Misjonsblad for Israel 14-2 web

2

Norges eldste kristne blad - etabl. 1827 | 186. årgang

2014

• Nasra lærte å stole på Gud • Han fulgte barna i døden • En palestiner og en jøde om forsoning • Evangeliet etter Jesaja

Kalt til et liv i

glede M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

1

Vår felles forløsning

M

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann

Leder

Redaktør: Guro Kvakestad Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no Misjonsblad for Israel kommer ut med 6 nummer i 2014 Annonser: Kontakt redaksjonen Trykk: United Press AS Layout: Ravnbø design Opplag: 8.500 Bidragsytere dette nummeret: Elisabeth Eriksen Levy Ruut Ben-Yosef Rolf Gunnar Heitmann Helene Johansson Annbjørg E. Hesselberg Paul Odland Forsidefoto: Christine Eidsheim Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 5. mai, 2014 Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann Markeds- og kommunikasjonsleder: Frode Nordahl Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet Kontonr: 3000.15.24425

2

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

elkemannen Tevye møter en dag en fjern slektning og spekulant som involverer ham i tvilsomme investeringer.

Hans oppsparte kapital går tapt. Tevye stiller seg selv spørsmålet: ”Hva i all verden har jeg, Tevye, med denne Menachem Mendel å gjøre?

På det kan jeg svare at vi var slaver hos Farao i Egypt; skjebnen ville det nå en gang slik.”

Jesu lidelse og død er derfor langt mer enn en heroisk heltedåd eller forbilde på kjærlighetens dybde og fylde. Det handler om hele folkets forløsning til alle tider. Vårt liv og vår fremtid avhenger av at vi har fått del i Jesu forsoningsverk, og slik blitt både hans etterkommere og etterfølgere. Her handler det ikke primært om min frelse, men om vår felles forløsning.

Jødens skjebne henger sammen med folkets skjebne, tenker Tevye. Individet kan ikke løses fra slekten og folket. Det som hender med folket, angår også meg. I dette ligger rikdommen og velsignelsen, men også trusselen. Ikke minst Tevye og hans jødiske naboer i de østeuropeiske shtetlene i tsarens imperium, fikk oppleve det. Påsken ble gjerne den verste tiden. Da var pogromene sterkere og mer omfattende enn noen gang.

For jødene ble anklaget for å kidnappe kristne barn, drepe dem, og bruke blodet deres i sin egen påskefeiring.

Det er derfor vi i Israelsmisjonen, sammen med profeten, vil rope ut trøstens ord til Israel, og si til folket at striden er endt og synden sonet. Israels trøst er altså langt mer enn solidaritet og oppmuntrende støtteerklæringer. Israels trøst er ingen subjektiv følelse av velvære, men en objektiv sannhet, kvalitetssikret gjennom Jesu forsoningsverk.

Alle som vil formidle trøst til Israel uten å formidle evangeliet om den nye påske, formidler derfor i virkeligheten bare falsk trøst.

Verken Tevye eller Menachem Mendel hadde noen gang vært i Egypt. Likevel hadde de det.

For folket hadde vært der. Den jødiske påskefortelling var deres egen historie og virkelighet. Her møtte de sin felles skjebne, men også et felles håp. Forløsningen skjedde, og vil skje igjen.

Jesu lidelse og død er langt mer enn en heroisk heltedåd eller et forbilde på kjærlighetens dybde og fylde. Det handler om hele folkets forløsning.

Denne kollektive identitet og bevissthet har langt på vei gått tapt i vår vestlige og individualistiske tenkning og kultur. Men den er avgjørende for å begripe det nye påskedramaet like utenfor Jerusalems murer. Guds forsoning og forløsning i Jesus Messias på Golgata innebærer både dom og befrielse for et helt folk. Han ble utryddet av de levendes land fordi gudsfolkets lovbrudd rammet ham, sier profeten Jesaja. Og fortsetter: Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Guds rettferdige tjener, Messias, skal gjøre de mange rettferdige, for han har båret deres skyld.

Det betyr selvsagt ikke at det er likegyldig hvordan vi omgås jøder, deres historie og liv.

Vår omsorg handler også om ansvaret for deres liv og fremtid, både i og utenfor staten Israel. Når vi derfor tar til motmæle mot de som vil boikotte israelske produkter for å påvirke Israels politikk, er det nettopp fordi vi tror at slike aksjoner ikke kan sees isolert.

Det nytter ikke å skjule seg bak argumentet om at en ikke har noe imot jødene, men bare ønsker å ramme staten Israel politisk.

Semittene tenker kollektivt, og de kjenner sin historie. Det store ”brennofferet”, holocaust, startet nettopp med boikott. Vi mistenker ingen velmenende aksjonister i dag å følge i nasjonalsosialismens fotspor, men vi etterlyser en større forståelse av hvordan boikott oppfattes, påvirker og sementerer oppfatninger av at ”verden hater oss”.

Kanskje trenger vi ennå en gang å høre melkemannen Tevyes historie, dramatisert gjennom ”Spelemann på taket”? Det var mye han ikke forstod. Men han overlot til Gud å dømme. Og å frikjenne.

Innhold

4

Nasra lærte å stole på Gud 96 år gamle Nasra fra landsbyen Joujar i Galilea gjennomlevde tumultene under opprettelsen av staten Israel i 1948, i tillegg til alle utfordringene gjennom krigene som fulgte. Men hun lærte tidlig å stole på Gud.

12

Han fulgte barna i døden Barnehjemsbestyrer i Warzsawa-gettoen Janusz Korczak ignorerte tilbudet fra nazistene om å gå fri, og gikk sammen med de 192 foreldreløse barna i gasskamrene i konsentrasjonsleiren Treblinka.

24

En palestiner og en jøde om forsoning

Identitet

J

eg har en svoger som bor i Sveits.

I mange år var han internasjonal sekretær for Blå Kors og frekventerte mange og store flyplasser.

En dag ble han stoppet av politiet. Han var ettersøkt av Interpol som en ”tung kriminell”, ble det sagt. Det tok noen timer før politiet ble overbevist om at de riktignok hadde felles navn, den kriminelle og min svoger, men dog forskjellig ID. Identitet handler om mer enn hvilket ID-kort eller pass vi bærer med oss. Det er noe vi har inni oss; dette er meg. Men det handler også om hva vi gjør, hva vi sier og hvem vi omgås.

Hva er Guds ID? Lederen for King of Kingsmenigheten i Jerusalem, Wayne Hilsden, sier: ”Den eneste måten du kan få folk til å skjønne at du er et Guds barn på, er at de finner familielikhet mellom Han og deg”.

Der ligger utfordringen til hver og en av oss. Det handler om at vi ”tar etter” de vi bruker tid sammen med. Det er vanskelig å reflektere Gud dersom vi ikke gir ham tid og rom i livene våre.

Som organisasjon bærer vi også på en identitet. Hvem er vi? Hva vil vi? Og hvordan kommuniserer vi det utad? Misjonsblad for Israel, Norges eldste misjonsblad, kommer i dag med ny design. Vi må stadig være i utvikling for å nå nye mennesker til nye tider. Endringen av bladet er ikke revolusjonerende, og leseren vil nok fortsatt kjenne seg godt igjen.

For moro skyld hender det at jeg forteller folk, som sant er, at jeg har en søster som har bankkonto i Sveits. Det lyder en lettet latter når de skjønner at hun faktisk bor der – for man skryter jo ikke av å ha bankkonto i Sveits… Men så fort kan altså noen settes i bås. La oss derfor lytte til hverandre med respekt og kjærlighet.

Palestinske Rawan og jødiske Angelica er uenige om mye. Men én ting kan de samles om: - Vi må vise verden at fred er mulig, og det starter med Fredsfyrsten vår - Jesus.

Hver gang:

Mye å lese:

4-5 Vitnesbyrdet 16-17 return2sender 18-19 Teologi 20-21 Glimt fra den jødiske verden 24 Korrespondentbrevet 26-27 Nytt fra utearbeidet 28-29 Nytt fra hjemmearbeidet

6-11 12-13 14-15 22

Kalt til et liv i glede Han fulgte barna i døden return2sender satser videre Svart hatt rally

Jorunn A. Langmoen assisterende generalsekret ær

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

3

Nasra lærte å stole på Gud Nasra er 96 år gammel og bor på Ebenezerhjemmet i Haifa. Hun kom dit i 1996 etter et liv med både krig og savn, men også gleder og velsignelser. Her forteller hun sin historie.

J

eg ble født i en landsby som heter Joujar i Galilea, i nærheten av Afula i 1918. I familien vår var det i alt ni barn, men fem av dem døde av sykdommer da de var små. Jeg var nummer åtte av barna, og da jeg var ett og et halvt år døde faren min. Min eldre søster, som hadde mistet taleevnen på grunn av sykdom, tok seg av meg.

Fra gårdsliv til sykepleier Etter at min far døde, var min mor svært travel både dag og natt. Hun måtte gjøre både en manns og en kvinnes arbeid. Kameler, esler, hester, sauer, geiter og 35 kyr som ble melket for hånd gjorde at min mor ikke hadde mye tid til å ta seg av barna sine.

Derfor, da jeg var fem år, tok min mor meg med til en kristen internatskole i Nasaret, der jeg ble kjent med Jesus og lærte å stole på Ham i alle faser av livet. Jeg lærte også å gjøre mange praktiske ting.

På den tiden var det ikke et veldig respektabelt yrke å være sykepleier, men jeg følte at det var det som skulle bli

4

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

V itnesbyrdet

Et langt liv: Nasra har levd et langt og innholdsrik liv. Nå får hun god pleie på Ebenezerhjemmet.

min jobb. Jeg var bare 14 år da jeg ble tatt opp til et sykepleierkurs som varte i tre år. Selv om andre startet studiet et halvt år før meg, klarte jeg likevel å ta dem igjen, og jeg bestod kurset.

Ba med pasientene I Bet Shean var det en klinikk som ble drevet av troende og de trengte en sykepleier fordi den tidligere eldre sykepleieren hadde gått bort. Jeg ble bedt om å erstatte henne. Selv om jeg bare var 17 år og nettopp hadde avsluttet studiene måtte jeg ta et stort ansvar. Siden legen var tilgjengelig svært sjelden, måtte jeg ta egne avgjørelser i mange tilfeller der en lege vanligvis avgjør. Fordi jeg hadde lært å stole på Gud, leste jeg alltid i Bibelen og bad med pasientene før jeg gav dem behandling. Mange ganger når pasientene kom tilbake til landsbyene deres, fortalte de til slektningene og naboene om evangeliet de hadde fått høre på sykehuset.

Krig

ske misjonen hadde en skole i Haifa og de gjorde den om til et sykehus der de hadde et eldrehjem, en fødselsklinikk og en sovesal for hjemløse mennesker fra landsbyen. På klinikken var det en anglikansk lege som trengte min hjelp. Jeg var da 36 år og fant mitt åndelige hjem i en messiansk menighet.

Etter å ha jobbet seks år i Bet Shean, fikk jeg et brev fra det engelske sykehuset i Nasaret. En jødisk øyenlege fra Tyskland som trodde på Jesus som Messias, trengte en sykepleier på klinikken sin. Jeg hjalp ham i seks år før de fatale hendelsene under selvstendighetskrigen i 1948. Araberne var etter ham fordi han var jøde, og hans eget folk kunne ikke tåle hans tro på Jesus Kristus. Så en dag kom det både jøder og arabere som ville drepe ham, men ved Guds hjelp klarte han seg, han ble beskyttet av andre. Av sikkerhetsgrunner måtte han flytte til England.

Pastoren fra Kfar Yasif

Så fikk jeg et brev fra Haifa, der de trengte en sykepleier. Som en konsekvens av selvstendighetskrigen i Israel, måtte innbyggere i den arabiske landsbyen Safad forlate sine hjem, og jøder flyttet inn i landsbyen deres. Den anglikan-

Et kall til å leve i tro

En sabbat kom det en arabisk pastor fra landsbyen Kfar Yasif og holdt prekenen i menigheten. Hans kone hadde gått bort, og han hadde bedt til Gud om en troende kone og mor for hans syv barn. Da han så meg, talte Gud til ham, og sa at denne kvinnen vil bli din kone. Først ville jeg ikke, for jeg følte at det ville bli en for stor og vanskelig endring i livet. Men etter hvert forandret mitt hjerte seg, og vi feiret bryllup senere og jeg ble mor til syv barn. Herren gav oss fire barn til og nå har jeg 13 barnebarn.

Mannen min hadde en liten butikk der han arbeidet ved siden av menighetsarbeid. En dag talte Gud til mannen min fra Bibelen: ”Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for

Guds rike” (Luk 9:62). Mannen min spurte meg om jeg ville klare den situasjonen, at vi ikke ville vite hvor mye vi hadde å leve av. Selv om vi hadde mange munner å mette, gikk jeg med på at han gav opp butikken sin. Vi begynte med selvhushold; vi plantet en hage rundt huset og fikk husdyr som vi alet opp. Jeg begynte å bake brød selv, så jeg kunne brødfø vår store familie og besøkende. Mannen min gikk fra landsby til landsby og underviste fra Bibelen og overalt kom det mange folk for å høre Guds Ord.

Til Ebenezerhjemmet Etter at mannen min døde, ville jeg ikke være en byrde for mine barn. Jeg hørte om Ebenezerhjemmet og jeg takker Gud hver dag for at Han gav meg mulighet til å flytte hit i 1996. Jeg har jobbet mye i livet mitt, og nå er det tid for hvile. Her trenger jeg ikke å være alene men kan møte mange forskjellige mennesker og tar del i ulike sammenhenger. Jeg kan også høre Guds Ord og be sammen med andre troende. Det er godt å være her.

Skrevet av Pirkko Said Oversatt av Helene A. Johansson

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

5

Kalt til et liv i glede Tekst: Guro Kvakestad og Helene Johansson Foto: Christine Eidsheim

Da sørafrikanske David Neuhaus var 15 år gammel, sendte foreldrene ham til Israel for at han skulle få en solid jødisk utdannelse. Etter oppholdet reiste han tilbake til hjemlandet, overbevist om at Jesus var en person han måtte bli bedre kjent med. Nå, flere tiår senere, er Neuhaus katolsk prest i Jerusalem med ansvar for alle hebraisktalende katolikker i Israel.

6

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

intervjuet

Vi kalte jødene det folket som drepte Kristus – vel, nå har vi sett hva det fører til.

I

tillegg har han ansvar for en stor, stadig voksende gruppe: katolske immigranter. Misjonsblad for Israel fikk treffe denne jødiske mannen som har et brennende engasjement for de svake i samfunnet.

Til møtet med MfI kommer en andpusten David Neuhaus. Man kan også ane en viss irritasjon. Tre timer i banken for en enkel liten sak er mye for en så travel mann som Neuhaus. Møtet med israelsk byråkrati kan være utfordrende, selv etter mange år i landet.

MfI: Fader David Neuhaus, en hebraisktalende katolsk menighet i et jødisk samfunn er et forholdsvis nytt fenomen.

Tror du det representerer en ny holdning fra kirken overfor det jødiske folk? Og hvorfor er denne endringen kommet nå?

David: Endringen kom med Holocaust. Det var da vi smertelig erfarte konsekvensene av hvordan vi har omtalt jødene. Vi kaller jødene det folket som drepte Kristus – vel, nå har vi sett hva det fører til. Den hebraisktalende menigheten vår ble etablert i kjølvannet av Holocaust og opprettelsen av staten Israel. Blant alle immigrantene som kom til landet under de første innvandrerbølgene, var flere katolikker med jødiske røtter, i tillegg til noen konvertitter. Mange av disse søkte et kirkefellesskap.

MfI: Immigranter i Israel er en svært sammensatt gruppe.

Hva er fellesnevneren?

David: Det er definitivt en mangfoldig gruppe. Noen er israelske statsborgere, noen har nylig kommet hit fra Russland, noen er gjestearbeidere, andre igjen asylsøkere fra Afrika. Men det vi har til felles, er det israelske samfunnet vi lever i og alle utfordringene det byr på, for eksempel å leve ut vår tro som en minoritet i et jødisk, sekularisert samfunn. Utfordringen er å videreføre vår tro til våre barn uten å bli ”oppslukt” av det sekulære samfunnet vi lever i. Noe av svaret på denne utfordringen ligger i den gleden jeg så i de troende, som gjorde at jeg selv kom til tro for mange år siden.

Denne gleden er det ikke alltid så lett å få øye på hos alle kristne.

tet. Så de har ikke alltid tid eller overskudd til å gå i kirken. Mange av dem vet ikke hvor kirken er.

MfI: De som jobber illegalt, i hvilke bransjer arbeider de?

David: Noen afrikanske asylsøkere jobber i bygningsbransjen, andre - spesielt i Tel Aviv - i arbeider på restauranter og hoteller. Ett problem knyttet til sosial sikkerhet, er forsikring; hvis noen blir syke og er borte et par dager, kan de miste jobben. Mange av afrikanerne har opplevd å jobbe noen dager, og ikke få noen lønn. Og det har ofte tatt litt tid å oppdage det. Og det mest dramatiske er sykdom eller skade. Disse situasjonene møter vi hele tiden.

Telefonen ringer. En asylsøker ringer for å få hjelp med et dokument. Neuhaus ber ham ringe tilbake om noen timer.

David: Dette er et eksempel på noe av det jeg har jobbet masse med den siste måneden: Å skrive dokumenter som viser at de er del av en familie. For vi har veldig mange menn som ikke er gift med moren til barna deres. Og de er i fare for å bli tatt og sendt til Holon, et

>>

Glede Latteren sitter løst hos David Neuhaus. Og det er ikke vanskelig å se at immigrantbarna er glad i ham.

MfI: Hvor mange har du ansvar for?

David: Av immigrantene er det mellom 60 og 70 000, og i den hebraisktalende menigheten rundt 600.

Situasjonen til arbeidsinnvandrerne er mye bedre enn asylsøkernes, fordi de jobber under regulerte forhold under israelsk lov. Asylsøkerne har offisielt ikke lov til å arbeide. Derfor kan ikke de som ansetter dem bli straffeforfulgt. Noen finner jobb, men blir grovt utnyt-

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

7

intervjuet

Når du viser sannheten, er det ikke behov for å se etter strategier. Sannheten skinner gjennom.

>>

stort lukket asylmottak. Hvis de ikke kan bevise at de er del av en familie - for israelske myndigheter kan ikke deportere familier - kan de bli sendt dit. Jeg har skrevet, skrevet og skrevet for å dokumentere at denne mannen og denne kvinnen, de har disse barna, vi kjenner dem, vær så snill og la dem få være her som en familie. De har ingen dokumentasjon på ekteskap.

MfI: Hvor ofte drar du til de katolske immigrantkirkene i Tel Aviv?

David: Jeg drar ofte nå for tiden. Vi jobber mye med et nytt lokale som skal bli et nytt pastoralt senter med to bønnerom to samlingssaler/kapeller, som til sammen kan gi plass til over 300 mennesker på en gang. Så etter å ha leid oss inn i flere små lokaler, i bomberom og lignende, er det en stor overgang å få ”sitt eget” sted. Nå har vi også bedt noen nonner om å bo der, slik at det alltid vil være noen der og holde åpent døgnet rundt. Og prester skal sørge for at det blir holdt messe hver dag.

Like viktig- eller viktigere i mine øyne-, enn det liturgiske, er at vi for fire år siden startet katekismeundervisning for barn. Dette året har vi 150 barn som er registrert i et katekismeprogram inndelt i fire nivåer.

Så langt gjelder dette bare den filippinske gruppen. De andre gruppene; inderne, de fra Sri Lanka og afrikanerne har gått til gudstjeneste i St. Anthonys Church. Det er en romersk-katolsk kirke i Jaffo. Hver lørdag begynner dagen kl 8 med gez-messe (messe på det gamle etiopiske språket gez), så fortsetter det gjennom hele dagen på forskjellige språk. Vi hadde den mest vidunderlige kveld den 18. januar i St. Anthony, der vi samlet alle disse gruppene, og hadde messe sammen. Kirken var fullstappet og representanter fra alle gruppene var tilstede. Også grupper som ikke er i Sør-Tel Aviv, for eksempel libanesere, og SLA-folk (South Lebanese Army), som bor i nordIsrael; de kom, rumenerne kom, og alle deltok. Hver del av messen ble sunget på de ulike språkene, og det var dans og mye glede. Tårene rant. Det var veldig ”katolsk”.

MfI: Det sosiale engasjementet ditt – har det alltid vært viktig for deg?

David: Jeg har en sterk indre drivkraft når det gjelder sosial urettferdighet. Jeg vokste opp i en familie som hadde opplevd ekstrem urett, og foreldrene mine var svært bevisste på alle skjevhetene i apartheidsamfunnet i Sør-Afrika. De var aktivt med i motstandsarbeidet.

Da jeg kom til Israel, ble jeg klar over at også her fantes det mye urett, som det også gjør i alle andre land, og ble fort involvert i sosialt arbeid, spesielt blant asylsøkere og gjestearbeidere.

MfI: Din bakgrunn og historie er også svært interessant.

8

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Du er jøde, foreldre fra Tyskland, vokst opp i Sør-Afrika, og kom hit, konverterte da du var 26. Det er ikke så mange i din kategori.

David: Jeg er, som du sier, jøde. Det er ingen ”forbindelse” til min jødiske identitet, jeg ER jøde. Etnisk, kulturelt, historisk. Det endret seg ikke da jeg konverterte. Det som endret seg var at jeg, som en ikketroende, som ikke var interessert i religion i det hele tatt, plutselig ble interessert i tro. Alt dette kom i tillegg til det at jeg var jøde.

MfI: Så du føler ikke at dette er to forskjellige identiteter som du må kombinere på et vis?

David: Det kommer an på hva du mener med spørsmålet. Om du spør om jeg er schizofren og en del av meg er jødisk og en er katolikk, så nei, jeg opplever det som integrert. Men hvis du spør om jeg mener at jøder og kristne er ”en ting”, så nei, jeg mener det er en forskjell.

Jeg er ingen synkretist. Jeg er ikke en messiansk jøde.

Jeg er en messiansk jøde i den forstand at jeg er en jøde som tror på Jesus som Messias. Men jeg tror det er en religiøs struktur, en diskurs som er kalt kristen, som er annen enn en som er kalt jødisk. De har mye felles. Mye av språket, ordene er det samme. Vi har en felles arv i Det gamle testamente. Men jeg tror fortsatt ikke det er det samme. Jeg tror det er veldig forskjellig. Men jeg var aldri en religiøs jøde. Jeg var aldri interessert i religion i det hele tatt, helt til jeg ble en kristen.

MfI: Den Norske Israelsmisjon arbeider hovedsaklig blant messianske jøder, og de har en annerledes oppfatning av hva det vil si å være jøde og tro på Jesus.

David: I min tilnærming prøver jeg å være bevisst på historien. Jeg synes ikke messianske jøder tar nok hensyn til det aspektet. De går fra Apostelgjerningene og hopper over noen århundrer til moderne tid, og sier at de ikke kan ta ansvar, for de er ikke kristne, de er jøder, de tror på Jesus akkurat som jødene i Apostelgjerningene. Så de hopper fra konsilet i Jerusalem til det 21. århundre. Jeg tror vi må møte historien. Og i historien ser vi ødeleggelsen og separasjonen som skjedde en gang mellom det første og det femte århundre, det som gav oss dagens jødedom og kristendom. Dette er tragisk, men det er ikke noe vi bare kan overse. Vi kan be om at det blir mer forståelse, dialog, og kanskje en dag mye av dette kan forenes. Men jeg tror ikke vi kan overse det. Og jeg har av og til en følelse av at mange messianske jøder ignorerer det.

MfI: Hvordan kirken har behandlet det jødiske folk påvirker mye av deres tilnærming til kristen tro. Hva tenker du om det?

David: Jeg vil være veldig forsiktig med å si at det er

Kall Jesuittpresten David Neuhaus er klar på sin livsoppgave: Vi er først og fremst kalt til å leve et liv i glede, med omsorg for våre medmennesker.

MfI: I hvilken utstrekning har du kontakt med messianske jøder?

David: I stor grad. Jeg er med i Helsinki Consultation (Gruppe jødiske akademikere som tror på Jesus. red. anm.), der møtes vi ofte. Jeg er også i en uformell dialog med messianske ledere og katolske ledere, som har holdt på de siste 14 årene. Vi møtes en gang i året, og der samtaler ledere ganske høyt oppe i den katolske kirke sammen med messianske ledere. En ortodoks rabbiner jeg kjenner har sagt veldig klart at han foretrekker å snakke med ”kristne” eller ”jøder som har konvertert til kristendommen” fremfor messianske jøder. Jeg tror det han sier er at vi må anerkjenne grensene, for at vi skal finne helbredelse. Folk som er med på å viske ut grensene, er ikke med på å hjelpe helbredelsesprosessen. Dette er hans mening, men det er en interessant uttalelse.

”kirken” som har gjort alt dette. Men det var kirken som formulerte det, språket som ble utformet er kirkens problem. Problemet til kirken, var diskursen i kirkens lære.

Jeg er i tvil om at en ikke-troende jøde, altså en som ikke tror på Yeshua, blir overbevist når en messiansk jøde sier: ”Jeg er ikke kristen. Jeg er ikke ansvarlig for det. Jeg er jøde.” Og jeg har aldri møtt en jøde som sier at de messianske jødene er en del av ”oss”, de er en del av ”dem”. Det er en indikasjon på at jøder tenker historisk.

Det er noe veldig ”protestantisk” eller moderne i det messianske forsøket på å hoppe over historien. Jøder har vært veldig historisk bevisst i sin tilnærming. Så som katolikk føler jeg meg veldig jødisk og katolsk når jeg fokuserer på historie. Jeg vil komme bakenfor årsakene til hvorfor kirken talte som den gjorde om jøder, hva kristne gjorde mot jødene, uten å bare si at ”jeg er jødisk, jeg tror på Jesus, men jeg hører ikke til kirken. Jeg hører til Israel”. En slik tilnærming er ikke bare mot kirken, men mot hele diskursen som startet med Yeshua, Det nye testamente, den tidligste kirke. Det jeg sier her, er at jeg er ikke sikker på at de messianske jødene har løst problemet for noen andre enn seg selv.

MfI: Hvordan er det for en jøde som blir katolikk; hvilke reaksjoner kan de få fra familie og andre?

David: Det er stor variasjon i reaksjonene. Vi har jøder som har blitt døpt inn i den katolske kirke, og som har veldig gode relasjoner med familien sin, der familien kan komme med dem til kirken. Som meg. Min familie gjennomgikk noen problemer på grunn av min konvertering, som vi jobbet med, og det tok lang lang tid. Og så har vi andre folk som er ”hemmelig” kristne. De har blitt døpt, men ingen vet det. Ikke engang ektefelle og barn. Det er veldig individuelt. Så vi har hele skalaen. Det er personlighet, familiekultur osv som avgjør.

MfI: Hva gjør Den katolske kirke når det kommer til evangelisering?

David: Vi driver utstrakt evangelisering hele tiden. Men da er det viktig å presisere hva vi mener med det. Vi gjør

>>

Det ville være tragisk hvis det skulle være slik at jødene VAR Guds utvalgte folk. Hvis Han ikke har tålmodighet med oss, hva da med resten av det Han har sagt?

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

9

St Simon og St Annas hus Den hebraisktalende katolske menighetens hus ligger vakkert og sentralt til i Jerusalem.

>>

ikke det på samme måte som evangeliske kristne eller messianske jøder gjør det. Vår evangelisering består i å leve ut vår tro. På en måte som stråler av glede, midt i samfunnet, og møte alle med kjærlighet. Vi mener dette er virkelig evangelisering. Vi søker ikke å konvertere jøder. Det er ikke vår vei. Når jøder kommer til oss og sier ”Vi elsker Jesus og synes kirken deres er så vakker, vi vil gjerne bli med her”, etterfulgt av ”Vi tar avstand jødedommen” eller lignende, da sender vi dem ofte videre.

Det er bare en grunn som er gyldig til å ville bli kristen.

Og det er: ”Jeg har møtt Ham, og Han har kalt meg”. Det er ingen annen gyldig grunn til å ville bli kristen. Så kort fortalt; vi går ikke ut for å kalle på jøder, og hvis de ikke kommer for DEN grunnen, kommer de til ingen nytte.

Det kan være sosiale, psykologiske, politiske grunner, estetiske grunner - du aner ikke hvor mange som kommer til oss og sier: ”Å, kirken deres er så vakker, liturgien så flott, og kunsten deres...”. Da sier jeg: ”Du kan få alt det, men du er ikke klar for å bli døpt.”

MfI: Så dere ser ikke denne første kontakten som en mulighet til å kunne fortelle mer om Jesus?

David: Det kan absolutt være en mulighet til å begynne å snakke om Jesus, men vi respekterer også dypt hvert individ som kommer og ønsker å være bevisst på alt som er blitt gjort mot det jødiske folk og sårene som finnes der, jødene som føler at de kristne har behandlet dem som byttedyr. Som føler at de kristne har tatt de

10

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

svakeste blant dem. Noen ganger sier vi: ”Kanskje du bør gå og snakke med en rabbiner?” Og noen ganger ber vi dem oppsøke psykolog. Her skiller vi oss veldig fra den messianske bevegelsen, og noen av dem er ganske harde mot oss, og sier: ”Dere evangeliserer ikke!”. Da forsøker jeg å forklare og sier: ”Vi gjør det. Evangelisering handler ikke bare om ”omvendelse” for et menneske. Det handler også om at det jødiske folk ser kirken som nærvær i samfunnet, som elsker og bidrar. Hvis vi elsker som Jesus elsket, lever som Jesus levde, ikke fordømmer som Jesus ikke fordømte; det er også evangelisering. Og det kan være enda mer ”effektiv” evangelisering, der en hel gruppe kan omvende seg, i den forstand at de ser den katolske kirke eller de kristne er ikke deres verste fiende.

De vil ikke gjøre oss til noe vi ikke vil bli.

Min egen erfaring bekrefter dette. Den som overbeviste meg om at Jesus er veien, sannheten og livet, var en gammel kvinne fra den russisk-ortodokse kirken, som visste jeg var jøde, og var svært tilbakeholden med å snakke om Jesus. Hun respekterte så mye at jeg var jøde, så hun ville ikke presse på meg noe. Til slutt, da jeg nærmest tvang henne - jeg var 15 og hun var 89 - begynte hun veldig forsiktig å fortelle. Ikke om Ham, men om hennes opplevelse av å bli elsket. Det var det som overbeviste meg. Og hennes respekt for min jødiske identitet og arv. Når du viser sannheten, er det ikke behov for å se etter strategier. Det er sannheten, og sannheten skinner gjennom. Og hennes glede; det var aldri tvil i min sjel

intervjuet

”Vår evangelisering består i å leve ut vår tro på en måte som stråler av glede midt i samfunnet.”

om at det hun sa var sant.

MfI: Det har vært en tydeligere bevisstgjøring den senere tiden i den katolske kirke om Jesus sin jødiske identitet.

Også i andre kirkesamfunn er det en endring i hvordan man behandler arven fra jødene.

David: Jeg tror det er en endring som har skjedd i mange kirkesamfunn. Det ble popularisert etter 2. verdenskrig. Og dette er den virkelige revolusjonen i kirken i det 21. århundre. Hvis jeg hadde vært i Polen, Argentina eller Rwanda i la oss si 1880, og jeg ville sagt til en vanlig katolikk: ”Hvis jeg sier ordet jøde: hva er det første du tenker på?”. Da ville de sagt: ”De korsfestet Jesus. De drepte Gud. De er blinde, et hardnakket folk.” Polakken ville nok ha møtt jøder, mens de i Argentina og Rwanda hadde sannsynligvis aldri sett en jøde. Men de ville hatt samme oppfatning likevel. Revolusjonen er at hvis du hadde gått og spurt om det samme 100 år senere, håper jeg at mange, om ikke alle ville sagt: ”Jøde? Det er Jesu eget folk. Jesus var jøde, profetene var jøder.” Dette er en enorm endring. Ikke bare i den katolske kirke, men i den lutherske kirke og andre kirkesamfunn. Det siver også inn i den ortodokse kirke, hvis du leser noen av skriftene til de siste patriarkene. Og vår siste pave, pave Frans, har også en tydelig bevissthet om hvor mye hat det var i den offentlige diskursen i kirkene, i den kristne undervisningen i kirkene.

MfI: Tror du at jødene fortsatt er Guds utvalgte folk?

David: Absolutt. Gud skifter ikke mening. Gud er trofast.

Spørsmålet er om jødene alltid er trofaste til sitt kall om at de er utvalgt. Og de selv er de første til å si nei til det.

Man finner det i Det gamle testamente. Og jeg underviser alltid mine elever at en av grunnene til å studere Det gamle testamente er å lære hvordan man bekjenner synder. Ingen folk er så harde mot seg selv som Guds folk i Det gamle testamente. Men Guds evige kjærlighet og trofasthet til sitt folk står fast. Det ville være tragisk hvis det skulle være slik at jødene VAR Guds utvalgte folk, men ikke er det lenger. For det ville bety at Gud forandrer mening. Og hvis Han ikke har tålmodighet med oss, hva da med resten av det Han har sagt? Dette er læren i den katolske kirke, ikke min briljante ide. Gud angrer ikke på sitt kall og sine gaver. Svarer folket alltid i samsvar med det Gud ønsker? Veldig sjelden. Og det gjelder også Guds folk. Men Gud er trofast. •

Sosialt engasjement Det er tydelig David Neuhaus er et engasjert medmenneske, ikke minst for immigrantbarna.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

11

historisk

Han fulgte barna i døden Tekst og foto: Paul Odland

En sommerdag i august 1942 kunne man observere et underlig følge i den jødiske ghettoen i Warszawa. Sammen med barnehjemsbestyrer Janusz Korczak ble 192 foreldreløse barn hentet av nazistene og ført til kuvognene på Umschlagplatz. Derfra gikk veien direkte til gasskamrene i Treblinka.

Janusz Korczak fikk et tilbud like før de skulle inn i kuvognene om at han kunne gå fri. Men det ønsket og kunne han ikke. Han kunne ikke svikte barna, men gikk sammen med dem inn i kuvognene, og sammen med dem inn i døden da de kom frem til tilintetgjørelsens sted.

«Misjonsblad for Israel» har skrevet om ham før; blant annet i forbindelse med en film som ble laget om ham for omtrent 25 år siden. Historien tåler å bli fortalt på nytt. Både Yad Vashem-senteret og Warszawas og Polens myndigheter har gjort mye for å ta vare på både historien og minnene etter ham og barna.

De mange som har vært ved Yad Vashem i Jerusalem, har nok sett statuen av ham og barna. Den står plassert i en hage som særlig er viet minnet om jødiske barn som mistet livet i Holocaust. Men færre har sett selve barnehjemmet, og heller ikke den monumentale statuen som er reist til minne om ham og barna i en park i Warszawa.

Lege og pedagog

Solidaritet til døden Men hvem var han; og hva drev ham til å ofre sitt eget liv – sammen med foreldreløse jødiske barn? Det siste er ikke enkelt å svare på. Det finnes noen slike som gjorde alt og som ofret alt for å berge så mange som mulig. Når katastrofen til slutt likevel fikk overtaket, var det å redde seg selv både en umulig og en ikkeeksisterende tanke!

Hadde barna trengt meg i livet frem til nå, så trenger de meg helt eksistensielt akkurat nå – når døden truer.

Kanskje han har tenkt noenlunde slik, den gode legen, pedagogen og forfatteren, som egentlig het Henryk Goldsmith (1878-1942), men som begynte å utgi bøker under pseudonymet Janusz Korczak. Og det var under dette navnet han ble internasjonalt kjent.

Korczak var født i Warszawa, og utdannet seg altså til lege. Men han studerte også pedagogikk, blant annet i Paris og Berlin. Bøkene hans ble lagt merke til med det samme de kom ut. Han skrev om foreldreløse og hjemløse barn, og deres behov. Han skrev også om barn fra velstående familier. Han var opptatt av barns rettigheter og muligheter. Ja, noe av hans forfatterskap var med og utgjorde bakgrunnsmaterialet for FNs barnekonvensjon, som først kom i 1989, og som etter hvert også ble en del av norsk lov, fra 2003 av.

I 1912 ble han leder for et nyetablert barnehjem i Warszawa. Her arbeidet han til nazistene tok hans liv og livet til de barna som fikk bo på hjemmet. Frem mot andre verdenskrig ble han mye benyttet som rådgiver og foreleser både ved universiteter og andre sammenhenger. Han var kjent som avisskribent og radiokåsør, og fortsatte å skrive bøker. Han var også i Jødeland på besøk på 1930-tallet, og hadde et godt øye til kibbutz-bevegelsen. Mange prøvde også å få ham til å bli i Jødeland. Men han ville opplevd det som å svikte barna hjemme i Warszawa.

Barnehjemmet flyttes

Det finnes noen slike som ofret alt for å berge så mange som mulig.

12

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Polen ble angrepet og okkupert av nazi-Tyskland i 1939. Året etter, straks den store ghettoen i Warszawa var etablert, ble barnehjemmet flyttet slik at det ble liggende innenfor ghettomurene. Korczak fortsatte likevel ufortrødent sin virksomhet for de mange barna, og hadde

Sammen i døden Janusz Korczak avslo nazistenes tilbud om frihet og fulgte heller barnehjemsbarna i gasskammeret

Barnehjemmet som dr. Korczak var leder for i mange år, står den dag i dag, selv om bygget brukes til annen virksomhet nå.

Minnesmerke Utenfor barnehjemmet står denne bysten til minne om bestyreren Janusz Korczak

Minneplate Ved siden av monumentet i Swietokrzyki-parken er det også en plate med polsk tekst, som forteller at det kom på plass i 2003.

blant annet planer om å etablere et Barnas hus inne i ghettoen. Før deportasjonene startet for alvor, ble barnehjemmet flyttet enda en gang, fortsatt innenfor murene.

Nå ble det liggende der den store Swietokrzyski-parken ligger i dag – og det er der det storslåtte monumentet av ham og barna er plassert.

Og det var her de var da orden til slutt kom: Kom dere ut og gå i retning Umschlagsplatz! Den 5. august 1942 kunne man altså se dette forunderlige «toget» av to hundre foreldreløse jødiske barn, ledet av han som var som en far og bestefar for dem alle – Janusz Korczak – på vei til «omlastingsplassen». Han sa til barna at de skulle kle

seg i det fineste tøyet de hadde. Vi skal gå en tur, sa han – og jeg skal være med dere hele veien!

Det er ikke så store avstanden fra parken og til Umschlagsplatz. Den som er på besøk i Warszawa, kan, om man ønsker det, gå omtrent den samme ruten.

Foruten skulpturen av ham og barna som står i Yad Vashem i Jerusalem, og monumentet i Swietokrzyskiparken, kan man også se et monument av dem på den jødiske gravplassen i Warszawa. Og selve det opprinnelige barnehjemmet – selve bygget – står fortsatt, men det er annen virksomhet der nå. Men også i tunet foran bygget står en byste av dr. Korczak. •

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

13

samtalen

Det jeg ønsker skal prege oss, er varme og inkluderende fellesskap, et distinkt Jesus-fokus og tydelighet på oppdraget vårt.

return2sender satser videre!

Av Guro Kvakestad. Foto: Kristin Elisabeth Maurstad

Israelsmisjonens ungdomsbevegelse return2sender er inne i spennende tider. Nye medlemmer blir stadig lagt til mens veien videre stakes ut. Dette åpner for nye muligheter. Hva betyr dette konkret for arbeidet? MfI fikk daglig leder i R2S, Håvard Maustad, til å utdype.

14

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

MfI:return2sender er inne i en spennende utvikling for tiden. Opplever dere ekstra vind i seilene?

Håvard: Både ja og nei. La meg illustrere. På stand på Get Focused-festivalen i høst fikk vi bare tre nye medlemmer, mens på en annen festival tidligere i vinter – Impuls i Stavanger – ble resultatet et helt annet. Da var det over 40 personer som gjerne ville bli medlemmer! Begge steder gjorde våre folk en kjempejobb. Så det handler om å finne vår plass blant de ulike organisasjonene og utfordre vår målgruppe. Det er i alle fall spennende tider med både oppturer og utfordringer.

MfI: Fortell litt om utviklingen fra R2S startet i 2006 og fram til i dag.

Håvard: Starten på R2S gikk gjennom en spennende prosess fra et muligens noe stagnert DNI Ung til en bevegelse som fikk en ny driv og entusiasme blant annet ved at Johannes Kleppe overtok som daglig leder. Han kom med nye tanker om hvordan vi kunne nå ut til tenåringer og unge. Et par år etter at Johannes tok over roret, lanserte de navnet return2sender. Det uttrykte tydelig det de ønsket å formidle: å gi evangeliet tilbake til utgangspunktet. Det ble stand på Skjærgårds-festivalen, nye T-skjorter, ny logo, BridgeBuilders og teamtur. Og responsen var stor: mange ble fastgivere og støttespillere.

Veien derfra har handlet om å skape en tydelig identitet og en struktur som tåler vekst. Samtidig har det vært viktig for oss å ha fokus på visjonen: hva er det vi vil, hvem vil vi være, hvem henvender vi oss til?

MfI: Hvor i prosessen var dere da du tok over i 2010?

Håvard: Da jeg tok over, var vi nesten ferdige med å utforme det såkalte manifestet vårt som uttrykker selve hjertesaken, nemlig å dele evangeliet med det jødiske folk, i tillegg til det tre pilarene misjon, røtter og enhet.

Misjon fordi vi vil gi jødene en mulighet til å finne Jesus som sin jødiske Messias, røtter fordi vi unge kristne blir bedre kjent med Jesus om vi kjenner Bibelen og dens kontekst bedre, og enhet fordi vi er kalt til å arbeide for at kristne står sammen til tross for politiske eller sosiale skillelinjer. Vi ønsket i tillegg å gi ungdom en smakebit av arbeidet vårt, så vi begynte å arrangere studieturer både til Øst-Europa og nye samarbeidsturer til Israel.

Når de kommer hjem fra en slik tur, ønsker vi at de deler de opplevelsene de har hatt med andre. Det er vår enkle strategi.

MfI: Hvor går veien videre for R2S i dag?

Håvard: return2sender skal fortsatt være en bevegelse, et nettverk av unge mennesker. Samtidig kom jeg til et punkt hvor jeg tenkte: Hvis vi nesten oppfyller kravene for å søke om statlig støtte, hvorfor ikke? Etter innspill og oppfordring fra ledere i andre ungdomsorganisasjo-

ner, tror jeg det kan være fordelaktig å søke om statsstøtte. Det vil gi oss konkrete mål å arbeide mot, et skjerpet fokus og større økonomisk frihet. I løpet av 2014 vil vi jobbe for å verve 300 medlemmer under 26 år, så her kommer en oppfordring til foreldre og besteforeldre: meld barn og barnebarn inn i return2sender!

MfI: Hva vil du si er return2sender sitt DNA? Hvem/hva ønsker dere å være?

Håvard: Det som jeg ønsker skal prege oss, er varme og inkluderende fellesskap, et distinkt Jesus-fokus og tydelighet på oppdraget vårt. Vi skal være en misjonsbevegelse med fokus utover og stå sammen med unge messianske jøder i å gjøre Jesus kjent. Samtidig skal vi legge til rette for møteplasser rundt omkring i Norge i form av lokalgrupper. Dessuten er det viktig for oss, i den pågående konflikten mellom jødene og palestinerne, å vise at vi ser begge gruppene og oppfordre til enhet og fellesskap på tvers av barrierer. Det er et utrolig sterkt vitnesbyrd når uttalte fiender kommer sammen som brødre og søstre i Herren.

MfI: Hvilke reaksjoner får dere blant unge når dere står på stand?

Håvard: Vi blir ofte møtt med nysgjerrighet: ”Hva er dette for noe?” Eller de har hørt om oss før, men kanskje ikke skjønt helt hva vi driver med. Noen er mer likegyldige. Da er det vår oppgave å møte disse unge der de er, og bevisstgjøre dem på våre tanker omkring det oppdraget vi har fått. Andre igjen forteller om et misjonskall til det jødiske folk. De er viktige å ta vare på. Vi er ikke blant de største organisasjonene, og det er helt greit. Vi vil være på den plassen Gud vil ha oss og utføre den jobben han har kalt oss til å gjøre.

MfI: Hva er planen de neste 10 årene?

Håvard: Å verve nye medlemmer (klarer vi 750 i løpet av fem år?) og opprette flere lokalgrupper står høyt oppe på lista. Pr i dag har vi tre lokallag i Norge: i Oslo, Bergen og Melhus. Så ønsker vi å lansere to ressurser hvert år. Dette året er bl.a. et nytt bibelstudium på trappene.

Dessuten er BridgeBuilders allerede innarbeidet som et fast opplegg. Og så skal vi fortsette å sende unge på tur – gi dem en smakebit av misjon! Det er vår primæroppgave, derfor skal vi utvikle de turkonseptene vi har, og se på nye ideer. Samarbeidet med Soul Teens / Soul Children om korturer til Israel er i støpeskjeen og blir veldig spennende å forme videre.

En siste utfordring er også å følge opp dem som allerede har et engasjement hos oss, men etter hvert faller utenfor aldersgruppen. Vi viser dem måter de fortsatt kan være en del av arbeidet på, for eksempel gjennom Israelsmisjonen. Det er mange måter å engasjere seg på! •

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

15

Besøk i forsoningens navn

Mens du leser dette har return2sender besøk av to tidligere BridgeBuilders deltakere - Rawan Sabbah (27), palestinsk israeler og Angelica Micoyan (26), messiansk jøde.

R2S tok en prat med dem før avreise til Norge.

– Hva har BridgeBuilders betydd for deg personlig?

Rawan: Det minnet meg om at fred og forsoning med den andre siden (noen kaller det fienden), er en nødvendighet i livet mitt som en troende. Jeg kan ikke være Guds barn uten å elske alle betingelsesløst, uansett hvor mye noen har såret meg. Dette er en utrolig stor utfordring som jeg ønsker å ta på alvor. Ikke fordi det er noe jeg må gjøre, men fordi det er det eneste som vil gi oss virkelig fred, både for arabere og jøder.

Angelica: Jeg tror Gud brukte Bridgebuilders som et utgangspunkt for å myke opp hjertet mitt. Han rev ned de murene jeg hadde bygd rundt hjertet. Han tok meg ut av den daglige rutinen til Norge, og lot meg se ting i et annet perspektiv gjennom undervisning, mennesker jeg møtte og det vakre landet. Det var tøffe dager med mye tårer og smerte, men i løpet av denne prosessen ble jeg i stand til å motta Hans sannhet, kjærlighet og aksept.

– Hvordan har ditt forhold til den ”andre siden” endret seg?

Angelica: På BridgeBuilders får du tid og rom til å møte mange forskjellige mennesker, med ulik bakgrunn. Det var spesielt for meg at vi alle kunne komme sammen og åpent dele våre erfaringer med hverandre, dele vår smerte og våre synspunkt på konflikten. Det er så viktig at vi kan stoppe opp og lytte til hverandre. Det er lett å tenke at en selv har rett hvis en aldri får vite hva per-

16

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Fredsaganter Angelica Micoyan og Rawan Sabbah er opptatt av å stå sammen på tvers av skillelinjer. Angelica er også en av lederne på neste BridgeBuilders.

soner fra den andre siden går gjennom. Jeg har fått nye relasjoner bygget på Guds kjærlighet, på tillit og medfølelse; og på smerten og virkeligheten vi alle lever i. Han som er i oss er sterkere enn han som er i verden. Jeg er takknemlig og privilegert over å ha blitt kjent med den andre siden.

Rawan: Jeg lærte å lytte til dem og bli ordentlig kjent med historien. Etter hvert begynte jeg å forstå deres ståsted, og det forandret min holdning til dem i tillegg til at flere fordommer ble avkreftet. På BridgeBuilders fikk de jødiske deltakerne også høre min historie og jeg vet at noe forandret seg hos dem. Nå tror jeg at vi er mer modne til å håndtere konflikten, og vi føler også et ansvar for å gjøre noe med det. Vi er ambassadører for fred.

– Har du et budskap til nordmenn når det gjelder konflikten mellom israelerne og palestinerne?

Angelica: Jeg skulle ønske folk ikke valgte side og hele tiden lette etter svaret på hvem som har rett og hvem som har feil eller hvem som lider mest. Jeg vet at media over hele verden følger med på situasjonen i Midt-Østen, men vi må huske på at de sjelden viser hele bildet. Vi må være bevisst på hva vi lar oss påvirke av og forstå at det ikke er så enkelt som det kan se ut til fra utsiden. Jeg skulle heller ønske vi kunne fokusere på forsoning og enhet blant de troende. Mitt ønske er vi kan stå sammen i bønn for begge sider.

Rawan: Jeg ønsker først og fremst å takke dem for den viljen de har vist til å sette seg inn i en svært komplisert situasjon. Jeg ønsker også å takke dem for viljen til å lytte. Så vil jeg oppmuntre dem til å be om at Gud gir dem visdom og åpenbaring slik at arbeidet med BridgeBuilders kan fortsette.

– Tror du det vil bli fred? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hva er ditt håp for fremtiden?

Vennskap

og forsoning Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. (Johannes 15:15)

Angelica: For å være ærlig tror jeg ikke at det kommer til å bli fullstendig fred mellom de to sidene. Vi vet at vi lever i vanskelige tider og jeg tror det kommer til å bli verre før Jesu gjenkomst. Mitt håp for fremtiden er at alle troende: arabere, jøder, og alle andre kan stå sammen som Kristi kropp for å støtte og elske hverandre, og arbeide sammen slik kirken er kalt til. Og gjennom vår enhet og kjærlighet vil folk se Guds hjerte og kanskje akseptere Ham som sin frelser og konge. Jeg håper at vi alle vil ta det første skrittet mot forsoning og la Herren gjøre et mirakel i våre liv!

Rawan: Jeg tror at vi kan skape fred akkurat nå, men freden startet i våre hjerter. Det må være en ekte kjærlighet, tilgivelse og aksept. Hvis vi er sanne etterfølgere av Jesus, må vi skape fred oss imellom. Vi må vise verden at fred er mulig, og det starter med Fredsfyrsten vår Jesus. •

Notiser Medlem i R2S? Medlemsfaktura for medlemmer i return2sender ble sendt ut i mars. Ta kontakt hvis du har noen spørsmål om faktura eller medlemskap. Send epost til medlem@ return2sender.no

Vervekampanje!

Klarer vi målet om å nå 300 medlemmer i løpet av året?

Du kan hjelpe oss og vinne staselige premier. Klikk deg inn på return2sender.no i slutten av april for mer info!

Jesus kaller oss venner. Disse ordene fra Johannes evangeliet var avgjørende for min trosutvikling som tenåring. Fram til jeg oppdaget dette, var Bibelen en gammel bok og Jesus holdt jeg mer eller mindre på en armlengdes avstand. Men disse versene snakket rett til meg: Jesus, Guds Sønn – Han som har skapt alt og alle – kaller meg venn, det var og er fantastisk! Jeg ville jo være venn med Jesus. I en usikker ungdomstid var det trygt og ha en venn som alltid var der.

Senere forstod jeg mer av grunnlaget for vennskapet med Jesus. Han hadde gjort det mulig, det var først og fremst Jesus som ville være venn med meg. Det viste Han ved å dø for min skyld. Synden som stengte meg ute fra fellesskap med Gud tok han på seg for at jeg kunne bli Guds venn. Utrolig! Dagen før han døde på korset sa Han nettopp: Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.

Jesus levde det han prekte. Forsoningen gjorde meg til venn med Jesus. Paulus oppfordrer oss til å la oss forsone med Gud, altså ta imot det Jesus har gjort for oss, siden Han har forsonet verden med selv meg. Han har gjort alt ferdig – vil vi la oss forsone? Bibeloversettelsen The Message sier det slik: Be friends with God, he’s already a friend of you (2.kor 5:20) Vennskap og forsoning er det BridgeBuilders handler om. Gjennom undervisning og bønn får deltakerne belyst hvordan vi kan forsones med Gud og med oss selv. De mistenksomme tankene, ovenfra-og-ned-holdningen eller hatet til den andre, kan vi be om tilgivelse for slik at vi blir forsonet med hverandre. Slik at vennskap blir dannet. Dette har vi sett uttallige ganger og vi ser med forventning fram til neste runde av BridgeBuilders. Hvem skal Gud få gjøre store ting i og gjennom til sommeren?

PS! Det er fortsatt ledig plass på BridgeBuilders 14/15!

Håvard Maurstad Daglig leder return2sender

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

17

teologi

Evangeliet etter Jesaja Av Rolf G. Heitmann

– Hver gang kristne skal overbevise meg om at Jesus er Messias, henter dere frem Jesajabokens 53. kapittel. Hvis dere ikke har noe annet å komme med, kan dere bare la det være. Jeg har nemlig en annen forklaring.

S

lik lød rabbinerens svar da jeg forsøkte meg med mitt vitnesbyrd og apologetiske forsvar for troen på Jesus som jødenes Messias og verdens frelser. Hva er så rabbinerens forklaring?

I den andre delen av Jesajaboken (kapittel 40-53) finner vi uttrykket ”min tjener” eller ”Guds tjener” nevnt hele 31 ganger. Denne Guds tjener kalles også ”Guds venn” og ”Guds utvalgte” (41,8). Dette er kollektive beskrivelser som har fulgt det jødiske folk fra den gang Abraham fikk løftet og oppdraget. Derfor er det nettopp utvelgelsens kall og oppdrag som presiseres: Å formidle rett og rettferdighet (42,1-4), samle Israel (49,5) og kunngjøre Guds herlighet og frelse for folkeslagene (42,10 og 49,6).

Guds tjener kjennetegnes også ved forakt, smerte og lidelse (53,3), like inn i gudsforlatthetens mørke (49,14).

Det jødiske folks lidelseshistorie er lang og uforklarlig.

Men nettopp derfor skaper disse tekstene gjenkjennelse og håp. For midt i smerten, gjentas det at Herren ikke vil svikte eller forlate sin tjener (43,1-2 og 44,21–22). For rabbineren handler altså Jesaja 53 om det jødiske folk.

Likevel ser vi at det ikke er tilstrekkelig med en kollektiv forklaring. Guds tjener fremstår som et individ. En person. Særlig tydelig blir dette i kapittel 53 der folket (vi) og den ene i folket (ham) fremstilles som kontraster.

Folkets synd og frafall stilles opp mot ham som er rettferdig og uten svik. Likevel er det den rettferdige som må blø og dø for folkets synder. Enkelte rabbinere tenker da at profeten her taler om seg selv eller en annen profet, som i lydighet mot Guds vilje var villig til å tåle hån og forakt. Vi finner flere slike profetiske eksempler i Skriften. Det kollektive og den individuelle trenger derfor ikke å utelukke hverandre.

18

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Det messianske spørsmål Det finnes mange messianske perspektiv i Jesajaboken, også ut fra tradisjonell rabbinsk forståelse. Ikke minst perspektivet om at Guds tjener skal forløse, fornye og gjenreise folket (44,24-28) og etablere rett og rettferdighet på jorden (42,4). Ordene om en lidende Messias som i tillegg tar på seg offerrollen og en stedfortredende dom (53,5-8), harmonerer likevel dårlig med dagens rabbinske Messiasteologi. Men har det alltid vært slik?

Jonatan ben Uzziel levde på samme tid som Jesus, og er beskrevet som den fremste av rabbi Hillels 80 disipler.

Jonatan ben Uzziel oversatte flere profettekster til arameisk, blant annet Jesajaboken. Riktignok tolker også han kapittel 53 kollektivt, men i innledningen (52,13) gir han teksten et forklarende tillegg: ”Se, min tjener, Messias, skal gå frem med visdom …” Senere jødiske tekstutleggelser bekrefter en slik messiansk forståelse, blant annet Midrash Tachuma fra 9. århundre: ”Det er Messiaskongen som skal bli opphøyet og være stor, høyere enn Abraham, større enn Moses, og høyere enn de tjenende englene.”

I den babylonske Talmud (Mas. Sanh. 98) henvises det til en samtale mellom Rabbi Joshua ben Levi og profeten Elia, han som kjenner Messias’ hemmeligheter. Rabbi Joshua spør Elia om han får komme inn i den kommende verden. Til dette svarer Elia: Dersom denne Herre (Messias) tillater det. Men hvordan skal jeg kjenne ham, spør rabbi Joshua. Med henvisning til Jes. 53,4 svares det: Han sitter hos de fattige og spedalske.

Det er altså flere jødiske kilder som knytter Jesaja 53 og Messias sammen. Men så langt er det ikke knyttet til en stedfortredende lidelse og død. Dersom vi imidlertid går til den kabbalistiske (jødisk mystikk) læreboka Zohar, nedskrevet ca 1200 e.Kr., finner vi en interessant uttalelse om Jes. 53,5 tillagt rabbi Simon bar Jochai (ca

”Våre gamle rabbinere har tatt vare på det vitnesbyrdet fra den gamle tradisjon at det her er tale om Messias.”

- Rabbi Alchech

150 e.Kr.), en av rabbi Akivas disipler: ”Når vi forteller Messias om elendigheten under Israels fangenskap, og at de selv er skyldige i den, så skal han gråte høyt over deres synder, for det står skrevet: Han er såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger”. Her er det altså ikke Israels rettferdighet som fremheves, men deres synder og behovet for soning.

En jødisk bønnebok i spansk versjon har formulert følgende bønn på den store forsoningsdagen, Jom Kippur: ”Messias, vår rettferdighet, har vendt seg bort fra oss. Vi er adspredt, og han lar seg ikke finne. Hvem skulle kunne rettferdiggjøre oss? Våre synders og misgjerningers åk er en byrde for oss, men han er såret for våre overtredelser.

Han bærer lidelsen for våre synder på sine skuldre, så vi kan finne tilgivelse for våre synder. Ved hans sår har vi fått legedom.”

I en jødisk traktat fra 700-tallet (Pes. Avkat Rochel) refereres det til en samtale mellom Gud og hans Messias: ”Da Gud skapte verden, rakte han ut sin hånd fra sin herlighets trone og kalte frem Messias’ sjel. Han sa til ham: Vil du frelse mine barn og forløse dem om 6000 år? Han svarte: Ja! Gud sa da: Vil du altså også bære deres straff for å forsone deres misgjerninger, slik det står skrevet … våre piner har han båret (Jes. 53,4)? Han svarte ham: Jeg vil bære dem med glede!”

Herrens lidende tjener Hvorfor er denne jødiske tolkningstradisjon nærmest gått i glemmeboken? Selv om Jesaja 53 sjelden er direkte sitert i Nytestamentet, er det liten tvil om at dette kapittelet ble et viktig Skriftbevis for de første jesustroende jødene på at Jesus er Messias. I lys av Jesu eget liv, hans lidelse død og oppstandelse – og hans forkynnelse – ble det klart at det bare var Gud selv gjennom sin rettferdige Sønn og tjener som kunne bringe forsoning og ”gjøre de mange rettferdige” (53,11). De første kristnes bruk av

Jesaja 53 førte trolig til at kapittelet ble utelatt fra den ukentlige lesningen av profetbøkene i synagogen. Helt frem til i dag gjør synagogens lesning et hopp fra kapittel 52 til 54.

Men ikke alle gjør det. Rabbi Alchech levde på 1500-tallet. Han kommenterer Jesaja 53 på følgende måte: ”Våre gamle rabbinere har tatt vare på det vitnesbyrdet fra den gamle tradisjon at det her er tale om Messias. Derfor bør også vi som følger dem anse målet for denne profetien å være David, d.v.s. Messias, som skal åpenbares på denne måten”.

Enkelte innen den moderne jødiske vekkelsesbevegelsen Chabad, er igjen begynt å lese Jesaja 53 messiansk. Ikke om Jesus, men om den avdøde rabbi Schneerson, som de hevder var Messias, og som en dag også skal komme igjen og stå frem som Messias. Når folket vender om og er klar til å ta imot ham. Kan det åpne opp for fornyet forståelse av disse profettekstene blant jøder? Bibelselskapet i Israel utga nylig den første hebraiske Bibel med krysshenvisninger, både mellom GT og NT og til rabbinske skrifter. Noe slikt har ikke eksistert i Israel tidligere.

Slik kan jøder som i dag leser Jesaja 53 få hjelp til å finne referanser i jødiske Skrifter, og samtidig se oppfyllelsen i Nytestamentets påskedrama.

Det er påfallende å høre hvor mange jesustroende jøder som nettopp har opplevd studiet av Jesaja 53 som et vendepunkt i sitt trosliv. Lederen for den amerikanske organisasjonen Chosen People Ministries, Mitch Glaser, er en av dem. Han sier følgende: ”Da jeg selv leste Jesaja 53, ble jeg slått av ordenes enkle budskap og kraft. Jeg undret meg over at jeg ikke hadde oppdaget dette skriftavsnittet før, til tross for mange års jødisk undervisning og studier av Toraen. Jeg fant ut at Jesus var den som oppfylte profetien, ført i pennen av Jesaja 700 år tidligere. Og han gjorde det med ufravikelig nøyaktighet”. •

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

19

Skulle du gjerne ha fulgt nøyere med på nyhetsbildet i Israel, men føler at hebraisken ikke strekker til? Her gir vi deg et lite utdrag av hva det skrives om, både i israelske og norske aviser.

Verdens eldste Holocaust- overlevende død The Guardian 23.februar, 2014 Verdens eldste kjente Holocaust-overlevende døde 110 år gammel i London.

Alice Herz-Sommer, som opprinnelig var fra Praha, ble sendt til konsentrasjonsleiren Teresienstadt i Tyskland under 2. verdenskrig.

Hun var en talentfull pianist. Hun hadde blant annet Franz Kafka i sin omgangskrets, og en dokumentarfilm om henne vant nylig Oscar. ”The Lady In Number 6: Musikken reddet mitt liv”, en 38-minutters film, var nominert til beste kortdokumentar, og vant i sin kategori. ”Alice Sommer forlot oss fredfullt denne morgenen med familien ved sin side,” sier Barnebarnet hennes, Ariel Sommer. ”Mye har blitt skrevet, men for de av oss som kjente henne best, var hun vår kjære ’Gigi’. Hun elsket oss, lo med oss og oppmuntret oss med musikk.

Hun var en stor inspirasjonskilde.”

M i s j o n sb l a d

Ynetnews.com 17. februar, 2014 Danmarks avgjørelse om å forby kosher-slakt møter fordømmelse fra israelske talspersoner, så vel som fra jødiske samfunn ellers i verden. Blant annet har Israels sjefsrabbiner uttrykt sinne over bestemmelsen som sier at kosher-slakt forårsaker dyrs lidelser, og ber om en redegjørelse fra den danske regjeringen. ”Kosher-slakt er den mest humane av alle slaktemetoder og forhindrer at dyrene lider”, sa sjefsrabbiner David Lau. ”Dette er alvorlig og et kraftig slag mot den jødiske tro og mot jøder i Danmark.”

Danmarks ambassadør til Israel, Jesper Vahr, sier anklagene er en fornærmelse mot det danske folk, ”som under 2. verdenskrig stod opp for sine jødiske landsmenn og hjalp dem til Sverige, slik at 99% av jødene i Danmark overlevde krigen”. Dette uttalte Vahr til ynet.com.

Rabbiner Yair Melchior, som leder Københavns jødiske samfunn, vil ikke si dette har med antisemittisme å gjøre. Men at det sender et ”problematisk” signal til religiøse minoriteter i landet.

Ber paven om hjelp

Foto: www.flickr.com. Papist.

20

Danmarks kosher-slakt

Foto: http://balticmeatstandard.eu/

Foto: https://www.collective-evolution.com/

Glimt fra den jødiske verden

Yediot Tel Aviv, 21. februar, 2014 Det har kommet sterke reaksjoner på rapportene om hvordan politiet i Tel Aviv har forsøkt å stenge flere kirker for flyktninger sør i byen. Den latinske patriarken i Jerusalem ønsker å be paven om å gripe inn og planlegger et møte med ham når han kommer til Israel i mai. Fr. David fo r

I sr a el

Neuhaus sier han håper paven vil ta opp problemet med flyktningene, særlig siden så mange av dem er katolikker. Knessetmedlem Basel Ghattas har skrevet brev til Vatikantes ambassade i Tel Aviv og bedt dem om å gripe inn.

Antisemittisme i Ukraina Oneforisrael.org 24.februar, 2014

Mens urolighetene i Ukraina har pågått, har også antisemittiske holdninger kommet sterkere til overflaten.

I flere regioner i landet har representanter for den ortodokse kirken delt ut flygeblad som oppfordrer til vold mot jøder. Her er et utdrag av det som distribueres:

Foto: Den Norske Israelsmisjon

”Brødre og søstre! Hvis dere ønsker at familiene deres skal ha det godt må dere følge disse påbudene. Kjøp Bibelen…og les ett kapittel hver dag. Les Fadervår 10 ganger om dagen….Jødene produserer vaksiner som er helseskadelige for familiene våre. Se på internett hvordan jødene dreper barna våre; de samler blodet vårt og kledene de pakker brødet inn i til Purim, stenker de med blodet. Det er forbudt å be for dem, bare les Salmene. Ta til våpen, loven tillater dette. Hvis du ikke har penger, kjøp maskingevær ved å gå sammen flere.” (Rapport fra Bridges for Peace).

Hjelp fra Israel til Syria Pga sikkerhetsfaktorer kan vi dessverre ikke oppgi kilde Jesustroende i Israel har gått sammen for å hjelpe Syria. Dette har i hovedsak skjedd på to måter: å hjelpe syriske hjemløse flyktninger i Jordan og å sende inn hjelp til kristne i Syria.

Gud har velsignet oss med 120 000 shekel som har kommet som en gave fra menigheter i Israel; jøder og arabere, som har ønsket å hjelpe syrere på en praktisk måte. Da vi ankom Jordan, startet vi å kjøpe inn det som FN og andre kirker vanligvis ikke tilbyr. Som bleier, varme klær og leketøy til barn. Vi kjøpte også hygieniske artikler, varmeovner, tepper og madrasser.

Vi fikk også gitt 3000 $ til de kristne i Syria. De opplever svært vanskelige tider, spesielt fra muslimske ekstremistgrupper som regner kristne som sin største fiende. Vi fikk også fortalt oppløftende historier om hva Gud gjør i Syria i dag. Kirker vokser og kirker plantes. Noen steder er tallet på dem som står under gudstjenesten større enn dem som sitter. Kirkene er stappfulle under gudstjenestene. Det oppfordres til forbønn om at de kristne fortsatt kan være sterke, lys og salt under krisen de opplever i sitt eget land.

Har du en selger i deg?

Vi har behov for flere agenter i Misjonsbutikken Tabita.

Agentene stiller opp på møter og stevner for å selge produktene som finnes i butikken. Ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med Marie B. Lyngmo, daglig leder for Tabita, på tlf 404 32 455.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

21

Plutselig befant vi oss i et hav av svartkledde demonstranter som vaiet fram og tilbake i bønn.

ORA ET LABORA – eller ”svart hatt rally”

Demonstranter Ultraortodokse jøder fra hele landet var med og markerte sin motstand mot at de religiøse skal avtjene verneplikten.

Tekst: Elisabeth Eriksen Levy. Foto: Heidi Tohmola

Ora et labora – be og arbeid, sier et gammelt latinsk uttrykk. Siden 1948 har det religiøse Israel bare sagt ”be”.

I

Israel har religiøse ortodokse menn fått lov til å konsentrere seg om bønn og studier på statens regning. Da Ben Gurion, Israels første statsminister, i 1948 laget denne spesielle loven, var det snakk om at ca 400 rabbinere skulle få mulighet til å konsentrere seg om bønn og studier. Loven hadde sin berettigelse etter Den annen verdenskrig da det jødiske samfunnet hadde mistet så mange av sine fremste lærde. Men i dag, over 60 år senere, er de 400 blitt til tusener, som ber og studerer på statens regning og som ikke gjør militærtjeneste. Dette i kontrast til den ikke-religiøse israeler som både må arbeide og gå i militæret.

Nå sies det fra mange hold at ”nok er nok”. Alle, inkludert religiøse yeshiva studenter, må gjøre militærtjeneste, ellers blir de statlige bevilgningene trukket tilbake.

Denne nye loven, som innrullerer alle i IDF (den israelske hæren), religiøse som sekulære, er i disse dager til votering i Knesset. Loven har forårsaket et raseriutbrudd i ortodokse leire, og de fleste ultraortodokse rabbinere sier at de ikke kommer til å sende sine studenter til IDF. Så første søndag i mars ble Jerusalem lammet av det som ble kalt ”black hat rally” (svart hatt rally). Over en

22

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

halv million ultra ortodokse var ventet til Jerusalem for å demonstrere mot loven, i det som blir regnet som en av Israels største demonstrasjoner noensinne. Alle arbeidsplasser og offentlig kommunikasjon ble stengt fra klokka tolv, selv hovedveien inn til Jerusalem var sperret av.

Min datter Moriah og jeg fant ut at dette måtte vi ta i nærmere øyesyn. I stedet for å haste hjem som de fleste sekulære israelere gjorde, dro vi av gårde til Harpeporten ved inngangen til Jerusalem for å ta dette uvanlige synet i skue. Og plutselig befant vi oss i et hav av svartkledde demonstranter som vaiet fram og tilbake i bønn. Jeg leste på plakatene som ble holdt i været: ”Vi vil ikke bøye av! ”Den hellige Torah vil seire!” ”Vær forberedt på sivilt opprør” og ”Uten Torah – ingen jødisk fremtid!”.

Vi kom i snakk med en religiøs ortodoks dame. Jeg spurte forsiktig om de ikke både kunne be og gjøre militærtjeneste. Om det nødvendigvis var en motsetning.

Hun svarte ganske skarpt og sa: ”Dette landet eksisterer takket være våre menns studier og bønner. Bønn er det beste forsvar! Vårt bidrag til landet er av åndelig art.”

Bønn er viktig. Det kunne vi være enige om. - Men er det riktig at noen ”bare skal be” ..? Med hundre tusen av svarte hatter rundt meg våget jeg ikke å fortsette diskusjonen der og da. Men damens svar viser den dype kløften som eksisterer mellom religiøse og sekulære jøder i dagens Israel. •

økonomi

Et- en testament investering som setter spor Testamentariske gaver utgjør hvert år en viktig del av DNIs inntekt. Vi er svært takknemlige og ydmyke for alle gaver vi mottar. Det er selvsagt opp til den enkelte om en velger å skrive et testament. I arveloven er det tydelige føringer som sikrer en viss fordeling om en har ektefelle og/eller livsarvinger. Men når det gjelder å tilgodese organisasjoner med en gave, må dette føres inn i et testament.

Et testament er ikke et omfattende dokument, men det er enkelte formalkrav som må oppfylles for at testamentet skal være gyldig, både i form og i innhold.

Disse kravene er som følger: - Testamentet skal være skriftlig - Det må komme tydelig frem at dokumentet er et testament - Det må komme klart frem hvem som

arver og hva den enkelte arver - Du må undertegne testamentet sammen med to vitner til stede - Testamentet bør dateres - Vitner må underskrive på at du undertegner testamentet av fri vilje og at du var ved full sans og samling - Vitner må være 18 år og myndige - Vitner, vitners ektefelle, barn, foreldre, eller noen vitnet er i tjeneste hos, kan ikke være tilgodesett i testamentet DNI er etter loven fritatt fra å betale arveavgift. DNI er også fritatt for dokumentavgift ved tinglysning av arvet eiendom, og fritatt for inntektsskatt f.eks av renteinntekter og aksjegevinster. Hele arven kommer derfor arbeidet til gode.

heten om at de også etter sin bortgang får anledning til å være til glede og velsignelse, vært en stor trøst.

Kanskje du er i en tankeprosess eller vurderer om du skal gi en prosentdel av formuen din til det som har engasjert deg gjennom livet?

Det er ikke krav om at en advokat må bistå, men ofte kan det være fornuftig å få hjelp fra en jurist da det er en del lovbestemte krav som må være med.

Ta gjerne kontakt på post@israelsmisjonen.no, eller 22 98 85 00 hvis dette er av interesse, så kan vi hjelpe deg videre.

Frode Nordahl

For dem som har tilgodesett vår organisasjon gjennom årene, har sikkert viss-

markeds- og kommunikasjonsleder

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

23

korrespondentbrevet

Gå sakte.

Gå sammen.

Den 27.februar 2014 møtte jeg min unge medarbeider på busstasjonen i Jerusalem, og vi la veien mot Beit Shean ved grensa til Jordan. Der møtte vi hele Kings Kids-teamet i Israel. Sammen var vi på vei til Kings Kidsleiren for Midt-Østen i en liten by nord i Jordan.

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gangen er det vår medarbeider i Machaseh, Ruut Ben-Yosef, som forteller om sterke møter med blant andre syriske flyktinger i Jordan.

24

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

D

et var mye spenning i lufta da vi kom vel over grensa til Jordan og begynte på reisen til Ajloun, baptistsenteret der leiren skulle være. Vi var to representanter fra jødisk side og sju fra arabisk side i Israel. En palestinsk bror som har vært med i Jerusalemsgruppen av Kings Kids, kom også – men han måtte passere grensen ved Allenby –broen, der palestinere får passere.

tert oss og bekreftet at det er vår innbyrdes enhet som er vår styrke. Vi trenger ikke frykte, for Han er med oss og beskytter oss fra våre fiender. Vi fikk erfare at der er helbredelse i forsoning oss imellom. Vi arbeider på forskjellige måter, men alt kommer fra samme rot: Jesus og Den hellige ånd.

Framfor alt må vi hele tiden konsentrere oss om kjærlighet. Gjør vi det, hjelper Gud oss å krysse grensene.

Vi kom til Ajloun – og for en glede det var å møte folk jeg kjente fra den første bønneleiren for Kings Kids Midt-Østen, i oktober i 2012. Det ble klemmer og prat med folk fra hele Midt-Østen: Libanon, Syria, Jordan, Egypt, Palestina og Israel. De fire dagene vi fikk være sammen var det bønn, tilbedelse, lek, bibelstudium, - og vi fortalte hverandre nytt om hva som skjer i Kings Kids-arbeidet over hele Midt-Østen. Vi hadde også en flott tur ut i den fine naturen i nærheten. Da vi gikk der ute sammen, fikk noen av oss lyst til å klatre opp til en hule som vi så høyt oppe på toppen av fjellet et stykke unna.

Jeg hørte et flott bilde fra en av de unge palestinerne. Han sa: ”Kings Kids er en livsstil, ikke bare møter. Det er en måte å tenke på, en familie.” Det var mer enn rørende å høre hva som skjer i de forskjellige arbeidsgrenene i Midt-Østen. Jeg nevner litt av alt det store Gud gjør: en kristen skole for syriske flyktninger i Libanon, helbredelsesunder på KK-møter i Egypt, åpne dører for arbeidet i den muslimske befolkningen i Jordan mm.

Vi ser alle med spenning fram til neste bønneleir i oktober i 2014. For første gang skal de jødiske ungdommen være sammen med hele Midt-Østen-gruppa. En av hovedkonklusjonene fra leiren var: ”Ikke gå fort, gå sammen.” Det er dette vi vil – sammen: lytte til Herren, ikke gjøre det på vår måte, men på Hans, og alltid søke Hans veiledning. Vær med oss i bønn om at arbeidet kan fortsette og at det skal bære frukt for Guds rike.

Arbeidet er stort, men arbeiderne få, Be med oss at Han sender sine til å bli med oss.

Ja, så begynte vi å klatre - hele Midt-Østen var representert – og endelig nådde vi hulen, slitne, men fornøyde. Vi var sammen, og vi fant denne kjølige grotten der det var en åpning i taket, slik at det klare solskinnet nådde inn og gav lys i mørket. Et nydelig bilde. Forsoningsarbeid er ikke enkelt, men hvis vi arbeider sammen, oppmuntrer hverandre og har et felles mål, vil vi nå fram.

Jesus, verdens Lys, er det eneste grunnlag og den eneste forsoningskraft. Vi bad om at Gud skulle tale til oss på leiren om hva han ønsker av oss, som enkeltmennesker og som grupper som hver representerer forskjellige nasjoner. Vi kjente at Gud oppmun-

Etter fire uforglemmelige dager på reise kom jeg hjem, sliten, men fornøyd – og jeg må stadig klype meg i armen: Har alt dette virkelig skjedd?

Ruut Ben-Yosef Kings Kids, Machaseh, Jerusalem

QUIZ 



























 















































 







 











 







































  



















 

 



    Vannrett:

















1 Nonfigurativ 8 Lauges  13 Ikke ønsket  18 Ugjendrivelig  22 Klokkeslettene  25 Beholdere  28 Under foten  29 Tall   30 Nektelse  31 Kve  33 Jubileet  36 Mål  38 Bane  39 Retning  40 Man  41 På Jæren  43 Al  45 Overvåk 















 









 



































   















23













 

29

30

E V U L E T 37

B 38

31

E T

E N T U S I I

44

41

45

E L 51

R I

59

65

32

39

33

34



A S M E N

46

52

P

K I

A E R O 53

54

K

55

47

66

60

67

E R

61

42

62

71









43

40

I

   





B R E



E U E R 68

63









16

28

36

R A

L D K 49

58

I

50

A

R A K K





  

 

















 







  



  































  

  



   

         





   

       











 

 

 

 

  



     

















 Spørsmålene sist gang var fra kapitlene 8-9 i Apostlenes gjerninger.

Her fortsetter vi med kapittel 10-11: 1) Mens Peter er på taket og har sine forunderlige opplevelser med duken som ble firt ned fra himmelen, kommer det tre menn til ham. Hvem er disse utsendinger fra?

2) Mens Peter var i Jaffa, bodde han hos en mann som het Simon. Hva slags yrke hadde han?

3) Hvem var det som sa dette: «Reis deg, jeg er også bare et menneske»?

4) I hvilken by var Peter da han sa dette kjente: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk!»

5) I en by var det mange som kom til tro, både jøder og hedninger.

Menigheten i Jerusalem sendte en mann dit for å se hva som skjedde. Hva het utsendingen?

6) I hvilken by var det at disiplene for første gang ble kalt «kristne»?

7) Det kom en stor hungersnød, som rammet hele verden, varslet av en profet. Hvem var keiser da dette skjedde?

Svarene finner du på side 29

Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo innen 5. mai 2014. Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie!

Navn:

__________________________________________________ Adresse:

___________________________________________________

64

H

S K I

B A C K

N E S T E N E







     

B O

G 57

 

 

 















R E O L

R E

56







R O N I S K 48



 



15

21

U G I

D D A

E N









Å

35

E R G R E R

E T N O L O G I

U T P O S T E N

L





20 Fase  59 Grønnsak 23 Manien 62 Hygge 24 Presens 65 Norske kveners 26 Skole forbund  27 Hes 66 Ordne  32 Medisinen 68 Bolig  34 Forstavelse 70 Elv  35 Helsebegrep  37 Faste   42 Stillehavsøy 44 Klage  46 Verdi   47 Snømann  48 Sagnfigur  49 Profeten 51 Øyeblikk 55 Porsjon  57 Undertrykkes 

14

K E R T E R

V I

F I

M E R K E N E

N O R M

27

A S K E N A S

E K T E S K A P

B E M 70

O M





      



26





 48 I Troms 1 Stamfar  50 Rikdom 2 Verv  52 Disiplinen 3 Parti  52 Slenge 4 Arbeidstida  53 Blest 5 Naboer  55 Hunkjønn 6 Historisk  56 Ujevn 7 Lei  58 Tidl. DNI-ansatt 8 Seieren  60 Poesien 9 K…..tøper  61 Galt 10 Et mål av tid  63 Enda verre 11 Enestående  64 Rydderen 12 Guttenavn  67 I London 13 Servicested  69 Knapt nok 14 Bør beholdes  71 Tre hos Tolkien 15 Off. instans 72 Parlament 16 Om tenner  73 Styrke 17 .. Libris  74 Gass 19 Norges navle 

25





Loddrett: 

24



 



 



    Kryssordløsning januar   KRYSSORDLØSNING januar2014: 2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13   A D A G I O D A L A  S A U E N  17 18 19 20  K O K T K L A G E N  E K I A 22









 

















 









 

 









































 











 

 























 









 

 











 





    







 











 

 













 



















 





 











 





 











72

B

V E G A

___________________________________________________ Tlf:

___________________________________________________

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

25

Nytt fra utearbeidet IMMANUELKIRKEN

Uroligheter Ukraina har denne vinteren vært preget av uroligheter og opprør mot myndighetene.

Besøk fra Baghdad

UKRAINA

En urolig tid Situasjonen her nede er anspent. I det ytre fortsetter ting som vanlig, men på innsiden er folk redde og urolige, og noen er sinte. Det er mange troende som ber både for myndighetene og om fred.

Det står store russiske tropper i nærheten av de ukrainske grensene. Og selv om Russland har forsikret at de ikke har til hensikt å gå inn i Ukraina, så er det ingen grunn til at vi skulle tro på det.

Det kan skje plutselig og når som helst.

Samtidig kan det også drøye. Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Dette er også en tid da folk vil føle behov for Gud. Derfor er det naturlig med en åndelig oppvåkning og vekkelse. Det er grunn til å be om det.

Arne Tafjord, jews for jesus, ukraina

ROMANIA

Konfrontasjon med historien Det ble skrevet historie her i Bucharest i vinter. I januar 1941 var det en pogrom i Romanias hovedstad. 130 jøder ble drept, synagoger rasert, jødiske hus og forretninger plyndret. Siste uke møttes troende fra ulike menigheter der forbrytelsene skjedde – for å be og be om tilgivelse. Etter måneder med forberedelser i bønn, faste, møter med prester og menighetsbesøk, møttes en gruppe av pastorer,

ledere og noen få menighetslemmer den 23.januar for å be, og for å rette opp historien. Vi besøkte de to jødiske museene, en time i hvert av dem, og så dro vi til det tidligere slaktehuset der 16 jøder ble drept 23.januar 1941. Der ba vi og bekjente synden, vi bad om tilgivelse og vitnet om at Jesus bar også denne forbannelsen. Noe lignende har aldri skjedd på dette stedet.

For jødene som var til stede ble det et historisk vitnesbyrd, som gjorde inntrykk.

Senere på dagen dro en gruppe troende til Holocaust-minnestedet i Bucharest, der vi bad, gråt og bekjente våre forfedres synder. Dette var en historisk handling.

Vi er forpliktet til å fortsette.

Florin Succiu, Pastor i Menigheten Israels Messias Bucharest, Romania

26

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Andrew White, også kjent som ’The Vicar of Baghdad’ (Baghdads sogneprest) besøkte Immanuelkirken den 8. mars. Han leder den anglikanske St George’s Church i Baghdad, som har omkring 6000 mennesker. Bare i hans tid som prest, er 1097 fra menigheten blitt drept. Antall medlemmer ligger likevel stabilt på ca. 6000, fordi nye stadig kommer til. Og de nye er alle sammen muslimer. Det er ikke ufarlig å være jesustroende med muslimsk bakgrunn i Baghdad. Det er i det hele tatt ikke ufarlig å være i Baghdad. Andrew White sa at det er nytteløst å si ’take care’, så de sier heller ’take risks’. Og da han en dag spurte en av barna i kirken hvorfor alle var så glade, så svarte en av dem at når man har mistet alt, så er Jesus det eneste man har igjen. Og når Jesus er det eneste man har igjen, da blir Jesus ALT. Hans utfordring til oss var derfor også å løpe en risiko for evangeliet.

Særlig interessant for oss i Jaffo var det å høre at byen Ninive i Irak, som Jonas blev sendt til (og kom til ad omveier via Jaffo), i dag er en kristen by. Faktisk er det gamle Assyria, som erobret nordriket for mer enn 2700 år siden, i dag et kristent område.

Christian Rasmussen, Prest i Immanuelkirken, Tel Aviv – Jaffo

Uredd Sogneprest i Baghdad, Andrew White, er vant til å leve med trusler. Han oppfordret til å ”leve risikabelt” for evangeliets skyld.

HAIFA

Samtaleverksted om nattverden Noen messianske ledere inviterte for noen måneder siden til samtaler om nattverden. Ca 25 stk har vært samlet to ganger på et retreatsted i Latrun. Hvordan forstå nattverden i sin jødiske kontekst?

Finnes det en jødisk måte å feire nattverd på? Flere av lederne forteller at nattverden fort oppfattes veldig støtende for jøder. Det er et paradoks, fordi nattverdens røtter til det jødiske påskemåltidet er tydelige i NT. Hvordan skal den messianske bevegelsen forholde seg til de forskjellige nattverdteologier den hedningekristne kirken har utviklet? Mange tenker at de hed-

ningskristne har vært overivrige med å forklare mysteriet. Likevel hevdet flere at den messianske bevegelsen gjør vel i å ta vare på arven de historiske kirkene har forvaltet. Hva er forholdet mellom Jesus sine ord og senere tradisjoner? Kanskje kan den messianske bevegelsen bli et sammenbindende ledd mellom de jødiske røtene og de hedningekristne kirkene?

Ambisjonene er ikke små.Hvor ofte skal en feire nattverd? Hvordan? Mye å snakke om og lite som er

”hogget i stein”. Hva mente Jesus da han ”tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!” (1 Kor 11,24) Andreas Johansson Stedlig representant DNI Haifa

Kloster Latroun er et katolsk kloster som ligger vakkert til i åssidene mellom Jerusalem og Tel Aviv.

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

27

Nytt fra hjemmearbeidet HEDMARK OG OPPLAND

Marit Slettum ny kretsleder Ny medarbeider Hans Einar Markhus er ansatt som misjonssekretær i 20 % stilling i Sogn og Fjordane krets Stafettveksling Påtroppende kretsleder Marit Slettum (t.v.) og avtroppende Signe Brustad (t.h) finner tonen under årsmøtet

På kretsårsmøte i Øyer 9. mars ble kretsleder Signe Rustad takket og hedret for sin gode og iherdige innsats som leder i fem år. Marit Slettum, soknepresten i Etnedal i mer enn 26 år, ble valgt til ny leder i Hedmark og Oppland. Nærmere 80 misjonsvenner var samlet på Tabernaklet, det nyutvidede huset til Øyer Pinsemenighet, hvor vi ble minnet om at Jesus har fått all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut!”

I styret har Marit Slettum med seg Ole Amund Gillebo (Ringsaker), Sverre Halvorsen (Lillehammer) Reidar Skaiaa (Ottestad) og Grete Svendsen (Moelv). Aud Barhaug (Fåberg) er vara.

Dagen ble innledet med nattverdgudstjeneste i vakre og godt besøkte Øyer kirke, der Arne Svilosen forrettet og DNIs Kjetil Lorentzen talte. Gunhild H. Lorentzen informerte og 8 staute karer fra Sør-Gudbrandsdal, ”Mannskapet,” sang oppbyggelig. Det samme gjorde Sanglaget på Tabernaklet, som bidro til å gjøre denne historiske dagen inspirerende.

SOGN OG FJORDANE

Ny misjons- sekretær Vi ynskjer vår nye misjonssekretær (20 % stilling) i Sogn og Fjordane hjarteleg velkomen som medarbeidar! Hans Einar Markhus (38) er trusopplærar i Fusa kyrkjelyd, gift med Norunn, og saman har dei 5 born og er fosterfamilie for eit i tillegg. ”Å få lov til å jobbe systematisk med misjons- og kyrkjefolket i Noreg slik at dei kan få auga opp for det store og gode arbeidet som Israelsmisjonen driv, ser eg på som både viktig og spanande. Sogn og Fjordane har eg god kjennskap til etter 10 år i Indre Sogn. Der arbeidde me i Sogn Indremisjon (IMF) og NLM gjennom drift av misjonsstaden Lyngmo i Hafslo.”

Han seier og: ”Eg har tankar om at eg gjerne ynskjer å bidra til at unge menneske skal få kjennskap, kunnskap og engasjement for Israelsmisjonen sitt arbeid.

Der ligg framtida!”

Vi gleder oss til samarbeidet, og idet dette bladet går i trykken har han allereie vore med på sitt fyrste krinsmøte. Guds signing over liv og teneste!

Jorunn A. Langmoen

Karin Brustuen. Misjonssekretær

STAVANGER

Satsing på sabbatsskolelærere Vår trofaste kontaktperson i Liknes i Kvinesdal, Ingebret Egeland, opplevde to store hendelser nå i mars. Den 17/3 rundet han 75 års milepælen. Og han mottok Kongens fortjenestemedalje i sølv for førti års trofast tjeneste i forskjellig kristelig arbeid i hjembygden. Israelsmisjonen gleder seg med Ingebret, og takker for stor innsats og gratulerer varmt – både med dagen og medaljen!

Forsamlingen ved bedehuset Emmaus på Ræge i Sola, har dette halvåret en spesiell aksjon for å samle inn midler til Caspari Centers satsing på sabbatsskole-lærere. Flott initiativ fra Emmaus.

Og en kjempeidé til andre forsamlinger!

Det blir storsamling i Betlehem, Hinna fredag 25. april, med Arne Berge, Randaberg mannskor, servering og åresalg!

Ruth S. Andreassen besøker kretsen tidlig i mai, og skal delta ved to tre møter.

Hun representerer SMR (Sykepleiernes Misjonsring), som DNI har hatt og har et fint samarbeid med.

Misjonssekretær Paul Odland skal delta ved elevstevnet på Solborg fhs den 24/5, og skal fortelle om DNIs pionermisjonær Ragnvald Gjessing, og dra noen linjer om misjonsarbeid i Ungarn helt frem til vår tid.

På kretsens hjemmeside på www. israelsmisjonen.no/stavanger ligger alle møter og arrangement, og dessuten egne omtaler av ett og annet som skjer i kretsen.

Paul Odland, Misjonssekretær

Assisterende Generalsekretær

SØRLANDET

Årsmøte Lørdag 26. april ønsker Sørlandet krets velkommen til misjonsdag med årsmøte på Birkeland bedehus i Birkenes. Som vanlig starter dagen med årsmøtet. Videre

28

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

blir det åpent møte med dagens gjestetaler, Elbjørg Therkelsen, som vil ta oss med på en allsidig reise ”Fra Galilea til Jerusalem”. Vi kan også glede oss til en flott Jerusalemskveld, der Bedehuskoret fra Kristiansand vil delta sammen med

Elbjørg. Som avslutning på dagen inviterer vi til felles kveldsmat.

Vi håper at mange fra hele kretsen vil samles til en inspirerende misjonsdag!

Ellen Raen, Misjonssekretær

DAVIDSSTJERNEN TRØNDELAG

Søvassli Ungdomssenter og leirskole inviterer til

påskemåltid tirsdag 15. april, kl. 17:00 Oddbjørn Stjern leder oss gjennom middagen etter jødisk tradisjon for påskemåltidet. Måltidet avsluttes med Nattverd.

Gave til Israelsmisjonen.

Måltidet inneholder full middag med diverse små symbolske ingredienser.Kaffe og kringle til avslutning av måltidet. Vi starter kl. 17:00 og måltidet vil vare frem mot kl 20:00.

Påmelding ved tlf: 72489010 / 48146217 innen mandag 7. april Hilde Ølstørn , Daglig leder Søvassli Ungdomssenter og leirskol

Det er ikke så ofte at Sigmund Nørstrud gjør krav på oppmerksomhet og anerkjennelse for sin innsats for misjonsoppdraget til det jødiske folk. Det er ikke mange DNI-ansatte som har tilsvarende fartstid i organisasjonen. Telemarkingen Sigmund finner du som oftest opptatt med å fakturere, føre regnskap, ordne med de ansattes lønn, eller som bevisst og skarpskodd debattant i teologiske spørsmål rundt lunsjbordet. Pliktoppfyllende og lojal og gull verdt både i organisasjonen og som medmenneske. Sigmund Nørstrud fortjener både flere kopper kaffe, honnør og en skinnende davidsstjerne for trofast engasjement og innsats for Saken.

Morten Kravik, Misjonssekretær

BØNNEEMNER

Be og hør Be:

Takk for:

• om visdom til å være troverdige vitner blant/for jødene

• ny medarbeider i Sogn og Fjordane

• for rekrutteringen og forberedelsene til BridgeBuilders

• mange nye medlemmer i R2S

• om at flere må komme til tro under påskehøytiden • for situasjonen i Ukraina og våre medarbeidere der

TEVEBU

• for ny misjonssekretær i Trøndelag

Temadager

• for landsmøtet – forberedelser og gjennomføring

15. - 17. september 2014 blir det temadager på Gavelstad Gjestegård i Svarstad Hovedtema: Planen – løftene – virkeligheten Tidligere misjonssekretær i Israelsmisjonen, Per Larsen, taler og underviser.

For detaljert program, se www.israelsmisjonen.no Vel møtt på Gavelstad!

Morten Kravik, Misjonssekretær

Fasit på QUIZ side 25: 01 Kornelius, 10,1-17, 05 Barnabas, 11,22, 06 Antiokia, 11,26, 02 Garver, 10,6, 07 Claudius, 11,28 03 Peter, 10,26, 04 Cæsarea, 10, 24-34

• alle de som hjelper de svakeste i samfunnet.

• at påskens budskap også gjelder oss.

Misjonssekretær søkes!

DNI trenger en ny misjonssekretær i Trøndelag i 50 % stilling.

Arbeidsoppgaver • Koordinere aktiviteter i kretsen, herunder innsamlingsarbeider og vervekampanjer • Nettverkbygging, særlig rettet mot Den norske kirke og samarbeidende organisasjoner • Forkynnelse • Rekruttering, oppfølging og utvikling av frivillige medarbeidere

Kontakt ass.gen.sekr. Jorunn Andestad Langmoen, tlf: 40 43 24 43 eller på mail: post@israelsmisjonen.no Søknadsfrist: Åpent Tiltredelse: Snarest

Vi søker en kreativ og selvstendig medarbeider som deler vår visjon. Se for øvrig www.israelsmisjonen.no.

Viktig melding om adresseendring!

Få påskefortellingen inn med smakssansene!

Vi har fått mye retur av MfI i år fordi posten har krevd gate- og veiadresse i mange kommuner fra nyttår av. Vi ber derfor om at alle som har fått tildelt en slik adresse, gir beskjed til oss snarest!

På våre hjemmesider finner du manualer for påskemåltidet både for familie og menighet.

Matza (usyret brød) kan kjøpes ved henvendelse til hovedkontoret: post@israelsmisjonen.no, tlf: 22988500, eller gå til www.tabita.no

Takk!

Navn: Sigmund Nørstrud Bosted: Oslo Engasjert: Regnskap og lønn på hovedkontoret

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

29

Reis med DNI! Temareise til

Tur til

Israel og Vestbredden

landet der det skjedde

04. – 15. okt. 2014

04. – 15. okt. 2014

Reiseledere: Kjell Magne Bondevik og Jorunn Andestad Langmoen

Reiseledere: Terje Bakke og Erlend Lunde

En tur du aldri vil glemme: Et møte med bibelske steder og med organisasjoner og enkeltmennesker som har et fredsengasjement i Israel og på Vestbredden. Stadig hører vi på nyhetssendingene om konflikten mellom israelere og palestinere. Hvordan er det å leve der nede? Er det noen som aktivt arbeider for fred og forsoning? Vil du gjerne møte noen av disse menneskene og på den måten også bidra til å oppmuntre dem i arbeidet – da er dette turen for deg.

Men vi skal også vandre i Jesu fotspor, lytte til tekster fra bergprekenen mens vi står oppe på Saligprisningens berg og ser ned mot Genesaretsjøen. I Nasaret, Betlehem og Jerusalem skal vi få oppleve at bibelberetningene gir fornyelse og inspirasjon til våre egne trosliv. Her vil det bli sterke og interessante møter hele veien.

Øvrige turer:

Her får vi et fornyet møte med bibelstekstene - det var jo her det skjedde!

Dessuten er det løvhyttefest i landet. Her blir det mye å oppleve og mye å lære. Direktefly fra Oslo, Bergen, Stavanger og Ålesund.

På denne turen starter vi ved Middelhavskysten hvor vi besøker Cæsarea ved havet, Immanuelkirken og Jaffa ved Tel Aviv og Ebenezerhjemmet og Beit Eliahu i Haifa. I Galilea blir det båttur på Gennesaretsjøen, besøk i Nasaret, Kapernaum og på Saligprisningens berg. En tur opp på de imponerende Golanhøydene står også på programmet. Videre går turen ned Jordandalen til verdens eldste by, Jeriko. Vi skal også besøke Dødehavet som er jordens laveste område, ca 400 meter under havet.

Turen avsluttes i Jerusalem. Her står Oljeberget, Getsemane, Via Dolorosa, Golgata, Gravhaven og Holocostmuseet Yad Vashem på programmet.

Full pakke med andre ord!

Ungdomstur

Israelstur for

4. – 13. juli, 2014

Et samarbeid mellom Israelsmisjonen og Oslogruppen av Sykepleiernes Misjonsring

til Israel

Reiseledere: Gunhild og Kjetil Lorentzen

helsepersonell 04. – 15. okt. 2014 Reiseledere: Ruths S. Andreassen og Annbjørg Eiksund Hesselberg

30

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a el

Velkommen til

Misjonsbutikken

Tabita Varer fra Israel og Betlehem

3D-puslespill av Jesu grav.

Ferdig puslet 16 x 11 x 11,5 cm.

Passer til voksne og barn. Kr 219,-

Lys med dekor av nellik, lavendel eller kaffe, i tre størrelser.

Kjære lesere!

Lys 10 x 6 cm kr. 105,-

Hvem har ikke gjennom årenes løp lurt på hvordan Jesu Grav så ut? Puslespillet av Jesu Grav, som vi selger, kan brukes både som påskepynt og som materiell i undervisning av barn og voksne.

Vi har også vakre lys med dekor av lavendel, nellik eller kaffe i tre ulike størrelser. Lysene og bordskånerne er laget av organisasjonen shekel, som hjelper personer med fysisk og psykisk handikap ut i arbeid.

Alt dette og mer til kan du kjøpe via vår nettbutikk www.tabita.no, via epost eller ved å sende inn bestillingen til adressen nedenfor.

Lys 11 x 7 cm kr. 115,Lys 13 x 8 cm kr. 130,-

Smykke med messiansk symbol (Menorah, davidsstjerne og fisk) Anhenget måler ca 3 cm. Kr. 450,-¸

Shalom fra Misjonsbutikken Tabita Marie Bolsøy Lyngmo Daglig leder

Kort fra Amy Shetreet.

Pakke med 8 ulike kort. kr. 210,-

Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til post@tabita.no, ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo

Bordskåner med de bibelske frukter.

15,5 cm i diamenter Velg mellom eple, granateple, fiken, dadler, oliven, hvete og druer. Kr. 175,-

Mineral Care Bath&Shower gel 400 ml og Body Lotion 400 ml kr.

270,- (veil. 358,-)

Besøk vår nettbutikk: www.tabita.no

M i s j o n sb l a d

fo r

I sr a e l

31

Foto: Marcel L Foto: Cecilie Harris eliënhof/Det Norske Teatret

Hva skal vi mene om Israel og jødene?

Kulturhelg 2014

Spelemann på Taket m/ Herborg Kråkevik & Pål Christian Eggen

3.-4. mai i Oslo

Christian Ingebrigtsen

PROGRAM Minikonsert med Christian Ingebrigtsen i Filadelfia Oslo Seminar med generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann og førsteamanuensis Terje Hegertun, i Filadelfia Oslo Teaterstykket på Det Norske Teateret Tur langs flyktningeruta i Østmarka Besøk på Holocaustsenteret – foredrag om blant annet ”Jødeparagrafen” av Jan Benjamin Rødner

Velkommen!

Mer info: www.israelsmisjonen.no Påmelding: www.checkin.no

Foto: Cecilie Harris

Heitmann & Hegertun