Fredrikke 3 2025

Sanitetskvinnene I nr. 3 I desember 2025 I 110. årgang

Vi er der hele livet

Å fremme kvinners helse og livsvilkår, er kjernen i Sanitetskvinnenes arbeid. Som konstituert generalsekretær blir jeg overveldet og imponert, men ikke overrasket over den enorme bredden av aktiviteter, opplevelser og arbeid under den velkjente kløveren.

«Fra vugge til grav» har ofte blitt brukt til å beskrive vårt kvinnehelsearbeid. Det var en riktig beskrivelse for hundre år siden da vi bygde kontrollstasjoner for mor og barn, samtidig som vi samlet inn penger til kreftforskning. Og det er riktig i dag. I fjor lyste vi ut forskningsmidler om overgangsalder og eldre kvinners helse. I år lyser vi ut forskningsmidler til jenter og unge kvinners helse, fordi flere kartlegginger viser en negativ utvikling og kjønnsforskjeller på flere helseparametere.

Våre virksomheter og frivilliges innsats dekker hele livsløpet. I år har nesten 300 barn blitt født av en mor som hadde følge av en av våre flerkulturelle doulaer. Sanitetskvinnene huser barseltreff der nybakte mødre kan utvikle et nettverk, få råd og støtte. I Akershus driver Sanitetskvinnene et senter for psykisk helsehjelp for barn og familiene deres. I Bergen en spesialavlastningsbolig for familier med multifunksjonshemmede barn og unge.

Lokalforeninger serverer skolelunsj til tusenvis av skolebarn hvert år. Alle våre fire kvinnehelsehus har i høst arrangert Mensen­fest for unge jenter. I egenberedskapsuka har mange omsorgsberedskapsgrupper vært i aktivitet for å sikre at vi alle er litt bedre forberedt når krisen rammer. I år har det vært ekstra oppmerksomhet rundt unge. Vi har møtt studenter med egenberedskapsråd, og en oppfordring til å bli en beredskapsvenn.

Voldsutsatte kvinner er i alle aldre. Mange av dem har fått støtte og hjelp til å starte ett nytt liv sammen med våre frivillige ressursvenner.

Når sykdom og helseproblemer rammer er det mange som får hjelp av våre kløverinstitusjoner. Sanitetskvinnene driver to store revmatismesykehus, rehabiliteringssentre og distriktspsykiatriske sentre. Våre veiledningssentre for pårørende tilbyr lavterskel tjenester til pårørende innen rus­ og psykiatri. Dette er helsehjelp til grupper som ofte er lavt prioritert og lite sett i den offentlige helsetjenesten.

Også mange eldre opplever at kløveren har en plass i livet. Sanitetskvinnene eier og drifter mange hundre eldreboliger i Norge. Mange eldre bryter ensomheten, og holder seg aktive ved å delta på Kløvertur, Kanskje kommer kongen og andre lokale aktiviteter. Og flere skal det bli: Vi gleder oss over at Regjeringen har bevilget 60 millioner i tilskudd til frivillighet på eldrefeltet.

Velferdsstaten vil aldri kunne se og dekke alles behov gjennom livet. I nærmere 130 år har Sanitetskvinnene bidratt, sett behov og stilt opp i storm og i stille. Vi har ikke tenkt å gi oss.

Med hilsen

May Britt Buhaug, Konst. generalsekretær

går det med de unge jentene

Å forvalte arven etter Fredrikke

Min mann og jeg driver gård med melkeproduksjon, og de 30 årene vi har drevet har vi hatt ett overordnet mål: “å forvalte gården slik at den overleveres til neste generasjon i bedre stand enn da vi tok over”. Og det handler om mer enn å male Trønderlåna, eller plante nye trær i hagen. Vi har bygd ut fjøs, investert i melkerobot, økt produksjonen ved kjøp av melkekvote og avlet fram dyr. Det har kostet mye arbeidsinnsats og penger, men det har vært vårt valg for gårdens framtid.

Som andre nestleder i sentralstyret tenker jeg mye på vårt ansvar for å forvalte arven etter Fredrikke. Vi skal også overlevere Norske Kvinners Sanitetsforening i bedre stand til de som kommer etter oss. Vi skal rigge organisasjonen Sanitetskvinnene for framtida.

Hvordan gjør vi det? Det jeg vil trekke fram først er arbeidet med organisasjonsutredningen som landsmøtet i fjor ga oss en marsjordre på. Tusen takk for alle gode svar på kartleggingsundersøkelsen som gikk til lokalforeninger og fylkesforeninger nå i høst, vi kommer tilbake til temaet på lokallagsårsmøter og fylkesårsmøter. Benytt muligheten og engasjer dere i de prosessene som pågår nå, det er en viktig del av organisasjonsdemokratiet.

På landsmøtet ble også strategisk plan vedtatt med visjonen: “I front for kvinners helse – trygge og gode liv for alle”. Et styringsdokument for alle ledd av organisasjonen, om du er aktiv i en lokalforening, ansatt i sekretariatet eller medlem i landsstyret. Har du ikke sett på den på en stund anbefaler jeg å ta en kikk, det står mye bra der ­ blant annet våre verdier: “Modige, nytenkende og inkluderende”. De må være langt framme i panna når vi skal rigge oss for framtida.

Når jeg har vært rundt i landet og møtt engasjerte og dyktige sanitetskvinner blir jeg både imponert og stolt, det gjøres så mye bra. Vi gjør en forskjell i lokalsamfunnet og vi er en viktig samarbeidspartner mange kan regne med. Men Fredrikke jobbet ikke bare lokalt. Som korridorenes dronning jobbet

hun iherdig for at kvinnenes livsvilkår skulle komme på den politiske agendaen nasjonalt. Hun var en fore gangskvinne for interessepolitisk arbeid, hun sikret seg et bakland, søkte allianser og visste hvem hun skulle snakke med.

Skal Sanitetskvinnene som største kvinne organisasjon forvalte arven etter Fredrikke, er vi helt avhengig av å være synlige og relevante. Vi må ta pulsen på tida vi lever i, tette velferdsgap, skaffe ny kunnskap og tenke langsikig. Og den jobben er det vi som er her nå som må gjøre, for de som kommer etter oss.

Når det gjelder gården vi driver så er jeg utrolig glad for at neste generasjon står klar til å ta over, med pågangsmot, arbeidslyst og engasjement. Det trengs både i landbruket og i Sanitetskvinnene!

Annikken Kjær Haraldsen 2. nestleder

Samhold, fjær og frivillighet i Siljan

Fastelavn handler om mer enn ris og fjær

– for Sanitetskvinnene i Siljan er det et helt årshjul av frivillig arbeid, fellesskap og tradisjon.

Det er mye ris som må sankes inn for å lage et fastelavnsris.

I Siljan sanitetsforening er fastelavnsris en hjertesak, og en storstilt dugnad. Allerede i august var 4300 fjærbuketter ferdig bundet sammen. Det ligger utallige timer og gode samtaler bak hvert eneste ris som selges for å støtte NKS sitt viktige forskningsarbeid.

– Vi har i mange år samlet oss 10–12 damer på en hytte langt oppe i skogen i to dager for å binde fjær og gjøre klar årets ris, forteller Torhild Fjeld Limi, leder av Siljan sanitetsforening.

Men etter at pandemien satte en stopper for de store samlingene, har arbeidet blitt fordelt litt annerledes, særlig når det gjelder henting av kvister til selve fastelavnsrisene.

– Før ventet vi til etter jul med å plukke ris, og vi vasset i snø til over knærne, men nå gjør vi det i desember. Nå har vi organisert oss i to gjenger. Den ene gjengen samler ris når de går på Kløvertur og tar med hjem. Mannen min og jeg drar til skogs med traktoren og henter ris,

som får ligge kaldt i garasjen til jeg binder risene ferdig. Jeg lager også lister over utsalgssteder og fordeler ansvar, så alle vet hvor risene skal selges, forteller hun.

En lang prosess med mange hender i sving

Arbeidet med fastelavnsrisene starter allerede på sensommeren og fortsetter utover høsten og vinteren. Det krever planlegging, tålmodighet og mange hender. Også de eldste Sanitetskvinnene har bidratt i alle år, tidligere fikk de ferdige bundne ris og fjær hjem, slik at de kunne sitte på kjøkkenet og sette på fjær.

– Det tar lang tid, og vi må fordele jobben. Det er en stor innsats, men det gir så mye tilbake, sier Torhild.

I fjor solgte foreningen 870 ris. For Sanitetskvinnene i Siljan handler fastelavns arbeidet om mer enn inntekter.

– Det sosiale er så viktig. Vi møtes igjen etter sommerferien, får skravlet og

En glad gjeng sanitetskvinner bunter sammen tusenvis av fjærbuketter ved en hytte i skogen.

ledd, og kjenner på at vi gjør noe nyttig. Saniteten er i hjertet mitt, forteller Torhild.

For henne har fellesskapet hatt ekstra stor betydning det siste året. – Jeg mistet sønnen min til overdose i fjor. Hadde jeg ikke hatt Sanitetskvinnene, vet jeg ikke hvordan det hadde gått, sier hun stille.

Folk gleder seg til å møte oss Når risene står ferdige, fargerike og håndlagde møter Sanitetskvinnene mange glade ansikter.

– Vi blir møtt så hyggelig når vi selger risene. Noen sier kanskje det er dyrt, men de kommer igjen. Folk blir glade for å se oss, og noen leter etter oss hvert år! Fastelavnsriset er Siljan sanitetsforenings største inntektskilde, og pengene går direkte til forskning og prosjekter som fremmer kvinners helse.

– Vi føler vi gjør noe viktig. Det er en stor og krevende jobb, men en meningsfull en, sier hun.

Kasser på kasser med ferdige ris.

Lagarbeid og mange hender i sving for å lage fastelavnsrisene som selges i februar.

FAKTA

• Fastelavnsriset har vært en symbolsk og økonomisk bærebjelke i Sanitetskvinnene sitt arbeid siden 1940-tallet.

• Hvert år binder tusenvis av sanitetskvinner ris over hele landet – et arbeid som gir millioner i inntekter til forskning.

• Inntektene går til forskning på kvinnehelse, og til gode tiltak i nærmiljøet.

• Bidrar til å løfte temaer som tradisjonelt har fått lite oppmerksomhet.

• Når du kjøper et fastelavnsris, støtter du både forskning frivillighet.

Fjorårets fastelavnssalg i en blomsterbutikk.

Hvordan går det med de unge jentene?

Det gjøres flere store undersøkelser om helse og trivsel hos ungdom. Særlig i årene etter pandemien har resultatene av disse undersøkelsene vekket bekymring og debatt; mange av våre ungdommer sliter med ensomhet og psykiske helseproblemer. Det viser seg også å være store kjønnsforskjeller.

Fakta om jenter fra Ung-data 2024:

23% opplever så mye press at de har problemer med å takle det

29% bruker smertestillende hver uke eller daglig

til sex

Jenter klarer seg bedre på skolen, bruker mindre rusmidler og begår færre lovbrudd enn guttene. Og selv om det store flertallet rapporterer at de har et godt liv, er det mange grunner til å være bekymret for denne generasjonen unge jenter. På mange parametere om helse og opplevd livskvalitet skårer de mye dårligere.

Psykisk helse

Blant ungdommene er mer enn tre ganger så mange jenter som gutter til behandling for angst og depresjon i BUP. Dette gjenspeiles i store helseundersøkelser, som Ung Data. Der blir ungdommene spurt om ulike faktorer knyttet til psykisk helse, som hvor ofte de opplever ting som søvnproblemer, følelse av håpløshet, tristhet og nedstemthet og bekymringer. De som oppgir å være ganske mye plaget på flere av disse, blir kategorisert som å ha psykiske plager. En av fire jenter i videregående skole havner i denne gruppa, mens for guttene er det 1 av 10. Etter pandemien rapporterte fagmiljøene om en stor økning i henvisninger av jenter med spiseforstyrrelser, de så også at tilfellene var mer alvorlige enn før, og jentene yngre. Tallene har sunket noe siden pandemien, men er fortsatt bekymringsverdig høye.

Smerter

av jentene i Ungdata­undersøkelsen angir at de har hatt hodepine daglig, eller mange ganger siste måned. Hos guttene er tallene 1 av 5. Også når det gjelder andre typer smerter eller helseproblemer, scorer jentene høyere.

I 2024 ble for første gang unge jenters menstruasjonsplager kartlagt i Norge. Nesten 80 prosent rapporterte at de hadde store menssmerter, og halvparten av disse oppga at de har vært borte fra skolen på grunn av smertene.

Det har over flere år vært en økende bekymring knyttet til unge jenters bruk av smertestillende medikamenter. Både med tanke på at flere og flere angir å bruke Paracet og Ibux så ofte at det øker risikoen for å utvikle bivirkninger som kronisk hodepine, og i form av et økende antall innleggelse med forgiftning av disse medikamentene.

Seksuelle overgrep UngVold, en studie som undersøker vold og overgrep i oppveksten, fant at alle former for seksuell vold som ble målt i undersøkelsen, hadde doblet seg fra 2015 til 2023. Jenter er omtrent fire ganger så utsatt som gutter. Uønsket beføling er den vanligste seksuelle krenkelsen. Seksten prosent av jentene, og fire prosent av guttene, svarte at de minst én gang i livet hadde blitt utsatt for vold tekt eller et voldtektsforsøk.

ling av forekomsten av digitale overgrep. 36 prosent av jentene, og ti prosent av guttene, hadde opplevd minst én form for digital seksuell krenkelse. Den vanligste formen for digitale overgrep var å ha blitt truet eller presset til å sende seksuelle bilder eller film.

Seksuell vold øker risikoen for en rekke helseutfordringer, både psykisk og fysisk sykdom.

Til sammen tegner disse tallene et bekymringsverdig bilde av helse, og oppvekstsvilkårene til unge jenter i dag.

Sanitetskvinnene forsker på jenter og unge kvinners helse

– Det er mange tall å bekymre seg over, men vi trenger mer kunnskap om årsakene, og hva vi kan gjøre for å hjelpe og forebygge. Derfor lyser Sanitetskvinnene ut forskningsmidler til å innhente mer kunnskap om nettopp denne gruppa, forteller forskningsansvarlig i NKS Ida Heiaas.

Jentene rapporterer også om mere smerte enn guttene. Nesten halvparten

For utlysningen i 2025 er fond for barn og unge og kvinnehelseforskningsfondet slått sammen. Midlene fra begge fond går til en felles utlysning som søker etter gode forskningsprosjektet som kan øke kunnskapen om årsakene, og sikre bedre forebyggings­ og behandlingsmuligheter for jenter og unge kvinners helseproblemer. – Vi har fått inn 27 søknader som er under vurdering i sekretariatet og av våre fagfeller, som skal sørge for at pengene går til de beste og viktigste prosjektene. I tillegg har vi allerede finansiert et prosjekt gjennom Stiftelsen Dam, som blant annet skal se på hvordan smertefull menstruasjon i ungdomsårene henger sammen med psykisk helse og skolegang. 68% liker seg selv

Det er også en rask og alvorlig utvik­

Ny kunnskap for bedre kvinnehelse

Sanitetskvinnene har i over hundre år kjempet for at kvinners helse skal tas på alvor. Likevel finnes det fortsatt store kunnskapshull i forskningen, enten det gjelder hjertesykdom, overgangsalder eller psykisk helse. Derfor deler organisasjonen hvert år ut midler til forskningsprosjekter som skal bidra til å tette disse hullene og gi kvinner bedre livskvalitet gjennom hele livet

I denne artikkelen presenteres tre av disse prosjektene.

Alle retter søkelyset mot områder der kvinner lenge har vært under representert i medisinsk forskning. Ett prosjekt utvikler nye metoder for å oppdage hjerte sykdom hos kvinner tidligere. Et annet skal gi mer innsikt i hvordan overgangs alderen påvirker inkontinens, under livsplager og seksual funksjon hos eldre kvinner. Det tredje undersøker hva som gjør at ungdom som vokser opp med en psykisk syk forelder likevel klarer seg bra – kunnskap som kan bli avgjørende for å forebygge psykiske lidelser, særlig blant jenter.

Gjennom disse prosjektene bidrar Sanitetskvinnene til at flere kvinner får et friskere, tryggere og mer verdig liv –fra ungdomstid til alderdom.

1. CorFemina – Nye biomarkører og risikoberegningsmodeller for hjertesykdom hos kvinner Globalt er hjerte ­ og karsykdommer den ledende dødsårsaken blant kvinner. De siste årene har forskningen gitt mer kunnskap om kjønnsforskjeller, men det finnes fortsatt store hull når det gjelder risiko, diagnostisering og behandling. Hjerte sykdom kan ofte forebygges, men dagens verktøy for å forutsi hvem som er i faresonen, er ikke gode nok. Kvinner dør oftere av hjertesykdom enn menn, blir diagnostisert senere og får i mindre grad riktig behandling.

Kvinner og menn har ulike biologiske og livsstilsrelaterte risikofaktorer, som dagens modeller for risikoberegning ikke tar tilstrekkelig hensyn til. Mange som får hjerteinfarkt, har ingen klassiske risikofaktorer, og vurderes derfor feilaktig til å ha lav risiko.

Doktorgradsstudent Virginia de Martin

Topranin ved NTNU mottok forskningsmidler fra Sanitetskvinnene i 2023.

I prosjektet sitt, som er en del av kvinnehjertesatsingen CorFemina ledet av professor Anja Bye, skal hun identifisere nye kvinnespesifikke risikofaktorer og utvikle bedre modeller for å beregne kvinners risiko for hjertesykdom. Hun skal også undersøke hvor bevisste pasienter og fastleger er på kvinners risiko i dag. De første funnene ble publisert i mars i tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology. Forskerne analyserte data fra over 31 000 personer mellom 40 og 79 år uten tidligere hjertesykdom. Ved hjelp av kunstig intelligens og statistisk læring utviklet de kjønnsdelte risikomodeller som kan forutsi hjertesykdom ti år frem i tid.

Sammenlignet med dagens verktøy –NORRISK 2 (Norge) og SCORE2 (Europa) – fant forskerne flere interessante forskjeller. Alder og røyking var de viktigste

risikofaktorene for begge kjønn. Men mens blodtrykk og kolesterol hadde størst betydning for menn, var andre faktorer, som alder ved første menstruasjon og stoffskiftehormoner, viktigere for kvinner.

For menn viste studien at de nye modellene var litt mer treffsikre, og noe bedre enn dagens modeller særlig i aldersgruppen 65–74 år. For kvinner var var det ingen forskjell, og de nye modellene viste seg å ikke kunne forutse fremtidig hjertesykdom bedre enn eksisterende modeller. Imidlertid økte treffsikkerheten når forskerne justerte terskelverdiene for kjønn og alder. De foreslår derfor nye kjønnsog aldersspesifikke grenser for når behandling bør vurderes.

Målet er at fastleger skal få mer presise verktøy for risikovurdering, slik at man kan starte forebygging tidligere. På sikt kan prosjektet bidra til bedre diagnostikk og redusert dødelighet blant kvinner med hjertesykdom.

2. Endring i inkontinens, fremfall og seksualfunksjon gjennom overgangsalderen – INDEX-studien Vi vet fortsatt for lite om hvordan kvinners seksualfunksjon endres gjennom overgangsalderen og i eldre år. Muskelskader i bekkenbunnen etter fødsel kan bidra til plager som fremfall og urin, eller analinkontinens senere i livet, og særlig analinkontinens øker etter overgangs alderen.

Forskerne i INDEX­studien undersøker hvordan slike plager påvirker kvinners seksualfunksjon, og hvor opptatt kvinner selv er av temaet. Tidligere har man gjerne tatt for gitt at inkontinens og fremfall øker med alderen, og at eldre kvinner ikke kan forvente et vel­

fungerende seksualliv. Men dette synet er i endring: stadig flere kvinner ønsker god livskvalitet og et aktivt seksualliv også i når de blir eldre.

Å finne risikofaktorer for seksuell dysfunksjon kan bidra til bedre forebygging, diagnostisering og behandling, og der med styrke eldre kvinners seksuelle helse.

Martina Belluardo og Ingrid Volløyhaug ved Seksjon for gynekologi ved St. Olavs hospital mottok finansiering fra Sanitetskvinnene i 2024, gjennom utlysningen om overgangsalder og eldre kvinners helse.

3. Å vokse opp med en deprimert forelder – om ungdoms motstandskraft Barn som vokser opp med psykisk syke foreldre, har økt risiko, både genetisk og miljømessig, for å utvikle psykiske lidelser. Likevel viser mange av disse barna god psykisk helse, selv uten forebyggende tiltak. Hva er det som gjør at noen ungdommer klarer seg godt til tross for krevende oppvekstvilkår?

Dette spørsmålet står sentralt i forskningsprosjektet «Å vokse opp med en klinisk deprimert forelder», ledet fra forsk nings senteret Promenta ved

Psykologisk institutt på UiO. Her snus perspektivet: i stedet for å studere hva som går galt, undersøker forskerne hva som faktisk beskytter ungdom mot psykiske plager.

Prosjektet ser spesielt på betydningen av sosiale relasjoner, både på nett og i virkeligheten, og hvordan disse kan styrkes for ungdom i risikogrupper.

Datagrunnlaget består blant annet av 25 000 foreldre med registrert depre sjon og 25 000 ungdommer med familiær sårbarhet. Forskerne vil se på faktorer som livshendelser, utenforskap, vennskap, misbruk, psykisk helse og bruk av sosiale medier. I tillegg gjennomføres kvalitative intervjuer med ungdommer for å utforske hvordan sosiale relasjoner påvirker både sårbarhet og beskyttelse i hverdagen.

Funnene skal bidra til bedre forebygging og støtte i skoler og helsetjenester, med særlig vekt på å styrke jenter som er i risikosonen for å utvikle depresjon.

Sanitetskvinnene finansierer Aurora Oftedal som postdoktor i prosjektet, med professor Mona Bekkhus som veileder. Prosjektet fikk støtte i 2024 og startet opp denne høsten.

Martina Belluardo ved Seksjon for gynekologi ved St. Olavs hospital.

Postdoktor Aurora Oftedal, ved forskningssenteret Promenta ved Psykologisk institutt på UiO.

Når økonom

setter seg i kroppen

På StartUpLab på Gaustad møter Silje Sandmæl med en varm klem før hun setter seg.

– Jeg elsker klemmer, ler hun. Et smil og en klem kan bety mye. Det handler om å se folk.

Hun forteller om en jente hun møtte på T­ banen som satt og gråt fordi hun ikke hadde bestått matteeksamen, og måtte utsette drømmen om å begynne på sykepleierstudiet.

– Alt hun trengte var egentlig bare en klem, og å høre at det kom til å gå bra. Og litt veiledning, så jeg gav henne mas se tips til steder hun kunne lære ting, for teller Silje. Det er et typisk øyeblikk i hverdagen hennes. For selv om Silje Sandmæl er kjent som programleder i TV­ programmene «Luksus fellen» og «I lomma på Silje», handler ikke jobben hennes først og fremst om penger. Den handler om mennesker.

– Jeg har gråtende folk i innboksen min hver dag, sier hun. To damer jeg snakket med denne uka fortalte historier som fikk meg til å riste på hodet. Den ene hadde fått hjelp med alt, psykolog, fysioterapeut og kiropraktor, men ingen hjalp henne med økonomien, som var hele årsaken til at hun var syk. Hun sa:

FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Jeg lever med en maske hver dag. Jeg er skuespiller i mitt eget liv.

Fra Romsås til PengeFix

Silje Sandmæl ble tidlig opptatt av trygghet og økonomisk kontroll, og for å forstå litt mer om henne må man tilbake til oppveksten på Romsås i Oslo. – Da jeg var liten hadde vi ikke råd til verken kjøleskap eller senger i starten. Vi sov på madrasser på gulvet, og alt vi hadde var lånt eller arvet. Mamma førte alle utgifter i en blå Postbanken bok. Hun lærte meg at økonomi handler om trygghet, ikke luksus. Vi hadde lite, men vi hadde struktur og kjærlighet, sier hun. Hun husker følelsen av å stå i butikken, og måtte velge bort noe fordi pengene ikke strakk til.

– Jeg har aldri glemt den følelsen. Den sitter i kroppen som en fysisk sperre mot å sløse.

Når farmoren tok henne med på shopping, turte hun aldri å velge noe til full pris.

– Jeg kan gjerne bruke penger på opplevelser, men aldri på status. Det handler om oppveksten, og kanskje om verdighet. Det er også årsaken til at hun valgte å jobbe med økonomi.

– Jeg skjønte tidlig at trygghet ikke nødvendigvis handler om hvor mye du tjener, men om kontroll. Mangelen på kontroll er det som gjør deg syk, påpeker hun.

Når økonomien tærer på kroppen Det var først etter møter med mennesker i Luksusfellen at hun forstod hva økonomiske problemer kunne føre til av psykiske lidelser, sykefravær og uføretrygd. Hun forstår hvordan økonomisk stress påvirker helsa, og særlig kvinnehelsa.

– Kvinner tjener mindre, har oftere av brudd i karrieren og bærer mye av det mentale ansvaret hjemme. Når økonomien svikter, rammer det oss hardere, sier hun.

Hun forteller om kvinner hun hjelper som ikke orker å åpne regninger, som

ien

får søvnløse netter og som til slutt blir sykmeldte.

– Når du er stresset over tid, forandrer kroppen seg. Søvnen blir dårlig, du mister konsentrasjon, du mister håp. Det er derfor jeg sier at økonomi er helse, forteller hun. I podkasten “Sunn økonomi” snakker hun blant annet med professor i helsepsykologi, Arne Holte, om sammenhengen mellom økonomi og psykiske lidelser. Holte viser til at gjeld og økonomiske bekymringer er blant de sterkeste risikofaktorene for angst, depresjon og selvmord.

– Vi kan ikke behandle sjelen hvis det er økonomien som er syk, sier Silje. Hun trekker også frem genforskeren Rebekka Nøkling, som forklarer hvordan stress påvirker hjernen og hormonene, spesielt hos kvinner i overgangsalderen.

– Det forklarte så mye for meg. Jeg for stod plutselig hvorfor mange kvinner opplever at de blir slått i bakken av bekymringer. Vi er biologisk mer utsatt for stress i den fasen av livet, sier hun.

Da kroppen sa stopp I 2017 ble Silje Sandmæl selv rammet av utbrenthet, og lette i månedsvis etter en sykdom.

– Jeg håpet nesten legene skulle finne noe fysisk galt, bare for å få en forklaring.

Hun tok MR av hjernen to ganger, og husker at hun tenkte.

– Kanskje jeg har en svulst, kanskje det er noe galt med hjernen min. For det føltes så skamfullt å være syk uten å ha en diagnose. Utbrenthet føles selvpåført, fremholder hun.

Den erfaringen ble et vendepunkt, og hun forstod endelig hvordan menneskene i Luksusfellen egentlig har det. Når du står midt i det, orker du ikke å åpne konvolutter. Du resignerer. Det er ikke latskap, det er overlevelse. Hun smiler litt når hun sier at hun i dag ser utbrentheten som en gave.

– Den gjorde meg klokere. Jeg begynte å hjelpe mennesker på fritiden. Snakket med dem på FaceTime mens jeg lagde middag, fulgte dem digitalt til postkontoret for å sende papirer. Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte lage et verktøy som kunne hjelpe mange, ikke bare noen få.

Et system som ikke hjelper dem som trenger det mest Etter 25 år i bank brøt Silje opp og startet PengeFix, en digital, økonomisk helsetjeneste for bedrifter. Målet er at alle skal få tilgang til tjenesten til slutt.

– Jeg sluttet i banken fordi jeg så at de ikke hjalp med det som faktisk betyr mest. Bankene hjelper deg med hvordan du skal spare, men ikke med hvordan du skal over leve når du ikke har penger å spare for, sier hun.

Hun forteller om mennesker hun er i dialog med som venter i månedsvis på svar fra NAV eller Namsmannen, som får SMS midt på natta fra Skatteetaten med beskjed om at kontoen er tatt i pant.

– Hvordan tror du kroppen reagerer da? Hjertet banker, du får panikk, du slutter å sove. Dette er helsefarlig. Og det skjer hver eneste dag.

Hun har hjulpet kvinner som har forsøkt å få hjelp i ni år uten å lykkes.

– Når du sitter fast i et system som ikke fungerer, mister du håpet. Det er da jeg tar på meg boksehanskene. Jeg har blitt en slags økonomisk aktivist. Og jeg skal rope til jeg blir hes, kanskje også utenfor Stortinget hvis ikke systemet endres og det blir tiltak, sier hun engasjert.

Økonomi og arbeidsliv – et felles ansvar I oktober holdt Sandmæl et innlegg på Sanitetskvinnene sitt frokostseminar «Kvinnehelse på arbeidsplassen» på Nobels Fredssenter. Temaet var «Kvinnehelse og økonomi». Hun fortalte for en lydhør sal at økonomiske bekymringer ikke parkeres hjemme, de følger oss til jobb. – Når ansatte får lønnstrekk, er det et varselsignal. Da er du egentlig syk, mener hun.

Hun mener at arbeidsgivere må forstå hvor tett økonomi henger sammen med helse.

Det handler ikke om hvor mye du tjener, men om å ha kontroll og føle trygghet i hverdagen.

Jeg vet hvordan det føles å ikke ha penger til det alle andre har. Den følelsen setter spor.

– Du kan få kiropraktor for nakkevondt og psykolog for stress, men hvis år saken er økonomien, hjelper det ikke. Økonomisk veiledning må være en del av bedriftshelsetjenesten.

Hun forteller om radioprofilen Mikael Andreassen som fikk hjelp av arbeidsgiveren P4. De ga seg jo ikke.

Tror du han noen gang kommer til å slutte hos P4? Nei. De har jobbet for meg. Det var ikke alkoholen de hjalp meg med. Det var økonomien. Alkoholen var en årsak. Han drakk for å døyve de økonomiske problemene, forteller hun om historien hans.

Råd med varme

Silje tror veien ut av økonomisk stress starter med åpenhet, og at skam vokser i stillhet.

– Derfor må vi tørre å snakke om det. Det er ikke svakhet å be om hjelp, det er styrke.

Hun oppfordrer kvinner til å ta små steg. – Begynn med oversikt. Skriv ned alt som kommer inn og går ut. Snakk med noen du stoler på. Gi kroppen tid til å lande. Håp er et tiltak. Hun forteller om en kvinne som beskrev økonomiske bekymringer som en ildkule som rullet bak henne, og jaget henne hver dag. Etter å ha fått hjelp gjennom PengeFix skrev hun: «Takk for at du slukket brannen. Jeg vet ikke hva som ville skjedd uten hjelpen din.» Silje smiler stille.

– Når en person skriver at hun kjenner seg selv igjen, da vet jeg at jeg har gjort noe riktig.

Silje forteller at hun står tett på sin egen mor, som i dag er hennes nærmeste fortrolige.

– Mamma er fortsatt den jeg ringer først. Hun lærte meg alt jeg vet om styrke og verdighet. Hun ler. Jeg er helt avhengig av henne. Og hun er min beste venn. Hun prøver å gi videre de samme verdiene til sine egne barn.

– Jeg sier til guttene mine, gi meg 10 prosent, så får du 110 tilbake. Det handler ikke om penger, det handler om deling og ansvar. Jeg sier alltid “Sharing is caring, smiler hun.

Økonomi som kvinnehelse

Når Silje snakker om økonomi, snakker hun egentlig om liv. Hun ser hvordan bekymringer over regninger, gjeld og manglende trygghet setter seg i kroppen, særlig hos kvinner.

– Vi er ikke laget for konstant stress. Når økonomien rakner, rakner ofte helsa også. Det ser jeg hver eneste dag.

Hun forklarer at økonomiske bekymringer sjelden står alene. De henger sammen med ansvar, omsorg og det usynlige tankekjøret mange kvinner bærer.

– Det er derfor jeg sier at økonomi er en del av kvinnehelsa. Vi må slutte å se det som to forskjellige ting. Hjernen, kroppen og økonomien henger sammen, alt påvirker alt.

Kunnskap og forebygging må begynne tidlig.

– Barn og unge må lære hva økonomisk trygghet egentlig betyr, ikke bare hvordan man sparer, men hva trygghet gjør med helsa. Økonomisk kontroll gir ro. Ro gir søvn. Og søvn gir styrke.

Hun ser også et tydelig ansvar hos arbeidslivet.

– Arbeidsgivere må forstå at økonomisk stress ikke bare er et privat problem. Det er et helseproblem som koster både mennesker og bedrifter dyrt. Det må bli like naturlig å få økonomisk veiledning som å få hjelp med en vond rygg.

Silje tror ikke løsningen ligger i flere kampanjer, men i handling.

– Vi må tørre å snakke om pengene. Snakke om skammen. Og hjelpe hverandre ut av det. Økonomisk helse er en del av vår felles helse, på samme måte som psykisk og fysisk helse.

Hun gir en ny klem før vi avslutter, og legger til.

– Jeg kommer til å rope til jeg blir hes. For dette handler om livskvalitet, arbeidsglede og helse. Og om at ingen skal måtte bære skammen alene.

På audiens hos dronningen

Det var en høytidelig og samtidig hjertelig stemning

da organisasjonsleder Marit Bjørnstad og konstituert generalsekretær May Britt Buhaug ble tatt imot på Hennes Majestet dronningens kontor. De to ble invitert på

audiens på Slottet for å overrekke Fredrikkeprisen – siden dronningen var bortreist da prisen ble gjort kjent i juni.

– Vi ble møtt med varme og nysgjerrighet. Dronningen kjenner godt til Sanitetskvinnenes arbeid, og uttrykte stor takknemlighet for det viktige arbeidet vi gjør, forteller Marit.

Bordet var dekket med utsøkt porselen og glitrende sølv, det ble servert kaffe og petit fours – små, delikate kaker som nesten var for vakre til å spises. Kontoret hennes bærer preg av vakre detaljer og personlig historie. Her ble tonen satt for en samtale som skulle vise seg å bli både engasjerende og inspirerende.

– Dronningen trakk fram flere områder vi arbeider med. Hun snakket varmt om viktigheten av å støtte kvinner med innvandrer bakgrunn som blir mødre i

et nytt land, og hvordan dette bidrar til trygghet og fellesskap. Det var tydelig at hun hadde satt seg inn i vårt arbeid, og hun delte egne refleksjoner med stor innsikt, forteller Marit imponert.

Bildet fra hennes besøk på revmatisme sykehuset vårt på 1970 ­tallet, i det forrige nummeret av Fredrikke, var et hyggelig minne. Hun under streket hvor viktig forskning på kvinnehelse er – dette er et område hun brenner for. Hun er glad for at Sanitetskvinnene har tatt en aktiv rolle i dette arbeidet gjennom mange år, og oppfordret oss til å fortsette engasjementet.

Samtalen beveget seg også inn på like stilling, og det var enighet om at like­

stillingskampen langt fra er over, og hvor viktig det er at alle kvinner får de samme mulighetene. Mot slutten av audiensen kommenterte vår kunstinteresserte dronning hvor vakker statuetten av Fredrikke Marie Qvam var, og sa at hun kjente til kunstneren Ulf Aass som har laget den. Hun syntes den var en verdig hyllest til fru Qvam – en pioner som har banet vei for mange.

Vi gikk derfra med en følelse av å ha blitt sett og hørt. Dronningen var ikke bare hyggelig – hun var oppriktig interessert, kunnskapsrik og engasjert. Det var en ære å få audiens, dette var en opplevelse for livet, avslutter Marit.

Hennes Majestet dronning Sonja er Fredrikkeprisvinner 2025. Hun mottok Fredrikkeprisen på Slottet fra organisasjonsleder Marit Bjørnstad og konsituert generalsekretær May Britt Buhaug. Foto: Ole Vatn, Det kongelige hoff

Vita har valgt sin

– og det ble Sanitetskvinnene og kvinnehelse!

Vita viser fram flotte fjær som skal selges i pakker ukene før fastelavn. Her vist fram i butikken på Vita Karl Johan. (f.v) butikksjef Sanna Murtaza, næringslivsansvarlig NKS, Christina Grønnevik Johnsen, Vita markedsdirektør Anette Kahrs og Vita SoMe­Manager, Amalie Brådalen Johnsen.

For tredje året på rad samarbeider vi med VITA­kjeden om fastelavn – og i 2026 er vi stolte over at hjertesaken deres fortsatt er oss!

Sammen gjør vi det mulig for flere å pynte hjemmet med fastelavnsris – og samtidig støtte kvinnehelse.

Fastelavn er en kjær tradisjon i Sanitetskvinnene. I 2026 har våre fri villige laget og solgt fargerike fastelavnsris i 80 år. Inntektene har gått til forskning og tiltak som styrker kvinners helse. Nå skriver vi ny historie – med moderne grep og bredere distribusjon.

I år, som i 2024 og 2025, har vi inngått et meningsfullt samarbeid med VITAkjeden, Norges største helse ­ og velværekjede med 117 butikker og nettbutkken vita.no, og i tillegg over én million

medlemmer i kundeklubben VITA Venn. De selger nå egne «gjør­ det­selv»pakker med fjær til fastelavnsris. For 149 kroner kan kundene kjøpe en pakke med fargerike fjær, finne egne grener – og lage sitt helt personlige ris hjemme.

Det er en flott aktivitet for hele familien, og et godt alternativ for allergikere. Ikke minst går salget uavkortet direkte til Sanitetskvinnenes arbeid for forskning og bedre kvinnehelse.

– Vi synes det er en fantastisk støtte å få med VITA på laget. De har valgt oss som sin hjertesak – det betyr mye. De når ut til mange, og nå får enda flere vite

hjertesak

om arbeidet vi gjør. Ekstra hyggelig er det at de ansatte selv lager disse fjærpakkene. Det viser at de virkelig bidrar, sier Christina Johnsen, næringslivsansvarlig i Sanitetskvinnene.

Samarbeidet har også praktiske fordeler. I mange større byer blir fastelavnsris raskt utsolgt. Nå kan VITAkjedens butikker og nettbutikk bidra til å møte etterspørselen, samtidig som de sprer kunnskap om vårt arbeid.

– Vi i VITA vil rette en stor takk til dere for det fantastiske arbeidet dere gjør.

Deres dedikasjon og engasjement for å bedre helsen og livskvaliteten til kvinner over hele landet, har en positiv og betydelig innvirkning, sier Anette Kahrs, markedsdirektør i VITA.

At en så stor aktør velger å støtte oss, er ikke bare inspirerende – det gir oss

også større synlighet. Gjennom VITAs butikker og sterke tilstedeværelse i sosiale medier, når vi også yngre målgrupper med budskapet vårt.

– Det varmer oss spesielt at VITA selv står for pakkingen av fjærpakkene. Det er ekte dugnadsånd – og et bevis på at de virkelig bryr seg. Da vi så bilder av ansatte som laget pakkene, ble vi rørt, forteller Christina.

Samarbeidet med VITA er en viktig del av vårt arbeid for fremtiden. Vi håper det kan inspirere flere til å engasjere seg –og bidra til å sette kvinnehelse høyere på agendaen.

Sammen tetter vi kunnskapshull og sørger for at flere kvinner får den hjelpen de trenger. Fastelavnsfjær kan være små – men de bærer store budskap.

Vita-ansatte lager egne fastelavnsris med rosa fjær.

Halvparten av alle kvinner får høyt blodtrykk

i overgangsalderen, men de færreste vet det.

Eva Gerdts

Hjertesykdom hos kvinner

Hjertesykdom rammer like mange kvinner som menn – men fortsatt tror mange det er en «mannesykdom».

EVA GERDTS (68) AKTUELL: FORSKER PÅ KVINNEHJERTET

Professor dr. med. og leder av Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved Universitetet i Bergen og overlege ved Hjerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus

Hjertesykdomsbyrden øker i Norge selv om færre dør av hjerteinfarkt. Det er særlig høyt blodtrykk, hjertesvikt og atrieflimmer som øker i forekomst. 23% av døds fallene i 2024 skyltes hjerte ­ og karsykdom. Flere kvinner enn menn døde av høyt blodtrykk og hjertesvikt. Mange tror fortsatt at hjertesykdom først og fremst rammer menn, men i Norge er det like mange kvinner som menn som lever med atrieflimmer og faktisk flere kvinner enn menn som lever med hjertesvikt.

Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktor for hjertesykdom blant kvinner. Høyt blodtrykk har du når blodtrykket målt på legekontoret er over 140/90. Det er nok at ett av tallene er forhøyet. De fleste merker ikke når blodtrykket blir høyt. Fra 40 års alder bør derfor alle

få målt blodtrykket sitt årlig. Hvis ikke fastlegen har tid, så kan du få gjort dette på apoteket, eller du kan måle blodtrykket hjemme enten du har eget apparat eller får låne ett av en du kjenner. Hos 50% av kvinner som får høyt blodtrykk, utvikles dette i overgangsalderen. 1 av 4 kvinner får hjertesvikt i løpet av livet.

Men også høyt kolesterol, fedme og røyking er viktige risikofaktorer for hjertesykdom hos kvinner. I tillegg har kvinner en rekke kvinnespesifikke faktorer relatert til svangerskap (som f. eks. høyt blodtrykk, diabetes, svangerskaps forgiftning eller gjentatte spontanaborter), sykdommer som reduserer fruktbarhet (som f. eks. polycystisk ovariesyndrom, endometriose) eller tidlig overgangsalder som alle gir økt risiko for hjertesykdom, både høyt blodtrykk, hjertesvikt og hjerteinfarkt. Kvinner rammes også oftere av kroniske betennelsessykdommer eller autoimmune sykdommer (f. eks. leddgikt og stoffskiftesykdom). Disse gir alle økt risiko for hjertesykdom.

Kvinner har litt andre symptomer på hjertesykdom hos menn. Ved akutt hjerteinfarkt er symptomet brystsmerter mindre vanlig, og tungpust og tranghet i brystet mer vanlig hos kvinner sammenlignet med menn. Kommer dette plutselig, så søk legehjelp. Tungpust når man ligger flatt i sengen, eller tretthet ved vanlig fysisk aktivitet er symptomet på hjertesvikt. Særlig eldre kvinner bortforklarer lett slike symptomer med at de er gamle, overvektige eller lite fysisk aktive. Dette kan jo være forklaringen, men en sjekk hos fastlegen vil kunne avklare at det ikke er hjertesykdom som ligger bak.

Mitt råd til alle kvinner som vil redusere sin risiko for hjertesykdom er: Kjenn dine tall på blodtrykk, kolesterol og langtidsblodsukker. Unngå overvekt, røyking og snusing. Legg inn minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, nok søvn og spis sunt.

Sanitetskvinnene hedrer årets vinnere

Hvert år deler Sanitetskvinnene ut prisene Årets verver, Årets forening og Årets prosjekt for å løfte fram den frivillige innsatsen som skaper fellesskap og engasjement over hele landet. Årets vinnere viser bredden, kreativiteten og omsorgen som kjennetegner organisasjonen.

Årets prosjekt

– Sanitetssalongen i Sandnes

Med Sanitetssalongen har Sandnes Sanitetsforening skapt et nytt og inkluderende tiltak som setter kvinnehelse på dagsorden. Prosjektet arrangerer 2–3 samlinger per halvår på Bokloftet i Sandnes bibliotek, og retter seg mot yngre kvinner, fra 20 ­ årene og oppover. Her møtes kvinner i alle aldre til samtaler, foredrag og erfaringsut veksling om temaer som overgangs alder, endometriose og psykisk helse. Sanitetssalongen skaper trygghet, felles skap og åpenhet, og viser hvordan omsorg, kunnskap og fellesskap kan styrke kvinner gjennom hele livet.

Årets forening

– Innstranden Sanitetsforening

Årets verver – Budal Sanitetsforening

Med røtter tilbake til 1910 har Innstranden Sanitetsforening vært et samlingspunkt for frivillighet i generasjoner. I dag teller foreningen 144 medlemmer, hvorav rundt 50 frivillige står bak alt fra fastelavnsris og høst messe til markeringer på 8. mars. Foreningen kombinerer tradisjon og nyskaping på forbilledlig vis.

Gjennom workshop om egenberedskap og samarbeid med Kvinnenettverket NOOR om konseptet «Helseparty», bedre kvinnehelse gjennom økt helsekompetanse og sosial deltakelse, viser de hvordan kvinnehelse, inkludering og omsorg kan forenes i praksis.

Med imponerende innsats og sterk lokal tilhørighet har Budal Sanitetsforening klart å øke medlemsmassen med hele 46 prosent, og med 22 nye medlemmer på ett år. Gjennom målrettet arbeid, varme møter og stor synlighet i nærmiljøet har foreningen vist at ekte fellesskap og raushet gir resultater. Budal Sanitetsforening er et godt eksempel på hvordan engasjement og inkluderende frivillighet kan styrke organisasjonen.

Gjennom prisene hedrer Sanitetskvinnene ildsjelene som bygger lokalsamfunn, skaper møteplasser og minner oss om at frivillighet handler om både hjerte, handling og håp

Vi gratulerer årets tre flotte og verdige vinnere!

FÅ 10 utgaver ost- og kurvsett

Gave til deg! Nydelig skjære- og serveringsbrett i oljet teak. Det følger en kniv med skjærebrettet. Str. 21,5x15,5x1,8 cm.

To flotte kurver i beige og hvitt. Perfekt til servering av brødmat eller til oppbevaring av småting. Stor: 20 x 25 cm. Liten: 12 x 15 cm

Få bladet rett hjem med fri frakt! Send SMS AL86 til 2255 eller scan koden

319,SPAR 74%

Det lukter kaffe, kardemomme og nystekte vafler på Kvinnehelsehuset i Oslo. På kjøkkenet på Tøyen står to frivillige og ler mens de heller røre i jernet. – Skal du ha en vaffel? De er varme ennå, sier den ene. Her får du mer kunnskap om kvinnehelse, og tilbud om helsefremmende aktiviteter i trygge omgivelser.

Der varme

Prosjektleder Rie Skogstad ved Kvinnehelsehuset i Oslo. – Vi ville skape et sted der kvinner kan lande, få veiledning og kunnskap, sier hun.

møter helse

Ved siden av står prosjektleder Rie

Skogstad med en kaffekopp i hånden, og hilser på en kvinne som har kommet inn døren med barnevogn. Det er høstferie, men aktivitetsnivået er likevel høyt. – I går hadde vi besøk fra NAV med en gruppe damer på vei tilbake i arbeid, som ville vite mer om våre aktiviteter. Samtidig var det språkvenn med rundt 25 deltakere fra hele verden, og helsekafé der det ble laget suppe full av jern og B12, forteller hun.

I dag er det bare barseltreff og interne møter, så det er en rolig dag på Kvinnehelsehuset i Oslo.

Et levende hus Kvinnehelsehus Oslo åpnet i april 2024, og på halvannet år har det rukket å bli et pulserende møtested for kvinner i alle aldre, med over 15 ulike helsefremmende aktiviteter. Rundt 300 brukere er innom hver måned, alt fra nyankomne kvinner som lærer norsk, til mødre i barselpermisjon og kvinner midt i livet som søker fellesskap og kunnskap om egen helse. – Vi ville skape et sted der kvinner kan lande, få veiledning og kunnskap, sier Rie. Et sted der man ikke må prestere, men bare får være. Mange sier at de endelig kan puste ut når de kommer hit, forteller prosjektlederen.

Kvinnehelsehuset drives av Oslo Sanitets forening, og ligger vegg i vegg med helsestasjonen i Bydel Gamle Oslo. Samarbeidet er tett, både med fagmiljøer, frivillige og organisasjoner som Oslo Krisesenter og Stiftelsen Amathea.

– Vi skal være broen mellom helsevesenet og frivilligheten. Her kan du få en kopp kaffe, snakke med en ansatt, delta på språktrening eller få veiledning om hvordan du kan søke støtte for de

helseutfordringene du står i. Økonomi eller språk skal aldri være et hinder, sier aktivitetskoordinator Lena Fossen mens hun ordner i stand med kaffe, vafler og oppskåret frukt til dagens barseltreff.

Et fellesskap som bygger kvinner Språkvenn­ gruppene er blant de mest populære aktivitetene, med kvinner fra over 20 nasjonaliteter. Språkvenn er en inngangsport til andre helsefremmende aktiviteter på Kvinnehelsehuset, men ikke minst, gjør den kvinner som er nye i Norge i stand til å forstå det norske helsesystemet og kommunisere med helsepersonell. Andre deltar på «livsstyrketrening», et kurs i bevissthet, pust og mestring for kvinner med helseutfordringer.

– Vi hjelper kvinner til å ta kontroll i egne liv, sier Lena. Om kveldene fylles huset igjen. Serien «Kvinner i fokus» trekker kvinner i alle aldre. Temaene spenner fra ADHD og hormoner, til psykisk vold og

overgangsalder. Når det er mat på bordet, kommer folk. Vi ser at fellesskap rundt et måltid senker skuldrene, og åpner for samtaler som ellers ikke ville skjedd, sier Rie Skogstad.

Samarbeid som redder liv

To ganger i uken er ansatte fra Oslo Krise senter på plass i huset. De tilbyr drop ­ in veiledning til voldsutsatte, og andre som har spørsmål om vold i nære relasjoner.

For mange er det enklere å komme hit enn å ringe et krisesenter. De vet at de kan få en samtale, uten stigmatisering eller byråkrati. Det kan være forskjellen på å bli stående alene, og å få hjelp i tide.

I samarbeid med Amathea, Kreftforeningen og helsestasjonen arrangerer huset også Kvinnehelsedager med prevensjonsveiledning og livmorhalsprøver.

– Mange tok prøven for første gang i sitt liv. Da kjenner man virkelig at dette stedet gjør en forskjell, sier Lena Fossen.

Drop-in veiledning med Oslo krisesenter på Kvinnehelsehuset Oslo. Foto: Kristin Berntsen

Bergen – et sted for ny start

I Bergen summer det av liv fem år etter åpningen. Der tilbyr Sanitetskvinnene alt fra barseltreff, kunnskapsformidling om kvinners helse og liv, samt seniortreff. Men i høst har et nytt tiltak fått spesiell oppmerksomhet: “Styrk”. Prosjektet er utviklet i samarbeid med NAV region Vest, og hjelper kvinner midt i livet som har falt ut av arbeidslivet på grunn av

helseproblemer, til å bygge opp selvtillit og mestring.

– Vi ser hvor mye fellesskapet betyr. Mange kommer hit uten troen på seg selv, men går ut med hodet hevet, sier Ronja Trolie, daglig leder ved Kvinnehelsehus Bergen. Dette huset er et pusterom. Vi møter kvinner som har båret mye alene, og som her finner styrke i å dele erfaringer, fortsetter hun.

Drammen – samarbeid på tvers I Kvinnehelsehuset i Drammen er det også mye på gang.

– Her kan du komme som du er. Det er lav terskel, og høy takhøyde, sier daglig leder Bente Bostrøm. Kvinnehelsehuset Drammen har nylig startet opp barseltreff, hvor også gravide som ønsker et nettverk er velkomne. Det som gjør barsel treffet spesielt er at de også har jordmor til stede på hvert treff. Over nyttår vil det tilbys baby massasje på barseltreffene.

l tillegg samarbeider de med krisesenteret og kommunen om prosjektet «Trygg overgang», som gir støtte til kvinner i vanskelige relasjoner.

– Vi har sett hvor viktig det er å tilby samtaler og hjelp på et tidlig tidspunkt. Noen ganger er en kopp kaffe og et trygt rom nok til å endre kursen i et liv, sier Bostrøm.

Foredragsrekken «Kvinner i fokus» og «Senior i fokus» fyller også huset og kulturhus. Da Sissel Gran holdt foredrag om aldring på Drammen bibliotek i høst, kom over 450 mennesker.

– Det viser hvor stort behovet er for å snakke om kvinnehelse, på tvers av generasjoner, sier hun.

Kristiansand – to år med engasjement og kunnskap I Kristiansand har kvinnehelsehuset rukket å bli et kjent navn etter bare to år i drift.

– Vi ser hvor viktig det er å ha et sted der kvinner kan lande, et trygt rom der de kan få støtte, delta og lære, sier prosjektleder Kaia Helgemo Lindtner.

Hun leder et hus der det skjer flere aktiviteter hver dag. I løpet av året har de arrangert alt fra yogatimer og foredrag om kvinnehelse til temakvelder om barnløshet og vold. I samarbeid med Kvinnehelsehuset tilbyr Stiftelsen Amathea gratis prevensjon til kvinner i Kristiansand.

– Hver måned inviterer vi til Kvinner i

Barseltreff og gravidkafé på Kvinnehelsehuset i Bergen. Foto: Anneche Skaar

fokus, og responsen er enorm. Temaer som overgangsalder, utenforskap og psykisk helse treffer mange, forteller Kaia.

I tillegg tilbyr huset NORA­ grupper i samarbeid med familievernkontoret, for kvinner som har opplevd eller står i,

krevende samlivsbrudd.

– Når kvinner deler deres historier, skjer det noe ganske fantastisk. Det blir et felles skap som bidrar til økt for ståelse, en følelse av inkludering og gode samtaler på tvers av kultur og generasjon, sier Kaia.

I år markerte de 2­ årsjubileet med kake og stolthet sammen med de frivillige som holder huset i aktivitet. Over 13 000 kvinner har vært innom siden åpningen.

– Dette huset er blitt et hjem, og en trygg havn for mange. Vi håper å være her i mange år til, sier Helgemo Lindtner. Og påpeker at de aldri hadde klart dette gode arbeidet uten de frivillige.

Et fellesskap som vokser

Uansett om man kommer inn døra i Bergen, Drammen, Kristiansand eller Oslo, møtes man av den samme varmen og lyden av kaffe som helles i kopper.

– Kvinnehelse handler om mer enn kropp og sykdom. Det handler om trygghet, fellesskap og livsglede, sier Rie Skogstad før hun snur seg mot kjøkkenet. En ny vaffelplate er ferdig.

– Vi ser hver dag at små ting kan gjøre stor forskjell, sier hun. Alle tilbud er gratis og åpne for alle kvinner. Kvinnehelsehusene jobber i tråd med ved tektene til Sanitetskvinnene, og fokuserer på Nett verk, Kunnskap og Støtte (NKS).

Stolyoga ved Kvinnehelsehuset Bergen. Foto: Anneche Skaar

Fra arrangementet Kvinner i fokus – ADHD hos kvinner i høst på Kvinnehelsehuset i Kristiansand. (f.v.) psykiater Kristin Leer, Lucie Glede Collett fra ADHD Norge og Silje Urke Antonsen. Foto: Jenny Stav

Arv og testament

Når hjertesaker kan leve videre

Å gi en gave i arv kan være en vakker måte å la hjertesaker leve videre på.

Mange finner glede i tanken på at verdier de har bygget opp, kan bidra til kvinnehelse og trygge lokalsamfunn også etter deres tid.

Sanitetskvinnene sin advokat Elisabeth Njøsen, som har lang erfaring med testamentariske gaver, deler fem gode råd til deg som vurderer å inkludere Sanitetskvinnene i testamentet ditt.

1. Start med hjertet – og snakk om det – Det første rådet mitt er å tenke gjennom hva som virkelig betyr noe for deg, sier Njøsen.

– Testamentet handler ikke bare om verdier, men om verdier i dobbel forstand – det du tror på og vil støtte videre. Mange ønsker å gi litt tilbake til en organisasjon som har betydd noe, eller som arbeider for saker de brenner for, som det at Sanitetskvinnene gjør frivillig innsats for kvinners helse og folk over hele landet.

Hun anbefaler også å snakke med de nærmeste om ønskene sine. – Når arvingene kjenner bakgrunnen for valgene dine, skaper det forståelse og trygghet.

2. Sørg for et gyldig testament – Det er egentlig ikke vanskelig å opprette et testament, men formkravene må følges, forklarer Njøsen.

Et testament må være skriftlig, datert og tydelig på at det faktisk er et testament. Det ligger eksempel på dette på våre hjemmesider sanitetskvinnene.no. Der er det og en løsning for et digitalt

testament gjennom Justify.

– Du kan skrive det selv, men det må undertegnes i nærvær av to vitner som begge er over 18 år og ikke tilgodesett i testamentet (eller i slekt/avhengig av dem som er tilgodesett), sier hun. Et vennepar eller noen naboer, er eksempler på gode vitner.

Vitnene skal også kunne bekrefte at du var ved full sans og samling, og at alt ble gjort frivillig.

3. Husk at arvingene alltid skal ivaretas – Mange tror de ikke kan gi bort noe i testamentet fordi de har barn eller ektefelle, men det er fullt mulig, sier Njøsen.

De såkalte pliktdelsarvingene – barn og eventuelt ektefelle – har krav på en bestemt del av arven.

– Når disse er ivaretatt, står du fritt til å disponere resten slik du ønsker, og kan velge en sum du vil gi. En gave til Sanitetskvinnene kan da være en meningsfull del av testamentet ditt.

4. Oppbevar testamentet trygt Et testament bør ikke bare legges i en skuff.

– Den tryggeste måten å oppbevare det på, er å levere det inn til den nærmeste tingretten, sier Njøsen.

Da blir dokumentet registrert i et nasjonalt register, og tingretten sørger for at det blir gjort kjent for de tilgodesette når tiden kommer.

– Det gir både deg og dine arvinger

trygghet for at alt går riktig for seg.

5. Ta imot hjelp – det finnes gode ressurser

– Det er mange som synes testamenter virker litt komplisert, men du trenger ikke stå alene, sier Njøsen.

Hun anbefaler å bruke testamentsmalen på nettsiden vår dersom du ikke har livsarvinger, eller å ta kontakt for en uforpliktende samtale. Det er og en digital løsning via Justify som vi samarbeider med.

– Å opprette testament er en vakker handling. Det handler om å sette spor etter seg, på en måte som gjør en forskjell.

Sanitetskvinnene er dypt takknemlige for alle som ønsker å la sin hjerte sak leve videre gjennom en testamentarisk gave.

Vår gavekonto er: 1506.87.05662

Har du spørsmål om arv og testament, kan du kontakte advokat Elisabeth Njøsen, tlf. 995 76 437

Vi lager i disse dager en arvebrosjyre man kan få tilsendt: Send e-post med ditt navn og adresse til: cj@sanitetskvinnene.no

Send en sms med ditt navn og adresse til: 917 20 230 MRK: Arv

Advokat Elisabeth Njøsen i NKS.

Behandling av

overgangsplager på blå resept

– Denne valgkampen har sanitetskvinnene valgt én sak: Vi krever at hormonbehandling i overgangsalderen

skal bli dekket av blåreseptordningen, sier konstituert generalsekretær i Sanitetskvinnene May Britt Buhaug.

TEKST: LIV BJØRNHAUG JOHANSEN

FOTO: MARTE OVENBERG/MAREN NJØS KURDØL

Sanitetskvinnene samlet inn underskrifter hos politikerne for blåreseptordningen på Arendalsuka. (f.h) Maren Njøs Kurdøl, politisk rådgiver i NKS, og Sandra Bruflot, leder av Høyres kvinnenettverk.

30 prosent av alle kvinner får betydelige plager i overgangsalderen, en annen tredjedel moderate plager. Riktig behandling kan øke livskvalitet og få ned sykefraværet. Blåreseptordningen skal dekke utgifter til behandling ved langvarige lidelser. Men når det gjelder hormonbehandling i overgangs alderen, er det bare noen få tilstander som gir rett til blåresept. Bare 4% av de som i dag får medisiner for plager knyttet til overgangsalder, blir dekket av blåreseptordningen viser tall fra Finansdepartementet.

– Det mener vi er urettferdig. Kvinner skal ikke stå alene med ansvaret for egen helse. Derfor krever vi hormonbehandling ved overgangsplager på blåresept, sier Buhaug og viser til at kravet kommer fra organisasjonen. Det ble vedtatt som en uttalelse på Sanitetskvinnenes landsmøte i 2024, etter et forslag fremmet av delegaten fra Verdal sanitetsforening. Politisk rådgiver hos Sanitetskvinnene, Maren Njøs Kurdal, har jobbet med å samle oppslutning hos politikerne. På Arendalsuka i august hadde sekretariatet med seg en blå resept som politikere kunne signere for å støtte kravet og forplikte seg til å jobbe med saken om de ble valgt inn på Stortinget.

– Politikerne var positive og lette å engasjere i saken. Vi har fått underskrifter fra stortingskandidater fra alle de politiske partiene som er representert på Stortinget. Helseministeren inkludert, forteller Kurdøl fornøyd.

Flere partier har engasjert seg i saken. Senterpartiet har dette som et punkt i sitt partiprogram. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har fremmet dette som forslag på Stortinget. Rødt har stilt spørsmål til Finansdepartementet om hva det vil koste å ut vide ordningen, og Senterpartiet har stilt statsråden spørsmål om framdriften. Arbeiderpartiet har nylig satt i gang en utredning av en slik ordning, og sier at de har som mål å kunne tilby dette i løpet av neste stortingsperiode. Men bred enighet gir ikke alltid politiske resultater, forteller Kurdøl.

– I politikken holder det ikke alltid at alle er enige. I verste fall risikerer vi at det kommer noen uforpliktende vedtak, som høres fine ut, men ikke gir reelle endringer. Om endringer skal skje må saken prioriteres. Pengene må på bordet. Derfor skal Sanitetskvinnene fortsette å jobbe med dette til vi får gjennomslag, lover hun.

KLØVERDAMEN FRIDA OLINE JOHANSEN WINTHER

Fellesskap med

For Frida Oline Johansen

Winther fra Porsgrunn ble veien inn i Sanitetskvinnene en naturlig fortsettelse av familiens engasjement. Hun ønsket å bli kjent med nye mennesker – og fant et fellesskap som både gir mening, trygghet og stolthet.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Mamma er sanitetskvinne, så da mannen min og jeg flyttet til Porsgrunn tenkte jeg at det var en fin måte å bli kjent med hyggelige damer som kjenner byen godt. Det var det. Lite visste jeg da om alt det flotte arbeidet som foregår rundt omkring i landet vårt som jeg skulle få bli en del av.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

I Porsgrunn arbeider vi mye for trygge lokalsamfunn, og samarbeider med blant annet Kirkens Bymisjon og Rødekors om ulike tiltak for å lage et trygt lokalsamfunn. Men like viktig er den sosiale dimensjonen ved å være en del av en forening. Å ha et fast sted å gå til, mennesker å treffe, noen som trenger deg og som syns det er hyggelig at du kommer er også trygghet.

Hvilke av våre arbeidsområder synes du er viktigst?

De områdene som handler om forskning og forebygging er viktigst. Det er veldig mange ting vi ikke vet om kvinner, deres helse, livsvilkår og trygghet. Kvinnen var lenge det svake kjønn, det er det heldigvis ikke lenger ­ allikevel forskes det ikke på kvinnens kropp, medisiner testes på menn og mannlige mus, bilbelter testes på en dukke av en gjennomsnittlig mann og mange tør fremdeles ikke si i fra når de blir utsatt på krenkende atferd fordi vi er redde for å reaksjonene og å ikke bli trodd.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

Hvert møte i Sanitetskvinnene er et eventyr. Både når vi samles i Porsgrunn, Telemark eller på landsbasis. Jeg bærer alltid kløveren på jakkekragen og det har gitt meg mange gode samtaler med sanitetskvinner som jeg treffer tilfeldig på toget eller andre steder. Den opplevelsen av at dette fellesskapet er så stort er helt fantastisk. Hver dag er jeg stolt over å være sanitetskvinne og aller mest er jeg stolt når jeg får bære fanen vår i 17. mai toget og damene bak meg roper så høyt de kan “Alt for kvinnehelse! NKS!”.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg er styremedlem i Porsgrunn Sanitetsforening.

kløveren på brystet

Hvilke utviklingsmuligheter

synes du organisasjonen har?

Jeg tror N.K.S kan utvikles i mange retninger, bare vi er nok medlemmer til å tenke sammen. NKS må utvikles i en

retning som gjør at de yngre kvinnene opplever at det er nyttig å være med, at det er verdt deres fritid. En slik utvikling krever tålmodighet, godt samarbeid og vilje til å inkludere.

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Det tror jeg er vår evne til å samarbeide med andre og åpne dørene våre slik at alle føler seg velkommen.

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

En Sanitetskvinne bør være omsorgsfull, oppmerksom og engasjert.

Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner burde bli Sanitetskvinne?

Mitt beste vervetips er å møte folk. Vær tilstede på torget, på arrangementer i byen, vise oss frem og fortelle hver enkelt hvorfor de bør bli medlem

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Det vil jeg gi til alle de kvinnene som har vært Sanitetskvinne store deler av sitt voksne liv. Alle de som har jobbet for at vilkårene for kvinner skal bli bedre for oss som kommer etter

Hver dag er jeg stolt over å være sanitetskvinne – og aller mest når jeg får bære fanen i 17. mai-toget og vi roper «Alt for kvinnehelse! NKS!»

FRIDA OLINE JOHANSEN WINTHER

Frida Oline Johansen Winther bærer stolt fanen til Porsgrunn sanitetsforening i 17. mai­toget.

SuperVENN-treff i Alta: Fellesskap, fart og

Hos Sanitetskvinnene Veiledningssenter for pårørende får barn, ungdom og voksne støtte når livet er krevende. I Alta møttes

familier til en kveld med klatring, latter og fellesskap – der det å være sammen var viktigere enn å snakke om det som er vanskelig.

Et nasjonalt tilbud med stort hjerte

Sanitetskvinnene Veiledningssenter for pårørende er et gratis lavterskeltilbud for mennesker som står nær noen med rusproblemer eller psykiske helseutfordringer. Enten det handler om en som drikker for mye, sliter med angst, depresjon eller alvorlig psykisk lidelse, kan det være krevende å være pårørende.

Senteret tilbyr kurs og samtaler på telefon, digitalt og ved sine ni kontorer rundt i landet, og på nettsiden finnes korte filmsnutter og ressurser med hensikt om å gi støtte og mestring.

– Å være pårørende over tid kan være utrolig krevende. Mange forteller at det er godt å møte noen som forstår, og som gjør at de ikke føler seg alene, sier Marte

Borkenhagen, ny leder for Sanitetskvinnenes nasjonale veiledningssenter for pårørende. Hun beskriver tilbudet som faglig sterkt og samtidig menneskelig nært. – Veilederne har et stort hjerte for pårørende. De ser situasjonen, og hjelper med å finne gode grep som kan støtte deg i det du står i.

mestring

En kveld med glede og fellesskap

Da Borkenhagen nylig besøkte Alta, fikk hun oppleve hvordan dette arbeidet ser ut i praksis. Hun deltok på et SuperVENNtreff – en samling for barn og foreldre som lever i krevende livssituasjoner –arrangert på et klatresenter.

– Det var fantastisk å se barn og foreldre klatre, le og heie på hverandre. Det var glede, fart og mestring. Et fristed, sier hun. – Barna fortalte at det er godt å vite at de andre også kan ha det vanskelig, men at man ikke trenger å snakke om det. Det holder å være sammen.

En 16 ­ åring som har hatt kontakt med Veiledningssenteret i flere år forteller:

– Det er fint å møte andre som ikke har det helt supert. Man skjønner at man ikke er alene, selv om alle har forskjellige problemer. Det er fokus på å ha det gøy, ikke på det vanskelige. Og så er det veldig bra at man kan ha kontakt over lang tid. Det er veldig stabilt også, og det trenger man jo. Jeg er så glad for å kunne komme dit.

Trygge voksne og sterke bånd

Også foreldrene opplever tilbudet som livsviktig støtte. En mor beskriver hvordan datteren hennes fikk hjelp etter et tap i familien:

– Det har vært en enorm trygghet å vite at hun har noen å prate med, og at hjelpen kommer raskt. Det er ikke som i det offentlige, hvor man må vente lenge. Dette tilbudet må bestå.

Borkenhagen forteller at flere foreldre som først kom til senteret sammen med barna sine, etter hvert har blitt kjent med andre foreldre i lignende situasjoner.

– Det er så sterkt å høre hvordan mødre som først møttes gjennom veiledning, nå støtter hverandre i hverdagen. De har opplevd mange av de samme tingene, og kjenner igjen egne reaksjoner. Sammen finner de styrke – både gjennom faglig støtte og fellesskap.

Sammen er vi mindre alene

Hun er stolt over det nasjonale tilbudet, og understreker betydningen av tilgjengelighet.

– Det at det er gratis og lav terskel for å ta kontakt, det gjør en stor forskjell. Noen trenger én samtale, andre trenger oppfølging over tid. Det viktigste er at folk vet at vi er her.

Om Nasjonalt veiledningssenter for pårørende

Veiledningssenteret tilbyr gratis samtaler

og kurs for pårørende til mennesker med rus­ eller psykiske helseutfordringer. Du kan få veiledning på telefon, digitalt eller ved et av kontorene over hele landet.

veiledningssenter.no

Telefon: 22 92 00 00

En ressursvenn er som en reddende engel

Eva Wehn i Frol sanitetsforening er ildsjelen som fikk i gang Ressursvenngruppa i Levanger. Nytenking og et nytt samarbeid med Nok. Trøndelag måtte til.

Eva (69) har alltid vært en omsorgsperson, og opptatt av å hjelpe de som trenger det. Da hun i 2019 oppdaget at aktiviteten Ressursvenn ikke fantes i Trøndelag Nord, var hun klar for å trå til. Ressursvenner er frivillige hjelpere for kvinner som har en vanskelig livssituasjon etter vold eller seksuelle overgrep. Frivillige kobles med en av disse kvinnene i ett år, og er sosial støtte og hjelp. – Jeg tror det er like givende å være en ressursvenn, som å ha en. En betyr så enormt mye for den det gjelder, forteller Eva.

Det var ikke så lett å komme i gang med Ressursvenn i Levanger, men Eva ga seg ikke, og for et par år siden lyktes hun. Nylig mottok hun et brev fra en av de første kvinnene som fikk hjelp, som nå har gått videre i livet. Det ga inspirasjon til å fortsette arbeidet.

Noen å le med

I brevet forteller kvinna, som ønsker å være anonym, om den situasjonen hun var i da hun fikk en ressursvenn. Hun hadde vært i kontakt med Nok. Trøndelag, og strevde med helsa. Hun hadde smerter hver dag, og fikk ikke god hjelp, men følte seg som en kasteball i helsevesenet. Hun hadde også dårlig økonomi,

og kom seg lite ut. «Ensomhet er den vondeste følelsen et menneske kan kjenne på» skriver hun.

Da hun fikk en ressursvenn «var det som en byrde ble løftet fra mine skuldre». Hun hadde noen å slappe av med, noen hun kunne være seg selv med og le med. De delte også flere interesser. «Jeg kunne også dele frustrasjon og få gode råd fra en med mer livserfaring. Hun hjalp meg med å ta kloke valg». De gikk lengre og lengre turer, og hun ble i bedre fysisk form. Hun følte seg bedre. Selv om den avtalte perioden er over, har de fortsatt kontakt. «Jeg har fått meg en venn for livet. Det var en stor positiv innvirkning i en tøff periode. En ressursvenn er litt som en reddende engel», skrev hun.

– Jeg ble rørt til tårer da jeg fikk det, jeg syntes det var så nydelig sagt. Alle Sanitetskvinner bør få høre om brevet og vite hva det kan bety å være den ene som stiller opp, sier Eva.

Pionersamarbeid

En sånn tilbakemelding gjør det verdt strevet med å komme i gang. I starten var det vanskelig. I 2020 ventet en stor gruppe på kurs, men så kom covid og alt ble satt på vent. Det var litt vanskelig å rekruttere frivillige.

– Noen syntes nok det var litt skummelt å hjelpe noen som akkurat har kommet ut av en voldelig relasjon. Det er også en omfattende forpliktelse, en må gå på kurs og binde seg for ett år, forteller Eva.

I tillegg er de lange avstandene i Trøndelag en utfordring, de to som kobles bør ikke ha alt for lang reisevei. Et gjennombrudd kom da lokalforeningen hadde temakveld med Nok. Trøndelag og Krisesenteret i Nord ­Trøndelag IKS i 2022. Nok. er et gratis, tverrfaglig og lavterskel hjelpetilbud til utsatte for seksuelle overgrep og deres nærstående. De er også en fagressurs på temaet. – «Vi kunne ha god bruk av en ressursvenn», sa de fra Nok. Ideen kom opp da, og vi fikk avklart med Sanitetskvinnene sentralt at det var mulig, forteller Eva. Vanligvis kobles ressursvenner med kvinner som akkurat har brutt ut av et voldelig forhold, i samarbeid med krisesentre. Hvorfor ikke også med noen av de kvinnene som har fått hjelp av tilbudet til Nok. Trøndelag, tenkte hun. ­ Det går an å ha avtale med andre enn krisesentre. Nok. er et landsdekkende ressursenter, et samarbeid med dem kan kanskje være aktuelt for flere lokalforeninger, mener hun.

– Vi har videreutvikla konseptet Ressursvenn litt. Det kan kanskje tilpasses andre brukergrupper og, fortsetter Eva.

Verdien av en kaffekopp

De har tilpasset kontrakter, flyere med informasjon om hva Ressursvenn er og annet materiell, til Nok.­systemet. Hun fikk veldig god hjelp av sekretariatet i Sanitetskvinnene og rådgiver på vold, Trude Hetty Askeland. Trude reiste til Levanger i september for å være med på møte med Nok.

– Hun var gull verdt, alltid tilgjengelig og en viktig faglig støtte. Det er også

viktig å vite for lokalforeningene, om de starter med Ressursvenn, får de hjelp med både kursing og det å inngå avtaler med samarbeidspartnere. En får profesjonell støtte, sier Eva.

Nok. Trøndelag setter stor pris på samarbeidet. For deres brukere er det veldig god nytte i å ha en ressursvenn. Daglig leder i Nok. Trøndelag, Veronica Moan Myran, håper samarbeidet i Trøndelag kan inspirere til samarbeid også andre steder i landet.

– Våre brukere finner trygghet i å ha en ressursvenn. Vi som er profesjonelle hjelpere snakker fag, med ressurs vennen kan de gjøre ting som bare er hyggelige.

De kan for eksempel ta den kaffekoppen mange savner. Bare være sammen. Å se at det går an å bli trygg på omgivelsene, hjelper våre brukere videre, sier hun.

Eva Wehn har vært medlem i Sanitetskvinnene siden 1998, svigermor var med og det var en familietradisjon. I dag sitter hun i styret som kasserer, i tillegg til å ha ansvar for Ressursvenngruppa. Hun er pensjonist nå, men har mer enn nok å gjøre som sanitetskvinne.

– Ressursvenn er mitt hjertebarn, det er så viktig, både for de som trenger en, og de som er en. Det er det beste middelet mot ensomhet, smiler hun.

Fra venstre: Mona Falck Moen fra Nok. Trøndelag, Eva Wehn Ressursvennleder Frol sanitetsforening, Gunn Mary Andersen Ressursvenn Frol sanitetsforening, Trude Hetty Askeland Sekretariatet Sanitetskvinnene og Aud Næss Borgsø Ressursvenn Frol sanitetsforening. Foto: Sanitetskvinnene i Frol

kvinnehelseproblem Vold er et

– Vold er et kvinnehelseproblem, fastslår Eli Beenfeldt, seniorrådgiver på vold i Sanitetskvinnene. 1 av 10 kvinner blir utsatt for alvorlig fysisk partnervold. Det vil si at mange går rundt i konstant frykt i eget hjem, sier hun.

Ikke bare har dette psykiske konsekvenser som angst, depresjon og PTSD. Voldsutsatte kvinner har også større sjanse for å utvikle kreft, diabetes og andre fysiske sykdommer. Å bryte ut av et voldelig forhold er derfor også et spørsmål om kvinnehelse.

Voldskoordinator

– Kvinner som bryter ut av voldelige forhold ender ofte opp aleine uten oppfølging. I sitt livs krise skal de lese seg opp på rettighetene sine, og finne frem i et hjelpeapparat med lite kompetanse på vold og som ikke snakker sammen. Derfor er vårt hovedkrav i årets kampanje at alle voldsutsatte skal tildeles en voldskoordinator, fremholder hun.

Det skal være en person med kompetanse på vold som kjenner hjelpeapparatet, og har myndighet til å handle og koble på ulike tjenester.

– Å bryte ut av et voldelig forhold er en langvarig prosess. Hvis en da ikke blir tatt imot av hjelpetjenestene, sier det seg selv

at en lettere går tilbake til voldsutøver. Det vil igjen forverre den fysiske og psykiske helsen, legger Beenfeldt til.

Hva kan vi gjøre lokalt?

Sanitetskvinnene jobber i dag på voldsfeltet på mange måter. Gjennom aktiviteten Ressursvenn, kobles en frivillig og en voldsutsatt sammen for ett år, og gjør sosiale aktiviteter som å gå på kino eller kafé.

Men det finnes også måter å jobbe lokalt på som ikke krever en én ­til ­ énordning.

– For eksempel kan lokalforeninger gå sammen med kommunale instanser som det lokale krisesenteret, og invitere voldsutsatte på lav terskelaktiviteter som mat laging, spillkveld eller strikking. Slike sosiale møter er rett og slett helsefremmende.

Hun oppfordrer lokalforeninger som ønsker å jobbe med vold til å ta kontakt for måter å engasjere seg på.

– Mulighetene er mange! avslutter Beenfeldt.

Eli Beenfeldt, seniorrådgiver på vold i Sanitetskvinnene.

Mine kulturtips

Berit Skillingsaas Nygård, 72 år

Tidligere biblioteksjef og sanitetskvinne fra Trondheim

– Jeg er utdannet lærer og startet på Trondheim folkebibliotek som biblioteksjef i 2019. Hjertet mitt har alltid brent for kunnskapsdeling og kunnskapsinnhenting.

Som sanitetskvinne har jeg hatt en mer tilbaketrukket rolle, men jeg har bidratt med salg av julekalendere og fastelavnsris.

Hvorfor Sanitetskvinnene?

– Verdiene og arbeidet til Sanitetskvinnene har alltid stått hjertet mitt nært. Det betyr mye å være en del av felles skapet, selv om jeg ikke alltid rekker å bidra så mye som jeg ønsker.

Hva betyr kultur for deg?

– Kultur er limet i livet mitt. Felles opplevelser med venner, familie og fem barnebarn gir meg både påfyll og nærhet.

Boktips

«Den gode lærer i liv og diktning» av Inge Eidsvåg – Denne boka minner meg om at vi i alle menneskemøter har et annet menneske i våre hender. Det prøver jeg å være bevisst på, selv om jeg ikke alltid får det til.

Hvem vil like den? – Alle!

Filmtips

«Sammen er en mindre alene» – basert på boken av Anna Gavalda – Selv om livet kan være kjipt og ensomt, finnes det alltid en nabo eller forbipasserende man kan dele noe med. Den vekker glede, smaken og lukten av fellesskap rundt et matbord.

Musikktips

Åge Aleksandersen – «Det er min dag i dag»

– Musikk gir meg tankeflukter og minner. Når jeg hører Åge, husker jeg opplevelser fra hele livet

Til slutt

– Ved å dele kulturopplevelser får du dobbel glede! Finn den boka, filmen, konserten eller forestillingen du liker best, uavhengig av hva andre velger.

Kvinnehelseforskningsprisen 2025 går til Bettina Husebø

Hun får prisen for sitt banebrytende arbeid med å skape oppmerksomhet om et fagfelt som lenge har vært neglisjert: Smertelindring hos personer med demens og god omsorg i livets sluttfase.

TEKST: LINE SCHOU FOTO: JØRN JOHANSEN

Husebø er professor og leder ved Senter for alders ­ og sykehjemsmedisin (Sefas) ved Det medisinske fakultet i Bergen. Prisen ble utdelt av organisasjonsleder Marit Bjørnstad under Sanitetskvinnenes landsstyremøte torsdag kveld. Husebø har vært hovedveileder for tre doktorgrader i Sanitetskvinnenes forskningsportefølje.

Alderdom er kvinnesak

Husebø har tatt til orde for at aldersog sykehjemsmedisin ikke har vært prioritert høyt nok i norsk helsevesen, til tross for at sykehjem er den største institusjonsformen i helse ­ Norge med nesten 40 000 sykehjemsenger fordelt

Professor Bettina Husebø, ved utdelingen av Kvinnehelseforskningsprisen 2025.

på rundt 700 sykehjem. Dette er også kvinnehelse, siden 80 prosent av de som ligger på sykehjem er kvinner, og det er flest kvinner som blir berørt av demens. Prisvinneren er kjent for sitatet: «Alderdom er kvinnesak».

– Jeg håper at prisen gir økt fokus på denne pasientgruppen, både de som velger å være hjemme og de som befinner seg på sykehjem, uttaler Husebø.

Hun er også opptatt av hjemmeboende pasienter med sammensatte sykdommer og demens. Mange av disse har pårørende som får livskvaliteten sin betydelig påvirket.

Skaper gode bomiljø for eldre – Vi blir eldre, og en aldrende befolkning, der de fleste er kvinner, gir store utfordringer, sier hun.

Hun vektlegger også at etiske avgjørelser ved livets slutt forutsetter

kompetanse om prognose, behandlingsalternativer, etikk og kommunikasjon.

Husebø er kjent for å ha frontet senterideen «Better Age», som skal skape bedre bomiljøer for eldre i framtiden. Erfaringer høstes fra boligprosjektet «Helgetun» i Sædalen i Bergen. Der bor det 40 seniorer i alderen 65 – 86 år i naturskjønne omgivelser. Nå planlegges det å bygge lignende bofellesskap på Marineholmen i Bergen, samt samarbeidskommunene Tysvær, Sauda og Sandnes.

Sanitetskvinnene har siden 1916 finansiert forskning på kvinnehelse, og er en av landets største bidragsytere til forskning på kvinnehelse. Kvinnehelseforskningsprisen ble stiftet i 2016 da Sanitetskvinnene markerte 100 år som forskningsaktør. Prisen går hvert år til en forsker som har gått i front for å tette kunnskapshullene om kvinners helse.

på Gardermoen Kick­ off

På sensommeren var Sanitetskvinner fra alle kanter av landet samlet på Gardermoen. Dagens mål var å bli kjent og komme i gang med Sanitetskvinnenes organisasjonsutredning.

Utredningen skal vurdere ulike modeller og anbefale ett forslag til framtidig organisasjonsstruktur.

– Vi må være modige og nytenkende. Gå inn i dette dønn ærlig, alle ideer og innspill er velkomne, sa organisasjonsleder Marit Bjørnstad i åpningstalen. I oktober har foreningenes styrer og ansatte i sekretariatet svart på en undersøkelse for å kartlegge nærmere hvor skoen trykker. Foreningene vil bli informert og involvert i høringer o.l. fram til landsmøtets beslutning i 2027.

Vil du vite mer, kan du lese om mandatene, tidsplanen og utvalgene her: https://sanitetskvinnene.no/ foreningsnett/organisasjonutredning

Annikken Kjær Haraldsen og Benedicte Hambro sitter i utvalget som jobber med økt samhandling. Foto: Jørn Johansen

Kick-off på Gardermoen for organisasjonsutredningen, som landsmøtet besluttet høsten 2024. Foto: Jørn Johansen

til 5055

Når det stormer som verst og når du trenger det som mest står Sanitetskvinnene over hele landet klare med omsorg og innsats.

Gi en gave denne julen som gjør en reell forskjell for kvinner og lokalmiljøet ditt.

Klikk på QR-koden for mer informasjon og for å laste ned gavebeviset.

Din gave gjør en forskjell – nå og hele året - vipps til 5055 i dag.

Møt en ansatt

Hvem er du, og hvilken rolle har du i Sanitetskvinnene?

Mitt navn er Monica Holst og jeg er ansatt som daglig leder ved to av Sanitetskvinnene i Akershus sine virksomheter; NKS Helsehus Akershus as (Helsehuset) og NKS Østbytunet, senter for behandling og fagutvikling as (Østbytunet). Jeg begynte i stillingen ved Helsehuset i 2013 og ved Østbytunet i 2023.

Hvordan ble du en del av Sanitetskvinnene?

Jeg ble en del av Sanitetskvinnene da jeg som nyutdannet begynte som sykepleier ved alderspsykiatrisk avdeling ved NKS Grefsenlia. Jeg jobbet i ulike stillinger og avdelinger der frem til jeg overtok som daglig leder på Helsehuset. Så jeg har mer enn 25 års erfaring med å jobbe for, og være medlem i denne flotte organisasjonen.

Hva handler jobben din om akkurat nå?

Det å være daglig leder ved virksomheter som Helsehuset og Østby tunet innebærer mange og varierende oppgaver. Daglig leder har overordnet ansvar for daglig drift og avtaler, eiendom og økonomi, samt rapporteringer til styret og eier. Dette betyr at en arbeidsdag ofte ikke er lik den forrige. Både Helsehuset og Østby tunet har/eller har hatt avtaler med Helse Sør­ Øst. Østbytunet tilbyr spesialiserte helsetjenester innenfor psykisk helsevern til barn.

Jeg er også ofte ute i lokalforeninger og informerer om virksomhetene, og tilbudene vi gir.

Hva betyr Sanitetskvinnene sitt arbeid for deg personlig?

Personlig så synes jeg det er viktig at Sanitetskvinnene er opptatt av kvinnehelse og barn, og at de har vært viktige i

utviklingen av tilbud til sårbare grupper, og tilstede der det offentlige ikke har egne tilbud. Sanitetskvinnene har oppret tet helsetilbud helt fra starten av, og vært et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. Fokuset på forskning er også noe jeg er personlig opptatt av.

Hva tror du medlemmene ville blitt mest overrasket over å vite om jobben din?

Jeg opplever ofte at mange medlemmer ikke kjenner så godt til virksomhetene som Sanitetskvinnene eier, og håper dette inter vjuet kan bidra til økt bevissthet om det fantastiske og viktige arbeidet som gjøres ute i alle virksomhetene, og som er noe alle Sanitetskvinner kan være stolte av.

Hva er det fineste du har opplevd gjennom jobben i Sanitetskvinnene?

Det å være en del av et tilbud som gjør en forskjell i enkeltpersoners liv, og å se

alt engasjementet som finnes i denne organisasjonen.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Da tilbringer jeg tid med familien, går turer i marka med hunden og er aktiv som speiderleder.

Hva opplever du som det viktigste du bidrar med til Sanitetskvinnene?

Det må være det å bidra til å ivareta de verdiene Sanitetskvinnene har skapt.

Hvis du skulle beskrive Sanitetskvinnene med tre ord, hvilke ville du valgt, og hvorfor?

Raushet – Sanitetskvinnene bidrar uten å kreve noe tilbake

Engasjement – Sanitetskvinnene viser interesse og tar ansvar

Verdighet – Sanitetskvinnene ser verdien i enkeltmennesket, og gjør noe der de ser et behov.

Monica Holst, leder NKS Helsehuset og NKS Østbytunet.

Foto: Torstein Davidsen, Romerikes Blad

Ungdomsavdelingen var driftige, og dette bildet er fra deres feriekoloni

Visste du at …

Ved utgangen av 1945 hadde NKS 126 ungdomsavdelinger, med totalt 4721 medlemmer. Den første ble stiftet i Trondheim allerede i 1920, og de unge viste at de både var driftige og gjennomføringssterke. Ikke minst var de til stor inspirasjon for sanitets foreninger fra bygd til by. Det hersket også enighet på leder nivå i NKS at ungdommen ikke ville finne seg i å bare være baktropp, men måtte få frihet til selv å bidra til å sette dagsorden. Arbeidet til ungdomsforeningene hadde to mål. De skulle utdanne sanitetskvinner som natur lig skulle fylle vervet sitt i styr og stell, og de skulle sette seg sine egne mål og selv finne ut hvordan de skulle nå målet.

«Sanitetsarbeidet gjør oss opplyste. Vi får øynene opp for sosiale vansker og problemer vi ikke visste om. Vi blir bevisste som medmennesker og samfunns aktører, og vi utvikler oss personlig». Slik oppsummerte ett av ungdomsmedlemmene på spørsmålet om hva det ga henne å være sanitetskvinne.

Ungdommene bidro med alt fra skuespill, til å starte studiesirkler om helseog hygienespørsmål. I Trondhjem sørget de også for bygging av en feriekoloni.

Soløie på Saltøya.

Badesaken sto også på dagsorden siden god hygiene også er forebyggende folkehelse. I 1949 sto Listas ungdomsavdelings bad i Nordbygden ferdig.

De driftige yngre damene i Sandnes sørget for at kommunens barnehagedekning økte med en ny barnehage.

Sammen skal vi skape en tryggere hverdag

Bordduk Slitesterk bordduk i NKS design.

220g/m2 høykvalitet myk polyester.

Størrelse: 1,30 x 2 m.

Tilbud kr 99,- inkl.mva

Før kr 374,00,-

Servietter 300 stk Hvite med kløver-trykk.

Størrelse: 33 x 33 cm.

Tilbud kr 300,- inkl.mva

Før kr 353,00,-

Bokhari Handlenett Rød Handlenettene er laget i resirkulert bomull, illustrert av Frida Grande og sydd og trykket av Bokhari i Pakistan.

Tilbud kr 79,- inkl.mva

Før 199,Gjelder også Art.no 4053

Frottehåndkle 70x100 Hvitt frottéhåndkle med brodert logo. 360 grams kvalitet. Flott gave til nyfødte.

Tilbud kr 89,-

Før kr 104,-

Frakt kommer i tillegg ved bestilling

Nettbutikken stenger kl. 12 den 17 desember og åpner kl. 16 den 30 desember.

Samarbeid som skaper magi

Takk

for minnegaver 2025

Gunhild Martinussen

John Solem

Kjellaug J. Espeland

Randi Margrethe Mohr Sætersdal

Ruth Inger Kleven

Tove Stranden

Bjørg Råbakk

Enid Haugen

Bjørg Unni Haugen

Vigdis Herum

Reidun Husbyn

Wenche Marie Jakobsen

Gunhild Martinussen

Dagny Skavern

Reidun Bjørkmark

Tusen takk for verdifulle gaver til vårt arbeid

Høvåg skole og Høvåg sanitetsforening samarbeider, skjer det noe helt spesielt. Elevbedriften ved skolen laget armbånd med teksten «Fuck Cancer», og salget tok av.

Med et starttilskudd på 2000 kroner fra Høvåg sanitetsforening kunne elevene kjøpe inn perler og materialer. Resultatet ble 4500 kroner til kreftforskning – og verdifull læring om samfunnsansvar.

Prosjektet har ikke bare gitt økonomisk støtte til en god sak, men også skapt fellesskap og forståelse mellom generasjoner. Nå er elevbedriften invitert til Kreftforeningen for å fortelle om samarbeidet.

Når elever fra

Strikkeglede og fellesskap i Trondheim

Strikkekafeen Strikk Sammen i Trondheim sanitetsforening har blitt en populær møteplass siden oppstarten i februar 2021. Nå møtes to grupper annenhver onsdag, til sammen nærmere 20 strikkeglade damer. Her går praten like lett som pinnene, og det deles både teknikker, oppskrifter og gode historier. I løpet av 2025 har gruppene hatt 18 samlinger. Et viktig formål er å skape et varmt og sosialt fellesskap, med kaffe, utlodning og håndarbeid i ekte Sanitetskvinneånd. Gjennom året har de levert gensere, luer, skjerf og sokker til barn og voksne ved Krisesenteret, der behovet er stort og takknemligheten enda større. Året ble toppet med høsttur til Frosta og Tautra, og juleavslutning på Streif ved Nidarosdomen Pilegrimsgård – en fin markering av fellesskap, omtanke og frivillighet i praksis.

Samarbeid for trygghet og varme

Gjennom mange år har Tingvoll helsestasjon og Straumsnes sanitetsforening hatt et nært og meningsfullt samarbeid til beste for sårbare grupper i lokalsamfunnet.

Sanitetskvinnene bidrar med økonomisk støtte, utstyr og varme ullklær til nyfødte og flyktningbarn, mens helsestasjonen bistår med søknader og utdeling. Særlig rundt jul har samarbeidet gitt trygghet og glede til familier som trenger det mest. Et stort takk går til alle i Straumsnes sanitetsforening – og spesielt til leder Solbjørg Varpe Naalsund – for engasjement og omsorg som gjør en forskjell i Tingvoll.

En stor gratulasjon!

Ring og Moelv Sanitetsforening gratulerer vårt mangeårige medlem, Anna Kathrine Kristiansen hjerteligst med 105 års dagen som var 9. november 2025.

Hun er meget samfunnsorientert, og er fortsatt en ivrig bidragsyter til flere aviser hvor hun tar opp dagsaktuelle temaer.

Hun leverer også lokalhistorier til Årboka for Ringsaker, Veldre og Brøttum historielag.

Hun bor i eget stort hus, og klarer seg stort sett selv.

Hun har hatt flere verv i Ring og Moelv sanitetsforening.

Hun er selvfølgelig æresmedlem i foreningen vår.

Anna Kathrine er utdannet sykepleier og jordmor. Hun har jobbet på kvinneklinikk og fødeavdelinger. I noen år var hun leder på syke­og aldershjem både i Ringsaker og Nord­Trøndelag.

En god start på noe større – Kvinnehelsefestivalen 2025

To dager med kunnskap, fellesskap og energi satte tonen for det som kan bli en ny tradisjon. Den første Kvinnehelsefestivalen på Teknisk museum samlet både fagfolk, aktivister og nysgjerrige publikummere til samtaler, foredrag, verksteder og opplevelser om kvinnehelse i alle livets faser.

Fra dansende morgenrytmer og

sterke bokbad, til sy­verksted for tøybind, hormontorg og ærlige samtaler om tabubelagte temaer – festivalen viste hvor stort behovet er for åpenhet og kunnskapsdeling.

– Dette var en inspirerende start. Vi ser allerede at engasjementet og interessen er stor – og vi håper dette bare er begynnelsen på en årlig festival,

sier prosjektansvarlig Gro Ellefsen ved Teknisk museum.

Sanitetskvinnene står bak festivalen sammen med Nasjonalt medisinsk museum og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Sammen har de skapt en møteplass som forener forskning, erfaring og fellesskap – og som lover godt for årene som kommer.

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ble etablert i 1896 og er med sine 44 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse. Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer fordelt på 550 lokalforeninger. I 129 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Bli medlem!

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 1506. 87. 05662

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være frivillig. Foreningene har mange forskjellige aktiviteter der din innsats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets forening om hvilke aktiviteter de har.

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Bli bedre kjent med oss!

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på foreningsnett sanitetskvinnene.no og klikk deg inn. Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Medlemsservice – ring: 995 02 795

Sentralbordet – ring: 24 11 56 20

Eller skriv til oss – epost: medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Postadressen er:

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene

Linkedin: Sanitetskvinnene

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut tre ganger i året og har et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter NKS’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 3. november 2025.

REDAKTØR Jørn Johansen

epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli­Quaino MATERIELLFRIST NR 1/2026 10. april 2026

DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no

Telefon: 915 52 882

FORSIDEFOTO Per­Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Offset AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar? Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

Ta gjerne kontakt med oss!

SVANEMERKET

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene

Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg.

Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks

i samarbeid med