Misjonsbladet 2 2014 by RAVNBØ DESIGN

Internasjonalt:

Besøk til Kina og Polen 2-2014 • Årgang 111

Menigheten:

Alle aldre i Mjøndalen Portrettet:

Jan Elverum i Blå Kors

Hovedsak:

Opptur

i Haugesund

Organ for Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Utgitt siden 1904. I 2014 utgis fire nummer. Kontaktinfo E-post: post@misjonsbladet.no Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo Telefon: 23 32 57 50 FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg tfilberg@misjonsforbundet.no Telefon: 41 22 88 88 Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september 2014. I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Hagen jshagen@misjonsforbundet.no GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com TRYKK: Reklamehuset Wera, Porsgrunn wera.no

Svanemerket trykkeri

Bladet er trykket med 100 g G-Print og 170 g Multiart silk for omslaget. OPPLAG: 4.500 stk. ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig som pdf fil på hjemmesiden misjonsforbundet. no/misjonsbladet ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@ misjonsbladet.no REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten. FORSIDEFOTO: Venner i Kina hilser til setter pris på kontakten. Foto: Ingunn Rui. m NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 3-14 er planlagt utgivelse 9. oktober. Frist for innsending av stoff og saker er 8. september.

www.misjonsbladet.no

M i sjons bladet 2-14

Under forhandlingene på Generalforsamlingen i Haugesund var en av sakene om Misjonsforbundet bør starte en prosess om å skifte navn på kirkesamfunnet. Elisabeth Røed Gundersen (bildet) fra Froland tok ordet i debatten og talte varmt for et navneskifte slik saksdokumentet foreslo. Saken ble enstemmig vedtatt, og Hovedstyret er dermed bedt om å fremme saken om navneendring til neste generalforsamling i 2016.

Foto: Trond Filberg

Innhold 2-14 Hovedsak:

GENERALFORSAM LING & LANDSMØTE

20 GF og LM Haugesund 2014 23 Ordinantene Forhandlingene 24 Javier Gomez 26 UNG-landsmøtet 28 Faste poster: 4

Kommentarer Leder – Generalt – Ord&Bønn Menigheten Mjøndalen misjonsmenighet www.misjonsforbundet.no

29 32 34 35 40 51

VI MØTER FOLK KryssORD Skråblikk Vekst 2020 Punktum

36 49

Glimt fra hendelser som er skrevet på hjemmesiden

Aktuelt: 18 Reportasjetur fra Kina 35 UNG-prisen utdelt 44 UNG-kampanjen 2014 47 Besøk i Polen 50 Kongehilsen

generalt

Oppløftet En eldre herre jeg kjente i mange år var velsigna med oppmuntringens gaver. Hver gang vi møttes, sa han ikke bare hei, men han la alltid til en oppmuntring til meg som ung mann. Han sa noe pent om meg direkte til meg. Det var ikke en floskel eller en tilfeldig bemerkning. Han så på meg og sa noen sannhetens ord om mine positive evner, egenskaper eller noe jeg hadde gjort. Det er utrolig hva en kort setning kan skape av opptur i ens indre.

leder

Mennesker rundt oss er forskjellig. Samtidig merker vi fort om det er noen som vil innta en rolle overfor oss som trykker oss litt nedover. Det er ikke alltid hva de sier, men like gjerne hvordan kroppsspråket snakker til oss. De kan overse oss eller gjøre noe som tar fra oss følelsen av likeverd. Andre mennesker trekkes vi mot fordi de løfter oss opp. Vi opplever at vi får bedre humør, mer energi og tro på både oss selv og arbeidet. Vi blir tryggere og friere. Atmosfæren blir lettere, og vi taler vel om hverandre.

Det er gledelig å se at nye medarbeidere og ledere kommer inn i våre storfellesskap. Nye menigheter er på vei til å starte opp med mange ukjente navn. Misjonsforbundet er i faktisk vekst, noe som tallene vitner om i artikkelen om Vekst 2020 lengre bak i bladet. Dette utfordrer oss til å se hverandre og gi plass til personer som løfter oss opp. I Misjonsbladet denne gangen gir vi mye plass til de store arrangementene. Generalforsamling, Landsmøtet og Liv & Vekst er kjente møtepunkter for alle som har vært med en stund i Misjonsforbundet. Men i år er ikke som i fjor. Lufta er ny. Gud fornyer. Profeten sier oss noe viktig som kan løfte oss opp i våre egne liv og i fellesskapet; «De som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette» (Jesaja 40, 31). Gud har bare en tanke for deg. Han vil løfte deg opp til seg. Ha en oppgradert sommer!

FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER

Bevar

ditt

Nye mennesker som kommer inn i etablerte fellesskap har en tendens til raskt å kjenne igjen atmosfæren som allerede er i en etablert gruppe. Trives de nye og blir værende er det ofte et sunnhetstegn for vekst. Hva sier vi til de nye og hvordan får de plass hos oss?

M i sjons bladet 2-14

«B

evar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» sier Salomo. I vår tid skrives det hyllemetre med bøker om å tenke positivt. Mindfullness, positiv psykologi, mental trening og lignende er i vinden som det vel aldri har vært før. Som kristne tror vi at vi er mer en våre tanker og vår kropp. Vi har også et indre menneske, et hjerte, en ånd. I tillegg til å ta kontroll over tankestrømmen og få den i en positiv retning, trenger vi også å ta kontroll over vår hjertestrøm. Følg ditt hjerte er et mantra for vår tid. Jesus sier noe lignende: «Det hjertet er fullt av, det sier munnen». Men når Jesus sier dette har det en negativ klang. Hjertet vil ikke nødvendigvis det rette. Hjertehagen må lukes for ugress. Ytre faktorer som at antall møtedeltakere går opp eller ned, at det er konflikter eller at økonomien i menigheten er trygg og stabil, har en tendens til å trenge seg inn i vårt indre og gjøre noe med vår selvforståelse. Umerkelig fester det seg «sannheter». I enhver situasjon må vi være oss bevisst både vår tankestrøm og vår hjertestrøm. Vi kan ikke følge vårt hjerte uten å kontinuerlig lede det i riktig retning, i retning Kristus.

ord & bønn

Å hente nytt mot hos Gud

hjerte

Foto: Trond Filberg

Etter dette holdt David til i ørkenen, i fjellborgene. Han slo seg til i fjellet i Sif-ørkenen. Og Saul lette etter ham hele tiden, men Gud lot ham ikke falle i hans hender. Mens David var i Horesja i Sif-ørkenen, fikk han vite at Saul var dratt ut for å drepe ham. Men Jonatan, Sauls sønn, dro av sted og kom til David i Horesja. Han hjalp ham å hente nytt mot hos Gud. (1. Sam 23,14-16)

Jeremia ble satt til å profetere til omvendelse selv om omvendelsen ikke kom i hans levetid. Noen av våre arbeidere kjenner deres tjeneste som Jeremias, mens andre kjenner det litt som Peter som tar et skritt fram og 3 000 vender om. Både Jeremia og Peter gjorde Guds vilje. Spørsmålet er hva det gjør med oss å kjenne på motgang eller medgang? Vi er én bevegelse i Misjonsforbundet, og vi jobber enhetlig for å doble arbeidet innen 2020. I dette må vi luke i hjertehagene våre, slik at ikke tallene går til hodet på oss. En dobling må også være en dobling i dybden. Et tre må aldri vokse fortere enn røttene. Både de som opplever vekst, og de som opplever det motsatte trenger stadig å søke tilbake til grunnkallet hos Gud vår Far.

Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung

Noen ganger trenger vi å hente nytt mot. Selv David trengte det. Ting var ikke blitt slik han hadde tenkt. Han var blitt salvet til konge. Nå holdt han til i ørkenen. Han var på flukt. Det var satt en pris på hans hode. David var en tøffing. Men selv David klarte seg ikke alene. Hans gode venn, Jonatan, kom til ham i ørkenen. Jeg synes det er så flott å lese hva som kom ut av det besøket: Jonatan hjalp David å hente nytt mot hos Gud. Vi trenger fellesskapet. I forrige uke hadde vi et kort ekstramøte i lederskapet i Grimstad misjonskirke. Johnny var der, iført treningstøy. Han skulle ta en løpetur etterpå. Jeg hang meg likeså godt med. Johnny er i bedre form enn meg. Det betød at vi ikke løp hele tiden, men gikk over i rolig gange innimellom. Vi pratet om alt fra liv, til tjeneste og menighet. Jeg fikk hjelp til å hente nytt mot hos Gud. På samme måte har jeg opplevd å få hjelp til å hente nytt mot hos Gud både i cellegruppa jeg er med i og i andre grupper og sammenhenger jeg deltar i. Ingen av oss klarer oss alene. Ikke David. Ikke du og jeg. Vi trenger fellesskapet. Vi trenger hverandre. Jeg drømmer om menighetsfellesskap hvor vi erfarer at vi kan hente nytt mot hos Gud til våre liv og vår tjeneste. Denne sommeren samles Misjonsforbundet til to store samlinger, generalforsamlingen og Liv & Vekst. Tenk så flott om vi også der kunne erfare at vi i det fellesskapet fikk hente nytt mot hos Gud. Vi trenger det. Vi trenger det for både liv og tjeneste. Bønn: Kjære Far! Takk for fellesskapet. Vi ber om at våre fellesskap må være slik at vi der kan få hjelp til å hente nytt mot hos deg. Vi ber for den forestående generalforsamlingen og sommerens Liv & Vekst. Må det være samlinger hvor den enkelte kan kjenne fellesskap og få hjelp til å hente nytt mot hos deg. Kjell Birkeland, pastor M i s j o ns bladet 2-1 4

menigheteN

Barne- og ungdomsarbeid stĂĽr sentralt i Misjonskirken Betel, og pilotmenigheten for Levende tro tar i bruk denne modellen for alle aldersgrupper.

MjĂ¸ndalen misjonsmenighet

GenerasjonsÂmenigh som favner alle 6

M i sjons bladet 2-14

het

et er sommeravslutning for kor- og dansegruppa Tvist en torsdag i mai. Jentene møter speiderne inne i skogen, der speiderne har sin egen gapahuk. Else Grete Røraas er mor til speiderne Are og Iver, og hun holder førstehjelpskurs for Tvist og speiderne. Barna lærer hva de kan bruke av hjelpemidler og hvordan de kan hjelpe personer som blir skadet i skogen. Speiderne og jentene i Tvist legger på underarmsbandasje på hverandre og bruker speiderskjerfet til å lage fatle. Rundt 20 speidere møtes i skogen ved gapahuken hver uke i sommerhalvåret. De har også overnattet i gapahuken noen ganger. Robert Jonassen er troppsleder. Han har vært speider i 36 år og begynte da har var seks år gammel. Dattera hans er enda tidligere ute. Malin Jonassen på to år har allerede fått speiderskjerf og er glad i å være ute i skogen. Marte Lindseth (10) og Victoria Syvertsen (11) forteller at de synger og danser i Tvist og opptrer på Alle sammen-møtene. – Det er gøy å opptre på Alle sammen-møtene. Vi er tolv dansere og sangere. Sju av oss danser, men vi er også med å synge, forteller Marte.

- Vi bryr oss om hverandre

Marit Kjøllesdal leder kor- og dansegruppa, som siden 2005 har hatt navnet Tvist. Hun har bodd i Mjøndalen i 13 år og vært med like lenge i menigheten. – Først ble jeg spurt om å være med å lede barnekoret. M i s j o ns bladet 2-1 4

>> 7

Troppsleder for speiderne, Robert Jonassen har vært speider i 36 år. Dattera Malin er to år og har allerede fått speiderskjerf.

Rakel Nakkestad begynte som pastor i Mjøndalen misjonsmenighet i januar i år.

Jeg er glad i barn, og det er viktig å gi et tilbud til dem. Vi har ikke så mange barn i menigheten. Flere av Tvist-jentene går ikke i menigheten ellers. Hun synes barnearbeidet i menigheten er viktig både for å få et trygt miljø og å fortelle barna om Jesus. Tvist er med på den årlige julekonserten og har sunget på sykehjemmet etter påske. De har også vært med på barnekorfestivaler sammen med Seven-jentene. – Vi har foreldrefest en gang i året, og da møter nesten alle foreldrene opp. Foreldrefestene har vi ofte hatt sammen med speiderne, de inneholder både sang, dans, leker og speideropptagelser. Og noen av dem kommer på Alle sammengudstjenester. Vi har en foreldrekafé under sangen, der de kan prate med de andre foreldrene som er der. Men å dra foreldrene som ikke går i menigheten

M i sjons bladet 2-14

F.v: Barne- og ungdomsarbeider Jan Bråten, styreleder Dag Andersen, barneog ungdomsarbeider Tove Bråten og leder for kor- og dansegruppa Marit Kjøllesdal.

videre inn i menigheten er en utfordring, forklarer Kjøllesdal. – Folk har god omsorg for hverandre, de bryr seg om hverandre. De eldre er flinke til å møte opp på Alle sammengudstjenestene, selv om det kanskje ikke helt er deres stil, sier hun.

Galanis fra Hellas

Etter skogturen med Tvist og speiderne, får Misjonsbladet være med på øvelse i Mannsgruppa. De er tolv sangere som øver annenhver torsdag. John Steen trakterer flygelet og to av sangerne spiller også saksofon. Leder er Dagfinn Gammelsether. Åtte menn møter denne torsdagen. De varmer opp med sangen Et folk er på reise. Sangene synges tostemt og trestemt, og de synger bra med sine kraftfulle røster. Misjonsbladets utsendte fikk frysninger på ryggen.

Mannsgruppa har ansvar for sang og musikk på det månedlige kveldsmøtet. De startet opp i 2002. Svein Roar Andersen (77) har vært med hele tida. – Vi synger en gang i måneden på kveldsmøtet og opptrer litt ute. Vi har et godt fellesskap og det er det som er så fint. Vi fikk forsterkninger av Vasilius Galanis fra Hellas for et par år siden. Sist søndag talte han her og kona sang, forteller han. Vasilius var pastor i Hellas i nesten 30 år i en evangelisk kirke i Larissa, som ligger på fastlandet, sentralt i Hellas. – Vi kom hit på grunn av den økonomiske krisen. I Hellas jobber pastorer uten lønn, så vi må ha en egen jobb i tillegg. Kona mi var lærer på søndagsskolen i Hellas. Jeg jobbet som musikklærer. Jeg spiller saksofon og blokkfløyte og underviste elever i det i ti år. Så åpnet vi to interiørbutikker. Men på grunn av den økonomiske

menigheteN

Fakta Mjøndalen misjonsmenighet Lokaler: Kirkebygg i Parkveien 1, siden 1978 Medlemmer: 128 Historie: Mjøndalen misjonsmenighet ble stiftet av haugianere i 1891. Menigheten møttes da i Vikkollveien. På 1920-tallet gikk menigheten inn i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund. Menigheten er 123 år i 2014. Fram til 1978 holdt menigheten til i gamle Betel, i utkanten av Mjøndalen sentrum. Generasjonsmenighet og pilotmenighet for Levende tro. Ansatte: Pastor Rakel Nakkestad jobber i 50 prosent stilling. Tove og Jan Bråten deler en 25 prosent stilling. Menigheten har seks styremedlemmer, og de ansatte er med på annethvert styremøte. Frivillige: Ca. 40 Menighetens visjon: Bli kjent med Jesus, være sammen med andre, tilbe Gud, leve som en kristen, tjene Gud. Menigheten jobber med en ny visjon: et kort slagord, som sier noe om menigheten som helhet. Hjemmeside: misjonskirken-mjondalen.no Faste aktiviteter Tirsdag: Fokus (for unge voksne), tirsdagsbønn Onsdag: Tvist kor- og dansegruppe, speider, ungdomskafé Torsdag: Mannsgruppa Fredag: 50 pluss-samlinger Søndag: Søndagskole (Jungelgjengen og Between), Alle sammen- gudstjeneste, kveldsmøte

Speider/Tvist: Foran fra venstre: Runi Steen m/Maja Steen, Åsmund Thygesen, Victoria Syvertsen, Johanna Grønbeck, Maiken Bråten (bak Johanna), Marte Lindseth. I midten fra venstre: Else Grete Røraas, Are Christensen, Robert Jonassen m/Malin Jonassen, Iver Christensen, Kristian Andersen, Kristin Grønbeck.Bak fra venstre: Svend Robin Martinsen, Jan Bråten, Thor Egil Martinsen, Marit Kjøllesdal, Tore Næs. I Bakgrunn: Kristine Høgmoen

Vi jobber utfra at vi er best på å vinne vår egen aldersgruppe. Dag Andersen, styreleder krisen ble de stengt i 2011 og 2012. – Jeg ble kjent med tidligere pastor her i Mjøndalen, Bjørn Øyvind Fjeld og fikk bo hos ham en stund. Han presenterte meg for Mjøndalen misjonsmenighet. Jeg bodde i Norge alene fra mai til september i fjor, så kom kona og tre barn. Den eldste dattera vår (24) er nå tilbake i Hellas, hun likte seg ikke så godt i Norge. Men yngstedattera (18) og sønnen vår (16) bor sammen med oss her. Nå jobber Vasilius hos Svein Roar Andersen. – Vi trives godt i menigheten og jeg er veldig fornøyd. Jeg prekte på norsk for første gang søndagen etter påske, og på søndag var jeg musikkansvarlig, forteller han. Dag Andersen er styreleder i menigheten på fjerde året. Han har også vært med i et tredelt styrelederansvar og vært NmU-representant i styret. Han forteller hva slags type menighet Mjøndalen er: – Vi er en typisk generasjonsmenig-

het, med et stort spekter fra de eldste til de yngste. Det ønsker vi å være, og det fungerer i praksis. De godt voksne er flinke til å delta på Alle sammen-møtene. Vi har to til tre formiddagsgudstjenester i måneden med opplegg for barna og to til tre Alle sammen-gudstjenester i halvåret. En gang i måneden har vi kveldsmøte på søndager. Kveldsmøtet er tradisjonelt for den godt voksne delen av menigheten og der har mannsgruppa ansvar for det musikalske, sier han.

Vekst 2020 og Levende tro

Menigheten har jobba aktivt og målretta for å nå de målene menigheten har i forhold til Vekst 2020. – Vi er midt i en prosess der vi har brukt Levende tro, og nå har vi tatt med oss den modellen inn i strategiarbeidet i menigheten. Menigheten er en av pilotmenighetene for Levende tro. Vi bruker denne modellen i gruppene oppover i alder også, sier styrelederen.

M i s j o ns bladet 2-1 4

menigheteN

Barna og ungdommen er menighetens framtid, de fortjener å bli tatt like mye på alvor som menigheten for øvrig. Tove Bråten, barneog ungdomsarbeider >>

De spisser det mot ulike aldersgrupper, blant annet mot 50+ samlingene. – 50+ samlingene har blitt en veldig bra, der er det litt høyere gjennomsnittsalder. Vi samler henimot 100 mennesker på en fredagskveld med sang og musikk og en kort appell. Der er det god bevertning, rikelig med tid til å prate og et fint fellesskap. Det er veldig mange som vi ikke ser her til daglig som kommer på disse samlingene, fra nabolaget og venner av de som går her. Vi jobber litt utfra at vi er best på å vinne vår egen aldersgruppe, forklarer han. De utvikler Levende tro-planen slik at den gjelder fra de minste til de eldste, og slik at den blir en helhet for menigheten. Styret jobber med en ny visjon for menigheten. De ønsker et kort slagord, som sier noe om menigheten som helhet. – Vi jobber med utvidelsesplaner for Misjonskirken, fordi vi ønsker mer plass for kirkekaffen, nærmest som en kafé. Det blir fint å få større boltringsareal etter gudstjenestene og mer aktivitetsrom for barnegruppene.

Alle sammen-samlinger og ungdomskafé

Barne- og tenåringsarbeid står på prioriteringslista til menigheten. – Det er et tungt satsingsområde vi bruker mye tid og energi på. Det er viktig for oss. Betel har alltid hatt et bra barnearbeid, og det ønsker vi å fortsette med. Vi jobber også med å videreutvikle gudstjenestene våre til å være relevant for alle de vi ønsker å nå og spesielt rette det mer mot barnefamilier.

M i sjons bladet 2-14

For to år siden begynte to rumenske barnefamilier å gå i menigheten, disse har menigheten fått et godt fellesskap med. De kommer fra samme kirke i Bucuresti og kjenner hverandre derfra. På bildet: Alexandru, Radu, Laurentiu, Robert, Cecilia, Luciana, Florin, Lidia (1), Alexandra (5), Rebeca (4) og Aron-David (5 uker).

Dag Andersen har vokst opp i menigheten og har mange gode minner fra han var barn; fra søndagskoleturer til å delta på gudstjenester. – Det har vært veldig spennende å ha følge menigheten i endringsprosessen. Menigheten har tilpasset og utviklet seg på en fin måte. Foreldre til barn som er med på aktiviteter, men som ikke går i kirken selv, er veldig positive.

- Vi ser en del av dem på Alle sammensamlinger. Vi har i åtte til ti år hatt en torsdagssamling for alt barnearbeidet. Under denne samlingen kan også foreldrene ta en kopp kaffe sammen med en av lederne hvis de ønsker det. En del av barna som har vært med på aktiviteter her har vært ganske unge, nå begynner de å bli tenåringer. Derfor har vi satt i gang en ungdomskafé. Dit kommer opp til 20 ungdommer. Ungdomskafeen er veldig

Mannsgruppa: Bak f.v.: Rolf Sjøstrøm, Tormod Skifjell, Svein Roar Andersen, Trygve Stubberud, Dagfinn Gammelsether. På saksofon: Rutete: Vasilios Galanis. Stripete: Eyvind Boye. Pianist: John Steen.

Else Grete Røraas viser Maiken Bråten og Johanna Grønbeck hvordan de kan lage fatle av speiderskjerfet.

spennende og utvikler seg fint. Fellesskapet på gudstjenestene og kirkekaffen etterpå er veldig bra. – Vi er veldig glade for at vi har fått pastor Rakel Nakkestad på plass. Hun begynte å jobbe som pastor i januar i år og talte på noen gudstjenester i fjor høst. De er opptatt av å utvikle seg på musikksida i menigheten. Det har stor betydning for dem i gudstjenestene. – Vi er en veldig oppegående menighet.

Vi bærer ikke preg av alderen på 123 år, men er en menighet som har utviklet seg veldig bra, sier Dag Andersen.

Engasjert pastor

Tre dager senere er det søndag og gudstjenestetid. Gudstjenesten åpner med saksofon og flygel. Sommerferien nærmer seg for mange, og i dag er det avslutning for semesteret for Jungelgjengen og Between (søndag-

skolen) i hagen til barneog ungdomsarbeiderne Jan og Tove Bråten. Kirkekaffen etter gudstjenesten er også hjemme hos dem. Pastor Rakel Nakkestad taler om disippelliv på gudstjenesten. – Hvis vi inviterer barna våre til å følge Jesus, får de en tro som varer, også når venner slutter å tro. Vi må være bevisste på disippellivet, det skjer ikke av seg selv. Det som absolutt har størst betydning for å beholde troen, er om barna våre har sett troen bli praktisert hjemme, sier Nakkestad i sin preken. Hun jobbet som pastor i Narvik misjonsmenighet i 2006. Hun har bachelor i praktisk teologi fra Ansgar og har også tatt et år nordisk og Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU). Hun har jobbet som lærer i fire år. – Geir Johannessen, som er menighetsrådgiver for Mjøndalen, spurte meg om å tale i Mjøndalen en gang i måneden i fjor høst. Jeg var delvis i permisjon og jobbet en dag i uka som lærer, så da hadde jeg tid og overskudd til å si ja til det. Jeg har også de siste årene tenkt at det hadde vært spennende å få jobbe i menighet igjen. Da det åpnet seg en mulighet for å utvide engasjementet kjente jeg at det var en mulighet jeg hadde lyst til å ta. Hun ble tatt godt i mot i Mjøndalen og liker at alle generasjoner er representert. – Jeg liker også at så mange er åpne for å gjøre endringer for at nye skal ønske å bli en del av menigheten. Jeg drømmer om at enda flere barnefamilier skal bli del av fellesskapet, at de skal trives og at vi skal være et sted hvor både barn og voksne skal få oppleve å vokse i troen, forteller hun. – Jeg har en variert bakgrunn fra Den norske kirke, bedehuset på Flekkerøy, Ungdom i oppdrag og Ten-Oase, og også Misjonssambandet og Normisjon. Først på Ansgarskolen møtte jeg Misjonsforbundet da jeg begynte å gå i Salem, som førte til engasjement videre i misjonsforbundsmenigheter, forklarer pastoren. – Alle generasjoner er representert i menigheten, men vi er litt få i gruppen 18-35. Vi har en stor gruppe godt voksne, mange av dem har vært med hele livet og er sammen også utenfor menighetssammenheng. Det er en fin gjeng med familier

M i s j o ns bladet 2-1 4

menigheteN

Jeg synes barnearbeidet i menigheten er viktig både for å få et trygt miljø og for å fortelle barna om Jesus. Marit Kjøllesdal, leder for kor- og dansegruppa Tvist med barn i alle aldre. Mange av foreldrene er aktive som ledere i barnearbeid og søndagsskole. – Vi satser spesielt på barnefamiliene og ønsker å videreutvikle det gode miljøet som både barna og de voksne kan trives i. Vi ønsker å utruste familiene til å praktisere troen i hverdagen i hjemmene. Vi satser også på å nå ut til nye mennesker, der relasjonsbygging og gode fellesskap er en viktig del. – Dette er et godt sted å jobbe med mange varme mennesker som er flinke til å gi tilbakemeldinger. Det er også spennende å jobbe et sted der styret er åpne for nye ideer og ønsker å nå ut til nye mennesker. Det er fint å jobbe tett på så mange frivillige, men vi skulle gjerne hatt flere musikere og lovsangsledere. Nakkestad har spesielt ansvar for å utvikle et tilbud for aldersgruppen 20-40. – Jeg har også ansvar for videreutvikling av gudstjenestene sammen med gudstjenestegruppa.

Ønsker flere frivillige

Jan og Tove Bråten har sammen en 25 % stilling som barneog ungdomsarbeidere. Jan er pastor og har tidligere jobbet i Kråkstad misjonskirke. De forteller at de er engasjert i det meste av det som skjer for barn og unge i menigheten. – Vi skulle gjerne hatt flere frivillige i menigheten, vi har ikke flere ledere enn vi trenger, sier Jan. De jobber også med lederutvikling, og en gang i måneden er de ansatte med på styremøte. Da snakker de om strategi og gudstjenestearbeid. – Betel er en generasjonsmenighet med overvekt av eldre. Vi ønsker flere i 30-40-årsalderen i menigheten, og familier som bor i nærmiljøet. Vi har mange aktiviteter, og det må til for helhetens skyld: hvis vi skal følge barna fra de er født til de har blitt voksne, må det ikke være for mange glipper i aktivitetstilbudet, sier Jan. Tove forteller at de har starta ung-

domskafé hver tredje uke. – Døtrene våre Tuva (13) og Maiken (11) er også aktive i menigheten. De er sentrale bidragsytere i Alle sammen-møtene og de inviterer med vennene sine på ungdomskaféen. Ekteparet har bodd i Mjøndalen i seks år og har vært aktive i menigheten like lenge. De har vært ansatt i Betel siden 2010. – Menigheten har blitt en del av oss. Vi ble spurt om å gå inn i en 25 % stilling sammen. Vi har aldri jobba sammen før, men det fungerer stort sett bra, forteller Tove. Begge er med i søndagsskolearbeidet i Betweengruppa, Tove er på Tvistsamlingene som miljøarbeider. De har ansvar for Alle sammen-gudstjenestene, sammen med andre ledere. Og Jan er med i gudstjenestegruppa. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen

Styret: Foran f.v.: Anne Sofie Andersen, Kristin Grønbeck, Dagfinn Gammelsether. Bak f.v.: Eyvind Boye, Dag Andersen, Andreas Strøm.

Helene og Vasilius Galanis kom med familien fra Hellas til Norge på grunn av finanskrisen. De har bosatt seg i Mjøndalen, trives godt og bidrar med mye i menigheten.

M i sjons bladet 2-14

Hobbyaktivitet på søndagskolen.

Engasjerte ungdommer på sommeravslutning med søndagskolen.

Foto: Mjøndalen misjonsmenighet.

Søndagsskolearbeidet

i Mjøndalen misjonsmenighet Misjonskirken Betel har drevet søndagsskolearbeid i veldig mange år. Siden 2010 har søndagskolen vært delt inn i to aldersdelte grupper. Gjennom aldersdeling får barna undervisning og utfordringer tilpasset dem.

ungelgjengen er for de yngste, fra de aller minste opp til dem som går i fjerde klasse. Betweenerne er dem fra femte klasse og eldre. Oppmøtet varierer, men vanligvis er det fire-fem barn på Jungelgjengen og seks-sju på Between. – Særlig har Betweenerne blitt en større og stabil gjeng, det er gledelig! Noen av dem kommer selv om foreldrene ikke er med, bare fordi de vil treffe venner, forteller barneog ungdomsarbeider Tove Bråten. De søndagene det er søndagsskole, er gudstjenestens oppstart alltid tilrettelagt for barna. Innslagene varierer, men det er vanlig med sang hvor barna gjerne er solister, korte filmsnutter for eksempel om temaet i en av gruppene, skriftlesing ved barna og lystenning. Etter oppstarten går Jungelgjengen til sin samling. Betweenerne er med på lovsangen, noen ganger også i lovsangsgruppa, før de går til sin samling.

viteter, biljard og bordtennis. Samlingene består av undervisning, samtale og bønn. Jungelgjengen følger Sprell Levendes opplegg, og Between ser på film, med påfølgende samtale. For tida bruker vi «Dig deeper» (utgitt av Acta) med grunnleggende undervisning om hvem Jesus er og hva det kan innebære å leve som en kristen. Bønn for ungenes hverdag, is, Nonstop og peanøtter hører også med til filmen. Tove Bråten forteller at fellessamling rundt hobbyaktiviteter fungerer veldig bra og at alle barna setter pris på dette. De lager små og store kunstverk med leire, maling, tegning og kort. Det er også en fin arena for samtale om hverdagen deres og det de har hørt om på samlingene. – De små synes det er stor stas med de eldre barna – til å hjelpe dem, til å «herme» og lage det samme som dem og ikke minst til å leke og herje litt. De eldste får vist omsorg og de små har gode rollemodeller og trygge barn rundt seg.

Omsorg og rollemodeller

Trofaste frivillige

– Gruppesamlingene varer i 15-20 minutter før vi samler alle til hobbyakti-

– Når det er nattverd tar vi pause i hobbyaktivitetene så alle kan delta i den.

Et par ganger i året står søndagsskolen for kirkekaffen. Da baker vi boller av hjertets lyst, som selges til inntekt for Misjonsforbundets arbeid blant barn og unge. Vi pleier å ha avslutningstur før sommeren – da har vi vært i svømmehall, klatret ute, grillet og lekt og også ridd. – Vi har trofaste ledere i søndagsskolen, som har vært med i mange år. Det er fire frivillige ledere sammen med oss to ansatte barneog ungdomsarbeidere, sier Tove og Jan Bråten. Søndagsskolearbeid er viktig i en menighet. Barna og ungdommen er menighetens framtid, de fortjener å bli tatt like mye på alvor som menigheten for øvrig. – Med et tilrettelagt tilbud for barn og ungdom, er det enklere for familiene å komme sammen til gudstjeneste. Forhåpentligvis gir dette også gode ringvirkninger for framtida, slik at barna og ungdommene opplever det som naturlig å gå regelmessig til gudstjeneste. Både små og store ser ut til å glede seg over søndagsskolen. Spesielt de store er glade for at det er film og ikke samme type undervisning som de har på skolen. Is med tilbehør er en viktig miljøskaper for denne gruppa. – Ekstra flott er det å oppleve velvilligheten barna har til å delta på scenen i oppstarten av gudstjenesten. De liker å være engasjert og vi ser at flere har blitt tryggere på seg selv og tør å delta mer. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen

M i s j o ns bladet 2-1 4

www.misjonsforbundet.no

Hjelp til internflyktninger

Jose og Natalia hjelper internflyktninger i Colombia til å gjøre krav på sine rettigheter.

En lørdag i mars får en gruppe internflyktninger i Colombia hjelp til å gjøre krav på sine rettigheter som ofre for den væpnede konflikten i landet. I Granizal bor den nest største gruppa av Colombias fem millioner internflyktninger. Denne dagen er det nye bydelshuset åpent for internflyktninger som ikke har fått all hjelpen de har krav på fra myndighetene. I bydelshuset holder den lokale misjonskirken til, sammen med et misjonsforbundsstøttet prosjekt for hjelp til internflyktninger. Over flere måneder har de hatt åpne informasjonssamlinger hvor lokalbefolkningen har fått generell innføring i de rettigheter som de fikk da den nye loven for ofre ble vedtatt. Denne lørdagen er det individuell veiledning til familier i bydelen som har blitt drevet på flukt fra sine hjem. I det nye bydelshuset er det rigget til en ventesal med 20 stoler. På stolene sitter mennesker av ulik alder med en kølapp i hånda. Bak et skrivebord av plast sitter Jose og Natalia. En etter en roper de opp personer fra køen. – Jeg er statlig ansatt og jobber til daglig med å tilrettelegge for erstatninger for

M i sjons bladet 2-14

folk som har blitt drevet på flukt. Staten tar en del ansvar, men så er det noen familier som faller mellom mange stoler eller som har svært komplekse saker. Disse sakene kommer jeg for å veilede på her i dag som en del av dette prosjektet, forteller Jose til et av de eldre ekteparene som sitter foran ham. Natalia er ansatt i prosjektet som Misjonsforbundet støtter som forsøker å hjelpe internflyktninger til en bedre livssituasjon. Natalia assisterer Jose, og hun fyller ut søknader og anmeldelser på vegne av de som kommer. På skriveren ligger stadig ferske dokumenter som internflyktningene undertegner og tar med seg. Prosjektleder Maria Cristina viser oss rundt i det nye bydelshuset som er bygget blant annet med gaver fra Misjonsforbundets juleaksjon 2013. Fra inngangspartiet har vi fantastisk utsikt over storbyen Medellín og områdene rundt. – Vi kan føle oss maktesløse som et lite arbeidsteam framfor en så stor utfordring som situasjonen i denne bydelen er, sukker Maria Cristina. – Men vi ønsker å utgjøre en forskjell for disse menneskene og tar ett skritt av gangen, avslutter hun optimistisk. Tekst: Øyvind Slåtta Foto: Stina Perea Valle

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet.

Seminar om menighets planting På Sendt-konferansen i Oslo i slutten av mars, holdt Siri Iversen et seminar om sine erfaringer med menighetsplanting. Siri Iversen har vært forkynner i Misjonsforbundet og også vært pastor i misjonskirken på Holmlia i Oslo. Hun var med å plante menighet i Vågsbygd, og nå er hun utsendt fra Vågsbygd menighet for å plante menighet på Flekkerøya. Iversen har stor tro på storfellesskapet, men mener at det ikke er der livet leves. – Det er i smågruppene vi blir kjent og kommer tett på livet. Vi har fellesskap med Gud og hverandre samtidig, sier hun. I menighetsplantingen på Flekkerøya har de tretten cellegrupper, med til sammen 96 personer. I hver cellegruppe har de to ledere. Hun mener det er viktig å ha nok ledere. – Noen ganger setter vi i gang ting, og så har vi ikke nok ledere. Hvor mange ledere har du? For å plante en menighet trenger man et starteam. – Vi hadde to kriterier til de som skulle være med i startteam. De måtte være med i menigheten og bo der de skulle plante. Vi er sju personer i vårt startteam, og vi har lovet oss for tre år, forteller Iversen. Hun synes det er viktig å få fram at menighetsplanting må ses i et langtidsperspektiv. – Hvis du skal plante et sted, så må du gi deg hen, det er ikke et prosjekt, sier Siri Iversen. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen

Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv

Åpning av barnekirka i Gjerpen Søndag 28. april var Gjerpen misjonskirke fyllt av barn og voksne i alle aldre for å være med på åpningen av barnekirken. Den nyoppussede storsalen var pyntet med ballonger, og Gjerpen Soul Children underholdt de fremmøtte med helt nye mikrofoner. Gudstjenesten ble ledet av de unge og fremadstormende møtelederne; Joakim Augestad og Jon Harald Fjose Johansen. I løpet av møtet fikk forsamlingen med seg blant annet festlige innslag fra Trygve Wikstøl og en egenkomponert åpningssang av Undis Pedersen. Til slutt ble snoren klippet ved hjelp av Ida Minnesjord, og barnekirken erklært åpnet av Ingunn Thormodsrød. Tekst: Alexander Olafsen • Foto: Kjetil Millett

Menighetsskole i Hordaland Misjonsmenighetene i Hordaland ønsker ny giv, og nylig var representanter fra åtte menigheter med på Menighetsskolens modul i Vekst 2020-satsningen. – Vi opplevde inspirerende, aktuell og givende undervisning om menighetens liv og utvikling. Sammen med lovsang, bønn, samtaler og gruppearbeid bidro alt til å styrke fellesskapet innad i menighetene og mellom menighetene i distriktet, forteller Jorunn Hummelsund som deltok. Hun er fra Bergen misjonsmenighet. Fokus på menighetsutvikling er nød-

vendig, og dette må følges opp samtidig med nyplantinger og andre tiltak for å utbre Guds rike, mener Hummelsund, som synes Vekst 2020 skaper gode prosesser. Over 70 personer fra åtte forskjellige misjonsforbundsmenigheter i Hordalandsregionen var til stede på Skjergardsheimen gjennom helgen 28.-30. mars. Fornyelse var et nøkkelord som preget helga for deltakerne på Menighetsskolen som er en del av Vekst 2020 satsningen. En forutsetning for fornyelse og forandring er å legge bak seg det som har vært. Det handler da om å velge et oppgjør med fortida for å bli en del av det nye som spirer fram.

Menighetene som var samlet, var svært takknemlige for at generalsekretær Øyvind Haraldseid, misjonssekretær Eilif Tveit og menighetsrådgiverne Geir Johannessen og Roy Elling Foss var sammen med hordalendingene denne helgen. – At de heier på oss og oppmuntrer oss, viser at vi er med på noe stort. Misjonsforbundets satsing på Vekst 2020-visjonen, gir oss optimisme og glød, uttrykte deltakerne. Nå ser de fram til Modul 2 av Menighetsskolen, som skal være i november. Tekst: Trond Filberg

M i s j o ns bladet 2-1 4

www.misjonsforbundet.no

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet.

Predikanter i dagens samfunn

Alle deltagerne salet på Rømskag

Hva skjer rundt oss og hvordan er vi relevante, var viktige emner i seminarene under Predikant- og Misjonærforeningens vintermøte. Over sytti deltagere var samlet i fire dager i mars for fellesskap og utvikling.

ver 70 deltakere fra hele landet satte stor pris på oppholdet ved Rømskog spa og hotell som vartet opp med nydelig mat og god sørvis. Alan Roxburgh og Truls Åkerlund var talere på samlingen. Begge utfordret predikantene både på å følge med i hva som skjer utenfor kirkene og hvordan vi formidler forkynnelse og Bibelens budskap. I samtaler og grupper ble det tid til å drøfte utfordringer og dele egne synspunkter. – Hva er det som former oss i forhold til lederskap? Jeg tror at min forståelse av hvem Gud er og hva han gjør nå, påvirker min lederskapstankegang i stor grad, sa Roxburgh som synes at de fleste lederskapsteorier som brukes i menigheter og kristne virksomheter ofte er lånte modeller fra verdens forretningsliv og akade-

M i sjons bladet 2-14

miske miljøer, og deretter pakket inn i bibelvers. Er dette slik Gud leder, undret Alan Roxburgh og hentet fram eksempler på Guds ledelse og bibelske ledere for å belyse dette. – Det virker som at Gud som møter oss i Bibelen, bryter rammene og forholdene hver gang lederne av jødefolket eller den nye menigheten tror de har forstått det, kontrollerer situasjonen eller forsøker å reparere situasjonen, sa Roxburgh og introduserte begrepet «space between», et sted der lederne må følge Guds stemme. Truls Åkerlund (bildet) tok predikantene med på en runde i de store forandringene som har skjedd i samfunnet bare det siste tiåret, og han utfordret predikantene til å holde øynene åpne for "åpne dører", mulige "broer" og behov som kan fylles i

Truls Åkerlund

nærmiljøet. Åkerlund har skrevet bøkene "Gud i kirkeasyl" og "Feil fortelling fortalt". – Vi trenger å trene på å dele fortellingen om Jesus med mennesker rundt oss, sa Åkerlund som har stor tro på menigheten i å fremelske dette.

PMF-styret

På PMFs årsmøte ble Jannicke Ludvigsen fra Os og Lars Unstad fra Stjørdal valgt inn i styret. Lars Martin Torp fra Lillesand/ Grimstad ble valgt som 1.vara. I tillegg ble Knut Moholt gjenvalgt som leder. Øvrige styremedlemmer er Linda Andernach Johannesen og Torben Martin Joswig. Sju nye medlemmer ble opptatt i foreningen som nå snart teller 150 medlemmer. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv

Plats över...

Nytt tids skrift på internett Ansgarskolen er med på satsingen av det nye internettbaserte tidsskriftet «Scandinavian Journal for Leadership and Theology (SJLT)» som ble lansert i mai. Magasinet er bare digitalt og kan leses åpent av alle. SJLT er startet opp med bakgrunn i forskningsaktiviteter knyttet til Master i ledelse og menighetsutvikling. Dette er et masterprogram i praktisk teologi som Ansgar Teologiske Høgskole (ATH), Örebro Teologiska Högskola (ÖTH) og Høyskolen for Ledelse og Teologi (HTL) står ansvarlige for. Innholdet skal være innenfor feltet ledelse og teologi, og artiklene som publiseres vil være av både vitenskapelige og populærvitenskapelige art vurdert ut fra et redaksjonelt synspunkt. Redaksjonell leder er Lars Råmunddal ved ATH. Artiklene skrives på norsk svensk, dansk og engelsk. Alle artiklene vil dessuten ha et sammendrag på engelsk. De første artiklene er allerede publisert på www.sjlt-journal.com.

Bo Ai-skolen – et kvantesprang – Barn er viktige både for nåtida og framtida. Hvem vet om ikke den neste partiformannen i Kina kommer fra Bo Ai-skolen? Utsagnet kommer fra Svenn Otto Brechan. Han er leder av Søster Annies Stiftelse, som har pløyd om lag 500 000 kroner inn i et nytt skolebygg i landsbyen Fengchun i Shanxi-provinsen. Pengene kommer fra royalties etter salg av søster Annie Skau Berntsens bøker. Visjonsbærer for skolen er Christine Chan (64). Christine er kinesisk-amerikaner og ble kjent med landsbyen gjennom en bekjent derfra. Han fortalte om fattigdommen i denne fjellrike delen av provinsen Shanxi. Familiene hadde ikke engang råd til å betale 45 kroner for å knytte seg til den nye vannledningen som myndighetene hadde lagt opp. Christine startet kronerulling blant venner og kjente, og dermed fikk alle i landsbyen innlagt vann. Oppholdet i Fengchun gjorde Christine og ektemannen Patrick kjent med de gamle og dårlige skolene i området. Drømmen om en ny barneskole ble realisert i 2003, ved hjelp av ekteparets private kontakter og fond i USA, Canada og Hong Kong.

Utveksling

Christine og Patrick Chan har et kristent

livssyn. Det samme har en del av lærerne. Framfor disiplin, som kanskje er den fremste verdien i det kinesiske skoleverket, ønsker Christine å legge vekt på kjærlighet. Bo Ai betyr nettopp «stor kjærlighet». – Vi er bevisste når vi velger lærere. Vi vil ha dem som har hjerte for barna og som er unge og formbare. Vi legger vekt på moral og etikk, på elevdemokrati, kvalitet og gruppearbeid. Vi vil at elevene skal lære å hjelpe hverandre og ikke først og fremst tenke på seg selv. Elevresultatene ved Bo Ai er av en slik kvalitet at skolen er blitt en modellskole i Shanxi. Mange av provinsens øvrige lærere kommer til skolen for å hente inspirasjon. Selv henter Bo Ai impulser blant annet fra Holm Glad-skolen i Hong Kong, eid av Misjonsforbundet. Hvert år får fire av lærerne i Bo Ai et to ukers opphold ved Holm Glad-skolen og vice versa. Ved en seremoni der også elevenes foreldre var til stede, overrakte Brechan innrammede bilder til skolen, blant annet et portrett av Annie Skau Berntsen. – Kontakten mellom skolene Bo Ai og Holm Glad er spennende, forteller Egil Torp, tidligere Hong Kong-misjonær og styremedlem i Søster Annies Stiftelse. – Vi vet at flere fra Bo Ai er blitt kristne som følge av lærerutvekslingen. Tekst og foto: Ingunn Rui

Ekteparet Christine og Patrick Chan er visjonsbærerne ved Bo Ai-skolen (i midten) – her flankert av Svenn Otto Brechan, Millie Yeung (Hong Kong), Egil Torp og Simon Yeung (Hong Kong).

M i s j o ns bladet 2-1 4

AKTUELT

Fortid, nåtid og framtid møttes

Søster Annies restaurerte hus ble gjenåpnet og over 30 studenter med lærere besøkte Danfeng i påsken, byen der Misjonsforbundet først tok opp arbeid i Kina.

ortid, nåtid og framtid møttes i Danfeng der representanter for norske Søster Annies Stiftelse også var med. Stiftelsen, som er basert på royalties etter salg av søster Annies Skau Berntsens bøker, har gitt økonomisk støtte til gjenreisingen av huset der den legendariske misjonæren bodde store deler av sitt opphold i Kina fra 1938 til 1951. Det opprinnelige huset ble kondemnert for en del år tilbake, men de utskårne dørene og enkelte andre element ble tatt vare på. Det nye huset gir kurs- og overnattingsmuligheter for forkynnere og andre gjester, og inneholder i tillegg et museumsrom med bilder, bøker, kart og andre minner like fra da pionerene John Christensen og Kristian Vatsaas kom til byen i 1900. Tidligere forlagssjef Svenn Otto Brechan overrakte et portrett av Annie Skau Berntsen, tegnet av Stein Davidsen, mens Ingunn Rui bragte med kopier av misjonshistoriske bilder fra Danfeng og de nærliggende byene Shangzhou, Shanyang, Luonan og Shangnan ved gjenåpningen. I alle disse byene er det levende menigheter, alle med røtter i Misjonsforbundets arbeid.

Søker røttene

Studentene og lærerne kom fra Holm Glad-skolen i Hong Kong. Sammen med gode medarbeidere ble skolen initiert av søster Annie, som også var med og grunnla sykehuset Håpets Havn samt de første av menighetene i det som nå er et selvstendig Misjonsforbund i den tidligere britiske kolonien. – Fordi Annie først arbeidet i Shaanxiprovinsen i Kina søker misjonsforbunderne i Hong Kong røttene sine der. Det gjelder også Holm Glad-studentene, forteller Simon Yeung, generalsekretær i Misjonsforbundet i Hong Kong. Egil Torp og Ingunn Rui fra Søster Annies Stiftelse oppsummerte misjons-

Misjonærene dro fra et fattig Norge til et enda fattigere Kina. historien i fjellområdene i Shaanxi. I alt 27 norske misjonærer var med og bragte evangeliet hit. Tidene og omgivelsene var tøffe. Tre barn og fire av de voksne misjonsarbeiderne er begravet i Kinas jord. – Misjonærene måtte ikke bare si ja til å dra, men også ja til å bli og ja til å returnere når røvere eller antivestlige holdninger tvang dem til å flykte, sier Egil Torp, som i ti år var misjonær i Hong Kong.

Vil inspirere

– Med det nye konferansesenteret håper vi å inspirere distriktets lokalmenigheter til stormøter á la de som ofte ble holdt i misjonærenes tid. Nå har tilreisende predikanter i det minste et sted å overnatte, sier Svenn Otto Brechan, leder av Søster Annies Stiftelse. – Med museumsrommet vil vi minne om det internasjonale fellesskapet som ble etablert i og med de norske misjonærene som kom i 1900. Søster Annie ruvet, men var ikke den eneste som arbeidet i Shaanxi. Det er viktig at hun settes inn i en sammenheng.

Takknemlig

– Misjonærene dro fra et fattig Norge til et enda fattigere Kina. Vi har mye å lære av deres mot, utholdenhet og lidelse, sier Wang Yun, generalsekretær i Shaanxi Kristne Råd. – Vi er glad for den økonomiske støtten til å gjenoppbygge Annie Skaus hus og til å innrede et museumsrom til minne om henne og de andre norske misjonærene. Be om at dette skal ære Gud og være et vitnesbyrd for innbyggerne i regionen. – Vi setter stor pris på samarbeidet mellom Shaanxi Kristne Råd og Misjonsforbundet i Norge, fastslår Wang Yun.

Gjorde inntrykk

Gjennomgangen av misjonshistorien gjorde inntrykk på lærerne og studentene fra Holm Glad-skolen. Kjempeinteressant og inspirerende, syntes studentene Cheng Kwok Wing og La Kai Fai, begge 18. Begge har kommet til tro på Jesus i løpet av skoletida og brenner for å se flere velge

samme vei, i Hong Kong som i resten av Kina. – Møtet med de kristne i Danfeng og nabobyen Luonan beveget oss lærere og studenter også, forteller rektor Philip Lee på Holm Glad College. – Det var sterkt å synge i gudstjenesten i Danfeng første påskedag og snakke med kristne brødre og søstre etterpå. Flott at Annies hus er på plass igjen. Dessuten fikk vi se klinikken der hun jobbet og tunnelen som det sies at hun skjulte seg i når spesielt faretruende situasjoner oppsto.

- Be for oss.

I et av påskemøtene fortalte forkynneren Shi hvordan han ble frelst gjennom Annie Skaus vitnesbyrd. Datteren Shi Enying er også forkynner, med regionen rundt Danfeng som sitt arbeidsfelt. Danfeng alene har 300 000 innbyggere. – Be for oss, oppfordrer hun. – Be om vekkelse og åndelig vekst blant ungdommen i Shaanxi. Be om visjoner og nådegaver, be om ledelse når menigheten i Danfeng skal engasjere ny pastor. Menighetene trenger også korledere, sjelesørgere og praktiske arbeidere. En ny generasjon trenger å høre evangeliet.

Internmisjon

– Jeg tror gjenoppbyggingen av Annies hus vil innebære større bevissthet og kunnskap om den lokale misjonshistorien, sier Egil Torp. – Flere vil stille spørsmål om hvorfor misjonærene kom og hva de oppnådde i det som den gang var en avsidesliggende region. Spørsmål som vil ha en evangeliserende effekt, mener Torp. – Vi kan ikke sende misjonærer utenlands, men vi vil gjerne rekruttere nye arbeidere til å virke internt i Kina, sier Shi Enying. Misjonsforbundet i Hong Kong besøker og støtter allerede flere menigheter i naboprovinsen til Hong Kong, Guangdong. Tekst og foto: Ingunn Rui

M i s j o ns bladet 2-1 4

HOVEDSAKEn

DETTE GA

GF LM 20

M isjons i sjons bladet 2-14

HAUGESUND 2014

Generalforsamlingen i Haugesund fikk lørdag besøk av ordfører Petter Steen jr. Her står han sammen med hovedpastor Gordon Valen i Haugesund misjonskirke og generalsekretær Øyvind Haraldseid og alle delegatene.

MERSMAK!

Generalforsamlingen og LandsmĂ¸tet i Haugesund ble mye mer enn noen saker som skulle vedtas. Det ble tiltale og lĂ¸ft for framtiden! Misjon ns s bladet 2-1 4

>> 21

HOVEDSAKEn Panelsamtale om disippelliv, f.v.: Magni Valen, Svein Aksel Nakkestad, Siri Iversen, Kristin Lie og Torben M. Joswig.

DISIPPELLIV FRA SOFAEN? I lang tid har vi snakket om hvordan vi skal få flere mennesker til våre kirkebygg. Stadig flere snakker nå om viktigheten av å være disippel i hverdagen, og at det beste stedet for å dele liv og tro med søkende mennesker er rundt et bord eller i en sofa. Det var tema til samtale torsdag kveld i Haugesund.

Geir Haraldseid innledet om temaet.

M i sjons bladet 2-14

-D

isippelliv har ingenting med aktivitet å gjøre, for ordet disippel betyr å være lærling, forklarte Geir Haraldseid som innledet på temaet før samtalepanelet slapp til. -Kanskje har vi laget et skille mellom det å være en kristen og det å være en disippel, men det er jo ingen oppdeling av dette, fortsatte Geir. Han understreket at disippelliv handler om en livsstil gitt av Gud.

Bordets kirke

– Hva er det i ditt liv og i din livsstil som du gjerne skulle sett at andre også bør ha, spurte han granskende og slo et slag for «bordets kirke» i Vesten. – Folk vil se ekte vare og hvordan et kristent liv fungerer i hverdagen. Vi må derfor i større grad bruke våre hjem og invitere flere folk til oss selv, utfordret Geir som er bror til Øyvind.

Medarbeiderne i Haugesund misjonskirke bød på flotte lokaliteter og nydelig vær.

Tanker i sofaen

Torben M. Joswig hadde fått med seg flere gjester i sofaen for å snakke mer om disippelliv som er en av satsingsområdene i Misjonsforbundets strategiplan som vedtatt på generalforsamlingen. – Vi må hjelpe mennesker til å følge Jesus fra det punktet de befinner seg, kommenterte pastor Siri Iversen som hadde plassert seg midt i sofaen. Hun tenkte ikke på disippellivet som en innsats, men spurte i stedet om det egentlig fantes tidspunkter hvor en kristen ikke er en disippel. – Det er en pakke som inkluderer både det å være kristen og disippel og leder, mente hun og har fått enda mer tro på de smågrupper i hjemmene. I menighetsplanteprosjektet på Flekkerøya som hun leder, har de i om lag to år bare jobbet med smågrupper. Nå har de flere enn ti grupper.

Det ble innregistrert 123 delegater til generalforsamlingen og 28 delegater til Landsmøtet.

Tre av mange medarbeidere i lokalkomiteen, fra venstre: OrveKjetil Ingvaldsen, Sigurd Larsen og Svein Hetland.

Ved siden av Siri i sofaen satt Svein Aksel Nakkestad. – Jeg tenker at disippelskap handler både om noe som skjer internt i en familie der barna påvirkes av de voksne. Det andre er vårt forhold til naboer og omgivelser, mente Svein Aksel som leder Misjonsforbundet UNG. Han har også tro på forpliktende fellesskap blant ungdom som former livsstilen for å modnes i sitt disippelliv. – Det er litt unorsk å følge opp andre, men vi bør tørre å tenke at vi har noe å tilføre andre, utdypet han.

Hjelperegler

– Barn er mye mer åpne enn treige voksne, kommenterer Magni Valen som samler barna i menigheten i mindre grupper framfor storsamlinger. Hun er barneog ungdomsarbeider i Haugesund misjonskirke. – Smågrupper med barna gjør at vi blir bedre kjent med det enkelte barn. Det ble fullt i sofaen da pastor Kristin Lie også har satt seg der, så Magni satte seg i en stol ved sida av for å delta i samtalen. Torben som leder samtalen skyter inn med vel forberedte spørsmål til sofapanelet. – Vi vet jo at det å være disippel kan være vanskelig også i eget liv. Jeg synes det derfor hjelper å ha noen regler. For eksempel så sier vi hos oss at alle ledermøter og grupper skal alltid starte med bibel og bønn, ellers så glemmer vi det jo, sa Kristin ærlig. Kristin hentet fram to gode spørsmål som skaper ettertanke om eget liv. Det ene er sagt av Bjørn Øyvind Fjeld; hvor synes det at du er en kristen? Det andre er fra Runar Eldebo; hva gjør Herren med deg i ditt liv for tiden? TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Foto: Trond Filberg

Forplikte seg?

Bakerste rekke f.v.: Øyvind Haraldseid, Svein Aksel G. Nakkestad og Ove Gundersen. Foran f.v.: Dag Flermoen, Vetle Leksbø, Clemente Duran, Asle Mathisen, Linda A. Johannesen, Kristin Lie.

Ordinert til tjeneste Det var høytid og glede når seks pastorer i Misjonsforbundet ble ordinert i gudstjenesten søndag 1. juni i Haugesund. Generalsekretær Øyvind Haraldseid ledet ordinasjonen. Torfinn Thorsen med sitt dyktige sangog musikkteam løftet forsamlingen i sangen, mens møtelederne Gordon Valen og Elisabeth Thorsen skapte den gode rammen for alle å delta. Rektor Harald Nygaard, menighetsrådgiver Karstein Morfjord og UNG-leder Svein Aksel Nakkestad leste skriftordene før muntlige bekreftelser på tjeneste og liv, forbønnshandling og utdeling av bibler og bevis. Svein Aksel G. Nakkestad som talte i gudstjenesten, holdt fram disippeltanken og hentet fram eksempler på positiv vekst ulike plasser i landet. – Alle stedene så er det noe i lufta som kommer til uttrykk i måten de snakker sammen på, intensiteten i bønnene og forventingene i blikkene, sa han og understreket hjemmenes betydning for neste generasjons trosliv. – Det er magnetisk å møte eldre men-

nesker med de grå hår som har blikket festet trygt i ro på Jesus. Edin Løvås er et forbilde i så måte. Jeg har selv sett hvordan ungdommene flokket seg om ham. De senset noe av Jesus ved ham, talte UNG-lederen. – Vi trenger alle noen å følge etter, men samtidig å ha noen som følger etter oss. For disippelliv er ikke kortsiktige resultater på årets statistikk. Derimot er det det som holder og bærer arbeidet videre, fastslo Nakkestad og utfordret alle til å be over dette i egne liv.

Ordinantene:

Clemente Duran (46), pastor i Randesund misjonskirke Dag Flermoen (34), pastor i Haugesund Nordre Misjonsmenighet Linda Andernach Johannesen (46), barneog familiepastor i Skien misjonskirke Vetle Leksbø (27), pastor i Bjølsen misjonskirke i Oslo Kristin Lie (40), pastor i Ytre Randesund misjonskirke Asle Mathisen (45), pastor i Misjonskirka Kristiansund

Godt og muntert fellesskap også utenfor møtesalen. Viggo Koch gleder seg over god mat som serveres.

Geir Johannessen i prat med deltagere i Haugesund.

M i s j o ns bladet 2-1 4

HOVEDSAKEn

Ordstyrerne Per Ravna og Marion Bojanowski utførte oppdraget med stor dyktighet og en god porsjon humor til glede for forsamlingen.

GF-forhandlingene

Vedtok saker med et smil Forhandlingene ved årets Generalforsamling ble gjennomført med sikker hånd fra ordstyrerbordet. Ove Gundersen ble gjenvalgt som styreleder, og debatten i sakene vitnet om at Misjonsforbundet er inne i en god periode med veksttall og en positiv driv i fellesskapet.

et var 122 delegater ved oppstart av forhandlingene i årets generalforsamling. Ordstyrerne Per Ravna og Marion Bojanowski fikk nærmest ovasjoner med applaus etter vel gjennomførte forhandlinger. Foruten sikker og ryddig ledelse, skapte de et svært munter og hyggelig atmosfære. Kjersti Gulli Petersen og Lars Unstad førte protokoll og presentasjoner på storskjerm med stor presisjon. Sakene ble

dermed lette å følge med i. Alle framlagte saker fikk flertall som foreslått, men viktige innspill ble gitt i de store sakene.

Stemmerett til rektor

Både årsberetninger og regnskaper for årene 2012 og 2013 ble enstemmig vedtatt. Økonomileder i Misjonsforbundet, Harald J. Kobbevik, inspirerte forsamlingen til å se på potensialet og nye muligheter i givertjenesten. Enstemmig vedtok generalforsamlingen å endre lovverket for å gi Ansgarskolens rektor stemmerett i Generalforsamlingen. I tillegg ble det vedtatt to endringer i de anbefalte vedtektene for menighetene for å klargjøre rollene i menighetenes lederskap.

Strategiske tanker

Generalforsamlingen vedtok enstemmig hovedlinjene i Hovedstyrets forslag til strategiplan for perioden 2015 til 2018.

Stor applaus for fire seniorer som har blitt pensjonister men fortsatt er aktive. Fra venstre Hallvard Hagelia, Viggo Koch og Nils Gustav Johnsen. Bjørn Øyvind Fjeld var ikke til stede.

M i sjons bladet 2-14

Innspill gitt i forhandlingene skal bli tatt med av Hovedstyret videre oppfølging av planen, og det planlegges å utgi en endelig, trykket versjon før perioden starter. Generalforsamlingen vedtok dessuten en anbefaling overfor menighetene om å utvikle egne strategier med basis i verdiene og målsetningene i strategiplanen. Flere var glad for helheten i strategien og var positiv til både geografiske og de fem utvalgte satsningsområdene. Det ble samtidig understreket behovet for satsinger særlig i møre- og trøndelagsfylkene. Under forhandlingene ble det tatt opp om man skulle legge til en ny verdi til de tre begrepene raus, rotfestet og relevant. Forslaget var begrepet «radikal», men dette fikk ikke oppslutning. Man mente at innholdet i de nåværende begrepene inneholdt radikalitet i dagens samfunn, og at benkeforslaget var for ubearbeidet til at det var klokt å vedta et tillegg uten en større debatt.

Knut Moholt tok ordet under navnesaken.

Økonomileder Harald J. Kobbevik presenterte regnskaper og budsjett.

Lars Unstad inviterte til neste GF.

Generalsekretæren presenterte årsberetningen for 2012 og 2013.

Navneskifte?

Generalsekretæren presenterte hovedstyrets forslag om å se nærmere på Misjonsforbundets navn. Etter å ha redegjort for begrunnelsen, syntes det som at det nå var modent for å se på saken på grunn av nye momenter. Det var likevel nødvendig å gjøre dette i en forsvarlig prosess, selv om det allerede nå var stor oppslutning blant de som tok ordet i debatten for å endre navnet til Misjonskirken Norge. Årets Generalforsamling vedtok enstemmig å be Hovedstyret fremme en sak om navneendring for Misjonsforbundet til Generalforsamlingen i 2016.

Valgene

Ove Gundersen ble gjenvalgt som styreleder i Misjonsforbundets Hovedstyre. Han får med seg seks medlemmer som er Jorunn Hummelsund (Bergen), Øyvind Gryting (Grimstad), Irene Skogly Lervåg (Haugesund), Sjur Brændeland (Grimstad), Jan Åge Gabrielsen (Fevik) og Bente Elisabeth Næser Nome (Randesund). Som 1. varamedlem ble Øyvind Sandby (Oslo), mens Ingar Adolf Eilertsen (Mårnes) ble 2. varamedlem. Reidun Koch og Erna Søgaard Ultvedt ble gjenvalgt som Generalforsamlingens

to medlemmer til Predikant- og menighetsrådet. Thorleif Bruseland (Skien) ble valgt til leder av den nye Valgkomiteen. Den skal dessuten bestå av Kristin Rakli Andersen (Kråkstad) som nettopp gikk ut av Hovedstyret, samt Rolf A. Breistein (Bergen), Jørn Haugeland (Kristiansand) og Grete Jarlesdatter Vangstad (Bodø).

Til Stjørdal

Neste gang vi møtes til Generalforsamling vil foregå i trøndelag. Generalforsamlingen takket enstemmig ja til invitasjonen fra Stjørdal misjonsmenighet som lokal arrangør. Dette vil skje

dagene 5.-8. mai i 2016. Pastor Lars Unstad fra Stjørdal ønsket varmt velkommen om to år og ga en kort presentasjon av stedet som ligger tett på Værnes lufthavn og en rekke veiforbindelser nordover og sør-østover. Menigheten har i dag om lag 400 medlemmer. – Tolk vil bli framskaffet ved behov, spøkte Unstad på klingende trøndersk. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Angarskolens eiermøte Under forhandlingene ble det lørdag en egen sesjon med eiermøtet for Ansgarskolen som eies av Misjonsforbundet. Skolen omfatter både Bibelskolen, den teologiske høyskolen samt Bygg og Eiendomsselskapet. I tillegg er det drift av sommerhotellet. Styreleder Erling Hellum ledet eiermøtet sammen med Marion Bojanowski. Rektor harald Nygård, markedssjef Thomas J. Vårlid og høyskolelektor Øyvind Skjegstad ga et fyldig innblikk i den etter hvert store virksomheten. Skolen har aldri hatt flere studenter, og det er utviklet nye læreplaner og tilbud. For Ansgar Teologiske Høyskole ser man særlig økning i antall masterstudenter. Ved valgene ble Erling Hellum gjenvalgt som styreleder. As-

Erling Hellum (venstre) ble gjenvalgt som styreleder og skal være med å finne arvtaker etter rektor Harald Nygaard da hans åremålstilling går ut neste år.

trid Fjeld, Per Ravna, Anne Margrethe Ree Sunde og SveinTore Råmunddal ble styremedlemmer. Årstein Justnes og Roy Mersland ble valgt som varamedlemmer. En av styrets oppgaver i neste periode er å ansette ny rektor som er en åremålsstilling. Harald Nygård har nå vært rektor i sju år, og ansettelsesperioden for hans del går ut neste år. Misjon ns s bladet 2-1 4

HOVEDSAKEn Et meget musikalsk lovsangsteam i Haugesund misjonskirke ledet forsamlingen i en stor bredde av sanger og salmer for å ære oppdragsgiveren Jesus Kristus.

Lørdag: fest 130 år Misjonskirkas egne sangere og musikere satte virkelig tonen da de lanserte en egen sang for generalforsamlingen. Besøk av ordføreren og et knirkefritt arrangement, skapte smil, glede og oppdrift. Selv vestlandsværet innbød til å ta pausene i solveggen.

Stor stemning for framtiden Da Torfinn Thorsen med team dro i gang GF-sangen var det ikke tvil om hvor i landet deltagerne befant seg. Med drivet i melodien til sangen «Månemannen» av gruppa Vamp, var det lett å følge den nyskrevne teksten av Åse Sirnes Winje. Hver kveld runget refrenget i kirkerommet; «Vi går i tro, mot tjuetjue. Se hjerter brenner, oppdraget har hast. Den hellig ånd har tent vår lue. Vi skal nå ut, visjonen den står fast». Vekst 2020 visjonen har dermed også fått et kunstnerisk uttrykk i Misjonsforbundet.

vikling med dugnader og målbevissthet for et nytt kirkebygg. Samtidig er dere bevisste på at det handler om å være til stede for andre mennesker, sa ordføreren og håpet det var mange andre misjonskirker i Norge som denne. – Vi trenger mennesker som bryr seg. Derfor er det et viktig arbeid som dere står i. Som kristne tar dere ansvar og skaper fellesskap og gode relasjoner, sa han og ønsket lykke til videre med generalforsamlingen.

Være tilstede for andre

Lørdag kveld var det god tid til å søke Gud og dele fellesskap med det himmelske og hverandre i nattverden som ble forrettet av menighetsrådgiver Geir Johannessen. Senere på kvelden ble to store jubileumskaker sprettet for å markere 130 år siden Misjonsforbundet ble etablert i Norge.

– Det å ha felleskap om en tro er fantastisk verdifullt, sa ordfører i Haugesund, Petter Steen jr., da han hilste generalforsamlingen på lørdag. Han var begeistret for den lokale misjonskirka i byen. – Jeg har fulgt denne menighetens ut-

Enhet og glede

Menighetsrådgiver Geir Johannessen forrettet nattverden.

Ordfører i Haugesund, Petter Steen jr. hilste forsamlingen.

M i sjons bladet 2-14

UNG-leder Svein Aksel G. Nakkestad talte søndag.

Stemningen stod virkelig i taket under søndagens gudstjeneste da generalsekretæren på sparket ble utfordret til å spille sologitar mens forsamlingen jublet til Gud i Andrae Crouchs gospelsang «All the way». Gitaristen klarte seg meget godt, og dette ble også en radikal referanse til pioneren Fredrik Franson som introduserte gitaren i norske gudstjenester. Ikke alle likte det den gang. Nå skapte det stor glede i kirka, og innslaget symboliserte den positiviteten folket opplevde i løpet av dagene i Haugesund misjonskirke Samtidig var det enheten i framtidstroen, rotfestede tanker om forsvarlig vekst og solid innsats for menighetsbygging som gav delegatene fra hele landet den gode opplevelsen av at mye spennende skjer i Misjonsforbundet. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

En spillende generalsekretær, Øyvind Haraldseid, skapte glede!

Pastor Elisabeth Thorsen

Gjennomgangstonen i forkynnelsen fokuserte på å lytte til Gud, følge kallet og tenke stort om Gud og Hans planer. Begge generalsekretærene hadde tatt utgangspunkt i samme bibeltekst for sine taler, uten at dette var koordinert på forhånd.

-V

i må lytte til Åndens stemme, var hovedbudskapet i åpningshilsningen til styreleder Ove Gundersen, da han åpnet generalforsamlingen. – Våre strategier skal ikke bare bli begreper, men vi bygger en levende organisme. Derfor må vi utvikle våre åndelige gaver. Dette må undervises, vi må lære å bruke dem og kjenne til fallgruvene, utfordret styrelederen som enstemmig ble gjenvalgt. – Det er en fare i vår velstand at vi velger å klare oss selv. Derfor trenger vi å hente fram påminnelser, bli mer frimodige og øke bevisstheten om å lytte til Guds røst i bønn, understreket Gundersen.

Møtet med Gud

Generalsekretær i Misjonsforbundet i Colombia, pastor Javier Gomez, tok fredag kveld utgangspunkt i teksten om Moses som ved tornebusken ble kalt av Gud til oppdrag (2. Mosebok kapittel 3). Det samme skriftstedet var grunnleggende i generalsekretær Øyvind Haraldseids tale lørdag kveld. – Nøkkelen ligger i kallet. I møtet med Gud ved tornebusken er det to forhold som Moses opplever; han ser en visjon som Gud har for folket i fangenskapet, og han ser noe av hva Gud er, talte Gomez. – Dere i Norge har vært Guds bønnesvar til andre nasjoners bønn om hjelp. Det er en stor velsignelse å være bønnesvar. Fordi dere i Norge investerte i misjonen, kunne vi starte menigheter i Colombia, sa pastoren som selv har plantet sju menigheter.

Kveldsmøter med Gomez og Haraldseid

Kallet fra Gud -Dere er bønnesvar til guds planer, talte Javier Gomez som er generalsekretær i Misjonsforbundet i Colombia.

Nå har han ansvar for en kirke samt følger opp et par andre. Han er ofte på reise, og det er kona som leder menigheten når han selv ikke er der.

Følge Guds plan

– Vår visjon i mitt hjemland er å starte hundre nye menigheter. Det er et stort mål, men vi tror det er Guds plan og Han vil løfte oss opp av vanskelighetene. – Selv kommer jeg fra en liten fjellandsby i Antiokia. Det var ikke mine villeste drømmer at jeg en dag skulle opp i et fly, ei heller stå i et land langt borte å tale til dere her i dag, sa han ydmykt. Gomez har opplevd Guds beskyttelse i motstand, ved drapstrusler og –forsøk. – La Gud bruke deg til noe ekstraordinært. Han har kalt oss til å være menneskenes bønnesvar, utfordret han forsamlingen med representanter fra hele landet.

Noe mer enn grilling!

– Vi er ikke kalt til å leve kjedelige liv der vi fyller dagene med oppussing og grilling. Vi er et utvalgt og hellig folk som Gud kaller til å utføre bragder for Ham, talte en inspirert generalsekretær lørdag kveld. – Vårt problem er ofte at vi tenker for

smått. Dessuten er vi er som Moses, de første til å utelukke oss selv som en del av de planene vi ser Gud ber oss om å utføre. Vi er alle kalt til å forkynne Guds storverk, sa Haraldseid og understreket at vi må tenke stort om både Gud, medarbeidere og mennesker.

Historiemakere

– Nå fins ikke statskirken lenger i Norge. Det betyr også at det ikke fins frikirker lenger heller. Nå er det bare kirker. Vi kan derfor være frimodige til å breie oss ut og ta mer plass! Vi utfordres derfor til å tenke stort om våre familier og våre nabolag, påpekte Haraldseid. – Vi har det bra i Misjonsforbundet i dag, men vi kan ikke slå oss til ro. Vi må være radikale i vår tro likesom de var i starten for 130 år siden. La oss lage en spennende tid så vi får noe mer enn grilling å fortelle om hva vi holdt på med i 2014 når våre barnebarn en gang i framtiden spør oss, sa Haraldseid ivrig og minnet om at det ikke tar lengre tid å tenke store tanker enn å tenke de små. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

M i s j o ns bladet 2-1 4

HOVEDSAKEn UNG Landsmøtet

Vilje til å satse Elisabeth Kolbjørnsrud overrakte ansvaret som leder av Landsstyret, til André Møskeland.

André Møskeland ble lørdag 31. mai valgt til ny styreleder i Misjonsforbundet UNG. Forhandlingene i Landsmøtet viste vilje til å satse sterkere. Lørdag under forhandlingene i Landsmøtet for Misjonsforbundet UNG, ble André Møskeland (26) fra Bjølsen misjonskirke valgt til ny styreleder. Han har så langt vært nestleder sammen med styreleder Elisabeth Kolbjørnsrud, som takket av.

Kontinuitet

– Jeg vil fortsette i styret for å være med å bygge videre og forbedre det gode

arbeidet som er gjort de siste årene. I tillegg så ønsker jeg å bruke min erfaring etter 4,5 år i styret for å være med å skape stabilitet for Landsstyret og staben, forteller André som er fra Lyngdal. Nå er han bosatt i Oslo der han går siste året på Politihøyskolen. I det nye Landsstyret får André med seg Ole-Terje Pedersen som nestleder. Øvrige faste medlemmer er Birgitte Moe Olsen, Marie Ærø, Helene Mersland og Erik Røed. Første varamedlem er Cecilie Møskeland, og Elisabeth Kvilesjø er andre varamedlem.

Økt oppslutning

– Det var 28 delegater på møtet, og

dette er en betydelig økning i forhold til forrige Landsmøte, forteller daglig leder Svein Aksel Nakkestad. Han er glad for et vellykket Landsmøte som også så positivt på satsingene i organisasjonen. Blant annet vil man se nærmere på hvordan organisasjonens fond kan styrke satsingene som nå gjøres. Strategisk vedtok de å følge opp og slutte seg til den planen som Misjonsforbundet vedtok i Generalforsamlingen. Landsmøtet som foregikk parallelt med Generalforsamlingen i Haugesund, vedtok dessuten en økning av medlemskontingenten. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Det nye Landsstyret i UNG, fra venstre: Cecilie, Marie, Birgitte, André, Ole-Terje og Elisabeth. Helene og Erik var ikke tilstede. Deltagerne på Landsmøtet i solskinnet utenfor Haugesund misjonskirke.

M i sjons bladet 2-14

Vi møter Jens Kåre Lindal

Forkynnelse, friluftsliv og fotball Jens Kåre Lindal er pastor i Vågsbygd misjonsmenighet og har også begynt å jobbe som menighetsplanterkonsulent i Misjonsforbundet. – Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? – En trygg familie som var aktive i menighet og lokalsamfunn, og muligheten til å gjøre ledererfaringer og få ansvar i menighet. I tillegg tror jeg det å vokse opp på landet og tett på naturen har gitt meg god ballast. – Driver du med noen idrett og kunne du blitt skikkelig god? – Jeg driver ikke med noen idrett på høyt nivå, men jeg liker å gå på ski og holde meg i form, og er medtrener i et fotballag for 2.klassinger her i Vågsbygd. Men jeg liker å tro at dersom jeg virkelig hadde satset på en utholdenhetsidrett så kunne jeg blitt skikkelig god … – Har du noen hobbyer? – Jakt og friluftsliv. Særlig rådyr-, reinsdyr- og elgjakt. – Hvis du måtte være medlem i et annet kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor ville du havne? – Litt vanskelig å si siden jeg har gode venner og kollegaer i flere evangelikale kirkesamfunn i Norge. Men det mest nærliggende er nok Pinsebevegelsen.

– Hvilken bok utenom Bibelen har gjort størst inntrykk på deg? – Kanskje det er «Er det virkelig deg, Gud?» av Loren Cunningham siden jeg leste den på et tidspunkt hvor det ble retningsgivende for videre liv og tjeneste. – Hvilke bøker har du på nattbordet nå? – Har ikke nattbord … men de jeg holder på med er; «Tusen hjem» av Øystein Gjerme, «Guds evige hensikt» av Andreas Nordli og «Birthing the Miraculous» av Heidi Baker. Har ikke klart å bli helt ferdig med noen av dem enda ... – Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe i fallskjerm? – Ja det tror jeg. Så fremt kona sa ja … – Hva betyr fotball for deg? – Jeg synes det er kjekt å spille en gang i mellom og ser gjerne en god landskamp, Start-kamp eller Champions Leaguekamp på TV. Men jeg er ikke lei meg om jeg går glipp av alt sammen. Det aller kjekkeste er å se min sønn på åtte år spille og lage mål! – Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid? – Gud som Far og Jesus som forbilde i liv/ tjeneste. I tillegg inspireres jeg av andre personer som lar seg bruke av Gud i tjeneste enten de er frivillige eller lønnet. Naturen og ei god treningsøkt hjelper godt på, samt å være omgitt av familie og venner jeg er glad i. – Hvilken nålevende person ser du mest opp til?

– Det er mange, men det er to personer jeg tenker på umiddelbart. Den ene er min tidligere pastor og nå daglige leder i DAWN, Øyvind Augland. Hans hjerte for hele Guds folk og driven for at stadige nye mennesker skal få erfare evangeliet er smittende. Den andre er Heidi Baker som tjener Guds rike i Mosambic og alltid ser etter Guds muligheter. – Hvilke fem hverdagsting klarer du deg ikke uten? – Bibel, telefon, bærbar pc, bil og syltetøy på skiva om morran! – Hva tror du preger livet ditt om ti år? – Jeg håper Jesus fortsatt preger meg og at det siver ut til de som er rundt meg. Og så tror jeg at jeg er involvert i å utbre Guds rike gjennom den lokale menigheten, nye menighetsplantinger i Norge og i Europa og annet misjonsarbeid i resten av verden. – Hvorfor valgte du å bli menighetsplanterkonsulent i Misjonsforbundet? – Fordi jeg brenner for å se nye mennesker bli nådd med evangeliet gjennom nye fellesskap, og jeg opplevde at det var riktig å ta et skritt videre i å styrke de regionale menighetsplantingene på Sørlandet, i tillegg til å være pastor i Vågsbygd. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen • Foto: Trond Filberg

Misjon ns s bladet 2-1 4

Kriminelt gode Reklamebyrå med egne trykkemaskiner

5443 Bømlo

• Betongsaging • Kjerneboring •• Betongsaging •Betongsaging Meisling Betongsaging ••Kjerneboring •Riving Kjerneboring Kjerneboring

• • • Meisling www.dybdahlbetong.no Meisling • Meisling ••Riving • Riving • Riving

www.dybdahlbetong.no

www.dybdahlbetong.no www.dybdahlbetong.no

M isjons i sjons bladet

Disippelkorset

– et felleskristent symbol

Kreative løsninger, Commissioning, Service, Programmering Robot / PLS aurolister@auro.no

Tel: 47 38 11 22

Disippelkorset er til salgs både som sølv og gullsmykker og pins. Ring 23 32 57 50 eller bestill på www.disippelkors.no

PANTONE 281C

Les mer om Disippelkorset på våre hjemmesider!

GULL

www.disippelkors.no

For ettertiden Klikk inn for en hyggelig handel!

Har du eller menigheten protokoller, foto, film, lydopptak eller gjenstander av historisk verdi? La Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv ta vare på det!

www.nyttig.no

Ta kontakt med arkivleder Ingunn Rui på 970 12 405 eller skriv til hsa@misjonsforbundet.no for ytterligere informasjon.

Historisk selskap og arkiv M i s j on ons s bladet

folk

Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.

Jubilanter 50 år Lars Unstad

fyller 50 år den 20. juli. Lars vokste opp på Stjørdal og sier selv han ble en kristen 9. desember 1981, kl. 23.25. Han gikk ett år på bibelskolen i Grimstad, før han begynte på Ansgar Teologiske Seminar, som han avsluttet våren 1988. Fra 1988 til 1990 var han menighetsvekstarbeider i Nord-Norge distrikt av Misjonsforbundet. Sammen med sin kone Vibeke var Lars pastor i Mosjøen misjonsmenighet fra 1991-1994. Han var vikarpastor i Heimdal misjonskirke, Elim fra 1994-1995. Lars tok videreutdanning og endte opp som adjunkt med mellomfag i historie, engelsk og kristendomskunnskap, samt PPU ved NTNU 1994-1997. I 13 år fram til 2012 jobbet Lars som adjunkt/lektor ved Kvislabakken skole i Stjørdal hvor han selv var elev som barn. Han fullførte hovedfag i kristendomskunnskap våren 2007, og han har hatt flere vikariater som høgskolelektor i RLE ved lærerutdanningene ved HiST og HiNT 2010-2012. Parallelt med dette ble han i 2008 leder for Stjørdal misjonskirke og fra august 2012 menighetens pastor. Lars har også vært vara i Ansgarskolens skolestyre i to perioder (2006-2010) og ble fast representant 2010-2012. Lars Unstad er glad i mennesker. Han er raus, og som pastor elsker han å se mennesker oppdage hvem de er i Kristus og bli frigjort til å være seg selv og bruke sine nådegaver. Når Lars skal slappe av og kose seg tar han ofte en tur ut – han fisker

M i sjons bladet 2-14

og dyrker friluftsliv på annet vis. Lars og Vibeke har to barn; Katharina (21) og Karoline (18). Misjonsforbundet vil med dette gratulere deg med dagen, takke for din trofaste tjeneste og ønske deg alt godt og Guds velsignelse over dagen og din videre tjeneste. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

Gisle Lunde

fyller 50 år 5. juni. Han er født på Skotfoss i Skien, gift med Signe Berit og har to barn. Gisle var generalsekretær i NMU (Misjonsforbundet UNG) fra 19962007, i tillegg til en rekke andre verv og ansettelser i Misjonsforbundet. Gisle har tre år bak seg på Ansgar Høyskole og ett år på bibelskolen. Gjennom sitt engasjement hadde han en viktig rolle i å bygge opp misjonsarbeidet i Colombia. Gisle var med å mobilisere både givere og frivillige og fant også flere nyttige plasser å søke støtte til team og prosjekter i statlige organer. Han har betydd mye for utviklingen av Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion (FBU) og Nordiska Barne- och Ungdomskomitten i IFFEC (NBUKI). Han arbeidet blant annet sammen med resten av FBU for å arrangere Barnas år og samarbeidskonferanser for barneledere. Nå jobber Gisle som daglig leder i Gulset Nærmiljøsenter og som selvstendig næringsdrivende. Misjonsforbundet UNG vil gratulere med 50-årsdagen og ønske deg og dine Guds velsignelse. Svein Aksel G. Nakkestad, daglig leder

60 år Erik Ringnes

fylte 60 år 2. juni. Etter endt forkynnerlinje på Ansgarskolen i 1981, ble Erik Ringnes ansatt som ungdomspastor i Trondheim misjonsmenighet. I tillegg har han betjent menighetene i Tønsberg og Skotfoss. Han avsluttet sin tjeneste der i 1991. Etter endt tjeneste i Misjonsforbundet, utdannet Erik seg til sosionom og arbeider i dag som sosialkurator ved sosialtjenestene i Svelvik. Erik er gift med Ingunn og har to sønner. Han er medlem i Mjøndalen misjonsmenighet. Misjonsforbundet vil gratulere Erik med vel overstått 60-årsdag og takke for tjenesten i Misjonsforbundet. Vi ønsker Guds velsignelse over deg og din familie. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

70 år

Egil Torp

fylte 70 år 11. juni. Han er født i Oslo og oppvokst i Oslo misjonskirke Betlehem. Han studerte ved Ansgar Teologiske Seminar og ble ordinert i 1968. Egil har hatt flere ulike tjenester i Misjonsforbundet. Først som forstander i Farsund og Molde, deretter som landsevangelist, og flere husker duoen Egil Torp og Olaf Lande. Egil har også betjent menigheten Salem Evangeliske Frikirke i Chicago i halvannet år. Fra 1975-1980 var Egil Torp adminis-

trerende ungdomssekretær i det som da het NmU, tilsvarende dagligleder i UNG i dag. Deretter fulgte fem år som misjonær i Hong Kong. Etter et opphold hjemme på to år reiste, familien ut igjen til en ny periode i Hong Kong. Egil har hatt ulike oppgaver i Misjonsforbundet, og de siste årene fram til han ble pensjonist var han distriktsforstander i DNM-Øst. Egil er en svært belest og engasjert person med god kunnskap og innsikt i det han driver med. Hans innsats har vært betydelig, ofte nyskapende, og preger stadig vårt arbeid i Misjonsforbundet i dag. På en særlig måte er dette åpenbart i vårt arbeid i Hong Kong og de relasjoner vi har med denne kirken i dag. Det arbeidet Egil har vært involvert i, ute som hjemme, har båret rik frukt, og takknemligheten over hans tjeneste er stor hos mange. Sammen med sin kone Marianne er Egil Torp i dag engasjert i Askim frie misjonsmenighet når ikke andre forkynner- eller misjonsoppdrag kaller. Misjonsforbundet vil gratulere Egil Torp med 70-årsdagen og takke for stor trofasthet og lojalitet i tjenesten for Guds

70 år

Hallvard Hagelia

Hallvard Hagelia, professor i Det gamle testamente ved Ansgar Teologiske Høgskole og lærer ved skolen i over 30 år, fyller 70 år søndag 29. juni. Hallvard er født og oppvokst i Gjerstad i Aust-Agder. Han og Kirsten ble gift i 1966 og har døtrene Marianne og Nina. Hagelia startet sine teologistudier ved Det Norske Misjonsforbunds Teologiske Seminar i 1962, fortsatte ved det Svenska Missionsförbundets Teologiske Seminarium i Lidingö og fullførte sin teologiske embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1975. Han ble ordinert til pastor i Misjonsforbundet i 1966 og har tjenestegjort som pastor i Misjonsforbundets menigheter i Kongsberg, Askim, Haugesund, Arendal og Nesodden. Han var en av grunnleggerne av Haugesund Nordre misjonsmenighet og menighetens første pastor.

rike. Misjonsforbundet ønsker Guds velsignelse over deg og din familie. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

70 år

Thore Tellefsen

fyller 70 år 26. juli. Thore er født i Kragerø og vokste opp i Skien. Etter endt utdannelse ved Misjonsforbundets teologiske seminar og innvielse til pastortjeneste i 1969, reiste han til Mosjøen for å bli pastor i menigheten der. Det ble starten på en lang og trofast pastortjeneste i Misjonsforbundet. I tillegg til Mosjøen har Thore vært pastor i menighetene i Horten, Kristiansund, Grimstad, Lyngdal, Stavanger, Larvik og Farsund. Etter at Thore ble pensjonist, har han fortsatt i en mindre stilling, med stort engasjement, som seniorpastor i Farsund

I 1974 ble Hallvard Hagelia tilsatt som leder av daværende Ansgar Brevskole, mens han i 1980 ble ansatt som seminarlektor på Ansgar Teologiske Seminar. I 1994 disputerte han med avhandlingen Numbering the Stars, A Phraseological Analysis of Genesis 15 og ble skolens første førsteamanuensis. I 2007 ble han igjen historisk da han ble høyskolens første «egenproduserte» professor. Hallvard Hagelia har et bredt nasjonalt og internasjonalt akademisk nettverk, og står for en betydelig forskningsproduksjon. Han har utgitt ni bøker, vitenskapelige og populærvitenskapelige, og en rekke vitenskapelige artikler, på norsk og engelsk. Hallvard har vært en plogspiss i utviklingen av Ansgar Teologiske Høgskole som en forskningsinstitusjon. Han er kjent for å være en særdeles dyktig og høyt skattet foreleser innenfor fagområdet bibelvitenskap og øser av sin betydelige vitenskapelige kompetanse i møte med

Misjonsmenighet. Thore Tellefsen er en pastor i ordets beste betydning. Han har både åndelig og menneskelig utrustning til en slik tjeneste. Han er opptatt av mennesker, kommuniserer godt, både fra talerstol og i sjelesorgens rom. Thore er en person man får respekt for. Han utøver sin tjeneste med stor visdom og iver, men er samtidig stille og noen ganger umerkelig. Mennesker i alle generasjoner setter pris på Thores tjeneste, og det er mange rundt i landet som har satt stor pris på hans forkynnelse og omsorg gjennom disse årene. Thore har nå bak seg hele 45 år i sammenhengende pastortjeneste i Misjonsforbundet. Thore er gift med Bjørg, og sammen har de vært trofaste som forstanderpar i de menighetene de har betjent. Misjonsforbundet vil gratulere Thore Tellefsen med 70-årsdagen og sender en varm takk for enestående trofasthet, utholdenhet og lojalitet i tjeneste for Guds rike og Misjonsforbundet. Vi ønsker Guds rike velsignelse over deg og din familie. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

studentene i klasserommet. Hallvard er også kjent for sin samfunnsaktuelle penn og har i en årrekke vært en flittig skribent i dagspressen, blant annet i Fædrelandsvennen. Av fritidsinteresser kan nevnes at Hallvard er interessert både i vinter- og sommersport og da særlig ski, skøyter og friidrett. I tillegg eier han en stor frimerkesamling. Hallvard har i alle år vært aktiv i kirke- og menighetsliv. I Kristiansand er det Salem misjonsmenighet som har vært hans og Kirstens åndelige hjem. Kollegaer og studenter ved Ansgarskolen gratulerer jubilanten med dagen! Harald Nygaard, rektor

M i s j o ns bladet 2-1 4

folk

Minneord Anny Elisabeth Hogstad Anny Elisabeth Hogstad i Siljan, døde 25. april, 77 år gammel. Siljan kirke var fullsatt i begravelsen 6. mai, da slekt og venner var samlet for å ta avskjed med en hederskvinne og en høyt respektert person i Siljanbygda. Hun ble født på gården Rønningane i Opdalen i 1936 av foreldrene Astrid og Albert Rønningen. Sammen med sin tre år yngre søster Gerd, vokste hun opp på denne skaugården, med husdyrhold og mange oppgaver for både små og store. Som ungdom flyttet hun noen år til Skien, da hun arbeidet på Norrøna kafé i Liebakken. Anny var sammen med sin familie engasjert i Siljan misjonsmenighet i Opdalen. Besøkende predikanter bodde ofte hos dem, bl.a. evangelisten Tolleif Andersen. Han stod i spissen for en kristen vekkelse i bygda på begynnelsen av 1950-tallet. Anny tok et personlig standpunkt som kristen i denne tiden. Det ble et stort oppsving i ungdomsarbeidet på

bedehuset, bl.a. med flere juniorleirer i påsken. Helge Hogstad ble også sterkt involvert i det kristne arbeidet i bygda. De to ble kjærester og giftet seg i 1954 og forpaktet gården Afsøla i Opdalen til de bygde huset på Solvang i 1961. Anny arbeidet som hjemmeværende husmor, sesongarbeider som skogplanter for Treschow, dagmamma for mange barn og som hjemmehjelp i Opdalen. Anny og Helge fikk ingen egne barn, men ble desto mer et par som fikk bety mye for andres barn. Hun var flink og god med barn; de ble trygge på henne og glad i henne! Anny var trofast og sterkt engasjert i Siljan misjonsmenighet. Hun var en av dem som satte et varmt preg på fellesska-

Arnfinn Sørensen Arnfinn Sørensen gikk bort palmesøndag 13. april, 89 år gammel. Han var født i Nord-Norge og var den eldste av en søskenflokk på ni. De flyttet tidlig til Nesodden, og han tenkte tidlig på misjonstjeneste i Kongo. Etter avsluttede teologistudier reiste han til London for å studere bantuspråk, et stort behov for misjonsarbeidet, og han var en språkbegavelse. Så giftet han seg med Lillian Tveitan, datter til pionermisjonærene Dagny og Lars Tveitan i 1951 før franskstudier i Paris, superiøreksamen med beste karakter og senere franskstudier i Norge. Dette gjorde ham kvalifisert til å undervise i fransk på alle nivåer i de

M i sjons bladet 2-14

franske kolonier. De reiste til Kongo i 1953. Dessverre fulgte det så mange praktiske gjøremål med misjonærtjenesten at det ble umulig å konsentrere seg om utvikling av språk slik tanken var. Arnfinn Sørensen koordinerte blant annet skolevirksomheten i Kongo for misjonsforbundene i Norge og Sverige overfor franske myndigheter, betalt av den franske stat. En god kongolesisk venn av ham sier det slik: «Han var en pionermisjonær som var med på å evangelisere Nord-Kongo». For dem hører alt sammen.

pet og som det var ekstra hyggelig å møte. Hun var flink til å ønske nye mennesker velkommen, og hun bidro som leder i juniorarbeidet, i kvinneforeningen og ikke minst i festkomiteen med sine delikate smørbrød og kaker. Hun vitnet om Gud, var med i sang og bønn og hadde mange mennesker med i sine bønner. Anny var gjennom snill, sies det i hennes ettermæle. Hun viste omsorg for mennesker, og var mer interessert i andre enn i sin egen situasjon. Det er med stor takknemlighet vi minnes Anny og tenker på hva hun fikk bety for så mange. «Hvor salig da den, som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen!» Helga Elisabeth og Dag Eiel Kristoffersen

Lav lønn fra Misjonsforbundets side gjorde at familien kom tilbake til Norge i 1957 – de hadde fått to sønner i Kongo og fikk to til senere – med stor gjeld slik mange familier, spesielt barnefamilier gjorde på den tid. Kanskje var det en av årsakene til at det ble bare med denne ene perioden i Kongo? Han var lektor og inspektør ved Kristelig Gymnasium i mange år, senere ble han underdirektør i Norad og rakk å bli Norges ambassadør til Zambia og senere til Sri Lanka før han ble pensjonist. Misjonsforbundet takker Arnfinn Sørensen for hans tjeneste i Kongo, og lyser fred over hans gode minne. Må Gud trøste hans Lillian, deres felles barn, svigerbarn og barnebarn med familier i sorgen. Viggo Koch, Spesialrådgiver for bistand og misjon

UNG-pris 2014 Det var speiderne i Grimstad som vant UNG-prisen på 10 000 kroner. Prisen ble delt ut på Misjonsforbundets generalforsamling i Haugesund. Daglig leder i UNG, Svein Aksel Nakkestad, delte ut UNG-prisen på 10 000 kroner. Speiderne i Grimstad MSK var ikke selv til stede på Generalforsamlingen, men Øyvind Gryting mottok sjekken på vegne av speiderne. I nominasjonen til UNG-prisen står det blant annet dette om Grimstad MSK: «De har et solid arbeid og har hatt det i utrolig mange år. Flere av lederne har vært med siden de selv gikk i speideren, noen av dem i over 40 år. På 1980-tallet var de en av landets største speidergrupper, og de ser på ny en oppsving i antall medlemmer. Mange av barna som går i speideren har ingen tilknytning til menighet eller Jesus, og mange passer heller ikke inn i organisert idrett, men finner seg til rette i speideren». Øvrige kandidater til årets pris var UNG-gruppa «Casa Feliz» i Arna misjonsmenighet, Etter skoletid i Herøya misjonskirke, Young Life ungdomsarbeid i Fevik misjonskirke, og Trondheim misjonsmenighet. TEKST: JORUNN SØRLIE HAGEN

UNG-lederkonferanse Lederskapsdagen i Haugesund samlet 25 deltagere fra Misjonsforbundet UNG. Hovedinnleder var John Øyvind Livden (bildet). Han har startet opp tre firmaer selv og jobber til daglig mest med lederskaps- og organisasjonsutvikling Dessuten er han korpssjef Misjonsforbundet Speiderkorps. I sin første del tok John Øyvind opp bruken av personlighetstester, og deltagerne fikk selv ta en test på seg selv. Bruken av testen har til hensikt å se sin personlighet som ressurs i et teamarbeid og å forstå seg selv bedre. I den neste delen tok han opp viktige prinsipper for lederskap. Pastor Clemente Duran snakket om ledelse som et hjertespørsmål ut fra bibelske prinsipper, mens pastor Gordon Valen delte fra sine erfaringer som misjonær i Colombia og inspirerte til misjonstjeneste og internasjonalt arbeid. Svein Aksel Nakkestad hadde et emne der han tok opp våre vanene og hvordan de påvirker oss. Han delte blant annet noe om hvordan vi kan erstatte dårlige vaner med gode vaner. Da handler det om å være proaktiv og tenke langsiktig. TEKST: TROND FILBERG

Illustrasjon: Shutterstock

SKRÅBLIKK

For stort

med himmelsk takhøyde

uds egen natur er den vakreste katedralen – og ingen menneskeskapte kunstverk kan måle seg med det. Det mener jeg som kristen og typisk nordmann. Likevel trår jeg (nesten) hver søndag ut av solens vakre stråler og sommerens duft som jeg ikke har løftet en finger for å få, men som er blitt gitt meg – og inn i kirkebygninger som mennesker har slitt med egne hender for å få reist. For det er her Guds folk samles for å «tenke på Gud». En vestlandsk prest ga en gang stille uttrykk for at han ikke hadde sansen for at noen «ville ta med kirka ut på tur» (les: friluftsgudstjeneste). Han får som oftest viljen sin. Her inne kan tankene drive opp helt til taket og være like brede som veggene tillater. Vi er i slekt med David som så gjerne ville bygge et hus så Gud kunne bo i. Her i våre egne bygninger kan vi begrense Gud til de rammer vi selv har satt. Her inne vet vi hva vi kan forvente av ham. Polsk-irsk-norske Nina Witoszek har gjennomskuet oss. Hun sier at når nordmenn samles i kirka, tenker de på naturen. Mens når vi er ute i naturen tenker vi på Gud. Men som nordmenn har vi også overlevd nettopp ved å stole på oss selv i kampen mot naturkreftene. Det holder ikke med regndans eller soldans – noen rasjonelle handlinger må til. Kun i de små ting, som en forkjølelse, lar vi «naturen gå sin gang» uten større inngripen. Kanskje er det nettopp der ute i naturen at mine tanker ikke bare kan stige opp uten å begrenses av min egen «takhøyde». Men Guds tanker kan stige ned fra himmelen og treffe meg der jeg ligger i de grønne enger David og oss andre flykter fra når vi møter det store mysterium som både skremmer og fascinerer. Det var jo nettopp beitemarken der ute som var Davids første møteplass med Gud. Det var her Gud kom til David. Blir det altfor stort for oss? Kanskje trenger vi et aldri så lite rasjonelt inngripen, som et kirkebygg til å putte Gud i så vi vet hvor vi har han.

Maria Morfjord

Maria (35) er pastor i Farsund misjonskirke, sammen med mannen, Martin. Hun er fra Vesterålen, har vært bosatt i København i en årrekke og kom til Farsund for et par år siden. M i s j o ns bladet 2-1 4

PORTRETTET

Organisasjonslederen fra fiskeværet Sula

Møte med unge mødre som kjemper for sine barn griper meg sterkt, sier trønderen som trådte sine første år i fiskeværet på Sula, ei av øyrekkene ytterst i havgapet utenfor Frøya og Hitra. Som ungdom ble misjonsmenigheten i Stjørdal en viktig treningsbase for hans framtidige lederegenskaper. I dag er Jan Elverum generalsekretær i Blå Kors.

M i sjons bladet 2-14

–J

eg var vel om lag sju år da vi flytta til Stjørdal. Der ble hele familien aktive i misjonsmenigheten, forteller Jan Elverum (52) vennlig. Han byr på kaffe i en rød sofa i sitt kontor i fjerde etasje i Blå Kors-gården i Oslo. Ut av vinduet ser han over på bygget til Røde Kors, og om han gikk opp på taket ville han kunne sende papirfly ned til bygget der Misjonsforbundet har sine kontorer. Jan er fortsatt bosatt i Stjørdal med kona Mirjam. Sammen har de tre døtre som nå er voksne og flyttet hjemmefra. Jan har valgt å langtidspendle til hovedstaden, men som generalsekretær er han mye på reise til andre steder i Norge og til utlandet. Stjørdal er et godt sted å bo for Jan, og han trekker raskt fram gode relasjoner til hjemplassen og misjonsmenigheten som ble starta opp i 1936 under navnet Stjørdal Frimisjonsmenighet. Den gangen var de 26 medlemmer, mens menigheten i dag har nærmere 400 medlemmer. Jan er fortsatt medlem i misjonsmenigheten.

Historieskapere

Hva betyr menigheten for ditt liv som kristen? – Menigheten er en veldig viktig arena for å tilhøre trossøsken og kan virke som et anker i tilværelsen. Det gode fellesskapet jeg fikk oppleve i Stjørdal er fortsatt en viktig del av mitt nettverk i dag. Sammen fikk vi som barn, ungdom og etter hvert som voksne bli et «historielag». Vi fortalte hverandre hva vi opplevde, og vi gjorde ting sammen. Alle disse historiene ble våre røtter som formet oss, forklarer han og er takknemlig for at menigheten hadde rom for alle. Når vi spør om hans forbilder, forteller han om et nært forhold til sine foreldre, og da særlig til sin far John Olav. – Far er av det rolige og inkluderende slaget. Hans personlighet gjorde at jeg i unge år visste jeg kunne snakke med ham om alt. Han var mye i menigheten, og dit fulgte jeg ofte med, smiler Jan som tror det er viktig at vi blir «utsatt for forkynnelse» uavhengig hvor godt vi synes vi fikser troslivet. Selv tok han ett år på Ansgar Bibelskole for å fordype seg i Bibelen. – Det å merke Guds nærvær gjør menigheten til en møteplass, men det er også stedet der vi kan kjenne på at vi er som en

Styreleder i Blå Kors Norge, Marit Brandt Lågøyr, arbeider godt sammen med generalsekretær Jan Elverum.

søskenflokk. Derfor er kirkegang viktig for meg. Jeg flira kanskje litt av kirkekaffen før i tida, men jeg erkjenner nå at samværet rundt et bord er en vesentlig del av gudstjenestebesøket på søndag. Vi skal ikke undervurdere den relasjonelle delen av å møtes i menigheten, svarer han ærlig.

Følg opp unge ledere

Det var i misjonsmenigheten han selv lærte mye om å lede andre. Først ble han ungdomsleder, og senere ledet han menigheten som styreleder i noen år. Det ble om lag 15 år i lederskapet. Nå er han toppleder i en organisasjon med over tusen ansatte. – Det ble klart for meg ganske tidlig i livet at jeg burde ta et ansvar i menigheten, men det påvirket også mitt engasjement utenfor menigheten. Jan er opptatt av at unge ledere blir fulgt opp og ikke utnyttet så de unngår å bære med seg negative opplevelser i ettertid. – Om ansvarlige hovedledere ikke ser nødvendigheten av å følge opp de unge, ferske lederne, vil jeg si at man misbruker

tilliten til de unge som med iver går inn i oppgavene, sier han alvorlig. Før Jan tiltrådte stillingen som generalsekretær i Blå Kors i 2011, var han direktør ved Lade Behandlingssenter i Trondheim, samt direktør for Blå Kors Midt og Nord. Sitt første møte med rusomsorgen fikk han som sivilarbeider på Solhaugen Rehabiliteringssenter som da var eid av Kristenfolkets Edruskapsråd. Sosionomen Jan utdannet seg ved Sosialhøgskolen i Trondheim. Senere studerte han helsefag og sosialadministrasjon, strategi- og organisasjonsutvikling og lederutvikling.

Teigen-supporter

I min oppvekst som tenåring i Stjørdal hadde vi en suveren kar i misjonsmenigheten. Han brydde seg om oss og snakket til oss med respekt, selv om vi bare var 12 år gamle. Han fikk oss til å føle oss viktige, og han var en som virkelig brydde seg om oss, forteller Jan begeistret. – Denne karen satset utrolig mye på oss som var barn. Han sto i front for å samle over hundre unger til søndags-

Det ble klart for meg ganske tidlig i livet at jeg burde ta et ansvar i menigheten.

M i s j o ns bladet 2-1 4

PORTRETTET

Jan Elverum har kontor i Storgata 38 i Oslo, men pendler til jobb fra heimen i Stjørdal.

skolen så det ble kjåke fullt i lokalet. Alle menigheter burde minst ha et par personer som Øystein Teigen, utfordrer Jan og deler gladelig ut ros til Teigen for hans mangeårige innsats. – Jeg tenker at om vi gir sterke, positive opplevelser for barna i menigheten, tar de det med seg inn i voksen alder selv om de ikke tilhører menigheten. Mange kan få det vanskelig senere i livet, men med gode minner om menigheten blir veien tilbake mye kortere både for troen og relasjonene, sier generalsekretæren som bruker meste-

parten av sine krefter på å hjelpe mennesker som ikke mestrer livet sitt.

Det koster å bry seg

Jan Elverum er en svært trivelig kar som smiler lett. Det blir likevel alvor og tyngde i orda når han snakker om å strekke ut ei hånd til de som strever i livet. – I det samfunnet vi er en del av i dag, er det vesentlig at vi som kristne engasjerer oss og bryr oss om mennesker som ikke lykkes i vårt velferdsstat. For meg er Jesu utfordring om nestekjærlighet en

personlig forpliktelse, sier han og er lett kritisk til nytelsessamfunnet vi bygger opp. – For alle som lykkes er det alltid vanskelig å bryte ut av komfortsonen. Det koster oss nok mer i dag enn før. For meg er det avgjørende å forstå at levesettet faktisk går ut over noen andre. I sitt arbeid og gjennom alle rapportene han får fra behandlingsvirksomhetene i Blå Kors øker behovet for hjelp til russkadde og avhengige.

Faren, John Olav Elverum, er et sterkt forbilde for Jan.

I 2008 gikk NRKs TV-aksjon til Blå Kors. Her møter Jan og medarbeidere daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen i forbindelse med aksjonen.

M i sjons bladet 2-14

– Det sterkeste som rører meg er møtet med unge gravide og mødre som har opplevd omsorgssvikt og sliter med å skape seg en levelig hverdag.

Trygge felleskap?

– Mange tester ut rus. De som har ressurssterke nettverk rundt seg klarer seg oftere bedre enn dem som har dårligere rammer rundt seg. Våre fellesskap både i og utenfor kirkebygget bør jo være trygge arenaer der barn og voksne kan være sammen uten alkoholpress, påpeker han og viser til undersøkelsen «Fra vann til vin» (2012) blant tusen aktive i kristne ungdomsmiljøer. Undersøkelsen viste blant annet at omkring en tredel av kristne 20-åringer jevnlig drikker alkohol og at om lag halvparten mener det er greit å ta seg et glass alkohol på byen etter et kristent møte.

Kjemper for sine barn

– Det sterkeste som rører meg er møtet med unge gravide og mødre som har opplevd omsorgssvikt og sliter med å skape seg en levelig hverdag. De kjemper utrolig hardt for at deres egne barn skal få muligheten til et annet liv enn det de selv fikk. Mange av dem sliter også selv med rus, men når de får tilrettelagt hjelp og trygge rammer, gjør de sitt ytterste for å sette ny kurs, forklarer han. – Av og til får man inntrykk av at Av og til får man inntrykk av at mødre som har rusproblemer er dårlige mennesker. Men de fleste av dem vokste selv opp der den gode barndom ble røvet. Du velger ikke et helt liv i rus som 12-åring. Det er helt andre faktorer som har ført dem inn i en slik situasjon. Altfor mange barn i Norge og i verden må betale den høye prisen for foreldrenes rus og psykiske problemer. Derfor må vi aldri gi opp innsatsen for å skape gode liv for barna. De fortjener en ny mulighet, utlegger Jan som har sett det meste på nært hold, også som behandler i rusomsorgen. Han har et inderlig engasjement for å skape flere tilbud som gir mennesker en ny sjanse. Ikke minst ser han viktigheten

av at menighetene har et inkluderende barnearbeid for hele sitt lokalmiljø. – Jeg synes det er ubarmhjertig å vende seg bort fra barn, ungdom og familier som livet har gått i stykker for. Derfor må særlig vi som kristne ikke vende dem ryggen for å nyte våre lukkede, hyggelige lag, sier generalsekretæren. I mai vedtok Blå Kors i sin generalforsamling å satse mer på holdningsskapende arbeid blant ungdom og knytte

Jan Elverum ledet årets generalforsamling i Blå Kors som foregikk i Oslo.

seg tettere til kristne organisasjoner og trossamfunn. Jan Elverum håper derfor mange flere kristne vil være med å skape en bedre framtid for barn som i dag er redde på grunn av voksnes rus.

TEKST: TROND FILBERG FOTO: STEIN GUDVANGEN, STEINAR GLIMSDAL, TROND FILBERG

Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

Hvordan går det med veksten? Misjonsforbundet er nå snart en tredjedel på vei til for perioden fra oppstarten i 2010 til året 2020. Hvordan ligger vi an så langt? Etter tellingen i november 2013, viser tallene at gudstjenestebesøket i Misjonsforbundets menigheter har økt med over 720 flere enn i 2010. Det er nå mer enn 5 500 personer som hver søndag går til gudstjenester i misjonsmenighetene i Norge. Antall personer i smågrupper har også økt så langt med mer enn 600 flere enn i året 2010. Totalt er det nå mer enn 3 000 personer i smågrupper. Menighetenes frivillige medarbeidere har nå nådd over 3800 personer. Dette er en økning med mer enn 950 frivillige sammenlignet med 2010. Det fjerde området for vekst er oppslutning av barn og unge. Økningen er på mer enn 1360 flere barn og ungdom som nå er med i et av tilbudene som gis lokalt. Litt over 6 700 barn og unge deltar ved siste årsskifte i Misjonsforbundets tilbud. Det er blitt 302 flere medlemmer i Misjonsforbundet i løpet av perioden fra år 2010 til årsskiftet 2013. Det mangler bare 12 medlemmer på å nå 9 000 medlemmer.

M i sjons bladet 2-14

Vekst i antall menigheter

Misjonsforbundet består pr. 31.12.2013 av 93 menigheter, mens det året før var 95 menigheter. Antall menigheter har vært høyere tidligere. Grunnen til nedgang i totaltallene skyldes at enkelte menigheter med svært lite medlemsantall legges ned, og ved enkelte tilfeller blir to menigheter slått sammen til en. I Vekst 2020 satsningen handler det om å plante nye menigheter som en motvekt til det som legges ned. Det startes nye menigheter og det arbeides med replantinger. For perioden fra 2010 til i dag ser vi at det er igangsatt sju nasjonale planteprosjekter som en del av Vekst 2020 satsingen. Hvert av disse prosjektene er godkjent av Hovedstyret i Misjonsforbundet som nasjonale planteprosjekter før de videreutvikles til en mer formell menighetsdannelse. Så langt har to av planteprosjektene blitt stiftet som egne menigheter. Det er Justnes misjonskirke og Ytre Randesund misjonskirke. De ble begge stiftet første halvår i 2013.

God oppdrift

I tillegg til de nasjonale planteprosjektene er det flere nye prosjekter som ennå er i en sårbar startfase der de ikke er godkjent som nasjonale prosjekter. Leder for Nasjonal avdeling, Torben M. Joswig, antyder at dette dreier seg om åtte-ti prosjekter. – Det er en enormt positiv oppdrift for menighetsplanting nå. Vi jobber hardt for å veilede, sortere og følge opp disse personene og miljøene, sier Torben M. Joswig begeistret. Han er samtidig litt bekymret for at ikke flere etablerte menigheter ønsker å være med å gi økonomiske muskler til å få gjennomført satsingen som er en del av Vekst 2020 målene. – Det virker som om at menigheter som selv ikke planter sine egne menigheter, i liten grad vil bidra til storfellesskapet med midler til plantingeprosjektene. Vi håper derfor flere kommer på banen og ser storheten i at Misjonsforbundet planter flere menigheter, utfordrer Joswig. TEKST: TROND FILBERG

KryssOrdet Vinner av kryssordet i Misjonsbladet nr. 1-14 var Anlaug Tveit Solvang fra Kvitseid. Gratulerer! En valgfri cd er sendt i posten. Det var seks kryssordløsere med riktig svar på forrige kryssord. Løsningsordet var Nattverdsgjestene. Du du kan se hele løsningen på kryssordet på www.misjonsbladet.no Lykke til med dette sommerkryssordet! Løsning kan sendes til Misjonsforbundet, Chr. Krohgsgt 34, 0186 Oslo, eller på e-post: post@misjonsbladet.no Frist for innsending er 10. september.

DE GODE NYHETENE

FORUTSAGT I MATT 24

TEMAET BRODD

ITALIA NORRØN SAGNFIGUR

FORTELLINGENE

PREPOSISJON

GRIPE

SPANIA

SAMLINGENE

FLYPRODUSENT

KVINNENAVN

KØSTÅER LIKT BEGGE VEIER

OMTALT I DANIEL 6

STERK KRITIKK

GODHETEN

HEST

1.000 KG

LITT

ANSTRØK

GUIDE

URNER

NESTE

ROLIG VRI

PRONOMEN SPANIA

SKRIK

SLEKT

STO VED JESU KORS

SKLI

BERØMMELSE

MANNSNAVN

FEMTI

STED I LOFOTEN

VESAASFIGUR

URAN

NØDSENTRAL

HULMÅL

DUM

MANNSNAVN

LEGEMSDELER ÅPNING

FORFATTER

OMRÅDE

MARYLAND

GRIS

SPANIA

TVINGES

PANEUROP. ØKON. AVTALE

SETTE TRÅD I

LAGDE GULLKALVEN

MANNSNAVN DØRHÅNDTAKENE

PLAGGET

STOPP

URO

KARTBØKENE

PERIODE

KAVER LANDSBY

SJAKKUTTRYKK OMTALT I DANIEL 3

LUKSUSFERIESTED

PRONOMEN

UTFØRT I JOH. 2 HIMMELRETNING OFFISERENE

ELV N. POLIT. PARTI

IT. BY

FISK EMBEDSMANN

KR 85.245 I 2013

MASSACHUSETTS

1/2 DIAMETER

FEMTI

SPANIA

LEGEMSDELEN

HIMMELRETNING TRÅD

FORFATTER

PREPOSISJON

VINRÅSTOFFET

HIMMELRETNING

JULING

UNGARN

LÆRESTED

UTSLÅTT

HØYFJ.HOTELL

PLATE GUDINNENE GAVEN

TALL MÅLTID VEKT

HILSTE PREPOSISJON

M i s j o ns bladet 2-1 4

Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71 Fax: 52 71 69 98 • Mobil: 982 35 295 • E-mail: iboragla@o

Raglamyr AS

Wenche Rosse

Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71 Fax: 52 71 69 98 • E-mail: iboragla@online.no

Trenger du god formgiving? Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56 www.ravnbo.com

Raglamyr AS

Therese Peders

Haugesund www.iboraglamyr.no

Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71 Fax: 52 71 69 98 • E-mail: iboragla@online.no

42 M i sjons bladet

Heimdal er en forstad 15 minutters kjøretur sør for Trondheim sentrum, med gode buss -og togforbindelser. Heimdal har cirka 40 000 innbyggere, og kirka ligger i et boligområde sentralt på Heimdal. Vi teller i dag cirka 72 medlemmer. Kirken har mange barn i ulike aldre, også tenåringer. Menigheten har søndagskole, og driver en utadrettet ungdomsklubb «1/2 sju» fra 4.-7.klasse med cirka 135 medlemmer. Vi har behov for å starte arbeid for eldre tenåringer.

www.heimdal-misjonskirke-elim.com

Menigheten søker

Barne- og ungdomsarbeider/e i inntil 40 % stilling Vi søker deg/dere som er glad i å jobbe med barn og ungdom og har et hjerte for disippelgjøring. Vi tror at du/dere kan bli en miljøfaktor blant våre barn og unge, delta på eksisterende aktiviteter, samt utvikle disse. Det er fint om den som tilsettes kan bruke og utvikle sine gaver og tjenester, i samarbeid med menighetens lederskap og frivillige. Lønn og arbeidsvilkår i samsvar med Misjonsforbundets tariff. Det forventes at den/de som tilsettes er lojal mot Misjonsforbundet sitt tros- og verdigrunnlag. Menigheten kan tilby leilighet i toppetasjen av kirkebygget, med to soverom. Stillingen kan kombineres med f.eks. studier, og den kan deles av to personer.

Tiltredelse: 1. september 2014. Søknadsfrist: 1. juni 2014. Ta kontakt med styreleder Arne Haukås, tlf. 46 82 67 71 eller send epost: arnhauka@online.no. Menigheten er også åpen for søknader på stillingen som pastor i 50-100 % stilling fra 2016. Da nåværende pastor går av med pensjon sommeren 2016, søker vi etter ny pastor. Fra 2014 har vi pastor i 50 % og barne-og ungdomsarbeider i 40 %. Disse to stillingene kan eventuelt slås sammen i 2016. Tiltredelse tenkes fra 1. sept 2016. Menigheten kan tilby leilighet i toppetasjen av kirkebygget, med to soverom.

Misjonsforbundet søker

Misjonsforbundet ønsker nye kandidater til stillinger som misjonærer / utsendte til både Colombia og Romania.

Vi har opprettet en ny stilling som er plassert i Kommunikasjonsavdelingen (KA), men vil ha hovedvekt av informasjons- og oppfølgingsoppgaver for våre prosjekter og engasjement knyttet til Internasjonal avdeling i Misjonsforbundet. Vi ser etter en person med meget gode skriftlige og muntlige ferdigheter i norsk og engelsk. Egenskaper som omgjengelighet, engasjement og nøyaktighet, er viktig. Oppstart fra 1. september. Lønn etter avtale. Den som ansettes må arbeide i samsvar med Misjonsforbundets formål og verdier. Søknad med CV sendes til: Misjonsforbundet v/KAleder, Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo eller e-post: tfilberg@misjonsforbundet.no. Spørsmål kan rettes til fung. KA-leder Trond Filberg, mob. 41228888, eller generalsekretær Øyvind Haraldseid, mob. 909 49 782. Søknadsfrist: 30. juni 2014.

Utsending til Colombia eller Romania?

Ta kontakt med misjonssekretær Eilif Tveit for å vite mer om mulighetene og kravene for å være utsendt. Mobil: 932 14 020 Epost: ETveit@misjonsforbundet.no Les mer om vårt internasjonale arbeid på hjemmesiden: www.misjonsforbundet.no/misjon

Følg med på utlysningene på hjemmesiden!

Kommunikasjonskonsulent, internasjonalt

Trene

hele tiden Vi i Misjonsforbundet Speiderkorps ønsker å fokusere på lederne våre i denne perioden hvor vi jobber aktivt for vekst. Det er viktig at lederne våre får den ledertreningen de trenger for å vokse som ledere i sin speidergruppe og at de kjenner og jobber etter speidermetoden. I speideren jobber vi aktivt med å utvikle ledere fra ung alder. Allerede i tenårene får de ansvar for å lede en hel patrulje selv. Vi ønsker at unge speidere skal få utfordringer og ansvar tidlig for at de skal lære seg å bli selvstendig og ansvarsfulle ledere når den tid kommer. Dette skjer selvfølgelig innenfor trygge rammer hvor det er greit å feile, og de har hele tida ledere og veiledere rundt seg som kjenner dem. For at vi skal klare å vokse i menigheten eller i ungdomsarbeidet, er det viktig at vi trener ledere hele veien. Det er alt for mye arbeid som lener seg på og er avhengig av én person. Vi trenger menigheter og arbeid som er stabile selv om personer kommer og går. For å få det til, må vi som ledere vise tillit til personene rundt oss og ha øynene åpne for mennesker som ønsker å være i tjeneste og som kan utfordres til å ta lederverv. Når man gjør de,t blir man ofte overrasket over hvor bra resultatet blir. Det er utrolig spennende og oppmuntrende å se hvordan personer vokser som ledere. Vi er velsignet med mange gode speiderledere i speiderkorpset vårt. Bedre speiderledere finner du neppe andre steder. Som MSKer er jeg ufattelig stolt over kvaliteten og utholdenheten til våre ledere! Anita D. Isaksen Speiderkonsulent i MSK

www.misjonsforbundet.no. post@misjonsforbundet.no

www.misjonsforbundet.no/om-oss/ ledige-stillinger M i s j ons bladet

Prosjektkatalogen

- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt

Satser på mer arbeid for barn og familier! Vi vet at mange av menighetene allerede satser og har et godt arbeid blant barn og unge, men vi trenger mye mer arbeid for barn. Det er på tide med et felles løft, utfordrer Svein Aksel i Misjonsforbundet UNG i vårens innsamlingskampanje.

isjonsforbundet UNG sentralt har satt i gang en kampanje for i større grad å kunne komme rundt i menighetene for å gi råd og bidra til at det skal fungere mest mulig optimalt. At flere barn og unge skal få en tro som er robust i møte med livet som voksen er svært viktig, samtidig ønsker vi også å være en støtte for lederskap og arbeidere.

Unge ledere som slutter

Daglig leder i Misjonsforbundet UNG, Svein Aksel Nakkestad, håper på støtte til kampanjen.

M isjons i sjons bladet

– Som ungdomsarbeider gjennom mange år har jeg sett mange kolleger slutte, bli utbrent og bli sagt opp. Jeg kjenner ikke til turn-over-raten blant dem nå. For få år siden var den alarmerende, sier Svein Aksel G. Nakkestad som er daglig leder i Misjonsforbundet UNG alvorlig og tenker at det er en stor jobb å gjøre med å gi råd til lederskap, pastorer og ansatte barneog ungdomsarbeidere for å hindre utbrenthet og turnover. – Jeg mener lederskap og pastorer må se at det er de som har det pastorale hovedansvaret også for barn og ungdom. Jeg har sett altfor mange sette dette ansvaret bort til en i tidlig 20-årene, uten at lederskap og pastor engasjerer seg i arbeidet

www.prosjektkatalogen.org

UNG-K AMPANJEN 2014

for barn og unge og uten at den unge medarbeideren opplever den nødvendige oppfølgingen og støtten. Det er gambling med unge mennesker og er en ansvarsfraskrivelse, påpeker Svein Aksel.

Et felles løft

– Gode intensjoner og vakre planer skaper ikke arbeid blant barn og deres familier. Vi må omsette dette til handlinger. Derfor har vi i UNG-ledelsen sagt at nå er det på tide med en innsats, sier Svein Aksel. – Nå bretter vi opp ermene, rydder skrivebordene og stiller oss til disposisjon for menighetene. Vi vet at mange av menighetene allerede satser og har et godt arbeid blant barn og unge, men vi trenger mye mer arbeid for barn. Det er på tide med et felles løft! Derfor har vi tro på kampanjen vår, understreker Svein Aksel. Misjonsforbundet UNG har sendt ut et eget brev til alle misjonsmenighetene og

foreningene med utfordringen om økonomisk støtte, men i girobrevet sammen med Misjonsbladet utfordres alle leserne til å gi en gave. Det er også mulig å sette penger direkte inn på UNG kontoen eller bruke gaveløsningen i Prosjektkatalogen.

Ressurser til menighetene

Ressursbagen inneholder blant annet veiledning for å starte best mulig, mentortjenester, materiell, tilpasset opplæring og sponsede samlinger. I tillegg til noen grunnleggende ressurser, vil menighetene også kunne velge seg noen ressurser ut fra en egen plukkliste. Hele bagen har en samlet verdi på kr 15 000 kroner. Foruten verdiene i bagen, får menigheten verdifulle kontakter og nettverk som vil være til inspirasjon og nytte i lang tid framover. Alle menigheter i Misjonsforbundet kan søke om å få ressursbagen ut fra noen gitte basiskriterier, og de må forplikte seg til å ha en oppfølgingsplan. UNG vil særlig prioritere nye menigheter og menigheter som vil fornye eller utvikle nytt arbeid blant barn og ungdom.

Gi en gave! UNG innsamlingskampanje 2014 foregår i april og mai, og pengene går til et nytt prosjekt. Det skal utruste nye ledere og medarbeidere i menigheter som ikke har eller trenger fornyelse i sitt barneog ungdomsarbeid. Alle gavene vil være med å gjøre et krafttak for å satse på barn og unge i misjonsmenighetene. På hjemmesiden Prosjektkatalogen.org er satsingen et eget prosjekt så du kan gi en gave direkte. Ditt bidrag vil gjøre en forskjell så flere kan gi Jesus og Guds ord til våre og naboenes barn. Gi en gave! > www.prosjektkatalogen.org Prosjekt nummer 3030 Innsamlingskonto: 3000 15 09000 Merk gaven med «UNG ressurskampanje 2014»

Tekst og foto: Trond Filberg

Se kampanjefilmen!

Klikk deg inn på www.misjonsforbundet.no/ung14kampanje M i s j o ns bladet

Foto: Øyvind Haraldseid

Kongolesiske barn synger i dagens menighet.

Hjerte for Afrika i 125 år Den 25. april 2014 var det 125 år siden misjonsforeningen Eku ble startet som har engasjert seg for Sør-Afrika og Kongo. Stort engasjement, trofasthet og giverglede har fulgt foreningen helt fra starten. Noe har forandret seg gjennom årene, men fortsatt samles de trofast en gang hver måned i hjemmene. Foreningen har fokus på misjonsarbeid, bibellesing og bønn. Kaffe og pengeinnsamling hører også med. Foreningen har samlet inn store beløp gjennom 125 år og har fått være med å bety en forskjell for mottakerne. Søndag 27. april ble jubileet markert på gudstjenesten i Oslo misjonskirke Betlehem.

Sendte misjonærer første året

Fra historiebeskrivelsene leser vi at den 25. april 1889 ble Den Frie Øst-Afrikanske Mission (DFØM) stiftet. Initiativtaker er Paul Wettergreen. Yngre kvinner i Betlehem danner en forening som skal jobbe for «Den Frie Øst-Afrikanske Mission» og blir stiftet samme dag. De Kari Lorentzen er med tar navnet «Kristen mission i misjonsforeningen i Kristiania for Øst-Afrika». Eku i Oslo misjonskirke Samme året den 30. juni, er Betlehem. det avskjedsmøte i Betlehem for de første ni misjonærene. 4. juli reiser de fra Norge til Sør-Afrika. Etter en turbulent periode i menighetens historie fra 1912-1917, blir det i 1917 forsoning og ny samling i menigheten.

M i sjons bladet 2-14

Misjonsforeningen tar navnet Afrikamissionen Ekutandaneni (Eku) etter den første misjonsstasjonen som ble kjøpt i 1890. Navnet betyr broderkjærlighet.

Ekus egen misjonsstasjon

I 1919 tar Eku et selvstendig ansvar for misjonærunderhold av Dagny Brandt og senere også Lars Tveitan, som hun gifter seg med. 30. desember 1922 står bryllupet deres på Ekutandaneni misjonsstasjon. Familien Tveitan kommer hjem til Norge i 1937 etter 17 års tjeneste, bare avbrutt av et to-årig Norgesopphold. Innsatsen i Sør-Afrika er over.

Reiser til Mexico Misjonsforbundet deltar i et verdensomspennende samarbeid av evangelikale kirker under paraplyen The International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC). I begynnelsen av oktober i år arrangerer IFFEC sin generalforsamling i byen Oaxtepec som ligger syd for Mexico City. Fra Misjonsforbundet i Norge deltar Øyvind Haraldseid, Eilif Tveit, Torben Joswig og Alexander K. Olafsen. Gjestetalere er Ruth Padilla som skal snakke om utfordringene med tjenende lederskap. David Ruiz fra Guatemala tar opp oppgavene i vårt felles verdensvide misjonsoppdrag, mens Ansgar Hörsting, som er leder av The Free Church of Germany, skal snakke om relevant og tjenende lederskap.

Kommer til Norge

I 2015 vil IFFEC arrangere en internasjonal misjonskonferanse i Norge. Dette skjer i juni og skal foregå på Ansgarskolen i Kristiansand. Tittelen på samlingen er «Joining Hands in Europe». Dette er fjerde gangen denne samlingen foregår. Forrige gang var i Tyskland i 2011.

Sag og lokomobil

På årskonferansen i Ålesund i 1938 blir det besluttet å ta opp arbeid i Fransk Kongo i samarbeid med Svenska Missionsförbundet. Året etter reiser Lars Tveitan og Borghild Frogner til Kongo for å orientere seg om nytt felt. Da den 2. verdenskrig bryter ut, blir de værende i Kongo under hele krigen, stasjonert på svenskenes stasjoner. I 1945 kommer Tveitan hjem og reiser rundt i menighetene og inspirerer til arbeid og innsats i Kongo. Familien Tveitan reiser ut igjen i 1946, med støtte fra Eku. På oppfordring fra Tveitan tar Eku initiativ til en stor innsamling og averterer etter en brukt oppgangssag til yrkesskolen. Man samler inn og får tak i både sag og lokomobil til å drive den, og begge deler sendes med båt fra Norge, og i Kongo oppover Kongofloden. Familien Tveitan avslutter sin misjonærtjeneste i 1953 og reiser hjem til Norge. Eku går nå over til å kanalisere sitt engasjement til Kongo, men nå som en generell støtte til misjonsarbeidet.

Elida Mersland ny ettåring i Colombia Skoleåret 2014/15 reiser Elida Mersland til Colombia som ettåring. Stillingen er et samarbeid mellom Misjonsforbundet og UNG. UNG har bevilget 100 000 kroner til stillingen. Elida har gått ett år i disippelklassen på Ansgar bibelskole og var da på studietur til Colombia, hvor de besøkte flere av Misjonsforbundets prosjekter der. Hun er misjonærbarn og vokste opp i Equador.

Generalsekretær Øyvind Haraldseid og misjonssekretær Eilif Tveit har besøkt vår samarbeidskirke i Polen. Her er deres betraktninger fra turen.

Meningsfullt

å styrke bånd mellom våre kirker – Vi i Norge har hatt kontakt med ledere i Misjonsforbundet i Polen i mange år. Flere ganger har Misjonsforbundet i Norge bidratt økonomisk slik at ledere derfra kunne delta på internasjonale konferanser for å få impulser og knytte kontakter med søsterkirker rundt i verden. Dette har blant annet ført til den kontakten vi har i dag. Pastor Jacek Duda er en dynamisk pastor som både har vært leder og senere nestleder i Misjonsforbundet i Polen. Han er distriktforstander i østre delen av landet, ansvarlig for evangelisering og leirarbeid - i tillegg til å være lokal menighetspastor i storbyen Lublin. Nåværende leder i Misjonsforbundet i Polen, Tadeusz Tolwinski, sier at her må evangeliet forklares i stedet for å proklameres, fordi katolisismen står så sterkt i samfunnet fortsatt. Å plante menighet

Pastor Jacek deler ut nytestamenter.

eller offentlig annen satsing på evangelisering må gjøres med kunnskap og innsikt for å kunne lykkes. Mange i menigheten i Lublin brenner for evangelisering og tar gjerne en tilfeldig samtale med mennesker på gata om evangeliet eller går på husbesøk for å dele gode nyheter fra Bibelen, forteller misjonskonsulent i Misjonsforbundet, Eilif Tveit.

Deler ut NT

– Den katolske kirkes reaksjon på reformasjonen var en motreformasjon, og fordi Polen var katolisismens østligste brohode i Europa, ble det lagt mye energi i å beholde Polen som katolsk land. Dette preger landet også i dag, og frontene mellom de evangelikale og katolske er fortsatt sterke. Flere av dem vi traff i løpet av vår langhelg i Polen, kunne fortelle om stor motstand i nær familie da de ble omvendt og gikk inn en evangelikal menighet. I lys av dette er det ikke rart at den menigheten vi treffer i Lublin ikke er en stor menighet, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid, og fortsetter: – Denne menigheten driver også flere utposter i byer rundt Lublin. Pastor Jacek innvilger seg ikke for mye fri i løpet av et år. – Jeg er fortsatt sprek, så da må man benytte tiden – det kan komme dager hvor det ikke er mulig lenger, sier han. Menigheten med pastor i spissen ofte ute i byen på lørdager. Der snakker de med

Menigheten i Lublin.

folk og deler ut nytestamenter. De har nylig mottatt 7 000 nytestamenter fra Gideon.

Leirstedet Kunow

Vi besøker også leirstedet Kunow, som er under bygging. Der fikk vi se hvordan arbeidet nå nærmer seg slutten. Dette er et leirsted vi i Norge har bidratt betydelig til gjennom blant annet kollekter i Alle sammen-møtene på Liv & Vekst. Urolighetene i Ukraina gjør at kirken nå mottar henvendelser fra kristne over grensa ti mil lenger øst. Menigheter i Ukraina ønsker på sikt å arrangere barneleirer på leirstedet Kunow. Stedet er fantastisk, og de har fått pengene til å strekke langt gjennom gunstige innkjøpsordninger av materialer og mye dugnad. På en side er Polen nær oss, bare knappe to timer med fly fra Sandefjord. Samtidig oppleves det som et samfunn som ligger langt unna oss kulturelt. Polen er et land i rivende utvikling og framstår som rimelig moderne på mange måter, men situasjonen for og i kirken er utfordrende på mange områder og nivåer. Det kjennes godt og det er svært meningsfullt å kunne styrke båndene mellom våre kirker, lytte til hverandre og hjelpe hverandre til å være kirke i den setting som Gud har satt oss, avslutter Øyvind Haraldseid. TEKST: JORUNN SØRLIGE HAGEN FOTO: ØYVIND HARALDSEID

M i s j o ns bladet 2-1 4

Stor interesse

for Liv&Vekst Sommerfestivalen Liv & Vekst i Stavern merker pågang for å delta med flere påmeldte enn tidligere. Festivalsjef Jon Arne Hoppestad forteller om noen nyheter og ser fram til storsamlingen. Den 24. mai var det allerede påmeldt 550 deltagere til sommerfestivalen. Festivalsjef Jon Arne Hoppestad melder om flere påmeldte i år sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. – Vi håper på en viss økning hvert år. Det er derfor veldig hyggelig at så mange allerede er påmeldt. Men det er fremdeles plass til flere, smiler festivalsjefen. Spennende gjestetalere på storsamlingen etter middagene er Tomas Sjödin og John Wenrich. Evangelist Håkon Fagervik i storsamlingen torsdag, mens Viggo Klausen taler søndag formiddag.

Skal lage live-CD

– Vi satser på å gjøre live opptak for ny lovsangs-CD under Stagedive med det Trygve Skaug som er kjent med gruppa StMorritz, deltar med mini-konsert og som lovsangsleder på festivalen.

sammensatte lovsangsteamet som tidligere har ledet sangen. Sannsynligvis blir dette lørdag kveld, men vi gjør nok også opptak underveis, forteller Alexander Kongsbakk Olafsen. Ellers jobber han med å finne flere overnattingsmuligheter. – Det er allerede fullt i påmeldingen til Stagedive, men om vi klarer flere steder å overnatte, åpner vi opp for påmeldinger igjen, forteller Alexander som har beregnet antallet til om lga 130 på Stagedive og rundt 50 til Across. – Vi gleder oss over å ha fått oss nytt telt for samlingen i Across, smiler han og ser fram til sommerens arrangement.

Nytt på kveldene

Det er gjort en ny vri med barna og storsamlingen i år på kveldene. – Barna møter direkte til sine kveldssamlinger. Slik tror vi barna får litt mer ro over sine samlinger da det blir mindre flytting rundt, forklarer Jon Arne. – De voksne går riktignok glipp av 15 minutter med ekstra energi, men det får vi prøve å kompensere for på annet vis. Alle Sammen-gudstjenestene samler jo uansett alle generasjonene hver dag, så da kan heller kveldene deles mer opp etter alder, sier festivalsjefen.

Fanfare og Trygve

Bibeltimene på morgen vil være ved pastor Siri Iversen og menighetsrådgiver Geir Johannessen. Seminarene med både prak-

M i sjons bladet 2-14

Festivalsjef Jon Arne Hoppestad er fornøyd med at mange flere er tidligere ute med påmeldingen til årets sommerfestival i Stavern.

tiske og inspirerende temaer, skjer etter lunsj fra onsdag. For øvrig på programmet blir det minikonsert med Trygve Skaug i Hagekroa på lørdag kveld. Han skal også lede lovsangene i storsamlingene. Fem kvelder er det Hagekro. Oppdraget i år har gått til fanfare-guttane Joakim Aas Pedersen og Tormod Brisaa som kommer til å skape god stemning. Se fullstendig program, film og brosjyre på hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/ livogvekst2014 TEKST OG FOTO: TROND FILBERG FOTO AV TRYGVE SKAUG: PRESSEBILDE

Liv&Vekst seminarer «Bønn», med Håkon Fagervik og Asbjørn Johansen Onsdag og torsdag kl. 13.00 «Kassereren og menigheten, økonomi til inspirasjon for vekst», med Alexander Paul Onsdag kl. 13.00 «Det viktigste styremedlemmer og kasserere bør vite om økonomi», med Alexander Paul Onsdag kl. 15.00

Er klimakamp

viktig for kristne?

Noen tenker at klimaspørsmålet ikke hører med i kirkens arbeid og engasjement. Hvorfor lar vi oss ikke engasjere? Dette blir tatt opp i seminaret torsdag etter lunsj under sommerfestivalen i Stavern. Misjonsforbundet setter temaet på dagsorden gjennom seminaret i Stavern. Da tar man opp hva som nå skjer i klimautviklingen og påvirkningen av Vestens velstandsvekst overfor den fattige delen av verden. Dessuten får vi innblikk i klimakonsekvensene og internasjonale miljørapporter.

Hva kan vi bidra med?

Seminartaler Torstein Fjeld vil i tillegg sette søkelys på kristnes engasjement for vår jordklode, vårt etisk ansvar og nestekjærlighet i klimaspørsmål. – Det kristne nestekjærlighetsbegrepet gjelder også de fattige i den tredje verden og alle de som kommer etter oss, også våre egne barn og barnebarn, påpeker Torstein som er sivilingeniør som tilhører Gjerpen misjonskirke i Skien. Han har vært rådgiver i samferdsels- og miljøspørsmål i Telemark Fylkeskommune og er medlem i Naturvernforbundet i Grenland.

Været alle snakker om

Seminaret på Liv & Vekst tar opp om hva vi som kristne og menigheter kan bidra med selv i klima og miljøspørsmål. Torstein poengterer at det er faglig og politisk akseptert at klimaendringene er over oss. – Været har forandret seg de siste 20-30 årene og har blitt mer uforutsigbart. Effekten vil forsterkes dersom vi ikke gjør noe, sier Torstein. Han tenker at selv om det er de fattige landene som har bidratt minst til disse problemene, er det dem som rammes hardest. – De som i dag er barn, er i hendene på våre beslutninger. Vi snakker om klimarettferdighet eller mangel på sådan, forklarer Torstein Fjeld. Liv&Vekst, torsdag 10. juli kl. 13.00 TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

«Er klimakamp viktig for kristne?», med Torstein Fjeld Torsdag kl. 13.00 «Morshjertet i samfunnsklemma» med Lill May Vestly Torsdag kl. 15.00 «Mitt møte med misjon – reiser til Colombia, Kina og Kongo», med Øyvind Haraldseid og Eilif Tveit Torsdag kl. 15.00 «Voksne søkes - unge lengter etter åndelige foreldre" med Torbjørg Oline Nyli Fredag kl. 13.00 «Romania – fattigdom, tigger-problematikk, romfolket, nysatsing og utfordringer», med Leif Rasmussen, Jens Kåre Lindal, Eilif Tveit Fredag kl. 13.00 «Jakten på de positive kreftene – forløse og motivere», med Svein Aksel G. Nakkestad Fredag kl. 15.00 Seminar med John Wenrich Fredag kl. 15.00 og lørdag kl. 13.00

Andre samlinger Samling i Predikantog misjonærforeningen (PMF) Onsdag kl. 15.00 Workshop om menighetenes hjemmesider og profil, innledning ved Trond Filberg Lørdag kl. 13.00 Internasjonal dag Lørdag kl. 15.00

M i s j o ns bladet 2-1 4

Historisk sus i Nidaros

arven. Deretter ba Nina Kristin Oskarsdottir fra Unges Kristne Råd og Frelsesarmeen for framtida og byggingen av landet videre. Sigmund T. Kristoffersen, leder i Lederrådet i Pinsebevegelsen ba for verdensperspektivet og Norges ansvar, for fred og rettferdighet. Andre som deltok i gudstjenesten var Christian Alsted, biskop i Metodistkirken i Norden og Baltikum, Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd og Arkimandritt Johannes Johansen fra Den ortodokse kirke i Norge.

De frikirkelige anerkjennes

Kongeparet hilste på kirkelederne, blant annet generalsekretær Øyvind Haraldseid.

Grunnlovsjubileet ble feiret med stor økumenisk gudstjeneste i Nidarosdomen tirsdag 20. mai. Generalsekretær i Misjonsforbundet deltok sammen med frikirkelige ledere, kongeparet, regjeringen og representanter for Stortinget. Det ble historisk sus over den økumeniske gudstjenesten i Trondheim. Forholdene for trossamfunn utenfor Den norske kirke har endret seg kraftig siden 1814. Dette preget også gudstjenesten som Den norske kirke og Norges Kristne Råd inviterte til.

Ba for land og demokrati

Preses i Bispemøtet, biskop Helga Haugland Byfuglien, holdt preken ut fra teksten i Johannes evangelium 13,34 om Jesu dobbelte kjærlighetsbud. – Mesterens ord utfordrer oss, vi som topper lister over goder som kan telles med tall og kurver som måler velstand og vellykkethet. Det forplikter oss å ville et fellesskap der lysstrimene av raushet og kjærlighet skal merkes, talte biskopen og sammenholdt 200 årsjubileet for Grunnlovens frihet og selvstendighet med troen på Mesterens 2000 år gamle budskap om Guds grenseløse kjærlighet. Under gudstjenesten deltok Øyvind Haraldseid som en av forbederne, der han ba for landet, for Grunnloven, demokratiet og

M i sjons bladet 2-14

På høyre side i domen satt kongeparet, statsminister og regjering sammen med Stortingets representanter. På venstre side satt kirkenes representanter. – Det som talte sterkest til meg var det rommet av deltakelse som var gitt andre kirker i gudstjenesten. Den norske kirke ga også et tydelig signal om dette blant annet ved at vi som deltok av frikirkelige ledere satt foran ved alterringen i Nidarosdomen, forteller Haraldseid som anerkjenner Den norske kirkes uttrykk for selvforståelse som en av mange kirker i Norge selv om de fortsatt er en majoritetskirke i landet.

Hilste på kongeparet

Etter gudstjenesten fikk Øyvind Haraldseid og de øvrige kirkelederne hilse på kongeparet. På Vestfrontplassen var det satt opp en paviljong der Kong Harald V og Dronning Sonja tok seg tid til å håndhilse før de trakk seg tilbake til kongeskipet. – Det er ikke så mange treffpunkter vi har der alle ledere for kirkene i Norge samles. Dette ble derfor også en anledning til å møte hverandre og knyttet nye og sterkere kontakter, forteller Haraldseid til Misjonsbladet.

Sammen om oppdraget

– Aldri har en slik nasjonal gudstjeneste hatt en sånn økumenisk bredde. Ledere fra alle medlemskirker i Norges Kristne Råd (NKR) var med og tok aktivt del, sier Knut Refsdal til Misjonsbladet. Han er generalsekretær i NKR der Misjonsforbundet er en av medlemskirkene. Refsdal opplevde særlig slutten av gudstjenesten som et sterkt øyeblikk da alle stod sammen og sang Fedrelandssalmen. – Med den historien vi har i Norge, hvor mange har følt seg som annenrangs borgere, ble dette en kraftfull markering av at vi som kirker i Norge står sammen om oppdraget. Vi tilhører hverandre, og vi trenger hverandre for å utføre oppdraget, forteller Refsdal som tror at slike hendelser bidrar til å styrke opplevelsen av at vi står sammen i et felles oppdrag. Tekst: Trond Filberg • Foto: Sigmund T. Kristoffersen

kalender

Arrangement og konferanser 2014:

20.-22. juni Liv & Vekst i nord, Evenskjer 8.-13. juli Liv & Vekst i Stavern 6.-10. oktober

Iffec internasjonale generalforsamling i Mexico

26. oktober

Misjonsforbundets dag

2015: 6.-7. februar Lederkonferansen Predikant- og misjonærforeningens vintermøte (PMF)

15.-18. juni

Iffec internasjonal misjonskonferanse på Ansgarskolen

Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/kalender

Stiftet 1884

Stiftet 1912

VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse Misjonsforbundets verdier er knyttet til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.

VISJON: Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten.

NASJONALT ARBEID: Vi er et frikirkesamfunn med over 9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag 100 frie og selvstendige menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og lederutvikling. Misjonsforbundet har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og Ansgar bibelskole. INTERNASJONALT ARBEID: Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania, Polen. Tilknyttet IFFEC.

NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG er en demokratisk og selvstendig barneog ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet. Vi har over 6 000 medlemmer og er organisert i 140 lokale UNG-grupper over hele landet. En del av dette er Misjonsforbundets Speiderkorps (MSK). INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: 3000 15 09000 ORG.NR.: 970 545 204 www.misjonsforbundet.no/ung UNG@misjonsforbundet.no

BANK: 3000 15 10300 ORG.NR.: 960 474 708 www.misjonsforbundet.no post@misjonsforbundet.no

Som generalsekretær i Misjonsforbundet er jeg utrolig privilegert. Jeg får reise rundt både i innog utland, bli kjent med et godt arbeid og treffe mange spennende, gode medarbeidere. I løpet av de to årene som har gått, har jeg fått innblikk i mange sider ved vårt arbeid som jeg virkelig har gledet meg over å ha blitt kjent med, se og oppleve. Mange har delt med meg hva de selv ser, hva de føler og hva de hører andre si om livet i menigheten eller arbeidet i de mange prosjektene vi har. Det er stort at mange ønsker å snakke godt om det de er med på. Det gjør meg stolt og glad. Ikke rent ofte reiser jeg hjem med en tanke om at her kunne jeg ha vært pastor eller misjonær. Andre ganger ser jeg prosjekter som jeg gjerne kunne ha jobbet tettere på. Slike gode samtaler og opplevelser er det mange av! Men det hender også en sjelden gang at jeg har opplevelser og samtaler som ikke gjør meg stolt og glad. Det er samtaler hvor det snakkes om mennesker, pastorer eller ledere på en negativ måte. Det er noe som ikke oppleves å skulle være som det burde være og istedenfor å snakke med snakker man om. Det er ukultur å ikke snakke med. Jeg tror dessverre vi har et forbedringspotensial på dette. Er det en ansatt eller frivillig arbeider som ikke gjør en god nok jobb, så må den det gjelder eller lederskapet få kjennskap til dette. Dessuten må lederskapet våge å ta tak i saken, om de vurderer det som et problem. Omtale rundt et kaffebord eller unnfallenhet hos lederskap hjelper ingen til å gjøre en bedre jobb. Vekst 2020 handler om både fordobling og fordypning. Å bli gode til å snakke til hverandre er en veldig viktig faktor i å bygge en god menighetskultur hvor fordypning og fordobling kan skje. Misjonsforbundets verdier er rotfestet, raus og relevant. Dette er verdier som kan hjelpe oss også i dette landskapet. La oss være gode ledere som utøver godt lederskap og bygger hverandre opp så vi sammen kan tjene Gud og bygge Hans rike der vi bor!

pun k tum

10.-13. mars

Ukultur i relasjonene?

Øyvind haraldseid, generalsekretær

BIBELSKOLE OG HØGSKOLE Tlf: 38 10 65 00 www.ansgarskolen.no

M i s j o ns bladet 2-1 4

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med "MB abon". Frivillig abonnement kan innbetales på konto for Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300.

Påmelding via www.misjonsforbundet.no/livogvekst2014

kommer til Mer informasjon på www.misjonsforbundet.no/ Liv & Vekst: livogvekst2014 Tomas Sjödin, Julie og John Wenrich, Viggo Klausen, Øyvind Haraldseid, Svein Aksel G. Nakkestad, Siri Iversen, Geir Johannessen, Håkon Fagervik, Torbjørg Oline Nyli, Lill May Vestli, Asbjørn Johansen, Jens Kåre Lindal, Leif Rasmussen, Alexander Paul…

Kommer du?

Sommerfestival Stavern 8.-13. juli 2014