Nord-Norge: ServiceNord Engros AS 77 00 22 40 / firmapost@servicenord.no
Selboe & Aasebø AS 77 84 04 22 / firmapost@aasebo.no
Paul Nygaard AS 75 11 14 30 / firmapost@p-nygaard.no
Arne Sjule AS 75 19 88 88 / firmapost@sjule.no
Midt-Norge: Nær Engros AS 74 22 61 00 / namsos@narengros.no
Nær Engros Levanger AS 74 08 55 60 / levanger@narengros.no
Nær Engros Trondheim AS 73 95 73 00 / trondheim@narengros.no
SG Møre avd. Sunnmøre Engros AS 81 53 00 38 / firmapost-se@sgmore.no
SG Møre avd. TP Engros AS 81 53 00 38 / firmapost-tp@sgmore.no
Vestlandet: Safari Engros AS 57 75 77 50 / firmapost@safariengros.no
D. Danielsen AS 51 64 88 00 / firmapost@d-danielsen.no
Encon AS 56 52 09 20 / postmaster@encon.no
Euro Supply Bergen AS 55 39 46 60 / post@eurosupply.no
Haugaland Storhusholdning AS 52 73 64 66 / firmapost@hshh.no
Måkestad Engros AS 55 14 10 30 / firmapost@makestad.no
Nå får de fleste av våre lesere Gourmet levert rett i postkassen. Vi håper med dette at enda flere kunder får glede av magasinet vårt med mattips, nyheter og inspirasjonssaker!
Om du ikke får magasinet, men ønsker å motta det, ta kontakt med marked@sg.no. Ønsker du ikke å motta magasinet, skriv til marked@sg.no, så fjerner vi deg fra distribusjonslisten.
GOURMET
Servicegrossistenes magasin om matglede, inspirasjon, bransjenytt og mattrender. Gourmet utkommer
6 ganger p.a og distribueres til Servicegrossistenes kunder, samarbeidspartnere og leverandører.
UTGIVER Servicegrossistene AS, Postboks 504, 1327 Lysaker Redaktør: Merete Raabe Frantsen, merete@sg.no
DESIGN OG PRODUKSJON Winkel AS, www.winkel.no Redaksjonen: Helene Ask Hunskaar, Petter Utne Børrehaug
Art Director: Helene Ask Hunskaar Forsidefoto: Christian Albriktsen
Magasinet er trykket på 100 % resirkulert papir, på svanemerket trykkeri – i tråd med Servicegrossistenes fokus på miljø og bærekraft
Sør- og Østlandet: Måkestad Engros Øst AS 63 82 21 21 / ostlandet@makestad.no
Måkestad Engros Larvik AS 33 14 00 40 / larvik@makestad.no
Cater Drammen AS 32 23 12 00 / post.drammen@cater.no
Cater Kongsvinger AS 62 88 84 30 / post.kongsvinger@cater.no
Cater Mysen AS 69 89 88 99 / firmapost.mysen@cater.no
Agder Grossisten AS 37 09 79 90 / firmapost@agdergro.no
www.sg.no
s. 6-7s. 8-11
s. 12-13
s. 16-17s. 18-21
september/oktober
s. 6- 7
MÅKESTAD ØST En miljøfyrtårn-bedrift
s. 24-33
s. 16-17 FONDBERG Et attraktivt drikkesortiment
s. 8- 11 JOHNNY ROCKETS Amerikansk favoritt til Norge
s. 18-21 SØRLANDSKJØT T Pålegg i særklasse
s. 12- 13 BAXT Med fokus på storhusholdning
s. 24-33
MATTEMA: Våre kjære rotgrønnsaker
Foto: Baxt
Foto: Sørlandskjøtt
Foto: Fondberg
Foto: Christian Albriktsen
SOMERSBY SPARKLING ROSÉ
Størrelse: 0,50 l boks
Varenr: 16747
EPD-nr: 4680807
Totalt ant: 24 stk
Listepris: 34,35
SOMERSBY SPARKLING ROSÉ
Størrelse: 0,33 l flaske
Varenr: 16808
EPD-nr: 4694014
Totalt ant: 24 stk
Listepris: 27,39
SOMERSBY SECCO
Størrelse: 0,33 l flaske
Varenr: 16794
EPD-nr: 4692307
Totalt ant: 24 stk
Listepris: 27,39
SOMERSBY SECCO
Størrelse: 0,50 l boks
Varenr: 16799
EPD-nr: 4680740
Totalt ant: 24 stk
Listepris: 34,35
Dette skjer i
7.-8. september Matstreif 2018 Oslo, Norge www.matstreif.no
19.–22. september
Smak/Nordnorsk matfestival 2018
Tromsø, Norge www.smakfest.no
20. september Nordnorsk Storhusholdningsmesse
Tromsø, Norge www.messeselskapet.no
21. september
26.-27. september
4. oktober
10.–11. oktober
Midt i matfatet 2018 Hamar, Norge www.midtimatfatet.no
Storhusholdningsmessen Meny 2018 Trondheim, Norge www.messeselskapet.no
Storhusholdningsmesse D. Danielsen Stavanger, Norge www.d-danielsen.no
Foodscape Lillestrøm, Norge www.foodscape.no
for matfolk:
Lutefiskens dag
24. oktober
Så du er barista? Så hyggelig. Vi er selskapet som fant opp havredrikken. Det er også ganske hyggelig. Nå har vi klart å lage en havredrikk du kan skumme, og som smaker helt fantastisk i kaffen. Den er (som alle produktene våre) helt vegetabilsk, så hvis en god latte gjør deg glad kan det føles godt at også hele planeten blir glad. Hvis du skjønner hva vi mener.
02. 09. Soppens dag
27. 09. Fårikålens festdag 01. 10. Verdens vegetardag 24. 10. Lutefiskens dag
Servicegrossisten Måkestad Øst mottok 7. august sitt diplom som sertifisert Miljøfyrtårn-bedrift. En engasjert ordfører fra Sørum kommune, Marianne Grimstad Hansen besøkte storhusholdningsgrossisten på Frogner utenfor Oslo.
Bevis på miljø og samfunnsansvar «Hos Måkestad Øst var det naturlig å sette i gang en miljøsertifiseringsprosess», forteller driftssjef Thomas Fosstveit. «Som storhusholdningsgrossist er jo egentlig selve logistikken og vareflyten vårt hovedprodukt. Hos Måkestad er vi veldig opptatte av en mest mulig bærekraftig distribusjon, og i Miljøfyrtårn-systemet fant vi viktige verktøy og konkrete tiltak som både på kort og lang sikt har viktige, positive, miljømessige følger», forteller Thomas. Et annet viktig moment som Thomas trekker frem, er at Miljøfyrtårn-diplomet ikke bare skrus opp på veggen, og ferdig med det. Miljøfyrtårn-sertifiseringen stimulerer til og krever daglig og kontinuerlig miljøfokus.
Viktig for lokalmiljø og kommune I forkant av overrekkelsen av sertifikatet, ville ordføreren lære mer om Servicegrossistene og Måkestad Øst, og
stilte en rekke interessante spørsmål, som raskt avdekket at ordføreren selv har stor erfaring var varedistribusjon og logistikk. Thomas kunne fortelle mer om bedriften, og ordfører Marianne viste et tydelig engasjement for både Måkestad Øst og det generelle næringslivet i Sørum kommune. «At Sørum-bedrifter virkelig tenker miljø og bærekraft, og ikke minst lager konkrete handlingsplaner og rutiner, rører mitt ordførerhjerte», sier Marianne. «Når jeg får beskjed om at enda en bedrift fra kommunen har blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, ja da rykker jeg ut!», forteller en smilende ordfører.
Miljø og bærekraft gir suksess
Det er gledelig at miljøfokuset i dag er stort både på kunde- og leverandørsiden. Thomas kan fortelle at han har flere kunder som stiller klare miljøkrav til leveransene, og han ser en klar økning i miljøfokuset på kundesiden. «Tenker man ikke miljø, har man nok vanskelig
for å lykkes forretningsmessig», sier Thomas. «Når våre kunder mottar varer fra oss, blir de levert med biler som til enhver tid tilfredsstiller de strengeste miljøkravene, og vi jobber hele tiden for å transportere mest mulig varer og minst mulig luft. Å transportere luft gir unødvendige miljøpåkjenninger, og selvfølgelig taper man også penger på det. Tenker du miljø i alle ledd, tjener både naturen og bedriften på det», avslutter en entusiastisk
Thomas Fosstveit.Måkestad Øst AS
Avdeling av Måkestad Engros
Daglig leder: Kristoffer Ottem
Driftssjef: Thomas Fosstveit
Administrasjon og lager på Frogner, Sørum kommune
Fullsortiments storhusholdningsgrossist
• Stiftelse opprettet i 2003 av offentlig forvaltning og sentrale næringslivsorganisasjoner
• Anerkjent av EU på lik linje med EMAS og ISO 14001
• Norges mest brukte sertifikat for miljø- og samfunnsansvar
• Stimulerer bedrifter fra alle bransjer til å ta miljøansvar.
• Tilbyr enkle verktøy for effektiv miljøledelse
Johnny Rockets er diner-konseptet som tar et oppgjør med kjønnsløs og masseprodusert fast food, og som gir nødvendig frihet til hele tiden være best på kvalitet og attraktivitet. Johnny Rockets i Storgata i Oslo er den første restauranten i Norge, og har allerede høstet mange lovord og strålende kritikker fra matfolk som i utgangspunktet er kritisk til kjedekonsepter. Gourmet besøkte administrerende direktør Jon-Erik Kristensen og driftsleder Anders Nilsson i den nyåpnede restauranten, og fikk både se, høre og, ikke minst, smake på den autentiske diner-stemningen.
Our passion – your burger Johnny Rockets er ikke et matkonsept konstruert på et kontor der den viktigste ingrediensen er et excel-ark med kalkyler. Tanken var snarere å lage en restaurant som skulle servere deg den beste burgeren, den beste fries’en og den beste milkshaken du noen gang har smakt, i omgivelser du kan slappe av i og virkelig nyte livet. Da den første Johnny Rockets-restauranten åpnet i Los Angeles i 1986, trykket umiddelbart publikum den til sitt bryst, og det var helt klart at det fantes grobunn for flere etableringer. Ved å være tro mot den opprinnelige idéen bak Johnny Rocketskonseptet, serverer Johnny Rockets nå over 17 millioner hamburger årlig fra ca. 400 restauranter. Med mantraet ‘Our
passion – your burger’, vokser Johnny Rockets hele tiden, uten snarveier, og med kvalitet og trivsel i førersetet.
Ekte USA midt i Oslo
Oslo har fått en kraftig ansiktsløfting de siste årene, og områder som tidligere var utenkelig å ferdes i, er i dag de mest pulserende i byen. Det ‘gamle’ sentrum med Storgata og Torggata i spissen, står nå for dør, og Jon-Erik forteller at etableringen av den første Johnny Rockets-restauranten midt i Storgata ikke var tilfeldig. «Her ser vi nå en vanvittig forandring, og de første driftsmånedene viser allerede at plasseringen var optimal.» Når det kommer til utformingen av restauranten understreker Jon-Erik at det ikke var ønske om å kjøpe en container med en fiks ferdig amerikansk diner-innredning. «Disse er ofte mye mer amerikanske enn de du finner i USA, sa da forsvinner det autentiske», sier Jon-Erik. «Hos oss har vi valgt å kjøre en moderne diner-stil, men med klassiske båser og elementer som bygger opp under kvalitetskonseptet vårt. Du vil helt garantert føle at du er på en diner, uten at du nødvendigvis går 50 år tilbake i tid», skyter Anders inn.
Lidenskap for burgere Når det kommer til råvarene hos Johnny Rockets, danner de spesiallagde, ferske burgerne fra Torshov-slakteren StrømLarsen selve grunnmuren i menyen. Sammen med flere herlige varianter av fries, er en burgertallerken hos
Johnny Rockets åpnet sin første restaurant på Melrose Avenue i 1986 i Los Angeles, og har i dag over 400 restauranter i 32 land. Johnny Rocketskonseptet har nylig blitt oppgradert, og fremstår nå med en moderne twist på den klassiske dineren.
Populær Diner
Hvert år serverer Johnny Rockets 17 millioner hamburgere, 11,3 millioner begere med brus, 8,3 millioner shakes og øl, 3,6 millioner kilo pommes frites, og tar imot 2,1 millioner ordre på løkringer, og selger 3 millioner liter med iskrem.
Holder seg original
Kjeden er ikke knyttet til et bestemt tiår eller epoke, men mener selv at de kombinerer det beste fra et helt århundre med amerikansk dininghistorie, med en oppdatert og relevant meny.
Etableres i Norge
Åpnet første restaurant i Norge i mai 2018 i Storgata, og åpner restaurant nummer 2 på Storo høsten 2018. Målet er å åpne 10 restauranter i Norge.
Johnny Rockets en sikker vinner hos de fleste. Det var helt klart ekte burgerlidenskap å spore på kjøkkenet hos Johnny Rockets, og dette smitter helt klart videre til publikum. Menyen kan friste med 13 ulike burgervarianter, så vi kan nok med sikkerhet si at Johnny Rockets ikke er en restaurant du bare besøker én gang.
Verdens beste shake?
Et annet viktig og verdenskjent element hos Johnny Rockets, er de legendariske milkshakene. Disse tilberedes for hånd med klassiske mixere. For å være garantert å få med deg absolutt hele milkshaken, får du også alltid servert restene i blandebegeret med en ekstra lang skje, som gjør at du får opp alle godsakene. Da Gourmet besøkte Johnny Rockets, fikk vi virkelig smake på hele konseptet, og vi synes det er veldig gøy at Servicegrossistene er valgt som grossist, og får være med på denne spennende reisen. Vi takker Jon-Erik og Anders for en grundig innføring i Johnny Rockets-konseptet, og ikke minst, det velsmakende dypdykket i menyen. SG
1. Mathea Josefine Ekornesvåg Kristiansen ønkser gjestene velkommen til bords.
2. De legendariske milkshakene hos Johnny Rockets er vel verdt å prøve ut!
3. Administrerende direktør for Johnny Rockets, John-Erik Kristiansen og driftsleder Anders Nilsson.
Et av de første store bakeriene
Helt siden Bertha Jørgensveen, også kalt ‘Lefse-Bertha’, åpnet sitt bakeri på Hadeland i 1956, har kjente og kjære bakevarer fra Berthas fått fotfeste i den norske folkesjela. Berthas var et av de første industribakeriene i Norge, og hadde allerede på 1960-tallet et storskalabakeri i full drift. Ved å kombinere tradisjon og håndverk med tilgjengelig og aktuell teknologi, klarte Berthas å produsere stort, samtidig som at den ‘ekte’ og ‘riktige’ smaken ble ivaretatt. I dag har Baxt bakerier på Fall på Hadeland, i Rindal på Nordmøre og i Lierne i Trøndelag, der smak og kvalitet fortsatt har fullt fokus.
Alt innen bakevarer Baxt tilbyr et komplett storhusholdningssortiment tilpasset den profesjonelle kunde. Sortimentet omfatter hele og oppdelte kaker, porsjonskaker, hvete- og wienerbakst, lefser, sveler og lomper og alt innen brød, baguetter og porsjonsbrød. Baxt er også en av de aller største leverandører av det klassiske
norske julesortimentet. Da Gourmet besøkte Baxt en varm sommerdag, var julen allerede i full gang på lageret. Direktør for storhusholdning, Marius Johannesen viste oss labyrinter av paller med julebakst, og fortalte entusiastisk at mer jul kommer inn portene hver eneste dag.
Med på trendene
I tillegg til å levere tradisjonelle bakevarer, ønsker Baxt også å være med på både norske og internasjonale trender. I Norge er lefse og klenning mer populært enn noen gang, men også internasjonale favoritter som muffins, donuts, makroner og wienervarer innlemmes fortløpende i sortimentet. Baxt har et bredt internasjonalt kontaktnett, og tiden fra lekre makroner dukker opp i Frankrike til de ligger på frys i Larvik, er imponerende kort. «Hos Baxt skal kundene våre få alt fra de klassiske langpannekakene gjestene bare simpelthen krever å få servert, til mer raffinerte internasjonale smaksbomber», sier Marius. «Suksessen ligger i kvalitet, utvalg og variasjon.»
Effektiv distribusjon
I begynnelsen ble varene distribuert av mellom 50 og 60 ‘kakebusser’ som kjørte land og strand rundt og solgte rett fra bussen. Denne idylliske distribusjonsmåten, holdt naturlig nok ikke i lengden. I dag er 100 % grossistdistribuert, og Marius forteller at Baxt har funnet en solid og god grossistpartner hos Servicegrossistene. «Hos Servicegrossistene finner vi fortsatt det gode, gamle kremmerskapet, og det liker vi her hos Baxt», forteller Marius.,«det er tydelig at Servicegrossistene strekker seg ekstra langt for sine kunder og tilbyr en unik kundeservice», legger han til. Salgssjef Åge Thomassen kan også bekrefte dette. «Med egen fartstid fra en av Servicegrossistene, har jeg selv åpnet kjøla en lørdag og kjørt i ekspressfart ut til en kunde i knipe.» Med hyggelige ord fra Baxt-gutta Marius og Åge, avslutter vi vårt besøk i Larvik, gode og mette etter å ha prøvesmakt litt for mange, alt for gode sveler. SG
1. F.v: Direktør for storhusholdning Marius Johannesen og salgssjef Åge Thomassen.Baxt AS:
Etablert i 1995, som Baxt AS siden 2001. Hovedkontor og lager i Larvik.
3 bakerier i Norge.
Leverer bakevarer under merkenavnene:
• Berthas
• Bjørken
• Aunt Mabel
• Bakeverket
• Delicato
• Just for You
• Pågen Gifflar
« Hos Servicegrossistene finner vi fortsatt det gode, gamle kremmerskapet, og det liker vi her hos Baxt.»
Marius Johannessen, salgsdirektør i BaxtFoto: Baxt
Sørg for å ha det beste glutenfrie utvalget til dine gjester. Våre produkter er gluten-, laktose- og melkeproteinfrie.
EPD: 2742054 Grova
EPD: 2742062 Fiberbrød
EPD: 4811337 Familiekneipp
Mixeske GROVT BRØD
EPD: 4966891
Grove Minibaguetter 3 poser, Grova 3 brød, Fiberbrød 2 brød.
Mixeske Søtbakst
EPD: 4966966
Sjokolademuffins 3 poser, Eplemuffins 2 poser, Kanelboller 3 poser.
Fria lanserer nå glutenfrie mixesker. Glutenfrie bestselgere er nå samlet i en og samme eske. Enkelt å håndtere, tiner raskt, sparer plass på frysa og minimerer svinn.
NYHETER - SEPT 2018
Økologisk mango
EPD: 5129259
Gulrotstav slett
EPD: 5129234
Herregårdsblanding grov
EPD: 5129226
Gulrotskive slett
EPD: 5129242
Rotgrønnsaker julienne
EPD: 5128715
www.fria.se/no
For mer informasjon, kontakt: Sissel mob.: 48 27 88 41 sissel@jensenco.no
QUORN-SERIEN består av velsmakende proteinog fiberrike produkter, som er perfekt for kjøttfrie dager. Prøv lasagne med quornfarse, gryte, eller cæsarsalat med quornbiter - eller lag din helt egen signaturrett med vår gode quorn-filet. Quorn er godkjent av Vegetarian Society, og er både halalog koshersertifisert kost. – God fornøyelse, det smaker godt!
Fin tekstur med god «bite» og en god grillet smak – smart for alle kjøttelskere som også ønsker et grønt alternativ Quorn er en unik råvare med høyt proteininnhold, rik på fiber og med lavt fettinnhold (mycoprotein)
Gir betydelig mindre miljøbelastning enn produksjon av alt animalsk protein
Se Quorn oppskriftshefte
Den perfekte vinpartner for horeca Morten Lillenes forteller Gourmet at innkjøpsmønsteret i horeca, kontra privatmarkedet, er meget forskjellig. Hjemme drikker nordmenn gjerne viner fra den nye verden, men i horeca representerer disse vinene ofte kun 10 % av omsetningen. Horeca er med andre ord mer klassisk orientert. For å bli en foretrukken vinpartner er det derfor viktig med en god bredde i varesortimentet, dagens sortiment omfatter over 1 700 produkter, både fra nye verden og fra de klassiske, 'gamle' vinlandene «Dette gjør Fondberg til en god samarbeidspartner, uansett hvilke viner som passer ditt serveringssted. Ønsker du en god bankettvin eller en sjelden flaske fra en anerkjent vinregion, så finner de den perfekte vinen for deg», forteller han.
Bruk Fondberg som støttespiller Servicegrossistenes kunder oppfordres til å bruke Fondbergs salgsteam aktivt. «Ta kontakt med oss, og vi hjelper deg med å sette sammen et attraktivt og lønnsomt vinkart», sier en engasjert Morten. «Fondbergs selgere har selv
Som en betydelig vinleverandør på det norske markedet, gjør Fondberg alt de kan for å tilfredsstille den profesjonelle kunden. Brand Manager hos Fondberg, Morten Lillenes, oppfordrer Gourmets lesere til aktivt å bruke Fondberg som rådgiver og sparringspartner når du skal utarbeide drikkesortimentet for ditt serveringssted. I tillegg kommer også noen spennende drikketips for høstsesongen.
restaurantbakgrunn, og du som restauratør vil møte mennesker som kjenner de klassiske utfordringene du opplever når du skal sette sammen en fornuftig drikkemeny. Personalsmakinger er en viktig investering. Det gir trygghet til produktene som tilbys gjestene. Om personalet liker produktene og kan stå inne for smaken og kvaliteten blir salgsprosessen behagelig både for servitør og gjest. Et lønnsomt tips er å bruke litt tid på å sette sammen vinpakker som følger menyen. Dette er et attraktivt tilbud for gjestene, og gjør hele restaurantopplevelsen mer spennende og innholdsrik», påpeker han.
Fondberg ble etablert i 2003, som en gren av vinforretningen til den svenske Fondberg-familien som hadde drevet med vinimport i Sverige siden 70-tallet. I Norge var all vinimport underlagt Vinmonopolet helt til importmonopolet ble opphevet i 1996. Allmenn norsk vininteresse hadde liten grobunn under monopoltiden, men fikk en solid oppblomstring da
private aktører ble engasjert i importen. De private importørene var drevet av engasjement og lidenskap for vin. De private importørene var drevet av stort engasjement og lidenskap for vin, og importselskaper slik som Fondberg, skulle gjøre spennende og tidligere ukjente viner tilgjengelig for det norske folk. Siden 2012 har Fondberg hatt norske eiere, og er i dag et frittstående norsk vinhus, og en betydelig aktør i bransjen. Tidligere i år ble Fondberg Beverage Group tildelt 'Årets leverandør' til Nores. Det er Nores’ medlemmer som stemmer frem Årets leverandør gjennom en undersøkelse, og alle Nores’ rundt 100 leverandører er med og kjemper om tittelen. Nores medlemmer trekker frem følgende om Fondberg; veldig bra oppfølging fra alle selgere, ett svært godt og bredt sortiment, spennende arrangementer, samarbeidsorientert og en leverandør å stole på.
Noen tips fra Morten
Når vi spør Morten om å komme med noen drikketips til sensommeren og høsten, mangler det ikke på engasjement
og anbefalinger. «Nå som vanntemperaturen synker, melder skalldyrsesongen seg», sier han. «Prøv for eksempel en vin på druen Alvarinho fra portugisiske Soalheiro. – En perfekt kombinasjon!», sier Morten smilende. «Snart begynner vi også å spise fet mat. Prøv å bytte ut øl og dram med en vin med utpreget syre. En champagne, crémant du Bourgogne eller en Riesling grosses Gewächs er perfekt til for eksempel fårikål og ribbe. Min klare anbefaling er en champagne. Prøv Taittinger Brut Reserve, og bli overbevist!»
Et siste vintips før Gourmet avslutter sitt besøk hos Fondberg, er en Nebbiolo fra Travaglini i Gattinara. «Sammen med en kantarellrisotto garnert med litt trøffel, får du en himmelsk kombinasjon», forteller han. Gourmet ber pent om oppskriften på Mortens risotto, og det er med glede vi får lov å dele den med Servicegrossistenes kunder. Vi takker Morten Lillenes for hyggelig besøk, og understreker Mortens oppfordring om å bruke Fondbergs kompetanse aktivt når det kommer til vinfaglige spørsmål og tips. SG
Prøv denne kremete rosottoen sammen med Gattinara nebbiolo fra Travaglini
Dette trenger du:
• 6 dl risotttoris/arborioris
• 3 gulrøtter
• 3 løk
• 500 g fersk sopp
• 1,5 dl kyllingkraft
• 15 dl vann
• 150 g parmesan
• 3 dl hvitvin
• 150 g smør i terninger
• 3 fedd hvitløk
• olje/smør til steking
• evnt. skivet trøffel til garnering
Slik gjør du:
Kok opp vann og kraft. Finhakk løk og gulrot og del opp soppen i mindre biter. Ha sopp, løk og gulrot i en tykkbunnet kjele med litt smør og olje. Stek til løken er blank. Ha i risen og la den steke i fem minutter.Knus eller finhakk hvitløksfeddet og la det steke med i 30 sekunder. Ha i vinen og la det koke ut. Ha i én og én sleiv med kyllingkraften. Den skal koke helt inn før du har i en ny. Rør godt i risen mellom hver gang. Fortsett slik til risen er kokt, men fortsatt har litt tyggemotstand. Når risen er ferdig: Riv parmesanen og rør den inn sammen med smøret. Legg på lokk og la den sette seg de siste minuttene før servering. Garnér med skivet trøffel, hvis du har det tilgjengelig.
« Ta kontakt med oss, og vi hjelper deg med å sette sammen et attraktivt og lønnsomt vinkart for akkurat ditt sted.»
Morten Lillenes, Sales Manager hos Fondberg
Familien Drangsholt drev fire slakterbutikker i Kristiansand på begynnelsen av 1900-tallet. I 1991 gjorde bedriften et veivalg og satset på å spesialisere seg på foredling, med produksjon av pålegg og ferdigprodukter. Bedriften fikk navnet Sørlandskjøtt, og har siden den gang hold til i Mjåvann industripark utenfor Kristiansand. Fortsatt er det familien Drangsholt som driver den moderne produksjonen, med historien og tradisjonen i veggene.
Sørlandet, med sin nærhet til kysten, gjør at vintrene her blir relativt milde, mens somrene heller ikke blir veldig varme. Regionen har store, frodige områder, kjent for sin gode kvalitet på landbruksvarer.
Hele 75-80 % av Sørlandskjøtts produksjon er basert på svinekjøtt. Dette gjør dem ekseperter på lekre skinkeprodukter i alle kvaliteter og smaksvarianter. Middagsprodukter og julemat er store produktgrupper på råvaretypen.
Sørlandskjøtt er veldig stolte av produktene sine – og det med god grunn! Lekker roastbeef, ferdigstekte steker og annet snadder, fremstilt av det møreste storfekjøtt.
Bedriften produserer også noen produkter på lam. Pinnekjøtt og enkelte spekeprodukter er å finne i produktutvalget.
Har helt siden starten levert til storhusholdningsgrossister over hele landet. Sørlandskjøtt produserer også i stor grad til forbrukermarkedet, blant annet velkjente og populære påleggsprodukter for Rema 1000.
De nordligste Servicegrossistene, Selboe og Aasebø og Arne Sjule, har vært trofaste kunder hos Sørlandskjøtt i over 25 år. I dag leverer produsenten til fornøyde Servicegrossist-kunder i hele landet.
I følge salgsansvarlig Tomas Drangsholt er stoltheten og tradisjonene i familien en viktig suksesssfaktor for bedriften: “Gamle oppskrifter og produksjonsmetoder må ligge i bunn for at produktene skal smake godt. Derfor har vi akkurat så mye maskiner som skal til for å produsere størrelsen på volumene våre, men akkurat så lite maskineri som skal til for å bevare kvaliteten i produktene. Det er nemlig forskjell på å produsere 50 kilo, i forhold til å produsere 1500 kilo! Men vi prøver hele tiden å kombinere gammelt håndverk og tradisjoner med ny teknologi.”
I NM i kjøttfag i 2017 vant Sørlandskjøtt gull for både kokt skinke og for servelaten sin, og hamburgerryggen fikk bronse. Sølv på herregårdsskinka og bronse på salvieskinka. - Høy kvalitet på produkter både til hverdags og fint!
Fra klokka 5 om morgenen står disse gutta og kutter kjøtt, i tunge skift utover dagen, til lagrene er tomme.
“Vi kaller dem kunstnere med kniv!”, sier salgsansvarlig Tomas Drangsholt.
Alt kjøtt kommer i lår og bog til fabrikken, men skjæres til her. Ved å håndskjære kjøttet selv, får bedriften full kontroll på hvilke muskler på dyret som skal brukes til hva, på fettprosenten i produktene, og full oversikt over svinnet.
« Kutting er beintungt arbeid. Du tar ikke håndbak med disse gutta!»
Tomas Drangsholt, salgsansvarlig i Sørlandskjøtt
Hos Sørlandskjøtt begynte produksjonen av ribbe til jul allerede i juli. I fjor ble den kåret til den beste i Norge! Kanskje lurt å begynne planleggingen av juleinnkjøpene her?
Premierte juleprodukter fra NM i kjøttprodukter i 2017:
• Stekt ribbe i bit
• Pinnekjøtt luksus
I tillegg tilbyr Sørlandskjøtt julepølser, lutefiskbacon og andre lekre juleprodukter.
Du kan få ferdig tilberedt juleribbe fra Sørlandskjøtt. Denne er ferdig stekt. Den leveres fryst, så alt du trenger å gjøre er å tine den, varme den opp og lage tilbehøret. - Og det tar like lang tid som å koke potetene som skal serveres til, og julemiddagen er klar!
Bli en del av storhusholdningsbransjens beste innkjøpssamarbeid!
Gratis medlemskap gir deg:
√ En enklere hverdag
√ De beste leverandøravtalene til meget gode betingelser
√ Personlig service og lokal forankring
For nærmere informasjon og innmelding:
Tlf. 24 12 67 00
firmapost@systemkjop.no systemkjop.no
Naturell syrnet melk. Ypperlig i rører så vel som til kornblandingen. Kefir brukes mye i matlagning i både dressinger, kaker, gjærbakser og smoothies.
For forfedrene våre var sommeren og høsten helt klart den beste tida; da bugnet det av mat og ressurser. Resten av året var nok kostholdet mer begrenset. Rotfruktenene ble små høydepunkter gjennom en lang vinter; de hold lenge, og kunne bidra til en viss variasjon i ernæring og smak. Knollene vi har i norsk jord er som små kulturskatter å dømme, – velsmakende og verdt å ta vare på.
Tekst og illustrasjoner: Helene Ask Hunskaar
Setter farge og smak på maten
De har begynt å bli et stadig mer vanlig syn i lekre retter og til både lunsj og middag; rare knoller og røtter i uvante farger og fasonger. Ikke bare er de velduftende og velsmakende, fargerike og næringsrike. De er i tillegg rimelige i innkjøp, har god holdbarhet, og de kan tilberedes i det uendelige. Pastinakk, jordskokk, rødbete og sellerirot er trendy røtter som hyppig dukker opp på menyene i nyskapende restauranter. - Noe mer eksotisk og nordisk får du nesten ikke!
Kortreist delikatesse
Den gjennomsnittlige gjesten blir gradvis mer miljøbevisst. Da hviler også et stort ansvar for alle som serverer mange. I et miljømessig perspektiv etterlater eksotiske, importerte matvarer er ofte et større miljøavtrykk enn de lokale, mer tradisjonelle matvarene. Servicregrossistenes kategorisjef for frukt og grønt, Nenad Despotovic sier: «Norske rotgrønnsaker er heller ikke drivhusdyrkede, og blir sett på som et veldig ‘riktig’ og miljøvennlig
valg. Vekstsesongen i sommerhalvåret er lang her i nord, med lange, lyse dager, som gir god drahjelp til smaksutviklingen på grønnsakene. De kalde vintrene våre reduserer også problemer med skadedyr. Dessuten er rotgrønnsaker i seg selv robuste, og de er lette å dyrke frem i vårt kjølige klima. Enkelte grønnsaker, som jordskokken og pepperroten, kan til og med tåle å stå i jorda over vinteren!»
Norske kostholdseksperter er enige i én ting; vi må spisemer frukt og grønt. Helst 5 enheter om dagen, tilsvarende 500 gram, og halvparten av dette bør være i form av grønnsaker. Takket være det høye innholdet av fiber og stivelse gir også rotgrønnsaker en langvarig metthetsfølelse, og kan være lønnsom for serveringssteder som skal servere sultne mager. Kålrot, gulrøtter og hodekål er vitaminbomber som er tilgjengelig for inntakt året rundt. Beter har dessuten mye av B-vitaminet folat som gjør deg mindre trøtt og uopplagt. Ingen grunn til å ikke ta røttene fatt når høstmørket sniker seg innpå oss. ≥
Pastinakk – den romerske hverdagshelten
Definisjonen på rotfrukt (Wikipedia):
‘En rotfrukt er en rot med en viss størrelse som kan brukes til mat. De blir gjerne regnet som en type grønnsak. Rotfrukter inneholder mye vitaminer, mineraler og fiber. Rotfrukter har den fordelen at de kan lagres over lang tid, og er derfor en god og billig vintermat i nordlige strøk. Rotfrukter blir gjerne kokte og bakte, og i noen tilfeller også stekte. De har relativt lang koketid.’
Helt fra romertiden har pastinakken vært et kjent innslag på spisebordet i våre europeiske trakter. – Og pastinakk er virkelig en nordboer. Den tåler store temperatursvingsninger, og frost er faktisk nødvendig for at den skal få best mulig smak. I den norske sesongen plantes pastinakken om våren så fort jorda tillater det, og vekstsesongen varer helt til desember. I katolske land blir den mye brukt i fastetiden sammen med fisk. Pastinakk er en anvendelig grønnsak. Bladene og stilkene kan brukes i salat på våren, og frøene minner om karve og kan brukes som krydder. Den egner seg også godt alene. For eksempel som en mos eller pastinakkkrem ved siden av de fleste typer kjøtt. I folkemedisinen har roten vært brukt til å lage te av. Denne teen er vanndrivende og beroligende. Nå er grønnsaken i ferd med å finne sin rettmessige plass på middagsbordene igjen, og har blitt en av de eksotiske innslagene på restaurantmenyen.
Sellerirot – smaksrik dronning
Sellerirot er kanskje ikke den vakreste knollen i grønnsaksskuffen, men bak et hårete ytre, skjuler det seg en kjernesunn delikatesse. Den har et høyt innhold av vitamin C, og den bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. I oldtidens Italia, Egypt og Hellas ble selleriroten brukt til både
medisinske og religiøse formål. Roten er også nevnt i «Odyseen» av Homer som antas å ha levd en gang mellom år 900 og år 700 f. Kr..
Selv om sellerirot og stangselleri kommer fra to helt forskjellige planter, kan de sprø, fine stilkene til selleriroten brukes akkurat som stangselleri. Sellerirot-knollen er intens på smak. Skal den brukes rå, bør den rives fint og få et tilbehør som løfter smaken. Ved varmebehandling framheves sødmen og bitterheten dempes. Verdens rimeligste middagsrett får du med å panere passe tykke skiver med sellerirot og servere dem som ‘biffer’. Forkok dem noen minutter på forhånd. Du trenger bare litt klaret smør, ris og salat til, så er du i mål.
Nepe – en gammel livredder
Neper er kanskje en av de aller eldste rotfruktene vi har, dyrket i Norge siden 1200-tallet. Før poteten kom til Norden, var nepen en av grønnsakene som fikk folk gjennom sultperioder i store deler av den vestlige verden. Siden 1700-tallet har det blitt vanlig å dyrke en variant av neper som dyrefôr, kalt turnips. Opprinnelig trodde man at nepe regnes ofte å stamme fra åkerkål, men sannsynligvis stammer planten fra krysninger mellom flere arter.
Nepene tåler ikke all verden av varmebehandling. For å få det aller beste ut av nepen, kan et tips være å prøve å beholde den knasende teksturen, men prøve å dempe bitterheten og få frem litt av sødmen til nepene. Du kan spise dem rå, eventuelt trekke nepeskiver lett i smør og vann.
Den trofaste gulrota
Gulroten, slik vi kjenner den, har vært dyrket i minst 2000 år og kommer opprinnelig fra Midtøsten og Sentral-Asia. Gulroten kom til Spania for omkring 1000 år siden og ble derfra spredd ut over hele Europa. Først på 1800-tallet ble vanlig å dyrke den orange varianten vi kjenner i dag. Den søte og milde smaken gjør den spisbar i omtrent alle sammenhenger, også til baking av kaker og brød. I dag er gulrøtter vår største rotgrønnsak med et forbruk på hele 8 kg per person i året. – Det er rett og slett verdensrekord!
Kålroten – ‘Nordens appelsin’
Fristende pastinakker på utstilling på trendsettende Matstreif i Oslo i fjor høst.
Kålroten kalles også ‘Nordens appelsin’, og det med god grunn; den inneholder nemlig mye vitamin C, og fruktkjøttet har en forlokknede, frisk gulfarge. Visste du forresten at den første dyrkingen av kålrot kom gang i Sverige i 1620? Kålrota tåler dermed det nordiske klimaet godt. Den er nøysom med jorda, og gir gode avlinger uten for stort behov av gjødsel. I
Norge tror forskere at kålroten har hatt en betydning for å bekjempe mangelsykdommen skjørbuk på grunn av det høye vitamininnholdet.
Kålroten kjenner vi best i stappeform sammen med saltmat og poteter, og kanskje bare til jul. Rotfrukten er også kjent som fattigmannskost; om nøden var stor, overlevde man på flatbrød, løk, kålrot eller potet. – Men kålrot er så mye mer! Å sette ‘kålrotsuppe’ på menyen er kanskje ikke verdens beste salgstriks, men en deiligere, mer fløyelsmyk og aromatisk suppe skal du lete lenge etter. - Og hvorfor ikke prøve å bake med kålrot? Er gjestene dine glade i gulrotkake, eller liker du å bruke gresskar i baksten? Kålrot kan hjelpe til med å løfte baksten til nye høyder. - Det finnes mange muligheter i denne smakfulle knollen.
Knasende jordskokk
Som andre rotfrukter, ble også jordskokken utkonkurrert av poteten for 300 år siden. Den har sin opprinnelse i Sør-Amerika og kom til Europa med den oppdagelsesreisende franskmannen Samuel de Champlain i 1605, og til Norge i 1639.
Jordskokk er et funn for diabetikere. Man kan nemlig bruke store mengder jordskokk i kostholdet uten at det er fare for forhøyet blodsukkernivå. Jordskokken har en frisk og særegen, nøtteaktig smak. Knollene er saftige og sprø og særlig velegnet til råkost og som snacks. De kan kokes hele og brukes som potet eller som spennende bestanddel i puréer, supper og stekte retter. Som ingrediens i wok minner de om vannkastanje i form og konsistens, men har en mer karakteristisk smak. I bakverk kan jordskokk sørge for mye av sødmen ved at noe av hvetemelet erstattes med en puré av jordskokk. I dag er jordskokk kjent som en eksklusiv grønnsak og er mye brukt i restaurantbransjen.
Bete – sunnhet i grønnsaksform
Beter har blitt løftet spesielt frem i lyset de siste par årene på grunn av sin flotte fargeprakt og sitt rike næringsinnhold. Beter er veldig rik på folsyre og inneholder mye mineraler. Vi finner beter i røde, gule, hvite og polkafargede varianter. Rødbeter regnes for å være spesielt bra for å minske sjansene for at du får blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Den sterke rødfargen viser at den har et høyt innhold av antioksidanter, nærmere bestemt betalainer.
Beter har en søtlig smak og kan brukes på svært mange måter. De fungerer fint som tilbehør, men kan også bære en hel rett alene. Bakt i ovnen, stekt
i panne, syltet, most til en fargesterk og fristende puré, eller som suppe. Lag smakfull betechips, eller imponér gjestene dine med en smakfull betetartar. Også bladene kan kokes og brukes på samme måte som spinat i supper, stuinger og gratenger, eller rå i salater. Hvis du høvler betene syltynt med en potetskreller og legger strimlene en stund i iskaldt vann, blir de helt crispy. Blandet med andre rå grønnsaker og servert med for eksempel en vinaigrette, er det et friskt og sunt tilbehør til fisk, skalldyr og kylling.
Tips:
Lager du mat til barn? Rødbete og gulbete gir fantastiske farger og masse næring ‘på kjøpet’. Bruk beter i juicer og smoothies, eller tilsett bakte beter i pannekakerøren for fargesterk og spennende mat.
Gulrøtter er vår største rotgrønnsak med et forbruk på hele 8 kg per person i året.
– Det er rett og slett verdensrekord.
Persilleroten – smakssetteren
Persillerot er en variant av samme art som kruspersille, med opprinnelse i Middelhavslandene. Den har vært brukt i lange tider som krydder og medisin og kom til Skandinavia på 1600-tallet. Persilleroten krever en lun og skjermet vokseplass. Derfor er produksjonen av rotpersille er begrensa av klima til de sørlige og varmeste delene av landet.
Reddiken – trinn og spennende Redikken kommer opprinnelig fra Kina. Den vi kaller for sommerreddik er varianten som blir mest brukt her i landet. Vinterreddik er en annen variant. Den ligner på en gulrot i form og har en lysere rødfarge. Redikken kan spises naturell, hel, i skiver eller kuttet til salat. Reddik er godt sammen med ost, eller kan spises sammen med dipp, som pålegg eller kokes i 10–15 minutter og serveres som varm grønnsak til kjøtt og fisk.
Med røtter inn i fremtiden
Den lille renessansen som igjen har fått rotgrønnsakene høyaktuelle på matmotefronten, passer godt for det moderne mennesket. Med dagens kunnskap lagres grønnsakene under perfekte forhold på grønnsakslagre og hos grossister, og sikrer jevn tilgang året rundt. De kan dermed brukes som faste ingredienser på menyen gjennom hele året. Det tar tid å utvikle nye sorter, og spesielt i rotgrønnsaksverdenen er det mye som blir ved det samme. De robuste grønnsakene gir gode avlinger og egner seg for våre forhold, – så hvorfor endre en suksess? Noen norske produsenter prøver å utvikle mer eksotiske arter, som den populære søtpoteten, for norske forhold, og nye redikkvarianter er rett rundt hjørnet i spennende og fristende farger og smaker. Samtidig utvikles stadig nye former for kutt og blandinger med frossent og ferskt. Rotgrønnsaker som tilbehør eller hovedbestanddel? - Det er bare fantasien som setter grenser!
Til venstre: Nye, fargerike reddikvarianter er like om hjørnet.
Over: Ser du etter nyheter i rotgrønnsaksverdenen? Ta en titt i utvalget av ferdig kuttede produkter.
Tekst og illustrasjoner: Helene Ask Hunskaar
Fra Illustrert Vitenskap : ‘Generasjoner av barn har fått beskjed om å spise gulrøttene sine, de var sunne, og ellers ville man ikke kunne se i mørket. Dette er delvis riktig, fordi gulrøttene inneholder betakaroten som er et forstadium av A-vitaminet. Dette vitaminet bidrar til å holde øynene friske.
Men det er en skrøne at man kommer til å se bedre i mørket hvis man spiser mye gulrøtter. Det dreier seg om en vandrehistorie som det britiske luftforsvarsdepartementet, Air Ministry, helt bevisst satte i omløp under annen verdenskrig. I 1940 var det en gåte for tyskerne at flygerne i Royal Air Force var så dyktige til å skyte ned tyske bombefly om natten. Folkene i Air Ministry spredte en historie om at pilotene hadde fått bedret nattsyn etter inntak av store kvanta gulrøtter. Løgnhistorien tok sikte på å skjule at britene hadde i drift et radarsystem som kunne lokalisere de tyske bombeflyene som nærmet seg Storbritannia. Luftwaffe måtte for all del ikke finne på å begynne å lete etter det. Tyskerne trodde på historien, og Londons borgere likeså. De knasket massevis av gulrøtter, slik at de skulle finne veien hjem under mørkleggingen av byen.‘
Det har vært vanskelig for matforskerne å skille fra hverandre historien om gulroten og pastinakken. Gulroten var nemlig antakelig hvit eller gråhvit som pastinakken til langt inn på 1600-tallet.
MYTEN OM GULROTA OG NATTSYNET MED ROTFESTE
Rotgrønnsaker som sellerirot, pastinakk, rødbete, nepe, kålrot og gulrot stammer alle fra Middelhavslandene. I 3000 år gamle egyptiske graver og i det gamle Hellas har vi funnet historier rundt bruk av selleri. Med romerne spredte rotfruktene seg rundt i Europa. Munker fra England og Frankrike brakte kunnskapen med seg da de kom til Norge i middelalderen. Rotfrukter var de eneste grønnsakene som overlevde vintrene i nord, og de ble brukt til de utroligste retter. Rotgrønnsakene har vært gjennom motebølger i ulike tider. Bare ved å studere malerier fra 15-1600 tallet, ser vi tydelig i hvilke perioder grønnsakene har vært populære. Vi har også historier som forteller om at i et selskap ved det danske hoff på 1560-tallet ble servert svært mye rotgrønnsaker – for å vise at hoffet var kulinarisk oppdatert.
Poteten får mye av skylda for at rotgrønnsakene har blitt skjøvet vekk fra rampelyset de siste par hundre årene. Poteten har vist seg å være svært vekstvillig, den får store avlinger, er lett å skrelle, den er allsidig og lett å konsumere.
Kilder: storenorske.no, klikk.no, nrk.no, frukt.no, illvit.no
Det er få grønnsakstyper som er så myteomspunnet som rotgrønnsaken - den som vokser til liv mellom vår verden og det underjordiske.
Persille: Persilleplanten har kanskje vært den syndigste av alle, ofte kalt ‘djevelens urt’. Det betydde ulykke hvis den ikke ble plantet på en langfredag. En tiendedel av persillen kom aldri kom opp av jorden, – den tok djevelen selv. Persillefrøene spirer seint, det trodde man skyldtes at de måtte ni ganger fram og tilbake til helvete innen de kunne komme opp. I det gamle Hellas og Roma trodde man at planten hadde magiske krefter, og at man kunne bli usynlig og få overnaturlig styrke hvis man spiste frøene. I gresk mytoligi ble persillen forbundet med død, og plantet på greske graver for å bringe lykke til de avdøde.
Pastinakk: I klostrene var den ikke vel ansett, da den ble regnet for å stimulere kjønnsdriften.
Svartrot: I følge gammel medisinlære skal roten beskytte mot svartedauden. Det er mulig det er derfor den ble populær.
Gulrot (Daucus Carota)
Persillerot (Petroselinum crispum var. radicosum)
Pastinakk (Pastinaca sativa)
Pepperrot (Armoracia rusticana)
Jordskokk (Helianthus tuberosus)
Kålrot/kålrabi (Brassica napus rapifera)
Sellerirot eller knollselleri (Apium graveolens)
Havrerot (Tragopogon porrifolius)
Nepe (Brassica rapa ssp. rapa)
Rødbete (Beta vulgaris rubra)
Gulbete og hvitbete (Beta vulgaris)
Chioggia/ Polkabete (Beta vulgaris)
Reddik (Raphanus sativus var. Sativus)
Svartrot/ Skorsonnerot (Scorzonera hispanica)
Gammel kulturplante fra sentral-Asia.
I nær familie med persille. Fra Middelhavsområdet, og kom til Norge på 1600-tallet.
Gammel kulturplante fra Middelhavsområdet. Har vært i bruk fra romertiden.
Pepperrot har vært kjent i Norden fra 1500-tallet. Kalles også ‘Nordens pepper’.
Kulturplante fra Nord-Amerika. Kom til Norden på 1600-tallet.
Yngre kulturplante, i slekt med kål. Oppstod i Sverige på 1500-tallet. Brukt til mat og dyrefôr.
Gammel kulturplante fra Middelhavsområdet. Ikke samme plante som stangselleri.
Kommer fra Spania. Nær slektning av norske geitskjegg, likner svartrot.
Gammel kulturplante, dyrket i Norge fra 1200-tallet. Dyrkes også som dyrefôr (‘turnips’).
Originalt var gulrot gul, hvit eller lilla. Først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de oransje gulrøttene vi kjenner best.
Hvit rot med lysebrune striper som ligner på en pastinakk, men er litt mindre.
Den er av utseende svært lik gulrot og persillerot med sin klumpete og avlange form, men er gjerne noe større.
Pepperrot kan i utseende minne om en langstrakt pastinakk. Den er hvit i skallet med enkelte lysebrune flekker
Runde knoller som likner på en krysning mellom poteter og ingefær; litt lysere og tynnere i skallet enn poteten.
Fasongen er rund kan variere fra under 1 kilo til på 3-4 kilo i størrelse. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge.
En lysebrun, rund og knudret rotknoll, ofte et ‘hårete’ rotsystem i overflaten.
Lange, fingertykke, lysebrune røtter, ofte med et hårete, ‘skjeggete’ rotsystem rundt.
Hvit, rund rotfrukt på 8 - 10 cm i diameter. formen kan være rund, oval eller avlang.
Kulturplante fra Europa. Rødbete kan være flatrunde, runde, ovale eller sylindriske. De runde er de vanligste i Norge. Yngre rødbeter har gjerne mer fiolett farge enn de eldre.
Kulturplante fra Europa.Runde med gult eller hvitt fruktkjøtt inni.
Varianter av forskjellige beter. Kulturplante fra Europa.
Gammel kulturplante, opprinnelig fra Kina.
Kommer fra Spania. Har vært dyrket i Norge siden 1600-tallet, men ikke lenger i dag
Den søte smaken gjør at den også er stadig mer populær blant barn.
Både selve roten og gresset har en sterkere smak enn bladpersille. Smaken på selve persilleroten kan også minne mye om sellerirot. Planten ble tidligere brukt som medisin.
Fruktkjøttet er hvitt eller kremfarget og smaken er søt og delikat. Inneholder mye karbohydrater.
Har en meget sterk og karakteristisk smak. Ferdigpreparert wasabi på tube inneholder som oftest ikke wasabi i det hele tatt, men består i stedet av pepperrot, sennep og fargetilsetning.
Har en søtlig, nøtteaktig smak med hint av anis. Har en frisk og særegen nøtteaktig smak. Kan minne om en blanding av trøffel og artiskokk. Spesielt fin for diabetikere.
Har en mild og fin kålsmak og er anvendelig til mange retter. Meget rik på C-vitaminer og kalles derfor også for ‘Nordens appelsin’.
Det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer og har en aromatisk duft, og en litt skarp, søtlig smak.
Raffinert, søt smak som kan minne om østers, asparges, pastinakk eller artiskokk. Rikelig med melkesaft gjennom hele planten.
Mild, litt pepperaktig og søtlige smak. Den kan minne om en blanding av reddik og kålrabi, og den blir skarpere i smak med alderen.
Den dype røde farge skyldes to naturlige fargestoffer, betacyan og betaxantin. Disse gjør rødbeten til en god antioksidantkilde. NB: Rødbeter bør ikke gis til barn under 6 mnd., grunnet høyt nitratinnhold.
Har en mildere, søtere smak enn rødbeter.
Særegent, stripete mønster i fruktkjøttet, minner om mønsteret i polagrisen.
Det finnes egentlig mange varianter av reddik, men den mest vanlige her i norge er den kulerunde og røde sommerredikken.
Den kan bli mellom 20 - 30 cm lang og skallet er mørk brunt eller svart. Fruktkjøttet er hvitt med en gulhvit melkesaf.
Mildere og noe søtere enn rødbeten. Noe jordsmak som rå.
Spiss, pepperaktig smak. Dette kommer av at den inneholder sennepsolje.
Smaken er mild og god og minner om asparges.
RåkostBake i ovn Kokt i biter Kokt og most Smakstilsetn.
Smaker godt i råkost, salater og i kokt eller bakt tilstand, og i kombinasjon med andre rotgrønnsaker. – Men har du prøvd gulrot i smoothie, kake, suppe eller i marmelade?
Kan brukes i supper og gryter, smørdampet eller bakt som tilbehør til kjøttretter. Revet persillerot er godt som råkost, i salat sammen med eple og som smakssetter i wok. I supper og gryter kan også gresset brukes.
Passer bra i råkostsalat, i suppe, gratinert i ovn, i stuinger, som en ekstra ingrediens i potetstappe eller strimlet i wok. Prøv pastinakkrem som tilbehør til kjøtt, stekt som chips, eller, ganske enkelt, sprinklet med litt honning og sesamfrø. Ferske blader og stilker kan brukes i salat, og frøene som krydder. Pepperrot må skrelles før bruk, og brukes gjerne revet, høvlet eller skåret i små biter. Den brukes først og fremst som krydder til sauser og dressinger, salater og supper. Bruk den på smørbrød, tartar, dampede grønnsaker eller karbonade. Lag gjerne pepperrotsaus; den er spesielt god til fiskeretter.
Har omtrent samme bruksområder som poteten, men har ikke den samme stivelsen. Du kan både bake, koke, dampe, grille, ovnsbake og mose dem. Jordskokk egner seg også veldig godt som chips og som utgangspunkt for supper. Prøv den som puré, smørdampet eller fløtegratinert, til fisk eller kjøtt.
Kokt kålrot i skiver kan serveres som grønnsak til middagsretter av både kjøtt og fisk. Den kan også brukes i stappe, strimlet rå til wok, i pai eller som skiver gratinert i ovn. Kålrot kan også rives og serveres naturell som råkost, til bruk i salat eller skåret i staver som snacks til dipp.
Mye brukt som suppegrønnsak i norsk husmannskost. Stekt eller kokt sellerirot brukes som tilbehør både til fisk og kjøttretter. Sellerirot passer ypperlig i rotmos. Revet sellerirot er godt og passer fint til wok, og de grønne bladene kan også brukes i salat.
Havrerot er kjempegod i supper, gratenger og i stuinger. Skiver av havrerot kan også glaseres - som gulrot. Roten kan hølves til ’høvelspon’ med potetskreller og stekes i stekepanna eller i frityr. Unge blader er også spiselige, de har en pikant smak som kan minne om sikori.
Nepe skrelles før bruk. Den kan rives og brukes til råkost eller i salat, skjæres i skiver, kokes i lettsaltet vann, og serveres med smør eller brukes som tilbehør til kjøtt. Nepe kan også stues, gratineres, inngå i gryter, wok eller supper.
Kok rødbeter med skall og la bladfestet sitte på for å unngå at saften renner ut i kokevannet. Etter koking fjernes skall og bladfeste, og rødbeten servers som varm grønnsak eller kald i salater. Kokte rødbeter kan gjerne blandes i kjøttdeig til Biff Lindstrøm. Godt egnet til sylting og brukes mye til silderetter. Kan også rives rå til råkost, blandet med andre revne grønnsaker. Rødbete er også fin å bake i ovn, ha i suppe, marineres, eller man kan lage hjemmelagde bete-chips.
Gule beter har en sterk farge som farger annen mat gul. Derfor egner gulbeten seg spesielt godt i supper. Gulbete og hvitbete er også lekker i salater, eller i rotmos.
Samme bruksområde som rødbete. Et lite tips til koking av polkabeter er å tilsette 1-2 teskjeer sitronsaft eller eddik for å bevare fargen bedre. Kjempefin rå, revet eller kuttet i skiver i salater eller på smørbrød, eller bak dem som poteten i ovnen. Blir flotte på tallerkenen som chips!
Reddik vaskes først i kaldt vann. De kan deretter spises naturell hele, i skiver eller kuttet til salat. Reddik er flotte i salater og pynter opp som pålegg. Godt tilbehør til ost, eller spises med dipp. Kokes i 10 - 15 minutter og serveres som varm grønnsak til kjøtt og fisk.
Legges i vann etter skrelling for å hindre at den blir brun. Kan ikke spises rå. Prøv den dampet eller med en smørsaus, for eksempel hollandaise. Brukes ellers som andre typer rotgrønnsaker i supper, gryter eller gratinert. Passer godt til supper i selskap med for eksempel pastinakk og spinat, og gir fin smak i pureer.
Kilder: storenorske.no, frukt.no, matmerk.no
Bilder: frukt.no
Her er revet gulrot, sellerirot og kålrot brukt som fyll i en deilig pai. Har du andre rotgrønnsaker, så bruk dem. Server gjerne en grønn sprek salat til – ypperlig til lunsjmenyen!
Lapskaus er en klassiker som alltid slår an, og det er fest eller hverdag. Dessuten er den matsvinn-vennlig; det du har av rotgrønnsaks-rester går i gryta. En lun og næringsrik rett for høsten.
Paibunn:
• 60 g smør
• 1½ dl kesam mager
• 3½ dl hvetemel
• ½ ts salt
• 3 ss vann
Eggestand:
• 4 stk egg
• 1½ dl melk
• 1½ dl kesam mager
• ½ dl reven mozzarella
• salt og pepper
Slik gjør du:
Fyll:
• 3 dl reven gulrot
• 3 g reven sellerirot
• 3 dl reven kålrot
Pynt:
• 1 ts sitronsaft
• 1 ts rapsolje
• flaksalt
Bland smør, kesam, mel, salt og vann i en foodprosessor. La maskinen gå i ca. 2 minutter. til deigen er rørt godt sammen. Legg deigen i kjøleskap i 30 minutter i en plastpose. Kjevle deigen mellom to bakepapir. Ha deigen over i en paiform på 26 cm og trykk godt ut i formen. Skjær av overskuddet med en skarp kniv. Prikk paideigen med en gaffel, og forstek i ovnen på 200°C i ca. 10 minutter til paibunnen er gyllen og gjennomstekt. Lag eggestand og fyll mens paibunnen står i ovnen. Bland egg, melk, kesam og revet mozzarella. Smak til med salt og pepper. Legg revne rotgrønnsaker i den ferdige paibunnen. Spar ca. 1 dl av de revne grønnsakene til pynt. Ha på eggestanden og stek på 180°C i ca. 30 minutter til eggestanden har stivnet. Paien serveres med resten av de revne rotgrønnsakene som smakes til med sitronsaft, olje og flaksalt.
Paibunn:
• 2 l vann
• 4 kjøttbuljongterninger
• 2 ts salt
• 3 kg bankekjøtt av storfe
• 6 gulrøtter
• 2 stk. kålrot
• 2 persillerøtter
• 20 poteter
• 2 løk
• 2 bunter frisk kruspersille
• salt og pepper
• ev. maizena til jevning
Slik gjør du:
Kok opp vann, buljongterninger og salt i en kjele. Vask kjøttet i kaldt vann og legg det i. Kok opp og skum av. La kjøttet trekke under lokk på svak varme i ca. 1 time. Skrell grønnsakene og potetene. Skjær gulrøtter i skiver og resten i terninger. Hold av litt kruspersille til pynt. Bind sammen resten av kruspersillen og det grønne av persilleroten, om du har det, til en suppekvast. Ta opp kjøttet og skjær det i terninger. Legg kjøttet sammen med grønnsaker, poteter og kruspersille i kjelen.Kok lapskausen i 2030 minutter eller til kjøtt og grønnsaker er mørt. Smak til med salt og pepper. Ta opp suppekvasten. Dryss over grovhakket kruspersille og servér lapskausen med flatbrød og rørte tyttebær.
Vi fortsetter suksessen med fokus på softis og Movember i høst. La deg inspirere av nye måter å servere softis på utenfor sesong, med en rekke spennende inspirasjonsoppskrifter og bilder. For hver softis du selger i november, er du med og støtter Movember Foundation med 1 krone.
Ta kontakt med din salgskonsulent på hennig-olsen.no for å bestille alt du trenger til kampanjen.
Nye pantesatser
frå 1. september
medfører nye EPD NR
på følgjande produkt:
Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen og Næringslivsgruppen for bedre kosthold, samlet 7. juni 2018 viktige KBS-aktører og leverandører til avtalesignering i Helsedirektoratets lokaler. Signeringen forsterker intensjonsavtalen for et sunnere kosthold fra 2016 mellom matbransjen og helsemyndighetene. Både aktørene og leverandørene innen KBS vil jobbe med mot et felles mål og iverksetter konkrete tiltak for å oppmuntre folk til å ta sunnere matvalg når de er på farten.
Avtalen skal sikre arbeidet mot et felles mål om et sunnere kosthold gjennom reduksjon av salt, sukker og mettet fett, samt å øke inntaket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Tradisjonelt har utvalget som tilbys i KBS-segmentet vært preget av mat med høyt salt- og fettinnhold, og bidratt lite i positiv retning når det kommer til en bedret folkehelse. Ikke minst har tilgangen på fristende og sunne alternativer ofte vært fraværende, og vært en viktig grunn til at den sunne utviklingen vi ser i andre deler av matbransjen ikke har vært den samme i KBS.
Servicegrossistene, som en betydelig leverandør til KBS-segmentet, ser viktigheten i å støtte opp rundt initiativet fra Helsedirektoratet, og var invitert til signeringen. På vegne av Servicegrossistene var det kategorisjef for frukt og grønt, Nenad Despotovic, som underskrev avtalen. «Vi i Servicegrossistene skal gjøre vårt for å støtte opp om avtalen, og på best mulig måte tilby våre KBS-kunder sunne varer og fullgode alternativer til klassisk fastfood», forteller Nenad.
Servicegrossistene er også medlem av NFGF Norges frukt- og grønnsakgrossisters forbund. Forbundet ledes av Gry Sørensen, som også leder intensjonsavtalens arbeid på områdene frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk/sjømat. Gry Sørensen er meget fornøyd over at Servicegrossistene har signert intensjonsavtalen, og trekker frem viktigheten av at store aktører sammen jobber mot overordnede felles mål når det kommer til et kollektivt folkehelseansvar.
Nenad Despotovic, Kategorisjef for frukt og grønt i Servicegrossistene
1. Eldre- og Folkehelseminister Åse Michalsen og kategorisjef for frukt og grønt hos Servicegrossistene, Nenad Despotovic.
2.Ved å signere Intensjonsavtalen har Servicegrossisteneblant annet forpliktet seg til å gjøre sitt for at den norske befolkning skal spise mer frukt og grønt.
3.Daglig leder i Norges frukt- og grønnsaksgrossisters forbund, Gry Sørensen.
« Vi i Servicegrossistene skal gjøre vårt for å støtte opp om avtalen, og på best mulig måte tilby våre KBS-kunder sunnere, men fullgode alternativer til klassisk fastfood.»
« Jeg er veldig fornøyd med at Servicegrossistene har signert intensjonsavtalen, og å ha denne viktige leverandøren med oss på veien mot målet om en bedre folkehelse.»
Ny teknologi og materialer gir nye løsninger og er med på å redusere avhengigheten av fossile oljebaserte materialer og ressurser. Barrierebelegget på innsiden av et Future Smart™ beger er et belegg fremstilt av 100% fornybare plantematerialer. Det plantebaserte barrierebelegget på innsiden kommer fra sukkerrør og er 100 % GMO-fritt. Future SmartTM beger opptrer og har akkurat samme kvalitet og isolering som tradisjonelle kartongbeger med oljebasert barrierebelegg. Future Smart™ beger kan resirkuleres som drikkekartong på samme måte som tradisjonelle kartongbeger.
Kaffebeger 25 cl Future Smart
EPD: 5132873
Innovative surdeigstykker
Surdeigsrundstykker med tynn, sprø skorpe og saftig, åpen krum. Bakt med flytende surdeig av rug. Surdeigsstykke Jalapeno er smaksatt med jalapeno og litt tomatpulver for farge og smak. Surdeigsstykke chia er smaksatt med solsikke-, gresskar- og chiafrø, og litt tomatpulver.
Surdeigsstykke Chia 100 g. Ant. pr. krt.: 45 stk.
EPD: 5020631
Surdeigsstykke Jalapeno 90 g. Ant. pr. krt.: 43 stk.
EPD: 5026455
Kyllingspyd Satay
Saftige og smakfulle kyllingspyd med smak av peanøtt, sitrongress og chili. Produktene er 100 % allergenfrie, ferdig stekte og spiseklare. Pakkes i praktisk 1/3 GN-skål. Norsk råvare.
750 g, fryst 3 F-pak pr. D-pak
EPD: 5128913
Kyllingsandwich-filet
Grillet og spiseklar kyllingfilet. Tilskåret 70 -80 g med grillstriper. Mild smak av grillet kylling. Perfekt i burger, i club sandwich eller sub sandwiches. Supersaftig og rask å varme opp. Pakkes i praktisk 1/3 GN-skål.
950 g, fryst 3 F-pak pr. D-pak
EPD: 5130679
Flammegrillet kyllingfilet
Grillet kyllingfilet tilskåret 190-210 g med grillstriper. Mild smak av kullgrillet kylling. Produktet er ferdig stekt og spiseklart. Supersaftig og enkel å lykkes med. Pakkes i praktisk 1/3 GN-skål.
950 g pr. pakke, fryst 3 F-pak pr.D-pak
EPD:5130653
Ostesnurr Old Amsterdam
En smaksbombe som kan spises som den er, eller kan brukes til påsmurt, – eller kanskje det er ditt nye burgerbrød? Ostesnurren er forhevet og fylt med smaksrik Old Amsterdam-ost. Produktet tines 15 minutter i romtemperatur og stekes deretter 15-17 minutter ved 190 grader. Kombinasjonen av 36 % ost og en sprø snurr gjør den meget saftig. Holder bra på ferskheten.
Ostesnurr Old Amsterdam 90 g. Ant. pr. krt.: 42 stk.
EPD: 5017108
Kaffebeger 25cl Future Smart
EPD nr. 5132873
Huhtamaki Foodservice Nordic Oy, Norway Branch 32 11 40 00 - salg@huhtamaki.com
Distribuert av:
Ta kontakt ved bestilling: frielefoods@frielegruppen.no 55 92 25 80
- SIKRER ALLTID ET VELLYKKET MÅLTID
Med torsk fra Pro Innova kan du glemme svinn. Torsken slipper nesten ikke vann ved tining og tilberedning. Kan fint sammenlignes med fersk torsk i smak og konsistens.
Torskeloin u/skinn, Small
Torskeloin u/skinn, Medium
Torskeloin u/skinn, Large
Torskeloin u/skinn, X-Large Torsk, diamond cut Torskebiter, panert Torskebiter, tempurapanert
D-pk: 5 kg. D-pk: 5 kg. D-pk: 5 kg. D-pk: 5 kg. D-pk: 5 kg.
10 kg. D-pk: 10 kg.
I september og oktober har vi fokus på Pilsner og UTEN alkoholfritt øl fra Aass Bryggeri.
Vi merker ølet vårt med smaksprofil, matanbefalinger og serveringstemperatur for å hjelpe deg med å få det beste ut av både drikken og måltidet.
Ringnes Økologisk DMM20
20L varenr: 19437
Ringnes Økologisk fat
30 L varenr: 16983
Ringnes Økologisk boks
0,5L varenr: 16800
Bestill på tlf: 22 06 95 00
Ringnes økologisk ufiltrert pilsner gir en mer naturlig og upolert smak. Pilsen er brygget etter Debios strenge krav til økologisk brygging.
Annonser stående
Pilsen er uklar fordi den er ufiltrert og dermed har rester fra humle, malt og gjær for en råere opplevelse og mer naturlig utseende. Samtidig er Ringnes Økologisk Ufiltrert like forfriskende som du venter en Ringnes Pils skal være.
Mat: Egner seg godt til norsk hverdagsmat som pizza, pastaretter, lys sjømat, kylling, svin og spekemat.
