Først #3 2018 magasin

N R 3-2018 | Å RGA NG 191

ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Kong Salomos etterkommere?

• Jasmine skulle aldri ha noe med kristen tro å gjøre. Helt til noen ba for henne. s 4

• Å få være brobygger på en etappe av Guds arbeid, det er stort! s 26

• Troens rotsystem stikker dypere enn til oldkirken.

De stikker ned i et annet rotsystem, det jødiske. s 4

Fremmed i eget land ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann Redaktør: Guro Kvakestad ––––––––––––––––––––––––––––––– Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no ––––––––––––––––––––––––––––––– Først kommer ut med 5 nummer i 2017.

Medlemsskap (inkl. blad): kr 600,Kun abonnement Først: kr 290,––––––––––––––––––––––––––––––– Annonser: Kontakt redaksjonen 47

NO

EL

NI

09

U

1

Layout: Ravnbø design

IC ECOLAB RD

304

Trykk: United Press AS

TED PRESS

Forsidefoto: Debbie Cooper/ The International Fellowship of Christians and Jews Opplag: 7.500 ––––––––––––––––––––––––––––––– Bidragsytere dette nummeret: Yarden Porat Elisabeth E. Levy Vegard Soltveit Bradley Long Annbjørg Hesselberg Gjermund Øystese ––––––––––––––––––––––––––––––– Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 22. august 2018 ––––––––––––––––––––––––––––––– Fungerende leder: Svein Granerud Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann ––––––––––––––––––––––––––––––– Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet ––––––––––––––––––––––––––––––– Kontonr: 3000.15.24425 –––––––––––––––––––––––––––––––

«K

ristne misjonærer innvandrer til Israel.

De konverterer til jødedommen, men vender fort tilbake til kristendommen. De kan ha jødiske røtter, men har blitt et skalkeskjul og gissel for organisasjoner som har som mål å bringe kristne til Israel» Slik omtaler den religiøse lederen for de etiopiske jødene i Israel, kes Aviyahu Azariya, de såkalte Falash Mura jødene (Arutz Sheva 26.05.2016). Derfor har han også sterkt advart israelske myndigheter mot å tillate immigrasjon av de resterende 9.000 etiopiske jødene som fortsatt bor i Etiopia. De fleste av dem tilhører gruppen Falash Mura – en jødisk minoritet som tror at Jesus er Messias, men samtidig vil tilhøre det jødiske folkefellesskap.

Debatten har gått høyt i Israel. Både politiske og religiøse ledere i Israel har lenge vært skeptisk til å «hente hjem» resten av de etiopiske jødene. 3.000 har kommet til hovedstaden Addis Abeba og venter på tillatelse til å dra, og hjelp til å komme «hjem».

De resterende 6.000 befinner seg fortsatt i den fattige og avsidesliggende Gondarprovinsen. 80 prosent av disse jødene har familie i Israel. Familiegjenforening er derfor ett av de politiske argument som har vært brukt for å handle.

Det er ingen motsetning mellom jødisk identitet og messiansk tro på Jesus.

Fra motsatt hold har det vært hevdet at den økonomiske investeringen er for stor.

Det er imidlertid liten tvil om at kes (rabbiner) Azariyas argument og frykt er den reelle grunn til den handlingslammelse som har funnet sted. «I 2000 års utlendighet har vi bevart vår jødedom under livstruende farer», sier han, og fortsetter: «Vi må forhindre fortsatt immigrasjon av kristne til Israel. Derfor ber vi om å få være med i godkjenningsprosessen om hvem som ifølge tilbakevendingsloven har rett til immigrasjon. Vår jødedom er i vår sjel.»

Politiske myndigheter har nå likevel åpnet for immigrasjon. Forutsetningen synes å være at mottakssentrene gjennomfører et konverteringsprogram for nye immigranter med undervisning i rabbinsk halakisk jødedom. Det innebærer en plan-

lagt og organisert offisiell de-konstruksjon av religiøs identitet og overbevisning som etter vår mening er høyst betenkelig.

Vi erkjenner at mange av Falash Mura jødene kan ha blitt tvangskonvertert av kristne makthavere. Men vi vet også at mange har funnet veien til den jødiske Jesus Messias av egen fri vilje. Ifølge rabbinsk jødedom, har disse da ikke bare sviktet jødisk tro, men også forrådt og forlatt sitt eget folk.

Ifølge dem selv er det ingen motsetning mellom jødisk identitet og messiansk tro på Jesus. Snarere tvert imot. Jesus er jo den jødiske Messias!

Tallet på Falash Mura (etiopiske messianske jøder) i Israel er ikke særlig høyt. Det antydes et tall på 4-500. Da Caspari Center gjennomførte sin undersøkelse av messianske jøder i 1999, kom en frem til at antallet var ca 200, blant dem 30 ikke-jødiske ektefeller. Disse var fordelt på 6 menigheter og husfellesskap.

Falash Mura i Israel er evangelikale, og har liten kontakt med den etiopiske ortodokse kirke i landet. Menighetene preges i stor grad av sitt lederskap, og det har derfor oppstått interne spenninger mellom noen av gruppene. Vi ser også en tendens til å isolere seg fra andre deler av det messianske fellesskapet i Israel. Caspari Center har gjennomført ledertrening i en av menighetene, men videre oppfølging har vist seg vanskelig.

De etiopiske menighetene fortsetter i stor grad å holde på amharisk språk, primært av hensyn til de eldre. Dette fører til at yngre generasjoner, som i stor grad integreres i det israelske samfunnet, føler seg fremmed i forhold til gudstjenesteliv og trosuttrykk. Noen av dem finner sin plass i andre messianske menigheter, men det er også stor fare for at mange forlater sin messianske tro. Det er grunnen til at Caspari Center har tatt flere initiativ overfor denne gruppen. En av våre etiopiske medarbeidere bidro også for noen år siden til en ny oversettelse av en tospråklig hebraisk-amharisk Bibel.

Etiopiske immigranter trenger vår støtte.

Det gjelder i særlig grad Falash Mura.

ROLF G. HEITMANN GENERALSEKRETÆR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

INNHOLD På riktig kjøl igjen Med en mor som misbrukte alkohol og en far som var død, vokste Jasmine opp i en rotløs og forvirret tilværelse uten faste grenser. Men en fosterfamilie og en kristen leir skulle få livet hennes på riktig kjøl igjen.

D 4 Det lovede landet

12

Da Tal Shiferaw kom til Israel fra Etiopia med Operasjon Moses, var det lite som minnet om fortellingene han hadde hørt om landet som barn. Her var det høye skyskrapere, motorveier, biler og busser. Hvor var landet som fløt av melk og honning?

et jødiske folk har en spesiell plass i etnisitetsforskningen.

Gruppen kan ikke avgrenses geografisk, den knyttes sterkt opp mot religionen og den har utvist en særegen evne til å bevare tradisjoner og kultur. Derfor omtaler vi ofte jødene som en familie som tilhører Jakobs slekt.

I enhver familie kan det være gnisninger, og det gjelder også blant jødene. En israeler omtalte det jødiske folk som et ‘uenigheters fellesskap’. For en familie som henviser til Jakobs slekt, er det likevel noen slektninger som regnes utenfor fellesskapet. Dette gjelder i høyeste grad det jødiske samfunnet som er kjent som Falash Mura jøder.

Jeg husker godt mitt første møte med denne gruppen. Det var et møte med det beste fra ulike kulturer, det jødiske og det etiopiske.

Jeg var så heldig å ta noen portretter som familiene skulle få med seg hjem. De fortalte om en vanskelig hverdag, men det syntes ikke. Øynene skinte og latteren var ikke vanskelig å få frem.

Noen dager senere traff jeg en venn som fortalte om situasjonen til denne gruppen.

Hvordan de kunne oppleve diskriminering både for sin tro på Jesus og for sin mørke hudfarge. Selv jobbet han som kirurg i Tel Aviv, men kom i fra Ghana. Han viste hva han snakket om.

”Oss” og ”dem”?

Skal messianske jøder gå i egne messianske menigheter? Eller skal de fortsette i synagogen?

Det blir lett «oss og dem» mener Jordan Levy, leder av BRAM messianske studiesenter i Jerusalem.

Det må bare hete «oss», sier hun.

En mann uten land

14

HVER GANG:

MYE Å LESE:

4-5 Vitnesbyrdet 14-15 Den messianske bevegelse 16-18 Ung røst 19 Korrespondentbrevet 20-23 Teologi 24-25 Bibelske steder 28 Kryss og quiz 30-31 Nytt fra DNI

6-11 De etiopiske jødene

– hvem er de?

12-13 Tals historie – til Israel

med Operasjon Moses 26-27 Møt Kristoffer Eknes,

tvår nye R2S-leder

Falash Mura jødene i Israel møtes med fordommer på to fronter. Samtidig ser vi at mange fordommer mot jesustroende plukkes gradvis ned. Kan det være veien til aksept for denne jødiske gruppen?

Jeg utfordrer deg til å lese mer om disse jødene. Ikke bare om de som har kommet seg til Israel, men særlig med tanke på de 9000 som er igjen i Etiopia. For dem er utfordringene langt flere, til tross for løfter om aliya. De er jøder uten land.

KRISTOFFER EKNES MISJONSRÅDGIVER LEDER RETURN2SENDER

Jasmine (i midten) sammen med Dina (t.v.) og Monica Aweida (t.h).

Skulle aldri ha noe med kristen tro å gjøre Med en mor som misbrukte alkohol og en far som var død, vokste Jasmine opp i en rotløs og forvirret tilværelse uten faste grenser. Men en fosterfamilie og en kristen leir skulle få livet hennes på riktig kjøl igjen.

TEKST: GURO KVAKESTAD

M

ed en far fra Israel og en mor fra Sverige, vokste Jasmine opp i nærheten av Borås i Västra Götaland. Foreldrene hadde truffet hverandre på en kibbutz i Israel for ca 30 år siden, giftet seg og flyttet til Sverige.

Veien til statsborgerskap Jasmine kom til Israel for omkring 6 år siden. – Jeg var litt forvirret i min tro, hvor jeg hørte hjemme osv. Jeg trodde det skulle bli lett å komme til Israel og få stats-

4

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

borgerskap, men det viste seg at det skulle bli en lang vei å gå. Nå, etter 6 år i landet, har hun hatt israelsk statsborgerskap i 3 år. - Min israelske far døde da jeg var 5 år gammel og da tiden kom for at jeg ville flytte nedover selv, viste det seg at det var flere uoverensstemmelser i papirene hans. Jeg måtte til slutt bevise selv at jeg var datteren hans, og det var ikke helt lett når det var så mange papirer som manglet. Det måtte både blodprøver, advokater og en rettsak til for endelig å få status som israeler. – Men jeg hadde en overbe-

VITNESBYRDET

Det begynte en kamp inni henne – alt som strittet imot et gudsforhold på den ene siden, og lengselen etter «noe mer» på den andre.

Jasmine er aktivt med i Beit Eliahumenigheten, og leder for ungdomsarbeidet der.

visning i hjertet om at det var her jeg skulle være. Det hjalp meg gjennom alle hindringene, forteller hun.

For 4 år siden kom Jasmine til den messianske menigheten Beit Eliahu i Haifa, etter å ha blitt invitert med av en venn. Hun hadde så vidt hørt om messianske menigheter, men aldri vært i en selv. Hjemme i Sverige hadde hun gått i kirken hver søndag, men ikke opplevd noe tydelig lederskap eller systematisk undervisning.

Rebelsk Etter at faren døde da Jasmine var fem år gammel, var det moren som måtte oppdra henne. Men i sorgen over å ha mistet mannen sin, begynte hun å drikke.

Det fikk en enorm innvirkning på barndommen til Jasmine. Moren klarte verken å ta seg av henne eller broren. Likevel gikk det nesten 8 år før noen grep inn og Jasmine havnet i fosterhjem. – Jeg var nok ikke den letteste jenta å oppdra. Jeg var aldri borti noen form for narkotika, men var rebelsk på de fleste andre områder; jeg kunne være ute mesteparten av natten, kom hjem med ulike guttevenner og gjorde stort sett som jeg selv ville. Det at fosterforeldrene var ungdomsledere i det lille samfunnet hun kom til, og kjente alle Jasmines venner, gjorde ikke saken lettere. Jasmine syntes det var flaut at alle visste hvem de var, og dermed også hvem hun var. Det var ikke like lett å gjøre akkurat som hun ville; hun måtte være inne før kl 9 på kvelden, gjøre alle leksene og generelt oppføre seg mer lydig enn det hun hadde vært vant med til nå.

Rammer Det var en tøff overgang, men etter hvert skjønte hun at det var nødvendig med slike rammer for å få livet på riktig kurs igjen. Hun fikk etter hvert en aktiv rolle i lokalsamfunnet; hun ble leder for elevrådet på skolen, hun konfirmerte seg i kirken – riktignok fordi alle andre gjorde det – og arrangerte flere ungdomsaktiviteter. Fosterforeldrene var ikke spesielt religiøse, så de var ikke så begeistret over at Jasmine valgte kirkelig konfirmasjon. Jasmine selv var faktisk svært skeptisk til både opplegget og innholdet. Aldri i livet om hun skulle ta imot Jesus eller ha noe med kristen tro å gjøre. Ingen skulle få prakke på henne noen slags form for religion. Hun gjorde det klart at det kun var fordi vennene hennes gjorde det.

Ble utfordret Et halvt års tid senere ble hun invitert med på en

kristen leir. Igjen var det bare fordi noen av vennene hennes skulle dit, at hun selv ble med. Hun visste uansett ikke helt hva det var hun hadde meldt seg på, bortsett fra at det var en kristen festival. Da noen spurte om de kunne be for moren og broren hennes, var det til nød ok, men å ta imot forbønn selv, kom ikke på tale. Men noen av leirdeltakerne mente at nå måtte hun slutte å være så veldig imot alt som hadde med tro å gjøre, og utfordret henne på at «nå visste hun jo hva dette gikk ut på, så kanskje tiden var inne for å gi det en sjanse»?

Jasmine syntes det var rimelig frekt og freidig å trenge seg på på den måten. Samtidig var det noe inni henne som gjerne ville. Hun gikk til slutt motvillig med på forslaget. Det begynte en kamp inni henne – alt som strittet imot et gudsforhold på den ene siden, og lengselen etter «noe mer» på den andre. Men plutselig var det som om hun visste hva som var riktig å gjøre. Hun ga slipp på motstanden og åpnet opp for det nye livet.

Åndelig føde Jasmine ble nå aktiv i menighetslivet – til fosterforeldrenes store bekymring. Likevel ble det ikke den store forvandlingen i livet hennes. Hun hadde jo vært en del av menigheten en stund og samtidig levd et forholdsvis utsvevende liv, så hvis det var ok DA – hvorfor skulle hun forandre på noe NÅ? Hun følte heller ikke hun fikk noen undervisning i Guds ord eller veiledning i hvordan leve det nye livet. En annen ting var mangelen av fokus på det jødiske aspektet ved troen. Det var som om den skandinaviske versjonen av kristendommen var fullstendig avskåret fra de jødiske røttene.

Det var først da hun flyttet til Israel og havnet i Beit Eliahu at brikkene endelig falt på plass. – Det er her jeg har fått åndelig føde og vokst som kristen, sier hun. Det er her jeg har fått undervisning i Guds ord og veiledning i hvordan jeg skal leve livet mitt. Her kan jeg være en del av et fellesskap som tar disippelgjøring på alvor.

Jasmine har bodd i Israel i 6 år og er i dag ungdomsleder i menigheten. • F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

5

Foto: The International Fellowship of Christians and Jews

Jødene i Etiopia Hvem er de? Og hvor kom de fra? I flere tusen år har det jødiske samfunnet i Etiopia – Beta Israel – vært omspunnet av myter og opphavsteorier. Deres største drøm har gjennom årtusener alltid vært å komme tilbake til Jerusalem.

SKREVET AV YARDEN PORAT, OVERSATT AV TRYGVE BREITEIG OG TILRETTELAGT AV GURO KVAKESTAD BILDER: HJELP JØDENE HJEM/KEREN HAYESOD OG INTERNATIONAL FELLOWSHIP OF CHRISTIANS AND JEWS

D

en drømmen er blitt oppfylt for mange i dag.

Men fremdeles er det en gruppe på ca. 9000 som venter på å bli gjenforent med dem som allerede har reist. Nå er det nye signaler fra den israelske regjeringen om at det snart kan bli virkelighet.

Beta Israel er navnet på det jødiske samfunnet i Etiopia.

Spørsmålet om hvilke jøder som kom dit, og hvor de kom fra, har ikke noe entydig svar. Det finnes fire hovedteorier:

6

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

1) Da dronningen av Saba reiste til Jerusalem for å lytte til kong Salomos visdom, ble hun gravid med kongens sønn. Denne sønnen – Menelik – vokste opp i Etiopia og ble den første keiser i landet. I ung alder reiste han for å besøke sin far i Jerusalem og kom tilbake med et stort jødisk følge, som etter tradisjonen utgjorde begynnelsen på en jødisk bosetning i Etiopia.

2) Jødene i det babylonske fangenskapet flyktet under ødeleggelsen av det første templet i år 586 f.Kr. De tok seg til Egypt og videre nedover langs Nilen, og

JØDISKE SAMFUNN

kom til slutt til fjellene omkring Gondar og Tigray, hvor de ble boende mer eller mindre uoppdaget i århundrer.

3) Jøder fra den arabiske halvøy reiste til Afrikas Horn (dagens Etiopia) og etablerte nye jødiske samfunn der, hvor de muligens blandet seg med lokale stammer.

4) De er etterkommere av Dans stamme. En jødisk omreisende handelsmann fra det 9. århundre hevdet å komme fra en jødisk stat i Øst-Afrika.

Han ble kalt Eldad HaDani (Eldad av Dan).

I det fjerde århundret ble det opprettet et uavhengig jødisk rike i de utilgjengelige Semienfjellene som et svar på forfølgelsen av jødene etter at kristendommen ble akseptert i det abessinske imperiet. Slik var jødene på den ene siden beskyttet mot sine fiender, men på den andre siden relativt frakoblet fra resten av riket og verden – og forble det i hundrevis av år.

Mellom det 14. og 17. århundret intensiverte kampen seg mellom det jødiske kongeriket og naboene. Noen av jødene bestemte seg da for å integrere seg i det kristne samfunnet. De fikk ledende stillinger i regjeringen og hæren. Andre valgte å forbli isolerte, selv om prisen var ekstrem sosial og økonomisk fattigdom. I tillegg ble medlemmer av det jødiske samfunnet fratatt rettigheter til sitt land – et element i den etiopiske keiseren Isaac den førstes kamp mot jødedommen. I denne perioden ble uttrykket Falasha brukt som et nedsettende ord for jøde – det betyr ”en leietaker”, en person uten landrettigheter.

Er de etiopiske jødene etterkommere av kong Salomo og dronningen av Saba?

Samtidig fantes det de som kom til tro frivillig som følge av vestlige misjons-organisasjoners tilstedeværelse i landet fra tidlig 1800-tallet. Blant annet kom den britiske misjonen CMJ til Etiopia i 1860. De distribuerte bibler på amharisk og utviklet opptil flere utdanningsinstitusjoner. De etiopiske jødene som kom til tro, forble en del av Beta Israel – samfunnet, og fortsatte med sine tradisjonelle yrker som vevere og keramikere (Jennifer Kaplan/Open Lecture/Caspari Center/Dec. 2017).

Den jødisk-rabbinske verden oppdaget samfunnet Beta Israel på midten av det 19. århundret. Joseph Halevy, en fransk jøde, hebraisklærer og arkeolog, leste et hefte om etiopisk jødedom og meldte seg umiddelbart som frivillig til å være en utsending til etiopiske jøder. I desember 1867 ble han sendt av «Alliance» for å samle informasjon og forskning om Beta Israel, deres kultur og deres tilknytning til jødedommen. En av hans viktigste bidrag var en rapport han publiserte, som bekreftet Beta Israel-samfunnets jødedom.

Jacob Faitlovitch, en franskjødisk antropolog og student av Joseph Halevy, gjorde Beta Israel-samfunnet til sitt livs tema. Fra 1904 begynte han å besøke Etiopia og dokumentere levemåten til Beta Israel og Falash Mura.

I Etiopia hindret han kristne i deres forsøk på å over-

>>

Dronningen av Saba gjester kong Salomo.

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

7

JØDISKE SAMFUNN

bevise etiopiske jøder om at alle jøder i verden trodde på Jesus. Faitlovitch oppdaget her en annen praksis i forhold til jødedommen som han kjente fra tidligere, og han arbeidet for å bringe denne nærmere rabbinsk jødedom. Faitlovitch møtte også Falash Mura-jødene.

Ifølge ham gledet konvertittene seg da han kom og ba ham tale deres sak overfor kongen. Ifølge offisiell lov i det etiopiske imperiet på den tiden var det religionsfrihet, men virkeligheten var en annen. Myndighetene trakasserte mennesker som gikk over til jødedommen og konfiskerte deres eiendom. Videre ba de som hevdet at de hadde måttet konvertere i det ytre, Faitlovitch om han ville åpne en jødisk skole i Etiopia, betrakte dem som jøder og akseptere deres barn i skolen. Faitlovitch tok to unge menn fra Etiopia med til Frankrike for å lære dem om den jødiske tradisjonen, for at de skulle komme tilbake som lærere og guider for etiopiske jøder.

En vesentlig prestasjon av Faitlovitch var at han oppnådde å få støtte til sin forskning fra organisasjonen ”Israels rabbinere”.

I 1923 kom Tamrat Immanuel, en av guttene som reiste med Faitlovitch til Frankrike, tilbake til Etiopia.

Imanuel var nå en offentlig person, professor og rabbiner, og han ble betraktet som en av de viktigste personene som bidro til gjenopplivelsen av Beta Israel.

Samme året som han kom tilbake, ble Emanuel utnevnt som leder av den første jødiske skolen i Etiopia, etablert av Faitlovitch. Året etter, i 1924 ble jødene som bodde i Addis Abeba, offisielt etablert som Beta Israel-

De etiopiske jødene kommer ofte fra primitive forhold i hjemlandet.

8

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

samfunnet. Gjennom sitt gode forhold til den etiopiske keiseren Haile Selassie lyktes de i å overtale ham til å ta mot jødiske flyktninger fra nazi-Tyskland. Under den italienske okkupasjonen av Etiopia arbeidet Emanuel for å anerkjenne Beta Israel som en del av italiensk jødedom. Denne planen mislyktes imidlertid på grunn av den politiske situasjonen i regionen. Etter et drapsforsøk på den italienske guvernøren i Øst-Afrika, svarte italienerne med å massakrere mange sivile og arrestere etiopiske intellektuelle. Emanuel ble tvunget til å flykte til Egypt, og planen ble lagt bort.

Helt fra begynnelsen på opprettelsen av staten Israel, undersøkte myndighetene Beta Israel-samfunnet. I slutten av 1949 sendte den israelske regjeringen en agent til Etiopia for å undersøke mulighetene for innvandring. Agenten anslo at det ikke hastet med aliyah (immigrasjon til Israel) av Beta Israel, og at jøder fra islamske land og Øst-Europa skulle prioriteres.

I 1954 ba Israels president, Yitzhak Ben-Zvi, keiser Haile Selassie om å gi tillatelse for unge jøder til å besøke Israel for å styrke deres forbindelse med jødedommen.

Keiser Selassie ga lov til dette, og i 1955 og 1956 ble grupper av unge sendt til kostskolen ”Kfar Batya” i Israel.

Hensikten var å oppdatere lærerstaben i de etiopiske skolene. Da de unge kom tilbake til Etiopia, begynte de å undervise i skoler rundt i hele Etiopia. I frykt for en jødisk overtakelse satte kristne naboer en av de jødiske skolene i brann. De etiopiske myndighetene forfulgte

Foto: The International Fellowship of Christians and Jews

>>

Foto: Hjelp Jødene Hjem/Keren Hayesod

Gleden er stor over endelig å ha kommet til det lovede landet.

Mossad hadde et hemmelig fluktprogram der de etiopiske jødene kom til Sudan fordekt som krigsflyktninger, og derfra smuglet inn i Israel. ikke de ansvarlige for dette og hjalp heller ikke til med å rehabilitere skolen. Til tross for at skolen måtte lukkes, ble det i de neste årene åpnet rundt 49 andre skoler, spredt rundt i et område som omfattet nesten alle stedene med jødisk bosetning i det abessinske imperiet (Tigray og Amhara-distriktene i dag).

En lov vedtatt av den israelske regjeringen, Loven om tilbakevending, sikrer retten til å innvandre til Israel og motta israelsk statsborgerskap for enhver jøde som uttrykker ønske om å bosette seg i Israel. Loven utelukker en person som var jøde, men som har konvertert frivillig. Isolasjonen av de etiopiske jødene fra resten av den jødiske verden skapte en offentlig diskurs, som har fortsatt frem til i dag, rundt spørsmålet om deres jødedom. Til tross for tidligere uttalelser som beviste Beta Israels jødedom, var de ikke innbefattet i returloven og kunne derfor ikke bosette seg i Israel. I årene mellom 1966 og 1974 utviste innenriksdepartementet unge jøder som hadde kommet fra Etiopia til Israel, basert på denne loven.

Vendepunktet kom i 1973. Den daværende sefardiske sjefsrabbineren i Israel, rabbi Ovadia Yosef, utstedte en historisk religiøs dom som bestemte at Beta Israel var jødisk i alle aspekter, og dermed gjaldt returretten også for dem. Denne rabbineren regnes av mange for å være den største rabbineren i sin generasjon, og derfor ble

hans forordning akseptert av hele den jødiske verden.

Rabbiner Yosefs beslutning banet veien til anerkjennelse for Beta Israel. Likevel fortsatte Israels innenriksminister med utvisningene frem til 1977.

I 1977 begynte forhandlingene med Etiopia. En avtale ble oppnådd mellom de to regjeringene, der Israel ville overføre våpen i bytte med jøder. Men i et intervju med pressen avslørte Israels utenriksminister Moshe Dayan at de leverte våpen til Etiopia, og som følge av dette, stengte landet portene for utvandring og kuttet de diplomatiske forbindelsene med Israel. Av de 150 jødene som var i ferd med å gjøre aliyah, lyktes 120 før avtalen ble annullert.

I denne atmosfæren ble sikkerhetssituasjonen for Beta Israel forverret. Det ble derfor utført flere hemmelige innvandringer mellom 1979 og 1990. Freda Aklum, en jødisk lærd som hadde flyktet fra Etiopia til Sudan pga. forfølgelsen fra myndighetene, hadde et møte med en Mossad-agent. Sammen prøvde de å smugle folk fra Sudan til Israel. Etter et vellykket første forsøk med 30 personer, gjennomførte Mossad et hemmelig fluktprogram der etiopiske jøder kom uavhengig til flyktningleirer i Sudan under dekke av å være krigsflyktninger, og ble derfra smuglet inn i Israel. Disse jødene gikk fra Etiopia til Sudan til fots, i mørke, gjennom flere måneder, med fare for sult, sykdom og røvere. Av 20 000 jøder som startet ut på en reise, døde omkring 5000 under-

>>

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

9

JØDISKE SAMFUNN

Gjennom Operasjon Salomo ble 14.500 jøder fraktet i fly fra Etiopia til Israel.

>>

veis. En offisiell minnedag for disse jødene blir feiret samme dag som Israel feirer frigjøringen av Jerusalem – til minne om drømmen hos etiopiske jøder om å få komme til Jerusalem.

Ettersom flyktningeruten gjennom ørkenen både var ekstremt farlig og strabasiøs, ble det satt i gang en annen, hemmelig operasjon. Langs kysten av Sudan hadde noen Mossad-agenter kommet over et halvveis ferdigstilt og falleferdig feriekompleks, og fikk ideen om å frakte de etiopiske jødene dit for så å ta dem videre til Israel i båt via Rødehavet. Alt under dekke av å oppgradere og drifte stedet som et luksuriøst feriekompleks.

Med falske pass dro en gruppe agenter til Sudan, under påskudd av å være sveitsiske forretningsmenn, og overtalte myndighetene til å la dem få leie hele området i tre år. Så snart arbeidet med å renovere og ferdigstille bygningene var over, ansatte de lokal arbeidskraft til resepsjonister, rengjøringspersonell, kokker og sjåfører. Mossad-agentene fungerte som vindsurfer- og dykkeinstruktører i tillegg til å drifte stedet. Brosjyrer og annet PR-materiell ble produsert og distribuert. De første gjestene begynte å ankomme luksuskomplekset, samtidig som de etiopiske jødene ble hentet i jeeper fra flyktningeleirene i Khartoum om natten og fraktet den 800 km lange veien til kysten. Derfra ble de tatt ut i gummibåter til et skip som lå og ventet lenger ute i Gulfen. Da denne reiseruten etter hvert ble for farlig, ble det bestemt å frakte dem med fly fra hemmelige steder i ørkenen. Det eneste problemet var at landingsstripen ofte var tilnærmet ubrukelig. Men tross alle farene

10

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

ved operasjonen, ble det utført 17 flyturer til Israel fra ørkenen i Sudan.

I 1984 ble det erklært hungersnød i landet, og Israel ønsket å påskynde evakueringen av de etiopiske jødene.

Operasjon Moses ble satt i gang. I løpet av et par måneder ble mer enn 8.000 etiopiske jøder fraktet med fly fra Sudan til Israel. Men da nyhetene om operasjonen nådde pressen, ble det en brå stopp for flyvningene.

Feriekomplekset ved Rødehavet fortsatte derimot driften – inntil videre. Men ett år senere – i april 1985 – ble presidenten i Sudan avsatt ved et kupp, og det ble for farlig for Mossad-agentene å oppholde seg i landet. Over natten ble de evakuert og fraktet tilbake Israel. Gjestene og betjeningen på hotellet våknet opp neste dag – uten administrasjon og ledelse.

Etter gjenopprettelsen av de diplomatiske forbindelsene mellom Israel og Etiopia, kom det i 1990 en ny avtale om innvandring av jødene. I Addis Abeba samlet jøder seg fra alle landsbyene i Etiopia og ventet på aliyah.

Dessverre startet et politisk opprør i Etiopia like før avtalen skulle tre i kraft, og den lokale regjeringen falt.

Israel startet da Operasjon Salomo, en operasjon verden ikke hadde sett maken til. I løpet av 36 timer kom 14 500 jøder fra Addis Abeba til Israel. Kort tid før operasjonen startet, bestemte Israels regjering seg for å ikke inkludere Falash Mura jødene.

Men i 1997 økte Israel antallet personer som kvalifiserte til aliyah og inkluderte Falash Mura jødene. Likevel var

Overgangen er stor fra landsbygda til et høyteknologisk samfunn.

det ikke før 2003 at Israel bestemte seg for å akseptere, oppdra og ta ansvar for barn fra ”Israels såkorn”, bare moren var jøde. Men den etiopiske regjeringen nektet å frigjøre disse gruppene. Først etter en sultestreik hvor 1000 etiopiske jøder i Addis Abeba protesterte, ga den etiopiske regjeringen etter. I 2010 bestemte Israel å avslutte innvandringen med den begrunnelse at det ikke var flere jøder igjen i Etiopia. Den siste aliyah-operasjonen var i august 2013.

Fremdeles sitter det 9000 jøder i venteleirene i en ufattelig vanskelig livssituasjon. Noen har måttet vente i 20 år, og familier har levd adskilt. Disse jødene hadde forlatt sine landsbyer og flyttet til en ny by med nesten ingen muligheter for å finne arbeid, slik at de levde i stor fattigdom. I denne vanskelige situasjonen ble en bevegelse kalt ”The Struggle to Bring Ethiopian Jews” etablert. Organisasjonens frivillige arbeidet med å utdype forbindelsene mellom de lokale fellesskapene, staten Israel og israelsk kultur, samt å lære det hebraiske alfabetet og språket for å styrke fellesskapet og samhørigheten når disse skulle komme til Israel. Fra juli 2017 og til skrivende stund immigrerte rundt 1000 jøder til Israel på grunn av demonstrasjoner og politisk innsats av ”struggle-bevegelsen”.

Situasjonen for de etiopiske jødene i Israel er kompleks.

Den nye innvandreren møter vanskeligheter, som hovedsakelig kommer fra overgangen fra en stammekultur til den moderne kulturen i Israel. Et av problemene er tapet av foreldremyndighet og respekt for

«Først» ønsker fremover å sette søkelys på ulike jødiske samfunn rundt om i verden.

Hvordan kom de dit? Hvilke skikker har de bevart? Hva sier deres eget narrativ om tilknytningen til jødedommen? Finnes det noen som tror på Jesus blant dem?

Hvilke tanker har de om Israel – og ønsker de å vende tilbake dit? Hva mener rabbinatet i Israel om disse gruppene? Og kan gentester fortelle oss noe? Dette er noen av de spørsmålene vi vil prøve å finne svar på.

voksne, som er en sentral verdi i den etiopiske kulturen.

Familiefaren, som er vant til å ha sentral rolle i familiens ledelse, blir presset til side. Mangelen på forståelse for den israelske kulturen skaper en vanskelig situasjon, idet unge blir de viktigste forsørgerne og familiens ledere. Eldre innvandrere har også vanskeligheter med å lære det hebraiske språket, spesielt siden mange av dem er analfabeter. Til tross for den store innsatsen fra Israel for å absorbere innvandrere, flytter de fleste ut fra absorberingssenteret over i fattige nabolag, og blir boende sammen med andre nye innvandrere i en slags ghetto.

Det positive er likevel at etterhvert blir flere og flere etiopiere viktige aktører i det israelske samfunnet. Innen høyere utdanning blir det gjennomført tiltak for å forbedre sjansene til en fremtidig karriere. Det kan sies at det mellom et barn født i Israel med etiopisk opprinnelse og innfødte israelere i samme aldersgruppe, er det ingen kulturelle og sosiale forskjeller i dag. Ved utgangen av 2016 teller den etiopiske befolkningen i Israel mer enn 144 000 innbyggere, hvorav 58 600 er født i Israel. Dette utgjør 1,67 % av Israels befolkning. •

YARDEN PORAT Yarden Porat er 22 år gammel og er opprinnelig fra Israel. Hun har jobbet ett år som frivillig blant etiopiske immigranter før hun utførte militærtjenesten. I tillegg har hun tilbrakt et år i et av de gjenværende jødiske samfunnene i Etiopia i 2017.

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

11

Fra Etiopia til Løfteslandet Tal Shiferaw er en av dem som kom til Israel gjennom Operasjon Salomo på nittitallet. Han var tenåring og husker godt hvordan de store israelske flyene fraktet dem fra den etiopiske landsbygda til det urbane Israel.

AV GURO KVAKESTAD

Ikke noe til overs for religion Tal vokste opp i en stor familie i byen Ambo på de etiopiske høyslettene midt i landet. Hans mor og far var begge jødiske, og var en del av det jødiske lokalsamfunnet i den lille byen. Moren var egentlig fra Gondar, men hadde flyttet derfra fordi hun hadde opplevd mye motstand og forfølgelse der på grunn av sin etnisitet. Livet var litt lettere i en mindre by. Som barn husker Tal at de feiret alle de jødiske høytidene og gikk i synagogen på sabbaten. Men han bestemte seg tidlig for at religion ikke var noe for ham – verken kristendom, islam eller jødedom. Han hadde venner fra alle tre religionene, og skjønte ikke hvorfor han måtte velge én fremfor en annen. Samtidig spilte de jødiske ritualene og tradisjonene en stor rolle i livet hans.

Militærkupp En del av den jødiske arven var forestillingen om Det Lovede Landet Israel og den hellige byen Jerusalem.

12

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

Hele oppveksten fikk Tal høre at én dag skulle de komme seg til dette løfteslandet, som skulle være himmel på jord. Her fantes det ikke gater, bare vakre grønne åser. Og hovedstaden var det himmelske Jerusalem. Denne drømmen hadde levd i utallige generasjoner hos Beta Israel – det jødiske samfunnet i Etiopia. Når Tal en dag skulle bo der, ville han bli rabbiner. Han var kanskje ikke noe særlig religiøs nå, men alt kom til å bli annerledes, bare han kom seg dit.

På begynnelsen av nittitallet var den politiske situasjonen i Etiopia svært ustabil. Faren for militærkupp var overhengende og muligheten til å emigrere ble mindre og mindre. Den israelske regjeringen vurderte fortløpende situasjonen og la i all hemmelighet planer om å hente hele det etiopiske jødiske samfunnet til Israel. I løpet av 36 timer klarte 35 israelske fly – inkludert flere kampfly og en El al Boeing 747 å transportere 14.325 etiopiske jøder til Israel. Også kjent som Operasjon Salomo.

TA L S H I F E R AW S H I S T O R I E

Tal Shiferaw sammen med sin kone Tigist Shiferaw.

Her i en jødisk synagoge i San Fransisco.

Skuffelse

Artisten på radioen sang om å “høre Guds stemme”.

Det var det ingen som hadde fortalt Tal at man kunne.

Tal forteller hvordan de ble kontaktet av den israelske ambassaden, som igjen ba dem om å kontakte andre slektninger, familiemedlemmer og venner som tilhørte Beta Israel. Alt i alt fikk Tal videreformidlet beskjeden til 120 personer som han kjente. De fikk alle beskjed om å møte opp på ambassaden. Derfra ble de fraktet til flyet som skulle ta dem til landet de hadde drømt om i generasjoner. Tal husker han var euforisk. Han var tenåring, det var første gang har var i et fly, og han var på vei til det stedet han hadde hørt så mange historier om.

Stedet hvor han og hans slekt egentlig hørte hjemme.

Ingen kunne forberede Tal på synet som møtte ham på flyplassen i Tel Aviv. Det var rett og slett ingenting som lignet på fortellingene han hadde hørt som barn.

Her var det høye skyskrapere, motorveier, biler og busser. Hvor var landet som fløt av melk og honning?

Overgangen fra det etiopiske samfunnet til det det moderne israelske, gapet mellom drømmene og virkeligheten – skuffelsen var stor for Tal.

Å høre Guds stemme Fra flyplassen ble de tatt med til et hotell. Her ble Tal boende et helt år. Han hadde oppdaget at han var musikalsk, og bestemte seg for å lære flere instrument. Han deltok på flere festivaler og konkurranser, og han ble til og med intervjuet på nasjonalt TV og i avisen.

En kveld etter at han hadde deltatt på et slikt arrangement, kom han tilbake til hotellrommet og satte på radioen. Her hørte han en som sang på amharisk – hans eget språk - om «å høre Herrens stemme». Det var det ingen som hadde fortalt ham at man kunne. Han visste at Moses og profetene hadde hørt Herrens stemme, men

det var tross alt noen år siden. Etter skuffelsen over å komme til Israel, hadde han slått fra seg drømmen om å bli religiøs og rabbiner. Men nå var det noe som våknet i ham. Var det virkelig mulig å høre Guds stemme?

Stemmen på radioen sang ikke bare om Gud, men om Jesus, som skulle være Messias. Det som forundret ham enda mer, var at denne sangeren ikke var jødisk.

Hvordan kunne en ikke-jøde synge om å høre Guds stemme? Fra da av begynte Tal å åpne opp for troen.

En drøm Samme natt hadde han en drøm. Han drømte at han var på et hotell med tusenvis av andre etiopiere. Ingen av dem visste hvem Jesus var. Han så Jesus lede alle disse menneskene gjennom en port sammen med seg selv. Han fortalte drømmen til en av de eldste i synagogen. Han var svært forundret over drømmen og sa den måtte være et tegn på at Gud hadde akseptert ham.

Etter drømmen var Tal lenge alene med troen før han fant et fellesskap med andre Jesustroende jøder. – Før var drømmen min å bli en kjent sanger. Jeg hadde til og med åpnet opp en nattklubb her! Men det kjentes plutselig ikke så viktig lenger. Alt jeg ønsket var å fortelle andre om Jesus.

I dag jobber Tal som pastor for Beit El-menigheten i Jerusalem. •

13

DEN MESSIANSKE BEVEGELSE

Den messianske bevegelsen i Israel – én eller mange?

I løpet av Caspari-senterets siste «Discovering Jesus in his Jewish context»-kurs, som fant sted fra den 23. mars til den 4. mai i år, fikk deltagerne bl.a. et innblikk i den messianske bevegelsen, og møte flere av bevegelsens ledere.

AV ELISABETH E. LEVY

E

tt av høydepunktene var paneldebatten mellom tre svært forskjellige og fargerike messianske ledere. Det var lederen av Jerusalem assembly, Meno Kalisher, Jordan Levy, leder og administrator av BRAM studiesenter i Jerusalem og David Neuhaus, jøde og katolikk, og leder av de hebraisketalende katolikkene i Israel. David Neuhaus vil kanskje ikke betegne seg som en messiansk jøde, men heller som en jøde som tror på Yeshua. Men han er god å ha mellom to så forskjellige messianske jøder som Meno Kalisher og Jordan Levy.

Jordan Levy administrer BRAM-senteret her i Jerusalem.

BRAM-senteret er et av de siste tilskuddene på «det messianske treet». Organisasjonen bak dette studiesenteret er den amerikanske, messianske organisasjonen «First Fruits of Zion» som siden 2014 har fått en avlegger i Jerusalem.

Senteret er oppkalt etter Abram Poljak, et viktig vitne blant de Jesus-troende jødene fra det tjuende århundret. Det er kortformen av fornavnet hans som har gitt sentret navnet BRAM.

Religiøs eller sekulær Hva står så det nye messianske studiesenteret i Jerusalem for? Den messianske bevegelsen har alltid blitt beskrevet som sekulær. Det vil si at de fleste som kommer til tro på Yeshua som Messias har en ikke-religiøs bakgrunn. Det er kanskje ikke så merkelig, når bevegelsen består av ca 60% russere. Mange har hevdet at de messianske jødene egentlig vet svært lite om sin jødiske bakgrunn.

Bildet i USA er forskjellig fra Israel. Den amerikanske bevegelsen er mye mere religiøs og opptatt av sin jødiske bakgrunn enn den messianske bevegelsen i Israel. I USA blir de messianske lederne kalt «rabbinere» og medlemmene er interessert i den rabbinske tradisjonen, og mennene bruker

14

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

ofte kippa og bønnesnorer som uttrykk for sin tilknytning til jødedommen. I Israel har slike religiøse uttrykk vært nesten fraværende. Med unntak av Jerusalems messianske synagoge, «Ro’e Israel», ligner gudstjenesten i de messianske menighetene på et møte på bedehuset i Norge, bare at alt foregår på hebraisk.

Men det er en liten gruppe - og den ser ut til å være voksende - som er opptatt av å bevare sitt jødiske uttrykk.

Mange av disse har funnet veien til BRAM-senteret. Hva mener så BRAM-sentret om hvorden en messiansk jøde skal utøve sin tro? Jordan Levy uttrykte seg slik i paneldebatten på Caspari-sentret: Hun mente at messianske jøder ikke skulle skille seg ut og gå i egne forsamlinger. De skulle derimot gå i synagogen, slik Jesus og disiplene hans gjorde.

«Vi skal gå i synagogen og være en del av vårt folk», understreket hun. Om vi danner våre egne menigheter, så blir det lett «vi og dem». Det må bare hete «vi», sa hun. Det å fortelle sine jødiske søsken om Yeshua måtte eventuelt komme som en følge av bekjentskap og åpenhet. Hun følte ikke noe behov for å søke sammen med andre Yeshua-troende i separate forsamlinger.

Denne retningen innen messiansk jødedom er forholdsvis ny i Israel, hvis vi ser bort fra de Jesustroende ultra-ortodokse jødene i Mea Shearim som fortsatt er «Nikodemuser» og lever i skjul. Selv en messiansk synagoge er ikke «jødisk nok» for disse Jesus-troende jødene som følger en Torah- og synagoge-sentrert form for messiansk jødedom.

Menigheten forener jøder og kristne Meno Kalisher, som i en årrekke har vært leder og pastor av «Jerusalem assembly» på Talpiot i Jerusalem, kjente seg dårlig igjen i denne religiøse formen for messiansk

Caspari Center arrangerte paneldebatt med ulike jesustroende jødiske ledere.

jødedom. Han hevet på sin side at Yeshua som Messias måtte stå i sentrum. Så lenge Han ikke ble forkynt klart og tydelig, hadde messianske jøder ingen ting å hente i synagogen. Det var som å velge en kopi eller en skygge i stedet for «the real thing». Han understreket enheten i Messias både for kristne og jøder. Muren er revet ned. I motsetning til Levy mente han at det var lite å hente i den rabbinske tradisjonen.

Midt mellom disse to debattantene, som representerte to vidt forskjellige uttrykk av messiansk jødedom, snakket pater David Neuhaus med mild, men myndig stemme. Han takket for at han som katolsk pater ble invitert til debatt om messiansk jødedom. Den katolske kirke har hatt en lang og fruktbar dialog med Synagogen de senere årene.

Det er også flere Jesus-troende jøder i de katolske menighetene rundt om i Israel. Fortsatt velger altså noen jøder som kommer til tro å bli medlem av et kirkesamfunn, protestantisk, katolsk eller ortodoks, heller enn å bli medlem av en messiansk menighet, selv om disse er svært få.

Muren som skiller Den messianske bevegelsen i Israel har alltid hevdet at de vil ha sine egne messianske menigheter uten «kristne merkelapper» og at de ikke vil være en del av en oppslittet kirke.

Men om de ikke har fått noen merkelapper på seg ennå, så er den messianske bevegelsen langt fra ensartet. Det er en bevegelse som går i svært ulike retninger. Så hvor vil messiansk jødedom være om ca 20-30 år? Vi som arbeider i Israel, følger utviklingen nøye. Når Caspari-sentret vil være ferdig, forhåpentligvis neste år, med den nye utgaven av «Facts & Myths» om den messianske bevegelsen i Israel, så vil vi sannsynligvis kunne ta bevegelsen enda mer på pulsen.

Enn så lenge registrer vi at en messiansk jøde kan være helt sekulær eller også helt religøs og søke til synagogen.

Muren mellom Jesus-troende jøder og kristne er revet ned i Yeshua Messias. Den muren har Jesus revet ned, men han har ikke revet ned jødisk identitet. Så et viktig spørsmål for en Jesus-troende jøde å stille seg, tror jeg, enten han eller hun ønsker å være sekulær eller religiøs, eller kanskje noe midt i mellom, er ikke så mye hva man overholder av jødisk tradisjon, men hvorfor – eller hvorfor ikke - man gjør det.

En interessant debatt var over på Caspari-senteret denne ettermiddagen i april. Kursdeltagerne hadde fått et møte med og et innblikk i hvor forskjellig messisanske jøder i dagens Israel kan tolke sin messianske tro. Hvem vet - kanskje vil bildet se annerledes ut om to år? Neste paneldebatt vil finne sted i Jerusalem på Caspari-senteret en gang mellom 20/4 – 1/5 2020 på neste «Discovering Jesus in his Jewish context» - kurs. Har du lyst og anledning til å følge debatten videre og bli bedre kjent med den messianske bevegelsen, så sett av datoen allerede nå. Dette er en unik mulighet. •

ELISABETH ERIKSEN LEVY [INTERNASJONAL LEDER, CASPARI CENTER]

Elisabeth innehar en mastergrad i teologi fra universitetet i Oslo, samt en bacherlorgrad i fransk og hebraisk. I tillegg har hun studert ved Hebrew University i Jerusalem, og jobbet for Bibelselskapet i Israel fra 1995 til 2002, og i Norge fra 2002 til 2013.

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

15

UNG RØST

”Det er verdt det!”

«Det nytter ikke å reise ned dit! Hvorfor gidder du i det hele tatt å bry deg?» Slik lød en av kommentarene jeg fikk da jeg fortalte venner og kjente at jeg skulle til Israel og Jordan i påsken. «Hvorfor gidder du å bruke på påsken på dette? Det er jo nytteløst å gjøre noe.»

TEKST OG FOTO: GJERMUND ØYSTESE

16

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

P

åsken 2018 dro syv spente BridgeBuilder-deltakere fra Norge til Israel. Programmet var innholdsrikt og variert.

Første stopp var Tel Aviv, før vi bodde to dager hjemme hos kristne familier i Nazareth, besøkte Nazareth village og fikk undervisning. Videre dro vi til Betlehem, hvor vi var innom den lengstvarende flyktningleiren i verden, før vi også her bodde to dager hjemme hos vertsfamilier. Mens vi bodde i Betlehem-området, deltok vi også på påskedagsgudstjeneste i Gravhagen i Jerusalem, samt hadde noen inntrykksfulle timer på Holocaustmuseet. Å bo privat hos familier, som er i en helt annen livssituasjon enn deg selv, var veldig lærerikt. Man er kanskje litt skeptisk i utgangspunktet, og tanker som: «Hvordan skal jeg få tiden til å gå?», eller «Hva gjør jeg hvis samtalen stopper opp?», var det nok flere av oss som kjente på. Skepsisen ble imidlertid fort snudd til glede. Det er helt unikt å få lov til å bo hjemme hos en familie og få innsyn i deres hverdag. Man blir virkelig glad i dem. Så vet man også at de gjør sitt ytterste for at du skal ha det bra. De lager den beste maten de vet, og står på pinne for gjestene sine. Det er et privilegium å få lov til å være gjest hjemme hos noen, spesielt når det er mennesker fra en helt annen kultur og med helt andre forutsetninger enn det vi har. Jeg mener vi har mye å lære i Norge, når det kommer til gjestfrihet.

Så var dagen kommet som mange av oss hadde sett frem til; nå skulle vi ut i ørkenen i Jordan for å treffe igjen alle deltakerne fra del 1 av BridgeBuilderprogrammet i Norge. Da bussen vår trillet inn på tunet til campen i Wadi Rum, som ørkenområdet het, var vi spente på

Gud gjør ting i det skjulte som vi ikke aner rekkevidden av. å se igjen de andre. Det ble et hjertelig gjensyn. Vi hadde jo gått mange runder sammen i Norge, hvor vi delte personlige historier og erfaringer fra livene våre, snakket sammen om konflikten både teologisk og historisk, og hadde kulturelle kvelder hvor vi fikk innblikk i mangfoldet i gruppen.

I ørkenen var opplegget todelt. På dagtid var det aktiviteter som stod i fokus, hvor vi red på kameler den ene dagen, kjørte jeep i sanddynene den andre dagen og gikk en lengre tur i ødemarken den tredje dagen. Vi hadde samlinger på morgenene og på ettermiddagene/kveldene.

Her fortsatte vi på samtalene som ble startet i Norge.

Jeg må innrømme at samtalene var det mest spennende å være med på av alt.

Jeg merket at jo mer kunnskap vi fikk om konflikten, jo mindre følte jeg at vi kunne om den. Samtidig hadde vi fra Norge en spesiell rolle i dette. Vi kunne nemlig observere dynamikken i samtalene med et utenfra-perspektiv og komme med til dels direkte spørsmål som ingen av de andre partene kunne stille. Tenker dere at Israel er helt uskyldig i alt de foretar seg? Er det rett av Hamas å bruke over 100 millioner dollar på våpen?

Hva om de hadde brukt disse pengene til å utvikle sivilsamfunnet på Gazastripen?

Er Israel den sterkeste parten i konflikten? Slike spørsmål er utfordrende å stille, men samtidig så utrolig viktige å diskutere. En er nødt for å bryte tabuer og snakke om de vanskelige tingene for å komme videre i diskusjonene og relasjonene. Spesielt når en kommer inn på det teologiske grunnlaget, tilspisser disku-

sjonen seg virkelig. Noen ganger bare så vi nordmenn på hverandre og tenkte: «Nå klikker det i diskusjonen her..!» Men så var det alltid en diplomatisk luring som klarte å si noen fornuftige ord som tok diskusjonen tilbake til et normalnivå. Noen palestinere sa til meg at de ikke hadde noen forhåpninger for samtalene, men jeg syntes likevel å merke at båndene ble sterkere mellom de ulike deltakerne.

Det jeg sitter igjen med etter å ha vært med på BridgeBuilders, er hvordan det bare er Jesus som kan få to folkeslag til å komme sammen. Det er kun gjennom Jesus at fred er mulig, men gjennom ham er absolutt alt mulig. Selv om diskusjonene i ørkenen tidvis var mer opphetede enn ørkenen selv – observerte vi også palestinere og israelere som ble venner, som holdt rundt hverandre i lovsang og ba for hverandre som brødre og søstre i troen. Det ble sterkt for meg å oppleve.

Tilbake i Norge må jeg si til mine skeptiske venner at denne turen definitivt var verdt det. Gud gjør ting i det skjulte som vi ikke aner rekkevidden av. Å få være brobygger og være med på en etappe av Guds arbeid, det er stort! •

GJERMUND ØYSTESE Gjermund Øystese, 30 år, studerer Master in Theology and Ministry og jobber i NKSS og Barnevakten. Medlem i return2sender landsråd.

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

17

UNG RØST L 1948

Martin

Ely

Marah

3 kjappe i ørken Vi tok en kjapp prat med tre av deltakerne av BridgeBuilders del 2 i Wadi Rum, Jordan: 1) Hva var bra i Wadi Rum? 2) Hva var utfordrende?

3) Hva tar du med deg videre?

Martin Nikolai Paperworth norsk deltaker 1) Det var veldig flott å se israelere og palestinere lovsynge og be for hverandre.

2) Det var utfordrende å være vitne til samtaler og diskusjoner som fort kan føles håpløse.

3) Her er ikke jøde eller greker; i Ham finner vi enhet på tross av det som kan skille oss.

Marah Saji palestinsk deltaker 1) Jeg likte å møte nye mennesker, fra forskjellige bakgrunner og utdanning. Det var spennende å lære hvordan forskjellige grupper av mennesker ser og oppfatter vår verden selv når vi bor i samme region.

2) Det var en utfordring for meg å akseptere at selv om jeg er uenig med andre om den palestinske-israelske konflikten, er de fortsatt disipler av Jesus, elsker Gud og har samme rett til å kjenne Jesus som jeg har.

3) I Wadi Rum forstod jeg at Gud kaller meg til til å jobbe for fred og å være en fredsagent. Jeg vil alltid huske min forpliktelse til Gud, og jeg vil ta vare på familien jeg fikk på leiren. Jeg tror at Gud arbeider gjennom mennesker og gjennom alle jeg møtte der, og Han lærte meg på den måte har Gud lært meg noe. Jeg vil huske vennene mine jeg fikk på leiren og holde kontakten med dem.

Ely Levy israelsk deltaker 1) Jeg likte veldig god beduinermaten vi hadde i ørken, tilbringe tid sammen med venner fra ulike bakgrunn og få ri på kameler.

2) Jeg fant det utfordrende å snakke om politikk og prøve å forklare problemer med konflikten generelt. Det er ikke et morsomt tema å snakke om.

3) Jeg vil ta med meg videre fra leiren bønnestunden jeg hadde med min arabiske venn. Det var mektig.

18

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

KORRESPONDENTBREVET

Oppdraget overfor jødene

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»

E

t hovedfokus i Immanuelkirkens misjonsarbeid er å nå ut til jøder med evangeliet. Det er også det bibelske påbudet fra Rom1,16.

Vi har mange muligheter til å få kontakt med jøder: gjennom Åpen kirke, konserter, lovsangs-kvelder, samlinger for Holocaustoverlevende og ved å hjelpe våre forskjellige samarbeidspartnere.

I denne rapporten vil jeg gjerne sette lys på vårt samarbeid med en av de lokale skolene, på det hebraiske bibelstudiet vårt og på utviklingen av fellesskap med naboene på den andre sida av gaten.

Tabeetha School Tabeethaskolen er en lokal skole med britisk forhistorie og undervisning på engelsk. I nabolaget er det bare en liten prosent jøder, likevel har Tabeethaskolen opplevd en økning i søknader fra jødiske familier de senere årene, noe som bekrefter endringene i befolkningen: at flere jøder bosetter seg i Jaffa. De fleste ansatte, særlig på høyeste trinn (11-18 år), er jøder.

Jeg prøver å få tid til å utvikle denne kontakten og inviterer jevnlig de ansatte til ulike arrangement i Immanuelkirken.

Vi har et stadig sterkere forhold til Tabeethaskolen i Jaffa. Rektor er en ivrig kristen, og ser gjerne at det utvikles tettere bånd til Immanuelkirken. Jeg er medlem av skolens styre, og en av prestene. Jeg leder den kristne foreningen og bønnesamlingen for de ansatte en gang i uken. Både kona mi, Marit, og jeg er i en gruppe frivillige som på omgang deltar med fem-minutts andakt og bønn.

For første gang i historien har vi hatt jule- og påskesamlinger, her i Immanuelkirken, der også foreldrene var invitert. Dette er en enestående mulighet til å forkynne evangeliet!

Hebraisk bibelstudium Det siste halvåret har vi opplevd en liten økning i antall jødiske troende som har funnet sin plass i Immanuelkirken. Vi begynte en kampanje i januar, der vi oppfordret menighetsmedlemmer til å være med på bibelstudiegruppe midt i uka. Vi presenterte det som “Coffee and God”, og så at flere jødiske troende kom.

Gruppen hadde utviklet seg til å bestå av lokale innbyggere i så stor grad at det var naturlig å gå over til hebraisk. Fra onsdag 23. februar ble det ’den hebraiske bibelgruppen’. Dette er en flott utvikling.

Selv om det ennå gjenstår noe jobb med å oppmuntre til å være med regelmessig, har det vært ca 12 deltakere siden februar.

Selv om vi skal lære opp alle mennesker og alle aldersgrupper, ser vi et spesielt behov for å gi våre messianske søsken trosopplæring, slik at de kan bli effektive vitner overfor sine med-jøder.

Immanuelsamfunnet Vi ønsker å bygge opp bedre kontakt med våre naboer, som på samme måte som oss har omsorg for området. Det er en glede å fortelle at David Lazarus fra Beit Immanuel messianske menighet, Pedro Santos fra Beit Immanuel gjestehus og staben i Immanuelkirken har hatt vårt første månedlige fellesskapsmøte. Det var så velsignet godt for oss å være forenet I bønn: “Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!” (Salme 133,1) Vårt mål er å bli “Immanuelsamfunnet”, der vi kan ha en sterkere følelse av å arbeide sammen for Guds rike i nabolaget vårt. Våre bånd til Beit Immanuel messianske menighet har også blitt sterkere ved at Sarah Lazarus, vår nye daglige leder, er svigerdatter av David Lazarus. Sarah og hennes mann hører nå til Immanuelkirken. Som vårt misjonsdokument sier, er vi “en kirke som bygger broer mellom den messianske bevegelsen og den verdensvide kirke....” •

BRADLEY LONG

PASTOR I IMMANUELKIRKEN I TEL AVIV

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står for i for Israelsmisjonen. Denne gangen er det pastor i Immanuelkirken, Bradley Long, som gir oss et innblikk i hvordan hverdagen kan fortone seg i en storbymenighet.

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

19

TEOLOGI

Troens rotsystem

Jeg kjenner meg privilegert som får treffe en del mennesker gjennom Israelsmisjonens arbeid, både på møter og andre i sammenhenger.

Det er godt å komme sammen, og dele det viktigste i livet: troen.

AV VEGARD F. SOLTVEIT

N

år jeg presenterer meg, spør gjerne folk om jeg er i slekt eller familie men den og den.

Du har sikkert fått det samme spørsmålet.

Vi er opptatt av slekt og familie. I mange hjem ser jeg bygdebøker i bokhyllen, hvor man kan lese om de ulike gårdene og menneskene som har levd der.

Alt dette er en del av våre røtter. Hvor vi kommer fra, familie og oppvekst.

Intet menneske er historieløst. Som mennesker får vi automatisk del i en historie når vi blir til. Vi får en nasjonalitet, en familie og en slektshistorie. Dette er en del av våre røtter, som binder oss til et større kollektiv.

Ikke alle er like bevisst sine røtter, slekt og familiehistorie, men det løsriver oss likevel ikke fra dem.

Troen er personlig, men også kollektiv. Bibelen er full av kollektive tilnærmelser. Vår Far er et godt eksempel på dette. Da ber vi til vår far, om vårt daglige brød, tilgivelse for våre synder og at vi ikke må komme i fristelse.

Det er en sterk kollektiv tanke.

20

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

Troens rotsystem Troen har også røtter, ja et helt rotsystem. Rundt om i verden har troen ulike utrykk, og det kommer blant annet av at vi har ulike rotsystemer. For å synliggjøre poenget, bruker jeg meg selv som eksempel. Jeg er oppvokst i Norge, i en evangelisk luthersk lavkirkelig kontekst. Gått på bedehus, og døpt og konfirmert i kirken.

Gjennom dette er jeg blant annet preget av et sterkt bibelfokus, Jesus-sentrert forkynnelse, misjonsengasjement og personlig engasjement. Dette er på mange måter mitt første rotsystem. Dernest er jeg preget av den lutherske reformasjon, med fokus på bibellesning, teologi, frelsen alene og menighetssang - mitt andre rotsystem. I 1054 skjedde det store skisma, hvor Øst- og Vest-kirken skilte lag. Mitt tredje rotsystem hører til Vest-kirken. Det fjerde rotsystemet finner jeg i oldkirken, med sine kirkefedre og trosbekjennelser. Alle disse rotsystemene har vært med å danne meg og min tro.

Mange lesere av Først kan nok kjenne seg igjen i

Troens rotsystem stikker dypere enn oldkirken.

Det stikker dypt ned i et annet rotsystem, det jødiske.

mitt rotsystem, og trolig er det nesten helt identisk.

Samtidig er det langt fra alle troende i verden som deler den strukturen vårt rotsystem har. Dette ser vi også i den jødiske verden, hvor det er ulike retninger og trosuttrykk. For mennesker har ulike rotsystem, og dermed kan troen få et annet utrykk enn det vi er vant til.

Men troens rotsystem stikker dypere enn oldkirken.

Troens røtter stikker dypt ned i et annet rotsystem, det jødiske. Det som vi godt kan merke oss, er at dette er et rotsystem som alle troende deler, uavhengig av hvilken vei rotsystemet har beveget seg etterpå. Troens røtter stikker dypt ned i et jødisk jordsmonn.

Mysteriet – Guds store frelsesplan Den kjente jødiske teolog og filosof, Abraham J. Heshel, spurte en gang en rekke kirkeledere om de hadde glemt hvordan Det nye testamentet startet: Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn? 1 Heshels poeng var å fremprovosere en bevisstgjøring rundt troens røtter.

Kirken har i store deler av sin historie oversett og ignorert det grunnleggende rotsystemet. Det har ført til feilaktig teologi, og diskriminering og forfølgelse av det jødiske folk. Dette har bedret seg i dag, men ikke over alt. Vi trenger en bevisstgjøring på troens røtter, særlig med tanke på det rotsystemet hvor våre røtter stikker

så dypt ned i jordsmonnet.

Paulus understreker også dette aspektet flere steder i Det nye testamentet. I Efeserbrevet står det to ganger at Paulus bøyer sine knær (Ef 3,1; 14). Dette gjør han i beundring over mysteriet i Guds store frelsesplan: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet (Ef 3,6).

Efeserbrevet begynner med den universelle og evige utvelgelsen, i Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt (Ef 1,4). Grunnlaget for at Paulus kan skrive dette, er Guds viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham (Ef 1,9b-10).

Jeg har vært på mange møter hvor de fantastiske versene fra Ef 2,8-10 er talt over. Det er dessverre ikke så ofte jeg har hørt forkynnelse fra Ef 2,11ff. Paulus begynner med en påminnelse, og den gjelder oss hedningekristne. Her poengteres det at vi før var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden (Ef 2,12). Deretter skriver han: Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod (Ef 2,13).

Det er Kristus som er vår fred, og ved hans død og oppstandelse ble det skapt fred mellom hedninger og jøder, og sammen har både jøder og hedninger adgang til Far

>>

1 Kvarme, O.C., (1985) Kirkens jødiske røtter, Sjalomhefte 7. Luther Forlag, Oslo F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

21

TEOLOGI

>>

i en Ånd (Ef 2,18). Dermed er ikke hedningene lengre utlendinger og fremmede. Nei, ved evangeliet og i troen er vi blitt de helliges medborgere og Guds familie (Ef 2,19).

Sammen er vi bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen.

Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden (Ef 2,20-22). Ved evangelier utgjør både jøder og hedninger Kristi kropp, og ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd […] så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet (Ef 4,16).

Slik beskriver Paulus det store mysteriet, det utvidede gudsfolket, hvor både hedninger og jøder knyttes sammen i troen på Jesus Kristus. Derfor bøyer Paulus sine knær, i beundring og takk til Gud (Ef 3,14-21).

I Romerbrevet henvender han seg til de hedningkristne, og skriver om faren for hovmodighet. Her bruker han et tre som illustrasjon, og dermed er vi inne i rot-terminologien. Treet står for gudsfolket i verden.

Fornektelse og vantro på evangeliet har gjort at noen av de første greinene (jøder) er brukket av. Samtidig er andre greiner (hedninger) podet inn på gudsfolktreet,

”...husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.”

Rom 11,18

22

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

I begynnelsen var majoriteten av greiner på treet jøder. slik at du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene (Rom 11,17b1). På den måten er de hedningekristne som er kommet til tro, podet inn på et allerede eksisterende gudsfolk. Samtidig er ikke alle de første greinene brukket av. Paulus er selv et levende bevis på det, sammen blant annet Peter og Johannes. Ved troen har nå vi som hedninger fått sevje fra roten sammen med dem (Rom11,17b2).

I forlengelsen av dette advarer Paulus mot den hovmodigheten som kan komme, og som dessverre kom. I begynnelsen var majoriteten av greiner på treet jøder.

Dette snudde, og det tok ikke lang tid før majoriteten var hedningekristne. Slik skulle det også være. Faren er at hedningekristne glemmer sine røtter, og at de innbiller seg at de er bedre enn de første greinene. Til dette skri-

ver Paulus, at dersom du gjør det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg (Rom 11,18).

Troens røtter – fortsatt aktuelt Vi har alle røtter, om vi er dem bevisste eller ikke. Når det gjelder troens røtter, så har vi sett at Paulus mener det er viktig med en bevisstgjøring. Dersom vi ikke er bevisste, kan det føre til hovmodighet og forsømmelser overfor det folket vi er podet inn blant.

Vi har ikke fått del i evangeliet for å holde det for oss selv. Misjon er en vesentlig del av Guds forsamlings vesen, og særlig overfor de første greinene. Å gi evangeliet tilbake til jødene, er å bevisstgjøres på våre røtter, og å la det få et konkret utrykk. Dermed er troens røtter fortsatt aktuelle for oss i dag.

Målet med å gjenoppdage røttene og å bevisstgjøre hverandre om våre jødiske røtter må ikke tolkes dit hen at vi som hedningekristne skal konvertere og bli jøder.

Enkelte retninger i dag har begynt å gå denne veien, som jeg mener er stikk i strid med det Paulus underviser om angående det utvidede gudsfolket. Vi, som er hedningekristne, skal forbli hedningekristne, mens de som er jesustroende jøder skal selvsagt være jøder i troen på Jesus. Samtidig har vi som kirke et behov for å lære og hente kunnskap og erfaring fra en jødisk kontekst og tradisjon. Dette vil berike vårt eget tros-

liv, menighetsliv og våre fellesskap. Et eksempel er de bibel-jødiske høytidene.

Ved å peke på våre jødiske røtter lærer vi som hedningekristne ydmykhet og takknemlighet. Vi ser at det ikke er vi som bærer roten, samtidig som det skapes en enorm takknemlighet for den nåde som er vist oss ved at vi er blitt de helliges medborgere og Guds familie ved evangeliet.

Vår utfordring og oppgave ligger i å gjenoppdage vårt mest grunnleggende rotsystem, som stikker dypt ned i det jødiske jordsmonnet. På den måten kan vår tro bli beriket og velsignet i enda større grad, og Det nye testamentes misjonsstrategiske prioritet kan gjenoppdages – evangeliet tilbake til jødene. •

VEGARD F. SOLTVEIT [ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR]

Vegard Soltveit har en mastergrad i Historie (UiB og UiA) og en master i Det gamle testamentet (NLA Høyskolen). Til daglig jobber han som assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon.

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

23

Fremveksten av Isr Josvas bok gjør rede for hvordan Israel, under Josvas ledelse, inntar landet Gud hadde lovet dem. Først overvinner og ødelegger de Jeriko, går så opp i høylandet og tar Ai, ødelegger en sammenslutning av konger i sør, og til slutt gjør de det samme med en kananittisk kongekoalisjon i nord.

AV JOHN SODE-WOODHEAD • OVERSATT AV ANNBJØRG E. HESSELBERG

V

i kan fortsette å lese i Dommernes bok, Ruts bok og 1. Samuelsbok om hvordan denne samlinga av stammer gradvis gikk mot en statsdannelse – først i et forsøk som ble avbrutt under Saul, og til sist nådde fram til å opprette Davids kongedømme og rike.

Hvor facinerende den bibelske fortellinga enn er, så møter det oss likevel noen problemer. Kort sagt: Israel er ikke nevnt i noen egyptiske kilder som et folk som skal ha vært i Egypt; det finnes ingen bevis på all ørkenvandringa, det er ikke funnet noe som tyder på at de har tatt rikene på den andre siden av Jordanelva, eller at disse statene for den saks skyld i det hele fantes; der er lite bevis på at kananittiske byer i landet har blitt ødelagt; og materialet som finnes om bosettingen er meget kontroversielt.

24

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

Det raser kamper i den akademiske og teologiske verden, mellom konservative og liberale. I de politiske ideologiske slagene, som utkjempes under framveksten av sionismen / opprettelsen av staten Israel og palestinernes streben etter identitet og selvstendighet, er de fragmenterte bevisene på landnåmet bare noe som fyrer opp under stridighetene.

Også forsøk på å forstå disse bevisene korrekt blir tatt til inntekt for de ideologiske kampene.

Jeg vil ikke plage dere med smått og stort om diskusjonene, og med hvem som har sagt hva, og hvorfor, men vil prøve å lose oss gjennom disse sakene. Alle involverte bruker dataene selektivt for å støtte sine egne teorier, og kan, basert på sine antagelser, ofte legge fram fult utviklede og overbevisende scenarier. Jeg skal prøve å unngå disse fellene (om jeg kan), og bare komme med beviser så langt de rekker.

For å være ærlig: det vil trenges flere nye generasjoner, med nye fakta, for å kunne begynne å gi en sammenhengende og bredt akseptert fortelling om hva som skjedde.

I det store bildet begynner vi med landet som var befolket av kanaanittene, eller det arkeologene kaller ’sen bronsealder’byer. Disse bosettingene blir erstattet av små landsbyer ut over landet, og disse blir i sin tur erstattet av nye, godt organiserte og befestede byer. Den tenkte utviklingsgangen kan synes enkel: den kanaanittiske kulturen bryter sammen til fordel for at (Israels) stammer bosetter seg – landsbyer erstattes i sin tur av byer, bygget av sentraladministrasjonen under kong David og kong Salomo.

Men her er det problemene begynner.

Arkeologiske funn fra de kanaanittiske

BIBELSKE STEDER

Ruiner av oldtidsbyen Ai, som man kan lese om i Josva 7-8.

Del 1

rael byene antyder at mange av dem ble forlatt og ikke ødelagt, og at dette skjedde i løpet av et par århundrer. Dette stemmer ikke med den kompakte historiefortellinga i Josvas bok.

La oss et øyeblikk ta et steg tilbake og se på denne epokens historie i et videre perspektiv. Perioden fra ca 1800 f.Kr. til 1550 e.Kr. er i Israel kjent som den ’midtre kanaanittiske perioden’. Kanaanittene hadde bygd mange godt befestede byer rundt i landet. Disse var sikret med massive murer.

For å forstå når og hvordan Israel vokste fram, må vi forstå det egyptiske riket.

Om du kan forestille deg en by som ligger på en åskam: I stedet for bare å bygge en mur rundt byen, gjorde man selve åssidene til et festningsverk ved å steinsette en skråning i 45 garders vinkel, som gikk opp over selve byen. Byen ble bygget inne i det ’krateret’ som denne steinsettinga lagde. Dette er noen av de største festningsverkene vi vet om. Disse folka var både velstående og godt beskyttet.

På denne tida var Egypt svært svakt politisk. Omtrent år 1650 f.Kr. hadde et asiatisk folk, kjent som ’hyksos’, invadert Egypt. Vi kjenner ikke til deres forbindelse med kanaanittene, men uten tvil hadde kanaanittene fordeler av hyksos-styret i Egypt.Du kan tenke deg at egypterne ikke likte å bli styrt av disse fremmede, og i 1550 f.Kr. greide Ahmose I, som var farao i Thebes i det sørlige Egypt, å bygge nok styrke til å slå hyksos-folket og drive dem ut av Egypt. Vi kjenner ikke detaljene i det som skjedde, men det ser ut til at hyksos-folket flyktet til Kanaan, heftig forfulgt av egypterne, og at de raskt forsvinner fra historien.

I 1500 f.Kr. hadde Thutmose I greide å gå seirende helt opp til Karkemish ved Eufrat nord i Syria, og slik skapt et egyptisk herredømme som varte omlag

450 år. I denne prosessen, der egypterne kastet ut hyksos-folket og bygget sitt rike, ble mange av de milddel-kanaanittiske byene ødelagt. Dette ble slutten på en svært rik fase i landets historie.

For at vi skal forstå når i denne perioden Israel kan ha dukket opp, og hvordan, må vi forstå det egyptiske riket og den sene kanaanittiske sivilisasjonen som kom ut av ødeleggelsen av den middelkanaanittiske.

Herskermakten i Egypt kan deles i tre perioder, som svarer til de tre dynastiene som rådde i disse: Det første, det 18.dynasti, varte i 258 år (150-1292 f.Kr.). Det 19.dynasti varte i 103 år (1291-1189 f. Kr.), og det 20. dynasti i 112 år (1198-1077 f.Kr.).

Neste gang skal vi se mer detaljert på disse periodene, men første gang benevnelsen «Israel» er brukt, er i en inskripsjon om Farao Merneptah i 1207 f.Kr. – etter at Egypt hadde styrt Kanaan i 300 år. Dette var et vendepunkt i Egypts historie i landet, som hadde nådd toppen av makt gjennom regjeringstida til hans fars styre, den store Ramses II. Fra nå av var Egypt ubønnhørlig på vei ned, men for Israel var det begynnelsen på en historisk prosess på veien til å bli en egen nasjon. •

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

25

NY MEDARBEIDER

Ser nye muligheter Møt Kristoffer Eknes – return2senders nye leder!

Fra og med 1. juni har han hatt en 100% stilling hos oss.

Hvis du vil bli mer kjent med Kristoffer, får du en liten «smakebit» i dette intervjuet.

AV GURO KVAKESTAD

Fortell litt om oppveksten din: – Jeg er så heldig at jeg har vokst opp i en kristen familie, som har engasjert seg for mennesker gjennom bedehus, kirke, fotball, dugnader og mye mer. Det har vært en naturlig del av livet, samtidig som vi har hatt stor frihet til å finne ut av tro og tvil. Selv ble jeg raskt engasjert både i Indremisjonen (ImF) og i Den Norske Kirke. I studietiden var jeg aktiv i Bergen Kristne Studentlag (NKSS) og i Salem (NLM). Jeg har særlig studert historie, med en master fra Universitetet i Bergen og fra Universitetet i Mannheim. Jeg har spesielt interesse for migrasjon, etnisitet og assimilering, og i masteroppgaven så jeg nærmere på assimilering- og etnisitetsforståelser i den norskamerikanske migrasjonshistoriografien.

– Hvordan ble du interessert i det som har med Israel og jødene å gjøre?

– Egentlig var det en tilfeldighet. På

26

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

videregående ble jeg nysgjerrig på det hebraiske språket, og jeg lærte meg litt av en medelev som hadde bodd i Netanya som liten. Plutselig en dag så jeg en facebook-annonse fra DNI med tittelen «Vil du bo et år i Jerusalem?». Jeg klikket inn på nettsiden og ble svært overrasket over hvor få i Israel som trodde på Jesus, til tross for den enorme tilstedeværelsen av kristne i landet. Etter et år som volontør har ikke interessen blitt mindre.

– Hvordan kom du i kontakt med DNI? – Det var nok møtet med en virkelighet der mange jøder ikke har mulighet til å ta et informert valg om hvorvidt

Jesus er deres messias eller ikke. Så søkte jeg om å bli volontør, og siden har jeg vært mer eller mindre engasjert.

– Du har jobbet i en deltidsstilling for r2s i 1 år og er snart ansatt som leder. Hvilke tanker har du gjort deg omkring Israelsmisjonens ungdoms-/unge voksne-arbeid den tiden du har vært ansatt?

– Det har vært et fantastisk år, hvor jeg får kjenne på engasjementet i arbeidet, og at stadig flere unge oppdager og får hjerte for saken. Så begynner vi å se nye muligheter og initiativ til samarbeid i ulike deler av landet, noe som er veldig spennende.

– Hvilke tanker har du om return2senders fremtid?

– Jeg er veldig spent på fremtiden og jeg tror vi har mye godt i vente. Samtidig venter mye hardt arbeid. Jeg håper at jeg kan være med å engasjere unge og at vi kan se at flere ønsker trofast å støtte arbeidet med sine talenter og ressurser. For vi har en viktig sak, som angår

alle kristne. Det blir trolig mange utfordringer, men jeg tenker at det er viktig å legge merke til alt det fantastiske som skjer blant jøder og det viktige arbeidet som vi gjør og skal fortsette å gjøre.

– Hvorfor er det viktig for norske kristne å forholde seg til det bibelen sier om Guds utvalgte folk?

– Alt som bibelen sier er det viktig at vi kristne reflekterer omkring, undersøker og ser hva det betyr for oss i vår hverdag. Det står mye om det jødiske folk, som er viktig for vår tro og bibelforståelse. Den jødiske konteksten som Bibelen oppstod, i har stor betydning for hvordan vi kan tolke og forstå det som står skrevet. Samtidig er det helt avgjørende at Jesus var, og er, jødenes Messias - for at han kan være vår frelser. Noe jeg gleder meg til å dykke dypere inn i og å få dele med flere. •

Reis med DNI! AMERIKANSK STORBY­FERIE MED JØDISK KULTUR OG HISTORIE

DAMETUR TIL ISRAEL

NEW YORK – PHILADELPHIA – LANCASTER – WASHINGTON

TEL AVIV – JERUSALEM – BETLEHEM – HAIFA – TIBERIAS – NASARET

14. – 24. september 2018

4. – 14. oktober 2018

Vi inviterer deg med på en innholdsrik og spennende tur til USA med verdensmetropolene New York og Washington DC. Vi vil særlig bli kjent med amerikanske jøders historie og kultur: Gamle og nye severdigheter, spennende opplevelser og sterke inntrykk både for hode og hjerte står i kø.

Turteam: Rolf G Heitmann, Generalsekretær, Den Norske Israelsmisjon Pris: 26.950,-

Dette blir en spennende og innholdsrik tur i bibelske kvinners spor. Vi møter blant annet dagens messianske jødinner og kristne araberkvinner, bader i Dødehavet, besøker Ebenezerhjemmet, Caspari Center og Immanuelkirken.

Turteam:

Hanne Gallatin President, GTM Ministries

Inger Lise Skauge og Elbjørg Therkelsen Pris: fra 23 350,-

For mer info, se: www.plussreiser.no

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

27

Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie!

KRYSSORD

Kryssordoppgave juni 2018: 1

2

3

4

5

16

6

17

22

7

8

18

35

38

50

41

52

61 67

68

75

64

Løsning fra forrige nummer:

38

39

40

U S

A

44

S

L

D

I

R 46

U T

N I

R

E

G N

57

E

R

K

63

Y

S

T

I

T

P 69

E

74

75

N N

L

E

T

Ø

A

S

R

S T

48

E

T

K 59

V

I

K

K

T 54

55

A

P

60

61

E

A

F Ø R ST

A

L

79

E

I

D

70

R

E

E

E

R

T

T

71

N

I

T

3 - 2 0 1 8

K

49

50

O T

I

P

E

V

L

A

I S E T

B

42

43

R

B

T

U A

51

U M E T

P

T

N 66

U L

P

T

T

E

N

A

R

A

E

O

N

A

L

A 78

79

E

V

I

G E

E

S

E

T

N D D

I

G O

A

Å

Navn:

………………………………………………………………………………

Adresse:

………………………………………………………………………………

E

Y

………………………………………………………………………………

E

Tlf:

R

………………………………………………………………………………

83

R

80

3) De seilte videre etter tre måneder. Hva slags skipsmerke hadde skipet?

B

73

I

74

67

82

P

13

E

I

73

LODDRETT: 1.Dyr 37.Betingelser 5) Hvilke to stedsangivelser knyt52. Sving 18. Fenomenet LODDRETT: 2.Kjempet mot 38.Fangstmannen tes til det kjente utsagnet: Da 54. Del av 20. Bom 1. Dyr 21. Vekster 2. Kjempet mot birkebeinerne 39.Så artig! fordøyelsen han såg brødrene, takket han 57. Tenk om 23. Dyr 40.Besk birkebeinerne 3.Åte Gud og fikk nytt mot.

59. Stasjon 24. Kortet 3. Åte 4.Fugl 41.Drikken 6) I Roma bor Paulus for seg 60. Adverb 25. Skrev 4. Fugl 5.Forseglingsgjenstander 63. Plante 29. Trenes42.Kjøkemester 5. Forseglingsselv den første tiden, står det.

6.Leve 47.Mye lyd 64. Profet 32. Organisasjon gjenstander Men likevel bor han sammen 68. Grav 34. Varslingsutstyr 6. Leve 7.Sumerisk gud 49.Løs med en person. Hvem?

71. Korrodering 37. Betingelser 7. Sumerisk gud 8.Putefyll 51.Olympiadeby 72. Sju 38. Fangst­ 8. Putefyll 7) Paulus møter mye folk som 9.Opptegnelse 52.Sving 73. Diktform mannen 9. Opptegnelse han samtaler med og vitner 10.Kjølte 54.Del av fordøyelsen 74. Få mat 39. Så artig!

10. Kjølte for. Han siterer fra en av 76. Hellig 40. Besk 11.Han solgte avlat 57.Tenk om 11. Han solgte profetene i GT. Hvilken?

41. Drikken avlat 12.Bevege 59.Stasjon 77. Tre 79. Gammelt parti 42. Kjøkemester 12. Bevege 8) Hvor lenge fikk Paulus bo i 13.Navn 60.Adverb 47. Mye lyd 80. Kjerneved 13. Navn det huset han hadde leid?

14.Nå 49. Løs 63.Plante 14. Nå 15.Husgeråd 64.Profet 51. Olympiadeby 15. Husgeråd > Svarene finner du på s 30.

18.Fenomenet 68.Grav 20.Bom 71.Korrodering 21.Vekster 72.Sju 14 23.Dyr 73.Diktform S S 24.Kortet 74.Få mat Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo innen 29. august 2018.

I 25.Skrev 76.Hellig 27 (Ingen vinner av forrige x-ord, da løsningen dessverre ble trykket D E 29.Trenes 77.Tre 32.Organisasjon 79.Gammelt parti sammen med oppgaven).

E S 37 34.Varslingsutstyr 80.Kjerneved

62

77

A

T

2) Hvem var det som led av dysenteri med feber?

4) Turen mellom Regium og Puteoli gikk unna. De hadde medvind. Kom den fra sør, vest, øst eller nord?

56

72

76

U S

I

65

81

G N E

I

A

64

68

E

E

47

K

58

Ø S

T

53

80

28

U

52

I

M A

72

49

Vi fortsetter fra der vi slapp i FØRST nr 2. Paulus kommer nå i Apg 28 til Malta, og så til Roma. Her slutter den spennende fortellingen om Paulus sitt liv og virke.

1) Hva het han som ble kalt den fremste mannen på Malta?

60

83

41

45

P

E

48

66

71

VANNRETT: 1.Hjelpemiddel 36. Smerte 53.Sans 66. Snakk VANNRETT: 6.Plaststoff omflødd Sivbåt 37. Ufaglært54.Den er66.

1. Hjelpemiddel 38. Fangenskap 6. Plaststoff 12.Sokk 55.Landet67. Gudinne 43. Pålegg 56.Gripe 70. Kommune 12. Sokk 16.Historie 72. Makt 44. Solgud 16. Historie 17.Bilde 58.Klær 75. Monoman 45. Turisme 17. Bilde 19.Mengde 78. Rist 46. A ntar 61.Eldre skjønnhet 19. Mengde 20.Skjer 78. Fjell 48. Uklar 62.Dyrene 20. Skjer 50. Rent 65.Fuktig80. Adverb 22. Før fisket 22.Før fisket 53. Sans 24. Pålegget 24.Pålegget 66.Snakk 81. Sivilrettslig embete 54. Den er 26. Slag 26.Slag omflødd66.Sivbåt82. Rekke 27. Nasjonalitet27.Nasjonalitetsmerke 83. Kunstige 55. Landet 67.Gudinne smerke 56. Gripe 70.Kommune 28.Original 28. Original 30. Trosretning 30.Trosretning 58. K lær 72.Makt 61. Eldre 31. Enestående 31.Enestående person 75.Monoman skjønnhet person 33.Hev 78.Rist 62. Dyrene 33. Hev 35.Sydlig katedral65. Fuktig 78.Fjell 35. Sydlig katedral 36.Smerte 80.Adverb 37.Ufaglært 81.Sivilrettslig embete KRYSSORDLØSNING mars 2018: 38. Fangenskap 82.Rekke 1 43.Pålegg 2 3 4 5 6 7 83.Kunstige 8 9 10 11 12 F A K T U M U B E N D I G Å R V 15 44.Solgud 16 17 18 19 20 R 45.Turisme I N Y S T E R I B E A T E 21 22 23 24 25 26 I 46.Antar D E A L E T L D V E R G B R 28 29 30 31 32 33 S 48.Uklar A K S A U E F A O R D I N E R 34 35 36 50.Rent I

47

65

70

82

K

43

59

78

81

K

42

58

63

77

32

54

57

69

76

31

53

62

QUIZ

26

46

56

15

37

45

55

14

21

30

40

51

13

25

36

39 44

12 20

29

34

11

24

28 33

10

19

23

27

9

REISELOTTERI 2018

Vinn gavekort på reiser til de utroligste destinasjoner!

Inntektene går til DNIs barne- og ungdomsarbeid, return2sender og forsoningsarbeid blant unge.

Kjøp lodd ved å Vippse antall til 517594 eller bruk kontonr 3000.23.12715

50 kr

pr lodd

Skrap ! n n i v g o

Du kan både kjøpe og selge lodd!

For mer info se www.israelsmisjonen.no/ artikkel/landslotteri-2018

Boksalg!

For at dere skal tro – Et bibelgruppeopplegg av Vegard Soltveit, som passer for alle generasjoner

NYHET! Bestill boken nå!

100,+ porto

– Er du med i en bibelgruppe, cellegruppe, eller lignende?

– Ønsker du å bli bedre kjent med mannen som forandret verden?

– Gira på å sjekke ut enda større linjer i Bibelen, og bli kjent med den konteksten og kulturen Jesus levde i?

– Har du lyst til å se enda mer av evangeliet?

– Er du klar til å bli utfordret og utrustet?

Da er denne boken noe for deg!

Bestill bøkene på www.israelsmisjonen.no

Avi Snyder

JØDENE TRENGER IKKE JESUS OG ANDRE MISFORSTÅELSER

Betraktninger fra en kristen jøde Lunde Forlag

NYHET! Bestill boken nå!

249,+ porto

Avi Snyders viktige bok om hvorfor vi bør misjonere for jøder Sammen med Lunde forlag har vi oversatt og utgitt Avi Snyders nyeste bok, Jøder trenger ikke Jesus – og andre misforståelser. Boken er høyaktuell, og belyser viktige sider og motargument Snyder har møtt i sin tjeneste som misjonær.

Snyder er selv jøde, og leder Jews for Jesus sitt arbeid i Europa. Han har mange tiårs erfaring fra misjonsarbeid blant jøder, og deler i denne boken sine argumenter om hvorfor jødene trenger Jesus.

Nytt FRA ORGANISASJONEN

Quiz fasit Først 3-2018 1) Publius, vers 7 2) Far til Publius, vers 8 3) Tvillingene, vers 11

Endringer i staben Morten Kravik avslutter sin tjeneste som misjonssekretær for Østlandsområdet 31.juli. Gjennom mer enn 20 års tjeneste har Morten nedlagt et betydelig arbeid for å styrke det frivillige arbeidet, utvide Israelsmisjonens kontaktnett og formidle evangeliet og kallet til misjon. Mortens kreative og kontaktskapende evner, kombinert med stor tjenestevilje, er forbilledlige egenskaper vi har satt stor pris på.

Linda Ekerhovd avslutter sin tjeneste 30. juni etter to års tjeneste som daglig leder i vår ungdomsbevegelse, return2sender (R2S). Linda har lagt en god plattform for det videre arbeidet med å tydeligere integrere R2S i Israelsmisjonens øvrige arbeid, og har bidratt til at flere unge har fått et møte med vårt arbeid både hjemme og ute.

Kristoffer Eknes overtar som daglig leder i R2S. Det siste året har han arbeidet i deltidsstilling som informasjonskonsulent i R2S, kombinert med avsluttende mastergrads- studier i historie. Han har også vært volontør for Israelsmisjonen i Tel Aviv, og kjenner dermed vår organisasjon godt.

Sarah Lazarus er ansatt som ny administrativ leder for Israelsmisjonens arbeid i Tel Aviv. Denne stillingen vil hun kombinere med ansvaret for «Åpen kirke». Sarah er en utadvendt og blid sunnmøring som har giftet seg med en messiansk jøde fra Tel Aviv. Hun snakker både norsk og hebraisk, og vil derfor være en viktig kontakt for oss både i møte med israelske myndigheter og de mange besøkende ved Immanuelkirken.

Ta våre avtroppende og nye medarbeidere med i deres bønner!

4) Sør, vers 13 6) En vaktsoldat, vers 16 5) Forum Appii og Tres 7) Jesaja, vers 25 Tabernae, vers 15 8) To år, vers 30

Fakta og myter om den messianske bevegelse I 1999 utga Caspari Center i Jerusalem den første oversikt som er laget over messianske jøder i Israel. Boka «Facts and Myths» avslørte at tallet på messianske menigheter og husfellesskap den gang var ca.

80, og at antallet messianske jøder i Israel var ca. 4.600. Undersøkelsen viste to ting: For det første at antallet messianske jøder hadde vokst fra noen få enkeltindivider og små fellesskap til betydelige menigheter og grupper. For det andre viste tallene at denne veksten hadde vært langt lavere enn det mange menigheter og organisasjoner presenterte utad, og at veksten i stor grad var å finne i den store immigrasjonen av russiske jøder.

20 år senere er Caspari Center i gang med en ny og tilsvarende undersøkelse. Vi mener det er behov for å presentere korrekte fakta både om antall, gudstjenesteform og teologi. Det er ingen tvil om at den messianske bevegelse har fortsatt å vokse i Israel.

En messiansk leder presenterte nylig et tall på 30.000 messianske jøder, fordelt på 300 menigheter. Er tallene så store som noen vil ha det til? Hvem er de, og hva lærer de? Det er spørsmål vi ønsker svar på.

DAVIDSSTJERNEN Hans Kristian Håkestad fra Tjølling, Vestfold, har i årtider vært engasjert for det jødiske folk og for Israel. Hans Kristian leder for tiden det lokale arbeidet for Den Norske Israelsmisjon (DNI). Vi er glad for at han tok opp stafettpinnen og sørger for at det blir fokus på misjonsoppdraget. Han har for øvrig vært gårdbruker og drevet kristelig bokhandel i Tønsberg. Hans sterke engasjement i organisasjonen Ordet og Israel har for ham vært en inspirasjon til også å engasjere seg i og for DNI. Vi tror også han fortjener minst en davidsstjerne, som den ivrige og trofaste frivillige medarbeider han er.

MORTEN KRAVIK

30

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

Nytt studiemateriell Mange har etterlyst studiemateriell fra Israelsmisjonen til bruk i foreninger og bibelgrupper. Nå foreligger to interessante bøker, som begge berører viktige tema vi er opptatt av, og som er utstyrt med studieplaner.

Den jødiske evangelisten Avi Snyder leder «Jews for Jesus» sitt arbeid i Europa. I sin tjeneste har han møtt en rekke innvendinger mot misjon. I boka «Jøder trenger ikke Jesus – og andre misforståelser» presenteres vi for et tjuetalls slike innvendinger, og får svar.

Snyder gir oss interessante innblikk i hva det vil si å dele evangeliet med jøder, og hvordan vi skal møte de ulike spørsmål som reises mot

Lik oss på Facebook!

misjon, både blant jøder og kristne.

Vår assisterende generalsekretær, Vegard Soltveit, har skrevet en kommentar til de 12 første kapitlene i Johannesevangeliet. Gjennom boka «For at dere skal tro» får du både livshjelp og fornyet kunnskap, der du møter Jesu undervisning i sin jødiske sammenheng. Gjennom bokas spørsmål utfordres du særlig til å reflektere over hva bibeltekstene betyr for eget trosliv og egen trospraksis.

For oss er det viktig å være synlige på sosiale medier. Følg gjerne Den Norske Israelsmisjon på Facebook. Vi har nå 1,689 personer som liker siden. Målet for 2017 er at vi skal nå 2.000 likes!

Bli med og lik oss du også!

Neste etappe på Ebenezerhjemmet Styret og generalforsamlingen i Ebenezerhjemmet har fattet en viktig beslutning: Vi er nå et viktig skritt nærmere å realisere planene om bygging av ny sykehjemsavdeling og oppgradering av eksisterende aldershjem til den standard israelske myndigheter krever.

Det store spørsmålet er selvsagt hvordan vi skal klare å realisere et slikt prosjekt til 50 millioner kroner, 2,5 ganger større enn hele Israelsmisjonens budsjett. På styremøtet i mai ble det lagt frem en finansieringsplan som styret fant realistisk. Nye europeiske partnere har gitt betydelige løfter både om gaver og obligasjonslån. Også fra norsk side er det gitt løfter om bidrag til dette prosjektet, selv om vi for tiden primært er opptatt av å sikre midler til drift av hjemmet.

Fortsatt gjenstår endelig byggetillatelse fra israelske myndigheter, men vi antar dette vil være klart i løpet av høsten, og at vi derfor kan starte byggearbeidene våren 2019. Den Norske Israelsmisjon er juridisk ansvarlig for bygningen, og prosjektet vil derfor først realiseres etter endelig vedtak i vårt landsstyre.

Be & hør

Be for:

Takk for:

• HIT-nettverket: For gode møtepunkt mellom israelere og nordmenn

• Nye vertsfamilier i HIT

• Bibelskoleoppstart i Israel

• Alle som gjør en frivillig innsats for DNI

• Menigheter som har avtale med DNI - for godt samarbeid og økt misjonsengasjement • Godt salg i landslotteriet

• Vellykket gjennomføring av BridgeBuilders

F Ø R ST

3 - 2 0 1 8

31

Foto: Sonja Langford, Toa Heftiba. Collage: Morten Ravnbø

Retur: DNI, Holbers plass 4, 0166 OSLO

Jeg står i gjeld ...frelsen kommer fra 1,14) jødene. til alle (Rom. Joh. 4. 22

Sammen skal vi gi evangeliet tilbake.

Gjelder «alle» også jødene?

Bli med du også!

Tiden er knapp. Vi vil gi evangeliet tilbake til jødene i dag.

Bli med du også!!

Vipps dinVigpapvse tidl i1n93g3a3ve til 19333

Vil du…

Engasjér deg og sjekk ut israelsmisjonen.no

...at palestinere og israelere skal få mulighet til å møtes i kjærlighet?

Følg oss gjerne på facebook/israelsmisjonen

...at mennesker uten håp skal få en fremtid?

Gavekonto 3000.15.24425