Fredrikke 1 2025

Sykefraværet er ikke problemet

Skal sykefraværet ned trenger vi en satsing på kvinners helse.

Kvinner har langt høyere sykefravær enn menn og er oftere uføre eller på avtalefestet pensjon (AFP). Det er stor bekymring over økende sykefravær og synkende arbeidsdeltakelse. Vi trenger nemlig en større andel av befolkningen i årene som kommer. Nylig har et regjeringsutnevnt utvalg lansert en rapport med mål om å komme med tiltak for å få kvinners sykefravær ned. De peker på tiltak som kan gjøres på arbeidsplassene.

Det er en viktig start, men vi kan ikke lukke øynene for at helsetjenestens mangel på kunnskap, interesse og prioritering av kvinnehelse er med på å holde kvinner hjemme fra jobb.

Mellom 10-15% av kvinner har så sterke menssmerter at de blir arbeidsuføre minst en dag i måneden. Hver tredje kvinne har betydelige plager i overgangsalderen. Kvinner har oftere kroniske sykdommer og flere sykdommer samtidig. Kvinner har oftere enn menn depresjon,

angstlidelser og søvnproblemer. Felles for alle disse plagene som rammer kvinner mer enn menn, er at de er lavt prioritert, både i forskning og i helsetjenestene. Det betyr at veldig ofte er veien til god behandling altfor lang.

I tillegg er det trekk ved livene kvinner lever som gir økt risko. Hver femte kvinne har blitt voldtatt minst en gang og en av ti har vært utsatt for alvorlig partnervold – det øker risikoen for både psykiske og fysiske helseproblemer. Voldtektstallene stiger dessverre.

Kvinner har også oftere pårørendeansvar for alvorlig syke og pleietrengende. Når det kuttes i de kommunale helsetjenestene blir belastningen på de pårørende større. Å følge opp pleietrengende eller alvorlig psykisk syke barn, søsken eller foreldre går ut over egen helse og arbeidsevne.

For to år siden konkluderte det regjeringsnedsatte kvinnehelseutvalget med at helsetjenesten har sviktet kvinner ved å ikke ta innover seg forskjellene mellom kvinner og menn. Hovedkonklusjonene deres var at mangelen på kjønnsperspektiv både i utviklingen av tjenester og i det forebyggende arbeidet gjør at kvinner ikke har likeverdige helsetjenester.

Skal vi få sykefraværet ned må vi få en skikkelig satsing på forskning, behandling og forebygging av kvinners helseproblemer. Sanitetskvinnene gjør akkurat det; våre forskere, ansatte, lokalforeninger og virksomheter trekker alle i samme retning; Vi jobber i det store og i det små for kvinners livsvilkår og helserettigheter. Sammen er vi sterke!

Beste hilsen

Malin Stensønes, generalsekretær

Kvinnehjertet

Rause rom

Jeg kjenner alltid på stor glede og stolthet når jeg møter sanitetskvinner. Over hele landet utgjør vi en forskjell for kvinner, barn og familier i lokalsamfunn fra nord til sør, øst til vest. Vi er landskjente for fastelavnsris og maiblomst, basarer og lotteri. Inntekter som skaper glede, engasjement og ikke minst finansiering av aktiviteter som gjør en forskjell. Men, vi er så mye mer!

Vi er også kjent for varme hjerter og omsorg der det trengs når noe oppleves truende, et lokalsamfunn står overfor en katastrofe, eller et medmenneske trenger en hjelpende hånd for å komme seg videre.

Kvinnehelse, eller kvinners helse, er også en vesentlig del av vår identitet og vårt arbeid. Arbeidet innenfor kvinners helse er mangfoldig, fra den mest avanserte forskning innen medisin til et rom der kvinner deler tanker og levd liv.

Det er hverdagene som preger livet vårt, og mange kvinner har helseplager, noen svært alvorlige, som ikke fanges godt nok opp av helsevesenet, fastlege eller spesialisthelsetjeneste. Da blir

hverdagene vanskelige og vonde å leve. Kvinner bærer ofte på sykdommer og lidelser som har lav status i det medisinske hierarkiet. Dette er bakgrunnen for at flere pasientorganisasjoner sammen med NKS har etablert Kvinnehelse alliansen. Nå er vi allerede 15 organisasjoner, store og små, under samme paraply. Sammen står vi sterkere med å jobbe for å sikre likeverdige helsetjenester. For alle.

Å være til stede i menneskers liv, og være med å gi den enkelte mot og kraft til å takle hverdager oppleves ofte som over veldende og uoppnåelig. Men, i din lokalforening ligger kimen og muligheten til nettopp dette. Jeg utfordrer alle lokalforeninger til å skape rause rom der kvinner kan møtes, kjenne fellesskap og få styrke. Dette er viktig sanitetsarbeid. Det er vårt DNA.

Dette DNA­ et finner vi nettopp i Kvinnehelsehusene. Her har mange kvinner blitt møtt og hjulpet. Vi har per i dag fire Kvinnehelsehus sentralt plassert som driver et svært viktig arbeid. Men dere, det er god plass til flere rause rom.

Det er nå etablert kvinnehelsekontakter i alle fylkene våre. Kvinnehelsekontakten skal være en samarbeidspartner og brobygger mellom sentralt og lokalt ledd. Målet er å styrke kvinners kompetanse om egen helse gjennom åpne møter og foredrag. Min oppfordring til fylkes foreningene er å bruke kvinnehelsekontaktene. Å styrke kvinne helsearbeidet lokalt er vårt kjernearbeid.

Sanitetskvinnene er modige og nytenkende. Sammen bygger vi de trygge rommene. Sammen gir vi livsmot og hverdagsglede.

Takk til alle dere som bidrar!

Marit Bjørnstad Organisasjonsleder

– At stadig flere setter kvinnehelse på dagsorden er godt synlig når konferanser om kvinners helse trekker fulle hus, over hele landet, sier spesialrådgiver kvinnehelse Elisabeth T. Swärd. Foto: Per-Åge Eriksen

Kvinner skal ikke lide

– kvinner skal høres

– Sanitetskvinnene startet som en beredskapsorganisasjon og folkehelseaktør. Vi er fortsatt en beredskapsorganisasjon, men har de siste årene tatt posisjonen som en viktig aktør knyttet til kvinners helse i et livsløpsperspektiv.

Det sier Sanitetskvinnenes spesialrådgiver innen kvinnehelse, Elisabeth T. Swärd.

Rammer livskvaliteten og hverdagslivet

Lipødem, vulvalidelser, PMDD. Er du heldig har du aldri hørt om disse syk-

dommene eller mangel på diagnoser.

– Lipødem har fortsatt ingen diagnosekode i WHO sitt klassifikasjons system, noe som betyr at kvinnene selv må betale for en kostbar behandling. Dette kan være fettsuging eller kompresjons -

tøy. Vulvalidelser er lidelser der kvinner er så hardt rammet at de eksempelvis ikke kan sykle, gjennomføre samleie eller ha på seg undertøy. PMDD er en alvorlig form for PMS, premenstruelt syndrom, som blant annet kan innebære angst, humørsvingninger og depresjon. PMDD øker også risikoen for selvmord, opplyser spesialrådgiver kvinnehelse Swärd.

Det er flest kvinner som rammes av revmatiske og autoimmune sykdommer, og kvinner har ofte andre symp tomer enn menn. Eksempel vis innen hjertesykdom, og kvinner har overgangsalder som ikke er en sykdom, men kan føre til ulike lidelser.

Har ofte lav status

– Sanitetskvinnene er jo kjent for å ta i temaer som er lite sexy, og det kan handle om sårbare kvinner. Enten det er vold, som vi også har satt fokus på gjennom vår Rød knapp-kampanje og tiltak, eller det kan være sykdommer og lidelser som kvinner får som har lav status i det medisinske hier arkiet. Dette er bakgrunnen for at pasientorganisasjoner har tatt kontakt med NKS, slik at vi skal være en paraply for sykdommer og lidelser som nødvendigvis ikke har noen sterk stemme eller posisjon. Noe som igjen betyr at man ikke får nødvendig gjennomslag verken

i forskning eller i kunnskap, eller i behandling i Norge. Slik ble Kvinnehelsealliansen til. Den har vokst fra å være åtte organisasjoner til nå å være 15, og samarbeidet har vært finansiert med midler fra Barne-, ungdoms- og familie direktoratet (Bufdir) i perioden fra 2022 og ut 2024. Alliansen består at store organisasjoner som Endometriose foreningen, til Vulva foreningen som en av de små. Med på laget er også MS Forbundet (Multippel Sklerose Forbundet) og Gyn og Brystkreft foreningen. Sammen står vi bedre rustet til å heve posisjon og status for å jobbe politisk for å få til ulike og sterkt trengende tilbud, fremholder Swärd.

Hun legger til at et resultat er at de nå har fått gjennomslag for endring fra Regjeringens side, og at man igjen kan få refusjon hos kiropraktor. Et viktig tiltak for mange kvinner med muskel- og skjelettlidelser.

Den store forskjellen Samarbeidet passer veldig godt, og spesielt i forhold til for eksempel NOUen: Den store forskjellen som kom i 2023. Den store forskjellen handlet nettopp om kjønnsforskjeller, at kvinners stemmer sjelden blir hørt, og kunnskapshullene er mange.

– Sanitetskvinnene har jo store og mange fotspor i NOU-en på kvinnehelse.

NKS var representert siden jeg satt i kvinnehelseutvalget, som laget denne utredningen som ikke ble en stor tingsmelding i likhet med NOU-en fra 1999. Men NKS er blitt en aktør på mange plan, både faglig, forskningsmessig og innen politisk arbeid tas vi med som en dialogpartner. Jeg sitter også i referansegruppen ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo universitetssykehus, som er en forskningsaktør sammen med Forskningsrådet. Dette er posisjoner jeg besitter på vegne av NKS, sier Swärd. Hun påpeker at organisasjonen i dag har kvinnehelsekontakter i samtlige fylker, nettopp fordi det også på nasjonalt nivå handler om kompetanseutvikling innen fag, og hvordan man jobber politisk.

Egen nettportal for kvinnehelse

NKS er også en sentral aktør når det i disse dager skal lages en Kvinnehelseportal på oppdrag fra Helse- og omsorgs departementet, i samarbeid med Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og Kilden kjønnsforskning. no. Målet er å formidle forskning til både deg og meg, samt fagfolk og forskere. Her skal man finne informasjon som man kan stole på da kunnskapen samles, er forskningsbasert og den inneholder ikke reklame.

Har du denne lidelsen, får du ingen diagnose. Uten diagnose, ingen behandling. – Dette er da helsehjelp som kvinner selv må betale for, opplyser Swärd.

– I forarbeidene til denne portalen har vi rapporten Hva vet vi om kvinners helse som ble utarbeidet sammen med Kilden kjønnsforskning.no i 2018, som var vårt innspill til ny NOU og behovet for ny satsning da den forrige NOU-en (Norsk offentlig utredning), kom i 1999. Videre ble det laget en ny rapport hvor vi gikk gjennom innhold i rammeplanene for de ulike helseprofesjonenes utdanningsløp om kjønn og kvinnehelse. Det er et tema som behandles stemoderlig, jeg kan ikke si det på en annen måte. Eksempelvis har medisinstudentene en times undervisning om endometriose, som rammer en av ti kvinner. Både denne rapporten og rapporten om Hva vet vi om kvinners helse ble tatt videre med inn som

grunnlagsdokumenter da kvinnehelseutvalget jobbet med NOU-en Den store forskjellen, opplyser spesialrådgiver kvinnehelse Swärd.

Kvinneviktig forskning

Hun presiserer at selv i 2025 er det store kunnskapshull, som gjør at mange kvinner lider uten diagnoser, tiltak og behandling.

– Blant annet gjennom inntektene fra salg av Fastelavnsris og samarbeid med Stiftelsen Dam, forvalter NKS 20 millioner kroner til forskning årlig. Dette er midler som gjør at vi også på dette feltet kan være moderne og nytenkende, og kan finansiere forsk ning på kvinnehelse som ikke prioriteres av

det offentlige. Sanitetskvinnene er et supplement til det offentlige, og det har vi vært siden 1916 da våre framsynte formødre etablerte forskningsfondet for kreft. Også den gangen var Sanitetskvinnene opptatt av at kunnskap skulle være forskningsbasert. I forbindelse med markeringen av 100 år siden vårt første forskningsfond, stiftet vi Kvinnehelseforskningsprisen. Denne tildeles en forsker, -miljø, eller –gruppe som har utmerket seg innen forskning på kvinnehelsefeltet. Prisen er på 100.000 kroner, utdeles årlig og dekkes av Kvinnehelsefondet vårt, fremholder spesialrådgiver kvinnehelse, Elisabeth T. Swärd.

Adenomyose er en tilstand hvor livmorslimhinnen, som normalt kler livmorhulen, vokser inn i muskelveggen av livmor. Endometriose er en kronisk tilstand der vev som ligner på livmorslimhinnen, vokser andre steder i kroppen. Begge sykdommene påvirker livet til en halv million kvinner i Norge.

Legen hører ikke

Hvordan skal jeg gå fram for å bli tatt på alvor for plagene mine hos legen?

Dette er et spørsmål Sanitetskvinnenes seniorrådgiver kvinnehelse Liv Bjørnhaug Johansen ofte blir stilt når hun er ute og snakker om kvinnehelse.

– Det er ikke så rart at dette er noe mange lurer på, for vi vet at mange kvinner går lenge med alvorlige plager uten å få hjelp, og at de i den prosessen ofte opplever at plagene deres blir bagatellisert, forstått som psykisk

betinget og at ballen blir lagt død når prøvesvar kommer negative tilbake, forklarer seniorrådgiver Johansen.

Er ikke menn

Det er ikke så rart at legene ofte sliter med å stille gode diagnoser og finne fram til rett diagnose hos kvinner. Det mangler retningslinjer og anbefalinger for en rekke vanlige kvinnesykdommer. I tillegg er diag-

nosebeskrivelsene for sykdommer som begge kjønn får, oftest basert på hvordan sykdommen arter seg hos menn – da passer ikke alltid kvinners sykdomsbilde. – En tredje utfordring legene møter når de skal behandle kvinner er at kvinner oftere enn menn har flere sykdommer samtidig. Mange av de vanlige kvinnesykdommene henger sammen – men medisinsk forskning og anbefalinger

hva jeg sier!

tar ikke høyde for det. Det gjør det mer krevende både å gi riktig diagnose og vite hvordan behandlingen blir best. For kvinner med sykdommer som legene sliter med å finne ut av tenker jeg det er viktig at de gjør litt forarbeid før de går til legen. Ofte beskrives kvinners plager som «diffuse» - det er en veldig lite nyttig betegnelse. Det er lurt å styre unna den betegnelsen ved å gi gode beskrivelser av hvordan plagene oppleves og når de oppstår, fremholder Johansen.

Redegjør for alle symptomer

Er du for eksempel svimmel har det betydning for å forstå hvor plagene kommer fra når svimmelheten oppstår; når du reiser deg, ved stressende situasjoner eller når du ligger? Og snurrer det eller oppleves det som om bakken gynger?

– Du hjelper legene dine dersom du har gode beskrivelser av plagene dine. På nett sidene til Hodepine Norge kan du laste ned en veldig god mal for hodepine dagbok. Den kan du tilpasse og bruke for andre plager også – for eksempel menstruasjons smerter eller tarmplager. Norsk revmatiker forbund har laget appen Smertevenn der du kan registrere og kartlegge smerter og plager i kroppen. Disse verk tøyene gir deg en kort fattet og systematisk oversikt over plagene dine som er gull å ha med til legen, lyder ett av rådene fra Johansen, som er utdannet sykepleier. Det er viktig at plagene dine blir ordentlig dokumentert, også for framtiden. Det kan ha betydning for rett til trygdeytelser eller pasientskadeerstatning i framtida, og dersom du bytter lege eller skal henvises til spesialist er det viktig at de har riktig informasjon.

Du kan kreve ny vurdering

– Dersom du opplever at fastlegen din står fast, eller du har fått en vurdering av en spesialist som du er usikker på om ble riktig, har du rett til en fornyet vurdering, eller det som ofte kalles «second opion». Du kan be om å bli henvist til en annen spesialist, eller selv ta kontakt med en fastlege på et annet legekontor. Å ikke google symptomene sine er ikke noe godt råd til kvinner. Veldig mange kvinner med sykdommer som endometriose, stoffskiftesykdom og autoimmune sykdommer har opplevd at veien til riktig helsehjelp kom gjennom å finne informasjon på nettet selv, eller snakke med andre kvinner. Å komme til legen med konkrete tanker om hva som kan feile deg er konstruktivt og fint. Men det er også viktig å være åpen for at ting kan se annerledes ut fra et medisinsk perspektiv, påpeker Johansen.

Ikke bare leger som kan hjelpe

for folk med kroniske og sammensatte sykdommer med behov for langvarig oppfølging, så er det å ha en god allianse med en fastlege den beste investeringen for helsen og framtiden. Det er fastlegen som kjenner historien din, har oversikt og tilgang til journalen din og som kan samle trådene. Det er en kjemperessurs å ha i ryggen, understreker seniorrådgiver Liv Bjørnhaug Johansen.

For mange vanlige kvinneplager er det ikke så mye leger kan gjøre, utover å tilby symptomlindrende medikamenter som ofte har mye bivirkninger. Men da kan det være lurt å spørre om det er andre yrkesgrupper som kan hjelpe. Fysioterapeuter er gode på mange typer smerter. Har du mage smerter kan en ernærings fysiolog kanskje være til hjelp. Kanskje finnes det andre kompetansemiljøer? Her kan du få gode råd og forslag fra pasientorganisasjoner eller andre med erfaring, som du kan ta med deg tilbake til legen din.

– Når man har stanget i det offentlige systemet kan det være fristende for mange å ty til private klinikker som lover å «ta kvinners helse på alvor». Og mange får god hjelp, selv om det koster mye. Men

Liv Bjørnhaug Johansen, seniorrådgiver i Sanitetskvinnene, har skrevet boken «alle» kvinner har ventet på: Diagnose kvinne – Hvordan kvinnehelse havnet i medisinens blindsone

Nasjonal storsatsing

på kvinners helse

– Jeg brenner for å spre kunnskap om kvinners helse generelt, og seksuell helse spesielt.

Wenche Haaland, Kristiansand sanitetsforening, er en av Sanitetskvinnene sine 27 helsekontakter som skal bidra til at kunnskap om kvinnehelse når ut til alle.

Vi ønsker at

kvinnehelsekontaktene

skal føle at de er del av et større nettverk

Det sier kvinnehelsekontakt, Wenche Haaland i Kristiansand sanitetsforening. Haaland har faglig bakgrunn som sykepleier/jordmor og er spesialist i sexologisk rådgivning. Hun har blant annet skrevet kapitlet om sexologi i lærebok for jordmødre, og holder foredrag for ulike grupper om seksualitet og seksuell helse. Nå jobber hun som sexologisk rådgiver ved Elvebredden gynekologipraksis, og er frivillig på Kvinnehelsehuset i Kristiansand.

Ikke bare livet som forandrer seg Hennes erfaring er at kvinner, både eldre og unge, har behov for mer kunnskap om sin egen helse, ikke minst innen seksuell helse. Det er ikke bare i forbindelse med svangerskap og fødsel at kroppen vår forandrer seg, den er i endring i alle livets faser.

– Som kvinnehelsekontakt er en av mine oppgaver å knytte kontakt med lokal foreningsledere for å holde meg oppdatert på hva som foregår av kvinnehelseaktiviteter i fylket. Eventuelt hjelpe til med å etablere et samarbeid mellom flere lokalforeninger, eller andre aktuelle samarbeidspartnere. En annen oppgave vil være etter hvert å få en samlet over sikt over flinke fore dragsholdere i fylket som kan stille opp på ulike arrangementer. Jeg ønsker å være lokal foreningenes nøkkelperson for oppdatert kompe tanse om Sanitetskvinnenes arbeid på kvinnehelse, og kan komme og holde ulike presentasjoner innen kvinnehelse sier Haaland.

Hun legger til at etablering av kvinnehelsekontakter er i startgropen, slik at dette er en oppgave under utvikling.

I alle fylker

Foruten Kvinnehelsehus, har Sanitetskvinnene totalt 27 kvinnehelsekontakter over hele landet, for å spre kunnskap og øke kvinners kompetanse om egen helse. – I 2023 vedtok landsstyret at det skulle etableres kvinnehelsekontakter i hvert fylke innen 2024/2025. Hensikten er at kvinnehelsekontaktene skal være ressurspersoner for lokalforeningene. Vi vet at det ute i organisasjonen jobbes godt og bredt med kvinnehelsetemaet. Det ser vi av års-statistikkskjemaene og rapporteringer, men det er ønskelig å få en komplett oversikt på grunn av mang foldet av alt det gode arbeidet som gjøres rundt om i foreningene, opplyser aktivitetskoordinator kvinnehelse, Siri Relling.

Trygge og kunnskapsrike

Hun understreker at det har vært viktig å trygge kvinnehelsekontaktene i sin rolle, og at de har blitt oppdatert faglig ved månedlige møter med forskjellige ressurspersoner fra sekretariatet.

– Vi har laget presentasjoner som kvinnehelsekontaktene kan holde ute blant sanitetsforeningene, f.eks. om kvinnehelse, kvinnehelseforskning og voldsfeltet, og vi holder på å lage en om arbeidsliv og kvinnehelse, og om eldre kvinners helse. Kvinnehelsekontaktene skal også hjelpe til med å øke det lokale lavterskeltilbudet på kvinnehelse, opplyser Relling.

– Sanitetskvinnenes kvinnehelsekontakter skal være en ressurs for våre lokalforeninger, sier aktivitetskoordinator, Siri Relling.

I tillegg til å kartlegge kvinnehelseaktiviteter og se hvordan sanitetsforeningene kan samarbeide i eget fylke, kan kvinnehelsekontaktene også bidra til å lage en ressursbank over samarbeidspartnere, som kan bidra med aktuelle foredrag lokalt.

– Vi ønsker at kvinnehelsekontaktene skal føle at de er del av et større nettverk og at vi er der for dem. Vi har derfor opprettet en egen Facebookgruppe, som gjør det enkelt å stille spørsmål, dele tips, ideer og inspirasjon, understreker Siri Relling.

Vi skal «leve» hele livet

– Utviklingen av velferdssamfunnet og langsiktig

folkehelsearbeid, er blant årsakene til at befolkningen blir eldre, og vi kvinner lever lengst. Vi vil alle ha gode år, sier seniorrådgiver Anne-Bente Stigen Berg.

For å få så gode år som mulig inn i alderdommen, både psykisk og fysisk, må en gjøre noe selv.

– Derfor har Sanitetskvinnene satt eldre kvinners helse på dagsorden på flere måter. Arbeidet skjer langs to akser. Den ene er åpne kvinnehelsemøter med foredrag som gir oss kunnskap. Lørdag 22. mars var jeg så heldig å bli invitert til å holde foredrag om eldre kvinners helse i aktivitetshuset på Otta. Dette var et arrangement i regi av Kvinnehelsekontakten i NKS Innlandet, Oppland. Stikkord for programmet var aldring og betydning for sykdom og helse, med flere flinke foredragsholdere som formidlet viktig kunn-

skap. En annen side av åpne møter, som mange kanskje ikke tenker over, er at det også er en sosial møteplass. Ensomhet blant eldre handler også om helse, fremholder seniorrådgiver for eldre i Sanitetskvinnene Stigen Berg.

Kløvertur Kunnskap alene er ikke nok, den må praktiseres i hverdagen.

– Hoftebrudd har en prislapp på 18.5 milliarder kroner i året, og da har man ikke tatt hensyn til de menneskelige kostnadene. De lokalforeningene som har Kløver tur, bidrar med et viktig stykke folkehelsearbeid. Det er nemlig ikke så mye som

skal til for å forebygge fall. Litt er bedre enn ingenting. Jeg pleier å si at Kløvertur er et Kinderegg: Det er sosialt, gir livsglede, det er gøy, det gir trivsel, glede, det er helsefremmende og forebygger ensomhet og sosial isolasjon sier Stigen Berg.

Fellesskap rundt bordet

Mange eldre opplever flere store overganger i løpet av alderdommen. Som å gå fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist, miste nære familiemedlemmer og at endringer i helsetilstanden påvirker evnen til å klare seg selv i hverdagen. Når en bor alene, er det heller ikke alltid så stas å dekke bordet bare til seg selv.

Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge en god alderdom. Gjensidigestiftelsen har gitt to millioner kroner til Kløvertur gjennom fire årstider. Fv: Turid Willassen, Bjørn Syvertsen, Steinar Mundal og Solveig Mundal. Damen med ryggen til er Reidun Markussen. FOTO: Agnete Brun

– Aktiviteten Kanskje kommer Kongen går ut på at man inviterer hjemmeboende eldre til dekket bord og et godt måltid, og gjerne med litt underholdning. Det vet jeg sprer livsglede, sier seniorrådgiveren.

Det er flere aspekter ved det å bli gammel som Sanitetskvinnene har fokus på. En side er at eldre er storforbrukere av medisiner.

– Det er lett å ta en pille for alt som er ille, og dette er bakgrunnen for at vi tidligere i år avholdt et digitalt seminar der temaet ble tatt opp. Takket være gode samarbeidspartnere som Stiftelsen DAM og Helsedirektoratet har vi fått finansiering til både det digitale møtet, og åpne møter om eldre kvinners helse. Det betyr også at vi har hatt muligheten til at foreningen kan søke om 10 000 kroner

til å arrangere åpne møter, sier seniorrådgiver Anne-Bente Stigen Berg.

Kilde: Kostnad hoftebrudd, sykepleien.no

– Flere foreninger holder åpne møter om eldre kvinners helse, og jeg har vært så heldig og blitt invitert til å holde foredrag både i regi av Sel sanitetsforening og Falkensten, sier seniorrådgiver eldre kvinners helse, Anne-Bente Stigen Berg. Foto: Per-Åge Eriksen

FINN DITT NESTE STRIKKEPROSJEKT

HOS HOUSE OF YARN

Et univers av inspirasjon til store og små prosjekter.

Som medlem i Sanitetskvinnene får du 25% rabatt i vår nettbutikk houseofyarn.no.

Bruk koden: SANITETEN-MEDLEM-25

Over 14 000 besøk på

Kvinnehelsehusene

Kvinnehelsehusene er etablert fordi Sanitetskvinnene

vet at gode liv er avhengig av helse, livskvalitet og nettverk. I fjor hadde Kvinnehelsehusene over 14 000 besøkende, fordelt på barn, voksne og eldre.

– Tallet bekrefter behovet for et terskeltilbud som bidrar til å skape inkludering, gi kunnskap om kvinnehelse og tilbud til sårbare grupper, sier Laial Janet Ayoub, nasjonal prosjektleder Kvinnehelsehus.

Målet med Kvinnehelsehus er å kunne tilby en møteplass med lavterskeltilbud til alle kvinner, og skal fungere som et supplement til det offentlige tilbudet. Alle de fire Kvinnehelsehusene som er etablert i Bergen, Drammen, Kristiansand og Oslo drives i samarbeid med andre ideelle organisasjoner og kommunen. – Det norske helsevesenet er pålagt å sikre likeverdige helsetjenester til alle, men forskning viser klare utfordringer med å nå fram til alle grupper i samnet. Eksempler på dette er sårbare kvinner som minoriteter med ulik botid, språk- og helsekompetanse. Vi erfarer helsehusene er et tilbud som også etterspørres av etnisk norske kvinner. Dette kan være kvinner som er nye i morsrollen, enslige forsørgere og voldsutsatte, opplyser Ayoub.

Kunnskapshull og tabu

Fortsatt er det mye med kvinnehelse som er tabu. Mange lider i det stille. Kunnskap om diagnostikk og behandling

– Kvinnehelsehus tilbyr aktiviteter og kunnskap som bidrar til at færre faller utenfor samfunnet, sier Laial Janet Ayoub, nasjonal prosjektleder Kvinnehelsehus.

av en rekke somatiske lidelser som kun rammer kvinner, eller rammer kvinner på en annen måte enn menn, er fortsatt mangelfull. Dette gjelder mange lidelser, men to eksempler er endometriose og hjertesykdom. I tillegg har kvinner oftere en løsere tilknytning til arbeidslivet, og har og tar større omsorgsoppgaver. Svanger skap, fødsel og barsel er også sentrale temaer i et Kvinnehelsehus. – Kvinners helse knyttet til overgangsalderen er også et aktuelt tema. Kvinnehelsehusene har samarbeidet med fagfolk, slik at man kan stille spørsmål til en sykepleier eller jordmor. I Drammen

dekker kommunen en 20% jordmorstilling. Det holdes foredrag, da vi ønsker å heve kvinners kompetanse om egen helse. Et annet mål er å gi kvinner kunnskap som gjør at de tør å oppsøke lege, og de skal tørre å spørre, framhever Ayoub.

Gode, trygge møteplasser

Kvinnehelsehusene spiller en annen viktig rolle som ikke bare handler om erfaringsutveksling, kunnskap og kompetanseheving. Vi mennesker trenger nemlig andre mennesker, og vi trenger trygge og gode møteplasser som har flere dimensjoner over seg.

– Vi vet at det er mange som er ensomme av ulike årsaker. På Kvinnehelsehusene kan man treffe likesinnede, kontakter knyttes på tvers av alder og kultur, og er en fin arena for å bygge nettverk, påpeker prosjektlederen.

Alle Kvinnehelsehusene har aktiviteter som gjør godt for sjel og sinn. Her kan man både være deltaker i en aktivitet og frivillig i en annen. Gode liv er avhengig av god helse, livskvalitet og nettverk.

– Derfor er det også tilbud om flere typer sosiale aktiviteter som yoga, barseltreff, helsekafé, bare for å nevne noen, sier Laial Janet Ayoub, nasjonal prosjektleder Kvinnehelsehus.

Et trygt hus for alle kvinner, dette er intensjonen og mål for NKS sine Kvinnehelsehus.

Jeg føler at Kvinnehelsehuset er hjemmet mitt, og at de som er her er familien min. Det er den eneste plassen i byen jeg føler jeg kan slappe av. Jeg er veldig takknemlig for å ha en slik plass å gå til.

Kvinne 30, i Kristiansand

Anne-Mette Øvrum

Kronisk syk – og kvinne!

I flere tiår har helsevesenet og medisinsk forskning

hatt mannen som norm. Kvinners sykdommer er mindre utforsket, dårligere forstått – og nedprioritert.

ANNE-METTE ØVRUM (55) AKTUELL: GENERALSEKRETÆR MS-FORBUNDET

Dette har gitt meg et livslangt engasjement for å jobbe for kvinnehelse. Det handler om likeverd og rettferdighet. I Norge lever rundt 15 000 personer med Multippel Sklerose (MS). To tredjedeler av disse er kvinner. De fleste autoimmune sykdommer rammer kvinner langt hyppigere enn menn. Spesielt høyt er det ved Sjögrens syndrom, systemisk lupus erythematosus (SLE), primær biliær cirr hose, autoimmun thyreoideasykdom og systemisk sklerose, hvor 80-95% av pasientene er kvinner

Kvinner lever med dårligere helse enn menn gjennom hele voksenlivet. Andelen unge kvinner som rapporterer om opplevd dårlig helse, øker. Flere forskere er bekymret for at sykdommer hos kvinner blir oversett fordi mannen er norm. Hormonelle og immunologiske forskjeller i tillegg til sosiale faktorer oppgis som årsaker til hvorfor flere kvinner får blant annet MS og andre autoimmune sykdommer. Hvor for forskes det ikke mer på kvinners

helse, og hvorfor klarer vi ikke å tilpasse helsetjenestene til kvinners behov?

Kvinner møter ofte et helsevesen som ikke er tilpasset dem. Symptomer tolkes anner ledes. Diagnoser tar lengre tid. Behandlings tilbudene er ikke tilpasset kvinners livssituasjon. Kvinner har i større grad omsorgsansvar, lavere inntekt og jobber deltid. Konsekvensene er alvor lige: dårligere livskvalitet, redusert arbeidsevne og økt psykisk belastning – Vi har over sett den store forskjellen, kjønn har en betydning for helse» påpeker Kvinnehelseutvalgets NOU 2023: 5 Den store forskjellen.

MS er en kronisk og livslang sykdom, og ingen MS-sykdom er lik. For å forstå de faktiske forskjellene, må kvinnehelse forankres i medisinsk forskning på MS, og i politikkutforming. Fire områder er spesielt viktig;

• Styrke forskningen på kvinnehelse.

• Tidlig og mer kjønnsbevisst diagnostikk og behandling.

• Behovstilpasset rehabilitering gjennom et livsløpsperspektiv.

• Bred brukermedvirkning og medbestemmelse.

Kvinner må inkluderes systematisk i kliniske studier. Medisinsk forskning har historisk sett vært dominert av menn –både som forskere og studiedeltakere. Det skjer mye forskning på MS nasjonalt og internasjonalt, og stadig mer på kvinner og MS, men det er fortsatt ikke nok. Det er viktig å forstå og håndtere de spesifikke utfordringene kvinner med MS står overfor. Det er behov for prioriteringer og mer penger til forskning på kroniske sykdommer som vil gjøre en stor forskjell for kvinners liv. Frivillighet og alliansebygging har en helt sentral rolle i arbeidet for bedre kvinnehelse. MS-forbundet er stolte samarbeidspartnere til Kvinnehelsealliansen. Målet er endring, og å gjøre kvinnehelse til en prioritet!

Andelen

unge kvinner som rapporterer om opplevd dårlig helse, øker

Foto: Lisbeth Michelsen

Å være med i livet

– Eldre kvinner kan

leve liv med god livskvalitet, men

da må vi tas på

alvor i forskning og behandling, sier

Elin Robstad (73).

Hun er på Oslobesøk fra Kristiansand, fordi temaet for årets fastelavnskampanje er viktig for henne. Det er på tide at godt voksne kvinners helse tas på alvor. Selv lever hun et aktivt liv med mange jern i ilden, blant annet er hun fylkesleder for Sanitetskvinnene i Agder. Men for rundt to år siden ble hun akutt syk.

Etter en lang natt med smerter våknet hun og kunne nesten ikke reise seg opp.

– Det var som om kniver skar inne i anklene på begge føtter. Det var like vondt som å føde. Først forsøkte mannen min å bære meg ut i bilen, men vi måtte gi opp og ringe ambulanse, forteller Elin.

Da hun lå i ambulansen visste de ikke hva som var galt eller hva de skulle gjøre. – Jeg vil vite hva jeg feiler, sa jeg.

Forskjellige diagnoser

Hun hadde hatt vondt i leddene i mange år. Forskjellige diagnoser hadde vært diskutert; arterose, leddgikt, revmatisme, stenose, men aldri hadde hun opplevd et anfall som dette.

På sykehuset tok de prøver og fant årsaken til smertene i leddene. Prøvene viste kjennetegnet på urinsyregikt. Den neste overraskelsen var da legen gikk

Kvinners helse må tas på alvor, krever Elin Robstad.

gjennom medisinene hun sto på. I rundt tjue år hadde hun gått på en vanndrivende blodtrykksmedisin, siden hennes far hadde hatt hjerteinfarkt i 50-årsalderen og det var mye hjertesykdom i familien. Det var fornuftig å forebygge. Men nå sa legen forskrekket; «Den medisinen kan gi økt risiko for urinsyregikt». Den måtte bort.

Skrev takkebrev

Heldigvis fantes det en annen blodtrykksmedisin hun kunne ta. Hun fikk god behandling for urinsyregikten og ble fort bedre.

– Jeg var så takknemlig at jeg skrev takkebrev til dem da jeg kom hjem. Alle var fantastiske, både de i ambulansen og legene og sykepleierne på sykehuset. Helsevesenet får så mye kritikk, at det er greit å si ifra når ting er bra også, sier hun. Hjemme begynte hun å lete etter råd om hvordan urinsyregikt kan forebygges.

– Jeg undret meg; hvordan bør jeg leve, hva bør jeg spise?

Et råd var å ikke spise mat med mye purin. Hun begynte å lese og fant ut at havregryn har høyt purinnivå. Det spiste hun daglig til frokost fordi det er sunt. Andre sunne matvarer sto også på listen, for eksempel skalldyr og fet fisk.

– Det vi spiser tilfører bare en tredje del av purinene, så det er usikkert hvor mye kosthold har å si. Havregryn er jo sunt på andre måter, så det er dumt å kutte det ut. Det er rett og slett ikke nok forskning på hva som kan forhindre nye anfall av urinsyregikt, forteller hun.

Legen mente hun ikke måtte lese så mye; lev sunt, trim og spis slik du har gjort, var rådet.

– Og det er selvsagt sant at man kan bli stresset av å prøve finne det perfekte kostholdet og forholde seg til alle de ulike rådene. For meg som har arvelig risiko for hjertesykdom

er det ekstra komplisert, men det er jo vanskelig uansett, mener hun.

Hun tror på å lage mat fra grunnen av, med lite sukker og salt, mye grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter.

Mye forskning mangler fortsatt også når det gjelder kosthold og sykdom. Hun fant en studie som viste at mye c-vitamin var bra for menn med urinsyregikt. Men var det det samme for kvinner også? Hun lette, men fant ingen studie som inkluderte kvinner.

– Vi mangler forskning på så mange områder. Jeg vil ikke kritisere min fastlege, han er flink, har tatt meg på alvor og virkelig prøvd å hjelpe, men det mangler så mye kunnskap, sier hun.

Hun forteller at hun kjenner mange kvinner som har problemer med leddene. Det mangler mye kunnskap om ledd, og alle blir heller ikke tatt like alvorlig når de går til legen.

– Mange eldre kvinner resignerer, og tenker at vondtene bare er noe som kommer med årene, men jeg synes ikke vi skal finne oss i det, sier hun.

Hun ønsker seg mer forskning på ledd, det ville kunne gi mange godt voksne kvinner høyere livskvalitet.

Leve hele livet

Det gjelder å delta i samfunnet, gjøre nytte for seg, være fysisk aktiv og sosial, mener hun. Hvis leddsmerter hindrer en i det, er det alvorlig. En kan ikke trekke seg tilbake fordi en blir eldre. Elin er i aktivitet nesten hver dag, selv om leddene av og til er litt vonde.

– Også er det kløvertrim med Sanitetsforeningen i Kristiansand to ganger i uka, vi er kvinner fra 60+ til langt opp i 80-årene, og vi blir dyvåte av svette. Det er veldig hyggelig, en blir savnet om en ikke kommer, forteller hun.

Å være fylkesleder er nesten en fulltidsjobb, men det gir livet mening å

ha noe meningsfylt å drive med. Hun synger også i kor og er med i syklubb og vinklubb.

– En må være med i livet, smiler hun. Grunnen til at hun går med på å fortelle sin helsehistorie, er at den på mange måter er typisk for eldre kvinner. Mange sliter med helseproblemer som ikke vises, derfor er det viktig at noen står fram. Mange eldre kvinner har mer enn én sykdom eller sykdomsrisiko å ta hensyn til, og står på flere medisiner. At en medisin som tas mot en tilstand, kan være negativt for helsa på andre områder, er et vanlig dilemma. Derfor er det så viktig å tenke på helheten. Medisiner er av og til helt nødvendige, men innebærer også risiko det er viktig å være klar over. – Det er alltid bivirkninger, derfor vil jeg ta minst mulig medisiner. Jeg tror legene føler at de har gjort sitt når de får skrevet ut en resept, men det er ikke alltid riktig. Overmedisinering er også et stort problem, men andre løsninger enn å skrive ut en resept er gjerne mer tidkrevende.

Hun har ikke fått høyere blodtrykk selv om det vanndrivende stoffet i medisinen ble tatt bort.

– Jeg kunne byttet for mange år siden, og kanskje sluppet anfallet med urinsyre gikt, men det kan vi jo ikke si helt sikkert …

– For vi skal ikke bare overleve, vi skal leve gode liv, også som eldre.

Mikrogleder ,

mirakler

og en livsregel om latter

Etter en brutal kreftkamp fant Christine Koht styrke

i mikrogleder, humor og håp. I dag lever hun med en ny livsfilosofi – og en dyp takknemlighet for livet.

Christine Koht har alltid vært kjent for sitt store engasjement, smittende humor og unike tilstedeværelse i norsk offentlighet. Med sin karakteristiske stemme, skarpe tunge og dype menneskelige innsikt har hun fått både TV-seere og radiolyttere til å le, tenke og føle. Men få har sett henne så ærlig og sårbar som da hun ble alvorlig syk.

I 2019 fikk Koht diagnosen en svært sjelden og aggressiv form for livmorhalskreft – og det ble starten på en årelang kamp mot døden.

– Hvis jeg ler, så vinner jeg. Latter trumfer alt. Når du kan le av noe, så eier du det. Eier ditt eget liv. Det er en fantastisk gave, sier Christine i dag, med både alvor og varme.

Et liv i rampelyset

Koht startet sin karriere i NRK på 1990-tallet, og ble særlig kjent for sine

egne programmer som Koht i familien, Koht og kidsa og Koht versus – der hun undersøkte hvordan vi nordmenn egentlig lever og tenker. Hun ble kjent for å kombinere humor med dyp empati, og hun var en av de første åpne homofile profilene i norsk underholdningsbransje.

Samtidig har hun hele livet vært åpen om egne utfordringer – både med kroppsbilde, mental helse og spise forstyr relser. I 2016 mottok hun Fritt Ords honnørpris for sitt modige bidrag til den offentlige samtalen.

En kropp i krise – og en ny start Sykdommen i 2019 endret alt. Koht måtte gjennom en svært tøff cellegiftbehandling, immunterapi og langvarig sykehusopphold. Hun ble i perioder avhengig av rullestol og gikk på høye doser kortison, som gjorde at hun la kraftig på seg.

CHRISTINE KOHT FØDT: 1967 SIVILSTATUS: GIFT AKTUELL: OVERLEVER, PÅRØRENDE OG EN FEST I LIVSGLEDE

Foto: Aurora Ytreberg Meløe/VG

Håp

er en kraftkilde.

bevissthet.

– Vi må være sterke, selv om vi er svake. Det er vi som må hjelpe dem som skal hjelpe oss. Og det er lov å be om håp, selv når utsiktene er dårlige. Jeg fikk beholde håpet. Det er jeg veldig takknemlig for.

En livsfilosofi i nabolaget

I dag fyller Christine dagene med skriving, noen oppdrag og mye sosialt liv –det hun kaller hverdagsmagi.

– Jeg gikk opp til 120 kilo og mistet alle musklene. Det var som å være fanget i en kropp jeg ikke kjente, forteller hun. Men da kroppen begynte å hente seg inn, kom viljestyrken tilbake.

– Dette skulle jeg bare gjøre én gang. Jeg ville sakte, rolig bygge meg opp igjen. Ikke for å bli tynn, men for å kunne gå. For å kunne leve.

Hun beskriver hvordan hun nå trener på en helt annen måte enn før – med respekt for kroppen, ikke mot den. Og det har gitt resultater; hun kan gå, til og med jogge litt, og hun setter pris på det hver dag.

Mikrovalg og mikrogleder

I møte med total avmakt utviklet Christine det hun kaller mikrovalg, små valg man kan ta, selv når alt annet er ute av kontroll.

– Det eneste jeg hadde var tankene mine – og de var gull. Jeg kunne velge å klage og synes synd på meg selv, eller jeg kunne velge å finne en bitteliten glede. En mikroglede. Og det gjorde jeg. Alt ble verdifullt – en strikket lue, en solstråle gjennom vinduet, et hyggelig blikk fra en sykepleier.

– Når du samler på gleder, så vokser de. Og det gir håp. Håp er en kraftkilde.

Når det å være pårørende gjør mer vondt

Midt i sin egen sykdom, ble også kona hennes, forfatter Pernille Rygg, alvorlig syk. De kom hjem fra hver sin rehabilitering – rett inn i pandemiens nedstengning.

– Vi hadde spøkt om hva som var verst, å være syk eller pårørende. Men da jeg fikk kjenne på begge deler, visste jeg svaret. Det er mye verre å være pårørende.

De to lagde seg en ny livsregel. Vi har ikke krefter til noe annet enn å ha det hyggelig, og det har blitt en slags filosofi de fortsatt lever etter.

– Jeg ble nesten imponert over folk som hadde overskudd til å krangle. Når du har vært nær døden, blir du mer varsom. Det er en gave.

Fra udødelig til dødelig

I ettertid sier Christine at hun har gått fra å føle seg udødelig til dødelig – og det har gjort livet rikere.

– De fleste lever som om ingenting kan ramme dem. Men det kan det. Jeg vet nå at alt kan forsvinne. Og da blir man også takknemlig på en annen måte.

Hun oppfordrer alle som blir rammet av sykdom til å være strenge med seg selv – ikke i form av press, men i form av

– Det er folk overalt – og de fleste er hyggelige. Prat litt med dem, og du får høre de mest utrolige ting. Alle mennesker kunne blitt en fantastisk dokumentar.

Og det inkluderer også de hun er fundamentalt uenig med.

– Jeg har en gjeng oppi gata som er vaksinemotstandere og Trumptilhengere og ikke så glade i homoer. Men jeg snakker med dem hver dag. Det er eksotisk og gøy – og det er viktig. For vi er mer like enn vi tror.

En varm hånd til Sanitetskvinnene

Christine har stor respekt for frivilligheten, og særlig for Sanitetskvinnene.

– Mamma har alltid jobbet med frivillighet, så jeg er vokst opp med det. Og jeg treffer så mange bra damer som liksom driver Norge. Tar i et tak. Jeg er mer en sånn som koker kaffe og gjør det trivelig for de som sjauer – men det er også noe.

Hun roser organisasjonens fokus på kvinnehelse.

– At dere tar kvinnehelse på alvor, det er jeg veldig takknemlig for.

Avslutningsvis spør vi hva hun vil si til andre som får en alvorlig beskjed.

– Det kommer til å gjøre vondt. Men det er mulig å leve i det. Midt i det. Finn en mikroglede. Hold fast i håpet. Og hvis du klarer å le – så vinner du.

Sanitetskvinnene har flere ganger hatt gleden av å ha Koht på scenen. Her fra Kvinnehelsedagen 2017. Foto:Per-Åge Eriksen

Få bladet rett hjem med fri frakt!

FÅ 10 utgaver ost- og kurvsett

Gave til deg! Nydelig skjære- og serveringsbrett i oljet teak. Det følger en kniv med skjærebrettet. Str. 21,5x15,5x1,8 cm.

To flotte kurver i beige og hvitt. Perfekt til servering av brødmat eller til oppbevaring av småting. Stor: 20 x 25 cm. Liten: 12 x 15 cm

319,SPAR 74%

Send SMS AL86 til 2255 eller scan koden

Hjemmetesten

som kan bidra til å redde liv

Kreftregisteret ber

Sanitetskvinnene om hjelp til å spre nyheten om den nye HPV hjemmetesten.

HPV-viruset kan føre til kreft i livmorhalsen, og kvinner anbefales derfor å teste minst hvert femte år. Men ikke alle gjør det.

TEKST: LINE SCHOU

De aller fleste som får påvist livmor halskreft, har ikke tatt livmorhalsprøven som anbefalt, og får oftere påvist livmor halskreft på et mer avansert stadium. Det er over 200 000 kvinner som ikke har testet seg på minst 10 år.

– Sånn ser den ut bomullspinnen, føres inn i skjeden og snurres litt rundt som vi gjorde med coronatesten. Det er ikke nødvendig å treffe livmorhalsen, forklarer Elin Englund.

HPV er årsaken til de aller fleste tilfeller av livmorhalskreft. I dag testes alle livmor halsprøver for HPV, og dersom prøven er positiv vil den analyseres for celle forandringer. Livmor halsprøven gjøres i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse (GU), men noen kvinner kvier seg for å ta slike under søkelser. Det kan være av fysiske, psykiske eller kulturelle årsaker, som for eksempel å ha vært utsatt for overgrep eller lav tillit til helsepersonell.

Elin Englund, Prosjektleder for HPV hjemmetest i Livmorhalsprogrammet, vil gjerne ha Sanitetskvinnenes hjelp til å spre budskapet om at HPV hjemmetest nå er tilgjengelig for å nå ut til flest mulige.

Sanitetskvinnene kommer ofte i kontakt med kvinner fra sårbare grupper. Det er også aktuelt med et samarbeid med blant annet NKS sine Kvinnehelsehus.

– Også blant leserne av Fredrikke kan det være noen som foretrekker en hjemme test fremfor å gjøre det hos legen, tror Englund.

– Det er viktig å ta livmorhalsprøven som anbefalt. Dersom du synes det er veldig utfordrende å gjennomføre denne,

kan du snakke med fastlegen din om HPV hjemmetest. Det kan redde liv, sier hun. De som ikke tar testen på vanlig måte, kan være en vanskelig gruppe å nå. Kreft registeret har sendt fysiske brev til de som ikke har testet seg på mange år, med informasjon om at det nå er mulig å hente en HPV hjemmetest hos fastlegen.

Tester man positivt for HPV, blir det videre oppfølging hos fastlegen. Nå håper Englund flere kvinner i målgruppen vil bestille time hos fastlegen for å få hjemmetesten.

Dystre tall

Tall fra Kreftregisteret viser at 325 kvinner i Norge fikk livmorhalskreft i 2023, og at mellom 70 og 90 kvinner dør av sykdommen hvert år. Det viktigste med Liv mor halsprogrammet er å finne og forebygge celleforandringer før det utvikler seg til kreft. Utvikler man kreft, er sannsynligheten for å overleve høy dersom kreften oppdages i et tidlig stadium, men langt lavere for de som diagnostiseres sent i sykdoms forløpet. For de som får diagnosen i stadium 4, er det kun 26,5 prosent som overlever sykdommen i 5 år eller mer.

Banda - din helsepartner

Lokaleide butikker over hele landet

Helsearbeidere med butikk og rådgivning

Hos Banda får du personlig fagveiledning, tilgang til kvalitetsprodukter og trygg oppfølging – alt samlet under ett tak, midt i ditt nærmiljø.

Personlig oppfølging fra noen som kjenner ditt nærmiljø

• Ekspertise i særklasse: Våre spesialister tilbyr løsninger innen hjelpemidler, sårbehandling, stomiutstyr, inkontinens, ernæring, brystproteser, tekstiler og kompresjonsprodukter.

• Skreddersydd veiledning: Hos oss får du individuelt tilpassede råd og hjelp til riktig bruk av produktene du trenger.

• Hos oss finner du et stort sortiment av nøye utvalgte produkter, slik at du enkelt kan velge det som passer best for deg.

OPPGRADER SENGEN

MED TEMPUR®

SMARTE HJELPEMIDLER

SOM GJØR HVERDAGEN ENKLERE

På banda.no finner du Norges største sortiment av helserelaterte produkter, inkludert sykepleieartikler og næringsmidler på blåresept. Bestill enkelt og trygt i vår offentlig godkjente nettbutikk.

Finn din nærmeste Banda

Besøk banda.no for å finne din lokale avdeling. Oppdag hvordan vi kan gjøre din hverdag enklere, tryggere og mer behagelig.

Hjerterdame

Thea Parsberg Støle (28) har alltid villet forstå hvordan kroppens organer fungerer. På ungdomsskolen var biologitimene ukas høydepunkt. Aller mest var hun fascinert av hjertet, og det er hun fortsatt. Hennes fascinasjon vil kanskje redde liv.

Takket være midler fra Sanitetskvinnene og salg av fastelavnsris, skal Thea Parsberg Støles forskning kunne gi et større bilde av hva som skjer med kvinnehjertet etter overgangsalder.

Molekylærbiologen tar imot oss på laben på Ullevål sykehus, der hun med postdok-midler fra Sanitetskvinnene skal forske på kvinnehjertet – og undersøke noe ingen har gjort før.

– Hjertet er kroppens mest spennende organ, sier hun, – Alle kan kjenne at hjertet slår, men vi kan ikke styre det. Og stopper det, dør vi.

Å se hjerteceller «slå»

For å forstå hvordan hjertet fungerer og hvorfor sykdom oppstår, studerer Thea noen av de minste byggesteinene i hjertet; proteiner inne i hjertecellene. Kommunikasjonen mellom og inne i cellene foregår med signalstoffer, ofte proteiner. En liten mutasjon (endring) i et gen kan for eksempel få cellene til å produsere en annen variant av et protein – som under visse forhold kan føre til sykdom.

– Det som skjer inne i cellene er uhyre komplisert, det er som et samstemt symfoniorkester, forteller hun.

Tilgangen på hjertevev fra mennesker er begrenset, så de studerer også hjertene hos rotter. Mye av den grunnleggende kjemien er den samme.

– Visste du at hjerteceller kan fortsette å trekke seg sammen etter at de er hentet ut av hjertet? Du kan se det i mikroskopet, forteller Thea ivrig.

Og ganske riktig, i mikroskopet går det an å se de avlange cellene tydelig – og at de trekker seg sammen i samme takt som et hjerte slår. Selv isolert på en glassplate fortsetter de å gjøre jobben sin. Jeg forstår fascinasjonen.

Trodde kjønnsforskjell var målefeil Hun avsluttet nylig doktorgraden på en arvelig hjertesykdom, og har akkurat startet på prosjektet om kvinnehjertet. I et av doktorgradsprosjektene studerte hun hva som skjedde i musehjerter etter fysisk aktivitet, og så på hvordan hjertecellene bevarte produksjonen av en type

protein. Stort sett brukte de hannmus. En dag gjorde hun det samme eksperimentet med hunnmus.

– Jeg fikk et annet resultat. Hunnmus enes hjerteceller produserte mer av proteinet. Jeg trodde det var en målefeil, forteller Thea.

Hunnmusenes hjerter reagerte så anner ledes, at hun var sikker på at det ikke kunne stemme. Men da hun gjentok eksperimentet sammen med kolleger, fant de det samme igjen – og igjen. Det var en reell forskjell.

– Da jeg undersøkte litteraturen, ble jeg overrasket over hvor lite forskning som finnes på kvinners hjerter, forteller hun.

Temaet for postdok-søknaden var gitt. Thea ville forske videre på kvinnehjertet. Vi vet at østrogen bidrar til å beskytte hjertet mot sykdom, slik at kvinner har lavere risiko fram til overgangsalderen. Men så stiger den.

– Vi vet at østrogen beskytter, men ikke hvordan. Østrogenet kommer inn i hjertecellene via blodet, men hva gjør det der? Slår det av eller på et gen? Påvirker det hvordan proteinene «snakker» sammen? spør Thea.

Om hun finner det ut, kan det kanskje gi grunnlag for medisin som kan forebygge hjertesykdom, uten bivirk ningene fra østrogentilskudd. Men dette er grunn forskning. Thea skal finne ut litt mer om det finstemte «symfoniorkesteret» inne i cellene, se hva som

– I mikroskopet kan du se at hjertecellene fortsetter å trekke seg sammen etter at de er hentet ut, sier Støle.

skjer når hjertet eldes, finne ut hvilke gener som er aktive og hva de gjør. Neste steg er å teste på stamceller og hjertevev fra mennesker, for å se om funnene fra rottehjerter kan «oversettes» til mennesker.

– Fram til rundt 1920 var de flinkere til å gjøre forsøk på rotter av begge kjønn, men så fant de ut at hunnrotter hadde menstruasjonssyklus som de mente førte til variasjon i datasettene, forteller Thea. – Så da kuttet de ned på bruk av hunnrotter.

De så på menstruasjonsvariasjoner som noe som måtte «kontrolleres bort», i stedet for en viktig egenskap ved halvparten av den befolkningen de skulle utvikle medisiner for. Dette er noe av bakgrunnen for at kvinner oftere får bivirkninger og dårligere tilpassede medisiner. Thalidomid-skandalen på 1960-tallet, da mange barn ble født med misdannelser etter at gravide fikk den nye medisinen thalidomid mot kvalme, kunne utspilt seg annerledes, mener hun. – Hadde de testet medisinen mer omfat tende i begge kjønn, på flere arter, og i gravide forskningsdyr, kunne nok tragedien vært unngått. Dette har lært oss viktigheten av å inkludere kjønnsperspektiv i forskning.

(Rottene i studien blir godt tatt vare på, og med daglig tilsyn av dyrepleiere. De har fri tilgang til mat og vann, redaksjonens anmerkning.)

Hvem hadde trodd at inne i disse skjer et «aktiviteter» som er like finstemt som et symfoniorkester.

Hva skjer med kroppen etter overgangsalderen?

Påvirkes kvinnehjertet av overgangsalder?

Hvordan er seksuell funksjon hos kvinner under og etter overgangsalder? Og hva skjer med muskelskjelett-plager gjennom overgangsalderen?

Det er blant spørsmålene forskere nå skal besvare med midler fra Sanitetskvinnenes kvinnehelseforskningsfond.

Alle de tre prosjektene dreier seg altså om overgangsalderens betydning for ulike sider av kvinners helse, også kvinners helse i eldre år. I tillegg har et prosjekt om unge som vokser opp med deprimerte foreldre, fått støtte fra vårt fond for forskning på barn og unge.

– Vi har ønsket oss mer forskning på eldre kvinners helse lenge. Da er det gledelig at vi i år kan gi støtte til tre viktige prosjekter om hvordan overgangs alderen påvirker kvinners helse. Det er dette vi selger fastelavnsris for å få til, sier generalsekretær Malin Stensønes.

Kvinnehjertet

Det er fortsatt alvorlige kunnskapshull om kvinners hjerter og hvordan de påvirkes av overgangsalder, selv om kvinner får hjertesykdom like ofte som menn.

Færre menn dør av hjertesykdom nå enn tidligere, men for kvinner er dødeligheten den samme som for 50 år siden.

Postdoktor Thea Parsberg Støle skal nå forske på kvinnehjertet før, under og etter overgangsalder sammen med en forskergruppe ved Universitetet i Oslo. Prosjektet vil benytte hunnrotter, og sammenligne med hannrotter for å avdekke om det finnes kjønnsspesifikke

forskjeller. I tillegg skal de undersøke om isolerte stamceller fra mennesker kan brukes i denne forskningen. Viktige funn vil bli forsøkt bekreftet i vevsprøver fra pasienter med hjertesykdom.

Seksuell funksjon i eldre år

Vi mangler i dag kunnskap om endringer i seksuell funksjon hos kvinner gjennom overgangsalderen, og hvorvidt dette er en belastning for dem. Seksualitet og aldring er tabubelagt, og kvinner søker ikke nødvendigvis helsehjelp med plager. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om dette. Ingrid Volløyhaug, professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital, har fått støtte til en studie om kvinners seksualfunksjon gjennom overgangsalderen, og hvordan fremfall, fødselsskader og inkontinens påvirker dette.

Muskelskjelettplager og overgangsalder Mer kunnskap om muskelskjelettplager gjennom overgangsalderen og hvordan yrkesdeltagelse påvirkes, er etterspurt både i Kvinnehelseutvalgets NOU og i regjeringens helse og samhandlingsplan. Forekomst av muskelskjelettplager er størst blant kvinner, øker med alder og er den viktigste årsaken til nedsatt arbeidsevne og livskvalitet. AnneLovise Nordstoga, førsteamanuensis ved NTNU, har fått støtte til et prosjekt

– Vi har ønsket oss mer forskning på eldre kvinners helse lenge. Da er det gledelig at vi i år kan gi støtte til tre viktige prosjekter om hvordan overgangsalderen påvirker kvinners helse, sier generalsekretær Malin Stensønes.

som skal undersøke betydningen av overgangsalder for forekomst av slike plager, hvordan dette henger sammen med bruk av hormon terapi og betydningen for arbeidsdeltakelse. Prosjektet vil også se på samvariasjon med psykiske lidelser og søvnproblemer.

Å vokse opp med deprimerte foreldre Barn med psykisk syke foreldre har økt risiko for selv å utvikle psykiske lidelser, men mange klarer seg likevel godt. Å forstå hva som forklarer ungdoms motstandsdyktighet i møte med slik risiko er viktig for forebygging. Dette er også aktuelt siden stadig flere ungdommer får problemer med psykisk helse. Mona Bekkhus, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har fått støtte til å forske på dette. I prosjektet vil en stipendiat ut forske hva som bidrar til god mental helse hos ungdom med foreldre som har depresjon. Spesielt vil de se på betydningen av sosiale relasjoner, både online og offline, og hvordan disse kan styrkes for ungdom i risikogruppen.

Klassisk t-shirt med moderne passform. Forkrympet kjemmet bomull og ringspunnet garn. Dobbeltkrage med elastan.

Rett modell i unisex-størrelser. Stort trykk på brystet, samt kløver på arm.

Finnes i størrelse M-XL kr 144,- inkl. mva

Hvitt frottéhåndkle med brodert logo.

360 grams kvalitet. Flott gave til nyfødte.

Mål 70 x 100 cm

kr 149,- inkl. mva

Baseballcap med lav passform i bomull

kr 150,- inkl. mva

Flott gyllen pin «Jeg er sanitetskvinne»

Hvit emalje. Leveres i liten eske. Bær denne med stolthet og vis hva du er!

kr 35,- inkl. mva

Finnes også i 10 pk til kr 311,00 inkl. mva

KLØVERDAMEN MARIT FRISKOP BJØRNERUD

Gleden av å gi

Et ønske om å bidra til å styrke lokalsamfunnet, var bare en av flere gode grunner til at Marit ble Sanitetskvinne.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

At jeg kunne bidra med å gjøre noe for andre, å være med å skape et fellesskap. Bidra til noe i lokalsamfunnet og støtte viktige saker som blant annet kvinnehelse. Frivillig arbeid slik jeg ser det, er noe du gir til andre, og noe verdifullt du får igjen.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Som leder i foreningen vår så er det alt

Foreningen har også Kløvertur, i tillegg til en rekke andre aktiviteter som gjør en forskjell i nærmiljøet.

til andre!

sanitetskvinnene står for, og foreningen vår har mange aktiviteter. Våre ukentlige Kløverturer er både sosialt og holder vår fysiske helse ved like. Det å være språk venn og treffe flykninger på våre ukent lige møter gir meg mye godt inne i hjerterota. Å holde kontakt med medlemmer som av forskjellige årsaker ikke er så aktive lenger synes jeg også er en del av ansvaret for en leder, og veldig hyggelig.

Hvilke av våre arbeidsområder synes du er viktigst?

Kvinnehelse og forskningsfondene. Forebyggende arbeid med tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner. Psykisk helse og bidra til et bedre og mer inkluderende samfunn. Ellers er jo alle satsningsområdene viktige på hver sin måte.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

Å få positive tilbakemeldinger særlig fra bygdefolk, som da vi hadde pakket «Orkla-poser». Vi strikker sokker og luer til nye «borgere» i kommunen vår, eller arrangerer et måltid til eldre «Kanskje kommer kongen» og serverer lunsj til elevene på barneskolen.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg er leder i Brandbu Sanitetsforening, og vi har et styre som samarbeider veldig godt. Har også hatt et verv som styremedlem i Fontenehuset Hadeland som NKS Innlandet, Oppland er eier av.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har? Å jobbe med aktuelle saker i samfunnet. Rekruttering av yngre medlemmer. Psykisk helse, omsorgsberedskap er og blir et mer og mer viktig tema, og eldre kvinners helse likedan. Skolere tillitsvalgte med aktuelle kurs og opplæring er også viktig.

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Vår forening ble stiftet i 1913 og har lang og positiv fartstid. Noe av det lokalbefolkningen husker er at våre formødre hadde ansvar for å hjelpe til på Helsestasjonen med veiing og måling av spedbarn. Vår årlige basar blir bestandig støttet positivt av lokalsamfunnet, midlene gir vi tilbake i form av støtte til barn/unge og eldre i bygda. Vi deltar i nærmiljøet i forskjellige arrangement, bidrar med frivillig innsats og står på stand og forteller om sanitetskvinnenes arbeid.

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

Være raus, lyttende og inkluderende. Positiv og «nysgjerrig» til det ukjente, evnen til å se mulighetene og bidra med nye kreative ideer. Ha empati og bidra til samarbeid med andre.

Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner burde bli Sanitetskvinne?

Spør direkte «har du lyst til å bli sanitetskvinne?» Verv gjerne gjennom en invitasjon til et arrangement. Det er en fin måte å bygge nettverk, lære nye ting og føle at man er en del av noe meningsfylt, i tillegg til å fortelle om alt det positive sanitetskvinnene står for. Å jobbe sammen for å løse viktige samfunnsutfordringer, fremme likestilling og styrke kvinners posisjoner.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Alle sanitetskvinner burde få det. En av våre tidligere ledere Anne Dahl, som tok på seg ledervervet når foreningen vår var nær ved å bli lagt ned.

Psykisk helse, omsorgsberedskap er og blir et mer og mer viktig tema.

MARIT FRISKOP BJØRNERUD

Unikt tilbud

for mor og barn

Hver fredag møtes nybakte mødre med babyer til Barseltreff på tvers. På programmet står både babysang, lett lunsj og gode samtaler kvinnene imellom.

Annenhver fredag står et helserelatert tema på programmet. Ikke minst handler barseltreffet for kvinnene om å møte like sinnede og å skaffe seg nettverk. Vi har i denne sammenheng definert «barsel tiden» til barnehagestart. Dette helt unike tilbudet er utviklet av Kristiansand sanitetsforening. Da tilbudet kom i gang var det primært rettet mot å ivareta nyankomne flyktninger og innvandrere som var gravide eller hadde født, men behovet viste seg å være større enn som så. Det er nå utvidet til andre sårbare barselkvinner med lite nettverk.

Kvinnehelsehuset i Kristiansand er et levende hus for kvinner i alle aldre. For nybakte mødre og deres små er Barseltreff på tvers ukas høydepunkt.

Ensomhet

– I samarbeid med sykehuset i Kristiansand tilbyr Norske kvinners Sanitetsforening flerkulturell doula. De fungerer som en kulturell brobygger som støtter og følger kvinnen gjennom perioden før, under og etter fødselen. Men i tiden etter oppstår det et vakuum. I likhet med mange andre norske kvinner, er det mye ensomhet i byen vår. Det er derfor flott å se hvordan både minoritetskvinner og etnisk norske kvinner utveksler erfaringer og etter hvert knytter kontakter og utvider sine nett verk på tvers.

Nettopp det å komme seg ut av hjemmet til en trygg plass som Kvinnehelsehuset er, møte andre kvinner, bli kjent med andre, få kunnskap om kroppslige forandringer i denne livsfasen, vet jeg vil styrke den psykiske helsen og kan være et viktig bidrag til å forebygge fødselsdepresjon. For har mor det bra, så kommer det også barnet til gode, sier Wenche Haaland som er sanitetskvinne, tidligere jordmor og spesialist innen sexologisk rådgivning.

Møtested for «alle»

Når sanitetskvinner ser et behov er ikke veien lang til å opprette tilbud.

– Av erfaring vet vi at barselgrupper i helsestasjonsregi fungerer i varierende grad siden gruppene må organisere seg selv. Da er det lett å falle fra hvis man har språkproblemer, dårlig økonomi (endel avtaler å treffes på kafé), eller har andre utfordringer i hverdagen. Så Barsel treff på tvers er et flott supplement til helsestasjonen.

På Barseltreffet møter de trygge voksne med ulik bakgrunn og yrkespraksis som byr på seg selv. Kontinuitet er noe vi frivillige legger vekt på, og det gjør at kvinnene når de blir kjent med oss åpner seg og tar kontakt for spørsmål og samtale.

God kvinnehelse

Hun forteller at spørsmålene som de nybakte mødrene har er alt fra det helt

Frivillig Gro Strømme, pensjonert intensivsykepleier, underviser og Mizan Selmer som er ansatt på Kvinnehelsehuset, hjelper til som tolk. Mødrene får prøvd seg på hjerte- og lungeredning.

praktiske rundt barnet, men mest handler det om egen helse. Spørsmål som prevensjon og seksuell helse kommer ofte opp spesielt blant minoritetskvinnene.

Vi erfarer et stort udekket behov for helseopplysning og informasjon om det norske systemet. Her bruker vi ressursene det er blant de frivillige, eller henter inn fagpersoner fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det har vært fra helsestasjon, familiesenter, barnehagekontor og bibliotek, for å nevne noen. Vi opplever at fagpersonene vi spør er udelt positive og stiller opp når de hører om mangfoldet i gruppen. De erfarer at her vil de møte kvinner som ellers kan være vanskelige å nå, fremholder Haaland.

Her er noen eksempler på tema vi har hatt:

• Kvinnekroppen etter et svangerskap og fødsel. Fysiske utfordringer

• Psykisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel

• Massasje og ro for mor og barn

• #sjekk deg# Livmorhalsprogrammet

• Amming

• Bekkenbunnsrelaterte plager

• Seksuell helse

• Prevensjon

• Førstehjelp til små barn

• Tannhelse

• Mor og barn i ulike verdensdeler, kulturforskjeller

• Bibliotekets tilbud og aktuelle bøker på flere språk for de minste

• Brystkreft og Rosa sløyfe aksjonen.

• Spebarns ernæring

Trivsel og kultur

Barseltreffene handler altså om å møte likesinnede, ha noen å snakke med, gi helseinformasjon og skape trivselsglede i hverdagen.

– Vi har babysang, der man gjerne synger barnesanger fra sitt land for hverandre. På denne måten er også barseltreffene en arena for kulturut veksling, og språklæring. Men det som er ekstra gøy er at prosjektet har vokst fra tre til 16 frivillige, understreker Wenche Haaland.

Doavisa

Det

siste året har Doavisa, med midler fra stiftelsen Dam, vært på skoleturne. Så langt har Doavisa besøkt femten skoler i Møre, Trøndelag og Nordland. I mai går turen videre til Innlandet.

Spørsmål rundt kropp, seksualitet, identitet, psykisk helse, og samtykke er hovedbudskapet når Doavisa kommer på skolebesøk.

På turneen har Doavisa med seg ei campingvogn med toalett og store vegger til å skrive do-meldinger på. Her får elevene skrive det de lurer på når det kommer til disse temaene.

Doavisa er avisen som alle unge bør lese da den inneholder viktig informasjon om temaer det ikke er så lett å snakke med noen om.

F.v: Cathrine Van der Linden og Linn Bylund.

Godt samarbeid med elevene

Det er Cathrine Van der Linden fra Steinkjer unge kvinners sanitetsforening (SUKS) og Linn Bylund fra likestillingssenteret KUN som drifter Doavisa. De påpeker at det ikke bare er på doveggen elevene har bidratt i prosjektet. Camping vogna de har med seg

er det elever ved Steinkjer videre gående skole som har utformet. Både design og lakker ing har de hatt ansvar for. I tillegg er de i jevnlig kontakt med ungdoms- og elevråd for å få innspill på Doavisene. Doavisa har blitt godt mottatt på skolene de har besøkt.

på skoleturne!

– Det er kjempeartig å se hvor bra det fungerer. Vi ser at ungdommene setter pris på budskapet og at de ønsker seg enda mer. De oppfatter at dette er en inkluderende måte å snakke med dem på, sier Van der Linden.

Doavisa tilbyr også workshops til skolene de besøker på temaene kropp, seksualitet, identitet, psykisk helse, og samtykke. Ungdommene får også mulighet til å komme med innspill digitalt via QR-kode på hvilke temaer de ønsker enda mer kunnskap på. I etterkant av turneen skal det utvikles nye utgaver av Doavisa basert på de innspillene ungdommene har kommet med.

Over 150 skoler

Doavisa finnes både for grunnskolen, videregående skoler og voksenopplæringen. I disse dager jobbes det med å lage flere utgaver av Doavisa basert på tilbakemeldingene fra ungdommene.

Doavisene finnes så langt på over 150 skoler over hele landet!

Van der Linden og Bylund har vært veldig bevisst på at Doavisene skal ha positive vinklinger og være morsom å lese i tillegg til å gi god og ikkemoralsk informasjon om de temaene ungdommene er nysgjerrige på. Ved doveggen er en alene og kan ta seg tid til å lese, noe mange elever ikke tør når slik informasjon er tilgjengelig andre steder. Viktig er det også at informasjonen som blir presentert i Doavisa er kvalitetssikret av helsesykepleiere og annet fagpersonell.

Les mer om hvordan ditt sanitetslag kan bestille Doavisa til deres nærskole på våre nettsider: www.kun.no/daovisa

Elevene selv har også bidratt til å forme avisen, som gis ut på do. – Det er artig når vi ser reaksjonene til elevene, sier Van der Linden.

Norges tøffeste

går for kvinners helse

Ane Ingeborg Kalbækken (25) er akkurat nå hjemme på Tynset noen dager, før ferden fortsetter til Røros og Tydal med videre kurs for nord.

Sammen med Kamilla R. Lund (27) går hun for å samle inne penger til inntekt til sanitetskvinnene og kvinnehelse. Selve turen og utstyret betaler jentene av egen lommebok.

– Naturopplevelsen er jo helt fantastisk, og jeg møter så mange hyggelige mennesker. I fjellet møter jeg flest menn, og de er så positive. Jeg tenker at de siste 30 000 kronene på Spleisen er fra folk jeg har vært i kontakt med på min vei, sier Ane, som på to dager raste gjennom Gudbrandsdalen på rulleski.

– Der rakk jeg ikke å treffe noen sanitetskvinner, ler Ane, som legger til at hun har gått mye i terreng utenfor «sivilisasjonen».

De siste fire dagene, før hun tok en liten mellomlanding hjemme, gikk hun 200 kilometer. Det å gå for kvinners helse, er ikke noe latmannsliv.

151 givere

120-150 dager i regn, snø, vind og sol, alene, i telt. Høyt og lavt, på is, vann

og gress. Ane Ingeborg og Kamilla fra Tynset går Norge på langs for å samle inn penger til mer forskning på kvinnehelse.

De startet å gå Norge på langs, men fra hver sin kant av kartet, har 151 givere så langt vært inne på Spleisen.

Bohus på Tynset har gitt 10 000 kroner. Sparebanken 1 Innlandet har satt pris på jentenes innsats med 10 000 kroner. Slemmestad sanitetsforening heier også på jentene og har gitt 5 000 kroner.

Nærmere over 72 000 kroner er nå kommet inn etter at de to tøffe jentene la ut på tur for å skaffe penger til mer kunnskap om kvinners helse.

Ville gå for noe større Drømmen om å teste egne grenser, fysisk og mentalt, og gå landet på langs har alltid vært der. Siden de nå var to, ønsket Ane Ingeborg, og Kamilla å gjøre det for noe som er større enn dem selv. De ønsket å samle penger til et godt formål. – Vi vet fortsatt for lite om kvinnehelse

i Norge. Dette ble slått fast i en offentlig utredning om kvinners helse som kom i 2023, til tross for at vi har eksistert like lenge som menn, sier Kamilla.

Kunnskapsmangel

Ane Ingeborg har allerede fått kommen tarer på sin støtte til kvinnehelse og blitt møtt med at menn lever kortere enn kvinner. Selv om kvinner lever lenger, har de færre friske leveår enn menn, noe som er litt av årsaken til at Sanitetskvinnene har fokus på eldre kvinners helse.

– Kvinner har andre helseutfordringer, som syklus og fødsler. Vi har flere kroniske sykdommer og får medisiner som er testet på menn som kanskje gir oss andre bivirkninger. Det er så mye som mangler, sier Ane Ingeborg.

Vil du bidra til Spleisen er det bare å søke opp Spleis på nettet og så søke opp Kvinnehelse, da vil du se bildet av de flotte jentene, og da er det bare å klikke å gi mens jentene går.

– Gleder meg til å møte noen sanitetskvinner underveis. Er vel i Alta/Finnmark i august, håper Ane Ingeborg Kalbækken. Hun har åpen Facebook-side hvis noen ønsker kontakt med henne. Foto: privat

Gi en gave for livet

Stadig flere mennesker ønsker å gi en gave i sitt testament. For mange er det en betydningsfull måte å la et engasjement leve videre etter at man har gått bort.

Takket være testamentariske gaver, har vi fått mulighet til å gjøre en forskjell. Vi jobber for kvinners helse og trygge lokalsamfunn.

Vi er veldige takknemlige for små og store bidrag til vårt arbeid for andre.

Ta gjerne kontakt med din lokalforening eller oss om du har spørsmål: Christina Johnsen Telefon: 917 20 230 christina.johnsen@sanitetskvinnene.no

På vakt når

Når krisen rammer, står sanitetskvinnene klare til å bistå.

Kriser skjer lokalt – de skjer der du og jeg bor. Da er det godt å vite at Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgrupper er en

del av de nasjonale beredskapsarbeidet.

Enten det er matlaging til mannskaper, omsorg for evakuerte eller informasjonsarbeid i lokalsamfunnet, spiller omsorgsberedskapsgruppene en avgjørende rolle.

Da ekstremværet Hans traff Norge sommeren 2023, skapte det store ødeleggelser i mange kommuner. Veier ble stengt, og kommunene slet med å organisere de frivillige. Likevel klarte sanitetskvinnene å trå til der det trengtes mest. I Bagn ble sanitetskvinnene mobilisert umiddelbart.

Sanitetskvinnene er der når det skjer gjennom våre omsorgsberedskapsgrupper som består av over 5000 frivillige.

– Vi var med fra første dag da raset gikk, og laget mat i to dager etterpå, forteller Brita Grønfur, leder for SørAurdal omsorgsberedskapsgruppe.

Struktur i kaoset

Hun skulle på ferie, men måtte forlate bygda raskt. Før Grønfur dro, sørget hun for å forberede mat og lage lister for resten av uka.

– Det var litt synd at jeg ikke var til stede hele tiden, men heldigvis var det andre som kunne stille, sier Brita Grønfur. Selv om kommunen har kjennskap til sanitetskvinnene, har samarbeidet ikke alltid vært tett nok.

– Vi stilte som vaksinevakter i et helt år under pandemien. Vi har arrangert Trygghetstreff Brann for eldre og hatt stand under Egenberedskapsuka. Kommunen vet om oss, men vi føler ikke alltid at de ser behovet for å bruke oss, legger hun til.

Hva er omsorg i en krise?

Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgrupper er en del av det nasjonale beredskaps arbeidet. De rykker ut ved kriser og bistår med praktisk og sosial støtte.

– Under Hans ble vi først bedt om å komme til idrettshallen for å prate med evakuerte, sier Brita Grønfur.

Bygdefolk samlet seg, og seks sanitets-

kvinner var på plass innen en halvtime.

– Vi er jo en gjeng med voksne damer, så vi klarte oss fint selv, men det var ingen tydelig plan fra kommunens side, fremholder hun.

Dagen etter ble sanitetskvinnene bedt om å hjelpe til å bidra med server ing under et informasjonsmøte for evakuerte. Etter hvert fikk de også ansvar for å lage matpakker til Heimevernet, Røde Kors og Sivilforsvaret, som sto vakt ute i det flomrammede området.

Vi er en ressurs

Lilian Myhre, fra Åsa sanitetsforening og en del av den felles beredskapsgruppa på Ringerike, opplever også det frivillige arbeidet som svært meningsfullt.

– Vi ønsket å starte opp en omsorgsberedskapsgruppe, men mange mente det var for mye ansvar. Likevel fikk vi samlet en kjernegruppe på 8-9 personer. For oss handler det om å være til nytte, sier Lilian.

Inger Johanne Andresen fra Hval sanitetsforening mener det ikke nødvendig vis er viktigst å ha mange medlemmer – men å ha folk som stiller opp når det virkelig gjelder.

– Vi har 25-26 personer på vår ringeliste, men det hjelper ikke å ha mange navn om folk ikke kan stille. Det viktigste er at vi har noen som er tilgjengelige og kan rykke ut raskt, påpeker hun.

kriser skjer

Beredskapen styrket etter Hans

I Ringerike har gruppen tatt store steg for å styrke beredskapen etter Hans. Samarbeidet mellom frivillige og kommunale beredskapsaktører varierer fra sted til sted. I Ringerike har kommunen lært mye etter Hans og er nå mer proaktive.

– Vi er en av fire aktører som innkalles ved hendelser. På Frivillighetens Hus har vi nødnett, oversikt over ressurser og ved hendelser har vi ansvar for storkjøkkenet, i tillegg til mottakelse av evakuerte/ berørte. sier Nina Moholdt, leder for den felles omsorg- og beredskapsgruppen på Ringerike.

Hele gruppen på Ringerike har i overkant av 50 medlemmer.

Må sikres for fremtiden

Etter erfaringene fra Hans er det tydelig at sanitetskvinnene spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet. Samtidig er det en utfordring å holde beredskapsgruppene aktive og rekruttere nye medlemmer.

Vi må begynne å tenke på unge pensjonister, selv om de som er med i dag er spreke. Det er viktig å sikre at vi har folk på plass også i fremtiden, påpeker Brita Grønfur i Sør-Aurdal beredskapsgruppe.

– Vi er mye mer forberedt nå enn vi var under Hans. Både vi som sanitetskvinner, som omsorgsberedskapsgruppe og som del av kommunens beredskapsplan, sier Nina Moholdt.

Sanitetskvinnene håper at deres innsats blir enda mer verdsatt i årene fremover. Som tidligere justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl, sa under åpningen av Frivillighetens Hus i oktober 2024.

– Ringerike er en foregangskommune når det gjelder beredskapsarbeid og erfaringene de har gjort etter ekstremværet Hans.

Når krise skjer utløses det mange behov i skyggen av blålys. Noen må også sørge for at redningsmannskapene for gjort jobben sin. Foto: Agnete Brun

Fullt hus på 8. mars

om kvinners helse

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, var det fullt hus da Sanitetskvinnene i Harstad inviterte til Kvinnehelsekonferanse.

Sammen for kvinnehelse samlet 300 kvinner i alle aldre, og arrangementet var utsolgt flere uker i forveien.

Generalsekretær, Malin Stensønes, ønsket velkommen, og understreket viktigheten av konferanse som handlet om aktuelle temaer innen kvinners helse. Fortsatt er det mange kunnskapshull som kun kan tettes gjennom at det forskes, og viktigheten av å spre den kunnskapen vi har til alle. Sanitetskvinnene har alltid jobbet for at du og jeg skal få en bedre helse.

Hvordan havnet vi i blindsonen?

Forfatter av boken «Diagnose: Kvinne», Liv Bjørnhaug Johansen, snakket også om forskjellene på kvinnekroppen og mannskroppen. Hun forklarer at forskjellene viste seg å være større enn først antatt.

– Kunnskapsgrunnlaget i medisinen er basert på forskning og studier av mannekropper, sier Johansen.

Johansen informerer om at menn og kvinner har forskjellige symptomer til mange forskjellige sykdommer, ikke bare hjertet. Fra alt til ADHD til blindtarmsbetennelse viser det seg at kvinners symptomer er forskjellige fra menns. Men det er mennenes symptomer som er de man leter etter eller forventer, understreket seniorrådgiver kvinnehelse, Liv Bjørnhaug Johansen NKS.

På programmet sto flere fagfolk innen sine felt knyttet til kvinners helse.

Fikk pris

På Kvinnedagen 8. mars deles prisen «Bergens tøffeste jente» ut hvert år i Bergen. I år gikk den gjeve prisen til

Daglig leder i Bergen sanitetsforening fikk pris for sitt langvarige og brede engasjement for utsatte grupper. Foto: Bergen sanitetsforening

daglig leder i Bergen sanitetsforening, Ronja Trolie.

Daglig leder i Bergen sanitetsforening står i front for arbeidet med kvinnehelse hver dag.

– Det er en ære å få denne anerkjennelsen, og jeg er så glad for at Bergen sanitetsforening og vårt arbeid løftes spesielt fram i juryens begrunnelse. Vi har satt kvinnehelse på agendaen, og jeg er så stolt over å få lede engasjerte Sanitetskvinner i dette viktige arbeidet, sier Ronja om tildelingen av prisen.

Bredt engasjement for sårbare grupper Kvinneaktivistene i Bergen deler ut prisen hvert år på 8. mars til en jente eller kvinne de mener har utmerket seg spesielt i året som har gått. Med årets pris har Kvinneaktivistene ønsket å løfte fram Sanitetskvinnenes arbeid blant annet for «kvinnehelse, skjevheter for kvinner i samfunnet og akutt beredskap ved kriser i nærmiljø».

Kvinnehelse trakk fullt hus i Harstad. Foto: Sunniva Rydningen/ Harstad Tidende

Kontonummer for gaver: 1506 87 05662 / Vipps: 8808

Skriv gave i meldingsfeltet, og du bestemmer selv størrelsen på beløpet

Støtt oss!

Sanitetskvinnene jobber for å gjøre den forskjellen som sikrer at vi alle kan bo i et trygt lokalmiljø.

Støtter du oss gir du et viktig bidrag til vårt arbeid.

Enminnegave er et godt alternativ til en blomsterhilsen når en kjær person er gått bort. Minnegaven vil være et verdifullt bidrag til vårt arbeid.

Slik kan du gi: Kontonummer 1506.87.05662 merk med navn på den avdøde. Vipps til 8808 merk gaven med navn på den avdøde. Sett inn ønske om minnegaver nederst i dødsannonsen.

Dersom du som nærmeste pårørende ønsker et takkebrev med beløp og hvem som har gitt, kontakt vår rådgiver Siri: siri.mercado@ sanitetskvinnene.no

Telefon 995 02 795

Din gave bidrar til å gjøre en forskjell

«Den beste gaven jeg fikk i år var den som ble gitt til en som trengte den mer.»

Bursdag, jul, jubileum, morsdag eller farsdag er fine anledninger til å gi en gave som gjør en forskjell for et annet menneske. Hver krone teller.

Gleden av å gi handler ikke alltid om størrelsen.

Har du lyst til å gi noe i dag som betyr noe for andre i morgen, kan du bli en av våre fastgivere ved å skanne QR-koden, eller ta kontakt med Siri

Gi en gave til livs- viktig forskning på kvinnehelse

Håp i hver fjær

Linn Myrtveit-Stensrud vet at fastelavnsris kan bidra til en forskjell, og har med støtte fra Sanitetskvinnene tatt sin doktorgrad på vulvodyni, en tilstand med smerter eller brenning i kvinnens ytre kjønnsorgan der det ikke finnes tegn til annen sykdom eller årsak.

I snart 80 år har de fargerike fjærene

ikke bare pyntet de tusen hjem, men bidratt til å finansiere aktiviteter som spenner seg fra forskning til behov i lokalmiljøet.

Sanitetskvinnenes Fastelavnsverksted er blitt en populær tradisjon. I år ble den også direktesendt på TV2. Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram, svikter aldri Sanitetskvinnene og kom for å binde et ris for eldre kvinners helse. Foto: Per-Åge Eriksen

– Som tidligere år går inntekter fra fastelavnsalget til å bedre kvinners helse og til forskning på kvinnehelse og til gode tiltak i nærmiljøet. Hvert år finansierer salget av fastelavnsfjær flere forskningsløp, opplyser Magalie Fièvre, rådgiver medlemsrekruttering og innsamling, Sanitetskvinnene.

Fastelavnsverksted Onsdag 12. februar ble det en tyvstart på årets Fastelavn med et eget verksted der inviterte gjester, fra politikere, til forskere og samarbeidspartnere kom sammen og bandt ris. Med fastelavnsboller og en kopp kaffe er dette også blitt et populært møtepunkt.

– Ekstra gøy var det at TV2 sendte arrangementet direkte, og oppmerksomheten den ga fortjener alle sanitetskvinner. I hele landet legges det ned mange timer og mye arbeid i å binde og selge fastelavnsris. For oss som har tatt en titt på Facebook og lokalaviser, så ser man hvor kreative mange foreninger er. Både når det gjelder farger og design. Det er jo foreninger som selger 1300 ris. Det er imponerende, sier Fièvre.

Bakgrunn for årets tema

Selv om eldre kvinner er den gruppa som bruker mest legemidler og mest helseog omsorgstjenester, er de også blant gruppene det forskes minst på. Eldre kvinner har havnet i en dobbel blindsone i helseforskning, da både eldre og kvinner historisk sett har blitt ekskludert fra medisinske studier. Eldre kvinner har også ofte flere sykdommer samtidig, og det finnes lite forskning på hvordan disse påvirker hverandre.

Visste du at …

Allerede på 1940-tallet så sanitetskvinnene nye behov innen sitt arbeid for barn. «Byen er bygget for voksne – ikke barn. Industrien og yrkeslivet tar mor bort fra hjemmene. Derfor er tidens krav, å få barnehager og daghjem, påtrengende nødvendig. Det er nok en del gode institusjoner for barn, men de fleste av dem tar bare hensyn til barnets legemlige utvikling. Det sørges for renslighet, godt stell og for nærende kost, men det er ofte som en har glemt at barnet også har en sjel», uttalte fagfolk.

På slutten av ti-året var den første barnehagen etablert og i de nærmeste 50 årene, etablerte og drev sanitetskvinner over hele landet barnehager eller barneparker. På 60-tallet og 70-tallet ble det ofte stiftet yngre foreninger nettopp fordi det var yngre mødre som trengte barnehageplass, da det offentlige tilbudet var langt fra å dekke samfunnets behov.

Eidsvoll, ukjent år

Julebakst Skien 1957

Ålesund 1958

Otta barnepark 1975

Moro for store og små

Flotte mammaer på kursavslutning

Motherhood er et kurs der du som mor får veiledning og trygghet i rollen som mor i et nytt land og fremmed kultur. På kurset tas det opp viktige temaer, samt at det gis støtte i foreldrerollen, forståelsen for det norske systemet, og ikke minst en får et trygt fellesskap med andre mødre.

Før jul avsluttet Motherhood-gruppa i Trondheim med en tur på julemarkedet og en god lunsj på kafeen til Frelsesarmeen.

Søndag den 23. mars arrangerte Unggruppen i Skoger Sanitetsforening karneval for barn i bygda med foreldre/besteforeldre. Med 100 påmeldte var dette et populært tiltak som skapte stor begeistring. Her var det underholdning med tryllekunstner, og servering av pølser og kaker.

På bildet er vertinnene fra Ung-gruppen: Bien, Sjørøveren og Heksa, henholdsvis Elisabeth Fretheim, Andrine Skjeldrum Elgvang og Lene Glemminge. Stolt leder var klovnen, Turid Skjeldrum Skatrud.

Arrangementet var støttet av Nærmiljøutvalget og en stiftelse med lokal tilknytning.

100 år til beste for lokalmiljøet

Røyken sanitetsforening har nylig feiret sitt 100 års-jubileum med møte på Teglen kirke og kultursenter onsdag 12. mars. Det ble en svært vellykket feiring med fullsatt sal og framifrå foredragsholdere og underholdning. Leder Kari Tjugum ønsket alle velkomne. Ordfører Lene Conradi hyllet sanitetskvinnene. Det ble mange rosende ord om frivilligheten og hvordan sanitetskvinnene jobber. Salget av fastelavnsris er en av de viktigste inntektskildene til sanitetens arbeid med forskning på kvinnehelse. Temaet for årets fastelavnsaksjon var «Forskning for de glemte kvinnene.»

Organisasjonsleder Marit Bjørnstad sørget for å ta «jubilanten» på en reise gjennom NKS sin historie.

Nykommer ble Årets forening

I fjor arrangerte Brumunddal sanitetsforening, sammen med Ringsaker Soroptimistklubb, Ring og Moelv Sanitetsforening, Ringsaker Folkehøgskole og Ringsaker Folkebibliotek, «Kvinneuka» på bibliotekene i Moelv og Brumunddal med fem åpne møter 8.-15. mars. Arrangementene satte fokus på kvinnehelse og likestilling, og hadde rundt 600 besøkende. Andre aktiviteter er kurs for førstehjelpsressurser, servering på SFO, Kløvertur, Nyfødtstrikk, omsorgsberedskapsarbeid og på medlemsmøtene tas det opp aktuelle temaer, og mye mer. Foreningen har allerede 110 medlemmer som viser et stort engasjement for å bidra. – Brumunddal sanitetsforening er en ung og aktiv forening som i løpet av sine åtte år er blitt en god samarbeidspartner for kommunen og andre frivillige organisasjoner. Aktivitetene er ikke bare mange, men de spenner over et bredt felt, sa organisasjonsleder Bjørnstad. Vinnerne mottar kr. 10 000 hver til foreningen, i tillegg til diplom og en vase.

Strikk fra hjertet

For de innsatte i Larvik fengsel betyr hjemmestrikka sokker fra Siljan sanitetsforening, ikke bare varme ben, men at noen faktisk tenker på dem. – Vi strikker med hjertevarme. Dette er en flott aktivitet, sier leder Torhild Fjeld Limi.

Feiret tur nr. 342

I ti år har den flotte gjengen på bildet gått Kløvertur. Tirsdag 8. april kunne Helle-Skåtøy sanitetsforening i Telemark feire tiårs-jubileum.

Jubileumsturen ble gått i samme område som oppstartsturen for 10 år siden. Etter turen var det feiring med kaffe og jubileumskake, og ikke minst egen sang.

Det viktigste er ikke om man går den korte eller lange turen, bare man er med på en av dem.

VI GRATULERER

125 år 2025

05.06 Steinkjer sanitetsforening NKS Trøndelag, Nord

100 år 2025

16.01 Statland og Buvik sanitetsforening NKS Trøndelag, Nord

01.02 Vikebygda sanitetslag NKS Møre og Romsdal

22.02 Årnes sanitetsforening NKS Akershus

24.02 Røyken sanitetsforening NKS Akershus

24.04 Kyrkjebø sanitetslag NKS Vestland, Sogn og Fjordane

30.07 Røyrvik sanitetsforening NKS Trøndelag, Nord

19.09 Austefjord sanitetslag NKS Møre og Romsdal

75 år 2025

05.02 Viul sanitetsforening NKS Buskerud

16.03 Drag sanitetsforening NKS Nordland

18.11 Harestua og Grua Sanitetsforening NKS Akershus

10 år 2025

02.02 Bygdøy sanitetsforening NKS Oslo

09.10 Heimdal-Flatås sanitetsforening NKS Trøndelag, Sør

04.11 Nedre Snertingdal sanitetsforening NKS Innlandet, Oppland

04.11 Øvre Snertingdal sanitetsforening NKS Innlandet, Oppland

Æresmedlem Egersund

Vi avsluttet årsmøtet med å utnevne Solveig Sahlsten til æresmedlem under årsmøte til Egersund sanitetsforening. Hennes innsats for foreningen har vært, og er fortsatt stor. Solveig har vært formann/leder i to perioder, det vil si til sammen 16 år. Hun har også vært kasserer i to år, og har i tillegg ett års innsats i henholdsvis valgkomiteen og festkomiteen, samt delegat på elleve krets-/fylkesårsmøter og fire landsmøter.

Marker ble tildelt Frivillighetsprisen

Torsdag 5. desember på Frivillighetens dag ble Markers Frivillighetspris 2024 tildelt Rødenes sanitetsforening ved foreningsleder Tove Johansen for sitt arbeid gjennom mange år! Johansen, har i over 30 år har ledet Rødenes sanitetsforening.

Foreningen har vært en del av Marker i 79 år og består i dag av 38 medlemmer, hvor alderen spenner fra 60 til 85 år.

Foreningen er en aktiv, inspirerende og arbeidsom aktør.

Det samles inn mye penger som går til mange formål i lokalmiljøet og forskning på kvinners helse.

Med prisen fulgte kr. 10.000 som mottakeren skal dele ut til et selvvalgt frivillig formål innenfor Marker kommune. Vi valgte å gi dette til barn og unge i Ørje IL.

Det ble holdt en høytidelig feiring i Marker rådhus med konsert med Håkon Skaug og Kristine Østen.

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ble etablert i 1896 og er med sine 44 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse. Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer fordelt på 550 lokalforeninger. I 129 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Har du lyst til å bli medlem?

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 1506. 87. 05662

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være frivillig. Foreningene har mange forskjellige aktiviteter der din innsats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets forening om hvilke aktiviteter de har.

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Bli bedre kjent med oss!

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på foreningsnett sanitetskvinnene.no og klikk deg inn. Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Medlemsservice – ring: 995 02 795

Sentralbordet – ring: 24 11 56 20

Eller skriv til oss – epost: medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Postadressen er: Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut tre ganger i året og har et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter NKS’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 25. april 2025.

REDAKTØR Beate Framdal epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no

UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal

MATERIELLFRIST NR 2/2025 8. august 2025

DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no

Telefon: 915 52 882

FORSIDEFOTO Vegard Grøtt /NTB

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar? Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

Ta gjerne kontakt med oss!

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene

Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg.

Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks

i samarbeid med