Først #2 2018 magasin by RAVNBØ DESIGN

N R 2-2018 | Å RGA NG 191

ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Misjon eller landløfter - like viktig? • Steward Weinisch var sikker på at han var den eneste jøden på jorden som trodde på Jesus. s 4

• Både opprinnelig og nåtidig jødisk forståelse av GT må brukes for å belyse Bibelens innhold. s 16

• 14. mai 1948 forkynte David Ben Gurion: «Staten Israel er etablert.»

Et jødisk demokrati ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann Redaktør: Guro Kvakestad ––––––––––––––––––––––––––––––– Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no ––––––––––––––––––––––––––––––– Først kommer ut med 5 nummer i 2017. Medlemsskap (inkl. blad): kr 600,Kun abonnement Først: kr 290,––––––––––––––––––––––––––––––– Annonser: Kontakt redaksjonen 47

Layout: Ravnbø design

IC ECOLAB RD

304

Trykk: United Press AS

TED PRESS

Forsidefoto: Flickr/Dina alfasi Opplag: 7.500 ––––––––––––––––––––––––––––––– Bidragsytere dette nummeret: Odd Sverre Hove Rebekka H. Rødner Thor Håkon Lindstad Vegard Soltveit Alec Goldberg Rolf Gunnar Heitmann Annbjørg Hesselberg Arne Tafjord Ellen Raen ––––––––––––––––––––––––––––––– Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 6. juni 2018 ––––––––––––––––––––––––––––––– Fungerende leder: Svein Granerud Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann ––––––––––––––––––––––––––––––– Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet ––––––––––––––––––––––––––––––– Kontonr: 3000.15.24425 –––––––––––––––––––––––––––––––

et er flere måter å betrakte et kunstverk på. Noen ser helheten, andre detaljene. Noen møter verket med beundring, andre med kritikk. Staten Israel feirer i disse dager sin 70. fødselsdag. Er den et diskutabelt kunstverk? Mange betrakter staten Israel som et mesterverk, ja, som et Guds under. Vi er blant dem som tror at opprettelsen av Israel i 1948 er langt mer enn et politisk prosjekt, en konsekvens av stormaktenes spill eller resultat av forsøket på jødenes tilintetgjørelse. Israels første statsminister, den sekulære David ben Gurion, måtte medgi at han som realist trodde på mirakler. Det gjør vi også. Vi tror jødenes hjemvendelse til landet også i vår tid er en del av Guds store plan. I et av verdens mest konfliktfylte områder, har jødiske immigranter sammen med andre israelere klart å bygge en moderne, demokratisk stat på rekordtid. Dette har skjedd til tross for flere kriger med naboland og trusler om utslettelse. Bloomberg Innovation Index plasserer Israel blant verdens ti mest innovative land; helt på topp innen forskning og utvikling. Vi gleder oss over at det jødiske folk har fått et hjemland som de kaller sitt eget, uansett hvor de bor i verden. For jødisk identitet og selvforståelse har til alle tider vært knyttet til det landområdet Gud gav Abraham løfte om, og som senere ble bosatt av Jakobs etterkommere for mer enn 3200 år siden.

En stat som vil bygge på demokratiske prinsipper, og samtidig definere seg som en jødisk nasjon, kan fort møte dilemmaer. Vårt positive helhetsbilde og vår grunnleggende solidaritet med det jødiske folk og deres nasjon, skal ikke forhindre oss i å studere detaljene, gjerne i et konstruktivt kritisk lys. En stat som vil bygge på vestlige og demokratiske prinsipper, og samtidig definere seg som en jødisk nasjon, kan fort møte dilemmaer, ikke minst i forhold til sine minoriteter, enten de er etniske eller religiøse. Det foregår intense debatter i Israel om diskriminering av folkegrupper, og privilegier til andre. Israel er på ingen måte perfekt. Vi mener det er et sunnhetstegn at slike

debatter holdes levende, og at den frie presse kan skrive om skjev maktfordeling, diskriminering, urettferdig behandling og korrupsjon i statsapparatet. Slik åpen meningsutveksling og systemkritikk er nettopp noe av Israels kvalitet som skiller dem fra samtlige av sine naboland. Fra vår side vil vi særlig peke på de utfordringer jesustroende jøder møter. Den israelske tilbakevendingsloven fra 1952 sikrer alle jøder rett til statsborgerskap. Definisjonen på «jøde» er der kun etnisk eller sivilt begrunnet. Ben Gurions forståelse av loven var at enhver som oppfatter seg selv som jøde, må aksepteres som jøde. I 1970 ble det imidlertid vedtatt et tillegg til loven: En jøde som frivillig skifter religion, kan ikke lenger ansees som jøde. En religiøs unntaksbestemmelse ble lagt til, særlig myntet på jesustroende jøder. En rettsavgjørelse fra 2008 gir jesustroende jøder rett til tilbakevending, dersom deres foreldre eller besteforeldre er jøder. Begrunnelsen var da at de ikke selv hadde valgt å skifte religion. En jøde som kommer til tro på Jesus og blir døpt vil imidlertid ikke omfattes av denne tolkningen, men juridisk og religiøst fortsatt defineres som ikke-jøde. Jewish Agency forvalter loven og gir anbefalinger om immigrasjon, En av deres ledere, Yehuda Scharf, uttalte nylig til Jerusalem Post at enhver som sier at han eller hun tror på Jesus, kan ikke regnes som jøde, da det strider mot vår tro. Rabbi David Rosen, som blant annet er rådgiver for sjefsrabbinatet i inter-religiøse spørsmål, deler langt på vei denne definisjonen av hvem som er jøde, men mener derimot det er umulig at staten skal ha noen formening om personlig identitet. Israel trenger fortsatt å arbeide med sin selvforståelse som sekulær demokratisk, og samtidig jødisk nasjon. Kjennetegnet på et sunt demokrati er nettopp hvordan det forholder seg til minoriteters rettigheter. Gratulerer med 70 års jubileet!

ROLF G. HEITMANN GENERALSEKRETÆR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

INNHOLD Navnet jeg ikke måtte nevne Selv om Steward Weinisch hadde vokst opp i et jødiskortodokst hjem og hadde en masse religiøs trening, visste han ikke hvem Gud var. Han avga et løfte om at han en dag ville finne frem til sannheten.

4 Intervju med Israels ambassadør

Han beskriver seg selv som ateist, men tar de religiøse ortodokse jødene i forsvar. I august forlater ambassadør Raphael Schutz posten som Israels sendemann til Norge. Les intervjuet her!

i er inne i en ny og spennende tid for organisasjonen vår. For å kunne gå inn med frimodighet i en ny sesong, er det viktig at vi både kaster et blikk bakover, samtidig som fokuset vårt er på det som ligger foran. Se bak: Se hvor trofast GUD har vært med i hvert eneste skritt. Det er ikke sikkert du alltid er på topp, men det er GUD. 5 Mos 31:6: «Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.” Tenk hva han har velsignet oss med. I vår 174 år gamle organisasjon ser vi hvor trofast han har vært igjen og igjen og igjen. Se opp: Det er viktig å se opp når man sitter fast. Også når man tenker at det ikke nytter. Salme 121: ”Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelen og jordens skaper.”

De messianske bevegelser Du trodde kanskje det bare fantes én messiansk bevegelse i Israel? Internasjonal leder for Caspari Center mener mangfoldet er så stort at vi må snakke om flere bevegelser. Hun besøkte Norge i februar. Les Thor Håkon Lindstads rapport fra møtet.

Se bak, se opp, se frem

Se frem: Noen ganger må vi starte på nytt, slik at vi bærer frukt.

HVER GANG:

MYE Å LESE:

4-5 Vitnesbyrdet 16-17 Ung røst 21 Korrespondentbrevet 24-25 Den messianske bevegelse 27 Kryss og quiz 30-31 Nytt fra DNI

6-12 Landløfter og misjon – en motsetning? 14-15 Intervju med Israels ambassadør 18-20 1948: Staten Israel blir født 22-23 Israel og jødisk identitet 26 Kandidater til LS

Esekiel 37:1 ”Herrens hånd kom over meg og førte meg ved Herrens Ånd ut og satte meg ned midt i dalen. Den var full av ben. Han førte meg rundt omkring dem og se, de lå der i store mengder utover dalen og de var helt tørre. Han sa til meg: Menneskesønn! Skal disse ben bli levende? Jeg svarte: Herre Israels Gud, du vet det! Da sa han til meg: profeter om disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Israels Gud til disse ben: Se, jeg lar det komme Ånd i dere, og dere skal bli levende.» Noen ganger går det ikke alltid slik vi har tenkt, men Gud vil blåse nytt liv i det som har vært nede. MIRIAM SKAGESTAD INFORMASJONSOG INNSAMLINGSLEDER

VITNESBYRDET

Navnet jeg ikke måtte nevne Steward Weinisch vokste opp i et jødisk-ortodokst hjem. I barndommen var han stolt over sin jødiske identitet, og opplevede en rikdom i de religiøse tradisjonene. Men da han ble konfirmert, fikk han likevel en følelse av at det var noe som manglet. Selv om han hadde en masse religiøs trening, visste han ikke hvem Gud var. Da avga han et løfte om at han en dag ville finne frem til sannheten. MARIA STRØM, KOMMUNIKASJONSMEDARBEIDER I DEN DANSKE ISRAELSMISSION, 12/10 2017

–J

eg var kun fem år gammel og hadde ingen anelse om hva som foregikk da min familie samlet seg i dagligstuen til besteforeldrene mine dagen før Yom Kippur (den store soningsdagen). Jeg husker fremdeles hvordan min far tog en kylling, bandt føttene dens sammen og svingte den over hodene våre mens kyllingen kaklet og fjærene fløy ut over det hele. Det var vanskelig å tenke på annet enn lyden og fjærene, men vi gjentok alle pliktoppfyllende setningen: ”dette er mitt stedfortredende offer, min soning. Denne hønen skal møte døden, men jeg skal finne et langt og behagelig liv i fred.” Min far tok kyllingen med ut på kjøkkenet, og det siste vi hørte, var en masse kakling etterfulgt av et bump! Det var det.

“De kristne hater jøder” I tenårene besøkte jeg en ortodoks synagoge i den nordøstlige delen av New York, hvor jeg fikk religiøs trening i fem dager. Jeg var stolt over å være jødisk. Men omkring et år før min bar mitzvah, hadde jeg mitt første møte med antisemittismen. Vi bodde omkring halvannen kilometer fra synagogen, og mens min far og jeg var på vei dit for at feire Rosh Hashanah (jødisk nyttår), begynte noen barn å slenge kallenavn og kaste ting etter oss. Jeg kjente barna og skjønte ikke hvorfor de opptrådte som de gjorde. Slik hadde de aldri oppført seg før. ”Hvorfor slenger de kallenavn etter oss?” spurte jeg. Min far var så opprørt at han ikke hadde lyst til å snakke om det. Til sist sa han: ”kristne hater jøder, og vi har ikke noe med dem å gjøre. Vi forbanner Jesus.” jeg visste ikke hvem Jesus var, jeg visste bare at min far reagerte voldsomt. Det var enden på diskusjonen. Han lot meg aldri bringe emnet på banen igjen.

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

Første og siste besøk i kirken Noen måneder senere døde faren til en av mine beste venner. Noen av de guttene jeg pleide å være med, ville gå i begravelsen og spurte meg om jeg ville med. De stod alle ute foran kirken, og jeg fortalte dem at jeg ikke kunne gå med innenfor. De gikk inn, mens jeg ble igjen ute. Ti minutter senere bestemte jeg meg for at han var min venn, og at det ikke betød noe hvilken religion hans familie tilhørte. Jeg tok et dypt åndedrag, gikk inn i kirken og listet meg ned forbi altergangen hen til mine venner. Da jeg skulle til å sette meg på benken sammen med dem kom jeg ved et uhell til å sparke borti en av bønnekrakkene, noe som ga ekko i hele kirken. Alle vendte seg og stirret på meg. Jeg følte meg skamfull og overbevist om at Gud dømte meg, sverget jeg at jeg aldri ville sette min fot i en kirke igjen. På bar mitzvah-dagen kikket jeg på toraen, og merket at det manglet noe – i meg selv. Jeg hadde en masse religiøs trening, men jeg ante ikke hvem Gud var. Der og da ga jeg Gud et løfte: ”en dag vil jeg avdekke sannheten om hvem du er og hva du forlanger av meg.” I løpet av noen få måneder glemte jeg likevel alt om det løftet jeg hadde gitt. Selv om jeg stadig gikk i synagogen, var Gud fjern fra tankene mine.

Hvem er Jesus? Da jeg var femten, kom en god venn forbi leiligheten min og spurte om han kunne lese høyt fra bibelen sin for meg. Det sa jeg ja til. Han leste kapittel 53 fra Jesajas bok. “Hvem tror du det handler om?” spurte han. “Jeg har ingen anelse,” svarte jeg. Han sa, ”jeg tror det er messias, Jesus.” Da det gikk opp for meg at han prøvde å prakke på meg Jesus, kastet jeg ham ut av leiligheten og bad ham om aldri å snakke til meg igjen.

Jeg hadde en masse religiøs trening, men jeg ante ikke hvem Gud var.

Noen år senere ble jeg igjen nødt til å konfrontere Jesus, mannen min far hadde nektet meg å snakke om. Jeg traff en kvinne som utfordret meg til å lese bibelen med seg. Da jeg var vokst opp med den overbevisning om at det nye testamente var forbannet, fokuserte vi kun på de hebraiske skriftene. Jeg begynte å sammenligne den hebraiske bibelen med det gamle testamente i den kristne bibelen, og oppdaget at oversettelsene var svært like, bortsett fra profetiene om messias.

Et barndomsløfte blir brutt Etter å ha lest i skriftene, besluttet jeg å bryte barndomsløftet mitt og besøke en kirke. Presten talte om hvordan Abraham var ”far” til jødene og de kristne – spesifikt far til alle dem, som tror på Jesus. Jeg reflekterte over denne ”tro” og innså at dette var noe jeg ikke hadde. Ikke lang tid etter kikket jeg i det nye testamente for første gang. Min venn (ham jeg hadde kastet ut av leiligheten) hadde gitt meg et lite grønt eksemplar av det nye testamente. Jeg hadde pakket det inn i noen gamle, skitne strømper og skubbet det inn bakerst i kommoden min. Nå fant jeg det fram igjen. Etter å ha lest det første verset: ”Dette er ættetavlen til Jesus, Davids sønn og Abrahams sønn…” visste jeg på en eller annen måte at hvis det jødiske folk var bestemt til å ha en messias, så måtte det være Jesus! Ikke lenge etter, bad jeg Jesus om å komme inn i hjertet mitt.

Den eneste jøden som tror på Jesus Til å begynne med holdt jeg det for meg selv. Jeg tenkte, “jeg må være den eneste jøden på Jorden som tror på dette.” Så husket jeg at en gang for lenge siden hadde noen folk fra Jews for Jesus gitt meg noen hefter på Manhattan. Jeg hadde en bunke jeg aldri hadde lest, som lå ved siden av den grønne bibelen, og av en eller annen grunn hadde jeg beholdt dem alle sammen. Så det fantes andre jøder som trodde på Jesus! I løpet av en uke hadde jeg fortalt mormor – den eneste av besteforeldrene mine som fremdeles levde – hva jeg hadde bestemt meg for å tro på. Jeg hadde aldri hørt bestemoren min skrike før, da hun ropte: ”aldri si det navnet høyt i mitt nærvær igjen!” Hun må ha fortalt det til mine foreldre, for da jeg kom hjem den kvelden, hadde faren min en lignende reaksjon. De forbød meg å fortelle andre i familien hva jeg trodde på. Da han hadde falt litt til ro, sa han, ”Hva er dette? Noe nytt?”. ”Nei,” sa jeg ”det er omkring to tusen år gammelt”. Det fikk ham opp i det røde feltet igjen. To ting ble raskt klart for meg: for det første innså jeg at det var en ”all-or-nothing-deal”. Jeg ble nødt til å leve hele livet mitt for Gud. For det andet måtte jeg bringe budskapet om Jesus til mitt eget folk. •

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

Misjon og landløfter

– ja takk begge deler?

I 1983 skrev Magne Sæbø at det finnes en nærmest uoversiktlig skog av profetiske utleggelser. Han sikter da til Israel, landløftene og forholdet mellom Det gamle og nye testamentet. Det har ikke skjedd en skogshogst de siste 35 årene. AV: VEGARD F. SOLTVEIT, ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

.i lever i en tid hvor det finnes en mengde av meninger og forskjellige bibeltolkninger når det gjelder Israel, landløftene og misjonssyn. Det finnes også flere israelsorganisasjoner nå enn for 35 år siden. Samlet sett er det forståelig at dette fremstår som en uoversiktlig skog, hvor en skogstur ikke virker særlig attraktivt eller fristende – dessverre. For noen har dette medført en nedprioritering og likegyldighet når det kommer til israelstematikk. Det er blitt den skogen man vegrer seg for å gå inn i. På den andre siden er de som nærmest har gått til en tilbedelse av Israel. De har flyttet inn i skogen. Alle kristne har et forhold til Israel. Det fikk vi ved troen, da vi ble podet inn og fikk sevje fra roten sammen med dem (Rom 11,17b). Som hedningekristne er vi blitt de helliges medborgere og Guds familie, og har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet (Ef 2,19; 3,6). Slik er israelstematikk ikke kun

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

en sak for spesielt interesserte, men noe som angår alle som tror på Israels Gud og Israels Messias. Samtidig har vi ikke fått barnekår hos Gud for å tilbe Israel – men for å tilhøre og tjene Israels Gud.

Evangeliet – vårt primærkall Det er 70 år siden 1948, og vi feirer jubileumsår for den moderne staten Israel. Jubileet skaper engasjement og begeistring, men også debatt og diskusjon. Det er fristende også her å antyde at debatten rundt jubileet og markeringen også kan fremstå som en uoversiktlig skog, hvor man bør trå varsomt. Ikke minst viser debattsidenes kommentarfelt det. Den Norske Israelsmisjon har tradisjonelt aldri vært den organisasjonen som roper høyest når det er snakk om Israels landløfter. Det betyr ikke at vi har vært tause, som enkelte har hevdet. Årsaken til at vi ikke roper høyest er fordi vi forstår evangeliet som det absolutt viktigste, og

HOVEDSAKEN

ønsker ikke at noe skal ta fokuset bort fra vårt kall om å gi det tilbake til jødene. Den Norske Israelsmisjon kan ikke gå på kompromiss i denne saken, for det er evangeliet som er Guds kraft til frelse, for jøde først og så greker (Rom 1,16). Ingen skal misforstå Israelsmisjonens primæroppgave – evangeliet tilbake til jødene. Den Norske Israelsmisjon har flere steder formulert og gitt utrykk for hva vi står for når det gjelder Israel og landløftene. Vårt fremste dokument er prinsipperklæringen fra 2004, men vi har også andre artikler og publikasjoner. Gunnar Haaland har skrevet fire artikler hvor landløfteteologien er gjennomgått. Disse var først publisert gjennom vårt blad, og er fremdeles lett tilgjengelig på våre nettsider. Sæbø er alt nevnt, som i 1983 skrev et Sjalomhefte hvor han diskuterer landløftetematikken. Denne artikkelen gjengir noe av meningsinnholdet i disse tre publikasjonene.

Israels utvelgelse og særstilling Loven og profetene gjør det klart at Israel er Guds utvalgte folk […] Dette bekreftes av Herrens apostel […] Følgelig står også Guds løfter til Israels folk ved lag. Slik begynner vår prinsipperklæring. Gjennom evangelietekstene ser vi at

Jesu virke og sendelse først og fremst gjaldt det jødiske folk, de bortkomne sauene i Israels hus (Matt 15,24). Vi må også legge merke til at ingen er så tydelig som Jesus og apostlene, når de fastholder overfor jøder at ingen kommer til Far uten ved meg (Joh 14,6), og at det ikke er frelse i noen annen (Apg 4,12). Løftene som knyttes til evangeliet og Guds rettferdighet er universelt, og samtidig har jødene førsteretten. I dette ligger det at jødene ikke bare var de historisk første som fikk høre budskapet, men på grunn av sin særstilling og utvelgelse har jødene fortsatt en særskilt rett til å høre evangeliet (Rom 1,16). Dette gir en misjonsstrategisk prioritet. I Apostlenes gjerninger spør disiplene om timen nå er kommet da du vil gjenreise riket for Israel (Apg 1,6). Jesu avfeier ikke spørsmålet, men gir disiplene en annen prioritering. Deres prioritet skal være misjon, og de skal være Jesu vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende (Apg 1,8). Kirkehistorien synliggjør at kirken i stor grad har mislykkes med den misjonsstrategiske prioriteten overfor Israel. Det er vår oppgave som misjonsorganisasjon å vekke til det ansvaret vi kristne har – å vitne og vise Israel evangeliet om Jesus Messias. Dette må gjøres i kjærlighet og respekt. Kirken må ta på alvor det som var et først for Paulus – evangeliet til jødene.

Kontinuitetsmodellen Trenger jødene å høre om Jesus Messias?

Hvordan vi forstår forholdet mellom Det gamle og nye testamentet påvirker mye av teologien vår, også når det gjelder landløfteteologien. En av årsakene er at Det nye testamentet sier lite om de jordiske landløftene til Israel, mens Det gamle testamentet inneholder et langt rikere tekstmateriale på dette tema. Andre årsaker er synet på Israels utvelgelse og frelse, og det universelle og utvidede landløftet om den nye himmel og nye jord. Den Norske Israelsmisjon har i mange sammenhenger, og flere steder argumentert for en kontinuitetsmodell. Dette diskuterer blant annet Haaland i en av sine artikler. I motsetning til en kontinuitetsmodell er kontrastmodellen. Kontrastmodellen har ulike utrykk. Ett av dem vektlegger kontrasten eller bruddet mellom testamentene. I sin ytterste konsekvens kan kontrastmodellen argumen-

Israelstematikk er ikke kun en sak for spesielt interesserte, men noe som angår alle som tror på Israels Gud og Israels Messias.

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

HOVEDSAKEN

tere for at det er ulike guder i de to testamentene. Men kontrastmodellen kan også foreslå at det er ulike veier til frelse for hedninger og jøder, en såkalt topaktsteologi. Denne kommer ofte i forlengelsen av en husholdningslære, hvor Gud har ulike agendaer og handler ulikt med hedninger og jøder alt etter de ulike tidsepokene. Uansett hvilket utrykk kontrastmodellen har, så yter den verken rettferdighet overfor Det gamle eller nye testamentet. Dermed argumenterer DNI for en kontinuitetsmodell. Da ser vi kontinuiteten og den røde tråd mellom det tapte paradis i 1 Mosebok og den nye himmel og nye jord i Åpenbaringen 21. Vi ser de konkrete landløftene som gis til Abraham, samtidig som vi anerkjenner den langt større universelle gudsplanen, at i deg skal alle slekter på jorden velsignes (1 Mos 12,3). Kontinuitetsmodellen forstår løftene om et konkret land til Israel i sammenheng med Guds frelsesplan for hele menneskeslekten. I dette understrekes det at det største og viktigste er den nye himmel og nye jord, uten at dette slår i hjel løftene om et konkret land og løfter gitt til jødene. I Det nye testamentet får det universelle og utvidede landløfte en dominerende plass. Dette betyr ikke at vi kan sette en strek over de konkrete landløftene som er gitt i Det gamle testamentet. For selv om NT ikke vektlegger de jordiske landløftene til Israel, så må alle erkjenne at det heller ikke er en direkte opphevelse av dem. På en glimrende måte har Haaland skissert fire dimensjoner når det gjelder løftenes og profetienes oppfyllelse: 1. Oppfyllelse i den gammeltestamentlige samtiden 2. Utvidet oppfyllelse ved Jesu komme 3. Fortsatt oppfyllelse for Israels folk etter Jesu første komme 4. Fullkommen oppfyllelse – den nye himmel og jord Alle dimensjonene ovenfor har fått sitt ja i Kristus (2 Kor 1,20). Det gjelder også de to siste dimensjonene, og på den måten hører de sammen. Her må vi ha flere tanker i

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

Kirkehistorien synliggjør at vi i stor grad har mislykkes med den misjonsstrategiske prioriteten overfor Israel.

hodet samtidig, og det kan jo være krevende for de fleste av oss. I forhold til landløftene innebærer dette at kallet til å forkynne evangeliet overfor alle mennesker (dimensjon 2), og løfte om en ny himmel og en ny jord (dimensjon 4), ikke nullstiller eller forkaster løftet om et land til Israels folk (dimensjon 3). Selv om Det nye testamentet ikke direkte behandler landløftene til Israel, så finnes der heller ingen nytestamentlige tekster som opphever landløftene.

Israel og landet Gjennom hele Bibelen har landet en sentral plass i Guds historie med sitt folk. Gud gav Abraham et løfte om en tallrik ætt, og at han skulle få landet Gud ville vise ham (1 Mos 12,1-3,7). Under Josvas ledelse inntok israelittene landet. Så langt vi vet har det siden den gang alltid bodd israelitter/jøder i landet. Folkets tilstedeværelse i landet har derimot ikke vært avhengig av politisk selvstendighet eller egen stat. Majoriteten av folket har dessuten historisk sett ofte bodd i den såkalte diasporaen – utenfor landets grense. Samtidig har lengselen og drømmen etter å bo i landet alltid vært sterk hos det jødiske folk. Etter at folket hadde tatt landet i eie, tok det ikke lang tid før de kom i konflikt med Guds bud og pakt. Folket valgte seg andre guder, og glemte han som hadde utvalgt dem og gitt dem landet. Gud sendte profeter Det jødiske folk for å føre dem tilbake til seg, men har en historisk tilhørighet til landet.

Landet hører med til folkets eksistens, men hovedsaken er deres eksistens som utvalgt folk i kjennskap og relasjon til Gud.

de ville ikke høre (2 Krøn 24,19), og fiendene førte Juda i eksil til Babel fordi de hadde vært troløse (1 Krøn 9,1). På den andre siden fikk folket også erfare Guds trofasthet på tross av deres troløshet. Folket fikk vende tilbake til landet, og gudsrelasjonen ble gjenopprettet. For troens øyne er landløftene på den måten også trosstyrkene, og viser Guds trofasthet og troverdigheten i hans løfter. Fra første stund hørte folk og land sammen. Samtidig er det Gud som eier landet (3 Mos 25,23), og israelsfolket har landet kun til låns. De er gjester etter Guds betingelser og løfter. Gjennom hele Bibelen går det fram at den største betingelsen, selve grunnpremisset, er folkets gudsrelasjon. Her spennes broen mellom Edens hage og det evige land vi leser om i Åpenbaringen. Det bør være helt klart at det er troen og relasjonen som er premisset, mens løfte og håpet om en ny himmel og en ny jord er konsekvensen. Vi skal også legge merke til at det profetiske ord, som taler om hjemkomst, står i sammenheng med folkets omvendelse og renselse. Dersom vi ser bort fra profetienes anklager, domstaler og omvendelsesforkynnelse, gjør vi et alvorlig brudd på Guds Ord. Landet hører med til folkets eksistens, men hovedsaken er deres eksistens som utvalgte folk i kjennskap og relasjon til Gud. Landløftene som er gitt til det jødiske folk, står i en intim forbindelse med folkets forhold til Gud. I møte med landløftene og det profetiske ord bør vi etterstrebe en helbibelsk tilnærming, hvor folkets relasjon til Gud er hovedsaken. Dersom dette ikke fastholdes, blir landteologien bare en falsk og usunn herlighetsteologi (1983).

Landløfter og omvendelse Det jødiske folk har en historisk tilhørighet og rett til å bo i landet. Landet har også en stor betydning for den jødiske identiteten. Som folk har de også en sterk religiøs tilknytning til landet. Den behandlingen jødene har fått gjennom historien, hvor Holocaust er det verste eksempelet, tydeliggjør behovet for en egen stat hvor de kan være trygge. Folkeretten bekreftet dette i 1947, samtidig som FN-vedtaket også gav folkerettslig grunnlag for en palestinsk stat. Det gamle testamentet inneholder en rekke jordiske landløfter, gitt til det jødiske folk. Det nye testamentet vier ikke disse jordiske landløftene mye plass, men opphever dem heller ikke. Samtidig er Israels frelse langt viktigere enn Israels land. Det blir underlig dersom vi gjør det til en viktigere sak at jøder bor i Israel, enn at de får eierskap til den nye himmel og jord. Et overdimensjonert fokus på Israels jordiske landløfter, hvor misjonsengasjementet kommer i bakgrunnen, mangler det aller viktigste. Da overser man omvendelsesaspektet i det profetiske ord. Det er alvorlig. Samtidig er det et stort brudd med det engasjementet Paulus og de andre apostlene viser oss. Deres prioritet var alltid evangeliet, og den er ikke opphevet i 2018. Å vende hjem er for Israel er først og fremst knyttet til kjennskap og et liv i relasjon til Israels Gud og Israels Messias. •

VEGARD SOLTVEIT Vegard har en master i GT fra NLA, og en master i Historie fra UiA. Han jobber som assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon.

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

HOVEDSAKEN

Hans Morten Haugen

3 perspektive AV VEGARD F. SOLTVEIT, ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

en kjente baseballspilleren Yogi Berra skal en gang ha sagt at det var umulig å få i gang en samtale, for alle snakket for mye. Mens poeten Kolbein Falkeid sier at de prater sammen, men ordene går hver sin vei (2005). Når det gjelder israelstematikk, og kanskje særlig den tematikken som berører landløftene, skjer det ofte at vi kategoriserer og kommer med krass kritikk av meningsmotstandere. Selvsagt er det lov å mene noe om temaet. Det bør vi gjøre. Samtidig kunne flere av oss øvd seg på den gode samtalen, hvor vi lytter og forsøker å forstå hva meningsmotstanderen sier, uten at vi fort kommer med feilaktige kategoriseringer og unødvendig skarpe karakteristikker. I forbindelse med dette nummeret av Først, har jeg har hatt den store gleden av å samtale med tre personer, som alle er engasjert innenfor israelstematikk på en eller annen måtemåte: Hans Morten Haugen - professor ved VID Vitenskapelige Høyskole, Gunnstein Ness - lærer ved Bildøy Bibelskole, og Svein Granerud - fungerende styreleder for Den Norske Israelsmisjon. Den ene vektlegger prosessen mot det universelle og utvidede perspektivet. En annen argumenterer for at den bibelske geografi og landet spiller en sentral rolle i sluttfasen av denne tidsalder, mens den tredje fremholder viktigheten av gudsrelasjonen som selve premisset gjennom hele Bibelen – hvor landet er konsekvensen.

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

– Hvordan forstår du bibelens landløfter, og har de gyldighet fortsatt i dag? Hans Morten Haugen: - Forholdet mellom folk og land kan ingen bestride, sier Haugen. Samtidig kan jeg ikke se at opprettelsen av den moderne staten Israel har noen bibelsk eller teologisk forankring. Flere siterer Jes 66,6 i den forbindelse, men dette verken kan eller bør brukes om 1948. Den moderne staten Israel er et resultat av et langsiktig politisk arbeid. Det gamle testamentets behandling av landløftene er en prosess mot dette, samtidig som det er en fortelling om ett folk (jødene), som ender i et konkret land (Israel). Vi lever i det utvidede perspektivet, og her gjelder det universelle.

Gunnstein Ness: - Opprettelsen av den moderne staten Israel er en konkret oppfyllelse av det profetiske ord, samtidig ble ikke alt oppfylt i 1948. Staten Israel er et tydelig og klart profetisk tegn på det sluttspillet som vi er i, og som markerer enden på denne tidsalderen vi i. Samtidig er det først når fredsfyrsten kommer, at alt bli satt i sin rette stand, og da vil landets grenser bli endelig definert. Det er ikke vår oppgave å kjempe for landets grense med makt, men å fastholde landløftenes gyldighet og det tegn de representerer i tiden

Gunnstein Ness

er vi lever i. Romerbrevet 11,26 forteller at hele Israel skal bli frelst (Rom 11,26a). Siste del av verset, som er et sitat fra Jesaja 59,20, trekker inn den bibelske geografien (Rom 11,26b). Det er derfor viktig å forstå hvordan Israels frelse og landløftene er knyttet tett sammen.

Svein Granerud - Israels landløfte har gyldighet også i dag. De er også forbilledlige for oss som tror, og viser oss evangeliets troverdighet og Guds trofasthet på en ekte og konkret måte. Samtidig lærer landløfteteologien oss forbindelsen mellom det fysiske og relasjonelle i troen. Gjennom hele Bibelen er det er en klar sammenheng mellom skapelse og forløsning, nærhet og sted. Jesus lærer oss om tegn i tiden, slik at vi som troende skal være våkne. Men vi må passe oss for å ikke havne i den ene eller andre grøften. Når enkelte situasjoner i den politiske hverdag stadig tolkes opp mot utvalgte profettekster, risikerer vi å bli Skriftens herre, istedenfor dets tjenere.

– Hvordan forstår du forholdet mellom Det gamle og nye testamentets behandling av landløftene? Hans Morten Haugen – Det nye testamentet behandler ikke de jordiske landløftene i et eneste avsnitt. Det viser oss at dette ikke var noe stort

Svein Granerud

tema for Jesus og apostlene. På mange måter vant det universelle perspektivet over det partikulære i Apostlenes gjerninger kapittel 15. Rom 11 inneholder heller ikke konkrete landløfter til Israels folk. Det finnes rett og slett ikke noe nytestamentlige tekster som lover et fysisk landområde til Israel for evig tid. De tekstene som behandler landløftene finner vi i Det gamle testamentet. Disse bør leses og forstås som en prosess mot universaliseringen – alle folkeslag. Esekiel 37 omhandler tilbakekomsten til landet, men avslutter med et universelt perspektiv: Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren (Esek 37,28). De gammeltestamentlige profetiene må forstås som en prosess mot det universelle – for alle folkeslag. Dette ser vi tydelig i Det nye testamentet, og i Jesu egen undervisning.

Gunstein Ness – Det er en misforstått bibelbruk at alt må gjentas i Det nye testamentet, for at det fortsatt skal ha gyldighet. Det som verken Jesus eller apostlene trekker tilbake, har fortsatt gyldighet. – Det Nye testamentet behandler også landløftene; det er en viktig og sentral sammenheng mellom landet og endetiden. Samtidig er det ikke helt enkelt å forstå hva som gjelder ødeleggelsen av Jerusalem i år 70.e.Kr, og hva som gjelder endetiden i det profetiske ord. Men i Amos 9 er det tydelig. Her står det at de aldri mer rykkes opp av den jorden jeg har gitt dem (Am 9,15). De ble rykket opp i år 70, og dermed var ikke dette ord til den tiden, men til et senere tidspunkt, sluttfasen.

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

L A N D L Ø FT E R V S M I S J O N S B E FA L I N G

– Samlingen av folket er også bare et steg i retning av hovedpoenget, at de skal se opp til ham som de har gjennomboret (Sak 12,10). Jesaja 53 er i den forbindelse ikke først og fremst et kapittel om Golgata, men om et frelst Israel som erkjenner sin Messias i endetiden.

Svein Granerud – Det nye testamentet står i en kontinuitet til det gamle. Gjennom hele Bibelen bekreftes Guds hovedfokus overfor sitt folk Israel: deres frelse og relasjon til Herren. At Israel har en egen stat er dermed ingen garanti for at de kommer til den nye himmel og nye jord. Her gjelder kun evangeliet om Jesus og troen på hans navn. Landløftene har dermed kun en foreløpig funksjon – det endelige mål er at Israel sammen med folkeslagene skal ta den nye himmel og nye jord i eie. 2 Kor 1,20: i Kristus at alle løfter har fått sitt ja. Uten Kristus og evangeliet har løftene liten, eller ingen, relevans. Hovedprioriteten og målet er relasjonen og troen. Det må derfor være kirkens hovedprioritet å forkynne evangeliet, for jøde først og så greker. – Israelsteologi som forstår landløftene som premiss for gudsforholdet, mangler noe essensielt. I Bibelen er alltid gudsrelasjonen premisset, og landet er konsekvensen. Det absolutt største og viktigste i denne sammenhengen er troen på evangeliet, hvor konsekvensen er ny himmel og ny jord. Dette perspektivet er helbibelsk, og det er broen mellom hagen og landet i 1 Mosebok 2 og den nye jord i Åpenbaringen 21.

– Hvordan forstår du Israels utvelgelse og Kirkens ansvar overfor jødene? Hans Morten Haugen – Både Romerbrevet 9 og salmetradisjonen åpner for å si at Israel i Det nye testamentet har fått en langt mer utvidet betydning. På den måten kan Israel brukes som et begrep

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

på hele Guds folk i dag. En slik utvidet forståelse ikke handler om erstatningsteologi – det bør alle kristne ta avstand fra. Men utvelgelsen av israelittene er gjort for å gi alle tilgang til Jesus Kristus. Jesu sendelse gjaldt først og fremst jødene. Paulus bekrefter i Rom 1,16 at dette arbeidet var rett, samtidig som han selv var sentral i å utvide frelsesoppdraget til å være universelt.

Gunstein Ness – Paulus fremstår nærmest som en erstatningsteolog selv i Romerbrevet 9-10. Dermed var det viktig for Paulus å vise en tydelig avstand til en erstatningstanke i begynnelsen til kapittel 11. Det er underlig at enkelte teologer kan komme til en konklusjon som sier at Israel ikke er et utvalgt folk. – Samtidig ligger det i begrepet Abrahams barn en utvidelse som er universell, men man misforstår Paulus dersom dette automatisk betyr en forkastelse av Israels utvelgelse. Slik også landløftene har en fortsatt gyldighet, er fortsatt jødene Guds utvalgte folk. Vi som kristne har et ansvar for å forkynne evangeliet for dem, men også løfte fram det profetiske ord som omhandler jødene og landløftene.

Svein Granerud – Det går ikke an å lese Romerbrevet 11, uten å lande på et synspunkt som bekrefter at Israels utvelgelse står ved lag. Paulus’ egen misjonsstrategi bekrefter også Israels fortsatte utvelgelse. Paulus gikk alltid til jødene først med evangeliet. For oss betyr det helt enkelt at vi skal gjøre det samme. Som hedningekristne må vi leve slik at jødene skjønner at Gud har noe å gi dem – nemlig evangeliet. Den kristne kirke har mislykkes med dette i store deler av kirkehistorien. Paulus’ kjærlighet for det jødiske folk fikk ett konkret utrykk – han ville dele Jesus med dem. Dette er også Kirkens kall. Romerbrevet 1,16 sitt først viser oss Jesu og apostlenes prioritering, og det gir en misjonsstrategisk prioritet for Kirken. Det er svært trist at dette kallet for mange kristne er blitt et andre eller tredje kall, mens det for Paulus var et først. •

Reis med DNI!

Bli med Israelsmisjonen og return2sender på uforglemmelige turer! AMERIKANSK STORBYFERIE MED JØDISK KULTUR OG HISTORIE NEW YORK – PHILADELPHIA – LANCASTER – WASHINGTON

ISRAELSTUR FOR UNGE VOKSNE

LANGHELG I KRAKOW

NASARET – BETLEHEM – JERUSALEM – TEL AVIV

8. – 11. juni 2018

5. – 13. mai 2018

14. – 24. september 2018

Turteam:

Vegard Soltveit Ass. generalsekretær Den Norske Israelsmisjon

Rolf G Heitmann, Generalsekretær, Den Norske Israelsmisjon

Turteam:

Hanne Gallatin President, GTM Ministries

Linda Ekerhovd Daglig leder I return2sender

Pris: 13.950,--

Pris: 26.950,-

Vegard Soltveit Assisterende generalsekretær Den Norske Israelsmisjon Arne Pareli Forsamlingsleder, Bergens Indremisjon Pris: 7990,-

For mer info, se: www.plussreiser.no

FRELST SOMMERSTEVNE 2018 – med landsmøte

28.juni –1.juli Hedmarktoppen folkehøyskole

Scan koden eller les mer på vårt nettsted israelsmisjonen.no/sommerstevne

PORTRETT

– Jeg har kjent meg blant venner i Norge Han beskriver seg selv som ateist, men tar de religiøse ortodokse jødene i forsvar. I august forlater ambassadør Raphael Schutz posten som Israels sendemann til Norge etter endt fireårs periode. TEKST: ROLF G. HEITMANN FOTO: MIRIAM BENEDICTE G. HEITMANN

–J

eg har tilbragt fire vintre i Norge, og synes derfor jeg også fortjener fire somre, sier ambassadøren som har det meste av sin utenrikstjeneste i spansk-språklige land. Temperaturen er mer behagelig i Israel, konstaterer Schutz, som nok lengter etter flere plussgrader i et vinterkaldt Oslo. Det er riktignok ikke bare Celsiusgradene som er annerledes i Norge enn Israel. – Oppholdet i Norge har gitt meg ny erfaring og innsikt, medgir ambassadøren. I Norge har dere en kultur for åpenhet som vi mangler i mange andre land. Det du ser, er det du får. Her er det ingen dobbeltkommunikasjon eller skjult agenda. Det er en verdi ved det norske samfunn som jeg har satt stor pris på, og som har gjort det enklere å være ambassadør i Norge, forteller Schutz. – Samtidig har Norge en tendens til å alltid å finne løsninger med konsensus. Det kan hindre en åpen og nyansert debatt. I Israel er det mye større polarisering, mener ambassadøren, som samtidig tror at israelere og palestinere i større grad kan forstå hverandre enn hva utenforstående land, inklusiv Norge, kan. – I Norge vil dere gjerne velge side. Det kan ofte bidra til å skjerpe konflikter i stedet for å bidra til løsninger, sier Schutz, som nevner boikott av israelske varer og tjenester som eksempel.

Raphael Schutz er imidlertid rask med å legge til at han skiller mellom aktivister og politikere. – Mitt møte med norske politikere har vært både konstruktivt og nyansert. Jeg har blitt positivt overrasket over det høye kunnskapsnivået, innsikten og

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

korrektheten som jeg er blitt møtt med, særlig i Utenriksdepartementet, innrømmer Schutz. Etter Oslo-avtalen har vi hatt vedvarende og gode politiske forbindelser. Jeg har alltid kjent meg blant venner i det norske politiske miljø. Selv da flere LO-forbund gjorde sine vedtak om boikott, var det sentrale ledere i fagbevegelsen som tok klar avstand fra slike vedtak. – Jeg har selvsagt også møtt kritikk på vegne av Israel, sier Schutz, men har alltid opplevd dette som vennlig kritikk. Jeg foretrekker ærlighet og direkte tale fremfor høflige vendinger, medgir den israelske ambassadøren.

Raphael Schutz innrømmer at han i mindre grad har hatt kontakt med kirken og de kristne miljøene under sitt Norgesopphold, men konstaterer at det innen disse miljøene også finnes ulike holdninger til Israel og Israels politikk. Han er likevel mer opptatt av å fremheve Israels verdier, enn å bruke all tid på å imøtegå kritikere. – Våre to land er begge en del av en utviklet verden med felles verdier der demokratiske prinsipper står sentralt. Vi ønsker åpenhet mot verden, sier Schutz, og mener dette er en nødvendighet i en globalisert verdensøkonomi. Derfor har vi også lagt stor vekt på å etablere diplomatiske forbindelser med flere og nye land de siste årene, både i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Diplomatiske forbindelser vil åpne opp for andre bilaterale avtaler, mener Schutz, som også verdsetter økte kultur- og handelsforbindelser mellom Norge og Israel. – Samtidig må vi erkjenne at Israel geo-politisk sett ligger i et urolig hjørne av verden. Vår erfaring er at vi som folk og nasjon er truet. Dette preger nok israelsk mentalitet, medgir Schutz. Fysisk overlevelse er ingen selvfølge.

Israelere og palestinere kan forstå hverandre i større grad enn hva utenforstående land, inklusiv Norge, kan.

Israels ambassadør, Raphael Schutz, reiser tilbake til sitt hjemland etter endt utenrikstjeneste i Norge.

– Israel er en sekulær, demokratisk stat, og samtidig en jødisk stat. Ser ambassadøren noen spenninger i denne kombinasjonen? – Jeg kan forstå dem som vil gi privilegier til religiøse grupper, innrømmer Schutz. Israel er det eneste land i verden med jødisk majoritet, etablert etter at hele det jødiske folk var truet av utryddelse. Det er behovet for beskyttelse mot tilintetgjørelse som slår ut. Samtidig er jødedom og jødisk kultur mangfoldig og blomstrende. Den ortodokse jødedom er en dominerende gruppe i Israel, men det er å gå altfor langt å kalle dette en trussel mot Israels demokrati, mener Schutz. – Jødedom er ikke bare en religion. Det er også tradisjon og historie. Vår historie. Det er også min historie, sier Schutz, som selv karakteriserer seg som ateist. Jeg tror ikke på Guds eksistens, men jeg respekterer dem som gjør det. Selv om jeg ikke er troende, finner jeg også min arv og historie i Bibelen. Jeg kjenner meg like mye jødisk som dem med religiøs tro, sier Schutz, som må medgi at det jødiske folks historie må karakteriseres som en guddommelig historie. – Kjennetegnet på et sunt og godt demokrati er måten de behandler sine minoriteter på. Det finnes vel minoriteter i Israel i dag, som mener at den ortodokse dominansen påvirker politikken slik at tros- og ytringsfriheten settes i

fare? Vi tenker spesielt på den gruppen som kaller seg messianske jøder. – Jeg har hørt om dem, men kjenner i liten grad til dem. Det må være en svært marginal gruppe, mener Schutz. Den såkalte tilbakevendingsloven som gir alle jøder rett til borgerskap i Israel, adopterte ikke den religiøse definisjon av hva det vil si å være jøde. Dersom en av dine fire besteforeldre var jøde, kunne en selv definere seg som jøde. Det er for øvrig de samme kriteriene som nazistene fulgte i sin rase-seleksjon, sier Schutz. – I 1970 ble det innført en tilleggsparagraf i loven som sier at en jøde som har skiftet religion ikke lenger ansees som jøde. Paragrafen var spesielt myntet på døpte jøder. – Jeg kjenner ikke til denne paragrafen, medgir ambassadøren, som ikke er særlig villig til å drøfte en slik marginal problemstilling. – Israel feirer 70 år nå. Det er vel omtrent alderen da de fleste pensjoneres? – I Israel sier vi følgende til jubilanter: Til du blir 120! Så da har vi i hvert fall noen år til på oss, sier Rafael Schutz med et lurt smil fra sitt kontor i Parkveien, som for øvrig er prydet av det israelske flagget og skjerfet til fotballklubben Hapoel Tel Aviv. •

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

UNG RØST

Situasjonsrapport

og begeistring AV THOR HÅKON LINDSTAD

Den 12. februar var jeg og min forlover Gunnar Syvertsen, som også er leder av landsrådet i return2sender, med på DNIs fagforum i lokalene på Holbergs plass. Der møtte vi et par håndfuller skarpe og engasjerte fremmøtte. Gjest for anledningen var Elisabeth Levy, leder for Caspari Center i Jerusalem. Hun ledet samtalen om de messianske bevegelser, og hvor de står i dag, 70 år etter opprettelsen av staten Israel. Nettopp begrepet de messianske bevegelser ble tidlig introdusert. Det er så mye mangfold blant Jesus-troende jøder i Israel i dag, at det kan være mer presist å snakke om flere enn om én messiansk bevegelse. Variasjonene er store både kulturelt, teologisk og sosialt sett, men det er likevel mulig å trekke frem et par typiske kjennetegn. Messianske jøder lever og identifiserer seg som jøder. De overholder de jødiske høytidene og har gjerne hebraisk

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

som gudstjenestespråk. For noen av disse er uttrykket gjerne karismatisk, teologien typisk amerikansk evangelikal, og lederskapet desentralisert. Historisk sett har de messianske bevegelsene vært preget av immigrasjon. Flertallet av messianske jøder i Israel har russisk innvandrerbakgrunn, men bevegelsene er nå i ferd med å bli mer stedegne israelske. Når det er sagt, er det igjen verdt å minne om at mangfoldet er stort. I Jerusalem finnes det flere evangelikale menigheter, men også én messiansk jødisk synagoge, hvor lite skiller fra en vanlig synagoge, annet enn skriftlesingen fra NT. Dette mangfoldet var ett av hovedtemaene for fagforumet til DNI, men hvor mange er disse messianske jødene? Hvor mange menigheter møtes de i, hvordan kom de til tro, og hvordan har veksten vært siden Caspari Center ga ut boka «Facts & Myths – about the Messianic congregations in Israel» i 1999? Caspari

De fleste messianske jøder feirer de bibelske høytidene.

Center arbeider nå med en ny utgave av boken, som er ment å bli publisert i 2019, 20 år etter den forrige. Mye har endret seg. I 1999 var det ca. 5000 messianske jøder i 81 forskjellige menigheter. I dag opererer man med tall fra 6000 til 30 000, og ca. 200 menigheter eller grupper. Oppdatert informasjon på dette feltet vil ikke bare være nyttig for de messianske bevegelsenes selvforståelse, men også for DNI og søsterorganisasjoner i deres søken etter de bidrag som vil gagne evangeliets fremvekst blant jøder i Israel mest i tiden fremover. Nettopp dette spørsmålet, hva trenger de messianske bevegelsene av oss som norsk misjonsorganisasjon i dag, er stadig verdt å stille seg. De messianske bevegelsene har endret seg siden den spede begynnelsen i 1948, da det bare var noen få messiansk-jødiske familier igjen i Jerusalem etter en utflyttingsbølge. De messianske bevegelsene slik vi kjenner dem i dag er like unge som staten Israel. Levy ved Caspari Center beskrev bevegelsene under fagforumet som en ung voksen, fortsatt med enkelte barnesykdommer. Blant annet er de fleste menighetene fortsatt avhengige av økonomisk støtte fra utlandet. Det er viktig at vi som misjonsorganisasjon tar innover oss både de konkrete utfordringene messianske jøder i Israel står overfor i dag, og erkjenner hva som faktisk har lyktes i arbeidet siden 1948. Derfor er undersøkelser som Facts & Myths 2019 viktige for et strategisk arbeid videre. En grundig undersøkelse som Facts & Myths svarer på mye, men ikke alt, og framtida er utenfor rekkevidden til en empirisk undersøkelse. Det går rykter om et ukjent antall ultraortodokse jøder i de innerste sirkler som studerer Det nye testamente i skjul. De messianske bevegelsene har opplevd stor vekst siden 1948, og

Det finnes ikke én messiansk bevegelse i Israel, men flere. for første gang på hundrevis av år er det igjen jødiske troende i jødiske menigheter i Israel. Tross forfølgelse, det er håp for messiansk jødedom i Israel. Inntil det foreligger nyere tall om de messianske bevegelsene i Israel, er det verdt å stoppe opp ved hva som rører seg av jødisk-kristen bevissthet i vårt eget land. En av målsetningene til return2sender er å formidle takknemlighet for troens jødiske røtter. Det har derfor vært en glede å delta på Ungdom i oppdrags (UIO) bibelkvelder i Misjonssalen i Oslo det siste året. Her samles hundrevis av unge voksne for å studere Guds ord, bok for bok. UIO skal ha honnør for at både opprinnelig og nåtidig jødisk forståelse av tekstene i GT har vært brukt til å belyse samtlige bøker hittil, senest forrige mandag var det besøk av en menighetsleder fra Jerusalem. Det skulle kanskje bare mangle, men en stadig påminnelse om at GT var «Bibelen» til jøden Jesus, at han selv var en rabbiner, en lærer, og at tilhørerne hans lærte av Jesus i en kontekst, har virkelig vært en berikelse for flere hundre unge kristne i Oslo dette året. Det gir grunn for begeistring. •

THOR HÅKON LINDSTAD Thor Håkon Lindstad er 23 år og oppvokst på Karmøy. Til daglig studerer han juss ved Universitetet i Oslo. Han er tidligere deltaker på BridgeBuilders. F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

ISRAEL 1948

1948: Staten Israel blir født Da Israels første statsminister, David Ben Gurion, den 14. mai 1948 leste opp Israels uavhengighetserklæring, hadde Uavhengighetskrigen allerede vart i nesten seks måneder. Dagen etter opplesningen begynte krigens andre fase, og den kom til å vare i nok et halvår. AV ODD SVERRE HOVE

32 minutter Selve seremonien da Israel ble gjenopprettet som moderne stat, fant sted på ettermiddagen den 14. mai. Den britiske høykommissæren, Alan Cunningham, hadde bare timer og minutter i forveien tatt med seg siste rest av den britiske mandat-administrasjonen ut av Jerusalem med kurs for Haifa og de britiske marinefartøyene. I en hall i Tel Aviv Museum møttes de jødiske lederne til en liten seremoni som kom til å vare i bare 32 minutter. En æresvakt av Haganah-kadetter stilte seg opp langs fortauet. En bil kjørte opp foran dem, Ben Gurion steg ut, passerte æresvaktene oppover trappene og satte kursen inn i den tettpakkede hallen. Klokken var 1600, og seremonien begynte med den israelske nasjonalsangen Hatikva.

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

Så reiste Ben Gurion seg og leste opp Uavhengighes erklæringen, «Bokrullen om etableringen av staten Israel». Forsamlingen godkjente erklæringen ved akklamasjon og lederne signerte dokumentet. Deretter sang man nok en gang Hatikva. Ben Gurion reiste seg en gang til og sa: «Staten Israel er etablert. Dette møtet er avsluttet.» De 32 minuttene var til ende. Elleve minutter senere anerkjente den amerikanske presidenten, Harry S Truman, Israel de facto – til stor forskrekkelse for mange i det amerikanske utenriksdepartementet, som frem til siste øyeblikk hadde jobbet febrilsk for å få til en tre måneders utsettelse med den jødiske statsdannelsen.

Folkerettsgrunnlaget Rent folkerettslig gikk opprettelsen av Det moderne Israel tilbake til Balfour-deklarasjon av 1917 og Folkeforbundets mandat-vedtak for Palestina av 1922. I mandatvedtaket påla Folkeforbundet Storbritannia å administrere mandatområdet Palestina i samsvar med Balfour-deklarasjonen. Alle mandat-områdene som ble folkerettslig etablert etter Første Verdenskrig hadde til formål å forberede statsdannelser til erstatning for gamle kolonier. Syria-mandatet ble administrert av Frankrike og endte i dannelsen av statene Libanon og Syria. Mesopotamia-mandatet ble administrert av britene og endte i dannelsen av Irak. Og Palestina-mandatet, administrert av Storbritannia, skulle på tilsvarende måte ende i etableringen av blant annet en jødisk stat. Men 25 år senere, to år etter avslutningen av Annen verdenskrig, sendte britene melding til FN (som haddee overtatt Folkeforbundets rolle) om at man ønsket å frasi seg Palestinamandatet igjen. FN svarte med en granskingskommisjon, UNSCOP, som anbefalte FN å dele territoriet vest for Jordan elv i to og godkjenne opprettelsen av en jødisk stat. FNs hovedforsamling godkjente denne delingsplanen i et vedtak med mer enn to tredjedels flertall den 27. november 1947. Neste morgen startet Uavhengighetskrigen.

De to fasene under Uavhengighetskrigen Krigen begynte med at en bande arabiske terrorister angrep to busser med jøder ved Kfar Syrkin. Syv busspasasjerer ble krigens første dødsofre. I Kairo vekket stormufti (og stornazist) Amin Haij al Husseini nytt liv i Arabisk Hovedkommando (AHC) og proklamerte «generalstreik». I språket fra Revolten i 1936-39 betydde det: Voldelig terrorkrig. Uavhengighetskrigen faller så i to faser. Første Fase var kampene mot bander, terrorister og geriljagrupper fra 30. november 1947 til 14. mai 1948. Andre fase var kampene mot fem arabiske hærer, som angrep Israel dagen etter uavhengighetserklæringen. I begge fasene var det arabisk side som angrep og israelere som først forsvarte seg og så etter hvert gikk til motangrep. På arabisk side ga man inntrykk av å rå over enorme styr-

ker. Men i praksis sto det langt dårligere til. Stormuftien hadde tapt Revolten i 1936-39. De arabiske landsbyene var etterpå ikke kommet til hektene igjen. På israelsk side hadde man derimot 42.000 veltrente soldater.

Skiftende strategier Til å begynne med satset man på arabisk side på by-terrorisme. Angrepet på Hatikvasenteret i Tel Aviv er mest kjent. Israelerne praktiserte «aggressivt selvforsvar». Man besvarte hvert angrep med målrettede gjensvar. Ved årsskiftet 194748 innså araberne at storby-strategien ikke virket, og man gikk over til å angripe jødiske bosettinger på landet. Det ble like virkningsløst. For bosettingene hadde gode selvforsvarssystemer. I mars 1948 skiftet man på arabisk side over til en tredje hoved-strategi: Angrep på israelsk konvoi-trafikk langs veiene. Det ble svært farlig for Israel. Det truet israelernes forsyningslinjer. Derfor utløste det et viktig skifte av hoved-strategi på israelsk side. Det skjedde i månedsskiftet mars-april 1948.

Israels «Plan Daled» Israel hadde så langt fulgt to «vinne-tid-strategier». Man kalte det «Plan B» og «Plan C». Nå vedtok man å fremskynde «Plan D» (ofte omtalt som «Plan Daled»): Israel gikk til motangrep mot de arabiske landsbyene der terrorbandene gjemte seg etter hvert konvoi-angrep. Operasjon Nahsjon startet 2. april 1948 ved landsbyen Kastal øst for Jerusalem. Derfra var mange forsyningskolonner til Jerusalem blitt rammet av arabiske bakhold. Slaget om Kastal ble avgjørende for krigens utfall og reddet Vest-Jerusalem. Midt under slaget om Kastal ble man på arabisk side rammet av en katastrofe. Stormuftiens nevø, terroristleder Abd al Qadir al Husseini, gikk plutselig til fots inn i Kastal, åpenbart i den tro at hans egne hadde gjenerobret landsbyen. Et israelsk skudd drepte ham. Ryktet om hans død rystet araberne. Den 9. april 1948 falt Kastal for godt.

Deir Jassin og Sjeik Jarra Samme dag beseiret styrker fra Irgun og Hagana nabolandsbyen Deir Jassin som også truet veien til Jerusalem. Det ble et uventet blodig slag. Nederlaget rystet araberne og utløste ville rykter om en jødisk massakre (men Benny Morris nøyer seg med å kalle det «en militæroperasjon man mistet kontrollen F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

>> 19

ISRAEL 1948

over»). Det fins en omfattende faglig debatt-litteratur om Deir Jassin-slaget. Araberne svarte fire dager senere med en bloddryppende massakre på 70 jødiske sykepleiersker og leger ved Sjeik Jarra. Den 14. mai 1948 var de lokale arabiske aktørene under Uavhengighetskrigens første fase fullstendig nedkjempet. Ved strategisk målbevisste motangrep hadde Israel sikret territorium etter territorium. Det mest sviende unntaket var Etsionblokken, som var falt bare to dager i forveien.

Fem arabiske hærer Andre fase av Uavhengighetskrigen startet 15. mai 1948. Det var dagen etter at Ben Gurion hadde lest opp Israels uavhengighetserklæring. Fem arabiske hærer gikk samtidig til angrep: Egypt, Transjordania, Irak, Syria og Libanon. Dette angrepet var en formidabel eksistenstrussel for Israel. Men realitetene bak kulissene var at alle de arabiske angrepshærene, unntatt én, var av ytterst skrøpelig militær kvalitet. Israel hadde derimot under Uavhengighetskrigens Første Fase greid å mangedoble den militære styrken sin. Det ene unntaket var Den Arabiske Legionen (Transjordania), ledet av general Glubb. Han var evangelisk kristen brite, og overbevist antisemitt. Hans 6.000 elitesoldater sikret kong Abdulla militær kontroll over Samaria og Judea, ØstJerusalem og Gamlebyen. Staten Transjordania skiftet etterpå navn til Jordan, ettersom man nå rådde over territorium på begge sider av elven.

Sprikende krigsmål De fem arabiske hærene hadde ingen samordnet plan, bortsett fra en løs skisse som alle aktørene krenket. Kong Abdulla ønsket seg Samaria, Judea og Øst-Jerusalem. Egypt ville erobre Hebron og Tel Aviv. Irak var i all hemmelighet ute etter traséen langs oljerørledningen fra Mosul til Haifa. Syria var ute etter Galilea. Og Libanon ville helst bare late som man deltok i krigen. Den jordanske Legionen rykket først frem mot Ramalla, Latrun, Lydda og Ramle, men ble så beordret til Jerusalem. Israel stanset dem ved Sjeik Jarra, men det er uklart om dette virkelig var et forsøk på å ta Vest-Jerusalem. I stedet tok Legionen Øst-Jerusalem og sikret seg litt av Gamlebyen. I et fryktelig fem dager langt slag kjempet man med israelerne om de 500 værelsene i Hospice Notre Dame de France. Det ga Legionen til slutt opp. I stedet angrep de Det jødiske kvarteret i Gamlebyen. Det ble et nytt fryktelig slag. Og det endte med nederlag for israelerne i slutten av mai 1948. Det tredje store slaget med Legionen handlet om Latrun, som Israel hadde store problemer med å gjenerobre. I stedet greide en israelsk ingeniør å bygge «Burmaveien» slik at man fikk inn forsyninger langs en annen rute. Først i 1949 kom Latrun på israelske hender.

stående bom fast. I nord angrep de irakiske styrkene Kibbuts Gesjer, men greide ikke å ta den. Deretter prøvde de seg på Kibbuts Geulim, men led nok et nederlag. Til slutt tok de seg inn til Jenin og Tulkarm, der de med nød og neppe greide å stanse en israelsk offensiv fra Nablus. Nå gav Irak opp både Haifa og rørledningen. Enda lenger nord angrep syrerne ved sørenden av Galileasjøen, men ble nedkjempet ved Deganja, der israelerne hadde fått tak i én eneste kanon. Syria ble skremt i retrett, men sikret seg senere en enklave nord ved Misjmar HaJarden. Den måtte de gi fra seg i 1949. Og den libanesiske hæren ble altså i praksis stående hjemme i Libanon. Bare noen bander inntok landsbyen Malikija, som Israel gjenerobret i oktober.

Siste krigsdag Første Våpenhvile ble proklamert den 11. juni 1948. Da var alle de fem angrepshærene stanset. Den 8. juli brøt Egypt våpenhvilen. I «De Ti Dagene» midt i juli utvidet Israel territoriet sitt på alle fronter. Så fulgte Annen Våpenhvile. I oktober var det igjen Egypt som brøt avtalen. Og nå svarte Israel med en forbløffende manøver som i november og desember omringet den egyptiske hæren og kunne ha truet Port Said. Med det ble for mye for britene og amerikanerne. De begynte å sende sinte budstikker til Ben Gurion. Den 7. januar 1949 ble så siste militære kampdag. Utover våren 1949 ble det fremforhandlet våpenhviler og territoriumutvekslinger på alle frontavsnitt. Israel hadde vunnet begge fasene av Uavhengighetskrigen. Det sikret at Uavhengighetserklæringen av 14. mai 1948 ble en levedyktig statsdannende realitet. •

Arabiske nederlag Egypt angrep dels langs kysten og dels over Hebron. Ved kyststripen ble egypterne stanset allerede ved Kibbuts Nirum, deretter ved Kfar Darom og til slutt i heltemodig israelske forsvarskamper ved Kibbuts Jad Mordekhai. De 110 heltene i Jad Mordekhai berget Tel Aviv. Og ved Kibbuts Negba ble egypterne

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

ODD SVERRE HOVE Odd Sverre Hove er teolog og tidligere sjefsredaktør i avisen Dagen.

KORRESPONDENTBREVET

Fremdeles åpne dører

Trenger vi fortsatt å forkynne evangeliet til jøder i det tidligere Sovjetunionen? Spørsmålet er retorisk, og svaret er «Selvfølgelig gjør vi det!».

et er egentlig uavhengig av resultatene. Alle trenger å få høre Evangeliet. Da jeg kom til Odessa i Ukraina i 1992 var landet vidtåpent for Evangeliet. Folk kom til tro i hopevis, og du trengte bare å åpne munnen, så ville det være en folkeskare rundt som ville lytte til hva du hadde å si. Både jøder og ikke-jøder kom til tro i store skarer. Men det tidligere Sovjetunionen har forandret seg veldig mye. Det har kommet en ny generasjon i mellomtiden som ikke kjenner til livet i Sovjetunionen, og mange unge kjenner heller ikke til den vanskelige, økonomiske tiden på 1990-tallet. Menighetene opplever at materialismen tar over. Det kommer færre mennesker på møtene, men fortsatt er det ganske vanlig at noen kommer til tro på møtene i menighetene. I vårt arbeide ser vi fortsatt en stor overvekt av eldre som kommer på møtene. De ukentlige Shabbatmøtene våre har vanligvis ikke mange besøkende. Derfor har det vært et spørsmål om vi ikke snart skulle slutte. Det ville vært naturlig, siden vi har startet nye uavhen-

gige messianske forsamlinger. På den annen siden, ser vi at blandt de få som kommer, kommer det også innom nye mennesker, og det er ganske mange som faktisk kommer til tro på Jesus. Vanligvis kommer det mange på høytidene. Da er det som regel fullt hus. Fredag 2. mars feiret vi Purim under vårt shabbat-møte. Været var svært dårlig, og det kom knappe 20 mennesker til møtet. Men vi opplevde at Gud virket, og vi ble vitne til at to jøder kom til tro på dette møtet. (Det må vel være nært til 100% av alle ikke-troende som var på møtet!). For to uker siden, Fredag 23. mars var det også en som vi ba til frelse med. Han heter David. Han er 57 år gammel og har vært i fengsel i mange år. Jeg ble glad da jeg så at han også kom sist fredag, da vi skulle feire Påske. Det var veldig mange som kom til påskehøytiden. Vi hadde 104 stoler, og det kom 110 personer. Vi fikk tak i noen stoler til... Oleg Shaikevich, som er pastor og en god venn av oss ble invitert til å tale. Først hadde vi Seder med sang og musikk. (Vi deltok i den delen). Siden en kort tale, bønn og innbydelse til frelse. Da vi inviterte folk til å ta imot Jesus som sin Frelser kom mange fram, så mange at det føltes som om salen skulle tømmes. Jeg tror det må ha vært ca. 30-40 mennesker som kom frem til det lille bønnerommet vårt bak scenen. Det er utfordrende. Hvordan følge opp? Og Ja, det blir lett litt bråkete og ukontrollert på møtet mens dette pågår. Siden viser

det seg at mange av de som ville ta imot Jesus allerede hadde gjort det tidligere. Likevel var det 9 jøder og 5 ikke-jøder som gjorde dette for første gang på denne fredagen. Ifølge statistisk informasjon som jeg har, har vi i snitt opplevd at det blir bedt til frelse med ca. 100 jøder hvert år i vårt arbeide i det tidligere Sovjetunionen i årene 2010-2013. Men fra 2014 til 2017 er gjennomsnittet doblet til ca. 200 jøder per år! De tilsvarende tallene for ikkejøder er 85 for den første perioden og 178 for den andre. Økningen skjer både i Russland (Moskva) og i Ukraina, med de største endringene i Moskva og Odessa. Med det vil jeg si at det er fortsatt en åpen dør for evangeliet i det tidligere Sovjetunionen. Hjertene er fortsatt åpne, og vi må bruke tiden mens vi har den! Jesus sier i Joh. 9,4: Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. •

ARNE TAFJORD

[UTSENDING FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON]

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står for i for Israelsmisjonen. Denne gangen er det vår medarbeider i Odessa, Arne Tafjord, som forteller om fortsatt åpne dører i Øst-Europa. F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

ISRAEL OG JØDISK IDENTITET

Israel

– jødenes fortid, nåtid og fremtid Israel – landet som ble lovet til Abraham og hans etterkommere. Senere ble det landet der israelittene fant hjem igjen etter slaveriet i Egypt og 40 års vandring i ørkenen. Det er landet der det jødiske folket bygget sine to tempel, men også mistet dem. 2000 års «eksil» – ja, eksil i gåsetegn, for det har bodd jøder i landet også i hele eksiltiden, selv om de aller fleste bodde i diasporaen. AV REBEKKA RØDNER, DAGLIG LEDER HJELP JØDENE HJEM

engselen om å få komme tilbake til Israel fra de fire verdenshjørner har vært stor. Og nå, for 70 år siden: Opprettelsen av den moderne staten Israel. Det jødiske folkets historie og forhold til Israel er lang og spennende.

Israel som verdens navle

I jødisk mytologi er det i Israel verdens grunnstein står. I Midrash Tanchuma, en samling jødiske tekster fra 500tallet, kan vi lese om Israel som verdens navle. Israel og Jerusalem blir sett på som krysningspunktet mellom himmel og jord. Det er her G-D i jødisk tro velger å ha Sitt tempel og bli tilbedt av Sitt folk. Og her ser vi at Israel er mer enn et landområde, mer enn en fysisk definisjon – det er også noe mytologisk, noe spirituelt. Israel representerer også visjonen om olam haba, verden som skal komme, den messianske tiden.

Ber om å bli samlet i Israel Alle synagoger i verden, og all bønn rettes mot

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

Jerusalem, mot Israel. Det har vært en lengsel etter Israel i jødiske bønner og salmer siden det første eksilet i Babylon. Tre ganger daglig ber jøder om at Israels folk som er i eksil skal bli samlet: «Blås i den store shofaren (basunen) for vår frihet, og reis banneret for å samle inn vårt eksil og samle oss fra de fire verdenshjørner. Velsignet være du, Herre, som samler dem av Hans folk, Israel, som er spredt utover.» Denne bønnen ble skrevet for cirka 2000 år siden og jøder ber den fortsatt hver dag. Før jøder sier shema i morgenbønnen, ber de om å få komme tilbake til Israel. Det er ikke bare en fysisk tilbakekomst man ber om, det er også en tilbakekomst til ekte frihet, til å være et rent og hellig folk med jødisk tro og praksis i eget land. Israel representerer muligheten til å være bedre medmennesker.

3,2 millioner jødiske immigranter over 70 år! Da Israel ble opprettet i 1948, var det ikke på grunn av, men på tross av Holocaust. Over halvparten av de jødene man

Israel betyr at jøder kan leve som del av en jødisk majoritet i et land der jødiske verdier kan være de bestemmende verdier.

hadde tenkt på som innbyggere i den kommende staten hadde blitt brutalt myrdet av nazistene. Jødene som kom fra NordAfrika og Midtøsten ble gjort til flyktninger mer eller mindre over natten da Israel ble opprettet. Majoriteten av den jødiske befolkningen i disse landene flyktet uten noen ting til Israel i løpet av landets tre første år. Siden 1948 har 3,2 millioner jøder immigrert til Israel – det gir i snitt 125 nye immigranter per dag i 70 år! Israel har blitt et moderne jødisk nasjonalhjem for jøder fra hele verden, og har mot alle odds klart seg.

Israel som starten på de messianske tider? Noen jødiske tenkere, som Rabbiner Abraham Isaak Kook (18651935, første overrabbiner i den britiske mandattiden), ser tilbakevendelsen av det jødiske folket til Israel som del av G-Ds plan for en messiansk tid. Ikke bare ser Kook dette som en del av en forløsende åndelig prosess, men han sier også at etter hvert som flere jøder bor i Israel, vil enda større åndelig energi bli utløst som vil bringe den siste forløsningen. Israel som moderne stat kan med andre ord bli sett på i dette perspektivet som et steg på vei til de messianske tider.

Israel – en trygg havn for jødene Etter 2000 år i landflyktighet, der jøder har vært utsatt for diskriminering, forfølgelser og folkemord, er dette en enorm forandring. Israel er en trygg havn for verdens jøder i dag. Vi ser dette tydelig på immigrasjonstallene til Israel. De stedene rundt om i verden der jøder føler seg utrygge – jøder i disse landene søker seg til Israel. Det betyr også at man nå har en aktiv måte å kunne hjelpe jøder rundt om i verden når de er i krise – man kan bringe dem til sikkerhet i Israel.

tallet: «Mitt hjerte er i øst, og jeg er helt i vest. Hvordan skal jeg kunne nyte maten min? Hvordan skal den kunne smake søtt? … Det ser ut som å være en enkel ting å forlate alle Spanias goder, når jeg ser hvor dyrebart det er for mine øyne å beskue støvet av det forlatte tempelet.» Han besluttet seg for å flytte fra sitt relativt komfortable liv i Spania til Israel, for å bo i det lovede landet, for å kunne leve et helligere liv og være nærmere G-D.

Hellig land og hellig folk? Rabbiner Eliezer Berkovits (1908-1992) understreker at det er hverken landet eller folket i seg selv som er hellig. Men, landet og folket har potensiale for å være hellige. Og man har et ekstra potensiale i Israel, som man ikke har utenfor Israel – et potensiale for hellighet, en mulighet til å være nærme(re) G-D enn andre steder. Her hører vi et kontemporært ekko av Judah Halevi fra 1100-tallet og hans overbevisning om at han MÅTTE flytte til Israel, selv om livet i Spania var mer behagelig. Det var noe i Israel som talte til ham som jøde. Slik er det for mange jøder i dag også – mange jøder flytter til Israel fordi det er en trygg havn, men mange flytter også til Israel fordi det er her de ser sin historiske fortid, sin nåtid og de fremtidige generasjoner fremtid – fordi det er det de kjenner innerst inne at de bare MÅ gjøre – de MÅ flytte til Israel. Etter 2000 år med lengsel er ikke Israel lenger et forjettet land, en drøm om frihet. Det er virkelighet. I dag er Israel alle disse tingene – jødisk historie, jødisk presens og jødisk fremtid – en fortid, en drøm, et håp, en virkelighet. Det gir både muligheter og ansvar – for landet i seg selv og for jødene rundt om i verden. •

Være majoritet i eget land Israel betyr at jøder kan leve som del av en jødisk majoritet i et land der jødiske verdier kan være de bestemmende verdier. Jødisk tid er også Israels tid. Offentlige helligdager er de jødiske helligdager. I Israel er det lett å se at helligdagene skal feires på «israelsk tid» – Sukkot, løvhyttefesten er et godt eksempel. På høsten i Israel er det deilig å sitte ute i en sukkah, løvhytte, mens i Norge er det surt og kaldt, det kan til og med snø! Jødisk poet, filosof og rabbiner, Judah Halevi skriver på 1100-

REBEKKA HERBERGER RØDNER Rebekka Herberger Rødner er oppvokst i Norge, har bodd ti år i Israel og 4 år i Polen. I dag bor hun og mannen Tyson i Oslo, hvor hun jobber som daglig leder i Hjelp Jødene Hjem. F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

DEN MESSIANSKE BEVEGELSE

Karismatiske uenigheter

Den siste måneden – fra midt i februar til midt i mars – vil kunne gå over i den messianske bevegelsens historie i Israel som måneden med de karismatiske kontroverser. Minst to hete debatter har nylig funnet sted blant ledere og medlemmer av de lokale menighetene. AV: ALEC GOLDBERG

en første debatten startet faktisk på slutten av fjoråret og fortsatte i 2018, inntil den midt i februar munnet ut i en mer eller mindre fredelig erklæring. Den andre debatten er enda ikke helt over. Jeg er ikke en person som trives i en konfliktfylt atmosfære.

Nådegavene – fremdeles aktuelle? Men som nasjonal leder av Caspari Center betrakter jeg uansett det som skjer med stor interesse og noen ganger med bekymring. Og det jeg skriver her, er ikke bare ment som underholdende eller spennende nyheter. Det er ment som et glimt inn i realitetene på bakken i Israel for de som bryr seg og ber om at Guds vilje må skje i vår nasjon og vår bevegelse – eller snarere i Hans land og Hans menighet. Til slutt i denne innledningen: disse begivenhetene er verdt å skrive om fordi de engasjerer noen av de mer innflytelsesrike lederne i menig-

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

heter og virksomheter. Videre påvirker de enheten i det messianske fellesskapet i Israel, og de har potensiale til å influere på fremtiden gjennom ungdommen som er involvert. Så hva handler dette om? Som overskriften antyder, gjelder det synet på Den hellige ånds gaver. Eller mer presist, spørsmålet om nådegavene som nevnes flere steder i Det nye testamente, er aktuelle for vår tid. Og dersom de er det, hvilken plass har de da i det store bildet av det åndelig liv?

Kontroversiell predikant Den siste kontroversen gjelder en konferanse som ble arrangert av én lokal menighet og støttet av et antall andre som anbefalte sine medlemmer å delta. Taleren var en amerikansk helbredelsesevangelist som tidligere hadde vært stoffmisbruker. Han var blitt kristen, oppreist til et normalt liv og gått inn i fulltids tjeneste. Noen dager før konferansen begynte, gjorde en israelsk evangelist

Er en apostel en som har et overordnet hyrdeansvar, eller kan enhver troende inneha tittelen?

oppmerksom på flere opplysninger om amerikaneren som han fant urovekkende. Det var videoer på YouTube der evangelisten synes å nedtone Jesu guddommelighet. Han fikk håndspåleggelse av Benny Hinn (en velkjent amerikansk helbredelsesevangelist), og han hadde Kenneth Copeland (en av de fremste talsmenn for «herlighetsteologi») som sin åndelige far. Dessuten tok han ut én million dollar i årslønn. Den israelske konferansens arrangør forsvarte seg med å sende videoer der amerikaneren erklærer sin teologisk rette lære. Arrangøren kaller også til bønn om at predikanten blir mer beskjeden med hensyn til sin kompensasjon.

Apostler – med liten og stor a Den første debatten gikk på et mye høyere nivå: den omfattet ikke bare utveksling av e-post, men heldigvis også to møter mellom seniorlederne for menigheter og virksomheter. Møtene var sannsynligvis enestående siden det var første gang velkjente og høyt respekterte karismatikere og ikke-karismatikere på topplan satt i samme rom og prøvde å gjøre rede for sine ståsteder og sine bekymringer. Som deltaker på det andre møtet kan jeg bekrefte at samtalen langt fra gikk lett og smidig, men det viktige faktum er at møtet fant sted, og partene gjorde sitt beste for å uttrykke sine standpunkt tydelig og respektfullt. Saken som kalte rundt 50 svært travle menn fra hele landet sammen var følgende spørsmål: «Finnes det apostler med liten «a» i dag (i motsetning til de med Apostelembetet i NT med stor A)?»

Hva er en apostel? Kirken i Vesten har hørt det spørsmålet siden de siste tiårene av 1900-tallet. Det kan til å begynne med synes opprørende hvis man går bort fra den generelle definisjonen av en apostel (med liten a) – som en tittel alle troende kan ha. Men dersom apostelembetet defineres som «å være hyrde for hyrdene», dvs. en tjeneste på et høyere, strategisk plan for de øverste menighetslederne, så kan

Er nådegavene aktuelle for vår tid? Og hvilken plass har de i så fall i det store bildet av det åndelig liv? det faktisk gi mening. Det er en tjeneste som utvikler ledere, har oppsyn med arbeidet deres og oppmuntrer, leger og korrigerer når det trengs. Tross alt er selvstendige menigheter ofte styrt av ledere som opplever mye ensomhet, isolasjon og andre negative forhold, mens menigheter i nettverk har gode muligheter for deling, fellesskap og stadig påfyll. Dessuten tenker forfatterne av Det nye testamente aldri i form av helt uavhengige menigheter. Spørsmålet om apostelembetets aktualitet i dag er også grunnleggende «karismatisk» siden «apostel» er den første av nådegavene som Paulus nevner i 1 Kor 12.

Mye å lære? Mye kan sies om begge disse debattene, men plassen tillater kun det viktigste. På den positive siden er det godt at vi – karismatikere, ikke-karismatikere, ultra-karismatikere og anti-karismatikere – snakker med hverandre om våre forskjeller og prøver både å uttrykke hvor vi selv står og å forstå «de andre». På den mindre positive siden er det åpenbart at vi har mye å lære både i vår tilnærming til spiritualitet og i vår måte å kommunisere på. Med Yeshua (Jesus) som vår store lærer er det heldigvis håp for oss alle. •

ALEC GOLDBERG Alec Goldberg er leder for den Israelske delen av arbeidet på Caspari Center og har ansvaret for senterets arbeid blant de messianske menighetene i landet. Alec flyttet fra Russland til Israel i 2003, og bor i dag i Jerusalem sammen med familien. F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

L S - K A N D I DAT E R

Valg til nytt LS 28. juni – 1. juli er det sommerstevne og Landsmøte for Israelsmisjonen. Det betyr valg på nye kandidater til landsstyret. Vi gir en kort presentasjon av kandidatene her. Mer utfyllende informasjon finner du på nettsidene våre.

Navn: Andreas Sørås Alder: 28 år Bosted: Tallinn, Estland Utdannelse/ Yrke: Bachelor i International Business Administration fra Tallinn University of Technology. Årsstudie i teologi, NLA Yrke: Sales & Business Development Manager Tilknytning til Israelsmisjonen: Landsrådsmedlem og landsrådsleder i return2sender i 4 år (2011-2015). Deltatt i strategiutvalget til DNI i 2015-2016. Navn: Axel Jørgen Bugge Alder: 57 år Bosted: Bø i Telemark Utdannelse/yrke: Prest Tilknytning til Israelsmisjonen: Ledet misjonsprosjekt i Holla og Helgen menighet der midler ble samlet inn til Beit Eliahu menigheten i Haifa. Arrangert menighetstur til Israel. Navn: Bjørn Lauritzen Alder: 59 år Bosted: Kongsberg Utdannelse: Lektor Yrke: Høgskolelektor i matematikk Tilknytning til Israelsmisjonen: Fire år som kretsformann i TeVeBu, seks år i landsstyret samt en del forkynneroppdrag Navn: Brit Hvalvik Alder: 66 Bosted: Akershus Utdannelse/Yrke: Adjunkt m bachelor i kristendomskunnskap/menighetssekretær i Ryenberget menighet i DELK; Det

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

evangelisk lutherske kirkesamfunn. Tilknytning til Israelsmisjonen: Kristenrussens misjonsprosjekt for radiomisjon til Øst-Europa i nært samarbeid med daværende generalsekretær Laszlo Terray. Misjonsgruppe, julemesser, landsstyret, Israelsmisjonsreiser og div lederverv i DNI. Namn: Helge Standal Alder: 63 Bosted: Sykkylven/ Trondheim Utdannelse/ Yrke: Prest/pastor i Trondheim Frikirke Tilknytning til Israelsmisjonen: Varamedlem til LS. Engasjert i lokalt arbeid for Israelsmisjonen i Sykkylven. Navn: John Erling Jerstad Alder: 53 år Bosted: Ålesund Utdannelse/ Yrke: Sivilingeniør. Stilling: Strategisk Produksjonssjef Tilknytning til Israelsmisjonen: Var med og startet Landsråd for Barne- og Ungdomsarbeid (LBU) i 1989 sammen med Evy-Gunn Knotten. 8 år i LBU. Med i arrangementskomiteen for Landsmøtet i Ulsteinvik i 2012. Sittet i Kretsstyret i Møre og Romsdal krets de siste 6 årene, hvorav 4 år som leder. Navn: Oddfrid Morken Alder: 46 Bosted/Krets: Rogaland Utdannelse og nåværende stilling: 3 årlig videreutdanning i økonomi og regnskap. Fagleder i lønns-/personalavdelingen i Time Kommune. Tilknytning til Israelsmisjonen: Ikke vært mye med i DNI, litt på ungdomsplan

i kretsen – og vært med i en komité sammen med Per Larsen i forbindelse med Israel-reiser. Namn: Paul Eknes Alder: 51 (1967) Bosted: Ostereidet (Nord for Bergen) Utdannelse/Yrke: Avdelingsleder i BKK Tilknytning til Israelsmisjonen: Har vert 3 år i kretsstyre for Bergen krets av DNI, no som nestleiar. Har vert 2 år som 1.vara til Landsstyret for DNI, samt fritidsforkynner i DNI Bergen krets. Navn: Siw Olrun Stokkeland Alder: 52 år Bosted: Brusand, Utdannelse/Yrke: Kontorleder på Bru Gard AS. Tilknytning til Israelsmisjonen: Kontaktperson for DNI lokalt på Brusand Bedehus. Engasjert i arbeidet blant barn og unge på Brusand Bedehus. Namn: Svein Granerud Alder: f. 1950 Bosted: Jar, Bærum Utdannelse/Yrke: Teolog. Fra 2017 Seniorrådgiver i Normisjon Tilknytning til Israelsmisjonen: Medlem av LS fra 2012 Hele tiden som nestleder. Fungerende leder fra høsten 2017.

Mer utfyllende informasjon om kandidatene finner du på våre hjemmesider: www.israelsmisjonen.no

Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie!

KRYSSORD

KRYSSORDOPPGAVE mars 2018: 1

Løsning fra forrige nummer:

G N

P 69

N N

I E

I V

N 66

I S E T 43

B E T

U L

A 78

G E

N D D

G O

5) De kom til et sted som heter Godhavn, som ligger ganske nær en by som heter...?

Adresse:

………………………………………………………………………………

Tlf:

……………………………………………………………………………… F Ø R ST 2 - 2 0 1 8 27

53. Bel 55. Apostelens

4) Hva het byen der de måtte over i en annen båt?

G N E

26. Invitere 27. Første opptre-

5. Retning 6. By

3) De seilte i le av Kypros. Var det fordi det var medvind eller motvind?

LODDRETT: 7. Består dener 56. Granner 6) På sjøreisen kom de ut for en 1.Uredd 8. Spott person 30. Fugl 36.Sammenslutning 57. De er spesiell og farlig vind, som 2.Opera 9. Halvøy 33. Fase 39.Tydeliggjøring omflødde heter...? 10. Navn 35. Tår 42.Restene59. Den var «feil» 3.Søtsak 7) Hvor mange dager gikk det 11. Inntok 36. Sammen 60. Plages 43.Bosted for søsken 4.Rikelig 12. Negativ slutning 66. Tall uten at mannskap og fanger 45.Synd 67. Nes 5.Retning utvikling 39. Tydeliggjøring om bord kunne spise? 46.Navn 6.By 13. Kjølte 42. Restene 69. Gå byger 7.Består 8) Hvor mange personer var 14. Spansk hvile 43. Bosted48.Grip 70. Voks 17. Pakke for søsken 8.Spott 49.Klart 72. Bønn det om bord? 19. Smidighet 45. Synd 50.Teknologi 76. Fø opp 9.Halvøy 22. Stor folke46. Navn 78. Forblir > Svarene finner du på s 30. 51.Fartøy 10.Navn gruppe 48. Grip 11.Inntok 53.Bel 23. Kommunika49. Klart 12.Negativ utvikling 50. Teknologi 55.Apostelens sjon 25. Skuvrand 51. Fartøy56.Granner 13.Kjølte 57.De er omflødde 14.Spansk hvile 17.Pakke 59.Den var «feil» 19.Smidighet 60.Plages 14 S S 66.Tall 22.Stor folkegruppe Sendes til DNI, 23.Kommunikasjon 67.NesHolbergsplass 4, 0166 Oslo innen 6. juni, 2018. I 27 69.Gå byger 25.Skuvrand Vinner Forrige gang ble Leif M. Skagemo fra Kolvereid. D E 26.Invitere 70.Voks E S 72.Bønn 27.Første opptredener 37 B T 76.Fø opp 30.Fugl Navn: U A 78.Forblir 33.Fase ……………………………………………………………………………… 35.Tår T

2) Hva het byen der sjøreisen startet?

U S

Ø S Y

Vi fortsetter fra der vi slapp i FØRST nr 1, med gjennomgangen av Apostelgjerningene; denne gangen med et nærstudium av den dramatiske sjøreisen som omtales i kapittel 27:

1) Hva het høvedsmannen som skulle passe på både Paulus og andre fanger?

41. Labil 73. I regnbuen VANNRETT: 43. Skuret 74. Anonym 1. Realitet VANNRETT: 44. Fartøy 75. Insekt 5. Voldsom 1.Realitet 47. Knott 57.Redskaper 76. Fra 11. Fast 5.Voldsom 49. Hvilen 58.Alerte 77. Varige 15. Hyl 52. Innkalkulert 79. Fort 16. Bedrift 61.Hermet 11.Fast 54. Lysten 62.Fugl 80. K largjorde 18. Takt 15.Hyl 57. Redskaper for fiske 20. Hev 63.Gjør! i81. Daske 16 vannrett 16.Bedrift 58. A lerte 21. Forbildet 64.Påfunn 18.Takt 61. Hermet 82. Hige 24. Kortvokst 20.Hev 62. Fugl 65.Ulyd 83. Vill 26. Vide 63. Gjør! i 16 28. Kutta 66.I hagen 21.Forbildet vannrett68.Gifta 29. Organisasjon 24.Kortvokst 64. Påfunn LODDRETT: 32. Ble innviet 26.Vide 71.Varemerke 65. Ulyd 1. Uredd person 34. Stoffet 28.Kutta 66. I hagen 73.I regnbuen 2. Opera 37. Avis 29.Organisasjon 68. Gifta 74.Anonym 3. Søtsak 38. Nasjon 71. Varemerke 40. Musikkstykke 75.Insekt 4. Rikelig 32.Ble innviet 34.Stoffet 76.Fra 77.Varige 37.Avis KRYSSORDLØSNING mars 2018: 1 38.Nasjon 2 3 4 5 6 7 79.Fort 8 9 10 11 12 F 40.Musikkstykke A K T U M U B E 80.Klargjorde N D I G forÅfiske R V 15 16 17 18 19 20 R 41.Labil I N Y S T E R 81.Daske I B E A T E 21 22 23 24 25 26 82.Hige I 43.Skuret D E A L E T L D V E R G B R 28 29 30 31 32 33 83.Vill 44.Fartøy S A K S A U E F A O R D I N E R 47.Knott 34 35 36 K 49.Hvilen K I L D E M A T E R I A L E E 38 39 40 41 42 U 52.Innkalkulert S A I R U S T Ø A I R 44 45 46 47 48 49 50 51 S 54.Lysten P U T N I K T A S T O T I U M R

QUIZ

LOTTERI

Reiselotteri med

uimotståelige premier! Første mai braker det løs! Da går startskuddet for landslotteriet som Israelsmisjonen arrangerer som ett av flere tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen i organisasjonen.

et er informasjonsog innsamlingsleder Miriam Skagestad – sammen med økonomileder Torstein Bryne – som hovedsakelig trekker i trådene for utførelsen av lotteriet. «Først» tok en prat med Miriam for å få litt mer «kjøtt på beinet»

– Hvordan kom ideen om et landslotteri? – Den var det egentlig landsstyret som lanserte. Som

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

sikkert mange vet, er Israelsmisjonen i en litt utfordrende situasjon økonomisk – noe det er flere ulike grunner til, bl.a. en merkbar nedgang i testamentariske gaver sammenlignet med tidligere år. Samtidig var det store økonomiske investeringer i Israel som måtte tas, særlig i forbindelse med Ebenezerhjemmet i Haifa, som myndighetene krever oppgraderes med en sykehjemsavdeling. Det er et stort økonomisk løft som Israelsmisjonen har tatt på seg. Tanken på et landsdek-

Her får folk noe tilbake i form av spennende gevinster – i tillegg til å være med og så inn i et meningsfylt arbeid.

kende lotteri – der alle kan være med å bidra OG vinne – dukket opp som ett av flere tiltak for å få økonomien på rett kjøl igjen. Her får folk noe tilbake i form av spennende gevinster – i tillegg til å være med å så inn i et meningsfylt arbeid.

– Hvordan blir lotteriet utført rent praktisk? – Vi tok kontakt med K. Aspelund, en totalleverandør til lotterivirksomhet, og bestilte trykking av 20.000 lodd som skal koste kr 50,- pr stk. Det kan kanskje virke som et høyt tall, men vi tenker at jo flere som er med og både selger og kjøper, jo lettere – og gøyere – blir det! Selv om vi ikke gjør dette bare for moroskyld, er det viktig å kombinere egen innsats med muligheten til å vinne flotte premier! Først og fremst er det våre kjernetropper som kommer til å selge loddene, samtidig som både hovedkontoret og return2sender er involvert. Hovedinntektene kommer til å gå til forsoningsarbeidet og return2sender.

– Hvis man har lyst til å kjøpe lodd, enten til seg selv, eller for å selge videre – hvordan går man fram? – Da er det bare å ta kontakt med oss på hovedkontoret, eller en kontaktperson i den kretsen du bor i, så sender vi deg så mange lodd du måtte ønske. Du kan enten vippse betalingen til oss (vipps-kode kommer senere) eller betale inn på et eget kontonummer til Israelsmisjonen. – Så jeg vil oppfordre alle våre lesere til å slenge seg på! Her kan du vinne fantastiske premier, samtidig Loddene koster bare kr 50,- pr stk, som du er med og bidrar til å sikre og gir muligheten Israelsmisjonens viktige arbeid for til å vinne spenfremtiden! • nende reiser.

– Og hva kan man vinne? – Dette er først og fremt et reiselotteri, så det vil si masser av flotte og spennende premier fra Plussreiser! Her kan man vinne alt fra en romantisk tur til et stillehavsparadis med sin kjære, til spennende opplevelsesreiser i eksotiske områder utenfor allfarvei. Førstepremien er på kr 50.000,- så her er mulighetene mange! Til sammen er det 19 reiser man kan vinne. I tillegg lodder vi ut 10 håndlagde julekrybber fra Betlehem – en perfekt julegave, enten til seg selv, eller en man er glad i! De fleste er glad i å reise, enten det er for å nyte sol og varme, eller oppleve nye og spennende kulturer. Og her er vinnersjansene store!

– Hvordan tenker du dette kan påvirke den økonomiske situasjonen til Israelsmisjonen framover? – Den økonomiske rammen for lotteriet er 1 million. Dvs. at hvis alle loddene blir solgt, får vi inn 1 million minus utgiftene, som vi regner vil ligge på rundt 2-300.000. Dette vil være et stort løft som vil hjelpe Israelsmisjonen og styrke arbeidet både ute og hjemme. Det kan selvfølgelig ikke erstatte fastgiverinntektene – som heldigvis stiger jevnt – men vil heller fungere som en slags «boost» for økonomien. Så er det de faste inntektene fra de trofaste støttespillerne våre som faktisk er bærebjelken, som gir oss forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging. Men av og til er det altså nødvendig med slike ekstraordinære tiltak.

Ønsker du å kjøpe lodd? Da kan du: • Sende SMS til 2380 med tekst DNILODD og antall lodd (f.eks. DNILODD 5). Maks 10 lodd pr SMS. • VIPPS beløpet du vil kjøpe lodd for til 517594 • Overføre beløpet du vil kjøpe lodd for til konto 3000.23.12715. Merk betalingen med Lodd-bestilling.

Ønsker du å selge lodd? • Kontakt ditt lokale kretskontor eller send epost til post@israelsmisjonen.no Salgstid: 1. mai til 30. september 2018

Nytt FRA ORGANISASJONEN

Quiz fasit Først 2-2018 1) Julius, 27,1 2) Adramyttium, 27,2 3) Motvind, 27,4

4) Myra, 27,5-5 5) Lasea, 27,8 6) Eurakylon, 27,14

7) 14 dager, 27,33-35 8) 276 personer, 27,37

Riktig vei med økonomien I forrige nummer av Først skrev vi om den krevende økonomiske situasjonen for Den Norske Israelsmisjon. Regnskapet for 2017 viser et underskudd på kr 3,9 mill. Underskuddet er dekket gjennom opptjent egenkapital, men vi er avhengig både av inntektsøkning og kostnadsreduksjon for å oppnå et positivt resultat i 2018. Det er landsstyrets mål. Det er derfor ekstra gledelig å melde om positive utviklingstrekk de to første månedene i 2018. Responsen fra våre givere har vært svært oppmuntrende. Gaveinntektene har økt med 28 prosent. Både kollektinntekter og inntekter gjennom våre appellbrev øker betydelig. Vi gleder oss også over at kampanjen for fast givertjeneste har gitt oss 130 nye «medvandrere». Dette innebærer en årlig økning i regelmessige og forutsigbare inntekter på kr 400.000. Nå håper vi på at flere av dere som har vært våre medvandrere over lengre tid har anledning til å øke deres regelmessige bidrag. Vi ønsker å takke deg som har gitt oss et ekstra håndslag i denne perioden, og som vil bære oss fremover i forbønn og givertjeneste. For oss handler dette primært om at flere jøder skal få møte Jesus som Messias!

Morgenbønn Kjære Jesus, fyll mitt hjerte med din Ånd og kraft. La meg få være en av dine minste små. Og møter jeg folk i dag, legg ditt ord i min munn. Og taler jeg med folk, må du, Jesus, tale gjennom meg, at det blir til sjelers frelse. Odd Grenasberg

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

Fra håpløshet til håp 2.-5.april var det dags for andre del av BridgeBuilders. I en beduinerleir i Wadi Ram møttes 7 nordmenn, 8 palestinere og 9 israelere igjen for undervisning, aktiviteter, sosialt og åndelig fellesskap. Temaet denne gangen var «Fra håpløshet til håp». Sammen søkte de Gud og delte ærlig om utfordringer og frustrasjoner omkring konflikten. På tross av sterke meninger var det rom til å diskutere de vanskelige spørsmålene og deltakerne klarte å samles rundt den felles visjon og målsetting: å forsones som brødre og søstre i Guds store familie.

Vårt hus i Stavanger Nedre Dalgate 9 i Stavanger er Den Norske Israelsmisjons eneste eiendom i Norge. Eiendommen gir oss sikkerhet for banklån og nødvendig garanti for å søke om lotterier uten å binde kapital gjennom avsetning av kontanter. Den eldre eiendommen roper nå på hjelp. Det trengs betydelige investeringer til opprustning og vedlikehold for å hindre verdiforringelse. Samtidig ser vi også at eiendommen har betydelig inntektspotensiale gjennom utleie. Vi har derfor vært i kontakt med eiendomsutvikler for å vurdere alternativ bruk og utnyttelse av eiendommen. Vi er rådet til å investere kr. 2-2,5 mill i totalrenovering av bygget. Dette vil minst

fordoble eiendommens verdi, og samtidig gi oss mulighet for større bankgarantier og økte leieinntekter. Leieinntektene vil kunne dekke kostnader til renter og avdrag på lån, og på sikt gi betydelig inntekt Landsstyret ser på dette som en fornuftig og god investering, men vil ikke iverksette arbeidet før vi er sikre på at finansiering er på plass. Ettersom eiendommene i dag er benyttet som pant for banklån og garantier, ønsker vi derfor primært privat finansiering: Vi utfordrer deg derfor til å vurdere om du kan gi et privat lån til finansiering av dette prosjektet. Vi ønsker avdragsfrihet i renoverings-

perioden, men vil ellers betale renter etter markedspris. Din sikkerhet vil selvsagt ligge i den verdiøkning bygget representerer, og de inntekter vi får gjennom utleie. Landsstyret ønsker en minimumskapital på kr 1 million før arbeidet iverksettes. Hvis 10 personer kan gi oss et lån på kr 100.000 hver, er vi klar til å starte opp. Hvis du også på denne måten vil bidra til å styrke vårøkonomi og gi vårt eldre hus et fornyet liv, kan du ta kontakt med vår administrasjonsleder Torstein Bryne, eller en annen i vår administrasjon. E-post: torstein@israelsmisjonen.no

Vertsfamilier for israelske backpackere Dersom du har et ledig rom og ei gjesteseng, har vi et fantastisk forslag til deg! Omri Jaakobovich, som er messiansk jøde oppvokst i Israel, har nettopp vært på Norgesturné med Israelsmisjonen. Han er leder for organisasjonen HIT – Hosting Israeli Travelers – som er et nettverk av vertsfamilier over hele verden, og som tar imot israelske backpackere når de trenger et sted å overnatte. Nå er de – sammen med Israelsmisjonen - i gang med å etablere et slikt nettverk også i Norge! Det var nettopp som backpacker Omri kom i kontakt med en vertsfamilie som delte evangeliet med ham. Slik fikk han ideen om å skape et

Be & hør

nettverk av kristne vertsfamilier som kan ta imot unge israelere som tar et friår etter militæret for å reise. Gjennom disse familiene og enkeltpersonene kan de få erfare gjestfrihet og praktisk nestekjærlighet – noe som dessverre ofte ikke er det første israelere og jøder forbinder med kristne. Dette er en helt spesiell mulighet til å gi dem et annerledes inntrykk. Hvis du ønsker å registrere deg som vertskap, ta kontakt med oss på hovedkontoret, så ordner vi resten! For mer info: www.hitinternational.net (engelsk) eller: www.israelsmisjonen.no/norge/hit-norge

Be for:

Takk for:

• Et vellykket landslotteri

• Nye vertsfamilier til HIT

• Vellykket gjennomføring av BridgeBuilders i Jordan

• Forberedelsene til sommerstevnet • Oppstart av bibelskole i Israel

• Nye fastgivere/medvandrere

F Ø R ST

2 - 2 0 1 8

Retur: DNI, Holbers plass 4, 0166 OSLO

Vil du vise omsorg overfor det jødiske folk? Vi gir deg muligheten til å åpne hjemmet ditt og være vertskap for israelere på reise i Norge. Ved å støtte vårt solidaritetsarbeid, kan du være med og styrke Hit Norge. Gjennom gjestfrihet og gaver, åpner arbeidet opp nye muligheter for evangeliet.

Gi din gave til 19333

return

Les mer på israelsmisjonen.no/ hitnorge

2 sender