86 249 70 263 71 262 61 277 57 271 54 287 47
277 24 0013 0623 53 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1232 1854 0100 0709 1317 1943 0149 0757 1405 2036 0241 0849 1456 2132 0336 0946 1552 2234 0437 1050 1654 2341 0544 1202 1803
292 41 278 56 292 41 272 63 286 47 263 74 276 57 250 87 263 68 237 99 249 78 228 106 238
85 31 0049 0657 224 Ma
1317 107 1916 232
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
49
74
www.norskfisker.no
TRONDHEIM
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 450
400
350
431
Høyeste observerte vannstand (2.11.1971)
413 403 398
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall
385
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
373
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
357 350
Høyvann med 1 års gjentaksintervall Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
289
Middel spring høyvann (MHWS)
257
Middel høyvann (MHW)
225
Middel nipp høyvann (MHWN)
183 170 165
Normalnull 1954 (NN1954) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
105
Middel nipp lavvann (MLWN)
300
250
200
150
100
50
0
73
Middel lavvann (MLW)
40
Middel spring lavvann (MLWS)
0 -0 -8 -23 -26 -35
Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (28.2.1994) Lavvann med 20 års gjentaksintervall
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 50
www.norskfisker.no
75
TRONDHEIM 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 1 0433 Ma 1045 1702 2309 2 0522 Ti 1133 1753
cm 57 313 49 315 48 327 36
Tid 16 0515 Ti 1125 1744 2346 17 0547 On 1158 1816
3 0000 On 0610 1221 1842 4 0050 To 0657 1308 1933 5 0139 Fr 0744 1355 2024 6 0228 Lø 0832 1443 2119 7 0316 Sø 0924 1532 2217 8 0406 Ma 1024 1624 2318 9 0500 Ti 1134 1722
324 45 336 30 325 49 337 31 319 58 330 40 307 71 317 55 290 87 299 72 271 103 279 88 254 114 260
277 18 0022 0618 73 To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
0021 99 25 10 0601 241 On
11 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1248 1828 0123 0711 1357 1941 0222 0821 1458 2047 0315 0920 1549 2143 0401 1008 1633 2229 0440 1048 1710 2309
119 246 106 237 117 240 106 242 110 242 102 252 100 249 96 264 90 258 88 275 81 266
To
26 Fr
1231 1847 0056 0649 1304 1919 0130 0721 1338 1953 0205 0754 1414 2028 0242 0830 1452 2107 0322 0911 1534 2152 0407 1003 1623 2250 0500 1114 1720 2359 0603 1236 1829
cm 81 283 73 273 76 290 67
294 64 279 72 295 64 279 74 294 67 277 78 290 72 272 86 283 79 265 95 274 87 256 105 263 95 248 112 253 99 243 112 248
0112 97 27 0717 246 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1352 1947 0222 0831 1500 2100 0326 0936 1600 2204 0422 1031 1654 2300 0514 1121 1745 2351
103 252 89 259 86 266 76 279 65 284 62 301 45 302 50 319 29 315
Tid 1 0600 To 1209 1832
cm 42 332 21
2 0039 Fr 0644 1254 1918 3 0124 Lø 0726 1339 2003 4 0208 Sø 0807 1422 2047 5 0250 Ma 0849 1506 2133 6 0333 Ti 0934 1551 2222 7 0418 On 1031 1640 2320 8 0510 To 1148 1737
321 41 337 21 318 46 333 30 308 57 320 46 293 71 301 65 274 88 278 85 255 105 255 102 237 117 234
17
9 0027 Fr 0613 1311 1849 10 0138 Lø 0734 1424 2013 11 0242 Sø 0851 1523 2121 12 0335 Ma 0947 1610 2212 13 0419 Ti 1029 1649 2253 14 0456 On 1106 1724 2329 15 0529 To 1139 1756
113 225 120 221 116 223 116 220 112 232 105 229 103 245 92 241 91 259 79 254 80 272 68 266 70 283 58
24
16 Fr
Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
Tid 0003 0601 1211 1827 0035 0632 1244 1858 0109 0703 1317 1930 0143 0734 1353 2002 0218 0807 1430 2036 0257 0844 1511 2116 0339 0930 1557 2208 0427 1038 1651 2323 0528 1210 1800
63°26' N 10°24' E
Mars cm 276 62 292 51 283 58 299 48 287 56 301 49 287 59 299 53 283 65 292 61 276 75 281 72 265 87 267 85 252 99 252 96 241 104 240
April
Tid 1 0503 To 1109 1732 2338 2 0547 Fr 1154 1816
cm 48 310 23 307 37 324 15
Tid 16 0504 Fr 1113 1729 2337 17 0537 Lø 1146 1801
3 0022 Lø 0627 1237 1857 4 0103 Sø 0704 1318 1935 5 0143 Ma 0740 1358 2011 6 0221 Ti 0815 1438 2047 7 0259 On 0852 1518 2123 8 0339 To 0937 1601 2209 9 0423 Fr 1043 1651 2316 0049 100 10 0517 0645 237 Lø 1214 1336 97 1757 1926 238 0209 93 11 0041 0810 246 Sø 0634 1449 80 1339 2050 251 1929 0317 79 12 0200 0922 266 Ma 0810 1551 58 1445 2157 271 2054 0414 63 13 0302 1020 290 Ti 0917 1644 38 1537 2251 291 2148 14 0350 On 1003 1619 2229 15 0429 To 1039 1655 2304
314 33 330 17 313 36 325 27 305 44 313 42 291 57 294 61 274 73 271 80 255 91 247 99 236 107 225 114 219 116 208
287 18 0010 0609 44
120 210 114 204 117 214 104 213 106 228 90 229 92 245 75 246 77 261 61 262
100 11 26 0040 0624 230
Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1219 1832 0043 0641 1254 1904 0118 0714 1330 1936 0154 0748 1409 2011 0233 0826 1451 2051 0315 0915 1539 2145 0404 1029 1635 2307 0505 1204 1746
1328 1916 0200 0755 1438 2042 0306 0909 1538 2146 0401 1004 1629 2236 0448 1052 1714 2320 0529 1134 1755
cm 63 277 49 276 52 289 40
299 34 293 41 304 34 295 42 303 39 292 48 296 48 283 58 283 62 270 72 266 79 254 85 247 94 239 91 232
84 229 93 238 69 242 78 258 50 263 61 280 34 282 46 299 23 296 35 310 18
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
9 Ma
Tid 0000 0607 1215 1831 0038 0641 1254 1905 0115 0714 1332 1936 0151 0747 1410 2006 0227 0822 1448 2039 0304 0903 1529 2119 0344 0959 1615 2217 0431 1119 1713 2341 0536 1245 1836
cm 303 30 314 21 304 31 309 30 297 38 298 43 286 48 281 58 271 62 261 75 254 78 240 92 236 94 220 107 219 105 204 117 206 107 197
Tid Ma
On
12 To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1355 2010 0217 0831 1452 2111 0311 0923 1538 2155 0355 1004 1618 2231 0433 1040 1654 2306 0509 1116 1729 2341
100 204 106 216 87 221 92 233 72 240 75 251 57 258 60 269 43 274 46 284 32 288
1803 26
297 17 0016 0619 30 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
1230 1838 0053 0655 1309 1914 0132 0734 1352 1954 0213 0819 1437 2040 0258 0917 1528 2140 0350 1034 1627 2304 0452 1159 1739
302 25 300 29 302 30 297 34 295 41 288 44 281 58 274 58 263 76 257 70 243 91 240 74 229
95 24 0031 0610 232 Ti
116 25 10 0107 0709 204 Ti
cm
36 16 0544 1152 296
On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1316 1906 0146 0737 1422 2026 0250 0848 1519 2126 0343 0943 1609 2214 0429 1030 1652 2256 0509 1112 1730 2335 0546 1152 1805
69 226 88 237 59 238 75 252 47 255 61 269 37 270 48 283 31 282 39 291 29 289 34 293 32
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
51
76
www.norskfisker.no
TRONDHEIM 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai
Juni
Tid 0013 0620 1230 1836 0048 0653 1308 1906 0123 0725 1345 1936 0158 0800 1422 2009 0234 0840 1502 2048 0312 0931 1546 2140 0357 1036 1638 2251 0452 1151 1745
cm 291 34 289 38 287 38 280 47 279 46 267 58 267 57 252 71 253 69 236 85 239 82 220 98 224 92 208 108 212 96 200
Tid 16 0557 On 1207 1816
9 0012 On 0606 1300 1907 10 0124 To 0728 1359 2018 0223 11 0831 Fr 1450 2110 12 0313 Lø 0920 1535 2152 13 0357 Sø 1003 1616 2231 14 0438 Ma 1043 1656 2310 15 0517 Ti 1125 1736 2350
111 206 93 203 104 211 83 216 92 225 71 233 77 243 57 252 61 261 43 270 46 278 32 286 34 291 24 296
24
1 Ti
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
cm 25 299 23
302 17 0030 0640 22 To
18 Fr
19 Lø
20 Sø
21 Ma
22 Ti
1252 1858 0113 0726 1338 1944 0158 0818 1428 2035 0247 0920 1521 2139 0340 1032 1620 2255 0441 1147 1727
300 28 301 24 293 39 293 32 281 54 280 43 264 70 265 54 247 83 250 59 233
88 23 0013 0553 240 On
To
25 Fr
26 Lø
27 Sø
28 Ma
29 Ti
30 On
1256 1843 0124 0710 1358 1957 0226 0820 1454 2058 0320 0917 1544 2148 0407 1005 1628 2231 0449 1049 1706 2311 0527 1130 1741 2349 0602 1209 1812
60 229 85 239 57 234 76 246 53 245 66 255 49 257 56 264 46 267 48 269 45 275 44 271 45 278 42 270 48
Tid 0100 0709 1324 1914 0134 0744 1401 1948 0210 0822 1439 2026 0247 0907 1521 2112 0329 1000 1607 2209 0418 1102 1701 2318 0516 1206 1806
cm 273 47 258 60 266 54 248 68 256 62 238 78 246 72 228 88 235 80 218 97 225 86 212 102 218 86 210
8 0029 Fr 0624 1305 1915 9 0133 Lø 0733 1400 2018 10 0229 Sø 0832 1452 2110 11 0320 Ma 0924 1540 2157 12 0408 Ti 1013 1627 2242 13 0454 On 1101 1713 2326 14 0541 To 1149 1759
101 217 81 216 93 224 73 230 81 238 61 247 67 254 49 265 51 271 38 282 36 286 29 295 24 296 26
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
7 To
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
29 Fr
304 30 15 0012 0629 17 Fr
1238 299 1846 28
Juli Tid 0058 0719 1328 1935 0146 0813 1419 2028 0236 0912 1511 2126 0328 1017 1606 2233 0425 1123 1705 2344 0527 1228 1810
cm 306 16 297 36 303 21 287 48 293 30 273 63 280 42 257 75 264 53 242 84 250 61 232
Tid 0114 0728 1341 1930 0149 0803 1418 2005 0225 0842 1456 2045 0304 0925 1537 2131 0347 1016 1623 2228 0436 1113 1716 2335 0533 1214 1818
cm 270 52 254 64 265 56 248 71 259 63 242 79 252 71 235 87 243 78 229 95 235 82 224 99 229 83 224
8 0044 Sø 0638 1314 1925 9 0149 Ma 0747 1414 2029 10 0248 Ti 0851 1511 2126 11 0344 On 0949 1606 2219 0437 12 1044 To 1657 2309 13 0528 Fr 1137 1747 2357 0005 272 14 0618 0621 49 Lø 1227 1229 259 1835 1825 58 0040 272 15 0045 0654 49 Sø 0709 1305 257 1317 1857 60 1923
97 229 79 230 89 236 71 243 75 249 60 261 58 266 49 280 40 283 38 297 24 297 31 310 13 305 29
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
86 22 0053 0636 240 Fr
Lø
1329 1919 0157 0745 1426 2024 0255 0848 1518 2119 0347 0941 1604 2207 0432 1028 1644 2249 0512 1111 1720 2328 0548 1151 1753
7 Lø
66 230 83 238 68 235 77 240 67 245 69 246 64 255 61 251 61 263 55 256 59 269 51 258 57
317 9 306 33
277 31 0025 0636 43 To
63°26' N 10°24' E
1246 265 1843 53
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
August Tid 0133 0800 1405 2011 0221 0853 1454 2102 0310 0949 1543 2159 0400 1048 1634 2304 0455 1150 1730
cm 317 13 299 43 310 24 287 56 296 40 270 71 277 57 253 85 257 72 238
93 21 0015 0556 239 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
1252 1835 0125 0706 1353 1945 0230 0817 1450 2051 0326 0920 1541 2146 0414 1012 1624 2231 0455 1056 1702 2311 0531 1135 1736 2347 0604 1212 1807
83 228 95 229 88 228 91 227 88 235 84 232 83 246 74 240 77 257 65 249 70 266 58 257 65 274 52 263 61
278 29 0021 0636 49 Sø
1246 1838 30 0053 Ma 0707 1320 1910 31 0127 0739 Ti 1354 1942
266 60 280 49 267 61 280 52 266 64
Tid 0201 0813 1429 2017 0237 0849 1507 2056 0317 0931 1548 2143 0401 1021 1635 2245 0453 1124 1731
cm 277 57 262 71 271 64 256 80 262 73 248 90 252 82 241 99 242 89 234
6 0002 Ma 0556 1235 1839 0119 7 0710 Ti 1346 1954 8 0228 On 0827 1453 2103 9 0329 To 0935 1552 2202 10 0425 Fr 1033 1645 2255 11 0517 Lø 1126 1734 2343 12 0605 Sø 1215 1820
102 235 91 234 97 235 86 242 83 246 76 259 63 264 62 281 42 285 47 303 23 303 36 320 11 314 31
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
Tid
cm
307 16 0245 0912 46 To
1513 2119 17 0331 Fr 1002 1558 2216 18 0420 Lø 1059 1648 2329 19 0515 Sø 1205 1747
282 71 285 68 263 88 260 88 244 102 237 103 230
108 20 0049 0624 221 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
1315 1902 0202 0747 1421 2023 0303 0902 1517 2126 0353 0957 1603 2212 0434 1040 1641 2251 0509 1117 1715 2325 0541 1151 1746 2358 0612 1223 1817
110 224 106 217 108 229 97 224 101 242 86 237 91 256 74 251 80 269 64 264 71 280 55 273 64 288 50 281 59
330 28 0029 294 13 0030 0652 7 0642 47 Ma
1301 1904 0116 14 0739 Ti 1346 1947 15 0200 On 0825 1430 2031
318 33 331 13 312 41 323 27 300 54
Ti
1255 1847 29 0102 On 0712 1327 1918 30 0135 To 0742 1401 1950 0211 31 0814 Fr 1437 2025
285 58 296 48 286 60 295 53 283 66 289 61 277 75
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
52
www.norskfisker.no
77
TRONDHEIM 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0250 0850 1516 2107 0333 0935 1601 2206 0423 1041 1656 2335 0526 1209 1805
cm 279 72 268 87 266 85 256 100 252 98 245 107 240 105 239
Tid 16 0345 Sø 0955 1607 2236 17 0436 Ma 1102 1700
5 0102 On 0647 1332 1930 6 0216 To 0814 1443 2048 0319 7 0926 Fr 1542 2149 8 0413 Lø 1023 1633 2240 9 0503 Sø 1112 1719 2327 10 0548 Ma 1157 1802
102 236 102 244 87 246 89 262 66 267 72 287 44 291 55 311 26 311 42 329 15 323 35
20
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
Oktober cm 261 102 252 109 237 119 234
119 18 0006 0541 219 Ti
19 On
To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
1228 1814 0127 0712 1345 1948 0232 0839 1447 2100 0323 0935 1535 2147 0404 1016 1615 2225 0440 1051 1649 2258 0512 1123 1721 2330 0543 1155 1752
128 224 117 213 126 226 108 223 116 239 96 239 103 256 83 256 89 271 70 272 77 285 60 285 67 297 52 295 60
Tid 1 0312 Ma 0905 1536 2149 2 0404 Ti 1017 1632 2325 3 0510 On 1158 1744
cm 276 92 270 100 259 109 255 108 244 117 246
Tid 16 0401 Ti 0958 1618 2313 17 0501 On 1127 1723
4 0054 To 0635 1324 1914 5 0206 Fr 0806 1433 2034 6 0306 Lø 0915 1530 2134 7 0358 Sø 1008 1618 2223 8 0445 Ma 1054 1702 2308 9 0528 Ti 1136 1742 2350 10 0607 On 1216 1820
102 239 112 249 87 251 98 268 67 273 80 292 48 296 63 314 35 314 50 329 28 324 43 336 29 327 43
19
November cm 240 126 242 123 223 138 228
124 18 0039 0625 216 To
Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
1257 1856 0147 0759 1405 2018 0241 0900 1458 2110 0326 0943 1541 2150 0404 1018 1618 2225 0438 1051 1652 2259 0511 1124 1726 2333 0543 1157 1759
137 226 117 223 128 236 105 240 114 253 92 258 99 269 78 275 85 285 66 290 72 299 57 303 63 310 51 312 57
338 26 0002 305 11 0031 333 26 0009 316 11 0012 0631 14 0613 48 0643 38 0615 50 Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1240 1842 0054 0712 1321 1921 0136 0751 1401 1959 0218 0829 1441 2039 0300 0908 1522 2127
326 36 338 22 321 43 328 38 309 56 310 58 291 73 286 81 272 92
On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1226 1823 0035 0643 1259 1854 0110 0713 1333 1926 0147 0744 1410 2001 0227 0820 1450 2045
301 56 309 48 304 57 309 53 302 63 302 62 295 73 291 75 284 86
To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1254 1855 0111 0717 1332 1931 0151 0749 1410 2007 0231 0822 1448 2050 0314 0902 1529 2148
322 49 322 53 312 61 305 70 296 76 284 90 278 94 261 109 260 111
Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1232 1833 0046 0649 1309 1909 0126 0724 1348 1949 0210 0804 1431 2040 0259 0856 1520 2152 0354 1014 1618 2321
63°26' N 10°24' E
316 56 316 54 315 60 310 64 308 69 299 79 296 81 283 97 281 94 266 114 266 100
Desember
Tid 1 0502 To 1149 1730
cm 251 121 256
Tid 16 0531 Fr 1152 1750
2 0042 Fr 0625 1311 1856 3 0150 Lø 0750 1417 2014 4 0249 Sø 0856 1513 2113 5 0340 Ma 0948 1601 2203 6 0426 Ti 1032 1645 2247 7 0507 On 1113 1724 2329 8 0544 To 1152 1801
96 247 116 258 84 256 103 273 71 275 87 291 59 293 73 307 50 307 62 318 47 317 55 322 50 320 54
120 17 0049 0653 224
9 0009 Fr 0618 1229 1836 10 0049 Lø 0649 1306 1910 11 0128 Sø 0720 1342 1946 12 0207 Ma 0752 1419 2025 13 0248 Ti 0829 1459 2115 14 0332 On 0917 1543 2220 15 0424 To 1026 1638 2338
319 56 317 58 309 67 309 67 296 79 298 78 279 94 283 92 262 108 267 106 245 123 252 118 231 135 238 123
24
Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Lø
1309 1913 0148 0806 1410 2018 0238 0858 1500 2106 0322 0939 1543 2147 0401 1016 1622 2226 0439 1053 1700 2305 0516 1130 1738 2345 0553 1208 1817
cm 223 139 231
134 234 112 236 123 246 100 253 109 262 87 270 94 278 75 287 80 294 64 302 68 306 57 314 59 315 54 321 54
318 25 0028 0632 56 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1249 1859 0112 0713 1332 1947 0200 0800 1418 2043 0251 0855 1509 2151 0347 1007 1607 2308 0451 1130 1714
322 54 314 64 318 60 305 77 308 70 291 93 295 80 275 108 281 87 261 116 269
Tid 0021 0604 1247 1830 0127 0721 1354 1945 0227 0828 1453 2048 0319 0923 1544 2141 0406 1009 1629 2227 0448 1051 1710 2310 0525 1131 1748 2351 0558 1208 1823
cm 88 254 114 265 84 256 107 270 79 267 96 280 74 280 84 289 70 292 75 296 68 301 68 299 68 306 65 298 71 307 66
9 0031 Sø 0629 1245 1857 10 0109 Ma 0700 1321 1931 11 0147 Ti 0732 1357 2007 12 0226 On 0807 1434 2048 13 0306 To 0848 1514 2138 14 0350 Fr 0940 1559 2238 15 0441 1047 Lø 1654 2343
294 75 303 70 286 82 296 76 276 91 287 85 265 101 275 95 254 112 263 105 243 122 252 113 234 130 242 116
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
7 Fr
8 Lø
Tid
cm
230 16 0543 1202 132 Sø
1800 238
113 17 0046 0654 233 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
1312 1910 0144 0759 1412 2012 0236 0854 1505 2106 0324 0940 1552 2154 0410 1024 1637 2241 0454 1107 1722 2327 0537 1150 1807
127 241 106 243 117 251 96 259 103 265 84 276 87 281 72 294 72 296 62 309 58 308 55 320 48
316 24 0014 0622 54 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1235 1853 0103 0707 1321 1943 0152 0755 1409 2038 0242 0848 1459 2139 0335 0949 1552 2245 0431 1100 1651 2352 0533 1214 1757
327 43 317 58 327 44 312 67 322 50 301 79 311 61 286 93 296 72 271 105 280 82 257 111 267
88 31 0058 0642 250 Ma
1325 110 1909 259
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
53
78
www.norskfisker.no
KRISTIANSUND
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 350
300
336 328 326 322
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (12.1.1993) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall
310
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
297
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
282
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
265
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
221
Middel spring høyvann (MHWS)
198
Middel høyvann (MHW)
174
Middel nipp høyvann (MHWN)
138 136 130
Normalnull 1954 (NN1954) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
250
200
150
100 86
Middel nipp lavvann (MLWN)
62
Middel lavvann (MLW)
39
Middel spring lavvann (MLWS)
50
0
0 -0 -8 -20 -29 -34
Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (18.3.1980)
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 54
www.norskfisker.no
79
KRISTIANSUND 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 1 0405 Ma 1013 1633 2237 2 0454 Ti 1100 1723 2329 3 0542 On 1146 1814
cm 51 237 46 240 46 247 35 244 44 253 29
Tid 16 0446 Ti 1055 1716 2317 17 0519 On 1127 1749 2351 18 0551 To 1158 1821
4 0019 To 0630 1233 1905 5 0109 Fr 0717 1321 1957 6 0200 Lø 0806 1410 2051 0251 7 0857 Sø 1502 2147 8 0345 Ma 0953 1558 2245 9 0444 Ti 1056 1701 2347 10 0549 On 1207 1811
243 47 254 29 237 54 250 35 227 63 241 46 214 75 229 59 201 85 215 72 190 94 202 83 184 99 193
212 19 0024 0623 65 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
89 26 11 0052 0700 183 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1320 1923 0154 0805 1426 2027 0248 0859 1519 2119 0333 0943 1604 2203 0411 1020 1642 2242
98 189 90 188 93 190 87 196 85 194 82 205 77 199 77 213 70 204
Fr
1230 1854 0057 0656 1303 1928 0131 0731 1338 2005 0208 0808 1416 2045 0249 0851 1459 2131 0336 0941 1549 2225 0433 1044 1650 2330 0541 1159 1802
cm 72 219 64 208 68 224 59 211 66 227 56
228 56 212 66 227 57 209 69 224 60 205 73 218 65 199 80 212 71 193 86 204 76 188 92 197 80 186 93 194
cm 42 250 21
Tid 16 0532 Fr 1138 1800
2 0008 Fr 0616 1220 1851 3 0053 Lø 0659 1304 1937 4 0137 Sø 0742 1348 2023 5 0221 Ma 0826 1433 2109 6 0305 Ti 0913 1521 2158 7 0354 On 1007 1614 2252 8 0451 To 1113 1718 2355 9 0601 Fr 1232 1836
237 41 254 21 234 44 251 27 225 51 242 39 214 60 228 53 201 72 212 69 189 84 195 83 179 93 181 92 173 98 173
212 17 0003 0604 52
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1318 1921 0155 0808 1429 2034 0259 0909 1531 2137 0354 1001 1625 2231 0445 1049 1716 2321
87 197 74 199 74 206 65 214 57 218 56 228 41 228 47 242 28 236
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
96 25 10 0106 0720 174 Lø
11 Sø
80 12 27 0042 0657 189 Lø
Mars
Tid 1 0531 To 1135 1804
Lø
Ma
13 Ti
14 On
15 To
1350 1955 0213 0829 1454 2058 0307 0920 1542 2146 0350 1000 1622 2225 0427 1035 1656 2259 0501 1107 1729 2331
95 172 93 181 87 178 86 191 77 186 78 201 67 194 69 210 58 202 62 218 50 208
Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
63°07' N 7°44' E
April
Tid 0434 1 1037 To 1704 2310 2 0517 Fr 1120 1749 2352 3 0558 Lø 1202 1831
cm 45 234 21 226 37 243 15 229 33 247 16
Tid 16 0436 Fr 1041 1701 2306 17 0509 Lø 1112 1733 2337 18 0541 Sø 1144 1805
4 0031 Sø 0637 1242 1911 5 0109 Ma 0716 1322 1950 6 0147 Ti 0755 1403 2029 7 0226 On 0836 1445 2110 8 0308 To 0924 1533 2156 9 0357 Fr 1024 1631 2255 0015 80 10 0501 0626 180 Lø 1141 1300 79 1747 1907 184 0138 77 11 0010 0750 188 Sø 0625 1419 67 1305 2029 193 1917 0249 68 12 0130 0856 203 Ma 0748 1523 50 1418 2132 206 2029 0345 56 13 0234 0950 220 Ti 0848 1617 34 1511 2224 218 2120 14 0323 On 0932 1553 2200 0402 15 1008 To 1628 2234
227 34 243 23 221 39 234 35 212 48 221 49 200 59 204 64 188 72 186 79 176 83 171 90 166 91 160
216 19 0008 0613 36
96 163 91 158 95 168 84 165 87 178 73 176 76 189 62 187 65 200 51 197
80 11 26 0001 0607 174
1209 1832 0034 0636 1241 1904 0107 0709 1315 1938 0141 0745 1352 2016 0220 0825 1433 2058 0303 0912 1521 2150 0356 1013 1620 2255 0503 1131 1737
cm 56 224 45
228 42 214 50 229 42 214 51 227 44 211 55 223 49 205 62 215 57 197 70 204 67 188 78 193 76 181 83 184
Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1217 1837 0041 0647 1252 1912 0116 0724 1330 1951 0155 0806 1413 2034 0239 0856 1504 2127 0332 1000 1607 2235 0440 1122 1729
1251 1905 0128 0735 1410 2025 0238 0842 1512 2124 0333 0935 1603 2211 0419 1020 1647 2252 0500 1101 1728 2329
cm 55 210 41 206 46 219 34 212 40 225 29
228 28 217 35 227 31 214 39 221 37 208 45 212 48 199 55 199 61 187 64 184 73 178 70 174
67 174 77 182 56 184 67 196 41 196 54 211 28 208 42 223 19 216 33 231 16 219
Tid 1 0538 Sø 1140 1805
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
9 Ma
cm 28 233 18
Tid
cm
31 16 0514 1116 220 Ma
1735 2341 0005 219 17 0550 0614 28 Ti 1152 1218 229 1811 1841 24 0040 215 18 0016 0651 32 On 0627 1256 220 1231 1915 35 1849 0115 208 19 0054 0728 39 To 0709 1334 208 1314 1950 47 1931 0151 198 20 0136 0807 49 Fr 0755 1415 193 1402 2027 60 2019 0230 187 21 0223 0851 61 Lø 0851 1459 178 1457 2109 73 2116 0314 175 22 0319 0946 72 Sø 0959 1552 164 1605 2203 84 2227 0411 165 23 0429 1054 80 Ma 1119 1703 153 1728 2315 92 2350 0527 158 24 0553 1214 83 Ti 1241 1830 151 1858
20 216 25 224 19 218 23 223 22 216 26 217 31 210 32 206 43 200 41 192 57 188 50 178 70 178 56 169 76 175 54 169
93 25 0112 73 10 0038 0653 159 0716 180 Ti
On
12 To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1329 1948 0151 0802 1428 2044 0245 0852 1514 2126 0328 0932 1552 2202 0405 1007 1627 2235 0440 1041 1701 2307
78 157 86 167 68 168 75 178 56 180 62 190 45 192 50 202 34 202 40 212 25 211
On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1355 2011 0220 0822 1454 2106 0314 0915 1543 2150 0359 0959 1626 2229 0440 1040 1703 2305 0517 1118 1738 2339
46 177 64 190 36 188 52 201 28 197 42 210 24 204 34 214 22 209 29 215 25 210
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
55
80
www.norskfisker.no
KRISTIANSUND 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 1 0553 Ti 1156 1812
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
9 On
10 To
11 Fr
12 Lø
13 Sø
14 Ma
15 Ti
cm 28 211 30
Tid 16 0528 On 1131 1749 2354 0013 208 17 0611 0629 30 To 1215 1233 204 1832 1844 37 0048 203 18 0036 0706 36 Fr 0658 1310 195 1303 1918 46 1919 0123 196 19 0122 0744 43 Lø 0751 1350 184 1356 1954 56 2011 0200 187 20 0213 0827 52 Sø 0850 1433 172 1455 2034 67 2109 0242 177 21 0311 0916 61 Ma 0957 1523 161 1602 2124 77 2217 0332 168 22 0418 1015 69 Ti 1109 1624 153 1718 2227 84 2332 0436 160 23 0534 1124 72 On 1223 1738 150 1836 2342 87 0552 158 24 0047 1234 71 To 0650 1854 153 1331 1945 0057 83 25 0154 0705 162 Fr 0756 1337 64 1430 1956 162 2040 0158 74 26 0250 0802 171 Lø 0851 1428 54 1519 2043 174 2126 0247 62 27 0338 0849 183 Sø 0937 1511 42 1601 2124 186 2205 0329 50 28 0420 0930 195 Ma 1019 1551 32 1639 2201 198 2242 0409 38 29 0459 1009 206 Ti 1059 1629 23 1713 2237 208 2317 0448 28 30 0536 1049 214 On 1136 1708 18 1747 2315 215 2351 31 0612 To 1214 1820
Juni cm 20 219 16 219 16 219 20 218 17 213 29 213 21 202 41 204 29 189 53 194 37 177 64 185 43 169 70 180 45 168 69 181 43 172 63 185 40 180 55 191 37 187 46 195 35 194 39 197 34 199 35 198 35 202 33 196 38 203 33 192 42
Tid 0025 0648 1251 1854 0100 0726 1330 1929 0137 0806 1410 2008 0216 0850 1455 2053 0301 0940 1547 2146 0354 1037 1647 2249 0455 1139 1754 2358 0602 1241 1858
cm 201 36 187 47 196 41 180 54 190 46 173 61 183 53 166 69 176 59 159 75 169 63 155 80 165 64 156 80 165 61 161
9 0104 Lø 0706 1338 1955 10 0202 Sø 0802 1429 2043 11 0252 Ma 0853 1516 2127 12 0339 Ti 0940 1601 2210 13 0425 On 1028 1646 2253 14 0511 To 1116 1732 2337 15 0600 1205 Fr 1819
74 170 54 170 65 179 45 182 54 190 36 194 41 201 27 206 29 210 22 215 18 216 20 221 12 217 22
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
7 To
8 Fr
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
Juli Tid 0023 0651 1256 1909 0112 0745 1350 2001 0203 0843 1447 2057 0259 0945 1548 2158 0400 1049 1653 2304 0507 1155 1801
cm 223 10 213 28 220 13 205 38 214 19 194 48 205 28 183 58 195 38 173 66 187 45 168
Tid 0041 0707 1310 1908 0116 0743 1347 1945 0152 0822 1427 2024 0232 0905 1510 2109 0316 0952 1559 2202 0407 1046 1656 2303 0507 1146 1759
cm 201 39 185 52 198 43 181 56 194 47 176 62 188 52 171 68 182 57 166 73 177 61 164 77 173 62 165
8 0011 Sø 0612 1249 1905 0118 9 0719 Ma 1350 2005 10 0220 Ti 0822 1446 2059 11 0316 On 0919 1540 2149 0408 12 1013 To 1630 2237 13 0459 Fr 1105 1719 2324 14 0550 Lø 1156 1807
76 173 60 170 70 178 54 180 60 187 46 192 46 198 37 206 32 209 30 218 19 217 26 227 9 221 25
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
68 22 0014 0617 181 Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
29 Fr
1259 1909 0122 0725 1359 2008 0224 0825 1452 2059 0317 0917 1537 2143 0403 1002 1616 2222 0444 1043 1652 2258 0521 1121 1727 2333 0557 1158 1800
50 169 67 179 52 173 62 180 51 180 55 182 50 187 48 185 48 194 43 187 46 198 40 188 46 201 38 188 47
7 Lø
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
August Tid 0059 0733 1337 1944 0148 0826 1428 2035 0239 0921 1521 2129 0333 1018 1616 2228 0433 1117 1717 2335 0539 1220 1824
cm 233 8 213 35 228 15 203 44 218 27 191 55 205 41 180 65 192 54 171 72 180 64 168
75 22 0047 0650 173 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
1323 1933 0156 0800 1422 2033 0257 0859 1513 2122 0346 0948 1556 2204 0428 1030 1634 2241 0505 1107 1708 2315 0539 1141 1741 2348 0612 1215 1813
69 170 72 171 69 176 66 174 66 185 59 179 62 193 52 184 57 200 46 189 53 205 42 193 51 209 39 195 50
202 15 0011 232 30 0020 210 30 0007 0631 38 0641 5 0644 39 Lø
63°07' N 7°44' E
1234 187 1834 49
Sø
1247 219 1855 28
Ma
1248 1846 31 0052 0717 Ti 1321 1920
196 50 210 40 194 53
Tid 0126 0752 1356 1955 0202 0829 1434 2035 0242 0911 1516 2121 0327 0959 1607 2217 0422 1058 1708 2326 0529 1206 1820
cm 208 44 191 57 203 49 186 63 197 55 181 70 190 62 176 76 183 67 173 80 178 69 174
7 0043 Ti 0646 1319 1933 8 0157 On 0802 1427 2038 9 0301 To 0908 1525 2133 10 0357 Fr 1005 1618 2223 11 0449 Lø 1056 1706 2310 12 0538 Sø 1144 1752 2355 13 0626 Ma 1231 1837
77 179 67 181 67 186 60 194 52 198 50 210 35 212 41 225 20 222 33 237 9 228 29 245 6 229 30
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
6 Ma
Tid
cm
228 16 0212 0848 35 To
1446 2055 17 0301 Fr 0938 1534 2149 18 0355 Lø 1032 1629 2254 19 0457 Sø 1133 1735
201 55 212 52 189 68 195 68 178 78 179 80 171
85 20 0009 0613 169 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
28 Ti
1242 1853 0127 0734 1351 2005 0235 0842 1449 2101 0327 0932 1535 2144 0408 1012 1613 2221 0443 1047 1647 2253 0515 1120 1719 2325 0546 1150 1750 2355 0617 1221 1821
87 170 84 167 87 176 78 172 82 186 69 180 74 195 60 188 67 204 52 196 60 212 46 203 55 218 42 208 51 222 39 210 50
245 29 0026 223 14 0041 0713 10 0648 40 Ti
1316 1921 15 0126 On 0801 1400 2007
223 35 239 20 213 44
On
1252 1853 30 0058 To 0720 1325 1927 31 0133 0755 Fr 1400 2005
210 51 222 43 208 54 218 49 204 61
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
56
www.norskfisker.no
81
KRISTIANSUND 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0211 0834 1440 2049 0256 0920 1528 2144 0350 1020 1629 2257 0501 1135 1746
cm 211 56 197 69 201 66 189 77 191 76 182 83 182 83 180
Tid 16 0317 Sø 0941 1541 2213 17 0417 Ma 1040 1645 2329 18 0534 Ti 1154 1807
5 0024 On 0629 1300 1912 6 0145 To 0756 1415 2023 0251 7 0903 Fr 1515 2120 8 0347 Lø 0957 1605 2209 9 0436 Sø 1044 1651 2253 10 0522 Ma 1127 1733 2336 11 0605 Ti 1208 1814
82 180 82 186 72 189 74 200 55 203 62 218 37 218 50 234 23 229 40 247 15 236 35 253 13 236 34
20
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
Tid 1 0234 Ma 0853 1501 2127 2 0332 Ti 0956 1603 2245 3 0450 On 1119 1726
cm 209 73 202 78 196 86 192 85 186 95 188
Tid 16 0339 Ti 0948 1557 2245 17 0452 On 1101 1714
94 19 0052 0703 166
4 0015 To 0625 1249 1856 5 0136 Fr 0751 1404 2009 6 0240 Lø 0854 1502 2105 7 0333 Sø 0943 1550 2152 8 0419 Ma 1026 1633 2235 9 0502 Ti 1106 1713 2316 10 0541 On 1143 1752 2355 0619 11 1220 To 1830
84 185 94 194 73 194 85 208 57 209 72 225 42 222 59 239 32 233 49 250 27 239 42 254 28 240 41 251 35 237 45
19
On
To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
253 27 12 0018 0647 19 On
1248 1855 13 0100 To 0729 1328 1936 14 0143 Fr 0810 1408 2020 15 0228 0853 Lø 1451 2111
232 38 245 31 223 47 232 47 212 59 215 64 199 72
Oktober cm 196 81 187 85 179 95 177 93 168 103 173
To
1313 1929 0204 0817 1419 2031 0258 0908 1508 2116 0340 0948 1547 2153 0415 1021 1622 2226 0446 1052 1653 2257 0517 1122 1724 2327 0547 1152 1755 2358 0618 1222 1828
102 178 88 173 96 187 79 184 86 198 68 195 76 209 59 205 67 218 51 214 59 226 45 220 53 232 42 224 50 235 41 226 50
234 28 0031 0650 44 Fr
1255 1902 29 0107 Lø 0725 1331 1941 30 0147 Sø 0805 1412 2027
224 53 229 51 219 60 221 61 211 69
November cm 182 103 186 98 172 112 179
101 18 0005 0620 169 To
Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
26 Fr
1224 1840 0120 0738 1338 1949 0218 0833 1432 2039 0302 0914 1515 2118 0339 0949 1551 2153 0413 1021 1624 2226 0444 1051 1657 2258 0516 1122 1730 2332 0549 1155 1805
113 180 96 176 107 188 87 187 96 199 77 199 85 210 67 210 74 221 57 220 65 230 50 228 57 237 46 234 52 241 45 237 50
1256 1909 0115 13 0732 Lø 1334 1951 14 0157 Sø 0810 1413 2038 15 0244 Ma 0853 1459 2135
230 52 230 60 220 63 214 75 209 76 197 90 197 88
Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1230 1843 0048 0703 1309 1927 0132 0747 1353 2018 0224 0839 1445 2122 0327 0945 1550 2240
236 52 236 55 232 57 227 66 223 66 214 79 213 75 201 93 203 81
Desember
Tid 1 0447 To 1108 1712
cm 191 101 198
Tid 16 0523 Fr 1124 1736
cm 174 116 184
Tid 1 0556 Lø 1208 1811
cm 195 99 208
2 0004 Fr 0618 1233 1838 3 0121 Lø 0738 1347 1949 4 0224 Sø 0837 1444 2045 5 0316 Ma 0925 1532 2133 6 0400 Ti 1006 1615 2216 7 0440 On 1043 1654 2256 8 0517 To 1119 1732 2335 9 0552 Fr 1154 1810
80 191 100 203 72 199 91 213 61 210 79 226 52 222 67 236 45 230 58 243 43 236 52 244 45 238 50 241 51 237 53
99 17 0022 0641 177
2 0058 Sø 0711 1321 1923 3 0201 Ma 0813 1422 2023 4 0254 Ti 0903 1514 2114 5 0340 On 0945 1559 2159 6 0420 To 1023 1640 2240 7 0457 Fr 1100 1719 2320 8 0531 Lø 1135 1757 2358 9 0605 Sø 1210 1834
73 198 94 212 69 205 85 218 64 214 76 224 62 222 68 227 60 228 62 228 61 232 59 227 64 233 58 223 68 232 61
Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
234 25 10 0014 0627 59 Lø
11 Sø
243 27 0008 240 12 12 0035 0656 46 0624 48 Fr
63°07' N 7°44' E
Ma
13 Ti
14 On
15 To
1230 1848 0053 0701 1306 1928 0133 0737 1344 2012 0217 0817 1426 2102 0307 0905 1516 2201 0409 1008 1620 2311
233 58 224 70 226 66 212 81 217 76 199 92 206 87 188 103 196 95 178 112 188 100
Sø
1241 1850 0125 0744 1344 1949 0216 0832 1434 2036 0259 0911 1516 2116 0336 0947 1553 2153 0412 1021 1630 2231 0449 1056 1708 2310 0526 1133 1748 2351 0606 1212 1832
113 188 93 186 105 196 84 197 94 206 74 209 82 217 65 220 71 227 56 230 61 235 51 238 54 240 48 243 49 242 50 244 48
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1255 1920 0125 0737 1342 2015 0221 0832 1436 2119 0324 0936 1539 2231 0437 1050 1653 2346
241 51 230 67 234 57 219 79 225 65 207 90 216 71 198 98 209 74
cm
Sø
1739 189
94 17 0022 0639 182 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
1243 1846 0121 0739 1345 1945 0213 0829 1437 2036 0300 0913 1523 2123 0343 0954 1608 2209 0426 1034 1652 2254 0509 1116 1737 2341 0554 1159 1825
108 192 89 190 100 198 81 201 89 208 72 213 77 218 63 225 64 228 55 235 53 236 51 243 44 240 50 248 39
217 25 0030 239 10 0036 0638 73 0640 53 Ma
238 11 26 0036 0649 57 Ma
Tid
179 16 0531 1133 111
Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1245 1911 0115 0713 1322 1950 0155 0750 1400 2033 0238 0832 1443 2120 0327 0922 1532 2216 0424 1022 1632 2318
228 66 210 80 222 72 202 88 214 79 194 96 206 87 186 103 198 93 181 109 192 95
Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1245 1915 0120 0729 1333 2010 0214 0821 1426 2108 0311 0918 1523 2211 0413 1022 1627 2317 0521 1133 1737
248 38 234 60 244 43 224 69 237 51 213 80 227 60 202 89 217 69 194 94 208
75 31 0025 0633 191 Ma
1247 95 1850 204
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
57
82
www.norskfisker.no
BERGEN
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 250
200
150
100
50
0
240 239 232 228
Høyeste observerte vannstand (27.2.1990) Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall
220
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
210
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
199
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
180
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
152
Middel spring høyvann (MHWS)
136
Middel høyvann (MHW)
119
Middel nipp høyvann (MHWN)
97 91 88
Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014) Normalnull 1954 (NN1954)
62
Middel nipp lavvann (MLWN)
46
Middel lavvann (MLW)
29
Middel spring lavvann (MLWS)
0 0
Laveste astronomiske tidevann (LAT) Sjøkartnull (CD)
-10
Lavvann med 1 års gjentaksintervall
-20
Lavvann med 5 års gjentaksintervall
-28
Lavvann med 20 års gjentaksintervall
-42
Laveste observerte vannstand (18.3.1980)
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 58
www.norskfisker.no
83
BERGEN 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 1 0340 Ma 1000 1608 2222 2 0428 Ti 1048 1658 2314 3 0516 On 1137 1747
cm 38 161 37 165 33 167 30 168 31 171 26
Tid 16 0421 Ti 1037 1647 2300 17 0455 On 1111 1721 2334 18 0526 To 1144 1753
4 0005 To 0602 1226 1836 5 0057 Fr 0648 1315 1926 6 0148 Lø 0734 1405 2017 0239 7 0822 Sø 1455 2111 8 0331 Ma 0914 1548 2209 9 0424 Ti 1015 1644 2314 10 0523 On 1127 1747
168 33 171 26 164 37 168 30 158 44 162 37 150 53 155 45 142 61 147 53 134 68 139 60 129 72 133
146 19 0008 0558 44 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
63 26 11 0021 0629 127 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1243 1857 0124 0736 1350 2003 0219 0833 1445 2058 0305 0920 1531 2144 0345 1001 1611 2223
72 131 63 129 68 132 61 133 63 135 57 139 57 139 53 145 51 142
Fr
1217 1825 0043 0629 1252 1857 0119 0703 1328 1931 0158 0738 1407 2009 0240 0818 1451 2052 0327 0905 1540 2145 0420 1005 1637 2251 0522 1122 1744
cm 50 149 46 145 47 152 43 146 45 154 41
154 41 146 44 153 42 144 46 151 44 141 50 147 47 137 55 143 51 133 60 139 55 129 65 135 58 127 67 133
cm 29 167 19 163 28 169 18
Tid 16 0507 Fr 1122 1732 2347 17 0538 Lø 1155 1803
3 0040 Lø 0631 1256 1906 4 0126 Sø 0712 1341 1950 0211 5 0753 Ma 1427 2033 6 0256 Ti 0835 1512 2120 7 0342 On 0922 1601 2213 8 0432 To 1024 1656 2320 9 0531 Fr 1147 1804
161 30 167 21 156 35 161 28 149 42 153 38 140 50 143 48 132 59 134 58 124 67 125 64 119 71 119
146 18 0020 0610 33
10 0038 0644
67 117 69 118 65 121 63 122 60 128 56 128 54 135 48 133 48 142 41 139 42 147 36 143
25
Lø
11 Sø
58 12 27 0008 0633 129 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1247 1900 0125 0747 1402 2014 0231 0851 1505 2118 0327 0946 1600 2213 0418 1036 1650 2304
64 134 55 134 55 140 48 143 44 148 40 153 33 156 34 162 24 161
Mars
Tid 1 0505 To 1123 1737 2353 2 0549 Fr 1210 1822
Ma
13 Ti
14 On
15 To
1315 1926 0147 0758 1422 2035 0241 0855 1512 2125 0325 0938 1553 2205 0402 1015 1629 2240 0435 1049 1701 2314
Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
60°24' N 5°19' E
April
Tid 0406 1 1021 To 1637 2251 2 0450 Fr 1107 1721 2336 3 0531 Lø 1150 1801
cm 31 155 18 154 25 161 12 157 22 163 12
4 0018 Sø 0609 1233 1840 5 0100 Ma 0646 1314 1917 6 0140 Ti 0722 1355 1954 7 0220 On 0759 1437 2031 8 0300 To 0839 1520 2114 9 0343 Fr 0929 1609 2210 10 0434 Lø 1044 1711 2336 0106 56 11 0542 0725 126 Sø 1231 1352 50 1838 2004 130 0220 49 12 0108 0836 135 Ma 0710 1457 38 1351 2110 139 2004 0317 40 13 0212 0933 146 Ti 0821 1550 27 1444 2203 148 2059 14 0258 On 0909 1525 2140 0336 15 0947 To 1601 2214
156 22 161 16 152 26 155 23 145 32 147 32 137 40 137 43 129 49 127 53 121 58 117 62 114 65 110 68 109 66 107
19
66 111 60 111 61 117 52 118 53 126 44 126 45 134 36 134
55 12 27 0056 0708 120
1229 1834 0056 0643 1305 1907 0134 0717 1344 1942 0214 0754 1426 2022 0258 0837 1514 2110 0349 0932 1610 2212 0448 1049 1718 2334 0601 1226 1841
cm 38 151 32 145 34 153 29
154 29 146 33 152 30 143 36 148 33 139 41 143 39 134 48 137 46 128 55 131 53 123 60 126 58 122 59 124
16 Fr
17 Lø
18 Sø
Ma
Tid 0410 1021 1633 2247 0443 1055 1705 2321 0515 1129 1736 2355 0548 1205 1809
cm 37 141 28 140 30 147 23 144 25 151 19 147 22 152 17
147 20 0031 0621 22 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1242 1842 0109 0657 1323 1919 0151 0736 1408 1959 0236 0820 1458 2046 0326 0917 1556 2149 0426 1037 1705 2317 0541 1218 1832
1343 1956 0209 0821 1444 2059 0304 0917 1534 2148 0350 1004 1618 2232 0431 1047 1658 2313
151 19 144 25 147 23 140 30 141 31 133 37 133 40 126 45 125 50 120 51 119 57 117 50 117
42 123 47 129 31 133 38 140 21 141 29 148 14 148 22 153 10 150
Tid 1 0509 Sø 1128 1736 2352 2 0546 Ma 1208 1811
cm 18 155 11 150 18 152 14
3 0030 Ti 0620 1247 1844 4 0107 On 0655 1326 1917 5 0144 To 0729 1405 1950 6 0222 Fr 0806 1446 2026 7 0302 Lø 0850 1532 2113 8 0348 Sø 0954 1627 2227 9 0446 Ma 1132 1743
147 20 147 21 141 26 139 29 134 33 130 38 127 41 121 48 119 49 112 57 112 56 105 64 107 60 102
Tid
cm
19 16 0449 1101 148 Ma
1708 2328 17 0524 Ti 1140 1743
12 147 15 150 10
147 18 0006 0601 14 On
1222 1820 0047 0641 1307 1900 0131 0723 1356 1943 0219 0813 1450 2034 0312 0915 1550 2140 0413 1037 1659 2310 0527 1210 1822
149 13 145 16 145 18 140 21 138 27 133 29 130 38 126 37 122 48 119 42 116 54 116 41 115
65 25 0042 10 0013 0606 105 0650
52 118 35 120 45 126 27 128 36 134 20 135 28 140 16 140 22 144 14 143 19 145 14 143
Ti
11 On
To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1304 1916 0130 0731 1403 2020 0221 0828 1447 2104 0302 0910 1524 2141 0339 0948 1559 2216 0414 1024 1633 2251
56 104 60 110 49 112 52 118 40 121 42 127 31 129 33 135 23 137 25 143 16 143
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1325 1940 0151 0801 1423 2039 0243 0856 1511 2127 0328 0942 1554 2209 0408 1024 1632 2248 0446 1105 1708 2325
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
59
84
www.norskfisker.no
BERGEN 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 1 0522 Ti 1143 1742
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
9 On
10 To
11 Fr
12 Lø
13 Sø
14 Ma
15 Ti
cm 18 143 17
Tid 16 0503 On 1119 1721 2344 0002 141 17 0545 0557 19 To 1205 1222 138 1803 1815 22 0037 137 18 0029 0631 23 Fr 0629 1300 132 1255 1847 29 1847 0113 132 19 0116 0706 28 Lø 0717 1338 125 1348 1919 36 1934 0150 126 20 0207 0742 35 Sø 0811 1418 118 1443 1954 44 2029 0228 120 21 0302 0825 42 Ma 0915 1502 112 1543 2038 51 2134 0312 114 22 0402 0919 48 Ti 1030 1553 106 1648 2137 58 2253 0405 109 23 0510 1035 52 On 1149 1655 102 1801 2304 61 0511 106 24 0015 1201 52 To 0625 1812 103 1258 1912 0031 58 25 0122 0628 108 Fr 0733 1309 46 1356 1925 109 2011 0133 51 26 0216 0736 114 Lø 0830 1400 39 1444 2018 117 2100 0221 42 27 0303 0827 122 Sø 0918 1443 30 1528 2102 126 2143 0303 33 28 0346 0911 131 Ma 1002 1523 22 1607 2142 135 2223 0343 24 29 0425 0953 139 Ti 1043 1602 15 1644 2221 141 2300 0422 17 30 0503 1035 145 On 1122 1641 10 1718 2302 146 2337 31 0539 To 1200 1751
Juni cm 12 148 9 147 10 148 11 146 11 144 17 142 16 138 26 136 22 131 36 129 29 124 45 124 34 118 50 120 35 116 49 120 32 118 45 124 29 123 38 128 25 129 32 133 23 134 27 135 22 137 23 136 22 138 21 135 23 138 22 133 26
Tid 0012 0614 1238 1824 0048 0648 1316 1857 0124 0725 1355 1932 0202 0804 1436 2013 0244 0851 1522 2102 0332 0948 1615 2206 0427 1057 1716 2322 0531 1206 1823
cm 136 24 129 30 133 27 125 35 129 32 120 40 124 37 115 46 119 42 111 51 115 46 108 55 112 47 107 56 112 45 110
9 0034 Lø 0639 1307 1926 10 0134 Sø 0740 1359 2020 11 0226 Ma 0834 1448 2108 12 0313 Ti 0924 1534 2154 13 0359 On 1013 1619 2239 14 0446 To 1102 1704 2326 15 0533 Fr 1152 1750
52 115 40 116 45 121 33 124 37 129 25 133 28 137 19 140 19 144 14 146 13 148 12 149 9 149 13
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
7 To
8 Fr
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
22 Fr
Juli Tid 0014 0621 1244 1837 0104 0712 1338 1926 0155 0806 1433 2019 0249 0905 1529 2117 0346 1010 1627 2224 0447 1117 1730 2336 0552 1224 1835
cm 149 8 147 18 147 11 142 25 143 16 136 33 138 23 129 41 132 29 123 47 126 34 119 49 123 37 118
48 23 0046 0659 122 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
29 Fr
30 Lø
60°24' N 5°19' E
1324 1937 0147 0801 1416 2031 0240 0855 1503 2118 0326 0942 1545 2200 0409 1024 1623 2239 0448 1104 1659 2316 0524 1141 1733 2351 0559 1218 1806
37 120 45 124 36 124 40 126 34 129 35 129 32 133 30 131 31 136 27 132 30 138 26 132 30 138 26 131 32
Tid 0026 0633 1254 1838 0101 0707 1331 1912 0138 0743 1410 1949 0218 0823 1453 2031 0302 0908 1539 2121 0351 1003 1632 2223 0446 1106 1732 2335 0549 1214 1837
cm 137 27 129 34 135 30 126 37 132 33 123 41 129 37 120 46 125 41 117 51 121 44 115 54 119 46 115 54 119 44 118
9 0047 Ma 0657 1319 1941 10 0152 Ti 0802 1418 2039 11 0250 On 0902 1512 2132 12 0343 To 0957 1603 2222 13 0434 Fr 1049 1652 2311 14 0523 Lø 1141 1739 2359 15 0612 Sø 1232 1826
50 122 40 124 43 129 34 132 34 136 27 141 24 144 21 148 16 150 18 154 10 153 17 157 7 153 19
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
August Tid 0049 0701 1324 1912 0139 0751 1415 1959 0230 0843 1506 2050 0322 0937 1557 2145 0416 1037 1652 2251 0515 1142 1752
cm 157 9 150 24 153 14 144 31 148 22 136 39 140 31 129 47 132 40 122 53 125 46 118
56 22 0005 0621 120 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
1248 1859 0118 0731 1349 2002 0220 0833 1442 2056 0311 0925 1526 2141 0355 1008 1606 2220 0434 1047 1642 2256 0509 1123 1715 2331 0542 1158 1747
49 118 54 120 49 121 50 122 46 127 44 126 43 133 38 131 39 138 34 134 36 142 30 136 34 144 28 137 33
145 30 0004 0614 28 Ma
1232 1819 31 0038 0645 Ti 1307 1851
137 33 145 29 136 35
Tid 0113 0718 1344 1925 0151 0753 1423 2002 0232 0832 1506 2045 0318 0918 1555 2138 0410 1016 1651 2247 0511 1128 1756
cm 143 31 134 38 140 35 131 43 136 39 127 49 131 44 124 54 127 49 122 58 124 51 121
7 0009 Ti 0624 1246 1909 8 0129 On 0740 1358 2018 9 0236 To 0848 1459 2116 10 0333 Fr 0946 1551 2208 11 0424 Lø 1038 1640 2256 12 0512 Sø 1128 1725 2344 13 0558 Ma 1216 1809
57 124 50 125 51 129 45 133 41 138 37 144 29 147 30 154 18 155 24 162 11 160 21 166 8 161 21
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
6 Ma
Tid
cm
155 16 0205 0811 26 To
1436 2017 0252 0858 1522 2105 0341 0950 1612 2204 0436 1053 1707 2322 0541 1209 1816
144 40 146 37 135 50 136 48 127 58 127 58 121 64 120 63 119
21 0050 0700
64 117 63 121 59 121 59 127 52 127 54 135 45 133 48 142 39 139 42 148 34 143 38 152 31 146 35 154 29 148 34
17 Fr
18 Lø
19 Sø
20 Ma
Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
28 Ti
1323 1931 0202 0814 1422 2034 0255 0909 1508 2121 0338 0951 1547 2200 0415 1028 1622 2235 0448 1102 1654 2307 0519 1134 1725 2340 0549 1206 1756
166 29 0013 155 14 0031 0643 10 0619 29 Ti
1303 1851 0118 15 0727 On 1350 1933
158 25 162 16 152 31
On
1240 1827 30 0047 To 0650 1316 1900 31 0124 0723 Fr 1354 1935
148 35 153 31 146 38 150 34 142 43
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
60
www.norskfisker.no
85
BERGEN 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September
Oktober
Tid 0205 0759 1436 2016 0251 0842 1524 2105 0343 0938 1619 2215 0447 1053 1726 2348 0604 1227 1847
cm 145 40 138 49 140 47 133 56 133 55 128 62 128 61 126 63 127 62 129
Tid 16 0307 Sø 0900 1531 2120 17 0358 Ma 0957 1623 2237 18 0500 Ti 1121 1728
cm 138 58 133 63 128 68 126 71 120 75 121
19 0020 0625
6 0119 To 0730 1348 2003 0228 7 0840 Fr 1449 2103 8 0322 Lø 0936 1540 2154 0411 9 1025 Sø 1625 2240 10 0455 Ma 1111 1707 2325 11 0538 Ti 1155 1748
57 132 56 137 45 142 47 149 32 152 38 160 22 161 30 169 15 166 26 173 13 167 25
21
72 117 75 122 67 122 70 129 59 129 63 137 51 137 55 145 44 145 48 152 38 151 42 158 34 155 38 161 31 158 35 162 30 158 36
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
On
20 To
Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
172 27 12 0009 0618 16 On
1238 1827 13 0052 To 0657 1320 1905 14 0136 Fr 0736 1402 1945 15 0221 0815 Lø 1445 2027
164 28 167 23 158 34 159 34 150 43 149 46 142 53
To
1253 1853 0139 0751 1358 2006 0232 0848 1445 2055 0313 0929 1523 2134 0348 1003 1557 2208 0420 1035 1629 2240 0451 1107 1700 2313 0520 1139 1732 2346 0551 1213 1804
161 28 0022 0623 32 Fr
1249 1837 29 0101 Lø 0656 1328 1914 30 0143 Sø 0733 1411 1955
156 38 158 36 152 43 152 43 147 50
Tid 0232 0817 1500 2047 0328 0913 1557 2202 0434 1035 1707 2342 0556 1218 1832
cm 145 52 140 59 138 63 134 65 132 71 131 66 130 71 134
Tid 16 0323 Ti 0904 1540 2153 17 0422 On 1021 1641 2335 0540 18 1207 To 1801
5 0112 Fr 0723 1339 1949 6 0216 Lø 0831 1436 2048 7 0307 Sø 0923 1524 2137 8 0353 Ma 1008 1607 2221 9 0435 Ti 1050 1647 2304 10 0514 On 1131 1726 2346 0551 11 1210 To 1803
58 136 64 143 47 146 54 154 35 157 44 165 27 165 37 172 22 169 32 174 22 170 31 173 25 167 34
20
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
26 Fr
167 27 12 0027 0627 33 Fr
1250 1839 13 0108 Lø 0702 1329 1916 14 0151 Sø 0737 1409 1956 15 0235 Ma 0815 1452 2044
162 39 159 42 155 47 150 53 147 56 140 64 138 66
November cm 130 74 131 74 123 82 126 76 119 83 125
72 19 0100 0711 123 Fr
Lø
1322 1923 0156 0814 1412 2019 0239 0856 1452 2100 0314 0931 1527 2136 0347 1004 1600 2210 0419 1037 1633 2245 0451 1111 1707 2321 0524 1146 1742 2359 0559 1225 1819
78 129 65 130 71 137 58 139 62 146 50 147 54 154 43 154 47 160 38 160 41 165 34 164 38 167 32 165 37 166 34 163 39
1307 1859 29 0129 Ma 0716 1353 1946 30 0221 0803 Ti 1444 2043 31 0320 On 0903 1543 2201
159 43 157 47 153 50 149 57 147 58 142 68 141 64
Desember
Tid 1 0427 To 1027 1654 2336 2 0547 Fr 1205 1815
cm 136 75 138 64 135 75 139
Tid 16 0447 Fr 1052 1702 2359 17 0606 Lø 1222 1820
3 0057 Lø 0709 1321 1930 4 0158 Sø 0813 1417 2029 5 0248 Ma 0903 1504 2117 6 0332 Ti 0947 1547 2202 7 0412 On 1028 1627 2243 8 0450 To 1107 1705 2324 9 0526 Fr 1145 1742
57 139 68 146 49 148 59 156 41 156 51 163 35 163 44 168 32 167 40 170 33 168 38 168 36 166 40
70 18 0105 0719 128 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
163 25 10 0004 0601 41 Lø
11 Sø
12 Ma
163 13 28 0042 0636 39 Sø
60°24' N 5°19' E
Ti
14 On
15 To
1223 1818 0044 0634 1300 1855 0125 0708 1338 1933 0207 0743 1419 2017 0252 0826 1503 2114 0344 0924 1556 2233
162 44 156 49 156 50 149 57 150 57 141 66 143 65 133 74 136 72 127 81 131 76
Sø
1324 1926 0154 0811 1411 2017 0234 0852 1451 2059 0311 0930 1529 2138 0347 1006 1607 2217 0424 1044 1645 2258 0502 1124 1725 2342 0541 1206 1807
cm 123 85 128 75 123 83 130
77 135 63 136 69 143 56 145 60 151 48 153 52 158 42 160 45 163 37 165 40 167 35 167 37 167 36 167 37
Tid 1 0528 Lø 1136 1751
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
7 Fr
8 Lø
9 Sø
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1251 1852 0119 0707 1340 1943 0214 0757 1433 2043 0312 0857 1532 2155 0417 1012 1638 2316
164 40 160 47 159 46 153 56 153 52 146 65 148 57 140 72 144 58
Tid
cm
124 16 0458 1056 80 Sø
1712 2352 0030 56 17 0606 0642 139 Ma 1214 1251 70 1819 1903 146 0132 52 18 0055 0746 144 Ti 0712 1351 64 1318 2004 151 1923 0224 48 19 0147 0839 150 On 0807 1442 57 1411 2056 156 2018 0310 45 20 0234 0925 155 To 0854 1528 51 1458 2143 159 2107 0351 43 21 0318 1007 159 Fr 0938 1610 47 1543 2226 160 2154 0430 43 22 0401 1046 161 Lø 1022 1649 44 1627 2306 159 2241 0506 44 23 0444 1124 161 Sø 1106 1727 44 1713 2346 156 2329 0540 47 24 0528 1201 159 Ma 1151 1804 46 1759
131 71 126 78 132 66 130 73 137 60 138 65 144 53 146 56 151 46 154 48 158 40 161 40 163 36 165 35 165 35 168 32
152 25 0019 165 10 0025 0613 51 0613 37 Ma
165 11 26 0029 0622 40 Ma
cm 137 73 143
Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1237 1840 0103 0646 1313 1916 0142 0720 1351 1955 0223 0758 1431 2039 0308 0842 1517 2134 0359 0940 1610 2241
156 49 147 56 152 54 141 62 147 59 136 67 141 65 131 73 137 69 126 78 133 72
Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
31 Ma
1239 1847 0110 0700 1329 1939 0204 0749 1421 2034 0259 0842 1516 2136 0356 0944 1615 2243 0458 1055 1719 2353 0604 1211 1828
167 32 162 42 164 36 156 49 160 41 150 57 154 47 143 64 148 53 137 69 143 56 134 70 140
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
61
86
www.norskfisker.no
STAVANGER
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 200
150
189 182 180 176
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyeste observerte vannstand (8.12.1994) Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall
166
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
156
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
145
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
111
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
100
50
0
88
Middel spring høyvann (MHWS)
81 74 74 67 65
Middel høyvann (MHW) Normalnull 2000 (NN2000) Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 1954 (NN1954) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
56
Middel nipp lavvann (MLWN)
49
Middel lavvann (MLW)
42
Middel spring lavvann (MLWS)
20
Laveste astronomiske tidevann (LAT)
4 0 -4
Lavvann med 1 års gjentaksintervall Sjøkartnull (CD) Lavvann med 5 års gjentaksintervall
-10
Lavvann med 20 års gjentaksintervall
-18
Laveste observerte vannstand (20.2.1996)
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 62
www.norskfisker.no
87
STAVANGER 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0320 0936 1548 2200 0409 1025 1636 2249 0455 1112 1722 2337 0539 1159 1808
cm 49 98 48 101 46 102 44 103 44 104 42 103 44 104 41
5 0024 Fr 0623 1245 1852 0111 6 0706 Lø 1331 1937 7 0157 Sø 0748 1417 2024 8 0245 Ma 0831 1505 2116 9 0335 Ti 0918 1557 2223 10 0431 On 1023 1658 2346 11 0537 To 1204 1811
101 46 103 43 98 49 101 47 94 53 97 51 90 57 93 55 86 61 89 59 83 64 86 60 81 64 84
0052 12 0650
59 82 62 84 57 84 59 86 55 88 55 88 52 91 52 90
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
Fr
1314 1923 13 0147 Lø 0753 1411 2022 14 0236 Sø 0846 1501 2112 15 0322 0931 Ma 1546 2155
Februar Tid 0403 1011 1626 2233 0440 1049 1702 2310 0513 1125 1734 2345 0544 1200 1805
cm 50 94 49 92 49 96 47 93 48 97 46 93 47 98 46
20 0021 0615
93 47 97 46 92 48 96 47 90 49 94 48 88 51 92 50 86 54 89 53 83 57 86 55 81 60 84 57 80 60 83
16 Ti
17 On
18 To
19 Fr
Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
26 Fr
27 Lø
1236 1837 0058 0648 1314 1911 0136 0723 1353 1948 0217 0801 1435 2029 0302 0844 1521 2115 0351 0932 1613 2211 0448 1035 1716 2324 0556 1202 1830
28 0053 0711 Sø
1334 1945 29 0207 Ma 0821 1441 2051 30 0306 0919 Ti 1536 2146 31 0356 On 1010 1625 2236
56 82 56 85 53 86 51 89 49 91 45 93 44 96 39 97
Tid 0442 1 1057 To 1710 2322 2 0525 Fr 1142 1753
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
8 To
9 Fr
10 Lø
11 Sø
12 Ma
13 Ti
14 On
15 To
cm 41 100 36 98 39 101 35
Tid 16 0454 Fr 1104 1714 2324 17 0525 Lø 1138 1744 2359 0006 98 18 0556 0607 39 Sø 1214 1226 101 1816 1834 36 0049 96 19 0035 0646 41 Ma 0629 1309 99 1252 1915 39 1850 0132 92 20 0114 0724 44 Ti 0704 1351 95 1331 1954 44 1927 0214 88 21 0154 0801 48 On 0742 1434 90 1413 2034 49 2006 0258 83 22 0237 0835 52 To 0822 1518 85 1458 2115 54 2049 0345 79 23 0325 0907 56 Fr 0907 1608 80 1549 2212 58 2139 0440 76 24 0419 0942 60 Lø 1005 1714 76 1649 2246 0020 59 25 0524 0556 74 Sø 1132 1250 60 1803 1847 75 0126 57 26 0026 0723 76 Ma 0642 1355 57 1321 2006 77 1926 0220 54 27 0153 0828 79 Ti 0801 1447 53 1430 2100 80 2038 0306 51 28 0252 0915 83 On 0903 1532 48 1523 2141 83 2132 0347 48 0954 87 1610 45 2217 86 0422 44 1030 90 1643 41 2250 89
58°58' N 5°44' E
Mars cm 42 93 39 90 40 95 37 91 38 95 36
Tid 0341 0954 1609 2219 0425 1039 1651 2302 0506 1122 1732 2344 0545 1203 1811
cm 41 90 33 91 36 95 29 93 33 97 28 94 32 97 29
5 0024 Ma 0623 1243 1848 6 0104 Ti 0658 1323 1923 7 0143 On 0731 1402 1955 0222 8 0759 To 1440 2023 9 0300 Fr 0826 1520 2048 10 0341 Lø 0856 1605 2121 54 11 0433 75 Sø 0941 52 1733 77 51 12 0105 79 Ma 0630 46 1339 82 1952 46 13 0200 85 Ti 0806 39 1429 87 2045 14 0246 On 0854 1510 2121 0324 15 0931 To 1545 2153
91 38 95 37 90 40 93 38 87 42 90 41 84 46 86 45 80 49 82 50 77 53 78 53 75 55 76
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
April Tid 0358 1004 1616 2225 0429 1038 1647 2258 0500 1113 1718 2333 0533 1150 1752
cm 40 85 35 84 36 89 32 88 33 91 29 90 31 93 28
92 33 95 33 89 36 91 37 85 40 86 42 80 44 80 47 76 48 75 51 72 52 70 54 69 55 67
0011 20 0607
90 30 93 28 88 31 91 31 85 34 87 35 81 38 82 40 77 43 77 46 73 47 73 50 71 49 70
56 68 53 68 53 71 49 72 48 76 44 76 44 81 40 80
0011 27 0619
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1228 1827 0050 0644 1309 1904 0131 0722 1351 1943 0215 0802 1438 2026 0302 0848 1530 2114 0356 0946 1631 2220 0500 1123 1745
1310 1910 0136 0741 1413 2021 0232 0844 1502 2113 0320 0933 1547 2157 0403 1016 1628 2239
52 70 46 71 48 74 40 76 42 80 34 81 37 86 28 85 31 90 25 88
Tid 1 0443 Sø 1058 1707 2319 2 0522 Ma 1138 1745 2358 3 0558 Ti 1217 1820
cm 28 92 24 89 27 92 25 88 28 89 28
4 0036 On 0632 1255 1852 0113 5 0703 To 1331 1921 6 0149 Fr 0730 1407 1945 7 0223 Lø 0757 1442 2011 8 0258 Sø 0830 1520 2046 9 0338 Ma 0915 1611 2135 10 0436 Ti 1313 1919
85 30 85 33 82 34 80 37 78 38 75 41 74 42 70 45 70 45 66 48 68 49 63 52 65 49 62
19 0027 0624
11 0132 0717
51 66 45 66 47 70 41 71 42 75 36 76 37 80 31 81 32 85 27 85
0110 26 0716
On
12 To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1400 2016 0216 0818 1438 2050 0252 0856 1511 2121 0326 0931 1543 2154 0358 1007 1616 2229
Tid
16 0432 1045 Ma
1651 2307 17 0508 Ti 1124 1727 2346 18 0545 On 1205 1805
To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1248 1843 0110 0704 1333 1924 0155 0747 1421 2007 0244 0836 1515 2057 0339 0940 1616 2205 0443 1121 1728 2352 0558 1249 1847
1347 1955 0206 0818 1436 2047 0254 0907 1521 2132 0338 0951 1602 2213 0419 1033 1642 2253
cm 28 88 24 87 26 90 23 88 25 90 23 86 26 87 27 83 29 83 31 80 33 78 37 75 38 73 43 72 42 69 48 69 43 67 49 69 40 68 45 72 36 72 40 76 31 76 35 81 27 81 30 85 24 84 27 87 23 85
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
63
88
www.norskfisker.no
STAVANGER 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai
Juni
Tid 1 0458 Ti 1113 1719 2332 2 0534 On 1151 1754
cm 26 86 25 85 26 84 27
Tid 16 0444 On 1100 1704 2323 17 0525 To 1144 1745
cm 25 87 22 86 23 87 23
3 0009 To 0608 1229 1825 0046 4 0639 Fr 1305 1853 5 0121 Lø 0708 1341 1918 6 0156 Sø 0737 1417 1948 7 0233 Ma 0813 1458 2025 8 0314 Ti 0859 1546 2114 9 0405 On 1000 1653
83 28 80 31 80 31 76 35 77 35 72 38 74 38 68 41 71 41 65 44 68 44 62 47 66 46 61
18 0007 0607
85 24 85 26 83 27 81 31 80 30 77 36 77 35 72 41 73 38 69 45 71 40 67 46 70 38 67
10 0042 0520
51 65 44 62 47 67 40 67 42 71 35 72 37 76 30 78 32 81 26 82 28 85 23 85
25 0037 0644
To
11 Fr
12 Lø
13 Sø
14 Ma
15 Ti
1316 1852 0131 0706 1354 1958 0210 0808 1430 2040 0247 0853 1506 2120 0325 0936 1544 2200 0404 1018 1624 2241
Fr
19 Lø
20 Sø
21 Ma
22 Ti
23 On
24 To
Fr
26 Lø
27 Sø
28 Ma
29 Ti
30 On
31 To
1230 1826 0052 0651 1318 1909 0139 0737 1408 1955 0230 0830 1502 2046 0324 0935 1600 2151 0424 1100 1706 2319 0532 1218 1817
1317 1923 0136 0748 1408 2018 0227 0840 1454 2105 0313 0926 1537 2148 0356 1009 1618 2229 0437 1050 1656 2308 0515 1129 1732 2346
44 71 35 70 40 74 32 74 36 78 29 78 32 81 27 81 29 82 27 82 28 82 28 83 28 80 29 82
Juli
Tid 1 0550 Fr 1207 1804
cm 30 78 32
Tid 16 0556 Lø 1216 1813
cm 25 85 28
2 0023 Lø 0623 1244 1833 3 0100 Sø 0653 1321 1901 4 0136 Ma 0725 1359 1934 5 0215 Ti 0802 1440 2012 6 0257 On 0847 1526 2059 0344 7 0940 To 1620 2157 8 0441 Fr 1049 1728 2314 9 0554 Lø 1231 1848
80 32 75 35 78 34 72 37 76 37 69 40 74 39 67 42 71 41 65 45 70 43 64 47 68 43 64 47 68 41 67
17 0037 0642
86 26 83 32 84 29 79 36 81 33 75 40 78 37 72 44 75 40 69 46 73 40 68 46 72 39 70
10 0103 0711
45 71 38 71 40 75 33 76 35 80 29 81 31 84 27 84 27 86 25 86 25 87 26 87
25
Sø
11 Ma
12 Ti
13 On
14 To
15 Fr
1338 1953 0204 0813 1428 2045 0253 0905 1515 2132 0340 0953 1600 2218 0425 1040 1645 2304 0510 1128 1729 2350
Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
22 Fr
23 Lø
1304 1858 0125 0729 1354 1943 0214 0820 1445 2031 0305 0916 1538 2126 0400 1025 1636 2236 0501 1141 1741 2358 0609 1245 1847
24 0104 0716 Sø
Ma
26 Ti
27 On
28 To
29 Fr
30 Lø
58°58' N 5°44' E
1339 1947 0200 0813 1429 2039 0251 0903 1515 2125 0337 0949 1558 2208 0421 1031 1639 2249 0501 1111 1715 2328 0537 1150 1748
44 73 38 73 41 76 36 76 38 78 34 79 35 79 33 82 33 80 33 83 32 80 34 83 33 79 35
Tid 0005 0610 1227 1819 0042 0642 1303 1849 0118 0714 1341 1923 0157 0749 1421 2000 0237 0830 1504 2043 0321 0916 1551 2132 0411 1011 1648 2232 0511 1120 1755 2352 0623 1242 1907
cm 83 33 78 36 82 35 76 37 81 36 75 39 79 38 73 41 78 40 72 44 76 42 71 46 74 43 70 48 73 44 70 48 73 43 72
10 0120 0736
45 76 40 76 41 80 37 81 36 84 34 86 31 87 31 89 28 89 30 91 26 89 31
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
9 Ma
Ti
11 On
12 To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1353 2012 0226 0838 1451 2108 0321 0934 1543 2200 0412 1025 1631 2248 0500 1114 1717 2336 0545 1202 1802
August Tid 0022 0630 1248 1845 0108 0715 1335 1927 0154 0800 1421 2010 0241 0848 1510 2054 0331 0942 1601 2147 0426 1054 1700 2307 0530 1212 1808
cm 92 27 88 33 90 30 85 36 88 34 81 40 85 39 77 44 81 43 74 48 77 46 72 51 74 47 72
23 0035 0643
50 74 46 73 48 75 45 76 45 77 43 80 42 80 41 84 39 82 39 86 37 83 38 88 36 84 38 89 36 84 38
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1314 1916 0140 0750 1409 2017 0235 0847 1458 2108 0325 0935 1544 2153 0409 1017 1624 2233 0448 1056 1701 2310 0523 1132 1733 2346 0554 1207 1803
31 0022 0625 Ti
89 36 1243 84 1834 38
Tid 0058 0656 1319 1907 0135 0730 1358 1943 0214 0808 1439 2022 0257 0850 1524 2106 0345 0939 1616 2200 0441 1039 1717 2311 0549 1159 1830
cm 89 37 83 40 87 39 82 42 86 41 80 45 83 43 78 48 81 46 76 51 78 49 75 53 77 50 75
8 0048 On 0707 1328 1945 0211 9 0820 To 1437 2050 0311 10 0921 Fr 1531 2145 11 0401 Lø 1012 1619 2234 12 0447 Sø 1059 1703 2319 13 0531 Ma 1144 1745
52 78 49 79 47 82 45 84 41 86 41 90 35 91 37 95 31 94 35 98 29 95 34
23
14 0004 0613
99 30 94 35 98 32 92 38
29
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
6 Ma
7 Ti
Ti
1228 1826 15 0047 On 0654 1311 1905
Tid
16 0130 0734 To
17 Fr
18 Lø
19 Sø
20 Ma
1354 1943 0213 0814 1438 2021 0258 0856 1524 2059 0347 0945 1617 2142 0447 1134 1723
21 0013 0609 Ti
22 On
To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
28 Ti
On
1255 1846 0128 0735 1354 2000 0224 0838 1445 2054 0312 0924 1529 2137 0353 1003 1607 2215 0429 1037 1641 2250 0502 1110 1712 2324 0531 1144 1742 2358 0601 1218 1813
30 0034 0633 To
1255 1846 0111 31 0707 Fr 1333 1922
cm 95 37 88 42 91 43 84 47 86 48 80 52 81 53 77 56 77 57 75 58 74 56 75 56 75 54 79 52 79 51 83 48 83 48 87 44 86 45 91 41 89 43 94 39 91 41 96 38 93 40 97 38 93 40 97 39 93 42 96 40 91 44
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
64
www.norskfisker.no
89
STAVANGER 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0151 0744 1414 2000 0234 0824 1459 2043 0321 0910 1550 2134 0417 1007 1649 2245 0526 1130 1802
cm 93 43 88 48 90 47 85 52 86 52 82 56 83 56 80 58 81 59 80
6 0039 To 0648 1317 1925 0203 7 0808 Fr 1426 2036 8 0259 Lø 0908 1517 2129 9 0346 Sø 0957 1602 2216 10 0429 Ma 1041 1645 2300 11 0510 Ti 1123 1725 2342 12 0550 On 1204 1804
58 81 58 82 52 85 53 88 45 91 48 95 39 96 43 101 35 100 39 104 33 101 38 105 34 101 38
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
Oktober
Tid 0226 0813 1447 2020 0309 0841 1532 2050 0400 0910 1629 2130 0527 1240 1807
cm 90 54 86 56 84 59 82 60 79 63 79 64 76 65 79
0117 20 0729
62 77 62 82 58 82 59 86 53 86 55 91 49 91 51 95 46 95 48 99 43 98 45 102 41 100 43 103 40 101 43
16 Sø
17 Ma
18 Ti
19 On
To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
27 To
1339 1943 0209 0828 1427 2037 0253 0908 1508 2117 0331 0942 1544 2151 0404 1013 1616 2224 0434 1044 1647 2257 0504 1118 1717 2332 0535 1153 1750
November
Tid 0213 0801 1437 2024 0303 0846 1529 2117 0401 0944 1629 2236 0511 1116 1743
cm 95 52 91 55 90 58 87 60 86 63 85 63 84 66 84
Tid 16 0236 Ti 0801 1453 2020 17 0319 On 0829 1538 2100 18 0422 To 1217 1648
cm 87 62 87 63 82 66 84 67 79 71 82
19 0057 0711
5 0040 Fr 0635 1307 1908 6 0150 Lø 0754 1408 2017 7 0240 Sø 0850 1457 2109 8 0325 Ma 0936 1541 2154 9 0407 Ti 1018 1622 2237 10 0447 On 1059 1702 2318 11 0526 To 1139 1740 2358 12 0603 Fr 1218 1817
61 84 64 87 55 88 59 93 49 94 53 99 44 100 48 105 40 104 44 108 38 105 42 109 39 105 43 107 42 103 45
20
66 79 69 84 62 83 65 88 58 88 61 92 54 93 56 97 51 97 52 101 47 101 49 105 44 104 47 107 43 105 46 107 43 105 46
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
Fr
Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
26 Fr
27 Lø
1316 1912 0146 0808 1402 2009 0226 0843 1441 2047 0301 0913 1515 2120 0333 0943 1547 2154 0403 1015 1618 2229 0435 1050 1652 2306 0509 1128 1727 2345 0545 1207 1804
1245 1841 14 0104 Fr 0706 1325 1916 15 0144 0741 Lø 1406 1949
98 41 100 42 95 46 95 48 90 51
Fr
1230 1824 29 0048 Lø 0644 1310 1901 30 0129 Sø 0721 1352 1940
100 44 102 43 98 47 99 47 95 51
Lø
1257 1851 0117 14 0710 Sø 1336 1922 15 0156 Ma 0737 1414 1950
99 50 98 52 95 54 92 58 91 59
Sø
1249 1843 0110 29 0702 Ma 1333 1925 30 0157 0744 Ti 1420 2012 31 0249 On 0831 1513 2110
102 49 102 50 99 53 97 56 95 57 93 62 92 62
Desember
Tid 0349 1 0930 To 1614 2238 2 0457 Fr 1105 1725
cm 89 67 89 64 86 69 89
Tid 16 0340 Fr 0851 1556
cm 81 70 86
Tid 1 0436 Lø 1036 1701 2349 2 0545 Sø 1205 1813
cm 87 68 91 61 87 67 92
17 0025 0451
3 0022 Lø 0615 1242 1844 4 0126 Sø 0730 1343 1952 5 0215 Ma 0826 1432 2045 6 0300 Ti 0912 1517 2131 7 0343 On 0954 1600 2214 0423 8 1035 To 1640 2255 9 0502 Fr 1115 1719 2335 10 0539 Lø 1154 1756
62 86 67 91 57 90 62 95 52 95 57 101 48 100 52 105 45 104 48 107 44 106 46 107 44 106 47 105 47 104 49
18
68 80 72 85 66 82 69 87 62 86 65 91 58 91 61 95 54 96 57 100 50 100 52 104 47 104 49 106 45 106 47 107 45 106 47
3 0055 Ma 0656 1311 1922 4 0147 Ti 0756 1405 2018 5 0235 On 0846 1453 2107 6 0319 To 0930 1539 2152 7 0402 Fr 1013 1621 2234 8 0442 Lø 1054 1702 2316 9 0521 Sø 1134 1741 2356 10 0556 Ma 1213 1817
58 89 64 94 55 92 59 97 52 96 55 100 49 100 52 102 48 102 50 102 48 103 49 101 50 102 50 99 52 101 52
102 26 0009 105 11 0035 11 0014 0614 51 0606 48 0628
95 55 98 55 92 58 96 58 89 61 93 60 86 63 91 62 84 65 89 64
Sø
12 Ma
104 28 0009 104 13 0038 103 28 0026 105 13 13 0023 0629 37 0608 41 0638 47 0623 46 To
58°58' N 5°44' E
Ti
14 On
15 To
1233 1831 0053 0645 1311 1902 0132 0712 1348 1931 0211 0737 1426 2003 0252 0808 1507 2044
101 52 97 55 98 56 92 60 94 60 88 63 91 64 84 67 88 67
Lø
Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1239 1714 0113 0726 1327 1909 0151 0804 1405 2002 0225 0835 1440 2042 0257 0909 1514 2121 0331 0945 1550 2201 0407 1024 1628 2242 0446 1105 1707 2324 0525 1147 1748
1231 1831 0056 0648 1318 1916 0145 0733 1407 2006 0237 0821 1459 2105 0334 0918 1556 2222
104 49 102 52 101 52 98 56 98 55 94 62 95 59 90 66 93 61
Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1251 1850 0113 0656 1328 1920 0151 0724 1405 1953 0229 0757 1444 2031 0311 0837 1527 2119
Tid
16 0400 0928 Sø
1618 2220 17 0503 Ma 1034 1727
18 0042 0627 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
1257 1850 0132 0739 1353 1955 0216 0830 1439 2047 0300 0916 1524 2135 0343 1001 1609 2222 0427 1046 1653 2308 0511 1131 1738 2355 0555 1217 1823
cm 82 67 87 65 81 69 86 64 83 68 87 61 86 64 90 56 91 59 95 52 96 54 99 49 100 49 102 46 103 46 103 46 104 44 103 46 104 45
101 26 0043 0638 49 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
31 Ma
1304 1909 0131 0723 1352 1956 0221 0808 1441 2049 0312 0858 1533 2150 0407 0957 1631 2305 0509 1118 1737
102 46 98 52 100 50 94 56 97 53 90 60 94 57 87 63 91 59 85 65 89
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
65
90
www.norskfisker.no
HELGEROA
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 250
200
217
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall
201
Høyvann med 200 års gjentaksintervall
194
Høyvann med 100 års gjentaksintervall
185
Høyeste observerte vannstand (27.2.1990)
176
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
159
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
140
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
80 64 61 59 58 56 50 42 39 36
Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Middel spring høyvann (MHWS) Middel høyvann (MHW) Normalnull 1954 (NN1954) Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014) Middel nipp lavvann (MLWN) Middel lavvann (MLW) Middel spring lavvann (MLWS)
20
Laveste astronomiske tidevann (LAT)
150
100
50
0
0
Sjøkartnull (CD)
-14
Lavvann med 1 års gjentaksintervall
-25
Lavvann med 5 års gjentaksintervall
-33 -34
Laveste observerte vannstand (26.01.2014) Lavvann med 20 års gjentaksintervall
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 66
www.norskfisker.no
91
HELGEROA 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 0318 0859 1548 2132 0359 0942 1633 2214 0441 1028 1720 2259 0527 1117 1810 2347 0618 1209 1905
cm 69 35 73 37 68 34 73 37 68 34 72 37 68 34 70 38 68 35 69
6 0039 Lø 0715 1307 2006 7 0136 Sø 0821 1412 2116 8 0241 Ma 0938 1534 2235 9 0357 Ti 1105 1739 2350 10 0524 On 1223 1904
39 68 37 67 40 67 39 65 41 67 41 65 41 68 42 65 40 69 40
21
11 0054 0638
65 39 70 40 65 38 70 40 64 38 68 41 64 39 66 42 63 40 64 43
26
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
5 Fr
To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1327 1957 0150 0735 1422 2039 0239 0822 1509 2113 0322 0902 1550 2140 0359 0937 1626 2206
Februar Tid 0432 1008 1658 2231 0502 1037 1729 2258 0532 1108 1800 2329 0604 1142 1834
cm 62 41 62 43 61 41 61 43 61 41 61 42 61 40 61
20 0005 0641
42 61 40 61 41 62 39 61 40 63 39 62 38 64 39 62 37 65 38 63 36 67 37 64 34 69 35
16 Ti
17 On
18 To
19 Fr
Lø
Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
Fr
1220 1912 0046 0723 1304 1955 0132 0812 1354 2044 0222 0907 1450 2139 0319 1007 1554 2239 0420 1110 1701 2339 0523 1211 1806
27 0036 0623 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1308 1902 0130 0716 1402 1952 0219 0805 1452 2036 0304 0851 1538 2118 0346 0934 1623 2159
65 32 70 34 66 31 70 33 66 30 70 32 66 29 69 32 66 29 68 32
Mars
Tid 0428 1 1018 To 1708 2242 2 0512 Fr 1103 1754 2327 3 0600 Lø 1152 1844
cm 66 29 66 33 65 29 65 33 64 31 63
Tid 0511 16 1051 Fr 1740 2308 17 0541 Lø 1121 1811 2340 18 0615 Sø 1155 1845
cm 58 35 57 37 57 35 56 37 57 34 56
4 0017 Sø 0654 1246 1940 0111 5 0756 Ma 1346 2045 0211 6 0910 Ti 1501 2203 7 0323 On 1040 1724 2323 0456 8 1202 To 1848
34 63 33 61 35 62 36 59 36 61 39 58 37 62 39 59 36 63 37
19 0017 0655
9 0029 Fr 0622 1305 1935 10 0124 Lø 0721 1358 2014 11 0213 Sø 0809 1444 2048 12 0256 Ma 0850 1526 2119 13 0334 Ti 0926 1603 2147 14 0409 On 0957 1638 2214 0441 15 1025 To 1710 2240
60 34 65 35 61 33 65 35 61 32 64 35 61 33 62 36 61 33 61 36 60 34 59 37 59 35 58 37
24
36 57 34 56 34 58 34 56 33 59 34 57 32 60 34 58 31 62 33 59 29 64 31
Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
Tid 0337 0928 1614 2146 0418 1009 1657 2227 0501 1051 1740 2310 0547 1137 1826 2357 0638 1227 1917
cm 63 24 62 29 61 25 60 29 60 27 58 30 59 29 56 30 58 31 54
6 0048 Ti 0737 1323 2017 7 0146 On 0847 1430 2130 0254 8 1016 To 1629 2253 9 0426 Fr 1137 1817 2359 0016 61 10 0603 0607 27 Lø 1236 1256 65 1900 1845 30 0114 62 11 0052 0707 25 Sø 0701 1352 66 1327 1937 28 1939 0206 63 12 0140 0759 24 Ma 0748 1444 65 1413 2023 28 2016 0253 63 13 0224 0845 24 Ti 0830 1530 64 1456 2105 28 2051 14 0305 On 0907 1536 2124 0343 15 0939 To 1614 2153
1236 1924 0100 0742 1324 2010 0149 0836 1418 2104 0245 0937 1521 2206 0348 1045 1630 2313 0458 1153 1742
59°0' N 9°51' E
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
April Tid 0417 1007 1647 2220 0449 1033 1718 2246 0520 1100 1748 2315 0553 1133 1820 2350 0632 1212 1857
cm 56 30 55 33 55 30 53 33 54 31 52 33 53 31 52 32 54 30 51
31 56 34 53 32 56 36 53 33 56 36 54 32 58 34 55 30 59 32
21 0032 0718
57 28 60 31 58 27 60 30 59 27 59 30 58 28 58 31 57 29 56 32
26
30 55 30 52 29 55 30 53 28 56 30 54 27 58 30 56 26 60 29 58 23 61 27
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
Ma
1259 1942 0122 0813 1353 2037 0219 0916 1454 2141 0324 1028 1605 2252 0440 1142 1722 2359 0559 1247 1831
27 0101 0704 Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1344 1926 0155 0757 1436 2013 0245 0843 1523 2056 0330 0924 1607 2136 0413 1004 1649 2216
60 22 62 26 61 21 61 26 60 22 60 26 59 23 57 27 57 25 55 28
Tid 1 0456 Sø 1043 1730 2257 2 0541 Ma 1125 1813 2342 3 0629 Ti 1211 1900
cm 55 27 53 29 53 29 51 29 52 31 50
Tid
4 0031 On 0725 1303 1955 5 0126 To 0830 1404 2101 6 0229 Fr 0953 1526 2217 7 0357 Lø 1107 1732 2322 8 0537 Sø 1203 1820
30 52 33 49 30 52 34 50 30 52 34 51 29 54 32 53 27 56 30
0011 19 0701
9 0015 Ma 0634 1252 1902 10 0103 Ti 0720 1339 1942 11 0149 On 0803 1424 2021 12 0232 To 0842 1507 2056 13 0313 Fr 0916 1546 2128 14 0351 Lø 0945 1623 2156 15 0426 Sø 1012 1655 2223
55 25 56 28 56 24 57 27 57 24 56 27 57 24 56 28 56 25 54 29 54 27 53 30 53 28 51 31
24
16 0459 1040 Ma
1725 2252 17 0534 Ti 1113 1758 2328 18 0614 On 1152 1835
To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
Ti
1239 1920 0101 0757 1332 2015 0159 0902 1432 2120 0307 1018 1543 2233 0430 1133 1704 2345 0557 1237 1818
25 0048 0704 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1335 1916 0145 0758 1428 2006 0239 0844 1518 2050 0328 0926 1603 2131 0414 1004 1646 2211 0459 1041 1726 2251
cm 52 28 50 30 52 29 49 29 52 29 49 28 53 29 50 27 53 29 51 26 54 29 53 25 56 29 55 24 57 28 57 22 59 26 59 20 59 25 60 20 59 26 59 22 57 26 57 24 54 28 54 27 52 29 52 29 50 30
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
67
92
www.norskfisker.no
HELGEROA 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 1 0542 Ti 1119 1807 2333 2 0628 On 1200 1850
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
Juni
Tid 16 0517 On 1054 1737 2309 17 0600 To 1134 1816 2353 0020 30 18 0648 0719 49 Fr 1220 1247 33 1902 1939 49 0111 30 19 0045 0819 50 Lø 0744 1340 33 1313 2035 50 1956 0209 29 20 0143 0929 51 Sø 0850 1444 33 1412 2138 51 2100 0326 29 21 0252 1033 52 Ma 1005 1621 32 1521 2240 53 2213 0505 27 22 0419 1127 54 Ti 1119 1733 30 1643 2334 55 2327 0602 25 23 0555 1216 55 On 1224 1821 28 1803
9 0023 On 0649 1303 1905 0111 10 0732 To 1349 1946 0157 11 0812 Fr 1434 2024 12 0241 Lø 0848 1517 2058 13 0322 Sø 0919 1555 2128 14 0401 Ma 0949 1630 2158 15 0439 1019 Ti 1703 2231
cm 50 31 49 30 49 32 48
56 24 56 28 56 24 56 27 56 24 56 28 56 25 55 29 55 26 53 30 54 27 52 30 53 28 51 30
24 0035 0704 To
25 Fr
26 Lø
27 Sø
28 Ma
29 Ti
30 On
31 To
1324 1906 0137 0801 1420 2001 0235 0851 1513 2049 0330 0935 1602 2133 0420 1012 1646 2213 0506 1044 1726 2251 0548 1116 1803 2330 0630 1152 1841
cm 53 29 50 29 53 29 51 27 53 29 52 26 54 29 53 25 54 30 55 25 56 30 57 24 57 29 59 22 59 28 60 21 59 27 61 22 58 27 60 24 57 28 58 27 55 30 55 30 53 31 53 32 51 32 51 34 51 33 50 35 51
Juli
Tid 0012 0714 1231 1922 0058 0804 1316 2008 0149 0859 1408 2059 0249 0956 1510 2154 0410 1048 1625 2248 0521 1137 1729 2340 0611 1225 1819
cm 32 50 35 51 32 50 35 52 31 51 34 53 31 53 34 55 30 54 33 56 28 56 31 57 27 57 30
Tid 16 0633 Lø 1201 1842
cm 56 31 56
17 0029 0728
27 57 31 58 27 57 32 59 27 57 33 60 28 59 32 62 27 60 31
8 0030 Fr 0656 1312 1903 0118 9 0737 Lø 1358 1944 10 0205 Sø 0815 1443 2022 11 0251 Ma 0850 1525 2058 12 0335 Ti 0923 1604 2133 13 0417 On 0957 1640 2211 0500 14 1034 To 1716 2252 15 0544 Fr 1115 1756 2338
58 27 57 30 59 26 57 30 59 27 57 30 58 28 56 31 57 29 55 31 57 30 54 31 56 30 55 30 56 31 55 28
23
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
7 To
Tid 0039 0738 1250 1936 0120 0822 1333 2019 0207 0910 1421 2107 0301 1001 1516 2159 0405 1051 1616 2253 0512 1141 1716 2346 0608 1230 1810
cm 36 53 38 56 35 54 38 57 35 55 37 58 34 56 37 59 34 58 36 61 33 59 35 62 32 60 34
8 0038 Sø 0655 1319 1859 24 9 0130 Sø Ma 0738 1407 1945 25 10 0220 Ma Ti 0817 1452 2028 26 11 0308 Ti On 0855 1534 2109 0354 27 12 0933 On To 1613 2150 28 13 0439 To Fr 1012 1652 2233 29 14 0525 Fr Lø 1054 1733 2319 36 15 0613 30 0001 0658 53 Lø Sø 1139 1211 38 1819 1858 56
63 31 60 33 64 31 61 33 64 31 61 33 63 32 61 33 63 32 61 32 62 33 61 31 61 34 62 31 61 34 62
Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
1252 1935 0127 0831 1350 2037 0234 0943 1456 2150 0402 1059 1616 2308 0551 1207 1743
22 0021 0705 Fr
Lø
59°0' N 9°51' E
1309 1856 0127 0804 1408 1956 0229 0857 1503 2049 0326 0941 1553 2136 0417 1016 1637 2216 0502 1043 1715 2252 0542 1109 1750 2326 0620 1138 1823
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7
63 26 60 30 64 26 60 30 63 27 60 31 62 30 59 32 59 33 57 34 57 35 56 35 55 37 56 36 53 38 55
Lø
August Tid 0009 0705 1229 1911 0105 0804 1324 2012 0209 0913 1427 2124 0332 1031 1543 2247 0552 1145 1718
cm 31 61 35 63 31 60 36 64 33 60 37 64 34 61 37 65 33 62 36
21 0005 0701
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
1250 1841 0112 0755 1348 1944 0213 0842 1441 2037 0307 0922 1529 2124 0356 0955 1612 2204 0439 1022 1649 2238 0517 1048 1723 2309 0553 1115 1755 2339 0627 1144 1827
30 0010 0702 Ma
1217 1901 31 0044 0739 Ti 1254 1939
Tid 0122 0819 1336 2022 0207 0904 1423 2111 0259 0955 1516 2206 0359 1049 1614 2303 0505 1144 1717
cm 41 58 42 62 40 59 41 63 40 60 40 65 39 62 39 67 38 63 38
67 32 63 35 68 31 64 34 68 32 64 34 66 34 64 35 64 37 63 37 62 39 62 38 60 41 61 40 58 42 61 40 57 43 60
6 0001 Ma 0606 1238 1817 7 0057 Ti 0658 1330 1911 8 0151 On 0744 1418 2000 9 0242 To 0827 1502 2046 10 0330 Fr 0907 1544 2129 11 0416 Lø 0947 1625 2212 12 0502 Sø 1029 1708 2257 13 0548 Ma 1113 1754 2345 14 0637 Ti 1202 1845
68 37 65 37 69 36 66 36 70 35 67 35 69 35 68 35 69 36 68 35 68 37 68 35 67 37 68 35 66 38 68 36 64 39 68
41 57 43 60 41 58 43 61
15 0038 0732
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
On
38 63 1255 40 1945 68
Tid
16 0138 0837 To
1354 2055 17 0253 Fr 0957 1505 2222 18 0549 Lø 1118 1642 2344 19 0643 Sø 1223 1819
20 0049 0728 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
28 Ti
1318 1920 0145 0808 1408 2010 0235 0844 1454 2054 0321 0917 1535 2134 0402 0947 1613 2208 0441 1015 1647 2238 0516 1042 1719 2305 0549 1109 1750 2332 0620 1139 1822
29 0002 0652 On
1212 1858 30 0038 To 0728 1251 1939 31 0121 0810 Fr 1336 2027
cm 40 62 41 68 42 63 42 69 41 64 42 70 39 66 40 72 38 68 39 72 38 69 38 71 39 69 39 69 41 69 40 67 43 68 42 65 45 67 44 63 46 65 45 62 47 65 46 61 47 64 46 61 47 65 46 61 46 66 45 62 45 67
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
68
www.norskfisker.no
93
HELGEROA 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September
Oktober
Tid 0210 0859 1427 2122 0307 0956 1526 2224 0411 1058 1632 2328 0519 1159 1741
cm 45 63 44 69 44 65 43 71 43 67 42 72 42 69 41
Tid 16 0527 Sø 1039 1552 2313 17 0609 Ma 1146 1745
cm 48 66 47 72 46 69 45
18 0015 0647
5 0029 On 0621 1255 1844 6 0126 To 0713 1346 1938 0218 7 0759 Fr 1433 2025 8 0307 Lø 0841 1518 2109 9 0353 Sø 0922 1600 2151 10 0437 Ma 1003 1643 2234 11 0521 Ti 1046 1729 2320 12 0607 On 1133 1819
74 40 71 39 75 39 73 38 74 39 74 37 74 40 74 38 72 40 73 39 70 41 72 40 68 42 72 42 67 43 71
20
13 0010 0659
44 65 44 70 46 64 45 70 48 64 46 70
28
73 44 71 43 74 44 72 42 73 44 73 43 72 45 73 44 70 46 72 45 69 47 71 47 67 49 69 48 65 50 68 49 64 50 68 49 64 49 68 49 64 49 69
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
To
1224 1917 0106 14 0759 Fr 1321 2024 15 0212 0913 Lø 1426 2148
Ti
19 On
To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
27 To
Fr
1240 1846 0107 0724 1327 1935 0154 0759 1411 2018 0239 0833 1453 2057 0320 0906 1531 2131 0359 0935 1607 2201 0434 1003 1640 2226 0506 1028 1711 2252 0536 1056 1742 2321 0606 1128 1817 2357 0641 1207 1859
29 0040 0722 Lø
1253 1948 30 0130 Sø 0812 1347 2044
49 65 48 70 48 66 47 72
59°0' N 9°51' E
November
Desember
Tid 1 0226 Ma 0910 1447 2149 2 0329 Ti 1016 1557 2259 3 0439 On 1124 1712
cm 47 68 46 73 47 70 44 75 45 73 43
Tid 16 0438 Ti 1057 1645 2331 17 0548 On 1153 1804
cm 51 70 48 73 49 72 47
Tid 0404 1 1053 To 1647 2342 2 0516 Fr 1200 1804
cm 46 75 44 76 45 77 42
Tid 16 0524 Fr 1150 1805
cm 48 73 47
Tid 1 0448 Lø 1139 1750
cm 44 76 42
17 0020 0616
76 44 76 41 77 42 77 40 77 42 78 40 76 42 77 41 74 43 76 43 71 44 74 45 69 46 73 47 67 46 72 49 66 47 71
19
3 0044 Lø 0620 1300 1907 4 0138 Sø 0713 1354 1958 5 0229 Ma 0800 1444 2043 6 0315 Ti 0843 1530 2123 7 0358 On 0922 1614 2201 0439 8 1002 To 1656 2240 9 0519 Fr 1043 1740 2321 10 0602 Lø 1129 1827
77 44 79 42 76 43 79 42 75 44 78 44 72 45 76 46 70 46 74 48 68 47 72 50 66 48 70 51 66 48 69
18
4 0005 To 0547 1225 1822 5 0104 Fr 0645 1320 1920 6 0157 Lø 0734 1410 2009 7 0246 Sø 0818 1457 2052 8 0331 Ma 0859 1541 2133 9 0414 Ti 0940 1624 2214 10 0457 On 1021 1709 2257 11 0540 To 1105 1757 2343 12 0628 Fr 1154 1850
74 47 74 45 74 46 75 45 73 46 75 45 72 47 74 46 71 48 73 48 69 49 72 49 67 50 71 49 66 50 71 50 66 49 71 49 66 48 71
2 0025 Sø 0558 1245 1900 3 0123 Ma 0658 1345 1955 4 0217 Ti 0749 1439 2042 5 0306 On 0833 1528 2121 6 0349 To 0914 1611 2155 7 0429 Fr 0952 1651 2228 8 0505 Lø 1030 1729 2303 9 0541 Sø 1110 1808 2341 10 0620 Ma 1154 1852
73 43 77 42 73 42 77 43 71 42 76 44 69 43 74 46 67 45 71 48 66 46 69 49 65 46 67 49 64 46 66 49 65 46 66
17 0019 0607
18 0023 0631
11 0006 0649
26
11 0025 0704 12
50 65 48 70 52 66 49 71 52 67 49 72
28 0006 0641
49 67 47 72 48 68 46 73 48 70 45 74 47 72 45 75
13
46 69 43 72 45 70 43 72 45 72 43 72 45 74 43 73
49 65 46 66 48 66 46 67 47 67 46 67 46 68 46 68 45 70 45 69
26 0006 0635
13 0035 0722
51 66 49 69 52 66 49 69 51 67 49 70 51 69 49 71 50 71 48 72
72 46 74 46 72 45 75 45 72 45 75 46 71 46 74 46 69 46 73 47 68 47 72 47 67 46 72 47 66 46 72 46 67 44 72 46 68 43 72
Lø
1248 1951 14 0132 Sø 0826 1349 2105 15 0241 Ma 0944 1500 2227
To
Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
26 Fr
27 Lø
Sø
1241 1854 0109 0710 1326 1938 0153 0747 1408 2017 0235 0821 1448 2052 0315 0853 1526 2122 0351 0921 1600 2148 0424 0946 1632 2215 0453 1014 1704 2246 0523 1047 1741 2323 0558 1128 1824
1218 1915 29 0056 Ma 0732 1314 2013 30 0152 0832 Ti 1416 2120 31 0255 On 0940 1527 2233
Sø
12 Ma
Ti
14 On
15 To
1219 1920 0056 0742 1313 2020 0151 0843 1414 2128 0255 0952 1527 2235 0413 1056 1659 2331
Lø
Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
Ma
1239 1854 0106 0658 1324 1936 0150 0736 1406 2013 0231 0811 1446 2045 0310 0841 1523 2115 0344 0911 1559 2145 0416 0942 1634 2218 0448 1018 1713 2256 0524 1101 1758 2340 0608 1152 1849
27 0029 0700 Ti
1248 1948 28 0124 On 0801 1350 2054 29 0225 To 0909 1500 2207 30 0334 1025 Fr 1623 2319
Ti
On
13 To
14 Fr
15 Lø
1242 1941 0113 0755 1335 2035 0206 0852 1432 2134 0306 0954 1540 2234 0411 1055 1656 2328
Tid
cm 44 71 Sø 1801 44
16 0514 1151
Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1241 1852 0106 0653 1328 1934 0151 0733 1412 2012 0233 0810 1453 2046 0312 0845 1533 2120 0347 0921 1613 2155 0422 1000 1654 2234 0459 1044 1739 2318 0543 1133 1829
1228 1925 0100 0735 1328 2028 0159 0842 1436 2139 0306 1000 1558 2256 0421 1121 1739
69 42 72 43 69 42 73 43 68 41 73 42 68 41 72 42 67 41 72 42 66 41 71 42 66 39 71 41 67 38 71 41 68 37 70 41 69 37 70 41 69 38 69 41 70 40 68 41 70 41 68 41 72 41
31 0007 0540 Ma
68 40 1235 73 1903 40
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
69
94
www.norskfisker.no
OSLO
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 300
250
200
275
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall
265
Høyeste observerte vannstand (1914)
253
Høyvann med 200 års gjentaksintervall
243
Høyvann med 100 års gjentaksintervall
219
Høyvann med 20 års gjentaksintervall
197
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
173
Høyvann med 1 års gjentaksintervall
102
Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
85 84 80 77 69 66 56 52 49
Normalnull 1954 (NN1954) Middel spring høyvann (MHWS) Middel høyvann (MHW) Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 2000 (NN2000) Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014) Middel nipp lavvann (MLWN) Middel lavvann (MLW) Middel spring lavvann (MLWS)
30
Laveste astronomiske tidevann (LAT)
150
100
50
0
0
Sjøkartnull (CD)
-14
Lavvann med 1 års gjentaksintervall
-25
Lavvann med 5 års gjentaksintervall
-35 -43
Lavvann med 20 års gjentaksintervall Laveste observerte vannstand (13. 12.1999)
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 70
www.norskfisker.no
95
OSLO 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 0424 0937 1653 2214 0513 1017 1743 2258 0601 1101 1834 2347 0650 1157 1925
cm 86 46 93 47 85 45 92 48 84 45 91 48 84 45 90
Tid 16 0530 Ti 1042 1757 2315 17 0606 On 1108 1832 2342 18 0640 To 1138 1906
cm 79 52 80 55 77 53 78 56 77 53 77
19 0014 0715
5 0041 Fr 0741 1302 2017 6 0138 Lø 0835 1406 2112 7 0236 Sø 0933 1510 2211 8 0335 Ma 1037 1616 2314 9 0437 Ti 1147 1731
49 84 46 89 49 85 47 87 49 86 49 86 50 87 51 85 49 88 53
20
10 0021 0544
84 49 89 53 84 49 90 52 83 48 89 52 83 48 88 53 82 50 85 54 80 51 82 55
25
55 76 52 77 55 77 52 78 53 78 51 79 51 80 50 80 49 82 48 81 47 85 47 82 45 87 46
1 Ma
2 Ti
3 On
4 To
On
11 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1258 1856 0125 0654 1404 2010 0224 0758 1501 2101 0317 0850 1551 2142 0405 0934 1637 2217 0450 1011 1719 2248
Fr
Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
To
1218 1941 0056 0753 1307 2020 0142 0835 1359 2102 0230 0921 1451 2148 0319 1010 1543 2238 0410 1104 1638 2332 0504 1200 1736
26 0028 0601 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1257 1836 0124 0658 1353 1934 0218 0753 1447 2026 0311 0842 1541 2113 0402 0926 1635 2157 0453 1008 1728 2239
84 43 89 44 85 42 90 43 85 40 91 41 85 39 90 41 84 38 89 42 82 38 88 42
Mars
Tid 0544 1 1051 To 1819 2326 2 0635 Fr 1143 1910
cm 81 38 86 43 80 40 84
Tid 16 0618 Fr 1121 1845 2351 17 0655 Lø 1200 1921
cm 73 47 73 50 73 47 73
3 0019 Lø 0725 1247 2000 0117 4 0818 Sø 1349 2051 5 0214 Ma 0912 1449 2145 6 0310 Ti 1012 1551 2245 7 0409 On 1119 1700 2351 0514 8 1233 To 1833
44 80 42 82 45 80 44 80 45 81 46 78 45 81 49 77 45 82 50 77 45 83 50
18 0032 0733
50 74 46 73 48 75 46 73 46 76 45 74 44 78 44 75 42 80 43 77 40 82 42
9 0059 Fr 0629 1339 1956 10 0158 Lø 0742 1434 2042 11 0250 Sø 0836 1523 2120 12 0338 Ma 0919 1609 2154 13 0422 Ti 0954 1653 2225 14 0504 On 1024 1733 2252 0542 15 1051 To 1810 2319
78 44 84 47 79 43 84 46 80 42 83 46 79 43 80 46 78 44 78 48 76 45 76 49 75 46 74 50
24 0003 0536
Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
1249 1958 0118 0814 1338 2039 0204 0858 1427 2123 0252 0945 1518 2211 0343 1038 1611 2304 0437 1135 1708
1235 1810 0102 0639 1335 1913 0159 0739 1432 2008 0254 0831 1528 2057 0347 0919 1623 2142
59°55' N 10°44' E
79 39 84 40 81 37 86 38 82 35 86 37 82 33 86 37 81 33 84 38
April
Tid 0440 1 1003 To 1717 2224 2 0533 Fr 1049 1807 2310 3 0623 Lø 1141 1856
cm 80 34 82 39 78 35 79 41 77 38 77
Tid 16 0516 Fr 1038 1746 2258 17 0555 Lø 1112 1823 2333 18 0634 Sø 1151 1859
cm 73 41 72 45 72 42 70 46 72 43 70
4 0003 Sø 0712 1239 1943 5 0059 Ma 0801 1335 2030 6 0153 Ti 0852 1429 2120 7 0247 On 0946 1525 2216 0342 8 1048 To 1627 2320 9 0444 Fr 1200 1751
42 76 40 75 42 76 43 73 42 76 44 72 42 76 46 72 42 76 47 73 42 77 46
19 0012 0712
10 0030 0601
75 41 78 43 77 40 79 41 77 39 78 41 77 39 76 41 76 39 75 43 74 40 73 44
25
46 72 43 69 45 72 43 69 43 73 42 70 41 75 41 72 39 76 40 73 37 78 40 76 36 80 38
Lø
11 Sø
12 Ma
13 Ti
14 On
15 To
1308 1930 0129 0725 1401 2014 0220 0818 1449 2051 0306 0859 1536 2126 0351 0935 1622 2158 0435 1007 1706 2228
Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
Sø
1234 1936 0055 0753 1319 2015 0140 0836 1405 2058 0228 0923 1453 2146 0318 1015 1545 2240 0414 1114 1643 2340 0517 1219 1748
26 0044 0625 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1322 1855 0144 0730 1421 1954 0241 0826 1518 2045 0337 0916 1614 2132 0432 1004 1707 2217 0525 1052 1756 2304
78 34 82 37 80 31 83 36 80 30 82 36 79 31 80 37 77 33 77 39 75 36 74 41
Tid 1 0614 Sø 1142 1842 2355 2 0700 Ma 1232 1927
cm 74 39 72 42 72 41 70
Tid
3 0045 Ti 0746 1320 2011 4 0136 On 0833 1409 2058 5 0226 To 0923 1459 2148 6 0318 Fr 1019 1553 2247 7 0416 Lø 1126 1658 2354 8 0529 Sø 1233 1843
43 72 43 69 42 72 44 69 42 72 44 70 41 72 44 71 41 73 44 73 40 74 42
18 0035 0732
9 0054 Ma 0702 1327 1938 10 0143 Ti 0754 1415 2018 11 0229 On 0834 1502 2054 12 0315 To 0911 1550 2129 13 0402 Fr 0945 1637 2203 14 0447 Lø 1020 1719 2238 15 0530 Sø 1057 1758 2314
75 39 75 40 76 37 75 40 76 37 75 40 75 37 74 41 74 37 73 42 73 38 72 43 72 40 70 44
24 0027 0616
16 0611 1135 Ma
1836 2353 17 0651 Ti 1215 1913
On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1257 1953 0119 0815 1342 2035 0207 0903 1431 2123 0259 0957 1523 2218 0356 1059 1623 2321 0503 1207 1730
1312 1840 0130 0724 1412 1942 0230 0822 1510 2037 0328 0915 1606 2128 0425 1006 1658 2216 0517 1053 1746 2304 0605 1139 1830 2351
cm 72 41 69 44 71 41 69 43 72 42 69 42 72 41 70 40 73 41 71 38 74 41 73 36 76 40 76 34 79 40 78 32 81 38 80 30 82 38 80 30 81 38 79 32 78 40 77 35 76 42 75 39 73 44 72 42 71 45
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
71
96
www.norskfisker.no
OSLO 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai
Juni
Tid 1 0650 Ti 1222 1912
cm 71 44 69
Tid 16 0629 On 1154 1851
cm 73 42 72
2 0036 On 0734 1305 1954 3 0122 To 0817 1349 2037 0209 4 0904 Fr 1433 2123 5 0257 Lø 0955 1521 2214 6 0350 Sø 1054 1615 2311 7 0452 Ma 1157 1722
45 70 45 69 44 70 46 70 43 70 45 71 42 70 45 72 42 71 45 73 41 73 44
17 0016 0712
44 73 43 72 42 73 43 73 40 74 43 74 38 76 43 76 36 77 43 78 35 80 43
8 0008 Ti 0614 1251 1840 0059 9 0716 On 1340 1934 10 0147 To 0759 1428 2016 0235 11 0839 Fr 1517 2056 12 0325 Lø 0917 1605 2135 13 0415 Sø 0956 1650 2214 14 0502 Ma 1035 1732 2254 15 0546 Ti 1114 1812 2334
75 40 74 43 75 38 75 42 76 37 76 42 76 37 76 42 76 37 75 43 75 38 74 44 74 39 73 45 74 41 72 45
23 0010 0605
To
18 Fr
19 Lø
20 Sø
21 Ma
22 Ti
On
24 To
25 Fr
26 Lø
27 Sø
28 Ma
29 Ti
30 On
1236 1931 0101 0758 1321 2015 0150 0847 1410 2103 0243 0943 1505 2159 0343 1046 1605 2302 0450 1154 1713
1259 1824 0116 0717 1400 1931 0219 0820 1500 2031 0320 0916 1556 2125 0418 1006 1648 2216 0510 1052 1735 2303 0558 1133 1818 2347 0641 1212 1859
81 34 82 42 82 33 82 42 82 34 82 42 81 36 80 43 80 39 78 45 77 43 76 46 75 46 74 47 73 48 74
Tid 0111 0805 1329 2018 0154 0848 1410 2059 0238 0934 1453 2143 0325 1024 1541 2231 0416 1118 1633 2321 0513 1211 1731
cm 47 70 49 74 46 70 49 75 46 71 49 75 45 72 49 76 44 74 49 77 43 76 48
7 0013 To 0614 1301 1831 8 0104 Fr 0710 1351 1926 9 0155 Lø 0759 1441 2017 10 0249 Sø 0845 1531 2103 11 0342 Ma 0928 1619 2147 12 0433 Ti 1009 1705 2230 13 0521 On 1050 1747 2312 14 0608 To 1131 1829 2356 15 0654 1214 Fr 1911
78 42 77 47 79 41 79 46 80 40 79 46 80 39 79 46 80 40 79 46 79 41 78 47 78 43 78 47 78 44 77 46 78 45 78
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
Juli Tid 0043 0741 1302 1957 0133 0832 1352 2046 0228 0927 1447 2141 0328 1028 1547 2243 0434 1133 1652 2351 0549 1240 1803
cm 44 78 46 79 42 79 46 80 40 80 46 82 39 81 47 83 39 82 47 85 39 84 46
22 0100 0709
87 39 84 46 87 40 84 46 87 41 84 46 85 43 83 47 83 46 82 49 80 49 81 50 78 51 80
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
29 Fr
30 Lø
Tid 0137 0829 1348 2036 0216 0909 1427 2114 0257 0951 1510 2156 0340 1036 1555 2242 0429 1125 1645 2332 0522 1217 1739
cm 51 74 54 79 51 75 54 79 50 76 54 80 49 77 53 82 48 79 53 83 47 81 52
7 0025 Lø 0619 1310 1837 0119 8 0717 Sø 1403 1934 9 0214 Ma 0810 1456 2028 10 0309 Ti 0858 1547 2117 11 0403 On 0942 1635 2203 12 0455 To 1025 1722 2247 13 0545 Fr 1108 1807 2334 0021 51 14 0634 0711 76 Lø 1153 1236 53 1852 1922 80 0059 51 15 0023 0750 75 Sø 0723 1311 54 1241 1959 79 1938
85 46 82 51 86 45 84 50 87 44 85 50 87 44 85 49 86 45 85 49 86 46 84 49 85 47 84 48 85 48 85
22
46 85 49 86
30
1344 1916 0207 0821 1445 2023 0310 0918 1542 2121 0408 1006 1634 2212 0500 1047 1721 2258 0547 1125 1804 2341 0630 1201 1844
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
31 0029 0723 To
59°55' N 10°44' E
cm 45 85 50 87 45 85 50 88 46 85 50 89 47 85 51 91 48 85 51
21 0040 0705
92 47 87 50 93 46 88 49 93 46 89 49 92 47 89 50 89 50 89 51 86 52 88 53 84 55 86
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
Lø
Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
Ma
31
47 71 1251 49 1939 74
August Tid 0115 0813 1333 2028 0210 0905 1428 2121 0308 1002 1524 2221 0411 1105 1625 2328 0525 1214 1734
Ti
Tid 0224 0914 1437 2124 0305 0955 1519 2207 0349 1041 1605 2255 0439 1132 1656 2348 0534 1228 1753
cm 56 80 58 86 55 81 57 87 54 82 56 89 53 84 55 91 52 86 55
6 0045 Ma 0634 1325 1854 7 0142 Ti 0733 1420 1953 8 0238 On 0826 1513 2046 9 0334 To 0913 1605 2135 10 0429 Fr 0957 1655 2221 11 0522 Lø 1041 1743 2308 12 0612 Sø 1128 1831 2359 0004 55 13 0701 0649 81 Ma 1217 1216 57 1918 1900 85 0039 56 14 0053 0726 80 Ti 0750 1249 58 1310 1935 84 2007 0113 57 15 0148 0802 79 On 0840 1322 59 1403 2009 84 2059 0147 57 0837 79 1358 59 2045 84
92 51 88 54 94 49 90 53 94 48 91 52 94 48 91 51 93 49 91 50 92 50 91 50 92 52 91 50 91 53 92
21
51 89 54 92 52 88 54 93
29
1323 1854 0150 0826 1425 2010 0252 0913 1521 2110 0348 0954 1612 2200 0439 1032 1659 2244 0527 1108 1743 2326 0610 1142 1823
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
Tid
16 0243 0933 To
1457 2155 17 0343 Fr 1032 1554 2259 18 0452 Lø 1142 1659
19 0014 0745 Sø
20 Ma
Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
1255 1823 0125 0811 1357 1949 0224 0847 1450 2046 0317 0925 1541 2134 0408 1002 1629 2217 0455 1038 1713 2257 0539 1113 1754 2333 0619 1145 1831
27 0006 0654 Ma
28 Ti
On
30 To
31 Fr
1216 1905 0038 0728 1248 1938 0111 0801 1323 2013 0148 0837 1401 2051 0228 0916 1442 2133
cm 53 87 54 94 55 86 55 95 56 87 56 96 55 89 55 97 53 92 54 97 51 94 53 96 52 94 53 93 54 94 55 91 56 92 57 88 58 91 59 86 61 89 61 85 62 88 61 84 63 88 62 83 63 89 61 83 62 90 60 84 61 92
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
72
www.norskfisker.no
97
OSLO 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September
Oktober
Tid 1 0312 Lø 1000 1528 2221 2 0359 Sø 1051 1618 2314 3 0453 Ma 1148 1715
cm 59 86 59 94 58 87 58 95 57 90 57
Tid 16 0410 Sø 1102 1621 2336 17 0533 Ma 1216 1739
cm 62 89 60 96 62 91 60
18 0048 0724
4 0013 Ti 0552 1247 1819 0113 5 0655 On 1345 1923 0211 6 0752 To 1440 2019 0307 7 0843 Fr 1534 2109 8 0404 Lø 0928 1627 2156 9 0458 Sø 1012 1719 2244 10 0550 Ma 1058 1808 2336 11 0638 Ti 1148 1856
97 56 92 56 98 54 95 54 99 52 96 53 99 52 97 52 98 53 96 52 97 54 96 53 95 56 95 54 93 57 95
19
97 59 94 58 97 57 96 57 96 57 97 57 94 57 96 58 92 59 95 60 90 61 93 62 89 63 92 63 87 65 91 64 86 65 91
0029 12 0726
56 91 58 95 58 89 58 96 60 88 59 96 61 88 59 96
27 0031 0724
On
1241 1944 13 0123 To 0813 1334 2033 0215 14 0903 Fr 1426 2126 15 0310 0957 Lø 1521 2225
Ti
On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
To
1320 1915 0146 0805 1412 2013 0237 0843 1501 2059 0326 0921 1549 2140 0415 0956 1635 2218 0500 1030 1716 2252 0540 1100 1753 2324 0616 1130 1828 2356 0650 1203 1903
1240 1939 28 0109 Fr 0800 1321 2018 29 0150 Lø 0840 1405 2101 30 0234 Sø 0924 1452 2149
64 85 65 92 64 86 64 93 63 86 62 94 62 88 61 95
November
Tid 1 0322 Ma 1014 1544 2243 2 0415 Ti 1111 1643 2344 3 0515 On 1213 1749
cm 61 90 60 96 59 92 58 98 58 95 57
Tid 16 0425 Ti 1125 1647 2358 17 0541 On 1231 1815
cm 64 92 62 94 63 94 62
0058 18 0700
4 0047 To 0620 1314 1856 5 0147 Fr 0720 1411 1955 6 0244 Lø 0813 1507 2047 7 0341 Sø 0900 1603 2136 8 0436 Ma 0944 1657 2225 9 0528 Ti 1028 1747 2315 10 0616 On 1116 1835
100 57 98 55 101 55 100 53 101 55 100 52 100 55 99 53 97 57 98 56 94 59 96 58 91 61 95
19
0006 11 0702
61 89 62 95 62 88 62 95 63 87 62 94 64 88 62 94 64 90 62 94
26
95 61 96 60 94 60 96 60 93 60 96 60 92 61 95 61 91 62 94 61 89 63 94 62 88 64 93 63 87 64 93 63 86 64 93
To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1210 1921 0056 0747 1303 2007 0145 0833 1355 2055 0234 0922 1447 2148 0326 1019 1542 2249
To
Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
Fr
1325 1927 0148 0747 1413 2014 0236 0826 1459 2054 0324 0900 1545 2129 0411 0931 1628 2202 0455 1001 1709 2236 0534 1031 1748 2311 0611 1105 1826 2349 0648 1147 1906
27 0030 0726 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1237 1947 0113 0806 1327 2031 0159 0851 1419 2120 0248 0941 1514 2216 0343 1039 1614 2319
59°55' N 10°44' E
63 86 63 93 62 87 61 93 61 89 60 94 60 91 58 95 59 93 57 97
Desember
Tid 1 0443 To 1144 1722
cm 58 96 56
Tid 16 0529 Fr 1226 1808
cm 60 93 61
2 0024 Fr 0549 1248 1832 3 0126 Lø 0652 1348 1935 4 0224 Sø 0748 1446 2031 5 0321 Ma 0837 1544 2123 6 0416 Ti 0923 1639 2212 7 0508 On 1007 1729 2259 8 0555 To 1052 1815 2345 9 0639 Fr 1142 1859
99 57 99 54 100 56 100 53 99 55 100 53 97 56 99 55 94 58 97 58 90 60 95 61 88 61 93 63 86 62 92
17 0050 0629
10 0029 0721
64 85 62 91 64 86 62 90 64 87 62 90 63 88 62 90 62 90 62 90 61 91 62 91
91 59 94 60 91 59 94 59 91 58 95 58 90 58 94 58 88 59 94 58 87 59 93 59 86 59 92 59 85 59 92 59 85 58 91
Lø
11 Sø
12 Ma
13 Ti
14 On
15 To
1232 1942 0113 0804 1322 2026 0158 0848 1412 2112 0244 0936 1503 2203 0334 1031 1558 2300 0429 1130 1700 2358
Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
1316 1908 0138 0718 1402 1956 0225 0800 1448 2037 0315 0838 1536 2116 0404 0914 1623 2155 0450 0948 1708 2232 0532 1019 1752 2311 0612 1043 1835 2351 0326 1144 1919
26 0037 0408 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1249 2005 0126 0821 1347 2056 0220 0914 1447 2154 0317 1013 1550 2257 0418 1119 1659
59 87 57 92 58 87 55 92 57 89 54 93 56 91 54 94 55 94 53
Tid 0002 0523 1226 1811 0105 0628 1330 1920 0205 0728 1432 2021 0303 0822 1531 2115 0358 0911 1625 2203 0449 0956 1714 2246 0535 1039 1758 2325 0617 1120 1840
cm 95 54 96 53 95 54 97 53 94 53 97 54 92 54 96 56 89 56 94 58 86 57 92 60 84 58 89 62 83 59 87
9 0003 Sø 0657 1203 1920 10 0042 Ma 0736 1249 2000 11 0123 Ti 0817 1336 2041 12 0208 On 0900 1425 2126 13 0255 To 0947 1516 2214 14 0345 Fr 1038 1610 2305 15 0438 Lø 1131 1707 2357
62 82 59 86 62 83 59 85 61 83 59 85 60 84 59 85 59 85 59 86 58 86 59 86 57 88 58 87
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
7 Fr
8 Lø
Tid
cm 55 90 Sø 1806 57
16 0533 1223
17 0049 0626 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
1314 1903 0139 0715 1403 1954 0230 0801 1454 2040 0320 0844 1544 2122 0409 0923 1633 2202 0455 0959 1721 2240 0540 1033 1808 2320 0623 1113 1856
25 0006 0358 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1214 1945 0059 0758 1320 2037 0156 0853 1424 2133 0255 0953 1529 2234 0357 1058 1637 2338 0501 1207 1751
88 54 92 55 88 53 93 53 88 52 93 53 87 52 93 52 85 52 92 53 84 52 91 53 83 51 90 53 83 50 89 53 84 49 89 52 85 49 89 52 86 49 89 51 88 50 89 50 89 51 89 50 91 52
31 0043 0607 Ma
88 49 1315 93 1907 52
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
73
98
www.norskfisker.no
LONGYEARBYEN
24. oktober 2017
Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 300
250
256 249 246 238
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall Høyvann med 20 års gjentaksintervall
229
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
219 212
Høyvann med 1 års gjentaksintervall Høyeste astronomiske tidevann (HAT)
177
Middel spring høyvann (MHWS)
157
Middel høyvann (MHW)
137
Middel nipp høyvann (MHWN)
105
Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014)
200
150
100
50
0
73
Middel nipp lavvann (MLWN)
53
Middel lavvann (MLW)
33
Middel spring lavvann (MLWS)
0 0 -5 -15 -22
Sjøkartnull (CD) Laveste astronomiske tidevann (LAT) Lavvann med 1 års gjentaksintervall Lavvann med 5 års gjentaksintervall Lavvann med 20 års gjentaksintervall
-50
Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 74
www.norskfisker.no
99
LONGYEARBYEN 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Tid 1 0559 Ma 1219 1829
cm 33 188 38
2 0036 Ti 0645 1303 1915 3 0124 On 0729 1348 2001 0211 4 0814 To 1432 2048 5 0257 Fr 0859 1517 2134 6 0344 Lø 0945 1603 2222 0433 7 1032 Sø 1650 2312 8 0524 Ma 1122 1741
184 26 198 29 188 23 204 23 188 23 206 22 184 27 204 25 177 35 197 33 168 46 186 43 157 58 174
17
9 0006 Ti 0622 1218 1839 0109 10 0733 On 1327 1948 11 0226 To 0855 1452 2104 0337 12 1002 Fr 1607 2209 13 0431 Lø 1053 1702 2303 14 0516 Sø 1137 1748 2349 15 0557 Ma 1217 1829
54 147 70 161 63 140 79 151 69 139 82 146 69 143 78 146 66 150 72 149 60 158 64 153 54 167 57
24
16 Ti
On
18 To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
On
Februar Tid 0031 0636 1255 1908 0111 0713 1332 1945 0148 0749 1407 2020 0224 0824 1441 2053 0258 0857 1514 2127 0332 0931 1547 2201 0408 1007 1622 2238 0447 1046 1702 2320 0531 1131 1748
cm 157 49 174 51 161 44 180 46 164 41 183 43 165 40 184 42 164 41 183 43 162 45 180 44 159 49 176 47 154 55 171 51 149 62 163
55 25 0008 0624 144 To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
1224 1843 0107 0732 1333 1954 0223 0856 1502 2117 0345 1014 1626 2232 0450 1114 1727 2333 0543 1204 1818
70 156 60 141 75 150 62 143 74 150 57 153 65 156 48 166 51 165 38 179 37
Tid 0113 0716 1334 1949 0158 0800 1417 2033 0242 0843 1459 2116 0325 0926 1542 2159 0409 1010 1626 2243 0453 1055 1711 2329 0541 1143 1800
cm 180 23 200 18 183 20 204 15 183 21 203 17 178 26 197 24 171 35 187 34 161 46 174 46 150 59 159
8 0019 To 0636 1239 1859 9 0121 Fr 0748 1356 2014 10 0242 Lø 0913 1531 2136 11 0358 Sø 1023 1643 2242 12 0455 Ma 1117 1735 2334 13 0541 Ti 1201 1816
59 140 71 145 69 134 80 135 74 133 80 132 72 139 74 135 66 148 66 142 58 157 57
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
149 14 0018 0621 50 On
1240 1854 15 0056 To 0657 1315 1928
166 48 156 42 174 41
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Tid 0132 0732 1348 2000 0205 0804 1419 2031 0237 0837 1451 2102 0310 0910 1523 2136 0344 0945 1559 2212 0422 1024 1638 2253 0504 1108 1723 2339 0554 1159 1816
Mars cm 161 37 179 36 165 33 183 32 168 32 184 30 168 33 183 30 166 36 180 32 162 42 173 38 155 50 164 46 148 59 153
1 To
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
7 On
8 To
55 24 0034 0655 141 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
1304 1924 0146 0817 1434 2054 0317 0950 1614 2224 0436 1059 1721 2328 0532 1151 1810
68 143 62 138 71 139 62 145 62 144 54 158 48 154 43 172 34
9 Fr
Tid 0018 0619 1236 1852 0102 0701 1317 1933 0143 0743 1358 2013 0223 0824 1439 2052 0302 0905 1519 2132 0342 0946 1559 2212 0422 1027 1641 2253 0505 1111 1725 2336 0552 1200 1816
cm 165 32 184 22 173 24 193 14 179 18 198 11 181 17 198 13 179 19 192 19 173 26 182 28 164 37 169 40 154 49 153 54 143 63 138
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
April Tid 0037 0637 1251 1903 0110 0710 1322 1933 0142 0741 1353 2004 0213 0814 1425 2036 0246 0848 1500 2111 0321 0925 1537 2149 0400 1006 1618 2230 0443 1051 1704 2317 0532 1142 1759
cm 153 41 168 35 161 33 175 27 167 28 181 22 171 24 183 18 173 23 183 18 172 26 180 22 168 31 172 30 160 40 160 40 151 50 147
66 25 0011 53 10 0027 0651 132 0632 142 Lø
11 Sø
12 Ma
13 Ti
14 On
15 To
1306 1925 0141 0819 1451 2103 0321 0949 1620 2222 0432 1052 1716 2317 0521 1138 1757 2359 0602 1217 1832
74 126 75 127 79 122 76 131 73 126 69 139 64 134 60 149 54 144 50 159 44
173 31 0026 0631 30 On
78°13' N 15°38' E
1250 191 1905 26
Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
1247 1908 0121 0751 1419 2046 0257 0930 1614 2228 0426 1044 1716 2327 0520 1135 1758
60 135 63 137 64 131 65 141 56 138 57 152 43 148 46 165 30
159 30 0009 0604 35 Fr
1217 1835 31 0046 0644 Lø 1257 1911
176 21 167 26 183 14
Tid 0123 0723 1336 1948 0200 0803 1415 2026 0237 0842 1454 2104 0315 0922 1533 2142 0353 1002 1613 2220 0433 1044 1655 2300 0516 1129 1741 2345 0607 1226 1842
cm 174 19 187 12 177 16 187 13 177 18 182 18 173 23 173 27 166 32 161 38 157 43 147 50 146 56 133 62 135 68 121
9 0044 Ma 0721 1402 2023 10 0229 Ti 0904 1547 2154 11 0359 On 1015 1644 2250 12 0453 To 1104 1726 2333 13 0534 Fr 1143 1800
72 127 74 116 77 127 70 121 71 134 61 130 62 143 51 140 52 153 40
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
7 Lø
8 Sø
Tid
cm
0114 168 16 0715 25 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
1324 1934 0147 0750 1400 2009 0222 0827 1438 2047 0300 0907 1518 2128 0342 0951 1602 2211 0426 1038 1651 2259 0516 1132 1748 2355 0616 1238 1900
177 15 174 20 181 12 177 18 180 12 177 19 176 17 173 25 167 26 165 33 155 38 156 43 142 52 146 53 131
62 24 0104 0732 140 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
1411 2049 0238 0906 1606 2228 0410 1021 1659 2316 0503 1111 1736 2351 0545 1153 1811
56 128 66 142 49 136 59 149 39 145 49 158 31 154 39 166 24
0009 150 29 0024 162 14 0609 42 0624 31 Lø
1218 1831 15 0042 Sø 0642 1251 1902
162 30 160 33 170 22
Sø
1233 1846 30 0059 Ma 0702 1312 1922
172 19 168 24 174 17
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
75
100
www.norskfisker.no
LONGYEARBYEN 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 0135 0741 1351 1959 0212 0820 1430 2036 0250 0900 1509 2114 0328 0940 1548 2152 0407 1021 1629 2231 0448 1104 1713 2313 0534 1154 1807
cm 172 21 174 18 174 21 170 22 172 25 162 29 167 32 153 37 159 41 142 47 150 51 131 58 140 61 122
8 0002 Ti 0631 1303 1927 0114 9 0755 On 1452 2110 10 0304 To 0921 1559 2212 0410 11 1016 Fr 1644 2257 12 0456 Lø 1100 1720 2334 13 0534 Sø 1139 1754
67 132 67 116 74 128 67 119 73 131 60 127 66 138 50 137 56 147 40 148 46 157 29
1 Ti
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
16 On
17 To
18 Fr
19 Lø
20 Sø
21 Ma
22 Ti
Juni Tid 0122 0727 1336 1945 0201 0809 1418 2026 0242 0852 1503 2110 0326 0939 1550 2156 0412 1028 1641 2245 0503 1123 1739 2340 0601 1228 1850
cm 176 20 176 10 180 17 177 11 181 17 172 16 179 20 164 25 172 27 153 37 163 36 141 50 154 45 132
60 23 0046 0711 147 On
24 To
25 Fr
26 Lø
27 Sø
28 Ma
1353 2034 0211 0834 1533 2202 0339 0948 1628 2249 0437 1042 1707 2324 0521 1127 1743 2359 0602 1208 1820
49 130 65 145 46 135 61 147 41 142 54 152 36 149 46 156 32 156 39 160 29
159 29 0035 163 14 0009 0611 36 0641 33 Ma
1217 1829 15 0045 0648 Ti 1256 1906
165 20 168 27 172 13
Ti
1249 1857 0112 30 0721 On 1329 1934 31 0150 To 0801 1408 2012
161 27 167 30 161 27 170 29 159 28
Tid 0228 0841 1448 2050 0307 0920 1527 2128 0345 1001 1607 2207 0425 1042 1649 2246 0506 1125 1735 2330 0552 1215 1831
cm 170 31 155 32 168 35 149 38 163 41 142 45 156 48 134 53 149 54 128 61 142 60 123
7 0022 To 0647 1320 1950 8 0131 Fr 0757 1444 2113 9 0300 Lø 0910 1547 2209 10 0406 Sø 1009 1634 2254 11 0456 Ma 1058 1717 2336 12 0540 Ti 1145 1759
68 136 62 122 72 135 59 127 70 138 52 135 63 145 43 146 53 153 33 157 42 161 24
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
22 Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
168 28 13 0017 0624 32 On
1231 1841 14 0059 To 0708 1316 1924 15 0142 0753 Fr 1403 2009
168 17 177 23 173 14 184 17 174 14
Juli Tid 0226 0840 1450 2054 0312 0927 1538 2141 0359 1017 1630 2231 0449 1110 1725 2323 0543 1209 1829
cm 187 15 172 18 186 17 166 25 181 22 157 35 174 30 147 46 164 39 139
Tid 0248 0902 1508 2107 0325 0940 1546 2144 0401 1017 1624 2221 0438 1055 1704 2300 0517 1136 1749 2344 0602 1224 1842
cm 171 37 151 39 169 40 147 44 164 44 143 50 159 48 138 56 153 52 134 62 148 55 131
7 0036 Lø 0656 1323 1951 8 0144 Sø 0803 1435 2108 9 0307 Ma 0917 1546 2213 10 0418 Ti 1023 1643 2306 11 0515 On 1120 1734 2354 0013 158 12 0605 0624 44 To 1212 1229 152 1821 1835 38 0052 164 13 0040 0704 39 Fr 0653 1310 153 1302 1913 36 1907 0131 169 14 0126 0744 37 Lø 0740 1350 154 1350 1952 35 1953 0210 171 15 0211 0824 36 Sø 0826 1429 153 1437 2030 36 2039
68 144 57 131 71 142 55 136 68 144 50 145 60 150 41 157 49 158 33 169 37 166 25
22
180 26 172 20 189 18 176 18 194 14 176 19
28
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
0023 57 21 0645 154 To
To
29 Fr
30 Lø
78°13' N 15°38' E
1319 1948 0135 0756 1440 2112 0257 0909 1546 2210 0406 1010 1634 2254 0457 1101 1716 2334 0542 1146 1756
6 Fr
46 134 64 148 49 135 65 145 49 139 62 145 47 145 56 147 44 152 50 149 41
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
August Tid 0256 0913 1524 2125 0342 1001 1612 2212 0429 1049 1702 2301 0519 1141 1757 2355 0613 1238 1859
cm 195 14 172 24 192 19 166 33 184 27 157 43 173 37 148 54 161 48 140
64 21 0056 0716 150 Lø
Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
1345 2013 0212 0829 1459 2126 0333 0939 1601 2224 0437 1038 1652 2312 0527 1129 1736 2355 0610 1213 1817
57 136 70 142 61 137 70 139 61 142 66 140 58 149 60 143 53 157 53 147 48
Tid 0335 0949 1556 2155 0409 1024 1633 2232 0446 1101 1713 2313 0528 1145 1800
cm 174 40 155 46 170 43 151 52 165 47 147 58 159 51 143
5 0000 Sø 0617 1237 1858 6 0100 Ma 0719 1342 2013 7 0220 Ti 0838 1503 2136 8 0350 On 0959 1617 2242 9 0458 To 1105 1716 2336 10 0552 Fr 1200 1806
65 152 57 139 71 146 60 139 73 144 60 146 67 148 53 158 54 156 44 171 41 166 34
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
Lø
29 Sø
30 Ma
31 Ti
1255 1857 0115 0729 1334 1935 0152 0806 1412 2011 0228 0842 1447 2046 0302 0915 1522 2121
152 43 171 42 156 40 175 39 158 38 177 38 158 39 176 38 157 42
To
1634 2236 17 0451 Fr 1107 1721 2324 18 0540 Lø 1157 1814
Lø
Sø
13 Ma
14 Ti
15 On
1250 1852 0110 0726 1336 1937 0154 0810 1421 2022 0237 0854 1505 2106 0321 0937 1549 2150
175 27 195 18 181 22 201 13 183 21 203 13 181 24 199 18 176 31
cm
168 41 178 40 158 53 164 53 148
66 19 0019 0636 150 Sø
20 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
1254 1918 0129 0748 1408 2040 0302 0912 1529 2156 0421 1022 1632 2253 0515 1116 1720 2339 0558 1201 1802
66 140 76 138 74 137 79 134 75 141 74 136 71 149 67 142 64 158 59 149 56
0019 167 25 0636 51 Lø
184 26 11 0024 0640 28
164 12 27 0036 0651 47 Fr
Tid
191 16 0405 1022 28
Sø
27 Ma
28 Ti
29 On
30 To
31 Fr
1240 1840 0057 0711 1317 1916 0131 0744 1351 1950 0204 0816 1424 2023 0236 0847 1456 2056 0308 0919 1528 2129 0341 0953 1604 2206
156 49 174 44 162 43 180 40 167 40 183 37 170 39 184 35 170 40 183 36 169 43 180 39 166 48
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
76
www.norskfisker.no
101
LONGYEARBYEN 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September
Oktober
Tid 1 0418 Lø 1031 1643 2247 2 0459 Sø 1114 1729 2334 3 0549 Ma 1204 1824
cm 174 44 161 55 166 51 154 64 157 60 148
Tid 16 0507 Sø 1117 1733 2344 17 0559 Ma 1208 1830
cm 164 59 156 68 148 73 146
Tid 1 0438 Ma 1049 1705 2316 2 0529 Ti 1140 1800
cm 169 52 165 63 158 64 157
Tid 16 0525 Ti 1128 1750
79 18 0048 0707 136
3 0016 On 0634 1244 1911 0137 4 0804 To 1411 2046 5 0338 Fr 0958 1550 2210 6 0448 Lø 1102 1653 2305 7 0532 Sø 1145 1739 2350 8 0610 Ma 1224 1821
72 146 75 151 77 141 80 153 70 147 74 164 56 159 63 177 43 171 51 189 32 182 40
18
4 0033 Ti 0651 1308 1936 0152 5 0814 On 1433 2108 6 0336 To 0950 1601 2225 7 0452 Fr 1101 1703 2321 8 0543 Lø 1153 1753
72 147 68 145 76 142 71 149 71 146 65 160 57 157 54 174 42 169 43
19
9 0008 Sø 0627 1238 1837 10 0052 Ma 0709 1320 1920 11 0134 Ti 0749 1401 2002 12 0216 On 0830 1441 2044 13 0257 To 0910 1522 2126 14 0339 Fr 0951 1603 2209 15 0422 1033 Lø 1646 2254
188 29 179 33 199 20 186 27 205 15 190 24 206 16 190 26 202 22 185 32 192 32 178 42 179 45 167 54
177 24 0033 0647 45
9 0032 Ti 0648 1301 1901 0112 10 0726 On 1338 1941 11 0152 To 0804 1416 2021 12 0232 Fr 0842 1455 2102 13 0313 Lø 0921 1534 2144 14 0354 Sø 1001 1615 2227 15 0437 Ma 1042 1659 2315
198 24 189 33 202 21 194 29 203 22 194 30 198 28 191 35 189 37 185 44 176 49 175 55 162 62 164 68
24
Ti
On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1316 1951 0230 0845 1454 2125 0405 1008 1611 2230 0500 1103 1703 2318 0540 1145 1744 2357 0615 1222 1821
1255 1855 0105 0717 1327 1926 0137 0747 1358 1958 0208 0818 1429 2031 0240 0850 1502 2106 0315 0926 1538 2144 0354 1005 1619 2227
83 140 85 131 86 142 80 135 81 150 71 143 72 159 62 153 63 169 53 162 54
170 47 183 39 176 42 187 35 180 40 189 32 182 39 189 33 182 42 186 36 178 46 179 43 173 54
November cm 147 75 153
Tid 0005 0623 1225 1852 0126 0758 1350 2022 0334 1002 1533 2147 0435 1054 1637 2244 0514 1131 1722 2329 0550 1205 1802
cm 68 146 77 159 72 142 84 158 66 149 79 166 55 160 69 175 45 170 58 184 37 180 48
7 0010 On 0625 1240 1841 8 0050 To 0701 1316 1921 9 0130 Fr 0738 1353 2001 10 0209 Lø 0816 1431 2041 11 0249 Sø 0854 1510 2122 12 0330 Ma 0933 1550 2204 13 0412 Ti 1013 1632 2250 14 0457 On 1056 1718 2341 15 0551 To 1145 1814
190 32 187 41 193 30 192 37 193 31 194 36 188 35 193 40 181 42 188 47 171 51 181 56 160 62 171 66 148 73 161 76 137 84 152
1 To
80 17 0013 0627 135 On
To
19 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
1226 1901 0147 0810 1404 2042 0335 0944 1541 2156 0431 1039 1637 2246 0512 1121 1719 2327 0546 1156 1755
87 145 87 130 93 144 83 135 88 150 74 144 79 159 64 155 69 167 55 165 60
176 23 0002 0617 46 Ti
On
25 To
26 Fr
27 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1229 1828 0035 0647 1300 1900 0107 0717 1331 1933 0140 0750 1404 2008 0216 0825 1439 2046 0254 0903 1518 2127 0336 0945 1600 2212 0423 1030 1648 2304 0517 1122 1743
78°13' N 15°38' E
174 52 183 39 182 46 188 33 187 41 191 30 191 39 191 30 191 40 188 34 189 44 181 42 183 50 170 53 175 59 157 66 166
2 Fr
3 Lø
4 Sø
5 Ma
6 Ti
16 Fr
17 Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
Tid 0051 0711 1254 1935 0240 0858 1445 2104 0348 1002 1557 2202 0433 1047 1645 2247 0510 1125 1724 2326 0543 1159 1759
Desember cm 83 131 92 147 83 134 92 148 76 142 86 154 68 152 77 162 58 162 68 170 49 172 58
178 22 0002 0615 40 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1232 1834 0038 0649 1306 1910 0116 0725 1342 1949 0156 0804 1421 2030 0238 0845 1502 2114 0324 0929 1547 2202 0412 1016 1635 2254 0506 1108 1729 2353 0610 1208 1832
181 50 184 33 189 43 188 29 195 38 189 28 197 37 187 32 196 38 180 39 192 43 171 50 184 51 159 62 175 59 149 74 167
Tid 0107 0737 1323 1950 0254 0935 1458 2113 0406 1032 1612 2216 0449 1110 1702 2305 0526 1144 1744 2348 0602 1219 1824
cm 64 144 81 162 63 148 81 164 57 156 74 168 51 164 65 173 46 172 57 176 42 179 50
7 0030 Fr 0639 1255 1904 0110 8 0716 Lø 1333 1943 9 0150 Sø 0754 1411 2024 10 0230 Ma 0833 1450 2104 11 0310 Ti 0911 1529 2145 12 0350 On 0950 1609 2227 13 0432 To 1030 1650 2310 14 0517 Fr 1111 1734 2359 0611 15 1200 Lø 1826
179 40 185 45 179 39 189 43 177 40 190 44 172 44 188 47 166 49 184 53 159 57 177 60 151 65 168 67 143 74 160 74 136 83 152
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
5 On
6 To
Tid
cm
78 16 0101 0726 133 Sø
17 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
1303 1933 0229 0900 1439 2052 0337 1001 1555 2155 0425 1047 1646 2245 0506 1127 1729 2330 0545 1205 1810
89 148 77 136 90 149 71 144 84 153 62 154 75 160 53 165 64 169 43 176 53
0013 176 22 0624 35 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
1244 1851 0057 0705 1324 1934 0141 0747 1406 2018 0226 0831 1449 2104 0313 0916 1534 2151 0401 1003 1621 2241 0453 1052 1712 2335 0550 1147 1808
187 43 182 29 195 35 185 26 200 30 185 28 202 29 181 33 200 32 174 41 193 38 164 52 184 46 154 64 173
55 30 0037 0659 146 Sø
1251 1914 31 0154 Ma 0828 1411 2031
74 163 61 144 79 157
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
77
102
www.norskfisker.no
www.norskfisker.no
103
Dover, England beregnet av Hydrographic Department, Taunton
104
www.norskfisker.no
DOVER 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar
Februar
Tid 1 0457 Ma 0955 1731 2224 2 0555 Ti 1045 1829 2312 3 0650 On 1134 1922
cm 110 680 90 680 90 690 80 690 70 700 70
Tid 16 0539 Ti 1048 1753 2307 17 0614 On 1120 1828 2339 18 0648 To 1152 1903
4 0000 To 0743 1223 2011 5 0048 Fr 0832 1311 2056 6 0136 Lø 0919 1401 2138 0225 7 1003 Sø 1453 2221 8 0316 Ma 1049 1547 2306 9 0410 Ti 1139 1646 2359 10 0510 On 1234 1754
700 60 690 70 700 60 680 80 690 70 660 100 670 90 630 130 640 120 600 160 610 150 570 190 580 180 540
650 19 0010 0723 120 Fr
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
210 26 11 0100 0618 560 To
12 Fr
13 Lø
14 Sø
15 Ma
1336 1907 0206 0732 1439 2013 0312 0837 1539 2107 0410 0929 1631 2153 0459 1012 1715 2231
190 540 210 560 190 550 200 570 180 570 180 590 160 600 150 610 140 620
Fr
1222 1937 0038 0759 1250 2012 0106 0834 1319 2046 0137 0909 1353 2120 0215 0945 1434 2158 0300 1026 1524 2244 0355 1119 1626 2343 0504 1228 1754
cm 140 620 130 630 130 630 120 640 120 630 120
630 120 650 120 630 120 650 120 630 130 650 130 620 140 640 140 610 150 630 150 590 170 600 170 570 190 580 180 550
200 27 0102 0632 580 Lø
28 Sø
29 Ma
30 Ti
31 On
1348 1923 0222 0750 1501 2030 0333 0854 1612 2128 0442 0952 1723 2221 0548 1044 1825 2309
180 560 180 590 160 590 150 620 130 630 120 650 100 660 90 670 80 680
Mars
Tid 1 0647 To 1132 1918 2354 2 0739 Fr 1216 2004
cm 60 690 60 700 40 690 60
Tid 16 0630 Fr 1128 1846 2346 17 0707 Lø 1159 1922
3 0037 Lø 0824 1300 2044 4 0120 Sø 0905 1343 2120 5 0203 Ma 0943 1426 2154 6 0247 Ti 1019 1512 2229 7 0333 On 1057 1602 2308 8 0425 To 1143 1701
710 40 680 60 700 50 670 80 680 70 640 110 660 100 610 140 620 140 580 180 580 180 540
660 18 0015 0744 100
9 0001 Fr 0526 1243 1810 0113 10 0640 Lø 1351 1926 11 0226 Sø 0759 1456 2035 12 0332 Ma 0906 1555 2129 13 0427 Ti 0952 1646 2209 14 0513 On 1026 1729 2244 15 0552 To 1057 1808 2315
210 550 210 520 230 530 220 520 230 530 210 540 200 560 180 580 170 590 150 600 140 610 130 630 120 620 120 640
24
Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
Lø
25 Sø
26 Ma
27 Ti
28 On
51°07' N 1°19' E
April
Tid 0543 1 1042 To 1818 2301 2 0639 Fr 1126 1906 2342 3 0726 Lø 1205 1948
cm 80 660 80 680 50 680 60 700 40 690 50
4 0022 Sø 0807 1243 2023 5 0101 Ma 0843 1321 2055 6 0140 Ti 0915 1359 2123 7 0218 On 0944 1439 2149 8 0258 To 1012 1523 2217 9 0343 Fr 1044 1616 2257 0030 200 10 0442 0608 560 Lø 1137 1320 190 1724 1907 550 0158 190 11 0010 0743 570 Sø 0554 1443 180 1303 2022 570 1839 0316 160 12 0142 0853 600 Ma 0714 1603 140 1418 2123 610 1955 0434 120 13 0254 0952 640 Ti 0831 1719 110 1521 2215 650 2055 14 0353 On 0921 1615 2138 15 0443 To 0956 1702 2213
710 30 680 60 700 40 670 70 690 70 650 100 660 100 620 130 620 140 590 170 580 180 550 210 540 220 520
19
240 510 240 510 240 510 230 530 210 540 200 560 180 570 160 590 140 600 140 620
200 11 26 0014 0602 550
1229 1956 0045 0818 1259 2030 0117 0852 1332 2102 0153 0925 1411 2138 0235 1003 1458 2220 0326 1050 1555 2314 0431 1154 1719
cm 110 630 110 650 100 640 100
650 100 660 100 650 100 670 100 650 110 670 110 640 120 650 130 620 150 620 160 580 180 580 190 540
16 Fr
17 Lø
18 Sø
Ma
Tid 0526 1028 1744 2246 0607 1101 1824 2317 0646 1133 1901 2349 0724 1205 1937
cm 120 620 120 640 100 640 100 660 90 650 90 670 80 660 80
680 20 0021 0759 80 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
25 Sø
Ma
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
31 Lø
1237 2010 0056 0832 1313 2044 0133 0906 1353 2121 0216 0944 1440 2203 0307 1031 1539 2258 0415 1135 1708
1304 1853 0144 0736 1432 2010 0307 0848 1558 2112 0428 0944 1708 2202 0532 1031 1801 2245 0623 1111 1846 2325
670 80 680 80 670 90 680 90 660 110 660 120 630 130 620 150 580 170 570 190 540
200 540 190 560 190 570 160 590 150 610 120 630 110 650 80 660 80 680 50 670 60 690
Tid 1 0706 Sø 1147 1924
cm 40 680 60
2 0003 Ma 0743 1222 1957 3 0040 Ti 0816 1258 2026 0116 4 0844 On 1333 2051 5 0151 To 0907 1409 2112 6 0225 Fr 0929 1447 2139 7 0304 Lø 0958 1535 2216 8 0402 Sø 1041 1642 2312 9 0516 Ma 1158 1756
700 40 680 60 690 60 670 80 680 80 650 100 650 110 630 130 620 140 600 160 580 180 560 200 540 210 530 230 510 240 510
Tid Ma
1836 2322 17 0701 Ti 1140 1915 2358 18 0738 On 1216 1952
On
12 To
13 Fr
14 Lø
15 Sø
1337 1908 0213 0742 1444 2010 0314 0837 1540 2057 0406 0918 1629 2135 0453 0955 1714 2211 0538 1030 1756 2246
240 520 220 530 210 550 190 560 170 590 150 600 140 620 120 620 120 650 100 650 100 670
90 680 70 680 80 690 70 680 70
690 19 0035 0814 70 To
20 Fr
21 Lø
22 Sø
23 Ma
1256 2029 0117 0851 1341 2109 0204 0932 1432 2155 0300 1022 1537 2252 0415 1128 1700
680 80 680 90 660 100 650 120 630 130 610 150 590 160 570 190 560
190 24 0009 0553 550 Ti
240 25 10 0053 0631 500 Ti
cm
80 16 0620 1105 660
On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
30 Ma
1255 1831 0133 0723 1419 1950 0254 0833 1538 2052 0410 0927 1644 2141 0510 1011 1735 2224 0559 1049 1818 2303 0640 1124 1855 2341
200 560 180 560 180 580 150 590 150 610 120 620 120 640 90 640 90 670 70 660 80 680 60 660 80 680
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i UTC (GMT). Når sommertid gjelder må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
79
www.norskfisker.no
105
DOVER 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Tid 1 0716 Ti 1159 1928
2 On
3 To
4 Fr
5 Lø
6 Sø
7 Ma
8 Ti
9 On
10 To
11 Fr
12 Lø
13 Sø
14 Ma
15 Ti
cm 70 670 80
Tid 16 0637 On 1117 1854 2336 0017 670 17 0720 0746 80 To 1159 1235 660 1936 1956 100 0053 660 18 0020 0811 100 Fr 0801 1310 650 1245 2020 110 2019 0126 640 19 0107 0833 120 Lø 0843 1344 630 1334 2043 130 2104 0158 610 20 0159 0857 140 Sø 0929 1418 610 1430 2112 150 2154 0232 580 21 0300 0929 170 Ma 1021 1456 580 1532 2150 180 2253 0322 550 22 0411 1011 200 Ti 1126 1556 550 1642 2240 210 0437 520 23 0003 1108 230 On 0533 1709 530 1240 2357 230 1759 0549 510 24 0116 1241 240 To 0658 1819 530 1353 1918 0125 220 25 0228 0655 530 Fr 0806 1358 220 1503 1920 550 2022 0230 190 26 0338 0751 560 Lø 0900 1457 180 1608 2011 580 2115 0324 150 27 0439 0838 590 Sø 0945 1549 150 1702 2055 620 2200 0415 120 28 0529 0919 620 Ma 1024 1638 120 1747 2135 650 2241 0505 100 29 0610 0958 650 Ti 1101 1725 100 1825 2215 670 2319 0552 80 30 0645 1037 670 On 1137 1810 90 1858 2255 690 2356 31 0715 To 1214 1928
Juni cm 70 680 70 690 70 690 70 690 70 680 70 680 90 670 90 650 110 640 110 620 140 610 140 590 170 590 160 570 180 580 160 570 180 580 150 580 160 600 130 600 140 630 110 620 120 640 100 630 110 650 100 640 100 650 100 650 100 650 110 650 110
Tid 0032 0741 1250 1954 0105 0807 1323 2022 0136 0835 1354 2054 0207 0909 1426 2132 0245 0949 1508 2217 0341 1037 1607 2314 0456 1140 1718
cm 640 120 640 120 630 130 630 130 610 140 610 150 590 160 600 170 560 180 570 190 540 200 560 200 530 210 550
8 0029 Fr 0605 1301 1825 9 0140 Lø 0705 1410 1923 10 0241 Sø 0757 1508 2014 11 0337 Ma 0844 1603 2101 12 0431 Ti 0929 1655 2148 13 0525 On 1015 1747 2234 14 0617 To 1101 1837 2321 15 0708 Fr 1148 1927
200 530 210 560 190 550 190 580 160 580 160 610 130 610 140 640 110 640 110 660 90 660 90 680 80 680 70 690 70 690 70
1 Fr
2 Lø
3 Sø
4 Ma
5 Ti
6 On
7 To
16 Lø
17 Sø
18 Ma
19 Ti
20 On
21 To
Juli Tid 0009 0756 1237 2016 0100 0844 1328 2105 0154 0931 1422 2156 0252 1020 1518 2249 0353 1114 1616 2346 0500 1213 1721
cm 690 70 690 70 680 80 680 70 660 100 660 90 630 120 640 110 610 140 620 130 580 170 590
Tid 0045 0746 1302 2006 0115 0819 1330 2040 0142 0853 1358 2116 0213 0930 1433 2155 0252 1010 1517 2240 0343 1057 1613 2334 0450 1158 1721
cm 620 130 630 130 610 140 630 130 600 140 620 150 590 160 610 160 580 170 590 170 560 190 580 180 550 200 570
8 0044 Sø 0610 1316 1834 9 0157 Ma 0718 1427 1939 10 0301 Ti 0816 1530 2036 11 0402 On 0910 1630 2131 12 0503 To 1002 1728 2223 13 0604 Fr 1052 1826 2314 14 0701 Lø 1141 1922
190 550 200 580 170 570 180 600 150 600 150 620 130 630 120 650 100 650 100 670 90 670 80 680 70 690 60
1 Sø
2 Ma
3 Ti
4 On
5 To
6 Fr
150 22 0047 0615 570 Fr
23 Lø
24 Sø
25 Ma
26 Ti
27 On
28 To
29 Fr
1317 1833 0151 0726 1421 1945 0255 0826 1525 2045 0358 0916 1624 2136 0453 1000 1714 2220 0537 1040 1755 2300 0614 1117 1831 2337 0647 1154 1903
180 580 150 570 170 590 150 580 160 600 140 590 150 610 130 610 130 620 130 630 120 630 120 640 120 630 120 640 120
7 Lø
16 Ma
17 Ti
18 On
19 To
20 Fr
August Tid 0053 0841 1317 2102 0143 0925 1406 2147 0234 1006 1456 2231 0327 1049 1547 2318 0422 1137 1643
cm 680 70 700 50 670 80 690 60 650 100 670 90 620 130 640 120 590 160 600
150 21 0010 0523 560 Lø
22 Sø
23 Ma
24 Ti
25 On
26 To
27 Fr
28 Lø
29 Sø
1234 1745 0109 0634 1337 1858 0211 0746 1444 2013 0315 0847 1548 2114 0414 0938 1643 2203 0504 1020 1729 2243 0546 1058 1807 2318 0622 1133 1842 2349 0655 1206 1915
190 580 180 550 200 560 180 550 200 570 180 570 180 580 170 590 160 600 150 610 140 610 140 630 130 620 130 640 120 630 130 650 120
630 15 0004 690 30 0020 620 30 0012 0716 130 0754 70 0728 130 Lø
51°07' N 1°19' E
1229 640 1934 120
Sø
1229 700 2014 50
Ma
1236 1949 31 0049 0801 Ti 1303 2023
640 120 620 130 640 120
Tid 0115 0835 1330 2057 0143 0909 1402 2132 0218 0943 1442 2208 0302 1023 1530 2253 0356 1113 1630 2352 0511 1223 1751
cm 620 130 640 130 620 140 640 140 610 150 630 150 600 170 610 170 570 190 580 190 550 200 570
7 0113 Ti 0648 1350 1916 8 0232 On 0801 1504 2025 9 0342 To 0901 1611 2125 10 0450 Fr 0955 1717 2220 11 0556 Lø 1045 1819 2310 12 0654 Sø 1132 1915 2357 13 0744 Ma 1217 2004
190 560 200 580 180 580 170 610 150 610 140 640 120 650 100 660 90 680 70 680 70 700 50 690 60 710 40
1 On
2 To
3 Fr
4 Lø
5 Sø
6 Ma
Tid To
1430 2204 17 0255 Fr 1016 1516 2242 18 0344 Lø 1055 1606 2326 19 0440 Sø 1145 1704
106
www.norskfisker.no
680 80 630 120 650 120 600 160 610 170 560 200 570
200 20 0023 0546 540 Ma
21 Ti
22 On
23 To
24 Fr
25 Lø
26 Sø
27 Ma
28 Ti
1252 1813 0130 0701 1406 1937 0239 0817 1516 2056 0342 0915 1615 2148 0436 0959 1703 2224 0520 1035 1743 2254 0558 1107 1819 2322 0632 1138 1853 2351 0706 1207 1928
230 540 220 530 230 540 220 550 210 560 190 580 180 590 170 610 150 610 150 630 130 630 130 650 120 630 120 650 110 640 120 660 110
690 29 0019 640 14 0041 0827 60 0740 120 Ti
1301 2048 15 0125 On 0906 1345 2127
710 40 680 70 700 50
On
1234 2002 30 0046 To 0813 1302 2034 0115 31 0845 Fr 1334 2106
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i UTC (GMT). Når sommertid gjelder må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
80
cm
660 16 0209 0941 90
660 110 640 120 660 110 640 120 660 120
DOVER 2018 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Tid 0150 0918 1412 2140 0231 0956 1458 2221 0323 1043 1556 2317 0436 1149 1725
cm 640 140 650 140 620 160 630 170 590 180 590 200 550 210 560
Tid 16 0308 Sø 1010 1531 2235 17 0402 Ma 1047 1627 2324 18 0506 Ti 1155 1735
5 0039 On 0634 1323 1909 6 0212 To 0751 1447 2022 7 0331 Fr 0854 1600 2123 8 0444 Lø 0947 1709 2215 0547 9 1035 Sø 1809 2302 10 0640 Ma 1118 1901 2343 11 0725 Ti 1200 1946
210 540 210 570 200 570 180 600 170 610 140 630 130 650 100 670 100 690 70 690 70 710 50 700 60 720 40
20
1 Lø
2 Sø
3 Ma
4 Ti
1241 2024 13 0101 To 0838 1321 2059 14 0141 Fr 0910 1401 2130 15 0222 0939 Lø 1444 2201
720 40 690 70 700 70 670 100 680 100 640 130 650 140
November
cm 610 170 600 190 570 210 560 230 530 250 530
Tid 1 0209 Ma 0935 1435 2159 2 0303 Ti 1024 1537 2255 3 0424 On 1131 1724
cm 640 150 630 170 600 180 580 210 550 210 550
Tid 16 0325 Ti 1001 1553 2223 17 0428 On 1053 1701 2333 18 0538 To 1236 1815
250 19 0045 0619 520
4 0019 To 0620 1307 1902 5 0200 Fr 0738 1435 2015 6 0323 Lø 0840 1551 2114 7 0433 Sø 0933 1657 2203 8 0530 Ma 1018 1752 2246 9 0618 Ti 1059 1839 2324 10 0659 On 1139 1920
230 550 220 560 210 570 190 600 170 620 140 630 130 660 100 670 100 690 70 690 80 710 50 700 70 720 50
260 19 0121 0652 530
On
To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
25 Ti
26 On
700 27 12 0022 0804 60 On
Oktober
To
1328 1855 0205 0739 1444 2027 0311 0844 1545 2121 0406 0929 1633 2154 0451 1003 1714 2221 0530 1035 1751 2250 0606 1105 1827 2320 0641 1135 1903 2349 0716 1204 1937
260 520 250 540 230 540 220 570 190 580 180 610 160 610 150 630 130 630 130 650 120 650 120 660 110 660 110 670 100 660 110 680 100
1236 2010 29 0050 Lø 0822 1309 2042 30 0126 Sø 0856 1348 2117
680 110 670 110 680 120 660 130 660 140
20 Lø
21 Sø
22 Ma
23 Ti
24 On
25 To
700 26 11 0000 0735 70 To
12 Fr
670 13 28 0018 0749 110 Fr
Fr
Lø
14 Sø
15 Ma
1218 1955 0036 0808 1256 2026 0113 0836 1333 2054 0152 0902 1412 2118 0234 0928 1457 2145
710 60 690 90 700 90 670 110 670 120 650 140 640 150 610 170 600 190
Fr
27 Lø
1402 1932 0233 0758 1504 2032 0329 0846 1554 2110 0416 0923 1637 2143 0457 0957 1718 2215 0536 1030 1758 2248 0614 1102 1836 2320 0651 1136 1913 2353 0727 1211 1948
cm 580 210 550 230 540 250 520 260 520 260 510
240 530 230 560 200 570 200 600 170 600 160 630 140 630 140 650 120 650 120 670 100 670 110 680 100 680 100 690 100 680 100 690 100
1250 2023 0111 29 0841 Ma 1332 2101 30 0158 0923 Ti 1424 2146 31 0258 On 1015 1534 2244
680 110 670 120 660 140 640 150 630 170 600 180 580 200
Desember
Tid 1 0422 To 1125 1718
cm 570 200 560
Tid 16 0452 Fr 1129 1732
cm 540 250 520
Tid 1 0523 Lø 1237 1820
cm 580 180 570
2 0010 Fr 0557 1256 1847 3 0144 Lø 0716 1419 1959 4 0304 Sø 0819 1534 2057 5 0411 Ma 0911 1637 2144 6 0505 Ti 0956 1729 2225 7 0551 On 1037 1814 2301 8 0631 To 1116 1852 2337 9 0707 Fr 1154 1926
230 560 200 570 210 580 180 590 180 620 140 630 140 650 100 650 110 680 80 670 90 690 70 680 90 700 80 680 90 690 90
260 17 0009 0601 530
2 0114 Sø 0642 1351 1931 3 0227 Ma 0749 1501 2030 4 0336 Ti 0845 1607 2119 5 0434 On 0933 1701 2202 6 0522 To 1016 1747 2240 7 0604 Fr 1057 1825 2317 8 0641 Lø 1135 1858 2354 9 0714 Sø 1212 1927
200 590 170 580 180 610 150 600 160 630 120 620 130 650 110 640 120 660 100 650 110 670 100 660 110 660 110 660 120 650 120
Lø
18 Sø
19 Ma
20 Ti
21 On
22 To
23 Fr
24 Lø
680 25 10 0013 0738 100 Lø
11 Sø
12 Ma
680 13 28 0029 0803 110 Sø
51°07' N 1°19' E
Ti
14 On
15 To
1232 1954 0050 0806 1309 2019 0127 0831 1345 2043 0205 0858 1425 2112 0249 0933 1517 2151 0345 1020 1623 2243
680 110 670 120 660 130 650 140 630 160 620 170 590 190 590 200 560 220 560 220 530 250
Sø
1303 1840 0139 0704 1412 1938 0241 0757 1507 2025 0333 0839 1557 2104 0420 0918 1643 2141 0505 0955 1728 2217 0547 1033 1811 2255 0629 1112 1852 2334 0710 1153 1932
240 530 250 550 210 550 210 580 180 590 180 610 150 620 150 640 120 640 130 670 110 670 110 680 90 680 100 690 90 690 90 690 90
27 Ti
28 On
29 To
30 Fr
1237 2012 0103 0834 1325 2055 0154 0921 1422 2143 0255 1016 1531 2242 0405 1122 1655 2356
680 110 680 110 660 130 660 130 630 150 630 150 600 180 600 170 570 200
cm
Sø
1744 530
240 17 0024 0602 550 Ma
18 Ti
19 On
20 To
21 Fr
22 Lø
23 Sø
24 Ma
1312 1846 0143 0703 1417 1940 0246 0755 1515 2027 0342 0842 1609 2110 0434 0926 1700 2153 0523 1011 1749 2237 0611 1056 1837 2322 0659 1142 1924
210 540 220 560 190 560 200 590 160 600 170 620 130 630 140 650 110 650 110 670 100 670 100 690 90 690 80 690 90
660 25 0009 690 10 0031 0743 130 0746 80 Ma
690 11 26 0016 0750 100 Ma
Tid
550 16 0453 1155 220
Ti
12 On
13 To
14 Fr
15 Lø
1248 1953 0107 0810 1323 2020 0141 0840 1357 2051 0214 0915 1435 2129 0252 0957 1524 2213 0343 1048 1633 2308
640 140 650 140 620 150 630 150 600 170 610 170 570 190 590 190 550 210 560 210 530 230
Ti
26 On
27 To
28 Fr
29 Lø
30 Sø
1230 2011 0057 0835 1321 2057 0149 0924 1415 2145 0243 1015 1515 2236 0342 1110 1621 2332 0445 1209 1734
680 90 690 80 670 100 680 90 650 120 660 110 620 140 630 130 590 170 610 150 570
190 31 0035 0556 590 Ma
1313 160 1849 560
Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne , nymåne , voksende halvmåne , og avtagende halvmåne . Tidspunktene er gitt i UTC (GMT). Når sommertid gjelder må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull.
81
www.norskfisker.no
107
Tabell B Standardhavner med tilhørende sekundærhavner. Se side 12 for forklaring og eksempler på bruk. Standardhavn Sekundærhavn
N br.
Posisjon
E lgd.
Høydekorreksjonsfaktor
Vardø Grense Jacobselv Karlbotn Vadsø Kiberg Nordfjord (Syltefjord) Kongsfjord Berlevåg
69º 70º 70º 70º 70º 70º 70º
47’ 07’ 04’ 17’ 33’ 43’ 52’
30º 28º 29º 31º 30º 29º 29º
47’ 36’ 45’ 00’ 05’ 19’ 06’
15 15 15 5 -15 -30 -45
1,06 1,09 1,06 1,02 0,98 0,89 0,87
Honningsvåg Smalfjord Skjånes Mehamn Kjøllefjord Hamnbukt (Lakselv)
70º 70º 71º 70º 70º
26’ 48’ 02’ 57’ 06’
28º 28º 27º 27º 25º
04’ 07’ 51’ 21’ 05’
55 55 30 10 5
1,03 1,02 1,00 1,00 1,10
Hammerfest Gjesvær Havøysund Ingøy Revsneshamn Kvalsund Kårhamn Neverfjord Korsfjorden Alta Skarvfjord Sørvær Bergsfjord
71º 71º 71º 70º 70º 70º 70º 70º 69º 70º 70º 70º
06’ 00’ 05’ 41’ 30’ 33’ 27’ 15’ 59’ 46’ 38’ 15’
25º 24º 24º 24º 23º 23º 23º 23º 23º 23º 21º 21º
23’ 40’ 03’ 21’ 59’ 09’ 47’ 24’ 08’ 07’ 59’ 47’
40 30 15 10 10 -5 -5 -25 -25 -10 -25 -25
0,97 0,97 0,97 0,98 0,98 1,00 1,05 1,04 1,04 0,99 1,00 1,00
Tromsø Badderen Skjervøy Lyngseidet Breivikeidet Dåfjord Finnkroken Torsvåg Vengsøy Sommarøy Vikran Storsteinnes (Balsfjord) Aursfjordgård Ansnes Botnhamn Finnsnes Gryllefjord Andenes Skrolsvik Sjøvegan Harstad Borkenes Evenskjær
69º 70º 69º 69º 69º 69º 70º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 69º 68º 68º 68º 68º
51’ 02’ 35’ 40’ 59’ 50’ 14’ 50’ 38’ 33’ 14’ 18’ 30’ 31’ 14’ 22’ 19’ 04’ 52’ 48’ 46’ 35’
22º 20º 20º 19º 19º 19º 19º 18º 18º 18º 19º 18º 18º 17º 17º 17º 16º 16º 17º 16º 16º 16º
01’ 58’ 13’ 39’ 24’ 26’ 31’ 34’ 01’ 46’ 15’ 39’ 26’ 54’ 59’ 04’ 09’ 49’ 50’ 33’ 10’ 34’
5 0 -10 -10 -10 -5 -10 -30 -35 -15 0 -30 -30 -35 -30 -35 -35 -30 -30 -30 -35 -35
1,09 1,07 1,09 1,08 1,03 1,07 1,01 0,86 0,80 0,96 1,06 0,83 0,81 0,81 0,84 0,78 0,78 0,80 0,84 0,82 0,80 0,89
82
108
Tidskorreksjon minutter
www.norskfisker.no
Standardhavn Sekundærhavn
N br.
Posisjon
E lgd.
Tidskorreksjon minutter
Høydekorreksjonsfaktor
Narvik Ulvik Lødingen Ramsund Kjøpsvik Bogen
68º 68º 68º 68º 68º
33’ 25’ 30’ 06’ 31’
16º 16º 16º 16º 17º
19’ 00’ 31’ 22’ 00’
5 0 0 0 0
0,90 0,96 0,99 0,97 0,99
Bodø Myre Sortland Stokmarknes Laukvika Ramberg Kabelvåg Ballstad Sørvågen Værøy Røst (Gleda) Skutvik Helnessund Straumen (Sør Folda) Tuv Rognan Inndyr Støtt Glomfjord Myken Rødøy Kilboghamn
68º 68º 68º 68º 68º 68º 68º 67º 67º 67º 68º 67º 67º 67º 67º 67º 66º 66º 66º 66º 66º
55’ 42’ 34’ 23’ 05’ 13’ 04’ 53’ 40’ 30’ 01’ 44’ 21’ 13’ 06’ 02’ 55’ 49’ 46’ 39’ 29’
15º 15º 14º 14º 13º 14º 13º 13º 12º 12º 15º 14º 15º 14º 15º 14º 13º 13º 12º 13º 13º
04’ 26’ 56’ 25’ 14’ 30’ 32’ 02’ 42’ 05’ 20’ 46’ 36’ 38’ 24’ 02’ 27’ 59’ 29’ 05’ 14’
15 15 15 15 15 10 10 10 10 5 10 10 5 100 110 0 -5 -5 -10 -10 -10
0,77 0,77 0,77 0,77 0,79 1,07 1,04 1,00 0,96 0,89 1,08 1,04 1,04 0,61 0,63 0,99 0,97 0,97 0,94 0,96 0,96
Rørvik Træna Sleneset Nesna Solfjellsjøen Sandnessjøen Mosjøen Tjøtta Igerøy Hommelstø Brønnøysund Tosbotn Terråk Leka Valøy Kongsmoen Kolvereid Salsbruket Abelvær Namsos Lauvsnes Bessaker Harsvik Lysøysundet Halten
66º 66º 66º 66º 66º 65º 65º 65º 65º 65º 65º 65º 65º 64º 64º 64º 64º 64º 64º 64º 64º 64º 63º 64º
30’ 22’ 12’ 06’ 01’ 51’ 49’ 41’ 25’ 28’ 20’ 05’ 05’ 55’ 53’ 52’ 48’ 44’ 28’ 30’ 15’ 03’ 53’ 11’
12º 12º 13º 12º 12º 13º 12º 12º 12º 12º 12º 12º 11º 10º 12º 11º 11º 11º 11º 10º 10º 10º 09º 09º
07’ 37’ 01’ 29’ 38’ 12’ 25’ 08’ 34’ 12’ 57’ 22’ 43’ 47’ 27’ 37’ 52’ 11’ 30’ 54’ 19’ 01’ 52’ 25’
30 30 25 25 25 25 20 15 15 15 10 10 5 -5 10 5 5 -5 -10 -10 -10 -10 -10 -10
1,00 1,03 1,05 1,03 1,06 1,09 1,07 1,06 1,07 1,06 1,08 1,06 1,05 1,00 1,08 1,02 1,02 1,00 0,99 0,98 0,98 0,98 0,98 0,96
83
www.norskfisker.no
109
Standardhavn Sekundærhavn
N br.
Posisjon
E lgd.
Høydekorreksjonsfaktor
Trondheim Malm Verrabotnen Steinkjer Borgenfjorden Levanger Hommelvik Orkanger Råkvåg
64º 63º 64º 63º 63º 63º 63º 63º
05’ 48’ 01’ 54’ 45’ 25’ 19’ 46’
11º 10º 11º 11º 11º 10º 09º 10º
14’ 35’ 28’ 21’ 18’ 48’ 52’ 04’
0 5 0 135 0 0 5 -10
1,11 1,09 1,07 0,55 1,04 1,00 0,98 0,94
Kristiansund Uthaug Mausundvær Sistranda Titran Kvenvær Dyrnesvågen Brekstad Agdenes Hestvika Kyrkseterøra Heimsjøen Tjeldbergodden Straumen (Smøla) Aure Bøvra (Surnadalsøra) Torvikbukt Sunndalsøra Bud Molde Åndalsnes Ålesund Stranda Volda
63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 63º 62º 62º 62º 62º 62º 62º 62º 62º 62º
44’ 52’ 44’ 40’ 32’ 26’ 41’ 35’ 34’ 17’ 26’ 25’ 20’ 16’ 59’ 58’ 41’ 54’ 44’ 34’ 28’ 19’ 09’
09º 08º 08º 08º 08º 07º 09º 09º 09º 09º 09º 08º 08º 08º 08º 07º 08º 06º 07º 07º 06º 06º 06º
35’ 40’ 50’ 19’ 23’ 51’ 40’ 31’ 12’ 05’ 07’ 41’ 05’ 31’ 39’ 52’ 33’ 55’ 10’ 41’ 09’ 57’ 04’
15 10 10 0 0 0 25 20 20 15 15 5 0 0 0 -5 -5 -5 -10 -10 -10 -20 -10
1,14 1,09 1,14 1,03 1,03 1,02 1,28 1,24 1,18 1,15 1,14 1,10 1,04 1,04 1,04 1,02 1,05 0,96 0,97 0,97 0,91 0,92 0,91
Bergen Måløy Olden Nordfjordeid Florø Førde Askvoll Årdalstangen Flåm Høyanger Hardbakke Matre Mongstad Fedje Tjeldstø Blomvåg Telavåg Stamneshella Knarvik Osøyro Storebø Eidfjord
61º 61º 61º 61º 61º 61º 61º 60º 61º 61º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º 60º
56’ 51’ 54’ 36’ 28’ 21’ 14’ 52’ 13’ 04’ 53’ 49’ 47’ 36’ 32’ 16’ 40’ 33’ 11’ 06’ 28’
05º 06º 05º 05º 05º 05º 07º 07º 06º 04º 05º 05º 04º 04º 04º 04º 05º 05º 05º 05º 07º
07’ 49’ 59’ 02’ 50’ 04’ 42’ 07’ 04’ 50’ 35’ 02’ 43’ 51’ 53’ 59’ 45’ 17’ 28’ 13’ 04’
5 5 5 0 0 -10 -10 -10 -10 -10 -10 -10 -10 -5 -15 -15 0 0 -15 -15 20
1,24 1,29 1,26 1,16 1,15 1,11 1,15 1,15 1,12 1,05 1,04 1,04 1,02 1,00 0,90 0,87 1,02 1,01 0,81 0,83 0,92
84
110
Tidskorreksjon minutter
www.norskfisker.no
Standardhavn Sekundærhavn
N br.
Posisjon
E lgd.
Tidskorreksjon minutter
Høydekorreksjonsfaktor
Bergen forsetter Odda Nordheimsund Ølen Leirvik Haugesund
60º 60º 59º 59º 59º
04’ 22’ 36’ 47’ 25’
06º 06º 05º 05º 05º
33’ 09’ 48’ 30’ 16’
25 20 10 10 -20
0,94 0,90 0,77 0,76 0,55
Stavanger * Kopervik Skudeneshavn Risavika Nedstrand Sauda Sand Hjelmeland Lysebotn Forsand Sandnes
59º 59º 58º 59º 59º 59º 59º 59º 58º 58º
17’ 09’ 55’ 21’ 39’ 29’ 14’ 03’ 54’ 52’
05º 05º 05º 05º 06º 06º 06º 06º 06º 05º
19’ 15’ 35’ 51’ 22’ 16’ 11’ 39’ 05’ 45’
0 0 -10 5 5 5 5 5 0 0
0,98 0,98 0,87 0,98 1,00 1,00 0,98 1,09 1,04 1,00
Helgeroa Horten Viker Sandefjord Brevik Risør Arendal Lillesand Kristiansand Mandal Farsund
59º 59º 59º 59º 58º 58º 58º 58º 58º 58º
26’ 02’ 08’ 03’ 43’ 27’ 14’ 08’ 01’ 05’
10º 10º 10º 09º 09º 08º 08º 08º 07º 06º
29’ 57’ 14’ 42’ 14’ 46’ 22’ 00’ 27’ 48’
20 0 0 0 0 0 -10 -15 -15 -20
1,08 1,09 1,02 1,00 0,98 0,90 0,90 0,82 0,74** 0,56***
Oslo Oscarsborg
59º 41’
10º 37’
-5
0,95
Longyearbyen Ny-Ålesund Bjørnøya
78º 56’ 74º 29’
11º 57’ 19º 12’
15 10
0,88 0,59
* På strekningen fra Lista til og med Jæren er tidevannsvariasjonene små og det kan være stor tidsforskjell mellom en sekundærhavn og nærmeste standardhavn. Tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer for denne strekningen er ikke oppgitt da usikkerheten blir for stor i forhold til tidevannsvariasjonene. Det meteorologiske bidraget til vannstanden (se side 7) vil dominere vannstandsvariasjonene. ** Etter anvendelse av høydekorreksjonsfaktoren legges det til 5 cm *** Etter anvendelse av høydekorreksjonsfaktoren legges det til 10 cm
85
www.norskfisker.no
111
Tabell C Harmoniske tidevannskonstanter - Harmonic tidal constants * Nr Navn og beliggenhet Port and position 1 Kirkenes. 69°44' N, 30°03' E 2 Vadsø. 70°04' N, 29°45' E 3 Vardø. 70°20' N, 31°06' E 4 Berlevåg. 70°51' N, 29°06' E 5 Honningsvåg. 70°59' N, 25°59' E 6 Hammerfest. 70°40' N, 23°41' E 7 Tromsø. 69°39' N, 18°58' E 8 Andenes. 69°19' N, 16°09' E 9 Risøyhamn. 68°58' N, 15°39' E 10 Harstad. 68°48' N, 16°33' E 11 Evenskjær. 68°35' N, 16°34' E 12 Narvik. 68°26' N, 17°25' E 13 Lødingen. 68°25' N, 16°00' E 14 Kabelvåg. 68°13' N, 14°30' E 15 Bodø. 67°17' N, 14°23' E 16 Finneid. 67°17' N, 15°30' E 17 Mo i Rana. 66°19' N, 14°08' E 18 Sandnessjøen. 66°01' N, 12°39' E 19 Mosjøen. 65°51' N, 13°12' E 20 Brønnøysund. 65°28' N, 12°13' E 21 Rørvik. 64°52' N, 11°15' E 22 Trondheim. 63°26' N, 10°24' E 23 Heimsjø. 63°26' N, 09°07' E 24 Kristiansund. 63°07' N, 07°45' E 25 Ålesund. 62°28' N, 06°09' E
112
H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g
Z0 201 201 192 161 165 168 163 130 126 135 139 184 169 173 166 97 164 160 164 160 151 165 146 130 122
Sa ** 13.0 329 13.0 329 13.0 329 13.0 329 13.0 329 13.4 327 12.4 327 12.3 328 12.3 328 12.3 328 12.3 328 14.5 326 14.8 329 15.2 332 14.9 327 14.9 327 14.5 325 14.5 325 14.5 325 14.1 323 14.1 323 13.1 321 14.7 325 14.2 326 14.9 326
M2 108.2 138 108.7 137 101.9 131 89.3 111 86.8 82 88.7 48 84.0 29 66.5 11 67.7 11 69.9 12 73.7 11 100 4 96.3 3 92.8 4 87.2 0 52.9 55 85.0 353 83.2 350 86.5 350 83.3 347 78.8 338 92.3 335 77.8 330 67.7 324 61.8 319
Konstanter - Constants S2 N2 30.1 23.6 184 108 30.8 23.7 182 107 28.6 22.2 177 101 24.8 19.4 152 82 25.3 18.9 122 54 27.7 18.9 88 22 27.5 17.0 73 5 22.5 13.7 51 345 21.1 16.9 52 354 23.8 14.4 52 347 25.6 14.8 49 349 35.3 20.3 44 339 35.7 19.7 45 337 32.7 18.9 44 339 30.4 17.7 40 335 15.4 10.4 105 33 29.1 17.8 31 328 29.0 16.9 29 325 30.0 17.6 28 325 29.2 16.9 25 322 27.3 16.0 17 314 32.3 18.5 14 311 26.9 15.7 9 306 23.3 13.7 2 300 21.1 12.5 357 295
86 www.norskfisker.no
K2 8.5 184 8.8 184 8.0 177 7.1 153 7.0 121 7.8 87 7.7 71 6.3 50 6.9 30 6.7 50 7.2 47 10.0 43 10.1 44 9.2 42 8.6 38 3.9 99 8.3 28 8.2 27 8.7 26 8.1 23 7.7 16 9.1 12 7.6 7 6.6 360 5.9 355
K1 12.0 271 12.1 271 12.1 267 10.2 259 9.1 245 8.1 229 7.1 223 6.6 206 3.2 238 6.0 212 6.5 212 11.4 212 11.0 222 11.0 211 10.5 209 8.0 250 9.2 201 9.0 199 8.7 193 8.3 192 7.4 183 6.7 181 6.3 180 6.0 182 5.9 168
O1 2.4 81 2.7 78 2.5 82 2.5 77 3.0 71 3.2 64 3.9 66 4.2 60 4.0 47 4.2 58 4.2 55 3.3 59 3.0 61 3.6 60 3.6 56 2.6 100 3.8 55 4.1 54 4.2 57 4.4 54 4.7 54 5.2 51 5.3 49 5.8 44 6.0 23
Nr Navn og beliggenhet Port and position 26 Måløy. 61°56' N, 05°07' E 27 Kjølsdal. 61°55' N, 05°38' E 28 Florø. 61°36' N, 05°02' E 29 Bergen. 60°24' N, 05°18' E 30 Stavanger. 58°58' N, 05°44' E 31 Tregde. 58°00' N, 07°34' E 32 Helgeroa. 59°00' N, 09°52' E 33 Horten. 59°26' N, 10°29' E 34 Oscarsborg. 59°41' N, 10°37' E 35 Oslo. 59°54' N, 10°44' E 36 Viker. 59°02' N, 10°57' E 37 Ny-Ålesund. 78°56' N, 11°57' E 38 Longyearbyen. 78°13' N, 15°38' E 39 Bjørnøya. 74°29' N, 19°12' E 40 Vesle Finschøya. 73°59' N, 21°08,5' W
H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g H g
Konstanter - Constants S2 N2
Z0
Sa **
M2
115
13.8 321 13.8 321 13.8 321 11.5 317 10.7 315 9.0 302 9.7 294 11.2 282 11.2 282 10.4 283 9.7 294 8.5 307 8.5 307
57.9 315 59.8 313 52.9 313 45.0 312 15.9 302 9.0 129 11.3 137 11.0 139 13.4 152 14.0 155 11.8 136 45.7 33 52.2 25 34.2 42 44.9 273
115 104 91 65 45 50 51 66 66 51 91 105 59 88
19.9 353 20.6 352 18.8 349 16.2 353 7.1 354 2.4 77 2.9 84 3.4 87 3.4 101 3.7 103 3.0 82 17.0 80 19.9 70 13.0 75 19.5 316
11.7 291 12.0 289 10.5 290 8.8 290 2.8 288 2.4 81 2.9 87 3.2 88 3.3 101 3.5 103 3.0 85 9.0 7 10.0 358 6.7 25 11.9 275
K2
K1
O1
5.6 351 6.0 348 5.1 353 4.7 351 2.1 351 0.6 59 0.8 64 0.7 63 0.9 76 1.1 77 0.8 61 4.8 78 5.7 68
4.9 166 4.2 169 4.4 174 3.4 178 1.7 190 0.4 63 0.3 152 0.3 219 0.5 172 0.6 166 0.3 193 6.4 263 6.9 236 5.4 226 11.8 69
4.9 19 4.4 16 4.0 22 3.1 27 1.7 25 1.4 299 2.0 299 2.2 284 2.1 299 2.2 301 2.1 295 2.2 104 3.1 91 4.4 61 7.6 18
* Konstantene er bestemt av Kartverket på grunnlag av observasjoner over, som regel, flere år. For nærmere forklaring anbefales «Den norske los», bind 1 (s. 146–153), utgitt av Kartverkets sjødivisjon. H angir høyden i cm, mens g angir fasen i grader. ** Basert på Doodson tall 0 010 0-10.
87
www.norskfisker.no
113
Havn Vardø Honningsvåg Hammerfest Tromsø Andenes Harstad Narvik Bodø Rørvik Trondheim Heimsjø Kristiansund Ålesund Måløy Bergen Stavanger Tregde Helgeroa Viker Oscarsborg Oslo
Posisjon 70° 20' N, 31° 06' E 70° 59’ N, 25° 59’ E 70° 40' N, 23° 41' E 69° 39' N, 18° 58' E 69° 19' N, 16° 09' E 68° 48' N, 16° 33' E 68° 26' N, 17° 25' E 67° 17' N, 14° 23' E 64° 52' N, 11° 15' E 63° 26' N, 10° 24' E 63° 26' N, 09° 07' E 63° 07' N, 07° 45' E 62° 28' N, 06° 09' E 61° 56' N, 05° 07' E 60° 24' N, 05° 18' E 58° 58' N, 05° 44' E 58° 00' N, 07° 34' E 59° 00' N, 09° 52' E 59° 02' N, 10° 57' E 59° 41’ N, 10° 37’ E 59° 54' N, 10° 44' E
NN 1954 rel. NN 2000 rel. sjøkartnull sjøkartnull
206 cm 177 cm 177 cm 169 cm 134 cm 143 cm 195 cm 183 cm 171 cm 183 cm 154 cm 138 cm 125 cm 116 cm 88 cm 67 cm 43 cm 59 cm 66 cm 81 cm 85 cm
216 cm 186 cm 187 cm 180 cm 145 cm 153 cm 196 cm 178 cm 162 cm 170 cm 153 cm 136 cm 126 cm 119 cm 97 cm 74 cm 55 cm 56 cm 55 cm 68 cm 69 cm
Tabell D Tabellen gir høydeforskjellen mellom nullnivået i de to høydesystemene som er i bruk i Norge, NN 1954 og NN2000, og nullnivået i sjøkartet. I Nord-Norge (nord for Skjomen) ble normalnull tidligere kalt Nord-norsk null 1957 (NNN 1957).
114
www.norskfisker.no
Photo: Rune Kvamme
Klasse for fIsKefartøy fra Konsept tIl operasjon DNV GL tjenester til fiskeflåten DNV GL klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV GL har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV GL-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelighet står i fokus. I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV GL bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNV GLs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark. Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester
SAFER, SMARTER, GREENER
115
FLO OG FJÆRE 2018 Ferder, Bergen, Rørvik, Bodø, Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg, Berlevåg, Vardø, Longyearbyen Høyvann Dover
TIDEVANNSTABELLEN – FORKLARING SPRING OG NIPP
Alle klokkeslett i tidevannstabeller er forutsígelser (prediksjoner), basert på normaldata. Porandringen i vannstandshøyde ved tidsavvik på et kvarter fra faktisk klokkeslett kan neppe registreres ved øyemål. På vestlandskysten vil tidsavvik på en halv time gi utslag på et par-tre fingerbredder. Nordpå er det opp mot en håndsbredd. Kfr. oppsettene nedenfor. l tidevannstabellene i «Den norske Almanakk» er alle klokkeslett avrundet til nærmeste femte minutt.
kan tidvis holde seg lenger enn et par døgn, som er det normale. Alle klokkeslett i tidevannstabellen justeres for sommertid.
12-REGELEN TOR TIDEVANN l den første timen lør og etter klokkeslettene for høyvann og lavvann stiger eller faller sjøen 1/12 av nivåforskiellen mellom flo og fjære, i den andre timen 2/12, i den tredje og fjerde timen 3/12 hver, i den femte 2/12, og i den sjette timen 1/12. Ved en midlere nivåforskjell av 120 cm vil høydeforandringen etter disse normalt holde seg innenfor 10 cm i to timer ved hvert tidevannsskifte. Se oppsettene nedenfor.
TIDEVANN OG SJØKART Alle dybdetall i norske sjøkart refererer til spring lavvann vårjevndegn, som er sjøkartenes nullnivå. Nedenfor er normal flohøyde notert for steder fra sør til nord. Ved spring og nipp er det vesentlige avvik fra de gitte middeltall. Med kjennskap til flohøyde kan mange områder fra Hardangerfjorden og nordover, som ikke er tilrådelig farbare ved lavvann, passeres av fritidsbåter og andre småfarkoster når det er høyvann, og ofte også ved middelvann («halv-fjæra sjø).
METEOROLOGISK PÅVIRKNING Havflaten presses ned 1 cm for hver hektopascal (millibar) lufttrykket stiger (sommerflo). Ved lav barometerstand og pålandsvind er det høyere flo enn normalt. I tidevannstabellen er det oppgitt nårtid det er spring og nipp. Spring kommer 2 døgn etter ny/-fullmåne og nipp 2 døgn etter halv måne. Vannstanden ved spring og nipp
STIGENDE SJØ MIDLERE FORSKJELL FLO/FJÆRE 25 cm 50 cm 75 cm 100 cm 125 cm 150 cm 175 cm 200 cm 225 cm 250 cm 300 cm
STEDLIGE FLOHØYDER FERDER............ 20 cm Hvaler..................... 20 Drøbak.................... 25 Oslo......................... 25 Mandal................... 15 Stavanger............... 40 Haugesund............. 55 Espevær................. 60 Leirvik..................... 70 Hardangerfjorden.. 85 Lukksundet............ 70 Stolmen.................. 75 Notavadlo............... 80 Vetlestraumen....... 85 Blomvåg................. 85 BERGEN.................. 95 Straumane............. 95 Ytre Steinsund..... 100 Sognefjorden....... 105 Måløy.................... 115 Nordfjord.............. 120
Ålesund................ 125 Åndalsnes............ 140 Kristiansund........ 145 Trondheimsleia.... 165 Trondheim............ 190 Borgenfjorden...... 105 Steinkjer............... 205 Stokksundet......... 160 Namsos................ 160 RØRVIK................. 165 Mosjøen............... 180 Sandnessjøen...... 175 Mo......................... 185 Glomfjord............. 180 Støttvær............... 180 Skjerstadfjorden.. 115 BODØ.................... 185 Narvik................... 215 Ramsundet.......... 215 Lødingen.............. 200 Tjeldsundet.......... 190
Svolvær................. 195 Stamsund............. 190 Stokmarknes....... 135 Sortland................ 140 Andenes............... 140 Harstad................ 145 Finnsnes.............. 135 Rystraumen......... 160 TROMSØ............... 180 Skjervøy................ 175 Altafjorden........... 190 HAMMERFEST..... 175 HONNINGSVÅG.... 175 BERLEVÅG............ 190 VARDØ.................. 215 Vadsø.................... 225 Kirkenes............... 220 Bjørnøya................. 65 LONGYEARBYEN. 115 Ny-Ålesund.......... 100
Etter forløpt tid har sjøen steget til antall cm
1/2 t cm 0 1 2 3 4 5 6 6 7 8 10
1t cm 2 4 6 8 10 13 15 17 19 21 25
2t cm 6 13 19 25 31 38 43 50 56 62 75
3t
4t
cm 12 25 37 50 62 75 88 100 113 125 150
cm 19 37 56 75 94 112 131 150 169 188 225
5t cm 23 46 69 92 115 137 160 183 206 229 275
6t cm 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 300
FALLENDE SJØ MIDLERE FORSKJELL FLO/FJÆRE 25 cm 50 cm 75 cm 100 cm 125 cm 150 cm 175 cm 200 cm 225 cm 250 cm 300 cm
Tallene er midlere verdier av normale høydeforskjeller i året mellom flo og fjære. Spring og nipp gir avvik som er vesentlige.
116
Etter forløpt tid har sjøen falt til antall cm
1/2 t cm 25 49 73 97 121 145 169 194 218 242 290
1t cm 23 43 69 92 115 137 160 183 206 229 275
2t
3t
cm 19 37 56 75 94 112 131 150 169 188 225
cm 12 25 37 50 62 75 88 100 113 125 150
4t cm 6 13 19 25 31 38 43 50 56 62 75
5t cm 2 4 6 8 10 13 15 17 19 21 25
6t cm 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
BAROMETERET Lufttrykket angis i hektopascal (tidligere millibar). Standard lufttrykk ved havoverflaten er 1013 hektopascal, som svarer til nærmere et kilogram pr. kvadratcentimeter. Ekstremt lav barometerstand forekommer over hav. Under 920 har vært observert over den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og ned til rundt 880 er målt i tropiske orkaner.Tabellen til høyre går fra de laveste til de høyeste verdier som er registrert globalt (de høyeste observert over landmasser).
LUFTTRYKK (OMREGNINGSTABELL) hPa mm eng.” hPa mm eng.” hPa mm eng.” 875 656,3 25,84 876 657,1 25,87 877 657,8 25,90 878 658,6 25,93 879 659,3 25,96 880 660,1 25,99 881 660,8 26,02 882 661,6 26,05 883 662,3 26,07 884 663,1 26,10 885 663,8 26,13 886 664,6 26,16 887 665,3 26,19 888 666,1 26,22 889 666,8 26,25 890 667,6 26,28 891 668,3 26,31 892 669,1 26,34 893 669,8 26,37 894 670,6 26,40 895 671,3 26,43 896 672,1 26,46 897 672,8 26,49 898 673,6 26,52 899 674,3 26,55 900 675,1 26,58 901 675,8 26,61 902 676,6 26,64 903 677,3 26,67 904 678,1 26,70 905 678,8 26,72 906 679,6 26,75 907 680,3 26,78 908 681,1 26,81 909 681,8 26,84 910 682,6 26,87 911 683,3 26,90 912 684,1 26,93 913 684,8 26,96 914 685,6 26,99 915 686,3 27,02 916 687,1 27,05 917 687,8 27,08 918 688,6 27,11 919 689,3 27,14 920 690,1 27,17 921 690,8 27,20 922 691,6 27,23 923 692,3 27,26 924 693,1 27,29 925 693,8 27,32 926 694,6 27,34 927 695,3 27,37 928 696,1 27,40 929 696,8 27,43 930 697,6 27,46 931 698,3 27,49 932 699,1 27,52 933 699,8 27,55 934 700,6 27,58 935 701,3 27,61 936 702,1 27,64 937 702,8 27,67 938 703,6 27,70 939 704,3 27,73 940 705,1 27,76 941 705,8 27,79 942 706,6 27,82
943 707,3 27,85 944 708,1 27,88 945 708,8 27,91 946 709,6 27,94 947 710,3 27,96 948 711,1 27,99 949 711,8 28,02 950 712,6 28,05 951 713,3 28,08 952 714,1 28,11 953 714,8 28,14 954 715,6 28,17 955 716,3 28,20 956 717,1 28,23 957 717,8 28,26 958 718,6 28,29 959 719,3 28,32 960 720,1 28,35 961 720,8 28,38 962 721,6 28,41 963 722,3 28,44 964 723,1 28,47 965 723,8 28,50 966 724,6 28,53 967 725,3 28,56 968 726,1 28,58 969 726,8 28,61 970 727,6 28,64 971 728,3 28,67 972 729,1 28,70 973 729,8 28,73 974 730,6 28,76 975 731,3 28,79 976 732,1 28,82 977 732,8 28,85 978 733,6 28,88 979 734,3 28,91 980 735,1 28,94 981 735,8 28,97 982 736,6 29,00 983 737,3 29,03 984 738,1 29,06 985 738,8 29,09 986 739,6 29,12 987 740,3 29,15 988 741,1 29,18 989 741,8 29,21 990 742,6 29,23 991 743,3 29,26 992 744,1 29,29 993 744,8 29,32 994 745,6 29,35 995 746,3 29,38 996 747,1 29,41 997 747,8 29,44 998 748,6 29,47 999 749,3 29,50 1000 750,1 29,53 1001 750,8 29,56 1002 751,6 29,59 1003 752,3 29,62 1004 753,1 29,65 1005 753,8 29,68 1006 754,6 29,71 1007 755,3 29,74 1008 756,1 29,77 1009 756,8 29,80 1010 757,6 29,83
1011 758,3 29,85 1012 759,1 29,88 1013 759,8 29,91 1014 760,6 29,94 1015 761,3 29,97 1016 762,1 30,00 1017 762,8 30,03 1018 763,6 30,06 1019 764,3 30,09 1020 765,1 30,12 1021 765,8 30,15 1022 766,6 30.18 1023 767,3 30,21 1024 768,1 30,24 1025 768,8 30,27 1026 769,6 30,30 1027 770,3 30,33 1028 771,1 30,36 1029 771.8 30,39 1030 772,6 30,42 1031 773,3 30,45 1032 774,1 30,47 1033 774,8 30,50 1034 775,6 30,53 1035 776,3 30,56 1036 777,1 30,59 1037 777,8 30,62 1038 778,6 30,65 1039 779,3 30,68 1040 780,1 30,71 1041 780,8 30,74 1042 781,6 30,77 1043 782,3 30,80 1044 783,1 30,83 1045 783,8 30,86 1046 784,6 30,89 1047 785,3 30,92 1048 786,1 30,95 1049 786,8 30,98 1050 787,6 31,01 1051 788,3 31,04 1052 789,1 31,07 1053 789,8 31,09 1054 790,6 31,12 1055 791,3 31,15 1056 792,1 31,18 1057 792,8 31,21 1058 793,6 31,24 1059 794,3 31,27 1060 795,1 31,30 1061 795,8 31,33 1062 796,6 31.36 1063 797,3 31,39 1064 798,1 31,42 1065 798,8 31,45 1066 799,6 31,48 1067 800,3 31,51 1068 801,1 31,54 1069 801,8 31,57 1070 802,6 31,60 1071 803,3 31,63 1072 804,1 31,66 1073 804,8 31,69 1074 805,6 31,72 1075 806,3 31,74
Manglende justeringer kan medføre at barometeret viser feil verdi av lufttrykket, men trykktendensen fremgår. Stigende eller fallende tendens indikerer det vær som nærmer seg. Overgang fra rolig til ustadig vær innledes gjerne av langsomt, men vedvarende trykkfall. Springflo, storm og lavt lufttrykk er alltid et spesielt faremoment. Havet stiger 1 cm for hvert hektopascal lufttrykket synker. FLO SJØ VED NYMÅNE OG FULLMÅNE På datoer med nymåne og fullmåne er det stedlig flo sjø ved samme midlere klokkeslett året rundt (øk 1 time når sommertid): Ferder 0430, Oslo 0500, Kristiansand 0415, Stavanger 0950, Bergen 1030, Ålesund 1040, Kristiansund 1050, Trondheim 1110, Rørvik 1120, Sandnessjøen 1140, Bodø 1200, Harstad 1245, Tromsø 1315, Hammerfest 1345, Honningsvåg 1500, Berlevåg 1600, Vardø 1645, Longyearbyen 1300. For mellomliggende steder kan midlere klokkeslett justeres etter relasjonsminuttene til nærmeste tabellhavn. Floa kan normalt stå på det høyeste opp mot en god halvtime før eller etter den midlere tid. STRANDLINJE OG SJØGRUNN Med begrepet ”strandlinje” forstås vanligvis området mellom høyeste flo og laveste fjære. Sjøgrunn er strandlinje utenfor laveste sjømål. Fra gammelt hevdes gjerne at eiendomsrett til sjøgrunn går ut på marbakken, eller (hvis langgrunt) til dit halvfjæra sjø står en favn høy.
hPa = Hectopascal (tidligere millibar). 1013 hektopascal / 760 millibar er mildere lufttrykk ved havoverflaten.
117
118
www.norskfisker.no
VI LEVERER
BØYER OPP TIL
300T
ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent
VI LEVERER TIL: Havbruk Offshore Verft Skip
som verdens største leverandør av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca. 20 000 tonn på lager av anker, kjetting, sjakler, kjettinglodd, fortøyningsbøyer og annet fortøyningsutstyr.
Tel: 56 32 68 50 Fax: 56 32 68 60
E-mail: sales@sotra.net Web: www.sotra.net www.norskfisker.no
Vindenes, 5363 Ågotnes 119
120
www.norskfisker.no
AAS MEK. VERKSTED AS
Båter for ethvert oppdrag • BRØNNBÅTER • ARBEIDSBÅTER • SPESIALFARTØY Vi har lang erfaring og ekspertise innen bygging av brønnbåter, fiskebåter og spesialfartøy Vi har godt utstyrte verftfasiliteter og kan tilby nybygging, ombygging og servicearbeid på de fleste fartøytyper. Vi kan også tilby utrustning av nybygg og reparasjonsoppdrag i hall for skip opp til 65 meter og inntil 100 meter i dokk. Tradisjonelt har aktiviteten vært nybygging av fiskebåter for kyst- og havfiskeflåten, og har de siste 20 årene spesialisert oss på utvikling og bygging av brønnbåter arbeidsbåter til oppdrettsnæringen. Vårt mål er fornøyde kunder og levere kvalitetsprodukter. Vi har et betydelig antall faste kunder som kommer tilbake for effektive, driftssikre og økonomiske fartøy. Aas Mek. Verksted AS – Din naturlige samarbeidspartner for nybygging og vedlikehold på skip! AAS 3602 STDE Brønnbåt
Skipsbygging og Reparasjoner
Adresse: Buktavegen 50, N-6390 Vestnes, Norway
AAS 28 WB Arbeids-/ Service båt til oppdrett
AAS MEK. VERKSTED AS Tel.: +47 71 18 98 00
www.norskfisker.no
Slippsetting og Dokking inntil 100m – 3 000 tonn office@aasmek.no www.aasmek.no
121
MaxSea TimeZero Professional V.3
Zero Professional V.3
3D plotter med ”alle” funksjoner drett. ar med de fleste Furunoprodukt SP, radar, AIS osv.) melding med prognose for flere ekte i kartet.
• • •
Profesjonell 2D/ 3D plotter med ”alle” funksjoner for fiskeri. Direkte integrerbar med de fleste Furunoprodukt (ekkolodd, WASSP, radar, AIS osv.) Oppdatert værmelding med prognose for flere dager animert direkte i kartet.
WASSP Generasjon 3 WASSP Generasjon 3!! • • • •
• • • •
Multistråleekkolodd som kontinuerlig pinger i 120 graders vifteform. Detaljert visning av bunnhardhet gir gode in det er størst sjanse for fangst. Ekkoloddpresentasjon i 5 «soner» gir detalj hvor fisken står i forhold til båt og bunn. 2D/3D modeller av havbunnen for bedre pla
Multistråleekkolodd som kontinuerlig pinger 224 ekkoloddstråler i 120 graders vifteform. Detaljert visning av bunnhardhet gir gode indikasjoner på hvor det er størst sjanse for fangst. Ekkoloddpresentasjon i 5 «soner» gir detaljert informasjon om hvor fisken står i forhold til båt og bunn. 2D/3D modeller av havbunnen for bedre planlegging av ditt fiske. Furuno Norge AS
+47 70 10 29 50
www.furuno.no
Følg oss på Facbook!
PRAKTISKE DATA Flaggdager 2018: 1. januar, 21. januar, 6. februar, 21. februar, 5. april, 1. mai, 8. mai, 17. mai, 24. mai, 7. juni, 4. juli, 20. juli, 29. juli, 19. august, 25. desember, 1. juledag
PRAKTISKE DATA
ETTER FLAGGINSTRUKS FOR DEN NORSKE HANDELSFLÅTE BEHANDLING AV NASJONALFLAGGET
til flaggets midte er i stangens halve lengde over rekka. På mastetopp eller gaffelpigg. Flaggets overkant til to tredjedel høyde over dekk. (Samme regel for flaggstang på land, en tredjedel av stangens høyde skal være over flaggets overkant.)
1. Nasjonalflagget skal behandles med den aktelse og ærbødighet man skylder et symbol som representerer nasjonen. 2. Hold flagget rent. La det aldri berøre dekket eller jorden, eller slepe i vannet.
2. V ed nedhaling av flagget på halv stang heises flagget først i topp og deretter ned på vanlig måte.
3. Flagget må ikke anbringes slik at man kan sitte eller stå på det. Det må heller ikke danne underlag for noe.
HILSING MED FLAGGET
4. Ved bruk av dekorasjon skal flagget henge fritt uten opphefting. Det må aldri settes spiker eller stift gjennom flagget.
1. Hvis flagget ikke er heist, eller er på halv stang, skal det først heises helt i topp. Hilsing skjer ved langsomt å fire flagget med stive liner til underkant berører rekka. Den som haler ned først, heiser opp sist. Hvis flagget var på halv stang heises det først i topp, deretter fires det til riktig høyde.
5. Pass på at flagget stikkes på flagglinen med små knoper, og uten at tamper av linen stikker ut. Pass også på at flagget henger kloss i topp (når det ikke skal vaie på halv stang), og at det vaier fritt.
2. V ed møte med norsk eller vennligsinnet stats orlogsfartøy skal handelsskipet hilse først. I en eskadre hilses bare øverstbefalende skip.
6. Etter bruk skal flagget i tørr tilstand legges vakkert sammen og rulles mot flaggfestet, slik at bare den røde fargen vises.
3. V ed møte med andre handelsskip heises flagg etter skjønn. All hilsing besvares.
7. Oppbevar flagget tørt og rent på sin bestemte plass. 8. Når flagget ikke lenger er tjenlig som nasjonalt symbol skal det brennes eller sprettes opp etter sømmene, så de nasjonale farger skilles.
TID FOR FLAGGING OG NEDHALING 1. I havn heises flagget klokken 08.00 hvis solen står opp før denne tid. Hvis solen står opp etter klokken åtte (nov. – febr.) heises flagget klokken 09.00. Flagget hales ned ved solnedgang, men ikke senere enn klokken 21,00. I Nordland, Troms og Finmark – og på Svalbard – i den mørke årstiden (nov. – febr.) gjelder den regel at flagget kan være heist fra klokken 10.00 til 15.00, og i den lyse årstiden kan flagget være heist etter klokken 21.00 hvis omstendighetene tilsier det.
HEISING OG NEDHALING 1. Alle flagg som skal vaie på samme tid heises opp på signal, slik at de kommer i topp samtidig, og hales ned slik at de kommer ned samtidig. 2. Eget nasjonalflagg heises alltid utfoldet. Andre flagg kan heises sammenrullet med slippstikk, som rykkes ut samtidig med at nasjonalflagget kommer i topp.
2. S kip under gange skal – når det er tilstrekkelig lyst til at flagget kan sees – vise nasjonalflagget innenfor havnegrenser, i nærheten av signalstasjon og forøvrig etter omdømme.
3. Heising og nedhaling av nasjonalflagget, samt hilsing med flagget, skal foregå langsomt og med verdighet. FLAGGING PÅ HALV STANG
For vimpler er det ingen regler for heising og nedhaling, men for bergenske vimpler med kors sier skikk og bruk at korsvimpel anses som flagg.
1. Ved flagging på halv stang heises flagget først i topp, og hales deretter ned. På flaggspil eller gjøsstake: Inn-
123
JORDENS GRADNETT I BREDDE OG LENGDE BREDDE a) Fra Ekvator til Nordpol og Sørpol er 1000 norske mil (+ 2,3 km) = 5.401 nautiske mil b) Fra Ekvator til Bergens bredde (60°) er 665 norske mil = 3.593 nautiske mil. c) Fra Bergens bredde til Nordpolen er 335 norske mil = 1.808 nautiske mil.
LENGDE d) Jorden rundt ved Ekvator er 4000 norske mil (+ 7,7 km) = 21.640 nautiske mil. e) Jorden rundt ved Bergens bredde (60°) er 2000 norske mil (+ 8,8 km) = 10.847 km. Distansen jorden rundt ved bergens bredde er følgelig bare halvparten av distansen jorden rundt ved Ekvator.
Tabellens grunntall er utarbeidet av Kaare Z. Lundquist i henhold til den internasjonale ellipsoide.
BREDDEGRAD
KILOMETER FRA EKVATOR
MÅL I METER
JORDEN RUNDT
br.min
lg.min
n.mil
km
st.m
0 (Ekvator) 10 20 30 35
0 1.105,867 2.212,394 3.320,162 3.874,654
1.842,9 1.843,5 1.845,1 1.847,6 1.849,1
1.855,4 1.827,4 1.744,2 1.608,2 1.521,5
21.640 21.313 20.343 18.756 17.745
40.077 39.472 37.675 34.737 32.864
24.903 24.527 23.411 21.585 20.421
40 45 50 54 58
4.429,605 4.985,037 5.540,959 5.986,044 6.431,429
1.850,7 1.852,3 1.853,9 1.855,2 1.856,4
1.423,3 1.341,7 1.195,0 1.093, 0 985,6
16.600 15.648 13.937 12.748 11.495
30.743 28.981 25.812 23.609 21.289
19.103 18.008 16.039 14.670 13.229
60 62 64 66 68
6.654,228 6.877,096 7.100,029 7.323,025 7.546,079
1.857,0 1.857,5 1.858,1 1.858,6 1.859,0
930,0 873,3 815,6 756,8 697,1
10.847 10.185 9.512 8.827 8.130
20.088 18.863 17.617 16.347 15.057
12.482 11.721 10.947 10.158 9.356
70 72 74 76 78
7.769,187 7.992,347 8.215,553 8.438,801 8.662,086
1.859,5 1.859,9 1.860,2 1.860,6 1.860,9
636,5 575,1 513,0 450,3 387,0
7.423 6.707 5.983 5.252 4.513
13.748 12.422 11.081 9.726 8.359
8.543 7.719 6.886 6.044 5.194
80 82 84 86 88 90 (Pol)
8.885,403 9.108,747 9.332,113 9.555,496 9.778,889 10.002,288
1.861,1 1.861,3 1.861,5 1.861,6 1.861,6 1.861,7
323,2 259,1 194,6 129,9 65,0 0
3.769 3.022 2.269 1.515 758 0
6.981 5.597 4.203 2.806 1.404 0
4.338 3.478 2.612 1.744 872 0
ENGELSKE OG NORSKE FOT I METER FOT
ENG
NOR
FOT
ENG
NOR
FOT
ENG
NOR
FOT
ENG
NOR
FOT
ENG
NOR
1 0,30 0,31
21 6,40 6,59
41 12,50 12,86
61 18,59 19,14
81 24,69 25,41
2 0,61 0,63
22 6,71 6,90
42 12,80 13,18
62 18,90 19,45
82 24,99 25,72
3 0,91 0,94
23 7,01 7,22
43 13,11 13,49
63 19,20 19,76
83 25,30 26,04
4 1,22 1,25
24 7,32 7,53
44 13,41 13,80
64 19,51 20,08
84 25,60 26,35
5 1,52 1,57
25 7,62 7,84
45 13,72 14,12
65 19,81 20,39
85 25,91 26,66
6 1,83 1,88
26 7,92 8,16
46 14,02 14,43
66 20,12 20,70
86 26,21 26,98
7 2,13 2,20
27 8,23 8,47
47 14,33 14,74
67 20,42 21,02
87 26,52 27,29
8 2,44 2,51
28 8,53 8,78
48 14,63 15,06
68 20,73 21,33
88 26,82 27,61
9 2,74 2,82
29 8,84 9,10
49 14,94 15,37
69 21,03 21,65
89 27,13 27,92
10 3,05 3,14
30 9,14 9,41
50 15,24 15,69
70 21,34 21,96
90 27,43 28,23
11 3,35 3,45
31 9,45 9,72
51 15,54 16,00
71 21,64 22,27
91 27,74 28,55
12 3,66 3,76
32 9,75 10,04
52 15,84 16,31
72 21,95 22,59
92 28,04 28,86
13 3,96 4,08
33 10,06 10,35
53 16,15 16,63
73 22,25 22,90
93 28,35 29,17
14 4,27 4,39
34 10,36 10,67
54 16,46 16,94
74 22,56 23,21
94 28,65 29,49
15 4,57 4,71
35 10,67 10,98
55 16,76 17,25
75 22,86 23,53
95 28,96 29,80
16 4,88 5,02
36 10,97 11,29
56 17,07 17,57
76 23,16 23,84
96 29,26 30,12
17 5,18 5,33
37 11,28 11,61
57 17,37 17,88
77 23,47 24,15
97 29,57 30,43
18 5,49 5,65
38 11,58 11,92
58 17,68 18,19
78 23,77 24,47
98 29,87 30,74
19 5,79 5,96
39 11,89 12,23
59 17,98 18,51
79 24,08 24,78
99 30,18 31,06
20 6,10 6,27
40 12,19 12,55
60 18,29 18,82
80 24,38 25,10 100 30,48 31,37
Engelsk fot = 30,48 cm
Norsk fot = 31,37 cm
124
NAUTISKE MIL–KILOMETER–STATUE MILES Nautiske mil 1.852 meter. Kilometer 1.000 meter. Statue mile («engelsk mil») 1.609,3 meter. n.m
km
st.m
n.m
km
st.m
n.m
km
st.m
n.m
km
st.m
1 1,9 1,2 26 48 30 51 94 59 76 141 87 2 3,7 2,3 27 50 31 52 96 60 77 143 89 3 5,6 3,5 28 52 32 53 98 61 78 144 90 4 7,4 4,6 29 54 33 54 100 62 79 146 91 5 9,3 5,8 30 56 35 55 102 63 80 148 92 6 11 7 31 57 36 56 104 64 81 150 93 7 13 8 32 59 37 57 106 66 82 152 94 8 15 9 33 61 38 58 107 67 83 154 96 9 17 10 34 63 39 59 109 68 84 156 97 10 19 12 35 65 40 60 111 69 85 157 98 11 20 13 36 67 41 61 113 70 86 159 99 12 22 14 37 69 43 62 115 71 87 161 100 13 24 15 38 70 44 63 117 73 88 163 101 14 26 16 39 72 45 64 119 74 89 165 102 15 28 17 40 74 46 65 120 75 90 167 104 16 30 18 41 76 47 66 122 76 91 169 105 17 31 20 42 78 48 67 124 77 92 170 106 18 33 21 43 80 49 68 126 78 93 172 107 19 35 22 44 81 51 69 128 79 94 174 108 20 37 23 45 83 52 70 130 81 95 176 109 21 39 24 46 85 53 71 131 82 96 178 110 22 41 25 47 87 54 72 133 83 97 180 112 23 43 26 48 89 55 73 135 84 98 182 113 24 44 28 49 91 56 74 137 85 99 183 114 25 46 29 50 93 58 75 139 86 100 185 115
BEVEGELIGE HELLIGDAGER I NORGE 2018: 2. Påskedag..................................................................2. april Kristi himmelfartsdag................................................10. mai 1. Pinsedag..................................................................20. mai 2. Pinsedag..................................................................21. mai
Palmesøndag............................................................ 25. mars Skjærtorsdag............................................................ 29. mars Langfredag................................................................ 30. mars 1. Påskedag..................................................................1. april
FLAGGDAGER 1. januar 21. januar 6. februar 21. februar
27.mars 1. mai 8. mai 17. mai
7. juni 4. juli 20. juli 29. juli
19. august 25. desember
OMREGNINGSFAKTORER FOR FISK I kvotesammenheng nyttes vanligvis rund, levende vekt. Omregningsfaktorer fra sløyd, hodekappet vekt til rund vekt fremgår av siste tabell.
1 hl fersk makrell = 90 kg 1 hl fersk kolmule = 92 kg 1 hl fersk polartorsk = 97 kg 1 hl tran = 92,5 kg = 2 hl lever 1 skjeppe brisling (konsum) = 17 kg 100 kg saltet torsk o.l. = 170 kg sløyd hodekappet
1 hl fersk sild = 93 kg 1 hl fersk strømsild og vassild = 100 kg 1 hl fersk lodde = 97 kg
125
ORDLISTE FOR FISK NORSK 22 7 47 23 35 26 33 2 27 54 32 31 60 30 38 12 13 17 53 52 56 6 45 34 18 3 15 25 10 39 20 24 49 50 55 57 42 5 8 46 4 37 19 1 9 28 38 41 40 14 58 51 21 48 29 16 43 44 59 11
(Se konturtegning på neste sider)
ENGELSK
TYSK
FRANSK
Augepål..........................................Norway Pout.................................Stintdorsch............................. Tacaud norvégien Aure................................................Trout..............................................Forelle...................................... Truite Berggylte.......................................Ballan Wrasse..............................Gefleckter Lippfisch............... Labre Blågunnar......................................Blue Whiting.................................Blauer Wittling....................... Merlan bleu Blåkveite........................................Greenland Halibut........................Schwarzer Heilbutt................ Flétan noir Blålange.........................................Blue Ling.......................................Blauleng.................................. Lingue bleue Breiflabb........................................Angler, Frogfish............................Seeteufel................................. Baudroie Brisling...........................................Sprat..............................................Sprott....................................... Sprat, Esprot Brosme..........................................Torsk..............................................Brosme.................................... Brosme Brugde...........................................Basking Shark...............................Riesenhai................................ Pélering Fjesing...........................................Greater Weever............................Petermänchen ....................... Grande vive Flekksteinbit.................................Smaller Catfish.............................Gefleckter Katfisch Gjedde............................................Pike................................................Hecht....................................... Brochet Gråsteinbit.....................................Catfish...........................................Gestreifter Katfisch................ Loup de mer Gullflyndre (Rødspette)................Plaice.............................................Scholle..................................... Plie Havål..............................................Conger Eel.....................................Meeraal................................... Congre Horngjel (Nebbesild)....................Garfish...........................................Hornhecht............................... Orphie Hyse (Kolje)....................................Haddock........................................Schellfisch............................... Aiglefin Håbrann.........................................Porbeagle......................................Heringshai............................... Taupe Hågylling.......................................Rabbitfish......................................Seeratte................................... Chimère Håkjerring......................................Greenland Shark...........................Eishai....................................... Laimargue Ketalaks.........................................Dog Salmon...................................Hundslachs Knurr..............................................Grey Gurnard ................................Grauer Knurrhahn.................. Grondin Kveite.............................................Halibut...........................................Heilbutt................................... Flétan Kviting (Hvitting)...........................Whiting..........................................Wittling.................................... Merlan Laks................................................Salmon..........................................Lachs....................................... Saumon Laksestørje....................................Kingfish.........................................Gotteslachs............................. Peï d’ Africa Lange.............................................Ling................................................Leng......................................... Lingue Lodde.............................................Capelin...........................................Lodde....................................... Capelan Lomre.............................................Lemon Sole...................................Echte Rotzunge...................... Limande sole Lyr...................................................Pollack, Lythe................................Pollack..................................... Lieu jaune, Colin Lysing.............................................Hake...............................................Seehecht.................................. Bardot Makrell...........................................Mackerel........................................Makrele................................... Maquereau Makrellstørje.................................Tunny.............................................Thunfisch................................ Thon Pigghå............................................Piked Dogfish...............................Dornhai.................................... Aiguillat Piggskate.......................................Thornback Ray..............................Nagelrochen............................ Raie bouclée Piggvar...........................................Turbot............................................Steinbutt................................. Turbot Pukkellaks.....................................Humpback Salmon.......................Buckellachs Regnbueørret................................Rainbow Trout..............................Regenbogen forelle................ Truite arc-en-ciel Rognkjeks......................................Lumpsucker..................................Seehase................................... Lompe Røyr................................................Char................................................Seesaibling.............................. Omble chevalier Sandflyndre...................................Dab.................................................Kliesche, Scharbe................... Limande Sei...................................................Coalfish, Coley...............................Köhler...................................... Colin, Lieu noir Sild..................................................Herring..........................................Hering...................................... Hareng Sjøaure...........................................Sea Trout.......................................Meerforelle.............................. Truite de mer Skjellbrosme.................................Forked Hake..................................Gabeldorsch............................ Petite lingue Skrubbe..........................................Flounder........................................Flunder.................................... Flet Slettvar..........................................Brill.................................................Glattbutt.................................. Barbue Smørflyndre..................................Witch.............................................Rotzunge................................. Plie cynoglosse Storsil.............................................Greater Sand Eel...........................Grosser Sandaal .................... Lançon Storskate.......................................Common Skate.............................Glattrochen............................. Pocheteau Stør.................................................Sturgeon........................................Stör.......................................... Esturgeon Sypike.............................................Poor Cod........................................Zwergdorsch........................... Capelan Taggmakrell..................................Horse Mackerel............................Bastardmakrele...................... Chinchard Tangbrosme..................................Rockling.........................................Seequappe.............................. Motelle Torsk..............................................Cod.................................................Dorsch..................................... Morue Tunge.............................................Sole................................................Seezunge................................. Sole Uer..................................................Norway Haddock..........................Rotbarsch................................ Aiglefin de Norvège Åbor................................................Perch..............................................Barsch..................................... Perche Ål....................................................Eel..................................................Aal............................................ Anguille
126
NYTTEFISK
– EN OVERSIKT
Anførte mål i cm gjelder vanlig stor markedsvare. (Navn på fisk på tre språk, se forrige side)
1. SILD 9–30 CM
20. LYR 30–80 CM 11. ÅL 34–90 CM
2. BRISLING 8–12 CM 21. SYPIKE 15–25 CM
3. LAKS 50–100 CM
12. HAVÅL 100–200 CM
22. AUGEPÅL 10–20 CM
13. HORNGJEL 50–80 CM 23. BLÅGUNNAR 20–40 CM
4. RØYR 20–40 CM 14. STORSIL 15–30 CM
24. LYSING 30–100 CM
5. PUKKELLAKS 45–57 CM
25. LANGE 40–130 CM 6. KETALAKS 50–60 CM
15. LAKSESTØRJE 100–140 CM
26. BLÅLANGE 75–120 CM
7. AURE 25–50 CM
16. TORSK 30–100 CM 27. BROSME 30–60 CM
8. REGNBUEAURE 25–50 CM
9. SJØAURE 27–50 CM
10. LODDE 10–20 CM
17. HYSE (KOLJE) 27–50 CM 28. SKJELLBROSME 50–90 CM
18. KVITING 20–40 CM
19. SEI 35–80 CM 127
29. TRESKJEGGET TANGBROSME 30–50 CM
30. GRÅSTEINBIT 50–110 CM
31. FLEKKSTEINBIT 70–150 CM
40. SMØRFLYNDRE 28–40 CM
32. FJESING 20–35 CM
33. BREIFLABB 40–120 CM
49. MAKRELL 17–40 CM
50. MAKRELLSTØRJE 135–250 CM
41. SLETTVAR 30–60 CM
51. STØR 100–300 CM
52. HÅGYLLING 30–60 CM
34. KVEITE 60–150 CM
53. HÅBRANN 180–300 CM 42. PIGGVAR 30–70 CM 54. BRUGDE 300–700 CM
35. BLÅKVEITE 50–90 CM
43. TUNGE 24–50 CM 55. PIGGHÅ 58–100 CM
38. RØDSPETTE 30–70 CM
44. UER 30–50 CM
56. HÅKJERRING 150–600 CM
57. PIGGSKATE 60–100 CM
45. KNURR 30–50 CM 37. SANDFLYNDRE 23–30 CM
46. ROGNKALL 20–30 CM
58. STORSKATE 100–200 CM
38. SKRUBB 30–70 CM 47. BERGGYLTE 30–50 CM
39. LOMRE 24–45 CM
48. TAGGMAKRELL 10–20 CM
128
59. ÅBOR 10–40 CM
60. GJEDDE 50–100 CM
Forhandlere kysten rundt! Finnmark
Varanger Skipselektronikk PB 405, 9811 Vadsø Tlf.: 78 95 22 99 va-skips@online.no
✴ HIBOtech
Eidet 2, 8310 Kabelvåg Tlf: 47 68 58 33 hans.inge.normann@lofotkraft.net
Marinelektronikk PB 5534 Hatlane, 6024 Ålesund Tlf: 40 00 40 95 svein@marinelektronikk.no
IKM Elektro, avd. Sola Skvadronveien 24, 4050 Sola Tlf.: 51 81 72 00 ikmelektro@ikm.no
Maritek PB 31, 9751 Honningsvåg Tlf.: 78 47 23 11 maritek@maritek.no
Sortland Skipselektro PB 476, 8401 Sortland Tlf.: 76 12 60 90 post@skipselektronikk.com
Florvaag Elektronikk PB 8050, 6022 Ålesund Tlf.: 70 14 76 06 florvaag@florvaag.no
Brommeland Elektronikk Lindangerv. 10, 5519 Haugesund Tlf: 99 33 15 00 E-post: post@brommeland.no
O.M.Rønning Skipselektronikk Brenneriveien 15, 9600 Hammerfest Tlf.: 78 41 17 85 post@omronning.no
Elektro Bodø Jernbanevn.85, 8037 Bodø Tlf:: 75 50 37 00 maritime@elektro.no
J. Weiberg Gulliksen PB 5094, 6009 Ålesund Tlf.: 70 11 85 00 firmapost@gulliksen.no
El-Experten Gamle Sokndalsv. 38, 4370 Egersund Tlf.: 51 49 60 08 post@el-experten.no
Troms
Myre Elektronikkservice PB 98, 8439 Myre Tlf: 76 13 31 90 firmapost@meservice.no
HG Marine Electronics 6060 Hareid Tlf.: 70 10 13 90 electronics@hareidgroup.com
Vest-Agder
Arne Bjørnvold Torolv Kveldulvsonsgt. 37A Tlf.: 75 04 02 18 abjoernv@online.no
Ulstein Power & Control PB 278, 6067 Ulsteinvik Tlf.: 70 01 38 50 firmapost@ulsteingroup.com
Trøndelag
Sogn & Fjordane
Imes AS PB 2008, 9265 Tromsø Tlf.: 77 66 46 00 imes@imes.no J.M.Hansen PB 83, 9273 Tromsø Tlf.: 77 66 55 00 firmapost@jmhansen.no Nautik Elektronikk PB 458, 9305 Finnsnes Tlf.: 77 84 26 60 nautik@navy.no
Arne Wahl-Olsen Strandgata 3c, 7900 Rørvik Tlf.: 74 36 09 90 rorvik@navy.no Argon PB 4264, 7436 Trondheim Tlf.: 73 92 44 00 firmapost@argon.no
Sigurd Solberg Fugleskjærgata 6, 6900 Florø Tlf.: 57 75 13 00 post@sigurd-solberg.no
Nordland
Møre & Romsdal
Elmarin Heinsgt. 22, 6507 Kristiansund Tlf.: 71 56 67 15 janove@elmarin.no
Hordaland
Larsen Elcom Storgata 45, 8430 Myre Tlf: 76 13 42 50 larsen.elcom@online.no Brækkens elektro Ballstadlandet 97, 8373 Ballstad Tlf.: 76 08 81 26 post@brel.no
✴ Multi Elektro
PB 8380 Ramberg Tlf: 97 72 16 00 post@multi-elektro.no
Bergen Maritim Elektro Damsgårdsgt.127, 5162 Laksvåg Tlf.: 55 94 76 76 firmapost@bme-as.no
Oddstøl Elektronikk Hollendergt. 5, 6509 Kristiansund Tlf.: 71 56 69 30 firmapost@oddstol.no Sandblost Fosnagt. 3, 6509 Kristiansund N Tlf.: 71 67 49 55 post@sandblost.no O.Øverland PB 1098, 6403 Molde Tlf.: 71 20 24 00 post@overland.no
AS Elektrisk Mandal PB. 518, 4504 Mandal Tlf.: 38 26 78 10 post@aselektrisk.no
Aust-Agder
Måløy Radioforretning PB 54, 6701 Måløy Tlf.: 57 85 26 00 radiofor@online.no
Harstad Elektronikk Margrethe Jørgensensv. 3, 9490 Harstad Tlf.: 77 04 02 00 post@harstad-elektronikk.no
Elkjøp Vesterålen AS PB 114, 8469 Bø i Vesterålen Tlf.: 76 11 46 90 aftersales.bo@elkjop.no
Marin Elektro PB 58, 4551 Farsund Tlf.: 38 39 19 20 salg@marinelektro.no
IKM Instrutek AS NavCom avd. Bergen PB. 154, Laksevåg Tlf.: 55 50 64 10 navcom@navcom.no
Elektro Skagerrak Grønningv. 37A 4950 Risør Tlf.: 37 14 39 14 post@elektro-skagerrak.no
Vestfold
IKM Instrutek Elvevn. 28, 3262 Larvik Tlf.: 33 16 57 00 ikminstrutek@ikm.no Serco Jarlsøveien 50, 3124 Tønsberg Tlf.: 815 56 920 post@serco.no
Oslo & Akershus
Sjøkaptein Lein Akerhusstr. 30, 0150 Oslo Tlf.: 22 42 78 40 m.lein@online.no
Rogaland
Vico PB 204, 4299 Avaldsnes Tlf.: 52 84 66 00 vico@vico.no
Østfold
L.Larsen Elektronikk 3023 Hillevåg, 4095 Stavanger Tlf.: 51 88 68 68 mail@landorlarsen.no
Tel-Rad Storveien 10 1624 Gressvik Tlf.: 69 31 56 16 tel-rad@navy.no
✴ Kun MaxSea forhandler Furuno Norge AS
HavnaMi.no
+47 70 10 29 50
www.furuno.no
129
Følg oss på Facebook!
sambooking.no
SJØVEISREGLENE KAPITTEL 1: INTERNASJONALE REGLER FOR FOR FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN
KAPITTEL II: SÆRSKILTE REGLER FOR NORSK INNENLANDS FARVANN
DEL A - ALMINNELIGE REGLER Regel 1 Anvendelse Regel 2 Ansvar Regel 3 Alminnelige definisjoner
DEL A - ALMINNELIGE REGLER Regel 39 Anvendelse Regel 40 Særregler i og utenom havnedistrikt DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Regel 41 Trange farvann Regel 42 Passering av dykkerfartøy Regel 43 Små fartøy Regel 44 Ansvar mellom fartøy Regel 45 Ankring
DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Avsnitt I - Fartøys navigering under alle siktforhold Regel 4 Anvendelse Regel 5 Utkikk Regel 6 Sikker fart Regel 7 Fare for sammenstøt Regel 8 Manøver for å unngå sammenstøt Regel 9 Trange farvann Regel 10 Trafikkseparasjonssystemer
DEL C - LANTERNER, SIGNALFIGURER OG LYDSIGNALER Regel 46 Lanterner på små fartøy Regel 47 Merking av andre gjenstander enn fartøy Regel 48 Spesielle signaler for tankskip Regel 49 Signal for vaktfartøy Regel 50 Fart mot normal fartsretning Regel 51 Signalføring for kabelferje Regel 52 Spesielle fartøy Regel 53 L ydsignal for fartøy som holder på med mudring eller undervannsarbeider
Avsnitt II - Fartøy som navigerer i sikte av hverandre Regel 11 Anvendelse Regel 12 Seilfartøy Regel 13 Innhenting Regel 14 Motsatte kurser Regel 15 Kurser som skjærer hverandre Regel 16 Fartøy som skal holde av veien Regel 17 Fartøy som skal beholde kurs og fart Regel 18 Ansvar mellom fartøy
DEL D - SÆRSKILTE REGLER FOR UNDERVANNSBÅTER, SJØFLY OG ORLOGSFARTØY MV. Regel 53 A Regel 53 B Regel 53 C Regel 53 D
Avsnitt III - Fartøy som navigerer under nedsatt sikt Regel 19 Fartøy som navigerer under nedsatt sikt DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER Regel 20 Anvendelse Regel 21 Definisjoner Regel 22 Lanternenes synlighet Regel 23 Maskindrevne fartøy underveis Regel 24 Slep og skyveslep Regel 25 Seilfartøy underveis og fartøy som blir rodd Regel 26 Fiskefartøy Regel 27 Fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere Regel 28 Fartøy som er hemmet av sitt dypgående Regel 29 Losfartøy Regel 30 Fartøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn Regel 31 Sjøfly
KAPITTEL I11: FELLES REGLER Regel 54 Reglene skal finnes om bord Regel 55 Straffebestemmelser Regel 56 Ikrafttredelse Vedlegg I P lassering av tekniske detaljer for lanterner og signalfigurer Vedlegg II T illeggssignal for fiskefartøy som fisker i nærheten av andre fartøyer som holder på med å fiske. Vedlegg III Tekniske detaljer for lydsignalapparater Vedlegg IV Nødsignaler
DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER Regel 32 Definisjoner Regel 33 Utstyr for lydsignaler Regel 34 Manøver- og varselsignaler Regel 35 Lydsignaler under nedsatt sikt Regel 36 Signal for å påkalle oppmerksomhet Regel 37 Nødsignaler
Enhver fører av dekket norsk fartøy har plikt til å sørge for at minst ett ajourført eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord.
DEL E - FRITAKELSE Regel 38 Fritakelse
FISKARALMANAKKEN dekker dette krav.
HavnaMi.no
130
sambooking.no
SJØVEISREGLENE
KOMPLETT UTGAVE ETTER DEN OFFISIELLE FREMSTILLING FORSKRIFT OM FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN Dato: FOR-1975-12-01-5 Departement: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) Avd/dir: Sjøfartsdir. Publisert: I 1975 830 Ikrafttredelse: 1977-07-15 Sist endret FOR-2014-08-11-1944 Gjelder for: Norge KAPITTEL I. INTERNASJONALE REGLER TIL FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN DEL A - ALMINNELIGE REGLER
b) Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle farer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare. REGEL 3. ALMINNELIGE DEFINISJONER I disse reglene gjelder følgende med mindre annet går frem av sammenhengen:
REGEL 1. ANVENDELSE a) Disse reglene skal gjelde for alle fartøy i rom sjø og i alle tilstøtende farvann som kan befares av sjøgående fartøy.
a) Ordet fartøy omfatter enhver farkost, innbefattet farkoster uten deplasement og sjøfly, som brukes eller kan brukes som transportmiddel på vannet.
b) Intet i disse reglene skal være til hinder for bruk av særregler som av den rette myndighet er gitt for en red, havner, elver, innsjøer eller innenlandske farleder som er forbundet med rom sjø og kan befares av sjøgående fartøy. Slike særregler skal ligge så nær opp til de internasjonale reglene som mulig.
b) Uttrykket maskindrevet fartøy betyr ethvert fartøy som blir drevet frem av maskineri. c) Uttrykket seilfartøy betyr ethvert fartøy under seil forutsatt at fremdriftsmaskineri, hvis det er installert, ikke blir brukt.
c) Intet i disse reglene skal være til hinder for at det blir nyttet særregler, fastsatt av en stats regjering, om særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler for krigsfartøy og fartøy i konvoi eller om særlige posisjons- eller signallanterner eller signalfigurer for fiskefartøy som holder på med å fiske som en gruppe. Disse særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler skal så vidt mulig være slik at de ikke kan forveksles med noen lanterne, signalfigur eller signal som har hjemmel annensteds i disse reglene.
d) Uttrykket fartøy som holder på med å fiske betyr ethvert fartøy som fisker med garn, liner, trål eller andre fiskeredskap som begrenser manøvreringsevnen, men omfatter ikke et fartøy som fisker med liner på slep eller andre fiskeredskap som ikke begrenser manøvreringsevnen. e) Ordet sjøfly omfatter et hvilket som helst luftfartøy som er konstruert for manøvrering på vannet.
d) Trafikkseparasjonssystemer kan vedtas av Organisasjonen1 for så vidt det gjelder disse reglene.
f) Uttrykket fartøy som ikke er under kommando betyr et fartøy som på grunn av en eller annen usedvanlig omstendighet er ute av stand til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy.
e) Når et lands regjering har funnet at et fartøy som er av særegen konstruksjon eller bestemt til særlige formål, ikke helt kan rette seg etter bestemmelser i en eller annen av disse reglene med hensyn til antallet av lanterner eller signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk, skal slikt fartøy rette seg etter slike andre bestemmelser med hensyn til antallet av lanterner og signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk som vedkommende regjering har funnet å være nærmest mulig i samsvar med disse reglene, for så vidt angår slikt fartøy.
g) Uttrykket fartøy som har begrenset evne til å manøvrere betyr et fartøy som på grunn av arten av dets arbeid har begrenset evne til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy. Uttrykket « fartøy som har begrenset evne til å manøvrere » skal omfatte, men er ikke begrenset til: (i) Et fartøy som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp et sjømerke, undervannskabel eller rørledning. (ii) Et fartøy som holder på med mudring, oppmålingseller undervannsvirksomhet. (iii) Et fartøy som holder på med å komplettere for-
1 I henhold til Artikkel II punkt 3 i Konvensjon om de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972 betyr «Organisasjonen» den mellomstatlige rådgivende skipsfartsorganisasjon, i alminnelighet forkortet til og omtalt som «IMCO».
HavnaMi.no
REGEL 2. ANSVAR a) Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, dets reder, fører eller mannskap for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi.
131
sambooking.no
syninger eller å overføre personer, proviant eller last mens det er underveis. (iv) Et fartøy som holder på med å sette ut eller ta imot fly. (v) Et fartøy som holder på med å fjerne miner. (vi) Et fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra sin kurs.
(v) Vind-, sjø- og strømforhold samt nærliggende farer for seilasen. (vi) Dypgående i forhold til den tilgjengelige farvannsdybde. b) Dessuten av fartøy som bruker radar: (i) Radarutstyrets karakteristikk, effektivitet og begrensning. (ii) De begrensninger som det benyttede radaravstandsområde medfører. (iii) Virkning av sjø, værforhold og andre forstyrrelses-kilder på radarobservasjoner. (iv) Muligheten av at små fartøy, is og andre flytende gjenstander ikke kan oppdages ved radar på tilstrekkelig avstand. (v) Antall, posisjon og bevegelse av fartøy som observeres ved hjelp av radar. (vi) Den mer nøyaktige bestemmelse av sikten som kan være mulig når radar brukes for å bestemme avstanden til fartøy eller andre gjenstander i nærheten.
h) Uttrykket fartøy som er hemmet av sitt dypgående betyr et maskindrevet fartøy som på grunn av sitt dypgående i forhold til dybden og bredden av det tilgjengelige seilbare farvann har sterkt begrenset evne til å avvike fra den kurs det følger. i) Ordet underveis betyr at et fartøy ikke ligger til ankers eller er gjort fast til land eller står på grunn. j) Ordene lengde og bredde av et fartøy betyr dets lengde overalt og største bredde.
REGEL 7. FARE FOR SAMMENSTØT a) Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt.
k) Fartøy skal anses for å være i sikte av hverandre utelukkende når det ene kan ses fra det andre. l) Uttrykket nedsatt sikt betyr ethvert forhold hvor sikten er nedsatt på grunn av tåke, tjukke, snøfall, svære regnbøyer, sandstormer eller hvilke som helst andre liknende årsaker.
b) Hvis radarutstyr er anbrakt og brukbart skal det brukes riktig inkludert søking på lang avstand for å få tidlig varsel om fare for sammenstøt samt radarplotting eller tilsvarende systematisk observasjon av observerte gjenstander.
(m) Ordet mil betyr nautisk mil (1852 meter). DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS AVSNITT I FARTØYS NAVIGERING UNDER ALLE SIKTFORHOLD
c) Slutninger skal ikke trekkes på grunnlag av sparsomme opplysninger, spesielt sparsomme radaropplysninger.
REGEL 4. ANVENDELSE Reglene i dette avsnitt gjelder under alle siktforhold.
d) For å avgjøre om det er fare for sammenstøt skal blant annet følgende tas i betraktning: (i) Det skal regnes med at det er slik fare hvis kompasspeilingen av det fartøy som nærmer seg ikke forandrer seg merkbart. (ii) Slik fare kan undertiden foreligge selv om det helt klart er en merkbar forandring i peilingen, spesielt når man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep eller når man nærmer seg et fartøy på kort avstand.
REGEL 5. UTKIKK Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt. REGEL 6. SIKKER FART Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold. Ved fastsettelse av sikker fart skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:
REGEL 8. MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT a) Enhver manøver for å unngå sammenstøt skal såfremt omstendighetene tillater det, være markert, utføres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. b) Enhver forandring av kurs og/eller fart for å unngå sammenstøt skal, såfremt omstendighetene tillater det, være så stor at den er helt tydelig for et annet fartøy som ser den eller observerer den på radar. En rekke små forandringer av kurs og/eller fart bør unngås.
a) Av alle fartøy: (i) Siktforholdene. (ii) Trafikktettheten innbefattet konsentrasjoner av fiskefartøy eller hvilke som helst andre fartøy. (iii) Fartøyets manøvreringsevne spesielt med hensyn til stoppedistanse og svingeevne under de rådende forhold. (iv) Om natten mulig bakgrunnsbelysning slik som lys på land eller atmosfærisk refleks fra fartøyets egne lanterner.
HavnaMi.no
c) Hvis det er tilstrekkelig fritt farvann kan en forandring av kurs alene være den mest effektive manøver for å unngå en nærsituasjon forutsatt den utføres i god tid, er vesentlig og ikke resulterer i at man kommer for nær andre fartøy.
132
sambooking.no
d) En manøver for å unngå sammenstøt med et annet fartøy skal utføres slik at dette passeres på trygg avstand. Manøvrens effektivitet skal kontrolleres omhyggelig inntil det annet fartøy er endelig passert og klaret.
en trang lei eller et trangt løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring skal navigere særlig aktsomt og forsiktig og skal gi et passende signal slik det er foreskrevet i regel 34 (e).
e) Om nødvendig for å unngå sammenstøt eller for å få mer tid til å vurdere situasjonen skal et fartøy slakke på farten eller stoppe farten, ved å stoppe eller reversere fremdriftsmidlene.
g) Et hvilket som helst fartøy skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å ankre i en trang lei. REGEL 10. TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER a) Denne regel gjelder for trafikkseparasjonssystemer vedtatt av Organisasjonen og fritar ikke et fartøy for plikt som følger av andre regler.
f) (i) Et fartøy som i henhold til disse regler skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart, skal når de foreliggende omstendigheter krever det, i god tid gjøre manøvre for å gi tilstrekkelig fritt farvann til det andre fartøyets gjennomfart. (ii) Et fartøy som skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart fritas ikke for denne plikten hvis det nærmer seg det andre fartøyet slik at det er fare for sammenstøt og skal, når det gjør manøvre, fullt ut ta hensyn til de manøvre som kreves i følge reglene i denne del. (iii) Et fartøy hvis gjennomfart ikke skal hindres er fullt ut pliktig til å overholde reglene i denne del når de to fartøyene nærmer seg hverandre slik at det er fare for sammenstøt.
b) Et fartøy som bruker et trafikkseparasjonssystem skal: (i) følge den seilingslei som passer i den generelle retning for seilasen i vedkommende lei, (ii) så langt det lar seg gjøre holde seg klar av en separasjonslinje eller separasjonssone, (iii) normalt gå inn i eller ut av en seilingslei hvor denne begynner eller slutter, men når det går inn i eller ut av en lei fra hvilken som helst side skal det gjøre dette med så liten vinkel på den generelle retning for seilasen som er praktisk mulig. c) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å krysse en seilingslei, men hvis det er nødt til det, skal det krysse på en kurs så nær som praktisk mulig tvers på den generelle retning for skipstrafikken.
REGEL 9. TRANGE FARVANN a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbords side.
d) (i) Et fartøy skal ikke benytte kysttrafikksoner hvis det kan seile sikkert i en passende seilingslei i det tilstøtende trafikkseparasjonssystem. Fartøy på mindre enn 20 meters lengde, seilfartøy og fartøy som holder på med fiske kan imidlertid i alle tilfelle benytte kysttrafikksonen. (ii) Til tross for underpunkt (d),(i), kan et fartøy anvende en kysttrafikksone til eller fra havn, offshore installasjon eller oppbygning, losstasjon eller et annet sted innenfor kysttrafikksonen, eller for å unngå øyeblikkelig fare.
b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp. c) Et fartøy som holder på med å fiske, skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst annet fartøy som går i en trang lei eller et trangt løp. d) Et fartøy skal ikke krysse en trang lei eller et trangt løp slik at dette generer gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i slik lei eller slikt løp. Det sistnevnte fartøy kan bruke det lydsignalet som er foreskrevet i regel 34 (d), hvis det er i tvil om hva det kryssende fartøy akter å gjøre.
e) Bortsett fra et fartøy som krysser en seilingslei eller et fartøy som går inn i eller ut av en lei, skal et fartøy normalt ikke gå inn i en separasjonssone eller krysse en separasjonslinje unntatt: (i) i nødstilfelle for å unngå øyeblikkelig fare, (ii) for å fiske inne i en separasjonssone.
e) (i)Når et fartøy haler inn på et annet i en trang lei eller et trangt løp og bare kan gå forbi dette hvis det fartøy som blir innhentet, må manøvrere for å tillate sikker passering, skal det fartøy som akter å gå forbi tilkjennegi dette ved å gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) i. Fartøyet som innhentes skal, hvis det er enig, gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) ii og ta skritt for å tillate sikker passering. Hvis det er i tvil, kan det gi de signaler som er foreskrevet i regel 34 (d). (ii)Denne regel fritar ikke det innhentede fartøy fra dets forpliktelse i henhold til regel 13.
f) Et fartøy som navigerer i farvann nær begynnelsen eller slutten av trafikkseparasjonssystemer skal gjøre dette med særlig forsiktighet. g) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å ankre i et trafikkseparasjonssystem eller i farvann nær dets begynnelse eller slutt. h) Et fartøy som ikke bruker et trafikkseparasjonssystem skal unngå det med så stor margin som praktisk mulig. i) Et fartøy som holder på med fiske skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst fartøy som følger en seilingslei.
f) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i
HavnaMi.no
133
sambooking.no
j) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei.
slik dette er å forstå i reglene, eller frita det for plikten til å holde seg klar av det innhentede fartøyet før dette er endelig passert og klaret.
k) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med et arbeid som vedrører navigeringens sikkerhet i et trafikkseparasjonssystem er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å utføre dette arbeid.
REGEL 14. MOTSATTE KURSER a) Når to maskindrevne fartøy som styrer motsatte eller nesten motsatte kurser, møter hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal begge vike til styrbord så de kan passere hverandre på babord side.
l) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp en undervannskabel i ett trafikkseparasjonssystem, er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre arbeidet.
b) En slik situasjon skal anses som oppstått når et fartøy ser det andre fartøyet forut eller nesten forut og det om natten kan se topplanternene på det andre fartøyet overett eller nesten overett og/eller begge sidelanternene og det om dagen observerer det andre fartøyet under tilsvarende synsvinkel.
Se note 1 til Regel 1.
c) Hvis et fartøy er i noen tvil om en slik situasjon er oppstått, skal det gå ut fra at den er det og handle i samsvar hermed.
AVSNITT 11 FARTØY SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE REGEL 11. ANVENDELSE Reglene i dette avsnittet gjelder for fartøy som er i sikte av hverandre.
REGEL 15. KURSER SOM SKJÆRER HVERANDRE Når to maskindrevne fartøy styrer kurser som skjærer hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det fartøyet holde av veien som har det andre på sin styrbord side og skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å gå forenom det andre fartøyet.
REGEL 12. SEILFARTØY a) Når to seilfartøy nærmer seg hverandre slik at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det ene av dem holde av veien for det andre etter følgende regler: (i) Når hvert fartøy seiler med vinden inn på forskjellig side, skal det fartøy som har vinden inn om babord, holde av veien for det andre. (ii) Når begge fartøy seiler med vinden inn på samme side, skal det fartøy som er til lovart, holde av veien for det som er i le. (iii) Hvis et fartøy som seiler med vinden inn om babord ser et fartøy til lovart og ikke med sikkerhet kan avgjøre om det andre fartøy har vinden inn om babord eller om styrbord, skal det holde av veien for det andre.
REGEL 16. FARTØY SOM SKAL HOLDE AV VEIEN Ethvert fartøy som skal holde av veien for et annet fartøy skal såvidt mulig i god tid utføre en markert manøver for å holde godt klar. REGEL 17. FARTØY SOM SKAL BEHOLDE KURS OG FART a) (i) Når det ene av to fartøy skal holde av veien, skal det andre fartøyet beholde sin kurs og fart. (ii) Det fartøy som skal beholde sin kurs og fart kan imidlertid selv ta forholdsregler for ved egen manøver å unngå sammenstøt så snart det blir klar over at det fartøyet som er pliktig til å holde av veien ikke tar de nødvendige forholdsregler i samsvar med disse reglene.
b) Under denne regel skal lovart anses for å være den motsatte side av den som storseilet står på, eller hvor det gjelder et skværrigget fartøy, den motsatte side av den som det største stagseil eller mesanen står på. REGEL 13. INNHENTING a) Uten omsyn til det som ellers er sagt i reglene i Del B avsnitt I og II, skal et hvilket som helst fartøy som innhenter et annet fartøy, holde av veien for det fartøyet som blir innhentet.
b) Når det fartøyet som skal beholde sin kurs og fart av en eller annen årsak er kommet så nær det andre fartøyet at sammenstøt ikke kan unngås ved forholdsregler alene fra det fartøyets side som skulle holde av veien, skal også det andre fartøyet ta slike forholdsregler som best vil hjelpe til å avverge sammenstøt.
b) Et fartøy skal regnes som et innhentende fartøy når det haler inn på et annet fartøy, såfremt det kommer opp fra en retning som er mer enn 22,5 grader aktenfor tvers i forhold til det andre fartøy, det vil si at det om natten vil være i stand til å se bare akterlanternen til det andre fartøyet, men ingen av dets sidelanterner.
c) Et maskindrevet fartøy som i henhold til punkt (a) (ii) i denne regel tar forholdsregler for å unngå sammenstøt med et annet maskindrevet fartøy når de to fartøy styrer kurser som skjærer hverandre, skal såfremt omstendighetene tillater det, ikke forandre kurs til babord for et fartøy på sin babord side.
c) Hvis et fartøy er i noen tvil om det innhenter et annet, skal det gå ut fra at dette er tilfelle og handle i samsvar hermed.
d) Denne regel fritar ikke det fartøyet som skal holde av veien, fra plikten til å gjøre dette. REGEL 18. ANSVAR MELLOM FARTØY Unntatt hvor regel 9, 10 og 13 krever noe annet: a) skal et maskindrevet fartøy underveis holde av veien for:
d) En hvilken som helst senere peilingsendring mellom de to fartøyene skal ikke gjøre det innhentende fartøyet til et fartøy med kurs som skjærer det andre fartøyets kurs,
HavnaMi.no
134
sambooking.no
(i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske, (iv) et seilfartøy,
(i) en kursforandring til babord for et fartøy som er forenom tvers unntatt for et fartøy som blir innhentet, (ii) en kursforandring mot et fartøy som er tvers eller aktenfor tvers.
b) skal et seilfartøy underveis holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske,
e) Unntatt når man er kommet til at det ikke er fare for sammenstøt, skal ethvert fartøy som tilsynelatende forenom tvers hører tåkesignalet fra et annet fartøy eller som ikke kan unngå å komme i en nærsituasjon med et annet fartøy som er forenom tvers, redusere farten til minste styrefart. Om nødvendig skal det stoppe helt og i alle tilfelle navigere ytterst varsomt inntil faren for sammenstøt er over.
c) skal et fartøy som holder på med å fiske mens det er underveis så vidt mulig holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere.
DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER
d) (i) Et hvilket som helst fartøy, unntatt et fartøy som ikke er under kommando eller et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, skal såfremt omstendighetene tillater det, unngå å genere den sikre gjennomfart for et fartøy som er hemmet av sitt dypgående og som viser de signalene som er nevnt i regel 28. (ii) Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående skal navigere med særlig forsiktighet og ta fullt hensyn til de forhold som derved oppstår.
REGEL 20. ANVENDELSE a) Reglene i denne del skal følges i all slags vær. b) Reglene om lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang. I dette tidsrom skal ingen andre lys vises, unntatt slike lys som ikke kan forveksles med de lanterner som er nevnt i disse reglene, og som ikke nedsetter deres synlighet, utydeliggjør deres særpreg eller hindrer at det holdes ordentlig utkikk.
e) Et sjøfly på vannet skal, i alminnelighet, holde godt klar av alle fartøy og unngå å genere deres seilas. Under omstendigheter hvor det er fare for sammenstøt, skal det følge reglene i denne del.
c) Lanterner som er foreskrevet i disse reglene, skal hvis de føres, også vises fra soloppgang til solnedgang under nedsatt sikt og kan vises under alle andre omstendigheter når det anses nødvendig.
(f) (i) Et WIG-fartøy skal, når det letter, lander og flyr over vannflaten, holde godt klar av alle andre fartøy og unngå å genere deres seilas. (ii) Et WIG-fartøy som opererer på vannflaten, skal oppfylle reglene i denne del som et maskindrevet fartøy.
d) Reglene om signalfigurer skal følges om dagen. e) Lanternene og signalfigurene som er nevnt i disse reglene skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene. REGEL 21. DEFINISJONER a) Topplanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert i fartøyets senterlinje og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 225 grader og slik anbrakt at den lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet.
0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.
AVSNITT III FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT REGEL 19. FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT a) Denne regel gjelder for fartøy som ikke er i sikte av hverandre når de navigerer i eller nær et område med nedsatt sikt.
b) Sidelanterner betyr en lanterne med grønt lys om styrbord og en lanterne med rødt lys om babord og som begge viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 112,5 grader og slik anbrakt at de lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på de respektive sider. På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan sidelanternene kombineres i en lanterne som blir ført i fartøyets senterlinje.
b) Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold. Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver.
c) Akterlanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert så nær ved akterenden som det lar seg gjøre og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 135 grader og slik anbrakt at den lyser 67,5 grader på hver side av fartøyet fra rett akterover.
c) Ethvert fartøy skal ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold når det etterkommer reglene i avsnitt I i denne del. d) Et fartøy som oppdager et annet fartøy bare ved hjelp av radar, skal avgjøre om en nærsituasjon kan utvikle seg og/eller om det er fare for sammenstøt. Hvis så er tilfelle skal det i god tid ta forholdsregler for å unngå dette. Når slik forholdsregel er en kursforandring, skal såvidt mulig følgende unngås:
HavnaMi.no
d) Slepelanterne betyr en lanterne med gult lys og som har samme særkjenne som den «akterlanterne» som er definert i punkt (c) i denne regel. e) Rundtlysende lanterne betyr en lanterne som viser et 135
sambooking.no
ubrutt lys over en bue av horisonten på 360 grader. f) Blinkende lanterne betyr en lanterne med et lys som blinker med regelmessige mellomrom minst 120 ganger i minuttet.
(iii) Topplanternene eller den rundtlysende lanternen med hvitt lys på et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan forskyves fra fartøyets senterlinje dersom plassering i senterlinjen ikke er praktisk mulig, forutsatt at sidelanternene kombineres i en lanterne som skal føres i fartøyets senterlinje eller anbringes så vidt mulig i samme langskips linje som topplanternen eller den rundtlysende lanterne med hvitt lys.
REGEL 22. LANTERNENES SYNLIGHET De lanternene som er foreskrevet i disse reglene skal ha den lysstyrke som er nevnt i avsnitt 8 i vedlegg I til disse reglene slik at de er synlige minst på følgende avstand: a) På fartøy på 50 meters lengde eller mer: - en topplanterne, 6 mil, - en sidelanterne, 3 mil, - en akterlanterne, 3 mil,- en slepelanterne, 3 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 3 mil.
(d) Et WIG-fartøy skal, men bare når det letter, lander og flyr over vannflaten, i tillegg til lanternene som kreves i punkt (a) i denne regel, vise en rundtlysende lanterne med blinkende rødt lys med høy intensitet. 0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.
REGEL 24. SLEP OG SKYVESLEP a) Et maskindrevet fartøy som sleper skal vise: (i) istedenfor den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre. Når avstanden fra det slepende fartøys akterende til akterenden av slepet er større enn 200 meter, tre slike anterner anbrakt loddrett over hverandre. (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne, (iv) en slepeanterne anbrakt loddrett over akterlanternen, (v) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.
b) På fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 50 meters lengde: - en topplanterne, 5 mil, men når fartøyets lengde er mindre enn 20 meter, 3 mil, - en sidelanterne, 2 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil. c) På fartøy på mindre enn 12 meters lengde: - en topplanterne, 2 mil, - en sidelanterne, 1 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil.
b) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet forover er fast sammenkoplet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og vise de lanternene som er foreskrevet i regel 23.
d) På lite synlige, delvis nedsenkede fartøy eller gjenstander som blir slept: - en rundtlysende lanterne med hvitt lys, 3 mil.
c) Et maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden skal, unntatt hvor det gjelder en samlet enhet, vise: (i) istedenfor den lanterne som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne.
REGEL 23. MASKINDREVNE FARTØY UNDERVEIS a) Et maskindrevet fartøy underveis skal vise: (i) en topplanterne forut, (ii) ytterligere en topplanterne aktenfor og høyere enn den forut. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det, (iii) sidelanterner, (iv) en akterlanterne.
d) Regel 23 (a) (ii) skal også komme til anvendelse på et maskindrevet fartøy som punkt (a) eller (c) i denne regel gjelder for.
b) Et luftputefartøy skal når det brukes uten deplasement, foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.
e) Et fartøy eller en gjenstand som blir slept, unntatt de som er omhandlet i punkt (g) i denne regel, skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne, (iii) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.
c) (i) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og sidelanterner. (ii) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 7 meters lengde og hvis høyeste fart ikke overstiger 7 knop, kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og skal hvis praktisk mulig også vise sidelanterner.
HavnaMi.no
f) Flere fartøy som blir slept langs siden eller skjøvet forover som en gruppe, skal dog ha lanterner som om de var ett fartøy: (i) et fartøy som blir skjøvet forover og som ikke er en del av en samlet enhet skal vise sidelanterner i den forreste ende, (ii) et fartøy som blir slept langs siden skal vise en akterlanterne og i den forreste ende sidelanterner. 136
sambooking.no
g) Et lite synlig eller delvis nedsenket fartøy eller gjenstand, eller en kombinasjon av slike fartøy eller gjenstander, som blir slept, skal vise: (i) hvis det eller den har en bredde på mindre enn 25 meter, en rundtlysende lanterne med hvitt lys ved eller nær den forreste ende og en ved eller nær den akterste ende, unntatt at draconer ikke behøver å vise en lanterne ved eller nær den forreste ende, (ii) hvis det eller den har en bredde på 25 meter eller mer, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys ved eller nær breddens ytterpunkter, (iii) hvis det eller den har en lengde som er større enn 100 meter, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys mellom de lanterner som er foreskrevet i punktene (i) og (ii) slik at avstanden mellom lanternene ikke er over 100 meter, (iv) en terningformet signalfigur ved eller nær det akterste ytterpunkt på siste fartøy eller gjenstand som blir slept og, hvis slepets lengde er større enn 200 meter, ytterligere en terningformet signalfigur hvor den best kan ses og anbrakt så langt forut som praktisk mulig.
skrevet i punkt (a) eller (b) i denne regel. Hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. (ii) Et fartøy som blir rodd kan vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel for seilfartøy, men hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. e) Et fartøy under seil og som dessuten drives frem av maskineri skal forut hvor den best kan ses vise en kjegleformet signalfigur med spissen ned. REGEL 26. FISKEFARTØY a) Et fartøy som holder på med å fiske skal enten det er underveis eller ligger til ankers, bare vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. b) Et fartøy som fisker med trål hvormed forstås et eller annet redskap som brukes til å fiske med og som slepes gjennom vannet, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med grønt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre, og med spissene sammen. (ii) en topplanterne aktenfor og høyere enn den rundtlysende lanternen med grønt lys. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det. (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.
h) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy eller en gjenstand som blir slept å vise de lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i punkt (e) eller (g) i denne regel skal alle mulige skritt tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand av slik art i nærheten. i) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy som normalt ikke holder på med slep, å vise de lanterner som er foreskrevet i punkt (a) eller (c) i denne regel, behøver et slikt fartøy ikke å vise disse lanterner når det holder på med å slepe et annet fartøy i nød eller som på annen måte trenger assistanse. Alle mulige skritt skal tas for å tilkjennegi hvilket forhold det er mellom det slepende fartøy og det fartøy som blir slept, slik regel 36 tillater, særlig belysning av slepeforbindelsen.
c) Et fartøy som holder på med å fiske, men som ikke fisker med trål, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre og med spissene sammen. (ii) når det er redskap ute som strekker seg over 150 meter i vannrett retning fra fartøyet, en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.
REGEL 25. SEILFARTØY UNDERVEIS OG FARTØY SOM BLIR RODD a) Et seilfartøy underveis skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne. b) På et seilfartøy på mindre enn 20 meters lengde kan de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel kombineres i en lanterne som blir ført hvor den best kan ses på eller nær mastetoppen.
d) Tilleggssignalene som er beskrevet i vedlegg II til disse reglene, gjelder for et fartøy som holder på med å fiske i nærheten av andre fartøy som holder på med å fiske.
c) Foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, kan et seilfartøy underveis vise hvor de best kan ses på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys og den nederste med grønt lys. Disse lanternene skal dog ikke vises samtidig med den kombinerte lanternen som er tillatt i henhold til punkt (b) i denne regel
e) Et fartøy som ikke holder på med å fiske, skal ikke vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i denne regel, men bare de som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 27. FARTØY SOM IKKE ER UNDER KOMMANDO ELLER SOM HAR BEGRENSET EVNE TIL Å MANØVRERE a) Et fartøy som ikke er under kommando, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses,
d) (i) Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er fore-
HavnaMi.no
137
sambooking.no
(ii) to kuler eller liknende signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er beskrevet i dette punkt.
som ligger til ankers, vise tre rundtlysende lanterner med grønt lys eller tre kuler. En av disse lanternene eller signalfigurene skal vises nær toppen av formasten og en på hver side ytterst på signalråen på samme mast. Disse lanternene eller signalfigurene betyr at det er farlig for et annet fartøy å komme nærmere et fartøy som holder på med å fjerne miner enn 1000 meter.
b) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, unntatt et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal vise: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanternen skal vise hvitt, (ii) tre signalfigurer anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse signalfigurene skal være kuler og den mellomste terningformet, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, en eller to topplanterner, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanterner som er foreskrevet i punkt (i), (iv) når det ligger til ankers, den lanternen, de lanternene eller den signalfiguren som er foreskrevet i regel 30 i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (i) og (ii).
g) Fartøy på mindre enn 12 meters lengde unntatt de som holder på med dykkerarbeider, behøver ikke å vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. h) De signalene som er foreskrevet i denne regel er ikke signal for fartøy som er i nød og trenger hjelp. Den slags signal omhandles i vedlegg IV til disse reglene. REGEL 28. FARTØY SOM ER HEMMET AV SITT DYPGÅENDE Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, kan foruten de lanternene som er foreskrevet i regel 23 for maskindrevne fartøy vise, hvor de best kan ses, tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt loddrett over hverandre eller en sylinder.
c) Et maskindrevet fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra deres kurs skal i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 24 (a), vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (b) (i) og (b) (ii) i denne regel.
REGEL 29. LOSFARTØY a) Et fartøy som ligger ute for å lose, skal vise: (i) på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med hvitt lys, den nederste med rødt lys, (ii) når det er underveis dessuten sidelanterner og en akterlanterne, (iii) når det ligger til ankers, lanterne, lanterner eller signalfigur som foreskrevet i regel 30 for ankerliggere, i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i punkt (i).
d) Et fartøy som holder på med mudring eller undervannsvirksomhet og som har begrenset evne til å manøvrere, skal vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i punkt (b) (i), (ii) og (iii) i denne regel og skal dessuten, når det finnes en hindring, vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys eller to kuler, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken hindringen finnes, (ii) to rundtlysende lanterner med grønt lys eller to terningformede signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken et annet fartøy kan passere, (iii) når det ligger til ankers de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i dette punkt istedenfor de lanternene eller den signalfigur som er foreskrevet i regel 30.
b) Et losfartøy som ikke ligger ute for å lose skal vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 30. FARTØY SOM LIGGER TIL ANKERS OG FARTØY SOM STÅR PÅ GRUNN a) Et fartøy som ligger til ankers skal vise hvor den best kan ses: (i) forut en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kule, (ii) helt akterut eller nesten helt akterut og lavere enn den lanternen som er foreskrevet i punkt (i), en rundtlysende lanterne med hvitt lys.
e) Når størrelsen på et fartøy som holder på med dykkerarbeider, ikke gjør det praktisk mulig å vise alle lanterner og signalfigurer som er foreskrevet i punkt (d) i denne regel, skal følgende vises: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanterne skal vise hvitt, (ii) en skjerm minst l meter høy, tilsvarende det internasjonale signalflagg <<A>>. Det skal tas skritt for å sikre at den er synlig rundt hele horisonten. f) Et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal i tillegg til de lanternene som regel 23 foreskriver for et maskindrevet fartøy eller eventuelt til de lanternene eller den signalfiguren som regel 30 foreskriver for et fartøy
HavnaMi.no
b) Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde kan vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys hvor den best kan ses, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a). c) Et fartøy kan, og et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal når det ligger til ankers også bruke de tilgjengelige dekkslys eller liknende lys for å belyse dekkene. d) Et fartøy som står på grunn skal vise de lanternene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel og dessuten hvor de best kan ses: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene
138
sambooking.no
anbrakt loddrett over den andre, (ii) tre kuler anbrakt loddrett over hverandre.
med lyssignaler som gjentas på passende måte mens manøvren blir utført: (i) disse lyssignalene skal ha følgende betydning: - et blink «Jeg forandrer min kurs til styrbord», - to blink «Jeg forandrer min kurs til babord», - tre blink «Jeg bruker maskinkraften akterover» . (ii) varigheten av hvert blink skal være om lag et sekund, mellomrommene mellom blinkene skal være om lag et sekund og mellomrommene mellom påfølgende signaler skal være minst ti sekunder. (iii) den lanternen som blir brukt for å gi dette signalet skal, hvis den er anbrakt, være en rundtlysende lanterne med hvitt lys, synlig på minst 5 mils avstand og skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene.
e) Et fartøy på mindre enn 7 meters lengde som ligger til ankers og som ikke er i eller nær en trang lei, renne eller ankerplass eller hvor andre fartøy normalt navigerer, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfiguren som er foreskrevet i punktene (a) og (b) i denne regel. f) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde som står på grunn, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (d) (i) og (ii) i denne regel. REGEL 31. SJØFLY Hvor det ikke er praktisk mulig for et sjøfly å vise lanterner og signalfigurer av slik karakter eller plassert slik som foreskrevet i reglene i denne del, skal det vise lanterner og signalfigurer med så lik karakter og plassering som det er mulig.
c) Når fartøy er i sikte av hverandre i en trang lei eller renne: (i) skal et fartøy som haler inn på et annet og akter å gå forbi dette, i samsvar med regel 9 (e) (i) tilkjennegi sin hensikt med følgende signaler i fløyta: - to lange støt etterfulgt av et kort støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres styrbord side» - to lange støt etterfulgt av to korte støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres babord side», (ii) skal det fartøyet som holder på å bli innhentet dersom det tar forholdsregler i henhold til regel 9 (e) (i) tilkjennegi at det er enig med følgende signal i fløyten: - et langt, et kort, et langt og et kort støt i nevnte rekkefølge.
DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER REGEL 32. DEFINISJONER a) Ordet fløyte betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. b) Uttrykket kort støt betyr et støt av om lag et sekunds varighet.
d) Når to fartøyer i sikte av hverandre nærmer seg hverandre og av en eller annen grunn ett av dem ikke kan forstå det andre fartøyets manøver eller hva det akter å gjøre eller er i tvil om det andre tar tilstrekkelige forholdsregler til å unngå sammenstøt, skal det fartøyet som er i tvil, øyeblikkelig tilkjennegi slik tvil ved å gi minst fem korte støt med fløyten raskt etter hverandre. Et slikt signal kan suppleres med et lyssignal som består av minst fem korte blink raskt etter hverandre.
c) Uttrykket langt støt betyr et støt av fra fire til seks sekunders varighet. REGEL 33. UTSTYR FOR LYDSIGNALER a) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en fløyte og en klokke. Et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal dessuten være utstyrt med en gongong hvis klang eller tone ikke kan forveksles med klokkens. Fløyten, klokken og gongongen skal være i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. Klokken, gongongen eller begge kan erstattes av annet utstyr som har samme respektive lydkarakteristikk, dog skal det alltid være mulig å gi de foreskrevne signaler manuelt.
e) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en lei eller et løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring, skal gi ett langt støt. Et slikt signal skal besvares med et langt støt av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra motsatt side eller som befinner seg bak den mellomliggende hindring og som er innen hørevidde.
b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparatene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, men hvis det ikke gjør det, skal det være utstyrt med noe annet som kan gi et kraftig lydsignal.
f) Dersom det på et fartøy er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal bare en fløyte brukes for å gi manøver- og varselsignaler. REGEL 35. LYDSIGNALER UNDER NEDSATT SIKT I eller nær farvann med nedsatt sikt skal de signalene som denne regelen foreskriver, enten det er dag eller natt gis således:
REGEL 34. MANØVER- OG VARSELSIGNALER a) Når fartøy er i sikte av hverandre, skal et maskindrevet fartøy underveis, idet det utfører en manøver som har hjemmel eller er foreskrevet i disse regler, tilkjennegi manøvren med følgende signaler i fløyten: - et kort støt:»Jeg forandrer kurs til styrbord», - to korte støt:»Jeg forandrer kurs til babord», - tre korte støt:»Jeg bruker maskinkraften akterover» b) Et hvilket som helst fartøy kan supplere de fløytesignalene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel,
HavnaMi.no
a) Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt. b) Et maskindrevet fartøy underveis, som ligger med stoppet maskin og uten å gjøre fart gjennom vannet, skal
139
sambooking.no
REGEL 36. SIGNAL FOR Å PÅKALLE OPPMERKSOMHET Hvis det blir nødvendig for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet kan et hvilket som helst fartøy gi lys- og lydsignal som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annetsteds i disse reglene eller det kan rette strålen fra sin lyskaster i retning mot faren på en slik måte at intet fartøy generes. Ethvert lys som brukes for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet skal være slik at det ikke kan forveksles med et hvilket som helst hjelpemiddel for navigeringen. For så vidt det gjelder denne regel skal bruken av høyintense lys som blinker eller hvor blinket fremkalles ved roterende lys, slik som blitzlys 1, unngås.
minst hvert annet minutt gi to lange støt med om lag 2 sekunders mellomrom. c) Et fartøy som ikke er under kommando, et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, et seilfartøy, et fartøy som holder på med å fiske og et fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy skal, istedenfor de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel, minst hvert annet minutt gi tre støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av to korte. d) Et fartøy som holder på med å fiske når det ligger til ankers og et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som utfører sitt oppdrag når det ligger til ankers, skal istedenfor de signalene som er foreskrevet i punkt (g) i denne regel gi de signalene som er foreskrevet i punkt (c) i denne regel.
Blitzlys: engelsk «strobe lights».
REGEL 37. NØDSIGNALER Når et fartøy er i nød og trenger hjelp skal det bruke eller vise de signalene som er beskrevet i vedlegg IV til disse reglene.
e) Et fartøy som blir slept eller, hvis der slepes mer enn ett fartøy, det siste fartøy i slepet, skal, hvis det er bemannet, minst hvert annet minutt gi fire støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av tre korte. Når det er mulig, skal dette signalet gis straks etter det som er gitt av det fartøyet som sleper.
DEL E - FRITAKELSE REGEL 38. FRITAKELSE Et hvilket som helst fartøy (eller klasse av fartøy) hvis kjøl blir strukket eller som er på et liknende byggetrinn før disse reglene trer i kraft, kan fritas fra å etterkomme dem som følger, forutsatt at det tilfredsstiller kravene i de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1960:
f) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet frem er fast sammenkoblet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og gi de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel.
a) Installasjon av lanterner med lys som er synlig som foreskrevet i regel 22, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft.
g) Et fartøy som ligger til ankers, skal minst hvert minutt ringe hurtig med klokken i om lag 5 sekunder. Fartøy på 100 meters lengde eller mer skal ringe med klokken i den forreste del av fartøyet, og like etter ringingen med klokken, skal det i den akterste del av fartøyet gis lyd med gongongen i omlag 5 sekunder. Et fartøy som ligger til ankers, kan dessuten gi tre støt etter hverandre, nemlig et kort, et langt og et kort, for å varsle et fartøy som nærmer seg, om sin posisjon og om muligheten for sammenstøt.
b) Installasjon av lanterner med de fargespesifikasjoner som er foreskrevet i avsnitt 7 i vedlegg I til disse reglene, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft. c) Omplassering av lanterner som følge av omgjøring fra britiske til metriske mål og avrunding av målene, for bestandig.
h) Et fartøy som står på grunn, skal ringe med klokken og, hvis det har plikt til det, gi lyd med gongongen som foreskrevet i punkt (g) i denne regel, og skal dessuten slå tre adskilte og tydelige slag på klokken like før og like etter den hurtige ringing med klokken. Et fartøy som står på grunn, kan dessuten gi et passende fløytesignal.
d) (i) Omplassering av topplanternene på fartøy på mindre enn 150 meters lengde som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig. (ii) Omplassering av topplanternene på fartøy på 150 meters lengde eller mer som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.
(i) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer, men under 20 meters lengde, skal ikke være pålagt å ringe med klokken slik punkt (g) og (h) i denne regel foreskriver. Hvis fartøyet ikke ringer med klokken, skal det imidlertid gi et annet virkningsfullt lydsignal minst hvert annet minutt.
e) Omplassering av topplanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.
(j) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de signalene som er nevnt ovenfor, men dersom det ikke gir dem, skal det minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal.
f) Omplassering av sidelanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (g) og 3 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.
(k) Et losfartøy som ligger ute for å lose, kan i tillegg til de signalene som er foreskrevet i punktene (a), (b) eller (g) i denne regel, gi et identifikasjonssignal bestående av fire korte støt.
g) Kravene til lydsignalapparater foreskrevet i vedlegg III til disse reglene, i inntil ni år etter den dag da disse reglene trer i kraft.
Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.
HavnaMi.no
140
sambooking.no
h) Omplassering av rundtlysende lanterner som følge av bestemmelsene i avsnitt 9 (b) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig.
fartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d) bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy.
KAPITTEL II. SÆRSKILTE REGLER FOR NORSK INNENLANDS FARVANN.
REGEL 44. ANSVAR MELLOM FARTØY Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.
DEL A - ALMINNELIGE REGLER REGEL 39. ANVENDELSE a) De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen gjelder også i norsk innenlands farvann, herunder på Svalbard og Jan Mayen, når intet annet går frem av reglene i dette kapittelet. b) Reglene i dette kapittel gjelder også for utenlandske fartøy.
REGEL 45. ANKRING Fartøy eller andre flytende gjenstander skal ikke uten tvingende nødvendighet ankres eller fortøyes slik at dette hindrer passasjen for eller kan skade andre fartøy.
c) Norsk innenlands farvann er havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen.
DEL C - LANTERNER, SIGNALFIGURER OG LYDSIGNALER
REGEL 40. SÆRREGLER I OG UTENOM HAVNEDISTRIKT a) Særskilte regler for et havnedistrikt, kan fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.
REGEL 46. LANTERNER PÅ SMÅ FARTØY a) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan når det ikke har mast, vise den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i), jfr. avsnitt 2 (c) i vedlegg I til disse reglene, i en mindre høyde enn 2,5 meter over rekken, men ikke lavere enn 1 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.
b) For innenlands farvann utenom havnedistriktene hvor særlige forhold gjør seg gjeldende, kan særskilte regler fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.
b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde, kan dog vise den nevnte lanternen lavere dersom forholdene gjør det nødvendig, men ikke lavere enn 0,5 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.
DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS REGEL 41. TRANGE FARVANN a) Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. 1/2 mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.
REGEL 47. MERKING AV ANDRE GJENSTANDER ENN FARTØY a) Draconer, silde- og fiskeposer o.l. som ligger helt eller delvis under vannet og som blir slept, skal ha en flåte eller flottør på slep. For å angi akterenden av slepet, skal flåten eller flottøren vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en terningformet signalfigur.
b) Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det fartøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel.
b) Kraftledninger og liknende konstruksjoner som ved hjelp av flottører m.v. holdes flytende i sjøen og som under strekking over farvann kan medføre sperring eller innskrenkning for den alminnelige ferdsel, skal merkes i samsvar med regel 24 (g). Flottøren m.v. skal være lysreflekterende.
c) Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et møtende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten. Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert.
REGEL 48. SPESIELLE SIGNALER FOR TANKSKIP Tankskip på 40 000 tonns dødvekt og derover under seilas til og fra Slagentangen, Risavika og Mongstad samt tankskip på 10 000 tonns dødvekt og derover under seilas innenfor Filtvet fyr til og fra oljeanlegg i indre Oslofjord, skal føre de signalene som er nevnt i regel 28.
REGEL 42. PASSERING AV DYKKERFARTØY Når et fartøy markerer med det internasjonale signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm («Jeg har en dykker nede. Hold godt klar og gå med sakte fart»), at dykker eller froskemann er nede, skal andre fartøy passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøy skal om mulig stoppe maskinen.
REGEL 49. SIGNAL FOR VAKTFARTØY Et fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller innskrenkning av farvann skal patruljere i forsvarlig avstand fra fareområdet og skal foruten de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i de internasjonale regler, vise tre rundtlysende lanterner
REGEL 43. SMÅ FARTØY Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seil-
HavnaMi.no
141
sambooking.no
anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste av disse lanternene skal vise grønt lys og de to nederste rødt lys. Om dagen skal et slikt fartøy vise det internasjonale signalflagg «U» på mastetoppen eller fra det høyeste punkt på fartøyet. Flagget skal minst være 1,67 x 1,37 meter. Som alminnelig oppmerksomhetssignal kan det internasjonale en-bokstavsignalet «U» («De stevner mot fare») gis med lyd eller lys.
melsene for maskindrevne fartøyer i denne forskrift. Når undervannsbåter neddykket manøvrerer sammen med overflatefartøyer, fører disse som varselsignal det signal som til enhver tid er anført i Den Internasjonale Signalbok for denne situasjon. REGEL 53 B) Undervannsbåter på overflaten vil foruten de foreskrevne posisjonslanterner, føre en roterende lanterne som et oppmerksomhetssignal for å tilkjennegi overfor møtende trafikk at undervannsbåter er langt større enn den innbyrdes lanterneavstand skulle tilsi.
REGEL 50. FART MOT NORMAL FARTSRETNING Et maskindrevet fartøy, som bortsett fra korte manøvrer seiler med akterstevnen i fartsretningen, og som er slik innrettet at det herunder bevarer normal full styreevne, skal enten vise de lanternene som er foreskrevet i de internasjonale regler på en slik måte at de til enhver tid viser den faktiske seilretning eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan, minst 2 meter over skorstein eller overbygning, og med en innbyrdes avstand av minst 3 meter.
Denne lanterne skal være anbrakt 2 meter loddrett over topp-lanternen og vise et gult (amber) blinklys horisonten rundt med ca. 90 blink pr. minutt. Lyset fra denne lanterne skal være synlig på minst 5 n. mils avstand. REGEL 53 C) Norske orlogsfartøyer og andre militære fartøyer er fritatt fra å føre den lanterne med hvitt lys som er nevnt i regel 23 bokstav a punkt ii, når de på grunn av sin særegne konstruksjon, eller sitt særlige formål derved ville bli hindret i sine militære funksjoner.
REGEL 51. SIGNALFØRING FOR KABELFERJE En ferje som ved hjelp av kabel, kjetting eller liknende, beveger seg i en fast rute, skal hvor de best kan ses og anbrakt i eller parallelt med senterlinjen, vise:
REGEL 53 D) I tillegg til posisjonslanterner, skal norske kystvaktfartøy vise en blå lanterne som kjennetegn under kontroll med fiske. Lanternen skal plasseres på høyeste mastetopp og lyse med et ubrutt, blått lys i 360 grader og være synlig på minst 2 nautiske mils avstand.
a) en kule, b) tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt i en loddrett likesidet trekant med spissen opp og med sider på minst 1 meter. Lysene skal være synlige på minst 1 mils avstand. En slik ferje skal ikke vise andre lanterner.
Tilføyd ved forskrift 25 april 2002 nr. 474 (i kraft 1 juli 2002), endret ved forskrift 11 aug 2014 nr. 1944.
REGEL 52. SPESIELLE FARTØY Tollvesenets og politiets fartøy kan når de patruljerer, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i sjøveisreglene, vise sine lanterner eller et bluss når de nærmer seg andre fartøy eller de ser andre fartøy nærme seg. Dette skal skje i så god tid at sammenstøt forebygges.
KAPITTEL III. FELLES REGLER REGEL 54. REGLENE SKAL FINNES OM BORD Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord.
REGEL 53. LYDSIGNAL FOR FARTØY SOM HOLDER PÅ MED MUDRING ELLER UNDERVANNSARBEIDER Et fartøy som viser de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (d), og som er ankret eller fortøyd på en slik måte at det forstyrrer den alminnelige trafikk, skal under nedsatt sikt gi det internasjonale signalet som er foreskrevet for fartøy som ligger til ankers, etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokken når annen trafikk skal passere fartøyet som om dette var en rød stake, og minst 6 dobbeltslag når annen trafikk skal passere fartøyet, som om dette var en grønn stake.
REGEL 55. STRAFFEBESTEMMELSER Forsettlig eller uaktsom overtredelse av sjøveisreglene straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 § 418, 1 og/eller § 339, 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. REGEL 56. IKRAFTTREDELSE Disse sjøveisregler trer i kraft fra den tid Sjøfartsdirektoratet bestemmer.
DEL D - SÆRSKILTE REGLER FOR UNDERVANNSBÅTER, SJØFLY OG ORLOGSFARTØY MV.
Fra samme tid oppheves «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (De internasjonale sjøveisreglene) og Særskilte sjø-veisregler for norsk innenlands farvann» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 3. mars 1965 med senere endringer og «Forskrifter om tilleggssignaler for fiskefartøyer» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 26. september 1969 med senere endringer. Regler som er gitt eller godkjent med hjemmel i § 2 i Særskilte sjøveisregler for norsk innenlands farvann av 3. mars 1965, skal fortsatt gjelde inntil de i tilfelle blir opphevet eller endret.
REGEL 53 A) Undervannsbåter som er helt neddykket eller som bare viser sine periskoper, skal i norsk farvann betrakte seg som vikepliktige for alle overflatefartøyer og sjøfly på vannet. Overflatefartøyer skal imidlertid holde skarp utkikk og vises forsiktighet. Undervannsbåter som er helt eller delvis oppdykket, skal betraktes som maskindrevne fartøyer og følge bestem-
HavnaMi.no
142
sambooking.no
VEDLEGG I. PLASSERING AV OG TEKNISKE DETALJER FOR LANTERNER OG SIGNALFIGURER
tre fjerdedeler av den høyden som topplanternen forut er plassert i. De skal ikke være plassert så lavt at de blir utydeliggjort av dekkslys.
1. DEFINISJON Uttrykket «høyde over skroget» betyr høyde over det øverste gjennomgående dekk. Denne høyde skal måles fra det sted som er loddrett under lanternens plassering.
h) Når et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meter lengde fører sidelanterner som er satt sammen til en lanterne, skal den plasseres minst en meter lavere enn topplanternen.
2. PLASSERING AV OG AVSTAND MELLOM LANTERNER I VERTIKALPLANET a) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal topplanternen være plassert som følger: (i) topplanternen forut, eller hvis det bare føres en topplanterne, da denne lanterne, i en høyde over skroget på minst 6 meter, og hvis fartøyets bredde overstiger 6 meter, da i en høyde over skroget minst lik fartøyets bredde, men lanternen behøver likevel ikke være plassert høyere over skroget enn 12 meter, (ii) Når det føres to topplantemer skal den akterste være minst 4,5 meter høyere enn den forreste.
i) Når reglene foreskriver at to eller tre lanterner skal føres loddrett over hverandre, skal avstanden mellom dem være: (i) på et fartøy på 20 meters lengde eller mer skal slike lanterner være minst 2 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over skroget på minst 4 meter. (ii) på et fartøy på mindre enn 20 meters lengde skal slike lanterner være minst 1 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over rekken på minst 2 meter. (iii) når tre lanterner føres skal den øverste og nederste være anbrakt i samme avstand fra den midterste.
b) Den vertikale atskillelse av topplanternene på maskindrevne fartøy skal være slik at den akterste lanterne under alle normale trimforhold ses høyere enn og atskilt fra den forreste lanterne når de observeres fra havets overflate på en avstand av 1.000 meter fra baugen.
j) Den nederste av de to rundtlysende lanternene som er foreskrevet på et fartøy som holder på med å fiske, skal føres i en høyde over sidelanternene på minst to ganger avstanden mellom de to lanternene som er anbrakt loddrett over hverandre.
c) Topplanternen på et maskindrevet fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 20 meters lengde skal være plassert i en høyde over rekken på minst 2,5 meter.
k) Når to ankerlanterner føres skal den forut som er foreskrevet i regel 30 (a) (i) være minst 4,5 meter høyere enn den akterut. På et fartøy på 50 meters lengde eller mer skal denne forreste ankerlanterne være plassert i en høyde over skroget på minst 6 meter.
d) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan føre den øverste lanternen lavere enn 2,5 meter over rekken. Når det føres en topplanterne i tillegg til sidelanterner og en akterlanterne, eller slik rundtlysende lanterne som er beskrevet i Regel 23 (c) (i) føres i tillegg til sidelanternene, skal denne topplanternen eller rundtlysende lanternen imidlertid føres minst 1 meter over sidelanternene.
3. PLASSERING OG AVSTAND MELLOM LANTERNENE I HORISONTALPLANET a) Når to topplanterner er foreskrevet på et maskindrevet fartøy skal den vannrette avstand mellom dem være minst lik halvparten av fartøyets lengde, men den behøver dog ikke være mer enn 100 meter. Lanternen forut skal være plassert ikke mer enn en fjerdedel av fartøyets lengde fra baugen.
e) En av de to eller tre topplanterner som er foreskrevet for et maskindrevet fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy, skal være plassert i samme stilling som enten topplanternen forut eller den akterste topplanterne, dog slik at hvis den føres på aktermasten skal den laveste akterste topplanterne være minst 4,5 meter høyere, målt loddrett, enn topplanternen forut.
b) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal sidelanternene ikke være anbrakt forenom topplanternen forut. De skal være anbrakt ved eller nær fartøyets side.
f) (i) Topplanternen eller lanternene foreskrevet i regel 23 (a) skal være plassert slik at de er klar av og over alle andre lys eller konstruksjoner som skjermer, unntatt som beskrevet i punkt (ii). (ii) Når det ikke lar seg gjøre å føre de rundtlysende lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 lavere enn topplanternene, kan de føres over den/de akterste topplanternen/e eller vertikalt mellom topplanternen/e forut og den/de akterste topplanternen/e, dog slik at i siste tilfelle skal kravet i avsnitt 3 (c) i dette vedlegg være etterkommet.
c) Når de lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 er plassert vertikalt mellom den/de forreste topplanternen/e og den/de akterste topplanternen/e, skal disse rundtlysende lanternene være plassert minst 2 meter i vannrett avstand fra fartøyets senterlinje i tverrskips retning. d) Når det er foreskrevet bare én topplanterne for et maskindrevet fartøy, skal denne lanternen vises forenom midtskips; et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan likevel unnlate å vise denne lanternen forenom midtskips, men skal vise den så langt forut som praktisk mulig.
g) Sidelanternene på et maskindrevet fartøy skal være plassert i en høyde over skroget som ikke er mer enn
HavnaMi.no
143
sambooking.no
4. DETALJER VEDRØRENDE PLASSERING AV RETNINGSVISENDE LANTERNER PÅ FISKEFARTØY, MUDDERAPPARATER OG FARTØY SOM HOLDER PÅ MED UNDERVANNSVIRKSOMHET a) Den lanternen som viser retningen av redskap som er ute fra et fartøy som holder på med å fiske, som foreskrevet i regel 26 (c) (ii), skal være anbrakt minst 2 meter, men ikke mer enn 6 meter i vannrett avstand fra de to rundtlysende lanternene med rødt og hvitt lys. Denne lanternen skal ikke være anbrakt høy ere enn den rundtlysende lanternen med hvitt lys som er foreskrevet i regel 26 (c) (i) og ikke lavere enn sidelanternene.
(i) Hvit y 0.525 0.525 0.452 0.310 0.310 0.443 y 0.382 0.440 0.440 0.348 0.238 0.382 (ii) Grønn x 0.028 0.009 0.300 0.203 y 0.385 0.723 0.511 0.356 (iii) Rød x 0.680 0.660 0.735 0.721 y 0.320 0.320 0.265 0.259 (iv) Gul x 0.612 0.618 0.575 0.575 y 0.382 0.382 0.425 0.406
b) Lanternene og signalfigurene på et fartøy som holder på med å mudre eller med undervannsvirksomhet og som angir den side hvor det er en hindring og/eller den side på hvilken det er trygt å passere, slik det er foreskrevet i regel 27 (d) (i) og (ii), skal være anbrakt i vannrett avstand, så stor som praktisk mulig, men ikke i noe tilfelle mindre enn 2 meter, fra de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii). Ikke i noe tilfelle skal den øverste av disse lanternene eller signalfigurene være plassert høyere enn den nederste av de tre lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii).
8. LYSSTYRKE a) Lanternens minimum lysstyrke skal beregnes etter følgende formel: I = 3,43 x 106 x T x D2 x K-D hvor I er lysstyrke i candela under drift, T er terskelfaktor 2 x 10-7 lux, D er foreskrevet lysvidde i nautiske mil, K er atmosfærisk transmisjon. For de foreskrevne lys skal verdien av K være 0,8 som tilsvarer en meteorologisk sikt på omkring 13 nautiske mil. b) Et utvalg av resultater som fås ved anvendelse av formelen er gjengitt i etterfølgende tabell:
5. SKJERMER FOR SIDELANTERNENE Sidelanternene på fartøy på 20 meters lengde eller mer, skal på den ene side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer som oppfyller kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg. Skjermene skal være malt i matt sort farge. På fartøy mindre enn 20 meters lengde skal sidelanternene hvis det er nødvendig for å oppfylle kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg, på den side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer i matt, sort farge. En sammensatt lanterne som har et enkelt vertikalt filament og et meget smalt skille mellom den grønne og røde del, behøver ikke å være forsynt med utvendige skjermer.
Lanternens lysstyrke i candela med K = 0,8
D 1 2 3 4 5 6
I 0.9 4.3 12 27 52 94
Anm.: Navigasjonslanternenes maksimum lysstyrke bør begrenses for å unngå unødig skarpt lys. Dette skal ikke skje ved variabel kontroll av lysstyrken.
6. SIGNALFIGURER a) Signalfigurer skal være sorte og ha følgende dimensjoner: (i) En kule skal ha en diameter på minst 0,6 meter. (ii) En kjegle skal ha en grunnflate med diameter på minst 0,6 meter og en høyde lik dens diameter. (iii) En sylinder skal ha en diameter på minst 0,6 meter og høyde på to ganger dens diameter. (iv) En terningformet signalfigur skal bestå av to kjegler som definert i (ii) ovenfor og med felles grunnflate.
9. HORISONTALE SEKTORER a) (i) I forlig retning skal sidelanterner når de er anbrakt på fartøyet vise den minimum lysstyrke som kreves. Lysstyrken skal avta slik at lyset får en faktisk avskjæring mellom 1 grad og 3 grader utenfor de foreskrevne sektorer. (ii) For akterlanterner og topplanterner og sidelanterner ved 22,5 grader aktenfor tvers skal de minimum lysstyrker som kreves, opprettholdes over en bue av horisonten opp til 5 grader innenfor de sektorgrensene som er foreskrevet i regel 21. Fra 5 grader innenfor de foreskrevne sektorer kan lysstyrken avta med 50 % opp til den foreskrevne grense. Den skal avta jevnt slik at lyset får en faktisk avskjæring høyst 5 grader utenfor de foreskrevne sektorer.
b) Den loddrette avstand mellom signalfigurer skal være minst 1,5 meter. c) På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende. 7. FARGESPESIFIKASJONER FOR LYS Fargen for alle navigasjonslys skal være i samsvar med følgende grenser som ligger innenfor de grenser som er trukket opp for hver farge av Den internasjonale belysningskommisjonen (CIE). Grensen for hver farge er angitt ved hjørnekoordinatene som følger:
HavnaMi.no
Foreskrevet lysvidde i nautiske mil
b) (i) Rundtlysende lanterner skal være plassert slik at de ikke skjermes av master, poster eller konstruksjoner innenfor vinkelsektorer på mer enn 6 grader, unntatt de ankerlanternene som er foreskrevet i regel 30 og 144
sambooking.no
som ikke behøver å plasseres i en høyde over skroget som er praktisk umulig. (ii) Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme punkt (b) (i) i dette avsnitt ved å vise bare én rundtlysende lanterne, skal det brukes to rundtlysende lanterner, høvelig anbrakt eller avskjermet slik at de så langt som praktisk mulig synes som én lanterne på en avstand av en mil.
der: y er høyden på topplanternen i hovedmasten over topplanternen forut, i meter; a er høyden på topplanternen forut over vannflaten under drift, i meter er trim under drift, i grader; C er den horisontale avstanden mellom topplanternene i meter.
10. VERTIKALE SEKTORER a) Unntatt for lanterner på seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet, (ii) minst 60% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 7,5 grader over til 7,5 grader under horisontalplanet.
Det vises til De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 1994, og De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 2000.
14. GODKJENNING Lanternenes og signalfigurenes konstruksjon samt installeringen av lanterner om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.
b) Hvor det gjelder seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet. (ii) minst 50% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 25 grader over til 25 grader under horisontalplanet.
VEDLEGG II. TILLEGGSSIGNAL FOR FISKEFARTØY SOM FISKER I NÆRHETEN AV ANDRE FARTØYER SOM HOLDER PÅ MED Å FISKE 1. GENERELT De lanternene som er nevnt nedenfor skal, hvis de vises i medfør av regel 26 (d), plasseres hvor de best kan ses. De skal være minst 0,90 meter fra hverandre, men skal være plassert lavere enn de lanternene som er foreskrevet i regel 26 (b) (i) og (c) (i). Lysene skal være synlige hele horisonten rundt på minst 1 mils avstand, men på mindre avstand enn de lanternene som er foreskrevet i disse reglene for fiskefartøy.
c) Andre lanterner enn elektriske skal så godt som mulig tilfredsstille disse spesifikasjoner. 11. IKKE-ELEKTRISKE LANTERNERS LYSSTYRKE Lanterner som ikke er elektriske skal så langt det lar seg gjøre, oppfylle de kravene til minimum lysstyrke som er spesifisert i tabellen gjengitt i avsnitt 8 av dette vedlegg. 12. MANØVERLANTERNE Uten hensyn til bestemmelsene i avsnitt 2 (f) i dette vedlegg skal den manøverlanternen som er beskrevet i regel 34 (b), være plassert i det samme langskips vertikalplan som topplanternen eller topplanternene, og hvis praktisk mulig, i en høyde av minst 2 meter loddrett over den forreste topplanternen, dog slik at den skal føres minst 2 meter loddrett over eller under den akterste topplanternen. På et fartøy som bare fører en topplanterne skal manøverlanternen hvis den er anordnet, føres hvor den best kan ses minst 2 meter loddrett atskilt fra topplanternen.
Fartøy som anvendes til fiske innenfor den norske fiskerigrense skal føre tilleggslanterner som foreskrevet i dette vedlegg. Tilleggslanternene skal også vises selv om fartøyet ikke fisker i nærheten av andre fartøy som holder på med fiske. 2. SIGNALER FOR TRÅLERE a) Fartøy som holder på med å fiske med trål, enten de bruker bunntrål eller flytetrål, skal vise: (i) når trålen skytes: to lanterner med hvitt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) når trålen hales: en lanterne med hvitt lys over en lanterne med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (iii) når trålen har satt seg fast i en hindring: to lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. b) Ethvert fartøy som holder på med å fiske med partrål, skal vise: (i) om natten en lyskaster som lyser forover og i retning av det annet av de to fartøyene, (ii) når trålen skytes eller hales eller når den har satt seg fast i en hindring, de lanternene som er foreskrevet i avsnitt 2 (a) ovenfor.
13. HURTIGGÅENDE FARTØY (a) Topplanternen på hurtiggående fartøy kan plasseres i en høyde i forhold til fartøyets bredde som er mindre enn det som er foreskrevet i punkt 2 (a) (i) i dette vedlegg, forutsatt at fotvinkelen til den likebente trekanten som dannes av sidelanternene og topplanternen sett vinkelrett forfra eller aktenfra, ikke er mindre enn 27 ° . (b) På hurtiggående fartøyer på 50 meters lengde eller mer, kan den vertikale avstanden på minst 4,5 meter mellom topplanternen forut og i hovedmast, som kreves i punkt 2 (a) (ii) i dette vedlegg, endres, forutsatt at avstanden ikke er mindre enn verdien som fastsettes ved følgende formel:
HavnaMi.no
145
sambooking.no
3. SIGNALER FOR SNURPENOTFISKERE Fartøyer som holder på med å fiske med snurpenot, skal vise to lanterner med gult lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. Disse lanternene skal blinke vekselvis hvert sekund og med like lange lys- og mørkeperioder. Disse lanternene skal bare vises når fartøyet er hindret av sine fiskeredskap.
e) Fløytens plassering. Når en retningsbestemt fløyte skal brukes som den eneste fløyte på et fartøy, skal den installeres med sin største styrke rett forover. En fløyte skal plasseres så høyt som praktisk mulig på et fartøy for å redusere at lyden blir avbrutt av hindringer og også for å gjøre faren for hørselskader hos besetningen så liten som mulig. Lydtrykknivået av fartøyets eget signal skal på lyttepostene ikke være over 110 dB (A) og så langt det lar seg gjøre helst ikke over 100 dB (A).
VEDLEGG III. TEKNISKE DETALJER FOR LYDSIGNALAPPARATER 1. FLØYTER a) Frekvenser og rekkevidde av hørbarheten. Signalets basisfrekvens skal ligge innenfor området 70-700 Hz. Rekkevidden av hørbarheten av signalet fra en fløyte skal bestemmes av de frekvensene, herunder basisfrekvensen og/eller én eller flere av de høyere frekvensene, som ligger innenfor området 180-700 Hz (± 1%) for et fartøy på 20 meters lengde eller mer, eller 1802100 Hz (± 1%) for et fartøy på under 20 meters lengde, og som gir det lydtrykknivået som er spesifisert i avsnitt 1 (c) nedenfor.
f) Anordning av mer enn en fløyte. Dersom det er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal arrangementet være slik at de ikke gir lyd samtidig. g) Kombinerte fløytesystemer. Hvis lydfeltet til en enkelt fløyte eller en av de fløytene som er nevnt i punkt (f) ovenfor på grunn av tilstedeværende hindringer kommer til å få en sone med et sterkt redusert lydnivå, anbefales det at et kombinert fløytesystem blir installert for å overvinne denne reduksjon. For så vidt angår reglene skal et kombinert fløytesystem anses som en enkelt fløyte. Fløytene i et kombinert system skal være anbrakt høyst 100 meter fra hverandre og arrangementet skal være slik at de gir lyd samtidig. Frekvensen til en hvilken som helst av fløytene skal atskille seg fra de andres med minst 10 Hz.
b) Grenser for basisfrekvenser. For å sikre stor variasjon i fløytekarakteristikken skal basisfrekvensen for en fløyte ligge mellom følgende grenser: (i) 70-200Hz for et fartøy på 200 meters lengde eller mer, (ii) 130-350 Hz for et fartøy på 75 meters lengde, men på mindre enn 200 meters lengde, (iii) 250-700 Hz for et fartøy på mindre enn 75 meters lengde.
2. KLOKKE ELLER GONGONG a) Signalstyrke En klokke eller gongong eller annen anordning som har liknende lydkarakteristikk skal frembringe et lydtrykknivå på minst 110 dB i en meters avstand fra den.
c) Lydsignalstyrke og rekkevidde av hørbarheten. En fløyte som er installert på et fartøy, skal i den retning hvor styrken er størst, og på en avstand av 1 meter fra den, gi et lydtrykknivå i minst et 1/3 oktavbånd innenfor frekvensområdet 180-700 Hz ( ± 1 %) som minst svarer til det trykk som er gitt i tabellen nedenfor: Fartøyets lengde i meter
1/3 oktavbåndnivå ved 1 meter i dB med referanseverdi 2 x 10 -5 N/m2
200 eller mer 75 men mindre enn 200 20 men mindre enn 75 Mindre enn 20
143 138 130 120
b) Konstruksjon. Klokker og gongonger skal lages av korrosjonsfast materiale og være konstruert for å gi en klar tone. Diameteren på klokkens åpning skal være minst 300 mm på fartøy på mer enn 20 meters lengde og skal være minst 200 mm på fartøy på 12 til 20 meters lengde. Når det er praktisk mulig anbefales en kraftdrevet klokkehammer for å sikre konstant kraft, men det skal være mulig å gi signal manuelt. Hammerens masse skal være minst 3 % av klokkens masse.
Rekkevidden av hørbarheten i nautiske mil 2 1,5 1 0,5
3. GODKJENNING Lydsignalapparaters konstruksjon, deres effektivitet samt installasjon om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.
d) Retningsbestemte egenskaper. Lydtrykknivået til en retningsbestemt fløyte skal ikke være mer enn 4 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivået i aksen i en hvilken som helst retning i horisontalplanet innenfor ± 45 grader på aksen. Lydtrykknivået i en hvilken som helst annen retning i horisontalplanet skal ikke være mer enn 10 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivå i aksen slik at rekkevidden i hvilken som helst retning vil bli minst halvparten av rekkevidden i aksen forover. Lydtrykknivået skal måles i det tredjedels oktavbåndet som bestemmer rekkevidden av hørbarheten.
HavnaMi.no
146
sambooking.no
j) Et røksignal som sender ut tykk, orangefarget røk.
VEDLEGG IV NØDSIGNALER
k) Langsom og gjentatt bevegelse opp og ned av armene utstrakt til hver sin side.
1. Følgende signaler brukt eller vist enten i samband med hverandre eller hver for seg, angir nød og at det trengs hjelp:
l) Radiotelegrafalarmsignalet. m) Radiotelefonalarmsignalet.
a) Et skudd eller et annet knallsignal, avfyrt med om lag ett minutts mellomrom. b) Vedvarende signal med et hvilket som helst tåkesignalapparat.
n) Signaler sendt av nødradiopeilesendere. o) Godkjente signaler sendt av radiokommunikasjonssystemer, herunder radar transpondere for redningsfarkoster.
c) Raketter eller granater som kaster ut røde stjerner og som avfyres med korte mellomrom, en av gangen.
2. Det er forbudt å bruke eller vise noen av de signaler som er nevnt foran, unntatt for å tilkjennegi nød og at det trengs hjelp. Det er også forbudt å bruke andre signaler som kan forveksles med de ovennevnte signalene.
d) Et signal gitt pr. radiotelegraf eller et hvilket som helst annet signaliseringssystem, som består av gruppen . . . - - - . . . , SOS i morsekoden.
3. Oppmerksomheten henledes på de aktuelle deler i Den internasjonale signalbok, Veiledning til skip for ettersøkning og redning til sjøs samt følgende signaler:
e) Et signal pr. radiotelefon, nemlig det talte ordet «Mayday». f) Nødsignalet N.C. i den internasjonale signalboken.
a) Et stykke oransjefarget duk påført enten en sort firkant og sirkel eller et annet passende symbol (for identiflkasjon fra luften).
g) Et signal som består av et firkantet flagg med en kule eller noe som ligner en kule, over eller under flagget.
b) Fargestoff.
h) En flamme på fartøyet (f eks. fra en brennende tjæreeller oljetønne e.l.). i) Et fallskjemlys eller et håndbluss som viser et rødt lys.
FISKERNES AGNFORSYNING SA AGNLEVERANDØR FOR LINEFLÅTEN ➢ Makrell, sild, sei, akkar, reke, lodde og saury. ➢ Størrelsesbestemt agn for kyst- og autolineflåten ➢ Utlevering gjennom kommisjonærer/lagre over hele kysten av Nord-Norge ➢ Sentrallager i Tromsø ➢ Lossing/fryselagerutleie i Tromsø Lagets formål er å skaffe agn til fiskerne i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag som er Lagets virkeområde. Laget har enerett på salg av agn i de nevnte fylker.
HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER:
Fiskernes Agnforsyning SA Postboks 732, 9257 TROMSØ Telefon: +47 77 60 01 50. Telefax: +47 77 60 01 55 e-post: firmapost@fiskernes-agnforsyning.no
HavnaMi.no
147
sambooking.no
SAMMENDRAG AV SJØVEISREGLENE MED KOMMENTAR FOR SEILAS I INNENLANDS FARVANN
Utarbeidet av Kaare Z. Lindquist
De internasjonale sjøveisregler som gjelder nå, har vært i kraft siden 15 . juli 1977. Endringer som er gjort senere (ut 1992) er innarbeidet i foranstående fullstendige tekst, og i dette sammendrag.
Sjøveisreglene som helhet. I Regel 54 sies her at enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord, og med eksemplar menes ajourført eksemplar. Gjengivelsen i siste års utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» innfrir dette krav.
De internasjonale regler er samlet i KAPITTEL I, og særskilte regler for norsk innenlands farvann står i KAPITTEL II. Detaljer som gjelder lanterner, signalfigurer, lydsignalapparater og nødsignaler er samlet i Vedlegg I, III, IV. Vedlegg II spesifiserer tilleggssignaler og/eller egne signaler som fiskefartøyer skal gi.
Det følgende er et sammenarbeidet utdrag av internasjonale og supplerende eller egne norske bestemmelser. Sammendraget med kommentarer er utarbeidet med særlig tanke på yrkesfiskere og motorbåtførere, og eiere og førere av lystbåter. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Alt ettertrykk er forbudt.
KAPITTEL III er et par felles bestemmelser for Den offisielle betegnelse i Norge for Sjøveisreglene, er «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreg- lene)». Den engelskspråklige betegnelse er «Regulations for preventing collisions at sea». De internasjonale regler innenfor Sjøveisreglene har hos oss alltid vært oversatt fra engelsk, slik som i de fleste ikke-engelsktalende land. Ord og vendinger er i vesentlig grad beholdt uforandret gjen- nom årene, men selve innholdet er stadig blitt utvidet og/eller tillempet de forhold som rår.
De fleste havner og havnedistrikter har egne reglementer for trafikken, bl.a. fartsbestemmelser. Sjøfartsdirektoratet har rett til å fastsette regler med virkning også utenom havnedistriktene, f.eks. ved broer, i trange løp, ved friarealer og badeplasser, for områder hvor det drives sjøsport, m.v. Regler som blir gitt eller godkjent av Sjøfartsdirektoratet, offentliggjøres i «Norsk Lovtidend» og i publikasjonen «Meddelelser fra Sjøfartsdirektoratet». Havnereglementene kan fås ved de stedlige havnemyndigheter. Enhver fører av fartøy - også småfartøy - plikter å kjenne slike regler for de farvann som trafikkeres.
En eldre norsk betegnelse for reglene, var «Plakat indeholdende Regler til Forebyggelse af Sammenstød mellem Fartøier», og reglene gikk i dagligtale under navnet Styringsplakaten. I den første utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» - for året 1903 - er inntatt de regler som gjaldt da, og med denne kommentar: «Mange Menneskeliv og megen Eiendom har i Tidens Løb gaaet tilspilde paa Grund af manglende Kjendskab til disse Regler».
ANSVAR (REGEL 2) Ikke noe som sies i Sjøveisreglene skal frita for ansvar ved at regler blir oversett eller ikke fulgt, f.eks. med hensyn til lanterneføring, lydsignaler, utkikk og i det hele tatt alt som rommes i begrepet god sjømannsskikk. Det er ikke mulig å forutse og derved gi bestemmelser for alle situasjoner som kan oppstå mellom to eller flere fartøyer under forskjellige forhold. Det kreves derfor at fartøyene til enhver tid skal kunne bedømme virkningen av egne og andres bevegelser, og at de skal kjenne forhold som kan influere på navigeringen. Hvis det oppstår risiko for fare er begge (alle) de involverte fartøyer pliktige til å ta forholdsregler for å hindre sammenstøt. Dette gjelder selv om situasjonen skyldes klossethet av det fartøy som opprinnelig hadde vikeplikt, f.eks. ved at det ventet for lenge med vikemanøver.
Det følgende sammendrag med kommentarer er som nevnt på grunnlag av de internasjonale og særskilte norske sjøveisregler som har vært i kraft siden 15. juli 1977 (og fra 1. juni 1983 med endringer av 15. februar og 21. september 1982). Sammendraget med kommentarer erstatter ikke reglene i offisiell og komplett form. Det er et hjelpemiddel. DEL A - ALMINNELIGE REGLER ANVENDELSE (REGEL 1) De internasjonale regler [R 1-38] må følges av alle slags fartøyer uansett størrelse - herunder også småbåter og sjøfly på vannet. De gjelder overalt i rom sjø og tilstøtende farvann. De internasjonale regler gjelder også i territorialt farvann, men der med de avvik og tillegg som måtte være bestemt ved særskilte nasjonale regler, utstedt av den I nasjon som farvannet hører inn under.
En forsømmelse som ikke er direkte årsak til uhell, kan likevel føre til at fartøyet blir medansvarlig. UTDRAG AV DEFMISJONER (REGEL 3) Ordet fartøy omfatter selv de minste, åpne båter (og dessuten sjøfly), såfremt den farkost det gjelder kan brukes som transportmiddel på vannet. Det presiseres at «maskindrevet fartøy» som er under seil og ikke bruker maskinen, regnes som seilfartøy, og at «seilfartøy» under seil regnes som maskindrevet når det samtidig bniker maskin, eventuelt påhengsmotor.
I henhold til Regel 39 under de særskilte norske regler [R 39-53] er norsk innenlands farvann alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrense som er fastsatt ved loslovgivningen, og reglene gjelder også havner, elver, kanaler og innsjøer.
HavnaMi.no
148
sambooking.no
Uttrykket «fartøy som er hemmet av sitt dypgående» kan også referere til fartøy som er hemmet av farvannets bredde.
farvann med strøm og vind kan dette være enda farligere valg, med mindre det er påbudt at all trafikk i vedkommende farvann skal stanse i slikt tilfelle.
Uttrykket underveis, som stadig brukes i reglene, betegner at et fartøy ikke er oppankret, fortøyd eller grunnstøtt. Fartøyet kan således være underveis selv om det ligger stille i øyeblikket (jfr. dog R 35b om signal). Uttrykket må ikke forveksles med formuleringen «gjør fart gjennom vannet», som nyttes i spesielle tilfeller. .
Punkt e i Regel 19 gjelder ethvert fartøy som hører tåkesignaler fra annet fartøy tilsynelatende forenom tvers, eller som ikke kan unngå å komme i nærheten av annet fartøy som er forenom tvers. Dette er farligere posisjoner enn andre retninger. Ved tvil om hvorvidt det er fare for sammenstøt eller ikke, skal farten i slike tilfeller reduseres til minste styrefart, og om nødvendig skal man stoppe helt og deretter navigere med ytterste varsomhet til faren er over. Fra det øyeblikk det andre fartøyet eventuelt ses, følges styringsreglene for fartøyer i sikte av hverandre [R 11-1s].
DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Navigering under alle siktforhold og særlig regel for nedsatt sikt. Det må alltid holdes utkikk ved syn, hørsel og ved tilgjengelige hjelpemidler, f .eks. radar, slik at man til enhver tid fullt ut kan vurdere situasjonen og faren for sammenstøt [R 5, 7a og l9b]. Det sies i Regel 7c at det skal ikke trekkes slutninger på grunnlag av sparsomme opplysninger. Det gjelder i særlig grad få eller utydelige radardata. Ved tvil skal man handle som om det er fare for sammenstøt [R 7a]. Farten skal således avpasses etter forholdene, så fartøyet kan manøvrere riktig og effektivt og eventuelt stoppe på en distanse som passer til forholdene [R6, se og 19b], og maskindrevet fartøy skal under nedsatt sikt ha maskinen klar til øyeblikkelig manøver [R 19b].
Et fartøy som ved hjelp av radar finner at situasjonen kan utvikle seg til fare for sammenstøt, må i god tid ta forholdsregler. Eventuell kursforandring mot babord bør hvis mulig unngås når det andre fartøyet er forenfor tvers, unntatt når fartøyet blir innhentet. Kursforandring til den side hvor man har et innhentende fartøy tvers eller aktenfor tvers, bør likeens unngås. TRANGE FARVANN, SKIPSLEIER OG HAVNEOMRÅDER (REGEL 9) I slike farvann kommer «høyrekjøringen» mest til sin rett. Man skal holde seg lengst mulig ut til styrbord side av farvannet når det kan skje uten fare. Denne forholdsregel tjener i høy grad til å hindre at det oppstår fare for sammenstøt. Viser det seg likevel at slik fare kan oppstå, må selvsagt de vanlige virkeregler følges.
Ved bruk av radar må man ha klart for seg hvordan apparatet ombord virker under ulike forhold. Forstyrrelser på grunn av sjø og nedbør kan påvirke bildet, likeens interferens fra radar som er i bruk på et annet fartøy i nærheten [R 6b]. Småbåter av tre eller plast, og flytende gjenstander som tømmerstokker og is, kan gi så dårlig ekko at de ikke oppdages i tide. Vær oppmerksom på at høyt land kan gi ekko tidligere enn foranliggende lavt land. I så fall er man nærmere land enn radaren viser.
Ved runding av sving i trangt farvann, eller av sjømerke, eller ved vanlige kursforandringer i lei, får man innersving ved dreining til styrbord og yttersving ved dreining til babord. Man kan ikke her uten videre påberope seg Regel 15, at det andre fartøyet hadde vikeplikt fordi en selv opprinnelig var på dets styrbord side, for Regel 15 forutset- ter at farvannet gir anledning til å holde stø kurs.
Foruten siktbarhet er vind og strømforhold, trafikken og selve farvannet - og dermed de muligheter som gis for vikemanøver - blant de mest avgjørende faktorer når det gjelder eventuell fartsreduksjon. Dertil kommer fartøyets stopplengde og svingeradius. Småfartøyer kan som regel stoppe og svinge hurtig under de fleste forhold, men dette gir i seg selv ingen absolutt sikkerhet. Vær klar over at båt som styres med propelleren (på- hengsmotor) mister styringsevnen når motoren slås av eller propelleren kobles ut.
Det må navigeres særlig aktsomt og forsiktig der lei gjør skarp sving - når fartøyer som kommer fra motsatte retninger, ikke ser hverandre før det er oppstått fare for sammenstøt. Det skal gis oppmerksomhetssignal ved et langt støt i fløyta når fartøyet nærmer seg svingen, og dette signalet skal besvares av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra den andre siden [R 34e]. For maskindrevne fartøyer gjelder ifølge de særskilte norske regler dessuten følgende [R 41]:
NEDSATT SIKT (REGEL 19) Nedsatt siktbarhet skyldes gjerne tåke, snøtykke eller sterkt regnvær, og støy fra egen motor kan gjøre det vanskelig å oppfatte vaiselsignalene («Tåkesignalene») fra andre fartøyer. Det er ingen eksakt bestemmelse i Sjøveisreglene, slik som i motorvognloven, som sier at en båt skal kunne stoppe på en tredjedel av oversiktlig veilengde. I forbindelse med navigering i usiktbart vær er dette en forholdsregel som med stor fordel kan anvendes på sjøen også.
) Ved ankomst til trangt farvann skal det ca. 1/2 nautisk a mil før gis et minst 10 sekunders langt støt i fløyta. ) Når farvannet ikke tillater møtende fartøyer å passere b samtidig uten fare for sammenstøt, skal det sist ankomne fartøyet vente, såfremt det første har gitt det nevnte signal. c ) Et fartøy som allerede er inne i slikt trangt løp, skal gi minst 5 korte støt i fløyta overfor møtende fartøy. Det møtende fartøyet skal vente til det andre har passert.
Sikten kan være så dårlig at større fartøyer som tar seg fram med minste styringsfart, likevel ikke greier å stoppe i tide. Man kan ligge stille eller ankre opp, men i trangt
HavnaMi.no
149
sambooking.no
Mellom et innhentende fartøy og et forangående fartøy i trangt farvann skal det utveksles signaler i henhold til Regel 34c, eventuelt 34d. Det innhentende fartøyet behol- der likevel ansvaret ved vikeplikten [R 13].
og løp må slike farkoster ikke genere gjennomfarten for fartøy som ikke kan styre av veien av hensyn til egen sikkerhet [R 9b]. Og de må heller ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger seilingslei i et trafikkseparasjonssystem [R 10j]. Disse regler må sammenholdes med den generelle regel at maskindrevet fartøy skal holde av veien for seilfartøy [R 18a].
Fartøy som vil krysse trang lei eller trangt løp har ingen rett til å genere gjennomfarten for andre fartøyer som kan gå sikkert bare der.
Når det gjelder fartøyer mindre enn 7 meter som bare fører [R 23c] eller viser [R 25d] én lanterne eller lykt, er plikten til å holde av veien ytterligere skjerpet i den særskilte norske Regel 43. Uansett farvann skal slike farkoster manøvrere forsiktig, redusere farten eller stoppe når de nærmer seg et annet fartøy, eller om dette nærmer seg.
FARTØYER SOM FISKER I TRANGT FARVANN Ethvert fartøy underveis - unntatt fartøyer som ikke kan manøvrere fritt - skal som hovedregel unngå fartøyer som holder på med å fiske [R 18a og b]. Men denne regel gir ikke frskende fartøy rett til å hindre trafikken i lei som bnrkes av andre fartøyer enn fiskefartøyer [R 9c og 10i]. Et fartøy underveis som fisker, må såvidt mulig holde av veien for fartøyer med begrenset eller ingen manøvreringsmulighet [R 18c].
Av Regel 44 fremgår i forbindelse med ansvar at lystfartøyer og åpne båter uansett størrelse, og uansett om de drives fram ved maskinkraft, seil eller årer, skal best mulig holde av veien for større fartøyer, rutegående ferger og annen nyttetrafikk i trangt farvann, i sterkt beferdet lei eller havneområde.
Fartøyer underveis som fisker, må selvsagt følge vikereglene overfor hverandre. NB! Begrepet «Fartøy som holder på med å fiske» dekker fartøyer med begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Begrepet omfatter derfor ikke fartøyer med bare liner på slep, og følgelig heller ikke fartøyer som bare fisker med dorg, snøre, stang o.l. [R 3d].
FARE FOR SAMMENSTØT (REGEL 7) OG MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT (REGEL 8) Hvis det er tvil om fare for sammenstøt, til tross for bruk av alle hjelpemidler under rådende forhold, må man handle som om slik fare er til stede. En praktisk metode til å fastslå risiko for kollisjon med annet fartøy, er anvist i Regel 7d. Viser det seg under stø kurs og ved stadige peilinger at retningen fra en selv til Fig 2 det andre fartøyet holder seg konstant, er det fare for sammenstøt. Det vikepliktige fartøyet må da handle etter de egentlige vikereglene, som er Regel 11-18. Vær oppmerksom på at hvis man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep, eller fartøy på kort avstand, kan faremoment være til stede selv ved merkbar forandring i peilingen.
TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER (REGEL 10) Et trafikkseparasjonssystem er et system hvor møtende trafikk går i hver sin lei, og hvor de to «kjørebaner» er atskilt ved en separasjonslinje eller separasjonssone. Normalt skal fartøyer gå inn i - eller ut av - en seilingslei ved endepunktene, og uten tvingende grunn skal man ikke krysse slik seilingslei andre steder, eller ankre der. Derimot kan man gå inn i og drive fiske i en separasjonssone, hvis dette kan gjøres uten å genere gjennomfarten for annen trafikk. Jfr. dog reglene om manøvrering i god sikt eller dårlig sikt. Skifte av side i seilingslei må skje ved små kursendringer. Maskindrevet fartøy under 20 meter, eller seilfartøy, i gjennomgående trafikk, kan bruke kysttrafikksoner hvis det gjør seilasen sikrere.
En enkel måte er å merke seg to punkter (f.eks. kompasset og et sted på rekka) som ved første peiling gir en overettlinje til det andre fartøyet. Dersom fortsatte peilinger viser at det andre fartøyet trekker seg merkbart forenom eller aktenom denne overettlinjen, er det - bortsett fra ovennevnte forbehold - ikke fare for sammenstøt når begge fartøyer holder sin kurs og fart.
I Oslofjorden er det innført et anbefalt tratikkseparasjonssystem for strekningen Færder - Filtvet, jfr. sjøkart nr. 1, 2, 3, 202 og båtsportkartene. Sjøveisreglene gjelder innenfor systemet (seilingsleia).
Manøver for å unngå sammenstøt [R 8] må gjøres i god tid og i henhold til godt sjømannskap. Forandring i kurs og/eller fart må være så stor at den tydelig kan oppfattes av det andre fartøyet, eventuelt ved radar. Flere mindre forandringer kan lett forvirre. Manøveren skal utføres slik at fartøyene passerer hverandre i trygg avstand. Dersom det er nødvendig for å kunne vurdere situasjonen, skal man stoppe maskinen eller bakke.
ANKRING (REGEL 9G, 10G, 45) Fartøyer eller andre flytende gjenstander må ikke ankres eller fortøyes slik at de hindrer passasje eller kan skade andre. SMÅFARTØYER, SEILFARTØYER OG LYSTBÅTER» Eiere og førere av lystbåter og andre småfartøyer må spesielt merke seg den plikt slike % fartøyer har til å holde av veien for støffe fartøyer.
FARTØYER SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE Avsnitt II under regler for styring og seilas omhandler de alrninnelige vikeregler for fartøyer som er i sikte av hverandre. Ved navigering i nedsatt sikt er det regler for hvorledes man skal forholde seg når man hører tåkesignal fra annet fartøy eller ser det på radar. Først når fartøyer i slik situasjon er så nær at de ser hverandre, skal det handles
I de internasjonale reglene er denne plikten knyttet ikke bare til fartøyer med lengde under 20 meter, men også til større seilfartøyer. I trange leier
HavnaMi.no
150
sambooking.no
etter de følgende vikeregler. TO SEILFARTØYER (REGEL 12) a: Seilfartøy med vinden inn om babord har vikeplikt for seilfartøy med vinden inn om styrbord. Fig. 3 og 4.
(to streker) aktenfor tvers på samme side, og det er konstatert at peilingen holder seg. Men dersom det andre fartøyet er kommet opp fra en retning mer emi to streker aktenfor tvers, er det dette som har Vikeplikten, siden det da er innhentende.
b: Seiler begge med vinden inn på samme side, har fartøyet til lovart vikeplikten. (For å unngå tvil, særlig under lens, er lovart definert ved at det er motsatt side av den side som storseil, største stagseil eller mesan står på). Fig. 5.
MASKINDREVET FARTØY - OG SEILFARTØY (REGEL 18A) Hovedregelen er at maskindrevet fartøy skal vike for seilfartøy (Fig 8), unntatt når seilfartøyet er innhentende eller det maskindrevne fartøyet fisker. Seilfartøy har dog plikt til å holde mest mulig av veien for større maskindrevne fartøyer i trangt farvann, i sterkt beferdet lei og i havneområder [R 9b og 44]
Seilfartøy med vinden inn om babord, skal likevel styre av veien for seilfartøy til lovart når det ikke sikkert kan avgjøres om fartøyet til lovart har vinden inn om babord eller styrbord.
Det maskindrevne fartøyet må være særlig forberedt på at seilfartøyet kan tvinges til å foreta manøvrer på grunn av farvannet. Det maskindrevne fartøyet bør derfor passe på å vike i god tid. Seilfartøyet bør på sin side bruke oppmerksomhetssignal dersom situasjonen synes å bli vanskelig.
I netter som er så mørke at man bare ser en sidelanterne, ikke selve fartøyet, må det vises særlig forsiktighet. Det kan da være vanskelig å avgjøre til hvilken side fartøyet fører seilene og etter hvilken kurs det styrer, fordi lyset fra sidelanterne spenner over en sektor på 112,5 grader (jfr. lanterneplansjen i fargebilaget i denne boka). Riktignok kan man som regel begrense dette spillerommet noe ved de muligheter vindretningen gir. Man bør dog regne med ugunstigste tilfelle og ved tvil gå ut fra at det er en selv som har vikeplikten. Vikemanøveren må da foretas tidligst mulig.
INNHENTENDE FARTØY (REGEL 13) Ethvert innhentende fartøy skal holde av veien for det fartøy som innhentes. Og Vikeplikten beholdes helt til passeringen er gjennomført og situasjonen avklart. Fig. 9. Et fartøy er innhentende når det haler inn på et annet fra en posisjon som er mer enn 22,5 grader (to streker) aktenfor tvers av dette. Om natten er det greit ved at man i slikt tilfelle bare ser det andre fartøyets akterlanterne, ingen av de øvrige. Om dagen kan det oppstå tvilstilfeller, og man skal da gå ut fra at det er en selv som har Vikeplikten.
Vær oppmerksom på at regelen om innhentende fartøy går foran disse bestemmelser (jfr. Regel 13). TO MASKINDREVNE FARTØYER (REGEL 14 OG 15) For maskindrevne fartøyer gjelder den samme hovedregel som til lands - høyrekjøring og vikeplikt for trafikk fra høyre - med unntak av at innhentende fartøy alltid skal vike.
UTFØRELSE AV VIKEMANØVER Av reglene fremgår at- såfremt omstendighetene tillater det - skal enhver manøver for å unngå sammenstøt være markert, utført i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. Dette påbud er gjentatt som egen bestemmelse for fartøy som skal holde av veien for annet fartøy [R 16]. I Regel 8d sies at vikemanøver for å unngå sammenstøt skal utføres slik at det andre fartøyet passeres på trygg avstand, og at virkningen av foretatt vikemanøver skal kontrolleres omhyggelig inntil det andre fartøyet er endelig passert og klaret.
a: Styrer to maskindrevne fartøyer motsatte eller nesten motsatte kurser, skal begge vike til sryrbora [R 14]. Fig 6. Om dagen er det enkel sak å konstatere om_slikt tilfelle foreligger. Om natten vil man se begge sidelanternene på det møtende fartøyet, forutsatt at lanternene er skjermet riktig. For å hindre at eventuell feil ved skjermingen kan få ubehagelige konsekvenser, må man bringe på det rene at peilingen holder seg rett forut før man viker til styrbord.
b: Skjærer kursene hverandre, skal det fartøy vike som har det andre på sin styrbord side [R 1s]. Fig. 7.
Bortsett fra tilfellet med to maskindrevne fartøyer på motsatte kurser [R 14], er det ikke bestemte regler for hvorledes vikeplikten skal utføres. Men det er et par ret- ningslinjer. Først og fremst skal man, hvis mulig, unnlate å gå forenom det andre fartøyet [R 15]. Videre skal et maskindrevet fartøy benytte seg av muligheten til å regulere farten eller stoppe når det trengs [R 8e]. Det sistnevnte vil ofte være mer hensiktsmessig enn å forandre kurs – særlig i trangt farvann – men fartsreguleringen må være så betydelig at den lett merkes av det andre fartøyet.
Vikeplikten inntreffer når man har det andre fartøyet mellom høyst 4 grader på styrbord haug til 22,5 grader
For øvrig må man handle etter beste skjønn, slik som godt sjømannskap tilsier.
Dermed viser man det møtende fartøyet sin røde lanterne, og under passeringen får man rødt mot rødt.
HavnaMi.no
151
sambooking.no
IKKE VIKEPLIKTIG FARTØY (REGEL 17) Det fartøy som ikke er vikepliktig skal holde kurs og fart dersom farvannet gjør det mulig. Dersom situasjonen synes å bli truende ved at det vikepliktige fartøyet ikke reagerer, kan man gi oppmerksomhetssignal [R 34d] og eventuelt selv handle overensstemmende med vikereglene for å unngå sammenstøt. Man gir da de lydsignaler som gjelder for manøvren. Hvis situasjonen er så farlig at sammenstøt ikke kan unngås bare ved manøver fra det vikepliktige fartøyet alene, har man selv plikt til å ta forholdsregler som best kan awerge eller avdempe sammenstøt.
I Regel 20 sies at lanternene skal vises mellom solnedgang og soloppgang, og at de ellers kan vises i dårlig sikt og når det måtte anses nødvendig. Andre lys som kan forveksles med eller dempe lanternene, må ikke vises. Vær særlig oppmerksom på at røde eller grønne gardiner foran lysventiler og vinduer ikke brukes med mindre de er helt lystette. De foreskrevne dagsignaler (signalfigurer) skal føres mellom soloppgang og solnedgang. LANTERNEPLASSERING OG LYSVINKLER En av fargeplansjene i denne bok viser plassering og lysvinkler for vanlige lanterner som brukes av fartøyer underveis. Lanternene må være nøyaktig konstruert, og man må derfor påse at de er av godkjent fabrikat. Riktig plassering må sikres ved faste beslag. Alminnelige sidelan- terner skal dessuten ha skjermer som ekstra sikring mot at lyset ses over motsatt baug. Riktig skjerming kontrolleres ved at man ikke kan se begge lanterner samtidig før man kommer på en avstand av 8 til 15 ganger avstanden mellom lanternene.
Et ikke-vikepliktig maskindrevet fartøy som på sin babord side har et annet maskindrevet fartøy, må ikke forandre kurs til babord uten at situasjonen fullt ut krever det. Ethvert vikepliktig fartøy har under alle omstendigheter plikt til å holde av veien for annet fartøy. Det er like viktig for et ikke-vikepliktig seilfartøy som for et maskindrevet å holde kurs og fart, selv om det vikepliktige fartøyet må regne med at plutselige vindforandringer kan medføre endring i disse faktorer. Men husk at det er bedre å gjøre en tidlig baut, enn å komme oppi en situasjon med fare for sammenstøt.
Sammensatt sidelanterne (rød-grønn), og kombinert lanterne (rød-grønn sammensatt + hvit akterlanterne), har ikke den ekstra skjenning som er nevnt ovenfor, og desto mer påpasselig må man være med at beslaget ikke utsettes for vridning i forhold til fartøyets midtlinje. Vridning kan føre til at møtende fartøyer tar feil av den kurs man holder, og det kan oppstå fare for sammenstøt.
ANSVAR MELLOM FARTØYER (REGEL 18) Unntatt hvor reglene om trange farvann [R 9], separasjonssystemer [R 10] og innhenting [R 13] sier noe annet, skal ethvert fartøy underveis, selv om det fisker, holde av veien for fartøyer som ikke er under kommando, har begrenset manøvreringsevne, eller som ligger stille og fisker. Maskindrevne og seildrevne fartøyer skal dessuten holde av veien for fartøy som fisker, selv om det er underveis, og maskindrevne fartøyer skal holde av veien også for seilfartøy.
FØRING AV LANTERNER OG SIGNALFIGURER I det følgende er gitt en sammenstilling av hvilke lanterner og signalfigurer som skal føres av de forskjellige fartøyer i henhold til Regel 23-31 og 46-52. For å kunne navigere og manøvrere sikkert er det ikke nok å kjenne til hvilke lanterner og signalfigurer en selv skal vise. Man må også kunne tyde en lanterneføring som ses i nattemørke og handle deretter om nødvendig. I fargeplansjen er gitt endel eksempler med slik tyding, og det fremgår innenfor hvilken sektor kursen må ligge i forhold til eget fartøy. En sidelanterne av annen farge enn vist i plansjen betyr at det observerte fartøys kurs nødvendigvis ligger i motsatt retning.
Bortsett fra fartøyer som ikke er under kommando eller har begrenset manøvreringsevne, skal ethvert fartøy ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver for å unngå å genere fartøyer som er hemmet av sitt dypgående og viser signaler for dette (jfr. R 28). På sin side skal slike fartøyer vise forsiktighet og hensyn i den grad forholdene tillater det.
Hovedreglene for fartøyer underveis er:
Sjøfly på vannet skal holde seg klar av fartøyer og unngå å genere deres seilas, men ved fare for sammenstøt skal sjøfly på vannet følge samme vikeregler som et fartøy.
Maskindrevne fartøyer skal føre topplanterne (to hvis fartøyet er over 50 meter), sidelanterner og akterlanterne [R 23]. Seilfartøyer skal føre sidelanterner og akterlanterne [R 25].
DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER
For fartøyer mindre enn 7 meter er det innført lettelser som vil fremgå av nedenstående minimumskrav. Det er likevel ingenting i veien for at mindre fartøy kan føre lanterner som for et større fartøy, forutsatt at lanternene kan føres på de måter som er foreskrevet i reglene.
ANVENDELSE (REGEL 20) For nærmere detaljer om innretning, lysstyrke og plassering av lanterner og signalfigurer henvises til de data som er gitt i Vedlegg I og ll i «Sjøveisreglene».
Alle signalfigurer er svarte.
Fargeplansjene i «Båteierboka» ogi «Norsk Fiskaralmanakk» er utarbeidet for Nordanger Forlag i samsvar med de nye regler. Det samme gjelder plansjen for dagsignaler.
HavnaMi.no
I. Fartøyer underveis ved seil eller årer 1. Seilfartøy over 20 meter skal følge hovedregelen om føring av sidelanterner og akterlanterne.
152
sambooking.no
2. Seilfartøy under 20 meter kan i stedet for vanlige sidelanterner føre disse i en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 2lb], forutsatt at lanternen lyser fritt der. Dessuten føres akterlanterne.
manøvrer - seiler med akterstevnen i fartsretningen og er innrettet for dette, skal vise vanlige lanterner i fartsretningen, eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan og minst 2 meter over skorstein eller over- bygning [R 50].
3. Seilfartøy under 12 meter kan - når eventuell motor ikke er i gang - føre en lanterne som kombinerer både sidelanterner og akterlanterne. Lanternen skal føres på eller nær mastetoppen, men da lyset ikke må skjermes av mast eller annet ombord, vil det i praksis si at den må føres på toppen.
III. Slep og skyveslep (Regel 24) 1 .Maskindrevet fartøy som sleper, skal vise: a) Over forskipet to topplanterner i stedet for én, den ene loddrett over den andre. Hvis slepet er over 200 meter langt, målt fra slepefartøyets akterende, skal det vises tre slike lanterner.
4. Seilfartøy under 7 meter, eller et fartøy som blir rodd, skal som hovedregel føre samme lanterner som seilfartøy under 12 meter (jfr. punkt 3). Hvis dette i praksis ikke er mulig, skal det has for hånden et hvitt lys - elektrisk lykt eller tent lanterne - som skal vises i god tid for å forebygge sammenstøt, og det skal manøvreres med forsiktighet [R 431. Gå ut fra at egen tilstedeværelse er ukjent for det andre fartøyet før lyset vises. Det andre fartøyet kan når som helst komme til å forandre kurs, slik at det plutselig oppstår fare. Den som ikke viser lys, kan bli gjort medansvarlig for eventuell skade [R 2a, 36].
b) Sidelanterner og akterlanterne. c) En lanterne med gult lys («Slepelanterne») loddrett over akterlanternen og med samme lysvinkel som den. d) Om dagen skal det – hvor det er best mulig synlig - vises en terningformet signalfigur dersom slepet er over 200 meter. 2. Maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden, skal vise to topplanterner i stedet for én over forskipet, den ene loddrett over den andre, og sidelanterner og akterlanterne. Men hvis skyvende og skjøvet fartøy er fast sammenkoblet og derved fungerer som samlet enhet, skal de bare vise signaler som for ett maskindrevet fartøy underveis.
5. Ethvert seilfartøy kan i tillegg til de øvrige lanterner føre to rundtlysende lanterner på eller nær mastetoppen, en rød loddrett over en grønn. Dette gjelder dog ikke når det føres kombinert lanterne (jfr. punkt 3). 6. Et seilfartøy under seil som dessuten bruker maskin, skal vise dette - best mulig synlig forut – ved en kjegleformet signalfigur med spissen ned. Husk at fartøyet da regnes som maskindrevet fartøy når det gjelder lanterneføring og vikeregler.
3. Slept fartøy eller slept gjenstand skal vise sidelanter- ner og akterlanterne, men ikke topplanterner, og om dagen - hvis slepet er over 200 meter – skal det vises en terningformet signalfigur der figuren er best synlig. 4. Et fartøy som skyves forover og ikke er del av en samlet (fast) enhet med det skyvende fartøyet, skal vise sidelanterner i den ende som vender forover under skyvingen. Det samme gjelder fartøy som slepes langs siden, men dette skal også vise akterlanterne. Men når flere fartøyer skyves eller slepes langs siden som én gruppe, skal bare det første av disse skjøvde eller slepte fartøyer vise sidelanterner og bare det siste fartøy i slepet skal vise akterlanterne.
II. Maskindrevne fartøyer underveis (Regel 23) 1. Fartøy over 50 meter skal følge hovedregelen om føring av to topplanterner, en forut og en aktenfor og høyere enn den forre, samt sidelanterner og akterlanterne. 2. Fartøy mindre enn 50 meter kan sløyfe aktre topplanterne. 3. Fartøy under 20 meter kan i stedet for sidelanterner føre en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 21 b], og skal for øvrig ha topplanterne og akterlanterne. Hvis fartøyet er uten mast, kan - ifølge særskilt norsk regel 46 - topplanternen føres i mindre høyde enn 2,5 meter over rekka. For fartøy mellom 12 og 20 meters lengde er minsteavstanden 1 meter over sidelanternene eller sammensatt lanterne, og for fartøy under 12 meter er minsteavstanden 0,5 meter.
5. Hvis slept fartøy eller slept gjenstand av en eller annen grunn ikke kan vise lanterner som foreskrevet, heter det i Regel 24h at «alle mulige skritt skal tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand uten lanterner i nærheten». Den særskilte norske regel 47 gir ytterligere bestemmelser om merking av visse gjenstander som slepes eller som holdes flytende på stedet ved flflottører.
4. Fartøy under 7 meter og hvis høyeste oppnåelige fart ikke overstiger 7 knop, skal vise en rundtlysende hvit lanterne dersom det ikke fører topplanterne, sidelanterner (eventuelt sammensatt) og akterlanterne. Det skal manøvreres med forsiktighet [R 43]. Hvis det er praktisk mulig skal fartøyet likevel vise sidelanterner (evt. sammensatt). Er høyeste oppnåelige fart over 7 knop, følges bestemmelsene i punkt 3. 5. Luftputefartøy og hydrofoilbåt i svevestilling skal i tillegg til de vanlige lanterner føre en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.
IV. Fartøy ikke under kommando eller med begrenset manøvreringsevne (Regel 27) 1. Fartøy som ikke er under kommando - se regel 3fog derfor ute av stand til å følge styringsreglene, skal ikke vise topplanterner. Det skal vise to rundtlysende røde lanterner hvor de best kan ses, den ene loddrett over den andre, og om dagen på tilsvarende måte to kuler eller lignende signalfigurer. Når fartøyet gjør fart gjennom vannet skal dessuten vises vanlige sidelanterner og akterlanterne.
6. Maskindrevet fartøy som - bortsett fra korte
HavnaMi.no
153
sambooking.no
2. Fartøy med begrenset manøvreringsevne - se Regel 3g - (unntatt ved minefeiing, se R 27f) skal vise tre rundtlysende lanterner hvor de best kan ses, en hvit mellom to røde loddrett over hverandre. Om dagen skal føres tre signalfigurer - en terningfonnet mellom to kuler. I tillegg skal fartøyet ha vanlig full lanterneføring når det gjør fart gjennom vannet. Under oppankring skal det vise signaler som foreskrevet i Regel 30.
Signaler som kan forveksles med nødsignaler må heller ikke brukes, med mindre det er et virkelig nødstilfelle og det ikke er korrekte signaler for hånden. VI. Fartøy som er hemmet av sitt dypgående (Regel 28) I trangt farvann og skipslei kan større fartøyer være hemmet av sitt dypgående, foruten av farvannets bredde. De må da vise dette ved å føre tre rundtlysende røde lanterner, anbrakt loddrett over hverandre i tillegg til vanlige lanterner. Om dagen vises en sylinder. Regel 48 er særregel for tankskip som må føre de samme signaler under inn- og utseiling ved spesielt nevnte oljeanlegg.
3. Fartøy som sleper og av slepet blir hindret i å fravike sin kurs, skal i tillegg til hovedregelen om vanlig lanterneføring for slep [R 24a] vise de tre lanterner eller signalfigurer som er nevnt under punkt 2. 4. Fartøy som har begrenset manøvreringsevne mens det holder på med mudring eller undervannnsarbeid skal følge hovedregelen (jfr. punkt 2).
VII. Fiske (Regel 26)
Hvis det er noe som hindrer passasjen for annen trafikk, skal slikt fartøy i tillegg vise:
Til «fartøyer som holder på med å fiske» [R 3d] regnes i Sjøveisreglene dem som har begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Dette gjelder først og fremst garn, liner eller trål, men det gjelder eksempelvis ikke fiske med liner på slep, når dette ikke gir slik begrensning. I Regel 26 brukes ordet «trål» om all redskap som gir begrenset manøvreringsevne.
(a) To rundtlysende røde lanterner eller om dagen to kuler, det ene signalet loddrett over det andre, til den side hvor trafikken er hindret. (b) På tilsvarende måte to grønne lanterner eller to terninger til den side hvor trafikken kan passere.
Ethvert fartøy som fisker, skal føre sidelanterner og akterlanteme når det gjør fart gjennom vannet. Som spesielle signaler brukes ellers:
(c) Når det ligger til ankers skal fartøyet ikke vise lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i Regel 30, men holde seg til de signaler som fremgår av punktene a og b.
1. Fartøy som fisker med «trål», dvs. redskap som slepes gjennom vannet og som gir begrenset manøvreringsevne, skal vise to rundtlysende lanterner, grønn loddrett over hvit, eller to kjegleformete signalfigurer satt sammen i X-form. Videre skal føres topplanteme aktenfor og høyere enn den rundtlysende grønne, men denne topplantemen kan sløyfes hvis fartøyet er mindre enn 50 meter.
I usiktbart vær skal fartøy under arbeid til ankers dessuten gi vanlige lydsignaler etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokka når fartøyet representerer samme trafikkanvis- ning som rød stake, og minst 6 dobbeltslag når det repre- senterer grønn stake [R 53]. 5. Når det ved dykkemrbeider ikke er praktisk mulig å vise signalfigurer som nevnt under punkt 4, skal det i stedet vises tre rundtlysende lanterner - en hvit mellom to røde - loddrett over hverandre hvor de er best synlige; eller internasjonalt signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm, som betyr: «Jeg har dykker nede, hold godt klar og gå med sakte fart». Andre fartøyer skal da passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøyer skal om mulig stoppe maskinen. Signalet må være synlig hele horisonten rundt.
2. Eartøy som fisker med annet redskap enn «trål» skal vise de samme signaler som under foregående punkt, bortsett fra at det ikke skal vise topplanterne, og i stedet for grønn lanterne vise rød. Hvis redskapen strekker seg mer enn 150 meter horisontalt ut fra fartøyet, skal vises en rundtlysende hvit lanterne eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen. 3. For fartøyer som fisker i nærheten av hverandre henvises til spesielle tilleggssignaler og/eller egne signaler som brukes i henhold til Vedlegg II til Sjøveisreglene.
6. Under minefeiing skal has vanlig lantemeføring for maskindrevne fartøyer underveis. I tillegg vises tre rundtlysende grønne lanterner, eller om dagen tre kuler. Den ene av disse tre lanterner eller signalfigurer skal plasseres på eller nær toppen av formasten, og de to andre en på hver side ytterst på signalråa på samme mast. Slike signaler betyr at faresonen for andre fartøyer strekker seg 1.000 meter aktenfor minesveiperen eller ut til sidene av sveiperen.
OBS: Det er ikke lenger påbudt å vise det internasjonale signalflagg «T», som betyr: «Hold klar av meg, jeg driver partråling». Likevel er det å anbefale som en ytterligere sikkerhet å vise signalflagg «T» ved partråling om dagen. VIII. Fartøy til ankers eller som står på grunn (Regel 30) 1. Oppankret fartøy mindre enn 7 meter kan i disse tilfeller unnlate å vise signaler som anført under nedennevnte punkter 2 og 4, såfremt det ikke er i eller nær farvann som normalt trafikkeres.
7. Fartøyer mindre enn 12 meter behøver ikke å vise de lanterner som er foreskrevet i Regel 27 for ovennevnte tilfeller med mindre de holder på med dykkerarbeid.
2. Et fartøy mindre enn 50 meter og til ankers, skal minst vise en rundtlysende hvit lanterne best synlig, eller en kule. Det kan dessuten helt eller nesten akterut og lavere enn den forre, vise enda en rundtlysende hvit lanterne. For fartøyer større enn 50 meter er begge lanterner påbudt.
V. Fartøyer i nød I reglenes Vedlegg IV er angitt de signaler som kan anvendes av fartøyer i nød. Disse signaler må ikke brukes på annen måte. Spesielt advares mot misbruk av nødraketter, noe som dessverre har fristet mange i tidens løp.
HavnaMi.no
3. Fartøy over 100 meter skal dessuten bruke dekkslys
154
sambooking.no
LYDSIGNALER FOR FARTØYER I SIKTE AV HVERANDRE (REGEL 34) Hensikten med manøversignaler er at annet fartøy skal bli oppmerksom på og ikke misforstå den manøver som utføres.
eller annet lys for å belyse dekkene. Også mindre fartøyer kan gjøre dette. 4. Fartøy som er mer enn 12 meter og står på grunn skal, foruten overnevnte lanterner, best synlig vise to rundtlysende røde lanterner, den ene loddrett over den andre, eller tre kuler loddrett over hverandre.
I Regel 34 b er ordene «kan supplere» endret i norsk forskrift til må supplere i skip på 50 tonn og derover med passasjer- eller fartssertifikat for liten og større kystfart.
IX. Diverse. Fartøy som ligger ute for å lose skal vise to rundtlysende lanterner å eller nær mastetoppen, hvit lanterne loddrett over rød [R29]. Er fartøyet samtidig underveis vises også sidelanterner og akterlanterne.
LYDSIGNALER I NEDSATT SIKT (REGEL 35) Hensikten med denne regel er at fartøyer i usiktbart vær skal gi varsel om hverandre, og tidsnok til at hver av dem kan handle for å unngå sammenstøt.
Om fartøy til ankers og fartøy som står på grunn, se Regel 30.
Med usiktbart vær menes ikke bare tåke, men også tykke, snøfall, svære regnbyger eller hvilke som helst andre forhold som forringer sikten. Det er likegyldig om det er dag eller natt.
Sjøfly på vannet skal - så langt det er praktisk mulig - vise samme lanterner og signalfigurer og på samme måte som et fartøy [R 31].
Lytting etter tåkesignaler må anses som plikt i henhold til bestemmelsene i Regel 5 om forsvarlig utkikk og forsiktighetsregler. Det må derfor ikke brukes grammofon, radio eller annet instrument som frembringer unødig lyd og derved forstyrrer lyttingen.
Fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller avsperring, skal foruten vanlige lanterner eller signalfigurer vise tre rundtlysende lanterner loddrett over hverandre hvor de best kan ses, den øverste grønn og de to nederste røde. Om dagen føres signalflagget «U» som betyr: «De stevner mot fare». [R 49].
Vær oppmerksom på at selv de minste fartøyer - til og med robåter - skal gi signaler. Alle fartøyer under 12 meter må i det minste gi et eller annet kraftig lydsignal hvert annet minutt.
Kabelferge i fast rute skal bare vise tre rundtlysende røde lanterner i en likesidet trekant med spissen opp. Om dagen en kule. [R 51].
For å kunne gå sikrest mulig i usiktbart vær må man også kjenne betydningen av andres signaler. Pâ side 27 er gitt oppstilling for de signaler som bnikes, og hvilken betydning signalene har.
Toll- og politifartøyer kan patruljere uten lanterner, men må i god tid vise lanterner eller et bluss ved nærming til eller av andre fartøyer [R 52].
DIVERSE Signal for å påkalle oppmerksomhet kan gis overfor annet fartøy ved hvilket som helst lys- eller lydsignal som ikke kan forveksles med annet signal i Sjøveisreglene. Man kan f.eks. rette lyskaster mot et fareobjekt, men lyskasteren må ikke genere andre fartøyer [R 36]. Høyintenst blinklys skal unngås.
DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER SIGNALAPPARATER (REGEL 33) Etter tåkesignalene kan man til en viss grad avgjøre hva slags fartøy som høres. Vedlegg III i Sjøveisreglene gir spesifikasjon for utstyret, som for fartøyer over 100 meter skal være fløyte, klokke og gongong, og for fartøyer over 12 meter fløyte og klokke. Fartøyer mindre enn 12 meter er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparater som her er nevnt, men de skal i alle tilfeller ha noe ombord som det kan gis et kraftig lydsignal med.
Nødsignaler [R 37] som kan brukes av fartøyer som trenger hjelp, er angitt i eget Vedlegg IV til Sjøveisreglene. Det er forbudt å bruke disse signaler til andre formål, og det samme gjelder signaler som kan forveksles med nødsignaler. DEL E - FRITAKELSE
Begrepet fløyte er definert i Regel 32a, som lyder slik: «Ordet «øyte» betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg Ill til disse reglene».
I Regel 38 er samlet endel bestemmelser som vedrører overgang til de nåværende Sjøveisregler, som trådte i kraft i 1977. Det gjelder installasjon og omplassering av lanterner, og krav til lydsignalapparater.
Det sies i Regel 33 at klokke og/eller gongong kan erstattes med annet utstyr med samme lydkarakteristikker, men at det alltid skal være mulig å gi de påbudte signaler manuelt. Det sies ikke at også fløytesignaler skal kunne gis manuelt hvis nødvendig, men det må forutsettes at dette er underforstått, f.eks. ved at manuelt drevet tåkehorn has ombord og kan tas i bruk hvis fløyta ikke virker.
HavnaMi.no
155
sambooking.no
INTERNASJONALE SIGNALER MED LYS OG/ELLER LYS Oppsettet er utarbeidet av Kaare Z. Lundquist på grunnlag av de gjeldende sjøveisregler. Internasjonale signaler er gitt i Regel 32–37. I tillegg er det i oppsettet på denne og neste side henvist til et par regler for norsk innenlands farvann. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Ettertrykk er ikke tillatt.
1. MANØVERSIGNALER
øye på hverandre. Signal skal gis samtidig med at manøver settes i gang. Internasjonal regel 32b og c definerer at «kort støt» er et støt på ca. 1 sekund, og at «langt støt» er fra 4 til 6 sekunder.
De følgende manøversignaler er for fartøyer i sikte av hverandre. De gjelder ikke bare i klart vær, men også under forhold med nedsatt sikt etter at fartø ene har fått
2. OPPMERKSOMHETSSIGNALER
HavnaMi.no
156
sambooking.no
3. TÅKESIGNALER «Tåkesignaler» er lydsignaler som skal brukes under nedsatt sikt (usiktbart vær). Nedsatt sikt kan skyldes tåke, snøtykke, sterke regnbyger m.m. Det er likegyldig om det er dag eller natt.
HavnaMi.no
157
sambooking.no
Hvordan installerer jeg HavnaMi-appen på Android? HavnaMi-appen er en Web App: dermed trenger du ikke hente den gjennom Google Play - hvis du har Google Chrome, kan du installere den rett fra websiden, og det tar kun et øyeblikk. Google Chrome er forhåndsinstallert på alle Android-enheter. Her er fremgangsmåten i detalj:
1 Trykk på Få Appen 2 Trykk på Hamburger-menyen 3 Trykk Legg til på startsiden
inne i hamburger-menyen
4 Trykk på Legg til 5 Appen er installert,
og ligger på startskjermen din
HavnaMi.no
Så lett - Så enkelt!
Telefon 959 73 986 post@havnami.no
havnami.no HavnaMi.no
158
sambooking.no
Hvordan installerer jeg HavnaMi-appen på iPhone/ iPad? HavnaMi-appen er en Web App: dermed trenger du ikke hente den gjennom AppStore - hvis du har Safari, kan du installere den rett fra websiden, og det tar kun et øyeblikk. Safari er forhåndsinstallert på alle IOS-enheter.
3
1
4
Her er fremgangsmåten i detalj:
1 Trykk på Få Appen 2 Trykk på Safari-menyen
2
5
3
Trykk Legg til på Hjem-skjerm inne i Safari-menyen
4 Trykk på Legg til 5 Appen er installert, og
HavnaMi.no
ligger på startskjermen din
Telefon 959 73 986 post@havnami.no
Så lett - Så enkelt!
havnami.no HavnaMi.no
159
sambooking.no
FOTO: SKOGLUND
LISTE OVER HJEMSTED GODKJENT AV SJØFARTSDIREKTORATET Halden Fredrikstad Sarpsborg Moss Hvitsten Drøbak Oslo Hamar Drammen Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Breivik Skien Porsgrunn 160
Langesund Kragerø Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund
Odda Bergen Florø Måløy Fosnavåg Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Rørvik Brønnøysund Sandnessjøen Mosjøen Mo
www.norskfisker.no
Bodø Narvik Svolvær Melbu Myre Stokmarknes Sigerfjord Sortland Harstad Hamnvik Tromsø Longyearbyen Hammerfest Vardø Vadsø Kirkenes
GJELDER SEILASEN ALFABETET OG ENBOKSTAVSSIGNAL....... 182 AVSTANDSTABBELLER............................... 185 DAGBØKER................................................... 177 DAGSIGNALER.............................................. 184 DISTANSETABELL SVALBARD/ JAN-MAYEN................................................. 178 ELEKTRONISKE SJØKARTSYSTEM.............. 164 GRADENETT I NORSKE SJØKART................ 165 KART BEREGNET FOR FISKERI FORMÅL... 163 KALENDER FOR ÅRET 2018........................ 168 FORSKRIFTER OM MELDE OG RAPPORTERINGSPLIKT.................................................. 174 DE MEST VÆRUTSATTE OMRÅDER........... 177 NAVTEX........................................................ 179 DISTANSER PÅ NORSKEKYSTEN............... 188 KARDINALMERKER..................................... 191 IDENTIFIKASJONSLYS................................. 195 INTERNASJONALE SIGNALFLAGG.............. 196 IALA SJØMERKESYSTEM............................. 166 MARITIME RADIOFYR, DGPS...................... 170 NAVIGASJONSLANTERNER........................ 194 NAVIGASJONSVARSELER........................... 171 NORSKE SJØKART........................................ 162 OPPMERKING AV FARVANN...................... 162 OPPSLAGSBØKER OM BORD...................... 163 RACON, MARITIME RADARFYR.................. 167 RADIONAVIGASJON DGPS.......................... 165 SIKKERHETSRUTINER OM BORD, SJEKKLISTE................................................... 190 SJØVEISREGLENE........................................ 162 VIKTIGE LYSKARAKTERER.......................... 189
www.norskfisker.no
161
SJØVEISREGLENE
NORSKE SJØKART
REGEL 54. REGLENE SKAL FINNES OM BORD Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord.
KARTENES TRYKKING OG AJOURHOLD Utgivelsesår er angitt i kartets tittelarrangement. Denne opplysningen vil gi brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet. Etter første gangs utgivelse ajourføres og trykkes kartene regelmessig. I kartets nedre venstre hjørne er det angitt hvilken måned og år kartet er trykt, samt siste «Etterretninger for sjøfarende («Efs») dette er ajourført fram til.
De gjeldende sjøveisregler, ajourført pr. nov. 2014, er inn tatt i sin helhet i Almanakkens gule del. Samme sted er fra side 145 gitt et systematisert sammendrag av internasjonale og særskilte norske regler, med kommentarer for seilas i innenlands farvann i Norge. Navigasjons lanterner og identifikasjonssignaler etter de gjeldende regler, er vist og forklart i fargeplansjene. Dagsignaler er vist og forklart side 190. OBS om signalfigurer og rundtlysende lanterner for fartøyer med lengde mindre enn 20 meter. I sjøveisreglenes vedlegg I punkt 6c er uttalt: «På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende». Etter anbefaling av en nordisk arbeidsgruppe bør følgende veiledning følges ved fastsettelse av signal figurenes størrelse og deres innbyrdes avstand: FARTØYETS LENGDE I METER
FIGURENES MINSTE DIAMETER I MILLIMETER
FIGURENES LODD RETTE AVSTAND
under 7 7 til under 12 12 til under 20
200 300 450
0,075 x fartøyets lengde i meter
Eksempel: Et fartøy med lengde 12 meter kan ha en avstand mellom signalfigurene på 12 x 0,075 = 0,9 meter. Avstanden måles fra underkant av en figur til overkant av figuren under denne. I Sjøveisreglenes vedlegg I punkt 2 i) er bestemt at lodd rett avstand mellom bl.a. rundtlysende lanterner ikke skal være mindre enn 1 (en) meter. Sjøfartsdirektoratet kan godta at denne avstand måles mellom midten av lyskildene.
TILLEGGSSIGNALER FISKEFARTØYER Se vedlegg II i Sjøveisreglene (Gul del, side 142). Signaleneer dessuten vist på nestsiste side i fargeplantasjene.
OPPMERKING AV FARVANN Det internasjonale merkesystemet Region A (også kalt IALA sjømerkesystem A) benyttets i Norge. Region A omfatter store deler av verden med unntak av Nord- og Sør-Amerika og noen land i Asia. Orientering om dette merkesystemet er tatt inn i nærværende utgave av «Norsk Fiskaralmanakk». Se fargeplansjer side 201 Kystdirektoratet utgir «Norsk fyrliste». Alle endringer i oppmerking m.v. inntas i «Etteretninger for sjøfarende», som utgis av Norges sjøkartverk.
SJØKARTSERIER Sjøkart produseres i ulike kartserier. Sjøkartenes målestokk og innhold er tilpasset forskjellig skipsfart og brukerbehov. Hovedkart: •B estår av 143 sjøkart i målestokk 1:50 000 (med noen få målestokksunntak) •D ekker hele norskekysten fra Svenskegrensen til Grense Jacobselv •E r i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk •E r ofte utstyrt med såkalte spesialer i større målestokker over trange farvann • Topografien i mange av disse sjøkartene er overført fra landkartserien N50 Havnekart: • Består av 45 kart i målestokk fra 1:5 000 til 1:25 000 • Dekker havner og innseilinger langs norskekysten • En del havnekart har spesialer i ytterligere større målestokker over sentrale deler av havner eller trange farvann • Gir brukeren et detaljert bilde av dybdeforhold og kaianlegg i havnene Kystkart: • Består av 14 kart i målestokk fra 1:100 000 til 1:360 000 • Dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jacobselv • Sjøkartene brukes til navigering i kyststrøk som ikke er dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas langs kysten, samt på fiskebankene Overseilingskart: • Består av 12 kart i målestokk fra 1:700 000 til 1: 10 000 000 • Består av sjøkart som dekker Nordsjøen, Norskehavet, Svalbard, Barentshavet, Grønlandshavet, Island, Øst-Grønland og det nordlige Atlanterhav • Noen av kartene inngår i en internasjonal kartserie i regi av the International Hydrographic Organization (IHO). Disse kartene har også internasjonale kartnummer. Fiskerikart: • Består av 5 kart i målestokk 1:700 000 og 1:800 000 • Dekker Nordsjøen, Norskehavet og store deler av Barentshavet •S jøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjonskart Hovedkartserien Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya: •B estår av 18 kart i målestokk: 1:15 000 til 1:100 000 • Dekker kystnære polare strøk •S tore deler av Svalbard gjenstår før området er dekket av kart i målestokk 1:100 000. Sjøkartverket utfører ingen manuelle rettelser i sin lagerbeholdning av sjøkart etter trykningsdato. Sjøkartene er imidlertid under stadig ajourhold, og endringer av betydning for seilasen blir fortløpende kunngjort i «Etterret-
162
www.norskfisker.no
ninger for sjøfarende». «Efteretninger for sjøfarende», er tilgjengelig på Internett: http//www.statkart.no/efs For eventuelle kartrettinger etter trykningsdato vises derfor til «Etterretninger for sjøfarende» («Efs»). Ifølge forskrifter om navigasjonshjelpemidler skal alle skip uansett størrelse være forsvarlig utstyrt med ajourførte kart i tilstrekkelig målestokk, farvannsbeskrivelser, fyrlister, «Etterretninger for sjøfarende», tidevannstabeller mv. for de farvann fartøyet anvender. (Se SOLAS Consolidated Edition 2001, Chapter V, Regulation 27.) Skipsførere skal være oppmerksomme på den store risiko og det ansvar det medfører å ikke navigere etter tidsmessige kart. Det er derfor førerens ansvar til enhver tid å holde sine sjøkart à jour.
KART BEREGNET FOR FISKERIFORMÅL Kartverket Sjøkartverket utgir i dag følgende kart-produkter for fiskeriformål: FISKERIKARTSERIEN Fiskerikartserien er i målestokk 1:700000 og 1:800000 og dekker nordlig del av Nordsjøen, Norskehavet og store deler av Barentshavet. Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjonskart. Til hjelp ved fiske med bunnredskaper inneholder kartene opplysninger om vrak, hefter og bunntype.
OPPSLAGSBØKER OMBORD Farvannsbeskrivelse «Den norske los» «Den norske los» er en farvannsbeskrivelse av kysten fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv samt Svalbard og Jan Mayen. Den inneholder seilingsanvisninger for de forskjellige skipsleier og gir opplysninger om havner, anløpssteder og ankerplasser. Publikasjonen inneholder skisser i stor målestokk over en mengde havner. Videre finnes flyfoto, skisser og landtoninger. Av andre opplysninger kan nevnes informasjon om bunkers, vannfylling, lokalt næringsliv, kailengder, kaidybder osv. Farvannsbeskrivelsen gis ut i 8 bind, der bind 1 gir generelle opplysninger av betydning for sjøfarende, mens bind 2–7 beskriver hver sin del av kysten. «Den norske los» er et nødvendig og viktig supplement til sjøkartene. For registreringspliktige skip er det lovfestet at publikasjonen skal være om bord, men også mindre fartøyer vil ha stor nytte av bøkene til planlegging og til støtte underseilasen. Losbøkene er tilrettelagt for også å dekke lystbåtflåtens spesielle behov for informasjon. FARVANNSBESKRIVELSEN HAR FØLGENDE INNDELING: Bind 1 Alminnelige opplysninger Bind 2A Svenskegrensen – Langesund Bind 2B Langesund – Jærens rev Bind 3 Jærens rev – Stad Bind 4 Stadt – Rørvik Bind 5 Rørvik – Lødingen og Andenes Bind 6 Lødingen og Andenes – Grense Jakobselv Bind 7 Svalbard og Jan Mayen «NORSK FYRLISTE 2000» Utgis av Kystdirektoratet. Ny utgave hvert 2. år kan bestilles fra bokhandlerne.
TIDEVANNSTABELLER FOR DEN NORSKE KYST Kartverket Sjø utgir årlige tabeller over tidspunkt og høyde for høy- og lavvann for 17 standardhavner (inkl. Longyearbyen og Dover). Tabellene er beregnet på grunnlag av harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner over mange år. Tabellene gir videre tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer for bestemmelse av tidevannet i 175 sekundærhavner, skisser over ulike tidevannsnivå for standardhavnene, tidevannskonstanter for 40 havner og interpolasjonskurve for høyder. «DEN INTERNASJONALE SIGNALBOK» Ny og ajourført utgave kom i 1984. Denne nye utgave atskiller seg så meget fra den tidligere at Sjøfartsdirektoratet har funnet det nødvendig å kreve at alle skip og fartøyer som i henhold til gjeldene forskrifter skal ha «Signalboken» ombord, skifter ut den første utgave (fra 1969) med den nye utgave (fra 1984). For fiske- og fangstfartøyer gjelder at alle fartøyer med radiostasjon, og alle fartøyer på 50 meters lengde og mer, skal være utstyrt med «Signalboken». Kan bestilles fra bokhandlere. PRODUKTKATALOG OVER NORSKE SJØKART OG NAUTISKE PUBLIKASJONER Kartkatalogen gir oversikt over de kart og nautiske publikasjoner produsert av Sjøkartverket som til enhver tid er i handelen. Fartøyer bør ha katalogen ombord for planlegging/ajourføring av kartbeholdningen. «SYMBOLER OG FORKORTELSER I NORSKE SJØKART» Særdeles nyttig oppslagsbok som gir en oversikt over symboler og forkortelser som er anvendt i norske sjøkart og publikasjoner. Ny utgave utgitt av Sjøkartverket i 2002. «BÅTEIERBOKA» Båteierboka kom i 11. forøkede utgave våren 2003. Boka forklarer praktisk talt alt som er av interesse for eiere og førere av liten båt, herunder fullverdig orientering i navigasjon etter sjøkart i kystfarvann. Av annet stoff bl.a. signalering til sjøs ved tale, lys, armbevegelser, morse og flagg. En mengde nyttestoff ellers, således sterkt spesiferte distansetabeller for hele norskekysten, og tabeller for Fart-Tid-Distanse. Meget rikt illustrert. Boken er i salg hos landets bokhandlere. «SKIBMANING MED TAU» Knoper og stikk for praktisk nyttebruk er forklart her. Dessuten takling og spleis, og data som gjelder kraftøkning ved hjelp av talje. Boka er ved Trygve Nordanger. Boken er i salg hos landets bokhandlere eller direktefra forlaget. DATA OM RADIOFYR Opplysninger om norske og utenlandske maritime radiofyr og luftradiofyr er å finne i «Admiralty List of Radio Signals Volume 2». «MEDISIN OM BORD» Boken er praktisk og lettfattelig i førstehjelp og grunnleggende medisin, og den gir en utfyllende beskrivelse av forebygging, behandling og oppfølging av medisinske
www.norskfisker.no
163
tilstander til sjøs. Boken er i det vesentlige symptombasert og ved hjelp av gode illustrasjoner gir den konsis instruksjon i undersøkelser og behandling som kan utføres om bord. Boken er i salg hos landets bokhandlere. «IAMSAR, VOL. III» Utgitt på engelsk. Påbudt iflg. SOLAS, kap. V, regel 21. Erstatter tidligere MERSAR. Gir råd til skip som blir utpekt til «On-Scene Co-Ordinator» under søk-og red ningsaksjoner eller som deltar i slike på annen måte Også råd og vink om tiltak for skip som selv er i nød. Informasjon om tiltak i forbindelse med helikopterassistanse til skip, om søksmønstre, søkeavstander, drifts-beregninger for flåter etc.
ELEKTRONISKE SJØKARTSYSTEMER Det finnes mange ulike typer og modeller av elektroniske kartsystemer, men vi kan likevel skille mellom tre hovedgrupper: ELECTRONIC CHART DISPLAY AND INFORMATION SYSTEM (ECDIS) Dette er et navigasjonsinformasjonssystem som oppfyller krav som er fastsatt av International Maritime Organization (IMO), og som sammen med et «backup» system kan benyttes som en lovlig erstatning for papirkart dersom dataene er laget i samsvar med gitte kravspesifikasjoner. Kravene til et ECDIS er gitt i «IMO Performance Standards for ECDIS». Det stilles også krav om at et ECDIS skal være typegodkjent. En av forutsetningene som må oppfylles før man kan benytte et ECDIS som en lovlig erstatning for papirkartet er at det brukes offisielle kartdata som er produsert etter internasjonale standarder. Slike kartdata benevnes ENC eller Elektroniske navigasjonskart. ELECTRONIC CHART SYSTEM (ECS) er en fellesbetegnelse for kartsystemer som ikke er laget for å oppfylle «IMO Performance Standards». Et slikt system vil heller ikke tilfredstille kravene til navigasjonskart om bord på et fartøy som definert i SOLAS kapittel V. Et ECS-system er derfor et navigasjonshjelpemiddel, og kan ikke benyttes som en lovlig erstatning for papirkartet om bord på et fartøy. RASTER CHART DISPLAY SYSTEM (RCDS) er et kartsystem som anvender rasterdata. Dette er derfor ikke et system som oppfyller kravene til ECDIS. IMO har heller ikke godkjent rasterkart som likeverdige med papirkart, men har likevel åpnet opp (1998) for at det kan benyttes rasterdata i et ECDIS dersom det ikke finnes relevante ENC data for området. Det må imidlertid understrekes at bruk av rasterkart i norsk farvann ikke erstatter påbudet om å ha oppdaterte papirsjøkart om bord. Et eksempel på rasterkart er det engelske ARCS (Admiralty Raster Chart Service) som det engelske sjøkartverket produserer og distribuerer.
automatisk både ruteplanlegging og selve navigeringen av fartøyet, foruten å forbedre oversikten og redusere det manuelle arbeidet på broen. Vi kan også si at ECDIS er et geografisk informasjonssystem spesielt lagt til rette for navigasjon, og således noe langt mer enn kun et papirkart på skjerm. I tillegg til å ivareta navigasjonsfunksjonen, kan systemet også kobles opp mot andre systemer i et integrert brosystem om bord på et skip. Dette kan eksempelvis være radar, autopilot, gyro og logg. Det er også mulig å presentere kartinformasjonen på en langt enklere og mer entydig måte enn i papirkartet. I tillegg kan det legges inn systemfunksjoner som automatisk varsler brukeren dersom skipet av en eller annen grunn skulle nærme seg farvann med mindre vanndybde enn det som er sikkert for skipet. OPPLÆRING ER NØDVENDIG Før man tar i bruk digitale sjøkart er det viktig at man lærer seg denne nye teknikken, og ikke minst er oppmerksom på de begrensninger som ligger i slike systemer. Fordi om man nå får sjøkart på digital form, betyr ikke det nødvendigvis at sjøkartdataene dermed er bedre enn i tilsvarende papirkart. ELEKTRONISKE KARTDATA FOR NORSKEKYSTEN - KARTKVALITET OG RISIKO VED BRUK Grunnlaget for elektroniske kart som finnes på markedet er enten hentet fra digitalisering/scanning av eksisterende sjøkart eller direkte fra databaser. Kartgrunnlaget vil for mange områder være basert på sjømålingsdata hvor posisjoneringsnøyaktigheten er dårligere enn det som i dag er mulig ved bruk av moderne posisjoneringssystemer. I en ENC er datakvaliteten for hydrografiske data angitt i kvalitetsoner (Zones of Confidence) hvor kvaliteten er vurdert ut fra tre faktorer: posisjonsnøyaktighet, nøyaktighet i dybde og dekningsgrad av havbunnen. Hva bør du tenke gjennom før du anskaffer deg et digitalt sjøkartkartsystem? •H vilket system vil du ha? Har du behov for ECDIS som kan erstatte papirkartene, eller kan du klare deg med et enklere system? • Vil du ha et system som leser vektor eller rasterdata? • Hvor mange finesser trenger du? • Har du nok datakraft? •H vor anvendelig er systemet? Er det brukervennlig? Er det lett å lære? •H vor utførlig, lettlest og forståelig er brukermanualen? Kilde: Kartverket Sjø
Hovedhensikten med ECDIS er økt navigasjonssikkerhet, hvor en kombinasjon av elektronisk sjøkart og nøyaktig posisjonering vil fungere som et antigrunnstøtingssystem. Slike navigasjonsystemer gjør det mulig å overvåke
164
www.norskfisker.no
RADIONAVIGASJON Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning System) leverer korreksjonssignaler til GPS navigasjonsutstyr på skip. Brukerne får større nøyaktighet på GPS-posisjonen de avleser og får varsel om feilvisning i GPS-systemet eller i enkeltsatellitter. Kystverkets DGPS-tjeneste er oppbygd av 12 DGPS-stasjoner langs Norskekysten. Hver DGPS-stasjon består av referansestasjoner som overvåker alle synlige satellitter (over 8 grader elevasjon) og beregner en korreksjonsverdi for hver satellitt. Disse korreksjonene blir kringkastet over Kystverkets maritime radiofyr i frekvensbåndet fra 283,5 kHz til 315 kHz, og kan mottas av brukere som er utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker. Brukerens GPS mottaker benytter de mottatte korreksjonene til å bedre nøyaktigheten på posisjonsangivelsen den beregner og til å unngå å bruke GPS-satellitter, som har for store avvik. Innenfor det angitte dekningsområdet til DGPS-tjenesten vil brukeren oppnå en posisjonsnøyaktighet bedre enn 10 m (95% sannsynlighet). Praksis viser at posisjonsnøyaktigheten typisk ligger i området 1 – 3 meter. I tillegg til bedret posisjonsnøyaktighet, vil også Kystverkets DGPS-tjeneste gi integritetsvarsel, om feil i GPS-systemet eller på enkeltsatellitter. DGPS-tjenesten skal ha en tilgjengelighet 99,5% gjennomsnittlig over en 2-års periode. Kystverkets DGPS-tjeneste er ikke et navigasjonssystem i seg selv, men er et tillegg til GPS. Kystverket, andre norske administrasjoner eller norske myndigheter har ingen kontroll med de tekniske og operasjonelle forhold for GPS STASJONSOVERSIKT http://www.kystverket.no gir en oversikt over Kystverkets DGPS tjeneste og gir detaljer om DGPS stasjonene. Hver DGPS stasjon har to referansestasjoner med unike ID-nummer. Den ene referansestasjonen er aktiv og koblet opp imot radiosenderen mens den andre referansestasjonen står som reserve. Brukerutstyret vil vise ID-nummeret til den aktive referansestasjonen. Stasjonene kringkaster DGPS data i henhold til den internasjonale standarden Recommendation ITU-R M.823-1. Meldingstypene 1, 2, 3, 5 og 7 som beskrevet i denne standarden blir benyttet. Datarate er 200 bit/s. DEKNING De viktigste faktorer som begrenser rekkevidden til en DGPS stasjon, er signalstyrken og signal-støyforholdet hos brukeren. For lav signalstyrke og/eller lavt signal støyforhold vil medføre tap av kringkastede data. Ved tap av mange påfølgende meldinger, vil DGPS korreksjonene bli gradvis eldre med den følge at posisjonsnøyaktigheten gradvis blir dårligere. Til slutt vil mottaker utstyret gå over til «kun GPS modus» og ignorere DGPS korreksjonene. På Kystverkets internettsider er beregnede dekningskart for DGPS-tjenesten gjort tilgjengelig. Her vises en beregning for dagen og en for natten da det er ulike forhold for signalutbredelse i dagslys kontra mørke. De modeller som er benyttet under dekningsberegning ene tar kun til en viss grad hensyn til topografiske forhold slik at beregningene blir mindre nøyaktige i fjorder og ellers der signalveien går over høyt terreng. Brukere må være klar over at signalet fra en DGPS stasjon kan bli forstyrret av interferens fra andre radio sendere (f. eks radiostøy i havneområder) samt fra støy forårsaket av nedbør
MOTTAKERUTSTYR Brukerne må være utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker for å nyttiggjøre seg korreksjonene fra DGPS tjenesten. I enkelte mottakere er GPS- og DGPS mottakeren bygd inn i samme enhet. Det finnes også mottakere med kombinert GPS og DGPS antenne. Brukerutstyret må jordes skikkelig for å redusere følsomheten mot støy. Merk! Brukerne bør merke seg at ikke alle DGPS mottakere har den nødvendige funksjonalitet for å kunne vise integritetsvarsler for GPS systemet. SJØKART OG GPS/DGPS Det geodetiske datum som benyttes av GPS er World Geodetic System 1984 (WGS-84). WGS-84 er også datumet som benyttes ved beregning av DGPS-korreksjoner. Mange norske sjøkart er utgitt i WGS-84- datum, men det finnes også kart utgitt i ED50 datum eller med norsk gradnett. Ved bruk av kart med annet datum enn WGS84 må posisjonen regnes om før de settes ut i kartet. Det er vanlig at omregningsverdiene er påført kartet. Brukere av GPS og DGPS vil være i stand til å navigere sine fartøyer med en langt bedre nøyaktighet enn nøyaktigheten i mange sjøkart. Disse må være klar over faren ved å anta at posisjoner gitt i sjøkart gir samme nøyaktighet som posisjoner beregnet ved bruk av GPS og DGPS.
GRADNETT I NORSKE SJØKART Gjennom tidene har norske sjøkart vært utstyrt med ulike gradnett. I tiden før 1957 ble stort sett Norsk Gradnett (NGO-48) benyttet, mens kart produsert i årene 1957-1992 har et gradnett henført til Europeisk Datum, ED-50. Kart produsert etter 1992 har gradnett referert til WGS-84. De gamle referansesystemene er av en blandet kvalitet, og uregelmessigheter i systemene har skapt problemer for enkelte brukergrupper. Problemene har økt i takt med kvaliteten på posisjoneringssystemene som benyttes. Nye satellittsystemer gir mulighet til posisjonsbestemmelse med en nøyaktighet som overgår kvaliteten på de gamle referansesystemene, og dette førte til at Statens kartverk vedtok å innføre et nytt satellittbasert referansesystem i norske havområder fra 1993. World Geodetic System (WGS-84) avløste ED-50 som offisielt horisontalt referansesystem på sjøen. Dette er et verdensomspennende internasjonalt geodetisk referansesystem som ikke har de store problemene med uregelmessigheter som vi kjenner fra tidligere systemer. Posisjoner fra GPS-baserte systemer kan brukes direkte i kartene med gradnett i WGS-84. Nye sjøkart har WGS-84 rutenett, mens nytrykk av eldre kart beholder sitt eksisterende gradnett. Alle kart er siden 1986 påført en rubrikk hvor forskyvningen mellom ED-50, evnt NGO-48 og WGS-84 er angitt. Denne forskjellen vil være posisjonsavhengig, men endringen skjer så langsomt at den kan antas å være konstant innenfor et kartblad i hovedkartserien. Forskyvningen mellom ED-50 og WGS-84 vil typisk være av størrelsesorden 100 meter. På kart som har norsk gradnett kan forskjellen mellom kartets gradnett og WGS-84 komme opp i 4-500 meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren. Kilde: Kartverket Sjø
www.norskfisker.no
165
NORSKE LUFTFARTSRADIOFYR SOM KAN NYTTES AV FARTØYER Alle stasjoner i de tre grupperingene har sendetid hele døgnet (H24). POSISJON
NAVN OG KJENNINGSSIGNAL
NORD
Rennesøy RSY 5908 Reksten (Florø) REK 6134 Vigra VGA 6234 Bremsnes (Kr.sund N) BRS 6305 Tarva/Ørlandet TAR 6350 Ulvingen/ Brønnøysund ULV 6538 Støtt (Bodø) STT 6656 Fleinvær (Bodø) FLV 6710 Odden/Evenes ODD 6824 Bjørnøya BJO 7430 Isfjord ISD 7804 Jan Mayen JAN 7057
ØST
NON/ A2A
Frekv. kHz
0539 A0/A2 378 0451 A0/A2 379 0608 A0/A2 355 0739 A0/A2 371 0926 A0/A2 349 1210 A0/A2 360 1327 A0/A2 317 1347 A0/A2 374 1607 A0/A2 365 1905 A0/A2 316 1336 A0/A2 304 0840V A0/A2 362
II. OGSÅ FØLGENDE LUFTFARTSRADIOFYR KAN GI GOD DEKNING FOR MARITIM TRAFIKK. Lista Føyno/ Haugesund Sandsund/ Leknes Hasvik Berlevåg
LST 5804 0641 A0/A2 383 FNO
5922
0509
A0/A2
267
SAD 6805 1338 A0/A2 348 HK 7029 2208 A0/A2 386 BV 7052 2904 A0/A2 399
III. I MINDRE SEKTORER KAN DISSE LUFTFARTSRADIOFYRENE DEKKE MARITIM TRAFIKK. Odderøy/ Kr.sand S Bratta/Bergen Askøy/Bergen Hestad/ Sandnessjøen Mehamn
ODR 5809 0800 A0/A2 372 BTA 6003 0518 A0/A2 336 ASK 6025 0511 A0/A2 360 HD 6604 1233 A0/A2 414 MH 7102 2750 A0/A2 353
IV. I TILLEGG KAN FØLGENDE MARITIME RADIOFYR NYTTES: Fyrliste Navn Signal Posisjon i nr. bredde og lengde 7476 9469
Skrova KN Helnes OM
Bære- Frekv. Rekkebølge kHz vidde
68°09,2’N 14°38,9’E A1A 71°03,7’N 26°13.4’E A1A
296,0 288,0
100 70
RADARSVARER (RACON) En radarsvarer (racon) blir aktivisert automatisk ved impuls fra en radar i de sivile marine radarbåndene (Xog/eller S-bånd). Radarsvareren sender et kodet svar som vis- es på radarskjermen som del av det vanlige bildet. Den engelske betegnelsen racon er sammendrag av ordene radar og beacon.
166
RADARSVARER BLIR I HOVEDSAK NYTTET TIL FØLGENDE FORMÅL: • Måling av avstand til og identifikasjon av punkter på utydelige kystlinjer • Identifikasjon av punkter på kystlinjer som gir god mulighet for måling av avstand, men som er uten særskilte kjennemerker • Identifikasjon av utvalgte hjelpemidler for navigasjon • Landkjenning • Som en varslingsinnretning for å identifisere midlertidige navigasjons- farer og for å merke nye farer som ikke er i kartet • Merking av beste punkt for passasje under broer • Identifikasjon av installasjoner utenskjærs • For å merke viktige kjennetegn i farleder.
19-VINKELEN Synssektoren som tangerer ytterkant tommeltott og ytterkant lillefinger er 19 kompassgrader når armen holdes fremstrakt, håndflaten vendt ned, og du spriker med alle fingrer. Det naturgitte hjelpemidlet er forbausende nøyaktig. Hos personer med særlig lange eller særlig korte armer kan vinkelen være rundt én grad mindre eller større, men 19 grader gjelder for de aller fleste.
LVT GIR KOMPASSKURS Ved omgjøring fra kartkurs (rettvisende kurs) til kompasskurs skal vestlig misvisning og vestlig deviasjon alltid legges til. Underforstått skal østlig trekkes fra. Den enkle regelen fritar for alt bry med fortegn og rettelse mot eller med. LVT (av noen uttalt «Helvete») betyr «Legg Vest Til», så har du kompasskursen.
FEIL PÅ NAVIGASJONSINSTALLASJONER Det forekommer at det oppstår feil på fyr og merker. Dette kan komme av skader forårsaket av hardt vær, pårenninger fra fartøy, påkjenninger fra is, hærverk og teknisk svikt. Siden de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakthold, kan Kystverket være uten kjennskap til eventuelle feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjøfarende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage. MELD OM FEIL DERSOM DU OPPDAGER: • slukninger på fyr, fyrlykter og lanterner • andre skader og feil på sjømerkene • andre farlige forhold relatert til leden som drivende gjenstander, unormale isforhold o.s.v. MELD FRA TIL KYSTVERKETS NAVIGASJONS-VARSELTJENESTE (NAVCO) (DØGNKONTINUERLIG VAKT): Tlf. +47 22 42 23 31 Faks +47 22 41 04 91 E-post navco@kystverket.no Vakthavende koordinator videreformidler meldingen til rette instans, slik at uregelmessigheten blir brakt i orden så raskt som mulig. Eventuelle navigasjonsvarsler ut- stedes så etter egne retningslinjer.
www.norskfisker.no
GENERELLE NAVIGASJONSVARSLER Norge er, gjennom Kystverket, med i et internasjonalt samarbeid om navigasjonsvarsler. GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System) skal sikre skipsfarten informasjon og kommunikasjon, vedrørende nød og sikkerhet til sjøs. GMDSS omfatter bl.a safety meldinger, deriblant navigasjonsvarsler WWNWS (World-Wide Navigational Warning Service). WWNWS administreres av IMO (International Maritime Organisation). IMO regulerer hele varslingstjenesten, både med hensyn på hvilke uregelmessigheter eller hendelser som skal varsles, type varsel og varselets utforming. NAVIGASJONSVARSEL-TJENESTEN (WWNWS) OMFATTER: • Navarea warnings SafetyNet på satelitt. (INMARSAT). • Coastal warnings NAVTEX 518 KHz og Telefoni. • Local warnings NAVTEX 490 KHz og Telefoni. NAVAREA WARNING Navarea Warning (havvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for havgående fartøy. Disse varslene sendes ut over satelitt (Safetynet) på engelsk språk. For norsk Navarea-område sørger NAVCO for innholdet i varselet, som videresendes til UK (United Kindom) som er områdekoordinator for Navarea-1. UK utsteder alle Navarea Warning i Navarea-1 etter henvendelse fra nasjonale koordinatorer. COASTAL WARNING Coastal Warning (kystvarsel) er navigasjonsvarsel som har betydning for trafikk langs norskekysten og i fjorder. Disse varslende sendes ut over NAVTEX på engelsk samt på telefoni fra kystradiostasjonene på norsk og engelsk. Nasjonal koordinator (navco) utsteder norske Coastal Warnings. Det er strenge retningslinjer for hva som kommer innenfor kategorien Coastal Warning.
Hendelsen skal være av plutselig karakter og være til fare for skipsfarten. Planlagte hendelser skal varsles gjennom Efs (Etterretning for sjøfarende) (link til Efs under Navigasjon, fyr og merking). Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller. Hendelser som ikke er til fare for skipsfarten men er til fare for annen konstruksjon eller liv skal eventuelt varsles gjennom Efs. Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller. LOCAL WARNING Local Warning (lokalvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for små fartøyer, i områder utenfor ledene eller varsler som ikke kommer inn under kategorien Coastal Warning grunnet kravet der til at hendelsen skal være til fare for sjøfarten og av plutselig karakter. For eksempel er dykkerarbeid ikke til fare for sjøfarten, men dykkeren kan være utsatt for fare hvis dykkstedet trafikkeres av fartøy. Local Warning på 490 KHz er ikke igangsatt i Norge (heller ikke i Danmark eller Sverige) men er satt i drift blant annet i UK, Frankrike, Portugal og Island. Kystradio i Norge har imidlertid registrert seg og fått tildelt sendekoder. Det er allerede i dag NAVTEX mottakere på markedet som tar begge frekvensene, 518 og 490 KHz. Som et prøveprosjekt utstedes nå Local Warning for telefoni i særlige tilfeller.
RACON (MARITIME RADARFYR) ADVARSEL Sjøfarende må være oppmerksom på at det kan forekomme at svar ikke blir mottat fra en racon. Hvis dette er tilfelle bør den sjøfarende kontrollere at et passende radarsett er i bruk. En «X».bånd racon kan kun bli aktivert med en 3 cm radar og en S-bånd racon kun med en 10 cm radar. I tillegg – avhengig av avstanden – kan mangel på svar skyldes reduksjon av ytelse til skipets radar eller en feil ved raconen. Racon bør derfor benyttes med forsiktighet.
TELEMAR
A Marlink Group Company
www.norskfisker.no
167
Kalender for år 2018 Januar M
T
O
T
Februar F
L
S
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 :2
:8
: 17
: 24
M
T
O
T
O
T
: 31
:7
: 16
L
S
: 22
M
T
T
O
T
: 13
:8
T
O
: 19
T
L
S
M
T
1. jan 21. jan 6. feb 11. feb 21. feb 25. mar 29. mar 30. mar 31. mar 1. apr 2. apr
168
:9
: 16
T
O
T
: 15
O
:4
: 22
F
: 24
: 11
:2
:9
L
S
M
T
S
M
O
:7
1. mai 8. mai 10. mai 17. mai 19. mai 20. mai 21. mai 7. jun 4. jul 20. jul 29. jul
: 15
S
: 24
: 31
T
F
L
S
:6
: 13
: 20
: 28
September F
: 18
T
L
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
: 29
L
S
M
T
O
F
: 23
T
F
L
S
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
: 26
:3
:9
: 17
: 25
Desember L
S
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
: 31
Første nyttårsdag Prinsesse Ingrid Alexandra Samefolkets dag Fastelavn Kong Harald V Palmesøndag Skjærtorsdag Langfredag Påskeaften Første påskedag Andre påskedag
T
: 17
O
November L
F
Juni F
T
T
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
: 23
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
: 27
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 :2
M
August F
Oktober M
S
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
: 30
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 :6
: 15
O
Juli M
L
Mai F
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 :8
Mars
F
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
April M
T
M
www.norskfisker.no
O
T
F
L
S
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
: 30
Arbeidernes dag Frigjøringsdag 1945 Kristi Himmelfartsdag Grunnlovsdag Pinseaften Første pinsedag Andre pinsedag Unionsoppløsningen Dronning Sonja Kronprins Haakon Olsok
T
:7
19. aug 2. des 9. des 16. des 23. des 24. des 25. des 26. des 31. des
: 15
: 22
: 29
Kronprinsesse Mette Marit Første søndag i advent Andre søndag i advent Tredje søndag i advent Fjerde søndag i advent Julaften Første juledag Andre juledag Nyttårsaften
Har du fisk men trenger emballasje? Bacaplast er en tradisjonsrik leverandør av plastfolier til fiskeindustrien. De fleste av våre produkter er godkjent til bruk som næringsmiddelemballasje, og kan leveres med dekor.
Våre produkter til fiskeindustrien: • Ark • Super-X • Foringssekker • Lakseposer • Filetfolie
• Sekker og pallehetter • Krympefolie • Plastposer og bæreposer • Vakuumposer • Avfallssekker
Kontakt oss gjerne www.baca.no | Tlf.: 55 92 77 77 | E-post: post@baca.no
LISTE OVER RACON (MARITIME RADARFYR) PR. 09.10.2014 0001 0049 0211 0270 0316 0335 0417 0435 0530 0614 0674 0717 0790 0865 0990 1000 1055 1136 1248 1265 1333 1535 1590 1664 1990 2000 2015 2078 2466 3125 3215 3374 3678 3705 3735 3755 4000 4106 4350 4718 4759 4820 4897 4899 5300 6155 6573 7000 7045 7110 7500 7548 7718 7904 7942 8135 8200 8411 8625 8809 8820 9345 9460 9565 9633 9665 9825 9876 9984 10022 10050 10100 10110 10220 10300 10310 10500 10600
Færder 10° 31’ 42’’ E / 59° 01’ 36’’ N X + S Tresteinene 10° 54’ 12’’ E / 59° 01’ 30’’ N X + S Gåsungene 10° 35’ 12’’ E / 59° 50’ 24’’ N X + S Svelvikrenna S 10° 25’ 18’’ E / 59° 35’ 54’’ NX Mefjordbåen 10° 34’ 36’’ E / 59° 20’ 06’’ N X + S Hollenderbåen 10° 37’ 54’’ E / 59° 09’ 30’’ N X + S Svenner 10° 09’ 06’’ E / 58° 58’ 06’’ N X + S Tvistein 09° 56’ 30’’ E / 59° 56’ 12’’ N X + S Knubbehausen 09° 29’ 12’’ E / 58° 48’ 54’’ N X + S Torungen 08° 47’ 54’’ E / 58° 23’ 48’’ N X + S Gåsen 08° 28’ 36’’ E / 58° 13’ 18’’ N X + S Oksøy 08° 03’ 30’’ E / 58° 04’ 12’’ N X + S Ryvingen 07° 26’ 30’’ E / 57° 58’ 06’’ N X + S Lista 06° 34’ 06’’ E / 58° 06’ 36’’ N X + S Obrestad 05° 33’ 18’’ E / 58° 39’ 30’’ N X + S Feistein 05° 30’ 24’’ E / 58° 49’ 36’’ N X + S Bragenq 05° 34’ 24’’ E / 59° 02’ 30’’ N X + S Arsgrunnen 05° 26’ 24’’ E / 59° 08’ 18’’ N X + S Skåre-Trebåen 05° 13’ 36’’ E / 59° 25’ 54’’ N X + S Geitungen 05° 14’ 36’’ E / 59° 07’ 54’’ N X + S Litle Bloksen 05° 13’ 00’’ E / 59° 32’ 30’’ N X + S Slåtterøy 05° 04’ 18’’ E / 59° 54’ 30’’ N X + S Marstein 05° 00’ 48’’ E / 60° 07’ 48’’ N X + S b Salhus bro 05° 16’ 18’’ E / 60° 31’ 12’’ N X + S a Bolleflesi 04° 42’ 18’’ E / 60° 43’ 30’’ N X + S Hellisøy 04° 42’ 42’’ E / 60° 45’ 06’’ N X + S Holmengrå 04° 39’ 06’’ E / 60° 50’ 36’’ N X + S a Grimeskjer 04° 45’ 18’’ E / 60° 50’ 54’’ N X + S Blåna 04° 50’ 30’’ E / 61° 24’ 36’’ N X + S Flåvær 05° 35’ 06’’ E / 62° 18’ 54’’ N X + S Flørauden 05° 50’ 12’’ E / 62° 25’ 42’’ N X + S Søre Kverna 06° 14’ 48’’ E / 62° 35’ 24’’ NX Lyroddene 06° 54’ 12’’ E / 62° 57’ 18’’ N X + S Kvitholmen 07° 14’ 12’’ E / 63° 01’ 24’’ N X + S Lille Sandøy 07° 23’ 30’’ E / 63° 03’ 00’’ N X + S Hestskjer 07° 29’ 36’’ E / 63° 05’ 06’’ N X + S Grip 07° 36’ 42’’ E / 63° 14’ 00’’ N X + S Flesa 09° 13’ 42’’ E / 63° 38’ 42’’ N X + S Hauggjegla 07° 58’ 12’’ E / 63° 31’ 54’’ N X + S Halten 09° 24’ 24’’ E / 64° 10’ 30’’ N X + S Valsholmskjer 09° 35’ 42’’ E / 63° 48’ 42’’ N X + S Storskjer 09° 51’ 00’’ E / 64° 03’ 06’’ N X + S Buholmråsa 10° 27’ 18’’ E / 64° 24’ 06’’ N X + S Langrøa 10° 30’ 36’’ E / 64° 28’ 54’’ N X + S Gjeslingene 10° 51’ 18’’ E / 64° 43’ 36’’ N X + S a Helgelandsbrua 12° 45’ 06’’ E / 66° 02’ 24’’ N X + S Åsvær 12° 18’ 18’’ E / 66° 15’ 54’’ N X + S Tennholmen 13° 30’ 24’’ E / 67° 18’ 06’’ N X + S Landegode 14° 22’ 48’’ E / 67° 26’ 48’’ N X + S Måløy-Skarholmen 14° 24’ 12’’ E / 67° 46’ 06’’ N X + S Rødholmen 14° 33’ 48’’ E / 68° 13’ 06’’ N X + S a Gimsøystraumen bru 14° 15’ 30’’ E / 68° 15’ 48’’ N X + S Skomvær 11° 52’ 36’’ E / 67° 24’ 42’’ N X + S a Hadsel bru 15° 00’ 18’’ E / 68° 34’ 24’’ N X + S Sortland bru 15° 26’ 12’’ E / 68° 42’ 24’’ N X + S Anda 15° 10’ 48’’ E / 69° 04’ 00’’ N X + S Andøya bru 15° 38’ 18’’ E / 68° 57’ 56’’ N X + S a Gisundet bru 17° 58’ 00’’ E / 69° 14’ 36’’ N X + S Hekkingen 17° 49’ 54’’ E / 69° 36’ 06’’ N X + S c Sandnessundet bru 18° 54’ 10’’ E / 69° 41’ 30’’ N X + S a Tromsø bru 18° 58’ 49’’ E / 69° 39’ 04’’ N X + S Fruholmen 23° 59’ 24’’ E / 71° 05’ 36’’ N X + S Helnes 26° 13’ 42’’ E / 71° 03’ 42’’ N X + S Slettnes 28° 13’ 12’’ E / 71° 05’ 18’’ N X + S Kjølnes 29° 14’ 30’’ E / 70° 51’ 06’’ N X + S Makkaur 30° 05’ 30’’ E / 70° 42’ 24’’ N X + S Bøkfjord 30° 11’ 00’’ E / 69° 52’ 36’’ N X + S b Sarstangen 11° 27’ 48’’ E / 78° 43’ 36’’ N X + S Sørkappøya 16° 32’ 18’’ E / 76° 28’ 42’’ N X + S Eldfisk 2/7 A 03° 15’ 54’’ E / 56° 22’ 30’’ N X + S Tor 2/4 E 03° 19’ 36’’ E / 56° 38’ 30’’ N X + S Platform 16/11 S 02° 28’ 36’’ E / 58° 11’ 36’’ N X + S Sleipner A 01° 54’ 30’’ E / 58° 22’ 00’’ N X + S East Frigg 02° 21’ 48’’ E / 59° 54’ 30’’ N X + S Oseberg A 02° 49’ 36’’ E / 60° 29’ 30’’ N X + S Troll X+S Draugen 07° 47’ 00’’ E / 64° 21’ 12’’ N X + S Heidrun 07° 19’ 50’’ E / 60° 19’ 33’’ N X + S
T T G T M O N M J T G O M G O T B M T G O T M K N O T G B O T T T O N K G K B T K M B T G T T N G M T T T T T T T T M T T O N T K M B T K O N G B C K M N M
1,000 1,000 1,000 1,000 0,875 1,375 1,250 0,875 0,875 1,000 1,125 1,375 1,750 1,125 1,375 1,000 1,125 0,875 0,375 1,125 0,425 2,000 0,875 0,325 1,250 1,375 1,500 1,125 1,125 1,375 1,000 1,000 1,000 1,000 1,250 1,125 2,000 1,125 1,125 2,000 1,125 1,750 1,125 1,000 1,125 0,375 1,000 1,250 1,125 0,875 2,000 0,375 2,000 0,375 0,500 1,000 0,375 0,375 1,750 0,375 0,375 1,375 1,250 1,000 1,125 1,750 1,125 1,125 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000
18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 60s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 6/12s 18/30s 6/12s 6/12s 18/30s 6/12s 6/12s 18/30s 6/12s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 18/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s 15/30s
FA FA FA FA FA ITOFAR FA FA ITOFAR FA FA FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR FA ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR SF ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR ITOFAR FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA FA
45 16
18,8 13,1
22,2 16,5
25,6 19,9
27,4 21,7
6 15 20 42 18 9 45 18 49 54 41 41 36 14 10 13 43 16 47 40 32 19 48 37 16 15 18 13 6 13 27 16 26 49 15 28 41 6 8 38 11 25 7 26 29 42 44 19 30 49 30 30 52 30 41 24 41 37 49 39 46 27 41 35 11 23 60 60 60 60 7 60 60 60 60
9,8 12,8 14,1 18,3 13,6 11,0 18,8 13,6 19,4 20,1 18,1 18,1 17,3 12,6 11,3 12,3 18,5 13,1 19,1 18,0 16,6 13,8 19,2 17,5 13,1 12,8 13,6 12,3 9,8 12,3 15,6 13,1 15,4 19,4 12,8 15,8 18,1 9,8 10,6 17,6 11,7 15,2 10,3 15,4 16,0 18,3 18,6 13,8 16,2 19,4 16,2 16,2 19,8 16,2 18,1 15,0 18,1 17,5 19,4 17,8 18,9 15,6 18,1 17,1 11,7 14,8 21,0 21,0 21,0 21,0 10,3 21,0 21,0 21,0 21,0
13,3 16,3 17,5 21,7 17,0 14,4 22,2 17,0 22,8 23,6 21,6 21,6 20,7 16,0 14,8 15,7 21,9 16,5 22,5 21,4 20,0 17,3 22,7 20,9 16,5 16,3 17,0 15,7 13,3 15,7 19,0 16,5 18,8 22,8 16,3 19,2 21,6 13,3 14,1 21,1 15,1 18,6 13,7 18,8 19,4 21,7 22,1 17,3 19,6 22,8 19,6 19,6 23,3 19,6 21,6 18,4 21,6 20,9 22,8 21,2 22,4 19,0 21,6 20,6 15,1 18,2 24,4 24,4 24,4 24,4 13,7 24,4 24,4 24,4 24,4
16,6 19,6 20,9 25,1 20,4 17,8 25,6 20,4 26,2 26,9 24,9 24,9 24,1 19,4 18,1 19,1 25,3 19,9 25,9 24,8 23,4 20,7 26,1 24,3 19,9 19,6 20,4 19,1 16,6 19,1 22,4 19,9 22,2 26,2 19,6 22,6 24,9 16,6 17,4 24,4 18,5 22,0 17,1 22,2 22,8 25,1 25,4 20,7 23,0 26,2 23,0 23,0 26,6 23,0 24,9 21,8 24,9 24,3 26,2 24,6 25,7 22,4 24,9 23,9 18,5 21,6 27,8 27,8 27,8 27,8 17,1 27,8 27,8 27,8 27,8
18,4 21,4 22,7 26,9 22,2 19,6 27,4 22,2 28,0 28,7 26,7 26,7 25,9 21,1 19,9 20,9 27,1 21,7 27,7 26,6 25,2 22,4 27,8 26,1 21,7 21,4 22,2 20,9 18,4 20,9 24,2 21,7 24,0 28,0 21,4 24,4 26,7 18,4 19,2 26,2 20,2 23,8 18,8 24,0 24,6 26,9 27,2 22,4 24,8 28,0 24,8 24,8 28,4 24,8 26,7 23,6 26,7 26,1 28,0 26,4 27,5 24,2 26,7 25,7 20,2 23,4 29,5 29,5 29,5 29,5 18,8 29,5 29,5 29,5 29,5
FREQUENCY AGILE SF – SWEPT FREQUENCY 2NORSK POLAR INSTITUTT FAR – INTERROGATED TIME OFFSET FREQUENCY AGILE Utgitt av Kystdirektoratet
170
www.norskfisker.no
NAVIGASJONSVARSLER Den følgende redegjørelse er gitt av Kystdirektoratet Da de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakthold, kan Kystverket være uten kjennskap til feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjøfarende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage. Melding bes gitt til Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, som har følgende adresse: Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, Kystdirektoratet, Postboks 8158 Dep., 0033 Oslo Telefon: 22 42 23 31 (hele døgnet) Telefax: 22 41 04 91 (hele døgnet) E-post: navco@kystdir.dep.no Vakthavende koordinator vil besørge feil og mangler utbedret av rette instans i Kystverket eller annen ansvarlig myndighet. Dersom det er nødvendig vil navigasjonsvarsel bli sendt ut over kystradiostasjonene. VÆR OBS PÅ SJØKABLER! «Norsk Fiskaralmanakk» minner om den alvorlige advarsel som Televerk og Elverk gir i forbindelse med virksomhet som kan føre til skade på sjøkabler. Se etter i sjøkartet at kabler ikke er lagt! ANDRE VARSLER KUNNGJØRES NORMALT SLIK PÅ TELEFONI: SJØKART KYSTRADIOSTAJON 1-6...................Tjømø 7-13.................Tjømø, Rogaland 14-20 ..............Rogaland 21-27...............Rogaland, Florø 28-44...............Florø 45-57...............Florø, Bodø 58-77...............Bodø 78-101.............Bodø, Vardø 102-116...........Vardø En forutsetning for utsending av navigasjonsvarsel er at hendelsen har betydning for sikker navigasjon og/ eller representerer en viss fare i det aktuelle område. Meldinger om planlagte hendelser så som skytevarsler, stenging av farleier i forbindelse med større arbeider, skal kunngjøres i «Efteretninger for sjøfarende» (Efs). Et eventuelt navigasjonsvarsel vil være en kort melding med henvisning til tidligere melding i «Efs» for detaljinformasjon. Meldinger som vurderes som radionavigasjonsvarsel blir omgående gitt prioritet og sendt aktuelle kystradiostasjoner. Kystradiostasjonene sender ut navigasjonsvarsel etter følgende retningslinjer: KYSTRADIOSTASJONENE SENDER UT VARSLENE PÅ TELEFONI ETTER FØKGENDE RETNINGSLINJER: •L ivsviktige og viktige navigasjonsvarsler sendes umiddelbart, og gjentas to ganger i de følgende faste sendetider. •R utinevarsler sendes 3 ganger i de påfølgende faste sendetideer. •G yldige navigasjonsvarsler repeteres en gang i døgnet i inntil 7 dager i den første faste sendetiden etter kl. 07.00 UTC. Utenom dette gjentas varslets nummer som
fortsatt gyldig (still in force) i alle faste sendetider. • Etter nærmere angivelse fra nasjonal koordinator (Kystverket) kan spesielle navigasjonsvarsler unntaksvis gjentas i sin helhet utover 7 dager. • Førstegangs utsending av livsviktig og viktige navigasjonsvarsler som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC. • Navco deler navigasjonsvarslene i 2 grupper: 1) Varsler som alarmeres ved DSC 2) Varsler som sendes uten DSC alarmering Førstegangs utsending av livsviktige og meget viktige navigasjonsvarsler på VHF og MF radio som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC, andre navigasjonsvarsler annonseres direkte på 2182 khz eller VHF kanal 16 før utlesning på arbeidskanal. Det sendes ikke ut egen kanselleringsmelding av Navigasjonsvarsler på telefoni (Kun på Navtex) I NAVTEX-systemet sendes alle meldinger straks ved mottaking og gjentas i de to påfølgende faste sendetidene. • Feil ved fyrbelysningen Meldinger om feil ved fyr, lykter og lysbøyer samt andre meldinger som antas å ha stor navigasjonsmessig betydning, kunngjøres uten opphold. • Havarerte staker/jernstenger Meldinger om havarerte staker og jernstenger kunngjøres vanligvis ikke med mindre havariet representerer særlig fare for skipsfarten. • Skytevarsler Meldinger om skytevarsler tas inn i Efs og sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Dersom det i helt spesielle tilfelle skulle være nødvendig med navigasjons varsel i tillegg, sendes dette med henvisning til Efs for detaljer. • Drivende gjenstander Meldinger om staker, blåser, tømmerstokker, plast bøyer og lignende i drift, kunngjøres normalt ikke som navigasjons-varsel. Alle andre meldinger vurderes i hvert enkelt tilfelle, dog således at meldinger om store jernbøyer, containere og lignende gjenstander omgående sendes ut som navigasjonsvarsel. • Konstruksjons- og undervannsarbeider Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider på kontinentalsokkelen og andre åpne havområder, som er kunngjort i «Efs», sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider i havner og innenfor et havneområde, vil kunne bli kunngjort over havneradioen i de tilfeller hvor varsel anses nødvendig. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider utenfor havneområder vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det føres reglementerte signaler og det er stasjonert vaktfartøy, vil navigasjonsvarsel ikke ha særlig betydning for sikkerheten til de sjøfarende. • Slep Meldinger om slep av fartøy/lekter sendes normalt ikke ut som navigasjonsvarsel. Det samme gjelder utsleping av større konstruksjoner, da disse forutsettes behørig kunngjort på forhånd, og/eller være fulgt av hjelpe/ vaktbåt. Meldinger om andre typer slep vurderes i hvert enkelt tilfelle.
www.norskfisker.no
171
SÆRLIGE FORHOLD Det forekommer enkelte havarier pga. påseilinger. I slike tilfelle vil Kystverket holde skadeforvolderen ansvarlig for reetableringskostnadene. I farvann hvor det er is, må en regne med at fyrlykter kan være slukket, fordi tilsynet ikke kan komme til lyktene. Lysbøyer kan bli inndratt uten forhåndsvarsel når isforholdene gjør det påkrevd. Under krig og ved mobilisering må en regne med at fyr eller fyrlykter kan være slukket, racon og radiofyr mv. ute av drift, og sjømerker fjernet.
FORSKRIFT OM MELDE- OG RAPPORTERINGSPLIKT VED SJØULYKKER OG ANDRE HENDELSER TIL SJØS DATO: FOR-2008-06-27-744 IKRAFTTREDELSE: 2008-07-01 SIST-ENDRET: FOR-2012-12-10-1188 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL:Forskrift om melde- og rapporteringsplikt til sjøs http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-27744?q=2008-06-27-744 KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER § 1 VIRKEOMRÅDE 1) Denne forskriften gjelder melde- og rapporteringsplikt ved: a) sjøulykker og svært alvorlige sjøulykker, jf. sjøloven § 472a fjerde og femte ledd, b) alvorlige ulykker, jf. sjøloven § 472a første ledd, c) arbeidsulykke, selv om tilfellet ikke er å anse som en sjøulykke, jf. skipssikkerhetsloven § 47, d) u tslipp eller fare for utslipp av farlige eller forurensende stoffer, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, jf. skipssikkerhetsloven § 34, e) sabotasje eller piratvirksomhet, jf. skipssikkerhetsloven § 39 og § 47, selv om tilfellet ikke er å anse som en sjøulykke, f) y rkessykdom, jf. skipssikkerhetsloven § 47, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. 2) Forskriften gjelder for: a) N orske skip, herunder flyttbare innretninger, fiskefartøy og fritidsbåter. b) Utenlandske skip: 1. V ed sjøulykke i norsk territorialfarvann. 2. V ed utslipp, eller ved fare for utslipp av olje, farlige eller forurensende stoffer i norsk territorialfarvann, herunder territorialfarvannet rundt Svalbard og Jan Mayen og i norsk økonomisk sone. 3) F or roroferger og hurtiggående passasjerfartøy som går i rutetrafikk til eller fra norsk havn til havn i en EØS-stat, gjelder forskriftens bestemmelser også når sjøulykken inntreffer utenfor norsk sjøterritorium, dersom Norge var den siste EØS-staten skipet besøkte før ulykken. 4) F orskriften gjelder ikke for militære fartøyer, unntatt som nevnt i første ledd bokstav d, samt ved sjøulykker som ikke bare involverer militære fartøy. 5) F or varsling av akutt forurensning eller fare for akutt
172
forurensning kommer forskrift 9. juli 1992 nr. 1269 til anvendelse. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.
§ 2. DEFINISJONER I denne forskrift betyr: a) Arbeidsulykke: En hendelse som har medført skade på person under skipets drift. b) Farlige stoffer: 1. Farlige flytende gasser: Ethvert stoff som er omfattet av kapittel 19 i IGC-koden. 2. Farlige kjemikalier: Stoffer som i kapittel 17 i IBC-koden er identifisert som farlige. 3. Farlige stoffer i pakket form: Stoffer som i IMDG-koden er identifisert som farlige, herunder radioaktivt materiale som omhandlet i INF-koden. c) Flyttbare innretninger: Boreplattformer og lignende flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet. d) Forurensende stoffer: 1. Olje: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg I til MARPOL 73/78. 2. Skadelige, flytende stoffer: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg II til MARPOL 73/78. 3. Skadelige stoffer i pakket form: Ethvert stoff som er omfattet av vedlegg III til MARPOL 73/78, dvs. stoffer som er identifisert i IMDG-koden som stoffer som forurenser sjøen. e) Fiskefartøy: Fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. f) Fritidsbåter: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet. g) Hurtiggående passasjerfartøy: Hurtiggående fartøy som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen av 1974 som endret pr. 1. mai 1999, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer. h) IBC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships carrying Dangerous Chemicals in Bulk). Den internasjonale kjemikaliekode for bygging og utrustning av skip som fører farlige kjemikalier i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.4(48), med senere endringer. i) IGC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk). Den internasjonale kode for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.5(48), med senere endringer. j) IMDG-koden: (International Maritime Dangerous Goods Code). Den internasjonale koden for transport av farlig last til sjøs, vedtatt ved IMO resolusjon A.716(17), med senere endringer. k) INF-koden: Den internasjonale koden for sikker transport av bestrålt nukleært brensel, plutonium og sterkt radioaktivt avfall i beholdere. l) IMO: Den internasjonale skipsfartsorganisasjon. m) MARPOL 73/78: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen av 1978, med senere endringer.
www.norskfisker.no
n) M elding: En umiddelbar eller raskest mulig beskjed til meldingsinstans, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. o) P assasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer. p) R apportering: En skriftlig redegjørelse til rapporteringsinstans, slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. q) R ederi: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende. r) R oroferge: Sjøgående passasjerskip som er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å kjøre vei eller skinnegående kjøretøyer på og av skipet, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer. s) SOLAS: (International Convention for the Safety of Life at Sea 1974). Internasjonal konvensjon for sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974, med senere endringer. t) Utslipp: Enhver frigivelse eller tømming fra skip uansett årsak, bl.a. enhver utstrømming, fjerning, søling, lekkasje, utpumping, avgivelse eller lensing. u) Y rkessykdom: Sykdom som med overveiende sannsynlighet er fremkalt av faktorer i arbeidssituasjon, eller forholdene om bord og sykdom som påføres under reise til eller fra skipet for rederiets regning, eller under landlov. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.
§ 3. FRAVIK I enkelttilfelle kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav om rapportering. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. KAPITTEL 2. MELDINGER § 4. MELDING OM SJØULYKKE OG ANDRE HENDELSER 1) Skipsføreren eller rederiet skal uten opphold gi melding om: a) Alvorlig ulykke, sjøulykke og svært alvorlig sjøulykke, herunder arbeidsulykke som er å anse som sjøulykke. b) G runnstøting og kollisjon, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke eller alvorlig ulykke. c) Arbeidsulykke, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, men hvor evakuering anses nødvendig. 2) Dersom det er behov for assistanse skal meldingen gis til hovedredningssentralene eller kystradiostasjon. Dersom det ikke er behov for assistanse gis meldingen til Sjøfartsdirektoratet. 3) Fritidsbåter kan i stedet for å varsle instansene som nevnt i første ledd, gi melding til politiet. 4) Et norsk skip som ikke befinner seg innenfor norsk søkog redningsregion, kan i stedet gi melding til ansvarlig redningssentral i det området skipet befinner seg. 5) E n instans som mottar melding i henhold til annet ledd skal umiddelbart varsle politiet. 6) E n skipsfører som er i ferd med, eller blir anmodet om å yte bistand til, eller berge et skip som er innblandet i en hendelse som nevnt i første ledd bokstav a og b, samt syvende ledd, skal uten opphold melde fra om
enkeltheten i den aksjon som er planlagt eller utført. 7) M elding om utslipp eller fare for utslipp av farlige eller forurensende stoffer, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, gis i henhold til kapittel 4. Endret ved forskrift 10 des 2012 nr. 1188.
§ 5. MELDINGENS INNHOLD 1) Meldingen skal så vidt mulig inneholde følgende opplysninger: a) Skipets identitet, herunder navn, kjenningssignal, nasjonalitet og IMO-nummer, skipstype, bruttotonnasje, lengde, bredde og dypgang, b) hendelsens art, tidspunkt og sted, herunder posisjon, kurs og fart på hendelsestidspunktet, c) antall personer om bord, og om mulig, nærmere opplysninger om personalia, d) navn, adresse, telefonnummer og telefaks til skipets rederi og eier, e) annen informasjon som anses nødvendig, herunder om andre skip involvert i hendelsen, assistanse eller berging. 2) Ved arbeidsulykke som medfører behov for evakuering skal meldingen så vidt mulig også inneholde opplysninger om personalia, tilstand, hendelsesforløp og hvilke tiltak som er iverksatt. Er arbeidstakeren brakt i land for medisinsk behandling i utlandet, skal det opplyses hvor vedkommende får behandling, og eventuelt hvilken utenriksstasjon som er varslet. KAPITTEL 3. RAPPORTERINGER § 6. RAPPORTERING OM SJØULYKKER ANDRE HENDELSER OG YRKESSYKDOMMER Skipsføreren eller rederiet skal rapportere følgende forhold til Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema innen 72 timer etter at hendelsen inntraff: a) Alle meldingspliktige sjøulykker og hendelser som nevnt i § 4. Arbeidsulykker skal rapporteres uavhengig av om det ble foretatt evakuering av den skadede personen. b) Yrkessykdommer. c) Sabotasje, piratangrep eller andre alvorlige anslag mot skipet eller ombordværende eller forsøk på slike angrep eller anslag. Hendelser som nevnt i § 4 syvende ledd skal rapporteres i henhold til kapittel 4. KAPITTEL 4. MELDING OG RAPPORTERING VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP AV OLJE, FARLIGE ELLER FORURENSENDE STOFFER MV. § 7. MELDING OG RAPPORTERING VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP 1) Skipsføreren eller rederiet skal uten opphold gi melding til hovedredningssentralen eller nærmeste kystradiostasjon og innen 721 innsende rapport til Sjøfartsdirektoratet når en hendelse medfører: a) Utslipp eller sannsynlig utslipp av olje eller skadelige, flytende stoffer, som overstiger den mengde eller det utslipp som til enhver tid er tillatt etter bestemmelsene i MARPOL 73/78, og uansett av hvilken
www.norskfisker.no
173
grunn utslippet skjer, herunder for å ivareta skipets sikkerhet eller for å redde liv til sjøs, eller b) tap/utslipp eller sannsynlig tap/utslipp av farlige eller skadelige stoffer i pakket form, herunder stoffer i transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker, eller c) utslipp, eller sannsynlig utslipp av farlige kjemikalier eller farlige flytende gasser. 2) For hendelser utenfor norsk sjøterritorium skal melding sendes til nærmeste kyststat med høyest mulig prioritet. 3) Dersom et skip har vært involvert i en hendelse som nevnt i § 4 sjette ledd, skal skipsføreren eller rederiet rapportere om enkelthetene i hendelsen. 4) Rapporteringsplikten i dette kapitlet gjelder ikke fritidsbåter under 15 meter. 1 Skal være «72 timer».
§ 8. RAPPORTENS INNHOLD Rapporten skal inneholde samme opplysninger som det fremgår av § 5 og videre følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) Tidspunkt, sted og hendelsens art, herunder posisjon, kurs og fart på hendelsestidspunktet. b) H vilken mengde og type forurensende/farlig stoff det dreier seg om, herunder: 1. Korrekt teknisk betegnelse og konsentrasjon av det farlige eller forurensende stoff, FN-nummer, IMO-fareklasse(r) fastsatt i samsvar med IMDG-, IBC- og IGC-koden, forurensningskategori X, Y, eller Z, 2. informasjon om overflatestrålingsnivået som angitt i transportindeks, 3. type og mengde last som er ført og dens plassering om bord på fartøyet, 4. emballasjetype, inkludert identifikasjonsmerker. Det skal oppgis om det er transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker. Enhetens offisielle registreringsmerke og nummer skal oppgis, c) Annen informasjon som anses nødvendig, herunder andre skip involvert i hendelsen, assistanse eller berging. § 9. TILLEGGSRAPPORT VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP AV OLJE, FARLIGE ELLER FORURENSENDE STOFFER 1) E nhver som etter denne forskrift er forpliktet til å avgi rapport vedrørende ovennevnte forhold skal, så vidt mulig supplere den første rapporten og informere om den videre utvikling, samt så vidt mulig etterkomme anmodninger om tilleggsinformasjon fra berørte stater. 2) T illeggsrapporten bør inneholde følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) Skipets tilstand, b) evne til å overføre last/ballast/drivstoff, c) utslippets årsak, d) o m utslippet fortsetter og omtrent den mengde som er sluppet ut, samt utslippets sannsynlige omfang, e) været på stedet, sjø-, strøm- og vindforhold, f) b eregning av utslippets bevegelser, og om mulig en angivelse av utslippets overflateutstrekning, g) t iltak som er igangsatt i forbindelse med utslippet og
174
skipets bevegelse, h) hvorvidt det er anmodet om assistanse fra andre og om denne er ytet, i) produsent, eller avsender/mottaker hvis produsent er ukjent, av det forurensende eller farlige stoff, j) om det tapte, pakkede skadelige stoff fløt eller sank, k) beregning av mengde, og det pakkede skadelige stoffs sannsynlige tilstand. § 10. MELDINGS- OG RAPPORTERINGSPROSEDYRER VED UTSLIPP ELLER FARE FOR UTSLIPP 1) M eldinger sendes fortrinnsvis via maritime radiokommunikasjonssystemer, med en prioritet som er i overensstemmelse med ITUs radioreglement, avhengig av meldingens innhold. 2) M eldinger kan sendes via et ikke-maritimt radiokommunikasjonssystem, forutsatt at systemet gir en prioritet som ikke er dårligere enn den som er nevnt i annet ledd. 3) D ersom skipet er innenfor radiodekningsområdet til et etablert skipsrapporteringssystem, skal meldingen sendes via dette systemet. 4) R apporteringen skal være i samsvar med IMO Resolusjon A851(20) « General principles for ship reporting systems and ship reporting requirements, including guidelines for reporting incidents involving dangerous goods, harmful substances and/or marine pollutants. 5) O pplysningene skal gis til annen medlemsstat dersom denne av sikkerhetsmessige årsaker anmoder om det. Dersom det er risiko for at en eller flere medlemsstaters sjø- eller kystområder berøres skal disse rådføres, og det skal samarbeides om felles tiltak. KAPITTEL 5. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 11. ENDRINGER I FORSKRIFTEN 1) Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette endringer i følgende bestemmelser: -§1 -§4 -§5 -§6 2) Sjøfartsdirektoratet kan fastsette endringer i følgende bestemmelser: -§2 -§3 - Kapittel 4 § 12. IKRAFTTREDELSE 1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2008.
www.norskfisker.no
DAGBØKER Forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. DATO: FOR-1992-09-15-693 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 1992 1008 IKRAFTTREDELSE: 1992-11-01 SIST-ENDRET: 2014-07-01-955 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1992-09-15693?q=1992-09-15-693 KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER § 1 VIRKEOMRÅDE Denne forskriften gjelder krav til innretning og føring av dagbøker for norskregistrerte skip, herunder fiske- og fangstfartøy, samt flyttbare innretninger slik det fremgår av kapittel 2 og 3. § 6 FØRING AV DAGBØKER Dagbøker skal føres ordentlig og tydelig. Det som engang er innført, må ikke raderes eller på annen måte gjøres uleselig. Elektroniske dagbøker skal være beskyttet mot overskriving, sletting og endringer. Når signering kreves kan elektroniske dagbøker signeres elektronisk. Blir rettelse nødvendig, skal den tilføyes som anmerkning. Dagbøker skal føres under tilsyn av skipets fører og han skal undertegne dagbøkene slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. Hvem som skal føre dagbøkene fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. Dagbøker skal føres på norsk eller engelsk slik det fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. § 7 OPPBEVARING AV DAGBØKER Dagbøker skal, unntatt på ubemannede skip under slep, oppbevares om bord på et slikt sted at de er lett tilgjengelige for kontroll til enhver rimelig tid. De skal oppbevares i minst 2 år etter at siste innførsel er blitt foretatt og deretter under rederiets kontroll i minst 3 år til. Selges skipet skal skipets tidligere eier (selgeren) oppbevare dagbøkene i land. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 8), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009), 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).
§ 8. KONTROLL AV DAGBØKER På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, havnemyndigheter, Kystverket, tollvesenet, politiet, Fiskeridirektoratet, Kystvakten og Statens vegvesen for så vidt gjelder riksog fylkesvegferjer, eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, er skipets fører pliktig til å fremvise dagbøkene og i tilfelle utlevere bekreftet utskrift eller kopi av dem når skipet befinner seg i norsk havn. Dette gjelder også utenfor havn dersom det foreligger mistanke om at skipet ikke er sjødyktig eller det er skjellig grunn til mistanke om at skipet har foretatt ulovlig utslipp. På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, norske utenriksstasjoner eller av vedkommende utenlandske myndighet,
er skipets fører pliktig til å forholde seg som nevnt i første ledd når skipet befinner seg i utenlandsk havn. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 9), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009).
§ 8A. INNSYN I DAGBØKER Enhver som påviser en rettslig interesse i å bli kjent med innholdet av bøkene og de kladdebøker som i tilfelle er ført, kan kreve å få se dem og ta avskrift. Med mindre Sjøfartsdirektoratet påbyr det, gjelder dette likevel ikke for tilfelle hvor skipet har støtt sammen med fremmed skip, dersom det ikke blir gitt tilsvarende adgang til dette skipsbøker. For skipsbøker som er ført på dansk, finsk eller svensk skip, får reglene i første ledd tilsvarende anvendelse når skipet befinner seg i norsk havn. Det samme gjelder skipsbøker som er ført på andre fremmede skip, dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet. Det som er bestemt om skipsbøker i første og annet ledd, gjelder også opptegnelser som blir gjort på mekanisk måte om bord vedrørende skipets navigering eller andre forhold som omhandles i skipsbøkene. Det samme gjelder reglene i annet ledd dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet. Tilføyd ved forskrift 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009
KAPITTEL 3 DAGBØKER SOM SKAL FØRES PÅ NORSKE SKIP § 9. DEKKSDAGBOK Dekksdagbok skal føres om bord på: a) Skip i utenriksfart b) skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart c) fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover d) flyttbare innretninger. Stor dekksdagbok skal føres av fartøy som skal føre maskindagbok i henhold til § 10, med unntak av skip som kan føre liten dekksdagbok. Liten dekksdagbok kan føres av maskindrevet skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart, skip med bruttotonnasje på 300 og derover som går i stor kystfart, og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover men under bruttotonnasje på 500, dersom ikke stor dekksdagbok føres. Dekksdagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende navigatør. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal dekksdagboken føres på engelsk. Dekksdagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt, kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Skipets fører skal undertegne dekksdagboken når døgnet er innført. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 10), 31 juli 2013 nr. 939 (i kraft 1 aug 2013).
§ 10. MASKINDAGBOK Maskindagbok skal føres om bord på a) maskindrevet skip i utenriksfart b) maskindrevet skip i innenriksfart med maskinist eller maskinpasser i bemanningsoppgaven og fiske- og
www.norskfisker.no
175
fangstfartøy med bruttotonnasje på 500 og derover c) flyttbare innretninger. Maskindagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende maskinist. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal maskindagboken føres på engelsk. Maskindagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Maskinsjefen skal undertegne maskindagboken når døgnet er innført. Minst en gang hver uke skal skipets fører gjøre påtegning om at han har ettersett maskindagboken og anføre datoen for slikt ettersyn. Tilføyd ved forskrift 31 juli 2013 nr. 939 (i kraft 1 aug 2013).
§ 11 – § 13. (OPPHEVET 31.06.2013 VED FORSKRIFT 30. MAI 2012 NR. 488.) § 14. OPPHEVET 2014 - 05-15 § 14A. BALLASTVANNDAGBOK Ballastvanndagbok skal føres på ethvert norsk skip med unntak for: a) skip som utelukkende går i norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone b) skip med permanent ballastvann i forseglede tanker og c) skip som er mindre enn 50 meter med maksimalt 8 kubikkmeter ballastvannkapasitet, som benyttes utelukkende for rekreasjon, i konkurransesammenheng eller som hovedsakelig benyttes til letings- og redningsoperasjoner. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).
KAPITTEL 4 NÆRMERE OM HVA SOM SKAL INNFØRES I DAGBØKENE § 15. DEKKSDAGBOKEN Den trykte tekst øverst på dagboksidene angir hva som skal innføres. For skip i utenriksfart skal døgnets første innførsel foretas på linjen ut for kl. 0000. Linjen fylles ut i rubrikkene 6-22 med de forhold som hersket kl. 2400. a) U nder seilas skal innføres viktige posisjoner og opplysninger om drift, strømsett og lignende. Kurser skal angis i grader fra 000-360. Posisjoner skal angis ved bredde og lengde eller ved rettvisende peiling og avstand til navngitt objekt. Ved bruk av elektroniske hjelpemidler skal det gjøres innførsel om dette i posisjonsangivelsen. Ved optiske peilinger skal anføres: opt., ved for eksempel radar: rdr., i tilknytning til stedlinjen og det peilte objekts navn. b) I havn, ved kai eller til ankers kan innførsel i dagboken gjøres tvers over begge sider. Enhver inntruffet begivenhet og omstendigheter under reisen, hvor kunnskap kan være til nytte for myndigheter, redere, lasteeiere, forsikringsselskaper eller andre som har rettslig interesse i reisen skal nøyaktig opptegnes. Det skal anmerkes når besetningens tjeneste begynner og slutter, når noen blir syke, dør, rømmer eller gjør seg skyldig i straffbar handling eller disiplinærforseelse, og om det brukes fremmed arbeidshjelp.
176
Personell som inngår i brovakten om bord, skal registrere slik vakt i dekksdagboken med starttidspunkt og sluttidspunkt. Det skal anmerkes når proviant og vann tas om bord, når lasting og lossing begynner, avbrytes og avsluttes, og hva som hver dag innlastes eller utlosses. Det innføres opplysning om skipets dypgående for og akter samt fribord midtskips, om skipets tilstand for øvrig når Opplysning innføres om kompassenes korrigering, kalibrering og deviasjon, om tiden for skipets avgang fra, ankomst til og flytting i havn, vær, luft- og sjøtemperatur, barometerstand, strøm, kurs, fart, tilbakelagt distanse, lanterneføring, tåkesignaler, om lensing, hvor ofte den finner sted, samt om vannhøyden i rommene. Videre skal innføres: a) B estikket for hver ettmål, samt beholdning av bunkers, smøreolje og drikkevann. Innførsel skal også gjøres når skipsføreren under reisen finner det nødvendig å redusere kosten. b) resultatene av de regelmessige bestemmelser av kronometerets stand. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike observasjoner. c) de påbudte øvelser. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike opplysninger og dagbokføreren og skipets fører skal begge undertegne det innførte. d) o pplysninger om hendelsesforløp ved eventuelt inntruffet uhell eller skade på person, skip eller last til belysning av årsaksforholdet. En skade skal nøyaktig beskrives og det skal gis opplysninger om de tiltak som ble foretatt i anledning uhellet eller skaden. e) o pplysninger om grunner, hvis skipet hadde mulighet for å assistere personer i nød, men av forskjellige årsaker ikke har sett det hensiktsmessig eller nødvendig. Det skal tas hensyn til IMOs anbefaling om å informere den relevante redningssentral om situasjonen. f) opplysning om skipets arbeidsspråk. Arbeidsspråket fastsettes av rederiet eller fører med mindre noe annet følger av andre bestemmelser. Hvis arbeidsspråket ikke er det språk, under hvis flagg skipet er registrert, skal alle planer og lister, som er oppslått, være oversatt til arbeidsspråket. g) a lle alarmer som meldes på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i den forbindelse. h) justering og kontroll av alarminstrumenter, samt overgang fra maskinromskontroll av maskineriet til brokontroll og omvendt. i) -- j) begrunnelse for ikke å følge obligatorisk routing system. k) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 14), 8 nov 2005 nr. 1415, 12 jan 2007 nr. 45, 30 mai 2012 nr. 488 (i kraft 1 juli 2012).
§ 16. MASKINDAGBOKEN Tittelbladet etter bokens skjema skal utfylles. Antall fremdriftsmotorer, motortype, to- eller firetakt og fabrikantens navn skal anføres. Videre skal anføres brennoljetankenes samlede rominnhold. Klokkeslett skal angis med et firesifret tall fra kl. 0000 til kl. 2400. I rubrikken for «Anmerkninger» skal det innføres: a) når klargjøring til gang påbegynnes og når hoved- og
www.norskfisker.no
hjelpemaskineri settes i gang eller stoppes b) n år det påfylles og skiftes brennoljetanker, samt tidspunkt for bunkring c) når ballasttanker fylles og tømmes d) a lle mangler, feil og havarier ved hoved- og hjelpemaskineriet samt viktig tilbehør og det som er gjort for å rette på disse forhold e) alle viktige vedlikeholdsarbeider på hoved- og hjelpemaskiner, rengjøring av tanker mv. Videre skal maskinbesetningens arbeid med vedlikehold av dekksmaskineri noteres f) når det foretas ettersyn av kjelene og for øvrig alt som kan tjene til opplysning om dem. g) a lle unormale tilstander som registreres ved alarm e.l. for: 1. smøreoljetrykk av temperatur 2. kjølevanntrykk og -temperatur 3. startslufttrykk 4. lagertemperatur 5. kjeletrykk 6. fødevannstemperatur h) alle branntilløp i maskin- og kjølerom som f.eks brann i spyleluftbeltet, branntilløp i kjelens spilloljebrett o.l. i) svikt i den elektriske krafttilførsel j) observasjon av olje i observasjonstanker m.m. k) når nødkraftkilden prøves, når nødbrannpumpen kjøres, når brannøvelser avholdes, når brannslokningsutstyr kontrolleres eller utskiftes. l) a lle alarmer på skip som meldes til maskinisten fra broen eller maskinrom på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i denne forbindelse. Manøvreringer skal så vidt mulig innføres i egen manøverbok. m) j ustering og kontroll av alarmer samt overgang fra maskinromskontroll til brokontroll og omvendt n) m askinbesetningen, herunder personell som inngår i maskinvakt, når de begynner og slutter, og om det er fremmed arbeidshjelp, samt forhold som ulykker i maskinrom og eventuelle andre uregelmessigheter vedrørende maskinbesetningen. (Sykdomsforhold vedrørende maskinbesetningen skal innføres i dekksdagboken.) o) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere § 15).
§ 17 -§18 OPPHEVET 1. JULI 2012 § 19. OPPHEVET 15 SEP 2014 VED FORSKRIFT 1 JULI 2014 NR. 955. § 19A. BALLASTVANNDAGBOKEN (1) B allastvanndagboken skal inneholde opplysninger og ha et format som framgår av vedlegg 1.
(2) Ballastvanndagboken skal normalt være skrevet på arbeidsspråket som benyttes om bord på skipet. Dersom det brukes et annet språk enn engelsk, skal det ligge ved en oversettelse til engelsk. Ballastvanndagboken kan likevel føres bare på engelsk selv om arbeidsspråket er et annet, forutsatt at dette språket beherskes av det personellet om bord som fører og kontrollerer ballastvanndagboken. (3) Ved utslipp av ballastvann, i forbindelse med levering til mottaksanlegg, eller ved utilsiktet eller uvanlig utslipp av ballastvann, skal det gjøres en innførsel i ballastvanndagboken der forholdene rundt, og årsaken til, utslippet beskrives. (4) Hver arbeidsoperasjon som gjelder ballastvann skal innføres fullstendig og uten forsinkelse i ballastvanndagboken. Hver innførsel skal undertegnes av offiseren som er ansvarlig for vedkommende operasjon, og hver utfylt side skal undertegnes av skipsføreren. (5) Når det kreves av et skip at det skal gjennomføre ballastvannutskiftning, og skipet ikke gjør det i samsvar med forskrift 7. juli 2009 nr. 992 (ballastvannforskriften) § 6, skal årsakene innføres i ballastvanndagboken. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010).
DE MEST VÆRUTSATTE OMRÅDENE •H ele Skagerak-kysten fra Færder fyr til Geitungen fyr, der kan det lønne seg å gå inn ved Jærens Rev lysbøye, vanligvis kalt bøya. • Sletta til et stykke nord for Ryvarden fyr. •S trekket fra Senuksen lykt i den vanlige leia for skip opptil 3000 dødvekttonn (dwt) forbi Sogneoksen til Steinsundet (eller videre innover Sognesjøen) • Skomakeren til Trefotaskjæret lykt. •S kongsnes fyr forbi Gamla, Buholmen, innenfor Bukke tjuvane til Treflisleia eller inn Vannylvsgapet. • Flørauden til Hoksteinen lykt. • Gallerskjærane over Hustadvika til Oddene lykt. • Buholmråsa til Gjeslingane fyr. • Forbi Støttarota til innafor Helgelandsflesa lykt. • Mårnesskagen til Hernesskagen. • Bjørnøy fyr og utover Lofoten over Vestfjorden. • Lofoten og Vesterålens ytterside. • Grøtøya til Tranøy • Grøtøya til Skrova • Laukøya til Hasvik •H ammerfest – Mylingen til Rolfsøya og videre rundt Havøygavlen • Fra Sørvågen og hele østhavet til Kirkenes.
www.norskfisker.no
177
BRUK AV OLJE FOR Å DEMPE BROTTSJØER
Erfaring viser at bruk av olje for å dempe brottsjøer kan være meget effektivt. Metoden er enkel. De viktigste momenter er: 1. Virkningen er størst på frie bølger, dvs. bølgerpå dypt vann. 2. Ved strender og på grunt vann for øvrig er effekten mer tvilsom, da intet kan hindre store nok bølger fra å brekke i slikt farvann. Men noe nytte er det også her. 3. De tyngste og tykkeste oljer er best. Raffinert parafin er til liten nytte. Animalske og vegetabilske oljer, gjerne spilloljer fra maskiner, er gode.
178
4. Det er nok med et lite kvantum olje når man sørger for at oljen sprer seg på lovart side. 5. B rottdemping ved hjelp av olje er nyttig for såvel fartøyer som båter, enten de er under fart ellerligger på været. Likeens ved utsetting og innhiving av båter i hardt vær. 6. I kaldt vær vil oljen tykne og effekten blir mindre ved at spredningen blir liten. Tynnere oljerbør da brukes. 7. Den beste måten kan være å helle olje i seilduksposer som gjerne er fylt med filler, og stikke noen små huller i posene. Posene kan henges langs rekka, slik at de når i sjøen, eller de kan taues ettersom omstendighetene tilsier, dog alltid mot lovart. Med vind fra siden blir det liten virkning. Kommer vinden forinn, som når man ligger på været, henges posene på hver baug. Ved gange unna været slepes posene etter fartøyet. I forbindelse med drivanker festes posene til et endeløst tau som går gjennom talje. De kan da hales inn for etterfylling. 8. I strømfarvann har metoden vesentlig verdi når strømmen er med. 9. S kal et vrak bordes, slippes olje ut til lovart av vraket. 10. O lje gjør god nytte ved tauing i høy sjø. Posene henges ut fra slepefartøyets baug, slik at begge fartøyer drar fordel av oljevirkningen.
www.norskfisker.no
NAVTEX
Radiosystem for utsending av meldinger til sjøfarende
NAVTEX er et automatisk system som formidler maritim sikkerhetsinformasjon, f.eks. navisjonsvarsler, for mottaking om bord i skriftlig form. NAVTEX-mottakeren selges gjennom autoriserte radioforhandlere. Systemet dekker blant annet ■ Nordsjøen ■ Østersjøen ■ Norskehavet, Barentshavet, store deler av Ishavet, områdene rundt Island og USA’s østkyst. Fem norske kyststasjoner sender meldinger i systemet: ■ Rogaland Radio ■ Ørlandet Radio ■ Bodø Radio ■ Vardø Radio ■ Svalbard Radio Mottakeren kan innstilles for bestemte varsler og stasjoner. I tillegg deltar kyststasjoner i Storbritannia, Belgia, Nederland, Sverige, Russland, Frankrike, Island og USA. Mottakeren, som er meget enkel å installere, sørger for direkte utskrift av det mottatte varselet. Mottakeren vil kunne varsle 24 timer i døgnet og trenger ingen betjening. Meldinger kan leses om bord sekunder etter at de er sendt fra en kyststasjon. Mottakeren kan innstilles for bare å motta varsler for bestemte områder For nærmere opplysninger, henvendelse: Telenor Network Services Maritim Radio/Kystradio Postboks 6701 – St. Olavs pl. – 0130 OSLO Telefon 51 68 36 00 (Rogaland radio)
www.norskfisker.no
179
180
www.norskfisker.no
www.norskfisker.no
181
ALFABET OG ENBOKSTAVSIGNALER
182
www.norskfisker.no
SIGNAL C, G OG Z Er også egne manøversignaler når gitt med fløyta i trangt farvann. Se under manøversignaler i Gule del side 154.
tillatelse gjengitt fra BÅTEIERBOKA, der det står utførlige data om signalering til sjøs med lyd, lys, tale, morsing, flagg, armbevegelse og andre hjelpemidler.
SIGNAL R Som alenestående signal ved alle sendemåter brukes R av mottaker for å kvittere på sluttsignal fra sender. Oppslaget på denne og foregående side er med spesiell
Fiskaralmanakken tilrår at BÅTEIERBOKA has som håndbok og oppslagsbok ombord. Boka er å få hos alle bokhandlere.
www.norskfisker.no
183
SIGNALFIGURER (DAGSIGNALER)
184
www.norskfisker.no
AVSTANDSTABELLER
www.norskfisker.no
185
186
www.norskfisker.no
www.norskfisker.no
187
188
www.norskfisker.no
Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystdirektoratet www.norskfisker.no
189
Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystverket og Kartverket Sjø.
190
www.norskfisker.no
www.norskfisker.no
191
Plansjen er utarbeidet etter data fra Kystverket.
192
www.norskfisker.no
Se ogsĂĽ de to neste sidene
www.norskfisker.no
193
194
www.norskfisker.no
www.norskfisker.no
195
196
www.norskfisker.no
GJELDER FARTØYET SKIPSSIKKERHETSLOVEN.......................... 198 FORSKRIFTER OM FISKE OG FANGSTFARTØY........................................... 208 FORSKRIFTER TIL UTSTYR OG INSTALLASJONER........................................ 218 FORSKRIFTER OM KONSTRUKSJON.......... 220 FORSLAG TIL SJEKKLISTE............................ 222 PÅBUTT RADIO OG RADIOUTSTYR............. 224 LEGEMIDLER/SKIPSMEDISIN.................... 224 RADIO DEKNINGSOMRÅDER ..................... 228
www.norskfisker.no
197
SKIPSSIKKERHETSLOVEN LOV 2007-02-16 NR 09: LOV OM SKIPSSIKKERHET (SKIPSSIKKERHETSLOVEN) Sist endret 2015-06-19-65 Ikrafttredelse 01.07.2007, 01.07.2008 (§ 74 nr. 12) Korttittel Skipssikkerhetsloven http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-02-16-9?q=2007-02-16-9
KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER § 1. Lovens formål Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skipet, samt et godt og tidsmessig tilsyn. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 2. Lovens saklige virkeområde Loven får anvendelse for norske og utenlandske skip. For skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet, gjelder loven likevel ikke. Kongen kan gi forskrift om at loven i tillegg til skip som nevnt i første ledd, også skal gjelde for: a) boreplattformer og andre flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet, b) flytekran, mudderapparat og lignende flytende innretninger, c) skip som nevnt i første ledd annet punktum hvor noen har sitt arbeid om bord. Kongen kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis ikke skal gjelde for: a) skip under 24 meter største lengde, b) skip som kan føre inntil tolv passasjerer, c) spesialskip, d) skip som utelukkende benyttes på elver og innsjøer, e) skip som er vernet, f) s kip som tilhører Forsvaret eller som benyttes i dets tjeneste, g) a ndre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet, h) utenlandske skip. Kongen kan for skip som nevnt i tredje ledd, gi særlige regler om sikkerhetsstyring, sikkerhet, miljø, sikkerhetsog terrorberedskap og tilsyn samt forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som fraviker reglene i loven her. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 3. Lovens geografiske virkeområde Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjelder loven for utenlandske skip: a) i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen, b) i Norges økonomiske sone, c) på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på uten-
198
landske skip også utenfor områdene nevnt i annet ledd, så langt folkeretten tillater det. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
KAPITTEL 2. REDERIETS PLIKTER. SIKKERHETSSTYRING § 4. Rederiet Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyringssertifikatet som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7, jf. § 5 i denne loven, er opplyst å være driftsansvarlig selskap. Dersom det for skipet ikke gjelder krav om sikkerhetsstyringssertifikat som nevnt i første ledd, eller sikkerhetsstyringssertifikatet er blitt ugyldig eller er trukket tilbake, regnes skipets eier som rederiet. Er skipet registrert, regnes den registrerte eieren som skipets eier. Dersom skipets eier i tilfelle som nevnt i første punktum har innsendt dokumentasjon i henhold til § 5 med samtykke fra den driftsansvarlige eller byggeansvarlige, skal vedkommende anses som rederi etter denne loven. Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som er opplyst å være driftsansvarlig selskap i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, ikke eksisterer. Departementet kan gi forskrifter om hvem som skal anses som « rederi » etter reglene i første til tredje ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 5. Plikt til innsendelse av opplysninger Dersom skipets eier overlater ansvaret for driften av skipet til en annen, skal det opplyses om navnet på den driftsansvarlige og gis andre nødvendige opplysninger til den departementet bestemmer. Den driftsansvarlige skal få en bekreftelse på at opplysningene er mottatt og fullstendige. Første og annet punktum gjelder tilsvarende under byggingen av skipet dersom skipets eier overlater ansvaret for byggingen av skipet til en annen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om plikten til å gi opplysninger etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 6. Rederiets alminnelige plikter Rederiet har en overordnet plikt til å påse at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket. Rederiet skal sørge for at lovens krav oppfylles, bortsett fra i tilfelle der skipsføreren i loven er gitt en selvstendig plikt til å sørge for dette. Rederiet skal sørge for at forholdene legges til rette for at alle de som har sitt arbeid om bord, har mulighet for å oppfylle sine forpliktelser etter loven.
www.norskfisker.no
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets plikter etter denne bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 7. Rederiets plikt til å etablere, gjennomføre og videreutvikle sikkerhetsstyringssystem Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem i rederiets organisasjon og på det enkelte skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv. Sikkerhetsstyringssystemets innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpasset behovet til rederiet og den aktiviteten det driver. Rederiet skal sørge for at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning til å medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystemet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene til sikkerhetsstyringssystem, herunder om: a) innhold, omfang og dokumentasjon, b) sikkerhetsstyringssertifikater for skip, c) godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring for rederier, d) a dgang til å fravike kravet til sikkerhetsstyringssystem for visse skip og adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 8. Medvirkningsplikt for skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord Skipsføreren skal medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystem etter § 7, og skal videre medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord og fungerer etter sin hensikt. Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord. Departementet kan gi forskrifter om medvirkningsplikten, herunder adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
KAPITTEL 3. TEKNISK OG OPERATIV SIKKERHET § 9. Teknisk sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter om hvordan skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille kravene etter første ledd, herunder om: a) skrogstyrke og vanntett integritet, b) stabilitet og flyteevne, c) maskineri og elektriske installasjoner, d) brannsikring, e) navigasjonsutstyr, f) kommunikasjonsutstyr, g) redningsmidler.
§ 10. Måling av skip Et skip skal måles og være utstyrt med målebrev. Departementet kan gi forskrifter om måling, herunder om: a) hvilke skip som er målepliktige, b) ommåling, c) hvem som skal forestå målingen, d) målebrevet og annen dokumentasjon vedrørende måling, e) anerkjennelse av utenlandske målebrev. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 11. Drift og vedlikehold Et skip skal drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ut fra skipets formål og det fartsområdet det er bestemt for, gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hvordan et skip skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille kravene i første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 12. Last og ballast Et skip skal være lastet eller ballastet på en slik måte at stabiliteten og flyteevnen ikke settes i fare, og slik at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues på annen måte. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om last og ballast, herunder om farlig last, sikring av last, fribord og lastemerker. Lasting og lossing skal skje på en slik måte at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues. Departementet kan gi forskrifter om lasting og lossing, herunder om laste- og losseinnretninger. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 13. Sertifikater Departementet kan i forskrift stille krav om at skipet skal ha sertifikater utstedt av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer, som dokumentasjon på at skipet på utstedelsestidspunktet tilfredsstiller krav fastsatt i eller i medhold av loven. Sertifikater kan inneholde særskilte vilkår, og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikater, herunder om: a) hvilke sertifikater et skip skal være utstyrt med, b) utstedelse, gyldighet og vilkår, c) adgang til å fravike kravene i første og annet ledd, d) anerkjennelse av utenlandske sertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 14. Navigering Et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Departementet kan gi forskrift om krav til sikker navigering, herunder om: a) sjøveisregler, b) bruk av navigasjonshjelpemidler, c) skipsbøker samt andre skipspapirer, d) tiltak hvor skipet eller et annet skip er i havsnød, e) tiltak for å trygge skipet under krig, krigsfare og lignende forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
www.norskfisker.no
199
§ 15. Bemanning og vakthold Et skip skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Vaktholdet om bord skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til bemanning og vakthold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 16. Kvalifikasjonskrav og personlige sertifikater Den som har sitt arbeid om bord, må ha de kvalifikasjoner og eventuelle sertifikater som kreves for den aktuelle stillingen eller det arbeidet som skal utføres. Sertifikatet skal vise at de nødvendige kravene var oppfylt ved sertifikatets utstedelse, herunder krav til alder, tjeneste, helsetilstand, utdanning, språk og opplæring for stillingen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om sertifikatpliktige stillinger og om kvalifikasjoner, herunder om: a) utstedelse og gradering av sertifikater, b) nødvendig dokumentasjon, c) anerkjennelse av utenlandske sertifikater, d) kvalifikasjonskontroll, e) adgang til å inndra sertifikater, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd, g) mønstring. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 17. Helsekrav Den som har sitt arbeid om bord, må være fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre en fare for andre om bord. Vedkommende skal legge frem helseerklæring som viser at vilkårene i første punktum er oppfylt, og har plikt til å la seg undersøke av lege når skipsføreren finner grunn til å kreve det. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet, helseerklæring og legeundersøkelser, herunder om: a) minimumskrav til helse, syn og hørsel for ulike stillinger, b) helseerklæring, c) godkjenning av leger, d) klagenemnd, e) innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 18. Minstealder Den som har sitt arbeid om bord må ha fylt 16 år. Departementet kan gi forskrift om minstealder, herunder om: a) høyere minstealder for visse fartsområder, skip og stillinger, b) særskilte vilkår for at personer mellom 16 og 18 år kan tjenestegjøre om bord, og særlige vernetiltak for disse, c) adgang til å fravike kravene etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 19. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) skipet er lastet og ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12, sjølovens § 131
200
første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, b) navigeringen av skipet og føringen av skipsbøker skjer i henhold til § 14, jf. sjøloven §§ 132 og 133 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) andre som har sitt arbeid om bord ved tiltredelsen eller ved tildelingen av arbeidsoppgaver får nødvendig kunnskap om skipet, om sine plikter, om grunnleggende miljø- og sikkerhetsbestemmelser og om tiltak ved en sjøulykke. Skipsføreren skal medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet har de sertifikatene som kreves, jf. § 13 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) bemanningen av skipet er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 første ledd og sjøloven § 131 første ledd, samt forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, d) vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som i første og annet ledd stilles til skipsføreren. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 20. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) navigeringen av skipet skjer på en sikker måte og at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte, jf. § 14 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, e) vedkommende selv er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
KAPITTEL 4. ARBEIDSMILJØ OG PERSONLIG SIKKERHET
Overskriften endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 21. Sikkerhetsinnretninger og utstyr Et skip skal ha nødvendige innretninger og utstyr og det skal treffes slike sikkerhetstiltak og andre forholdsregler som er nødvendige for å unngå eller redusere fare for liv og helse og sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for dem
www.norskfisker.no
som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om: a) lysforhold, b) klima, c) forurensning, d) fysiske faktorer, e) rømningsveier, f) verne- og sikkerhetsinnretninger. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 22. Tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord Arbeidet om bord skal tilrettelegges og utføres slik at hensynet til liv, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Ved tilretteleggingen skal det tas hensyn til den enkeltes forutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en måte som er sikkerhetsmessig forsvarlig. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om de kravene som stilles etter første ledd for å unngå eller redusere farer forbundet med arbeidet eller for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder om: a) kartlegging av farene og iverksettelse av hensiktsmessige tiltak, b) nødvendige tiltak til opplæring og øvelse samt instruksjon av dem som har sitt arbeid om bord, c) tilgjengelighet av hensiktsmessig sikkerhets- og verneutstyr, d) plikt til å informere og drøfte farer forbundet med arbeidet og sikkerheten med dem som har sitt arbeid om bord, e) tilrettelegging av arbeidssituasjonen for dem som har sitt arbeid om bord for å gi mulighet for variasjon, for faglig og personlig utvikling og for selvbestemmelse, f) nødvendig informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling under omstillingsprosesser, g) tiltak for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø, h) plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord, i) plikt til å legge forholdene til rette for varsling. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 22a. Sertifikat for arbeids- og levevilkår Et skip skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår som dokumentasjon på at skipet på tidspunktet for utstedelsen tilfredsstiller krav til arbeids- og levevilkår fastsatt i eller i medhold av denne lov og skipsarbeidsloven. Sertifikatet utstedes av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Sertifikatet kan inneholde særskilte vilkår. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikatet, herunder om: a) hvilke skip som skal være utstyrt med sertifikat, b) u tstedelse, gyldighet og vilkår, c) erklæring om samsvar med relevante konvensjoner for skip og fiskefartøyer, d) a dgang til å fravike kravene i første og annet ledd, e) anerkjennelse av utenlandske sertifikater. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 23. Arbeidstid Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager. Departementet kan gi forskrift om arbeidstiden, herunder om unntak fra bestemmelsene i første ledd, enten generelt eller for visse stillinger, samt om ekstraarbeid som følge av sikkerhetsmessige forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 24. Hviletid Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer. Hviletiden kan deles opp i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke ved nødssituasjoner eller ved arbeid som følger av mønstringer eller øvelser pålagt i eller i medhold av lov. Bestemmelsene i første ledd gjelder heller ikke for vaktgående personell eller personell som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning ved arbeid som følge av overordnede driftsforhold. Unntak fra bestemmelsene i første ledd kan fastsettes i bindende tariffavtale. Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til sjøfolkenes helse og sikkerhet, herunder behovet for hvile. For sjøfolk som inngår i brovakt eller maskinvakt, eller som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning, kan det i tariffavtale kun fastsettes unntak fra første ledd på følgende vilkår: a) Den ukentlige hviletiden kan reduseres til 70 timer i perioder av inntil to ukers varighet. Tidsrommet mellom to unntaksperioder skal minst være dobbelt så langt som unntaksperioden. b) For inntil to døgn per uke kan den daglige hviletiden deles opp i inntil tre perioder hvorav én skal være minst seks timer, og ingen av de andre to mindre enn én time. Tidsrommet mellom to påfølgende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. For personell på passasjerskip med skiftordning i fartsområde 1 og 2 kan tilsynsmyndigheten fastsette unntak fra første ledd utover de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd. Det kan fastsettes nærmere vilkår for unntaket, og det skal foreligge en begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner før unntak fastsettes. Departementet kan gi forskrift om hviletiden, herunder unntak fra første ledd for personell på fiske- og fangstfartøy. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 21 (ikr. 20 april 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 337).
§ 25. Bo- og fritidsmiljø De som har sitt arbeid om bord skal ha tilfredsstillende bo- og fritidsmiljø. Det skal finnes tilstrekkelig med lugarer, oppholdsrom, spiserom, rom for å tilberede mat, rom for personlig hygiene og sykerom. Alle rom skal være tilstrekkelig store, og innredet og utstyrt slik at et godt arbeidsmiljø sikres. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene i første ledd, under hensyn til hvor mange som arbeider om bord og skipets størrelse, konstruksjon, fartsområde og øvrige forhold. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
www.norskfisker.no
201
§ 26. Forpleining De som har sitt arbeid om bord, skal få god og tilstrekkelig kost som skal være i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og forskrifter gitt i medhold av loven. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder krav til proviant-, kjøle- og fryserom. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 27. Legemidler og behandling av syke Et skip skal være utstyrt med legemidler og annet som er nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord. Syke og skadede kan i nødvendig utstrekning tas under behandling. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om hvem som kan utføre behandlingen. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 28. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg På skip skal det være organisert verne- og miljøarbeid. Det skal velges verneombud av og blant dem som har sitt arbeid om bord, og opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Departementet kan gi forskrift om verne- og miljøarbeid, herunder om: a) verneombuds oppgaver og rettigheter, b) arbeidsmiljøutvalgets sammensetning og oppgaver, c) samordning av verne- og miljøarbeidet, d) unntak fra bestemmelsene i første ledd for visse skip. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 28a. Arbeidsgiverens plikter etter dette kapitlet Er arbeidsgiveren en annen enn rederiet, skal vedkommende medvirke til at skipet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter reglene i dette kapittel. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til arbeidsgiveren etter første ledd, herunder om plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 29. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a. arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) den fastsatte hviletiden overholdes, jf. § 24 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipet har nødvendige innretninger og utstyr og at det er truffet nødvendige sikkerhetstiltak og andre forholdsregler for å sikre liv, helse og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de som arbeider om bord, jf. § 21 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) bo- og fritidsmiljø og forpleining er i samsvar med §§ 25 og 26 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) skipet er utstyrt med nødvendige legemidler mv., jf. § 27 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) verne- og miljøarbeidet om bord organiseres og gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
202
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til skipsføreren etter første og annet ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 30. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) det treffes nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre liv og helse for de som arbeider om bord, jf. § 21 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) arbeidet om bord tilrettelegges slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) verne- og miljøarbeidet gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
KAPITTEL 5. MILJØMESSIG SIKKERHET § 31. Forbud mot forurensning Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping fra skipet, eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Forbudet mot utslipp eller dumping fastsatt i medhold av dette kapitlet gjelder ikke: a) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv, eller b) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som skyldes skade på skip, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller begrense utslippet. Dette kapitlet og forskrifter gitt i medhold av det, kommer ikke til anvendelse på forurensning som utelukkende skyldes utforskning, utvinning og utnyttelse til sjøs av undersjøiske naturforekomster. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som: a) skadelige stoffer, herunder organismer, b) utslipp, c) dumping, d) forbrenning. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 32. Teknisk miljømessig sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å unngå forurensning. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 33. Driften av skipet Driften av et skip skal legges opp og gjennomføres slik at
www.norskfisker.no
det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Departementet kan gi forskrift med nærmere krav til hvordan et skip skal drives for å unngå forurensning, herunder om: a) utslipp, dumping og forbrenning, b) bunkers og bunkring, c) ballasthåndtering, d) miljøsertifikater, e) dagbokføring av behandling av skadelige stoffer. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 34. Beredskap, varsling og rapportering Et skip skal ha nødvendig beredskap, herunder en beredskapsplan, for å kunne avverge eller eventuelt begrense virkningene av forurensning av det ytre miljø fra skipet. Ved forurensning eller fare for forurensning, skal det umiddelbart varsles om hendelsen og om de tiltakene som er eller vil bli truffet for å avverge eller begrense virkningene. En etterfølgende rapport om ulykken skal sendes tilsynsmyndigheten. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om: a) den beredskapen skipet skal ha, b) hva en beredskapsplan skal inneholde, c) hvordan og til hvem varsling og rapportering skal skje, d) unntak fra bestemmelsen i første ledd for visse skip. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 35. Levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg Et skip skal levere skadelige stoffer til særskilte mottaksanlegg i land, så langt slike stoffer ikke kan håndteres forsvarlig om bord eller kan leveres til andre for forsvarlig håndtering. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 36. Skip som tas endelig ut av drift Et skip som skal tas endelig ut av drift skal håndteres på en forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller miljø. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt og om fjerning av skadelige stoffer om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
bestemmelsen, b) driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) skipet har nødvendig beredskap for å avverge eller begrense forurensning fra skipet, jf. § 34 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til skipsføreren i første og annet ledd.
I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 38. Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om de kravene som første ledd stiller til andre som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
KAPITTEL 6. SIKKERHETS- OG TERRORBEREDSKAP § 39. Forebyggende tiltak mot angrep mv. på skip Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og andre ulovlige handlinger. De som har sitt arbeid om bord skal være utstyrt med et identifikasjonsbevis. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene til sikkerhets- og terrorberedskapen på skip, herunder om: a) hvilke skip som skal være omfattet av reglene, b) plikt til å foreta en sårbarhetsvurdering, c) plikt til å ha en godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan for skipet, d) plikt til å utpeke og lære opp særskilt personell med ansvar for sikkerhets- og terrorberedskap på skipet og i rederiet, e) terroralarmsystem på skipet, f) kontroll av personer og gjenstander som er eller skal om bord på skipet, g) utstedelse og utforming av identifikasjonsbevis, h) sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 37. Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) det varsles umiddelbart om forurensning eller fare for forurensning og settes i verk rimelige tiltak for å hindre slik forurensning eller begrense virkningen av den, samt at etterfølgende rapport innsendes, jf. § 34 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skadelige stoffer behandles i overensstemmelse med § 35 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. c) dagbøker som nevnt i § 33 annet ledd bokstav e føres på en korrekt måte. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipets utrustning er egnet til å hindre forurensning, jf. § 32 og forskrifter gitt i medhold av
§ 40. Bruk av maktmidler Når det er nødvendig for å hindre eller beskytte mot handlinger som nevnt i § 39 første ledd, kan det fra skipets side iverksettes tiltak og anvendes maktmidler. I andre situasjoner der dette er nødvendig for å opprettholde ro og orden om bord, kan det anvendes tiltak og maktmidler som nevnt i første ledd, så langt de er forholdsmessige. Retten til å iverksette tiltak og anvende maktmidler tilligger skipsføreren. Enhver som befinner seg om bord, plikter å yte hjelp og respektere de tiltak som treffes. Departementet kan gi forskrift om bruk av tiltak og maktmidler i henhold til første og annet ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
www.norskfisker.no
203
KAPITTEL 7. TILSYN
§ 41. Tilsynsmyndighet Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter loven. Departementet kan inngå avtale med ett eller flere klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet kan overlates til vedkommende institusjon. Avtalen skal regulere omfanget av og vilkårene for slik overlatelse. Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om at tilsyn eller tilsynsmyndighet i enkelttilfeller eller på avgrensede områder kan overlates til private eller til utenlandske eller internasjonale myndigheter. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 42. Tilsyn med sikkerhetsstyringssystem Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem, jf. § 7. Tilsynet kan blant annet omfatte følgende elementer: a) systemrevisjon av dokumentasjonen for at rederiet har etablert nødvendige og hensiktsmessige systematiske tiltak, b) verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bokstav a er til stede og fungerer i praksis og at aktiviteten når det gjelder slike tiltak er i overensstemmelse med krav fastsatt i lov og forskrift. Tilsynet etter første ledd kan skje gjennom intervjuer med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer i rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig måte. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av tilsynet med sikkerhetsstyringssystem. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 45. Plikt for rederiet, skipsføreren og andre til å medvirke til tilsynet Rederiet, arbeidsgiveren, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal medvirke til tilsynet etter dette kapittel, og skal blant annet: a. gi alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet, b. utlevere skipsbøker, rapporter, tegninger og annet materiale. Plikt til medvirkning som nevnt i første ledd påhviler også andre, så langt slik medvirkning ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold til lov eller avtale. Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet og rederi- og arbeidsgiverkontorer. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innholdet, omfanget og gjennomføringen av medvirkningen og om tilsynets adgang til skipet og rederi- og arbeidsgiverkontorer. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 46. Bistandsplikt Rederiet, arbeidsgiveren og skipsføreren skal yte bistand til utenlandske og internasjonale tilsynsmyndigheter på en slik måte og i et slikt omfang som følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Departementet kan gi forskrift om bistandsplikten etter første ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 43. Tilsynet med norske skip Det skal føres tilsyn med norske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal finne sted helt eller delvis, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til hinder for slikt unntak. Tilsynet etter første og annet ledd kan omfatte forhold som nevnt i skipsarbeidsloven og i kapittel 3, 4, 5 og 6 i denne loven og skal ha som formål å bringe på det rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av disse lovene, er oppfylt. Rederiet har plikt til å be om tilsyn etter første ledd når dette er nødvendig for å oppfylle krav i eller i medhold av skipsarbeidsloven eller denne lov. Departementet kan gi forskrifter om tilsynet, herunder om: a. hyppighet, innhold og omfang, herunder besiktelse, b. den praktiske gjennomføringen, herunder besiktelse, c. rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn, herunder besiktelse. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 44. Tilsynet med utenlandske skip Det kan foretas tilsyn av utenlandske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om slikt tilsyn, herunder om: a) hyppigheten, innholdet og omfanget av tilsynet,
204
b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet.
Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 47. Rederiets melde- og rapporteringsplikt Rederiet skal gi tilsynsmyndigheten melding når det har inngått avtale om: a) bygging av skip, b) ombygging av skip, c) kjøp av skip. Rederiet eller skipsføreren skal gi den myndighet Kongen bestemmer melding og rapport ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid om bord. Skyldes skaden en arbeidsulykke eller skipsulykke som er omfattet av reglene om sjøulykker i kapittel 18 avsnitt II i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven), skal melding og rapport om skade skje etter regler gitt i eller i medhold av sjøloven § 475. Rederiet skal også gi rapport om andre forhold som det er av betydning for tilsynsmyndigheten å kjenne til, herunder om verne- og miljøarbeid. Departementet kan gi forskrift om melde- og rapporteringsplikten etter denne paragrafen. I kraft 1 juli 2008.
§ 48. Gebyrer Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutstedelse, måling og lignende kan kreves dekket av rederiet eller av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr. Gebyr fastsatt med hjemmel i første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere forskrift om gebyrer og innkrevingen av disse. Endret ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).
www.norskfisker.no
KAPITTEL 8. FORVALTNINGSTILTAK § 49. Pålegg om tiltak Er krav som følger av lov eller forskrift ikke etterkommet, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet eller arbeidsgiveren å gjennomføre nødvendige tiltak innen en bestemt frist. Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tidsfristen, kan det iverksettes tiltak som nevnt i § 50 til § 54. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets og arbeidsgiverens plikt til å gjennomføre tiltak etter første ledd. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 50. Tvangsmulkt Hvis rederiet eller eventuelt arbeidsgiveren ikke har etterkommet et pålegg etter § 49 innen den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etterkommet. I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å oppfylle pålegget etter § 49, slik at tvangsmulkten begynner å løpe først når pålegget ikke er oppfylt innen denne nye fristen. Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt på viktigheten av rettigheter og hensyn til sikkerhet, miljø og arbeidsmiljø som pålegget skal ivareta og kostnadene med å oppfylle pålegget. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tilsynsmyndigheten kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafalle påløpt mulkt. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet. Endret ved lover 26 mars 2010 nr. 10, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 51. Tilbaketrekking av sertifikater Hvis rederiet eller arbeidsgiveren ikke etterkommer pålegg etter § 49 eller betaler gebyrer i henhold til § 48 innen den fastsatte tidsfristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbaketrekking av sertifikater. Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
§ 52. Tvangstiltak overfor skip Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn eller pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak overfor skipet, om nødvendig med bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten, såfremt: a) skipet ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til teknisk, operativ eller miljømessig sikkerhet eller til arbeidsmiljø og personlig sikkerhet, og manglene klart utgjør en fare for de interessene som vedkommende krav er satt til å beskytte, b) det foreligger alvorlige brudd på bestemmelser i skipsarbeidsloven eller i forskrifter gitt i medhold av den,
c) skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord, d) rederiet eller noen i dets tjeneste hindrer tilsynsmyndigheten i å gå om bord i skipet for å foreta tilsyn som ikke er etterkommet etter § 45. Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle pålegg som skipet må etterkomme for at forbud, pålegg eller andre tiltak som nevnt i første ledd kan oppheves eller endres. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt i første punktum, og dette ikke etterkommes, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at pålegget gjennomføres for rederiets regning og risiko. Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak som nevnt i første ledd, herunder om de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken av tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets regning og risiko. Endret ved lover 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).
§ 53. Stansing og bording av skip i fart Når det foreligger grunn til mistanke om at skip har opptrådt i strid med relevante internasjonale bestemmelser eller krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift som gjelder for skipet, jf. § 3, kan tilsynsmyndigheten innenfor de grensene som følger av folkeretten, stanse og borde skipet i fart for besiktelse med sikte på å undersøke forholdet nærmere, om nødvendig med bruk av tvang. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om besiktelse som nevnt i første punktum, herunder om når slik besiktelse kan skje og om vilkårene for bruken av tvang. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 54. Nektelse av adgang til norsk sjøterritorium for utenlandsk skip Oppfyller ikke et utenlandsk skip de krav som stilles til det etter relevante internasjonale bestemmelser, lov eller forskrift, kan det nektes adgang til norsk sjøterritorium. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring etter første ledd herunder bestemmelser om nektelse av anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbakeholdelser, forhold ved skipets flaggstat og andre sikkerhetsmessige forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
KAPITTEL 9. ADMINISTRATIVE SANKSJONER § 55.Overtredelsesgebyr Tilsynsmyndigheten kan ilegge administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr) til den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 9, 11, 12, 13, § 15 første ledd, § 16, §§ 21, 22, 24 eller §§ 32 til 36. Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en skipsfører som, i strid med sine plikter etter §§ 19, 29 og 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 12, § 14, § 15 annet ledd, § 16, § 22, § 24 eller §§ 32 til 35. Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge overtredelsesgebyr til andre som har sitt arbeid om bord som, i strid med sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav c, d og e samt § 38, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i
www.norskfisker.no
205
eller i medhold av § 14, § 15 annet ledd, § 16 eller § 33. Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfellet. Der det skal anvendes faste satser, må disse fremgå av forskrift gitt i medhold av loven. Dersom det ikke skal anvendes faste satser, skal det i forskrift angis hvilke momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen, og det skal fastsettes et maksimum. Oppfyllelsesfristen for overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtaket ble truffet. Departementet kan gi nærmere forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr, herunder om: a) faste satser for overtredelsesgebyret, b) hvilke momenter det skal legges vekt på ved utmålingen når det ikke anvendes faste satser, og maksimumsbeløp for slike tilfeller, c) adgang til i enkeltvedtak å fastsette en kortere oppfyllelsesfrist enn i fjerde ledd, eller å utsette fristen, d) renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 56. Overtredelsesgebyr mot rederiet Hvis noen som har handlet på vegne av rederiet, har overtrådt en bestemmelse som nevnt i § 55 første til tredje ledd, kan tilsynsmyndigheten ilegge rederiet overtredelsesgebyr. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Ved avgjørelsen av om rederiet skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges vekt på: a) hvor alvorlig overtredelsen er, b) om rederiet gjennom sikkerhetsstyringssystemet eller ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser, d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, e) om det foreligger gjentakelse, f) rederiets økonomiske evne. Rederiet er også solidarisk ansvarlig for overtredelsesgebyr som ilegges skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §55. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr mot rederiet etter første og annet ledd og om det solidariske ansvaret etter tredje ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 57. Inndrivelse av overtredelsesgebyr Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. For å sikre betaling av overtredelsesgebyr etter §§ 55 og 56 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan tilsynsmyndigheten forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak inntil overtredelsesgebyret er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Tilsynsmyndigheten kan kreve at før tiltak etter første punktum avsluttes, skal rederiet stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene ved tiltaket.
KAPITTEL 10. STRAFFANSVAR § 58. Brudd på rederiets plikter når det gjelder sikkerhetsstyringssystem Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt vesentlig unnlater å etablere, gjennomføre og videreutvikle et sikkerhetsstyringssystem i samsvar med § 7 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 59.Brudd på rederiets plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 9, jf. § 6 om prosjekteringen, byggingen og utrustningen av skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 11, jf. § 6 om driften og vedlikeholdet av skipet, c) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 13, jf. § 6 om sertifikater, d) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 15 første ledd, jf. § 6 om bemanningen av skipet, e) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 16, jf. § 6 med krav om å påse og sørge for at de som har sitt arbeid om bord har de nødvendige kvalifikasjoner og sertifikater. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 60. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav b til å sørge for at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav c til å sørge for at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav a til å sørge for at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav d til å medvirke til at vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
Endret ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).
206
www.norskfisker.no
§ 61. Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav c, til å medvirke til at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav d til å medvirke til at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav b til å medvirke til at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav e til å medvirke til å være behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 62. Brudd på rederiets plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 21, jf. § 6 med krav til innretninger, utstyr og sikkerhetstiltak om bord på skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 22, jf. § 6 med krav til tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord og ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet. Med bøter straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 6, jf. § 24 med krav om å påse at reglene om hviletid overholdes. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 63. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav a til å sørge for at arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet i henhold til kravene i § 22 med forskrifter. Med bøter straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav b til å sørge for at den fastsatte hviletiden overholdes i
henhold til kravene i § 24 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 64. Brudd på rederiets plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 32 og 33, jf. § 6 med krav til den tekniske miljømessige sikkerheten og til driften av skipet. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 65. Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav a til å sørge for at det foretas varsling, tiltak og etterfølgende rapport ved forurensning i henhold til kravene i § 34 annet ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav b til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til kravene i § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav c til å sørge for korrekt dagbokføring, jf. § 33 annet ledd bokstav e med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav a til å medvirke til at skipet er utrustet i henhold til kravene i § 32 med forskrifter slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljøet fra skipet i strid med § 31. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 66. Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 38 til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31. § 67. Brudd på rederiets og skipsførerens plikt til å følge tilsynsmyndighetens vedtak Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører eller den som på vegne av rederiet forsettlig unnlater å følge tilsynsmyndighetens vedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 52 og 53. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 68.Straffansvar for den som ikke er offentlig tjenestemann Benyttes under utøvelsen av tilsynet personer som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder for disse samme strafferettslige ansvar som for offentlige tjenestemenn i
www.norskfisker.no
207
henhold til straffeloven. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 69. Fellesbestemmelser Ved vurderingen av om en overtredelse av bestemmelsene i dette kapittel er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. Dersom en annen enn den som er å anse som rederi i henhold til § 4 reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner av skipet, kommer bestemmelsene i §§ 58, 59, 62, 64, 67 og 70 tilsvarende til anvendelse. Fengselsstraff kan ikke anvendes når overtredelsen i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter. Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.
§ 72. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, med mindre annet følger av reglene i annet ledd. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringen i § 74 annet ledd nr. 8 i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 475 trer i kraft fra det tidspunkt lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og enkelte andre lover blir satt i kraft. Fra samme tidspunkt trer opphevingen av lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 4 første ledd bokstav a, § 5 og §§ 17 til 23 i kraft. 1 Fra 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170.
§ 73. Overgangsbestemmelser Forskrifter gitt i medhold av lover og bestemmelser som oppheves, jf. § 74, skal gjelde inntil annet er bestemt. I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
I kraft 1 juli 2007, jf. § 72.
§ 70.Inndrivelse av bot eller foretaksstraff For å sikre betaling av bot etter dette kapitlet eller foretaksstraff etter straffeloven § 27 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan retten etter begjæring fra påtalemyndigheten beslutte å forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak, inntil boten eller foretaksstraffen er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Etter begjæring fra påtalemyndigheten, kan retten også beslutte at rederiet skal stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene som er forbundet med tiltak som fastsettes etter første ledd før tiltaket avsluttes. Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
Dato FOR-2013-11-22-1404 Ikrafttredelse 01.01.2014 Endrer FOR-1978-08-18-9154, FOR-1987-0904-743, FOR-1991-10-15-708, FOR1991-10-15-709, FOR-1991-10-15-710, FOR-1993-12-22-1242, FOR-2000-1003-985 Se http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-1122-1404?q=FOR-2013-11-22-1404 KAPITTEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER
KAPITTEL 11. ØVRIGE BESTEMMELSER § 71. Sjøassurandørers taushetsplikt Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 1-6, har forsikringsselskaper adgang til å utlevere opplysninger som er av direkte betydning for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap, til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjoner, internasjonale forsikringsog sjøfartsorganisasjoner eller norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter. Første punktum gjelder tilsvarende for skip som har vært forsikret i vedkommende selskap i løpet av de siste tre årene før den datoen det anmodes om utlevering av opplysninger eller den datoen forsikringsselskapet utleverer opplysninger uten forutgående anmodning. Forsikringsselskapet plikter å sende forsikringstakeren gjenpart av opplysningene som utleveres etter første ledd. Dersom opplysningene er utlevert muntlig, er det tilstrekkelig å sende forsikringstakeren melding om at slike opplysninger er utlevert og hvem som er mottaker av opplysningene. § 71a. Rett til å fremsette klage og vern mot gjengjeldelse For rett til å fremsette klage gjelder det som er bestemt i eller i medhold av skipsarbeidsloven § 9-7. Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730).
208
FORSKRIFT OM FISKE- OG FANGSTFARTØY UNDER 15 METER STØRSTE LENGDE
§ 1.Virkeområde Denne forskriften gjelder norske fiske- og fangstfartøy opp til største lengde 15 meter. § 3.Kapittelets anvendelsesområde (1) Dette kapittelet gjelder for fartøy med største lengde 6 til 15 meter, bygget etter 1. januar 1992. (2) Fartøy bygget før 1. januar 1992 skal følge de krav til fartøyer som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget. Disse bestemmelser behøver likevel ikke håndheves strengere enn det som følger av denne forskrift så fremt sikkerhetsmessige normer blir ivaretatt. (3) Når et fartøy repareres, forandres eller ombygges i vesentlig omfang, skal fartøyet oppfylle kravene til nytt fartøy. § 6.Skansekledninger, rekkverk og beskyttelsesanordninger Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. juli 2014 skal ha skansekledninger eller rekkverk med minimum en meter høyde plassert på alle utsatte deler av arbeidsdekk og på overbygninger som har funksjon som arbeidsplattform. Høyden kan reduseres til minimum 600 millimeter dersom den er til hinder for utøvelse av fisket og det anses som absolutt nødvendig § 7.Kapittelets anvendelsesområde (1) Dette kapittelet gjelder for fartøy bygget etter 2. januar 1988.
www.norskfisker.no
(2) Fartøy som er bygget før 2. januar 1988 skal være bygget etter reglene som gjaldt da fartøyet ble bygget, med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelsene i dette kapittelet. (3) Når et fartøy repareres, forandres eller ombygges i vesentlig omfang, skal fartøyet oppfylle kravene til nytt fartøy. § 8.Brannsikring (1) Fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal brannsikres konstruksjonsmessig i henhold til kapittel Y14 i Nordisk Båt Standard (1990), med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelsene i dette kapittelet. (2) Fartøy som er bygget før 1. januar 1992 skal brannsikres konstruksjonsmessig etter reglene som gjaldt da fartøyet ble bygget. § 14.Isolasjon av maskinrom på trefartøy (1) Maskinrom i trefartøy skal ha dørk av stål eller aluminiumsplate. Maskinrom skal isoleres med ubrennbart materiale eller ha et godkjent brannslokningsanlegg. (2) Casing av tre, bjelker og underside av dekk og skott i for- og akterkant skal isoleres med ubrennbart materiale i maskinrom uten garnering. (3) Treverk skal isoleres med ubrennbart materiale ned til underkant av dørk i maskinrom med garnering. Dersom den øvrige isolasjon slutter tett inntil og rundt brenselsoljetanken kan isolasjonen bak tanken sløyfes. (4) Brennbart materiale som utsettes for varme fra eksosmanifolder, eksosrør etc., i fartøy hvor motoren ikke er i et eget rom, skal isoleres med ubrennbart materiale. Brukes det motorkassedeksel, skal denne isoleres innvendig og beslås med galvanisert stål- eller aluminiumsplate § 15.Brannslokningsanlegg i maskinrom (1) Fartøy med største lengde mellom 10,67 og 15 meter skal ha brannslokningsanlegg. Når det er personer om bord skal brannslukkingsanlegget bare kunne utløses manuelt. (2) Slokningsmiddel skal være av godkjent type. Mengden slokningsmiddel fastsettes i hvert enkelt tilfelle avhengig av maskinrommets størrelse. (3) Slokningsanlegget skal bare kunne utløses utenfor maskinrommet. Utløserutstyret skal være tydelig merket, utstyrt med bruksinstruksjon og beskyttet mot utilsiktet utløsning. (4) Fartøy med største lengde mindre enn 10,67 meter bygget etter 1. januar 1992 kan alternativt være utstyrt med brannslokningsanlegg i samsvar med retningslinjer fastsatt i kapittel Y14 i Nordisk Båt Standard (1990). (5) CO² -beholdere og andre beholdere for slokningsgass som kan medføre fare ved lekkasje, med tilhørende utløsningsanordning, skal være plassert i eget rom/skap utenfor maskinrom. Det skal være gasstette skott til tilstøtende rom og inngang fra åpent dekk. Et alarmsignal skal automatisk tre i funksjon når CO² -rommet/skapet åpnes. Man må forsikre seg om at ingen personer er tilstede i motorrom før CO² -gassen utløses. Rommet/ skapet for utløsning av CO² skal ha ventilasjon til fri luft. § 17.Brannslokningsapparater (1) Fartøy skal ha minst to godkjente brannslokningsapparat på minst 6 kg. Minst ett godkjent brannslokningsapparat skal plasseres på egnet sted utenfor maskinrom-
met og minst ett godkjent brannslokningsapparat skal plasseres i innredningen. For fartøy uten styrehus eller innredning er det tilstrekkelig med ett brannslokningsapparat. (2) Brannslukningsapparater med slokningsmiddel under trykk skal ikke plasseres i lugarer. Brannslukningsapparater som kan bli utsatt for frost, skal være frostsikre. (3) Det skal være minst en reserveladning til hvert apparat. Apparatenes antall skal økes med 50prosent om det er av en type som ikke kan lades opp ombord. (4) Brannslokningsapparater skal årlig kontrolleres i henhold til NS3910. Datoen for kontrollen skal påføres apparatet. § 20.Oppbevaring av brennolje og andre brennbare væsker (1) Brennolje skal oppbevares på tanker av stål eller likeverdig materiale. (2) Avløp fra brennoljetank skal være utstyrt med avstengningsventil eller kran direkte på tanken, stengbar fra dekk. Prøvekraner og kraner for oljestandsglass skal være av selvlukkende type. Tanken skal være utstyrt med spillbrett. På dekket fartøy med maskinrom skal påfyllingsrør og avluftningsrør være ført gjennom dekk ut til fri luft. (3) Dersom ekstra brennstoff eller andre brennbare væsker ikke kan anbringes på åpent dekk, skal de oppbevares i egnede beholdere i et godt ventilert rom/skap med dør kun til åpent dekk og uten elektriske eller andre tennkilder. § 23.Elektriske anlegg (1) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. januar 1992 med elektriske anlegg med spenning inntil 50 V skal oppfylle kravene i Nordisk Båt Standard (1990) Y11 om elektriske anlegg. (2) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget før 1. januar 1992 med elektriske anlegg med spenning inntil 50 V skal være i henhold til regelverket som gjaldt ved byggetidspunktet. (3) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget mellom 1. januar 1992 og 2002 med elektrisk anlegg med spenning over 50 V skal tilfredsstille kravene fastsatt i den nå opphevede forskrift 1. mars 1990 nr. 125 for elektriske anlegg - Maritime installasjoner. (4) Fartøy med største lengde 6 til 15 meter bygget etter 1. januar 2002 med elektrisk anlegg med spenning over 50 V skal tilfredsstille kravene fastsatt i forskrift 4. desember 2001 nr. 1450 om maritime elektriske anlegg utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. § 24.Nødkraftkilde og nødlys, mv. (1) Fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter bygget etter 1. januar 1992 skal ha nødkraft som gir tilfredsstillende belysning i minst 2 timer tilstrekkelig til a) belysning i område med redningsmidler og utsetningsmateriell, b) belysning i ganger, trapper og utganger til redningsmidlene og av sjøen hvor redningsmidlene settes ut, c) nødvendige navigasjonslys, og d) pålagt alarmsystem. (2) Nødkraften skal komme fra en av følgende to kilder a) akkumulatorbatteri som kan tåle belastningen etter første ledd uten oppladning eller for stort spenningsfall og som automatisk kobles til nødstrømtavla når hovedkraften svikter, eller
www.norskfisker.no
209
b) en generator drevet av en passende kraftmaskin med selvstendig brenselforsyning, en hensiktsmessig startanordning og drevet med brensel med flammepunkt på 43 °C (110 °F) eller mer. (3) Hele installasjonen skal fungere selv om skipet har 22,5 grader slagside eller skipets trim er 10 grader. (4) Tavler for hovedkraft og nødkraft skal være tydelig merket og så langt som mulig plasseres slik at de ikke kan utsettes for vann eller ild. Nødkraftkilden skal om mulig plasseres over dekk. Plasseres nødkraftkilden i maskinrommet, skal den plasseres over dørk og på et godt ventilert sted. (5) Nødkraften og nødbelysningen i fartøy bygget før 1. januar 1992 skal være i henhold til regelverket som gjaldt ved byggetidspunktet. 5. REDNINGSREDSKAPER- OG ARRANGEMENTER § 36.Redningsvester (1) Fartøy skal ha en typegodkjent redningsvest for hver person om bord. (2) Redningsvester skal oppbevares lett tilgjengelig i nærheten av redningsmidlene på et tydelig merket sted. Opplysninger om plassering, behandling og bruk av redningsvestene skal slås opp om bord. § 37.Redningsdrakter (1) Dekket fartøy og åpent fartøy med styrehus skal ha en typegodkjent redningsdrakt med termiske egenskaper for hver person ombord. Redningsdrakter som blir anskaffet etter 1. juli 2014 skal også tilfredsstille kravene til flyteevne og stabilitet for redningsvester i International Life-Saving Appliance Code (LSA-koden). (2) Redningsdrakter skal være utstyrt med a) løftestropp eller liknende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal, med en person i drakten, ikke skades ved en belastning på minimum 300 kg, b) signalfløyte som er sikret til drakten med snor, og c) lys som tilfredsstiller LSA-kodens krav til lys på redningsvester. (3) Løftestropp, gripeline, fløyte, lys og så videre skal festes slik at draktens egenskaper ikke blir redusert eller er til hinder for bruk av drakten. (4) Redningsvester og redningsdrakter skal være merket slik at det vil være mulig å spore tilknytning til fartøyet hvor utstyret blir brukt. (5) Redningsdrakt som er 8 år eller eldre, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med kontrollintervaller på inntil 36 måneder, men ikke ut over produsentens anbefalinger. (6) Personer som ikke kan benytte en standard redningsdrakt skal ha en redningsdrakt i tilpasset størrelse om bord, og redningsdrakten skal være tydelig merket. (7) Redningsdraktene skal oppbevares på egnet og tydelig merket plass i eller i nærheten av styrehus. På fartøy med mer enn én redningsdrakt pr. person skal de ekstra redningsdraktene oppbevares på et lett tilgjengelig sted. Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk av redningsdrakt skal være oppslått om bord.
210
§ 38.Redningsflåte (1) Dekket fartøy med største lengde over 6 meter skal ha typegodkjent redningsflåte med kapasitet for det totale antall personer om bord. (2) Fartøy med maksimalt tre personer om bord kan som alternativ til typegodkjent redningsflåte benytte redningsflåte som er beregnet for minst fire personer og som er produsert i henhold til ISO 9650-1 (Group A), forutsatt at flåten er plassert maksimalt tre meter over vannlinjen i ugunstigste lastetilstand. Flåtens oppdrift skal være i samsvar med LSA-kodens krav til oppdrift for friflytflåter. (3) Fartøy med firemanns redningsflåte for fritidsbåter skal skifte ut disse med flåter etter første eller annet ledd innen a) 1. juli 2016 for fartøy som skal operere i fartsområde Kystfiske, b) 1. juli 2016 for fartøy som skal operere i fartsområde Fjordfiske. (4) Oppblåsbare redningsflåter skal kontrolleres av godkjent servicestasjon for oppblåsbare redningsflåter minst hver 24. måned, i tråd med produsentens anbefalinger og godkjenningskriterier. (5) Redningsflåter skal være klar til bruk og plassert slik at de kan flyte opp, blåse seg opp og komme fri av fartøyet i tilfelle det skulle synke. Dersom det benyttes surringer, skal disse ha hydrostatisk utløsning. (6) Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk av flåtene skal slås opp om bord. (7) Hjelpefartøy trenger ikke å ha redningsflåte dersom mannskapet kun er om bord i hjelpefartøyet under fiskeriaktivitet og for øvrig befinner seg på hovedfartøyet. § 39.Plassering av redningsmidler (1) Redningsmidlene skal så vidt mulig være likt fordelt på begge sider av fartøyet og plassert slik at det er tilstrekkelig plass for klargjøring, betjening og ombordstigning. (2) Redningsmidlene skal plasseres slik at de ikke stikker utenfor fartøyets sider, i forsvarlig avstand fra vannlinjen og propeller og så vidt mulig kunne sjøsettes ved rett skuteside. (3) En person skal kunne sette ut redningsmidlene alene. §40.Utstyr for alarmering Fartøy skal ha hensiktsmessige midler til å varsle alle om bord om å møte ved redningsmidlene samt om når fartøyet skal forlates. § 41.Bording av redningsmidler Fartøy hvor høyden fra vannflaten til der redningsmidlene skal bordes er mer enn to meter i minste driftsdypgående i ballast, skal ha leider eller annet godkjent utstyr som gir adkomst til redningsmidlene når de ligger på vannet. § 42.Forholdsregler for å holde redningsmidler og annet redningsutstyr klart til bruk Alle redningsmidler og annet redningsutstyr skal være i god stand og klar til øyeblikkelig bruk, også under ugunstige krenge- eller trimforhold. § 43.Livbøyer (1) For hver tredje person om bord skal det minst være en
www.norskfisker.no
godkjent livbøye. (2) Minst halvparten av livbøyene skal ha godkjent bøyelys og alle livbøyene skal a) være merket med fartøyets navn og hjemsted, og b) plasseres lett synlig og tilgjengelig, slik at de kan frigjøres lett og hurtig. (3) Fartøy på 10,67 til 15 meter største lengde, skal ha minst én livbøye på hver side være utstyrt med en flytende redningsline på minst 30 meter. På fartøy under 10,67 meter største lengde er det tilstrekkelig med èn slik bøye. § 44.Nødsignalutstyr og pyroteknisk utstyr (1) Fartøy skal være utstyrt med midler til å sende ut tydelige nødsignaler om dagen og om natten. Fartøy skal minst ha to stk. røyksignaler. I tillegg skal de i fartsområde a) Fjordfiske ha tre fallskjermlys og tre røde håndbluss, b) Kystfiske ha tre fallskjermlys og tre røde håndbluss, c) Bankfiske I ha seks fallskjermlys og fire røde håndbluss, d) Bankfiske II ha seks fallskjermlys og fire røde håndbluss. (2) Nødsignalutstyr skal være typegodkjent, tydelig merket og oppbevares i egnet pakning på en lett tilgjengelig plass. Nødsignalutstyr skal senest skiftes ut innen påført holdbarhetsdato eller tre år fra produksjonsdato dersom ikke holdbarhetsdato er påført. § 45.Alarmanlegg, alarminstruks og øvelser (1) Nye fartøy som er dekket eller som er åpne med styrehus, med besetning på to eller flere, skal ha et alarmsystem for å varsle de ombordværende ved fare. Alarmsystemet kan være tilknyttet brannalarmanlegget som kreves etter § 16. Alarmen skal i tillegg kunne utløses manuelt. Alarmen skal fortsette å lyde inntil den manuelt blir slått av. (2) Om bord på eksisterende fartøy skal alarmering kunne skje med signal fra fartøyets fløyte eller sirene. (3) Fartøy med besetning på to eller flere skal være utstyrt med klare instrukser (alarminstruks) for hvert medlem av besetningen. (4) Alarminstruksen skal være slått opp gjort kjent for de som er om bord, og inneholde a) en detaljert beskrivelse av alarmsystemet, samt hvilke tiltak som skal utføres av besetningen når alarmen går og hvilken rekkefølge besetningen skal forlate fartøyet, b) informasjon om plassering av redningsutstyr, redningsmidler, brannslokningsutstyr, pyroteknisk utstyr, lukking av dører, ventiler, luker mv., alarmsignalenes betydning, samt hvilke forholdsregler som skal tas, c) hvilke personer som er ansvarlig for å sikre at rednings- og brannutstyret er vedlikeholdt, i god stand og klart til øyeblikkelig bruk, og d) angivelse av stedfortreder for nøkkelpersoner som kan ha blitt tjenesteudyktige, med hensyn til at ulike nødssituasjoner kan kreve ulike tiltak. (5) Skipsføreren skal endre instruksen eller lage en ny instruks dersom det skjer endringer i besetningen som gjør det nødvendig å endre alarminstruksen. (6) Rednings- og brannøvelser skal avholdes minst en gang hver tredje måned og når mer enn 1/3 av besetningen blir skiftet ut. Ved øvelsene skal alarminstruksen følges og hele besetningen skal delta.
§ 46.Det er ikke tillatt å ha redningsmidler om bord som ikke oppfyller kravene i denne forskriften. 6. SIKKERHETSTILTAK § 47.Fartsområdebegrensninger (1) Fartøy under 6 meter største lengde eller åpent fartøy uansett størrelse (som definert i Nordisk Båt Standard (1990)) kan ikke benyttes i større fartsområde enn Fjordfiske. (2) Dekket fartøy med største lengde 6 til 8 meter kan ikke benyttes i større fartsområde enn Bankfiske I. (3) Dekket fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter kan ikke benyttes i større fartsområde enn Bankfiske I. I perioden 15. mai til 30. september kan fartsområdet utvides til Bankfiske II, begrenset til 100 nautiske mil fra grunnlinjen. (4) Dekket fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter kan ikke benyttes i større fartsområde enn Bankfiske II. § 48.Faste og flyttbare atkomstmidler om bord (1) Faste og flyttbare atkomstmidler skal være forsvarlig vedlikeholdt. (2) Der det er fare for at noen kan falle over bord eller ned i rom, tanker og lignende, skal det bli satt opp holdetau, håndrekker eller avsperringer. (3) Korridorer, nødutganger, dekkshus, alle ferdselsveier og arbeids- og oppholdssteder skal ha håndrekker/ håndlister, rekkverk eller tilsvarende utstyr som sikrer forsvarlig ferdsel og opphold om bord. § 49.Atkomstmiddel for sikker iland- og ombordstigning Fartøy skal ha atkomstmiddel om bord, slik at iland- og ombordstigning kan foregå på en forsvarlig måte. § 51.Luker til overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk (1) Luker til overbygget arbeidsdekk eller produksjonsdekk som står i åpen stilling skal kunne lukkes straks dersom det oppstår fare for vannfylling av arbeidsdekk. Sideluker skal kunne lukkes i løpet av 15 sekunder. (2) Luker skal være tydelig merket med skilt om at de skal holdes lukket når de ikke er i bruk under fiske. (3) Konstruksjon og arrangement av luker til overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk, overvåking samt lyd- og lysalarm mv. i forbindelse med bruk av luke og manøvrerings- og lukningsanordninger skal være utført i henhold til forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, § 2-16 annet og tredje ledd. § 52.Drenering av overbygget arbeidsdekk Lenseklaffer for drenering av overbygget arbeidsdekk skal under normal drift holdes lukket når fartøyet er i sjøen. § 53.Føring av dekkslast Dekkslast skal være sikret mot forskyvning og lett kunne frigjøres ved behov. § 54.Nedlasting, drenering av åpent dekk (1) Fartøy skal lastes slik at det er et forsvarlig fribord under alle forhold, konstruksjon, stabilitet, farvann og årstid tatt i betraktning, slik at sikkerheten for fartøy
www.norskfisker.no
211
og mannskap ivaretas. Det tillatte fribord i henhold til nedlastingsmerker påført fartøyets sider, skal alltid overholdes. Under ingen omstendigheter skal fartøyet lastes slik at trim, negativt spring e.l. medfører at noen del av utsatt fribordsdekk kommer under vann. (2) Fra åpent dekk skal det være fritt avløp for vann gjennom lenseportåpninger eller gjennom åpent rekkverk. § 55.Kontroll av gassfare mv. (1) Ingen må gå inn i tank, lasterom, trange innesluttede rom, tunneler eller andre rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, uten godkjent eller akseptert åndedrettsbeskyttelse, eller før en har forvisset seg om at lufta der inne er ufarlig gjennom en nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger. (2) Før det blir satt i gang arbeid i rom som nevnt i første ledd, skal det foretas omhyggelig utlufting. I større rom skal det være kontinuerlig mekanisk ventilasjon så lenge arbeid pågår. (3) Så lenge det pågår inspeksjon/arbeid i tanker/rom, skal oksygeninnholdet og eventuelt gasskonsentrasjonen måles med korte tidsintervaller. Arbeidet/inspeksjonen skal overvåkes av to personer, hvorav den ene har lett tilgang til trykkluftapparat og er trent i bruken av dette. § 56.Merking av tanker, rom m.m. og fareplan (1) Alle dører, luker, mannlokk, m.m. i atkomster til gassfarlige rom eller rom hvor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket om den fare for gassforgiftning og oksygenmangel en kan bli utsatt for. På steder hvor merkingen lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket eller lignende i tillegg males i den samme fargekode som skiltene. Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033, eller NS 4210, og ha norsk tekst som klart uttrykker følgende: FARE OKSYGEN MANGEL (Symbol)
DANGER LACK OF OXYGEN
FARE GIFTIG GASS (Symbol)
DANGER POISON GAS
FARE EKSPLOSIV ATMOSFÆRE (Symbol)
DANGER EXPLOSIVE ATMOSPHERE
(2) For fartøy som anløper havner utenom Skandinavia, Island og Grønland, skal varselskilt som nevnt i første ledd også ha engelsk tekst.
anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede beholdere i eget, lett tilgjengelig og godt ventilert rom/ skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet/ skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A60. § 59.Varselskilt ved radarantenne Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått og det skal det være satt opp synlig skilt med tekst: «Arbeid i radarmast pågår» ved hvert radaranlegg. § 60.Radarreflektor Fartøy med overbygninger som ikke reflekterer radar like godt som stål skal ha radarreflektor. § 61.Refleksmiddel (1) Fartøy skal være utstyrt med faste lysreflekterende midler som er godt synlige både fra sjøen og lufta, med bredde minst 50 millimeter og lengde minst 300 millimeter. (2) På hver side av fartøyet skal det anbringes minst fire lysreflekterende midler. Midlene skal være plassert så høyt oppe på skroget som mulig i en brutt linje med en avstand av ca. 500 millimeter. Det skal dessuten være montert seks lysreflekterende midler som er lett synlig fra lufta. § 62.Sklisikring av dekk I arbeidsområder og vanlige ferdselsveier om bord, herunder trapper, skal underlaget gi godt fotfeste og om nødvendig være utstyrt med ekstra sklisikring. § 63.Leidere (1) På fartøyets aktre del skal det være montert fast leider med håndrekker. Leiderens nederste trinn skal nå minst 300 millimeter under vannlinjen. (2) Frem til 1. juli 2016 kan det på fartøy bygget før 1. januar 1992 benyttes løse leidere. På fartøy med 1 person om bord skal slik leider være hengt ut over rekka på hver side av fartøyet. Leidere som kan utløses fra sjø kan benyttes. På fartøy med to eller flere personer ombord skal det være minst en leider om bord som kan benyttes som atkomst fra sjø. 7. RADIO § 64.Virkeområde Dette kapittelet gjelder for dekkede fartøy og åpne båter med styrehus.
§ 57.Skilt og oppslag (1) Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig, og skal om nødvendig belyses. Teksten skal være på norsk, om nødvendig også på andre språk. (2) Varselskilt skal ha minst 20 mm høye bokstaver og forbudsskilt skal ha minst 30 mm høye bokstaver. Dersom ikke annet er bestemt, skal fargene være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033 eller NS 4210. § 58.Oppbevaring av brennstoff Dersom ekstra beholdning av brennstoff ikke kan
212
www.norskfisker.no
§ 65.Dokumentasjon som skal finnes om bord Følgende dokumentasjon vedrørende radioutstyr skal finnes om bord: Fjordfiske og Kystfiske Bankfiske I og Bankfiske II IAMSAR volume III X X Instruksjonsbøker for hvert enkelt radioutstyr X X Kanalplan og frekvenstabeller for det aktuelle fartsområdet X X Tillatelse til bruk av frekvenser (konsesjon/Licence) X X Radiodagbok. Dekksdagboken kan benyttes som radiodagbok X X GMDSS-dekningskart X «GMDSS Operating Guidance for Masters of Ships in Distress Situations» X ITUs «Manual for use by the Maritime Mobile and Maritime Mobile-Satellite Services» X GMDSS-nødprosedyrer (skal være oppslått ved radiostasjonen) X X Tegninger som viser radioarrangementet (antennetegninger, tegninger over radioutstyrets plassering i styrehuset og kablingsdiagram) X X § 66.Sikkerhetssertifikat for radio (1) Fartøy skal ha sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy. (2) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes for en periode på: a) 60 måneder for fartsområde Bankfiske I eller mindre, b) 30 måneder for fartsområde Bankfiske II. (3) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes av et godkjent radioinspeksjonsforetak, på bakgrunn av en besiktelse. Slik besiktelse kan skje inntil to måneder før gyldighetstiden for eksisterende sikkerhetssertifikat utløper, uten at dato for neste besiktelse blir endret. § 68.Funksjons- og utstyrskrav (1) Fartøy skal kunne sende nødalarm ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige radiosystemer (primær og sekundær alarmeringskilde). Duplisert Radioutstyr, manuell satellitt EPIRB og fri-flyt satellitt EPIRB, kan benyttes som sekundær alarmeringskilde. Fri-flyt satellitt EPIRB og manuell satellitt EPIRB skal være utstyrt med en innebygd posisjonsangivelse. (2) For fartøy med Fartøyinstruks for fartsområde Fjordfiske gjelder ikke kravet om sekundær alarmeringskilde. (3) Fartøy skal være utstyrt med radioinstallasjoner som nevnt i tabell nedenfor. [+] Vis tabell § 69.Installasjon og plassering av utstyr (1) Radioinstallasjoner skal installeres slik at de er lett tilgjengelig for tilsyn og vedlikehold og slik at de ikke utsettes for skadelige påvirkninger fra fuktighet, ekstreme temperaturer eller andre miljøforhold. (2) Radioinstallasjoner skal installeres slik at de ikke blir påvirket av mekaniske, elektriske eller elektromagnetiske forstyrrelser og slik at de heller ikke selv forårsaker slike forstyrrelser. (3) Radioinstallasjoner skal være merket med kjenningssignal og andre GMDSS-identiteter og koder, som for eksempel MMSI-nummer, som er nødvendig for å identifisere installasjonen. (4) Kontroll med VHF-radiotelefonkanaler som kreves for navigasjonens sikkerhet, skal kunne nås fra kommandoplassen i styrehuset. Hvis kommandoplassen periodevis ikke er i umiddelbar nærhet av styrehus, skal det være mulig å utføre radiokommunikasjon fra slike manøverposisjoner. Bærbart VHF-utstyr kan bli benyttet for å oppfylle sistnevnte krav. (5) Fri-flyt satellitt EPIRB skal være montert slik at den, med størst mulig grad av sannsynlighet, vil flyte fritt opp til overflaten uten fare for å bli fanget av hindringer slik som rekkverk, overbygning m.m., dersom skipet skulle synke. (6) Fri-flyt og manuell satellitt EPIRB skal være montert slik at den kan a) bli aktivert manuelt, og b) bli medbragt av én person til en redningsfarkost, uten at personen utsettes for fare. (7) SART skal være montert i styrehuset. Dersom skipet har krav om to stk. SART skal de plasseres på hver side av fartøyet, fortrinnsvis ved utgangsdørene i styrehuset, slik at de lett kan medbringes til en redningsfarkost. (8) Antennene til radioinstallasjonen skal være plassert og installert på en slik måte at man oppnår optimal effektivitet og samtidig unngår negativ elektromagnetisk påvirkning (EMC) av radioutstyr og annet elektronisk utstyr, spesielt navigasjonsutstyr. (9) Alle utvendige kabler og koplinger skal holdes rene for salt, sot og annen forurensning, etterses regelmessig og skiftes etter behov. www.norskfisker.no
213
Radiodekningsområder
A1
A2
Noter
x
x
1
x
x
x
6
x
x
x
x
4
-
x
x
x
2,5
MF-DSC som minst kan sende og motta DSC på 2187,5 kHz, og telefoni på 2182 kHz. Vaktmottakeren kan være en separat enhet.
-
-
-
x
1
To-veis VHF radiotelefonapparater (håndholdt VHF)
-
x
x
x
3
Fartsområder Radioutstyr og radioredningsmidler
Fjordfiske
Kystfiske
Større enn Kystfiske
VHF radioinstallasjon som minst kan sende og motta DSC på kanal 70 og telefoni på kanal 6, 13 og 16. Vaktmottakeren kan være en separat enhet.
x
x
Radartransponder (radar-SART), eller AIS-transponder (AISSART)
-
NAVTEX mottaker 518/490 kHz Fri-flyt satellitt EPIRB (satellitt nødpeilesender) som skal være plassert slik at den med størst grad av sannsynlighet vil flyte opp til overflaten og sende nødalarm, dersom fartøyet skulle synke.
Note 1 Underveis skal alt utstyret være slått på og fartøy skal holde lyttevakt på VHF-kanal 16. Note 2 Senest hvert femte år skal fri-flyt satellitt nødpeilesender (satellitt EPIRB) vedlikeholdes av et godkjent landbasert foretak. Note 3 På fartøy i fartsområde Bankfiske 1 og Bankfiske 2 som har mer enn en (1) redningsfarkost, skal antall håndholdte VHF-er være minst 2. Note 4 NAVTEX-mottaker kreves ikke i radiodekningsområde A1, forutsatt at det er mulig å motta værvarsler og sikkerhetsmeldinger på annen måte, for eksempel gjennom offentlig kringkasting. Note 5 Fri-flyt satellitt EPIRB tillates erstattet med manuell satellitt EPIRB på fartøy som har en oppdrift som gjør at det ikke synker dypt nok til at fri-flyt nødpeilesender kan løse seg ut, eller på fartøy som har en slik overbygning at det kan medføre fare for vedkommende som skal hente fri-flyt satellitt EPIRB for manuell å aktivere og medbringe den til en redningsfarkost. Manuell satellitt EPIRB skal plasseres lett tilgjengelig, slik at den lett kan bli aktivert og tatt med i en redningsfarkost. Note 6 1. Fartøy som opererer i eller har fartøyinstruks for fartsområde for Kystfiske eller Bankfiske I, skal være utstyrt med én transponder. 2. Fartøy som opererer i eller har fartøyinstruks for Bankfiske II, skal være utstyrt med to transpondere. Endret ved forskrift 4. mai 2015 nr. 445 (i kraft 6. mai 2015).
§ 70.Elektriske kraftkilder (1) Radioinstallasjonen skal være tilkoplet fartøyets hovedkraftkilde, samt en reservekraftkilde. (2) Reservekraftkilden skal ha kapasitet til å drive utstyr som nevnt i femte ledd i minst seks timer. Dersom fartøyet er utstyrt med nødgenerator med driftskapasitet på 18 timer eller mer skal reservekraftkildens kapasitet være 1 time. (3) Reservekraftkilden skal kunne lades fra fartøyets hovedkraftkilde, samt fra eventuell nødgenerator. (4) Reservekraftkilden skal plasseres i beskyttede omgivelser over øverste gjennomgående dekk, fortrinnsvis i godt ventilert batterirom eller batterikasse. Plasseringen skal gi enkel og sikker tilgang for vedlikehold og kontroll, være i samsvar med produsentens veiledning og ellers være slik at kraftkilden kan virke også under ekstraordinære forhold. (5) Reservekraftkilden skal gi strøm til drift av fartøyets VHF-radioinstallasjon og i tillegg a) MF-radioinstallasjonen i radiodekningsområde A2, b) navigasjonsmottaker (tillates koblet til fartøyets reservekraftkilde), og c) lys til radioinstallasjonen. (6) Reservekraftkilden må i tillegg a) kunne lades automatisk opp til minimumskapasitet innen 10 timer, dersom reservekraftkilden er oppladbare batterier, b) være uavhengig av fartøyets fremdriftsmaskineri, c) kontrolleres ukentlig av fartøyets radiooperatør og i
214
forbindelse med radiokontroll jf. § 73 første ledd bokstav e), og d) vedlikeholdes i overensstemmelse med produsentens instruksjoner. (7) Batteriene skal skiftes ut straks de viser tegn til redusert kapasitet § 71.Radiovakt (1) Alle fartøy som ikke er trygt fortøyd i havn, skal holde kontinuerlig radiovakt på følgende radiokanaler, frekvenser og systemer, avhengig av radioutrustning og radiodekningsområde a) VHF-kanal 16 og VHF/DSC-kanal 70, b) MF/DSC-frekvensen 2187,5 kHz. (2) Alle fartøy som ikke er trygt fortøyd i havn, skal holde radiovakt for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon (MSI), ved hjelp av NAVTEX-mottaker eller andre metoder dersom dette er tilgjengelig. § 72.Vedlikehold (1) Radioutstyr for radiodekningsområde A1 og A2 skal vedlikeholdes for til enhver tid å kunne sende nødalarm og utføre oppfølgende nødkommunikasjon. (2) Fri-flyt satellitt EPIRB, som nevnt i § 69 femte og sjette ledd, skal minst hvert femte år bli kontrollert av et landbasert foretak. § 73.Radioopptegnelser Radiodagbok skal oppbevares på det sted hvor lyttevak-
www.norskfisker.no
ten holdes. Den skal være tilgjengelig for inspeksjon når bemyndigede personer krever det. Følgende skal føres inn i dagboka: a) sammendrag av kommunikasjon i forbindelse med nød-, haste- og sikkerhetstrafikk, b) viktige hendelser i tjenesten, c) fartøyets posisjon når hendelsene inntraff, d) oversikt over vedlikehold av radioutstyr og energikilder, og e) daglig/månedlig funksjonstest av radiostasjonen, utført av ansvarlig radiooperatør. § 74.Posisjonsoppdatering Fartøy som opererer i, eller som har fartøysinstruks for, større fartsområde enn Fjordfiske, skal ha utstyr som automatisk oppdaterer posisjonen i alt radioutstyr som kan sende nødarlarm, enten ved hjelp av en intern navigasjonsmottaker, eller ved å kople utstyret til en ekstern navigasjonsmottaker. 8. NAVIGASJONSUTRUSTNING OG STYREHUSARRANGEMENT § 75.Kompass (1) Alle fartøy skal ha et magnetkompass som må være oppstilt slik at det er mulig å bruke nødvendige korrigeringsmidler. Korrigeringsmidler/arrangement skal så vidt mulig kunne bringe deviasjonen innenfor området fra +5° til –5°. For fartøy bygget etter 1. juli 1997 skal kompasset oppfylle ISO 613:1982 (ES) magnetkompass kl. B. Alternativt kan standard magnetkompass benyttes, såfremt det er anbrakt i natthus med full høyde plassert så nær langskipets senterlinje i styrehuset som praktisk mulig. Magnetkompasset skal være utstyrt med et avlesningsarrangement slik at kompasskursen tydelig kan leses fra hovedstyreplass. (2) Oppstillingen av kompassanlegget skal gis prioritet fremfor oppstillingen av øvrig utstyr i styrehuset. Plassering må være slik at kursen kan avleses tydelig fra rormannens og navigatørens plass. (3) Magnetkompass skal bli korrigert for å fastslå deviasjonen når det er foretatt ombygginger eller forandringer som har innvirkning på de magnetiske forhold på kompassplassen. Deviasjonstabell skal være tilgjengelig til enhver tid. (4) Kompasset skal ha lysarrangement med innebygget dimmer som kan bli regulert fra hovedstyreplassen. (5) Dersom flere kompass blir benyttet i samme kompassanlegg, må ingen av disse ha større forskjell i magnetisk moment enn 15 prosent av det kompasset som har størst moment. § 76.Selvstyreranlegg og styrehjelp (1) For fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, skal selvstyreranlegg være i henhold til anerkjente standarder. (2) Fartøy som har styrehjelp eller selvstyreanlegg skal ha indikator for rorets vinkel som kan avleses fra styreplass(ene). (3) Dersom det er montert flere kursjusterings- og styreanordninger, skal det være mulig å sikre disse mot utilsiktet bruk.
(4) Selvstyreanlegg skal kunne kobles inn og ut fra rormannens plass. § 77.Brovaktalarm (1) Fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter som er utstyrt med selvstyreranlegg/styrehjelp skal være utstyrt med en brovaktalarm dersom det har fartøysinstruks for større fartsområde enn fjordfiske. (2) Brovaktalarmen skal enten være permanent aktivert, eller aktivert når fartøyets selvstyreanlegg er i bruk, eller innrettet slik at den senest blir aktivert når fartøyet kommer opp i marsjfart. Brovaktalarmen skal utløse et akustisk signal med tidsintervall som ikke overstiger fem minutter dersom ikke ansvarshavende for brovaktholdet kvitterer for sin tilstedeværelse i styrehuset. Det skal være mulig å stille inn kortere tidsintervall enn 5 minutt. (3) Brovaktalarmen skal tilfredsstille funksjonskravene spesifisert i vedlegg 8. Alternativt kan brovaktalarm som tilfredsstiller IMO Res. MSC. 128(75) brukes. § 78.Fart- og distansemåler Fartøy bygget etter 1. juli 1997 med fartøyinstruks for fartsområde Bankfiske II skal være utstyrt med midler til å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse. § 79.Radaranlegg Dersom fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, er utstyrt med radaranlegg, skal radaranlegget a) være plassert slik at operatøren har god sikt til radarskjermen fra operatørplassen, b) ha radarantennen plassert slik at radarbildets kvalitet ikke blir forringet på grunn av kort avstand til annet utstyr eller til master, poster mv., c) ha oppslag ved radarindikatoren som angir retning og størrelse på eventuelle blindsektorer, og d) ha radarantenne plassert slik at den ikke reduserer effekten på det øvrige radioutstyret. § 80.Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse Dersom fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter har montert elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse, skal det oppfylle krav i IMO Res. A818(19), IMO Res. A819(19), MSC.112(73) eller nyere standard utarbeidet av International Maritime Organization (IMO). § 81.Utstyr for å måle dybde Fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter bygget etter 1. juli 1997 skal ha utstyrt for å måle dybde under fartøyet. § 82.Styreanordninger mv. (1) Fartøy med største lengde på 10,67 til 15 meter bygget etter 1. juli 1997 uten ror, men med dreibart fremdriftsog styrepropellsystem, skal ha styreanordning som virker synkront med propellkraften. (2) Styreanordningen skal være slik anordnet at fartøyet svinger til samme side som ratt eller styrepinne og lignende beveges. § 83.Skipsur Navigatøren skal til enhver tid ha tilgang til klokke for avlesing av riktig tid.
www.norskfisker.no
215
Klokke fra et fastmontert elektronisk instrument plassert i styrehuset, som er tilkoblet en nødkraftkilde som beskrevet i § 24 kan benyttes. § 84.Kikkert og termometer (1) Fartøy skal være utstyrt med minst en prismekikkert av type 7 x 50, eventuelt 8 x 35, eller annen kikkert med tilsvarende egenskaper. (2) Fartøy som opererer i farvann hvor det kan forekomme is skal være utstyrt med et egnet termometer for måling av sjøvannstemperaturer. § 85.Kart og nautiske publikasjoner Fartøy skal være utstyrt med tilstrekkelige og ajourførte kart, farvannsbeskrivelser, fyrlister, meddelelser til sjøfarende, tidevannstabeller og alle andre nautiske publikasjoner for fartøyets fartsområde. Fartøy med lengde under 10,67 meter kan alternativt benytte Norsk Fiskaralmanakk og nødvendige kart for fartøyets fartsområde. § 86.Lanterner (1) Alle fartøy skal ha minst ett sett fastmonterte elektriske lanterner som oppfyller kravene i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen. (2) Når rundtlysende lanterner av praktiske hensyn ikke kan bli fast montert, kan en bruke løse lanterner dersom det finnes elektriske tilkoblingsmuligheter og lanternene kan anbringes forsvarlig. (3) Fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal ha kontrolltavle eller kontrollenhet for lanternene, som tilfredsstiller krav i Nordisk Båt Standard (1990) Y11. § 87.Signaleringsutstyr (1) Utstyr for nødsignal og signalflagg skal være lett tilgjengelig om bord. (2) Alle fartøy skal ha ett sett signalfigurer som beskrevet i sjøveisreglene, som minst dekker fartøy som ligger til ankers, som fisker og som ikke er under kommando. (3) Fartøy som kan påregne bruk av los, eller fartøy som skal anløpe utenlandsk havn, skal minst være utstyrt med signalflaggene G og H, samt de flagg som inngår i fartøyets kjenningssignal. (4) Alle fartøy skal kunne gi signaler for havsnød i henhold til forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) vedlegg IV. (5) Fartøy som anvendes utenfor Norges økonomiske sone, skal ha det norske handelsflagg. § 88.Lydsignalapparater (1) Fartøy med største lengde 12 til 15 meter skal ha fast montert horn/fløyte som oppfyller krav i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) vedlegg III. (2) Fløyten skal til enhver tid være klar til bruk og kunne betjenes fra navigatørens og ev. rormannens vanlige plass(er). (3) Fløyten skal være slik plassert at lydstyrken på rormannens, utkikkens og navigatørens plass ikke overstiger 100 dB (A). (4) Fartøy med påbudte lydsignalapparater som er avhengig av fartøyets hovedkraftkilde må ha en ekstra anordning for å kunne gi de påbudte lydsignaler.
216
§ 89.Lyskaster Fartøy med største lengde 12 til 15 meter, bygget etter 1. juli 1997, som skal operere i fartsområde større enn fjordfiske skal ha a) lyskaster og signallampe, b) svingbar lyskaster som også kan anvendes til signalering, eller c) transportabel signallampe som kan anvendes som lyskaster. 9. KONTROLL OG DOKUMENTASJON § 92.Fartøyinstruks Fartøy med største lengde 8 til 15 meter skal ha én gyldig fartøyinstruks som angir fartøydata og lovbestemte begrensninger for bruk av fartøyet, herunder opplysninger om fartøyets lengde, bredde og dypgående, maksimalt fartsområde og operasjonelle begrensninger. § 93.Samordning av kontroll Pålagt kontroll ved akseptert elektroforetak skal gjennomføres før eller samtidig med kontroll ved godkjent foretak, slik at kontrollene kan samordnes. § 94.Kontroll av fartøy under 8 meter Fartøy med største lengde under 8 meter er ikke gjenstand for kontroll ved godkjent foretak, men kan bli kontrollert ved uanmeldt tilsyn jf. lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet § 43. § 95.Kontroll av fartøy med største lengde 8 til 9 meter (1) Alle fartøy med største lengde 8 til 9 meter skal a) gjennom fullstendig kontroll ved godkjent foretak. b) gjennom fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak. Kravet om fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak gjelder ikke for eksisterende fartøy i som har gyldig installasjonsbevis for det elektriske anlegget på tidspunkt for fremstilling for førstegangs kontroll ved godkjent foretak. c) kontrolleres hver 30. måned av reder (reders egenkontroll). Egenkontrollen kan finne sted inntil seks måneder før eller etter denne dato, uten at dato for neste egenkontroll blir endret. Er egenkontrollen ikke gjennomført innen de nevnte frister blir fartøyinstruksen ugyldig. d) ha kopi av skjema for utført egenkontroll og utført fullstendig kontroll om bord. § 96.Kontroll av fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter Alle fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter skal a) gjennom en fullstendig kontroll ved godkjent foretak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak i løpet av de siste 5 år. b) innenfor en periode på 5 år være fremstilt for en periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak. c) ha gjennomført forberedende egenkontroll i forbindelse med fullstendig eller periodisk forenklet kontroll før fartøyet blir fremstilt for kontroll ved godkjent foretak. d) innenfor en periode på 30 måneder etter siste fullstendige eller periodiske kontroll ved godkjent foretak gjennom en mellomliggende periodisk egenkontroll av reder (reders egenkontroll). Egenkontrollen kan finne
www.norskfisker.no
sted inntil seks måneder før eller etter denne dato. Er egenkontrollen ikke gjennomført innen de nevnte frister blir fartøysinstruksen ugyldig. e) gjennom fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak. Kravet om fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak gjelder ikke for eksisterende fartøy som har gyldig installasjonsbevis for det elektriske anlegget på tidspunkt for fremstilling for førstegangs kontroll ved godkjent foretak. f) bli fremstilt for periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak innenfor en periode på 5 år fra dato for siste fullstendig kontroll, eller dato for siste periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før inneværende periode utløper uten at dato for neste kontroll blir endret. g) oppbevare gyldig fartøyinstruks og kontrollskjema om bord. § 97.Kontroll av fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter Alle fartøy med største lengde 10,67 til 15 meter skal a) gjennom en fullstendig kontroll ved godkjent foretak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 30 månedene. b) innenfor en periode på 30 måneder være fremstilt for en periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før denne dato, uten at dato for neste kontroll blir endret. c) ha gjennomført forberedende egenkontroll i forbindelse med fullstendig eller periodisk forenklet kontroll før fartøyet blir fremstilt for kontroll ved godkjent foretak. d) ha gjennomført en fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 5 år. e) bli fremstilt for periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak innenfor en periode på 5 år fra dato for siste fullstendig kontroll, eller dato for siste periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før inneværende periode er utløper uten at dato for neste kontroll blir endret. f) oppbevare gyldig fartøyinstruks og kontrollskjema om bord. § 98.Innrapportering av kontroll ved godkjent foretak og reders egenkontroll (1) Fullstendig kontroll ved godkjent foretak av fartøy som er nybygg, innkjøpt fra utlandet eller gjenstand for konvertering skal innrapporteres av godkjent foretak i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. (2) Fullstendig og periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak av seilende fartøy og mellomliggende egenkontroll foretatt av reder skal innrapporteres av godkjent foretak i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. Før fullstendig eller periodisk forenklet kontroll som nevnt i § 95 første ledd bokstav a), § 96 første ledd bokstav a) og b), eller § 97 første ledd bokstav a) og b), skal reder eller fører av fartøyet ha levert utfylt skjema for egenkontroll for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll til det godkjente foretaket i henhold
til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. (3) Egenkontroll av fartøy med største lengde 8 til 9 meter reder skal innrapporteres direkte til Sjøfartsdirektoratet i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. (4) Mellomliggende egenkontroll av fartøy med største lengde 9 til 10,67 meter skal innrapporteres direkte til Sjøfartsdirektoratet i henhold til skjema som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Dette skjema kan lastes ned på www.yrkesfisker.no. § 99.Kontroll av fartøy ved skade, ombygging m.m. Alle fartøy med største lengde 8 til 15 meter som skades, har gjennomgått reparasjoner, ombygges eller forandres skal fremstilles for kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen skal omfatte de skadede og reparerte delene, det som er ombygd eller endret, samt andre deler av fartøyet som blir berørt av endringene som gjøres, med mindre det er nødvendig å kontrollere også andre deler for sikre at kravene til fartøyet er oppfylt. § 100.Kontroll av det elektriske anlegget ved akseptert elektroforetak (1) All kontroll ved akseptert elektroforetak blir utført slik det fremgår av kontrollskjema fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For klassede fartøy kan kontrollen av det elektriske anlegget utføres av anerkjente klasseinstitusjoner. (2) Plikt til annen kontroll ved akseptert elektroforetak for å sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter gjelder når a) det elektriske anlegget er ombygget eller forandret, og b) det elektriske anlegget har vært utsatt for skade eller har gjennomgått reparasjoner. (3) Kontroll som nevnt i annet ledd skal omfatte de deler som har vært skadet eller gjennomgått reparasjoner, forandringer eller ombygginger. Kontrollen skal også omfatte andre deler dersom dette er nødvendig for å sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. § 101.Dokumentasjon ved nybygg og ombygging Ved bygging eller ombygging av fartøyet skal tegninger og annen dokumentasjon kontrolleres for godkjent foretak. § 102.Dokumentasjon om bord på fartøyet (1) Dokumentasjon som etter denne forskriften kreves oppbevart om bord skal og kunne fremlegges ved senere inspeksjoner/tilsyn. (2) Foruten dokumentasjon som er nevnt i den enkelte bestemmelse skal følgende oppbevares om bord: a) for fartøy med største lengde 6 til 8 meter skal det foreligge installasjonsbevis for elektriske anlegg. b) for fartøy med største lengde 8 til 15 meter skal det foreligge kontrollskjema for elektriske anlegg utstedt av akseptert elektroforetak. For eksisterende fartøy med største lengde 8 til 9 meter godtas gyldig installasjonsbevis som dokumentasjon for det elektriske anlegget. Dersom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap aksepterer det kan kontrollskjema og installasjonsbevis erstattes av en tilsynserklæring. c) for fartøy med største lengde 6 til 15 meter skal det
www.norskfisker.no
217
bli oppbevart kontrollbok for laste- og losseinnretninger som nevnt i forskrift 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip. d) for nye og eksisterende fartøy bygget etter 1. juli 2007, med største lengde 6 til 8 meter skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt i vedlegg 3. e) for eksisterende fartøy bygget etter 1. juli 2007, med største lengde 6 til 8 meter, skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt i vedlegg 3. f) for eksisterende fartøy over 8 meter bygget etter 1. juli 2007, skal det oppbevares en byggebekreftelse som nevnt i tredje ledd til det er gjennomført en fullstendig kontroll ved godkjent foretak etter § 95 og § 96. (3) Fartøyets eier er ansvarlig for at hovedprodusent/ bygger, herunder bygger av halvfabrikat/selvbygger, samt importør/egenimportør utferdiger byggebekreftelse på skjema utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, se vedlegg 3. (4) Installasjonsbevis for gassfyrte anlegg skal oppbevares om bord. (5) En beskrivelse av brannslukningsanlegget med instruks for bruk og vedlikehold av anlegget etter anleggsleverandørens spesifikasjoner skal oppbevares om bord. (6) Brev vedrørende kontroll av stabilitetsberegninger, stabilitetsplakat og øvrig stabilitetsdokumentasjon skal oppbevares om bord i fartøyet. (7) Samsvarserklæring fra produsent av redningsflåte skal oppbevares om bord. (8) Dokumentasjon for trykkprøving/tetthetsprøving av redningsdrakt skal oppbevares om bord. 10. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 103.Dispensasjon og likeverdige løsninger (1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip fra ett eller flere av kravene i forskriften dersom rederiet søker skriftlig om unntak og et av følgende krav er oppfylt a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at det anses sikkerhetsmessig forsvarlig b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 104.Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2014. Fra samme tid oppheves a) forskrift 18. august 1978 nr. 9154 om navigasjonshjelpemidler m.v. på fiske- og fangstfartøyer b) forskrift 4. september 1987 nr. 743 om sikringstiltak mot brann på fiske- og fangstfartøy hva gjelder fartøy under 15 meter c) forskrift 15. oktober 1991 nr. 708 om bygging og utrustning av fiske- og fangstfartøy fra 6 m og opptil 15 m største lengde d) forskrift 15. oktober 1991 nr. 709 om redningsredskaper m.m. på fiske- og fangstfartøy hva gjelder fartøy under 15 meter e) forskrift 15. oktober 1991 nr. 710 om sikkerhetstiltak m.v. på fiske- og fangstfartøy f) forskrift 22. desember 1993 nr. 1242 om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy g) forskrift 3. oktober 2000 nr. 985 om kontroll av fiskeog fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde.
218
§ 105.Overgangsregler (1) For fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter, unntatt fartøy som nevnt i andre og tredje ledd, kommer kravene i kapittel 9 om kontroll og dokumentasjon til anvendelse fra a) 1. juli 2014 for nye fartøy b) 1. januar 2016 for eksisterende fartøy bygget 1. januar 1998 eller senere c) 1. januar 2017 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1992 til 31. desember 1997 d) 1. januar 2019 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1983 til 31. desember 1991 e) 1. januar 2020 for fartøy bygget i perioden 1. januar 1970 til 31. desember 1982 f) 1. januar 2021 for fartøy bygget før 1970. (2) Uavhengig av bestemmelsen i første ledd kommer kravene i kapittel 9 om kontroll og dokumentasjon til anvendelse for fartøy med største lengde 8 til 10,67 meter, bygget før 1. januar 1992, fra a) 1. januar 2016 for alle fartøy som skal operere i fartsområde Bankfiske I b) 1. januar 2019 for alle fartøy som skal operere i fartsområde Kystfiske.
FORSKRIFT OM KRAV TIL UTSTYR OG INSTALLASJON AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR DATO: FOR-2010-03-24-454 IKRAFTTREDELSE: 2010-03-24 SIST-ENDRET: FOR-2010-06-11-1340 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om posisjonsrapporteringsutstyr Se http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-0324-454?q=FOR 2010-03-24-454 § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for norske fiske- og fangstfartøy som i henhold til i forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr om bord, samt produsent, tjenesteleverandører og installatør av slikt utstyr. Kapittel II. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr § 2. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr om bord i fiskeog fangstfartøy Posisjonsrapporteringsutstyr skal være typegodkjent av Fiskeridirektoratet og tilfredsstille følgende krav: a) ha radioteknisk typegodkjennelse i tråd med gjeldende regelverk, b) være installert i henhold til bestemmelsene i kapittel III og IV i denne forskriften, c) automatisk kunne sende meldinger i maskinlesbar form minst 1 gang per time med følgende innhold: i. entydig identifikasjon av fartøyet, ii. fartøyets geografiske posisjon med posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, iii. dato og tidspunkt for fartøyets posisjon,
www.norskfisker.no
iv. fart og kurs i rapporteringsøyeblikket, v. identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes, d) være sikret mot manipulering og deaktivering, herunder sikret mot at andre enn spesielt autorisert personell skal kunne endre meldingsplanen eller meldingen som sendes til Fiskeridirektoratet, e) fungere slik at Fiskeridirektoratet skal kunne motta posisjonsopplysninger fra tilfeldige tidspunkt i tillegg til de posisjonsopplysninger som sendes i henhold til eventuell forhåndskodet rapporteringsplan, f) være av en slik art at fartøyet kan spores i alle områder der fartøy vil oppholde seg, g) være sikret mot påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. § 3. Krav til tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysninger fra fartøy Tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysningene fra fartøy skal tilfredsstille følgende krav: a) sporingsmeldingene skal sendes over sikre linjer i tilnærmet sann tid i forhold til rapporteringsøyeblikket, på et format som godkjennes av Fiskeridirektoratet. b) tjenesteleverandøren skal avgi erklæring overfor Fiskeridirektoratet om at sporingsopplysningene vil bli behandlet på en måte som er sikker ut fra personvernhensyn. På forespørsel må tjenesteleverandøren kunne legge frem dokumentasjon på de tiltak som er iverksatt for å sikre dette. KAPITTEL III. GENERELLE KRAV TIL INSTALLERING AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR § 4. Generelle krav til installering av posisjonsrapporteringsutstyr Posisjonsrapporteringsutstyret skal installeres: a) på en slik måte og i slike lokaliteter om bord at gjeldende bestemmelser for posisjonsrapportering oppfylles, jf. forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske og fangstfartøy. b) slik det er konfigurert og fremstilt ved typegodkjenning for sporingsformål av Fiskeridirektoratet. c) av autorisert personell og i overensstemmelse med godkjent anvisning fra produsent eller tjenesteleverandør. § 5. Forsegling, plombering og plassering av posisjonsrapporteringsutstyr Sender eller mottakerenheter skal: a) forsegles av autorisert personell slik at det kan oppdages ved brudd på segl dersom enheten er åpnet eller er forsøkt åpnet, b) av autorisert personell festes til fast innretning om bord på en slik måte at den ikke skal kunne flyttes uten at det oppdages ved brudd på segl eller annen sikring. De ulike enheter av posisjonsrapporteringsutstyret skal plasseres slik at de: a) ikke er til hinder for sikker manøvrering eller drift av fartøyet. b) er best mulig beskyttet mot vær, vind og vibrasjoner . c) ikke blir utsatt for påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. d) er tilgjengelige for inspeksjon og vedlikehold.
§ 6. Aktivering og deaktivering av posisjonsrapporteringsutstyr Når posisjonsrapporteringsutstyr er montert om bord i fartøyet skal Fiskeridirektoratet kontaktes for aktivering av utstyret. Installasjon av utstyret anses ikke for å være gjennomført før Fiskeridirektoratet har signert for gjennomført aktivering for sporing. Dersom posisjonsrapporteringsutstyret blir skiftet ut med annet utstyr skal Fiskeridirektoratet kontaktes for annullering av sporingsenheten i Fiskeridirektoratets sporingsregister før utskifting finner sted. Dersom fartøy som har posisjonsrapporteringsutstyr om bord skal overføres til ny eier eller selges ut av landet, skal Fiskeridirektoratet minst to uker før eierskiftet finner sted kontaktes for deaktivering av utstyret til sporingsformål. § 7. Strømtilførsel til posisjonsrapporteringsutstyret Det er skipsførers ansvar å tilse at posisjonsrapporteringsutstyret om bord har kontinuerlig strømtilførsel. Strømtilførselen til satellittsporingsutstyret skal ikke brytes uten ved nødvendig strømbrudd grunnet vedlikehold av sporingsutstyret, verkstedsopphold eller når fartøyet skal ligge uvirksom i mer enn 30 dager. Det skal sendes skriftlig melding til Fiskeridirektoratet før strøm brytes. Når strømmen til sporingsutstyret er brutt er det krav om at fartøyet ikke endrer posisjon. 0 Endret ved forskrift 11 juni 2010 nr. 1340.
KAPITTEL IV. SPESIELLE KRAV TIL INSTALLERING AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSYTR (INMARSAT) § 8. Inmarsat-utstyr Inmarsat-utstyr består av sender eller mottakerenhet, antenne og strømforsyningsenhet. Sender eller mottakerenhet skal plasseres på et tørt sted i fartøyet. Antennen skal plasseres slik at best mulig kontakt med satellitt oppnås og slik at signalene ikke blir uleselige på grunn av nærliggende konstruksjoner. Skadet eller ødelagt kabel som forbinder sender eller mottakerenhet og antenne skal erstattes med kabel anbefalt for sporingsformål av utstyrsleverandør. Dersom utstyret skal programmeres med definisjoner som skal angi bestemte funksjoner (« Macro Encode Messages »,MEM-koder) og format for tidsangivelse utover gjeldende Inmarsat-standarder, skal koder og formater være i overensstemmelse med de krav som stilles i forbindelse med godkjennelse fra Fiskeridirektoratet. Dersom satellittsporingsutstyret som benyttes om bord i fiskefartøyene samtidig skal fungere som radioutstyr i det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet GMDSS, skal utstyret installeres i henhold til gjeldende regelverk for installasjon av slikt GMDSS-utstyr. KAPITTEL V. GENERELLE BESTEMMELSER, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 9. Autorisasjon Autorisasjon etter denne forskrift gis av Fiskeridirektoratet. § 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) av 6.
www.norskfisker.no
219
juni 2008 nr. 37 § 62 og § 64. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
FORSKRIFT OM KONSTRUKSJON
§ 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. desember 1999 nr. 1592 om krav til utstyr som skal benyttes om bord i fiskefartøy til sporing via satellitt, forskrift 13. juni 2000 nr. 674 om installasjon av satellittsporingsutstyr om bord i fiske- og fangstfartøy og forskrift 28. april 1999 nr. 536 om innføring av satellittbasert overvåkning av fiskefartøyers aktivitet for fartøy som har installert satellittutstyr om bord.
Dato FOR-2000-06-13-660 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2000 1387 (Vedlegg 1 og 2 utelatt) Ikrafttredelse 01.07.2000 Sist endret FOR-2014-12-22-1893 fra 01.01.2015 Endrer FOR-1991-10-15-712 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-06-13660?q=2000-06-13-660
hamnami.no 220
www.norskfisker.no
www.selstad.no
FISKEREDSKAP l OPPDRETTSUTSTYR l TAUFABRIKK FLÅTESTASJON l INDUSTRI & OFFSHORE
©Hans Marius Silnes
©Hans Marius Silnes
Selstad er en internasjonal leverandør av kompetanse og utstyr til maritime næringer, og blant våre hovedprioriteter setter vi kvalitet, god service og innovasjon +47 57 58 25 00
selstad@selstad.no www.norskfisker.no
221
222
www.norskfisker.no
– Er installasjon aav oljeovn i orden?
– Er gassfyrt anlegg i orden?
– Er elektrisk anlegg i orden?
Oljeovn
Gassfyrt anlegg
Elektrisk anlegg
– Finnes det redningsflåte eller lettbåt ombord? – Er flåten kontrollert årlig?
– Finnes det fastmontert redningsleider, eventuelt løs leider om bord – Er denne i orden?
– Virker fløyte eller evt. annen innretning for å gi foreskrevne lydsignaler?
Redningsleider
Lydsignaler
– Er innhalingsutstyr for fiskeredskaper utstyrt med nødstoppanordning? – Fungerer denne som den skal?
Nødstopp
Kart
Kompass
– Er magnetkompass i orden? – Finnes det oppdaterte kart for det aktuelle fartsområde hvor fartøyet benyttes?
– Er verne- og sikkerhetsutstyr anskaffet? – Anvendes dette i det daglige arbeid?
Verne- og sikkerhetsutstyr
NAVIGASJON
– Er det installert egnede sikkerhetsinnretninger, som sklisikring av dekk? – Anvendes dette i det daglige arbeid?
Sikkerhetsinnretning
VERNEUTSTYR
– Er det minst en godkjent livbøye med lys om bord?
Redningsflåte
– Finnes det redningsdrakt og vester for samtlige om bord? – Er disse kontrollert og i orden?
– Er eksosrør og andre varme overflater tilstrekkelig isolert? – Er isolasjonen i orden?
Redningsbøye
Redningsdrakt
REDNINGSUTSTYR
Isolasjon
– Er drivstofftanker utstyrt med stengbar ventil på tanken? – Kan disse kontrolleres far et sted utenfor maskinrommet?
Drivstofftanker og ventil
– Er installasjonsbevis 27 for anlegget ombord?
– Er det minst ett brannslokningsapparat om bord? – Har dette vært inne til årlig kontroll?
Kontroll
Brannslokningsapparat
BRANNVERN
Tema
Kontrolldato
Notater
FORSLAG TIL SJEKKLISTE FOR FISKEFARTØY MELLOM 6,00 OG 10,67 METER
www.norskfisker.no
223
– Er lasse/losseutstyr i orden og sertifisert av sakkyndig person?
– Er det skikkelig drenering av dekk? – Er evt. svalkeporter i orden?
– Er rekkverk og rekker i orden? (min. 750 mm).
– Finnes anker/dreggutrustning om bord? – Er dette utstyret i orden?
– Er stabilitetsplakat slått opp om bord?
– Er inntaks- og overbordventiler i orden?
– Er det utvendige synlige skader som har betydning for sjøsikkerheten?
Sikkerhetskurs for fiskere skal repeteres tidligst fem år og senest etter åtte år.
– Er kopi av kursbevis for gjennomgått sikkerhetsopplæring om bord? – Er fristen for repitisjonskurs overholdt?
– Er laste/losseutstyr i orden og sertifisert aav sakkyndig person?
– Er evt. ventilasjonsrør fra tanker og andre rom i orden?
– Er fartøyet påført refleksmidler som er godt synlig både fra sjøen og lufta? – Ved behov skal også radarreflektor benyttes. – Er nødutganger/rømningsveier tilgjengelige og ikke sperret av eventuelle redskaper? – Er lukene lett å åpne og lukke? – Er pakninger intakt?
– Er alle lanterner, også fiskelanterner i orden?
– Fungerer evt. brannalarm og lensealarm?
Brannalarm/lensealarm
Det er ikke krav til brannalarmanlegg for fartøygruppen
– Er styring/styremaskin vedlikeholdt og i orden?
– Er sjøvannsinntak/avløp forsynt med stengemuligheter? – Er disse i orden og lett tilgjengelige?
Styring/styremaskin
Stengemuligheter for vann
– Er drivreimer utstyrt med tilstrekkelig verneinnretninger?
– Er hovedmotor med tilbehør vedlikeholdt i henhold til fabrikantene/ leverandørens spesifikasjoner?
Hovedmotor
Drivreimer
– Er fartøyet utrustet med min. 2 lensemuligheter? – Er disse i orden?
Lensemuligheter
KRAV SOM KUN GJELDER FOR FARTØY BYGGET I 1992 ELLER SENERE
Laste/losseutstyr
Drenering
Rekkverk
Anker/dregg
Stabilitetsplakat
Ventiler
Skader?
Sikkerhetsopplæring
Lass/losseutstyr
Ventilasjonsrør
Nødutganger
Refleks
Lanterner
MERKING OG LYS
PÅBUDT RADIO- OG RADIOUTSTYR FOR FISKEOG FANGSTFARTØY 1) H F-installasjonen kan være kombinert med MF-instal lasjonen. 2) P å fartøy i fartsområder som er dekket av INMAR-SAT`s geostasjonære kommunikasjonssatelitter, kan godkjent skipsjordstasjon erstatte HF-installasjonen. 3) F or fartøy med sertifikat for havfiske I, er det ikke påbudt med HF-radio/installasjon. 4) D ekkede fartøy og åpne fartøy med styrehus og/eller lugar, innenfor fartsområdet Bankfiske I. 5) P å nye fartøy (fra 1/1-94) og på ekst. fartøy med fartsomr. Havfiske II og større farstområde skal «Friflyt» operere på 406 MHz og 121,5 MHz. (Ved utskifting senest 1/1-1996). På eksisterende fartøy med fartsområde mindre enn havfiske II skal «Fri-flyt» operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. 6) D et gjøres oppmerksom på forskrift av 22.des.1993 nr.1242 om radioanlegg og radiotjeneste (sist endret 13.juni 2006) ikke lenger har gyldighet for fiske- og fangstfartøy med lengde over 15 meter største lengde. For disse fartøyene er det radiodekningsområdet fartøyet opererer i som utløser krav til radioutrustning, mens fartsområdet utløser krav til nødutstyr. FARTSOMRÅDER m.v. RADIOINSTALLASJON
VHF-radiotelefon-inst.
4) innenfor bankfiske I
x
Fartøy med sertif. innenfor 200 n.mil (bankfiske II)
Fartøy med sertifikat for fart utenfor 200 n.mil 3)
Påbudt nødradioutstyr
x
x
10,67 og derover
x
x
Utenfor bankfiske I
Kystog bankfiske I
Manuell radiopeilesender
x
x eller
5) Friflyt VHF eller COSPAS/ SARSAT nødpeilesender
x
x
1 stk håndholdt maritimt radiotelefonapparat
x
MF-radiotelefoninstallasjon 1) 2) HF-radioinstallasjon
x
Fartøy med sertifikat for kystfiske eller større fartsområde skal være utstyrt med radartransponder. Fartøy med mer enn ett redningsmiddel skal ha to radartranspondere om bord. Alternativt kan en av redningsdraktene være utstyrt med en VHF nødpeilesender/draktsender som skal kunne operere på 121,5 MHz, eller 156.525 MHz (VHF-kanal 70), eller andre godkjente frekvenser anvendelig til heiming i en søk- og redningssituasjon.
224
Nevnte radartranspondere og redningsdrakt med VHF nødpeilesender/draktsender skal oppbevares i styrehus og være typegodkjent. Drakt som er utstyrt med VHF nødpeilesender skal være spesielt merket.
LEGEMIDLER/ SKIPSMEDISIN FORSKRIFT OM SKIPSMEDISIN Dato: FOR-2001-03-09-439 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdept.) Ikrafttredelse: 2001-06-01 SIST-ENDRET: FOR-2013-02-14-199 Gjelder for: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-03-09439?q=2001-03-09-439 § 1. Formål Forskriften har til formål å sikre at det om bord på skip finnes skipsmedisin som er nødvendig for å ivareta arbeidstakeres og passasjerers helse og sikkerhet. Forskriften skal bidra til forsvarlig anskaffelse, oppbevaring, utlevering og kontroll av skipsmedisin. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip. Den gjelder også for redningsmidler på norske skip, jf. § 13. Med mindre det fremgår noe annet av de enkelte bestemmelser er følgende unntatt fra forskriften: a) lystfartøy som brukes til ikke-ervervsmessige formål, og som ikke er bemannet med profesjonelt mannskap, b) slepebåter som opererer i havneområder, c) flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel når det kan dokumenteres at disse omfattes av beredskap etablert med hjemmel i § 9-2 i petroleumsloven1 som er minst likeverdig med kravene i denne forskrift, d) sjøforsvarets fartøyer, dersom de ikke opprettholder sivile sertifikater. Lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.
§ 3. Definisjoner I forskriften menes med: a) passasjerskip: skip som skal ha passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip, sikkerhetssertifikat for hurtiggående passasjerfartøy eller tillatelse til begrenset passasjerbefordring i henhold til sjødyktighetsloven,1 b) redningsmiddel: livbåt, redningsbåt, redningsflåter og lettbåt, c) rederi: et fartøys registrerte eier, bortsett fra når fartøyet er leid til totalbefraktning eller helt eller delvis drives av annen fysisk eller juridisk person enn eieren på grunnlag av en driftsavtale; i slike tilfeller skal totalbefrakteren, eventuelt den fysiske eller juridiske personen som driver fartøyet, anses som rederiet, d) skipsfører: den som har høyeste myndighet om bord, e) arbeidstaker: enhver som tar tjeneste på norsk skip, herunder praktikanter og lærlinger, unntatt havneloser
www.norskfisker.no
og landbasert personell som utfører arbeid om bord på skip som ligger ved kai, f) skipsmedisin: legemidler, medisinsk utstyr mv., jf. de ikke-uttømmende lister i vedlegg 1 og 2, g) narkotika: legemidler som er oppført i narkotikalisten,2 se vedlegg 3, h) utlevering: utlevering av skipsmedisin fra bemyndiget person til rekvirent og pasient og umiddelbar bruk av skipsmedisin av bemyndiget person på pasient, i) farlig last: last som er omtalt som farlig i IMDG-koden, International Maritime Dangerous Goods Code, utgitt av International Maritime Organization (IMO). 0 Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199. § 4. Fartøygrupper Med fartøygrupper menes: Fartøygruppe A: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, uten begrensninger i fartsområde, samt havgående fartøyer som ikke faller inn under fartøygruppe B. Fartøygruppe B: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, i farvann mindre enn 150 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse eller 175 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse dersom de i tillegg kontinuerlig oppholder seg innenfor rekkevidden til en helikoptertjeneste. Fartøygruppe C: Fartøyer som driver havnetrafikk og fartøyer som oppholder seg enten inntil 20 nautiske mil fra grunnlinjen eller som ikke har annen lugarinnretning enn et styrehus. KAP. II. ANSVARSFORHOLD OG TILSYN § 5. Ansvar Rederiet har det overordnede ansvar for at skipet til enhver tid oppfyller kravene i denne forskrift. Anskaffelse og fornyelse av skipsmedisin skal skje uten kostnader for arbeidstakerne. Skipsføreren har ansvaret for at pliktene etter forskriften etterleves. Skipsfører kan delegere utlevering og ettersyn av skipsmedisin til en eller flere arbeidstakere, spesielt utpekt på grunn av sine kvalifikasjoner, jf. § 18, § 21 og § 22. § 6. Tilsyn Sjøfartsdirektoratet, eller den det gir myndighet, fører tilsyn med at rederi og skipsfører overholder bestemmelsene i forskriften. KAP. III. KRAV TIL SKIPSMEDISINBEHOLDNINGEN § 7. Generelle krav til skipsmedisinen Skipsmedisin om bord skal ved anskaffelse holde et kvalitetsnivå med hensyn til egenskaper, pakning og merking, tilsvarende de krav som stilles til slikt materiell som markedsføres i Norge. Merkingen skal være på norsk og engelsk. Krav om norsk eller engelsk merking kan fravikes, dersom det kan dokumenteres at de som skal forestå utlevering av skipsmedisin i skip fullt ut forstår merkingen. § 8. Særskilte krav til legemidler
Legemidlene skal være pakket i solid og hensiktsmessig emballasje som tydelig angir legemidlets generiske navn. Legemidlene skal være merket med salgsstedets navn, produsent, produksjonsnummer, holdbarhetsdato, oppbevaringsbetingelser og bruksveiledning. Art og mengde av virkestoff skal fremgå av merkingen. § 9. Skipsmedisinbeholdning Skip skal være utstyrt med en skipsmedisinenhet inneholdende skipsmedisin som minst er i samsvar med vedlegg 1 og 2 for skipets fartø Fiske- og fangstfartøyer som opererer innenfor fartsområde bankfiske II, jf. forskrift om fartsområder1 § 23, kan utstyres som fartøygruppe B, jf. første ledd. Fartøy under 15 meter som tilhører fartøygruppe C og fartøy med tillatelse til begrenset passasjerbefordring, kan i stedet for skipsmedisinenhet i samsvar med første ledd utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr. Skipsmedisinenheten skal til enhver tid inneholde tilstrekkelig mengde skipsmedisin. Ved denne vurdering skal det blant annet tas hensyn til antall arbeidstakere, reisens varighet, bestemmelsessted og anløpshavner, typer arbeid som skal utføres i løpet av reisen, lastens art og faktisk fartsområde. 0 Endret ved forskrift 14 juni 2004 nr. 888. 1 Forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder.
§ 10. Tilleggskrav for skip over 500 bruttotonn Skip over 500 bruttotonn skal i tillegg til de øvrige krav som følger av forskriften, ha nødvendig førstehjelpsutstyr i maskinrom og bysse. § 11. Tilleggskrav for passasjerskip Rederiet skal i samarbeid med lege eller farmasøyt sørge for at passasjerskip til enhver tid er utrustet med nødvendig skipsmedisin. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det bl.a. tas hensyn til antall passasjerer og deres behov, reisens varighet og faktisk fartsområde. Passasjerskip med sertifikat for 100 passasjerer eller mer skal ha om bord akuttmedisinsk koffert med legemidler. Med akuttkoffert menes koffert eller lignende med innhold av legemidler og medisinsk utstyr, som kan anvendes av tilstedeværende lege i behandling av alminnelige, akutte medisinske sykdomstilstander. § 12. Skip som frakter farlig last Skip som frakter farlig last skal være utstyrt med de legemidler som er angitt som nødvendige, for behandling av forgiftningstilfeller angitt i MFAG, jf. § 25. Dersom det kan dokumenteres at andre legemidler er likeverdige eller bedre enn det som følger av MFAG, så kan skipet være utstyrt for alternativ behandling av forgiftningstilfeller. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege. Legemidler og medisinsk utstyr som må medbringes i henhold til første ledd, og bruksrettledninger, jf. § 25, skal oppbevares i forseglet koffert. Kofferten skal være tydelig merket med « førstehjelp ved forgiftninger », dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. Enhver ferge som drives under forhold som ikke alltid gjør det mulig innen en tilstrekkelig frist eller med et tilstrekkelig varsel å kjenne arten av de farlige stoffer
www.norskfisker.no
225
som fraktes, skal i forseglet koffert medføre legemidler, medisinsk utstyr og rettledning for førstehjelpsbehandling i samsvar med første ledd. For slik ferge i fast rute der overfarten skal vare under to timer, kan likevel legemidlene begrenses til slike som må gis i ytterste nødstilfeller innen et tidsrom som ikke overskrider overfartens normale varighet. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege.
§ 17. Tap av rekvisisjonsrett Dersom Helsedirektoratet finner at skipsførers eller rederis rekvirering av reseptpliktige legemidler er uforsvarlig, kan dennes rett til å rekvirere reseptpliktige legemidler, gitt i medhold av forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek,1 tilbakekalles.
§ 13. Skipsmedisin for redningsmidler Redningsmidler skal være utstyrt med skipsmedisin som angitt i vedlegg 1 og 2, med de presiseringer som følger av kap. VI.
KAP. VI. OPPBEVARING AV SKIPSMEDISIN
KAP. IV. SYKELUGAR, LEGE OM BORD § 14. Sykelugar Skip skal ha sykelugar hvis det er nødvendig ut fra mannskapets størrelse, passasjerantall, reisens varighet og faktisk fartsområde. § 15. Lege om bord Skip med et mannskap på 100 arbeidstakere eller flere på en utenriksreise som overstiger tre døgn, skal ha en lege om bord med ansvar for den medisinske behandling av arbeidstakerne. Andre skip skal ha lege om bord dersom det er nødvendig. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det blant annet tas hensyn til risiko og fartsområde mv. For passasjerskip gjelder i tillegg kravene i forskrift 2. oktober 1972 nr. 4 om beregning av passasjerantall og om passasjerbekvemmeligheter m.v. § 27. Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1345 (i kraft 1 jan 2013).
KAP. V. REKVIRERING AV LEGEMIDLER TIL SKIP § 16. Rekvirering Skipsfører, rederi eller den lege som er tilknyttet rederiet, har etter forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek,1 rett til å rekvirere de legemidler som skal være om bord i skip. Ved behov for øyeblikkelig hjelp plikter skipsfører å skaffe til veie nødvendig skipsmedisin så raskt som mulig. Rederiers og skipsføreres rett til å rekvirere narkotika er begrenset til legemidler og mengder angitt i vedlegg 3. Helsedirektoratet kan gi skipsverft og firmaer som leverer redningsmidler til skip, tillatelse til å rekvirere legemidler til nybygg, jf. forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek.1 Det kan stilles særskilte krav til slik tillatelse. Legemidler som rekvireres, skal være lovlig omsatt i det land de utleveres fra og være av tilfredsstillende kvalitet, jf. § 7 og § 8. Et hvert innkjøp av narkotika skal føres i kontrollboken, jf. § 25. Ved innkjøp av skipsmedisin skal skipsfører påse at selger utsteder en fortegnelse på norsk eller engelsk i 2 eksemplarer over de leverte varer. Fortegnelsen skal oppbevares om bord frem til neste sakkyndige ettersyn etter § 22. Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61, 14 feb 2013 nr. 199.
226
Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61.
§ 18. Oppbevaring av skipsmedisin Skipsmedisin skal oppbevares slik at den holdes i god stand. Legemidler om bord skal oppbevares oversiktlig i avlåst skap, skrin, koffert e.l., godt beskyttet mot fuktighet, frost og sterk varme. Legemidler som skal oppbevares kaldt, skal oppbevares i kjøleskap. Skip i fartøygruppe A og B skal være utstyrt med låsbart medisinskap. I skip med sykelugar skal medisinskap plasseres i sykelugaren. Bare skipsfører og de han gir fullmakt, skal ha nøkkel og adgang til legemidlene i skipsmedisinenheten, jf. § 9. Narkotika skal alltid oppbevares innelåst. Legemidlene i skipsmedisinenhetene skal ordnes etter bruksområde, jf. vedlegg 1. Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk skal oppbevares adskilt fra legemidler. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.
§ 19. Skipsmedisin for redningsmidler Skipsmedisin for redningsmidler skal oppbevares i vanntette, forseglede beholdere tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr og med dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes i beholderen. På fartøyer som ligger ubevoktet i havn, herunder fiskeog fangstfartøyer, frakteskuter og lokale ferger, skal det ikke oppbevares narkotika i redningsmidler. Narkotika til redningsmidlene skal for disse fartøyer pakkes i egne, vanntette beholdere, og oppbevares på lett tilgjengelig sted slik at de lett kan medbringes i en krisesituasjon. Det er skipsførers ansvar å sørge for sikker oppbevaring når fartøyet er forlatt ved kai. Redningsmidlene skal påføres tydelig merking som sier at de ikke inneholder narkotiske legemidler. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.
§ 20. Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr, jf. § 9 og § 10, skal oppbevares i veske, koffert, skap e.l. som skal være tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr, dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. KAP. VII. UTLEVERING OG KONTROLL MED SKIPSMEDISIN § 21. Utlevering av legemidler om bord Utlevering av legemidler om bord skal bare foretas av skipsføreren eller de han gir fullmakt. Utlevering skal bare skje ved behandling av ombordværende personer. Utlevering skal som hovedregel skje etter kontakt med lege eller etter skriftlige instrukser gitt på forhånd av lege. Utlevering av legemidler skal nedtegnes av den som
www.norskfisker.no
utleverer legemidlet. Utleveres noe legemiddel i større mengde enn den som umiddelbart anvendes, skal det leveres i egnet emballasje påført legemidlets navn og bruksanvisning. Det må vises særskilt aktsomhet ved utlevering av narkotika. Et hvert uttak av narkotika skal føres i kontrollboken, jf. § 25. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.
§ 22. Ettersyn og kassasjon Skipsmedisin skal underlegges sakkyndig ettersyn minst en gang hver tolvte måned. Kontrollen kan i unntakstilfeller utsettes i opptil fem måneder. Utført ettersyn skal dokumenteres, jf. fjerde ledd. Med sakkyndig ettersyn menes ettersyn av farmasøyt eller lege. For skip med sikkerhetsstyringssertifikat, jf. sjødyktighetsloven1 femte kapittel med tilhørende forskrifter, kan sakkyndig ettersyn foretas hvert tredje år, forutsatt at skipsfører eller den han gir fullmakt, jf. § 5, foretar tilsvarende ettersyn av legemidler og medisinsk utstyr, jf. første ledd, minst en gang hvertolvte måned. Sikkerhetsstyringssystemet skal inneholde prosedyre for kontroll og ettersyn av skipsmedisin. Skipsmedisin i redningsmidler skal i tillegg til ettersynet etter første og annet ledd kontrolleres av skipsfører eller den han gir fullmakt en gang hver måned. Skipsmedisin i oppblåsbare redningsflåter skal etterses ved den årlige kontroll av godkjent servicestasjon, jf. Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS). Ved ettersynet skal det kontrolleres at skipsmedisinen
er i samsvar med kravene i forskriften, at det oppbevares på korrekt måte, at holdbarhetsdatoer ikke er overskredet og at utlevering av legemidler er nedtegnet, jf. § 21. Det må kontrolleres at beholdningen av narkotika er i samsvar med kontrollboken og eventuelt avvik må protokolleres og nærmere forklares. Legemidler til kassasjon skal normalt innleveres til apotek eller lignende. Ved destruksjon av legemidler om bord skal dette skje på forsvarlig måte. Endret ved forskrift 14 feb 2013 nr. 199.
§ 23. Dokumentasjon Dokumentasjon på utført ettersyn skal for den enkelte artikkel skipet, herunder redningsmidlene, er pliktig til å medbringe, angi: a) fastsatt mengde om bord i henhold til denne forskrift, b) opptalt mengde ved ettersyn og c) merknader om begrenset holdbarhet mv. Dokumentasjonen skal være datert og signert, og ved sakkyndig ettersyn også påført vedkommendes persons virksomhets eller myndighets stempel. Dokumentasjonen på utført ettersyn skal oppbevares om bord og skal på anmodning forevises Sjøfartsdirektoratet og Helsedirektoratet eller den disse har gitt myndighet til det. All dokumentasjon om foretatte ettersyn, jf. § 22, og utlevering av legemidler, jf. § 21, skal oppbevares om bord i minst tre år. Endret ved forskrifter 10 juni 2002 nr. 530, 17 jan 2013 nr. 61.
Løser havneadministrasjonen! www.norskfisker.no
227
DENNE OVERSIKTEN OPPSTILLER EN GEOGRAFISK GRENSE FOR RADIODEKNINGSOMRÅDENE A1 OG A2. ALL INFORMASJON ER HENTET FRA ADMIRALITY LIST OF RADIO SIGNALS, GLOBAL MARITIME DISTRESS AND SAFETY SYSTEM (GMDSS), VOLUME 5, NP 285, 2001/02. RADIODEKNINGSOMRÅDE A1 STASJON MMSI POSISJON REKKEVIDDE (nm)
STATUS
Bergen
002570400
Operativ (MRCC Stavanger)
Fjernkontrollerte stasjoner: Bergen Frigg (rigg) Grimo Heimdal (rigg) Lindas Oseberg (rigg) Sotra Stord Bjørnøya
002570700
60 ° 25’N, 5 ° 22’E 59 ° 53’N, 2 ° 04’E 60 ° 24’N, 6 ° 40’E 59 ° 34’N, 2 ° 13’E 60 ° 35’N, 5 ° 20’E 60 ° 30’N, 2 ° 50’E 60 ° 19’N, 5 ° 07’E 59 ° 52’N, 5 ° 30’E 74 ° 31’N, 19 ° 01’E
65 30 69 30 59 30 53 74 40
Fjernkontrollert av Bodø Radio Bodø 002570700
Planlagt Planlagt
Operativ (MRCC Bodø) Operativ (MRCC Bodø)
Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes Fornesfjell Fredvang Hadsel Hagskaret Harstad Hillesøy Hova Kistefjell Kvalnes Lødingen Meløy Mo i Rana Myre/Vesterdalen Narvik Rønvikfjell/Bodø Sandøy Sorollness Stamnes Steigen Svolvær Traenfjord Værøy Tønsnes Tromsø Vega Farsund
002570200
69 ° 17’N, 16 ° 01’E 67 ° 26’N, 15 ° 27’E 68 ° 06’N, 13 ° 11’E 68 ° 33’N, 14 ° 53’E 68 ° 10’N, 13 ° 42’E 68 ° 48’N, 16 ° 31’E 69 ° 39’N, 18 ° 00’E 66 ° 01’N, 12 ° 49’E 69 ° 18’N, 18 ° 08’E 68 ° 21’N, 13 ° 58’E 68 ° 24’N, 15 ° 58’E 66 ° 51’N, 13 ° 38’E 66 ° 12’N, 13 ° 45’E 68 ° 57’N, 15 ° 01’E 68 ° 28’N, 17 ° 10’E 67 ° 18’N, 14 ° 27’E 70 ° 03’N, 18 ° 32’E 68 ° 44’N, 16 ° 50’E 68 ° 49’N, 15 ° 29’E 67 ° 50’N, 15 ° 00’E 68 ° 24’N, 15 ° 07’E 66 ° 32’N, 12 ° 49’E 67 ° 40’N, 12 ° 38’E 69 ° 43’N, 19 ° 08’E 69 ° 39’N, 18 ° 57’E 65 ° 38’N, 11 ° 54’E
54 68 21 61 36 36 41 57 85 40 13 50 71 30 48 41 57 13 13 77 18 53 59 47 36 75
Operativ (MRCC Stavanger)
Fjernkontrollerte stasjoner: Arendal Farsund Kristiansand Lindesnes Storefjell Florø
002570500
58 ° 27’N, 8 ° 45’E 58 ° 04’N, 6 ° 45’E 58 ° 04’N, 7 ° 59’E 58 ° 01’N, 7 ° 04’E 58 ° 09’N, 6 ° 43’E
36 29 36 40 52
Operativ (MRCC Stavanger)
228
www.norskfisker.no
Fjernkontrollerte stasjoner: Bremanger Gulen Gulfax (rigg) Kinn Raudeberg Sagtennene Snorre (rigg) Sogndal Rogaland
002570300
61 ° 52’N, 5 ° 00’E 61 ° 02’N, 5 ° 09’E 61 ° 11’N, 2 ° 11’E 61 ° 34’N, 4 ° 46’E 62 ° 00’N, 5 ° 09’E 61 ° 54’N, 6 ° 07’E 61 ° 27’N, 2 ° 09’E 61 ° 10’N, 7 ° 07’E
74 73 30 52 38 85 31 93
Operativ (MRCC Stavanger)
Fjernkontrollerte stasjoner: Bjerkreim Bokn Draupner (rigg) Ekofisk (rigg) Haugesund Sleipner A (rigg) Stavanger Ula (rigg) Valhall (rigg) Yme (rigg) Svalbard
002570900
58 ° 38’N, 5 ° 58’E 59 ° 13’N, 5 ° 26’E 58 ° 11’N, 2 ° 28’E 56 ° 32’N, 3 ° 13’E 59 ° 25’N, 5 ° 20’E 58 ° 22’N, 1 ° 54’E 58 ° 56’N, 5 ° 43’E 57 ° 07’N, 2 ° 51’E 56 ° 17’N, 3 ° 24’E 57 ° 49’N, 4 ° 31’E
66 50 30 30 47 30 40 30 30 30
Planlagt Planlagt Operativ (MRCC Bodø)
Fjernkontrollerte stasjoner: Isfjord Kongsvegpasset Longyearbyen Tjøme
002570100
78 ° 02’N, 13 ° 40’E 78 ° 45’N, 13 ° 30’E 78 ° 15’N, 15 ° 24’E
23 78 21
Operativ (MRCC Stavanger)
Fjernkontrollerte stasjoner: Drammen Halden Oslo Porsgrunn Risør Tjøme Vardø 002570800
59 ° 40’N, 10 ° 26’E 59 ° 11’N, 11 ° 26’E 59 ° 59’N, 10 ° 40’E 59 ° 14’N, 9 ° 42’E 58 ° 43’N, 9 ° 12’E 59 ° 05’N, 10 ° 25’E
24 53 62 66 35 30
Operativ (MRCC Bodø)
Fjernkontrollerte stasjoner: Båtsfjord Berlevåg Fuglen Havøysund Helligfjell Honningsvåg Kirkenes Mehamn Oksen Skjervøy Tana Torsvåg Trolltind Tyven Varangerfjord Vardø Ørlandet
002570600
70 ° 40’N, 29 ° 42’E 70 ° 52’N, 29 ° 05’E 70 ° 39’N, 21 ° 58’E 71 ° 00’N, 24 ° 36’E 70 ° 07’N, 22 ° 56’E 70 ° 59’N, 25 ° 54’E 69 ° 45’N, 30 ° 08’E 71 ° 03’N, 28 ° 07’E 70 ° 58’N, 27 ° 21’E 70 ° 01’N, 20 ° 59’E 70 ° 28’N, 28 ° 13’E 70 ° 15’N, 19 ° 30’E 70 ° 04’N, 20 ° 26’E 70 ° 38’N, 23 ° 42’E 70 ° 05’N, 29 ° 49’E 70 ° 20’N, 31 ° 02’E
49 40 55 49 63 56 44 49 51 37 65 23 78 57 41 40
Operativ (MRCC Stavanger/Bodø)
Fjernkontrollerte stasjoner: Aksla Åsgård B (rigg) Draugen (rigg)
62 ° 29’N, 6 ° 12’E 65 ° 07’N, 6 ° 47’E 64 ° 21’N, 7 ° 47’E
41 30 30
Planlagt
www.norskfisker.no
229
Fjernkontrollerte stasjoner: Forbordsfjell Gamlemstvet Heidrun (rigg) Hjørunganes Kopparen Kristiansund Litlefonni Molde Mosvik Namsos Nerlandshorn Njord A (rigg) Norne (rigg) Reinsfjell Rørvik Yttervåg
63 ° 32’N, 10 ° 54’E 62 ° 35’N, 6 ° 19’E 65 ° 20’N, 7 ° 19’E 62 ° 21’N, 6 ° 07’E 63 ° 48’N, 9 ° 45’E 63 ° 07’N, 7 ° 42’E 63 ° 23’N, 8 ° 43’E 62 ° 45’N, 7 ° 08’E 63 ° 46’N, 10 ° 58’E 64 ° 27’N, 11 ° 32’E 62 ° 21’N, 5 ° 33’E 64 ° 16’N, 7 ° 12’E 66 ° 02’N, 8 ° 05’E 62 ° 57’N, 7 ° 56’E 64 ° 53’N, 11 ° 14’E 64 ° 18’N, 10 ° 18’E
66 80 30 19 64 34 56 59 55 58 59 30 30 84 43 34
Planlagt Planlagt
Radiodekningsområde A2 Bjørnøya (Norge) Bjørnøya (fjernkontrollert av Bodø Radio) 002570700 74 ° 31’N, 19 ° 01’E 200 Operativ (MRCC Bodø) Danmark (inkl. Tyskland, Nordsjøen og den baltiske kyst) Lyngby 002191000 Operativ (MRCC Århus) (MRCC Bremen) Fjernkontrollerte stasjoner: Blåvand Skagen Færøyene (Danmark) Torshavn Grønland (Danmark) Aasiaat
002311000 003313000
55 ° 33’N, 8 ° 07’E 57 ° 44’N, 10 ° 35’E 62 ° 00’N, 6 ° 47’W 69 ° 14’N, 53 ° 31’W
153 148 225 280
Fjernkontrollerte stasjoner: Sisimiut Upernavik Nuuk
003312000
66 ° 55’N, 53 ° 40’W 72 ° 47’N, 56 ° 10’W 64 ° 04’N, 52 ° 01’W
270 280 250
Operativ (MRCC Grønnedal)
Fjernkontrollert stasjon: Paamiut Qaqortoq
003311000
62 ° 00’N, 49 ° 43’W 60 ° 41’N, 46 ° 36’W
230 220
Operativ (MRCC Grønnedal)
Fjernkontrollert stasjon: Ikerassuaq Ammassilik Island Reykjavik
003314000 002510100
60 ° 03’N, 43 ° 10’W 65 ° 36’N, 37 ° 38’W
220 280 200
66 ° 05’N, 23 ° 02’W 64 ° 04’N, 22 ° 41’W 66 ° 31’N, 17 ° 59’W 64 ° 05’N, 21 ° 50’W 65 ° 35’N, 14 ° 15’W 64 ° 15’N, 15 ° 13’W 65 ° 42’N, 13 ° 42’W 66 ° 02’N, 23 ° 18’W 66 ° 27’N, 15 ° 56’W 64 ° 05’N, 21 ° 50’W 63 ° 25’N, 20 ° 16’W
200 200 200 200 200 200 200 200 200 200 200
Fjernkontrollerte stasjoner: Arnarnes - Tx site Gar_skagi - Rx site Grimsey - Rx site Gufunes - Rx site Hóll - Rx site Hornafjor_ur - Tx site Nes - Tx site Pverfjalli - Rx site Raufarhöfn - Tx site Rjúpnahæ_ - Tx site Sæfjall
230
www.norskfisker.no
Operativ (MRCC Corsen) Operativ (MRCC Grønnedal)
Operativ (MRCC Grønnedal) Operativ (MRCC Coastal/Oceanic)
Saudanes Streite - Rx site Sudurnes - Tx site Den Irske Republikk Malin Head Valentia Jan Mayen I (Norge) Jan Mayen (fjernkontrollert av Bodø Radio) Nederland Nederlands Kystvaktradio
002500100 002500200
66 ° 11’N, 18 ° 57’W 64 ° 43’N, 13 ° 59’W 64 ° 09’N, 22 ° 02’W 55 ° 22’N, 7 ° 20’W 51 ° 56’N, 10 ° 21’W
002570700 002442000
70 ° 57’N, 8 ° 40’W 200
Fjernkontrollerte stasjoner: Scheveningen - Tx site IJmuiden - Rx site Noordwjik - Rx site Terchelling - Rx site Norge (fastland) Bergen Bodø
002570400 002570700
52 ° 06’N, 4 ° 16’E 52 ° 27’N, 4 ° 35’E 52 ° 17’N, 4 ° 28’E 53 ° 21’N, 5 ° 12’E 60 ° 42’N, 4 ° 52’E 67 ° 16’N, 14 ° 23’E
250 150 150 150 200 200
Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Bodø)
Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes Sandnessjøen Farsund Florø Ørlandet Rogaland Tjøme Vardø
002570200 002570500 002570600 002570300 002570100 002570800
69 ° 18’N, 16 ° 04’E 66 ° 01’N, 12 ° 37’E 58 ° 04’N, 6 ° 45’E 61 ° 36’N, 5 ° 00’E 63 ° 41’N, 9 ° 36’E 58 ° 39’N, 5 ° 36’E 59 ° 26’N, 10 ° 37’E 70 ° 22’N, 31 ° 06’E
200 200 200 200 200 200 200 200
Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger/Bodø) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Stavanger) Operativ (MRCC Bodø)
Fjernkontrollerte stasjoner: Berlevåg Hammerfest Tromsø Russland (Arktisk kystlinje) Arkhangelsk 002734414 Kandalaksha NI Murmansk 002733744 * Beloye More (Hvitehavet) til 66 ° N
70 ° 52’N, 29 ° 04’E 70 ° 40’N, 23 ° 40’E 69 ° 39’N, 18 ° 57’E 64 ° 32’N, 40 ° 32’E 67 ° 08’N, 32 ° 25’E 68 ° 58’N, 33 ° 01’E
200 200 200 * 150 170
Storbritannia MRCC Aberdeen MRCC Clyde MRCC Falmouth MRSC Holyhead MRSC Humber MRSC Milford Haven MRSC Shetland MRSC Stornoway MRSC Tyne Tees Svalbard (Norge) Svalbard
57 ° 25’N, 1 ° 51’W 55 ° 58’N, 4 ° 48’W 50 ° 08’N, 5 ° 07’W 53 ° 19’N, 4 ° 38’W 55 ° 05’N, 0 ° 10’W 51 ° 41’N, 5 ° 03’W 60 ° 09’N, 1 ° 08’W 58 ° 13’N, 6 ° 20’W 55 ° 01’N, 1 ° 25’W 78 ° 02’N, 13 ° 40’E
150 150 150 150 150 150 150 150 150 200
002320004 002320022 002320014 002320018 002320007 002320017 002320001 002320024 002320006 002570900
200 200 200 150 150
Operativ (MRCC Dublin) Operativ (MRCC Dublin)
Operativ (MRCC Bodø) Operativ (JRCC IJmuiden)
Forsøk (MRSC Arkhangelsk) Planlagt (MRSC Arkhangelsk) Operativ (MRCC Murmansk)
Operativ (MRCC Aberdeen) Operativ (MRCC Clyde) Operativ (MRCC Falmouth) Operativ (MRSC Holyhead) Operativ (MRSC Humber) Operativ (MRSC Milford Haven) Operativ (MRSC Shetland) Operativ (MRSC Stornoway) Operativ (MRSC Tyne Tees) Operativ (MRCC Bodø)
Tilføyd ved forskrift 1.oktober 2003 nr. 1205
www.norskfisker.no
231
ONLINE løsning for båthavner og båteiere
HavnaMi.no
Tlf 959 73 986 post@havnami.no www.havnami.no
TELEMAR
A Marlink Group Company
Utstyr til fiskeri og oppdrett Norskprodusert notlin 5936 Manger - Tel: +47 56 34 98 60 - Faks: +47 56 34 98 70 Mail: kontor@fiskenett.no www.fiskenett.no
www.norskfisker.no
233
VI LEVERER
BØYER OPP TIL
300T
ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent
VI LEVERER TIL: Havbruk Offshore Verft Skip
som verdens største leverandør av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca. 20 000 tonn på lager av anker, kjetting, sjakler, kjettinglodd, fortøyningsbøyer og annet fortøyningsutstyr.
Tel: 56 32 68 50 Fax: 56 32 68 60
E-mail: sales@sotra.net Web: www.sotra.net
Vindenes, 5363 Ågotnes
BESTILLING AV
Nord Media AS Havneveien 10 9515 Alta skoglund@nord-media.no
Norsk Fiskaralmanakk 2019 Nå kan du bestille NFA 2018 utgaven per E-post: post@sambooking.no Eller gå inn på: www.norskfisker.no --> Bestill NFA Pris per bok er: kr 480,-. I tillegg kommer porto og ekspedisjonskostnad. Betaler du med Vipps til Norsk Fiskaralmanakk 139758 - kr: 480,- slipper du porto og ekspedisjonskostnad. Merk betalingen “NFA 2018”. Du vil få boken tilsendt direkte til din adresse som du oppgir i meldingen.
A J O U R F Ø R T
U T G A V E
A V
S J Ø V E I S R E G L E N E
ALM
ISBN – 81-91629-18-8 ISBN – 978-82-91629-19-3
Alle som kjøper papirutgaven får tilgang til NFA 2018 digitalutgave + noen tidligere utgaver av Norsk Fiskaralmanakk.
T OG FISKET OM SEILASEN, FARTØYE
NORSK 20 AR FISK ANAKK 16 I N N E H O L D E R
NORSK FISKARALMANAKK 2016
Ved bestilling av større volum, kontakt oss på post@sambooking.no for et uforpliktende tilbud.
114. ÅRGANG
Alternativt kan du kjøpe kun digitalutgaven for kr 250,-:
www.norskfisker.no
www.norskfisker.no
235
Ingen bindin gstid!
HavnaMi gjør havnejobben til en lek! • komplett administrasjonsverktøy for båthavneiere • nettstedet for deg som trenger båtplass
HavnaMi.no
• et unikt verktøy for full
Telefon 959 73 986 post@havnami.no
oversikt av båthavna
havnami.no 236
www.norskfisker.no
Multistråleekkolodd, DFF-3D D3-FFD ,ddolokkeelå
elyøsnnav go ksfi ,nnub va gninsi te rig mos relårts 14 dem regnivs tr mrofetfiv º021 i nnub go ksfi va edlib tral gninsiv n gninsi W008 :tkeffesgnagtu ,zHk 561 : 41/9-TZT go 51 /21-LTZT dem ra on.
• • • • • •
2D/ 3D visning av bunn, fisk og vannsøyle Stabilisert svinger med 41 stråler som gir et krystallklart bilde av fisk og bunn i 120º vifteform Side-scan visning Vertikal visning Frekvens: 165 kHz, utgangseffekt: 800W Integrerbar med TZTL-12/ 15 og TZT-9/14
Kystradar, FAR-15xx
T: Kystradar, FAR-15xx
get Analyzer» viser ulik farge på faste mål, gelige mål og nedbør. t Target Tracking» gir lynrask målfølging fo om andre fartøys kurs og fart. dempingsfunksjon (ACE) filtrerer automatisk uønskede ekko.
Uten filter
Med ACE
no.no
• • • Furuno Norge AS
«Target Analyzer» viser ulik farge på faste mål, bevegelige mål og nedbør. «Fast Target Tracking» gir lynrask målfølging og info om andre fartøys kurs og fart. Støydempingsfunksjon (ACE) filtrerer automatisk bort uønskede ekko. +47 70 10 29 50
www.furuno.no
www.norskfisker.no
Følg oss på Facbook!
237
For kystens verdier www.rafisklaget.no
Tlf. 77 66 01 00 238
www.norskfisker.no
HavnaMi.no
I havn med brukervennlig skyløsning
BLA OM www.norskfisker.no
239
Brukervennlig skyløsning gir full oversikt over egen havn.
HavnaMi gjør jobben i båthavna til en lek Det norskproduserte, nettbaserte dataprogrammet HavnaMi byr på en helt ny måte å administrere båthavner. Her kan kunder selv finne frem til sin havn via havnami.no, gå inn for å se etter ledige båtplasser og søke om denne plassen – eventuelt stille seg på venteliste i havna. Eierne av havna kan på sin side administrere havna si når som helst og fra hvor som helst, forteller gründer og daglig leder OddAre Skoglund i SAM Booking AS, selskapet bak HavnaMi: – Med systemet vårt kan du sitte i sofakroken hjemme, på stranda i syden – eller omså med juksa utpå fjorden – og administrere 240
havna di. Det eneste du trenger er nettilkobling, sier han.
Gir kundene et fortrinn
På havnami.no er målet å samle alle norske havner. Havner som er tilknyttet HavnaMi vil det være mulig å finne all nødvendig informasjon om, samt bestille plass eller stille seg på venteliste. Samtidig vil øvrige havner være synlige i brukergrensesnittet. – Løsningen skal gjøre det enkelt for kundene å velge havnene som har knyttet seg til HavnaMi, og sånn sett gi «våre» havner et fortrinn, sier Skoglund, og fortsetter: – Kundene fyller selv ut nødvendig infor-
www.norskfisker.no
Fakta
HavnaMi.no
• HavnaMi ble lansert høsten 2016, av selskapet SAM Booking AS • Selskapet holder til i Alta i Finnmark • Kontaktinformasjon; 959 73 986 post@havnami.no • Daglig leder er Odd-Are Skoglund
opp – noe som har ført til økt inntjening. Når selve administreringen av havnejobben blir enklere, er det mye tid, energi - og penger - å spare, sier HavnaMi-gründeren. Hver enkelt havn vil dessuten kunne få designet sin egen presentasjonsside. Både den og HavnaMi-kartet kan integreres på hjemmesidene til de aktuelle båthavnene.
– Ønsker flere masjon om seg selv, og når så havna får en ledig plass som passer, kan havna med et tastetrykk sende ut tilbud om båtplass til de som «matcher».
I tillegg til flere småbåthavner har også større, kommunale havner tatt systemet i bruk, her kan nevnes Hammerfest og Harstad.
Fant feil, sparte penger
HavnaMi sin første samarbeidshavn var Alta Båtforening, og en av brukerne her - Hans Idar Haldorsen - roser systemet:
– En havn oppdaget flere båtplasser som det ikke kom inn betaling på, ved å rydde opp i dette tjente de inn investeringen umiddelbart. En annen ga tilbakemelding om at de klarer å holde plassene fulle med mye mindre «dødtid» etter at noen sier
– HavnaMi hjelper deg med å finne nødvendig informasjon. Er det mulig å fylle drivstoff i havna? Kan du fylle ferskvann der? Er det tilgang til landstrøm? Finnes det gjesteplasser? Hva er kontaktinformasjonen til havna? For båtbrukere som skal legge ut på tur, er det viktig å vite alt dette. Personlig håper jeg flere havner kommer til, slik at det blir enda lettere å få lagt opp en sikker og god reiserute, avslutter Haldorsen.
Båthavnene som allerede har tatt programmet i bruk gir tilbakemelding om at havnejobben er blitt både lettere og mer oversiktlig.
www.norskfisker.no
241
www.selstad.no
FISKEREDSKAP l OPPDRETTSUTSTYR l TAUFABRIKK FLÅTESTASJON l INDUSTRI & OFFSHORE
©Hans Marius Silnes
©Hans Marius Silnes
Selstad er en internasjonal leverandør av kompetanse og utstyr til maritime næringer, og blant våre hovedprioriteter setter vi kvalitet, god service og innovasjon +47242 57 58 25 00
www.norskfisker.no selstad@selstad.no
GJELDER FISKET DELTAKERLOVEN........................................ 244 HAVRESSURSLOVEN................................... 244 SVALBARD OG JAN-MAYEN SONE............ 255 FISKE I EU SONE.......................................... 260 OPPGAVEPLIKT............................................ 260 REGLER OM LAKSEFISKE I SJØEN.............. 266 POSISJON OG ELEKTRONISK RAPPORTERING........................................... 271 DRIVGARNFISKE ETTER LAKS.................... 282 LAKSEFISKE I SJØEN................................... 283 KONGEKRABBE FISKE................................. 283 KRABBE FISKE............................................. 284 SNØKRABBE FISKE...................................... 284 HUMMER FISKE........................................... 285 SORTERINGSRIST I REKETRÅL................... 287 OVERSIKT OVER FISKE OG FANGSTFARTØY........................................... 288
www.norskfisker.no
243
GJELDER FISKET FORSKRIFT OM FISKETIDER FOR FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-05-10-431?q=LAKSEFISKE%20I%20SJ%C3%98EN
DELTAKERLOVEN LOV OM RETTEN TIL Å DELTA I FISKE OG FANGST (DELTAKERLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-15?q=FORSKRIFT%20OM%20INNDRAGNING%20AV%20FANGST FORSKRIFT OM UTØVELSE AV FISKET I SJØEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-12-22-1878?q=forskrifter%20om%20OM%20UT%C3%98VELSE%20AV LOV OM SJØFARTEN (SJØLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-06-24-39?q=FORSKRIFT%20OM%20INNDRAGNING%20AV%20FANGST
HAVRESSURSLOVA LOV OM FORVALTNING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR (HAVRESSURSLOVA) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-06-37?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BRUK AV TVANGSMULKT OG OVERTREDELSESGEBYR VED BRUDD PÅHAVRESSURSLOVA OG DELTAKERLOVEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-20-1437?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTVIDING AV DET STADLEGE VERKEOMRÅDE TIL LOV OM FORVALTNING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR (HAVRESSURSLOVA) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-01-08-9?q=HAVRESSURSLOVA DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER HAVRESSURSLOVA TIL FISKERIDIREKTORATETS REGIONKONTOR https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2017-05-16-608?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM RETTEN TIL Å DELTA I FISKE OG FANGST (DELTAKERLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-15?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM NORGES ØKONOMISKE SONE [ØKONOMISKE SONELOVEN] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-12-17-91?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTLENDINGERS FISKE OG FANGST MV. I NORGES ØKONOMISKE SONE OG LANDINGER TIL ELLER ANNEN BRUK AV NORSK HAVN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1977-05-13-2?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM AKVAKULTUR (AKVAKULTURLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-79?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM FØRSTEHANDSOMSETNING AV VILTLEVANDE MARINE RESSURSAR (FISKESALSLAGSLOVA) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-75?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM LANDSLOTT [LANDSLOTTLOVEN] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1930-03-14?q=HAVRESSURSLOVA LOV OM KYSTVAKTEN (KYSTVAKTLOVEN) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-42?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-01-08-8?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE RAUDÅTE, KRILL OG ANDRE DYREPLANKTON https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-03-22-347?q=HAVRESSURSLOVA
244
www.norskfisker.no
FORSKRIFT OM TURISTFISKEVIRKSOMHETER https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-05-1141?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FISKE MED LANDNOT VED FISKE MED FARTØY SOM IKKE ER MERKEREGISTRERT https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-02-10-593?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STOPP I FANGST AV VÅGEHVAL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-13-1389?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGST AV ÅL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-20-1463?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGSTDOKUMENTASJON VED FISKE ETTER PATAGONISK TANNFISK (DISSOSTICHUS SPP.) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-01-06-6?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STENGING AV OMRÅDER I BARENTSHAVET OG PÅ KYSTEN AV FINNMARK UTENFOR 4 NAUTISKE MIL FOR FISKE MED TORSKETRÅL OG SNURREVAD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-01-28-61?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM PLIKT TIL Å GI OPPLYSNINGER OM DRIFT AV FISKE- OG FANGSTFARTØY https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-05-26-547?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UNDERVISNINGSKVOTER https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1825?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM MERKING AV VILLFANGET HUMMER SOM OMSETTES https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-09-20-889?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE LODDE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-13-1332?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FANGST AV SKJELL VED JAN MAYEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1989-10-10-1100?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BRUK AV FERDSKRIVER FOR ELEKTRONISK OVERVÅKING AV FANGST AV HVAL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-03-14-297?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM INNKREVING AV AVGIFT TIL FISKERIFORSKNING OG OVERVÅKNING (FISKERIFORSKNINGSAVGIFTEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-12-17-1567?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-17-1592?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM VANNTREKK VED LANDING AV PELAGISK FANGET RÅSTOFF TIL KONSUM https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-15-627?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-17-1593?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER BLÅLANGE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-07-1462?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE BLÅKVEITE I TERRITORIALFARVANNET VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-12-02-1518?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE BLÅKVEITE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-12-02-1524?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE LODDE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-13-1331?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STOPP I FISKET ETTER UER I IRMINGERHAVET OG I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-12-735?q=HAVRESSURSLOVA www.norskfisker.no
245
FORSKRIFT OM FORBUD MOT FISKET ETTER LODDE I BARENTSHAVET I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1722?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTØVELSE AV FANGST AV VÅGEHVAL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-03-31-312?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM MIDLERTIDIG ORDNING FOR RINGNOTFLÅTEN I 2017 MED KVOTEBYTTE AV LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN OG SILD I NORDSJØEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-27-82?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT 25. JUNI 1971 NR. 9 OM TILLATELSE FOR UTENLANDSKE FISKEFARTØY TIL FISKE I VITENSKAPELIG ØYEMED I SAMARBEID MED NORSKE MYNDIGHETER https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1971-06-25-9?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM KRAV TIL LEIDER PÅ FARTØY SOM ER UNDERLAGT HAVRESSURSLOVGIVNINGEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-03-22-322?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGISTRERING SOM KJØPER AV FANGST https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-11-26-1475?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTFORMING OG INNMONTERING AV SORTERINGSRIST I DIREKTE FISKE ETTER SJØKREPS https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-26-1105?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STOPP I FISKET ETTER TORSK I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-14-1193?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE NORSK VÅRGYTENDE SILD I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-13-1558?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT FISKE OG FANGST AV BRUGDE, PIGGHÅ, HÅBRANN OG SILKEHAI https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-12-13-1507?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM VERN AV SÅRBARE MARINE ØKOSYSTEM I OMRÅDER UTENFOR NASJONAL JURISDIKSJON I DET NORDØSTLIGE ATLANTERHAV (NEAFC) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-10-14-1303?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BEGRENSNINGER I FISKET ETTER TORSK, ROGNKJEKS, MAKRELL OG KONGEKRABBE MED FARTØY SOM IKKE ER INNFØRT I REGISTER OVER MERKEPLIKTIGE NORSKE FISKEFARTØY (MERKEREGISTERET) ELLER FRA LAND https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-26-252?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STOPP I FISKET ETTER BLÅKVEITE I EU-SONEN I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-04-1147?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTØVELSE AV SELFANGST I VESTERISEN OG ØSTISEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-02-11-151?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE MED BUNNREDSKAP I NORGES ØKONOMISKE SONE, FISKERISONEN RUNDT JAN MAYEN OG I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-07-01-755?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM PLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY TIL Å LYTTE PÅ RADIO (KANAL 16) OG BESVARE ANROP https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-06-23-1228?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT FANGST AV SNØKRABBE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1836?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV SEL PÅ NORSKEKYSTEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-22-1745?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGSTDOKUMENTASJON FOR MAKRELLSTØRJE (THUNNUS THYNNUS), STORØYET TUNFISK (BIGEYE TUNA/THUNNUS OBESUS) OG SVERDFISK (XIPHIAS GLADIUS) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-03-20-332?q=HAVRESSURSLOVA
246
www.norskfisker.no
FORSKRIFT OM RAPPORTERINGSPLIKT VED FANGST AV KONGEKRABBE MED IKKE-MERKEREGISTERTE FARTØY ELLER FRA LAND https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-17-396?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-04-1129?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE NORSK VÅRGYTENDE SILD I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-13-1559?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT LANDING AV FISK OG ANDRE SÆRSKILTE TILTAK MOT ULOVLIG, URAPPORTERT OG UREGULERT FISKE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-08-06-802?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FREDNINGSOMRÅDER FOR HUMMER https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-07-06-883?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM LANDINGS- OG SLUTTSEDDEL (LANDINGSFORSKRIFTEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-05-06-607?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM HØSTING AV TANG OG TARE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-07-13-642?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM POSISJONSRAPPORTERING OG ELEKTRONISK RAPPORTERING FOR NORSKE FISKE- OG FANGSTFARTØY https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-21-1743?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFTER OM GJENSIDIG INSPEKSJONSRETT FOR MEDLEMSSTATENE I KOMMISJONEN FOR FISKET I DET NORDØSTLIGE ATLANTERHAV https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1969-12-19-8955?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER DYPHAVSARTER I ICES’ STATISTIKKOMRÅDER 10, 12 OG 14 UTENFOR NOEN STATS JURISDIKSJON (INTERNASJONALT OMRÅDE) I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1723?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGSTSERTIFIKAT MV. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1693?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER HYSE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-13-1561?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FANGST AV VÅGEHVAL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-03-20-359?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FANGST AV SEL I VESTERISEN OG ØSTISEN I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-03-20-352?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (NAFO-OMRÅDET) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-11-1507?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTFORMING OG INNMONTERING AV SORTERINGSRIST I FISKET ETTER KOLMULE OG ØYEPÅL MED SMÅMASKET TRÅL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-04-30-471?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTFORMING OG INNMONTERING AV SORTERINGSRIST I REKETRÅL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-26-1104?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å FISKE NORSK VÅRGYTENDE SILD I DEN NORDØSTLIGE DEL AV NORGES ØKONOMISKE SONE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-09-03-859?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM IVERKSETTELSE AV FORBUD MOT LYSFISKE I SKAGERRAK UTEN OBSERVATØR OM BORD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-01-03-8?q=HAVRESSURSLOVA
www.norskfisker.no
247
FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-13-1560?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM UTFØRSELSKVOTE AV FISK OG FISKEVARER FRA SPORTSFISKE MV. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-05-1142?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BUNNFISK I FÆRØYENES FISKERISONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1724?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER RØDSPETTE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1789?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER HESTMAKRELL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1791?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BROSME, LANGE OG BLÅLANGE I ISLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-26-81?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM KVOTER I JAKT PÅ KYSTSEL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-12-1556?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STRUKTURKVOTEORDNING MV. FOR HAVFISKEFLÅTEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-03-04-193?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2017–2018 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1833?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM TRANSITT AV FISK FANGET AV OG BRAKT I LAND FRA EU-FARTØY https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-04-21-433?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-09-21-882?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGISTRE FOR LAGRING AV ELEKTRONISKE FANGST- OG AKTIVITETSDATA FRA FISKE- OG FANGSTFARTØY https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-05-11-681?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE MED BUNNREDSKAP I OMRÅDER UTENFOR NASJONAL JURISDIKSJON I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (NAFO) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-02-09-154?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER I IRMINGERHAVET OG I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1775?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV NORSKE FARTØYS FISKE I EU-SONEN I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1729?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NAFO-OMRÅDET I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1834?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER REKER I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1830?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ETABLERING AV FLEKSIBLE OMRÅDER I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-02-5?q=HAVRESSURSLOVA DELEGERING AV KOMPETANSE TIL FISKERIDIREKTORATET TIL Å FASTSETTE ÅRLIGE REGULERINGSFORSKRIFTER FOR FISKE https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2001-10-16-4686?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM KRAV TIL UTSTYR OG INSTALLASJON AV POSISJONSRAPPORTERINGSUTSTYR https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-24-454?q=HAVRESSURSLOVA
248
www.norskfisker.no
FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BUNNFISK I GRØNLANDS ØKONOMISKE SONE I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1774?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM INNDRAGING AV FANGST OG BRUK AV INNDREGNE MIDLAR https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-12-390?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1801?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM SPESIELLE KVOTEORDNINGER FOR KYSTFISKEFLÅTEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-11-07-1309?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62° N I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1835?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM RAPPORTERING (POSISJON, FANGST OG AKTIVITET) OG KONTROLL MV. VED FISKE OG FANGST I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-30-1229?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-09-21-881?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TOBIS I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-02-23-226?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM RAPPORTERING (POSISJON, FANGST OG AKTIVITET) OG KONTROLL MV. VED FISKE OG FANGST I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-30-1230?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM UTØVELSE AV FISKET I SJØEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-12-22-1878?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM LEVERINGSPLIKT FOR FARTØY MED TORSKETRÅLTILLATELSE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-09-12-1131?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1852?q=HAVRESSURSLOVA DELEGERING AV MYNDIGHET TIL FISKERIDIREKTORATET TIL Å FASTSETTE ÅRLIGE REGULERINGSFORSKRIFTER ETTER INNGÅELSE AV KVOTEAVTALER MED ANDRE LAND ETTER FISKERILOVGIVNINGEN https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2000-10-16-1670?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER ØYEPÅL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1790?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62° N I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-16-1638?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1728?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELLSTØRJE (THUNNUS THYNNUS) I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-03-10-310?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ELEKTRONISK RAPPORTERING FOR NORSKE FISKE- OG FANGSTFARTØY UNDER 15 METER (FORSKRIFT OM KYSTFISKEAPPEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1822?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1792?q=HAVRESSURSLOVA
www.norskfisker.no
249
HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FANGST AV KONGEKRABBE I KVOTEREGULERT OMRÅDE ØST FOR 26° Ø MV. I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1720?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1713?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-14-1582?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-20-1760?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM OMREGNINGSFAKTORER FRA PRODUKTVEKT TIL RUND VEKT https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-05-20-534?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-08-06-1147?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA I KYSTFARTØYGRUPPENS FISKE FOR 2017 (DELTAKERFORSKRIFTEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-06-1455?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM BRUK AV SORTERINGSRISTSYSTEM I FISKE MED STORMASKET TRÅL https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-12-20-1786?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ERVERVSTILLATELSE, REGISTRERING OG MERKING AV FISKEFARTØY MV. (ERVERVSTILLATELSESFORSKRIFTEN) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-07-1144?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM ELEKTRONISK RAPPORTERING FOR UTENLANDSKE FISKE- OG FANGSTFARTØY I NORGES ØKONOMISKE SONE, TERRITORIALFARVANN OG FISKERISONEN VED JAN MAYEN https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-31-1231?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK, HYSE OG SEI NORD FOR 62° N I 2017 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-21-1826?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STENGING AV ET OMRÅDE UTENFOR FINNMARK FOR FISKE ETTER LODDE https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2014-02-21-226?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM STENGING AV ET OMRÅDE UTENFOR KVALØYA I TROMS FOR FISKE ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD MED SNURPENOT I 2017 https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2017-01-02-3?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM LOKAL REGULERING AV FISKE MED REKETRÅL, TROMS https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2011-04-14-410?q=HAVRESSURSLOVA FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I 2017, NORDLAND, TROMS OG FINNMARK https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2016-12-20-1703?q=HAVRESSURSLOVA
250
www.norskfisker.no
Min side Veien til Fiskeridirektoratet for yrkesfiskere Logg deg inn pĂĽ fiskeridir.no
www.norskfisker.no
251
PÅ S
E JØ N
12 Å R
Bli fast leser av www.batinord .no
I havn med brukervenn lig skyløsning NR. 3/2017
– ÅRGANG
13 – KR. 89,–
Se sidene 6 og 7
Bruk følgende adresse: www.batinor d.no/bin 2 TIDSAM 1283-0
770080 937947 Returuke 10
03
For å åpne de tte nummer eller tidligere utga ver bruker du følgende bruk ernavn: bin og passord: sp ildra
9
Fritidsbåteiere i nord fortjener sitt eget båtmagasin!
NYHET! Nå ka n du lese Båt i Nord på web
Tegn abonnement på batinord.no eller send inn skjemaet under:
Merk: passor det vil bli endr et for hver utga ve.
! 3 JA TAKK! Jeg vil abonnere på det Nord-Norske båtmagasinet Båt i Nord, og bestiller herved et abonnement. Når abonnementet utløper blir det automatisk fornyet dersom jeg ikke gir annen beskjed. Jeg ønsker å få tilsendt 6 nummer av Båt i Nord for kun kr 450,– Navn :
Båt i Nord
Evt. firma :
Svarsending 9911 0098 OSLO
Adresse : Postnr :
Sted :
Signatur : VENNLIGST
SKRIV
TYDELIG
–
HELST
MED
BLOKKBOKSTAVER
Marmelen Før var fjæra full av skrømt. Draugen seilte i en halv båt langs med land og varslet storm og skipsforlis. Hese fugleskrik og underlige lys ble tolket som jærtegn. Mange snudde hvis de møtte katta på vei ned til båten, andre så på skarven for å finne ut hvordan været ville bli. Kunne man våge seg på havet den dagen? De kunne sagtens trenge fiskelykke, de som før i tiden måtte på havet i all slags vær. Det er ikke til å undres over at folkefantasi og ønsketenkning skapte marmelen. Marmelen var en liten overnaturlig skapning som av og til kunne forville seg inn i garnbruket. Tok man vare på marmelen og stelte godt med han, ville han bringe hell til den som fant han. Og fremfor alt: Hadde man marmelen med seg i båten, var man alltid sikret fangst, for marmelen visste av de beste fiskeplassene. Som mytisk vesen har marmelen en slektning i den irske leprechaun. En leprechaun – navnet betyr bokstavelig «liten kropp», og på norsk kaller vi jo ofte de underjordiske for småkarer – var også i irsk folklore en som bragte hell til den som greide å fange han. Da ville leprechaunen vise vei til skatten sin, vanligvis en potte med gull. Ikke sjelden har eventyrene vært fattigmannens trøst. Begge mytene har en sår undertone i seg som bringer tankene hen til alle de som ba så tynt om godt vær – både på hav og land. Av: Arne Ivar Hanssen
www.norskfisker.no
253
BESTILLING AV
Nord Media AS Havneveien 10 9515 Alta skoglund@nord-media.no
Norsk Fiskaralmanakk 2019 Nå kan du bestille NFA 2018 utgaven per E-post: post@sambooking.no Eller gå inn på: www.norskfisker.no --> Bestill NFA Pris per bok er: kr 480,-. I tillegg kommer porto og ekspedisjonskostnad. Betaler du med Vipps til Norsk Fiskaralmanakk 139758 - kr: 480,- slipper du porto og ekspedisjonskostnad. Merk betalingen “NFA 2018”. Du vil få boken tilsendt direkte til din adresse som du oppgir i meldingen.
Alternativt kan du kjøpe kun digitalutgaven for kr 250,-:
www.norskfisker.no
ISBN – 81-91629-18-8 ISBN – 978-82-91629-19-3
Alle som kjøper papirutgaven får tilgang til NFA 2018 digitalutgave + noen tidligere utgaver av Norsk Fiskaralmanakk.
T OG FISKET OM SEILASEN, FARTØYE
NORSK 20 AR FISK ANAKK 16 I N N E H O L D E R
NORSK FISKARALMANAKK 2016
Ved bestilling av større volum, kontakt oss på post@sambooking.no for et uforpliktende tilbud.
114. ÅRGANG
A J O U R F Ø R T
ALM
U T G A V E
A V
S J Ø V E I S R E G L E N E
SVALBARD OG JAN MAYEN FISKEVERNSONEN VED SVALBARD OG FISKERISONEN VED JAN MAYEN Fakta om fiskevernsonen ved Svalbard, regulering av fiske i fiskevernsonen og i Svalbards territorialfarvann og indre farvann og fiskerisonen ved Jan Mayen. FISKEVERNSONEN VED SVALBARD - PRINSIPIELLE SPØRSMÅL Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 art. 1 fastslår at Svalbard er undergitt Norges fulle og uinnskrenkede suverenitet, med de begrensninger som følger av traktaten. Lov av 17. juli 1925 om Svalbard slår fast at Svalbard er en del av kongeriket Norge. Loven gir bl.a. hjemmel til å fastsette forskrifter om ulike typer næringsvirksomhet, herunder fiske og fangst, jfr. Svalbardloven § 4. På grunnlag av at Norge har suverenitet over Svalbard ble det med virkning fra 15. juni 1977 opprettet en fiskevernsone på 200 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor Svalbard. Sonen ble opprettet med hjemmel i lov av 17. desember 1976 om Norges økonomiske sone (soneloven). Formålet med opprettelsen av fiskevernsonen var først og fremst å oppnå kontroll med og begrense fisket i området for å bevare ressursene og unngå et uregulert fiske. For dette formålet fant man det tilstrekkelig at fisket ble regulert ved bestemmelser som ikke innebærer noen forskjellsbehandling av norske og utenlandske fiskere. Det er verken noe i Svalbardtraktaten eller i folkeretten som er til hinder for opprettelse av en slik sone. Det er norsk syn at Svalbardtraktaten, som bl.a. gir traktatpartenes borgere lik rett til fiske og fangst, bare gjelder ut til territorialgrensen på 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Dette er basert på ordlyden i Svalbardtraktaten art. 2 og 3 som sier at traktaten gir andre stater rettigheter på land og i territorialfarvannene. I utgangspunktet hevder derfor Norge at vi i medhold av folkeretten kunne ha opprettet en full økonomisk sone rundt Svalbard, slik vi gjorde det rundt det norske fastland, og med fortrinnsrett til ressursene for norske statsborgere. Dette innebærer at det kunne vært nedlagt forbud mot at utlendinger driver fiske der. En rekke land bestrider Norges adgang til å opprette en full økonomisk sone ved Svalbard. Prinsippet om likebehandling i Svalbardtraktaten tolkes av Norge som et forbud mot å diskriminere på grunnlag av nasjonalitet. Det er imidlertid et omstridt spørsmål hvorvidt Svalbardtraktaten får anvendelse utenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil dvs. på kontinentalsokkelen og i fiskevernsonen. Man har imidlertid unnlatt å sette spørsmålene
om Svalbardtraktatens fortolkning på spissen, siden fiskevernsonen er ikke-diskriminerende og fiskeadgangen i sonen er fastsatt på grunnlag av tradisjonelt fiske som er et objektivt kriterium. Høyesterett har i en dom om islandsk torskefiske ved Svalbard gitt klart uttrykk for at en regulering basert på tradisjonelt fiske er forenlig med Svalbardtraktatens krav om likebehandling. Regulering av fiske basert på kriteriet om tradisjonelt fiske anerkjennes av de fleste land selv om de ikke deler det norske synet på Svalbardtraktatens anvendelsesområde. OM REGULERING AV FISKE I FISKEVERNSONEN OG I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN Den spesielle rettslige situasjonen som gjelder for områdene ved Svalbard gjør at regulering av fiske fastsettes av i medhold av to forskjellige lover. Forskrifter om fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann fastsettes i medhold av Svalbardloven, mens forskrifter om fiske i vernesonen fastsettes i medhold av soneloven. Norge har på denne bakgrunn fordelt fangstkvoter på grunnlag av tradisjonelt fiske i områdene rundt Svalbard. Dette ble gjort allerede i 1986 da Norge første gang fastsatte forskrift om regulering av torskefiske i fiskevernsonen ved Svalbard. Dette har medført at fartøy fra Norge, Russland, EU, og Færøyene er gitt adgang til å fiske torsk i vernesonen. I juli 1996 ble det fastsatt forskrift om regulering av rekefisket i Svalbards territorialfarvann og indre farvann og i fiskevernsonen. Reguleringen av rekefisket er også basert på prinsippet om tradisjonelt fiske i en gitt periode, og innebærer at bare fartøyer fra Norge, Russland, Canada, EU, Grønland, Færøyene og Island kan delta i dette fisket. Fiskevernsonen har historisk vært stengt for fiske etter norsk vårgytende sild som følge av fare for stor innblanding av sild under minstemål. På slutten av ’90-tallet trakk imidlertid den voksne silda lenger nord på sine vandringer, og siden 2000 ble det etter en vitenskapelig vurdering åpnet for fiske av nvg-sild i et avgrenset område av vernesonen i en periode om sommeren. Dette har skjedd hvert år siden. Fartøy fra Norge, Russland, EU, Færøyene og Island kan delta i dette fisket. FISKERISONEN VED JAN MAYEN Fiskerisonen på 200 nautiske mil rundt Jan Mayen ble opprettet i medhold av soneloven med virkning fra 29. mai 1980, uten de begrensninger som gjelder for fiskevernsonen ved Svalbard. I likhet med fiskevernsonen er sonen rundt Jan Mayen ikke en full økonomisk sone, men en sone som er avgrenset til fiskeriformål. I motsetning til ved det norske fastland, er det ikke fastsatt en særlig fiskerigrense rundt Jan Mayen. Regelverket for utlendingers fiske og fangst i NØS gjelder i utgangspunktet tilsvarende i fiskerisonen ved Jan Mayen.
www.norskfisker.no
255
FORSKRIFT OM FISKEVERNSONE VED SVALBARD Dato: FOR-1977-06-03-6 Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: 1977-06-15 Sist endret: FOR-2001-03-02-225 Gjelder for: Svalbard
§ 4. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter bestemmelsene i § 8 og § 9 i lov av 17.12.1976 om Norges økonomiske sone. § 5. Disse forskrifter trer i kraft straks.
Med hjemmel i lov av 17. desember 1976 om Norges økonomiske sone fastsetes følgende forskrifter om fiskevernsone ved Svalbard: § 1. Det opprettes en fiskevernsone i havområdene utenfor Svalbard for bevaring av de levende ressurser i havet og regulering av fiske og fangst. Yttergrensen for fiskevernsonen skal gå i en avstand av 200 nautiske mil (én nautisk mil = 1852 meter) fra de grunnlinjer som er fastsatt, eller der grunnlinjer ikke er fastsatt, fra linjer som forbinder øygruppas ytterste punkter. Fiskerivernsonen begrenses videre av yttergrensen for den økonomiske sone utenfor det norske fastland, slik denne er fsastsatt ved kgl. res. 17. desember 1976. Der fiskevernsonen støter opp mot annen stats myndighetsområde, skal grensen trekkes i samsvar med avtale. § 2. Bestemmelsene i § 3 i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone kommer foreløpig ikke til anvendelse i fiskevernsonen. § 3. Fiskeridepartementet gis fullmakt til å fastsette: 1) Forbud mot å drive fiske i nærmere bestemte områder for å beskytte oppveksten av ungfisk og sikre rekruttering til bestandene. Forbudet kan gjelde hele året eller deler av året. 2) Bestemmelser om redskapsreguleringer og minstemål for fisk. 3) Største årlig tillatte fangstmengde og fiskeinnsats for hvert enkelt fiskeslag. Fangstmengde og fiskeinnsatsen kan på hensiktsemessig måte fordeles over året. 4) Bestemmelser om hvilke lands fartøy som har adgang til å drive fiske. 5) Bestemmelser om registrering og andre vilkår for å delta i fisket. 6) Bestemmelser om maskevidde, dimensjoner og utforming av fiskeredskaper. 7) Bestemmelser og tillatt bifangst. 8) Forbud mot eller regulering av fangstmåter og bruk av redskaper. 9) Forbud mot en bestemt anvendelse av fangsten. 10) Forbud mot å ha bestemt redskaper om bord til oppbevaring av fiskeredskaper som ikke kan nyttes i det område fartøyet befinner seg i. 11) Bestemmelser om oppgaveplikt og rapporterings-plikt vedrørende fangstkvantum, fiskeslag, fangsttid, fangstområde, fiskeredskap o.l. 12) Bestemmelser om gjennomføring av kontroll, herunder plikter for fartøyets fører/eier. 13) Bestemmelser om plikt til å ha og anvende bestemt utstyr for kontroll, rapportering og posisjonsbestemmelse. Departementet kan bestemme i hvilken utstrekning fartøy skal dekke kostnadene ved anskaffelse, installa
256
sjon og bruk av slikt utstyr.
FORSKRIFT OM RAPPORTERING (POSISJON, FANGST OG AKTIVITET) OG KONTROLL MV. VED FISKE OG FANGST I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN DATO: FOR-2010-08-30-1230 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2010-10-01 SIST ENDRET: 2013-06-28-846 ENDRER: FOR-2005-03-17-237, FOR2003-03-26-406 GJELDER FOR: Norge, Svalbard http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-08-301230?q=2010-08-30-1230
FORSKRIFT OM FISKE ETTER REKER MED FARTØY FRA NORGE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD Dato: FOR-1996-07-19-734 Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: 1996-07-19 Sist endret: FOR-2005-08-31-1004 Gjelder: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19743?q=1996-07-19-743
FORSKRIFT OM FISKE ETTER REKER MED FARTØY FRA NORGE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN Dato: FOR-1996-07-19-743 Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: 1996-07-19 Sist endret: FOR-2005-08-31-1005 Gjelder: Norge Korttittel: Forskrift om rekefiske, Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19743?q=1996-07-19-743
www.norskfisker.no
Ingen bindin gstid!
HavnaMi gjør havnejobben til en lek! • komplett administrasjonsverktøy for båthavneiere • nettstedet for deg som trenger båtplass
HavnaMi.no
• et unikt verktøy for full
Telefon 959 73 986 post@havnami.no
oversikt av båthavna
havnami.no www.norskfisker.no
257
Rosenkrantz gate 15-17 Boks 2000 Vika, 0125 Oslo Tlf: 22 82 58 00 Fax: 22 33 66 18
258
www.norskfisker.no
Nytenkende siden 1909 Fiskerstrand er et tradisjonsrikt skipsverft etablert i 1909 med vilje til å tenke nytt og sørge for å ligge i tet både i forhold til miljøkrav og teknologi. Omstillingsevne og innovasjon er viktige egenskaper som sammen med løsningsorientering har plassert Fiskerstrand helt i front når det gjelder kompetanse, - teknologi og miljø. Gjennom et drøyt århundre har verftet utviklet seg fra ren mekanisk industri til en sammensatt kompetansebasert og løsningsorientert bedrift innen spesialområdene: - dokking - reparasjoner - vedlikehold - ombygging - nybygging
Dokking • Reparasjon • Vedlikehold • Ombygging • Nybygging
Nybygging - Innovasjon - design - LNG gass Fiskerstrand har levert mer enn 78 nye skip basert på vårt eget så vel som kundens design. Vi dekker hele verdikjeden – fra konseptutvikling og konstruksjon til produksjon og ettermarked. Konseptene utvikles i tett samarbeid med aktører på alle nivå –fra konsulenter og utstyrsprodusenter til rederier og sluttbrukere. Vi planlegger, styrer og gjennomfører alle nybygg i tett samarbeid med rederi, skipskonsulenter og underleverandører blant annet av skrog og utstyr.
Linebåt med dragerbrønn “Geir II”
LNG Gass fiskefór båtene “With Harvest” og “With Marine”
Reparasjon - Høy kompetanse og effektive verktøy Reparasjon, service og vedlikehold • inspeksjon, undervanns- og tilstandskontroll - Deep Trekker Micro ROV • vedlikehold av skrog - fjernstyrt spylerobot • skadeoppretting • service på ror og propellanlegg - hydraulisk akseltrekkvogn med kapasitet 40t • maskinservice - avansert utstyr for innvendig og utvendig inspeksjon og skadedetalj (bl.a.fiberoptisk utstyr) • rammeavtaler for vedlikehold av seilende skip
Fjernstyrt spylerobot til bruk på bunn og skutesider
Hydraulisk akseltrekkvogn
FISKERSTRAND VERFT AS - Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand Tel. +47 70 19 93 00 - Fax +47 70 19 93 01 firmapost@fiskerstrand.no - www.fiskerstrand.no
FISKE I EU-SONEN. FØRING AV FANGSTDAGBOK OG RAPPORTERINGSPLIKT Denne melding erstatter Melding fra fiskeridirektøren J-11-2001. Fiskeridirektoratet har fått opplysninger fra EU-kommisjonen om at det foreligger endel uregelmessigheter ved norske fartøys rapportering ved fiske i EU-sonen. Noen eksempler på de vanligste feil og mangler ved norske fartøys rapportering er gjengitt nedenfor og vi ber fartøyene være spesielt oppmerksom på disse: • fartøy unnlater å oppgi fangst tatt siden forrige melding i «OUT-meldingen» og oppgir bare total fangst om bord, eller omvendt.» OUT—meldingen» skal inneholde begge disse to fangstopplysningselementene. • fartøy unnlater å sende meldinger. Når EU Kommisjonen for eksempel mottar to «IN»-meldinger på rad, mangler det en» OUT»-melding etter første»IN»-melding. • meldingene mangler opplysninger (som for eksempel posisjon, ICES-område osv.) • fartøy skriver «aktiv»/»passiv» i stedet for «IN»/»OUT», • fartøy bruker feile koder for fiskeslag (se vedlagte liste over koder) • totalfangst ombord i «OUT»-meldingen stemmer ikke med det som er rapportert i tidligere meldinger. Fiskeridirektoratet vil minne om EU sine gjeldende rapporteringsregler, som er gjengitt i punkt 5 nedenfor. Det har ikke vært gjort endringer på selve reglene i de senere år. Sendemåten for meldingene er imidlertid blitt endret. Det vil ikke lenger være mulig å formidle meldingene via telex, men manskal i stedet benytte Sat Com C eller e-mail. Meldingene kan også sendes via en kystradiostasjon. De korrekte numrene er som følger: Sat Com C 420599543 FISH (retn.nr. 0584 eller 0581) e-mail FISHERIES-TELECOM@CEC.EU.INT Reglene i denne meldingen gjelder ikke for fiske i Skagerrak (ICES IIIa). Mangelfull eller for sen rapportering til EU?kommisjonen kan medføre utvisning fra EU?sonen, inndragning av lisensen, ileggelse av bøter og inndragning av fangst. Det må derfor understrekes at fartøyene for sin egen del må ta rapporteringsplikten alvorlig. Det må også understrekes at det er skipperen på det enkelte fartøy som er ansvarlig for at rapporteringsplikten blir oppfylt.onen. Krav om sending av ICES-meldinger utgår. Reglene i denne meldingen gjelder ikke for fiske i Skagerrak (ICES IIIa). Manglende eller for sen rapportering til EU-kommisjonen kan medføre utvisning fra EU-sonen, inndragning av lisensen, ileggelse av bøter og inndragning av fangst. Det må derfor understrekes at fartøyene for sin egen del må ta rapporteringsplikten alvorlig. Det må også understrekes at det er føreren på det en-
260
kelte fartøy som er ansvarlig for at rapporteringsplikten blir oppfylt. Lisenser Alle fartøy over 200 BRT som fisker i EU-sonen må ha lisens fra EU-kommisjonen. EU-kommisjonen utsteder ikke individuelle lisensdokumenter, og det gjelder således ikke krav til oppbevaring av lisensdokument om bord. Nærmere opplysninger om lisenssystemet får en ved å henvende seg til regionkontorene og fiskerikontorene i regionene eller Fiskeridirektoratet. Merking av fartøyet Registreringsnummeret må være tydelig merket på begge sider av baugen på fartøyet. Omregningsfaktorer Ved omregninger benyttes de gjeldende norske faktorer. Føring av fangstdagbok Ved fiske i EU-sonen skal alle norske fartøy uansett størrelse føre de vanlige norske fangstdagbøkene. EU godtar den norske fangstdagboken. EUs formelle krav om opplysninger i fangstdagboken: Etter hvert hal/kast skal det føres inn : • kvantum av hvert fiskeslag inklusive bifangster (i kilogram rund vekt) • dato og tidspunkt for halet/kastet – posisjonen der fangsten ble tatt • fiskeredskap Etter hver omlastning av fangst til eller fra annet fartøy skal det føres inn: • anmerkningen «received from» (mottatt fra) eller «transferred to» (overført til) • den omlastede mengde (i kilogram rund vekt) av hver art • navn og registreringsmerke til fartøy som fangst overlastes til eller fra Etter hver rapportering av informasjon til EU-kommisjonen skal det føres inn: • dato og tid for rapportering • t ype melding (IN, OUT, WKL eller 2 WKL, TRANS, LANDING) • i tilfelle radiorapportering: navnet på radiostasjonen Rapporteringsplikt Ved fiske i EU-sonen skal fartøy sende melding slik: • IN-MELDING ved inngang i sonen. •F ANGST-MELDING hver 3. dag ved sild• og makrellfiske. Første fangstmelding skal sendes 3 dager etter inngangen i sonen. •F ANGST-MELDING hver 7. dag ved fiske etter andre fiskeslag enn sild og makrell. Første fangstmelding skal sendes 7 dager etter inngangen i sonen. • OUT-MELDING ved utgang av EU-sonen.
www.norskfisker.no
Transitt Fartøy som er i gjennomseiling i EU-sonen uten å fiske, skal sende IN -melding ved inngang i sonen og OUT • melding ved utgang av sonen. EUs forskrift om rapportering inneholder ikke krav til at meldingene skal settes opp på en spesiell og standardisert måte. Fra Fiskeridirektoratet vil en oppfordre alle fartøy til å bruke oppsettet i eksemplene nedenunder. Dette innebærer m.a. at hver enkelt opplysning i meldingene blir atskilt med skråstreker (Skråstrek betegnes «virgule» på engelsk). Formålet med et standardisert oppsett er å redusere mulighetene for å misforstå meldingene fra norske fartøy. IN-melding: (m/fangst om bord) • navn på fartøyet, • radiokallesignal, • registreringsmerke, • s erienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil alle IN -meldinger få nummer 1), • identifikasjon av type melding med kode; melding ved i sonen angis med «IN», • dato, tid og posisjon ved inngang i sonen, • ICES-område og dato for planlagt fiskestart, • eventuell fangst (i kilogram rund vekt) om bord ved inngang i sonen, spesifisert på fiskeart ved bruk av 3-bokstavkode, jfr. 3-bokstavkodene på vedlagde liste. • skippers navn 1) Eksempel på IN-melding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 1 / IN / 12.06 / 12.00 / N6000 E0200/ IVa / 14.06 / 2300 HAL / 17500 LIN / 5000 USK / skippers navn Fangstmelding: • navn på fartøyet, • radiokallesignal, • registreringsmerke, • serienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil første FANGST-melding etter IN -melding få nummer 2) • identifikasjon av type melding etter følgende kode: •7 (syv) dagers melding: «WKL», • 3 (tre) dagers melding. «2 WKL» • dato, tid og posisjon når melding sendes, • fangst (i kilogram rund vekt) siden forrige FANGSTmelding. Altså fangsten siden forrige FANGST-melding eller siden IN -melding uttrykt ved 3-bokstavkoden, • ICES-område hvor fangsten ble tatt, • skippers navn. 2) Eksempel på fangstmelding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 2 / WKL / 19.06 / 08.00 / N5830 W1015/ 12500 LIN / 2500 USK / 1200 OTH / VIa / skippers navn
OUT-melding: • navn på fartøyet, • radiokallesignal, • registreringsmerke, • serienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil OUT -melding etter IN -melding og en FANGST-melding få nummer 3), • identifikasjon av type melding med kode; melding ved utgang fra EU-sonen angis med «OUT», • dato, tid og posisjon ved utgang fra sonen, • total fangst om bord, spesifisert på fiskeart ved bruk av 3 bokstav koden, – fangst siden forrige melding (i kilogram rund vekt). Altså fangsten siden forrige FANGST-melding eller siden IN -melding. Fangsten skal spesifiseres på fiskeart ved bruk av 3 bokstav koden, • ICES-område der fangsten ble tatt • (ved eventuell omlasting av fangst til eller fra et annet fartøy: Kvantum (i kilogram rund vekt) omlastet siden fartøyet meldte inngang i EU-sonen, dette spesifisert på fiskeart, navn og radiokallesignal til fartøy som fangst omlastes til eller fra), Dette angis med ordet «TRANSFER TO» eller «TRANSFER FROM» i meldingen til EU-kommisjonen • (ved eventuell levering av fangst i en havn i et EUmedlemsland: Fangst (i kilogram rund vekt) landet i EU-havn siden fartøyet meldte inngang i EU-sonen, alle kvanta spesifisert på fiskeart. Dette angis med ordet «LANDING» i meldingen til EU-kommisjonen. • skippers navn 4) Eksempel på OUT-melding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 4 / OUT / 25.06 / 11.30 / N5700 W1430 / 2300 HAL / 33700 LIN / 8700 USK / 4000 OTH /800 HAL/ 5500 LIN / 1500 OTH / VIb / TRANSFER TO/ 500 HAL/ 3000 LIN /KIRUNA/ LKAB / LANDING /300 HAL/1000 LIN/ skippers navn Dersom et fartøy går inn og ut av EU-sonen flere ganger på samme dag, er det nok med IN -melding ved første inngang i sonen og eventuelt OUT -melding ved siste utgang av EU-sonen den aktuelle dagen. Meldingene skal sendes til EU-kommisjonen i Brussel : Sat Com C 420599543 FISH (retn.nr. 0584 eller 0581) e-mail FISHERIES-TELECOM@CEC.EU.INT Når det er umulig eller svært vanskelig (force majeure) for et fartøy å sende melding direkte, kan meldingen sendesvia et annet fartøy.
FISKE I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV OG VED GRØNLAND For å kunne drive fiske og fangst i NAFO-område og i grønlandsk sone ved Vest- og Øst Grønland kreves lisens fra henholdsvis NAFO og EU. Lisenssøknadene formidles gjennom Fiskeridirektøren.
www.norskfisker.no
261
FORSKRIFT OM OPPGAVEPLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY Ikrafttredelse 26.07.1993 Sist endret FOR-2014-01-27-95 Endrer FOR-1989-10-10-1094 Gjelder for Norge KorttittelForskrift om oppgaveplikt for fiskefartøy mm http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-07-26772?q=1993-07-26-772 § 1. Virkeområde. Forskriften gjelder for fiske og fangst med norsk fartøy i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i farvann under andre lands fiskerijurisdiksjon og i farvann utenfor noe lands fiskerijurisdiksjon med mindre annet er bestemt. § 2. Plikt til å føre fangstdagbok. Fartøy som er under 15 meter største lengde skal ved fiske og fangst føre fangstdagbok dersom: a) Fartøyet har tråltillatelse gitt i medhold av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). b) Fartøyet driver trålfiske etter reker i området utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene uten reketråltillatelse. c) Fartøyet driver trålfiske etter reker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak-området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagen fyr og Tistlarna fyr uten reketråltillatelse. d) Fartøyet fisker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak-området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagen fyr og Tistlarna fyr, og har største lengde mellom 12,00-14,99 meter e) Fartøyet driver fangst av skjell f) Fartøyet driver fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard. Endret ved forskrifter 27 jan 1997 nr. 88, 6 april 2011 nr. 364.
§ 3. Føring av fangstdagbok. Fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende i original og kopi. De enkelte sider i fangstdagboken skal inneholde: a) fartøyets navn og registreringsnummer, b) turnummer, c) redskapsart, d) tidspunkt og sted for avgang og ankomst havn, ankomst felt og levering, e) dato, klokkeslett og posisjon i lengde og bredde ved begynnelsen og ved slutten av de enkelte hal/kast og varigheten av disse, f) fangst for hvert enkelt hal/kast, dagens fangst, dagens utkast, turfangst forrige dag, turfangst hittil, fangst levert til andre fartøy og mottatt fangst til foredling eller transport, alt angitt i kilo rundt vekt eller i hektoliter og spesifisert på art. Garn-, linefartøy og skjellskrapere kan føre samlet døgnfangst på en linje i fangstdagboken, g) hvilke soner det fiskes i og lokasjon med mest fangst
262
pr. døgn, h) opplysninger om radiomeldinger (f.eks. aktiv-/ fangst/ p assivmeldinger eller innmeldinger til salgsorganisasjonen), i) det totale antall hal/kast pr. døgn, j) det totale antall krok (line) eller garn pr. døgn. Det skal ikke føres flere fiskedager pr. side i fangstdag boken. Likevel kan reketrålere uten konsesjon, fartøy som driver trålfiske etter industrifisk, dagbokpliktige ringnotfartøy, garn-, linefartøy og skjellskrapere innenfor samme tur, føre flere døgn på samme side. Dersom det utføres fiskeleting uten fangst, skal posisjonen i lengde og bredde nedtegnes. Flere påfølgende letedager uten fangst kan føres på samme side. Fangstdagbok skal også inneholde opplysninger om hvilke salgslag fangstene for de enkelte turer er levert til, sluttseddelnummeret og skipperens underskrift. Utfyllende bestemmelser for føring av fangstdagbok fastsatt av Fiskeridirektoratet, kan tas inn i form av instruks foran i dagboken. § 4. Plikt til å føre forenklet fangstdagbok. Fartøy på 13 meter største lengde eller mer, samt alle fartøy som har dispensasjon fra en salgsorganisasjon til å drive kaisalg, og som ikke plikter å føre fangstdagbok i henhold til § 2, skal ved fiske og fangst føre forenklet fangstdagbok. Plikten for fartøy på 13 meter største lengde eller mer til å føre forenklet fangstdagbok, omfatter også reketrålfartøy som nevnt i § 2 bokstav b når fartøy tråler innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen eller driver annet fiske. Fartøy som skal føre både fangstdagbok og forenklet fangstdagbok, kan benytte fangstdagboken også i de tilfeller fartøyet plikter å føre forenklet fangstdagbok. § 3 får tilsvarende anvendelse. Fartøy kan føre samlet døgnfangst på én linje i fangstdagboken, samt flere døgn på samme side. Plikten til å føre forenklet fangstdagbok gjelder ikke fiske i området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagens fyr og Tistlarna fyr (Skagerrak-området). Endret ved forskrifter 3 feb 1994 nr. 106, 27 jan 1997 nr. 88, 5 juni 1997 nr. 566, 6 april 2011 nr. 364. § 5. Føring av forenklet fangstdagbok. Forenklet fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende i original. De enkelte sider i fangstdagboken skal inneholde: a) fartøyets navn, registreringsnummer, kallesignal og største lengde, b) redskapsart, c) fangstområde/lokasjon, d) fangst i kilo rund vekt spesifisert på art. Det skal føres en kolonne pr. døgn. Fangst skal senest føres før ankomst havn, e) underskrift fra ansvarshavende om bord (skipper/ høvedsmann, f) fiskemottakets navn,
www.norskfisker.no
g) sluttseddel/bryggeseddelnummer for hver levering. Utfyllende bestemmelser om føring av forenklet fangstdagbok fastsatt av Fiskeridirektoratet, kan tas inn i form av instruks foran i dagboken.
marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.
§ 6. Oppbevaring av fangstdagbok og forenklet fangsdagbok. Ett eksemplar (kopi) av fangstdagbok skal beholdes om bord i minst 2 år. Forenklet fangstdagbok skal beholdes om bord i minst 2 år. § 7. Innsending av fangstdagbokark. Følgende grupper skal innen en måned etter endt tur uoppfordret sende inn originalarkene av fangstdagboken til Fiskeridirektoratet: a) Fartøy som kommer inn under § 2 bokstav a) når de driver fiske med stormasket trål. b) F artøy som kommer inn under § 2 bokstav b), c) og e). c) Fartøy som kommer inn under § 2 bokstav f) når de fisker med line og garn. Fiskeridirektoratet kan også pålegge andre enn de som er nevnt i første ledd å sende inn originalarkene av dagboken.
§ 12.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter § 62, § 64 og § 65 i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
Endret ved forskrift 6. april 2011 nr. 364.
§ 8. Innsending av leveringsoppgavene. Fartøy som plikter å sende inn fangstdagbok med hjemmel i § 7 første ledd bokstav a) skal innen én måned etter endt tur uoppfordret sende inn utfylt leveringsoppgave eller kopi av sluttsedler påført turnummer til Fiskeridirektoratet. Endret ved forskrift 6. april 2011 nr. 364.
§ 9. Regnskapsoppgave. Fartøyeier eller bruker av fiskefartøy skal når Fiskeridirektoratet bestemmer det sende regnskapsoppgave over fartøyets drift for det enkelte regnskapsår. Regnskapsoppgaven skal sendes til Fiskeridirektoratet innen den frist som fastsettes. Regnskapsoppgaven skal inneholde opplysninger om fartøyets drift, inntekter, kostnader, statusoversikt og tekniske opplysninger om fartøy og utstyr. Ved innsending av regnskapsoppgaven skal « Regnskapsskjema » fastsatt av Fiskeridirektoratet brukes. Opplysningene skal gis slik det er spesifisert i « Regnskapsskjema ». Endret ved forskrifter 17 feb 1999 nr. 218, 6 april 2011 nr. 364, 2 mai 2011 nr. 454.
§ 10. Bemyndigelse. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere forskrift om innholdet i fangstdagbok, forenklet fangstdagbok, leveringsoppgave og regnskapsoppgave. Fiskeridirektoratet kan også utarbeide spesielle skjema som skal brukes til føring av fangstdagbok, forenklet fangstdagbok, leveringsoppgave og regnskapsoppgave. Denne forskrift er ikke til hinder for elektronisk føring og behandling av fangstdagbok etter regler fastsatt av Fiskeridirektøren. § 11.Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2 til § 5 i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
Tilføyd ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95.
0 Endret ved forskrifter 6 april 2011 nr. 364, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 11).
§ 13.Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift av 10. oktober 1989 nr. 1094 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy oppheves. 0 Endret ved forskrifter 6 mai 1997 nr. 433, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 12).
INSTRUKS FOR FØRING AV FANGSTDAGBOK Dato FOR-2005-03-01-1832 Ikrafttredelse 01.03.2005 Gjelder for Norge Hjemmel FOR-1993-07-26-772-§3, LOV-1983-0603-40-§9 ALLE FARTØY Ved ny tur skal det alltid påbegynnes ny side i fangstdagboken og turene skal føres fortløpende fra årets begynnelse. Alle sidene i en fangstdagbok skal være utfylt før en påbegynner en ny bok. Fangst i hvert enkelt hal/kast skal føres fortløpende og senest være ført før neste hal/kast tas ombord. Alle opplysninger i fangstdagboken, med unntak av påføring av sluttseddelnummer/landingsseddelnummer, skal være ført før fartøyet ankommer havn. Kodefeltet skal ikke utfylles. Anslagene over siste døgns fangst kan korrigeres på slutten av dagen. Korreksjonen føres på linjen etter døgnets siste hal/kast og angis ved å skrive ”korreksjon” i feltet for posisjon. Korreksjonen skal foretas etter døgnets siste hal/kast, men før føring av første hal/kast neste døgn. Korreksjon for døgnets fangst føres som tillegg (+) eller som fradrag (-) til de anslag som er ført. Landes deler av fangsten i land i løpet av en tur, skal den landede fangst føres i kilo rund vekt, spesifisert på art på linjen for ”Dellanding” nede på dagbokarket. Dellandingen trekkes fra ”Dagens fangst” minus eventuelt utkast og ”Fangst fra forrige side”, slik at ”Fangst om bord/hittil på turen” stemmer overrens med det faktiske fangstkvantum om bord, angitt i rund vekt. Flere dellandinger samme dag summeres og føres på linjen for ”Dellanding”. Flere enn en dellanding på samme dagbokside føres i merknadsrubrikken. 2 Døgn uten fangst skal føres ved at posisjonen kl. 12 noteres. Dette gjelder både fiskeleting og gange til/fra felt. Posisjon for flere påfølgende døgn uten fangst kan føres på samme side i dagboken. Bomkast/hal, skade
www.norskfisker.no
263
eller ødeleggelse av redskap, skal angis ved å skrive ”Bomkast”, ”Notsprenging”, ”Splitt”, ”Hull i sekk” etc i rubrikken for fangstopplysninger. For hvert hal/kast skal det føres hvilken sone det har vært fisket mest i. Bruk vedlagte forkortelser for å angi sone. Redskapstype skal angis. Ved skifte av redskap på en og samme tur, skal dette angis i merknadsrubrikken. Fangstdagboken skal oppbevares i styrehuset (broen) og til en hver tid være tilgjengelig for kontroll. TRÅLERE OG SNURREVADFARTØY Trålere og fartøy som fisker med snurrevad skal i fangstdagboken føre en linje pr. hal/trekk og en side pr. døgn. Ved flere enn 8 hal pr døgn fortsetter en på neste side i dagboken. Reketrålere uten konsesjon og fartøy som driver et trålfiske etter industrifisk (øyepål, tobis mv), kan på samme tur føre flere dager på samme side. PARTRÅLING Ved partråling skal fangsten føres i fangstdagboken til det fartøy som tar fangsten ombord. Det andre fartøy skal føre posisjon, tidspunkt og fangst = 0 for hvert hal i sin dagbok. Begge fartøy angir ”partråling” i merknadsfeltet samt parfartøyets registreringsmerke. DOBBELTRÅL OG TRIPPELTRÅL Bruk av enkeltrål, dobbeltrål og trippeltrål skal angis i feltet for redskap. GARN- OG LINEFARTØY, SKJELLSKRAPERE Disse fartøygruppene kan føre samlet fangst pr døgn og flere døgn, - opptil 8, på samme side i dagboken. Garnfartøy fører antall garn, og skjellskrapere antall hal i kolonnen ytterst til høyre i dagboken. Linefartøy fører antall krok pr døgn i kolonnen ytterst til høyre i dagboken. 3 RINGNOTFARTØY Ringnotfartøy skal føre en linje pr kast, men kan føre flere døgn pr side i dagboken. BIFANGST AV SJØPATTEDYR Bifangst av sjøpattedyr skal føres i en eller flere ledige kolonner til høyre i dagboken. Antall og art i henhold til vedlagte liste skal føres inn. Dersom det er tvil om hvilke arter som er fanget, kan art angis som gruppebetegnelse ( f eks ”sel”, ”springar”, ”liten tannhval”, ”stor tannhval”). Andre opplysninger som f eks vekt, lengde, kjønn og annet kan føres i dagbokens merknadsfelt. INNSENDING AV FANGSTDAGBOK. Følgende fartøy skal innen en måned etter at turen er avsluttet sende inn originalen av fangstdagboken: 1. Fartøy som driver konsumtråling i medhold av ubegrenset tråltillatelse, industritråltillatelse, nordsjøtillatelse, avgrenset nordsjøtillatelse, seitråltillatelse eller torsketråltillatelse. 2. Fartøy med reketråltillatelse samt fartøy uten reketråltillatelse når de driver et trålfiske etter reke utenfor 12 nautiske mil av grunnlinjene og fartøy som driver skjellskraping. 3. For andre fartøy enn nevnt i punkt 1 og 2 over, vises det til § 7 i forskrift om oppgaveplikt for fiske og fangstfartøy, fastsatt av Fiskeridepartementet den 26. juli 1993.
264
Kopi av fangstdagboken skal oppbevares om bord i fartøyet i minst 2 år. Ved salg av fartøy, er tidligere eier ansvarlig for oppbevaring av fangstdagboken. NB! For å unngå gjennomslag til neste ark, må skriveklaffen leggest under dagbokarket/kopien det skrives på! Kopien av dagboken beholdes ombord i fartøyet. Originalen sendes til: FISKERIDIREKTORATET, Statistikkavdelingen, Postboks 2009 Nordnes, 5817 BERGEN
FORSKRIFT OM OPPLYSNINGSPLIKT I FISKET DATO: FOR-2003-01-22-57 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2003-02-01, 2003-05-01 SIST-ENDRET: FOR-2012-05-25-452 ENDRER: FOR-1990-09-05-728 GJELDER FOR: Norge § 1. Formål Formålet med forskriften er å sikre de opplysninger som er nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser gjennom ressurskontroll, kvotekontroll og en optimal fiskeristatistikk. § 2. Virkeområde Denne forskrift gjelder landing av fisk fra norske fartøy og omfatter enhver som mottar eller kjøper slik fisk. Denne forskrift gjelder også alle tilfeller der fisk landes fra utenlandsk fartøy, herunder landing av fisk som behandles i samsvar med regler om tollager eller transitt gjennom Norge. Forskriften gjelder for fisk som landes direkte fra tollager i annet lands tollområde. Denne forskrift gjelder ikke for fisk som har vært innført i annet lands tollområde. Forskriften er ikke til hinder for elektronisk føring og behandling av opplysningene etter regler fastsatt av Fiskeridirektoratet. § 3. Definisjoner Med fisk menes i denne forskrift alle viltlevende marine ressurser samt produkter herav, men med unntak for anadrome laksefisk. Med landing menes i denne forskrift alle tilfeller der fisk losses fra fiskefartøy, herunder overført fra et fartøy til et annet. Med landing menes også videre lossing av fisk fra fartøy som transporterer fisk, så som kjøperfartøy, transportfartøy, produksjonsfartøy med videre. Med landing menes også opptak av fisk fra lås/steng samt opptak direkte fra annet fartøys fiskeredskap til transportfartøy, produksjonsfartøy med videre dersom dette er tillatt. Umiddelbar sløying av bunnfisk inngår som en del av landingen. Med omsetning menes i denne forskrift omsetning av fisk i første hånd, det vil si den omsetningen som til enhver tid reguleres av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk og forskrifter gitt i medhold av
www.norskfisker.no
denne. Med den som lander menes i denne forskrift den ansvarshavende om bord på fartøyet som losser fisk, uansett om det er fra fiskefartøyet eller annet fartøy. Med mottaker menes i denne forskrift enhver som mottar fisk. Endret ved forskrifter 15 jan 2009 nr. 45, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 16 jan 2012 nr. 65.
§ 4. Landingsopplysninger Ved landing inntrer plikt til å gi landingsopplysninger. Den som lander skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer, fartøynavn, registreringsmerke, radiokallesignal og flaggstat. Mottaker skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer og mottaksstedets godkjenningsnummer. Om det er et fartøy skal i tillegg navn, registreringsmerke og radiokallesignal oppgis. Landingen skal identifiseres med landingsdato, angitt som den dato landingen er fullført, art, produkttilstand, konserveringsmåte, størrelsessammensetning, vektavlesning, nøyaktig kvantum, fangstdato, angitt som den siste dato med fangst på turen, sone, fangstfelt, redskap og kvotetype. Fangstdagbokens nummer og turens nummer skal oppgis. Ved landing av trålfangst til industriformål skal bifangstkvantum av sild angis i merknadsrubrikk. Ved landing av hestmakrellfangst/fisk til industriformål skal bifangstkvantum av makrell spesifiseres i merknadsrubrikk. Det skal angis om landingen er en dellanding og hvor andre deler av fisken er landet eller skal landes. Opplysninger om fisk fanget i forskjellige soner og fangstår, og på forskjellige kvotetyper, skal gis hver for seg. Når Fiskeridirektoratet har gitt dispensasjon fra bestemmelsene om veiing av fisk etter § 7 femte ledd, andre, tredje og fjerde punktum, skal landingen identifiseres med landingsdato, art, produkttilstand, størrelsessammensetning, estimert kvantum, fangstfelt, redskap og kvotetype. Når det er gitt dispensasjon etter § 7 femte ledd andre, tredje og fjerde punktum, skal fisker sende en melding til Fiskeridirektoratet før anløp havn på den måte og med den tidsfrist som Fiskeridirektoratet bestemmer. Endret ved forskrift 16 juni 2009 nr. 655.
§ 5. Omsetningsopplysninger Ved omsetning inntrer plikt til å gi omsetningsopplysninger. Selger skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer, fartøynavn, registreringsmerke, radiokallesignal og flaggstat. Kjøper skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer. Omsetningen skal identifiseres med omsetningsdato, art, produkttilstand, størrelsessammensetning, kvantum og pris. § 6. Hvordan opplysningene skal gis Landingsseddel og sluttseddel utarbeides av salgslaget og godkjennes av Fiskeridirektoratet. Det enkelte salgslag kan ved behov kreve relevante tilleggsopplysninger ført på seddelen.
Ved landing skal mottaker straks etter landing fylle ut landingsseddel som inneholder landingsopplysninger og entydig henvisning til alle tidligere sedler for fisken. Seddelen skal undertegnes av mottaker eller dennes representant, og den som lander før denne forlater mottaksstedet. Ved landing der omsetning skjer samtidig, skal mottaker straks etter landing fylle ut sluttseddel som inneholder landingsopplysninger, omsetningsopplysninger og entydig henvisning til alle tidligere sedler for fisken. Seddelen skal undertegnes av mottaker eller dennes representant, og den som lander før denne forlater mottaksstedet. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller tillate at den som lander fangst selv kan fylle ut seddel som inneholder landingsopplysninger straks etter at han ankommer mottaksstedet. Mottaker eller dennes representant skal straks etter at han ankommer mottaksstedet, fylle ut seddel som inneholder omsetningsopplysninger og entydig henvisning til tidligere seddel. Ved omsetning etter at landing har funnet sted, skal kjøper straks etter omsetning fylle ut sluttseddel. Seddelen skal inneholde omsetningsopplysninger, entydig henvisning til alle landingssedlene for hver varelinje, og undertegnes av kjøper og den som har fisket. Salgslaget kan fylle ut sluttseddel på kjøperens vegne og kan gi dispensasjon fra kravet om underskrift fra den som har fisket. Ved landing fra norsk fartøy i utlandet eller til utenlandsk fartøy, påligger mottakers ansvar etter andre og tredje ledd samt kjøpers ansvar etter fjerde ledd, den som lander. Sedlene undertegnes av den som lander. Mottakskvittering eller kjøpskvittering skal vedlegges sedlene. Seddelen oversendes salgslaget umiddelbart etter utfylling. Endret ved forskrifter 16 juni 2009 nr. 655, 25 mai 2012 nr. 452.
§ 7. Veieplikt Enhver som mottar fisk skal ha egnet vekt godkjent av Justervesenet. Slik vekt skal ha display eller tilsvarende tydelig avlesningsmulighet plassert ved vekten. Den som lander skal til enhver tid ha uhindret adgang til vekten og veid kvantum skal kunne avleses direkte. Fiskeridirektoratet avgjør spørsmål om egnethet med videre etter dette ledd. All fisk skal veies fortløpende ved landing. Ved første gangs landing av levende fisk, men ikke skalldyr og bløtdyr, fra fiskefartøyet til restitusjonsmerd kan vekten fastsettes ved at all fisk telles og et representativt utvalg fisk veies for å fastsette gjennomsnittsvekt per individ. Ved landing i utlandet eller til utenlandsk fartøy er den som lander ansvarlig for at fisken veies. Ved landing av pelagisk fanget råstoff til konsum skal råstoffet veies fortløpende i tilknytning til landingsstedet før sortering/pakking. Vekt til bruk ved veiing etter tredje ledd, skal ha mer enn ett telleverk, hvor det ene skal være en totalteller som løper kontinuerlig, og som ikke kan nullstilles uten å bryte Justervesenets forsegling. Totaltelleren skal ha kapasitet til å vise minimum 8 siffer uten desimaler med en minste deling på 10 kilo eller mindre. Slavedisplay fra indikator skal være montert utendørs ved mottaksstedet slik at det er godt synlig og lesbart fra styrehus på det leverende fartøy. Veid kvantum skal ved landing kunne leses av fortløpende i slavedisplayet. Ved bruk av båndvekt skal transportbånd og/eller veiebånd automatisk
www.norskfisker.no
265
stoppe dersom indikator ikke er i stand til å registrere innveid kvantum. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene om veiing av fisk. Det kan dispenseres fra bestemmelser i andre ledd første punktum for fartøy under 15 meter største lengde som lander fisk på steder der det ikke finnes registrerte kjøpere i første hånd. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon skal det blant annet legges vekt på lokale værforhold, om fartøyet må passere utsatte havområder og gangtid til nærmeste mottak. Fiskeridirektoratet kan sette vilkår for dispensasjoner. Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), 16 juni 2009 nr. 655.
§ 8. Landingsjournal, merking og sporbarhet Mottaker skal fortløpende føre landingsjournal med opplysninger om enhver mottatt landing. Likeledes skal mottaker i landingsjournalen fortløpende føre ethvert uttak av fisk fra mottatt landing. Journalen skal føres slik at det er entydig sporbarhet mellom fisk som er mottatt og ethvert uttak av slik fisk. Entydig henvisning til landingsseddel og sluttseddel skal føres i journalen. All fisk som mottas uten å være omsatt skal merkes. Fisken skal merkes slik at den entydig kan knyttes til vedkommende landing. Fiskeridirektoratet kan sette vilkår om at landingen skal lagres separat, om plikt til å ha tegninger av lagerrom samt om dokument med oversikt over hvordan fangst er stuet. Fiskeridirektoratet kan gi nærmere bestemmelser eller fatte vedtak om landingsjournal, merking av fangst og separat lagring som nevnt i første og tredje ledd. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i første, annet og tredje ledd og fra bestemmelser gitt i medhold av fjerde ledd første punktum. Endret ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006).
§ 9. Ansvarlighet Den som lander, mottaker og kjøper er ansvarlige for at seddel er korrekt utfylt og at opplysningene er riktige. Ved landing i utlandet er den som lander alene ansvarlig for at seddel er korrekt utfylt og for at opplysningene er riktige. Mottaker er ansvarlig for at alle pliktige opplysninger er ført i journalen og for at de er riktige. § 10. Oppbevaringsplikt Mottaker skal oppbevare landingsjournalen på mottaksstedet i minst 5 år. Det samme gjelder kopi av underskrevne sedler. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kjøper. Dersom det enkelte salgslag ved ikrafttredelse av denne forskrift har bestemt at mottaker eller kjøper skal oppbevare originale sedler, skal dette fortsatt gjelde. Fartøy som plikter å føre fangstdagbok og forenklet fangstdagbok skal oppbevare kopi av underskrevne sedler i minst 5 år, hvorav minst 2 år om bord i fartøyet. Øvrige fartøy som er registrert i merkeregisteret skal oppbevare kopi av underskrevne sedler i minst 5 år hvorav minst 3 måneder om bord i fartøyet. Plikten til å ha kopi av underskrevne sedler om bord gjelder ikke åpne fartøy under 10 meter største lengde. Oppbevaringsplikten utover minstetiden om bord, oppfylles ved fortsatt oppbevaring om bord, eller på rederikontor, rederens bopel, hos forretningsfører eller
266
lignende. § 11. Delegering Fiskeridirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser om innholdet i de enkelte paragrafer, samt nærmere bestemmelser om utfylling og innsending av sedlene. § 12. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til § 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og § 9 i lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk. Inndragning kan skje med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. II. IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSBESTEMMELSER Denne forskrift trådte i kraft fra 1. februar 2003. Unntatt er forskriften § 7 fjerde ledd tredje punktum som trådte i kraft fra 1. mai 2003. III. OPPHEVELSE Forskrift av 5. september 1990 nr. 728 om sluttseddel/ bryggeseddel og mottaksjournal oppheves.
REGLER OM FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN Etter forskrift om åpning for fiske etter anadrome lakse fisk er fiske i sjøen tillatt til bestemte tider og på de steder som er fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Fiske med stang og håndsnøre og bruk av laksedorg og oter etter laks, sjøørret og sjørøye fra båt i sjøen er fritt for alle. På strekningen f.o.m. Rogaland t.o.m. Troms er bruk av laksedorg og oter forbudt. Fiske med faststående redskaper er knyttet til grunneierretten. Tillatte faststående redskaper er kilenot, lakseverp (sitjenot) og krokgarn. Alle andre faststående redskaper er forbudt. I sjøen har grunneieren enerett til fiskemed faststående redskaper så langt hans grunn går. TRÅDTYPER Til fangst av anadrome laksefisk med bundne redskaper er det bare tillatt å benytte tråd av spunnen nylon (tråd med tynnere enkeltfilamenter enn 10 denier). Det er likevel tillatt å benytte multimonotråd i fangstdelen krokgarn. Til fangst av anadrome laksefisk med bundne redskaper, herunder ledegarn, er det bare tillatt å benytte maskevidde som er minst 5,8 cm (10 omfar), målt fra knutes til knutes midtpunkt i våt tilstand. I ledegarnet til kilenot og krokgarn, og i ledeenheten til lakseverp (sitjenot), er det bare tillatt å bruke tråd som er minst 1,1 mm tykk (210/8x3, norsk tråd nr. 8. I fangstdelen til krokgarn er det bare tillatt å benytte tråd som er minst 0,70 mm tykk (210/4x3, norsk tråd nr. 4, multimono 1,5x10). I fangstdelen til kilenot, og i fangstenheten til lakseverp (sitjenot), er det bare tillatt å benytte tråd som er minst 0,95 mm tykk (210/7x3, norsk tråd nr. 7. LEDERGARN TIL KILENOT OG KROKGARN (KILEGARN)
www.norskfisker.no
Ledegarn til kilenot og krokgarn (landgarn, beiegarn, skygarn, forgarn, landvegg), skal ha ledende funksjon og skal ikke fange fisk. Ledegarnet kan ha varierende lengde, men skal for enkle krokgarn ikke være kortere enn 20 m. Det er ikke tillatt å bruke annet enn garn som ledegarn (f.eks. tre, netting o.l.). Holmer, skjær o.l. kan ikke erstatte ledegarnets funksjon. Den innerste forankring av ledergarnet kan være fri fra land, men garnet skal likevel settes i nær tilknytning til land, skjær eller landnær båe. KILENOT En kilenot er et flytende, bundet redskap som fanger etter ruseprinsippet. Ingen del av redskapet er beregnet på å maske fisken. Redskapen skal være sammensatt av ledegarn og en fangstdel av bundet materiale. Fangstdelen skal ha sidevegger og bunn, og en eller flere kiler (kalver) som danner en spalteformet inngang til fangstkammeret. Fangstdelen blir holdt utspent av en eller f lere stenger og iler med blåser (kagger). En enkelnot har inngang for fisken på den ene sidenav ledegarnet, og har ett eller to fangstkammer. En dobbelnot har inngang for fisken på begge sider av ledegarnet og har ett til fire fangstkammer. Fangstdelen skal være plassert i tilnærmet rett vinkel på ledegarnet, eller i forlengelsen av ledegarnet. En enkel kilenot kan kombineres med et enkelt krokgarn («pantentnot»), men følger da de fisketidsbestemmelser som gjelder for krokgarn. KROKGARN Et krokgarn skal være sammensatt av et ledegarn og et fangstgarn. Krokgarn skal være forankret i fast stilling. Fangstgarnet i et enkelt krokgarn skal ha bare én vinkel. Vinkelen skal være spiss. Krokgarn satt i forbindelse med en enkel kilenot («patentnot»), kan ha to spisse vinkler.
Fangstgarnets samlede lengde skal ikke være mer enn 40 m for et enkelt krokgarn, eller 80 m for et dobbelt krokgarn (40 m på hver side av ledegarnet). Fangstdelen kan ha bunn. Materialet i bunnen skal være av samme type som i ledegarnet eller fangstgarnet. Et krokgarn som har inngang til fangstdelen bare på én side av ledegarnet, regnes som et enkelt krokgarn. Et krokgarn som har inngang til fangstdelen på begge sider av ledegarnet, regnes som et dobbelt krokgarn. Enkle krokgarn i kombinasjon med enkel kilenot (patentnot) følger de fisketidsbestemmelser som gjelder for krokgarn. LAKSEVERP Et lakseverp (sitjenot, flakenot, giljenot, rykkenot) fanger etter ruseprinsippet, og ingen del av redskapet er beregnet på å maske fisken. Redskapet består av et fangstkammer av fast form som kan stenges, og av en eller flere ledende enheter som fører inn mot fangstkammeret. Fangstkammeret og de ledende enhetene skal bare bestå av notlin eller spiler. For notlin gjelder de samme regler for maskevidde og trådtykkelse som for kilenot. Der spiler inngår, skal lysåpningen mellom spilene ikke være mindre enn 5,8 cm. Det er ikke tillatt å endre den naturlig land- eller bunnformasjon på en måte som kan lede fisken inn mot fangstkammeret. ANDRE REDSKAPER I tillegg til dem som er nevnt ovenfor er det bare tillat å benytte stang, håndsnøre, dorg og oter til fangst av anadrome laksefisk i sjøen. Alle andre redskaper er forbudt.
Organisér båthavna di! www.norskfisker.no
267
FORSKRIFT OM FISKETIDER FOR FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN Dato FOR-2012-05-10-431 Departement Klima- og miljødepartementet Ikrafttredelse 10.05.2012 Sist endret FOR-2015-03-23-279 Endrer FOR-2010-05-31-731 KorttittelForskrift om fisketider for laksefiske i sjøen § 1. Virkeområde og definisjoner Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i sjøen. I denne forskrift menes med: a. «ordinær fiskesesong»: perioden fra 1. juni til og 4. august. b. «utvidet fiskesesong»: fiske rettet mot rømt oppdrettsfisk i perioden fra og med 5. august til og med 28. februar. c. «fisketid»: fra og med angitt dato til og med angitt dato. § 2. Fiske ved utløp av vassdrag I fredningstiden for det enkelte vassdrag er det ikke tillatt å fiske nærmere grense elv/sjø (elvemunningen) enn hundre meter. Fylkesmannen kan utvide tidsrommet og området for forbudet gjennom forskrift gitt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk § 40. I munningssoner (fredningssoner) som er fastsatt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk § 40 på strekningen fra og med Rogaland til og med Sør-Trøndelag, samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag, følger fisketiden for fiske etter anadrome laksefisk fra land og båt bestemmelsene for sjøørret i det aktuelle vassdraget. I munningssoner som omfatter flere vassdrag følger
fisketiden bestemmelsene for sjøørret i det strengest regulerte vassdraget. § 3. Fisketid for fiske med stang og håndsnøre Fiske med stang og håndsnøre fra land og fra båt er tillatt hele året, jf. imidlertid § 2. Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk fra land eller båt i perioden 1. mars–30. april i følgende områder: a. Ryfylkefjordene i Rogaland innenfor en linje mellom Tungenes og Kårstø, unntatt i Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua. b. Hardangerfjorden i Hordaland innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes og til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune. c. Fjordområdet Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39 samt fjordområdet Surnadal/Halsafjord til Korsnesfjord i Møre og Romsdal. d. Hele Sør-Trøndelag fylke samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. § 4. Fisketid for fiske med kilenot og lakseverp I ordinær fiskesesong er ukentlig fisketid mandag kl. 18.00–fredag kl. 18.00 dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. I utvidet fiskesesong er det tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. På strekningen fra og med Rogaland til og med Sør-Trøndelag, samt Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag, skal all sjøørret fanget med faststående redskap i sjøen gjenutsettes. Fiske med kilenot og lakseverp er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid:
FYLKER OG AVGRENSNINGER
FISKETID I ORDINÆR SESONG
FISKETID I UTVIDET SESONG
Østfold–Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten)
20.06–18.07
Åpnes ikke
Unntak: Drammensfjorden
15.06–04.08
Åpnes ikke
Rogaland (regionene Indre Rogaland, Jæren og Kysten frå Stad til Stavanger i Rogaland) Region Indre Rogaland (kommunene Ølen, Bokn (øst for E39), Tysvær (øst for E39), Vindafjord, Sauda, Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Strand, Rennesøy (øst for E39), Forsand, Gjesdal, Sandnes, Stavanger).
15.07–28.07
15.10–28.02
Unntak: Vindafjord (innenfor en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen).
Åpnes ikke
15.10–28.02
Region Jæren (kommunene Sola, Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal)
20.06–18.07
15.10–28.02
Region Kysten fra Stad til Stavanger (kommunene Haugesund, Utsira, Tysvær (ytre), Karmøy, Bokn (ytre), Kvitsøy, Rennesøy (ytre) og Randaberg).
15.07–29.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18.
15.10–28.02
Hordaland (regionene Indre Hordaland og Kysten fra Stad til Stavanger i Hordaland)
Åpnes ikke
05.08–28.02
Fortsetter neste side
268
www.norskfisker.no
FYLKER OG AVGRENSNINGER
FISKETID I ORDINÆR SESONG
FISKETID I UTVIDET SESONG
Unntak: Hardangerfjorden innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, og i Fjordsystemet rundt Osterøy innenfor Nordhordlandsbroen. I perioden 15.08–31.08 er det kun tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til fredag kl. 18.00. F.o.m. 01.09 er det tillatt å fiske alle dager.
Åpnes ikke
15.08–28.02
Sogn og Fjordane (regionene Sognefjorden, Indre del av Fjordane og Kysten frå Stad til Stavanger i Sogn og Fjordane) Region Indre del av Fjordane: Kommunene Selje (Vanylvsfjorden innenfor Revjehornet), Vågsøy (innenfor Husevågøya), Eid, Stryn, Gloppen, Bremanger (innenfor Husevågøya og Hennøya), Askvoll (unntatt Førdefjorden øst for Flokeneset og Dalsfjorden øst for en linje fra Kysneset til Vårdalsneset), og Fjaler (unntatt Dalsfjorden innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset).
15.07–04.08
15.09–28.02
Førdefjorden (kommunene Naustdal, Førde og Askvoll øst for Flokeneset).
Åpnes ikke
15.09–28.02
Dalsfjorden (kommunene Gaular, Fjaler og Askvoll innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset).
08.07–04.08
Åpnes ikke
Unntak: Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamneneset til Høynes.
08.07–04.08
Åpnes ikke
Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen.
15.07–04.08 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18.
Åpnes ikke
Førdefjorden innenfor Ålesundet.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Region Sognefjorden (innenfor en linje fra et punkt ved Videhammeren via vestspissen av Nesholmen til et punkt ved Nesholmsundet) .
Åpnes ikke
15.09–28.02
Unntak: Lærdalsfjorden innenfor en linje fra Fodnes til utløp Svagrovi.
01.06–04.08
Åpnes ikke
Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Region Kysten frå Stad til Stavanger (området utenfor region Indre del av Fjordane og området utenfor region Sognefjorden – kommunene Selje (ytre), Vågsøy (ytre), Bremanger (ytre), Flora, Askvoll (ytre), Fjaler (ytre), Hyllestad (ytre), Solund, Gulen (ytre).
15.07–29.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18
20.08–28.02
Møre og Romsdal (regionene Fjordene i Møre og Romsdal og Kysten av Møre og Romsdal) Region Fjordene i Møre og Romsdal: Nordmørsfjordene (kommunene Aure/Tustna (innenfor RV 680 unntatt Årvågsfjorden), Halsa, Surnadal, Tingvoll, Frei, Sunndal, Gjemnes, Averøy (innenfor RV 64), Eide (innenfor Atlanterhavsveien).
01.07–29.07
15.09–28.02
Romsdalsfjorden og Sunnmørsfjordene (Molde, Nesset, Rauma, Midtsund (innsiden av Otrøy, fra Sundsbø til Årneset), Vestnes, Haram (sørøst for Hamnsund), Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Ålesund, Sula, Ørsta, Hareid, Ulstein (innenfor brua på RV 61), Herøy (innenfor brua på RV 61), Volda, Sande (Rovdefjorden øst for Nupen) og Vanylven).
01.07–22.07
15.09–28.02
Unntak: Romsdalsfjorden innenfor en linje trukket fra Vågstranda til Okseneset.
01.06–04.08
01.10–28.02
Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden (alt innenfor E39).
01.07–29.07
01.10–28.02
Region Kysten av Møre og Romsdal (kystområdet utenfor region Fjordene i Møre og Romsdal – kommunene Smøla, Aure/Tusna (ytre), Kristiansund, Averøy (ytre), Eide (ytre), Fræna, Aukra, Sandøy, Midsund (ytre), Haram (ytre), Giske, Ulstein (ytre), Herøy (ytre) og Sande (ytre).
10.07-24.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18
20.08–28.02
www.norskfisker.no
269
FYLKER OG AVGRENSNINGER
FISKETID I ORDINÆR SESONG
FISKETID I UTVIDET SESONG
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (regionene Fjordstrøk i Trøndelag og Kysten av Trøndelag) Region Fjordstrøk i Trøndelag (Nærøy (Øst for Abelvær, samt Sørsalten), Høylandet, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda), Åfjord (innenfor ei linje fra Tårnes til Lysøysund), Bjugn (i Stjørnfjorden), Ørland (innenfor Garten), Rissa, Leksvik, Mosvik, Verran, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Stjørdal, Malvik, Trondheim, Skaun, Orkdal, Agdenes (øst for Stavøya), og Snillfjord og Hemne (Hemnfjorden innenfor Hemnskjell): Namsfjorden (fjordstrøk i Namdalen unntatt Foldafjorden og Sørsalten – kommuene Nærøy (øst for Abelvær), Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda).
10.06–28.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 15–fredag kl. 15.
01.09–28.02
Unntak: Lyngenfjorden (innenfor en linje fra Straumsneset til Andvika).
08.07–28.07
01.09–28.02
Foldafjorden (kommunene Nærøy og Høylandet).
20.07–04.08
01.09–28.02
Sørsalten.
Åpnes ikke
01.09–28.02
Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag.
01.07–04.08
Åpnes ikke
Unntak: Stjørnfjorden (fjorden innenfor grensa mellom Bjugn og Ørland, til den tangerer grensa til Rissa – fra dette punktet til nordligste punkt ved Fevåg).
08.07–04.08
Åpnes ikke
Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Åfjorden (Åfjord kommune (Åfjorden innenfor en linje fra Tårnes til Lysøysund).
01.07–28.07
01.09–28.02
Hemnfjorden innenfor Hemnskjell.
08.07–28.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–torsdag kl. 18
Vinjefjorden (den delen som ligger i Sør-Trøndelag)
01.07–29.07
15.09–28.02
Region Kysten av Trøndelag (Kystområdet utenfor region Fjordstrøk i Trøndelag – kommunene Leka, Vikna, Nærøy (ytre), Flatanger (ytre), Osen, Roan, Åfjord (ytre), Bjugn (ytre), Ørland (ytre), Frøya, Hitra, Agdenes (ytre), Snillfjord (ytre) og Hemne (ytre).
13.07–28.07
01.09–28.02
Nordland (Regionene Indre Helgeland, Ofoten og Indre Salten, Nordlandskysten sør for Vestfjorden, og Lofoten og Vesterålen) Regionene Indre Helgeland, og Ofoten og Indre Salten: Kommunene Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Beiarn, Gildeskål (innsida av Sandhornøya), Rana, Hemnes, Leirfjord, Vefsn, Alstahaug (øst for Kystriksveien), Vevelstad (øst for Kystriksveien).
15.07–04.08
01.09–28.02
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til onsdag kl. 18.00 i perioden 15.07-04.08. Dette med unntak av i Vefsnfjorden (innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes) og i Beiarfjorden (innenfor Sandhornøya), hvor ukentlig fisketid er mandag kl. 18 til fredag kl. 18. Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien).
270
www.norskfisker.no
FORSKRIFT OM POSISJONSRAPPORTERING OG ELEKTRONISK RAPPORTERING FOR NORSKE FISKE- OG FANGSTFARTØY DATO: FOR-2009-12-21-1743 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2009-12-21 SIST-ENDRET: FOR-2015-10-06-1164 ENDRER: FOR-2005-02-16-151, FOR-1999-04-07-387 KORTTITTEL:Forskrift om posisjonsrapportering mv. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-21-1743?q=2009-12-21-1743 KAPITTEL I. GENERELLE BESTEMMELSER
Meldingsnummer RN
§ 1. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst.
Sekvensnummer
§ 2. Saklig og stedlig virkeområde Forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy uavhengig av hvor de befinner seg. Med fiske- og fangstfartøy forstås ethvert fartøy som er utstyrt for eller driver fiske og fangst i ervervsøyemed, eller fartøy som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy som mottar fangst og lete- og forsøksfartøy. § 3. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr Norske fiske- og fangstfartøy som omfattes av § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr ombord som tilfredsstiller kravene i forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr. Det er forbudt å slå av, skade, ødelegge eller på annen måte manipulere posisjonsrapporteringsutstyret. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal påse at dataene ikke blir endret, at antenner som er tilkoblet posisjonsrapporteringsutstyret ikke blokkeres, at strømforsyningen til posisjonsrapporteringsutstyret ikke brytes og at posisjonsrapporteringsutstyret ikke fjernes fra fartøyet. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845.
§ 4. Krav til elektroniske rapporteringssystemer og sending av meldinger Norske fiske- og fangstfartøy skal sende meldinger angitt i denne forskrift elektronisk til Fiskeridirektoratet. Det skal kun benyttes rapporteringssystem som til enhver tid oppfyller Fiskeridirektoratets gjeldende krav til generering, autentisering og sikring av elektroniske meldinger og som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet. Til enhver tid skal det benyttes kommunikasjonsutstyr som har dekning i de områdene fisket utøves i. Ansvarshavende om bord på fartøy skal forvisse seg om at rapporteringssystem installert om bord fungerer tilfredsstillende. Etter installering og etter at vesentlige endringer av systemet er gjennomført skal ansvarshavende på fartøyet sende minst to elektroniske testmeldinger. Testmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P AUD, testmelding
SQ
Radiokallesignal RC Fartøynavn NA Registreringsmerke XR Skipper MA Meldingsdato DA Meldingstid
TI
Fritekst
MS
P Serienummer for meldingen inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) V 0-255 karakterer lang tekst. Denne teksten vurderes kun etter avtale med Fiskeridirektoratet.
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013).
§ 5. Returmelding ved elektronisk rapportering Fiskeridirektoratet bekrefter mottak av melding angitt i denne forskrift automatisk med en returmelding med meldingsidentifikasjon RET (Return). Dersom meldingen er mottatt uten vesentlig feil vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK (Acknowledged). Dersom meldingen mottas med vesentlig feil, vil returmeldingen angi meldingsstatus NAK (Not acknowledged). Melding sendt i henhold til denne forskrift anses som ikke mottatt av Fiskeridirektoratet dersom avsender ikke mottar returmelding eller returmeldingen viser meldingsstatus NAK. Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold. Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P RET, Returmelding fra Fiskeridirektoratet Meldingsnummer RN P Nummeret på den kvitterte meldingen Avsender FR P NOR for norsk kvotekontroll Mottaker RC P Fartøyets radiokallesignal Meldingsstatus RS P ACK for godkjent / NAK for ikke godkjent Returnert feilmld RE P Feilmeldingsnummer: Se vedlegg 2 Meldingsdato DA P Dato RET-meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når RET-meldingen er sendt i UTC (TTMM) Meldingens versjonsnummer MV V Heltall som viser versjonsnum-
www.norskfisker.no
271
Sekvensnummer
SQ
mer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et versjonsnummer. V Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer
Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr. 66.
§ 6. Omkostninger Omkostninger i forbindelse med anskaffelse, installasjon og bruk av utstyr som nevnt i denne forskrift skal dekkes av fartøyets eier. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dekke utgifter til bruk av slikt utstyr. KAPITTEL II. POSISJONSRAPPORTERING § 7.Saklig virkeområde for posisjonsrapportering Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for norske fiske- og fangstfartøy: a) på eller over 15 meter største lengde uavhengig av hvor de befinner seg, b) under 15 meter største lengde som oppholder seg i farvann utenfor noen stats jurisdiksjon, og c) på eller over 12 meter største lengde som oppholder seg utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, d) som høster tare, e) på eller over 12 meter største lengde som oppholder seg i EU-sonen. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 12.sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014), 6 okt 2015 nr. 1164
§ 8. Posisjonsrapportering Fartøy som nevnt i § 7 første ledd: a) bokstav a) og b) skal en gang per time automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. b) b okstav c) skal en gang hver halvtime automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. c) bokstav d) skal minst hvert 10. minutt automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan innhente melding om posisjonen for det enkelte fartøy med høyere frekvens enn angitt i denne bestemmelsen. Melding om posisjon skal inneholde følgende opplysninger: a) Entydig identifikasjon av fartøyet, b) f artøyets geografiske posisjon i rapporteringsøyeblikket med en posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, c) dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket og e) identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes. Når et fartøy har sendt automatiske posisjonsmeldinger i henhold til første og annet ledd fra samme posisjon i mer enn fire timer, kan slike meldinger sendes en gang hver tolvte time. Endret ved forskrifter 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014).
§ 9. Posisjonsrapportering for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i § 8, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i § 8 for ærmere avgrensede tidsperioder. Endret ved forskrift 3 jan 2013 nr. 7.
KAPITTEL III. ELEKTRONISK RAPPORTERING § 10.Saklig og stedlig virkeområde for elektronisk rapportering Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for norske fiske- og fangstfartøy: a) på eller over 15 meter største lengde som driver fiske og fangst, b) under 15 meter største lengde som driver fiske og fangst i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon, og c) på eller over 12 meter største lengde som driver fiske og fangst utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, d) som høster tare, e) på eller over 12 meter største lengde som driver fiske og fangst i EU-sonen. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014), 6 okt 2015 nr. 1164.
§ 11 Melding om havneavgang Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om havneavgang senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket starter. Meldingen skal sendes uavhengig om fartøyet har landet fangst eller ikke. Med havneavgang menes det tidspunkt fartøyet ikke lenger ligger til kai eller er fortøyd til kai. Melding om havneavgang skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN inneværende år Sekvensnummer SQ Radiokallesignal RC Fartøynavn NA Registreringsmerke XR Skipper MA Meldingsdato DA Meldingstid
TI
Avgangshavn
PO
Dato avgang havn ZD Tid avgang havn
ZT
Kvantum om bord OB
272
www.norskfisker.no
PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P DEP, melding om havneavgang P Serienummer for meldingen V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) P Internasjonal kode for havnen som forlates ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/ LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) P Dato for avgang havn i UTC (ÅÅÅÅMMDD). P Tidspunkt for avgang havn i UTC (TTMM). P Fangst om bord fordelt på
Dato
PD
Tid
PT
Posisjon bredde
LA
Posisjon lengde
LO
Fiskeriaktivitet Målart
AC DS
Kanselleringskode RE
fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt dato for første omlasting. P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt tidspunkt for første omlasting. P Antatt posisjon bredde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon bredde for første omlasting. N/SGGDD (WGS-84). P Antatt posisjon lengde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon lengde for første omlasting. E/WGGGDD (WGS-84). P Se vedlegg 6 P Planlagt målart (FAO fiskeslagskode), angi kun en V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2.
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 28 juni 2013 nr. 845.
§ 12. Melding om fangst Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Meldingen skal også sendes: a) når Fiskeridirektoratet eller Kystvakten krever det, b) ved inspeksjon på sjø, c) etter og samme dag som melding om havneavgang er sendt, d) samme dag og før melding om havneanløp er sendt, e) samme dag og før fartøyet går inn i internasjonalt farvann eller annet lands sone. Etter at fisket er avsluttet og melding om havneanløp er sendt opphører plikten til å sende melding om fangst. Opplysninger i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy, samt fartøy som høster tare kan angi opplysningene i blokk B per døgn. Fartøy som høster tare fra ulike høstingsfelt i løpet av samme døgn, skal angi opplysninger i blokk B per felt og før feltskifte. Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B: BLOKK A KODE DATAELEMENT Meldingstype TM Meldingsnummer RN
PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P DCA, melding om fangst P Serienummer for meldingen
inneværende år Sekvensnummer
SQ
V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Fiskeritillatelse QI P Se vedlegg 5. Dersom det fiskes på flere fiskeritillatelser innenfor et døgn skal det sendes separate meldinger om fangst (DCA). Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet. Se vedlegg 6. Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 2 Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN Havn PO PD Navnet på havnen der det skal landes. ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) PD: påkrevd dersom fisket er avsluttet. BLOKK B KODE PÅKREVD/ FORKLARING DATAELEMENT VALGFRITT Dato
BD
P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC
Tid
BT
P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC
Start sone
ZO
P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3, se vedlegg 4)
Posisjon bredde
LT
P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84)
Posisjon lengde
LG
P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84)
Redskap
GE
P
Redskapsspesifikasjon
GS
PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål.
FAO redskapskode
PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Maskevidde
ME
PD Minste maskevidde på redskap som benyttes angitt i millimeter (mm). PD: påkrevd dersom det fiskes med trål, snurrevad eller garn.
Redskapsproblemer GP
P 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet, 7 = bomskudd hval, 8 = tapt hval, 0 = ingen redskapsproblem
Posisjon bredde
XT
P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84)
Posisjon lengde
XG
P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd
www.norskfisker.no
273
(WGS-84) Varighet
DU
P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter
Pumpet fra
TF
PD Radiokallesignal på fartøyet det pumpes fangst fra.
PD: påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL. Innsats
FO
PD Antall krok og teiner eller totallengde garn (meter) samlet per døgn.
PD: påkrevd dersom fartøyet driver fiske med line, garn eller fangst med teiner etter snøkrabbe (CA=CRQ) Fangstspesifikasjon SS
PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild.
PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Fangst
CA
P Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på artskode (FAO kode) i kilo rund vekt. Parvis angitt.
Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl føres under dette dataelementet parvis angitt fordelt etter art (FAO kode) og antall. Bifangst av levende koraller og levende svamper føres under dette dataelementet parvis angitt fordelt etter art (FAO kode) og kilo rund vekt. I tillegg skal fangst av tare føres under denne koden. Oversikt over FAO koder for fisk, sjøpattedyr, sjøfugl, levende koraller, levende svamper og tare finnes på www.fiskeridir.no. Dersom dataelementet GE i blokk B er gitt som HAR (harpun) skal det angis en Blokk B for hvert dyr/hver fangstoperasjon. Individnummer
IN
PD
Verdi 1–999 per år.
PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7). Samme IN som sendes manuelt ved feilsituasjoner, skal brukes når meldingen registreres og ettersendes elektronisk. Kjønn
SE
PD Ved fangst av dyr av hannkjønn føres 1, dyr av hunnkjønn føres 2.
PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Lengde
LE
PD Dyrets lengde skal føres i centimeter (cm).
PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Omkrets
274
CI
PD Dyrets omkrets skal føres i centimeter (cm).
PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Spekkmål
BM
PD 3 (A, B og C) spekkmål av dyret skal føres i millimeter (mm).
PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og det ikke er bomskudd (GP=7) eller tapt hval (GP=8) Granatnummer
GN
PD Nummer på granat brukt under fangstoperasjon.
PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun). Lengde på foster
LF
PD Foster lengde føres i centimeter (cm).
PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og sjøpattedyret bærer foster. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 13 sep 2010 nr. 1267, 19 jan 2011 nr. 61 (i kraft 1 mars 2011), 17 jan 2012 nr. 66, 25 jan 2012 nr. 95 (i kraft 1 jan 2013), 10 aug 2012 nr. 809 (i kraft 1 jan 2013), 28 juni 2013 nr. 845, 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014), 7 mars 2014 nr. 257, 14 mars 2014 nr. 279, 28 mai 2015 nr. 576.
§ 13.Melding om havneanløp Fartøy som nevnt i § 10 skal, uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp (POR) senest 2 timer før anløp til havn. Fartøy som foretar siste fiskeoperasjon nærmere havn enn 2 timer, skal snarest mulig før anløp havn sende melding om havneanløp. Det samme gjelder fartøy som skal foreta omlasting av fangst til lås/steng eller merd mindre enn 2 timer fra havn. Fartøy som skal avgi fangst av tare til et mottaksfartøy som ligger i havn (omlasting), er unntatt fra kravet om å sende melding om havneanløp (POR). Det samme gjelder for fartøy som skal ligge i havn mens det mottar fangst av tare. Fartøy som skal gjennomføre dellandinger skal sende en POR-melding for hver landing. Dersom fartøyet må forflytte seg for å gjennomføre dellanding og det ikke gjennomføres fangstoperasjoner under forflytningen er det ikke krav om å sende meldinger angitt i § 11 og § 12 før neste POR-melding sendes. Tidsfristen angitt i første ledd gjelder i disse tilfellene kun for den første landingen. Fartøy som har mottatt fangst fra annet fartøy skal uavhengig av hvor omlastingen ble foretatt sende melding om havneanløp (POR) senest 24 timer før landing i norsk havn. Fartøy som fører norsk flagg, herunder transportfartøy, som har fangst om bord fanget av utenlandske fartøy i NEAFCs konvensjonsområde som skal lande eller på annen måte bruke norsk havn, skal forholde seg som beskrevet i forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til eller annen bruk av norsk havn § 13. Fartøy som fører norsk flagg, herunder transportfartøy, som har fangst om bord fanget av utenlandske fartøy i NAFOs reguleringsområde og som skal lande i norsk havn, skal sende forhåndsmelding minst 3 virkedager før ankomst havn. Melding om havneanløp skal inneholde følgende opplysninger:
www.norskfisker.no
DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ VALGFRITT FORKLARING Meldingstype
TM
P
Meldingsnummer
RN
P Serienummer for meldingen i inneværende år
POR, melding om havneanløp
Sekvensnummer
SQ
V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og en endelig mottaker
Radiokallesignal
RC
P
Fartøyets radiokallesignal
Fartøynavn
NA
V
Fartøyets navn
Registreringsmerke XR
V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret
Skipper
MA
P
Meldingsdato
DA
P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD)
Skippers navn
Meldingstid
TI
P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM)
Anløpshavn
PO
P Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/ LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.)
Landingsanlegg
LS
PD Navnet på landingsanlegget (Tekst maks 60 karakterer).
PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Dato
PD
P Dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD)
Tid
PT
P Tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM)
Kvantum som skal landes
KG
PD Kvantum som skal landes fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt.
PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Kvantum om bord
OB
P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt
Kansellering
RE
V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 28 juni 2013 nr. 845, 7 mars 2014 nr. 257, 14 mars 2014 nr. 279, 28 mai 2015 nr. 576, 28 mai 2015 nr. 576 (i kraft 1 juli 2015).
§ 14. Elektronisk rapportering for bestemte fartøygrupper og i særlige tilfeller Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i § 11, § 12 og § 13, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i § 11, § 12 og § 13 for nærmere avgrensede tidsperioder. Endret ved forskrift 3 jan 2013 nr. 7.
KAPITTEL IV. OMLASTING § 15. Saklig og stedlig virkeområde for omlastingsmelding Norske fiske- og fangstfartøy som foretar omlasting i
farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i internasjonalt farvann og i andre lands soner er omfattet av reglene i dette kapittel. Dette kapittel gjelder også fartøy som foretar omlasting av tare. Med omlasting forstås enhver overføring av fangst på havet fra et fartøy til et annet fartøy, herunder også føring til og fra lås, steng mv. Det er ikke tillatt å foreta omlasting til andre fartøy enn fartøy som har fisketillatelse i henhold til forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges Økonomiske sone og landinger til norsk havn § 4 og som er fra medlemsstater i EU, Russland, Færøyene, Grønland, Island, Norge, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Fartøy som kun benyttes til omlasting i norske farvann er unntatt fra kravet om å sende melding om fangst, jf. § 12. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845, 12 sep 2013 nr. 1076 (i kraft 1 jan 2014).
§ 16. Omlastingsmelding Fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare skal sende melding om omlasting senest en time etter at omlastingen er avsluttet. Uten hinder av første ledd kan fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst ved at fangsten lås- eller stengsettes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før omlastingen påbegynnes. Dette gjelder også dersom det skal gjennomføres en omlasting mellom norske fartøy for tilvirkning på det mottakende fartøy. Dersom fiskeoperasjonen og lås- eller stengsettingen er en sammenhengende aktivitet skal melding om omlasting sendes så snart som mulig etter at lås- eller stengsettingen er gjennomført. Det samme gjelder fartøy som foretar dellanding av fangst til havn før det skal overføre restkvantum til merd, hvor merden er mindre enn 2 timer fra havn. Fartøy som nevnt i § 15 som har mottatt fangst skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende elektronisk melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn kan sende en daglig melding om omlasting. Meldingen skal sendes senest klokken 23.59 UTC. Meldingen skal angi samlet fangst omlastet til et fartøy i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom fartøyet avgir fangst til ulike mottaksfartøy i løpet av samme døgn, så må fartøyet sende en melding om omlasting per mottaksfartøy. Dette gjelder også for fartøy som mottar fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn. Melding om omlasting skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN Sekvensnummer
SQ
Radiokallesignal Fartøynavn Registreringsmerke Skipper Meldingsdato
RC NA XR MA DA
www.norskfisker.no
PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P TRA, melding om omlasting P Serienummer for meldingen i inneværende år V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. P Fartøyets radiokallesignal V Fartøyets navn V Fartøyets registreringsnummer P Skippers navn P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD)
275
Meldingstid
TI
Posisjon bredde
LA
P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord før omlasting fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra. PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst. Overført til TT PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. Dersom fisk stengsettes skal stengsettingskode angis. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2 Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845, 7 mars 2014 nr. 257.
Fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare skal sende melding om omlasting senest en time etter at omlastingen er avsluttet. Uten hinder av første ledd kan fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst ved at fangsten lås- eller stengsettes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før omlastingen påbegynnes. Dette gjelder også dersom det skal gjennomføres en omlasting mellom norske fartøy for tilvirkning på det mottakende fartøy. Dersom fiskeoperasjonen og lås- eller stengsettingen er en sammenhengende aktivitet skal melding om omlasting sendes så snart som mulig etter at lås- eller
stengsettingen er gjennomført. Det samme gjelder fartøy som foretar dellanding av fangst til havn før det skal overføre restkvantum til merd, hvor merden er mindre enn 2 timer fra havn. Fartøy som nevnt i § 15 som har mottatt fangst skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende elektronisk melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Fartøy som avgir fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn kan sende en daglig melding om omlasting. Meldingen skal sendes senest klokken 23.59 UTC. Meldingen skal angi samlet fangst omlastet til et fartøy i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom fartøyet avgir fangst til ulike mottaksfartøy i løpet av samme døgn, så må fartøyet sende en melding om omlasting per mottaksfartøy. Dette gjelder også for fartøy som mottar fangst av tare flere ganger i løpet av et døgn. Melding om omlasting skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE Meldingstype TM Meldingsnummer RN inneværende år Sekvensnummer SQ
PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT P TRA, melding om omlasting P Serienummer for meldingen i
V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord før omlasting fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra. PD: påkrevd dersom fartøyet
KODE
DEFINISJON
FIS REL
Fiske FIS skal anvendes når det er gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. Fangst relokalisering REL skal anvendes av det fartøy som pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap. Vitenskapelig forskning SCR skal anvendes av fartøy som driver vitenskapelig forskning innenfor døgnet det rapporteres for.
SCR
FORKLARING
STE
Stimer STE skal anvendes dersom fartøyet ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for.
TRX
Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet. Setting av redskap SET skal anvendes av fartøy som fisker med garn eller line i Norges økonomiske sone og territorialfarvann, og som kun skal sette redskap innenfor døgnet det rapporteres for.
SET
276
www.norskfisker.no
mottar fangst. PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. Dersom fisk stengsettes skal stengsettingskode angis. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2 Overført til
TT
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66, 28 juni 2013 nr. 845, 7 mars 2014 nr. 257.
§ 17. Omlasting for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy gjøre unntak fra rapporteringsplikt nevnt i § 16 for nærmere avgrensede tidsperioder. KAPITTEL V. TILGANG PÅ OPPLYSNINGER, KORREKSJON, KANSELLERING OG TEKNISKE FEIL § 18. Tilgang til egne meldinger Meldinger innsendt i henhold til denne forskrift skal ved forespørsel gjøres tilgjengelig for fartøyeier. § 19. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om fangst etter § 12 kan korrigeres frem til klokken 12.00 UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp er sendt, dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK. Melding om havneavgang etter § 11, havneanløp etter § 13 og omlasting etter § 16 kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. Endret ved forskrift 19 jan 2011 nr. 61 (i kraft 1 mars 2011).
§ 20. Tekniske feil og feil med kommunikasjonslinjene Dersom det oppstår teknisk feil i de elektroniske rapporteringssystemene skal fartøyene: a) Føre posisjonsrapportene manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet minst en gang hver fjerde time. b) Føre meldinger angitt i kapittel III og IV manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Dersom det oppstår feil med kommunikasjonslinjene, som umuliggjør innsending av posisjonsrapporter og meldinger, skal de skrives ut eller føres manuelt og sendes via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Posisjonsrapportene og meldingene skal også lagres i rapporteringssystemet for sending når kommunikasjonslinjene eller de elektroniske rapporteringssystemene fungerer.
§ 21. Krav til utbedring av feil Dersom det har oppstått feil ved fartøyets posisjonsrapporteringsutstyr eller elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift eller dersom fartøyet har fått dispensasjon fra Fiskeridirektoratet til å starte fisket. Dersom det oppstår feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr mens fartøyet er på fiskefeltet må utstyret repareres eller erstattes så snart fartøyet kommer til havn. KAPITTEL VI. REGULERINGSFULLMAKT, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 22. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere rapporteringsbestemmelser. Fiskeridirektoratet kan videre gi nærmere regler om gjennomføring av rapporteringspliktene, herunder regler om kontroll med bestemmelsene i denne forskriften og regler om krav til utstyr. § 23. Straff Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i kapittel I til III i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Tilføyd ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95.
§ 24. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 62 og § 64. Endret ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 23), 7 mars 2014 nr. 257.
§ 25. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy og forskrift 7. april 1999 nr. 387 om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet. Rapporteringsplikt for fartøy over 21 meter i henhold til forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy gjelder likevel fram til 1. juli 2010, jf. § 10 første ledd bokstav a. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 24).
Vedlegg 1. R apporteringssystem som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet Vedlegg 3. S ending av manuelle meldinger ved feilsituasjoner Vedlegg 4. Forklaring til angivelse av soner Vedlegg 5. Fiskeritillatelse (QI) Vedlegg 6. Fiskeriaktivitet (AC) Oppdatert liste over vedleggene finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider: www.fiskeridir.no/fiske og fangst
www.norskfisker.no
277
FORSKRIFT OM PLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY TIL Å LYTTE PÅ RADIO (KANAL 16) OG BESVARE ANROP DATO: FOR-2010-06-23-1228 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2010-06-23 ENDRER: FOR-1994-12-16-1120 GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL:Forskrift om plikt til å lytte på radio mv. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-06-23-1228?q=2010-06-23-1228 § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy. Forskriften gjelder også for utenlandske fartøy som fisker i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og Svalbards territorialfarvann og indre farvann.
§ 3. Plikt til å skifte fra nød- og kallefrekvens til annen frekvens Ved anrop skal fartøyet straks tilkjennegi at det har oppfattet anropet. Deretter skal det uten ugrunnet opphold skifte til avtalt arbeidsfrekvens for videre kommunikasjon.
§ 2. Plikt til å lytte på radio og å besvare anrop Fartøy nevnt i § 1 skal holde kontinuerlig lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 156,8 MHz (VHF kanal 16) og skal svare på anrop fra Kystvakten eller fra fiskerimyndighet som er tillagt kontroll- og håndhevelseskompetanse etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar kapittel 7.
§ 4. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift 16. desember 1994 nr. 1120 om plikt for fiske- og fangstfartøy til å lytte på radio og besvare anrop.
DNV GL Klasse for fiskefartøy www.dnvgl.com
havnami.no 278
www.norskfisker.no
FYLKER OG AVGRENSNINGER
FISKETID I ORDINÆR SESONG
FISKETID I UTVIDET SESONG
Unntak: Vefsnfjorden innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes.
Åpnes ikke
05.08–28.02
Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen.
15.07–04.08
Åpnes ikke
Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Regionene Lofoten og Vesterålen, og Nordlandskysten sør for Vestfjorden: Kommunene Andøy, Øksnes, Sortland, Bø, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Steigen, Bodø (unntatt Skjerstadfjorden), Gildeskål (unntatt innenfor Sandhornøya), Meløy, Rødøy, Lurøy, Træna, Nesna, Dønna, Leirfjord (utenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Herøy, Alstahaug (vest for Kystriksveien), Vega, Vevelstad (vest for Kystriksveien), Brønnøy (vest for Kystriksveien), Sømna (vest for Kystriksveien), Bindal (vest for Kystriksveien).
15.07–29.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18–onsdag kl. 18
01.09–28.02
Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Troms (regionene Kysten av Troms og Fjordstrøkene i Troms)
10.07–28.07
05.09–28.02
Unntak: Kommunene Kvæfjord, Bjarkøy, Harstad, Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Ibestad, Dyrøy, Tranøy, Sørreisa og sjøområdet i Lenvik mellom fastlandet og Senja i nord avgrenset av ei linje fra Ytre Årnes til Rødbergodden.
Åpnes ikke
05.09–28.02
Malangen.
05.07–04.08
05.09–28.02
Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.
Aursfjorden. (innenfor en linje fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes).
Åpnes ikke
05.09–28.02
Balsfjord.
10.07–04.08
05.09–28.02
Nord-Troms (kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord)
05.07–31.07
05.09–28.02
Finnmark (regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Tanafjorden, Porsangerfjorden, Indre Varangerfjord og Kysten av Finnmark) I tiden fra og med 01.06 til og med 15.06 er det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.* Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta).
01.06–04.08
Åpnes ikke
Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune).
01.06–21.07 *Ukentlig fisketid mandag kl. 18–fredag kl. 18 hele sesongen.
Åpnes ikke
Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga).
01.06–04.08
Åpnes ikke
Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby).
01.06–21.07
Åpnes ikke
Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).
08.06–21.07
Åpnes ikke
Endret ved forskrift 18 april 2013 nr. 452.
www.norskfisker.no
279
§ 5. Fisketid for fiske med krokgarn Det er tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. Fiske med krokgarn er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: FYLKER OG AVGRENSNINGER
FISKETID I ORDINÆR SESONG
FISKETID I UTVIDET SESONG
Rogaland
Åpnes ikke
15.10–28.02
Hordaland
Åpnes ikke
01.09–28.02
Unntak: Kommunene Fedje, Austrheim, Øygarden, Fjell, Sund, Austevoll, Bømlo, Fitjar og på vestkysten av Radøy kommune fra Toska til Rossnes. I perioden 05.08–31.08 er det kun tillatt å fiske fra mandag kl 18.00 til fredag kl 18.00.
Åpnes ikke
05.08–28.02
Sogn og Fjordane
Åpnes ikke
15.09–28.02
Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Møre og Romsdal
Åpnes ikke
01.10–28.02
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Åpnes ikke
15.09–28.02
Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Nordland
Åpnes ikke
15.09–28.02
Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden, Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien).
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Troms
Åpnes ikke
15.09–28.02
Finnmark Det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta)
01.06–15.07
Åpnes ikke
Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune)
01.06–01.07
Åpnes ikke
Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga).
01.06–15.07
Åpnes ikke
Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby).
01.06–01.07
Åpnes ikke
Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).
08.06–06.07
Åpnes ikke
280
www.norskfisker.no
§ 6. Fiske med andre redskaper Fiske med settegarn med maskevidde 58 mm eller mer og fiske med andre dorgeredskaper enn stang og håndsnøre er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: FYLKER OG AVGRENSNINGER
FISKETID I ORDINÆR SESONG
FISKETID I UTVIDET SESONG
Hordaland
Åpnes ikke
01.10–28.02
Unntak: Sørfjorden i Hardanger innenfor en linje fra Trones til Kyrkjenes.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Sogn og Fjordane
Åpnes ikke
01.10–28.02
Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innnenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Åpnes ikke
01.10–28.02
Unntak: Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden.
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Nordland
Åpnes ikke
01.10–28.02
Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden, Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien).
Åpnes ikke
Åpnes ikke
Troms
Åpnes ikke
01.10–28.02
§ 7. Dispensasjon Miljødirektoratet kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 8. Myndighet tillagt Fylkesmannen Fylkesmannen kan utsette fiskestart for utvidet fiskesesong i hele eller deler av fylket dersom særlige forhold tilsier det. I områder med stort innslag av rømt oppdrettsfisk kan Fylkesmannen i enkelttilfeller tillate fiske til andre tider enn det som følger av denne forskriften. Dersom det er tvil om grensene mellom reguleringssoner, bestemmer Fylkesmannen hva som gjelder.
Fylkesmannen kan fastsette egne bestemmelser for fiske ved kraftverksavløp. § 9. Straff Fiske etter anadrome laksefisk utenom oppgitte fisketider og/eller med redskapstyper som ikke er nevnt i denne forskriften er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk § 49 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 75. § 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 31. mai 2010 nr. 731.
Forenklet oversikt i båthavna www.norskfisker.no
281
DRIVGARNSFISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I SJØEN Ved den nordatlantiske laksevernkonvensjonen er dette fisket forbudt for norske fiskere utenfor12-mils grensen. Dette er også forbudt innenfor 12-mils grensen. FOR 2003-06-20 NR 737: FORSKRIFT OM NEDSENKING AV GARNREDSKAP. DATO: FOR-2003-06-20-737 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) IKRAFTTREDELSE: 2004-01-01 ENDRER: FOR-1989-04-28-289 GJELDER FOR: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-20737?q=2003-06-20-737 § 1. Påbud om nedsenking av garnredskap Garn med maskevidde større enn 32 millimeter som brukes til fangst av saltvannsfisk, skal i perioden fra og med 1. mars til og med 30. september senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under havoverflaten til enhver tid. § 2. Utvidelse av nedsenkingspåbudet Fylkesmannen kan for hele fylket eller for avgrensede områder bestemme at nedsenkingspåbudet skal gjelde for garn uansett maskevidde. § 3. Unntak ved yrkesfiske Påbudet om nedsenking gjelder ikke for redskap som under utøving av yrkesfiske er satt ut for å fange annet
282
enn laksefisk av fiskere som er oppført i fiskermanntallet, fra fartøy som er registrert i merkeregistret for norske fartøyer, jf. lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). § 4. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2004. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 28. april 1989 nr. 289 om nedsenking av garnredskap som er bestemt for fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk. FORSKRIFT OM FISKE I VASSDRAG De enkelte fylkesmenn fastsetter fisketiden for vassdragene i sitt fylke. Hovedregelen er fiske fra og med 1.juni til og med 17. august, men i en rekke vassdrag kan det være fiske lenger ut over høsten, til dels på spesielle vilkår. Nærmere opplysninger hos vedkommende fylkesmann.
BRUK AV LYS VED FISKE AV LAKSEFISK OG INNLANDSFISK I henhold til § 37 punkt 7 i loven om laksefisk og innlandsfisk er det så vel i sjøen som i vassdrag forbud mot fiske eller avliving av fisk, å bruke kunstig lys, unntatt ved krepsefangst.
www.norskfisker.no
LAKSEFISKE I SJØEN Det er Miljødirektoratet som har ansvar for forvaltningen av laksefisk i sjøen. Fylkesmannen i det enkelte fylket vedtar dessuten lokale regler. Det samme kan kommunene gjøre. Du må derfor sjekke om det er spesielle regler for det området der du vil fiske. I utgangspunktet kan vi fiske i sjøen med stang eller håndsnøre etter laks, sjøørret eller sjørøye hele året. Det kan gjelde unntak fra dette i bestemte områder og perioder. AVSTAND TIL VASSDRAG I den tiden det ikke er tillatt å fiske i vassdrag, må du fiske minst 100 meter fra grensen mellom elv og sjø (eller fra elveutløpet, dersom grensen mellom elv og sjø ikke er fastsatt). Vær oppmerksom på at fylkesmannen kan ha utvidet området og tidsrommet for fiskeforbudet. FRA BÅT Ved fiske etter laksefisk fra båt, er det tillatt å bruke to redskap (stang eller håndsnøre) per båt. Det er kun tillatt med ett agn per stang eller håndsnøre. IKKE LAKS MED GARN Når du fisker med garn etter andre arter, plikter du å sette garnet slik at du ikke får laks, sjøørret eller sjørøye. Fra 1. mars til 30. september må du senke garnet, slik at hele fangstdelen står minst tre meter under havoverflaten til enhver tid. Dette gjelder i utgangspunktet garn med mer enn 32 mm mellom maskene (målt fra knutes til knutes midtpunkt), men fylkesmannen kan gjøre nedsenkningspåbudet gjeldende også for garn med mindre masker. Mer informasjon om laksefiske får du hos Miljødirektoratet eller fylkesmannen.
KONGEKRABBE (FOR FRITIDSFISKERE) Som fritidsfisker kan du fiske inntil 10 kongekrabber årlig innenfor kvoteregulert område til egen husholdning. Fiske etter kongekrabbe i kvoteregulert område er rapporteringspliktig. Du kan bare bruke én teine, og minstemålet er 13 cm. Kongekrabbe fantes tidligere kun i det nordlige Stillehavsområdet, fra Japanhavet i sør til Kamtsjatkahalvøya i nord. Arten ble introdusert til Murmanskfjorden av sovjetiske forskere på 1960-tallet for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, herunder langs deler av norskekysten. KVOTEREGULERT OMRÅDE På norsk side har kongekrabbens invasjon skapt store utfordringer med påvirkning på bunnfauna, fiskeri og ressursforvaltning. Dette har bidratt til at det i dag er en todelt fangstordning. Omtrent ved Nordkapp går det et skille mellom kvoteregulert område i øst og uregulert område i vest. • Innenfor kvoteregulert område øst for 26° Ø (inkludert blant annet deler av Magerøysundet, Porsangerfjorden og Kamøyfjorden) er kongekrabben en ressurs for fiskerinæringen, og regulert med kvoter.
• Vest for 26° Ø (omlag ved Nordkapp) er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning. Utenfor kvoteregulert område er det ingen begrensning i fiske til eget bruk. Fiske etter kongekrabbe i kvoteregulert område er rapporteringspliktig.
KONGEKRABBE (FOR YRKESFISKERE) ADGANG TIL Å DELTA For å delta i åpen kystgruppes fangst av kongekrabbe må som hovedregel følgende vilkår være oppfylt: •F artøyet må være merkeregistrert i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger •F artøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fangst av kongekrabbe og være på eller over 6 meter største lengde og under 15 meter største lengde •E ier av fartøyet og høvedsmannen må være ført i fiskermanntallet •E ier av fartøyet må være ført i fiskermanntallet i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, og ha vært ført der de siste tolv måneden. •U nder utøvelse av fangst må eier selv være høvedsmann om bord i fartøyet For nærmere detaljer, se deltakerforskriften. KVOTEREGULERT OMRÅDE Omtrent ved Nordkapp går det et skille mellom kvoteregulert område i øst og uregulert område i vest. • Innenfor kvoteregulert område øst for 26° Ø (inkludert blant annet deler av Magerøysundet, Porsangerfjorden og Kamøyfjorden) er kongekrabben en ressurs for fiskerinæringen, og regulert med kvoter. • Vest for 26° Ø (omlag ved Nordkapp) er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning. Fiske etter kongekrabbe i kvoteregulert område er rapporteringspliktig. KVOTEFAKTORER Fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område kan i utgangspunktet fange og lande en fartøykvote tilsvarende en kvotefaktor på 0,1. Fiskeridirektoratet region Nord kan tildele en høyere kvotefaktor basert på eierens sluttseddelførte omsetning av andre arter enn kongekrabbe i 2016. KVOTEFAKTORER 2017 Førstehåndsverdi (kr) fra annet fiskeri i 2016 0 – 24 999
Kvotefaktor
Fartøykvoter (tonn) 0,1
0,19
25 000 – 49 999
0,25
0,47
50 000 – 99 999
0,5
0,95
1
1,89
100 000 ≤
Tildelingen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven §§ 28 og 29.
www.norskfisker.no
283
REDSKAP Kravene til redskap, røkting og merking av redskap som kommer fram i utøvelseforskriften gjelder uavhengig av fangstområde.
KRABBE FANGSTTIDER Man kan fange krabber hele året. Det er ingen særskilte regler for lystring/lysing etter krabbe. Tidligere forbud mot å sette krabbeteiner lørdag - søndag i perioden da hummerfisket pågår er nå opphevet. MINSTEMÅL OG DYBDE Fra svenskegrensen til og med Rogaland er minstemålet 11 cm. I resten av landet er det 13 cm. Krabbe skal måles over skallets største bredde. Dybdebegrensningen for krabbeteiner er opphevet. Det er altså ikke lenger forbudt for fritidsfiskere å sette krabbeteiner på grunnere vann enn 25 meter. ANTALL TEINER OG RUSER Som fritidsfisker kan man bruke inntil 20 teiner per person og per fartøy. Det betyr at hvis flere personer fisker fra samme båt, eller hvis én person fisker med flere båter, kan man uansett ikke bruke mer enn 20 teiner. Dette gjelder også hvis man fisker med ruser i tillegg. Altså, aldri mer enn 20 teiner og ruser. I hummerfiskeperioden, fra 1. oktober til 31. desember, kan man ikke fiske med mer enn 10 hummerteiner og ruser til sammen. Men - man kan i tillegg benytte inntil 10 andre teiner, for eksempel krabbeteiner. MER OM FISKE MED TEINER OG RUSER: https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Redskap/Ruser HVORDAN SKAL KRABBETEINEN VÆRE? I teiner som er satt ut for fangst av krabber, fra svenskegrensen til og med Tysfjord kommune i Nordland, skal det være minst to sirkelformete fluktåpninger - én på hver side av redskapen. Åpningenes diameter skal være minst 80 millimeter. Åpningen skal vær plassert helt nede ved redskapsbunnen, slik at hummeren lett kan ta seg ut av redskapen, men ikke lenger nede enn at det er fri passasje gjennom åpningene når redskapen står i sjøen. Alle teiner skal være tydelig merket med eiers navn og adresse. Det er bare de som skal fiske etter hummer som må registrere seg og få deltakernummer. IKKE BREKK KLØRNE AV LEVENDE KRABBER! Hvis man brekker klørne av levende krabber, utøver man vold mot dyrene. Og hvis man i tillegg kaster dem på sjøen igjen, setter man dem i en hjelpeløs tilstand. Ifølge Mattilsynet strider dette mot dyrevelferdsloven. Rådet for dyreetikk og EU-regelverket sier også at dette er forbudt. SALG AV KRABBER Fritidsfiskere kan ikke fritt selge krabber. All omsetning av fisk og skalldyr skal skje gjennom et salgslag eller en
284
godkjent kjøper. Fritidsfiskere kan maksimalt omsette for 50 000 kroner per år. Mer om salg av fangsten
FORSKRIFT OM FORBUD MOT FANGST AV SNØKRABBE Fastsatt av Nærings - og fiskeridepartementet 18.12.2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, og lov om Svalbard av 17.juli 1925 nr.11 (Svalbardloven) § 4. Sist endret ved endringsforskrift av 19.02.15 nr. 137. § 1 Generelt forbud Det er forbudt for norske og utenlandske fartøy å fangste snøkrabbe i Norges territorialfarvann, herunder territorialfarvannet ved Svalbard, økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard. For norske fartøy gjelder forbudet også i internasjonalt farvann. § 2 Dispensasjon Det kan gis dispensasjon fra forbudet mot fangst av snøkrabbe til fartøy som er tildelt ervervstillatelse etter deltakerloven. Dersom ervervstillatelsen er begrenset til å gjelde fangst av bestemte arter, kan dispensasjon bare gis hvis ervervstillatelsen omfatter fangst av snøkrabbe. Dispensasjon gis på følgende vilkår: • Fartøy som deltar i fangst av snøkrabbe kan pålegges krav om rapportering ut over det som føres i fangstdagbok dersom Havforskningsinstituttet har behov for data. Et eksempel kan være prøvetaking av fangst. • Observatører fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal ha adgang til å delta vederlagsfritt om bord i fartøy som fangster snøkrabbe. Søknad om dispensasjon sendes Fiskeridirektoratet. § 3. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser, dersom det er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. § 4 Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6.juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. § 5 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6.juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 61, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 6 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2015.
www.norskfisker.no
STRENGE REGLER FOR HUMMERFISKE Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt nye regler for hummerfiske. Dette innebærer blant annet at absolutt alle som skal fiske hummer må registrere seg før fisket starter. Dette gjelder altså både fritidsfiskere og fiskere som er registrerte i Fiskermanntallet. ANDRE ENDRINGER I REGELVERKET Endringene er som følger og trer i kraft straks: • Obligatorisk påmeldingsordning. • På Skagerrakkysten (avgrenset mot vest av en rett linje fra Lindesnes fyr til Hanstholm fyr og til grensen mot Sverige) innføres det et maksimalmål for hummer på 32 cm (totallengde). For å finne totallengde måler du hummeren fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp. Se kart over området der det er innført maksimalmål. • Minstemål for hummer skal være basert på totallengde (fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp). (Minstemålet for hummer er i hele landet 25 cm). • Hummerteiner skal fra og med årets sesong røktes minst en gang per uke. • Rapporteringsplikt for hummer som oppbevares i sjøen i desember. • Det er ikke lenger forbudt for fritidsfiskere å sette krabbeteiner på grunnere vann enn 25 meter. • Det er nå lov å sette/trekke teiner på søndager, også på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder. (Det er fortsatt forbudt å sette eller trekke teiner til fangst av hummer på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige fra en time etter solnedgang til en time før soloppgang.) REGULERINGER FOR 2018: • Påbud om bruk av (nedbrytbar) bomullstråd i hummerteiner. - Det vil ikke være krav om at hele teinen lages av nedbrytbar bomullstråd, tråden skal virke slik at et panel i teinen faller ut etter en viss tid. Gamle teiner vil fortsatt kunne brukes ved å ettermontere bomullstråden. Nærmere beskrivelse av hvordan dette skal gjøres vil komme. • Forbud mot fritidsfiske med garn på grunnere vann enn 25 meter i Skagerrak i perioden fra og med 1. juni til og med 15. august. FREDNING OG FANGST Hummer med utvendig rogn er fredet hele året. Fra 1. oktober klokken 08.00 kan man fange hummer over hele landet. Fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane kan man fangste til og med 30. november. I resten av landet kan man fangste til og med 31. desember. Hummer er bare tillatt å fiske med teiner tilpasset hummerfiske. Hummer tatt med annen redskap skal settes tilbake i sjøen.
FREDNINGSOMRÅDER FOR HUMMER Oppbevaring av hummer i sjøen Fra og med 1. januar til 1. oktober klokken 08.00 er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. Det er lov å oppbevare hummer i sjøen i desember, og selvsagt i oktober og november, men dersom oppbevaringen i desember skjer fra og med Sogn og Fjordane til grensen mot Sverige skal det sendes melding til Fiskeridirektoratet fordi hummeren er fredet i desember i dette området. Et eget digitalt skjema for slik melding er under utarbeidelse. Det generelle forbudet mot å oppbevare hummer i sjøen fra 1. januar og ut september gjelder, men det er gjort unntak for hummer som skal omsettes og som innen 1. januar er innmeldt og registrert av salgslaget. Etter at hummeren er omsatt kan Fiskeridirektoratets regioner i det gjeldende området gi oppbevaringstillatelse til godkjent kjøper. MINSTEMÅL Minstemålet for hummer er i hele landet 25 cm. Hummer (og sjøkreps) skal måles fra spissen av pannehornet til bakre kant av midterste svømmelapp (halen). Antall teiner og ruser Som fritidsfisker kan man fiske etter hummer med inntil 10 hummerteiner per person og per båt. Det betyr at hvis flere personer fisker fra samme båt, eller hvis én person fisker med flere båter, kan man uansett ikke bruke mer enn 10 hummerteiner. Antall teiner for hummer og antall ruser for fisk kan heller ikke overstige 10 stykker totalt i hummerfiskeperioden, fordi ruser er et effektivt fangstredskap for hummer. Men - man kan i tillegg benytte inntil 10 andre teiner, for eksempel krepseteiner. Mer om reglene for fiske med ruser. HVORDAN SKAL HUMMERTEINEN VÆRE? I teiner som er satt ut for fangst av hummer, skal det være minst to sirkelformede fluktåpninger - én på hver side av redskapet. Åpningenes diameter skal være minst 60 millimeter. Åpningen skal vær plassert helt nede ved redskapsbunnen, slik at hummeren lett kan ta seg ut av redskapen, men ikke lenger nede enn at det er fri passasje gjennom åpningene når redskapet står i sjøen. Teiner som står i sjøen til fangst av hummer skal ha minst ett vak som er tydelig merket med fiskerens deltakernummer, navn og adresse. OMSETNING AV HUMMER Fritidsfiskere kan ikke fritt selge hummer. All omsetning av fisk og skalldyr skal skje gjennom et salgslag eller en godkjent kjøper. Fritidsfiskere kan omsette for maksimalt 50 000 kroner i året. Mer om salg av fangsten Som forbruker kan man være sikker på at hummeren er lovlig omsatt dersom den har et ID-merke. Mangler den dette, er den ulovlig omsatt. FREDNINGS- OG BEVARINGSOMRÅDER Det er etablert ni fredningsområder for hummer i Hardangerfjorden og sju på Sør- og Østlandet: https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Noen-utvalgte-arter/Hummer/Fredningsomraader
www.norskfisker.no
285
Rosenkrantz gate 15-17 Boks 2000 Vika, 0125 Oslo Tlf: 22 82 58 00 Fax: 22 33 66 18
286
www.norskfisker.no
FORSKRIFT OM UTFORMING OG INNMONTERING AV SORTERINGSRIST I REKETRÅL
kvadratmasker med maskevidde ikke mindre enn 120 mm. Toppanelet skal være minimum 3 meter langt og ha en bredde ikke mindre enn sorteringsristen.
DATO: FOR-2012-11-26-1104 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 SIST ENDRET: FOR-2013-11-14-1339 ENDRER: FOR-2008-01-15-42 GJELDER FOR: Norge http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-261104?q=2012-11-26-1104
§ 6. Ledetunnel/ledepanel Det er tillatt å bruke ledetunnel/ledepanel. Dersom dette benyttes skal avstanden mellom sorteringsristens nedkant og ledetunnel/ledepanel ikke være mindre enn 50 cm. Maskevidden i ledetunnel/ledepanel kan være mindre enn 35 mm.
§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy som fisker med reketrål i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62° N, i Skagerrak avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen, i fiskerisonen ved Jan Mayen, i fiskevernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann.
§ 7. Støttekjetting/støttetau Det er tillatt å benytte støttekjetting/støttetau for å stabilisere vinkelen på risten. Dersom dette benyttes, gjelder følgende begrensinger: a) Kjettingen/tauet skal være minst like lang som avstanden mellom ristens festepunkt i leis til kjettingen eller tauet sitt festepunkt på leis, pluss halve ristens innmonteringslengde målt langs leis. b) Avstanden mellom ristens festepunkt på leis og kjettingens/tauets festepunkt på leis skal ikke være mindre enn 1,6 meter ved bruk av standard rist og 2 meter ved bruk av lang rist.
§ 2. Påbud om bruk av sorteringsrist Ved fiske med reketrål i områdene og med fartøy som nevnt i § 1 skal det benyttes sorteringsrist som beskrevet i denne forskriften. § 3. Spileavstand Sorteringsristens spileavstand skal ikke overstige 19 mm. § 4. Montering Sorteringsristen skal monteres tverrveien i trålen, på en slik måte at alle sidene av risten er festet til trålen. Dersom det benyttes to leisetau skal midten på risten være festet til leisene. Dersom det benyttes et annet antall leisetau skal risten være festet til den naturlige midten på forlengelsen. Sorteringsristen monteres i forkant av fiskeposen eller i fiskeposens forlengelse. Helningsvinkelen på sorteringsristen skal ikke overstige 50°. Ved bruk av lang metallrist skal helningsvinkelen ikke overstige 30°. § 5. Fiskeutslipp I trålens overpanel skal det være et fiskeutslipp i forkant av sorteringsristens overkant for å lede bort utsortert fisk. Fiskeutslippets åpning skal være i forkant av sorteringsristens overkant. Fiskeutslippets bakkant skal være lik sorteringsristens bredde. Fiskeutslippet skjæres stolperett fremover fra begge sider av risten til en spiss. Ved fiske i Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen kan det benyttes fiskeutslipp i selve sorteringsristen. Fiskeutslippet skal da være i øvre del av rammen, ha en åpning på minimum 22 cm, og være lik sorteringsristens bredde. Det kan også benyttes en oppsamlingspose montert over fiskeutslippet. Oppsamlingsposen skal være konstruert med et toppanel med
Endret ved forskrift 14 nov 2013 nr. 1339.
§ 8. Spesifikasjoner Sorteringsristens rammeverk kan lages av aluminium, stål eller plast. Spilene kan lages av aluminium, stål, glassfiber eller plast. Tykkelsen på spilene kan være mellom 8 og 20 mm. Av hensyn til fleksibilitet bør spilene være mellom 8 og 10 mm når spilene er laget av glassfiber, mellom 10 og 12 mm når spilene er laget i aluminium og 20 mm når spilene er laget i hdpe plast. Største tillatte dimensjoner (lengde x bredde) for standardrist er 1,50 meter x 1,30 meter når ristens rammeverk er laget av aluminium eller stål og 1,50 meter x 1,50 meter når ristens rammeverk er laget av plast. Største tillatte dimensjoner (lengde x bredde) for lang rist er 2,50 m x 1,30 m når ristens rammeverk er laget av aluminium eller stål. Når rammeverket er laget av plast er ristens største tillatte dimensjoner (lengde x bredde) som følger: a) 2,00 m x 1,50 m («Islandsrist»/«Canadarist») b) 2,44 m x 1,22 m («Cosmosrist») c) 2,44 m x 1,72 m (« Cosmosrist » med dråpeformede spiler). § 9. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61 og § 64, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 10. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves Fiskeridirektoratets forskrift 15. januar 2008 nr. 42 om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål.
www.norskfisker.no
287
OVERSIKT OVER FISKEFARTØY OG FANGSTREDSKAP «Bjørg Evy» (Foto: www.fiskeri.no)
«Hillersøy» (Foto: www.fiskeri.no)
«Siglar» (Foto: www.fiskeri.no)
SJARK
KYSTFARTØY
RINGNOTFARTØY
Redskap: Garn, line, juksa, teine, not, reketrål
Redskap: Not, line, garn, trål, snurrevad
Redskap: Ringnot
Fiskerier: Torsk, sei, hyse, krabbe, brisling, makrell, reke
Fiskerier: Sei, hyse, torsk, lodde, makrell, sild, brisling
«Remøy» (Foto: Harald Valderhaug)
REKETRÅLER Redskap: Trål
Fiskerier: Reke
«Lønningen» (Foto: www.fiskeri.no)
«Endre Dyrøy» (Foto: www.fiskeri.no)
Fiskerier: Sild, makrell, lodde, brisling
«Havstrand» (Foto: Harald Valderhaug)
TRÅLER/RINGNOT
FABRIKKTRÅLER
Redskap: Flytetrål, ringnot
Redskap: Torske- og reketrål
Fiskerier: Lodde, sild, makrell, brisling, kolmule
Fiskerier: Torsk, sei, hyse, reke, uer, blåkveite som bifangst
«Stamsund»
«Loran» (Foto: Gjermund Langedal)
INDUSTRITRÅLER
FERSKFISKTRÅLER
AUTOLINEFARTØY
Redskap: Bunntrål
Redskap: Torske-, sei- og reketrål
Redskap: Line, garn
Fiskerier: Tobis, øyepål, kolmule, sei som bifangst
Fiskerier: Torsk, sei, hyse, blåkveite som bifangst
Fiskerier: Torsk, hyse, lange, brosme, blåkveite
288
www.norskfisker.no
NY WEBSIDE? Har du en tung og utdatert webside som er vanskelig å vedlikeholde? Her er løsningen på ditt problem! Vi løfter over hovedbestanddelene fra din eksisterende web side i en ny mal tilpasset dine farger, fonter og logo. Alt dette fra kun kr 5.500,- + mva i etableringskostnad, deretter kun kr 290 per mnd og du er på nett. Du får en helt ny webside, som er enkel å vedlikeholde og enkel å oppdatere.
For å legge til nye nyheter sender du ganske enkelt inn en mail, så oppdaterer nettsiden seg på egenhånd. Emnefeltet blir tittel, tekst og bilde legger du rett inn i mailen. Fjern signatur, og trykk «Send» - enkelt og greit!
Så lett - Så enkelt!
HavnaMi.no Telefon 959 73 986 post@havnami.no Dersom du ønsker eget og nytt webdesign utover vår faste mal, be om et uforpliktende pristilbud.
havnami.no www.norskfisker.no
289
NORDNORSKE BÅTA OG FOLK Denne boka handler om båter, båtfolk og mye interessant og spennende kystkultur i hele Nord-Norge. Båtbyggere, fiskere, gamle handelssted og massevis av båter – det er med her, alt sammen.
Eksempler: Den første redningsskøyta som opererte i Finnmark, den gode, gamle lofotkista, Senjas øyrike, havnemuseum i Berlevåg og båtmiljøet på Rognan. Mer kuriøse tema, som for eksempel en motordrevet tørrfiskbanker i Bodø og ei natt om bord i Hurtigruta, er også med. Og mye, mye mer.
Senjaforfatteren Ronny Trælvik om denne boka:
– Jeg har reist fra Brønnøysund i sør til Berlevåg i nord, og har snakket med mange interessante og flotte mennesker om båter og kystkultur. – Fiskebåter og folk langs kysten her nord er et både stort og spennende tema. For meg er det som en bunnløs brønn av rik historie. – Jeg skriver om både ny og gammel historie, og håper at denne boka lære yngre mennesker og kommende generasjoner om det fantastiske livet langs kysten i nord. Kanskje vil godt voksne lesere sette pris på et gjensyn med gamle dagers miljø og hendelser, glemt eller ikke.
Forfatter: Ronny Trælvik. 208 sider. Utgiver: Bok i Nord 290
www.norskfisker.no
Om forfatteren: Ronny Trælvik (f. 1968) kommer fra Husøya på Senja, nå bosatt på Finnsnes. Han har til nå skrevet 22 bøker. Mye lokalhistorie, men også humor, lyrikk, krim og en biografi.
ANNONSØROVERSIKT BACA PLAST.......................................................................................................................................169 BUD & HUSTAD..............................................................................................................................12-15 BÅT I NORD........................................................................................................................................252 DNV.GL...................................................................................................................................7-115-278 FISKENETT....................................................................................................................................17-233 FISKERIDIREKTORATET.................................................................................................................3-251 FISKERNES AGNFORSYNING ..........................................................................................................147 FISKERSTRAND..................................................................................................................................259 FURUNO..........................................................................2.OMSLAG-11-122-129-177-220-233-237 HAVNAMI................................................................. 15-1724-158-159-220-232-233-236-257-289 HYDEMA.......................................................................................................................................19-250 NORGES SILDESALGSLAG............................................................................................... 23-4.OMSLAG NORSK POLARINSTITUTT..........................................................................................................103-118 NORSK SJØMANNSFORBUND..................................................................................................258-286 RÅFISKLAGET.....................................................................................................................................238 SAM BOOKING.................................................................................................................. 267-278-281 SELSTAD....................................................................... 12-17-167-221-227-242-253-267-278-282 SOTRA ANCHOR & CHAIN.........................................................................................................119-234 SUROFI...................................................................................................................................7-220-233 TELEMAR......................................................................................................... 12-14-15-120-167-233 UNITED PRESS...................................................................................................................................292 AASMEK VERKSTED.....................................................................................7- 14-15-20-24-121-282
For kystens verdier www.rafisklaget.no
Tlf. 77 66 01 00
Foto: Edvind Møgster
Hver dag er de med på å mette rundt 10 millioner mennesker
Flere tusen norske fiskere har som levevei å fiske sild, makrell og andre pelagiske fiskearter. Hver eneste dag leverer de nok fisk til å mette rundt 10 millioner mennesker. Sildelaget selger all fisken og bidrar til at fisket er bærekraftig også for de neste generasjonene.
Til tjeneste sildelaget.no