Gourmet nr. 1 2017

Godt nytt matår!

Det er alltid noe godt ved å starte på et nytt år. De fleste av oss har gjort sine tanker om hva det nye året vil bringe og om hvordan man kan komme dit en vil. For oss i Servicegrossistene kan vi se tilbake på et spennende år med mange gode opplevelser.

I år er det igjen SMAK-messe, det største arrangementet for vår bransje i Norge. På SMAK blir du bedre kjent med oss hos Servicegrossistene, og du får hilse på de fleste av våre leverandører. Senere i magasinet kan du også lese litt mer om oss og det vi kan tilby.

I denne utgaven besøker vi det nye E.C. Dahls bryggeri i Trondheim, et bryggeri der håndverk og tradisjon forenes i historiske omgivelser. Vi besøker også vår leverandør Oluf Lorentzen AS, som er en av de beste på eksklusive spesialvarer. Som matfaglig tema denne gang, setter vi fokus på matsvinn og tiltak som kan gjøres for å minimere dette. Magnus Tvedt-Øresland fra matprat.no gir oss noen gode tips.

Jeg vil ønske alle våre kunder et riktig godt nytt år, og jeg gleder meg til året som kommer sammen med dere!

Nå får de fleste av våre lesere SG Gourmet levert rett i postkassen. Vi håper med dette at enda flere kunder får glede av magasinet vårt med mattips, nyheter og inspirasjonssaker!

SG GOURMET

Servicegrossistenes magasin om matglede, inspirasjon, bransjenytt og mattrender.

SG Gourmet utkommer 6 ganger p.a og distribueres til Servicegrossistenes kunder, samarbeidspartnere og leverandører.

UTGIVER

Servicegrossistene AS Postboks 504, 1327 Lysaker www.sg.no

Redaktør Merete Raabe Frantsen – merete@sg.no

DESIGN OG PRODUKSJON

Winkel AS www.winkel.no

Jan van der Burg

Administrerende direktør, Servicegrossistene

Agder Grossisten AS

Arne Sjule AS

Cater Drammen AS

Cater Kongsvinger AS

Cater Mysen AS

D. Danielsen AS

Encon AS

Euro Supply Bergen AS

Haugaland Storhusholdning AS

Måkestad Engros AS

Måkestad Engros Øst AS

Måkestad Engros Larvik AS

Nær Engros AS

Nær Engros Levanger AS

Nær Engros Trondheim AS

Paul Nygaard AS

Safari Engros AS

Selboe & Aasebø AS

ServiceNord Engros AS

SG Møre avd. Sunnmøre Engros AS

SG Møre avd. TP Engros AS

Art Director: Helene Ask Hunskaar

Redaksjon: Helene Ask Hunskaar, Petter Utne Børrehaug Forsidefoto: matprat.no

firmapost@agdergro.no firmapost@sjule.no post.drammen@cater.no post.kongsvinger@cater.no firmapost.mysen@cater.no firmapost@d-danielsen.no postmaster@encon.no post@eurosupply.no firmapost@hshh.no firmapost@makestad.no ostlandet@makestad.no larvik@makestad.no namsos@narengros.no levanger@narengros.no trondheim@narengros.no firmapost@p-nygaard.no firmapost@safariengros.no firmapost@aasebo.no firmapost@servicenord.no firmapost-se@sgmore.no firmapost-tp@sgmore.no

Nytt av året: SG Gourmet rett i postkassen!

Om du ikke ønsker å motta magasinet, skriv til marked@sg.no, så fjerner vi deg fra distribusjonslisten.

DETTE ER SERVICEGROSSISTENE

Bli kjent med grossistene som er langt fra helt A4! Flere aktører samles for å fremme lokalprodusert mat

FORNUFT OG FORTJENESTE

TAR VARE PÅ DEN GODE STEMNINGEN

Bakerikjeden som binder lokale baketradisjoner sammen.

Oslos gamle delikatessemester E. C. Dahls bryggeri i Trondheim

Magnus Tvedt-Øresland fra Mat Prat gir oss sine beste tips mot matsvinn i en travel restauranthverdag.

SKYR® FRA Q-MEIERIENE – Et

perfekt lite

måltid!

KALENDER

10. jan

Nores Vinmesse 2017

Bergen, Norge www.nores.no

17. - 18. jan

Sjømatdagene 2017

Hell, Norge www.nsl.no

19. jan

Gress 2017

Lillestrøm, Norge www.messe.no/no/gress

20. - 29. jan

Grüne Woche 2017

Berlin, Tyskland www.gruenewoche.de

7. - 10. feb

SMAK 2017

Lillestrøm, Norge www.smak2017.no

7. feb

NM i institusjonskokkefaget for lag

Lillestrøm, Norge www.matomsorg.no

24. feb

Norgescup for lærlinger 2017

Stavanger, Norge www.nkl.no

Vi gleder oss til Smak 2017!

7. - 10. februar i Lillestrøm

strenge og helhetlige krav til hele livsløpet er våre nærproduserte beger fra Finland godkjent med Svanemerket.

Gjennom

Dette er Servicegrossistene

Å jobbe som grossist er mer en livsstil enn en jobb. Varene skal frem, uansett!

Servicegrossistene dekker store områder og bringer bestillingen trygt frem. De lokale grossistenhetene er kjent for å være fleksible og på plass når kundene trenger forsyninger fort.

Salgsdirektør Frode Olsen

Servicegrossistene er med sine 21 lokalt forankrede grossister, den største utfordreren i bransjen, og skiller seg ut ved å være en fullsortimentsgrossist, som i tillegg til et komplett vareutvalg også er fleksibel og yter personlig service og oppfølging. På Lilleaker i Oslo ligger Servicegrossistenes kjedekontor som er et servicesenter for grossistnettverket. Her sitter salgs- og innkjøpsavdelingene, samt ledelsen og administrasjonen. Et effektivt kjedekontor gir de lokale Servicegrossistene-avdelingene mulighetene til å vie all sin tid på selve kjernevirksomheten; å levere et komplett storhusholdningssortiment til sine kunder. På kjedekontoret møter vi salgsdirektør Frode Olsen som forteller litt om virksomheten.

Kundene er ikke alltid A4 Å leve av mat og drikke er for de færreste en A4tilværelse. Ofte er ikke en dag lik en annen, og man må være nytenkende og fleksibel hele tiden. Rigide bestillingssystemer, krav til minsteordre og bestillingsbetingelser, er alle faktorer som gjør det vanskelig å drive et serveringssted. Erfaring og tilbakemeldinger fra kundene har gjort at Servicegrossistene ønsker å være en motpol til dette. Hos Servicegrossistene skal du oppleve fleksibilitet uten at det skal gå på bekostning av noe. Sortimentet dekker alt, og stoltheten legges i å levere akkurat det kunden vil ha til riktig tid og til riktig pris. «Siden våre kunder ikke er A4 kan heller ikke vi være det», mener salgsdirektør Frode Olsen.

Ekte engasjement

Servicegrossistene består i hovedsak av familiebedrifter som i generasjoner hardrevet lokal handel. Hos mange av kundene oppleves det samme. «Vi snakker samme språk og har gjensidig, dyp respekt for at hardt arbeid og engasjement skal lønne seg», sier Frode. Å drive en restaurant, hotell eller en kafé er ikke bare en jobb. Slik er det med de 21 grossistene hos Servicegrossistene også. Det blir en livsstil som hele familien tar del i. Det er mang en Servicegrossist som har tilbrakt skoleferiene på lageret eller på ordrekontoret.

Framtidsrettet

Som en stor aktør innen storhusholdningssegmentet, har Servicegrossistene stort fokus på å tilby systemer som skal forenkle hverdagen til kundene. Som fullsortimentsgrossist trenger

“Siden våre kunder ikke er A4, kan heller ikke vi være det!”

Salgsdirektør i Servicegrossistene, Frode Olsen

Servicegrossistene hjelper deg med leveransene - slik at du kan servere gjesten din det beste!

kundene kun ett kontaktpunkt for alle bestillinger, og gjennom en unik webbasert bestillingsportal blir varebestilling og sortimentsstyring ytterlig forenklet. Servicegrossistene har dedikerte medarbeidere som til enhver tid oppdaterer vareregisteret, og i portalen finner du også aktuelle kampanjer og tilbud. Gjennom aktiv bruk av bestillingsportalen kan du gjøre effektive innkjøp og samtidig bedre din driftsmargin. Portalen skal også underbygge kravene til matsikkerhet og allergener. Her finnes all den info du er pålagt å informere om. Som kunde hos Servicegrossistene skal du få gammeldags, god service parallelt med framtidsrettede ordre- og bestillingssystemer.

Et levende sortiment

Servicegrossistene er stolte av sitt komplette vareutvalg, og kan tilby alle storhusholdningsvarer. Servicegrossistene bruker mye tid og ressurser på å ha et så bredt sortiment som mulig. Den siste tiden har Servicegrossistene blant annet utviklet et eget lokalmat-sortiment som gir alle kundene muligheten til å få tak i lokalproduserte spesialiteter, og det på samme pall som alle andre varer. «Ett kontaktpunkt, én bestilling, én pall og én faktura, det er kort fortalt hvordan vi driver», forteller Frode.

Kunder i alle kategorier

Servicegrossistene leverer til alle typer kunder i hele Norge, både til lands og vanns. En rekke offentlige kunder som

helseforetak, sykehjem og barnehager, ser verdien av Servicegrossistenes brede sortiment og lokale forankring. Av private kunder finner vi alt fra små gatekjøkken til den mest fasjonable gourmetrestaurant. Servicegrossistene har også en egen offshoredivisjon, SG Maritim, som er eksperter på levering til båter og offshoreinstallasjoner. Egne tollagre og varesikringsanlegg ivaretar de strengeste krav fra myndighetene. Servicegrossistene er med andre ord en grossist tilpasset alle kundegrupper. Setter du pris på bredt vareutvalg, personlig service, fleksibilitet, gode priser og enkle bestillingsrutiner, er Servicegrossistene din naturlige storhusholdningspartner.

SG

Grossist

“Ett kontaktpunkt, én bestilling, én pall og én faktura, det er Servicegrossistene”

Salgsdirektør Frode Olsen

din baker - Kjeden for håndverksbakere

På Din Bakers hovedkontor på Høvik utenfor Oslo møter SG Gourmet kjedeleder Vidar Skoglund, som representerer 62 medlemsbakerier over hele Norge. Å sikre medlemmene best mulig innkjøpsvilkår og rammebetingelser, er bakgrunnen for kjeden, som ble etablert i 1985 av lidenskapelige, lokale bakerier.

På lag med den lokale bakeren I over 30 år har Din Baker-kjeden fulgt norsk bakerinæring tett, og opplevd den enorme utviklingen bransjen har hatt gjennom denne perioden. Tidligere var levering av brød og bakervarer til dagligvarehandelen en viktig del av næringsgrunnlaget hos de lokale bakeriene. Etter hvert som dagligvarehandelen stadig ble mer kjededominert, og kjedene selv etablerte store industribakerier, måtte flere lokale bakerier tenke nytt og legge opp virksomheten på en ny måte. Med Din Baker-kjeden i ryggen, kombinert med fagstolthet og kunnskap, ble tradisjon, håndverk og kvalitet verdier som skulle forsterkes ytterligere. Din Bakers mål er ikke å strømlinjeforme et felles butikkonsept, men tilrettelegge for at det lokale bakeri kan drive en sunn forretning. Blant Din Bakers medlemmer finner vi mange bakerier som har vært en viktig del av folks liv i generasjoner. Din Baker er lokalbakerens støttespiller, og

binder håndverksbakere over hele Norge sammen.

En hyggelig trend

Når det kommer til mat og råvarer, er det hyggelig å se at forbrukerne stadig blir mer bevisste. Betalingsviljen for kvalitet øker, og folk er mer interessert i historien rundt det de spiser. Dette gir rom for at lokale bakere kan tilby bakervarer som tidligere krevde for mye tid og ressurser, til å være lønnsomme. I bakerbransjen er tiden en kostbar ressurs. Det har vært mye fokus på alltid å korte ned produksjonstiden, men nå har dette endret seg. Flere og flere bakerier tar seg nå tid til å vente på de naturlige prosessene som kreves for å lage et perfekt bakverk. «Kundene må merke forskjell», sier Vidar Skoglund, «det er denne forskjellen vi skal leve av.» Mange kunder er også lei av industribrød og har tatt imot kvalitetsbrød fra lokale bakerier med åpne armer. Betaler du litt ekstra, får du igjen mye mer. SG

Vidar Skoglund, kjedeleder for Din Baker

«Kundene må merke forskjell!»

Vidar Skoglund, kjedeleder

Din Baker-konseptet:

I tillegg til gode innkjøpsbetingelser, gir et medlemskap i Din Baker-kjeden medlemsbedriftene en rekke fordeler. Medlemmene blir både en del av et stort fagnettverk, og i kjeden bistår også med å utvikle det enkelte bakeri. Det tilbys salgstrenings- og kundebehandlingskurs, hjelp til vareeksponering og presentasjon, og hjelp til sortimentsutvikling og planlegging av varetrykk. Årlige inspirasjonsturer til internasjonale matdestinasjoner er også en viktig del av kjedens ryggmarg, og binder bakerier og fagmiljø over hele Norge sammen. Din Baker er konseptet som understøtter de lokale tradisjonsbakeriene, og som bidrar til at disse skal leve og utvikle seg i generasjoner fremover.

Matlandet Norge - felles fokus på lokal mat og drikke

I etterkant av Stortingsmelding nr. 31. fra juni 2015, ”Garden som ressursmarknaden som mål”, opprettet landbruks- og matminister Jon Georg Dale (FrP) en næringsdelegasjon med nøkkelpersoner fra norsk matbransje.

Delegasjonen består av representanter fra produsenter, grossister, dagligvarehandel og interesseorganisasjoner, og skal jobbe sammen mot et felles mål om en samlet omsetning av lokal mat og drikke på 10 milliarder innen 2025. Næringsdelegasjonen møttes første gang i januar 2016 under Grüne Woche (IGW) i Berlin, og allerede nå merkes klare effekter av arbeidet deres. Storhusholdningssegmentet, blant annet representert ved Jan van der Burg fra Servicegrossistene AS, er også med i delegasjonen. Van der Burg kan fortelle om mye spennende som nå skjer i lokalmatkategorien, og videre at horecakunder i hele Norge nå vil få en betydelig enklere tilgang til lokale norske nisje- og kvalitetsråvarer enn tidligere.

Lokal mat - fra trend til holdningsendring Da den moderne kjedestrukturen i dagligvarehandelen tok formpå 1980-tallet, gjorde sentralstyrt sortiment at mange lokale matvarer forsvant fra butikkhyllene. Pris ble konkurransedriveren, og de billigste varene vant frem. For horecasegmentet, var en naturlig konsekvens av utviklingen i dagligvaren et mer rigid storhusholdningssortiment. Lokalproduserte varer ble ofte pristapere og forsvant ut av varebøkene. I 2016 kan vi heldigvis se at forbrukeres holdninger til mat og råvarekunnskap har blitt betydelig endret. Økt kunnskap og interesse har gjort at omsetningen av lokalprodusert mat omtrent har doblet seg siden 2010 (Meld. St. 31 og oppdaterte tall fra landbruks- og matdepartementet. Salg gjennom dagligvare-handelen).

Administrerende direktør i stiftelsen Matmerk, Nina Sundqvist, slår fast at det nå er snakk om et skifte og en holdningsendring når det kommer til lokalprodusert mat og drikke.

«Før var lokalmat trendy. Nå er det en naturlig del av folks mathverdag», Nina Sundqvist, administrerende direktør i Matmerk.

Horeca - en viktig kanal for vekst Stortingsmeldingen ”Garden som ressurs - marknaden som mål” slår fast at horeca er og vil bli en veldig viktig markedskanal for å oppnå ønsket salgsvekst i lokalmatkategorien. På bakgrunn av dette, ble Servicegrossistene AS, invitert av landbruks- og matministeren til å delta i næringsdelegasjonen. Administrerende direktør Jan van der Burg har sammen med kategorisjef for lokalmat, Judit Dahl, jobbet aktivt for å styrke Servicegrossistenes satsning på denne kategorien. Etter en omfattende kartleggings- og utviklingsprosess, kan Servicegrossistene nå tilby horeca- og stor-husholdningskunder i hele Norge et spennende og helhetlig lokalmatkonsept bestående av et stort nettverk lokale produsenter og et stort utvalg lokale varer som er innlemmet i produktdatabasen. Kvalitetsråvarer fra lokale produsenter i hele landet kan nå enkelt bestilles, på lik linje med øvrige varer, og fås levert på samme pall. Lokalmatkonseptet bygger opp under næringsdelegasjonens felles idéer og mål, og både produsenter, kunder og forbrukere har tatt konseptet godt imot. Rakfisk- og osteprodusenten Wangensten er en av lokalprodusentene som har inngått samarbeid med Servicegrossistene, og som ser store muligheter i horecamarkedet.

”For oss har horeca-markedet til nå vært upløyd mark. Samarbeidet vi har startet med Servicegrossistene ser vi på som veldig spennende og viktig for å komme inn på stor-husholdningsmarkedet”, Jørn Wangensten, daglig leder Wangensten AS. »

«Før var lokalmat trendy. Nå er det en naturlig del av folks mathverdag.»

Nina Sundqvist, administrerende direktør i Matmerk.

Jan van der Burg, administerende direktør i Servicegrossistene (t.v.) og landbruksminister Jon Georg Dale (t.h.), jobber sammen i delegasjonen som skal styrke norsk lokalmatproduksjon.

Rakfisk-og osteprodusent Jørn Wangensten gleder seg til også å selge produktene sine i horeca.

En annen produsent som også nå kan tilby sine lokale spesialiteter til det profesjonelle markedet gjennom Servicegrossistene, er Egge Gård AS, kjent for Liereple, en premium eplemost presset på gården av lokale epler. Gården i Lier drives av ivrige og engasjerte Marius Egge, som i tillegg til eplemosten også produserer sider, musserende vin, hetvin og brennevin.

«Jeg ser frem til å kunne distribuere produktene våre også til horeca, og jeg har stor tro på vårt samarbeid med Servicegrossistene», Marius Egge, daglig leder Egge Gård AS og 11. generasjon på gården.

Servicegrossistene på sin side, og Jan van der Burg, føler seg sikker på at dette

virkelig er veien å gå for å sette fokus på lokalmat også i storhusholdning og horeca, samtidig som han understreker at lokale matprodusenter hos Servicegrossistene skal møte fleksibilitet og gunstige betingelser. Daglig leder i Hanen (næringsorganisasjon for lokalmatprodusenter), Bernt BucherJohannessen, forteller at mange produsenter mangler den kunnskapen som må til for å få produktene sine kjent i markedet, og peker på at den enkelte produsent ikke alltid klarer dette på egen hånd.

«Servicegrossistenes satsning på lokal mat og drikke er et kjærkomment tiltak for lokale produsenter. Våre medlemmer er ofte bedre på å produsere førsteklasses varer enn

Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder for stiftelsen Hanen

på salg og markedsføring, så et slikt samarbeid er positivt for hele næringen», Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder for stiftelsen Hanen.

«Ved å tilgjengeliggjøre lokalprodusert mat, samt å forenkle innkjøpsrutinene, er jeg sikker på vi kommer til å oppleve en god salgsvekst også i horeca», Jan van der Burg, administrerende direktør, Servicegrossistene AS.

Bedre rammebetingelser i alle ledd Landbruks- og matminister Jon Georg Dale forteller at en fellessatsning på lokal mat ikke skal være noen form for dugnad. Det som er målet, er at alle aktører i alle ledd skal kunne drive lønnsomme forretninger.

«Servicegrossistenes satsning på lokal mat og drikke er et kjærkomment tiltak for lokale produsenter. Våre medlemmer er ofte bedre på å produsere førsteklasses varer enn på salg og markedsføring, så et slikt samarbeid er positivt for hele næringen»,

Jan Van der Burg sammen med daglig leder i Hanen, Bernt Bucher-Johannessen (t.h.).

Marius Egge frister med lokaleproduserte drikkevarer.

«Jeg ser frem til å kunne distribuere produktene våre også til horeca, og jeg har stor tro på vårt samarbeid med Servicegrossistene»

Marius Egge, daglig leder på Egge Gård AS

«En felles lokalmatsatsing skal ikke være en dugnad, men skal være bærekraftig og lønnsom i alle ledd», Jon Georg Dale, Landbruks- og matminister.

”Forbrukerne skal alltid føle seg minst like trygge på kvalitet og matsikkerhet når de handler et lokalprodusert produkt som et industriprodukt», Jon Georg Dale, Landbruks- og matminister.

Fra regjeringens side har det blitt foretatt en rekke endringer slik at det skal være enklere for produsenter å etablere seg. Jon Georg Dale understreker at kravene til matsikkerhet på ingen måte er senket, men at dokumentasjonsverktøyene er blitt betydelig enklere å bruke. Mattilsynet har utviklet gode kunnskapsbaser og veiledninger for produsenter, og organisasjoner, som for eksempel Nofima, Hanen og Matmerk, har alle detaljkunnskap rundt lokal matproduksjon, og kan bistå bedrifter som ønsker å etablere seg eller som allerede har produksjon i gang, men som trenger hjelp til salg, markedsføring og distribusjon, i tillegg til råvare- og produktkunnskap.

For aktører i horeca-segmentet er også rammebetingelsene blitt bedre i form av et mer fleksibelt anbudsregime. Som en direkte følge av næringsdelegasjonens møte i Berlin under Grüne Woche, forteller Jon Georg Dale at beløpsgrensen før anbudsregelverket slår inn er økt fra 500.000 til 1.100.000. Det skal være enklere å tilby lokalproduserte alternativer, og erfaringene fra dagligvaren når det gjelder kjøpsadferd og betalingsvillighet, tilsier at lokalprodusert mat og drikke vil få mer og mer innpass også i horeca og storhusholdning.

Norsk lokalmat på ett brett Samtidig med næringsdelegasjonens arbeid, ble nettportalen lokalmat. no lansert januar 2016. Dette er en portal der produsenter, innkjøpere og forbrukere møtes. Allerede nå er har ca. 400 produsenter og 110 innkjøpere registrert seg. Lokalmat.no er et initiativ fra Landbruks- og matdepartementet/ Matmerk, dagligvarehandelen, enkelte innkjøpskjeder og storhusholdningsgrossistene. Servicegrossistene AS er aktivt med i satsningen, og kategorisjef Judit Dahl gleder seg over den gode

responsen lokalmatportalen har fått.

«Med lanseringen av lokalmatportalen lokalmat.no, får vi servert hele matNorge på ett brett, og portalen vil være et viktig verktøy og inspirasjonsportal for alle som har mat som levebrød», Judit Dahl, kategorisjef lokalmat, Servicegrossistene AS.

På god vei mot 10 milliarder Stortingsmeldingens og landbruks- og matminister Jon Georg Dales mål om en samlet omsetning av lokalmat og drikke på 10 mrd. innen 2025, bør være et realistisk mål. På bakgrunn av de ulike representantene i næringsdelegasjonens tilbakemeldinger og konkrete tiltak, som allerede er iverksatt sammen med gledelige salgstall, er det grunn til å tro at vi pr. i dag kun ser konturene av lokalmatkategoriens utvikling. Bevisste forbrukere, engasjerte kokker og matfagspersoner, entusiastiske produsenter og grossister/ distributører i kombinasjon med gode rammebetingelser, skal sørge for at norske, lokalproduserte kvalitetsvarer skal være en naturlig del av nordmenns matvaner.

Landbruksminister Jon Georg Dale (helt til høyre) ble utfordret i renskjæringskonkurranse under årets Matstreif i Oslo.

«Forbrukerne skal alltid føle seg minst like trygge på kvalitet og matsikkerhet når de handler et lokalprodusert produkt som et industriprodukt»,

Jon Georg Dale, Landbruks- og matminister

Oluf Lorentzen - det lille ekstra siden 1869

I snart 150 år har Oluf Lorentzen AS vært synonymt med eksotiske og eksklusive varer fra alle verdenshjørner. Det var hos Oluf Lorentzen på Karl Johan vi fikk se banan for første gang, og det var også her Coca Cola ble lansert i Norge. Oluf Lorentzen har alltid vært først med det siste, og nye produkter og mattrender skapes fortsatt av arbeidet tradisjonsbedriften gjør for nysgjerrige og matglade nordmenn. På Oluf Lorentzens hovedkontor på Vestby møter vi salgssjef Tom Erling Berg, som selv etter 20 år i bedriften, fortsatt er like sulten på nye smaker og rariteter fra hele verden.

Førsteklasses varer og matopplevelser

Oluf Lorentzen AS er en handelsbedrift som nå drives av 5. generasjon Lorentzen. Fra Oluf Lorentzen overtok forretningen han jobbet i, Chr. Magnus & Co., i 1869 og til i dag, har bedriftens verdier og forretningside vært den samme. Hos Oluf Lorentzen skulle kundene få det beste utvalget av de aller beste varene. Oluf Lorentzen var og er det naturlige stedet å handle når du er ute etter det lille ekstra. I dag teller varekatalogen over 2300 varelinjer fordelt på 200 leverandører. Felles for alle produktene er at de alle er spesialiteter innen sin kategori. I tillegg til ost, inneholder Oluf Lorentzens sortiment kjøttvarer, pasta, hermetikk, olivenoljer, eddiker, asiatisk mat, krydder, marmelader, kaffe, te, og en rekke andre delikatesser.

En ny ost hver eneste dag Med over 400 ulike lagerførte oster, kan man i

praksis spise en ny ost hver eneste dag i året, om det skulle være ønskelig. Oluf Lorentzen er store på ost, og med et salgsvolum på 1700 tonn, utgjør ost den største kategorien. Idet SG Gourmet får en grundig omvisning i det store ostelageret, er det en tydelig entusiasme å spore hos Tom Erling. Som om det var malerier av Picasso, holder Tom Erling opp franske oster pent innpakket i hver sine treesker. Entusiasmen smitter raskt, og vi lærer både oster med egne meninger, så vel som mildere og snillere varianter bedre å kjenne.

Det lille ekstra

Å vandre rundt i Oluf Lorentzens ostehall var en liten åpenbaring. Finnes virkelig alt dette i Norge? Det er bare å oppmuntre Servicegrossistenes kunder til å la seg inspirere av utvalget. Tom Erling poengterer også at han synes det er gøy å handle med Servicegrossistene. «Servicegrossistene ser verdien av å tilby det lille ekstra, og setter personlig

service og fleksibilitet høyt. Jeg opplever den gode kremmerånden hos Servicegrossistene, og det er også den samme som vår bedrift er tuftet på», sier Tom Erling, «hos Oluf Lorentzen drives vi av en genuin interesse for smak, kvalitet og variasjon, og ofte tar vi inn varer bare på magefølelsen», fortsetter Tom Erling, «det er jo ikke alltid magefølelsen er riktig, men du må tørre å bomme litt på veien mot fulltrefferne.» Med nesten 150 års erfaring ser det ut til at Oluf Lorentzens magefølelse er temmelig god. I det store showrommet er hyllene breddfulle av kjente merkevarer de fleste av oss forbinder med luksus og gode smaker.

Sett en spiss på menyen

Tom Erling Berg er den første til å innrømme at samtlige varer de selger er det ingen som 'trenger' Det finnes mange billigere alternativer, hvis det å betale minst og det å bli mett er de eneste kravene. «Våre varer er ikke de billigste, men de er av en

1. Oluf Lorenzen har alltid noe godt å by på

2. Fine minner fra et innholdsrikt bedriftsalbum

3. Salgssjef Tom Erling Berg viser frem er av spesialitetene

4. Der det hele begynte - midt på Karl Johan

kvalitet som er merkbart bedre på smak, og vi vet hvordan og av hvem varene er produsert. Våre varer kjøper du når du skal skille deg ut og tilføre menyen din noe ekstra.» Tom Erling forteller videre: «Å kunne fortelle gjesten din at årsaken til at pastasausen du har servert er så ufattelig god, er takket være San Marzano-tomatene, - Ja, det er gøy, det! De fleste restaurantgjester oppsøker deg jo ikke bare fordi de skal bli mette, de søker også en totalopplevelse, og med våre produkter blir denne opplevelsen forsterket.»

Det har vært gøy å få ta del i Tom Erling Berg og Oluf Lorentzens verden av gode smaker og det siste tipset vi fikk før vi takket for oss for denne gang: «Gled dere til Burrataen! - Liker dere fersk Mozzarella, vil dere elske Burrata!»

Oluf Lorenzen ble etablert i 1899 i Karl Johans gate i Oslo

Importerer og selger et bredt sortiment finere kolonialvarer Lagerfører over 400 ulike oster

Ledes av 5. generasjon Lorentzen Holder til i et topp moderne bygg på Vestby utenfor Oslo

Bakt brie med aprikos, nøtter og honning

Hva passer vel bedre enn å krype inn til et bugnende ostefat i vinterkulda. Med små grep kan osteserveringen høynes til enda et lunere nivå.

Til 6 personer trenger du:

• 500 g Brie de Paris

• ca. 100 g nøtter, grovt hakket f. eks, valnøtter, pekan, pistasjnøtter

• ca. 50 g tørket aprikos, i biter

• Flytende honning

• Frisk timian (kan sløyfes)

Dette gjør du:

Sett ovnen på 200 grader. Pensle undersiden av osten med nøytral olje slik at den ikke fester seg i bakepapiret. Stek osten på midterste rille i ca. 10 minutter, til osten er myk. Flytt osten over på passende serveringsfat. Mens osten koser seg i ovnen, rister du nøttene i en tørr stekepanne på middels varme.

Fordel ristede nøtter og aprikos på den bakte osten og hell over honning i en tynn stråle. Fordel gjerne noen blader med frisk timian over – og servér umiddelbart, sammen med for eksempel salte kjeks og/eller godt brød.

Tips: Brie er godt til mye. Prøv den smeltet sammen med kjøtt eller kylling, eller servér den som dessert med friske bær eller søte sauser.

Foto og oppskrift: Brie de Paris/Oluf Lorenzen

Leverandør

laget av ekte råvarer

Kavli smøreost – Perfekt både til frokost og lunsj.

KAVLI BACONOST TUBE 18 G X 100

KAVLI SKINKEOST TUBE 18 G X 100

KAVLI REKEOST TUBE 18 G X 100

Mattema

fornuft og fortjeneste

Det gnager på samvittigheten; En rest av den hardt opparbeidede suppa som tok deg timer å tilberede, må kastes. Det deilige brødet, kom rykende ferskt og sprøtt ut av ovnen i går, nå ligger det på kanten av søppeldunken. Hvordan ble matsøpla full så fort? – Hvorfor havnet alt egentlig her – i dag igjen?

Fokuset på matsvinn har vært gradvis økende de siste årene, både hos den vanlige forbruker og innen storkjøkkenindustrien. I forbrukermarkedet har det skjedd store endringer fra produsentenes side: Det har blitt vanligere å kjøpe mer passende porsjonsmengder i forhold til livsstil og familiesituasjon. – Det skal være enkelt å kaste mindre, mener Magnus Tvedt-Øresland i MatPrat. MatPrat jobber målrettet for å gi råd og inspirasjon om norske råvarer til den vanlige forbruker, og de ønsker også å nå ut til storkjøkkennæringen.

Det å holde kontroll på matsvinnet har alltid spilt en viktig og sentralt rolle i en matlagers hverdag. Her har faktisk storkjøkkenindustrien også en stor fordel: Her finnes det langt flere målbare faktorer enn i forbrukerperspektiv. Som kjøkkensjef blir man målt på økonomisk effektivitet. Det meste dreier seg om den evige runddansen; planlegge, bestille, kjøpe inn, lage og selge mat. Et av problemene i restauranter og matbransjen i dag, er at det kreves så mye: En skal gjøre det godt økonomisk,

ha fokus på bunnlinjen, være trendy og kreativ, gjøre gode innkjøpsavtaler og følge dem, og følge strenge hygienekrav og internkontrollkrav. Kommer samfunnsansvaret og spørsmålet om matsvinn på toppen av alt dette, er det ikke rart at mange restauranter og spisesteder føler at dette blir for mye.

«Det er viktig at alle ansatte har god kompetanse på matsvinnet, men det er innkjøpssjefen i bedriften som må ha det største overblikket», mener matrådgiver i MatPrat, Magnus Tvedt-Øresland, «her er det viktig å få seg en oversikt og kartlegge alt i hele produksjonslinjen på kjøkkenet, fra innkjøp til salg ut mot kunde. God lagerføring, god kontroll på innkjøp og et godt engasjement blant de ansatte er viktige suksessfaktorer. Men bedrifter er forskjellige, og du må selv finne ut hvor svinnet i akkurat din bedrift ligger. Er det feil innkjøp eller mengder? Blir mye liggende på lager, og det ender med å kastes? Lages det for mye? Er du en av de kjøkkensjefene som ønsker å ta matsvinn på alvor, bør du ha fokus på disse kritiske kontrollpunktene», mener han.

»

Mattema

Tekst: Helene Ask Hunskaar Foto: MatPrat

Begynn med søpla Matsøpla er ganske enkel å få oversikt over og ta kontroll på. Ta en titt gjennom matbøtta og se kritisk over hva som egentlig kunne vært spist. Gå deretter dypere til verks, og regn ut hvor mye dette kan utgjøre på årsbasis. Mange vil bli overrasket! På et stort kjøkken kan dette fort utgjøre titalls kilo. Kastes én gulrot om dagen, kan vi gange dette med 7 gulrøtter i uka. I løpet av et år utgjør dette 365 gulrøtter, som til sammen kunne blitt til 70 porsjoner gulrotsuppe. «Sett det litt i perspektiv: Får man en femtilapp for gulrotsuppa med brødkrutonger på mat man ellers hadde kastet, og ganger dette med tusen suppeskåler, kan det til sammen kanskje utgjøre en månedslønn for en ansatt. – Og så er det jo så fantastisk godt! Det gjelder å hele tiden porsjonere riktig og bruke opp alt.»

Magnus TvedtØresland

Utdannet kokk, og har jobbet som både kokk og kjøkkensjef på en rekke anerkjente restauranter i innog utland.

Har blant annet vært hoveddommer i “Årets hobbykokk” og “Årets hjemmekokk” flere år på rad.

Jobber som matrådgiver for MatPrat, og er lidenskapelig opptatt av mat og matglede.

Restaurantbransjen er de siste årene blitt mye flinkere til å lage mindre menyer med mer gjennomtenkte komponenter. Råvarene er overkommelige i prisingen, de brukes opp, man får lite svinn og bedre oversikt. Problemene oppstår når det blir så store mengder mat at smått svinn kan utgjøre mye. En bør derfor også se på maten som kommer tilbake fra gjesten. Blir det alltid kastet en liten bit kylling, kan kanskje mengden kjøtt kunden får på tallerkenen reduseres. Kommer det litt mye potet tilbake, må det kanskje gjøres noe med smaken eller mengden som blir servert. En kokk er kjent med at maten konstant må analyseres, porsjoneres og markedstilpasses. Med fokus på matsvinn kan denne kunnskapen løftes videre opp til et sammfunnsøkonomisk nivå.

Kniv med omtanke

«5 gram med paprikarester høres kanskje lite ut, men har noe å si når det blir 100. Renser du en paprika på riktig måte, er

det ingenting som ikke kan spises på den, alt kan brukes i maten. Jeg har selv jobbet på restaurant og sett kokker slurve med rensingen. Med tusenvis av paprikaer som blir renset feil og gode deler blir kastet, utgjør dette mye til sammen. De fleste kokker lager kraft uansett, og kjøper inn egne råvarer til dette. Om en i stedet blir bevisst på å lage kraft på avkuttede grønnsaksrester en allerede har, sparer en både miljø og penger», mener han,«- og så får du noe unikt - litt magi ut av ingenting, og det føles jo bra!», sier han med et smil.

Et godt tips er å sette matsvinn opp som en del av retningslinjene og i konsekvensanalysene for bedriften: at det skal være et krav blant de ansatte å tenke minst mulig svinn. De fleste som tar tak i denne utfordringen, vil få mye igjen for det, og letter både den økonomiske og den samfunnsmessige samvittigheten til bedriften. Mangel på

kompetanse og tidspress er også faktorer som ofte hindrer endringer. Nøkkelen her er å skape engasjement. Det hjelper heller ikke hvis én er engasjert og gjør så godt en kan, mens andre står og kaster maten. Alle må trekke i samme retning. Ofte er kjøkkensjefen nedlesset i krav. Kan andre i bedriften hjelpe til med å øke engasjementet og fokus rundt matsvinnet? Er det noen som kan frigjøres noen timer til å sette seg ned og finne løsninger? Her må man se på helheten av bedriften. Har man kompetansen, eller må denne skaffes?

Et felles ansvar

«Vi ser at om grossisten og dem som kjøper tjenestene deres har en god dialog, blir samarbeidet bedre og forholdet sterkere. På samme måte som en privatkunde kan kjøpe middagsretter porsjonert til sitt bruk, kan en produsent eller grossist hjelpe kundene sine med å velge riktig i forhold til driften. Ofte kan det være vanskelig å forutse den faktiske kundemengde til enhver tid. Kan en produsent produsere kjøtt akkurat på grammet, eller grossisten tilpasse mengde og gi råd og veiledning til matbedriften, kan dette hjelpe kunder med varierende grad av kundemasse. Dette har også grossisten alt å vinne på», mener Magnus, «forholdet til kunden blir sterkere, og det miljømessige avtrykket langt snillere.»

Skap de gode historiene

«Miljøfokuset er stort og økende –selv de siste fem årene har vi sett store endringer blant den vanlige forbrukeren», konstanterer Magnus. «Det vil alltid slå godt an å fortelle en god historie om det kunden spiser. Med dette stadig større fokuset på samfunnsengasjement, bør vi kanskje fortelle en litt annen historie enn det vi gjorde for 5 år siden. Tenk om en kokk kunne gjøre kritikk om til en god historie til kunden: «Denne gulrotsuppa har jeg tilsmakt med kumin og sprøstekte hvitløkskrutonger. Servert med et glass eplejuice jeg (kokken) har laget selv. Alt det du spiser nå, ville jeg for et halvt år siden ha kastet, men på grunn av en holdningsendring hos oss, et nytt fokus

og mer bærekraftige valg, bruker vi nå maten som tidligere gikk i søpla til å lage nye og spennende retter.»

- Og om det ikke skulle finnes noe marked for denne tankegangen der du driver din virksomhet, så skap dette markedet selv!», oppfordrer han.

1 Avskjær og rester kan bli til en vel så god kraft som en med spesielt innkjøpte ingredienser.

2 Hva med en omelett av eggehviter? Rester kan bli til utrolig mye godt, det gjelder bare å planlegge! SG

Mattema

Matavrester

1 2 BRØDSUPPE BRØDKRUTONGER

Lag brødkrutonger med smak av urter, chili eller curry, og få brukt opp daggammelt brød, samtidig som du tar salaten eller suppen til et nytt nivå.

Til 4 glass krutonger trenger du:

•560 g brød

Curryblanding:

• 3 ss olivenolje

• 1 ts havsalt

• 3 stk stjerneanis

• 2 ts hot curry eller curry madras pulver

• 1⁄4 ts gurkemeie

• 1⁄2 ts malt koriander

Dette gjør du:

Skjær brødet i skiver og deretter i små terninger. Bland de fire ulike smakstilsetningene; vanlig, urter, chili og curry, i hver sin bolle. Fordel brødterningene likt i de fire ulike bollene. Vend brødet godt i smaksblandingen. Ha brødterningene på bakepapirkledd stekebrett. Del et stekebrett på to ulike smaker. Pass på at terningene fordeles godt utover og ikke ligger oppå hverandre. Stek ett brett av gangen 180°C i ca. 15 minutter, eller til brødkrutongene er sprø.

Bruk det du har av smakstilsetninger og smak deg frem. Oppbevar brødkrutonger i en ren, tett beholder. Holdbar i omtrent 1 måned i kjøkkenskapet.

Med erter og gammelt brød, kan du trylle frem en deilig suppe.

Til 10 porsjoner trenger du:

• 300 g gammelt brød uten skorpe, kuttet i terninger

• 5 ss smør

• 2 1⁄2 stk grovhakket løk

• 2 l kyllingbuljong (utblandet)

• 1 kg frosne erter

• 1 1⁄4 ts salt

• Pepper

Dette gjør du:

Ta ut erter fra fryseren og legg på kjøkkenbenken. Grovhakk løk. Skjær av skorpen på brødskivene og kutt brødet deretter i terninger. Smelt smør i en kjele. Fres løk i kjelen til den er myk. Hell i ¾ buljongen i kjelen, kok opp. La det koke i 3-4 minutter, til løken er mør. Ha i erter og brødterninger, og la alt koke opp. Kjør suppen jevn med en stavmikser eller i en blender. Spe eventuelt med mer kraft om suppen er tykk, og kok opp. Smak til med salt og pepper. Servér brødsuppe toppet med brødkrutonger og en skvett olivenolje.

Foto og oppskrifter: matprat.no

PLANLEGGING OG GODE KJØKKENVANER

Illustrasjon: Helene Ask Hunskaar

To kjerneutfordringer:

• Hvordan unngå matrester i utgangspunktet

• Hva skal en gjøre med rester en faktisk har?

matprats Tips for å motarbeide matsvinn:

-Skap gode vaner:

Kokkenharetansvar

1. God planlegging:

• Beregne nøyaktig til faktisk bruk, og ha en plan for eventuelle overskuddsråvarer.

• Man bør ha en plan for å få brukt opp restene. Setter du 3 liter saus på kjøla, hjelper det ikke hvis den blir stående der urørt!

• Bruk gjerne gjenoppskriftene fra MatPrat, her kan også du som storkunde få nyttige ideer.

2. Redusér svinnet i bedriften:

• Bruk nøyaktige oppskrifter. I tillegg til å få kontroll på svinnet, sørger du også for at kvaliteten på det som blir laget holdes jevn og høy, og det blir også lettere å holde oversikten overfor internkontrollsystemet, når du vet hva alt inneholder.

• Samle til en workshop i bedriften og skap felles engasjement!

• Tren på å tenke før hver gang noe kastes.

• Sett som et krav at de ansatte skal tenke minst mulig svinn.

• Er det noen som trenger deres daggamle brød eller andre rester?

- Det regnes ikke som svinn hvis dere gir bort maten dere ikke bruker selv!

3. Kokken har et ansvar:

• Til unge, nyskapende kokker: Sørg for at du får 100% ut av alle råvarene dine.

- Det er da du får vist at du har kunnskapen som trengs for å drive økonomisk forsvarlig matlaging!

• Når gulrøtter og andre grønnsaker skal skrelles: Unngå å kutte for mye av bunnen og toppen, og unngå tyktkuttende høvler

• Kok for eksempel kraft på avskjær og skanker

• Tenk på alt det deilige du kan lage av gammelt brød; Paneringsmel, brødkrutonger eller annet som passer inn i driften din.

• En smart kokk tar selv ansvar for å bruke opp alle råvarene, til det beste både for miljøet og bedriften.

4. Skap de gode historiene:

• Sett opp et lite informasjonsskilt for gjestene som for eksempel forteller noe som dette: “Disse brødkrutongene er laget av gårdsdagens brød.

- Godt for deg og bra for miljøet!”

“Man kan lære veldig mye om driften, bare ved å analysere matavfallet.”

Magnus Tvedt-Øresland

Mattema

1.

2.

3.

4.

Godplanlegging

nyheter!

I løpet av de første månedene av 2017, kommer det mye spennende nytt på drikkefronten til norsk horeca. Norsk whisky, spennende viner fra Portugal, Østerrike og Spania er, sammen med en helt ny kombinasjon av gin og sake, noen av de aller mest spennende nyhetene i vårt sortiment på nyåret.

1. Halvor Heuch Hedersaquavit

EPD: 4695144 (Arcus, 70 cl, 41,5%)

Denne akevitten er en anerkjennelse til destillatør Halvor Heuch sitt uvurderlige bidrag gjennom 30 år med å gi akevitten sin rettmessige status som nasjonalt brennevin og kulturbærer i Norge. Til denne blenden har Arcus plukket ut de beste fatene de har, og toppet den med en liten andel av alle deres slottsakevitter.

2. Stavanger 1817 Aquavit

EPD: 4716817 (Arcus, 70 cl, 42%)

Stavanger 1817 Aquavit er inspirert av potetbrennevinet til vindmøllebyggeren, kjøpmannen, skipsrederen, bakermesteren, organisten og brennevinsbrenneren Boye Petersen. Stavanger 1817 Aquavit er fatmodnet og basert på karve, anis, fennikel, humle og malt det med en mild ettersmak.

3. Gjoleid Praksis 1.2

EPD: 4697579 (Arcus, 50 cl, 47%)

Norsk whisky på sitt aller beste!. Kombinasjonen lys byggmalt, hvetemalt og malt mildt røyket med oreved, gir et kompleks maltbilde og en rund smak. Lagret på amerikansk jomfrueik og førstegangsfylling av bourbonfat, amerikansk eik.

EPD: 4398392 (Diageo, 70 cl, 37,5%)

Verdens ledende gin i helt ny flaske. Alexander Gordon, en skotsk destillatør åpnet sitt eget destilleri i London. I 1769 kom han frem til den perfekte sammensetningen, som ble til Gordons London Dry Gin. Blandingen består primært av einebær, koriander, kanel og kvann, noe som gir den en ypperlig karakter.

5. Jinzu

EPD: 4640082 (Diageo, 70 cl, 41,3%)

Denne innovative nyheten er en kombinasjon av 250 års destilleringsekspertise av klassisk, britisk gin og delikate smaker av kirsebærblomst og yusu-sitrus, avsluttet med en myk, japansk sake. Jinzu er skapt av den britiske bartenderen Dee Davis, og er et resultat av hennes reise til Japan og eksperimentering med smaksprofiler. Resultatet er en silkemyk og velsmakende gin.

San Pellegrino

SGs kategorisjef for alkoholholdige drikker, Martin Hallberg, gir deg tips om hva du bør ha i glasset denne sesongen.

13. Porta 6 Vidigal

EPD: 4412359 (Red & White, 75 cl, 13,5%)

Fra importøren Red & White kommer deres Porta 6, fra produsenten Vidigal i Portugal. Vinen er flott til nær sagt alle kjøttretter, gjerne røkt eller grillet, samt pasta, taco, tapas og ost, eller bare for å nyte ett glass uten mat; altså en meget anvendelig vin.

10-12. El Coto med ny design på vinnende viner

El Coto de Rioja vant nylig International Wine & Spirit Competition Quality Award som den beste Rioja-produsenten. Vinene er populære verden over. Servicegrossistene har følgende varianter fra Haugen-Gruppen Wine & Spirits i vårt sortiment:

10. El Coto Imaz Reserva, EPD: 103034

11. El Coto Imaz Gran Reserva, EPD: 107640

12. El Coto Crianza, EPD: 103065

EPD: 4570156 (Diageo, 70 cl, 45,8%)

Talisker Skye er en single malt hvor søtlig røyk, maritime toner og kraftig krydder møtes i en delikat kombinasjon. Talisker Skye er lagret på amerikanske eikefat og har et mildere røykpreg enn de øvrige Talisker-whiskyene. En kompleks og velsmakende whisky.

7. Zacapa Edición Negra

EPD: 4501250 (Diageo, 70 cl, 43%)

Zacapa Edición Negra er en mørk og røyket rom, produsert med inspirasjon fra vulkanske Guatemalza. Zacapa Edición Negra er lagret på Sistema Solera og etterlagret på forkullet amerikansk eik for å skape en aroma preget av røyk og krydder. I kombinasjon med de klassiske smakene av karamell, vanilje og tørket frukt, oppstår en helt spesiell smaksopplevelse.

MultiBev og Solera Beverage Group har tatt over importen av dette naturlige kildevannet fra San Pellegrino Terme. Vannet inneholder både kalsium, magnesium, nitrogen, kalium og natrium. Mineralene skyldes vannets 30-årige reise gjennom fjellet under alpene.

Dette gir premium kildevann helt siden 1899. Prøv også Aranciata Rosso, med 20% fruktjuice fra håndplukket, solmoden blodappelsin. Perfekt mixer til drinker!

San Pellegrino: 0,75 l, glass: EPD: 12123443, 0,25 l, glass: EPD: 12123547 Aranciata Rossa 0,2 l glass; EPD: 12293666

EPD: 1566868 (Non Dos, 75 cl, 12%)

Dette er en spennende toppvin fra Sicilia. COS er en av Italias mest anerkjente vinprodusenter. De lager vin ved hjelp av eldgamle metoder, på biodynamisk vis. Passer utmerket til fjærkre, lam og sau, fersk eller modnet ost, hvit fisk eller storfe.

8. Meinklang Burgenland Red 2015

EPD: 2456507 (Non Dos, 75 cl, 12%)

Storselger fra Meinklang, nå i 2015-årgang! Familiebedriften Meinklang kultiverer 70 hektar vinmark på biodynamisk vis i den lille landsbyen Pamhagen i solfylte Burgenland i Østerrike. Fantastisk vin som passer til det aller meste på menyen.

4. Gordons London Dry Gin

Nytt år, nye muligheter -og masse gode

9. COS Pithos Rosso 2015

6. Talisker Skye

“Vi løfter ølet vårt til nye høyder når våre kunder og gjester får oppleve den gode stemningen det er her på bryggeriet”

Bryggeriambassadør Kristian Berger

E.C. Dahls bryggeri

- Trondheims stolthet siden 1856

På den gamle Aktiebryggeritomten på Lademoen, som siden slutten av 60-tallet har vært tilholdsstedet til E.C. Dahls bryggeri, er det full aktivitet. Sentraliseringsspøkelset som regjerer i de fleste næringer, også i bryggerinæringen, har ikke meldt sin ankomst i Trondheim. Eierne Ringnes og Carlsberg Group har derimot sett store fremtids-muligheter for ærverdige E.C. Dahls bryggeri. Med fokus på den legendariske Dahls-pilsen og et spennende sortiment håndverksøl, skal bryggeriet fra 1856 fortsette å glede alle som verdsetter godt øl. Hos E.C Dahls bryggeri møter SG Gourmet bryggeriambassadør Kristian Berger som levende forteller oss om en av Trondheims virkelige institusjoner.

E. C. Dahl - en mann av byen Bryggeriets grunnlegger Erich Christian Dahl var en kjent handelsmann og en viktig del av Trondheims bybilde. Dahl drev et stort handelshus i byen og hadde også betydelige verv av politisk, kulturell og ideell art. E.C. Dahl var bereist, og tok med seg mange nye impulser hjem til Trondheim. Det falt naturlig for ham å etablere et moderne bryggeri, og ølet fra E.C. Dahls skulle raskt falle i god jord hos trønderne. Dahl hadde et stort handelsnettverk, og Dahls-ølet fant også veien langt utenfor Trondheims grenser. En del av ølet ble eksportert helt til Rio de Janeiro. Dahl skulle bli en foregangsmann for bærekraftig industriproduksjon, og var blant de første til å innføre sykelønnsordninger for fabrikkarbeidere. E.C. Dahl var også en fargerik personlighet, og historiene om ham var mange. Da Dahl i forkant av sin død opprettet en stiftelse som skulle drive en fødestue for fattige og vanskeligstilte kvinner, og donerte en stor del av sin formue til denne, var det mange i byen som tenkte sitt. Erich Christian Dahl hadde muligens ikke helt kontroll på de nyere grenene av sitt stamtre, men fikk gjennom sine gode handlinger for hele byens innbyggere,

et meget godt ettermæle. Da Dahl brått døde i 1882, fikk han en begravelse en konge verdig, og det lengste begravelsesfølget i byens historie fulgte hans båre til graven.

Bryggeriet lever videre

Etter bryggerieierens død, kjøpte de kjente Trondheimsfamiliene Lysholm, Kjeldsberg, Finne og Klingenberg E.C Dahls bryggeri. De nye eierne, med Lysholm-familien i spissen, sørget for videre drift og utvikling av bryggeriet og innlemmet flere produkter i sortimentet. Mineralvannsproduksjonen startet i 1910, og da pilsnerølet kom på moten, ble det satset stort på å utvikle en førsteklasses pilsner. Den Dahls-pilsen som brygges i dag, benytter seg faktisk av den samme gjærstammen som E.C Dahls fikk overbrakt av Alfred Jørgensens Laboratorium i København i 1942. Denne unike gjærstammen sørger for at Dahls-pilsen beholder sin spesielle karakter og smak. I 1966 fusjonerte E.C Dahls bryggeri med sin største konkurrent, Aktiebryggeriet, og produksjonen ble gradvis flyttet fra Dahls anlegg Sukkerhuset på Kalvskinnet til Aktiebryggeriets tomt i Strandveien på Lademoen. Utover

80-tallet skulle eierstrukturen endre seg, helt til bryggeriet i sin helhet ble innlemmet i Ringnes AS i 1988.

Stort konsern - store muligheter Å bli innlemmet i et stort konsern kan ofte fungere som en fotlenke for den enkelte bedrift. «Hos E.C. Dahls har det derimot bydd på nye og spennende muligheter», forteller Kristian, «selvfølgelig har det blitt tatt noen grep som har hatt stor innvirkning på bedriften vår, men hele tiden har fokus vært på vårt kjerneområde - å lage godt øl», sier Kristian. Da Ringnes bygget sitt enorme anlegg for brusproduksjon på Gjelleråsen, forsvant naturlig nok bruslinjen hos E.C. Dahls. «I Trondheim skulle vi fokusere på det viktigste; sørge for at Dahls-pilsen ble brygget akkurat slik som vi vil ha den.» I 2014 besluttet Carlsberg Group å investere 110 millioner kroner i et nytt bryggerianlegg og ølsenter hos E.C. Dahls, og i august 2016 åpnet det nye anlegget.

Ny måte å drive bryggeri på «Det nye bryggerianlegget er helt unikt. Vi brygger i forholdsvis små batcher», forteller Kristian, «dette gir oss muligheten til å eksperimentere »

mye mer. Nå kan vi utvikle spennende øltyper og starte bryggingen dagen etter», sier Kristian og smiler. «Vi kan i praksis utvikle et øl, brygge det og servere det fra tappetårnet i vår egen restaurant kort tid etter.» Samtidig som det nye bryggeriet var ferdig, åpnet også E.C. Dahls Pub og Kjøkken. Her serveres alle øltypene fra Dahls, duggfriske fra fat, og kjøkkensjef Anders Berg Myrstad og restaurantsjef Alexander Skjefte sørger for kulinariske opplevelser i avslappende og folkelige omgivelser.

«Hos E.C. Dahls skal du få en komplett smaksopplevelse», forteller Kristian, «vi løfter ølet vårt til nye høyder når våre kunder og gjester får oppleve den gode stemningen det er her på bryggeriet.»

Ny bryggerimester

På det nye Dahls-bryggeriet står trøndersk øltradisjon fortsatt aller høyest, men inne i den ærverdige bryggeribygningen, syder det av internasjonale impulser og trender. Bryggeriets nyansatte bryggerimester er amerikaneren Wolfgang Lindell. Wolfgang er den amerikanske kjemiingeniøren, bryggeren og malteren som fant veien til Trondheim via Tyskland, Puerto Rico og Danmark. Hans liv er viet til øl, og det er ølet

som har tatt ham med verden rundt. «Med Wolfgang Lindell på laget kan vi vente oss masse spennende fra Dahls i tiden som kommer», sier den smilende bryggeriambassadøren Kristian.

En liten bit Brooklyn på Lademoen Forskjellige omstendigheter skulle gjøre at det legendariske, amerikanske bryggeriet Brooklyn Brewery kjøpte seg inn i E.C. Dahls bryggeri i 2015. Trondheim er en av de byene i verden det drikkes mest Brooklyn øl i forhold til innbyggertallet, og amerikanerne var fascinert av dette. De så også hvor lojale innbyggerne var til sitt eget bryggeri. Det var mye likt i tankesettet rundt det å drive et lokalt bryggeri, og fra første dag nye Dahls bryggeri åpnet, har Brooklyn Brewery vært synlig tilstede. Sammen jobber Dahls og Brooklyn med å stadig utvikle nye øltyper og med å hele tiden bedre folks ølopplevelser.

Åpent bryggeri

«Vi kjører ‘åpent bryggeri’-policy», forteller Kristian, «Hos oss skal alle kunne komme og nyte en øl, gå rundt i bryggeriet og se hvordan ølet ble skapt, og kunne sitte i en komfortabel sofa etterpå og fordøye både smaker og inntrykk. E.C. Dahls er ikke bare et

bryggeri, det er et senter for ølkultur, ølkunnskap, mat og gode opplevelser», avslutter Kristian Berger, idet neste pulje med entusiastiske journalister og fotografer banker på døren til bryggeripuben. Det er helt tydelig at det er flere enn oss som er fascinert av Trondheims legendariske bryggeri.

SG

E.C. Dahls Bryggeri, etablert i 1856 i Trondheim Innlemmet i Ringnes/Carlsberg Group i 1988 Fikk amerikanske Brooklyn Brewery inn på eiersiden i 2015

Åpnet helt nytt bryggeri og ølsenter i 2016 Viderefører den legandariske Dahls-pilsen i tillegg til å utvikle en serie spennende håndverksøl

Bilder:

1. I etasjen over E. C. Dahls Pub og Kjøkken, har bryggeriet også egne lokaler som brukes til eventer og ølsmaking. Foto: Anne Reisch.

2. Den gule logoen med den umiskjennelige D’en, lyser opp i landskapet. Foto: Anne Reisch.

3. Alt må våre i orden når bryggingen pågår.

4. Blide ansatte over alt, her på bryggeriets testlab.

5. E. C. Dahls byr stadig på nye ølopplevelser, rett fra bryggeriets egen pub. Foto: Anne Reisch.

De første nyhetene i 2017

TORO FERDIGE DESSERTSAUSER

Ferdigsausene kommer nå i nytt og praktisk format på 500 g. Passer perfekt som topping på fromasj og pudding eller som smakstilsetning i kaffe. Perfekt som pynt og smakstilsetning.

TORO Sjokoladesaus 500 g

EPD: 4594107

TORO Karamellsaus 500 g

EPD 4594123

NYHET FRA STABBURET

Peppermakrell med samme gode smak, - nå uten gelatin. Naturlig rik på omega-3, alltid like fersk og klar til bruk.

Peppermakrell, 22 g

EPD: 1269034

SPICY HAMBURGERDRESSING FRA IDUN

Bestselgeren, bare med enda mer smak. Idun Spicy Hamburgerdressing har en spennende smak, hvor dill er erstattet med en deilig kombinasjon av hickory, chipotle og knust chili. Praktisk flaske og perfekt på burger.

Idun Spicy Hamburgerdressing

EPD: 4454583

ET LØNNSOMT MEDLEMSKAP

Bli en del av storhusholdningsbransjens beste innkjøpssamarbeid!

Gratis medlemskap gir deg:

√En enklere hverdag

√ De beste leverandøravtalene til meget gode betingelser

√Personlig service og lokal forankring

7.-10. februar 2017 - Norges Varemesse

SMAK 2017 viser frem det neste

Oppdag det nyeste fra lokalprodusert til verdenskjente merkevareleverandører. La deg inspirere av tidsaktuelle foredrag og opplev nasjonale og nordiske kokkekamper.

Les mer og registrer deg som besøkende på smak2017.no

Arrangør:

SUNNE RÅVARER tilenhvermeny

DIN LEVERANDØR AV FRYSTE GRØNNSAKER, BÆR, FRUKT OG POTETPRODUKTER SIDEN 1978!

Våre produkter gir deg

• Smakfulle råvarer av topp kvalitet!

• Null svinn

• Høyt næringsinnhold

• Tilgjengelighet hele året

• Enkel tilberedning

• God økonomi

Norrek Dypfrys AS Helgeroveien 892, Eidsten, 3267 Larvik | T: 33 16 54 00 | salg@norrek.no

SMAK 2017 går parallelt med Mat & Emballasje 7.- 9. februar 2017

Samarbeidspartnere: Partnere:

Mat & drikke Interiør & design Øl, vin & brennevin

Maskiner & utstyr IT & teknologi

Harlem Food AS, Pb 57-Smestad, 0309 Oslo

Besøksadresse: Skøyenveien 18, 0375 Oslo

Tlf: 21 00 42 00 • Faks: 21 00 42 40 • e-post: sales@harlemfood.no

din råvareleverandør

www.harlemfood.no

Hamburger er vår lidenskap!

Nå får du JÆDERs populære Homestyleburger også som ferskvare.

Vi grovkverner storfekjøtt fra bryst og bog slik som hos den lokale slakteren, bare i større format.

Hos Jæder finner du garantert en hamburger som passer ditt konsept.

Ta kontakt med vårt dyktige salgsapparat for veiledning!

JÆDER Ådne Espeland AS www.jaeder.no