Fredrikke nr. 1 - 2024

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 1 I april 2024 I 109. årgang

Sigrid Bonde Tusvik

Bruker humor som våpen

Du må ikke tåle så inderlig vel …

En av to kvinner i Norge som får hjerteinfarkt får ikke riktig behandling. Kvinners symptomer er anner­ledes enn menns. Mer diffuse, hevdes det. Hva får vi høre; Kanskje du bare er litt sliten? Kanskje en paracet hjelper mot ubehaget? Ta det litt mer med ro kanskje?

Symptomene gjenkjennes i liten grad av leger, og kanskje ikke av oss selv heller? På samme måte som hjerneslag. Vi har lært at vi skal løfte armene, smile og snakke. Mange kvinner med hjerneslag klarer dette helt fint - også i akutt fase. Alle vet at hvert sekund teller for å begrense senskader. Men da må både vi og andre kjenne og gjenkjenne symptomerog søke hjelp. Mange sier joda, jeg kjente at noe var galt, men jeg vil jo ikke være til bry. Jeg tenkte det ville gå over. La oss si det sammen. Høyt. Du skal være til bry! Ikke vent å se – ring 113!

Vi skal jo liksom tåle så mye. Og det gjør vi. Ventetid­ene øker på somatiske lidelser der kvinner dominerer. For vanlige sykdommer som endome triose og aden­o­myose har vi ennå ikke egne behand­lingssentre i Norge. For vulva­lidelser finnes behand­lingstilbud bare tre steder i landet. Mange står dermed uten noe tilbud.

Lipødem har ikke en egen diagnosekode – du har en lidelse vi kjenner, men ikke anerkjenner. Og hvordan kan vi forsvare at sykehusene får bedre betalt for å behandle

menns lidelser enn kvinners? I 2024. Det er urimelig, urettferdig og farlig. Livsfarlig.

Derfor skal vi sammen kjempe frem endringer. Vårt krav er ufravikelig; Vi skal ha likeverdige helsetjenester i Norge! Unge jenter skal bli møtt med respekt av fastlegen. Du skal ikke ha så vondt at du ikke klarer å stå når du har mensen. Du skal få behandling for alvorlig endometriose og adenomyose. Er du kvinne i fruktbar alder skal du få hjelp og veiledning. Vi vet at mange vil få barselsdepresjon etter fødsel. Mange har fødselsskader. Du er ikke alene. Det er ikke uvanlig. Og du kan få hjelp!

Overgangsalder er noe av det vanligste en kvinne går gjennom, men snakkes sjelden om. Hvorfor? Burde vi ikke feire at livet går over i en ny fase, og heller sørge for at vi får informasjon om medisinske behandlingsmuligheter. Det finnes kremer og sprayer. Som fungerer.

Og hva med eldre kvinners helse? Befolkningen blir stadig eldre. Kvinner lever lengst, men det forskes nesten ikke på deres helse.

En ting er sikkert – den jobben sanitetskvinner gjør over hele landet er uvurderlig. Gjennom å legge til rette for kunnskapsformidling om kvinners helse i alle livets faser, på møter og arrangementer, legges grunnlaget for å bedre kvinners helse.

Tusen, tusen takk for at dere går i front!

Beste hilsen

Malin Stensønes, generalsekretær

Så kom Dronningen

Kvinnehelse – vi er til for andre

Jeg sitter sammen med en gruppe på Kvinnehelsehuset i Kristiansand. Skravla går, latteren sitter løst og ansiktene deres forteller meg at de slapper av og er glade for samlingen de er med på. Det er sykurs. Stoffer prøves og sjekkes, passer dette til å bli et handlenett?

Kan du hjelpe meg med å tre i nålen? Hvordan var det nå egentlig å sy sikksak?

Dette er, sammen med alle de andre samlingene lokalforeningene har rundt i hele landet, grunnmuren i arbeidet vårt. Kvinner møtes, blir kjent, blir trygge og får hjelp (når det trengs) og mot og kraft til å gå videre. For så selv å bidra, å være med og utgjøre en forskjell.

Vi kjenner alle gleden og inspirasjonen i slike møter. Sterke ord som takknemlighet, fellesskap og mening blir naturlige og gode å bruke.

Neste gang jeg er på Kvinnehelsehuset har jeg tatt med noen venninner som er nysgjerrige på dette stedet og hva vi egentlig holder på med. Alle har lang fartstid i arbeidslivet med ansvarsfulle jobber i skole og helsevesen. Igjen blir ord som fellesskap, mening, inkludering og glede tatt i bruk. Og jeg spør meg selv, hva skjer egentlig når sanitetskvinner møtes, når våre planer og strategier omformes til aktivitet og engasjement? Et av svarene tror jeg Frank Aarebrot ga oss i

sitt jubileumsforedrag. Vårt arbeid har i 128 år bidratt til utvikling av vårt velferdssamfunn. Gjennom alt arbeidet sanitetskvinner rundt i hele landet har lagt ned, har vi skapt vårt eget adelsmerke: Vi går i front og vi utgjør en forskjell.

Grunnelementet har vært det samme fra starten i 1896. Vi bidrar der noen trenger oss, vi rekker ut en hånd og vi legger et teppe om skuldrene til de som har behov for det. En åpen dør, en varm kopp kaffe og en god prat. Og noen ganger ny innsikt og ny kunnskap.

I dag bygger vi kvinnehelsehus for å gi kvinner et trygt sted å samles. Til å få ny kunnskap, til å gå videre når veien har vært bratt og kronglete. Til å finne styrke og tro på fremtiden. Det er lenge til hver region har sitt kvinnehelsehus, men vi har 550 lokalforeninger som utøver samme aktivitet i sitt nærmiljø og lokalsamfunn.

Det skjer en transformasjon, og noe magisk når et styrevedtak eller arbeidsplan settes ut i livet. Noen får nye krefter, noen blir glade og optimistiske, noen blir trygge og tør å gå videre i livet.

Nå har jeg fortalt litt om mine besøk til Kvinnehelsehuset i Kristiansand, men dette er like mye min fortelling om hvorfor jeg er sanitetskvinne. Jeg ønsker å være med i det store

fellesskapet som 44.000 kvinner utgjør. Jeg ønsker å gi kvinner et trygt og meningsfullt liv. Jeg ønsker at velferdsstaten vår skal være sterk nok til å favne alle.

Handlenettet i Kristiansand er nok ferdigsydd når dette skrives. Praktisk og nyttig til daglig bruk. Men tenk hva et sykurs kan bidra til. Fellesskap, mestring og kanskje nye vennskap. Takk til alle dere som er med å utgjøre en forskjell for kvinner. Takk til alle sanitetskvinner som gir av sin tid og sine krefter. Jeg er trygg på at dette fortsatt er og skal være vårt adelsmerke; Vi er til for andre.

Marit Bjørnstad Organisasjonsleder

Mor og barns helse

også etter fødsel

– Sanitetskvinnene har lange tradisjoner for å jobbe for å bedre mor-barn helse. Et godt svangerskaps-, fødselog barseltilbud er en viktig del av kvinners helse. Kvinners helse og livsvilkår står i fokus hos sanitetskvinnene.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Det sier Anniken Schwamborn, avdelingsleder for Kvinnehelse.

– Vi er opptatt av at alle kvinner får økt kunnskap om egen kropp og helse, og

har tjenester for både gravide, nybakte mødre, innvandrede kvinner og kvinner utsatt for vold, fremholder Schwamborn, og legger til at Sanitetskvinnenes innsats

- Vårt mål er at alle kvinner skal få økt kunnskap om egen kropp og helse, sier avdelingsleder for Kvinnehelse, Anniken Schwamborn. Foto: Per-Åge Eriksen

Tidligere ble delte magemuskler etter fødsel sett på som et kosmetisk problem. Operasjon ble ikke dekket av det offentlige til tross for at en magemuskel som ikke lukker seg faktisk påvirker rygg og bekken og gir smerter.

for å bedre mor-barn helse skjer på flere ulike områder. Gjennom finansering av aktuell forskning for å fremskaffe kunnskap, politisk påvirkningsarbeid og gjen­nom frivillige aktiviteter ute i lokalforeningene for å spre kunnskap.

– Her har Kvinnehelsehusene en viktig rolle, sier Schwamborn.

Mamma Mia – hjelp til selvhjelp

Hvert år føder om lag 60 000 kvinner i Norge, hvorav 10%–15% utvikler tegn på svangerskaps- og fødselsdepresjon. Depresjon blant mødre i denne fasen av livet kan gi negative konsekvenser for mor, barn og partner.

Derfor har vi i samarbeid med Spedbarnsnettverket ved RBUP og Change­tech utviklet et internettbasert selvhjelpsprogram. Program­met følger den gravide fra uke 21 i svanger­skapet til barnet er 6 måneder gammelt, og er spesielt utviklet for å motvirke fødselsdepresjon og uro, og gir hjelp til å takle negative tanker og følelser som kan komme.

Skal ikke tåle

Det skal ikke gjøre vondt å være kvinne. Mange kvinner går i årevis med store smerter uten diagnose eller behandling fordi vi ikke har nok kunnskap.

– Vi blir gravide, følges opp i svangerskapet og føder. Vi reiser hjem uten

å få kunnskap om potensielle plager og vondter. Vi snakker ikke om at det plutse­lig skvetter litt når vi nyser, ler eller trener. For noen er dette så alvorlig at det hemmer livsutfoldelse og livskvalitet. Dette må vi tørre å snakke om. Vi må ikke gå rundt å tro at det er normalt å tåle ting. Det er hjelp å få. Går vi lenge nok med fysiske plager og tilstander kan disse også til slutt påvirke mors psykiske helse, sier rådgiver foreldre­skap, Tonje Margarethe Solem.

Delte magemuskler

Selv hadde hun en tøff fødsel og det skulle vente en vanskelig tid også etter fødselen. Blant annet opplevde hun at mage­musklene etter fødselen hadde delt seg.

– Dette er smertefullt, og går også ut over kroppens evne til å stabilisere kjernemusklene som igjen gir ryggsmerter. I tillegg er man oppblåst og ser gravid ut. For noen år siden måtte kvinner som opplevde dette enten fort sette å leve med det, eller betale operasjonen selv. Takket være kunnskap og forskning, dekkes dette i dag av det offentlige. Man har erkjent at dette ikke handler om kosmetikk, sier rådgiver Solem.

Gjennom kvinnemedisinsk forskningsfond har Sanitetskvinnene finansiert viktig forskning på delte magemuskler.

Stressinkontinens

etter

fødsel blant yngre

kvinner er ikke uvanlig, men det gjør at kvinnene sliter med ufrivillig urinlekkasje ved fysisk aktivitet som trening, hoste, nys, hopping og latter, eller andre aktiviteter som gir ekstra press på blæren og musklene rundt urinrørsåpningen.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

Inkontinensproblemer

hos kvinner etter fødsel

– Graviditet, vaginal fødsel, flere barn, høy fødselsvekt på barnet, overvekt, økende alder og arv er risikofaktorer, men man skal absolutt ikke slutte å føde barn av redsel for urin­lekkasje. Det er mye god hjelp å få, men resultatet er avhengig av egen­innsats også, sier spesialist i fødselshjelp og kvinne sykdommer Saira Mushtaq ved Ringerike sykehus.

Hun utreder og behandler kvinner som sliter med urinlekkasje.

De to hovedvariantene av lekkasje er ufrivillig urinlekkasje og hastverks­lek­kasje. Ren ufrivillig urinlekkasje, som også kalles stressinkontinens, er mer utbredt blant de yngre, oftest relatert til etter fødsel.

– Kvinner har ulik oppfatning av hva livskvalitet er. For eksempel kan en kvinne som har brukt stor bleie bli kjempefornøyd når hun bare trenger et lite bind etter behandling. Det er det som teller. Andre kvinner ønsker å være helt tørre, og opplever det som hemmende å lekke en dråpe.

Etter å ha født barn er det ikke uvanlig å ha noen dråper, påpeker Mushtaq.

Stadig flere kvinner med urinlekkasjer

Stressinkontinens oppstår vanligvis ved økt buktrykk hos kvinner. Når musklene som skal holde urinrøret lukket blir svekket, kan for eksempel et nys, host, hopp eller løft føre til at urin lekker ut. De musklene som oftest er berørt ved stressinkontinens er bekken­bunnmuskulatur og blærens lukkemuskel.

Lekkasje hos kvinner generelt er et økende problem. Problemet kan være sammensatt tror gynekologen, muligens på grunn av livsstilsendring i samfunnet med økende overvekt. Det er ikke uvanlig at kvinner venter lenge før de søker hjelp. Da har de som oftest gått med dette i flere år.

– For noen kan det ha såpass påvirkning på livskvaliteten at det går utover samliv, selvfølelse, sosialt liv og at de blir mindre fysisk aktive. Kanskje er kvinnene i dag mer klar over at de kan få hjelp, og at det bidrar til at vi ser flere kvinner med lekkasje problematikk, sier hun.

Komme i gang med knipeøvelser

Hun forteller at det er mer fokus på pre­­ven­sjon enn lekkasje på seksukerskontrollen etter fødsel, og at bekkenbunns­trening i sammenheng med urinlekkasje er et veldig viktig tema som det er lite snakk om.

– Informasjon til kvinnen om hva som kan gjøres av egeninnsats for å for bedre

livskvalitet bør ha mer fokus. Bekkenbunns­­trening kan også ha en fore­byggende effekt på fremfall av blærevegg og livmor.

Mye kan gjøres med litt egeninnsats. Bare man har teknikken inne kan knipeøvelser gjøres mens man lager mat eller kjører bil.

– Noen blir passive på grunn av lekkasje fordi de frykter at det skal synes. Istedenfor å leve med det og la det gå utover livskvaliteten, er det viktig å fokusere på hva man kan gjøre for å bedre situasjonen. Egeninnsatsen er bekken­bunn­øvelser, eventuelt med opp­følg­ing av en fysio­terapeut for å få vei­ledning. De som er overvektige vil ha nytte av å gå ned i vekt. De vil merke at det blir mindre lekkasje, og er et tiltak man kan sette i gang med selv i tillegg til bekken­bunns­trening, sier hun.

Mushtaq kjenner ikke til statistikk eller forskning som viser at det er enkelte grupper kvinner som har mer inkontinensproblemer enn andre etter fødsel.

– Det er imidlertid ikke utenkelig. I den kliniske hverdagen har jeg lurt på hvorfor enkelte ikke -europeiske etniske grupper er underrepresentert i behandlingen. Lekker de mindre til tross for flere fødsler? Velger de å akseptere å leve med urinlekkasje, eller er det mangel på

Det er kvinner som ikke tør

å bevege seg før de vet at det er et toalett i nærheten.

kunnskap og informasjon? spør hun seg. Ifølge to norske studier ble samme populasjon spurt om urinlekkasje med 11 års mellomrom. Her fant man at fore­komsten av urinlekkasje hadde økt fra 25% til 29% av de spurte i denne perioden.

Kirurgisk behandling

Kommer man ikke i mål med egentrening, finnes det kirurgiske behandlingsmetoder mot stresslekkasje, nemlig Bulkamid og TVT-0.

Bulkamid er et lite innvasivt behandlings­tilbud for de med stresslekkasje, og kan tilbys kvinner som ønsker seg flere barn. Da går gynekologen inn med et lite kamera i urinrøret og injiserer små geléputer inn i urinrørsveggen ved overgangen til blæren.

TVT omtales som gullstandardbehandling, og er et bånd som legges under urinrøret og hever urinrørsveggen.

– De fleste blir veldig fornøyde etter denne behandlingen. Imidlertid er det større risiko for komplikasjoner enn ved Bulkamid, påpeker gynekologen.

Begge behandlingsformer har gode resultater, men TVT har foreløpig noe bedre dokumenterte langtidsresultater. I en studie fra Finland var 60% av pasientene fornøyde med behandlingen ett år etter Bulkamid, mot 95% etter TVT.

Eldre kvinner og overgangsalder Når man produserer mindre østrogener kan man oppleve mer lekkasje. Forekomsten av urinlekkasje og alvorlighetsgrad stiger med økende alder. Eldre kvinner kan slite med overaktiv blære fordi hjernen og blæren ikke nødvendigvis synkroniserer med hverandre, og så blir det lekkasje. Det kan gi trang til hyppig vannlating og symptomer som ved urinveisinfeksjon.

– Noen kan gå med symptomer på begge typer lekkasjer. Det er mye kvinner med hastverkslekkasje kan gjøre selv, og jeg anbefaler også dem å starte

med bekken­bunns­trening. Vurder egne drikke­vaner, hyppighet av vannlatning og mengde urin når man tisser. Kontakt fastlegen for å vurdere oppstart av lokale

østrogener, spesielt hvis du er forbi overgangsalder, forteller hun. Fastlegen kan starte opp med medika­­mentell behandling for hast­verks -

Saira Mushtaq er gynekolog ved Ringerike sykehus og forteller at stadig flere kvinner sliter med urinlekkasjer, og ønsker behandling. Hun oppfordrer kvinner etter fødsel til å ta bekkenbunnøvelser, og fortsette med det når man blir eldre

Noen blir passive på grunn av lekkasje fordi de frykter at

det skal synes.

lekkasje. Kommer man ikke i mål med tablett behand­ling, kan det henvises for vurdering av botox-behandling.

For de som løper ofte på do og har symptomer på overaktiv blære kan blære trening være nyttig.

– Det kan hjelpe å trene opp blæren til

å tenke at jeg klarer å holde ut litt lenger, sier Mushtaq.

Det er viktig med en systematisk tilnærming og tålmodighet. Fastlegen kan bidra til tips for lure strategier. Det finnes også god informasjon på nett som for eksempel blæren.no

Gynekologrommet. (f.v.) Sykepleier Ingvild Vigdal og gynekolog Saira Mushtaq ved Kvinne/barn poliklinikk på Ringerike sykehus viser frem gynekologstolen der de tre dager i måneden tar imot kvinner til behandling med Bulkamid.

Gjøres det ikke noe med urinlekkasjene må du bare leve med det.

– Konsekvensene for noen kan være at de blir mindre fysisk aktive og isolerer seg. Urinlekkasje kan gå utover samlivet, familielivet og ikke minst selvfølelsen. Derfor anbefaler jeg å ta ansvar for egen helse og oppsøke hjelp. Du trenger ikke å gå med urinlekkasje. Med egeninnsats og hjelpemidler kan du få det bedre, fortsetter hun.

Snakkes ikke om

På Ringerike sykehus har Saira og sykepleier Ingvild Vigdal hatt full dag med kvinner til Bulkamid behandling.

Ingvild Vigdal (50) forteller at hun visste lite om utfordringene før hun startet å jobbe på poliklinikken.

– Da jeg fikk barn hørte jeg aldri noen snakke til meg om dette, og ingen rundt meg heller. Først da jeg startet å jobbe her skjønte jeg hvor stort problemet er for mange. Vi har pasienter som ut­trykker «jeg kan nesten ikke gå ut for jeg føler at det lukter sånn tiss av meg». Vi hører om kvinner som lar være å komme på samlinger fordi de synes det lukter tiss, eller fremfall som gjør at det er vondt å sitte. Men det snakkes ikke om sånne ting, mener Vigdal.

Det er også kvinner som ikke tør å bevege seg før de vet at det er et toalett i nærheten.

– Vi forstår kanskje ikke verdien av knipeøvelser før du står i det. Det hadde kanskje forebygget mye hvis man hadde vært flink til det, sier hun.

Minoritetskvinner

i høyrisikogruppe

Depressive symptomer under graviditet og etter fødsel forekommer langt oftere hos etniske minoritetskvinner enn hos vestlige kvinner. Kvinner som er dårlige

integrert har større risiko for depressive plager både under svangerskapet og etter fødsel.

Det er ikke hvilket land de kommer fra som er risikofaktoren, men hvor godt kvinnene er integrerte i Norge.

Det viser et doktorgradsarbeid fra legespesialist i allmennmedisin og kommune­lege i Lillestrøm kommune, Nilam Shakeel. Doktorgradsarbeidet inneholder tre artikler.

Shakeel tok i 2019 doktorgrad på de­pres­sive symptomer under svangerskap og etter fødsel blant kvinner i multietnisk befolkning i tre Oslo-bydeler. Hun fant at dobbelt så mange etniske minoritetskvinner hadde depressive symptomer under svangerskapet sammenlignet med vest-europeiske kvinner, og nesten tredoblet forekomst etter fødsel.

Lite fysisk aktive

– Vi så at lav grad av integrering og lav sosial status var risikofaktorer for høye depressive plager etter fødsel, sammenlignet med de som er godt integrert og vest-europeiske kvinner. Det er ikke hvil­ket land de kommer fra som er risikofaktoren, men hvor godt kvinnene er inte­grerte i Norge, og det kan man kanskje gjøre noe med. Og hvis man kunne gjøre noe med den sosio­kulturelle status ville det vært til en ganske stor hjelp på å være fore­byggende, sier hun.

Helsedirektoratet anbefaler alle gravide kvinner å være minimum 150 min­utter fysisk aktive i uken, og at denne aktiviteten bør være av moderat intensitet.

Studien viste at det var færre av de etniske minoritetskvinnene som møtte anbefalingene til Helsedirektoratet sammen­lignet med de vest-europeiske kvinnene, og at det å være lite fysisk aktiv i svangerskapet var knyttet til økende depressive plager etter fødsel.

Stovner bydel ble brukt en del i studien for å sammenligne og innhente data, og bydelen har brukt artiklene fra doktor-

gradsarbeidet og satt i gang med tiltak som et Frisk Liv- tilbud til gravide kvinner.

Mangel på sosial støtte

Mangel på sosial støtte blir også trukket frem som en risikofaktor for fødselsdepresjon for de etniske minoritetskvinnene. Mange av kvinnene kommer fra en helt annen fødselskultur. – I Norge drar man fort hjem etter syke­huset, det er deg og kjernefamilien, mens i typiske land i Asia og Afrika er det en helt annen kultur rundt det å ha født et barn. De eldre kvinnene passer på deg og du kan ligge i et rom hvor du får servert mat, og får mye hjelp både under fødsel og perioden etter fødsel. Det kan være et sjokk for noen å komme hit hvor det ikke er som vanlig, forteller Nilam.

Ny forskning

Nilam Shakeel har fått forskningsmidler fra Sanitetskvinnene for et post-doc prosjekt på Institutt for sam­funns­­medisin, Universitetet i Oslo, for perioden 2023-2026. Det er et opp­følg­ings­prosjekt som ser på subjektive helseplager hos minoritets­kvinner. Hun møter igjen kvinnene med depressive symptomer 11 år siden forrige svangerskap. – Vi ser på om det er etniske forskjeller og hva som kan forklare de etniske for­­skjel­lene. Det som er interessant er at disse kvinnene har bodd i Norge i 10-11 år, og du ser allerede at de er bedre integrert enn de var. Det var kun én kvinne som trengte tolk, resten av kvinnene trengte ikke tolk. Flere kvinner trengte tolk i den første studien, men siden har de lært seg språket.

Oppfølgingsprosjektet ser på helseplager som muskel og skjelett­plager,

Doktorgradsarbeidet til legespesialist i allmenn­medisin, Nilam Shakeel viser at minoritetskvinner er i risikosonen for depressive plager under svangerskapet og etter fødsel.

vondt i ben, hodepine hvor man ikke egent­­lig har noen forklaringer, og bare vondt i kroppen ulike steder. Hun håper å få publisert første artikkel sommeren 2024.

Viktig støtte

– Sanitetskvinnene jobber aktivt for å støtte nylig innvandrede gravide, fødeog barselkvinner som befinner seg i en særlig sårbar livssituasjon. Siden 2017 har vi tilbudt flerkulturell doula i samarbeid med en rekke syke­hus i Norge til denne gruppen. En fler­kulturell doula deler samme språk og kulturbakgrunn som kvinnen, og er en ekstra støtte i tiden før, under og etter fødselen. En flerkulturell doula vil kunne være med på å motvirke risikofaktorer for utvikling av depressive symptomer i svanger skap og barsel­tid, ved blant annet å tilby sosial støtte, og fremme integrering og fysisk aktivitet, sier rådgiver Flerkulturell doula Kristina Øie Sæhle.

Ny alvorlig kunnskap

om følger av voldtekt

Nyere forskning viser at seksuelle overgrep har langt flere konsekvenser for kvinners helse enn det man tidligere har trodd.

Det er godt kjent at seksuelt misbruk

øker risikoen for angst, depresjoner, søvn­problemer, seksuelle problemer og rusmiddelavhengighet. Forsk­ning viser at det å være utsatt for seksuell vold også øker risikoen for å utvikle fysisk sykdom.

MS og kreft

– Forskere finner at kvinner som er utsatt for seksuelt misbruk oftere enn andre har kroniske smertetilstander som hodepine, bekken- og ryggsmerter og plager i mage og tarm. Det er kanskje ikke så overraskende, siden dette er plager som ofte settes i forbindelse med psykisk stress. Men mer overraskende er det kanskje at det også er gjort funn som viser klare sammenhenger med det å være utsatt for seksuelle overgrep i barndom eller ungdomstid med utvikling av sykdom som MS, autoimmmune sykdommer som stoffskiftesykdom, hjerte- og karsykdom og økt risiko for diabetes og kreft, sier seniorrådgiver kvinnehelse, Liv Bjørnhaug Johansen.

Øker risikoen for keisersnitt

Også for graviditet og fødsel har seks­uelle

Seniorrådgiver Liv Bjørnhaug Johansen.

overgrep negative konse­kvenser. Data fra den norske Mor- og barn under­søkelsen har vist at kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep oftere får plager i svangerskapet, ofte blir inn­lagt på sykehus under graviditeten og har større

risiko for å bli forløst ved keisersnitt. – Det er påvist endringer i immunsystemet til mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten som gjør dem mer utsatt for autoimmune sykdommer og kroniske plager. Vi kan ikke lenger se psykisk og fysisk helse uavhengig av hverandre. Seksuelle overgrep gjør kvinner syke, fremholder Bjørnhaug Johansen.

Må sees sammen med sykefravær Hun synes det er veldig bra at den nye statlige utredningen om voldtekt endelig løfter dette som et folkehelseproblem.

– Voldtekt og seksuelt misbruk gir helse­utfordringer langt utover hva vi tidligere har tenkt. Når vi har denne kunn­skapen. Når vi samtidig vet at en av fem kvinner i Norge rapporterer å ha blitt voldtatt minst en gang, at unge jenter utsettes for mer seksuell trakassering og at voldtektsmottakene rapporterer om flere og grovere voldtekter enn tidlig­­ere, kan vi ikke la være å se dette i sammenheng med den økende graden av uførhet og sykefravær blant kvinner, understreker seniorrådgiver Liv Bjørnhaug Johansen.

Sanitetssalongen

for kvinners helse

– Sanitetssalongen er en arena der vi skal skape en åpen og trygg møteplass for å sette kvinnehelse på dagsorden, med lav terskel for deltakelse og spennende og dagsaktuelle temaer, sier nestleder i Sandnes sanitetsforening, Therese Sivertsen.

Gjennom den nye aktiviteten Sanitetssalongen tilbyr foreningen 2-3 samlinger i halvåret for «yngre» kvinner. Aktiviteten er støttet med midler fra Stiftelsen Dam.

Kunnskap og tabuer

– Målgruppen er kvinner mellom 25-55 år, men selvsagt både yngre og eldre enn det. Det er aktuelle temaer som overgangsalder/menopause, vaginisme, vulvodyni, endo­metriose og lipødem. Målet er å til­rette­legge for kunnskapsformidling, erfaringsutveksling, bryte tabuer og stigma. Dette er også et tilbud der vi ønsker å spre kunnskap om N.K.S, slik at flere forstår at er du opptatt av kvinners helse, så blir man Sanitetskvinne, fremholder Therese Sivertsen.

Konseptet er en del av Sandnes sanitetsforenings «Ung kvinne»-satsing.

– Vi håper jo at dette er et opplegg som kan inspirere andre lokalforeninger til å starte opp, og da deler vi mer enn gjerne både erfaringer og den visuelle profilen. Det er bare å ta kontakt, sier hun.

Foreningen ønsker at Sanitetssalongen skal være et åpent, trygt og inkluderende møtested. Det legges vekt på terskelen skal være lav for å delta, og skal være et sted som er tilgjengelig for alle.

– Vi brenner for antistigma, og større åpenhet om kvinnehelse, og ønsker å ha et helsefremmende fokus gjennom blant annet kunnskapsformidling. Gjenkjennbarhet i møte med andre for å være en kilde til inspirasjon, håp og ærlighet, er også noe vi er opptatt av. Bevisshet og oppmerksomhet rundt kvinners sær­trekk, kvinners situasjon, helse og rettig­heter er også viktige for oss, sier Therese Sivertsen.

Trygghet og kunnskap

Sivertsen sier at de tror på økt trygghet, økt engasjement og livskvalitet gjennom fellesskap og erfaringsdeling, og det å lære av hverandre.

– Vi ønsker å stimulere til at flere tør og vil snakke åpent om kvinnehelse. At man våger å stille spørsmål, slik at man kan stå tryggere i møtet med leger og øvrig helsevesen. Økt kunnskap om både utfordringer og muligheter, slik at de kan lede vei for seg selv og for andre, fremholder Sivertsen.

Opplegget avholdes primært på Sandnes Bibliotek på et utvalg lørdager kl. 1200-1345, med en kort introduksjon, et temainnlegg, spørsmål, kommentarer og påfølgende mingling. Salongen er også en sosial møteplass.

– I vår har vi hatt temaer som lipødem, å leve med endometriose og andeo­myose. Lørdag 1. juni er temaet: Vaginisme og vulvodyni, med Trude Langhelle, klinisk spesialist i syke­pleie, og spesialist i sex­o­log­isk rådgivning. Vi markeds fører Sanitets salongen på vår egen Facebookside og Sandnes Bibliotek sin nettside, samt via plakater i sentrums­butikker og på selve biblioteket. Vi har også god hjelp av «jungeltelegrafen» i spred­ningen av tilbudet, avslutter Sivertsen.

Her holder Anita Prante foredrag om Menopausebrølet for full salong.

Før

Elisabeth Raasholm Larby

Vi er en halv million kvinner

jeg ble daglig leder i Endometrioseforeningen jobbet jeg flere år frivillig i styret. Mitt engasjement for kvinnehelse startet med egne erfaringer som pasient med to av våre vanligste

kvinnesykdommer;

endometriose og adenomyose.

ELISABETH RAASHOLM LARBY (36) AKTUELL: DAGLIG LEDER ENDOMETRIOSEFORENINGEN NORGE

Jeg har selv opplevd store helsemessige konsekvenser som følge av manglende kompetanse på kvinnehelse i samfunnet, og jeg er ikke alene. Mitt engasjement for å bedre kvinnehelsetilbudet har vokst i takt med egne erfaringer, og min tid i Endometrioseforeningen har gitt innsikt i dyster statistikk.

500 000 kvinner

Bare i Norge rammer endometriose og adenomyose til sammen minst 500 000 kvinner, transpersoner og ikkebinære. Pasienter over hele verden blir bagatellisert, avfeid og psykologisert.

De får ikke nødvendig utredning, behandling eller oppfølging. For mange fører det til forsinket diagnose, for­ver­ring av symptomer og sykdoms­bilde, og kroniske smerter. Og igjen fører dette til at mange faller utenfor studie- og arbeids­liv. Det er alvorlig. Ikke bare for dem sykdom­mene rammer, men også for sam­funnet. Alle kjenner noen

som er påvirket av endometriose eller adenomyose – enten de vet det eller ei enda.

Vi i frivilligheten stiller oss til rådighet, er en skulder å gråte på, en rådgiver og veileder. Dette ansvaret tar vi på alvor. Men det er sjokker­ende at fri­villige organisa­sjoner, ofte må være en bærebjelke innen kvinnehelse, og sikre at pasienter og pårørende blir møtt med forståelse, faglig kompetanse og veiledning. Pasientforeninger fyller et hull i den offentlige helsesektoren –likevel står vi uten nok offentlig økonomisk støtte for å kunne dekke et mas­sivt behov. Vi, som mange andre, er derfor avhengige av medlemmer, som ofte selv er pasienter, for å få utrettet vårt arbeid. Skal det være sånn i et av verdens rikeste land?

Kraften i frivilligheten

Jeg har absolutt sett kraften av frivilligheten i vårt lille styre, og hvor mye

frivillige faktisk får til. Jeg har også sett kraften av frivilligheten i andre foren­inger, spesielt de som nå har gått sammen for å danne Kvinnehelsealliansen, som N.K.S. startet i 2023. Hver dag ser vi hva denne kraften kan føre til. Vi ser hvor mye verdi det ligger i at kvinner står sammen og støtter hver­andre. At organisasjoner støtter hverandre. Vi ser at dette fører til endring, selv om det går saktere når frivilligheten må dra lasset uten god nok hjelp fra det offentlige. I 2023 ble det endelig klart at Norge skal få på plass en nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose. I år starter arbeidet med nasjonale anbefalinger for diagnostisering, oppfølging og behandling av samme pasientgruppe. Vi opplever at vi i større grad blir lyttet til, og vi trenger ikke rope like høyt. Vi er på vei i en positiv retning, men vi er bare så vidt i gang. Sammen kommer vi til å skape endring for de som kommer etter oss. Det er jeg helt sikker på.

Jeg har så absolutt sett kraften av frivillighet

Skal finne nye svar

Forskningsgruppa

til

Anja Bye ser blant annet på om man kan forutsi hjertesykdom ved hjelp av markører i blodet. Gruppa studerer også hvilken betydning gener har for kondisjon og helserisiko.

TEKST: BEATE FRAMDAL ILLUSTRASJON: AURORA DALEN TARALDSEN

I et spennende forskningsprosjekt skal man nå undersøke i hvor stor grad kvinner er bevisst på egen risiko for hjertesykdom.

Forskerne skal også se på om fastlegen din bruker egnet verktøy for å beregne risikoen og hvor gode disse verktøyene er. I tillegg skal forskningsgruppen se på hva det er i blodet som kan varsle om man er i risikogruppen for hjertesykdom.

Dette er noen av spørsmålene prosjektet CorFemina skal undersøke, takket være midler fra Sanitets­kvinnenes kvinnemedisinske forskningsfond.

Forskningsgruppa til Anja Bye ser blant annet på om man kan forutsi hjertesykdom ved hjelp av markører i blodet. Gruppa studerer også hvilken betydning gener har for kondisjon og helserisiko.

Tidlige signaler?

– Dette er et prosjekt som fikk penger fra Sanitetskvinnene, og som er delt i 3 forskjellige studier. Det første studiet er der vi håper at vi skal få mer kunnskap om hva slags bevissthet kvinner har i forhold til sin egen risiko for hjerteinfarkt, samt forskjeller i bevisstheten mellom kvinner og menn, opplyser professor og forskningsansvarlig Anja Bye. Forskningsgruppen skal i studie 1 se på perioden fra tiden før kvinnene fikk hjerteinfarkt. Derfor skal det sendes ut et spørreskjema til alle i Norge som har hatt hjerteinfarkt i løpet av det siste året, for å spørre om de vil delta i undersøkelsen.

Livsviktige svar

-Da skal vi spørre dem mye om hvordan de opplevde tiden før de fikk hjerteinfarkt. Vi vil vite litt om hvordan de levde og spiste, og generelle tilleggsspørsmål om de mosjonerte, hva slags mosjon og om de spiste sunt. Vi vil også spørre om hvilken kunnskap de hadde om risikofaktorer og symptomer i forkant av hjerteinfarktet. Vi ønsker også å få vite om det er slik at menn går rundt og er mer fokusert på at de kan få hjerteinfarkt, og at de passer på det.

om kvinnehjertet

Vi ønsker også å finne ut om fast­legen deres har mye mer fokus på dette når det er en mann som kommer inn på legekontoret. Derfor er vi nødt til å sende spørreskjema både til menn og kvinner for å kunne sammenligne, fremholder Bye.

Hun legger ikke skjul på at de er veldig spente på hvilke svar de her vil finne. – Derfor håper vi at alle som får dette brevet fra Helsenorge svarer på det, ber forskeren.

Ut ifra svarene er det et ønske om eventuelt å utarbeide kurs, eller på andre måter bidra til å øke kvinners bevissthet på sin egen hjertehelse.

Fastlegens rolle

I studie 2 skal det undersøkes om man kan forbedre det eksisterende verktøyet i dag som er en kalkulator fastl­eg­ene bruker for å beregne risiko for hjertesykdom.

– Vi har en kalkulator i dag som heter NORRISK 2. Denne kalkulatoren er jo forsåvidt ganske bra, men det gjør ikke noe særlig forskjell på menn og kvinner. Vi vet jo at det er stor forskjell når det gjelder risiko og utvikling av hjerte­infarkt mellom kjønnene, og vi ønsker med denne studien å se om vi kan finne nye markører i blodet. Finner vi blodmarkører som kan være viktig for kvinner, så kan disse kanskje brukes til å forbedre de verktøyene fastlegen bruker i dag. Målet er å forbedre kalkulatoren slik at den er like god til å forutse risikoen for hjerteinfarkt hos kvinner, som hos menn. Vi ønsker selvfølgelig at kalkulatoren som brukes for å forutse sykdom er like gode for begge kjønn, understreker Bye.

Viktig forebygging

Forskerne forventer ikke at den nye risiko­kalkulatoren kan tas i bruk om ett års tid, men prøver å jobbe i riktig ret­ning der målet er å sikre bedre forebygging gjennom å fange opp folk på et tidlig tidspunkt – før hjerteinfarktet er et faktum. – Blodmarkørene, som kan være spesielle for kvinner sin risiko sammenlignet med menn sin risiko, inkluderer blant annet hormoner. Vi er selvfølgelig også interessert i å se på proteiner, og på for­­skjellige undergrupper av lipider som man er vant til å måle. Enten hos fastlegen eller på sykehuset i dag. Det er kommet mye avansert utstyr som gir oss muligheten for å se litt mer spesifikt på forskjellige faktorer i blodet, som vi kommer til å bruke i den tredje delen av studien, opplyser Anja Bye. Hjerte- og karsykdommer er ledende dødsårsak over hele verden. I Norge er hjerteinfarkt den hyppigste dødsårsaken blant kvinner over 50 år, men like­vel er mye av behandlingen basert på kunnskap og studier i hovedsak gjort på menn. En stor andel av kvinner som dør av hjerteinfarkt har ikke fått noen forebyggende behandling i forkant.

– Er du en av dem som har hatt hjerteinfarkt i løpet av det siste året og som får brev fra Helsenorge i disse dager? Hvis du svarer, er du med på å skaffe oss ny kunnskap som kan redde kvinner fra å få hjerteinfarkt, oppfordrer professor og forskningsleder, Anja Bye, ved Norges teknisk –naturvitenskapelige universitet i Trondheim, (NTNU).

Foto: Kommunikasjonsavdelingen, NTNU

SIGRID BONDE TUSVIK FØDT: 1980 SIVILSTATUS: KJÆRESTE, 2 BARN, 1 HUND AKTUELL: KOMIKER MED NYTT SHOW: OND SPIRAL

–

Vi må tørre!

Komiker Sigrid Bonde Tusvik har en tydelig stemme når det gjelder kvinnehelse, og er ikke redd for å bruke humor for å utfordre oss til å tenke annerledes.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Som barn av en mor som underviste om seksualitet og lærte meg mye om kvinnekroppen, blir jeg veldig glad når jeg kan snakke om kvinnehelse, sier hun. Vi møter henne på kafeen Pascal rett etter trening. Før det har hun holdt et innlegg på seminaret til Amnesty Norge om Samtykkeloven.

Fødselserfaring og kvinnehelse

Sigrid har ikke rukket lunsj mellom slagene, og spiser en fransk toast mens vi snakker om kvinnehelse, spesielt bekkenbunnproblematikk etter fødsel. Hun deler åpenhjertig om sin tøffe fødselsopplevelse da sønnen ble født for åtte år siden.

– Jeg trener min manglende bekkenbunn på den ene siden. Du får ikke trent den tilbake, men du kan holde den vedlike og trene den andre siden selv om det er slagside på skipet, uttaler hun. Som er metaforen legen og jordmoren hun møtte på Haukeland sykehus har beskrevet skaden som.

Sigrid Bonde Tusvik har to barn med eksmannen, og da hun skulle føde sitt andre barn gikk det litt skeis.

– Det var min skyld fordi jeg ble så utålmodig og presset han ut stående når jordmoren snudde seg rundt, og jeg tenkte at det her gidder jeg ikke. Det var mitt andre barn og jeg kunne veldig mye om fødsel, og hadde laget et TV-program om fødsel, men likevel så presset jeg utenom rien. Det var skikkelig dumt, men jeg har ikke vært bitter eller preget av det. På helsestasjonen var de veldig opptatt av det fordi man kan gå inn i fødselsdepresjon, og klandre sitt eget barn på grunn av egen skade. I verste fall kan du jo gå i psykose, men det gjorde jeg heldigvis ikke, men alvorlig var det, smiler hun.

Dette førte til en bekkenbunnskade som er vanlig for mange kvinner. Hun belyser at ødelagt bekken etter fødsel er et problem mange kvinner går rundt med, og at det er viktig å være åpen om det. Hun forteller at hvis bekkenbunnen revner kan den aldri festes igjen, har hun blitt fortalt. Mange kvinner tisser på seg, lekker og det kjennes ut som om livmoren faller ut hvis de hopper.

For Sigrid sin del førte fødselen til en sphinkterruptur med revningsgrad 4,

den høyeste revningsgraden du kan ha, og to operasjoner i årene etterpå. – Jeg tenkte heller at det er bra siden jeg er så frittalende og kan snakke litt om sphinkteruptur. Jeg har selvfølgelig masse komplikasjoner som jeg ikke tenkte så mye over i ekteskapet, men da jeg ble singel tenkte jeg mye mer på det fordi det var mye mer ubehagelig ute på sjekkemarkedet. Som voksen kvinne med to barn føler du deg allerede ikke helt som du var så da merket jeg hvor skamfullt det var. Mannen min hadde jo sett på fødslene, men det har jo ikke de du møter på din vei som singel. Jeg er jo så å si lam, og kjenner omtrent ikke når jeg må på do fordi jeg er sydd to ganger og arrvevet har gitt nedsatt førlighet. Når du har vært gift i 12 år tenker du ikke sånn på det, men du tenker plutselig veldig på det når du er singel og skal ut å sjekke. Da ble det plutselig voldsomt mye innkjøp av våtservietter, og du stresser mye mer med kvinnehelsen din i en annen livssituasjon, erkjenner Bonde Tusvik.

Kvinnehelse må ikke være tabu – vi må snakke om det Det er ikke så lenge siden hun fikk vite at hun hadde en manglende bekkenbunn på høyre side, og har anskaffet seg en personlig trener for å trene bekkenbunnen slik at hun får den styrken hun trenger for å holde showene sine.

– Det koster litt med en personlig trener, men det må jeg gjøre ellers tror jeg ikke jeg kan stå på scenen og må finne på noe annet, og jeg vil helst stå på scenen.

Hun applauderer forskningen som pågår ved Haukeland sykehus knyttet til skader etter bruk av sugekopp og tang under fødsel, og ser frem til resultater som kan løse problemer og ettervirkninger.

Sigrid er tydelig frustrert over kvinner som unnlater å snakke om helseplager. Hun oppfordrer kvinner til å være åpne, søke støtte fra venninner, mødre eller gynekologer, og mener det er viktig å

Det er lov å ta alvorlige ting med humor.

bryte tabuer rundt kvinnehelse og å disku­tere temaer som endo­metriose og overgangs alder åpent. Kvinners helse handler ikke bare om fysiske aspekter, men også om mentale og emosjonelle utfordringer, og understreker viktigheten av å støtte hverandre og at kvinner må be om hjelp og snakke høyt om sine helseproblemer.

– Jeg har alltid vært opptatt av kvinne­­helse, og jeg har også stilt meg uforstående til de kvinnene som har det vondt og ikke gjør noe med det. Bytt fastlege hvis legen ikke finner ut av det selv om det er litt masete. Og så er det viktig at vi kvinner passer litt på hverandre, som å foreslå å prøve hormonspiral eller hva med å heller fjerne liv­moren i stedet for å ta Ibux og Paracet, hvis du likevel ikke skal ha flere barn eller ikke skal ha barn. Vi må støtte kvinner, uansett om de er frivillig barnløse, eller ufrivillige. Snakke mye mer med andre kvinner og med venninnene om kvinnehelse uten å skylde på andre. Det er du som skal gå rundt med smerten hele tiden.

Alt er lov å lage humor av På den internasjonale kvinnedagen 8. mars holdt hun sluttappell for Sanitetskvinnene på Youngstorget, og her trakk hun frem de sterke kvinnene som har gått foran og kjempet for kvinners rettigheter i årene før oss.

Selv er feministen og komikeren opptatt av å bruke humoren som et verktøy for samfunnskritikk. Hun mener at provoserende humor kan være bra for samfunnet, og at det er en komikers oppgave å utfordre og få folk til å tenke.

– Alt kan være gjenstand for humor, men du trenger ikke å krenke folk med annen hudfarge. Det er viktig at vi har fått mer mangfold i humormiljøet, ikke bare i form av kjønn, men også i forhold til kulturell og sosial bakgrunn.

Økt mangfold gir rom for forskjellige perspektiver, som beriker humoren og gjør den mer tilgjengelig for ulike grupper i samfunnet.

– Det er gøyere at funksjonsnedsatte har humoren på sine premisser enn at vi som er funksjonsfriske skal tulle med en som sitter i rullestol, og at de har gode vitser selv. Jo mer du får mangfoldet inn i humoren, jo gøyere blir det.

Hun reflekterer over at humoren endrer seg over tid og avslører også litt om sin kreative prosess når hun lager show. Hun understreker viktigheten av å være tro mot seg selv, skrive det hun tror på og ikke være redd for å ta opp utfordrende temaer. Scenen er et sted der hun kan dele tanker, meninger og erfaringer på en underholdende måte.

– Jeg tenker at det lønner seg for sam­funnet at du er litt provokatør, for den morsomste humoren er den som pro­voserer, og ikke den snille observa­sjonen av samfunnet som at Jonas Gahr Støre er grå i ansiktet og Erna Solberg er stor.

Enkelte mener at humoren hennes er altfor drøy kost og hun har blitt drapstruet.

– Jeg får mye trusler i kommentarfeltet når jeg har vært ute og sleivet med leppa,

Kvinnehelse må ikke være tabu

men politiet sier at de bare vil skremme meg til taushet. Men det er jo så gøy også når du er komiker, det eneste våpenet du har er en mikrofon, kjeften og hjernen og det er interessant at det blir sett på som skummelt og farlig. Tenk hva humor kan gjøre med samfunnet! Tenk så mange land hvor komikere sitter fengslet. Verdens beste eksempel er Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som var komiker og nå er president, og han bruker egentlig den erfaringen han har som komiker til å faktisk sjarmere hele verden.

Sigrid Bonde Tusvik legger vekt på betydningen av å finne den rette balansen mellom humor og alvor når hun tar opp sensitive temaer som kvinnehelse. Hun tror på kraften i å bruke latter som et verktøy for å bryte ned barrierer, nå ut til et bredere publikum og gjøre vanskelige samtaler mer tilgjengelige.

Feministisk komiker på date

Som en uttalt feminist ser Sigrid på seg selv som en representant for kvinnelige komikere som utfordrer stereotyper.

Hun forteller at kvinnelige komikere sjelden blir sjekket opp, og at det kan ha noe med å forstå og akseptere en sterk og selvstendig kvinne.

– Det er svært sjeldent menn sier «Hei, har du lyst til å henge med meg? etter et show, mens mannlige komikere derimot blir sjekket opp mye oftere.

Kjæresten fant hun på Tinder, med litt hjelp av venner.

– Jeg har lært at det er veldig smart å se på Tinder sammen med vennene sine fordi du selv kanskje har en preferanse, mens vennene dine sier egentlig noe annet, og at han er noe for deg.

Og slik ble det full klaff til slutt også for denne dama. Det var komikerkollega Jonas Bergland som gjenkjente mannen på Tinder, som ble hennes kjæreste, og mente

– Vi kvinner må bli flinkere til å støtte hverandre, sier Bonde Tusvik.

at han måtte hun treffe fordi han hadde radikale foreldre. Deres første møte startet derimot på en litt annerledes måte enn en mer tradisjonell Tinder-date på kafé.

– Jeg ramlet inn til han midt på natten med en gitar på ryggen og paljettjakke lånt av Morten Helseth. Jeg hadde vært i et 40-årslag og grått masse på grunn av livskrisen min, og var helt i oppløsning. Da sa venninnen min Else Kåss Furuseth at jeg ikke hadde noe å miste, og det hadde hun helt rett i. Hadde ikke Else sagt det

hadde jeg ikke reist til han den natten. Nå har de vært kjærester i snart ett år. Fremover ser Sigrid Bonde Tusvik fram til å fortsette arbeidet med å være en stemme for kvinner, humor og helse, og håper å inspirere andre kvinner til å være stolte av hvem de er, både på scenen og i hverdagen.

I oktober er det premiere på hennes nye show Ond Spiral, som nettopp handler om kvinnehelse og andre relaterte temaer.

Hennes majestet Dronningen var til stede ved åpningen av kvinnehelsehuset i Oslo. Hun møtte ansatte, brukere og frivillige, og fikk et innblikk i det viktige tilbudet.

TEKST: LINE SCHOU FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Kvinnehelsehus

åpnet i Oslo

Så var det endelig Oslokvinnene sin tur til å få et eget et lavterskeltilbud med aktiviteter som styrker helse, livskvalitet og nettverk. Kvinnehelsehuset ble åpnet 4. april, med både HM Dronningen og ordfører i Oslo, Anne Lindboe, til stede. De fikk møte kvinner som deltar i Motherhood, for mødre med kort botid i Norge, og Ressursvenn, tilbudet for volds­utsatte i reetableringsfasen. De fikk også treffe flerkulturelle doulaer, fødsels­hjelpere med samme morsmål som de fød­ende, og fikk høre om tilbudet i N.K.S. Veilednings­senter for pårørende til personer med rusmiddelavhengighet og /eller psykisk sykdom. Dette er det fjerde kvinnehelsehuset i landet, etter Bergen, Drammen og Kristiansand. Det er blitt til i tett samarbeid mellom Sanitetskvinnene sentralt, Oslo Sanitetsforening, N.K.S. Oslo fylke og de andre lokale sanitets foreningene i Oslo. Bydel Gamle Oslo har tatt imot tilbudet med åpne armer og vi har

fått økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Dnb, stiftelsen Dam og Roche. Kvinnehelsehusenes styrke ligger i å være et tillegg til det offentlige behandlings­tilbudet, og tilbyr sosial- og lav­terskel støtte. Aktiviteter i kvinne­helse­­huset skal være gratis og det skal etableres sam­arbeid med andre orga­nisa­­sjoner, kommunen og spesialist­helse­tjenesten. HM Dronningen fikk høre om de ulike aktivitetene huset skal romme. Huset vil etter hvert romme barsel­grupper, flerkulturell kafé, språk­grupper og egne tilbud til unge jenter og eldre kvinner. Dagen etter, 5. april, var det politikernes tur til å få en omvisning på det nye huset. Både stortingspolitikere og medlemmer av Oslo bystyre fikk se det nye kvinnehelsehuset og høre om aktivitetene. De var glade for det nye lavterskel tilbudet.

– Kvinnehelsehus er en stor satsning for oss. Vi skal fylle dette huset med

aktiviteter og kunnskap som tar oss nærmere likestilling i helse, og aktiviteter som bidrar til at færre faller uten­for, sa generalsekretær i Sanitetskvinnene, Malin Stensønes.

Kvinnehelsehuset befinner seg i bygget Tøyenhelsa (Hagegata 32) og er på 200 kvadratmeter. Det består av en stor aktivitets­sone med åpen kjøkkenløsning, der det vil avholdes sosiale aktiviteter. Det har også flere grupperom, samtalerom og et undersøkelsesrom.

Under åpningen var også organisasjons­­­­­leder i N.K.S. Marit Bjørnstad, generalsekretær i N.K.S., Malin Stensønes, nasjonal prosjektleder for N.K.S. Kvinne­­helsehus Laial Janet Ayoub og bydels­direktør Tore Pran til stede. Det var også fylkesleder for N.K.S. Oslo Atya Choud­hary, Ragnhild Lerø, daglig leder i Oslo Sanitets forening og Espen Patsis-Torgersen, seksjons­sjef avdeling oppvekst i bydel Gamle Oslo.

Ja til livet

– Det er på tide å ta i bruk utestemmen, og ta plass i det offentlige rommet. Vi må slutte å bruke negative ord som oss eldre, som eldrebølgen og at vi er en «tsunami», sa psykolog Sissel Gran.

Vi lever lenger, og de fleste av oss vil bo hjemme så lenge vi kan. Det krever et fokus på eldre kvinners helse.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Derfor arrangerte Sanitetskvinnene konferansen Ja til livet – uansett alder den 6. desember.

Veien til 100 år

Forskning forteller oss at når det gjelder livslengde og hvor friske vi holder oss, så styrer genene 25 prosent og livsstil 75 prosent.

– Det er med andre ord du, og ikke genene dine, som sitter i førersetet, sa lege og hjerneforsker, Ole Petter Hjelle. Han understrekte at vi mennesker er

Gener er ikke det

– Ta ikke en pille for alt som er ille, lyder rådet fra overlege Finckenhagen.

–

viktigste Søvn, venner, et godt kosthold og fysisk aktivitet tar deg mot 100, sa hjerneforsker og treningslege Ole Petter Hjelle.

uansett alder

laget for å være fysisk aktive, da dette styrker muskel- og skjelett. Videre senkes blodtrykket og reduserer risikoen for en lang rekke alvor lige sykdommer.

Det er aldri for sent å begynne, og så lite som 20 minutter rask gåtur om dagen reduserer risikoen for tidlig død med opptil 30 prosent.

Vær kritisk mot piller

– Legemidler er den hyppigste år saken til pasientskade. Hvert femte besøk til akutt­mottaket er knyttet til bruk av legemidler, og dette er oppsikts­vekk­ende.

Aftenposten hadde et oppslag om en eldre kvinne som ble bedre med færre medisiner, og eldre som har stått frem og fortalt at de var så sløve at de ikke en gang kjente igjen sine egne barn. De var over­behandlet med potente legemidler som gjorde at de fikk diagnosen demens på feil grunnlag og lagt inn på lukket demensavdeling. Avmedisinering har ført til utskriving, og vedkommende kunne flytte hjem, sa overlege Morten Finckenhagen, Legemiddelverket.

Gode alternativer

Han opplyste at det finnes dokumenterte og gode alternativer til piller når alt er ille.

– Fysisk aktivitet, sunn mat, forsiktig bruk av alkohol, nok søvn, psykoterapi eller støtte fra familie og venner, stress – og livsmestring (eksempelvis mind­full­ness) og personer med demens kan ha nytte av musikkterapi. Å satse på livskunst og gode opplevelser er viktig for en god helse, fremholdt over­lege Morten Finckenhagen fra Legemiddelverket.

Økonomi er tabu

– Å slite med økonomiske problemer er tabu. Vi vet at flere eldre nå sliter med høy gjeld. Dess eldre du blir, jo mindre gjeld bør du ta opp. Forbered deg på en mindre romslig økonomi i hverdagen, sa psyko­log Cecilie Lynum, også kjent fra TV-programmet Luksusfellen.

Hun understreket at dårlig økonomi ikke bare rammer lommeboka, men også helsa.

– En uhåndterbar økonomi gir søvnproblemer, sosial tilbaketrekking, depresjon og angst, sa Lynum.

Andre symptomer enn hos menn

Lege og seniorforsker Maren Ranhoff Hov, Oslo universitetssykehus tok for seg hjerne­slag, med symptomer og konsekvenser, og advarte mot at hjerneslag hos kvinner kan ha andre symptomer enn hos menn.

– Forskning har vist at helsepersonell ikke alltid gjenkjenner disse symptomene som tegn på hjerneslag. Dette gjelder også for yngre kvinner. Historisk har man ikke forsket på kjønn fordi man har tenkt at biologien er lik for kvinner og menn, sa Ranhoff Hov.

Symptomer hos kvinner kan være generell sykdomsfølelse, kvalme, hodepine eller angstfølelse.

Psykolog Cecilie Lynum, også kjent fra Luksusfellen, ga gode tips om økonomisk planlegging for å kunne møte pensjonstiden.

I front i kvinnedebatten 8. mars

8. mars inviterte Sanitetskvinnene til vorspiel på Youngs under tittelen Ta kroppen min på alvor.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Her ble også inviterte politikere utfordret til å svare på spørsmål om blant annet den nye abortloven og vold mot kvinner og om status på tiltakene fra Kvinnehelse­utvalgets rapport.

– Vi er medlem av Kvinnehelse­al­lians­en, så i dag er det mange brukere og pasientorganisasjoner til stede. Vi står sammen i veldig mange av de kravene som vi skal diskutere, og utfordre våre fremste politikere på. N.K.S. er også en stor forsknings­­aktør på kvinnehelse, og hva er da mer natur­lig enn å starte med litt fakta­basert kunnskap, sa generalsekretær Malin Stensønes.

Abortmyter

Mette Løkeland er overlege og gynekolog, og har 20 års erfaring med fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hun jobber ved kvinneklinikken i Bergen og har fagansvar for abortregisteret hos Folke­helse­instituttet som kom med oppdaterte tall den 7. mars.

– Det interessante er jo at i Norden, så er det jo faktisk slik at land med liberale lover som Sverige og Island bare har cirka 1% etter uke 18, mens Finland og Norge som har de mest konservative

lovene har 2%–3% av abortene som blir gjort etter uke 18, sa Løkeland.

Hun mener at dette med nemder får en til å tenke på den tiden for 100 år siden, da man ikke kunne stole på kvinner.

Sanitetskvinnenes standpunkt er selv­­bestemt abort frem til 18 uker, og fjerning av nemdene.

Knusende dom

Voldtekt er et uløst samfunnsproblem. Vold­tektutvalget leverte 8. mars en knus­ende dom over myndighetenes innsats mot voldtekt. Seksuell vold er et folkehelse­problem,

Sanitetskvinnene har lenge ønsket en forsterket innsats mot voldtekt, og imøtekommer rapporten med et stort takk siden utvalget viser hvor ille det står til.

Generalsekretær Malin Stensønes konfronterte panelet med politikere om funnene i rapporten, som ble fremlagt rykende fersk og med svidd lukt på

Kvinnedagen.

– Utvalget slår fast at det er få anmeldelser og for få dommer. Voldtatte barn har ikke døgnåpne akutte helse­tilbud, og en betydelig andel barn får ikke til­bud om retts­­medisinske under­søkelser i etter­kant

av vold­tekten. Kravet til saks­be­handlings­tiden i 2022 ble brutt av samt­lige politi­distrikt med ett unn­tak, og det var sørvest. Oppklarings­prosenten i 2022 var den lav­­este siden 2013. Dette viser tall­ene som er lagt frem i dag. Hvordan skal vi klare å be­skytte jentene våre?

Fordi det er også et faktum at de aller fleste som utset­tes for voldtekt er veldig, veldig unge. Mange av dem er under 18 år, understreket Stensønes.

Politikerne beklaget

I det politiske panelet var det ingen uenighet om at her har man ennå ikke lyktes med tiltak som hverken har redusert omfanget, eller etablert hjelpeog støttetilbud som det er behov for. Mange av de utsatte har langvarige helseproblemer og redusert livskvalitet. – Vi jobber med å få en samtykkelov på plass. Det er viktig, sa Kjersti Stenseng (Ap).

– Det skjer i stort omfang, og er så godt som straffefritt, sa Kirsti Bergstø (SV).

– Dette er et område der vi må erkjenne at vi ikke har lyktes i det hele tatt, sa Guri Melby (V).

Kjersti Stenseng, (Ap), Guri Melby, (V), Erna Solberg, (H), Kirsti Bergstø,(SV) og Sentepartiets Lisa Marie Klungland

FÅ 10 UTGAVER

VELVÆRESETT

bladet rett hjem med fri frakt!

FRA CLARINS

I velkomstgave får du et deilig velværesett fra Clarins, som inneholder fuktighetsgivende bodylotion, øyekrem, skånsom rensemousse, mascara og pleiende leppepomade.

Total verdi kr 1430. Du sparer kr 1111, hele 78%!

SPAR 78%

Send AL 54 til 2255

KLØVERDAMEN BJØRG KNUTSON

Sikret ei levende bygd

Å

redde bygdehuset slik at lokalsamfunnet var sikret en sosial og levende møteplass, gjorde at Bjørg Knutson ble Sanitetskvinne.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Jeg bor i en liten bygd øst i Grimstad og «Den gamle skolen» sanitetshuset på Håbestad trengte oppgradering, så vi var mange som meldte oss inn for å redde bygdehuset vårt. Fokuset de første årene var å få penger til egenandelen til restaureringen. Folk i bygda stilte opp. Rause bidrag gjorde at vi fikk det til. Elever ved den videregående skolen bidro med

-Vi møtte opp på rådhuset og hjalp til med mat og ved til de som hadde vært innesnødd i noen dager, og hadde i tillegg kjøreoppdrag. Her er to medlemmer på vei med ved og mat, de rykket ut med traktoren for å få hjelpen frem, opplyser Bjørg Knutson. Foto: Håbestad sanitetsforening

56 ÅR HÅBESTAD SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2014

å skifte vinduer, legging av gulv og annet praktisk arbeid. Nå har vi ett bygde­hus som lever. Der vi har møt­ene våre, basar, juletrefest og andre arrange­menter. Vi leier ut huset, og inn­tektene dekker utgiftene, noe vi er stolte av å ha fått til.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Vår forening ønsker å være en møteplass for alle, for å forebygge ensomhet som vi vet mange opplever i dag. Vi har Kløvertur hver uke, der vi prater og trener sammen og gir «hverdagslykke». Vi har også hatt populære foredrag om kvinnehelse. Det viktigste av alt vi holder på med tenker jeg er samholdet i bygda.

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Her tenker jeg N.K.S gjør et viktig arbeid med å sette lys på saker i samfunnet som er viktige fremover. For eksempel forsk­ning på kvinnehelse, oppfølging av kvinner og barn som har opplevd vold, opp­følg­ing av barselkvinner, bered­skapsarbeid, kunnskap om førstehjelp og å være med å forebygge ensomhet.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

Det at jeg er blitt kjent med mange damer i alle aldre som bryr seg om sam­funn og medmennesker. Disse damene viser

samhold, raushet og engasje­ment. Det er mye folkehelse i å være en del av noe større. Hvis jeg skal trekke frem en ting, så synes jeg det var svært inspirerende å delta på «Kvinnehelse­dag» i Oslo da Christine Koth var konferansier for mange lære­rike foredrag. Dette var en opp­levelse. Jeg håper dere fortsetter å arrangere denne dagen! Vi leide buss og hadde en super dagstur til Oslo med foreningen.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg har vært styremedlem før jeg ble leder i 2017. Vi er så heldige å ha både et styre og medlemmer som er engasjerte. Har også vært med i omsorgsberedskaps­gruppa i Grimstad.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Der er viktig at vi fortsetter å sette trykk på temaer i samfunnet som gir engasjement og viser at vi er fremoverlente. Samtidig er det viktig å få til møter med foreningene som gjør at vi er et møtested i hverdagen som damer i alle aldre kan glede seg til å gå på.

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø? I Grimstad er vi i dag fem sanitetsforeninger som alle er aktive og samarbeider godt. Vi har omsorgs­bered-

skaps­gruppe med sam­arbeidsavtale med kommunen. Dette sam­arbeidet blir lagt merke til og blir bedre og bedre. I denne sammen­heng er det viktig at vi er fleksible og hjelper til der vi kan. Omsorgsberedskaps­gruppa har jevnlig kurs­ing og samlinger sammen med kommunen.

Vi prøver også å lage samlingspunkter for nærmiljøet, noe som blir godt mottatt. Vi opplever at arbeidet vårt blir lagt merke til og satt pris på.

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

Raus, klok, inkluderende og handlekraftig.

Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner burde bli Sanitetskvinne?

Her tenker jeg det beste er å lage sammen­komster med temaer som engasjerer. Dette er det lett å delta på, og en fin innfallsvinkel til å vise frem det arbeidet vi driver med.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Her er jeg usikker. Det er mange i organisa­­sjonen som gjør mye, uten at en kanskje blir lagt merke til …

Jeg er imponert over ansvaret sanitetskvinnene har tatt i samfunnet siden oppstarten.

BJØRG KNUTSON

Kjempet sitt livs kamp mot kjøttetende

Et lite sår på leggen ble starten på et dramatisk år som endte med amputasjon av begge beina til Ellen Midtvik (75).

Den mangeårige lederen av Larvik sanitetsforening var en hårsbredd fra døden da hun ble angrepet av kjøttetende bakterier. Det har ikke stoppet den aktive Sanitetskvinnen.

bakterie

I februar i fjor fikk hun et sår på leggen etter å ha kommet borti en stol eller bord hjemme. Ellen har en uvane at hun plukker på sårskorper, også om natten, og husker at hun på morgenen våknet og så at det var litt blod på sengen.

– Jeg hadde stått på stand og solgt fastelavnsris, og følte meg litt dårlig da jeg kom hjem. I løpet av kort tid hovnet såret opp, og jeg følte meg dårligere og dro til fastlegen, men legen mente at det ikke var farlig, forteller hun.

Legen tok ingen blodprøve for å sjekke CRP-nivået i blodet hennes, og om hun hadde betennelse. Hun ble sendt hjem med beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg for.

– Om kvelden følte jeg meg ordentlig dårlig, og da jeg våknet på natten var jeg

Ellen er fullt tilbake som aktiv Sanitetskvinne i sanitetsforeningen i Larvik.

så dårlig som jeg aldri før har vært og ba Lasse om å ringe 113.

Ellen Midtvik og ektefelle Lasse bor fort­satt i huset de bygget sammen for 50 år siden, og det er ingen selvfølge slik situasjonen er i dag.

Da ambulansefolkene kom var Ellen helt borte og lungene i ferd med å klappe sammen. Ambulansefolkene jobbet en halvtime med å gi henne sur­stoff og få henne stabil, men på vei mot Rikshospitalet forstod de at hun ikke ville overleve den lange reisen til Rikshospitalet og kjørte heller til Tønsberg.

– Det reddet nok livet mitt, sier hun og takker snarrådige ambulansefolk.

Bakterien angrep Ellens indre organer Bakteriene var av den hissige sorten, og legene på Tønsberg sykehus forstod raskt at det var kjøttetende bakterier i såret hun hadde pirket på.

– Jeg husker at legen sa at de måtte amputere det høyre beinet mitt, hvis ikke trodde de at jeg ville dø. Jeg sa bare ta det, men jeg vil ikke ende opp på gamlehjem.

Den kjøttetende bakterien vokste videre, og dagen etter måtte også det venstre beinet amputeres. Legene var fortsatt ikke sikre på om de hadde fått bort den kjøttetende bakterien, eller hvordan det hadde rammet hennes indre organer. Ellen lå for det meste i koma, og hun mener at det verste nok var for de rundt henne, Lasse og de voksne barna som klamret seg til håpet om at hun skulle overleve.

– Legene sa til Lasse og min eldste sønn at han ikke hadde tro på at dette skulle gå bra, og det var ganske tøft for dem å høre, forteller Midtvik.

Ellen ble liggende en måned på intensiv­avdelingen, og etter hvert mistet hun det meste av håret og huden skallet av.

– Det verste for meg var da de satte inn en intubasjon, et plastrør ned i luftrøret for å hjelpe meg med å puste. Den gjorde at jeg ikke kunne snakke, og det var helt grusomt å ikke bli forstått, og en stor seier da den ble fjernet og jeg kunne puste på egenhånd. Da var jeg lykkelig! Selv om hun nå kunne snakke så var det en lang prosess for å fungere i hverdagen igjen. Etter månedsoppholdet på intensivavdelingen ble Ellen flyttet til tidlig rehabilitering. Armene hang armene rett ned, og hun hadde ikke lenger styrke til å løfte dem. Men med god hjelp av fysioterapeut jobbet hun seg gradvis opp til å bli sterkere.

– Jeg måtte lære metoder for å snu meg i sengen, og så derfra over i rullestolen. Det har vært en tøff kamp, men jeg har overlevd, og nå kan vi heller smile og se på hva vi faktisk får til, sier hun positivt.

Ser meg ikke tilbake

Ikke nok med at hun måtte amputere begge beina, på rehabilitering fikk hun både sykehusbakterien og tarmslyng og måtte fjerne 15 cm av tarmen. De fleste ville ha mistet humøret av mindre, men ikke Ellen Midtvik.

– Nå er jeg i kjempefin form og ser meg ikke tilbake. Jeg kan ikke få skrytt nok av helsevesenet og Presteløkka rehabilitering i Stavern. Jeg har det så fint her hjemme, og nå synes Lasse og jeg at vi lever et veldig normalt liv. Nå har jeg det helt perfekt med stumpene mine, de får plass både i sofaen og i rulle­­stolen, og det er veldig mye du får til sittende. Jeg

kan heise meg opp og ned, lage mat og sy og strikke, fortsetter hun. Alle de tingene hun elsker å holde på med. Hun ser seg aldri tilbake.

– Jeg ser på hvilke muligheter jeg har og ikke begrensninger. Begrensingene vil uansett komme, men jeg ser på hvordan jeg skal klare dem. Det hjelper i tillegg at vi er en kreativ familie, og selv om det er terskler i huset vårt kan jeg ikke tenke meg å flytte i leilighet. Det er veldig rart å ikke være selvhjulpen på alt, men Lasse og jeg tenker veldig likt, og selv om det er mer på han så kan begge fortsatt holde på med sine ting.

Men å lære å kjøre bil uten bein som 75-åring, selv om det er mulig, det vil hun forståelig nok ikke lære seg, så kjøringen tar Lasse seg av.

Sanitetskvinnenes æresmerke i gull Rett før hun fikk bakterien som spiste opp beina hennes ble Ellen Midtvik tildelt Sanitetskvinnenes æresmerke i gull, og omstendighetene tatt i betraktning, så har hun ingen planer om å gi seg med det frivillige engasjementet. Etter 17 år som leder av Larvik sanitetsforening ble hun i fjor gjenvalgt som leder.

– Det viktigste som leder er å fordele oppgavene og ikke sitte med alt selv. Mens jeg var på sykehus tok andre i foreningen seg av oppgavene, og vi fort­set­ter med de samme aktivitetene som før. Jeg er en kreativ person som ser mulig­heter overalt og det er derfor vi får til så mye i foreningen. Men i år skal jeg prøve å ta det litt med ro og bare holde på med de aktivitetene vi allerede har, ler hun.

I mars i år fikk hun også hedersprisen som Årets sterke kvinne «… på vegne av innvandrerkvinnene i Larvik for sitt inkluderende og varme hjerte». Det gode humøret har den kreative damen hatt med seg hele livet, selv etter sykdom. Ektefellen Lasse syntes i starten at det var urettferdig at Ellen ble rammet, men han innså det viktigste, at Ellen var i live og at hun har klart seg.

– Jeg har alltid vært en sånn person som ikke lar de negative tankene få vokse, men legger de i en skuff og ferdig med det. Det er bare å komme seg opp av kneika. Jeg kan også felle en tåre, men jeg har blitt sterk av dette. Jeg lever, og jeg lever et godt liv, smiler hun strålende.

Det er ikke få tot bags, handlenett og sminkepunger som er blitt til ved denne symaskinen og inntektene har gått til foreningen. Flere kommer det til å bli. Foto: Kjersti Bache/Østlandsposten

Fargelegger landet med fjær i alle farger

– Det er imponerende å se hvor kreative Sanitetskvinner over hele landet er. På Hamar fikk brannvesenet overrakt fastelavnsris i «brannfarger».

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram går i front sammen med Sanitetskvinnene, og var en av mange som kom innom fastelavnsverkstedet i februar. Foto: Per-Åge Eriksen

TEKST: BEATE FRAMDAL

Det sier Magalie Fièvre, rådgiver medlems­rekruttering og innsamling.

Gjen­nom sitt omsorgsberedskapsarbeid er kom­munen en god samarbeidspartner. I tillegg til brann­vesenet som fikk ris i rødt og gult, fikk politiet i sine farger og beredskaps­ko­ordinator fikk et ris i alle farger.

– Frognerparken hadde invitert psyko­log Linn Myrtveit-Stensrud som kom på salgstanden og snakke om sitt forsknings­arbeid om vulvo­dyni. Alle som kjøpte fastelavns­ris, fikk vite hvordan bevilgede midler til kvinne­helseforsknings­fondet brukes og kommer kvinners helse til gode, fremholder Fièvre.

Mange foreninger, som Sarpsborg, Hvaler, Kongsberg og Kolsnes har inngått samarbeid med skolene i sine nærmiljø, eller speiderne.

– Et fint eksempel på hvordan man kan knytte til seg lokale samarbeidspartnere,

og er en fin måte for unge til å bli kjent med organisasjonen vår, sier hun.

Populært verksted

I kantina i Kirkegata var det også fullt hus da det ble invitert til Fastelavnsverksted. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram, stortingspolitikere og samarbeids­partnere kom, og kunne gå med hver sine ris, sammen med gode formaninger om viktigheten av Sanitetskvinnenes arbeid fra organisasjonsleder, Marit Bjørnstad og generalsekretær

Malin Stensønes, – Å arrangere denne type verksteder krever kun et lokale, boller og kaffe, så dette er en ide som kanskje kan være til inspirasjon for andre, foreslår Fièvre.

Så ble det vår i rødt, hvitt og blått Det sikreste tegnet på at det er vår og

snart sommer er maiblomsten. Årets kampanjeperiode var fra 27. april til 17. mai.

– Salg av maiblomsten er en fin aktivitet, og veteranbilklubber gir hvert år økt profilering i lokalsamfunnet. Årets inntekter har gitt kjærkomne bidrag til barn som er pårørende ved våre veiled­nings­senter, som hver eneste dag gir støtte til familier som opplever at hver­dagen raser grunnet rus­avhengighet eller psykiske lidelser. Det er flere barn som er pårørende enn det kanskje mange tror.

Alle som har kjøpt den lille blomsten viser at de har gjort noe for å gi noe til andre.

– Det var også intensjonen til Beda Hallberg, maiblomstens mor. Hun ville ikke at folk skulle gi penger av kun ren veldedighet, opplyser rådgiver Magalie Fièvre.

Kongelig påskelunsj

Kongen kunne dessverre ikke komme, men

ordfører Line Spiten (H) kom da Kongsberg sanitetsforening

inviterte til årets påskelunsj. – Det er mye god helse i mat og samvær, sa hun.

TEKST

Påskelunsjen er en del av prosjektet Kanskje kommer Kongen, som Sanitetskvinnene i Kongsberg har hatt siden 2021.

– Dette er et kjempeflott tiltak, og et godt eksempel på samarbeid mellom frivilligheten og kommunen, sa ordføreren, som berømmet maten,

samt at det også var underholdning og allsang.

Fullt hus Kafelokalene på Frivillighetssentralen drives av Nymoen helse- og omsorgssenter. Etter noen gråe marsdager, skinte sola i vinduskarmen, og solstrål -

ene danset på pent dekkede bord med levende blomster og gule kyllinger, mandagen før påskesøndag.

Da dørene ble åpnet for årets kongelige påskelunsj, tok det ikke lang tid før gjestene strømmet på, og det var fullt hus. Hver gang kommer det mellom 4050 gjester.

Grete Høgvoll ønsker velkommen til årets påskelunsj, sammen med Liv Strand, Anne Grethe Myhr og Gine Tangerud.

Fast gjest

Å kunne sette seg ned ved et koselig pyntet bord, få servert god vellaget mat i selskap med andre, er noe de eldre synes er koselig. Mange eldre er aleneboende og setter pris på å få servert hjemmelaget god mat, og ikke minst få spise i godt lag med andre. Og lunsjtallerken, der kabareten og eggerøra er hjemmelaget, er en konge verdt. Krona på verket var hjemmelaget rullekake med krem, med en fersk mandarinbåt på toppen.

Harald Ristvedt er en av de faste gjestene, og storkoser seg når det inviteres til god mat i godt selskap. – Jeg kommer hver gang det er tilstelning her på kafeen. Kona mi var leder av Verp sanitetsforening, som ble nedlagt i 1990. Da hun var Sanitetskvinne så ble det jo til at jeg hjalp Saniteten med praktiske gjøremål, sa Harald, som nærmer seg 90 år.

Harald Ristvedt trivdes godt som eneste hanen i kurven rundt bordet. Her i prat med en av de frivillige fra kommunen, Leila Brandt.

Hyggelig aktivitet

Kongsberg sanitetsforening får mange gode tilbakemeldinger og lovord for at de arrangerer Kanskje kommer Kongen.

– Kanskje kommer Kongen er en vellykket og hyggelig aktivitet, og er noe vi ønsker å fortsette med. Hittil har vi vært heldige og fått prosjektmidler fra sekretariatet, sa Grete Høgvoll, leder av

Kongsberg sanitetsforening.

Da kunne seniorrådgiver for eldre, Anne-Bente Stigen Berg, opplyse alle om at ny søknad er innvilget.

– Vi har et dagsenter og lederen av senteret er helt enestående. Hun har sørget for å sende ut invitasjonene til de eldre hjemmeboende som er tilknyttet dagsenterets aktiviteter, påpekte Høgvoll.

Det er mye helse i god mat og god prat.

Tildelt Sanitetskvinnenes kvinnehelseforskningspris

Professor Nordeng

får prisen for sin viktige forskning på sikkerhet i legemiddelbehandling av gravide, ammende og barn.

Hedvig Nordeng er professor farma­koepi­demiologi ved Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hun har gjennomført flere banebrytende forskningsprosjekter i Norge og internasjonalt. Forskningen hennes har spesielt fokusert på sikkerhet i bruk av legemidler i svangerskapet. Det er Sanitetskvinnenes sentralstyre som deler ut prisen på 100.000 kroner, til en forsker eller forskergruppe som har utmerket seg på feltet kvinnehelseforskning.

Fylkeslederen i N.K.S. Innlandet, Oppland, overrekker her sjekken som bidrar til å sikre viktig forskning på kvinnehelse. (Fv: Lene Rønning-Arnesen, 1. nestleder og Randi Irene Midthaugen.)

– Vi har lagt vekt på at Nordeng i en årrekke har frambrakt kunnskap som har bidratt til tryggere legemiddelbehandling av gravide og småbarn. Hun har også utmerket seg som en god formidler og har vært pådriver for en informasjonstjeneste for gravide og ammende, sier

Marit Bjørnstad.

Nordeng har drevet formidling av forsk­ningen sin i ulike kanaler med et lett forståelig språk og hun ble tildelt utmerkelsen Årets farmasøyt i 2016. Hun har vært professor siden 2012. Nordengs post.doc om legemiddelbruk i svangerskap og etter fødsel ble fin­ansiert av Sanitetskvinnene, og hun har vært hovedveileder på flere doktor­gradsprosjekter Sanitetskvinnene har støttet. Et nytt satsingsområde for henne nå er utvikling hos barn etter ekspo­ner­ing for lege­midler i foste­rlivet. Hun leder også prosjektet EU COVID-19 som studerer risiko, beskyt­tende faktorer og sykdomsutfall i sju europeiske land. Hun vil også under­søke pandemiens konsekvenser

for befolk­ning­­ens mentale helse. Denne kunn­skapen vil være til nytte under framtidige pandemier.

Fv: Organiasjonsleder Marit Bjørnstad, spesialrådgiver Elisabeth T. Swärd og professor Hedvig Nordeng.

Kvinnehelse

i hver krone

– Vi er veldig glade og takknemlige for den rause innbetalingen på 1 million kroner fra Innlandet fylkesforening til vårt Kvinnehelseforskningsfond.

Med dette kan vi tette kunnskapshull og finansiere underprioriterte områder innen kvinnehelse. NOU 2023: 5 «Den store forskjellen» om kvinnehelse som kom i 2023 viser at det er spesielt i begge ender av livsløpet det er forsk­nings­hull. Vi håper fremover å kunne bidra til å produsere framragende forsk­ning fra overgangsalderen til sen alderdom. Eldre kvinners helse må på agendaen, og vi håper å kunne gjøre dette i årene som kommer.

Vi er helt avhengige av våre fantastiske lokalforeninger og deres innbetalinger til Kvinnehelseforskningsfondet. Vi inn­vilger rundt 4% av innsendte søk­nader fra egne fond, så behovet og interes­sen er mye større enn vi kan dekke! Det er godt å vite at flere er motiverte og engasjerte i å bidra til å tette kunn­skapshull på kvinnehelsefeltet, Ida Heiaas, forskningsansvarlig.

Kongelig åpning

N.K.S.

Helsehus

Akershus ble offisielt åpnet da

Prinsesse Astrid, fru Ferner, som også er Norske Kvinners

Sanitetsforenings høye beskytter, klippet snoren den 7. desember.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Dette er en fantastisk dag for åpning og feiring. Takk til helsehusets styre, og en stor takk til helsehusets daglige leder Monica Holst for hennes inn­sats. Og ikke minst: takk til alle de sanitets foreningene i Akershus som har bidratt med store summer. Jeg håper at dette er et bygg som vil være til hjelp og nytte for mange i mange år fremover, sa fylkes­leder Aud Halvorsrud, N.K.S. Viken-Midt i sin tale. N.K.S. Helsehus er en del av spesialisthelsetjenesten og driver en rehab­iliter­ings­avdeling med 14 pasient­rom for per­soner med Multippel Sklerose (MS) og andre nevrologiske til­stander i fremskreden fase. (bl.a. Parkin­son og Hjerneslag), og eies av sanitets­foreningene i N.K.S. Viken-Midt.

Den høytidelige seremonien startet med at Brit Oline Forberg, styreleder i N.K.S Helsehus Akershus, ønsket

velkommen til prinsesse Astri, fru Ferner, statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland, ordfører i Lørenskog, Amine Mabel Andresen og gjester.

Langt svangerskap Sanitetskvinnene i Akershus bygde i 1967 et sykehotell på oppdrag fra Sentralsykehuset i Akershus (SIA). I 1995 ble det satt opp et midlertidig bygg på grunn av sykehusets behov.

– Allerede i 1998 fikk Sanitetskvinnene i Akershus tegnet et utkast til et nytt bygg i tilknytning til eksisterende lokaler, som den gang var tenkt som utvidelse av sykehotellet. Endrede behov gjorde at prosjektet ble skrinlagt. Sanitetskvinnene ønsket fortsatt å videreutvikle eien­dommen og startet i 2013 med en mulig­hets­studie, opplyste daglig leder Monica Holst, da hun rede­gjorde for Helsehusets historie.

Til tross for en vanskelig start på «svangerskapet», har Sanitetskvinnene i Viken-Midt nå fått et praktbygg.

Landsdekkende

Sanitetskvinnes nye bygg er et landsdekkende spesialisert rehabiliteringstilbud for pasienter med multippel skle­rose. Nybygget er ca. 6.000 kvadratmeter. Bygget hadde en kostnadsramme på 300 millioner, men siden en sanitetskrone ikke er som andre kroner, ble slutt­summen nesten 20 millioner lavere. De fire øverste etasjene i det fem­etasjes høye bygget leies ut etter avtale med N.K.S. har avtale med Helse Sør- Øst RHF og Helse Vest RHF. Helsehuset gir tilbud om heldøgns sykepleie under oppholdet. Etter åpningen fikk Prinsesse Astrid en omvisning i det nye bygget der hun fikk hilse på både pasienter og ansatte.

Prinsesse Astrid, fru Ferner og Wilma sammen med medlemmer av fylkesstyret:

Aud Halvorsrud, leder, Heid Marith Sivertsen Haugane, Mona Helene Lohrbauer, Inger Furmyr,

Janne Hilde Bomo og Inger Johanne Hattestad.

Velkommen til landsmøtet

Vår organisasjon har gjennom 128 år vært aktivt med på å forme og utvikle vårt velferdssamfunn. Fredrikke Marie Qvam gikk i front og vi går i front for kvinners helse og trygge lokalsamfunn.

Den innsastsen Sanitetskvinnene bidrar med i lokalsamfunnet, skaper et tryggere samfunn. Vårt adelsmerke er å være til for andre.

For å nå de målene vi setter oss, for fortsatt å utgjøre en forskjell for den enkelte kvinne og for lokalsamfunnet, må vi stå sammen. Hvordan veien blir til, og hvem som skal lede oss frem mot målet er det du som bestemmer.

Med stor glede og forventning ønsker jeg velkommen. Jeg gleder meg til å være sammen med dere – til gode diskusjoner, viktige veivalg og sist, men ikke minst; til å kjenne styrken i det store og kraftfulle fellesskapet vi sanitetskvinner utgjør.

Velkommen til landsmøtet i Tromsø 27.-29. september!

Kjekt å vite

Landsmøtet starter fredag 27. september og avsluttes søndag 29. september 2024, på Clarion Hotel The Edge, Kaigata 6. Invitasjonen er sendt ut og påmeldingsfristen er 15. mai.

Det blir et landsmøte som skriver historie, siden det er første gang alle våre

550 foreninger kan møtes fysisk. I 2021 ble landsmøtet avholdt digitalt.

Landsmøtet arrangeres hvert tredje år og er N.K.S.’ høyeste beslutningsorgan og avholdes i henhold til vedtektene innen utgangen av september.

Landsmøtet er vår viktigste demokratiske arena og består av landsstyret, samt valgte delegater.

Valgbare delegater er hovedmedlemmer som har betalt kontingent innen 1. februar for inneværende år. Støttemedlemmer og husstands­medlemmer er ikke valgbare.

Alle lokalforeninger og fylkesforeninger har én stemme/én delegat hver, i tillegg har medlemmer av landsstyret én stemme hver.

Veien videre

På landsmøtet skal det diskuteres og fattes vedtak om viktige spørsmål. Det skal blant annet velges organisasjonsleder og nytt sentralstyre, og forslag til til endringer i organisasjonens vedtekter.

Følgende saker har vært sendt ut på høring til fylkes- og lokalforeninger

• Forslag til strategisk plan 20242027 (2030)

• Justering av organisasjonens navn

• Forslag til vedtektsendringer

Det har også vært åpent for at lokalforeninger og fylkesforeninger å sende inn saker til landsmøtet.

Landsmøtet er en viktig møteplass som skaper engasjement og debatt rundt viktige strategiske saker for organisasjonen, men også en fin mulighet for å møtes og dele erfaringer

Mere informasjon finner du her: www.sanitetskvinnene.no/foreningsnett Her er det en egen side med informasjon om landsmøtet som hele tiden blir oppdatert

Vi gleder oss til å se så mange som mulig i Tromsø.

Heder og ære

til sanitetskvinner

Sanitetskvinnenes innsats i sine lokalsamfunn blir lagt merke

til. Også av andre. I beste Fredrikke-ånd jobbes det for de som trenger oss mest, og der behovene er enten gjennom eksisterende tilbud, aktiviteter eller oppstart av tilbud.

Årets vinner og mottaker av Haugesund kommune sin ildsjelpris på 10 000 kroner er Ellen Børseth, leder av Haugesund sanitetsforening Hun er i navnet pensjonist, men beskrives som et menneske som er tilgjengelig 24/7. I praksis arbeider hun i en full, uløn­net stilling som leder for Haugesund Sanitets­for­ening. Hun er leder for Omsorgs­bered­skapen i Nord-Rogaland, og på kort varsel stiller de opp for både rammede og hjelpepersonell i en krise. De lager mat og sørger for omsorg og avlastning for de som trenger det. Børseth har gått i bresjen for å ta vare på nye haugesundere og gjorde en

formidabel innsats da flere busser med ukrainske flyktninger ankom Haugesund. I etterkant har Børset inkludert en stor gruppe flyktninger inn i Haugesund Sanitets­forening, med treff hver torsdag. Flyktningene har ikke bare fått et sosialt fellesskap, Børseth har også bidratt til at de får trenings­tilbud, språkopplæring og annen hjelp etter behov. Også byens ungdom er under hennes «vinger».

Liv Stokkenes Jacobsen (75), leder i Nordfjordeid sanitetsforening kunne den 22. desember motta Fjordabladets juleblomst for sitt mangeårige og

store engasje­ment i lokalsamfunnet. I likhet med mange sanitetskvinner har hun flere jern i ilden, og har også vært lokalpolitiker i mange år, samt varaordfører.

Hege Anita Gebhardt, Hammerfest sanitetsforening er kåret til Årets Hammerfesting. Hun var vinneren etter at juryen hadde diskutert seg frem til at blant alle de gode kandidatene så var hun den som best fylte kravet om lengden av kandidatenes arbeid, betydning for Hammerfest og hvor mange mennesker de har nådd ut til.

Ellen Børseth Foto: Haugesund kommune.

Liv Stokkenes Jacobsen Foto: Joakim Vedvik

Hege Anita Gebhardt Foto: Linn Marit Hermansen/Hammerfestingen

Visste du at …

100-årsjubileum for helsestasjonene

I år er det akkurat 100 år siden Sanitetskvinnene opprettet det som er forløperen til dagens helsestasjoner. Den gangen het det spedbarnsklinikker. De var rettet mot kvinner som ikke ga bryst. Her fikk mødrene kjøpt billig tillaget melkeblanding. Snart ble melkekjøkkenene nedlagt, og klinikkene ble kontrollstasjoner for brystbarn fra fødehjemmene. Kontrollstasjonene var institusjoner for østkantens kvinner og barn.

Stasjonene varierte mye i omfang, både når det gjaldt hvilke tilbud som ble gitt, og hva slags personell som fantes. Ved de største stasjonene var det også tannhelsepersonell. Fra 19001930 ble det fokusert på ernæring, hygiene samt systematiske individuelle helsekontroller.

Perioden fra 1930-1970 karakteriseres av somatisk og epidemisk fokusering med innføring av nasjonale vaksinasjonsprogrammer.

Sanitetskvinnenes kontrollstasjoner for mor og barn sørget for at barn tidlig fikk et helsetilbud og mor fikk viktig informasjon. Dette kan ha gjort barna høyere og lavere BMI. Dette var konklusjonen som forskere og økonomer ved Norges Handelshøyskole har gjort på bakgrunn av funn når de forsket på hva slags samfunnsnytte Sanitetskvinnenes kontrollstasjoner har hatt gjennom det enkle lavterskeltilbudet, Først i 1972 ble Lov om Helsestasjoner vedtatt, og loven gjorde helsestasjonene til et lovpålagt kommunalt ansvar. På dette tidspunktet eide og drev Sanitetskvinnene om lag 615 helsestasjoner, noe som tilsvarte over halvparten av landets helsestasjoner.

Her historiske glimt fra livet på forløperen til dagens helsestasjoner fra Oslo, Tynset og Sandnes.

Oslo

Tynset

Sandnes

Kanskje kommer Kongen til Nesbyen …

Ekte helter serverer grøt

Førsteklassingene på Kvam skole har sendt takkehilsen til sanitetsdamene som sørget for hyggestund før jul med servering av grøt og rød saft. Nissen kom også på besøk til den heldige som fikk mandelen i grøten. «Dere er supre damer», skriver elevene. Sanitetskvinnenes julegrøtservering er blitt en tradisjon på Kvam skole.

I samarbeid med Frivillighetssentralen arrangerte Nesbyen sanitetsforening «Kanskje kommer kongen» i desember i fjor. Frivillighetssentralen stilte med gratis lokale og tok imot påmelding fra alle som hadde lyst til å komme. Nesbyen sanitetsforening inviterte gjester, gjennomførte arrangementer og laget maten. Alt takket være midler fra Stiftelsen Dam

Seniorkafe

For et år siden ble det startet opp seniorkafe i samarbeid med Åsgårdstrand idrettsforening og Kiwanis Hver torsdag er det gratis servering av kaffe, kaker og foredrag. Det kommer ca. 60-70 besøkende hver gang, så dette har blitt en stor suksess i Åsgårdstrand.

Tre nye æresmedlemmer

Det var godt oppmøte da Sandenes sanitetsforening avholdt sitt årsmøte. Therese Sivertsen (nestleder), Margrethe Sele og Marit Spilde Erikstein (vara) er nye i styret. Lena Lerang, Reidun Salvesen og Hasbleidy Rivera, ble takket av for sin innsats.

Åse Tesdal, Margrethe Sele og Tone Malin Sele er nye medlemmer av omsorgsberedskapsgruppa. Hanne Margrethe Thorsen, Edle Halvorsen og Fride Holhjem ble også takket av.

Kvelden ble avsluttet med brask og bram, da det ble delt ut hele tre æresmedlemskap som gikk til: Bente Sørbø, Hanne Margrethe Thorsen og Bjørg Eli Aase. Vi gratulerer!

Fastelavnsris og fellesskap

Sanitetskvinnene i Mære har laget fastelavnsris så lenge de kan huske. I år fikk foreningen et tilbud fra «Inn på tunet»-bedriften til Joar Vådal og Bente Droigk på gården Vådal Nedre i Sparbu. De har skoleelever som trenger et tilpasset opplegg, så i år kunne de sette fjær på de ferdig plukkede 200 risene.12 damer fra Mære sanitetslag er her i full i sving med å lage årets ris.

Strikker til tidligfødte

Premature og nyfødte syke har en tøff start, og begynner livet sitt på en av landets nyfødtavdelinger. Hval Sanitetsforening har lang tradisjon med å strikke og levere til Amandaprosjektet. Nå er elleve sett med tepper, små luer, votter og sokker klare for levering til Drammen sykehus, nyfødtintensivavdelingen. Hagen er også en flittig bidragsyter av flotte strikkeprodukter til foreningens årlige basar.

Avduking

Avduking

Strikking, tradisjon og fellesskap

8. mars 2024 avduket leder Laila Steinsbekk i Trondhjem sanitetsforening plakett fra Trondhjems historiske forening til ære for Fred­rikke Marie Qvam, på hennes fødested i Kjøpmannsgata 8 i Trondheim. Halldis Nergård fortalte om Qvams liv og virke for de mange fremmøtte.

8. mars 2024 avduket leder Laila Steinsbekk i Trondhjem sanitetsforening plakett fra Trondhjems historiske forening til ære for Fred­rikke Marie Qvam, på hennes fødested i Kjøpmannsgata 8 i Trondheim. Halldis Nergård fortalte om Qvams liv og virke for de mange fremmøtte.

Kongsberg sanitetsforening, er sammen med Norsk Folkehjelp og Røde Kors med på å gjøre hverdagen til flyktninger litt menings­full og annerledes. Hver tirsdag og tors­dag har foreningen aktiviteter i form av strikking og sying. Foreningen kjøper inne mengder med garn, og har fått midler til vårt integreringsarbeid fra sekretariatet. Alle «naboforeninger» har samlet inn restegarn, da dette er et stort behov. Forrige torsdag var over 80 strikkeglade innom for å få garn. Foreningen tar mer enn gjerne imot garn fra alle som har noe å avse. Som en av mange hjelpere gir det glede i hverdagen å få gjøre noe for flykningene, de er svært takknemlige. På bildet: Mona Everise Nilsen og Berit Karine Stensvold.

VI GRATULERER

125 år 2024

Her Heidi Folvik utenfor Fredrikkes første barndomshjem, der N.K.S. sin stifter bodde frem til familien flyttet til By gård. Foto: Lina Steinsbekk.

Her Heidi Folvik utenfor Fredrikkes første barndomshjem, der N.K.S. sin stifter bodde frem til familien flyttet til By gård. Foto: Lina Steinsbekk.

05.01 Breim sanitetsforening N.K.S. Vestland-Nord

14.02 Levanger sanitetsforening N.K.S. Trøndelag-Nord

100 år 2024

06.01 Lundersæter sanitetsforening N.K.S. Innlandet-Øst

02.02 Fjellværøy sanitetsforening N.K.S. Trøndelag-Sør

06.10 Heimdal sanitetsforening N.K.S. Trøndelag-Nord

75 år 2024

03.02 Andabeløy og Abelnes sanitetsforening N.K.S. Agder-Vest

20.02 Holmsnes og Sandnes sanitetsforening N.K.S. Nordland

14.09 Laksevåg sanitetsforening N.K.S. Vestland-Sør

25 år 2024

02.03 Galterud sanitetsforening N.K.S. Innlandet-Øst

10 år 2024

14.01 Fjorden sanitetsforening N.K.S. Vestfold og Telemark-Øst

02.02 Kristiansund yngre sanitetsforening N.K.S. Møre og Romsdal

15.09 Redalen sanitetsforening N.K.S. Innlandet-Vest

Gi en gave for livet

Stadig flere mennesker ønsker å gi en gave i sitt testament. For mange er det en betydningsfull måte å la et engasjement leve videre etter at man har gått bort.

Takket være testamentariske gaver, har vi fått mulighet til å gjøre en forskjell. Vi jobber for kvinners helse og trygge lokalsamfunn.

Vi er veldige takknemlige for små og store bidrag til vårt arbeid for andre.

Ta gjerne kontakt med din lokalforening eller oss om du har spørsmål: Christina Grønnevik Johnsen Telefon: 917 20 230 christina.johnsen@sanitetskvinnene.no

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 44 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse. Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer fordelt på 550 lokalforeninger. I 128 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Har du lyst til å bli medlem?

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være frivillig. Foreningene har mange forskjellige aktiviteter der din innsats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets forening om hvilke aktiviteter de har.

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Bli bedre kjent med oss!

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på foreningsnett sanitetskvinnene.no og klikk deg inn. Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Medlemsservice – ring: 995 02 795

Sentralbordet – ring: 24 11 56 20

Eller skriv til oss – epost: medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Postadressen er:

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut tre ganger i året og har et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 4. april 2024.

REDAKTØR Beate Framdal epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no

UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal

MATERIELLFRIST NR 2/2024 5. august 2024

DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no

Telefon: 915 52 882

FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar? Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

Ta gjerne kontakt med oss!

Avsender

Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene

Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg.

Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks i samarbeid med