NORWAY ROCK MAGAZINE #121
2024 Top Ten P.O. Box 1070, NO-7446 Trondheim magazine@norwayrock.net norwayrock.net facebook.com/NorwayRockMagazine @norwayrockmagazine ISSN: 1890-5838 UTGIS AV Rockpartner Publishing AS Postboks 100 Heimdal, NO-7473 Trondheim nrm@rockpartner.no ANSVARLIG UTGIVER Morten Dahl ANSVARLIG REDAKTØR Anne-Marie Forker anne-marie@norwayrock.net
As 2024 reaches its end our writers are compiling their Top Ten albums of the year. Over the holiday season, keep an eye on norwayrock.net to see our choices. I can tell you now that my personal number 1 is Opeth's 'Last Will and Testament', but will it win the overall vote? Check our website to see! Early 2025 is already looking tasty for releases, with a new album by The Hellacopters coming, and of course, Dream Theater's new record, which our cover star Mike Portnoy chatted about with us when he visited Oslo Spektrum. What's your Top Ten of the year? Tell us over at facebook.com/ NorwayRockMagazine In the meantime, thanks for reading and "have yourselves a merry little Christmas..." God jul! Anne-Marie Forker
REDAKSJONELT ANSVARLIG Geir Amundsen geir.amundsen@norwayrock.net
BIDRAGSYTERE Tekst: Geir Amundsen, Bjørn David Dolmen, Anne-Marie Forker, Karstein Helland, Tom Ian Klungland, Geir Larzen, Alex Maines, Anya Ferguson Rønningen, Pål J. Silihagen, Ronny Østli og Jan Egil Øverkil. DESIGN Anne-Marie Forker FORSIDE Mike Portnoy - Image: Anne-Marie Forker ANNONSERING Ønsker du å annonsere i NRM? Ta kontakt på: annonser@norwayrock.net ABONNEMENT 4 utgaver: Euro 10 https://issuu.com/store/publishers/ rockpartnerpublishing/subscribe NESTE NUMMER I salg fra mars 2025
ABONNEMENT 4 utgaver: Euro 10
https://issuu.com/store/publishers/rockpartnerpublishing/subscribe
FÅ DET DIGITALE MAGASINET
4 nummer Euro 10,https://issuu.com/store/publishers/rockpartnerpublishing/subscribe abonnement@norwayrock.net
SPAR EURO 2
INNHOLD
04 04 Mötley Crüe 10 Def Leppard 15 Simon Kirke 18 Von Hertzen Brothers
10
20 Myles Kennedy 24 Devin Townsend 29 Marc Storace 32 Dream Theater 37 Scott Gorham (Thin Lizzy)
20
40 Eric Johnson 44 Needlepoint 46 Slomosa 50 Tribulation 52 Rosalie Cunningham 56 Icon
32
52
62 Frost* 64 Tak Matsumoto Group 66 Yesterdaze 68 Neal Morse 70 Massacre
56 70
72 DeWolff 76 Erik Grönwall 79 Skiver 90 Multimedia
Kickstart Lee’s Heart
4
NRM 4-2024
norwayrock.net
norwayrock.net
NRM 4-2024
5
10 NRM 4-2024
norwayrock.net
på sitt råeste Siden det store gjennombruddet for over 40 år siden, har Def Leppard vært vant til å spille på de største konsertlokalene verden over, med massive sceneproduksjonen, lys, lasere og storskjermen. Men på den nyeste liveskiva/videoen «One Night Only: Live at The Leadmill» er de tilbake på en liten klubbscene i hjembyen Sheffield, strippet for noen form for sceneproduksjon og kun 800 fans i et fullpakket lokale. Vi fikk gitarist Phil Collen på skjermen for å høre historien bak, og hva som ellers skjer i Leppard-verdenen. norwayrock.net
NRM 4-2024
11
DEVIN TOWNSEND
24 NRM 4-2024
norwayrock.net
Supernerden Denne karen trenger neppe noen nærmere presentasjon for de som har fulgt med på progressiv- og ekstrem metal de siste 30-årene, men for de uinnvidde kan vi gi et kort resymé av karrieren til denne driftige karen. Townsend slo for alvor igjennom som vokalist for Steve Vai i 1993, men det var ikke som annenfiolin i et band med en av verdens beste gitarister han hadde tenkt til å gjøre karriere med. Han ville skape sin egen karriere og få ut alt gruffet han følte mot musikkbransjen (noe vi ikke skal utbrodere her), og i 1995 så hans første album dagens lys under pseudonymet Strapping Young Lad. Siden har han hatt utallige prosjekter og utgivelser (ca 29) som har vekslet mellom streit progressiv metal/ rock til utagerende eksperimentell ekstrem metal. Han er også kjent for storslåtte, pompøse konserter med masse energi på scenen. Nå er Townsend ute med sin nye skive “Powernerd” og i den forbindelse fikk vi en liten statusrapport fra Townsends hjemmestudio. norwayrock.net
NRM 4-2024
25
Drømmer 32 NRM 4-2024
norwayrock.net
r blir virkelighet norwayrock.net
NRM 4-2024
33
Mindcrime», hvor det fortelles en konkret historie med ulike karakterer. «Parasomnia» er mer tematisk slik som «Dark Side Of The Moon» er, eller «Octavarium». Det er et gjennomgående tema på hele skiva, men det er forskjellige historier som er løselig knyttet sammen. - Den eneste låten som tilsynelatende ikke passer inn sånn sett, er «A Broken Man». Eller gjør den det? - Det må du egentlig spørre James om, det er han som har skrevet teksten på den låten, men den handler om en krigsveteran med PTSD som gir ham mareritt, så den passer på en måte inn i resten av tematikken. Noen låter handler om søvnproblemer, nattskrekk eller søvngjengeri, mens andre handler om mareritt generelt. - Hvordan var det å samles med resten av gutta for å skrive disse låtene? Var dere tilbake dere dere var, eller har noe endret seg? - Vi var øyeblikkelig tilbake der vi var, som om ingen tid hadde gått. Vi begynte bare å jamme, og vi skrev «Night Terror» den første dagen, den var det første vi skrev sammen. Vi falt med én gang tilbake i vårt vante mønster, det var så naturlig for oss. - Din tilbakekomst ble annonsert i oktober i fjor – når var første gang dere alle fem var samlet i ett rom igjen? - I februar, da vi samlet oss for å begynne arbeidet med det nye albumet. For da vi tok beslutningen om å få meg tilbake i Dream Theater, så var jeg på turné i Europa med The Winery Dogs. Da hadde vi telefonsamtaler og Zoom-konferanser, men vi møttes ikke alle fem i kjøtt og blod før vi begynte «Parasomnia» i februar. - Jeg har vært forbløffet over den magien du har klart å drysse over de fleste band du involverer deg i. De siste fjorten år har ingen Dream Theater-skiver vært inn på min Årets Topp 10-liste, men du, derimot, har i mellomtiden spilt på flere av mine Årets Skiver, som første The Winery Dogs, Flying Colors «Second Nature» og Neal
36 NRM 4-2024
Morse Bands «The Similitude of a Dream». Hvordan er det mulig at en skarve trommis kan ha så stor innflytelse på musikken og låtene? - Haha! Jo, takk for det, utrolig godt å høre. Jeg har nok bare vært heldig som har fått lov til å jobbe med så mange fantastiske musikere som inspirerer meg til å levere på ypperste nivå. Ikke bare i trommespillet, men også med idéer og konsepter og låtskriving. Og alle de tre bandene du nevnte der har sykt dyktige musikere og låtskrivere, så kanskje har jeg klart å inspirere dem til å levere sitt beste også. Jeg vet ikke, men jeg tar enhver skive på største alvor og prøver å gjøre den så bra som overhodet mulig, og jeg har vært heldig nok til å ha hatt en så bra karriere og vært involvert i så mange skiver som folk elsker. Jeg er stolt over dem alle, faktisk. - Hvordan vil du beskrive «Parasomnia» stilmessig? I mine ører fortsetter den i samme spor som «Black Clouds» og «Systematic Chaos», men jeg hører også mye «Scenes From A Memory» i den. - Den fortsetter absolutt i den stilen som denne bandbesetningen har hatt gjennom hele epoken siden Jordan kom med i bandet. Og at den fortsetter i samme spor som «Black Clouds & Silver Linings» er helt naturlig, siden det er de samme fem menneskene som har skrevet låtene, spiller på dem og har spilt dem inn. Det er den stilen og det lydbildet som vi fem har. Hvis du ser på skivene fra «Scenes From A Memory» til «Black Clouds», så er det utvilsomt de skivene i Dream Theater-katalogen som best kan sammenlignes med «Parasomnia» - fordi disse har de samme ingrediensene. - Da er tiden vår ute, du får gjøre deg klar til kveldens konsert, så ses vi i Oslo Spektrum om et par timer. - Den er god! Takk, vi ses i kveld!
norwayrock.net
Scott Gorham of
Putting Pen to Paper In 2024 Scott Gorham of Thin Lizzy and Black Star Riders released prints of his own artwork which he kept a secret, even from his beloved wife, for over 40 years. We sat down with Gorham to chat about secretly creating his artwork while on tour with Thin Lizzy, how he regrets never showing Phil Lynott his work, and what it was like being part of Lizzy’s iconic twin guitar sound. (The prints are now available as t-shirts at www.scottgorhamworld.com.) TEXT: ANNE-MARIE FORKER
Hi Scott! Thanks for your time today. I grew up with your music. It was played everywhere in Ireland that I went, every club, every bar, you always heard Lizzy at some point in the evening. So you got sick of it after a while! [laughs] No! [laughs] I strangely grew to appreciate it even more when I left Ireland to go to England and now I live in Norway. Norway is a beautiful country, isn’t it? I have worked there are many, many times. I remember one of the first times I came over and started an album for 21 Guns. I had no idea what cold really was. So I got there, I think it was January or February. It was 20 below and I just had jeans and a really thin jacket on. Norway was one of those countries that it was
norwayrock.net
really easy to fall in love with though. I loved all the people there. They love to have a great time. The alcohol is a little too expensive, right? The mountains and the forests and all that. It’s just a gorgeous place to be. There’s a line from a Thin Lizzy song, from the iconic “Black Rose” album, that you co-wrote, “Got to Give It Up”. “I put a pen to paper but I was frightened.” Was that why you kept your artistic talent a secret for over 40 years? It was just one of those things. I was always on the road when I started these drawings. I could only do it on days off, which we didn’t have very many of, as you can imagine, but I always loved it. There was the band, and I was totally committed to that. I didn’t think anybody would really be interested in it. “Hey guys, do you see what I just drew here? What do you think of that?” I just didn’t think to show anybody, you know? In fact, the crazy thing is, and you’re going to think I might be a little strange here,
NRM 4-2024
37
Arizonas ikoniske kulthelter
56 NRM 4-2024
norwayrock.net
Icon fra Arizona hadde strak kurs mot rockens øvre divisjoner, og hadde spilt inn to knallbra skiver i det vokalisten deres forlot bandet før andreskiva var sluppet engang, og luften gikk ut av ballongen. I ettertid har spesielt andreskiva, «Night Of The Crime» fra 1985, blitt en kultklassiker av dimensjoner som Kerrang! i 1988 kåret til Tidenes Tredje Beste AOR-skive, kun slått av Journey og Michael Bolton. Classic Rocks tilsvarende kåring i 2024 plasserte skiva på 42. plass. Siden 2008 har derimot originalbesetningen vært samlet igjen, og har gjort noen spredte konserter her og der, men noen ny skive har derimot ikke materialisert seg - ennå. Herrene har aldri vært spesielt interessert i å gjøre intervjuer, så det var nærmest tilløp til halleluja-stemning her i huset da vi etter mange måneders masing omsider klarte å få samlet gitaristene Dan Wexler (og etter hvert også John Aquilino) og vokalist Stephen Clifford til en felles prat på Whatsapp. TEKST: GEIR AMUNDSEN FOTO: CAPITOL RECORDS
- Først av alt, karer – skal vi prate noe om den nye skiva deres, som dere visstnok har jobbet med i årevis nå? Kommer den i løpet av overskuelig fremtid? Dan Wexler: - Vi håper det, vi har jobbet med den i…. hvor mange år nå, Steve? Stephen Clifford: - Gud bedre… Det har blitt noen år nå. Wexler: - Stephen og jeg begynte å skrive med kun trommer og gitar, og så fikk vi involvert John da sangene begynte å ta form. John hadde også noen låter på gang, og kom med sine innspill på våre låter. Det er en fellesinnsats for å få dette i mål. Steve har gjort en fantastisk jobb sangmessig – det er så mange vokalspor på disse låtene, så det tar sin tid. Forresten, du som er fra Norge, kjenner du en kar som heter Ken Hammer? - Kan ikke si at jeg kjenner ham personlig, men jeg har intervjuet ham. (Gitaristen fra danske Pretty Maids.) Og da spurte jeg ham om «Hang Tough». (En låt fra deres 1990-skive «Jump The Gun».) Wexler: - Stemmer, det er en låt jeg skrev for lenge siden. Vi spilte den inn til «Night Of The Crime», men brukte den ikke. Han fikk tak i den på en måte, så slik havnet den på skiva deres i stedet. - Han sa at han fikk demoen av den via Eddie Kramer, som produserte «Night Of The Crime» for dere og «Future World» for dem et par år senere. Wexler: - Stemmer nok. Jeg og Ken har vært venner lenge, vi snakkes nå og da. Jeg vet ikke hva som skjer med Pretty Maids nå, men jeg vet at en av karene fra Pretty Maids jobber sammen med John med å produsere en låt for Bret Kaiser, som er en lokal størrelse her i Arizona. Det er en liten verden!
norwayrock.net
- Siden det foreløpig ikke er noen ny skive å snakke om, så får vi heller snakke om de gamle. Det var dere to som startet bandet allerede på 70-tallet? Clifford: - Ja, sammen med vår bassist Tracy Wallach, begynte vi å spille sammen allerede i 1973. Wexler: - Vi var knapt blitt tenåringer da. Jeg var en elendig gitarist, men kom meg etter hvert. Hva var det vi kalte oss da, Steve? Clifford: - Ice. Vi var rundt 13 år gamle da, og begynte å spille på fester og sånt. - Så når begynte det å bli seriøst? Da dere ble kontaktet av Mike Varney? (Produsent og grunnlegger av metalplateselskapet Shrapnel.) Wexler: - Ja, vi ga ut en EP under navnet Schoolboys i 1980 sammen med et par andre lokale karer, og Mike Varney fikk høre den og likte den. Så han ringte meg på gitarbutikken i Scottsdale, Arizona, som jeg jobbet på da, dette må ha vært 1982. Og han sa: «Hei, er Dan Wexler der?» Jeg svarte: «Ja, det er meg.» Han sa: «Gå og hent et nummer av Guitar Player Magazine! Slå opp på side 5! Se på Mike Varney Spotlight-spalten! Ser du bildet av han stygge, skalla fyren? Det er meg! Jeg vil gjøre noe med dere karer. Er dere interesserte i å lage ei skive?» Sånn startet det. Vi ville diskutere et budsjett med ham, for allerede da var vi særdeles trege i studio, for vi ville gjøre ting på den riktige måten. Vi ville ikke gi ut noe som vi visste kunne vært bedre. Han sa at han skulle spytte inn 5000 dollar, men vi sa at det var uaktuelt, vi kan ikke lage en bra skive med ti låter for 5000, det var helt latterlig. «Hvor lang tid trenger dere da?», spurte han. «Jeg aner ikke,» svarte jeg. Så da foreslo han at vi skulle skrape sammen det vi klarte, og så skulle han spytte i tilsvarende beløp. På det tidspunktet hadde vi fått John Aquilino med i bandet, og han kjente en person som var villig til å investere penger i bandet. Da vi ringte
Varney tilbake og sa hvor mye vi hadde, sa han bare «Få utstyret deres i bilen og kom hit til California!» Og det gjorde vi, mens vi skrev ferdig de siste låtene, og begynte innspillingen av den første Icon-skiva. Så Mike var en veldig viktig figur i Icons historie. Han tok kontakt og fikk oss i studio, han produserte skiva og var en bidragsyter på både tekster og musikken. Han var en pådriver, og han var ikke grådig. Det var han som fikk solgt oss inn til Capitol Records. Han solgte oss faktisk inn til fem plateselskaper, og fire var interesserte. Men den første vi gikk i møte med var John Carter hos Capitol, og han var den som ga bandet platekontrakt. Clifford: - Opprinnelig var planen å gi ut skiva på Mikes plateselskap, Shrapnel. Det var derfor han var så ivrig i utgangspunktet. Men han var storsinnet nok til å innse at kanskje vi hadde noe større her, noe som fortjente støtten til et stort plateselskap, og det var utrolig fint gjort av ham å hjelpe oss få kontrakten med Capitol. - Jeg trodde Mike Varney hovedsakelig drev med instrumentale shredder-greier. Wexler: - Ja, det var han som fikk Yngwie Malmsteen til USA. Og han hadde Tony MacAlpine, Paul Gilbert, Vinnie Moore… Først startet han Shrapnel, og senere fikk han den Spotlight-spalten i Guitar Player Magazine hvor han fokuserte på superdyktige gitarister som han mente fortjente oppmerksomhet. Han var gitarist selv, og hadde en klar formening om hva en fantastisk gitarist burde ha. Så når han hørte et talent, fikk han vedkommende i et band, fikk de til Nevada for å spille inn en skive og få den ut til publikummet. Så han var essensiell i den gitarbølgen som var på 80-tallet. Han var en stor inspirasjon for oss, og han holdt alltid det han lovte oss. Han ordnet oss kontrakten med Capitol, og senere hjalp han oss få kontrakt med Atlantic, men det var annerledes.
NRM 4-2024
57