Misjonsblad for israel 14 3 web

3

Norges eldste kristne blad - etabl. 1827 | 186. årgang

2014

• Korrespondentbrevet: Husk, og glem ikke!

• Advokaten som kjemper for like rettigheter • Messiasprofetien i Mika: Fra eldgamle dager

Flukten til

frihet

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

1

Ukraina kallar

D

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann

Leder

Redaktør: Guro Kvakestad Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel kommer ut med 6 nummer i 2014 Annonser: Kontakt redaksjonen Trykk: United Press AS Layout: Ravnbø design Opplag: 8.500 Bidragsytere dette nummeret: Jorunn A. Langmoen Elisabeth E. Levy Helene Johansson Dag Øyvind Østereng Yoel Ben David Ruth S. Andreassen Annbjørg E. Hesselberg Forsidefoto: Sondre Vego Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 14. august, 2014 Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann Markeds- og kommunikasjonsleder: Frode Nordahl Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet Kontonr: 3000.15.24425

et er ikkje berre politisk uro og val av alliansepartnarar som truar samhaldet i Europas nest største land, målt i flateinnhald.

Etniske konfliktar grip også djupt inn i kyrkjene. Kyrkjeleiarar skuldar kvarandre for svik, og midt i tumultane ser vi også at jødefiendtlege organisasjonar og uttrykk kjem til overflata i grenselandet Ukraina.

Den Norske Israelsmisjon har ei lang soge i Ukraina. På eit vis kan vi seie at den første misjonæren vår verka i Ukraina. Den sprenglærde og evnerike rabbinaren Rudolf Hermann (Chaim) Gurland kom til tru på Jesus som Messias for nøyaktig 150 år sidan.

Han vart døypt av den tyske presten Faltin i den jødiske metropolen Kishinev 8. mai 1864.

Etter eit par år med studiar og refleksjonar i Berlin, kom han attende til Kishinev som luthersk hjelpeprest og misjonær, støtta av Israelsmisjonen. Fleire jødar kom til tru dei næraste åra. Frå sine basar i Kishinev (Moldavia) og Jelgava (Latvia) drog han ut på fleire reiser i det såkalla jødiske ”Paleområdet” som strekker seg frå dei baltiske statane i nord til Svartehavet i sør, heile Ukraina inkludert. Gurland enda opp som Bibelmisjonær i Odessa, der han fekk avrunde tenesta si.

Våre jødiske trussøsken vart ikkje sparte under 2. verdskrig. Difor var det ei særskilt glede å møte leiarar for ei veksande rørsle av messianske jødar.

Den Norske Israelsmisjon har dei siste åra hatt eit nært samarbeid med organisasjonen ”Jødar for Jesus” i Ukraina, og støtta den norske misjonæren Arne Tafjord. Tafjord seier følgjande om situasjonen i landet og heimbyen Odessa: ”Folk er urolige og redde.

Noen er svært vennlige, andre aggressive.

Korrupsjonen er omfattende. En kan ikke alltid stole på at naboen eller kollegaen er på din side. På overflaten går alt sin vanlige gang, men på innsiden er folk veldig preget av det som skjer. Dette er så absolutt en tid til å søke Gud”.

Trua på Jesus løyser ikkje alle konfliktar, men den gjev von der vonlausa rår. Vi gler oss difor også over rapporten om at nokre

2

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

jødar kom til tru på Jesus i Odessa under Purimfesten tidlegare i vår.

Nyleg var meir enn 80 deltakarar frå 19 europeiske land samla til konferanse i Kiev i regi av Lausannerørsla. Fleire frå Den Norske Israelsmisjon deltok, og ein av kyrkjeleiarane i Ukraina ga tydeleg uttrykk for takksemd for at vi nettopp kom i desse vanskelege tidene. Målsetjinga med konferansen var også å møte lokale jesustruende jødar, og oppmuntre dei.

I ei fråsegn frå konferansen heiter det at deltakarane gler seg over at jødar kjem til tru i eit område som har vore vitne til dei mest grufulle utslaga av holocaust. Av dei 6 millionar jødane som vart utdrydda, kom 1,5 million frå Ukraina. Talet på jesustruande jødar som vart utrydda under holocaust er også enormt. For nazistane gjorde trua ingen forskjell. Kyrkjelekamen vart sterkt amputert under nazismens demoni. Våre jødiske trussøsken vart ikkje sparte. Difor var det ei særskilt glede å møte leiarar for ei veksande rørsle av messianske jødar i landet.

Mange av desse ”nye” messianske jødane kjenner ikkje si eiga soge. Fokuset på fortida gir difor hjelp til å sjå eiga jesustru og eigen kyrkjelyd i kontinuitet med tidlegare messianske rørsler, og samstundes skape tryggleik og identitet for framtida. Mange av dei spørsmåla Gurland og hans jesustruande vener med jødisk bakgrunn stilte, er framleis aktuelle: Korleis skal vi som messianske jødar behalde vår jødiske identitet og forholde oss til det større jødiske samfunnet? Og korleis skal vi forholde oss til andre kristne og den større økumeniske fellesskapen?

No skjønar eg kor viktig Den Norske Israelsmisjon er, og har vore, sa ein av deltakarane til meg under konferansen. Og frå Kiev lyder det: ”Det er kyrkja si plikt å forkynne evangeliet for det jødiske folket, og å akseptere, oppmuntre og be for jesustruande jødar og deira vitnemål mellom sine eigne”.

Identitet

I

4

disse grunnlovstider har jeg gjort meg noen tanker om noen av de nøkkelbegrepene som grunnloven vår hviler på, nemlig verdiene frihet likhet og brorskap, mest kjent som slagord under den franske revolusjonen. Frihet for enkeltmennesket, likhet for loven og brorskap mot tyranni. Vi har mye å takke franskmennene for, men dette er likevel ikke verdier som oppstod under revolusjonen, men er å finne i tekster nedskrevet flere tusen år før 1789. Bare hør her:

Identitet Som israelsk arabisk palestinsk kristen er Rawan en del av en minoritet i en minoritet i en minoritet. Man kan bli identitetsforvirret av mye mindre enn det.

12

Likhetsforkjemperen Han startet Jerusalem Institute of Justice for å gi rettshjelp til religiøse minoriteter i Israel og sette søkelyset på menneskerettighetsbrudd i Gaza. Møt den profilerte advokaten Calev Myers.

Frihet - Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker. (Jes. 58.6) Likhet – Du skal ikke fordreie retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk.

(5. Mos. 16.19)

Du skal ikke undertrykke og ikke gjøre urett mot en innflytter, for dere har selv vært innflyttere i Egypt. (2. Mos. 22.21)

Brorskap – Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! (Sal. 133.1) Det er ute med undertrykkeren, ute med tyranniet. Herren har brukket staven til de lovløse, herskernes septer, som slo folkeslag i harme (…). (Jes 14.4)

16

Det kan se ut som Gud bryr seg svært mye om frihet, likhet og brorskap. Og om hvordan vi for eksempel behandler innflytterne i landet.

Synd og shalom ”Synd” og ”shalom” er kanskje ikke de ordene du bruker oftest i hverdagen.

Men vet vi hva ordene egentlig betyr?

Og er det en sammenheng mellom de to? Finn ut hva Håvard Maurstad mener om saken

Hver gang:

Mye å lese:

4-5 Vitnesbyrdet 16–17 return2sender 18–19 Teologi 20 Glimt fra den jødiske verden 21 Korrespondentbrevet 26–27 Nytt fra utearbeidet 28–29 Nytt fra hjemmearbeidet

6-11 Flukten til frihet 12–14 Likhetsforkjemperen 15 På to hjul for fred 22–24 Landsstyrekandidatene 25 Opplev Israel fra en ny side!

I dette bladet har jeg intervjuet Gogo Bakke som måtte flykte over til Sverige med familien under 2. verdenskrig. Det har kommet tydeligere og tydeligere fram i ettertid at Norge ikke har så mye å skryte av når det gjelder behandlingen av innflytterne i vårt eget land. La oss håpe at vi de neste 200 årene klarer å anvende verdiene frihet, likhet og brorskap ikke bare på oss selv, men også på innflytteren.

Godt grunnlovsjubileum!

Guro Kvakestad redaktør

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

3

Hvem er jeg?

En vellykket og vakker ung kvinne er det jeg ser foran meg – men mye kan skjule seg bak en slik ”fasade”. Flere møtte Rawan Sabbah like før påske, hun reiste på turne sammen med messianskjødiske Angelica Micoyan for å promotere BridgeBuilders (forsoningsarbeid mellom israelere og palestinere) som starter opp med ny gruppe i august 2014. Hvem er Rawan?

Av Jorunn Andestad Langmoen

R 4

awan sier om seg selv at hun er israelsk arabisk palestinsk kristen. Vi smiler av oppramsingen, men for Rawan har det vært en lang og vanskelig reise for å finne egen identitet. Er jeg egentlig arabisk, spør hun – ”arabisk” assosieres mest med muslimer og de arabiske landene, og da faller hun utenfor. Hva med palestinsk?

Jo, men samtidig er hun født og oppvokst i Israel – og derfor er hun jo israeler. Men ikke helt israeler heller, for hun er ikke jøde, slik flertallet er.

stadig vanskeligere å takle. En opplevelse av å alltid havne utenfor. Som arabisk/ palestinsk i Israel tilhører hun en minoritet. Som kristen blir hun en minoritet i minoriteten, siden de fleste arabere/ palestinere i Israel er muslimer. Og som aktiv kristen blir hun tilhørende en enda mindre minoritet. Altså en ytterst liten minoritet i en minoritetsgruppe. De som så på Rawan utenfra, så ei ung kvinne som lyktes. Hun var flink på skolen og fortsatte med videre studier på Hebrew University i Jerusalem.

En minoritet i minoriteten

Elsket og verdsatt

I ungdomstiden ble disse spørsmålene

Men Rawan opplevde seg selv helt an-

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

nerledes. Hun opplevde at hun ikke nådde opp til egne og andres krav og forventninger. Hun gravde seg stadig lenger ned til et elendig selvbilde, og hver morgen når hun så seg selv i speilet, gremtes hun og tenkte: ”Så stygg jeg er.” Slik kan skallet utenpå lure mennesker som står rundt.

En dag snudde det. Det ble en god prat med et menneske som ”åpnet Bibelen” for Rawan og hun fikk se at hun var helt spesiell, elsket av Gud – ikke for det hun presterte men for den hun er. ”For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger” står det i Efeserne 2:10. I New Living Translation står det ”masterpiece” (kunstverk) som viser til Kunstneren

V itnesbyrdet I Norge Rawan og Angelica var på norgesbesøk i april. Da fikk de en liten smak av norsk kultur og natur.

Venner Det er ingen selvfølge å finne sammen med dem som alle sier er din fiende. Angelica og Rawan tok sjansen på å bli kjent – og har ikke angret.

være Guds ”masterpiece” – det gir trygghet, glede og tilhørighet.

Familien splittet for alltid

(Skaperen) som har lagt sjelen sin i å skape dette enkeltstående kunstverket slik Han ønsket det. Sammen med flere andre skriftsteder ble dette begynnelsen på et nytt liv for Rawan. Hun kunne senke skuldrene og være seg selv – elsket og verdsatt for den hun er uavhengig av hva hun presterer. Hun stråler når hun forteller at hennes trygge identitet er å

Rawans bestemor var 18 år da Israel ble opprettet som stat i 1948. De andre i familien flyktet, men hun valgte å bli igjen i Haifa. Ingen i familien fikk lov til å komme tilbake – grensene ble lukket til Libanon og Syria. Familien lever med en stor sorg over brutte relasjoner. De har ingen mulighet til kontakt.

Rawan er utdannet spesialpedagog og jobber på en skole (1.-10. klasse) i Haifa.

Hun føler seg i mange sammenhenger som en annenrangs statsborger, selv om hun er født og oppvokst i Shafaram i Israel. Hun har også vonde minner fra passeringen av kontrollposter når de skulle besøke tanta i Betlehem. ”Selv om jeg bor i Israel, har det hele tiden vært ”dem” og ”oss””, forteller hun.

Som kristen ble jeg en minoritet i minoriteten, siden de fleste palestinere i Israel er muslimer.

Godt å bli lyttet til Derfor ble det en spesiell opplevelse å komme til Norge på BridgeBuilders. Her ble hun kjent med jøder som mennesker, ikke bare som ”dem”. Hun hadde vært med på opplegg der jøder og arabere skulle bli kjent med hverandre tidligere også, men denne gangen var det annerledes.

På BridgeBuilders var det lov å snakke sammen om de vanskelige tingene.

Det gjorde godt å kunne fortelle jødiske venner om det som oppleves vanskelig i hverdagen, og oppleve at de lyttet – og at de også kjente på at dette var vondt.

Samtidig ble det flere aha-opplevelser når de jødiske nye vennene fortalte om sine traumer og vanskeligheter. Slik hadde hun aldri sett det før. Det ble et utrolig godt fellesskap.

Kanskje det viktigste av alt ble at vi skjønte og kjente at vi tilhørte hverandre, at når vi tror på Jesus tilhører vi det samme legemet og da blir det helt galt å leve i uforsonlighet og splittelse. Hun gleder seg stort over at BridgeBuilders fortsetter med nye grupper. Dette er virkelig også en Guds ”masterpiece”, sier hun. •

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

5

Flukten til frihet

Viktig stemme Det er avgjørende ü videreformidle det som skjedde under 2. verdenskrig. Historiene er mange og sterke.

6

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

aktuelt

– Velkommen inn! Så hyggelig at dere kommer! Nu må dere bare føle dere som hjemme! Kaffe eller te?

Jeg kjenner igjen den forekomne stemmen med et visst preg av vestkantsosiolekt fra telefonsamtalen dagen før. Den viser seg å tilhøre en vever, men samtidig livlig og uttrykksfull dame på snart 92 år.

Av Guro Kvakestad. Foto: Sondre Vego

Teaterpedagog – Jeg leser stadig bladet deres. Jeg synes dere tar opp så mange sentrale saker der. Det er så viktig å videreformidle historien til kommende generasjoner, gestikulerer hun, mens vi blir geleidet inn i stuen. Gogo er utdannet drama- og teaterpedagog, og det er ikke vanskelig å forestille seg den livlige damen i en slik rolle.

Det var for noen dager siden Gogo først ringte til Israelsmisjonens kontor i Oslo og ba oss om å sende henne flere utgaver av Misjonsblad for Israel, hvor hun blant annet hadde lest om Donau-deportasjonene og det jødiske barnehjemmet i Holbergsgate. Gogos far var en av dem som ble arrestert den skjebnesvangre dagen i november for litt over 70 år siden, og fraktet til kaien hvor båten ventet. Resten av familien klarte i all hast å flykte over grensen til Sverige. Faren kom aldri tilbake.

Rømte fra politiet Moren til Gogo er opprinnelig fra Latvia, mens faren kommer fra Vitepsk Hviterussland, samme by som den kjente kunstneren Chagall er fra.

– Når jødiske menn kom i vernepliktig alder i Hviterussland, forteller Gogo, var det ofte Sibir som ble destinasjonen. – Mine besteforeldre skjønte at det var høyst usikkert om min far ville overleve et slikt opphold, og flyktet derfor med hele familien til Stockholm.

Dette var i 1911. Det var der han traff min mor, som kom fra Riga i Latvia. Men da de ble forelsket i hverandre, syntes onkelen til min mor at hennes utkårede ikke var religiøs nok, så hun ble sendt tilbake til Riga. Men min far ga

seg ikke så lett; han reiste etter. Vel framme i Riga ble han derimot arrestert av politiet. Men på toget til Sibir, der han satt mellom de to politibetjentene, skjenket han dem like godt fulle på vodka, og klarte nok en gang å rømme. Denne gangen ble han endelig gjenforenet med kjæresten, hvorpå de giftet seg og senere dro tilbake til Stockholm.

Livet i Oslo Gogo forteller med smittende innlevelse hvordan foreldrene møttes. Men én ting skjønner hun ikke: Hvorfor ble de ikke værende i den svenske hovedstaden? Hva var det som dro dem vestover mot Oslo? For Gogo var Stockholm den perfekte byen.

– Det var en helt annen åpenhet og aksept der. Jeg kunne liksom puste fritt. Du måtte ikke hele tiden rettferdiggjøre din tilstedeværelse, eller kjempe slik for å bli godtatt og komme deg fram i livet.

Familien bosatte seg på Olaf Ryes plass i Oslo. De var ikke ”urortodokse”, som hun uttrykker det, men holdt kosher, gikk i synagogen og feiret de

Barndom Det er trygt på armen til mamma.

Søsteren Tullik poserer pent ved siden av. Bare i s j o n sb l a d fo r I sr a e l noen få år senere må deMflykte fra krigen.

>>

7

Tidsvitne Gogo Bakke er den siste gjenværende av flyktningene som ble fraktet over grensen til Sverige av Carl Fredriksens Transport.

>>

jødiske høytidene, slik de fleste andre i det lille jødiske samfunnet gjorde. Det var derimot ikke snakk om å ha med norske gutter hjem! På skolen hadde hun også en følelse av å være annerledes. Med et navn som Sara Gogo Tomsinsky var alles øyne rettet mot henne hver gang det var opprop i klassen. Sort hår og mørke øyne var heller ikke fordelaktig for en som ikke ville skille seg ut. Men det var likevel godt å være jødisk på Foss skole.

– Den gang var det mange svært religiøse på skolen, og de elsket meg jo fordi jeg var jødinne, forklarer hun. Det eneste var at hun ikke kunne noen salmer. Men Gogo visste råd. Hun fikk læreren til å skrive ned versene, og siden hun ikke kunne synge salmene hjemme - gikk ned på Olaf Ryes plass og sang dem høyt og tydelig for alle forbipasserende. – Nå skal jeg vise alle at jeg kan dem, tenkte jeg. Problemet var bare at jeg lærte dem så godt at jeg visstnok ødela for de andre i klassen!

Stigende usikkerhet Heldigvis var livet levelig for Gogo i barne- og tenårene.

Hun trivdes på skolen og både rektor og lærere behandlet henne godt. Men den fredelige tilværelsen skulle ikke vare så mye lenger. Tegnene på at noe foruroligende nærmet seg ble flere og flere. Hjemme hørte hun foreldrene stadig oftere snakke jiddish sammen, språket de brukte når de ikke ville barna skulle forstå innholdet i samtalen. Men Gogo kunne merke atmosfæren av stigende usikkerhet og engstelse. Det ble stadig vanskeligere for jøder å få jobb, og på skolene dukket det opp små

8

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

grupper av nazi-sympatisører. Heldigvis var rektoren på Foss skole, herr Koppang, bevisst på utviklingen, og passet godt på Gogo og de andre jødiske elevene.

Registrering Så kom påbudet om registrering. Alle jøder måtte møte opp hver dag på politikontoret i Møllergata 19 for å registrere seg. Og alle måtte bære den gule davidsstjernen.

Gogo minnes alle trappene opp til kontoret på politistasjonen.

– Tyskerne er jo et svært grundig folk. Absolutt alle ble nedtegnet; fulljøder, halvjøder, kvartjøder.

Det var skuddene som falt på togstasjonen i Halden 21. oktober 1942 som ga tyskerne det påskuddet de trengte for å starte registreringen. Gogo forteller: - Onsdagen sitter Herman Feldmann og Willy Scherman sammen med den norske grenselosen Karsten Løvestad på toget til Sverige. Bakerst sitter det flere andre jøder, noe som var blitt observert på stasjonen i Oslo. Når toget ankommer Halden, står politiet og venter på perrongen, klare til å arrestere. Grenselosen trekker imidlertid våpen og skyter en politimann.

Absolutt alle ble nedtegnet; fulljøder, halvjøder, kvartjøder.

aktuelt

Min far ble arrestert den skjebnesvangre dagen for 70 år siden. Han kom aldri tilbake.

I avisene ble det imidlertid framstilt som om det var jødene som hadde avfyrt skuddet, ikke motstandsmannen. Dette ble den unnskyldningen tyskerne brukte for å begynne organiseringen av deportasjonene.

I skjul på Ullevål Gogo fortsetter: – Et par dager senere er jeg på en søndagstur sammen med Kai Feinberg. Han lover å prøve å finne ut av hva som er i gjære. Samme kveld kommer han på døren og advarer oss: ”Du må ikke la faren din være hjemme i natt! De kommer til å arrestere alle menn og gutter over 15 år!” Min søster hadde mange kontakter og fikk tak i en lege som het doktor Blomhoff og som var familiens private lege. Han fikk far inn på åpen psykiatrisk avdeling på Ullevål hvor dr. Sætre var overlege. De hadde allerede tatt imot flere jøder, blant annet Robert Levin og Mendel Mankowitz, og klarte å holde dem skjult i omtrent en uke. En fluktplan var allerede på trappene, men det de ikke visste, var at en nazi-sympatisør hadde tystet på min far og Mendel. Dagen etter kom de og hentet dem og tok dem med opp til Bredtvedt fengsel. En ukes tid senere ble de hentet og ført til kaien hvor skipet Donau ventet…

Villaen på Oppegård I mellomtiden måtte resten av familien prøve å komme seg i dekning. Faren til Gogo hadde siden 1937 leid en villa på Oppegård, hvor Tomsinsky-barna pleide å være om sommeren. Han ønsket at de skulle komme ut på landet for å få frisk luft og komme seg bort fra all trafikken i storbyen. Det skulle vise seg å være en god investering på flere måter. Det var nemlig flere motstandsmenn som brukte nabohuset som base. Gogo og søsknene hadde blitt godt kjent med guttene. Nå skulle vennskapet vise seg å bli verdifullt.

På ettermiddagen den 25.november skjønner hun at noe er i ferd med å skje. Søsteren hadde nettopp kommet hjem fra en familie som drev et illegalt kommunistisk arbeid og hadde kontakter til motstandsbevegelsen. Der hadde hun hørt bruddstykker om at alle drosjesjåførene i Oslo var beordret ut kl fire samme natt. Og da det i tillegg var kommet flere jøder på døren og spurt om å få gjemme seg der, skjønte hun hva som var i ferd med å skje. I mellomtiden hadde en venn av familien ringt og advart dem: Dere må komme dere bort fortest mulig!

I dekning – Sakte men sikkert demret det for oss, alvoret i situa-

Kart En av grenselosene i Carl Fredriksens Transport tegnet dette kartet som viser én av fluktrutene over grensen

sjonen. Min mor instruerte oss rolig, men bestemt: ”Nå må dere pakke et par skift med klær, og så må vi se hva vi skal gjøre.” Men vi visste ikke hvor vi skulle ta veien eller hvem vi kunne kontakte. Da kommer den eldste søsteren min,Tullik, på at hun må prøve å få tak i Thorleif Thorgersen, en av motstandsguttene fra Oppegård.

Hun ringer, men får bare tak i moren som sier han er på togstasjonen i Oslo, på vei hjem.

Tullik løper det hun kan ned til stasjonen og klarer akkurat å få tak i Thorleif i det han skal til å gå på toget, og forklarer andpusten situasjonen for familien. Sammen skynder de seg tilbake der moren og søsknene står og venter. Thorleif tar kontrollen og instruerer dem om hvor de skal gå for å komme seg i dekning. Gogo må ta toget alene til Oppegård. På Ljan kommer det på noen fulle tyske soldater, men heldigvis sjekker de ikke Gogos papirer. Vel framme på Oppegård, springer hun opp til huset der motstandsmennene holdt til og forklarer: – Du skjønner, vi blir arrestert i natt, derfor må jeg komme hit!

– Ja, gå og legg deg du. Bare ikke vekk meg, svarer en av dem halvveis spøkefullt.

Carl Fredriksens Transport Klokken ni neste morgen ringer telefonen. Gogo var blitt observert på toget fra Oslo. Igjen måtte hun evakueres i all hast. Denne gangen bar det på sykkel til Hobøl, et lite tettsted ca 30 kilometer sør for Oppegård. Der var det en familie som var villig til å skjule henne. Hun blir låst inn på et rom, og får beskjed om å holde seg i ro der inntil videre. Thorleif skulle komme innom et par ganger i uken. I mellomtiden hadde han kontaktet Carl Fredriksens Transport, et fiktivt transportselskap som hjalp norske jøder å flykte over grensen til Sverige under krigen. Så en dag kommer Thorleif og henter henne.

M i s j o n sb l a d

>> fo r

I sr a e l

9

Ektemann Gogo er gift med Ernst fra Askim. De fant hverandre gjennom felles teaterinterresse.

>>

Igjen må de kaste seg på sykkelen og komme seg vekk; først til Oppegård og så med toget til Oslo. Der skulle de møte noen grenseloser i en leilighet i Christian Michelsens gate, hvor tanten hennes, Anna, hadde oppholdt seg. De skulle ta dem videre. Men Gogo nektet å følge dem. Hun følte seg tryggere inne i leiligheten enn ute på gaten. Torleif måtte til slutt overbevise henne om at det var eneste mulighet: - Nå må du gå! Nå er du en kjekk norsk jente! Nå må du følge med losen!

Flukten Gogo husker at det var mørkt i gatene: - Jeg holdt den ene losen i hånden og vi gikk sammen gjennom de

Gogo blir låst inn på et rom i Hobøl, og får streng beskjed om å gjemme seg der i en uke. tomme gatene. Det var i begynnelsen av desember og svært kaldt. Etter en 10 minutters rask gange kommer vi fram til et gartneri. Der inne ser jeg moren min, som hadde nektet å reise uten meg.

Så blir de stuet om bord på to lastebiler, liggende, med presenningen over seg etter å ha fått streng beskjed om ikke å komme med den minste lyd hvis bilen ble stoppet.

– Min bror Harry gråt, så ham måtte vi prøve å roe ned, minnes Gogo.

Hun ligger musestille på lasteplanet i den bitende kulden. Etter en stund hører hun losene snakke seg i mellom: - Dere vet jo at Kongsvinger bro er kjøpt opp, så vi må kjøre den ruten. Kommer vi oss forbi der, er vi trygge. Slik plukker hun opp det hun skjønner må være fluktruten.

Først mange år senere, i møte med historiker Mats Tangenstuen, får hun vite at dette bare var noe sjåførene sa høyt, for å villede flyktningene, i tilfelle de skulle komme til å røpe fluktruten. I virkeligheten var det Fetsund bro de passerte.

10

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Tilbakeblikk Av og til hender det Gogo våkner om natten og tenker det er november 1942 igjen.

Gogo forsøker å rekonstruere følelsene der hun sitter i sofaen hjemme i leiligheten på Vålerenga: – Jeg klarer ikke huske om jeg var redd eller ikke. Jeg prøver å finne fram til den sinnsstemningen jeg var i, men finner den ikke. Det var som vi var i et vakuum.

Over grensen Etter noen timers kjøring stopper bilene og de blir beordret ut. De får beskjed om å gå rett fram, helt til de ser noen lys. Det er militærforlegningen på den svenske siden. Unge og gamle, små og store, noen i tynne, høyhælte pensko, snubler de bortetter den glatte, isete skogsbilveien.

– Vi gikk og vi gikk. Hele tiden rett fram. Jeg holdt broren min Harry i hånden, og sammen med blant andre Leon Bodd, husker jeg, prøvde vi å holde oss på beina i nattemørket. Det var granskog på begge sider, og jeg syntes stadig de snøtunge trærne lignet soldater med gevær, klare til å skyte oss.

– Så ser vi endelig noen lys langt der framme. Og plutselig hører vi musikk! Det er Vera Lynn og ”We’ll meet again” som strømmer mot oss fra grensen – den sangen har fulgt meg hele tiden senere i livet. Det går opp for oss at vi snart er i trygghet i Sverige!

Etter krigen får Gogo vite at samme dag de klarer å komme seg over grensen til Sverige, går faren inn til gasskammeret i Auschwitz.

– Jeg synes det tross alt er godt å vite at han ikke måtte lide lenge i konsentrasjonsleiren før han ble ført til gasskamrene, sier Gogo.

Teaterutdannelse i Stockholm Familien blir plassert i Stockholm under resten av krigen. Der hadde de jo allerede familie. Men ved krigens slutt 8. mai velger moren å reise tilbake til Oslo sammen med yngstesønnen Harry. Gogo gifter seg med en kjekk jødisk mann, men lengter etter hvert tilbake til den nære familien i Norge. Hun skiller seg og begynner å

aktuelt

pendle mellom Stockholm og Oslo, helt til hun flytter til den norske hovedstaden for godt i 1957.

Tilbake i Oslo flytter de inn i den samme leiligheten de hadde bodd i tidligere. Alt av innbo er imidlertid fjernet.

Mange venner og bekjente hadde forsøkt å finne ut av hva som skjedde med dem under krigen, og er glade for å få gode nyheter. Gogo begynner som elev hos Grete Nissen på Friundervisningen med faget Mime og dramatisering. Hun har allerede et godt grunnlag fra Calle Flygare Teaterskole i Stockholm. Senere begynner hun å undervise på Statens Lærerhøyskole i Forming som drama- og teaterpedagog i Oslo. Hun gifter seg med Ernst Bakke.

– Drama og bøker har reddet livet mitt, sier hun. – Da kunne jeg være en annen enn meg selv. Jeg trengte ikke å være Gogo hele tiden. Det har vært som en slags terapi for meg.

Av og til hender det hun våkner om natten og er redd det er november 1942 igjen. Da er det godt å ha ektemannen som kan få tankene tilbake på rett kjøl.

Hva er det som gjør at vi er annerledes?

For ti år siden satte hun opp Anne Franks Dagbok på Oslo Hospital med noen av pasientene. – Jeg fikk se loftsetasjen på Hospitalet, og da var det gjort, forteller hun. – Den var som skapt til å fungere som scene for teaterstykket. I 2005 blir hun tildelt Hulda Garborg-pri-

Unge og gamle, små og store, snubler de bortetter den glatte, isete skogsbilveien.

sen på Det Norske Teatret for sitt arbeid med å utdanne amatørteaterinstruktører.

Om hun føler seg hjemme i Oslo?

Hun nøler. – Ja, jeg gjør vel det. De har vært snille mot oss… Men av og til spør jeg meg selv: hva er det med meg som er annerledes? Hva er det vi gjør som provoserer? Vi har jo levd et langt liv og innordnet oss i samfunnet.. Min mann Ernst kan heller ikke svare. Jeg vet ikke..

Telefonen kimer. Det er Gogos niese Sidsel Nachstern som ringer.

– Henne må dere treffe, sier hun begeistret. Hun er datter til Moritz Nachstern, han som var en av falskmynterne i Sachesnhausen. Det er både skrevet bok og laget film om ham. Nå er datteren med i styret for ressursgruppen som formidler krigshistorien på det som tidligere var Berg fengsel, en av fangeleirene i Norge under krigen. Både Moritz og min far satt der før de ble hentet og deportert til Auschwitz.

Jeg skjønner at dette er nok en historie å fortelle. En av mange. •

Markering Gogo sammen med niesen Sidsel Nachstern (t.v.) under åpningen av kunstprosjektet ”Dette er et fint sted” av Victor Lind. ”Stedet” er der flyktningene møttes før de ble transportert videre av Carl Fredriksens Transport.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

11

intervjuet

Kjemper for rettferdighet Han deltar i tv-debatter, har blogg på Times of Israel, er advokat og arbeider ved Jerusalem Institute of Justice. Og han tror på Jesus. Møt Calev Myers, en profilert skikkelse i Israel.

Tekst: Helene A. Johansson • Foto: Jerusalem Institute of Justice / Helene A. Johansson

Myers (40) er jøde, fra USA, men har bodd mange år i Israel. En samfunnsengasjert mann, som også er advokat i firmaet Den norske Israelsmisjon bruker i Israel, Yehuda Raave. Myers brenner for å forbedre situasjonen for mennesker i Israel og hele Midtøsten. Fokus på menneskerettigheter er en viktig drivkraft.

– Kan du forklare hva Jerusalem Institute of Justice (JIJ) er, og hvilken sammenheng har det med Yehuda Raave?

– Advokatpraksisen som jeg leder, er i partnerskap med Yehuda Raave, som er et av de største advokatfirmaene i Israel. Vi har åtte advokater ansatt her. 22 ansatte totalt.

Vi jobber i hovedsak med forretningsjuss, eiendom, aksjer, frivillige organisasjoner, visum og immigrasjon.

Jeg startet Jerusalem Institute of Justice for 10 år siden som en måte å kunne samle inn penger til et fond, slik at vi kan hjelpe folk gratis. Så hvis noen er utsatt for religiøs forfølgelse og henvender seg til oss, men ikke har penger til å betale, kan JIJ betale til advokatpraksisen her slik at vi kan representere dem uten å ta betalt. Og vi gjør dette til svært reduserte priser, slik at ingen kan anklage oss for å gjøre oss rike på dette. Hvis du vil ha advokat til en Høyesterettssak koster det 15–20 000 dollar. Det er mye arbeid. Og vi gjør jobben for 5000 dollar gjennom JIJ. På den måten kan vi hjelpe de som trenger det, forteller han.

De har tatt 550 saker de siste 10 årene. Og har tapt to.

– Det er en god prosentandel saker dere har vunnet?

– Ja, men jeg må poengtere at det er mange saker vi ikke tar. Vi tar bare de det er en god sjanse til å vinne. Vi vil

I stedet for å stå utenfor huset og kaste stein, går vi inn i huset for å plante frø.

Det er vår filosofi.

12

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

ikke skape negativ presedens. Så det første spørsmålet i filtreringsprosessen er: Har vi en sjanse til å vinne? forklarer han.

– Du er også rimelig aktiv i media, både med din egen blogg på Times of Israel, du er jevnlig med i tv-debatter på kanalen i24 og andre steder. Hvilke reaksjoner får du?

– Jeg får reaksjoner fra folk som er enige med meg, som støtter meg. Og selvsagt en del som er uenige med meg. Noen ganger får jeg reaksjonen: ”Calev Myers er messiansk jøde, så ingenting av det han sier, burde dere lytte til...”. Ikke ofte, kanskje i 2 % av tilbakemeldingene.

Jeg ignorerer det som oftest, og fortsetter med det jeg holdt på med. Det er et ordtak her i Midtøsten som sier at hundene bjeffer, men karavanen fortsetter forbi. Vær fokusert på målet, og ikke hør på alle rundt deg som bråker, sier han med et megetsigende smil. Jo, de fleste som har vært i Midtøsten skjønner godt at det ordtaket kommer nettopp herfra.

Men som sagt, det er ikke alle som liker det han gjør.

Det tar ikke lang tid å google frem nettsider som advarer mot ham og hans virksomhet, i hovedsak fra jødiske, ortodokse miljøer. Han har også blitt anmeldt av antimisjonsorganisasjoner for bakvaskelse.

– Da saksøkte jeg dem tilbake, og en periode var det faktisk litt morsomt å kjøre rettssaker frem og tilbake.

Men jeg tror ikke det kom noe godt ut av det. For å beskytte trosfriheten i landet, ikke bare for den messianskjødiske gruppen, men også for andre kristne grupper og religiøse minoriteter, kjører vi ikke så høy profil. Det vi virkelig vil sette fokus på offentlig er generelle problemstillinger rundt menneskerettigheter i regionen. På den måten er vi i stand til å bygge flere relasjoner. Så i stedet for å stå utenfor huset og kaste stein, går vi inn i huset for å plante frø. Det er vår filosofi, sier han.

Myers ser det også som del av sin oppgave å bidra til opplysning i den yngre generasjon.

– Israel står midt i en stor krise. Nå er det kampanjer

Pasjon Calev Myers brenner for å bedre situasjonen for mennesker i Israel og hele Midtøsten.

i USA for å boikotte Israel. Tendensen har vi sett i Europa lenge, men nå sprer den seg også til vår nærmeste allierte. Den oppvoksende generasjon får presentert dette som en løsning. Derfor er en av mine største drivkrefter også å representere Israel internasjonalt.

Og ikke bare Israel. Myers ønsker å ha et sterkt fokus på de palestinske områdene og menneskerettighetenes kår der.

Derfor har JIJ prosjekter på flere universiteter rundt om i verden.

I februar besøkte han flere universiteter i USA på vegne av JIJ. Berkeley CA og Stanford var to av dem, begge kjent for å være liberale. De inviterte også palestinske talspersoner til å debattere med dem.

– Du går gjerne rett inn i løvens hule, skjønner jeg?

– Ja, men jeg tror dette er noe Israel må lære. Ikke bare gi opp i møte med boikott eller andre tiltak og si ”Det er en tapt sak, vi kan ikke forandre andres tankesett.”

For en tid tilbake skrev han et åpent brev til den da nyutnevnte talskvinnen for Hamas, Israa Al-Mudallal, på bloggen sin og utfordret henne på kvinnenes situasjon i Gaza.

– Hvordan gikk det, fikk du svar fra henne?

Den messianske bevegelsen er et interessant alternativ for israelere som har vanskeligheter med de religiøse reglene og påbudene i ortodoks jødedom.

– Ja, hun ville stille opp i et telefonintervju, i en debatt om kvinners rettigheter i Midtøsten. Dette var på kanal i24. Men da vi ringte, var linja opptatt, og i et liveintervju har man seks minutter eller noe til å komme gjennom, men det fungerte ikke. Men om hun hadde gjort litt research, ville hun sannsynligvis ikke vært så positiv til å svare meg. Hvordan kan hun rettferdiggjøre hvordan Hamas behandler sine kvinner?

Noen av spørsmålene han stilte AlMudallal, var hvordan hun så på Hamas sine lover om at kvinner ikke får danse eller røyke offentlig, at de ikke får klippe seg hos en mannlig frisør. Eller at 88 % av kvinner i Gaza ikke kan arve sine foreldre, alt går til sønnene. Han fikk ikke noe svar.

– Som troende, hvordan tror du situasjonen for den messianske bevegelsen vil være i Israel om 10–20 år?

– Israel har blitt mer liberalt, et mindre religiøst samfunn. Jo lenger bort

vi kommer realitetene fra Holocaust og det forferdelige som ble gjort mot jøder av folk som påstod at de var kristne, jo lettere vil relasjonen mellom messianske jøder og andre jøder bli. Jeg tror livet generelt vil bli lettere for alle religiøse minoriteter. Noe som også er interessant, er å se på statistikken for de ultraortodokse jødene. Selv om de har en høy fødselsrate, er det mange unge mennesker som forlater denne gruppen. I 1948 var de ultraortodokse jødene rundt 6 % av befolkningen.

Selv om deres fødselsrate er dobbelt så høy som den gjennomsnittlige israelske, så er de i dag, mer enn 60 år senere, bare 7 eller 8 %. Dette betyr at mange går bort fra den livsstilen, ellers skulle gruppen blitt doblet.

– Jeg tror israelere har blitt mer tolerante, friere og viser mer forståelse for religiøse minoriteter. Den messianske bevegelsen presenterer også et interessant alternativ for israelere som har vanskeligheter med de religiøse reglene og

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

>> 13

intervjuet

Aktiv Myers reiser mye rundt med foredrag og deltar rett som det er i debatter.

Her fra universitetet i Uppsala.

>>

14

påbudene i ortodoks jødedom. Mange av dem er søkende, noen etter mer åndelig innhold samtidig som det er jødisk, men ikke så ”religiøst”. Så jeg tror flere og flere unge mennesker vil flytte seg mot messiansk tro i Israel i de neste 5-10 årene, sier han og drar gjerne noen linjer tilbake i tid.

– Det er interessant å se veksten i den messianske bevegelsen i landet. Min kones bestefar startet den første messianske menigheten i Israel i 1930-årene.

I 1948 var det 23 troende i landet. Ni av de 23 var min kones besteforeldre og deres barn. True story. Så fra den lille gruppen til i dag... Det har skjedd store ting. Vi er fortsatt en liten prosentandel av befolkningen, men det vokser, fortsetter Myers.

– De som har vært med en stund sier også at miljøet er mer akseptert nå, og har mindre preg av undergrunnsbevegelse. Nærmest alle kjenner en messiansk jøde i dag.

Hvordan opplever du å bli møtt?

– Jeg har vært advokat i 11 år nå, og i forretningsverdenen har jeg aldri følt noen form for diskriminering eller fordommer. Noen ganger, når religiøse har funnet ut at jeg representerer messianske jøder i en sak, har de blitt sinte på meg. Men ellers ingenting. Heller ikke i militæret var det problematisk. Nå er det messianske jøder som er offiserer, i frontstyrkene og i etterretningstjenesten.

Myers er også familiemann. Med kone og fire egne døtre, og en nylig adoptert

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Familiefar Det er ikke alltid lett å få tid til familieliv når man har så mange jern i ilden. Myers mener likevel han har funnet en god balanse.

sønn, er det ikke så mye behov for tidsfordriv i livet hans. Og som mange som har mange jern i ilden, er det utfordrende å få tid til alt.

– Familien din; hvordan får du tid til dem midt oppe i alt du driver med?

– Mitt største kall i livet er å være en god ektefelle og en god far. Hvis jeg mislykkes i dette, er ingenting av det andre jeg gjør, verdt noe. Jeg lever i spenningen mellom kravene fra jobben og familien.

Det er en spenning jeg må leve med.

Men jeg har noen ting i livet som jeg ikke bortprioriterer. For eksempel kjører jeg jentene mine til skolen hver dag. Da har vi en halvtime om morgenen til å prate og be sammen. En dag i uka jobber jeg hjemmefra, og da legger jeg ikke inn møter eller andre avtaler, hvis det ikke er en stor event. Da kan jeg spise lunsj med kona mi. I tillegg har jeg lunsjdate med henne her i byen en dag i uka. Og selv om jeg er messiansk jøde, holder jeg sabbaten som en ortodoks. Jeg skrur av telefonen, jeg sjekker ikke e-post, jeg kobler av fra alt og konsentrerer meg bare om familien. Så man lærer seg å holde ”budsjettet i balanse” for å beholde et godt familiefellesskap.

– Hva med din egen fremtid? Stemmer spekulasjonene om at du har politiske ambisjoner?

– Jeg er ikke i politikken i dag. Den neste delen av livet mitt kunne jeg tenke meg å bevege meg mer mot offentlighe-

Fakta: • Jerusalem Institute of Justice (JIJ) ble grunnlagt i 2004 av advokaten Calev Myers • JIJ ble etablert for å gi frivillig juridisk bistand til mennesker som er utsatt for religiøs diskriminering i Israel.

• JIJ ønsker å fremme og forsvare rettsstaten, menneskerettigheter, trosfrihet og demokrati for alle Israels innbyggere, så vel som for innbyggerne i Gaza og på Vestbredden.

• Lenker: > jij.org.il > blogs.timesofisrael.com/author/ calev-meyers/

ten. Det jeg brenner for er å representere Israel internasjonalt, samt å kjempe for menneskerettigheter både i Israel og de palestinske områdene. Det er noe jeg gjerne vil vie enda mer tid til. Jeg vil gjerne lære den israelske regjeringen mer om hvordan man forteller ”den gode historien” om Israel. Jeg tror ikke regjeringen vår forstår hvilken krise Israel står i i det internasjonale samfunnet. Det vil jeg gjerne hjelpe dem til å skjønne. Så kanskje en dag vil jeg gå fra privat praksis til offentlig lovforvaltning. Men det kan skje om 2, 5 eller 10 år. Jeg vet ikke. Gud har virkelig velsignet arbeidet mitt, og jeg kjenner meg snart klar til å gå et skritt videre. •

På sykkel for fred

Spreke Om man ikke allerede er i god form, så blir man det trolig etter å ha syklet Norge på langs!

Og med en så god sak som BridgeBuilders, holdes motivasjonen oppe!

Ungdomsprest Dag Øyvind Østereng ønsket å fylle rolige ferieuker med opplevelser for ungdom i Hå i Rogaland. Det ble til ideen om å ta med ungdom på sykkeltur fra Nordkapp til Lindesnes. Norge på langs 2014 går av stabelen 19. juli.

M

en det skulle være noe mer enn bare en langtur. Turen måtte få et formål i tillegg til idrettsglede og fellesskapet på turen. Derfor så vi etter et prosjektformål s om vi kunne være med å støtte.

Formålet Dag Øivind Østereng var reiseleder på tur til Israel i september 2013, og der møtte reisefølget Elisabeth Eriksen Levy som blant annet fortalte om BridgeBuilders og arbeidet med å skape forståelse, fred og fellesskap mellom kristne palestinere og kristne israelere. Det ble klart med en gang at det var dette som måtte bli formålet vårt.

I ettertid har vi sett filmen om BridgeBuilders og det satte ytterligere motivasjonen for prosjektet i sving. Vi har arrangert en egen temakveld i Nærbø kyrkje om dette, og tilbakemeldingene på temakvelden var gode. Dette er viktig arbeid inn i enkeltmenneskers liv og et såmannsarbeid med tanke på å bygge freden innenfra.

Hardt arbeid Fredsarbeid er hardt arbeid. Det koster innstas og vilje, oppofrelse og smerte.

Man må være villig til å gå den ekstra milen og hente motivasjon i et ønske om å nå et mål som ligger langt framme. Alt dette er overførbare verdier til distansesykling. Selv om det er to vidt forskjellige ting, ønsker vi med Norge på langs å fortelle at fredsarbeid er verdt innsatsen, slitet.

Vår tur Norge på langs går fra 19. juli til 1. august og kan følges på Facebook – www.facebook.com/teamnorgepalangs2014. Det er 14 etapper og ingen hviledager. Vi er 12 syklister. Åtte ungdommer og fire voksne. Vi har med oss to følgebiler og et hjelpemannskap på fem.

Du kan bidra!

Gjennom Norge på langs ønsker vi å stimulere til innsats og giverglede. Vårt prosjekt er helt avhengig av din sponsorinnsats. Kunne du tenke deg at dette pro-

Selv om det er to vidt forskjellige ting, ønsker vi med Norge på langs å fortelle at fredsarbeid er verdt innsatsen, slitet.

Initiativ Dag Øyvind Østereng fikk ideen til Norge på langs 2014 da han ønsket å få med ungdommen i Hå på noe aktivt, og samtidig meningsfullt i sommermånedene.

sjektet var din sommergave i 2014? Kan du tenke deg å ofre noen av dine midler for fredens sak? Det er mange måter å tenke slik sponsing på. Hvor mye skal du gi? Hva med å sponse en rytter med 1 krone pr km? Da gir du kr. 2681,- som er en helt fantastisk stor og raus gave.

Eller hva med å sponse laget med 50 eller 100 kroner for hver dag vi er på veien. Da blir det kr. 700,- eller kr. 1400,- Det er vel innsatsen og slitet verdt?

Og pengene går til et fantastisk formål.

Eller hva med gaver på kr. 50,- 100,- 200,og 500,-? Mange bekker små blir som kjent til noe større. Hjelp oss å komme i mål. Din gave betyr alt! La den blå «elven» av syklister gjennom Norge i sommer bli en kilde til fredsarbeid og en utstrakt hånd fra Norge.

Målet er at vi innen utgangen av 2014 har klart å samle inn kr. 360.000,- Tenk - får vi 360 personer til å gi tusen kroner hver, så er målet nådd. Er du en av de 360 personene?

Gaven gis til kontonummer 3325.39.58621.

Vi takker for alle som står sammen med oss i dette prosjektet. Vi skal greie hver kilometer. Kan vi greie hver krone? •

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

15

Rapport fra påskens

teamtur til Vi var seks spente ungdommer som reiste på teamtur til Israel i regi av return2sender. Vi kom fra hver vår kant av Norge og hadde ulike forventninger til turen. Likevel tenkte vi alle det samme da vi satte oss på flyet til Tel Aviv. Kom teamet til å fungere bra? Ville det frivillige arbeidet vi skulle legge ned føles meningsfullt? Hvordan ville det bli å feire påske i det lovede land?

Teamet vårt bestod av Framnes-russene Sara, Aasmund og Tor André, barneskolelæreren Gunhild, Odin som arbeider i en frivillig organisasjon og medisinstudenten Heidi, som også var reiseleder på turen. Det ble fort klart at teamturen skulle bli preget av mye latter og gode samtaler, og våre bekymringer rundt teamet var som blåst bort før flyet hadde landa i Israel. Hele teamet samlet seg hver morgen for å dele Guds ord og be sammen, noe som åpnet opp for interessante samtaler rundt tro og tvil.

Jeg smiler når jeg ser for meg lyset i øynene til barnehagebarna som fikk være med ut i parken og leke. De gikk i en barnehage uten uteområde. Vi tilbrakte også en dag sammen med russiske og ukrainske tenåringer som var på ferie i Israel. Leker, andakt og bytur stod på programmet. Til tross for at det russiske språket ikke falt oss helt naturlig, hadde vi en morsom dag sammen med de flotte ungdommene. En annen tjeneste teamet vårt bidro med var at vi dro på hjemmebesøk til noen som ikke hadde så mange å dele livets gleder og sorger med. Oppgaven som imidlertid utfordret oss mest, var når vi skulle snakke med folk på gata om tro. Vi hadde lite erfaring med gateevangelisering, og det var derfor flott at vi fikk veiledning i for- og etterkant av en mann som gjør det ukentlig. Vi fikk et spørreskjema med 10 spørsmål om den jødiske tro som vi stilte til folk på gata. Noen valgte å svare kort på spørsmålene, men flere var også interessert i å samtale mer rundt den jødiske og kristne tro. Menneskene som

16

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

deltok på spørreundersøkelsen fikk tilbud om å få et hefte som forklarte at Jesus er Messias. Jeg ber om at samtalene og heftene sådde noen frø hos dem vi snakket med.

Påskefeiring i Israel er radikalt forskjellig fra påskefeiring i Norge. I Norge fokuseres det på skiturer, påskesnop og påskeharen – og grunnen til at vi i det hele tatt har påskeferie skal det helst ikke snakkes om. I Israel opplevde vi et religiøst mangfold. Noen markerte påsken ved å ofre lam, noen arrangerte storslåtte gudstjenester og noen oppsøkte viktige steder som Klagemuren, Golgata og Via Dolorosa.

De fleste jødene tok fri fra jobben for å feire påske sammen med familien og spise påskemåltid sammen. Vi fikk være med å tilberede og spise påskemåltid i Immanuelkirken.

Det var et minnerikt måltid, hvor vi fikk høre om Israelsfolket som ofret lam og smurte blodet på dørstokkene, slik at dødsengelen skulle gå forbi. Vi ble også minnet på at Jesus har vist seg som det endelige offerlammet.

Studenter har dårlig råd, og av den grunn var teamturen vår lagt opp til å være en lavbudsjettstur. Jeg har alltid tenkt at ordet «lavbudsjett» har en litt dårlig klang, men etter denne turen har jeg skiftet mening. Hvorfor bo på dyre hotell når man kan få oppleve gjestfriheten blant lokalbefolkningen? Vi bodde hos venner av Heidi, og på den måten fikk vi bli kjent med mennesker som bodde i Israel.

Det ga oss en unik innsikt i hvilke gleder og utfordringer det bringer med seg å leve i Israel i dag.

Synd

og shalom Som representant for den yngre garde i Israelsmisjonen er verken ”synd” eller

Israel!

Det ble en uforglemmelig påske. Vi har fått et innblikk i landet Israel som vanlige turister ikke får. I tillegg har vi fått formidle at Jesus er Messias, og at han elsket oss så høyt at han var villig til å bli ofret for våre synder. Vi vil på det varmeste anbefale en teamtur til Israel.

Heidi Vego, Sara Eggereide Roaldsnes, Tor André Sture Rossnes, Odin Brøderud, Aasmund Fagerli, Gunhild Helland

med Yoel Ben David!

Shalom er et ord som Israelsmisjonen har brukt mye (kanskje for mye?) i merkevarebygging og forskjellige konsept: shalomtur, shalomkro, shalom i slutten av epost også videre ;-) Forkynnelse om synd og syndens konsekvenser er noe som ofte blir nedtonet i kristne ungdomsmiljøer. Hva tenker du når du hører ordet ”synd”? Mange forklarer det som ”å bomme på målet”. Altså, å ikke treffe blink er å gjøre noe galt i Guds øyne, bryte Guds lov eller gjøre Gud sint. Det handler om deg og Gud. Punktum. Men kan det være at vi ser vi på synd med litt for individualistiske, vestlige øyne?

Hva med følgende definisjon: ”Sin is culpable disturbance of shalom”.

Der var dette ”shalom” ordet igjen, men i en litt annen kontekst. For oss utenforstående: Shalom er det hebraiske ordet for fred, helhet, velsignelse – ting slik Gud mente det skulle være. Shalom er fred med deg selv, din neste, jorda og med Gud.

Notiser

Bibelhelg

”shalom” ord jeg bruker mye i hverdagen.

Sett av 24.-26.oktober til en herlig høsthelg på Haraset Leirsted i Stange. Med knakende koselig fellesskap, dyptgående bibelundervisning fra Mosebøkene av vår gode venn Yoel, lansering av et fascinerende bibelstudieopplegg i tillegg til god tid med Jesus i lovsang, forbønn, naturen og gudstjenestefeiring.

Mer info på return2sender.no

BridgeBuilders

– åpent møte med årets deltagere Søndag 17.august inviteres rogalendinger (og andre interesserte) til et åpent kveldsmøte i Bryne Kyrkje.

BridgeBuilders 14/15 del 1 avsluttes offisielt med vitnesbyrd og appell fra ledere og deltagere.

”Culpable disturbance” betyr noe slikt som ”skyldig i å forstyrre/straffbar forstyrrelse av” shalom. Å se på synd som noe kollektivt i stedet for individuelt, gir oss et litt annet perspektiv. Alle mennesker på planeten er med på å forstyrre den harmonien Gud i utgangspunktet hadde skapt. Enten vi snakker om trafficking, baksnakking, korrupsjon, at vi ikke hedrer våre foreldre; denne verden er ikke det den var ment som.

Heldigvis snakker Det Nye Testamentet om kun én type synd: Den typen som Gud har tilgitt på grunn av Jesu død og oppstandelse.

Tør du begi deg ut i et liv hvor du er avhengig av Jesus?

Siden Gud har gjort oss til sine barn, la oss derfor gjøre det vi kan for å øke shalom i verden!

Shalom fra Håvard ;-)

Håvard Maurstad Daglig leder return2sender M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

17

teologi

Fra eldgamle dager Har du barn? Som far til fire herlige barn skal det godt gjøres å ikke tenke på dem og be for dem hver dag. Hver gang jeg gjør det, tenker jeg på sterke og svake sider de har arvet etter meg og min kone Adel.

J

eg ser det store potensialet de har som mennesker. Jeg bekymrer meg over alle feil jeg gjør som forelder, og ber om at Gud må ta seg av alle hullene i oppdragelsen – det jeg har forsømt, det jeg skulle ha sagt og det som burde vært usagt.

Noe annet jeg liker å spekulere på når jeg tenker på mine barns framtid, og spesielt når Adel og jeg undres over dette sammen, er hvilke jobber de vil ha i framtiden. Vi prøver å spørre oss selv om hvordan de vil bli og hva de kommer til å gjøre. Vi ler, vi drømmer, vi bekymrer oss – men først og fremst forteller vi hverandre om vår kjærlighet til dem.

Ulike meninger Guds Sønns liv, død og oppstandelse for to tusen år siden var ikke like ukjent for hans Far som min sønns framtid er for meg. Sønnens komme var tusenvis av år før han ble født, og ble talt om til det jødiske folk hundrevis av år før det skjedde.

I dag er messiasprofetier et hett debatt-tema i den jødiske verden. Og det gjelder kanskje her mer enn noe annet sted at ”der det er to jøder, er det tre meninger”.

Det er uenighet blant dem som ikke følger Jesus om hva Skriften sier eller ikke sier om Messias’ komme. Til og med blant jøder som følger Jesus er det ulike meninger om hvordan Jesus oppfylte profetenes ord. Som misjonær blant mitt eget folk er jeg så heldig å få diskutere, undervise og studere mange av disse tekstene sammen med jøder over hele verden. Noen brukes i NT som profetord som peker på Jesus, noen ikke. Noen er enklere å forklare for jøder, andre er mer kryptiske.

Profetien som jeg taler om her er ofte sitert slik den står i Matt.2,6, men først ser vi på Mika 5: Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda!

Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme.

Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.

18

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Inkarnasjonen I kirkens tekstrekker hører vi vanligvis dette verset ved juletid. Når vi forkynner for jøder, leser vi alltid dette verset. Men det er noe mange evangelister overser, ja noen ganger også resten av kristenheten. Når vi underviser om denne teksten, vil de fleste evangelister henvise til den som stedet der vi kan se at Messias skulle fødes i Betlehem. Mika sier at i den lille byen Betlehem, kjent som kong Davids fødested – og dermed hans kongsslekt – skal en framtidig hersker stå fram. Slik de fleste jøder tenker, kan dette godt peke mot Messias, fordi han i mange jødiske bønner og tradisjoner alltid knyttes til David, som vår seirende helt. Men om vi stanser der når vi forkynner denne teksten, går vi glipp av hovedsaken.

Vi mister julebudskapet som er skjult i den.

Messias er ikke bare Davids etterkommer som skal fødes og herske over hans folk og verden. Messias er Gud! Grunnen til at kristne ser denne meningen i teksten i julen, er ikke bare plasseringen av Betlehem, men først og fremst det at den går helt til hjertet av julefeiringen – inkarnasjonen. Gud fødes på jord.

Teksten avsluttes med å si oss hvor Davids etterkommer, født i Betlehem, kommer fra: Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.

Fra evighet av

På hebraisk brukes ordet ‫םדק‬. Dette ordet kan få leseren til å klø seg i hodet. Hvordan kan noen begynne et sted, eller en tid, før sin fødsel? Det finnes bare en som er fra evighet av, bare en som fantes før alle fødsler: det er Gud. De siste ordene sier oss at Mika peker mot en guddommelig fødsel i Israel. Av alle Guds under tror jeg dette var det som ble lagt minst merke til da det skjedde.

Tre hedninger, to jøder og en morderisk idumeisk konge var de eneste som innså hva som skjedde i dette øyeblikket: begynnelsen på slutten.

Gude-mennesket Jesu komme; at Israels Hellige kom i et menneskes skikkelse betyr mye for jøder, og det burde bety mye for oss som kristne. For jøder er det at et men-

Profeten Mika peker mot en guddommelig fødsel i Israel. Av alle Guds under tror jeg dette var det som ble lagt minst merke til da det skjedde.

Ordet ”Messias” som graffiti på en vegg i Israel.

neske utroper seg til Gud en bespottelse. Det topper alt av vranglærer som må avskys og foraktes. Om du kunne spørre en jøde i eller utenfor Israel i dag om hvorfor dette er så forferdelig, ville de sitere fra 2.Mosebok: ”Hør Israel, Herren din Gud, Herren er en.” De ville påstå at monoteismen er selve hjertet i jødedommen.

Antiokus Epiphanes Om du spurte jøder i det første århundre, ville deres reaksjon være mye sterkere. Det er ikke bare noe jeg påstår – du kan lese deres reaksjon når Jesus hevder sin guddom i Joh. 10,22–39. Grunnen til at jødene da reagerte på slike påstander var at de bare 150 år tidligere hadde blitt forfulgt av den greske kongen Antiokus. Han kalte seg Epifanes, som betydde at han var en åpenbaring av gud.

På grunn av sin stormannsgalskap gikk han til angrep på Jerusalem og ofret en gris på alteret i tempelet. Dette opprørte datidens jøder. Derfor: da Jesus gikk til tempelet, på selveste minnedagen for at jødene jaget denne gale mannen ut av Israel, og påstod seg å være Gud, ble reaksjonen lynrask og hissig.

Godkjennelse Men hva betyr Jesu guddom og inkarnasjonen for oss kristne? Først og fremst at Gud elsker oss. Det betyr at

en far sendte sin sønn til et sted der han visste han ville bli drept for sin kjærlighet til andre. Det betyr at en sønn forlot sitt hjem, vel vitende om at han skulle lide og dø for andre. Det betyr at det fullkomne uttrykk for enhet – Treenigheten – gav oss den største gave.

Men det er mer å lære av inkarnasjonen.

Noe vi alle kjemper med, fordi vi i vår syndighet kjenner oss uverdige. Det at den andre person i guddommen ble et menneske med navnet Jesus betyr at menneskeheten ikke er så ille som vi av og til kan tenke. Gud viser ikke bare sin kjærlighet, men også sin godkjennelse av mennesket Om forfatteren: som skapt i Guds bilde, ved selv å bli menYoel Ben David har vært med i neske.

La meg avslutte med min favorittforfatter, C.S.Lewis, som jeg synes oppsummerte det hele så fint da han skrev dyp teologi i ei barnebok: ”Du kommer fra Lord Adam og Lady Eva,” sa Aslan. ”Det er både ærefult nok til at den fattigste tigger skal løfte sitt hode, og skam nok til at den største hersker på jorden må bøye sin nakke. Vær tilfreds.” •

Jews for Jesus i Israel, England og USA i mer enn 9 år. Før han kom til tro på Jesus var Yoel og kona Adel med i den hasidiske Breslov bevegelsen. Han holder på med en mastergrad i Ledelse og Menighet ved Western Seminary. I dag bor familien i Israel. yoel.bendavid@jewsforjesus.org

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

19

Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.

Foto: www.railway-technology.com

Glimt fra den jødiske verden

Arabisk ungdom svarer med kjærlighetshandling etter pricetag-angrep Israel Today 05.05.2014 Dusinvis av arabisk ungdom har gitt en uventet respons på ”pricetag”-angrepene: De var med og restaurerte den 250 år gamle jødiske synagogen i byen deres Shefaram i Galilea. Dette valgte de å gjøre for å ”vise at det finnes en bedre vei,” som de selv uttrykker.

De som organiserte prosjektet, som inkluderte både arabisk og jødisk ungdom, ønsker at regjeringen skal ta tak i disse kriminelle handlingene. ”Vi vil si til alle innbyggere i Israel at den beste måten å svare på disse handlingene som er rettet mot israelske arabere på, er å formidle verdier som toleranse og gjensidig respekt”, sa en talsmann for gruppen.

Sinnet og frustrasjonen vokser ettersom disse angrepene øker i antall. Regjeringen har ikke klart (noen sier de er uvillige) å sette en stopper for angrepene rettet mot arabere utført av høyreradikale jøder. FN har bedt Israel stoppe det, og mange er bekymret for at det kan utvikle seg i en voldsspiral.

Ved å respondere med kjærlighet, ønsker ungdommene i Shefaram å rette folks oppmerksomhet mot disse kriminelle handlingene. ”Måten innbyggerne i Shefaram viser respekt for det gamle jødiske bønnehuset, er et forbilledlig eksempel på samarbeid mellom våre to folk”, sier en ung arabisk jente som var engasjert i arbeidet.

Nytt elektrisk tog Tel Aviv – Jerusalem Jewish Press News Briefs, 31.04.2014 Israel Railways har mottatt det første elektriske toget som skal operere på strekningen Jerusalem – Tel Aviv. Linjen er fremdeles under oppføring og skal etter planen åpne i 2018.Toget vil også trafikkere strekningen Akko- Carmiel nord i Israel.

Toget er av typen Bombardier 72, har europeisk standard og har en topphastighet på 160 kilometer i timen. Hvert togsett vil ha seks vogner og kan ta opptil 750 passasjerer, rapporterer Globes.

Haaretz 24.04.2014 De to kameratene Yoan Barouk og Souleymane Kamissoko, begge fra Sarcelles, en forstad til Paris, har fått stor suksess med sitt merke H’echbone Paris, (fra det hebraiske heshbon, som betyr regning). Barouk er jøde og Kamissoko er muslim. Nå har fotballstjerner som Mario Balotelli, Didier Drogba og andre blitt avbildet i forskjellige sammenhenger i deres t-skjorter.

Hvorfor valgte de så å trykke hebraisk tekst på skjortene? De vil ikke gå inn i politikk, og sier navnet kom av seg selv da de var på kafe i Tel Aviv og skulle be om regninga og syntes det låt tøft på hebraisk. Likevel kommer dette midt inn i en kontekst der antisemittismen til stadighet gjør seg gjeldende både i Frank-

20

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

rike andre steder i Europa. Barouk kommenterer det slik: ”Vi ser merket som en håpsbærer likevel. Vi vil vise at folk kan bo i en urolig by, og likevel kan ha ambisjoner. Vi vil vise at muslimer og jøder kan samles i et prosjekt som bare handler om god vilje.

Vi vil ikke late som at vi kan forandre verden, men hvis dette kan roe ned ting litt, vil vi bli veldig glade”.

Foto: www.hechbone-paris.com

Jødiske symboler = mote?

korrespondentbrevet

”LIZKOR VELO LISHKOACH” – Husk og glem ikke!

Disse få og små ordene – husk og glem ikke - lyser imot oss fra mange hold i disse dager. Det er Holocaust Memorial Day i Israel, til minne om de seks millioner jøder som døde under 2. verdenskrig.

K

lokken 10 nøyaktig går sirenen, og det ellers så støyende livet i Jerusalems gater stopper helt opp i et minutt. Det blir med ett helt stille og bildet er som frosset. Det er seks millioner som skal minnes i dag. De hadde ikke et land å dra til når katastrofen rammet.

Til samme tid, nøyaktig en uke etter holocaust minnedagen, vil sirenen gå igjen.

Denne andre gangen vil det være til minne om alle dem som mistet sitt liv i forsvar for dette landet. En liten tur på Mont Hertzel gravplassen for falne soldater i Jerusalem forteller sitt. Grav på grav av unge gutter og noen jenter bærer sitt tause vitnesbyrd om at prisen har vært høy, svært høy. Det er tusener av familier i Israel som har mistet en far, en sønn eller en datter. Men når denne spesielle minneuken over de døde er over, kan jubelen og gleden få slippe løs. Da er det nasjonaldag; dette året feirer staten Israel 66 år. Sorgen og gleden er uadskillelige.

Grupper fra mange land kommer på besøk på Caspari Center. Selv om de aller fleste er norske eller finske så har vi også grup-

per fra Tyskland, Holland, USA og New Zealand for å nevne noen. De aller fleste vil høre om hva Caspari Center gjør og om den messianske bevegelsen i Israel. Og vi forteller så gjerne. Hva de besøkende vet om den messianske bevegelen og jesustroende jøder varierer mye. For noen er betegnelsen ”messiansk jøde” helt ny og tanken på at vår kristne tro har sine røtter i dette landet og fra dette folket, er noen ganger ikke tenkt før. Vår kristne tros jødiske røtter kan virke så selvsagt for oss som arbeider i Israel, i den jødiske konteksten. Så er det dessverre slik at for andre er det ikke like opplagt. Den jødiske Jesus er ofte blitt Kirkens Kristus, helt avkledd sin jødiske kledning.

I møte med alle disse forskjellige gruppene har Caspari Center en viktig oppgave.

Vi er her for dem som legger turen innom senteret, som en påminnelse, for å fortelle til alle dem som kanskje har glemt, eller ikke forstått viktigheten av, vår tros jødiske røtter. Om det er noen som skulle ha glemt hvor vår tro har sitt utspring, så sier vi også ”lizkor velo lishkoach” – husk og glem ikke!

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gangen er det Internasjonal Leder ved Caspari Center, Elisabeth Eriksen Levy, som forklarer hvorfor det å minnes er så viktig, både for det jødiske folk og for oss kristne.

Elisabeth Eriksen Levy

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

21

Landsstyre-kandid MfI presenterer kandidatene til Landsstyretvalget 2014. De ble bedt om å svare på følgende spørsmål:

1 Hvilke nåværende og tidligere engasjement har du (hatt) i DNI? 2 Hvilke nåværende og tidligere engasjement har du (hatt) innen kirke og misjon?

3 Hvorfor stiller du til valg?

4 Hva kan du bidra med i DNI? 5 Hva er DNIs viktigste oppgaver og hvilke utfordringer står de overfor i dag?

Navn: Bjørn Theodor Hesselberg (styrelederkandidat) Bosted/Krets: Skatval, Trøndelag krets Alder: 65 år Utdannelse og nåværende stilling: Sokneprest i Hommelvik – Malvik kommune. Tidligere rektor og administrasjonsleder i Rusfri og Aglo videregående skole.

Svar på spørsmål: 1 Jeg var med på å stifte en Israelsmisjonsforening i Stjørdal. Ellers har jeg vært aktivt med i Trøndelag.

De siste to år har jeg vært leder av landstyret.

2 Medlem av ulike menighetsråd, medlem i landsstyret for Blå Kors Norge, leder i bedehusstyret på Stjørdal, medlem i ulike misjonsorganisasjoner. Drevet søndagsskole, vært konfirmantlærer med mer.

3 Jeg er glad i DNI. Gjennom jobb og verv hittil i livet har jeg fått en viss erfaring med ledelse.

4 Jeg ønsker å bruke min politiske, yrkesmessige og

22 22

M isjonsblad M i s j o n sb l a d

for fo r

I srael I sr a el

organisasjonsmessige erfaring og mitt engasjement til å støtte opp om det svært viktige oppdraget DNI har. Etter å ha vært medlem og leder av Landsstyret i to år, står jeg i dag bedre rustet til oppgaven.

5 Israelsmisjonens oppdrag og utfordring er i kjærlighet og takknemlighet å bringe evangeliet om Jesus Messias tilbake til det jødiske folk. Landsstyrets og administrasjonens oppgave er å utarbeide realistiske planer og delmål som bygger opp under vår visjon.

Navn: Anne Synnøve Ropstad Bosted/Krets: Frogner i Sørum, Oslo og Akershus krets Alder: 32 Utdannelse og nåværende stilling: Menighetspedagog i Skedsmo menighet. Arbeider for tiden med en masteravhandling i religionsvitenskap om løvhyttefesten.

1 En periode i landsstyret til DNI (2010–2014), medlem av landsrådet til return2sender fra 2009-2012.

2 Menighetspedagog i Skedsmo fra 2009-, misjonskonsulent i Bjørgvin bispedømme 2006–2009. Hovedstyret i Norkirken Bergen 2008–09. 6 mnd frivillig og lærer på den norske skolen i Mali for Normisjon våren 2004. Leirarbeid.

3 Jeg vil være med på å igjen gi jødene del i det beste de har gitt videre; kjærligheten i Jesus! Jeg brenner også for at barn og unge, familier og menigheter skal lære om våre jødiske røtter.

4 Gjøre DNI relevant i trosopplæringen. Min erfaring fra styrearbeid tror jeg er nyttig og komplimenterende for DNI. 5 At det jødiske folk skal få Jesus tilbake! Utfordringen er hvordan nå jødene med evangeliet, men også å sørge for og ta vare på gode medarbeidere i kretsene.

Vekke misjonsengasjement i det norske folk!

Navn:

Astrid Hakestad Throndsen Bosted/Krets: Finnøy i Rogaland, Stavanger krets Alder: 61 Utdannelse og nåværende stilling: Bedriftsøkonom, Investeringsrådgiver i Sparebank1, SR-Bank

datene 2014 1 Kontaktperson, vertskap for kvinneweekend 2014.

Deltatt på familieleirer, familieweekend.

2 Ansvar for familieleirer i DISM, medlem i ungdomsrådet DISM. Engasjert i foreningsliv i Santalmisjonen/Normisjon. Ansvar for to Alphakurs. Leder i skolelaget i en årrekke, barnekor i kirka i 20 år. Redaktør for menighetsblad i 5 år. Leder for bønneteam i kirka, cellegrupper etter alpha. Leder i søndagsskolen nå på 9.året. Leder i bedehusstyret nå på 3.året.

3 Fordi jeg ble spurt og har engasjement for Israel.

4 Nettverksbygging. Har mange nære jødiske venner.

5 «return2sender» – budskapet. Visjonen om å få folk kjent med Det gamle testamentet, våre kristne røtter. Mer hebraisk språkopplæring for Israelsvenner; ikke nødvendigvis la «eksterne aktører» stå for dette.

Navn:

Gunnar Johnstad

Bosted/Krets: Askøy, Bergen krets Alder: 67 Utdannelse og nåværende stilling: Teologi. Førsteamanuensis (NT) NLA Høgskolen Bergen

Navn:

Bosted/Krets: Valderøya ved Ålesund, Møre og Romsdal krets Alder: født i 1948 Utdannelse og nåværende stilling: Sykepleier og helsesøster/pleie- og omsorgsleder, bred ledererfaring fra kommune og stat, m.a. rektor /kontorsjef/ instituttleder, nåværende stilling er høgskolelektor ved høgskolen i Ålesund.

1 Medlem i lokalforening siden 2004, møtt i kretsstyre og vært landsstyremedlem i tre perioder, fra 2007. Er 1.varamedlem i LS. 2 Den Norske Tibetmisjon/HimalPartner: medlem i regional komité og kontaktperson gjennom flere år, Lokal søndagsskolelærer i mange år. Leder for Sunnmøre krets, landsstyremedlem i 6 år. Frivillig arbeid innen Den Indre Sjømannsmisjon.

3 Arbeidet med å bringe evangeliet tilbake til det jødiske folket er en særlig misjonsutfordring i vår tid, både i Israel, Europa og andre steder.

4 Videre utvikling av de diakonale tjenester og selvstendiggjøring av menighetene i Israel. Satsing på flere ungdommer gjennom return2sender og lokalt arbeid. Både lønnede og frivillige må kjenne seg verdsatt og respektert for sin innsats i misjonen.

5 Å vise kristen nestekjærlighet til det jødiske folk og nå dem med evangeliet. Dette gjøres ved holdningsskapende, diakonalt og misjonerende arbeid.

Navn: 1 Medlem av styret for lokallaget ‘Shalom Askøy’ 2 Styreverv i FBB, sentralt og lokalt. Medlem av eldsterådet i DELK Bergen menighet 3 Et bankende hjerte og aktivt engasjement for Israelsmisjonens arbeid med å bringe evangeliet om Jesus som Israels Messias og verdens frelser tilbake til det jødiske folk 4 Fagteologisk kompetanse, særlig Det nye testamente 5 At DNI får være et redskap i det egentlige indremisjonsarbeidet: å dele evangeliet med det jødiske folk.

I en situasjon der store deler av den kristne kirke forkaster jødemisjon, må vi frimodig fremholde hvilke store negative konsekvenser det har for teologi og misjon. Hvis Jesus ikke er Messias for jøder, er han heller ikke Kristus for hedninger.

Eva Walderhaug Sæther

Randi Holm Myking

Bosted/Krets: Osterøy, Bergen Krets Alder: 43år / født 1971 Utdannelse og nåværende stilling: Ergoterapeut, Høyskolelærer/ Pedagog.

Ansatt som Rådgiver i NAV 1 Ansatt som Ettåring/ Barne- og ungdomsarbeider i Bergen krets knapt 2 år fra 1993. LBU – Landsstyret for Barne- og ungdomsarbeid i DNI 1993- 2000.

2 Gjerstad Sokneråd 2009–2013, Søndagsskolearbeid, Konfirmantarbeid. Varamedlem i NMS -områdeutvalg for Nordhordland 3 Jeg har blitt utfordret til å stille som kandidat og takM isjonsblad M i s j o n sb l a d

for fo r

I srael I sr a e l

23 23

ket ja fordi jeg er opptatt av Israel, det jødiske folk og misjon.

4 Jeg er opptatt av barne- og ungdomsarbeid og ser det som en viktig oppgave å være med å påvirke til positive holdninger i forhold til Israel og å støtte misjonsarbeid generelt.

5 Jeg ønsker å være med å be for og velsigne Israel, arbeide for å spre Bibelens budskap og forkynne evangeliet om Jesus som Messias og Frelser for alle folkeslag.

Navn:

Bjørn Lauritzen

Bosted/Krets: Kongsberg, TeVeBu krets Alder: 55 år Utdannelse og nåværende stilling: Utdannelse: Lektor i realfag. Stilling: Høgskolelektor i matematikk ved Høgskolen i Telemark, samt timelærer ved Kvitsund Gymnas.

1 Fem år i kretsstyret i TeVeBu, hvorav fire år som formann. Medlem i landsstyret de to siste årene. I tillegg forkynneroppdrag.

2 Misjonær for NMS i Hong Kong. Lærer ved kristne skoler: Bjerkely folkehøgskole og Gjennestad gartnerskole. Styremedlem i lokal Normisjonsforening, fritidspredikant gjennom en rekke år.

3 Har alltid et ønske om å tjene misjonens sak, og opplever det som både meningsfylt og interessant å sitte i landsstyret og gjøre en innsats for DNI. 4 Synes det er et privilegium å kunne forkynne og informere om arbeidet som drives, og landsstyret er en god base for dette.

5 Å forkynne evangeliet til frelse for det jødiske folk.

Det er avgjørende at vi går inn i de rette oppgavene, at vi sørger for en trygg økonomi, og at vi klarer å rekruttere nye støttespillere, ikke minst i de yngre generasjonene.

Navn:

Per-Åge Skretting

Bosted/Krets: Varhaug i Rogaland, Stavanger krets Alder: 63 Utdannelse og nåværende stilling: Teleingeniør med mastergrad fra BI innen strategi og ledelse. Har vært regionsjef og service manager for flere av Telenor største kunder på landsplan. Slutter i Telenor til sommeren og blir AFP-pensjonist.

24 24

M isjonsblad M i s j o n sb l a d

for fo r

I srael I sr a el

1 Er med i DNI sitt arbeid lokalt på Varhaug, og er nå 3. vara til landsstyret fra 2012.

2 Medlem Varhaug sokneråd. Nestleder Hå fellesråd.

Har vært speiderleder i 30 år. Redaktør av meldingsblad for Varhaug misjonshus. Leder en gruppe der med ansvar for det tekniske utstyret for lyd og bilde.

3 Har vært med i DNI siden 2006. Er reiseleder for grupper til Israel, og ønsker å bidra til at DNI når sine mål.

4 Har lang erfaring med ledelse, styre- og strategiarbeid. Var med i hovedkomiteen for landsmøtet i Stavanger i 2010. Tar opp video, redigerer og lager DVD-er fra arrangement og turer i Israel.

5 DNI må ha økonomi og handlekraft for å kunne realisere visjonen. Kristenfolket må bli bevisst på at misjonsoppdraget er for jøde først. Vil inngå flere SMM-avtaler.

Navn:

Svein Lilleaasen

Bosted/Krets: Grimstad, Sørlandet krets Alder: 62 Utdannelse og nåværende stilling: Prest, sokneprest i Grimstad 1 Støttemedlem i mange år, vært lærer og rektor ved Bibelskolen i Grimstad med tett kontakt med DNI og med mange studieturer med elever til Israel. Fast leser av Misjonsblad for Israel.

2 Bl.a. vært kretssekretær i Indremisjonsselskapet, kretsstyremedlem i Indremisjonen, lærer og rektor ved Bibelskolen i Grimstad, rektor ved Bibelskolen i Staffeldtsgate, medlem av fellesråd og menighetsråd, nå kretsleder for Aust-Agder søndagsskolekrets.

3 Har tro på det arbeid DNI driver og den profil organisasjonen har.

4 Styrke kontakten med andre organisasjoner og ressurspersoner, støtte det teologiske og profilmessige arbeidet med støtte til misjon blant jøder i Israel og i Øst-Europa.

5 DNI driver og må drive et klart evangelisk arbeid både her hjemme og i Israel, våge å være en israelsvenn på selvstendige premisser, fortsette både det teologiske og brobyggende arbeid i Israel.

Opprinnelig I dag er det en del av Rambam Hospital, men opprinnelig var det franske karmelittnonner som holdt til her.

Opplev Israel fra en ny side!

Oslogruppen i Sykepleiernes Misjonsring(SMR) arrangerer en tematur for helsepersonell til Israel høsten 2014 i samarbeid med Israelsmisjonen. Dette er et nytt turprosjekt som vi tror vil gi et godt innblikk i israelsk helsevesen, misjonsarbeidet, og med vår tros jødiske røtter.

Sykepleiernes Misjonsring – SMR SMR støtter misjonsorganisasjoner som har sykepleiere i sin tjeneste, med gaver og forbønn. De har vært trofaste støttespillere for DNI og Ebenezerhjemmet i mange år. Det er 16 misjonsorganisasjoner som støttes gjennom SMRs bønnetjeneste! Slik støtter de arbeid i Asia, Afrika og Sør-Amerika. På denne turen besøker vi også samarbeidspartnerne til Kristen Muslimmisjon (KMM). I styret for Oslogruppen sitter Nora Fjose og Ruth S Andreassen. Nora hadde en tur til Madagaskar i påsken, Ruth vil lede Israelsturen i oktober.

Et spesielt land Israel er et ungt land med en urgammel historie. Landet er ikke et vanlig misjonsland. Det var jo her det hele begynte! Her roper nesten historien til oss - fra Galilea, Kapernaum og Genesaretsjøen, Nasaret, Jerusalem og Oljeberget – det er der alt sammen! Jesus tilhører landet – det var her han levde og arbeidet, herfra han sendte disiplene ut i verden med budskap om frelse og forsoning med Gud. Når man er på steder Jesus besøkte, blir turen også en pilegrimstur. Det er noe eget ved å lese bibeltekster på steder Jesus har vært. Vi kan sitte på Oljeberget og lese om den siste samtalen disiplene hadde med

ham i Ap.gj. 1.

Disiplene spør om noe som virkelig ligger dem på hjertet. «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?»

Jesus avviste ikke spørsmålet, men gjorde dem oppmerksom på to viktige ting: 1) De ville ikke få vite «tider og stunder som Faderen har fastsatt av sin egen makt».

Dette kunne de helt og fullt overlate til Gud som oppfyller sine løfter i sin tid. 2) De skulle vende oppmerksomheten til oppdraget han nå ga dem: å være hans vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. Til jødene og til folkeslagene. Et oppdrag som fortatt gjelder for hans venner.

Besøk på helseinstitusjoner Israel er et moderne, høyt utviklet land.

Helsevesenet har dyktige personer innen alle fagområder. Forskning og utvikling står sterkt. Vi har valgt å besøke tre sykehus, et aldershjem og et hjem for funksjonshemmede. Institusjonene presenteres i turbrosjyren. I tillegg vil alle deltakere vil få et fyldig turhefte som forberedelse. Men litt ekstra får dere her.

Rambam Hospital Vi skal besøke Rambam Hospital i Haifa.

Dette er regionsykehuset for Nord-Israel.

De har også ansvar for forsvarsstyrkene i

Styret I styret for Oslogruppen av SMR sitter (f.v.) Nora Fjose, Ruth S. Andreassen og Helene Marie Nilssen.

Moderne Rambam Hospital er et av de mest moderne i Israel. Under sykehuset er det nylig bygget en underjordisk avdeling i tilfelle krig.

nord, for FN i Libanon og den amerikanske flåten i Middelhavet. Sykehuset er kjent for sine forskningsprogrammer. Her samarbeider de med Technion, det kjente tekniske universitetet i Israel. Technion har flere Nobelprisvinnere blant sine forskere.

Haifa ligger noen mil fra grensen til Libanon. For å ivareta ansvaret i en krigssituasjon, har sykehuset bygd et underjordisk hospital i tre etasjer. Til daglig er det et parkeringshus, men i løpet av timer kan det gjøres om til et fullt operativt sykehus med operasjonsavdeling, intensivavdeling, laboratorier, røntgen, dialyseenhet, sengeposter … alt som trengs i et moderne sykehus.

På Rambam får gruppen et eget opplegg, skreddersydd til den enkeltes faginteresse.

Så bli med og opplev selv!

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

25

Nytt fra utearbeidet EBENEZERHJEMMET, HAIFA

Fremgang i byggeprosjektet I løpet av de siste månedene har planleggingen av det nye bygget kommet et godt stykke videre! Antageligvis vil vi få muligheten til å bygge på nok en etasje, i tillegg til den som allerede er planlagt. Det er fremdeles langt fram, men vi gleder oss over framgangen!

Vi setter stor pris på forbønn for sommermånedene – da er det alltid noen utfordringer i forbindelse med å finne vikarer for de fast ansatte som har sommerferie. Be også for byggeprosjektet! Vi trenger visdom, rettledning og tålmodighet for st slikt stort prosjekt.

Pr i dag har Ebenezerhjemmet 27 beboere og regner med å få en til i slutten av juni.

Johnny Khoury, Daglig leder, Ebenezerhjemmet

TEL AVIV/JAFFO

Ut av presenningen!

Vi har fått to minirapporter fra Israel etter at taket på Immanuelkirken ble ferdigstilt. Volontør i kirken, Bergitte Viste skriver:

start og vi ser frem til at mange flere skal få muligheten til å møte Juan i Immanuelkirken hver tirsdag til fredag fra 10.00 til 14.00.

– Immanuelkirken har de 7 siste månedene vært pakket inn i stillas og presenning. Selv om vi har kunnet holde gudstjenester som vanlig på lørdag og søndag så har vi ikke kunnet ta i mot de 100–150 ukentlige besøkende som før. Det er derfor en stor glede å kunne fortelle at kirken endelig er åpen igjen for både lokale og turister. Juan har allerede tatt i mot de første gruppene og responsen er god. Flere uttrykker at en tur til Israel ikke blir den samme uten et besøk i Immanuelkirken. Vi er alle veldig takknemlige for Juans vertskap og engasjement. Det har vært en flott

Og vår stedlige representant i Haifa, Andreas Johansson, skriver: – Når det gjelder økonomi, har det også vært en lang og omfattende prosess. Først fikk vi et lån i en bank her, men da vi trengte mer, var de ikke de villige til å øke lånet. To andre banker gav også avslag. Men så fikk vi et privat lån her, og det har vært avgjørende. Lån er viktig, men pengene fra ekstrainnsamlingen i Norge er selvfølgelig like viktige når vi skal betale tilbake lånet. Derfor ønsker jeg å si hjertelig takk til de i Norge som har bidratt.

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI IMMANUELKIRKEN til 2434 og gi kr 200,-

26

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI EBENEZER til 2434 og gi kr 200,-

Romania

Kom til tro Menigheten har i lengre tid tatt seg av en eldre jødisk mann i lokalmiljøet. Han ble blind for mer enn 20 år siden, og har trengt hjelp til å komme seg ut. Han var alltid takknemlig for den hjelpen han fikk, men var ikke interessert i å tro på Jesus. Han hadde mange dårlige minner fra barndommen, hvor blant annet en russisk ortodoks prest hadde kommet inn i klasserommet og bedt alle jøder om å forlate rommet, etter å ha kalt ham for kristusmorder. Menigheten fortsatte likevel å be for ham og gi praktisk hjelp. Etter en reise til Israel for noen måneder siden, kom han tilbake med et sterkt ønske om å lære mer om Jesus. Og noen uker senere deltok han på et seminar i menigheten hvor han ble overbevist om at Jesus er hans frelser og Messias!

Florin Suciu, Pastor i Israels Messias, Bucharest, Romania

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI OSTEUROPA til 2434 og gi kr 200,-

UKRAINA

jerusalem

Rapport fra Ukraina

Kjærlighet i aksjon

I lang-weekenden som var (1-4 mai), var det store opptøyer i Odessa. I sentrum, ikke langt unna der vi har shabbatmøtene våre var det et demonstrasjonstog for Ukrainas enhet som ble angrepet av pro-russiske demonstranter. Fire mennesker ble skutt og drept. Vi var ikke langt unna da det skjedde, men merket ikke noe til det, selv om dette bare var noen hundre meter fra oss. Senere på kvelden ble leiren til de pro-russiske satt fyr på og disse flyktet inn i et stort fagforeningsbygg, som ligger like i nærheten av jernbanestasjonen i Odessa. De kastet molotov-coctails på hverandre, og det begynte å brenne. Resultatet var mange skadede, og totalt så langt 46 døde.

I april arrangerte vi King’s Kids leir for unge ledere i Israel – både for jøder og arabere. Som en mangeårig tradisjon deltok vi samtidig på et frivillig, sosialt prosjekt som denne gangen fant sted i Beit Sahour, som befinner seg i et område av Vestbanken israelere også kan reise til. Gjennom den engelske organisasjonen ”Love in Action” fikk vi være med og pusse opp et hjem for palestinske funksjonshemmede barn. For en fantastisk måte å tjene Gud sammen, som én gruppe, i et område hvor spenninger og konflikt ofte preger hverdagen til folk. Hensikten med hjemmet er å

Vi begynner å føle terroren på kroppen.

Dette er helt unaturlig for en by som Odessa, hvor de fleste er fredelige og rolige borgere. Antisemittisme har ikke egentlig vært et tema i opptøyene i Ukraina, bortsett fra russiske anklager. På den annen side dukker det opp skremmende informasjon som åpenbart har som mål å desinformere. Ellers går ting sin vante gang. Det er flere som har kommet til tro gjennom påskefeiringene, blant annet to døve under formiddagsgudstjenesten.

Setter pris på forbønn!

HAIFA

Arne Tafjord, Jews for Jesus, Odessa, Ukraina

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI OSTEUROPA til 2434 og gi kr 200,-

gi familiene til de funksjonshemmede barna et sted der de kan hvile og hente nye krefter. Be for arbeidet med King’s Kids, at vi kan gi barn og unge en mulighet til å vise kjærlighet i stedet for hat, bygge opp i stedet for å rive ned.

Ruut Ben Yosef, Leder King’s Kids, Machaseh

Støtte arbeidet?

Send SMS med DNI MACHASEH til 2434 og gi kr 200,-

En døråpner Jeg var nylig med på konferansen ”Lausanne Consultation on Jewish Evangelism”, (LCJE) i Kiev, Ukraina.

Dagen etter konferansen ble jeg med til byen Berdichev som før 2. verdenskrig hadde ca 95% jødisk befolkning. En av de store chasidiske rabbiene, Rabbi Levi Yitzchak ligger gravlagt her. Typisk for de chasidiske gruppene er den den store messiasforventningen. Berdichev er i dag et viktig pilegrimsmål for jøder, også fra Israel. I Berdichev finnes det en messiansk jesustroende menighet.

Vi fikk se flere steder der nazistene henrettet jøder i ”geværkulenes holocaust”.

Det gjorde inntrykk å se steder der 18 000 eller 30 000 jøder ble skutt i løpet av få dager, bare fordi de var jøder. Under sovjettiden var det forbudt å anerkjenne at de drepte var jøder. Offisielt var de ”sovjetborgere”.

felles å snakke om førte samtalen videre: bestefaren hans var politisk fange i Sibir i sju år under Stalin. Etter at Stalin døde ble han frigitt, men med forbud mot å reise tilbake til Ukraina.

Litt bakgrunnskunnskap om historie og andre ting er en døråpner for å komme i kontakt med mennesker.

Andreas Johansson, Stedlig Representant DNI,

Vel tilbake i Haifa snakket jeg med en jødisk bror med ukrainsk bakgrunn. Noe

Haifa

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

27

Nytt fra hjemmearbeidet Dialog med Gud Hovedpersonen Tevje hadde mange samtaler med Vårherre i det severdige teaterstykket Spelemann på Taket.

Minikonsert Christian Ingebrigtsen sang egenkomponerte sanger om forsoning og tilgivelse.

Kulturhelg 201 4 3.-4. mai i

OSLO

Oslo

SØRLANDET

Jerusalemkveld på Birkeland bedehus Elbjørg Therkelsen hadde følge av et fullsatt bedehus da hun tok forsamlingen med til Jerusalem – den hellige stad med seks hundre synagoger, fem hundre moskéer og to hundre kirker! Kvelden var avslutningen på en lørdag som startet med kretsens årsmøte, etterfulgt av bibeltime med fokus på Jesus i møte med mennesker i Galilea. Årsmøte På Birkeland bedehus var stemningen god blant årsmøtedeltakerne!

Kulturhelgen en suksess!

4.-5. mai gikk Israelsmisjonens kulturhelg av stabelen, i samarbeid med Filadelfiakirken, Oslo. Lørdag formiddag var det duket for minikonsert med Christian Ingebrigtsen og seminarer med Filadelfias Terje Hegertun og DNIs Rolf Gunnar Heitmann. På kvelden var det teaterforestilling med ”Spelemann på Taket” på Det

Norske Teateret. Søndag kunne man velge mellom foredrag av Benjamin Rødner på HL-senteret, og en tur langs deler av flyktningruta i Østmarka. Arrangementet var godt besøkt og tilbakemeldingene har vært gode! Kombinasjonen kultur (teater), teologi (seminarer) og historie (flyktningruta/HL-senteret) har vist seg vellykket og vil helt sikkert bli gjentatt i fremtiden!

Guro Kvakestad, Redaktør MfI

Flyktningruta Det var mange som ville være med å gå deler av den ruten mange jøder brukte under flukten til Sverige 2. verdenskrig.

Ny prosjektoversikt og fastgiverbrosjyre!

I prosessen med å bygge en kommunikasjonsplattform for å få en mer tydelig og enhetlig profil har vi utarbeidet nytt informasjonsmateriell. I prosjektoversikten får du en kort presentasjon av DNI og en relevant beskrivelse av hvert enkelt prosjekt vi driver/ støtter i Israel og Øst-Europa. Pr. i dag har vi 11 prosjekter. I fastgiverbrosjyren får du nyttig informasjon om skattefradrag, og hvordan du på en sikker, rimelig og enkel måte kan gi din gave via avtalegiro. Vi sender gjerne disse brosjyrene til deg! Det er bare å ta kontakt på post@israelsmisjonen.no eller 22 98 85 00.

Frode Nordahl, markeds- og kommunikasjonsleder

28

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Velkommen til weekend på nytt sted!

Når vi samles til Inspirasjonshelg 20.– 21. september, har vi tatt steget fra Byglandsfjord i Setesdal til Undeland Misjonsgård, som ligger på heia mellom Konsmo og Kvås i Vest-Agder. Den gamle gården som eies av Misjonssambandet, er bygd om til et konferansested i idylliske omgivelser.

Det blir et variert og fint program med Paul Odland som taler og historieforteller.

Det er lurt å sette av denne helga allerede nå!

Ellen Raen, Misjonssekretær

Fasit på QUIZ side 1) Kornelius, 10,1-17 2) Garver, 10,6 3) 40 år, Apg 4,22

30: 4) Kypros, Apg 4,36 5) Tre timer, Apg 5,7 6) Teudas, Apg 5,36

DAVIDSSTJERNEN STAVANGER

Kretsårsmøte

Rett før påske (6. april) hadde vi et flott kretsårsmøte på Moi. Dette er også omtalt på kretsens hjemmeside, med litt info om hva som stod i fokus, valgene, og annet. Vi ber alle misjonsvenner om å notere i sjusanser og alle andre sanser, at vi neste år er invitert til Hana menighet/ kirke i Sandnes, til å arrangere kretsårsmøte der, søndag 22. mars 2015!

Paul Odland, Misjonssekretær

SOGN OG FJORDANE

Å leve i forsoning var temaet for årsmøtesamlinga på Innvik Fjordhotell siste helga i mars.

Assisterande generalsekretær Jorunn A. Langmoen hadde med seg Angelica frå Israel og Lama frå Syria, som kunne vitne om forsoning og gjenoppretting i eigne liv. Møtet vart leia av leiaren i krinsen, Audun Systad.

Valet under årsmøtet vart leia av Geir Paulsen, Luster. Audun Systad vart attvald som leiar på fjerde året. Elles i styret sit Knut Osvoll, Skei og Kirsten Systad, Leirvik. Norvald Gjengedal, Olden, og Astrid Sønstegaard, Kaupanger, vart attvalde for to nye år. Varamedlemmer er: Sverre Elveseter, Kyrkjebø, Svanhild Hundseth, Balestrand, Inge Bakke, Førde og Stig Bakke, Davik. Ny prostikontakt i Sunnfjord er Marie Øvreås.

Laila og Kristroffer Sie har i en årrekke latt seg engasjere av misjonsoppdraget til jødene. Bragernes Israelsmisjon og det lokale menighetslivet i Drammensområdet har nytt godt av deres innsats og engasjement.

Så langt tid og krefter tillater det, er Laila og Kristoffer deltakere i både foreningsliv, på kretsarrangement og ikke minst på landsmøte/sommerstevnet. Ved flere anledninger har de vært volontører i Israel når bygningsmassen i Tel Aviv har trengt renovering. Her hjemme brenner de og virker de for at det jødiske folk skal oppdage at Jesus er Messias.

Navn: Laila og Kristoffer Sie Bosted: Drammen Engasjert: Aktive i DNI både på hjemmeplan og i Israel.

Be og hør Be om/for:

Takk for:

• Familien Tafjord i Odessa, og det jødiske samfunnet i Ukraina

• Alle våre frivillige medarbeidere!

• Fellesskapet mellom kristne ledere i Ukraina

• En vellykket kulturhelg!

• Utviklingen av nytt storbyarbeid med nye partnere i Tel Aviv • Riktige beslutninger ang. utvidelse og byggeplaner for Ebenezerhjemmet • Økonomiske midler så vi kan møte våre forpliktelser og styrke arbeidet

• Besøket av Angelica, Rawan og Lama!

Til minne Olav Eeg døde 26.april 2014. Vi vil gjerne takke for det han fikk bety for Den Norske Israelsmisjon. Hans iver for å fullføre misjonsoppdraget til Folket og folkeslagene har smittet mange som fikk vandre sammen med ham.

Ols, som han oftest ble kalt, var et godt forbilde som en Jesu etterfølger. Vi som møtte ham og vandret sammen med ham kunne vanskelig la være å bli engasjert. Det var lett å spille på lag med Ols. Han hadde en levende Frelser som forbilde.

Ols har fullført sin etappe, men vi skal fortsette mot målet.

Fred over Olav Eegs rike minne!

Morten Kravik, Misjonssekretær, Den Norske Israelsmisjon

Audun Systad, Kretsleder

Finn skatter i bruktbutikken Mamilla!

Vær en motkultur til forbrukskultur.

Finn antikt og retro hos Mamilla.

Sangglede koret LaJoMa var med på årsmøtet og bidro med vakker sang og musikk.

Besøk oss i Fjøsangerveien 45, 5054 Bergen og Frekhaug Torg, 5906 Frekhaug www.israelsmisjonen.no | Tel: 55 20 11 71

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

29

QUIZ Spørsmålene er hentet fra Apostelgjerningene: 1) Mens Peter er på taket og har sine forunderlige opplevelser med duken som ble firt ned fra himmelen, kommer det tre menn til ham. Hvem er disse utsendinger fra?

2) Mens Peter var i Jaffa, bodde han hos en mann som het Simon. Hva slags yrke hadde denne Simon?

VANNRETT: 1. Advare 7. Selvgod 15. Retning 17. Likere 18. Trollmann 19. Avbrudd 21. Lyrikk 22. Bedømmelse 24. Ekspedisjon 26. Luftfartsaktør 29. Hjemmenes 30. Avdeling 31. Elv 32. Reaksjonene 38. Han var først 40. Like 41. Ego på dialekt

42. Spillet 43. Blandinger 45. Hj… 47. Nettverk 48. Helgen 49. Svensk nettadresse 50. På Vestlandet 51. Beistet 53. Bundet 55. Trangt 57. Bearbeider 59. Besværlig 61. … et contra 63. Organisasjon 65. Spennende reise 68. Forvirret 69. Har du på nettet 71. Bakverk

72. Rør i kroppen 73. Bekymring 74. Foss

LODDRETT: 1. Var Isak 2. Brød 3. Sommerfugltype 4. Like 5. Syndrom 6. Tas i seilene 7. Hyrden 8. Tidsrommets 9. Bolig 11. Redskap 12. De første 13. Nasjonale 14. Dra tråd

16. Inventar 18. Humre 20. Hold munn 22. Behandling 23. Band 25. Bøte 27. Nettopp ferdige 28. Bibelsk konge 30. Egenart 33. Flatlandet 34. Spørsmål 35. Vekttapet 36. Kraft 37. Hun og han 39. Åndens skikkelse 44. Materiale

Kryssordløsning mars 2014:

46. Poetisk 51. På bakgrunn av 52. Harpiksen 53. Finessene 54. Musikkgruppe 56. Redaktør 58. Guano 60. Science fiction 62. Dame 64. Dask 66. Part i arbeidslivet 67. Er til hest 68. Fortumla 70. Agder Energi

3) Alderen på mannen som ble helbredet i Apostelgjerningene kap. 3 kjenner vi ikke. Men vi vet at han i alle fall var minimum xx år. Kor mange?

4) Josef Barnabas sitt navn betyr ”formaningssønnen” eller ”trøstesønnen”. Hvor var han fra?

5) I Apostelgjerningene kap. 5 leser vi om Guds straff over Ananias og kona Saffira. Først døde Ananias. Så døde kona. Hvor lang tid gikk det mellom dødsfallene?

6) Hva het mannen som samlet rundt seg om lag 400 menn, men som ble drept og hvis flokk etterpå gikk i oppløsing?

> Svarene finner du på side 28

Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo innen 10. august 2014. Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie!

Gerd Bjørge fra Rollag ble vinner av forrige nummers kryssord.

Navn:

_____________________________________________________ Adresse:

_____________________________________________________ _____________________________________________________ Tlf:

_____________________________________________________ 30

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Velkommen til

Misjonsbutikken

Tabita Varer fra Israel og Betlehem Kjære lesere!

Nå er det snart sommer og Landsmøtetid. Sommertilbudene har kommet, og du har sjansen til å gjøre noen virkelige kupp!

Håndkremen har et avslag på 55 %, hvorfor ikke kjøpe gaver til slekt og venner?

Jeg vil anbefale Mineral Care sin Waterbase Body Cream med duft av appelsinblomster. Den gir næring og fuktighet. Helt nydelig!

I tillegg vil jeg anbefale noe som alle burde ha i sin toalettmappe, Moraz Skin Saver salve og Moraz X-toosh. Skin Saver er et vidundermiddel for brannsår, solbrenthet og stikk, i tillegg til andre hudproblemer. Sammen med Moraz X-toosh mot insektser, så er sommeren berget. Ønsker du å se på andre produkter eller tilbud – se vår nettbutikk www.tabita.no.

Hjerter i oliventre, disse er lekre til pynt og bordpynt tre str.

11 cm kr. 150,6,5 cm kr. 100,4,5 cm kr. 50,Davidsstjerne med kors, med kjede.

Anhenget måler ca 2 cm. Laget av Andy Ball i Tel Aviv. Sølv.

Kr. 650,-

SUPERTILBUD !

Moraz Håndkrem 100 ml, kr. 50,(veil. 110,-)

Spa Serene Water Base Body Cream 400 ml kr. 200,(veil. 295,-)

MC Reisekit m/ toalettveske: Håndkrem, Dusjgele og Bodylotion (100 ml av hver) kr. 155,- (veil. 208,-)

Velsignet sommer ønskes deg fra Marie Bolsøy Lyngmo Daglig leder

3D-puslespill av Tempelet fra Jesu tid. To størrelser.

1. Stort: 26 x 12,5 x 10,5 cm kr. 449,2. Lite: 18 x 7 x 7 cm Kr. 259,-

Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til post@tabita.no, ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo

Moraz SkinSaver salve (ointment) 100 ml og Moraz X-toosh 100 ml (mot insektesbitt) kr. 295,- (veil 418,-)

Gripekors i oliventre 10,5 x 7 cm, kr. 80,-

Besøk vår nettbutikk: www.tabita.no

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

31

Reis med DNI! Temareise:

Øvrige turer:

Fred og forsoning

Ungdomstur til Israel

4. – 15. oktober, 2014

4. – 13. juli, 2014

Reiseledere: Kjell Magne Bondevik og Jorunn A. Langmoen

Reiseledere: Gunhild og Kjetil Lorentzen

Dette blir en tur du sent vil glemme, et møte med bibelske steder og med organisasjoner og enkeltmennesker med et sterkt fredsengasjement i Israel og på Vestbredden. Stadig hører vi på nyhetssendingene om konflikten mellom israelere og palestinere. Hvordan er det å leve der nede? Er det noen som aktivt arbeider for fred og forsoning? Hvordan drives dette arbeidet?

landet der det skjedde 4.-15. oktober 2014

Vil du gjerne møte noen av dem og på den måten også bidra til å oppmuntre dem i arbeidet – da er dette turen for deg. Vi skal lytte til begge sider og prøve å komme litt under overflaten på konflikten. Men vi skal også vandre i Jesu fotspor, lytte til tekster fra bergprekenen mens vi står oppe på Saligprisningens berg, og få fornyelse og inspirasjon til egne trosliv i bl.a. Nasaret, Betlehem og Jerusalem. Her vil det bli sterke og interessante møter hele veien.

Reiseledere: Terje Bakke og Erlend Lunde

Israelstur for

helsepersonell 4.-15. oktober, 2014 Reiseledere: Ruth S. Andreassen og Annbjørg E. Hesselberg

La pengene dine få en betydning. Bli fast giver!

– automatisk betaling av faste regninger

JA TAKK! Jeg ønsker å bli fast giver til Den Norske Israelsmisjon med AvtaleGiro.

Mottaker

Mottakers konto

Den Norske Israelsmisjon

3000 15 24417

Belast mitt konto nr.

Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 2 000,-

Beløpsgrense per trekkmåned

…...……………kr Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen (KID-nummeret fylles ut av Den Norske Israelsmisjon)

KID-nr.

Navn: ……………...……………………………………….…..

Sted/ dato: ………….…………………………………………

Adresse: ………….………………………………………….….

Underskrift: ………….…………………………………………

Foresattes underskrift

Post nr/sted: …………………………………………………… ….………………………………………… om du er under 18 år: > Svarslippen sendes til: Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo.