Misjonsbladet 3 2015 by RAVNBØ DESIGN

3-2015 • ÅRGANG 112

MENIGHETEN:

Bjorbekk misjonsmenighet

KRISTEN SKOLE PORTRETTET:

Turid Skjerve Leksbø AKTUELT:

MISJONSFORBUNDETS DAG

Organ for Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Utgitt siden 1904. I 2014 utgis fire nummer. KONTAKTINFO E-post: post@misjonsbladet.no Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo Telefon: 23 32 57 50 ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg tfi@misjonsforbundet.no Telefon: 41 22 88 88 REDAKSJONSMEDARBEIDER: Rachel Olsen rol@misjonsforbundet.no GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com TRYKK: Reklamehuset Wera, Porsgrunn wera.no

Svanemerket trykkeri

Bladet er trykket med 100 g G-Print og 170 g Multiart silk for omslaget. OPPLAG: 4.500 stk. ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig som pdf fil på hjemmesiden misjonsforbundet. no/misjonsbladet ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@ misjonsbladet.no REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten. FORSIDEFOTO: Turid Skjerve Leksbø (foto: Trond Filberg) NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 4-15 har planlagt utgivelse i november. Frist for innsending av stoff er 16. oktober. Tips og artikler kan sendes til post@misjonsbladet.no.

www.misjonsbladet.no

Salem misjonsmenighet i Kristiansand opplever stor vekst av småbarnsfamilier. Det er ikke helt tilfeldig, forteller pastor Gjermund Igland.

Foto: Lasse Bernsen

INNHOLD 3-15 HOVEDSAK:

KRISTNE FRISKOLER

20 Til glede og besvær 22 Fagerhaug oppvekstsenter Kristenboble? 25

FASTE POSTER:

Kommentarer Leder – Generalt – Ord&Bønn

7 8

Speiderkonsulenten

29 30 36

VI MØTER

40 48 51

Portrettet

Menigheten Bjorbekk misjonsmenighet Vekst 2020 www.misjonsforbundet.no Saker fra hjemmesidene FOLK Punktum

AKTUELT: 6 35 45 50

Viggo og Chris for tweens Bli en Vekst LØFTER Enhet i Tuddal Touchpoint startet i Oslo

GENERALT

LEDER

HVA LØFTER DU OPP? For litt over to år siden løftet jeg opp et lite barn. Den lille gutten var bare et par måneder gammel. Hjelpeløs lå han i mine armer, helt avhengig av at noen så ham og ga ham alt han trengte. Da han bare var noen uker gammel mistet han sin viktigste livslinje, sin biologiske mor. Hun døde helt plutselig. Hvordan skulle hans oppvekst bli nå? Sammen med den nyfødte guttens nærmeste, ble min familie viktige støttespillere som sørget for at omsorg, mat og helse ble ivaretatt. Ett år senere løftet den lille gutten sine egne armer, tok tak i mine fingre og trippet noen raske, små steg på egne bein over gulvet. Han slapp tak i meg og stod selv, litt svaiende. Misjonsforbundets prioritering av leder- og menighetsutvikling gir muligheter for sunn vekst. Satsingen Vekst 2020 handler om å ta livet fra Gud på alvor. Om å følge opp behovene for det som er født. Om å se mulighetene for å styrke det livskraftige. Vi løfter fram en felles tro om at Guds vekst skjer når vi er villige til å legge til side vårt eget. Da handler det ikke om å prestere eller kreve, men å leve ut det Gud har gitt oss. Vi har ulike roller og oppgaver. Noen planter, andre vanner i Guds hage. Misjonsbladet forsøker denne gangen å vise noe av bredden i veksten, både i nye og gamle miljøer. Det nystartede arbeidet Touchpoint blant unge voksne skyter fart. Men også i den livlige 70-årige menigheten i Aust-Agder får den nye generasjonen plass og prioritet i en kultur som forener generasjonene. Den tradisjonelle misjonsmenigheten Salem i Kristiansand så at noe måtte skje for å skape et attraktivt miljø for småbarnsfamiliene. De våget å legge forhold til rette for ny vekst, og vi har snakket med to av mødrene som er midt i babyboomen. Ved skolestart i år besøkte Misjonsbladet friskolen Fagerhaug i Stjørdal. Hvorfor velger menigheter og trossamfunn å starte kristne friskoler? Gir det en annen oppvekst for barna? Å våge seg inn i nye utfordringer, har gitt Turid mulighet til å vokse som menneske. Å være Oslo-pastor, småbarnsmor, psykologistudent og festivalprodusent fyller dagene hennes. I bladets portrett forteller hun om hva hennes egen oppvekst betyr for voksenlivet. En ung gutt hadde en gang med seg matpakke på tur med Jesus. Han tok guttens brød og fisk, løftet blikket i bønn og lot disiplene dele ut matpakken til en hel folkemengde som ble mette. Ser vi mulighetene i den neste generasjonen? Hva løfter vi opp i våre hjerter?

ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER

M I SJONS bladet 3-15

Ordet som for I

år er vi halvveis i Vekst 2020-satsingen. Dette gjør vi som et svar på Jesu befaling om å gå ut i all verden og gjøre disipler. Utgangspunktet for Misjonsforbundet og alt vi gjør, håper og tror på, er Guds åpenbaring. Gud har i sin nåde og kjærlighet gitt oss Bibelen der Hans vilje og hensikt for menneskene er åpenbart. Bibelen har derfor alltid hatt en sentral plass i Misjonsforbundet, og i våre menighetsprinsipper står det at «Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære». Når vi snakker om utdanning og trosopplæring i kristen kontekst slår ofte den sekulære forståelse av utdannelse inn, der målet er å tilegne seg kunnskap. På en eksamen så er det eneste som teller hva du formidler av informasjon, og at du kan resonere godt i forhold til den informasjon du har fått gjennom studiene. Paradoksalt nok vil selv en eksamenskarakter i etikk bli satt etter disse premissene. Om faget faktisk har bygd studentens karakter, vil ingen stille spørsmål ved. De to vanligste måtene vi møter Bibelen på, er for det første å søke informasjon. Hvor står de ti bud? Hvem var Moses? Hvor mange dager er det fra påske til pinse? Vi vil gjerne mestre og vise at vi forstår. Den andre måten er å søke løsninger på akutte problemer og situasjoner i livet. Vi leter etter de skriftstedene som vi tror passer situasjon. Begge disse tilnærmingene har sin plass, men dersom dette blir det dominante perspektivet kommer vi ikke videre fra å «kontrollere

ORD & BØNN Foto: Trond Filberg

rmer oss teksten» til posisjonen der vi lar Bibelen lese oss og forme våre liv. Vi er ikke primært bibellesere for å søke informasjon, men for å oppleve transformasjon. «Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv» (Joh. 5,39-40). Dette er tøffe ord fra Jesus til sin egen samtid. De hadde tekstene som omtalte Ham, men måten de studerte dem på hindret dem i å se Ham. Kan vi stå i fare for å gjør det samme? Jeg vil mene at det er en overhengende fare for at vi gjør det om vi ikke møter Bibelen med ydmykhet og vilje til å la den lese oss. Vi vil så gjerne være eksperter som har kontroll og forstår. Jesus kaller oss aldri til å bli hans eksperter, men å bli hans disipler. Det er kun disippelen som vil oppleve at Bibelen blir «mat» for livet. Eksperten vil «sulte ihjel foran brødboksen». Skal vår kirke lykkes så Gud gir oss vekst, må Bibelen være vårt primære treffsted med Jesus Kristus. Det er her Ordet kommer oss i møte, taler til oss og former oss i sitt bilde.

Barn og elev Å bli en kristen og å leve et liv som kristen innebærer to ting: for det første å ta imot en gave helt gratis med to tomme hender. En blir ikke Guds barn av egen fortjeneste, kun av nåde: Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror (Rom. 4, 4-5). For det andre er en kristen en disippel, en elev, en etterfølger av Jesus. Disippelen har Jesus som herre og lever i en livslang lærings og formingsprosess der målet er å bli mer lik læremesteren: Herren Gud har gitt meg disiplers tunge så jeg kan styrke den trette med et ord. Morgen etter morgen vekker han mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis (Jes. 50. 4). Å være en kristen er altså på samme tid å være barn og disippel: å ha Jesus både som frelser og herre. De to sannhetene kan ikke rives fra hverandre, men rekkefølgen på dem er viktig. Grunnlaget for alt disippelliv er nåden, barnekåret som gis til den som ikke klarer å leve opp til disippellivets krav i egen kraft. Dette er spesielt viktig å holde fast på når vi som disipler ikke strekker til verken i forhold til Gud eller mennesker. Vi er frelst av nåde. Nåden og barnekåret er grunnen vi står på og huset vi bor i. Vår stilling «i Kristus» kan ingen ta fra oss. Den stillingen har Kristus vunnet for oss, og den holder i liv og død (Lukas 23, 42-43)! Disipler er de som lever av Guds nåde! Disippellivet er en livslang læringsprosess der Jesu karaktertrekk gradvis blir meislet ut i elevens liv. Disiplene representerer Jesus i denne verden. Han vil bruke vår tunge til å styrke de trøtte og motløse omkring oss. Hver morgen vekker han våre fysiske og åndelige ører for at vi skal høre, forstå og adlyde hans vilje og oppfatte våre medmenneskers behov. Barnet og disippelen lever av nåden og sprer Guds nådes frukt i vår verden. Det er bruk for oss! INGRID ESKILT FØRSTEAMANUENSIS ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE

ØYVIND HARALDSEID, GENERALSEKRETÆR

M I S J O NS bladet 3-1 5

NYHET

DVD-slipp for TWE – Trosforsvar er viktig, mener Viggo Klausen og Chris Duwe. De har derfor samarbeidet om en DVD som tar opp de litt vanskeligere spørsmålene i kristentroen. DVD-en er nå til salgs på Hermon forlags nettsider og har allerede solgt i over 400 eksemplarer. VIGGO KLAUSEN OG CHRIS DUWE kunne stolt presentere Misjonsforbundet UNGs nye satsing, DVD-en "Viggo og Chris for tweens", under årets Liv & Vekst.

M I SJONS bladet 3-15

Sammen har de bred erfaring fra barneog familiearbeid og har sett et behov for å øke barnas bevisstheten rundt hva vi som kristne faktisk bygger vår tro på.

Eksistensielle spørsmål

DVD-en er laget hovedsakelig for barn i alderen før tenåringsalderen. Språk og form er derfor tilpasset for å fenge denne aldersgruppen og ta opp eksistensielle spørsmål på en enkel og forståelig måte. Hør følger vi guttene Anders og Vegar, som stiller aktuelle og alvorlige spørsmål ved troen. «Er alt relativt?», «Kan vi stole på Bibelen?» og «Hvorfor fikk vi fri vilje?" er noen av temaene som tas opp. Med andre ord spørsmål mange kristne stiller seg på et tidspunkt i livet, og ikke minst som vi må

forholde oss til i samtale med mennesker som ikke deler vår tro.

Godt samarbeid

Duwe har solid bakgrunn fra apologetikk (trosforsvar) og har sammen med sin trofaste venn Øystein, gitt ut en rekke CD-er og reist landet rundt for å underholde og undervise barn. Han var derfor en naturlig samarbeidspartner da Klausen ønsket å gi ut en ny DVD rettet mot tweens. Under årets Liv&Vekst hadde Duwe og Klausen et seminar hvor de presenterte DVD-en og samtidig virkelig utfordret tilhørernes trosbevissthet.

Solid tro

– Hva bygger du din tro på? spurte Duwe under seminaret. Han oppmuntret

Viggo og Chris tok det offisielle plateslippet helt bokstavelig under årets Liv&Vekst.

Chris Duwe er for de minste mest kjent fra duoen ”Øystein og Chris.”

Speideren

som disippelarena

EENS

FAKTA "Viggo og Chris for tweens" inneholder ni forskjellige episoder som hver varer om lag 10 minutter.

kristne til å være nysgjerrige og våge stille spørsmål ved sin tro. Han presenterte deretter velbegrunnede byggesteiner for troen: Gud som skaper, Gud i historien, Bibelens troverdighet og våre egne opplevelser med Gud. – Jeg foreslår at vi bygger vår tro, ikke bare på det som er inni oss, men også på det som er utenfor. Det er viktig med opplevelser, men hvis det er alt, blir det litt tynt når folk stiller spørsmål ved troen vår, sa Duwe, som virkelig satte i gang tankeprosesser hos tilhørerne som var både voksne og unge. Gjennom denne DVD-utgivelsen tar UNG virkelig barna på alvor. Man lærer at troen er noe som tåler spørsmål og som kan baseres på mer en bare følelser og opplevelser. TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN

I coveret til DVD-en følger med et nytt ressurshefte for tweensledere. Heftet inneholder 30 sider med veiledning, spørsmål til samtaletiden, forslag til aktiviteter og opplegg for fordypning til hver episode.

DVD-en er utgitt av Misjonsforbundet UNG i samarbeid med Ungdom i Oppdrag og ble lansert sommeren 2015.

n Undervisningsopplegget er en del av trosopplæringsplattformen «Levende Tro»

Viggo Klausen gav i 2013 også ut en DVD rettet mot de litt større barna, ”Viggo for tweens”. Den tok opp temaer som Finnes det bevis?, Stillhet og Hva drømmer du om?

DA PADEN POWELL, STIFTEREN av speiderbevegelsen, ble spurt om hvor religionen kom inn i speiderarbeidet, svarte han: Religionen kom ikke inn i speideren. Den var allerede der. Det er en grunnleggende faktor bak speiderbevegelsen og ledertreningen. Speideren er basert på kristendom, men likevel er det ikke alle speidergrupper som opptrer som «en kristen gruppe» med fokus på Gud og Hans ord. Speidergruppene i Misjonsforbundet løfter fram Guds ord. Samtidig som vi trener ledere, så trener vi også disipler. Det er ikke alltid du ser det utenfra, men speideren er en viktig arena for disippeltrening. Noen kan spørre om hvorfor vi ikke har en enda sterkere kristen profil. På våre speidermøter er det ofte ikke satt av mer enn fem minutter til en andakt i tillegg til speiderbønnen. Er det for lite for å trene disipler? Husk da på at i speideren jobber vi på en annen måte enn for eksempel i søndagsskolen. Jeg liker å se på forkynnelsen i speideren som et levd liv med speiderledere som gode forbilder, og som har gode verdier som bygger på Guds ord og Speiderloven. Til og med ikke-kristne ledere er gode forbilder som viser respekt for Guds ord. I tillegg til forkynnelsen gjennom hvordan lederne oppfører seg og bryr seg om speiderne, så får speiderne selv prøvd seg med å holde andakt. Siden andaktene er så korte, blir det en lav terskel for at de nye kan prøve seg. Det blir det disipler av. Anita D. Isaksen Speiderkonsulent i MSK

DVD-ene kan bestilles fra Hermons nettbutikk, www.hermon.no eller via UNGs nettsider, misjonsforbundet.no/ung.

M I S J O NS bladet 3-1 5

MENIGHETEN

BJORBEKK MISJONSKIRKE, BETEL

Med 책pe 8

M I SJONS bladet 3-15

Godt synlig i veikrysset på Bjorbekk ligger Bjorbekk misjonskirke, Betel. Den hvite bygningen med kors på veggen og menneskene inni den, er en naturlig del av nærmiljøet.

en dør

lav terskel

M I S J O NS bladet 3-1 5

MENIGHETEN

Ungdomsarbeider og energibunt Thomas Toft setter stemningen. Her får han med gjengen på en ”gruppe-selfie”.

nerginivået er skyhøyt når menighetens ungdomsarbeid Betel Impact har sin første samling etter sommeren. At det er første ungdomsmøte med ny ungdomsleder bidrar nok og til at spenningen er ekstra høy. Thomas Toft har akkurat startet i jobben som barneog ungdomsarbeider. – Jeg ser veldig frem til denne høsten og tiden fremover, forteller Thomas entusiastisk. Han er allerede blitt godt kjent med ungdommene og setter raskt stemningen med sitt gode humør. Etter et møte med andakt og sang inne, samles ungdomsgjengen ute på plenen på andre siden av veien fra menighetsbygget.

Let it go!

Plenen tilhører et byggefirma som drives av en i menigheten, og brukes hyppig til ulike aktiviteter og samlinger, når været tillater det. I kveld er sommeren er varm, solen er på vei ned og knotten begynner å svirre i

M I SJONS bladet 3-15

gresset. Grillen tennes og det spilles dansemusikk over anlegget. Let it go, let it go! Ungdomsgruppen, med Thomas i spissen, bryter spontant ut i allsang når dansemusikken plutselig erstattes med den mer rolige og velkjente melodien. Steffen og Joakim er 14 år og har allerede vært med ett år i ungdomsarbeidet. De synes Betel Impact er en koselig plass å være på fredagskvelden og at det er et fint sted å ta med skolekamerater til. Ikke minst er de fornøyd med den nye ungdomslederen. – Han er kul. Og morsom. Vi liker at det skjer ting, forteller guttene. Ut fra energinivået denne kvelden, ser det ut til at de skal få sitt ønske oppfylt fremover.

Rød løper

Søndag to dager senere er det samlingsfest for hele menigheten. Her skal oppstarten etter ferien markeres, og det skal være of-

FAKTA BJORBEKK MISJONS MENIGHET, BETEL Lokaler: Naudebroveien 2, 4824 Bjorbekk Hjemmeside: www.betelbjorbekk.no Medlemmer: 165 Historie: I 1943 kom en mektig vekkelse over Bjorbekk og omegn. Lokalet Fredheim på Bjorbekk ble leid til en møteserie med Sverre Spakmo fra Misjonsforbundet og deltagere fra Arendal Misjonsmenighet. Fra og med første møte var det fullt hus med særlig mye ungdom. Møtene fortsatte hver kveld utenom mandagene utover høsten. 30.oktober 1943 ble menigheten stiftet med 37 medlemmer. Vekkelsen fortsatte i flere måneder og før jul samme år var medlemstallet i den nye menigheten 68 medlemmer. I 1953 fikk menigheten sitt eget kirkebygg, Betel. Bygget brukes den dag i dag, men er utvidet og totalrenovert flere ganger, senest i 2013. Ansatte: John David Wikstøl, hovedpastor Thomas Torp, barneog ungdomsarbeider 80 % Jostein Medtveit, ungdomsarbeider 20 % Faste aktiviteter og samlinger: Mandag: Bibelgruppe for kvinner, Samson Gym, åpen trening mellom 20 og 21, Sykkelgruppa (trim) Tirsdag: Barnas Supertirsdag, øvelse for menighetskoret og bibelgruppe for menn. Formiddagstreff en tirsdag i måneden. Sykkelgruppe (Team Samson) Onsdag: Møte kl 19 Torsdag: Bønnemøte Fredag: Fredagsklubben (4.-7. Klasse) Ungdomsmøte, Betel Impact! (7.klasse pluss) Lørdag: Seniortreff sammen med Øyestad menighet en lørdag i semesteret. Konserter, fester osv. legges ofte til lørdager

Steffen og Joakim synes det er koselig på Impact! og at ungdomslederen er kul.

Menighetens mangeårige pastor John David Wikstøl er godt likt både i menigheten og i lokalsamfunnet. Han er en trygg og romslig bauta, noe som gjenspeiler seg i menigheten.

Nystartet barneog ungdomsleder Thomas Toft, med sin fru, Rebekka Lois Toft.

– Vi er en generasjonsmenighet. Barn, unge, voksne og eldre er sammen og respekterer hverandres stil Pastor John David Wikstøl fisiell velkomst av Thomas Torp som er den nye barneog ungdomsarbeideren. Pastor John David Wikstøl formelig strutter av stolthet og glede når han ønsker menigheten velkommen til møte. – Dette har jeg ventet lenge på! I dag har vi rullet ut den røde løperen ved inngangsdøra. For vi vil at alle, hele menigheten, skal føle seg velkommen, åpner John David fra talerstolen. Han leder menigheten i fellessang med kraftig, flott røst, mens hans kone, Pia akkompagnerer med flygelet. Etterpå får menigheten hilse på sin nye barneog ungdomsarbeider. John David kaster sjongle-

ringsballer til Thomas, som symboliserer rollene han vil ha i menigheten. Til slutt sjonglerer Thomas med tre baller og høster applaus fra forsamlingen. Pia og John Davids datter, Rebekka, tar over flygelet, og sammen med lovsangsgruppa leder hun menigheten i lovsang av litt nyere dato. «Gud, din skjønnhet, slår meg over ende..», stemmer menigheten i av hjertens røst. – Vi er en syngende menighet, forteller Pia og John David når de skal beskrive menigheten. – Når det gjelder sang og musikk, så kjører vi etter tospors-modellen: nytt og

Søndag: Hovedsamling med søndagskole M I S J O NS bladet 3-1 5

MENIGHETEN Den nye barneog ungdomsarbeideren Thomas Toft og hans kone Rebekka Lois Toft for forbønn og bibelord fra menigheten.

gammelt, salmer og lovsanger i lett blanding. Dessuten er vi en generasjonsmenighet. Barn, unge, voksne og eldre er sammen og respekterer hverandres stil, utdyper John David.

Berit Tufte Sæther (74) og Knut Sæther (83) mener de i misjonsmenigheten er velsignet med et unikt pastorpar i Pia og John David Wikstøl.

Familievennlig

Med mamma Mona i lovsangen, er pappa Andreas Hurvenes alene om å passe lille Jenny. Han synes Betel er flinke til å ta vare på barnefamiliene. – Jenny liker godt å være her. Det gjør ikke noe om barna løper litt rundt før barnemøtet begynner, det er veldig fint sånn. Det er jo de som er fremtida, sier Andreas. Menigheten menighet er velsignet med flere foreldrene som tar ansvar for å få et godt barnearbeidet. Man får fort inntrykk av at også de eldre setter pris på de mange unge familiene som er her, noe som blir bekreftet etter en prat med et av de eldre ekteparene nede i kaféen etter møtet. – Vi trenger ungdommen. Alle som er her har krav på sin plass, de unge og de eldre. Men sammen er vi en menighet, sier Berit Tufte Sæther (74) engasjert. Hun og mannen Knut Sæther (83) har vært medlemmer i Bjorbekk misjonskirke Betel i tre år nå, men de har bodd i området og vært med i andre misjonskirker i mange år. De beskriver menigheten som «en typisk misjonsforbundsmenighet,

M I SJONS bladet 3-15

Plenen utenfor benyttes ofte til fest og samlinger. Her er menigheten samlet til sommerfest.

Jenny Hurvenes (2) liker godt å være med på søndagsskolen. Pappa Andreas er glad for at barna har en fått god plass i menigheten.

– Alle som er her har krav på sin plass, de unge og de eldre. Men sammen er vi en menighet. Berit Tufte Sæther men kanskje litt mer karismatisk». Noe de ikke ser på som negativt!

Unikt pastorpar

Ikke minst kan de ikke få skrytt nok av pastorparet Pia og John David. – De som pastorpar er helt unike. Man kan se at de jobber sammen som et team. Vi er heldige som har John David. Du vet, i en menighet er det alltid saker som skaper diskusjoner, men jeg tror ingen har noe imot John David.

De som kjenner John David forstår godt Berit og Knuts begeistring for sin pastor. I over 27 år har han vært pastor på Bjorbekk. Med sin milde personlighet, omsorg for mennesker og et brennende hjerte og entusiasme for Jesus, er han anerkjent i nærmiljøet, både av sine «menighetsbarn» og av folk utenfor menighetsbarn.

En livlig 70 åring

For to år siden feiret menigheten 70 år. Årsdagen ble markert med en stor fest for hele menigheten, og samtidig ble kirkebyggets nye påbygg innviet. Formann Audun Madsen beskrev da Bjorbekk som «en ikke bare levende, men en livlig 70-åring». Kanskje er nøkkelen til dette at arbeidet for barn og ungdom har vært sentralt i hele menighetens historie. John David forteller at dette arbeidet fortsatt er høyt prioritert i menigheten. – Vi ønsker å være en lokal menighet for mennesker i alle aldre. Samtidig vil være en menighet som søker fellesskap og samarbeid med alt Guds folk. Vår visjon er å få være en brobygger for alle menighetene i Arendal og området der vi bor. Vårt motto om Guds barns enhet og menneskers frelse er toppaktuelt for oss også i dag, toner det fra pastoren.

TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN

M I S J O NS bladet 3-1 5

MENIGHETEN

Snø eller sol, disse karene skal ut på sin ukentlige tur, enten det er på hjul eller til fots. Fra venstre: Karl Kristian Kristiansen, Tonni Lindebæk, Olav Åsmund Birkedal, Carl Christian Bachke og Kristen Metveit. Foto:Signe M. Birkedal

HOLDER FORMEN I MENIGHETEN Det har utviklet seg et miljø for fysisk aktivitet ut fra Bjorbekk misjonskirke. Samson Gym ligger i et rødt lite hus rett ved siden av menighetsbygget og er enkelt innredet med treningsapparater. Både gymmen og sykkelgruppene har fått en fast kjerne av mennesker, som er en god blanding av menighetsfolk og folk utenfra.

– Det er en kjempefin plass å få møte mennesker. Man får en helt annen kontakt med folk. Det blir mange fine samtaler fra sykkelsetet, forteller Audun Madsen, menighetsformann og en av de mest ivrige trimmerne.

Møteplass

– Vi har en gjeng som går eller sykler hver mandag hele året, så har vi en gjeng som trener på treningsstudio Samson. I tillegg er vi en gjeng som jeg er med i, sykkelklubben Team Samson. Vi trener hver tirsdag og kjører litt hardere, forteller Audun. Team Samson har holdt på siden 2005, mens trimgruppen ble startet på initiativ av en i menigheten for seks år Audun Madsen og Karl Kristian Kristiansen er to av de ivrige trimmerne i sykkelgruppen Team Samson.

M I SJONS bladet 3-15

siden. Team Samson har høyere tempo og deltar på ulike ritt, senest Birkebeinerrittet. Trimgruppen holder et lavere tempo, men er ikke mindre iherdige.

I snø og sol

Hver mandag, med unntak av noen helligdager, samles 8-10 faste deltakere på utsiden av Betel. Sykkelturene er på mellom tre og fire mil. I vinterhalvåret tar gruppa beina fatt og legger ut på en skikkelig langtur. En mil skal tilbakelegges, aller helst i skogen med hodelykt, om det ikke er for mye snø. – Vi fant fort ut av at vi ville fortsette mandagsturene med å gå utover vinteren, forteller Olav Birkedal. Han har vært med i alle seks årene trimgruppen har eksistert og har regnet seg fram til at de nok har hatt rundt 290 turer i løpet av disse årene. Han er en av dem som har vært med på flest turer. For Olav er trimgruppen avgjørende for å holde seg i jevnlig fysisk aktivitet. – Hadde jeg ikke hatt denne gruppen, hadde jeg ikke gjort dette på eget initiativ, bedyrer han.

Disse to dukker stadig opp på Barnas Supertirsdag og på søndagskolen.

SUPERT FOR BARNA BARNAS SUPERTIRSDAG er blitt en populær og velkjent aktivitet i nærmiljøet på Bjorbekk. Annenhver tirsdags ettermiddag samles barn fra området til sang, lek og andakt. – Det er en flott gjeng med rundt 50 barn og mange foreldre. Det er både barn som er kjent i menigheten og barn som ikke har noen naturlig relasjon til me-

nigheten, forteller hovedleder for Barnas Supertirsdag, Torild Ljøstad Bentsen. Barna er fra rundt tre år og til og med 4. klasse. En flott gjeng med 12 til 15 voksne er ledere for de forskjellige gruppene. – Hver gang starter vi opp med en fellessamling på omtrent 20 minutter. Vi synger, har en lek eller to, bursdagsbarn får komme frem og det er en andakt.

Til barnas store glede har Betel en egen hoppesklie, som benyttes på Supertirsdag og andre anledninger.

Deretter deler vi oss i grupper. De under skolealder går alltid på loftet og har hobbyaktiviteter. De som går på skolen blir delt i grupper og har hobby, matlaging, førstehjelp, turer og ballspill. I løpet av året har vi fellessamlinger som juleverksted, karneval, påskevandring og oppstart og sommerfest.

TRESTEMT TRADISJONSKOR Foto: Arnfinn Nyland

MENIGHETEN BLE STIFTET i 1943, og det tok ikke lange tiden ikke før Menighetsmusikken var i gang. Menighetsmusikken har vært aktiv i alle disse årene med ulike ledere. I 1991 byttet de navn til Betel Menighetskor og Pia Wikstøl ble leder. Hun er fortsatt leder for koret, som de siste årene har hatt om lag 30 medlemmer. Koret består av menn og kvinner i alderen 50 pluss og synger trestemt, akkompagnert av piano og bassgitar. – Vi har variert musikk med salmer, sanger og gospel. Vi øver annenhver tirsdag og har noen ganger et korseminar en lørdag, forteller pastor John David som selv trives som kormedlem. Vi synger mest i egen menighet, men også litt i menighetene i distriktet. Av og til tar vi en tur til Østlandet eller Vest Agder og deltar i møter der etter som det kommer forespørsel.

M I S J O NS bladet 3-1 5

Rubrikkannonser / egen annonse Kvinnefestivalen

UNDER VEIS

OSLO MISJONSKIRKE BETLEHEM 29 - 31 JANUAR 2016

www.misjonsforbundet.no/kvinnefestivalen2016

PÅMELDINGEN ER ÅPNET! – Vi er veldig spente og forventningsfulle til denne festivalen! Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og resten av festivalkomiteen ønsker Misjonsforbundets kvinner velkommen til Oslo misjonskirke Betlehem, 29.- 31. januar 2016. Allerede nå kan du melde deg på festivalen og brosjyre med informasjon ligger vedlagt i denne utgaven av Misjonsbladet. Mandt-Anfindsen oppfordrer de som vet de ikke kan delta selv, til å ta ut brosjyren

og gi den videre til andre. – Vår erfaring er at festivalen alltid blir så mye større, flottere og vakrere enn vi klarer å se for oss på forhånd. Årets festival vil reflektere rundt det å være underveis, både i livet med Gud og i livet i verden. Det å være underveis krever at man er villig til endring, noe som ikke alltid er like enkelt.

kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier. Det kan vi forsikre. Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner. Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet. Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten. Vi kan forsikre alt du eller ditt kristne fellesskap eier og har.

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER. Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

Nye muligheter og vekst i Romania Friluftsmøter med romfolket, matutdeling, menighetsutvikling og samtaler med kjente og nye ledere fikk den øverste ledelsen for både det danske og norske Misjonsforbundet oppleve på sin reise i Romania i mai.

Vekst i arbeidet

DE NORSKE OG DANSKE kirkelederne kom begeistret hjem og ser positivt på utviklingen og mulighetene både i Onesti og i Calarasi. Byen Onesti ligger i nordøstlige delen av landet, mens fylkeskommunen Calarasi ligger sydvest for Bukarest mot Svartehavet. – Det er godt å se at menighetsplantingen i Onesti utvikler seg, sier John Nielsen. Han er misjonsforstander i Dansk Missionsforbund. I mai sammen om med generalsekretær Øyvind Haraldseid og misjonssekretær Eilif Tveit fra Norge.

– Jeg ser nye mennesker som ikke var i med for under to år siden. De nye har gode vitnesbyrd om sin tro, og samtidig er det nå et lite team med medarbeidere i barneklubben, sier Nielsen optimistisk. Misjonærfamilien Dorthe og Cornel Pascu og deres to barn er utsendt fra Danmark. Sist høst besøkte de Norge for å fortelle om arbeidet, og flere misjonsmenigheter støtter arbeidet. Menighetsplantingen som nå er om lag fire år, er i vekst. På møtet lørdag kveld var det helt fullt med over seksti voksne og mange barn i kafelokalet midt i byen. Fredag kveld var det god stemning med over 25 barn.

Styrket fellesskap

Mulighetene i Calarasi

– Besøket i Romania gav meg energi, uttrykker Øyvind Haraldseid som opplevde at møtet med de lokale pastorene ga perspektiver på hva en lokal menighet kan bety for et lokalsamfunn.

– Åpenheten de viste oss og ydmykheten til å lære var spesiell. Samtidig er utfordringene forskjellige på de to stedene som vi besøkte. Samtalene ble derfor både nyttige og inspirerende, forteller generalsekretæren.

M I SJONS bladet 3-15

I Calarasi besøkte lederne et arbeid med flere menigheter som står sammen i et fritt fellesskap, men som de siste årene har fått gode forbindelser til misjonsmenigheter i Kristiansandsområdet. Fra

Norge møtte de pastor Jens Kåre Lindal og Vilhelm Langemyr med familiemedlemmer. Det ble tid til kirkebesøk og deltagelse i gudstjenester der de norske deltok med hilsninger og forkynnelse. Generalsekretær Haraldseid tenker at det ikke bare handler om hva vi kan bidra med fra Norge og Danmark. – Dette er venner som gir oss og våre skandinaviske kirker gode forbilder for begeistring i menighetslivet og konkret innsats med å hjelpe mennesker som har det vanskelig, uttrykker han. Møtet med de etterlatte barna i ett av de mange forfalne husene gjorde sterkt inntrykk. Foreldrene var reist langt vekk for å finne arbeid. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Eilif Tveit og Øyvind Haraldseid fra Norge, samt John Nielsen fra Danmark, reiste sammen en uke i Romania for å se hvordan arbeidet har utviklet seg.

ANSGARSKOLEN: Ingunn Folkestad Breistein ny rektor

På vei til himmelen

– Vi ser virkelig frem til at Ingunn starter hos oss, er skolens kommentar som kjenner henne godt fra før. Hun har i en årrekke vært lærer ved Ansgar Teologiske Høyskole (ATH) og har selv vært student der. 1. Januar 2016 har hun sin første arbeidsdag som rektor ved skolen.

På tide med en kvinne?

– Hundre år etter at Misjonsforbundet fikk sin første kvinnelige pastor var det kanskje på tide med en kvinnelig rektor? Men jeg kommer til å savne mine fantastiske kollegaer ved instituttet, skrev hun på sin facebookprofil da det ble kjent at hun ble ny rektor.

Solid kompetanse

Ingunn (52) som er førsteamanuensis, Dr. theol. fra Det teologiske menighetsfakultet, ble lærer ved Ansgar Teologiske

Høyskole (ATH) i 1990, samt forskningsleder ved ATH i 2005. Hun har dessuten studieopphold ved Theologisches Seminar Ewersbach og Universitetet i Marburg. I årene 1988-90 var Ingunn ungdomspastor i Larvik misjonsmenighet. Hun er i dag instituttleder ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Hun har særlig kompetanse på blant annet norsk kirkehistorie, teologihistorie, kirke og stat-forholdet, frikirkelighet, religionsfrihet, økumenikk, vekkelsesbevegelser og religionsdialog.

Snart fullbooket for A:SM Det er fortsatt mulig å booke team A:SM for din menighet for dette skoleåret. Men vær raskt ute, det begynner å tette seg til i teamets kalender. Team A:SM er et turnerende musikkteam med elever på team-linjen til Ansgar Bibelskole og er et samarbeid mellom Misjonsforbundet UNG, Ansgar Bibelskole og Skjærgårdsgospel. De reiser rundt i hele Norge for å besøke menigheter, konfirmasjonsleirer, konferanser eller ungdomsklubber. Teamet består av unge mennesker som med entusiasme formidler viktige elementer i den kristne troen. Hovedmålgruppen er fra konfirmasjonsalderen og oppover.

Ved et besøk av A:SM vil ungdommene få undervisning med utgangspunkt i temaene ”Levende tro” og ”Med hjerte for en større verden”, samt en konsert med Team A:SM-bandet. A:SM, eller ”awesome”, kan bety kjempebra, fantastisk eller imponerende. Bokstavene er samtidig forkortelser for samarbeidspartnerne Ansgar Bibelskole, Skjærgårdsgospel og Misjonsforbundet UNG.

DA "NEW ORLEANS" KOM til Kristiansand ble en mektig påminnelse hvor vi er på vei! Ansgar Gospel Choir med John Yngvar "Syver" Syversen og USA-gjesten Tyronne G. Foster Syver i spissen, markerte 20 korår med en forrykende gospelfest i kulturhuset Kilden. – Gospel handler om å kjenne på friheten og gleden i Jesus i en tøff hverdag. Nå er dere ikke lenger i Kristiansand, men i New Orleans der det ikke fins musikk uten at kroppen er i bevegelse, sa "Syver" i introduksjonen til publikum. Med over 700 i salen og 200 svingende sangere og musikere på scenen var konserten et eneste langt fyrverkeri av musikalske prestasjoner. Koret har til sammen hatt 1100 sangere og i kveld var mange samlet, av både avgangselevene og tidligere kull. Den ene solisten etter den andre stod fram og leverte kvalitetsuttrykk fra hjertet. – Fantastisk mye energi, som en energibombe, uttrykte noen av avgangselevene om sin dirigent. Mot slutten av konserten fikk "Syver" takk av rektor Harald Nygaard, i form av blomster og maleri av kunsteren Nupen. Syver slutter ikke å dirigere, også dette nye skoleåret får flere nye elever være gospelsangere. I mai slapp koret sin tredje CD, "Believe I'll Testify", med releasekonsert i Salem Kristiansand. Plata selges på iTunes eller ved henvendelse til Ansgarskolen. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

– Vårt mål er å gi bevissthet rundt hva det er å ha en Levende Tro, skape engasjement mot fattigdom og urettferdighet i verden, spre musikkglede og nå flere med evangeliet, sier teamet. For mer info, send oss en mail på booking@ misjonsforbundet.no eller se teamasm.no M I S J O NS bladet 3-1 5

HOVEDSAKEN

kristen

skole

M I SJONS bladet 3-15

Debatten om friskoler og kristne skoler har pågått i mange år og vekker ofte store følelser. Er de private skolene en berikelse i samfunnet eller bør alle ressursene tillegges en god, offentlig skole? Debatten foregår også blant kristne: Blir barn fra kristne hjem for skjermet i en boble på kristne skoler? Bør ikke våre barn få en oppvekst med undervisning som ikke avviser kristne synspunkter, blant annet om skaperverket? Er det våre barn som skal fronte de kristne verdiene i samfunnet?

M I S J O NS bladet 3-1 5

HOVEDSAKEN

FRISKOLER TIL GLEDE OG TIL BESVÆR Alle private skoler må følge læreplanene for den offentlige skolen. Barn i privat og offentlig skole får derfor et likeverdig kunnskapsgrunnlag for videre utdanning. Men friskoler er pålagt å drive virksomheten på et særskilt grunnlag, som eksempel livssyn, for å bli godkjent etter friskoleloven. Skolens verdigrunnlag skal synliggjøres i stiftelsesdokumentene og i lærerplaner. Disse blir ofte gjenstand for debatt. Det skaper spenninger når de skolens verdigrunnlag ikke sammenfaller med det som er allmenn oppfatningen i samfunnet. Diskriminering, kristen-getto, mangelfull undervisning, ekstremistisk. Kristne skoler har blitt utsatt for en rekke beskrivelser og anklager siden Norge fikk sin første privatskolelov i 1970. Særlig har venstresiden i det poliske Norge vært tilbakeholdne i begeistringen for kristne friskoler. Også blant de kristne er det ulike meninger om kristne skoler. Kristne skolelag har stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser det gir om de kristne blir fraværende på offentlige skoler. Både for den enkelte kristne elev, men også for skolene som får færre kristne elever. Så har du utfordringer knyttet til foreldrenes rettigheter og ansvar for sine barns oppdragelse. Dette er nedfelt i menneskerettighetene og for mange en viktig del av utøvelsen av trosfriheten og foreldreansvaret. Skal man ikke foreldrene ha mulighet til å velge det alternative man føler er tryggest for sine barn? Og til slutt: Hva gjør man som foreldre når barnet blir mobbet eller av andre årsaker mistrives og faller igjennom i den offentlige skolen? Hva om det ikke fantes noe alternativ? TEKST: RACHEL E. OLSEN

M I SJONS bladet 3-15

TRO, TRYGGHET OG TRIV FAGERHAUG OPPVEKSTS Stjørdal misjonskirke har i over 14 år drevet grunnskole. Med over 180 barn fordelt på barnehage, kristen skole og internasjonal skole har Fagerhaug oppvekstsenteret vokst opp til å bli et anerkjent og veldrevet alternativ til de offentlige skolene i Værnes-regionen. Det er en egen stemning i skolegården når skolen åpner portene for et nytt skoleår. Mange av barna formelig sitrer av energi og forventning. De prater i munnen på hverandre når de møter læreren i skolegården og skal fortelle alt nytt som har skjedd siden sist. Noen har sin første skoledag på Fagerhaug og holder mamma eller pappa trygt i hånden og kikker litt overveldet rundt seg. Etter en dårlig sommer, ifølge stjør-

dalingene selv, har sommeren meldt sin ankomst med strålende sol og «Sydenvarme». Barnehagebarna, som også holder til på området, kikker nysgjerrig over gjerdet for å studere livet og lydene som plutselig surrer i skolegården etter en rolig sommer.

Bibel og matematikk

En kameratgjeng fra ungdomsskolen er tidlig ute før oppstart og er allerede i munter samtale med lærerne Torill og Liv Heidi. Jonas startet på Fagerhaug da han skulle på ungdomskolen, fordi skolen han hadde gått på frem til da hadde ikke ungdomsskole. Han hadde valget mellom å starte på ungdomsskolen i Stjørdal eller på Fagerhaug. Jonas valgte sistnevnte. – Mamma jobber her, så det er lettvint å sitte på med henne til skolen. Men jeg valgte det selv, og angrer ikke på det, forteller han.

Våre skoler er «magnet-skoler». De tiltrekker seg elever på en annen måte enn den offentlige skolen.

Rektor for den kristne skolen, Mirjam Elverum og barnehagestyrer Jorun Værnesbranden.

VSEL PÅ SENTER Kameratgjengen er enige i at miljøet er mindre her enn på den offentlige skolen, noe de ser på som positivt. De forteller at de ikke merker mye til skolens kristne profil i hverdagen, bortsett fra andakt og bønn. – Og så har vi jo Liv Heidi som lærer, kommer det kontant fra en av guttene, og henviser til lærerens gode humør og bibelordet hun deler hver morgen.

Engasjerte voksne

De fleste barna samler seg nå foran scenen som er satt opp midt i skolegården, mens noen fortsatt holder seg trygt i bakgrunnen sammen med foreldrene. – Vi er stolte av å ønske velkommen til første skoledag i nytt skoleår, lyder det høytidelig fra høyttaleranlegget. Daglig leder Vidar Lykkås og rektorer for den kristne skolen og den internasjonale skolen ønsker alle velkommen.

Maheen holder trygt i pappa Yawars hånd første skoledag på den internasjonale skolen.

– Vi er kjempetakknemlige for å kunne dele enda et år med læring og felleskap med dere! Lærerne og de andre ansatte på skolen ser ut til å dele elevenes entusiasme for et nytt skoleår. De er godt synlige i skolegården der de snakker med foreldrene og hilser på nye og gamle elever. Syeda Maheen Yawar har i dag sin aller første dag på den internasjonale skolen og viser stolt frem ny skolesekk og ikke minst det nye Frost-pennalet. Pappa Syed Yawar Ali og lillesøster er trygge medfølgere, når lærere og rektorer kommer en etter en for å hilse på den nye eleven.

Internasjonal skole

– Jeg jobber som ingeniør, og det er usikkert hvor lenge vi blir i Norge. Så det at hun får begynne på en internasjonal skole kan gjøre at hun kan tilpasse seg

overgangen til skole i andre land bedre, forteller pappa Yawar. Den internasjonale skolen ble etablert for to år siden og er helt adskilt fra den kristne skolen i verdigrunnlag og formål, selv om de holder til i samme bygg. Etter fellesåpningen på skoleplassen, går de internasjonale elevene inn på baksiden av bygget, hvor en av klassene samles i en sirkel på gresset utenfor inngangen. Der legger den amerikanske læreren frem en rekke leker og gjenstander og ber elevene fortelle hvilke av disse som best beskriver dem selv. Alt foregår på engelsk, og elevene kappes om å hjelpe hverandre når noen sliter med å finne de engelske ordene.

Tillitserklæring

– Vi har en ganske stor bredde i forhold til hvem som går der, sier Stjørdal misjonskirkes pastor, Lars Unstad. Det

M I S J O NS bladet 3-1 5

En av de internasjonale klassene starter skoleåret ved å fortelle om seg selv gjennom ulike leker og gjenstander læreren har tatt med.

>> er både folk fra menighetsmiljøet i områ-

det, men også mange som ikke har noen bakgrunn i kirkeliv. Ryktet går om at det er en bra skole, særlig for mennesker som har slitt i den offentlige skole og som har funnet seg til rette. Unstad sier det kan være en utfordring at vi har såpass mange som kommer med negative erfaringer og bagasje fra andre skoler. – Samtidig er det en tillitserklæring at foreldre velger å søke ungene inn etter anbefaling fra andre foreldre, mener Unstad.

Er tiltrekkende

Den første skoledagen er nå godt i gang, og daglig leder Vidar Lykkås har trukket inn på lunsjværelset. Her er et samlingspunkt for de ansatte på oppvekstsenteret og huser morgenmøter og pauserom. Lykkås bekrefter Unstads betraktninger om at skolen tiltrekker barn som ikke har funnet sin plass i den offentlige skolen. – Våre skoler er "magnet-skoler". De tiltrekker seg elever på en annen måte enn den offentlige skolen. En del av elevene har få "suksesshistorier" fra tidligere skolegang. Vi ser på det som et godt evangelium å bryte slike erfaringer hos barn og unge, se dem rette ryggen og få mestrings-

M I SJONS bladet 3-15

opplevelser. Barnehagestyrer Jorun Værnesbranden er også kommet innom lunsjrommet. Hun er enig med Lykkås. – Barnehagens kjerneverdier er tro, trygghet og trivsel. Det er viktig at vi møter foreldrene på en god måte, slik at de opplever det er trygt å levere ungene her. Trygge barn vil lære, mener hun. Barnehagen legger vekt på en helhetlig pedagogisk tenkning, ut i fra kristne grunnverdier som nestekjærlighet, tilgivelse og etterfølgelse. – Vi tror grunnopplæringen er 1–16 år, ikke kun skolealder, legger Lykkås til.

Trygghet og mestring

Lykkås forteller historien om en elev i tiende klasse som før sommerferien holdt tale ved avslutningen. Hun hadde slitt med skolevegring, sosial angst og hadde knapt vært på skolen de siste årene. Det var få som trodde hun skulle få en meningsfull avslutning på grunnskolen. Etter at hun startet på Fagerhaug fikk hun en ny start. Hun har hatt stort fremmøte, fått karakterer i alle fag og avlagt

eksamen som de andre ungdommene. – Jeg tror det i stor grad handler om bevisste voksne. Det er få her som «bare kommer på jobb». Dette smitter over på elevene. Noen ganger strekker lærerne seg nesten for langt i det å få til mestringsopplevelser for elevene, forteller Lykkås. Den erfarne skolelederen sier dette ikke bare er unikt for kristne privatskoler, men at betydningen av engasjerte lærere også er gjenkjennbart i den offentlige skolen – Vi tror selvsagt på Guds velsignelse, men ikke som «magi». Mirakelet er det som skjer mellom menneskene og i menneskene. Det skaper en spesiell dynamikk på en arbeidsplass når man får dele slike suksesshistorier som blir spesielle for oss, sier Lykkås til Misjonsbladet som fikk være med på årets skolestart. TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN

HOVEDSAKEN

BLIR DET KRISTNE «BOBLER» ELLER VEKSTSENTRE? Hva går tapt og hva vinnes når man samler kristne barn og unge i kristne skoler? Assisterende generalsekretær Silje Wiig Andersen i Laget og pastor Lars Unstad i Stjørdal misjonskirke utveksler synspunkter om dette. – VED FÆRRE SKOLELAG og kristne ungdommer i skolen, står vi kristne i fare for å bli en ukjent kuriositet blant ungdommer flest, utfordrer assisterende generalsekretær i Laget, Silje Wiig Andersen. Pastor i Stjørdal misjonskirke, Lars Unstad, mener derimot at menighetens friskolem Fagerhaug, har åpnet dørene mellom menigheten og lokalsamfunnet. – Vi har fått en goodwill i samfunnet som jeg tror vi ikke ville oppnådd på samme måte hvis vi ikke hadde hatt Fagerhaug, mener Lars Unstad.

Kuriositet

Silje Wiig Andersen på sin side er bekymret for at et mindre nærvær av kristne ungdommer i den offentlige skolen kan føre til at kristne oppfattes som noen som er på siden av samfunnet, og som dermed ikke er med å forme ungdomskulturen. En annen utfordring er at noen kristne skoler kan bli «kristne bobler», hvor barna har liten kontakt med den sekulære virkelighet. – Dette fører til en generasjon privatskoleelever som føler seg fremmed for «vanlige» ungdommers liv. Det går ut over de ikke-kristne elevene som hadde trengt å ha kristne venner som kunne fungert som døråpnere til troen på Jesus. I tillegg går kristne elever glipp av spennende vennskap og kontakt med «vanlig ungdom», mener Wiig Andersen.

Forstår bekymringen

I tillegg til å være pastor for en menighet som driver grunnskole og barnehage, har Unstad selv vært lærer i den offentlige skolen i 17 år. Han har forståelse for Lagets

bekymring og ser at de kristne skolene kan ha ulik suksess når det gjelder å lære elevene i å være relevante i samfunnet. – Det er viktig at personalet og skolen er åpne og inkluderende, slik at man ikke får en sekterisk vinkling i skolen. Vi har hele tiden lagt vekt på at vår skole ikke skal være så sær at den blir sett på som «på siden» av samfunnet. I hvor stor grad vi har fått til det, må man snakke med de som er på skolen om.

Mister nærmiljøet?

Unstad mener det også er mindre fare for å bli sekterisk og utenfor slik samfunnet er i dag. – Ungdommer i dag tilpasser seg, har private kontakter, bruker internett og er med i hva som skjer på en helt annen måte enn før. Ungdommene kommer tidsnok inn i en annen sammenheng etter grunnskolen. Men det er veldig viktig å være bevisst på hvordan skolen drives, både i samarbeidet med kommunen, men også med tanke på hvordan undervisningen påvir-

M I S J O NS bladet 3-1 5

HOVEDSAKEN >>

ker ungene. De skal lære å være åpne og inkluderende, sier han og ser samtidig risikoen for at barna kan miste noe i forhold til det sosiale ved å gå på en annen skole enn nærskolen. – Noen elever kommer ganske langveis fra for å gå på vår skole. Men mange av disse er også med i fritidsaktiviteter i nærmiljøet og foreldrene sier de ikke opplever at barna mister noe. Men faren er der, og det er sikkert elever som har opplevd det.

Lys og salt

Wiig Andersen er tydelig på at Laget anerkjenner retten til å opprette skoler med religiøst verdigrunnlag, og at en del barn trenger et trygt, kristent felleskap, noe man ofte vil finne på kristne privatskoler. Hun ser ikke bort ifra at det lettere å være kristen på en kristen skole, der flere elever og lærerne deler samme tro. – Samtidig ønsker Laget å oppfordre unge til å gå i den offentlige skolen. Vi har et kall til å være i verden, og hvis kristne holder seg unna den offentlige skolen – hvem skal da peke på Jesus der, undrer Wiig Andersen. – Som kristen i offentlig skole, får troen et møte med virkeligheten som kan være utfordrende, men som også kan føre til vekst. Hvis man går på kristne privatskoler går man fort glipp av venner som er annerledes enn seg selv, spennende samtaler og læring i å leve som kristen i den verden som vi tross alt er sendt til å være lys og salt i, sier Wiig Andersen til Misjonsbladet. TEKST: RACHEL E. OLSEN

ÅPNE SKOLER FOR ALLE Kristne Friskolers Forbund sier at deres medlemmer ikke driver skoler for kristne barn, men kristne skoler for barn.

bibelsk forståelse av ekteskapet er at dette skal være mellom mann og kvinne – En del politikere er raske til kritisere kristne skoler når disse avviker fra offentlige skoler og truer gjerne med økonomiske innstramminger, sier Sundby.

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Jan-Erik Sundby, mener at det er naturlig at kristne skoler etableres og drives av de organisasjoner eller menigheter som foreldre, barn og unge tilhører.

– Men det er ingen reell grunn til å mene at kristne skoler ikke bidrar til integrering og mangfold. Jevnt over er det en stor variasjon i elevgruppene når det gjelder økonomisk, sosial og religiøs bakgrunn. Sundby nevner at det både gjennom friskoleloven, generell læreplan, skolens egne læreplaner og grunnregler sikres en god ivaretakelse av alle elever uavhengig av elevens bakgrunn. Regelverket er slik at skolene er åpne for alle som tilfredsstiller kravet til inntak i offentlig skole. – Vi tror at skoler med kristen forankring også imøtekommer elever med annen religiøs tilhørighet på en god måte. Enkelt sagt, våre medlemmer driver ikke skoler for kristne barn, men kristne skoler for barn.

Ankerfeste

– Kristne friskoler er basert på foreldres oppdrageroppgave. Kristen tro har som konsekvens at man lærer opp sine barn i samme tro. I vårt samfunn skjer denne dannelsen i stor grad gjennom skolegang. Det er fullt mulig å gi barn en kristen forankring selv om de er elever i offentlig skole, men mange mener også at en kristen skole er det beste grunnlaget for dette, sier Sundby. Forbundet opplever stadig et visst trykk på det å drive skole med basis i kristent livssyn. Et ferskt eksempel er kritikken mot at mange kristne skoler i sitt verdidokument legger til grunn at

Godt regulert

VISSTE DU AT?

BAKGRUNN & HISTORIE Middelalderen

Katedralskolene var kirkens skoler.

1840

M I SJONS bladet 3-15

1800-tallet

en rekke private skoler side om side med offentlige skoler.

1850

1866

1865

Katolske skoler. 1922 var det 13 katolske skoler i Norge.

1860

Foreldre i Ramnes i Vestfold opponerte mot en kristendomsbok i den offentlig grunnskolen. Jarlsbergianerne, som de ble kalt, dannet egne skoler og senere eget kirkesamfunn: Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK). De har i dag 5 grunnskoler.

1870

1880

1887

Syvendedagsadventistene startet skoler, da de ikke kunne ha skole på lørdagene som er deres sabbat. I dag har disse 11 grunnskoler og en videregående skole.

1890

Norge er små i internasjonal sammenheng når det gjelder antall elever i private skoler. Selv om det har vært en kraftig økning av privatskoler og elever privatskoler de siste ti årene, går kun tre prosent av alle grunnskoleelever på en privat skole. I vårt naboland Danmark gikk 15 prosent av elevene på barnetrinnet og 27 prosent på ungdomstrinnet, på private skoler, i 2014.

1920

noen private høyere skoler fikk statsstøtte.

1900

1910

1920

1930

”I et tidlig stadium av oppgaven min drøftet jeg den med nå pensjonert rektor ved Stjørdal kristne grunnskole, Torbjørn Grindheim. Han har lang fartstid i den norske skoleverket og har stått i bresjen for oppstart av kristne grunnskoler i mange år. Han sa til meg: jeg tror du vil finne at de fleste søker trygghet. Og kanskje er det slik at han med den erfaringen han sitter inne med traff spikeren på hodet?” (Utdrag fra hovedoppgaven «Men i bunnen ligger trygghet» av Lars Unstad)

TRYGGHET SOM FELLESNEVNER Lars Unstads hovedfagsoppgave «Men i bunnen ligger trygghet», handler om foreldres begrunnelse for å søke barna i private kristne grunnskoler. Inspirasjonen til oppgaven kom fra debatten før og etter oppstarten av Stjørdal misjonskirkes kristne grunnskole Fagerhaug i 2001. Unstad opplevde at det da var mye diskusjon og samtale i menigheten og i vennekretsen, hvorvidt en skulle søke barna inn på den nystartede skolen. Da han noen år senere skulle skrive hovedfagsoppgave til sitt studie i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap ved NTNU i Trondheim, falt valget på nettopp denne

å oppveie for det de opplevde som positivt med den kristne skolen, med blant annet mindre klasser og lærernes engasjement og evne til å se den enkelte elev. – Da jeg jobbet med oppgaven, så jeg spesielt behovet for et alternativ til den offentlige skolen. En familie opplevde at jenta deres ble mobbet i den offentlige skolen, og skolen klarte ikke få bukt med det. Rigide bestemmelser i forhold til skolegrenser gjorde at hun fikk ikke byttet skole. Da var privatskolen et viktig alternativ og en styrke der de offentlige skolene ikke har de samme mulighetene.

problemstillingen. Han intervjuet ni foreldre/ foreldrepar som hadde valgt kristen skole for sine barn, ingen av disse på Fagerhaug. Det han fant var at foreldrene hadde ulike motivasjoner for å sende barna på kristen grunnskole, men at en fellesnevner gikk igjen hos alle: trygghet. Foreldrene trakk fram blant annet skole- og klassestørrelse, levemåte, moral, respekt og toleranse som områder hvor den kristne skolen kom bedre ut enn den offentlige. Det eneste stedet den offentlige skolen opplevdes bedre av flertallet, var på det bygningsmessige og på de sosiale mulighetene skolen skaper i nærmiljøet. Det var også lengre skolevei til den privatskolen. Dette var likevel ikke nok til

VISSTE DU AT? I menneskerettighetene er det tydeliggjort at foreldre skal ha «frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning». (Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, art. 13.3.).

1990-tallet

1985

1948

Menneskeretts-erklæringen fastslo rettigheter rundt foreldres valgfrihet og rettigheter.

1940

1959

Den første store friskoledebatten i Stortinget mellom venstresiden og de borgerlige.

1950

Privatskoleloven fornyet under Kjell Magne Bondevik (KrF) på samme ministerpost. Sikret rettigheter og statsstøtte til grunnskoler og videregående skoler. Etter dette ble det etablert mange lutherske videregående skoler, bibelskoler og noen ungdomsskoler.

1970

Den første Privatskoleloven vedtatt under Kjell Bondevik (KrF) som Kirke- og undervisningsminister. Den kom til under stor debatt og Arbeiderpartiet stemte i mot.

1960

1970

1980

2007

en utbredt friskolesatsning i de nye trosmenighetene, mange grunnskoler etableres.

Djupedal sto også bak et privatskoleforlik mellom Stoltenbergs rødgrønne regjering og Kristelig Folkeparti. Dette skapte mer ro rundt de kristne skolene enn tidligere.

2003-2005

Ny friskolelovgivning under Kristin Clemet (H) åpnet enda mer opp for etablering av privatskoler, men ble stoppet av stopploven under statsråd Øystein Djupedal (SV) etter valget i 2005. 1990

2000

2015

Ny friskolelov med betydelig oppdatering av lovverket og begrepet friskole istedenfor privatskole. Dette har gitt en begrenset utvidelse i muligheten til å opprette friskoler.

2010

2020 M I S J O NS bladet 3-1 5

HOVEDSAKEN

SKOLEFOKUS PÅ COLOMBIA Sist høst satte Fagerhaug Kristne Skole i Stjørdal fokus på Colombia da de gjennomførte internasjonal uke. Alle elevene ved skolen arbeidet på forskjellige måter med å lære mer om landet, folket og kulturen i Colombia. Men de satte seg også godt inn i det arbeidet Misjonsforbundet gjør gjennom ulike prosjekter i landet. På FN-dagen, fredag 24. oktober, var det så tid for å presentere det de hadde lært. Skolen arrangerte åpen dag, og skolens lokaler ble fylt opp av foreldre, besteforeldre, søsken og ellers venner av skolen. Elever og ansatte ved Fagerhaug International School var også invitert til å være med på åpen dag. Først var det tid for kafé hvor elevene sto for serveringen. Det var loddsalg og muligheter for å kjøpe kaffe og kaker. Overskuddet av salget på 4 200 kroner gikk til Misjonsforbundets skoledrift i Barranquilla. Etterpå var det tid for å samles og se elevene framføre noe av det de hadde lært. Gjennom intervju, fortelling og sang fikk de frammøtte et lite innblikk i liv og misjon i Colombia. Helt til slutt samlet alle elevene ved skolen seg og sang for de frammøtte. Fagerhaug Kristne Skole og Fagerhaug International School eies og drives av Stjørdal Misjonskirke. Begge skolene ligger på Skatval, om lag en mil nord for Stjørdal. Skolen deler lokaler med Fagerhaug Barnehage. TEKST: RACHEL OLSEN FOTO: TROND FILBERG, NAOMI CURWEN

Svein Vatne med en av rektorene i Barranquilla.

MENIGHETSSKOLER I COLOMBIA I kystbyen Barranquilla har opplevd stor tilstrømning av mennesker som bosatte seg ulovlig i nye bydeler preget av stor fattigdom. Infrastruktur som veier og sanitærforhold har vært vanskelig å få orden på. Skoler var det knapt med. Svein og Kirsten Vatne var pionérmisjonærer i byen, og sammen med lokale menigheter i det colombianske misjonsforbundet, startet de nye skoler som får prosjektstøtte fra misjonskirkene i Norge gjennom Misjonsforbundets internasjonale engasjement. Dette er nå fire barneskoler med om lag 600 elever. Skolene som er organisert i en felles stiftelse, Fundacion Social Pacto Atlántico (FUSPA), satser på mindre klasser, god undervisning, et kristent verdigrunnlag og lærere som ser den enkelte elev.

M I SJONS bladet 3-15

VI MØTER KJELL BIRKELAND

Menighetsbygger og kaffeentusiast Kjell Birkeland (48) har flere år som pastor og menighetsplanter bak seg, senest ti år som pastor i Grimstad misjonskirke. Nå får han bruke sin erfaringen som nyansatt menighetsrådgiver Misjonsforbundet. – Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? – Jeg er vokst opp med to foreldre som satt i rullestol. Det har preget meg på godt og vondt. Som tenåring kom jeg inn i Misjonskirken i Haugesund, en fantastisk menighet å være ungdom i, med mange åndelige foreldre. Årene i Misjonskirken satte på mange måter retningen for livet mitt. – Driver du med noen idrett og kunne du blitt skikkelig god? – Jeg var en aktiv fotballspiller på Djerv 1919 i min ungdom og kunne kanskje blitt god. I dag er jeg en hobbytrimmer, sykler og løper litt. – Har du noen hobbyer? – Jeg liker å ta en løpetur eller en sykkeltur. Det gir overskudd. Jeg kobler også godt av med å lage mat, lese en interessant bok, se en god film. I tillegg er jeg i overkant interessert i kaffe… – Hvis du måtte være medlem i et annet kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor ville du havne? – Helt fra tenårene har jeg vært i en Misjonsmenighet og klarer ikke helt å se for meg noe annet. Jeg er stolt av å være misjonsforbunder. Skulle det være noe annet synes jeg det er vanskelig å tenke kirkesamfunn. Det er nok mange ulike menigheter jeg kunne vært med i, bare de har verdiene rotfestet, raus og relevant.

– Hvilken bok utenom Bibelen har gjort størst inntrykk på deg? – Den første boken som i min ungdom gjorde et veldig sterkt inntrykk var boken «For dette kors skal du dø» av Bruce Olson. Den spilte en rolle i utviklingen av mitt kall til å bli pastor.

villige i Grimstad Misjonsmenighet har hele tiden vært til stor inspirasjon for meg.

– Hvilke bøker har du på nattbordet nå? – Jeg har alltid mitt Kindle lesebrett med. Nå leser jeg den tredje romanen i Ken Follets trilogi, om Europas historie fra før første verdenskrig. Jeg leser også den siste boken som John Stott gav ut før han døde: "The radical disciple". Den utfordrer så det holder.

– Hvilke fem hverdagsting klarer du deg ikke uten? Kaffe, mobiltelefon, Macen min, lesebrettet mitt og Rancilio Silvia (espressomaskinen min).

– Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, hvor ble det da? – Danmark. Som nygifte ferierte vi mye i Danmark, og det er jo «deiligt at være norsk i Danmark». –Hva betyr fotball for deg? – Å se god fotball er flott. Som utflyttet haugesunder følger jeg godt med på hvordan det går med FK Haugesund. I cellegruppa vår som møtes på søndagskvelder er det heldigvis akseptert at jeg sjekker VG Live et par ganger i løpet av den første timen. – Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid? – Bibelen er en viktig inspirasjonskilde for meg. Jeg henter og inspirasjon fra fag- og skjønnlitteratur og podcaster. Stab og fri-

– Hvilken nålevende person ser du mest opp til? – Det må være Astrid, kona mi. Hun er en klippe og en støttespiller.

– Hva tror du preger livet ditt om ti år? – Innen ti år er nok de to siste barna også flyttet ut. Jeg opplever meg som ganske så familiekjær, så det blir rart. Utover det håper jeg at jeg fortsatt er i en meningsfull tjeneste. – Hvilke tanker har du om din nye jobb som menighetsrådgiver i Misjonsforbundet? – Jeg tenker at min nye tjeneste er noe jeg må vokse inn i over tid. Jeg gleder meg til å bli kjent med pastorer og lederskap i de menighetene og ser frem til å samarbeide med menighetsrådgiverkollegene og resten av staben i Misjonsforbundet. Jeg håper å være med å bidra til menighetsutvikling. Dersom vi tror at den lokale menigheten er verdens håp, er det helt avgjørende at vi utvikler sunne menigheter som når mennesker i vår samtid. TEKST: RACHEL E. OLSEN | FOTO: TROND FILBERG

M I S J O NS bladet 3-1 5

Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

Pastor Siri Iversen leder den nyplantede menigheten på Flekkerøy (Foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen).

Pastor Siri Iversen leder den nye menigheten sammen med sin mann, Espen og andre medarbeidere.

Ny menighet plantet menighet På femårsjubileet for den nye misjonsmenigheten i Vågsbygd ble dette feiret med å sende ut et nytt planteteam for å starte menighet på Flekkerøy. Nå er den nye plantingen blitt en selvstendig menighet allerede. I mai 2012 bestemte Vågsbygd misjonsmenighet å begynne arbeidet med en menighetsplantingen på Flekkerøy. Siri og Espen Iversen, som flyttet til øya, ble innsatt for å lede nybrottsarbeidet sammen med ei oppstartingsgruppe. Da hadde øya ingen frimenighet, men dette er et sted der innbyggertallet øker jevnt. Flekkerøy som er ei øy i Kristiansand kommune, har i dag om lag 3 300 innbyggere. De fleste bor ved tettstedet Skålevik. Allerede i september 2012 ble menighetsplantingen godkjent som nasjonalt prosjekt i Misjonsforbundets Hovedstyre, og plantingen har skutt fart. I mai i år besluttet de å innkalle til stiftelsesmøte for menigheten som har en kontaktflate med nærmere 200 personer. Over 170 personer ble innmeldt i den nye menigheten. Annenhver søndag inviterer de til gudstjeneste som skjer i lokalene til Solkollen barnehage, som eies av pinsemenigheten Filadelfia Kristiansand. Men det er i smågruppene at mye av utviklingen skjer. De har nå 18 grupper med over 150 personer der 36 av disse er gruppeledere.

M I SJONS bladet 3-15

I arbeidet blant de unge har de barnekirke, betweens-gruppe og smågrupper for de fra femte til åttende klasse. For det nye skoleåret er rundt tjue konfirmanter meldt seg for å være med. – Alle menneskene som har gitt seg til dette fellesskapet, har jeg veldig stor tro på, og jeg er veldig takknemlig for utrolig flotte medarbeidere, sier Siri. Hun er begeistret for støtten fra nettverket med plantere og Misjonsforbundets felles satsing. Søndag 11. oktober inviterer de til festgudstjeneste med besøk av generalsekretæren og menighetene som står bak plantingen. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Flekkerøy misjonsmenighet inviterer til gudstjenester og barnekirke i lokalene til Solkollen barnehage.

Ikke la deg lure til å tro at du har kapasitet til å oppnå ditt beste på egen hånd. Pastor Brian Houston

Hvordan få et godt lederskap?

AKTUELT GLS til høsten The Global Leadership Summit (GLS) i Randesund misjonskirke 30.-31. oktober 2015, samt i Sandnes og Oslo fredag og lørdag, 6.-7. november 2015.

Boken Lederskapets manglende helhetstenkning og evne til å involvere andre, kan hindre menighetens vekst. Lederskapet bør derfor preges av høy grad av ansvarlighet og lav grad av detaljfokusert kontroll.

Dette bør få konsekvenser for hvem og hvorfor den enkelte blir valgt inn i lederskap. Det bør være avgjørende hvilke gaver og egenskaper kandidaten har, ikke hvilken gruppering vedkommende kommer fra.

Ikke for alle

Å være leder av et lederskapet er en spesiell tjeneste, og det er viktig med riktig tankeHva er et Lederskap? Min beskrivelse av lederskap i menigheten kan uttrykkes slik: sett for oppgaven. Kan alle bli en god leder «Lederskapet er en gruppe mennesker, utav lederskapet? Nei! Mange kan, men ikke alle. Med dette mener jeg at det må være like pekt og valgt av menigheten, med et gudgitt ansvar for å påvirke menigheten i retning av naturlig å unngå å sette en kranglefant som leder av lederskapet som det er å unngå at en Guds formål for menigheten». tonedøv blir forsanger. Det viktigste lederen gjør er å lede lederskaDet tar tid å bygge Jeg opplever at et styre og et lederskap er to pet. Det handler ikke om å kunne alt, men å forskjellige ting. Veldig forenklet kan vi si at lede ved å bygge team og framelske samarbeiet styre administrerer innspill og gjøre veddet med pastor og stab. For at lederskapet skal kunne ha et langsiktig perspektiv, må mye av tak i enkeltsaker, mens et lederskap bruker planleggingen ved driften gjøres av andre enn mye tid på å komme i posisjon til å lede. lederskapet. Det er rimelig enkelt å sette sammen et styre (organisatorisk, teknisk, juridisk), mens Et lederskap bør lede ved å gi føringer i stedet for å utføre selv. Når lederskapet deå bygge et lederskap krever tillit, trygghet, felles situasjonsforståelse, felles mål, felles legerer ansvar, betyr det ikke at lederskapet verdisett og samsvarende motivasjon. er uten ansvar. Når et ansvar delegeres er det Det kan være en fare for at menigheten flere som får ansvar, ledes av et internt konkurrerende styre der ikke færre. Lederstyremedlemmene oppfatter seg som represkapet får mer rollen av å beskytte andre sentanter fra ulike grupper i menigheten. ledere og de som Mye av tiden i styret vil da bli preget av at utfører oppgaver på representantene kjemper for å legge til rette lederskapets vegne. for egen gruppe. Summen av dette Det blir noe helt annet dersom menighegjør at lederskapet ten ledes av et helhetstenkende lederskap. ikke begrenser vekst i Da blir normalen at lederskapet sammen finner veien fremover, og at det er konsensus menigheten. om veivalget. Beslutningene vil i større grad TEXT: ØYVIND GRYTING holde over tid.

«Rookie Smarts, Why Learning Beats Knowing in the New Game of Work», av Liz Wiseman.

Web-ressursen www.misjonsforbundet.no/lederutvikling

Fem lederspørsmål Bruk disse fem spørsmålene som utgangspunkt til en samtale eller flere samtaler i menighetens styre, i et lederteam eller i en livsnær gruppe. Du kan også jobbe med dette selv for refleksjon og utvikling som leder. Tema: Delegere og prioritere. A Les hele kapittel 18 i 2. Mosebok om Moses og svigerfaren Jetro. Hva er det viktigste i Jetros råd? Hva har den gode relasjonen mellom Moses og Jetro å si for Mose reaksjon på Jetros råd? B Hvilke tiltak bør ledere tenke på når vi merker at alle arbeidsoppgavene er for tunge å klare alene? Hva kan du/ dere gjøre på forhånd så du/dere slipper å bli utslitt? Skriv opp en liste. C Hvilke faktorer kan hindre deg/ ledelsen fra å delegere oppgaver og ansvarsområder til medarbeidere eller andre ledere? Les så Matteus 14, 15-19. D Når du planlegger livet ditt i kalendere og oversikter, både for privatliv, ditt arbeid og for det fellesskapet eller gruppa du leder, har du fattet en beslutning, uavhengig av konkrete saker og tider, på hvilke ting du prioriterer? E Hva er forskjellen på saker som er «viktigst», «haster», «nyeste», «roper høyest» og «liker best»? Har du en tendens til å velge oppgaver ut fra en eller to av disse gruppene, og hvorfor? Les Markus 1, 32-38.

M I S J O NS bladet 3-1 5

Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

Vekst i det etablerte I fjor tok Salem Misjonsmenighet opp femti nye medlemmer i menigheten, enda de året før skrev ut tjuefem personer som ble med i en av de nye menighetsplantingene. I år opplever de en babyboom blant småbarnsforeldrene som er kommet til. Susanne Ilebekk Nordbø som er styreleder i Salem, flyttet med sin familie til Kristiansand fra Hemsedal. Hun har sett at Salem har vært gjennom store endringer de siste årene. – For fem år siden var det ikke så mange småbarnsfamilier, men når er vi stadig flere, sier Susanne. Hun setter pris på det åpne og uformelle miljøet med andre foreldre. Etter formiddagsgudstjenesten samles de gjerne i et av hjemmene, bestiller takeaway-mat og så hygger de seg sammen små og store.

Mange fødsler i år

Marthe Breen og mannen Kjetil møttes begge i Salem som studenter. Nå er de en familie som er opptatt av tilbudene som barna får i menigheten. Datteren Emilia på 3 år går i søndagsskolen som siden 2013 har opplevd sterk vekst. Nå vokser antallet i barnekullene, og i år er det 16 familier som enten har fått barn eller skal føde. – Vi må flytte litt om i lokalene og reorganisere hvordan barnearbeidet skal være, sier hun. Salem har utegruppe under gudstjenesten for de som går i femte klasse og eldre. Med gutteledere, har dette fått flere gutter til å være med også. Den søndagen Misjonsbladet besøkte Salem var det paintball som stod på programmet, mens pastor Gjermund Igland forkynte i møtesalen.

Engasjere «tilskuerne»

– Ja, det tvinger oss til å tenke nytt og se på hva vi har av ressurser i huset, kommenterer Andrea Solgaard som er ansatt som barneog familiemedarbeider i Salem. Hun synes det er gøy med tilvekst av familiene, men opplever også utfordringene i dette.

M I SJONS bladet 3-15

De har forsøkt å få flere voksne ned fra «tilskuertribunen», og har utfordret blant annet voksne over 30 år som ikke selv har barn til å delta. Hun håper samtidig på at ressursene til barnearbeidet blir enda sterkere prioritert i menigheten framover.

Bevisst på yngre voksne

– Vi er glad for å være en flergenerasjonsmenighet, der alle er like viktige, understreker Gjermund. Menigheten har samtidig voksne i alderen 25-45 år som hovedmålgruppe for formiddagsgudstjenesten for at yngre voksne skal identifisere seg sterkere med menigheten. – For enhver menighet er bare en generasjon fra sin egen død, for å sitere Asbjørn Johansen, smiler pastoren og synes det er spennende at styreleder og nestleder er henholdsvis 29 og 30 år. – Det er veldig hyggelig å se er at flere familier flyttet til bydelen Lund der Salem holder til og valgte oss som sin menighet. Det har ført til at enda flere familier har kommet. Gudstjenestens sang og musikk er nok i hovedsak tilpasset

Når en menigheten har gjennomført Menighetsskolen, slipper vi dem ikke. Da jobber vi sammen om planene for veien videre. Menighetsrådgiver Geir Johannessen

Menighetsutvikling Hvordan er det egentlig i menigheten? Hva er det som skaper varig forandring til vekst? Hvordan blir menigheten sunn og misjonal?

Marthe Breen og Susanne Ilebekk Nordbø (t.h.) setter pris på felleskapet mellom småbarnsfamiliene i Salem.

en yngre generasjon, men jeg synes både sangere og musikere er kloke i møte med forsamlingen. Likevel er der noen som hadde ønsker seg flere gamle salmer.

Midt i vekstområdet

I 2003 flyttet Salem fra midt i sentrum til nye lokaler i bydelen Lund, som ligger på nordsiden av elva Otra. Med over 80 års fartstid siden oppstarten, har Salem misjonsmenighet vært utgangspunktet for etablering av flere nye misjonsmenigheter i området. Eksempler på dette er Ran-

desund Misjonsmenighet (1984), Søgne Misjonskirke (1994), Vågsbygd Misjonsmenighet (2009) og Justnes Misjonskirke (2011). I 2013 ble Ytre Randesund misjonskirke startet med over tjue medlemmer fra Salem. I Kristiansandsområdet er det nå om lag 1 500 mennesker som samles til gudstjeneste hver søndag i regi av Misjonsforbundet. TEKST: TROND FILBERG FOTO: TROND FILBERG OG LASSE BERNTSEN

Mange har synspunkter og gode beskrivelser. Samtidig kan det bli ensidig, særlig om ledelsen alene definerer menighetens styrker og svakheter, behov og ressurser. I det nasjonale arbeidet i Misjonsforbundet er det som en del av satsingen Vekst 2020, utviklet nye og verdifulle ressurser for å hjelpe menighetene. Parallelt med satsingen på å plante menigheter, kom det raskt fram et sterkt ønske fra etablerte menigheter om å få veiledning i hvordan de kan ta gode grep for å utvikle seg. Siden 2010 har Misjonsforbundet tatt i bruk en prosessorientert ressurspakke som så langt gir god respons lokalt. Som en paraply for ressurspakken kalles dette for «Menighetsutvikling». Det inneholder «Menighetsundersøkelsen», «Menighetsskolen», samt systematisk oppfølging og veiledning med menighetsrådgiverne. Trolig det viktigste av verktøyene er Menighetsskolen. Den består av tre modul med følgende hovedtema: fornyelse, forandring, fordobling. Hver modul varer sammenhengende i om lag to dager, og da samles lederteam fra flere menigheter i et geografisk distrikt. Det siste året har flere misjonsmenigheter i Hordaland gjennomført både Menighetsundersøkelsen og alle tre modulene i Menighetsskolen. Denne høsten inviteres det til Modul 1 i to skoler, ett på Østlandet og ett i Haugesund. I Østlandsregionen deltar blant annet Nesodden Misjonskirke, Drammen Misjonsmenighet, Mjøndalen Misjonsmenighet, Tønsberg Misjonsmenighet og Porsgrunn Misjonsmenighet. TEKST: TROND FILBERG

M I S J O NS bladet 3-1 5

Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

Undersøker menighetenes helse Hva drømmer man om i menigheten, er vi villig til å gjøre endringer og hvor sterkt ønsker menigheten å endre seg? Dette er spørsmål som stadig flere misjonsmenigheter arbeider med for å legge til rette for vekst.

Alle i menigheten deltar

Menigheter sier at de er på vei fra ett sted til et annet i sine planer, men mangler ofte svarene på hvordan de tar de rette stegene. Det er da Misjonsforbundets plan for menighetsutvikling kommer inn. – Menighetsskolen og utviklingsarbeidet er en direkte konsekvens av Vekst 2020, sier menighetsrådgiver Geir Johannessen. Han er en i staben som har vært med i utviklingen av de nye ressursene. I tillegg har Torben M. Joswig og Øyvind Haraldseid vært sentrale i dette arbeidet. – Vi vil gjerne hjelpe menigheter til å vokse langsiktig. Da gjelder det å snakke om hvordan lede i endringer. Når menigheten blir større må man ofte endre beslutningsprosesser og med en ansatt stab må man finne lederstrukturer som fungerer godt sammen med et valgt lederskap.

Materiale med egen signatur

Egen undersøkelse

Et av verktøyene for å hjelpe menighetene til å bli mer sunne og misjonale, er Menighetsundersøkelsen som Misjonsforbundet selv har utarbeidet de siste årene. Undersøkelsen tar utgangspunkt i Misjonsforbundets tre hovedverdier: raus, rotfestet, relevant. Verdiene har tolv kjennetegn som man tester er tilstede i menigheten. Svarene sier så noe om utviklingsområdene, svakheter og styrker. Fokuset videre i menighetsutviklingen handler mest om styrke der man allerede har god mestring. Undersøkelsen er en del av menighetens utviklingsplan for vekst som også inneholder deltagelse i Menighetsskolen.

Menighetsrådgiver Geir Johannessen har vært en av medarbeiderne som har utviklet ressursene for menighetsutvikling i Misjonsforbundet.

M I SJONS bladet 3-15

Menighetsutvikling er ikke bare en ledelsessak, men må involvere hele menigheten. Derfor inviteres alle i vår menighetsundersøkelse. Dette er nødvendig for å ha et bredt eierskap til prosessene, forklarer Geir. – Skal vi oppnå varige resultater i prosesser med menighetsutvikling, må visjoner og planer ikke bare formes av lederne som så skal selge dette inn i menigheten. Vi tenker at visdommen er i Guds menighet og at vi må ta hele menighetens nådegaver på alvor. Vårt hovedfokus er å se hva som er bra i menigheten og så se hvordan vi kan bygge videre på det. Det gir mot og begeistring, sier Geir som ser at dette blir positivt mottatt av de mindre menighetene. Med utgangspunktet i det nære samarbeidet med søsterkirken i The Evangelical Covenant Church (ECC) i USA, fikk Misjonsforbundet tilgang til et omfattende materiale for menighetsutvikling. Materialet ble oversatt til norsk og deretter ble innholdet kontekstualisert av ledelsen i Misjonsforbundets nasjonale avdeling. Det ble lagt vekt på forme materialet i tråd med norske forutsetninger for kirkearbeid og at innholdet var i tråd med Misjonsforbundets kirkelige grunnlag. Bearbeidingen fra amerikansk til norsk handlet mye om å gjøre det enklere for mindre menighetsstørrelser. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Prosjektkatalogen

– om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt

GI EN GAVE NÅ! Du har tre muligheter: 1 Benytt vedlagte girobrev som følger med Misjonsbladet

2 Gi online med kredittkort,

Bli en VekstLØFTER! Vekst 2020 trenger flere muskler! Alle gaver i denne innsamlingskampanjen i høst går til å utruste og fullføre satsingen Vekst 2020. Nå ser vi de første, gode resultatene lokalt. Etter fem år med satsingen ser vi at det vi planter og vanner vokser opp. Nye menighetsplantinger startes opp hvert år og blir til etablerte kirker. Antall medlemmer, smågrupper og aktive stiger hvert år. Dette skjer fordi vi tenker langsiktig, fokusert og i fellesskap. Vi legger til rette for veksten som Gud gir. – Lokale menighetslederne som satser nytt og utvikler det etablerte, sier stadig til oss hvor viktig det er at Misjonsforbundet gir muligheter og oppfølging i fellesskapet, forklarer Torben M. Joswig som er leder for det nasjonale arbeidet i Misjonsforbundet. – Vår stab sentralt har brukt mange ressurser og tid for å utvikle helt nye verktøy som er tilpasset norsk virkelighet og går rett inn i

hverdagen til våre menigheter, erfarer Joswig som påpeker at det har vært læring underveis. – Vi justerer i tett relasjon med pastorer og ledere lokalt, men vi ser at det fungerer. Samtidig merker vi at økonomien til dette stopper oss til å følge opp alt som nå kreves av oss, sier han og håper både personer og menigheter i Misjonsforbundet nå virkelig vil løfte økonomien. Dette får også positive ringvirkninger for menigheter som ikke direkte er involvert i lokale prosesser i dag. Både fordi oppfølgingen av alle blir bedre og fordi dette også vil gi alle menighetene et løft. – Vi klarer ikke å løfte dette alene. Vi trenger flere som tar tak og hjelper oss videre i prosessen. Gavene til Vekst 2020 er et viktig løft for at vi kan fortsette satsingen, oppfordrer Joswig.

gå til hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/vekstløfter

3 Gi en sms gave med din mobiltelefon

Hvordan gi med mobilen? Send sms til nummer 2468 med følgende innhold: RAUS … og så beløpet du vil gi. (Eksempelvis: RAUS 400 - da har du gitt 400 kroner til innsamlingen). Du kan maksimalt gi 500 kroner, men du kan gjøre det flere ganger. Beløpet blir belastet din telefonregning. Takk for at du løfter sammen med oss!

M I S J O NS bladet 3-1 5

www.misjonsforbundet.no

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet.

Sommerfest i Trysil

Besøkte trossøsken i Sør-Amerika EN GRUPPE FRA HAUGESUND misjonskirke dro i juli til Colombia. – Jeg tror at en slik tur er positiv for misjonsengasjementet i menigheten, mener pastor i Misjonskirken Haugesund, Gordon Valen. Gruppen på 33 voksne, ungdommer og barn, besøkte colombianske menigheter og prosjekter som forbundet støtter i landet.

Givende

Med rundt 50 medlemmer er Østby misjonsmenighet en av Misjonsforbundets mange mindre menigheter. Det betyr på ingen måte at engasjementet er lite! FOR 5. ÅR PÅ RAD inviterte Østby Misjonsmenighet i Trysil hele grenda og andre interesserte til sommerfest. Den årlige sommerfesten er en samlende tradisjon for menigheten og rundt 60 unge og eldre møttes til kos og moro.

For bygda

Med familieshow, andakt, ulike aktiviteter, pølser til alle, hoppeslott, ballonger og

M I SJONS bladet 3-15

is til barna og kake og kaffe til de voksne, ble det "en heidundrende fest", slik menigheten hadde reklamert for i forkant. Østby ligger om lag 20 km øst for Innbygda i Trysil, på vei mot Sverige. Pastor i menigheten, Trond Lohne, forteller om en menighet som står på for å gjøre Jesus kjent i bygda.

Aktiv menighet

– Vårt lokale engasjement kommer også til uttrykk gjennom våre Alle sammen-gudstjenester, lavterskelmøter, barnegruppe, speidergruppe og husgrupper, forteller pastoren. Sist høst var det første gang menigheten inviterte til Alle sammen-gudstjeneste og tilbakemeldingene har vært veldig positive forteller han. I tillegg til egne aktiviteter er de med på flere fellesarrangement i bygda, blant annet med andre menigheter i kommunen. TEKST: RACHEL E. OLSEN FOTO: CECILIE TEPPEN

– Det gjør noe med oss å få møte colombianske kristne søsken som lever og tjener under helt andre forhold enn vi er vant med i Norge, forteller Gordon, som tidligere har vært misjonærer i Colombia. Gruppen besøkte blant annet Jacobs Hus, rehabiliteringssenteret for barn utenfor Bogotá.

Hjemmelaget gave til barna

– Det ble en fin dag både for barna og for alle oss norske, med leking, løping, klemming, hårfletting, fotball, manikyr, og enda mer klemming, forteller Therese Olsen, en av Misjonsforbundets utsendte i Colombia, på sin blogg, Hjerte for Colombia. Hun satte pris på besøket fra Norge. – Det var også ekstra gøy for barna på gården at barna i menigheten i Haugesund hadde tenkt på dem og laget en liten gave til hver enkelt. TEKST: RACHEL E. OLSEN FOTO: GORDON VALEN

Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv

Pangstart på Liv & Vekst i nord På velkomstmøtet fikk barna gleden av å åpne festivalen med smell og konfetti. Til sammen samlet festivalen rundt 170 barn, ungdom og voksne samlet på Soltun folkehøgskole i Evenskjer. Menighetsrådgiver Geir Johannessen og barneog familieforkynner i Ung, Viggo Klausen var talere på leiren. Johannessen talte på kveldsmøtene under overskriften: Rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

Venn inviterte oss til kirken

Fredag ettermiddag var det servering av grillmat i et telt utenfor hovedbygget på Soltun folkehøgskole. Jenly og Sally har

akkurat spist hamburger og forteller at de går i Narvik misjonskirke og er på Liv & Vekst i nord for første gang. – Vi har en venn som allerede gikk i Narvik misjonskirke da vi flytta til Narvik. Han tok oss med i kirken, vi pleier å gå på gudstjeneste der på søndager, forteller venninnene som flytta til Narvik fra Kina i august i fjor.

Stort behov for Stagedive nord

Rundt 50 av deltakerne og lederne var samlet på ungdomsleiren Stagedive nord. – Det er veldig fint og ganske sterkt å se takknemligheten og gleden over å samles, sier Ellen Merete Drønen, som var taler på leirens kveldsmøte, Powerstation. Hun bor i Kristiansand og er ungdomsleder i Salem.

Sunniva Hamnes Johansen, leirsjef og lovsangsleder på ungdomsleiren, er enig. – De som kommer på Stagedive nord er sultne på å bli kjent med Gud. De har ikke like mange tilbud som i Kristiansand.

Inviterer ikke-kristne

Kristne ungdommer har invitert med venner som ikke tror. Det gjør noe med hva som preger leiren, både under talen og i måten folk er med på. – Vi ønsker å ha et opplegg som det er lett å invitere folk med på. Kanskje folk i Nord-Norge ikke er redde for å invitere ikke-kristne, fordi de er vant til å stå alene, undrer Sunniva. TEKST OG FOTO: JORUNN SØRLIE HAGEN

Realiserer bibelskoledrømmen Stjørdal misjonskirke starter kveldsbibelskole.

Gammel drøm

Kveldsbibelskolen startet den 17. September, og skal være et tilbud til alle og ikke bare til medlemmer i misjonskirken. Bibelskolen er ikke tenkt som et ”drop-in” sted, men det skal være en viss forpliktelse for deltakerne. Dette markeres ved at man betaler en liten sum for å delta (gratis for studenter), får eksklusiv tilgang til undervisningen og et kursbevis.

Bibelskolen har knyttet til seg en rekke undervisere, som Håkon Fagervik Johannes Amitzer og Sheila Lykkås.

– Vi har snakket om dette lenge, men nå var tiden inne, forteller bibelskolerektor Kjell Erling Hagen. I følge Hagen handler dette om en drøm om å få opp kunnskapen om Guds ord, en av befalingene Jesus gav disiplene. Samtidig så man behovet for å ikke ha for ”tunge” gudstjenester med mye undervisning.

Hagen forteller at det for en god del år siden var ordinær bibelskole i Stjørdal. En tanke er at dette etterhvert kan bli en realitet igjen. – Det er ikke et mål akkurat nå, men vi er åpen for å se hvordan dette utvikler seg. Noen ganger må man komme i gang for å gjøre seg noen erfaringer.

Les mer på bibelskolens nettsider, bibelskolen.org. M I S J O NS bladet 3-1 5

Sommervekst for alle generasjoner Under temaet #værsågodneste, ble det årets sommerfestival Liv & Vekst en bekreftelse på den veksten som Misjonsforbundet nå opplever. Over 1300 deltakere ble registrert og flere deltakerrekorder notert, ikke minst på barneog ungdomsarrangementene. På det meste var mer enn 400 barn samlet på de ulike kveldsmøtene. Leiren for de eldste ungdommene, Across, har hatt størst vekst i antall deltagere, med nesten fordobling fra i fjor. Sammen med Camp Stagedive samlet ungdomsarbeidet 350 ungdommer. – På seks år har festivalen doblet seg i størrelse og med mer enn halvparten av deltakerne under 20 år er dette først og fremst en investering i neste generasjon og deres tro, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid.

M I SJONS bladet 3-15

Troen ble styrket

– Jesus kommer deg i møte og han har noe å si deg, forkynte Siri Iversen i en sterk tale torsdag kveld og tok med forsamlingen inn i teksten fra Klagesangenes ord i kapittel 3. Selv i en nedtrykket situasjon kommer Jesus til deg med håp og Han har noe å si deg! Tilhørerne søkte forbønn med et utvidet forbeder-team på plass, ledet av Vibeke og Lars Unstad fra Stjørdal sammen med Monica og Asle Mathisen fra Kristiansund. Talere på de andre kveldsmøtene var Egil Svartdahl, Johnny Omdal og Svein Aksel Nakkestad. Mari Klingen ledet forsamlingen i et bredt spekter av nyere lovsanger og kjente salmer. På formiddagene var det Alle Sammen-møter hvor pastor Linda A. Johannesen talte og Arne Olav Hageberg ledet det musikalske. Hver dag ble oppdragsmaskinen snurret i gang, så deltagerne senere på dagen kunne utføre oppdrag og løse gruppeoppgaver. Mange satte og stor pris på de gode gode bibeltimene til John Yngvar ”Syver” Syversen fra Ansgarskolen og et bredt knippe av aktuelle emner ble tilbudt i et tettpakket seminarprogram.

Rekordløp til Romania

Lørdag var det internasjonal dag med aktiviteter og misjonsløp til inntekt for barneleir i Romania. Gunn Karin Grandalen fra Fevik og Siv Egeland-Eriksen fra Kristiansand, stod i spissen for en fantastisk opplegg som innbrakte over 150 000 kroner til formålet.

Takknemlighet

Festivalsjef Jon Arne Hoppestad ønsker å rette en takk til alle de over 200 frivillige medarbeiderne, som har vært med på å legger til rette for utvikling av gode verdier, utfordrende ledertrening, nye vennskap og åndelig vekst. – Liv & Vekst er et stort arrangement og det er store og små oppgaver som må løses før, under og etter arrangementet. Takk til alle frivillige som tar på seg større og mindre oppgaver! Vi ønsker at Liv & Vekst skal være et sted for felleskap – det blir det først når flere gir av seg selv. TEKST: TROND FILBERG FOTO: TROND FILBERG OG REIDUN HAGIR BILSTAD

Alle Sammen-møtene bød på kreative innslag og ulike gruppeoppgaver.

Lars og Vibeke Unstad fra Stjørdal og Monica og Asle Mathisen fra Kristiansand hadde det viktige ansvaret for festivalens forbeder-team.

Siri Iversen talte nært og uhøytidelig om hvordan Jesus kommer deg i møte også i vanskelige livssituasjoner.

Barne- og familiepastor Linda A. Johannesen talte om utvelgelse på Alle Sammen-møtene, med latter og ettertanke.

Mari Klingen ledet i lovsang på kveldsmøtene, sammen med Linda Skyttemyr og dyktige musikere.

M I S J O NS bladet 3-1 5

Vossejenta som er hovslager og pastor i hovedstaden, har tro på tydelige arbeidsbeskrivelser og rammer. Under sommerfestivalen var hun produsent for kveldsmøtene. Småbarnsmoren Turid Skjerve Leksbø merker at produsentoppgavene også må takles i hverdagslivet.

nder sommerfestivalen Liv & Vekst løp hun nesten umerkelig rundt med headsett og kjøreplaner i Stavernhallen under kveldsmøtene. Møteledere, teknikere og talere tok hennes vink på alvor. Hun var sjefen, eller produsent som stevneledelse kaller det. Misjonsbladet treffer Turid Skjerve Leksbø (28) en sensommerdag på en utebenk på Blindern i hovedstaden. Hun har en mangfoldig hverdag som inkluderer yrkes- og studieliv, menighetstjeneste og familieliv. Men hun opplever det som et privilegium. Turid Skjerve Leksbø har mange gjøremål i hverdagen, men synes det er et privilegium.

M I SJONS bladet 3-15

Rammer ingen hindring

En reise til en stor menighet i USA åpnet hennes øyne for hva tydelige

PORTRETTET

rammer kan frigjøre for Guds nærvær i møter. – Orden er en del av det Gud er, og grenser er noe av det viktigste som må til for kreativitet og frihet, utdyper hun og tenker at det alltid er godt å ha avklart hva som er eget ansvar og oppgaver.

Ligge litt foran

– Å være produsent handler om å ligge litt foran og ha tenkt gjennom mulige utfordringer som kan komme og hva som kan være gode måter å reagere på i møte med dem, definerer Oslo-pastoren. – Noe av det viktigste utgangspunktet for å ligge litt foran, er nok å bli bedre kjent med seg selv. Og det blir man virkelig ved å leve tett sammen med sin familie, enten det er den biologiske eller menighetsfellesskapet - eller begge deler. – Dette handler om Åndens frukter i våre liv, nemlig det å vokse i kjærlighet, tålmodighet og overbærenhet både med seg selv og andre. Der har vi faktisk en unik mulighet til å vokse som «produsenter i eget liv», sier hun ettertenksomt med kaffekoppen i hendene.

Sjef i kveldsmøtet

Turid var produsent for kveldsmøtene under sommerfestivalen i år og i fjor. Hennes viktigste oppgaver var å være bindeleddet mellom alle aktørene både i planleggingsfasen og selve gjennomføringen. I tillegg var målet å lage gode rammer for at den praktiske gjennomføringen skulle gå så greit som mulig. – Det var utrolig gøy å samarbeide med så mange flotte og dyktige folk under sommerfestivalen. Vi ble et godt team, sier Turid og tenker på teknisk stab, møteledere, programkomité, musikere og talere. Hun unner alle å være del av et team som fungerer. Oppgaven utfordret henne fordi hun måtte gjøre noe hun ikke hadde gjort før. – Det var litt skummelt og ukjent terreng, litt Peter ut av båten for å gå på vannet. Men stevneledelsen hadde tro på meg, så jeg synes det var gøy, smiler hun.

I sommer var hun møteprodusent under Liv & Vekst, men fikk også tid til å delta på PMF-samlingen for pastorer og misjonærer.

Hver morgen før vi skulle ut av huset var det fast prosedyre at far samlet oss til ørevask og bønn for dagen. Før hvert møte samlet hun alle kveldens bidragsytere for en rask gjennomgang av kveldens møte. Rolig med tydelig stemme, ga hun konkrete meldinger og fikk avklart usikkerhet så alle visste hvor de skal være i løpet av programmet. – Det skaper trygghet og gir åpenhet for Jesu nærvær. Og best av alt var å gjøre dette for Jesus med mål om at andre skulle få et møte med Ham, smiler hun om sin usynlige men avgjørende innsats. – Når jeg ser mennesker som ofrer sin egen komfort for andre og som sammen er med å skape noe som er større enn dem selv, da får jeg et glimt av himmelen, sier hun og verdsetter høyt mennesker som fir sin tid og evner til det store fellesskapet og som en gave til Jesus.

på fakultetsbyggene, da vi spør om hennes oppvekst og bakgrunn. Før universitetsstudiene tok hun pedagogisk fagutdanning fra Ansgar Teologiske Høyskole og fagene tegning, form og farge ved Voss Husflidsskole. Livserfaringer fra egen oppvekst i Voss har formet mye av hvem hun er i dag, og foreldrenes oppfølging påvirker henne som mor og ektefelle. – Mor og far lærte oss å be, og hver morgen før vi barna skulle ut av huset var det fast prosedyre at far samlet oss til ørevask og bønn for dagen, sier hun smilende og er så takknemlig for å ha vokst opp i en kristen familie med to fantastiske foreldre og fire flotte søsken.

Ballast i livet

– Ettersom jeg vokste til, oppmuntret mine foreldre meg til å ta ansvar og bidra som leder. De gav meg tro på meg selv og støttet meg når jeg ikke hadde det så bra,

Nok et semester er i gang, og Turid er psykologistudent på femte året ved Universitetet i Oslo. Sola treffer glassrutene

Oppfordret til ansvar

M I S J O NS bladet 3-1 5

PORTRETTET

sier hun og husker hvordan de alltid fortalte hvor glade de var i henne. Og oppgavene på gården var utfordrende nok med mye arbeid også for barna. Ikke alle ganger gikk det bra, som den gangen hun krasjet traktoren i låveporten. Eller da hun lot slangen med skyllevann bli liggende i melketanken og dermed ødela over tusen liter melk. – Det er i slike situasjoner jeg har lært aller mest om nåde, hvordan mine foreldre møtte meg da jeg fortalte hva jeg hadde gjort galt. De mistet ikke troa på meg selv om jeg mislyktes. Det synes jeg er gode bilder på hvordan Gud jobber med oss og vil at vi skal reise oss opp og prøve på ny, sier Turid som selv skodde egen hest i flere år. Fra hjem og familie, søndagsskole, KFUK-speider, Ten Sing og kirke fikk hun den kristne troen naturlig med seg fra starten av livet. – Samtidig har jeg gått flere prosesser i forhold til hva det vil si å være en Jesu etterfølger i dag. Det er utrolig mange mennesker som har vært med på den formingsprosessen, også i mine voksne år, sier hun og legger til ektemannen og venner, konferanser og leirer, lærere på Ansgar Bibelskole og DTS med Ungdom i Oppdrag, Salem Kristiansand og Bjølsen Misjonskirke. Men også venner som ikke er kristne.

Pastorpar i Bjølsen

I september 2011 ble Turid og Vetle ble pastorpar i Bjølsen Misjonskirke i Oslo sentrum. Hun beskriver menigheten som sitt åndelige hjem. – Menneskene i menigheten er blitt min familie her i Oslo. Vi har som visjon å være «et åpent hjem som tydeliggjør Jesus», og i Oslo opplever vi nå virkelig behovet for hjem for unge voksne. Turid har en deltidsstilling som omsorgspastor, mens ektemannen Vetle er hovedpastor. Tilgjengelighet for samtaler er det

M I SJONS bladet 3-15

hun prioriterer sterkest i tjenesten. Selv om hun gir mye, erfarer hun at det også gir så mye til hennes eget liv. – Jeg har blant annet ansvar for medarbeideroppfølging og administrative oppgaver, forklarer hun og synes psykologistudiene gir verdifull kompetanse i tjenesten.

Egen maske først

– Jeg må ha en god rytme i hverdagen med balanse livet for å ha det godt. Nærheten til Jesus og familien min er da det viktigste for meg. Når jeg så har en fleksibel ukeplan i hverdagen klarer jeg kombinasjonene. Men det kan være utfordrende å balansere oppgavene med å være student, sier hun og vet at hun alltid har noe mer hun bør lese. Kristen litteratur og fellesskapet i smågruppa gir henne mye verdifull input. I tillegg har hun sin kjære mentor, Deanna Davis, som heier på henne fra Atlanta. – Så lenge jeg vet hva som kommer først og sist, og hva som er det viktigste.

Gud har ikke kalt meg til å bli utmattet. Som de sier i sikkerhetsrutinene på flyet: ta alltid på din egen maske før du hjelper andre, selv ditt eget barn. Det har blitt et viktig bilde for meg. Det minner meg om at viss jeg ikke tar vare på meg selv, så vil jeg heller ikke kunne ta vare på de rundt meg, sier hun og har Jesus som sitt store forbildet også i dette. Selv Han, som er Guds sønn, måtte først ta vare på seg selv før han kunne være der for de andre som trengte ham, sier hun og røper at hun hver uke har egen «Vetle-date» der de gjør noe hyggelig sammen. I oktober feirer de fem års bryllupsdag. – Jeg elsker gode samtaler med Vetle. Han er en utrolig klok mann å prate med, skryter hun og setter pris på ektemannen som hjelper henne å unngå «fallgruver» så hun ikke blir utbrent.

Jesus som forbilde

– Jesus betyr utrolig mye for meg, og jeg

JOINING HANDS

FOR MISSION IN EUROPE 2015

Knytter sterkere kontakt for Europa Med fokus på menighetsplanting og -utvikling var over tjue nasjoner i Europa samlet med hundre kirkerepresentanter til konferansen "Joining Hands for Mission in Europe". Dette skjedde på Ansgarskolen i Kristiansand fra 15. til. 18. juni. Nærheten til Jesus og familien min er da det viktigste for meg, sier småbarnsmor og menighetspastor Turid.

brenner for at andre mennesker skal få oppleve hvordan Han gir oss tro, håp og kjærlighet som mennesker. Jeg blir stadig fascinert av hvordan han møtte mennesker på en utrolig klok måte. Ta for eksempel Emmaus-vandrerne. Jesus møtte dem der de var gjennom undring og gode spørsmål. Den egenskapen ønsker jeg meg, sier hun. – For å ha et godt liv merker jeg hvor viktig det er å kunne bety noe for andre. Etter at jeg ble ansatt i menigheten sammen med Vetle, har dette bare blitt tydeligere for meg. Jeg tror at det å forplikte seg til en menighet er sunt. Det hjelper oss i hverdagen til å drømme større enn bare sitt eget, men retter blikket oppover og utover, sier Turid før hun vandrer videre til en ny forelesning. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

KONFERANSEN «JOINING HANDS for Mission in Europe» var samlet på Ansgarskolen i Kristiansand i tre dager med for å styrke de nasjonale, frie kirkesamfunnene i Europa. Fokuset var å få mer effektivitet for å plante menigheter. Med internasjonale kapasiteter som innledere og foredragsholdere, arbeidet deltagerne også i nasjonale grupper for å finne konkrete tiltak som de kan arbeide videre med i sine kirker. Konferansen samlet over hundre deltagere fra tjuefem land. Alle er fra nasjonale kirker og menigheter som tilhører IFFEC, som er en sammenslutning av frie evangelikale kirker. Dette er søsterkirkene til Misjonsforbundet. Fra Sverige kom tjue ledere, plantere og pastorer fra Equmeniakyrkan og Svenska Allinsemission. Tyskland hadde også en bred deltagergruppe med elleve representanter.

Viktige nettverk

– Det er kanskje undervurdert hvor stor betydning vårt internasjonale nettverk har å si for utviklingen av Misjonsforbundets satsinger knyttet til vår strategiplan og arbeidet med Vekst 2020, uttrykker Torben Joswig som var moderator i konferansen. – Dette har også vært viktig for våre

menighetsplantere og staben i Nasjonal avdeling i Misjonsforbundet som har møtt sine kolleger i andre land, forklarer Joswig som er takknemlig for innsatsen de norske gjorde som vertskap og det gode samarbeidet med Ansgar Sommerhotell.

Teller vi feil?

Dietrich Schindler fra Freie evangelische Gemeinde i Tyskland, holdt to hovedinnlegg under konferansen. Han viktigste punkter handlet om nødvendigheten av målrettet arbeid for å plante menigheter. Til Misjonsbladet sa han følgende: – Menighetsplanting handler ikke først og fremst om erfaring og kunnskap, men det må være en hjertesak. Det første er at vi trenger å plante menigheter som evner å plante nye menigheter selv. Det andre er at vi må realisere en hel bevegelse av multipliserende nyplantinger av sunne, misjonale menigheter, mener han som selv har vært med å plante fem menigheter og fra 2008 ledet han plantearbeidet for the Evangelical Free Church i Tyskland TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Les hele artikkelen på www.misjonsforbundet. no/iffeceurope2015

M I S J O NS bladet 3-1 5

SMÅNYTT Støtte fra Riksarkivaren 25 år med Misjonsforbundets historiske selskap og arkiv (HSA) har fått 10 000 kroner fra Riksarkivaren for å ordne og digitalisere John Christensens arkiv. Han var Ansgarskolens første rektor. Et stort og spennende materiale venter den som vil forske på Christensens historie. John Christensen tiltrådte som Misjonsforbundets misjonsskoles første rektor, eller bestyrer som det het den gang, i 1913 og forble det fram til 1949, med et par års unntak. Som skolebestyrer utarbeidet han undervisningsmateriell samt skrev et stort antall teologiske foredrag, artikler og betraktninger over et bredt spekter

av tema. Alt er bevart, enten i håndskrevet form eller i trykte hefter samt i boka «Ordet og vitnesbyrdet». Den siste sammenfatter hans teologi. Hans forsoningssyn ble gjenstand for stor debatt på 1940- og 1950-tallet. Martin Jacobsen har skrevet bok om denne delen av Christensens teologi, men det gjenstår store mengder materiale som aldri har vært gjenstand for forskning. – Mange forskere har søkt i Misjonsforbundets samlinger også tidligere, det være seg i vår privatsamling på Riksarkivet eller i det nye arkivet på Ansgarskolen. «Den første rektor» er imidlertid HSA sitt første prosjekt der vi aktivt søker å gjøre en del av våre samlinger tilgjengelig for forskning, sier arkivleder Ingunn Rui. Prosjektet er utarbeidet i samarbeid med Ansgar Teologiske Høgskole. – Tildelingen bidrar til at vi kan kartlegge skolens historiens enda bedre. Dessuten vil vi høste erfaringer av samarbeidet, og dermed knytte arkivet og skolen tettere sammen, sier forskningsleder Anne Haugland Balsnes. – Målet er å gjøre arkivet på skolen til et bedre og bedre forskningsarkiv, fastslår Rui. TEKST: INGUNN RUI

John Christensen var Ansgarskolens bestyrer (rektor) fra 1913 til 1949. Nå har HSA fått midler fra Riksarkivaren til å tilrettelegge materialet etter ham for forskning. – Prosjektet «Den først rektor» vil kartlegge historien og dessuten knytte arkiv og skole tettere sammen, sier forskningsleder Anne Haugland Balsnes.

M I SJONS bladet 3-15

Kvinner i Nettverk

22. til 25. Oktober er det igjen Nordisk Kvinnekonferanse og årets tema er: Styrke og verdighet er hennes drakt! ”Denne beskrivelsen av en Guds kvinne(...)løfter frem det Gud har gitt kvinnen i Skapelsen, i forløsningen i Jesus Kristus og i utgytelsen av Den Hellige Ånd i pinsen” skriver Elin Linde Fagerbakke, nettverkets leder, i konferansebrosjyren. I år feirer Kvinner i Nettverk 25 år, noe som selvsagt vil bli markert under konferansen. Årets talere er blant annet Heidi Baker, Rachel Hickson og ”vår egen” Torbjørg Oline Nyli, som er nylig innsatt som pastor i Fevik Misjonskirke. Lovsangen ledes av Rigmor Daland m/team, Marie Hognestad og Anders Skarpsno.

Setter fokus på ekteskapet Salem misjonskirke i Kristiansand arrangerer i høst ekteskapskurs, med spesielt fokus på unge ektepar. Fire torsdagskvelder og en helg er satt av til å gi praktisk og livsnær undervisning for å styrke ektepar til å møte nye utfordringer sammen. Det er Agnes og Rune Zahl-Olsen som står for undervisningen. Agnes jobber som sykepleier og Rune jobber som par og familieterapeut på sykehuset. Han har også skrevet boken ”Tøffe valg i gode og onde dager”.

Entusiastene bak månedsmøtene i Tuddal – foran f.v. Johannes Bakken, Rena Gjestrud, Astrid Diesen, Eldbjørg Kittilsen og Johan Ludvigsen, bak Halvor Gjestrud og Karl Fredrik Kittilsen.

– Takk for at du og Ingulf presset oss til å ta et tak i Tuddal, sa Karl Fredrik i sin gratulasjon til Astrid Diesen, nå 80.

Tverrkirkelig i Tuddal

Menigheten i Tuddal var en hårsbredd fra å bli lagt ned da Ingulf Diesen satte foten ned. Nedleggelsesvedtaket sto endog formulert i generalforsamlingspapirene i 2012. – Aldri i verden, sa Ingulf da, minnes enken Astrid. Nå som Karl Fredrik Kittilsen har fått hytte i bygda skal virksomheten bygges opp, ikke ned”, fastslo han. Og slik ble det. Med ett gjenlevende medlem i menigheten satte ekteparene Diesen og Kittilsen med venner alle kluter til. Nå samles jevnt over 20 personer på hvert månedsmøte.

husker ”silkejentene” og de øvrige forkynnerne som besøkte Telemarks-bygda. Ole Rekdal var en av dem, Else Modum en annen. I 40 år avla Ingulf Diesen Tuddal besøk årlig. – Mellom 15 og 20 unger gikk på søndagsskolen på Misjonshuset da jeg var barn, minnes Anne Solberg (79). Minner fra søndagsskolen har også svigerinnene Solveig og Tone Stuvrud. Leder for menigheten og søndagsskolen i mange tiår var avdøde Olav Kasin. Sønnene hans, Ove og Oddgeir Kasin, overtok ansvaret for huset da faren gikk bort og det ikke lenger var jevnlige møter. Det var de som kontaktet Diesen da Misjonshuset ble herjet av en storm for fem år tilbake. Etter at skadene var reparert var det klart for gjenåpning. Fra sommeren 2012 har det vært holdt månedlige møter på det tradisjonsrike bedehuset. – Jeg er veldig glad for at det skjer noe på Misjonshuset igjen, smiler Anne Solberg.

sjon Misjonshuset. 44 møtebesøkende er nesten mer enn det lille, hvite huset kan romme, men der det er hjerterom er det som kjent husrom, så alle får sitte og alle får lapskaus. Møteformen er av gammelt, kjent kaliber. ”Velkommen, kjære venner” i Salmer og Sanger setter an tonen. Her er det nemlig sangbøker som gjelder og ikke projektor. Den ene gladsangen avløser den andre. – Dere har sett ”Allsang på grensen” og hvordan de svinger med hendene der? En lett keitete forsamling følger Kittilsens oppfordring og svinger med. Anna Rundemyr leser dikt og kåserer om sitt tankevekkende møte med nabokatten Arthur. Hverdagspoet kaller hun seg. Evangelievennene og Rikard slipper til i rikt monn, mens Kittilsen nøyer seg med en kort andakt før kaffen. Utlodning hører naturligvis med og dertil tale og blomster til Astrid Diesen som nylig fylte 80.

”Silkejentene”

Rekordbesøk

– Vi strever ikke veldig for å øke medlemstallet. Møtene fyller åpenbart et behov og samler folk ikke bare fra bygda inkludert hyttene, men også fra Heddal og Notodden. Vi fortsetter den tverrkirkelige tradisjonen og legger an på en lettere og gladere møtestil enn det som har vært vanlig i Tuddal tidligere, oppsummerer Karl Fredrik Kittilsen.

– Tusen takk for at du og Ingulf utfordret oss til å ta et tak i Tuddal, Astrid. Det sa Karl Fredrik Kittilsen, ikke ukjent misjonær og gründer i Misjonsforbundet, på månedsmøtet i Tuddal misjonshus midt i august.

Møtevirksomheten i det vesle misjonshuset har gått sakte, men sikkert nedover de siste tiårene. Det er lenge siden vekkelsen med de såkalte ”Silkejentene” fra Notodden på 1930-tallet. Jentene, som jobbet på byens silkeveveri, syklet ofte til Tuddal og holdt møter. Selv om huset alltid har tilhørt Misjonsforbundet har profilen vært tverrkirkelig. Olav Flugon (81) er blant de få som

Samlingene er varierte, men en som går igjen er trekkspilleren og sangeren Johannes Bakken fra Notodden. Spillemannen og tuddølen Knut Buen har selvsagt vært innom, det samme har Andreas Nørstrud fra Farmen. Når Misjonsbladet avlegger Tuddal besøk, gjester sangeren Rikard Seltveit fra Notodden, sanggruppen Evangelievennene fra Sauherad samt 15 «brødre og søstre» fra Åfoss Normi-

Glade og tverrkirkelige

TEKST OG FOTO: INGUNN RUI

M I S J O NS bladet 3-1 5

Adr: Chr Kroghs g 34, 0186 Oslo

Moflata Misjonskirke i Skien er en bydelsmenighet med cirka 100 medlemmer. Misjonskirken ble bygget i 2003 i samarbeid med Rema 1000 og inneholder bl.a. bordtennishall, kafé og kirkesal med 100 plasser, samt kontorer. Menigheten har barneog familiearbeider i 60 % stilling. Det er etablert nærmiljøsenter med egen daglig leder. Der er stor aktivitet i menigheten og innen nærmiljøsenteret.

PASTOR – 100 % STILLING VI SØKER ETTER EN PERSON SOM:

www.misjonsforbundet.no

• • • • •

skal samarbeide med menighetens styre. er selvgående, inspirerende, initiativrik og glad i mennesker. har evne til å skape samarbeid mot felles mål. Som pastor er du menighetens åndelige leder. får stor frihet til å utvikle virksomheten i tråd med Misjonskirkens profil og mål. har relevant utdanning, erfaring fra menighetsliv og organisasjonsarbeid og deler Misjonsforbundets grunnsyn.

Er dette interessant for deg, kan du kontakte styrets leder, Svein Olaf Eide, på telefon 930 26 303 eller e-post sveinoeide@gmail.com. Aktuelle kandidater inviteres til besøk og samtale. Søknad med attester og anbefalinger sendes til Svein Olaf Eide. Tiltredelse etter avtale.

Søknadsfrist: 1. oktober 2015 www.moflatamisjonskirke.no

Kriminelt gode Reklamebyrå med egne trykkemaskiner

En del av

Det er vi som formgir Misjonsbladet - og vi har gjort design for 14 ulike misjonsforbundsmenigheter til nå. Behøver din menighet (eller virksomhet) også god design? Vi gjør menighets- og medlemsblader, logo og grafiske profiler, hjemmesider og kort sagt alt av informasjonsmateriell. Har du et designbehov - ta kontakt! Morten Ravnbø Sætren: 91 73 73 56 / morten@ravnbo.com

46 M I SJONS bladet

Disippelkorset

MISJONSFORBUNDETS DAG:

- et felleskristent symbol

NY NETTBUTIKK! Disippelkorsene bestilles nå hos www.hermon.no Se under Misjonsforbundet UNG Les mer på www.disippelkors.no

Misjonsforbundet UNG tilbyr

Levende troressurspakken

SØNDAG 25. OKTOBER ¸

Gudstjenestetema: Med Guds hjelp kan vi gjøre det! Bibeltekst: Profeten Nehemja kapittel 4 Ressurser: www.misjonsforbundet.no/mdag15

Bestill ressurspakken på nettsiden

www.misjonsforbundet.no/ungressurser

Hele pakken koster kun kr 400,-

KRISTIANSAND 30.-31. OKTOBER SANDNES OG OSLO 6.-7. NOVEMBER

www.willowcreek.no

Påmelding via M I S J ONS bladet

FOLK Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.

Jubilanter 70 ÅR

BJØRN ØYVIND FJELD Bjørn Øyvind Fjeld, førstelektor i teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole og tidligere misjonsforstander (tilsv. generalsekretær) i Misjonsforbundet, er født og oppvokst i Gjerpen, Skien. I dag er han bosatt i Kristiansand og er gift med Reidun. Sammen har de tre døtre: Marianne, Vibeke og Ingrid, og fire barnebarn. FRA BARNEÅRENE VAR Bjørn Øyvind aktiv i Gjerpen misjonsmenighet. Han opplevde tidlig et kall til å bli forkynner. Etter videregående søkte Bjørn Øyvind seg derfor til Det norske misjonsforbunds teologiske seminar på Ansgarskolen og etterhvert Det teologiske menighetsfakultet, hvor han avla embetseksamen i 1971. I 1993 ble han Doctor of Ministry ved Trinity Evangelical Divinity School, Chicago. Etter fem år som lektor ved Ansgarskolen (1971-1976) ble det fem år som pastor i Mjøndalen Misjonsmenighet før han ble valgt til misjonsforstander i Misjonsforbundet, en tjeneste han hadde i 15 år. I ett år var han konsulent i Norges Kristne Råd før han ble valgt til rektor for Ansgar Teologiske Høgskole og Ansgar Bibelskole (Ansgarskolen) i 1997. Etter at Bjørn Øyvind gikk av som rektor ved Ansgarskolen i 2007, har han vært ansatt ved høyskolen. Bjørn Øyvind ble tidlig med i Lausanne-bevegelsen og var en av frikirkelighetens mer markante personligheter i Norge som styreleder i Norges Frikirkeråd i en årrekke. Bjørn Øyvind har også både vært generalsekretær og president i International Federation of Free Evan-

M I SJONS bladet 3-15

gelical Churches (IFFEC). Listen av stillinger og verv Bjørn Øyvind har innehatt, samt alle de publikasjoner og artikler han har skrevet, vitner om en mann med stor arbeidskapasitet. Dette henger sammen med det faktum at Bjørn Øyvind er målbevisst, klartenkt, strukturert og har en mesterlig evne til å tenke prinsipielt og formulere seg elegant og eksakt. Bjørn Øyvind er en klok samtalepartner som evner å lytte og gi gode råd også i vanskelige og komplekse situasjoner. Han er pliktoppfyllende, solid, lojal og ærlig, og dette er egenskaper vi gjennom årene har lært å sette stor pris på. Selv etter fylte 70 år vil Bjørn Øyvind fortsatt være ansatt ved høyskolen og undervise, om enn ikke så mye som før. Han er fortsatt faglig nysgjerrig, noe som også kommer studentene til gode i klasserommet. I møte med studenter, lærere, menigheter og enkeltmennesker skaper Bjørn Øyvind et solid og varmt engasjement. Han kjærlighet til

den treenige Gud er smittende og hans respekt og ydmykhet for både Gud og medmennesker er påtakelig og kommer til uttrykk på mange måter. I tillegg til jobben på Ansgarskolen, er Bjørn Øyvind en engasjert frivillig medarbeider i Randesund Misjonsmenighet. Misjonsforbundet og Ansgarskolen vil varmt takke Bjørn Øyvind for helhjertet og trofast tjeneste i 45 år! Vi ønsker Guds velsignelse over jubilanten og gratulerer aller hjerteligst med dagen! ØYVIND HARALDSEID, GENERALSEKRETÆR I MISJONSFORBUNDET HARALD NYGAARD, REKTOR VED ANSGARSKOLEN

FOLK

Nytt om navn Johnny Omdal har sluttet i Randesund Misjonsmenighet og ble innsatt 6. september som pastor i Salem Kristiansand i 50 prosent stilling. Aleksander Gundersen er ansatt på full tid i Stavanger Misjonsmenighet som tenårings- og studentpastor. Torbjørg Oline Nyli ble søndag 16. august innsatt av generalsekretær Haraldseid som ny pastor i Fevik Misjonskirke.

Maria Sigvartsen Grün er ny musikalsk leder i Bjølsen Misjonskirke i 30 prosent stilling. Ida Økland er ansatt i Askøy misjonsmenighet i en 30 prosent stilling som barnearbeider. Leif Roger Helmersen er ansatt som ungdomsarbeider i Bryne Misjonsmenighet. Fernando De Ornelas sluttet i våres som pastor i Moflata misjonskirke og er blitt pastor i pinsemenigheten Betania Stathelle. Moflata utlyser nå stillingen som pastor. Eirik Fjeld slutter som pastor i Bøle misjonskirke i Skien. Han har sagt ja til en ansettelse i Normisjon.

Thomas Torp er ansatt som familie- og ungdomsleder på Bjorbekk misjonskirke Betel, i 80 prosent stilling. Ida Jacobsen Groth er ansatt lovsangsleder i 60 prosent stilling Froland misjonskirke. Ida har blant annet bakgrunn som lovsangsleder i Filadelfia Oslo og skriver egen blogg om sine tanker og erfaringer fra lovsangstjenesten. André Tjersland er ansatt som ny menighetsarbeider Askim misjonskirke. Han begynte i stillingen 15. august og studerer samtidig «Teologi og Misjon» ved Fjellhaug. André har en bachelor grad i teologi fra Ansgarskolen og bred erfaring fra ungdomsarbeid i Grimstad Misjonskirke. Erna Søgaard Ultvedt ble 30. august innsatt som pastor i Kråkstad Misjonskirke. Erna har vært pastor i Gjerpen Misjonskirke siden 2002, de første årene i en delt stilling med sin mann Jon Ultvedt. Dennis Da Silva er ny hovedpastor i Gjerpen Misjonskirke. Han starter høsten 2015 i en 80 prosent stilling. Dennis er gift med Maya og de har fem barn. – Vi gleder oss til å ønske familien velkommen i fellesskapet, skriver menigheten på sine nettsider.

Anne Margrethe Mandt-Anfindsen startet 1. august i ny stilling som fagkonsulent i disippelliv som er i Nasjonal avdeling i Misjonsforbundet. Hun har hatt to år i studiepermisjon og har sluttet i stillingen som kommunikasjonsleder. Kjell Birkeland starter 1. oktober i 100 prosent stilling som menighetsrådgiver i Misjonsforbundet. Han avslutter samtidig tjenesten som pastor i Grimstad Misjonskirke etter ti år. Tidligere har han vært pastor i Frimisjonen i Tromsø i ni år samt sju år i menighetsplantingen i Oslo Syd. Kjell har fire års teologisk profesjonsutdanning ved Ansgarskolen og mastergrad i menighetsutvikling fra Ansgar Teologiske Høyskole. Knut Moholt er ansatt som ny hovedpastor i Grimstad misjonskirke. Knut slutter trolig ved årskiftet som pastor i Misjonskirken Nesodden, der han har vært i over 6 år. Han er for øvrig leder av foreningen for predikanter og misjonærer i Misjonsforbundet (PMF).

Ledige stillinger i Misjonsforbundet: Se hjemmesiden misjonsforbundet.no/om-oss/ledige-stillinger

Rettelse fra forrige nummer: Vi kom i skade på forsiden i nummer 2-15, å skrive pikenavnet, Kittelsen, til personen i portrettet. Hun heter som det står i artikkelen, Vera Eriksrød. J O NS bladet3-13-1 MM I SIJSONS bladet 5 5

49 49

Historisk åpning av

TOUCHPOINT OSLO HVA ER TOUCHPOINT?

I midten av august var det ”Kickoff” for Touchpoint i Oslo, og Misjonsforbundets nysatsning er med det i full gang i by nummer fire. – Vi begynner med å fylle opp dette lokalet og så ser vi hvor mange lokaler vi klarer å fylle, sa møteleder Andre optimistisk da han ønsket velkommen til første møte i Majorstuen kirke. Selv om det første møtet sammenfalt med ulike arrangementer i forbindelse med studiestarten i Oslo, hadde rundt 70 mennesker tatt turen til Majorstuen kirke. Det påfølgende møte var kirkesalen nesten fullsatt med over 140 mennesker.

"Top-notch"

– Touchpoint skal være et sted hvor man kan ta med seg venner og være trygg på at musikk og taler alltid er "top-notch" og at det ikke skjer "mye rart" på scenen, forteller Andre, en av Touchpoints engasjerte medarbeidere. Det betyr ikke at det holdes tilbake noe i lovsangen. På åpningsmøtet var det fullt trøkk og glede fra første tone. Filadelfia Oslo stilte med lovsangsband denne kvelden, men Touchpoint er allerede i full gang med å etablere eget lovsangsteam.

M I SJONS bladet 3-15

– Oppstarten har vært hektisk, men det er veldig gøy å se at det har vært så god respons på arbeidet. Vi håper å kunne vokse enda mer utover høsten. Vi gleder oss til å bygge ett åpent og inkluderende fellesskap i Oslo, som trekker med seg de som ikke er vant til å gå i kirken, forteller Andre.

Behov for tilbudet

Initiativet til en avdeling i Oslo kom fra Roy Elling Foss på Generalforsamlingen og Landsmøtet i Haugesund i fjor. Man følte det manglet et tilbud til studenter og unge voksne som var innflyttere og ikke hadde en menighetstilknytning i hovedstaden. – Samtidig er Oslo en by med mye potensiale for å nå vår visjon om "å nå mennesker som er borte fra Gud og menighet og gjøre dem til etterfølgere av Jesus", forteller Roy Elling Foss.

Samarbeid med kirken

Roy Elling inviterte til et informasjonsmøte i begynnelsen av januar i år, hvor det kom 17 mennesker. Ut fra dette ble det satt ned en gruppe som har arbeidet med å rekruttere medarbeidere og finne lokaler, og arrangerte samlinger for komme i kontakt med interesserte. Etter den siste samlingen før oppstart hadde rundt 25

Touchpoint er en satsning i Misjonsforbundet UNG og ledes av nyansatte Roy Elling Foss. Arbeidet, som henvender seg først og fremst mot studenter og unge voksne, startet først i Kristiansand, deretter ble det etablert avdelinger i Lyngdal, Jæren og nå i Oslo. Visjonen er å nå mennesker som er borte fra Gud og menighet, og gjøre dem til etterfølgere av Jesus. Touchpoint er tenkt å være en kirke for dem som ikke går i kirke og et sted hvor det er lett å invitere med venner. Les mer om Touchpoint på deres hjemmeside www.touchpoint.no.

personer sagt ja til å være medarbeidere. Ved hjelp av frivillige i felleskirkelig råd i Oslo ble det gjort en avtale med Majorstuen Kirke om leie av lokaler. – Kirken i Oslo har vist at de er villige til å satse på unge, og at de er mer enn samarbeidsvillige med andre kristne organisasjoner, mener Roy Elling. Touchpoint-høsten har hatt en meget god start i Norge. En opptelling fra møtene i de ulike byene den siste uken i august, viser at over 600 personer var innom et Touchpoint-møte den uken. TEKST OG FOTO: RACHEL OLSEN

KALENDER

Arrangement og konferanser

18.-20. sept 2015 Kombikurset, Misjonsforbundet Speiderkorps, Hovden 9.-11. okt 2015

Lederkro, Misjonsforbundet UNG

25. okt 2015

Misjonsforbundets dag

30.-31. okt 2015

The Global Leadership Summit (GLS) i Kristiansand

6.-7. nov 2015

The Global Leadership Summit (GLS) i Sandnes og Oslo

29.-31. jan 2016

Kvinnefestivalen i Misjonsforbundet

11.-13. mars 2016 Korpstinget MSK, Arna

5.-8. mai 2016

Generalforsamlingen i Misjonsforbundet, Stjørdal

Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på www.misjonsforbundet.no/kalender Påmeldinger til våre større arrangement, se www.checkin.no

Stiftet 1884

Stiftet 1912

VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. Misjonsforbundets verdier er knyttet til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.

VISJON: Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten.

NASJONALT ARBEID: Vi er et frikirkesamfunn med over 9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag 100 frie og selvstendige menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og lederutvikling. Misjonsforbundet har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og Ansgar bibelskole. INTERNASJONALT ARBEID: Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania, Polen. Tilknyttet IFFEC.

NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG er en demokratisk og selvstendig barneog ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet. Vi har over 6 000 medlemmer og er organisert i 140 lokale UNG-grupper over hele landet. En del av dette er Misjonsforbundets Speiderkorps (MSK). INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: 3000 15 09000

I sommer var det flere titalls ungdommer som tok imot Jesus på våre ungdomsleirer Camp Stagedive og Across. Det er fantastisk og vel verdt å feire! Hva nå? I Bibelen bruker både Paulus og forfatteren av Hebreerbrevet bildet av barnet som først trenger å få melk og senere skal gå over til fast føde. Jesus selv omtaler det å bli en kristen som å bli født på ny. Den som akkurat har tatt imot Jesus er et spedbarn i troen. Den trenger mye nærhet, trøst når den gråter og noen som villig vasker og ordner opp når det er bæsj og gulp både her og der. En som er nyfrelst er skjønn og samtidig er det et salig kaos. Paul Otto Brunstad hadde for noen år siden et seminar om behovet for diakoni når noen blir kristne. Han snakket om at man da krysser en grense der man er ukjent for den nye kulturen. Alt er nytt og alt må læres. Samtidig blir man fremmed for den kulturen man kom fra. Det kan være tøft å komme tilbake til venner, familie eller fotballaget og kjenne at den nyfrelste plutselig er blitt en fremmed. I denne situasjonen trengs fremfor noe diakoni, ifølge Brunstad. Jeg tror han har rett. Selv ble jeg kristen i militæret. Da husker jeg at det for eksempel var sært å synge for maten. Samtidig var det krevende å komme hjem og fortelle at jeg hadde tatt imot Jesus. I den fasen hadde det vært godt å ha en trygg voksen jeg kunne prata og grått noen tårer med. Nå er det flere titalls ungdommer rundt om i våre menigheter som har tatt imot Jesus på våre leirer. Flere andre har tatt imot Jesus på andre leirer og på andre måter. Nå trenger de trygge voksne som kan ta dem trygt igjennom spedbarnsfasen. Kan du leve med å ha litt salig kaos rundt deg?

P U N K TU M

14.-17. mars 2016 Predikant- og misjonærforeningen (PMF), Vintermøte

ET SALIG KAOS

ORG.NR.: 970 545 204 www.misjonsforbundet.no/ung UNG@misjonsforbundet.no

SVEIN AKSEL G. NAKKESTAD, DAGLIG LEDER I UNG

BANK: 3000 15 10300 ORG.NR.: 960 474 708 www.misjonsforbundet.no post@misjonsforbundet.no

BIBELSKOLE OG HØGSKOLE Tlf: 38 10 65 00 www.ansgarskolen.no M I S J O NS bladet 3-1 5

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med "MB abon". Frivillig abonnement kan innbetales på konto for Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300.

RETUR: Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186

BLI EN VEKSTLØFTER!

www.misjonsforbundet.no/vekstløfter

SMS RAUS + BELØP TIL 2468