en forholdsvis høy stilling i den israelske hæren etter å ha fullført verneplikten. Og er aktiv i Beit Eliahumenigheten i Haifa. Men ikke alle er glade for den veien hun har valgt. – En gang, da jeg tidlig i prosessen med å finne ut hva troen på Jesus som Messias er, spurte min far en fredagskveld hva messianske jøder var, begynte han og moren min å skrike til meg. Messianske jøder var forrædere, som forråder både Bibelen og jødene, ropte de. De har konvertert og er ikke jøder lenger. Så ble Nira selv ”en slik”. Det hele hadde begynt tidligere, med en kjæreste som innrømmet at han var messiansk jøde. Nira trodde han var blitt gal, og gjorde det slutt umiddelbart. Han sendte henne likevel linker med nettsider som fortalte hvem Jesus er, og hva troen innebærer. – Jeg nektet å snakke mer med ham, men jeg begynte å lese i Bibelen. Jeg ble en totalt usosial jente, som ikke var med på noe lenger, men lå og leste Bibelen til klokka 7 om morgenen en hel sommer, ler Nira. – Jeg våget ikke åpne Det nye testamente enda, for det regnes ikke som hellig for en jøde å åpne den boka. Men da jeg hadde lest Det gamle testamente, profetiene og alt veldig nøye, begynte jeg på Det nye. Jesu ættetavle i Matteus og Lukas var første post. Jeg lette etter feil som kunne påvise at Jesus ikke var Messias. Og hvis det stemte, hvorfor hadde da kristne gjennom så mange århundrer oppført seg som de gjorde, med korstog, pogromer og forfølgelse. Jeg begynte å lese på iGod. co.il, og kom i kontakt med Eitan Bar (se hovedsak i dette nummeret, red.anm). Jeg hadde mange spørsmål av filosofisk art, og han gikk gjennom alt med meg. På den tiden gikk han og kona i Beit Eliahu, så han tok meg med dit. Nira forteller at hun måtte gjennom noen kultursjokk i starten: måter å be på, lovsynge og omgås på. I starten bare observerte hun, men så kom hun til et vendepunkt der hun skjønte at Gud er Gud. Uavhengig av henne. Uavhengig om hun så Ham eller ikke. Hun trengte bare å betrakte verden rundt seg for å skjønne at Gud finnes. Og at i oss selv er vi ingenting. Vi trenger Gud, og Han sendte Messias for å frelse oss.
– Hva skjedde etter dette? – Jeg begynte å gå fast i menigheten. Da jeg fortalte til foreldrene mine at jeg trodde på Jesus, freaket mamma ut. Hun sa først at jeg aldri fikk komme hjem igjen. Det angret hun på senere. Pappa gråt og bad til Gud om at jeg skulle bli normal igjen. Alle i familien mente, og mener fortsatt, at jeg ikke er jøde lenger. Dette handler ikke om at de er så opptatt av Bibelen eller hva den sier, men det er mer en samfunnsrelatert greie. Det viser meg bare hvor blinde jødene er, sier Nira, som fortsatt bor hjemme og synes det er vanskelig til tider.
Jeg lå og leste bibelen til klokken syv om morgenen en hel sommer
Prosess Det har vært en lang vei for Nira å komme fram til den troen hun har i dag.
– Det er vanskelig å balansere på grensen mellom å si fra om hva man mener og å vise andre respekt. Man blir fort regnet som hovmodig. Min far går til synagogen to ganger om dagen, og gjør alt som man ”skal”. Likevel er penger det viktigste for ham. Og når vi snakker sammen, og jeg nevner ”Jesus” er det full avvisning med en gang. Jeg får ikke så mye mulighet til å dele troen min hjemme, sier hun stille. Jeg tror jeg kunne fortalt mer, vært mer utholdende... Men reaksjonene...
– Hvordan er det på jobben, hva vet de om hva du tror på? – Haha, vi krangler og diskuterer hele tiden, så de vet godt hvor jeg står, ler Nira. En ekte israeler. •
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
5