FREDRIKKE 2 2025

En bærebjelke i Norge

Frivillige beredskapsorganisasjoner er bærebjelken i det norske samfunnet.

Vi lever i en stadig mer urolig verden, og usikkerheten rundt hva den neste store krisen vil bli er stor. Likevel kan vi være sikre på at den kommer. Mediebildet i dag er preget av dystre bilder, som gjør inntrykk på oss alle. Det er derfor viktig at vi som samfunn står sammen, og at vi bevarer den tilliten som vi i Norge er så kjent for.

De siste årene har fokuset på nasjonal beredskap økt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utvidet antallet dager vi skal være selvberget fra 3 til 7 dager. I 2023 ble det gjennomført flere store utredninger som totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen. Og senest i januar i år ble totalberedskapsmeldingen presentert. Utredningene viser en fokusendring i norsk sikkerhetspolitikk.

Frivillige organisasjoner har i samtlige utredninger blitt trukket frem som en uunnværlig ressurs for

norsk sikkerhet og beredskap. Likevel er satsning på sivil og frivillig beredskap begrenset. Dette må endres. I vårt arbeid mot Stortinget fikk vi gjennomslag for at regjeringen må gjøre en nasjonal kartlegging av de frivillige beredskapsressursene. Det er bra. Det er grunnleggende viktig å ha oversikt over hvilke ressurser vi faktisk har når krisen inntreffer

Sanitetskvinnene bidrar til trygge lokalsamfunn over hele landet i forebyggende beredskapsarbeid, så vel som bistand til befolkningen når kriser rammer. Dette er så viktig for å trygge grunnberedskapen i landet vårt.

Vi hører stadig at antallet frivillige i samfunnet synker. Det er ikke tilfelle for oss. De siste årene har vårt frivillige beredskapsarbeid økt, og nye frivillige strømmer til. Med flere enn 5 500 beredskapsfrivillige og 160 omsorgsberedskapsgrupper samler vi sårbare mennesker, og gir dem omsorg og trygghet i en urolig verden. Tusen takk for all innsats som ytes. Dere er uvurderlige. Dette arbeidet blir bare mer og mer viktig i tiden som kommer.

I tre år har jeg ledet Sanitetskvinnene i storm og stille. Det har vært et privilegium. Min vei går nå videre, og jeg ønsker å takke dere alle for innsatsen i Norges største kvinneorganisasjon og for alt dere gjør hver eneste dag for at andres liv skal bli bedre. Fortsett å sette kvinnehelse på agendaen, og skape trygge lokalsamfunn over hele landet. Vi trengs mer enn noen gang!

Tusen takk for meg!

Malin Stensønes, generalsekretær

Beredskap for fellesskapet

Hjertelig takk til Norges 44.000 sanitetskvinner som holder fanen høyt for å bidra til et bedre samfunn.

Det arbeides godt med omsorgsberedskap, tusen takk til dere. Jeg er i tillegg også opptatt av hvordan være beredt til å bistå foreninger som sliter.

Vår strategiske plan sier at vi Sanitetskvinner går i front. Dette betyr at vi er aktive, strategiske og i bevegelse.

Dette er viktig, men kan for en del foreninger være vanskelig å etterleve. De spør seg: «Ønsker vi nye idéer og tiltak velkommen, eller vil vi helst gjøre det vi alltid har gjort?» De ønsker kanskje å gi stafettpinnen videre, men det er ingen å gi den videre til!

Som medlem av AU behandler vi nedleggingssaker vedtatt av årsmøtene, der det ikke er noen vei tilbake. Når en forening sliter er det viktig at de opplever at vi Sanitetskvinner står sammen. At de kan søke hjelp både hos naboforeninger som kan overta medlemmer, fylkes foreninger, tillitsvalgte nasjonalt og ansatte ved sekretariatet i Oslo.

Har vi tilstrekkelig beredskap for vår egen organisasjon? Har vi tradisjon for, og ressurser, til å sette inn omsorgsberedskap til lokalforeninger som trenger hjelp for å komme videre?

Hvordan sikre at lokalforeningene har en bærekraftig framtid? Både store og små organisasjoner må stoppe opp innimellom, for å sjekke ut om vi er på rett spor. Utvalgene i organisasjonsutredningsprosjektet vil være avhengig av innspill fra medlemmene lokalt.

Den nye LO-lederen Kine Asper Vistnes sier noe om hvor grunnfjellet er i hennes organisasjon:

«Jeg skal ikke sitte på kontoret alene på Youngstorget og lage de drømmene. Det må gjøres ute av og blant medlemmene. Det er ute hos medlemmene ting skjer, vi må møte medlemmene ute og høre hva de mener».

Hvem sitter med nøkkelen til videreutvikling av vår stolte organisasjon?

Vi har store oppgaver foran oss, blant annet kampen mot kjønnsnøytral forskning, kampen for oppdatert kompetanse på kvinnehelse i helsevesenet og

i utdanning av helsepersonell. Vi skal også jobbe med beredskap for trygge og gode lokalsamfunn.

Til dette trenger vi flere hender. Kanskje har vi løsningen allerede?

Hva om vi 44.000 sanitetskvinner får med oss en kvinne hver – venninne, nabo, datter, svigerdatter, barnebarn eller oldebarn? Da er vi straks ca. 88.000 medlemmer? Antall kvinner i Norge over 25 år var per 1. januar i år 1.806.822. Her er det mange å ta av.

Jeg gleder meg til fortsettelsen sammen med dere, ta vare på hverandre.

Helén Botnevik 1. nestleder

– Økt konfliktnivå og ekstremvær som fører med seg alt fra skogbranner til storflom, setter lokalsamfunnene under press, og de klarer ikke å løse alt alene, sier konstituert generalsekretær, May Britt Buhaug.

Foto: Per­Åge Eriksen

Storsatsing i Nord

– Med millionstøtte fra Sparebankstiftelsen Nord vil det nå bli igangsatt en storsatsing i våre tre nordligste fylker, Troms, Finnmark og Nordland, opplyser May Britt Buhaug, avdelingsleder for Sanitetskvinnenes arbeid for Trygge lokalsamfunn.

Hun sier at vårt beredskapsarbeid er viktigere enn noen gang.

– Vi har nå 5 500 beredskaps frivillige, fordelt på 160 omsorgsberedskapsgrupper. Og ikke minst, nå dekker vi 80 % av befolkningen og er en viktig

landsdekkende beredskapsaktør, fremholder Buhaug, som nå også er konstituert generalsekretær for Sanitetskvinnene.

Med millionstøtten fra Sparebankstiftelse skal vi ha fokus på aktiviteter

som gir økt beredskap og trygge lokalsamfunn.

– Det skal også holdes to større beredskapssamlinger. Sanitetskvinner og andre som ønsker å være frivillige eller være med på laget, går en spennende og interessant tid i møte, forsikrer hun.

Flere vet hva vi står for – Vi opplever nå at det er flere kommuner som tar kontakt med oss fordi de ser at det er behov for bistand til å løse oppgaver i en krisesituasjon. Kommunene har innsett at de klarer ikke alt selv, og har oppdaget at i lokalmiljøet finnes det driftige sanitetskvinner som har vik tige ressurser, og som det er verdt å samarbeide med. Vi vet fra korona­pandemien, at kriser virker som et forstørrelsesglass på hverdagen, og det rammer spesielt hardt de som fra før er i en sårbar situasjon. Enten fordi de mangler nettverk, helsetilstanden eller økonomi. Så det er mange som i en krisesituasjon kan trenge vår bistand, sier Buhaug, og hun oppfordrer både deg og meg til å ha et øye med naboen.

– Når kriser skjer bør vi alle bidra, også overfor dem som ikke er nærmeste familie, sier hun.

Buhaug minner om at årets nyord i 2024 var beredskapsvenn.

Flere aktive

NKS startet som, og har alltid vært en beredskapsorganisasjon, både i krig og fred. Særlig i de siste årene, har antallet frivillige og etablering av nye omsorgsberedskapsgrupper skutt fart. Det er meningsfylt å bidra når uønskede hendelser skjer i lokalmiljøet, enten det dreier seg om folk som er evakuert etter ekstremvær, pårørende som trenger omsorg eller redningsmannskaper som trenger den ekstra matpakka.

– Vi har etablert et godt samarbeid med mange lokale brannvesen. Mulig er det en sideeffekt av at mange har

blitt kjent med oss gjennom Trygghetstreffene for eldre knyttet til brann. Mange forstår nok ikke hvor tungt det er å slukke en skogbrann, med tanke på alt det tunge utstyret som skal bæres langt inn i et kanskje ulendt terreng. En brannsjef sa en gang at den matpakka og den støtten de får av oss, gir ekstra krefter, sier Buhaug.

Ekstremvær og konflikter

– Det er ingen tvil om at vårt beredskaps arbeid er viktigere i Norge enn noen gang. Mange kjenner på en stor

usikkerhet i hverdagen, grunnet krig og konflikter flere steder. En av krigene er i Europa, ikke så langt fra Norge. Så har vi ekstremværet, med høye temperaturer. Med ekstrem varme følger risikoen for skogbranner. De store nedbørsmengdene øker faren for storflom. Til sammen er dette faktorer som setter lokalsamfunnene under press. Siden vi er til stede, og «alltid» har vært her, nyter vi også høy tillit i lokalmiljøet. I disse tider er det viktig at folk er trygge på den informasjonen som blir gitt, påpeker May Britt Buhaug.

Omsorgsberedskapsgrupper fordelt på fylke:

Finnmark: 6

Vårt beredskapsarbeid er nasjonalt, det vil si at vi er landsdekkende, og er derfor en viktig aktør i landets beredskapsplaner. Kriser skjer lokalt, der vi er på plass med troverdighet, kunnskap og erfaring.

Møre og Romsdal: 12

Vestland: 12

Rogaland: 14

Troms: 13

Nordland: 13

Trøndelag: 26

Innlandet: 23

Buskerud: 9

Akershus: 13

Oslo: 1

Østfold: 5

Vestfold: 6

Telemark: 4

Agder: 10

Tok master på vår rolle mot sammensatt trusler

Ida Smestad Heia har tatt sin masteroppgave på

Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsarbeid, som student ved UiT,

Norges arktiske universitet i Tromsø.

– Sanitetskvinnene har spesielt en viktig rolle i beredskapsarbeidet knyttet til å bygge troverdighet og tillit, slik at lokalmiljøet blir motstandsdyktig mot desinformasjon, sier Ida Smestad Heia.

– Funnene i Smestad Heia sin masteroppgave skal brukes inn i vårt videre arbeide med å være en viktig aktør i det nasjonale beredskapsarbeidet, sier rådgiver beredskap, Susanne Johnsrud Harangen.

Masteroppgaven er skrevet på oppdrag for fagområdene samfunnssikkerhet og beredskap, med fokus på frivillige organisasjoners rolle i beredskap mot sammensatte trusler.

Fordeler og ulemper

– På bakgrunn av mine funn har jeg laget en konklusjon. En utfordring er knyttet til antall medlemmer, og hvem som faktisk kan stille opp ved en krise. Dette skaper en uforutsigbarhet, og er derfor en utfordring knyttet til beredskapsprinsippet som er avhengig av pålitelige beredskapsaktører. De frivillige vil kunne bidra til et motstandsdyktig samfunn, og dermed er det problematisk hvis de ikke blir involvert. Bidraget bør basere seg på

deres rolle som en tillitsbygger i lokalsamfunnet, og lokal kunnskap. Dette er viktig for en god situasjons forståelse, og felles situasjons forståelse. Tillit er en ressurs i arbeidet mot påvirkningsopersjoner og desinformasjon, og spesielt overfor sårbare grupper. Sanitetskvinnene er en troverdig og trygg kilde for de som lett kan bli påvirket, opplyser Ida Smestad Heia, i et kort sammendrag av sin konklusjon.

Ikke vent og se – ring 113

– Vi er opptatt av at det skal være trygt å bo lenger hjemme, og gjennom Trygghetstreff – førstehjelp for eldre ønsker vi å bidra til dette gjennom å gi livsviktig helsekunnskap, sier seniorrådgiver beredskap, Birte Skjelten.

Gjennom praktisk informasjon er målet at eldre skal få en lavere terskel for å ringe 113. På treffene er det også viktig at dette er en sosial arena, med skravling og servering.

Trygghetstreff ­ førstehjelp for eldre startet som et pilotprosjekt, og som ble avsluttet i 2024. Med videre finansiering på 1.5 millioner kroner fra Stiftelsen Dam vil treffene holde frem til ut 2026. Trygghetstreff – førstehjelp for eldre er sosiale møtepunkt med lav terskel

informasjonsdeling om et livsviktig tema. Sanitetskvinnenes egne Førstehjelpsressurser deler informasjon om symptomer på akutt og alvorlig sykdom, viktigheten av å ringe 113 og enkel førstehjelp. De som ønsker det, får også hjelp til å laste ned appen Hjelp 113 til mobil­

telefonen sin. Disse treffene har i tillegg en viktig sosial ramme, med servering og underholdning.

– Vi har nå erfart hvor viktig kunnskap disse treffene gir, og ikke minst at det senker terskelen for å ringe 113.

– Ved alvorlig sykdom som for eksempel hjerneslag så teller hvert minutt. Derfor er vi så opptatt av å spre denne kunnskapen om symptomer til de eldre, sier Birte Skjelten, seniorrådgiver beredskap hos Sanitetskvinnene.

Signalene fra våre lokalforeninger var helt klare: Dette var noe de kunne tenke seg å gjennomføre flere ganger, sier Skjelten, som roser foreningene for deres innsats og dyktighet.

– I tillegg til å ha effekt på personnivå, håper vi at prosjektet også vil ha positiv effekt for pårørende. Det er utfordrende å være pårørende til eldre hjemmeboende, og vi ønsker gjennom disse treffene å gi kunnskap som gir trygghet for de eldre, understreker hun.

Vi lever lenger

Vi blir stadig eldre. 16 prosent av befolkningen er nå 67 år og over, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Samlet sett fører dette til økte helseutfordringer, inkludert risiko for å bli rammet av akutt og alvorlig sykdom.

I tillegg er det politiske føringer om at vi skal bo lengre hjemme. I 2023 kom stortingsmeldingen Bo trygt hjemme. – Når eldre har eller får mer helsekunnskap og kunnskap om varsling, vil

de raskere få riktig helsehjelp. Det betyr at det kan bli færre senvirkninger etter akutt og alvorlig sykdom, som f.eks. hjerneslag, sier hun.

Det er utviklet en veileder for gjennomføring av treffene, som sanitetskvinnene kan benytte seg av. I tillegg evaluerer vi treffene i prosjektperioden.

– Et treff kan ha et faglig innhold. Rammene rundt treffene er det sosiale felles skapet, gjennom at man møter andre mennesker over en kopp kaffe, noe å spise og kanskje litt underholdning. Det er akkurat dette med gode sosiale møteplasser som vi Sanitetskvinner er så gode på, sier Skjelten.

I pilotprosjektet ble det gjennomført fire Trygghetstreff med til sammen 220 deltakere på fire forskjellige steder i landet.

Målet for denne prosjektperioden er gjennomføring av 12 treff i 2025 og 30 treff i 2026.

Livsviktig kunnskap

– Evalueringsrapportene fra de fire gruppene i piloten viser at treffene fungerer godt, og lokalforeningene er fornøyd med treffene. Arbeidsgruppene har signalisert at de har lyst til å arrangere flere Trygghetstreff for eldre med fokus på førstehjelp for eldre. Gjennom tilbakemeldingene vi har fått, ser vi at de som har deltatt har fått ny og viktig kunnskap om symptomer på akutt og alvorlig sykdom, som hjerteinfarkt, hjertestans og hjerneslag. Deltakerne sier også at terskelen for å ringe 113 er blitt lavere. På treffene er det også blitt demonstrert hvordan man laster ned nødappen Hjelp 113 på mobiltelefonen, så

5500 beredskapsfrivillige.

deltakere i mer enn 50 kommuner har vært med på trygghetstreff.

dette er noe mange nå har gjort. Flere av deltakerne benyt ter også anledningen til å stille spørsmål, og det er veldig positivt. Som for oss alle, så handler det også om å bli påminnet informasjon som har gått i glemmeboka, fremholder Birte Skjelten. Hun legger til at hun håper at videreføringen i prosjektet i nåværende prosjektperiode vil vise like gode resultater. Det handler om å redde liv, og forebygge senskader ved å få helsehjelp i tide.

Full fyr

Sammen med brannvesenet, satte Sanitetskvinnene full fyr på Torvscenen under Arendalsuka, da publikum ble invitert til å være med på et trygghetstreff som handler om å redde bestemor fra brann – og andre også. Selvfølgelig!

i Arendalsuka

Ifølge Sanitetskvinnenes prosjektleder for trygghetstreff brannsikkerhet eldre, Solveig Baarli Grindalen og branningeniør

Frank Daniel Danielsen fra Østre Agder brannvesen, så skal det ikke så mye til for å redde liv, og det skal vi gjøre sammen. Sanitetskvinner over hele hele landet, i samarbeid med det lokale brannvesenet.

– Det alle kan gjøre er å sende sine eldre og kjære på våre Trygghetstreff, og bli gjerne med, oppfordret prosjektlederen i Sanitetskvinnene.

Takket være støtte fra Gjensidige stiftelsen er det holdt treff over hele landet. Rundt 2 500 mennesker har fått livsviktig informasjon, pluss kaffe og noe å bite i.

Nullsvisjon for dødsbranner

Regjeringen har lansert en nullvisjon for at folk ikke skal omkomme i brann, og et viktig tiltak er å forebygge dødsbranner.

Hittil i år har 24 mennesker mistet livet i husbrann. 80 prosent var personer over 70 år.

– Er du over 70 år så er sjansen for å dø i brann fire til fem ganger høyere enn resten av befolkningen. 60 prosent av de som er over 70 år er kvinner, sa kommunikasjonssjef, Lars Erik Mørk, fra Gjensidigestiftelsen, som var konfer ansier for arrangementet.

Skrekkscenario

Branningeniør Frank Daniel Danielsen delte brannvesenets erfaringer med

eldre og brann, og trakk frem to forskjellige historier.

– Brann i bolig ble varslet 04.50 av en forbipasserende som hadde sett flammene stå ut av vinduet. Når vi kom inn etter å ha fått ned temperaturen slik at det var forsvarlig å sende inn røykdykkere, støtte vi på en tom rullestol, og en beboer som hadde prøvde å komme seg ut. Han lå død ved døra. Dette var en eldre mann, som røkte og bodde alene.

– Heldigvis var det ingen hjemme i første etasje, sier Danielsen.

Det andre senarioet var brann hos en eldre dame, også en røyker.

– Der hadde vi noen uker i forveien fått montert ett vanntåkeanlegg, og et slikt anlegg er nesten som å ha en

– Uten frivilligheten stopper Norge, og uten støtte fra stiftelser som Gjensidigstiftelsen, så stopper frivilligheten, sa generalsekretær Malin Stensønes til Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Gjensidigstiftelsen.

brannmann i huset. Den eldre kvinnen kom uskadd fra hendelsen, og det samme gjorde familien på fem i naboleiligheten, opplyste branningeniør Danielsen.

Kroppsnære branner

Han påpeker at det er mye som kan gjøres for å hindre at eldre mennesker mister livet i brann.

– Vi vet at de fleste tilfellene er såkalt kroppsnære branner. Så bruk av flammehemmende sengetøy, røykeforkle og lighter i stedet for fyrstikker, vil kunne bidra til å redde liv. I dag får du kjøpt røykvarslere som har batterier med ti års levetid, slik at man slipper å gå opp og ned på krakken en gang i året, fremholder Danielsen.

Han opplyste at du har cirka 30 sekunder til et minutt før røykvarsleren begynner å gå av.

– Allerede etter tre til fem minutter vil man i et vanlig rom få det vi kaller overtent rom. Det vil si at alle overflater i det rommet bidrar til stor røykutvikling, og da kan brannen smitte på utsiden av rommet for så å spre seg til neste

boenhet, advarte Danielsen.

Han legger til at i dag har brannvesenet godt samarbeid med kommunale helsetjener, som hjemmesykepleien.

– Men ikke alle eldre som bor alene er i kontakt med kommunale etater, og derfor er Sanitetskvinnenes trygghetstreff så viktige. Dere når den delen av den eldre befolkningen som ikke vi når. Vi er også avhengig av at pårørende og andre har lav terskel for å kontakte oss, understreket Danielsen.

Flytt på skohylla

Det er ikke ekte trygghetstreff uten Sanitetskvinner. Frivillige fra Arendal, Grimstad, Kristiansand og Kragerø omsorgsberedskapsgrupper stilte i Arendal for å gi sine bidrag.

Torill Fuglestveit fra Kragerø ga et innblikk i hvordan en omsorgsberedskapsgruppe fungerer, samt deres arbeid og rolle i samarbeid med kommunens beredskapsplaner.

Gro Heide Kristiansen fra Kristiansand, med årelang erfaring fra hjemmetjenesten, delte sin erfaring fra en dødsbrann.

Ikke noe trygghetstreff uten servering.

– Dette var en oppegående dame som lagde egen mat, og stelte seg selv. Hun hadde kun hjelp til rengjøring. Hva som hadde skjedd vet vi ikke, men hun røkte og selv om brannvesenet sto rett bak meg, så var det for sent, sa Gro Heide Kristiansen. Hun oppfordrer pårørende til å rydde hjemme hos de eldre, slik at det skal være lett å komme seg ut av leiligheten eller huset.

– Når man har bodd lenge et sted så tenker man kanskje ikke over at den hylla eller skoskapet i gangen burde stått et annet sted av hensyn til å komme lett frem. Alt man kan snuble over bør også ryddes unna. Og så må vi ikke være så jålete at vi ikke vil bruke røykeforkle. Dette må vi tørre å snakke om, sa Heide Kristiansen, fra omsorgsberedskapsgruppa i Kristiansand.

Sammen redder vi liv

Generalsekretær Malin Stensønes takket administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen, Ingrid Riddervold Lorang for sjekken som har gitt millioner til brannforebyggende arbeid blant eldre.

– Mange av tiltakene våre er vi jo helt avhengig av at vi har finansiering til denne typen aktiviteter. Gjensidige har jo tidligere satt fokus på det samfunnskritiske området som brann er, da dere hadde det store brannløftet som gjorde at brannvesenet over hele landet fikk viktig utstyr, sa Stensønes.

Lorang takket for den enorme innsatsen som de frivillige står for.

– Nå har vi jo allerede nådd over 2500 mennesker. Det er de som er sårbare som er i målgruppa. Vi er utrolig takknemlige, og vi er på en måte heldige som har muligheten til å hjelpe organisasjoner som Sanitetskvinnene. Det er dere som faktisk gjør jobben. I beredskapssammenheng er det mange som ofrer både tid og penger fra egen lommebok for å bidra for å hjelpe andre. Vår visjon er gode liv i et trygt samfunn. Det vi har sett i dag er trygghetstreff et godt eksempel på, sa Lorange.

– Det sosiale er like viktig som det faglige, påpekte Solveig Baarli Grindalen, som er prosjektleder for Trygghetstreff eldre brann.

Alle dager skal leves

– Uansett alder handler livet om at det skal være så godt

å leve som mulig, og da er det flere faktorer som spiller inn.

Viktige stikkord er aktivitet og gode møteplasser, sier seniorrådgiver eldre, Anne ­Bente Stigen Berg.

Hun påpeker at vi lever lengre i dag enn tidligere.

– Det gjør jo at flere blir eldre. Noe som i seg selv er positivt, men det gjør at vi må ha fokus på hvordan eldre får gode dager. Livet handler også om kvalitet, og det er mer enn å bare leve, sier seniorrådgiver eldre kvinners helse, Anne ­Bente Stigen Berg.

For å sikre en god alderdom i nærmiljøet jobber Sanitetskvinnene på flere arenaer.

– Foreningene er opptatt av at et trygt lokalsamfunn har tilbud som de eldre har behov for. Det kan for eksempel være å arrangere felles måltider gjennom vårt prosjekt Kanskje kommer kongen, og Kløver tur gjennom fire års tider. Dette er gode lavterskeltilbud som det er stort behov for. Takket være våre lokalforeninger kan vi bidra til å etterkomme ønsker om slike felles møteplasser, sier Stigen Berg. Før sommeren hadde hun gleden

av å gi ut 410 000 kroner fordelt på 72 sanitetsforeninger, som går til å finansiere gode aktiviteter under Kløver`n i nærmiljøet. – Utover våre aktiviteter ute i landets foreninger, jobber vi også opp mot det offentlige. Myndighetene er opptatt av satsinger og tiltak som bidrar til at eldre holder seg friske og selvhjulpne lenger for å redusere presset på helse ­ og omsorgstjenester. Det er et uttalt mål at vi skal bo lengre hjemme, opplyser Stigen Berg.

Alle kan gjøre litt Sanitetskvinnene står sammen for å skape et varmt og inkluderende samfunn, og eldre er et prioritert område i vårt arbeid. Frivilligheten er et viktig supplement til det offentlig og at det er viktig med tilrettelegging slik at man kan bidra til å dekke behovet som de eldre har.

– Vi mener at alle mennesker bør bli verdsatt, sett og inkludert i felleskapet, uansett alder. Alle eldre, både beboere på institusjon og hjemmeboende med pleiebehov, har rett på fysisk aktivitet og frisk luft hver dag. Videre må det sikres ressurser slik at det er næringsrik og delikat mat for alle eldre, både for hjemmeboende og de som bor på institusjon. Kommunene må sikre at alle eldre må få tilbud om lav terskel aktiviteter og møteplasser. Vi ser et behov for at hjemmetjenesten må styrkes med økte ressurser og kompetanse for å imøtekomme politiske føringer om at flere eldre skal bo lenger hjemme, fremholder Stigen Berg. Hun legger til at kommuner bør innføre brukerråd.

– Vi krever også at eldre må få tilbud om opplæring i bruk av digitale verktøy og tjenester.

Foto: Agnete Brun

beredskapsvenn? Vil du bli

Alle kriser skjer lokalt, og det handler om å være forberedt.

– Har du noen gang tenkt på hvem som kan trenge din hjelp, eller hvem du kanskje kan få hjelp av?

-I kriser står vi sterkere sammen, sier rådgiver beredskap Susanne Johnsrud Harangen.

Slik lyder spørsmålet fra Susanne Johnsrud Harangen, rådgiver beredskap i Sanitetskvinnene.

I disse urolige tider, og spesielt med tanke på ekstremvær og dagens sikkerhetspolitiske situasjon, ber hun deg og meg om å tenke gjennom disse to spørsmålene.

Alle kan gjøre noe

– Alle kan ikke gjøre alt, men du og jeg kan gjøre noe. Det er gjennom samarbeid og samhold at vi er sterkest. Å være beredskapsvenn er fin måte du kan bidra på i krisesituasjoner, fremholder Harangen.

Hun understreker at vi alle har ferdigheter, kunnskap og ressurser som kan utfylle hverandre.

– Ved å være forberedt i en uke blir du bedre i stand til å håndtere alt fra små forstyrrelser i hverdagen til større kriser. I tillegg har du bedre tid til å planlegge veien videre om krisen skulle bli langvarig, sier Harangen.

Samarbeid gir trygghet

Mange, spesielt i byene, har kanskje ikke så god plass til å ha store lagre, så da kan det vært lurt å samarbeide med naboene og fordele hvem som lagrer hva. Felles ­ og naboskapet i et boligselskap gir imidlertid noen unike muligheter for samarbeid. Ved å utnytte de fordelene som beboere i organiserte boligselskap har – fellesareal, fellesfunksjoner, deling og nært naboskap – har man et godt grunnlag for å styrke beredskapen.

– Det finnes mange måter en kan bidra på, som spenner fra førstehjelp ved skader og sykdom til transport og bytte av utstyr. Har du plass kan du kanskje

oppbevare vann for naboen, venner eller familie. Har du ikke lagerplass, så kan du bidra med bæring og transport av mat, drikke eller nødvendig utstyr. Bor du i borettslag kan det være muligheter for felles lagring av utstyr i kjellere eller f.eks. under trappen. Eller vet du om noen som trenger bistand til å få oversatt eller formidlet informasjon fra myndighetene. Bytte av utstyr. Hvis din mobiltelefon ikke virker eller mangler nett­tilgang, er det noen i nærheten som har en annen leverandør? Dette er alle spørsmål som det er viktige å stille seg selv, fremholder Harangen.

Lag gode fellesskap

I en krisesituasjon er det alltid godt å søke trygghet sammen med andre mennesker.

– Omsorg og støtte, og det å være der for hverandre er også viktig. Når uønskede hendelser skjer trenger vi rutiner og gjøremål som gir en følelse av normalitet. Noe man kan gjøre er å lage mat sammen, dele et felles måltid, samt å lage gode stunder. Ved å være til for hverandre kan vi alle bidra til å gjøre hverdagen litt tryggere, selv om uønskede hendelser skjer. I tillegg er det også trygghet i god planlegging, sier rådgiver Susanne Johnsrud Harangen.

Har du lyst til å bli en beredskaps venn? Ta kontakt på e-post til: susanne.harangen@sanitetskvinnene.no

Tar ansvar for «ungdommen»

Sanitetskvinnene tar også ansvaret for studenter og andre unge som har flyttet hjemmefra, enten for å gå på skole, eller fordi de etablerer seg for første gang.

– Studenter og elever som bor på student hybler eller internater, har ikke stå stor plass. Vi vet også at mange unge sier at de stoler på foreldrene, men vi hvis de nærmeste pårørende bor langt unna så bør man ha en plan, sier beredskapsrådgiver Susanne Johnsrud Harangen hos Sanitetskvinnene.

Og planen er rett og slett å planlegge og samarbeide med medstudenter.

– Vi har nettopp satt i gang et pilotprosjekt som heter egenberedskap for studenter. I første omgang prøver vi ut

dette i nord ­ Norge, men håper å utvide til andre universiteter og høyskoler i fremtiden. Studenter trenger å bli bevisste det ansvaret de har for egen sikkerhet, og her kan Sanitetskvinnene bidra.

– Det er en utfordring med små hybler, men man kan fordele beredskapslageret ved at noen oppbevarer vann, en annen tørrvarer og så videre, råder Harangen.

Liten plass og studentøkonomi – Jeg må jo innrømme at selv om jeg er utdannet innenfor fagområdet, kunne

heller ikke jeg skryte på meg et godt egenberedskapslaget under studietiden. Dette både grunnet plassmangel, men kanskje enda mer på grunn av økonomi. Det virket ikke logisk å bruke penger man egentlig ikke har, på mat man ikke skal spise. Student økonomien er smal nok som den er, og et fullverdig egenberedskapslager kan koste litt penger. Jeg hadde heller ikke mulighet til å reise hjem hvis det skjedde noe siden jeg var av hengig av flytransport. Dette gjorde at behovet egentlig var mye større, men det var mye annet, sier beredskapsrådgiver Susanne Johnsen Harangen.

Hun legger til at Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap (DSB) i årets egenberedskapskampanje satser på ungdommen.

– Dette er en målgruppe som gang på gang viser seg å være minst beredt på kriser og katastrofer. Det er et stort behov i samfunnet å opplyse og engasjere ungdommer i egenberedskap, og minne dem på at de er en del av Norges beredskap, påpeker hun.

Foto: Ivar Kvaal / DSB

Anna Helle ­Valle

Hvordan er det å bli eldre der du bor?

Generasjon Møhlenpris

– oppskriften på et trygt lokalsamfunn?

HELLE-VALLE (45) AKTUELL: PSYKOLOG OG LEDER AV GENERASJON – EN ALDRINGSFESTIVAL

Jeg eldes for tiden på Møhlenpris midt i Bergen. Her er det få imponerende eneboliger med hage der du kan skape din egen aldringsoase. Vi har til gjengjeld humpete brostein, et par viltvoksende kommunale bed, to store omsorgsboliger, en sportsklubb med fotballbane og flerbrukshall, en barneskole, en vakker park, et lokalteater med teaterskole for barn, en badestrand, noen private båtplasser, universitet og høyskole, og byens største kulturinstitusjoner rett over haugen. De fleste trives og har det godt, men noen har dårlige levekår med den utryggheten og uhelsen dette medfører.

Som du hører strutter min bydel, Møhlenpris, av potensiale. Sammen med Nasjonalt senter for aldring og helse og GC Rieber fondene, jobber vi for å få til en aldri så liten nabolagsrevolusjon. Kan eldre og yngre jobbe sammen for en mer aldringsvennlig bydel? Gjennom initiativet Generasjon Møhlenpris har vi så langt testet ulike aktiviteter: fortellerverksted for eldre på teateret, generasjonsmåltid på skolen, generasjonsrave for Parkinson

og for hjertehelse, generasjonsmøter på somali, barnekorkonserter, tangoaften, og skrivekurs for personer tidlig i sin demenssykdom.

Både eldre og yngre på Møhlenpris har fått noen smakebiter på hvor fint det kan være å samles på tvers av alderskull. Nå er vi er klar for neste fase: nabolags agenter. Hvordan kan både eldre og yngre bli agenter for en bedre bydel? De som melder seg frivillig får Generasjon Møhlenpris ­t­skjorte, kaffeklippekort og nabolags agent status. Vi bidrar med inspirasjon, lokaler og litt praktisk støtte, og håper på treningsgruppe, generasjonskaffe og badstue, nabolagskino, skoleprosjekter og andre gode generasjonsmøter som vi ennå ikke vet hva er …

Vi er alle i en aldringsprosess, og verden rundt oss forandrer seg fortere enn før. Dersom vi ønsker trygge og vitale nabolag, må vi ta inn over oss at fellesskap er noe som må investeres i og vedlikeholdes. NKS har alltid gått foran

der staten har nølt i møte med nye behov, for eksempel barselomsorg og sykehjem. Bergen sanitetsforening ved tidligere styreleder Helén Botnevik var sentral i min overgang fra desillusjonert psykolog til produktiv aldringsaktivist. Takket være BSF og våre andre partnere, har vi nådd flere millioner nordmenn med vår aldringsaktivisme. Og behovet er presserende: kvinner er i stort overtall både som pasienter og ansatte i eldreomsorgen, og vil stå i et økende ressurspress fremover. Eldre menn er på selvmordstoppen. Sånn kan vi da ikke ha det? Politikere snakker om sykehus og sykehjem, men alderdommens utfordringer starter og slutter faktisk i våre nabolag. Det er her nye generasjoner vokser til og svinner hen. Hvordan er det å bli eldre der du bor? Og hva slags nabolag ønsker du deg? Kanskje NKS med sin kvinnearv og sosiale innovasjonskraft kan bidra til lokal solidaritet på tvers av generasjoner, og fremme aldringsvennlige nabolag over hele Norge?

ANNA

Ønsker vi trygge og vitale nabolag, må vi ta inn over oss at fellesskap er noe som det må investeres i

Trygghet som redder liv

Hva gjør man når

det brenner – og

hvordan kan man

unngå at det skjer?

For stadig flere eldre rundt om i landet er svaret klart, man lærer det på Trygghets treff brannsikkerhet for eldre. Nå viser en pågående evaluering fra Menon Economics at tiltaket hittil har gitt ny kunnskap og økt trygghet.

Bakgrunn

I 2024 mottok Sanitetskvinnene 10,9 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen for å gjennomføre Trygghet streff brannsikkerhet for eldre over hele landet. Med støtten fulgte også et ønske: å vite om tiltaket faktisk virker. Menon Economics ble derfor koblet på for å følge prosjektet helt frem til slutten av 2026. – Vi ser både på effekten av Trygghetstreff og på hvordan de er utformet, slik at vi underveis kan gi råd om for bedringer, forklarer Matilde Avdem Frankmo, analytiker i Menon Economics.

Tallene som taler

Siden oppstarten har Menon fulgt rundt 40 treff fra nord til sør, men det er gjennomført mange flere treff enn det. Deltakere, frivillige og brannvesen har svart på spørreskjemaer og delt erfaringer – både under og etter treffene. Foreløpige tall viser at treffene hittil har vært en positiv opplevelse for deltakerne:

• 67 % oppgir økt kunnskap om brannsikkerhet

• 65 % føler seg tryggere hjemme etter treffet

• 45 % har begynt å tenke mer på brannsikkerhet

• 66 % mener treffet har vært en viktig påminnelse om ting de visste fra før

• Over 95 % svarer at de har lært noe nytt

– Mange vet at man skal teste røykvarsleren én gang i året, men færre er klar over at selve varsleren bør byttes ut etter ti år. Og det er fortsatt for mange som prøver å slokke en brann i stedet for å evakuere, sier Frankmo.

Praktisk trening gir mestring

En av erfaringene fra evalueringen er at praktiske øvelser gjør inntrykk.

– Jeg kan nesten høre det på tele fonen om en deltaker har fått prøve slokkeutstyr. De som har testet det, er ofte veldig entusiastiske, forteller Frankmo.

Slike praktiske øvelser kan gjøre deltakerne tryggere på å bruke utstyret. Det kan også gjøre deltakerne bedre i stand til å vurdere situasjoner der de ikke bør forsøke å slukke brannen selv – for eksempel når de får erfare hvor tungt et brannslukkingsapparat faktisk er. Et sentralt budskap under treffene er at evakuering i mange tilfeller skal prioriteres foran forsøk på slukking.

Trygghet som varer Prosjektet varer til slutten av 2026, og underveis vil Menon fortsette å samle inn data fra hele landet.

Målet er ikke bare å dokumentere effekten, men også å bidra til at Trygghets treff brannsikkerhet for eldre kan videreføres – og kanskje styrkes – i årene som kommer.

– Inntrykkene så langt peker mot at tiltaket fungerer, ved at deltakerne både lærer noe nytt og får en nyttig repetisjon av viktig brannforebyggende kunnskap, sier Matilde Avdem Frankmo.

Over 95 prosent lærer noe nytt – og mange føler seg tryggere hjemme etterpå.

Matilde Avdem Frankmo, Menon Economics

(f.v) Tonje Glenne Arnesen, Mathilde Avdem Frankmo og Kaja Høiseth-Gilje fra Menon Economics.

Kontonummer for gaver: 1506 87 05662 / Vipps: 0803

Skriv gave i meldingsfeltet, og du bestemmer selv størrelsen på beløpet

Støtt oss!

Sanitetskvinnene jobber for å gjøre den forskjellen som sikrer at vi alle kan bo i et trygt lokalmiljø.

Støtter du oss gir du et viktig bidrag til vårt arbeid.

Enminnegave er et godt alternativ til en blomsterhilsen når en kjær person er gått bort. Minnegaven vil være et verdifullt bidrag til vårt arbeid.

Slik kan du gi: Kontonummer 1506.87.05662 merk med navn på den avdøde. Vipps til 8808 merk gaven med navn på den avdøde. Sett inn ønske om minnegaver nederst i dødsannonsen.

Dersom du som nærmeste pårørende ønsker et takkebrev med beløp og hvem som har gitt, kontakt vår rådgiver Siri: siri.mercado@ sanitetskvinnene.no

Telefon 995 02 795

Din gave bidrar til å gjøre en forskjell

«Den beste gaven jeg fikk i år var den som ble gitt til en som trengte den mer.»

Bursdag, jul, jubileum, morsdag eller farsdag er fine anledninger til å gi en gave som gjør en forskjell for et annet menneske. Hver krone teller.

Gleden av å gi handler ikke alltid om størrelsen.

Har du lyst til å gi noe i dag som betyr noe for andre i morgen, kan du bli en av våre fastgivere ved å skanne QR­koden, eller ta kontakt med Siri.

Gi en gave til livs- viktig forskning på kvinnehelse

DRONNING SONJA FØDT: 1937 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: FREDRIKKEPRISVINNER

Foto: Jørgen Gomnæs/Det kongelige slott

En dronning som er verdt en

pris

Den 12. juni ble det gjort kjent at mottakeren av Sanitetskvinnenes hederspris gikk til Dronning Sonja.

– Dronningen har i sitt virke brutt mange barrierer og har formet sin egen vei i et moderne monarki, med varme, empati og særlige blikk for kvinners rolle og betydning i samfunnet, sa Sanitetskvinnenes organisasjonsleder, Marit Bjørnstad, da hun bekjentgjorde hvem som fikk prisen.

Audiens

Dronningen kunne ikke selv være til stede på kvinnehelseaftenen for å motta

prisen, fordi hun var på reise i Troms, men til høsten skal organisasjonsleder Marit Bjørnstad i audiens på slottet for å overrekke dronningen statuetten.

– Sanitetskvinnene har et sterkt ønske om å hedre dronningen for hennes lange og trofaste tjeneste for land og folk. Dronningen har i sitt virke brutt mange barrierer og har formet sin egen vei i et moderne monarki, med varme, empati og særlige blikk for kvinners rolle

og betydning i samfunnet, fremholdt organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Kunnskap og engasjement

I begrunnelsen legges det vekt på at dronningen alltid har hatt et øye for dem som av ulike grunner faller utenfor, eller som er særlig sårbare. Ved flere anledninger har dronningen selv tatt initiativ til å besøke Sanitetskvinnenes arbeid for flyktninger og sårbare kvinner. I samtaler, lukket for media og publikum, har hun vist kunnskap, engasjement og varme.

«Kjære Sanitetskvinner»

«Det er med glede, takk og ydmykhet jeg mottar Fredrikkeprisen. Sanitetskvinnenes arbeid er svært viktig for mange. Dere gjør en samfunnsinnsats som bygger på empati og forståelse for de mest utsatte blant oss, og som jeg har fått anledning til å bli kjent med. Tusen takk for prisen – og lykke til videre med arbeidet deres». Sonja

Allerede på 70-tallet, og den gang som kronprinsesse, viste Dronning Sonja interesse for Sanitetskvinnenes arbeidsområder. Her på besøk ved Revmatismesykehuset i Haugesund.

Sanitetskvinnenes arbeid

er svært viktig for mange.

Å bli sett av en dronning

Under åpningen av kvinnehelsehuset på Tøyen i Oslo møtte hun mødre som skulle lære om foreldreskap i et nytt land, voldsutsatte kvinner og andre deltakere i aktiviteter på huset. Hun lyttet, trøstet og møtte de som delte historier om ulike typer overgrep med en varme som aldri vil bli glemt.

Under et besøk til ukrainske flyktningkvinner hos Oslo sanitetsforening imponerte dronningen med sin lokalkunnskap og interesse for kultur og hånd verkstradisjoner. Sterke historier ble delt, men også glede, matfelleskap og takknemlighet. Å huske hvem man er før krig, før flukt, før lidelse, er viktig når man skal finne fotfeste i et nytt land. Å bli sett av en dronning gir styrke på veien. De ukrainske kvinnene kunne nesten ikke tro at de som flyktninger ville få møte en kongelig person.

Etter besøket inviterte hun kvinnene tilbake til en omvisning i Dronningens KunstStall. Der viste hun frem tradi­

sjonelt norsk håndarbeid, til glede og inspirasjon. En invitasjon som betydde mye for de ukrainske kvinnene.

Pengene gis til …

Fredrikkeprisen omfatter en statuett av vår grunnlegger Fredrikke Marie

Kvinnehelseaften dannet en fin ramme rundt tildelingen av årets Fredrikkepris.

Qvam, et diplom og 100.000 kroner som doneres videre til et godt formål som prisvinneren selv velger.

Dronningen har valgt å dele prispengene mellom Oslo krisesenter og MIRA­senteret, et ressurssenter for minoritetskvinner i tråd med hennes engasjement for minoritetskvinner og for voldsutsatte kvinner. På Oslo krisesenter var de veldig glade for nyheten om at dronningen valgte dem.

Til stor inspirasjon

– Tusen takk! Vi vil gjerne også takke dronningen for at hun gjennom mange år har satt søkelys på Oslo krisesenter, og besøkt oss flere ganger. Det er veldig hyggelig og en viktig anerkjennelse for flere enn bare Oslo krisesenter. Vi er også glad for denne anerkjennelsen av våre brukere, voldsutsatte kvinner, sa Kristin Mettenes, daglig leder på Oslo krisesenter.

– Jeg er rørt og stolt, og det er en stor inspirasjon for oss til å fortsette arbeidet, sa Khansa Ali, leder for Mira­senteret.

Dronningen er også Mira ­senterets høye beskytter.

Sanitetskvinnenes høyeste utmerkelse, Fredrikkeprisen, er oppkalt etter organisasjonens grunnlegger Fredrikke Marie Qvam og regnes som vårt fremste hederstegn.

Dronningen har også besøkt Kvinnehelsehuset på Tøyen, og møtte minoritetskvinner med et stort engasjement for deres hverdager og historier.

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene

Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg.

Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks. i samarbeid med

Satte kvinnehelse og beredskap på dagsordenen

i Arendals­uka

Over 190 000 besøkende satte ny rekord i Arendal, som ofte kalles

Norges største demokratiske dansegulv. – Vi var der og satte søkelys på våre hovedsaker – kvinnehelse og trygge lokalsamfunn, sier avtroppende generalsekretær, Malin Stensønes.

TEKST OG FOTO: MARTE OVENBERG

Sanitetskvinnene fikk virkelig satt sitt Kløver avtrykk i løpet av uka.

Brannforebygging, kvinnehelse, pårørendebelastning og barnefattigdom ble satt på dagsorden da Sanitetskvinnene deltok under årets Arendalsuke. Med sterke historier og tydelige krav, løftet vi stemmene til de som sjelden blir hørt – og utfordret politikerne til å handle.

Det startet med flammer, bokstavelig talt. Sammen med Gjensidigestiftelsen og Østre Agder brannvesen arrangerte vi trygghetstreff, og satte fokus på

brannsikkerhet og forebygging. Våre engasjerte kvinner fra Sanitetskvinnene Agder Øst var selvsagt til stede, og vartet opp med både mat, vertskap og personlige historier. Enkle grep redder liv, og det fikk vi vist i praksis under dette trygghets treffet.

Nedbygging av velferd – får kvinner regninga? På frokostmøtet «Skal nedbygging av velferden sende kvinner ut av arbeidslivet igjen?» tok vi opp en bekymring mange kjenner på: Hva skjer med kvin­

Arendalsuka handler også om å knytte kontakter og bygge nettverk. Her politiske rådgiver i Sanitetskvinnene, Maren Njøs Kurdøl, sammen med Sandra Bruflot (H).

nene når helsetjenestene bygger ned og pårørendeansvaret øker? NRK­ journalist Eva Akerbæk delte sterke sitater fra pårørende i dokumentaren «PSYK», SSB la fram ferske tall, og Grete Rugland fra Sanitetskvinnenes veiledningssenter delte innsikt fra samtaler med hundrevis av pårørende. I panelet satt både fagpersoner og politikere fra Høyre og Arbeider partiet, og de var alle enige om én ting: Vi må bygge en helsetjeneste som også ivaretar de pårørende!

Å vokse opp i fattigdom I debatten «Barndom på lavbudsjett» sto barnas stemmer i fokus. Når sosialhjelpen ikke strekker til, er det barna som betaler prisen. To unge kvinner fortalte modige beretninger om å vokse opp i fattigdom. Deretter disku terte fagfolk og politikere fra SV og Arbeiderpartiet dagens sosialhjelp, og hvorvidt den faktisk dekker barnas grunnleggende behov. Elisabeth Dahl Hansen, leder for kvinnehelse i Sanitetskvinnene,

avsluttet debatten med disse ordene: – Vi bruker de stemmene vi har, for at det skal bli en endring, for at det skal bli bedring, for levekårene til barnefamiliene, understreket Dahl Hansen.

Hvor ble løftene av?

Sammen med Kvinnehelsealliansen deltok vi også i en viktig samtale om kvinnehelse og politisk prioritering. Her stilte vi et tydelig spørsmål: Er løftene om mer

fokus på kvinnehelse glemt? Seniorrådgiver Elisabeth Swärd fra Sanitetskvinnene ledet arrangementet.

Oppsummert ga årets Arendalsuke oss muligheten til å sette fokus på sakene våre sammen med fagfolk, politikere og mennesker med levde erfaringer. Vi vet at endring tar tid, men vi vet også at det nytter å si fra. Takk til alle som delte, lyttet og bidro på arrangementene våre. Nå forventer vi at ord blir handling!

Hva skjer når helsetjenester bygges ned? Hvem skal da gjøre jobben? Grete Rugland (th) delte fra deres samtaler med hundrevis av pårørende.

May Britt Buhaug, leder Trygge lokalsamfunn, deltok i en viktig debatt om eldre og beredskap.

Når foreldre sliter

hva beskytter ungdom mot å bli syke selv?

Å vokse opp med en deprimert mor eller far kan være en tung byrde. Likevel klarer mange ungdommer seg godt – kanskje

bedre enn man skulle tro. Nå vil professor Mona Bekkhus finne ut hva som beskytter disse ungdommene, og hvordan kunnskapen kan brukes til å forebygge psykiske vansker hos kommende generasjoner.

Å vokse opp med foreldre som sliter med depresjon, kan være en stor belastning. Barn i slike familier har økt risiko for å utvikle psykiske vansker senere i livet. Likevel er det mange som klarer seg godt. Hva er det som gjør at noen ungdommer blir motstandsdyktige, mens andre blir syke? Det er dette professor Mona Bekkhus ønsker å finne ut av – med støtte fra Sanitetskvinnene.

– Resiliens betyr å klare seg godt på tross av risiko, forklarer Bekkhus. – Vi vet at barn som vokser opp med psykisk syke foreldre, både arver en gene t isk sårbarhet og ofte møter ekstra ut fordringer i oppveksten. Men vi vet mindre om hva som gjør at noen likevel bevarer god psykisk helse.

Unikt forskningsmateriale

Bekkhus er professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo og nestleder ved forsknings senteret Promenta. Hun og kollegaene hennes skal bruke data fra Den norske mor, far og barnundersøkelsen, (MoBa), en av verdens største helseundersøkelser.

– MoBa følger 114 000 barn fra svangerskapet og inn i ungdomsårene, og gir oss en helt unik mulighet til å se hvilke faktorer som kan beskytte barn når en av foreldrene har depresjon, forteller hun.

Prosjektet har allerede identifisert over 20 000 mødre og fedre i MoBamaterialet som har fått en depresjonsdiagnose. Ved å følge barna deres kan forskerne undersøke hvem som utvikler vansker, og hvem som klarer seg godt.

Venner kan være nøkkelen

En hypotese forskerne ønsker å teste, er betydningen av sosiale relasjoner.

– Når barna blir ungdommer, forteller de ofte at venner er de viktigste personene i livet deres, sier Bekkhus. – Det er i vennskapene mange opplever å ha et sted å være seg selv, få støtte og dele følelser. Derfor tror vi at nettopp gode vennerelasjoner kan være avgjørende for å bygge motstandskraft.

For å forstå dette bedre skal prosjektet også gjennomføre dybdeintervjuer med 15–20 ungdommer som har en forelder med depresjon. De skal få fortelle om hvordan de har det, og hva som har hjulpet dem mest.

Støtte fra Sanitetskvinnene Gjennom forskningsfondet har Sanitetskvinnene finansiert en postdoktorstilling som skal jobbe fulltid i prosjektet.

– Jeg ble utrolig glad da vi fikk støtten fra dere, sier Bekkhus. – Det er mye forskning på risiko, men mindre på hva

Bekkhus, professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo, og nestleder ved forskningssenteret Promenta.

som faktisk beskytter. Nettopp det er viktig nå, når vi ser en økning i psykiske helseproblemer blant ungdom. Prosjektet vil vare i tre år, med mulighet for å utvides med et ekstra år, og først om et par år vil de første funnene være klare. Men Bekkhus håper at resultatene kan få stor betydning, både for behandling og for forebygging.

– Hvis vi kan finne ut hva som gjør at noen ungdommer holder seg friske på tross av utfordringer, kan vi bruke den kunnskapen til å hjelpe flere, sier hun. –Målet er å bidra til at færre unge utvikler psykiske vansker, og til at flere får en god og trygg ungdomstid.

Mona

til uten mensen Fra menskopp

Stiftelsen Dam Utvikling har innvilget hele tre av fire spennende

prosjekter innen kvinners helse, som vi har søkt om støtte til.

TEKST: LINE A. SCHOU

To av prosjektene handler om overgangs alder; en opplysningsfilm og et prosjekt om hvordan tilrettelegging på arbeidsplassen kan redusere frafall fra arbeidslivet. Det tredje prosjektet skal undersøke omfanget av skadelige stoffer i ikke ­sertifiserte menskopper, og opplyse om farene ved dette.

Stiftelsen Dams program Utvikling

har delt ut over 138 millioner til 86 forskjellige prosjekter, tre av prosjektene fremmet av oss i Sanitetskvinnene. Formålet med Utvikling er å støtte tids avgrensede helseprosjekter og ­ tilt ak fra fri villige organisasjoner som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse. – Vi hadde fire fulle søknader i siste

runde, og fikk støtte til tre av dem. Det er vi veldig glade for, tre viktige prosjekter har fått støtte. Gratulerer så mye til våre samarbeidspartnere og prosjekt ansvarlige. Vi gleder oss til prosjektrealiseringen og samarbeidet framover, sier Ellen Bugge, seniorrådgver Kvinnehelsehus og koordinator tilskudd i Sanitetskvinnene.

Fra venstre: overleger og spesialister i arbeidsmedisin Maya Eikeland Gadgil, Anna Aminoff. Bak: forsker Marit Nøst Hegseth

Hetetokter og hete tips

Prosjektet om overgangsalderen på arbeidsplassen «Fra hetetokter til hete tips», har forsker Marit Nøst Hegseth fra Arbeids ­ og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord ­ Norge HF som prosjektleder. For en tredjedel av de norske kvinnene som årlig går inn i overgangsalderen, medfører dette betydelige helseplager som kan redusere arbeidskapasiteten. Uregelmessige hormonsvingninger kan føre til en rekke fysiske og psykiske symptomer som kan påvirke kvinner i mange år.

Denne livsfasen preges også ofte av omsorgsoppgaver og økt ansvar på jobb, noe som kan gjøre det ekstra utfordrende. Forskning viser at frafallet fra arbeidslivet er høyere for kvinner over 50 år enn for menn, og overgangsalderen antas å være en medvirkende faktor. Kunnskapsmangel og stigma hindrer åpenhet og tilrettelegging på arbeidsplassen.

kvinner har deltatt i Motherhood.

K L Ø V E R F A K T A

– I dette prosjektet skal det innhentes kunnskap og erfaring, utarbeides informasjonsmateriell og verktøy om gode tiltak og dette skal distribueres. Tiltak i arbeidslivet bør være både forebyggende og helsefremmende, med fokus på å redusere risikoen for frafall og støtte den ansatte. Prosjektets målgrupper er arbeidstakere, spesielt kvinner men også menn, vernetjeneste på arbeidsplassen, arbeids givere, bedriftshelsetjenester og fast leger, opplyser Bugge.

Jeg skulle likt og visst

Dette er tittelen på en filmserie om overgangsalderen med regissør Mari Finnestad fra filmselskapet Leidar Norway AS som prosjektleder, utviklet i samarbeid med Sanitetskvinnene. Serien skal bidra til å øke kunnskapen om overgangsalderen, bryte ned tabuer og fremme åpenhet rundt en livsfase som fortsatt i stor grad er preget av stillhet. Serien skal bestå av fem episoder på 6–8 minutter. Filmmediet gir en unik mulighet til å nå ut bredt, og til å formidle både fakta, personlige erfaringer og emosjonelle perspektiver på en måte som engasjerer og treffer. Målet er ikke bare å informere, men å skape en åpen og inkluderende samtale om noe som angår svært mange.

Programlederen i serien er selv i overgangsalderen og har vært en tydelig stemme for åpenhet rundt temaet. I serien deler hun egne erfaringer med blant annet hetetokter, nedstemthet og mental tåke, som etter hvert ble så belastende at hun fikk hormonbehandling – med god effekt. I

serien møter hun fagpersoner og kvinner i samtaler som skal være nære, gjenkjennelige og lærerike.

Trygge menskopper?

Det tredje prosjektet skal undersøke innhold og utlekking av kjemikalier fra ikke CE­ merkede menskopper, og ledes av forsker Elisabeth Maria Fugger fra Sintef Ocean.

Menstruasjonskopper har de siste årene fått mye oppmerksomhet som et alternativ til tamponger og bind, spesielt blant unge kvinner. En kraftig økning i oppmerk somheten om de negative miljøpåvirk ningene og potensielt skadelige innholds stoffene i engangs menstruasjonsprodukter, tyder på at den økende interesse for gjenbruksprodukter er en trend som vil vedvarer. En omfattende gjennomgang publisert i The Lancet Public Health viser at menstruasjonskopper generelt er trygge i bruk, og at mange kvinner, spesielt yngre, foretrekker koppen etter en innkjøringsfase.

Menstruasjonskopper i Norge er klassifisert som medisinsk utstyr i henhold til EUs regelverk og må være CE­ merket for å kunne selges her. Samtidig er det mulig å bestille menstruasjonskopper på nett fra utenlandske leverandører uten godkjenning, som potensielt kan inneholde skadelige kjemikalier eller metaller.

Prosjektet har som mål å bidra med kunnskap om innholdsstoffer i menstruasjonskopper, og vurdere potensialet for utlekking av skadelige kjemikalier fra disse produktene.

Forsker Elisabeth Maria Fugger skal undersøke det kjemiske innholdet i ikke CE­merkede menskopperr

KLØVERDAMEN VIBEKE ROLFSEN

Måtte bare melde

Etter å ha deltatt på spennende konferanser

i regi av Sanitetskvinnene ble

Vibeke Rolfsen så inspirert at hun visste hva hun måtte gjøre.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Min mormor Charlotte Viken var aktiv i NKS. Jeg ble inspirert til å bli medlem etter at jeg deltok i NKS spennende konf eranser. Jeg brenner for likestilling og kvinners rettigheter, politikk, sosialt entreprenørskap og samfunnsendring.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Unge jenter og kvinners vern mot vold og overgrep, krenkelser og diskriminering. Overgangsalder og eldre kvinners helse, frivillighet, omsorgs­ og pårørendearbeid, og økt fokus på økonomiske og juridiske konsekvenser av ulønnet omsorgsarbeid.

En del av å være en viktig beredskapsaktør er også å drive forebyggende arbeid. Her på stand for egenberedskap.

seg inn

Hvilke av våre arbeidsområder synes du er viktigst?

Kvinnehelsehusene er viktig sosialt entreprenørskaps­ og innovasjonsarbeid. Seksuell og reproduktiv helse, samtykkeloven, tverrfaglig arbeid mot vold og overgrep og kvinners rettsikkerhet. Fremme inkludering og mangfoldsarbeid lokalt.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

Kvinnehelsekonferansene, med dyktige og inspirerende foredragsholdere. Alle de engasjerte og kunnskapsrike

Sanitetskvinner fra eget lokallag – og nettverk av kvinner fra andre lokallag.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg er styremedlem og lokallagets kvinnehelse representant.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

NKS kan styrke flerpartssamarbeid innen privat og offentlig sektor, utvikle nye konsepter for skole, helse og omsorgstjenester for en bærekraftig velferdsstat.

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Østre Bærum sanitetsforening har lang tradisjon for sosialt arbeid, engasjerte medlemmer som har bidratt til foreningens mange aktivi teter og inntekter. Omsorgs og beredskapsgruppen er aktive i lokalsamfunnet, rekruttert nye medlemmer med kreativ og engasjert ledelse av Inga­Lill Nordheim med flere.

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

Egenskaper og verdier som modighet og klokskap, drivkraft og nestekjærlighet.

Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner burde bli Sanitetskvinne?

Bidra til sosialt entreprenørskap i lokalmiljøet og skape rom for dialog rundt helse og omsorgsarbeid, hverdagslivet og kvinnefelleskapet i møter med jenter og kvinner. Sanitetskvinner støtter og hjelper hverandre på tvers av generasjoner, bakgrunn og kulturer, gjennom kvinne ­ og søstersolidaritet. Sammen bygger vi NKS ­ laget!

Kvinnehelsehusene er viktig sosialt entreprenørskaps­ og innovasjonsarbeid.

VIBEKE ROLFSEN

Østre Bærum har mange engasjerte medlemmer, og aktiviteter for alle aldre. De er ikke redde for å tenke nytt.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Mitt hedersfastelavnsris går til vår daglige leder Anita Steingrimsen, for hennes brennende hjerte og engasjement for våre medlemmer!

I mai kunne organisasjonsleder Marit Bjørnstad ta i mot Katti Anker Møller-prisen på vegne av alle landets sanitetskvinner.

Fv: Andrea Skaarer Kreutz, Sanitetskvinnene v/ Marit Bjørnstad og Marius Johansen.

til Sanitetskvinnene Ære og heder

– Det er en stor ære å motta Katti Anker Møller­prisen

på vegne av Sanitetskvinnene, sa organisasjonsleder

Marit Bjørnstad i sin takketale.

Hun presiserte at prisen er en anerkjennelse av innsatsen som våre 44 000 medlemmer legger ned – og den viktige jobben som gjøres for kvinners helse.

– Kvinnehelse er en hjertesak for Sanitetskvinnene. Her gjenstår det fortsatt arbeid for å tette kunnskapshull og sikre likeverdige helsetjenester for kvinner. Vi har mye å vinne i form av bedre liv for kvinner – og det vil også gavne alle som får omsorg og støtte av kvinner, fremholdt organisasjonsleder Bjørnstad.

Felles kampsaker

Katti Anker Møller var en pionér for viktige kvinnerettigheter. Hun samarbeidet med Sanitetskvinnenes grunnlegger Fredrikke Marie Qvam i mange viktige spørsmål. Begge var stiftere av Norske kvinners nasjonalråd i 1904, og begge var opptatt av helse.

– Katti hadde sett sin mor lide under mange uønskede svangerskap og dø som 50 ­ åring, mens Fredrikke hadde mistet flere barn til tuberkulose, sa Bjørnstad.

I år er det 110 år siden Møller holdt det berømte foredraget «Moderskapets frigjørelse», hvor hun krevde at det må være frivillig om og hvor mange ganger kvinner fikk barn. Her startet hun kampen for god offentlig barselomsorg, seksualopplysning, fri adgang til

prevensjon og fri abort – svært radikale krav den gang.

– Det går en rød tråd gjennom historien fra Katti Anker Møllers mødrehygienekontor via Sanitetskvinnenes helsestasjoner til dagens kvinnehelsehus og tilbudet til Amathea. I salen sitter mange som også er en del av denne kampen. Da Møller krevde fri abort var hun langt forut for sin tid. Nå har vi akkurat kjempet fram en lov om fri abort fram til 18. uke, understreket Bjørnstad. Hun la til at Sanitetskvinnene er stolte over å føre Katti Anker Møllers arv videre – sammen med stiftelsen Amathea og andre som satt i salen.

– Vi står på formødrenes skuldre. Prisen minner oss om hvor viktig kampen for kvinners rettigheter er, og trekker linjene fra hennes tid og fram til i dag. Vi kan aldri ta rettighetene våre for gitt. Sanitetskvinnene har kjempet i snart 130 år – og vi er langt ifra i mål! Kampen vår er gjort mulig med innsats og økonomiske midler fra våre 44 000 medlemmer, givere og støttespillere i næringslivet og fri villige. Vi har 550 lokalforeninger i hele landet, som gjerne tar imot nye medlemmer. Sanitetskvinnene stiller opp, med vilje og varme! Tusen takk!, sa organisasjonsleder for Sanitetskvinnene, Marit Bjørnstad.

Derfor fikk vi prisen: «Sanitetskvinnene tildeles Katti Anker Møller­ prisen for 2025 for sitt imponerende og langvarige arbeid for kvinners rettigheter, helse og vilkår i samfunnet. Med en solid forankring i tydelige verdier og en ærerik historie, har organisasjonen vært en sentral drivkraft for økt likestilling og sosial rettferdighet i Norge.

Gjennom et imponerende nettverk av frivillige over hele landet har Sanitetskvinnene mobilisert tusenvis av mennesker til innsats for lokalsamfunnene – mennesker som bidrar med aktiviteter, innsamlinger og formidling av kunnskap, og som fungerer som sterke forbilder i sine nærmiljøer.

Sanitetskvinnene er blant de viktigste pådriverne for forskning innen kvinne helse og seksuell helse, og har gjennom sitt arbeid bidratt til økt kunnskap, åpenhet og trygghet.

Sanitetskvinnene representerer en levende videreføring av arven etter Katti Anker Møller – som samfunnsbygger, rettighetsforkjemper og forkjemper for kvinners helse. De er en uunnværlig stemme i samfunnsdebatten og en sterk bidragsyter til et mer likestilt og inkluderende Norge.»

Generalsekretær Malin Stensønes ønsket velkommen til en aften på Eldorado kino der kvinnehelse sto på plakaten.

Kvinnehelseaften

Kvinnehelse sto på menyen da Sanitetskvinnene inviterte til en helaften på Eldorado i Oslo den 12. juni.

Generalsekretær Malin Stensønes og organisasjonsleder Marit Bjørnstad kunne ønske velkommen til en fullsatt sal.

Det ble en kveld med gode dialoger, faglig påfyll, latter og musikalsk underholdning. Og med hele Norges Else Kåss Furuseth som konferansier, blir det raskt god stemning.

Med varme, humor og ikke minst tung medisinsk kunnskap, ble det satt fokus på viktige temaer knyttet til kvinners helse. Og tilstander som treffer oss midt i livet som en knyttneve i magen.

Året vi ble syke

Forfatter Vigdis Hjorth og hennes datter, tobarnmor Line Norman Hjorth, ble rammet av brystkreft. Først datter, og så mor med et halvt års mellomrom.

Dette er det blitt bok av, og fra scenen ga de publikum et glimt inn i livene deres gjennom behandlingsforløp, som henholdsvis pasient og pårørende.

I bokens andre del handler om rekonstruksjonen i dobbelt betydning. De fikk begge nye pupper, og all erfaring ble delt bare slik Vigdis Hjorth gjør det: Nådeløst ærlig.

Hetetokter

Lege og spesialist i allmennmedisin, Marianne Natvik tok for seg overgangsalderen, som ikke er en sykdom, men en helt naturlig hormonell livsfase. Det er hjelp å få, som hormoner. Det finnes tips og råd som kan gjøre hverdagen bedre. Natvik har også skrevet boken Overgangskraft

Kvelden bød også på en panelsamtale om helseutfordringer hos eldre kvinner og noen smakebiter på Sanitetskvinnenes kvinnehelsearbeid.

I tillegg skal Sanitetskvinnenes hederspris Fredrikkeprisen deles ut, til en person som på en fremragende måte tar opp og synliggjør saker innenfor

Sanitetskvinnenes formål og strategiske områder. (Se mer side 20, 21 og 22).

Sol Heilo og Hanne Mari Karlsen sørget for å avrunde kvelden med god stemning og musikk.

Vigdis Hjorth og datteren Line Norman Hjorth delte sine historier om brystkreft, nye pupper og rollene som pårørende og pasient.

Hudson vest – rett modell

Moderne vest i fuskedun. Tre utvendige lommer med glidelås. To innvendige lommer. Tilpasset for hodetelefoner. Rett modell.

Ytterstoff: 100% polyester.

Fôr: Fuskedun i 100% polyester.

BESTILLINGSVARE

- ca. 3 ukers leveringstid kr 799,- inkl. mva

SlapWrap refleksbånd med logo (10 pk)

Enkle å feste rundt håndledd, bli synlig i høstmørket

kr 190,- inkl. mva

Almanakk 2026 Fin som gaveartikkel. Almanakken har kløverikonet på forsiden

kr 89,- inkl. mva

Refleksvest for voksen

Godkjent for bruk i bil. Bli sett på tur eller i andre sammenhenger. Lett å ta på da det er åpning i front. Borrelåslukking. Laget av fast, men lett polyester som gjør vesten behagelig å ha på seg.

One size - størrelse.

kr 104,- inkl. mva

Eksp.gebyr/porto kommer i tillegg.

Et sted for alle

– Saniteten skal være et sted du føler at du hører til, sier leder av Hammerfest sanitetsforening, Hege Gebhardt, som opplever at stadig flere ønsker å være en del av det viktige kvinnefellesskapet i byen.

Nå har de 248 medlemmer. Etter koronaen har foreningen hatt en skikkelig opptur, og er blitt en populær arena for kvinner i alle aldre.

En grunnstein i lokalmiljøet Hammerfest sanitetsforening ble etablert i 1910. Både før, under og etter 2. verdenskrig har foreningen betydd mye for lokalmiljøet.

– Sanitetskvinnene var tidlig ute med svangerskapskontroll, foreningen hadde en ansatt sykepleier og drev en feriekoloni for sårbare barn. I 2008 sto denne gamle og ærverdige foreningen i ferd med å skulle legges ned. Dette ble annonsert i avisen, sammen med dato for når det skulle være årsmøte. Alt var egentlig avsluttet, også foreningens bankkonto. Vi var noen yngre damer

som ikke ønsket at foreningen skulle nedlegges, nettopp fordi vi visste hvor viktig den hadde vært for lokalmiljøet. Etter initiativ fra en yngre dame, så stilte vi en liten gjeng på årsmøte og sørget for at Hammerfest sanitetsforening kom til å leve videre. Etter hvert fikk vi også tilbake litt penger sentralt fra, siden det hadde vært penger i foreningen da man ønsket å legge ned driften, sier Gebhardt.

Kløver`n blomstrer

I Hammerfest blomstrer nå Kløver`n som aldri før. Gjennom aktiviteter og åpne dører på møtene, har foreningen blitt et sted der folk trives og vil komme tilbake.

– Tidligere kunne det komme 4 ­5 stykker, kanskje ti kvinner på møtene. Nå er vi sjelden under 20 stykker som er sammen. Hos oss er alle hjertelig velkomne, selv om de ikke er medlemmer. For mange er 500 kroner mye penger. Vår erfaring er at de blir medlemmer etter en stund, sier Gebhardt.

Hun ser at det i dag er et behov for en møteplass der du føler at du hører til.

– Vi vet jo at ensomhet er en stor utfordring i dagens samfunn. Bare å delta i fellesskapet som møtene gir, er i seg selv god kvinnehelse, sier Gebhardt.

Høy aktivitet

Foreningen har mange jern i ilden, så her er det store sjanser for at de som er med på laget finner sin hjertesak.

– Det eneste som ikke er tillatt hos oss er dårlig samvittighet, forsikrer Gebhardt. Foreningen har aktiviteter for unge, flyktninger, pårørende, Stopp vold mot kvinner, Ressursvenn, Kløverturer, Muffinskonsert på Aktivitetsskolen, Damenes aften for alle jenter og damer i byen. Bare for å nevne noen av foreningens aktiviteter.

– I juni satte vi fokus på psykisk helse, og samlet 480 ungdommer fra 8. trinn til 1. videregående som fikk høre musikkforedraget kalt «Livets bølgedaler» av

Marthe Valle. Dette er et foredrag som har et viktig tema og budskap til de unge, nemlig at livet kan være vanskelig i perioder, og det er normalt. Det ble servert lunsj i foajeen til alle. På kvelden inviterte vi de voksne til å høre det samme foredraget. fremholder Gebhardt.

For pårørende

Foreningen har også et hjerte for pårørendes situasjon.

– I samarbeid med Veiledningssenteret og Hammerfest kommune/ Rop tjenesten arrangerte vi mestringskurs for pårørende til rusavhengige og/eller psykisk syke samt etterlatte. Et nyttig og lærerikt kurs for de som lever med den belastningen det er å være glad i noen som har det tungt. Vi hadde 16 deltakere, opplyser Gebhardt.

Foreningen holder på de gode og tradisjonelle inntektskildene som salg av Maiblomster og Fastelavnsriset.

– Vi har nå arrangert Fastelavnskafé for første gang på flere år, med salg av hjemmebakst og nydelig lapskaus, sier hun.

Damenes aften er et populært tilbud, og i fjor fikk Hammerfest sanitetsforening nærmere 40 nye

Gebhardt legger til at foreningen også mottar viktig støtte, og har et godt samarbeid med byens næringsliv.

Stands

Sanitetskvinnene i Hammerfest vet at skal man bli sett så må man synes. I løpet av året står de på stands med ulike tema og formål. I 2024 var temaene: Fastelavnsris, Sanitetens uke med førstehjelp for eldre, høstlotteri, Stopp vold mot kvinner ­ Rød knapp og byfesten Lys mellom husan – Dette er en fin måte å vise frem foreningen på i bybildet. Vi har også opplevde å få nye medlemmer når vi står på stands, sier lederen av Hammerfest sanitetsforening.

medlemmer da kvelden var omme.

-Hos oss er alle like velkomne, sier Hege Gebhardt, leder av Hammerfest sanitetsforening.

-Vi bruker Facebook helt bevisst for å vise hva vi gjør og hva vi får til, sier Hege Gebarhardt.

Har gått 2 792 km

Ane Ingeborg Kalbækken (25) kom fram til Nordkapp fredag 8. august, etter å ha gått hele Norge på langs til inntekt for kvinnehelse.

for kvinnehelse

Hun begynte å gå fra Lindesnes i sør 20. mars, og har tilbakelagt utrolige 2792 kilometer over 142 dager. Det var en fantastisk følelse å endelig være i mål.

Et eventyr

– Det har ikke gått helt opp for meg enda, jeg ligger ved Nordkapp under åpen himmel i soveposen og ser soloppgangen, fortalte hun dagen etter. Hun legger til at blant sterke minner fra turen er hvordan kroppen klarer mer enn man tror, enormt trivelige menneskemøter og natur som de fleste tar for gitt i dagliglivet.

Ideen ble født da Ane Ingeborg møtte Kamilla Lund på fest på Tynset ved juletider, der de begge bor. Begge hadde tenkt på å gå Norge på langs, og bestemte seg for å gjøre det som et felles prosjekt. De hadde mange mil i skog og fjell bak seg, og var godt vant med friluftsliv.

For en god sak Å gå Norge på langs er den ultimate ut fordringen for å teste egne grenser, fysisk og mentalt. De ville også gjerne støtte en god sak. Valget falt på kvinnehelse og Sanitetskvinnene. «Å støtte forskning på Kvinnehelse var en smal sak å bestemme seg for. Dette er noe som virkelig engasjerer, og kjenner både oss selv og venner igjen i katogoriene; migrene, menstruasjonssmerter, prevensjons ­ utfordringer, reumatisme, overgangsalder mm», skriver de på siden for Spleisen.

De startet i mars/april, Kamilla på ski fra Nordkapp med hunden Primus og Ane Ingeborg fra Lindesnes, for å gå Norge på langs hver sin vei. De har gått under alle slags værforhold, og ofte sovet i telt.

God møter med Sanitetskvinner Underveis har de flere steder fått husrom og annen støtte fra lokale sanitetskvinner. Flere lokalforeninger var enga­

sjert da de tøffe jentene gikk gjennom deres område, og lokalaviser har skrevet om dem. Kamilla har en pause og skal fullføre senere.

Innsamlingen til Sanitetskvinnenes arbeid med kvinnehelse har i skrivende stund passert 181 000 kroner, og bidrag fortsetter å komme inn. Spleisen vil være åpen en stund til. Ane Ingeborg

har gått – ikke bare for seg selv, men for kvinner som fortjener bedre svar, bedre behandling og bedre forskning.

På facebooksiden «Gå for kvinnehelse – Norge på langs 2025» har de lagt ut oppdateringer om opplevelsene underveis og flotte naturbilder.

https://www.spleis.no/project/410465

Helse i hver maske

– I likhet med oss, Sanitetskvinner, er House of Yarn

opptatt av å styrke kvinners helse, både innen forebygging, behandling og ikke minst forskning på kvinners helse, sier, næringslivansvarlig, Christina Grønnevik Johnsen.

Alle med litt strikkedilla, som i seg selv er god kvinnehelse, kjenner sikkert til House of Yarn fra før. Selskapet er Nordens ledende leverandør av strikkegarn og tilbehør. I produktutvalget finner du anerkjente merker som Dale Garn, Du Store Alpakka, og Gjestal Garn. House of Yarn har også mange flotte gjør­ det­selv­ pakker, i alle vanskelighetsgrader.

– Samarbeidet startet med at House of Yarn syntes at det å strikke fastelavnsfjær av restegarn ville være en fin måte å utnytte det på. Tanken var å gjøre din garnrest til en fastelavnsfest. Det er flere tanker bak dette samarbeidet, og viktige stikkord er å bevare tradisjoner, samfunnsengasjement og ikke minst miljøaspektet. I tillegg har Sanitetskvinnene mange gode møteplasser med

Veiledningssenter for pårørende hadde

strikking og skravling over en kaffekopp, sier Grønnevik Johnsen.

Egen kolleksjon

Til ære for kløvertur gjennom fire årstider har designerne til House of Yarn utviklet en egen Kløver­ kolleksjon. – Denne består av lekre gensere, lue, hals, votter og sokker. Kanskje er det foreninger som ønsker å strikke noe til foreningens julebasar. Er det noe Sanitetskvinnene er kjent for er det kvaliteten på håndarbeid som selges på deres julebasarer landet over, sier næringsansvarlig Christina Grønnevik Jonsen, hos Sanitetskvinnene.

samtaler med pårørende.

Slik går du frem for å få rabatten: Som medlem i Sanitetskvinnene får du 25% rabatt på garn hos House of Yarn. Nå får du nå flott mulighet til å bruke ditt restegarn til å pynte fastelavnsris litt ekstra og lage flotte nye ting. Bruk rabattkoden: saniteten-medlem-25 House of Yarn har utviklet en enkel instruksjonsvideo som viser hvordan du kan lage dusker og fjær av restegarn for å pynte fastelavnsris. Dette er en koselig aktivitet for hele familien og en flott anledning til å snakke om viktigheten av kvinnehelse.

-Vi valgte Norske Kvinners Sanitetsforening fordi de gjør en viktig innsats for kvinnehelse, noe vi ønsker å støtte. Som en aktør i en kvinnedominerende bransje føles det naturlig å bidra til en sak som berører våre kunder og ansatte, sier Julie Ringås, digital markedsfører i House of Yarn.

Årets adventskalender vil bli å få kjøpt fra begynnelsen av november. Ønsker du å telle ned til jul med Sanitetskvinnene, ta kontakt med din lokalforening.

Tid for å telle ned til jul

Siden 1947 har vi her til lands brukt adventskalendere til å telle ned til selveste julaften.

I år som i fjor, så vil det også være lokalforeninger som selger Sanitetskvinnenes adventskalender.

Motiver er tegnet av selveste Carl Larsson, en av Sveriges mest kjente kunstmalere. Bak hver luke skjuler det seg flotte gevinster, som spenner seg fra pengepremier til bestikk og gavekort.

– Vi opplevde tidligere at mange ikke

var fornøyd med tidligere leverandør, da foreninger opplevde at det blant annet var problemer knyttet til leveringer. Der for har vi skiftet til ny leverandør, Ekofib Lotterier AS, som også er det firmaet som leverer adventskalenderen til Norsk Fotballforbund. I år så kan foreningene ha fokus på salget, og ikke noe administrasjon rundt selve kalenderen,

sier Magalie Fièvre, rådgiver medlemsrekruttering og innsamling.

Årets kalender kommer i størrelsen 172 x 150 mm (A5 ­format) altså en litt nettere variant. Det er bare å glede seg. Hver luke er et lodd, og salget starter første uken i november.

Visste du at …

På våren i 1952 forelå innstillingen fra Helsekomiteen ferdig trykket opp. Stoffet er praktisk oppdelt og er ledsaget av enkle og oversiktlige typetegninger av arkitekt Ingeborg Krafft. Heftet vil være av den aller største verdi for foreninger som har planer om eller arbeider med helsehus.

Helsehus i andre land (USA og Finnland), og helsehus i Norge så er viktige stikkord forhold mellom helsehus og samfunnshus, og samarbeid mellom det offentlige, frivillige instanser og foreninger. Utover 1950 og – 60-tallet ble det bygget helsehus rundt om i landet.

Husene inneholdt ofte kontrollstasjon og venterom for mor og barn. I annen etasje kunne det være sykerom med tre-fire senger, eventuelt hybelleilighet for sykepleiere. Noen hadde også dusjbad eller badstu.

Snarøya,1954

Rafsbotn helsehus, dato ukjent

Russeluft sanitetsforening, 1953 Frk Klems og fru Kummenjenes

Kvinnehelse i hver krone

Innertier på landsskytterstevne

27 damer fra Kongsberg sanitetsforening traff blink med sin innsats under årets Landsskytterstevne. Under stevnet ble det smurt 4 000 baguetter, stekt 4 000 vafler og hatt melis på 4 000 kanelsnurrer. I tillegg gikk det med 7 000 hamburgere. Sanitetskvinnene fra Kongsberg var en del av det frivillige apparatet som totalt bestod av 600 personer. På arrangørfesten ble deres innsats spesielt nevnt, og de fikk tildelt en liten oppmerksomhet og stående applaus.

Sandnes sanitetsforening har gitt inntektene fra salget av fastelavnsris til Sanitetskvinnenes fond for forskning på kvinners helse.

Rekordresultatet fra salget sørger for at en sanitetskrone ikke er som andre kroner. Sanitetsforeningen kunne i år feire et rekordresultat fra salget av fastelavnsris og salg av trær i årets aksjon. I alt ble det solgt for kr. 304 000. Dette er det beste resultatet i foreningens historie. Beløpet, fratrukket kostnader, er overført til Sanitetskvinnenes Kvinnehelsefond. Mange av våre medlemmer har deltatt i både henting av ris i Vagleskogen, og binding og salg av fastelavnsris. En fantastisk innsats fra medlemmene.

Støtter arbeidet til pårørende

Gakori skole har arrangert solidaritetscafe, og valgte for tredje gang å gi overskuddet til oss ­ og til vårt arbeid og tilbudene våre til barn og unge pårørende i Alta.

Bente var på besøk på skolen i dag og fikk overrakt gaven fra Lukas og Emma på 7 trinn.

Vi er rørte, takknemlige og ydmyke for at dere igjen valgte oss, og vi sender en stor takk til elever, ansatte, foresatte og alle andre som sørget for et stort overskudd.

Tusen, tusen takk!

Nyfødtposer og luer

Vi i Elverum Sanitetsforening strikker ugleposer som vi gir til fødeavdelingen i Elverum. Hittil i år har vi levert 32 poser med lue og 41 single luer. Alle nyfødte får lue, men bare de som trenger det mest får pose. Babyene ligger nakne i posen, som gjør det enkelt når de legges på brystet til mor eller far for hudkontakt.

I fjor ble vi framsnakket av ei dame i Hamar Sanitetsforening for posene, og mor til hun som framsnakket oss kjøpte garn og strikket poser til oss.

I foreninga har vi Astrid som går under navnet "Strikkemaskina vår". Hun strikker alltid poser og single luer!

Sanserom for skoleelever

Sanitetsforeningene i Grong har nok en gang bidratt raust med midler. Denne gangen slik at Grong barne­ og ungdomsskole kunne etablere et sanserom. Av totalinvestering på ca. kr. 500.000 har sanitetskvinnene bidratt med kr. 156.000. Skolens fagperson innen nevroutviklingsforstyrrelser, Siv Anita Laugen Pettersen, opplyser at dette er et viktig tilbud til elever med spesielle behov.

Her er basseng fylt med gjennomsiktige baller, vibrasjonsmadrass, lysregn og musikkvannseng og mye mer.

På bildet er miljøveileder Siv Anita Laugen Pettersen.

Med fokus på eldre kvinners helse

8. mai arrangerte Gjøvik sanitetsforening temakveld om eldre kvinners helse. Overskriften var «Hva er normale aldersforandringer, hva kan gjøres noe med og hvilke faresignaler må vi se etter?

Nærmere 200 kom for å høre på.

Anja Døssland Holstad, avdelingsoverlege føde/gyn i Sykehuset Innlandet ga oss nyttig kunnskap på en forståelig måte om både kjente sykdommer og problemstillinger, og mer tabubelagte tilstander. Vi takker for tildeling på 10 000 kroner som gjorde dette viktige arrangementet mulig.

Æresmedlem i Styrvoll og Lardal Sanitetsforening

Vi beklager!

gjester ble servert

Else Lilly Grimholt ble utnevnt til æresmedlem i Styrvoll og Lardal Sanitetsforening under 10­års jubileet til Lardal Sanitetsforening den 10. mars 2025.

Else var bare fire år da hun begynte å følge moren på sanitetsmøtene.

Senere i livet, fra 1992, var hun i 23 år styremedlem, nestleder og leder av Styrvoll Sanitetsforening.

Ved sammenslåingen av flere sanitetsforeninger for 10 år siden, ble nye Lardal Sanitetsforening opprettet, hvor Else ble valgt som leder og er det fortsatt!

Blomster og en velfortjent kake markerte begivenheten!

Ved en glipp falt dessverre Volda sanitetslag ut av listen over foreninger som i år har hatt jubileum. Vi beklager så mye!

Den 18. januar kunne Volda sanitetslag feire 125 år. Lokallaget ble stiftet den 3. januar i år 1900.

VI GRATULERER

125 år 2025

18.01 Volda sanitetslag NKS Møre og Romsdal

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ble etablert i 1896 og er med sine 44 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse. Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer fordelt på 550 lokalforeninger. I 129 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Har du lyst til å bli medlem?

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 1506. 87. 05662

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være frivillig. Foreningene har mange forskjellige aktiviteter der din innsats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets forening om hvilke aktiviteter de har.

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Bli bedre kjent med oss!

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på foreningsnett sanitetskvinnene.no og klikk deg inn. Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Medlemsservice – ring: 995 02 795

Sentralbordet – ring: 24 11 56 20

Eller skriv til oss – epost: medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Postadressen er:

Kirkegata 15, 0153 Oslo

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut tre ganger i året og har et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter NKS’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 8. august 2025.

REDAKTØR Beate Framdal epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal

MATERIELLFRIST NR 3/2025 28. oktober 2025

DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no

Telefon: 915 52 882

FORSIDEFOTO Jørgen Gomnæs/Det kongelige slott

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar? Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

Ta gjerne kontakt med oss!

FÅ 10 UTGAVER

VELVÆRESETT FRA CLARINS

I velkomstgave får du et deilig velværesett fra Clarins, som inneholder oppstrammende maske, fuktighetsgivende øyekrem, primer, rensemousse og farget dagkrem.

Få bladet rett hjem med fri frakt!

Total verdi kr 1155. Du sparer kr 836, hele 72%!

SPAR 72%

Send SMS med kodeord AL12 til 2255

BESTILL ENKELT SCAN KODEN