__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

ÅRSMELDING 2019

SKJÅK KOMMUNE


Årsmelding 2019

Årsmelding 2019

3

RV 15- MØTE PÅ GROTLI Ein allianse gjennom tre fylke skal lyfte opp Rv 15 mot ny NTP (Nasjonal transportplan). Ordførarane Sven Flo (Stryn), Jan Ove Tryggestad (Stranda), Stig Olav Lødemel (Hornindal) og Elias Sperstad (Skjåk).

Foto: Elias Sperstad

GLASOPOR Utviklingssjef i Glasopor, Svein Gudbrand Lund, i samtale med klima- og miljøminister Ola Elevestuen og assisterande fylkesmann Sigurd Tremoen på besøk hjå Glasopor.

NY LOGO, NYTT NAMN OG NY FILM Det vart avslørt kva namn og logo den nye kulturskulen fekk, og det var urpremiere på den heilt ferske profileringsfilmen. Film og logo er laga av DMT AS, filmen fekk støtte frå Sparebank 1 Lom og Skjåk.

FJELL PRIDE Ove og Silje på Sota sæter arrangerte Fjell-pride. Dei hadde besøk av Generalsekretæren i DNT med samboer Bent Høie.

JUNI

MAI

Foto: Torstein Lund Sperstad

FESTDAG I STRÅLANDE VÆR Det er alltid mykje folk i Bismo på nasjonaldagen.

FELLES KONTOR Kommunestyra i Lom og Skjåk har vedteke felleskontor for plan, byggesak og miljø.

BOKSLEPP Lansering av boka Frå Høgfossen ein arv, Skjåk Energi gjennom 100 år. Glade bokeigarar av kva si nye bok.

JULI

APRIL FYLKESMANNEN PÅ BESØK Den nye fylkesmannen, Knut Storberget, besøkte Skjåk.

MARS

GLIMT FRÅ 2019 FEBRUAR

|

GRUNNOPPLÆRING Mannskapet i Lom og Skjåk brannvesen har fått grunnopplæring i korleis ein reddar folk i vatn. Brannvesenet har også kjøpt inn naudsynt utstyr, og er nå meir førebudd til redningsaksjonar knytt til elvar og vatn

SOLGT Nordberg skule er selt til Aaboen AS

MARS

|

Foto: Elias Sperstad

2

SKJÅK ENERGI 100 ÅR Kraftselskapet Skjåk Energi markerte 100-årsjubileet sitt ved å invitere heile bygda på fest i Skjåkhallen. Det mangla heller ikkje på aktivitetar da Skjåk Energi hadde open dag i Bismo i samband med sitt 100-årsjubileum.


4

|

Årsmelding 2019

Årsmelding 2019

|

5

KOMMUNEDIREKTØREN SI LEIARGRUPPE OG ORGANISASJONSKART

Kommunedirektør Ivar Bø

1. 2.

3. 4.

5. 6. 7. 8. 9. 10.

Glimt frå 2019 Innhald Kommmunedirektøren si leiargruppe og organisasjonskart Kommunedirektøren ser attende – 2019 Befolkningsutvikling Mål og resultat Strategiske mål 2019-2023 Prioriteringar Inkluderande barnehage- og skulemiljø Bruka av digitale hjelpemidlar i skulen Fagfornyina i skulen Vidareutdanning av lærar Berekraftig bufellesskap og avlastning Ny arbeidstidsordning Digitalisering og bruk av velferdsteknologi Leve hele livet Kompetanseheving innan helsesektoren Årsrekneskap Organisasjonen Sjukefråver Personalet Beredskap - krisehandtering Tenesteområde Oppvekst og utdanning Tenesteområde Helse og omsorg Tenesteområde Miljø- og sammfunnsutvikling Kommunedirektør, politikk og stab Politisk aktivitet Oversikt over interkommunale samarbeid og andre samarbeidsavtaler

4 5 6 10 14 14 14 15 16 18 21 22 25 26 28 31 32 48 48 48 51 52 62 72 80 82 84

Økonomi Odd Gudbrand Aamodt

Personal og org.utvikling Elin Bakke

Kommunalsjef Oppvekst og utdanning Unnvald Bakke

- Grunnskule - Kulturskule - Barnehage - Bibliotek - IT - Servicetorget - Flyktningteneste/ vaksenopplæring

Kommunalsjef Helse og omsorg Hilde Reitan

- Helsetenester - Skjåkheimen - Heimetenester - Miljøarbeiderteneste - Tildeling - Psykisk helse - Barnevern - NAV

Kommunalsjef Miljø- og samfunnsutvikling Eli Johanne Lundemo

- Næring, utvikling og kultur - Landbruk - Plan og miljø - Natur- og kraftforvaltning og beredskap - Teknisk - Informasjon/ kommunikasjon


6

|

Årsmelding 2019

Årsmelding 2019

Kommunedirektøren ser attende Som kommunedirektør frå 1. april i 2019 ser eg attende på året som eit innhaldsrikt år. I 2019 har det skjedd mykje spennande og gledeleg i Skjåk. Oppgåvene i denne vakre fjellkommunen har vore varierte frå å vidareføre etterarbeidet etter flaumen i 2018 til staseleg besøk frå kongehuset i september. Personalet i kommunen utfører eit svært godt arbeid det er grunn til vere stolte av. Det at enkelte står i tøffe jobbsituasjonar, samtidig som kommunen har eit arbeidsnærvær som nærmar seg 94% seier mykje om ein god arbeidsmoral. Det er spesielt gledeleg å kunne presentere eit svært positivt økonomisk resultat for politikarane i kommunen.

Kommunedirektøren legg med dette fram årsmeldinga for 2019. Gjennom årsmeldinga beskriv ein omfang og resultat, utviklingstrekk og viktige hendingar i løpet av året.

Ivar Bø Kommunedirektør

Økonomi Ei utfordring over år har vore at driftsutgiftene har vore for høge i høve driftsinntektene. Økonomisk sett var 2019 eit positivt år for Skjåk kommune. Overskotet blei på vel 11,1 millionar kroner og korrigert nettodriftsresultat blei over 15,6 millionar kroner, som utgjer 6,1 % i høve til omsetnaden. Inntektene har auka på fleire postar.

Skjåk kommune har eit svært godt resultat i 2019, til tross for meirforbruk på fleire ansvarsområde. Hovudforklaring knytt til meirinntekter; • Konsesjonskraft med over 7 millionar kroner • Attendeføring frå KLP premiefond med knapt 1,2 millionar kroner • Skatt på inntekt og formue med vel 1 million kroner • Eigedomsskatt med vel 1,7 millionar kroner • Rammetilskot med knapt 1,8 millionar kroner Sjukefråvær I Skjåk har vi eit høgt nærvær som nærmar seg 94 %. Innsatsen for å auke nærværet eller redusere sjukefråværet er viktig. Dette er eit tema vi kontinuereig har på dagsordenen. Dei siste åra har sjukefråværet synt ein synkande tendens. Resultatet for 2019 var på 6.1 % og vi nærmar oss målet som er på 6%. Endringar i toppleiinga Det har vore endringar i kommunen si toppleiing i 2019. I byrjinga av april starta eg i stillinga som rådmann etter Svein Holen. Kommunestyret vedtok i juni 2019 å justere tittelen frå rådmann til kommunedirektør, som er kjønnsnøytralt og i tråd med ny kommunelov.

Det har vore naudsynt å gjennomføre justeringar i den administrative organiseringa. I den samanheng vart det oppretta eit nytt kommunalsjefområde, Miljø- og samfunnsutvikling, som dekker teknisk, næring, utvikling, kultur, natur- og kraftforvaltning, beredskap, plan, byggesak og miljø. Dette for å sikre betre kapasitet, koordinering av tenester og strategisk arbeid. Gjennom dette vil Skjåk kommune i større grad kunne møte framtida på ein betre måte. Barn og unge Dei siste tre åra har elevane i Skjåk 42,1 grunnskolepoeng i gjennomsnitt. Landsgjennomsnittet i same periode er 41,7. Ein har likevel ein del utfordringar blant barn og unge som det må arbeidast med. Det er elevar som opplever mobbing i skulen. Det er ikkje greitt når elevar opplever at skuledagen er utrygg og dei kjenner seg krenka, enten det er av medelevar eller vaksne på skulen. Dette er alvorleg, og det er merksemd på dette gjennom arbeidet med satsinga «Inkluderande barnehageog skulemiljø». Alle på skulen skal kjenne seg trygge og verdsette av medelevar og vaksne.

Kommunen inngjekk i 2019 eit interkommunalt samarbeid med Sel, Vågå og Lom når det gjeld barnevern. Kommunen er også del av eit samarbeid om akuttberedskap med kommunane i Nord-Gudbrandsdalregionen. Dette har ført til eit større fagmiljø innan barnevern som sikrar meir robuste tenester, og at barna og familiane deira kan få rett hjelp til rett tid. Pleie og omsorg Regjeringa la i 2018 frem kvalitetsreforma «Leve hele livet.» Målet er at alle eldre skal få betre hjelp og støtte til å meistre livet. «Leve hele livet» handlar om dei grunnleg-

|

7


8

|

Årsmelding 2019

Årsmelding 2019

gande tinga som oftast sviktar i tilbodet til eldre. I Skjåk har vi langt på veg innretta våre pleie- og omsorgstenester i tråd med reforma. Vi har stort fokus på mat. Vi har tilsette med høg kompetanse i pleie- og omsorgstenestene som bidreg til høg kvalitet på helsetilbodet for eldre og pleietrengande. Skjåk kommune er også opptekne av å ta vare på dei pårørande. Det er eit tett samarbeid mellom pårørande og tilsette i helse- og omsorgstenestene, og kommunen tilbyr korttidsplassar for rehabilitering og avlastning som bidreg til å legge til rette for at fleire kan bu heime lenger. Leve hele livet er ei reform for alle som jobbar i helse- og omsorgstenesta. Den skal inspirere til å finne nye arbeidstidsordningar og ta i bruk ny teknologi, nye metodar og løysingar. Næringslivet i Skjåk Næringslivet i Skjåk er svært allsidig og spennande. Bedriftsportrettet har vore ein aktivitet for næringsavdelinga for å kome ut på besøk i bedriftene og for å lyfte fram næringslivet i Skjåk. Dette ser ein har positiv effekt både for næringskontoret og politikarar og dei som tek imot næringsavdelinga. Vi vil tru at å skrive om bedriftene også er god marknadsføring av bygda.

Etterarbeid etter flaumen Flaumen i oktober 2018 skapte mykje meirarbeid utover vinteren og våren 2019, fyrst og fremst i samband med kartlegging av glasopor langs Ottaelva og koordinering av opprydding. Sjølve oppryddingsaksjonen vart gjennomført i regi av Fylkesmannen i Innlandet i to periodar, før vårflaumen og hausten 2019. Det har det vore arbeidd med oppgåver knytt til NVE sine krisetiltaksplaner i Skjøle og for Åmodtsøye, og med bistand til flaumførebygging for fleire privatpersonar. I tillegg vart det nye planleggingsoppgåver knytt til mellombels sikring av Bismo (masselagring) og søknad til NVE om bistand til å gjennomføre permanente sikringstiltak langs elveløpet her. Det er dei små tiltaka som utgjer den store forskjellen Det er eit stort engasjement og kreativ aktivitet i kommunen. I den samanhengen kan ein trekke fram nokre eksempel på det gode arbeidet.

• Nettbrett er teke i bruk som læringsverktøy på barnesteget på skulen. Gjennom opplæringa som elevar og personalet fekk i innføringa av nettbrett, vart «den gode økta» eit omgrep som mellom anna inneheld elevaktivitet i forhold til læring og tydeleg klasseleiing. Dette er eksempel på arbeidsmåtar som blir dyrka fram og understreka i Læreplan-fornyinga og arbeidet etter dei nye læreplanane. • Skjåkheimen arrangerte Fesjå i Sansehagen på Skjåkheimen i fjor sommar, etter initiativ frå ein helsefagarbeidar. Der fekk vi besøk av hestar, kalvar, høner, sauer, kaninar, hundar og kattungar. Stor suksess og mange besøkjande, som heretter vil vere ei årleg hending.

• Fylkesmannen har bidrege med kompetansetilskott gjennom fleire år til etterog vidareutdanning, og tre av sjukepleiarane ved Skjåkheimen fullførte i 2019 vidareutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse. Kompetansetilskottet har og bidrege til kompetanseheving innan palliasjon/kreftomsorg, jordmorutdanning, akuttsjukepleie og miljøarbeid/habilitering m.m. og bidreg til at kommunen har tilsette med relevant kompetanse som leverer tenester av høg kvalitet til våre innbyggarar. • I ein periode der norsk distriktslandbruk har utfordringar knytt til nedlegging av bruk, har Skjåk sett i gong eit prosjekt kalla «Laus ku og framtidstru», som handlar om å møte dei utfordringane avviklinga av båsfjøs etter kvart vil innebere. Dette prosjektet har utløyst eit stort engasjement blant gardbrukarar i Lom og Skjåk. Prosjektet viser at det ikkje berre er dei store tiltaka som skaper engasjement og optimisme. • Skjåk kommune har gode tenester på mange område, men mange etterlyser trivlege møteplassar. Kommunen har i samarbeid med ein privat aktør, starta treningssenter i ein gammal fabrikkhall. Dette har blitt eit treffpunkt for mange yngre i kommunen, og for dei som kjem heim i feriar. Målet er at dette skal stimulere til aktiv bulyst og at unge ser moglegheita for å kome heim etter endt utdanning. Dette er berre noko av det som skjedde i kommunen i 2019. Takk til alle tilsette i Skjåk kommune for innsatsen, det er dykk som skapar innhaldet i den gode kommunen.

|

9


10

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Befolkningsutvikling

01

|

11

Folketalsutvikling 2500

Befolkningsutvikling

2000

1500

Som oversikta på neste side viser, har Skjåk kommune hatt ei negativ folketalsutvikling om ein ser dei siste ti åra under eitt. Det er ikkje ein enkel grunn til dette, men kombinasjonen av negativt fødselsoverskot (fleire døde enn fødde), at unge flytter ut for å ta utdanning og får arbeid ute etter ferdig utdanning er ein stor del av forklaringa. For mange bygder som Skjåk (kommunegruppe 3) har dette vore utviklinga dei seinare åra, ikkje minst gjed dette for mange av kommunane i Innlandet. Da flyktningestraumen var på det høgaste i 2015, klarte busetting av flyktningar å kompensere for ein del av folketalstapet. Etter at dei er ferdige med det treårige introduksjonsprogrammet, er det mange som flytter ut, særleg til dei større byane. Dei siste to åra har Skjåk klart å snu eller stabilisere folketalsutviklinga. Dette kan skuldast tilfeldigheiter, men det er også ein del av eit målretta arbeid med å få folk til å flytte heim etter at dei er ferdige med utdanninga. Det er gledeleg å sjå at yngre med høg kompetanse er interesserte og finn glede av å bu i Skjåk og ta del av samfunnslivet her. Det er heller ikkje slik som det har vore hevda, at jentene flytter ut og at gutane blir att i bygda. Det er nok heller slik at ungdom flest reiser ut for å ta utdanning og at dei ikkje kjem att fordi det ikkje er tilpassa arbeid til dei. Denne erfaringa deler Skjåk med svært mange kommunar i same situasjon. Den største aldersgruppa

er 45–69-åringane. Det er i denne gruppa mobiliteten er lågast. Har du passert 50 og bur i Skjåk, så er det sannsynleg at du blir buande i Skjåk resten av levetida. Skjåk har ein høg del eldre over 80 år, og dette har auka dei siste ti åra. Eit fenomen er at blant dei over 80 år er ein langt høgare del kvinner enn menn. Dette er ikkje overraskande sidan kvinner generelt lever lenger enn menn. Ser ein på hushaldsstrukturen i Skjåk ser ein at talet på hushaldsmedlemmer har gått ned frå 2,34 til 2,13 på 10 år. Noko av det skuldast oppsplitting av familiar, men noko skuldast også at det blir fleire som bur åleine fordi ektemaken er død.

80 år eller eldre 70–79 år

1000

45–69 år 35–44 år

500

25–34 år 0–24 år

0 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Folketalsframskriving 2200 2000

Framskriving av befolkningsutviklinga i Skjåk Framskrivinga på neste side viser at utviklinga vil halde fram, men i tillegg til sjølve nedgangen er det endringar i samansetting som gjev stor grunn til merksemd. Den yrkesaktive delen av befolkninga kan nemleg koma til å gå ned med om lag 250 personar samtidig som talet på pensjonistar aukar med om lag 110, og heile auken blant pensjonistane kjem i aldersgruppa 80 år + (Data frå SSB).

1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0

2020

2025

2030

2035

Figuren over viser folketalsprognosene fram til 2040. Sjølv om utviklinga kan synast dyster, er det ein peikepinn om at kommunen må halde fram eit målretta arbeid for at folk vil ønskje å busette seg i Skjåk.

2040


12

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Befolkningsutvikling

|

13

800

Det er gledeleg å sjå at yngre med høg kompetanse er interesserte og finn glede av å bu i Skjåk og ta del av samfunnslivet her. Har du passert 50 og bur i Skjåk, så er det sannsynleg at du blir buande i Skjåk resten av levetida.

700 600 500 400 2020

300

2025

200

2030

100

2035

0

2040 0-17 år

18-49 år

50-66 år

67-79 år

80-89 år

90 år og eldre

Figuren over viser at nedgangen er størst i gruppa 18-66 år, altså den yrkesaktive delen av befolkninga. Det er viktig å skape arbeidsplassar, gode bumiljø og ikkje minst gode tenester.

Skjåk har ein høg del eldre over 80 år, og dette har auka dei siste ti åra.

Skjåk kommune må i si planlegging og i sine strategiske val legge dei forventa endringane i demografien til grunn. Dette viser at kommuneplanens bodskap om at det er viktig å etablere gode nærmiljø, gode tenester og ikkje minst arbeidsplassar, er faktorar for å få til ei meir positiv utvikling i folketalet. Det er møysamleg arbeid, som ikkje er løyst på ein dag.

Samfunnsdelen av den rullerte kommuneplanen for Skjåk kommune er vedteken for planperioden 2017-2028. Føresetnaden er at planen skal rullerast i kvar kommunestyreperiode. I rullert plan blir det peikt på utfordringar knytt til folketalsutvikling og ei skeiv folketalssamansetjing, klima og miljø og migrasjon. Flaumen hausten 2018 har vist kor viktig det er å ta omsyn til endringar i klima og ekstremver. I tida framover må dette vere høgt på dagsorden for kommunen og for næringslivet.


14

|

Årsmelding 2019

//

02

|

STRATEGISK MÅL 2019–2028 1. Resultat – økonomi Økonomiplan og budsjett 2019 – 2022 har eit vedtak om at kommunen skal ha eit positivt netto driftsresultat for alle åra, KST sak 82/18. I 2019 skal netto driftsresultat utgjere minst 0 % av kommunens driftsinntekter. Resultat: Netto driftsresultat for 2019 er på 6,1 %

Mål og resultat Kommunen sine utfordringar, innsatsområde og strategiske mål 2019–2028 og prioriteringar for 2019 er i forankra i dokumenta kommuneplanen 2017–2028 og Økonomiplan og budsjett 2019–2022. Dei mest sentrale måla i målkorta frå «Økonomiplan 2019–2022» er omtala i ulike kapittel i årsmeldinga.

Årsmelding 2019

Mål og resultat

2. Samarbeid med andre Strategiske mål 2019–2028 Skjåk kommune har godt utbygde kommunale tenester. Ressursinnsatsen er høg samanlikna med mange andre kommunar. Skjåk kommune prioriterer tiltak som skal gjere Skjåk til ein meir attraktiv plass å bu. Kommunen har eit aktivt samarbeid med andre kommunar i regionen, og dette er naudsynt for å sikre innbyggjarane gode tenester.

Skjåk kommune skal vere ein aktiv pådrivar og deltakar i regional utvikling og samarbeid så lenge dette er formålstenleg. Kommunen skal styrke samarbeidet vestover. Kommunen innleiar samarbeid med nabokommunane når dette er naudsynt for å gje effektive tenester av høg kvalitet. 3. Klima, miljø, naturforvaltning og samfunnstryggleik • Kommunen skal vera klimanøytral innan 2025, dette må gå att i alt planarbeid • Skjåk skal vere ein trygg og sikker kommune og skal både førebygge og vere budde på ulykker og katastrofar • Kommunen skal satse på auka grøn og berekraftig verdiskaping basert på naturgjevne fortrinn • Ein berekraftig velferd og lokal trivsel • Oppdatert klimaplan 4. Flyktningar God integrering av flyktningane, med gode bustader, tilpassa opplæring og tilfredstillande barnepass. 5. Barn og unge Barn og unge skal ha eit godt oppvekstmiljø som styrkar heimstadkjensla og som gjev gode, trygge og stimulerande oppvekstvilkår der det blir lagt til rette for leik og læring i trygge omgjevnader. Det skal leggast vekt på førebygging og tidleg innsats. Dette vil styrke heimstadkjensla. 6. Helse- og omsorg Fagleg gode og lett tilgjengelege tenester og eit godt samspel med spesialisthelsetenestene slik at innbyggjarane får dei tenestene dei treng – på rett nivå. 7. Samfunns- og næringsutvikling Ein vekst i sysselsetting på 10 årsverk per år fram til 2028, til saman 100 årsverk i perioden. Dette kan skje gjennom utviding av eksisterande verksemder, gjennom nyetableringar og gjennom auka kommunal aktivitet. Innbyggjarane skal ha eit breitt tilbod av kulturaktivitetar og folkehelsetilbod. Det skal leggjast til rette for aktivitetar og nærmiljøanlegg der folk bur. Potensialet for kultur i næring må utnyttast.

15


16

|

Årsmelding 2019

Årsmelding 2019

PRIORITERINGAR 2019 Inkluderande barnehage- og skulemiljø Inkluderande barnehage- og skulemiljø er ei nasjonal satsing på kompetanseutvikling for barnehagar, skular, myndigheit og eigarar om mobbing og andre krenkingar i barnehage og skule.

Skjåk kommune er med i pulje 3 i den nasjonale satsinga for å vidareutvikle gode helsefremjande læringsmiljø i barnehage og skule. Kommunen deltek i pulje 3 samlingsbasert tilbod. Satsinga varer ut 2020. Den består av 4 nasjonale samlingar der vi møter den fremste kompetanse på tema i landet. Med dette skal barnehagane og skulen arbeide med utvikling av sine læringsmiljø og sin kompetanse.

Satsinga støttar opp under sentrale tema som: • Aktivitetsplikt, mobbing, samarbeid tilsette-barn og foreldre. • Livsmeistring – overordna læreplan – fagfornying og rammeplan. Mål for satsinga er eit miljø som fremmar god psykisk helse: • Alle skal oppleve å bli sett • Styrke emosjonell kompetanse og empati • Felles fagspråk og forståing • Kunnskap om kva som fremmar inkluderande miljø • Kollektiv handlingskompetanse hjå tilsette for å ta tak i situasjonar som oppstår • Styrke samarbeid barnehage/skule og heim

Kommunen skal koordinere og sikre framdrift i arbeidet. Samlingane er gratis for kommunen, og kommunen får tilskot til to ressurspersonar i 20 % stilling som skal bidra med støtte og kompetanse for styrarar og rektor.

Handtere mobbing og andre krenkelsar Forebygge mobbing og andre krenkelsar

Fremme trygge og gode barnehage- og skulemiljø

Foto: AdobeStock

|

17


18

|

Årsmelding 2019

//

Mål og resultat

Årsmelding 2019

|

19

Bruk av digitale hjelpemiddel i skulen Digital kompetanse er ein av fem definerte grunnleggande kompetansar i grunnskulen, ved sida av lesing, skriving, rekning og munnlege ferdigheiter.

Digital kompetanse dreiar seg om å innhente og bruke informasjon, vere kreativ og skapande med digitale verktøy, og å kommunisere og samarbeide med andre i eit digitalt miljø. Dette betyr å kunne bruke digitale ressursar på ein meiningsfylt og forsvarleg måte for å løyse praktiske oppgåver. Det betyr og å utvikle digital dømekraft ved å tileigne seg kunnskap og gode strategiar for nettbruk. Bruk av digitale verktøy i skulen har vore ei satsing i Skjåk dei to siste åra. Nettbrett er innført som pedagogiske verktøy på heile barnesteget. Planen er å vidareføre dette på ungdomssteget.

Digital kompetanse er ein av fem definerte grunnleggande kompetansar i grunnskulen.

Foto: AdobeStock

Vi har vald å lease utstyr. Dette gjev m.a. reduserte årlege kostnadar.


|

Årsmelding 2019

Årsmelding 2019

|

21

Fagfornyina i skulen Frå hausten 2020 skal ny revidert læreplan takast i bruk. Det har i lengre tid blitt arbeidd med denne fornyinga. Skulane arbeider med førebuing til dette på fleire måtar. Dette skjer mellom anna innanfor «Desentralisert kompetanseheving» (DEKOMP), der regionen samarbeider med Høgskulen i Innlandet (HINN) .

I Norddalen har vi etablert leiarnettverk, der rektorane og ressurspersonar frå kvar skule møtest for erfaringsdeling og fagleg rettleiing frå HINN. Mellom samlingane arbeider skulane med oppgåver til neste samling. I tillegg deltek lærarar på fagnettverk i fylket i ei rekke fag dette skuleåret (matematikk, norsk, engelsk, musikk, mat og helse og kunst og handverk). Også dette er samlingar som er fagleg leia av HINN.

2020 Iverksette nye læreplaner 2019 Nye læreplaner lanseres 18. juni 2019 siste frist for innspill

Frå hausten 2020 skal ny revidert læreplan takast i bruk. Kunst er eit av faga som står på planen.

Foto: AdobeStock

20


22

|

Årsmelding 2019

Årsmelding 2019

|

23

Vidareutdanning av lærarar Kompetanse for kvalitet er ei nasjonal satsing på vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar fram mot 2025. Den er utvikla i samarbeid mellom KS, arbeidstakarorganisasjonane, lærarutdanningane og Kunnskapsdepartementet.

Målgruppene for vidareutdanningsordninga er lærarar i heile grunnopplæringa, inkludert lærarar som underviser vaksne på grunnopplæringsnivå, lærarar på kulturskular og vaksenopplæring. Utdanninga gjev studiepoeng og formell undervisingskompetanse i fag. Skjåk kommune har delteke med desse frå 2015: Tal på lærarar

Fag

2015

3

Rådgjeving, musikk og norsk

2016

1

Tysk

2017

1

Mat og helse

2018

6

Andre-språkpedagogikk, kunst og handverk, profesjonsfagleg digital kompetanse og kroppsøving

2019

3

Karriererettleiing, kunst og handverk og kroppsøving 2.

Foto: Green Cameleon / Unsplash

I 2012 hadde vi to rektorar på rektorutdanning og i 2015 ein styrar på styrarutdanning.

I den nasjonale satsinga av vidareutdanning av lærarar har Skjåk kommune har delteke med 14 lærarar sidan 2015.

Utdanning innanfor ordninga blir delfinansiert gjennom at studieplassen er betalt av staten, kommunane får tilskot til vikarutgiftene, eller deltakarane kan velje å ta permisjon utan løn for så å få statleg stipend i studietida (normalt eit skuleår). Kommunen dekker utgifter til reise og opphald for deltakarane. Prioritering frå kommunen si side blir gjort etter drøfting med tillitsvalde.


24

|

Årsmelding 2019

Berekraftig bufellesskap og avlastning Bismotunet bufellesskap stod ferdig ved årsskiftet, og innflytting gjennomført primo februar.

I samband med bygginga av det nye bufellesskapet blei det teke initiativ til å gjennomføre eit forprosjekt med fokus på tenesteinnovasjonog design som grunnleggande tankesett og arbeidsmetodikk i miljøarbeidartenesta. Prosessen involverer brukarar, pårørande, tilsette, lokalmiljø, friviljuge og verksemder for å utvikle berekraftige løysingar i eit 2020 – 2050 perspektiv. Prosjektet tek utgangspunkt i NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming som er forankra i både planverk, politikarar og administrasjon i Skjåk kommune.

//

Årsmelding 2019

Mål og resultat

Det blei etablert ei prosjektgruppe med brei deltaking frå tilsette både frå avlastingstenesta og tidlegare Skamsargjeilen bufellesskap og friviljugsentralen med ein intern prosjektleiar. Prosjektleiar rapporterer til ei styringsgruppe, med deltaking frå administrativ og politisk leiing, brukarrådet, HTV, næringsliv og hovudtillitsvalde. I den første fasa av prosjektet blei det gjennomført ei analyse av dagens modell og ressursbruk gjennom djubdeintervju med eit stort utval av interessentar. Funna blei sortert, systematisert og katalogisert for så å bli bearbeidd gjennom fleire arbeidsverkstader under leiing av KS-konsulent med brei involvering av alle tilsette i tenesta for å sikre forankring og eigarskap til prosessen.

Fylkesmannen har gjeve tilskott til gjennomføring av forprosjektet, som har som mål å skape nye eller forbetra berekraftige løysingar basert på bebuarane sine behov. Fokusområde er auka trivsel for bebuarane gjennom eit godt, aktivt og meiningsfullt liv, tilsette med god fagkompetanse som del av «fellesskapsfamilien», god kommunikasjon med pårørande, god integrering i lokalmiljøet, samarbeid med verksemder om tilrettelagte arbeidsplassar. Vidare skal tenestene vere godt fagleg forankra og utførast innafor lovverket. Det skal totalt sett vere ein god og optimal ressursbruk over tid.

Heile prosjektgruppa reiste på studietur til Amsterdam for å skaffe meir innsikt i korleis Nederland organiserer sine tenester og jobbar medvite med utvikling og innovasjon. Vi besøkte Health Valley, eit universitets- og forskingsmiljø der vi møtte utviklarar, produsentar og representantar frå Nijmegen kommune. Vi fekk presentert fleire ulike prosjekt innan omsorgsbygg, Nijmegen kommune si organisering av tenestetilbod til tilsvarande innbyggargruppe og velferdsteknologi med roboten Tessa. Vi er for øvrig invitert til å delta i eit EU-finansiert forskningsprosjekt der Tessa blir prøvd ut som hjelpemiddel i forhold til nokre av våre brukarar.

KS-konsulent blei etter ei anbodsrunde engasjert som prosessrettleiarar for forprosjektet med ei tidsramme på 6 månader der tenestedesign blei brukt som metode. Tenestedesign er ein brukarorientert, tverrfagleg og heilskapleg måte å utvikle tenester på og som sett tenestemottakaren i sentrum. Det handlar om å organisere menneske, prosessar og system på ein måte som sikrar effektivitet, oversikt, tilgjengelege og gode brukaropplevingar.

Forprosjektet har, gjennom grundig og omfattande jobbing på og mellom arbeidsverkstadene, bidrege til å løfte fram mange problemstillingar med utgangspunkt i heile livshjulet til brukarane; helse, ernæring, familie, skule, jobb, fritid mm, og har avdekke kva for problemstillingar vi ønskjer å få implementert i tenesta. Prosjektet er teke opp som eitt Universitetsregion N-G satsingsområde og vil bli søkt knytt opp mot NTNU i implementeringsfasa.

Foto: iStock / illustrasjonsbilde som viser arbeidsmetodikk

|

25

I samband med bygginga av det nye bufellesskapet blei det teke initiativ til å gjennomføre eit forprosjekt med fokus på tenesteinnovasjon og design som grunnleggande tankesett og arbeidsmetodikk i miljøarbeidartenesta.


26

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Mål og resultat

|

27

Gjennom prioriteringar av alle innspel og data som er lagt fram under prosessen, har kommunen bestemt seg for å velje ut tre område som skal prioriterast og piloterast i fyrste omgang: 1. Korleis kan vi oppnå eit godt arbeidsmiljø med stabilitet for brukarar og tilsette? 2. Korleis kan vi skape tilrettelagte arbeidsplassar for våre brukarar? 3. Korleis kan vi tilby meir velferdsteknologi som til dømes «Tessa»? Vegen framover Innflytting i Bismotunet er gjennomført og arbeidet med å etablere nye rutinar, nye felles turnusar og etablering av eit godt arbeids- og fagmiljø har starta. Det vil innebere endringar for tenestemottakarar, pårørande, tilsette og leiarar, og vil stille store krav til omstilling, spesielt i overgangsperioden, for alle partar.

Arbeidet med dei tre pilotane er godt i gang, og det er utarbeidd prinsipp for dei ulike pilotane og kriteria for evaluering. Frå og med veke 10 i 2020 skal bebuarar og tilsette i bufellesskapet drifte kantina på ungdomsskulen. Kjøkenet på Skjåkheimen skal produsere varm mat to dagar pr. veke og brødmat to dagar. Piloteringa vil avdekke om dette let seg gjere å gjennomføre og om det skal implementerast i ordinær drift. Det skal oppretthaldast fokus på dei ulike kvantitative dataene og bygge opp historiske data som kan danne grunnlag for dimensjonering av tenestene.

Det skal etablerast kontakt med NTNU gjennom Universitetsregion N-G for å avtale følgjeforsking slik at ein får ei kvalifisert og forskingsbasert vurdering om tiltaka som blir sett i verk har ønskt effekt. Dette også for å vurdere om prosjektet kan ha overføringsverdi til andre kommunar. Det blir også søkt om nytt tilskott for 2020 frå Fylkesmannen for å dekke kostnader knytt til utprøvings- og implementeringsfasa. Nye arbeidstidsordningar Skjåkheimen, heimesjukepleia og tidlegare Skamsargjeilen bufellesskap har hatt dispensasjon frå arbeidstakarorganisasjonane for å prøve ut langvakter på helg. Evalueringa blant dei tilsette viser at dei fleste som har gått i langvakter på helg, ønskjer å halde fram med det. Fleire

av dei tilsette har fått auka stillingane, og vi har redusert omfanget av små helgestillingar. Sjukefråværet på helg har blitt redusert betydeleg som følgje av langvakter, spesielt på institusjon. Det har vore gjennomført evaluering undervegs og i sluttfasa av prøveperioden, som viser at dei tilsette i større grad kan følgje døgnrytma til bebuarane framfor at aktivitetane må leggast til tider som passer i forhold til vaktskifte mm. Personalet får planlagt arbeidsdagen betre, det blir meir ro over arbeidsoppgåvene, og dei får og tid til å utføre ekstraoppgåver i løpet av vakta. Dei tilsette opplever det som positivt å kunne vere både inne i omsorgsbustadane og ute på bygda, noko som gjev avveksling og ikkje minst frisk luft og variasjon i arbeidet. Sjølv om erfaringane med langvakter er gode, har leiinga i samråd med tillitsvalde beslutta å avslutte forsøket med

langvakter i heimesjukepleia og går attende til vanleg arbeidstid med vakt kvar 3. helg. Når det gjeld ressursutnytting innanfor økonomisk rame, har vi erfart at vi ikkje har lukkast i å oppnå den innsparinga og ressursutnyttinga vi la til grunn i budsjettet for 2019, spesielt for heimesjukepleia og Skjåkheimen. Det betyr at vi må justere turnusane for å få fordelt bemanninga betre over heile døgnet og å sjå turnusane i heimesjukepleia og Skjåkheimen i samanheng for å utnytte ressursane og sikre rett kompetanse på tvers av tenestene 24/7.


28

|

Årsmelding 2019

Årsmelding 2019

|

29

Digitalisering og bruk av velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser til mange gevinstar for tenestemottakarar og tenesteleverandørar, og dei viktigaste gevinstane dei peikar på er utsett behov og redusert tal på besøk frå heimetenester, utsett behov for institusjonsplass, auka tryggleik, fridom, meistring og sjølvstende for brukarar og pårørande, redusert belastning for tenesta og mindre bruk av tvang.

Regiondata er i sluttfasa med å investere i ein avansert og omfattande IKT-plattform, som skal danne grunnlaget for den digitale utviklinga i regionen. Det er difor viktig at heile regionen går i takt når ein skal vurdere å ta i bruk ulike velferdsteknologiske hjelpemiddel. Det er etablert eit regionalt velferdsteknologiprosjekt; Smart velferdsregion N-G, med deltaking frå alle dei 6 kommunane i regionen. Prosjektet har målsetting om at innbyggjarane i N-G skal, uavhengig av lader, funksjonsnedsetting eller bustad, motta etablerte velferdsteknologitenester, der tiltaket er vurdert til å bidra til auka meistring og tryggleik. Det er sett ned kommunale arbeidsgrupper i alle kommunane og eit regionalt prosjektteam med leiarane frå dei kommunale arbeidsgruppene. I Skjåk kommune er ergoterapeuten leiar for arbeidsgruppa.

Alle tryggingsalarmar i Skjåk er no digitaliserte og med direkte varsling til legevaktvarslinga på Otta. Det er også knytt automatisk brannvarsling til tryggingsalarmane. Det blei installert skalsikring og nytt pasientvarslingssystem på Skjåkheimen i samband med ombygginga i 2018. Det er lagt til rette for auka bruk av velferdsteknologiske hjelpemiddel knytt til varslingsanlegget. Gåvenemnda på Skjåkheimen innvilga tilskot til innkjøp av ein såkalla Motiviewsykkel, ein treningssykkel med lyd og film teke opp frå kjente omgjevnader i Skjåk. Den stimulerer eldre og personar med demens til å bli meir fysisk og kognitiv aktive. Videobiblioteket med filmar frå lokalmiljøet bidreg til å framkalle minner og gjev sanseinntrykk som bidreg til fysisk aktivitet. Gjennom innovasjonsprosjektet Berekraftig bufellesskap, og som eit resultat av vår studiereise til Nederland, har vi blitt invitert til å delta i eit EU-prosjekt der vi skal teste ut ein robot, Tessa, til bruk for personar med nedsett funksjonsemne. Det er viktig at det årleg blir sett av tilstrekkeleg med ressursar til å investere i velferdsteknologiske løysingar. Foto: DPR - motiteck

For å møte framtida sine demografiske utfordringar, er det naudsynt at også Skjåk kommune har fokus på digitalisering og velferdsteknologi. Det er viktig at denne utviklinga er samkøyrt med resten av regionen slik at vi kan få utnytta potensialet som ligg i dei regionale samarbeidsfora som allereie er etablerte, ikkje minst med tanke på Regiondata.


30

|

Årsmelding 2019

//

Mål og resultat

Årsmelding 2019

|

31

Leve hele livet Regjeringa la i 2018 frem kvalitetsreforma «Leve hele livet». Målet er at alle eldre skal få betre hjelp og støtte til å meistre livet. Leve hele livet handlar om de grunnleggande tinga som oftast sviktar i tilbodet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og samanheng i tenestene. Reforma «Leve hele livet» skal bidra til at eldre kan meistre livet lenger, ha tryggleik for at dei får god hjelp når dei har behov for det, at pårørande kan bidra utan at dei blir utslitne og at tilsette kan bruke sin kompetanse i tenestene.

• • • •

Matglede for dei eldre Dei eldre si helse- og omsorgsteneste Pårørandeomsorg Alternative arbeidstidsordningar

I Skjåk har vi langt på veg innretta våre pleie og omsorgstenester i tråd med reforma. Vi har stort fokus på mat, og kjøkenet produserar heimelaga mat av høg kvalitet med råvarar i all hovudsak frå lokale produsentar. Vi kan no tilby bebuarane på institusjon og i omsorgsbustadene eit ekstra måltid, og dei får no servert lunsj kvar dag. Vi har også flytta middagsserveringa frå klokka 14.30 til klokka 15.30 kvar dag. Kjøkenet på Skjåkheimen fekk i 2015 fyrste pris i konkurransa «Gylne måltidsøyeblikk « i Oppland.

Vi har tilsette med høg kompetanse i pleie- og omsorgstenestene som bidreg til høg kvalitet på helsetilbodet for eldre og pleietrengande. Kommuneoverlegen er til stades på sjukeheimen to gonger pr. veke, og har tett kontakt med dei tilsette i heimesjukepleia slik at dei får den faglege støtta som er nødvendig i møte med pasientane. Pleie- og omsorgssektoren har ved fleire høve teke imot pasientar med behov for svært krevjande og avansert behandling for at dei skal få vere så nær heimen som mogleg. Skjåk kommune er oppteken av å ta vare på dei pårørande. Det er eit tett samarbeid mellom pårørande og tilsette i helse- og omsorgstenestene, og kommunen tilbyr korttidsplassar for rehabilitering og avlastning som bidreg til å legge til rette for at fleire kan bu heime lenger. «Leve hele livet» er ei reform for alle som jobbar i helse- og omsorgstenesta. Den skal inspirere til å finne nye arbeidstidsordningar og ta i bruk ny teknologi, nye metodar og løysingar. Den skal utfordre til å organisere seg slik at det blir større kontinuitet i tenestetilbodet, med mjukare overgangar og færre å halde seg til for dei som mottek tenester.

Foto: Unsplash / Jorge Lopez

Kjerna i Leve hele livet kan samlast i nokre hovudtema som til saman vil bidra til å gi eldre og deira pårørande moglegheit til å velje:


32

|

Årsmelding 2019

//

Mål og resultat

Årsmelding 2019

Helsestasjonen - satsingsområde I tråd med dei nasjonale retningslinjer for helsestasjon og skulehelsetenesta, samt målkriteria som ligg i tilsegn for statleg tilskot, har helsestasjonstenesta gjennomført ein tiltaksplan i 2019.

Dette kan kort summerast opp i nokre prioriterte satsingsområde: • Tilbod om skulehelseteneste kvar dag Resultatet viser at dette tilbodet er eit god førebyggjande tiltak som både elevar, føresette og tilsette i skulen nyttar seg av og tek kontakt for råd og rettleiing og oppfylging. Skulehelsetenesta jobbar både på individ-, gruppe- og klassenivå, og samarbeidet med skulen er godt. • Samarbeid med barnehagen Helsesjukepleiar gjennomfører språktesten for 4-åringane i barnehagen i samråd med føresette og tilsette i barnehagane. Tidlegare har språktesten vore gjennomført som ein del av den ordinære 4-årskontrollen på helsestasjonen. Samarbeidet med barnehagane i Skjåk er godt. • Foreldrerettleiing Gjennomført foreldrerettleiingsprogrammet Circle of Secutity (COS) både individuelt og i grupper. I tillegg har alle tilsette i barnehagen og skulen fått tilpassa undervisning i bruk av COS. PMTO/TIBIR helsestasjon tilbyr foreldrerettleiing for foreldre som har barn med åtferd og til foreldre som har behov for eit meir konkret verktøy ein COS. • Instagram Helsedirektoratet tilrår at helsestasjonane er meir aktive i digitale tenester. Vi har fått god hjelp av markedsføringsbyrå og har oppretta to konti på instagram, ein for vaksne og ein for ungdomar. Det er ungdomskontoen vi er mest aktive på, og her har det vore opptil 5 000 visningar i løpet av ei veke.

Kompetanseheving innan helse- og omsorgssektoren Kommunen blir pålagt stadig fleire og meir krevjande oppgåver innan helse- og omsorgssektoren, noko som krev høg kompetanse blant dei tilsette. Vi har gjennomført kompetansekartlegging i heile sektoren for å få oversikt over kva for kompetanse vi har, og kva vi vil trenge i åra framover med tanke på den faglege utviklinga. Gjennomsnittsalderen er relativt høg i sektoren, og det er derfor viktig at kompetanse blir overført til nye og yngre medarbeidarar som rekrutterast. Kommunen har utarbeidd ein kompetanseplan for å sikre rett kompetanse i alle ledd i organisasjonen.

Det er i fleire omgangar søkt og fått kompetansemidlar frå Fylkesmannen på grunnlag av kompetanseplanen. Vi legg til rette for at tilsette kan gjennomføre etter- og vidareutdanning, både gjennom økonomiske tilskott og tilrettelegging av arbeidsoppgåver slik at det let seg kombinere med vidareutdanning. Mange av våre tilsette har nytta dette tilbodet, og kommunen har derfor tilsette med høg kompetanse i sentrale fagområde innan helse og omsorg.

|

33


34

|

Årsmelding 2019

//

03

Økonomiske oversikter

Driftsutgiftene utgjorde 248,6 millionar mot budsjettert 240,2 millionar kroner, det vil seie knapt 8,4 millionar over det som var budsjettert. Auke i driftsutgiftene er relatert til meirforbruk på fleire ansvarsområde. Vi får auka refusjonskostnader knytt til samarbeid, spesielt på barnevern og planavdeling. Kommunen har og motteke tilskot til prosjekt, som aukar løns- og driftsutgifter, men desse har og ei inntektside. Vidare er det meirutgifter på nokre kostnadsartar. Det er eit forbetringspotensiale for mindre avvik mellom budsjett og rekneskapen med ein tettare budsjettoppfølging.

Opphavleg

Rekneskap

2019

2019

budsjett

2018

Sum driftsinntekter

257 887 157

236 222 000

232 473 000

236 971 683

Sum driftsutgifter

248 570 259

240 242 000

233 975 000

244 927 858

9 316 897

-4 020 000

-1 502 000

-7 956 175

-5 205 275

-5 589 000

-8 294 000

-1 422 447

Motpost avskrivingar

13 888 939

13 903 000

13 109 000

12 655 456

Netto driftsresultat

18 000 561

4 294 000

3 313 000

3 276 833

Premieavvik

-2 325 863

-3 397 000

-3 397 000

-1 253 234

Netto driftsresultat korrigert for premieavvik

15 674 698

897 000

-84 000

2 023 599

6,1 %

0,4 %

0,0 %

0,9 %

Sum netto avsettingar

-6 873 107

-4 294 000

-3 313 000

-157 261

Regnskapsmessig meir/mindreforbruk

11 127 454

0

0

3 119 572

Resultat eksterne finanstransaksjonar

Skjåk kommune har eit svært godt resultat i 2019, til tross for meirforbruk på fleire ansvarsområde. Hovudforklaring knytt til meirinntekter; • Konsesjonskraft med over 7 millionar kroner • Attendeføring frå KLP premiefond med knapt 1,2 millionar kroner • Skatt på inntekt og formue med vel 1 million kroner • Eigedomsskatt med vel 1,7 millionar kroner • Rammetilskot med knapt 1,8 millionar kroner Renteinntekter, renteutgifter og avdrag er nær opp til budsjett.

35

Budsjett

Brutto driftsresultat

Resultatvurdering Overskotet blei på vel 11,1 millionar kroner og korrigert nettodriftsresultat blei over 15,6 millionar kroner, som utgjer 6,1 % i høve til omsetnaden. Inntektene har auka på fleire postar.

|

Rekneskap

Økonomisk oversikt - drift

Årsrekneskap Driftsinntektene utgjorde 257,9 millionar kroner mot budsjettert 236,2 millionar kroner. Inntektene var altså 21,7 millionar høgare enn budsjettert. Dei økte inntektene skuldast hovudsakleg meirinntekter frå konsesjonskraft, rammeoverføringar, skatt på inntekt og formue, eigedomsskatt og avkastning frå KLP. Kommunen har og motteke fleire større tilskot, som har ei utgiftsside eller som har vorte avsett for å dekke utgifter neste år, blant anna flaumprosjekt, innovasjonsprosjekt og utbetringsmidlar frå Husbanken.

Årsmelding 2019

Årsrekneskap

Netto dr.res korr for premieavvik i % av omsetnad

Utvikling netto driftsresultat korrigert for premieavvik 20 18 16 14

15,7

14,7

14,5

12

Avvik på hovudpostar er synleggjort i note 27 i rekneskapen. Avvik på ansvarsområde går fram av tabell under. Kvar enkelt kommunalsjef har omtala avvik i høve til netto resultat på kvart ansvarsområde.

10 8

8,3

7,2

6,6

6 3,8

4

2,8

2,3

2

2,0

0 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Oversikta syner utvikling dei 10 siste åra i millionar kroner når det gjeld netto driftsresultat korrigert for premieavvik.


36

|

Årsmelding 2019

//

Netto driftsutgifter per ansvarsområde

Kraftinntekter Rekneskap

Busjett

2019

2019

Avvik

Rekneskap

Avvik

2018

i%

100

Kommunedirektør

7 730 344

7 385 000

345 344

7 534 275

4,7 %

101

Kultur

1 456 232

1 392 000

64 232

1 549 610

4,6 %

102

Plan, miljø og berdedskap

4 907 069

4 987 000

-79 931

4 753 896

-1,6 %

103

Personal og organisasjonsutvikling

2 042 640

2 087 000

-44 360

1 676 016

-2,1 %

104

Økonomi

3 302 213

3 673 000

-370 787

3 187 846

-10,1 %

150

Ass. Rådmann og støttefunksjonar

10 304 157

10 571 000

-266 843

10 792 244

-2,5 %

200

Oppvekst og utdanning

5 349 217

5 124 000

225 217

5 323 166

4,4 %

201

Flyktningar

4 760 297

4 582 000

178 297

5 464 780

3,9 %

211

Dønfoss barnehage

4 732 403

4 006 000

726 403

3 989 805

18,1 %

212

Holemork barnehage

3 797 920

3 910 000

-112 080

3 694 863

-2,9 %

213

Bismo barnehage

5 280 569

4 073 000

1 207 569

4 471 269

29,6 %

220

Skjåk barne og ungdomskule

24 090 058

24 320 000

-229 942

25 558 826

-0,9 %

240

Kulturskule

1 576 149

1 805 000

-228 851

1 959 689

-12,7 %

300

Helse og omsorg

2 208 037

2 099 000

109 037

1 941 010

5,2 %

310

Pleie og omsorg institusjon

23 126 573

22 680 000

446 573

23 562 507

2,0 %

320

Pleie og omsorg heimetenester

29 032 462

27 625 000

1 407 462

28 674 875

5,1 %

330

Helsetasjon

2 596 945

2 442 000

154 945

2 549 890

6,3 %

331

Nav

2 578 480

2 127 000

451 480

2 238 994

21,2 %

332

Barnevern

2 194 514

2 482 000

-287 486

2 855 698

-11,6 %

350

Helsetenester

7 022 045

5 939 000

1 083 045

7 071 204

18,2 %

420

Teknisk var

4 066 628

4 394 000

-327 372

3 738 736

-7,5 %

430

Teknisk drift

23 027 027

23 732 000

-704 973

22 900 705

-3,0 %

450

Landbruk og næring

152 576

166 000

-13 424

141 450

-8,1 %

600

Finans og overføringar

-175 334 554

-171 601 000

-3 733 554

-175 631 352

2,2 %

0

0

0

0

TOTALT

Årsmelding 2019

Årsrekneskap

Kommunalsjefar og kommunedirektør har kommentert avvik under eigne kapittel.

50

49,4 48,2

48

48,5

47,9

46,7 46

45,1

44 42

42,9

43,7

43,4

2017

2018

41,6

40 38 36 2010

2011

2012

2013

2014

Kraftinntektene er spesifisert i note 31 i rekneskapen. Denne oversikta syner inntekter i millionar kroner totalt på kraft. Inntektene har variert mellom 40 og 50 millionar kroner dei siste 10 åra og er på høgaste nivå i 2019.

2015

2016

2019

• Det er eit svært godt resultat på konsesjonskraft med nesten 12 millionar kroner i inntekter, medan det var budsjettert med 4,8 millionar kroner. • Inntektene på eigedomsskatt har gått ned over fleire år, men har auka i 2019 sett i høve til førre år. • Konsesjonskraftinntektene har og auka frå 7,4 til over 8,1 millionar kroner, og vil styrke næringsfondet. Det er nye avtaler mellom Skjåk kommune og Skjåk Energi AS frå sommaren 2019. Med utgangspunkt i avtalene kan det og bli utbytte frå Skjåk Energi AS, som blir utbetalt i 2020.

|

37


38

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Årsrekneskap

Konsesjonskraft Inntekter frå konsesjonskraft kan variere mykje det einskilde år. Matrisa nedanfor er sett opp for å illustrere korleis nettoinntektene kan variere frå år til år i høve til budsjett. Det er viktig at beslutningstakarar ikkje nyttar meirinntekter i gode år til å auke varige driftskostnadar. Da vil ein i tilfelle mangle inndekning, når inntektene er låge. Det vil bli føreslege å avsette midlar til kraftfond, slik at gode år kan vere med å dekke inn dårlege år.

Skatteinngang Oversikta syner skatteinngang dei siste 6 åra.

Skatt på inntekt og formue 60 50

45,7

44,6

2015

2016

42,2

46,0

47,6

48,9

2018

2019

40 30 20

Mengde Kwh

Kostnad per kwh

Pris gj.sn per kwh

Inntekt samla

Kostnad samla

Netto resultat

Budsjett a-konto

Avvik ift budsjett

46 464 000

0,12

0,05

2 323 200

5 575 680

-3 252 480

4 800 000

-8 052 480

46 464 000

0,12

0,10

4 646 400

5 575 680

-929 280

4 800 000

-5 729 280

46 464 000

0,12

0,15

6 969 600

5 575 680

1 393 920

4 800 000

-3 406 080

46 464 000

0,12

0,20

9 292 800

5 575 680

3 717 120

4 800 000

-1 082 880

46 464 000

0,12

0,25

11 616 000

5 575 680

6 040 320

4 800 000

1 240 320

46 464 000

0,12

0,30

13 939 200

5 575 680

8 363 520

4 800 000

3 563 520

46 464 000

0,12

0,35

16 262 400

5 575 680

10 686 720

4 800 000

5 886 720

46 464 000

0,12

0,40

18 585 600

5 575 680

13 009 920

4 800 000

8 209 920

46 464 000

0,12

0,45

20 908 800

5 575 680

15 333 120

4 800 000

10 533 120

46 464 000

0,12

0,50

23 232 000

5 575 680

17 656 320

4 800 000

12 856 320

I 2019 er gjennomsnittsprisen rekna til 37,95 øre per kWh. Per 6/2-2020 var prognosen for 2020 17,38 øre per kWh.

10 0 2014

2017

Rammeoverføringar Oversikta syner rammeoverføringar dei siste 6 åra.

Rammeoverføringar 90 80 70

70,6

69,0

2014

2015

73,0

76,0

75,8

2017

2018

80,6

60 50 40 30 20 10 0 2016

2019

|

39


40

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Årsrekneskap

Fordeling løn

41

|

Utvikling gjeld 300

Komunedir./stab 5% Barnehagar 10% Skule, kulturskule 19% Institusjon 17% Heimeteneste 20% Helsetenester 5%

250

260,6

2018

2019

242,9

200 150

266,1

143,7

154,8

164,5

194,6

172,6

178,8

175,3

2013

2014

2015

100

Teknisk 8% Andre 16% (Andre er kultur, kommunalsjefar, assisterande rådmann, flyktningar, helsestasjon, NAV, barnevern og næring.)

Lønsutgifter Lønsutgiftene, ekskludert sosiale, blei vel 136,8 millionar kroner, som er 3,8 millionar kroner over budsjett. Det er størst meirforbruk på heimetenester, skule og institusjon, men og på helsetenester og Dønfoss barnehage. Det er mindreforbruk på barnevern og plan, men dette skuldast at vi i staden får refusjonar til andre kommunar på grunn av samarbeid. Kommunalsjefar har kommentert avvik under eigne område.

Lønskostnadene fordeler seg slik i 2019; Sosiale kostnader blei vel 27,6 millionar kroner, som er 1,7 millionar kroner under budsjett. Avkastning pensjon premiefond gjev meirinntekt på knapt 1,2 millionar kroner Årleg reguleringspremie og kvartalsrekningar pensjon blei 1,4 million kroner lågare enn budsjettert, og dette slår positivt ut på kvart enkelt ansvarsområde.

Premieavviket blei 1 million kroner mindre enn budsjettert, men dette inneber redusert avsetting. Posten påverkar netto driftsresultat, men ikkje samla mindreforbruk.

50 0 2010

2011

2012

2016

2017

Brutto og netto lånegjeld 2015 Brutto driftsinntekter

2016

2017

2018

2019

215 207 559

226 580 222

232 711 228

236 971 683

257 887 157

175 265 739

194 592 696

242 885 606

266 078 871

260 560 348

Utlån (startlån, sosiale lån m.m.)

17 940 729

16 912 131

16 397 548

14 956 024

13 976 619

Konsernintern (utlån til Skjåk energi)

Brutto lånegjeld, ekskl.

Finanspostar Utvikling gjeld Oversikta syner utvikling i gjeld til finansinstitusjonar, ekskludert pensjonsforpliktingar i millionar kroner.

pensjonsforplktingar

98 224 805

98 224 805

98 224 805

98 224 805

93 000 000

Ubrukte lånemidlar

19 576 800

20 341 717

15 854 918

19 795 938

9 447 457

I 2019 er avdrag høgare enn innlån og lånegjeld dermed redusert. Utvikling i gjeldgrad er omtala i eige punkt.

Netto lånegjeld

39 523 405

59 114 042

112 408 335

133 102 104

144 136 273

2 204

2 202

2 179

2 204

2 217

Finansforvaltning Kommunen si finansforvaltning er i samsvar med reglement, forskrifter og lover. Kommunen sine likvide midlar er plassert i bank med låg risiko. Tidligare tilgang av aksjar og andelar har vore handsama særskilt i kommunestyret. Alle innlån blir vedteke av kommunestyret.

Brutto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter

81,4 %

85,9 %

104,4 %

112,3 %

101,0 %

Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter

18,4 %

26,1 %

48,3 %

56,2 %

55,9 %

Brutto lånegjeld per innbyggar

79 522

88 371

111 467

120 725

117 528

Netto lånegjeld per innbyggar

17 933

26 846

51 587

60 391

65 014

Antall innbyggarar


//

Gjeld i prosent av driftsinntekter Gjeldgraden har gått ned, både fordi innlån har vore lågare enn avdrag og omsetnaden har auka vesentleg.

8,0 7,1

Landet

5,3 1,0%

0,7%

0,8

KOSTRA-gruppe 3 1,7%

2,7%

Oppland

2,6% 1,6% 3,5%

1,7

2,5%

2,6

1,3%

3,5

Skjåk 3,8%

4,4

Netto driftsresultat for Skjåk kommune var 1,6 % i 2018 og 7,0 % i 2019, dersom vi ikkje korrigerer for premieavvik. Korrigert for premieavvik var netto driftsresultat 0,9 % i 2018 og 6,1% i 2019.

-0,1 2015

2016

2017

2018

2019 -0,6%

-1,0

Netto dr. res. korr for premieavvik i høve omsetnad - mål 0% (3%) 9 7,8% 7,1%

7

6,1%

6

Ekst. gjeld eksl. pen. forpl. i høve omsetnad - mål 112% (100%)

5 4

4,2%

2,9%

1,2%

1,2%

1 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

112% 104%

100

1,8%

2

0

120

3,8%

3

43

6,2

Oversikt på neste side syner netto driftsresultat i % av omsetnad i perioden 2015 – 2019 for å samanlikne Skjåk med KOSTRA gruppe 3, fylket og landet. KOSTRA tal er ikkje korrigert for premieavvik.

8

|

Netto driftsresultat

4,0% 4,1% 3,7% 3,6%

Handlingsreglar Netto driftsresultat korrigert for premieavvik Budsjettmålet for 2019 var 0 %. Det langsiktig målet er 3 %. Netto driftsresultat korrigert for premieavvik vart svært godt, særleg på grunn av meirinntekter frå konsesjonskraft, men og på grunn av meirinntekter på andre område.

Årsmelding 2019

Årsrekneskap

7,1%

Årsmelding 2019

2,9%

|

3,0% 1,8% 2,4%

42

2017

80

0,9%

2018

2019

Avsetting og bruk av fond kan påverke korrigert netto driftsresultat. Det er spesielt to postar som påverkar korrigert netto driftsresultat i 2020. • Kommunen har motteke 2,9 millionar kroner i utbetringstilskot i 2019, som er avsett og blir brukt i 2020. Tilskotet trekker opp korrigert netto driftsresultat med 1,1 %. • Kommunen har samla meir kostnader enn inntekter på flyktningtenesta i avviklingsfasa. Fondsbruk utgjer knapt 1,3 millionar kroner, og dette påverkar korrigert netto driftsresultat negativt med 0,5%.

83%

83%

83%

83%

84%

2010

2011

2012

2013

2014

81%

101%

86%

60 40 20 0 2015

2016

2017

2018

2019


44

|

Årsmelding 2019

//

Likviditetsreserve Skjåk kommune har ein høg likviditetsreserve. Målet er 8,33 % av utgiftene, som no utgjer 20,706 millionar kroner. Likviditetsreserven er 18,139 millionar kroner. Differansen mellom faktisk likviditetsreserve og mål er 2,567 millionar kroner.

Årsmelding 2019

Årsrekneskap

Balansepostar

Fond 2015

Likviditetsreserve i høve omsetnad - mål 8,33% 7,9%

8

7,6%

7,4%

7

7,1%

7,3%

7,4%

7,3%

6,6%

2018

2019

63 316 925

66 195 646

65 613 041

74 398 783

herav fondsmidlar totalt

46 550 751

47 177 925

49 256 645

48 174 041

56 259 783

herav udisponert

8 184 642

8 919 382

11 083 018

11 993 214

13 817 157

herav disponert

38 366 109

38 258 543

38 173 628

36 180 827

42 442 626

herav likviditetreserve

14 195 984

16 139 000

16 939 000

17 439 000

18 139 000

Disposisjonsfond

17 555 345

17 884 827

20 672 536

19 483 330

18 570 779

141 726

189 017

783 798

774 391

337 529

herav disponert

8 574 620

8 556 809

9 949 738

8 769 939

8 294 250

herav likviditetreserve

8 839 000

9 139 000

9 939 000

9 939 000

9 939 000

29 277 815

34 491 527

32 917 253

31 724 384

39 844 470

7 246 895

7 288 194

7 361 586

7 443 945

8 151 953

19 100 748

24 273 161

22 625 495

21 350 267

28 762 345

2 930 172

2 930 172

2 930 172

2 930 172

2 930 172

14 760 555

12 081 988

13 827 487

15 816 408

17 676 814

796 021

1 442 171

2 937 634

3 774 878

5 327 676

herav disponert

9 820 701

4 852 967

5 103 003

5 754 680

5 362 288

herav likviditetreserve

4 143 834

5 786 850

5 786 850

6 286 850

6 986 850

870 041

575 605

495 391

305 942

23 743

870 041

575 605

495 391

305 942

23 743

Prinsippendringar

-1 717 022

-1 717 022

-1 717 022

-1 717 022

-1 717 022

herav likviditetsreserve prinsippendringar

-1 717 022

-1 717 022

-1 717 022

-1 717 022

-1 717 022

herav udisponert næringsfond

7,7%

2017

60 746 735

Bunde driftsfond inkl. næringsfond

8,6%

2016

Sum fond totalt og likviditetsreserve totalt

herav udisponert

9

45

|

herav disp. nærings- og bunde driftsfond herav likviditetres prinsippendring motpost

6 Ubunde investeringsfond

5

herav udisponert

4 3 2

Bunde investeringsfond herav udisponert

1 0

herav disponert 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Fondsmidlane har auka og det er spesielt gledeleg at grunnfond næringsfond og udisponert investeringsfond har auka, slik at kapitalen på desse konti er vel 6,6 millionar kroner og 5,3 millionar kroner. På ubunde investeringsfond er det vedteke å bruke vel 2,4 millionar kroner av udisponert kapital i 2020.


46

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Årsrekneskap

Arbeidskapital

Investeringar

Kortsiktig eigenkapital er sett saman slik;

Oversikt syner bokførte kostnadar per investeringsprosjekt dei siste 5 år. 2015

2016

2017

2018

2019

Omløpsmidler

120 926 443

125 361 537

125 421 303

122 465 033

131 103 361

Kortsiktig gjeld

-34 156 329

-36 116 558

-41 011 097

-33 936 481

- 36 105 535

Ubrukte lånemidler

-19 576 800

-20 341 717

-15 854 918

-19 795 938

-9 447 457

Arbeidskapital aktiva

67 193 314

68 903 262

68 555 288

68 732 613

Kortsiktig eigenkapital - arbeidskapital

Rekn 2015

Rekn 2016

Rekn 2017

Rekn 2018

Rekn 2019

115 Regiondata

0,4

0,2

0,2

0,4

0,3

85 550 369

117 Flyktningbustader tomannsbustad

3,9

4,0 0,2

0,3

1,4

31,2

1,3

10,6

14,4

0,6

Prosj investeringar art 3000 - 3501

Likviditetsreserve

-14 195 984

-16 139 000

-16 939 000

-17 439 000

-18 139 000

200 Hff bustader 7 stk

Fondsmidlar

-46 550 751

-47 177 925

-49 256 645

-48 174 041

-56 283 914

202 Skjåkheimen ombygging/tilpassing b2015 k068/2014

-6 446 579

-5 586 336

-2 359 642

-3 119 572

-11 127 454

204 Carporter omsorgsnbustader brannstasjon

-67 193 314

-68 903 261

-68 555 288

-68 732 613

-85 550 369

206 Teknisk traktorar og utstyr

Rekneskapsmessig overskot/ underskot Disponible midlar passiva

0,0

0,3

0,9

210 Tomtekjøp bellingsdalen og hulderhaugen

1,8

212 Leilighet bismo vekst as k017/07

0,0

213 Bismo industriområde

0,2

1,4

1,7

228 Utskifting av gatelysarmatur

Anleggsmidlar Gjeld Ubrukte lånemidler Eigenkapital - Kapitalkonto passiva

0,4

269 Ofossen bru, reperasjon og opprustning

Langsiktig eigenkapital er sett saman slik: Langsiktig eigenkapital - kapitalkonto

|

2015

2016

2017

2018

2019

632 054 947

673 670 611

761 118 240

818 859 608

850 846 347

-481 499 545 -521 279 000 -576 985 499 -616 269 753 -624 981 602 19 576 800

20 341 717

15 854 918

19 795 938

9 447 457

-170 132 202

-172 733 329

-199 987 659

-222 385 794

-235 312 201

0,1

282 Opprusting kommunestyresal

2,7

284 Spyle og tinevogn

0,5

291 Idrettsbana rehabilitering

0,5

4,0

2,2

292 Øyberget høgdebasseng og ny kjelde

0,1

296 Aurmo rehabilitering av pumpestasjonar

0,4

0,2

0,6

298 Bilpark utskifting

1,2

0,8

0,2

406 Sal av bustader

Pensjonsmidlar er inkludert i anleggsmidlar og pensjonsforpliktingar er inkludert i gjeld.

0,5

1,2

0,6

0,1

0,1

410 Skei tomteområde

0,0

0,0

0,4

0,0

3,4

411 Sentrumsplan bismo

0,1

0,2

0,3

0,0

0,1

412 Miljøstasjon - bismo

0,4

0,1

0,4

413 Bismo renseanlegg m/ledningsnett

0,0

1,4

414 Aurmo renseanlegg m/ledningsnett

0,1

417 Aurmo vassverk m/ledningsnett

0,1

433 Bismo renseanlegg inkludert septikmottak

21,5

8,2

3,0

0,1

461 Grotli hytteområde

0,0

0,0

0,2

0,5

0,1

462 Billingen hyttegrend

0,0

0,0

490 Kommunehuset innbrotsalarm og nytt arkiv

0,2

510 Løypetrasse

1,1

0,1

0,2

0,4

601 Lån og avdrag

0,6

777 Skjåk barneskule

1,9

20,8

66,4

29,4

35,2

40,8

84,8

53,7

443 Nordberg skule

Totalt

0,4

0,2

40,1

47


48

|

Årsmelding 2019

//

04

Tilsette Ansvar

Organisasjonen I dette kapitelet er sjukefråvær, personalgruppa, arbeidsforhold og beredskap tema. For å få til ein god organisasjon er det naudsynt med ei tett oppfølging av leiarane i kommunen og å ha eit godt samarbeid med tillitsvalde og verneombod. Den administrative justeringa er også eit sentralt ledd i å sikre ei tettare samhandling mellom leiarar, tillitsvalde og verneombod. Sjukefråvær Skjåk kommune har dei siste tre åra hatt eit stabilt sjukefråvær. Det er sett eit mål for kommunen sitt samla sjukefråvær på 6 %. Eit mål på 6 % er eit lavt fråvær som kommunen i 2019 var svært nær med å innfri. Generelt kan vi seie at korttidsfråværet i Skjåk er ganske lågt, det er langstidsfråværet som dreg opp statistikken mest. Kommunen har hatt fokus på å redusere sjukefråværet og har arbeidd systematisk med dette gjennom fleire år. Det er mange faktorar som påverkar sjukefråværet, men det kan nå sjå ut som det langsiktige arbeidet ute i dei ulike tenesteområda har gjeve resultat.

7,90 %

Sjukefråvær

6,20 %

6,20 %

6,10 %

6

6,70 %

8 7

Årsmelding 2019

Organisasjonen

2015 2016 2017 2018 2019

Kommunen har eit eige årshjul for IA-arbeid og plan for tenester frå bedriftshelsetenesta. Skjåk kommune er ei IA-kommune. Ein IA-arbeidsplass skal vere ein meir inkluderande arbeidsplass der det overordna målet er å førebyggje og redusere sjukefråvær, styrke jobbnærværet og betre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøyting og fråfall frå arbeidslivet. Leiarane er viktige både i førebygging og oppfølging av sjukmeldte. Sjukefråvær er fast tema på møte i arbeidsmiljøutvalet. Sjukefråsværsarbeid og nærværsarbeid er også tema på møter og ulike opplegg med leiarar, tillitsvalde og verneombod gjennom året. Personalet I Skjåk kommune var det ved utgangen av 2019 totalt 215 årsverk, dette er fordelt på 270 tilsette, 223 kvinner og 47 menn. Vi har ein nedgang på antal årsverk og tilsette dei siste åra, dette går fram av oversikt under.

Ein kan sjå ei skeiv kjønnsfordeling i fleire sektorar. Skjåk kommune har ei utfordring når det gjeld å auke andelen menn, særleg gjeld dette innan pleie- og omsorg, skule, barnehage og støttefunksjonar. Teknisk er også eit område der vi har tradisjonell kjønnsfordeling sjølv om det kan sjå annleis ut på statistikken. Alle vaktmeistrane våre er menn og alle dei fast tilsette reinhaldarane våre er kvinner.

menn

kvinner

i alt

100 Kommunedirektør

1

0

1

101 Kultur

0

1

1

102 Plan, miljø og berdedskap

1

1

2

103 Personal og organisasjonsutvikling

2

3

5

104 Økonomi

1

3

4

150 Ass. Rådmann og støttefunksjonar

3

8

11

200 Oppvekst og utdanning

1

0

1

201 Flyktningar

0

3

3

211 Dønfoss barnehage

1

10

11

212 Holemork barnehage

0

9

9

213 Bismo barnehage

0

12

12

220 Skjåk barne og ungdomskule

5

37

42

240 Kulturskule

4

7

11

300 Helse og omsorg

0

1

1

310 Pleie og omsorg institusjon

1

53

54

320 Pleie og omsorg heimetenester

8

42

50

330 Helsetasjon

0

5

5

331 Nav

0

4

4

350 Helsetenester

2

9

11

420 Teknisk var

3

0

3

430 Teknisk drift

11

12

23

3

3

6

47

223

270

450 Landbruk og næring Totalt

2016

2017

2018

2019

Antal årsverk

230

228

224

215

Antal tilsette

297

290

288

270

Skjåk kommune har stabil arbeidskraft, og innan dei fleste tenesteområde er det lite utskifting av tilsette. Tiltak for å få ei jamnare kjønnsfordeling er difor mest aktuelt ved nytilsettingar. I Skjåk kommune er det få tilsette med universitetsutdanning, men vi har mange med høgskule -og fagskuleutdanning. Den gruppa vi har færrast i, er ufaglærde. Det tyder på at det er høg kompetanse blant dei tilsette. Vi arbeider for å heve kompetansen der det er flest ufaglærde.

Kommunen har eige kompetanseutval. Utvalet fattar enkeltvedtak om økonomisk støtte til utdanning. Det er to søknadsfristar i året. I tillegg til kommunen sitt kompetanseutval er det ulike støtteordningar for andre utdanningsløp. Vi hadde seks lærlingar ved utgangen av 2019, desse er fordelt på fire ulike fag. Av lærlingane er det fire menn og to kvinner. I løpet av 2019 har fire lærlingar avlagt fagprøve, dette har vore fordelt på tre fag.

|

49


50

|

Årsmelding 2019

//

|

51

Arbeidstid Av 270 tilsette er det 158 tilsette som arbeider deltid. I oversikta under er fast tilsette og vikarar som er tilsett i ein bestemt stillingsstorleik medrekna. Vikarar på timesbasis er ikkje medrekna her.

I Skjåk kommune var det ved utgangen av 2019 totalt 215 årsverk, fordelt på 270 tilsette.

Gjennomsnittleg stillingsstorleik

223 kvinner 47 menn

Årsmelding 2019

Organisasjonen

2015

2016

2017

2018

2019

Gjennomsnittleg stillingsstorleik kvinner

78,6 %

77,2 %

78,3 %

77,2 %

80,3 %

Gjennomsnittleg stillingsstorleik menn

79,9 %

78,5 %

81,4 %

79,6 %

81,8 %

Det er framleis mange tilsette i Skjåk kommune som arbeider deltid, men kommunen arbeider aktivt for å redusere bruk av uynskt deltid for tilsette i heile kommunen. Vi har eit særskilt fokus innan pleie- og omsorg. Samstundes som vi arbeider aktivt for at tilsette skal få arbeide i større stilling, ser vi mange, særleg kvinner, som ynskjer å arbeide i reduserte stillingar. Ein del av dei som jobbar deltid gjer dette av helsemessige grunnar. Som det går fram av oversikta over er den gjennomsnittlege stillingsstorleiken i kommunen ganske lik for kvinner og menn. Fleirtalet av dei som jobbar deltid jobbar over 60 % stilling.

Beredskap - krisehandtering Flaumen i 2018 viser kor sårbart eit lokalsamfunn er for uventa hendingar. Sjølv om Skjåk er kjent som den turraste kommunen i landet, så viser det at endringar i vêret kan få følgjer som gjer at beredsksapsapparatet må settast i sving. I 2019 har det ikkje vore liknande hendingar. Men oppryddingsarbeidet etter flaumen har vore svært omfattande, og ein stor del av 2019 har vore prega av dette.

Hausten 2019 hadde kommunen tilsyn frå fylkesmannen med kommunalt beredskapsplanverk. Kommunen fekk to konkrete avvik, som nå er i ferd med å bli lukka. Erfaringane få flaum og andre hendingar, viser at det er viktig med klåre styringsliner og høg paratberedskap om hendingar skjer.


52

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Tenesteområde oppvekst og utdanning

05

Tenesteområde oppvekst og utdanning

det er færre deltakarar som utløyser tilskot enn før. Inntektene var venta å bli mindre i 2019 enn i 2018. I budsjettet var dei reduserte med kr 240 000 kroner men reduksjonen viste seg altså å bli dobbelt så stor. Når ein ser bort frå desse store enkeltavvika, er avvika elles samansette av fleire «mindre» avvik i forhold til budsjett.

Kommunalsjef Oppvekst og utdanning

Grunnskule

Kulturskule

Barnehage

Flyktningteneste Vaksenopplæring

Frå januar 2020 er Oppvekst og utdanning organisert i 7 område og omfattar barnehagane, Skjåk barne- og ungdomsskule, Lom og Skjåk kulturskule, Skjåk folkebibliotek, It-samarbeidet Lom og Skjåk, Flyktningtenesta med vaksenopplæringa og servicetorget. I tillegg deltek kommunen i regionalt samarbeid om PPT (Pedagogisk psykologisk teneste), der Sel kommune er vertskommune.

IT

Bibliotek

Servicetorget informasjon/ kommunikasjon

Fokusområde 2019: • Regional kompetansesatsing • Desentralisert kompetansesatsing • Fagfornying • Digitale ferdigheiter (Ikt) i skulen • Inkluderande barnehage- og skulemiljø • Vidareutvikling av felles kulturskule • Utvikling av biblioteket, møteplass, barn og unge og formidling. Økonomi Det varsla meirforbruket i barnehage vart samla sett på 1 821 892 kroner. Avvika i barnehagane er som varsla i tertialrapportar i hovudsak grunna i meirinntak av ungar, og inkluderer mellom anna personale i «modulbygget» i Bismo barnehage.

I vaksenopplæringa er overføringar frå staten til norskopplæring redusert med nesten 491 000 kroner samanlikna med 2018. Grunnen til reduksjonar i overføringar er at

Overforbruket på teneste 1201 Oppvekst og utdanning er døme på dette, der det største er dei samla kostnadar knytt til Kronprinsparbesøket på ca kr. 50 000 kroner. Elles er det meirforbruk på skuleskyss (kr 76 128 kroner), refusjon til PPT (kr 38 964 kroner) og tilskot til private barnehagar (kr. 65 546 kroner). Samla sett er meirforbruket på området kr. 1 499 770 kroner

53

|

Kulturskulen: Kommuneplanen: «Skjåk kommune skal: Ha ein god og variert kulturskule: • basert på rammeplanen for kulturskulen • samarbeid med anna kulturtilbod, grunnskule og barnehage • ein motor i utvikling av kulturtilbod for barn og unge i kommunen»

Elevplassar: Elevplassar 2019/20

Elevplassar 2018/19

Breiddetilbod

45

37

Kjernetilbod

185

194

Fordjuping

10

5

Frå hausten 2019 blei tilboda i Lom og Skjåk kulturskule harmonisert. Det betyr at elevar frå både Lom og Skjåk fekk lik tilgang på undervisninga kulturskulen gjev. Det einaste som står att er karusellidrett i Lom. Dette vert starta på Loar skule i august 2020. Sentralt i arbeidet er vidareutvikling av den felles kulturskulen med utgangspunkt i rammeplanen.

Det positive resultatet for kulturskulen er på grunn av at ein har samordna kostnadsfordelinga mellom Lom og Skjåk kommunar. Økonomi Rekneskap 2019

Budsjett 2019

Avvik

Rekneskap 2018

Avvik i%

10 304 157

10 571 000

-266 843

10 792 244

-2,5 %

150

Støttefunksjonar

200

Oppvekst og utdanning

5 349 217

5 124 000

225 217

5 323 166

4,4 %

201

Flyktningar

4 760 297

4 582 000

178 297

5 464 780

3,9 %

211

Dønfoss barnehage

4 732 403

4 006 000

726 403

3 989 805

18,1 %

212

Holemork barnehage

3 797 920

3 910 000

-112 080

3 694 863

-2,9 %

213

Bismo barnehage

5 280 569

4 073 000

1 207 569

4 471 269

29,6 %

220

Skjåk barne- og ungdomsskule

24 090 058

24 320 000

-229 942

25 558 826

-0,9 %

240

Kulturskule

1 576 149

1 805 000

-228 851

1 959 689

-12,7 %

59 890 770

58 391 000

1 499 770

61 254 642

2,6 %

Kommunalsjef oppvekst og utdanning


54

|

Årsmelding 2019

//

Tenesteområde oppvekst og utdanning

Barnehage I 2019 har alle som har rett til barnehageplass og har ynskt dette fått plass. Dette takka vere at vi har «modulbygget», som gjev plass til ei ekstra barnehageavdeling i Bismo barnehage.

Ut over dette har det stort sett vore ledig plass i ein av dei andre barnehagane om hausten, medan det som oftast fyllast opp fram over våren. Bemanninga i barnehagane blir auka i samsvar med bemanningsnorm når det er nødvendig. Barnehagane har og sitt kompetanseprogram gjennom den Regionale kompetansesatsinga (Rekomp.). Denne satsinga blir samordna i fylket, og den er i tett samarbeid med Høgskulen i Innlandet (HINN). I Norddalen har vi etablert eit leiarnettverk der styrarar og ofte pedagogiske leiarar møtest for erfaringsdeling og fagleg rettleiing frå HINN. Utviklingsarbeid og kompetanseutviklinga er basert på behova i den enkelte barnehage. Arbeidet for å utvikle profesjonsfellesskapet og kompetanse i å gjennomføre utviklingsarbeid lokalt er hovudmålsettinga.

Talet på born ved utgangen av kvart år: 2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Dønfoss naturbarnehage

19

22

18

19

19

22

20

27

27

Bismo barnehage

38

38

32

32

29

23

27

33

33

Holemork barnehage

31

27

23

29

25

22

24

26

26

Furuly familiebarnehage

3

3

3

4

3

3

0

3

3

Årsmelding 2019

|

55


56

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Tenesteområde oppvekst og utdanning

|

Skulen Indikator og nøkkeltall

Skulen I løpet av dei siste to åra er ungdomstrinnet redusert frå 5 klassar til 3 klassar. Samtidig har talet på tilsette på skulen blitt redusert frå 42 lærarar til 32 på 3–4 år. Årsverk undervisningspersonell er redusert frå 31,1 til 26,1 (pr. oktober 2019).

Samtidig ser vi at skulen jamt over har gode resultat målt etter grunnskulepoeng og elevtrivsel. Ein har likevel ein del utfordringar som det blir arbeidd med. Det er elevar som opplever mobbing i skulen. Det er ikkje greitt når elevar ikkje opplever at skuledagen er trygg og dei kjenner seg krenka, enten det er av medelevar eller vaksne på skulen. Dette er alvorleg og noko det er stor merksemd på, ikkje minst i arbeidet med inkluderande barnehage- og skulemiljø. Målet er at alle på skulen skal kjenne seg trygge og verdsette av medelevar og vaksne. Viser elles til det som er omtala under satsingar i 2019. Flyktningtenesta Kommuneplanen seier at «Skjåk skal ha: God integrering av flyktningane, med gode bustader, tilpassa opplæring og tilfredstillande barnepass.». I 2019 vart flyktningtenesta redusert frå 100 % stilling til 50 % stilling. Det er ikkje teikn til at Skjåk skal busette fleire flyktningar. Vaksenopplæringa Det har i perioden frå 1.1.2019 - 31.12.2019 vore undervising i den kommunale vaksenopplæringa i Skjåk etter læreplan i Norsk og samfunnsfag for språklege minoritetar. Fram til skuleslutt 19. august hadde vi 16, medan hausten 2019 var det 22 elevar med bakgrunn frå om lag 12 land. Tilbodet om norskopplæring vert gjeve til busette med flykt-

2015–16 2016–17 2017–18 2018–19 2019–20

Talet på elevar

254

248

231

215

202

Talet på skular

3

3

3

1

1

Talet på lærarar med kontaktfunksjon

22

21

20

18

18

Talet på lærarar

42

41

39

34

32

2017–18

2018–19

Skjåk kommune skuleeigar, grunnskule, elevar, lærarar, skular, offentleg, alle trinn, begge kjønn

Resultat, grunnskulepoeng: Indikator og nøkkeltall

2014–15

2015–16

2016–17

Grunnskulepoeng, gjennomsnitt Skjåk kommune skuleeigar

43,1

40,9

44,2

41,2

40,8

Nasjonalt

40,7

41,1

41,4

41,7

41,9

Skulemiljøet – elevundesøkinga Indikator og nøkkeltall

Skjåk kommune skuleeigar

Skjåk kommune skuleeigar, grunnskulepoeng, offentleg, trinn 10, begge kjønn

Andel elever som har blitt mobbet av andre Nasjonalt

Læringskultur

4,1

4,0

Elevdemokrati og medvirkning

3,8

3,8

elever 2–3 ganger i måneden eller oftere.

Skjåk kommune (Høst 2018)

4,10 %

Skjåk kommune (Høst 2017)

5,30%

Skjåk kommune (Høst 2016)

6,10%

Fagleg utfordring

3,9

4,1

Andel elever som oppgir at de i en eller

Felles reglar

4,1

4,4

annen kombinasjon er mobbet av med-

Trivsel

4,6

4,3

elever, digitalt mobbet av noen på skolen

Mestring

4,0

4,1

eller mobbet av voksne på skolen 2–3

Støtte frå lærerane

4,4

4,4

ganger i måneden eller oftere.

Motivasjon

4,1

3,8

Skjåk kommune (Høst 2018)

8,20%

Vurdering for læring

3,8

3,9

Skjåk kommune (Høst 2017)

8,60%

Støtte heimefrå

4,6

4,4

Skjåk kommune (Høst 2016)

7,90%

Skjåk kommune skuleeigar, grunnskule, elevundersøkelsen, offentleg, 2018–2019, trinn 7, begge kjønn

Utlån Utlån skjønnlitteratur barn og ungdom Utlån skjønnlitteratur vaksne Det totale utlån

2018

2019

3 789

3 874

2 % auke

3 532

3 860

9 % auke

12 927

12 851

5,8 % reduksjon

57


58

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Tenesteområde oppvekst og utdanning

Biblioteket Auken i utlån skjønnlitteratur er gledelege tal for biblioteket i ei tid da bøker og lesing ligg i hard konkurranse med andre medium. Når det gjeld auken i utlånet til barn og ungdom, reknar vi med at satsinga på å drive aktiv formidling har gjeve utslag.

ningbakgrunn, familiar som er sameina på nytt, familie- eller arbeidsinnvandra og andre busette som ynskjer å lære norsk, hovudsakleg frå Skjåk, men har tidvis hatt elevar frå Lom kommune når kurs har vore betre tilpassa eleven sitt nivå. Frå oktober 2019 vart bemanninga redusert frå 3 til 2, i til saman 140 % stilling, inklusiv administrasjon. Skulen gav opplæring 4 dagar i veka fram til oktober 2019 og har redusert til 3 dagar etter dette.

Auken i utlån av skjønnlitteratur til vaksne kan skuldast fleire tiltak i 2019. Leselystaksjonen Vinterles har vore populær i Skjåk dei siste åra, og i fjor var det rekordoppslutning med heile 74 deltakarar. Arrangementa vi har, trekkjer også mange til biblioteket. Både gamle og nye lånarar kjem innom og låner kanskje med seg ei bok eller to og blir minna på å bruke biblioteket. Forfattarbesøk, formidling og leselystaksjonar for vaksne, generelt høg aktivitet og utoverretta verksemd kan vera ei av forklaringane på at utlånet av skjønnlitteratur for vaksne har auka.

Statistikken frå IMDI på resultata etter endt introduksjonsprogram for 2018, viser at deltakarane har 100 % aktivitet, dvs. alle er i jobb eller under utdanning (grunnskule, vidaregåande skule og høgskule). Hovudsakleg har programmet bestått av opplæring i regi av vaksenopplæringa.

Utlånet av faglitteratur for barn og vaksne syner ein liten nedgang frå 2018 til 2019. Det same gjer utlån av andre medium som lydbøker, film og musikk. Dette følgjer ein nasjonal og internasjonal trend der internett og strøymetenester tek over trykte kjelder og for fysiske format. Skuleelevar brukar i mindre grad faglitteratur og oppslagsverk i papirformat i prosjekt- og temaarbeid. Lydbøkene i fysisk format gjekk ut av produksjon i fjor, og strøymetenesteter tek i stor grad over for fysiske

Vaksenopplæringa tilbyr offentlege prøver i norsk og samfunnsfag, og for statsborgarskap. Den skriftlege norskprøven blir gjennomført i Skjåk, og personar frå både Lom og Skjåk nyttar dette tilbodet. Den munnlege prøven blir gjennomført ved Otta Læringssenter. Vaksenopplæringa i Skjåk sit med register for offentlege prøver og avlagte timar i norsk og samfunnsfag. Vaksenopplæringa gjev ut godkjende dokument i norsk og samfunnsfag som innvandrarar pliktar å levere ved søknad om permanent opphald og norsk statsborgarskap. Vaksenopplæringa hjelper også med søknadar om opphald.

Utlån og besøk Utlån skjønnlitteratur barn og ungdom Utlån skjønnlitteratur vaksne Det totale utlån

2018

2019

3 874

3 789

2 % auke

3 860

3 532

9 % auke

12 851

12 927

5,8% auke

|

59


format når det gjeld musikk og film. Per i dag er ikkje gode ordningar komne på plass for utlån av e-lydbøker i biblioteka, og lånarane har berre eit svært avgrensa utval tilgjengeleg for lån. Vi ventar på at avtaler mellom bibliotek og forlag skal gå i orden og sikre lånarane god tilgang på e-lydbøker. Det totale utlånet har gått ned. Dette skuldast i hovudsak nedgang i utlån av andre medium. Nedgang i talet på barn og unge og i det totale folketalet i kommunen, kan også spela inn. Leselyst Biblioteka i Nord-Gudbrandsdalen har samarbeidd om leselystaksjonar for både ungar og vaksne i fleire år. Leseaksjonen for ungar frå 1. til 7. klasse, Sommarles, har blitt ein nasjonal leseaksjon som går føre seg i sommarferien til skulane. Alle elevane var innom biblioteket og fekk informasjon og oppmuntring til å bli med på Sommarles. Dette resulterte i ny deltakarrekord. Heile 49,3 % av elevane i Skjåk deltok på Sommarles. Dei las til saman 842 bøker, totalt 83 597 sider, og Skjåk var nest beste kommune i heile fylket når det gjaldt oppslutting om Sommarles. Sjå førre avsnitt om leselystaksjonen for vaksne, "Vinterles". Satsing på barn og unge Skjåk kommune har gjennom å auke personalressursen med 25 % frå 01.01.19 på biblioteket bidrege til å styrke satsinga på barn og unge. Den auka ressursen har i stor grad vore brukt til å drive meir litteraturformidling overfor barn og unge. 1. oktober gjekk bibliotekleiar Hanne Gran av med pensjon etter 37 år på Skjåk folkebibliotek. Ein stillingsressurs på 100 % vart ledig ved

//

Årsmelding 2019

Tenesteområde oppvekst og utdanning

biblioteket. Frå 1. oktober har Skjåk, som ei prøveordning, kjøpt biblioteksjefteneste frå Lom kommune og Rita Mundal har fungert som bibliotekleiar i 50 % i Skjåk og 50 % i Lom. Frå 1. november 2019 vart Jenni Anette Hånsnar mellombels tilsett i den resterande 50 % stillinga ved Skjåk folkebibliotek. Ho tek utdanning for skulebibliotekarar og saman med Sigrun har dei to hatt bokpresentasjonar for alle klassene i grunnskulen i Skjåk i løpet av 2019. I tillegg har biblioteket fornya barneavdelinga med oppussing, nye møblar og kassering av gamle og utdaterte bøker. Denne satsinga på barn og unge er framleis i startfasen, og vi håpar å kunne sjå enda fleire gledelege resultat av dette i tida som kjem. Andre tenester Felles Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) er administrert av Sel kommune som vertskommune. Tenesta er felles for dei 6 kommunane i Norddalen. Dei er sakkunnig instans i barnehage og grunnskule. Dei vurderer elevane sine behov for særskilt tilrettelagt undervising. PPT leverer tilråding på omfang, innhald og organisering for dei elevane som elles ikkje vil å få eit likeverdig utbytte av undervisninga.

Nokre elevar/barn i skule og barnehage har eit stort og samansett behov for tilrettelegging. Hjelpa til desse kan bli organisert av «spes.ped.-teamet». Dette er samansett av spesialpedagogar, assistentar og fagarbeidarar som har spesiell kompetanse for å hjelpe elevane/borna med deira utfordringar. «Spes.ped.-teamet» samarbeider tett med avlasting for barn og unge. Fleire av desse elevane har og oppfølging frå Habiliteringstenesta.

Kommunen sel tenester til fylkeskommunen knytte til elevar i vidaregåande skule med behov for særleg tilrettelegging. Servicetorg og arkiv er knutepunktet i Skjåk kommune. I tillegg administrerer dei mellom anna kommunale innkjøp, utleige av kommunale bygningar samt møtebehandling for politiske råd og utval. It-avdelinga er ei fellesteneste med Lom der Skjåk er vertskommune. Kommunen er og med i det regionale samarbeidet gjennom Regiondata. Ungdomsklubben og Ungdomsrådet blir fylgt opp og administrert av medarbeidar lagt til oppvekst og utdanning.

Sjukefråvær Det er store variasjonar når det gjeld nivået på sjukefråvær. Oppvekst og utdanning hadde ei målsetting om å ha eit sjukefråvær på 6 % eller betre. Eit sjukefråvær på 6 % er eit høgt mål som tenesteområdet ikkje nådde i 2019. Små tenester og enkeltfråvær gjev store utslag når det blir over lengre periodar. Sjukefråværet blir fylgt opp av kommunalsjef og tenesteleiar.

Sjukefråvær 7 6 5 4

2017

6,70 %

Årsmelding 2019

4,60 %

|

5,90 %

60

2018

2019

|

61


62

|

Årsmelding 2019

//

Tenesteområde helse og omsorg

i

Årsmelding 2019

|

63

06

Tenesteområde helse og omsorg

Netto driftsutgifter til helse og omsorg, kroner per innbyggar

Skjåk

Oppland

Kostragr 3

Landet utan Oslo

40 992

32 094

36 594

27 244

Kommunalsjef Helse- og omsorg

Andel netto driftsutgifter til helse og omsorg fordelt på følgande område, i prosent Helsetenester

Psykisk helse

Barnevern

NAV

Skjåkheimen

Heimetenester

Miljøarbeidarteneste

Tildeling Andel omsorgstenester Andel kommunehelsetenesta

Frå januar 2020 er Helse og omsorg organisert i 8 område. Skjåk kommune yter ein del av helse- og omsorgstenestene til sine innbyggarar i eigen regi, ein del i samarbeid med Lom og ein del i samarbeid med alle norddalskommunane.

Skjåk

Oppland

Kostragr 3

Landet utan Oslo

36,8

35,5

33,1

31,9

6,5

5,3

6,4

4,8

Helse- og omsorgssektoren er den største sektoren i kommunen, og har ei totalramme på ca kr 65 394 000 kroner i 2019, som er fordelt slik: Rekneskap 2019 Helse og omsorg

Økonomi Kommunalsjefen rapporterte i 2. tertial om overforbruk i fleire av tenestene, og årsrekneskapen viser at helse- og omsorgssektoren har eit totalt overforbruk på 3 365 056 kroner.

Meirforbruket er høgare enn stipulert, og det er urovekkande når det blir så store avvik i forhold til budsjett. Det er utfordrande å anslå nøyaktige kostnader innan helse- og omsorgssektoren fordi det alltid er ein risiko for at det oppstår uføresette kostnader knytt til nye brukarar som har krav på tenester. Årsakene til avvika blir kommentert under kvart tenesteområde.

Budsjett 2019

Avvik

Rekneskap 2018

Avvik i%

2 208 037

2 099 000

109 037

1 941 010

5,2 %

Pleie og omsorg institusjon

23 126 573

22 680 000

446 573

23 562 507

2,0 %

Pleie og omsorg heimetenester

29 032 462

27 625 000

1 407 462

28 674 875

5,1 %

Helsetasjon

2 596 945

2 442 000

154 945

2 549 890

6,3 %

Nav

2 578 480

2 127 000

451 480

2 238 994

21,2 %

Barnevern

2 194 514

2 482 000

-287 486

2 855 698

-11,6 %

Helsetenester Kommunalsjef oppvekst og utdanning

7 022 045

5 939 000

1 083 045

7 071 204

18,2 %

68 759 056

65 394 000

3 365 056

68 894 178

5,1 %


64

|

Årsmelding 2019

Helse og omsorg Meirforbruket på om lag 100 000 kroner skuldast mellom anna kostnader knytt til leiarutvikling for avdelingsleiarnivået i helse og omsorg som er belasta her. KS har innvilga OU-midlar på kr 70 000 kroner til dekning av kostnadene knytt til konsulentbistanden. Her ligg også refusjon til Sel knytt til intermediære senger og KAD-plassar, som totalt sett ligg innafor budsjett. Lom og Skjåk tildelingskontor (TD) Tildelingskontoret vart plassert organisatorisk under kommunalsjef for helse og omsorg i 2019 og har mellom anna som oppgåve å fatte vedtak ut i frå Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, gje rettleiing til innbyggjarane/ tenesteytarane i høve saksbehandling, vere koordinerande eining i høve til pasientflyt, oppfølging av ansvar med Individuell plan/ ansvarsgrupper, saksbehandle søknadar om parkeringsbevis/ledsagerbevis og lage vedtak om eigenbetaling ved institusjon. TD har mynde til å avtale korttidsopphald ved Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter, Otta (NGLMS), og oppfølging av opphald der. TD tek i vare rolla som sikkerheitsleiar i Skjåk kommune (GDPR) og er superbrukar av kvalitetssystemet Compilo. I 2019 har kontoret vore bemanna med avdelingsleiar i 100 % stilling, saksbehandlar i vikariat i 80 % stilling og saksbehandlar i 70 % stilling. I tillegg har deler av tenestene ved kontoret vore frikjøpt slik at kompetansen har vore nytta inn som regional prosjektleiar for velferdsteknologi og som prosjektleier for innovasjonsprosjektet i bufellesskapet i Skjåk.

//

Årsmelding 2019

Tenesteområde helse og omsorg

Pleie- og omsorgstenestene Pleie- og omsorgstenestene er dei to største tenestene i kommunen og består av heimebaserte tenester med tenester som heimesjukepleie, praktisk bistand, avlastning, miljøarbeidarteneste, dagsenter, støttekontakt, brukarstyrt personleg assistent, omsorgsstønad og kvardagsrehabilitering og institusjonstenester for eldre knytt til Skjåkheimen.

Innføring av langvakter på helg har ikkje gjeve den innsparinga og ressursutnyttinga vi la til grunn i budsjettet for 2019. Det betyr at vi må justere turnusane for å få fordelt bemanninga betre over heile døgnet. Turnusane i heimesjukepleia og på Skjåkheimen skal i større grad sjåas på i samanheng for å få utnytta ressursar optimalt og sikre rett kompetanse på tvers av tenestene 24/7. Ein utstrakt bruk av vikarar innan pleie og omsorg har resultert i at fleire av vikarane har reist krav om fast tilsetting etter 1-, 3- og 4 årsregelen, noko dei har krav på i samsvar med lovverket. Det betyr at talet på tilsette er for høgt i forhold til bemanningsplanen, noko som også bidreg til eit overforbruk i lønsbudsjettet. Det vil difor bli sett i verk tiltak for å redusere bemanninga i 2020 gjennom naturlege avgangar eller i verste fall oppseiingar.

Skjåkheimen

Andel innbyggarar 80+ m sjukeheimsplass (%)

Skjåk

Oppland

Kostragr 3

Landet utan Oslo

16,9

10,7

13,8

12,1

Andel brukartilpassa einerom m eiget bad/wc (%)

100

85,8

91,0

89,7

Utgifter pr opphaldsdøgn institusjon (kr)

4122

3912

3768

3710

0

3,1

4,7

5,4

0,42

0,68

0,51

0,57

Andel private institusjonsplassar Legetimar pr veke pr bebuar i sjukeheim

Skjåkheimen Institusjon har rapportert om eit mogleg meirforbruk både i fyrste og andre tertial, fyrst og fremst på grunn av høgare lønskostnader knytt til faste tilsette og noko mindre inntekter for korttidsplassar enn budsjettert som følgje av lågare pasientbelegg. Gjennomsnittleg beleggsprosent ligg på om lag 85 %, som har vore relativt stabilt dei siste åra, og behovet for korttids- og rehabiliteringsplassar har vist seg å vere lågare enn stipulert. Etter at Sel sjukeheim blei utsett for brann i juni, har vi bistått kommunen ved å ta i mot to sjukeheimsbebuarar. Dette har generert relativt store inntekter til kommunen, noko som bidreg til å redusere det varsla meirforbruket betydeleg.

Det var lagt inn ei innsparing i budsjett på kr 800 000 kroner som følgje av nye arbeidstidsordningar, men som kommentert over, har det førebels ikkje gjeve den gevinstrealiseringa som ein rekna med. Det er no teke ytterlegare grep ved å redusere grunnbemanninga både på dag og kveld. Innsparinga skjer ved at det ikkje blir leigd inn vikarar ved sjuke- og anna fråvær. Redusert grunnbemanning og ny turnus, i tillegg til mange små og større innsparingstiltak blir sett i verk umiddelbart. Foto: DPR - motiteck

|

65


66

|

Årsmelding 2019

Heimetenester/miljøarbeidartenester Dei største avvika i helse og omsorgssektoren finn vi innan heimebaserte tenester med avvik på kr 1,4 million kroner Årsakene til det er fleire, men det blei i budsjett for 2019 lagt inn relativt store innsparingar i pleie og omsorgssektoren som ein effekt av dei nye arbeidstidsordningane. Dette har så langt ikkje ført til ei slik gevinstrealisering, og aller minst for heimesjukepleia. Turnusane har blitt noko justert undervegs, utan at ein har lukkast i å få ned kostnadene tilstrekkeleg. Det er i samråd med tillitsvalde beslutta å ikkje vidareføre langturnus på helg i heimesjukepleia i 2020.

Utfordringar knytt til ressurskrevjande tenester har vore store også i 2019 pga. at vi har fleire brukarar med omfattande vedtak. Auka behov for assistentar i skuletida har også bidrege til meirforbruket innan avlastningstenester. Det har vore stort press på heimesjukepleia i delar av året med krevjande behandling av svært sjuke heimebuande, noko som har genererert ekstra kostnader knytt til overtid og bruk av ekstrahjelp. Det er sett i verk ulike tiltak gjennom året for å minske meirforbruket, bl.a. gjennom å redusere grunnbemanninga på helg. Grunnbemanninga blir ytterlegare redusert i 2020 ved innføring av ny turnus. Dette gjeld både for heimesjukepleia og Bismotunet bufellesskap. Vi har seld ergoterapitenester til Lom heile året, og vi har også avtale med Vågå kommune om sal av avlastningsplass. Helsetenester Helsetenester består av legeteneste, fysioterapi, psykisk helse, helsestasjon og jordmortenester.

//

Årsmelding 2019

Tenesteområde helse og omsorg

Legetenesta Tidlegare har venterom, ekspedisjon, laboratorium og skiftestove fått ei oppgradering. Hausten vart og legekontora og gangen måla. Heile legekontoret framstår nå med ljose og triveleg lokalar. Nye og funksjonelle takljos vart montert på alle legekontora.

Det har vore full legedekning i alle dei tre fastlegeheimlane 2019. Legekontoret fekk ein ny fastlege 1.3. Ein annan fastlege slutta den 1.9. og legekontoret fekk raskt tilsett ny lege. Det har vore gode søknader til fastlegestillingane. Det har ikkje vore nytta vikar for fastlegane i 2019. Legekontoret har hatt tilsett LIS1- lege både vårog hausthalvåret. Kreftkoordinator i Skjåk kommune ivaretek kreftpasientar som har behov for oppfølging og behandling, og har etablert fast kontordag på legekontoret. Sjukepleiaren har kompetanse som kreftsjukepleiar og 20 % av stillinga er nytta som kreftkoordinator i kommunen. Frå mars har stillinga vore delt mellom legekontoret i 60 % og heimbaserte tenester 40 %. Det er eit totalt meirforbruk på over 1 million kroner i budsjettet for helsetenester. Årsakene til det er fleire, mellom anna vart det budsjettert med eit rekrutteringstilskot på 400 000 kroner frå Helsedirektoratet som vi ikkje fekk. I budsjett for helsetenester ligg også refusjon til Sel kommune for regional legevakt, legevaktvarsling, naudnett og helsepersonell for spesialisthelsetenester. Refusjon til Sel ligg 250 000 kroner over vårt budsjett for desse tenestene. Lønskostnadene ligg over budsjett på grunn av tilsetting av lege med spesialistutdanning samt sjukepleiarressurs som har eit høgare lønsnivå. Helsetenester har eit meirforbruk på omlag 1 million kroner.

|

Legetenesta Skjåk

Oppland

Kostragr 3

Landet utan Oslo

Legeårsverk pr. 10 000 innbyggjarar

18,1

12,7

15,8

11,3

Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggjarar

13,6

11,8

10,9

9,6

112,2

45,6

63,5

42,2

Årsverk helsestasjon pr. 10 000 innbyggjarar 0-6 år

Fysioterapitenesta Fysioterapitenesta har i 2019 hatt 200 % stilling for kommunale fysioterapeutar og ein privatpraktiserande fysioterapeut i 50 %. Den eine fysioterapeuten var ute i fødselspermisjon og kom attende i 100 % frå 01.07.

Tenesta har stor pågang. I tillegg til å utøve tenester på instituttet på kommunehuset, utfører fysioterapeutane heimebesøk, tilbyr tenester på Skjåkheimen, vurderer kandidatar til kvardagsrehabilitering, er involvert i kvardagsrehabilitering, deltek på helsestasjonskontroller ved 4 månader, gjennomfører motorisk vurdering av 4-åringar i barnehage og rettleiar personalet og følgjer opp barn i barnehage og skule. I 2019 vart det starta opp eit nytt tilbod kalla Supergym. Målsettinga er å ha ein arena for rørsleglede og trening på grovmotoriske ferdigheitar for elevar som har behov for det i 1.-3. klasse. Supergym føregår i hallen ein gang i veka. På slutten av året vart det mogleg å sende inn oppgjer over line til HELFO. Det har vore ein lang prosess å få dette på plass. Det har også vore mange utfordringar med journalprogrammet igjennom året som har kravd ekstra tidsbruk. Fysioterapitenesta går i balanse.

Foto: AdobeStock

67


68

|

Årsmelding 2019

Helsestasjon Helsestasjon består av ansvarsområda helsestasjon og skulehelsetenesta saman med miljøterapeut og jordmor. Miljøterapeutstillinga blir dekt av øyremerka statlege midlar og det er søkt om nye tilskot for 2020 for å oppretthalde styrkinga av helsestasjon og skulehelsetenesta og vidareutvikle prosjektet «Psykisk helse barn og unge og deira familie».

I budsjettet var det stipulert eit statleg tilskot på 940 000 kroner. Nye og ubrukte midlar blei vurdert i samanheng, og kommunen fekk eit tilskot på 650 000 kroner. Skulehelsetenesta er eit godt førebyggjande tiltak, både på individ– og systemnivå, og tiltaka er i tråd med kommunen si satsing på tidleg intervensjon for barn og unge.

//

Årsmelding 2019

Tenesteområde helse og omsorg

I tillegg har noko av midlane vore nytta til kompetanseheving både for svangerskapsomsorga og helsestasjon/skulehelsetenesta. Helsedirektoratet har klare føringar for bruk av digitale plattformar som informasjonskanal ut i helsestasjonstenesta, og noko av midlane har vore nytta til dette føremålet. Det er oppretta to instagramkonti: #skjaakhelsestasjon og #ungvaksen. Det er gode attendemeldingar med opptil 5 000 visningar på ei veke. Helsestasjonen har eit meirforbruk på totalt 150 000 kroner.

Førebyggjande helsearbeid Prosjekta som er overført frå 2018, har vore fullfinansiert av resterande statlege midlar frå året før. Prosjektet har i tillegg fått 95 000 kroner til frisklivstenester for 2019. Prosjektleiar har jobba med å få plass ein rehabiliteringsplan for dei kommunale helsetenestene.

I tillegg har prosjektleiar i samarbeid med næringskontoret lagt grunnlaget for å få plass eit nytt treningssenter som kan nyttast for vidareutvikling av frisklivstenester. Gjennom 2019 har tilbodet om frisklivstenester vore basert både på gruppe – og individnivå med spesielt fokus på livsstilsendringer. Det har vore eit godt samarbeid med legane og fysioterapeutane for å få rekruttert deltakarar. Det har vore gjennomført fallførebyggjande styrke og balansetrening for utsette grupper. I tråd med nasjonale føringar legg ein også vekt på den sosiale delen av treninga.

Ikke prøv å være perfekt vær heller en utmerket versjon av deg selv Per Fugelli

Psykisk helseteneste Psykisk helseteneste, inkludert rusomsorg, er organisert som vertskommunesamarbeid med Lom kommune, der sistnemnte er vertskommune. Dette inkluderer også kommunepsykolog som blei tilsett hausten 2019. Statlege tilskott finansierer stillinga fyrste året, men blir lagt inn i som ekstra kostnad for helsetenester frå 2020. Kostnadene knytt til psykisk helseteneste ligg innafor budsjetterte rammer.

#ungvaksen

|

69


NAV Dei overordna føringane for NAV i 2019 var som i 2018, Fleire i arbeid, betre brukarmøter og auka kompetanse: • Auke inkludering av utsette grupper på arbeidsmarknaden, som unge, flyktningar og dei med nedsett arbeidsevne. • Målretta samhandling og kompetansebygging for å tilby betre tenester • til arbeidsgjevarar • Bidra til betre brukaropplevingar • Bidra til auka kompetanse

Situasjon på arbeidsmarknaden i Skjåk kommune har vore stabilt siste åra. Også i 2019 har NAV Lom og Skjåk vidareført arbeidet med oppfølging av sjukemeldte. Skjåk ligg høgt på målet om graderte sjukmeldte ved 12 veker, noko som er svært positivt. Dette kan ha ein samanheng med godt samarbeid med legane.

//

Årsmelding 2019

Tenesteområde helse og omsorg

NAV Lom og Skjåk hadde pr 01.01.2019 4,4 statleg stilling og 3,8 kommunal stilling. I løpet av hausten kom det forslag på budsjettfordelingsmodell på statlig side, om ein reduksjon på 1,0 stilling. På kommunal side blir det ein reduksjon på 0,5 stilling. NAV har hatt relativt store innsparingar i både 2017 og 2018, og ramene har difor vorte redusert betydeleg dei to siste åra. Pr 2. tertial låg det an til at NAV skulle gå i balanse, men på grunn av relativt stor auke i sosialhjelpsutbetalingane i siste halvår av 2019, blir det eit meirforbruk i forhold til budsjett. Leiarstillinga i NAV er ei statleg stilling, og det blei ved ein feil ikkje budsjettert med refusjon til staten for den halve stillinga i budsjett for 2019. Dette skuldast også at leiarstillinga blei ståande vakant i nesten 2 år, og var difor ikkje registrert i stillingsheimlane for NAV-kontoret. Totalt meirforbruk i NAV utgjer ca 450 000 kroner.

71

Sjukefråvær Tenesteområde sitt samla sjukefråvær var på 6,8 % i 2019, ei utvikling det er grunn til å vere fornøygd med. I 2018 var sjukefråværet på 7,9 %, dvs. ein nedgang på 1,1 %. Tenesteområde hadde satt seg som mål for 2019 å ha eit betre resultat enn eit sjukefråvær på 7 %.

Sjukefråvær 8 7 6

2017

2018

Foto: Unsplash / Marcos Paulo Prado

NAV Lom og Skjåk søkte og fekk prosjektmidlar til «Utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontor». Vi fekk ikkje nytta desse midlane i 2019 så vi har fått overført midlane frå 2019 til 2020. Prosjektet er venta å starte i 2020. NAV vidarefører kanalstrategi og føringar i «mål og disponeringsbrev». Eitt av måla er fleire digitale plattformer og digital kommunikasjon. Dette skal frigjere tid og bidreg til betre kvalitet i planlagde brukarmøte og reduserer drop-in. I mai 2019 tok NAV-kontoret i bruk Digisos, ei digital teneste som gjer at brukarar kan søke om økonomisk sosialhjelp via nav.no.

|

Barnevern Barnevern blei 1.4.2019 del av den interkommunale barneverntenesta i Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Det blei rapportert om auka kostnader i samband med auke i meldingar og iverksetting av nye tiltak frå tenesteleiar i 2. tertial, men dette har stabilisert seg på slutten av året. Ved årsslutt viser tala at den interkommunale barneverntenesta har eit mindreforbruk på kr 290 000 kroner.

6,80 %

Årsmelding 2019

7,90 %

|

6,60 %

70

2019


72

|

Årsmelding 2019

//

07

Tenesteområde miljø- og samfunnsutvikling Kommunalsjef Miljø- og samfunnsutvikling

Teknisk

Næring, utvikling og kultur

Frå januar 2020 er Miljø- og samfunnsutvikling organisert i 4 område. Miljø- og samfunnsutvikling vart i 2019 samla til eit felles tenesteområde og omfattar teknisk, næring, utvikling, kultur natur- og kraftforvaltning og beredskap, plan og miljø.

Årsmelding 2019

Tenesteområde miljø- og samfunnsutvikling

Natur- og kraftforvaltning og beredskap

Plan og miljø

Økonomi Området hadde eit mindreforbruk i 2019 på vel 1,061 million kroner. Mindreforbruket var størst på områda teknisk drift og teknisk var. Kulturtenesta hadde eit meirforbruk på 4,6 pst. Dette skuldast at utgiftene til etablering av nytt treningssenter i det gamle snekkeriet vart utgiftsført på dette kapitlet, medan inntektsida ikkje er ført under same kapittel.

Tenesteområdet Miljø- og samfunnsutvikling blei etablert i 2019. Tenesteområdet omfattar tekniske tenester, næring, utvikling og kultur, natur, kraftforvaltning og beredskap og informasjon og kommunikasjon. Målet med organisasjonsendringa har vore å få betre samordning og samanheng i tenester som naturleg høyrer saman, for å få betre effektivitet og koordinering av tenestene. Hausten 2019 vart desse tenestene lagt under ein felles kommunalsjef. Målet framover er å tydeleggjere at dette er ei tenestene, og kunne hente ut synergieffektar ved at folk kan jobbe meir saman om konkrete saker. Dette vil først kunne hentast ut i 2020 og åra framover.

|

73

Plan- og byggjesaker I 2018 var det etablert eit felles plan- og byggjesakskontor med Lom kommune. Avdelinga har til saman 5 årsverk. Det har vore to delte årsverk, desse er nå attendeført slik at Lom har personalansvar for 4 årsverk, Skjåk 1 årsverk. Det er likevel slik at samarbeidsavtalens innhald gjeld. Det har vore behandla 70 byggjesaker i 2019. Ein del av dette er ferdigattestar. Avdelinga har jobba med ny arealplan for Skjåk. Denne skal etter planen vedtakast i 2020. Det har også vore enkelte mindre reguleringssaker i 2019. Tekniske tenester Tenesta har ansvar for å planlegge og gjennomføre utbygging av kommunale bygg og anlegg, byggeleiing, drift og vedlikehald av kommunale bygg, plassar, idrettsanlegg og vegar. Forvaltning- og eigaransvaret for den kommunale bygningsmassen. Drift av vatn- og avløpsanlegg og drift av vaskeriet på Skjåkheimen.

Driftsoperatørane har ansvar for drift og vedlikehald av kommunale vatn- og avløpsanlegg og drift av avløpsanlegget til TINE meieriet Lom & Skjåk. Det er totalt 5 kommunale reinseanlegg og 6 kommunale vassverk. I tillegg er det vassverk ved Marlo skule. I tenesta inngår

Sjukefråveret i området Miljø- og samfunnsutvikling har halde seg jamt lågt dei siste tre åra.

Økonomi

Rekneskap 2019

Budsjett 2019

Avvik

Rekneskap 2018

Avvik i%

101

Kultur

1 456 232

1 392 000

64 232

1 549 610

4,6 %

102

Plan, miljø og berdedskap

4 907 069

4 987 000

-79 931

4 753 896

-1,6 %

420

Teknisk var

4 066 628

4 394 000

-327 372

3 738 736

-7,5 %

430

Teknisk drift

23 027 027

23 732 000

-704 973

22 900 705

-3,0 %

450

Landbruk og næring

152 576

166 000

-13 424

141 450

-8,1 %

33 609 532

34 671 000

-1 061 468

33 084 397

-3,1 %

Kommunalsjef plan og utvikling


|

Årsmelding 2019

//

Tenesteområde miljø- og samfunnsutvikling

Årsmelding 2019

|

driftspersonell til drift og vedlikehald av kommunale vegar, bruer og gateljosanlegg. Vintervedlikehald av vegar (brøyting og strøing) er sett bort til lokale entreprenørar. Tenesta utgjer 3,4 årsverk fordelt på 5 stillingar. Kommunen har relativt høge kostnadar til avløpstenestene. Årsgebyret er snart det doble av det som er gjeldande for samanlikningskommunane (kostragruppe 3). Og dette trass i at kommunens sjølkostgrad er lågare enn det som er mogleg. Dette har samanheng med at kommunen har nytt renseanlegg. Tilsette og årsverk i tenesteområde: • 12 reinhaldarar fordelt på 9,0 årsverk. Reingjer om lag 15 500 m2 • 2 vaskeriassistentar. 1,1 årsverk • 7 vaktmeistarar fordelt på 5,4 årsverk • 2 driftsoperatørar vatn og avløp. 2,0 årsverk • 3 administrative stillingar. 2,5 årsverk • 2 stillingar i sysselsettingsgruppa. 1,5 årsverk

Kultur Det er ei stilling tilsvarande 0,5 årsverk, som arbeidar med sakshandsaming for kultur innanfor det utvida kulturomgrepet.

Sentrale arbeidsoppgåver er søknader om kultur- og prosjektmidlar, spelemidlar, kulturminnevern, diverse sekretærfunksjonar, og arbeid med ulike prosjekt.

Dei store oppgåvene i 2019 for dei tekniske tenestene har utanom ordinære vaktmeister og reinhaldsoppgåver, vore oppfølging av HFF-bustandane, ferdigstilling av rehabiliteringsfløy på Skjåkheimen, oppstart av Skei-3 byggjefelt.

I 2019 var det det 70 år sidan speidarleiren, 4th World Rover Moot i Skjåk, og dette vart markert med ei breitt jubileumsprogram 2.– 4. august, med mellom anna avduking av eit minnesmerke over hendinga. Kultur bidrog med administrativ ressurs inn i planlegging og gjennomføring av arrangementet. Som tidlegare år, har kultur og hatt arbeid knytt til arrangement som kulturkveld og kulturell spaserstokkonsertar.

I 2019 var Skjåk Energi KF omdanna til aksjeselskap. Kommunen eig 100 prosent av aksjane. Grunngjevinga for denne endringa var statens krav om funksjonelt skilje mellom nettverksemda og anna verksemd. Endringa vil ikkje influere på kommunens eigarskap til kraftrettane og muleg eigarutbytte. Foto: Norsk Speidermuseum

74

Skjåk deltek i 6-K kultur og 6-K idrett som er eit samarbeidsfora i Norddalen, der kultur, spaserstokk og idrett og spelemidlar er viktige tema.

75


76

|

Årsmelding 2019

Årsmelding 2019

Næringsfondsaker Skjåk kommune har eit høveleg stort næringsfond med årleg tilførsel av kapital frå konsesjonavgifta knytt til områdekonsesjonane kommunen har. I 2019 var tilførselen 7, 3 million kroner. I tillegg var det attendeført ekstraordinært skjønnstilskot i samband med flaume på 4 million kroner. Dette har ført til at kommunen har eit sterkt næringsfond. Jf note…

Det har i alt vore handsama 33 saker over næringsfondet. Sommarjobbprosjektet er ei løyving som kommunen har gjort kvart år sidan i 2003. Dette er eit prosjekt som skal motivere bedrifter til å tilsette ungdom mellom 14 og 18 år i sommararbeid. Ungdomane får lære seg å arbeide og bli kjent med næringslivet i Skjåk. I 2019 var det 15 bedrifter og 40 ungdomar som deltok.

Landbruk og næring I Skjåk er næring og landbruk sama i ei avdeling. Det er eit ønskje om å sjå alt næringsarbeid under eitt. Avdelinga har også informasjons- og kommunikasjonsrådgjevar og er samlokalisert med det generelle kulturarbeidet. Dette gjer at ein har i underkant av 6 årsverk å spele på. Enkelte av årsverka er delte stillingar mellom landbruk, kultur og øvrig næring. Det er vanskeleg å seie kor stor stillingsdel som har gått til dei ulike saksområda. Samlokaliseringa fører til ein fleksibilitet som gjer at ein tilkvar tid kan sette av ressursane der det trengst mest, noko som igjen gjer at ein får nytta ressursinnsatsen på ein betre måte. Mellom anna er aktivitetsdagane Ståk i Skjåk og Hausttakk gjennomført utan store eksterne ressursar.

Næringskontoret bidreg med fyrstelinjeteneste til gründerar og bedrifter som skal utvide eller ruste opp driftsapparatet sitt. Dette gjeld både tilleggsnæringar i landbruket og andre bedrifter som skal ruste opp og investere. Det er godt samarbeid mellom lokalbank, Innovasjon Norge og næringskontoret.

Etablerarstipend har vore til hjelp for unge nyetablerarar, som er godt i gang med bedrifta si. Kan her nemne Ole Granum med bedrifta «Sterk&Sperk» som eit døme. Han har starta opp ei bedrift der trening og fysisk fostring er hovudoppgåva. Han har felletrening med kettlebells og har og starta opp med personleg trenartimar. Dette er eit svært positivt tiltak på mange plan og bedrifta går godt. Det har vore arrangert ulike møter for næringslivet i Skjåk. Mellom anna open dag i Skjåk næringspark. Dette var eit samarbeid mellom Skjåk Almenning, Interfil og Næringskontoret. Det vart laga ei brosjyre og eit opplegg gjennom dagen, der hovudopplegget var 30 års jubileum hjå Interfil og opning av fjernvarmeanlegget i Bismo. Det var mange fleir bedrifter som hadde ope slik at folk kunne kome å bli betre kjent med næringslivet i Skjåk.

|

77


//

Årsmelding 2019

Tenesteområde miljø- og samfunnsutvikling

tilbod ved behov til kvar brukar. Det er i skrivande stund 30 gardbrukarar som har meldt seg på prosjektet. Prosjektet er eit samarbeid med Landbrukskontoret i Lom og Skjåk, Tine, NLR, Kluke Agri, Fylkesmannen, Bondelaget i Lom og Skjåk og Bonde og småbrukarlaget i Lom og Skjåk.

Snack & Snakk var eit lunsjmøte på SMIU, der nokre bedrifter heldt foredrag med litt servering og prat etterpå. Fint nettverksbyggingstiltak. Næringsavdeling gjorde og ein innsats for å få opp engasjementet rundt oppgradering av Marlo Grendehus i 2019. Det vart løyvd 700 000 kroner frå disposisjonsfondet, og i alt vart det samla inn om lag 1,6 million kroner i støtte til arbeidet og det vart arrangert ein fest til inntekt for huset. Næringslivet i Skjåk er svært allsidig og spennande. Bedriftsportrettet har vore ein aktivitet for næringsavdelinga for å kome ut på besøk i bedriftene og for å lyfte fram næringslivet i Skjåk. Dette ser ein har positiv effekt både for næringskontoret og politikarar og dei som tek imot oss. Dette er god marknadsføringa av bygda. Næringskontoret bidreg med fyrstelinjeteneste til gründerar og bedrifter som skal utvide eller ruste opp driftsapparatet sitt. Dette gjeld både tilleggsnæringar i landbruket og andre bedrifter som skal ruste opp og investere. Det er godt samarbeid mellom lokalbank, Innovasjon Norge og næringskontoret. I 2018 var det vedteke felles landbrukskontor for Lom og Skjåk. Organiseringa har funne si form, der Skjåk er vertskommune. Ein tilsett har kontor i Lom. Det går mellom 80 og 90 million kroner i overføringar til landbruket gjennom kontoret.

Det vart i 2019 sleppt 6 057 sauar/lam, 545 geit og 1602 storfe på utmarksbeite. I tap på utmarksbeite vart det 410 sau/lam, 0 geit og 0 storfe. Hovudtyngda av sauetapet skjedde i Reinheimen.

Det har i Skjåk vore bra aktivitet med fjøsbygging, både nybygg og ombygging i eksisterande fjøs. Det er fleire unge folk som satsar i landbruket. Det er godt samarbeid mellom Innovasjon Norge, Sparebank 1 Lom og Skjåk og landbrukskontoret. Det har det vore 12 lovsaker etter jord og konsesjonsloven. Landbrukskontoret starta opp prosjektet «Laus ku og framtidstru» der vi fekk vel 400 000 kroner i tilskott frå fylkesmannen, medan Lom og Skjåk kommune løyvde om lag 50 000 kroner kvar. Prosjektet går ut på å motivere folk til å fortsetta å satse på jordbruket med storfe og mjølk. Eit av tiltaka i prosjektet er å gje gardbrukarane bistand i planlegging av å imøtekomme lausdriftskravet som kjem i 2034. Det vert via prosjektet ytt ei rådgjevingspakke på 10 timar med rådgjeving i form av byggløysingar, økonomisk planlegging eller andre

Skjåk har felles skogbrukssjef med Lom og Vågå. Vågå er vertskommune for denne tenesta. Aktiviteten i skogane i Skjåk er bra. Mellom har det vore avverka 12 900 M3 tømmer i 2019, det meste av dette i Skjåk almenning. Sjukefråvær Sjukefråværet i tenesteområde miljø- og samfunnsutvikling er i 2019 på 4,8 %. Dett er eit sjukefråvær som er langt betre enn målsettinga på 6 %.

Sjukefråvær 6

4,80 %

Årsmelding 2019

5,30 %

|

5,80 %

78

5 4

2017

2018

2019

|

79


80

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Kommunedirektør, politikk og stab

08

Kommunedirektør, politikk og stab

100

Kommunedirektør

Sjukefråvær Med 6 tilsette i dette område er det for få tilsette for å kunne syne ei felles oversikt over nærvære/sjukefråværet. Dette for å ivareta omsynet til den enkelte medarbeidar.

Rekneskap 2019

Budsjett 2019

Avvik

Rekneskap 2018

Avvik i%

7 730 344

7 385 000

345 344

7 534 275

4,7 %

103

Personal og organisasjonsutvikling

2 042 640

2 087 000

-44 360

1 676 016

-2,1 %

104

Økonomi

3 302 213

3 673 000

-370 787

3 187 846

-10,1 %

13 075 197

13 145 000

-69 803

12 398 137

-0,5 %

Kommunedirektør og stab

Foto: Matthew Smith / Unsplash

Økonomi På dette området er det eit meirforbruk på 69 803 kroner. Dei fleste områda har eit mindreforbruk. Meirforbruk på ansvar kommunedirektør, er i hovudårsak knytt til endra lønsvilkår.

|

81


82

|

Årsmelding 2019

//

Årsmelding 2019

Politisk aktivitet

|

09

Politisk aktivitet Tal på møter og behandla saker i dei politiske utvala i 2019

Politisk organisering

Tal på møter

Behandla saker

Kommunestyre

10

101

Formannskapet

12

70

Hovudutval for miljø- og samfunnsutvikling/Miljø- og næringsutvalet

11

104

Hovudutval for helse, oppvekst, omsorg og kultur/Hovudutval for helse, oppvekst og omsorg

5

22

Eldrerådet

4

19

Brukarådet

5

25

Ungdomsrådet

4

14

Administrasjonsutval

3

8

Kontrollutvalet

5

29

Utval

Kommunestyre og ordførar

Formannskapet

Hovedutval for helse, oppvekst, omsorg og kultur

Hovedutval for miljø- og sammfunnsutvikling

Eldrerådet

Brukerrådet

Undomsrådet

Kontrollutvalget

Politiske seminar m.m. 2019 Type seminar

Dato

Utvalg

Folkevalgtopplæring kraft/ felles vedtak om uttalelse til kraftutvalgets forslag, Vinstra

4. desember

Kommunestyre

Dialogkonferanse, Sota

11. – 12. juni

Kommunestyre

Felles formannskapsmøte med Lom, interkom. samarbeid

27. november

Formannskapet

Folkevaldopplæring, Billingen

10. desember

Kommunestyre

Generalforsamling, Skjåk Energi a/s

25. april

Kommunestyret

Gudbrandsdalstinget

11.4, 5. – 6.12

Ordførar og opposisjonsleiar

83


84

|

Lesja

Årsmelding 2019

10

Årsmelding 2019

|

85

Dovre

Skjåk Vågå

Oversikt over interkommunale samarbeid og andre samarbeidsavtalar

Interkommunale samarbeid

Organisert

6 K Helse-6 K Skole-6 K Næring-6 K Personal/Økonomi Arbeidsgjevarkontrollen i Nord-Gudbrandsdal Barnevern Bibliotek fagleiar Ergoterapi Felles legevaktvarsling Fjellnettverket Geodatasamarbeid - NGGIS Gudbrandsdal krisesenter IKS Gudbrandsdalsmusea AS IKA Opplandene Innkjøpskontor Innlandet revisjon IT tenester for Lom og Skjåk Jordmor vaktsamarbeid Karrieresenter Kart og oppmåling Kommunal psykolog Koordinator i samfunnsmedisin Kreftkoordinator Kulturskule Landbruk Lokalmedisinsk senter NGLMS)

Samarbeid Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale Kjøp av tenster frå Lom Sal av tenester til Lom Vertskommuneavtale Foreining Vertskommuneavtale IKS AS §27 Vertskommuneavtale § 27 Vertskommuneavtale Samarbeid Samarbeid Kjøp av tenester Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale Prosjekt Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale

Lokasjon Vågå Sel Lom og Skjåk Skjåk Sel

Merknad

Interkommunale samarbeid

Organisert

Lokasjon

Lom og Skjåk Brannvesen Nasjonalparkriket Reiseliv AS NAV - Gjeldsrådgivning NGR - Interkommunalt renovasjonsselskap NG-Regionråd / Regionkontoret Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) Personvernombod Plan, byggesak, naturforvaltning Psykisk helsevern Regional legevakt Regiondata Ruskoordinator Rådmannsutvalet (RU) Sekretariat for kontrollutvala i Nord-Gudbrandsdalen Sengeavdeling Skatteoppkrevjar, arbeidsgjevarkontroll Skogbrukssjefstilling Skåppå AS Sysselsettingsgruppe Tildeling Tilsyn i byggesaker Vaksenopplæring grunnskuleopplæring

Vertskommuneavtale Samarbeidsavtaler Vertskommuneavtale IKS § 27 Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale § 27 Prosjekt Samarbeid § 27 Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale A/S Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale Vertskommuneavtale Samarbeid

Skjåk

Norsk Fjellsenter Sel Lillehammer Inkl. private og midtdalen Arkivfagleg samarbeid Vågå Lillehammer Skjåk Sel Driftstilskot Vågå Sel Sel Skjåk Skjåk Sel

Lom

Rådmannssamarbeid Frå april 2019 Utprøving Utprøving

Sel

Merknad

Sel Sel Sel Lesja Lom Lom Sel Sel Sel Lom Sel Vågå Vågå Vågå Skjåk Skjåk Vågå Lom

Eige rettssubjekt

Eige styre, ikkje rettssubjekt Rådmannssamarbeid Eige styre, ikkje rettssubjekt

Fram til juni


OKTOBER

NOVEMBER

OPEN DAG I SKJÅK NÆRINGSPARK Fleire av bedriftene i Skjåk opna dørene, slik at folk kunne koma innom for å bli litt betre kjent med desse.

AUGUST FYRSTE SKULEDAG 23 spente fyrsteklassingar klare for skulestart

SEPTEMBER

NOVEMBER

KONGELEG BESØK Kronprinsparet stoppa innom Skjåk onsdag 18. september

TRENINGSSENTER Nye Skjåk Treningssenter opna for sine medlemmar laurdag 14. desember.

Foto: Edvard Mølmen/DMT

Foto: Norsk Speidermuseum

VERDSSPEIDARLEIR 3. og 4. august var det jubileum i Skjåk. Det er 70 år sidan Verdsspeidarleiren var i Skjåk.

KULTURSTIPEND Erik de Presno vart tildelt Skjåk kommune sitt kulturstipend, og Jan Terje Tråstad Skjåkprisen under kulturkvelden i Marlo grendehus.

DESEMBER

SKYTEBANE Det var ein stor dag for Skjåk pistolklubb da ny innandørs skytebane vart offisielt opna.

Foto: Tom Erik Solstad/Fjuken

GLIMT FRA 2019

ORDFØRARSKIFTE Ordførarskifte i Skjåk og presentasjon av det nye kommunestyret i Skjåk for periode 2019–2023.


Profile for Skjåk kommune

Årsmelding 2019 Skjåk kommune  

Årsmelding 2019 Skjåk kommune  

Advertisement