Misjonsbladet 4 2013 by RAVNBØ DESIGN

4-13 Årgang 110

innsamling:

Flyktninger i Colombia

Hovedsak:

Musikkglede Portrett:

Erna Søgaard Ultvedt

Menigheten:

Hjerterom i Bodø

Organ for Misjonsforbundet Grunnlagt 1904 FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg tfilberg@misjonsforbundet.no I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Hagen jshagen@misjonsforbundet.no GRAFISK FORM: Ravnbø design [www.ravnbo.com] ADRESSE: Misjonsforbundet, Chr Krohgs g 34, 0186 Oslo Tlf: 23 32 57 50 | Fax: 22 98 01 69 post@misjonsforbundet.no ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Frivillig abonnement kan betales. ANNONSER: Per spalte-mm: kr 12,– Fire utgivelser i året. TRYKK: Wera, Porsgrunn

Svanemerket trykkeri

REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk og er underlagt Redaktørplakaten FORSIDEFOTO: Misjonsforbundet

Stiftet 1884 VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet er et fellesskap av nesten 100 selvstendige menigheter og foreninger over hele Norge. INTERNASJONALT ARBEID: Kina, Kongo-Brazzaville, Hong Kong, Colombia, Sentral-Asia, Romania og Polen. BANK: 3000 15 10300 www.misjonsforbundet.no BIBELSKOLE OG HØGSKOLE: Ansgarskolen, Tlf: 38 10 65 00 www.ansgarskolen.no

Stiftet 1912 VISJON: Barn og unge for Kristus og menigheten NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG jobber med ledertrening, trosopplæring og disippelgjøring knyttet til menighetenes barne- og ungdomsarbeid, og inkluderer Misjonsforbundets Speiderkorps. INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: 3000 15 09000

M i sjons bladet 4-13

www.misjonsforbundet.no

I gudstjenester, fest og hverdag preger sang og musikk våre liv. Vi har møtt sangere og musikere, forkynnere og profesjonelle artister for å få et glimt av hva sangen betyr for oss. Bildet er fra en konsert med Emeline og Sunniva.

Innhold 4-13

22 Foto: Aina Regina Eftestøl

Hovedsak:

MUSIKKGLEDE

22 Emeline og Sunniva 26 Kjetil Høyer Jonassen 30

Sangens og musikkens betydning

Faste poster:

Kommentarer Leder – Generalt – Ord&Bønn

Menigheten: Hjerterom i Bodø

www.misjonsforbundet.no

VI MØTER Alexander i UNG

FOLK

To sider KryssORD

Portrettet: Erna Søgaard Ultvedt

Skråblikk og Punktum

Glimt fra små og store hendelser lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden sist

Aktuelt: 20 Generalforsamling i Haugesund 41 Høstens utenlandsreiser 42 Vekst 2020 – vi teller 46 Julekampanjen for flyktninger i Colombia

Neste nummer av Misjonsbladet kommer i mars 2014 med Årbok for Generalforsamlingen. Frist for innsending av stoff til nr 1-14 er 24. februar.

generalt

leder

Alle hjerter banker Nylig leste jeg på hjemmesida til organisasjonen Menneskeverd at fosterets hjerte i mors mage er utviklet og starter å slå allerede tre uker etter befruktningen. Et nytt liv har begynt å leve lenge før noe er synlig for andre mennesker! Hjertet er kroppens viktigste organ, men det beskrives samtidig som et senter for våre menneskelige trekk og følelser, godhet og ondskap. I følge Bibelen er hjertet troens tilholdssted og livets kilde. Tegningen av det røde hjertet er det mest kjente symbolet på kjærlighet. En historie om opprinnelsen av hjertesymbolet stammer fra det hjerteformede frøet til planten Silphium. De gamle grekerne mente at denne viktige planten som ble brukt medisinsk og som handelsvare, bar selveste nøkkelen til det evige liv. Symbolet var grønt som planten, men på 1500-tallet begynte man å male det rødt. Guds hjerte for menneskene ble tegnet i kjærlighet da han sendte sin eneste sønn til jorden. Jesus viste sin kjærlighet til oss mens vi ennå var langt borte, fremmede, uskikket og uforstandige. Det røde blodet rant fra Jesu side da hans hjerte brast på korsets tre (Johannes 19,34). Guds kjærlighet ble åpenbart for alle. – Gi rom for oss i hjertet, skriver apostelen Paulus til menigheten i Korint (2. Korinterbrev 7,2-3). Ja, han understreker dette med å si at han har tatt dem inn i sitt hjerte og at de hører sammen i liv og død. Hva banker ditt hjerte for? Hvem stenger du ute og hvem åpner du opp for? Har du hjerterom for mennesker i din hverdag og for de som har det vanskelig langt borte? Et ordtak lyder slik; Det er med store hjerter som med store hav: De fryser aldri til. I dette bladet kan du lese om mennesker som helhjertet satser på menigheten og sin neste. De brenner for å dele evangeliets fredsbudskap med flere mennesker i Bodø. De gir kjærlighet og hjelp til flyktningene i Colombia og husløse i Romania. Hvorfor? Svarene kommer entydig. Gud har elsket dem først. Fra hjertet stiger en sang av takknemlighet. Gleden i Gud springer ut i lovsang med nye toner. Et varmt hjerte. Et bankende hjerte. Et hjerte fylt av Guds fred og lovprisning til Frelseren som gav sitt liv for oss. På tide å utvide vårt bankende hjerte? Det kan aldri bli for stort!

FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER

M i sjons bladet 4-13

Det hjerte er fylt av For tre uker siden landet jeg i Norge igjen etter minnerike turer til Romania og Colombia. Land hvor Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG har satt spor. Det som slår meg er ikke først og fremst kontrastene og opplevelsene, det er hjertene. Hjerter satt i bevegelse av en levende Gud. I Colombia var vi på et rehabiliteringshjem for barn: Jakobs hus. Her fikk barn med en særlig trøblete start på livet komme ut i et nydelig landskap, med masse lek, mat og kjærlighet. En av lederne der hadde en lengre monolog til meg om stedet og barna. Det var ikke vanskelig å merke grunnen til at det ble en monolog. Her var det et hjerte som Jesus hadde fått kna og forme, med varme og pasjon for noen av de mest sårbare og sårede barna. Det hjertet er fylt av, ….. Hvor lenge er det siden du kjente at ditt hjerte virkelig brant for noe? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg kan gjerne oppleve spørsmålet som en anklage. Det vekker noen såre følelser. I vår sosialdemokratiske verden har vi lært oss at «noen» (les staten) ordner opp. Vi ender

Ordet

Foto: Shutterstock

Foto: Øyvind Slåtta

ord & bønn

ble menneske Det er slitsomt å ikke finne ord for det en vil fortelle. Også i forhold til troen kan det til tider kjennes slik. Hvordan formidle Guds kjærlighet?

et gjerne opp med å se lidelsen på avstand, gjerne på skjermer. Nyhetssendinger som ikke krever at hjertene våre handler. Eller filmer som gjør lidelse og død om til spenning og popcorn-film. Det er mye som kan bidra til at vi blir avstumpet og kyniske. Bibelen sier: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Hvordan kjemper vi for å bevare vårt hjerte? Jeg tror at det handler om hva vi velger å eksponere oss for. Kanskje må vi sette oss selv i ubehagelige situasjoner langt utenfor vår komfortsone? Situasjoner der vi blir tvunget til å handle. Situasjoner der Jens og Erna ikke ordner opp for oss. Samtidig er det ikke nok å eksponere oss for nøden. Det er kun et sted våre hjerter kan knas og gjøres myke: hos Jesus. Vi må kjempe for å holde blikket på Jesus. Bare Jesus sitt blikk kan brenne vekk kynismen og avstanden. Paul Grønseth synger i en av sine sanger; «Utvid mitt hjerte Gud». Den bønnen trenger vi alle å leve i.

Gud brukte menneskenes språk da han talte til folket gjennom profetene. Det gamle testamente er fullt av invitasjoner og kjærlighetserklæringer. Hvem lyttet, hvem tok vare på ordene, så de kunne flettes inn i selve livet? Å nå fram til menneskehjertene, det var Guds lengsel og smerte! Alt var sagt, men folket slet med å ta vare på budskapet. Hva da? Da sendte Gud sin sønn som et språkløst lite guttebarn. Ordet ble menneske! Gud røpet seg gjennom en evig bestemmelse. Han festet teltpluggene til en lidende jord. Jesu språk var ord og handling i en barmhjertig forening. Han er Ordet med hender, føtter, ører og munn! Ordet tok bolig iblant oss! Jesus slo seg ned her. Taler både med munn og kropp, viser oss hvem Gud er. Han forkynte for folket, skrev om nødvendig i sanden. En gang viste han hjertespråket sitt ved å smøre søle på en blind manns øyne. Blandet jord fra en fallen klode grundig med sitt eget spytt. Og han sa til mannen: «Gå og vask deg i Siloa-dammen.» Så nært og underlig på samme tid. Den blinde ble seende og møtte siden blikket til denne mannen som hadde berørt ham. Midt i vår famlende kommunikasjon gav Jesus oss et forbilde. Vi er kalt til å være nær våre medmennesker! Nå er det vi som er hans hender og føtter på jorden. Vi leter etter dekkende ord for troen, men vi kan alltid få berøre hverandre med godhet og omsorg. Lytte til hverandres liv. Og hjertets tanker, de røpes så visst i sin tid. Jeg undres – barn Jesus hvordan det gikk til en gang for lenge siden. Du lærte å snakke som andre små dine første ord på jorden. Jeg undres og ber: Tal fred til mitt hjerte, tal fred til en lidende jord, her hvor vi mennesker bor.

Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung Tekst: Åshild Skogrand Lindtveit

M i s j o ns bladet 4 -1 3

menigheteN

Med hjerterom for flere

M i sjons bladet 4-13

Mørketida gir stjernehimmel tidlig på ettermiddagen. Innendørs i Misjonskirka i Bodø er lysene tent. Det er hjertene også. De er tent for at flere mennesker skal få fred med Gud.

>> Fullt trøkk innendørs i Misjonskirka i Bodø

M i s j o ns bladet 4 -1 3

menigheteN

Med hjerterom for flere

–J

eg er glad i mennesker, og vi forsøker å ta godt imot nye som vi møter, sier Ingfrid Mundal som er med i menighetens lederskap. Hun brenner for at flere blir frelst og at lokalene blir for trange. Sammen med gode medarbeidere organiserer Ingfrid mandagskveldens Alphakurs. – Nå ser vi at flere kommer fordi vi har fulgt dem opp, tatt en ekstra samtale eller invitert noen til fellesskap, smiler Ingfrid. Hun synes Alphakurset har vært veldig lærerikt også for henne selv. – Det har hjulpet meg å snakke om Jesus på en mer naturlig måte med mennesker som ikke har noen kirkebakgrunn, forklarer hun. Alphakurset samler et dusin mennesker med forskjellig bakgrunn. En offiser fra Frelsesarmeen er kveldens gjestetaler for å snakke om Bibelen. Deltagerne setter seg i en damegruppe og en mannsgruppe for oppfølgingssamtalene. På kjøkkenet står en frivillig medarbeider. Hun er lege, men nå lager hun mat til kursdeltagerne. Snart skal hun bli mor, men i kveld investerer legen i menneskers tro.

Gang etter gang har Gud rakt ut hånda, helbredet ham og gitt ham nytt liv. – Jeg hadde prøvd det meste av «ismer», hatt en vond barndom og har slitt med angst, alkohol og piller. Men Gud har løftet meg opp av alt det, er Eriks rolige kommentar til dramatiske livserfaringer. – En dag i parken konfronterte jeg Gud med om han fantes. Ingenting skjedde, men jeg fikk en tanke om å gå inn i stua hjemme. Der stod TV'en på, og i programmet var det i bakgrunnen en huspostill der det stod; Så langt har jeg, Herren din Gud, vært med deg. Det var nok for fluefiskeren Erik som karakteriserer seg selv som en trekant i et kulelager. – Jeg er glad Gud kan bruke meg selv om jeg er litt annerledes og sliter med sykdom, sier han. Erik er opptatt av å snakke med folk rundt seg, særlig de nye som menigheten kommer i kontakt med. Selv om Erik er blant de godt voksne i kirka, vil han gjerne ha mer ungdommelig musikk i møtene.

En av deltagerne på kurset er Erik Solberg, oppvokst

deroppgaver, og forsiktig optimisme preger fellesskapet. – Vi må bygge langsomt selv om vi kan bli litt utålmodige, sier Rita Haavin. Hun er styreleder i menigheten og

i «svenskebyen» i Bodø. Han er ikke på bibelskolen fordi Jesus er ny for ham, men fordi han vil hjelpe flere videre på veien. Han har selv en lang og utrolig livshistorie.

Grete Jarlesdatter Vangstad

M i sjons bladet 4-13

Misjonskirka i Bodø er romslig. Damene trår til i le-

Å bygge menighet er krevende, og jeg jobber hardt med å prioritere det som jeg brenner for i hjertet» Grete Jarlesdatter Vangstad, pastor

Erik Solberg

Styreleder Rita Haavin Vivian Karlsen

Ingfrid Mundal

har vært ute i flere år som misjonær for Misjonsforbundet både i Kongo og Sentral-Asia. Utdannet som sykepleier og jordmor, vet hun mye om mennesker. Nå er hun hjelpepleier, og sammen med mannen John Christian har de to barn som skal følges opp i hverdagen.

– Da vi trengte ny pastor, la vi vekt på å ikke stresse.

For oss var det viktig å få en familie hit, og vi ville bruke tid så det ble rett, sier Rita og ser på pastor Grete på andre siden av salongbordet. Menigheten brukte tid i bønn for en pastorfamilie og ville ikke si umiddelbart ja til et forslag. – Jeg tror bønnetiden ble veldig viktig og samlende for menigheten, og bønnetiden gjorde at vi alle stod sammen når pastorfamilien kom, forklarer Rita. – Det er spennende å se hvordan Gud legger ting til rette, sier Mangfred Vangstad. Han er pastor uten lønn i Misjonskirka. Det er kona, Grete Jarlesdatter Vangstad, som står på lønningslista som pastor i 80 prosents stilling. Han jobber som snekker. Sammen med tre barn er de pastorfamilien i Misjonskirka som landet i 2012 etter endt tjeneste i Narvik misjonsmenighet. Familiens hverdager er travle med sport, lekser, in-

Abdullah & Afshin (høyre)

strumentøvelser og alt som skjer i kirka. Godt at Rita og familien bor i nabohuset. Så hjelper de hverandre i ukens utfordringer og logistikkoppgaver.

Grete er energisk og gleder seg over alle mennesker

rundt seg. Hun har plass til mange i hjertet, mange fler enn tiden strekker til. Hun stopper gjerne mennesker i hverdagen og i nabolaget for å starte en samtale om liv og tro. – Vi trenger noen flere i menighetsfellesskapet, for da blir det også en større sammensetning av typer mennesker. Men å bygge menighet er krevende, og jeg jobber hardt med å prioritere det som jeg brenner for i hjertet, analyserer pastor Grete og tenker at menigheten er fortsatt i en skjør fase selv om de ser mange positive signaler om dagen. Hun synes Misjonskirka i Bodø er et sterkt vitnesbyrd om Guds store nåde og trofasthet. – Se på dem, de låser opp, ordner praktiske saker og er så positive, smiler Grete bredt idet vi går ut av bilen. Hun peker på Afshin og Abdullah fra Iran. I kveld er det bibelskole i samarbeid med to andre frimenigheter. Mange av de førti skoleelevene har en helt annen etnisk bakgrunn enn nordnorsk kystkultur. – Jeg prøvde flere kirker, men da jeg møtte Grete sa

M i s j o ns bladet 4 -1 3

menigheteN

Vi må bygge langsomt selv om vi kan bli litt utålmodige» Rita Haavin, styreleder >>

hun direkte til meg at jeg måtte velge én kirke. Ja, da velger jeg denne da, svarte jeg, smiler Afshin. Han snakker godt norsk og tolker gjerne for de som ikke kan språket så godt. For ham er menigheten hans familie. Nær slekt og venner måtte han reise fra. – Her er det gode venner som virkelig bryr seg om meg. De aksepterer hvem jeg er, forklarer han innstendig. Enkle ord får dype bunner, og for ham er fellesskapet mye mer enn gode intensjoner i en plan. – Jeg finner fred, trygghet og snille mennesker her, sier poeten Abdullah som er ekspert på kaffemaskinen i kirka. Han elsker musikk og gleder seg over å spille tromme i møtene. Ventetiden er derimot tung. – Håpet til Gud og alt jeg lærer fra Bibelen holder meg oppe, sier Abdullah og gleder seg til kveldens bibelskole.

Temaet for undervisningen denne tirsdagskvelden

handler om Hans Nielsen Hauges liv. Bakerst sitter Yvonne Wiltsch. Hun har tatt toget i tre timer fra Mo i Rana for å få med seg kveldens bibelskole. Til natten sover hun på en seng hos pastorfamilien før hun dagen etter returnerer til mann og tre barn i Mo. – Jeg har vokst opp syd i det tidligere tyske DDR og alltid hatt en drøm om å gå på bibelskole. Dette er så bra selv om det er slitsomt. Men jeg opplever det som oppfyllelse av Guds plan i mitt liv og drømmer jeg hadde da jeg som lita jente gikk på søndagsskolen, sier Yvonne beveget.

Rita, Ingfrid, Grete og Mangfred utgjør menighetens lederskap. Menigheten jobber med verktøyet i Misjonsforbundet for Vekst 2020, og har utvidet lederskapet med flere personer i et «vekstteam». Kjernen på omkring ti personer har vært med i menigheten i mer enn 25 år, mens kirkebygget er 27 år. Etableringen har røtter i vekkelsesmøtene på 1880-tallet med Fredrik Franson, men menigheten slik vi kjenner den nå, ble etablert i 1937. I følge Fransons reiserute besøkte han Bodø i dagene fra 28. september til 13. oktober i 1883 der han blant annet hadde møte med L. Ellingsen. Den 10. juli 1898 stoppet Franson igjen i Bodø på vei sydover etter besøk i

M i sjons bladet 4-13

Pastorekteparet Mangfred og Grete

Per Ravna

Yvonne Wiltsch

Tromsø.

– I september 2012 feiret vi 75 års jubileum, og his-

torien viser at det har vært svingninger gjennom tidene, opplyser Per Ravna som har lang fartstid i menigheten og i Misjonsforbundet. Han er med i styret for Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv. Til daglig er han lektor ved Universitetet i Nordland, matematikk er hans fag. Per har sans for prosesser. – Vi trenger substans og langsiktighet i fellesskapet i en lokal menighet som her i Bodø, understreker Per og er veldig glad for menigheten.

– Her i Bodø har menigheten hatt flere perioden uten pastor. Det har til tider vært slitsomt når aktiviteten er høy. Vi har derfor satset igjen på pastor i kirka fordi folk ellers har mye annet å ivareta med jobb og familie, sier Per med erfaring fra styreledervervet. Han var med i menighetens ledelse på 80- og 90-tallet. Når man er få er sårbarheten stor for at folk blir utslitte. En mindre menighet må dessuten prioritere hardere, selv om man vil mye. Han setter stor pris på felles initiativ i Misjonsforbun-

Mangfred og Grete Jarlesdatter Vangstad er menighetens pastorpar.

det som Liv & Vekst i Nord og Menighetsskolen Nord. – Det som er annerledes for menigheter i nord er at vi har store avstander til søstermenigheter og befolkningen er bosatt spredt og færre i antall. Det gjør det vanskeligere å samarbeide og utveksle ressurser mellom misjonsmenighetene. Samarbeidet skjer derfor oftere med andre kirker i byen, forklarer Per som har vokst opp i Berlevåg misjonsmenighet. Da han var student i Tromsø, satt han i lederskapet i Frimisjonen.

– Hadde det ikke vært for et team fra NMU ville menigheten i Bodø kanskje ha blitt nedlagt på 70-tallet. Utover på 80-tallet skapte Hans Inge Fagervik og Leif Jonny Johannessen nytt liv med et yngre miljø i menigheten, utdyper Per som også har vært med på vanskelige tider med splittelse i Bodø-menigheten. – Vi trenger å bygge bærekraftig, men gode hjelpere er alltid velkommen, smiler Per og markedsfører gjerne Bodø som praksissted for studenter og team fra sørlige breddegrader. Han funderer også på om Misjonsforbundet kunne utnyttet fellesskapets ressurser bedre. Per satt i skolestyret da man flyttet Ansgarskolen til Sørlandet. Nå er han igjen innvalgt som medlem i skolens styre. – Kanskje kunne Ansgarskolen etablere noen regionale, nettbaserte moduler for blant annet lederskap og bibelskole for oss i nord, utfordrer lektor Per. Han har tro på framtida.

Fakta MISJONKIRKA I BODØ Lokaler: Eget kirkebygg i Storgata 70, med stor og liten kirkesal, kontor, barnerom, speiderrom, kjøkken, hybel, leilighet og forretningslokale. Medlemmer: Ca 70 Ansatte: Pastor Grete Jarlesdatter Vangstad Aktiviteter: Søndagsmøter kl.17.00, husgrupper, bønnemøte, lovsangsteamet med voksne og barn, Alphakurs, deltar på felleskirkelige møter og bibelskole. www.misjonskirka.no

Tekst og foto: Trond Filberg

Historien om Misjonskirka i Bodø I Bodø var det en frimenighet av lammerstypen i det minste fra 1880-årene. Denne fortsatte siden som fri misjonsforening innen Det Norske Misjonsforbund. Det hele startet med predikanten Fredrik Fransson som kom til Bodø 29. september 1883 og hadde møter på bedehuset. Sangevangelisten Ludvig Ellingsen fra Kristiansund var med ham i møtene. I 1893 ble det en ny vekkelse med to

evangelister fra Misjonsforbundet, August Abell og Johan N. Glad. Da besluttet man å bygge eget hus for møtene. Bodø Frie Misjonsmenighet med om lag 40 medlemmer, ble stiftet i 1937, og året etter ble den tilsluttet Misjonsforbundet. I 1954 fikk menigheten eget lokale. På slutten av 1970-åra var det bare noen få aktive igjen, og arbeidet var i ferd med å gå til grunne. Et team fra NmU kom til byen, og det resulterte i

15-20 nyomvendte, og arbeidet vokste videre. I 1983 måtte menigheten ut av lokalene i Storgata 46, og de leide lokaler hos Den Indre Sjømannsmisjon i Parkveien 98 en stund. Men i 1986 innviet menigheten nytt kirkebygg i Storgata 70.

M i s j o ns bladet 4 -1 3

www.misjonsforbundet.no

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet.

Hjelp til tro på hjemmebane Viggo Klausen i UNG er en av bidragsyterne til den nye boka «Vokse sammen – foreldreboka». «Vokse sammen – foreldreboka» er ei bok av og for foreldre eller andre som er opptatt av å dele tro på hjemmebane. Den tar for seg barn fra småbarnsstadiet og til og med tenåringsfasen. – Å dele tro i hjemmet er viktigere enn noen gang, og boka er skrevet for å inspirere foreldre til å ta oppgaven på alvor

Barne- og familieforkynner i UNG, Viggo Klausen, anbefaler Foreldreboka til Misjonsforbundets menigheter.

og til å se mulighetene i egen hverdag, forteller redaktør av boka, Jorunn Singstad Djupvik i Bibelleseringen. I forbindelse med boka utviklet Bibel leseringen også kursressursene «Foreldreskolen – fem kvelder om å vokse sammen», og boka kan i tillegg til å leses alene, brukes som kurshefte til foreldreskolen.

Oppfordrer menigheter til undervisningskvelder

Barne- og familieforkynner i UNG, Viggo Klausen, er en av bidragsyterne i boka. Han skriver om troens pulsslag i hverdagen og at Gud har tro på deg som trosopplærer og åndelig veileder for barna dine. Han forteller at dette er den boka UNG ikke hadde ressurser til å skrive da de startet Levende tro-prosjektet. – Det vi lurte på da vi starta Levende tro i UNG var om vi skulle skrive ei bok eller lage film. Det er ikke så mange som leser slike typer bøker. Derfor håper jeg at menigheter setter opp noen fem-kvelder for å hjelpe til med å få lest boka. Jeg tror at mange vil ha stor glede av å lese den, men som kanskje ikke vil gjøre det uten slike undervisningskvelder.

Mange bidragsytere

Bibelleseringen tok kontakt med en lang rekke organisasjoner og kirkesamfunn for å finne samarbeidspartnere til prosjektet og utfordret personer som har vært engasjert i dette temaet i sine egne sammenhenger. De som har støttet prosjektet er: NLM ung, Acta, Misjonsforbundet UNG, FriBU, PBU, Indremisjonsforbundet, Familiefokus og Willow Creek. Boka kan kjøpes hos Misjonsforbundet UNG eller hos Bibelleseringen. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Trond Filberg

M i sjons bladet 4-13

Levende tro hele livet – Det er viktig å få fram at Levende tro ikke bare er for barn og barnefamilier, sier ungdomskonsulent i UNG, Alexander Kongsbakk Olafsen. – Levende tro handler om å gå bevisst inn for å bevare relasjonen til Jesus gjennom hele livet – og underveis videreformidle denne livsstilen til kommende generasjoner. For å få til dette, mener vi at det må være et godt og tett samarbeid mellom menigheten og hjemmet, forteller han. Med Misjonsforbundet UNGs ressurser for Levende tro, ønsker UNG å utruste både menigheten og hjemmet med det man trenger for å praktisere Levende tro i hverdagen. – Vi tror at Levende tro vil, gjennom et aktivt kristenliv på hjemmebane, bevare mange flere unge i troen på Jesus, sier ungdomskonsulenten i UNG. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen

Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv

Samhold på KOMBIkurs Speiderne hadde i september sitt årlige ledertreningskurs på Hovden. På programmet sto blant annet samarbeid, båltenning, midnattsgudstjeneste, badeland og auksjon. Assistent 1 lærte å tenne bål av Erling Ellingsen. De var delt opp i patruljer hvor de skulle lære å samarbeide. Her var det båltenning sto på programmet. Lørdag kveld samlet ledertreningskursene seg til en herlig festmiddag i en lavvo. Det ble servert viltgryte med potetmos, og vi fikk en hilsen fra korpssjef John Øyvind Livden, som nettopp var kommet hjem fra Tanzania. Stemningen var god. Søndag formiddag, etter en herlig tur i badeland, samlet speiderne seg for speidergudstjeneste ute. Daglig leder i UNG, Svein Aksel G. Nakkestad, holdt tale. Etter talen var det tid for misjonsauksjon. På auksjonen ble det solgt matrester fra helga til en kriminell pris. For eksempel gikk en åpnet Nugattiboks for over 50 kroner. De innsamlede midlene gikk til Romania.

Daglig leder i UNG, Svein Aksel G. Nakkestad, var med på høstens KOMBIkurs. Han er imponert over trinnmodellen speideren har for ledertrening, og mener andre virkegreiner har mye å lære av dette. – Det som gjør mest inntrykk er kombinasjonen speideren har av ledertrening og disippelgjøring, samtidig som speideren evner å være et lavterskeltilbud som når bredt ut i lokalmiljøene. Det gjorde sterkt inntrykk å se ledere som har holdt på i mange år for å se nye speidere blir ledere og Jesu etterfølgere, forteller Nakkestad. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Anita Dencker Isaksen

Nestekjærlighet i praksis Både ordføreren og fylkesmannen var til stede da Anne Berit Halvorsen mottok kongens fortjenestemedalje i sølv på Saltrød misjonshus i Arendal. Hun mottok medaljen for sitt hjelpearbeid til Estland, Latvia og Polen, og for sitt søndagsskole- og menighetsarbeid i Saltrød misjonshus, som er tilsluttet Misjonsforbundet. Det var fylkesmann Øystein Djupedal og ordfører Einar Halvorsen som overrakte HM

Kongens fortjenestemedalje på Saltrød misjonshus 3.oktober. Ordfører Einar Halvorsen overrakte diplomet underskrevet av kong Harald. Anne Berit Halvorsen vil få invitasjon til audiens på slottet, der hun får anledning til å takke kongen for utmerkelsen. Han framhevet Halvorsens innsats i mer enn 20 år som nestekjærlighet i praksis. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Privat M i s j o ns bladet 4 -1 3

www.misjonsforbundet.no

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet.

Mye god mat på menyen i Porsgrunn misjonsmenighet etter åpningen av Grenland kontaktsenter.

F.v. Alf Dagfinn Hovland, Morten Landre og Morten Gregersen utenfor Grenland kontaktsenter.

Kontaktsenter for rusmisbrukere Grenland kontaktsenter har Porsgrunn misjonsmenighet i ryggen når de starter sitt arbeid. Tirsdag 15. oktober fant den offisielle åpningen sted. Kontaktsenteret ligger i Porsgrunn sentrum og skal være et sted der rusmisbrukere kan få hjelp. Stedet består av en inntaksavdeling for avrusning, der det blir ti overnattingsplasser som skal drives av Evangeliesenteret fra 1. mars neste år. I 1. etasje er det kafé som er åpen for alle. Her er det mulighet for en samtale, og familie og venner til folk som sliter med rus kan også få noen å prate med her. I kjelleren ligger varmestua, der rusavhengige kan komme og få et varmt måltid.

Knytte familier til kristne miljøer

Stedet finansieres blant annet av to bruktbutikker i Skien. Porsgrunn misjonsmenighet har Grenland kontaktsenter som sitt misjonsprosjekt og bidrar med frivillige medarbeidere og økonomisk støtte. Alf Dagfinn Hovland har vært pastor i Porsgrunn misjonsmenighet i seks år, men sluttet i august i år i stillingen. Han er med

M isjons bladet 3-13

i kontaktsenterets styre og jobber som frivillig på kontaktsenteret. – Mennesker som har familiemedlemmer som sliter, skal få tilbud om samtaler her. Vi ønsker å kunne veilede og informere og være et punkt som kan knytte familier til kristne miljøer, sier Alf Dagfinn Hovland. Han synes sosialt arbeid er kjempeviktig for menigheter. – Det er viktig at vi som menigheter lever ut visjonen og fordobler oss. Chris André Rørmark (25) er en av dem som ønsker å jobbe som frivillig på Grenland kontaktsenter. Han har vært rusmisbruker, og det var Alf Dagfinn Hovland som hjalp ham med å få plass på et rehabiliteringssenter. – Da møtte jeg Jesus og fikk kraft til å gjøre det jeg måtte for å komme ut av rusen. Nå ønsker jeg å være en medspiller her, være sosial og vitne om Jesus, forteller Chris André.

Ønsker å hjelpe andre

Etter åpning og omvisning på Grenland kontaktsenter, arrangerte Porsgrunn misjonsmenighet middag for over 80 inviterte gjester i anledning dagen.

Anita Gulioz ser fram til å hjelpe til på Grenland kontaktsener.

Anita Gulioz (46) er med som frivillig på mange av aktivitetene for barn og ungdom i menigheten. Hun er også frivillig på kontaktsenteret. Hun ble kristen for ett år siden. – Foreldrene mine er rusmisbrukere, og jeg har vokst opp under sterk omsorgssvikt, forteller hun. Hun har slitt mye etter den vanskelige oppveksten, men alt ble mye bedre etter at hun ble kristen. – Gud har satt meg til å være her i menigheten og på kontaktsenteret, det er han som har rusta meg til å gjøre det jeg gjør nå, sier Anita Gulioz. På kontaktsenteret kommer hun til å jobbe sammen med Morten Landre (42). Han var rusmisbruker i mange år som ung, men ble fri fra rusen for ti år siden. Han går i menigheten og har allerede lagt ned mange arbeidstimer på kontaktsenteret. – Jeg har vært med å pusse opp fra dag en, det er nok jeg som har brukt flest timer der av alle, sier han. Han ønsker å være til stede på kontaktsenteret og snakke med dem som ønsker det. – Jeg tror Gud har satt meg til å hjelpe andre mennesker, sier Morten Landre. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Jorunn Sørlie Hagen, Geir Johannessen

Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv

Rekordmange konfirmanter på leir Konfirmantarbeidet i Misjonsforbundets menigheter i Telemark, Aust- og Vest-Agder vokser. I høst måtte det for første gang arrangeres to konfirmantleirer på Vegårtun, for å få plass til alle. Helene Mersland har vært leirsjef for begge leirene, den siste leiren fant sted i slutten av oktober. – Da var vi 169 personer på tur. Av disse var 138 konfirmanter og resten ledere. Helga før var vi 180 personer på leir, da var 140 av disse konfirmanter, forteller Helene Mersland. – Min opplevelse var at både ledere og konfirmanter var svært fornøyde, og de

var rimelig trøtte ved avreise søndag. Og da har det vært en god leir! Viktigst og best av alt er at flere konfirmanter tok imot Jesus i løpet av helga, sier Helene Mersland. Aleksander Gundersen var med som leirprest på leir nummer to, og han talte til konfirmantene. Lørdag kveld ble et spesielt fint møte, forteller leirsjef Mersland, der konfirmantene fikk gode muligheter til å respondere på budskapet. De som ville gjøre

en aktiv handling for å vise at de ville følge Jesus (begynne nå, eller fortsette) kunne skrive navnet sitt på en post-it-lapp og feste den til et kors. – Nærmere halvparten av konfirmantene benyttet seg av dette tilbudet. I tillegg var det flere som kom til forbønn og som valgte å ta imot Jesus for første gang. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Tore Mersland

Lever opp til slagordet – Skolen er mye mer enn studiene, forteller studenten Hannah Sætrang. Sola skinte på skolebyggene i Kristiansand da vi møtte henne ved Ansgar Teologiske Høgskole i oktober. Fredrikstadjenta er førsteårsstudent ved teologistudiet, men hun var elev ved bibelskolen i fjor. – Hva fikk deg til å velge å gå videre på Ansgar? – Det føltes rett, og jeg ville utdanne meg i noe som kan brukes til å tjene i Guds rike senere, smiler Hannah og drømmer om å bruke studiene som grunnlag for å arbeide som familieterapeut. – Hvordan fikk du i utgangspunktet vite om studietilbudet?

– Det var på en konsert der Ansgarkoret sang, og så fikk jeg veldig gode anbefalinger fra venner, sier Hannah som også berømmer skolen for oppdaterte internettsider for å finne fram til informasjon om studiene. – Hva har gjort inntrykk på deg ved skolen? – At skolen lever opp til sitt slagord «- mer enn skole», svarer Hannah spontant og forteller at lærerne spiser lunsj sammen med studentene og bryr seg om dem også utenom timeplanen. Hun synes også de utfordrer studentene på mange viktige områder og er gode i sine fag. Med menighetsbakgrunn fra Frikirken, er hun nå med i den nyplantede Justnes misjonskirke. Tekst og foto: Trond Filberg

M i s j on s bladet 3-1 3

www.misjonsforbundet.no

– Vi trenger flere menigheter Medlemstallet i Misjonsforbundet øker, selv om antall registrerte menigheter siden starten av Vekst 2020 har sunket. I 2013 har Justnes og Ytre Randesund blitt etablert som nye, registrerte menigheter i Misjonsforbundet. Om lag fem-seks nye menighetsplantinger er dessuten i startfasen og vil snart kunne registreres som menigheter. Det store bildet er derfor ikke så nedslående som statistikken viser ved at åtte menigheter er lagt ned siden 2010. I 2011 ble tre menigheter nedlagt, mens i 2012 ble to andre menigheter nedlagt og to slått sammen. I 2013 er det så langt lagt ned to menigheter. Situasjonen for disse menighetene var at de ikke hadde hatt aktivitet på en god stund og at det var svært få medlemmer. Medlemmene ble gjerne overflyttet til nabomenigheter. – At tallet på menigheter synker i stedet for øker, er en skikkelig tankevekker. Vi har fire typer menigheter i Misjonsforbundet: Sunne og misjonale, stabile, stagnerte og døende. At antall menigheter er blitt færre, viser at det er flere menigheter som dør enn det er nye som plantes, sier menighetsrådgiver Geir Johannessen (bildet).

Vinne nytt terreng

Han mener at vi trenger et taktskifte i menighetsplantingen. – Vi skal jo ikke bare opprettholde status quo, men vinne nytt terreng! Samtidig er det slik at noen av de menighetene som dør, gir arven videre, og at vi litt lenger framme vil se replantinger av noen av disse. Det finnes også gledelige tall for Misjonsforbundet i et Vekst 2020-perspektiv. Medlemstallet har økt siden 2010, da var

M i sjons bladet 4-13

8 686 medlemmer av Misjonsforbundet. I 2011 var tallet 8 734, mens tallet for 2012 har steget til 8 855. – At medlemstallet i Misjonsforbundet øker, mens tallet på menigheter går ned, illustrerer at de menighetene som legges ned, har vært små, og at tapet av disse derfor ikke merkes så godt på den totale medlemsstatistikken. Mange av våre større menigheter har vind i seilene, og det tas altså i sum opp flere medlemmer enn de vi mister gjennom menigheter som dør, forteller Johannessen. De nye menighetene som nå stiftes, definerer seg fra dag én som «menigheter som vil plante menigheter». – Slik må også de mer etablerte av våre menigheter nå se på seg selv, uttaler menighetsrådgiver Geir Johannessen. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: TROND FILBERG

Hva bør våre pastorer og menighetsarbeidere beherske? Menighetsrådgiver Geir Johannessen har skrevet et blogginnlegg på Misjonsforbundets hjemmesider om hvilke ferdigheter våre pastorer og øvrige ansatte ideelt sett bør beherske. – I nasjonal avdeling i Misjonsforbundet har vi samtalt om hvilke ferdigheter våre pastorer og øvrige ansatte ideelt sett bør beherske. Det ble en lang liste. Jobber man i menighet får man sannelig brukt mange sider ved deg selv! Da vi forsøkte å fokusere på noen få områder som vi mente var uunnværlige å ha kompetanse på som arbeidere i Guds menighet, landet vi på tre: 1) Vi må ha et godt grep om de klassiske åndelige disiplinene. 2) Vi må evne å formidle et budskap på en levende og engasjert måte. 3) Vi må beherske grunnleggende lederferdigheter. Les hele blogginnlegget på www.misjonsforbundet.no/ nasjonalt

Julespillet i Lyngdal, som har blitt en populær tradisjon, spilles ute i all slags vær

Veien til Betlehem Julespillet i Lyngdal misjonsmenighet har blitt en meget populær tradisjon. For sjuende år på rad har Lyngdal misjonsmenighet satt opp et utendørs julespill med navn Veien til Betlehem.

Hvert år har alle de 2000 billettene blitt solgt, og det er rift om de 150 plassene til hver forestilling.

Stort engasjement

Einar Kvavik er gründer og kunstnerisk ansvarlig for Veien til Betlehem. – Hele menigheten bidrar i julespillet. De to siste årene har vi også hatt en stor Betlehemskafé og julemarked. Rundt 250 mennesker er engasjert i løpet av de seks dagene julespillet vises, sier Kvavik. Han synes det er en fin måte for menigheten å jobbe sammen på, på tvers av alder. Det er også en god måte å bli kjent med andre på. – Vi er meget bevisste på å spørre om hjelp fra andre enn menighetens faste medlemmer. Her har vi fått nye mennesker inn i menighetslivet på permanent basis. Jordet ute på Presteneset har på mange

måter fungert som en flott «kirke» og misjonsmark for oss, forteller Kvavik. Det spilles musikk under forestillingen, og publikum kan synge med på sanger som Deilig er jorden, Mitt hjerte alltid vanker og Ledet av en stjerne. Julespillet foregår alltid ute. De har spilt i flom, snøstorm og 19 minusgrader, men de har ikke avlyst én forestilling. De har også spilt med stjerner og fullmåne som kulisser. – Dette gjør ting spennende, og Guds egne kulisser er aldri like. Hver forestilling blir unik, forklarer Kvavik.

Bevisst forkynnelse

Det er kamp om skuespillerplassene for barna, de gir alt i spillet og opplever å være med på noe stort. Og tilbakemeldingene er mange og sterke. – Det er mange som feller noen tårer

når de ser på julespillet. Folk har opplevd ny giv, frelse og lys i mørket de befinner seg i. Vi er bevisste i forkynnelsen i spillet, og prøver å spille mer enn det tradisjonelle julespillet. Vi prøver å være dagsaktuelle og direkte mot menneskene som kommer: Din frelser har blitt gitt deg som gave. I 2011 mottok Veien til Betlehem Lyngdal kommunes kulturpris. – Dette er en pris som henger høyt, og vi ble svært stolte av å motta den, sier Einar Kvavik. Overskuddet deles likt mellom ytre- og indremisjon. Årets 13 forestillinger fant sted i slutten av november. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Per Christian Paus

M i s j o ns bladet 4 -1 3

Mangfoldig feiring av Misjonsforbundets Misjonsforbundets dag 27.oktober ble markert i menigheter over hele landet. Her er noen glimt fra ulike feiringer i fem misjonskirker. Tromsø

Både trofaste «frimisjonsfolk» og flere inviterte hadde funnet veien til Grønnegata. Familien Hansesætre ble feiret med barnevelsignelse av Oliver. Ellisiv Yttervik ledet og informerte om Vekst 2020 og Misjonsforbundets engasjement, både nasjonalt og internasjonalt. Menighetsrådgiver Karstein Morfjord talte i gudstjenesten.

Ørje

Menigheten feiret også sitt 124-årsjubileum på Misjonsforbundets dag. De hadde

M i sjons bladet 4-13

besøk av glade trubadurer fra Hadeland og menighetsrådgiver Geir Johannessen. Pastor i menigheten, Odd Bekkholt, fortalte at de alt har nådd noen av Vekst 2020-målene. Gudstjenestebesøket har siden 2010 vokst fra 6-7 til 40-50 på ordinære møtedager. På det månedlige sang- og musikkmøtet, er det mellom 80 og 100 møtebesøkende. I 2010 var det 20 medlemmer i menigheten. I dag er det 45. – Det er en stille vekkelse på Ørje, sier Odd Bekkholt, som tror at dette bare er begynnelsen.

Misjonskirken Haugesund

Det ble noe for både liten og stor under markeringen av Misjonsforbundets dag i Misjonskirken i Skåredalen. Nåde for alle, sang og musikk, barnekor, lek og moro, ballongslepp fra oven, dobbel barnedåp og godsaker i kantina. Det var mye folk og god stemning.

Grimstad

Barnekoret Jubaluba bidro med sang på gudstjenesten på Misjonsforbundets dag, der rundt 230 personer var til stede. Darya

Misjonskirkene i Trondheim og Heimdal hadde felles gudstjeneste på Heimdal.

Misjonskirken Haugesund hadde ballongslepp, barnekor og dåp i gudstjenesten.

Familien Hansesætre med lille Oliver som ble barnevelsignet. Menighetsrådgiver Karstein Morfjord til høyre.

Glade trubadurer fra Hadeland på Misjonsforbundets dag i Ørje

dag Med alt det som Gud har gitt oss, utfordrer han oss også til å gi evangeliet videre. Kjell Erling Hagen

fra Russland fortalte Astri Laurendz hvordan hun var kommet til tro på Jesus denne høsten. Tre ungdommer ble tatt opp som medlemmer, og etter gudstjenesten var det pølse med brød for barna og okse- og svinestek for de voksne.

Heimdal/Trondheim

– Som barn i ditt hus, sang et felles lovsangskor og forsamlingen på over 90 mennesker da Trondheim misjonsmenighet og Heimdal misjonsmenighet var samlet til

felles misjonsdag på Heimdal. Gisle Ranum ledet fellesmøtet og minte forsamlingen på at hver bokstav i alfabetet er viktige for at Guds språk skal fungere i hverdagen. – Hva er annerledes med kristne? spurte forkynner Kjell Erling Hagen fra Stjørdal misjonskirke. Han var dagens taler og delte eget vitnesbyrd og tanker om tilhørighet, takknemlighet, tillit og trofasthet. – Med alt det som Gud har gitt oss, utfordrer han oss også til å gi evangeliet videre. Det er de andre rundt oss som får det annerledes fordi du tror, poengterte Hagen. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen

Foto Haugesund: Tor André Johannessen Foto Heimdal/Trondheim: Trond Filberg Foto Ørje: Geir Johannessen Foto Tromsø: Karstein Morfjord/Tromsø misjonsmenighet Foto Grimstad: Kjell Birkeland

M i s j o ns bladet 4 -1 3

Velkommen til Haugesund i mai, sier pastor Gordon Valen.

Generalforsamlingen/ UNGs landsmøte i Haugesund

Sammen i vest

I slutten av mai 2014 inviterer Misjonsforbundet til Generalforsamling og UNG til landsmøte i Haugesund. Siste var dette holdt på forskjellige tider og sted, denne gang samles alle på samme sted igjen.

eneralforsamling og landsmøte vil foregå dagene fra Kristi Himmelfartsdag, torsdag 29. mai, til søndag 1. juni i 2014. Vertskap er Haugesund misjonsmenighet med pastor Gordon Valen og styreleder Sigurd Larsen i spissen. Hovedsamlingene skal skje i kirkebygget som rommer en stor møtesal og en tilliggende gymsal. Overnatting er på Park hotell etter reservering via påmeldingen til Misjonsforbundets bookingsystem. Programmet er for tiden under utarbeiding, men ved siden av saksmøtene legges det opp til både ledersamlinger og inspirasjonsmøter.

M i sjons bladet 4-13

UNG gjør grep

I saksmøtet fredag skal UNG velge nytt styre. Fem av de nåværende medlemmene tar gjenvalg, slik at kontinuitet blir ivaretatt. Hovedsak er strategisaken med plan for perioden 2015 til 2018. – Nå er det vekt på de praktiske sidene i strategien ved hvordan vi skal doble UNG-arbeidet innen 2020, sier daglig leder, Svein Aksel G. Nakkestad. UNG har valgt to tiltak for å øke oppslutningen i landsmøtet. Det forrige landsmøte var høsten 2011 i Skien. Denne gang arrangerer UNG sammen med generalforsamlingen til Misjonsforbundet. Det andre tiltaket er den påfølgende leder-

helgen med seminarer på lørdag der ledere for barne-, familie, og ungdomsarbeidet i menighetene skal få verdifull inspirasjon og fellesskap. – I tillegg vil vi samme dag ha seminarer for unge om disippeltrening, forklarer Svein Aksel. Detaljene i innholdet for seminardagen er foreløpig ikke klarlagt. Søndagens program skjer i fellesskapet med Misjonsforbundet. Tekst: Trond Filberg Foto: Tor andré johannessen, jorunn sørlie hagen

Har du en kjærlighetshistorie du ønsker skal bli fortalt? Kvinnefestivalens forteller, Tjodun Felland, vil bearbeide og gjenfortelle ulike kjærlighetshistorier fra scenen på festivalen i januar.

Kvinnefestivalen F

elland ønsker seg skisser til beretninger om kjærlighet mellom foreldre og barn, Gud og mennesker, ektefeller eller kjærester, venner, kolleger, naboer eller mennesket og skaperverket. – Det blir spennende, sier leder for Kvinnefestivalen, Anne Margrethe MandtAnfindsen. Hun forteller at Kvinnefestivalen hele tida er i endring og utvikling. – Kvinnefestivalen har utviklet seg til å bli en stadig mer «misjonal» festival. Den har et språk som vi ønsker skal favne dem som føler seg litt på utsiden i forhold til menighetsliv og erklært tro. Tema for Kvinnefestvialen 2014 er All you need is love! – Vi tar opp problemstillinger som Guds kjærlighet i en verden full av perfeksjonisme, skam, sammenligning og mange slags rare speil vi speiler oss i – med et friskt språk.

nærmer seg

Livgivende og inspirerende

Kvinnefestivalens komité ønsker å skape et stort rom for det enkelte mennesket og respekterer at vi har ulike livsveier og berøringspunkter. Derfor er både skjønnheten og den kunstneriske utsmykningen, herlig sang og musikk, måltider og sunn forkynnelse komponenter i festivalen. – Den skiller seg fra mange av de andre kvinnekonferansene ved sin profil og satser mer på dybde og mindre på høyde, om man kan si det slik. For svært mange jenter og damer er Kvinnefestivalen i Oslo

det mest livgivende de er med på, og en inspirator som bærer gjennom livet, sier Mandt-Anfindsen. Ønsker du å dele din kjærlighetshistorie på festivalen, kan du sende e-post til Kvinnefestivalens faste forteller Tjodun Felland: tjodun@yahoo.no Påmelding kan gjøres på www.checkin. no. Festivalen finner sted i Oslo misjonskirke Betlehem 24.-26. januar. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Arne Lindtveit, jorunn sørlie hagen

Hemmelig gjest

Lørdag kveld venter en kjærlighetsgave til damene. – En fantastisk formidler og musiker er vår hemmelige konsertgjest, forteller kvinnefestivalens leder. Mer vil hun ikke røpe, men hun og de andre i komiteen gleder seg veldig og tror lørdagskvelden blir verdt hvert øre for damene som er på festivalen.

Kvinnefestivalens komité. Fra venstre: Kristin Lie, Jannecke Riise Jacobsen, Rebekka Dvergastein Dahle og Åshild S. Lindtveit. Innfelt: Kvinnefestivalens leder, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen.

M i s j o ns bladet 4 -1 3

HOVEDSAKEn Musikk betyr mye for mange. En sang kan gripe oss og få fram uante følelser. Musikk uttrykker våre lengsler og skaper stemning. Sangstiler er kulturavhengige, men med inspirasjon fra Gud kopler vi oss til det himmelske.

Med hjerte for musikk 22

M i sjons bladet 4-13

Emeline Gulbrandsen drømmer om å være lovsangsleder.

Bildet er fra 25-årsjubileet til Det Norske Misjonsforbunds sangerforbund i Drammen i 1949. Misjonsforbundet hadde et eget sangerforbund i flere tiår. Noen husker kanskje misjonsforbunds-schlägeren "Skriftens ord elsker jeg over alt", som var Ansgarskolens kjenningsmelodi.

Fredrik Franson innførte gitaren “Først nevnes gitarspill og sang. Bruk av andre musikkinstrument som orgel (og harmonium) i religiøs virksomhet var tidligere ukjent. Nå kom gitaren, innført i norsk kristenliv av Fredrik Franson (…). Med gitaren fulgte snart flere instrumenter. Dermed var musikkforeningene et faktum i norsk kristenliv. Sang- og musikklagene skulle “lede begeistringen”, særlig i første del av møtet.” Utdrag fra boka Veiryddere & Veien videre av Ingulf Diesen (1994).

Les mer i hovedsaken:

24 Familien

Fjalsett på scenen

27 Emeline og

Sunniva skifter stil

28 Martin Wikstøl lager musikk

29 Kjersti Gulli

Petersen om ulike kulturer

30 Kjetil Høyer

Betydningsfull sang i menigheten – Gjennom sangen uttrykker vi vår kjærlighet til Gud, sier menighetsrådgiver Geir Johannessen i Misjonsforbundet.

–M

usikk har alltid vært viktig i den kristne menighet. Sangen har hatt et evangeliserende sikte: I vår vekkelsestradisjon i Misjonsforbundet var det slik at det var like mange som ble trukket til menigheten av sangen, som av forkynnelsen. Selv om mye har forandret seg, er sangen og musikken fortsatt svært betydningsfull for menigheter som vil inkludere kirkefremmede i sine rekker. Men den må treffe, den må berøre hjertene, forklarer Geir Johannessen.

konfliktfylt tema – hos oss som i resten av verden. Smak og behag er forskjellig. – «One man's piety is another man's poison», er det sagt. Etter min mening må ikke dette få lov til å skape skiller mellom generasjonene. For vi trenger hverandre. Skal en generasjonsmenighet fungere, må alle leve etter følgende prinsipp: vi må legge forholdene til rette for dem som kommer etter oss! Det gjelder også på sangens og musikkens område.

Musikk i en generasjonsmenighet

– Himmelen er fylt av sang og musikk. Det er en pågående 24-7 lovsangskonsert

Han mener at sang og musikk også er et

Pasjon i formidling av budskap

Jonassen om musikkens puls

«De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket.» (Apostlenes gjerninger 2,47)

for Guds trone. Denne lovsangen får vi et glimt av i Jesaja 6 og Johannes’ åpenbaring 4 og videre, forteller Geir Johannessen. Når englene bringer budskapet om Messias' fødsel til hyrdene på Betlehemsmarkene gjennom sang, er dette et uttrykk for at evangeliet er for stort til at det bare kan annonseres eller informeres om. – Det må forkynnes, ropes ut, synges! Den pasjonen i formidlingen av budskapet som vi møter hos englene i Lukas 2, må vi aldri miste. Da har vi mistet noe essensielt, sier Geir Johannessen ettertenksomt. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: arkiv

Med hjerte for musikk

M i s j ons bladet 4 -1 3

HOVEDSAKEn Mathias (10) og Pernille (13) har fått musikken inn med morsmelka. Fire år gammel sto Mathias på scenen og sang sammen med Sissel Kyrkjebø.

Familien Fjalsett K

jell Fjalsett, Børud og Seven er en del av familiens musikkliv. Søsknene Mathias, Pernille, Oliver og Theodor er sammen med mamma Elisabeth og pappa Henrik med i Arendal misjonskirke. De reiser rundt i Norge og holder 40 korkonserter i året. Mathias liker best å synge sangene som pappa Henrik har skrevet til ham. Det er Henrik som har skrevet de fleste av låtene på utgivelsene Min helt (2011) og Reis deg opp, som ble utgitt i høst. På Reis deg opp synger han sammen med storesøster Pernille. Mathias blir i godt humør av musikk og glad av å stå på en scene og synge for mange mennesker. – Hjemme er det alltid mye sang og musikk, så det er ikke noe vi driver med sånn innimellom. Vi er bare sånn! – Jeg og familien min er heldige som får drive med det vi liker best – og at andre liker det, forteller Mathias. De synger om hverdagslige ting og om Gud, både bibelhistorier og hva Gud betyr

At man har vokst opp «i kirka» skaper en arena der man raskt kan utvikle seg, gjennom samspill med eldre og jevngamle, kor og solosang. Henrik Fjalsett 24

M i sjons bladet 4-13

for dem. – Livet med Gud og livet med hverandre, egentlig, forklarer Mathias.

Barneplate for gutta

Mathias synes det er gøy med egne konserter og liker å reise rundt og treffe andre mennesker. I høst har han og storesøster Pernille vært med i programmet LillePri som har gått på NRK Super. Mathias og Pernille ble spurt om de ville synge og legge på stemme til hver sin figur i programmet. – På de fleste konsertene våre har vi med barnekor. Noen steder er det kor hele året og andre ganger samler de barn for å delta som kor akkurat den dagen. Det er morsomt! Vi pleier å ha et barnekorseminar før konsertene. Da lærer barna sanger som de deltar på under konserten. Vi har også leker og konkurranser. Det er greit å ikke bare stå og synge. Det er også flere av gutta som blir med når vi har litt mer enn bare korøvelse. Han skulle ønske mange flere ville synge – spesielt gutter. Hans første plateutgivelse, Min helt, er et album for alle. Men det at en gutt gir ut album, gjør også at tekstene ikke blir for «sukkersøte» og at det dermed er en barneplate for gutta også.

Glede og takknemlighet

Mathias sitt musikalske forbilde er Michael Jackson. – Han var kul, hadde tøffe sanger, sang bra og var veldig flink til å danse, forteller Mathias. – Hva betyr Jesus for deg og hvordan er det å synge om Jesus? – Jesus betyr alt for meg, egentlig. Det er jo derfor vi reiser rundt. Det er fint å synge om ham. Pernille er like glad i musikk som

Med hjerte for musikk

sin yngre bror. Hun har vært med i jentegruppa Seven i fire år og reist rundt i landet og holdt konserter med dem. Med Seven har hun vært med på fire cdutgivelser og en dvd. Hun har vært med å kore på Sofie Børuds album. Mamma Elisabeth har vært instruktør for jentene i bandet Seven og har nå hovedansvar for barnekorseminarer som familien avholder i kirker og menigheter rundt i landet. Theodor på 16 spiller trommer på konsertene. Han ordner også alt det praktiske i forbindelse med konsertene: Han utformer grafisk materiell, har kontakt med media og tar seg av alt det tekniske. – Jeg har alltid vært glad i å synge, og det har alltid vært mye sang og musikk i familien, sier Pernille, og fortsetter: – Jeg blir veldig glad og takknemlig for at de som hører på setter pris på oss og det vi synger om. Det er veldig herlig å vite at vår sang og sangene vi synger kan være til glede og hjelp for andre mennesker. Vi er veldig heldige som får lov til å holde på med dette, sier Pernille.

Vokst opp i kirka

Foreldrene Elisabeth og Henrik Fjalsett har musikalsk bakgrunn fra barne- og ungdomstida. – Vi har selv drevet med sang og musikk i «alle» år. Jeg tror ikke vi kan definere et startpunkt. Musikken har alltid vært der, sier Henrik. Foreldrene har aldri mast på noen av de fire barna om å dele foreldrenes interesse. – Men de har nok blitt preget av miljøet de er vokst opp i. Alle har funnet sin plass. Eldstemann Theodor begynte å synge, men gikk over til å spille trommer. Til å være 16, er han en utrolig god trommis, forteller Elisabeth. Minstemann Oliver (6) synger på alle konsertene de holder. At man har vokst opp «i kirka» skaper også en arena der man raskt kan utvikle seg gjennom samspill med eldre og jevngamle, kor og solosang, sier Henrik. Kona Elisabeth har sunget fra hun var liten i ulike kor i diverse menigheter. Hun har vunnet lokale sangkonkurranser, gått på musikklinja ved Ansgarskolen og sunget i gospelkoret Mosaic. Hun har gitt ut en cdsingel som soloartist, tatt sangoppdrag og har i mange år drevet ulike barnekor.

Foreldrene Elisabeth og Henrik Fjalsett vokste selv opp med sang og musikk. De synes det er helt topp å reise rundt og holde konserter sammen med sine fire barn.

Om familien Fjalsett n Familien holder 40 korkonserter i norske menigheter i året

Mathias (10) n Albumene Min helt (2011) og Reis deg opp (2013) n Solist på låter med nytt materiell fra Søndagskoleforbundet.

Pernille (13) n n

Matthias og Pernille er to musikalske talenter

Vært med i jentegruppa Seven i fire år Gitt ut fire cd’er og en dvd med Seven

Pernille og Mathias har sunget i programmet LillePri på NRK Super i høst.

Theodor (16) Spiller trommer Teknisk ansvarlig på konserter n Mediekontakt og ansvar for grafisk utforming av materiell n

Theodor og Oliver øver seg på trommene.

Oliver (6): n

Synger på alle konsertene

Henrik n Vokste opp i det kristne musikkmiljøet på 1970- og 80-tallet n Var med i ulike kor i Stabekk misjonskirke n Var aktivt med i musikkmiljøet i Misjonskirka og i andre lokale menigheter n Jobbet flere år med management for Lisa Børud n Lager mye av musikken Mathias og Pernille synger på albumene

Elisabeth Vunnet lokale sangkonkurranser Gått på musikklinja ved Ansgarskolen n Sunget i gospelkoret Mosaic n Gitt ut en cd-singel som soloartist n Har i mange år drevet ulike barnekor n n

www.mathiasfjalsett.no

Med hjerte for musikk

M i s j ons bladet 4 -1 3

Henrik Fjalsett

– Jeg vokste opp midt i det kristne musikkmiljøet på 70- og 80-tallet, forteller Henrik. – Hele min oppvekst var preget av dette. Jeg var også med i ulike kor i Stabekk misjonskirke og var aktivt med i musikkmiljøet både i misjonskirka og i andre lokale menigheter. Henrik har de siste årene hatt ansvar for å sette opp flere store oppsetninger og jobbet flere år med management for Lisa Børud.

Ønsker å nå folk utenfor kirka

– Hvordan er det som familie å ha korkonserter, reise rundt å opptre og delta på ulike arrangementer? – Det er veldig hyggelig. Vi kunne aldri gjort dette hvis vi ikke sto sammen om dette som familie! Alle er uunnværlige. Vi har et ønske om at vi gjennom det vi gjør kan være med på å skape arenaer i menighetene hvor det skal være lett å ta med seg nye til kirka. Enten det er for å se på konserten, eller at våre barnekorseminarer gjør det enklere å be med seg venner fra skole og nabolag – En happening som kan være en vitamininnsprøyting for barna og menighetene. – Hva gjør det med samholdet i familien? – Vi kjenner hverandre på godt og vondt. Det er utrolig hyggelig å se hvordan alle bryr seg om hverandre og hjelper hverandre. Barna er utrolig godt sveiset sammen og vi med dem. Men det kan selvfølgelig gå en kule varmt hos oss også som i de fleste familier. Seks personer i en liten bil kan skape mye leven, sier Henrik og ler. Musikk er av tingene som er limet i familien Fjalsett. Men de vil påpeke at det også er viktig for dem at sangen og musikken har et innhold og at de kan bruke sine talenter til å formidle «superlimet» Jesus.

Fra karneval til lovsang

Vi har et ønske om at vi gjennom det vi gjør kan være med på å skape arenaer i menighetene hvor det skal være lett å ta med seg nye til kirka.

Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Theodor Fjalsett og Øyvind Stokkan

– Vi kjenner oss privilegerte som får reise og synge om Jesus. Vi blir ofte rørt av gode tilbakemeldinger vi får fra folk.

ette sier Emeline og Sunniva Gulbrandsen, som sto på scenen aller første gang da de var fem og tre år. – Første gangen vi stod på en stor scene og sang som «barneartister» var på Liv & Vekst i Grimstad sommeren 2006. Da var vi ni og sju år, forteller søstrene på 16 og 14. Emeline og Sunniva synger i lovsangsteam i Misjonskirken Arendal hver uke. De elsker å synge lovsanger og gleder seg til å reise rundt og inspirere og lære andre disse lovsangene. Sammen med sine foreldre, Tony og Lise, og lillebror Theodor (8), synger de på festivaler og i menigheter over hele landet. – Vi har et veldig godt samhold i familien, og det er sikkert fordi vi nesten alltid er sammen. Noen ganger kan vi være trøtte og umotiverte når vi legger ut på langtur en fredags ettermiddag, men når vi kjører hjem igjen på søndag, etter en bra konserthelg, kjenner vi oss alltid oppløftet og takknemlige for at vi kan gjøre dette sammen som familie.

Liker lovsang best

De synes det beste med sang og musikk

M i sjons bladet 4-13

Med hjerte for musikk

Sunniva drømmer om å bli artist og ha en profesjonell karriere.

Familien Gulbrandsen reiser sammen på helgeturer for å holde korkonserter i menigheter. F.v: Theodor, Sunniva, Emeline, Lise og Tony.

Om Emeline og Sunniva Første store opptreden på Liv & Vekst i Grimstad 2006, der de solgte sin første singel n Første cd (Sammen med deg) kom ut i november 2006 n Sanger fra debutalbumet sang de ved flere anledninger på barne-tv på NRK1 n Har utgitt cd-ene Det beste jeg vet (2008), Inntil deg (2011) og Sammen i lovsang (2013) n Utga albumet Julen er her (2010), sammen med jentegruppa Seven n Sunget på Winter Celebration på God Tv n Sunget i Grieghallen sammen med 400 barn og vennene Sulebakk, Børud, Skarre R, DM, Superbarna og Caromilie n Opptrådt på Barnegospelfestivalen i Kragerø med tusen barn i koret n

er gleden det gir – både til dem selv og andre. De synger om ting som opptar dem, og Jesus har alltid stort fokus i sangene. – Da vi var mindre sang vi om karneval, om å bestemme selv og andre morsomme sanger. Nå som vi har blitt større, har sangene fått litt andre temaer, som det å ta egne valg og å være medmennesker. – Vi liker aller best å synge lovsanger, fordi det er så fint å takke Jesus for alt han har gjort for oss. Jesus betyr ekstremt mye! Hadde det ikke vært for ham, tror jeg ikke vi hadde hatt så mye spennende å synge om. Han er det aller beste vi kan synge om!

Forbilder og popstjerner

De har hatt mange store opplevelser med musikken og synes det er vanskelig å fortelle hvilken som har vært den største. – Hvis vi skal nevne noen, må det være da vi sang på Winter Celebration på God Tv. Det var utrolig gøy og sterkt! Vi koret også for Harald Høidahl og Edward John. Det var herlig! De trekker også fram da de sang i Grieghallen sammen med 400 barn, pluss vennene Sulebakk, Børud, Skarre R, DM, Superbarna og Caromilie. – Eller da vi sang på BarneGospelFestivalen i Kragerø. Der var det tusen barn i koret! Det er skikkelig gøy når de synger sammen med oss på sangene våre. Også har det jo vært kjempegøy de gangene vi har sunget på barne-tv i NRK, forteller Emeline og Sunniva.

– Hvordan er det å være «popstjerner» hos en del barn og unge i Misjonsforbundet? – Det er jo veldig hyggelig at barn liker oss og at vi kan være gode forbilder. Vi syns det er kjempebra at barna hører på sangene våre. Det er positive og kristne tekster som vi tror at barn bør høre masse på, siden det er så mye annen musikk overalt som ikke alltid er så veldig positiv. Søstrenes musikalske favoritter er Hillsong og Chris Tomlin. De synes tekstene er bra og melodiene er lette å forstå. Emeline og Sunniva har ulike planer framover for sang og musikk. Emelines drøm er å bli lovsangsleder, og hun er godt på vei til å oppfylle denne drømmen ved å være aktiv i Young Praise, som er ungdommens lovsangsteam i Misjonskirken Arendal. Der har hun en del ansvar. Sangen og musikken vil hun ha som hobby. Sunniva ønsker å bli artist og få en profesjonell karriere. Hun lever for musikken og synger hele tida, ifølge søster Emeline.

Sammen i lovsang

I oktober ga Emeline og Sunniva ut en ny cd, der også foreldrene, Tony og Lise, synger. Sammen i lovsang er en lovsangsplate som skiller seg en del fra deres tidligere utgivelser. – Vår forrige plate, Inntil deg, var en overgang fra den barnlige plata til litt mer for hele familien. Sammen i lovsang er en lovsangsplate for alle. Vi leder mye i lovsang sammen som familie, derfor ble det

www.emelineogsunniva.no

naturlig at mamma og pappa også er med på cd-en. I tillegg har vi med Monica Kilvær som er gjestesolist på en sang. Hun er en kjent kristen artist og lovsanger i Oslo Kristne Senter. Hun synger helt fantastisk! De sangglade søstrenes ønske er at alle generasjoner kan stå sammen og lovsynge Gud. – Noen ganger, hvis teksten blir for voksen, «faller vi av lasset» og sangen gir ingen mening. Sangene på denne cd-en håper vi kan være fin for både barn og voksne. Men alle tekstene er ikke rettet mot de aller minste barna, men vi tror de vil oppleve atmosfæren i sangene og kjenne at det er gode tekster. Vi har blitt ungdommer og det er viktig at vi som formidlere kan identifisere oss med tekstene, så «karnevalstida» er forbi, forteller de. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Konsertbilder: Aina Regina Eftestøl. Utebilder: André Tjersland

Med hjerte for musikk

M i s j on ons s bladet 4 -1 3

HOVEDSAKEn

Musikalsk gave fra Gud – Misjonsforbundet har en stor plass i mitt hjerte! Jeg ble for første gang kjent med Misjonsforbundet da jeg som 19-åring startet som elev på Bibel- og musikklinja ved Ansgarskolen, forteller artist Martin Wikstøl.

–H

er ble jeg i tre år, som elev ved bibelskolen, student ved høgskolen og som miljøarbeider. Salem misjonsmenighet var flinke til å rekruttere elever fra skolen inn i sitt arbeid med ungdomsmøter på søndagskveldene. Her ble jeg med i lovsangsarbeidet. Han har vært med å lede lovsang i Salem, på Stagedive, Liv & Vekst og på lederkonferansen til Misjonsforbundet. - Hos Misjonsforbundet føler jeg meg hjemme. Jeg har alltid følt meg sett her, sier han fornøyd.

Bønn tilsatt toner

Han er oppvokst i Øvrebø frikirke. Der er han medlem i dag, men han karakteriserer seg som et høyst økumenisk menneske. Ved siden av å være musiker, jobber han som ungdomsarbeider i Den norske kirke. 27-åringen synes det er vanskelig å beskrive hvor mye musikk betyr for ham. - Musikk er en del av livet. Jeg finner glede i musikken. Jeg finner trøst, jeg møter Gud i musikken, jeg får uttrykke følelser gjennom musikk. Gud har gitt oss musikk. Av og til tenker jeg at han er med og setter tonene, for noen ganger kan jeg nesten høre lyden av himmelen i musikk, forteller han.

M i sjons bladet 4-13

Lovsang er for Martin en naturlig del av hans kommunikasjon med Gud. - Det er bønn tilsatt toner, eller eventuelt toner tilsatt bønn. Det er godt å lovsynge, selv når jeg er nede. Lovsang er et samspill mellom oss og Gud. Noen tekster har evnen til å treffe meg i magen som en knyttneve, en kjærlig, men bestemt knyttneve. Andre tekster løfter meg både opp og fram.

«Presset» til solosang

Han er vokst opp i en musikalsk familie. Faren spilte gitar i barnekoret, moren sang og eldste bror spilte piano. Martins mellomste bror spilte bass i rockebandet Aion (opprinnelig Lodestar) i Randesund misjonskirke. - Det var i ungdomskor jeg ble «presset» til å synge solo. Det var en forløsning for meg og har betydd utrolig mye! Singelen More like you ble utgitt i 2012. Han skrev sangen da han studerte musikk ved Ansgarskolen. - Selv om jeg har skrevet mye musikk de siste årene, valgte jeg likevel å gi ut denne «gamle» låta først. Låta beskriver Jesus, hans godhet, hans tro på meg og hans trofasthet mot meg, tross min troløshet mot ham. Den handler om Jesus som mitt forbilde. Hvis jeg bare kan være mer lik Jesus, legge all min tillit til ham – da lever jeg virkelig livet! For tida skjer det mye spennende for artisten Martin Wikstøl. Denne høsten slipper han to nye singler. - Jeg er så heldig at jeg får kalle musikken for arbeid, ikke bare hobby. Jeg har blitt kjent med mange flotte og dyktige mennesker. Jeg har vært på turné i Dan-

Gud har gitt oss musikk. Av og til tenker jeg at han er med og setter tonene, for noen ganger kan jeg nesten høre lyden av himmelen i musikk. Martin Wikstøl

mark, Island og Færøyene.

- Jesus ser til hjertet mitt

Når han lovsynger kjenner han på ærefrykt. - Samtidig blir jeg ofte fylt med en inderlighet og med en glede inni meg. Jeg vet at det er Den hellige ånd som virker i meg. Det handler ikke alltid om å kjenne at det bobler og bruser når man lovsynger. Å lovsynge Gud er et valg. - Når ting stormer, faller det meg ikke alltid naturlig, men da velger jeg det. Jeg tror Gud elsker den lovsangen, forteller han. Martin Wikstøl er veldig takknemlig for sitt musikalske talent. - Min himmelske pappa har velsignet meg med denne gaven, og han elsker at jeg bruker den til hans ære, sier Martin Wikstøl. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Jens Kristian Wikstøl

Om Martin Wikstøl n Elev på Bibel- og musikklinja ved Ansgarskolen n Student ved Ansgar Teologiske Høgskole n Miljøarbeider ved Ansgarskolen n Vært med i lovsangsarbeidet i Salem misjonsmenighet n Ledet lovsang i Salem, på Stagedive, Liv & Vekst og Misjonsforbundets lederkonferanse. n Gitt ut singelen More like you (2012) n Slipper to ny singler denne høsten n Har sunget med Secret Garden og vært på turné i Danmark, på Island og Færøyene

www.facebook.com/artistmw

Med hjerte for musikk

Uttrykksmåter i ulike kulturer Kjersti Gulli Petersen er misjonskonsulent i Misjonsforbundet, pianist, organist og sanger. Hun har besøkt Kongo, Colombia, Kina og Hong Kong og deltatt på gudstjenester og møter med korsang, lovsang, allsang og dans. – Det som slår meg når jeg ser tilbake på musikkformidlingen i disse landene, er både likhetene og forskjellene. Likheten ligger i deres glede over å få synge og spille, men de uttrykker gleden særs forskjellig, noe jeg tenker handler mye om land og kultur. Kanskje er de like mye bundet av tradisjonene de lever i som det vi er, undrer Kjersti Gulli Petersen. I Colombia møtte hun fullt lovsangsband med lovsangsledere i en av de større menighetene. De var likt kledd som om de hadde fått uniformer. I en av de små menighetene var det far og sønn som ledet sang ved hjelp av gitar og bass. Men fellessangen hadde uansett fokus. – I Kina er ofte noe av det første vi møter i en lokal menighet, et kor som synger for oss, gjerne uten instrumenter. Det var lite fellessang. I en av menighetene vi besøkte var det to musikere, helt klart fra hver sin generasjon. De satt ved siden av hverandre, den unge med et elektrisk piano og den gamle med en gammel type kinesisk orgel. Her var også fremmede klanger og fremmede skalaer, og for våre norske ører hørtes det ikke alltid like rent ut. I Hong Kong hørte hun ikke kor, men møtte lovsangsledere med band som ledet i kjente lovsanger, mange med engelsk tekst, nesten som om vi skulle vært på møte i Norge.

2000 sang og danset

Fra Kongo husker Kjersti korsang fra barne- og ungdomskor, damekor og vok-

Kjersti Gulli Petersen pendler mellom sin stilling i Misjonsforbundet og som pastor i Ørsta frikyrkje. Her synger hun en folketone på konserten 7. september 2013, kvelden før hun ble ordinert til pastor.

sent blandakor. Sangen ble akkompagnert av trommer. Den var alltid flerstemt, klangene uvante, men musikkgleden var stor. – I Kina var det ikke like lett å se på ansiktene om de mente det de sang og om gleden var der. I Kongo er du ikke i tvil der både kor og forsamling svinger seg i takt med musikken. Da vi besøkte Ewo, nord i Kongo, var jeg med på friluftsgudstjeneste, og gruppa med trommespillere sto midt på tunet. Etter hvert gikk ikke bare koret, men nesten hele forsamlinga rundt dem i ring og danset og sang – inklusive oss norske gjester. Det var vanskelig ikke å bli revet med, selv om jeg ikke forsto et ord av hva vi sang. Hele kroppen var invitert med i lovprisningen til Gud, forteller misjonskonsulenten entusiastisk.

Uniformert norsk kultur

Det er ikke så mange av oss som spontant danser til musikken i en gudstjeneste eller på et ungdomsmøte. Men dansen er på vei inn både som et mer liturgisk og understrekende element og som ren kroppslig lovprisning, og kanskje kan det også føre til mer bevegelse i forsamlinga. – Vi er nok noe mer uniformerte i vår norske kultur, enten alle eller ingen. Vi må få beskjed om å reise oss – og da reiser alle seg, så sant de kan. – Hva er musikkglede for deg?

Forskjellige musikalske uttrykk om man er i Kongo (øverst), Kina eller Colombia.

– Det kan være å nyte en klassisk konsert med fullt orkester og kor eller en klaverkonsert. Men like mye å være med som korsanger eller musiker i et større klassisk verk eller i en jazzmesse. For Kjersti Gulli Petersen handler det om hva som treffer hjertet akkurat da og skaper noe i henne. – Det kan jo også skje når jeg sitter alene i en tom kirke og øver orgel og Bach, Hovland eller Ellington endelig sitter etter mange uker med øving, sier misjonskonsulent i Misjonsforbundet. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Arne Ola Grimstad, Ørsta frikirke og Kjersti gulli petersen

Med hjerte for musikk

M i s j ons bladet 4 -1 3

Kjetil Høyer Jonassen, seksjonsleder for musikk ved Ansgar Teologiske Høgskole:

– Musikk gir mennesker mening –H

va er det som gjør at musikk opptar oss så mye? – Musikk er overalt. Det finnes en tradisjon for å bruke musikk i veldig mange ulike sammenhenger. Det er en velorganisert bransje som produserer denne musikken, velutviklede og portable medier som kan formidle musikken til oss – enten vi selv velger hva vi vil lytte på og hvordan, eller at vi blir påført musikk ufrivillig. Dermed blir musikk en veldig stor del av hverdagen til veldig mange mennesker. Når det er sagt, er det selvsagt en grunn til at nettopp musikk fungerer så godt til så mange ulike formål. Det handler om følelser, innlevelse og kommunikasjon. – Hva er det som gjør oss så berørt av musikk? – Musikk er ubeskrivelig i sin natur.

Den har et språk, men dette språket er ufullkomment. Det dekker musikkens overflate og struktur, men ikke musikkens dybde og mening. For musikk gir mennesker mening. Den gir mennesker en referanse til sine egne følelser – fordi musikk uttrykker følelser på en måte som er mye mer i takt med kropp, sjel og sinn enn det verbale språket. Musikkens puls fungerer som gjenklang av hjertets pulsslag. Musikkens rytme gir gjenklang i kroppens bevegelser. Musikkens melodier kan sammenlignes med fortellingens uttrykk; historien. Og musikkens sound skaper en klangbunn for følelseslivet vårt. Vi finner med andre ord mye av oss selv i musikken. Og musikken treffer oss dermed dypere enn alle andre former for kommunikasjon. Den er umiddelbar, den føles.

Det er dette som gjør musikk så universell: Den gir noe til alle slags mennesker som stiller seg åpne for den – uansett bakgrunn, kultur, dagsform, kunnskap om musikk. Kjetil Høyer Jonassen

– Kan du si litt om det å leve seg inn i musikken – som utøver og lytter? – Som utøver er det helt nødvendig å være «i musikken» for å kunne formidle den på en ærlig og troverdig måte. Det handler på mange måter om å være ett med musikken, å forsøke å legge mening i musikken. Dersom man formidler tekst er naturlig nok teksten essensiell. Men dette er like viktig for instrumentalmusikk; den har kvaliteter, den har ulike uttrykk, den har mening som man som utøver må finne, tolke og formidle. Som lytter handler det mer om å være åpen og tilstede. Det handler om fokus. Og det handler om den individuelle opplevelsen, hvordan musikken taler til en og hvordan musikken skaper klangbunn i ens eget liv og ens egne referanser. Det er dette som gjør musikk så universell: Den gir noe til alle slags mennesker som stiller seg åpne for den – uansett bakgrunn, kultur, dagsform og kunnskap om musikk. – Kan du si litt om musikkglede? Hvorfor tror du denne gleden kommer? – Med ordet musikkglede forstår jeg gleden over at musikk kan formidle ulike følelser, ikke bare glede i betydningen at man blir glad av musikk. For det blir man jo ikke. Musikkgleden tror jeg kommer når vi opplever at vi blir ett med musikken, at den blir et uttrykk som forteller noe om oss selv. Når musikk blir kommunikasjon på et dypere plan. Da oppleves musikk som livsviktig, som noe du virkelig trenger. Man blir glad for at musikk finnes. Så kan man også bruke musikk til å formidle helt andre følelser enn glede. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Ansgarskolen

M isjons i sjons bladet 4-13

Med hjerte for musikk

Vi møter Alexander Kongsbakk Olafsen (29) er overbevist om at man får et bedre liv av å ha en generell positiv holdning.

– Fotball, fantasi og foreldre – Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? – Det at jeg har vokst opp i en trygg og god familie har uten tvil vært utrolig viktig for hvordan jeg har utviklet meg som person. Jeg har også alltid vært velsignet med gode venner både på skole og i andre sosiale settinger. Som enebarn lærte jeg meg samtidig å trives godt i eget selskap, noe jeg drar nytte av den dag i dag – kjedsomhet er et begrep jeg nesten ikke kjenner til. – Driver du med noen idrett og kunne du blitt skikkelig god? – Fotball har alltid tronet øverst på idrettspallen hos meg. Jeg var så heldig å få spille et par sesonger på Vestfold kretslag, så hvem vet – kanskje jeg kunne blitt skikkelig god? – Har du noen hobbyer? – Jeg har alltid hatt en livlig fantasi og er veldig glad i å skape ting. Alt fra LEGO og tegning da jeg var liten, til grafisk design og musikkproduksjon nå som jeg er eldre. – Hvis du måtte være medlem i et annet kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor ville du havne? – Er dette et lurespørsmål? Jeg kunne selvfølgelig aldri tenkt meg å være medlem noe annet sted. – Hvilken bok utenom Bibelen har gjort størst inntrykk på deg? – Jeg er ingen stor bokentusiast og leser stort sett ting jeg på en eller annen måte kan få bruk for i hverdagen. I nettopp den kategorien fant jeg «Slutt å klage, begynn

å leve» av Dale Carnegie. Det er flere prinsipper fra den boken som jeg bruker omtrent daglig. – Hvilke bøker har du på nattbordet nå? – Akkurat nå er nattbordet tomt, men det kan nok fort hende at biografien til Alex Ferguson snart finner veien dit. – Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, hvor ble det da? – Da hadde nok turen gått over dammen til USA. Mer presist Florida, Miami. Det er noe med blandingen av storby, strand og nesten 250 soldager i året som lokker veldig. – Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe i fallskjerm? – Det er veldig lett å sitte trygt på kontorstolen og si ja til det. Det spørs om svaret er like selvsikkert på 10.000 fot.

let, jo vanskeligere blir det. Jeg ser mer opp til egenskaper og holdninger enn til personer. Men om jeg skal trekke fram noen, så blir det uten tvil foreldrene mine. De har holdt sammen gjennom alle livets aspekter, de bryr seg alltid om menneskene rundt seg og har en beundringsverdig evne til å sette andres behov over sine egne. – Hvilke fem hverdagsting klarer du deg ikke uten? – Etter å ha bodd to uker i en leilighet uten varmtvann, vil jeg nok si at det er øverst på lista over nødvendige hverdagsting. Utover det er det nok lite jeg absolutt ikke klarer meg uten. Men i dagens samfunn er det uten tvil vanskeligere å ha en normal hverdag uten enkelte nøkkelprodukter som for eksempel mobil og pc. En god kaffekopp en gang i blant og en stor og myk seng er heller ikke å forakte.

– Hva betyr fotball for deg? – «Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste.» – pave Paul Johannes II

– Hva tror du preger livet ditt om ti år? – Troa mi vil alltid være der og alltid prege meg. Utenom det vil jeg si familie, venner og karriere – i den rekkefølgen.

– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid? – Jeg har stor tro på at kontinuitet betaler seg i det lange løp og at man kan lære seg alt, bare man er dedikert og villig til å ofre den tiden som trengs. Jeg er også 100 prosent overbevist om at man får et bedre liv av å ha en generell positiv holdning.

– Hvorfor har du valgt å jobbe som ungdomskonsulent i Misjonsforbundet UNG? – Misjonsforbundet UNG har betydd veldig mye for meg helt fra tidlig i tenårene. Jeg ser på det som et stort privilegium å kunne være med å bringe UNG sine verdier og arrangementer videre til dem som er unge i dag.

– Hvilken nålevende person ser du mest opp til? – Jo mer jeg tenker over dette spørsmå-

Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Andreas Rønningen

Misjon ns s bladet 4 -1 3

folk

Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.

Jubilanter 60 år

Steinar Winje Steinar Winje fyller 60 år 9. januar. Han er født i Tromsø og oppvokst i Målselv. 1978 fullførte Steinar Ansgar Teologiske Seminar, og etter språkstudium reiste han sammen med sin kone Åse til Japan som misjonærer for Evangelisk Orientmisjon. Steinar har vært pastor i Frimisjonen i Tromsø, Drammen misjonskirke, Kråkstad misjonsmenighet, Misjonskirken Haugesund og Bærum misjonskirke. Han har også vært pastor i pinsemenigheten Salem i Skudeneshavn. Han har vært pastor/ evangelist i til sammen 24 år. Steinar ledet også en periode teamet Gledens agenter og besøkte menigheter og skoler i mange byer og steder. Steinar har alltid hatt et særlig stort hjerte for dem som til vanlig ikke er å se i våre kirker. Han har utvist stor kreativitet og iver i sin tjeneste for evangeliet. Steinar og Åse bor i dag i Haugesund. De har to barn og fire barnebarn. Han har de siste årene jobbet som gravferdskonsulent og har fast forkynneroppdrag i Halsnøy misjonsmenighet. Misjonsforbundet vil takke deg for din utrettelige tjeneste for Guds rike gjennom mange år og på mange måter. Guds velsignelse over 60-årsdagen og ditt stadig brennende engasjement for menighet og misjon. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

M i sjons bladet 4-13

60 år

50 år

Halvard Roaldsnes

Erling Ulland Eriksen

Halvard Roaldsnes fyller 60 år 30. desember. Halvard er født på Giske utenfor Ålesund og er en ekte sunnmøring. Han er gift med Monica Pleym. I perioden 1992-1998 var Halvard pastor i Ålesund misjonsmenighet. Halvard var som pastor og også senere engasjert i distriktsarbeidet. Han var både formann og styremedlem i mange år. Halvard jobber i dag som lærer på Lepsøy i Haram kommune. Han har vært en viktig forkynner og har bidratt mye i Brattvåg misjonsmenighet. Halvard har også sittet flere perioder i hjemmemisjonsstyret. Misjonsforbundet vil takke deg for den viktige og gode tjenesten du har stått i gjennom mange år både lokalt og sentralt. Vi ønsker deg Guds velsignelse og gratulerer med 60 års-dagen!

Erling Ulland Eriksen blir 50 år 12. desember. Han ble født i Haugesund og var med på søndagskole og speider i Haugesund misjonskirke. Geir Johannessens forkynnelse ble utslagsgivende, og Erling gav sitt liv til Gud i ungdomsårene. På et konkret spørsmål fra Sveinung Lorentzen ble BI-utdannelsen lagt på hylla og veien lagt til Ansgarskolen. I skoletida ble det tjeneste i Drøbak, teamet Gledens agenter og Bjølsen misjonskirke. Det var på team Erling og Gunn fant hverandre. Etter fire år på Ansgarskolen ble Erling pastor i Arendal misjonskirke. Etter noen år som pastor tok kreftene slutt. Etter mange år i næringslivet kunne Erling ta med seg sin nye kompetanse tilbake til Ansgarskolen. Først som informasjonsog utbyggingsleder, senere som skolens direktør. Erling bor i dag i Kristiansand og er prosjektleder i BRG AS. Misjonsforbundet vil gratulere deg og ønske deg til lykke med dagen. Vi ønsker Guds velsignelse over deg og din familie.

Øyvind Haraldseid, generalsekretær

85 år

Kåre Roland Kåre Roland fyller 85 år 15. januar. Kåre var i mange år pionér og styrer for arbeidet på Finnerud gård, et behandlingstilbud mange rusmisbrukere satte umåtelig stor pris på. Kåres oppvekst på barnehjem og under krigen hos slektninger i Trøndelag, la nok grunnlag for en særlig forståelse for dem som måtte leve livet motstrøms. På vitnemålet etter skolegang i Oslo står det «verktøymaker». I 1953 giftet Kåre seg med sin Randi og sammen fikk de tre barn; Brit, Ruth og Frank. Han ble frelst i Horten og i menigheten her var han søndagskolebestyrer, sekretær og ungdoms- og speiderleder. I flere år var han også med i Misjonsforbun-

95 år

Karen Helene Kommedal Karen Helene Kommedal fyller 95 år på selveste juleaften. Hun kom til verden i Stavanger 24. desember 1918. Karen har en lang tjeneste som evangelist i Misjonsforbundet bak seg. Fra 1943 og i 25 år, reiste hun både i inn- og utland og forkynte evangeliet. Karens navn er knyttet til en annen evangelist, Signy Han-

dets landsstyre. I 1970 tok arbeidet med Finnerud til. Han sa opp jobben ved Horten verft og satte kursen for Modum. Nå skulle et tilbud for rusavhengige bli til. Det var en utfordrende tid. Finnerud gård ble kjøpt, og Kåre startet med 100 mål jord, litt skog og mange skrøpelige bygninger. Gården ble gitt til Stiftelsen Finnerud gård med styremedlemmer oppnevnt av Misjonsforbundet og Norges Kristelige Legeforening. God faglig hjelp til de unge som var kommet skjevt ut var viktig, men Kåre så også behovet for en menighet hvor de unge kunne komme og være med i et kristent fellesskap. Det var dette som banet veien for etableringen av Modum misjonsmenighet. Kåre gikk av med pensjon i 1996, men fant raskt nye og andre oppgaver å bryne seg på. Han ble daglig leder av den norske avdelingen av Prison Fellowship International med et sterkt ønske om å kunne tilby et evangelisk tilbud til alle innsatte. Besøkstjeneste og Alphakurs i fengsler er bare noe av det Kåre har vært engasjert i, i tillegg til bladutgivelse og den mer administrative delen av arbeidet. Misjonsforbundet sender de varmeste gratulasjoner og ønsker deg Guds rike velsignelse over dagen og dagene som kommer! Øyvind Haraldseid, generalsekretær

sen, og ofte reiste de to sammen. «Signy og Karen» ble et kjent begrep, og mange kan vitne om at det nettopp var på et møte med Karen og Signy at de tok i mot Jesus. Karens tjeneste har vært preget av klar forkynnelse og en sterk gave som evangelist. I de senere år har Karen vært bosatt i Stavanger hvor hun sammen med sin nå avdøde ektemann, Bjarne Kommedal, har vært meget aktiv i Stavanger misjonsmenighet. I menigheten har hun brukt sine gaver blant annet som taler og som leder av Kongomisjonen i mange år. Det fortelles at når Karen kommer, er hun ofte et friskt pust inn i fellesskapet. Misjonsforbundet vil gratulere med dagen og takke for trofasthet gjennom mange år. Vi vil også ønske Guds velsignelse over dagen og de år som Herren fortsatt gir. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

Minneord

Minneord for Eirik Flaten Eirik Flaten ble født på Vegårdshei. Tidlig kjente han på kall til heltidstjeneste, og etter et år på bibelskole startet han på Misjonsforbundets misjonskole i 1939. I 1942 ble han ordinert til pastor under Misjonsforbundets årskonferanse. Eirik virket først i Vegårshei i fem år, avbrutt av ett år i Mjøndalen. I 1944 giftet han seg med Tamara Grimstad. Tamara og Eirik kjente begge på kall til misjonstjeneste og i 1947 reiste de til Kina. Her arbeidet de i tre år før kommunistene stengte døren for misjonsarbeidet. Fra 1950 og framover virket Eirik som predikant i og rundt Vegårshei, men også lengre perioder i NordNorge. I 1954 begynte han som forstander på Elim, Moflata hvor han var fram til 1958 da han startet opp som forstander i Horten Misjonsmenighet. I 1961 overtok Eirik som misjonssekretær for Evangelisk Orientmisjon, en stilling han hadde 24 år helt til pensjonsalder. Eirik har vært levende opptatt av menighet og misjon hele sitt liv. Eirik Flaten, som i sommer ble 95 år, har vært en trofast og lojal medarbeider i Guds rike. Han etterlater seg mange venner i misjonsfolket og vi i Misjonsforbundet vil takke og minnes alt det han fikk bety for oss. Vi lyser fred over Eirik Flaten sitt minne. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

M i s j o ns bladet 4 -1 3

JuleKryssOrdet

Maleriet heter "Veien til Betlehem" og er malt av Joseph Brickey, i 2000.

Seks kryssordløsere har forsøkt seg på kryssordet i Misjonsbladet nr 3/2013, og fem av de innsendte bidragene hadde alt riktig. Løsningen finner du på side 45 i dette bladet. Vinneren av en valgfri cd var Reidun Fjeld i Kristiansand. Gratulerer! I dette kryssordet får dere noen veldig lange ord å bryne dere på. Løsningen må være oss i hende 24. februar. Lykke til med julekryssordet!

LUK 2:11

LIVSLØP

MUSIKKINNSLAGET

ETTERJULSSELSKAP

LISTER

MOBBINGEN

REDSKAP

HASSIUM

MYRDET AV BROR

EGY. GUD OGSÅ KALT ANUBIS

DINE ARME ....

ADAMS SØNN

SLAG HÅNTE

KALIUM

MEGA

HYLLES

FUGL

BÅT

25. DES

HYRDEGEBET

SKRIFTEN

SYKDOM PREPOS.

RARE

KALASHNIKOV

BELEGG INNSVERGER

SVENSK REGISSØR

RIMET FROST

ARTIKKEL

FASE GRIS

MANNSNAVN

SMAKSADJEKT.

KJERNEMELK

UTTALELSEN

PLAGG

ENERGIENHET

FIN PRE

TOKT SPANIA

YOTA

FORKLEDNING

NOR FL

ÅPNINGEN

YRKE

OVERGREP

LOEROMAN

HYDROGEN

GRÅTE

KJERRA

OKSYGEN

SKIFTARBEID SPORTSUTSTYR

KIEV (ALTERN. SKRIVEMÅTE)

GRUNNSTOFF

DATA

SLØSE

STR

ELV I OPPLAND

SJØDYR OPPHAVSMANN

TIGGET

FIENDE AV GIDEON

SMART

UTROP

PREPOSISJON

NEWTON

DY TOPP OKSYGEN

NEWTON

NEI TIL ATOMVÅPEN HYDROG. KALIUM TERA

FEM

TALL

ØLINGREDIENS

KOMMUNE I BAYERN

KVALITETSMØBEL

GIGA BY I TEXAS

ORDEN KALIUM LUK 2:4-5

PRIMAT

SPANIA FAGORGAN.

PUGG

DISIPPEL FIGUR I 2. KONG.BOK 5 DESI

SKUDD

M i sjons bladet 4-13

LET! SV./FINSK NOBELPRISVINNER (MEDIS.)

ART KE

MAN NA

FRODIGE

SVOVEL KLOKKEN

NOMADEFOLK

MØBEL

FOSFOR

HIMMELRETNING

GUD

SELSKAPSFORM

EULERTALLET

LEGEMSDEL

HIMMELRETNING

ARTISTERI

SYKDOM

UBRUKT

TONN

TOKT

NORSK MALER

BESKYTTELSE

BONDE 1000 KILO

NAT VERN RÅD TA ZAN

BREZJNEV

SECOND LIFE (SPILL)

NORSK ORG.

DESEMBERMUSIKK

ROGN

INNBERETNING

HIMMELRETN.

RORET

NATURELL

JOH. 1:14

PUND

SJØ

URAN

NATURLEGEMIDDEL REISER

RSKE LY

SVENSK SJEF

NSK ESID.

TENNISUTTR.

KONJ.

DALSIDEN

VIRKELIG

NORSK BØRSSELSKAP

KREATIVT

PREPOSISJON

1/2 DIAMETER

FORNUFTIG

PLAGG ÆTTER HÅNDEN BLODTYPE

PRYLE KANSAS INKRETER

BUEGANG

CESIUM

BÅT

LEGITIMT

1000 KILO

TIDL. TYSK MIL. & POLITIORG.

RELIGION DRIKK

UTTRYKK FOR TVIL

GUTTENAVN ATOM

NEVNES

NANO

FEM

ØDELAGT

ELV

LEGEMSDELEN

VELKOMST

BINDER KJENT

BURKINA ..........

STILLHET

TRE

SKJÆRINGSPKT.

RADIUS X2

SLITER

SOLGUD

OKSYGEN

HIMMELINT'L RETNING HIMALAY. EXPED.

FUGL SOM IKKE KAN FLY

GUINEA (TOPPDOMENE)

IMMUN BRY

UTFØRT

NNSAVN

FORHIND- TUSEN RET FRA JOULE Å KUNNE NORW.FLY SJEF

SVOVEL

GRØNNSAK

TIKEL

ELV I WALES

BYGNINGEN

OVERDREVNE

RAFF

TURNOMDE I ANNIA

HYRDEARBEIDSSTED ORGAN HOS FISK SPINN IDELIG

JESU SLEKTNING

VAKKER

KOMIKER BLODTYPE

ISLAMIC UNIVER. OF TECH.

LEIE OKSYGEN

BLODTYPE

HIMMELRETNING

SMERTETOKTER

FLUOR SUVEREN

SKJUL PÅSTÅR

GRESK MYTOL. FIGUR

ARTIKKEL

MATT STILLEHAVSØY

DEL AV SELETØY

OKSYGEN

BLODTYPE

M i s j o ns bladet 4 -1 3

PORTRETTET

La kallet hos Jesus som lita jente

M i sjons bladet 4-13

Hun er begeistra for Bibelen og raus med alle som har det vondt. Uansett alder finner hun gull i sine medmennesker. Nå er misjonæren fra Colombia på leit etter flere telemarkinger som kan bli født på ny med Jesus i hjertet.

Erna og Jon med barna Rakel Elisabeth og Jon Filip i Colombia.

rna Søgaard Ultvedt (57) er pastor i Gjerpen misjonskirke som ligger nord for byen Skien. – Jeg var glad i å pynte meg som ung, men ble nok sett på som ganske alvorlig også. Før jeg ble tenåring fikk jeg kallet fra Gud om å tjene ham, minnes Erna. Da leste hun mye i Bibelen og gikk på mange møter. – Å få kallet som ung jente gjorde meg også usikker. Hva skulle hun gjøre med en slik tanke? Storesøster Bjørg hadde løsningen. Erna synes søstra hennes var klok da hun sa: – Nå bøyer vi kne og legger det hos Jesus, sa Bjørg, og det gjorde de. – Kallet fikk jeg lov til å la ligge hos Gud til det modnet. Jeg helliget det for Herren, og nå i voksen alder ser jeg at kallet har funnet sin plass i mitt liv. For Erna ble forelska i læreren, da Jon underviste i sang på Ansgarskolen mens Erna var elev. – Da vi ble sammen måtte jeg sjekke ut om han også hadde misjonskall, for jeg ville at vi skulle stå sammen i tjenesten for Gud. Men da han svarte nei, ville jeg likevel ikke slippe ham. Det måtte bli oss to, sier hun romantisk. I november i år har de vært gift i 38 år.

MORMOREN

– Jeg er blitt mormor, proklamerte Erna på facebook i oktober da datteren fikk en flott sønn. Hun er veldig glad i familien sin. Ektemannen Jon Ultvedt jobber som lektor. Sønnen hennes er født i Colombia og heter Jon Filip, og datteren heter Rakel Elisabeth Filtvedt. Erna er vant med å ha mange rundt seg.

Lunsj i den nye kaféen med (f.h) Jon Arne Hoppestad, Kjetil Fineid Millett, Heidi Lundsett og Erna S. Ultvedt.

«Hvilke verdier gir jeg til mine barn og barnebarn? Hva blir vår livsarv til neste generasjon?» Hun vokste opp på Økernbråten i Oslo med foreldrene Rakel og Henry Søgaard. Nest yngst i søskenflokken på sju barn; Bjørg, Frank, Terje, Per Egil, Inger, Erna og Eva. – Jeg bodde på Økern helt til jeg gifta meg med Jon og flytta til Grünerløkka. Underveis tok hun utdanning og ble hjelpepleier.

PASTOREN

Høsten 2002 gikk Erna og Jon inn i stilling sammen som pastorer i Gjerpen misjons-

menighet. Etter flere år ble Jon veldig sliten i pastortjenesten og faset ut, mens styret utfordret Erna til å gå inn med hovedansvaret som menighetens hovedpastor. Jon fikk jobb som lektor, og han trives bedre bak tangentene enn talerstolen. – Jeg synes det var spennende, men også et tøft valg av styret, smiler Erna takknemlig. På veggen utenfor pastorkontoret henger rekka med sorthvitt bilder av menighetens tidligere pastorer. Kjente navn på rekke og rad. Erna har ingen store superpredikanter

M i s j o ns bladet 4 -1 3

PORTRETTET

Erna ved inngangen til det nye kirkebygget som menigheten er veldig stolte av.

Menigheten i Gjerpen har en lang og rik historie med mange kjente pastorer.

som forbilder. – Når jeg besøker eldre, troende mennesker i menigheten som har levd et langt liv med Gud, opplever jeg det så rikt. Jeg blir beæret av alt de forteller meg fra eget liv. De bruker ikke så store ord, men på tross av harde tider har de levd trofast med Gud. Det skaper beundring i mitt hjerte. Livshistoriene gjør noe med meg.

MEDARBEIDERE

Erna tenker at Gud kan bruke oss til mange oppgaver, så vi må se på mer enn en enkelt nådegave. Pastoren har tro på menigheter som slipper folk til for å prøve ut kall og utrustning i fellesskapet. – Det er viktig å utfordre dagens unge til tjeneste, ikke bare snakke om fine jobber i næringslivet. Derfor må vi tørre å utfordre unge til tjeneste. Det kan ta tid å komme inn i det, men kallet må forløses mens de er unge, sier hun og er inspirert av flotte medarbeidere i menigheten. Heidi Lundsett har nettopp startet som barne- og familiearbeider, mens Kjetil Fineid Millett er ungdomsarbeider. – Vi er blitt flinkere til å løfte fram de frivillige tjenestene i menigheten, ikke bare det som skal skje på plattformen. Som eksempel trekker hun fram den enorme innsatsen som folk i menigheten har gjort på dugnad når de bygde ut og pusset opp hele kirka. – Jeg beundra dem virkelig. Mange var i fullt arbeid, men kom hit og stod på uten lange pauser. Nå er vi veldig stolte av kirka

M i sjons bladet 4-13

vår, og det har gjort at medlemmene lettere inviterer med seg kjente hit, forklarer Erna. Hun er begeistret for menighetens nye lokaler med flott spise- og undervisningssal i kjelleren og en innbydende kafé ved inngangspartiet. Kirkerommet er også pusset opp, og barn og unge har fått mer plass. Bygget er blitt til stor velsignelse. Nye tiltak i de nye lokalene har fått naboer og kirkefremmede innenfor kirkedøra. Lefsebaking og strikkeklubb er to av tiltakene som har vekket nysgjerrighet i lokalmiljøet. – Jeg synes dette er spennende. Det er viktig å være utenfor «gettoen» for å skape kontakten i lokalsamfunnet. Samtidig kan flere i menigheten bruke sine evner og gaver. Pastor Erna er opptatt av telemarkingene. – Når jeg har på pastorskjorta og møter nye mennesker i begravelser og vielser, føler jeg meg privilegert. Da oppstår nydelige samtaler med enkeltpersoner.

LESEPLANSUPPORTER

Selv om behovene og mulighetene er mange, forsøker hun å sette grenser for seg selv. Hun har på nært hold sett pastorer og folk i tjeneste som har slitt seg ut og møtt veggen. – Jeg prøver å ta fri og gjøre ting som kopler meg fri fra tjenesten, understreker hun. Reiser og turer gjør sjelebot. Dessuten

rydder hun plass til retreat for å få stillhet med Gud og seg selv. Guds ord er hun helt avhengig av. – Jeg må lese Guds ord hver dag og jeg elsker det. Regelmessig bibellesning er «hellig» for meg, og jeg er superfan av bibelleseplaner, sier hun engasjert. Egen bibelleseplan for hele menigheten produserer hun selv for hele kalenderåret. – Når jeg leser Bibelen, kommer tanken fort om at dette kan bli en preken. Men jeg forsøker å skille mellom det som er til meg og det jeg skal formidle videre. Samtidig, jeg kan ikke gi videre noe jeg ikke har fått selv. Det dobbelte kjærlighetsbudet har sentral plass i hennes Gudsliv. – Å elske Gud og sin neste ligger i bunnen for alt vi kan være som kristne, forkynner Erna.

MISJONÆREN

Erna og Jon har tjent fem år for Misjonsforbundet som misjonærer i Colombia. De reiste ut i 1990. – Jon underviste og var med å starte bibelskolen FECEMPEC. Jeg var underviste i fem menigheter og var engasjert i kvinnearbeidet i El Pacto-kirken i Bogota. – Min mor ble alvorlig syk mens vi var ute. Det var vanskelig å være så langt vekk fra familien i Norge. Skulle vi bryte opp? Spørsmålene var mange. Vi var jo ikke ferdig med tjenesteperioden. – Jeg fikk være hos mamma mens hun var syk. Det var viktig. Samtidig fikk jeg et

«Når jeg besøker eldre, troende mennesker føler jeg meg beæret av alt de forteller. De bruker ikke så store ord, men på tross av harde tider har de levd trofast med Gud. Det skaper beundring i mitt hjerte.» utrolig tilbud med spesiell invitasjon fra Anne Graham Lotz for å delta ved Billy Graham Training Centre i USA. Hva skulle jeg gjøre? – Da sa mamma: Du skal dit. Det vil forme livet ditt. Jeg dro. Da kurset nesten var over, ringte Jon fra Norge og sa at mor var terminal. Med Guds gode hjelp fikk vi ordnet flybilletter, og jeg kom fram til Norge før mamma døde.

MORS FORBØNN

– Når man har vært i misjonsoppgavene i en annen kultur, får du virkelig øynene opp for diakoni. Tiden i Colombia gjorde mye med meg. Etter det har jeg blitt mye mer bevisst og opptatt av at mennesker skal ha det godt. Erna var på utallige husbesøk og mennesker hadde mange behov. Hadde hun hjulpet en, var det alltid en ny rundt neste hjørne. – Jeg husker at jeg fikk dårlig samvittighet over at jeg ikke fikk bedt så mye som jeg pleide. Jeg fortalte dette til min mor. Hun svarte kontant; jobb du, så skal jeg be! Erna fikk forbønnen fra Norge. Hun samlet en gruppe kvinner rundt seg, så hvordan Gud rørte ved dem med sitt ord så de sa; takk for bibelordene, Erna, nå går

Erna overtok som hovedpastor fra høsten 2002.

vi hjem og underviser dette til våre barn. – Jeg var så imponert over disse colombianske kvinnene. De slaktet gjerne sin eneste høne for å servere misjonæren et flott måltid. Tenk at de gjorde det i kjærlighet til meg! Erna er opptatt av hvordan hjertene våre har det i møte med vår neste. – Så gav vi dem penger etter maten, så de kunne kjøpe seg ei ny høne, da, smiler Erna.

GRØNT LIV

– Mentaliteten i dag er ofte bruk og kast. Vi forurenser og er lite nøye med forbruket vårt. Skal vi bruke opp skaperverket, spør Erna retorisk. Miljøspørsmålet engasjerer henne, og menigheten har arrangert flere «grønne gudstjenester». – Vi bruker mer enn vi skal. Hvor ble det av nøysomheten? Joda, vi skal ha det godt, men som kristne behøver vi ikke være blant verstingene. Vi kan være bevisste og engasjere oss mye mer i menighetenes diakonale prosjekter både i Norge og utlandet. Dette må vi hjelpe hverandre med. Hun tror vi i Norge mister noe i Gudslivet også når tingene blir viktigere enn innholdet i livet. – Hvilke verdier gir jeg til mine barn og barnebarn? Hva blir vår livsarv til neste generasjon? Mormoren reflekterer over utfordringene for dagens foreldre. Hun er alvorlig i tonen, fordi det viktig. Navnet Erna betyr alvor, så hun er ikke redd for å si fra. – I hjertet er jeg ganske konservativ når det handler om å ta Guds ord på alvor. Bibelen sier at det ikke er det ytre som teller, men at vårt hjerte er et tempel for Den hellige ånd.

GENERASJONENE

Erna elsker å være sammen med konfirmantkullene. I fjor hadde menigheten 32 konfirmanter og i år er det 26 ungdommer. Hvert år drar de til London, og Erna er med.

– Det er så moro å få være litt gæern. Det holder meg ung, smiler pastoren som erfarer at mange unge savner veldig å ha voksne i sin nærhet. – Det er så stort press utenfra, at de unge synes livet kan være veldig vanskelig til tider. Vi må stille opp og ikke bare klage på dem, utfordrer Erna og sender meldingen til sin egen generasjon. – Anne Monsrud var en av juniorlederne mine. Hun betydde utrolig mye for meg i oppveksten. Selv om jeg hadde det veldig godt i familien, er det mange ganger viktig å ha noen gode ledere i menigheten som kan snakke med deg, sier hun. Erna håper at hun kan være et bindeledd mellom den eldre generasjonen og de unge som er i starten av livet. – Jeg blir ydmyk i samtale med yngre mennesker som kommer til meg for fortrolige samtaler. Å få lytte til deres innerste tanker og gi noen ord og oppmuntringer videre på veien, gjør pastortjenesten så meningsfull. I dag er hun medlem i Misjonsforbundets Predikant- og menighetsråd (PMR).

STRIKKING ER SUNT!

I sin tid var hun med å starte opp «Kvinner i nettverk» i Telemark. Nå har andre tatt over ledelsen, men hun tar gjerne ordet for å hjelpe unge damer i livet. – Unge kvinner har mange roller det er forventninger til at de skal fylle. Derfor er det mange som bærer på byrder om at de ikke strekker til. Kvinnesamlinger er derfor ikke bortkastet, men viktige avbrekk for både å få hvile fra hverdagen og for å få påfyll som hjelper dem videre. Hun heier på alle som drar til kvinnekonferanser og kvinnesamlinger. Ikke bare skal kvinnene følge opp egne barn og mann, men de er gjerne i en alder der deres egne foreldrene også trenger omsorg. I tillegg har de en yrkeskarriere, og nå skal jo alle se så utrolig bra ut også!

M i s j o ns bladet 4 -1 3

PORTRETTET «Strikking er bra fordi da må kvinnene sette seg ned og slappe av litt.» >>

Trenesyken har spredd seg til det usunne, mener Erna. – Jeg har ikke svar på hvordan alt dette skal løses, men jeg ber mye for kvinnene i denne livsfasen og så sier jeg til dem; vær litt forsiktig med deg selv. Strikketrenden som pågår er hun imidler tid veldig positiv til. – Strikking er bra fordi da må kvinnene

sette seg ned og slappe av litt. Så snakker de sammen og får satt ord på bekymringer istedenfor å tenke på bilringer. Erna gleder seg over strikkegjengen som møtes i den nye kaféen i kirka. Selv strikker hun for tiden til barnebarnet. Det er mye å tenke på for en pastor også. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Bryne misjonsmenighet er en av ca 100 selvstendige menigheter i Det Norske Misjonsforbundet. Menigheten har i dag ca 130 medlemmer. Bryne ligger midt på Jæren i Time kommune og har 17 500 innbyggere. Bryne har et allsidig næringsliv, med industri, servicenæringer og ikke minst jordbruk. Naturen i kommunen gir muligheter for et variert og spennende friluftsliv og rekreasjon, med alt fra turer i heiområde rundt byen til stormfulle opplevelser langs de kjente jærstrendene. Bryne Misjonsmenighet driver et aktivt arbeid for alle generasjoner og søker med dette etter ny pastor og ungdomspastor.

Er du vår nye pastor eller ungdomspastor? Pastor

Ungdomspastor

Vi ønsker en pastor for menigheten som kan være med og lede menigheten sammen med det øvrige lederskapet. Vi ser for oss en pastor som er en god relasjonsbygger på tvers av generasjonene, har evne til å motivere og er en god kommunikator. Som oss har du også et brennende ønske om å spre Guds rike på Bryne og Jæren og se mennesker møte Jesus, bli kjent med ham og vandre med ham og lede dem inn i tjeneste for Herren.

Undomspastoren skal ha hovedansvaret for å bygge videre på menighetens ungdomsarbeid. Vi ser for oss en person som ønsker å være et forbilde for ungdom. En som kan være med å gi frimodighet og trygghet slik at unge kan bruke sine evner og vokse i troskap og kjennskap til Jesus; er positiv, strukturert og en god medspiller med evne til å inspirere og utruste frivillige arbeidere. Som ungdomspastor vil du arbeide i team sammen med pastor og det øvrige team av frivillige, delta i lederskapssamlinger, stabssamlinger etc.

Nærmere opplysninger vedr stillingene kan rettes til Kjetil Morken tlf 9019 3491 For mer informasjon om vår menighet gå inn på www.brynemisjonsmenighet.no og ønskes mer informasjon om vår kommune www.time.kommune.no Skriftlig søknad med nødvendige vedlegg sendes innen 16/12 til kjetil.morken@lyse.net

M i sjons bladet 4-13

Høstens utenlandsreiser til misjonsland Tekst: Jorunn Sørlie Hagen

Foto: Misjonsforbundet

Colombia Misjonskonsulent Øyvind Slåtta og UNGs daglige leder Svein Aksel Nakke-

stad besøkte i oktober Colombia. Byen Medellín er kåret til verdens mest innovative by i 2013 av Wall Street Journal. Samtidig har byen i lang tid vært preget av kokainkartell og drap. I Medellín fins en brakkebydel med mange interndrevne flyktninger. Der har Misjonsforbundet vært med på å bygge opp en kirke og et senter med mange diakonale prosjekter. – Vi var med på et møte hvor tegningene for et nytt bygg ble lagt fram. Det var rørende å få være der og se at senteret kan representere håp om bedring i en bydel med store utfordringer, sier Svein Aksel Nakkestad.

Foto: André Tjersland

Romania Misjonssekretær Eilif Tveit og Svein Aksel Nakke-

avdeling har vært på sin årlige tur til Kina og Hong Kong. I Shaanxi Christian Council ble begeistringen svært stor da de fikk se dokumentet fra 19041905 som ble gitt til de første misjonsforbunderne i Kina: John Christensen og Kristian Vatsås. Det er et stilisert kart, som viser hvor misjonen ligger og hvordan byen Dan Feng var på begynnelsen av 1900-tallet. President Yun Chin Wang foreslo at dokumentet med kart og bildetekst skal gis til de politiske myndighetene i Dan Feng. Dokumentet havner nå på

Foto: Misjonsforbundet

Kina Misjonsforbundets internasjonale

stad har besøkt misjonsprosjekter i Romania. – Lidelse fikk en ny dimensjon og nye ansikter da jeg kom til Romania, forteller Svein Aksel Nakkestad. På den andre siden av gata der de sov, bodde en gammel mann og hunden hans. Huset var falleferdig med knuste vinduer. – Hvordan blir livet hans når det blir 25 minusgrader i vinter? Vi fikk vite at det i samme by var en hel høyblokk uten innlagt strøm, vann og varme, avslutter han.

museum. Under omveltningene i landet gikk mye historisk materiell tapt. Spesialrådgiver for bistand og misjon i Misjonsforbundet, Viggo Koch, regner med at bildet får en hedersplass på museet. – Gjennom en slik hendelse styrkes båndene mellom kirken og lokalsamfunnet, sier Koch. Han deltok for siste gang som leder av Misjonsforbundets årlige Kinareise. Første gang var i 1996. – Det har vært et utrolig stort privilegium å få være i Kina og se forandringene. Alt Misjonsforbundet har bidratt med har vært viktig. Vi har vært en katalysator, forteller Viggo Koch. M i s j o ns bladet 4 -1 3

Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

Det telles

i Misjonsforbundet

Vekst 2020 ble vedtatt på Misjonsforbundets generalforsamling i 2010. Tidsmessig er vi snart en tredjedel på vei. Hvordan ligger vi an? Så langt er tallene positive.

ovember er tellemåneden i Misjonsforbundet. Menighetene teller gudstjenestebesøket denne måneden, samt hvor mange personer som er med i menighetenes smågrupper og hvor mange frivillige medarbeidere vi har. Tallene fra de siste tre årene viser at det gjennomsnittlige gudstjenestebesøket har hatt en vekst med 11 prosent, mens antall personer i smågrupper har økt med 16 prosent. I november 2012 var det 5 371 personer som gikk til søndagsgudstjeneste i en av Misjonsforbundets 94 menigheter og forsamlinger. Det er antall frivillige personer som har hatt størst prosentvis vekst med hele 32 prosents økning. Fra 2 881 frivillige i

M i sjons bladet 4-13

november 2010 var det 913 flere frivillige i november 2012. Nå er ledelsen i Misjonsforbundet spent på hva tallene for 2013 vil vise. Bearbeidet oversikt for 2013-tallene vil trolig foreligge i starten av 2014.

Menighetsplantinger

En viktig del av Vekst 2020-målsettingen er å plante betydelig flere nye menigheter innen år 2020. Tallet tjue er sagt høyt, og plantinger som alt er gjennomført og pågående plantingsprosesser viser at målsettingen er realistisk. Så langt i tiårsperioden er to menigheter plantet og registrert som nye menigheter i Misjonsforbundet. I tillegg er det

Leder for nasjonal avdeling i Misjonsforbundet, Torben M. Joswig, på Vekstakademiet.

fem-seks planteprosjekter som innen ett til to år kan være etablert som registrerte menigheter. Det innebærer at minst tolv nye planteprosjekter bør igangsettes for å kunne nå målsettingen. Erfaringen viser at det tar gjerne to til tre år fra et planteprosjekt blir startet til menigheten er registrert. Med to eller tre nye menigheter hvert år i tida fra 2016 fram til 2020, vil vi dermed kunne oppnå målet om tjue nye menigheter. Utfordringen er nå å spore opp og se mulighetene for hvor Misjonsforbundet kan starte nye planteprosjekter i 2013-14 som kan bli menigheter i 2016 eller senere. TEKST: TROND FILBERG foto:

«For kvinner i ledende posisjoner, vær heller en sterk kvinne enn en svak versjon av en mann.» @LizWiseman

– Mange visjoner dør i lederes hjerter, innledet Bill Hybels på lederkonferansen GLS 2013. Om lag 800 personer deltok fordelt på tre steder i Norge.

Aktuelt

Ha mot i lederskapet

Relasjonskurs

Bill Hybels utfordret lederne til å være modige. Han understreket at det er lederens oppgave å definere den sanne virkeligheten, innrømme at det går dårlig og si fra til alle rundt seg om realitetene. – Samtidig har mange visjoner fra Gud blitt lagt døde i stillhet i lederes hjerte. De tør aldri si det høyt eller ta tak i det Gud kaller til. I stedet vurderer lederen at risikoen er for høy til å offentliggjøre for andre. Det er vanskelig å gå i tro når man skjelver i frykt, sa Hybels med utfordringen om å behandle visjoner med respekt. Mer enn 800 personer var deltagere i år fordelt på tre steder i Norge. Fredag 1. og lørdag 2. november foregikk Global Leadership Summit i Salem Misjonsmenighet i Kristiansand og Oslo misjonskirke Betlehem, mens det siste arrangementet var i Sandnes. På verdensbasis ble undervisningen vist i 98 land for omlag 175.000 ledere i 14.000 medlemskirker og menigheter i alle verdensdelene. Programmet var tett med bredde i emner og talere. Selve undervisningen var TVopptak av den amerikanske versjonen som skjedde i august. Dette viser de norske arrangørene på storskjerm, mens lovsang og fellesskapet ga en flott atmosfære.

Etter talene satt Bill Hybels man i grupper for å snakke om det som var sagt og hvordan dette påvirker egen hverdag og eget liv. – Jeg opplever at undervisningen i GLS kan brukes rett inn i både familielivet, jobben min og i menigheten. Ofte får jeg en ahaopplevelse av det jeg hører som kan være med å forandre retning på det jeg gjør, sier Sølvi Lyngroth som er med i lederskapet i Nesodden misjonsmenighet. Dette er den åttende gangen hun deltar på GLS. I begynnelsen av 2014 vil Willow Creek Norge invitere til en samling for å dele erfaringene med hvordan menighetene har nytte av ressursene. – Menigheten i Eagle Brook Church fra Minnesota i USA er villig til å følge opp interesserte ledere i Norge for både å lære bort og veilede, forteller Elin Maria Haugland som er takknemlig for de 25 medarbeiderne fra USA-menigheten som kom til årets GLS. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Sølvi Lyngroth (t.v.) og Elin Maria Haugland på GLS i Oslo.

Misjonsmenighetenes hovedpastor og styreleder er invitert til kurset «Å bygge gode samarbeidsrelasjoner i Misjonsforbundet». Deltakerne får anledning til å arbeide med å styrke og videreutvikle lederskap i egen menighet. Kursdeltagerne som er sammen med generalsekretæren og menighetsrådgiverne, har dermed en enestående mulighet til å jobbe med sitt lederskap. Kurset på Gardermoen består av to moduler, i januar og juni 2014. Påmelding innen 7. januar 2014.

Boken “Daring greatly” – om hvordan motet til å være sårbar forandrer måten vi lever, elsker, er foreldre og leder, skrevet av professor Brené Brown.

Web-ressursen Henry Cloud om å bygge gode team og mestre lederes «dødsspiral» – de tre p’er: www.drcloud.com

Fem lederspørsmål Bruk spørsmålene som utgangspunkt til en eller flere samtaler i menighetens styre, i et lederteam eller i mindre grupper. Du kan også jobbe med dem selv til egen refleksjon og utvikling. a) På hvilken måte viser du at du er glad i medarbeiderne rundt deg, og hvor ofte uttrykker du det? b) Tar du mer ansvar enn du behøver? Hvor går grensen for ditt ansvarsområde? c) Forteller du andre i detalj hvordan du vil ha saker gjort, eller overlater du ansvar og stoler på at medarbeidere klarer å være selvstendige? d) Hvor bekjenner du dine synder? e) Les bibeltekstene og forsøk å finne hvilke konkrete kjennetegn på lederskap du finner hos Jesus. Matteus 20, 25-28. Johannes 13,12-15. Markus 1, 16-20. Matteus 12, 1-7. Lukas 7, 36-50. Johannes 21, 3-13. Matteus 20, 17-19.

M i s j o ns bladet 4 -1 3

5443 Bømlo Et av Norges største utvalg av campingbiler og bobiler!

Steinsprutskade ordnes EFFEKTIVT ogordnes KOSTNADSFRITT for deg*, Steinsprutskade uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel.

Effektivt og kostnadsfritt for deg*

...og du: uansett bilmerke og trenger du bil mens du venter, betale får du låne en egenandel. av oss! Steinsprutskade ordnes

modell.Venter du til ruta sprekker, må du

EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg*,

....og du: trenger du Venter låne bildumens dusprekker, venter, får enegenandel. av oss! uansett bilmerke og modell. til ruta mådu du låne betale *

v/kasko eller delkasko

Skriv inn adresse

...og*v/kasko du: eller delkasko trenger du bil mens du venter, får du låne en av oss!

v/kasko eller delkasko

inn adresse Glassmester EkraSkriv & Voie AS, tlf- 37024188 Frolandsveien 6, 4847 Arendal

www.caravansenter.no Vesterled 71, 4887 Grimstad Tlf: 970 55 666

Postboks 170, 4065 Stavanger Tlf. 913 09 100 - E-mail: varde@online.no

Trenger du god formgiving? Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56 www.ravnbo.com

• Betongsaging • Kjerneboring •• Betongsaging •Betongsaging Meisling Betongsaging ••Kjerneboring •Riving Kjerneboring Kjerneboring

• • • Meisling www.dybdahlbetong.no Meisling • Meisling ••Riving • Riving • Riving

www.dybdahlbetong.no

www.dybdahlbetong.no www.dybdahlbetong.no

M isjons i sjons bladet

LØSNING KryssORDET nr 3/2013 B R G

K I N A M I S J O N S P I O N E R

B A S I L I E R

L E S E L A M P E N E

S A T L K O N T E A R E T L R I I T E K I K G O K E R E O N B A P E L E F L D R E S A E E P S S I A L I S K O L A I A N Y S L T E T T L E R E E E M I N E N T U S E T T

M P U R R A H F A I L E M T A A T T I S E K R G T E R

J L A S E N S J O E I R G E E G G G A L E R H E M A T I K I S K N A O J K U F Ø L

amhold F

E K

P E N K A F I R I S

F J O N E T E

O R A Y O N G

O N R A T S T V N E O R I D R S F U I T L D M E E L N E E R

Følg Misjonsforbundet på facebook! elkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap www.facebook.com/Misjonsforbundet

ærer å være en del av et felles-

tillitsvalgt eller har tjeneste som frivillig i

t eies av 55 ulike organisasjoner

Kristen-Norge – ta kontakt med oss for å få et

og deler deres kristne grunn-

forsikringstilbud. Velg KNIF-fellesskapet og vær

r oss er det viktig å tilby gode

med å styrke Kristen-Norge.

Nyansatte i Misjonsforbundet Rune Fridell sa tidligere i år opp sin stilling som økonomileder i Misjonsforbundet. Han er også data-ansvarlig (IKT) ved kontoret. Fridell starter i ny stilling ved årsskiftet. Nå har Misjonsforbundet ansatt nye personer etter Fridell. Harald Johannes Kobbevik (62) er ansatt

i 80 prosent stilling som Misjonsforbundets økonomileder. Han tiltrer den 1. mars 2014 i jobben. Kobbevik (bildet) som tilhører Bærum misjonskirke, har tidligere vært ansatt i denne stillingen fram til starten av 2007. Han er i dag Senior regnskapscontroller hos Cicero – senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.

Dag Olav Sæther (49) fra Oslo har takket ja til en 20 prosents stilling som IKT-ansvarlig i Misjonsforbundet. Han tiltrer den 1. januar. Sæther har tidligere vært ansatt som økonomi- og administrasjonsleder i Misjonsforbundet.

er til en konkurransedyktig deg med å avdekke hvilke du har - og ikke har. All

rsikringsdriften forblir i KNIF-

at mest mulig ressurser kan

kristent arbeid. Er du ansatt,

orsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no

Frivillig i kristen-Norge? Nå kan du tegne dine privatforsikringer hos oss! Knif Trygghet tilbyr gode forsikringer til konkurransedyktigepriser. Vi er 100 % eid av kristen-Norge. Overskuddet forblir i fellesskapet. Bestill forsikringene dine på www.kniftrygghet.no eller ring oss på 23 68 39 00. M i s j on s bladet

prosjektet

Colombia

Prosjektkatalogen

- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt

Julekampanjen 2013

Hjelper flyktninger

i Colombia

Over fem millioner colombianere har måttet flykte fra hus og hjem i sitt eget land. I år igangsatte Misjonsforbundet et prosjekt for å hjelpe noen av internflyktningene så de kan starte på nytt. Et nytt bydelshus skal bli et sted der mange kan komme for å skape seg en bedre framtid.

M i sjons bladet

storbyen Medellín er det en stor brakkebydel der mange av de interndrevne flyktningene bor. Misjonsforbundet er med på å bygge opp en kirke og et senter med mange diakonale prosjekter. Nå starter byggingen av et bydelshus med Misjonsforbundets støtte.

Verdens verste situasjon.Om lag en femtedel av befolkningen i Colombia har flyktet i sitt eget land. I perioden fra 2002 til 2012 beregner man at det årlig var over en kvart million colombianere som flyktet ufrivillig fra sine hjem for å finne et nytt trygt sted å bo. Kampene med militære grupperinger, opprør og kriminalitet er hovedårsaken til at sivile ikke har sett annen

Nå bygger vi et bydelshus så de fattigste får mer skole og hjelp til å klare seg» Øyvind Slåtta utvei enn å forlate sine hjem og byer. Den norske organisasjonen Flyktningehjelpen som har jobbet i landet siden 1991, karakteriserer situasjonen i Colombia som den lengste og mest alvorlige humanitære krisen i Amerikas historie. Ingen andre steder i verden har flere internflyktninger.

Hjelper hele bydelen. I bydelen Granizal i ut-

Medarbeidere fra Colombia og Norge står sammen om å hjelpe internflyktningene i byen Medellin.

kanten av Colombias nest største by, Medellín, har Misjonsforbundet sammen med søsterkirken startet opp et helt nytt arbeid. Byen ligger om lag 440 kilometer nordvest for hovedstaden Bogota, på veien mot nabolandet Panama. Prosjektet «Hjelp til internflyktninger» ble startet i år, men har foreløpig en tidsramme fram til 2017. Prosjektleder i Medellin er Maria Cristina Monsalve. Gjennom nettverksbygging og strategiske allianser tror hun og søsterkirken at det er mulig å få til positive endringer i området. De samarbeider med lokale myndigheter, og innsatsen kommer hele

lokalsamfunnet til gode. Det er etter hvert vanskelig å skille ut hvem som har flyktet, fordi de etter hvert har bodd flere på det samme stedet.

Fremmed i eget land. Store kulturelle og tra-

disjonelle forskjeller i Colombia gjør at mange kjenner seg veldig fremmed på de nye stedene de har kommet til. De havner i arbeidsløshet og fattigdom. Å flytte fra landsbygda der de har drevet landbruk og levd i en bondekultur, til å bo tett i tett i en landsby er også en stor omveltning for mange. Boligene de nå har fått seg er midlertidige, og vann- og kloakkforholdene er svært dårlige. Bringer håp. Målet med Misjonsforbundets prosjekt er å bringe håp og bedre livsvilkår for lokalbefolkningen. På grunn av sikkerhet for prosjektmedarbeidere og befolkningen, kan prosjektet og Misjonsbladet >>

- Vi vil hjelpe familiene og særlige alenemødre, så de får støtte og lærer seg enkle skolekunnskaper, forteller prosjektleder Maria Cristina Monsalve (over). M i s j o ns bladet

prosjektet

Prosjektkatalogen

- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt Øyvind Slåttå og Maria Cristina Monsalve.

ikke intervjue eller omtale enkeltpersoner eller familier som er flyktninger. Selv i bydelen der prosjektet jobber, er det kriminelle grupper som har kontroll med hva som foregår. Hjelpen som man bringer må derfor basere seg mer på tiltak som gjelder alle i hele bydelen enn på enkeltpersoner. – Gjennom dette prosjektet forsøker vi å hjelpe familier i et avgrenset område til å bedre sine leveforhold. Vi vil hjelpe innbyggerne til å gjøre krav på sine rettigheter, slik som tilgang på helsetilbud og utdannelse, forklarer Monsalve. Å stimulere til inntektsbringende arbeid for familiene er også en del av prosjektet.

Bygge bydelshus. –Et viktig tiltak i prosjektarbeidet nå er å sette opp et nytt og bedre bydelshus i denne delen av Medellin, forteller Øyvind Slåtta. Han er internasjonal konsulent i Misjonsforbundet og har selv vært misjonær i Colombia. I oktober i år besøkte Slåtta medarbeiderne og stedet sammen med daglig leder i UNG, Svein Aksel G. Nakkestad. De var med på et møte hvor tegningene for et nytt bydelshus ble fremlagt. – Vårt besøk i Medellín satte sterke inntrykk i meg. Byen som er kåret til verdens

mest innovative by i 2013 av Wall Street Journal, har samtidig i lange tid har vært preget av kokainkartell og drap. Det var rørende å være der og se at prosjektet representere håp om bedring i en bydel med store utfordringer, sier Nakkestad.

Julekampanjen. Innsamlingsmålet for

Misjonsforbundets julekampanje i år er på 200 000 kroner. Det vil være et svært viktig bidrag til bygging av bydelshuset, både for årets budsjett og til neste år. I tillegg får prosjektet støtte fra Norad. Tegningene til bydelshuset er allerede laget, og byggmesteren har fått oppdraget. Pastor Carlos Diaz var svært begeistret da han overrakte tegningene til byggmesteren med de norske representantene til stede. Prosjektleder Maria har med seg medarbeiderne Natalia og familieterapeuten Efrain på laget. Dessuten er den norske misjonæren Stina Valle involvert, mens administrasjonsleder i søsterkirka, Monica Guerrero, koordinerer innsatsen sammen med Øyvind Slåtta i Norge. Slåtta håper mange i Norge vil være med å gi et bidrag nå for å komme godt i gang med dette viktige kirkearbeidet blant de fattigste i Colombia.

TEKST: tROND FILBERG

I oktober 2013 ble tegningene til nytt bydelshus overakt byggmesteren av pastor Carlos Diaz.

«HUSET» … «Kilde til fred»

M i sjons bladet

Carlos Diaz

Monica Guerrero

Norge

Colombia

Kongo

Sentral-Asia

Kina

Polen

Romania

COLOMBIA

Min julegaveaksjon Gi en gave til Colombia Julekampanjen 2013 går til prosjektet «Internflyktninger i Colombia». I Prosjektkatalogen kan du lese om hva pengene går til og registrere din gave direkte.

Nå kan du lage din egen innsamlingsaksjon for internflyktningene i Colombia! På hjemmesiden minjulegave.no har Misjonsforbundet lokale aksjoner som går til dette prosjektet. På hjemmesiden er det ferdig opplegg for å lage din egen innsamling blant familie og venner, eller du kan bidra på de aksjonene som allerede er opprettet. For personer som bruker facebook eller andre sosiale medier er det dermed lett å engasjere seg ved å bruke dette hjelpemiddelet til å skaffe pengene til prosjektet. Det er som å sende kollektkurven rundt der folk er. Finn ut av hvordan dette fungerer ved å gå inn på hjemmesiden til Misjonsforbundet eller på www.minjulegave.no.

Det er over fem millioner colombianere som er drevet på flukt i sitt eget land. I byen Medellín bringer Misjonsforbundet håp og bedre vilkår for lokalbefolkningen som i stor grad er internflyktninger. Ett viktig steg i arbeidet nå er å bygge opp et bydelshus som skal være et møtested for veiledning og rettighetsarbeid blant flyktningene. Maria og prosjektet trenger din støtte!

Les mer på www.prosjektkatalogen.org Innsamlingskonto: 3000 15 10300 Merk gaven med meldingen: "Jul2013"

M i s j o ns bladet

Kriminelt gode Reklamebyr책 med egne trykkemaskiner

50 M i sjons bladet

«Hjerte gymnastikk»

SKRÅBLIKK

På kanten av stupet – er det ingen god idé med fremskritt

For antikkens filosofer var spørsmålet om hvordan et menneske blir et godt menneske, et av de mest sentrale spørsmål de søkte svar på. Spørsmålet har opptatt oss til alle tider.

Vi roper høyt hurra for alle fremskrittene som har gitt oss flere depresjoner, skilsmisser, stress og folk som går i veggen. Nei takk. Jeg ønsker meg ikke flere fremskritt i julegave. Jeg ønsker meg … fred. Ikke en «fred i hele verden-fred» (misforstå meg riktig), men fred som en himmelsk julegave til vestlige mennesker som strever med alle sine fremskritt. Jeg ønsker meg modige kristne som tillater Guds fred å påvirke hvordan kalenderen og økonomisk forbruk ser ut. Jeg ønsker meg modige menigheter som ikke bare utfordrer sine trofaste medarbeidere på å gjøre enda en tjeneste innenfor menighetens fine bygg – men heller utfordrer dem til å se over hekken til naboene. Eller ha tid til den gode samtalen med en kollega eller sin familie. Eller være frimodig på å dele liv og tro med andre enn bare likesinnede. Jeg ønsker meg et helt gudsfolk som ikke putter den gudgitte freden i baklomma som et sangvers de synger om søndagen, men som synger den så høyt med hele sin livsstil at andre skjønner at den mest dyrebare gaven gitt til menneskene ikke kan kjøpes med penger.

p u n k tum

Men slik er det vi har definert fremskritt i vår verden, minner Ingebrigt Steen Jensen oss om i boka «Ona Fyr». I det «å ha» og det «å prestere». Vi er som måkene til Odd Børretzen. Før andre verdenskrig drømte nordmenn om at det skulle komme en båt med bananer til byen. Nå har vi bananer, moteklær, hus, biler, hytter, nye sofaer og sannelig har vi ikke sydenferier og andre interesser. Og aldri har vi jobbet mindre.

Illustrasjon: Shutterstock

å, som alltid på denne tida, kommer kravene om ønskelister til jul. I år, som de fleste andre år, har jeg faktisk vanskelig for å finne ut hva jeg egentlig ønsker meg. Eller jo, jeg kan komme på mange ting, men det er ikke ting som kan pakkes inn og legges under juletreet. Jeg ser inn på barnerommene og tenker «de har allerede ALT for mye!» og synes det er vanskelig å lage ei liste over ting.

Vi kan sosialiseres, oppdras og belønnes til å leve som gode mennesker. Vi kan mene det som er rett og godt, og ha den rette og gode dogmatikk, men likevel komme til kort. Et menneske kan gjøre godt uten å egentlig være et godt menneske. Men, for det menneske som virkelig er et godt menneske, vil det være umulig å ikke gjøre godt. Det mest strålende eksemplet på dette er utvilsomt Jesus på korset, og det han sa til dem som korsfestet ham: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Var det ikke hardt og vanskelig for Jesus å si disse ordene? Trolig ikke, har jeg kommet til. Det ville vært langt vanskeligere å forbanne dem. Jesus ikke bare gjorde godt, han var et godt menneske. Han var Guds egen sønn. Han viser oss Guds vesen og Guds kjærlighet. Han elsket til og med sine fiender. Han elsket oss mens vi enda var syndere, slik det står i 1. Johannes 4,9-11: «Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» Hvordan skal vi evne å elske syndere – de rundt oss som ikke er så «fromme» som oss? Hvordan blir vi gode mennesker? Er det ikke våre hjerter som må nyskapes, formes og utvikles? Til profeten Esekiel (36,26) kom Guds ord, og profeten fortalte sine landsmenn at Gud hadde en plan: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden». Guds komme til vår verden viser oss klarere enn noe annet at Guds eget hjerte og hans plan står fast – for alltid! Med ønske om en velsignet og god jul!

God jul – med fredelig fremskritt!

Maria Morfjord

Maria (34) er pastor i Farsund misjonskirke, sammen med mannen, Martin. Hun er fra Vesterålen, har vært bosatt i København i en årrekke og kom til Farsund for et par år siden.

Øyvind haraldseid, generalsekretær

M i s j o ns bladet 4 -1 3

Oslo misjonskirke BetleheM 24. - 26. januar

”Det mest sanne som kan sies om et menneske er at hun er elsket av Gud". Medvirkende: Marie Farstad, Anne Lie Andersson, Solveig Johansen, Anne May Holme Abrahamsen, Hildegunn M. T. Schuff, Merete Benestad (musikk), Tjodun Felland (forteller), Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Kristin Lie Mer info: www.misjonsforbundet.no Påmelding: www.checkin.no

Illustrasjon: Frans Sjöberg Foto: Dalen

Retur: Misjonsbladet, Chr Krohgs g 34, 0186 OSLO