Fredrikke nr. 2, 2020

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 2 I juni 2020 I 105. ĂĽrgang

Politiets koronasjef:

Benedicte Bjørnland 5

Koronadugnad

12

Stein Erik Hagen

24

Brusetkollen barneverninstitusjon

Kjære Sanitetskvinner Det er uvirkelig tider. Livet slik vi kjenner det er plutselig borte. Kjente hverdagsrutiner er ikke lengre en selvfølge. Sikkerhetsnettet som vi alle har lent oss på er med ett borte. Koronakrisen styrer livene våre.

Heldige er vi som får leve i Norge når krisen rammer.

Liv og helse settes foran alle andre prioriteringer.

Politikerne våre fatter beslutninger basert på gode råd fra fageksperter, og vi har tillit til myndigheter og politikere. Ikke alle land er like privilegerte. Men, alt kommer med en pris. Tiltak for å begrense korona­ smitte førte til at nær 635 000 elever i grunnskolen hadde hjemmeskole i 6 uker. Hjemmet var plutselig skole og klasserom. Alle lærer- og elev­møter foregikk digitalt og all under­visning på digitale kanaler. Skolebygningen, læringsarenaen og den trygge møteplassen forsvant.

Familier i Norge er mang­fold­ige.

Hjemme­undervisning krever res­ surser. I form av digitalt utstyr, en arbeidsplass, mulighet for ro, avkobling, fysisk aktiv­itet, mat og ernæring, for trøst og for­stå­ else. Myndighetenes beslutning om hjemmeskole førte til at de res­ sursene skolen alltid har representert nå skulle dekkes av den enkelte familie.

Det er krevende for familier å skulle ivareta viktige samfunnsfunksjoner på egen hånd. Man skal være ressurssterk for å kunne tilby en god hjemmeskole.

Allerede før koronaen kom, lever over 110 000 barn lever i familier med svak økonomi. 20 prosent av barna i en undersøkelse oppga at det var utsatt for psykisk vold fra foreldrene sine. Dette var mens skoler og barnehager, fritidstilbud og resten sam­ funnet fungerte slik vi kjenner det. Så kom restrik­ sjoner, utrygghet og en annerledes hverdag på grunn av krisen. De sårbare barna ble hardt rammet.

Nå skriver vi juni. Sommermåned, den lyse tiden, naturen eksploderer rundt oss, ferien står for døra, og det sakte livet ligger foran oss. Skolen lukker igjen som trygg møteplass. Sanitetskvinnene har alltid hatt et hjerte for barn og unge. Det er bedre å bygge et barn enn å reparere en voksen er tanke­gangen.

Maiblomstsalg og andre inntektskilder går til å sikre at barn og unge får mest mulig like muligheter.

I seks år har Sanitetskvinnene samarbeidet med Egmont Fonden og bidratt til at barn og unge får de verktøy de trenger for å mestre sine utfordringer.

Hvert år får cirka 550 barn en håndsrekning. Mange håndsrekninger har gått til at barn og unge får nød­ vendig utstyr for å kunne håndtere skolen bedre, til ulike aktiviteter etter skolen, trening eller utstyr.

Under koronakrisen en helt nødvendig innsats for å sikre barn skolegang og læring.

Det er forståelig at digitale verktøy som PC og iPad ikke blir prioritert når en familie må velge mellom digitalt utstyr, mat på bordet eller tett tak over hodet. Hjemmeskole er for de ressurssterke.

Heldigvis bidrar ditt medlemskap, og din forenings innsats til at barna våre får likere muligheter. Tusen takk og god sommer ønskes hver og en av dere!

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 2 / 20

INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder

5 Koronadugnad

5 Koronadugnad 11

Orkla samarbeid

12

Et naturlig valg

16 Gjestespaltist: Lars Bærrum 24 Brusetkollen barneverninstitusjon 28 Jod-status i Norge 30 Kløverdamen 32 Veiledningssenteret vest 40 Kvinnedagen 46 Sanitetsnorge rundt

26 Utfordrende å skaffe mat 12

Sanitetskvinnene et naturlig valg

20 Politiets koronasjef

Foto: Per-Åge Eriksen

FREDRIKKE NR. 2 / 20

3

ORGANISASJONSLEDER

Frivillighet og dugnadsånd Frivillig innsats og dugnad er viktige bærebjelker i det norske samfunnet. Det er særegne kjennetegn på norsk kultur.

For N.K.S. går dette som en rød tråd gjennom vår snart 125 år lange historie.

Det var slik det startet, og det er nettopp dette vi preges så tydelig av nå.

Det er krise i landet vårt, og Sanitets­ kvinnene representer trygghet, forut­ sig­barhet, verdighet og møter med men­­nesker som er særlig berørt av krisen. Nå gjør vi så masse! Krisen vi frem­deles står i har vist organisa­­sjonen fra sin beste side. Over 130 omsorgs­ beredskapsgrupper i alle fylker, er eller har vært i sving. Vi har besvart tusenvis av spørsmål gjennom koronatelefonen, vi har deltatt i vaktordninger ved sykehjem, ringt ensomme og isolerte eldre, kjørt ut mat og medisiner, og sørget for mat og drikke til helsepersonell på teststasjoner.

Ikke minst er basisaktiviteter drevet på nye måter for å kunne opprettholde tilbudet. Eksemplene er utallige. Evnen til å se hva som kan gjøres, og hvordan vi kan gjøre en forskjell for de som trenger det, er veldig imponerende.

Historisk sett skulle sanitetskvinnene drive «den stille tjenesten». Det går ikke lenger. Vi må vise frem det flotte arbeidet vi gjør for å sikre bærekraft fremover.

4

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Dermed er pandemiens tid også sanitets­­kvinnenes tid. Tiden vi lever i viser oss frem med alt vi er verdt, alt vi gjør, og alt vi står for. Den har gitt oss en unik mulighet til oppmerksomhet, og mulighet til å løfte innsatsen vår ut av "den stille tjenesten" og frem i lyset.

Hvis vi klarer det, på alle nivå i organisa­ sjonen, vil også flere være med oss.

Tenk at i 1918 så pekte Sanitetskvinnene på behovet for å lage pandemiplaner.

Da stod vi overfor utbruddet av spanske­ syken. Planer kom først på plass i Norge og internasjonalt 80 år senere, etter fugleinfluensautbruddet i 1997.

Sanitetskvinnene fyller samfunnets behov i situasjoner når det er unntaks­ tilstander. Det har vi gjort i snart 125 år.

Jeg gleder meg til jubileet.

God sommer!

Anette Tinglum 1. nestleder

T R YG G E LO KA LS A M F U N N

Larvik Omsorgsberedskapsgruppe på oppdrag.

Ellen-Sofie Egeland

Helt fantastisk å få bidra – Jeg ble Sanitetskvinne fordi jeg brenner for organisasjonens arbeid. Og det er helt fantastisk å få bidra i den krevende situasjonen vi er i nå på grunn av korona­ pandemien, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

FREDRIKKE NR. 2 / 20

5

T R YG G E LO KA LS A M F U N N

Den siste tiden har hun også vært et aktivt medlem i sin egen lokalforening, Time sanitetsforening på Jæren.

– Gjennom å være aktiv vet jeg også hvor skoen kan trykke ute i foreningene, og gir viktige erfaringer jeg tar med inn i vervet som tillitsvalgt, sier Egeland.

Kløvertur Når den populære Kløverturen ble avlyst, var det første skrittet å sørge for at de i Kløvertur-gruppa fikk en overraskelse, for å opprettholde kontakten.

– Før påske delte vi ut gaveposer med litt overraskelser i til de som deltar på Kløvertur. Det var så de kunne lage seg litt varm sjokolade, litt hjernetrim og tips om effektive trimøvelser som du kan gjøre hjemme. Jeg har testet ut øvelsene, og kan garantere at de hjelper, sier Egeland.

Og legger til at det gjorde godt med kortet de fikk tilsendt.

– Her står det: «Det kommer en dag når vi skal gå tur igjen», og dette er gode ord og tenke på. Kløverturene betyr mye for mange, og det viktigste er slutten av turen med kaffekopp og drøs (prat), sier Egeland.

Smittevernsutstyr Da det ble erklært en slags unntaks­ tilstand i Norge, og helsemyndighetene igangsatte restriksjoner, tok Kjellaug Egeland, leder av omsorgsberedskaps­ gruppa i Time kommune, kontakt med kommunen.

– Hun opplyste at omsorgsberedskaps­ gruppa var beredt til å bidra. På det tids­ punktet meldte ikke kommunen om noe behov, men så kom det frem at landet manglet smittevernsustyr. Jeg visste om ett medlem som har jobbet i trikotasjen i 30 år, sier Ellen-Sofie Egeland.

Da Regjeringen 12. mars innførte de strengeste restriksjoner for landet, som er gjort i fredstid, sto Sanitetskvinnene klare til å bidra. Her klipper organisasjonsleder opp stoff som skal bli smittevernsutstyr.

6

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Ny kontakt med kommunen endte opp med produksjon av smittevernstyr.

– Vi sydde først 27 smittevernsfrakker og 150 munnbind. Så kom et forespørsel om vi kunne sy ti frakker til, som endte med 13 frakker. Og nå er vi i siste leveranse på 15 stk, og da har vi to produsert 55 frakker. Vi var 6 medlem­ mer som var med å produsere munn­ binda, opplyser Egeland som også til­føyer at alle har vært glade for å kunne få bidra.

Gull verdt Frakkene kan kokes på 90 grader og er gull verdt for kommunen.

– Smittervernsfrakkene og munnbind som vi har sydd brukes blant annet ved

syke­hjem og barne­verns­institusjoner.

Siden utstyret vi lager kan kokes brukes det i opplæring av helse­personell i smitte­vern. Det er lett å ta på seg en frakk eller et munn­bind, men når det er brukt er det prosedyrer som skal følges når man tar det av seg igjen.

Med vårt bidrag så slipper kom­munen å bruke engangsutstyr på øvelses­ rommene på institusjonene, og kan spare disse til bruk i avdelingene, forklarer organisasjons­leder Egeland.

I tillegg har de også medlemmer som er Ringevenner.

– Jeg gleder meg til vi alle kan møtes igjen, og særlig den dagen vi kan gi hverandre en god klem og kunne si så godt å se deg, sier hun.

Sanitetskvinnene og

koronadugnaden Sanitetskvinnenes formidable beredskapsinnsats har virkelig kommet til syne denne våren.

TEKST: MAY BRITT BUHAUG

Beredskap handler om å være forberedt, og å planlegge for noe som kanskje aldri skjer. Korona­pandemien var det få som var forberedt på. Ingen hadde vel sett for seg stengte skoler og barne­hager, hjemme­karantene, innreise­forbud og besøks­forbud på syke­hjem og syke­ hus. Men dette skremte ikke Sanitets­ kvinnene, og vi brettet opp armene og satte i gang med ulike opp­drag for å hjelpe til i samfunnet.

• Sying av munnbind og smittevernfrakker • Bringing av mat og medisiner • Frivillighetens koronalinje • Oppmuntringspakker • Ringevenner • Hjelp i barnehager • Vakthold og registrering • Besøksverter

Smittevernsutstyr Sying av smittevernutstyr, både til egne virk­somheter og på oppdrag fra kom­munen til syke­hjem, barneverns­tjenesten og hjem­ me­tjenesten. Flere har meldt om at det er mangel på både munn­bind, stelle­frakker og annet smitte­verns­ut­styr. Sanitets­­­kvin­ner på Jæren, i Gudbrands­dalen, Gjøvik, Oslo, Eiker og hele landet har tatt fram sy­­maskina og satt i gang til stor glede for helse­­­ personell som har fått litt mer på lager.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

7

T R YG G E LO KA LS A M F U N N

Bringing av mat og medisiner Det er ikke alle som kan handle mat selv, eller hente medisiner på apoteket. Er du i tillegg i karantene eller hjemme­isolert på grunn av korona, så er du helt avhengig av hjelp. Da har Sanitets­k vinner trådt til. De har sam­arbeidet med butikker og handlet mat og levert det på trappa på trygg avstand. Og ofte har det blitt en liten sosial prat på trappa i tillegg, til glede både for den som har handlet og den som er så heldig å få hjelp.

Ringevenner Det er de eldste aleneboende som har hatt de strengeste restriksjonene de siste månedene. Mange er i risiko­ gruppen og har ulike sykdommer, og er da anbefalt å være hjemme uten å ha særlig kontakt med andre. Da kan det bli lange og tunge dager. Derfor har N.K.S. laget en oppskrift og forslag til hva man kan gjøre for at hverdagen skal bli litt lettere. Vi har kalt det ringe­venner, når vi ikke kan møtes så kan vi snakke sammen på tele­fonen. Vi har anbefalt sanitets­ foren­inger om å ringe eldre medlemmer som de ikke lenger treffer på møter som

8

FREDRIKKE NR. 2 / 20

tidligere. Men også ringe eldre familie­ medlemmer eller andre som vil sette pris på en telefon. Noen sanitets­forneninger sam­arbeider også med kommunen og frivillighetssentralen, og ringer eldre hjemme­boende på oppdrag. Mange er ringevenner fordi de har lyst til å hjelpe, og etter telefonsamtalen så sitter ofte begge igjen med takknemlighet over en god og hyggelig samtale.

1. Det er 320 sanitetsforeninger er med i ei Omsorgsberedskapsgruppe 2. Vi har grupper og samarbeid med 135 kommuner 3. Vi har 19 fylkesberedskapskontakter 4. Sanitetskvinnenes beredskaps­ innsats består primært av hus, mat og omsorg

Nasjonal innsats N.K.S. har vært en beredskapsaktør siden stiftelsen i 1896. Det betyr at vi inviteres til bords - i overført betydning – når andre beredskapsaktører møtes.

Fra 12. mars har det vært ukentlige

samvirkemøter med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for samfunns­sikkerhet og beredskap, Politidirektoratet og mange andre. Dette er en veldig viktig møteplass, og nyttig å høre hvordan beredskapsgruppene i Norge forbereder seg, og drar lasset sammen.

Fylkesberedskapskontaktene Fylkesberedskapskontaktene skal infor­ mere og motivere lokale sanitets­foren­ inger til beredskapsaktiviteter, ta initiativ til beredskapsmøter og å holde kontakten med sekretariatet. Det er lett å føle seg litt alene, med lange avstander og ikke så lett å møtes. Dette har vi endret på nå. Fra mars så har vi hatt jevnlige felles telefonmøter der også organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland og generalsekretær Grete Herlofson har deltatt. Det har vært veldig nyttig å høre hva som skjer over hele Norges land, samtidig som det har vært store forskjeller. Men ingen skal være i tvil om at sanitetskvinnene stiller opp og bidrar når det trengs.

Ekstra oppmerksomhet

til barna

I den siste tiden har hele Norges be­folk­ning på et eller annet vis kjent koronaen på nært hold, fysisk eller psykisk. Noen av de som kanskje kjenner mest på det, er barna.

På @Diginkurs på Instagram kan du få mange gode og spennende tips til matlaging, som i tillegg er billige!

TEKST: MAIKEN PRESTMO

Rett før påske mottok Sanitetskvinnene 200.000 kroner fra Stiftelsen Dam til lokale prosjekter for barn og unge i hele Norge. Det har ikke stått på etter­­ spørselen, i løpet av kort tid har Sanitets­ kvinnene mottatt en rekke gode søknader.

– Interessen og kreativiteten har vært stor for å bidra med positive tiltak for barn og unge i denne tiden, for­tel­ler senior­rådgiver migrasjon og oppvekst, Cathrine Holst Salvesen.

Midlene skal brukes til aktiviteter med et spesielt fokus på sårbare grupper som ikke får deltatt på sine vanlige fritids­ aktiviteter.

– Det er imponerende å se hvor stort engasjement våre frivillige viser, og både Oslo Omsorgsberedskapsgruppe, og Trondheim og Drevsjø sanitetsforening har bidratt med aktivitetsposer med leker og påskegodt til barn som bor på asylmottak, forteller Holst Salvesen.

Nå planlegger Drammen sanitets­ forening å ha Sisterhood med færre jenter i gruppen uten­dørs i tiden framover. Grov sanitets­forening har bidratt med utstyr til frilufts­aktiviteter for bo­satte flyktning­ barn, og de har gitt aktivitets­poser til barne­­hagebarn når barnehagene har vært stengt.

Mange av de lokale sanitetsforeningene rundt i Norge har samarbeidet med kom­

muner, krisesentre, flyktninge­tjeneste og barne­hager for å kunne spre glede til de som var berørt av den nasjonale ned­ steng­ingen av skoler og barnehager.

4.000 kroner per barn Sanitetskvinnenes tiltak «En hånds­rek­ ning», i samarbeid med Egmont Fonden, har opplevd en økning i søknader siden de nasjonale retnings­linjene rundt korona­situasjonen ble inn­ført. Hittil i år har 1.030.000 kroner blitt delt ut til 263 barn, sammen­lignet med samme periode i 2019 hvor 730.000 kroner ble delt ut til 184 barn. Behovet for PC/iPad er betraktelig større nå, og vil muligens også bli større i tiden framover.

– Foruten søknader om utstyr til PC og iPad, så er det også en god del søknader til fritidsaktiviteter som ikke omhandler gruppeaktivitet, som for eksempel sykler og klær, forteller fagkonsulent barn og unge, Cecilia Skavlan.

I påsken ga Sanitetskvinnenes tiltak «Min dag i dag» 100 påskepakker fra Panduro hobby til barneavdelingen på Rikshospitalet og Ullevål. Påskepakkene ble tatt godt imot, og barna lagde mye påskepynt til sykehusene.

Inspirert til matlaging og gode rutiner – Gjennom aktiviteten Dig In – smart mat

for ungdom tilbyr sanitetskvinner landet rundt mat­lagings­kurs og deler smarte tips om kosthold, økonomi og helse for ung­ dom mellom 15-20 år. Som mye annet om dagen er dette også satt på vent, forteller prosjektleder Dig In, Beate Østengen.

I forbindelse med koronautbruddet har Østengen benyttet Instagramkontoen @diginkurs som en måte å kommunisere på med tips om gode rutiner gjennom dagen, nye matretter, bli kjent med kjøk­kenet og vite hvilke varer som skal i kjøleskap, fryser og tørrvareskap og tips om mål og vekt. Målet er at ungdom benytter seg av dette, men det krever selvsagt en egeninnsats. Felles for alle oppskriftene er at de skal være enkle, billige og digge, og inspirere landets ungdommer.

Barna på sykehuset fikk aktivitetspakker fra Sanitetskvinnene, og lagde fint påskepynt for å lyse opp hverdagen.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

9

T R YG G E LO KA LS A M F U N N

Frivillighetens

koronalinje

Mange har hatt spørsmål om korona denne våren, og det har ikke alltid vært like lett å følge med på hva som er de siste oppdaterte rådene. Sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL åpnet Sanitetskvinnene en egen telefonlinje for å bistå i arbeidet.

TEKST: MAY BRITT BUHAUG

– Målet med koronatelefonen var at innringere skulle få råd fra helse­myndig­ hetene om hvordan forholde seg til de ulike situasjonene som karantene, reise og lignende. Vi har vært tydelige på at vi ikke er helsepersonell, og ikke kan svare på faglige spørsmål, men at vi kan svare på det som er offentlig informasjon om situasjon og sykdom, sier May Britt Buhaug, prosjektleder N.K.S. beredskap.

To dager etter at forespørselen om å stille som telefonvakter kom inn, var 30 fri­villige sanitetskvinner klare. De

fri­vil­lige har hatt tretimers økter mellom klokken 9 og 15.

– Jeg har en opplevelse av å ha bidratt og gitt de som trengte det svar på det de lurte på. Enkelte av telefonene gjorde også at en fikk satt sin egen hverdag litt i perspektiv, sier en frivillig.

Buhaug forteller om en imponerende respons, og det er nok en bekreftelse på at vi er en tilpasningsdyktig beredskaps­ organisasjon. I tillegg har vi hatt flere sanitetskvinner som har meldt inter­es­se og står på venteliste. De aller fleste som har betjent korona­linja fra vår side har hatt et engasje­ment i Omsorgsbereds­ kapsgruppene. En stor takk til frivillige i Sandnes, Oslo, Øverbygd, Vesterålen, Bodø, Sarpsborg, Helgeland og Bærum.

Avtalen med Helsedirektoratet og Nasjonalforeningen er at vi bemanner telefontjenesten fram til sommeren.

Hvorfor sa du ja til å stille opp da du ble spurt?

Fordi dette virkelig var noe jeg gjerne ville bidra med i forhold til koronakrisen. Som en i risiko­gruppen, er telefon en fin måte å bidra på.

10

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Sanitetskvinnene og Orkla

inngår samarbeid Norske Kvinners Sanitetsforening og Orkla skal samarbeide om å hjelpe dem som er særlig berørt av koronapandemien.

TEKST: ORKLA

– Jeg er så stolt over at Orkla gjennom dette samarbeidet anerkjenner den fantastiske innsatsen Sanitetskvinner gjør over hele landet. Gjennom dette rause sam­arbeidet kan vi nå fram til enda flere

Konsernsjef i Orkla, Jaan Ivar Semlitsch, og generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening signerte nylig en samarbeidsavtale på 5 millioner kroner for å støtte sårbare mennesker som er rammet av pandemien.

som er særlig berørt av korona­­pandemien, og gjøre deres hver­dag litt enklere, sier Grete Herlofson, general­sekretær i Norske Kvinners Sanitets­forening.

Samarbeidsavtalen som Orkla har inngått med Norske Kvinners Sanitets­ forening omfatter støtte til aktiviteter innenfor tre hovedområder: støtte til isolerte eldre, bistand til sårbare familier og støtte til voldsutsatte kvinner. Avtalen har en verdi på 5 millioner kroner.

– Sanitetskvinner over hele landet gjør en fantastisk innsats og er tilstede der folk bor og lever livene sine. I fellesskap kan vi bidra til en bedre hverdag for de mange som nå opplever utrygghet og ekstra krevende dager, sier Jaan Ivar Semlitsch, konsernsjef i Orkla.

Orkla er en ledende leverandør

av merkevarer til dagligvarehandel, storhusholdning, faghandel, apotek og bakerimarkedet.

– I tillegg ønsker vi å bidra med Orklaprodukter som kan distribueres av fri­villige i N.K.S. til folk som på en eller annen måte er rammet av pandemien. Enten det er eldre som er isolert hjemme, familier i en vanske­lig situa­sjon eller andre som trenger det. Sam­arbeidet med N.K.S. er helt i tråd med Orklas visjon om å være «Din venn hver dag», sier Semlitsch.

– Samarbeidet vil sette Sanitets­ kvinnene i stand til å nå isolerte eldre, sårbare familier og voldsutsatte kvinner og barn med sosial kontakt, produkter og opplevelser i en situasjon hvor livet er begrenset på grunn av koronakrisen, avslutter Herlofson.

Orkla er en ledende leverandør av merkevarer til dagligvare­handel, storhusholdning, faghandel, apotek og bakerimarkedet.

Norden, Baltikum og utvalgte land i Sentral-Europa er våre hovedmarkeder. I tillegg har Orkla sterke posisjoner innenfor utvalgte produktgrupper i India. Merkevarevirksomheten består av forretningsområdene Orkla Foods, Orkla Confectionery & Snacks, Orkla Care og Orkla Food Ingredients. Har i tillegg forretnings­området Orkla Consumer & Financial Investments, som består av Consumer Investments og Industrial & Financial Investments.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

11

I N T E R VJ U E T

Når Stein Erik Hagen (64) skulle velge hvem han ville gi øko­nomisk støtte til i korona­ dugnaden var ikke Sanitetsforeningen et vanskelig valg.

– Hjemme hos oss var fastelavnsris fast inventar i oppveksten, forteller han.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

12

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Sanitetskvinnene et naturlig valg

Moren til Stein Erik Hagen var tilknyttet Grefsen sanitetsforening, og det var hun som brakte risene med de gule og grønne fjærene til barndomshjemmet på Kjelsås. Det var et sikkert vårtegn.

– Jeg husker jo selv saniteten fra da jeg var barn, og at der ble man veid, målt og fikk vaksiner.

– For oss i Orkla som har kunder i hele landet var det viktig å finne en sam­arbeids­partner som jobber i de fleste lokal­­samfunn. Det har vært et hovedkriterium da vi valgte å inngå samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening.

Orkla, hvor Hagen er styreleder og hovedeier, og Norske Kvinners Sanitets­ forening, har inngått samarbeid for å hjelpe de som er særlig berørt av korona­pandemien. Avtalen med Orkla innebærer å støtte arbeidet til N.K.S. med 5 millioner kroner.

synes det var et utmerket forslag, og er helt i tråd med Orklas visjon om å være «Din venn hver dag». Vi synes at Saniteten gjør en veldig god jobb, roser han.

Canica har i tillegg valgt å støtte et forskningsprosjekt på Covid-19 ved Rikshospitalet.

Før alle store beslutninger samler han de fire barna til familieråd. Det begynte da de var ganske små, om alt fra hva de skulle gjøre i ferien, til mer business etterhvert, og litt forskjellig. Familien består av Stein Erik Hagen selv, og de fire barna Nicolai Thomas Stang Hagen (22), Carl Erik Hagen (32), og Caroline Hagen Kjos (37) og Camilla Hagen Sørli (39).

– Det vi er mest opptatt av i vår familie er verdiskaping, så er vi opptatt av kunst som vi låner ut til museer og virksom­ hetene våre, og så støtter vi medisinsk forskning, sier Hagen.

Vi møter milliardæren i hans vakre hus øverst i Holmenkollen, omgitt av marka som nærmeste nabo, og en majestetisk utsikt utover Oslo.

– Jeg mener at et børsnotert selskap som Orkla ikke bør gi penger til vel­dedige formål. Det skal aksjonærene gjøre.

– Men med korona pandemien følte mine barn og jeg at vi måtte bidra humani­tært, så vi måtte gjøre et unntak.

Jeg gikk lenge og funderte på hvorledes vi kunne bidra, og da Saniteten kom opp var det et enkelt valg.

– Konsernsjefen og hovedtillitsmannen

Alvorlig syk – I god tradisjon var det min eldste sønn som skulle overta familieselskapet, men så fikk han en alvorlig mage og tarm sykdom (PSC) da han var 14 år, og beskjeden om at han ikke ville leve lengre enn til han ble 20 år.

Stein Erik Hagen har finansiert forsk­ ning til sykdommen, og som også kommer andre med samme sykdom til gode.

– Nå går det bra med han, men han må ha ny lever, og venter på det. Legene konstaterte at han må det hvis han skal leve et normalt liv. Det er klart at det

har påvirket meg når det kommer leger som sier at han ikke blir 20 år, det var grusomt. Det har vært et par ganger hvor legen har sagt at vi vet ikke om han lever dagen ut, men heldigvis er det mange år siden.

Det var da sønnen fikk beskjeden om den dødelige, kroniske leversykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC) som gjorde at Hagen ble så engasjert i medisinsk forskning. Gjennom familie­ selskapet og stiftelser gir han økonomisk støtte til forskning innenfor tre områder – prostatakreft, hjertet og PSC. I løpet av årene har de fått mange henvendelser om støtte, men for cirka 20 år siden besluttet de å fokusere på medisinsk forskning. De inngikk da et samarbeid med Senteret for klinisk hjerte­forskning ved Universitetet i Oslo.

Senterets aktivitet er hovedsakelig større kliniske forskningsprosjekter, og gjennom Canica og S E Hagens stiftelse for hjerteforskning, bidrar de fortsatt til hjerteforskning ved UiO. Norsk senter for PSC ble etablert i 2008 ved medisinsk avdeling, Riks­ hospitalet, etter en donasjon fra Stein Erik Hagen til Universitetet i Oslo i 2007.

Midlene er dedikert til forskning på den kroniske leversykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC). I dag jobber over 20 fast ansatte forskere på senteret, som har holdt på i 15 år.

– Norsk senter for PSC har blitt navet i et internasjonalt samarbeid, og hvert år samles 200 av de fremste forskerne

FREDRIKKE NR. 2 / 20

13

I N T E R VJ U E T

i verden her. Og de gjør det kjempebra.

Sønnen min er nå 32 år, og hadde ikke blitt det uten det de har kommet frem til med å forske på behandlings­metoder, sier Hagen stolt og viser bildet av de ansatte på mobilen sin.

Den tredje forskningen de støtter er prostatakreft hvor Hagen sitter i styret i The Prostate Cancer Foundation (PCF) i USA som er en svær organisasjon med mye ressurser.

– Vi har støttet forskning på behandling av prostatakreft i mange år, hovedsakelig i USA, men også i Norge, Storbritannia og Tyskland.

For fire år siden gikk vi sammen med PCF og støttet tre forskningsmiljøer på behandling av prostatakreft med spre­ d­ning til skjelettet. Forskerne ved Peter Mac­Callum Cancer Centre, University of Melbourne (Australia) kunne vise til frem­­ragende resultater hos pasienter som hadde mye spredning, så vi har i disse dager sammen med PCF valgt å gi betyd­elig øko­nomisk støtte til deres videre arbeid med prosjektet. Mine døtre, min kjæreste og jeg skulle faktisk vært i Melbourne i neste uke og deltatt i den offisielle åpningen av Hagen Family - PCF Global Precision Radiopharmaceuticals Center of Excellence, men det har vi av naturlige grunner måtte utsette til pandemien er over.

Du bruker mye tid på dette?

– Ja, bruker mye tid på dette, synes det er engasjerende og interessant, og så reiser jeg mye til California og New York og andre steder og har styremøter, og oppdateringer, jeg reiser på kreft­ konferanser, skjønner ikke alt, men blir forklart, smiler han.

Bestepappa I tillegg til å være forretningsmann og pappa har Stein Erik Hagen også åtte barnebarn.

14

FREDRIKKE NR. 2 / 20

– Saniteten gjør en veldig god jobb, sier Stein Erik Hagen, som er stolt over det nye samarbeidet med N.K.S.

– Jeg er bestepappa, ikke bestefar, det er mer meg, for jeg synes bestefar blir så gammelt, så det vil jeg ikke være. Og det er egentlig helt greit for det er en bestefar på andre siden, og da vet jeg hvem man snakker om. Barnebarna har jeg masse glede av, det er veldig hyggelig!

Hvordan har du hatt kontakt med barnebarna i korona-tiden?

– Vi snakkes på telefon og Skype, og jeg har tett kontakt med de i Sveits. De som bor her kommer på besøk én gang i uken. De krabber over meg og sitter på fanget mitt, og det er morsomt. Jeg er jo opptatt av at livet skal gå videre så jeg snakker med barna om neste generasjon, hvordan de adresserer ting, og at de forblir venner. Nå er jeg så heldig at vi er en veldig sammensveiset familie.

Har du av og til fri, og hva liker du å gjøre da?

– Fri? Vet du at jeg har selvsagt masse fri, men jeg har aldri fri likevel. Jeg må alltid ha telefonen i nærheten om det er noe som skjer, eller så er det noe med barna eller barnebarna, og alltid noe å følge opp. Men jeg liker å gå i marka, jeg har den jo rett utenfor huset, liker å gå på jakt, men nå kan jeg ikke gå

så mye på terreng lenger på grunn av ryggproblemer og balansen, så da går jeg på grusveiene.

Lidenskapen for kunst Overalt i det praktfulle huset i Voksen­ kollen henger det fantastiske malerier og fotografier, og de er bare en liten del av den 3500 store kunstsamlingen hans som skal være verdt en milliard kroner.

– Kunsten betyr mye for meg. Jeg har vært interessert i kunst siden jeg var 20 år så det er noen år. Det første dyre bildet kjøpte jeg på Christies i London, og henger her hjemme. Noen har lurt på om vi skal åpne eget museum, og det skal vi ikke. Det er nok museer fra før så vår virksomhet nå er å låne ut. Vi låner hele tiden ut til museer i hele Europa og USA, og akkurat nå har vi sagt ja til å bli med i et samarbeid mellom noen nordiske kunstsamlere og Albright-Knox Art Gallery i Buffalo, New York.

– Der skal de nå bygge en egen bygning for å vise Nordisk kunst.

Hva ser du etter når du kjøper kunst?

– Det er noe du bare ser, det er uforklar­ lig, du bare ser det. Du kan se et dårlig eller et godt bilde eller fotografi, det er som med musikk. Noe liker man og synes

I god tradisjon var det min eldste sønn som skulle overta familieselskapet, men så fikk han en alvorlig mage og tarm sykdom (PSC) da han var 14 år, og beskjeden om at han ikke ville leve lengre enn til han ble 20 år.

man er bra, og noen musikkstykker blir jo mer populære enn andre. Det er noe som treffer deg.

Selve samlingen er nordisk kunst fra 1880 – 1960 årene, som er modern­ismen, mellomkrigstiden og tiden etter andre verdenskrig. Men også flere kontinentale verk, for å vise for­bind­elsene mellom de nordiske kunstnerne og miljøet som var på kontinentet.

– Det var et hull i Norge og ingen som samlet på nordisk kunst, alle samlet på sam­tids­kunst, og ettersom Nasjonal­ galleriet har et stort hull på nordisk kunst på den perioden begynte jeg å samle på det. Det var ganske fornuftig og morsomt å holde på med, og det å kunne bygge opp og holde på med ting.

Er det noe du aldri kommer til å låne ut?

– Nei, jeg har faktisk lånt ut et av mine kjæreste malerier; Fruktbarhet av Munch i fem år til Van Gogh-museet i Amsterdam.

Vi har også deponert mange av våre beste kunstverk til KODE i Bergen og Statens Museum i København for mange år fremover. Det er klart det er ting jeg gjerne skulle hatt nært meg i stedet, men jeg synes det er mye viktigere at det henger så folk får se det. Jeg kan alltids se det.

De første årene – Barndommen min var helt ordinær. Jeg husker altså bilrasjonering og slike ting, og så drev moren og faren min mat­vare­ butikk. Når jeg ser tilbake på det nå så hadde man ikke veldig god råd i Norge

da. Jeg husker godt at søsteren min og jeg fikk dele en Solo hver lørdag, og en is hver søndag, det var det. Og godt var det vel å ha det sånn, sier Hagen.

Det var folkeskolen og økonomisk gymnas, før han overtok farens butikker da han var 19-20 år.

– Jeg har ikke studert, og har i grun­nen jobbet siden det. Da jeg overtok startet jeg Rimi kjeden, og så gikk det slag i slag.

Faren min var veldig engasjert i det i starten selv om han slet mye med etter­virkninger av Asia-syken og andre helse­plager.

Hvor fikk du drivkraften fra?

– Hvis du skal bli noe for å bli rik går det sjelden, men du må gjøre noe fordi du har troen på det, og vil bygge sten på sten, bygge og sette spor etter seg. Det har aldri vært noen drivkraft å bli rik. Men det har vært en drivkraft å omsette for mer og mer, og bygge selskaper større. I Orkla bruker jeg mye av min tid på å drive for at det skal bli større og bedre, og for at det skal vokse, men ikke for at jeg skal bli personlig mere rik. Det ligger jo bak der, men det er underordnet.

– Jeg fikk en butikk av min far da jeg var russ i 1976, så det har i grunnen ikke vært noen sånne store øyeblikk, men jeg jobbet jo hardt da, det var ikke så mye sosialt samvær på fredag og lørdag, jeg måtte være i butikken og gjøre den i stand.

Og det tror jeg var sunt. Det er hardt arbeid, det må være det. Forsak­elser, du må forsake en del sosialt sam­vær. Det å begynne med ett eller annet kun for å bli

rik, da begynner du i feil ende, mener han.

Hva gjorde at du ble så ambisiøs?

– Ja, det kan du si, det har jeg lurt på. Mine foreldre var ikke så ambisiøse, så jeg vet ikke hvor det kommer fra, men jeg har lurt på det. Men jeg ser jo at jeg har barn som er ambisiøse. Så er det fenomenalt morsomt da for å si det sånn, det er fryktelig mor­ somt å holde på med det, sier han.

Har du noen tanker om hvordan man kan få enda flere til å jobbe frivillig?

– Jeg tror det at det vi opplever nå med det marerittet her, det tror jeg er noe som kommer til å forandre ganske mye.

Det er mange ting som kommer til å bli annerledes, kanskje det med å hjelpe hverandre, de nære tingene, fått øynene opp for de som er svake og får hjelp på en annen måte, og det tror jeg virkelig.

Er det noe spesielt du vil trekke frem som du liker særlig godt fra sanitetsforeningen?

– Sanitetskvinnenes sosiale entreprenør­ skap innen ideelle virksomheter imponerer meg. Med 42.000 medlemmer og 620 lokalforeninger over hele landet så er jo dere i alle kommuner, hjelper de som trenger det, det er en smidig organisasjon, og helt perfekt til Orklas visjon; Din venn hver dag.

– Jeg vet ikke om dere la merke til det, men konsernsjefen i Orkla sa på NRK at vi gir 5 millioner i første omgang – sier Hagen med et lite smil i det vi takker for oss.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

15

G J E S T E S PA LT I S T

Lars Bærrum

«Borte bra, hjemme best» Det var Norske Kvinners Sanitetsforening som først begynte å utdanne sykepleiere i Norge. For ett år siden ble jeg medlem, da jobbet jeg som komiker. I dag jobber jeg som sykepleier.

LARS BÆRRUM (33) AKTUELL: SYKEPLEIER OG KOMIKER

Da jeg var ferdig med videregående skole hadde jeg lyst på et friår. Jeg følte meg fri, «friår» var noe jeg hadde hørt om. Det var et naturlig valg. Jeg var et levende eksempel på min generasjon, vi som fikk alt vi ville og hvor selvet var det som skulle dyrkes. Hadde det ikke vært for press fra mamma og pappa, hadde jeg dratt til Brasil for å lære spansk. Der

snakker de portugisisk svarte pappa, og før jeg rakk å tenke meg om hadde mamma bedt med om å ta en utdannelse.

En utdannelse som gir jobb, fordi du vet aldri hva fremtiden bringer. Jeg gjorde det. Jeg ble sykepleier, og etter dette etablerte jeg meg som komiker. Jeg har aldri angret, i hvert fall ikke da koronaen kom til Norge.

Akkurat nå jobber jeg som sykepleier på en Covid19 avdeling på Diakonhjemmet Sykehus. Det er 9 år siden sist. I 9 år har jeg fortalt mennesker jeg har møtt at jeg er utdannet sykepleier, men at jeg nå jobber som komiker. Nå jobber jeg som sykepleier, men jeg pleide å være komiker. Jeg elsker det. På mange måter så er jeg hjemme igjen, og dette er ene

Nå jobber jeg som sykepleier, men jeg pleide å være komiker. Jeg elsker det. På mange måter så er jeg hjemme igjen, og dette er ene og alene på grunn av mine nye kollegaer. Jeg snakker da om sykepleiere som har disse unntakstilstandene, Norge i dag føler på, som hverdag.

16

FREDRIKKE NR. 2 / 20

og alene på grunn av mine nye kollegaer.

Jeg snakker da om sykepleiere som har disse unntakstilstandene, Norge i dag føler på, som hverdag. Det er disse som nå omstiller seg, står oppreist i situasjonen, mister sommerferien, sparer på smitteutstyr og i tillegg må bruke tid på opplæring av meg. Jeg er ikke dem, men jeg elsker å få lov til å være en del av dem. Jeg har opp­nådd mye som komiker, men ingenting har gitt meg mer verdighet enn det å kalle meg selv syke­ pleier. Ikke visste jeg at da jeg var 18 år og jaktet på å forfylle selvet, så var det den «påtvungne» sykepleier­utdannelsen som skulle være utslagsgivende 10 år senere.

Jeg tror min generasjon har lært mye av koronaen, dagens studenter har tilsynelatende allerede lært.

Sykepleierstudiet har aldri hatt flere søkere. Jeg sier ikke at vi skal slutte å følge drømmen, eller ha foreldre som legger til rette for at barna skal få selvtillit til at de faktisk kan nå drømmen. Det jeg sier er at du kan følge drømmen, men ta deg en utdannelse først. En utdannelse som gir jobb, for du vet ikke hva fremtiden bringer. Jeg anbefaler sykepleierstudiet, og visste du at det faktisk var Norske Kvinners Sanitetsforening som startet den utdannelsen? Det visste ikke jeg.

Takk mamma, pappa og Norske Kvinners Sanitetsforening!

FREDRIKKE NR. 2 / 20

17

ORGANISASJONSNYTT

Asylsøkeres situasjon:

Ikke råd til helsehjelp?

Forskning viser at asylsøkeres økonomi ble svekket med 20 % i tidsrommet 1989 – 2017. Den har i økende grad blitt svekket på 2000-tallet.

TEKST: RAGNHILD MAGELSSEN OG CATHRINE HOLST SALVESEN

I 2001 mottok en tobarnsfamilie med sosialstøtte litt mer enn en tilsvarende asylsøkerfamilie. I 2017 mottok de på sosialstøtte omtrent dobbelt så mye som en asylsøkerfamilie.

Helsearbeidere med erfaring fra arbeid med asylsøkere, har lenge vært bekymret for asylsøkeres økonomi. De har sett at økonomien er blant faktorene som gjør det vanskelig for dem å opprettholde en sunn livsstil, ta kontakt med helse­ tjenesten ved behov, og følge opp den behandling de blir anbefalt. Enhet for migrasjonshelse ved Folkehelseinstituttet (FHI) ønsket å dokumentere situasjonen, og komme med forslag til tiltak.

De utarbeidet derfor en prosjekt­ beskrivelse og presenterte den for Norske Kvinners Sanitetsforening. De var kjent med at N.K.S. hadde frivillige rundt omkring i landet som bl.a. organiserte ulike tiltak for asylsøkere i mottak.

Sammen søkte vi Stiftelsen Dam om

18

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Trondhjem sanitetsforening deler ut mat og leker til familier på asylmottaket i forbindelse med påske og Koronapandemien

økonomiske støtte. Jubelen var stor da vi rett før jul fikk beskjed om at støtten var innvilget.

Datainnsamling og korona Opprinnelig plan var å starte data­ innsam­lingen i mars 2020. Prosjektleder skulle reise rundt og intervjue asylsøk­­ ere i ordinære mottak. Sam­tidig skulle vi gjennomføre en spørreskjema­ undersøkelse blant mottaksansatte, fri­villige og helsearbeidere med erfaring fra arbeid med asylsøkere. Vi skulle også gjennomføre gruppesamtaler om hva vi kunne foreslå av tiltak for å redusere den barrieren økonomien kan spille.

Så kom korona viruset til Norge. Det ble innført møte- og reiserestriksjoner. Mye av datainnsamlingen har derfor blitt utsatt på ubestemt tid. Vi kan imidlertid gjennomføre spørreskjemaundersøkelsen blant frivillige og helsearbeidere. Ansatte på mottakene og asylsøkerne selv kan vi

ikke kontakte før UDI har gitt oss klar­ signal på at vi kan besøke mottak igjen.

Hva kan frivillige gjøre?

Dersom du ønsker å delta i spørre­skjema­ undersøkelsen, send en epost til prosjekt­ leder: ragnhild.magelssen@fhi.no Vi vil da sende deg mer informasjon om prosjektet, et informasjonsskriv, en samtykkeerklæring og selve spørre­ skjemaet. Samtykkeerklæringen, i under­ skrevet stand, og utfylt spørre­skjema må returneres til prosjektleder.

Vi vet at frivillige som tilbyr aktiviteter på mottak, ofte får nær kontakt med asylsøkerne. Din deltagelse i spørre­ skjema­undersøkelsen er derfor av stor betydning. Dersom du kjenner andre frivillige, eller helsearbeidere med relevant erfaring, send epostadressen deres til prosjektleder. Vi kan da sende dem nødvendig informasjon.

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg. Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks.

i samarbeid med

FREDRIKKE NR. 2 / 20

19

I N T E R VJ U E T

BENEDICTE BJØRNLAND FØDT: 1965 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: DIREKTØR FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN

Politiets koronasjef For direktør Benedicte Bjørnland i Politidirektoratet er Sanitetskvinnene gamle kjenninger.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Bjørnland er født og vokste opp i Sande­ fjord, og har god kjennskap til det flotte arbeidet til de lokale sanitets­foreningene.

– Jeg kjenner lokalforeningen, Fjorden Sanitetsforening, som holder til i Sande­ fjord, og det er jo en fantastisk Sanitet.

Der er det energi og masse stå-på-vilje.

De er så flinke og synlige i Sandefjord.

Jeg liker særlig godt EL-syklene med passasjersetet foran som brukes til å ta sykehjemsbeboere og andre med på tur.

Så når helse og smittevern til­later det igjen kommer det til å bli et kjær­kom­ ment bidrag til de lokale beboerne på syke­hjem­mene i Sandefjord. Da vil det bli godt å komme ut igjen, sier hun.

I likhet med Sanitetskvinnene landet over, er også hun opptatt av hvordan pandemi­tiltakene påvirker livet til sår­ bare grupper, men primæroppgaven er å passe på at alle gjør som de får beskjed om i disse koronatider.

En utholdenhetsprøve Da Benedicte Bjørnland var sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) var hun ansvarlig for å ivareta rikets sikkerhet. Som politidirektør er hun den øverste lederen for politi – og lensmannsetaten under koronakrisen, og passer på at vi overholder myndighetenes retningslinjer under pandemien.

– Det er første dag i koronaperioden at jeg sitter hjemme. Vi i politiets strategisk kriseledelse har vært på jobb hele tiden, og det har vært helt nødvendig.

Vi har vært isolert i vår kontoretasje med masse håndsprit, avstand og de retningslinjene vi må følge, så det har gått greit. Og det er jeg takknemlig for. Det å sitte på hjemmekontor kan være krevende når det går over tid, kanskje særlig med barn som trenger både oppmerksomhet og undervisning,

sier hun forståelsesfullt på telefon fra hjemmekontoret i Sandefjord.

Selv er hennes egne barn voksne, og har flyttet hjemmefra.

Sjefen over alle Hun ukependler inn til arbeidsplassen i Oslo hvor hovedkontoret for politi – og lensmannsetaten i Norge holder til.

Det var ingen ting i Bjørnland sin oppvekst som tilsa at hun skulle studere juss, og gjøre karriere i politiet. Riktignok har det vært jurister i familien, men ikke på et par generasjoner.

– Det er jurister i familien, men det er tilbake til tippoldeforeldre, så det er ikke noe veldig nært som gjorde at jeg ble jurist. Men det var en uttalt forventning hjemme om at man måtte ta utdannelse. Det var viktig, selv om det ikke var et press, vil jeg si at jeg skjønte jo at det er lurt å skaffe seg

UNDER KORONAKRISEN

FREDRIKKE NR. 2 / 20

21

I N T E R VJ U E T

kontroll mellom Sverige, Norge og Finland. Det vil si å bemanne opp på hoved inn­fartsårene med til sammen over 80 grensepasseringssteder, en betydelig jobb for politiet.

Politidirektoratet har ansvar for poli­tiet i de 12 politidistriktene og poli­tiets sær­ organer, men ikke for Poli­tiets sikkerhets­ tjeneste (PST), som er direkte underlagt Justis – og beredskapsdepartementet.

– Vi er også i ferd med å tilsette 400 politiutdannede personell som skal bi­stå gjennom krisen, så dette har vært to store arbeidsoppgaver. Vi har satt stab, det betyr at som politidirektorat utgjør vi landets sentrale kriseledelse innenfor politiet. Det å stå i stab er en ekstra­ ordinær situasjon hvor du trek­ker res­surser ut av linjen, og inn stabs­ funksjoner, og det har også vært mye arbeid. Men koronaen er ikke en politi­ krise i den forstand at det er ikke vi som er den mest sentrale aktøren. Det er helsemyndighetene som har vær hovedaktør under koronapandemien.

Som politietat har vi opplevd mestring – Vi skal være varsomme med å konklu­ dere, men slik det ser ut per nå har vi håndtert nye oppgaver og krise­ledelse godt. Så får evalueringer i etter­tid vise om min vurdering er riktig, sier hun.

Politidirektør Benedicte Bjørnland er sjef over alle politi - og lensmannsetaten i landet, og kjenner godt til det lokale arbeidet til sanitetsforeningen.

en utdannelse. Juridikum var et åpent studium den gangen, jeg var ingen flittig elev på videregående, og jeg valgte juss litt av tilfeldigheter. Etter tredje avdeling syntes jeg det ble givende, og har aldri angret siden, forteller hun.

22

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Det har vært hard jobbing for politi­ sjefen den siste tiden, særlig i de første ukene etter, og rett i forkant av at de mest inngripende tiltakene ble iverksatt i landet. Politidirektoratet skulle blant annet iverksette indre Schengen grense­

Frivillighet Norske Kvinners Sanitetsforening har i to år hatt en samarbeidsavtale med politi­ direktoratet. Politidirektøren har gjort seg mange tanker om de frivilliges rolle i koronakrisen.

– De frivilliges rolle i Norge i stort har en betydelig verdi, og under korona­krisen er det ulike initiativer i de ulike forening­ ene. Det er en periode som kan være krevende for mange, og kanskje særlig sårbare familier. Man erfarer isolasjon,

Det å sitte på hjemmekontor kan være krevende når det går over tid, man har barn som skal ha oppmerksomhet og undervisning, så det kan være en utholdenhetsprøve, rett og slett BENEDICTE BJØRNLAND

permitteringer, bekymring for fremtiden med tanke på om jobben er der når man er gjennom krisen, og konsekvenser det får for økonomien. Det er familier som tidligere kanskje har strevd, det kan være økt rusbruk, og det å se disse, det å kunne strekke ut en hånd på et eller annet vis, det mener jeg er viktig.

Dugnadsånden blir viktigere enn noen­sinne. Vi er jo ikke sånn innrettet at alt kan finansieres av statlige midler, fortsetter hun.

Bjørnland har gjennom SOS-barnebyer hatt et fadderbarn i 15 år, men noe frivillig arbeid har hun ikke hatt tid til.

Ennå.

– Ikke annet enn at vi samlet inn penger på barneskolen til frivillige organisasjoner, og det var spennende og fint. Selv om jeg ikke har brukt min fritid på frivillig arbeid, så vil jeg si at jeg alltid har verdsatt og støt­tet det når jeg har kunnet. Vi har fulgt fadder­barnet vårt, selv om det ikke på noen måte har fordret mye av oss, men det har vært viktig å vise egne barn at ikke alle har det like greit, samtidig som vi har bidratt til at et barn får en trygg og god oppvekst og utdan­nelse. Jeg har ikke hatt til­strek­kelig tid og overskudd til å bidra som frivillig selv, lang reise­vei og krev­ende jobber har gjort dette vanske­lig.

Kanskje byr det seg muligheter i frem­ tiden, avslutter hun.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

23

INSTITUSJONER

Godt forberedt for krisesituasjoner

Brusetkollen barneverninstitusjon har lang erfaring med å hjelpe barn i kriser. Da koronaepidemien slo til her hjemme, var de raske med å lage gode bered­ skaps­planer. – Vi var veldig tidlig ute med å ha fokus på forebygging, forteller instituttsjef Elin Flatebø.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

24

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Brusetkollen barneverninstitusjon eies av Oslo Sanitetsforening, og ligger i vakre og landlige omgivelser i Asker kommune.

Allerede i slutten av februar, før det første korona tilfellet kom til Norge, og informa­sjonen fra media og Folkehelse­ instituttet om hva som var i vente kom ut, sendte ledelsen på Bruset­kollen barnevern­­institusjon sammen med hoved­verne­ombudet, ut et informasjons­ skriv til alle ansatte og ungdom­mene som handlet om fore­bygging.

Håndvask og avstand – Med mange mennesker samlet på ett sted, både ansatte og barn og unge, var det viktigste vi kunne gjøre å forebygge.

Det har gått på alt fra håndhygiene, til nedvasking av boliger til bruk av rens på PC-tastaturet til vask på bilen. Også har jo forebyggingstiltakene eskalert veldig raskt, i tråd med de føringene som er gitt. Det har vært både hjemmekontor for de som kan ha det, stort sett de fær­ reste av oss, men tiltakskonsulentene som følger opp fosterhjemmene har hatt dette. Digitale møter ble raskt møteform.

Vi tar hensynet om nærhet og avstand slik vi er anbefalt, og sprer oss også på ledersiden, sier Flatebø.

Flatebø forteller at de raskt utarbeidet en pandemiplan helt i begynnelsen av mars, som beskriver alle områder og planer de har. Alt fra lønn, til hvis miljøterapeuter og ledere blir syke, og hvem gjør hva da.

Mange år med helsearbeid Brusetkollen i Asker er en barnevern­ institusjon eid av Oslo Sanitetsforening med barn og unge fra 10 år til 20 år.

Hovedvekten av barna og ungdommene

Vi vet at forebygging er det viktigste vi kan gjøre for å hindre smitte inn til oss. Smitte inn får helt klart mye større konsekvenser for oss enn i en vanlig familie. på Brusetkollen kan ikke bo hjemme av ulike årsaker. De har barn og ungdom som trenger tilrettelagt omsorg, som enten har institusjonen som hjemmet sitt for en kortere eller lengre periode, eller et forsterket fosterhjem eller omsorgsbase.

– Sanitetskvinnene har jobbet med forebygging i veldig mange år, særlig innenfor et helseperspektiv, så jeg tror nok at på et vis så har man det med seg.

Vi kan heller ikke stenge, disse ungene skal være her uansett. Vi kan ikke sende de hjem, eller si at noen andre skal ta ansvaret for dere. Tvert imot må vi kanskje regne med å få ekstra påtrykk av barn og unge, og det gjør jo at vi må ha fokus på forebygging. Vi vet at forebygging er det viktigste vi kan gjøre for å hindre smitte inn til oss. Smitte inn får helt klart mye større konsekvenser for oss enn i en vanlig familie. Vi har ansatte som går turnus, og har ikke det typiske smittevernutstyret som for eksempel sykehusene har. Får en ungdom påvist korona skal vi fortsette å være omsorgs­personer, derfor blir det ekstremt viktig å ha fokus på forebyg­ ging, sier Flatebø.

Hun mener også at de har gjort alt fra å kartlegge hvem som kan trå til ekstra, og opplever at de er heldige som har

Institusjonssjef Elin Flatebø og ledergruppen på Brusetkollen barneverninstitusjon var tidlig ute med å lage planer for å forebygge når Covid-19 viruset begynte å spre seg i landet.

ansatte med et veldig høyt engasjement, og et høyt fokus på ungene.

– Barna først er en av våre kjerne­ verdier, og personalet er den viktigste ressursen vi har. Jeg opplever at de strek­ker seg langt for å få det til, sier hun.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

25

ORGANISASJONSNYTT

Svært utfordrende å skaffe mat

Da koronapandemien nådde Etiopia, skjøt matprisene i været og gjorde det enda vanskeligere for sårbare kvinner å skaffe mat. Penger fra N.K.S. har blitt redningen for noen – inntil videre.

TEKST: IDA MARIE HANSEN

I Afrikas nest mest folkerike stat er alt stengt ned, slik det har vært – og på en del områder fremdeles er - i Norge.

Etiopias statsminister og nobelprisvinner Mr Abiy var raskt ute da pandemien nådde det afrikanske kontinentet.

Unntaks­tilstand ble erklært etter kort tid. Skoler, kirker og moskeer ble stengt, og krav om hjemmekontor ble innført for alle som ikke har samfunnskritiske jobber. Port­forbud ble imidlertid ikke innført, da en stor andel av befolk­ningen ikke har noen fast jobb og over­lever ved å ta strø­jobber som ved­sanking, lage mat og vaske for andre. For at disse sårbare

26

FREDRIKKE NR. 2 / 20

grup­pene fort­satt skal kunne tjene penger, er det frem­deles lov å for­late hjem­me sine .

Katastrofale konsekvenser Frykten nå er imidlertid at regntiden som starter om ikke altfor lenge skal føre til at koronaviruset sprer seg langt raskere enn det hittil har gjort. Skjer det, kan det gå riktig galt. Etiopia er et av verdens fattigste land, folk bor tett og trangt og mangelen på vann er prekær. Det er utfordrende – om i det hele tatt mulig – å ivareta smittevernhensyn når fem personer eller mer bor sammen i blikk-

eller jordhus uten innlagt vann, mange også uten strøm. Flere av sykehusene i de større byene er uten tilgang på rennende vann. Myndighetene har fått transportert vann til sykehus som har koronapasienter, og det er innført en rekke tiltak for å hindre smittespredning blant befolkningen. Blant annet er det installert et stort antall håndvasker i boområder der folk ikke har innlagt vann.

– Men dersom smittetallene øker drastisk, så frykter jeg for konsekven­ sene. Koronaviruset vil få katastrofale følger i et land som mitt, som ikke har ressursene til å bekjempe det.

WHAE-forretninger stengt Det sier Hiwot Teffera, som er daglig leder i Sanitets­k vinnenes søster­ organisa­sjon i Etiopia, Women’s Health Association of Ethiopia, WHAE. (Se egen faktaboks om WHAE). Nå om dagen jobber hun hjemmefra og forlater kun leiligheten dersom hun skal på butikken eller i banken for å ta ut penger. WHAEkontoret er stengt, alle aktiviteter lagt på is inntil videre og kvinnenes forretninger lukket inntil videre.

– For kvinnene som er medlemmer i WHAE, er dette en veldig prekær situa­ sjon. Med skyhøye matvarepriser er det svært utfordrende å skaffe mat til familien, forteller Hiwot.

Koronapandemien har ført til at leve­ kostnadene har gått i været for fattige, sårbare etiopiere. Myndighetenes for­bud mot å krysse regions­grensene sendte mat­vare­prisene til himmels, sam­tidig som det ble dobbelt så dyrt å ta minibuss, (det vanligste fremkomst­middelet i bynære strøk) da myndig­het­ene la begrensninger på antall pas­sa­sjerer for å forhindre smitte.

Matvaremangel – Vi så raskt at det kom til å bli matvare­ mangel over hele landet, og sendte en søknad til N.K.S. om tillatelse til å om­disponere ubrukte fadderpenger fra 2019, forteller Hiwot.

WHAE inngikk en ny, fireårig avtale med Norad i fjor sommer. Den nye avtalen, som sikrer WHAE ca. 3 millioner norske bistands­midler årlig, vil heret­ter finansiere noe av det fadder­pengene tidlig­ere har blitt brukt på (se egen faktaboks). Der­ med satt WHAE igjen med en større sum

ubrukte fadder­penger fra 2019, som N.K.S. ga til­latelse til å bruke på sår­bare kvinner under korona­pandemien.

– Vi er så takknemlig for at N.K.S. ga sin tillatelse. For pengene fikk vi kjøpt inn to måneders forbruk av matvarer til alle våre WHAE-medlemmer før unntaks­tilstanden ble innført. Pengene har virkelig vært liv­­­redd­ende for disse kvinnene! forteller Hiwot.

Storstilt dugnad Som her hjemme, har folk stilt opp i en felles dugnad for å bekjempe pande­mien.

Artister har gjennom dikt­opp­les­­ninger og skuespill spilt en stor rolle når det gjelder å opplyse folk om nødvendig­heten av god hånd­hygiene. Det samme har religiøse ledere. I hoved­staden Addis Abeba har borgermesteren kjørt rundt med megafon for å fortelle innbyggerne om viktigheten av sosial distansering. Og den folkekjære statsministeren, Mr Abiy, har stilt opp på nasjonal TV og bønnfalt folk om å dele det de har med fattige og vanskeligstilte.

– Folk responderte og donerte penger som bare det – jeg har aldri opplevd maken! Frivillig ungdom gikk rundt i nabo­lagene og samlet inn penger som de kjøpte mat og antibac for, som så ble distribuert til de som trengte det. Andre har sagt seg villig til å låne ut boligene sine til koronasmittede dersom det blir et stor utbrudd. Hvis det er èn ting Etiopia skal bli husket for når denne pandemien er over, så er det alle disse donasjonene til som trenger det mest!

Myndighetenes tiltak ser ut til å ha hatt en viss effekt. Ifølge Hiwot er folk i hoved­ staden generelt flinke med hånd­hygiene.

Verre er det med sosial distan­sering.

Unntakstilstanden som har blitt innført, forbyr håndhilsning og klemming uten at det så langt har hatt den største effekten.

– Først strømmet folk til kirker og Fra markedet i Assosa vest i Etiopia, før koronautbruddet.

moskeer. Da disse ble stengt av myndig­ hetene, har de fortsatt å samles på markedene.

Hiwot er svært bekymret for fremtiden til WHAE-kvinnene.

– Fattigdommen og livsstilen vår gjør det ekstremt vanskelig å stoppe viruset.

Dessuten, hvis dette fortsetter, så vil det få store økonomiske konsekvenser for landet vårt. Store gresshoppersvermer ødela tidligere i år avlinger flere steder i landet, så vi slet allerede før koronaen kom. Med N.K.S.-bidraget har våre WHAE-kvinner mat ut mai. Hva som skjer etter det, vet jeg ikke. Jeg er veldig bekymret, avslutter Hiwot.

Fakta: • Sanitetskvinnene har en søster­ organisasjon i Etiopia kalt Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE).

• WHAE ble etablert i 2011. Den har lokalforeninger i åtte av Etiopias 11 regioner. Hver lokalforening har mellom 25 og 50 sårbare kvinner som medlemmer. Kvinnene får opplær­ing i helse­relaterte spørs­mål, her­under seksuell og reproduktiv helse, samt mulig­heten til å starte inntekts­bringende arbeid.

• WHAE finansieres gjennom statlige bistandsmidler (via Norad) og fadderpenger.

• Norske lokal- og fylkesforeninger er faddere for lokalforeninger i Etiopia. En fadderavtale går over tre år, og man forplikter seg til å betale minimum 40.000 kr i året.

Flere foreninger kan gå sammen om en fadderavtale.

• Fadderpengene dekker bla medisinsk behandling på sykehus for WHAE-kvinnene.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

27

SAMFUNN

Alarmerende om jodmangel

I gamledager var melk den viktigste kilden til jod, men i dag velger flere å spise plantebasert, men i noen tilfeller kan konsekvensen av å utelate visse matvarer være alvorlig.

Jodmangel i svangerskapet kan gi hjerneskade hos barnet.

TEKST: BEATE ØSTENGEN, MASTER I SAMFUNNSERNÆRING

På halsen ligger skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som produserer hormoner.

Den eneste funksjonen til jod er å inngå i disse hormonene som har i opp­gave å regulere flere prosesser som utvikler krop­pens celler. Den aller viktig­ste funk­ sjonen er utviklingen av hjerne­celler.

Hormon­ene påvirker kroppens stoff­ skifte, og for lave og for høye nivåer av

28

FREDRIKKE NR. 2 / 20

jod vil derfor gi stoffskifte­­forstyrrelser.

Jod­mangel gir en overaktiv skjoldbrusk­ kjertel slik at den forstørres (synlig struma). Ekstrem jodmangel kan i verste fall utvikles til spedbarnsdødelighet, og gi alvorlig veksthemming og psykisk utviklingshemming hos nyfødte. Forsk­ere tror at ca. 50 % av nyfødte i Europa blir født med ulik grad av hjerne­skade som

skyldes lav jodstaus i svangerskapet.

Utsatte grupper Nasjonalt råd for ernæring utga i 2016 rapporten Risiko for jodmangel i Norge – identifisering av et akutt behov for tiltak, der de konkluderte med en økning i fore­ komst av jodmangel i befolkningen. Sær­lig utsatte grupper er veganere, unge kvinner

i fertil alder, gravide, full­am­mende, noen innvandrer­grupper, eldre og personer med allergi, intole­ranse eller sykdom som gjør at de må utelate meieri­produkter.

Veganere ute­­later alt av meieri­produkter og fisk i sitt kost­hold og eneste kilde til jod er i noen tilfeller tang og tare (ekstreme mengder jod, spises med forsiktig­het).

Globalt er jod­mangel utbredt og mange inn­vandrere ankommer Norge med allerede utviklet jod­mangel. I tillegg har mange en matkultur med få kilder til jod.

I norsk kosthold er det få matvarer som er rike på jod, og de beste kildene er mager saltvannsfisk, egg og meieri­produkter, men tiden vi lever i, og våre matvaner endres raskt og det er på høy tid at helse­ myndig­hetene legger nye strategier for å sikre inntak av jod i befolkningen.

Jod historisk og veien videre På 30-tallet var det store forskjeller i fore­komst av struma (jodmangel) i Norge og det var særlig innlands­områder med lavt inn­tak av salt­vanns­fisk som var særlig ut­satt. Melk fra kyr inne­holdt noe jod, men det var ikke før på 50-tallet da kraft­foret ble beriket med jod at fore­­ komsten av struma falt drastisk. Globalt har til­set­ting av jod i salt redusert fore­­ komst av alvorlig jod­mangel. Norge er et av få land der dette ikke er lov­­festet.

Tradisjonelt har befolk­ningen i Norge drukket mye melk som har vært begrun­ nelsen for ikke å til­sette jod i saltet, men siden 90-tallet har inntaket bare gått nedover.

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler jod-tilskudd til unge kvinner som plan­ legger gravid­itet, gravide og ammende, barn og voksne som ikke har melk og fisk i kost­holdet, men Den norske mor og barn-studien rapporterer om for lite kunn­skap om tilskudd i svanger­­skapet er

til­strek­kelig ved moderat jod­­mangel. WHO anbefaler jodering av salt som det mest effektive tiltaket mot jod­mangel. I Norge er jod­er­ing av salt - tilsetting av jod frivillig for produsenten, et forslag er et påbud om å berike både bordsalt og salt brukt i mat­produksjon. For å gjennom­ føre et slikt påbud kreves en rekke tiltak, lov­endringer og over­våking for å sikre at resultatet er helse­messig trygt for befolkningen.

Oversikt over jodinnhold i norske mat­varer hentet fra rapporten Risiko for jod­mangel i Norge – identifisering av et akutt behov for tiltak, 2016. Informasjon hentet fra den norske Matvaretabellen 2015 og NNR 2012.

Matvare

Jodberiket bordsalt

Jod­innhold, ca. μg/100g

500

En vanlig porsjons­s tørrelse

Jod­innhold ca. μg per porsjon

Andel (%) av anbefalt inntak i en porsjon

5

3

1 gram

Melk

20

1 glass (2 dl)

40

27

Frukt­yoghurt

17

1 beger (150 g)

26

17

Hvitost

40

Til en brødskive (20 g)

8

5

Brunost

140

Til en brødskive (16 g)

22

15

Makrell

60

Til en middag (150 g)

90

60

Torsk*

120

Til en middag (200 g)

240

160

Oppdrettslaks

10

Til en middag (150 g)

18

12

Kaviar

85

Til en brødskive (15 g)

13

9

Makrell i tomat

75

Til en brødskive (40 g)

30

20

Egg

49

1 egg (56 g)

27

18

Springvann

0,2

1 glass (2 dl)

0,4

0,3

*jodinnhold i torsk har stor variasjon og kan variere ut ifra analyse Kilder: Risiko for jodmangel i Norge – identifisering av et akutt behov for tiltak 2016, Nasjonalt råd for ernæring, Tids-­ skriftet for den norske legeforening, Den norske mor og barn kohortstudien 2019, The Krakow Declaration on Iodine 2018.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN MARGARETH HOFF BERG

Damer med lang og Lederen i Molde sanitetsforening synes det største under korona­ dugnaden har vært å få oppleve innsatsviljen til alle i organisasjonen, og se at alle fungerer så godt sammen i frivillighetens tegn.

30

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Jeg var medlem første gang i slutten av 20 årene, den gang for å tilhøre et kvinnefellesskap i ei lita bygd. Andre gang var nå i 50 årene, og jeg ville støtte den stemmen som kom med kunnskap uten synsing, og som talte kvinnenes sak med forskning og fakta.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Skulle så gjerne vært engasjert i mye, men akkurat nå er det å opprette Ressursvenn her i Molde. Det er en tjeneste som etter­

spørres, og vi fortsetter så snart det blir mulig når koronatiden er over. Gjen­nom året er det viktig å få til gode medlems­ møter og møteplasser for å bygge og ut­­vikle egen forening og markedsføre oss, og bidra enda mer lokalt.

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Alle arbeidsområder er viktige, og spesielt viktig er det med god faglig kunnskaps­ basert opplysning til kvinner i alle aldre.

Fantastisk at vi har så mange som forsker

59 ÅR MOLDE SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2018

tro tjeneste på kvinnehelse, og at kunnskapen kommer alle til gode, nasjonalt og internasjonalt.

Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne?

Jeg fikk være med på evalueringen av redningsaksjonen i Fræna kommune av Viking Sky, der Molde Sanitetsforening hadde en rolle. Viktigheten av å være en aktør som bistår i slike hendelser er stor uansett hvilke oppdrag man får. Vi hadde en liten rolle i starten av koranen også, der vi bisto med matleveranse til de som jobbet på teststasjonen.

Det største er vel allikevel å oppleve inn­ satsviljen til alle i organisasjonen, og se at vi fungerer så godt sammen i frivillig­ hetens tegn, det rører mitt hjerte.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg ble valgt til leder i Molde i 2019, og i april år ble jeg valgt inn i styret i N.K.S. Møre og Romsdal. Jeg takker ydmykt for tilliten.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Det er dessverre slik at vi står overfor et generasjonsskifte, både i alder og digitalt.

Vi må ta vare på våre eldste, samtidig som vi må «selge» oss inn til de yngre.

Det er et stort potensial for utvikling om

vi greier å samkjøre, og kanskje også inni­ mellom dele oss i yngre og eldre. Alle skal bli ivare­tatt og satt pris på for det frivil­ lige arbeidet de gjør, sam­tidig som opp­ lysning skal favne alle aldre. Verdsetting og oppbygging av lokale sanitetsdamer/ foreninger gir betaling i større lyst til å del­ta i prosjekt og yte mer. Samarbeid med kom­munen og gjerne andre frivill­ige aktører, uten å miste vår egen integritet er kjempeviktig.

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Først og fremst damer med lang og tro tjeneste! Stor honnør til de som har vært medlem­mer i mange tiår, og som har lagt ned et godt grunnarbeid for fellesskapets beste. Molde sanitetsforening har gjennom 116 år vært en viktig aktør i kommunens helserelaterte arbeid for kvinner, barn og eldre. Nå har omsorgs­ bered­skaps­gruppa stor suksess med å reise rundt i kom­munen med oppdraget «Sammen redder vi liv».

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

Vår største felles egenskap er omsorgen vi har for våre nære, og for alle rundt oss uansett i hvilken fase i livet vi er. Dugnads­

ånden vi får i fellesskapet gjør oss alle til den beste versjonen av oss selv når vi hjelper andre, og ser resultat av arbeidet vi legger ned. Å se muligheter, bygge opp, være inkluderende og dele erfaringer gjør oss alle til sterke Sanitetskvinner.

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

Det lønner seg å kjenne til historien, og fortelle nye aktuelle medlemmer hva vi har utført, og hva vi kommer til å utføre.

Fortelle om viktigheten av informasjon, og at vi alltid har behov for nytenkning og innspill fra nye medlemmer. Alle kvinner bør bli med i en organisasjon som deler så mye kunnskapsbasert informasjon basert på forskning som gavner oss alle.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

I min forening er det mange som for­ tjener honnør, men likevel vil jeg gi et heders­fastelavnsris til Helga Sølvi Hove for hennes innsats hvert år med henting av ris og organisering av binding. Et stort arbeid som vi alle setter umåtelig pris på.

… å få oppleve innsatsviljen til alle i organisasjonen og se at vi fungerer så godt sammen i frivillighetens tegn, det rører mitt hjerte MARGARETH HOFF BERG

FREDRIKKE NR. 2 / 20

31

ORGANISASJONSNYTT

Klare for å avlaste sjukehuset – For å kunne avlaste Haugesund sjukehus rigget vi om vårt sykehus for å kunne ta i mot inneliggende pasienter, slik at sjukehuset kunne frigjøre senger til eventuell Covid-19 pasienter, opplyser direktør Kari Nådland ved Revmatismesykehuset i Haugesund.

Ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR) er nå ledelsen og medarbeiderne i full gang med å forberede seg til å avlaste Haugesund Sjukehus, slik at sykehuset får økt kapasitet til å ta seg av pasienter med Covid-19 – korona-pasienter.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: HAUGESUND REVMATISMESYKEHUS

32

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Planen er at Revmatismesykehuset kan huse andre inneliggende pasienter, som en smittefri avdeling for Haugesund Sjukehus.

– Som alle nå kjenner til står Norge i en spesiell situasjon. Presset på helse­ vesenet vil sannsynligvis øke. Derfor har vi inngått et samarbeid for å avlaste Haugesund Sjukehus i den krevende tiden som vi nå står overfor. Vi vet lite om hva som kan komme, og hva som skal skje.

Det er viktig for oss å være godt forberedt og utnytte ressursene på en best mulig måte, opplyser direktør Kari Nådland ved Revmatismesykehuset i Haugesund.

Hun forklarer at det innebærer at pasienter ved sykehuset, som etter behand­ling skulle blitt liggende på ordinær sengepost, vil bli trillet over til dem før hjemreise.

Det er viktig for oss å være godt forbe­ redt og utnytte ressursene på en best mulig måte, sier direktør Kari Nådland.

På telefonen – Vi gjennomfører så mange poli­kliniske konsultasjoner som mulig gjen­nom telefonen. Helt nødvendige konsulta­ sjoner foretas på sykehuset. Øvrige konsulta­sjoner må dessverre utsettes.

Alle berørte pasienter blir informert. Vi håper at alle våre pasienter har forståelse for at vi alle må bidra for å komme gjennom dette, fremholder Nådland.

Hun oppfordrer oss alle til å følge de anbefalte rådene om hygiene, som å hoste i albuen og være nøye med å vaske hendene.

– Takk for at du hjelper, sier Nådland.

Største frittstående i landet Haugesund Sanitetsforenings Revma­ tisme­­sykehus er det største frittstående revmatisme­sykehuset i landet.

– I løpet av et år har vi rundt 30 000 konsultasjoner, og det gjennom­føres årlig rundt 1 000 større og mindre orto­pediske opera­sjoner. På en vanlig måned har vi 2 500 polikliniske konsultasjoner og

24 fulle proteseoperasjoner, opplyser rådgiver Helge Ytterøy L'orange.

Det er stillere i gangen enn vanlig på sykehuset, som sengeavdeling, opera­ sjons­avdeling og tre poliklinikker med under­søk­elses­rom. Syke­huset har også en rehabili­terings­avdeling plass til 40 del­tagere i enerom, undervisnings­rom og treningsfasiliteter.

Slik kan en typisk operasjon ved HSR se ut, nå som vi er i denne korona­ situasjonen er det blitt stillere i gangene på sykehuset.

– Av hensyn til smittevernet er rehab­iliterings­delen stengt, og kan derfor brukes som pasienthotell, for de pasi­ent­ene som ikke har behov for noen spesiell medisinsk oppfølging. I mot­set­ning til Haugesund Sjukehus har Revma­tisme­­sykehuset i Haugesund ikke den samme kapasiteten til å behandle intensivpasienter med for eksempel respiratorer, sier Ytterøy L'orange.

– Vi har allerede bistått sykehuset ved å ta i mot pasienter, og det er også

gjennomført en operasjon på en av våre to operasjonsstuer, fremholder han, og legger til at Revmatismesykehuset nå rigges for å ta imot flere pasienter fra Haugesund Sjukehus.

Samarbeidet med Haugesund Sjukehus skjer i ekte Sanitetskvinnene-ånd.

– Administrasjonssjefen og sjukehusets fagpersonell har brettet opp ermene for at vi kan avlaste Haugesund sjukehus.

Det er også laget en informasjonsvideo med direktør Kari Nådland, der hun rede­g jør for dette samarbeidet og hvor­for vi gjør det. Den er lagt ut på Face­book, opplyser leder av Haugesund sanitets­forening, Ellen Børseth.

Haugesund sanitets­forening eier Haugesund revmatismesykehus.

Direktøren har overfor foreningen i et møte, som ble holdt gjennom telefonen, understreket at med slik vilje og på­ gangs­mot gjør at alle drar sammen i lag.

– Og det er riktig og flott sagt, sier Børseth.

Haugesund revmatismesykehus eies av Haugesund sanitetsforening. Under normale omstendigheter foretas det om lag 2 500 polikliniske konsultasjoner.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

33

ORGANISASJONSNYTT

– For meg var det helt

Både mor og datter ble raskt medlem i Larvik sanitetsforening da de forstod hvor mye viktig arbeid de gjorde for lokal­samfunnet og forskning på kvinnehelse.

Det sier både mor og datter, Elisabeth Reffhaug og Ida Reffhaug Andersen, om hvorfor de ble sanitetskvinner.

TEKST: MAIKEN PRESTMO

34

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Det hele startet med ønsket om å bli frivillig – Jeg hadde tenkt på det å bli frivillig en stund, nå har jeg tid og mulighet til å bidra i lokalsamfunnet. Det startet med at jeg meldte meg som frivillig språkvenn hos Larvik sanitetsforening gjennom frivillig.no, forteller Elisabeth Reffhaug og fortsetter: – Jeg møtte opp på en av aktivitetene til Språkvenn-gruppa før koronasituasjonen, og fikk høre mer om hvem Norske Kvinners Sanitetsforening er. For meg ble var det helt naturlig å melde seg inn etter en innføring i hva organisasjonen står for, og jobber med.

Når lederen, Ellen Midtvik, fortalte hva sanitetsforeningen gjør i Larvik så tenkte jeg, «guri, så mye bra arbeid de gjør»!

Til et fotoseanse Sanitetskvinnene hadde for å vise fram arbeidet omsorgs­ beredskapsgruppene i Norge gjør, invi­terte Midtvik med seg Reffhaug og datteren Ida. Ikke vond å be Datteren ville bli med på å levere ut mat- og apotekvarer, og tok likeså godt med seg ei venninne. Begge jentene ble ferdig med videre­gående våren 2019, og Ida bruker nå året på å jobbe i hjemme­ tjenesten i Larvik før hun drar til Spania for å studere jus, og internasjonale relasjoner.

Begge jentene ble vi skikkelig gira og inspirert over hva Sanitetskvinnene gjør og står for.

Reffhaug Andersen har tidligere erfar­

naturlig å bli medlem ing med å være frivillig i Costa Rica, da som sykehusklovn. Det var blant annet dette som fikk henne til å ville være frivillig igjen, og bidra i lokalsamfunnet her i Norge.

– Aller først trodde jeg Sanitets­ kvinnene brukte mest tid på å strikke og sy, men det synet endret seg ganske raskt etter jeg møtte Ellen Midtvik – som er tidenes kuleste dame, forklarer Reffhaug Andersen.

Det er mange grunner til å bli medlem av Sanitetskvinnene – Jeg synes at flere unge kvinner og jenter skal bli medlem av Sanitets­k vin­ nene på grunn av alt arbeidet organisa­ sjonen gjør for kvinner. Det kan alle være med å heie på. Forskningen som Sanitetskvinnene finansierer synes jeg er bra, spesielt når vi vet hvor forskjellig kvinne- og mannskroppen er, sier Reffhaug Andersen.

Etter at både Reffhaug Andersen og venninnen Janne ble medlem av foren­ ingen, så ble en tredje venninne inspirert til å melde seg inn.

– Da jeg fortalte Maria om organisa­ sjonen, så tror jeg ikke hun engang sjekket nettsidene deres. Hun meldte seg inn med en gang! Deretter møttes vi alle på Sanitetshuset, hvor Ellen Midtvik har fortalt oss mer om det historiske rundt Sanitetskvinnene, men også alt vi gjør i dag, sier hun.

Aktiv under koronakrisen Mange av omsorgsberedskapsgruppene i Norge har vært aktive under koronaen med levering av både mat- og apotek­ varer til innbyggerne som enten er i risiko­gruppe, isolasjon eller karantene.

Omsorgs­beredskapsgruppen i Larvik, hvor Larvik sanitets­forening er medlem,

Janne Blaser (t.v.) og Ida Reffhaug Andersen (t.h.) var ikke vonde å be om å være frivillige i Larvik.

har tatt på seg oppgaven med å jobbe med Nyby-appen. Ellen Midtvik, leder av Larvik sanitetsforening, administrerer appen som har oversikt over oppdrag hvor det trengs frivillige i Larvik.

– Nyby er opprettet for korona, men det er et fantastisk apparat som kan brukes til alt mulig. Også etter koronaen, forteller Midtvik, og fortsetter: – Vi er åtte sanitetsdamer som ringer de frivillige og intervjuer dem om hvorfor

!

de vil bidra og hva de kan hjelpe til med.

Det er så mange flotte frivillige!

– Det som er dumt nå er at all vanlig aktivitet hos Sanitetskvinnene står stille på grunn av koronaen, og at vi ikke får startet som frivillige i for eksempel Språkvenn, sier Reffhaug Andersen.

Larvik Sanitetsforening har nylig gått til innkjøp av radioer og delt dem ut til det lokale sykehuset, sammen med en god del sjokolade til glede for de som er der.

Så lett er det å melde seg inn: Bruk vårt innmeldingsskjema på www.sanitetskvinnene.no Ta kontakt med medlemsservice på e-post medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller telefon 995 02 795

N.K.S. forholder seg til gjeldende personopplysningslov. Ved å betale kontingent samtykker du til vår behandling av personopplysninger. Les vår personvernerklæring på www.sanitetskvinnene.no

FREDRIKKE NR. 2 / 20

35

ORGANISASJONSNYTT

Hjem til Ulsteinvik med

Dørsjø-prisen – Kjekt å bli satt pris, og vi skal bruke pengene godt, lovet Lena Løseth og Jeevitha Edward fra Ulsteinvik sanitets­ forening, da de ble tildelt Dørsjø-prisen.

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL

Jeevitha Edward og Lene Løseth kunne reise hjem til Ulsteinvik med diplomet som viser at foreningens inkluderingsarbeid er en pris verdt. Prisen ble overrakt av organisasjonsleder, Ellen-Sofie Egeland

Foreningen får prisen for sin innsats for integrering og inkludering.

Ulsteinvik er en kommune med 8 555 innbyggere, der over 1 400 av dem har innvandrerbakgrunn fra mer enn 70 land.

I tillegg har kommunen de siste årene huset asylsøkere ved Søre Sunnmøre asylmottak.

-Sanitetsforeningen har på en forbilled­ lig måte jobbet for å integrere, både bo­sat­te innvandrerkvinner og beboere ved asyl­mottaket, i sanitetsforeningen og i lokalsamfunnet. Språkvenn-kvinnene involveres i tradisjonelle aktiviteter som fastelavnsbinding og julebakst, samt at de inviteres med på møter med andre med­lemmer i lokalforeningen og på store nasjonale arenaer i organisasjonen, sa organisasjonsleder i Norske Kvinners Sanitetsforening, Ellen-Sofie Egeland,

da hun fredag overrakte prisen, som består av et flott diplom og 10 000 kroner.

36

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Alle er med På Språkvenn-samlingene er det mange varierte aktiviteter som bi­drar til språk­ utvikling. Viktige stikk­ord er relasjons­­ bygging og helse, aerobic-trening, dans, kose­k velder, førstehjelps­kurs og temaer som tar opp kvinne­helse. Ikke minst opp­­for­dres kvinnene til å være samfunns­ engasjerte, som det å delta på 8. mars arrangementer.

– Vi blir stå stolte og ydmyke av måten dere bidrar til å gjøre Sanitetskvinnene til en stadig bedre og mer relevant orga­ ni­sasjon for hele befolkningen i landet vårt. Så vet vi at Språkvenn-arbeidet deres går over i en ny og spen­n­ende

og litt utfordrende fase, nå som asyl­ mottaket dessverre er lagt ned. Vi håper at prisen på 10 000 kroner vil være et godt tilskudd til å videreutvikle aktivitetene deres, fremholdt organisasjons­leder Ellen-Sofie Egeland.

Jon og Unni Dørsjøs Minnefond ble opprettet i 1990 for å hedre sanitets­ kvinnenes arbeid for eldre og/eller barn av innvandrere i Norge. Den ble ut­delt for første gang i 2001 til tydelige aktør­ er innen integreringsfeltet. Tidlig­ere mottaker er blant annet Shabana Rehman.

Siden 2016 tildeles den ikke lenger enkelt­ personer, men til sanitets­foren­inger som har gjort en frem­­rag­­ende inn­sats for inkluder­ing i sitt lokal­sam­funn. Klinga sanitets­forening mottok den i 2016, videre er den til­delt sanites­foren­­ingene Drevsjø og Nannestad, samt Ørland sanitetslag.

Årets Maiblomst-salg har gått til

å støtte barn og unge

DIGITALT SALG: Sanitetskvinnene har solgt Maiblomsten i over 100 år og har skaffet over 200 millioner kroner til inntekt for folkehelsen.

Forskjellen i år var at salget skjedde digitalt på linje med helsemyndighetenes råd.

Gjennom inntektene av Maiblomsten sørger Sanitets­kvinnene for at barn og unge får et tilbud som gjør hverdagen hyggeligere, både under koronasituasjonen og når hverdagen er normal igjen.

TEKST: SINDRE NORDENGEN

I mai var Sanitetsforeninger over hele landet i gang med salget av den tradi­ sjons­­rike Maiblomsten, men på grunn av korona­situasjonen ble Mai­blomsten solgt på forskjellige måter. Våle Sanitets­ forening pleier for eksempel vanligvis å selge mai­­blomster og vafler fra bua på Re-torvet, men på grunn av korona­ situasjonen ble ikke det noe av i år. Salget ble imidler­tid reddet gjen­nom et inn­legg på Face­book der dag­lig leder i Gran VVS, Bergljot Woll, svarte på avlys­­ningen av vaffelbu-standen med å bestille 50 mai­ blomster til å ut­smyk­ke alle firma­bilene deres med. Det er, ifølge leder av Våle Sanitets­forening, Inger Lise Gran, like mange som de vanligvis selger på stand.

Mange lokalforeninger har sendt

mai­­blomster til de som ønsker å kjøpe i posten, levert på døra, eller har sam­ arbeidet med lokale bedrifter som kan selge for dem. I tillegg har vi i år fokusert på en digital kampanje, hvor det har vært mulig å støtte arbeidet for barn og unge, men da i form av donasjoner.

Trondheim sanitetsforening utvidet med nettbutikk på deres nettside. I år fikk de ikke solgt på stands og i butikker som før, men i nett­butikken solgte de som bare det. I tillegg hadde de betalte og organiske Facebook og Instagramkampanjer som gikk til Trondheims­ området.

I år fikk barn også tilbud om høytles­ ning hjemme i sin egen stue av Ole André Sivertsen. Forfatteren leste høyt fra sin

egen bok «Skatten på Kokosøya», som er en del av serien «På eventyr med kaptein Skrekk». Det er viktig å lese høyt for de små, og Sanitetskvinnene ønsker å formidle hvor viktig det er å lese høyt for barn – selv de som er i skolealder og har lært å lese litt selv. Vi har derfor en aktivitet knyttet til høytlesning for barn i en normal situasjon.

Gjennom «lesevenn» møtes sanitets­ kvinner i hele landet en gang i uken og leser høyt til barn i barnehager, barne­ skoler, SFO og på biblioteket. Lesevenn får støtte av Egmont Fonden i Danmark, som hjelper oss å nå ut til flest mulige barn med blant annet morsomme og relevante bøker

FREDRIKKE NR. 2 / 20

37

ORGANISASJONSNYTT

Med et ekstra hjerte for barn – I likhet med de andre av N.K.S. sine Veilednings­sentre, har også vi i VestNorge omstilt oss for å ta vare på de mest sårbare – nemlig barna, sier Unni Aase Selstø, daglig leder i Veiledningssenteret for pårørende i VestNorge.

TEKST OG FOTO: MAIKEN PRESTMO

I en normal hverdag: Veiledningssenteret har av og til aktiviteter for barn som er pårørende.

Her er de i en trampolinepark.

38

FREDRIKKE NR. 2 / 20

N.K.S. Veiledningssenter for pårørende til mennesker med rus og psykiske lidelser er et gratis lavterskeltilbud. Pårørende kan oppleve store belastninger, og mål­ settingen til alle sentrene er å bidra til økt livs­k valitet og mestring. Under andre omstendigheter så vil pårør­ ende bli tilbudt gruppesamtaler og individuell samtale hos sentrene, men i korona­situasjonen var dette imot helse­ myndig­hetenes anbefalinger. Derfor opprettholdt veilednings­sentrene sam­ talene og veiledn­ingen så godt de kunne, men på telefon.

Solveig Fjermestad, Silje Arstein og Jannike Østenstad er tre av de ansatte ved Veiledningssenteret Vest-Norge. Alle

I dagens koronasituasjon er det mange sårbare grupper som mister viktige tilbud for å kunne håndtere en ellers vanskelig hverdag.

tre jobber mest med barn og ungdom som pårørende, hvor ulike utfordringer kan oppstå i alle aldre.

Hvordan påvirker korona-situasjonen veiledningssentrene?

– Vi har sett en liten endring. Noen har avlyst samtaler, da de ikke ønsker å ta det over telefon, og vil vente til vi åpner sentrene igjen. Det er også vanskelig å ha en samtale med barn på telefon, så vi ender ofte opp med å prate med foreldrene om de utfordringene barna opplever, sier Fjermestad.

– Under koronaperioden har vi måttet ty til nye alternativer, å ha møtene per telefon, men vi jobber med å få på plass videosamtaler. I tillegg bruker vi SMS med noen av ungdommene, da det er en lettere måte å holde kontakten på, forteller Silje Arstein.

Når barn er pårørende i ung alder, er det vanskelig å holde på oppmerksom­ heten deres lenge. Som regel kan en samtale vare i rundt 15 minutter, men der­etter må veilederne snakke med for­ eldr­ene til barna for å få mer informa­ sjon om hvordan barna håndterer denne situa­sjonen. De ansatte ved Veilednings­ senteret i Vest-Norge har også en dag hver i uken, som de holder lang­åpent.

Dette er et initiativ for å kunne tilby alene­­ foreldre å ringe etter barna har lagt seg.

– Det er forferdelig trist å ikke kunne treffe barna fysisk. Slik situasjonen er nå så mangler vi blikkontaktene, og vi kan ikke lese kroppsspråket. Så vi mister en del der, men vi gjør så godt vi kan, sier Østenstad.

Har dere opplevd flere samtaler som følge av korona?

– Hittil har det helst vært noen av de vi skulle hatt på senteret, som nå har ønsket å fortsette samtalene på telefon.

Jeg har også hatt telefon fra for eks­ empel en bekymret far som ikke bor med barnet sitt. Han engstet seg veldig for hvordan barnet hans hadde det nå med sin mamma som var psykisk syk, når barnet kun var hjemme med henne hele dagen, forteller Østenstad.

– Det er noen som har tatt kontakt med oss som sier at de kjenner på at det blir en anspent stemning i huset når hele familien har hjemmekontor og skole.

Disse kan ofte føle på et større behov for å prate, og noen pårørende bor alene og blir derav mer isolert i denne tiden. Da er det greit å ha et nummer en kan ringe for å ha noen å prate med, sier Fjermestad.

Med tiden vil muligens flere familier

tilpasse seg den nye situasjonen de står i, og merke mindre behov for sam­taler utenom avtalte tids­punkter. Alene­ foreldre merker at det er belastende å være alene med barn, hvis andre foreldre har hatt problemer med rus eller har psykiske lidelser. Det finnes likevel lys­ glimt også i deres hverdag.

– En mor ble oppringt av barnehagen sin, og ble spurt om hun ville at de skulle komme på besøk og passe på barna i to timer slik at hun kunne dra og handle mat og andre ting de trengte til hjemmet. Slike tilbud betyr mye også i en vanlig hverdag, men spesielt nå, sier Fjermestad.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

39

ORGANISASJONSNYTT

Kampen for kvinners rettigheter er ikke over Når kvinners rettigheter blir et forhandlingskort så gir det en deltakelse i 8. marstoget som er slik den var på 70-tallet. Et titallls tusen kvinner trosser været for å markere sin mening.

Sanitetskvinner i hele landet er i mot skjønnhetstyranniet, og vil at barn og unge skal vokse opp å vite at de er gode nok som de er.

40

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Været skygget ikke over årets paroler under årets 8. mars.

Sjokoladedugnad

for Koronahelter over hele landet

Det var stas da sanitetskvinnene kom med sjokolade fra Freia til Nor Tekstil.

(Fra venstre) Inger Syvertsen, Kari Hvidsten og fylkesberedskapskontakt Grete Gilje fra Konnerud og Lier sanitetsforening og hovedverneombud Renu Bala Sunder og tillitsvalgt Thana Sriekhi fra Nor Tekstil.

Uansett hvor du bor skal fødende vite at de møtes med en god og forsvarlig barsels­omsorg. Temaet ble aktualisert i årets 8. mars tog.

Etter påske delte Sanitets­k vinnene ut hele 40 000 sjokolader til eldre som sitter isolert, barnefamilier som trenger en ekstra oppmuntring og de som står på ekstra for at hjulene skal gå rundt. Sjoko­ ladene kom fra Freia sjokolade­­fabrikk og skulle egentlig vært brukt i for­bind­else med ski­renn og andre store arrange­ mentet som har blitt avlyst den siste tiden.

– Vi er så takknemlige for å kunne gi sjokoladen som gave videre. Nærmere 40 Omsorgsberedskapsgrupper er med på å spre glede og oppmuntring til som trenger det, fra Melbu i nord til Kvinesdal i sør, sier generalsekretær Grete Herlofson.

Noen av dem som fikk nyte godt av gaven var de ansatte i vaskeriet til Nor Tekstil i Drammensområdet som står for rengjøring av smittevernstøy. Her kom sanitetskvinner fra Konnerud og Lier med kassevis av Kvikk Lunsj til de 200 ansatte.

Vaskeriet har den viktige oppgaven å vaske tøy for sykehus og syke­hjem på hele Østlandet. Dette er noen av

«heltene» i koronadugnaden som står på og har lange dager, og som vanligvis ikke får så mye oppmerksomhet.

– Vi er stolte over å kunne samarbeide med sanitetskvinne og støtte det viktige arbeidet som de gjør for koronahelter over hele landet. De ansatte på Nor Tekstil er et godt eksempel på dette. Uten deres innsats ville ikke helse­personellet kunne gjøre sin jobb. Vi håper at en liten sjokoladehilsen kan være en hyggelig oppmerksomhet til de som står på under koronakrisen, sier administrerende direktør i Freia Gro Krigsvoll.

Andre steder i landet ble sjokoladen gitt til bl.a. legevakten og de som bor på institusjoner, krisesentre og asylmottak.

Hjemmetjenesten og hjemmesykepleien bisto med levering til eldre og andre som sitter isolert.

Sjokoladedugnaden betyr så mye mer enn selve sjokoladen. Det å vite at andre tenker på en og heier i denne vanskelige tiden, er vesentlig, avslutter Herlofson.

FREDRIKKE NR. 2 / 20

41

ORGANISASJONSNYTT

Visste du at…

Det ondartede viruset, som gikk under Spanskesyken (oppsto i USA – ikke Spania) blusset først opp våren 1918. Så brøt den ut igjen på høsten samme år, og da fra alle kanter, står det å lese i historiebøkene. Dette krevde at man var i desperat mangel på sykesøstre, som var tittelen på sykepleier den gangen. Krav og bønn om utdanning av flere sykepleiere meldte seg. Frivillige fra Kristiania sanitetsforening måtte tjenestegjøre i lengre tid som hjelpere under ledelse av «sanitetssøster» ved « Spanskesykepaviljongene» på Ullevål sykehus. Flere «Sanitetssøstre» ble utdannet for å møte behovet

Sanitetskvinnene har siden starten av sin historie stått i kampen for en bedret folkehelse, både i forkant, under og i etterkant av pandemier. Å forebygge smitte har vært en av flere viktige tiltak.

Basert på kunnskap delte de ut kopper til skolebarn, slik at ikke alle skulle drikke av samme øsa med tanke på smitteoverføring. I gamle dager sto det ei bøtte vann i klasserommet, så skoleelevene kunne få noe å drikke når de var tørste.

42

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Alle uforutsette hendelser, som pandemier, krever at man er forberedt.

Dette er Sanitetskvinnene drillet på. Derfor sto opparbeidelse av syke- og nødmateriell på dagsorden over foreningenes aktiviteter.

Også behov til nyfødte og de minste ble ivaretatt.

En håndsrekning Egmont Fonden har i 100 år gitt en håndsrekning til noen av de som har det vanskeligst i samfunnet.

TEKST: SINDRE NORDENGEN

Hvert år deler Sanitetskvinnene ut million­beløp i samarbeid med Egmont Fonden i Danmark for å hjelpe vanskelig­ stilte barn og unge.

– Det er viktig at barn og unge ikke stenges ute fra fellesskap med jevn­ aldrende på grunn av økonomi, sier Cecilia Skavlan, fagkonsulent barn og unge.

Siden 1920 har Egmont Fonden jobbet for et godt liv for barn og unge. De har bidratt økonomisk til noen av dem som har det vanskeligst i samfunnet gjennom tiltaket «En håndsrekning».

Sanitetskvinnenes i samarbeid med Egmont Fonden har allerede sett en økn­ing i søknader siden de nasjonale retnings­linjene rundt koronasituasjonen ble innført.

– Støtten gis via våre egne institu­ sjoner som arbeider med barn og unge, våre veiledningssentre for pårør­ende

til rusavhengige, samt andre kontakt­ personer som arbeider med barn og unge, sier Skavlan og utdyper: – For å sikre god oppfølging av barna, tildeles støtten alltid gjennom fagpersoner som jobber direkte med barn og unge. Midler tildeles blant annet til innkjøp av skole- og fritidsutstyr samt klasseturer, leir, leirskoler, kurser, cuper og idrettsleir/konkurranser.

I første kvartal i år har 1.030.000 kroner blitt delt ut til 263 barn, sammen­ lignet med samme periode i 2019 hvor 730 000 kroner ble delt ut til 184 barn.

Behovet for PC/iPad er betraktelig større nå, og vil muligens også bli større i tiden fremover.

– Foruten søknader om utstyr til PC/ iPad, så er det også en god del søknader til fritidsaktiviteter som ikke omhandler gruppeaktivitet, som for eksempel sykler og klær, sier Skavlan.

Ifølge Bufdir bor over 10 prosent av

alle barn i Norge mellom 0 og 18 år i hushold­ninger med vedvarende lavinntekt.

Dette tilsvarer over 100 000 barn. Barn i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i organi­serte aktivi­teter enn andre barn, men det er viktig at barn og unge ikke stenges ute fra fellesskapet med jevn­aldrende på grunn av økonomi.

For mange barn som lever i familier med svak økonomi er det avgjørende å få være med på fritidsaktiviteter eller å få kjøpt riktig skoleutstyr. - Det er viktig at barn får delta på ulike sosiale arenaer hvor de kan treffe andre og gis mulighet til å utvikle sine ferdigheter, sier Skavlan.

Vil du vite mer?

Har du noen spørsmål om en hånds­ rekning så kan du ta kontakt med fagkonsulent barn og unge, Cecilia Skavlan, på e-post: cecilia.skavlan@sanitetskvinnene.no

FREDRIKKE NR. 2 / 20

43

ORGANISASJONSNYTT

Ingebjørg Brøndbo Lovisa Erikke Grøneng Søndag den 26. januar fikk Florø Sanitetsforening den triste meldingen at vårt æresmedlem, Lovisa Erikke Grøneng var gått bort dagen før.

Lovisa ville ha fylt 99 år den 10. mars 2020.

En aktiv dame innen sanitetsarbeid har nå gått bort.

Lovisa startet i Havrenset Sanitetslag rett etter krigen, her laga og solgt hun masse fastelavensris som hun gikk rundt i nærområdet med. Fastelavensris som hun fortsatte å lage helt frem til hun var 95 år, en einestående læremester for oss andre.

Lovisa var også dyktig med håndarbeid, strikka og sydde til høstbasaren til glede for mange heldige som vant.

En dyktig loddselger var også Lovisa, alltid hadde hun ei basar­boka med seg, til og med etter at hun var kommet på Furu­ haug­ane Omsorgsenter hadde hun basarbok i håndveska si.

Den 15. desember 2016 ble Lovisa utnevnt til æresmedlem i sanitetsforeningen.

En bærebjelke i Florø Sanitetsforening er no borte, en viktig ambassadør for oss sanitetskvinner. Lovisa vil bli sårt sakna.

Vi takker for hennes innsats, og lyser fred over hennes minne.

Grete Herlofson Ellen-Sofie Egeland Norske Kvinners Sanitetsforening

44

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Så kom dagen da vi fikk høre at Ingebjørg Brøndbo ikke er blant oss lenger.

De siste årene var du på Meldal helsetun, og siste gang vi hadde kontakt var før jul da du fikk julehilsen fra oss i sanitetsforeningen. Etter mange arbeidsår i saniteten har du nå fått hvile. Ingebjørg Brøndbo var en «bauta» i Løkken Verk sanitetsforening. Hun var en pådriver for oss unge som meldte oss inn i saniteten på 80-tallet. Hun fikk oss til å ha trua på oss selv, at vi unge skulle være med på årsmøter, infomøter og andre møter i Norske Kvinners sanitetsforening både i Trøndelag og sentralt. Det gjorde at vi nye fikk bedre innblikk i hva sanitetsarbeidet bestod av, og ble mer interessert i det arbeidet saniteten gjør i hele landet. Ingebjørg var en god samtalepartner, og hvis det var noe vi lurte på innen sanitetsarbeidet fikk vi gode råd. Ingebjørg viste stor interesse for de oppgavene saniteten gjorde, og hun ble æresmedlem både i Norske Kvinners sanitetsforening i Løkken Verk sanitetsforening.

Vi takker for det arbeidet du har lagt ned både sentralt og lokalt for N.K.S. gjennom mange år.

Vi lyser fred over Ingebjørg sitt minne.

LØKKEN VERK SANITETSFORENING Foreningsleder Aud Løfshus

ORGANISASJONSNYTT

!

Slik verver du et bedriftsmedlem: Bruk vårt innmeldingsskjema på www.sanitetskvinnene.no Medlemskapet koster 1.500 kroner per år.

Visste du at din forening kan tjene 1.000 kr ved å rekruttere et bedriftsmedlem?

Sanitetskvinnene har mange konkrete prosjekter og flotte aktiviteter å vise til. Nå passer det fint å fortelle om alt det positive dere har bidratt med som gode grunner til at bedrifter bør støtte det lokale arbeidet.

Lokalforeningene kan rekruttere bedrifter som bedriftsmedlemmer nå under koronatiden. Besøk bedrifter som tjener best under koronakrisen som daglig­varebutikker, byggevarerbutikker, hobbybutikker samt dagligvareprodusenter og -leverandører. Det står mye informasjon på medlemsnettet.

Uten frivilligheten stanser Norge Ramsøskar Interiør­­arkitekter ble bedrifts­­medlem etter å ha hjulpet N.K.S. med oppussing av sine kontorlokaler.

– Sanitetskvinnene har drevet frivillig arbeid helt siden 1896 og er godt kjent i det norske samfunnet. Det er lett å tenke seg at en så tradisjonsrik forening er litt satt, men slik er det ikke. Vi hos Ramsøskar Interiørarkitekter fikk et helt annet bilde da N.K.S. ba oss om hjelp til å pusse opp kontorlokalene sine. Vi ble godt kjent med hva foreningen står for, hvordan den arbeider og hvor bredt den engasjerer seg. Vi ble alle positivt overrasket over å møte en så moderne og fremtidsrettet organisasjon. Jeg tror nesten jeg må si at vi ble imponert!

– De fleste bedrifter ønsker å bidra posi­ tivt til utvikling i sitt eget nedslags­felt. Å støtte tiltak som får lokal­sam­fun­net til å blomstre er lettere enn å gå inn i pro­sjek­ ter langt unna. Pga. sitt fin­mask­ede nett av lokal­foreninger bør N.K.S. derfor være et opplagt valg for bedrifter over hele landet. Å bidra til trygge lokal­samfunn hvor det er godt å vokse opp og godt å bli gammel er en menings­full måte å ta samfunns­ansvar på. Sterke lokal­sam­funn er i alles interesse, og det er tilfreds­ stil­lende for den enkelte bedrift å kunne gjøre en forskjell.

BE

SMED D R IF T

020 LEM 2

Støtter en god sak Tømrermester Harald Teksle AS har vært en trofast støttespiller for Lampeland sanitetsforening i mange år.

– Det startet med at en av damene fra den lokale sanitetsforeningen kom inn­om oss og spurte om ville støtte dem gjennom å være bedrifts­medlem.

Siden vi vet hva Sanitets­k vinnene står for, og alt det gode arbeidet de

gjør for lokalsamfunnet, tenkte vi: ja, hvorfor ikke. Og så har vi forblitt bedriftsmedlemmer, opplyser daglig leder Lars Simensen hos Tømrermester Harald Teksle AS, som ligger i Viken tidligere Buskerud fylke.

IF T S BEDR

MEDL

20 EM 20

FREDRIKKE NR. 2 / 20

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Sanitetsmøte i det fri!

Do avisa

Stjørdal Sanitetsforening «Bygden» arrangerte utendørs treff i hagen til et av medlemmene i korona-tiden. Vi ble ni damer som møttes. Vi kom dit i middags­ tida, for vi syntes vi måtte utnytte tida før sola gikk ned. Jeg vet ikke om det var tilfeldig, eller om det var innkjøpt for anledningen, men vertinnen hadde helt ny gassgrill ute i hagen, og der grilla hun pølser med alt tilbehør. Det smakte veldig godt! Og selvfølgelig valgfri drikke til. Og god kake til kaffen skled ned på høy­ kant! Innimellom ble det en liten vårquiz, som et av medlemmene hadde lagd.

Æresmedlem

Eva Refsnæs ble æresmedlem av Molde sanitetsforening for sin innsats etter 28 års medlemskap og 25 år som henholdsvis kasserer og leder. Her sammen med dagens leder Margareth Hoff Berg og leder i omsorgsberedspsgruppen Helga Sølvi Hove. Tildeling skjedde på årsmøte den 24. Februar 2020.

46

FREDRIKKE NR. 2 / 20

Aktiv forening

Larseng og Slåttnes sanitets­ forening har hatt salg av fastelavns­ ris i bygdene utenfor Tromsø by. Foreningen arrangerer blant annet skole­frokost hver høst ved Straumsbukta skole med brød og grønnsaker, og snakker om riktig kosthold samt besøk i barnehagen.

17. mai selges hjembakte kaker på foreningens Grendehus. Videre holdes det høstmesse og juletrefest for bygdefolket. Det nye er Kløvertur som får folk ut på tur, og vi deler ut sanitetsvester og har fine treff.

Vi ønsker flere medlemmer og jobber med saken.

Brumundal sanitetsforening monterte Doavisa på Brumunddal ungdomsskole, sammen med helse­ søster Reidun Hoholm. Vi har også blitt tildelt midler til montering av Doavisa på en ungdomsskole til i kommunen, som vi skal ha på plass til neste skoleår.

Pengestøtten vi har fått kommer fra lokalavisa Ringsaker Blad i samarbeid med Amedia.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 42 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Siden starten har Sanitetskvinnene gjort en forskjell for de som trenger det mest.

Det har gjort N.K.S. til en organisasjon som ser behovene i sin samtid og retter sin frivillige innsats dit behovet er størst, med hovedfokus på kvinners helse og livsvilkår.

Med 620 lokalforeninger er vi til stede over hele landet, slik at den frivillige innsatsen og tiltakene skjer der du bor.

N.K.S. er livssynsnøytralt og parti­ politisk uavhengig, og er landsdekkende og demokratisk oppbygd med sterk forankring i lokalmiljøet.

Sanitetskvinnene har alltid vært nytenkende og modige.

Har du lyst til å bli medlem?

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Du er med på laget, men trenger ikke å være aktiv. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 50 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 12. mai 2020.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Brukernavn er: nks Passord er: nks

REDAKTØR Jeanette Fagerli-Quaino, (vikar) epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino MATERIELLFRIST NR 3/2020 20. august 2020 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

FREDRIKKE NR. 2 / 20

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

N.K.S. 125 års Jubileum Norske Kvinners Sanitetsforening har i 2021 vært en veiviser til velferdssamfunnet i 125 år.

Organisasjonen står bak viktig forskningsarbeid innen kvinnehelse og viktig bistandsarbeid.

I samarbeid med Dinamo skal vi benytte jubileet til å skape synlighet og profilering for Sanitetskvinnene som en modig og nytenkende aktør gjennom en landsomfattende rekrutteringskampanje.

Kampanjen og jubileumsåret vil ha fokus på kvinnehelse og forskning i tillegg til å styrke lokalforeningene og skape stolthet blant medlemmene.

I tillegg skal jubileet kan brukes som en relevant knagg til å fortelle om alt det gode arbeidet Sanitetskvinnene gjør og hvilken samfunnsrelevans Sanitetskvinnene har i dag.

Jubileumsåret skal styrke lokalforeningene, gjennom lokale arrangement, bistand til synlighet i media, lokal­ samfunnet og sosiale medier. Medlemmene skal være stolte av å støtte en organisasjon som Sanitetskvinnene, på grunn av det viktige arbeidet Sanitetskvinnene står for, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.