Å bygge menighet er krevende, og jeg jobber hardt med å prioritere det som jeg brenner for i hjertet» Grete Jarlesdatter Vangstad, pastor
Erik Solberg
Styreleder Rita Haavin Vivian Karlsen
Ingfrid Mundal
har vært ute i flere år som misjonær for Misjonsforbundet både i Kongo og Sentral-Asia. Utdannet som sykepleier og jordmor, vet hun mye om mennesker. Nå er hun hjelpepleier, og sammen med mannen John Christian har de to barn som skal følges opp i hverdagen.
– Da vi trengte ny pastor, la vi vekt på å ikke stresse.
For oss var det viktig å få en familie hit, og vi ville bruke tid så det ble rett, sier Rita og ser på pastor Grete på andre siden av salongbordet. Menigheten brukte tid i bønn for en pastorfamilie og ville ikke si umiddelbart ja til et forslag. – Jeg tror bønnetiden ble veldig viktig og samlende for menigheten, og bønnetiden gjorde at vi alle stod sammen når pastorfamilien kom, forklarer Rita. – Det er spennende å se hvordan Gud legger ting til rette, sier Mangfred Vangstad. Han er pastor uten lønn i Misjonskirka. Det er kona, Grete Jarlesdatter Vangstad, som står på lønningslista som pastor i 80 prosents stilling. Han jobber som snekker. Sammen med tre barn er de pastorfamilien i Misjonskirka som landet i 2012 etter endt tjeneste i Narvik misjonsmenighet. Familiens hverdager er travle med sport, lekser, in-
Abdullah & Afshin (høyre)
strumentøvelser og alt som skjer i kirka. Godt at Rita og familien bor i nabohuset. Så hjelper de hverandre i ukens utfordringer og logistikkoppgaver.
>>
Grete er energisk og gleder seg over alle mennesker
rundt seg. Hun har plass til mange i hjertet, mange fler enn tiden strekker til. Hun stopper gjerne mennesker i hverdagen og i nabolaget for å starte en samtale om liv og tro. – Vi trenger noen flere i menighetsfellesskapet, for da blir det også en større sammensetning av typer mennesker. Men å bygge menighet er krevende, og jeg jobber hardt med å prioritere det som jeg brenner for i hjertet, analyserer pastor Grete og tenker at menigheten er fortsatt i en skjør fase selv om de ser mange positive signaler om dagen. Hun synes Misjonskirka i Bodø er et sterkt vitnesbyrd om Guds store nåde og trofasthet. – Se på dem, de låser opp, ordner praktiske saker og er så positive, smiler Grete bredt idet vi går ut av bilen. Hun peker på Afshin og Abdullah fra Iran. I kveld er det bibelskole i samarbeid med to andre frimenigheter. Mange av de førti skoleelevene har en helt annen etnisk bakgrunn enn nordnorsk kystkultur. – Jeg prøvde flere kirker, men da jeg møtte Grete sa
M i s j o ns bladet 4 -1 3
9