4
Norges eldste kristne blad - etabl. 1827 | 186. årgang
2014 • Jødeparagrafen – ingen glipp • Møtte gleden hos nonnen Barbara • Hvorfor kaller Jesus seg selv ”Menneskesønnen”? • Hand in Hand: Skolen som skiller seg ut
Framtid og
HÅP
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
1
”For jøde først”
I
Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann
Leder
Redaktør: Guro Kvakestad Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel kommer ut med 6 nummer i 2014 Annonser: Kontakt redaksjonen Trykk: United Press AS Opplag: 8.500 Bidragsytere dette nummeret: Thor Håkon Lindstad Alec Goldberg Arne Tafjord Paul Odland Helene Johansson Annbjørg E. Hesselberg Forsidefoto: Bshara Sakas Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 29. sept, 2014 Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann Markeds- og kommunikasjonsleder: Frode Nordahl
Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet Kontonr: 3000.15.24425
fo r
Av jøder som bor i Israel, er det bare 0,2% som tror på Jesus som Messias. Men det har alltid vært jøder som tror på Jesus. Har det da noen hensikt at hedningekristne som verken skjønner språket eller kulturen prøver å delta? Det gjør inntrykk at vi kommer fra styrtrike og fredelige Skandinavia for å bo og virke i Israel pga vår tro på jøden Jesus. Det gjør inntrykk at ikke alle kristne er som disse antisemittene som kirkehistorien er full av. Det gjør inntrykk at hedninger kan den hebraiske bibelen. Det er viktig å vise enheten med våre jødiske søsken i Jesus og å presentere evangeliet som noe jødisk. Vi må arbeide for å bruke så mange ressurser som mulig for å nå det jødiske folk.
Rolf Gunnar Heitmann – iMission i Europa
Formål:
M i s j o n sb l a d
Den Norske Israelsmisjon vil i ord og handling være med å bringe evangeliet om Jesus Messias tilbake til det jødiske folk.
Andreas Johansson - iMission Israel
Layout: Ravnbø design
2
slutten av juni hadde Den Norske Israelsmisjon (DNI) sitt landsmøte og sommerstevne på Bibelskolen i Grimstad. Visjonen, stedet, årstiden, alle fremmøtte og en godt forberedt stab sikret vellykkede dager. Særlig inspirerende synes jeg det var at opplegget inkluderer hele familien: barn, unge og voksne. Et landsmøte oppsummerer det som har skjedd siden forrige landsmøte, men det er minst like viktig å presentere tanker fremover. Et viktig punkt på landsmøteprogrammet var iMission – DNIs oppdrag og oppgave. Landsmøtet ble utfordret på fire områder. Alle innlederne, som var utfordret til å tenke nytt, tok utgangspunkt i Israelsmisjonens visjon:
I sr a el
Israelsmisjonen er jødemisjon. 20% av jødene i verden bor i Europa. Da er det kanskje en feilprioritering at bare 1,5% av DNI sitt budsjett brukes på dem. Diasporajødene er mer åpne for evangeliet enn de som bor i Israel. Messianske menigheter utenom Israel trenger særlig bistand. Både som menigheter, men også i forhold til en økende antisemittisme, som diaspora-jødene kanskje merker bedre enn de som bor i Israel. Bør DNI øke ressursbruken sin mot Øst-Europa? Det bor mange i de russisk-språklige områ-
dene. Caspari Center kan da være en ressurs som kan gi gode synergieffekter. Mulige tiltak mot øst kan være teologisk samarbeid, støtte til ulike messianske menigheter, humanitær bistand og partnerskap.
Jorunn A. Langmoen – iMission Norge DNI skal være en fornyelsesbevegelse for norske kristne. Vi skal gjenvinne høytidene og søndagen og frigjøre livsglede og livskraft i menigheter og familier. Vi er få, men i tillegg til arbeid i egne rekker kan vi påvirke og begeistre de store ved å få innpass og skape nysgjerrighet i deres møter. Det er viktig å opparbeide appetitt og tillit blant deres ledere. Visjonen er klar: Vi ønsker at jødene, også de norske, skal komme til tro på Jesus som Messias. Derfor må DNI være en bønnebevegelse. Det er bønn som bærer arbeidet. Da det er forholdsvis få jøder i Norge, kan det være strategisk at vi som enkeltpersoner bygger vennskap og deler evangeliet. De som ikke har mulighet til å treffe jøder, trygger arbeidet som forbedere.
Håvard Maurstad – iMission Ungdom Ungdommenes visjon er ”Evangeliet tilbake til utgangspunktet” - R2S – eller ”Return to sender”. Arbeidet bæres av en lengsel etter å se jøder komme til tro på Israels Messias og at enheten mellom troende blir styrket, spesielt mellom palestinere og israelere. Derfor er det viktig å bli bedre kjent med Bibelen og Bibelens sentrum – Jesus. Det er viktig med strategier, visjoner og mål, men uten bønn – uten at vi legger oss selv og arbeidet i Guds hender, vil ingenting bære frukt. Landsmøtet fikk mulighet til å delta i debatten etter disse fire engasjerte og reflekterte innleggene. Innlegg og tanker som landsstyret må forholde seg til i den kommende 2-årsperioden. Selv ble jeg inspirert og takknemlig for at DNI har kreative og begeistrede medarbeidere som har DNIs visjon som en klar ledestjerne i arbeidet. Bjørn Hesselberg Styreleder
Innhold
En spesiell velsignelse
14
N
Fellesskap, fornyelse, livsglede og misjon. Det var bare noen av stikkordene under Israelsmisjonen sitt landsmøte i Grimstad i år. Nå er de bare ti måneder til neste sommers høydepunkt!
16
Foto: Olav Håkon Mork
Landsmøtet 2014
Love the law
Vel er det uenigheter og varierende oppfatninger blant dem – det vil det alltid være, også i mer homogene grupper. Men målet er ikke nødvendigvis å bli enig om alt. Tenk om vi kunne lære litt av denne gjengen om hva det vil si å elske hverandre på tross av ulike oppfatninger og ulik teologi. Tenk om vi kunne oppdage en enhet som overgår teologiske skillelinjer og uenighet. Det var det Jesus ba om for disiplene og de som senere skulle komme til tro, var det ikke? Jeg kan ikke tenke meg at disiplene var enige i absolutt alt. Og blant de som er kommet til tro senere, vet vi at det helt sikkert ikke er tilfelle.
Er det fordi det er kjedelig og uforståelig at vi gjerne hopper over Gamle Testamentet når vi leser Bibelen? Kanskje du endrer mening hvis du får med deg R2S sin Bibelhelg med Yoel Ben David.
22 Paragrafen
Foto: Sondre Vego
Alle har hørt om den, men ingen vet hvordan eller hvorfor den såkalte jødeparagrafen ble tatt inn i grunnloven i 1814. Det ville idéhistorikeren Håkon Harket gjøre noe med. Resultatet ble boken ”Paragrafen. Eidsvoll 1814”.
Hver gang:
Mye å lese:
4-6 Vitnesbyrdet 13 Korrespondentbrevet 16 return2sender 18–19 Teologi 20–21 Glimt fra den jødiske verden 26–27 Nytt fra utearbeidet 28–29 Nytt fra hjemmearbeidet 30 Kryss og quiz
7 Når krigen kommer nær 8-12 Bridgebuilders: Fremtid og håp! 14–15 Landsmøtet 2014 22–24 Paragrafen. Intervju med Håkon Harket 25 Filmanmeldelse: Den tyske legen
ok en gang har en BridgeBuilder-leir gått av stabelen. Mange av dere er kjent med konseptet: Ti palestinere, ti jøder, og ti nordmenn kommer sammen i litt over en uke for å lytte, utfordre egne fordommer, knytte vennskapsbånd og finne ut om det er mulig å ha en felles plattform gjennom troen de deler. Dette er tredje gang jeg selv får lov til å være med på deler av opplegget. Og hver gang blir jeg like oppløftet. Med en eskalerende og bitter konflikt som bakteppe, er det fantastisk å se palestinere og israelere be sammen, tilbe sammen, være gode mot hverandre og løfte hverandre opp.
Er enhet mulig likevel? Eller er det bare en utopi på denne siden av evigheten? Jeg vet i alle fall at det jeg ser hos disse BBdeltakerne, er et genuint ønske om å ville den andre vel, om å gjøre enkle kjærlighetshandlinger overfor hverandre. En av de norske deltakerne jeg snakket med, som hadde vært usikker på om han skulle bli med eller ikke, opplevde at det hvilte en helt spesiell velsignelse over dette arbeidet. Det nøler jeg ikke med å skrive under på. Guro Kvakestad redaktør
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
3
V itnesb y rdet
Før sommeren skrev vi om den jødiske jesuittpresten David Neuhaus og det arbeidet han driver i Jerusalem. Her bringer vi hans personlige vitnesbyrd. Tekst: Guro Kvakestad Foto: Christine Eidsheim
Overbevist av
gleden D
avid Neuhaus ble født i 1962 i Sør-Afrika av foreldre som kom til landet som flyktninger fra Tyskland i 1936, og vokste opp i byen Johannesburg under apartheid-regimet. Hans mor og far var jødiske, om enn ikke utpreget praktiserende eller religiøse. Den jødiske identiteten satt likevel dypt i David. Selv om de kom fra hver sin jødiske tradisjon og hadde blitt enige om ikke å praktisere troen hjemme, ønsket de likevel å gi barna en religiøs skolegang og bli en del av den levende jødiske minoriteten i landet.
Til Israel Da han var 15, kom foreldrene fram til at det ikke var noen fremtid for David i Sør-Afrika. Landet var i kaos, massedemonstrasjoner og skyting var dagligdags. Den svarte befolkningen gjorde opprør mot apartheid- regimet, skoleungdommer nektet å snakke kun afrikaans i undervisningen. 16. juni 1976 var Soweto-opprøret et faktum. Foreldrene bestemte seg for å sende David til Israel sammen med en gruppe jødiske ungdommer, for å gi ham en solid religiøs utdannelse. David selv ønsket ikke å reise. Han var ikke interessert i verken religion eller jødisk identitet, og ble bare motvillig med. Etter et par dager i landet var imidlertid den lunkne holdningen radikalt forandret. Han skrev hjem at han ville bo i Israel for alltid.
Romanovdynasitiet
Sør-afrikanske David Neuhaus var 15 år gammel da han ble sendt til Israel for å få en jødisk utdannelse. Der møtte han en gammel nonne fra det russiske Romanovdynastiet – et møte som skulle snu opp ned på hele tilværelsen. 4
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
Det var fremdeles ikke religion som interesserte ham, derimot hadde han en annen sterk fascinasjon – for det russiske Romanovdynastiet. Hvor den kom fra, er ikke David helt sikker på. Han husker bare at han var overbevist om at han en dag kom til å skrive bok om temaet, spesielt én dame som var giftet inn i Romanovslekten; storhertuginne Elizabeth Feodorovna hadde kommet til Jerusalem i 1888 og hadde vært til stede ved innvielsen av den russisk- ortodokse kirken på Oljeberget, og sagt hun ønsket å bli gravlagt der. Hun
Jeg kunne ikke benekte gleden jeg så hos den gamle sengeliggende nonnen – den var utvilsomt ekte.
ble, som de fleste andre i Romanov-slekten, drept under den russiske revolusjonen, og to år senere gravlagt på Oljeberget. Han visste også at en slektning av henne – en romanov med prinsessetittel – hadde kommet til Jerusalem på 30-tallet og formelt sett fremdeles var overhodet for det russiskortodokse klosteret på Oljeberget. Henne bestemte David seg for å oppsøke.
En nonne på Oljeberget Så, en dag etter morgenbønnen en sabbat, snek han seg ut mens alle lærerne hvilte. Han fant veien opp til klosteret på Oljeberget, trykket på ringeklokken og spurte etter priorinne Tatjana – den russiske prinsessen fra Romanovslekten. Tanken var å intervjue henne til boken han hadde planer om å skrive. David ble tatt med inn til en gammel sengeliggende dame, som ikke lenger var i stand til å kommunisere. Nonnene så hvor skuffet han ble, og foreslo at han skulle treffe en annen dame, også fra Romanovdynastiet, som kjente Elizabeth Feoderovna godt. Det var forstanderinne Barbara – 89 år gammel. Hun bodde i et kloster litt lenger nede på Oljeberget og hadde vært sengeliggende der de siste 20 årene. David fikk spørre henne ut om storhertuginnen og returnerte fornøyd til internatskolen.
Gleden Men på veien hjem var det noe som slo ham: Den gamle damen hadde vært sengeliggende i nesten 20 år – og likevel var hun den mest tilfredse og lykkelige personen han noen gang hadde møtt. Dette måtte han undersøke nærmere. Neste dag snek han seg ut fra internatskolen igjen og la i vei opp til klosteret. Der fant han Barbara – sengeliggende som vanlig – og fortalte det var noe han hadde glemt å spørre om. ”Du har vært lenket til sengen i nesten to tiår – hva er det som gjør at du alltid er så glad og tilfreds?” Men Barbara var heller tilbakeholden med å fortelle om sin tro, siden hun visste at jeg var jøde og bare en tenåring. Hun ønsket å være forsiktig med å påvirke David i noen retning. Men han insisterte
Glede Det var den russiske nonnens ekte glede som vekket nysgjerrigheten til David Neuhaus og til slutt førte ham til tro på Jesus.
høylydt og til slutt ga hun etter og begynte å fortelle at det var en person hun var glad i. Jesus. For David hørtes dette både merkelig og helt naturlig ut på samme tid. At noen kunne ha et slikt forhold til en person som levde for to tusen år siden, var underlig. Samtidig kunne han jo ikke benekte gleden han så i henne – den var utvilsomt ekte. Det ble mange turer til klosteret i ukene som fulgte. Møtene med Barbara og de andre nonnene hadde satt i gang en prosess i ham.
Kirkebesøk En del av undervisningsopplegget i skolen han gikk på var å besøke forskjellige kirker. De andre guttene i klassen var ikke særlig interessert, men for David ble det nå en viktig del. Hver sabbat tok han med seg fem – seks gutter fra klassen og besøkte forskjellige kirker i Jerusalem, viste dem Via Dolorosa og ga dem små foredrag om Jesus og kristen tro. Helt til det ble oppdaget av rektor. ”Du har to valg,” sa han. ”Enten slutter du med disse turene dine – hvis ikke, blir du sendt hjem til Sør-Afrika. Eller du kan ta meg og min kone med deg på neste tur.” David valgte det siste. Og han måtte ha gjort et godt inntrykk på rektorparet; de ba ham være så snill å fortsette med kirkebesøkene.
10 års tenketid Etter endt skoleår returnerte han til foreldrene sine i Sør-Afrika. Han fortalte dem at han ønsket å bli en kristen. De hadde ingen religiøse innvendinger, men var både sjokkert og dypt skuffet over at han ville
M i s j o n sb l a d
>> fo r
I sr a e l
5
I kirken David Neuhaus skjønte han måtte ta et oppgjør med antisemittismen han erfarte i kirken da han kom til tro.
>>
gå over til de kristne, etter alt det de hadde gjort mot jødene. David skjønte at de hadde et poeng og kom med følgende forslag: Han skulle vente i ti år. Om han fremdeles ønsket å bli en kristen da, måtte foreldrene akseptere det. Det gikk de med på. De var nokså sikre på at dette bare var en forbigående fase i livet hans – han hadde hatt mange rare påfunn tidligere, så dette kom nok til å gå over. I mellomtiden flyttet David tilbake til Israel da han var 17 og fortsatte å gå i den russisk-ortodokse kirken på Oljeberget.
Dåp Under de 10 årene oppdaget han at foreldrene hadde noe rett i det de sa – det var mye antisemittisme i kirken. Ikke blant nonnene han var blitt kjent med, men ellers både i lederskapet og blant medlemmene. Han kom fram til at han ikke kunne ha sitt åndelige hjem i en kirke som ikke hadde tatt et oppgjør med fortiden. David fortsatte sin søken. Og oppdaget pave Johannes XXIII og den katolske kirken. Denne paven hadde reddet mange jøder fra konsentrasjonsleirene under 2.verdenskrig og hadde også fjernet antisemittiske merkelapper på det jødiske folk i den katolske liturgien. David bestemte seg for å bli døpt. Men det skulle vise seg at det ikke var så enkelt. Han fikk til svar at de ikke døpte jøder, men hvis han likevel insisterte, var det en forberedelsesperiode på 2 år. David nølte ikke med å godta betingelsene - 2 år senere ble han døpt og etter ytterligere noen år, i 1992, tatt opp som munk i Jesuittordenen. I dag er David prest for de hebraisktalende katolikkene i Israel. •
6
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
Når krigen komm nær Når en ungdom tilhørende en søstermenighet i nærheten, blir drept i kamp, kommer krigen nærmere inn på livet. Dina Aweida var i begravelsen hans, og har selv to søsken- Monica og Danielsom har vært i felten under krigen denne sommeren. Tekst: Helene A. Johansson Foto: Shmuel Aweida
D
ina (23) ble selv ferdig med militæret for tre år siden, og studerer på Technion (teknisk universitet) i Haifa. Denne sommeren ble satt av til studier på egenhånd. Men krigen har gjort at det ble vanskelig å konsentrere seg. – Hver gang det kom melding om at en soldat var drept, måtte jeg bare sjekke hvem det var. Og jeg visste at sannsynligheten for at det var en jeg kjente, eller at noen av vennene mine kjente vedkommende, var stor, forteller Dina. Så kom meldingen om at Shai Kushnir, en soldat fra en menighet utenfor Haifa, var drept i et granatangrep. Dina kjente ham ikke, men stilte opp i begravelsen sammen med troende fra andre menigheter i området.
aktuelt
n mer Begravelse I Israel blir ungdom tidlig tvunget til å møte noen av livets ekstremt krevende sider .
Shai fikk militær begravelse, noe som er vanlig når noen blir drept i tjeneste. – Hva tenker og føler du når en bror i troen blir drept slik? – Det kommer nærmere på et vis. Det er liksom ”en av oss”. Det kunne like gjerne vært en soldat fra vår menighet. En fra menigheten vår som var inne og kjempet i Gaza, har fortalt om flere tilfeller der han og hans medsoldater var i situasjoner som tilsier at de skulle ha blitt drept. De har vært rett foran terrorister, men så har Gud på merkelig vis beskyttet dem. Selv om han ikke kan fortelle detaljer, skjønner vi at dette ikke er menneskelig. Det er også spesielt å lese om en fra Hamas som sa at ”Deres Gud gjør at rakettene skifter retning”. Det blir liksom litt gammeltestamentlig, da man spurte ”Hvem sin Gud er sterkest?”. Heftig. – Hvordan er det å ha to søsken som er aktive i hæren når
– Hver gang det kom melding om at en soldat var drept, måtte jeg bare sjekke hvem det var.
det blir krig på denne måten? – Jeg har opplevd lignende situasjoner før, men det er annerledes denne gangen. Når man har søsken og venner som er direkte involvert, blir det på en helt annen måte. Det er ganske forferdelig, egentlig. Jeg skulle egentlig studere denne sommeren, jeg hadde flere eksamener. Men det ble vanskelig, jeg ble sittende og se på nyheter stort sett hele dagen, sier Dina. Mamma og pappa var i Norge, og det var litt ensomt på et vis. Dina har midlertidig jobb som barnepasser mens hun venter på at studiene starter opp igjen i oktober. Og er glad hver gang søsknene kommer hjem på helgeperm. Alt som ligner på normaltilstand er etterlengtet i slike perioder som denne sommeren. I Israel blir ungdom kanskje tidligere tvunget til å møte noen av livets ekstremt krevende sider som ungdom andre steder i verden blir spart for. De er et bønneemne, og spesielt de jesustroende i militæret. Be om at de blir bevart i troen på en allmektig Gud og Jesus som frelser, og at Han beskytter dem så de kan fortsette å være Hans vitner der de er. •
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
7
B ridge B uilders
Framtid og
HÅP Daglige nyheter om raketter, døde og sårede. Hat- og krigsretorikk på sosiale medier. Beskyldninger om løgn og tildekking av virkeligheten. Sjelden har frontene i Midtøsten-konflikten vært steilere. Og sjelden har brobygging vært mer på sin plass – og sjelden er jeg blitt mer oppløftet av å se palestinere, jøder og nordmenn tilbe Jesus sammen. Tekst: Thor Håkon Lindstad, Guro Kvakestad Foto: Bshara Sakas
Gjengen Et knippe flotte mennesker samlet på toppen av Prekestolen, sammen om et viktig oppdrag.
8
M isjonsblad i s j o n sb l a d
f for o r
I srael sr a el
S
øndag formiddag. En skulle tro de ikke hadde sett hverandre på flere uker. BridgeBuildergjengen har vært sammen på Vaulali leirsted i en uke, men de to siste nettene er de blitt plassert i vertsfamilier. De har vært borte fra hverandre i under et døgn, men gjensynsgleden står i taket når de treffes neste dag. Det sier alt om hvor glad denne gjengen av palestinske, jødiske og norske ungdommer er blitt i hverandre. MfI var der bare noen dager, og opplevde det hele utenfra, men det lille vi så, ga oss stor grunn til både håp, optimisme og framtidstro, etter en sommer med stort sett nedslående nyheter.
Mot alle odds? Dette er fjerde gangen BridgeBuilders blir arrangert. Ti jøder, ti palestinere og ti nordmenn kommer sammen i litt over en uke, først i Norge, og senere i Jordan. Hensikten er å styrke fellesskapet mellom messianske jøder og arabiske/palestinske kristne, og bidra til å bygge relasjoner mellom dem som enkeltmennesker og folkegrupper. I lys av sommerens blodige konflikt mellom Israel og Gaza vil noen kanskje synes at dette høres både naivt og urealistisk ut. Debatten har gått høylydt både i kristne og sekulære rekker. Det er nesten så vi har importert konflikten til Norge; det krangles om hvem som har rett til hva, hvem det er mest synd på, hvem som
har utført flest grusomheter og hvem som har mest ansvar for disse. Ikke rart leder i return2sender, Håvard Maurstad, sendte noen ekstra bønner oppover i forkant av årets leir. – Det er jo alltid et visst spenningsnivå i Midtøsten, men denne gangen var det full krig, og jeg var redd for hvordan situasjonen ville påvirke deltakerne. Ville noen melde avbud? Ville de finne noen felles plattform i det hele tatt? Ville de ønske, eller i det hel tatt være i stand til, å lytte til motparten? Det var mange tanker om hva som kunne gå galt, sier Maurstad.
Foran med et godt eksempel Jødiske Angelica Micoyan og palestinske Pierre Tannous var også med som ledere. Begge to har lang fartstid i BridgeBuilders, og brenner fortsatt for å bringe kristne palestinere og messianske jøder sammen og styrke fellesskapet mellom dem, tross alle utfordringer. Angelica: Jeg vet det har forandret meg som menneske at jeg ble med i BB. Det var ikke lett å ta avgjørelsen om å komme første gang; man får fort et stempel som venstrevridd og forræder. Men jeg følte det var riktig at jeg skulle dra. Det ble ti dager med mye bønn og selvransakelse, men det forandret mitt forhold både til Gud og til menneskene omkring meg. Jeg lærte å lytte til ”den andre siden” og ta inn deres smerte uten å automatisk gå i forsvarsposisjon. Når jeg vet hva dette gjorde med
meg, ønsker jeg å gi det videre til andre. Pierre: Det er lett å bli frustrert over resultatet. Ofte ser vi ikke de framskritt vi ønsker med en gang. Men det er et stort behov for slike tiltak som BridgeBuilders. Det er et stort behov for fellesskap mellom kristne palestinere og jesustroende jøder. Hvis vi ikke har dette fellesskapet, splitter vi Kristi kropp. Som leder må jeg også hele tiden stille meg selv det samme spørsmålet: ønsker jeg fellesskap med den andre siden? Det er like mye en utfordring til oss ledere som til deltakerne. Hvis ikke vi kan gå foran med et godt eksempel, kan vi ikke forvente at andre vil gå i den retningen vi peker. Begge to trekker fram BridgeBuilders som et unikt program. Det finnes flere dialog- og forsoninsgstiltak, også kristne, men Angelica mener BB er annerledes med tanke på både beliggenhet og konsept. Man kommer bort fra alt bråket og all uroen rundt konflikten. Den vakre naturen er terapeutisk i seg selv og det blir lettere å få ting litt på avstand. Det at de møtes igjen etter et halvt års tid, gjør også sitt til at deltakerne kan fordøye alle inntrykk og gi tid til den prosessen de er i.
Vennskap Pierre trekker fram betydningen av at de norske deltakerne er til stede. De kan fungere som en slags buffer når samtalen kommer inn på vanskelige tema. – Vi
>>
– Det er som det hviler en spesiell velsignelse over dette arbeidet, som jeg ikke har opplevd før.
M isjonsblad i s j o n sb l a d
f for o r
I srael sr a e l
9
B ridge B uilders
>>
presser dem ikke til å dele eller snakke om vanskelige ting, men legger til rette og gjør det så ufarlig som mulig. Så må vi ikke snakke om konflikten hele tiden. Det er andre sider i et vennskap enn å bare snakke om vanskelige ting. Angelica er mer enn en soldat, jeg er mer enn et offer ved kontrollposten. Vi bygger først og fremst vennskap. Så, når tryggheten er der, kan vi begynne å snakke om det som kan være utfordrende, utdyper Pierre. Og vennskapsbasisen ble om mulig enda viktigere denne runden. – Vi kan ikke sette to grupper sammen som ikke kjenner hverandre, og forvente at de skal klare å snakke om konflikten på en konstruktiv måte, uten å gå i forsvarsposisjon og beskylde den andre siden for overgrep. Det er viktig å bygge en basis. Det gjelder i alle typer konfliktløsning, sier Angelica. – Denne gangen har konfliktnivået hjemme vært svært høyt. Det reflekteres i gruppen. Vanligvis stiller de direkte spørsmål nokså tidlig i prosessen. Denne gangen har de vært mer tilbakeholdne og brukt litt lenger tid på å bli kjent. Noe jeg tror er godt og nødvendig, gitt den vanskelige situasjonen.
Ikke upåvirket – Vi som ledere har også hatt en litt mer avventende holding, og kanskje bedt mer i forkant denne gangen. Samtidig er det et mye sterkere vitnesbyrd at de kom-
Vakkert Vaulali Leirsted ligger vakkert til ved Østerhusvatnet i Rogaland. ”Terapeutisk” mente mange av deltakerne.
10
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
mer sammen denne gangen, når sitasjonen er så spent som den er. Det var ingen som meldte avbud. Pierre legger til: – Fordi de vet at situasjonen er vanskelig, nøler folk med å nærme seg vanskelige tema. De er mer forsiktig. På en annen side, når de får muligheten til å snakke om det, kan en høre at situasjonen definitivt har påvirket dem. De er mye mer følelsesladet og mer overrasket over den andre sidens holdninger. De kan ikke skjønne at det går an å mene noe som strider i mot deres egen virkelighetsoppfatning. Dét er en av de store utfordringene vi møter; gruppene er utsatt for svært ulik informasjon om den samme konflikten gjennom mediene. En stoler ofte mer på sitt eget lands informasjon enn fiendens. Slik får de vidt forskjellig oppfatninger av situasjonen.
Verdt innsatsen Men tross alle utfordringer og vanskeligheter har altså ti palestinere og ti jødiske israelere risikert både vennskap og anseelse og funnet veien til BridgeBuilderleiren i Rogaland. Nicola Shaer og Alon Williams er to av disse modige unge menneskene. Nicola er arabisk kristen fra Beit Jala nær Betlehem på Vestbredden, Alon er messiansk jøde fra Tel Aviv med baltisk, walisisk og sørafrikansk opphav. Nylig tjenestegjorde han for IDF (Israel Defence Forces) inne i Gaza.
Glede Tross konflikt og uroligheter i hjemlandet: deltakerne viste en glede og omsorg som smitter.
I en så kompleks og spent situasjon, hvorfor reise på freds- og forsoningskonferanse i Norge over hodet? For begge dreide det hele seg om personlige tips fra venner. Nicola hørte om konferansen gjennom organisasjonen Musalaha, som driver et forsoningsarbeid i Israel/ Palestina. Selv om begeistringen ikke var enorm for noen av dem, mente de begge at det var verdt forsøket. Alon med et genuint ønske om aldri å generalisere, Nicola nysgjerrig på om det virkelig fantes ekte troende på den andre siden.
Risiko Men det er ingen tvil om at begge løper en risiko ved å delta, ikke minst når de vender hjem igjen. Nicola vil helst ikke tenke for mye på akkurat det. Han vet at det er en reell risiko for å bli avvist av både venner og familie, fordi han møter med ”tyver” og ”fienden”. Alon mener på sin side at risikoen han står ovenfor er mye mer beskjeden. Visst vil han anses som venstrevridd, men i hans øyne er formålet for viktig til ikke å bry seg. Begge er enige om at det var verdt turen. Hovedutbyttet ved konferansen overgikk forventningene. Hjemme kalles palestinerne for ”cousins” - søskenbarn - på slang. Nå kjenner han på et helt genuint brorskap i Jesus. Nicola trekker frem ny innsikt i tilgivelse som nøkkelen til forsoning. Men Bridgebuilders’ første del har ikke bare vært en dans på roser. Nicola og Alon trekker fram særlig én hendelse når de blir spurt om de ved noen anledning ble sinte og/eller overrasket. På en assosiasjonsøvelse, hvor deltakerne skulle sette ord til bilder mer eller
– Hvis vi ikke har dette fellesskapet mellom palestinere og jøder, splitter vi Kristi kropp.
mindre relatert til konflikten, kom skillelinjene til syne. Soldater var både mordere og forsvarere i deltakernes øyne. Like fullt trekker Nicola frem at han ble positivt overrasket over det dype fellesskapet han fikk dele med sine messianske jødiske brødre, som for ham hadde vært en ukjent minoritet hittil.
En styrket tro Nicola og Alon er forventningsfulle i forkant av neste samling, men på forskjellige måter. Nicola ønsker å se mer konkret debatt om relevante teologiske tema og politikk. Alon har vanskeligere for å se gruppen komme til enighet om teologiske og politiske spørsmål, og er mer spent foran andre samling enn foran den første. Dels på grunn av at den skal finne sted i Jordan. Med en visjon om å skape fred og forsoning i Jesu navn, er det naturlig å spørre om deltakerne på noen måte anser seg som forandret gjennom BridgeBuilders så langt. Alon brukte ukene før Bridgebuilders i tjeneste for IDF på Gazastripen. Han forteller om harde, tilsynelatende Guds-fjerne uker i felten. Spenningen satt fortsatt i kroppen da han to dager senere ankom Norge. Likevel kan han fortelle at han på Vaulali snart følte seg fri. Nicola forteller på sin side om en styrket tro og evne til å lytte.
En buffer Hvordan var det så å være norsk midt oppi det hele? Thor Håkon Lindstad, en av de norske deltakerne, svarer: – Gjennom hele uken følte vi oss overraskende lite utilpass og malplasserte. Vår rolle var først og fremst som lyttere og spørsmålsstillere. Buffere kan du kanskje si. Med en helt annen avstand til konflikten og spennin-
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
11
B ridge B uilders
Lek og moro Det er ikke viktig hvem som er palestiner, jøde eller nordmann når man har det kjekt sammen.
– Jeg vet jeg risikerer å bli avvist av både venner og familie fordi jeg møter med ”fienden”. gen i disse dager, var det en kamp å virkelig ta inn over seg de følelser, historier og den sorg de andre deltakerne bar på. Likevel var gleden over at vi var der gjensidig.
Ansikt til ansikt En annen av de norske deltakerne var Andreas Tysse. Han fikk høre om leiren bare noen uker før den startet, og var skeptisk til å bli med. – Jeg hadde hørt om BB før, men visste ikke helt hva det gikk ut på. Da Håvard Maurstad ringte og spurte om jeg ville være med, tenkte jeg ”tja…” – for å være helt ærlig. Samtidig var jeg litt nysgjerrig, og liker vanligvis ikke å si nei. Så jeg bestemte meg for å spørre om fri fra jobben en ukes tid så jeg kunne delta. Andreas hadde fulgt godt med på Midtøsten- debatten og syntes han hadde rimelig grei oversikt over konflikten, selv om han syntes dekningen hadde gått lite i dybden. Da han kom på BB-leiren og fikk møte både palestinere og jøder, ble han imidlertid utfordret. – Det var noe helt annet å møte dem ansikt til ansikt. Det er så lett for at de bare blir en del av én side, og så holder vi som utenforstående med den ene eller den andre siden, uten å vite hvem de egentlig er. På BB ble jeg kjent med både israelere og palestinere. Det å høre historiene deres berører på en helt annen måte når de er dine venner. Bare det å se dem sammen, hvor villige de er til å lytte, til å komme de andre i møte, til å være gode mot hverandre og løfte hverandre opp, det gjorde noe med meg som menneske. Det er som det hviler en
12
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
spesiell velsignelse over dette arbeidet, som jeg ikke har opplevd før. Om han har tro på BridgeBuilders-arbeidet i framtiden? – Det var det enkleste spørsmålet til nå! utbryter han, og svarer et utvetydig ”ja”. – Dette er den eneste veien framover. Hvis ikke vi tilgir og blir forsonet med hverandre og med Gud, vil hatet bare vokse.
Fra Nordkapp til Lindesnes En som også har stor tro på BB-arbeidet, er ungdomsprest Dag Øivind Østereng. Tidligere i sommer skrev MfI om en gruppe syklister fra Jæren, som hadde fått det for seg at de ville sykle fra Nordkapp til Lindesnes for å skape oppmerksomhet rundt og samle inn penger til BridgeBuilders. Dag Øivind har vært initiativtaker og primus motor. På avslutningsgudstjenesten i Brynekirka søndag kveld kom de syklende (!) opp midtgangen til stor begeistring fra en fullsatt sal. – Vi kan knapt fatte hva disse har overvunnet for å komme sammen. De er helter som overvinner sine indre sperrer, og de motforestillinger de også møter mot dette på hjemmebane, for å våge å reise ut å møte “den andre,” delte han. Det var tydelig å se at engasjementet berørte BB-deltakerne. Å se at noen har så stor tro på arbeidet, smitter. Til nå (pr. 21.august 2014) har de fått inn 218.900,- Målet er 360.000,- Håvard Maurstad er imponert over innsatsen. – Det at også andre har tro på arbeidet vi driver, gir styrke og overbevisning om at det er viktig, det vi holder på med. De bekymringene jeg hadde på forhånd, ble grundig gjort til skamme. Ingen meldte avbud, alle viste en utrolig vilje til å lytte til ”den andre siden” og alle hadde et dypt ønske om – på tross av alle ulike virkelighetsoppfatninger – å bygge på vår felles plattform og klippe: Jesus. •
korrespondentbrevet
som festningsverk for maskingevær og maskinkanoner. Flere andre evangeliske og ortodokse kirker har lidd samme skjebne. Det sies at de nye separatistmyndighetene i Lugansk og Donetsk-regionen ikke godtar noen annen religion enn den Russisk-ortodokse under Moskva-patriarkatet. Det betyr at selv den ukrainsk-ortodokse søsterkirken er utsatt for trakassering og forfølgelse. Ifølge et skriv som skal være utstedt fra selvstyremyndigheten i Donetsk, skal alle jøder over 16 år være nødt til å registrere seg og betale 50 dollar. I motsatt fall blir de utvist av regionen, og deres eiendeler konfiskert. Likevel kan jeg ikke se at det er blitt rapportert om utstrakt, konkret antisemittisme i regionen. Det er vel heller tilfelle at alle og enhver kan være et tilfeldig mål. Mange av de som flykter får også sine hjem beslaglagt. Bildet viser altså en region i Ukraina hvor lovløsheten tar overhånd. Mange av opprørstyrkene er tidligere kriminelle, uteliggere og rusmisbrukere.
Nye utfordringer i Ukraina
N
ylig mens jeg delte ut traktater på gaten i nærheten av hjemmet vårt, traff jeg ”Vanya”. ”Vanya” er 26 år gammel. Han er en foreldreløs uteligger med en vanskelig, kriminell oppvekst og behov for snarlig operasjon. Jeg fikk be med ham på gaten og inviterte ham til kirken. Nå har han gått på møter i ca. 2 uker. På den første søndagen gikk han frem og omvendte seg. Det er utfordrende å følge opp en slik person, men hvis han selv vil, og hvis vi ber, vil Gud gjøre sine undere. Og det har han for så vidt allerede gjort. Han har fortalt meg om hvordan Gud har hjulpet ham og sørget for ham også i den siste tiden hvor han har gått på gaten. Vi ser fortsatt åpenhet for evangeliet både blant jøder og ikke-jøder, men det er nå noe som forandrer seg. Noen forherder seg, mens andre mykner opp. Det skjer noe i menighetene også. Nye utfordringer banker på dørene, og uvissheten om hva fremtiden vil bringe er hele tiden tilstede. Krigen i Øst-Ukraina setter sine spor. Nå, i slutten av juni, er det allerede rundt 50,000 interne flyktninger fra det østlige
Ukraina og Krim. Mange av disse trenger et sted å bo og det som trengs til daglig. Mobilisering og krig skaper også sine utfordringer til en menighet som er vant til å være pasifistisk og a-politisk. Hvis vi tidligere var vant til å sitte passivt i benkeradene, blir nå vi utfordret til å vise handling og kjærlighet i praksis. Innbyggerne - og også kirkene - i Donbass-regionen er under hardt press. Området er blitt et Mekka for alle typer lovløshet i krigens og den nyopprettede republikkens navn. Ran av bedrifter og fabrikker, kidnapping, tilfeldige og mindre tilfeldige drap skjer ukentlig. En pastor ble drept av opprørstyrkene på gaten i Mariopol. I Slavjansk opplevde en velstående kristen at opprørstyrker brøt seg inn i hjemmet hans. Andre opplever at barna blir kidnappet og krevd løsepenger for. Under gudstjenesten søndag 8.juni gikk opprørstyrker inn i kirken ”Preobrazhenie” i Slavjansk og arresterte fire medlemmer. Kirken, ”Blagaya Vest’ (Godt Nytt), er også blitt ”nasjonalisert”, og overtatt
Dette vil skape nye utfordringer for oss i Jews for Jesus også. Hovedfokuset vårt er forkynnelsen av Guds Ord. Men hva når folk har åpenbare fysiske behov, som vi ikke kan nekte for? Da blir oppfølgingsarbeidet mer diakonalt enn vi til vanlig er vant med, og fremtiden vil vise om ikke også vi vil komme til å få en del nye oppgaver i samarbeid med de lokale menighetene. •
Arne Tafjord I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gangen er det vår medarbeider i Odessa, Arne Tafjord, som gir oss et innblikk i hvordan situasjonen i et Ukraina i omveltning oppleves for det messianske miljøet i landet.
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
13
L andsmøtet
2014
fellesskap • fornyelse • lovsang • livsglede • misjon
Sommerdager i Grimstad Dager med mye innhold, mye glede og sang. Den norske Israelsmisjon sitt Landsmøte ble viktige dager for mange. Tekst: Helene Johansson Foto: Olav Håkon Mork
Innholdsrike, grundige bibeltimer, aktive og kreative barnesamlinger, god mat og godt fellesskap. Overskriftene kan være mange over årets landsmøte til Den Norske Israelsmisjon.
Undervisning Og det er Gud som står bak oppdraget: å gi evangeliet tilbake til det jødiske folk. Men hvorfor? Det snakket Elisabeth Levy om torsdag kveld. Hun tok for seg ulike former for motstand man kan møte når man vil drive misjon blant jøder. Dette er jo selve Israelsmisjonens identitet: at jødene skal få se at Messias allerede har kommet, og at Hans navn er Yeshua (Jesus) som betyr frelse. Fredag kveld hadde ungdomsorganisasjonen return2sender ansvaret for møtet. Shmuel Aweida, pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa, talte over temaet: ”For ung for misjon?” Og talen startet med et NEI! med
14
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
utropstegn. Misjon har ingen nedre (eller øvre) aldersgrense.
Forhandlinger En dag var satt av til forhandlinger. Det ble vedtatt en endring i grunnreglene som innebærer at ungdomsorganisasjonen return2sender blir en mer selvstendig og demokratisk organisasjon. Dette medfører også at man kan søke om offentlig støtte, noe som vil bedre økonomien i organisasjonen. Bjørn Hesselberg fra Skatval fortsetter som leder for landsstyret. Sammen med seg har han Svein Granerud, Brit Hvalvik, Bjørn Lauritzen (gjenvalgt), Svein Lilleaasen (ny) og Randi Holm Myking (ny). Anne Synnøve Ropstad, Per-Åge Skretting og Gunnar Johnstad ble valgt til varamedlemmer.
Inn i en ny tid Jorunn Andestad Langmoen, til daglig assisterende generalsekretær i Den norske Israelsmisjon, var også leder for programkomiteen til Landsmøtet. MfI stilte henne noen spørsmål om årets arrangement. – Hva har preget forberedelsene til årets landsmøte? – Å forberede et landsmøte er spesielt, for det ligger et ønske og en forventning om at både forhandlinger og
Lovsang Musikken skal være med og ære Gud, og lovsangsbandet i år var virkelig med og løftet opp Hans navn
Sammen Store og små engasjerer seg i fellessang. Her nytter det ikke å sitte for lenge stille på stolen.
Noterte Referat fra bibeltimene som kan tas med hjem, kan bli gull verdt på kalde høstkvelder.
Uttrykksfullt Jorunn A. Langmoen og Shmuel Aweida gav oss et innføringskurs i israelsk kroppsspråk.
Action Generalsekretær og assisterende i James Bond-stil under åpningsmøtet. Ingen ting å si på verken utstyr eller innlevelse!
møteopplegg skal gi et løft til hele organisasjonen; at det skal virke fornyende og fellesskapsbyggende. Derfor ble temaet formulert som ”iMission”. Slik ønsket vi å sette misjon i fokus gjennom alle dagene. Samtidig markerer navnet at vi tar med oss misjonsutfordringen inn i en ny tid. – Hva vil du si, nå i etterkant, som leder for programkomiteen? – Vi opplevde en fantastisk god stemning underveis. Herlig å se så mange barnefamilier. Drømmen er at sommerstevnene og landsmøtene skal bli et fast møtested for stadig flere i denne alderskategorien. Det å treffe igjen gamle kjente er en viktig faktor både for barn og unge. Dessuten er jeg begeistret over de fantastiske folkene vi har i øvre alderslag. De er så rause, de er så inderlige i sine bønner og sin iver – vi er utrolig rike som kan samles som storfamilie på denne måten.
Misjonstivoli For å samle inn penger til Israelsmisjonens arbeid ble det også i år arrangert misjonstivoli lørdag ettermiddag, og det viste seg igjen at Israelsmisjons-familien er en særdeles kreativ gjeng når det gjelder å trekke til seg oppmerksomhet for å samle inn mest mulig penger.
Mange la seg virkelig i selen, og karikaturtegning, nakkemassasje, fotballtriksing, fremføring av sang eller dikt, salg av vafler i ulike farger, fotografering med selveste Bond-dama var blant aktivitetene som ble gjennomført. Og resultatet var hele 27. 501 kroner! I tillegg kommer kollekten under møtene som til sammen var 74.365 kroner! Det var altså en gavmild gjeng som var samlet på landsmøtet Det er kun 10 måneder til neste gang det er storsamling med Den norske Israelsmisjon. Samme sted, ca samme tid, mange av de samme folka, men forhåpentligvis enda flere! Spre ordet, og begynn å glede deg til neste sommer! •
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
15
Det Gamle Testamentet. Loven. Mosebøkene. Smak på ordene. Gir det deg lyst til å lese i Bibelen? Hvorfor hopper vi gjerne over GT når vi skal lese i Bibelen? Fordi det er kjedelig, uforståelig og irrelevant? Hva om det faktisk er motsatt? At det har noe å si til deg i dag – at en tekst om syndoffer og brennoffer kan si noe om deg og Gud. return2sender inviterer deg til bibelhelg med vår venn Yoel Ben David. Tema er ”Love the Law?!”. Yoel vil gjennom et dypdykk i de fire første Mosebøkene gjøre deg og meg gira på å utforske Bibelen. Sammen skal vi se at historiene der kan være morsomme, hjerteskjærende, gripende og at de kan fortelle oss mer om Gud og hvorfor vi trenger Ham. Vi har leid Haraset Leirsted , litt sør for Hamar og håper du vil være en del av fellesskapet! Velkommen til en spennende Bibelhelg med lansering av et fascinerende bibelstudieopplegg i tillegg til god tid med Jesus i lovsang, forbønn, natur og gudstjenestefeiring. Og ikke minst skal vi ha return2senders første Landsmøte – det blir stas! Hilsen komiteen Andreas Sørås, Liv Hanne Langmoen og Håvard Maurstad
16
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
L ve the Law?! Bibelhelg & Landsmøte 24.-26.Oktober 2014
”Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.” - Paulus
Hvem er Yoel Ben David? Er en god venn av return2sender som elsker å undervise Bibelen. Som jødisk tenåring fikk han et syn av Jesus, men det måtte mer til for at han skulle tro. En del år senere fikk han en kristen dame til å fortelle hva Jesjaja 53 handler om – da forstod han at Jesus er virkelig Guds sønn og Messias. I dag jobber han som misjonær med Jews for Jesus i Tel Aviv, Israel. Han er gift med Adele og har fem barn. Sjekk en videohilsen fra Yoel her:
Et mysterium Gud har gitt oss en hjerne til å lære, tenke, reflektere, huske, forstå og mye mer. Men det er ikke alt vi kan forklare og forstå. Som et mysterium for eksempel. Når du leser dette, er det allerede en måned siden BridgeBuilders gikk av stabelen. Et av mine høydepunkt var gudstjenestefeiring bare for BB deltakerne i Strand kirke. Sjelden har jeg opplevd så sterkt at Den Hellige Ånd preget prekenen min. Et av mine poeng var følgende: vi som tror på den treenige Gud er ett, vi er en enhet. Du kan like det eller ikke. Det er fakta. Og det er mysterium. Hvordan kan du forklare at du kjenner et sterkere bånd til noen du nettopp har møtt enn til naboen din? Ganske umulig. Det kalles enhet. Et mysterium som vi ikke kan forklare fullt ut. Men vi kan erfare det og akseptere det.
Notiser
Hvordan ville kirken se ut om vi levde som en enhet – ikke nødvendigvis i enighet men som ett? Hvis Guds kjærlighet fikk prege alle troende til å rekke ut en hånd, elske hverandre og fokusere på det som samler i stedet for det som splitter? Det ville vært vakkert. Og jeg har sett bruddstykker av det. På BridgeBuilders i sommer. Som en av deltakerne sa: ”BridgeBuilders er et levende vitnesbyrd på enheten vi har i Jesus Kristus.” Håvard Maurstad
Bli med på
Teamtur !
Daglig leder return2sender
Bli med oss på teamtur til Israel i oktober eller teamtur til Bucuresti i november. Mer info på nett!
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
17
teologi
Bar enosh
– Menneskesønnen
I alle de fire evangeliene kaller Jesus seg selv for “Menneskesønnen”. Måten Gud, Sønnen, omtalte seg selv på kunne ikke være tilfeldig; derfor gir det god mening å undersøke årsaken til en slik egenbeskrivelse. Det er viktig, for alle Jesu ord og gjerninger bærer et budskap, et budskap vi ikke må gå glipp av. Derfor: Hva betyr ”menneskesønnen”? Av Alec Goldberg
F
or oss betyr det ganske enkelt ”menneskelig vesen”, ”noens barn” eller ”menneske”. Om du og jeg skulle kalle hverandre noe slikt, ville det høres rart ut: for vi er begge mennesker. Derfor bruker vi vanligvis fornavn og etternavn, ikke betegnelsen på vår biologiske art. Men når Gud taler til mennesker, gir det fullkommen mening å tiltale dem ”menneskesønn” – slik det ofte var tilfelle hos Esekiel, og en gang hos Daniel. Men Jesus sa dette om seg selv. De fleste kirkefedrene tolket uttrykket slik at det handlet om hans menneskenatur (og ”Guds sønn” refererte til hans guddommelige natur). Men Jesu menneskelighet var udiskutabel: Hans mange under overskygget aldri det faktum at han spiste og drakk, arbeidet og sov, ble trett og tørst, glad og sint, akkurat som et hvert normalt menneske. Hvorfor skulle noen i fullt alvor ville vektlegge noe som var så innlysende for alle som det faktum at han var menneske fullt ut? Den andre muligheten er at uttrykket ”menneskesønn” har en annen betydning – som er mindre kjent for oss i dag, men ganske godt kjent for i det minste noen av jødene på Jesu tid. Når vi undersøker dette, finner vi faktisk i Daniel 7,13 en skikkelse som, selv om det er svært uvanlig, fortsatt på arameisk omtales som ”bar enosh”, dvs. ”menneskesønn”: ” Jeg så i mine nattsyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham.” Av kapitlet for øvrig er det tydelig at ”den som var gammel av dager” er Gud selv. Så hvem er ”en som var lik en menneskesønn”? Han er tydeligvis en svært viktig skikkelse, for i det neste verset står det: ”Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål
18
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.” Dessuten er uttrykket “med himmelens skyer kom en” et sikkert tegn på hans guddommelighet; ellers ville dette være det eneste unntaket blant GTs ca. 70 vers som beskriver Gud som kommer på eller med skyene. Dette fører oss til en viktig konklusjon: denne ”som var lik en menneskesønn” er Gud i menneskeskikkelse. Derfor ser vi i v. 13 to guddommelige skikkelser, ”en som var lik en menneskesønn” og ”den Gamle av dager” – i samhandling med hverandre. Kunne Jesu bruk av uttrykket være en henvisning til Dan. 7,13? Med andre ord: trodde han om seg selv at han var denne guddommelige menneskelige personen i Daniels visjon? Det sterkeste bevis på dette er en kort ordveksling mellom ham og øverstepresten da han stod for Det høye råd: ”Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Sønn av Den velsignede?». Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» (Mark.14,61-62) Selv om ”en som var lik en menneskesønn” i Daniels syn først kommer med skyene og så får makt, og Jesus lar dette komme i omvendt rekkefølge i sitt svar, kommer disse to versene i Daniel 7 straks i tanken – om ikke som et direkte sitat, så i alle fall som en sterk hentydning som de som er til stede ikke kan unngå å merke seg: ”Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø.” (Mark.14,63-64) Det er denne beskyldningen om gudsbespottelse som nærmest bekrefter en hentydning til Daniel. Første del av Jesu svar er bare et ”ja” på spørsmålet om hans mes-
«Er du Messias, Sønn av Den velsignede?» Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» (Mark.14,61-62)
sianske selvbilde. Det kunne bedømmes som sant eller usant, men ikke blasfemisk, for det viser ingen forakt for Guds navn. Det er derfor logisk at det var andre del av svaret som utløste anklagen og den påfølgende dødsdommen. Og eneste tenkelige grunn til at Jesu egenidentifisering som ”menneskesønnen” ble sett på som gudsbespottelse, var hvis ”Menneskesønnen” var en kjent guddommelig tittel. Vel, der er bare ett vers i GT som taler om en guddommelig menneskesønn: Daniel 7.13. Og medlemmene i Sanhedrin var helt sikkert vel kjent med det. Det som ytterligere støtter dette synspunktet er noen andre steder i evangeliene som lettest lar seg tolke hvis man forutsetter denne forbindelsen. Et eksempel er Joh.5, som taler om Jesu forhold til Faderen. Der sier Jesus: “For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.” (Joh.5,26-27) Fikk Jesus makt til å dømme fordi han var et menneske? Hvis ganske enkelt det å være et menneske er tilstrekkelig grunnlag for å dømme, kan hvem som helst ta seg til denne retten, til og med en forbryter. Men hvis Jesus er skikkelsen fra Daniel 7, er hans domsmyndighet del av den allmakt han har fått av ”den Gamle av dager”. Den samme logikken passer godt på Mark. 2,10, der Jesus erklærer: ”Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder…” Makt til å tilgi synder er del av allmakten som ”den Gamle av dager” har gitt ”den som er lik en menneskesønn”. Til sist: Hvilket budskap vil Jesus formidle ved å bruke denne egenpresentasjonen? En naturlig tanke kan føre oss til å anta at ”menneskesønn” kanskje på den tiden var en mer eller mindre etablert messiansk tittel – slik at når Jesus ofte brukte denne, så ville han markeds-
føre seg selv som Messias. Men denne løsningen ser ut til å være feilaktig av minst to grunner. For det første har gamle jødiske kilder svært smått med referanser til Daniel 7.13 som en messiasprofeti – og Jesus blir heller ikke i evangeliene noensinne kalt ”menneskesønn” av sine tilhengere. Tvert om: de vanligste messianske titlene i NT var ”Davids sønn”, ”Guds sønn” og ”Israels konge”. Den andre grunnen er det faktum at Jesus gav både disipler og demoner beskjed om ikke å si til noen at han var Messias. (Matt.16,20; Luk.4,41). Det viser at han helst ville at folk skulle tro på ham ved en personlig gudsåpenbaring, som med Peter, ikke ved kunngjøring. Dette fører oss tilbake til spørsmålet: Hva prøvde Jesus å si ved å kalle seg ”Menneskesønnen”? Denne gude-menneske-skikkelsen i Daniels apokalyptiske visjon kommer til syne ved tidens slutt med en spesiell oppgave: å fjerne denne verdens gudløse krefter og opprette Guds evige rettferdige herredømme på hele jorden. Selv om en jordisk hersker, ”en lik et menneske” er del av det verdensomspennende bildet – på den ene side. På den andre side får vi inntrykk av at Jesu samtidige, som levde under den tunge byrden av romersk okkupasjon, først og fremst er opptatt av Israels nasjonale frigjøring, mens saker av verdensvid betydning omtrent ikke angikk dem. (Apgj.1,6-8) Kanskje er Jesus budskap til dem – og oss – at selv i vanskelige tider, når det synes rett og rimelig bare å være opptatt av seg selv, så burde vi likevel både be og tenke stort. •
Om forfatteren: Alec Goldberg har en Master of Science- grad fra universitetet i Nizhnij Novgorod i Russland og har siden 2009 fungert som leder for Israelsarbeidet på Caspari Center i Jerusalem. Hans primære arbeidsfelt er videreutviklingen av senterets samarbeid med de lokale messianske menighetene. Han har bodd i Jerusalem sammen med sin familie siden 2003.
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
19
Foto: Haaretz.com/ AFP
Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.
Foto: Youtube.com
Glimt fra den jødiske verden
Bekrefter Vestens frykt Israel Television Channel 10, juli 2014 Afnan på 7 ½ år har vært på Rambam sykehus i Haifa i flere måneder for behandling. Hun er fra Gaza, og etter sykehusoppholdet skal hun hjem til mor og søsken som venter på henne. Det er Yuval Rot som kjører henne. Han startet med å frakte palestinske pasienter som ble behandlet på israelske sykehus for mange år siden. Da broren hans ble drept i Gaza for 17 år siden, bestemte han seg for ikke å hate, men å hjelpe. Utallige drama har utspilt seg i baksetet på bilen hans. En
dag viser det seg at Erez, en grenseovergang til Gaza, er stengt. Mens de venter på at den skal åpne, drar de til en kibbutz i nærheten, der Afnan får være med i butikken og velge godteri som hun kan ta med hjem. Hun får også besøke barn som lurer på om hun er ”sånn som skyter raketter”. Men så snakker barna seg imellom og blir enige om at det jo også er gode mennesker i Gaza, som ikke vil skyte på israelere. Afnan har lært hebraisk og prater i vei. Til slutt blir grensen åpnet, og Yuval kan si farvel til Afnan der hun er på vei hjem. Enda en som han har hjulpet til et bedre liv. •
Franske jøder flykter til Israel Jewsnews 31.07.14 Bare i løpet av ti dager midt i juli forlot over tusen jøder Frankrike for en tryggere fremtid i Israel. Denne sommeren har flere pro-palestinske demonstrasjoner ført til opptøyer, og reportere vitner om slagord som ”Gass jødene!” og ”Drep jødene!” og jødiske forretninger har blitt angrepet. Dette kommer ikke plutselig. Utviklingen har pågått lenge. Franske myndigheter oppgir at i løpet av de tre første månedene i 2014 er det registrert 169 angrep med antisemittisk motiv. Det ventes at franske jøders immigrasjon til Israel vil overstige antall amerikanske jøder i 2014. •
20
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
Foto: www.hechbone-paris.com
Lille Afnan i Israel
Haaretz 02.06.14 Etter angrepet mot det jødiske museet i Brussel er noe av det Europas myndigheter har fryktet blitt virkelighet: at radikaliserte muslimer, som har forlatt Europa for å delta i krigen mot Assadregimet i Syria, vender tilbake og er i stand til å utføre terrorhandlinger. Den mistenkte fra denne handlingen skjøt og drepte fire mennesker. Treningen de har fått i Midtøsten gjør dem i stand til å utføre mer omfattende handlinger. Ofte er målene forbundet med Israel eller USA. •
Arabere i støtte-demonstrasjon for IDF Yediot Haifa 01.08.14 (Caspari Media Review) Rundt 300 kristne arabere i Haifa holdt en demonstrasjon til støtte for den israelske hærens operasjon i Gaza. Denne demonstrasjonen er den første i sitt slag, der kristne arabere ”åpent identifiserer seg med IDF og med å bekjempe terror”. Jean Zaknon, en av arrangørene og som tilhører en kjent fa-
milie i Haifa, nevnte også forfølgelsen av kristne i andre land i Midtøsten, og at Vesten ikke gjør noe for å stoppe dette. Zaknon bad EU, USA og andre vestlige land om ikke lenger å lukke øynene for det som skjer, men å ”handle humant og bekjempe terror, i stedet for å angripe Israel som bekjemper terror.” •
Hånd i hånd Times of Israel 06.08.14 I Jerusalem har elever og foreldre ved skolen Hand in Hand i sommer arrangert gåturer sammen. Dette er en skole der halvparten er jøder og halvparten arabere. De ønsker å vise at det går an å leve sammen, selv om dette har vært spesielt utfordrende i sommer. Efrat Meyer, en av arrangørene som også er kunstlærer på skolen, forteller at når skoleåret går sin gang, er det mye enklere å holde sameksistensen levende. ”Nå om sommeren sitter alle hjemme og følger med på media, og det blir en stor dissonans mellom gruppene. Foreldrene ønsket noe som involverte skoleelevene og gjorde dem mindre isolerte i sommerferien”, forteller hun. Hand in Hand-skolen skiller seg ut ved å ha timer på hebraisk og arabisk, ved å ta hensyn til både den jødiske, muslimske og kristne kalenderen og ved å ha en blandet elevmasse. •
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
21
A ktuelt
Alle har hørt om den, men ingen vet hvordan eller hvorfor den såkalte jødeparagrafen – som hindret jødenes adgang til Norge – ble tatt inn i grunnloven i 1814. Det ville idéhistorikeren Håkon Harket gjøre noe med. Resultatet ble boken ”Paragrafen. Eidsvoll 1814”. Tekst: Guro Kvakestad Foto: Sondre Vego
Den rådende folkelige oppfatning har lenge vært at paragrafen kom med ved en arbeidsulykke. Det var de uopplyste enkle bøndene som stemte for å ta den med. Men da Harket begynte å se nøyere etter i det historiske materialet som var tilgjengelig – og det viste seg å ikke være så rent lite – var det et annet bilde som kom til syne. – Jeg har naturligvis hele tiden kjent til paragrafen, men det var først i arbeidet med den forrige boken, om antisemittismens historie, at det for alvor gikk opp for meg hvor lite det var forsket på den og at vi aldri har fått noen fullgod forklaring på hvorfor den kom med, sier Harket. Det har blitt forklart med hastverk, med uopplyste bønder som var skeptiske til fremmedelementer i den norske kulturen, eller med statens enhet og sikkerhet. Jeg ønsket å gå grundigere til verks for å se om det var mulig å finne ut hva som skjedde. – Hva fant du ut? – De toneangivende blant eidsvollsmennene var godt informert om samtidens debatt i Europa. Mange av dem var svært lærde og hadde satt seg grundig inn i diskursen som foregikk heftig også i andre europeiske land. I Danmark fikk for eksempel jødene sitt borgerlige fribrev i 1814, knappe to uker før riksforsamlingen på Eidsvoll. Riksforsamlingen gikk motsatt vei og skjerpet det gjeldende lovverket og ga jødene absolutt adgangsnekt. Paragraf 2 var ikke en uoverlagt glipp, slik det er blitt hevdet, men et bevisst valg, ledet an av høyt skolerte opplysningsmenn, anført av teologen Nicolai Wergeland, filosofen og filologen Georg Sverdrup og «Grunnlovens far» Christian Magnus Falsen.
“I dag er det ikke den rasebiologiske antisemittismen som dominerer, men den politiske antijudaismen. Det var det også i 1814.” – Under arbeidet ditt med tekstene til innleggene i de forskjellige pågående debattene – hva har overrasket deg mest?
22
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
– Den største overraskelsen var at jeg fant så mye materiale om temaet. At jeg skulle finne så mye stoff, særlig i Falsens etterlatte papirer – i gotisk håndskrift – var jeg ikke forberedt på. Her bearbeides, sammenlignes og kommenteres tekster av tyske universalhistorikere om menneskeslekten fra skapelsen og fram til datiden. – Det var også påfallende å se hvordan verdibegrepene frihet og likhet ble brukt til å komme fram til diametralt motsatt konklusjon enn det vi ville forventet. Jødene var ikke autonome individer, de var underlagt Moseloven, israelittenes grunnlov. De kunne ikke fritt velge egne lover, styrt av fornuften, dermed brøt de forutsetningen for borgerrett, slik filosofen Immanuel Kant definerer den. De representerte underkastelse, ikke frihet. Jødene passet heller ikke inn i likhetsidealet. Historiske eksempler viste at de understøttet adelen, utsuget folket, dannet sin egen stat i staten og så videre. Slik argumenterte de. Jødene passet derfor ikke inn i en stat som skulle være tuftet på likhet og frihet, men kun i en stat hvor de selv kunne regjere, som Falsen sier det. – Du skriver at debatten om retten til landet (Palestina/Israel) gikk friskt også da. Ser du paralleller til dagens debatt? – Debatten den gang er som en dreiebok for dagens debatt. Det finnes 60 sider i Johann David Michaelis’ trebindsverk som kom på dansk på begynnelsen av 1780-tallet, om israelittenes fordrivelse av kanaanittene, og parallellene er mange til dagens Midtøstendekning. Diskusjonen er innvevet i en debatt om Bibelens troverdighet som historisk kilde, men den handler om folkeretten, tilbakedatert med over 3000 år, om fordrivelse av fastboende, om retten til Palestina er guddommelig gitt osv. Den bidro til en forestilling om jødedommen som politisk samfunn som var uforenlig med adgang til riket. Både Falsen og Nicolai Wergeland leste Michaelis. – Mener du Norge historisk sett skiller seg ut i sitt forhold til den jødiske minoriteten i landet, sammenlignet med andre europeiske land? – Det er vel ingen land som ikke kan oppvise unike trekk i dette spørsmålet, samtidig er mønstrene gjen-
Gotisk Håkon Harket fikk god trening i å lese gotisk. Her fra Ludvig Holbergs ”Jødiske Historie” av 1742
Idéhistoriker Da Håkon Harket jobbet med boken ”Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag”, skjønte han det var mye uutforsket materiale omkring Jødeparagrafen.
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
23
A ktuelt
kjennelige. Et av de forhold som kjennetegner Norge, er at det i så liten grad har vært en tilstedeværelse av jøder i landet. Det igjen henger selvfølgelig sammen med den lovgivningen man finner allerede fra 1600-tallet, nedfelt i Christian 5. norske lov fra 1687, som gjør at vi først i 1851 åpner grensene for jøder, noe som er sent i europeisk målestokk. Det tar deretter mange år før vi får en liten minoritet, som i dag er mindre en den var før 2. verdenskrig, det har vel knapt noen gang oversteget 2000. De norske jødene ble som kjent hardt rammet, slik de ble det i de fleste land. Her er det Danmark som skiller seg ut. De danske jødene ble reddet av sine landsmenn, blant annet fordi de ble ansett som landsmenn, som Bo Lidegaard viser i sin bok fra i fjor. – Hvorfor mener du Paragrafen er viktig i Norge i dag? – Etter ca 200 år synes jeg det var på tide å finne ut hva som egentlig skjedde. Det er trolig en av de minst undersøkte paragrafene i lovverket, samtidig er det kanskje mest kjente. I den grad vi kan nå en bedre forståelse for hvorfor det skjedde, har vi grunnlag for å reflektere over eksklusjonens mekanismer i et samfunn. Til nå har vi basert oss på en bortforklaring snarere enn en forklaring. Det synes jeg det har vært viktig å rydde opp i. – Det er interessant å se på sammenhengen mellom de måtene jødespørsmålet ble håndtert på før og nå. I dag har vi mange debatter om fenomenet, men premissene for å føre en opplyst debatt er ofte fraværende. For å kunne avgjøre om det er innslag av antisemittisme i da-
gens politiske debatter, må vi ha kunnskap om hva antisemittisme var og er, hvordan den kommer til uttrykk i språket, i tenkningen, i kulturen og politikken. Skal man delta i debatten, hjelper det å ha lest noen antisemittiske tekster. Et begrep som rommer alt fra hverdagslige fordommer til folkemord inviterer til at man roper forbi hverandre, med eller uten hensikt. For å kunne reflektere over både sammenhengen og forskjellen mellom disse ytterpunktene bør man ha bedre kjennskap til hva fenomenet historisk sett har bestått i, enn det vi har hatt i norsk debatt. Derfor er det viktig å bygge mer kunnskap om det. Veldig mye av dagens debatt er preget av at diffuse definisjoner. I dag er det ikke den rasebiologiske antisemittismen som dominerer, men den politiske antijudaismen. Det var det også i 1814. – Mener du retorikken i dagens debatt kan være med på å fremme jødehat? – Det tror jeg ikke det kan være noen tvil om, hvis vi vel å merke holder oss til den delen av debatten som aktiverer jødiske stereotyper. Derfor er det avgjørende at vi analyserer formuleringene. Det handler ikke om å brennemerke politisk kritikk som antisemittisk, med mindre den er det. I Norge hadde vi i 1814 jødehat uten jøder. I dag har vi antisemittisme uten antisemitter, i det minste om vi skal holde oss til selvforståelsen. Poenget er ikke å finne en antisemitt i alle som har en liten sort bart, men å holde et våkent øye med vår indre jødeparagraf. Den er ute av grunnloven, men er fortsatt en blindpassasjer i kapteinlugaren når det skal sies noen sannhetens ord om jødene i blant oss. •
Kilder Det har blitt mange og lange kvelder over bøker som dokumenterer debatten om jødespørsmålet tidlig på 1800-tallet.
24
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
F ilmanmeldelse Opprinnelig I dag er det en del av Rambam Hospital, men opprinnelig var det franske karmelittnonner som holdt til her.
Vakker, men ubehagelig film Filmen om dr. Josef Mengeles liv og virksomhet i Argentina på 1960-tallet er vakker; ikke minst på grunn av de formidable naturbildene, og framifrå skuespill. Men også særdeles ubehagelig.
Det hører med til historien at Lilliths far, i samarbeid med dr. Gregor (dr. Mengele), produserte dukker. Og disse skulle være plettfrie, blåøyde og blonde. Denne visjonen om å skape den perfekte, raserene dukken er en særdeles guffen metafor i filmen.
i filmseere vet hele tiden hvem den tyske legen egentlig er, men regissøren holder dette skjult for de andre medvirkende i filmen, frem til slutten av dramaet i det minste. Det ender med at Mengele – som på denne tiden hadde en identitet under navnet Helmut Gregor – blir anbefalt av nazisympatiske venner å flykte. Og til slutt lytter han til deres råd. En fotograf hadde forstått hvem dr. Gregor faktisk var. Sluttscenen er at fotografen står og ser på at sjøflyet med dr. Gregor om bord, letter og forsvinner opp i luften. På rulleteksten rett etterpå opplyses det at denne fotografen ble likvidert dagen etter (av noen av dr. Mengeles venner).
Etter hvert blir Lilliths far urolig og spørrende; hvem er dr. Gregor egentlig? Hva er det slags medisinsk behandling han egentlig gir til både Lillith og de nyfødte tvillingene? Også andre nærer samme uro, selv om hoveddelen av miljøet dette foregår innenfor, har tysk bakgrunn og er sympatisk innstilt både overfor dr. Gregor og andre gammelnazister. Men så er det denne kvinnelige fotografen. Hennes mistenksomhet vekkes tidlig i filmen… og hun måtte bøte med livet sitt fordi hun avslørte dr. Mengele – som slapp unna en gang til.
V
Josef Mengele (1911-1979) er berømt og beryktet som tysk nasjonalsosialistisk lege og krigsforbryter. Han var med og sorterte hvem som skulle rett i gassovnene, og hvem som fikk leve en stund til, og han utførte en rekke groteske og barbariske medisinske eksperimenter på fangene, ikke minst kvinner og tvillinger. Han var en av mange nazister som flyktet til Argentina
(og andre søramerikanske land). Og han var en av få som aldri ble tatt, verken av Mossad, eller argentinsk politi. Det heter seg at Mossad hadde ham på kornet da de også fanget Adolf Eichmann. Men av frykt for å miste dem begge, valgte Mossad å sikre seg at de fikk ta Eichmann – noe de også gjorde. Mengele skulle tas senere. Men det skjedde aldri. Han bodde periodevis i Argentina, men også i Paraguay og Brasil. Han døde ved drukning i forbindelse med svømming. Liket er senere gravd opp og DNA-analysert, slik at man fikk visshet for at det faktisk var Josef Mengele. Filmen handler om en periode tidlig på 60-tallet da Mengele bodde i Argentina, og tok inn på et hotell for en periode, der han fikk god kontakt med familien som drev hotellet. Ikke minst den 12-årige datteren Lillith – som legen mente var noe kortvokst for alderen - fremragende spilt av Florencia Bado. Men også far og mor; og særlig når det viser seg at mor venter tvillinger. Det var jo på mange måter dr. Mengeles ”spesialitet”! Lilliths mor hadde også tysk bakgrunn, mens far var argentiner.
Hovedpersonen spilles fremragende av Alex Brendemühl. Flere har påpekt at det er nesten en skremmende likhet mellom ham og bilder man har funnet av dr. Mengele, særlig fra 1940-tallet.
Film: Den tyske legen I hovedrollene: Alex Brendemühl og Florencia Bado Regi: Lucia Puenzo Varighet: Ca 90 minutter Paul Odland
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
25
Nytt fra utearbeidet Flykter Mange jøder i Ukraina føler seg utrygge og får hjelp fra Jewish Agency til å dra til Israel. (Illustrasjonsfoto www.flickr.com)
MACHASEH, JERUSALEM
Exodus fra Ukraina Tospråklig Bedriftslederkurset henvender seg til både arabere og jøder og er et nytt tilbud i menigheten Beit Eliahu.
BEIT ELIAHU, HAIFA
Utleie til kurs i bedriftsledelse Mandagskvelder i perioden september -14 til mars -15 blir lokalene i Beit Eliahu-senteret i Haifa utleid til et messiansk kurs i entreprenørskap og bedriftsledelse. Kurset har tidligere blitt holdt i Netanya og Jerusalem. Det er ingen enkel sak å starte og lede en bedrift i Israel. Og det blir ikke enklere dersom en vil drive bedriften sin i henhold til lover og regler i landet, og dessuten følge de etiske prinsipp Jesu etterfølgere er forpliktet på. Tema på kurset er bl.a. strategisk planlegging, administrasjon av penger, markedsføring, kundeservice, arbeidsgiveransvar, beslutningsprosedyrer osv. På verdisiden undervises
det i Guds kall for den som skal tjene Gud i en bedrift, om grunnleggende verdier i arbeid og bedriftsliv, tilgivelse osv. Både Israelsmisjonen og menigheten Beit Eliahu er glade for at lokalene kan brukes til et slikt kurs. Det er flott å kunne bidra til å hjelpe mennesker med å tjene til livets opphold. Og det er enda flottere å bidra til at mennesker som tror på Jesus kan bruke gavene sine i tjeneste for Gud, også i arbeids- og bedriftslivet. Ofte taler våre handlinger sterkere enn ord.
Situasjonen i Øst-Ukraina blir stadig vanskeligere. Innbyggerne er blitt dratt inn i en borgerkrig og det finnes omkring 30.000 jøder i området som frykter for sine liv. Jewish Agency har allerede begynt å evakuere noen familier, og planlegger å få mange flere i sikkerhet til Israel. Machaseh har allerede fått flere henvendelser om samarbeid fra det ukrainske konsulatet og fra immigrasjonsdepartementet. - Vi har flere familier på venteliste. Det er en stor utfordring for oss å ta på oss dette store prosjektet nå, samtidig oppfatter vi det som en del av vår visjon og vårt kall som vi nå prøver å finne et praktisk gjensvar på, sier daglig leder Lena Levin. Her er noen tanker og ideer om hva vi kan gjøre for å på best mulig måte ta i mot flyktningene som kommer. 1. Koordinere og veilede familier i møtet med de lokale myndighetene. 2. Daglig rådgivning for familier om hvilke skoler og barnehager som er aktuelle, registrering etc. 3. Psykologisk hjelp og støtte i møte med nytt land og ny kultur, kartlegging av emosjonelle og psykologiske problemer og familieterapi. 4. Sosial hjelp (mat, klær etc)
Andreas Johansson, Stedlig representant, Haifa
Takk for støtte og forbønn og vennskap! Ruut Ben Yosef, Machaseh
Støtte arbeidet? Send SMS med DNI BEITELIAHU til 2434 og gi kr 200,-
Støtte arbeidet? Støtte arbeidet? Send SMS med DNI MACHASEH til 2434 og gi kr 200,-
26
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
Pluss-tegn Den mørke historikken mellom jøder og kristne kommer til uttrykk på de merkeligste måter.
IMMANUELKIRKEN, TEL AVIV-JAFFO
’Naomi’ Lisbeth og vår diakon, Sari-Johanna, har ledet en kvinnegruppe det seneste året. De var ikke mange, kun en 4-6 stykker. En dag dukket ‘Naomi’ opp. Hun hadde vært på julegudstjenesten i Immanuelkirken med sin mor, og hadde senere sjekket våre aktiviteter på hjemmesiden vår. Hun erklærte seg som ateist, men var likevel interessert i å studere Bibelen og finne ut av hva det ville si å tro på Jesus. Naomi bor forholdsvis langt borte fra kirken, så det var umulig for henne å komme inn til oss på en ukentlig basis. Men siden vi visste om en varm troende som nettopp bodde i hennes område, fikk vi introdusert dem for hverandre. I går fikk vi en mail om at Naomi har bedt Jesus være hennes konge og frelser.
Landemerke Immanuelkirken er synlig på lang avstand og mange søkende israelere er innom hvert år.
Pluss og kors I (blog-)posten fra 29/5 refererte jeg fra en samtale omkring kors-symbolet, som for oss symboliserer Guds kjærlighetsoffer for oss - med tilbud om tilgivelse og forsoning og et nytt liv med Jesus ved hans død og oppstandelse. I Israel symboliserer det ikke noe av dette, men forfølgelse, vold og død - hvordan jøder opp gjennom historien er blitt forfulgt av såkalte kristne. Det har bl.a. fått den konsekvens, at man typisk ikke bruker pluss-tegnet som vi kjenner det i matematikkbøker, fordi det ligner et kors. Man har fjernet den nederste delen, men kaller det altså fremdeles ‘pluss’. Christian Rasmussen Prest i Immanuelkirken, Tel Aviv-jaffo
Støtte arbeidet? Send SMS med DNI IMMANUELKIRKEN til 2434 og gi kr 200,-
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
27
Nytt fra hjemmearbeidet BERGEN
Høstdager på Helgatun I mange år har Israelsmisjonen og Normisjon hatt samarbeid om en weekend på Helgatun i Voss kommune. Samarbeidet fortsetter også denne høsten. Helga 26. – 28. september samles misjonsvenner fra hele Hordaland. I år skal Kurt Hjemdal være med som taler. Han har vært sterkt engasjert i begge organisasjonene, ikke minst som leder av landsstyrene. Lørdag formiddag skal han ha to bibeltimer med utgangspunkt fra 2. Timoteusbrev: ”La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt” og ”Fullfør din tjeneste”. På festkvelden blir temaet ”Ja, vi elsker dette landet”. Bakgrunnen for dette temaet er at vi i år feirer grunnlovens 200 års jubileum. Monika Kolskår Toppe deltar med sang på de forskjellige samlingene. Det vil også bl i mulighet for å gå på tur i den vakre naturen i Myrkdalen. Helgesamlingen avsluttes med gudstjeneste i Vinje kirke der sokneprest John Ove Taule forretter og Hjemdal taler.
ImF Brass fotografert da de spilte på en utendørs gudstjeneste på Krosshaug i Klepp andre pinsedag i år..
STAVANGER
Sang og musikk Høsten her i kretsen blir noe preget av sang og musikk! Fredag 12. og lørdag 13. sept skal det være Lina Sandell-kvelder i Ogna og Varhaug, et samarbeid med Indremisjonsforbundet. ImF Brass, Randi Espeseth Opstad, Leiv Roald Thu og Paul Odland skal delta begge kveldene. Den 12. okt skal koret Jærklang fra Bryne ha et sangprogram i Aksdal kirke, sammen med Ingolv Gjedrem. Misjonssekretær Paul Odland skal kåsere om Mathias Orheim på en kulturkveld på Bokn 7. november. Kretsen skal denne høsten og vinter gjennomføre en besøksrunde til mange
av de om lag 20 foreningene i kretsen. Kretslotteriet er allerede i gang når dette leses. Vi skal selge lodd ved en rekke handlesenter og enkeltpersoner. Målet er 400 000 kr. Lotterifesten er i Frøyland & Orstad kirke 13. november. I Ølen blir det sabbatsmåltid/misjonsmøte fredag 24. oktober. En ide til flere foreninger og forsamlinger. Tenk gjerne også påskemåltid frem mot påske 2015! Les hjemmesiden - www.israelsmisjonen.no/stavanger – der legges fortløpende ut info om alle møter og arrangement, og dessuten omtaler av ett og annet som skjer i kretsen. Paul Odland, Misjonssekretær
Tevebu
Sandøya
Det er et stykke fram i tid, men vi minner om at lørdag 18. oktober går den årlige høstbasaren av stabelen. Stedet er DELK sine lokaler i Rosenbergsgt. 1 i Bergen sentrum.
Misjonsforeningen på Sandøya ved Brevik har stort hjerte for Israelsmisjonens visjon. Sandøya misjonsforening er ett av stedene man føler seg ekstra velkommen på reise rund om i kretsene. Lilly Håøya og gode hjelpere Misjonsiver Det er stor interesse for Tabitabutikken, sørger for god PR, møteforberedelse, god bevertning og godt fellesskap rund bordet på pynting og møtedeltakerantall over Sandøya Bedehus. det man skulle forvente på et lite sted. En forhåndsinnsamlet gave til DNI samt kveldens kollekt, mye gjestfrihet og omsorg, formidabelt salg i Tabitabutikken , distribusjon av x antall loddblokker i kretslotteriet hører med til status når man går om bord i fergen for å dra hjemover. Flott med ivrige misjonsmedarbeidere som gjerne vil gi og bidra til arbeidet!
Odd Bjarne Skogestad, Misjonssekretær
Morten Kravik, Misjonssekretær
Taler Kurt Hjemdal er en av bidragsyterne på weekenden på Helgatun denne høsten.
Høstbasar
28
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
DAVIDSSTJERNEN TEVEBU
Stand på Skjærgårdssang Selvfølgelig deltar Den Norske Israelsmisjon med salgs- og informasjonsstand på Skjærgårdssang. Her møtes mennesker fra nær sagt hele verden for å oppleve og dele sang og musikk av ulike sjangere. Arrangementet øker oppslutningen hvert år, og bærer preg av god planlegging, variert sang- og musikkuttrykk og en trivelig og positiv atmosfære for deltakerne. Forholdene ligger også godt til rette for å dele DNI-visjonen om å vise det jødiske folk at Messias er en levende realitet i vår verden. Interessen for både høstens 4. BridgeBuilders -runde og produktene fra misjonsbutikken Tabita er stor. Det er en positiv opplevelse å møte så mange sangglade og motiverte mennesker på en gang som også gjerne støtter Den Norske Israelsmisjon. Morten Kravik, Misjonssekretær
Tor Valle bur i Tjønnefoss ikkje langt frå Treungen i Vest-Telemark. Når det er snakk om misjon og kulturformidling står Tor sentralt i bygda. Aktiviteten til Haugsjåsund og Tjønnefoss misjonslag blir og Den Norske Israelsmisjon til del. Tor oppfattar misjonsoppdraget til det jødiske folk som heilt sentralt og nødvendig, og legg på ulike måtar til rette for at DNI-visjonen kjem fram gjennom møteprogram, kyrkjelydsblad, nattkafeen og bøneteneste. Han har verka som lærar både i Drammensområdet, i Arendal og i Telemark. Vi gler oss over at det finnes slike ljospunkt som Tor Valle på misjonskvelvingen! Morten Kravik, Misjonssekretær
Navn: Tor Valle Bosted: Tjønnefoss Engasjert: Aktiv i Tjønnefoss misjonslag
Be og hør Be for:
Takk for:
• BridgeBuilder-deltakerne, som nå har reist tilbake til en spent situasjon i hjemlandet
• Et vellykket BridgeBuilders-arrangement
• Våre utearbeidere – om beskyttelse og visdom
• Et godt landsmøte 2014
• For Machaseh – at de må finne nye og tjenlige lokaler for sin virksomhet
• Alle våre gode medarbeidere!
Finn skatter i bruktbutikken Mamilla! Vær en motkultur til forbrukskultur. Finn antikt og retro i Mamilla. Besøk oss i Fjøsangerveien 45, 5054 Bergen og Frekhaug Torg, 5906 Frekhaug www.israelsmisjonen.no | Tel: 55 20 11 71
Stand Mange var innom Israelsmisjonens stand på Skjærgårdssang.
Quiz fasit MFI 4-2014 Spørsmålene er hentet fra Apg 6 og 7 1) De gresktalende, 6,1 2) Prokorus, 6,5 3) Nikolaus, 6,5
4) Synagogen for de frigitte og for kyreneere og aleksandrinere, 6,9 5) 75 mennesker, 7,14 6) Midjan, 7,29 7) Stjerne, 7,43 8) Hjerte og ører, 7,51
Vi takker! Den Norske Israelsmisjon har mottatt en testamentarisk gave fra Gerda og Gunvald Brandsdal på kr 190.825,Hjertelig takk for gaven! M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
29
QUIZ
80. Surhetsmål 13. Rettferdig 50. Bibelsk navn VANNRETT: 43. I kirkeåret 47. Navn 81. Edelstein 14. Tilvekst 54. Oppdrett 1. Sure og søte 82. I bassenget og 15. Håndarbeids55. Framkomstmid12. Språkproblemet 48. Bre 49. Nasjon andre steder teknikk delet 19. Kurerer gruff 16. Oppkommer 57. Avrenning 51. Virus 20. Hebr.4,12 59. Gml. karakter 21. Ettervirkningene 52. Tren LODDRETT: 17. Beite 53. Vet 18. Garn 60. Verdens lønn 22. Lefsebygd 1. Konserverings55. Org. med gode 21. Jødisk bibel 62. Blandet 23. Markedsføring middel hensikter 25. I Vestfold 63. Ferieøy 24. Kunsthåndverker 2. Epos 56. I arbeidslivet 29. Vokaler 65. Landområde 26. Skriftsamling 3. I automat 58. Grunnstoff 31. Bibelsk navn 66. Hovedstad 27. Skjønner 4. Bruk 61. Lidelsen 33. Periodiske 67. Nektelse 28. Viltre 5. Guttens 71. Fyr 64. Tining 35. Entall 30. Kave 6. Kveg 68. Bastant 37. Landingsplass 72. Passer på 32. Monopol 7. Militærøvelse 69. Befolkningsvars40. Årsakskonj. 73. Arv 34. Bortreist 8. Det er uønsket ling 41. Testmiddel 75. Passer på 36. Gikk ned 9. Osloskole 76. Så godt! 70. Om bein 44. Ytret 38. Adverb 10. Håndlaget 73. Kjær (eng.) 45. Beskytter 77. Kystpartiet 39. Grevens 11. Fortære 74. Moroa planeten 78. Gudsnavn 41. Higer 12. Tilhører folke79. Arbeidsgiverorga46. Del av Talmud gruppe 42. Eksisterer nisasjon 49. Parade
Kryssordløsning mai 2014:
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a el
1) Var det de gresktalende jødene som klaget på de hebraisktalende, eller var det motsatt? Saken handlet om matutdeling til enkene. 2) Hvilket navn mangler i denne listen? Stefanus, Filip, Nikanor, Timon, Parmenas, Nikolaus. 3) En av de nye diakonene var en proselytt fra Antiokia. Hva het han? 4) Det står omtalt en spesiell synagoge med et langt og tungt navn. Hva var dette navnet? 5) Hvor mange mennesker fra slekten sin var det Josef sendte bud etter, og fikk ned til Egypt? 6) Moses måtte flykte etter at han slo ihjel en mann. Han ble innflytter i….hvor? 7) Stefanus siterer fra en av profetene og nevner Moloks telt og Romfas…..hva? 8) Stefanus klager på folket sitt at de er uomskåret – ikke på det mannlige lem – men på to andre deler av kroppen. Hvilke?
> Svarene finner du på side 29 Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, innen 29. september 2014. Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie! Bodil Duesund fra Os ble vinner av forrige nummers kryssord. Navn: ___________________________________________________ Adresse: ___________________________________________________
30
Spørsmålene er hentet fra Apg 6 og 7
___________________________________________________ Tlf:
___________________________________________________
Velkommen til NYHET: Gripekors i oliventre med teksten ”i din hånd” 10,5 x 7 cm, kr. 80,-
– Varer fra Israel og Betlehem
NYHET: Kalender fra Hagefen forlag, kr. 199,-
Kjære lesere! Da er sommerferien slutt, og Tabita er godt i gang med høsten. Vi har nå fått inn et nytt produkt i vår puslespillserie – nemlig et puslespill om Jona i hvalfiskens buk. Hvorfor ikke fortelle ditt barn/ barnebarn om Jona mens dere pusler? Vi har også fått inn HaGefens kalender for 2015. Denne kalenderen inneholder vakre, gamle bilder fra Israel. Her får du oversikt over alle jødiske helligdager. Høsten vet vi er lusesesong. Vi har barnesjampoen som tar knekken på lusa helt uten kjemikalier eller skumle ingredienser. Sjampoens ingredienser tørker ut lusa, og dette skaper ingen resistens. I tillegg kan du bruke sjampoen daglig, noe som gir god beskyttelse/ forebygging mot lus. Anbefales også mot psoriasis og problemer i hodebunnen. Ønsker du å se på andre produkter eller tilbud – se vår nettbutikk www.tabita.no. Velsignet høst ønskes deg fra Marie Bolsøy Lyngmo, Daglig leder
NYHET! 3D-puslespill av Jona og fisken. 19,5 x 8 x 9 cm Kr. 179,-
Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til post@tabita.no, ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo
Hustavle i oliventre: ”Herren er min hyrde” kr. 210,(10 x 10 cm). Designet og produsert av Daniel Sayag, pastor i Haifa.
Tilbud! Barnesjampo mot lus kr. 120, (veil. 155,-) 250 ml
BAC Mineral Care Multi-Treatment Dag krem kr. 285,(veil. 355,-) Fukter, lindrer og stimulerer huden. 50 ml. Tilbud! Moraz Dry Hands (Fet håndkrem) 100 ml og Mineral Care Oliven Såpe kr. 160,(veil. 217,-)
Besøk vår nettbutikk: www.tabita.no
M i s j o n sb l a d
fo r
I sr a e l
31
Reis med DNI! Shalomturannonse
Temareise til Israel og Vestbredden: ”Fred og forsoning” 4. – 15. oktober 2014 Stadig hører vi på nyhetssendingene om konflikten mellom israelere og palestinere. Hvordan er det å leve der nede? Er det noen som aktivt arbeider for fred og forsoning? Hvordan drives dette arbeidet? Vil du gjerne møte noen av dem og på den måten også bidra til å oppmuntre dem i arbeidet – da er dette turen for deg! Vi skal også vandre i Jesu fotspor, lytte til tekster fra bergprekenen og oppleve at bibelberetningene gir fornyelse og inspirasjon til våre egne trosliv. Reiseledere: Kjell Magne Bondevik Jorunn A. Langmoen
Øvrige turer:
Tur til
landet der det skjedde 4. – 15. oktober 2014 Å vandre i Jesu fotspor og lese bibeltekstene der det skjedde - det gir ikke bare en reiseopplevelse, men skaper også inntrykk som du tar med deg videre i livet. Bibelhistorien blir mer levende i Israel. Det var jo her det skjedde! Det Gamle Testamentet blir lettere å forstå og Det Nye Testamentet mer aktuelt. En får nytt lys over gamle tekster.
På denne turen skal vi innom både Jaffa og Haifa, Galilea, Jeriko og Jerusalem. Opplevelsene vil stå i kø – det er bare å lene seg tilbake og la de erfarne reiselederne dele av sin grundige kjennskap til land og folk. Reiseledere: Erlend Lunde Terje Bakke
Israelstur for
helsepersonell
Et samarbeid mellom Israelsmisjonen og Oslogruppen av Sykepleiernes Misjonsring
04. – 15. okt. 2014 Reiseledere: Ruths S. Andreassen og Annbjørg Eiksund Hesselberg
La pengene dine få en betydning. Bli fast giver! – automatisk betaling av faste regninger
JA TAKK! Jeg ønsker å bli fast giver til Den Norske Israelsmisjon med AvtaleGiro.
Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 2 000,-
Mottaker Den Norske Israelsmisjon
…...……………kr
Mottakers konto 3000 15 24417
Belast mitt konto nr.
Beløpsgrense per trekkmåned
Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen (KID-nummeret fylles ut av Den Norske Israelsmisjon)
KID-nr. Navn: ……………...……………………………………….…..
Sted/ dato: ………….…………………………………………
Adresse: ………….………………………………………….….
Underskrift: ………….………………………………………… Foresattes underskrift
Post nr/sted: …………………………………………………… om du er under 18 år: ….………………………………………… > Svarslippen sendes til: Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo.