Misjonsblad for Israel 15 2 by RAVNBØ DESIGN

Norges eldste kristne blad – etabl. 1827 | 187. årgang

2015

• Rosa fikk erfare krig, tap av familie og hungersnød. Og Guds kjærlighet. • Visste du at trærne har hatt sitt eget nyttår? Nemlig 4. februar 2015. • Finnes det flere tolkninger på hvem Herrens lidende tjener i Jesaja 53 er?

Enhet

eller enighet?

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

Moden aktivist

25 Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann

Leder

Redaktør: Guro Kvakestad Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel kommer ut med 5 nummer i 2015 Annonser: Kontakt redaksjonen Trykk: United Press AS Layout: Ravnbø design Opplag: 8.000 Bidragsytere dette nummeret: Helene Johansson Andrew Bartelt Paul Odland Annbjørg E. Hesselberg Elisabeth Eriksen Levy Rita Kontorovich Earl Powlison Eitan Bar Forsidefoto: Caroline Gray [www.carolinegrayphotography.com] Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 3. juni, 2015 Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann Markeds- og kommunikasjonsleder: Frode Nordahl Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet Kontonr: 3000.15.24425

M i s j o n sb l a d

år er gått siden det såkalte jernteppet falt og Sovjetunionen ramlet fra hverandre. De politiske omveltningene som startet med Glasnost og endte opp i unionens sammenbrudd, fikk store konsekvenser både for det jødiske folk og organisasjoner som arbeidet for jødenes situasjon. Tsarveldets fordrivning og ghettoisering av jøder, restriksjoner på utdanning og yrkesutøvelse, og til slutt store pogromer, ble avløst av bolsjevismens kontroll og ensretting. Stalins maktovertakelse førte tusenvis av jødiske menn til fangeleirene i Sibir og nye kollektive overgrep og drap. Kommunistiske arvtakere videreførte den antijødiske politikken med forbud mot jødisk kulturliv og religionsutøvelse. Nasjonalistiske grupper som Pamyat karakteriserte det jødiske nærvær som sand i maskineriet som måtte renses ut. Glasnost åpnet opp grensene for en viss utvandring av jødiske opposisjonelle, eller ”refusniks”, men vestlige land, inklusiv Norge, stengte i stor grad sine grenser. Israel ble håpet og redningen for mange.

Misjonsarbeid og humanitært arbeid må kunne holdes sammen uten å blandes sammen. I denne situasjonen oppstod et enestående initiativ. Kristne og jøder gikk sammen for å hjelpe jøder ut og hjem. 4. april 1990 møttes en ad hoc gruppe for å drøfte hvordan vi kunne hjelpe disse jødiske migrantene. Dette resulterte i aksjonskomiteen Hjelp Jødene Hjem (HJH). Nå er aksjonskomiteen blitt en voksen og moden 25-åring, men samtidig en vital og viktig støttespiller for jøder som vil hjem til Israel, og dem som trenger hjelp hjemme. Millioner av russiske immigranter og titusener av jøder fra Etiopia, Sør-Amerika – og nå sist Frankrike og Ukraina – stiller fortsatt store krav til hjelp og integrasjon. Ingen andre nasjoner har på så kort tid tatt imot så mange flyktninger eller innvandrere i forhold til landets størrelse, som Israel. HJH har lagt vekt på å hjelpe dem som trenger det mest, og som ofte glemmes av andre. Derfor er det ikke tilfeldig at en stor del av oppmerksomheten de siste årene har vært

fo r

I sr a el

viet etiopiske immigranter og barn/ungdom. I dag handler det like mye om integrasjon (hjelp hjemme) som immigrasjon (å hjelpe hjem). Utfordringene med økende antisemittisme i Europa og nye konflikter der jøder gjøres til syndebukk viser igjen nødvendigheten av Israel som jødisk fristed og redningsstasjon. Mange ser denne bølgen av immigrasjon som en bekreftelse på Bibelens løfter og Guds trofasthet mot sitt folk. I Den Norske Israelsmisjon er vi takknemlige og glade for at vi har fått være med på denne reisen i HJH helt fra starten, og fortsatt er det. Noen vil kanskje spørre hvorfor dette er en oppgave for oss? Det spørsmålet ble også stilt av våre jødiske samarbeidspartnere: Vil evangeliet bli lurt inn bakdøra under dekke av humanitært arbeid? Vår tidligere generalsekretær, Helge Aarflot, skapte tillit med det han kalte kosher-prinsippet: Misjonsarbeid og humanitært arbeid må kunne holdes sammen uten å blandes sammen. Vi er opptatt av helhetlig og integrert misjon. Det betyr at både evangelisering, diakoni og samfunnsengasjement er en del av vår portefølje. Vårt engasjement for det jødiske folk er ikke betinget av deres relasjon til evangeliet, men begrunnet i Guds kall om å elske alle. Ikke minst det folket Herren selv har valgt ut som sin tjener. I HJH har vi som mål å hjelpe jøder i en krevende omstilling og vanskelig livssituasjon. Vi vil hjelpe dem hjem til, og hjemme i, deres gamle fedreland, og støtte dem i de land der de lever som nasjonale minoriteter, blant annet Norge. Det er det ene kosher-sporet. I misjonsarbeidet vil vi hjelpe dem helt hjem. Hjem til farshuset ved troen på ham som selv sier til sine jødiske etterfølgere at han er veien, sannheten og livet. Det er det andre kosher-sporet. Symptomatisk nok holder HJH og Israelsmisjonen til i samme hus, men med adskilte kontorer. Vi er glade for fellesskapet og samarbeidet, og ønsker den modne og modige aktivisten fortsatt mange gode år i tjenesten for det jødiske folk.

Rolf Heitmann, generalsekretær

Innhold

Hvordan klarer de det?

Erfarte Guds kjærlighet Jødiske Rosa Palay fra Ukraina har vært gjennom mye i sitt 93 år gamle liv. Men først da hun møtte noen troende skjønte at Gud ikke bare elsket ukrainerne, men også jødene.

Høytider med symbolikk

Vet du hvorfor man kler seg ut under Purim-festivalen? Eller hvorfor man leser Ruts bok under pinsefeiringen? Våren er full av spennende bibelske høytider med mange symbolske paralleller!

Fra Dan til Beer Sheva I 1993 ble deler av en flere tusen år gammel steinplate med en oppsiktsvekkende inskripsjon funnet i Israel. ”En sensasjon!” utbrøt en forsker på GT da han hørte om funnet. Les hvorfor her.

et står mye om fred i Bibelen. Vi blir oppfordret til å holde fred med alle så langt det er mulig og til å strebe etter det som tjener til fred og oppbyggelse. De som skaper fred blir kalt Guds barn. Men vi vet alle at det ikke alltid er like lett å etterleve i praksis. Hvor lett er det ikke å la seg fornærme i en diskusjon, eller bli såret av en utilsiktet kommentar. Som oftest blir vi venner igjen med motparten, i hvert fall hvis de innser at de har tatt feil og kommer og ber om unnskyldning. Men hva hvis de står på sitt? Hva hvis de mener det er de som har rett og det er du som tar feil? Kan vi ha fellesskap med noen vi er grunnleggende uenig med? I dette nummeret av MfI ønsker vi å utforske hvordan det påvirker fellesskapet mellom kristne brødre og søstre når virkelighetsoppfatningene spriker. De fleste av Israelsmisjonens prosjekter er i konfliktområder. Det er en daglig utfordring for mange av våre trossøsken i disse områdene å skulle forholde seg til kristne brødre og søstre på fiendesiden, med en helt annen versjon av historien – av hva som egentlig skjedde – enn dem selv. Likevel møtes de til meningsfylt og oppbyggende felleskap. Hvordan klarer de det?

Hver gang:

Mye å lese:

4–5 Vitnesbyrdet 16–17 R2S 18–19 Teologi 20–21 Glimt fra den jødiske verden 22 Korrespondentbrevet 24 Kryss og quiz 26–27 Nytt fra utearbeidet 28–29 Nytt fra hjemmearbeidet

6–11 Enhet på tross av uenighet 12–14 Høytider med symbolikk 23 Bokanmeldelse: Hva med oss?

MfI spurte noen av Israelsmisjonens kontakter som har erfaring med å leve i slike konfliktfylte områder om hvordan de klarer å leve ut den enheten Jesus ba om for sine etterfølgere.

Guro Kvakestad R edakt ø r M f I

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

V itnesb y rdet

Rosa

erfarte Guds kjĂŚrlighet

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Når Rosa Palay ser tilbake på et langt liv, takker hun Gud for Hans plan med henne, på tross av mange vonde opplevelser. Tekst: Pirkko Said • Oversettelse: Erja SädeAweida og Helene A. Johansson Foto: privat

osa ble født i desember 1922 i Chernigovin, Ukraina. Det var midt i en vanskelig og kaotisk tid, preget av borgerkrig, revolusjon, pogromer og hungersnød. Familien hennes bestod av fire søsken, og hun var den nest eldste. Foreldrene hennes hørte ikke til noen spesiell politisk gruppe, og var heller ikke særlig religiøse. De snakket jiddisch hjemme. I midten av 1920-årene bestemte en gruppe jøder i Ukraina seg for å bygge et ”Palestina” i Chersonin-området, et område bestående mest av ørken. Det var ikke tegn til liv der fra før, ingen planter eller noe som vokste. Rosas foreldre ble også med på dette prosjektet. Rosa husker en amerikansk organisasjon som het ”Joint”. De hjalp dem med å skaffe traktorer og andre hjelpemidler man trengte for å drive landbruk. – Jeg husker at min far var den første som satt på en traktor, sier Rosa. Den jødiske gruppen jobbet dag og natt med å pløye og gjøre jorda klar for å kunne så og plante. Det var første gangen noen prøvde å drive jordbruk i dette området. Etter hvert kunne de høste frukt og grønnsaker, og de drev med dyrehold, bygde hus, skoler og barnehager. Siden dette var under det kommunistiske Sovjetunionen, var det ikke tillatt å bygge synagoger. Religion var ”opium for folket”.

De eneste jødene på stedet Fra 1930 til 1933 kom det ikke noe regn. Dette førte til hungersnød, og 10 000-vis av mennesker døde. Folk hadde ikke lov til å forlate stedet de var på. En natt, i ly av mørket, tok Rosas far henne og hennes bror med seg og flyktet til fots. De ankom byen Dnepropetrovsk, der faren hadde vokst opp og der han fortsatt

hadde slekt. De hvilte der noen dager før de fortsatte med tog til Hviterussland. Resten av familien til Rosa kom senere etter. I Hviterussland var alt nytt for dem. Befolkningen var sammensatt, men Rosa og familien var de eneste jødene. Det fantes ingen synagoger – man fikk bare be hjemme. Rosa husker hvordan foreldrene bakte matza om natten (spesielt usyret brød til påskehøytiden) og hvordan bestemoren pleide å tenne sabbatslysene om fredagen og siden gjemme lysene på badet. Slik vokste de opp, men uten å egentlig vite noe om Gud. Samtidig forteller Rosa at de som barn hadde noe i hjertet som fortalte at Gud nok fantes.

Ga gud et løfte I 1939 kom Rosa til Leningrad (nå St. Petersburg) og fikk mulighet til å studere

Disse årene minnes Rosa som triste år, år fylt av tap og sorg. Først døde mannen hennes. Så døde den eneste datteren, av feilbehandling under sykdom. Og etter alt dette døde også foreldrene hennes. Da perestrojka kom på midten av 1980-tallet, ble klimaet endret i Sovjetunionen, og Rosa traff folk fra Finland som kom og besøkte Leningrad. Disse menneskene elsket det jødiske folk, og de fortalte at Jesus er Messias. Rosa inviterte dem og andre hjem, og en gang i uken hadde de møter der pastoren forkynte Guds ord, delte ut bibler og viste filmer fra Israel. Rosa forstod etter hvert at Jesus ikke bare elsker russere, men også jøder. Fortsatt, når Rosa treffer finske mennesker, ser hun Anneli, Lena og de andre som delte troen sin med henne. Da hun møtte troende mennesker, merket hun hvor varme og vennlige de var. Alt

Jesus lærer meg å være tålmodig, be om tilgivelse, tilgi, elske og være ydmyk. språk på Leningrad Language Institute. – Jeg var så motivert, forteller hun. Men gleden varte ikke så lenge, for da det første skoleåret nesten var over, kom krigen. Og med den en tre års beleiring av byen. Denne krigsforbrytelsen begått av tyskerne førte til at over 1 million mennesker døde av sult. En slik utsultingsstrategi ble ofte brukt som et bevisst våpen av tyskerne. Dette var en forferdelig tid. Rosa var midt i begivenhetene, og mange rundt henne døde. Hun ble offiser i Den røde hær og kjempet mot nazistene. I disse årene visste ikke Rosa noe om familien sin. I 1943 fant hun imidlertid foreldrene sine igjen. Mens krigen raste, lovet faren hennes at om alle barna hans overlevde, skulle han deretter bruke mye tid på å be til Gud. Alle barna hans overlevde. Det gjorde de, og faren holdt løftet, slik at både barna og etterhvert også barnebarna alltid spurte ham om å be hvis det var noe de trengte forbønn for.

Møtte finske misjonærer Rosa fikk sitt diplom i språkstudier, og etter dette jobbet hun mange forskjellige steder, også utenfor Leningrad. Hun ble gift og de fikk en datter sammen. Fra 1962 frem til 1990 bodde hun igjen i Leningrad.

dette brakte henne til Jesus Messias. Rosa takker Gud for at disse gode tålmodige menneskene hjalp henne til å komme til Det Hellige Land – Israel.

Til Ebenezerhjemmet Nyttårsaften 1990 kunne Rosa flytte til Israel. Hun bosatte seg i Afula hvor hun fant en messiansk menighet og ble døpt. – Det er så vidunderlig hvordan troen forandret meg. På alle måter, uansett, kan jeg komme til Jesus med alt. Og han lærer meg å være tålmodig, å be om tilgivelse, å tilgi, å elske og å være ydmyk. Denne troen som Messias har gitt meg, gir meg evig liv. Jeg er klar til å møte min Mester ansikt til ansikt. Jeg takker Jesus for Hans nåde, Han har frelst meg og nesten alle i min familie. Jeg kan være hans datter, sier Rosa. Helsen til Rosa ble etter hvert dårligere, og via en venn fikk hun høre om Ebenezerhjemmet. Og i september 2005 kunne hun flytte hit. – Det føles fortsatt som en drøm, sier hun. Jeg er glad for at Guds plan var å bringe meg hit til dette hjemmet med den gode atmosfæren. Jeg har fått mye lidelse i livet, og nå ser jeg at det var fordi jeg skulle forstå livet bedre og følge Ham. •

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

F ellesskap

konflikt

Enhet

eller enighet?

Har du noen gang vært i en diskusjon hvor du er helt sikker på at du har rett og meningsmotstanderen din tar feil? Har du kjent på frustrasjonen over at den andre ikke skjønner det du selv synes er innlysende? Da har du erfart det BridgeBuildersdeltakerne erfarer hver gang de møter ”fienden” og deres versjon av ”hva som egentlig skjedde”. av Guro Kvakestad

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

ridgeBuilders (se faktaboks) møttes i Jordan i påsken til en oppfølgerkonferanse til forrige leir som fant sted på Vaulali i Rogaland sist sommer. Annethvert år møtes jesustroende jøder og kristne palestinere og nordmenn gjennom BridgeBuilders til en tidagers leir hvor forsoning står i sentrum. Det innebærer blant annet å lytte til ”den andre siden”, høre deres versjon av historien, og prøve å ikke gå i forsvarsposisjon med en gang. At det ikke alltid er like lett, er ikke så vanskelig å forestille seg. Det er bare å tenke på de gangene en selv har vært i en diskusjon og hvor lett det er å falle for fristelsen til å skulle ”vinne” ordskiftet i stedet for å vurdere tanken på at den andre kanskje har noe å lære bort.

Vi ønsker i denne utgaven av MfI å sette søkelyset på hvordan det påvirker oss når virkelighetsoppfatningene blant trossøsken spriker i hver sin retning, og hva det gjør med oss i et kristent fellesskap. I Midtøsten er dette en daglig utfordring for de jesustroende palestinerne og jødene i regionen. Og i konflikten mellom Russland og Ukraina kjenner menighetene på splittelse fordi russiske og ukrainske nyhetskanaler forteller to ulike versjoner av hva som foregår. Men også her hjemme i Norge kan vi snakke om ulike historiske virkelighetsoppfatninger. Den jødiske minoriteten i landet vårt har for eksempel en annen versjon av nordmennenes rolle under 2. verdenskrig enn det vi er vant med å lese i norske historiebøker. I tillegg har vi alle opplevd konflikter som ikke nødvendigvis har med krig å gjøre, enten i menigheten vi går i, eller på et mer personlig plan. Hvordan forholder vi oss til brødre og søstre som har et vidt forskjellig syn på det vi selv oppfatter som grunnleggende riktig? Hvor viktig er det med enhet mellom troende? Er enhet det samme som enighet? Finnes det én sannhet? Hvordan kan ulike versjoner av historien hindre forsoning? Er forsoning ønskelig for enhver pris? Og hva er det som skaper enhet? Siden Israelsmisjonen har et betydelig arbeid både i ØstEuropa og Midtøsten, har vi gode kontakter og samarbeidspartnere begge steder. På en eller annen måte er de berørt av situasjonen i landet, enten ved at de lever midt i konfliktområdet, eller gjennom et aktivt engasjement i forsoningsarbeid. Har vi noe å lære av deres erfaringer?

Øst-Europa Alexey Shepelev er russisk jøde og pastor i en luthersk menighet i Simferopol på Krimhalvøya, som nylig ble annektert av Russland. Han flyttet dit fra Moskva med familien for et års tid siden, og kjenner naturlig nok mest til den russiske versjonen av konflikten. På spørsmålet om enhet blant troende og om forsoning er viktig for enhver pris, svarte han: – Det er en av de viktigste prinsippene vi har. Først og fremst er vi ett med Gud, og deretter med våre brødre og søstre i troen. Jeg tror det er viktig at, uansett hva myndighetene sier, så er vi først og fremst borgere av Guds rike, det er der vår identitet må være. Uansett hva slags politikk landet ditt fører, er vi kristne ett i Jesus. Han kjøpte oss alle med sitt blod. – Vi må ta tid til bønn og samtale med hverandre slik at den mellommenneskelige forståelsen øker. Bare på den måten kan vi gå sammen i riktig retning selv om det finnes uenigheter blant oss. Vi må også ta tiden til hjelp og ikke tvinge forsoning på hverandre før tiden er moden. Av og til trengs det lang tid før dype sår kan gro. Da må vi vise respekt for det. Forsoning kan bare komme når begge parter er klare for det.

Anatoliy Raychynets er assisterende generalsekretær i Det ukrainske bibelselskapet. De har alltid hatt et nært og godt samarbeid med Det russiske bibelselskapet. Under konflikten er det blitt satt på prøve. MfI stilte ham spørsmål om blant annet enhet i Kristi kropp, og hvordan fellesskapet kan bli satt på prøve i en konflikttid. – Det sier seg selv at hvis en kropp skal fungere, må det være en viss enhet tilstede. Vi hører alle sammen til i samme organisme. Vi har forskjellige oppgaver, men basisen er den samme. Uansett om vi befinner oss i Ukraina, Norge, Russland, USA eller Israel, så har vi noe felles og spesielt som gjør oss til en familie. Vi kaller oss brødre og søstre i Kristus. Så fellesskap og enhet er – eller i alle fall bør være – svært naturlig i vårt kristenliv. – Vi i det ukrainske bibelselskapet tok i fjor høst initiativ til en forsoningskonferanse mellom russiske og ukrainske kirkeledere for å demonstrere for alle kristne at vårt fellesskap er noe som overskrider og er viktigere enn politisk uenighet og motsetninger, ja til og med krig. Vi har andre verdier og et annet fokus. Ja, vi har forskjellig oppfatning om mye, men det som forener oss er så mye større. Alle kirkene både her og i Russland ber daglig om fred og at ikke flere mennesker må bli drept. Liv er mye viktigere enn politisk overbevisning. Det er det vi prøver å formidle, at vi må lytte til hverandre og be for hverandre. Og han mener prisen for forsoning alltid er verd å betale: – Ingen ting er mer verdifullt enn et menneskeliv. Den prisen de som lever i krigssonen betaler er høyere enn den vi kanskje må betale hvis vi må svelge vår stolthet og gi avkall på det vi mener er vår soleklare rett. Det er en liten pris å betale i forhold til dem som har betalt med sitt liv.

Kirken I en konfliktsituasjon er det ikke alltid lett med kirkefellesskap på tvers av skillelinjer. Men Gud har likevel kalt oss til enhet.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

F ellesskap

konflikt

Vårt fellesskap er noe som overskrider politisk uenighet og motsetninger, ja til og med krig.

Forsoning Mennesket er skapt til å leve i fellesskap med Gud og med hverandre.

Veiskilt Dette skiltet i Odessa står på russisk. Språk kan fort bli en kilde til konflikt.

M i s j o n sb l a d

Bernt Greger Olsen er leder for Bibelskapets bibelmisjonsavdeling i Norge. Han har vært mye i både Russland og Ukraina og kjenner godt til kirkeledere i begge land. Mener han at det finnes én sannhet som alle bør enes om? Og hvordan forholder vi oss til dem som har et annet syn enn oss selv? – Det er vel slik i enhver konflikt at sannheten er det første offer. Min erfaring er likevel at noe er sant, mens noe annet ikke er det. Dessverre ser vi ofte at noen setter løgnen i system på en måte som gjør at de aller fleste tror på løgnen. Det er svært farlig og svært skremmende. Og etter hvert så ser vi at listen med overgrep blir lang på begge – eller kanskje bedre sagt, alle sider av konflikten. Da finnes det i hvert fall ikke bare en sannhet. – Som utenforstående er det svært viktig at vi lytter og behandler begge parter med like stor respekt. Det er spesielt krevende når vi har mest sympati med den ene siden i konflikten og dypt uenig i den andre partens beskrivelse av virkeligheten. Som kristne må det likevel være vår oppgave å formidle Jesu egen kjærlighet til alle mennesker. Alle er like mye elsket av Gud og det lille

fo r

I sr a el

bidraget vi som enkeltmennesker kan gjøre, er å vise omsorg og kjærlighet på begge sider av en konfliktlinje.

Midtøsten I konflikten mellom palestinerne og jødene kommer det kanskje enda tydeligere fram hvor stor rolle den nasjonale historien spiller. Blant de jesustroende, både på israelsk og palestinsk side, kan dette være en utfordring når de møtes til felles arrangementer. Samtidig er det viktig å løfte fram at det antageligvis foregår mange flere møter mellom palestinske kristne og messianske jøder enn det vi får vite om – både på personlig og offentlig plan – til tross for ulike synspunkt på historien. Det er ikke alltid det er riktig å ta opp alt man er uenige om, men heller bare nyte fellesskap og vennskap, som kanskje blir enda mer verdifullt når det er så mye som skulle tilsi at det ikke er mulig. I andre sammenhenger derimot, er det riktig og viktig å ta opp de store og vanskelige spørsmålene, som stadig

www.flickr.com/Peter Towle

Konflikt I dag er det ikke slike kanoner som brukes, men konflikten mellom Russland og Ukraina er likevel brutal.

kan være en kime til konflikt også blant de troende. Israelsmisjonen sitt prosjekt, BridgeBuilders, er en slik sammenheng. Her legges det selvfølgelig også vekt på vennskap og fellesskap, men samtidig blir det gjort rom for å utforske og utfordre hverandres ståsted, i trygge rammer. Etter mange års erfaring med slike møter, har det vist seg fruktbart å undersøke nærmere de to sidenes forskjellige versjoner av ”hva som egentlig skjedde”, og se på om det i det hele tatt er mulig – og ønskelig – å få dem til å sammenfalle. Eller i hvert fall nærme seg hverandre. Det som hele tiden er viktig å huske, er å lytte. Å dele noe personlig med noen som bar er opptatt av å forsvare sin egen posisjon, kan virke mer ødeleggende enn konstruktivt. Hvis man derimot blir møtt med medfølelse og en lyttende holdning, gjør det godt å sette ord på det som har vært eller er vondt overfor noen som tilhører ”den andre siden”. Dette er ikke en artikkel hvor vi vil løfte fram den ene eller den andre siden av konflikten som mer troverdig, men heller belyse hvordan de ulike versjonene av historien påvirker fellesskapet. Det er ingen hemmelighet at den palestinske og den israelske versjonen av konflikten skiller seg kraftig fra hverandre. Og det er ikke vanskelig å skjønne at det kan være utfordrende å

skape et meningsfullt fellesskap mellom troende brødre og søstre i en slik situasjon, særlig når konflikten har pågått så lenge som i Midtøsten. Desto mer oppmuntrende er det å vite at slike fellesskap eksisterer! De er til velsignelse for dem som er med, og et enormt vitnesbyrd for omverdenen. Noe av Israelsmisjonens oppgave er å støtte opp under slike fellesskap.

Ingjerd Grimstad Bandak har vært en av lederne for BB i mange år og har i tillegg en mastergrad fra MF om psykologiske og teologiske faktorer som påvirker en forsoningsprosess. MfI stilte henne spørsmålene om hvordan de ulike versjonene av historien – de ulike narrativene (se faktaboks) - kan påvirke et fellesskap, om forsoning er ønskelig for enhver pris og om hvordan vi som kristne skal forholde oss til brødre og søstre med en helt annen oppfatning enn oss selv. – Når partene som skal forsones har en vidt forskjellig virkelighetsforståelse, kan dette være en utfordring og et hinder. Ofte er det helt ulik forståelse av hvem som har rett på landet, hvilke landegrenser som gjelder, hvem som har blitt dolket i ryggen, hva som er god politikk, og hvilken rolle Gud spiller midt oppi det hele. Narrativene er svært personlige, og det kan gjøre vondt når de andre ikke anerkjenner viktige elementer i ens egen nasjons

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

F ellesskap

M i s j o n sb l a d

historie. Man føler ofte at ved å godta den andres narrativ, må man gi avkall på sin egen. Derfor er det veldig naturlig å bli defensiv og ikke ønske å forholde seg til den andres versjon – med mindre man kan forandre den til å bli mer lik sin egen. Dette er nemlig svært krevende, både følelsesmessig og identitetsmessig. – For å kunne oppnå genuin forsoning, må man lytte til hverandre, prøve å forstå hvor motparten kommer fra og velge å ha fellesskap med dem på tross av ulike tolkninger av både historiske og nåværende hendelser. De som ønsker å forsones må tåle ubehaget ved å gå gjennom en slik prosess, og det krever mye mot og viljestyrke for å oppnå målet. Målet i en slik forsoningsprosess er da ikke å endre de andres narrativ, men øve seg i empati og akseptere de ulike virkelighetsoppfatningene for å kunne ha fellesskap som søstre og brødre på tross av ulike ståsted, fordi vi er ett i Kristus. – Med forsoning mener jeg enhet og et fokus på at vi er brødre og søstre. Hvis man skal prøve å forandre den andres oppfatning ´med makt´, i stedet for å lytte og prøve å forstå, kan prosessen bare bringe flere sår enn den leger. Vi må imidlertid konsentrere oss om vårt felles anliggende: At evangeliet er for alle, at vi innser at vi alle ser stykkevis og delt, og at vi støtter hverandre 100 % i å nå ut med evangeliet i vårt eget miljø. Bibelen er klar på at det er et sterkt vitnesbyrd når vi som tror på Jesus, elsker hverandre. I Midtøsten ser jeg veldig tydelig at det har en enormt høy pris. – Vi må holde fokus på det viktigste: nemlig den forsoningen vi fikk med Gud gjennom Jesus, som i sin tur skulle påvirke vår relasjon til andre mennesker og til skaperverket. Vi kan ha ulikt syn på mye, men når

fo r

I sr a el

konflikt

det kommer til Jesus død og oppstandelse, at han lever og er virkekraftig i dag, kan det være greit å ha en felles forståelse. Utover det kan vi gjerne ha ulike oppfatninger om f.eks. dåp, Israel, historieforståelse, nattverd, kvinners stilling i menigheten osv. Disse temaene er viktige, men her må vi være rause med hverandre. Som kristne er vi kalt til å gi evangeliet til alle mennesker uansett virkelighetsforståelse. Vi er jo alle skapt i Guds bilde og dypt elsket av Ham.

Joel Goldberg har også vært involvert i forsoningsarbeid lenge, både gjennom BridgeBuilders og gjennom den messianske ungdomsorganisasjonen Netivah. I likhet med de andre vi spurte, fremhever også han hvor viktig det er med enhet og raushet på tross av det som skiller. Og at forsoningens pris allerede er betalt. – Narrativene til folkegrupper som er i konflikt kan være svært ulike og til og med tilsynelatende motstridende. Samtidig gjenspeiler de begge en del av sannheten, nemlig den delen vi ser fra vår synsvinkel. Når vi forstår dette, kan vi lytte med ydmykhet og medfølelse, og bedre forstå smerten og kampen til de andre. Vi kan til og med identifisere oss med dem uten frykt for å miste vår egen identitet. – Mellommenneskelig forsoning er et biprodukt av vår forsoning med Gud: den kan ikke tvinges, struktureres eller organiseres, men kommer som et resultat av det stedfortredende offeret Jesus var på korset. Gud har ikke tvunget oss inn i en relasjon med seg, men inviterer oss inn til fellesskap og etterfølgelse av vår egen frie vilje. Å være forsonet med Gud er grunnlaget for å bli forsonet med våre medmennesker. Det handler om å

Mellommenneskelig forsoning er et biprodukt av vår forsoning med Gud: den kan ikke tvinges eller organiseres, men er et resultat av Jesu stedfortredende offer på korset. legge strid og fiendskap til side i lydighet mot Guds ord: ”Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!” (Fil. 2.2-4) – Ofte er det vårt eget sinne, vår frustrasjon, bitterhet og frykt som trenger å bli lagt ned ved korset først. – Det finnes ingen høyere pris for forsoning enn den som allerede er betalt! (Rom 5:10) Spørsmålet er ikke om forsoning er ønskelig eller mulig, men heller hvordan vi kan leve den ut i hverdagen. Hvordan lar vi Ham ta hånd om frykt, sinne og bitterhet som hindrer den enheten og kjærligheten som skulle prege fellesskapet vårt? Paulus sier: ” ... og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. (Kol 1.20) Forsoning er ikke noe vi kan velge å forholde oss til eller ikke, men en naturlig følge av Den hellige ånds verk i oss som troende. Hans frukter er nåde, kjærlighet og tilgivelse. Om vi ikke lar dette prege livene våre, lever vi ikke et liv etter Guds vilje. Vi må ha forsoningens ånd i våre hjerter – bare da kan vi gi det videre til våre troende brødre og søstre.

Norge Det er ikke bare i Midtøsten og Øst-Europa vi kan snakke om forskjellige versjoner av historien. For 75 år siden ble Norge angrepet av tyskerne. Det er ikke før i de senere årene det har kommet frem et litt mer variert bilde enn det entydige ”overgriper-offer/helt”-bildet det naturlig nok dannes i, eller rett etter, en konflikt. Man har behov for å plassere skyld, for å tydelig kategorisere skurkene og heltene. Vi liker å se på oss selv enten som offer (for okkupasjon) eller som helter (gutta på skauen), men naturlig nok ikke som noen som samarbeidet med tyskerne. Først når det er gått en tid klarer man kanskje å se historien med nye øyne, og danne seg et mer nyansert bilde av hva som skjedde. Det norske narrativet har i stor grad utelatt jødenes rolle i kampen mot okkupasjonen og som norske borgere med deres bidrag til samfunnet. Da MfI intervjuet forstander for Det Mosaiske Trossamfunn, Ervin Kohn, for noen år tilbake, uttalte han følgende: – Den norske oppfatningen har i mange år vært at jødene er blitt sett på som litt annerledes. Jeg tror nok

ikke alle har tatt helt innover seg at de var/er norske statsborgere. Så for mange var det som skjedde med jødene under 2. verdenskrig, noe som angikk en gruppe som var litt annerledes, og det var tyskerne som var ansvarlige. Punktum. Besøker man Norsk Forsvarsmuseum, er det historien om ”gutta på skauen” som gjelder, og den store tragedien for jødene er ikke nevnt med et ord. Kanskje kan et kritisk blikk på vår egen historieskriving hjelpe oss til å forstå våre brødre og søstre som konstant lever i et konfliktområde litt bedre? Vi ønsker alle å fremstå som helter i våre egne narrativer, både på et nasjonalt og et personlig plan, men vet vel innerst inne at vi ikke alltid har opptrådt slik vi burde. Det er her Guds narrativ kommer inn – frelseshistorien og nåden. Slik Joel Goldberg svarte på spørsmålet om det finnes noe vi kan kalle for Guds narrativ: – Selvfølgelig! ”For vi har alle syndet og har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.” (Rom 3.23-24) – Guds narrativ er at Han skapte oss til et perfekt fellesskap med seg selg. Men vi valgte å leve i synd, så Gud sendte sin eneste sønn for å dø på korset slik at vi kan bli forsonet med Gud og med hverandre. Intet annet narrativ er viktigere eller sannere. Guds narrativ er det som skinner gjennom vår begrensede forståelse av sannhet og rettferdighet, og fjerner alle barrierer slik at vi kan leve i enhet og kjærlighet med Ham og med hverandre. •

BridgeBuilders: • Et dialog- og forsoningsprosjekt hvor palestinere, jøder og nordmenn møtes på en 10 dagers leir til undervisning, samtaler og fellesskap. Oppfølgingstreff arrangeres regelmessig. Palestinske, israelske og norske arrangører står bak, blant dem Den Norske Israelsmisjon.

Narrativ: • Et narrativ kan defineres som en folkegruppes forståelse og framstilling av historie og nåtid. Det bygger på faktiske hendelser, men har ikke som mål å være objektiv eller nøytral. Funksjonen er heller å bygge samhold og en enhetlig forståelse av historien innad, ofte i kontrast til en annen folkegruppes narrativ av samme historie.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

H ØY T I D E R

Høytider med symbolikk Visste du at trærne har sitt eget nyttår i jødedommen? Vet du hvorfor man kler seg ut under Purim-festivalen? Eller hvorfor man leser Ruts bok under pinsefeiringen? Vet du hva afikomanen er for noe? Våren er full av spennende bibelske høytider med mange symbolske paralleller. Her er noen tanker om høytidene Tu B’Shvat, Purim, Påske og Shavuot.

Tu B’Shvat – uten treplanting Av Rita Kontorovich, Caspari Center

akket være overfloden av jødiske helligdager driver jeg stadig og tenker på den neste som kommer – og prøver å se den i et nytt perspektiv. Nylig la jeg også merke til at jeg spekulerer på betydningen av helligdager i forbindelse med sabbatskole-timene. Kanskje er det slik at alle lærere har det med å se livet gjennom undervisningens prisme – og det er jo nyttig: hvis et barn kan forstå det, så kan alle forstå. Tu B’Shvat betyr ganske enkelt «den 15. i måneden Shvat». Det er en glad og god dag som markerer trærnes nyttår. Ja, nettopp trærne – slik at jøder i Israel skal kunne oppfylle Lovens krav om å ta tienden til side. Frukten som kom før Tu B’shvat blir regnet til foregående år, mens den som kommer etter helligdagen regnes som ny frukt. Men blant sekulære jøder blir denne lovbestemte hovedmeningen ofte borte. Dagen feires med å plante trær og spise frukt – som landet vårt har så rikelig av – og slik sett er den både praktisk og velsmakende.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Som undervisningstema kan Tu B’Shvat av og til være utfordrende. Dette året er for eksempel det siste i en sjuårig syklus i jordbruket som kalles shemittah, sabbatsår. Ingen trær plantes dette året, så helligdagen Tu B’Shvat mangler en av sine vanlige gleder. Det kan være vanskelig å forklare barn hvorfor man ikke skal plante trær i år – for dem er det noe som er en selvfølge denne dagen. Og de vet at det også er nødvendig for Israels land. Men etter den Allmektiges plan trenger også landet å hvile og samle ny kraft, og lydighet mot Hans bud vil gi oss velsignelse. Tu B’Shvat er også en god anledning til å snakke om frukt. Selv om det er sabbatsår i år, så stanser ikke veksten av frukt, den utsettes ikke til neste år. Når vi leser Skriften, ser vi at det er dette Jesus forventer av oss: ”... Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer....” (Joh.15,16)

Bibelen taler mye om de troendes frukt, og om hvor viktig det er at denne frukten er synlig. I følge jødisk tradisjon er det på Tu B’Shvat – den beste tiden til å bære frukt – at den Allmektige dømmer trærne. Både Skriften og tradisjonen sammenligner menneskene med trær, og det betyr at Herren ser nøye også på vår frukt. Han gav oss alt som trengs for et åndelig fruktbart liv i Jesus Messias, og nå forventer han at vi skal bære frukt med flid: ”...Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle ...” (2.Pet.1,5-7). Tu B’Shvat kan påminne oss om i bønn å granske hans gjerning i våre hjerter, og den frukt den skaper. •

Purim – Bak scenen i Esters bok Av Eitan Bar, One for Israel (www.oneforisrael.org)

urim feires til minne om hvor nær hele det jødiske folk var den totale utslettelse, og hvor modig dronning Ester stod opp for sitt folk. Ordet «purim» betyr «lodd», og refererer til måten den onde Haman valgte dagen de skulle utrydde jødene på i Persia. Purim-festen markerer at det som så ut til å bli en av de verste ulykkene i jødenes historie, fikk et helt annet utfall under Guds suverene makt. Over hele den jødiske verden er det tid for glede og feiring – tid for å gi gaver til de trengende og ha masse moro! Det er tradisjon for å kle seg ut – på hebraisk lehitchapess (‫)להתחפש‬, et ord som henger sammen med det å lete, å gjemme seg, å maskere seg, slik at andre må finne deg. Ja, hele Esters historie ligner litt på å leke gjemsel. For det første: du har kanskje lagt merke til at Gud selv gjemmer seg i Esters bok? Han nevnes ikke i det hele tatt. Ikke en eneste gang! Det er den eneste boken i Bibelen der Gud er skjult – men han er der. Han gir kong Xerxes den merkelige ideen at han skal lese opptegnelsene

midt på natten. Han er der i Mordekais tro, i Esters besluttsomhet – og han er den Ene som israelittene vender seg til i faste og bønn. Selv om han ikke står fram og sier det, er Gud selve forfatteren til Purim-historien, frelseren for Israels folk – enda en gang. For det andre: Ester følger slektningen Mordekais beskjed om å skjule sin jødiske identitet. Ester var ikke hennes virkelige navn. Det var hennes persiske, og betyr «stjerne». Hennes jødiske navn var Hadassa, myrtetre. Lydig som hun var, holdt Ester (Hadassa) sin identitet skjult, og viste den bare til sin ektemann på det kritiske punkt. Slik kunne hun bli et redskap til utfrielse for hele folket sitt. Haman, mannen som stod bak sammensvergelsen om å ødelegge det jødiske folk i Esters bok, var direkte etterkommer av kong Agag, amalekitten. Kong Agag er den første skjulte kongen. For lenge siden hadde Hamans forfedre, amalekittene, angrepet de nylig frigitte israelske slavene som snublet seg ut av Egypt. Israel

får påbud om å utslette dem (5.Mos.25,1719), men lar dem likevel leve. Amalekittene fortsetter å plage og angripe Israel. Til sist får kong Saul oppdraget med å fullføre jobben. (1.Sam.15.) Saul, sønn av Kisj, er den andre ’skjulte kongen’ i historien. Han trosser også Guds påbud og sparer amalekittkongen og hans familie. Sauls ulydighet førte i sin tur til at amalekitten Haman dukket opp, nå for å utrydde Guds utvalgte folk der de var i eksil. Men Haman var ikke forberedt på å møte Mordekai, som forunderlig nok var etterkommer av Kisj. Og dette fører oss til den siste kongen – Kongenes konge, Messias. Djevelen, den virkelig skjulte fiende, mislyktes i enda et forsøk på å utviske Israel og hindre den ufødte Messias i å åpenbares for verden. Skjult ondskap prøver å hindre den fullkomne godhet, men kjemper forgjeves mot en usynlig og uslåelig Gud. Esters historie er et mektig vitnesbyrd om Guds makt, beskyttelse og trofasthet mot sitt folk – og mot hele verden. •

Kler seg ut Til Purim-festivalen er det stas å kle seg ut. Dronning og hennes fosterfar Mordechai er særlig populære figurer.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

H ØY T I D E R

Påske – offerlammet i det jødiske og det messianske sedermåltidet Earl (Arye) Powlison, Caspari Center.

edermåltidet er det tradisjonelle påskemåltidet som feires i alle jødiske hjem på påskeaften, og som markerer det jødiske folks utfrielse fra slaveriet i Egypt. Dette måltidet ble også feiret av Jesus, hans disipler og hans første jødiske etterfølgere. Haggadaen (påskeliturgien) som brukes i den jødiske feiringen i dag, daterer seg fra middelalderen, men har trolig røtter helt tilbake til det andre templets tid. Jesus-disipler i dag (messianske jøder), så vel som mange kirkesamfunn, feirer sedermåltidet med fokus både på frelsen fra slaveriet i Egypt og frelsen fra synd gjennom Kristi offerdød på korset.

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd.» (Joh 1,29) «For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød.» (1 Kor 5, 7b-8) Den jødiske påsken, på hebraisk pesach, ble gitt oss som et bilde på Guds folks utfrielse. Det begynte med at deres førstefødte sønner ble reddet gjennom det frelsende lammeblodet som ble strøket på dørstolpene og på bjelken over døren inn til deres hus. Det tradisjonelle jødiske påskemåltidet i dag feires uten offerlam, for dette kan ikke tilberedes forskriftsmessig uten templet, der det må ofres. I påskemåltidet er påskelammet erstattet med afikomanen. Afikomanen er det midterste av tre stykker matza (usyret brød) som vanligvis legges inn i et spesielt klede med tre lommer som ligger på bordet ved påskemåltidet. Under de fleste tradisjonelle sedermåltidene blir afikomanen tatt ut og brutt i to. Den ene halvdelen blir pakket inn og gjemt et sted i huset. Senere på kvelden leter barna etter den. Den andre halvdelen blir liggende på bordet, og noe av den blir spist som symbol under beretningen om utgangen fra Egypt. Det skjer før hovedmåltidet. Når denne delen blir spist, blir den velsignet som oppfyllelsen av budet om å spise usyret brød i påsken. Når det første og det tredje av de tre usyrede brødene blir spist, blir de velsignet som vanlig daglig brød.

Afikoman Under påskemåltidet brytes det midterste av tre matzabrød, en handling som for jesustroende har sterke paralleller til Jesu kropp som ble brutt for oss.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Straks hovedmåltidet er avsluttet, går barna og leter etter den bortgjemte delen av afikomanen, og finneren pleier å få en premie. Denne delen blir brutt og sendt rundt for å spises før midnatt, istedenfor påskelammet. Det er forbudt å spise

av dette «påskelammet» mens man er sulten. Derfor spises det først etter hovedmåltidet. Dette gjenspeiles i Paulus´ ord: «Hvis noen er sulten, får han spise hjemme, så ikke sammenkomstene deres skal føre dom over dere.» (1 Kor 11,34) Bruken av afikomanen i den tradisjonelle liturgien er også full av symboler for de jesus-troende. De tre matzabrødene i det spesielle kledet blir ofte forstått som symbol på Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, vår usyrede åndelige mat. Den midterste – afikomanen – representerer Sønnen og blir brutt som symbol på Jesu kropp, som blir brutt for oss på korset: «Dette er min kropp, som er (brutt) for dere.» (1 Kor 11.24) Den halvdelen av afikomanen som spises før hovedmåltidet, symboliserer nattverden som deles av Jesu disipler. Den bortgjemte delen er et symbol på Messias som er skjult for Israel i den nåværende tidsalder. Denne halve matza, som blir funnet av barna i familien, er et bilde på den rest av det jødiske folk som vil gjenoppdage Jesus. Som en slags erstatning for påskelammet, blir det også spist ifølge forskriftene om nattverd i de fleste kirker. Disse forskriftene ble egentlig utledet av Paulus og disiplene fra budene som handler om å spise påskelammet. Navnet afikoman er i seg selv et mysterium. En sannsynlig mulighet er at det faktisk oppsto hos Jesu jødiske disipler og kommer av det greske ordet for «han er kommet» (aphikomenos). Slik forstått understreker det de messianske forventningene som er en så tydelig del av påskemåltidet. •

Rut og Boas Under pinsefesten pleier man å lese Ruts bok, da handlingen utspiller seg nettopp i den perioden hvor førstegrøden samles inn.

Pinse – en vakker forening Av Eitan Bar, One for Israel (www.oneforisrael.org)

va har en innhøstningsfest til felles med en kjærlighetshistorie? Mye, skal det vise seg. Hvis vi leser Ruts bok, som jødene pleier å gjøre under Shavuot (pinse), finner vi fellesnevneren.

Shavuot betyr ”uker”. Gud sa: ”Du skal telle sju uker fram. Fra den dagen du tar sigden for å skjære det fullmodne kornet, skal du telle sju uker. Da skal du holde ukefesten for Herren din Gud og bære fram de frivillige offer du lover, alt etter som Herren din Gud har velsignet deg.” (5.Mos. 16.9-10) Under Shavuot, også kalt ukesfesten, feires den første innhøstingen av ’de syv artene’: bygg, hvete, granatepler, druer, oliven, fiken og dadler. Det er en høytid som markerer alt det gode landet gir; førstegrøden, eller ”bikurim” på hebraisk. Men den markerer også at loven – Toraen – ble gitt til Israel på Sinaifjellet hvor Gud inngikk en pakt med folket og de lovet å følge den. I tillegg var det under Shavuot at Den hellige ånd ble gitt til disiplene og de første troende. Ny fødsel – førstegrøden. Ordet ”pinse” kommer av tallet 50. Det er 7 uker – eller 49 dager – fra påske til pinse, og 50 hvis man teller selve festdagen.

De parallelle hendelsene der loven ble gitt på Sinai og Den hellige ånd ble gitt i Jerusalem er ingen tilfeldighet. Begge markerte starten på noe nytt som kom til syne i Guds plan. Den ene fant sted syv uker etter israelsfolkets utgang av Egypt, den andre syv uker etter korsfestelsen av vårt påskelam, Jesus Messias. Begge førte til drastiske endringer for samfunnet de berørte. Tradisjonelt sett pleier altså jødene å lese Ruts bok under denne høytiden. Det er fordi den kjente kjærlighetshistorien utspiller seg nettopp i den perioden hvor førstegrøden av bygg og hvete høstes inn. Vi vet også at Boas ga beskjed til arbeidsfolkene sine om å la det ligge igjen kornaks slik at Rut kunne komme og samle dem inn til føde for seg selv og sin svigermor, slik instruksjonen var i følge 3.Mosebok: Når dere høster inn kornet i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen når du har høstet, skal du ikke sanke inn. Du skal la dem ligge til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud.

Shavuot – eller pinse – er en tid for å vise vår takknemlighet for Guds gode gaver. Vi ser Hans godhet ikke bare i markens grøde, loven på Sinai og utgytelsen av den hellige ånd på pinsedag, men også i historien om Rut, som ble stammor til David, hvis ætt Messias skulle komme fra – Guds frelsende gave til menneskeheten. Ikke bare ble Jesus etterkommer av Rut og Boas, men selve ekteskapet mellom en jøde og en ikke-jøde vitner om Guds omsorg og kjærlighet for alle folkeslag. Boas var av jødisk herkomst, mens Rut var fra Moab, en av de avgudsdyrkende nabostammene til Israel. Slik Rut og Boas ble ett, slik ønsker Gud å forene jøder og hedninger til én ny ”kropp”: ”For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.” Ef. 2. 14-16 •

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

Misjon er

livsnerven

i return2se Israelstur høsten 2015 I samarbeid med Ungdom i Oppdrag Oslo arrangerer vi en spennende og innholdsrik Israelstur for studenter/unge voksne kommende høst. På programmet står dypdykk i Bibelen on location, utfordrende foredragsholdere (vår egen Andreas Johansson blir med to dager i Galilea) og outreach sammen med Jews for Jesus i Tel Aviv (med Håvard Maurstad og Yoel Ben David) Dato: 9.-19.oktober (omtrentlig) Pris: 10 000,- (omtrentlig)

Return2sender er en misjonsbevegelse som ønsker å sende unge ut i tjeneste. Vi har et spesielt kall til å dele Jesus med det jødiske folk, men ønsker selvsagt at alle mennesker får høre evangeliet. Sjekk ut hvilke muligheter vi tilbyr:

Misjonspilot høsten 2015 Kunne du tenke deg... • å bli bedre kjent med deg selv og Gud... • å ta aktivt del i Guds misjon... • å være volontør i forskjellige prosjekter... • å få utfordrende undervisning... ...i landet der det hele begynte??? Så kanskje Misjonspilot er noe for deg! Tre måneder i Guds misjon sammen med andre unge disipler på forskjellige steder i Israel, krydret med undervisning i Jerusalem. Alt sammen i samarbeid med Israelsmissionens Unge i Danmark. Tid: September – November 2015 Pris: 24 000,- alt inkludert (Flybilletter, forsikringer, kost og losji, transport, ørkentur og guidede turer i tillegg til for) Skann QR-koden med din mobil for mer info!

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Hva slags konge?

ender! Volontørtjeneste Vurderer du et lengre opphold er volontørtjeneste i Den Norske Israelsmisjon en unik mulighet for deg som ønsker å komme ”under huden” på vårt arbeid i Israel. Vi tilbyr volontørtjeneste på følgende steder: • Menighetsarbeid i Immanuelkirken, Tel Aviv • Kontorarbeid på Caspari Center, Jerusalem • Diakonalt arbeid i Machaseh, Jerusalem • Diakonalt arbeid på Ebenezerhjemmet, Haifa • Praktisk arbeid for Den Norske Israelsmisjon (i samarbeid med Beit Eliahu), Haifa Betingelser: • Vi dekker reiseutgifter Norge-Israel tur-retur, bolig, forsikring og lommepenger (1000 NIS) For skoleåret 2015/16 har vi fortsatt ledig plass som volontør på Ebenezerhjemmet! Skann QR-kode med din mobil for mer info.

Andre tilbud på trappene: • Teamtur til Israel våren 2016 med Bergitte Viste • Teamtur til Berlin våren 2016 med Håvard Maurstad • Teenstur til Israel sommeren 2016 – under planlegging • Teamtur til India 2016 – under planlegging Følg med på return2sender.no for oppdateringer og meld deg på vår nyhetsmail. Ta kontakt med Håvard Maurstad om du er interessert i påmelding og mer info, send e-post til havard@ return2sender.no

Påsken ligger bak oss, men jeg håper at budskapet ikke har forlatt oss. Jesus er den oppstandne. Han er vår konge. Men hva slags konge er han egentlig? Jesus er… en konge som gir sitt liv for at vi skal få liv. en konge som ydmykt tar straffen vi skulle hatt. en konge for de utstøtte, de med lav status. en konge for det omvendte riket, Guds rike. en konge som løfter opp og ikke fordømmer. en konge som kommer igjen for å dømme levende og døde. En av mine favorittartister, Sufjan Stevens, synger vakkert om hva Jesus gav for at vi skulle ha fellesskap med Ham: You gave your body to the lonely They took your clothes You gave up a wife and a family You gave your ghost To be alone with me you went up on the tree Jesus er en konge som demonstrerte hva kjærlighet er på korset. Jesus ble jo hyllet som Israels konge da Han kom ridende inn til Jerusalem og fikk den sarkastiske tittelen ”jødenes konge” da Han ble korsfestet. Men det er sant, Jesus er jødenes konge. Noen har sett det og tatt imot livet Han gav. Og vi ber om at det skal bli flere. Flere jesustroende jøder som blir med i tilbedelsen av Jesus. Kongenes Konge. Er du med?

Håvard Maurstad Daglig leder return2sender havard@return2sender.no

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

teologi

Vi fortsetter vår artikkelserie om Messiasprofetier i GT. Her følger 3. og siste del i en artikkel hentet fra tidsskriftet Mishkan 43/2005

Herrens

tjener i Jesaja 53

Den kollektive tolkningen av Jesaja 53 har gjennomgående beholdt sin dominans inn i vår egen tid, men vi bør i det minste notere oss at det finnes en annen type tolkning – nemlig den som handler om historiske enkeltpersoner. Av Dr . Andrew H. Bartelt

lant kandidatene finner vi profeten Jesaja selv, eller ikke navngitte disipler av ham. Jeremia, kong Esekias, kong Josia, – ja, til og med kong Jojakin. Alle disse var jo Guds tjenere, enten de døde for saken eller ikke, og ganske visst enten deres liv og død hadde noe element av stedfortredende offer eller ikke.

Tre hovedtolkninger Slike teorier finner også støtte i moderne kristne tolkninger, som – slik vi allerede har anført – har nevnt et antall enkeltindivider. En representant for nåtidens jødiske syn innen den individualistiske tolkningen er Julian Morgenstern. Han forbinder tjeneren med et medlem av Davidsdsætten som lider døden, mens hans etterkommer skal lykkes i det guddommelige oppdraget. Morgensterns egen kandidat er en ellers navnløs og ukjent fange, som ble frigitt fra fengsel i Babylonia sammen med kong Jojakin, for deretter å bli drept i det babylonske ritualet der en gud dør og gjenoppstår. I følge denne teorien var Jojakin den som ble spart og som fikk nyte godt av medfangens stedfortredende liv; den fengslede kongen ble løftet ut av fangenskapet og fikk kongelige fordeler. (2.Kong.25, 27-30).

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Alt i alt ser vi tre hovedtyper i jødisk tolkning: 1) Den messianske, hovedsaklig uten at det innebærer personlig lidelse og død. 2) Den kollektive: hele Israel, enten hele Israel eller en rettferdig minoritet i folket. 3) Den individuelle: en historisk person, som har tolkningen som en enkeltperson felles med den messianske – men som ser en historisk person eller skikkelse uten de messianske implikasjonene. Som vi allerede har sagt, har moderne ikke-jødisk bibelvitenskap langt på vei fulgt de samme linjer. – Det er faktisk slik at den messianske tolkningen er så godt som forlatt innen bredere akademisk vitenskap i dag – med unntak av de mer konservative fortolkere.

Dobbel identifikasjon? Når det gjelder oversettelse, kan man merke seg at tolkningsspørsmål ikke gjør vesentlige utslag. Det finnes noe argumentasjon på grunnlag av grammatikk og oppbygning ( f.eks. bemotaw i v.9), men oversettelse og grunnleggende betydning er generelt tydelig for alle. Hvem tjeneren nå er, er det tydelig at han vil bli såret og avvist, at dette profetiske budskapet vil synes

umulig å tro for mange, at han ydmyk og stille vil lide døden, at hans lidelse på en måte ble godkjent som sonoffer for andre, og at prøvelsen var etter Guds vilje og skulle føre til langt liv og gjøre mange rettferdige. Ved siden av det naturlige og ganske opplagte – at tjeneren her beskrives som en enkeltperson – må den kollektive tolkning i det minste komme til rette med følgende: a) I følge v.8 ble han slått for “mitt folks overtredelser”. Hvordan kan tjeneren Israel bli slått for “mitt folk” Israel? b) Hvem er dette “vi” som refereres til i versene 1, 2 og 4-6? c) Lidelsen ender med døden, ikke død for enkeltmennesker innen folket, men tjenerens egen død. d) Lidelsen og døden legger “våre alles misgjerninger på ham.” På den annen side må det innrømmes at når vi ser på den noe større litterære sammenhengen, virker det som tjeneren identifiseres som hele Israel. Men innen kapittel 53 i Jesaja peker alt i retning av tjeneren som en person. Å si at disse synspunktene gjensidig utelukker hverandre ville være det samme som å finne hele profetien selvmotsigende. Slik jeg ser det, er det en del å vinne ved å ta på alvor og se i øynene den mangesidige forståelsen av hvem tjeneren er: både “Israel” og en budbærer til Israel (cfr. Kap.49). Denne doble identifikasjon påpekes av den britiske vitenskapsmannen H.H. Rowley: “Tjeneren er samtidig Israel og en person, som begge representerer hele fellesskapet, der det viktigste er folkets oppdrag – idet hele folket kalles til å delta i dette: ikke bare tjenerens, men folkets oppgave i verden... Tjeneren er Israel i dag og i morgen – men “Israel” kan være alle eller noen få av folket.”

Kollektiv vs individuell tolking Vi har allerede sett en viss utvikling i beskrivelsen av tjeneren gjennom de fire tjenersangene. Enten man tror at disse er adskilte litterære enheter eller ikke, så beveger forståelsen av tjeneren seg fra det kollektive Israel til en spesiell person, trolig innen Israel. Overgangen begynner i 49,5, utvikles ved pronomen i første person i 50,4 ff, med en beskrivelse av en som overga “ryggen til dem som slo, kinnet til dem som rev av meg skjegget...» I Jesaja 53 er tjenerens rolle overfor Israel videre beskrevet som en som godt kan være en del av folket, men som ikke desto mindre lider for folket. Denne forbindelsen mellom den kollektive og den individuelle beskrivelsen fortsetter videre etter kapittel 53 også. Selv om ordet «tjener» ikke brukes, så taler kapittel 60 om Herrens herlighet som lyser over hans folk, mens kapittel 61 taler om en enkeltperson. Samspillet mellom Guds folk som helhet og forventningen om en person som en messiansk budbærer til Israel (og jeg legger til: gjennom Israel til alle folkeslag) er tydelig tema gjennom hele den hebraiske bibel. Moses skriver om en stor profet «som Moses» som skal komme.

Flere kandidater kommer til syne gjennom GTs historie, men ingen svarer helt til den profetiske beskrivelsen. Likeså taler Jesaja om en kongelig skikkelse av Davids hus og ætt, som skal komme og opprette rett og rettferdighet en gang for alle (7,14; 9,1-6; 11,1-16). Beskrivelsene av den salvede kongen (dvs Messias) gjør skillelinjen mellom den kjente historien og en ny tid og en nyskaping utydelig (når eksempelvis paradiset er gjenopprettet og ulven ligger ved siden av lammet). I bibelsk eskatologi er den nye tid og den nye himmel og jord utenfor tid og rom, Guds endelige herredømme – men brohodet er Guds jordiske kongerike, førstegrøden; Guds evige rike og hans styre bryter inn i tiden. Guds rike er kommet nær – det er den oppsiktsvekkende påstand både Johannes døperen og Jesus fra Nasaret kommer med.

Jesus – legemliggjøring av Guds plan Og dette er nettopp nøkkelen: i Jesus fra Nasaret å se den sanne Messias, en som kan hevde at han både er Israel og en egen person innen Israel med et oppdrag til Israel, og gjennom Israel til alle folk; så og si den messianske oppgaven å være hele Israel i det «minste felles multiplum». Han er summen av det Israel var og skal være, helheten – men likevel den ene i tid og rom som legemlig-gjør Guds folk som Gud i egen person, og som gjennomfører Guds frelsesplan for alle. At en slik frelsesplan innebærer tjenerens stedfortredende lidelse og død er nettopp budskapet i Jesaja 53. Men før han går til den døden, rekapitulerer denne Yeshua Israels historie: drar til Egypt og vender tilbake til det lovede land, gir Loven på fjellet, hevder Herrens guddommelige skapermakt, får landet til å flyte av søt vin i Kana, utpeker tolv som skal bli «stammeledere» i dette «nye Israel» (heller: «fullendte Israel», eller det Israel som har nådd sin endelige hensikt), gjør blinde seende og lamme gående, og på annet vis bygger brohode for nyskapelsen, som Jesaja 53 handler om. Så tar denne Messias hele Israel – og med det hele menneskeheten – med på korset. Men historien slutter ikke der. «Da han var død, fikk han sin grav blant urettferdige og hos en rik, enda han ikke hadde brukt vold og det ikke fantes svik i hans munn. Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil». Det er Herrens vilje som er oppfylt. Eller, for å sitere Peter på pinsedagen, oppfyllelsen av løftet om den nye tid, forutsagt av profeten Joel: «Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre (Adonai) og Messias.» Jo sannelig, nå er Guds rike kommet mer enn «nær». Guds kongedømme, som er den hele og fullkomne fullendelse av Davids kongedømme, er kommet; Herrens vilje har lyktes ved Hans hånd! Og slik lærte vår Messias, herre og læremester sine disipler å be: «La ditt rike komme, la din vilje skje på jorden som i himmelen». •

M i s j o n sb l a d

Om forfatteren: Dr Andrew H. Bartelt er professor i eksegetisk teologi ved Concordia Teologiske Seminar i St. Louis, Missouri. Han har bl.a. en doktorgrad fra University of Michigan, og underviser til daglig i GT med hovedvekt på Jesaia.

fo r

I sr a e l

Glimt fra den jødiske verden

Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.

www.al-monitor.com 05.03.2015 Foto: www.al-monitor/Yuval Avivi

Foto: www.al-monitor/ AFP/Getty Images/Menahem Kahana

Israelske elever sjonglerer mellom skolearbeid og sirkusliv

Matmiks

www.al-monitor.com 06.03.2015 Arabisk matkultur blir mer og mer populært i Israel. Og i mange av de arabiske restaurantene er det jøder som utgjør flertallet av gjestene. ”Det er så mange som forbinder arabisk mat med humus og pommes frites, men det er så mye mer.

Og jøder virker som de er mer tiltrukket av attrahert av de delikate smakene som utgjør det arabiske kjøkken, enn araberne selv, som ofte vil ha sterkere og mer dominante smaker”, sier chef Habib Daoud, som driver restaurant i Galilea. •

Solidaritetsring i Oslo Times of Israel 22.02.2015 Foto: www.t2.no/ Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Også i Israel vakte det oppsikt da muslimer i Oslo ønsket å vise solidaritet med jødene i Norge etter de antisemittiske terrorangrepene angrepene i Paris og København i begynnelsen av året. Over 1000 mennesker møtte opp og holdt hender. Initiativtakerne var unge muslimer,

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

som ønsket ”å vise at jøder og muslimer ikke hater hverandre”, som en av arrangørene, Zeeshan Abdullah, sa. Flere holdt appeller, og sjefsrabbiner Michael Melchior sang den tradisjonelle jødiske sangen ved sabbatens avslutning. •

I et bygg i et industriområde utenfor Herzliya kan du finne barn og ungdom som henger høyt oppe i trapeser, sjonglerer et ukjent antall baller og utfører andre sirkuskunster. Dette er et sirkusakademi der de ønsker å trene opp kommende generasjon til å entre sirkuslivet. Shahar Kamay, pedagogisk leder, ser dette som et alternativ til vanlig skole. De tilbyr også undervisning på dagtid, der elevene må be om tillatelse fra sin ordinære skole for å kunne delta. ”Ordinær skole undertrykker elevene. Vi har sett mange eksempler på at vår skole har reddet barn fra å bli satt på Ritalin. Her får de ut all energi på morgenen og øver seg i å beherske sin egen kropp, og deretter har vi studier i ordinære fag. Dette fungerer mye bedre enn å plassere barna på en stol hele dagen”, sier Kamay. •

Foto: www.al-monitor.com/ IDF Spokesperson’s Unit

Soldater med autisme en ekstra ressurs for IDF www.al-monitor.com 08.03.2015 Et sterkt ønske fra en far som så at sønnene hans ikke kunne tjene i hæren grunnet autisme, og en gryende innsikt i IDF om at soldater innen det autistiske spekteret kunne gi ekstra innsikt i å avsløre fiendtlige planer, har tilført mer kompetanse i etterretningstjenesten. Soldater med autisme i ulik grad har ofte evne til konsentrasjon over lang tid, og til å avsløre koder og detaljer som andre ikke har. •

Foto: www.haaretz.com

Nytt etiopisk parlamentmedlem www.al-monitor.com 03.04.2015

31. mars i år ble Avraham Negusie (57) fra byen Gondar i Etiopia tatt opp som medlem i det israelske Knesset, 30 år etter at han forlot hjemlandet sitt. Siden da har han vært opptatt med å planlegge sin første periode som en av Israels 120 folkevalgte representanter. Han vil jobbe med sosiale problemstillinger og fungere som talsmann for de etiopiske immigrantene overfor parlamentet. Avraham Negusie lover å kjempe for jødene fra Etiaopia og sier at økonomi ikke burde spille noen rolle når det gjelder hvilke immigranter som er dyrere enn andre. – Det er ikke det sionistiske ideal, sier han. •

Matzabrød populært blant israelske arabere Haaretz, 5.april, 2015

Foto: www.al-monitor.com/ Office of Avraham Neguise

På Nasser al-Din and Bros. supermarked rett utenfor Damaskusporten i gamlebyen er det mange israelske arabere som kjøper sin ukentlige dose av matza. Spesielt de eldre liker brødet, og mener den tørre konsistensen og milde smaken virker fordelaktig på fordøyelsen. Men noen unge spiser det som rent snacks – helst med sjokoladepålegg – til te. – Kulinariske utvekslinger har hele tiden eksistert mel-

lom arabere og israelere, sier Shereen Johar, en matzakjenner opprinnelig fra den arabiske landsbyen Abu Gosh rett utenfor Jerusalem. Landsbyen er kjent som et symbol på fredelig sameksistens, og huser flere velrenommerte hummusrestauranter som både jøder og palestinere strømmer til i helgene. – Selv om det er mye arabere og israelere er uenige om, så deler vi mye av den samme kulturen, sier hun. •

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

korrespondentbrevet

Fra Dan til Beer-Sjeba er en bibelsk uttrykksmåte for å si «fra nord til sør» i Israel. I Bibelen beskriver uttrykket Davids rikets nordlige og sørlige grense. Fornøyde Studentene fra Menighetsfakultetet i Oslo kan si seg fornøyd med en innholdsrik studietur til Israel.

Fra Dan til Beer Sheva

løpet av hele mars måned hadde Caspari senteret besøk av studenter fra Menighetsfakultetet i Oslo. En av ukene ble tilbrakt i Nord-Israel med Tiberias som base. På Galilea-turen vandret studentene i Jesu fotspor med Markusevangeliet som utgangspunkt. Men turen førte oss også enda lenger tilbake i historien, som den dagen vi beøkte Tel-Dan, som også blir kalt ”Little Norway” på grunn av sitt frodige landsskap og rennende vann. Men det viktigste med Tel-Dan er en inskripsjon som ble funnet for noen år siden. En forsker på Det gamle testamentet utbrøt da han hørte om funnet: «Om dette er tilfelle, er det ikke noe mindre enn en sensasjon!» Og hvorfor? I 1993 ble deler av en steinplate funnet. Steinen bar en inskripsjon som så ut

Inskripsjon Det var på denne steinen innskriften om Davids hus ble funnet. I dag er den utstilt på Det Israelske Museet i Jerusalem.

M isjonsblad i s j o n sb l a d

f for o r

I srael sr a el

til å være en del av en lengre tekst på et monument. Den var i sekundær bruk som del av en støttemur for et platå like ved porten til byen Dan. Steinfragmentet er 32 cm høyt og på det bredeste 22 cm bredt. Platen er datert til 800-tallet f.Kr. Den arameiske teksten er en «seiersinskripsjon» som forteller om en eller annen konge fra Aram som har slått noen andre konger, hvorav den ene i alle fall er Israel. Men det mest oppsiktsvekkende er to små ord som kan leses som «Bet David» eller «Davids hus»! Dette er første gang begrepet «Davids hus» er funnet utenfor Bibelen. Det vil si at vi har fått «et bevis» på kong Davids eksistens . Noen GT-teologer har vært «minimalister» og sendatert fortellingene i Det gamle testamente som forteller om David og hans hus, og flere fagteologer har også stilt spørsmålet om det virkelig har eksistert et ”Davids hus”. Så blir denne steinplaten med inskripsjon fra 800-tallet funnet, og historien må justeres. En gang sa Jesus «at steinene skal rope». På Tel-Dan fikk vi den følelsen av at steinene kunne fortelle. Og byporten inn til den gamle byen Dan dateres helt tilbake til 1800 f.Kr. Jeg tror det var på denne turen til Tel-Dan at «jeg ble forelsket i steiner». Selv om det kanskje noen ganger ble mye stein å se for studentene, tror jeg både studenter og lærere forsto betydningen av å bruke dette landet som forelesningssal. Mange av forelesningene fant

sted utendørs, slik som i Tel-Dan, mens andre fant sted innendørs på Caspari. I skrivende stund begynner MF-studentene på sin fjerde og siste uke her i Jerusalem og Israel før de vender tilbake til studiene i Norge. Vi på Caspari har fått bekjentskap med flotte ungdommer som jeg er sikker på vil bli til velsignelse for kirken. Og mens MF Norge reiser hjem med en fireukers erfaring fra Det hellige land, venter vi på Caspari på MF-studenter fra Danmark som kommer i januar 2016 ...

Elisabeth E. Levy I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gangen er det Internasjonal leder ved Caspari Center, Elisabeth Eriksen Levy, som gir oss et innblikk i hvordan arkeologiske funn noen ganger gjør at historien må justeres.

B okanmeldelse

Hva med oss? Den erfarne og kunnskapsrike messianske lederen, Eitan Shiskoff, har gitt oss en verdifull og lesverdig studie om forholdet mellom messianske jøder og den verdensvide kirke.

boka ”Hva med oss?”, med undertittelen ”de kristnes rolle i Israels endetidsvekkelse”, er adressaten primært oss ikke-jødiske lesere. Boka har likevel et tydelig og selvransakende blikk også til den bevegelse Shiskoff selv tilhører. Shiskoff er i likhet med mange andre messianske ledere et barn av hippikulturen og Jesusvekkelsen. Han vokste opp i USA og ble en radikal aktivist mot det politiske system. Sosiale forandringer og den alternative, frie livsstilen ”tilbake til naturen” skulle være redningen. Gjennom vitnesbyrdet og livserfaringen til en god venn fikk frihetslengselen et nytt svar: Jesus er Israels Messias og fredsfyrste. Shiskoff deler av sin egen troshistorie, men han er først og fremst opptatt av en bibelsk forankring av sitt budskap. Boka inneholder derfor et vell av bibelsitater. Den bibelske typologi Shiskoff benytter seg av, er likevel det som gjør denne boka ekstra interessant: Vennskapet, fellesskapet og samarbeidet

mellom industriherren Hiram i Tyros og tempelbyggeren Salomo i Jerusalem er et bærende og gjennomgående tema. Forfatteren bruker denne bibelfortellingen for å påvise hvordan det er Guds plan og vilje at kristne blant folkeslagene skal leve i paktsvennskap med jesustroende jøder for å realisere Guds store frelsesplan. Slik gir også boka et tydelig misjonspreg på israelsteologien. Shiskoff avviser ulike typer teologi som skiller Kirken og Israel, samtidig som han påpeker at jesustroende jøder er kalt til å bevare sin egen identitet. Hvordan kan dette holdes sammen? Spørsmålet belyses særlig gjennom jøders og kristnes forhold til Loven (Toraen) og omskjærelsen. Shiskoff fastholder at Toraen er universell og gjelder alle, men han fastholder også at rituelle forskrifter og ordninger kun gjelder jøder. Forfatteren er tydelig når han påpeker at ”forsøk på å føre andre folkeslag helt inn i et toransk livsmønster krenker den orden som Gud har kunngjort”. Han er derfor skeptisk og avvisende til at ikke-jøder skal leve jødisk, selv om han gjerne ser at kristne blant folkeslagene fornyes i bibelsk-jødiske tradisjoner. Etter Shiskoffs mening er full jødifisering av den kristne kirke like farlig som erstatningsteologiens avjødifisering av jesustroende jøder.

Tittel: Hva med oss? Forfatter: Eitan Shiskoff Oversettelse: Håvard Slåtten Forlag: Proklamedia Utgivelsesår: 2015 Sider: 169 Pris: kr 199,Kan kjøpes på misjonsbutikken Tabita.

Shiskoff presenterer en israelsteologi, et misjonssyn og en forståelse av forholdet mellom Israel og Kirken som vi fullt og helt deler. Det har vært en spennende vandring å følge Shiskoff gjennom hans refleksjoner og dypdykk i bibelmaterialet. Vi anbefaler derfor boka både til personlig oppbyggelse og til studiearbeid i foreninger og bibelgrupper. Av Rolf G. Heitmann

Forfatteren Eitan Shishkoff med kona Connie.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

Kryssordløsning januar 2015:

L A

E A

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Adresse:

___________________________________________________

K T E

E 75

Navn:

___________________________________________________

G D

___________________________________________________

Tlf:

5) Hvem av disiplene er det som i sitt ”debatt-innlegg” henviser til Davids falne hytte?

E 72

52. Etterligningen LODDRETT: 16. Mynter37. Nektelse 6) Barnabas og Paulus skulle reise LODDRETT: 17. Kav 53. Nå 1. Instrument til Antiokia og ha med seg et 1. Instrument 18. Klokker40. Iboende 54. Svensk foretak 2. Beste resultat brev. Dessuten skulle to andre 2. Beste resultat 43. Luftpost 24. I dårlig form 56. Smelter 3. Folkegruppe 3. Folkegruppe 44. To spor menn reise sammen med dem. 27. Feltene 57. Rundkast 4. Regler 4. 29. Tyrann45. Universitetsområde 60. Tallord 5. Regler Nordisk land Hva het disse to? 62. Nok et tallord... 6. Nordisk Går byger 5. land 30. Guttenavn 48. Adverb 7) Etter en tid skulle disse to men31. Metall-lære 68. Føre 7. Går Magmatiske 6. byger 49. Knokkel 32. Eksteriør 69. K ristus nene reise tilbake til Jerusalem. bergarter 7. Magmatiske bergarter 50. Overføre messsig monogram 8. Del av Men en av dem fant ut at han 8. Del av Stortinget 52. Etterligningen 37. Nektelse 71. Massemedium Stortinget burde bli der. Hvem var det? 9. Før ridning 53. Nå 40. Iboende 72. Studieforbund 9. Før ridning 10. Tråkket 54. Svensk foretak 43. Luftpost 73. Elv 10. Tråkket 8) Etter en skarp strid ble det til 11. Granne 44. To spor56. Smelter 74. Dansk øy 11. Granne at Paulus og Silas reiste videre 45. Universitets76. Stoff 12. pol 57. Rundkast 12. PPositiv ositiv pol sammen. Barnabas reiste også område 77. Konjunksjon 13. Bibeldel 13. Bibeldel 60. Tallord videre. Men hvem tok han med 48. Adverb 78. Greie / klare 14. Sesong 14. Sesongarbeider 62. Nok et tallord... seg? 15. arbeider Stabilitetshjelp49. Knokkel68. Føre 79. Svarord 15. Stabilitetshjelp 50. Overføre 16. Mynter 69. Kristusmonogram > Svarene finner du på side 28! 17. Kav 71. Massemedium 18. Klokker 72. Studieforbund S S U R 24. I dårlig form 71. Elv I I E 27. Feltene 74. Dansk øy Sendes DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, innen 3. juni, 2015. N 29. R O T Tyrann 76. til Stoff Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie! 77. Konjunksjon A 30. R Guttenavn A L 31. Metall-lære Greie / klare Vinner 78. av forrige nummers kryssord ble Annbjørg Ueland fra Varhaug. I O R 32. Eksteriørmesssig 79. Svarord

E S

4) Det fortelles at Paulus og medarbeiderne seilte tilbake til Antiokia. Fra hvilken havneby?

3) I hvilken by fortelles det at Paulus ble steinet?

nelse 66. Lyd VANNRETT: VANNRETT: 51. Undervisningssted 41. Grip 67. I tiden 1. Tredje 1.11.Tredje 55. Kraften 68. Kurere Kommune i øst 42. To like 11. Kommune i øst43. Selskap58. Land 69. Halv kamp19. Flyselskap 19. Flyselskap 59. Spesialutstyr 46. Kongen sport 20. Mystisk land 70. Fugl 20. Mystisk 61. På Trøndelagskysten 21. By i Japanland 47. Gml. Karakter 48. Motorgjeng 72. Morsom 22. Beriker (seg) 21. By i Japan 63. Styreinnretning 74. Jern23. Presens 22. Beriker (seg) 49. Inspirert 64. Musikkuttrykk 51. Undervis75. Ridedyret 24. Gå lett 23. Presens 65. Avskåret stykke ningssted 77. Åttekant 25. Leve 24. Gå lett 66. Lyd 79. Landsdel 55. Kraften 26. Strø 25. Levestemning 58. Land 67. I tiden80. Den eldre 28. God 26. Strø 68. Kurere81. Stavemåte 59. Spesialutstyr 33. Treet 28. God stemning 61. På Trønde69. Halv kampsport 82. Av senere 34. Kimen lagskysten dato (nyn.) 35. Fransk 33. Treet 70. Fugl 63. Styreinnret83. Gresk bokstav kvinnenavn 34. Kimen 72. Morsom 36. Smaker 35. Fransk kvinnenavnning 74. Jern64. Musikkuttrykk 38. Høytid 36. Smaker 75. Ridedyret 65. Avskåret stykke 39. God begyn38. Høytid 77. Åttekant 39. God begynnelse 79. Landsdel 41. Grip 80. Den eldre E R F A R I N G S B A S E R T A 42. To like 81. Stavemåte N E I M E N A Ø R E K Y T E 43. Selskap 82. Av senere dato (nyn.) N I K E V Æ R 83. Ø Gresk Y Tbokstav D V A 46. Kongen 47. Gml. Å PKarakter E N B A R I N G S T I D E N 48. Motorgjeng E N I S E S E T E R S E N 49. Inspirert 2

2) I en by ble Paulus kalt for Hermes. Hva ble Barnabas kalt?

Spørsmålene er hentet fra Apg 14 og 15 1) To byer i området Lykaonia nevnes. Lystra er den ene. Hva heter den andre?

QUIZ

___________________________________________________

vervekampanjen

Status i vervekampanjen Frem til 1. mai kan du verve deg til Israel eller Øst-Europa eller få andre premier hvis du er eller blir fastgiver med avtalegiro og i tillegg klarer å verve nye faste givere. Kanskje du har prøvd? Eller kanskje du har blitt kontaktet?

tatus pr. 26. mars er at vi har fått 31 nye faste givere. Målet som ble satt på rådsmøtet 31. januar var 100 nye fastgivere innen 1. mai.

For å jobbe mot målet ble det utarbeidet ressursmateriell. Vi la også opp til en konkurranse mellom kretsene ved å beregne suksess ut fra prosentvis økning av faste givere i forhold til nivået før kampanjen startet. Dette gjorde vi for at små kretser også skulle være konkurransedyktige. Alle på rådsmøte fikk tildelt ressurser for å gjøre en innsatts. Tanken var at når vi løfter sammen, kan vi oppnå resultater. I tillegg gikk vi ut i alle kanaler med informasjon. Sluttresultatet av konkurransen og av antall nye givere vil bli opplyst senere.

Aktive fastgiveravtaler – Kretsvis oversikt pr. 28. januar 2015

I januar hadde Israelsmisjonen totalt 744 fastgivere, noe som gir kr 2 332 000. Fastgiversnittet er på ca 3 000/år. 100 nye med samme snitt = 300 000. 100 nye med kr 100/mnd = 120 000. I skrivende stund ligger vi noe under i forhold til å nå målet, men kampanjen er ikke over ennå. Mye kan skje i sluttfasen. Nå på oppløpsiden oppfordres alle lesere av MfI til å vurdere fast givertjeneste med avtalegiro. Dersom 2 000 personer bidrar med 1 000 kroner mer i året enn det de har gjort tidligere år, vil dette gi 2 millioner mer i gaveinntekter pr. år. Dette kan for eksempel gjøres ved å øke fast givertjeneste med 100 kroner i måneden, eller ved å øke gavene med 1000 kroner i året på en annen måte. Eller hva med å tenke ti prosent av tienden? Hjertelig takk til alle dere givere og støttespillere som bærer Israelsmisjonen!

Fakta • Landstyret har vedtatt et budsjett for 2015 med totale inntekter på kr 21 110 00 og underskudd på kr 716 160. For mer info se www.israelsmisjonen.no eller verv.israelsmisjonen.no

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

Nytt fra utearbeidet IMMANUELKIRKEN

Historisk økonomisk støtte

Mange timer har gått med foran skjermen til å fylle ut søknadsskjemaer. Mange timer har gått med til å finne de riktige dokumentene. Mange timer har gått med til telefonsamtaler for å finne de riktige personene å snakke med i det noe kronglete israelske byråkratiet. Men når det da lykkes, blir gleden ekstra stor. Denne uken kom det inn penger på kontoen til Den Norske Israelsmisjon fra den israelske stat. Vi fikk positivt muntlig svar allerede i juni 2014, og nå i mars 2015 kom altså støtten på 120.679 israelske shekel. Taket på Immanuelkirken i Tel Aviv har gjennomgått en omfattende restaurering, og det var dette vi søkte om støtte til. Pengene som har kommet fra staten skal gå til å nedbetale lån som DNI måtte ta opp for å klare takrestaureringen. Så det er ikke noe problem å få brukt pengene...

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

To år etter at staten Israel ble opprettet, dvs. i 1950, vedtok Knesset at all tysk eiendom i Israel skulle tilhøre staten som en symbolsk kompensasjon for tapt jødisk eiendom i Tyskland – med et unntak: kirkegods. Sammen med 17 andre bygninger i tysk eie ble Immanuelkirken overført til det Lutherske verdensforbund. Tre av eiendommene, dvs tomta der Beit Eliahu og Ebenezer står i dag, menighetshuset i Tel Aviv og Immanuelkirken blir brukt av DNI den dag i dag, mens de 14 andre bygningene umiddelbart ble solgt, fordi, som Magne Solheim (DNI sin utsending i Israel i 27 år) skriver: ”Men den gongen hadde folk ute i verda ikkje tru på noko kristeleg arbeid i Israel”. Selv om takreparasjonene i Immanuelkirken totalt kostet flere ganger mer enn beløpet vi har fått i statsstøtte, er det likevel verdt å merke seg at den jødiske staten har gitt penger til en utenlandsk organisasjon som driver et kristelig arbeid i Israel. Immanuelkirken står på Tel AvivYafo kommune sin liste over offisielle turistmål. Flere tusen israelere er innom hvert år og de kan ta så mange nytestamenter og andre bøker de vil fra hyllene. På gudstjenestene inne i kirken forkynner vi fortsatt at Jesus var jøde og at han er Messias. Vi er takknemlige til Gud for at dette gikk i orden og håper en slik økonomisk støtte kan bli til velsignelse for mennesker i dette landet.

HVITERUSSLAND

Nye dører åpnes i Hviterussland Grodno er en by i den nordvestlige delen av Hviterussland. Vår samarbeidspartner i Minsk, Nikolai Haskin, har besøkt byen regelmessig i flere år, og lenge bedt om at Gud skal åpne dører for å forkynne evangeliet blant jødene der. Nå har han begynt å se resultater: – Sist gang jeg var i Grodno, besøkte jeg den nylig renoverte synagogen i byen. Det ble begynnelsen på et godt forhold til det jødiske samfunnet der. Gjennom dialog med det ortodokse miljøet fikk jeg to ganger anledning til å tale i synagogen. Vi ble veldig godt mottatt, ikke bare av rabbineren, men også av hvert enkelt menighetsmedlem. Gud har åpnet døren for en begynnende tjeneste i Grodno, og jeg har tro på at Han vil fortsette å vise veien. Nickolai Haskin

Helene A. og Andreas Johansson

Støtte arbeidet? Send SMS med DNI IMMANUELKIRKEN til 2434 og gi kr 200,-

Messiansk pastor, Minsk, Hviterussland

Støtte arbeidet? Send SMS med DNI OSTEUROPA til 2434 og gi kr 200,-

MACHASEH

Sjelesorg og suppekjøkken Til tross for at Israel er et godt utviklet og velfungerende land, er fattigdomsnivået fremdeles høyt om man sammenligner med andre tilsvarende land. Nesten 24% av israelerne lever under fattigslige kår, og selv om mange av dem jobber, så er ikke lønnen nok til å leve av. For å få endene til å møtes, må de fleste israelske kvinner ta arbeid utenfor familien. I tillegg er det mange enslige foreldre, funksjonshemmede og eldre som er avhengige av sosial stønad og veldedige organisasjoner for å betale de månedlige regningene. Det hjelper heller ikke at prisnivået er nesten dobbelt så høyt som i

de fleste europeiske land. Det er en viktig del av Machaseh sitt arbeid å hjelpe de familiene og enkeltpersonene som kommer til oss og ber om støtte til mat eller klær. Flesteparten av disse er enslige mødre, holocaustoverlevende og hjemløse. De er helt avhengige av den støtten de får fra oss hver måned. Nylig slo vi sammen mat- og klesdistribusjonsprogrammet vårt med en annen menighet i Jerusalem. De har stilt sine lokaler til rådighet slik at vi kan fortsette utdelingen der. Det er også viktig at folk føler seg velkommen og blir tatt på alvor med både åndelige og fysiske

utfordringer når de kommer til oss, så vi tilbyr også sjelesorg, samtale og bønn – eller bare en kopp kaffe, hvis de ønsker det. Vi ser også på muligheten til å åpne et suppekjøkken sammen i den nærmeste framtid. Margrit Stebner Informasjonsansvarlig Machaseh

Støtte arbeidet? Send SMS med DNI MACHASEH til 2434 og gi kr 200,-

NYTT OM NAVN

Ny volontør i Tel Aviv Mari Jelmert fra Oslo reiste ned til Tel Aviv i slutten av februar i år for å jobbe som volontør i Immanuelkirken og for organisasjonen Jews for Jesus. I samarbeid med sistnevnte skal hun være med å på lage et lederprogram for noen av de unge voksne i menigheten. Fokuset vil være på å gi opplæring i hvordan lede et bibelstudie. I tillegg skal hun være med å utvikle et undervisningsopplegg om det å være en jesustroende leder. Utover dette vil hun assistere lederen av Jews for Jesus i Tel Aviv, Yoel Ben-David, med et forsoningsprosjekt mellom jesustroende jøder og arabere. – Dette er helt i startfasen, så min oppgave vil hovedsakelig være å skrive sammendrag av de bøkene Yoel ikke har tid til å lese. Så vil jeg også gjøre forefallende arbeid, slik at han kan få jobbe med de tingene han gjør best, sier hun.

Støtte arbeidet? Send SMS med DNI IMMANUELK IRKEN til 2434 og gi kr 200,-

kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier. Det kan vi forsikre. Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner. Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet. Ta kontakt: kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

Nytt fra hjemmearbeidet SØRLANDET

Årsmøte og inspirasjonshelg I år blir kretsens årsmøte holdt i Havstad bedehus i Arendal lørdag 25. april. Arendal Normisjon ønsker oss velkommen og bistår med praktisk tilrettelegging. Etter årsmøtet tar generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann oss med inn i det spennende temaet «TempelGeneralsekretær byggerne – hvem var Rolf Gunnar Heitmann de, og hvem er de?». På den siste samlingen taler han om «Himmelsk syn – hellig tjeneste». Vi håper at mange fra hele kretsen vil samles til årsmøtet og en givende misjonsdag!

TRØNDELAG

Rett fra Israel til Trondheim Fra nyttår har Trøndelag fått en ny medarbeider, i 20% stilling. Det er Bergitte Viste fra Flekkerøy. Hun kom i høst til Trondheim for å studere fysikk og matematikk ved NTNU. Før det var hun volontør et år ved Immanuelkirken i Tel Aviv. Staben der kan ikke få fullrost hennes innsats, fortelles det. Hun har mye å fortelle fra alt arbeidet vi har i Israel. Dessuten synger hun og spiller piano. Det går an å bli bedre kjent med henne via denne hennes blogg: http:// bergitteviste.wordpress.com/

MØRE OG ROMSDAL

Misjonslørdag for konfirmantar

Høstweekend

Ellen Raen Misjonssekretær

Stemnestaden Leirsted

BERGEN

Kvinneweekend Stavanger og Bergen kretser har i flere år samarbeidet om kvinneweekend. Årets samling gikk av stabelen på Stemnestaden i Tysvær 20. – 22. februar. Nærmere 60 kvinner var samlet til bibelundervisning, misjonsinformasjon og fotpleie! Flere av våre yngre medarbeidere bidro på en flott måte med tale og informasjon, så som Liv Hanne Langmoen Almasou, Cecilie Urhaug og Synnøve Aarskog. Kari Bolette Lundal brukte sine fortellerkunster til å formidle historien om dronning Ester. Hagaviktrioen fra Os deltok med mye sang i løpet av helgen. Odd Bjarne Skogestad Misjonssekretær

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Velkommen, Bergitte! Bergitte Viste

Vi venter på sommeren og planlegger høsten! Sett av tid allerede nå for årets weekend: 26.-27. september på Kvåstunet, tidligere Kvås FolkeSvein Lilleaasen høgskole, i Lyngdal kommune. Landsstyremedlem Svein Lilleaasen blir med som taler. Det blir også utflukt og annet interessant program. Det er Sørlandet krets som arrangerer i samarbeid med Stavanger krets.

Tjenesten hennes her i kretsen skal i hovedsak være rettet mot ungdom, men det er også satt av noe tid til vanlige misjonsmøter. Ønsker noen besøk, kontakt Oddbjørn Stjern, 97597605, koordinator for Bergitte.

Det er tradisjon nå å arrangere konfirmantlaurdag på Sjøholt kvar haust. Lørdag 7.februar inviterte soknepresten konfirmantane på Hellesylt, Geiranger, Nordal og Stranda til misjonslørdag. Ca. 80 konfirmantar møtte opp. Israelsmisjonen presenterte ungdoms organisasjonen «return2Sender» og deira engasjement for forsoningsarbeid mellom messianske jødar og kristne palestinarar. I Sykkylven fekk vi fortelje om Israelsmisjonen til ca. 100 konfirmantar på siste lørdagsssamlinga deira, 14.mars. På konfirmantleiren, på Fjellsetra, fekk dei sjå film om «BridgeBuilders». Bjørg Bakke Møre og Romsdal

Quiz fasit MfI 2-2015 Spørsmålene er hentet fra Apg 14 og 15 1) Derbe, 14,6 2) Zevs, 14,12 3) Lystra, 14,19 4) Attalia, 14,25

5) Jakob, 15,13 6) Judas Barsabbas og Silas, 15,22 7) Silas, 15,34 8) Markus, 15,39

DAVIDSSTJERNEN

SOGN OG FJORDANE

STAVANGER

Audun Systad takka av som krinsstyreleiar ved årsmøtet 21.mars. Han har lagt ned eit stort arbeid for krinsen. Dei seinaste åra som krinsleiar, men òg tidlegare som misjonssekretær og krinsstyremedlem. Me trur og vonar at Audun held varmt sitt misjonsengasjement for DNI gjennom lokalt arbeid på sin heimstad og i fylket elles i tida som kjem, sjølv om han ikkje blir engasjert i krinsstyret. Og sjølvsagd er det mogleg med ”comeback”. Takk for godt arbeid Audun! Takk òg til dei avtroppande krinsstyremedlemmene Kirsten Systad og Knut Osvoll for engasjement og innsats i styret. Velkommen til dei nye styremedlemmene Stig Bakke frå Davik, Anne Marie Aarseth frå Jølster og den nye krinsleiaren Geir Paulsen frå Luster.

Arne Berge, Bryne, ble gjenvalgt til styreleder under kretsårsmøtet i Hana kirke søndag 22. mars. Han var eneste kandidat. Styret ellers består av disse fire som sitter fra før: Tove Karin Holta, Arne Berge Kvernaland, Per Dagfinn Holum, Åkra, Steinar Espevik, Bryne; Marta Hammersland, Stavanger. På årsmøtet ble Inger-Kristine Løge, Vigrestad, nytt medlem, og gjenvalg på Leif Erik Olsen, Bryne. Vara ble Astrid Waldeland Sevland, Kvernaland, Beint Hansen, Sokndal og Dag Vidar Nordbø, Finnøy. En flott misjonsdag med full kirke til gudstjenesten, god mat og stemning ved middagen, årsmøte som gledet seg over et strålende økonomisk resultat – som ikke minst skyldes store testamentariske gaver i 2014 – og en flott Messiasfest der Jorunn A. Langmoen talte og koret Jærklang sang. Hundreårsjubileet for kretsen ble også omtalt på kretsårsmøtet. Sett av hovedhelgene: Selve jubileet blir 27.-29. mai, og kulturhelg 29.-30. oktober. 2016, altså. I Stavanger! Se vår hjemmeside for mer info - www. israelsmisjonen.no/norge/stavanger

DNI og krinsen takkar

Hans Einar Markhus Misjonssekretær

Kretsårsmøte og (snart) jubileum

Paul Odland Misjonssekretær

Audun Systad

Be og hør Be for: • BriddgeBuilders-deltakerne som er tilbake i en tøff hverdag • Byggeprosessen på Ebeneserhjemmet ifm oppføringen av ny sykehjemsetasje • Våre medarbeidere i Øst-Europa hvor de merker konflikten daglig

Takk for: • Signert samarbeidsavtale i Tel Aviv • Økonomisk bidrag fra israelske myndigheter til restaureringen av Immanuelkirken og menighetshuset • Gode og tjenlige lokaler for Machaseh

Arne Hersdal (t.v.) og Severin Otterdal

Stavern og Brunlanes Israelsmisjonsforening har gjennom mange år vært både trofast og selvgående. Frikirkepastor og gårdbruker Arne Hersdal leder foreningsarbeidet, og har i en årrekke vært aktiv for å profilere misjonsoppdraget til jødene, bl.a. i kretsstyret og som lotteriadministrator. Når foreningen årlig gir betydelige bidrag til DNIs arbeid, er det Severin Otterdal som har den fulle oversikten her. Den pensjonerte læreren har lang fartstid i foreningen både som medlem og leder. Vi er glade for disse frivillige medarbeidernes innsats, og kunne nevne flere andre i foreningen som stadig tar i et tak for misjonsarbeidet. Vi drister oss til å mene at det nok handler om en stjernetåke denne gangen der davidsstjernene skinner om kapp for folket og folkeslagene. Morten Kravik Misjonssekretær

Navn: Stavern og Brunlanes Israelsmisjonsforening Sted: Stavern og Brunlanes Engasjert: Aktiv og profilert misjonsforening

TESTAMENTARISKE GAVER I 2014 og hittil i 2015 har Israelsmisjonen mottatt testamentariske gaver fra følgende personer: Hansi Holm: kr 10.000,Anna Y. Hansen: kr 1.000,Justine Indreland: kr 558.375,Haldis J. Førland: kr 2.900.000,Gerda og Gunvald Brandsdal: kr 190.825,Sevrin Danielsen: kr 86.777,Else Tora Melkeraaen: kr 10.000,Israelsmisjonen takker hjertelig for gavene! Vi lyser fred over deres minne. M isjonsblad i s j o n sb l a d

f for o r

I srael sr a e l

Reis med DNI! Oppdag klassiske og nye perler Øvrige turer: Israelstur

12. – 25. mai 2015 Reiseleder: Elbjørg Therkelsen

Israel på langs

3. – 12. september 2015

New York – Philadelfia – Washington 18. – 27. september 2015

Tur til Israel og Vestbreidda 1. – 11. oktober 2015

Reiseledere: Inger Bakke Berge og Arne Berge

Gamle og nye severdigheter, spennende opplevelser og sterke inntrykk både for hode og hjerte står i kø under høstens USA reise. Bli kjent med ortodokse og messianske jøder, Amishfolket og Den Norske Israelsmisjons samarbeidspartnere i tre av USAs mest spennende og interessante byer. Gå ikke glipp av denne unike turen med kunnskapsrike guider og hyggelig reisefølge!r!

Israel og VestbreDden – «Litt tettere på!»

Reiseledere: Rolf Gunnar Heitmann

Reiseledere: Trond Johansen og Lars Arne Markhus

Studietur til Israel og Vestbredden 26. september – 06. oktober 2015 Dette blir en svært interessant tur i regi av Lærernes Misjonsforbund, i nært samarbeid med Den Norske Israelsmisjon. Vi tar en båttur på Genesaretsjøen, lytter til bergprekentekster fra stedet der det først lød, vandrer i Jerusalems gater, ser hvordan livet var i Nasaret på Jesu tid og får nærmøter med misjonærer og med jøder og palestinere som deler vår tro. Det blir også et innblikk i skolesystemer og pedagogiske tenkemåter på israelsk og palestinsk side, samt et møte med folk som står tett på forsoningsarbeidet mellom israelere og palestinere. Gå ikke glipp av denne unike turen! Reiseledere: Annbjørg Eiksund Hesselberg og Erling og Helene Åslid

Reiseledere: Leiv Roald Thu og Ernst Baasland

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

12. – 24. oktober 2015

Velkommen til Tilbud! Moraz Håndkrem (100 ml) og Lavendelsåpe (100 gr). 20 % rabatt. Kr. 130,(veil 187,-)

Varer fra Israel og Betlehem

Kjære lesere! Jeg fremhever ofte et av våre kosmetikkprodukter, og denne gangen vil jeg trekke fram Moraz sin flotte babyserie. Disse produktene er gode og skånsomme for huden, og tilfører den sarte babyhuden fuktighet og næring. Denne gang får dere den flotte sjampoen med 20 % avslag. Mange av dere har spedbarn i familien (barn, barnebarn eller oldebarn) og hvorfor ikke benytte sjansen å gi sjampoen i gave? Vi har også et utvalg av menoraher i ulike størrelser og design.

For eksempel den klassiske menoraen laget av Chen Holon. Vakker og elegant, og håndlaget i Israel. Dette er en av de få som produserer messinglysestaker i Israel. Lysestakene hans er behandlet slik at de ikke blir grønne. Gå gjerne inn på vår nettside for å se andre lysestaker. Ha en velsignet vår! Hilsen fra Marie Bolsøy Lyngmo, Daglig leder

Krus med tekst på norsk og hebraisk: Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, Han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. (Salme 23.1-3) Kr. 210,Lilly Art glassbolle Vakker glassbolle laget av den kjente Israelske kunstneren Lily Art (kun håndvask). Bollen er 32 cm i diameter. Kr. 499,-

Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til post@tabita.no, ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo. Porto kommer i tillegg.

Tilbud! Mineral Care Man Dusjsåpe&sjampo (250 ml) og After Shave (100 ml). 20% rabatt. Kr. 295,(veil 370,-)

Tilbud! Moraz Babysjampo. Skånsom men effektiv sjampo for den sarte og sensitive babyhuden. 250 ml. 20 % rabatt. Kr. 85,(veil 110,-)

Menorah Laget av den anerkjente Chen Holon. Denne 7-armede lysestaken måler 38 cm i høyden. Kr. 2100,-

Bok Hva med oss? av Eitan Shishkoff Se anmeldelsen tidligere i bladet. Kr. 199,-

Besøk vår nettbutikk: www.tabita.no

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

Gi dem det beste. Gi dem evangeliet.

La pengene dine få en betydning. Bli fast giver! – automatisk betaling av faste regninger

JA TAKK! Jeg ønsker å bli fast giver til Den Norske Israelsmisjon med AvtaleGiro. Mottaker

Mottakers konto

Beløpsgrense per trekkmåned

Den Norske Israelsmisjon

3000 15 24417

.................................. kr Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

Belast mitt konto nr. Jeg ønsker å gi følgende beløp månedlig: kr 200 Personnummer

, kr 500

, kr 1000

Hvis maksbeløp ikke fylles inn, vil banken sette beløpsgrensen til kr 2000,pr. trekkmåned.

(sett kryss). Annet beløp: kr ........................

11 siffer (KID-nummeret fylles ut av Den Norske Israelsmisjon)

KID-nr. Navn: ……………...……………………………………….…..

Sted/ dato: ………….…………………………………………

Adresse: ………….………………………………………….….

Underskrift: ………….………………………………………… Foresattes underskrift

Post nr/sted: …………………………………………………… om du er under 18 år: ….………………………………………… > Svarslippen sendes til: Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo.