NORWAY ROCK MAGAZINE #112
Mars hangs up his axe P.O. Box 1070, NO-7446 Trondheim magazine@norwayrock.net norwayrock.net facebook.com/NorwayRockMagazine @norwayrockmagazine ISSN: 1890-5838 UTGIS AV Rockpartner Publishing AS Postboks 100 Heimdal, NO-7473 Trondheim nrm@rockpartner.no ANSVARLIG UTGIVER Morten Dahl
Just before we go to press with issue no 112, it was announced that when Motley Crue goes on tour with Def Leppard next year, including a stop in Trondheim, it will be without guitarist Mick Mars: "Mick Mars, co-founder and lead guitarist of the heavy metal band Mötley Crüe for the past 41 years, has announced today that due to his ongoing painful struggle with Ankylosing Spondylitis (A.S.), he will no longer be able to tour with the band. Mick will continue as a member of the band, but can no longer handle the rigors of the road. A.S. is an extremely painful and crippling degenerative disease, which affects the spine.” We wish Mars all the best. He is the best musician in the band and leaves big boots to fill on stage. It was no surprise that his replacement will be Rob Zombie guitarist John 5. Why John 5? Nicki Sixx explained on Twitter: “He checks all the boxes ... He’s [an] insane player. Has respect for our music, is funny as fuck and has history with us and we’ve written some pretty big hits together.” In 2021, Sixx and John 5 formed the L.A. Rats supergroup, which also features Rob Zombie and Ozzy Osbourne drummer Tommy Clufetos.
ANSVARLIG REDAKTØR Anne-Marie Forker anne-marie@norwayrock.net
We look forward to seeing Sixx and Co at "Home Sweet Home" in Trondheim in 2023. I would love to see John 5 tackle the solo on "Slice of Your Pie". How about you? Tell us on our Facebook page @norwayrockmagazine
REDAKSJONELT ANSVARLIG Geir Amundsen geir.amundsen@norwayrock.net
Anne-Marie Forker
BIDRAGSYTERE Tekst: Geir Amundsen, Wilfred Fruke, Glenn Knudsen, Geir Larzen, Linda Mills, Stig Rune Robertsen, Pål J. Silihagen, Sven Olav Skulbørstad, Ronny Østli og Jan Egil Øverkil. Foto: Anne-Marie Forker DESIGN Anne-Marie Forker FORSIDE Black Debbath - Image: Anne-Marie Forker ANNONSERING Ønsker du å annonsere i NRM? Ta kontakt på: annonser@norwayrock.net ABONNEMENT 6 utgaver: Euro 19 https://issuu.com/store/publishers/rockpartnerpublishing/subscribe NESTE NUMMER I salg fra desember 2022
FÅ DET DIGITALE MAGASINET
6 nummer
Euro 19,https://issuu.com/store/publishers/rockpartnerpublishing/subscribe abonnement@norwayrock.net
SPAR EURO 5
INNHOLD
04 04 Slipknot 08 Behemoth 12 Candlemass 15 Kardang
16
16 Skid Row 22 Black Debbath 27 John Norum 30 Counting Crows 35 Tora
08
38 Joe Lynn Turner 42 Avatarium 46 Lissie 50 Alter Bridge 54 Simple Minds 58 Skynd
50
22
60 Therion 64 Omegashift 66 Type O Negative 68 Venom 73 Skiver
54 68
86 Multimedia 87 Retro
4
NRM 5-2022
norwayrock.net
inn i en ny æra
norwayrock.net
NRM 5-2022
5
Gudfaderen av 8
NRM 5-2022
norwayrock.net
v polsk metall norwayrock.net
NRM 5-2022
9
16 NRM 5-2022
norwayrock.net
Gjengen er samlet norwayrock.net
NRM 5-2022
17
E
22 NRM 5-2022
r ø nk
k , ka
a k ør
norwayrock.net
r e v
norwayrock.net
! n de
NRM 5-2022
23
SIMPLE MINDS
54 NRM 5-2022
norwayrock.net
MARATHON MEN
Forty-fi ve year s togeth Simple er Minds s how no and still relea anothe sing ne sign r st w mate Jim Ker udio album, “D s of slowing d rial, o r about wn with irection the alb of the H the rele longevi um and e ty, and ase of a r t ” . We sp the sec got som “Belfas oke to ret beh e insigh t Child” ind the t into a and “Pr band’s few old emonit e r track ion”. s norwayrock.net
NRM 5-2022
55
68 NRM 5-2022
norwayrock.net
DET KORPORATIVE KAOS norwayrock.net
NRM 5-2022 69
”Abaddon var musikalsk uvirksom i 17 sammenhengende år, og plutselig er det som om den pensjonerte utøveren bestemmer seg for å vinne verdensmesterskapet i boksing ved å røyke og drikke maksimalt.” -Det liker jeg å høre! Plata er faktisk rett så variert og gestalter mange episoder som kanskje ikke synes opplagte ved første gangs avspilling. Ta ”Inferno” som eksempel, en låt som er snytt ut av Venom-læreboka – helt bevisst selvfølgelig. Skiva anskueliggjør et band i utvikling, men den behøver også øyeblikk som knytter an til en forhistorie. Teksten underbygger låtens intensjoner ved å parafrasere multiple Venom-klassikere, inklusive ”Witching Hour” og ”Seven Gates Of Hell”, og den er gitt en buldrende ”In League With Satan”intonasjon. -Jeg liker frenesien i ”Man As God”; Tony Dolan skriker lungene til Blokksberg under denne… -Ha ha ha, den ble intens. Albumet eksplorerer et menneskelig mørke, for det handler ikke om djevler og demoner. Mennesket er gud, mennesket er demonen. Vi evner å vise oss gode, men vi kan samtidig være planetens mest foraktelige organisme; se en hvilken som helst nyhetssending for påminnelse herom. Engler og demoner hører hjemme i fiksjonskunsten, ikke i det virkelige liv. -Polariseres fansen, eller synes brorparten mer eller mindre tilfreds med et Cronos-frontet Venom og et Mantas-frontet Venom Inc.? -Jeg tror det forekommer en viss grad av splittelse, og har møtt fans på Venom Inc.-konserter som bedyrer at vi bærer en sannere Venomspiritualitet enn bandet til Conrad. Han gjør sin greie, vi gjør vår. Om du velger side – ok. Om du ikke velger side – enda bedre. Støtter du begge leire – perfekt. Jeg bryr meg overhode ikke om hva Conrad sysler med. Da Venom Inc. ble dannet, med to originale Venom-medlemmer, presterte han å kalle oss et coverband, ha ha ha. Drit og dra… Det er ikke jeg som må lære meg riffene til en annen gitarist, eller omgås trommeslageren fra et Bon Jovi-tributtband. Jeg er for gammel til å tråkke i de samme barnslige sporene om og om igjen, og gidder ikke bry meg. -Eric Cook, mannen som mirakuløst overlevde jobben som Venoms manager i 1980-årene, døde av kreft i 2017. Du rakk å skvære opp med Cook?
-Venoms fortid er drapert i styggedom. Det kom aldri til fiendskap mellom meg og Eric, selv i perioder uten noen form for kontakt. Jeg var mer skuffet enn sint over gitte beslutninger han hadde tatt. I bunn og grunn var Eric en snill og redelig fyr. Da management-partnerskapet med Abaddon opphørte ble Eric værende i musikkbransjen, i motsetning til visse andre, og tiltrådte blant annet som manager for Duran Durans Andy Taylor. Han var min venn, trass i grumsete, interne Venomhåndteringer. Like før vi skulle i studio med ”Zero Tolerance”-skiva mi satte vi oss ned på et kontor, Eric og jeg, og snakket sammen i 7-8 timer. Vi var dønn ærlige med hverandre. Han bekreftet ting jeg hadde gått og mistenkt i flere tiår, og fortalte sågar om tildragelser jeg overhode ikke kjente til. Ordet ”unnskyld” ble hyppig anvendt, hvilket føltes godt. Jeg har ennå ikke fått meg til å slette de siste smsmeldingene fra ham. Det er mer enn nok problemer i verden om ikke folk som har samarbeidet kreativt også skal ligge i krig med hverandre. Etter hjerteattakket er jeg takknemlig for hvert levende sekund over jordsmonn. Jeg har ikke bruk for nag. Avslutningsvis vifter jeg et Venom-puslespill foran kamera og spør hva Dunn føler for denne typen produkter. -Ha ha ha, jeg har for lengst gitt opp å ha noen mening derom. Det er ikke til å tro hva enkelte fans kommer rekende med av tullete Venom-stæsj. Kremt, jeg bør kanskje ikke snakke så høyt og bastant, for bokhyllen på min venstre side prydes av et Kiss-puslespill, ha ha ha.
LYDKICK GEIR AMUNDSEN 1. Threshold – «Dividing Lines» De engelske progmetalhertugene gjør det igjen. 2. Kings Of Mercia – «Kings Of Mercia” Fascinerende blanding av progmetal og AOR 3. Counting Crows – “August And Everything After” En av mine Øde Øy-skiver har fått en ny vår. 4. Skid Row – «The Gang’s All Here» Sebastian who? 5. Suede – «Autofiction» Brett Anderson & co svikter sjelden.
WILFRED FRUKE 1. Black Debbath - "Age of Kørka" Helstøpt, drittøft og veldigveldig morsom! Kinderegg! 2. Van Halen - Alt Ja, t.o.m. Cherone-kalkunen. To år uten EVH nå... 3. Rush - I hovedsak det tidligste Sjarmerende hardrock som ble prog som ble... Rush..! 4. Miles Davis - "Kind of Blue" Fått meg fretless, da må jammes jazz! 5. Toto - "Toto" Faen, så bra debuten deres var!
GEIR VENOM LARZEN 1. Avatarium – Death, Where Is Your Sting Sjangerutfordrende og tidvis smellvakkert fra svenskene. 2. The Mars Volta – The Mars Volta Pop-kompromissløst comeback som ventelig splitter fansen. 3. Black Debbath – Age Of Kørka Musikalsk og tekstlig skarpt fra debattantene, nær sagt som vanlig. 4. Candlemass – Sweet Evil Sun Atskillig mer substansiell enn autopiloten ”The Door To Doom”. 5. Thea Gilmore – Was Lovende førsteinstallasjons-EP i planlagt trilogi, som siden utstedes i langspillformat.
AN M E LD EL SE R
SKIVER
LYDKICK SVEN O SKULBØRSTAD 1. Black Debbath - “Age Of Kørka” Vi har aldri trengt Black Debbath mer enn akkurat nå 2. Behemoth - “Opvs Contra Natvram” Nytt epos fra Nergal & Co 3. Karin Park - “Private Collection” Den perfekte musikken å entre høstmørket med 4. Slipknot - “The End, So Far” Den klart mest alternative og utfordrende skiva fra gjengen 5. Diablo Swing Orchestra - Alt ENDELIG konsert i Norge!
RONNY ØSTLI 1. Razor – “Cycle Of Contempt” Elsker at noen ikke har fått med seg at 80-tallet er forbi. 2. Candlemass - «Sweet Evil Sun» Dette låter klassisk Candlemass.
ABYSSIC Brought Forth In Iniquity Osmose 4.5/6 28. oktober 2022 Da er vi kommet til verk tre fra tidligere Susperia-bassist Memnock sin baby Abyssic. En ting er sikkert, noe lettere og muntrere enn sist er det ikke. Dette er funeral death/ doom helt i det mørkeste sjiktet. Derimot er det kanskje hakket lettere tilgjengelige låter denne gangen. «Mirror Of Sorrow» og «Djevelens Lys» er jo riktig så catchy. Kontrass og bass, altså to basser, gir naturligvis et mørkt lydbilde, i tillegg til Memnocks kjellerdype growling. Oppå dette har du André Aaslies symfoniske innslag som skaper nydelig stemning oppå dette. Høydepunktet blir det atten minutter lange tittelkuttet som avslutter plata. Ronny Østli
Dette har jeg savnet. 3. In The Woods – «Diversum» Stemningsfull og progressivt med vokal som gir gåsehud. 4. Under The Oak – «Rattus Norvegicus»
Tongue”, “Sin After Sin”, “Stay” og “Holiday” i tradisjonell Alter Bridge stil. Men Alter Bridge trykker gassen i bånn igjen på “Fable Of The Silent Son”. Riktignok med en rolig og akustisk intro med et flott samspill mellom Myles Kennedy og Tremonti. En riktig så tung låt med litt progressive tendenser og et av skivas mest interessante og overraskende spor som tikker inn på pene 08:22. Det lettes litt på gassen igjen og “Season Of Mist” og “Last Man Standing” er fengende låter, men fremstår som litt anonyme sammenlignet med resten av albumets låter. Men Alter Bridge har mer på lager og avslutter det hele med et massivt brak i form av tittelsporet. En låt som oppsummerer dette albumet i sin helhet: massivt, hardt, interessant og fengende. Godt mulig at den åpenbare hitlåta mangler her, og at fansen vil savne en skikkelig rysare. “Pawns & Kings” inneholder hverken en “Metalingus”, “Blackbird”, “Watch Over You” eller “Open Your Eyes” uten at det er noen som helst grunn til å bli skremt eller skuffet. Alter Bridge har levert sitt tyngste og jevneste album til dags dato og låter mer metal enn noensinne, noe ihvertfall undertegnede setter pris på (det grusomme Creed-spøkelset har omsider for alvor begynt å forsvinne fra både øregangene og netthinnen). Og denne gangen holdt faktisk presseskrivet (som stort sett alltid på generelt grunnlag må tas med en gedigen klype salt) vann. “Pawns & Kings” gnistrer stort sett hele veien. Kort oppsummert et meget sterkt og variert album som lover godt for en spennende settliste på den forestående turneen og Norgesbesøket i november. Pål J Silihagen
God gammel speed metal fungerer fortsatt helt utmerket. 5. Sodom – “40 Years At War – The Greatest Hell Of Sodom” Tyskerne motbeviser min lunkenhet til nyinnspillinger.
JAN EGIL ØVERKIL 1. Benjamin Orr - "The Lace" Plata fra 1986 var ukjent territorium fram til nå, og traff en nerve ved første lytt. 2. Level 42 - "A Physical Presence" Inspirert av en debatt om livealbum dukket denne perlen opp igjen. 3. Funhouse - "Det Norske Huset" Crowdfunding-prosjektet "Norske Albumklassikere På LP" ga oss denne skatten fra Marius Müllers Funhouse på vinyl. Den har vært etterlengtet! 4. Carpenters - "Now & Then" Et album fra barndommen dukket opp igjen. Karen Carpenter synger seg rett inn i sjela hver eneste gang! 5. Joe Lynn Turner - "Belly Of The Beast" Det kommende albumet fra legenden JLT leverer.
norwayrock.net
ALTER BRIDGE Pawns & Kings Warner Music 5/6 14. oktober 2022 Amerikanske Alter Bridge er ute med sitt sjuende album i rekken, og siden oppstarten i 2004 har det uten unntak gått tre år mellom hvert album. Ifølge presseskrivet skal visstnok pandemien ha hatt en positiv effekt på bandet, da de i store perioder måtte holde bandet i gang på hver sin kant, og da de endelig kom sammen for å spille inn skiva, så oppstod det flammer og gnister. Så hva kan fansen og resten av verden vente seg av “Pawns & Kings”? Joda, det er ingen tvil om at Alter Bridge viser sin tyngre side. Første låt ut er “This Is War” og er noe av det tyngre de noensinne har gitt ut. Etter en tung intro loses vi inn i et mørkt landskap med en tekst som ikke levner noen tvil om at bandet er engasjerte i verdensbildet. Deretter kommer det forsyne meg minst en like hard låt i form av “Dead Among the Living”, kanskje hakket mer fengende og innehar et litt lettere driv, men likevel tungt med en massiv vegg av gitarer fra Mark Tremonti. Så tones det hele ned og vi får servert noen klassiske glattpolerte låter i form av “Silver
ANIMA MORTE Serpents In The Fields Of Sleep Cadabra Records 3.0 28. oktober Svenskenes katalog begynner å ligne et villnis, men for ordens skyld kan man betrakte ”Serpents In The Fields Of Sleep” som bandets fjerde album, og som sådan oppfølgeren til kritikerroste ”Upon Darkened Stains” av 2014. Besetningen ekspanderer uavbrutt, og foruten en permanent kjerne, anført av Fredrik Klingwall på klaviatur, ekspederer dagens Anima Morte-kollektiv en rik palett instrumenter, herunder vibrafon, cello, bratsj, fiolin, saksofon, klarinett, trompet og trombone. Årets plate er tro mot prosjektets initierende målsetning om å gjenreise stemninger og melodiske motiver fra 70- og 80-tallets horrorfilmer, dog i form av egenpennet stoff. Min innvending går fremdeles på at jeg ikke øyner
tilstrekkelig kompositorisk substans i bandets arbeider; de gjør alt riktig når det kommer til å male soniske bilder i dramatiske klangkombinasjoner, men det skorter på et tonalt plan, i sær om man – som Anima Morte uforvarende gjør – fremtvinger sammenligninger med Goblin, Fabio Frizzi, Morte Macabre eller Nicklas Barkers ”El Último Fin De Semana”. Stoffet er tungt, mørkt og drapert i kaskader av synthesizere, med sedvanlig bruk av mellotron og kirkeorgel, tilfredsstillende oppført og lydgjengitt, om enn i overkant dronetenkt og melodisk lettkjøpt. Jeg etterlyser smerte og konfrontasjon, men erkjenner samstundes at de som fikk tenning av forrige plate muligens vil omfavne den udelt svakere ”Serpents In The Fields Of Sleep”. Geir Larzen
AUTOPSY Morbidity Triumphant Peaceville 3.5/6 30. september 2022 Etter at Autopsy kom med gjenforeningsalbumet «Macabre Eternal» i 2011, synes jeg bandet er blitt bedre og bedre for hver skive. Så da er det kanskje ikke annet å forvente at det flater litt ut etter hvert. Når jeg spiller plata i sin helhet er dette tanken som slår meg. Nå er ikke dette noen endring fra det vi har hørt fra før. Den klassiske trommelyden og vokalen til Chris Reifert er fortsatt slik vi liker det. Lydbildet er fremdeles klassisk, men kanskje hakket tydeligere gangen, selv om gitarene kanskje er enda mer lowfi. Denne gangen synes jeg det skorter litt på låtene, som i denne helheten blir litt anonyme. Åpningslåta «Stab The Brain» starter rett på fullt øs, og er en beintøff åpning. Det samme er den mer rocka «Born In Blood» og tyngre og stygge «Skin By Skin». Dette er Autopsy, det låter som Autopsy alltid har gjort og det er alltid stas når de serverer sin velkjente death metal. Så kommer det store men’et med plata. Når jeg har kjørt litt random spilleliste og det dukker opp noe av det tidligere antydede anonyme, så er det også knalltøft. Men da enkeltvis. Så i motsetning til tidligere, er dette en plate som for meg fungerer helt utmerket med noen spor i ny og ne fremfor i sin helhet. Ronny Østli
NRM 5-2022
73