INNHOLDSFORTEGNELSE
13 FORORD Hvem er jeg, og hvorfor har jeg skrevet denne boka?
27 INNLEDNING
27 Hva er egentlig en matredder?
37 Matglede – hva betyr det for deg?
43 Din matredder-målsetting
DEL 1 MATSMART-KUNNSKAP
49 KAPITTEL 1 Mat(s)vinn
75 KAPITTEL 2 Hva må kastes, og hva kan spises?
91 KAPITTEL 3 Hva bør en matredder ha i hus?
Del 2 MATSMART-INSPIRASJON
111 KAPITTEL 4 Matsmarte tips
123 KAPITTEL 5 Ukesmeny
129 KAPITTEL 6 Din nye matredder-hverdag
Del 3 MATSMART-OPPSKRIFTER
MATSMARTE FROKOSTER
150 MATREDDER 1 Grove vafler med resteyoghurt
152 MATREDDER 2 Smoothie med brune bananer
154 MATREDDER 3 Quick Fix Granola
156 MATREDDER 4 «Verdens beste» proteinrundstykker
158 MATREDDER 5 Polarbrød på 1–2–3 – supert matpakketips
160 MATREDDER 6 Varm havregrøt med egg, bær og vaniljekesam
162 MATREDDER 7 En frokostfavoritt i regnværet
164 MATREDDER 8 Sjukt digg toast – enkelt og greit
166 MATREDDER 9 Gulrotkakegrøt – frokost med kakefølelse
168 MATREDDER 10 Superdigge Biola-lapper med blåbær
170 MATREDDER 11 Rask og digg frokost
172 MATREDDER 12 Grove pannekaker med syltetøy og cottage cheese
174 MATREDDER 13 Ovnsbakt banangrøt
176 MATREDDER 14 Creamy smoothie bowl med crunchy topping
MATSMARTE LUNSJER
180 MATREDDER 15 Restehorn
182 MATREDDER 16 Ovnsbakt omelett med rester
184 MATREDDER 17 Eggemuffins
186 MATREDDER 18 Caprese à la mer enn spisbart
188 MATREDDER 19 Spicy «sushiform» – juksesushi med alt du liker
190 MATREDDER 20 Kylling- og pestopastasalat
192 MATREDDER 21 Superdigg og enkel salat med ost og skinke
194 MATREDDER 22 Wrap – easy-peasy
196 MATREDDER 23 Søtpotetrundstykker (8 stk.)
198 MATREDDER 24 Sommerruller – den perfekte sommerlunsjen
200 MATREDDER 25 Fargerik kyllingsalat med søtpotet, couscous og cashew-basilikumdressing
202 MATREDDER 26 Salatwraps – sprø og sunn diggmat
204 MATREDDER 27 Søtpotetlasagne
206 MATREDDER 28 Digg halvgrov wrap med fyll
208 MATREDDER 29 Superdigg pastasalat
210 MATREDDER 30 Wraps med laks og avokado
212 MATREDDER 31 Luksuspai med grov bunn, kylling, skinke og basilikumdressing
MATSMARTE MIDDAGER
216 MATREDDER 32 Laks med ris, grønnsaker og chilimayo
218 MATREDDER 33 Kremet kyllingform
220 MATREDDER 34 Kyllingform med alt-i-ett-magi
222 MATREDDER 35 Enkel form med fløtegratinerte poteter og kylling
224 MATREDDER 36 Tagliatelle med scampi
226 MATREDDER 37 Scampiform – Holy moly, no macaroni
228 MATREDDER 38 Tacopai – så enkelt kan du bruke opp tacorestene dine
230 MATREDDER 39 Innbakt taco – digg tacovri 10/10
232 MATREDDER 40 Spicy kyllingform
234 MATREDDER 41 Karriform – enkelt og digg middagstips!
236 MATREDDER 42 Superdigg kremet kyllingform – hot middagstips!
238 MATREDDER 43 Restesuppe – bruk opp brokkolistilk og annet grønt
240 MATREDDER 44 Grov innbakt kyllingform med fetaostkrem og mozzarella
242 MATREDDER 45 Blomkålpizza med hvit saus og spekeskinke
244 MATREDDER 46 Baked Apetina-pasta
246 MATREDDER 47 Spicy søtpotetsuppe
248 MATREDDER 48 Lasagne med søtpotet
250 MATREDDER 49 Bifform med masse digge grønnsaker
252 MATREDDER 50 Næringsrik og digg tacolasagne på 1–2–3
254 MATREDDER 51 Søtpotettaco med enkle yoghurtlefser
256 MATREDDER 52 Fiskeburgersalat
258 MATREDDER 53 Pasta- og kjøttform
260 MATREDDER 54 Variert middagsform med kyllingkjøttdeig og linser
262 MATREDDER 55 Pizza med gulrotbunn
264 MATREDDER 56 Speltlompepizza
266 MATREDDER 57 One pot gryteform
MATSMARTE SNACKS
270 MATREDDER 58 Daddelbark – med krønsj og kjærlighet
272 MATREDDER 59 Energikuler – små, søte superkrefter
274 MATREDDER 60 Enkel, sunn og digg snacks/mellommåltid
276 MATREDDER 61 Helgesnacks: bananbiter med peanøttsmør og sjokolade
278 MATREDDER 62 Ovnsbakt banan med bær og yoghurt
280 MATREDDER 63 Gulrotvafler
MATSMARTE DESSERTER
284 MATREDDER 64 Fruktsalat med vaniljekesam og revet kokesjokolade
286 MATREDDER 65 Smuldrepai med blåbær
288 MATREDDER 66 Quick fix nicecream-iskake
290 MATREDDER 67 Verdens beste snickerskake?!
292 MATREDDER 68 Bananbrød med blåbær og sjokolade
294 MATREDDER 69 Kjøleskapsgrøt med smak av snickers og sjokoladelokk
296 MATREDDER 70 Energicookies
298 MATREDDER 71 Hjemmelaget sjokomelk
300 MATREDDER 72 Smoothie-guiden
315 Mat og matsvinn – quiz-fakta
319 Matreddernes globale supertriks
329 ETTERORD Så … hva nå?
333 TAKK
HVEM ER JEG, OG HVORFOR HAR
JEG SKREVET DENNE BOKA?
Mitt navn er Linn Werner, og jeg er 30 år gammel. Jeg er bosatt på Hadeland, 45 minutter nord for Oslo. Her trives jeg veldig godt sammen med familien min. Når du har vokst opp utenfor byen, er det vanskelig å forestille seg å kunne bo noe annet sted enn på bygda. Det gir en egen ro og frihet som jeg ikke kjenner på noe annet sted. Dessuten er byen mye koseligere å besøke nå, synes jeg.
Som barn var jeg veldig aktiv og har vel vært innom det meste av idrett. Jeg var egentlig en typisk «guttejente» og likte best å leke med gutta, hvilket kanskje kommer som en overraskelse på noen. Kanskje fordi jeg aldri har vært så glad i så mye styr og mas. Gutta var vel litt enklere å forholde seg til. Du fant meg ofte i et tre, hvor jeg bygde trehytte, ute i veien, hvor jeg spilte slåball, eller på fotballbanen. Jeg tilbrakte også noe tid med dukker og andre typiske «jenteaktiviteter», men jeg er oppvokst i en karatefamilie med to brødre og har for det meste likt å utfolde meg fysisk og få utfordringer.
Bak det blonde håret og sminkede fjeset finnes det altså en dame som alltid jakter på adrenalin og action. Det skal sies at jakten har dempet seg etter at jeg ble mor selv, men jeg er ganske uredd og glad i en utfordring.
Jeg har også alltid vært veldig glad i å lage mat. Jeg minnes mange koselige stunder ved kjøkkenbenken hjemme hos farmor og farfar. Den slitne, møkkete, oppbrukte oppskriftsboka til farmor. Håndskrevet og fylt med deilige oppskrifter. Den har jeg arvet etter at hun gikk bort. Der står oppskrifter fra fjern og nær nedskrevet.
Boka betyr mye for meg. Det er ikke bare en oppskriftsbok. Det er kjærlighet, koselige stunder, et samlingspunkt, mestring, moro, utfoldelse og barndom. Det var kanskje her alt startet.
Farmor var ikke så nøye på ting. Hos henne kunne vi søle, utforske og grise og la kreativiteten blomstre. Bollene trengte heller ikke å se så fine ut. Havregrøten til farfar hadde alltid for mye salt og sukker. Gjett om jeg elsket den!
Jeg tror det er her kreativiteten og matgleden min kommer fra. Ujålete matlaging.
Tenk hvor stolt farmor hadde vært hvis hun kunne lest denne boken. I dag deler jeg matgleden med familien min. Det er litt «førstemann til kjøkkenet» her hjemme, noe som er et skikkelig luksusproblem. Likevel har vi litt ulike roller og egenskaper på kjøkkenet, som du kanskje kan kjenne deg igjen i. Jeg på min side er nokså ustrukturert og griser en hel del fortsatt. Det kan nok virke som at jeg gjør det med vilje, men det bare blir sånn. Jeg er også veldig kreativ og elsker å eksperimentere. Det ser jeg på som min største styrke på kjøkkenet. Jeg er ikke så glad i kaker, så det lager jeg ikke så ofte, men gjærbakst, derimot, det elsker jeg å eksperimentere med.
For hva slår vel en nybakt kanelsnurr med melis?
Nå fikk i hvert fall jeg vann i munnen. Gjorde du?
Helt siden jeg var liten, har jeg hatt et ønske om å hjelpe folk. Ikke redde verden eller stå på en talerstol og rope høyt, men være der for folk i deres hverdag. Hjelpe dem med å få hverdagen til å gå rundt og leve et godt liv ut ifra deres egne forutsetninger. Da jeg fant ut at det fantes et yrke der jeg faktisk kunne gjøre akkurat det, var det som om alt falt på plass: Det var ergoterapeut jeg skulle bli.
Ergoterapeuter er, etter min mening, de usynlige hverdagsheltene. Vi flyr ikke rundt i kappe (selv om det hadde vært litt stilig), men vi gjør livet litt lettere for folk som står i tøffe livssituasjoner. Enten det handler om sykdom, skade eller funksjonsnedsettelser. Vi trår til, tilrettelegger, finner løsninger og gjør det mulig å leve så normalt som mulig, ut ifra nettopp de forutsetningene som er der. Vi prøver å se muligheter fremfor begrensninger.
For meg handler ergoterapi om å se hele mennesket. Ikke bare det som er utfordrende og vanskelig for den enkelte, men også fokusere på hverdagsmestring og drømmer. Det er et meningsfullt arbeid.
Det er egentlig ikke så rart at jeg endte opp med å skrive denne matredderboka. Det handler jo om akkurat de tingene jeg brenner for: det som er ekte, det enkle og det helt vanlige. Hverdagen vår og de små tingene som til sammen gjør en stor forskjell. For det er jo det jeg alltid har vært opptatt av. Finne løsninger, tilrettelegge, motivere og gjøre det mulig for folk å få til ting de kanskje ikke trodde var mulig.
Og nå er det din tur. Ja, du som leser. Nå er det du som skal bli matredder, på den ekte og hverdagslige måten, med litt hjelp fra meg.
Jeg vil se hele deg, ikke bare matrestene i kjøleskapet ditt. Jeg vil hjelpe deg å se det store bildet, og vise deg at selv små grep kan bety mye.
Egoterapiutdanningen min smyger seg stille og relevant inn her også. For matredding handler nesten om akkurat det samme som ergoterapi: å gjøre hverdagen litt enklere, litt bedre, sånn at ting funker på den enkle måten.
Nå skal vi bli matreddere, du og jeg. Ikke i tights og kappe, men med matboks og restegryte. Helt vanlige hverdagshelter.
Jeg har lenge hatt en drøm om å skrive min egen bok, men jeg ville skrive en mer meningsfull bok enn kun en vanlig kokebok. Kokebøker er jo fantastiske verktøy og til inspirasjon, men jeg ville skape noe mer. Noe gøy, noe nytt og noe inspirerende. Så denne boka har jeg skrevet til deg fordi jeg vil at du skal kose deg litt ekstra på kjøkkenet, men også for at du skal bli en helt rå matredder. Jeg vil at du skal glede deg til å åpne boka og tenke at dette var en skikkelig kul, nyttig og annerledes bok.
Jeg vil at denne boka skal bli et samlingspunkt for matlek og moro. En sånn bok har jeg nemlig ikke sett før.
Under koronaen lærte vi mye om ensomhet og hva det gjør med oss. Det å bli frarøvet muligheten til å være med venner, familie og kolleger vi er glad i. Jeg vil at denne boka skal være en bok som gjør at du får lyst til å samle mennesker, ta initiativ og kose deg mer i hverdagen. For vet du hva? Livet er for kort til å ikke gjøre det.
Boka gjenspeiler på mange måter meg selv og min personlighet. Noe som ikke er så A4, som er litt vimsete og ikke redd for å skille seg ut. En bok som tør å være seg selv, som går litt motstrøms, som synes normen er litt kjedelig, som tar litt risiko, men som samtidig er jordnær, hverdagslig og enkel.
Hvem skulle trodd at den lille jenta en dag ville gi ut en bok om mat?
Jeg har alltid likt å gå mine egne veier. Hvis du spør mamma, kan hun bekrefte at dette startet da jeg var 2–3 år gammel. Jeg var sta, hadde tidlig sterke meninger og var nokså bestemt på hva jeg ville her i livet. Her sikter jeg blant annet til barnehagebildene av meg. Jeg har ofte spurt mamma: «Hvorfor lot du meg se sånn ut når jeg skulle i barnehagen?» «Jeg lot deg ikke se sånn ut, det var sånn DU absolutt skulle se ut. Du og klær var et rent mareritt,» svarer hun. «Kjole, bukse, genser og skjørt i ett og samme antrekk. Helt usammenhengende og absolutt ikke matchende. Jeg ga opp kampen. Sånn ble det i dag.»
Merkelig nok mener mange at jeg fortsatt er ganske sta og har egne meninger. Det har visst ikke blitt borte med årene. Men med stahet følger selvstendighet og gleden over å skape noe. Det driver meg, gir meg mestring, og jeg føler på en enorm lidenskap for ting jeg gjør.
Jeg liker å sammenligne min personlighet med mine kreative retter på kjøkkenet. Ikke fordi jeg er gourmetmateriale (hverken som person eller kokk), men fordi det faktisk finnes noen likheter.
Jeg er som retten jeg lager – litt vimsete, men veldig god på bunnen.
Hvis jeg skal beskrive meg selv som matrett, ville jeg nok gått for en varm og omsorgsfull lasagne. Lagene med pasta symboliserer punktlighet, trygghet og pålitelighet. Fyllet av kjøtt og grønnsaker representerer min omsorgsfulle side. Den klønete siden av meg er kanskje den ujevne toppingen av ost, som også gjenspeiler min litt sjarmerende personlighet. Den representerer også at jeg ikke er redd for å vise mine feil og mangler. Den fyldige tomatsausen står for min sterke rettferdighetssans, som gir en dyp smak av integritet. Til slutt kan de friske urtene på toppen minne om min samvittighetsfulle side, som alltid er klar til å gi litt ekstra omtanke.
Ta for eksempel restepastaen min. Den starter kaotisk, litt herfra, litt derfra, kanskje en saus som plutselig dukker opp uten en plan, og noen grønnsaker som burde vært spist i går. Det kan virke litt vimsete i starten, akkurat som meg, men så kommer strukturen på plass i siste liten, og det hele ender opp med å funke overraskende bra. Det er også laget med masse kjærlighet.
Gryta jeg slenger sammen i full fart en tirsdag ettermiddag, er et annet eksempel. Det går unna, jeg har ikke tid til lange forklaringer, men jeg vet hva jeg vil: Det skal være godt, rettferdig fordelt (alle får like mye søtpotet), og det skal gjøre godt både i magen og i sjela.
Litt sånn jeg er, effektiv og litt utålmodig, men alltid med hjertet på rett plass. Noen ganger blir det rotete, andre ganger blir det godt, men uansett blir det alltid ekte, det er det viktigste.
Og vet du hva? Jeg tror mange går rundt og er litt redde for akkurat det, å være ekte og skille seg ut. Det kan føles skummelt å vise hele seg. Jeg kjenner det igjen selv. Det krever noe, både mot og arbeid. Det er lett å tro at ting bare skjer fordi du er heldig eller tilfeldigvis havner på rett plass til rett tid, men sannheten er at det ligger mye jobb bak. Kontinuitet, lidenskap og et skikkelig driv.
Jeg har alltid hatt lett for å komme i kontakt med folk, og det er viktig for meg å ta vare på relasjonene mine. Jeg bryr meg, sånn på ordentlig. Jeg har et verdisett jeg står støtt i, både når jeg jobber med mennesker, og når jeg står på kjøkkenet og redder en halvgammel paprika fra søppelbøtta.
Det handler om å gjøre det beste ut av det du har, enten det er en restemiddag eller en livssituasjon. Det er matredderfilosofi på sitt beste.
Jeg har blitt flinkere til å tenke at det jeg gjør, faktisk ER godt nok. Jeg prøver å ikke bruke like mye energi på å grue meg til ting jeg ikke har kontroll over. Likevel vet jeg ikke om jeg ville vært foruten disse egenskapene. Alle de vanskelige og tøffe livserfaringene jeg har med meg, har gjort meg til et veldig empatisk menneske, men også ført til at jeg har blitt flinkere til å prioritere hva og hvem jeg ønsker å bruke energien min på.
Jeg tror egentlig at jeg alltid vil være litt utsatt for å møte veggen igjen. For i 2020 sa det stopp. Jeg møtte veggen i full fart. Kroppen og hodet mitt ville ikke mer, jeg var fullstendig utmattet og helt utkjørt. Jeg tror ikke det var en eneste celle i kroppen min som hadde overskudd til å fortsette. Det var en lang vei tilbake, men også en veldig lærerik reise. Jeg måtte bli kjent med meg selv på nytt. Jeg måtte ta et steg tilbake og stille det litt skumle spørsmålet: Hvordan skal jeg leve nå, når det gamle livet ikke funker lenger? Jeg var mye redd og savnet fortellinger om håp og en reise ut av elendigheten.
Svaret ble at jeg måtte tenke helt nytt. Jeg måtte skape en arbeidsplass jeg faktisk kunne stå i, selv med sykdom og belastninger hvilende på skuldrene. Det krevde store endringer, både praktiske og mentale, og sakte, men sikkert fant jeg veien tilbake.
Det ble litt som å rydde i et overfylt kjøleskap.
Jeg måtte kaste noe, bruke noe og så lage noe nytt ut av det som var igjen.
I den perioden lærte jeg enormt mye om meg selv. Jeg var totalt utmattet, og det jeg før hadde fått energi av, klarte jeg plutselig ikke å gjøre lenger. Det var tungt, men det ga meg også nye perspektiver, og noen av de rådene jeg tok til meg på veien tilbake, har jeg lyst til å dele videre med deg.
I ekte matsmartstil, selvfølgelig, har jeg satt det opp som en oppskrift. For det er jo det vi driver med her: å lage noe godt av det vi har.
OPPSKRIFT PÅ
«LINNS NYTTIGE LIVSFORVANDLING»
INGREDIENSER
• 1 stor vegg (for å møte, gjerne i full fart)
• 1 liter utenfor komfortsonen
• 300 gram viljestyrke (kan justeres etter eget behov og dagsform)
• 1 stor bolle med motivasjon (smak deg frem)
• en god dose risiko (etter smak og erfaring)
• en klype humor (ikke glem denne, essensiell for smaken)
FREMGANGSMÅTE
1. Møt veggen | Start med å møte veggen. Ikke løp unna, ta en god titt på den, kanskje du kan gi veggen et navn? Det gjør det litt mindre skummelt (min het for eksempel Sleggen).
2. Bland i utenfor komfortsonen | Hell hele literen utenfor komfortsonen i en stor bolle. Rør godt, og forvent søl. Dette er ikke en ryddig prosess, men det er her magien skjer.
3. Tilsett viljestyrke | Rør inn 300 gram viljestyrke. Dette er den kraftige smaken som bærer hele retten. Husk å smake underveis, noen dager trenger du mer.
4. Motivasjon | Sleng oppi en raus bolle med motivasjon. Dette er selve limet i oppskriften, så vær generøs.
5. Risiko | Dryss over en god dose risiko. Ikke vær redd for å utfordre deg selv. Det gir karakter!
6. Stek i livets ovner | Hell blandingen i en ildfast form, og stek i livets ovner til det hele har satt seg. Det kan ta tid. Ha tålmodighet og prøv å ikke åpne ovnsdøra hvert femte minutt.
7. Server med humor | Til slutt en klype humor. Ikke hopp over dette, det gir smak, letthet og gjør hele prosessen litt mer levelig.
Voilà! LINNS NYTTIGE
LIVSFORVANDLING, en rett du kanskje ikke hadde planlagt å lage, men som smaker overraskende godt når den først er servert. Litt utfordrende, litt rotete, men full av næring, visdom og ekte hverdagsmagi.
Håper det smaker!
Etter å ha blandet sammen alle ingrediensene til min store livsforvandling, fikk jeg et kraftig spark i ræva av en fyr som nå har blitt en god kompis av meg. Han oppfordret meg til å tørre å være noe og tenke stort – for ingen drømmer er for store. Dette inspirerte meg til å gjøre noen store endringer i livet mitt, og siden den gang har jeg vokst utrolig mye.
Fy søren, så stolt jeg er av at uansett hvor tøft og utfordrende livet kan være, så fortsetter jeg. Det at en dør lukkes, betyr at en ny dør kan åpnes.
Instagramprofilen min har i hvert fall vært og er en viktig del av min rehabiliteringsprosess. Det var jo egentlig helt tilfeldig at jeg endte opp med å bli matinfluencer. Jeg skulle egentlig bare legge ut noen bilder som var tiltenkt meg selv, et sted å samle oppskrifter. Jeg visste knapt funksjonen til hashtags, jeg var aldri så veldig aktiv i sosiale medier. Ikke fulgte jeg kjendiser, vel, kanskje typ Kygo. Ikke noe mer enn et par store kjendiser, i hvert fall. Jeg har ironisk nok alltid syntes det har vært litt slitsomt og harry med dem som deler hele livet sitt på Instragram. Nå gjør jeg fortsatt ikke det, og kommer heller ikke til å gjøre det, men mer vanlig og mer akseptert har det blitt. Eller i hvert fall for dem som lever av det. Gjennom sosiale medier har jeg også blitt inspirert, turt å tenke nytt og funnet nye interesseområder, som miljøkampen.
Når jeg tenker tilbake på de store endringene jeg har gjort, innser jeg hvor viktig Instagram har vært for meg som et fristed. Det har vært et sted hvor jeg har kunnet ta pauser fra de slitsomme og tunge dagene. For meg har det vært helt avgjørende og er fortsatt avgjørende. Min personlige erfaring er at det ikke hjelper å grave seg ned i elendigheten og i tillegg prakke elendigheten på andre også. Ja da, jeg vet selvfølgelig at vi er forskjellig, og jeg vet at mange finner støtte i andre sine erfaringer. Det er jeg heller ikke uenig i at du skal, men jeg savnet de positive fortellingene om de som kom seg gjennom utbrenthet.
Det er vel kanskje nettopp det jeg ønsker å være, en person du kan finne motivasjon og håp hos.
Når du kommer inn på min profil på Instagram, håper jeg du blir glad og inspirert av å se fargerike bilder og deilige matretter.
Jeg tror ikke vi mennesker blir bedre av å hele tiden eksponeres for alt det vonde og tøffe, jeg tror vi trenger de som viser at: «Ja, livet suger av og til. Men det ordner seg for de fleste også.» For meg er ikke et godt liv nødvendigvis det samme som et liv med masse penger, god helse, perfekt hus og fin bil.
Et godt liv kan være å akseptere at livet er ikke perfekt, og finne en glede i det livet du fikk.
INNLEDNING
HVA ER EGENTLIG EN MATREDDER?
(Og hvorfor skal du bli en, du også?)
La oss bare si det som det er: «Miljøkampen» kan høres litt stort og uoverkommelig ut. Som om du må lenke deg fast til et tre eller slutte helt med taco for å bidra. Vet du hva? Det finnes heldigvis en lavterskelvariant for oss som fortsatt liker både tacofredag og frysevarer.
Den heter matredding – og det er akkurat så enkelt og viktig som det høres ut.
Min definisjon av en matredder er rett og slett en matsmart person som nekter å kaste mat som fortsatt kan brukes. Det er de som bruker nesa før de ser på datostemplinga, det har blitt en ny vane og livsstil. De som lager suppe på en sliten gulrot og en halv løk eller tryller sammen frokostpannekaker av brune bananer og havregryn.
En matredder ser muligheter der andre ser søppel.
Matreddere er ikke så opptatt av å få bekreftende nikk og heiarop, de gjør det fordi det føles riktig, også for miljøet, for økonomien og for rettferdigheten i verden. Litt fordi det faktisk er ganske tilfredsstillende å «vinne» over en tørr brødskalk.
Så hvordan ble jeg matredder? Jo, som med mye annet i livet: Det begynte med en kombinasjon av nysgjerrighet, nødvendighet og litt dårlig samvittighet. Jeg hatet å kaste mat, men jeg gjorde det likevel. Til jeg plutselig begynte å spørre meg selv: Må jeg kaste dette? Kan
dette brukes? Hva om jeg bare prøver å lage noe? Etter hvert ble det en slags sport, en livsstil, en kreativ prosess og ikke minst et lite bidrag i den store miljøkampen.
For matsvinn er faktisk et av de største klimaproblemene vi har, men: Det er et problem vi kan gjøre noe med hver eneste dag i vårt eget kjøkken.
Derfor skriver jeg denne boka. Ikke fordi jeg er perfekt (altså, virkelig ikke), men fordi jeg har lært meg noen triks som funker ganske bra. Fordi jeg vet at du også kan bli en matredder. Ja, du, med eller uten planleggingsskills, tidsklemme og viltre middagsvaner. Så heng på. Dette handler ikke om å være perfekt. Det handler om å gjøre litt, og så litt til med humor, hjerte og kanskje en restepizza i ovnen.
Når det gjelder miljøkampen, er det altfor mange pekefingre der ute, synes jeg. Vi hører ofte om hva vi ikke skal gjøre, og hva som er feil med det vi gjør. Tenk om jeg som ergoterapeut skulle motivert pasientene mine ved kun å peke ut feilene deres: «Siden du ikke klarer å gå de siste hundre meterne, kan vi like gjerne gi opp, det er rett og slett for dårlig.» Det hadde jo vært helt feil, ikke sant? Hvordan kan vi forvente å få folk til å føle seg inspirert og motivert med den tilnærmingen?
I stedet kunne vi ha sagt: «Vet du hva, i dag skal vi gå sammen. Vi starter med ti meter, og så ser vi hvordan det går. Jeg heier på deg, vi tar dette ett steg av gangen. Får vi ikke til alt i dag, er det helt greit, da prøver vi bare igjen i morgen.»
Det handler om å bygge selvtillit og fremme en positiv fremgangsmåte, heller enn å fokusere på hva som er «feil». Det er litt sånn med miljøkampen også. I stedet for å tvinge folk til å føle skyld og skam for alle de små feilene de gjør, burde vi inspirere dem til å gjøre noe positivt hver dag. For som vi vet godt: Litt er alltid bedre enn ingenting. Når folk føler at de faktisk kan bidra med noe, og at små skritt virkelig gjør en forskjell, er de sannsynligvis mye mer tilbøyelige til å fortsette å ta gode valg, både for seg selv og for miljøet.
Det handler om å finne løsninger sammen og gjøre
miljøvennlige valg til en positiv del av hverdagen.
Ingen er perfekte, men sammen kan vi gjøre mye bra.
Jeg vil at denne boka skal være en positiv og lystbetont bok, hvor du har det skikkelig moro på reisen mot å bli en ordentlig matredder. Samtidig har jeg lyst til å skremme deg litt. Men mest av alt skal vi ha det skikkelig gøy sammen, med litt fakta (jeg har prøvd å ikke gjøre denne delen så kjedelig, altså!), mye lek, litt quiz, deilige oppskrifter, pluss mange tips og triks.
Jeg vil at du skal bli overrasket og finne masse inspirasjon. Lære en hel del nytt og utvikle deg, sammen med meg. Jeg er ikke perfekt, jeg heller. Langt ifra. Jeg kaster av og til mat. Såpass ærlige må vi være med hverandre. Vi er ikke alltid dritflinke i alt vi foretar oss, men vi blir flinkere på veien og for hver dag som går. Vi kan alltid strekke oss etter noe. Jeg prøver i hvert fall hele tiden å bli enda litt bedre, og nå sammen med deg.
Vi kommer til å bli helt rå matreddere, du og jeg!
Skikkelig matsmarte! Drømmen er jo å skape en slags «matredderbibel», så det blir spennende å se om du synes boka gjør seg verdig til en sånn tittel.
Sikt høyt, så er fallhøyden ekstremt stor, men gleden desto større er mitt livsmotto.
Og det er nettopp det som driver meg: å forbedre meg selv, utfordre gamle vaner, og nå gjøre det sammen med deg.
Så, før vi setter i gang med de konkrete tipsene og triksene, bli med meg på en liten kulinarisk reise. La meg fortelle deg om noen fiktive typer som gjør matredderlivet både morsommere og litt lettere. Du er garantert å møte noen som også kan bli dine trofaste følgesvenner!
Noen ganger føles det som om det bor en hel gjeng av ulike personligheter i hodet mitt. La oss se på dem som figurer som på en eller annen måte hjelper meg gjennom hverdagen, litt på samme måte som den klassiske engelen og djevelen som står på hver sin skulder.
I mitt tilfelle er det noe mer kjøkkenrelatert, noe som gjør de daglige utfordringene både morsommere og litt mer håndterbare. La meg introdusere deg for de som jeg ofte møter i min matredderhverdag.
PROFESSOR REDDIK
– Den geniale oppfinneren
Når jeg står på kjøkkenet med en haug overmodne frukter som ingen vil spise, dukker professor Reddik opp som en redningsmann. Iført laboratoriefrakk og med et glimt i øyet dukker han opp og spør: «Har du noen gang tenkt på å lage en fruktsalat med en dæsj sprudlende brus?» Hans ideer er alltid sprø, men ofte med et snev av genialitet som får meg til å prøve noe nytt. Det er i de øyeblikkene, når fruktene er på vei til søppelkassen, at jeg blir en kreativ matredder.
FRØKEN KRYDDER
– Den utrettelige smakseksperimentatoren
Frøken Krydder er alltid der for å utfordre meg når maten begynner å bli litt for enkel, kjedelig og hverdagslig. «Linn, vi kan ikke la disse grønnsakene bli dårlige. Hva med en krydret og kremet grønnsakpasta?» roper hun ivrig mens hun river ned en pakke med chiliolje og krydder fra hyllen. Jeg kaster ingrediensene sammen, og resultatet? En smakfull katastrofe – brennende pastarett, men en morsom tanke. Det er nettopp denne typen uventede eksperimenter som gjør at matlaging aldri blir kjedelig. Frøken Krydder får meg til å tenke på at hvert måltid er en mulighet for å skape noe nytt, som kanskje kan bli en ny favoritt.
BENNY BANANASKREL L
– Optimist og komisk banan
Benny Bananaskrell er min ufrivillige humorist og motivator i hverdagen. Når jeg står med en overmoden banan, får han meg alltid til å se muligheter der andre ser søppel. «Bare vent, vi kan lage bananpannekaker. Du må ikke fi nne på å kaste den bananen, er du klar over hvor god sødme den gir, eller??» Selv om jeg er litt skeptisk, kan jeg jo ikke annet enn å bli smittet av hans optimisme. Det er Benny som minner meg på at mat er mer enn bare noe som skal spises, det er en kreativ utfordring, og det finnes alltid noe morsomt i hver bit.
KURT KJØTTKAKE
– Restenes mester
Kurt Kjøttkake er den første til å minne meg på at ingenting skal gå til spille. Med et glimt i øyet sier han ofte: «Visste du at vi kan lage kjøttkaker av alt som er igjen fra middagen?» Og plutselig er jeg i gang med å blande sammen rester til noe helt nytt. Kurt lærer meg at det ikke finnes noen «dårlige» rester – bare gode muligheter for å skape noe velsmakende av det som andre ville kastet. Han minner meg på at det er i restene, i de små tingene, at de virkelig store måltidene kan skapes.
DORIS DAGENS RESTER
– Den nostalgiske kokken
Doris Dagens Rester, som alltid har en historie å dele, er min inspirasjon til å se på mat på en helt annen måte. Jeg hører ofte hennes milde stemme si: «Ingen mat skal gå til spille.» Og der, med en gammel kokebok i hånden, får jeg høre om hvordan hun reddet utallige måltider gjennom sine kreative suppekombinasjoner. Doris minner meg om at det som ofte regnes som avfall, kan være grunnlaget for noe helt uventet og fantastisk
Hvordan de hjelper meg å bli en matredder Jeg har etter hvert lært at det ikke bare handler om å unngå matsvinn; det handler om å skape, eksperimentere og ha det gøy med det som er tilgjengelig. Hver gang en ny utfordring dukker opp på kjøkkenet, er det som om karakterene i hodet mitt kommer til syne for å tilby sin unike hjelp.
Professor Reddik viser meg at noen ganger kan den mest uventede løsningen være den beste, frøken Krydder utfordrer meg til å gå utenfor komfortsonen, Benny Bananaskrell lærer meg å se på overmoden frukt som en mulighet, Kurt Kjøttkake minner meg på verdien av restene, og Doris Dagens Rester lærer meg at ingenting må gå til spille.
Så, før du setter i gang med å bli din egen matredder, ta et øyeblikk til å sette deg noen mål. Hva ønsker du å oppnå? Hvordan kan du bruke de små utfordringene til å gjøre hverdagen både mer kreativ og bærekraftig? Med de rette verktøyene, og kanskje en god dose humor, kan du virkelig gjøre en forskjell, både på kjøkkenet og ellers i livet.
MATGLEDE
– HVA BETYR DET FOR DEG?
Før vi setter i gang med del 1, vil jeg gjerne at du tar et øyeblikk til å reflektere over hva matglede egentlig er for deg. Hvor viktig er mat i livet ditt? Hva forbinder du med mat? Og hvordan påvirker mat humøret ditt?
Mat er nemlig SÅ mye mer enn bare mat (og matredding er mer enn bare restefest).
For meg har mat aldri vært sånt … tørt «næring per 100 gram»-opplegg eller å telle kalorier. Mat har alltid vært mer enn bare noe vi må ha for å holde oss oppegående og for å få energi. Det er kos, kreativitet, trøst, terapi og iblant fullstendig kaos.
Det er den gode følelsen av å stå på kjøkkenet og bare lage noe og få fullstendig ro i sjela. Smake, røre, søle og improvisere, og noen ganger tenke: «Ja ja, det ble i hvert fall spiselig.» Andre ganger? Skikkelig godt. Plutselig sitter du der med en gryte som smaker helt himmelsk og er det beste du har spist på lenge.
Det er nettopp derfor jeg ble så glad i matredding. For når mat betyr så mye, gjør det veldig vondt å kaste den. Ikke bare fordi det er dumt for miljøet – det er det også – men fordi det føles som å kaste bort noe som kunne blitt veldig godt.
Når du begynner å redde mat, skjer det noe rart. Du begynner plutselig å se muligheter i alt. Den triste gulrota? Suppe. Den halve pastaretten? Grateng. Den misfargede bananen? Smoothie.
Og så kjenner du på noe mer, som ikke kan måles i CO₂-kutt eller kroner spart: Du kjenner deg ganske stolt og litt matsmart.
Så matredderlivet handler om miljø, ja, men det handler også om små og store matgleder. Det handler om å gjøre noe smart, uten at det føles tungt og kjedelig. Det handler om å kose seg litt ekstra med det som nesten ble kasta, men endte opp som dagens høydepunkt.
Og du? Jeg har en liten historie som viser akkurat det – hvordan en sliten rest og en litt improvisert middag plutselig fikk en helt ny betydning.
Et innblikk i min «hangry» side
Personlig er jeg et frokostmenneske. Frokost er uten tvil dagens viktigste måltid – i hvert fall for meg. Uten en god frokost kan jeg raskt bli irritabel, og for å bruke et litt mer fargerikt uttrykk, hangry (sulten og sint på en og samme tid). Jeg husker spesielt én episode under graviditeten, som tok min sult til et helt nytt nivå. Når du er en person som lett blir «hangry» fra før, blir det en ekstra utfordring når hormoner og cravings blandes sammen.
Jeg ble akutt sulten en dag (som mange andre dager), og da mener jeg akkurat da. Vanligvis pleide jeg alltid å ha noe mat i veska, men den dagen hadde jeg glemt det. Jeg husker at jeg plutselig ba sjåføren om å svinge inn på bensinstasjonen, fordi jeg MÅTTE ha en pølse. Det var som om kroppen min var i full krise, og pølsa var den eneste redningen. Jeg tok til tårene de få minuttene jeg måtte vente på pølsa i bilen, mens sjåføren var så snill og gikk inn på bensinstasjonen og kjøpte pølse til meg. Hvis du har vært gravid, kan du kanskje kjenne deg igjen, du også. Hvis ikke lider du kanskje ikke av #hangry?
Dette var bare en av mange episoder hvor matcravings tok helt overhånd under svangerskapet. Jeg kan le av det i dag, men på den tiden var det som om smaksløkene mine levde sitt eget liv. Jeg kunne stå i butikken og drømme om den perfekte fiskegratengen med grillkrydder, som skulle ha vært inntatt i det øyeblikket tanken traff hodet mitt, som om det var en gourmetrett fra en femstjerners restaurant.
Heldigvis har jeg fått bukt med de mest dramatiske cravingsene, men jeg må innrømme at svangerskapet virkelig tok sulten min til nye høyder. Når jeg ser tilbake, kan jeg ikke annet enn å le av hvor teit alt føltes.
Men sånn er det kanskje med en matsmart
persons natur: Når du virkelig forstår hvor viktig mat er for deg, kan du se på det som mer enn en nødvendighet – heller som en superkraft. Både når det går galt, og når det går bra.
Når jeg ikke er gravid og hverdagen er mer normal, ser det litt annerledes ut her hjemme, men jeg våkner med et klart mål for dagen: I dag skal jeg lage den beste frokosten. Jeg har kanskje lyst på fluffy pannekaker med kesam, bær og peanøttsmør eller en yoghurtskål – en skikkelig drøm av en frokost. Men av og til når jeg kommer inn på kjøkkenet, møter jeg virkeligheten: Kjøleskapet er nesten tomt, og de andre skapene inneholder bare noen ensomme og forlatte rester.
Hvis dette skjer på feil tidspunkt i syklusen min, kan du bare forestille deg hva som skjer videre. Frustrasjonen bobler opp. «Hva er dette?! Blir det ingen frokost i dag?!» Jeg kan nesten kjenne at hele huset skjelver av raseri. Jeg begynner å lete desperat – frokostblanding, en gammel brødskive, hva som helst. Hver gang jeg åpner et skap, blir frustrasjonen større.
