NORWAY ROCK MAGAZINE #113
All is quiet on New Year’s Day... P.O. Box 1070, NO-7446 Trondheim magazine@norwayrock.net norwayrock.net facebook.com/NorwayRockMagazine @norwayrockmagazine ISSN: 1890-5838 UTGIS AV Rockpartner Publishing AS Postboks 100 Heimdal, NO-7473 Trondheim nrm@rockpartner.no ANSVARLIG UTGIVER Morten Dahl ANSVARLIG REDAKTØR Anne-Marie Forker anne-marie@norwayrock.net REDAKSJONELT ANSVARLIG Geir Amundsen geir.amundsen@norwayrock.net
As 2022 comes to a close, we find ourselves looking back at the year's music, and have come up with a Top 10 list here at Norway Rock Magazine. Interestingly, our album of the year, which you can discover on page 64, was also chosen as the year's disappointment by one of our writers in their individual list. We have diverse tastes here at Norway Rock, and that is to be embraced! 2023 has much in store, including Metallica's next studio album and a world tour. Pantera will take to the main stage at Tons of Rock 2023 at Ekebergsletta in Oslo in the summer. It will be the band's first concert in Norway since 2000, when they played at Rockefeller. Pantera want to pay tribute to the late founders, Dimebag Darrell and Vince Paul. Guitarist Zakk Wylde (Black Label Society) and drummer Charlie Benante (Anthrax) have been hired, and it promises to be one hell of a show! Check out tonsofrock.no for more. At the time of writing, it's almost New Year's Day, and I have been playing that U2 song today on a new record player (a Rega Planar 1 Plus for those who are curious). "All is quiet on New Year’s Day..." Don't be quiet on New Year's Day. Turn it up. To eleven. And enjoy! Anne-Marie Forker
BIDRAGSYTERE Tekst: Geir Amundsen, Bjørn David Dolmen, Wilfred Fruke, Glenn Knudsen, Geir Larzen, Linda Mills, Stig Rune Robertsen, Pål J. Silihagen, Sven Olav Skulbørstad, Ronny Østli og Jan Egil Øverkil. Foto: Anne-Marie Forker DESIGN Anne-Marie Forker FORSIDE Kaizers Orchestra - Image: Stian Andersen ANNONSERING Ønsker du å annonsere i NRM? Ta kontakt på: annonser@norwayrock.net ABONNEMENT 6 utgaver: Euro 19 https://issuu.com/store/publishers/rockpartnerpublishing/subscribe NESTE NUMMER I salg fra mars 2023
FÅ DET DIGITALE MAGASINET
6 nummer
Euro 19,https://issuu.com/store/publishers/rockpartnerpublishing/subscribe abonnement@norwayrock.net
SPAR EURO 5
INNHOLD
04 04 Wig Wam 08 Katatonia 10 Kings of Mercia 17 Vinnie Moore
20
20 Arena 24 Mike Moran 28 Darkthrone 32 Oak 36 Kaizers Orchestra
10
42 Gun 44 Hammers of Misfortune 46 White Spirit 48 Obituary 52 Steve Vai 57 Skiver
36
42
62 Retro 64 Top 10
48 52
har røkt fredspipe Wig Wam ble ikke tatt på alvor da karrieren startet, men traff likevel en nerve over det ganske land. I dag er sirkuset tonet ned, musikken har blitt tyngre, og bandet har fått en ny vår i sin andre runde, spesielt etter å ha blitt hanket inn til serien «Peacemaker» i USA. Låtene har blitt strømmet mange millioner ganger, og bandet har en turnéliste som inkluderer USA, Tahiti og Australia. Slikt pirrer selvfølgelig nysgjerrigheten til en skarve musikkskribent, så vi kjørte til Melhus utenfor Trondheim for å ta en prat med mannen vi først bare kalte «Glam», men som nå helst lyder navnet Åge Sten Nilsen. Nilsen. Han hadde mye på hjertet, både om Wig Wam, Queenshow og suksessen med «Do Ya Wanna Taste It». 4
NRM 6-2022
norwayrock.net
TEKST: JAN EGIL ØVERKIL FOTO: PATRIC ULLAEUS
- Du vil kanskje snakke om Wig Wam du? - Ja, hvorfor ikke. Skjer det noe spennende der for tida? - Ja, joda, det gjør kanskje det. - Du snakker om millenniets comeback! - Ja, det kan du si! Det lå ikke akkurat i kortene, for da vi skilte lag i 2013 var det ikke akkurat god stemning. Da snakka vi nesten ikke med hverandre. Vi ønsket litt forskjellige ting, pluss at det var endel konflikter, så til slutt ender det ofte med at noen sier fra, så etter siste gig i 2013, så bare dro jeg, og så meg ikke tilbake. Jeg sa fra rett før vi gikk på scenen den kvelden, at ‘dette blir nok den siste giggen’. Wig Wam var blitt nedprioritert, og for Trond (Holter, gitar) og Bernt (Jansen, bass) var det Dracula-prosjektet med Jørn Lande som fristet mest, så det var ikke liv laga for oss lengre. Hadde vi fortsatt, hadde vi sikkert endt opp som pubband igjen. Med tiden begynte vi å se ting fra litt forskjellige perspektiv, og fikk skværa opp, og ble rett og slett venner igjen. Når vennskapet var på plass igjen, følte jeg det var på tide å foreslå å gjøre noe med tilbudet vi hadde fått fra NRK fire år på rad. De ville ha et slags «sjokk-comeback» under Melodi Grand Prix. Jeg tenkte at det kunne vært moro, bare den sjokk-greia, og kanskje én gig til. Det endte med at vi valgte Tons Of Rock, men så ble det et par festivaler til, før vi endte opp med å prate om å skrive noen nye låter. De låtene ble jo til ei ny skive, men den kom jo midt under pandemien, så det ble ikke så mange konserter den runden. - Og med ny skive («Out Of The Dark», slippes 10. februar 2023) rett rundt hjørnet, blir det nærmest som to skiver på rappen. - Ja, du kan si det sånn. Trond og jeg skriver jo låter hele tida, og det er enkelte låter som blir øremerket Wig Wam i så henseende. I tillegg skriver vi endel sammen, det har vi faktisk blitt ganske flinke til denne gangen. Både «Never Say Die» og «Out Of The Dark» er i hovedsak skrevet mens vi satt i samme rom, og jeg har faktisk skrevet litt sammen med Bernt også, der vi satt med hver vår kassegitar. Så er det litt moro at vi faktisk har skrevet ei låt sammen alle fire, det har vi ikke gjort før. «Bad Luck Chuck» er rett og slett resultatet av en jam-session vi hadde. Jeg tok med meg det vi hadde jamma frem, og skrev teksten hjemme, pluss at jeg arrangerte litt av det som manglet. Det var veldig moro. - Vi fikk jo opplevd dere live på din nye hjemmebane også, da dere varma opp for Scorpions i Trondheim Spektrum i høst. - Ja, stemmer det. Jeg kom jo rett fra bryllupsreise og greier, vi landa i 21-tida kvelden før, så jeg hadde en smule jetlag, men det var jævlig moro å komme hjem og gå rett på scenen i Spektrum, det var det! Moro å treffe Mikkey (Dee, trommer, Scorpions) igjen også. (De spilte sammen i Nordic Beast.) - Det var en trivelig aften det, og en fin anledning for dere å faktisk presentere de nye låtene live. Og sannelig går det ikke mer enn noen måneder, så ramler enda ei ny skive ned i innboksen min. - Du har fått den allerede ja? Hva er førsteinntrykket da? - Jeg beit meg jo merke i at «Never Say Die» var en tyngre utgave av Wig Wam enn vi var vante med, og min første tanke da jeg hørte «Out Of The Dark» var ‘jøss, enda tyngre!’ - Egentlig var tanken å være mer melodiøse denne gangen, for midtveis i skrivinga kom jo suksessen med «Peacemaker»-serien, så da fant vi ut at vi måtte lage noen litt mer kommersielle låter med tanke på det amerikanske markedet. Vi har det veldig moro for tida, så jeg håper vi ikke faller tilbake til gamle synder med krangling og greier. - Da jeg prata med Trond for to år siden, rett etter gjenforeninga var et faktum, fortalte han noen historier om dager som var fullt kaos med reising, opptredener og generelt hektiske dager. Slikt gjør jo noe med folk, uansett hvor gode venner man måtte være. - Stemmer, det var helt vilt til tider, og med fire forskjellige personligheter på toppen, så er det lett å gå på en smell. Derfor er jeg så glad for at jeg har en karriere på egen hånd ved siden av Wig Wam. Jeg har jo holdt på med Queen-showet siden 2007, og det ble jo til fordi gutta ønsket å ha en pause på ubestemt tid. Det byr på problemer når sjefen
norwayrock.net
”Vi har lagt oss på en mer voksen linje, men vi har beholdt mye av humoren” din kommer og sier at jobben din skal settes på pause i ubestemt tid. - ‘Men hva skal jeg leve av da?’ - ‘Nei det er ikke mitt problem.’ Dermed starta jeg mitt eget Queen-show, som egentlig bare skulle være over noen helger, men det ble såpass populært, at vi booka over halvannet år framover, så da gutta kom tilbake og var klare igjen, var jeg opptatt i lang tid framover. Slike episoder var mye av grunnen til at det gikk som det gikk. - Og i mellomtida ble det også Ammunition og Nordic Beast. - Jeg kunne jo fortsatt å jobbe solo, men jeg elsker å jobbe i band, Så jeg reiste til Sverige for å jobbe med noen demoer, og skulle samarbeide med Tommy Denander, men han ble sjuk, så jeg ble sittende å drikke kaffe med Dagfinn Strøm fra Sha-Boom, og han inviterte meg til å bli med i studioet til en han jobba med, en kar ved navn Erik Mårtensson, fra bandet Eclipse. Vi klikka som faen, så han foreslo at vi skulle starte band, og da var Ammunition født, enda jeg allerede hadde Nordic Beast på beina. Det var jo egentlig det jeg hadde tenkt å bruke tida mi på da. Vi var halvveis i gang med å skrive låter, faktisk. Mikkey så at det begynte å røyne på for Lemmy i Motörhead, så vi tenkte å begynne og jobbe mer når han ikke kunne spille mer, men så fikk Mikkey tilbudet fra Scorpions, og de fleste forstår valget hans der. John Norum og jeg fortsatte samarbeidet, og jobber jo sammen enda i dag. Jeg har fått jobba med ganske mange fine musikere gjennom årene. - John og du skulle jo ha gjort noen konserter i disse dager også. - Ja, vi skulle det, men så gikk TADC konkurs, så de jobbene forsvant dessverre, men John driver og planlegger en ny runde, men vi får se når det kan bli, med tanke på planene til Wig Wam, for vi går et ganske heftig år i møte. - John kommer jo hit med Europe til Trondheim Rocks 11. juni. - Gjør de? Sammen med Mötley og Def Leppard og de greiene der? Da skal du ikke se bort fra at Norumen ender opp på nachspiel på Melhus, haha! Neida, han er en jævlig morsom gitarist å spille med, og vi skal nok ut å spille sammen, han er gira på det. Vi har en veldig god tone, så vi håper å få skrevet litt musikk sammen etter hvert også. - Tenker du da på Nordic Beast, eller noe annet? - Nja, det er jo litt usikkert, med tanke på Mikkey og Scorpions, jeg veit ikke hvor lenge de blir å holde på, de er jo ikke ungsauer lengre de heller. Ikke Mikkey heller, for den del, men han har jo så mange prosjekter, han er jo like mye businessmann. Han har jo ansvaret for Motörhead-merch fremdeles, og det genererer nok en del arbeid, kan jeg tenke meg. - Det kan han jo drive med på bandbussen. - Hehe, ja herregud. Joda, jeg kunne gjerne gjort noe med Nordic Beast jeg, men da med eget materiale. Vi var jo egentlig bare en morsom greie da vi starta, men jeg gjør gjerne mer med den gjengen jeg. Kult band!
NRM 6-2022
5
KINGS OF MERC
10 NRM 6-2022
norwayrock.net
CIA I høst dukket det opp en debutskive fra en ny bandkonstellasjon ved navn Kings Of Mercia, og det oppsiktsvekkende er at her er det to amerikanere, mest kjent fra progmetal og heavy metal, og to engelskmenn, mest kjent fra AOR og melodisk rock. Vi snakker om Jim Matheos fra Fates Warning og Joey Vera fra Armored Saint/Fates Warning samt Steve Overland fra FM og Simon Phillips fra Toto. Hvordan i all verden skulle disse musikerne klare å fusjonere, tenkte vi, og tok kontakt med bandets to låtskrivere – gitarist Matheos og vokalist Overland.
FOTO: JEREMY SAFFER AND SCOTT TOWNS
norwayrock.net
NRM 6-2022
11
Molekylære arvinger Det har skjedd mye hos de engelske progrock-veteranene Arena siden de slapp «Double Vision» våren 2018. Først og fremst har de fått enda en ny vokalist, tidligere Threshold-frontmann Damian Wilson, og de har lagd og gitt ut en ny skive, «The Theory Of Molecular Inheritance», og de har vært på Europaturné. Da de slang innom Norge og Oslo i oktober, to uker før skiva ble sluppet, benyttet vi anledning til å ta en prat med samme Damian, en time før Arena gikk på scenen på Cosmopolite. TEKST: GEIR AMUNDSEN FOTO: KYLAN AMOS
- Takk for sist! Vi møttes sist gang på Ramblin Man Fair i 2016 da du spilte der med Headspace. - Ja, stemmer! De gutta i Headspace er fantastiske musikere – Pete Rinaldi på gitar, Lee Pomeroy som spiller med Caravan, ELO og Steve Hackett, Adam Wakeman som spiller med Ozzy, og trommis Darby Todd, som nå spiller med Devin Townsend. - Hver gang vi treffes, synger du i forskjellige band. Vi møttes første gang da du sang i Threshold, så i Headspace, og nå er du her i Oslo med Arena ...
20 NRM 6-2022
- Haha! Jeg vet ikke hva det sier om meg som person. Jeg er fortsatt i Headspace, men Threshold tok en annen retning enn det jeg gjorde – og det er helt greit – og jeg ville ikke ha vært her nå med Arena hvis jeg fortsatt sang i Threshold. De er litt for tett forbundet – Clive (Nolan, Arenas keyboardist) er partner med Karl (Groom, Thresholds gitarist) i et studio, så de to er nære venner. - Clive nevnte nylig i et intervju at han har hatt et øye på deg i flere årtier. Var du klar over det på forhånd? - Ja, jeg har alltid visst det. Da Arena ble dannet i 1995, hadde Clive og Mick (Pointer, trommer) diskutert meg som en potensiell vokalist. Jeg er kanskje en typisk sanger, som liker å gjøre min egen greie. Og det er ikke spesielt praktisk hvis resten av bandet vil gjøre en annen greie.
norwayrock.net
- Når ble dette samarbeidet atter aktuelt? Din forgjenger Paul Manzi sluttet tidlig i 2020. - Ja, det var under pandemien. Og jeg grep sjansen mye på grunn av pandemien. For man vet aldri hvor lenge man kan være en sanger. 10 år til? 15 år? Jeg aner ikke. Kanskje har jeg bare tre år igjen. Og pandemien stjal år fra min karriere som sanger. Men for sangere tror jeg faktisk at pandemien har vært en fordel, stemmene våre har blitt sterkere i løpet av disse årene, ikke svekket. I hvert fall føler jeg at stemmen min har blitt styrket av å få hvile i to år. Jeg har alltid tenkt på Arena som et turnerende
fargerike personligheter, og her kom en til. Men så lenge de var klar over at jeg skulle inn i ligningen og sikkert utfordre noen situasjoner – så lenge de aksepterte og forsto det, så ville det gå greit. Jeg var ikke interessert å være det tause bandmedlemmet, jeg er frontmannen i ethvert band jeg er med i. Jeg kan ikke holde meg i bakgrunnen. Eller jo, jeg kan jo det ... - I så fall kan du heller begynne å synge med Yngwie Malmsteen. - Haha, ja nettopp! Men jeg tenkte på at da jeg jobbet med Rick Wakeman i mine tidlige år, så ville han bare ha noen som kunne gjøre jobben med å synge, og holde kjeft. Og det er greit nok, det var hans navn
band, som tilbringer mye av tiden i en turnébuss, som vi gjør nå. Og jeg begynte å gå tom for musikere som jeg gjerne ville jobbe sammen med, og som gladelig jobbet på den måten. For jeg elsker å turnere på denne måten. Jeg bor faktisk i en bobil i England. - Bodde ikke du på en elvebåt? - Jo, tidligere gjorde jeg det, men den sank! Så nå bor jeg i en bobil. Jeg liker nomadetilværelsen, og Arena tilbød meg muligheten til å turnere mye, noe som passer meg midt i røret. Så vidt jeg har skjønt, var ikke Paul så veldig glad i denne måten å turnere på – han foretrakk, som så mange andre av mine tidligere bandkolleger, å sove i en hotellseng og rusle ned til frokostbuffeten når han våkner. Å sove på en buss i bevegelse, med konstant during og stadig bli vekket av tollen, er en livsstil for spesielt interesserte. Men jeg elsker det. - Noe annet som tiltrakk deg? - Det er jo en del store personligheter i Arena. Jeg var litt bekymret for at det ikke skulle være plass til en fyr som meg i bandet, et utskudd som meg. Både Clive, Mick og John (Mitchell, gitar) er store fargerike personligheter som tar mye plass. Mens Kylan (Amos, bass) er limet som holder bandet sammen. Han er veldig viktig for oss, han er alltid positiv og smilende, og takler enhver utfordring på en avslappet og respektfull måte. I motsetning til Mick som er mye mer direkte og verbal. Clive er den som har oversikten og drar i trådene, mens John er John – veldig kreativ. - Så du var redd for at det skulle bli for mange alfahanner i bandet? - Kanskje ikke alfahanner – men det var som sagt allerede flere
på plakaten. Det er litt det samme med «Les Miserables», som jeg har vært en del av. Der skal man bare gjøre jobben sin, og musikalene gjør et poeng ut av å ikke kjøre frem hovedrolleinnehaverne som stjerner. Der er det showet som er det viktige, ikke hvem som står på scenen – alle skuespillerne skal kunne erstattes på dagen uten at det skal spille noen rolle. - Og de musikalene går vel i måneder og år, så da er det ingen krise om noen blir syke eller vil ha en ferie? - Nettopp, det er hele poenget. Og Rick Wakeman har litt av den samme filosofien – han trenger noen til å komme inn og gjøre en jobb han ikke kan gjøre selv, og det er det. Og jeg skal innrømme at en av de første konsertene jeg gjorde med ham, på Glastonbury, så grep jeg mikrofonen og tok kontroll som om det var min scene. Men innså fort at det var en oppførsel som kunne irritere mange, både i bandet og i publikum. - Men Arena visste hva de fikk ved å ansette deg? - Det er det jeg håper på! Haha! De har i hvert fall innsett det nå. Men vi har kjent hverandre lenge. Jeg har kjent Clive i 30 år, Mick i 27 år og John i 25, tror jeg. Og selv om Kylan er han nye, har jeg kjent ham i ti år. - Men om jeg hadde spurt deg i 2019 om du var Arena-fan? - Om jeg var Arena-fan da? Øh ... jeg kunne i hvert fall ha sagt at jeg var fan av musikerne i Arena!
norwayrock.net
- Den nye skiva «The Theory Of Molecular Inheritance» slippes on to uker, den 28.oktober. Var den allerede skrevet da du ble med i bandet?
NRM 6-2022
21
Om 36 NRM 6-2022
norwayrock.net
k s i m e d an
p t s o p i r
e b e f a p m norwayrock.net
e g r o N e
NRM 6-2022
37
EKTE HUSM 48 NRM 6-2022
norwayrock.net
MANNSKOST norwayrock.net
NRM 6-2022 49
STEVE VAI
Freedom an
52 NRM 6-2022
norwayrock.net
nd Friendship Steve Vai will release his shelved ‘90s rock album “Vai “Vai /Gash” /Gash” in January 2023. He wrote it within two weeks in a “stream of consciousness” in 1991 to fulfil his desire to have a particular kind of music to listen to when he was riding his Harley Davison Motorcycle with his friends. “Johnny “Johnny Gash Sombrotto” Sombrotto” was one of those friends, and he turned out to be a remarkable rock vocalist, and sings on the record. We caught up with Vai to chat about the album and who Gash was. We also couldn’t resist asking him about playing with Whitesnake at what was, probably, their final performance. norwayrock.net
NRM 6-2022
53
Norway Rock Magazine kårer 2022 s beste skiver
REDAKSJONENS TOPP 10 SKIVER 2022 1. GHOST – Impera 2. THE HELLACOPTERS – Eyes of Oblivion 3. MEGADETH – The Sick, The Dying... And The Dead! 4. OZZY OSBOURNE – Patient Number 9 5. BLACK DEBBATH – Age Of Kørka 6. MADRUGADA – Chimes At Midnight 7. THE GOOD THE BAD AND THE ZUGLY – Research and Destroy 8. TREAT – The Endgame 9. STEVE VAI - Inviolate 10. OAK - The Quiet Rebellion of Compromise “Ett stort tack för äran att hyllas av våra kära systrar och bröder i Norge. God Jul!” - Tobias Forge
Skribentenes individuelle favoritter: ANNE-MARIE FORKER 1. O.R.k. - Screamnasium 2. Steve Vai - Inviolate 3. Oak - The Quiet Rebellion of Compromise 4. Marillion - An Hour Before It’s Dark 5. Daniel Herskedal - Out of the Fog 6. Zeal & Ardor - Zeal & Ardor 7. Motorpsycho - Ancient Astronauts 8. Mikael Åkerfeldt - Clark 9. Elder - Innate Passage 10. Dim Gray – Firmament Årets konsert: Opeth, Tons of Rock Årets skuffelse: Muse - Will Of The People 64 NRM 6-2022
GEIR AMUNDSEN 1. Ghost - Impera 2. Treat - The Endgame 3. Nordic Union - Animalistic 4. Threshold - Dividing Lines 5. Madrugada - Chimes At Midnight 6. Crossing Rubicon - Perfect Storm 7. Ronnie Atkins - Make It Count 8. Von Hertzen Brothers - Red Alert in the Blue Forest 9. Lillian Axe - From Womb To Tomb 10. Joe Lynn Turner - Belly of the Beast Årets konsert: Neal Morse Band, Cosmopolite, Oslo Årets nedtur: Porcupine Tree – Closure / Continuation norwayrock.net
SVEN O SKULBØRSTAD 1. The Nika Riots - Derelict 2. Black Debbath - The Age Of Kørka 3. Sylvaine - Nova 4. Rammstein - Zeit 5. Behemoth - Opvs Contra Natvram 6. Meshuggah - Immutable 7. Karin Park - Private Collection 8. Suicidal Ninja Monkeys - Monkeys Have A Tale 9. Soulfly - Totem 10. Amorphis - Halo Årets konsert: Rammstein, Bjerke 24.07.22 Årets skuffelse: Ghost - Impera JAN EGIL ØVERKIL 1. David Paich - Forgotten Toys 2. Kings X - Three Sides Of One 3. Days Of Wine - Days Of Wine 4. Steve Vai - Inviolate 5. Dark Horse Project - Vol. 1 6. Joe Lynn Turner - Belly Of The Beast 7. H.E.A.T. - Force Majeure 8. Generation Radio - Generation Radio 9. Trond Helge Johnsen - Dans På Nevroser 10. Ganges - The Magic Of The Brave Årets konsert: Toto på Sverresborg i Trondheim Årets skuffelse: Frontiers copy/paste-utgivelser RONNY ØSTLI 1. Darkthrone - Astral Fortress 2. Ghost – Impera 3. Candlemass – Sweet Evil Sun 4. In The Woods – Diversum 5. Khold – Svartsyn 6. Shape Of Despair – Return To The Void 7. Razor – Cycle Of Contempt 8. Kreator – Hate Über Alles 9. Abbath – Dread Reaver 10. Deathspell Omega – The Long Defeat Årets konsert: Candlemass – Beyond The Gates Årets nedtur: Autopsy – Morbidity Triumphant GEIR VENOM LARZEN 1. High Castle Teleorkestra – The Egg That Never Opened 2. Magma - Kãrtëhl 3. Arena – The Theory Of Molecular Inheritance 4. The Lickerish Quartet – Threesome 5. Motorpsycho – Ancient Astronauts 6. Martin Rubashov – Members Of The Green Phlox 7. Calexico – El Mirador 8. The Mars Volta – The Mars Volta 9. Isak Danielson – King Of A Tragedy 10. Black Debbath – Age Of Kørka Årets nedtur: The Dear Hunter – Antimai Årets nedtur II: At ”Visions”-skiva til norske Soup ikke nådde øregangene mine innen man kåret fjorårets musikalske triumfer.
norwayrock.net
GLENN KNUDSEN 1. The Good the Bad and The Zugly – Research and Destroy 2. The Hellacopters – Eyes of Oblivion 3. Madrugada – Chimes at Midnight 4. Megadeth – The Sick the dying… and the dead! 5. Ozzy Osbourne – Patient Number 9 6. Ghost – Impera 7. Crowbar – Zero and Below 8. Candlemass – Sweet Evil Sun 9. Honningbarna – Animorphs 10. Venom Inc – There’s Only Black Årets konsert: Mercyful Fate @ Beyond the Gates Bergen 6.8.2022 Årets skuffelse: Guns ‘N Roses, Stavanger 15.6.2022 BJØRN DAVID DOLMEN 1. The Smile – A Light For Attracting Attention 2. Forenzics – Shades And Echoes 3. Suede – Autofiction 4. Ozzy Osbourne – Patient Number 9 5. Voivod – Synchro Anarchy 6. Ghost – Impera 7. Bloodbath - Survival of the Sickest 8. Porcupine Tree – Closure/Continuation 9. a-Ha – True North 10. Mikael Åkerfeldt – Clark Årets konsert: Nestor på Sweden Rock Årets skuffelse: Guns ‘N Roses på Sweden Rock WILFRED FRUKE 1. Black Debbath - Age of Kørka 2. Ghost - Impera 3. Megadeth - The Sick, the Dying… and the Dead! 4. Thunder – Dopamine 5. Hedvig Mollestad - Maternity Beat 6. ZZ Top - Raw 7. Ozzy Osbourne - Patient Number 9 8. Saxon - Carpe Diem 9. Motorpsycho - Ancient Astronauts 10. Anders Buaas - The Edinburgh Suite Årets konsert: Opeth på Tons Of Rock Årets skuffelse: at Bring Me The Horizon ennå ikke har blitt tilintetgjort
PÅL SILIHAGEN 1. Iconic - Second Skin 2. Wilderun - Epigone 3. Elder - Innate Passage 4. Megadeth - The Sick, The Dying….and the Dead 5. Orango - Mohican 6. Michael Romeo - War of the Worlds Pt.2 7. Toxik - Dis Morta 8. Amorphis - Halo 9. Dynazty - Final Advent 10. The Dead Daisies – Radiance Årets konsert: Gojira - Oslo Spektrum Årets nedtur: Bortgangen til Megaforce Records grunnleggeren Jon Zazula. TERJE EMBLA 1. Archive - Call To Arms & Angels 2. Paul Draper - Cult Leader Tactics 3. Porcupine Tree - Closure / Continuation 4. Oak - The Quiet Rebellion 5. Marillion - An Hour Before It’s Dark 6. Vitam Aeternam - Revelations Of The Mother Harlot 7. Dim Gray - Firmanent 8. Duncan Patterson - Grace Road 9. Devin Townsend - Nightwork 10. Crippled Black Phoenix – Banefyre Årets konsert: Tool i Oslo Spektrum Årets skuffelse: Madrugada – Chimes At Midnight LINDA CECYLIA TAANEVIG 1. Placebo – Never Let Me Go 2. Hellacopters – Eyes Of Oblivion 3. brenn. – Vandrer På Solskinn 4. Wet Leg – Wet Leg 5. Madrugada – Chimes At Midnight 6. Spoon – Lucifer On The Sofa 7. Korn – Requiem 8. The Good The Bad & The Zugly – Research and Destroy 9. Blomst - Triatlon 10. Big Thief – Dragon New Warm Mountain I Believe In You Årets konsert: Korn på Tons of Rock Årets nedtur: Bring Me The Horizon på Tons Of Rock
BÅRD NORDVIK 1. Ghost – Impera 2. Billy Tallent - Crisis Of Faith 3. Hellacopters - Eyes of Oblivion 4. Treat – Endgame 5. Ozzy Osbourne - Patient Number 9 6. Michael Monroe - I Live Too Fast To Die Young 7. The Good the Bad and The Zugly – Research And Destroy 8. Megadeth - The Sick, The Dying…And The Dead! 9. Abbath - Dread Reaver 10. Magna Carta Cartell - The Dying Option Årets konsert: Hellacopters på Tons of Rock Årets skuffelse: Kings X – Three Sides of One
NRM 6-2022 65