Misjonsblad for israel 15 4 web by RAVNBØ DESIGN

Norges eldste kristne blad – etabl. 1827 | 187. årgang

2015

• Natasja fant en levende tro i Israel • En helt vanlig arbeidsuke på en ikke helt vanlig arbeidsplass • Er blod nødvendig for soning av synd? • Kortreist mat fra takterrassen

DISIPPEL ANNO 2015

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Nasjoner og generasjoner sammen i israelsmisjon

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann

Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel kommer ut med 5 nummer i 2015. Medlemsskap (inkl. blad): kr 550,Kun abonnement MfI: kr 240,Annonser: Kontakt redaksjonen Trykk: United Press AS Layout: Ravnbø design Opplag: 8.000 Bidragsytere dette nummeret: Helene Johansson, Annbjørg E. Hesselberg, Elisabeth Eriksen Levy, Ingjerd Våge, Marit Long, Christian Rasmussen, Eitan Bar, Alec Goldberg, Monica Aweida Forsidefoto: Johannes Kleppe Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 28. oktober, 2015 Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann Markeds- og kommunikasjonsleder: Frode Nordahl Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet Kontonr: 3000.15.24425

LEDER

Redaktør: Guro Kvakestad

ver 200 misjonsledere og messianske jøder fra alle verdenshjørner var nylig samlet til konferanse i Jerusalem under temaet: Fra Jerusalem – og tilbake: Et uforandret evangelium. Den evangeliske Lausannebevegelsens nettverk for israelsmisjon (LCJE) stod som arrangør. Dette nettverket ble etablert i 1980, og Den Norske Israelsmisjon har vært en aktiv deltaker og bidragsyter gjennom alle disse årene. Jeg har særlig lyst å dele med deg to observasjoner fra denne konferansen som angir utviklingen og retningen i nettverkets arbeid: Nye nasjoner og nye generasjoner. Vi registrerer med glede at tjenesten med å gi evangeliet tilbake til det jødiske folk i stadig større grad oppfattes som et felles kristent ansvar. Dette kom ikke minst til uttrykk i erklæringen fra den store misjonskonferansen i Cape Town 2010: Her bekreftes det «på det sterkeste» at hele kirken skal dele de gode nyhetene om Jesus som Messias, Herre og Frelser med det jødiske folk. Videre oppmuntres vi til å be for de messianske jødene og deres vitnesbyrd blant sine egne. Lausannebevegelsens leder, Michael Oh, bekrefter israelsmisjonens særstilling og nødvendighet når han i sin hilsen sier at misjon blant jøder er en del av vårt felles DNA. Vi håper en slik uttalelse vekker gjenklang både blant norske og internasjonale kirkeledere.

Nettverk og samarbeid handler både om felles holdning og felles handling. Den voksensende bevegelsen av jesustroende jøder i Israel var naturligvis godt representert på konferansen. Men vi så også flere fra Asia enn det vi har sett før. LCJE har nå regionale kontakter og avdelinger både i Japan, Sør-Korea og Hong Kong. Sammen fikk vi bekrefte at Guds utvelgelse av, og løfte til Israel er ugjenkallelig, og at vi sammen har en stadig forpliktelse til å gi evangeliet tilbake til jødene. Den Norske Israelsmisjon er altså del av et internasjonalt økumenisk nettverk med felles visjon for det jødiske folk. Det preger i

stadig større grad vårt arbeid og våre prioriteringer. Vi tok derfor også imot utfordringen til å lede og koordinere LCJEs arbeid i Europa. Nettverk og samarbeid handler både om felles holdning og felles handling. Vi deler erfaringer og informasjon, oppmuntrer hverandre og koordinerer felles ressurser og initiativ. Protestantiske kirker i Europa har i 200 år vært aktive i misjon blant jøder. Det var derfor på sin plass at mange av våre forfedre, både jesustroende jøder og misjonsledere ble hedret og verdsatt. I flere av disse kirkene har det imidlertid skjedd en dreining fra evangelisering til dialog, med det resultat at misjonsprofilen mange steder i dag er utydelig eller fraværende. Likefullt utgjorde lutherske kristne fra USA, Europa, Israel og Japan en betydelig gruppe som i tiden fremover vil holde nær kontakt med hverandre. Konferansen bar også preg av at flere unge ledere bidrog og utfordret: La oss få lytte og lære, prøve og feile, sa de. De spurte ikke etter feilfrie modeller eller storslåtte resultater, men etter medvandrere. Gjennom vårt nettverk ønsker vi å investere i unge mennesker, men vi har sannelig også selv mye å lære av en den unge generasjonens iver, engasjement og kreativitet. Ikke minst fikk vi del i mange nye initiativ, ledet av unge mennesker. Særlig gjaldt dette bruk av nye og moderne hjelpemidler og metoder for å nå videre ut med evangeliet. Lytting og læring over generasjongrensene og landegrensene må være gjensidig. Bare slik kan vi dra nytte av hverandres kunnskap, erfaringer, kompetanse og ressurser. Bare slik, og i Den Hellige Ånds kraft, kan vi bli et viktig redskap i Guds misjon blant det jødiske folk. Vårt felles kall er at hele kirken – på tvers av generasjoner, nasjoner og konfesjoner – skal bringe hele evangeliet om Jesus Messias til hele det jødiske folk. LCJE konferansens felles uttalelse finner du på nettet: http://www.lcje.net/

ROLF HEITMANN, GENERALSEKRETÆR

Et disippelliv ”Ved dette skal alle forstå at dere er

En levende tro

mine disipler: at dere har kjærlighet

I Sovjet-Russland hadde Natasja ingen anelse om at hun var jødisk før hun giftet seg og så identitetspapirene sine. Men i Israel fant hun en levende tro.

til hverandre.”

Gode dager i Grimstad Fikk du med deg sommerstevnet i Grimstad? Da kan du mimre her! Fikk du det ikke med deg? Da må du huske å sette av tid i kalenderen til stevnet neste år!

å enkelt. Og likevel så vanskelig. Jesus summerer opp hele loven og profetene i disse to budene: Du skal elske Gud og du skal elske din neste. Dette er samtidig ment å være et sterkt vitnesbyrd for omverdenen, et vitnesbyrd og et utvetydig signal om hvem sine disipler vi er, hvem vi har gått i lære hos. Det skulle være overkommelig å bare ha to bud å forholde seg til, eller? Likevel svikter vi om og om igjen. Vi er ufullkomne mennesker som lever i en ufullkommen verden. Men det gir oss i alle fall noe å strekke oss etter. Et livslangt prosjekt, for å si det sånn. Akkurat som det å være disippel; det er noe vi er hele livet. Ingen kan si at ”Nå er jeg utlært, nå har jeg skjønt alt, nå klarer jeg endelig å leve et liv i fullkommen kjærlighet til mine medmennesker”. Men etter hvert som vi går i lære hos mesternes Mester, kan vi la hans vesen smitte over på oss. Og selv om vi ikke når det perfekte stadium, forventes vi faktisk å gjøre fremskritt – tross tilbakeslag og skuffelser. I dette nummeret av MfI ønsker vi å sette fokus på hva det vil si å være en disippel. Og å gjøre disipler. Anno 2015. Trenger vi mer selvransakelse? Eller kjenner vi at er vi på riktig vei med livene våre?

Soning for synd = ofring av blod? Moseloven lærer at når noen synder, må det sones med blod. Men gjelder det fortsatt når templet, der ofringen skjedde, ikke finnes lenger?

HVER GANG:

MYE Å LESE:

4–5 Vitnesbyrdet 15 Korrespondentbrevet 16–17 R2S 18–19 Teologi 20–21 Glimt fra den jødiske verden 25 Kryss og quiz 26 Nytt fra utearbeidet 27–29 Nytt fra hjemmearbeidet

6–10 Å være/gjøre en disippel 11 LCJE-konferansen i Jerusalem 12–14 Spor fra sommerstevnet 22–23 Hvorfor avviste rabbinerne Jesus?

Uansett – la oss oppmuntre hverandre og heie på hverandre – både som lærere og elever! GURO KVAKESTAD REDAKTØR MISJONSBLAD FOR ISRAEL

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

VITNESBYRDET

En levende tro Ny kurs Natasja fant en som kunne hjelpe henne å endre kursen på livet – hun ba Jesus komme inn i livet sitt.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

I Sovjet-Russland hadde Natasja ingen anelse om at hun var jødisk før hun giftet seg og så identitetspapirene sine. Svigerfamilien ville ikke ha noe med henne å gjøre hvis hun ikke begynte å gå i kirken og døpte barnet der. Men i Israel fant hun en levende tro. TEKST: GURO KVAKESTAD | FOTO: HEIDI THOMOLA

atasja vokste opp i en jødisk familie i Sibir, men var ikke klar over sin jødiskhet ettersom de prøvde å skjule det for omverdenen og ikke praktiserte det hjemme. I Sovjetrussland var målet assimilering, og religiøs praksis ble vanskeliggjort mange steder. Hjemme hos Natasja var det ingen ting som kunne røpe at de var jødiske – bortsett fra noen matza brød som ble smuglet inn om natten hver påske. Natasja selv visste ikke hva slags brød dette var, og koblet det ikke til noe jødisk, ettersom hun ikke hadde hatt noen religiøs oppvekst. Foreldrene fortalte heller ikke hva det var, eller hvorfor det måtte smugles inn i huset om natten. Det var først da hun skulle gifte seg, hun ble klar over sin jødiskhet. Da måtte jo alle identitetspapirer frem, og hun forstod med ett sammenhengen med matzaritualet. Men oppdagelsen innvirket ikke spesielt på livet til Natasja; mannen var ikke-jødisk, og rent bortsett fra at hans familie ikke ville ha noe med dem å gjøre ettersom han hadde giftet seg med en jødinne, fortsatte livet som før.

Hun skjønte at hun trengte noen som kunne frelse henne og rense henne fra synd. På nitti-tallet var livet vanskelig i Russland. Sovjetunionen var allerede historie, og økonomien på vei ned. Mange hadde ikke fått lønn på flere måneder. Det var da Natasjas mor minnet henne på at hun var jødisk, og at det fantes et senter i nærheten som kunne hjelpe dem å komme seg til Israel. Natasja begynte så smått å overveie muligheten for å reise. Hun begynte å lære seg hebraisk, tok timer i jødisk kultur og tradisjon, og vant en gratis tur til Israel som en av tre studenter ved senteret. Turen skulle vare en måned og var ment som et ledd i undervisningen for å bevisstgjøre dem på deres jødiske røtter. Natasja ble overbevist etter kort tid; hun kom hjem til mannen i Russland. ”Nå skal vi til Israel!” proklamerte hun. Han var ikke overbegeistret for forslaget, men forholdene i hjemlandet var blitt så vanskelige, at de

bestemte seg for å prøve å starte ett nytt liv i Israel. De kunne jo alltids reise tilbake hvis de ikke fikk det til. De kom til Sderot hvor de allerede hadde slektninger, og bosatte seg der. Natasja hadde hørt om Jesus før hun kom til Israel. Bestemoren til mannen var troende, og ville at de skulle gå i den ortodokse kirken regelmessig etter at de giftet seg. De døpte barnet sitt der, og hun ble til og med selv døpt, uten at hun reflekterte noe særlig over hva det innebar. De feiret også den kristne påsken, men hadde for eksempel ingen bibel hjemme – det var forbudt under Sovjet-regimet. Hun visste ikke hva som stod der, og var heller ikke interessert i kristen tro; hun var mer opptatt av å finne tilbake til sine jødiske røtter. I Sderot viste det seg at naboen deres trodde på Jesus. De skjønte at Natasja hadde hatt det vanskelig; moren hennes var død, og hun slet med å finne seg til rette i landet. Denne naboen var sosialarbeider og familieterapeut. Hun bestemte seg for å prøve å hjelpe. Hun tok Natasja med til menigheten hun gikk i, hvor de også arrangerte et introduksjonskurs i kristen tro. Natasja spurte om å få en bibel, og begynte å lese på egenhånd. Hun skjønte etter hvert at hun trengte noen som kunne frelse henne og rense henne fra synd. Ikke det at hun hadde levd et spesielt syndig liv, men hun visste likevel at hun på en eller annen måte måtte forandre livet sitt. Og at hun trengte hjelp til det. En dag alene hjemme på rommet ba hun til Jesus om at han måtte komme inn i livet sitt og hjelpe henne. Det skjedde ikke noe spesielt der og da, hun bare visste at hun hadde tatt en riktig beslutning. Mannen hennes var ikke udelt positiv til forandringen. Han var redd for at dette var en sekt, at hun hadde blitt lurt og at de kom til å ta henne vekk fra ham og familien. Han skjønte etter hvert at det ikke var grunn til å uroe seg, og begynte så smått selv å lese i Bibelen. Datteren ønsket også å tro på Jesus, og er i dag med i menigheten til moren, der Michael Beener er pastor. •

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

DISIPPELGJØRING

...og gjør alle folkeslag til disipler

”Disipler – laveste pris med rask levering!” var forslaget som poppet opp etter et søk på Google. Så fristende det enn hørtes ut, gikk jeg ikke videre på det. Å gjøre disipler – eller å leve som en selv – er ikke gjort i en håndvending. Det er et livslangt prosjekt. Heldigvis. AV GURO KVAKESTAD

Disippelgjøring. Er det et ord vi stadig hører i kristne sammenhenger, men kanskje ikke helt har en presis forståelse av? Et ord med en litt religiøs klang som helst

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

bare blir brukt innenfor menighetens fire vegger og neppe er en del av hverdagsvokabularet folk? Begrepet har likefullt en sentral plass i evangeliene. Jesus sa tross alt at vi skulle gjøre alle folk til disipler. Så hva er en disippel?

En lærling Joshua Moss skriver innsiktsfullt på Jews for Jesus sine hjemmesider om hvordan disippelgjøringen opprinnelig foregikk: – I evangeliene ser vi at det ikke bare var Jesus som hadde disipler, men også Johannes døperen og fariseerne. Og Jesu befaling om å gjøre alle folkeslag til disipler har sin parallell i jødenes muntlige tradisjon, Mishna. Det greske ordet som er brukt i NT er mathetes, mens i GT finner vi det hebraiske talmid, som betyr student

Akkurat som en snekkerlærling ville observere og imitere sin mester til han behersket håndverket fullt ut, slik observerte og imiterte også rabbinernes disipler sine mestre. eller elev. Rabbiner – disippel relasjonen var vel etablert på Jesu tid, og det er flere bibelvers i NT som gir oss en pekepinn på hvordan denne relasjonen så ut. Matteus 10:24-25 lærer oss: ”En lærling står ikke over sin mester, og en tjener står ikke over sin herre. Det er nok for en lærling at han får det som mesteren, og for en tjener at han får det som herren sin. Har de kalt husherren for Beelsebul, kan da husfolket hans vente noe bedre?” – Her sier Jesus noe om hvordan en disippel pr definisjon er en student. Men hva slags student? Bibelverset indikerer at det er snakk om en slags lærling. Akkurat som en snekkerlærling ville observere og imitere sin mester til han behersket håndverket fullt ut, slik observerte og imiterte også rabbinernes disipler sine mestre: deres måte å studere og utlegge skriftene på. Vi kan selvfølgelig ikke oppnå målet om å komme på samme nivå som Jesus, men gjennom den samme prosessen med å kontinuerlig studere og imitere, kan vi likefullt

strebe etter å ligne Ham så mye som mulig til vi ser Ham ansikt til ansikt og skal bli lik Ham (1. Joh. 3:2) Alec Goldberg har følgende definisjon: – En disippel er ganske enkelt en elev som har en lærer. I vår kultur vekker ordene ’elev’ og ’lærer’ minner om klasserommet på en skole – med tavle, kritt og en projektor til mediaframvisning. Men når det gjelder Jesus, er en disippel ikke bare en som mottar kunnskap, men en som følger lærerens eksempel i livet. Forholdet er først og fremst personlig, og bare som dét er det pedagogisk. Hans løfte til dem som ville lære av hans ydmykhet og mildhet var hvile for sjelen, og betingelsen for å følge ham som elev var radikal selvfornektelse: ”Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.” Og hans siste oppdrag til sine tidlige etterfølgere var å gjøre alle folkeslag til disipler ved å døpe dem og lære dem å holde alt han hadde befalt. MfI utfordret Yoel Ben David fra Jews for Jesus i Tel Aviv og Alec Goldberg fra

Studere Å kjenne skriftene er selvfølgelig et godt grunnlag for disippelvandring og disippelgjøring.

Foto: Heidi Thomola

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Foto: Resclassic2/flickr.com

– Likevel svikter vi ofte når det gjelder å undervise om den avgjørende betingelsen for disippelskap, nemlig selvfornektelse, ved å være personlige forbilder. >>

Caspari Center i Jerusalem og til å dele sine tanker omkring hva det vil si å drive disippelgjøring i dag. Hvordan foregår det i praksis? Hva er det vi skal lære? Må man sette av tid til bibelskole eller andre disippelgjøringsprogram for å bli en ”ekte” disippel? Kan vi være et eksempel med våre ufullkomne liv? Hva er de største utfordringene blant de messianske menighetene i Israel i dag?

Liv og lære – henger det sammen? Caspari Center og Jews for Jesus er institusjoner mange av oss er vel kjent med. De har førstehånds kjennskap til det messianske miljøet i Israel, og kjenner mange av menighetene fra innsiden. Mange av utfordringene er de samme som vi har her i Norge, andre er unike for det israelske samfunnet. Alec Goldberg utfordrer oss på det grunnleggende kriteriet for å være en disippel –

nemlig selvfornektelse: – Da jeg nylig fikk spørsmål om Caspari driver med disippeltrening blant de messianske jødene i Israel, var jeg fristet til å svare ’ja’ med en gang. Vi holder jo på med undervisning og praksis for de lokale troende – ikke så rent få kurs heller. Men kvalifisere dette til å leve som en disippel? Hvem er disippel, og hvordan blir man det? Og hvordan passer Casparis aktiviteter inn i dette bildet? – Caspari ønsker å strebe etter å være en god lærer. Studentene er først og fremst barne- og ungdomsarbeidere som kommer til våre seminarer fire ganger i året, i Netanya, Haifa og Beer-Sheva. Deres arbeid er svært viktig når vi tenker på den alminnelige anti-Jesusholdningen som barna vokser opp med rundt seg. For det andre har vi voksne studenter -både i klasserom og på nett – fra Haifa teologiske institutt, som har vært

DISIPPELGJØRING

vår samarbeidspartner de siste årene. For det tredje er det eks-narkomane fra «Beit Yeshua»-rehabiliteringssenter i Jerusalem , som vi underviste i flere emner sist år, som del av deres bibelskoleopplegg. Disse menneskene suger til seg Guds ord som en tørr svamp suger vann. Og hemmeligheten i deres åndelige tørst er veldig enkel: man trenger ikke overbevise dem om at der ikke er noe liv uten Jesus – det vet de av egen erfaring. – Likevel svikter vi ofte når det gjelder å undervise om den avgjørende betingelsen for disippelskap, nemlig selvfornektelse, ved å være personlige forbilder. Det er ikke det at vi bevisst ønsker en egotripp eller vil spre humanistiske ideer av alle slag – alt fra «forbedring av menneskets livskvalitet” og ”frigjøring av menneskets potensial” for å bringe ”fred i vår tid” til hele verden, eller i det minste til Midt-Østen. Men vi bor blant «et folk med urene lepper» (Jes.6,5), og er trolig mer påvirket av den urenheten enn vi selv er klar over. På grunn av dette er vi langt unna den bibelske standard for kjærlighet til og omsorg for våre studenter.

Selv om det er ubeleilig... Disippelgjøring begynner kanskje med selvinnsikt og erkjennelse av egen tilkortkommenhet? Hvis vi skal være et eksempel for andre, er det i alle fall intet dumt sted å starte. Vår alles læremester er Jesus, og vi skal holde Ham fram som det fullkomne eksempel, men Han bruker også våre medmennesker til å fostre, korrigere, elske, undervise og oppmuntre oss. Slik sett er vi både disipler og disippelgjørere gjennom hele livet.

Utfordringer Så hvordan tar man sitt kors opp, og hvordan fornekter man seg selv? Det kan høres overveldende ut – og på én måte er det det. Det er snakk om en total overgivelse. Samtidig er det i hverdagen det viser seg. Som det å møte noen på et litt ubeleilig tidspunkt. Eller å stå opp for noe en tror på, som den eneste i omgangskretsen, enten på skolen, i militæret eller på jobben. For mange unge jesustroende jøder, er det en del av hverdagen.

Foto: Johannes Kleppe

Yoel Ben David har vært involvert i disippelgjøringsarbeid i litt over 11 år gjennom Jews for Jesus og i Immanuelkirken. Hans erfaringer understreker eksemplets makt: – Vi er ikke først og fremst kalt til å proklamere evangeliet så høyt som mulig, men til å gjøre mennesker til disipler. Disippelgjøring er noe alle kan være med på. Det er alles ansvar. Jeg personlig har blitt mer og mer dradd mot denne tjenesten. I begynnelsen var jeg mer opptatt av kampanjer, traktater etc. I dag er det viktigere for meg å se menneskers liv gradvis bli forandret gjennom Guds ord, bønn og undervisning. Uansett hvilken tjeneste vi har i en menighet, er det disippelgjøring som må være målet og hensikten. Hvordan vi kan hjelpe mennesker på vei til modenhet i Kristus. For meg som lærer, er det viktig å trene folk til å bli disipler, som igjen gjør andre til disipler. – Hovedutfordringen i dag er at det ikke foregår noe særlig disippelgjøring rundt om i menighetene, at de ikke ser det som sin hovedoppgave. Vi er ikke vant til å ta ansvar for våre medvandrere i menigheten, be for dem og være en del av livet deres, og være til gjensidig oppmuntring for hverandre. Vi trenger alle å være ansvarlig overfor noen, ta i mot korrigering og rettledning. Ikke bare dele Guds ord med dem, men rett og slett vise at vi bryr oss og prøve å være et forbilde selv. Paulus er tydelig: Be for hverandre, bær hverandres

byrder, underordne dere hverandre. Vi trenger ikke å være perfekte for å være et eksempel. Det er viktigere å leve ærlige, ”gjennomsiktige” liv. Bare da er vi troverdige. Samtidig må vi huske på at vi ikke skal gjøre mennesker til våre egne disipler, men til etterfølgere av Ham. – En jeg kjenner kom til Immanuelkirken fordi kona kom fra en kristen familie, mens han selv var jøde. Han virket interessert, var med i lovsangen og lyttet til talene. Samtidig prøvde han tydelig å finne ut av hvordan hans jødiske identitet passet inn i dette. Det at jeg tok meg tid til å treffe ham, besøke ham på hjemmebane, finne en tid som passet ham og ikke først og fremst meg, tror jeg var med på å troverdiggjøre budskapet. Vi gikk gjennom alle spørsmålene han hadde, og det var som om brikkene falt på plass for ham da han oppdaget at Jesus var jødisk. Hadde jeg ikke tatt meg tid til å sitte ned sammen med ham, lytte til ham og prøve å forstå hvor han kom fra, så er det ikke sikkert han hadde vist noe mer interesse. Det viser bare hvor viktig det er å ta tid til å bli kjent og bry seg, selv om det ikke alltid er like beleilig for en selv.

Øvelse gjør mester. Det er først når vi praktiserer det vi har lært i teorien, at lærdommen virkelig sitter.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

DISIPPELGJØRING

Foto: Johannes Kleppe

Medvandring. Disippelskap handler om å å være en medvandrer i en annens liv.

Joel Goldberg har lang erfaring med menighetsarbeid blant unge. For ti år siden startet han Netivah Center i Israel, som tar sikte på å arrangere nasjonale ungdomskonferanser og oppmuntre til ungdoms- og disippeltreningsarbeid i menighetene. For noen år siden utvidet de arbeidet og begynte å organisere nasjonale soldatkonferanser og forberedende kurs for de som skal inn i militæret. Han skriver om hvilke utfordringer mange unge jesustroende israelere møter i dag: – I Israel er mange troende ungdommer helt isolert. Det er ikke uvanlig for en messiansk tenåring å være den eneste messiastroende på sin skole. Menighetene rundt i landet er små, og har få ungdommer. De fleste har ikke ressurser til å ansette en heltids ungdomsleder. Man satser på frivillige ledere i korte engasjement. Noen av disse strever fortsatt med å finne ut hva de ønsker å gjøre med livet sitt – de flest har bare så vidt passert tenårene selv. Det finnes også kulturelle utfordringer. Mange nye innvandrerfamilier er under stort økonomisk press, og travle foreldre kan ikke alltid gi barna den oppmerksomheten de trenger. Geografisk sett er det en utfordring å føre ungdom sammen, ettersom de er spredt vidt utover landet.

En selvstendig tro – Jeg har alltid vært redd for at mine foreldres tro skulle være grunnen til at jeg er en kristen. Men nå når jeg forstår så mye mer, er jeg ikke i tvil om at grunnen til at jeg tror på Jesus er klar: Han er jo sannheten. Dette sier Monica Aweida fra Haifa. Hun er en jesustroende israelsk jente som nylig har vært på et tremåneders disippeltreningskurs med organisasjonen Lech

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

Lecha. For mange unge israelere er det fellesskapet et slikt kurs skaper, en stor oppmuntring i en ofte ensom hverdag når det gjelder tro. Her opplever de at de ikke står alene, her kan de komme med spørsmål og tvil, her får de redskaper til å leve ut disippellivet i hverdagen.

Monica forteller: – Lech Lecha er et disippeltreningsprogram som går over tre måneder. Det fleste deltakerne hadde, slik som jeg, nettopp avslutta militærtjenesten. Grunnene til at jeg ble med på Lech Lecha var, som for mange av det andre, at jeg ville bli bedre kjent med Bibelen, jeg ville komme nærmere Gud og jeg ville ligne mer på Jesus. Å gjennomgå dette programmet rett etter militærtjenesten, der man har vært omgitt av bare ikketroende, passer veldig godt. For meg var Lech Lecha tre svært velsignede måneder. Jeg var sammen med femten andre deltakere, og vi ble veldig gode venner. Den første måneden fortalte vi hverandre om hvordan vi hadde kommet til tro og om hva Gud har gjort i våre liv. Det var helt fantastisk å høre om Guds forunderlige gjerning hos den enkelte. Ett tema har alltid vært vanskelig for meg – og jeg vet at mange messianske jøder har vanskelig for å forstå det. Det er Lovens plass i våre liv. Hvorfor følger ikke vi som kristne budene i GT? Jeg er ikke selv jøde, men ettersom jeg tror på både GT og NT, hadde jeg behov for å forstå dette. Og takket være Gud, Lech Lecha og mine flotte ledere som har slik kjærlighet til Jesus, fikk jeg endelig svar på mange spørsmål. Jeg har fortsatt spørsmål og ting jeg ikke forstår, men jeg kan alltid snakke med Gud om dette. Jeg lærte meningen og betydningen av et nært fellesskap med Gud. For meg var Lech Lecha en stor velsignelse. Jeg fikk fantastiske nye venner, hver av dem en kjempestor velsignelse. Jeg var vitne til forandring og vekst i troen hos dem alle gjennom programmet. Det ble forandring i min tenkning om Bibelen. Nå skjønner jeg mer, og jeg kjenner meg tryggere i troen. Jeg har alltid vært redd for at mine foreldres tro skulle være grunnen til at jeg er en kristen. Men nå når jeg forstår så mye mer, er jeg ikke i tvil om at grunnen til at jeg tror på Jesus er klar: Han er jo sannheten. «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh.14,6 Disippelgjøring er noe som pågår hele livet. En kombinasjon av å prøve, feile, lære – prøve, lykkes, lære – hele tiden. Heldigvis er ”skolens rektor” den beste pedagog. Og han gir aldri opp. Han gjør oss i stand til å være et eksempel for andre. Som Alec Goldberg fra Caspari Center sier: Vi vil ikke bare be om flere studenter, men først og fremst for vår egen evne til å hjelpe dem å følge Herren – noe som selvsagt avhenger av hvordan vår egen vandring med Ham er. • Sitatene fra Joshua Moss (Jews for Jesus’ blog) og Joel Goldberg (Casparis hjemmesider) er oversatt og trykket med tillatelse)

AKT UELT I Jerusalem Denne gangen var LCJE-konferansen lagt til Jerusalem. Her er alle deltakerne samlet.

Lausanne-konferanse i Jerusalem

For tiende gang er det arrangert Lausannekonferanse om evangelisering blant jøder. TEKST: INGJERD VÅGE. FOTO: BOB MENDELSON

forrige uke var over 200 ledere fra alle de store protestantiske misjonsorganisasjonene verden over, som driver arbeid blant jøder, samlet til konferanse i Jerusalem. Det er tiende gang verdenskonferansen blir arrangert. – Det er fantastisk å være sammen med folk fra hele verden som er opptatt av det samme. Her har vi fellesskap, heier på hverandre og deler bekymringer. Dette kunne vært et sted for konkurranse, men jeg opplever det ikke slik. Jeg synes tvert i mot at vi oppmuntrer hverandre, sier Jorunn Andestad Langmoen, assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon (DNI). Lausanne Conslutation on Jewish Evangelism (LCJE) er et undernettverk i den store Lausanne bevegelsen som er en internasjonal, evangelisk, økumenisk misjons- og evangeliseringsbevegelse. Bevegelsen har i overkant av 30 undernettverk. LCJE møtes hvert fjerde år.

– Hva er status for arbeidet med evangelisering for jøder? – Det har vi ingen status på. På verdensbasis er det mange jøder som tilhører vanlige menigheter, og i messianske menigheter er det mange som ikke er jøder. Likevel er det anslått at rundt ca 0,3 prosent av jødene i Israel tror på Jesus som Messias, sier hun. Andreas Johansson, stedlig representant for DNI i Haifa, mener det var tøffere å være messiastroende jøde for tretti år siden, enn i dag. – Den gang var det færre Jesus-troende jøder, færre menigheter og større motstand. Sammenlignet med den tiden er tallene oppløftende, men vi snakker likevel bare om rundt en halv prosent av verdens jøder som tror på Jesus, sier Johansson.

– Det går litt sakte? – Sammenlignet med mye annet misjonsarbeid gjør det det.

– Hva betyr en konferanse som dette?

– Hvorfor?

– Det betyr at vi får oversikt over ”ståa”. Diskusjonene kan gå høylytt, men det er en grunnleggende kjærlighet som ligger i bunn. Det er viktig å lære av hverandre, sier Langmoen.

– Det er en større motstand. Guds plan for det jødiske folket er å være et lys for folkeslagene og da finns det to metoder for stoppe det, for å sitere Avi Snyder, en messiansk jøde bosatt i Budspest: Å dre-

pe alle jøder eller å holde evangeliet borte fra dem. Det finnes mange sosiologiske og historiske forklaringer for hvorfor arbeidet går sakte, men grunnleggende sett tror jeg det en åndelig kamp. Johansson har også erfaring fra misjonstilværelsen i andre land. Fra 2001-2005 var han og familien utsendt for Norsk Luthersk Misjonssamband til Peru.

– Hvordan opplever du å være misjonær i Israel, sammenlignet med Peru? – Israel er vestlig, slik var det ikke oppe i fjellene i Peru. Arbeidet gikk ikke så fort fremover i Peru heller, så slik sett er det ikke så stor forskjell, sier han og legger til: – Jeg kom til Israel som kristen og nå er jeg hedningekristen. Jeg har skjønt at når Jesus kom, så kom han først og fremst til det jødiske folket. Når vi leser om den nye pakt i Jeremia 31, så skal den sluttes med ”Israels hus og Judas hus”. Mange sier at GT er for jødene, mens NT er for hedningekristne. Problemet er bare at det ikke stemmer. Å være her har gitt meg en ærbødighet når jeg leser i Bibelen. Det er ikke først og fremst min bok, men jeg er takknemlig for at jeg er invitert til å tro på ham boken vitner om, nemlig Israels Gud. •

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

SOMMERSTEVNET

For barna Alle fulgte godt med når Bradley Long brukte sine kreative evner krydret med en sjarmerende engelsk aksent.

Konsert Frøydis Grorud og Trude Kristin Klæboe tryllet fram vakre toner med piano og saxofon.

Spor etter SOMMER stevne til en klar opptur.

Hver dag var vi samlet til morgensamling før bibeltimen hvor vi fikk oppleve fellesskap mellom generasjonene, vakker lovsang og åndelig påfyll med britisk vri. Ikke minst ble vi underholdt av barna Mat og Mums og deres evne til å formidle og demonstrere kokkekunst på en helt ny måte etter følgende retningslinjer: 1) Prøv noe nytt, 2) Jo mer, jo bedre og 3) Kombinér. Dette resulterte både i ‘Den røde fane’ og andre lekre retter/drinker.

AV MARIT LONG | FOTO: OLAV HÅKON MORK

Fra Israel og Ukraina

Inspirerende mennesker i alle aldre, sol, glede, humor, forkynnelse, seminarer, fellesskap, lovsang, misjon, bønn og lek var alt med på å gjøre sommerens

.-28.juni ble Israelsmisjonens sommerstevne avholdt i nydelige omgivelser på bibelskolen i Grimstad. Tema var ‘Å sette spor’. Hvilke spor ser vi av Gud i verden rundt oss og hvilke spor setter vi? Dette var dager til fornyelse og oppbyggelse for både ånd, sjel og kropp. Det var godt å kjenne på fellesskapet både med Gud og med hverandre gjennom lovsang, bønnevandring, undervisning og ikke minst gode samtaler og en god porsjon latter.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

Med oss på stevnet fra Haifa var både Helene og Andreas Johansson med barna Lilly og Lydia, og fra Jerusalem kom Elisabeth og Yehuda Levy med datteren Moriah. Fra Odessa i Ukraina, deltok Alla og Arne Tafjord med barna Hanna, Harald, Eva og Jafa. Gjennom intervju med Arne Tafjord ble vi minnet om det store og omfattende arbeidet han er leder for i Ukraina og Øst-Europa, et arbeid som virkelig setter varige spor i manges liv. I 2014 ble det delt ut 1 500 000 traktater, gjennomført 3 638 husbesøk og bedt til frelse med 143 jøder og 122 ikke-jøder. Gud gjør store ting! Bibeltimene ble holdt av Elisabeth Levy. Hun tok oss

Bestevenner Det er lett å få nye venner og kjekt å treffe igjen gamle fra sist sommerstevne.

Misjonstivoli I Det er ingen ting å si på handlegleden på misjonstivoliet hverken til stor eller liten.

Misjonstivoli II Hal i og dra! Hvem vinner her tro? Innsatsen er det i alle fall ingen ting å si på!

RSTEVNET 2015 med inn i dommertiden og gav oss en levende framstilling av både Deborah, Gideon og Samson. De historiske fakta, hvordan Gud brukte deres liv til å gjøre store ting som satte dype spor, og også hvordan vi utfordres av disse tekstene i dag, gjorde undervisningen både levende og inspirerende. Vi kan stole på at Guds løfter gjelder også for oss, og ved hjelp av Den Hellige Ånd øve opp vårt indre til å ‘se med hjertet’. Vi kan følge spor som Gud har lagt foran oss.

Variert program

På fanget Det er tydelig at det er noe spennende som skjer der framme. Er det Bradley som er i aksjon?

Barna ble godt tatt vare på av engasjerte ledere, og det aldersinndelte opplegget inneholdt både kreativ undervisning med tema ‘veien, sannheten og livet’, lek, vannkrig, bål og pølsespising. Barna var også svært engasjert i lørdagens misjonstivoli med kreative innslag for å samle inn penger til misjon: Smaksprøver, konkurranse om å spise mest mulig kjeks på kortest mulig tid, bli tegnet, prøve å score mål med fotball, samt salg av egenproduserte smykker og armbånd. Vi fikk også mulighet til å kjøpe nydelig dukketøy, delta på Håvards rockeskole, være med på tautrekking, bryne hjerne-

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

SOMMERSTEVNET

cellene med sudoku i tillegg til å lære hebraisk og engelsk. For å nevne noe. Engasjementet var det i alle fall ikke noe å si på: stemningen var god og pengene satt løst. Til sammen kom det inn kr. 17.900! I det hele tatt en engasjerende ettermiddag med fokus på kreativitet for misjon! Fredag var det duket for utflukter etter bibeltimen. Vi koste oss både på heivandring til Rossefjell, byvandring i Grimstad og på båttur i skjærgården. Dette var et godt avbrekk for både store og små, og vi fikk en god dose sørlandsidyll i flotte omgivelser.

– Vi kan få være med å sette Guds spor i Hans verden, for Hans folk. Føde for kropp og sjel og ånd Seminarene var spennende og utfordrende: Rebekka Herberger Rødner, daglig leder for ‘Hjelp Jødene Hjem’ og aktivt praktiserende jøde holdt seminarene ”Hvordan er det å være jøde i Europa i dag?” og ”Hjelp Jødene Hjem i 25 år – hvem, hvorfor og hvordan?” Bjørn Lauritsen engasjerte med seminaret ”Å reparere verden – også en del av vårt kall”. I tillegg fikk vi muligheten til å bli bedre kjent med misjonsarbeidet gjennom speedlearning og nærmøte med arbeidet i Haifa, Jerusalem, Tel Aviv og Ukraina. Ellers var det duket for både lek og latter fra scenen, og en spesielt invitert dansedame lærte oss noen dansebevegelser til fengende rytmer hver dag til glede for store og små. Fengende musikk var det også under lørdagens konsert med duoen Frøydis Grorud og Trude Kristin Klæboe. Deres dynamiske og lekne måte å fortolke kjente sanger på berørte både hjerte og sinn. Torsdag kveld var det kro for unge voksne (i vid forstand) og her var det både vafler, quiz, levende lys, god

Bibeltime Elisabeth E. Levy ga oss flere spennende dypdykk i Dommernes bok.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

prat og avslappet stemning. return2sender var i fokus fredag kveld, og dette ble virkelig noen givende timer der vi fikk innblikk i det spennende og viktige arbeidet som skjer i ungdomsorganisasjonen til Israelsmisjonen, i tillegg til en inspirerende tale av Håvard Maurstad. Ellers talte både Jorunn Andestad Langmoen og Andreas Johansson på kveldsmøtene, og vi ble minnet om konkrete spor av Gud i verden rundt oss og hvordan bibelen lyser opp på en helt annen måte enn alle andre alternativer.

Vi kan sette spor Til slutt en historie, delt av Jorunn Andestad Langmoen og fritt gjenfortalt: En fattig bonde kom kjørende langs en landevei da han så en gutt som satt fast i gjørma. Gutten hadde sunket så dypt at han hadde gjørme helt opp til halsen. Bonden hjalp gutten opp, og gutten løp hjem. Noen dager senere kom guttens far, en rik mann, kjørende i en fin vogn hjem til den fattige bonden. Den rike mannen spurte bonden om hvordan han kunne få takke bonden for at han hadde reddet sønnen hans. Bonden svarte at han ikke skulle ha noe, og at han bare hadde gjort sin plikt om å hjelpe en som trengte det. Da kom sønnen til bonden gående, og den rike mannen spurte om ikke sønnen ville gå på skole? Bonden svarte at ‘jo, det ville han’, og den rike mannen betalte for bondesønnen slik at han fikk en god utdannelse innen medisin. Sønnen til bonden var svært dyktig i faget, og utviklet etter hvert penicillin. Noen år senere, ble den rike mannens sønn alvorlig syk. Det stod om livet, men det som reddet ham var penicillin. Den rike unge mannen overlevde, og navnet hans var Sir Winston Churchill. Jesus lever og virker i dag, og vi kan få være med å sette Guds spor i Hans verden, for Hans folk. • Takk for et flott og oppbyggelig stevne!

Konsentrasjon Det er mye interessant som skjer på scenen, så det er om å gjøre å få med seg alt.

KORRESPONDENTBREVET

Det er søndag ettermiddag og jeg kikker tilbake på ennå en god uke i min privilegerte jobb som prest i Immanuelkirken i Jaffa. Her er en enkelt opplevelse fra hver av ukens foregående dager.

Shalom fra Jaffo

andag møttes jeg med en mann som var noe frustrert over forholdet til sin kone. Han hadde over lengere tid opparbeidet en viss motvilje mot henne på grunn av et spesielt karaktertrekk, som ennå en gang hadde vært årsak til at de var kommet i en svært vanskelig situasjon, noe hun selv var godt klar over. Det var en fornøyelse å se ham gå hjem fra kontoret mitt, oppsatt på å sette både sin kone og seg selv fri ved den tilgivelsens kraft som han selv havde opplevd hos Jesus. Tirsdag møttes jeg med en ung, intellektuell jøde, som skrev til meg for tre år siden, men som dengang likevel ikke hadde mot til å møtes. Det hadde han fått mer mot til nå. Han vokste opp i et ortodoks-jødisk hjem, men var blitt interessert i Det nye testamentet ved å bli kjent med noen jevnaldrende kristne. De fortalte ham ikke om Jesus, men deres måte å være på egget hans nysgjerrighet. Siden leste han dessuten Augustin, Thomas Aquinas og Luther og kom til tro på Jesus. Han var rimelig fortrolig med dogmatikken, så jeg spurte ham hvordan han forholdt sig til Jesus. ”Jeg vil gjerne holde meg nær til Ham, for det er som om jeg lærer Gud at kjenne når jeg leser om Jesus,” svarte han. Skjønt svar, og som tatt ut av NT (Hebr 1 fx). Og her er vi jo inne ved hjertet av det troen handler

om; nemlig ikke bare å kjenne til Gud, men å kjenne Ham. Jeg gleder meg til å vandre et stykke videre med ham. Onsdag møtte jeg en student som over de siste tre månedene hadde funnet en ny fred i Guds makt og omsorg for henne – endelig og ugjendrivelig uttrykt på korset – og således ikke lenger bekymret seg om hva fremtiden skulle bringe jobbmessig, og som også hadde fått mot til å ta noen uløste konflikter opp med familien sin. Torsdag hadde vi Young Adults, og det var sterkt å se en av dem offentlig bekjenne noen uakseptable handlinger som hadde såret de andre, for så å bli møtt av tilgivelse og omfavnelser. Det var 5 nye den kvelden. De hadde ikke opplevd noe sånt før, og ble oppmuntret av å se troen på Jesus gi både styrke til å være sårbar og erkjenne og bekjenne synd – og til å tilgi og rekke ut en hånd mot den som har forbrudt seg. For enhver som følger Jesus har jo nettopp selv møtt dette den dagen etterfølgelsen startet. Fredag hadde vi medarbeidersamling for lokalt ansatte i Den Norske Israelsmisjon. Det er godt innimellom å snakke sammen om oppmuntringer og utfordringer i tjenesten for vårt felles mål: at mennesker i dette landet må bli kjent med Jesus som den Han er. Lørdag hentet jeg en ung jødisk mann som jeg er kommet i kontakt med,

og tok ham med til gudstjenesten. Han kom til tro under et opphold i Europa og er nå tilbake i Israel, men han har aldri møtt en anden jøde som tror på Jesus. Det var en glede å se ham bli godt mottatt av både jøder og ikke-jøder i Immanuelkirken. Jeg tenker med takknemlighet tilbake på hva Jesus har gjort denne uken, og ser med forventning frem mot en ny uke like om hjørnet. •

Christian Rasmussen I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gangen er det pastor i Immanuelkirken i Tel Aviv, Christian Rasmussen, som gir oss et innblikk i en helt vanlig arbeidsuke på en litt mindre vanlig arbeidsplass.

M I S J O N SB L A D M I S J O N SB L A D

FO R FO R

I SR A E L I SR A E L

15 15

«Sammen om det viktigste»

– stafettpinneveksl med suksess

Hvordan kan vi på tvers av

generasjonene være sammen om det viktigste; evangeliet om Jesus og å gi det tilbake til utgangspunktet? Hvordan kan nye generasjoner få større eierskap til gamle DNI? Israelsmisjonen består av folk i alle aldre hvor medlemmene i return2sender utgjør de yngste tilskuddene på stammen. Nå er det mange forskjeller på unge og gamle, en av dem som kommer mest til syne i DNI er kanskje møteform, sangutvalg og generelt kulturuttrykk. Er dette en stor eller liten utfordring og er det et mål at alle skal møtes samtidig? – Jeg skal innrømme at jeg har blitt oppgitt over gammeldags møtestil og velbrukte ord og uttrykk, sier Håvard Maurstad, leder i return2sender. Men så har

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

jeg forhåpentligvis blitt litt mer moden og innsett at vi har rett og slett forskjellig smak. Da får vi ta og gi, tenker jeg. Det er også ingen hemmelighet at Israelsmisjonen har noen av de sprekeste eldre i sine rekker. Bare ta en tur på DNIs årlige sommerstevne (omtalt tidligere i bladet) så vil du se det. Håvard Maurstad er takknemlig for den rausheten de eldre utviser på sommerstevnet. Han ser også stort på betydningen av å ha kontakt med noen av de eldre støttespillerne i DNI. – Da jeg begynte som leder for return2sender i 100 % stilling for fem år siden, var en av de første epostene jeg skrev til Alf Salvesen og to kompiser med spørsmål om de kunne være forbedere for meg, forteller Håvard. Uten å klandre mine to jevngamle venner, så er det nok Alf som har tatt den oppgaven mest seriøst, sier han.

I 2011 arrangerte R2S en konferanse på Bibelskolen i Grimstad. «De gamle er eldst», var navnet på konferansen hvor

ønsket var å lære av den eldre garde med Kurt Hjemdal og Martin Goldsmith i spissen. – Jeg var så heldig å få med meg Alf på veien ned, og praten gikk non-stop, mimrer Håvard. Alf hadde så mye klokt å si. Jeg ble både utfordret og oppmuntret der jeg satt. – Haha, ja det var da jeg pratet høl i hodet på deg det, ikke sant? Måtte jo nesten det, for jeg hadde fått beskjed om å holde deg våken, humrer Alf. – Ja, du gav meg mye å tenke på da, fortsetter Håvard. Vi har så definitivt mye å lære av de eldre. Nøkternhet, gavmildhet og tålmodighet tror jeg kanskje

er noe av det vi i den yngre generasjonen har mest behov for å bli utfordret på. Ikke minst tror jeg de eldre har et bønnehjerte som jeg selv gjerne skulle hatt, for ikke å glemme livsvisdommen bare et langt levd liv kan oppnå.

– Men har ikke de eldre noe å lære av de yngre også da? Hva kan de yngre utfordre de eldre på? – Begeistring, kommer det spontant fra Alf. Det å la seg begeistre er noe yngre mennesker oftere blir, og det smitter over til oss eldre.

– Slik dere har vært bønnepartnere, er det kanskje en mulighet for flere å bygge bro mellom generasjonen? – Yes! Vi vil legge til rette for flere bønnepartnere, forteller Håvard entusiastisk. Jeg skal skrive til medlemmene i R2S som er over 16 år om de vil bli bedt for og satt i kontakt med en eldre person i DNI som kan tenke seg å be for noen. Så kan de selv avgjøre hva de vil gjøre, om de vil skrive til hverandre på epost eller eventuelt møtes.

Dermed er utfordringen også gitt til MfIs lesere: Vil du bli bønnepartner for et medlem i return2sender? Send epost til havard@return2sender.no med overskrift ”bønnepartner”, eller ring 22988500. •

ling

Notiser

Blir vi

300

medlemm er før året e r omme?

Det viktigste Hva ville du sagt er det viktigste i livet ditt? Og hva er det viktigste i troen din? En av de viktigste teologiske nøklene jeg fikk med meg fra da jeg var student, var skillet mellom sentrum og periferi. Det sentrale og det mindre viktige. Bibelen er en omfattende samling bøker skrevet av forskjellige forfattere i ulike tidsepoker. Hvordan har kirken opp gjennom tiden og kristne i dag tolket den? Martin Luther kom med mange endringer i tolkningen av Bibelen og han gav oss nøkkelen til å skille det sentrale fra det perifere. Skille 1000-lappen fra 1-kronene. Det sentrale i Bibelen er historien om hvordan Gud reddet menneskene fra seg selv og sin egoisme gjennom å forberede og sende sin eneste sønn til jorden for å bygge bro mellom Gud og mennesker. For å tilgi det gale vi gjør og tenker og det vi ikke gjør. Evangeliet om Jesus er det sentrale i Bibelen. Både i Det Gamle og Det Nye Testamentet. Derfor er Jesus det viktigste. I «gamle dager». I hverdagen. Her og nå. Og til evig tid. Vi må fortelle historien om Gud, fortelle om det viktigste som har skjedd oss. Og la Han ved Den Hellige Ånd forme oss til å bli mer lik han.

MEDLEMSKAMPANJE! Vi nærmer oss 300 betalende medlemmer slik at vi er berettiget støtte til etableringstilskudd. For å nå målet innen utgangen av 2015, kjører vi i gang en vervekampanje!

Tidsrom: 1.oktober – 1.desember 2015 Regler: n Alle medlemmer i return2sender/Israelsmisjonen kan verve nye medlemmer. n Du får et lodd for hvert medlem de verver. n Du er med i trekningen av en iPad mini 3, 16 GB til en verdi av 3790,-. n NB! Vi må ha fått minimum 20 nye medlemmer for at premien blir tilgjengelig.

Vi tar ikke med oss meninger til himmelen. Vi tar med oss mennesker. Mennesker som har sett den godheten Gud har til oss og den godheten vi lar Han gjøre gjennom oss. Guds fred,

Håvard Maurstad DAGLIG LEDER RETURN2SENDER havard@return2sender.no

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

TEOLOGI

Motivet om blod er så sterk, så sentralt, og så viktig i Mosebøkene at det er umulig å skille det fra motivet om offer og soning for synder. Disse begrepene er forbundet med hverandre.

Er blod nødvendig for soning av synd? M

oseloven lærer at når noen synder, må de drepes; eller noen eller noe annet må ta deres plass og dø i deres sted. Men siden det nå ikke er noe tempel, ingen offer og ingen prester, nekter flere og flere moderne rabbinere å anerkjenne betydningen av blod for soning og hvor sentralt blod er for syndstilgivelse.

HEDENSK? Noen blant dem overdriver og tar det enda lenger: ”Kristendommens sterke fokus på temaet ’soning for synd’ gjennom en annens rene blod kommer fra den hedenske avgudsdyrkelsen innenfor gamle religioner.” De finner kreative måter for å unngå å måtte håndtere Guds krav i Moseloven om blodsoffer for å sone for synd. De hevder at dette er hedenskap og avgudsdyrkelse. Hvis så er sant, hvorfor kunne Gud kreve dette fra Israels folk på en så tydelig måte? Siden starten i Første Mosebok 3, da Adam og Eva syndet mot Gud, og like før Gud forviser dem fra Edens hage, viser han dem for aller første gang prinsippet om blod og soning som hele Moseloven vil være basert på. Gud dreper et dyr, og av huden gjør han klær for Adam og Eva, slik det står skrevet: ”Herren Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem.” (1. Mos 3:21). Dette er første gang at døden omtales i Bibelen. For første gang i sitt liv konfronteres Adam og Eva med døden, med blod som ble utgytt som et resultat av synd de har begått mot Gud.

VED PAKTSINNGÅELSE Senere, like før utgangen av Egypt, ble blodet av et

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

uskyldig påskelam smurt på dørstolpene og bjelken over døren, og det fungerte som et tegn for dødsengelen. Slik står det skrevet i Andre Mosebok 12:13: ”Men blodet skal være det merket som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt. ” I Andre Mosebok 24, da Gud gjorde en pakt med Israels folk på fjellet Sinai, gikk folket gjennom en rensing ved blod. Guds pakt med menneskene ble gjort med blod: ”Moses tok halvparten av blodet og helte det i skåler; den andre halvparten stenket han på alteret. Så tok han paktsboken og leste den høyt for folket, og de sa: ”Alt Herren har sagt, vil vi gjøre og adlyde.” Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: ”Se, dette er paktens blod, den pakten Herren har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.” ” (2. Mos 24: 6-8)

VED SONING Onkelos’ oversettelse er den viktigste oversettelse av Mosebøkene til arameisk, og den ble brukt i synagogene gjennom de første århundrene etter Jesus. Onkelos inkluderte ordet ”soning” i Andre Mosebok 24: 8: ”Og Moses tok blodet og stenket det på alteret til soning for folket.” I Andre Mosebok 30 er soningsdagen nevnt for aller første gang i Mosebøkene: ”Én gang om året skal Aron gjøre soning på alterets horn. Med blodet av det sonende syndofferet skal han gjøre soning på alteret, i slekt etter slekt, én gang om året. Alteret skal være høyhellig for Herren.” (2. Mos 30:10) La du merke til dette? Dette verset, som nevner soningsdagen for første gang, nevner ingen henvisning

til bønn, til gode gjerninger, til å faste eller til veldedighet. Det er ingen tvil om at disse tingene er viktige og avgjørende, men Mosebøkene taler bare om blod. Hvorfor? Fordi soningsseremonier er sterkt knyttet til blod. Hvis vi tar bort blodet, blir det intet offer, ingen soning og ingen tilgivelse for synder. I Tredje Mosebok 16 forklarer Gud til Moses hvordan Israelsfolkets synder blir tilgitt ved å ta blodet, som ble ofret ved alteret, og stenke det på nådestolen. Det innebærer soning for misgjerninger og synder for Israels folk. Selv de jødiske vismenn erkjente dette. Yalkut Shimoni sier slik om Andre Mosebok 29: ”Det gis ingen soning uten gjennom blodet”. I Tractate Yoma 5a (Talmud anm. red) sies det: «Og han skal legge sin hånd ... og det skal bli akseptert for ham. Kan håndspåleggelse gjøre soning for synd? Kommer ikke soningen gjennom blodet?” De jødiske vismennene erkjente også dette prinsippet, og gjentok det i Zevachim 6; Minchot 93; Sifra 4 (Talmud anm. red) og andre steder. Likevel kaller noen rabbinere det som Gud definerte i Mosebøkene som den eneste måten å få soning og tilgivelse for synd, som hedenskap og avgudsdyrkelse. Tredje Mosebok, den boken som er dedikert i detalj til ofringer og soning for synder, snakker om soning hele 49 ganger! Hver gang er det i forbindelse med blod som ofres. Hvorfor er blod så viktig for Gud?

HVORFOR BLOD? I Tredje Mosebok 17:10, befaler Gud oss å ikke spise blod. I neste vers forklarer han hvorfor blodet er så viktig: ”For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det.” (3. Mos 17:11) Ifølge Tredje Mosebok 5 skulle selv de fattige, som ikke hadde penger til å kjøpe et dyr og ofre det, bringe med seg fint mel til ypperstepresten.

Hva gjorde så ypperstepresten med melet? Melet ble blandet med blodet på alteret som absorberte det, og deretter ble det ofret. Hva skjer hvis en rabbiner kommer og hevder at blodoffer bare er én av måtene for å oppnå tilgivelse for synd, men ikke den eneste måten? Noen rabbinere hevder at det finnes ulike metoder for å oppnå tilgivelse for synd. De peker på anger, bønn og nestekjærlighet, og hevder at det å ofre er den mindre foretrukne måten. Men dette strider mot påstanden om at ofring er en skikk fra hedensk avgudsdyrkelse; de sier at det er mulig å få tilgivelse for syndene ved ofringen av et offer men at Gud egentlig ikke er interessert i det. Svaret på dette er enkelt. Dette er en moderne unnskyldning for å skjule behovet for Jesus Messias, hvis blod ble utgytt som et offer for våre synder. Den jødiske forskeren, professor Geza Vermes skrev: ”Ifølge jødisk teologi kan det ikke skje noen soning uten at blod blir utgytt”. Også professor Bruch Levin skrev i sin kommentar til Tredje Mosebok: ”Soning ved hjelp av offerblod-ritualer er en forutsetning for å sikre Guds tilgivelse. Som rabbinere uttrykte det, er det ingen rituell soning uten ved blod ”. Noen av rabbinerne foretrekker å motsi jødenes vismenn og til og med Moseloven, slik at de slipper å forholde seg til Guds krav om blod for syndsforlatelse, og det faktum at Jesus Messias er den ene som oppfylte dette kravet. Jesus er ikke bare presten som tilbyr et offer for oss, men han er i seg selv den yppersteprest som gav sitt eget blod som et offer for våre synder, en gang for alle. • HENTET FRA ONE FOR ISRAELS BLOGG. OVERSATT OG TRYKKET MED TILLATELSE.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

GLIMT FRA DEN JØDISKE VERDEN

Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.

Foto: nocamels.com/ Eunice Lim

Økologisk og kortreist fra takterrasse i Tel Aviv

Mistenkt holdt i forvaring CASPARI MEDIA REVIEW, 10.08.2015 Forsvarsminister Moshe Ya’alon har bestemt at Mordechai Meyer (18) fra Ma’ale Adumim skal bli holdt i administrativ forvaring. Dette etter mistanke om deltakelse i brannstifting ved den berømte Brødunderkirken ved Genesaret-sjøen og mistanke om at han er involvert i to andre brannstiftelser. Avgjørelsen kom etter regjeringens uttalelser om å ”oppfylle løftene” og handle kompromissløst mot ”faren ved jødisk terror”. •

På taket av Dizengoff senter i Tel Aviv, har Mendi Falk, i samarbeid med senterets ledelse, kastet seg inn i den voksende trenden med økologisk og kortreist mat. På takterrassen dyrkes nå grønnsaker ved hjelp av en spesiell teknologi, ”hydroponics”, som tilfører akkurat riktig mengde næring og vann direkte til røttene, uten jord. På den 100

kvm store terrassen dyrkes blant annet tomater, agurk, basilikum og løk, men det satses i hovedsak på ulike typer bladsalater. Falk mener at i et større perspektiv kan dette være noe av løsningen på verdens fattigdomsproblem: å kunne dyrke slik i land der det er mangel på næringsrik jord kan gi mat på bordet til mange mennesker. •

Foto: NoCamels

Fra avfall til biogass NOCAMELS, 15. 06. 2015 Mens den vestlige verden har blitt vant til å bruke mikrobølgeovner og elektriske kokeplater, bruker størsteparten av befolkningen i utviklingsland åpen flamme til matlaging og oppvarming. Det kan ved første øyekast se ut som en sunn og naturlig måte å leve på, men WHO rapporterer at opptil fire millioner mennesker dør hvert år som en direkte og indirekte følge av bruk av fast brensel, som f.eks. ved, kull og trekull. HomeBioGas-installasjonen, utviklet av det israelske gasselskapet TevaGas (TG), er den første avfalls-prosessoren på markedet i en familievennlig størrelse, og er like lett å bruke som en oppvaskmaskin, i følge markedsdirektør Ami Amir. For de som ikke vet hva en avfallsprosessor er, så tar den organisk materiale (for eksempel matrester) og konverterer det til biogass via en anaerob prosess under høy temperatur. Denne gassen kan så brukes til oppvarming, matlaging osv. •

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

Foto: reuters.com/Baz Ratner

NOCAMELS, 16.08.2015

Foto: flickr.com/Brian Negin

BOIKOTT HAMODIA 09.07.2015 Den trettiende synoden av The United Church of Christ i USA vedtok å boikotte israelske produkter produsert i ”bosettingene på Vestbredden”. Avgjørelsen har blitt fordømt av mange jødiske organisasjoner, også av Sentralrådet for amerikanske rabbier. Ethan Felson i Jewish Council for Public Affairs sa at dette ”forgifter kilden til forsoning mellom Israel og palestinerne”. •

Antimisjonsaktivitet THE JERUSALEM POST, 12.07.2015T Rundt 10 aktivister fra Lehava tvang seg inn under den messiansk-jødiske konferansen Elav, som ble holdt på den gamle togstasjonen i Jerusalem torsdag 9. juli. To av aktivistene ble arrestert for ”å angripe og forstyrre offentlig orden”. Lehava har fått oppmerksomhet den siste tiden for sine radikale synspunkt blant annet mot kristent misjonsarbeid. Tre av deres aktivister ble i desember 2014 tiltalt for å tenne på Max Rayne ”Hand in Hand” School i Jerusalem. • Foto: flickr.com/Fatima

2000 år gammelt frø blir til palme som bærer frukt ONEFORISRAEL.ORG, 12.08.2015 I Salme 92, 13-15 står det: De rettferdige skyter opp som palmer, de vokser seg høye som sedrer på Libanon. De er plantet i Herrens hus og blomstrer i forgårdene hos vår Gud. Ennå i alderdommen bærer de frukt, de er friske og frodige. I 1960-årene fant noen arkeologer noen gamle kar som inneholdt over 2000 år gamle frø. I 2005 ble de plantet, og nå har det vokst opp et palmetre som er ti år gammelt. Det som er enda mer fascinerende er at de har pollinert treet (som er hann) med et ”kvinnelig” palmetre, som nå bærer frukt – dadler. Og dette er altså frø helt fra Jesu tid. Et eksempel på et tre som ”i alderdommen bærer frukt”, som i Salmene. •

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

INNSIKT

Som mennesker liker vi ikke å innrømme at vi tar feil, og særlig lite liker vi å innrømme at vi er syndere. Det vi liker, derimot, er å føle oss spesielle, viktige og verdifulle. Vår menneskelige natur elsker kontroll og makt. Dette er også grunnen til at stater går til krig mot hverandre – eller at brødre i samme familie slutter å snakke sammen.

Hvorfor avviste egentlig rabbinerne Jesus? S

elvsagt er det ikke overraskende at situasjonen var den samme for 2000 år siden – religiøst hykleri og dårlig moral var utbredt også den gangen. Når kjærlighet til makt og kontroll blandes med religion, blir det ødeleggende og fører til hovmod og moralsk forderv. Er det mulig at rabbinerne beskyldte Jesus og hans etterfølgere for avgudsdyrkelse rett og slett fordi de fryktet at hvis mennesker begynte å tro på Jesus, så ville de selv miste makt og status? Historieforskere har funnet ca. tjue historiske kilder, f.eks. Dødehavsrullene, Josefus og rabbinske skrifter, som gir detaljerte opplysninger om korrupsjon blant lederne av Israels folk i tiden omkring det andre tempel. Et godt eksempel på dette er den sterke kritikken av korrupsjon blant prestefamiliene i Israel, som ble funnet i den babylonske Talmud (Pesahim 57). Også i gammeltestamentlig tid anklaget Gud ofte de religiøse lederne i Israel. De skriftlærde var heller ikke

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

upåvirket av trangen til makt og kontroll. Se f.eks. Erubin i Talmud: «Enhver som ikke adlyder skiverne (rabbinerne) fortjener å dø...» Rabbinerne krevde dødsstraff for alle som våget å trosse dem. Begjæret etter makt og kontroll er motivasjonen for slike utsagn. Men Jesus manglet ikke respekt for Guds Lov. Han verken gjorde, sa eller lærte noe som var mot Loven. Han sa: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle». (Matt.5,17) På den annen side forkastet han totalt tradisjoner som var startet og ble holdt hellige av samtidens rabbinere, det som de kalte den «muntlige loven». Jesus visste at tradisjon lett fører til religiøsitet, og at religiøsitet fører oss bort fra Gud og får oss til å være opptatt av det som ikke er viktig – meningsløse gjerninger. Kanskje du blir overrasket over å høre at det finnes over 3000 regler om hvordan man planter squash i Talmud – og da er man ennå ikke kommet til hvordan den skal tilberedes

korrigere kursen? Trolig ikke. Sannsynligvis ville de prøve å beholde sin ære og si til folket: «Ikke tro på ham! Han er en løgner og oppfordrer til hat! Nei, han kan ikke være jødisk og hører ikke til her – bort med ham!» Nøyaktig slik var ledernes reaksjon på Jesu tid – bare at den gangen var det de religiøse lederne som hadde all makt, ikke politikere. De likte ikke at Jesus satte deres autoritet hos folket i fare. De var opptatt av sine ærefulle posisjoner i synagogen og Rådet. De var redde for at folk skulle slutte å beundre og respektere dem. De ønsket ikke å miste det luksuriøse og behagelige livet sitt. Derfor bestemte de seg for å vende folket mot Jesus, derfor forkastet de Messias. Kong David sier i Salme 118,22: «Den steinen bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.» Det er interessant å vite at det gamle essenske samfunnet i Qumran tolket dette verset som en messiansk profeti kort før Jesu tid. Bygningsmennene, som er Israels folk, skulle forkaste Messias. Lenge etter, i NT, tolket apostelen Peter verset på nøyaktig samme måte: at det handlet om Jesus.

og spises. Jesus forstod at Israels religiøse ledere var opptatt av det overfladiske og ikke det sentrale: at de manglet et hjerte som var rett for Gud. Jesus visste at mange av tradisjonene ikke bygget på skriftene, men på frykt og på et behov for å kontrollere folk. Med andre ord: religiøs tvang. Jesus minnet oss om det religiøsiteten får oss til å glemme: at Gud ser til hjertene. Han imponeres ikke av alle spesielle stillinger vi måtte innta når vi leser bønneboka. Måten å surre bønneremmene på kan kanskje imponere folk rundt oss, men det imponerer ikke Gud. Som Jesus påpekte: mens de religiøse på hans tid tok seg fint ut i det ytre, var hjertet både fordervet og fjernt fra Gud. Han kalte dem til og med for «kalkede graver». Alt som interesserte dem var posisjon, makt, kontroll og penger. – Og som vi vet: når det gjelder dette, er ikke situasjonen så mye annerledes i dag. Det er bare å åpne avisene og se. Men la oss for en liten stund glemme historien. Tenk deg at Messias kom i dag. Tenk deg hva som ville skje om han kom til medlemmer av Knesset, statsministeren og presidenten og utfordret dem på deres synder, bedrag og forbrytelser begått mot folket og mot Gud. Hvordan tror du reaksjonen mot Messias ville være? Ville de være glade og takke ham for at han kom og viste dem deres villfarelser? Ville de straks være med på å

Derfor er det slik fram til denne dag at spørsmålet om Jesus er Messias, er et ikke-spørsmål – alt en rabbiner skriver om Jesus vil være basert på fordommer og den forutsetning at jøder ikke burde tillates å lese NT. Bundet opp i de samme fordommer vil andre jøder også komme til samme konklusjon: at Jesus ikke er Messias. Rabbinerne ønsket ikke å vite av Jesus, og i 2000 år har de vært opptatt med hvordan sannheten om den mest berømte jøde i hele verden – og den største hemmelighet i jødedommen – kan skjules. EITAN BAR MOTI VAKNIN ARTIKKELEN ER HENTET FRA ONE FOR ISRAEL SINE HJEMMESIDER. DEN ER TRYKKET OG OVERSATT MED TILLATELSE.

Til ettertanke: Gjelder dette bare for jødene, eller kan man møte det samme hos kristenfolket og deres ledere? Tåler vi å konfronteres med våre synder? Er vi villige til å bekjenne synd og korrigere våre handlinger? Forsvarer vi våre posisjoner? Rasjonaliserer vi våre motiver? La oss be om mot og ydmykhet til fortsatt å følge etter Jesus – Han vil jo ha disipler! Redaksjonen

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

CENTER

Nytt år – nye muligheter Nok en gang begynner vi på et nytt år her i Israel når vi i september går inn i år 5776 ifølge den jødiske kalenderen. Hva vil det nye året bringe av gleder og utfordringer?

et er ikke alltid gitt oss å vite, og viselig er nok det. Men vi kan gå inn i det nye året med tillit, for vi vet at vi har En som går med oss. Etter høstens høytider starter vi på Caspari senteret opp aktivitene våre igjen for fullt: Shabbatskole-seminarer, som vi prøver å kvalitetssikre bedre, ledertreningskurs med bibelundervisning, både for enkeltmenigheter og for mennesker som har vært på skråplanet og som Alec underviser i kristen/messiansk tro. Nye TV programmer på russisk skal lages hver uke. ”Vi over tredve” (Singles Ministry) som har forandret møteform, og som nå møtes til Shabbatmåltid en fredag i måneden, skal prøve ut sin nye møteform. Nye artikler skal skrives og skaffes til veie for Mishkan og JJMJS (Journal of the Jesus Movement in its Jewish setting). Nye og gamle foredragsholdere skal kontaktes for Casparis OL (Open Lecture). Nye kurs skal holdes både for lokale israelere og besøkende utlendinger. Høsten, som våren, er høysesong for besøkende grupper. Og om tiden strekker til, så skal nye prosjekt som ”ukens bibeltekst for barn” og jødisk, messiansk liturgi settes i gang. Det er alltid med en viss spenning vi legger programmet, fordi: vil vi få innvilget alle de visum vi trenger for våre ikke-israelske ansatte? Det er ingen selvfølge at

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

vi alltid vil få innvilget de visum som vi til enhver tid trenger i innenriksdepartementet. Vi må tåle å leve med en viss usikkerhet. Men om visumene er innvilget, så har vi hver høst den glede å ønske to nye volontører velkommen til ett års tjeneste på Caspari. I år er det Ingjerd fra Norge (journalist i VL) og Anne-Mette fra Danmark, gift med den danske kirkevolontøren, som skal være sammen med oss her på Caspari. Det er alltid spennende å få ”låne” disse ungdommene i ti måneder. For mange har et slikt år i Jerusalem og Israel vært starten på en ny interesse for de jesustroende jødene og deres situasjon og en oppvåkning for vår tros jødiske røtter. Høsten er også tiden for budsjettarbeid. Et nytt budsjett skal legges for 2016. Det skal ærlig innrømmes at det ikke alltid har vært like lett å få kabalen til å gå opp. Det er så mye vi vil gjøre, men ressursene er ikke alltid der. Men i løpet av 2015 har Caspari senteret vært så heldig å få to nye støttespillere, begge fra Finland: Sansa Radio og TV mission og LEAF (The Lutheran Evangelic Assosiation of Finland). Vi ønsker dem begge velkommen til å være med og støtte arbeidet vårt blant jesustroende jøder. Men om Caspari-skuta skal seile videre for fulle segl, trenger vi enda flere som vil være med å støtte arbeidet blant den voksende messianske bevegelsen i Israel. Vi på Caspari begynner et nytt år i tillit til Ham som går med oss inn i det nye året. Vår oppgave er ikke ferdig før Jesus er tilbake hos sitt jødiske folk. Godt nytt år 5776 fra Caspari senter ELISABETH E. LEVY INTERNASJONAL LEDER

Foto: Heidi Thomola

CASPARI

QUIZ 1

U S

G E

K T N

N G

N A

T Y R

L 57

L O G

I 69

A S O S 74

S O L

D E

U T

E F

T A

R E R

S A

B R

A 54

O S

E S

A K T

S S

T R A D

O N

E S E R

> Svarene finner du på side 29

Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, innen 28. oktober, 2015. Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie! Vinner av forrige nummers kryssord ble Ingrid Holtet fra Øyer. Navn:

___________________________________________________ Adresse:

___________________________________________________

B U E R O M

N E R T E

8) I hvilken by ble Apollos født?

T M V

A R T E

7) Hva var det Paulus fikk gjort i Kenkreæ?

6) To synagogeforstandere er omtalt i dette kapitlet. En av dem ble banket opp foran dommersetet. Hva het han?

R E

T R A P P

E R F

5) Hvor lang tid ble Paulus værende i Korint?

4) Hva slags bygning lå rett ved siden av huset til Titius Justus?

N G

H S

God sommer!

A G N

3) Silas og Timoteus kom også til Korint. Hvor kom de fra?

K E A V A R E R

U D E F

2) Hvem var romersk keiser på denne tiden?

R V

A B R U P T

D Y

1) Hvem av de mange personene som omtales i kap 18, ble født i Pontos?

N N G A N G S

A T

Spørsmålene er hentet fra Apg 18

K Å

S E S

N O U

U H

R E E P

A A

S A N H E D R

LODDRETT: LODDRETT: 33. Hobby 1. Stamfar 16. Ikke fort gjort 48. Telefontilknyt1 Stamfar 34. Organisasjon 2. Trakk seg ning 17. Byborger 2. Trakk seg 35. Øverst 3. Lager 20. Skuespillkonge 36. Heder 51. Varemerke 4.3. Lager Ryke 55. Brevets 23. Mer enn nok 38. Finner tonen 5.4. Ryke Faller 25. By 39. Perioder58. Samling 6.5.Herrens Faller år 45. Jordbrukere 7.6. Stellet 59. Insektene 29. Organisasjon Herrens år 47. Etter møtet 8.7.Gjengivelse 63. Plante 30. Plantene Stellet 48. Telefontilknytning 9. Konjunksjon 65. Mål 31. Landets 8. Gjengivelse 51. Varemerke 10 Usikkert svar 66. Brant 33. Hobby 9. Konjunksjon 55. Brevets 11. Gripe 34. Organisasjon 10. Usikkert 58. Samling68. Adverb 12. Lærer svar 69. Mesterskap 35. Øverst 11. Gripe 59. Insektene 13. Plageånden 63. Plante 70. Egenrådig 36. Heder 14. Perioden 12. Lærer 65.tonen Mål 15. De uniformerte 38. Finner 75. Sciencefiction13. Plageånden 66. Brant 16. Ikke fort gjort 39. Perioder film 14. Perioden 68. Adverb 17. Byborger 76. Naboer 45. Jordbrukere 15. De unifor69. Mesterskap 20. Skuespillkonge 47. Etter70. møtet merte Egenrådig 23. Mer enn nok 75. Sciencefictionfilm 25. By 76. Naboer 29. Organisasjon 30. Plantene 31. Landets

M E N O R A H

R O M A N

O N 19

B E E D

(NL) sjøs 59. Inviteres 39. Føler 52. Kommune 1.1. Til Til sjøs 53. På fly 60. Reiste 6. Gå vekk 40. De styrer 6. Gå vekk 54. Lua 14. I Vest-Agder 61. Ikke 41. I orientering 14. Vest-Agder 56. Lufthavnkode 18. I Husbygger 63. Stedfinneren 42. Like 18. Husbygger i Afrika 19. Ubehagelig sted (nyn.) 57. Dyrene 64. By 43. Ren 59. Inviteres 19. 21.Ubehagelig Betennelse 44. Plag 60. Reiste66. Grinda 22.sted Regnet (nyn.) 24. Ildsprutende 46. Læren 61. Ikke 67. Energikilde 21. Betennelse 63. Stedfinneren 25. Begynnelsen? 50. I bakeproses(+er) 22. Regnet 26. Genuin sen 64. By 70. Bindemiddel 24. Ildsprutende 66. Grinda 27. Reiseoperatør 52. Kommune 71. Til aske 25. Begynnelsen? 67. Energikilde (+er) 28. Stat (NL) 72. For seg selv 26. Genuin 70. Bindemiddel 30. Vi 73. Bare (nyn.) 27. Reiseoperatør 32. «Løs kanon» 53. På fly 71. Til aske selv første 37. I smia 54. Lua 72. For seg 74. Den 28. Stat 73. Bare (nyn.) 39. Føler 56. Lufthavnkode 77. Gammel plate 30. Vi 40. De styrer 57. Dyrene74. i Den første 78. Fikk 32. «Løs kanon» 77. Gammel plate 41. I orientering Afrika 79. Ikke her 37. I smia 78. Fikk 42 Like 79. Ikke her 43. Ren 44. Plag 46. Læren Kryssordløsning april 2015: 50. I bakeprosessen 4

VANNRETT: VANNRETT:

A B S O L

___________________________________________________ Tlf:

___________________________________________________

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

NYTT FRA UTEARBEIDET ROMANIA

MACHASEH

Forsoning i Romania Jeg og Alina dro fra Oradea til Polen, sammen med ei gruppe på 17 rumenere. Vi deltok på en firedagers konferanse om forsoning – forsoning med Jesus, med det jødiske folk og mellom kirken og Israel. Der var folk fra flere land. Som dere kanskje vet, var det ca. 400.000 jøder fra Romania som omkom under 2. verdenskrig. Noen ble sendt til Auschwitz. Dit dro vi med ei gruppe rumenere, gikk en botsvandring og hadde nattverd der seleksjonene foregikk. Vi ropte og bad til Gud om at han må tilgi oss og lege vårt land. Bare den allmektige Gud han gi virkelig velsignelse. Den kommer når mennesker angrer sine onde handlinger, be om tilgivelse og forplikter seg på at slikt ikke skal skje igjen. Vi var den første rumenske gruppe som noensinne har gjort dette. Inntil for få år siden var den vanlige oppfatning i Romania at det ikke hadde vært noe Holocaust her. Derfor hadde de fleste kristne ledere ingen forståelse for hva fortida under krigen

ROMANIA

Ny kristen avis på Krim Da vi flyttet til Krim, ble jeg fort klar over at mange kristne i kirkene er isolerte, hver enkelt er opptatt med sin egen tjeneste, og folk vet ikke hva som foregår i sin egen by. Før påske hadde Herren lagt på mitt hjerte å starte en ny enhetens tjeneste: Den første kristne avis på Krim, ORDET. Første utgave kom i juni 2015, og inneholdt kristent nyhetsstoff

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

Tur til Finland

betydde for mange jøder og sigøynere. På bildet ser vi fire kristne ledere (tre fra Romania og en fra Moldavia) omgitt av den rumenske gruppa. Vi ber og går i forbønn på vegne av vårt folk. FLORIN SUCIU, PASTOR I MENIGHETEN ISRAELS MESSIAS, BUCURESTI

Støtte arbeidet? Send SMS med DNI OSTEUROPA til 2434 og gi kr 200,-

fra hele verden, Krims kristne historie, den messianske bevegelsen på Krim, den lutherske bevegelsen på Krim – og mye annet. Om Gud vil, skal denne publikasjonen komme hver måned, og spres til kristne kirker og messianske menigheter. Vår visjon for avisa er at den skal bli tilgjengelig for alle interesserte. Det viktigste er at den skal få folk til å tenke på Kristus – hans ord forkynner vi for jøde først, og så for greker (1.Kor.1,23). Vi ber dere huske på dette arbeidet i bønn. ALEXEY SHEPELEV, PASTOR, SEVASTOPOL

Støtte arbeidet? Send SMS med DNI OSTEUROPA til 2434 og gi kr 200,-

Sosialarbeideren vår, Feven, reiste med ei gruppe på seks unge (13-16 år) til Finland. Feven er sosialarbeider og leder for arbeidet vårt blant enslige etiopiske mødre og deres barn. De ble invitert av «Kristne Israelsvenner» i Finland til å bli med på en bibelleir med emnet «Jesus er konge» – for å lære hvordan man ‘følger ham’. For noen av dem var det første gang de reiste utenlands og så langt av gårde, og de var svært spent. Etter ankomst til Oulo flyplass ble de henta av Mika Pouke og teamet som var deres vertskap den neste uka. De gav dem en skikkelig varm velkomst, med mat og fellesskap. Et høydepunkt var den overraskende bursdagsfeiringa for Adi, som ble 16. Neste dag dro de til bibelleiren, der de sammen med tjue finske ungdommer hadde lovsang og bibelstudier. I tillegg til dette hadde de tid til utendørsaktiviteter: leker og kajakkturer på vannet. Undervisninga var på hebraisk, og ble oversatt til finsk. For en velsignelse for våre unge, og for et tegn på kjærlighet og respekt for gruppa vår! De opplevde velsignelse hele tida, og det åpnet dem for å oppleve en annen kultur, det finske landskapet med skoger, elver og innsjøer – og å bli kjent med kristne fra et annet land. MARGRIT STEBNER, INFORMASJONSANSVARLIG, MACHASEH, JERUSALEM

Støtte arbeidet? Send SMS med DNI MACHASEH til 2434 og gi kr 200,-

NYTT FRA HJEMMEARBEIDET TEVEBU

Skjærgårdssang – en opplevelse

HAIFA

Pollestads på plass Den nyopprettede volontørstillingen i Haifa, ”handy(wo)man”-stillingen, ble besatt rimelig fort etter at den ble utlyst. Nå har Ingunn og Thorvald Pollestad vært i Israel siden slutten av august, og er allerede i gang med arbeidsoppgaver. I hovedsak skal Thorvald, som har mange års erfaring fra byggebransjen, hjelpe medlemmer i Beit Eliahu med maling og vedlikehold av leilighetene deres. Pollestad har vært mange ganger i Israel tidligere, men sier at denne gangen er annerledes, siden de skal være på ett sted over såpass lang tid. Det er en omstilling og en ny epoke i livet og mye er annerledes enn arbeidslivet i Norge, sier Thorvald. Begge to uttrykker takknemlighet for muligheten til å tjene her, og de sier at de har blitt svært godt tatt imot. De føler seg omsluttet, sier de. Ingunn og Thorvald uttrykker også at den underliggende årsaken til at de er her, er at flere av Guds eget folk skal få se at det finnes en fredsfyrste, og at Jesus er deres Messias. ”Det er bare det som kan gi ekte fred i hjertene”, sier Ingunn. HELENE JOHANSSON, HAIFA

Støtte arbeidet? Send SMS med DNI BEITELIAHU til 2434 og gi kr 200,-

Når ca 3000 mennesker samles til konsert, lovsang med evangeliet i sentrum blir man litt overveldet. Tenk bare: Det ble lagt 3000 mennesker til menigheten på en dag den dagen Gud sendte sin Ånd over alle mennesker. Det var litt av en forsamling, og kan umulig ha gått upåaktet hen. Tenk videre på hvilken storslått konsert det blir når Den store hvite flokk av alle ætter og tungemål er samlet foran Lammets trone ! DNI hører med under den tradisjonelle Skjærgårdssangen i Langesund første helga i august. Kretsstyremedlemmer og

andre frivillige bemannet stand, gav ut informasjon om DNI og solgte varer fra Misjonsbutikken Tabita til ”tusenvis” av glade og positive deltakere. Flott å være med når Hans Inge Fagervik stemte i Tomas sin sang : Han lever, Han lever, Han lever! Jesus har stått opp igjen! Klart budskap til Folket og folkeslagene! MORTEN KRAVIK, MISJONSSEKRETÆR, TEVEBU

TRØNDELAG

Opp til Jerusalem Mange fornøyde deltakere satte seg på bussen i retning Stjørdal etter høsthelga på Hålandsgården ved Åre. Her ble man tatt med ”opp til Jerusalem” og fikk oppleve undervisning i bibelsk landskap rundt ”Genesaretsjøen”. Hållandsgården og Trøndelag Krets av DNI har etablert et godt samarbeid som gjerne kan komme enda flere til gode. Pilegrimsleden langs elva like ved, fjellturer, bibelundervisning med misjonsperspektiv, god mat og godt sosialt fellesskap i uvanlig kreative og hyggelige omgivelser burde borge for høyt deltakerantall også i fremtiden. MORTEN KRAVIK, MISJONSSEKRETÆR, TEVEBU

SOGN OG FJORDANE

Tweensleir! Denne hausten skal Sogn og Fjordane krins arrangera tweensleir. ”Tweens” er aldersgruppa 5.-8. klasse – altså dei som er ”between” (mellom) barn og ungdom. Det er første gongen me er med på å arrangera ein slik leir i dette området. Leiren er eit samarbeid mellom Israelsmisjonen og Normisjon og vert halden på Teigen leirstad i Eikefjord. Har du barn eller barnebarn i rett alder og bur innan tenleg avstad til Teigen, då er dei hjarteleg velkommen på tweensleir på Teigen 6.-8. november. Krinslotteriet er i full gang – i år altså om hausten. Salperiode er 1. september-1. november. Ta kontakt med misjonssekretæren dersom du ynskjer å få tilsendt loddar. HANS EINAR MARKHUS, MISJONSSEKRETÆR

MM I SI JS OJ N O N S BS LB AL D A DF OF R O RI SI RS AR EA LE L

2727

NYTT FRA HJEMMEARBEIDET Nye volontører! Ingjerd Våge (32) fra Bergen har tatt et års permisjon fra jobben som journalist i Vårt Land for å være volontør på Caspari Center, Jerusalem.

BERGEN

Seminar om antisemittisme Ett av Israelsmisjonen sine satsingsområder er å ‘Forebygge og bekjempe antisemittiske holdninger og vise solidaritet med det jødiske folk i kampen for deres rettigheter og likeverd’. På det årlige Israelsseminaret på Frekhaug ved Bergen ble nettopp dette satt i fokus lørdag 15.august. Gjennom to foredrag med tema «Korset og Davidsstjernen – vårt forhold til Israel og det jødiske folk – er antisemittismen på fremmarsj?» tok redaktør Vebjørn Selbekk de 50 seminardeltakerne inn i den vonde antisemittismens historie og karakter, samtidig som han ga oss et skarpt blikk på vår egen samtid. Et ulogisk hat, var noe av Selbekk sin beskrivelse av antisemittismen som fenomen – umulig å forstå uten en åndelig forklaringsmodell, – som i vår tid har utviklet seg i stadig verre retning. Seminaret fant sted på Nordhordland Folkehøgskole og har i lang tid også hatt karakter av stevne og misjonsfest. Tidene har endret seg, og rammen er blitt enklere, men også ved årets utgave deltok sang- og musikklaget Hatikva med sin glede og sitt engasjement. Mange benyttet nok også både middagen mellom foredragene og avslutningen av seminaret med kaffe og rikholdig kakebord, til gode samtaler om det svært tidsaktuelle temaet.

Mikael Pettersson (snart 24) fra Lilla Edet utenfor Gøteborg har jobbet som volontør i et par menigheter i Svenska Kyrkan. Dette året skal han være volontør i Immanuelkirken, Tel Aviv.

Elisbeth Ludvigsen (31) har tatt ett års permisjon fra jobben som førskolelærer i Bergen og skal jobbe blant vanskeligstilte gjennom Machaseh i Jerusalem. Ingunn (60) og Thorvald Pollestad (62) fra Bryne skal være i Haifa og hjelpe til praktisk i Beit Eliahu og på NCMI-kontoret. Vær med å be for dem gjennom året! HÅVARD MAURSTAD, LEDER, R2S

kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier. Det kan vi forsikre. Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner. Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet.

KNUT FREDRIK SØRHEIM, LEDER BERGEN KRETS

Ta kontakt: kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER.

DAVIDSSTJERNEN TIL MINNE

László Terray Sabbatsnatten 8. august gikk vår tidligere generalsekretær, László G. Terray, inn til den evige hvilen, 91 år gammel. Terray var generalsekretær i Israelsmisjonen i 14 år. Vi opplevde en betydelig ekspansjon under Terrays lederskap, og flere viktige initiativ ble tatt. Både Kristent senter i Haifa (Beit Eliahu) og Ebenezerhjemmet ble bygget, og beslutningen om å etablere Caspari Center fattet. Dette ble blant annet mulig på grunn av Terrays store internasjonale nettverk. Terray maktet også å knytte til seg mange unge og dyktige medarbeidere, ikke minst fra det teologiske fagmiljøet. Terrays sterke engasjement for jødene var knyttet nært sammen med hans omsorg for sine ungarske landsmenn. Utstyrt med båndopptaker fra Norea Radio, startet han opp produksjon av radioprogram på ungarsk. Radiomisjonen var viktig for Israelsmisjonen, og nærmest et livskall for Terray. «Radiopresten» ble en verdifull åndelig støtte og veileder for dem som under det kommunistiske regimet var sulteforet på evangelisk forkynnelse.

Hundrevis av lytterbrev vitner om dette. Terray har mottatt flere utmerkelser for sin innsats, blant annet HM Kongens fortjenstmedalje i gull og den ungarske Károlyprisen for kirkehistorisk forskning. Han har skrevet flere bøker, blant annet biografiene om biskop Lajos Ordass og vår misjonær, Gisle Johnson. Vi vil savne en visjonær og kunnskapsrik venn og støttespiller. Hans ydmyke holdning, kombinert med tydelig lederskap og beslutningsevne, vil alltid være et forbilde for oss. Må hans minne leve til velsignelse og inspirasjon for oss som følger etter.

Brynhild og Oddbjørn Stjern er noen av våre frivillige entusiaster i Trøndelag som på mange måter støtter misjonsarbeidet både i Israelsmisjonen og ellers. Positive, hjelpsomme, energiske og ikke minst kreative merkes de i både lokalmiljøet i Børsa, og f. eks. i kreativ komité som forbereder og gjennomfører det store årlige julesalget. Når Brynhild legger opp ”hobbyverksted” blir det garantert godt besøk og vellykket. Det er mange som har opplevd omsorgen og gjestfriheten hos familien til Brynhild og Oddbjørn Stjern. Vi gleder oss over alt de betyr både i nærmiljøet og ellers. Oddbjørn og Brynhild Stjern hører helt klart med på ”Davidsstjernehimmelen .”

ROLF GUNNAR HEITMANN

MORTEN KRAVIK, MISJONSSEKRETÆR

GENERALSEKRETÆR DNI

Navn: Brynhild og Oddbjørn Stjern Bustad: Børsa, Trøndelag Engasjert: Aktive ildsjeler for misjonsarbeidet

STAVANGER

Det skjer i Stavanger! Ved den årvisse pinsefesten i Varhaug misjonshus (25. mai) ble det markert at Ingunn og Thorvald Pollestad, Bryne, reiser til Haifa/Israel for nesten ett års volontørtjeneste. De ble intervjuet, og hadde en kort hilsen, og det var forbønn for dem. Vi gleder oss over å kunne sende folk ut! Vi vil misjon! Kretslotteriet ble dratt i gang i slutten av august. Målet er 400 000 kr også i år. I fjor ble alt utsolgt. Avsluttes med stor fest den 11. nov, i Frøyland & Orstad kirke, med besøk av koret Vitne fra Klepp, Svein Granerud, med flere. Denne høsten skal DNI delta ved over 50 møter, gudstjenester og andre

arrangement her i kretsen. I 2016 er det Jubileumshelgen i mai og Kulturhelgen i oktober. Kretsårsmøtet blir i Åkra søndag 10. april. Mer info om alt dette senere. Sett av dagene! Se vår hjemmeside for mer info: www.israelsmisjonen.no/norge/ stavanger

Be og hør Be for: • Shalomturene • De som kommer til tro gjennom arbeidet i Israel • De som står i aktiv disippelgjøringstjeneste

PAUL ODLAND, MISJONSSEKRETÆR STAVANGER KRETS

Takk for: • Våre nye volontører

Quiz fasit MfI 4-2015 Spørsmålene er hentet fra Apg 18. 1) Akvilas, 18,2 2) Claudius, 18,2 3) Makedonia, 18,5 4) Synagogen, 18,7

5) Halvannet år, 18,11 6) Sostenes, 18,17 7) Klippet håret, 18, 18 8) Alexandria, 18, 24

• Ny misjonssekretær (vikar) i Sørlandet krets: Inger Bjørg Kvestad. • Alle som kommer til tro gjennom ny internettsatsing i Israel M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Reis med DNI! Oppdag klassiske og nye perler:

Foto:Cavallo/ flickr

ISRAEL OG VESTBREDDEN

LANGHELG I KRAKOW

12. – 24. oktober 2015

5. – 8. mai, 2016

På denne turen skal vi komme litt tettere på de menneskene og stedene vi møter, ikke nødvendigvis besøke “alt”. Det hele starter i Jerusalem hvor vi får med oss de viktigste stedene. I tillegg skal vi møte terrorofre, en jøde og en palestiner, som i dag arbeider for fred. En heldagsutflukt til Vestbredden blir det også. Dernest blir det Betlehem, Masada, bading i Dødehavet, Jeriko før vi ender opp i Tiberias for noen dager. På vei opp dit stopper vi i Sachne og nyter et bad i de varme, krystallklare kildene. Selvsagt skal vi også besøke Bebudelseskirken i Nasaret før vi kjører vestover og får nærmøte med moderne misjonsarbeid på Ebenezerhjemmet og i Elisaskirken. Turen avsluttes med late dager i Tel Aviv...

Opplev våren i en av Europas vakreste byer!

Reiseledere: Trond Johansen og Lars Arne Markhus

ISRAEL 26. mars – 3. april, 2016 Reiseledere: Odd Bjarne Skogestad og Knut Fredrik Sørheim

Reiseledere: Solveig og Svein Granerud

Foto:Maire/wikipedia

Øvrige turer:

Krakow regnes som en av Europas vakreste byer, og er på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Opplev de jødiske kvarterene i Kazimierz og restaurantplassen Szeroka hvor du kan spise jødiske spesialiteter. Se også Auschwitz på nært hold, lytt til de vakre tonene fra Chopin og bli slått av skjønnheten i saltgruvene. Dette blir en opplevelsesrik tur med både spennende og meningsfylt innhold!

Velkommen til

Tilbudspakke: Mineral Care Fotkrem (100 ml) og Mineral Care Dødehavssalt (300 gr). Kr. 135,(veil. kr. 173,-)

Varer fra Israel og Betlehem

Kjære lesere! Selv om det ennå er en liten stund igjen til jul, ønsker jeg å vise fram vårt nyeste oliventreprodukt, nemlig denne flotte adventskalenderen: En julekrybbe med 24 figurer, i oliventre. Vi har også et enestående tilbud for menigheter. Vi har fått inn en helt unik julekrybbe; det er figurer av Maria, Josef og Jesusbarnet, og i tillegg to lam. Meget eksklusiv. Denne finnes kun i ett eksemplar, så her er det førstemann til mølla! Alle gode ting er tre, så jeg vil derfor også fortelle om våre nye, flotte glassprodukter med paisleymønster på! Dette mønsteret et både klassisk og veldig moderne

nå! I denne serien finner du både et firkantet fat (kan brukes til Matza), en bolle og tre ulike fat til påskemåltidet. Det har så vidt vi vet ikke vært noen påskemåltidsfat med norsk (og hebraisk) tekst før, derfor er vi glade for å kunne tilby noe slikt. Går du inn på vår nettbutikk www.tabita.no, så vil du finne noe for enhver smak! Velsignet høst! Hilsen fra Marie Bolsøy Lyngmo, daglig leder

Tilbudspakke: Moraz håndkrem (100 ml) og Moraz Neglolje (14 ml). Kr. 180,(veil. kr. 240,-)

Tilbudspakke: 2 flasker Moraz Barnesjampo (fungerer godt mot lus) (á 250 ml). Kr. 230,(veil. kr. 310,-)

EKSKLUSIV Julekrybbe: Maria, Josef, Jesus og to lam – høyde ca 1 meter. Treskjæring utført av profesjonell treskjærer. Perfekt for menigheter. Kr. 399 000,(Veil: 491 250,-)

NYHET! Påskemåltidsfat med norsk og hebraisk tekst. Dekoren er det populære og klassiske paisleymønsteret. (se flere varianter på nett). 32 cm i diameter. Kr. 699,-

NYHET!

Adventskalender i oliventre. 24 figurer. 23 x 20 cm. Kr. 850,-

Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til post@tabita.no, ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo. Porto kommer i tillegg.

Skål med det populære Paisleymønsteret. 15 cm i diameter. Kr. 250,-

Besøk vår nettbutikk: www.tabita.no

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Gi dem det beste. Gi dem evangeliet.

Fixer,..!

Bare 0,2% jøder i Israel tror at Jesus er Messias Vi vil at flere skal få muligheten. Du kan bidra,

les mer på israelsmisjonen.no

La pengene dine få en betydning. Bli fast giver! – automatisk betaling av faste regninger

JA TAKK! Jeg ønsker å bli fast giver til Den Norske Israelsmisjon med AvtaleGiro. Mottaker

Mottakers konto

Beløpsgrense per trekkmåned

Den Norske Israelsmisjon

3000 15 24417

.................................. kr Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

Belast mitt konto nr. Jeg ønsker å gi følgende beløp månedlig: kr 200 Personnummer

, kr 500

, kr 1000

Hvis maksbeløp ikke fylles inn, vil banken sette beløpsgrensen til kr 2000,pr. trekkmåned.

(sett kryss). Annet beløp: kr ........................

11 siffer (KID-nummeret fylles ut av Den Norske Israelsmisjon)

KID-nr. Navn: ……………...……………………………………….…..

Sted/ dato: ………….…………………………………………

Adresse: ………….………………………………………….….

Underskrift: ………….………………………………………… Foresattes underskrift

Post nr/sted: …………………………………………………… om du er under 18 år: ….………………………………………… > Svarslippen sendes til: Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo.