Misjonsbladet 4 2015

AKTUELT:

NY MENIGHETSPLANTING 4–2015 • ÅRGANG 112

VEKST 2020:

KURVENE PEKER OPP

HOVEDSAK:

MENIGHETEN:

Berg og Tønsberg

Ta ditt kors opp

Therese Dagfinrud Olsen skriver om sitt inntrykk etter møtet med den nye gutten Santiago på Jakobs hus, som ligger i La Vega i Colombia.

Organ for Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Utgitt siden 1904.

I 2014 utgis fire nummer.

KONTAKTINFO E-post: post@misjonsbladet.no Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo Telefon: 23 32 57 50 ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg tfi@misjonsforbundet.no Telefon: 41 22 88 88 REDAKSJONSMEDARBEIDER: Rachel Olsen rol@misjonsforbundet.no GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com TRYKK: Reklamehuset Wera, Porsgrunn wera.no

Svanemerket trykkeri

Bladet er trykket med 100 g G-Print og 170 g Multiart silk for omslaget.

OPPLAG: 4.500 stk.

ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig som pdf fil på hjemmesiden misjonsforbundet. no/misjonsbladet ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@ misjonsbladet.no REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten.

FORSIDEFOTO: Brødrene Håkon (tv) og Eirik Øverland Vikse var på Drive 2015 (foto: Trond Filberg) UTGIVELSESDATO: Misjonsbladet 4-15 ble utgitt 25. november 2015.

NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 1-16 vil utgis i slutten av februar 2016. Frist for innsending av stoff er 15. januar.

Tips og artikler kan sendes til post@ misjonsbladet.no.

www.misjonsbladet.no

Foto: Trond Filberg (mars 2015)

37

5

INNHOLD 4-15 HOVEDSAK:

TA OPP DITT KORS

19

22 Sekularisering og påvirkning 24 Hjelper flyktningene Å følge Jesus i Kina 27

FASTE POSTER:

23

31

4

Kommentarer Leder – Generalt – Ord&Bønn

8

Menigheten Tønsberg og Berg

18 19 30 36

Skråblikk

41 48 51

Vi møter

Speiderkonsulenten Vekst 2020 www.misjonsforbundet.no Saker fra hjemmesidene Folk Punktum

AKTUELT: 6 32 39 50

Planteprosjekt i Sandefjord Ny statistikk om Vekst 2020 Bønn for Kongo Generalforsamling i Stjørdal

GENERALT

FOR NOE BEDRE DER FRAMME

LEDER

De nydelige, flerfargete papegøyetulipanene er eksklusive og gjør et veldig inntrykk på sine omgivelser. Når vårsola varmer og sommeren kommer, er hager og bedd fylt av tulipaner, krokus, påskeliljer, snøklokker og perleblomster. Snø og is har så vidt smeltet før blomstene titter opp som friske livsbekreftelser. Hvor kom disse vakre plantene fra?

Hemmeligheten ligger i det som skjer nå, mer enn et halvår i forveien. For det er før frosten setter inn på høsten, at den rette tiden er for å sette og plante ut blomsterløk. Så gjennom mørke og kalde dager utvikles noe som en dag naturlig blir til noe bemerkelsesverdig vakkert. Å se en ny menighet samle alle sine blomstrende familier til fest, gjør inntrykk. Men det starter aldri med festen. Noen få måtte ta børen med personlige kamper, usynlige forberedelser og krevende handlinger i det stille, kjedelige forsakelser og alternativ livsstil. Å plante en ny menighet krever at noen er villig til å «gå under jorden» med et himmelsk kall. Å se unge mennesker som forteller at de vil følge Jesus for første gang i sitt liv, får gledestårene til å trille og jubelsangen til å lyde høyt og lenge! Men det startet med at noen voksne så lengre enn seg selv. De tok seg tid til å være barneledere, til å ofre egen fritid for å ordne ungdomskaféen, til å være i bønn uavbrutt i måneder, til å bruke påskeferien til å hjelpe til på akkurat den leiren der ungdommene sa sitt hjertelige ja til Jesus.

Jesus ga avkall på sin guddommelige tilværelse i det himmelske fylt av Guds herlighet og et ubeskrivelige rike. Men fordi Han så framover til oss i vår tid, var Guds Sønn villig til å påta seg en menneskeskikkelse og komme til jorden, født i en ubetydelig stall utenfor rampelyset. De fleste årene i sitt liv på jorden, levde Jesus nærmest ubemerket blant sine egne. Så steg Han fram som en Konge midt i blant oss.

Med Eivind Skeies takkelinjer fra salmen, hilser vi alle Misjonsbladets lesere med ønske om en velsignet Julehøytid: Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg.

ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER

4

M I SJONS bladet 4-15

Røtter for

vekst

V

i er i en spennende veksttid. Det er lenge siden så mange piler har pekt oppover i Misjonsforbundet.

Jeg kunne ramset opp den ene etter den andre tallet som kan gjøre at det kommer fram en tåre i øyekroken for mange av oss. For eksempel at det var over 1 500 flere barn og unge med i vårt arbeid i 2014 enn i 2010. I arbeidet blant unge voksne, Touchpoint, er vi mer eller mindre der at vi har nådd målet om å se mennesker bli frelst på ukentlig basis.

En sunn vekst krever mye fokus på røtter. Reell vekst handler ikke om hvor mange kropper vi kan få inn i benkeradene, inn i smågrupper eller i tjeneste. Reell vekst handler om villfarne mennesker som kommer inn på Veien. Det er fullstendig politisk ukorrekt å si, men likevel: om Jesus er Veien, Sannheten og Livet, hva er da alt det andre?

En dag møtte Jesus en gruppe sadukeere, som satte Ham på prøve. Jesus begynte svaret til dem på følgende måte: Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt (Matt. 22,29). Svaret til Jesus viser to viktige hjørnesteiner for å danne et stabilt fundament mot villfarelse: kjenne skriftene og kjenne Guds makt.

De siste årene har jeg truffet svært mange ungdommer som har det til felles at de ikke kjenner Bibelen. Om ikke de får dette på plass er det bare å skru tida fram så blir det synlig at de har gått vill. Påvirkningen fra venner og

ORD & BØNN Foto: Trond Filberg

Ellen Merete Drönen underviser ungdommene Camp Stagedive 2015 i Stavern. Foto: Reidun Hagir Bilstad.

media er så massiv at de er sjanseløse uten Bibelen som et tydelig filter. Jesus sier uttrykkelig i misjonsbefalingen: lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.

Vårt mandat er ikke å formidle evangeliet i et nøtteskall.

Vårt mandat er å formidle hele pakka. I Salme 119, 160 står det: Summen av ditt ord er sannhet.

For å få en sunn vekst trenger vi en bibelvekkelse der alle generasjoner lærer summen av Guds Ord. «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Salme 119,105).

Den andre hjørnesteinen er å kjenne Guds makt. Framfor alt trenger vi alle en grunnleggende erfaring av gudsfrykt. Salomo begynner sine ordspråk med ordene: Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap.

Gudsfrykten setter alt annet i perspektiv. Gudsfrykten hjelper oss fra å sette oss selv i sentrum av universet til å sette Kristus i sentrum.

Ofre tid og ressurser for Guds rike Du og jeg er kalt til å bære et kors som handler om å dø fra seg selv. Alt det som hindrer oss i å følge Jesus og å gjøre hans vilje, er vi kalt til å dø fra. «Jeg lever ikke lengre selv, men Kristus lever i meg» (Galaterbrevet 2,20). Det handler om full overgivelse og etterfølgelse, på grunn av Guds kjærlighet til oss.

I dag er det ofte kjærligheten til oss selv som preger livene våre. Vi selv blir stående i sentrum, vi selv er hovedpersonen.

Syndsbegrepet blir visket bort og vi gjør oss forestillinger om en Gud som kun er til for å fylle våre behov og lengsler. Dette er ikke den Gud Bibelen taler om.

Som disipler er vi etterfølgere. Vi går etter mesteren. Vi er borgere av Guds rike, men våre hjerter er ofte mer fanget av de synlige jordiske skatter, enn de usynlige skatter som Gud lengter etter å overøse oss med. Vi er kalt til å leve et annerledes liv.

Vi lever i en oppjaget tidsalder, der presset på den enkelte er stort og det ofte er vanskelig å få dagens gjøremål til å gå opp. Å ta opp sitt kors, handler om å søke han først. Når nærheten og intimiteten med han blir først prioritert, har han lovet at han vil gi oss det vi trenger.

Når vi lever nær Herren vil vi kjenne hans hjerteslag for mennesker. Vi kan få være med å tale ord i rett tid, gi en hjelpende hånd, et vennlig blikk og et lyttende øre dit Gud leder oss. Vi trenger å få Guds nød for mennesker lagt på våre hjerter, så vårt ego blir mindre.

Vi er lemmer på hans legeme og er avhengig av hverandre. Du har noe andre trenger og andre har noe du trenger. Og det er også her Gud kan gjøre sitt store verk i oss, når vi stiller oss villig.

JORUNN HUMMELSUND, PASTOR I BERGEN

Vi trenger en bibelvekkelse og en gudsfrykt-vekkelse!

SVEIN AKSEL G. NAKKESTAD, DAGLIG LEDER I UNG

M I S J O NS bladet 4 -1 5

5

NYHET

Menighetsplanting er en av hovedsatsingene i Vekst 2020 og et område hvor Misjonsforbundet virkelig har fått ”spent ut teltdukene” de siste fem årene. Siste skudd på stammen er ”Prosjekt Sandefjord”.

Ferskt planteprosjekt

i Sandefjord –V

i opplevde i 2010 å få et tydelig kall til menighetsplanting, forteller Rebekka Dvergastein Dahle, som sammen med sin mann, Sæbjørn, er prosjektledere for plantingen. På dette tidspunktet bodde ekteparet i Oslo. Derfra tok det fire år med forberedelser, før de landet i Sandefjord i Vestfold. En by som ikke har noen Misjonsforbundsmenighet fra før, i et fylke hvor det ifølge Rebekka er ganske utfordrende forhold for kristen tro.

Nødvendig støtte

Støtten fra Misjonsforbundet har vært uvurderlig på veien fra kall til godkjent planteprosjekt.

– Torben M. Joswig, nasjonal leder i Misjonsforbundet, har fulgt vår prosess og har hatt en avgjørende betydning for at vi er der vi er i dag. Vi er så stolte av å tilhøre et trossamfunn som både i ord og handling satser offensivt på planting av nye menigheter, sier Rebekka.

6

M I SJONS bladet 4-15

Misjonsforbundet har nå sju godkjente, nasjonale planteprosjekter. I tillegg jobbes det aktivt på flere steder, hvor prosessen ennå er i en tidlig fase. Til sammen er det 14 plantesatsinger, og Vekst 2020 målet om 20 nye menigheter er innenfor rekkevidde.

Nøye arbeid

– Tett oppfølging og nok ressurser er viktig i den tidlige og usikre fasen disse spirene er i, sier Torben Joswig. Han forteller om en møysommelig prosess frem mot å bli et nasjonalt planteprosjekt.

– De må blant annet behandles i Nasjonalt råd og Hovedstyret, før vi inngår en prosjektavtale, forteller Torben om den offisielle delen av etableringen.

– Det uformelle, er en akse med relasjon og arbeid, hvor vi har en vandring sammen med planterne og blir godt kjent.

I tillegg til støtten fra forbundet, blir nyplantingene koblet til etablerte menigheter. Noen er kun med og bidrar økonomisk, mens modermenigheten, i

dette tilfelle Skien misjonsmenighet, også bidrar i praktisk tilrettelegging og annen viktig støtte for planterne.

Hele landet

Det er et behov for en enda større satsing på menighetsplanting, også i landsdeler hvor Misjonsforbundet ikke er etablert i like stor grad som på sør- og østlandet.

– Nye menigheter når nye mennesker.

Hele Paulus sin vandring ser vi at når han kom til nye plasser, etablerte han nye menigheter. Hvis vi tar misjonsbefalingen på alvor, må vi tenke at vi må få et fotfeste i

Startteamet i Sandefjord (bakerst fra venstre): Zack Dove, Jennifer Dove, Jan Thore Rahm Guren, Lukas Dvergastein Dahle på skuldrene til Rebekka Dvergastein Dahle, Hans Kristian Moholdt. Foran fra venstre: William Dove, Daniel Dove, Maria Rahm Guren, Stine Moholdt som holder Olive Moholdt, Sæbjørn Dvergastein Dahle.

hele landet vårt, mener han.

– Vi ser en ny generasjon mennesker som faktisk har både kallet og drivet til å etablere nye menigheter. Det er gøy. Vi finner ikke en plass og så plasserer mennesker der. Det begynner med at enkeltmennesker får et kall og så vil vi støtte, heie og gi de gode rammevilkår for å lykkes.

Priviligerte

Ekteparet Dvergastein Dahle er takknemlige over å får være med i Misjonsforbundets plantelag. Startteamet i Sandefjord er nå midt i den spennende fasen med å sette

– Vi drømmer om å få bety en forskjell for de i byen som ikke kjenner Jesus.

ord på verdier og drømmer for byen.

– Det er for tidlig å si noe konkret om dette enda, men vi drømmer alle om å få bety en forskjell for de i byen vår som ikke kjenner Jesus og som han sender i vår vei.

Vi vil bety noe for nabolagene våre, kollegaene våre, de vi treffer i kassa på butikken eller på lekeplassen i parken. Så blir

det spennende å se fremover hvordan det kommer til å se ut i hverdagslivene våre.

TEKST: TROND FILBERG FOTO: TROND FILBERG OG REIDUN HAGIR BILSTAD

M I S J O NS bladet 4 -1 5

7

MENIGHETEN

Misjonsforbundet har rundt 40 menigheter med under 40 medlemmer. Vi har besøkt to av disse, for å høre hvordan det er å være engasjert i menighetsarbeidet i en liten menighet.

8

M I SJONS bladet 4-15

Hverdag i sm책 menigheter

M I S J O NS bladet 4 -1 5

9

MENIGHETEN

Små menigheter med

STORT UTADRETTET ARBEID

Tønsberg misjonskirke og Berg misjonsmenighet representerer to av Misjonsforbundets mange mindre menigheter i Norge. Men det de mangler i medlemstall, tar de igjen på gjestfrihet, trofasthet og ikke minst et uforholdsmessig stort utadrettet arbeid.

E

t godt eksempel på utadrettet arbeid i mindre menigheter, er ungdomsarbeidet «Alfred» som misjonskirken i Tønsberg driver. Annenhver fredag samler det engasjerte ekteparet Runhild og Jan Egil Breen mellom 50 og 80 ungdommer fra nærområdet.

Sårbart

De fleste av disse ungdommene har ingen

10

M I SJONS bladet 4-15

annen tilknytning til menigheten.

Vestfoldsmenigheten er stolte over det populære arbeidet, men ser at det er noen utfordringer når menigheten med et medlemstall på 35, har et så stort ungdomsarbeid. Særlig er det potensialet for å knytte de som deltar på Alfred og på den populære familiespeidingen, nærmere opp mot menigheten.

– Vi har en god del mer utadrettet enn innadrettet arbeid. Vi har et godt fellesskap, men det blir sårbart når vi har et så stort arbeid i forhold til størrelsen, sier noen av menighetens trofaste medlemmer under kirkekaffen etter søndagsgudstjenesten. Man merker tydelig at dette er en menighet som ønsker å utvide sitt arbeid, og særlig ser de behovet for å få med flere

unge voksne og familier.

– Vi ønsker velkommen barnefamilier og unge mennesker som ønsker å være med å bygge menighet. Her er det store muligheter.

Familiespeiding

Etter søndagsgudstjenesten drar noen av medlemmene på familiespeiding. Her deltar mange familier uten tilknytning til menigheten. De er naboer og bekjente i lokalmiljøet, som er invitert med. Runhild og Jan Egil Breen er også ildsjeler her, sammen med Åse Marie Tvedten Haug. I dag har Åse Marie regien og tar med barna på insektsjakt før de studerer krypene med stor entusiasme. Det er også satt av tid til en andakt, og i dag har Åse

– Vi ønsker velkommen barnefamilier og unge mennesker som ønsker å være med å bygge menighet.

Marie med seg ulike typer brev og postkort, for å illustrere Paulus sine brev i Bibelen. Barna følger nøye med, og får med seg et bibelvers fra et av Paulus brev, mens de voksne gjør klar maten rundt bålet.

Mye arbeid på få hender

– Menigheten er liten, relativt tradisjonell og har veldig flotte mennesker, beskriver pastor Bjarte-Andre Matre sin forsamling.

Han har vært ansatt i menigheten i litt over ett år, og kan fortelle om en menig-

het som ønsker flere yngre medarbeidere.

– Vi trenger flere medarbeidere. Det er vårt ansvar og vår tjeneste å nå vårt nabolag, men vi skulle så inderlig gjerne vært flere.

En av utfordringene Matre trekker frem er at man i en mindre menighet har færre ressurser, og dels må frivillige utføre oppgaver man egentlig burde hatt avløsning i.

– Det er en fare for at folk gjør oppgaver ikke bare av lyst, men også ut av plikt-

M I S J O NS bladet 4 -1 5

>>

11

Trofaste menighetsfolk: F.v. Yvonne Olsen, Kjell Wilhelm Olsen, Harald Heimvoll, Alf Ivar Hauge og Jørgen Haug (styreleder).

>>

føleslse. Det er ikke bare positivt, mener Matre.

Fargerik menighet

Dette er utfordringer de også kjenner på i Berg Misjonsmenighet. Misjonshuset som ligger i Sømna kommune, en halvtime sør for Brønnøysund, er en av svært få aktive frimenigheter på Helgelandskysten. Menigheten er 120 år gammel og er dermed en av Misjonsforbundets eldste. Det er en fargerik og gjestfri forsamling, i en menighet med lange tradisjoner og en sterk historie bak seg.

Tony og Ingrid Collington-Hanna har bodd i Sømna i 25 år og har funnet seg godt til rette i menigheten, hvor Tony nå er leder. Menigheten har aldri hatt en an-

12

M I SJONS bladet 4-15

FAKTA TØNSBERG MISJONSKIRKE Adresse: Bjellandveien 16, 3172 Vear Hjemmeside: tonsbergmisjonskirke.no Pastor: Bjarte André Matre Medlemmer: 35 Historie: Tønsberg Misjonskirke ble dannet i 1942 og het Tønsberg Misjonsmenighet fram til 2007. I 1988 flyttet de ut av sentrum og opp til Hogsnesåsen, et stort boligområde med mange barnefamilier. Menigheten samarbeider blant annet med lokale grendelag om det populære lokale arrangementet ”Åsen for alle”.

Menighetens yngste medlem, Rebekka Danuta Tatjana Piekut, jobber på sjøen og besøker hjem-menigheten så ofte hun kan.

Berg misjonsmenighets leder Tony CollingtonHanna og hans kone Ingrid.

satt pastor eller leder, så menighetsfolket er vant til å legge timevis med frivillig arbeid inn i menigheten. Som besøkende merker man raskt det gode humøret og gjestfriheten som preger menneskene her.

Trofaste for barna

– Du vil oppleve at menigheten domineres av kvinner og av innflyttere, ler Tony. Selv er han fra Irland og hans kone er fra Oslo.

Resten av forsamlingen er en salig blanding fra hele landet, kun noen få har sin familiehistorie fra Berg.

En av disse er 82 år gamle Ola Thrana, som har et langt og innholdsrikt menighetsliv bak seg. Sammen med sin kone Elsa, ble han i 1964 kalt tilbake til hjemstedet på Sømna, for å være med å bygge

– Vi trenger «guts» til mer utadrettet arbeid. Vi får ikke folk til misjonskirken, vi må ut selv.

menigheten som var i desperat behov av yngre krefter. Ekteparet bodde da i Bergen, hvor Ola hadde en trygg og god jobb og paret allerede hadde etablert et egent familieliv.

De valgte å følge kallet, og har siden vært trofaste medarbeidere i menigheten.

De startet søndagsskole og ungdomsarbeid, og Ola var drivkraften bak byggingen av nytt menighetsbygg i 1984.

Vi må ut selv

– Misjonshuset er en gave fra Gud, mener Ola. Ekteparet forteller om sterke opplevelser fra byggeprosessen, og historien bak bygget vitner om en Gud som hører bønn og som velsigner, og er kjent for mange i lokalmiljøet og i Misjonsforbun-

M I S J O NS bladet 4 -1 5

>>

13

MENIGHETEN

– Vi har ofte fokus på våre egne hjemsteder og på internasjonalt arbeid, men glemmer andre tettsteder og byer i landet hvor det er store behov. >>

det. Erfaringene har gitt de en sterk tro på Gud, på bønn og på menigheten.

– Menigheten er 120 år gammel. Vi har vært nær ved å dø ut, men det har kommet hjelp i rett tid, forteller paret, som har et sterkt ønske om at menigheten skal nå ut til flere i bygda.

– Målet er at folk skal bli frelst og lagt til menigheten. Vi trenger «guts» til mer utadrettet arbeid. Vi får ikke folk til misjonskirken, vi må ut selv, sier Elsa engasjert.

sjon når det gjelder utfordringer med å engasjere unge voksne og familier.

Menigheten samler barn på søndagsskolen og i ungdomsarbeidet Lime. De arrangerer konserter hvor de inviterer hele bygda, og flere i menigheten er engasjert i Boliviaklubben, som hvert år arrangerer Boliviamesse. Da fylles Menighetshuset av mennesker fra fjern og nær, og det er salg av husarbeid og hjemmebakst til inntekt for vanskeligstilte i Bolivia.

Inviterer bygda

Revitalisere menigheter

I dag teller menigheten 20 medlemmer.

Som Tønsberg har også Berg et stort ungdomsarbeid, men i samarbeid med den lokale kirken. De er også i samme situa-

14

M I SJONS bladet 4-15

Som i større menigheter, er også klimaet og grobunnen for vekst i de mindre forsamlingene ulike fra sted til sted. Menigheter som har stagnert eller opplever

tilbakegang i medlemsmassen, må ta vurderingene om hvordan de ønsker å gripe tak i utfordringene. Nedleggelse, re-start eller revitalisering er gjerne tre alternativ som peker seg ut.

Noen steder vil man finne at grunnlaget for å fortsette er lite, noen steder vil man ha nytte av en re-start av arbeidet, mens andre vil ha nytte av å få hjelp til en revitalisering av arbeidet.

Her kommer for eksempel menighetsskolen inn, hvor man får hjelp til å ta pulsen på menigheten og dens utfordringer og styrker.

Støtte opp om de små

Nasjonal leder i Misjonsforbundet, Torben

SMÅNYTT Hver fjerde er kristen Antall medlemmer og tilhørige i kristne trossamfunn i Norge var i 2014 over 4,1 millioner personer. Dette utgjorde 81,7 prosent av Norges befolkning. Antall medlemmer i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke utgjorde 8,1 prosent (337 316 medlemmer) av alle kristne og 6,6 prosent av Norges befolkning.

Ola og Elsa Thrana er bautaer i Berg misjonsmenighet, med utallige timer med frivillig engasjement bak seg.

Joswig, kan fortelle at Misjonsforbundet ønsker levende og bærekraftige menigheter i alle landsdeler. Vestfold og Helgelandskysten er noen av områdene som er i behov av flere menigheter og støtte til de små, etablerte menighetene.

Blant annet er det et stort potensiale i hvordan menighetene i større grad kan benytte seg av hverandre, for eksempel ved at større menigheter er med å løfte de mindre. Dette ble tatt opp i Nasjonalt råd i september.

Mer samarbeid?

– Vekst 2020 har fokus på fordobling, og mange har da fokus på mobilisering i egen menighet. Vi har til en viss grad slitt litt med å løfte blikket. I misjonsbefalingen står det om å bringe evangeliet i Jerusalem, Samaria og Judea og til jordens ende.

Vi har ofte fokus på våre egne hjemsteder (Jerusalem) og på internasjonalt arbeid, men glemmer andre tettsteder og byer i landet hvor det er store behov for levende menigheter, mener Torben.

Nasjonalt råd ønsker et større fokus på dette fremover og er i gang med arbeidet for å finne gode måter å legge til rette for mer samarbeid mellom menigheter, og oppmuntre etablerte menigheter til å løfte blikket mot Norges ”Samaria og Judea”.

TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN

Antall muslimer har passert 132 000 personer som utgjør 2,6 prosent av befolkningen. Andre tros- og livssynssamfunn utgjør samlet 2,3 prosent, herunder Human-Etisk Forbund med 84 300 medlemmer. I underkant av fem prosent av befolkningen tilhørte et tros- og lissynssamfunn som ikke er kristen.

Alle tall gjelder det antall personer trosog livssynssamfunnene har mottatt offentlig støtte for. Antall medlemmer kan derfor være høyere når man ikke søker offentlig støtte for disse.

(Kilde: SSB.no)

Nedgang i den norske kirke FAKTA BERG MISJONSMENIGHET Adresse:

Berg, 8920 Sømna

Webben:

www.facebook.com/ BergMisjonsmenighet og www.limeweb.no

Medlemmer: 22 Historie: Menigheten ble stiftet i 1895. Det gamle Misjonshuset ble revet i 1984 og nytt ble bygget med hjelp av et snekkerteam fra Amerika på 40 ungdommer pluss ledere.

Det nye Misjonshuset ble innviet i 1986. Har aldri hatt ansatte menighetsledere, men har hatt hyppige besøk av predikanter. Menigheten har et aktivt misjonsengasjement og ungdomsarbeid.

Den norske kirke hadde i 2014, 3 835 973 medlemmer og tilhørige, noe som utgjør 74,3 prosent av befolkningen. Antall døpte i Den norske kirke var 35 100 personer i 2014. Det er en nedgang på 4,2 prosent fra året før. Siden 2010 har antall dåpshandlinger sunket med 15 prosent.

Andelen døpte i forhold til antall fødte var i 2014 på 59 prosent mot 62 prosent i 2013. Andelen døpte i forhold til fødte har gått nedover hvert år siden 2008.

Den norske kirke opplever at både antall gudstjenester og deltakere på gudstjenestene har gått ned de siste årene. I 2013 var den totale gudstjenestedeltakelsen for første gang under 6 millioner. Denne tendensen har fortsatt i 2014 med totalt i underkant av 5,9 millioner deltakere, en nedgang på om lag 61 000.

M I S J O NS bladet 4 -1 5

15

KRIK VANNSPORT OG SPORT DISIPPEL BIBEL/MENIGHET/MISJON LYD/LYS/SCENE MUSIKK

LOVSANG/BAND/GOSPEL/INSTRUMENT

TEAM

TEOLOGI, MUSIKK,MUSIKKTEKNOLOGI, MUSIKK & HELSE, PSYKOLOGI, INTERKULTURELLE STUDIER

Bac h og M eloras stud terier

(2.ÅRSLINJE) A:SM/ANSGAR/INTERNASJONALT Kristiansand

• Betongsaging

• Kjerneboring

•• Betongsaging •Betongsaging Meisling Betongsaging ••Kjerneboring •Riving Kjerneboring Kjerneboring

• • • Meisling www.dybdahlbetong.no Meisling • Meisling ••Riving • Riving • Riving

EIENDOMSFORVALTNING | EIENDOMSUTVIKLING | EIERSTYRING | SELSKAPSLEDELSE Tlf: +47 91 33 14 60 | e-­‐post: post@ramunddal.no

www.dybdahlbetong.no

www.dybdahlbetong.no www.dybdahlbetong.no

UNDER VEIS

OSLO MISJONSKIRKE BETLEHEM 29 – 31 JANUAR 2016 www.misjonsforbundet.no/kvinnefestivalen2016 16

M I SJONS bladet

Misjonsforbundet UNG tilbyr

Levende troressurspakken Bestill ressurspakken på nettsiden

CORNERSTONE MEMBERSHIP Medlemshåndtering på mobil, oppmøteregistrering, sms, e-post, givertjeneste med digital signering av AvtaleGiro og fast trekk på kort.

Ring oss på 07316 Cornerstone membership

www.misjonsforbundet.no/ungressurser

Designmodus

www.cornerstonemembership.no Gjør som Oslo Misjonskirke Betlehem, Askim Frie Misjonsmenighet, Haugesund Misjonskirke, FolloW, Drammen Misjonsmenighet, Misjonskirken Nesodden, Notodden Misjonsmenighet, Skien Misjonskirke og Grimstad misjonskirke

Hele pakken koster kun kr 400,-

Kriminelt gode Reklamebyrå med egne trykkemaskiner

Trenger du god formgiving?

Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56 www.ravnbo.com

NYTT UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR TWEENS! DVD med ni episoder Utgitt 2015 Pris kr 199,Se mer og bestill:

www.misjonsforbundet.no/ungbutikk M I S J ONS bladet

17

SKRÅBLIKK

Menighet søker benkeslitere

J

ada, du leste riktig: benkeslitere! Dem ønsker vi oss nemlig mange av. Derfor søker vi nå etter flere som har oppdaget (eller er villig til å oppdage), hvor stor oppmuntring det er for menigheten at det er «godt fyll» i salen når vi samles.

Du trenger ikke føle at du bør gripe mikrofonen eller synge en solosang for å ivareta denne tjenesten. Din trofaste tilstedeværelse, kanskje utvidet til et smil og noen hei til de andre, er i seg selv med til å skape glede blant de andre som er tilstede.

Du trenger heller ikke få dårlig samvittighet over at du sliter kirkestolene ut – og dermed føle at du er skyld i flere runder med «stol-på-meg»-saker og menighetsmøter (les: prosjekt nye stoler).

Vi liker ikke dårlig kvalitet, men elsker at kirken slites ut av å bli brukt.

Vi er kjempetakknemlige for de nye som kommer til menigheten og nye som tar imot Jesus. Ja, vi er til og med takknemlige for nye barn, tweens og ungdommer som kommer til oss uten deres foreldre, selv om de ikke bidrar med stort i kollekten.

Disse trenger nå åndelig mødre og fedre som ikke har sovnet i timen, men som gjør det til en positiv opplevelse å være tilstede når menigheten samles, slik at nye får lyst til å ta til seg åndelig mat. Benkeslitere gjør mye av dette, bare ved å være tilstede med positivitet.

Du har også retten til å si nei til andre tjenester du muligvis blir spurt om, uten at vi dermed trekker tilbake din tjeneste som benkesliter. Benkesliteren har den ulempen (eller fordelen) at den bare kan fylle plassen for én person. Derfor vil det være umulig, selv for den svært ivrige, å fylle plassen for to. Derfor ønsker vi flere. Å være benkesliter er en tjeneste man kan være stolt av, og vi ser den som svært verdifull.

Hva sier du til det?

Maria Morfjord 18

M I SJONS bladet 4-15

Maria (34) er pastor i Farsund misjonskirke, sammen med mannen, Martin. Hun er fra Vesterålen, har vært bosatt i København i en årrekke og kom til Farsund for et par år siden.

Inviterer til Kvinnefestival Forberedelsene til neste års kvinnefestival er i full gang. Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og resten av festivalkomiteen er fulle av forventning mot det som vil bli den siste Kvinnefestivalen i Misjonsforbundets regi. I denne omgang.

Også denne gang holdes festivalen i Oslo Misjonskirke Bethlehems flotte lokaler på Abildsø. 29. og 30. januar vil erfaringsvis flere hundre kvinner samles til en helg med gode seminarer og fellesskap, og denne gangen også feiring av festivalens historie, som en markering av dens avslutning.

Et foreløpig punktum

Beslutningen om at dette skulle bli den siste festivalen vokste frem som en felles forståelse i festivalkomiteen.

– Vi så at det lå an til en endring for Kvinnefestivalen. Vi har snakket om å utvide og satse enda større i større lokaler, men det vokste frem en felles enighet i komiteen at dette skulle bli den siste festivalen fra vår side. Vi er nå spente på hva som kan vokse ut av dette og er åpne for at det nå kan vokse frem lokale initiativ.

Spennende endring

”Underveishet og endring. For noen trigger dette livslyst og livsmot, andre får nærmest angst.”

I forkant av beslutningen hadde komiteen kommet frem til at årets tema skulle dreie seg om det å være underveis, både i livet med Gud og i livet i verden. Det å være underveis Utdrag fra årets festivalbrosjyren krever at man er villig til endring, noe som ikke alltid er like enkelt. Dette temaet viste seg å passe godt inn med tanke på den store endringen for festivalens fremtid.

Nå ser komiteen frem til å feire festivalen sammen med kvinnene i Misjonsforbundet.

– Vår erfaring er at festivalen alltid blir så mye større, flottere og vakrere enn vi klarer å se for oss på forhånd!

Populær forkynnersamling Deltakelsen på Predikant- og misjonærforeningen (PMF) har økt kraftig de siste årene.

– Jeg er glad for utviklingen og håper vi kan bygge videre på den, sier Knut Moholt, som siden 2012 vært leder for den kollegiale foreningen for forkynnere og misjonærer i Misjonsforbundet. De har to hovedsatsninger i året, vintermøtet i uke 11 og sommersamlingen under Liv & Vekst. Moholt og PMF-styret har vært fokusert på gjøre en innsats for å modernisere foreningen og øke deltakelsen.

– I 2012 var det færre deltakere enn på mange år, med under førti personer. Selv om det var «driv» i Misjonsforbundet på den tiden, så opplevde nok ikke alle at PMF nødvendigvis var det stedet man ville prioritere.

Flytter til Gjøvik

For å få til dette ønsket styret å knytte foreningen nærere opp mot Misjonsforbundet sentralt og Vekst 2020- tankegangen. Moholt mener dette har vært en av nøklene til den økte deltagelsen, sammen med flere andre faktorer. Han trekker blant annet frem vintermøtets nye lokasjon.

– PMF hadde i mange år sitt vintermøte på Hermon Høyfjellshotell. For mange ble nok dette lang reisevei, selv om stedet er fantastisk.

Styret valgte derfor å flytte samlingen

til Rømskog på Østlandet, som også ligger landlig til, men likevel mer sentralt.

– Dette ble en suksess og nå har vi vært der i tre år med en stadig økende deltakerliste. Vi var nesten 70 stykker i 2013, 80 i fjor og 70 i år. Kapasiteten i Rømskog har nesten vært sprengt og for å legge til rette for ytterligere vekst har vi i til neste år valgt å skifte sted igjen, til Gjøvik, og vi er spent på hvordan det blir, forteller Moholt.

Flere yngre deltakere

Et annet satsingsområde som har gitt frukter, er å få ned snittalderen på vintersamlingene.

– Tidligere var nåløyet for å bli med i foreningen rimelig trangt. Vi tenker at det er topp å inkludere alle generasjoner. Vi kan lære mye av de som har stått i tjeneste lenge og det er også viktig å sikre etterveksten, mener PMF-lederen.

Ikke minst var det tidligere relativt få kvinner, barne- og ungdomsarbeidere og yngre krefter på samlingene. De har gjort flere tiltak for å få til dette.

– Dette har vi lykkes godt med. Vi har innlemmet 20 nye medlemmer de siste tre årene, de fleste av dem er relativt unge. I tillegg vil jeg løfte frem at det var påmeldt 18 kvinner til vintermøtet vårt i år – og det er den høyeste kvinneandelen jeg har opplevd i min tid i PMF. TEKST: RACHEL E. OLSEN FOTO: TROND FILBERG

Beredt

på hva da?

SOM SPEIDER SKAL VI være beredt, men hva skal vi være beredt på? Alltid beredt til å hjelpe en gammel dame over veien? Alltid beredt til å redde verden? Til å være verdensmester i alt?

Eller kan det for eksempel være beredt for de enkle hverdagslige tingene?

Beredt til hjelpe andre, hjelpe med å vaske huset for mor og far? Eller være beredt til å takle uforutsette situasjoner som plutselig kan dukke opp?

I Matteus 25,1-13 forteller Jesus en lignelse til disiplene sine om ti brudepiker som ventet på en brudgom. Fem av brudepikene hadde ikke med seg olje til lampene sine og de andre fem hadde med seg olje. Noen var forberedte og andre var ikke.

Selv om dette er en lignelse om det å være klar for Herren den dagen han kommer tilbake, så kan vi ta lærdom av denne om det å være beredt til enhver tid. Ikke bare være beredt til å stå klar når Herren kommer, men at vi er rustet til å takle vanskelige, utfordrende og uforutsigbare situasjoner i livet i stor og liten grad.

Vi speidere lærer å være beredt ved å høre Guds ord, trene på krisesituasjoner som for eksempel ulykker, hvordan overleve i naturen dersom du sitter snøfast eller har gått deg vill osv.

Speidernes evne til å alltid være beredt øker også ved å bli trent til selvstendige mennesker som er klare til å ta rett avgjørelser til rett tid.

Gode røtter tåler en storm og det å trene på ulike situasjoner gjør at vi får gode røtter og vi vil da bli rustet til å ta rette valg. Så vær beredt alle sammen!

Anita Dencker Isaksen Speiderkonsulent i MSK

PMF-styret (fra venstre): Torben Joswig, Knut Moholt (leder), Lars Unstad, Linda Andernach Johannesen (nestleder) og Lars Martin Torp.

Varamedlemmer (ikke på bildet) er Dag Flermoen og Hanna T.B. Serverinsen.

M I S J O NS bladet 4 -1 5

19

HOVEDSAKEN

fornekte seg selv

20

M I SJONS bladet 4-15

TA OPP DITT KORS

OG FØLG MEG...

Som kristne i et land hvor velferden er stor og mulighetene nærmest uendelige, hvordan forholder vi oss til Jesu ord om ta opp vårt kors? Og hvordan finner vi balansen mellom selvfornektelse og nådens vilje?

M I S J O NS bladet 4 -1 5

21

HOVEDSAKEN

TRO UTEN INNHOLD At vi påvirkes av verden vi lever i er ikke noe nytt. At vi påvirkes i en veldig stor grad er likevel kanskje ikke noe vi tenker så mye over til vanlig. Å tro at vi ubevisst sorterer ut hva som er godt og ikke – det er et risikabelt prosjekt.

Vi trenger en bevisst holdning og en aktiv tanke i en tid med stort press og en veldig påvirkning fra alle type krefter.

Den omfattende sekulariseringen skjer mange steder og på mange måter. Det påvirker meg og deg mer enn vi ønsker å innrømme. Tar vi små skritt i feil retning, oppdager vi det ofte ikke før det er for sent.

Det skjer en forflytning hvor evangeliet byttes ut med kristne verdier, bønn med åndelighet, etterfølgelse med engasjement, Kristus med kristen tro, Jesus med Gud, synd med svakhet og så videre. I seg selv er ikke dette noe galt, men summen av dette gjør at vi forflytter alt. Og etter at troen er tømt for innhold, tømmes kirkene.

22

M I SJONS bladet 4-15

Med ett er vi i sentrum, i stedet for Gud (se Magnus Malm sin nyeste bok: Som om Gud ikke finnes).

Er det måter å beskytte seg på? Hva er rett og galt? Jeg tror mer på å la seg påvirke av det gode – i motsetning til det onde. Så aksen går mer mellom det gode og onde enn mellom rett og galt. Vil vi påvirkes av det gode så må vi holde oss nær til «Den gode». En daglig, personlig relasjon med Jesus er viktig – ja kanskje helt avgjørende for å stå støtt i vår tid. Igjen er det da to ting som sørger for denne gode relasjonen med påfølgende påvirkning: bibel og bønn. Bibel – for å påvirkes av Jesus, apostlenes og profetenes tenkning, holdning og handlinger. Bønn – for å ha en levende nærhet til vår Herre med alt hva det innebærer.

Alt dette for å holde fast på hvem som er Sentrum og hvem som kretser rundt. Jesus er vårt sentrum – og ikke oss selv!

AV EILIF TVEIT

VÅRT F OG VIK ”Dere er jordens salt!

Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke til noe, uten å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.”

Matteus 5:13

de kommer fordi vi elsker Jesus og av et oppriktig hjerte søker å leve tett på Ham, og ikke av plikt. Det er Den hellige ånd som bor i oss som skal veilede oss til hele sannheten. Det er Ordet og fellesskapet med Jesus som gir et lydhørt hjerte og en var samvittighet. La oss lære av Jesus, som fullkomment kunne skille mellom menneskers forventninger og Fars vilje.

Ved å gi oss Ånden har vi fått den samme muligheten til å kjenne Fars vei og vilje som Jesus.

FØRSTE KTIGSTE KALL

Å omsette troen til handling er en naturlig konsekvens av et sunt kristenliv. I menighetene trenger vi trofaste mennesker som stiller opp, slik at vi kan ha viktige tilbud til mennesker i ulike aldre og med ulike interesser.

Våre menigheter er ofte gode på tilbud og aktiviteter, med en fare for at fokuset blir på alt som skal gjøres og at suksess måles etter hvor mange som møter opp på aktivitetene. Vi kan da lett bli skuffet hvis noe

ikke slår an med en gang. Tålmodigheten og iveren settes på prøve av våre forventninger til rask suksess.

For et menneske som er på rett plass og får brukt sine gaver og talenter, er det kortere vei til gleden ved å tjene og lengre vei til tanken på å gi opp. Å være på rett plass gjør byrden lett når utholdenheten settes på prøve. Hvis vi som fellesskap hyller mennesker som er med på mye og alltid stiller opp, kan kulturen preges av at vi verdsetter mennesker etter graden av aktivitet og trofasthet. For viktigere enn all aktivitet og alle krav er vårt personlig forhold til Jesus. Noen ”Duracell-mennesker” er det blant oss, men de aller fleste går tom hvis vi ikke fyller på fra kilden.

Har vi i fellesskapet fokus på prestasjon eller relasjon?

En annen felle er at krav og forventninger til kvalitet i livet opphøyes og dyrkes, framfor kjærlighetsrelasjonen til Jesus.

Vi skal helt riktig omvende oss, leve rent, arbeide på vår tro og være trofaste. Det er sunne frukter av kristenlivet, men

Er vår drivkraft gleden over nåden og kjærligheten til Jesus? Eller er det våre forventninger til trofasthet, hellighet og gode gjerninger? Er fokuset i forkynnelsen kjærlighet, nåde og hvilen i Kristus, eller legger vi i vår iver etter renhet, byrder på hverandre i det som skal være kjærlighetens fellesskap? Å kjenne Gud som en god Far gjør meg trygg på at Han er fornøyd med meg. Da kan jeg tåle alt og utholde alle prøvelser, og Hans byrde blir lett. Da er ikke frykten og plikten vår drivkraft, men nådens hvile og Ordets og Åndens stemme i hverdagen.

OVE GUNDERSEN HOVEDSTYRELEDER

”Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig og min byrde er lett.”

Matteus 11:29-30 M I S J O NS bladet 4 -1 5

23

HOVEDSAKEN I begynnelsen av oktober dro Thomas og Elén Stornes til Lesvos i Hellas. Formålet for disse småbarnsforeldrene var ikke ferie, som det ofte er når nordmenn drar til de greske øyene. I stedet brukte de ferien sin til å hjelpe desperate båtflyktninger som kommer i land på øyen, etter en svært risikabel reise over havet fra Tyrkia.

THOMAS OG ELÉN STORNES I LESVOS

–VI OFRET EN UKE AV LIVET VÅRT – Du husker kanskje lille Alyan, den døde gutten på stranden?

Eller den lille jenta som stod med en våt bamse i regnværet? Disse bildene satte stort inntrykk på oss og var dråpen som skulle til for at vi bestemte oss for å reise ned for å bidra, forteller Thomas.

Her er hans berettelse fra de dramatiske dagene på Lesvos:

H

vor skal jeg begynne..... La meg spørre deg: Hvor ille må du ha det for at du skal ville sette deg og dine barn/familie i en luftbåt sammen med 50 andre, for å komme til tryggere omgivelser? Båten er laget for 10 personer. Du vet det kan gå galt, du vet mange har omkommet på reisen over, du vet du kan bli stoppet av kystvaktene og politi. Du vet du vil fryse fordi du er klissvåt, det er kanskje mørkt og du har ikke spist og drukket på mange dager. Du har til og med opplevd forferdelige handlinger i hjemlandet dit.

Hvor ille må du ha det for å sette deg i den båten?

Hver dag og hver natt kommer det båter. Første dagen vi er der kommer de på rekke og rad. Det er varmt og havet har tatt en pause. Det er stille og flyktningene er

24

M I SJONS bladet 4-15

så lykkelige for å ha kommet over. På gresk side står det frivillige fra ulike land, tar i mot flyktningene og sørger for transport til flyktningcampene. Her vil de få mat, klær, medisinsk tilsyn og overnatte, før de får busstransport videre til Mitilini, havnebyen på Lesvos hvor de registreres før båttransporten over til Athen.

Overfylt camp

Den kvelden dro vi også til campen, som drives av frivillige. Vi trudde vi var forberedt, men nei. Barna sover på bakken, de er kalde, noen fortsatt våte fra båtturen.

Denne kvelden er campen overfylt med nærmere 2500 personer. De frivillige gjør en kjempe innsats, men likevel føler jeg at jeg ikke strekker til. Den kvelden deler vi ut mat og tepper, gir informasjon og gjør det vi kan for at flyktningene skal klare å være tålmodige. Når jeg drar derfra den

kvelden kjentes det så godt å ha fått bidratt.

På vei opp til bilen vår ser jeg et barn ligge og sove, ute i veien! Hun hadde beveget seg i søvne, så jeg flytter henne på plass mellom broren og mammaen... Hun har det bedre der. Selv drar jeg tilbake til hotellet, i min egen seng. Jeg sover ikke noe godt den natten.

Neste dag kom det flere båter. Alle slags mennesker og fra ulike nasjoner sitter i båtene: voksne, unge, syke og skadede.

Babyer helt ned i ukers alder, kurdere, afghanere, syrere, eritreere. Dagene er rolige, solen skinner, og arbeidet går greit. Men så stoppes det opp. Hvor er båtene? Hvorfor kommer de ikke? EU har hatt møte, tema er flyktningkrisen. EU gir enorme store

– Mennene har avtalt seg i mellom hvem som skal hoppe i havet dersom båten tar inn for mye vann.

Det unge ekteparet opplevde det som meningsfullt å være med å hjelpe flyktningene i Hellas.

summer til blant andre Tyrkia for å legge til rette for flyktningene. Det er også statsbesøk i Lesvos denne uken. Vi ser at kystvakten setter i gang storoffensiv og hindrer flyktningene i å komme over. De stopper båt etter båt. Campene blir ryddet og flyktningene gjemt på andre steder, noen sitter og venter i bussene. Etter noen timer kommer de tilbake, da er statsbesøket over.. Jeg vil kalle det et planlagt glansbilde over en situasjon de overhodet ikke har kontroll over. Hverken Hellas, Europa eller EU.

Mange barn

er mye vind og det er kaldt. Vi endret skiftene våre og jobbet nå nattestid.

Det kom inn 8 båter mellom 21.00 – 05.00 i vår sone den natten, med rundt 400 flyktninger. Det er mange barn ombord. Vi lyser med billysene ut mot havet slik at de skal kunne styre båten inn mot oss. ”Kapteinen” har aldri gjort dette før, han er en flyktning som betaler litt mindre for billetten over. De andre betaler smuglerne rundt 2000 euro per person. Mennene sitter på kanten, barna og kvinnene sitter i midten nederst. Mennene har avtalt seg i mellom hvem som skal hoppe ut i havet dersom båten tar inn for mye vann...

Når båtene kommer inn tar vi i mot barna og bærer de inn på land, familien kommer etter. En familie på fire klemmer

hverandre, takker sin Gud og kysser bakken. De har en jente på 14 dager og en gutt på 1 år. Alle er våte. Vi tar på dem tørre klær og gir dem tepper, drikke og mat. Vi gir morsmelkerstatning og smukk. De sendes videre til camp, hvor de får sove..... På bakken.

Ikke alle klarer reisen disse dagene. Det kom det inn en 8 måneder gammel gutt.

Han var kald, alt for kald og overlevde ikke reisen. Kvelden ble taus. Gutten var jo så liten, familien ville bare det beste for han..

Jeg vil skryte av det norske redningsselskapet. Som mange vet har de sendt ned en båt. Jeg ringte gresk kystvakt den ene kvelden, da vi så en båt stå stille opp mot en time. Det viste seg at redningsskøyta plukket opp 43 personer fra båten. De var

>>

Thomas og Elén og resten av de frivillige, sørget for at barn og voksne fikk tørre klær og drikke etter den farlige ferden over havet.

Hva skjer så? Jo, de kommer om natten. Da sover visstnok kystvakten. Sjøen er tøff, det

M I S J O NS bladet 4 -1 5

25

HOVEDSAKEN

– Vi må passe oss så ikke all velsignelsen vi har fått, fører til egen stolthet, men til raushet og omsorg. >>

kalde og våte etter fem timer på havet. Tre personer ble plukket opp fra vann et stykke unna båten. Alle hadde det etter omstendighetene bra, men om de opprinnelig var flere enn 46 personer vet vi ikke. Men vi var likevel lettet...

Liv og død

Neste natt blir vi ringt opp på natten og fortalt at vi må komme til havnebyen Skala. En båt med 40 flyktninger, mange av disse barn, hadde satt seg fast blant steinene ute i vannet. Også her var redningsskøyta på plass og fraktet dem i land, barn og familier først. På land stod vi klare, nordmenn, nederlendere og dansker. Det kjentes så godt å høre personell fra redningsskøyta skryte og være takknemlige for alle de frivillige. Vel... Jeg er en stolt nordmann denne kvelden også, stolt over at redningsskøyta sender ned sine ansatte for å bistå.

Du lurer kanskje på hvor gresk politi, hjelpeorganisasjonene og de lokale grekerne var.

Det lurer jeg også på... Men jeg vil få frem at det er noen grekere

26

M I SJONS bladet 4-15

som vier livet sitt til dette og gjør en kjempejobb. Blant annet et ektepar som åpner hjemmet sitt, noe de har gjort i 1,5 år nå.

Der sendes blant annet klær fra Norge og andre land, slik at vi kan fylle bilene og kjøre ut langs strendene og til campene og dele ut.

Den ene kvelden får vi vite noe vi skulle ønske ikke skjedde. Ei gravid kvinne hadde spontanabort i 6 måned på stranden. Legen som tok i mot dette barnet har sett mye tøft i verden, men dette... Etter at jeg kommer hjem til Norge får jeg lese om ei jente som var blitt født på stranden og at hun hadde det bra. En norsk frivillig tok i mot dette barnet på stranden der vi selv stod for noen dager siden og tok i mot flyktninger.

Vi ofret en uke av livet vår. Vi var helt sikker at den uken ville være til nytte for mange flyktninger. Vi fikk økonomisk støtte fra venner hjemmefra. Bidraget deres sørget for at vi kunne hjelpe mange tusen flyktninger med klær, mat, transport, omsorg og kjærlighet. Til og med å leke med barna. De er så herlige. Tenk hvordan de tilpasser seg alle situasjoner....

Så hvis du har tenkt tanken at ditt lille

bidrag ikke kommer til nytte. Husk at dette er så nært, kun en kort flytur unna. Din hjelp nytter. Givergleden i Norge er helt fantastisk, tusen takk for all støtte, dere vet hvem dere er.

Jeg får jeg stadig rapporter fra Lesvos.

Båtene kommer, og det kommer mer enn noen gang. Tilstandene på campene er på det mest kritiske. Det meldes om personer som tar sitt eget liv, barn som går alene, politi som slår, flyktninger som er desperate og bryter seg inn i matlagre. Været har vært ekstremt dårlig, både med regn, torden og lave temperaturer. Flyktningene sover ute i søla i frykt for hva som skjer videre. Enda har ikke de store organisasjonene gått inn for fullt i områdene. Noen er der, men kun i mindretall og de har lite ressurser. FN har sendt ned store telt, men det er de frivillige som setter disse opp og er tilstede. Organisasjonene sier de vil komme. De må komme, men når?

Takknemlige

Her sitter jeg nå, i godstolen, med bena på bordet og fotballkampen skal snart begynne. Vi har to fantastiske gutter som sover godt i sin egen seng, hvor takknemlig er vi egentlig? Jeg spør meg selv og jeg spør deg. Jeg vil sitere en tale av Jim Foss i sommer: ”Vi må passe på så ikke all velsignelsen vi har fått, fører til egen stolthet, men til raushet og omsorg for våre medmennesker.” I Gjerpen misjonsmenighet har vi hatt disippelliv som tema. Med alle nyhetssaker rundt flyktningkrisen føler vi at vi som disipler kan være tilstede og vise omsorg, raushet og en utstrakt hånd. Det har vært godt for oss som par og som familie å gjøre dette. Det har gitt oss enorme perspektiver på livet og vi er takknemlige over og ha fått muligheten til og være tilstede. Vi skal tilbake. Du kan og hjelpe, man trenger ikke dra til Hellas. Her hjemme, i vårt eget samfunn, kan du invitere med deg flyktninger på tur, leke, integrere de i vårt samfunn og i våre liv. De er som deg og meg. Alle vil vi har trygghet.

FOTO: ADELE GYLLENHAMMER/ARIEL FOTO

TANKER FRA BESØK I KINA, OKTOBER 2015

Wang Huatren satt 14 år i fengsel for sin tro skyld. Huatren døde for to år siden. Her er han avbildet med Misjonsforbundets tidligere generalsekretær Sveinung Lorentsen.

«Det er en tid for alt», sier Forkynneren, og jeg tenker: En tid til å ta korset opp og følge, og en annen til å komme til Ham når vi bærer tunge byrder. Misjonsforbundet kom tilbake til Shaanxiprovinsen i Kina på begynnelsen av 90-tallet. Da møtte vi en forsiktig kirke. En såret og slik det så ut utenfra, en litt svak kirke.

KOSTNADEN VED Å FØLGE JESUS

De hadde da lagt bak seg en meget vanskelig periode: Kulturrevolusjonen fra 1967 til 1976. Forfølgelser av intellektuelle, av de litt rikere, av kristne og andre religiøse. Omskolering og fengsling var ”kuren” staten hadde for disse.

Forbud og straff

Kirkebygg og kirkens eiendommer ble ekspropriert, kristne møter ble forbudt, det ble forbudt å eie en bibel, så biblene ble konfiskert. En gammel kristen lærer fortalte oss: «Det var en forferdelig tid. Jeg kunne ikke si til noen av elevene mine at jeg var en kristen. Jeg torde ikke fortelle det til mine egne barn en gang, for hadde de forsnakket seg hadde det gått ut over hele familien, først og fremst dem. Barna mine er ikke med på veien i dag. Det er en stor sorg som jeg bærer på fremdeles».

Mange bærer på slike opplevelser, de tok

sitt kors opp. Nå trenger de å høre Mesterens røst: «Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder….»

Den forrige lederen for kirken i Shaanxi, Wang Huairen, døde for et par år siden. Vi visste at han hadde sittet 14 år i fengsel for sin tros skyld. Han snakket ikke mye om det, men levde mer i nåtid og fremtid. Han ønsket å se en rotfestet og voksende kirke. Han sparte seg aldri, selv om han hadde hatt sitt å bære.

Verdifulle besøk

Når vi kommer og besøker menigheter i Shaanxi-provinsen, både hovedmenigheter og utposter, søndag som hverdag; blir vi møtt av ganske mange mennesker.

Kirkeledelse, sangkor, musikkorps – og fremfor alt de gamle. De kan ha sittet der i timevis og ventet. Så kommer vi og ansiktene lyser. Etter samlingen, når vi er

M I S J O NS bladet 4 -1 5

>>

27

HOVEDSAKEN

Reidun Koch omkranset av en gruppe damer fra den lokale kirken i Shaanxi.

>>

28

på vei til neste samling, strekkes mengder av gamle, arbeidsslitte hender frem for å hilse, ta på oss, gi et noen ganger nesten tannløst smil. Vi kan ikke snakke til hverandre, men blir fortalt at de ønsker oss tilbake: «Kom snart hit igjen!». Noen ganger blir det bare noen ganske få sekunder, men i år hadde vi litt bedre tid. For dem tror jeg vi kunne ha vært der sammen med dem i timer, uten å si stort på grunn av språkproblemene.

Jeg har undret: Hva representerer vi?

Hva ser de i oss? Kanskje først og fremst et viktig bånd til deres egen historie, den gang den norske misjonen var her og grunnla arbeidet. Men også en viktig kontakt med den universelle kirke (et ord de nok aldri har tenkt på). De kommer langt fra, de er sett, de er ikke glemt. De har tatt opp sine kors. Nå kommer vi utenfra. Vi tar på oss litt av deres byrde. Vi hilser på dem, besøket vårt gir dem håp. Det dreier seg ikke om penger, men om tilhørighet og verdighet.

M I SJONS bladet 4-15

”Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile” Matteus 11:28 En ny tid

Den forsiktige kirke er litt etter litt i ferd med å forsvinne; vi møter mange bevisste ledere som forholder seg til omverdenen på en trygg måte. Jeg tror de fleste av dem, i alle fall av den eldre garde, har båret nok kors så langt i livet. Nå kommer de unge og tar over, finner måter å bringe evangeliet videre på og som må tenke gjennom hvilke kors de er villige til å ta opp for å oppnå det. Og noen har gjort det, for evangeliet går frem i Kina.

AV VIGGO KOCH SPESIALRÅDGIVER FOR BISTAND OG MISJON

TRADISJ – OG NYS Da vi nærmet oss den gamle kirken i Shanyang i Kina, hørte vi hornmusikk i det fjerne. Vi svingte rundt hjørnet og fikk se et ganske nytt musikkorps stå i to ledd mot hverandre ved inngangen til kirken slik at gjestene fra Norge kunne marsjere midt i mellom.

JONELT SKAPENDE «H

ellig, hellig, hellig» lød kraftig mot oss fra 20 tromboner, 20 trompeter en del horn og så selvfølgelig slagverk.

Vi gikk inn i kirken først, så kom musikkorpset etter og fylte nesten hele kirken slik at det knapt var plass til alle de kristne som var møtt frem for å ta imot oss, og det midt på en formiddag en hverdag. Korpset var ganske nytt, og lederen for menigheten var nok ganske stolt for å ha fått til dette.

Ungdomsarbeid

Av ulike årsaker har det vært vanskelig for menighetene i Shaanxi provinsen, og for så vidt hele Kina, å starte opp ungdomsarbeid. I Kina er det statens ansvar å ta hånd om barn og unge opp til 18 år.

I en samtale med ledelsen og representanter for myndighetene etter samlingen i kirken, pleier vi å spørre litt om aktivitetene i menigheten. Jeg spurte om ungdomsarbeidet, et spørsmål som ikke er fullt så betent nå som før. De svarte med

stor frimodighet: «Men korpset som tok imot dere og spilte i kirken, det er vårt ungdomsarbeid. Det er 60 medlemmer i korpset, alle er døpt og medlemmer av kirken, og de fleste er unge. De kom fordi de ville bli kristne, men også for å spille».

Jeg kom til å tenke på min ungdomstids ungdomskor, Frelsesarmeens brassband, dagens lovsangsgrupper og mye annet vi har fått i stand for å trekke til oss ungdom. I tillegg til musikkøvelser, var ungdommene sammen i bønn og andakter, det ble et godt og viktig fellesskap.

Evangelisering

I Kina er det ikke lov til å ha friluftsmøter for menighetene, uten at det har vært noe særlig savn. Men nå har de laget store røde og gule banner som forteller hvem de er, at de tilhører kirken og når det er gudstjenester og andre samlinger. Så drar de til steder der folk samles i byen og spiller den ene kristne sangen etter den andre, mens andre holder bannerne høyt hevet. Slik får både de som går forbi og de

som blir stående for å lytte til, vite hvem de er og hvor man kan gå for å få vite mer.

Fra å leve et liv mer i det skjulte, har de nå frimodighet til å gå ut og fortelle at menigheten eksisterer og at alle er velkommen dit. Selvfølgelig er det også en anledning for dem som spiller å vise for forbipasserende at de tilhører menigheten, et ordløst vitnesbyrd fullt av lyd! Bare de siste to årene har tre menigheter i det området Misjonsforbundet hadde virksomhet før 1950, nå dannet sine egne musikkorps med samme formål.

Musikken

Ikke all janitsjarmusikk er like godt egnet for gudstjenester. Likevel er også korpsene med i gudstjenestene. Det tilfører samlingene liv og fest. Under våre besøk i Kina har vi alltid oppfordret menighetene til å tenke gjennom om det kunne være mulig både med noe utadrettet virksomhet og samtidig finne aktiviteter som kunne trekke til seg barn og unge. Det er med både glede og håp vi konstaterer at de nå har funnet ett redskap. Litt tradisjonelt for oss, men nyskapende og med nye muligheter for dem. Det finnes sikkert flere muligheter som de kan benytte etter hvert, for å gjøre Guds Rike kjent og trodd i sitt eget nærmiljø. Et nytt skritt er tatt, må de lykkes med det.

Og i Shanyang planlegger de allerede bygg av ny kirke, den gamle blir for liten!

FRA KINA, VIGGO KOCH

M I S J O NS bladet 4 -1 5

29

Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

Hva er misjonalt?

I Misjonsforbundet snakker vi om misjonale og sunne menigheter. Men hva betyr det å være misjonal? Under Misjonsforbundet UNG sin nye lederkonferanse «Drive» tidligere i år, underviste Rebekka Dvergastein Dahle om dette begrepet.

Her er et kort utdrag.

Begrepet «misjonal» er et laget ord, men det handler om Guds misjon og uttrykker at Han ønsker å møte oss mennesker. Gud vil forene oss med seg selv. Derfor blir misjon aldri en aktivitet eller noe som kan velges bort i menigheten eller delegeres til en misjonsgruppe. Misjon ligger i Guds DNA. Knut Jørgensen, førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet, snakker om å «være i misjon, ikke gjøre misjon». Hvis ikke kan man ikke kalle seg en kristen!

Et nøkkelvers for å leve misjonalt, er Johannes evangelium 20, vers 21: Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.».

I tradisjonell tenkning har misjon handlet om at menigheten sender noe få ut i misjonen til et sted langt borte, som et prosjekt for spesielle. I misjonal tenkning handler det om at alle i menigheten er sendt ut, som en livsstil for alle som tror på Gud. At vi alle er misjonale troende, utfordrer oss i vår egen kontekst. Hvilke grenser må jeg krysse? Hvordan skal vi sammen utruste hverandre til å leve misjonalt?

Når vi tar konsekvensen av dette i eget og menighetens liv, skjer et paradigmeskifte.

«Mormor-generasjonen» lærte som nyfrelste 20-åringer at det var synd å blande seg med mennesker som ikke tilhørte menigheten, og man hadde mange «syndsregler» som vi smiler av i dag. Dette førte til at det ble laget en slags mur mellom menighet og omverdenen.

Den neste generasjonen var mer preget av at man forsøkte å bygge en bro mellom ”verden der ute” og ”kirken her inne”.

Man ble sendt ut i ”verden” for å dra med seg ”søkende” inn i kirkebygget. Dette skapte en delt virkelighetsforståelse i kirken.

Vi er kalt til å ha en hel virkelighetsforståelse, der kirkebygget og programmet i bygget ikke er det viktigste, selv om det også er viktig. For vi går ikke i kirken. Vi er kirken. Når bygget ikke er der, hvordan bruker vi da våre tjenestegaver?

Og om vi bare er opptatt med aktivitetene i kirkebygget,

30

M I SJONS bladet 4-15

hvordan får vi da tid til å være sammen med mennesker som trenger Jesus?

I Apostlenes gjerninger 2, 42-47 beskrives menigheten med Jesus i sentrum. Da handler det om helhet i disippelliv, fellesskap, misjonere og gudstjeneste. Dette er ikke en rekkefølge, men alt dette med i livet til en kristen.

Et misjonalt lederskap tar denne tankegangen inn over seg og bygger menigheten misjonalt både i og utenfor et kirkebygg.

TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Rebekka Dvergastein Dahle er en av lederne i planteprosjektet i Sandefjord.

Det er bare to måter å være menighet på – enten har du Kristus i sentrum, eller du har de kristne i sentrum.

Professor Johannes Raimer, Misjonsforbundet i Tyskland

AKTUELT Alpha lederkonferanse

Lederskap er avgjørende

Nasjonal Alpha lederkonferanse 22.-23. januar 2016 i Stavanger. Tema: «Jesus til nye generasjoner».

Boken Untamed: Reactivating a Missional Form of Discipleship, av Alan and Debra Hirsch.

Runar Eldebo, Elin Maria Haugland og Erik Andreassen (t.h.) på årets GLS i Oslo.

Web-ressursen www.misjonsforbundet.no/lederressurs

Fem lederspørsmål Det ble sårbart og personlig, men over tusen norske ledere fikk også servert lederkompetanse på internasjonalt nivå under Global Leadership Summit 2015. Pastor Runar Eldebo deltok på scenen, mens øvrige taler var opptak fra Willow Creek i USA. Pastor Bill Hybels fyller hele storskjermen og deler sitt hjerte slik han har gjort i 40 år.

I salen sitter pastorer og bedriftsledere med notathefter med hovedpunkter og spørsmål for ettertanke.

Pastor Erik Andreassen fra Oslo misjonskirke Betlehem og Hanne Ovidia Hansen i Filadelfia Oslo guidet deltagerne elegant gjennom todagerskonferansen.

– Hva er ditt brennhete «hvorfor», spør Bill når han utfordrer lederne om å se på nytt hva som driver dem videre. Han deler innsiktsfullt om selvinnsikt og blindsoner hos en leder før han snakker om selvofrende kjærlighet.

Hvordan tenker vi?

Runar Eldebo stod selv på scenen under årets GLS og delte ærlig om sin nye pastortjeneste i Värnamo Missionskyrka.

– Hvordan tenker vi menighet, og så – hvordan gjøre det. Hvordan fornye de gamle forsamlingene, spurte den ferske pastoren som åpent fortalte om konkrete erfaringer

i sin nye tjeneste i en veletablert forsamling med 700 medlemmer.

Sterkere Jesus-brann

GLS ble holdt to dager i slutten av oktober i Randesund misjonskirke, og uka etter var det samme arrangement i både Filadelfiakirken Oslo og Grødem Kirke i Randaberg.

– I år var det 975 deltakere og 165 medarbeidere, opplyser daglig leder i Willow Creek Norge, Elin Maria Haugland. Det er hennes sjuende GLS og det ellevte året Norge gjennomfører arrangementet som blir holdt i 875 byer i 120 land.

Åpenhjertig Brian

Hovedpastoren i Hillsong Chruch, Brian Houston, ble intervjuet av Bill Hybels. Det ble et sterkt intervju der Brian åpenhjertig forteller om egne kamper midt i veksten. Han snakket om at han selv hjalp alle andre men ikke seg selv, ble utmattet og tok piller for å klare dagene.

Pastor Bill delte også om hvordan han selv håndterte perioden med frykt, og utfordret ledere til å bruke lovsanger som en styrke når ord og mennesker ikke når inn.

GLS er tettpakket av kvalitetsinnlegg fra ressurspersoner. Blant temaene som ble belyst var hvordan tjene mennesker, motta og gi feedback, fornye sin nysgjerrighet og utvide sin kapasitet som leder.

Bruk disse fem spørsmålene som utgangspunkt til en samtale eller flere samtaler i menighetens styre, i et lederteam eller i en livsnær gruppe. Du kan også jobbe med dette selv for refleksjon og utvikling som leder. Tema: Misjonalt lederskap.

A Les Apostlenes gjerninger kapittel 2, vers 42-47. Plukk ut og skriv ned tre forhold i teksten som utfordrer deg som leder. Hvorfor la du spesielt merke til dette?

B Hvordan vil du beskrive ditt liv knyttet til misjon? På en skala fra en til ti der ti er ett med misjonal tankegang, hvordan kommer misjonstanken til uttrykk i din hverdag?

C I menigheten du tilhører, hvordan kommer den misjonale tankegangen til uttrykk? Lag et forslag til fem punkter på hva din menigheten kunne ha gjort i åtte måneder uten ett kirkebygg?

D Når du planlegger din tid, hva er det som får prioritet i ditt liv? Skriv opp en prioritert liste over det du faktisk gjennomfører nå. Sjekk gjerne opp mot kalenderen de siste fire ukene. Er det slik du ønsker det skal være? Hva kan du gjøre noe med?

E Hvilke emner bør forkynnes og undervises mer om i din menighet for at misjonalt liv skal bli sterkere? Hvordan læres menighetens ledere opp i dette temaet?

TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

M I S J O NS bladet 4 -1 5

31

Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

Det er vekst

i misjonsmenighetene I løpet av de siste fem årene konstaterer Misjonsforbundet at det er vekst på alle områdene som ble blinket ut for å følge satsingen Vekst 2020. Særlig er økningen blant barn og unge i en veldig positiv utvikling.

Alle tallene bygger på det som skjer i de rundt hundre misjonsmenighetene i hele Norge. Hvert år samler Misjonsforbundet sentralt inn statistikk fra menighetene. Satsingen som er målbevisst og langsiktig i fellesskapet, gir oppløftende resultater så langt i tiårsperioden.

Flere personer deltar

Innhentede tall for årene 2010 til og 2014 viser jevn økning på alle områder. Antall besøkende på gudstjenestene i misjonsmenighetene har disse fem årene økt med 20 prosent! På en søndag deltar om lag 5 800 personer i en av gudstjenestene i Misjonsforbundet. Dette er over 800 flere enn i året 2010.

32

M I SJONS bladet 4-15

Menighetenes smågrupper har fått med seg flere personer.

Totalt har dette økt med 29 prosent eller over 700 flere enn fem år før. Antall frivillige medarbeidere i menighetene har økt med over 850 flere personer, som utgjør en økning på 30 prosent.

Medlemstallet i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund passerte 10 000 medlemmer i 2012, og per 31.12.2014 var det 10 540 medlemmer i trossamfunnet. Dette gir en vekst på 8 prosent i forhold til 2010.

Sterk vekst i UNG

Misjonsforbundet UNG opplever stor vekst i barne- og ungdomsarbeidet i menighetene. Antall medlemmer som UNG har registrert er snart 7 000! På fem år er veksten på 29 prosent.

Antall UNG-grupper i menighetene har økt med 59 nye grupper og er nå til sammen 196. Bare i 2014 fikk UNG 38 nye, lokale grupper i barne- og ungdomsarbeidet.

Denne veksten er på hele 43 prosent i forhold til antall grupper i 2010.

Medlemstallet i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund, har økt med åtte prosent i løpet av de fem siste årene, 2010-2014.

Tabellen viser utviklingen for områdene som telles hvert år for Vekst 2020-statistikken.

Følg utviklingen i Vekst 2020 på hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/vekst2020

Planting skaper vekst

Menighetsplantingen er en viktig bakgrunn for veksten. Selv om det hvert år blir lagt ned eller slått sammen en eller noen få menigheter, er dette gjerne forsamlinger med en håndfull, ofte eldre personer. Samtidig starter det opp nye menigheter med barnefamilier og unge voksne.

Siden året 2010 er det plantet nytt og utviklet tre menigheter som nå er selvstendige, etablerte og registrerte misjonskirker.

Dette er Ytre Randesund misjonskirke, Justnes misjonskirke og Flekkerøy misjonskirke.

Misjonsforbundet legger vekt på gode prosesser for menighetsplanting, og fra et startteam begynner på et nytt sted, følges teamet opp på flere måter før plantingen etableres som et prosjekt og deretter godkjennes i Hovedstyret som et nasjonalt planteprosjekt. Deretter utvikles menighetsetableringen inntil de oppstas som en selvstendig menighet.

Det er fortiden sju nasjonale planteprosjekter, og sju andre steder pågår det nå sonderinger og oppfølging for å plante en ny menighet. Dette skjer både på Østlandet, i Vest-Norge og på Sørlandet. Målet om å plante tjue nye menigheter i tiårsperioden er derfor ikke urealistisk.

TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

På 5 år har antall frivillige medarbeidere i misjonsmenighetene, økt med 30 prosent!

Misjonsforbundet UNG opplever stor vekst og antall medlemmer er snart 7 000!

M I S J O NS bladet 4 -1 5

33

Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

Å bygge Guds menighet handler om mennesker med ulike gaver som sammen deler og betjener hverandre.

Sammen bygger vi Jesu kirke Misjonsforbundets dag ble markert i mange av misjonskirkenes gudstjenester søndag 25. oktober eller en av de nærliggende søndagene. Årets tema handler om å se hvordan vi bygger Guds rike sammen.

Denne dagen utfordrer Misjonsforbundet alle misjonsmenighetene til å sette fokus på fellesskapet utover den lokale menigheten. Det handler om å bygge identitet og bli enda bedre kjent med andre misjonskirker og sitt eget nærmiljøet.

Som en del av dette oppfordres menighetene til å ta opp en kollekt til fellesarbeidet i denne gudstjenesten.

Misjonsforbundet sentralt utarbeider ressursmateriell til bruk for dagen. Misjonsforbundets nye menighetsrådgiver, Kjell Birkeland, utarbeidet en ressurs for talerne med utgangspunkt i kapittel 3 i Nehemjas bok. Han spilte også inn sin tale på film som er tilgjengelig for de som vil høre en tematale utenom gudstjenesten.

Bygging i fellesskap

I år var hovedtemaet «Med Guds hjelp kan vi gjøre det», og Nehemjas bok var utgangspunktet for tale og fokus for gudstjenesten. Bibelteksten ble valgt for å motivere og inspirere til å bygge menigheten i tiden som ligger foran. Vekst 2020 er vår felles satsing for vekst i den enkelte menighet. Å bygge menighet er noe vi gjør sammen. Dette er helt grunnleggende i Misjonsforbundets menighetsforståelse.

Alle deltar

Teologen Miroslav Volf har gitt oss begrepet «deltakende menighetsteologi» («participative ecclesiology»). Helt sentralt for forståelsen av begrepet er å ta bort skillet i menigheten mellom det at noen betjener mens andre blir betjent.

Menigheten er Jesu kropp med mange ulike gaver. Man vil derfor samtidig kunne være med å både gi og motta.

TEKST: TROND FILBERG

34

M I SJONS bladet 4-15

”Så bygde vi opp igjen muren i halv høyde helt rundt, og folket la sitt hjerte i arbeidet.”

(Nehemja 4, 6)

Hvem bygger du sammen med?

Nehemjas bok og Esras bok var opprinnelig én bok helt fram til år 1448. Disse to bøkene beskriver en periode på rundt 100 år, fra 539-432 f.Kr. Hovedhandlingen dreier seg om at tempelet og muren rundt byen skulle bygges opp igjen.

terer alle med inn i dette.

Vi tror at den lokale kirken har fått oppdraget med å gjøre alle folkeslag til disipler. Vi bygger menighet fordi vi som enkeltpersoner og fellesskap er sendt til verden.

Men hva er det vi bygger? Hva er det å være menighet i vårt samfunn?

Jødene var rundt 70 år tidligere blitt bortført av den babylonske kongen Nebukadnesar, men i år 539 ble Babylon beseiret av perserne. Da fikk jødene lov til å vende hjem av kong Kyros. Men de møtte et ødelagt Jerusalem der templet var ødelagt og murene rundt byen var brent opp. Både Esra og Nehemja forteller om hvordan byen sakte, men sikkert ble bygd opp igjen.

Ulike personligheter

Hensikten for handlingen

Hva var det som fikk Nehemja til å bryte opp fra sitt gode liv som munnskjenk for kongen? Hva fikk ham til å bryte opp, be om permisjon fra jobben for å reise til Jerusalem?

Da han fikk de dårlige nyhetene om at Jerusalem lå nede og folket levde i vanære, kunne Nehemja i sitt indre tenkt at «det var godt at jeg ikke forlot det trygge og komfortable livet jeg har her».

Men Nehemja gråter for byen som han elsker og folket som må leve i vanære. Hans omsorgsfulle tanker og inderlige bønner, fører imidlertid til handling. Nehemja drar til Jerusalem med en visjon om å bygge muren rundt Jerusalem opp igjen slik at ikke folket trenger å leve i vanære mer.

Byggeprosjektet ble hans kall basert på en tydelig visjon og hensikt. Når vi leser videre om hvordan byggingen foregår, om både indre og ytre motstand, om fiender som på mange ulike måter søker å ødelegge, så aner vi hvor viktig det var å vite hvorfor de drev på med bygging av muren.

Bygge menighet

Kristne bygger ikke murer i dag. Vi bygger menighet. Vi tror på en byggherre som sa at han ville bygge sin menighet, og han invi-

Menigheten er ikke et sted hvor jeg bare kommer for å få. Det er ikke tenkt at noen få betjener de mange. Nei, til menigheten kommer vi med våre nådegaver og talenter, og vi tar dem i bruk for å bygge vår lokale kirke.

Det nye testamentet tegner et vakkert bilde av menigheten som Jesu kropp, med mange ulike lemmer og funksjoner, som til sammen utgjør menigheten som er sendt til verden.

Når vi skal bygge Jesu kirke, trenger vi forskjellige personligheter. Våre ulike personligheter trenger ikke være en trussel for hverandre og fellesskapet. Når vi er sammen som et team med samme mål, utgjør våre forskjeller en velsignelse.

Byggherren, Jesus Kristus, inviterer oss med til å bygge Hans kirke på jord: lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.

Velkommen hjem?

Vi har et felles mål, og vi har oppgaver som vi er avhengige av hverandre for å kunne løse.

Gud kaller deg og meg til å være medarbeidere med Jesus Kristus selv og medarbeidere med hverandre.

Hva ser mennesker når de hører om vår menighet? Tenk om de kunne se «velkommen hjem til en nådig Gud».

(Utdrag av taleressursen skrevet av menighetsrådgiver Kjell Birkeland, redigert av Trond Filberg.)

Menigheten består av ett team med ulike personligheter og tjenester som trenger å ha samme visjon for hva som bygges.

M I S J O NS bladet 4 -1 5

35

www.misjonsforbundet.no

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.

Stoffet er forkortet.

Barna på La Vega Santiago heter han, en av de nyeste guttene på Jacobs Hus, rehabiliteringssenteret for barn i La Vega. Stedet ligger om lag 80 km utenfor hovedstaden Bogotá. Therese skriver en hilsen fra Colombia om sitt møte med barna.

DEN NYE GUTTEN med det store smilet er ni år gammel, skjønt han ser ut som han høyst er seks. Da vi traff han for et par måneders tid siden var han helt ny på gården, og det var vanskelig å få kontakt med han. Denne gangen lar han og kameraten seg kaste opp i lufta av Halvard og John Øyvind, og barna hyler av glede og opprømthet.

Et godt sted å være

Det er fint å være her igjen; naturen, varmen, barna, leken. Her får Santiago og de andre barna hjelp til å leve et annerledes og godt liv. De får hjelp til å bearbeide vonde hendelser gjennom jevnlige samtaler med psykolog. Noen får rehabilitering for rusproblemer. Barna får en ramme rundt hverdagen, og omsorg av trygge voksne. Og de får bli kjent med Jesus.

På gården leker jeg med to små jenter, og spør om de har lyst på neglelakk. Jeg har tatt med noen i veska. De smiler, gjett om de har! Jeg skal akkurat til å ta rosa neglelakk på den første lille neglen da Santiago, som har satt seg ned for å se på, plutselig sier at vi må spørre «tanten» om lov først.

36

M I SJONS bladet 4-15

Sjekke tavlen

Vi leter henne opp, og det viser seg at Santiago har rett. Her er det noen regler som må følges. For det første kan vi bare bruke helt, helt lyse farger – på skolen er det nemlig ikke lov å gå med sterke farger på neglene. Og så må vi sjekke tavlen.

På tavlen er navnene til alle barna skrevet ned. Her får de poeng – både pluss og minus – etter oppførsel. Barna som har for mange røde «knotter» ved sitt navn, kan ikke få neglelakk i dag. Det ender med at bare én av de to små jentene får lov til å få lakk på neglene. Jeg synes litt synd på den andre, men skjønner at det er viktig med regler.

Det blir ettermiddag. Vi prøver å få opp en drage, men det blåser for lite. De vil forsøke igjen, men det er på tide å komme seg hjemover, før det blir mørkt.

Neste gang, lover jeg.

Håp for barna

Alle de store jentene har fått lakkert neglene sine idet vi klemmer hverandre og tar farvel for denne gang. Santiago smiler, og det er umulig å ikke bli glad av å se på

han. Tilbake i bilen på vei mot Bogotá, har jeg de samme tankene som jeg hadde da vi reiste hjemover fra La Vega for et år siden: «Jeg var takknemlig over å ha fått møte disse barna. Samtidig var det vanskelig å la være å tenke på hvilke sår og hvilken smerte mange av dem bærer på.»

Fjellsidene langs veien er grønnkledde.

Det er så fint her. Jeg tenker på håp. Ham som har skapt dem, og kjenner hjertene deres – Han som elsker dem – gir legedom og frelse. Vi må fortsette å be.

Tilbake i byen gleder jeg meg til neste gang vi skal til La Vega. Se barna igjen.

Leke med dragen. Og kanskje – forhåpentligvis – lakkere enda flere negler…

AV THERESE DAGFINRUD OLSEN COLOMBIA, SEPTEMBER 2015 FOTO: NAOMI CURWEN, TROND FILBERG

Blogg: hjerteicolombia.wix.com/therese

Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv

Inspirerende utenlandsbesøk Stor fest for

ny menighet – JEG FØLTE DENNE DAGEN ble slik jeg hadde drømt om, sier Siri Iversen, en strålende fornøyd pastor i nystiftede Flekkerøy misjonsmenighet, etter feiringen av den den offisielle stiftingen av menigheten på Flekkerøy tidligere i år.

Det var få ledige stoler i menighetens leide lokaler i gymsalen på Solkollen barnehage denne søndagen i oktober, ei heller i barnekirken i aulaen på ungdomsskolen.

– Utrolig! En forsamling som på ingen måte gir inntrykk av at menigheten er ny, sier Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonsforbundet.

Han kom med en oppmuntrende hilsen under møtet, sammen med Jens Kåre Lindal i modermenigheten Vågsbygd Misjonsmenighet og Karl Mosvold, representant for «bestemor» Salem misjonsmenighet.

– Veldig gøy, synes også pastor Iversen om den voksende menigheten og presiserer at antall ledere og antallet cellegruppemedlemmer er vel så viktig som medlemstallet. Og hun vil heller ha mange aktive møtegjengere enn «støttemedlemmer.»

– Alle mennesker som har gitt seg til dette fellesskapet, har jeg veldig tro på, og jeg er takknemlig for flotte medarbeidere.

TEKST: INGER ANNA DRANGSHOLT FOTO: FRANK OTTO PEDERSEN

I september besøkte Dr. Deborah kontoret til Misjonsforbundet i Oslo. Hun er daglig leder for en av våre partnerorganisasjoner i Sentral-Asia. Det var et svært inspirerende møte, med nyttig informasjon om statusen til prosjektene som vi støtter.

Dr. Deborah la ikke skjul på at både sikkerhet og økonomisk støtte er utfordringer de står overfor i regionen. Flere av prosjektområdene er preget av konflikt og lav sikkerhet, noe som resulterer i vanskelige arbeidsforhold.

På tross av dette, kunne hun likevel dele mange positive historier fra arbeidet.

Prosjektene Misjonsforbundet støtter er utelukkende sosiale, og de handler om forbedring av menneskers fysiske og psykiske helse. Det var en glede å høre om betydningen prosjektene har for lokalsamfunnet.

År e t s juleaksjon til arbeidet i Sentral-Asia

Verdifullt

– Det er alltid av stor verdi å få førstehånds informasjon fra ledere for våre partnerorganisasjoner. Det er en styrke å møte hverandre ansikt til ansikt for å avklare ulike ting, i tillegg til at det alltid har et viktig element av inspirasjon i seg, sier misjonssekretær Eilif Tveit i Misjonsforbundet.

– Deborah er en engasjert leder som deler av seg selv, og som forsterker opplevelsen av å arbeide for noe stort og viktig. Dette gir inspirasjon til å utvikle arbeid og innsats i regionen videre, oppsummerer Eilif.

Utenom stabsansatte i Misjonsforbundet var seniorrådgiver i Digni, Kristian Larsen, og hovedpastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen, tilstede ved besøket.

TEKST: NAOMI CURWEN FOTO: MISJONSFORBUNDETS ARKIV

Av sikkerhetshensyn for de lokale og ansatte i prosjektene er verken områdenavn eller organisasjon oppgitt i teksten. Les full tekst med flere historier på vår hjemmeside, og finn mer informasjon om prosjektene i Sentral-Asia i prosjektkatalogen.org.

Kunne arbeide igjen

En av historiene Dr. Deborah var om landeieren Qasem (46) som falt under treskemaskinen så høyrebeinet ble kuttet rett av. Han ble fraktet til den lokale klinikken, men uten bein kunne han ikke arbeide lenger. For å klare seg måtte familie derfor selge unna sine geiter. Han kjøpte to spadehåndtak som han brukte som krykker.

Etter to år hørte han om rehabiliteringsprosjektet som Misjonsforbundet støtter. Han solgte familiens siste geit for å betale turen til senteret. Der fikk han behandling og en protese. Etter opptrening, betalte senteret transporten hjem.

Nå kunne Qasem endelig arbeide igjen.

(Mannen ønsket å være anonym, og Qasem er ikke hans virkelig navn.)

Denne mannen mistet benet i en arbeidsulykke. Nå har han fått en tilpasset protese gjennom organisasjonen, og kan endelig arbeide igjen.

M I S J O NS bladet 4 -1 5

37

www.misjonsforbundet.no

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.

Stoffet er forkortet.

DrLievdeer-

e s n a r e f n o k

Fra Søgne misjonskirke deltok Marius, Marianne, Kaia og Jakob.

Arrangementskomiteen (f.v.): Daniel Brændeland, Jarand Millett og Birgitte Moe Olsen

Brødrene Håkon og Eirik Øverland Vikse var på Drive i Oslo.

”Drive” heter den nye lederkonferansen for unge ledere i Misjonsforbundet UNG. I oktober møttes ledere fra lokale misjonskirker for undervisning og fellesskap.

Konferansen ble i oktoberholdt i Oslo misjonskirke Betlehem. Det var første gang at Misjonsforbundet UNG arrangerte denne lederkonferansen.

Bygger teamet

– Vi tok turen til Oslo som en mulighet til å bli kjent som nytt team. Så vi jobber med egne saker for å være effektive samtidig med alt det Drive gir oss, forteller Marianne Benjaminson. De andre i teamet fra Søgne misjonskirke er Kaia Severinsen, Marius Suvatne og Jakob Netland (bildet øverst på siden).

– Ja, dette er en kollegatur der vi blir bedre kjent med hverandre og med andre ungdomsledere her på Drive, smiler Kaia som synes det er gøy å høre flere bekreftelser i undervisningen om at de er på rett vei i det de holder på med i Søgne.

– Vi har fått mange gode spørsmål som får oss til å tenke gjennom det vi holder på, for eksempel hva vi lærer ungdommene på våre samlinger, utdyper Marianne.

38

M I SJONS bladet 4-15

Trengte mer kunnskap

Håkon Øverland Vikse (18) fra Arendal har vært med som leder på UNGs leirer og kjenner igjen folk fra andre steder.

– Dette gir meg motivasjon og styrker troen, sier han og planlegger å gå gjennom notatene sine når han kommer hjem igjen.

– Jeg kjente behov for å få mer kunnskap og input i min nye tjeneste, sier broren Eirik (20) som akkurat har flyttet til Lyngdal og startet som ettåring i ungdomsarbeidet.

I løpet av helgen fikk deltagerne fire sesjoner med solid undervisning. Pastor Kristin Lie fra Ytre Randesund misjonskirke, snakket utfordrende om åndelig lederskap, mens menighetsplanter i Sandefjord, Rebekka Dvergastein Dahle (bilde), ga grunnleggende undervisning om bibelsk og misjonalt lederskap. «Lederskap, viktigere enn det meste» var tittelen på sesjonen til Håkon Sæther fra Oslo misjonskirke, som han hadde lørdag ettermiddag. Det var også tid for bønn og lovsang, gruppearbeid og sosialt samvær.

Tiltak for flere, gode ledere

– Vi ville heve innholdet på UNGs ledersamling med mer kvalitet og dybde. Dette skal både inspirere og rekruttere nye ledere, forklarer Birgitte Moe Olsen som

er en av medlemmene i arrangementskomiteen. De står også bak det nye navnet «Drive».

– Vi har valgt navnet «Drive» for å vise at vi kan komme videre og vil noe mer, forklarer Daniel Brændeland som er fornøyd med oppmøtet. Her er det ledere fra Nord-Norge, vest på Sørlandet og på Østlandet. Aldersspennet er fra 18 til 35 år.

– Vi har hørt at flere ville vært med, men det passet ikke i år. Med bedre markedsføring tidligere tror vi at Drive vil bli en viktig samling framover, mener Jarand Millett (bildet) som opplever at vi aldri får for mange gode ledere.

– Det er ikke bare unge mennesker som skal være ungdomsledere, vi trenger også godt voksne med erfaring som trives blant ungdom, legger Birgitte til.

UNGs arrangementer vokser og ledermangel er en utfordring. Across og Camp Stagedive under sommerfestivalen øker hvert år, og påskeleirene har også fått flere deltagerne.

Drive er ett tiltak for å styrke ledernettverket i Misjonsforbundet, ikke bare for leirene, men også lokalt i menighetene.

BYLINE: TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Søndag 25. oktober var det folkeavstemning om endringer grunnloven i Kongo-Brazzaville. I forkant startet det med uro i gatene, og norske reiste hjem av sikkerhetsmessige grunner.

Ber om fortsatt

fred for Kongo Faksimiler fra den franske nyhetssiden rfi, viser noen av scenene før folkeavstemingen.

kanskje hadde forventet. Avstemning om ny grunnlov ble gjennomført og foregikk uten noen voldelige hendelser, sa Miakayizila i telefonen.

Takker for forbønn

-B

e om at freden må bevares, sa Daniel Miakayizila på telefon til Viggo Koch i Norge.

Misjonsforbundets søsterkirke i KongoBrazzaville ber om fred for landet sitt og oppfordrer norske misjonsmenigheter til fortsatt å stå sammen med dem i bønn for situasjonen.

Miakayizila er leder av den felles hjelpeorganisasjonen for Kongos Evangeliske kirke, Det Norske Misjonsforbund og Equmeniakyrkan i Sverige.

Vil endre grunnloven

Søndag 25. oktober avholdt Kongo folkeavstemning om endringene i grunnloven.

I store kretser av folket er dette ikke populært. Derfor oppstod det uroligheter i forkant i Brazzaville. I demonstrasjonene var det brenning av bildekk og bolighus.

Det ble brukt militære med våpen og tåregass mot demonstranter. Flere ble drept, samt at internett og SMS ikke fungerte. Årsaken har bakgrunn i presidentvalget neste år, og ifølge nåværende grunnlov kan ikke sittende president gjenvelges.

Men det ønsker han og hans tilhengere.

Bønn for fred

– Kirkene har engasjert seg i situasjonen, forteller Viggo Koch i Misjonsforbundet.

Han hadde telefonkontakt med en av le-

derne i søsterkirken i Kongo.

Kirkene tar ikke stilling for eller mot endring av grunnloven, men de ønsker å be om at freden skal bevares, sier Koch som selv har besøkt landet mange ganger de siste årene.

Holdt seg hjemme

– Det var uro i gatene i morges, men nå er det litt stillere. Det er ingen vits i å gå på jobb, det tryggeste er å holde seg hjemme for alle, fortalte Daniel Miakayizila den 21. oktober i telefon fra Brazzaville til Viggo Koch i Norge.

Daniel Miakayizila besøkte Misjonsforbundet i Norge i mai i år sammen med kirkepresident Patrice Nsouami i søsterkirken Kongos Evangeliske Kirke (EEC).

Norske kom hjem

Misjonærene Ranvei og Tor Odd Vea fra Østby misjonsmenighet i Trysil, kom hjem fra Kongo før avstemmingen. De avkortet sitt oppholdet i landet med 2-3 uker på grunn av situasjonen. Alt er vel med dem.

I en ny telefonsamtale noen dager senere med Viggo Koch fortalte Miakayizila at internett og sms-tjenestene kom tilbake, og at de har vært på kontoret igjen.

– Den siste delen av uken ble heldigvis roligere enn den første, og bedre enn vi

Misjonsforbundet oppfordret gjennom sosiale medier og hjemmeside at misjonsmenighetene i Norge var med i forbønn om fred for Kongo.

Fra lederen for kirkens utviklingsavdeling, Prosper Massamba, mottok Misjonsforbundet en epost samme helg.

– Vi håper at vi har lagt bak oss det vi fryktet mest. Takk for alle bønnene som er steget opp til Gud fra norske menigheter for oss og situasjonen i Kongo de siste dagene. Må Den Allmektige Gud lønne dere hundrefold tilbake, skriver Massamba i sin hilsen.

Presidentvalg neste år

Selve avstemmingen gikk fredelig for seg.

I skrivende stund tyder det på at oppslutningen varierte ettersom hvor i landet man hadde stemt og at resultatet ble et flertall for endret grunnlov.

TEKST: TROND FILBERG (ARTIKKELEN BLE SKREVET 28.10.2015) FOTO: TROND FILBERG & VIGGO KOCH

Lederen for kirkens utviklingsavdeling, Prosper Massamba, takker Norge for forbønn for landet.

Viggo Koch i internasjonal avdeling, har hatt god kontakt med Daniel Miakayizila i søsterkirken EEC i Kongo de siste ukene.

M I S J O NS bladet 4 -1 5

39

Ekteskapskurset på EWO

Vennskap i Guds rike har ingen begrensning på hvor du kommer fra.

– Vi dro fra Owando om formiddagen onsdag 19. august og kom til Ewo tidlig på ettermiddagen, forteller de erfarne misjonærene Ranvei og Tor Odd Vea som nylig kom hjem fra Kongo etter nok et opphold i landet.

T

eamet som besøkte Ewo, bestod av pastor Guy Mongondza, André Inkari, Esther Øverli og ekteparet Vea. De ble tatt vel imot av pastor Willy, som bød på et måltid mat.

Menigheten i Ewo hadde et sterkt ønske om å få undervisning om ekteskapet, og temaet var kommet for å bidra i det firedager lange kurset. Introduksjonen av kurset om ekteskapet startet samme dag, og om lag hundre personer møtte fram.

GOD OPPSLUTNING

Dagen etter startet på ettermiddagen, og ut over kvelden økte oppslutningen til hele 225 personer. Neste kveld ble det registrert 230 personer – Responsen på undervisningen var

40

M I SJONS bladet 4-15

god, forteller Vea begeistret om firedagers-kurset som endte med søndagsgudstjenesten med over 400 deltagere. Ranvei og Tor Odd underviste om trofasthet og hvordan tilgi den som har trådt feil.

Etter gudstjenesten var det en time med separate møter for kvinner og menn.

Der tok vi opp den intime delen av samlivet. Ranvei samlet 107 kvinner, mens Tor Odd og pastor Guy hadde om lag 60 menn. Det hele ble avsluttet med utdeling av kursdiplomer til de om lag 200 deltagerne som tilfredsstilte kravene.

KJÆRLIGHETSSPRÅK

Søndag ettermiddag organiserte de en utflukt med 20 par til en fotballstadion utenfor byen. Vel framme med biler og motorsykler, forklarte Ranvei hva som skulle skje. Først hadde hun en kort innføring i «kjærlighetens fem språk», før parene fikk dokument med et sammendrag og spørsmål om temaet å finne sitt «kjærlighetsspråk».

Deretter ble parene spredt over hele området utenfor stadion for å snakke sammen og løse oppgaven de hadde fått.

Ranvei fulgte opp parene underveis for å se hvordan det gikk.

Mange var takknemlige og glade for denne muligheten kurset hadde gitt dem for å styrke ekteskapet. Et ektepar sa at kurset reddet deres forhold!

GENERØSITET

Mot slutten av oppholdet fikk Vea og teamet en overraskelse. De skulle slippe å betale for oppholdet på hotellet der de bodde. Det var bestemt av eierne, som var to ugifte kvinner som hadde deltatt på kurset. Dette skulle være deres bidrag til kursutgiftene. Drivstoff til bilen behøvde Vea heller ikke betale.

– En slik sjenerøsitet har vi aldri opplevd før i Kongo, forteller Vea overveldet og takknemlige.

Senere fikk de vite at de hadde vært de aller første gjestene som hadde bodd i hotellets leilighet.

Siste dagen Vea var i Ewo, presenterte ei liten gruppe kongolesere seg for dem.

De takket for ekteskapskurset og fortalte at de var blant de første kristne som ble døpt på Ewo i 1951.

TEKST: TROND FILBERG

VI MØTER

RACHEL ELISABETH OLSEN

Familien betyr mye For nesten ett år siden flyttet hun med sin familie fra det blide Froland til tigerstaden Oslo. Sine egne foreldre er gode forbilder når hun nå skal følge opp egne barn.

I juni startet Rachel Elisabeth Olsen som ny kommunikasjonskonsulent ved kontoret i Misjonsforbundet.

– Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske?

– Det er nok engasjementet for samfunnet og for mennesker, som mine foreldre nok har smittet meg med. Og tryggheten fra å få vokse opp i en stabil familie.

– Driver du med noen idrett og kunne du blitt skikkelig god?

– Jeg spilte mye fotball i mine barne- og ungdomsår. Hadde nok vært en mye bedre spiller om jeg hadde hatt disiplinen og lysten til å trene mer enn jeg gjorde.

Fortsatt glad i fotball, men det er ikke kondisen og leddene mine.

– Har du noen hobbyer?

– Musikk. Liker godt å spille piano og ta en trall.

– Hvis du måtte være medlem i et annet kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor ville du havne?

– Hadde nok vært en menighet med ”litt fart i” når det gjelder musikk, og med et godt tilbud til barna. Kirkesamfunn har mindre å si.

– Hvilken bok utenom Bibelen har gjort størst inntrykk på deg?

– Vanskelig spørsmål, men det første som dukker opp er Guds generaler av Roberts Liardon.

– Hvilke bøker har du på nattbordet nå?

– Det er to bøker om Albert Åberg, som minstemann får lov til å lese når han har våknet alt for tidlig for mor og far.

– Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, hvor ble det da?

– Australia. Fantastisk land med fantastiske mennesker.

– Hva betyr fotball for deg?

– Underholdning og morsom trening. Jeg har en helfrelst, voksen Newcastle-tilhenger hjemme, med tilhørende supportertwitterkonto med flere tusen følgere, og en fotballfrelst sønn som skal følges opp med treninger og kamper. Så det blir fort mye fotballprat hjemme.

– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid?

– De enorme behovene i verden, i Norge og hos enkeltmennesker, vil nok alltid inspirere meg til å gjøre enda mer for å bidra med min lille del.

ikke uten?

– Mac’en og telefonen. Trenger jeg mer enn det?

– Hva tror du preger livet ditt om ti år?

– To tenåringssønner som skal velge utdannelse og retninger i livet. Kanskje en større frihet til å dra på reiser med mannen. En jobb hvor jeg kan få påvirke og bidra på en eller annen måte.

– Som nyansatt i Misjonsforbundet, hva har vært den største «oppdagelsen»?

– Hvor flott Misjonsforbundet er. Her er plass for så mange ulike menigheter og mennesker. Det blir stadig vanskeligere å skulle «holde seg midt i veien», når samfunnet ønsker å presse en inn i en bås og lage skiller mellom mennesker og våre meninger. Raus og rotfestet vil ikke bli mindre viktige verdier fremover.

– Hvilken nålevende person(er) ser du mest opp til?

– Mamma og pappa, som på hver sin måte legger ned sine liv for andre mennesker hver dag. Respekt!

– Hvilke saker engasjerer deg spesielt i alt det Misjonsforbundets menigheter er involvert i?

– Der mennesker berøres direkte, hvor de på ulike måter får møte Jesus gjennom menneskene i menighetene, aktivitetene og arrangementene. Det trenger ikke alltid se så stort ut, men for det enkelte mennesker kan det bety så utrolig mye.

-Hvilke fem hverdagsting klarer du deg

TEKST: TROND FILBERG

M I S J O NS bladet 4 -1 5

41

I november dro Misjonsforbundets flotte bukett med menighetsplantere til USA for å besøke ulike menigheter, under overskriften ”Gå ut og gjør disipler”.

Plantere på

inspirasjonstur Å

starte menighet er et krevende prosjekt som påvirker hele familien og tar mye energi og oppmerksomhet.

Det opplevdes verdifullt for planterne å dra på tur sammen og få inspirasjon til fortsatt arbeid, og ikke minst å kjenne at man ikke står alene.

Samarbeidsmenighet

Salem Church på Staten Island var vertskapet for reisefølget. Menigheten har tett tilknytting til Follow, Misjonsforbundets planteprosjekt på Follo i Akershus. Salem Church har de siste årene støttet planten blant annet ved å sende over team som har hjulpet til med oppussing av lokaler og arrangere sport og musikkleir for barna i nabolaget på Follo.

I tillegg til ulike menighetsbesøk, var det satt av tid til refleksjoner og gruppesamtaler, rundt opplevelsene fra menighetsbesøkene og rundt disippellivet i sin menighet.

– Å bygge menighet er et maraton, ikke et race, uttalte Peter Ahn, pastor i Metro Community church i New Jersey, en av menighetene som fikk besøk av gjengen fra Norge, Ahn plantet denne menigheten for 11 år siden og har et stort fokus på nettopp

42

M I SJONS bladet 4-15

disippelliv. Han stilte selv opp for å fortelle om sine erfaring med disippelliv i menighetsbygging. Han gav menighetsplanterne mye å tenke på, med aktuelle og utfordrende tanker om balansen mellom familieliv og menighetsbygging, emosjonell modenhet og om hans tilnærming til disippelgjøring.

Disippelgjøre i hverdagen

– Hvis dine folk (de du skal disippelgjøre) hadde levd slik du gjør, hadde de da blitt disippelgjort? Hvis nei, må man fortsette å arbeide med eget liv. Hvis ja, kan man bare si: Se på meg, gjør som meg, mente Ahn. Selv la han vekt på å slippe mennesker tett inn i livet sitt, ved å dele åpent med menigheten både sine opp- og nedturer i livet, men også ved å invitere mennesker inn i hjemmet sitt for å observere hvordan han takler utfordringene i hverdagen. Selv om man må se på sitt eget liv, om det er helliggjørende og verdt å følge for andre, betyr det ikke at man må være ”perfekt” for å disippelgjøre andre.

– Hellighet handler om å la Gud være aktiv i våre liv. Det handler om å være transparente, ikke om hva vi skal gjøre eller ikke gjøre, mente Ahn.

Sårt tiltrengt matpause. Fra venstre: Kristoffer Bardøl Vikebak, Torben Joswig, Vetle Leksbø, Karl Johan Skårbrevik og Bente Sandtorp.

Bakerst fra venstre: Espen Iversen (Flekkerøy), Kristoffer Bardøl Vikebak (Romerike), Espen Øvergaard (Follow), Torben Joswig (leder nasjonal avdeling), Temesgen Kahsay (Oslo Home), Kevin Boodhun (Follow). Midterste rekke fra venstre: Karl Johan Skårbrevik (Ålesund), Hans Kristian Moholdt (Sandefjord), Siri Iversen (Flekkerøy), Regina Øvergaard (Follow), Erik Andreassen (Oslo Misjonskirke Betlehem), Petter Veiberg (Ålesund). Foran fra venstre: Lars Martin Torp og Astri Seljåsen Torp (Lillesand), Anne Margrethe Mandt-Anfindsen (Misjonsforbundet), Sæbjørn Dvergastein Dahle (Sandefjord), Vetle Leksbø (Bjølsen) og Johanna Veiberg med barna Joel og Kenneth (Ålesund). Ikke tilstede da bildet ble tatt: Jens Kåre og Karianne Lindal (Vågsbygd), Vivian Boodhun (Follow).

Besøket til den multikulturelle menigheten Brooklyn Tabernacle, var en stor opplevelse.

Pastor Peter Ahn i Metro Community Church utfordret menighetsplanterne til å være disippelgjørende gjennom eget liv.

Planteprosjekter

Torben Joswig har tidligere jobbet i vertsmenigheten Salem Church, og geleidet gruppen trygt rundt i New Yorks gater.

Salem Church var gjestfri vertskapsmenighet. De har sterk tilknytning til Norge, blant annet gjennom nært samarbeid med Espen og Regina Øvergaard i planteprosjektet Follow.

Disippelliv, menighetsplanting og menighetsutvikling er tre av Misjonsforbundets fem hovedsatsningsområder i Vekst 2020-perioden. Et mål for turen var å utruste menneskene som jobber med menighetsplanting og gi dem mulighet for å få ny inspirasjon og nye tanker i arbeidet. En av erfaringene som ble tatt med hjem til Norge, er at det er mange veier til målet. Man så hvordan de ulike menighetene hadde funnet sitt eget uttrykk og tilnærming til disippelliv, og opplevde at menigheten vokste. En annen tilbakemelding var at man ble berørt av hvordan menighetene på en naturlig måte klarte å favne en rekke nasjonaliteter i menigheten, noe som vil være stadig mer aktuelt også i Norge.

M I S J O NS bladet 4 -1 5

43

kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier.

Det kan vi forsikre.

Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner.

Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet.

Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten.

Vi kan forsikre alt du eller ditt kristne fellesskap eier og har.

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER. Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

SMÅNYTT

Gjør historien tilgjengelig Å ta vare på vår historie er et viktig og nyttig arbeid, og i september ble det avholdt et tredagers kurs i arkivering på Ansgarskolen.

Satser i nye bygg Halvveis i Vekst 2020 er det en glede at flere menigheter vokser ut av lokalene sine. Både Elim misjonsmenighet og Grimstad misjonskirke er to av disse.

– Vi står midt i en spennende innspurt med ferdiggjøring av nytt lokale. Det har vært en omfattende dugnad, som fortsatt pågår, forteller pastor i Elim, Sverre Granlund.

Gamle Elim ble overtatt av Statens Vegvesen, og menigheten fikk en svært god godtgjørelse.

– Dette har gjort at vi har kunnet investere ganske omfattende i vårt nye lokale, forklarer Sverre fornøyd.

De er i gang med en prosess for å få ny logo til utsiden av bygget. Lokalet fikk de vederlagsfritt av Aase og Tveiten Bedehus, og i oktober hadde menigheten åpningsfest med innvielse av lokalene.

Salg av kirkebygg i Grimstad

Grimstad Misjonskirke har de siste par årene har jobbet intenst med å legge til rette for nye lokaler med plass til alle.

Rett før jul i fjor ble gamle Høgskolen i Agder (HIA) kjøpt, sammen med andre aktører. Det gamle kirkebygget ble solgt i begynnelsen av oktober, for en god pris og til flotte eiere. Det er Farm in Action (FiA) som overtar, en organisasjon med fokus på unge rusmisbrukere og rehabilitering.

– I høst ble dugnadsarbeidet satt i gang for fullt, og det er god framdrift og mange blide dugnadsarbeidere i sving, sier ungdomspastor Odd Arild Berge.

Innen første april må de ha flyttet.

– Derfor starter enkelte avdelinger sine aktiviteter i nybygget fra nyttår, forklarer Odd Arild. Selve kirkesalen vil ikke være ferdig før i august 2016, men med 4000 kvadratmeter har vi heldigvis god mulighet til å gjennomføre gudstjenester i andre deler av bygget!

Fest i kirka!

Søndag 11. oktober var det fullt hus i Gjerpen misjonskirke under innsettelsen av den nye pastoren, Dennis Da Silva.

Digitaliseringen av Misjonsforbundets og skolens arkiv vil gjøre historien mer tilgjengelig for forskning.

De ti arkiveskene som ble digitalisert under kurset inneholder blant annet arkivet etter Misjonsforbundets Sangerforbund, misjonsarbeidet i Sør-Afrika og deler av Pastor og Misjonærforeningens dokumentsamling.

Tidligere i år fikk Misjonsforbundets historiske selskap og arkiv (HSA) tildelt et stipend på 10 000 fra Riksarkivaren, for organisering av det omfattende materialet etter John Christensen, Ansgarskolens første rektor. Prosjektet er utarbeidet i samarbeid med Ansgar Teologiske Høgskole, og Ansgar-studenten Knut Ove Tufte Lofstad er nå godt i gang med arkiveringsarbeidet.

Han har startet i en 80 % stilling, og hele familien ble tatt opp som medlemmer samme dag. Det var menighetsrådgiver, Kjell Birkeland, som stod for innsettelsen, sammen med representanter fra styret og de ansatte i Gjerpen.

Det ble en høytidelig og flott seremoni, skriver Gjerpen på hjemmesida deres.

M I S J O NS bladet 4 -1 5

45

Trondheim misjonsmenighet Trondheim Misjonsmenighet er en menighet med røtter helt tilbake til 1859 og var med på å stifte Misjonsforbundet i 1884. Vi holder til i romslige og gode lokaler midt i Trondheim sentrum. For tiden teller menigheten 120 medlemmer og pastor er ansatt i 50% stilling.

Ledig stilling:

Trondheim misjonsmenighet søker pastor i 2016 Da vår nåværende pastor går av med pensjon i løpet av siste halvår av 2016 søker vi etter ny pastor. Primært ønsker vi å ansette i en heltidsstilling med oppstart når vår nåværende pastor går av. Både stillingsandel og oppstartstidspunkt kan imidlertid diskuteres.

FØLGENDE KVALIFIKASJONER OG EGENSKAPER VIL BLI VEKTLAGT: • • • •

Solid teologisk kompetanse Evne til å inspirere og engasjere God på relasjonsbygging Inngi tillit i møte med enkeltmennesker

Det også en klar fordel med interesse og evner for noe praktisk administrasjon, da vi ikke har noen som er ansatt til daglig drift av menigheten.

AvtaleGiro med elektronisk signering AvtaleGiro med elektronisk signering Bruk avavAvtaleGiro sikrer jevn Bruk AvtaleGiro sikrer jevninntjening inntjeningog oggir gir fordelerbåde for både menighetenog ogfor giverne. fordeler for menigheten giverne. Med Med AvtaleStraks er det nåenklere! endaog enklere!

Solidus AvtaleStraks er det jevn nå enda Bruk Solidus av AvtaleGiro sikrer inntjening gir fordeler både for menigheten og for giverne.

Giveren registreres Solidus ogNets Nets Med •Betaler registrerer seg direkte direkte ii Solidus og • Elektronisk signering via nå BankID Solidus AvtaleStraks er det enda enklere!  Elektronisk signering via BankID • Raskere oppstart av AvtaleGiro-betalingen •Raskere av AvtaleGiro-betalingen Skatteinnberetning Betaleroppstart registrerer seg direkte i Solidus og Nets ordnes direkte  Vi ordner skatteinnberetningen  Elektronisk signering via BankID Vi forenkler hverdagen foråflere misjonsmenigheter allerede.

Det er enkelt og rimelig komme i gang!  Raskere oppstart av AvtaleGiro-betalingen Misjonsforbundet sentralt har lenge vært vår kunde for skat Vi ordner skatteinnberetningen Tateinnberetning kontakt og få et tilbud: og med den nye givermuligheten ved å gi Det er enkelt og rimelig å komme i gang! post@solidus.no / Tlf: 99 39 85 50 gave med mobilen.

Les på solidus.no Tamer kontakt og tilbud få et tilbud: Ta kontakt for i din menighet! post@solidus.no //Tlf: Tlf:993 99 39 50 post@solidus.no 9885 550 Les mer mer på på www.solidus.no solidus.no Les

UTFORDRINGER I TIDEN FRAMOVER En del av vår visjon er å være en attraktiv og aktuell livsløpsmenighet.

I dag har vi imidlertid få barnefamilier i menigheten, og vi ønsker derfor å ha et spesielt fokus på å nå denne gruppen i tiden framover. Vi vil også arbeide med å mobilisere de unge slik at de blir en mer integrert del av menigheten. Da Trondheim er en viktig studentby, ønsker vi også å være relevant for denne gruppen.

Vi søker etter en pastor som har omsorg for hele menigheten. Men med bakgrunn i utfordringene over, leter vi etter deg som har et spesielt engasjement for at barn og unge finner seg til rette i menigheten og får hjelp til å utvikle ei rotfesta tro.

PRAKTISKE FORHOLD Lønn og andre betingelser vil være i henhold til Misjonsforbundets anbefalte satser og avtaler. Du finner mer informasjon om menigheten på våre nettsider: www.trondheim-misjonsmenighet.no

KONTAKT OSS Vi vil vurdere henvendelser fortløpende. Dersom stillingen er av interesse ønsker vi derfor gjerne at du tar kontakt så tidlig som du kan.

Janne K. Ø. Gjøsteen (koordinator i lederskapet), tlf. 994 20 639 janne.gjosteen@gmail.com Øyvind Gundersen (personalansvarlig), tlf. 926 58 180 oeyvgund@online.no www.trondheim-misjonsmenighet.no

Det innkalles til

GENERALFORSAMLING i Misjonsforbundet

Arrangementet gjennomføres dagene 5.-8. mai 2016 og holdes på Quality Airport Hotel Værnes, i Stjørdal sentrum.

Alle menigheter har forslagsrett til Generalforsamlingen, jf Misjonsforbundets lover § 4.4. Forslag må være sendt Hovedstyret minst tre måneder før Generalforsamlingen.

Samme frist gjelder for lovendringer, jf § 10. For å sikre en forsvarlig saksforberedelse, ber vi om at saker som ønskes behandlet, sendes Hovedstyret ved generalsekretæren, innen 5. januar 2016.

Mer informasjon, sakspapirer til forhandlingene og program for dagene vil bli publisert fortløpende på hjemmesiden

bilde?

www.misjonsforbundet.no/gf16 Innkallingsbrev og sakspapirer blir dessuten sendt på ordinær måte med post og e-post til menighetene.

Se alle stillingsutlysningene: www.misjonsforbundet.no/om-oss/ledige-stillinger

46 M I SJONS bladet

Søgne er en kystkommune med ca 11.000 innbyggere like vest for Kristiansand. Søgne er spesielt kjent for sin flotte skjærgård og den relaterte turismen til bl.a. Olavsundet og kystfortet i Ny-Hellesund. Søgne misjonskirke ble etablert i 1994 og har i dag 200 voksne medlemmer. Menigheten har et voksende barne- og ungdomsarbeid med bl.a. nytt ungdomshus og aktivtetshall. Menigheten har også et nyere menighetsbygg hvor gudstjenestene har en bred alderssammensetning, med en overvekt av unge familier med barn.

Er du vår nye

Hovedpastor?

Torbjørg Oline Nyli Etterlysning: Åndelige foreldre 249,-

Dette er et ønske om hjertevekkelse.

Da vår hovedpastor går over i annen stilling i menigheten, søker vi nå ny hovedpastor i 100% stilling. Vi søker deg som vil være med å bygge menigheten vår videre og som kan tenke deg å bo her i Søgne. Vi tror du er en relasjonsorientert person med stort hjertet for barn og ungdom. Vi ønsker at du kan få brukt dine ulike gaver i tjenesten i et tett samarbeid med frivillige i menigheten. Vi tror også at du har en brann i hjertet for å bevege nye mennesker til Jesus.

Et av dine hovedfokus blir en aktuell og levende forkynnelse i vår hovedsamling søndag formiddag, samt være menighetens hyrde med de oppgaver det innebærer. Som hovedpastor blir du teamleder for staben på fire personer, et motivert lederskap og en stor gjeng engasjerte, frivillige medarbeidere.

ØNSKEDE KVALIFIKASJONER OG EGENSKAPER: • • • •

Du er en engasjerende og relevant forkynner.

Du mestrer godt å kommunisere med familier, barn og ungdom.

Du har evner til å lede gjennom andre og trives med å gjøre andre gode.

Sammen med lederskap, stab og frivillige er du en pådriver i utviklingenen av menigheten.

• Du har administrative evner og er flink til å delegere.

• Du har teologisk utdannelse og gjerne erfaring som pastor.

• Du er gjerne tilknyttet Misjonsforbundet, men det er ikke en forutsetning.

Dette er et rop fra yngre som lengter etter eldre som kan se dem, lytte til dem, elske dem og øse av sin livserfaring. Er du villig til å svare?

Dette er en oppfordring til deg som allerede har kommet et godt stykke i livet. Det er fremdeles bruk for deg – både i og utenfor menigheten.

Med stor innsikt og sterkt engasjement leder Torbjørg oss inn i større forståelse for hvordan en slik relasjon kan bygges, og hvorfor det er av største betydning for Guds rike.

– Lars Christian Gjerlaug, redaktør i Korsets Seier Takk for at du utfordrer meg og min generasjon i din treffsikre bok. Og du har rett: Initiativet ligger hos oss.

De yngre venter på oss.

– Ole-Magnus Olafsrud, medvandrer i Navigatørene

Lønn og arbeidsvilkår i samsvar med Misjonsforbundets tariff. Tiltredelse etter avtale.

Virker dette spennende?

Ta gjerne kontakt med leder av lederskapet ved Bjørn Severinsen, mob 932 11 144. Søknad med CV sendes Bjørn Severinsen bkseverinsen@gmail.com eller til Søgne misjonskirke v/Bjørn Severinsen, Eikeheiven 12, 4640 SØGNE.

Søknadsfrist: 30. november 2015 www.sognemisjonskirke.no

Jørgen Aass Gud i Oslo – og verdensbildet Norge mistet 249,-

Barne-tv suksessen Pakkepris:

399,-

I denne boken gir Jørgen Aass leseren et overblikk over et levende og spennende kristent landskap som ikke så mange kjenner til. Vår tusenårige kristne historie løftes frem fra Olav den hellige via Haugebevegelsen til vekkelsene i Oslo under forkynnelsen til Albert Lunde og Frank Mangs. Ikke minst kan du lese om Jesusvekkelsen der forfatteren selv sto sentralt.

Boken du holder i hendene er et «must read»!

Den griper, utfordrer og opplyser.

Den vekker drømmen om et forvandlet Oslo.

– Anne Christiansen, leder av JesusKvinner Jørgens bok gir håp for fremtiden og er nyttig lesning for en ny generasjon kristne i vårt land.

– Alv Johan Magnus, tidligere leder av Ungdom i Oppdrag

Bestilles på www.misjonsforbundet.no/ungbutikk

www.lutherforlag.no M I S J ONS bladet

47

FOLK Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.

Jubilanter JUBILANTHILSNINGENE ER SKREVET AV GENERALSEKRETÆR ØYVIND HARALDSEID.

70 ÅR GUNNAR ANDREAS NORDBY

ELLEN MÖINICHEN

Ellen er oppvokst i Drammen, utdannet førskoletærer og sosialpedagog. Hun fullførte fireårig utdannelse ved Ansgar Teologiske Seminar. Etter språkstudier i Frankrike reiste Ellen til Kongo, der hun var i to perioder, september 1995 til juni 1997 samt fra september 1998 til desember 1998. I Kongo hadde Ellen sin tjeneste i Mansimou hvor hun underviste kvinner. I begge tjenesteperiodene ble arbeidet avbrutt av borgerkrig, og hun ble kalt hjem til Norge. Fra høsten 1999 tit våren 2004 var Ellen forstander i Mjøndalen misjonsmenighet, og hun har senere virket som forkynner i Misjonsforbundet.

Vi gratulere med overstått 70-års dag og ønsker Guds velsignelse over deg og din familie.

Gunnar er født i Oslo og fra ungdommen fikk han sitt tilhørighet i Oslo misjonskirke Betlehem.

Sitt engasjement har Gunnar hatt som styreleder i Salem Kristiansand, leder av styrene for Ansgarskolen, Ansgar Sommerhotell og stiftelsen Fond for evangelisering og misjon. I Misjonsforbundet har han vært styreleder (ordfører), og siden 2000 har han vært medlem i Randesund misjonskirke.

Misjonsforbundet gratulerer jubilanten og takker for stor innsats gjennom mange år.

Vi ønsker Guds velsignelse over deg og hele familien.

STIPEND FRA MOSVOLDS LEGAT Formålet med legatet er å gi støtte til virksomhet i Misjonsforbundet regi med særlig vekt på utdannelse med tanke på arbeid i forbundet. Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved henvendelse til Ansgarskolen; tlf.40021620, e-post: ansgar@ansgarskolen.no.

Tildeling skjer to ganger per år. Søknadsfrist er 15. oktober og 15. april.

48

M I SJONS bladet 4-15

FREDDY FREDRIKSEN

Freddy vokste opp i Skien og har vært med i Skien misjonsmenighet siden barndommen. I 1970 ble han uteksaminert fra Det Norske Misjonsforbunds Teologiske Seminar, og han ble deretter landsevangetist i Det Norske Misjonsforbunds Ungdom inntil han ble ansatt som forstander i Mjøndalen misjonsmenighet i 1973.

Fra 1976 var han riksevangelist i Misjonsforbundet, ungdomspastor i Skien Misjonsmenighet og konstituert generalsekretær i NmU. Etter at Freddy Fredriksen sluttet i Misjonsforbundet i l985, har han vært kurator i Blå Kors, ansatt i Arbeidsdirektoratet, distriktsarbeidssjef og spesialrådgiver hos Fylkesarbeidssjefen i Telemark.

Misjonsforbundet takker for tjeneste gjennom mange år som ansatt og frivillig og vi ønsker Guds velsignelse over deg og familien.

Nytt om navn Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonsforbundet, vil ha studiepermisjon i perioden 1. februar til 30. april neste år. Stedfortredende generalsekretær i denne perioden vil være misjonssekretær Eilif Tveit.

Dag Olav Sæther slutter ved årets utgang som IKT-ansvarlig ved kontoret i Misjonsforbundet.

Han har denne perioden vært ansatt i en 20 prosent stilling.

Elisabeth Stavik Petillou vil fra 1. februar 2016 være engasjert i en 10 prosent stilling i Kongo for Misjonsforbundets Internasjonale avdeling. Hun skal følge opp Misjonsforbundets SFOfadderprosjekt og rapportere om utviklingen i Kongo. Elisabeth skal bo i Brazzaville sammen med sin ektemann i tre år.

Ann Birgitte Eikhom har startet i en prosjektstilling, 20 prosent ved Ansgarskolen, under fagområdet psykologi.

Hun er utdannet Psykolog ved Universitetet i Oslo og tilhører Randesund misjonskirke.

Linda Andernach Johannesen går fra 1. februar 2016 ut i permisjon fra sin tjeneste som barne- og familiepastor i Skien misjonskirke. Hun begynner som Communication Director i organisasjonen Mission Whithout Borders International.

Rino Rudsli har avsluttet sin tjeneste som pastor i Arendal misjonskirke etter 19 år. Rino går inn i en tjeneste hos Kirkens Bymisjon i Arendal, samt Åmli misjonsforening.

Haugesund misjonskirke ligger i den voksende bydelen Skåredalen i Haugesund. Vi tilhører Misjonsforbundet, har 300 medlemmer og tre ansatte i stab. Vi har et voksende barne-, familie- og ungdomsarbeid. Vi ønsker at stadig flere barn og unge fra nærmiljøet og menigheten skal oppleve fellesskap i kirken, og at de utvikler en sunn og trygg tro på Jesus.

Vi søker å ansette ny

Barne- og ungdomsarbeider/pastor Vår barne- og ungdomsarbeider har gått over i annen jobb. Derfor søker vi nå en ny person til å jobbe med barne- og ungdomsarbeidet i menigheten i en 50 % fast stilling.

ANSVARSOMRÅDER:

• Hovedansvar for utvikling og oppfølging av menighetens helhetlige trosopplæringsplan, Levende tro 0-20 år.

• Oppfølging av hovedlederne og frivillige medarbeidere i barne- og ungdomsarbeidet.

• Midlertidig hovedlederansvar for Skattkammeret, menighetens søndagsskolearbeid.

ØNSKEDE KVALIFIKASJONER OG PERSONLIGE EGENSKAPER:

• Relevant utdanning og erfaring fra barne- og/eller ungdomsarbeid i menighet.

• Sammen med andre kunne lede medarbeidere gjennom strategiske utviklingsprosesser.

• Ha evne til å lytte, inspirere og utvikle medarbeidere.

• Ha evne til å arbeide selvstendig og til å se gode løsninger.

• Ha evne til å bygge fellesskap og relasjoner.

VI TILBYR:

• Positivt og godt arbeidsmiljø.

• Et voksende fellesskap av gode frivillige ledere og medarbeidere.

• Lønn, pensjon- og forsikringsavtaler gjennom Misjonsforbundets tariffavtaler.

Den som ansettes må arbeide i samsvar med Haugesund misjonskirkes formål og verdier. Tiltredelse etter avtale.

Vil du vite mer?

Kontakt pastor Gordon Valen, gordon@misjonskirkenhaugesund. no (411 93 034), eller styreleder Svein Hetland, 982 35 295.

Søknad med CV kan sendes til gordon@misjonskirkenhaugesund.no innen 10. desember 2015. www.facebook.com/MisjonskirkenHaugesund

Ledige stillinger i Misjonsforbundet – se misjonsforbundet.no/om-oss/ledige-stillinger

M I S J ONS bladet 4 -1 5

49

Innpust

Inviterer til ny inspirasjonssamling I januar arrangerer Misjonsforbundet UNG igjen Innpust.

Dette er blitt et viktig samlingspunkt for mange av Misjonsforbundets barne-, ungdoms- og familiearbeidere.

– Vi setter av to-tre dager til å puste inn, forteller Kristine Wærenskjold i UNG. Dette er stedet for deg som er ansatt i menighet eller fungerer som hovedleder for tilsvarende arbeid i en lokal menighet.

– Du gir av deg selv hele året igjennom, gjerne i mange år på rad. Dette er stedet for at du skal få ta gode pust inn, finne tilbake til rytmen og også sette startskuddet

for et nytt år, sier Wærenskjold.

På Innpust venter ro i kapellet, lovsang

på låven, fellesskap rundt bordet og fredelige omgivelser på Grosås gård i Iveland, Aust-Agder. I tillegg blir det undervisning og god tid til samtale og erfaringsutveksling med likesinnede fra andre menigheter rundt om i landet.

www.misjonsforbundet.no/innpust2016

Velkommen til Stjørdal Forberedelsene er allerede i gang til Misjonsforbundets generalforsamling. Denne arrangeres i langhelgen med Kristi Himmelfartsdag, 5.-8. mai 2016.

– Velkommen til Stjørdal, klinger det på trøndersk fra pastor Lars Unstad (bildet) i vertskapsmenigheten Stjørdal misjonskirke. Selve arrangementet gjennomføres på Quality Airport Hotel Værnes, som er i Stjørdal sentrum.

Foruten ordinære forhandlingssaker, vil generalforsamlingen se nærmere på to saker. Den ene er forslag om navneendring for Misjonsforbundet, mens den andre saken vil drøfte årshjulet for sentrale arrangementer i Misjonsforbundet.

50

M I SJONS bladet 4-15

Det legges opp til opp til sosiale arrangementer, seminarer og gruppearbeid med basis i Vekst 2020 og strategiplanen.

Alle programposter vil foregå i konferansehotellet, bortsett fra de offentlige møtene på kveldene og søndag formiddag som holdes i misjonskirka.

Eiermøtet for Ansgarskolen AS holdes også i løpet av dagene. Misjonsforbundet UNG vil derimot denne gang gjennomføre sitt Landsmøte under sommerfestivalen Liv & Vekst i Stavern. Generalforsamlingen holdes annet hvert år i Misjonsforbundet.

Mer informasjon om program, saker og praktiske opplysninger legges ut fortløpende på hjemmesiden til Misjonsforbundet.

TEKST: TROND FILBERG | FOTO: RACHEL OLSEN

KALENDER

Arrangement og konferanser 2016 4.-6. januar

INNPUST, Misjonsforbundet UNG

13.-14. januar Kompetansekurs for forstandere Kvinnefestivalen i Misjonsforbundet

11.-13. mars

Korpstinget MSK, Arna

14.-17. mars

Predikant- og misjonærforeningen (PMF), Vintermøte, Gjøvik

5.-8. mai

Generalforsamlingen i Misjonsforbundet, Stjørdal

Eiermøte Ansgarskolen AS, Stjørdal

17.-20. juni

Liv & Vekst i nord, Soltun, Evenskjer

12.-.17. juli

Sommerfestivalen Liv & Vekst, Stavern

Landsmøte for Misjonsforbundet UNG

Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på www.misjonsforbundet.no/kalender.

Påmelding til våre større arrangementer skjer på www.checkin.no.

Stiftet 1884

Stiftet 1912

VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse.

Misjonsforbundets verdier er knyttet til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.

VISJON: Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten.

NASJONALT ARBEID: Vi er et frikirkesamfunn med over 9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag 100 frie og selvstendige menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt.

Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og lederutvikling. Misjonsforbundet har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og Ansgar bibelskole.

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania, Polen. Tilknyttet IFFEC.

NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG er en demokratisk og selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet.

Vi har over 6 000 medlemmer og er organisert i 140 lokale UNG-grupper over hele landet. En del av dette er Misjonsforbundets Speiderkorps (MSK).

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: 3000 15 09000 ORG.NR.: 970 545 204 www.misjonsforbundet.no/ung UNG@misjonsforbundet.no

Noe av det som har gitt Misjonsforbundet retning og fart, er at vi ved Guds nåde har klart å skape positiv synergi ut av engasjementet nedenfra og strategien ovenfra. Selv strategien er ikke egentlig ovenfra, men ut fra behov som over tid har blitt tydelige i det lokale engasjementet.

På generalforsamlingen i Haugesund i fjor ble en ny strategiplan vedtatt for perioden 2015-2018. Når året nå går mot slutten og vi ser oss tilbake er det tydelig at denne planen ikke har havnet i en skuff. Den har vært styrende for hva vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet. Den har vært styrende når nye har blitt ansatt, økonomiske disposisjoner foretatt og arrangementer planlagt og gjennomført.

Vi styrer fortsatt etter kursen som ble satt da Vekst 2020 ble vedtatt i 2010. Vi opplever stadig at Gud bekrefter denne veien, blant annet ved respons fra menigheter i Norge og fra søsterkirker i utlandet. Et eksempel på dette er en invitasjon til å dele våre erfaringer med menighetsplanting og menighetsutvikling, på det finske misjonsforbundets lederkonferanse neste år.

Det er ikke alle steder Guds rike vokser og går frem. Både i Norge og i andre land jeg har besøkt, er det noen kjennetegn som ofte går igjen hos menigheter i motbakke. De opplever seg alene. Å være en del av et større fellesskap kan ha en avgjørende betydning.

Det hender at jeg er på reise alene. Da tar jeg meg ofte i å savne noen å dele reisen med. Det er vel på samme vis når vi bygger Guds rike.

Man kommer oftest både raskere og lettere til målet når flere reiser sammen. ”Det er engasjementet nedenfra og strategi ovenfra som kjennetegner Misjonsforbundet”, sa en av våre ansatte tidligere i høst og slo fast at dette må vi ta vare på og bygge videre på. Det er det vi skal gjøre!

P U N K TU M

29.-31. januar

Engasjement nedenfra og strategi ovenfra

Med ønske om en velsignet Julehøytid og et engasjert, nytt år!

BANK: 3000 15 10300 ORG.NR.: 960 474 708 www.misjonsforbundet.no post@misjonsforbundet.no

BIBELSKOLE OG HØGSKOLE Tlf: 38 10 65 00 www.ansgarskolen.no

ØYVIND HARALDSEID, GENERALSEKRETÆR

M I S J O NS bladet 4 -1 5

51

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med "MB abon".

Frivillig abonnement kan innbetales på konto for Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300.

RETUR: Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186

BLI EN VEKSTLØFTER! www.misjonsforbundet.no/vekstløfter

SMS RAUS + BELØP TIL 2468

…eller bruk gavekonto 3000 15 10300 Merk gaven «Vekstløfter 2015»