Misjonsblad for Israel 15 1

Norges eldste kristne blad – etabl. 1827 | 187. årgang

Nr

1 2015

• Nira fikk sjokk da hun opp­daget at kjæresten trodde på Jesus • Fader Gabriel Naddaf – en modig prest fra Nasaret • R2S: Er min identitet å være norsk, eller å være etterfølger av Jesus?

Med Jesus på scenen M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

1

Børs og katedral

V

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann

Leder

Redaktør: Guro Kvakestad Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel kommer ut med 5 nummer i 2015 Annonser: Kontakt redaksjonen Trykk: United Press AS Layout: Ravnbø design Opplag: 8.000 Bidragsytere dette nummeret: Helene Johansson Andrew Bartelt Paul Odland Annbjørg E. Hesselberg Geza Endreffy Forsidefoto: Natan Cohen Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 16. mars, 2015 Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann Markeds- og kommunikasjonsleder: Frode Nordahl Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet

isste du at børsnoteringer og oljepriser har innvirkning på misjonsarbeidet? Vel, Den Norske Israelsmisjon spekulerer ikke i aksjemarkedet. Vi har ikke hatt overskudd til pengeplasseringer i eksterne fond.

Vi mottar heller ikke særlig sponsorstøtte fra norsk næringsliv.

Det siste halvåret har oljeprisene vist en betydelig nedgang. Det påvirker norsk økonomi. I vårt tilfelle merker vi det særlig ved at den norske kronen har svekket sin verdi i forhold til internasjonal valuta, særlig amerikansk dollar og israelsk shekel. Det er ikke mange år siden vi betalte kr. 1,40 for en shekel. I 2014 beregnet vi en gjennomsnittlig kurs på kr. 1,70. Nå må vi betale 2 kroner.

Våre regninger i Israel betales i shekel. Også lønnen til våre utsendinger justeres i forhold til kursutviklingen. Dersom vi skal fortsette vårt arbeid i Israel på samme nivå som i fjor, vil våre kostnader øke med nærmere 1 million kroner, bare på grunn av endret valutakurs. Det er den utfordringen du og jeg står overfor.

Hvorfor skal vi være så opptatt av økonomi?

Vårt oppdrag er vel primært av åndelig art: Å forkynne evangeliet og vise omsorg? Ja, men budbærerne trenger sko og hendene redskaper. Og alle trenger mat. Økonomi handler om å få dekket konkrete og fysiske behov for å kunne utføre det kall vi har fått. Nettopp derfor handler det også om vårt åndelige liv.

Det er vel ikke tilfeldig at Paulus understreker at givertjenesten er en gudstjeneste som både gir hjelp til de som lider nød, og samtidig skaper overflod av takk (2.Kor.9,12).

Vår tjeneste gjelder det jødiske folk, enten de befinner seg i Israel eller Ukraina. Da er det ikke nok å dekke valutasvingninger. ”De hellige i Jerusalem” trenger vår hjelp.

var samlet inn i menigheter i det nåværende Hellas, som i stor grad bestod av ikke-jøder.

I dag er det vårt privilegium å få hjelpe våre jødiske søsken. Vi har føttene og hendene, budbærere som er villige til å gå med evangeliet tilbake til det jødiske folk. Det er en del av vår gudstjeneste å støtte dem i forbønn og givertjeneste. I likhet med alle andre gudstjenester har den et dobbelt perspektiv: Vi får tjene Gud og våre medmennesker. Og vi blir betjent av ham som rikelig velsigner.

Milliontapet på kronekursen kan vi dekke ved at hver abonnent på Misjonsblad for Israel gir en ekstra gave på kr. 160,-. For meg tilsvarer det en enveis billett med flytoget fra Oslo S til Gardermoen.

Vårt oppdrag og vår gave må nå lenger enn til innsjekkingsskranken på flyplassen. Vår tjeneste gjelder det jødiske folk, enten de befinner seg i Israel eller Ukraina. Da er det ikke nok å dekke valutasvingninger. ”De hellige i Jerusalem” trenger vår hjelp. Derfor utfordres vi også i dette nummeret av Misjonsblad for Israel til regelmessig gudstjeneste. Det innebærer fast givertjeneste.

Du er sikkert blant dem som alt har en god orden også på dette livsområdet. Skriften gir oss sunn veiledning om hvordan vi skal legge til side tienden som vår gave til hans rike. Det finnes mange gode formål som trenger vår støtte. Likevel har vi ikke lov å glemme våre jødiske søsken. Paulus måtte til dem først.

Hvis ti prosent av tienden kunne øremerkes misjonsarbeidet blant det jødiske folk, ville det bety kr 200 til dette arbeidet hver måned, forutsatt en inntekt på kr. 20.000. Det ville gitt oss nye muligheter og bidratt til mer misjon.

Vi er blitt rikt velsignet av den gave vi selv har mottatt fra det jødiske folk. La oss være med å gi Guds velsignelse tilbake til dette folket.

Da skal takken stige opp til Gud og bli til ny velsignelse også for deg.

Kontonr: 3000.15.24425

Paulus skriver i sitt brev til menigheten i Rom at han i flere år har ønsket å besøke dem. Nå er han klar. Det er imidlertid ett oppdrag han må utføre først: Han må til Jerusalem for å overlevere en pengegave til den messianske menigheten der. Pengene

2

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Rolf Heitmann, generalsekretær

Innhold

4

”Jeg kan ikke språket en gang”

H

”En av dem” Det hele begynte med en kjæreste som innrømmet at han trodde på Jesus.

Nira nektet å snakke noe mer med ham, men lå likevel og leste Det nye testamentet til syv om morgenen hele sommerferien.

12

En annerledes stemme Den gresk-ortodokse presten fra Nasaret, Fader Gabriel Naddaf våknet en dag og visste at han måtte forsvare de kristne i Midtøsten. Det førte til noen upopulære standpunkt som allerede har kostet ham og familien mye.

16

Fra skepsis til begeistring Lærer Ragnhild Wold på Møre Ungdomsskule trodde det skulle bli problematisk å samle inn penger til Israelsmisjonen.

Men med BridgeBuilders som misjonsprosjekt endret oppfatningen seg fra skepsis til begeistring!

Hver gang:

Mye å lese:

4-5 Vitnesbyrdet 16–17 R2S 18–19 Teologi 20–21 Glimt fra den jødiske verden 22 Korrespondentbrevet 23 Kryss og quiz 26–27 Nytt fra utearbeidet 28–29 Nytt fra hjemmearbeidet

6–10 Med Jesus på scenen 11 Muskikkfest 12–14 Fader Gabriel Naddaf

– en annerledes stemme 24 Bokanmeldelse:

Det store puslespillet

an stjal to nytestamenter. De måtte bare få lest denne boka, Joel og kona. De hadde vært på leit lenge. De var ortodokse jøder, men lengtet etter å bli kjent med Gud. En dag han kom hjem, satt kona i sofaen, hun leste i nytestamentet og øynene var fylt av tårer. – Er det noe som er galt? undret han. – Jeg har lest de fire første bøkene, sa hun. Denne Jesus er fantastisk.

Men vi kjenner da flere som er kristne – hvorfor har ingen av dem fortalt oss før at Jesus er Messias?

Du kunne lese denne historien om Joel og hans kone fra storbyen Tel Aviv i Misjonsblad for Israel nå i høst. Det er mange i Tel Aviv og i Israel som aldri har fått høre verdens beste nyhet – enda det var her det skjedde. Du sitter langt unna og kan heller ikke språket, så dette får du ikke gjort noe med, tenker du kanskje. Men her er gladmeldingen: Du kan gjøre noe!

I disse dager utfordres kristne i Norge til å bli med på å gi det jødiske folk det aller viktigste. Bønn og økonomiske bidrag er helt nødvendig for at Joel og andre med han skal kunne dele evangeliet med Guds utvalgte folk. I disse dager utfordrer vi folk til å bli fastgivere for Israelsmisjonen – evt øke beløpet om man allerede er fastgiver. Om det så bare er hundre kroner i måneden som trekkes automatisk fra konto - man slipper å ordne med innbetalingen hver måned – vil dette kunne gjøre det mulig at flere jøder, både i Israel og i Øst Europa, får møtt sin dypeste lengsel.

Du finner mer info om aksjonen i dette bladet. Her får du en mulighet til å bli med på noe stort. Mange er ikke med fordi det aldri er noen som har spurt dem.

Jorunn A. Langmoen A ssisterende generalsekret æ r

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

3

V itnesb y rdet

– Vi trengs her Oppvokst i en konservativ jødisk familie, uten egen tro på Gud, var det et stort sjokk da hun oppdaget at den daværende kjæresten trodde på Gud. Og Jesus.

Av Helene A. Johansson • Foto: Privat

4

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

D

en vakre unge kvinnen som gjerne vil dele sitt vitnesbyrd med norske lesere, er ikke i tvil om at hun trengs i Israel. Nira Zazon (22) har, sammen med kjæresten Jordan fra England, et ønske om å tjene Gud i Israel. ”Vi har lyst til å studere psykologi begge to, og kombinere det med idrett. Det er stor mangel på Jesus-troende psykologer her i landet. Noen trenger mer enn å få et bibelvers når det er noe man sliter med, og behøver en dypere prosess.

Så vi har lyst til å starte som lifecoacher om noen år, der vi også kan bruke idrett, som kan åpne opp mye. Etter vi har giftet oss og studert i England”, smiler Nira.

Veien dit hun er i dag har ikke gått rett frem. Hun har

en forholdsvis høy stilling i den israelske hæren etter å ha fullført verneplikten. Og er aktiv i Beit Eliahumenigheten i Haifa. Men ikke alle er glade for den veien hun har valgt.

– En gang, da jeg tidlig i prosessen med å finne ut hva troen på Jesus som Messias er, spurte min far en fredagskveld hva messianske jøder var, begynte han og moren min å skrike til meg.

Messianske jøder var forrædere, som forråder både Bibelen og jødene, ropte de. De har konvertert og er ikke jøder lenger.

Så ble Nira selv ”en slik”. Det hele hadde begynt tidligere, med en kjæreste som innrømmet at han var messiansk jøde. Nira trodde han var blitt gal, og gjorde det slutt umiddelbart. Han sendte henne likevel linker med nettsider som fortalte hvem Jesus er, og hva troen innebærer.

– Jeg nektet å snakke mer med ham, men jeg begynte å lese i Bibelen. Jeg ble en totalt usosial jente, som ikke var med på noe lenger, men lå og leste Bibelen til klokka 7 om morgenen en hel sommer, ler Nira.

– Jeg våget ikke åpne Det nye testamente enda, for det regnes ikke som hellig for en jøde å åpne den boka.

Men da jeg hadde lest Det gamle testamente, profetiene og alt veldig nøye, begynte jeg på Det nye. Jesu ættetavle i Matteus og Lukas var første post. Jeg lette etter feil som kunne påvise at Jesus ikke var Messias. Og hvis det stemte, hvorfor hadde da kristne gjennom så mange århundrer oppført seg som de gjorde, med korstog, pogromer og forfølgelse. Jeg begynte å lese på iGod. co.il, og kom i kontakt med Eitan Bar (se hovedsak i dette nummeret, red.anm). Jeg hadde mange spørsmål av filosofisk art, og han gikk gjennom alt med meg.

På den tiden gikk han og kona i Beit Eliahu, så han tok meg med dit.

Nira forteller at hun måtte gjennom noen kultursjokk i starten: måter å be på, lovsynge og omgås på. I starten bare observerte hun, men så kom hun til et vendepunkt der hun skjønte at Gud er Gud. Uavhengig av henne.

Uavhengig om hun så Ham eller ikke. Hun trengte bare å betrakte verden rundt seg for å skjønne at Gud finnes.

Og at i oss selv er vi ingenting. Vi trenger Gud, og Han sendte Messias for å frelse oss.

– Hva skjedde etter dette?

– Jeg begynte å gå fast i menigheten. Da jeg fortalte til foreldrene mine at jeg trodde på Jesus, freaket mamma ut. Hun sa først at jeg aldri fikk komme hjem igjen.

Det angret hun på senere. Pappa gråt og bad til Gud om at jeg skulle bli normal igjen. Alle i familien mente, og mener fortsatt, at jeg ikke er jøde lenger. Dette handler ikke om at de er så opptatt av Bibelen eller hva den sier, men det er mer en samfunnsrelatert greie. Det viser meg bare hvor blinde jødene er, sier Nira, som fortsatt bor hjemme og synes det er vanskelig til tider.

Jeg lå og leste bibelen til klokken syv om morgenen en hel sommer

Prosess Det har vært en lang vei for Nira å komme fram til den troen hun har i dag.

– Det er vanskelig å balansere på grensen mellom å si fra om hva man mener og å vise andre respekt. Man blir fort regnet som hovmodig. Min far går til synagogen to ganger om dagen, og gjør alt som man ”skal”.

Likevel er penger det viktigste for ham. Og når vi snakker sammen, og jeg nevner ”Jesus” er det full avvisning med en gang. Jeg får ikke så mye mulighet til å dele troen min hjemme, sier hun stille. Jeg tror jeg kunne fortalt mer, vært mer utholdende... Men reaksjonene...

– Hvordan er det på jobben, hva vet de om hva du tror på?

– Haha, vi krangler og diskuterer hele tiden, så de vet godt hvor jeg står, ler Nira. En ekte israeler. •

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

5

messianske

jøder

Med Jesus på scene Lanseringen av evangeliserende videoer med høyt seertall på nettet og en ung messiansk jøde på et tv-show i beste sendetid har gitt mange israelere et glimt av Jesus.

Av Helene A. Johansson • Foto: Eitan Bar OG privat

6

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

en

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

7

Sto fram Shai snakket åpent om sin tro i beste sendetid på et TV-show i Israel.

Det har skapt en helt ny åpenhet omkring jesustroende jøder.

H

istorien om de messianske jødene, som strekker seg tilbake til Jesu tid - de har alltid vært der - er en spennende historie. Fra staten Israel ble opprettet, og det bare fantes en håndfull i landet, har bevegelsen vokst, og flere og flere jøder ser at det de har hørt om Jesus tidligere, ikke stemmer. Nå teller bevegelsen i Israel mer enn 10.000, og vokser stadig.

Endret landskap Og mens det før var regnet nærmest som en undergrunnsbevegelse, der man ikke snakket høyt om troen - det kunne føre til utestengelse og tap av jobb - har landskapet endret seg. Mange steder regnes nå messianske jøder som god arbeidskraft, som ryddige og arbeidsvillige. De fleste har hørt om messianske jøder, og flere godtar dem som en del av det israelske samfunnet.

Det navnet som blir brukt på Jesus i Israel i dagligtalen, er ”Yeshu”, som betyr ”må hans navn bli utslettet”.

Altså ikke så positivt ladet. De fleste mener nok ikke det når de snakker om ham, men noen mener det. Men hans riktige, bibelske navn er ”Yeshua”, og den lille vokalen som utgjør forskjellen kan høres ubetydelig ut, men meningen skifter da til ”frelse”. Som er vesens forskjellig.

Tar til motmæle Det israelske samfunnet er komplekst, på mange vis.

Og samtidig som at mange flere nå aksepterer de mes-

8

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

sianske jødene som en vital del av dagens befolkning, er det også grupper som jobber flittig for å motarbeide dem. Egne antimisjonsorganisasjoner, bestående av ortodokse jøder, har som eneste formål å ødelegge for evangeliserende virksomhet og å ”vinne tilbake” messianske jøder.

Etter å ha blitt angrepet offentlig på grunn av sin tro av rabbinere på nettet, på konferanser, i aviser og andre medier, syntes Eitan Bar og Moti Vaknin, to unge messianske jøder, det var på tide å gi et svar. Bar sier: ”Det gjør meg ikke så mye at jeg selv eller andre messianske jøder blir anklaget og løyet om, men jeg kan ikke la dem forsøple min Herre og Frelsers navn! Min bønn er at Gud vil åpenbare seg for dem og mange andre.”

Bruker internett Både Vaknin og Bar er engasjert i oneforisrael.org, et nettsted som har som motto: ”Because the best way to bless Israel is with Yeshua the Messiah” (”Fordi den beste måten å velsigne Israel på, er ved Jesus Messias”.)

Israelere ligger i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett, og dette ser de som et gunstig utgangspunkt for å bruke verdensveven som evangeliseringsredskap.

Derfor opprettet de et nytt nettsted, messiah.co.il, der de har lagt ut en serie på 52 videoer som tar for seg rundt 100 ulike temaer, med utgangspunkt i påstander og løgner fra rabbier opp gjennom historien. På nettsiden deres står det: ”I disse videoene viser vi hvordan rabbiene har holdt Jesus skjult for Israel i over 2000 år.

messianske

jøder

Vi siterer også gamle jødiske kilder som viser at profetiene i Det gamle testamentet som vi viser til, også tidligere ble tolket akkurat som vi tolker dem- som profetier om Messias! Dette er også første gang i historien noen går offentlig ut mot de jødiske ortodokse rabbiene, og ønsker at Israel skal forholde seg til ”elefanten i synagogen”- Jesus!” (oneforisrael.org) Bar har bakgrunn fra markedsføring i ulike reklamebyråer, og har drevet med grafikk, webutvikling og programmering.

Kan være anonym

MfI: – Hvordan har dere klart å spre videoene så godt på nettet?

Eitan Bar: – Folk gir oss penger og vi bruker dem til å annonsere hva vi gjør blant hebraisktalende israelere på Facebook, YouTube og Google (”Pay Per Click”).

MfI: – Hvordan har responsen vært så langt?

Eitan Bar: – I løpet av de første 45 dagene av prosjektet på messiah.co.il har vi fått være vitne til at mellom 5 og 10 mennesker har sagt at de vil tro på Jesus, du kan finne noen av deres historier på gruppen ”Prayer Warriors for Israel” på Facebook. Alle er invitert til å bli medlem og be! To av dem er nå med i menigheten vår her i Netanya.

MfI: – Vil du si at det er lettere å gjøre noe slikt nå enn- la oss si for ti år siden?

Eitan Bar: – Absolutt. Jødedommen har alltid vært lukket, noe som har gjort det vanskelig for evangeliet å nå inn. Israel er nå ledende innen media, og israelere er i verdenstoppen når det gjelder hvor mye tid vi bruker på nettet. På nettet er det bare deg, det er ingen der som forstyrrer deg. Derfor er du friere til å lete etter det du ønsker...

Åpen om tro på TV Også på en annen kant fikk mange israelere nylig et lite glimt av hva troen på Jesus er. En ung kvinne ved navn Shai vakte oppsikt i januar 2015 på tv i beste sendetid.

HaCochav HaBaa (”Neste stjerne”), en sangkonkurranse,

Fordi den beste måten å velsigne Israel på, er ved Jesus Messias. er et tv-show utviklet i Israel. Fire dommere sammen med seerne, som også kan stemme, avgjør om deltakerne går videre eller ikke. Det går to kvelder i uken, og har høyt seertall. Som på andre lignende program blir en del av de som stiller på audition intervjuet i forkant av programlederne. Og plutselig var Shai Sol Haver (20) i tv-ruta, sammen med foreldrene. ”Jeg tror jeg vil fortelle at jeg er messiansk jøde”, sa hun, rett på sak. Programlederne ble litt forfjamset med en gang, og lurte på om hun kunne si mer om hva det var. ”Det er jøder som tror på Tanach (Det gamle testamente) og Det nye testamente”, sa hun. Så fortsetter moren og sier at den nye pakt ble først gitt til Israel. ”Vi tror på Jesus”, fortsatte Shai.

Positive programledere Man kan sammenligne dette med at en deltaker forteller det som første punkt på audtion på The Voice eller Idol i Norge. Selv om Norge regnes som et land med store deler av sin kristne arv fortsatt intakt, ville dette likevel vakt litt oppsikt. I Israel er dette historisk. At en troende står frem på denne måten er historisk. På tv foran ”hele Israel”. Den ene programlederen mente også at Shai ikke bør fortelle dette foran dommerne, underforstått at det vil ødelegge inntrykket og kanskje sjansene hennes til å gå videre? ”La dem dømme deg etter musikken din”, sa han. Men den andre programlederen var ikke enig: ”Det

M i s j o n sb l a d

>>

fo r

I sr a e l

9

messianske

>>

er slik hun er. Hvis folk ikke tar imot henne på grunn av dette, er det ikke hennes problem.” Shai sa ikke noe om troen inne på selve showet, men intervjuet i forkant ble sendt, og brukt som teaser dagene før.

Samtaler på bakrommet Shai gikk videre fra audition. Dommerne og publikum elsket stilen og sangen hennes. I neste program, der de sang for dommerne igjen, og dommerne måtte velge noen som måtte ryke ut, måtte hun dessverre forlate programmet. Men før de kom så langt, var hun samtaleemne inne på bakrommet der de andre deltakerne holdt til mens hun sang. En av deltakerne, som var religiøs, uttalte: ”Troen hennes gjør meg redd.” Da Shai senere kom inn på rommet, var de andre nysgjerrige, og han som var redd, satt lenge og pratet med henne og spurte henne om troen.

Shai røk ut, men ingen andre deltakere fikk så tidlig i sesongen så mye oppmerksomhet. Og vi vet ikke hva glimtet av tro på dette showet kan føre til.

Tror på personlig relasjon

jøder

mange positive reaksjoner. ”Jeg har mottatt så mye støtte og kjærlighet etter jeg var på tv”, forteller hun. ”Men jeg har fått noen negative reaksjoner også. En religiøs mann spyttet på meg en dag jeg var på vei til jobb.”

Shai hører til menigheten ”Beit Halel” i Ashdod, og har vokst opp med en mor som tror på Jesus. Selv om faren ikke er troende, har Shai selv trodd på Jesus siden hun var liten.

MfI: – Hvordan var det å vokse opp som messiansk jøde? Merker du at klimaet har endret seg?

Shai Haver: – Det er ikke så lett å vokse opp som messiansk jøde i Israel. Det er så mye fordommer og stigmatisering ute blant folk. Dette gjør det ikke så lett å snakke om troen med venner når man er ung. Folk tar ikke alltid så godt imot det. Men jeg merker også at det har blitt et mer åpent klima de siste årene.

MfI: – Forstår du at det kan være vanskelig for messianske jøder å dele troen med andre?

Shai Haver: – Selvfølgelig, det forstår jeg godt. Man kan få mange negative kommentarer...

MfI: – I møte med jøder, hva mener du er den beste måten å dele troen på?

Shai Haver: – Jeg tror at å skape personlige relasjoner er den beste måten. Å være et eksempel uten nødvendigvis å bruke så mange ord.

Gjøre Jesus kjent Når vi lurer på hva drømmen for fremtiden er, svarer Shai: ”Drømmen min er å få skape, i størst mulig grad. Å få jobbe med musikk, og få spre Guds kjærlighet rundt meg.” Shai jobber med et album som etter planen skal komme ut i mars. Selv om karrieren i HaCochav HaBaa ble kort, gjorde hun et sterkt inntrykk. Og drømmen om et liv med musikk ble på ingen måte ødelagt av exiten.

Ingen kjenner Guds veier. Men at unge troende nå aktivt leter etter nye kanaler for å gjøre Jesus kjent i Israel, og bruker dem, er et tegn på at noe endrer seg.

At disse unge menneskene ikke er redde for å stå frem med sin tro, selv om det kan koste, er et takkeemne. Og de, og alle de andre troende i Israel som i større eller mindre grad opplever press, trenger støtte og forbønn. •

Til Misjonsblad for Israel forteller Shai at hun har fått

Aktuelle nettsider • www.messiah.co.il • www.oneforisrael.org/messiah (engelsk versjon) • Shai Sol Havers nettside: www.headstart.co.il/project. aspx?id=13463&lan=en-US

10

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

M essiansk

lovsang

Musikkfest Felles i lovsang Det messianske miljøet i Israel har mange dyktige låtskrivere og musikere. Hvert år arrangeres det en musikkfest hvor de nye sangene blir presentert.

Annethvert år i Israel inviteres det til konsert med fremføring av nye lovsanger. Det er den messianske bevegelsen som står bak, og tilførselen av sanger er stor. En jevn strøm av nye lovsanger blir produsert, ofte med tekster direkte fra Bibelen.

I

midten av desember ble konserten arrangert i Jerusalem, og kor, solister og lovsangsband hadde forberedt seg godt og leverte en solid fremføring, der det aldri var noen tvil om at det var Gud som skulle ha æren, gjennom tekst og musikk.

Irit Effert, en av de mange ansvarlige både i forkant og under konserten, forteller gjerne om prosessen:

– Det starter gjerne i midten av august, med å velge ut sanger og kormedlemmer, bestemme datoer for bandøvinger og så videre. Så gir vi full gass i begynnelsen av november, forteller hun.

ter går de gjennom en kvalitetssikring: teologisk, musikalsk og emnemessig. Vi jobber mye med hver enkelt sang, vi ønsker å oppnå beste kvalitet på både tekst og musikk.

– Hvem er det som skriver sangene?

– Vet dere hvor mange som kom på konsertene denne gangen?

– Det er brødre og søstre i Kristus fra ulike steder i landet som skriver sangene. De kommer fra ulike menigheter og tar til seg undervisning der de er. Det er noen som deltar på skrive- og komponeringsseminar som vi holder på Yuval (Yuval school of music and art, som holder til i Jerusalem, red. anm) der vi alle utfordrer hverandre til å søke dypere og utforske det som ikke enda har blitt utforsket, sier Irit.

– Hvordan velger dere ut sangene som skal synges på konserten?

– Det er en lang prosess med mange steg underveis. Annethvert år blir det holdt en musikk-konferanse i begynnelsen av året der lovsangsteam fra Israel presenterer til sammen rundt 100 sanger som har blitt skrevet av deres medlemmer. Så blir sangene stemt over og deret-

– Vi har ikke noe eksakt tall, men vi gjennomførte konserten to ganger samme kveld, og The Pavilion Hall, som huser 600 mennesker, var full på begge konsertene. Så jeg vil tro rundt 1200 mennesker kom. For en velsignelse! Vi vet heller ikke hvor stor rekkevidde dette egentlig har. For vi vet at konserten har ringvirkninger utover live-fremføringen og geografiske skillelinjer ved at musikken har blitt solgt i Israel og i utlandet i over 10 år, sier Irit.

Det er to år til neste konsert, og vi kan regne med fortsatt sangproduksjon. Sanger som kan brukes i tilbedelse til Gud og oppbyggelse i menighetene landet rundt.

Tekst og foto: Helene A. Johansson

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

11

aktuelt

En modig prest

fra Nasaret Nesten over natten ble den ortodokse presten fra Nasaret kjent, da han sto frem i FNs sikkerhetsråd og oppfordret den kristne arabiske minoriteten i Israel til deltakelse i det israelske forsvaret. Ikke uventet har han møtt mye motstand.

Tekst: Guro Kvakestad

Foto: Eric Rose

H

va får en arameisk prest til å risikere sin egen og familiens sikkerhet for et så upopulært standpunkt? MfI fikk et intervju med den profilerte mannen i Israel.

– Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å bli gresk ortodoks prest?

– Da jeg var liten, pleide jeg ofte å sitte i kirken – også når det ikke var gudstjeneste – og snakke med Gud. Jeg kjente at det var et helt spesielt nærvær hver gang jeg satt der i det tomme kirkerommet. Samtidig prøvde jeg å kjempe mot den dragningen jeg følte mot Gud. Jeg ønsket jo ikke å være annerledes enn klassekameratene mine, som var ute og spilte fotball etter skoletid – slik normale barn selvfølgelig gjør. Men det var hele tiden en stemme inni meg som trakk meg mot det stille kirkerommet og atmosfæren der. Foreldrene mine syntes også det var litt rart at sønnen deres skulle bruke så mye tid på en aktivitet som det stort sett var voksne som bedrev. De hadde planer om at jeg skulle bli lege eller advokat, ikke munk.

Til slutt skjønte de at det var lite de kunne gjøre med

12

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

meg. Det var ingen andre i familien som var eller hadde vært prest, så det var ingen tradisjon å følge opp.

– Relasjon mellom det greskortodokse/kristne samfunnet i Nasaret og det jødiske?

– Vårt ønske og vår visjon er at de kristne – ikke bare de greskortodokse – står sammen med jødene i Israel.

Dette er det mange israelske arabere som er mot. I stedet for å prøve å finne felles grunn, oppfordrer de heller til motstand mot samarbeid og tilnærming. Generelt sett er de kristne i Israel en fredselskende minoritet.

Samtidig har de opplevelsen av å være en minoritet i minoriteten: å være kristen blant muslimer. Den kristne tro er en kjærlighetens religion. Vi er pålagt å elske våre naboer: jødene, araberne, palestinerne, druserne osv. I Israel har vi full tilgang til utdanning, sosiale tjenester, helsetilbud og arbeidsmarkedet. Og sist, men ikke minst, har vi religionsfrihet.

Samtidig har de kristne i landet et identitetsproblem.

Da muslimene kom hit for mer enn 1400 år siden, innførte de sin kultur og religion her, som også i dag er den

Sosialt engasjert Fader Gabriel Naddaf en aktiv og engasjert person. Her på en menneskerettighetskonferanse i Tel Aviv.

dominerende blant de israelske araberne. Så de kristne i Israel vet ikke helt hvor de skal føle tilhørighet: til den jødiske staten, eller til den arabiske, muslimsk-dominerte minoriteten. Men konflikten mellom palestinere og israelere har ingen ting med den kristne befolkningen i landet å gjøre.

– Hva er din identitet? Hva kaller du deg selv?

Arabisk-israelsk?

– Jeg er en kristen arameer som bor i Israel. Jesus snakket arameisk. Disiplene snakket arameisk. Jesu familie snakket arameisk. Han vokste opp i Nasaret, som var jødisk-dominert den gang.

– Hvordan er relasjonene til den muslimske befolkningen i området?

– Problemet er ikke med muslimer flest, men med radikale krefter innen det muslimske samfunnet.

Ofte overdøver de fundamentalistiske stemmene de mer moderate, siden de ofte roper høyest og får størst oppmerksomhet. I Nasaret har vi kristne skoler som

også tar imot muslimer, men vi er tydelig på at noen ekstremist-sympati ikke vil bli tolerert.

– Du representerer ikke den gjennomsnittlige oppfatningen i det kristne miljøet i Nasaret.

Hva har formet ditt standpunkt?

– Min oppfatning er først og fremst basert på en indre overbevisning som kristen. Gud har kalt meg til å bryte fryktens barriere som så mange lar seg styre av. Også forvirringen når det gjelder identitet og tilhørighet gjør det vanskelig for mange å stå opp for det de tror på. Jeg tror min oppgave er å bryte denne onde sirkelen. Det vil nok innebære at vi må gjøre en innsats selv for å bli mer bevisst vår tro og hva vi står for, og jeg har visst fra begynnelsen av at det ikke kom til å bli en lett reise. Mange vil være uenig mitt syn og jeg har møtt mye motstand, men det var jeg forberedt på fra begynnelsen.

– Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å offentlig oppfordre de arabiske (arameiske) kristne i Israel til å verve seg til den israelske hæren?

M i s j o n sb l a d

>>

fo r

I sr a e l

13

A ktuelt

Et kall Den ortodokse presten fra Nasaret opplever sin oppgave som et altoverskyggende kall til å gå uredd foran og bryte fryktens barriere for dem som har latt seg skremme til taushet.

>>

– I historietimene på skolen husker jeg vi lærte om kristne som hadde blitt forfulgt for sin tro. Etter hvert begynte jeg å få øynene opp for hvordan de kristne i dag ble behandlet i mange muslimske land i Midtøsten. Jeg skjønte at jeg ikke bare kunne sitte og se på at mine brødre og søstre led, men at jeg måtte gjøre det jeg kunne for å vise min solidaritet. Mange land i Midtøsten i dag tømmes for kristne mens verdenssamfunnet og kirkeleder ikke løfter en finger for å forhindre det.

Så en dag våknet jeg og bestemte meg for å ta bladet fra munnen. Mange kristne her i Israel og De Palestinske Områdene er redde for den trusselen radikal islam representerer. De håper Israel fortsatt vil være et trygt sted for dem, hvor de åpent kan praktisere sin tro uten å være redde for å bli forfulgt. Derfor er det så viktig å ha et godt forsvar og være villig til å bidra til det forsvaret.

– Var du forberedt på reaksjonene som ville komme?

– Jeg visste at jeg ville møte motstand. Jeg har fått mange trusler, og sønnen min ble angrepet og slått ned for noen måneder siden. Men vi er ikke redde, fordi vi vet at det vi står for, er rett. Det er de som truer og angriper som er redde. Sønnen min valgte å gå i militæret tross angrepet. Midtøsten tømmes for kristne fordi de blir forfulgt og drept. Den kristne minoriteten i Israel er ikke upåvirket av det som skjer, og vi kan ikke regne med fortsatt beskyttelse hvis vi ikke aktivt bidrar til det selv. Det er det mange kristne arabere i Israel som ser. Ikke for å ta hevn eller angripe, men for å forsvare oss mot de ekstreme kreftene vi ser rundt oss.

– Hva vil du si til de som anklager deg for å splitte den arabiske/palestinske befolkningen i Israel?

14

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

– Jeg oppfordrer til integrering av den kristne minoriteten i landet, til at det kan bli et enda bedre samspill mellom oss og myndighetene. Jeg oppfordrer til sameksistens og kjærlighet og til at vi må bidra til det landet som beskytter oss. Så hvem er det som splitter? Jeg eller dem som anklager meg for splittelse?

– Hva er din visjon for Israel, Vestbredden og Gaza? Finnes det en vei til fred?

– Konflikten med palestinerne er et faktum. Hvis de ønsker å leve i fred, må de gå bort fra kravet om å utslette Israel. Og de må begynne å investere alle pengene fra giverlandene i konstruktive tiltak som utdannelse, sysselsetting, sosiale institusjoner etc. og ikke selvmordsbombere og raketter. Først da ser jeg for meg en fredelig sameksistens.

– Hva er ditt buskap til våre norske lesere?

– I dag blir det begått mange grusomheter i religionens navn og terror kan fort ødelegge en skjør verdensbalanse. Terror er djevelens verk. Hans mål er å bringe død og katastrofer og offeret er alltid den vanlige mannen i gata. Stabilitet i verden er avhengig av stabilitet i Midtøsten. Vi er takknemlig for alle krefter som ønsker å bidra til fred, men den må være basert på stabilitet og sikkerhet for minoritetene i området, ikke på bekostning av dem. Det er mange som bare ser det gale Israel gjør, men unnlater å ta tak i det virkelige problemet, nemlig terroren som foregår i mange arabiske land.

Jeg er israeler og jeg vil være med og forsvare mitt land mot reelle terrortrusler fra islamistiske grupper. Jeg er takknemlig til den israelske staten som beskytter sine minoriteter. •

SommerstevneT 2015 24. – 29. juni 2015 Bibelskolen i Grimstad

Tema:

Å sette spor Du vil møte: Fam Tafjord fra Ukraina, Fam Johansson fra Haifa, Fam Levy fra Jerusalem, Rebekka Herberger Rødner som gir oss innblikk i jødenes situasjon i Europa – og mange flere!

Dette blir knalldager! Med vakre lovsangstoner, god forkynnelse for alle aldre og livsbejaende aktiviteter skal årets sommerleir bli en minneverdig opplevelse for store og små.

Ta med deg venner og familie og gjør dette til sommerens høydepunkt!

Sjekk ut www.israelmisjonen.no for mer info!

fellesskap • fornyelse • lovsang • livsglede • misjon M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

15

Endelig!

Misjonsprosjekt

på Møre Ungdoms­skole

Å

ret var knapt kommet i gang og juletreet så vidt kastet ut da Møre ungdomsskole arrangerte sin årlige misjonsuke. Hvert år blir en misjonsorganisasjon invitert til å sette fokus på sitt arbeid. I år var det Den Norske Israelsmisjons tur og valget falt til sist på BridgeBuilders (BB) som prosjekt.

Ragnhild Wold, en av lærerne på Møre, satt i komiteen for misjonsprosjektet og forteller at det var mye diskusjon rundt valget av prosjekt.

– Jeg så mørkt på å få elevene med på å samle inn penger til en organisasjon med Israel i navnet, sier hun. Selv om jeg ikke hadde noe personlig imot verken organisasjonen eller prosjektet, var jeg redd for at dette kunne bli problematisk for ryktet til skolen, fordi så mange der ute har en mening om konflikten dette området.

Etter hvert innså komiteen at det ikke var så mye å diskutere, siden valg av prosjekt hadde blitt demokratisk vedtatt.

Jeg klarte ikke å skjule min vedvarende skepsis noe særlig, men godtok vedtaket.

Sakte, men sikkert forsvant skepsisen.

Ragnhild innrømmer at hun fortsatt var spent på om de klarte å unngå å gå i taside-i-konflikten-grøfta.

– Håvard Maurstad, prosjektleder for BridgeBuilders,deltok på første del av uka. Hvordan var det?

– Jeg var veldig spent på hva ungdomsskoleelevene synes om prosjektet.

Til min positive overraskelse fulgte nesten samtlige 100 elever veldig godt med i de tre timene jeg underviste om Den Nor-

16

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

ske Israelsmisjon, Midtøstenkonflikten og BridgeBuilders.

Etter lunsjpausen fikk jeg spontan applaus og jeg opplevde det som et signal om at elevene likte presentasjonen.

– Hva var ditt hovedbudskap til elevene?

– Mitt hovedbudskap var at vi trenger å bli kjent med begge siders syn på konflikten for å forstå hvor vanskelig det er. Derfor er det så viktig med tiltak som samler mennesker fra begge sider. Ikke minst understreket jeg at i BridgeBuilders er vår felles tro på Jesus en plattform for fellesskap. Jesus forener fiender på tvers av skillelinjer og kaller oss til å elske hverandre. Det er en sterk oppfordring, som vi ønsker å følge i arbeidet med BB.

Det håper jeg også elevene fikk med seg.

En av de andre lærerne på skolen, Per Gunnar Hamnøy, var veldig fornøyd med årets misjonsuke.

– Jøder og Palestinere fikk et ansikt når vi hadde prosjekt om BridgeBuilders og Israelsmisjon. Aldri før har jeg som lærer hørt om konflikten i Israel på en mer nyansert måte. Respekt og verdisyn ble formidlet til 20 i stil!

Viktor Boge, elev i 9.klasse er enig: – Det var veldig kjekt å ha Bridgebuilders som misjonsprosjekt. Vi lærte masse nytt om en organisasjon som gjør et veldig bra arbeid i Midtøsten, og vi lærte om hvordan konflikten rammer og gjør inntrykk på folk som bor og lever midt i

konflikten. Det var ei nyttig, lærerik og kjekk uke.

Elevene skulle i løpet av misjonsuka jobbe en dag for en bedrift eller besteforeldre, og på den måten samle inn penger til prosjektet.

– Jeg hørte ingenting om skeptiske foreldre eller arbeidsgivere, forteller Ragnhild og innrømmer det gjerne: – Jeg tok feil. Det var helt uproblematisk å samle inn penger til Israelsmisjonen.

Uka etter misjonsuka arrangerte elevene misjonstivoli for familie og søsken. Fram mot påske vil elevene samle inn penger på hver sine misjonsbøsser.

Resultatet? Det vil bli opplyst i neste MfI.

Notiser Bli med på Teamtur til Bucuresti!

R2S skal til Romanias hovedstad for å tjene side om side med messianske jøder i menigheten Israels Messias (støttet av DNI) og ha ”sightseeing” med bønn og lovsang på historiske steder. Les mer på våre nettsider, www.return2sender.no

Nye medarbeidere!

Identitet Hvem er du? Hvor hører du hjemme? Hva er din identitet?

Store spørsmål, på altfor liten skriveplass. Men jeg har tenkt litt på dette i det siste: Vår identitet som kristne er først og fremst som borgere i Guds rike.

Det er i Jesus vi finner vår virkelige identitet.

Men så er vi også norske statsborgere med alle privilegier det fører med seg. Blir det litt for komfortabelt noen ganger? Ikke misforstå, jeg er takknemlig for velferdsstaten vår. Et mer riktig spørsmål er kanskje: Hvor har vi vår tilhørighet først og fremst? I å være norsk eller som etterfølger av Jesus?

Jesus kaller oss til å søke Guds rike først. Hva betyr egentlig det? Det mest siterte verset blant de første kristne var Jesu bud om å elske våre fiender (Matt 5:44). Kanskje det kan være en rettesnor? Leve for andre enn seg selv.

Men det er enklere sagt enn gjort. Og spesielt vanskelig for kristne som lever i konflikt. Enten det er kristne palestinere og messianske jøder. Eller ukrainske og russiske ansatte i Jews for Jesus i tidligere Sovjetunionen. I begge disse områdene er den nasjonale identiteten så mye større del av livet enn blant oss nordboere. På godt og vondt.

Tusenkronerspørsmålet blir derfor: Har jeg min tilhørighet først og fremst i min nasjonale/etniske identitet, eller i Jesus og den verdensvide kirke?

Stian Stokkebekk måtte takke for seg som organisasjonssekretær, men vi har fått på plass en ny medarbeider i R2S: Hanne Margrete Seljebotn, 23 år og psykologistudent vil jobbe med medlemsservice og informasjon.

I tillegg er tidligere volontør Bergitte Viste ansatt som kretsmedarbeider i Trøndelag med fokus på ungdom og unge voksne. Velkommen begge to!

Volontør i Haifa, Israel?

Er du handy-man og klar for et år i Israel? Vi har en nyopprettet volontørstilling i Haifa som vil innebære praktisk tjeneste, blant annet oppussingsprosjekter og medvirkning på gudstjenestene menigheten i Beit Eliahu. Ta kontakt med havard@return2sender.no om du er nysgjerrig.

Min bønn er at vårt medlemskap i Guds rike skal få prege det jordlige riket vi er en del av. Til menneskers frelse. Og forsoning. Det ber jeg også om for våre medarbeidere i Ukraina og Israel.

Vi inviteres til å skrive Guds historie, være Jesu hender og føtter. Utøve kjærlighetsmakt, ikke maktkjærlighet. Og så kan vi be om at Hans rike må komme og at Guds vilje må skje på jorden slik som i himmelen.

Amen.

Håvard Maurstad Daglig leder return2sender

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

17

teologi

Vi fortsetter vår artikkelserie om Messiasprofetier i GT. Her følger 2.del i en artikkel hentet fra tidsskriftet Mishkan 43/2005. Tredje og siste del kan du lese i neste MfI.

Herrens tjener i Jesaja 53 Hvem er så denne tjeneren, ikke bare i Jes. 53, men også i den litterære sammenhengen i Jesajaboka? Israel? En med en oppgave for Israel? En profet? Selveste Messias?

Eller noen – hvem som helst – annen?

Av Dr . Andrew H. Bartelt

C

hristopher North (1948) drøfter i sitt studium av spesielt nyere problemstillinger minst tjueen bestemte kandidater som har vært foreslått.

De kan lett deles inn i tre – fire samlegrupper: historiske individer, mytologiske, kollektiver eller messianske. Alle disse gjenspeiles i århundrers tolkningshistorie. Det spesielle i vår sammenheng er overlappingen mellom jødiske og kristne oppfatninger.

Tidlige jødiske tolkninger Vi starter en kort oversikt over jødiske tolkninger i selve GT. Tidligere (1. del av artikkelen, overs. anm.) har vi notert oss kommentarer fra hele sammenhengen i Jesaja, så vel som de andre tekstene som inneholder tjenersanger. I 42,1-4 er tjeneren tydelig en enkeltperson som har fått Guds Ånd, og som har som oppgave å bringe rettferd (hebr. Mishpat) til folkene. I versene etter (42,5-9) er han «en pakt for folket, et lys for folkeslagene, for å åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengselet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet.» Allusjonene til Jesaja 9, 11 og 61 er tydelige. Som vi alt har sett, identifiserer Jes.49,1-6 tjeneren både som Israel og som en person formet i mors liv «for å føre Jakob tilbake til ham så Israel kan samles hos ham» (49,5). I 50,4-11 er tjeneren en

18

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Herrens disippel. Herrens påbud har gitt ham mot i møte med spottord og spytting. Når de leses i rekkefølge, viser sangene tjenerens skjebne som en utvikling: fra stille og ydmyk tillit til at oppdraget skal lykkes (42,2-4) til en som virkelig blir «et skarpt sverd» eller Herrens «glatte pil», selv om det kan synes som hans gjerning mislykkes. Jes.49,7 taler til og med om en som er «foraktet, forkastet av folkeslag» likevel skal «konger se og reise seg, fyrster skal se og kaste seg ned.» I 50,4-9 utsettes tjeneren for å bli forkastet og mishandlet. I den fjerde sangen (52,13-53,12) er tjeneren mer enn foraktet og avvist: Han er forvist fra de levendes land og gitt en grav blant forbrytere.

Går vi videre fra det store bildet i Jesajaboken, er det blitt antydet at profetien om messiaskongen i Sakarja 9,9 bruker et språk som ligner på Jesaja 53. Kongen er «rettferdig» (53,11) og «ydmyk» (53,7). Men kongeskikkelsen i Sakarja 9 er tydelig seirende og triumferende uten antydning til lidelse, verken stedfortredende eller på annet vis. En siste referanse til sammenheng mellom tekster i GT kunne være Daniel 12,3, der «de kloke» knyttes til samme verb som brukes i Jes. 52,13. Og setningen om at den rettferdige tjeneren skal «skal gjøre de mange rettferdige» i Jes.53,11 kan godt ligge under utsagnet om at de

Ben Uzziels oversettelse tjeneren som den kongelige og seirende Messias. Men det som er slående er at all tale om lidelse overføres til andre: noen ganger til Israel, noen ganger andre folk. For eksempel gjengis Jes.53,7 «folkenes mektige overgir han som et lam som skal slaktes...» Det er vanskelig å spore klare tankelinjer gjennom de første århundrer e.Kr. , selv om tradisjoner som ligner den fra Targum Jonathan synes å ligge under de fleste referanser til Jes. 53. Det er ut til å være tidvise hentydninger til en lidende messias, men det kan godt hende at dette ble en del av tradisjonen om Messias ben Josef, i motsetning til Messias ben David. Opphavet til de to messiastradisjonene er dunkle. De kommer fram i den babylonske Talmud, og går kanskje tilbake til siste del av 2.århundre e.Kr. Men det påpekes at selv om Messias ben Josef faktisk ble drept, så var hans rolle en politisk messias, og ikke en som med sin død ble et offer, og slett ikke et stedfortredende offer. På den annen side: Messias ben David lider, men dør ikke. Forbindelsen mellom den messianske tjeneren og noen av disse messiasskikkelsene er svak, men kan finnes i bakgrunnen. Og selvsagt er fraværet av Jesaja 53 i leseplanen for Torahen et sterkt og mistenkelig stille argument – men likevel: et argument i all sin taushet.

Det andre århundre

kloke i Daniel 12 «skal føre mange til å rettferd.» Hvis det er slik, ble fellesskapet av de rettferdige oppfattet som en manifestasjon av den lidende tjeneren, og Jes.53 kunne forstås som skjebnen til dem som underviser loven i opprørstiden forut for alle tings ende. Denne forståelsen av «de rettferdige» finnes også i Salomos Visdom, en apokryfisk bok fra 1.århundre f.Kr. En rekke enkeltpersoner, fra Moses til Rabbi Akiva, er blitt foreslått av fortolkere som «den rettferdige». På den annen side antyder mange sitater fra tjenersangene i Enoks lignelser (1.Enok 7-71, fra ca. år 0) forbindelser mellom tjeneren og den messianske menneskesønnen – som beskrives som den utvalgte, den rettferdige, et lys for hedningene, med en skjult oppgave som bare er synlig for de utvalgte, den som opphøyes foran kongene og de mektige. Men det som er iøynefallende i alle disse tolkningene er fraværet av lidelse, med mindre man tenker på Sakarja 12.10: «han som de har gjennomboret.»

Det første århundre Likevel var det denne individuelle og/eller messianske tolkningen som skulle dominere jødisk forståelse av den lidende tjener fra før-kristen tid og gjennom middelalderen. Allerede i 2.-5.århundre identifiserer Jonathan

Mens den idividuelle eller messianske tolkning holdt grunnen gjennom mer eller mindre av det første århundre e.Kr., så har den såkalte kollektive tolkning dominert det andre århundre. Der finnes en referanse i Origenes bok Contra Celsum som siterer svaret fra hans «jødiske opponent» om at spådommene i Jesaja 53 «henviser til hele folket, sett som en enhet som er adspredt og lidende, for at mange proselytter kan vinnes....» Men det var først i middelalderen, særlig i 12.århundre, at denne tolkningen ble dominerende under innflytelse av Rashi, Ibn, Ezra, og Josef og David Kimchi. Kreftene bak denne endringen er ikke helt tydelige, men det blir vanligvis antatt at mye hadde å gjøre med en reaksjon mot de kristnes messianske tolkning – det Risto Santala har kalt en «unnvikende manøver». Én årsak synes å være framveksten av en strengere tilnærming til jødisk eksegetisk metode, som ikke lenger tillot at referanser til lidelse så enkelt skulle kunne nytolkes eller allegoiseres. Denne metoden fulgte også en mer sammenhengende og helhetlig tilnærming, slik at tjener-referansene ble sett sammen med hele sammenhengen hos Jesaja. Slik sett ble det mest meningsfullt å tenke på det kollektive Israel – og selvsagt passet dette veldig godt til jødisk historie og selvbilde.

Et eksempel på en slik nærlesning av teksten setter fokus på problemet med Jes.53,8-9, der det ble påstått at det hebraiske ordet lamo ved slutten av v.8 skulle leses som flertall («for dem»). Sammen med den merkelige flertallsendelsen på bemotav (om hans død) i v.9 ble disse flertallsformene brukt som bevis på at tjeneren var mer enn en enkeltperson.

Denne kollektive tolkningen har stort sett vært dominerende inn i moderne tid og vår samtid. •

M i s j o n sb l a d

Om forfatteren: Dr Andrew H. Bartelt er professor i eksegetisk teologi ved Concordia Teologiske Seminar i St. Louis, Missouri.

Han har bl.a. en doktorgrad fra University of Michigan, og underviser til daglig i GT med hovedvekt på Jesaia.

fo r

I sr a e l

19

Glimt fra den jødiske verden

Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.

Foto: flickr.com/Kobi Gideon

Nyvalg i Israel Statsminister Benjamin Netanyahu har utlyst nyvalg i mars. Det har vært store spenninger innad i regjeringen de siste månedene spesielt grunnet budsjettforhandlinger og en omstridt lov som omhandler Israels status som jødisk stat. Koalisjonen bestående av Likud, Israel Beiteinu, HaBait HaYehudi, Hatnua og Yesh Atid , raknet i desember, og består nå kun av de tre førstnevnte. Det er stor spenning knyttet til hvem som vil bli sittende i den kommende regjeringen. •

Journalist flyktet til Israel

20

Journalisten Damian Pachter, som først rapporterte om dødsfallet til statsadvokat Alberto Nisman i Argentina i januar, valgte å flykte til Israel etter at han følte seg truet på livet i hjemlandet. ”Det er bare her jeg føler meg virkelig trygg”, sa han da han landet på Ben Gurion flyplass.

Nisman ble funnet skutt i hjemmet sitt, bare en dag før han skulle legge frem påstander for Kongressen, nemlig at sittende president Cristina Fernandez Kirchner har beskyttet iranske tjenestemenn som var ettersøkt etter terrorangrepet mot det jødiske senteret i Buenos Aires i 1994.

Pachter fortalte om telefonavlytting og at han ble forfulgt av argentinske sikkerhetsstyrker. ”Jeg måtte komme meg ut av landet så fort som mulig”, sa Pachter. • M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Caspari Media Review 09.12.14, Makor Rishon 08.11.14 Fader David Neuhaus, har anmeldt Amos Oz’ nye bok The Gospel According to Judas, nylig publisert av Keter forlag. Neuhaus begynner med en kort oversikt over det gamle Judasevangeliet, som er et gnostisk skrift fra Egypt. Manuskriptets hovedpoeng er at Judas er den eneste sanne disippel, og at hans ”påståtte” forræderi var et resultat av Jesu forespørsel om å hjelpe ham til å utføre sin plan: å dø og bringe forløsning til menneskeheten.

Neuhaus fortsetter med en dyptgående undersøkelse av de forskjellige forræderiene i boken – nærmest alle karakterene er både en forræder og blir selv forrådt. Han understreker nøye hvordan kristne tydeligvis har glemt det faktum at Jesus, Maria og apostlene var jødiske, mens ”de husker Judas’ jødiskhet.” Selv om Neuhaus mener at boken ikke gir noe svar på meningen med forræderi, konkluderer han med at ”en forvridd forståelde av historien om Jesus og Judas er det som har bidratt til de kristnes avvisning av jøder, en avvisning som er et alvorlig forræderi mot evangeliet om den jødiske Jesus fra Nasaret.” • Foto: keter-books.co.il

Foto: flickr.com/aqua mars

Times of Israel 25.01.15

Bok­ anmeldelse

Foto: flickr.com/Papist

Appen som lar deg angre dine synder Times of Israel 29.09.14 Selv de jødiske høytidene slipper ikke unna high tech-grepet.

Mens millioner av jøder vender hjerte og hode mot himmelen, vil noen bøye hodet for å sjekke smarttelefonens anger-inspirerende apper. Gruppen G-dcast hjelper brukere til å lære mer om deres jødiske arv. Appen eScapegoat lar dem innrømme sine svik mot denne arven. Men disse

syndene kan man også virtuelt bekjenne og angre ved appen Tashlich. Målet til G-dcast er ”å gi alle jødiske barn og voksne muligheten til å få inn basiskunnskapene uten noen hindringer på veien. Uansett hvor du bor eller hva du kan, så har vi meningsfull, smart og morsom jødisk opplæring for deg.” •

Paven og sjefsrabbinatet Foto: nocamels.com

The Jerusalem Post, 02.01.15

En rekke undersøkelser i Israel og blant amerikanske jøder viser at pave Frans har 50% oppslutning i Israel, mens 67% er for en avvikling av sjefsrabbinatet. Andre undersøkelser viser støtte til et ”liberalt, pluralistisk styre”. Undersøkelser blant jødiske ledere utenfor Israel viser en generell utilfredshet med rabbinatet, fulgt av en utilfredshet rundt statusen til de ikke-ortodokse samfunnene i Israel.

Gapet er altså ikke mellom opinionen i Israel og amerikanske jøder, men mellom opinionen i Israel og myndighetene. •

Foto: flickr.com/SivanWeinberg

Fiskedød i Genesaretsjøen Caspari Media Review 26.01.15, Globes, January 23, 2015

De fire fiskeartene som hører til i Genesaretsjøen, også Galilee tilapia kjent som St. Petersfisk, er i fare, advarer forskere. Et virus, som hittil har vært ukjent for vitenskapen, er dødelig, og kommer sannsynligvis fra forurensing fra Landbruksdepartmentets fiskedammer på kibbutz Ginossar.

En ekspert på fiskesykdommer kaller dette en økologisk katastrofe som kan ødelegge for turismen. Landbruksdepartementet har svart at ifølge deres data virker det ikke som det er et problem med fiskedødelighet i sjøen. Departementet fortsetter å studere viruset, ”slik at de riktige avgjørelsene kan tas.” • M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

21

korrespondentbrevet

Dette året begynte med mange minnedager. De jødiske ofrenefra både første og andre verdenskrig, de jødiske soldatene som døde for Ungarn – og selvsagt Holocaust-ofrene.

To ulike Holocaust-ofre

P

å offisielt hold i Ungarn er det mange arrangement som minner samfunnet om det som skjedde for 100 eller 70 år siden.

Alle taler understreker hva det var som førte til at folket lot slike tragedier skje – eller fikk dem til å skje. Noen sa at dette kan hjelpe oss til å huske, og til å bygge et nytt samfunn der dette ikke kan skje igjen. Sinne, hat, aggresjon og desperasjon – dette viser oss at vi ikke er ferdige med det forferdelige ennå, men fremdeles må bearbeide det. På offisielt hold i kirken er det godt å minnes alle dem som under fryktelige omstendigheter beholdt både troen og menneskeligheten.

Det navngis personer som sparte mange liv ved å gi jødiske flyktninger husly og mat. Disse enkeltmenneskene og prestene står som gode eksempler. Minnemarkeringene er meget viktige – men noen sier at dette ikke er nok. Den Ene som kan forsone, fjerne sinne og gi fred i stedet, som kan gi tilgivelse, er Jesus. I hans navn prøver vi å lage samlinger der dette er i funksjon. Med tanke på dette planla vi et møte mellom to mennesker: en holocaust-overlevende i møte med en som hadde vokst opp i en familie med jødehat.

For oss er det umulig å forene dem – det kan bare Jesus, om de lever med ham.

Vi inviterte altså en ungarsk jøde som 10 år gammel ble transportert til Birkenau en måned før krigens slutt.

Den andre var sønn av en høy offiser i de tyske styrkene, en som vokste opp uten en omsorgfull far og et fredelig hjem – men i et hjem der hat og sinne flommet

22

M isjonsblad i s j o n sb l a d

f for o r

I srael sr a el

som en foss, og jødene fikk skylda for alt som var galt. På skolen ble han lagt merke til som et barn med epilepsi, som hadde tunge anfall der han slo alle rundt seg. Så møtte han en som ikke visste om sykdommen, men som snakket med ham om Guds kjærlighet og at han hadde tatt på seg alle våre synder. Da forsvant sykdommen, men han hadde fortsatt mareritt. Han tok imot Jesus som Herre.

Seinere fikk han vite hva familien hans hadde gjort under krigen – at faren hadde hatt en viktig rolle i jødedeportasjonene og dermed var ansvarlig for at mange døde. Under bibellesning ble han klar over at han måtte bekjenne fortiden for menigheten. Det var ikke bare enkelt – for i menigheten var det noen jøder, mens menigheten ellers ikke var særlig interessert i fortiden. Men Herren ledet ham, og dagen kom da han fikk bekjenne og be om tilgivelse. Da ble han fri marerittene.

Den andre mannen, jøden, vokste opp i en sekularisert familie, som bare feiret sabbaten. De så på seg selv som jøder, men gikk ikke i synagogen. Da deportasjonene begynte, forstod de at det hørte til dem som ville bli tatt. Dette ble veldig vondt i familien, men de hadde ikke tid til å komme seg unna. Hele familien ble tatt, og selv var han på den siste transporten – bare en måned før krigens slutt.

Han ble satt fri, men verken kunne eller ville dra tilbake til Ungarn.

Så møtte han en forkynner som nevnte for ham ord fra bibelen om en Gud som kjente hans navn og som hadde

en plan med å sette ham fri. Det førte ham inn i en skikkelig kamp med sitt opphav, men han kjente Guds kjærlighet i Jesus, som hadde gitt sitt liv for ham.

Etter å ha fortalt sine historier tok Charlie og Werner hverandre i hånda, og de som var til stede, opplevde det som et tegn på Guds storhet. Vi er noen i Ungarn som mener forsoning er et viktig tema som stadig må arbeides med – slik at slikt som jeg nå har fortalt om, kan skje.

Da får de som er i Jesus se at Herren har all makt. Bare i HAM kan sårene leges – på alle nivåer.

Geza Endreffy I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gang er det leder for Gisle Johnson Instituttet i Ungarn, Geza Endreffy som deler et vitnesbyrd om hvordan Guds kjærlighet kan overvinne hat og fiendskap – 70 år etter Auschwitz.

1

2

3

4

5

6

7

8

18

10

11

12

13

14

19

22

23

28

24

20

25

30

35

39

41

45

52

57

68

82

53

69

65

70

78

71

72

67

80

74

 



3. Frukt

 

                 

 



 

  

 

 



















































               

          

     

     

3) Hvor var Herodes da han døde?

75

76

81

85

86

25. Kirkesogn

51. Svakhet

4) Her er en gruppe profeter og lærere: Barnabas, Simeon med tilnavnet Niger, Lukikus fra Kyrene, og Saulus. Men ett navn mangler. Hvilket?

5) På hvilken øy bodde trollmannen Barjesus?

6) Paulus og følget hans reiste fra 4. Det er visst vestpå32. Varemerke 53. Merket LODDRETT: Pafos, og kom deretter til...? og sant 27. Merkverdigav skader 38. Si 1. Fremdeles 5. Tonetrinn het 54. Æret 39. Hodeløst 2. Tauet 7) I hvilken by var det Paulus holdt 6. Overfallet 29. Ledernes 55. Nekte 40. Varemerke 3.

Frukt sin lange tale (13,16-41)?

7. Fjell 60. I Trøndelag 4.

Det er visst og sant30. Blomst42. Gr. gudinne 8. Den er i veien og dame 61. Fase 8) Hva het far til Kong Saul?

43. Kvinnegruppas 5. Tonetrinn 9. Flatemål 31. Anløpe 64. I smia 45. Til av-ising 6. Overfallet 10. I havbruks­ 32. Varemerke 67. Regner 46. Gammel karakter 7. Fjell næringa 38. Si 71. Drikk > Svarene finner du på side 29 49.

Tre like 8.

Den er i veien 11. Treslag (gml.

39. Hodeløst 72. Avslag 51.

Svakhet 9. Flatemål form) 40. Varemerke 75. Prest 53. Merket76. Bit av skader 10.

I havbruksnæringa 12. Fli opp 42. Gr. gudinne 11.

Treslag (gml. form)43. Kvinne­54. Æret 79. Ukeblad 13. Nyhetskilde 55. Nekte 80. Anonym 12.

Fli opp 15. Fjell gruppas 60. I Trøndelag 13.

Nyhetskilde 16. Smaksstoff 45. Til av-ising 81. Gi 17. Hylle 46. Gammel 61. Fase 15.

Fjell 20. Anlegget karakter 64. I smia 16.

Smaksstoff 24. Heder 49. Tre like67. Regner 17.

Hylle 71. Drikk 20. Anlegget 72. Avslag 24. Heder 75. Prest 25. Kirkesogn vestpå  76. Bit 27. Beklager!

Merkverdighet  29. Det ble noe 79. Ukeblad Ledernes Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, 16. mars, 2015.  medog dame Vinneren 80. Anonym 30. feil Blomst blir tilsendt en flott bokpremie!  nummere81. Gi  31. Anløpe Bodil Duesund fra Os ble vinner av forrige nummers kryssord.

                                                                    



1) Da Peter ble befridd fra arresten, ba engelen ham om å ta på seg eller med seg tre ting. Hvilke?

2) Hva het tjenestepiken som ble så forfjamset at hun glemte å åpne døren for Peter?

62

84

                                                                                                                                           

49

55

61

73

79

70. Ubehaget VANNRETT: 44. Myntenhet 45. Inntekt56. Forstavelse 73. Beryktede 1. Grundig VANNRETT: 47. Finsk 57. Jungeldyr tyskere vurdertvurdert 1. Grundig skistjerne 14.Gml. Gml.By By 58. Husdyr 74. Bare sorgen 14.

48. Giftet 59. Dårlig 77. Kirkelig organ 18. Utrop 18.

Utrop 50. Papp 78. Liv 19. Fisk 62. Forfriskning 19.

Fisk 52. ... lille røde 81. Kan være 21. Romertall 63. Husdyra 21.

Romertall 54. Krydderet økonomiske 22. Gudinne 65. Alfabetnaboer, bakv.

22. Gudinne 56. Forstavelse 82. For fjellvan23. I Lofoten 66. Må pusses drere 23.

I Lofoten 57. Jungeldyr 26. Skeptisk 26.

Skeptisk 58. Husdyr68. Forkortelse 83. Fra ... til ilden 28. I kirkeåret 28.

I kirkeåret 59. Dårlig69. På notaen 84. Bare (poetisk) 33. Innsjø 70. Ubehaget 33.

Innsjø 62. Forfriskning 85. Til hest 34. Man 73. Beryktede tyskere 34.

Man ned 63. Husdyra 86. Vern 35. Kjøles 65. Alfabetna74. Bare sorgen 35.

Kjøles ned

36. Til bedøvelse boer, bakv.

77. Kirkelig organ 36.

Til bedøvelse 37. Eldstemann 66. Må pusses LODDRETT: 39. Retning 78. Liv 37.

Eldstemann 68. Forkortelse 1. Fremdeles 40. Utrop 81. Kan være økonomiske 39.

Retning 69. På notaen 2. Tauet 41. Ligger 82. For fjellvandrere 40.

Utrop fast 83. Fra ..... til ilden 41. Ligger fast 84. Bare (poetisk) 44.

Myntenhet Kryssordløsning september 2014: 85.  Til  hest       45.

Inntekt            Vern 47.  Finsk   skistjerne        86.                              48.

Giftet                     50.

Papp                                 52. lille  ....   røde                                     54.

Krydderet                  

     

60

66

83

Spørsmålene er hentet fra Apg 12 og 13

54

59

64

77

48

58

63

27

44

47

51

QUIZ

38

43

46

17

33

37

42

16

0

32

36

40

56

31

15

21

26

29

34

50

9

ringen av nøkkelordene til kryssordet i forrige nummer. Det beklager vi!

Redaksjonen.

Navn:

___________________________________________________ Adresse:

___________________________________________________ ___________________________________________________ Tlf:

___________________________________________________

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

23

B okanmeldelse

Spennede bok om

bøkene bak Bibelen Bibelen består som kjent av 66 bøker; 39 i GT og 27 i NT. Men bak disse 66 bøkene skjuler det seg hundrevis, tusenvis, av bøker, eller manuskripter.

N

oen er så omfattende at de inneholder en hel bok, eller mer enn det. Mens andre dekker kanskje bare et lite avsnitt, et vers, eller endatil en del av et vers. Alt dette arbeider forskerne med, og prøver å sette sammen på beste og riktigste måte. Det tar som kjent en god del tid å legge et ordinært puslespill på flere tusen brikker! Når det gjelder Bibelen, er det altså ikke umulig med et slikt puslespill, selv ikke etter to tusen år!

Best bevitnet Sagrusten skriver at Det nye testamente er den best bevitnede boken som finnes fra antikken. Ingen andre bøker fra den epoken er bevart i så mange manuskripter. Ingen andre bøker har en så liten tidsavstand fra boken ble skrevet, til de tidligste funnene av manuskripter.

Lukas starter sitt evangelium med å fortelle at «mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss». Så han må åpenbart ha hatt tilgang til, i det minste visst om, ett eller annet; kanskje muntlige kilder, kanskje et manuskript. Sagrusten antyder at dette muligens kan ha vært den såkalte Q-kilden. Mange forskere har ment at det må ha eksistert en skriftlig kilde, som i alle fall Matteus og Lukas må ha gått ut fra da de skrev. Men denne Qkilden er aldri blitt funnet.

Dele kunnskapen Selv regner Sagrusten seg ikke som forsker.

Men han har et brennende ønske om å at folk flest skal få del i kunnskapen om

24

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

hvordan det gikk til at mange av manuskriptene ble funnet. Og det er riktig spennende å følge ham når han forteller om Codex Alexandrinus, Codex Ephraemi Rescriptus, Codex Vaticanus, Chester Beatty-funnene, Dødehavsrullene, Leningrad-kodeksen, Papyrus 52, 62, 66 eller 75, og mange til.

For ikke å snakke om historien bak Kronen av Aleppo. Ikke rart at krim-forfattere gir boken til Sagrusten god karakter: – Den reneste vitenskapsthriller for alle som er fascinert av Bibelen, teologi og mystiske manuskripter, sier Tom Egeland.

Sagrusten er teolog og ordinert prest; og var en tid også rektor ved en kristen videregående skole. Nå arbeider han med bibeloversettelse og ikke minst med å få folk til å lese og bruke Bibelen. Tittelen i Bibelselskapet er bibelbrukskonsulent. Det er også utarbeidet studieopplegg for denne nye boken. – Forhåpentligvis får folk fornyet tillit til Bibelen. Jeg har lagt inn ganske mye faktastoff, men prøvd å gjøre formenn lett tilgjengelig også for ikke-teologer, sier forfatteren.

Paleografi og masoreter Boken rommer også noen fotos av noen sider fra de mest kjente manuskriptene. Og flere steder har han laget faktarammer; til noen av de manuskriptene han omtaler.

Til slutt er det også noter, litteraturliste og liste over rettigheter og copyright for noen av de mest sentrale manuskriptene, og opplysninger om hvor i verden de finnes og oppbevares.

Tittel: Det store Puslespillet Jakten på de tidligste manuskriptene til Bibelen Forfatter: Hans Johan Sagrusten Forlag: Verbum Sider: 219 Utgivelsesår: 2014

Leseren – i alle fall denne anmelderen – får også lære seg en del nye ord og uttrykk; for eksempel paleografi. Kanskje ikke alle heller vet hva en masoret er!?

Pirket til slutt: Det ergret meg litt under lesingen, hans uttalte bruk av hunkjønn på en del substantiv. Vel, vi har noen som elsker samnorsk, og det finnes mange lovlige former både i bokmål og nynorsk. Derfor kan jeg også leve godt med skrifta, kirka og historia. Litt verre med teksta. Men forferdelig med sanda!

Bortsett fra akkurat dette – sekser på terningen!

Paul Odland

Bli med og

vinn premier!

Vervekampanje Kjære leser,

fra 30. januar til 1. mai

Vet du at DU som leser MfI er en av Israelsmisjonenes viktigste nettverkskontakter? De beste til å rekruttere nye, faste givere er nemlig de venner og støttespillere Israelsmisjonen allerede har – på lokalt plan. Ikke noe kan måle seg med at du kontakter noen du kjenner på en måte som passer deg i ditt miljø. I Israelsmisjonen ønsker vi ikke å tigge – vi presenterer muligheter! Og, vi ønsker glade givere!

I dag er det fortsatt ikke mange jøder i Israel som tror på Jesus som Messias. Flere vi har snakket med har tippet både ti og tjue prosent – men virkeligheten er en helt annen: 0,2 %. Derfor fortsetter vi med oppdraget, og inviterer deg til å bli med.

Sammen kan vi gjøre en forskjell!

Vil du at Israelsmisjonen skal ha en fremtid? Bli med og gjør en innsats for å verve nye fastgivere. Vervekampanjen startet 30. januar og går frem til 1. mai.

Vinn en reise og andre premier!

– Verv to faste givere som binder seg til minimum kr 100 pr. mnd. og få en gave fra Misjonsbutikken Tabita til en verdi av kr 500,– Verv fire faste givere som binder seg til minimum kr 200 pr. mnd. i ett år og delta på årets sommerstevne helt gratis – Verv ti faste givere som binder seg til minimum kr 200 pr. mnd i ett år og få en skreddersydd reise til Israel eller Øst-Europa med en maks verdi på kr 10 000,For at du som har vervet skal få premie må de du har vervet startet sin avtalegiroavtale. Vi håper du kan gjøre en innsats og kanskje drister deg til å prøve noe nytt? Kampanje er gøy! Ja, det kan hende du får noen “nei”.... Det tåler vi godt. Kan hende du også får noen overraskende JA!! Ja, da feirer vi sammen og gleder oss over at både giver og arbeidet blir velsignet. Vær frimodig i bønn og handling de neste ukene!

På verv.israelsmisjonen.no finner du vilkår og skjema for vervekampanjen samt litt informasjon som du kan skrive ut.

Når vi gjør det mulige – kan Gud gjøre det umulige!

En glad giver Hvor lenge har du vært fastgiver?

– Jeg ble fastgiver med avtalegiro i 2004.

Du økte beløpet ditt i 2015, hvorfor?

Sigve Ims – Jeg ønsket å justere beløpet i samsvar med prisstigning og lønnsøkning.

Autogiro har mange fordeler.

Jeg ønsker en givertjeneste som bare ruller og går.

Hva er din hjertesak?

– Jeg er overbevist om at det jødiske folk ligger på Guds hjerte, og ønsker at de skal få høre om Jesus. Derfor velger jeg å støtte Israelsmisjonen, både økonomisk og med forbønn.

Jeg er spesielt fasinert av arbeidet i Tel Aviv og på Casparisenteret i Jerusalem.

Lykke til!

Frode Nordahl markeds- og kommunikasjonsleder M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

25

Nytt fra utearbeidet CASPARI CENTER, JERUSALEM

”Vi fortsetter sammen – uten hat og uten frykt!”

Det var lørdag kveld og sabbaten hadde nettopp gått ut, og en ny uke skulle til å begynne. Det var stille i leiligheten i Bar Kochva gaten da et høyt hyl pluselig skar gjennom stillheten. Skriket kom fra rommet til Moriah: ”Skolen min står i brann!” Nyheten om at noen hadde tent på skolen hennes hadde nådd Facebook før den hadde nådd nyhetene på radio og TV. Moriah, vår yngste datter, hadde valgt å begynne på skolen ”Yad beyad”, eller ”Hand in Hand” etter endt ulpan (hebraiske språkstudier). Skolen er den enste i Jerusalem som er tospråklig, med både hebraisk og arabisk som likestilte undervisningsspråk. På skolen undervises det i både jødedom, kristendom og islam. Jøder, kristne og muslimer går i samme klasse og lærer å respektere hverandre uansett religion. Men denne sameksistensen ble ikke sett på med like blide øyne av alle, og nå hadde noen tatt loven i egne hender og ville ha en slutt på dette.

Så en senhøstes lørdagskveld sto skolen i brann og stygge graffiti var sprayet på skolens vegger. Heldigvis ble brannen oppdaget tidlig og brannvesenet kom fort til stede og fikk slukket brannen. Men to klasserom var allerede totalt ødelagte.

Da vi neste morgen valgte å kjøre Moriah til skolen, var et stort banner hengt opp foran skoleporten: ”Vi fortsetter sammen – uten hat og uten frykt!” Jeg kjente at tårene presset på da jeg så hun gikk inn under banneret og inn på skolen som ikke var noe pent syn etter gårsdagens brann. De få ordene uttrykte et sterkt budskap: Velg ikke hat, velg ikke hevn og frykt ikke. Ordene ga gjenklang i mine ører: ”Elsk dere fiender ... meg hører hevnen til, frykt ikke!”. Det var kanskje ikke like lett å forstå for en 14-åring at noen ville brenne ned skolen hennes. Hatet og frykten lå snublende nær. Men det varmet å se at representanter fra regjeringen og Knesset allerede var på plass for å uttrykke sin avsky. De elevene som hadde fått sine klasserom ødelagt, ble invitert på besøk til Israels president.

Jeg hadde et håp da vi flyttet hit, og jeg prøver fortsatt å ikke gi slipp på det - håpet om at alle, uansett om vi kaller oss jøder, kristne eller muslimer, kunne leve fredelig sammen i denne byen. Så min bønn til dere alle er: Vær med å be for ”Fred for Jerusalem”. Det har vært en urolig høst i byen på Sion-høyden, og bønnen for fred er kanskje mer nødvendig enn noen gang. (Tre jødiske ungdommer er senere tatt for ugjerningen)

EBENEZERHJEMMET, HAIFA

Underjordisk tilfluktsrom Vi nærmer oss slutten på arbeidet med tegninger til bygging av en ekstra pleieetasje med 12 senger. Etter mye vurdering av situasjonen har vi bestemt oss for å undersøke muligheten for å bygge et underjordisk tilfluktsrom for pleie-enheten under parkeringsplassen ved hjemmet (slik det er ved Ramban-sykehuset). Sammenlignet med kostnadene ved å forbedre nåværende anlegg vil byggekostnadene bli mindre, og gi en bedre utnyttelse av byggetillatelsen. Vi sender snart planene til helsedepartementet til gjennomsyn og godkjenning. Etter helsedepartementets godkjennelse søker vi Haifa kommune om formell godkjennelse. Vi trenger mye visdom og ledelse i denne vanskelige saken, og setter pris på din forbønn.

I november hadde vi den årlige omfattende inspeksjonen fra sosialdepartementet, for å få fornyet vår tillatelse til å drive hjemmet. Oversykepleier la vekt på at det må være riktig å satse på en pleieavdeling i lys av utviklingen både her i landet og i verden for øvrig. Det er forventet at aldershjem i de kommende år vil ha fokus på pleieavdelinger. Uansett er det viktig å ha en pleieavdeling for å sikre kontinuitet i tjenester og omsorg på aldershjem som har enslige og svake beboere.

Vi takker Gud for hans trofasthet og dere som støtter oss trofast: Vi trenger dere!

Johnny Khoury, Daglig leder Ebenezerhjemmet, Haifa

I gamledager Slik så det ut i tilfluktsrommet for nesten 10 år siden, under den andre Libanonkrigen.

Elisabeth E Levy, Internasjonal leder, Caspari Center, Jerusalem

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI CASPARI til 2434 og gi kr 200,-

Støtte arbeidet?

26

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Send SMS med DNI EBENEZER til 2434 og gi kr 200,-

UKRAINA

Å spre Jesu lys i en omskiftelig tid ROMANIA

Sterk minne- markering i Bukarest Etter mye motstand fikk vi endelig holdt en minnesamling over ofrene etter pogromen som fant sted i Bukarest 21.-23. januar, 1941. Sammen med både jødiske og ikke-jødiske institusjoner arrangerte vi en samling for å markere at noe lignende aldri måtte skje igjen.

På ettermiddagen den 23. gikk vi ned til Slaketerhuset og så stedet der jøder ble drept og hengt som dyr. Mange tårer ble felt...

Neste dag ble det holdt en gudstjeneste i en baptistkirke i nærheten for kristne ledere og troende generelt for å informere om fortiden og finne ut av hvordan vi skal forholde oss til den på det åndelige planet. Vi inviterte en jødisk Holocaustoverlevende som hadde kommet tilbake etter deportasjonene i NordRomania i 1941. Han er i dag 87 år gammel, og i mer enn tre kvarter delte han sin historie med oss. Igjen var det mange tårer som ble felt. Vi fikk be sammen om Guds berøring og helbredelse, og proklamerte Guds ord.

Takk for all forbønn og støtte vi har fått og fortsatt får!

Florinel Succiu, Pastor i menigheten Israels Messias, Bukarest, Romania

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI OSTEUROPA til 2434 og gi kr 200,-

I disse omskiftelige tider med terrorhandlinger over hele verden, er det lett å bli skremt av det vi ser. Desto viktigere er det at vi da stadig minner oss selv om at vårt eget liv er i Hans hånd og begynner å søke Hans vilje og fortsette å bringe Jesu lys til mennesker.

Før jul hadde vi gjennomført en ny «Åpne din hånd»-kampanje i Hviterussland. Mer enn 40 matesker til eldre jøder ble utdelt av Nikolay Haskin og frivillige fra hans menighet. Ettersom det har kommet en ny lavkonjunktur i Hviterussland, som har ført til at pengeverdien har gått ned med 30%, stiger prisene – og våre eldre jøder

er glade for å få de nye pakkene.

Vi har nylig fått spørsmål om ny utgave av vårt messianske magasin SHALOM. I februar begynner vi å forberede ny utgivelse med et opplag på 3000. Her vil vi ta med stoff og vitnesbyrd om YESHUA, likeså artikler om Bibelen og Israel. Vi håper du vil be for den nye utgivelsen, og overgi hele vår tjeneste i Guds hender, han som er alle tings opphav.

Alexey Shepelev

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI OSTEUROPA til 2434 og gi kr 200,-

MACHASEH, JERUSALEM

Unge og gamle møttes Tirdag 27. januar markerte vi den internasjonale Holocaustdagen, 70 åre etter frigjøringen av Auschwitz. På denne spesielledagen inviterte vi Holocaust-overlevende - i tillegg lærere og studenter fra den messianske skolen Makor haTikva - til å komme sammen for å dele fellesskap og erfaringer. De eldre delte sine historier fra krigen og livet i konsentrasjons-leirene, om hvordan de overlevde og til slutt kom til Israel. Tre av studentene delte historiene til besteforeldre sine og viste bilder fra livene deres.

Det var en helt spesiell atmosfære, og alle vare så oppmerksomme og konsentrerte at en kunne høre en knappenål falle.

For Machaseh er det en vik-

tig prosjekt å føre gamle og unge sammen så de kan lære av hverandre og utvikle vennskap. Dette var det første møtet i sitt slag, som vi kommer til å ha månedlig fremover.

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI MACHASEH til 2434 og gi kr 200,-

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

27

Nytt fra hjemmearbeidet STAVANGER

Dette skjer!

Ved starten av året kaster man blikket både bakover – blant annet for å skrive årsmelding – og framover, for å planlegge – og drømme!

Bakover:

HEDMARK OG OPPLAND

Inspirasjons­ søndag Vi ønsker alle misjonsvenner i Hedmark og Oppland HJERTELIG VELKOMMEN til inspirasjonssøndag/kretsårsmøte 8. mars!

Tingelstad kirke: Kl. 11.00: Nattverdgudstjeneste v/sp. Unni Sveitsrup og assisterende generalsekretær Jorunn Andestad Langmoen.

Takkoffer til DNI.

Det tikket inn mange rause gaver i slutten av året; her nevnt bare stikkord: Over 360 000 kr til BridgeBuilders, fra sykkelprosjektet Norge på langs. Ca kr 11 000 som DNIs andel fra julemessen på Brusand. Kr 16 000 fra Tove Karin Holtas sms-basar. Og nesten 20 000 kr til sabbatsskolekursene i regi av Caspari Center, som var misjonsprosjekt i fjor for bedehuset Emmaus Ræge. Kan 2015 også bli slik!?

Akkurat nå: En strålende misjonshelg på Bryne ligger bak oss. Flott samling på MHS i Stavanger. Og vedtak i Sokndal om at det blir misjonsavtale mellom menigheten og DNI!

Framover: Kretsårsmøtet søndag 22. mars i Hana kirke, Sandnes – pluss Høyland. Da kommer Jorunn Andestad Langmoen, Leiv Roald Thu, koret Jærklang. Og du??

Påskemåltid i Grødem kirke 26. mars.

Påskemøter 2. april på Gilja, og den 5. april på Bru. Misjonsmøte i Malmheim (Julebygden!) den 12. april.

Basardager Varhaug 16.-17. april.

Felles weekend med Sørlandet krets helgen 26.-27. september, på Kvås.

Og mye mer!

Se vår hjemmeside for mer info – www.israelsmisjonen.no/norge/stavanger Paul Odland, Misjonssekretær Stavanger

Moen bedehus: Middag (for påmeldte) m/dessert og kaffe: 200 kr.

Kl. 15.00: Kretsårsmøte m/årsmelding, regnskap og valg. Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet, sendes kretsleder Marit Slettum innen 28.02.

Kl. 17.00: Misjonsfest. Tale v/Jorunn A. Langmoen. Semnos synger og spiller. Ønsker du å delta på middagen, trenger vi din påmelding innen 28. februar, ellers er det bare å møte opp. Alle er vel­ kommen (hele dagen – eller deler av den)!

Meld deg på til: Misjonssekretær Karin Brustuen (612 78 155/930 97 289) hedopp@israelsmisjonen.no Lyngv. 3, 2636 Øyer eller: Kretsleder Marit Slettum (913 93 314) soknepresten@etnedal.kyrkja.no, Postboks 77, 2893 Etnedal Karin Brustuen, MisjonssekretærHedmark og Oppland krets

28

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

TIL MINNE Olav Urnes, opprinnelig fra Hafslo i Sogn ble født i 1915. I så godt som 100 år fikk han bruke sine evner, og engasjement i familie, politikk og samfunnsliv, menighet og misjon. I minnesamværet ved hans begravelse 27. januar, 2015 ble det tegnet et bilde av en allsidig, engasjert og ressurssterk person.

Den Norske Israelsmisjon har gjennom mange år nytt godt av Olav Urnes sitt engasjement for å nå det jødiske folk med evangeliet om Messias.

Olav var far for en tallrik familie med barn, barnebarn og oldebarn, som har blitt velsignet med gode råd og impulser til sine egne liv. At minnegaven ved Olavs begravelse skulle gå til Den Norske Israelsmisjon var både gledelig og nærmest selvfølgelig, ut fra det en-

gasjementet han selv la for dagen.

Mange vil oppleve at vi er blitt fattigere ved at Olav er dratt hjem. Samtidig er minnene om hans livsverk og velsignelsen han har formidlet noe som gjør mange rike til å leve videre med sine liv og oppgaver.

Han tok imot fra Den oppstandne, og fikk også gitt mye av Livet og velsignelsen videre.

Guds fred, shalom, har nådd vidt ut gjennom Olavs liv og virke. Vi minnes og takker!

Morten Kravik, Misjonssekretær, TeVeBu

DAVIDSSTJERNEN

OSLO

70 års-markering for frigjøringen av Auschwitz

Den internasjonale Holocaustdagen er plassert på datoen for frigjøringen av Auschwitz-Birkenau. 27. januar 2015 var det 70 år siden denne frigjøringen.

Som tidligere år var det minnemarkering på Akershuskaia i Oslo, med tale i Fanehallen i etterkant. I år deltok blant annet Kronprinsesse MetteMarit på markeringen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner åpnet med ordene om at markeringen dessverre er mer aktuell enn på lenge.

I tillegg var det appeller fra Det Mosaiske Trossamfunn ved Edvard Aspelund, fra de funksjonshemmede ved Marte Goksøyr, fra de politiske fangene ved Rune Ottosen, og tale på vegne av tatere/ romanifolket ved Knut Vollebæk, LLH ved Bård Nylund, og på vegne avRom ved Gjovani Flamros. Det var også nydelig sang ved koret til den jødiske skolen og kantoren i Det Mosaiske Trossamfunn.

I Fanehallen hadde direktøren av Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, en tale med tema Mørket midt på dagen.

Marie Bolsøy Lyngmo, kontorfullmektig

Quiz fasit MfI 1-2015 Spørsmålene er hentet fra Apg 12 og 13 1) Belte, sandaler, kappe, 12,8-9 2) Rode, 12,13 f 3) Cæsarea, 12,19ff

4) Manaen, 13,1 5) Kypros, 13,5ff 6) Perge i Pamfylia, 13,13 7) Antiokia i Pisidia, 13,14ff 8) Kisj, 13,21

Rådsmøtet 2015 31 personer, både ansatte, landsstyret og tillitsvalgte fra kretsene var samlet til drøftinger og inspirasjon i slutten av januar. Svein Granerud snakket om frivillighetens utfordringer og muligheter. Markeds- og kommunikasjonsleder Frode Nordahl lanserte fastgiveraksjonen. Han viste blant annet til en undersøkelse som konkluderer med at mange ikke gir rett og slett fordi de ikke blir spurt.

Gode ideer ble utvekslet kretsene imellom, og selv om utfordringene er mange var det optimisme som preget samlingen.

Jorunn A. Langmoen Assisterende generalsekretær

Den unge Stavangerkvinnen som kom til Bergen, og der ble hentet inn i et engasjement for Israelsmisjonen for resten av livet.

Du har sett og hørt henne på kvinneweekend på Stemnestaden, på vandring i Jerusalems gater og Galileas enger, på talerstolen på bedehuset, ved salgsdisken med Israelsprodukter, på misjonstivoli på sommerstevnet, på foreningsmøte sammen med andre venner av Israelsmisjonen og de senere år har du ikke minst truffet henne i bruktbutikken Mamilla i Bergen, – og av og til på Frekhaug.

På papiret er hun

pensjonist, som pensjonist er hun en ressurs. Kreativitet, energi, utholdenhet og utålmodighet preger henne. Alt fordi hun har et hjerte som banker for at det jødiske folk må få høre og erfare at Jesus er Messias og Frelser.

Kjære Elbjørg, Israelsmisjonen, og alle dine medarbeidere, takker deg for ditt utrettelige arbeid.

Du er vel verd en Davidsstjerne.

Odd Bjarne Skogestad Misjonssekretær Bergen krets

Navn: Elbjørg Therkelsen Bosted: Bergen Engasjert: Utrettelig pådriver og initiativtaker med et stort nettverk

Be og hør TEVEBU

Julekrybbeglede Berit og Roar Hansen sikret seg en julekrybbe i oliventre lille julaften 2014. Berit var siste loddkjøper, og kunne ca 30 min senere ta imot gevinsten hjemme i stua ved Svelvikstrømmen. De fire siste loddene som Berit kjøpte var ”restlodd” som ikke var solgt og inkluderte vinnerloddet som ble trukket.

Morten Kravik Misjonssekretær Telemark, Vestfold, Buskerud

Be om: • flere fastgivere • situasjonen i Ukraina og våre medarbeidere der • Caspari Center og det nyutviklede disippelopplærings-programmet

Takk for: • nye samarbeidspartnere gjennom Storbysatsingen • overskudd i 2014 som gikk til ned­betaling av gjeld.

• et inspirerende rådsmøte • alle våre ambassadører og støttespillere M isjonsblad i s j o n sb l a d

f for o r

I srael sr a e l

29

Reis med DNI! Oppdag klassiske og nye perler: New York – Philadelfia – Washington

Øvrige turer:

18.– 27. september 2015 Gamle og nye severdigheter, spennende opplevelser og sterke inntrykk både for hode og hjerte står i kø under høstens USA reise. Bli kjent med ortodokse og messianske jøder, Amishfolket og Den Norske Israelsmisjons samarbeidspartnere i tre av USAs mest spennende og interessante byer. Gå ikke glipp av denne unike turen med kunnskapsrike guider og hyggelig reisefølge!r!

Reiseledere: Rolf Gunnar Heitmann

Israel – oppdag klassiske og nye perler 13. – 23. mars 2015

Reiseledere: Morten Kravik og Asle Stølsdokken

Israelstur

12.– 25. mai 2015 Reiseleder: Elbjørg Therkelsen

Warszawa

30. april – 03. mai 2015 Reiseledere: Jolaug og Paul Odland

30

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Velkommen til Bok Da byen ble stille av Henrik Broberg Kr. 395,-

Bordskånere 8 ulike design: Drue, hvete, fiken, dadler, granateple (1), oliven, granateple (2) og eple. 50 % avslag Kr. 88,- (175,-)

Varer fra Israel og Betlehem

Kjære lesere!

Jeg håper alle leserne har hatt en god inngang til det nye året.

Denne gang vil jeg anbefale boka Da byen ble stille. Her finner du historien om jødene i Tromsø mellom 1910 og fram til og med andre verdenskrig. Dette var den nordligste gruppen av jøder i verden. Etter krigen var det jødiske samfunnet i Troms helt borte.

Denne boka er historisk viktig og jeg anbefaler alle å lese den

med fysisk/psykisk handicap i Jerusalem.

Ta gjerne en tur innom vår nettside www.tabita.no for flere produkter og tilbud. Husk at dere støtter Israelsmisjonen når dere bestiller varer fra Misjonsbutikken Tabita.

Magnet Yeshua (på Hebraisk).

Ca 8 x 5 cm Kr. 85,-

Nøkkelring ”Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene” (Salme 121,1-2) på norsk og hebraisk. 6 x 4 cm. Kr. 99,-

Hilsen fra Marie Bolsøy Lyngmo, Daglig leder

Vi har også gode tilbud på kosmetikk, og bordskånere laget av folk

Bønnesjal

Tilbud!

Nydelig sjal med dekor av håndmalt silke.

51 x 183 cm.

Kr. 1300,-

Moraz Massasjesalve (Joint and Muscle) 50 ml.

Kr. 140,- (veil. 205,-)

Tilbud!

Moraz Bodylotion (250 ml). Beskytter huden mot tørrhet og gir en følelse av velvære Kr. 126,- (veil. 170,-)

Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til post@tabita.no, ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo.

Porto kommer i tillegg.

Besøk vår nettbutikk: www.tabita.no

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

31

Gi dem det beste.

Gi dem evangeliet.

La pengene dine få en betydning. Bli fast giver!

– automatisk betaling av faste regninger

JA TAKK! Jeg ønsker å bli fast giver til Den Norske Israelsmisjon med AvtaleGiro.

Mottaker

Mottakers konto

Beløpsgrense per trekkmåned

Den Norske Israelsmisjon

3000 15 24417

.................................. kr Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

Belast mitt konto nr.

Jeg ønsker å gi følgende beløp månedlig: kr 200 Personnummer

, kr 500

-

, kr 1000

Hvis maksbeløp ikke fylles inn, vil banken sette beløpsgrensen til kr 2000,pr. trekkmåned.

(sett kryss). Annet beløp: kr ........................

11 siffer (KID-nummeret fylles ut av Den Norske Israelsmisjon)

KID-nr.

Navn: ……………...……………………………………….…..

Sted/ dato: ………….…………………………………………

Adresse: ………….………………………………………….….

Underskrift: ………….…………………………………………

Foresattes underskrift

Post nr/sted: …………………………………………………… om du er under 18 år: ….………………………………………… > Svarslippen sendes til: Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo.