HJEMMEDYRKA
HVORDAN LYKKES MED TOMAT, AGURK, GULROT, SALATER, POTET, SQUASH, GRESSKAR, EPLER, KÅL OG LØK PLUSS FLERE.
ANDERS -
ERIK -
Småbruket vårt, Brandbu Botaniske på Hadeland – verdens fineste land.
Vi som bor her: Anders og Erik, Juni, Juli og August (savnet). Don Johan, Elvis (RIP), Bianca, Bruna, Thelma og Louise og Blondie – i tillegg til tusenvis av planter og grønnsaker, både innendørs, i kjøkkenhagen og i drivhuset.
FAMILIEPORTRETTER
ANDERS
Elsker planter og dyrking. Er utdannet agronom, psykiatrisk sykepleier og sexolog. Introvert. Plantfluencer. Rotete og kreativ. Norgesmester i eksteriørbedømming av ku (en slags missekonkurranse for kuer). Eneste bror (hane) i en søskenflokk på 6. Praktiserer yoga og mediterer hver dag, elsker badstue og isbading. Jobber i tillegg som terapeut med fokus på psykisk helse, kropp, pust og nervesystem. Forsøker å spise grønnsaker hver dag, helst hjemmedyrka.
ERIK
Markedsfører. Ekstrovert. Nordisk utseende, varmblodig latino i sjelen. Snakker både italiensk og spansk. Elsker det italienske kjøkken. Jobber som gründerveileder. Kjapp i replikken og smiler mye. Ryddig og strukturert. Elevrådsleder som barn – du kjenner typen. Tidligere håndballspiller i 1. divisjon. Var en planteseriemorder før han møtte Anders (eller plante-Jesus som Erik kaller ham). Oppvokst på Hadeland, også kjent som potet-land og Norges Toscana.
JUNI
Dronning av sofa-chill. Kjærlighetssyk og vil ha kos dagen lang – vi mistenker at hun ikke fikk nok av sin mor. Juni har en stalker-aktig adferd og fotfølger oss over alt i hage og hus. Hun er en overraskende god musejeger når hun gidder. Hun elsker søsteren Juli, som hun også er kronisk sjalu på.
JULI
Søster til Juni og fotomodellen vår. Elegant, slank og ute og spankulerer i de sene nattetimer. Beveger seg lynraskt og er rå på å fange og holde hagen vår fri for gnagere, noe som er kjærkomment når en bor midt ute i en kornåker. Juli har et elsk/hatforhold til sin søster, noe som kommer til uttrykk i alt fra kos til temperamentsfull smelling med dør (katteluke). - BRANDBU BOTANISKE -
ELVIS -
JUNI -
DON JOHAN -
AUGUST
Ukjent kattebror. Juni og Juli ble som kattunger funnet i en pappeske langs motorveien og tatt hånd om av dyrebeskyttelsen. I pappesken fantes det også en bror, men han vet vi ikke mer om. Har du tips, si gjerne hei – det er to søstre her som gjerne vil ha kontakt med broren sin.
DON JOHAN av Hadeland, en blond kjekkas, som raskt ble populær blant hønene våre. Bruser ofte med fjærene og passer stolt på damene sine dag og natt.
ELVIS – RIP
BLONDIE -
AUGUST -
JULI -
Fargeklatt og spradebasse med masse deilige fjær på foten. Døde brått og uventet i fjor. Vi mistenker at han døde av en overdose tetningsmasse han spiste etter isolering av hønsehuset.
BIANCA – Sjefshøna med stor S. Mafiøse trekk. De andre respekterer og/eller frykter henne. Gjør som Bianca sier, ellers går det ikke bra, og det gjelder også Don Johan, som rett som det er, får seg en kakk.
THELMA- BRUNA-
LOUISE -
BRUNA – en lynrask sprinter. Er alltid først ute og snapper til seg mat. Hun har en forkjærlighet for larver og andre skadedyr, som hun konsumerer i en brøkdel av et sekund.
THELMA OG LOUISE
To gærne søstre med bagasje. De er av den skvetne sorten og har nok opplevd livets skyggesider, men de leverer egg som bare det – og bidrar rikelig med hønsemøkk til kjøkkenhagen.
BLONDIE
Kylling og biologisk datter av Bianca, men både klekket ut, adoptert og oppdratt av Louise. Enebarn med sans for det dramatiske. Skravler i ett sett, skaper en del styr og får mye oppmerksomhet. En kommende lederhøne med vilje, sterke bein og som vet å sparke fra seg. - BIANCA -
GRØNNSAKSFAMILIEN VÅR
BLI EN KRUKKEBONDE
ER DET NOEN (GRØNN)SAK?
Alle kan lære seg å dyrke grønnsaker, både selverklærte grønnskollinger og nybegynnere. Jeg er en krukkebonde, altså ingen tradisjonell bonde, men har funnet min nisje hvor jeg bidrar med dyrkingsglede og inspirasjon.
Mitt bidrag til verden er å lære flere om kunsten å dyrke egne grønnsaker. Færre og færre mennesker vet hvordan de dyrker sin egen mat –en kunnskap jeg frykter kan forsvinne.
Dystopisk? Nja, heller en ny start og fokus på viktigheten av at flere opplever potensialet og gleden som kommer med hjemmedyrking! Dyrking er bra for deg, dine, de som kommer etter oss og ikke minst moder jord. Selv har jeg ikke barn, men jeg er onkel til 19 som jeg ønsker å inspirere og engasjere i forhold til dyrking og matkunnskap. I boken skal jeg lære deg å bli klokere på grønnsakenes liv og behov, slik at du til slutt kan sette tennene i dem, smile tilfreds og nyte den nydelige smaken. For det kan jeg love deg, hjemmedyrka grønnsaker smaker alltid best.
Er det noe jeg opplever at folk oppriktig ønsker, så er det å lære å lykkes med egen dyrking, og derfor har jeg skrevet denne boken.
BOR DU STORT ELLER SMÅTT – SAMMA DET!
Jeg har alltid drevet med dyrking og bodd i storbyer som Rio de Janeiro, Cape Town og Oslo, og i norske bygder som Klepp, Råde og Brandbu, i alt fra leilighet med liten balkong til hus med stor hage. Nå bor jeg på småbruket Brandbu Botaniske på Hadeland sammen med kjæresten min Erik.
Hvor mye plass trenger jeg for å dyrke grønnsaker?
Dette er et vanlig spørsmål i innboksen min, og svaret på det er at du trenger kun en bøtte eller to, jord, litt sol, vann, kjærlighet og tålmodighet. Du kan få stor dyrkingsglede på liten plass. Uansett hva slags utgangspunkt du har, om du bor smått eller stort, har omfattende eller begrenset uterom, vil du finne nyttig informasjon og konkrete fremgangsmåter i denne boken.
Mine tidligere bøker er utgitt på ti språk, og jeg fryder meg over å kunne vise verden at selv om jeg bor her oppe i kalde Norge, kan jeg dyrke, gro og sanke. Dessuten er jeg veldig stolt over å kunne vise verden hagen min, stedet vårt og landet mitt.
Kunnskap om dyrking kan gjøres veldig komplisert, men det kan også gjøres enkelt. Du trenger ikke ha en doktorgrad eller bondeutdanning for å lære deg grunnleggende prinsipper.
JEG HAR HATT EN AFFÆRE DE SENERE ÅR – EN HEFTIG ROMANSE Hen kom brått inn i livet mitt en vårdag i mai, var vakker, luktet godt og smakte himmelsk. Det ble vanskelig å motstå for en livsnyter som meg. Mange snakket varmt og entusiastisk om hen, men jeg holdt litt tilbake og trodde det ville bli for vanskelig og bety mye jobb. Da vi endelig møttes, tok det tid før jeg lot meg overtale, og jeg skal ærlig innrømme at vi har måttet bruke tid på å finne ut av det med hverandre. Relasjonen har vi bygget gradvis og vi har hatt noen nedturer, men mest oppturer – fra flørting, berusende lykkefølelse og klimaks til frustrasjon, uenighet og småkrangling.
Jeg snakker om kjøkkenhagen min, eller rettere sagt bøtte-kjøkkenhagen min. En relasjon jeg nå vet, eller i alle fall håper, blir en langvarig kjærlighetsaffære.
Jeg har i alle fall aldri snudd meg tilbake. For mange blir kjøkkenhagen et livslangt forhold og av god grunn. Jeg er så til de grader nyforelsket i kjøkkenhagen at jeg stadig tenker på den, enten jeg er på ferie, drømmer eller er på jobb.
Måtte du også bli forelsket i dine grønnsaksbøtter og bli bitt av dyrkedilla, verdens sunneste avhengighet. Du er herved advart.
VI ER EN NASJON AV BØNDER – BLI EN KRUKKEBONDE DU OGSÅ!
Heia bonden, som gir oss vårt daglige brød. Vit at vi er en hel armé som står bak norske bønder, klare for å kjempe for ren, sunn og lokalprodusert mat i en verden hvor dårlig politikk, dagligvaregiganter og matindustrien har satt Norge i en posisjon som et av verdens minst selvforsynte land på egenprodusert mat. Ja, du leste riktig.
På tide å slutte å tro at mat-milliardærene bryr seg om ren mat og helsen vår – det er pengene våre de er interessert i. Vi trenger en dyrkingsrevolusjon, og her kan hjemmedyrking være et viktig bidrag.
•
INGEN BONDE, INGEN MAT, BARE TOMME KJØLESKAP
•
Dette står skrevet på et stort skilt midt ute i åkeren til en bonde på Hadeland. Jeg fryder meg alltid når jeg kjører forbi skiltet. Faktum er at vi er en nasjon av bønder, og du og jeg er små brikker i noe varig, rotfast, ekte og viktig. Bondelivet vårt har røtter som går tusenvis av år tilbake, og jeg ønsker å bidra til en videreføring av en allmenn kunnskap om hvordan du kan dyrke noe av din egen mat.
Å være selvforsynt er ikke et mål, verken for meg eller de fleste andre, men jeg håper å kunne inspirere, oppmuntre og lære deg kunsten å dyrke, så du kommer i gang med kjøkkenhagen din. Vi er en nasjon av bønder – bli en krukkebonde du også!
Fra balkongen i Oslo. Ikke visste jeg at det å nyte morgenkaffe omgitt av grønnsaksplanter kunne være selve lykken, eller iallfall et glimt av den. Så uansett om du bor stort eller lite, er hjemmedyrking mulig for alle.
•
PRØV Å VÆRE SUR NÅR DU SPISER
EN SOLMODEN, HJEMMEDYRKA TOMAT
•
Nettopp, det er vanskelig å ikke bli litt glad med mindre du er en skikkelig surpomp.
Mange steder finnes det gratis dyrkekasser tilgjengelig, som her ved Grünerløkka bibliotek i Oslo. Enda enklere er det å sette opp et par krukker eller kasser i bakgården eller på terrassen, som her fra leiligheten hvor jeg bodde, i Deichmans Gate i Oslo. Her dyrket jeg både oppe på balkongen og nede i bakgården. Jo nærmere hjemmet du dyrker grønnsaker, desto enklere er det å følge opp prosessen – tilgjengelighet gjør noe med motivasjonen.
OM MEG
Jeg er utdannet bonde og har vokst opp på Tomb Jordbruksskole i Råde i Østfold, hvor min far var lærer. Jeg kommer fra en bondeslekt med dype røtter fra det vakre og vindblåste åkerlandskapet på Jæren i Rogaland. Det har jeg alltid vært stolt av. Som barn var jeg overbevist om at det ikke fantes en viktigere jobb enn bondeyrket – og det mener jeg fremdeles. Da jeg i begynnelsen av 20-årene studerte antropologi ved Universitetet i Oslo, benyttet jeg ofte anledningen til stolt å fortelle medstudenter om bakgrunnen min fra gårdslivet og at jeg selv var utdannet agronom. Jeg krydret og la på litt for å forsterke fortellingen og hadde alltid store forventninger til reaksjonen.
En sjelden gang ble det rynking på nesa (som jeg frydet meg over) som da jeg fortalte at jeg elsker vårens vakreste eventyr: lukten av nysprayet kumøkk på jordene (og ja, det elsker jeg fremdeles).
Stort sett syntes folk det var eksotisk, annerledes og spennende med en agronom i gjengen. Det at jeg i tillegg var skeiv, oppvokst i et misjonsmiljø og likte estetikk og design, gjorde det enda mer interessant. Eller det var i alle fall det jeg tenkte og fortalte meg selv, og ideen jeg trodde på. Jeg har lært meg at det å ta plass og være ærlig og stolt av egen bakgrunn, er noe folk liker. Og de som ikke liker det, er jeg ikke så opptatt av.
KAPITTEL 1 SLIK KOMMER DU I GANG!
LITE UTSTYR OG LITEN PLASS KAN LIKEVEL
GI EN STOR GRØNNSAKSAVLING
Du trenger verken mye plass eller utstyr for å dyrke grønnsaker til egen matauk. Du kommer langt med en beholder eller flere, jord, grønnsakplanter og/eller frø.
Enkel huskeregel: De aller fleste grønnsaker liker næringsrik jord, jevnt med vanning, litt gjødsel og en solrik og lun plassering.
Forklaringer:
• Med grønnsaker mener vi spiselige planter eller deler av planter som kan spises av mennesker. I Norge dyrker vi om lag 75 varianter utendørs, men det finnes flere tusen spiselige arter rundt omkring i verden.
• Matauk er å tilføre husholdningen mat ved å høste av naturen rundt seg, her representert ved å dyrke grønnsaker.
• Med beholdere mener vi alt du kan fylle med jord og dyrke grønnsaker i, fra små plastbeholdere, mellomstore leirkrukker til store murerbøtter, kasser og pallekarmer.
• Å gjødsle jorden er å stadig tilføre jorden ny plantenæring, ettersom grønnsaker i vekst gradvis spiser opp næringen i jorden.
• Grunngjødsling innebærer å blande inn ekstra plantenæring i pottejorden
før du sår eller planter. Med ekstra plantenæring i jorden får grønnsakene et godt utgangspunkt for vekst og trivsel.
• Overgjødsling er når du utover i vekstsesongen tilfører jordoverflaten gjødsel, også omtalt som plantenæring, i flytende eller fast form.
• Direktesåing er å så grønnsaksfrø rett ut i krukkejorden i perioden mai til august. Hele dyrkingsprosessen fra frø til ferdig grønnsak foregår da utendørs i en og samme beholder.
• Pluggplanter er ferdigproduserte grønnsaksplanter på cirka 10 centimeter som ikke er utvokst. Pluggplanter plantes utendørs og over i større beholdere i mai/juni. Fås på gartneri, dagligvare, hagesenter eller din egenproduksjon, såkalt forkultivering.
• Forkultivering er å så frø i potter innendørs sen vinter til tidlig vår, som spirer og blir til utplantingsklare pluggplanter/småplanter. Disse plantes videre utendørs og over i større jordbeholdere når faren for frost er over der du bor.
• Herding er å gradvis venne pluggplanter som er dyrket innendørs, til å tåle utplanting med direkte sol, svingende temperatur og eventuell kjølig vind utendørs, slik at de ikke får skader eller mistrives.
5 praktiske fordeler med hjemmedyrking i krukker og kasser:
• Dyrkingsglede på liten plass: Dyrk det du vil, der du vil, med det du har.
• Ingen eller minimalt med luking.
• Tidligere spiring og høsting: Prosessen går kjappere i beholdere, da jorden varmes raskere opp enn i bakken.
• Bedre kontroll på skadedyr og enklere bekjempelse av sykdom.
• Økonomisk smart å dyrke grønnsaker selv, spesielt de som har høy pris i butikken.
5 helsefordeler med hjemmedyrka grønnsaker:
• Kontroll og trygghet – grønnsakene er rene og ikke utsatt for sprøytemidler.
• Bedre fordøyelse og tarmhelse – ingen ultraprosessert og betennelsesfremkallende mat.
• Mange studier viser at hjemmedyrking gir deg bedre psykisk og fysisk helse.
• Maten smaker bedre når du selv har dyrket frem grønnsakene.
• Tilgang til rimelig og næringsrik mat for deg og dine i sommerhalvåret frem til frosten kommer.
PROSJEKT 1
AGURK
AGURKGARDIN I STUEVINDU
Agurken er en av de mest populære grønnsakene vi har. Den vokser fort, smaker godt, er anvendelig i mye mat og er et morsomt dyrkingsprosjekt for barn. Jeg spiste for mye agurk som fattig student og var rett og slett lei av smaken, men dette endret seg da jeg dyrket mine egne. Da fikk jeg oppleve hvor godt hjemmedyrka agurk smaker!
Dette trenger du:
• Beholder(e) av mellomstor størrelse.
• Et par agurkfrø eller ferdige småplanter, gjerne såkalte frilandsagurker om du dyrker utenomhus.
• Jord og ekstra gjødsel.
• Klatrestativ og hyssing eller strips til klatring og oppbinding, da agurkplanten er en klatreplante.
Stell:
• Lys & plassering: Agurken liker å stå solrikt, men klarer sol til halvskygge. Står den for skyggefullt, vokser den sakte og får mindre avling. Agurk liker en lun plassering, for hvis den får mye vind, vil den mistrives og få ødelagt bladverk. Kan dyrkes utendørs i krukke og balkongkasser eller innendørs i drivhus eller i et lyst vindu. I drivhus er det aller enklest å lykkes på grunn av mye sollys, le for vinden og jevnt høyere temperatur, som er optimale forhold for agurk.
• Jord: Næringsrik jord: blomsterjord, kompostjord eller grønnsaksjord. Agurken er glad i gjødsling. Ved mye sol og varme: gjødsling gjerne 1 gang i uken. Ved lave temperaturer og overskyet vær: gjødsling 2–3 ganger i måneden.
• Vanning: Jevn fuktighet. Krever mye vanning i varme perioder, 2–5 ganger i uken avhengig av pottestørrelse, da den vokser fort og mye. Liten potte med mindre mengde jord krever mer vanning og motsatt.
• Formering & dyrking: Kan kjøpes som småplanter på gartneri i mai og plantes ut i større krukker i mai/juni. Du kan så de selv, eksempelvis innendørs 3–4 uker før utplanting. Agurken trenger ofte over 20 grader for å spire, så sett det
Cucumis
nysådde agurkfrøet med potte på et varmt baderomsgulv eller i et solrikt vindu for raskere spiring. Vanskelig å så rett ut, fordi agurkfrø trenger såpass jevn og god varme for å spire og vokse seg store nok utendørs i løpet av sesongen.
• Planteavstand: 1 pluggplante i hver potte. 1–2 frø i hver potte om du sår, og fjern det ene skuddet om begge frøene spirer, så de ikke konkurrerer om vann og gjødsel.
• Høsting: Fra slutten av juni til september. Høst agurkene jevnlig og ikke vent for lenge, da kan de få hardt skall og smake bittert.
Styrketips: Følsomme for lave temperaturer og kjølig vind. Vent med å plante dem utendørs først når natt-temperaturen er over 10 grader.
Egen erfaring og hvordan:
Jeg utførte tre parallelle agurkprosjekter og dyrket en agurkplante utendørs, en agurk i drivhuset og så dyrket jeg agurk innendørs i stuevinduet, såkalt agurkgardin.
Agurkplanten som stod ute, av sorten frilandsagurk, ble plassert inntil en lun vegg med sol halve dagen. Jeg vil skrive en bok for dem som vil klare det utenomhus og som ikke nødvendigvis har eget drivhus. Så det du trenger er en lun plass hvor solen kommer til.
Agurker er enklere å lykkes med et i drivhus på grunn av mye jevnere temperatur og lite vind, men uteagurken vår som stod lunt utendørs fikk 15 agurker, mens agurken inne i drivhuset fikk 25.
Hørt om «agurkgardin»? Agurker kan fint sås inne, gjerne sensommer eller tidlig vår. De vokser fort og dekker kjapt til vinduet ditt. Bruk en potte med litt størrelse. Fukt jorden før du sår ett til to agurkfrø. Press frøene et par centimeter ned i jorden, og dekk til med mer jord. Dekk med fordel til med plastfolie for raskere spiring. Lag et hull i folien for lufting. Fjern folie når frøene spirer (det tar 5–7 dager etter min erfaring). Hold jorden jevnt fuktig.
Verdt å vite:
Agurken vokser fort. Når røttene titter ut av dreneringshullet under, vurder å potte dem over i større beholdere, eller gi dem ekstra med plantenæring/gjødsel.
Agurker utendørs kan få misfarge på bladene om temperaturen svinger, det blåser kaldt eller ved næringsmangel. Men ikke gi opp, etter min erfaring produserer de agurker utendørs likevel – det tar bare lengre tid.
Tips: Agurken elsker vann og jevnt fuktig jord. Jorddekke (side x) er smart for den fuktighetselskende agurken. Tørker jorden for mye opp, kan agurkene få en bitter smak.
SOMMERLIG POTET- OG AGURKSALAT
Dette trenger du: 6–8 nypoteter
1 slangeagurk
1 ts salt Pepper (smak til)
1 ss eddik
2 ss majones
2 ts sennep (helst Dijon) 1 liten neve hakket bladpersille
Slik gjør du: Kutt opp potetene i skiver, og kok i lettsaltet vann til de er møre. Kutt opp agurken i tynne skiver. Bland sammen eddik, sennep, majones, salt og pepper i en stor bolle, og ha i potetog agurkskivene og persille. Bland sammen og server mens den er lun.
De små og artige jungelagurkene (Melothria scabra) kan bli store planter om de får klatre fritt. Her laget vi vår eget klatrestativ ved å stikke en lang, tynn gren på cirka 2 meter som jeg fant i veikanten, klippet av, tok med hjem og ribbet fri for blader. Deretter stakk jeg den ned i plastpotta på begge sider og festet agurkgrenene med strips (du kan eventuelt bruke hyssing) etter hvert som de vokste til. Miniagurken liker det varmt, så den må stå lunt og solrikt utendørs, eventuelt i et minidrivhus eller drivhus.
