Misjonsblad for Israel 15 3 by RAVNBØ DESIGN

Norges eldste kristne blad – etabl. 1827 | 187. årgang

2015

• Et annerledes møte i Jerusalem • R2S: Velge side, eller heie på begge? • Diakoni – en naturlig del av menighetslivet? • Israelsk barne-TV i Immanuelkirken

Å VÆRE JESU HENDER OG FØTTER M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Folkekyrkje og kyrkjefolk

pa kyrkje. Levande kyrkje. Mangfaldig kyrkje. Kva kyrkje vil vi ha? Ja takk, alt saman – om vi berre forstår det rett.

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann

Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel kommer ut med 5 nummer i 2015. Medlemsskap (inkl. blad): kr 550,Kun abonnement MfI: kr 240,Annonser: Kontakt redaksjonen Trykk: United Press AS Layout: Ravnbø design Opplag: 8.000 Bidragsytere dette nummeret: Helene Johansson Annbjørg E. Hesselberg Elisabeth Eriksen Levy Ole Marcelius Sivertsen Arne Tafjord Jan Gossner Frode Nordahl Forsidefoto: International Fellowship of Christians & Jews/ Kobi Gideon Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 26. august, 2015 Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann Markeds- og kommunikasjonsleder: Frode Nordahl Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet Kontonr: 3000.15.24425

LEDER

Redaktør: Guro Kvakestad

Kyrkjevalet til hausten kan føre til eit jordskjelv i kyrkja sitt læregrunnlag som vil ha ringvirkningar langt ut over Den norske kyrkja sine eigne medlemmar. For første gong får vi på bispedømenivå alternative vallister med ei hovudsak: Å endre kyrkja sin lære om ekteskap og samliv, og opne for vigsel av samkjønna. «Åpen folkekirke» står bak initiativet. Vallistene frå den offisielle kyrkjelege nominasjonsprosessen må då også ha namn, meiner nokre. «Mangfoldig folkekirke» er vel passande for ei pluralistisk kyrkje der meiningsmangfaldet må kome fram gjennom kandidatlista. Rørsla «Levende folkekirke» ønskjer ikkje å stille eigne vallister, men heller framheve dei nominerte kandidatane som tenkjer meir innhald enn mangfald, og som vil halde på ein klassisk kristen lære om ekteskap og samliv. Landsstyret i Den Norske Israelsmisjon vil oppmode alle med kyrkjemedlemskap i den norske folkekyrkja å lytte til råda frå denne rørsla.

Folkekyrkja er ikkje primært ei kyrkje av folket, men ei kyrkje for folket. Vår kyrkjeforståing er ikkje tufta på demokratiske ordningar eller organisasjonsmodellar. Den sanne og levande kyrkja er etter vår meining heller ikkje alle døypte, uavhenging av kva dei måtte tru eller korleis dei vil leve. Dåpen er, etter vår overtyding, inngangsdøra til gudsfellesskapet og gudsfolket, slik omskjæringa var og er paktsteiknet for jødar. Men det finst diverre også ei utgangsdør. Ikkje alle israelittar som vart førte gjennom vatnet, nådde lovnadslandet. Ikkje alle som er av Israels ætt, høyrer til Israel, seier apostelen.

kriterier for kva som er sant og rett gudsfolk; ikkje folkemeininga – same kor mykje vatn dei har fått over seg. Konsekvensen er at folkekyrkja ikkje primært er ei kyrkje av folket, men ei kyrkje for folket. Sjølv om vi ønskjer at flest mogleg skal få ein heim i Guds kyrkje på jorda, er medlemstal ikkje det fremste målet. Guds kyrkje er meir oppteken av kvalitet enn kvantitet. Av innhald enn mangfald. Av sanning enn meiningar. Denne sanninga finn vi berre ein stad: I det ordet Gud sjølv taler til oss, og i den openberringa han har gjeve oss, sist og størst gjennom Sonen. Ja, vi ønskjer ei opa kyrkja. Det ligg i vedkjenninga og forståinga av at kyrkja i sitt vesen er ålmenn; for alle. Opa for alle tyder likevel ikkje opa for alt. Ja, vi ønskjer ei kyrkje med mangfald. I Guds kyrkje finn vi både kvinner og menn, vaksne og barn, rike og fattige, trellar og frie, jødar og heidningar. Ei fungerande kyrkje er også stadig på leiting etter dei gåver og talent kvart medlem er utrusta med. For kyrkja har nemleg det viktige oppdrag å leie menneske til han som eig og er sanningsordet, slik det gamle gudsfolket fekk i oppdrag å vere til velsigning for alle ættar på jorda. Då trengs mangfald. Då Israel fekk stadfesta utvelgjinga på konfirmasjonsdagen ved Sinaifjellet, heiter det at dei både skulle lytte til orda frå Herren og lyde dei. Det handlar både om høyre og gjere, mottaking og levd liv. Lytting og lydnad heng saman. Det er same prinsipp Jesus grip fatt i når han seier: «Blir de verande i meg, og blir orda mine verande i dykk, så be om kva de vil, og de skal få det. For ved dette lyser herlegdomsglans om Far min, at de ber mykje frukt og blir mine læresveinar ... Held de boda mine, er de i min kjærleik» (Joh 15) Det er berre openberingsordet frå Gud, levert oss gjennom det jødiske folket, som kan byggje kyrkje og gje liv. Lydnaden mot Ordet er føresetnaden både for levande kyrkje og kyrkje for folket.

Vår kyrkjeforståing hentar vi altså i den bibelske utvelgjingsteologien. Den seier at det ikkje er folket som velgjer Gud, men Gud som velgjer folket. Difor er det også Gud som set ROLF HEITMANN, GENERALSEKRETÆR

Jesus viste seg – gjennom sitt legeme

Et annerledes møte i Jerusalem Casparis volontør Ole Marcelius Sivertsen var opptatt med rutinemessige hverdagsoppgaver på kontoret, da det plutselig dukket opp en kvinne som hadde noen spørsmål litt utenom det vanlige.

Korrespondentbrevet

Det har gått litt over et år siden krigen i Ukraina begynte, og hverdagen er ikke den samme som den engang var. Men en blir vant til alt. ”Vi må leve videre uten å tenke på krig og terror hele tiden,” sier Arne Tafjord i Odessa.

et var ikke det de sa som gjorde inntrykk, men det de gjorde. Hun var aktiv politisk på palestinsk side mens hun studerte i Haifa. Hun var bitter på det som er blitt gjort mot palestinerne og hun kunne ikke skjønne at en kjærlig Gud kunne tillate noe sånt. Hun hadde parkert Gud – han hadde ikke noen plass i livet hennes lenger. Så kom hun til BridgeBuilders. Etter ti dager møtte jeg henne igjen, hun kom strålende mot meg og sa: ”Jeg har møtt Gud, Jesus er virkelig!” Hva har skjedd? undret jeg. Jo, hun hadde møtt noen messianskjødiske israelere som bare hadde vist henne godhet og kjærlighet, enda de hadde fått vite at hun var politisk aktiv palestiner. De skulle ha fått alle piggene ut – men i stedet viste de bare kjærlighet. ”Da skjønte jeg at Gud finnes”, sa hun begeistret. Det var ikke ordene som gjorde inntrykk først og fremst, men holdningen og handlingene. Jeg har av og til tenkt at det skulle vært flere under og tegn iblant oss – da ville Gud bli mer synlig for naboer, venner og samfunnet. Samtidig har det slått meg at når undere skjer er folk så skeptiske, de setter i gang med bortforklaringer og tillater ikke å la underets Gud møte seg. Men å bli møtt med kjærlighet og godhet – det er Gudskrefter som det er vanskelig å stå imot.

Jerusalem i Sverige Ikke langt fra vintersportsstedet Åre i Sverige ligger det en attraksjon av en litt annen karakter. På Hållandsgården i Jämtland kan man oppleve Sveriges eneste stavkirke, en modell av Jerusalem på Jesu tid – og Middelhavet.

HVER GANG:

MYE Å LESE:

4–6 Vitnesbyrdet 7 Korrespondentbrevet 16–17 R2S 18–19 Teologi 20–21 Glimt fra den jødiske verden 25 Kryss og quiz 26–27 Nytt fra utearbeidet 28–29 Nytt fra hjemmearbeidet

8–13 Å være Jesu hender og føtter 14–15 Jerusalem i Sverige 22 Vervekampanjen 23 Israelsk barne-TV i Immanuelkirken 24 Hva skal bladet hete?

I kristne forsamlinger legges det stor vekt på ord, og den som er flink med ord får ofte høy status. Det å være god på å formulere tanker og refleksjoner og gjerne ha stor frimodighet til å tale – blir høyt verdsatt. Ord er et viktig verktøy, men først når de gjenspeiler ekthet. I dette nummeret kan du lese om mennesker som ønsker å lytte til Guds hjerteslag og være Hans hender og føtter. Slik forandrer de og vi verden. JORUNN ANDESTAD LANGMOEN ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

VITNESBYRDET

Et anne MØTE D

et er 21. August 2014, klokken er 0430 og undertegnede har akkurat landet på Ben Gurion utenfor Tel Aviv. Det er vel 30 grader celsius, og en meget høy luftfuktighet, uvanlig vær for en nordlending. Jeg har akkurat satt meg ned på en benk og venter på en såkalt sherut, en blanding mellom buss og drosje, som fylles opp med passasjerer før den drar av sted og slipper folk av på deres adresser. Jeg er på vei til Israelsmisjonens leilighet på Givat Ha Tsarfatit i Jerusalem for å starte mine 9 måneder som volontør på Caspari Center. Mens jeg sitter på benken, tenker jeg igjennom hva jeg har begitt meg ut på og hva jeg nettopp har gjennomført. Det er to uker siden jeg

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

forlot hjemmet mitt på Skjerstad, og siden da har jeg deltatt på Israelsmisjonens forsoningsleir på Vestlandet, BridgeBuilders. Møtet med de messianske jødene og de kristne palestinerne er sterke. Omtrent et halvt år senere sitter jeg på jobb på Caspari en søndag ettermiddag, det er kun jeg og en annen kollega som er på jobb. Vi har hatt noe datatrøbbel og hun er opptatt med en IT tekniker som hjelper henne. Jeg sitter ved skrivebordet mitt og gjør en siste innsats med dagens arbeid, klokken nærmer seg halv 5 og jeg begynner å bli klar for å dra for dagen. Oppholdet i Israel har ikke blitt helt som jeg så for meg på benken på

Foto: www.flickr.com/RnDmS Photography.

rledes

OLE MARCELIUS SIVERTSEN, TIDL. VOLONTØR PÅ CASPARI CENTER

Ben Gurion et halvår tidligere. Det har absolutt vært en flott tid og mange fantastiske opplevelser og møter med mange spennende mennesker. Men jeg har ikke vært borti den åndelige dybden jeg kjente på BridgeBuilders. Jeg avslutter arbeidet mitt på dataen og går til kjøkkenet for å ta oppvasken før jeg drar. Rett etter jobb skal jeg i en gudstjeneste i menigheten jeg har begynt å gå til, så jeg skynder meg litt med oppvasken og ryddingen av kjøkkenet. Jeg gjør meg ferdig og går tilbake til det lille kontorlandskapet der den israelske kollegaen min og hennes hjelper fortsatt strever med PC’n. I det jeg går bort til skrivebordet for å hente tingene mine, ringer telefonen, jeg hører på ringetonen at det er fra noen ved

Så slår det meg: Jeg må begynne i Det gamle testamentet! Det er jo hele grunnlaget for Det nye! porten på utsiden som vil inn. Av instinkt går jeg bort til resepsjonsdisken, tar av røret og holder inne femtasten på telefonen. Jeg blir litt irritert, klokken er tross alt halv 5 og vi stengte klokken 4. Gjennom vinduet ser jeg at den sorte porten går opp, gjennom den kommer noen jeg aldri har sett før. En ung, mørk dame på kanskje 20-25 år i slitte klær kommer inn i forgården. Kollegaen min har kommet ut av kontoret sitt og spør meg hvem det er. «I don’t know», svarer jeg. Damen kommer inn døren og inn i resepsjonen, kollegaen min hilser på henne og spør om det er noe hun kan hjelpe henne med. Hun svarer med tykk fransk aksent at hun gikk forbi på gaten og så skiltet på porten vår, og så at vi var et bibelsk studiesenter. Hun forklarte at hun ville at vi skulle lære henne om bibelen, hovedsakelig nytestamentet. Kollegaen min prøver forklarer henne at vi ikke egentlig driver med forkynnelse og at hun er svært opptatt med IT-mannen. Damen gir seg ikke, og insisterer - ikke på en frekk måte, mer desperat - på å snakke med noen. Kollegaen min spør om jeg kan hjelpe henne siden hun er opptatt, jeg går med på dette. Jeg tenkte at jeg skal være høflig, men forklare at det ikke er noe vi egentlig driver med og i hvert fall ikke volontørene! Jeg visste at kollegaen min hadde erfaring med at Yad L’Achim, en antimisjons-organisasjon, hadde prøvd seg på Caspari, og at jeg måtte trå varsomt. Jeg foreslo at vi kunne gå ut og sette oss, hun gikk med på det og vi satte oss på benken som sto utenfor i forgården. Hun begynte å fortelle om seg selv og sin tro; hun var oppvokst i Frankrike og hun var jødisk. Hun var overbevist om at det som stod skrevet i Tanakh – Det gamle testamentet – var sant, men hun ville også finne mer ut om det nye testamentet og Jesus. Videre fortalte hun om hvordan folk hadde vært avvisende ovenfor henne, og ikke ville hjelpe henne. Jo mer hun fortalte, jo mer synes jeg synd på henne, jeg forsto med en gang at hun hadde hatt et vanskelig liv og hun var blitt forlatt og sviktet av mennesker som sto henne nær. Jeg bestemte meg for at jeg ville hjelpe henne, men hva kunne jeg gjøre? Jeg var ufattelig dårlig på bibelen, husket ikke hva som stod hvor, og hadde ingen ide om hva jeg i det hele tatt skulle vise henne, så jeg tenkte at dette umulig kunne gå bra. Første steg var uansett å finne en bibel, så jeg sa at jeg bare skulle inn og hente en. Fjeset hennes lyste opp, hun skjønte at jeg ville hjelpe henne. Jeg småsprang inn i biblioteket vårt og fant straks en bibel, favoritten min som jeg brukte hver morgenandakt. Da jeg kom ut igjen hadde hun tatt frem sin, og jeg satte meg ned ved siden av henne, jeg med min engelske bibel og hun med sin franske.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Vi slår opp i nytestamentet, i Matteusevangeliet, jeg vet ikke hva jeg skal begynne med. Praten fortsetter mens jeg prøver å komme på noe, jeg begynner å bli usikker og tviler på at dette var en god ide. Så slår det meg: jeg må begynne i gamle testamentet, det er det hun kan og det er jo hele grunnlaget for det nye. Jeg husket med ett Yoel Ben David og mitt første møte med ham, han var en ortodoks jøde som hadde kommet til tro etter at han hadde lest Jesaja 53. Det måtte være svaret! Vi slår opp i Jesaja og leser om lidelsefortellingen og jeg prøver å forklare hvordan det passer inn i påskefortellingen. Hun er svært interessert og vi diskuterer profetiene både til Jesaja og andre. Hun har mange spørsmål, og jeg kan ikke svare på halvparten. Jeg forklarer henne at jeg er veldig dårlig på dette, men hun blir ikke skuffet, bare takknemlig over at jeg er ærlig og at jeg ikke prøver å bortforklare med svevende svar. Så får jeg en ide, og ber henne vente mens jeg springer inn på kontoret. Jeg går til datamaskinen min og åpner nettleseren, så Google, og søker opp en liste over profetier i Det gamle testamentet og hvordan de ble oppfylt i det nye. Jeg får skrevet den ut og går tilbake. Vi går gjennom en 2-3 profetier og oppfyllelsen av disse, og jeg ser at hun begynner å ta ting til seg. Klokken har allerede passert gudstjenestetid, men dette er viktigere. Etter litt føler jeg at jeg har lært henne det jeg kan, og at jeg ikke kan hjelpe henne noe særlig mer. Jeg forklarer at jeg må gå for å rekke gudstjenesten, hun forstår og beklager at hun har oppholdt meg. Hun takker meg dypt, og jeg sier at hun må beholde listen over profetier og gå igjennom dem. Det lover hun. Jeg skynder meg inn med bibelen, henter tingene mine, og går til gudstjenesten med et smil og en usedvanlig god følelse. De tre siste månedene mine i Israel var enda mer fantastisk enn de seks første, med enda flere flotte opple-

Volontør på Caspari Ole Marcelius Sivertsen jobbet på Caspari i litt mer enn et halvt år. Der møtte han en som var nysgjerrig på Bibelen, Det nye testamentet og Jesus.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

velser og møter med nye venner. Den mørke damen fra Frankrike så jeg derimot ikke noe til. Jeg tenkte flere ganger på hva som hadde skjedd med henne, og noen dager satt jeg og nesten ventet på at hun skulle komme innom med flere spørsmål. Men hun kom aldri. Min siste dag på Capari var 17. mai. Jeg skulle bare jobbe halv dag siden jeg skulle til Tel Aviv å feire med resten av Israelsmisjonen i landet. Jeg hadde det travelt for å bli ferdig med de prosjektene jeg hadde jobbet med, og satt ved datamaskinen da kollegaen gikk forbi skrivebordet mitt – hun jeg hadde vært sammen med på jobb den dagen for tre måneder siden. Hun fortalte at hun hadde glemt å fortelle meg noe, jeg var oppslukt i arbeidet og tenkte ikke over hva det kunne være. «Do you remember the black girl that came by here some months ago? Husker du den jenta som kom innom for noen måneder siden?» Jeg stoppet umiddelbart det jeg holdt på med og ble med ett veldig interessert i det hun plutselig kom på hun skulle fortelle meg. Jenta hadde kommet innom omtrent en måned etter møtet vårt. Hun hadde sagt at hun trengte å snakke med meg, men da hun fikk vite at jeg ikke var på jobb, fortalte hun at hun hadde gått gjennom listen over profetiene og lest om jomfrufødselen og at hun trodde! Hun hadde tatt imot Jesus som Messias! Hun hadde sagt at jeg måtte få vite det, men kollegaen min hadde glemt det. Hun kom heldigvis på det i det i tide! Da jeg fikk høre dette, fikk jeg frysninger, jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, jeg bare smilte. Dette viste meg at Vår Herre kan bruke alle – selv meg – en uutdannet nordlending med dårlig peiling på bibelen, til å lede noen til Ham. Jeg hadde vært i Israel i 9 måneder, jeg hadde opplevd masse, møtt mange, og besøkt de fleste steder av betydning, men det var det 25 minutter lange møtet med den franske jenta som var høydepunktet. •

KORRESPONDENTBREVET

Det har gått litt over et år siden krigen begynte. I løpet av denne tiden har vi blitt vitner til groteske scenarier: Småbyer jevnet med jorden, et ukjent antall drepte, massegraver, folk som forsvinner i det uvisse, krigsfanger og forfølgelse av kristne ledere.

Ukraina, hvor går du?

g så kommer flykningene. Ifølge noen kilder er det 1,28 millioner flyktninger internt i Ukraina, mens 800 tusen har kommet seg over grensen til nabolandene. Krigen har preget nyhetsbildet hver dag siden den startet. Men i det siste har den hatt mindre oppmerksomhet. Folk orker ikke å lese og tenke. Jeg merker det selv. Jeg leser helst ikke om krigsnyhetene. Vi er emosjonelt traumatiserte. Vi leser om bomber som blir sprengt her og der, også i Odessa. Ja, til og med to ganger ved siden av barnas skole. Men vi er blitt vant til det. Vi må leve videre uten å tenke på krig og terror. Mange ukrainere har emigrert, og det gjelder også mange jøder. Det har vært stor pågang av jøder som har søkt seg til Israel. En av våre naboer, en god venn gjennom mange år, reiste for noen måneder siden. Mange er redde for å bli mobilisert. Hannas klasseforstander er blitt varslet om innkallelse, men nå vet vi ikke hvor han er. Kanskje du tenker at det er lite patriotisk å flykte fra en innkallelse? Jeg ser det ikke sånn. Idag foregår det en stillingskrig i Donbass-regionen, hvor Ukraina gradvis mister fotfeste hver måned. De kaller det for fredsavtale. Russland er inne i Ukraina. Samtidig er ukrainsk og russisk handel omtrent som vanlig, og de praktiske, politiske båndene er nesten

som før. Det gjør at folk ikke kan vite om dette er et spill for galleriet, eller om det gjelder for alvor. I Odessa er vi opptatt av det dagligdagse. Vi er vant til korrupsjonen som vokter oss fra vugge til grav, ja selv etter det… Men vi lever som om ingenting har hendt. Trenger vi litt avspenning, så gjøres det med humor. Det er likevel ikke alt som passer inn i dette skjemaet. Livet er ikke så uproblematisk. Det skranter med økonomien. Det stadige pengemaset fra de offentlige kommunale tjenester og deres korrupsjon er som stadige takdrypp. Dette gir grobunn for konspirasjonsteorier og antisemittisme. Det blir fristende å finne en syndebukk, og denne rollen er så altfor ofte blitt tildelt jødene. Leonid Vasserman, vår avdelingsleder i ”Jews for Jesus” i Odessa, forteller at en ny bølge av antisemittisme er på vei. Da han møtte en tidligere klassekamerat som gikk i den ortodokse kirken, begynte de å snakke om åndelige ting. Plutselig tok samtalen en uventet vending: ”Det er dere som har skylden. Det er ikke Putin som er den skyldige, men dere jøder. Dere har tatt makten og laget krig...” Leonid fortalte ikke om hvilken ortodoks menighet hans klassekamerat gikk i. Men uttalelsene passer inn i en del av

politikken til en av de store ortodokse menighetene i Moskva patriarkatet. Dette er en menighet som har holdt fast ved det hellige Russland og ”den hellige russiske jord”-politikken og har vist seg som en praktisk støttespiller til Putin. Men problemet er først og fremst av åndelig karakter. Likeså løsningen. Ukraina trenger evangeliet mer enn noen gang før. •

Arne Tafjord I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gangen er det vår medarbeider i Odessa, Arne Tafjord, som gir oss et innblikk i en hverdag i et land der tilstandene blir stadig mer kaotiske.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Foto: Christine Eidsheim

DIAKONI

Å være Jesu hender og føtter Tro handler ikke bare om bønn og bibellesning, tanker og meninger – troen gjennomsyrer oss i alt vi gjør og er. Gud elsker alle mennesker. Å være menighet er noe mer enn å ta godt vare på dem som er innenfor. Og hvordan kan mennesker komme til tro om vi ikke lever Jesu budskap ut i hverdagen og i samfunnet vi

Guds kjærlighet handler ikke om fine ord i forsamlinger av vellykkede mennesker. Vi er kalt til å leve ut Guds kjærlighet. Lena Levin, grunnlegger av Machaseh 8

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

tilhører? Temaet denne gangen belyser hvordan våre medarbeidere og samarbeidspartnere i Israel og i Øst-Europa tar dette på alvor. AV HELENE JOHANSSON OG GURO KVAKESTAD

– Ofte blir vi spurt hvorfor mennesker i Israel behøver sosial hjelp og støtte i vanskelige livssituasjoner. Israel er jo et høyt utviklet land med en solid økonomi og gode trygdeordninger. Men virkeligheten er ikke så svart og hvit.

Diakoni i Israel Dette sier Margrit Stebner som til daglig jobber i organisasjonen Machaseh , som hjelper vanskeligstilte familier og enkeltpersoner i Israel, både jøder og palestinere. Mer enn halvparten av skatteinnbetalingene går til forsvar av landet. Det etterlater ikke så mye til sosialhjelp. Marginaliserte grupper møter disse konsekvensene daglig, når ikke engang de helt grunnleggende behovene blir møtt. Husleienivået har gått kraftig opp de siste årene, i tillegg til matvareprisene og andre ting til hjemmet. – En av de marginaliserte gruppene vi hjelper, forklarer Margrit, er etiopiske alenemødre og deres barn. De etiopiske jødene ble hentet med fly til Israel i to omganger: Operasjon Moses i 1984 og Operasjon Salomo i 1991. I dag bor det rundt 114 000 etiopiske jøder i Israel. På grunn av det lave utdanningsnivået deres, er situasjonen svært utfordrende. Da de landet hadde nesten ingen av dem noen erfaring fra en utviklet økonomi som i Israel. I tillegg kunne de ikke hebraisk. Mangelen på arbeidskvalifikasjoner er stor blant etiopierne. Mange mannlige immigranter klarer ikke presset her i Israel. I tillegg er de vant til et patriarkalsk system, der mannen er overhodet i familien og kvinnen og barna er underordnet. I Israel møter de et moderne hierarkiførst barna, så kvinner og menn. Familievold er også relativt vanlig i jødisk-etiopiske familier. For mennene

har det vært vanskeligere å tilpasse seg kulturen her. Som et resultat av dette, har mange menn forlatt familien sin, og halvparten av mennene har forlatt landet. Alenemødrene er tvunget til å håndtere livet alene under vanskelige sosiale forhold. Mange av dem har to-tre jobber, mest innen rengjøring og andre lavtlønnede yrker. De kjemper for å overleve og for å gi barna det beste de kan. Fedre betaler ikke barnebidrag fordi

Like viktig som ønsket om å hjelpe, er faktisk utrustning til å hjelpe. de ikke jobber eller har veldig lav inntekt. I tillegg er ikke etiopierne generelt godt tatt imot og integrert i det israelske samfunnet, og dette skaper mange problemer, spesielt for barna på skolen. Machaseh ønsker å hjelpe disse alenemødrene og deres barn på ulike måter. – For tiden har vi en gruppe mødre med gjennomsnittlig tre barn hver, forteller Margrit. Vi tilbyr sosial støtte når de trenger hjelp i møte med ulike instanser, i tillegg til økonomisk støtte, matposer og klær. Vår sosialarbeider går regelmessig på hjemmebesøk og tilbyr utviklende og personlig rådgivning. Hun undersøker de

Demonstrasjon De mange sudanske og eritreiske flyktningene i Israel lever i en usikker tilværelse uten mulighet til å skaffe jobb på lovlig vis.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

DIAKONI

Alenemødrene er tvunget til å håndtere livet alene under vanskelige sosiale forhold. De kjemper for å overleve og for å gi barna det beste de kan.

rådende forholdene og behovene til hver av familiene og hjelper til å finne de beste løsningene. Annenhver måned møtes mødrene i en selvhjelpsgruppe, der de kan dele problemer og behov og oppmuntre hverandre i hverdagen. Ukentlig møtes de med sosialarbeideren til bønnemøte. Vi har også en gruppe for barn og tilbyr dem også samtalehjelp. De fleste av dem er tenåringer som prøver å finne sin plass i livet. Machaseh organiserer også sosiale arrangementer og turer; det å komme seg ut sammen hjelper barna og mødrene til å bryte ut av isolasjonen. Organisasjonen hjelper også til med å betale skolepenger, avgifter til sportsklubber og svømmeaktiviteter. – Det er vårt ønske å hjelpe dem til å ta en god utdannelse, til å utvikle et godt forhold til landet og folket, og å tilegne seg sterke og solide egenskaper slik at de til slutt kan få en bedre fremtid, sier Margrit. Vi behøver volontører som kan undervise dem i engelsk og andre fag, slik at de kan starte på en høyere utdannelse, yrkesutdannelse og/eller begynne på universitetet. Vi håper og ber om at det jødiske etiopiske miljøet i fremtiden vil bli en integrert del av vårt samfunn og bli akseptert. Utdannelse og støtte til dem er avgjørende for at de skal finne sin plass i samfunnet. I slutten av juni 2015 vil en sosialarbeider fra Machaseh dra med en gruppe på fem tenåringer til Finland for å være med på en bibelcamping for ungdom. De er svært spent; det er nemlig første gang de er i utlandet. – Det er veldig viktig for oss å investere i livene deres og motivere dem til å utvikle evnene sine og få mest mulig ut av potensialet sitt. Vi ber om forbønn for våre

alenemødre og ungdommene og om at dere vil være med og investere i livene deres. I Beit Eliahu-menigheten i Haifa er det andre problemer som er i fokus. Andrey Gohorov fra lederskapet i Beit Eliahu-menigheten er en av de som hjelper dem som sliter i hverdagen. – Det hele begynte med at folk bad om økonomisk støtte, forklarer han. Da vi snakket om det, bestemte vi oss for at dette trenger en mer gjennomtenkt plan. Vi ønsket ikke å gi dem en fisk så de klarte seg den dagen, men vi ønsket å lære dem å fiske, for å bruke et kjent ordtak. Det er viktig at folk blir ansvarliggjort for egne handlinger og får et bevisst forhold til egen økonomi. For å motta økonomisk støtte, ble menigheten enig om at de som bad om det, måtte delta på en serie med rådgivningstimer. Der skulle de, sammen med Andrey, se på alle utgifter i løpet av en måned og dermed også kunne se på hvor det var mulig å kutte ned på utgiftene. Det er vanskelig for folk å være åpen om alle utgifter, og det er klart det ikke er gøy å skulle gjøre rede for hver shekel man bruker. Derfor var det noen som trakk seg fra opplegget. Andrey vet ikke helt hvorfor, noen klarer seg bedre på egen hånd nå, mens andre fortsatt sliter. Men det er nok en stor terskel for noen å vise alt man bruker penger på. – Dette handler mye om psykologi, mindre om matematikk, utdyper Andrey. Mange er avhengige av tilfredsstillelsen det er å kjøpe ting, enten man trenger dem eller ikke. Og et overforbruk går ikke bare ut over en selv, men også familien.

Prostituert Mange vet ikke at prostitusjon og menneskehandel er et stort og omfattende problem i Israel.

Israels befolkning består i stor grad av mennesker som har kommet hit fra andre land og dermed har ulik bakgrunn. Det er store forskjeller når det gjelder håndtering av økonomi, avhengig av hvor i verden de kommer fra. – Spesielt de som kommer fra tidligere Sovjetunionen kan synes det er vanskelig å forholde seg til et kredittkort. Når man har vokst opp bak jernteppet, er det mange ting som kan bli et sjokk når man kommer til Israel. Jeg kjøpte mine første jeans da jeg var 18 år, og det kostet en hel månedslønn, forteller Andrey, som selv er vokst opp i Russland. – Og alle lønninger kom alltid i cash. Når man da kommer hit, får et kort og bare kan dra kortet uten å se pengesedlene, er det lett å innbille seg at banken er en uuttømmelig kilde. Men for å komme tilbake til allegorien om fiske; fra man har fått fisk på kroken til fisken er klar til å spises, er det en del arbeid som må gjøres. Slik er det også med den prosessen det er å lære seg å håndtere et eget budsjett. Det krever innsats. Men så får man så mye igjen for det, avslutter Andrey. Beit Eliahu ser det som sin oppgave å hjelpe dem som sliter. Det står mye i bibelen om å ta seg av de vanskeligstilte i blant oss. Det ønsker menigheten å ta på alvor. I Immanuelkirken i Tel Aviv arbeider Sari-Johanna Kuittilo som diakon. Her har hun vært de siste åtte årene. MfI møter henne i en hektisk hverdag hvor sjelesorgsamtaler, veiledning og terapi er noen av hovedingrediensene. I Tel Aviv er de sosiale utfordringene mange, alt fra flyktninger, prostituerte og rusmisbrukere som bor på gata, til alenemødre som sliter økonomisk, og ensomme eldre som ikke kommer seg ut. – Vi gir ikke økonomisk støtte til noen, forklarer Sari-Johanna. Det kan fort bli brukt mot oss som en anklage om at vi ”kjøper” mennesker i en vanskelig livssituasjon, eller ”lokker” dem med materielle goder for å konvertere dem til kristen tro. Derfor er en av mine viktigste oppgaver å viderekoble dem som kommer til oss og trenger materiell hjelp, til lokale, kommunale institusjoner som kan følge dem opp på en god måte. Så når f.eks. en hjemløs person kommer til oss, forsøker vi å finne ut hvilke muligheter vi har i nærområdet. Mange av de som kommer kjenner ikke systemet, og har heller ikke ork eller vilje til å finne fram i byråkratiet. Eller de har allerede en negativ erfaring av å ha blitt møtt på en nedlatende måte og vegrer seg for å ta kontakt igjen. Så min oppgave er å gå og stå sammen med dem et stykke på veien. Men det tar tid å oppnå tillit i det israelske samfunnet. Nå har jeg vært her i 8 år, så de begynner å kjenne meg og ser verdien av det arbeidet vi gjør her i Immanuelkirken. – Samarbeider dere med andre messianske menigheter i byen? – Tanken på et diakonalt arbeid er faktisk nokså ny i de messianske menighetene, forteller Sari-Johanna.

Sjakk og suppe Hjemløse får et lite avbrekk i en hard hverdag når de kan være opptatt med sosiale og hyggelige aktiviteter.

Under Sovjettiden kom alle lønningene i kontanter. Da var det et sjokk for mange å skulle forholde seg til kredittkort i Israel. Da jeg kom hit i 2006, var det veldig få som hadde et velfungerende sosialt arbeid i menigheten. Men det er på vei til å forandres. De fleste anerkjenner at man må ha et praktisk, utadrettet arbeid også, ikke bare forkynnelse, bønn og lovsang. Hvis det kommer en person til oss som har vært innom andre menigheter før, så tar vi kontakt med dem for videre samarbeid slik at vi får koordinert hjelpen. – Mange kommer også til meg og uttrykker takknemlighet for det arbeidet vi gjør i Immanuelkirken og den kompetansen vi har her. Det er ikke alltid det er like lett å starte opp et diakonalt arbeid til tross for at viljen er der. Like viktig som ønsket om å hjelpe, er faktisk utrustning til å hjelpe. Det er viktig å søke Gud i bønn om visdom til hvordan man skal takle utfordringene i et slikt arbeid, men jeg tror Han også vil at vi gjør vår del, ved å forberede oss på best mulig måte gjennom f.eks. utdannelse, kurs og opplæring. For noen år siden begynte flyktninger særlig fra Sudan og Eritrea å strømme over grensene til Israel. I dag bor mange av dem på gaten i Tel Aviv og Eilat. Regjeringen har i lang tid ikke hatt en klar politikk for hva som skal skje med disse flyktningene. Immanuelkirken samlet den gang inn mat og klær og åpnet kirkedøren for dem, slik at de kunne holde sine egne møter. Det ble satt stor pris på av mange. I dag samarbeider Im-

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

DIAKONI

blir holdt innesperret omtrent som fanger og tvunget ut i prostitusjon av bakmenn. Myndighetene kjenner til problemet, men ser mellom fingrene på situasjonen.

Matutdeling Mange er takknemlige for at det finnes menigheter og organisasjoner som regelmessig deler ut mat.

manuelkirken med organisasjonen Mesila, som driver et sosialt arbeid, spesielt i barnehager hvor flyktningene selv – særlig kvinner – kan ta seg av barna, mens fedrene er på jobb – illegalt. Her får også kvinnene opplæring i helsespørsmål, i tillegg til skrive- og leseundervisning. Sari-Johanna har ansvaret for å koordinere volontørene i organisasjonen, og flere av dem kommer fra Immanuelkirken. – Og Mesila er inneforstått med at dere er en kristen organisasjon? – Ja, det er vi åpne om og Mesila har ikke noe problem med det. Dessuten er de fleste flyktningene fra Eritrea allerede kristne. Men vi driver selvfølgelig ikke åpen forkynnelse i denne delen av arbeidet vårt. – Det finnes flere organisasjoner som hjelper disse flyktningene, men stemningen i befolkningen ellers er veldig delt. Noen steder grenser det til ren rasisme. Andre igjen er mer positivt innstilt, og mener Israel må gjøre mer for dem. Flere israelske menneskerettsorganisasjoner kjemper for bedre vern og flere rettigheter for flyktningene. – Hva vil du si er de største sosiale utfordringene for det israelske samfunnet? – I tillegg til flyktningproblematikken, er menneskehandel og prostitusjon en stor utfordring. Tusener av kvinner er kommet til Israel via menneskehandlere og

De vil så gjerne dele selv om de har lite. 12

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

– Hvordan har det israelske samfunnet utviklet seg mens du har vært her? – Livet er nok blitt vanskeligere for de fleste. Mange må ha 2-3 jobber for å klare seg økonomisk. Alt er blitt dyrere i forhold til den gjennomsnittlige inntekten, særlig bo- og matutgifter har steget mye mer enn folks inntekt. Derfor er det også mange – særlig unge – som forlater Israel for å prøve å etablere seg i andre land, ofte det landet de reiste fra før de kom hit. Heldigvis er det mange menigheter som gjør mye for å hjelpe dem som sliter økonomisk; de deler ut mat og klær til familier og enkeltpersoner, og skolemateriell og leker til barna. Noen hjelper også til med økonomisk og juridisk veiledning, i tillegg til sjelesorg. Utfordringene er mange og behovene kan synes umettelige. Heldigvis er det mange institusjoner og enkeltmennesker som utrettelig gjør det lille de kan, selv om de ikke alltid ser resultater. Men det finnes selvfølgelig solskinnshistorier også. Sari-Johanna husker en som kom til Immanuelkirken for noen år siden. – Han var alkoholiker og narkoman, husker hun. Familierelasjonene hans var brutt, og livet hans var et eneste stort kaos, som han bare ønsket å rømme fra. Han var villig til å prøve å gjøre en innsats selv på noen områder, men på andre var han ikke klar. Slik er det ofte: noen har mer motivasjon enn andre, men vi prøver å møte menneskene der de er, og gå sammen med dem i det tempoet som de klarer. Vi prøver å finne fram til det lille snev av vilje de har, legger til vår egen ”drive”, deretter følger vi dem, støtter dem og kjemper med dem et stykke av livsveien deres til de er sterke nok til å gå selv. – Det hendte flere ganger at han bare forsvant og ble bort i flere dager. Samtidig ga han tydelig uttrykk for at han ikke ønsket den livsstilen han hadde. Jeg forsøkte å finne et sted som kunne ta imot ham. Et sted der han kunne komme bort fra det destruktive miljøet han gikk i, og et sted der han kunne få meningsfulle arbeidsoppgaver. Det var måten han avreagerte på; arbeid fungerte som terapi for ham. Vi fant et velegnet sted i Jerusalem som kunne ta imot ham, hvor han var et år. Men etter oppholdet var han ikke klar for å fortsette den nye livsstilen, så han gikk tilbake til gaten, hvor han fortsatte å ruse seg. Til slutt kom han tilbake til Immanuelkirken, nedkjørt og utslitt av livsstilen han førte. Han var kommet til et punkt hvor han var villig til å forsøke igjen. Denne gangen fant vi et rehabiliteringssenter i Italia som var villig til å ta ham inn. Etter et halvt år der kom han tilbake til Israel, og da var han klar for å ta sin plass i samfunnet igjen. Sammen hjalp vi ham å finne en jobb og et sted å bo. I dag er han kokkelærling og spør stadig om vi ikke har lyst til å komme og prøvesmake maten hans! •

DIAKONI

Det er ikke bare i Israel Den Norsk Israelsmisjon er engasjert. Arbeidet startet jo, som de fleste vet, i Øst-Europa, nærmere bestemt i Romania. Fremdeles støtter vi arbeid der i tillegg til i Hviterussland og Ukraina. Nylig var vår markeds- og kommunikasjonsleder, Frode Nordahl, en tur til Hviterussland. Her deler han av inntrykkene han fikk under oppholdet.

Diakoni i Øst-Europa Mange jøder i Hviterussland vokser opp i en falleferdig leilighet eller et skur i et land hvor det i er vanskelige kår for dem som tror. Fattigdom og nød går ofte i arv fra generasjon til generasjon. Når man først er fanget i fattigdomssirkelen, er det vanskelig å komme ut av den. I slutten av april var jeg i Hviterussland for å se på arbeidet Den Norske Israelsmisjon (DNI) støtter. Gjennom partnersamarbeid er DNI engasjert i nettradio, humanitær hjelp og menighetsarbeid. I en bydel i Minsk besøkte jeg Rosa. Hun er en eldre jesustroende jøde som har opplevd mye. Rosa bor i en liten leilighet i tredje etasje i en tidligere KGB-blokk. I gangen lå det søppel flere steder. Inne i leiligheten var det slitt, mørkt og det luktet mugg. I det siste har ikke Rosa kunnet forlate hjemmet sitt. Hun har følt seg ubrukelig fordi hun trenger hjelp. Hver uke kommer datteren og hjelper henne med å vaske og kjøpe mat. Men det er ikke alltid hun heller har penger til daglig livsopphold. Strømregningen tar store deler av inntekten og utgifter til medisiner vokser. Hverdagen er ofte preget av store utfordringer. Følelsen av å ikke være god nok og ikke strekke til har vært tilstede. Rosa ønsker at barnebarna skal vokse opp i en trygg familie med både mor og far, men om det noen gang blir en realitet, vet hun ikke. I sine yngre dager var Rosa en profesjonell idrettskvinne. På 70- og 80- tallet ble hun flere ganger mester i motorsport i Hviterussland. Hun var også mester i femkamp (friidrett) i Sovjetunionen. I tillegg har hun vært trener og leder for fagbevegelsen for idrettsutøvere. Å bli satt på sidelinjen har vært vanskelig. Å ikke kunne delta i menighetsfellesskapet den siste tiden har vært en sorg. Selv om hun har vært troende siden barndommen, er livet ikke alltid lett. Nickolai Haskin (DNIs partner) drar jevnlig på besøk til både troende og ikketroende jøder. Han har heller ikke mye å rutte med og helsen hans skranter. På tross av dette viser han stor nestekjærlighet og stiller opp for sine medmennesker. De menneskene jeg møtte var vennlige og gjestfrie. Jeg fikk alltid tilbud om litt mat og drikke da jeg kom på

besøk. De ville så gjerne dele selv om de hadde lite. Hver lørdag er det møte. Da samles både jøder og ikke-jøder til felleskap med Jesus i sentrum. Det var gledelig å se at dem vi hadde besøkt tidligere i uka kom på møtet. Flere ønsket forbønn for helseplager. Noen ønsket å fornye sin tro. Andre ønsket å oppleve fred og nåde. Mange fortalte at de har gjennomlevd mye smerte, men også sett Gud gjøre mirakler. Fattigdom er ikke bare mangel på mat og klær, det er også mangel på muligheter, verdighet og håp. Materiell støtte er bra, men oppmuntring, sjelesorg, økonomisk veiledning og fellesskap i en vanskelig hverdag er en like viktig del av hjelpen. •

Måltid Det finnes mange som ikke har råd til et varmt måltid om dagen.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

AKT UELT

Jerusalem i Sverige

Ikke langt fra vintersportsstedet Åre i Sverige ligger det en attraksjon av en litt annen karakter. På Hållandsgården i Jämtland kan man oppleve Sveriges eneste stavkirke, en modell av Jerusalem på Jesu tid – og Middelhavet. AV GURO KVAKESTAD

el, riktignok en modell, Middelhavet også. For pedagogiske formål. Det er i det hele tatt ganske mange modeller på gården, som blant annet fungerer som pilegrimssenter, leirsted og undervisningslokaler for skoleklasser. Her finner vi flere av landsbyene i Galilea på Jesu tid – riktignok i litt mindre målestokk – og Genesaretsjøen. I tillegg til stavkirken, som er i full størrelse og i bruk til både gudstjenester, konfirmasjon og bryllup.

Stavkirken – Denne kirken begynte med en drøm, en visjon, for-

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

klarer Mikael Eklöv, som er 2. generasjon på gården. På gamle kart kan man se at det har vært en stavkirke her, selv om man ikke har funnet noen rester etter den. Min far var i en stavkirke i Norge (Haltdalen), og syntes det var en slik fin atmosfære der. Da han så den og samtidig visste at det hadde vært en på dette stedet, begynte han å drømme om å bygge en her. Men det var lettere sagt enn gjort. Stiftelsen som eide Hållandsgården da mente at ”det går ikke” og ”hva skal vi med den?” og ”det har vi ikke råd til.” – Men så kjøpte familien vår stedet, og drømmen om en stavkirke ble vekket til live igjen, forteller Mikael.

Vi bestemte oss for å prøve. Vi ante ikke hvordan vi skulle gå fram, eller hvordan vi skulle få råd, men vi tok et steg i tro og satte i gang prosessen. Vi fikk tak i fire gamle låver, som ingen brukte lenger. Fra dem brukte vi bordplankene som vegger og mose til isolasjon. Fra hele landet kom det mennesker for å være med på arbeidet, og til slutt var det denne vakre kirken som ble resultatet. I oktober 1999 innviet vi kirken. Det var veldig viktig for min far at den ble ferdig før tusenårsskiftet; da kunne vi si at kirken var fra forrige årtusen, smiler han. Vi går inn i kirken og blir slått av hvor vakkert og gjennomført kirkerommet er. Her det ikke spart på kreativitet og oppfinnsomme løsninger. Lysekronen er et tannhjul fra en treskelåve. Korset er to tømmerstokker som ble til overs etter at veggene var oppført. Kirkebenkene var også til overs – fra en 1800-tallskirke i nærheten.

Genesaretsjøen og Jerusalem Men det er som sagt ikke bare stavkirken som tiltrekker seg langveisfarende. Ute på tunet står Middelhavet oppført – blant annet for å lettere synliggjøre Paulus’ misjonsreiser. Litt lenger bort finner vi Genesaretsjøen med flere av de kjente bibelske landsbyene rundt. Alt for å levendegjøre bibelhistorien på en mest mulig pedagogisk måte. Inne på hovedbygget møter vi Mikaels far, Ingemar Eklöv, som kjøpte stedet i sin tid. Han viser oss den andre hovedattraksjonen på gården, nemlig Jerusa-

Populært Annbjørg Hesselberg (t.v.) har flere ganger brukt Hållandsgården til bl.a. høstweekender i Israelsmisjonens regi.

lemsmodellen i kleberstein fra Kenya. Han forteller med stor innlevelse: – Jeg var leder på en barneleir i påsken for flere år siden. Alle barna skulle ut på ski en dag, men været var ikke det beste, så de hadde ikke så lyst til å dra på skitur. Hva skal vi finne på da? spurte jeg. Vil dere leke i snøen? Jaa! var svaret. Vil dere bygge en modell av Jerusalem? Jeg hadde nemlig nettopp vært i Israel en tur og sett modellen som står på Israeli Museum. Jaa! det hadde de lyst til! Så da satte vi i gang med å forme hus og gater, templet og forgården, Golgata, bymurene og portene, alt mens jeg instruerte dem og leste fra bibelen. Barna var svært entusiastiske og levde seg inn i prosessen. Til slutt ble det en 20 x 20 meter stor modell i snøen. Dette forandret faktisk livet mitt. Å se barna så ivrige og så fasinert av bibelhistorien, inspirerte meg like mye som jeg inspirerte dem. Ingemar Eklöv viser hvordan man kan heise modellen opp og ned etter behov. De bitte små husene er imponerende forseggjort, med kleberstein fra Kenya. I dag lages modellene i plast, noe som gir en mer presis og nøyaktig gjenskapning av byen på Jesu tid. Kundene er ulike menigheter særlig i Sverige og USA, og messianske forsamlinger i Israel. Da gjester og besøkende på Hållandsgården så modellen, ble mange begeistret, og ønsket å kjøpe en utgave med hjem til menigheten. Slik kunne man på en mye mer pedagogisk og levende måte fortelle bibelhistorien til både ung og gammel. Ryktet spredte seg, og snart var det flere

Stavkirken ble bygget av materiale fra gamle nedlagte gårder

Årringer kan fungere godt som historisk illustrasjon

som ville kjøpe de nye modellene. Nå er det snart 30 år siden produksjonen startet. I dag kan både turister, skoleelever og andre besøkende få en levende introduksjon til bibelhistorien gjennom modellen på Hållandsgården. Israelsmisjonen i Trøndelag har også i flere år brukt stedet til retreater og weekender. •

Jerusalemsmodellen Ingemar Eklöv bruker modellen som et pedagogisk hjelpemiddel når han snakker om historien på Jesus tid

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Midtøsten-konflikten engasjerer utrolig mange, også meg. Ikke alt engasjement fører til noe godt. BridgeBuilders har fått meg til å se konflikten med nye øyne.

Fra gladiator

AV KAROLINE FONN

til brobygge

Gladiatorer Vi har nettopp feiret at Jesus lever i gravhagen med hundrevis av andre kristne. Vi måtte grytidlig opp får å få plass. Nå sitter vi trangt rundt et bord for å høre et foredrag om det jødiske synet på konflikten. Professoren er dyktig, men det er ikke fritt for at øynene mine detter igjen noen ganger. Men til tross for vanskelighetene med å holde øynene åpne, sitter jeg med vidåpne ører. – Et av det største problemene med konflikten er at den er blitt så mye eksponert, og at det finnes gladiatorer der ute som vil kjempe for oss, sier han, og akkurat i dette øyeblikket må jeg nok ha hatt øynene åpne fordi jeg har notert sitatet ned i boka mi. Mulig jeg har vært en av disse gladiatorene som så gjerne vil kjempe for rettferdighet og fred. En gladiator som ikke kan håndtere et sverd, som gjerne vil slåss og kjempe for noen, men ikke vet helt hvordan. Og jeg spør meg, mon tro om det ikke finns flere som meg?

En «nøytral» nordmann Da jeg ble presentert for prosjektet BridgeBuilders, ble jeg overrasket over at det gikk an å gripe an konflikten på en slik måte. Brobygging, det hadde jeg aldri hørt om, men det gav absolutt mening å jobbe på en slik måte. De sterke historiene jeg fikk høre, og en god del eventyrlyst, gjorde at jeg skrev søknaden noen dager senere. Nå er det omtrent to måneder siden jeg kom tilbake fra del 2 av BridgeBuilders. Prosessen med å fordøye alt jeg har

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

hørt og opplevd pågår fortsatt. Gjennom BridgeBuilders har jeg blitt tatt med på en spennende reise, der jeg har fått se nye steder, blitt kjent med nye kulturer og fått gode venner. Men viktigst av alt har jeg blitt utfordret, og mine fordommer rokket ved. Jeg har skjønt at en ydmyk, åpen og ”nøytral” nordmann, også har fordommer. Disse har blitt gravd frem og kommet opp i lyset. Jeg har blitt klar over dem, og derfor fått muligheten til å ta et oppgjør med dem.

Spirer i ørkenen Helt siden del en i Norge var over, hadde jeg gledet meg til å få reise til Jordan. Til å få treffe de andre igjen, bli bedre kjent, snakke videre om viktige ting og få oppleve et nytt land. Å få tilbringe fem dager i den jordanske ørken ble like fantastisk som jeg hadde håpet. Men det slo meg som litt ironisk at det var til ørkenen vi skulle. At det var her under den brennheite sola, i det knusktørre landskapet vi skulle skape grobunn for disse små skjøre vennskapsfrøene som så vidt var sådd. Var det mulig å få dem til å spire og slå røtter? Men så sannelig fantes det ikke blomster ute i ørkenen. Disse vakre blomstene greide mot alle odds å blomstre her i dette ufruktbare landskapet. Skulle det ikke da også være mulig å skape gode relasjoner mellom deltakerne? Bygge noen broer?

En kamp verdt å kjempe Det å få møte ungdommer fra begge sider har vært utrolig spennende. Mitt første

sjokk var nok å få oppleve hvor dypt konflikten og uenigheten sitter i dem. Selv disse som er innstilt på forsoning. Men desto mer beundrer jeg dem for å ville forsoning og å kjempe for det. En kamp de står svært alene i. Det er denne kampen vi burde kjempe med dem. Det gjør stort inntrykk å få høre historiene til den enkelte deltaker. De er vanlige ungdommer som meg, men med utfordringer og bekymringer på et helt annet plan. Og som en naiv nordmann med et bekymringsløst liv har det vært vanskelig å sette seg inn deres situasjon. Så hva er min rolle i dette prosjektet, med et helt annet liv og et helt annet perspektiv? Kanskje kan nettopp mitt perspektiv og min uvitenhet være til hjelp. For det er ikke mine sylskarpe meninger, og arrogante argumenter som kan gjøre en forskjell. Jeg vil hjelpe ved å være en god lytter, en venn, en medvandrer. Jeg tror noe av det viktigste ligger i å være ydmyk nok til å innrømme at ting er vanskelig å forstå, at du ikke har svar på alle spørsmål.

Avslørt av magefølelsen Jeg har lyst til å dele en spesiell episode fra ørkenen. Etter en lang dag ute under den steikende sola, var det deilig at det har blitt kveld. Det er stummende mørkt og stjernehimmelen har brettet seg ut. Vi har satt oss ute på sanddynene som fortsatt er varme fra sola. Mens vi nyter synet av stjernene, kommer spørsmålet: – Karoline, hva tenkte du om oss palestinere og arabere før du kom hit? De klamme hendene og knuten i magen, be-

ger viste nok en gang at jeg var ikke så nøytral som jeg trodde. Jeg visste svært lite om palestinere og israelske arabere før jeg ble med på BridgeBuilders. I de kristne sammenhengene jeg kom fra, var det største fokuset å heie frem jødene. Og dette preget selvfølgelig meg også. Det at det fantes kristne palestinere hadde jeg for eksempel aldri tenkt over. Men nå har jeg fått oppleve det, jeg har kristne søsken på begge sider av konflikten. Så stort! Alle trenger de forbønn og støtte.

To hender Jeg vet ikke om jeg er blitt noe klokere av å være med på BridgeBuilders. Noen ganger tenker jeg at jeg bare er mer forvirret. Men en ting er sikkert, jeg har fått et nytt perspektiv på ting. Jeg tror ikke jeg er den eneste nordmann som gjerne vil bidra i Midtøsten-konflikten på en god måte. Men vi må passe på å ikke gjøre konflikten til vår egen, og kjempe for noen som aldri har bedt oss gjøre det. Den gladiatordrakten kan du bare kaste. Kast fra deg sverdet også. For da har du to hjelpende hender å strekke ut. To hender hjelper mer enn et. Og et hjerte som banker for begge sider viser større kjærlighet. Det går an å kjempe for fred uten å velge side. Vi trenger brobyggere ikke gladiatorer. •

Notiser NY NETTSIDE! Sjekk ut vår flunkende nye nettside på www.return2sender.no med forsterket fokus på våre pilarer: Misjon, røtter og enhet! Gi oss gjerne tilbakemeldinger.

MØT OSS PÅ STAND I SOMMER! Tradisjonen tro vil vi også i år satse på å ha den koseligste standen på Skjærgårds M&M første uka i juli. Vi er også finne på UL i Rogaland fra 28.7-1.8, der også Jorunn Langmoen skal ha seminar om «Israelere og palestinere – er fred mulig?» (29.8 kl 14 i Randaberg Forsamlingshus)

Lovsang og diskusjon På Bridgebuilders går lovsang og diskusjon hånd i hånd. Hvordan er det mulig? Deltakerne kommer sammen med totalt forskjellige syn på konflikten og bærer med seg hver sine historier og narrativer preget av sår og frykt. Likevel våger de å møte «den andre». De tør å la sin egen virkelighetsforståelse blir utfordret.. Samtidig bruker vi tid i lovsang og bønn på fire språk. Vi ber og deler liv. Det er utfordrende og smertefullt. Likefullt synger vi lovsanger sammen. Dette er det unike med BB. Lovsang og diskusjon går hånd i hånd. Hvis et av disse elementene blir borte, blir BB noen annet. Tar vi bort lovsangen blir BB «enda et fredsprogram» og tar vi bort diskusjonen og samtalen om de vanskelige tingene blir BB redusert til å være en åndelig flukt. Vi vil jo la deltakerne være hele personer, ikke undertrykke de negative følelsene. For tjener det Guds rike å skyve uenigheter og utfordringer under teppet? Vil ikke enheten bli styrket ved å anerkjenne den andres smerte? Er det ikke dette som er å være ett? Å dele også det som er vanskelig og som virker umulig å løse? Målet er ikke å bli enig, men å få forståelse og kjærlighet for ”de andre” og få et bevisst ønske om at det andre folket også skal ha det godt. Det er ikke lett å være ett! Hverken i et ekteskap eller mellom troende. Men det er det vi er kalt til!

Håvard Maurstad DAGLIG LEDER RETURN2SENDER havard@return2sender.no

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

TEOLOGI

Kjærlighetens språk

Å vise Guds kjærlighet på en praktisk måte er et språk alle forstår. Det kalles diakoni og betyr tjeneste. Det skulle være menighetens naturlige måte å bevege seg på, dens kroppsspråk. Her halter det bokstavelig talt mye i mange menigheter og mye kristen virksomhet. Det kan rettes på ved trening og rett tenkning. JAN GOSSNER

DE KRISTNES DNA De første kristne levde i et fellesskap som Lukas beskriver slik: Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. Apg 4,32. Å tjene hverandre i kjærlighet var blitt naturlig for dem etter at de var døpt til Kristus og hadde fått Den hellige Ånd.

VI ER ALLE DIAKONER Slik skulle det være for oss også. Å være en kristen er å ha tjeneste (diakoni) som signatur for livet sitt. Våre liv bygger på den store tjeneste som Kristus gjorde for oss, slik Fil 2 skildrer det. Nå er vi frie til å tjene ham i kjærlighet og takknemlighet. Slik blir vi alle ”diakoner”, og diakonien blir en dimensjon ved kristenlivet. Peter sier det slik: Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde” 1 Pet 4,10.

JESU EKSEMPEL Dette hadde Jesus vist i praksis i sin omsorg for syke og fattige, og ved å vaske disiplenes føtter. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andre trell. Matt 20,-26-27.

DET HOLDT PÅ Å SPORE AV Det varte ikke lenge før det ble problemer for menigheten i Jerusalem. De var blitt mange, og det var mange behov som skulle dekkes. De fleste jesustroende var jøder, men de gresktalende jødene kom med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. Apg 6,1.

PROBLEMET FØRTE TIL EN NY TJENESTE Fordeling av knappe goder med en dose etnisk spen-

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

ning, og det er duket for konflikt! Her kan vi lære to ting: De eldste lot seg ikke distrahere av dette problemet. De fortsatte med det som var deres tjeneste, ordet og bønnen. Det andre vi kan lære, er at de faktisk gjorde problemet om til en ny tjeneste, nemlig den særskilte diakontjenesten! De innsatte Stefanus, Filip og fem andre som de første diakoner i menighetens historie. Hvor ofte fører ikke et problem til at hele menighetens fokus blir på problemet? Hvor ofte blir menighetens ledere opptatt med økonomiske og sosiale problemer som svekker deres åndelige lederskap og fører til slitasje og tretthet?

NÅDEGAVEN TIL Å HJELPE OG TJENE Det er klart ut fra nådegavebeskrivelsene i NT at det finnes en særskilt nådegave til å tjene og hjelpe, se 1 Pet 4,11 og Rom 12,6-7. Oddvar Søvik beskriver den slik: ”Diakontjenesten er den oppgave enkelte kristne kalles og utrustes til av Den hellige Ånd, for å ivareta menighetens omsorg for nødlidende, særlig blant menighetens egne medlemmer, men også for andre som lider nød” (i boken: Strømmer av levende vann, s. 146).

EN LYSENDE HISTORIE Det var de kristnes kjærlighet og omsorg for nødlidende som overvant romerrikets brutalitet og hedenskap. Diakoniens historie i kirkens liv har mange og lysende eksempler til inspirasjon og etterfølgelse. Hva har ikke trofaste troende gitt og gjort for mennesker i nød? Tenk på tiggermunker og ordenssøstre, sykehus og arbeid for spedalske, døve, blinde og aids-syke, og tenk på alt det som gjøres i det stille av gode gjerninger i Jesu navn. Det var diakoniens folk som startet den moderne sykepleie i Norge, og norsk misjon har skikkelser som lyser og inspirerer: Søster Milly Kopperud blant de spedalske på Madagaskar, søster Annie Skau Berntsen og Agnar

Espegren i Hong Kong, Olav Hodne i India for å nevne noen. I Israelsmisjonen er det også mange eksempler på dette, som du kan lese om i andre artikler i bladet.

TO SIDER AV SAMME SAK Barmhjertighet er en side ved Jesu kjærlighet. Men han var også myndig mot urett og undertrykkelse av fattige. Omsorg og myndighet er to sider av samme sak. Her blir det plass for den rettferdige vrede over uretten, og behov for myndige kvinner og menn som våger å tale de svakes sak, bekjempe slaveri og trafficking, kjempe for det ufødte liv og de gamles verdighet, for menneskeverdet fra livets begynnelse til dets naturlige slutt. Her kan du få utløp for ditt engasjement for rettferdighet, fred og vern om menneskeverdet. I mange land er kirkens stemme mot uretten og for de forfulgte et viktig våpen i kampen for rettferd og trosfrihet.

EN FRUKT AV TROEN En kristen er frelst av nåde, ikke ved gjerninger og eget strev. Men nåden skal føre noe med seg i våre liv, den skal bære frukt. I brevet til Titus skriver Paulus om de gode gjerninger som en frukt av troen: For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget

folk som med iver gjør gode gjerninger. Tit 2,14. I avslutningen av brevet sier han det på denne måten: Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger og hjelpe der det trengs, så deres liv ikke skal være uten frukt. 3,14.

EN VEI TIL MENNESKETS HJERTE Det er denne siden av menighetens liv som lettest åpner hjertedører og gjør folk mottagelige for evangeliet. Det er bare å se seg om og se hva som er nøden der du bor. ”Find a need and fill it! Find a hurt and heal it!” er et av diakoniens slagord. ”Kjærlighet oppfinnsom gjør. Gud vil åpne meg en dør” er et annet. Kjærligheten er et språk den blinde kan se og den døve kan høre. La den kjærligheten du har fått av Gud få hender som gir den videre, og føtter som bærer den ut. Øv deg i ”diakonal-gang”! •

Jan Gossner er en av gründerne av Oase-bevegelsen og har vært svært aktiv som forkynner i mange år. Han har blant annet jobbet som rektor ved Høgskolen i Staffeldtsgate, pastor i Kristiansand Frikirke, rektor ved Diakonihøgskolen på Lovisenberg og prest i Den norske Kirke.

SPØRSMÅL TIL SAMTALE • Ser du diakoni (tjeneste) som en del av ditt liv som kristen? • Hva er din nådegave? • Hva ser du av nød der du bor? • Hva kan du gjøre med det, alene eller sammen med andre?

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

GLIMT FRA DEN JØDISKE VERDEN

Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.

29.04.2015 WWW.TIMESOFISRAEL.COM Israel var et av de landene som bidro med flest hjelpemannskap etter jordskjelvet i Nepal i april. Et feltsykehus med 60 sengeplasser ble satt opp i samarbeid med det lokale militærsy-

kehuset. Jordskjelvet, som målte 7,8 på Richters skala, etterlot seg over 8000 døde og over 23 000 skadde, i tillegg til enorme materielle ødeleggelser. •

Hummus-kart 13.05.2015 WWW.NOCAMELS.COM For alle hummus-elskere: nå har en israelsk entreprenør lansert en egen app med et interaktivt kart som viser hvilke hummussteder som til enhver tid er i nærheten av deg. Mapme. com er en sosial plattform som inneholder alt fra jobbformidling til lokalisering av restauranter og gatekjøkken hvor man kan innta sitt neste hummusmåltid. Velbekomme! •

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

25.05.2015 WWW.JPOST.COM Foto: harianaceh.co.id

Foto: www.timesofisrael.com/ IDF Spokesperson

Hjelpemannskap til Nepal

Tidligere statsminister dømt til fengsel

Ehud Olmert, statsminister i Israel i tre år fra 2006, har blitt dømt til åtte måneders fengsel for svindel. I sin tid som toppolitiker stod han i stor grad for planleggingen og gjennomføringen av Israels tilbaketrekking fra Gaza. Han hadde også mange samtaler med Fatah-leder Mahmoud Abbas om en mulig fredsavtale. Til slutt endte hans karriere med fengselsopphold. Mange i Israel uttrykker tilfredshet over at rettssystemet ikke tar hensyn til tiltaltes rang og stilling, men dømmer også de som har vært sentrale i det politiske landskapet. •

Foto: www.al-monitor.com/ IDF Spokesperson’s Unit

ISRAEL-HAMAS 04.06.2015 AL-MONITOR.COM Våpenhvilen som ble inngått mellom Hamas og Israel etter Operation Protective Edge sommeren -14, har holdt seg, med unntak av seks enkeltstående tilfeller av rakettangrep fra Gaza mot sør-Israel. Det er salafistgrupper som har tatt på seg ansvaret, og dette er grupper som motarbeider Hamas. Så på dette

stadiet er relasjonen mellom Hamas og Israel på et nivå der de har innsett at de trenger hverandre i kampen om å kjempe mot disse gruppene som ønsker å overta styringen på Gaza. Det diskuteres på israelsk side om det skal inngås fredssamtaler med Hamas, noe som er forholdsvis oppsiktsvekkende. • Foto: REUTERS/Mohamad Torokman

Skandinavisk tilflytting til Israel 05.03.2015 WWW.YNETNEWS.COM Eiendomsmeglere i Tel Aviv og området rundt, melder om flere salg av leiligheter til skandinaviske jøder. Dette sees i sammenheng med økningen av antisemittiske handlinger og angrep som man generelt ser i Europa. Angrepet på synagogen i København, og trakasseringen jøder blir utsatt for generelt gjør at mange nå ser seg om etter en mulighet for å flytte til Israel. Rosmarin, opprinnelig fra Stockholm, kjøpte leilighet i Tel Aviv ifjor, og sier at det har å gjøre med hvordan jøder blir behandlet i Sverige nå. ”Mange av mine jødiske venner i Sverige er også i tenkeboksen og ser seg om etter muligheter for å flytte hit, på tross av at de fleste er født og oppvokst i Sverige”, sier hun. •

Foto: flickr.com/U.S.Department of State

Israel beskyldt for overvåking 11.06.2015 YNETNEWS.COM Utenriksdepartementet i Israel benekter anklager mot Israel om å ha utført cyberattack mot tre europeiske hoteller der Iran-forhandlinger ble avholdt. Det russisk-baserte selskapet Kaspersky Lab sa onsdag 10. juni at de hadde funnet spionasjeutstyr både på hotellene og på selskapets egne datamaskiner, og at sporene leder til Israel. Viseutenriksminister Tzipi Hotovely uttalte i etterkant at anklagene ikke har noen

rot i virkeligheten. ”Det som er viktigere, er at vi kan hindre en dårlig avtale som gjør at vi til slutt vil måtte forholde oss til et Iran med atomkapasitet”, sa hun. Israel støtter ikke forhandlingene som foregår, fordi de mener Iran fører verden bak lyset, og at samtalene ikke vil føre til at Iran stanser sitt program i tide. •

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

VERVEKAMPANJEN Ellen Raen får blomster for flott innsats i vervekampanjen av landsstyremedlem Svein Lilleaasen.

Møyfrid Skrettingland får blomster for flott innsats i vervekampanjen fra misjonssekretær Paul Odland. Foto: Jolaug Odland

VERVEKAMPANJEN I MÅL! Vervekampanjen er over og resultatet viser at Israelsmisjonen har fått 77 nye fastgiveravtaler! Dette vil gi misjonen minst 277 200 kroner mer i gaveinntekter per år, og da har vi ikke regnet med givere som økte beløpet sitt i samme periode.

å hvor kommer de fra, de som har sagt ja? Her er en kretsvis oversikt:

Østfold: 6 Oslo og Akershus: 7 Hedemark og Oppland: 2 Telemark, Vestfold og Buskerud: 11 Sørlandet: 9 Stavanger: 19 Bergen: 12 Sogn og Fjordane: 0 Møre og Romsdal: 4 Trøndelag: 4 Sør-Hålogaland: 2 Resten av Nord-Norge: 1 Østfold var den kretsen som var best i henhold til prosentvis økning, mens Stavanger krets klarte å verve flest i antall.

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

De to beste ververne Det var flere som gjorde en god innsats, men spesielt to personer fortjener å bli fremhevet: Både Møyfrid Skrettingland og Ellen Raen klarte å verve seks personer hver!

Møyfrid Skrettingland: ”Eg gjekk til nokre av dei nærmaste i min familie og spurde dei først. Og der var det god respons. Dei eg utfordra, svara ja. Det var ikkje så enkelt når eg vende meg til ein litt breiare krets, men det var mykje positivt der og. Eg ser i alle fall kor stor verdi det har både for misjonen, og for den einskilde gjevar, at det er orden og regelmessighet over denne sida av misjonstenesta”

Ellen Raen: ”Heldigvis kvier jeg meg ikke så veldig

for å kontakte personer og spørre om de vil støtte Israelsmisjonen. Men det kan være litt vanskelig å ringe til folk jeg ikke kjenner. Jeg ga utfordringen om å bli med i givertjeneste på de møtene jeg har vært på, men det var da jeg ringte den enkelte at de sa seg villig til å bli med. Jeg opplevde samtalene greie. De jeg tok kontakt med var mennesker som var interessert i vårt arbeid. En takket faktisk for at jeg ringte og spurte! Jeg liker å ha fokus på misjonen. Da er det større forståelse også for at vi trenger penger for å nå ut med evangeliet. Noen foretrekker å gi gavene på giro når det passer. Andre valgte å øke den givertjenesten de allerede var med i, mens noen gikk inn i fast givertjeneste etter å ha tenkt litt over det. Nå håper jeg at omsorg og forbønn også vil følge med de pengene som nå blir gitt til Israelsmisjonen!” Den Norske Israelsmisjon vil takke alle som har vervet og samtidig ønske hjertelig velkommen til nye givere! FRODE NORDAHL MARKEDS- OG KOMMUNIKASJONSLEDER

Israelsk barneTV-innspilling i Immanuelkirken D et var en av naboene som tipset søsteren sin – som arbeider for den riksdekkende barnekanalen i Israel, kanal 23 – om Immanuelkirken . Det viste seg at de holdt på å spille inn en serie og var blant annet på utkikk etter et kirkebygg til et av opptakene. Immanuelkirken ble det naturlige valget. Kanalen tok kontakt og etter noen samtaler ble vi enige om å gjøre et opptak i kirken. Temaet for den delen de ville ta opp hos oss var: ”Jødedommens og kristendommens syn på satan.” Satan er det hebraiske ordet for djevelen, og jødedommens ”versjon” av denne. En religionsprofessor skulle også komme og uttale seg. Det er tydeligvis slik barne-TV skal lages i Israel.

Jødiske symboler Det var tydelig at glassmaleriene i Immanuelkirken gjorde inntrykk på filmteamet.

Alltid et trinn bak Jeg satte som betingelse at de måtte la meg også si noen ord om hva vi tror på, d.v.s. at satan riktignok eksisterer, men at vi tror på Gud. Under hele forberedelsene prøvde jeg å fortelle så mye som mulig om at Yeshua er sterkest og at dyrets tall, 666, alltid er et trinn bak syv. Tallet syv er fullkommenhetens tall, slik den syvarmede menoraen i tempelet vitner om Edens hage. I Immanuelkirken tennes menoraen hver gudstjeneste som et tegn på at Yeshua er Messias og har seiret. Innspillingsdagen var jeg spent på om religionsprofessoren ville fortelle saklig om hvordan kristne ser på satan, og hvordan han ville tolke det den hebraiske bibelen (GT) sier om ham. Typisk nok refererte han mest til Job 1-2 , men unnlot, ikke uventet, å referere til Sakarja 3,1-10 der det står om satan som anklager øverstepresten Josva, og HERRENS engel som skifter ut de skitne

klærne til øverstepresten med rene, som tegn på tilgivelse. Versene kan også leses som en messiasprofeti. Jeg var nok ikke enig i bibeleksegesen på alle punkter, men alt i alt var religionsprofessoren både respektfull og sympatisk.

Gjorde inntrykk Spørsmålet jeg ble bedt om å svare på, var hvorfor folk er så redde for satan. Jeg svarte at dels har han en viss styrke, og dels har han noe å ”ta oss for” på grunn av våre synder. Jeg fikk sagt noe om at vi alle trenger Guds Messias og at han er sterkere enn satan. Jeg prøvde også å fortelle om Sakarja 3, men da sa produsenten at ”dette blir for mye komplisert stoff på for kort tid” og bad om å få gjøre et nytt opptak. Da jeg ble spurt om det ville hjelpe å skrive et sjutall på genseren, sa jeg at ville det ikke, siden det handler

om et hjerteforhold. Kanskje de redigerer bort mye av det jeg sa, men filmteamet hørte i hvert fall alt. Det som gjorde mest inntrykk på innspillingsteamet var likevel da jeg tente menoraen på alteret og gjorde dem oppmerksom på glassmaleriet i koret av davidsstjernen. De skjønte med en gang at de hadde kommet til en spesiell kirke, noe de tydelig likte. Jeg understreket at Jesus var jøde og førte en jødisk livsstil. Det var spesielt å se hvordan de sendte fram en kameramann for å filme den tente menoraen fra alle vinkler. På slutten sa en av teamlederne at hit måtte han komme tilbake på konsert en gang. Besøket gjorde tilsynelatende inntrykk på filmteamet. ANDREAS JOHANSSON STEDLIG REPRESENTANT NCMI, HAIFA, ISRAEL

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Hva skal fremtidens misjonsblad hete? Som organisasjon må vi stadig fornye og utvikle kommunikasjonsarbeidet for å være aktuelle for nye mennesker i nye tider. Vi opplever ofte at navnet ”Misjonsblad for Israel” ikke kommununiserer godt utad. Mange misforstår. Noen anser ikke bladet som aktuelt selv om de ikke har lest innholdet. Dette må vi prøve å gjøre noe med. Vi ønsker at flere skal lese bladet, både unge og gamle. Og da trenger vi å tenke nytt! Vi har mange bevisste og kunnskapsrike lesere som vi håper kan bidra i denne prosessen. Derfor

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

inviterer vi DEG til å sende in forslag på navn. Målet er å finne et nytt navn som klinger godt, bygger omdømme og skaper nysgjerrighet. Send inn ditt forslag innen 1. november, så vil en komité bestående av DNIs ledergruppe, redaktøren av MfI og en ekstern person vurdere alle forslagene. Dersom komiteen finner et nytt og velegnet navn, vil vi komme med en innstilling til landsstyret. Det blir bare navneendring dersom vi finner et navn som klinger bra og som vi tror kommuniserer bedre utad. Innholdet vil dere selvfølgelig fortsatt kjenne dere igjen i – det skal være det samme gode og informative misjonsbladet som i dag – bare i bedre utgave!

Bli med på navnekonkurransen! Send inn ditt forslag til post@israelsmisjonen.no eller DNI, Holbergs plass 4, 0166 Oslo.

QUIZ Spørsmålene er hentet fra Apg 16 og 17 1) Ble Timoteus omskåret allerede som liten gutt? 2) Hvor var Paulus og medarbeiderne hans da de fikk synet av en makedoner som sa: Kom over og hjelp oss? 3) Her er en reiserute: TroasSamotrake-xxxx-Filippi. Hvilket stedsnavn har vi hoppet over?

72. Tonetrinn 73. Sitte høyt 74. Avlive 75. Lyspunkt 76. Formuende 77. Bevegelses frihet 80. Beryktet instans 81. Ubestem melige 82. Sedvane 84. Ordner 85. Ytret 86. Ost 87. Trofast tjener

41. Dyr 42. Adkomst 47. Historisk sted 49. Offentlig dokument 50. Liten planet 51. Retning 52. Nedlagt verft 55. Etterord 58. Monogram 60. Fikk vite 63. Utløp 64. Kjøles 65. Kraftkar 67. Frihandelsforbund 68. Prøve 70. Ikke helt med

VANNRETT:

1. Tilsagn 10. Tempelutstyr 16. Vende høy 18. Forplikte 19. Folkegruppe 21. Forfatter 23. Skaldskap 24. Organisasjon 25. Hjem-innredning 27. Navn 28. Li 29. Nøytral 31. Tonetrinn 32. Råd 35. Gjørme 36. Brå

LODDRETT: 1 Fratre 2. Føttene 3. Geometrisk linje 4. Dokumenttype 5. Okularer 6. Inhabil 7. Framtids skildring 8. Treslag 9. Bibelsk person 10. Organisasjon 11. Navn 12. Gudinne 13. Taket 14. Gave

15. Spørreord 16. Slurk 17. Ta for mye 26. Vesen 29. Navn 30. Gemytt 33. Æres 34. Bor i nord 37. Lykkelig uttrykk 38. Styreinn retning 39. På veien i sommer 40. Ped. tilbud 43. Dyr 44. Overfører 45. Bibelsk person

Kryssordløsning april 2015: 1

O N S

O F

O R

O M M E

G R

O E

R C

G L

H M D E

G G

N G 56

N E

T I

O K

L L U

O R

O G R

B S A

Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, 26. august, 2015. Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie! Vinner av forrige nummers kryssord ble Peder Dalen fra Kristiansand.

N G E

Navn:

___________________________________________________

O R

N D E E

N D E

I I

O R

G E

U D E

N 74

8) Damaris er navngitt. Hun kom til tro. Og en mann som også hadde navn på D. Hva het han?

O G O N

T I

R N

7) ”For en ukjent gud”. I hvilken by finner man et alter med denne inskripsjonen?

Ø R 71

H A

H E

M O D U

O N N E

O M D R

N T

N N E

39 45

6) Etter besøket i Berøa var det to av Paulus’ medarbeidere som ble igjen i byen en tid. Hvem?

N A

O T

5) En troende leder i Tessalonika kom i vanskeligheter mens Paulus og vennene hans var på besøk i byen. Hva het han?

> Svarene finner du på side 29

46. Bort 48. Hendelse 49. Gml. karakter 54. Saft 56. Skill ut 57. Egyptisk gud 59. Rommål 61. Adverb 62. Nivå 66. Tast 69. Avgass 70. Farge 71. Navn 77. Transport selskap 78. Over 79. Kvad 83. Uttale

4) Hvem sa dette? Gjør deg ikke noe vondt. Vi er her alle sammen.

N Y

M Y

Adresse:

___________________________________________________ ___________________________________________________ Tlf:

___________________________________________________ M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

NYTT FRA UTEARBEIDET CASPARI CENTER

Lyden av stillhet

Sist påske hadde jeg det privilegium å få være med på den fjerde BridgeBuilderskonferansen , som fant sted i Wadi Rumørkenen i Jordan. Tjuesju unge voksne fra Israel, De palestinske områdene og Norge deltok. Dette var del to i opplegget – første del fant sted i Norge i august i fjor. Fra naturen i Norge til ørkenens stillhet i Jordan møttes disse unge menneskene nok en gang i ... omgivelser. De troende i Det hellige land møter konfliktens realiteter hver dag. Jødiske troende, palestinske troende, tilflyttende troende – alle må på en eller annen måte forholde seg til de ulike politiske og teologiske standpunkt angående Landet, og Guds vilje for menneskene som bor der. Og uten noen politisk løsning i sikte, er det vanskelig for de troende fra hver side å finne en felles teologisk forståelse av konflikten. Som troende hører vi sammen – tross alt. Det siste Jesus ba før han måtte lide og dø, var ” at de alle måtte være ett”. Denne enheten skulle være et tegn for resten av verden, slik at de også skulle komme til tro. Det er et stort ansvar for oss troende. Under konferansen i ørkenen i Jordan var vi alle utenfor vår egen komfortsone. Månelyset og stjernene om

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

natten og den brennhete solen om dagen ga en unik opplevelse av total stillhet. Å sitte oppe alene tidlig om morgenen eller sent på kvelden mens de andre sov, fylte meg med en indre fred. Jeg kunne nesten fysisk kjenne ørkenens stillhet tale til meg, mens jeg ble minnet om Simon & Garfunkels sang ”The sound of Silence”. Som bibeloversetter husker jeg spesielt ett vers jeg slet med, nemlig 1. Kongebok 19:12. Elia hadde flyktet ut i ødemarken. Der åpenbarte Gud seg for ham. Men Gud var ikke i stormen, og ikke i jordskjelvet, og heller ikke i ilden. Han åpenbarte seg derimot for Elija gjennom “Kol demama dakah”– en stillhetens stemme, spe og skjør, nærmest hviskende og knapt hørbar. Jeg forstår fremdeles ikke den fulle betydningen av de tre hebraiske ordene. Men der – ute i ørkenen – begynte jeg å ane hva det vil si å lytte til stillheten.

HVITERUSSLAND

Sykebesøk og sabbatsmøter Nickolai Haskin er vår medarbeider i Minsk, Hviterussland. Her gir han oss et lite innblikk i noe av arbeidet han har stått i de siste månedene: I Kharkov besøkte jeg et hospits med terminalt kreftsyke pasienter. Mange har tatt i mot frelsen, og mange er i en prosess angående tro. Så viktig det er å ”trøste Hans folk”, og samtidig vitne om det håpet vi har i Jesus. Det er ikke alltid enkelt; det trengs visdom når en samtaler med kronisk syke kreftpasienter. Samtidig er det flere av dem vi har bedt for som har bodd på hospitset i både fire og fem år lenger enn det legene hadde gitt dem igjen å leve! Hver uke hjemme i Minsk holder vi sabbatsmøter hvor det kommer opptil 20-30 personer. Mange av dem er syke og skrøpelige, eller eldre. Den pensjonen de får fra staten, er svært liten, og rekker ofte ikke til husleie, mat og dyre medisiner de trenger for å bli friske eller holde sykdommen i sjakk. Men de fortsetter å komme til møtene for åndelig føde og fellesskap. Vær gjerne med å be for disse menneskene! NICKOLAI HASKIN MESSIANSK PASTOR, MINSK, HVITERUSSLAND

ELISABETH E. LEVY INTERNASJONAL LEDER CASPARI CENTER

Nickolai Haskin (t.v.) er stadig i studio og spiller inn nye sendinger til nettradioen.

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI CASPARI til 2434 og gi kr 200,-

Send SMS med DNI OSTEUROPA til 2434 og gi kr 200,-

MACHASEH

Musikk som terapi En viktig del av Machaseh sitt arbeidet med holocaustoverlevende og mennesker som har det vondt, er å arrangere sosiale sammenkomster som konserter, turer, museumsbesøk o.l. Mange av de eldre bor alene og isolert, så det er viktig at de får komme sammen og oppleve noe som bringer dem glede i livet. Pianisten John Russo fra New York var nettopp i Israel andre gang. Det ble fantastiske opplevelser, både for staben og særlig for de holocaustoverlevende. – Det har vært en fantastisk opplevelse å spille for Machaseh her i Israel, forteller Russo. – Som en organisasjon som arbeider for å bringe hjelp og trøst til dem som har lidd – enten gjennom Holocaust eller an-

dre personlige erfaringer – så virker det fantastisk og samtidig så naturlig å spre gleden av musikk til slike mennesker. Fra den aller første opptreden var det utrolig å merke musikkens virkning på de eldre.” MARGRIT STEBNER, INFORMASJONSANSVARLIG, MACHASEH

John Russo har gledet mange holocaustover levende med vakker musikk. Her spiller han på en konsert i Christ Church, Jerusalem.

Støtte arbeidet? Send SMS med DNI MACHASEH til 2434 og gi kr 200,-

kniftrygghet.no

Be og hør Be for: • Visdom, kreativitet og kjærlighet hos dem som står i det diakonale arbeidet i de messianske menighetene i Israel. Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier. Det kan vi forsikre. Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner. Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet. Ta kontakt: kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER.

• Krefter og ressurser i arbeidet med mennesker i nød i Hviterussland. God helse for vår medarbeider der, Nickolai Haskin. • Riktige veivalg for å sikre en god alderdom for beboerne på Ebenezerhjemmet. • At flere må få et hjerte for å dele evangeliet med det jødiske folk.

Takk for: • Alle nye fastgivere • Flere nye døpte i Immanuelkirken og Beit Eliahu det siste halvåret • Alle trofaste, frivillige medarbeidere

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

NYTT FRA HJEMMEARBEIDET Charlottenlund (det gule huset bak treet) ble bygget av DNIs første formann Søren Daniel Schiøtz.

STAVANGER

Stavanger krins snart 100 år Turné med Jamie Hilsden I september får return2sender/ DNI spennende besøk fra Israel. Jamie Hilsden er lovsangsleder og musiker i tillegg til å være en solid forkynner. Mest kjent er han for å ha hatt ansvaret for lovsangstjenesten i King of Kings-menigheten i Jerusalem der han vokste opp som sønn av Ann og Wayne Hilsden. Vi gleder oss til å få Jamie på besøk og håper mange vil bli inspirert av hans lovsangstjeneste.

Reiseruten ser slik ut: 5.9 – Lovsangskveld, Bergen 6.9 – R2S Bergen 7.9 – Bildøy Bibelskole

8.9 – LINK misjonskonferanse, Oslo 9.9 – LINK og Fjellhaug skole 10.9 – R2S Melhus, Lovsangsworkshop 11.9 – Gå ut senteret og Israelsmøte, Salem i Trondheim 12.9 – Kretsårsmøte Møre og Romsdal krets, Frenæbu 13.9 – Gudstjeneste Sjekk ut video ved å scanne QRkoden eller tast inn url-koden i nettleseren din: https://www.youtube.com/ watch?v=pg2tFM22PSI HÅVARD MAURSTAD, RETURN2SENDER

Juleforberedelser – i juni Ja, det er faktisk det som hender, når kateketen i Bryn menighet kan pakke opp en unik julekrybbe som er importert via misjonsbutikken Tabitas kontakter i Betlehem. Når adventstiden kommer, er krybben et flott blikkfang som leder tankene mot Betlehem og julebudskapet. Vi gratulerer Bryn menighet med julekrybben, og gleder oss samtidig over at nyanskaffelsen bidrar til DNIs virksomhet blant det jødiske folk. Ta en titt på nettbutikken Tabita, slik Bryn menighet allerede har gjort.

I 1916 skjedde det ei endring i Israelsmisjonens måte å drive arbeidet på som skulle få stor tyding for utviklinga av organisasjonen vidare. Noreg var først ute i Norden med ei eiga forening i Stavanger for jødemisjon (1844), medan Sverige og Danmark fylgde etter fleire tiår seinare. I 1861 vart Comiteen for Jødemission i Christiania etablert, og her sat det sentrale leiarar frå Den norske kyrkja – med andre ord var dette ein viktig milepæl i Israelsmisjonens historie og ikkje berre ei tilfeldig ny lokalforening. Kontakta var likevel god med foreninga i Stavanger, samstundes som dei såg på seg sjølve som ein sentralkomite – i alle fall for heile austlandet. I 1915 vart det halde ei landssamling med invitasjon til Israels-vener i Tromsø, Bodø, Trondheim, Kristiansund, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Hamar – berre 6 møtte, men dette vart likevel eit viktig møte. I 1916 vart Stavanger etablert som første krins, og i 1918 vart Den Norske Israelsmisjon etablert som ein landsdekkande organisasjon, namnet vart vedteke og organisasjonsstruktur med krinsinndeling og landsmøte kvart 3. år vart vedteke. Det skulle ta mange år før alle krinsane var på plass, den ferskaste er Hamar krins frå 1949. Stavanger var altså dei første til å etablere eigen krins med eige krinsstyre – året var 1916 og neste år er det 100 år sidan. Det må feirast! Sjølve jubileet skal haldast 27.-29. mai, og helga 29.30. oktober er det Kulturhelg, for heile landet. Me satsar på sabbatsmåltid fredag kveld, byvandring laurdagen med kaffi etterpå, og foredrag og misjons- og Messiasfest om kvelden. Søndagen vert det jubileumsgudsteneste, både i St. Johannes der krinsen vart stifta, og vonleg i mange andre kyrkjer rundt om i krinsen. Fullstendig program kjem seinare. Rolf Gunnar Heitmann og Jorunn Andestad Langmoen vert med. Sett av begge helgane, og ver med, du også – vi satsar på deltakarar frå heile landet! JORUNN ANDESTAD LANGMOEN

MORTEN KRAVIK, MISJONSSEKRETÆR

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A EL

ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR

DAVIDSSTJERNEN

BERGEN

Kretsårsmøtet Kvåstunet kurs- og konferansested, Lyngdal.

SØRLANDET / STAVANGER

Velkommen til Inspirasjonshelg! 26.-27. september 2015 på Kvåstunet, Lyngdal

Lørdag: 12.30 Registrering Lunsj m/smøring av nistepakke 14.00 Åpningssamling Tale av Svein Lilleåsen. Tema: «Derfor har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet» Apg 26,19 16.00 Blåtur m/guide 19.00 Middagsbuffé 20.00 Kveldssamling v/Stavanger krets. Tema: Bjerkrheim-kveld v/ Paul Odland. Sang og musikk av Bjarne Stølen. Sosialt samvær m/forfriskninger. Quiz

Søndag:

08.30 Bønnesamling 09.00 Frokost 10.30 Misjonssamling Tale av Svein Lilleåsen. Tema: Fra søndagens tekster med blikk på misjon. Sang og musikk av Målfrid Marie Lejbølle og Beate Eikeland. Delestund. 13.00 Middagsbuffé og avslutning

Priser Pr. person i enkeltrom: kr. 1 600,/ med eget sengetøy: kr. 1 500,Pr. person i dobbeltrom: kr. 1 400,/ med eget sengetøy: kr. 1 300,-

Også i år var Shalom Nesttun vertskap for kretsårsmøtet i Bergen krets. Det ble et par utskiftinger i styret for kretsen. Både Arnfinn Norheim og Øyvind Vevle (vara) takket av som styremedlemmer. De ble erstattet av Paul Eknes fra Lindås og Else Karstensen(vara) fra Bergen. Leder i kretsstyret er fremdeles Knut Fr. Sørheim. Ved konstitueringen av styret ble Paula Helene Alme fra Bergen valgt til nestleder mens Terje Svendsen fra Os ble gjenvalgt til referent. Øvrige styremedlemmer er Gunvor Fyllingsnes, Lindås; Torunn K. Aarskog, Fitjar; Victor Bakke, Meland og Ingrunn Skurtveit, Meland (vara).

Regionbasarer I løpet av uke 23 og 24 ble det arrangert fire basarer i kretsen. På disse basarkveldene kom det inn over kr. 52.000. I tillegg kommer så inntektene på selve regionlotteriene som beløper seg til ca kr 200 000. Mange medarbeidere i kretsen har vært i sving for å få dette til. Stor takk til alle! Dagenredaktør Vebjørn Selbekk kommer til Frekhaug.

AKTIVE PENSJONISTER! Synnøve og Erling Neerland er drivande krefter i DNI sitt arbeid i Møre og Romsdal. Dei er iderike på mange måtar. Deira eigenarta, sjølvbygde, runde hus på Skåla, ikkje langt frå Molde, er berre eitt eksempel. Iderikdomen og evne til å engasjere seg har kome Israelsmisjonen til gode på fleire måtar. Erling var kretssekretær i M&R frå 1989-2001. Mange har hatt glede av å vera med dei til Israel. Erling er leiar for Betel israelsmisjonsforening i Molde. Synnøve har vore nestleiar i kretssstyret. Ho dreiv misjonsbutikk i kretsen i fleire år med god hjelp frå Erling. Som leiar for Solemdal Misjonskor gjennom 28 år, har han fått med seg songarane på mange arrangement for Israelsmisjonen. Erling har svært gode kyrkjehistoriske kunnskapar og kjennskap til jødane si historie i Norge. Dette har han formidla gjennom tale og skrift. Det har vore maktpåliggande for han å minne om kyrkja sine jødiske røter. Erling her vore ein ettertrakta auksjonarius når større testamentariske gåver skal på auksjon. Synnøve har, med sin gode estetiske sans, sett farge på mange arrangement. Ein skulle ikkje tru dei er pensjonistar! BJØRG BAKKE MISJONSSEKRETÆR

Israelseminaret på Frekhaug

Påmelding så snart som mulig og innen 1. september til DNI Sørlandet, Marviksveien 140, 4632 Kristiansand Tlf: 40 43 24 50 E-post: sorlandet@israelsmisjonen.no

Lørdag 15. august blir det Israelseminar på Nordhordland folkehøgskole på Frekhaug. I år settes det fokus på antisemittisme. Redaktøren i avisen Dagen, Vebjørn Selbekk skal ha to undervisningstimer om temaet. Det blir mulighet for spørsmål og samtale. Koret Hatikva deltar også.

ELLEN RAEN

ODD BJARNE SKOGESTAD, MISJONSSEKRETÆR

Navn: Synnøve og Erling Neerland Bustad: Skåla, Møre og Romsdal Engasjert: Israelsmisjonen sitt arbeid i Møre og Romsdal

Quiz fasit MfI 3-2015 Spørsmålene er hentet fra Apg 16 og 17 1) Nei, 16,3 2) Troas, 16,9-10 3) Neapolis, 16,11 4) Paulus, 16,28

5) Jason, 17,5ff 6) Timoteus og Silas, 17,14 7) Aten, 17,23 8) Dionysios, 17,34

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Reis med DNI!

Oppdag klassiske og nye perler: Øvrige turer: ISRAEL PÅ LANGS

3. – 12. september 2015 Reiseledere: Leiv Roald Thu og Ernst Baasland

TUR TIL ISRAEL OG VESTBREIDDA 1. – 11. oktober 2015

NEW YORK – PHILADELFIA – WASHINGTON 18. – 27. september 2015 Gamle og nye severdigheter, spennende opplevelser og sterke inntrykk både for hode og hjerte står i kø under høstens USA reise. Bli kjent med ortodokse og messianske jøder, Amishfolket og Den Norske Israelsmisjons samarbeidspartnere i tre av USAs mest spennende og interessante byer. Gå ikke glipp av denne unike turen med kunnskapsrike guider og hyggelig reisefølge!r! Reiseledere: Rolf Gunnar Heitmann

STUDIETUR TIL ISRAEL OG VESTBREDDEN 26. september – 06. oktober 2015 Dette blir en svært interessant tur i regi av Lærernes Misjonsforbund, i nært samarbeid med Den Norske Israelsmisjon. Vi tar en båttur på Genesaretsjøen, lytter til bergprekentekster fra stedet der det først lød, vandrer i Jerusalems gater, ser hvordan livet var i Nasaret på Jesu tid og får nærmøter med misjonærer og med jøder og palestinere som deler vår tro. Det blir også et innblikk i skolesystemer og pedagogiske tenkemåter på israelsk og palestinsk side, samt et møte med folk som står tett på forsoningsarbeidet mellom israelere og palestinere. Gå ikke glipp av denne unike turen! Reiseledere: Annbjørg Eiksund Hesselberg og Erling og Helene Åslid

Reiseledere: Inger Bakke Berge og Arne Berge

ISRAEL OG VESTBREDDEN – «LITT TETTERE PÅ!» 12. – 24. oktober 2015 Reiseledere: Trond Johansen og Lars Arne Markhus

Velkommen til

Tilbudspakke: 2 flasker Moraz Body Lotion (á 250 ml). Kr. 245,(veil 336,-)

Tilbudspakke: Varer fra Israel og Betlehem

Kjære lesere! Atter en gang er sommeren her – selv om temperaturene av og til skulle tilsi noe annet. Jeg gleder meg til å slappe av og være sammen med mine nære og kjære. Selv om sol og badevær er et pluss, er det koselig å være sammen også i ruskevær. Kanskje jeg skal prøve å ta med mine tantebarn på krabbefiske. Det anbefaler jeg flere å få til, det er jo så gøy, uansett alder. Ta med barn, tantebarn, barnebarn eller andre ”lånte” barn. Vær ute og kos dere i den norske sommeren. Uansett om man er ute alene eller sammen med andre, er

det viktig å huske solkrem! Vi har et godt tilbud på solkrem sammen med aloe vera (en perfekt after sun). Jeg har også funnet fram andre gode kosmetikktilbud som dere kan trenge nå på sommeren. Går du inn på vår nettbutikk www. tabita.no, så vil dere finne noe for enhver smak! Hilsen fra Marie Bolsøy Lyngmo, daglig leder

SOMMERTILBUD! Moraz Solkrem Solfaktor 30 (100 ml) og Mineral Care Aloe Vera (100 ml). Kr. 350,- (veil 430,-)

Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til post@tabita.no, ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo. Porto kommer i tillegg.

Mineral Care reisekit m/ toalettveske: Håndkrem, dusjsåpe og Bodylotion (hver på 100 ml). Kr. 155,- (veil 208,-)

3D-puslespill: Jona i hvalfiskens buk. Ferdig puslespill måler 19,5 (lengde) x 9 (bredde) x 8 cm (høyde). Kr. 179,-

Tilbudspakke:

Moraz Multi purpose Skin saver salve (50 ml) og Moraz X-toosh (50 ml). Kr. 288,(veil 395,-) Dette settet beskytter deg mot insektsstikk (Xtoosh) og behandler solbrenthet, skader/sår, sviing etter brennesle og brennmanet – og mye mer (Skin saver).

Hva med oss?

Av Eitan Shishkoff – Se anmeldelsen i forrige MfI. Kr. 199,-

Besøk vår nettbutikk: www.tabita.no

M I S J O N SB L A D

FO R

I SR A E L

Gi dem det beste. Gi dem evangeliet.

Fixer,..!

Bare 0,2% jøder i Israel tror at Jesus er Messias Vi vil at flere skal få muligheten. Du kan bidra,

les mer på israelsmisjonen.no

La pengene dine få en betydning. Bli fast giver! – automatisk betaling av faste regninger

JA TAKK! Jeg ønsker å bli fast giver til Den Norske Israelsmisjon med AvtaleGiro. Mottaker

Mottakers konto

Beløpsgrense per trekkmåned

Den Norske Israelsmisjon

3000 15 24417

.................................. kr Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

Belast mitt konto nr. Jeg ønsker å gi følgende beløp månedlig: kr 200 Personnummer

, kr 500

, kr 1000

Hvis maksbeløp ikke fylles inn, vil banken sette beløpsgrensen til kr 2000,pr. trekkmåned.

(sett kryss). Annet beløp: kr ........................

11 siffer (KID-nummeret fylles ut av Den Norske Israelsmisjon)

KID-nr. Navn: ……………...……………………………………….…..

Sted/ dato: ………….…………………………………………

Adresse: ………….………………………………………….….

Underskrift: ………….………………………………………… Foresattes underskrift

Post nr/sted: …………………………………………………… om du er under 18 år: ….………………………………………… > Svarslippen sendes til: Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo.