Først #1 - 2017 magasin by RAVNBØ DESIGN

N R 1-2017 | Å RGA NG 190

ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Velkommen til det første nummer av Først!

ed Et nytt blad – m lang fartstid

Guds kraft

til frelse • Johnny var den ultimate relativist. Men så møtte han Jesus. s 4

• Falsk visdom er selvhevdende. Sann visdom er fredselskende. s 24

• Tass Saada var snikskytter for PLO. I dag er han fredsbygger. s 16

Først og fremst

ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann Redaktør: Guro Kvakestad ––––––––––––––––––––––––––––––– Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no ––––––––––––––––––––––––––––––– Først kommer ut med 5 nummer i 2017. Medlemsskap (inkl. blad): kr 500,Kun abonnement Først: kr 240,––––––––––––––––––––––––––––––– Annonser: Kontakt redaksjonen NI

Layout: Ravnbø design

IC ECOLAB RD

304

Trykk: United Press AS

orges første og eldste misjonsblad har skiftet navn. Navnevalget endrer ikke Den Norske Israelsmisjons visjon, formål og profil. Tvert imot: Det understreker vårt program om at de gode nyhetene om evangeliets universelle kraft til frelse først og fremst gjelder det jødiske folk – uansett hvor de bor i verden. Israelsmisjonen startet sitt arbeid i ØstEuropa hundre år før den moderne staten Israel ble opprettet. I dag er det meste av vårt internasjonale arbeid å finne i det geografiske Israel. Det skyldes dels at kommunismens maktovertakelse i øst etter krigen stengte grensene for utenlandsk misjon, og at våre arbeidere fulgte med den store strømmen av jødiske immigranter til Israel. Men det skyldes også at flertallet av jøder i dag bor i Israel. Den Norske Israelsmisjon er likefullt en del av et stort nettverk av misjonsorganisasjoner og messianske jøder som arbeider internasjonalt for å gjøre Jesus kjent blant jøder.

TED PRESS

Opplag: 7.500 ––––––––––––––––––––––––––––––– Bidragsytere dette nummeret: Ruth Andreassen Gerd Elise Rebbestad Paul Danielsson John S. Woodhead Reidar Hvalvik Kristoffer Eknes Ellisiv Masvie Vegard Soltveit Annbjørg Hesselberg Forsidefoto: Unsplash/Ben White ––––––––––––––––––––––––––––––– Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 22. mars 2017 ––––––––––––––––––––––––––––––– Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann ––––––––––––––––––––––––––––––– Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet ––––––––––––––––––––––––––––––– Kontonr: 3000.15.24425 –––––––––––––––––––––––––––––––

Israel, i betydningen folket, er kalt til å være til velsignelse for alle folkeslag ved at Guds frelse formidles. De kan ikke gi videre noe de selv ikke har fått del i. «Jøde først» er et begrep som anvendes både av Peter og Paulus. Vi kan nærmest kalle det en programerklæring og overskrift på Romerbrevet når Paulus i innledningen sier at evangeliet er Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. I mange år hadde Den Norske Israelsmisjon kortversjonen av dette bibelverset som en del av sin logo: For jøde først!

Først og ferdig Det er et historisk faktum at Guds åpenbaring, både gjennom lov og evangelium, fant sted hos det jødiske folk. I dette folket fremstod Jesus som Messias og Frelser først. Gjennom kirkens historie er det ofte hevdet av Jesu komme innebærer slutten på det jødiske folks oppgave og rolle som utvalgt folk. Deres oppdrag er fullført. Det universelle perspektivet om at evangeliet gjelder alle, har erstattet det jødiske folks særstilling, sies det. Det finnes imidlertid mange utsagn i Nytestamentet som avviser en slik forstå-

else. Gud har ikke forkastet sitt folk eller skrotet sin pakt. Jødene er ikke ferdig med sin Gud, og langt viktigere: Gud er ikke ferdig med jødene.

Først og sist Vi møter fra tid til annen også argumentet om at jødenes særstilling innebærer en kollektiv og automatisk beskyttelse og en særskilt frelsesvei, der folket skal bli bevart uavhengig av og utenom kirken. Misjon er derfor unødvendig, sies det. Jødenes frelse hører fremtiden til. De første skal bli de siste. Det er flere bibelavsnitt som tyder på en større jesusvekkelse blant jøder mot tidenes slutt. Men dette bør ikke stå i motsetning til et aktivt misjonsengasjement i dag. Apostlenes budskap til sine egne var ikke «vent og se», men «kom og vend om». Skulle det være annerledes for oss?

Først og fremst Evangeliet er ikke tidsbegrenset. Det gjelder alle, til alle tider. Men det gjelder også jøde først, til alle tider. Først og fremst dem. Det er det apostlene viser oss, både gjennom ord og handling. Da Paulus ble avvist i synagogen i det pisidiske Antiokia, sa han at det var nødvendig for ham å forkynne for jødene først, men at han nå ville vende seg til folkeslagene. Mange ser dette som starten på hedningmisjonen. Men hvor gikk veien videre? Til synagogen i Ikonium og til et jødisk hjem i Lystra. Peter og Paulus begrunner sitt engasjement og sin nød for det jødiske folks frelse ut fra deres historiske arv, men like mye ut fra deres oppdrag: Israel, i betydningen folket, er kalt til å være til velsignelse for alle folkeslag ved at Guds frelse formidles. De kan ikke gi videre noe de selv ikke har fått del i. Derfor hører israelsmisjon og misjon blant folkeslagene sammen, og det første er en forutsetning for det andre. Hvis Jesus ikke er jødenes Messias, er han heller ikke verdens Frelser. Hvis Jesus er verdens Frelser, må han først og fremst være jødenes Messias. Derfor er det hele kirkens forpliktelse og oppgave å sørge for at hele evangeliet i dag blir formidlet og forkynt for hele det jødiske folk først.

ROLF HEITMANN, GENERALSEKRETÆR

INNHOLD Kirkens

misjonsansvar

Relativisten som møtte Jesus Johnny Cohen følte alle religionene prøvde å overbevise ham om at DE hadde den rette måten å henvende seg til Gud på. Men en dag ble livet hans snudd opp-ned.

4 «For jøde først…»

Evangeliet er “en Guds kraft til frelse for hver den som tror”. Det omfatter alle mennesker. Hva betyr det da når Paulus fortsetter med ordene “jøde først og så greker”?

Midtøstenkonflikten og Jesus Hva tenker jesustroende jøder og kristne palestinere om konflikten, og hvordan forholder de seg til den? Kehila News Israel har gjort en spørreundersøkelse blant lederne.

HVER GANG:

MYE Å LESE:

4–5 Vitnesbyrdet 6–7 Den messianske bevegelse 12–14 Teologi 15 Ung røst 27 Korrespondentbrevet 28-29 Nytt fra DNI 30 Kryss og quiz

8–9 Å vokse litt som menneske 10–11 Bibelske steder 16–21 Fra snikskytter til fredsbygger 22–23 Midtøsten-konflikten og Jesus 24–25 Sann visdom 26 Nytt fra Ebenezerhjemmet

Jeg er blitt glad i den lille sjalomboka «Fra Sinai til Golgata» fra 1978. Her makter Reinhard Dobbert, den tyske prosten og tidligere leder for vår tyske søsterorganisasjon, på en forståelig måte å belyse viktigheten av å gjøre Jesus kjent for jødene så vel som for hedningene. Han legger det klart frem for oss at dette er hele kirkens ansvar og kall. Dette begrunner han i kirkens syn på Skriften. En kirke som tar hele Skriften på alvor, må erkjenne at det jødiske folk er et utvalgt folk, for «bare en kirke som ikke tar Det gamle testamentet alvorlig, kan forakte, hate og forfølge jødene». 1 Skriften er tydelig på utvelgelsen av det jødiske folk, samtidig som Skriften er tydelig på at Jesus er Messias. Uten kjennskap til, og tro på Ham, kan ingen mennesker virkelig kjenne Gud. Dette gjelder for både jøde og greker. Dobbert skriver derfor at: «Det egentlige «nye» i Det nye testamentet er budskapet om Jesu Kristi kors og oppstandelse. Det er nå kirkens oppgave å forkynne dette budskapet uten hovmod for jøder og hedninger. Skulker den unna denne oppgaven, fornekter den sitt eget vesen. Dobbert forstår altså jødemisjon som noe annet enn hedningemisjon. Misjon blant jøder er ikke bare et av alle folkeslag. Det er å gi evangeliet tilbake til det folket som ble betrodd Guds Ord i utgangspunktet. Dobbert bruker sterke ord for å understreke viktigheten av at det er hele kirkens ansvar å bringe evangeliet tilbake til det jødiske folk, ved siden av hedningemisjon. Kirken kan ikke velge bort denne delen uten å mangle noe vesentlig. Det er også programfestet av apostlene, som skrev «for jøde først». VEGARD F. SOLTVEIT ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR 1) Fra Sinai til Golgata (1978), s.13.

V I T N ESB Y R DE T

Fanget i reklamens verden – Alt jeg hørte var «bruk, bruk, bruk». Det var først da jeg leste det nye testamentet jeg skjønte at mine dypeste behov bare kunne bli møtt i Jesus Messias. HENTET FRA WWW.ONEFORISRAEL.ORG OVERSATT AV RUTH ANDREASSEN OVERSATT OG TRYKKET MED TILLATELSE. FOTO: EITAN BAR

ohnny Cohen glemmer aldri når han pleide å gå sammen med faren til «schul» (sabbatsskole) på Yom Kippur. En av de tingene han alltid la merke til, var kunngjøringene om penger som skulle betales av menighetens medlemmer, for å lese fra Guds lov. Dette ble annonsert fra prekestolen. Men hvordan kunne pengene folk skulle betale for å lese fra Guds ord, kunngjøres slik? Johnny syntes det var noe ved hele praksisen som gjorde Guds ord billig. – Dette er opplagt den saken som virkelig fikk meg til å stille spørsmål ved hva jeg trodde på; først om jødedom og deretter om Gud, forteller Johnny.

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

– Jeg var en ganske gudløs ung mann, en riktig villstyring. Jeg var en «wilder chai» som de sa på jiddisch. Jeg var ortodoks og gikk på en jødisk skole i Johannesburg, Sør Afrika. Det var helt klart for meg at Gud eksisterte, men hvordan snakke med ham, hvordan nå ham? Hvorfor kunne ikke buddhistene nå Gud på sin måte? Muslimene på sin måte? Og katolikkene på sin? Alle prøvde å overbevise meg om at de hadde den riktige måten å gjøre det på. Men i stedet for å bli overbevist i den ene eller andre retningen, ble jeg den ultimate relativist. Alle måtte få tro på det de ville, så lenge det var sant for dem. Johnny gikk inn i reklamebransjen. – Er det noe som påvirker ens tro på menneskeheten og øker kynismen, så er det reklame, fordi reklameindustrien er basert på manipulering av enkeltmennesker, sier han. – Hvis en først begynner å se på reklamen og tenker over hva den lærer oss, og samtidig undersøker hva institusjonalisert religion lærer oss, da trekker jeg det ikke for langt hvis jeg påstår at det er paralleller mellom disse to. Jeg opplevde at begge forsøkte å manipulere deg til stadig å prøve å oppnå noe som var uoppnåelig. Så da jeg var omkring 23 år gammel, hadde jeg langt på vei kuttet ut tanken på at religioner representerte sannheten. – I en alder av 28 år var jeg på toppen av karrieren. Jeg fløy verden rundt, bodde på femstjerners hoteller,

Hvorfor kunne ikke buddhistene nå Gud på sin måte? Muslimene på sin måte? Og katolikkene på sin?

var på fester med vakre modeller og all slags underholdning, og opplevde stadig nye og spennende steder. Denne livsstilen passet meg utmerket, jeg levde «the high life» og tenkte jeg var uovervinnelig. Men én natt, da han dro fra en fest, sovnet han bak rattet på veien hjem. Han hadde drukket, og våknet opp med bilen over seg. Ansiktet var klemt ned mot bakken. Bilen var en kabriolet med åpent tak, og veltebøylen presset mot hodet hans. Han kjente hverken armer eller ben, og kunne heller ikke løfte hodet. I minst ti minutter lå han der og trodde han kom til å være fullstendig lam for resten av livet. Da våknet han med en følelse av at noen kalte på ham. I virkeligheten var det Gud som i sin godhet sa: «Hei, våkn opp!» En av vennene hans hadde gitt ham en bibel i bursdagsgave da han fylte 28 år. – Tenk deg å gi en bibel til en relativist i reklamebransjen i bursdagsgave! Det var en slags «ha-ha» takk skal du ha, men ellers takk – opplevelse. Men så tenkte jeg: «hvorfor ikke se litt på det nye testamentet?» Bare av ren nysgjerrighet, selvfølgelig. – Når man vokser opp som jøde, har man nærmest automatisk et negativt syn på alt som har med Jesus å gjøre. Og Det nye testamentet er tabu å bare nevne. Dette synet får du banket inn i hodet helt fra du er barn. Men før jeg visste ordet av det, strømmet tårene

fra øynene mine mens jeg leste. Jeg forsto at ingen mann snakket som denne mannen! Som forfatter visste jeg at ordene og tankene som Jesus uttrykte, kunne selv ikke en forfatter komme opp med. De utfordret menneskelig logikk fullstendig, men likevel opplevde jeg at dette var sannheten! – Selvsagt bestemte jeg meg også for å se på Det gamle testamentet. Jeg fant igjen profetiene jeg hadde lest som liten. Profeti etter profeti som var blitt oppfylt bokstavelig i Jesus. Det kunne ikke benektes. Her sto det jo svart på hvitt: tiden da Messias skulle komme, hvordan han skulle komme, hvor han skulle bli født, hvordan han skulle dø for sitt folks synder. Det var ikke mulig for meg å benekte det jeg så. Jeg gjennomgikk en fundamental karakterforandring, en total omveltning i livet. Det var som jeg en dag hadde våknet – med den samme kroppen – men likevel som en helt annen person. – Reklameverdenen handler om å jakte – jakte på en drøm som man aldri vil oppnå. Man må fortsette å selge flere produkter og fortsette å jakte! Den religiøse verdenen, enten du er katolikk eller jøde, har det samme. Du fortsetter å gjøre, gjøre, gjøre: «En dag har jeg kanskje gjort nok for å fortjene godkjenning fra Gud.» Men alle sammen kommer vi til kort overfor Hans fullkommenhet. Himmelens standard er fullkommenhet. Ingen har noensinne oppnådd det, eller kommer til å gjøre det, på grunn av alt vi har gjort galt. Så jakten på fullkommenhet er forgjeves. – Men i Jesus fikk jeg fred da jeg skjønte at jeg var akseptert av den allmektige Gud. Ikke på grunn av det jeg hadde gjort, men på grunn av det Han hadde gjort. Tilfredshet og fred kan bare bli funnet i Jesus Kristus. • F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

JESUSTROENDE I ISR AEL

Så lenge vi tror på Jesus, er vi søsken Det jesustroende miljøet i Israel er variert og mangfoldig. I Haifa har vi besøkt den arabisk-evangeliske menigheten Bethel. Vi har blant annet fått et lite innblikk i hva den teologiske debatten går ut på for tiden, hva slags sosialt arbeid som foregår der og hva slags relasjoner de har til andre menigheter. TEKST: GERD ELISE REBBESTAD FOTO: HELENE JOHANSSON

øtet starter med en velkomst innledet med bønn, og salme 118:1-4: ‘’Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. Israel skal si: Evig varer hans miskunn. Arons hus skal si: Evig varer hans miskunn. De som frykter Herren, skal si: Evig varer hans miskunn’’. Det er fint å begynne møtet med en påminnelse om at Guds miskunn aldri forsvinner, og at Hans nåde er ny hver en morgen. Videre blir Ef 2:1-5 opplest: ‘’Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst’’. Møtet fortsetter med en sang, oversatt omtrent til ‘’Du har elsket oss i evighet’’. Minst 40 personer var tilstede, og det var oversettelse til både engelsk og hebraisk. Overraskende kom innstiftelsesordene nokså tidlig i programmet, mens vi sang en sang til minne om Jesu død og oppstandelse. Prekenen handlet om da Jesus

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

mettet 5000 med to fisker og fem brød, og når Jesus forklarer at Han er livets brød, fra Joh 6:1-15 og utover fra vers 25. Vi fikk møte Spiro Jahshan og Herakel Endrawes, to ledere i menigheten. Pr i dag har de ikke eldste, men ønsker gjerne å ha det. Istedenfor, har de en komité med fem medlemmer. Dette er et av de teologiske spørsmålene som blir tatt opp jevnlig. Møteformen er slik at de har gudstjeneste på søndager og bønnemøte på onsdager. De har også en ungdomsgruppe med rundt ti ungdommer, hvor flertallet er jenter. Rundt år 2000 hadde de over 100 medlemmer, men opplevde en periode hvor mange forlot menigheten. Nå har de hatt seks år med stabilitet. Bethel startet opp på 80-tallet, da med litt andre forhold enn dagens. Da var det bare et husfellesskap. I 2003 kom de til det lokalet de har i dag, med et ganske anonymt inngangsparti i en blindgate. Vi ble fortalt at dette var en lagerplass full av rotter, og de gjorde alt for å få kirka så fin som den er i dag. Menigheten driver også med sosialt arbeid, til både troende og ikke-troende. Alle som trenger hjelp, får det. De forteller også om at de har gode relasjoner til andre menigheter. Selv har de invitert til flere fellessamlinger med mat. Relasjonen til historiske kirker er

Vi kan ikke lukke øynene og si at det ikke er uenigheter. Men så lenge vi tror på Jesus, er vi søsken.

forfulgt i den forstand at de blir fryst ut. Alle har familie som ikke er troende. Forholdet mellom kristne arabere og messianske jøder kan variere litt. ‘’Vi kan ikke lukke øynene og si at det ikke er forskjeller. Det er kulturelle forskjeller, men vi tjener sammen’’, forteller Spiro. Så lenge vi tror på Jesus, er vi søsken. Et eksempel på at jesustroende tjener sammen er Chag HaChagim. Dette er en festival som feires her i Haifa hver desember, hvor jødiske, kristne og muslimske høytider feires. Jesustroende bruker denne festivalen til evangelisering sammen på tvers av menighetene. Gatene er stappfulle, og det er muligheter for mange kulturelle opplevelser. Det dufter av ulike matboder, mens mange mennesker danser i gata.

ikke like god. ‘’De aksepterer ikke oss, men vi bruker dem til bryllup og begravelser’’, forklarer Spiro. Disse historiske kirkene, som ortodokse og katolske kirker praktiserer også barnedåp, noe Bethel ikke gjør. De er med i Brethren, en kristen bevegelse med røtter i USA, som står for en mer tradisjonell form og lære, hvor det er viktig å være trofaste disipler i en mer og mer moderne verden. Fram til 2003 fikk ikke kvinner be høyt. De er fortsatt i Brethren, men bønnog lovsangsstilen har endret seg. Det er rundt 1500 troende arabere i Israel. Spiro Jahshan og Herakel Endrawes har et budskap til norske kristne. Det finnes kristne troende arabere i Israel, og ikke bare muslimer og IS. Det er også jøder som tror på Jesus. Mange kristne arabere opplever å bli

Vi kan konkludere med at det er et enormt mangfold av ulike synspunkter og menigheter i Israel. I Haifa er det flere arabiske menigheter, som igjen har ulike teologiske debatter. Bethel er en av dem. De messianske menighetene strekker seg også fra å være mer tradisjonelle til mer karismatiske, eller mer eller mindre jødiske. •

Lovsang har en viktig plass under gudstjenesten i menigheten Bethel.

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

VOLONTØR

Å vokse litt som menneske

Å spre det kristne budskapet er ikke noe nytt for Silje Grimstad men kanskje er tiden som volontør i Israel likevel noe helt spesielt. Her får Fredrikstadjenta nemlig utforske sin egen tro på en unik måte men også se sider av livet i Det Hellig Land som ikke er fullt så vakre. TEKST: PAUL DANIELSSON FOTO: PRIVAT

un står der og venter på meg i skyggen av Immanuelkirken i bydelen Jaffo i Tel Aviv. Selv om vi har avtalt å gå et sted for å drikke kaffe, er det selvsagt naturlig at den unge jenta tar meg med på en kort omvisning i kirken, der hun tilbringer en god del av sin tid. Silje er au pair for presten i Immanuelkirken og hans familie, og har vært det fra høsten 2016. Det var Bradley Long og hans kone Marit som på våren tok kontakt og lurte på om hun ville være au pair for barna deres når de skulle flytte til Israel. – Jeg syntes selvsagt at det virket spennende, og visste at det var en bra familie. Men det viktigste var at jeg kjente Guds fred for beslutningen.

Blant gryter og kasseroller Dagene følger samme mønster hele uken, men fredag

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

er fridag, og lørdag er jo hviledag. – Etter å ha spist frokost med familien, tar jeg de eldste barna med til den skotske skolen og den minste til barnehagen. Etterpå har jeg fri til jeg henter dem, og så lager jeg middag. Om kveldene har hun fri, og da er hun gjerne sammen med familien. Fredrikstad-jenta trives veldig godt med vertsfamilien sin: – Jeg kjente faktisk ikke barna så godt, selv om vi er i slekt. Nå skulle vi plutselig være alene sammen i en ny situasjon, og dessuten i et nytt land. Det var ganske tøft i begynnelsen, men nå går det fint! Benjamin er to og et halvt, Maria åtte og Ruben ti år. Silje liker også de andre oppgavene sine, selv om det å lage mat til en hel familie var litt skremmende til å begynne med:

Jeg ønsker å møte mennesker slik Jesus gjorde. Det er viktig for meg.

– Det var jo det jeg hadde håpet å slippe, men det har gått bra, slår hun leende fast. Men iblant kan det være både frustrerende og komisk å gjøre innkjøp. Alle tekster er jo på hebraisk, så jeg må sjekke bildet på pakken og gjette meg til innholdet!

Troen i hverdagen Egentlig er det ikke mer sammenheng mellom Silje Grimstads arbeid som au pair og kristen misjon enn at hun arbeider for en prestefamilie. Derimot har hun valgt å engasjere seg i Unge Voksne-arbeidet i Immanuelkirken, der unge mellom 18 og 35 fra hele verden møtes: – Der trives jeg kjempegodt! Hver torsdag går vi gjennom et kapittel fra Bibelen og samtaler om hva det kan bety for våre liv. Fredriksstad-jenta har allerede fått flere venner i Unge Voksne – også noen som hun regelmessig ber sammen med: – Vi ber mye om at vi skal bli sterkere i vår tro for å kunne nå ut til andre. Jeg kom ikke til Israel fordi jeg nødvendigvis har et stort kall spesielt for jødene, men for å møte mennesker slik Jesus gjorde. Det er viktig for meg, sier hun. Av årets volontører er det akkurat nå bare Silje og Anne Marthe som er i Tel Aviv, men de har stadig kontakt med de andre volontørene i Haifa og Jerusalem for å støtte hverandre og for å få et flott utbytte av året.

Lett å like Tel Aviv – Det er lett å like Tel Aviv, sier den unge jenta. Ikke minst er det spennende å bo blant så mange kulturer! Samtidig kan ingen lukke øynene for at Israel er et urolig og farlig land, og nylig ble Silje på nært hold vitne til hvordan en bilbombe eksploderte og drepte en person. – Selv om det ikke var en terrorhandling, men et oppgjør blant kriminelle, så var jeg skikkelig nervøs den kvelden. For en som kommer fra Norden er jo noe slikt helt surrealistisk! Men etterpå

tenkte jeg at jeg kan ikke gå rundt her og være redd hele tiden.

Kjente allerede til landet Foreldrene ble nok litt engstelige da Silje fortalte at hun ville til Israel som volontør, men begge støttet avgjørelsen hennes. Denne delen av verden er nemlig ikke helt ukjent for familien: Silje har en fetter i Jerusalem som er gift med en messiansk jøde fra Haifa, og dessuten en kusine hjemme i Norge som er gift med en kristen palestiner. Silje var med på bryllupet til søskenbarnet i Israel, og passet på å reise litt rundt med det samme. – Å få oppleve det man har lest og hørt om fra Bibelen og nå kunne sette bilder på det, var noe helt spesielt!

før jeg skal hente barna på skolen, og sitter her med Bibelen. Ellers blir det ikke lest så veldig mye. I alle fall ikke romaner, for det gir meg mye mer hvis det jeg leser om, faktisk skjedde. Hun får noe ettertenksomt i blikket: – Ja, jeg liker bøker og filmer som gir mening og som får meg til å vokse litt som menneske.... Det slår meg når jeg sitter på bussen tilbake til Tel Aviv sentrum at det vel må være det volontør-tjenesten handler om – au pair, sosialt arbeid, leksehjelp eller hva slags oppgaver man enn tar på seg. Bare vokse litt som menneske. Og først og fremst hjelpe andre mennesker til å gjøre det. •

En reise i tid og rom Før vi skilles, skal Silje vise meg rundt i den opprinnelige delen av bydelen hun bor i, gamle Jaffa – en havneby som er nevnt allerede i GT. Det er intense og yrende gater som møter oss – syn, dufter og lyd. – Slicha? Jeg har hørt Silje si det et par ganger når vi krysser oss fram gjennom den tette trafikken og på de smale fortauene blant alle menneskene, og jeg spør hva ordet betyr. – «Unnskyld», forklarer hun. Det var nok det første ordet jeg lærte meg her, for det ser ikke ut til at noen vil flytte på seg når man trenger å komme fram, legger hun til med et smil. Det merkes at den unge jenta kjenner bydelen godt, for hun beveger seg hjemmevant.

En sykkel er praktisk å ha når barna skal leveres i barnehagen.

«Basert på en sann historie» Etter å ha kommet oss videre gjennom en roligere del, der vi bare hører bråket fra gamle Jaffo på avstand, er vi snart oppe på Silje Grimstads favoritt-sted. Det er i de solfylte skråningene i denne lille parken at Fredrikstad-jenta kanskje trives aller best: – Det er ofte hit jeg sykler noen timer F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

A K T U E LT

JISREEL Jeg kan se for meg soldaten som står på vakt og holder øye med dalen som ligger der nede. Rett under var kilden der Saul holdt til med sine menn, rett overfor Moriafjellet på nordsiden av dalen. Det avgjørende slaget stod der ved kilden, og Saul og hans menn trakk seg tilbake mot sør, oppover fjellsiden på Gilboafjellet, der de falt. Filisterne tok de døde med til Beth Shean, som ligger bare tretten kilometer nedover dalen. TEKST OG FOTO: JOHN SODE-WOODHEAD

år soldaten vendte blikket dit, kunne han tenke på Harod-kilden ved foten av Gilboa, der Gideon satte sine menn på prøve, og der det bare ble 300 av dem tilbake. Han kunne kaste et raskt blikk nordover til Issachars åser, der nettopp disse mennene slo amalekittene. Mens han grublet på disse hendelsene, kunne han tenke på senere hendelser. Mot vest kunne han se Karmelfjellet, der profeten Elia for ikke lenge siden hadde konfrontert Baals-profetene, og der nå hans etterfølger, Elisja, bodde i Sjunem tvers over dalen. Så han mot øst igjen, kunne han se Gileadåsene og vite at Israels hær var ute i heftig kamp med syrerne. Brått rystes han ut av sine funderinger. Der – langt borte mot øst, ser han ei vogn komme opp dalen. Det var ikke så mange som hadde vogn – et slikt syn var uvanlig. Han roper til sin overordnede, og kong Joram får beskjed. De ante ikke hvem det var, heller ikke hva

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

den kjørende skulle, men kjøringa lignet Jehu, som var hærfører i kampen med syrerme. Kong Joram sendte en rytter for å undersøke, og da denne ikke kom tilbake, sendte han en til. Da heller ikke den andre kom tilbake, red kong Joram, sammen med slektningen, kong Ahasja av Juda, av gårde for å sjekke. Nå skjedde mye fort – soldaten så en kort ordveksling mellom Jehu og Joram, så flyktet Joram og Ahasja, han så at Jehu skjøt Joram og at han falt i Nabots vingård. Så kom Jehu inn i byen, og fikk dronning Jesabel kastet i døden ut fra et vindu i tredje etasje. Plutselig hadde Jehu kontrollen! Jeg står ofte akkurat der denne soldaten stod og grunner over disse hendelsene. Det eneste stedet soldaten kunne ha stått for å kunne se Jehu komme oppover dalen må ha vært øst-tårnet på dronning Jesabels

A K T U E LT

Det var en bulldoser, som skulle gjøre klart til noe byggearbeid, som avdekket levningene av byen Jisreel.

kongelige borg. Professor David Ussishkin og jeg ledet en sju år lang arkeologisk undersøkelse i Jisreel, der vi blant annet fant akkurat dette tårnet. Disse utgravningene i Jisreel pågikk i tidsrommet 1990-1996, og var et felles prosjekt for universitetet i Tel Aviv, der jeg var ansatt, og det Britiske arkeologi-institutt i Jerusalem. Ved siden av de engelske var det skandinaver fra Sverige, Danmark og Norge som utgjorde de viktigste grupper av arkeologer og studenter. Jisreel er ikke noen typisk ’tel’-utgravning. En ’tel’ er en kunstig haug, levningene av en gammel by. Det var så sent som i slutten av 80-åra at en bulldoser, som skulle gjøre klart til noe byggearbeid, avdekket murer som helt tydelig tilhørte et større offentlig byggverk – som raskt ble identifisert til å være Jisreel – og da var det vi kom inn i bildet. Til å begynne med ante vi ikke hvor vi skulle grave. Vi begynte å grave i to områder der det var oppdaget murer, og mot slutten av den sesongen forstod vi at det var de østlige tårnene på en borg. Siden vi visste fra Bibelen at Jisreel var kong Akabs kongelige residens, startet vi med å anta at Jisreel ville ligne den kongelige borgen i Samaria. I Samaria målte borgen 180x90 m, i forholdet 2:1. Avstanden mellom disse to tårna var 150 m, så vi tenkte oss at det kunne være langsiden, og kortsiden ville være på 75 m. Vi gravde i to år og håpet å finne det sør-vestre tårnet, men til vår skuffelse fant vi det ikke. Det var først på tredje forsøk at vi lyktes, men til vår store forundring viste det seg at dette stedet var mye større enn det i Samarias hovedstad – det målte 150x300 m.

en 5 m tjukk mur, en 17 m bred plattform utenfor muren, som ruvet omlag 3 m over området rundt, og så ei 12 m bred og 6 m dyp tørr vollgrav, skåret rett ned i fjellet. Fallet fra plattformen til bunnen av vollgraven var 9 m! Byporten har forårsaket en god del uenighet. Det har alltid vært alment akseptert at portene fra salomoniske perioden hadde 6 rom, eller tre på hver side av inngangen, og at det i arabisk tid var redusert til 4 rom. Mange byer har blitt datert ut fra denne regelen. Til vår overraskelse oppdaget vi en by fra arabisk epoke med en port som hadde 6 rom! Ut fra keramikken vi fant kunne vi fastslå at Jisreel bare hadde eksistert i 40 år – en keramikk-generasjon – derfor kunne den bare være enten fra Salomos eller Akabs tid, ikke begges. Dersom byen var salomonisk, hvordan kan det da ha seg at den i Bibelen knyttes til Akab? Dersom denne porten med 6 rom var fra Akab, har da arkeologene hatt feil datering på alle andre utgravningssteder i landet? Hva er da implikasjonene? Du kan bare forestille deg den voldsomme diskusjonen... •

Alt ved dette utgravningsstedet viste seg å være massivt, og i løpet av de sju sesongene vi arbeidet der fikk vi ikke gjort annet en å skrape i overflata. Festningsanleggene var større enn noe som var tidligere kjent fra GT-tida. I Lachish, som har meget imponerende festningsanlegg, er den totale bredden bare 15 m, inkludert indre og ytre mur – i Jisreel ble det 34 m bredt, med F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

TEOLOGI

“For jøde først…” For Martin Luther var Romerbrevet et svært viktig skrift med tanke på “gjenoppdagelsen” av evangeliet om frelse av nåde – ved troen alene. Dette er noe Paulus understreker gjentatte ganger i brevet. AV REIDAR HVALVIK

Rom 10,10 heter det: “For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.” Dette gjelder alle mennesker: “For her er det ikke forskjell på jøde og greker” (v. 12).

INGEN FORSKJELL Dette er et hovedpoeng i Paulus’ forkynnelse: Det er ingen forskjell mellom jøder og hedninger. I samtiden var dette et revolusjonerende budskap. Det var nemlig mange som tenkte at hedningene måtte bli jøder for å få del i løftene til Israel. Apg 15 forteller at det var noen fra Jerusalem som sa til hedningene i Antiokia: “Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.” Dette var et synspunkt som verken Paulus, Peter eller Jakob kunne akseptere. Som Peter sa i forbindelse med det såkalte apostelmøtet i Jerusalem: “Nei, vi [jøder] tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de [hedningene]” (Apg 15,11). Frelsen er ikke basert på omskjærelse og lovgjerninger, men utelukkende på Herren Jesu nåde. Derfor er det ingen forskjell mellom jøder og hedninger.

JØDE FØRST Akkurat det er også et poeng i det programmatiske ordet i Rom 1,16: Evangeliet er “en Guds kraft til frelse for hver den som tror”. Det omfatter alle mennesker. Hva betyr det da når Paulus fortsetter med ordene “jøde først og så greker”? En mulighet er å forstå først som

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

et tidsadverb, det vil si at evangeliet først skal bli eller er blitt forkynt for jøder, deretter for hedninger. Dette svarer klart til de som skjedde i kirkens første tid. Evangeliet ble først forkynt i Jerusalem og Judea, først senere til “jordens ender”. Dette gjenspeiles også i Paulus’ misjonsstrategi: På ethvert nytt sted oppsøkte han først synagogen og forkynte evangeliet for jødene der. Det ser ut til at Paulus følte seg forpliktet til å forkynne for jødene først – slik han sier det til jødene i Antiokia i Pisidia: “Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først” (Apg 13,46). Hvorfor det var nødvendig, sier teksten ikke noe om. Det er imidlertid grunn til å anta at Paulus tenker på at løftene i Det gamle testamente primært var gitt til Israel, og at Israels folk derfor var de første som skulle få høre om løftenes oppfyllelse i Jesus fra Nasaret. Det er derfor ikke så underlig at det flere ganger fortelles at Paulus i sin forkynnelse påviste ut fra Skriftene at Jesus var Messias (jf. Apg 9,22; 17,3; 18,5).

REALITETENE: BARE EN REST Det er imidlertid grunn til å tro at uttrykket “for jøde først” antyder noe mer enn et tidsaspekt: Rom 1,16 er jo ikke et utsagn om misjonens historiske utvikling, men et allmenngyldig utsagn om evangeliets kraft til frelse. Da Paulus skrev Romerbrevet, var da gått over 20 år siden han møtte den oppstandne Jesus i et syn utenfor Damaskus. Fra første stund hadde han vært opptatt av å forkynne evangeliet for sine landsmenn, og i over 10 år

Gud har ikke forkastet sitt folk, og ikke glemt sine løfter

hadde han drevet planmessig misjonsvirksomhet. Han hadde reist rundt omkring i hele det østlige Middelhavsområdet og overalt hadde han først oppsøkt de jødiske synagogene og forkynt evangeliet der. Men denne virksomheten blant jøder var ikke noen stor suksess. Visstnok hadde noen jøder kommet til tro, men det var ikke flere enn at Paulus i Rom 11,5 finner det naturlig å tale om at det er en rest av Israel som er blitt frelst, med andre ord: en minoritet. Det er derfor påfallende at han i 1,16 våger å tale om evangeliet som en Guds kraft til frelse for jøde først. Hadde ikke erfaringene vist at så ikke var tilfelle? Allerede dette forholdet gir grunnlag for å anta at Paulus ikke tenker etter den tradisjonelle frelseshistoriske modellen at Israel først skal bli frelst – deretter hedningene. Det fremgår dessuten klart av Rom 11,25–26 der Paulus sier at hedningenes frelse skal gå forut for Israels frelse: Inntil folkeslagene “er kommet inn i fullt tall” hviler det en delvis forherdelse over Israel. Først når hedningene er kommet inn i fullt tall, skal “hele Israel bli frelst”.

FØRST OG FREMST FOR JØDENE Tidsaspektet kan altså ikke være det avgjørende. Mer dekkende ville det være å si at evangeliet først og fremst gjelder jødene. Det er vel dette som indirekte kommer til uttrykk når Paulus i Rom 11,25–26 taler om en “hemmelighet” i forbindelse med Israels frelse. Hemmeligheten gjelder nok både det forholdet at Israelsfolkets frelse

kommer etter hedningenes og at hele folket skal bli frelst. Det siste var ikke på noen måte selvsagt for de hedningkristne i Paulus’ samtid. Derfor skriver Paulus disse ordene i Rom 11 med spesiell adresse til hedningene (jf. 11,13ff). I den aktuelle situasjonen var det lett for de hedningkristne – som var i flertall i Romermenigheten – å bli hovmodige og tenke at jødene var blitt forkastet mens de selv hadde fått del i frelsen. Paulus’ utsagn om Israels frelse kommer derfor som en påminnelse om at Gud ikke har forkastet sitt folk og ikke glemt sine løfter. Løftene var gitt til Israel (jf. Rom 9,4) og de stod fortsatt ved lag. Derfor står Israel i en særstilling: Evangeliet om frelse gjaldt – og gjelder – “for jøde først”, det vil si: fremfor alt for jødene.

ISRAELS SÆRSTILLING Hva betyr så denne særstillingen for spørsmålet om Israelsmisjon? Saken er jo den at jødenes særstilling ofte har vært anført av dem som hevder at det ikke skal drives misjon blant jøder. Gang på gang dukker dette synspunktet opp, og det er langt fra nytt. I Israelsmisjonens historie (utgitt i 1944), er det gjengitt et tysk opprop om jødemisjon som i 1860 ble sendt til de lutherske kirkene. Oppropet gjengir ulike innvendinger mot å drive misjon blant jøder. Et par av dem skal gjengis her: For det første: “Man har ment at når Israel skal omvende seg, da vil Herren gjøre noe ganske spesielt. Men på sådanne forhåpninger vil vår lutherske kirkes

>> F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

UNG TRO

>> nøkterne sinn aldri tørre å innlate seg, fordi den vet, at ingen kan kalle Jesus for Herre uten ved Den Hellige Ånd, og at denne Ånd ikke meddeles annerledes enn ved ord og sakrament.” Dette er kloke og sindige ord. Det er all grunn til å understreke at Israels særstilling ikke innebærer at det er en annen frelsesvei for jøder enn for hedninger. Det nye testamente kjenner bare én vei til frelse – og det er ved tro på evangeliet om Jesus. Visstnok er det noe underfullt ved Israels frelse i endetiden, men de skal bli frelst på samme måte som hedningene: ved tro og bekjennelse (jf. Rom 10,9–13). Dette bekreftes også av Rom 1,16: Når jødenes fortrinnsrett her slås fast, er det nettopp i forhold til tro på evangeliet som en Guds kraft til frelse! Det er altså ikke tale om en særstilling i betydningen en særskilt frelsesvei for jøder, men om en førsterett til evangeliet.

Vi kan en til engasje

EVANGELIET TIL JØDENE Den andre innvendingen som er referert og imøtegått i oppropet fra 1860, er følgende: “Man innvender fremdeles mot oss at tiden for jødenes omvendelse ikke er kommet, for i Rom 11,25–26 står det skrevet at hedningenes fylde først må komme; først da vil hele Israel bli frelst. Men derav følger dog ikke at i det minste enkelte israelitter kan reddes innen den tid, og derav følger heller ikke, at man ikke tør forkynne for Israel. Selv om Paulus vet at folkets majoritet ikke vil omvende seg ved hans forkynnelse, så vet han dog også at enkelte av dem vil bli salige, og derfor går hedningenes apostel alltid og alle steder først til synagogen.” Også dette er et viktig poeng. Det Paulus sier i Rom 11, er ikke at jødenes omvendelse utelukkende er et endetidsfenomen. Det han sier er at Israel som folk, som folkefellesskap, først vil komme til tro etter at hedningene er blitt frelst i fullt tall. Men det innebærer selvsagt ikke at jøder ikke kan komme til tro på Jesus som Messias før denne tid. To forhold bekrefter dette: For det første Paulus’ eget utsagn i Rom 11,15 der han antyder at han ved sin misjonsvirksomhet blant hedningene også kan nå sine landsmenn og kanskje “frelse noen av dem”, som han sier. For det andre: Erfaringen viser at stadig nye jøder kommer til tro på Jesus som Messias. Fra kirkens første tid og fram til i dag har det alltid vært Jesus-troende jøder – og det vil det alltid være. •

REIDAR HVALVIK [DR.THEOL.]

Reidar er dr.theol. og professor i nytestamentlig teologi ved Det teologiske Menighetsfakultet. Sammen med Oskar Skarsaune har han blant annet utgitt verket Jewish believers in Jesus.

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

En av de sterkeste inntrykkene jeg sitter igjen med fra tiden som volontør i Israel, er møtet med Jews for Jesus. En av lederne for bevegelsen viste en film, hvor en eng av solsikker illustrerte det jødiske folk. Solen var der hele tiden, men grunnet forsømmelser hang solsikkehodene nedover og bladene visnet. Bildet er selvforklarende og var én av mange illustrasjoner som gav meg innsikt i hvor neglisjert det jødiske folk var og er som misjonsmark. Årsakene er trolig mange. Det kan være teologiske posisjoner, fremmedfrykt, manglende frimodighet osv. Det er mye som kan ha bidratt til at kristne har holdt seg unna denne

ngasjere ement

Artikkelforfatterens engasjement førte ham til ett års volontørtjeneste i Israel.

pene, Macasheh, Ebenezerhjemmet, Casparisenteret, Immanuelkirken osv. Disse stedene og organisasjonene var med på å føre evangeliet tilbake til utgangspunktet. Noen ganger gjennom ord, men det som gjorde sterkest inntrykk var personene bak ordene. En av de første rådene jeg fikk der var «be the Bible». Gjennom å leve ut bibelen kunne en være med å vanne jorda og mykne jordsmonnet slik at solsikkene ble mottakelige for solens stråler. Det finnes mange eksempler på at jøder er blitt mer mottakelige. Dessverre er det fremdeles slik at en ikke kan være helt konkret i historiene om disse ettersom det i beste fall kan være belastende for den som har tatt imot Jesus. Likevel finnes det historier om mennesker som kommer til tro. Det er heller ikke en sjeldenhet, og jeg opplevde det som en naturlig del av hverdagslivet. I tillegg kunne flere fortelle om ortodokse jøder som kjøpte bibler, eller som spurte om en kunne komme inn bakdøra for en trossamtale. Slike historier inspirerer både til å øke innsatsen blant jøder og til å øke frimodigheten her hjemme.

misjonsmarken, men trolig henger det sammen med en manglende forståelse av tilstanden til kristendommen i det jødiske samfunn. Hvordan kan vi så skape en forståelse av viktigheten for det vi driver med? For min egen del var det møte med den lave andelen jøder som trodde at Jesus var Messias. Det førte til en nysgjerrighet som ledet meg inn i return2sender og en volontørtjeneste i Immanuelkirken. Der fikk jeg møte en virkelighet som gjorde meg skamfull. Ikke bare fordi så få trodde, men fordi så få hadde hørt. En tilegnet jesustroende helt andre verdier og praksiser enn de som vi møter Bibelen. Og nøkkelpersonen Jesus ble av noen forstått som Jødedommens Judas. Slike misforståelser kan vi ikke la passere i stillhet. Heldigvis møtte jeg ikke bare en virkelighet som gjorde meg skamfull. Det var også i Israel jeg møtte noen av de mest inspirerende menneskene jeg vet om. Om det var FCSI(IFES), Jews for Jesus, BridgeBuilders, Bibelselska-

Når det gjelder her hjemme, så tror jeg det er her nøkkelen ligger for å sikre organisasjonens videre arbeid. Vi har en enorm oppgave fremfor oss med å videreformidle betydningen av å gi evangeliet tilbake til utgangspunktet. Både for unge og eldre kan det være vanskelig å forstå hvorfor vi skal bry oss om det jødiske folk. Jeg tror at en tydeliggjøring av aspekter omkring forsoning og misjon kan være en glimrende måte å skape nysgjerrighet blant kristne på. Det vil kunne utvikle seg til et brennende engasjement for å få evangeliet tilbake til utgangspunktet slik det gjorde det for meg. Og den jobben tilhører ikke først og fremst generalsekretærer eller informasjonskonsulenter. Den jobben er vår. •

KRISTOFFER EKNES [MASTERSTUDENT, 26 ÅR]

Masterstudent i historie ved Universitetet i Bergen og University of Mannheim. Har vært volontør for DNI i Immanuelkirken i Tel Aviv og tidligere styremedlem i landsrådet i return2sender. F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

FRED OG FORSONING

Fra snikskytter til fredsbygger Det var bare én ting som stod i hodet på Tass Saada. Det var å kjempe for en palestinsk stat med alle mulige midler. Så en dag i november 1967, i en alder av 17 år, pakket han sakene sine, snek seg ut av huset, og satte kursen mot PLOs treningsbase i Jordan. TEKST: GURO KVAKESTAD FOTO: DANIEL WOOTTON

ass ble født i Gaza, men vokste opp i Saudi Arabia og Qatar som palestinsk flyktning. Hjemmet til faren og besteforeldrene er derimot i Jaffa og står der den dag i dag. Nå er det en israelsk familie som bor der. Tass har vært der mange ganger, men bare på gaten utenfor, ikke inni. – Min mor banket på en gang, for mange år siden, forteller han. Det var en hyggelig jødisk familie som inviterte henne inn og viste henne rundt. Men jeg har bare sett det fra utsiden. Jeg er ikke helt klar for å gå inn. Det ville være for smertefullt.

Ettersøkt av Hamas

Men nå er livet til Tass og kona Karen i Jeriko, hvor «Først» får møte dem. Her trives de, her har de ven-

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

ner og et virke som Gud har kalt dem til. Vi sitter på kontoret hans i den splitter nye fabrikken som produserer vann fra en av de største kildene i palmebyen. Fabrikken er en del av arbeidet i organisasjonen Seeds of Hope (se faktaboks) som Tass startet i Jeriko for snart 10 år siden, og distribuerer vann blant annet til lokale bønder. De hadde et godt liv i Gaza også, da de bodde der på tidlig 2000 tallet. Men etter hvert som Hamas oppdaget at han hadde konvertert fra islam til kristen tro, og i tillegg hadde ledet andre muslimer til tro, ble det stadig vanskeligere for dem å bo der. En dag i 2008 kom de til leiligheten og raserte den. – De ødela absolutt alt. Heldigvis var både jeg og min

kone på en innsamlingsturne i USA akkurat da. Det var en av medarbeiderne mine som ringte og informerte oss om hva som hadde skjedd, og advarte oss om at vi ikke måtte returnere til hjemmet vårt i Gaza. Der ventet Hamas på oss. Da de forlot USA, forsøkte de likevel å komme seg inn til Gaza. Men israelske myndigheter stoppet dem. De visste at han var ettersøkt av Hamas og at livet hans var i fare hvis han reiste inn. – Det reddet sannsynligvis livet mitt, forteller han. Det ble et tankekors for meg. De som hadde vært mine verste fiender, de jeg hadde hatet så sterk – DE var det som beskyttet meg. Mange av våre medarbeidere fikk det imidlertid svært vanskelig etter den dagen. De som ikke klarte å komme seg unna, ble arrestert, forhørt og torturert. Det var tungt for meg å vite. Den dag i dag er det flere av dem vi ikke vet hvor er. De er bare forsvunnet.

Oppstart i Jeriko

Etter rassiaen måtte Tass og Karen starte på scratch igjen. Tass hadde av og til turistgrupper fra USA som han guidet rundt i Israel. På en av disse turene stod Jeriko på programmet. På vei inn med bussen passerte de en av de største flyktningeleirene på Vestbredden. Idet de kjører forbi, hører Tass plutselig en stemme inni

seg: «Hva med min menighet i Jeriko?» Han forundret seg over episoden, men sa ingenting der og da. De fortsatte turen inn mot Jeriko og fant en restaurant hvor de kunne spise lunsj. – Pastoren min fra menigheten jeg hadde gått i da jeg bodde i USA, var med på turen. Plutselig snudde han seg til meg og spurte: «Hva med å starte opp et arbeid her i Jeriko?» «Kanskje det», svarte Tass, uten å røpe opplevelsen han nettopp hadde hatt. – Jeg kunne ikke tro det. På vei tilbake delte jeg opplevelsen med min kone. Vi måtte selvfølgelig be over det og søke Gud sammen for å være sikre på Hans ledelse begge to. De fastet og ba en ukes tid, og på slutten dro de igjen til Jeriko for å få klarhet i veien videre. Ved lunsjtid passerte de en restaurant og kjente en dragning til å gå inn. Karen protesterte, for den så rimelig falleferdig ut. Men Tass fikk til slutt overtalt henne, og de gikk inn. – Vi var de eneste menneskene i restauranten, forteller han. En eldre mann, som viste seg å være innehaveren, møtte dem. Han fortalte at de nettopp hadde åpnet etter en lengre periode hvor de hadde vært stengt på grunn av intifadaen. Tass følte det på seg at denne mannen måtte være en kristen, og spurte ham rett ut. Han svarte bekreftende, og spurte Tass om det samme. Han fortalte at han var muslim som hadde konvertert til kristen tro. Innehaveren kunne ikke tro sine egne ører.

Tass hørte en stemme inni seg: ”Hva med med min menighet i Jeriko?”

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

FRED OG FORSONING

Tass ville kjempe for et palestinsk hjemland for alle som var blitt fordrevet fra sine hus og olivenlunder. >>

Han hadde aldri møtt noen som hadde konvertert fra islam til kristendommen før. Det var starten på et langt og varmt vennskap med restaurantinnehaveren. De hadde allerede sett seg ut et passende hus som kunne fungere som base for arbeidet. Men det trengte sårt vedlikehold. Abu Khalil introduserte oss til sønnene sine, som tok jobben med å pusse opp. I dag er den ene sønnen, Khader, leder for det lokale arbeidet i organisasjonen Hope for Ishmael (se faktaboks) og datterorganisasjonen Seeds of Hope, både i Israel og på Vestbredden og i Gaza.

Uten tilhørighet Men for Tass har det ikke alltid vært like naturlig å la Gud lede livsvalgene. Faktisk var det omtrent diametralt motsatt – før han opplevde en radikal omvendelse. Født i Gaza og oppvokst opp som palestinsk flyktning i Saudi Arabia og Qatar, hatet Tass alt som hadde med Israel og jødene å gjøre. Det var de som hadde tatt landet fra det folket hans, og hjemmet fra familien hans. Og i

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

Saudi Arabia ble de beskyldt for å selge landet sitt til jødene, for så å komme og utnytte og snylte på vertskapslandet. Dette forsterket hatet til jødene ytterligere. Det var deres skyld at Tass måtte vokse opp som flyktning, uten tilhørighet til hjemlandet. I 1967 flyttet familien til Qatar. Følelsen av å ikke høre hjemme noe sted ble forsterket. Etter Israels seier i seksdagerskrigen følte Tass at han var på nippet til et nervøst sammenbrudd. De arabiske landene var mye større enn Israel både geografisk og demografisk, men likevel klarte de ikke å ta tilbake landet palestinerne var blitt fordrevet fra. Nok en gang kjentes det som de arabiske lederne lot det palestinske folket i stikken. Tass bestemte seg for å kjempe. Han ville kjempe for landet som var blitt stjålet fra dem. Han ville kjempe for et palestinsk hjemland for alle de som var blitt fordrevet fra sine hus og olivenlunder. Han ville kjempe mot dem som hadde tatt det som rettmessig tilhørte det palestinske folket. Han bestemte seg for å bli medlem av Yassir Arafats fri-

gjøringsbevegelse Fatah. Faren til Tass var derimot mindre begeistret for sønnens beslutning om å kjempe for Arafat. Han prøvde å overtale sønnen til å fortsette skolegangen og ta en utdannelse. Men Tass var fast bestemt på å dra. Han var ennå ikke nådd myndighetsalder, så på søknadspapirene skrev han like godt under med farens navn.

Snikskytter Ikke lenge etter var han på vei til Syria og Jordan for å kjempe for sitt livs overbevisning. Treningsleirene var plassert i Jordan, mens mange av instruktørene var fra Nord Korea, Vietnam eller Kina. Tass lærte raskt å håndtere ulike skytevåpen, og om ikke lenge var han klar for sitt første oppdrag som snikskytter. Han skulle «ta ut» en høytstående israelsk militær som Fatah mente hadde gjort mye for å sette kjepper i hjulene for en palestinsk stat. Endelig skulle han gjøre noe konkret i kampen for å frigjøre Palestina. Men etter oppdraget følte Tass en enorm utmattelse og en tvil som begynte å snike seg inn. Hvorfor skulle han viske ut denne mannens liv? Én ting var å drepe i kamp, for å overleve. Det var noe annet å planlegge flere dager i forveien, og vente på det riktige tidspunktet. Men han minnet seg selv raskt på sine palestinske brødre og søstre, og den urettferdighet de led hver dag på grunn av jødene. Det ble etter hvert flere oppdrag. Et av dem var bakholdsangrepet ved al-Karameh mars 1968, hvor flere israelske soldater var blitt drept. Også israelerne skjønte at noe større var på gang. Tusenvis av unge frivillige palestinere vervet seg til Fatahs styrker. Tass forsøkte hele tiden å rettferdiggjøre oppdragene – som etter hvert også inkluderte drap på sivile. Alle israelere måtte gå i militæret, så på sett og vis var hele den israelske befolkningen et legitimt mål. Slike argumenterte han for seg selv.

Her var det ingen som så på ham som flyktning eller immigrant, men respekterte ham som likemann. Et ultimatum Men foreldrene til Tass hadde ikke slått seg til ro med at han hadde forlatt Qatar og blitt med i Fatahs styrker. De klarte å spore ham opp i Jordan, og overtalte ham til å komme tilbake – bare på besøk. Da han landet, tok imidlertid faren fra ham passet, så han ikke kunne reise igjen, og sendte ham tilbake til skolebenken. Tass var rasende. Alt han kunne tenke på var å reise tilbake til Jordan og fortsette kampen for et fritt Palestina. Hatet i ham vokste, og gikk utover familie, skole og venner. Til slutt ga faren ham et ultimatum: Enten oppførte han seg som vanlige folk, eller så måtte han reise fra Qatar – til England eller Egypt. Tass nektet og sa han heller ville til USA. Faren mente USA var «den store satan», men Tass var fast bestemt. Egentlig mente Tass også at USA var fienden, men av en eller annen grunn hadde han bestemt seg, og var ikke til å rikke. Det var til USA han ville.

En plan for oppholdstillatelse

Så en dag i februar 1974 pakket han kofferten og satte kursen for det store og – for Tass – ukjente kontinentet. De første ukene fikk han bo hos en venn, før han flyttet til Kansas City. Noe av det første han la merke til – bortsett fra snøen og kulden – var hvor velkommen og godtatt han følte seg. Han hadde ventet at de ville falle ham i ryggen så snart han vendte seg bort fra dem, men det motsatte skjedde. Her var det ingen som så på ham som flyktning eller immigrant, men de respekterte ham som likemann. Han bestemte seg for å bli. Utfordringen var selvfølgelig hvordan få tak i «the green card» – oppholdstillatelse. Det skulle ikke være så vanskelig, mente vennen hans. Det var bare å finne en amerikansk jente og gifte seg. Planen var selvfølgelig å skille seg etterpå. Et par dager senere fikk han øye på henne, på en bar hvor hun feiret bursdagen sin med søstrene sine. Han var overbevist om at dette skulle bli en lett match, så han gikk bort og ba henne opp til dans. Karen, som jenta het, var mer skeptisk enn begeistret og takket nei. Men Tass ville ikke gi seg så lett. Han inngikk et veddemål med kameraten om at hun skulle takke ja i løpet av kvelden. På tredje forsøk fikk han det – både en dans og et telefonnummer. Tass ringte trofast hver kveld i noen dager. Mesteparten av det Karen sa gikk ham hus forbi, ettersom det engelske ordforrådet hans fremdeles var noe begrenset. Men det var ingen grunn til ikke å fri til henne den fjerde dagen de snakket sammen. Igjen var ikke Karen særlig entusiastisk over forslaget hans. Men – mot alle odds og etter iherdig overtalelse

>> F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

FRED OG FORSONING

– Som etterfølgere av Jesus er det er vår oppgave å bringe fred til denne regionen. Ikke først og fremst politikernes, EUs eller USAs. >>

og bearbeidelse over flere måneder – ca. et halvt år senere var de gift. Tass fikk seg jobb som oppvaskhjelp på en respektabel fransk restaurant. Etter hvert lærte han den franske kokkekunsten og også kelneryrket. Det skulle vise seg at det var gjennom den første gjesten Tass serverte, at han senere kom til tro. Han het Charlie og drev sitt eget forsikringsselskap. Tass var nervøs ettersom han aldri hadde jobbet i direkte kontakt med kunder. Han gikk bort til bordet der Charlie satt for å rydde bort tallerkenene etter måltidet. «Takk skal du ha, unge mann», hørte han gjesten si. Tass var sjokkert over at denne rike mannen hadde tatt seg tid til å takke ham, som bare var en kelner. Han bestemte seg for å gi denne mannen ekstra god service hver gang han kom.

En ny kurs I løpet av de neste 19 årene ble Tass etter hvert sjef på restauranten, og vennskapet med Charlie vokste seg stadig sterkere. Og da Tass en dag ble spurt om å kjøpe businessen, bestemte Charlie seg for å hjelpe. Han visste om en bygning som ville passe utmerket til restaurantdrift. Det eneste problemet for Tass var at

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

den tidligere var blitt brukt av et begravelsesbyrå. Han var sikker på at stedet var fullt av demoner, og nektet å gå inn. Men Charlie bare lo. «Vet du hvorfor du er redd? Det er fordi du ikke frykter Gud!», sa han og fortalte videre at han hadde et personlig forhold til Gud, og slapp å være redd. Tass protesterte og sa han var en god muslim, og han fnøs av ideen om at noen kunne ha et spesielt og personlig forhold til Gud. Likevel ville ikke tanken slippe ham. En dag tok han det opp med Charlie igjen. Tass forteller hva som skjedde den dagen livet hans ble forandret: – Charlie inviterte meg hjem til seg, og hele veien i bilen snakket han om det som hadde skjedd med ham for flere år siden – da han hadde blitt frelst – med sporadiske «halleluja!» og «takk og lov!» Jeg trodde det hadde bikket over for ham. Da vi var framme forklarte Charlie at for å få den freden og gleden som han hadde fått den gangen for mange år siden, så måtte han bli glad i en jøde, nemlig Jesus. Jeg stivnet til og var sjokkert over at han i det hele tatt kunne nevne noe slikt. Jeg hatet jo alle jøder dypt og inderlig. Jeg var på vei til å storme ut, men Charlie ba meg roe meg. Han spurte hva jeg visste om Jesus, hvorpå jeg forklarte ham at mus-

limene trodde på ham som en profet. Charlie forklarte at han var mer enn bare en profet; han var Guds sønn. Igjen var jeg på vei ut. Dette var for mange fornærmelser på en kveld. Men Charlie fikk meg til å sette meg, og tok fram bibelen. Jeg skygget unna da jeg så bibelen. Av en eller annen grunn visste jeg at den inneholdt Guds ord og Guds navn. Charlie bladde opp i Johannesevangeliet og begynte å lese: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. I dette øyeblikket falt jeg på kne og hørte meg selv be Jesus være herre i livet mitt. Den neste dagen følte Tass det samme nærværet som fra opplevelsen dagen før. Igjen begynte han å takke Gud. Til sin store forskrekkelse begynte han å takke Gud for jødene og ba om at Gud måtte bringe dem tilbake til sitt land. Det var uten tvil Gud som igjen hadde gjort et under. Denne opplevelsen endret kursen for Tass’ og familiens liv. Han solgte restauranten hvor han hadde jobbet mesteparten av livet, og noen år senere tok han familien med seg og flyttet til Gaza hvor de begynte å etablere et humanitært og evangeliserende arbeid blant lokalbefolkningen. Som tidligere fortalt, klarte Hamas å sette en stopper for dem, og de flyttet til Jeriko, hvor de holder til i dag og – i tillegg til det humanitære arbeidet – driver et forsoningsarbeid mellom jøder og palestinere.

– Det er vår oppgave å bringe fred til denne regionen, sier han. Ikke først og fremst politikernes, EUs eller USAs ansvar, men vårt, som etterfølgere av Jesus. Det triste er å se kristne som enten elsker jødene så mye at de føler de må mislike alle palestinere, eller som elsker palestinerne så mye at de ikke klarer å elske jødene. I Matteus 5:1 sier Jesus: Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Jeg har sagt til Gud: Gud, jeg ønsker å være ditt barn, jeg ønsker å skape fred. Det er mitt kall her og nå. •

Fakta • Hope for Ishamel” og datterorganisasjonen ”Seeds of Hope” er startet at Tass Saada og har base i Jeriko. • ”Hope for Ishmael” driver et forsoingsarbeid mellom palestinere og jøder. • ”Seeds of Hope” driver et sosialt arbeid hovedsakelig i Jeriko, hvor målet er å bidra til kvalitetsundervisning i skolene, humanitær hjelp til trengende og økonomisk vekst i regionen.

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

A K T U E LT

DEN ISRAELSK-PALESTINSKE KONFLIKTEN OG JESUS Burde messianske jøder og kristne arabere i Israel ta offentlig til orde mot terrorisme og religiøs ekstremisme? Den messianske nyhetsportalen Kehila News Israel (KNI) gjennomførte nylig en undersøkelse for å finne svaret. Dette er den tredje artikkelen i en serie på fire om den israelsk-palestinske konflikten, hvor vi sammenligner og analyserer svarene de messianske og kristne arabiske lederne ga. Her vises en oversikt over spørsmålene som ble stilt, og svarene som ble gitt.

Del 3 av 4

HENTET FRA KEHILA NEWS ISRAEL 23. MAI, 2016 OVERSATT AV GURO KVAKESTAD. TRYKKET MED TILLATELSE

en israelske hæren (IDF) er tema i del tre av fire i studiet som er gjort av messianske jødiske og arabiske kristne ledere i Israel. Vår undersøkelse viser at IDF er et hett tema med delte meninger. Ikke bare var det store forskjeller i svarene fra begge sider, men begge hadde også innsigelser på spørsmålsstillingene. Et overveldende flertall (87%) av messianske jødiske ledere mener at terrorangrepene mot de israelske soldatene har opphav i religiøs ekstremisme, i motsetning til sosiale, økonomiske og politiske årsaker. Men bare 47 % av de arabiske kristne lederne delte denne oppfatningen. Noen av kommentarene som forklarte svarene fra de arabiske kristne lederne: «Mange av angrepene er (religiøs ekstremisme), men andre springer også ut av lidelse» «Bare noen få av angrepene henger sammen med ekstremisme. De fleste har bakgrunn i sorg på grunn av okkupasjonen og fortvilelse over dem man har mistet, tapt jord og tapt arbeid» «Ikke alle angrep er motivert av religion, men noen er det» Det var overraskende for KNI (Kehila News Israel) at mer enn halvparten av de arabiske kristne lederne som var med i undersøkelsen, ikke kunne kategorisere terrorangrep mot IDF-soldater som religionsmotivert (Islam). På den ene side er det generelt akseptert at terror-organisasjoner, i alle fall ISIS, Taliban og Hamas, har sine røtter i radikal Islam. På den annen side er det vanskelig å forestille seg at angrep rettet mot israelske soldater ikke har utgangspunkt i religiøs (islamsk) ekstremisme. Realiteten er likevel at mange på arabisk side mener dette, senest fremholdt av det eneste arabiske medlemmet av Knesset, Zouheir Bahloul, som påstod at angrep

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

Vi ønsker å vise realitetene i forholdet mellom messianske jøder og arabiske kristne.

på soldater ikke er terrorhandlinger. Han hevdet at en palestiner som angrep en IDF-soldat i Hebron «er en morder, ikke en terrorist». Denne uttalelsen kom overraskende på mange i Israel. Men ifølge KNIs undersøkelse kan man anta et dette synspunktet finnes i det israelske arabisk-kristne miljøet.

kende for KNI, etter som vi ikke forventet slik stor meningsforskjell. Kanskje kom det av at definisjonen på «ekstremisme» (ikke «religiøs ekstremisme») er altfor generell og åpen for tolkning. For eksempel svarte en arabisk kristen leder «Spørsmålet er uklart. Hva slags ekstremisme?»

Spørsmålet om den israelske hærens tilstedeværelse i de palestinske områdene satte også et skarpt skille mellom messianske jødiske og arabiske kristne ledere. Noen messianske jødiske ledere sa også at de mislikte spørsmålet, og sa at KNI ikke engang burde sammenligne terroristangrep med det at IDF bare var tilstede i de palestinske områdene.

Selv om svarene i undersøkelsen var ulike, håper vi at resultatet av dette studiet viser våre lesere, både i Israel og rundt i verden, hva som er realitetene i forholdet mellom messianske jøder og arabiske kristne troende brødre. Der er skarpe skiller i hvordan hver side ser på problemene. Det er interessant, ja, nesten forbausende, å legge merke til at de messianske jødiske og de arabiske kristne lederne i undersøkelsen statistisk sett var de samme når de protesterte mot terrorisme, men likevel nesten helt motsatte i synet på de to spørsmålene som gikk på IDF.

Bare 3% av de messianske jødiske lederne i undersøkelsen svarte at IDFs nærvær i palestinske områder er en slags ekstremisme. Motsatt svarte flertallet (58%) av de arabiske kristne lederne «Ja» til at IDFs nærvær er en slags ekstremisme. Bare 16% svarte «Nei», og de resterende 27% av de arabiske kristne svarte «Ikke sikker, det kommer an på – og det er komplisert». Resultatet var også overras-

Det neste og siste temaet i vår fire-delte undersøkelse av messiansk jødiske og arabiske kristne ledere er om kristen sionisme er en form for religiøs ekstremisme. •

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

BIBELDY KK

Fredselskende

visdom

Verden roper etter fred. På nyhetene både ser og hører vi om krig, flyktninger og en verden i ufred. Det sier også sitt når Nobels fredspris regnes som en av de gjeveste å vinne i verden. Fred er noe vi sårt trenger.

Både i store konflikter og i vår egen hverdag. Bibelen sier oss hvor sann, ren og upartisk fred virkelig kommer fra. Den kommer fra Guds visdom, som kommer ovenfra. AV VEGARD F. SOLTVEIT, ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR

dette første nummeret av Først kan du blant annet lese om fred og forsoning. To viktige aspekter i Israelsmisjonens virksomhet og misjon. Jesus selv sier: Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn (Matt.5,9). Derfor er det med stolthet Israelsmisjonen driver freds- og forsoningsarbeidet BridgeBuilders. Her kan messianske jøder og kristne palestinere møtes, bli kjent og arbeide for fred og forsoning. Hovedartikkelen i dette bladet er også et sterkt vitnesbyrd om hva fred kan gjøre i et menneske. Jesus har makt til å skape fred og forsoning, der det før ikke fantes. La oss derfor frimodig fortsette å forkynne Jesus Messias, han som er vår fred (Ef.2,14).

Visdommens person Visdom er et utbredt begrep i Det gamle testamentet. En av de vanligste hebraiske termene for visdom er ‫ה ָ מ ְ כ ָח‬, og forekommer relativt ofte i den hebraiske teksten. I den sammenhengen er Ordspråkene 8 et tekstavsnitt som teologer har viet mye oppmerksomhet. Her personifiseres visdommen. Visdommen får en egen røst (Ord.8,7-8). Visdommen er født før alt det skapte (Ord.8,24). Visdom-

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

men var byggmester da jorden ble skapt (Ord.8,30). I teologihistorien er det flere som har argumentert for at visdommen i Ordspråkene 8 skal tolkes som Jesu preeksistens (se bl.a. Oskar Skarsaune i «Inkarnasjonen – myte eller faktum», 1988: Lunde). Vi vet at Jesus har en egen røst, han er før alt det skapte og at alt det skapte er skapt ved ham og til ham (Kol.1,16). Han var i begynnelsen hos Gud, og uten ham er ikke noe blitt til (Joh.1,1). Apostelen Paulus skriver at han forkynner Guds mysterium, som han blant annet forstår som Guds skjulte visdom (1.Kor.2,7). Paulus skriver at denne visdommen var forutbestemt til å føre oss fram til herligheten. Det er en visdom verdens herskere ikke kjenner. For hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre (1.Kor.2,8). At Paulus her taler om Jesus Messias er helt klart, og slik understreker han at Guds visdom er Jesus. Ved inkarnasjonen er Guds visdom kommet helt nær. Visdommen ble mennesker lik, og vokste opp som en mann. Visdommen døde for de skyldige, vant en evig seier over død og grav, og slik kan vi bli ført fram til herlighet. I troen er

Guds visdom kommet oss enda nærmere. Jesus er blitt vår visdom (1.Kor.1.30), og vi har fått hans sinn (1.Kor.2,16).

Sann og falsk visdom Er det noen karaktertrekk som kjennetegner Guds sanne visdom, slik at vi kan gjenkjenne den i verden? Her kommer Jakob, Jesu halvbror og lederen for menigheten i Jerusalem, oss til hjelp. Han skriver om sann og falsk visdom. Jakob er opptatt av at det ekte og sanne bærer frukt, og dermed får konsekvens i menneskers liv. Det fullkomne og sanne er ikke kun noe teoretisk – det manifesteres i liv. Visdommen er i så måte intet unntak. Jakob skriver: «er noen av dere vis og forstandig? Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir» (Jak.3.13). Visdommen gir og dermed får det konsekvenser for den som tar imot. Videre skildrer og skjelner Jakob mellom to typer visdom. Det er på den ene siden den sanne, og på den andre siden den falske. Sann visdom er ovenfra. Falsk visdom er jordisk og sjelelig, ja, demonisk. Den falske visdommen kjennetegnes av misunnelse, selvhevdelse og bitterhet. Slik visdom fører til uorden og alt

som er vondt. Den fører til hat mellom enkeltmennesker og folkegrupper, som igjen kan føre til krig og dypt fiendskap. Når jeg ser nyhetene tenker jeg at det er mye av denne visdommen i verden. Det er enda mer sørgelig når denne visdommen preger våre kristne fellesskap. Selv om det sitter langt inne å erkjenne det, så finnes karaktertrekkene til den falske visdommen også i meg. Jeg, som alle andre, kjenner lysten til det onde. Til å hevde meg selv og ikke tenke på min neste. Vi trenger ikke se på nyhetene for å finne falsk visdom. Guds visdom er først og fremst ren, dernest er den fredselskende og forsonlig. Det er denne visdommen verden, våre kristne fellesskap og vi som enkeltindivider så sårt trenger. Visdommen ble menneske, tok bolig iblant oss – og ved troen har vi fått Guds sanne visdom.

Han er vår visdom Det er denne sanne visdommen som skal gjenspeiles i de som hører Jesus til. Ikke fordi gjerningen fører til sann visdom, men fordi den sanne visdommen fører til bestemte gjerninger. Jesus selv omtaler seg som treet, mens vi er greinene (Joh.15). Dermed er treets sevje også

Er noen av dere vis og forstandig? Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir. greinenes. Slik bærer greinene treets frukt. En setning jeg er blitt glad i er: Den Norske Israelsmisjon skal i ord og handling arbeide for fred mellom Gud og mennesker og fred mennesker imellom. Visdommen ovenfra gir et fredselskende sinn og er forsonlig. Da er det ikke rart at Israelsmisjonen ønsker å være med å skape fred i en konfliktfylt region. Men også her til lands er det behov for fredsskapende visdom. Mange flyktninger er kommet til Norge. De fleste har opplevd svært vonde ting i livet sitt. Kan vi som kristne vise dem en visdom som er ren, forsonlig og fredsskapende? Fredsskapende liv og tjeneste er ikke kun forbehold de som lever i såkalte konfliktområder. Det gjelder oss alle. Guds visdom er blitt vår visdom, i Jesus Messias. Han er vår fred og forsoning først og fremst overfor Gud. Ved ham har vi fred med Gud. Visdom-

men sier også at salige er de som følger mine veier (Ord.8,32). Det innebærer en fredselskende og forsonlig vei. En vei der tilgivelse rår, mennesker får frihet og forsoning mellom Gud og mennesker og fred mennesker imellom skjer. Det er en vei hvor rettferdigheten rår, og rettferdigheten er en frukt som blir sådd i fred og vokser fram for dem som skaper fred (Jak.3,18). Jeg overbevist om at varig fred og forsoning, både mellom Gud og mennesker og mennesker imellom, skjer ved Jesus Messias – han som er Guds visdom og som gir oss den sanne visdom som kommer ovenfra. Israels fred, og vår fred, har et navn – Jesus fra Nasaret! Verdens håp er Jesus og budskapet om han. La oss derfor ikke bli trøtte av misjon, men med det håp vi har fått frimodig binge et budskap som virkelig kan skape fred der uro, fortvilelse og hat rår. •

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

A K T U E LT

Ebenezerhjemmet blir sykehjem Styret for aldershjemmet Ebenezer i Haifa vedtok i høst å utvide hjemmet med en avdeling for pleietrengende. I tillegg vil hjemmet rustes opp for å imøtekomme de krav myndighetene stiller til et moderne alders- og sykehjem. Prislappen er kalkulert til 50 millioner kroner. AV ROLF G. HEITMANN

Saken har lenge vært forberedt og grundig behandlet i styret. Det hele startet da aldershjemmet for et par år siden fikk beskjed fra myndighetene om at det ikke lenger ville bli gitt dispensasjon til å ha pleietrengende beboere. Det 40 år gamle hjemmet ble bygget for eldre jesustroende jøder som hadde overlevd holocaust. Det har hele tiden vært en forutsetning at de som flytter inn skal få omsorg og pleie til de flytter «helt hjem». Nå ser vi at stadig flere beboere trenger pleie, og vi ønsker selvsagt ikke å påføre dem den belastning det vil være å flytte til en ny og ukjent offentlig institusjon uten åndelig fellesskap i den siste livsfasen. Selv om det er foretatt betydelig restaurering av hjemmet de siste årene, er førtiåringen ennå i reparasjonsalderen. Myndighetenes krav blir stadig strengere. Brannforskriftene krever at det installeres nye branndører. Det er også krav om større rom i heisen, eller adskilte vare- og personheiser. Betydelige beløp må uansett investeres for at videre drift skal godkjennes. Derfor har styret tatt et dristig og nødvendig valg. Vi bygger ny etasje i høyden. Det vil også gi en flott takterrasse der beboerne kan oppholde seg. I tillegg bygger vi

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

en ny underjordisk etasje under det som nå er parkeringsplass for Eliaskirken (Beit Eliahu). Dette vil stabilisere bygget mot jordskjelv, gi oss et nytt og bedre tilfluktsrom med sengeplass, og bedre plass til lager, vaskeri og lignende; alt i samsvar med de krav som stilles. Arkitekt Amos Livnat sine tegninger for det nye bygget er ferdige, og byggetekniske planer klare. Nå er vi i gang med en lang godkjenningsrunde hos ulike instanser. Hvis alt går etter planen, regner vi med byggestart om ca ett år. Det store spørsmålet er selvsagt hvordan vi kan klare en slik investering på to og en halv gang Israelsmisjonens årsbudsjett. Styret har bedt ledelsen ved Ebenzerhjemmet utarbeide en finansieringsplan som skal behandles på styremøtet i mai. Først når den er klar, kan endelig beslutning tas. Så langt har vi fått positive signaler fra flere utenlandske samarbeidspartnere og større stiftelser som vil være med på prosjektet. Hjemmet ble bygget som et internasjonalt spleiselag. Det håper vi å få til på nytt. •

KORRESPONDENTBREV ET

For noen av dem som kommer innom, er det maten og klærne de får hos oss som hjelper dem gjennom måneden.

Et pusterom i Jerusalem I et lite kjellerlokale i Jerusalem finner du Distribution Center, et kjellerlokale der jeg som volontør tilbringer tre dager i uka. Her kan mennesker som sliter økonomisk komme innom og få det mest nødvendige av mat og klær. I disse lokalene har jeg fått erfart noe viktig.

ette er et samarbeid mellom min organisasjon Machaseh og byggets menighet King of Kings, og driftes av frivillige. Distribusjonssenteret er åpent flere dager i uka og tilbyr mat og klær til forskjellige målgrupper. Tirsdager og onsdager er satt av for tilfeldige forbipasserende fra gata, torsdager og fredager er for mennesker som kommer gjennom sosialtjenesten og søndager for holocaustoverlevende. Det er altså mange ulike personligheter som kommer innom. Muslimer, jøder og kristne. Fysisk og psykisk ustabile. Mennesker som er født inn i fattigdom, og andre som har det som konsekvens av egne valg. Noen er utadvendte, mens andre er sjenerte. Griske, takknemlige, åpne, bastante, unge, gamle, vi får de fleste typene innom. Med alle disse menneskelige kontrastene kan det fort bli hektisk og kaotisk, men og veldig livlig! Uenighet om hvem som skal ha hva, og så videre, kan av og til skape en amper stemning. For noen av dem som kommer innom er det maten og

klærne de får hos oss som får dem gjennom måneden. Overlevelses instinktet kan ofte merkes, noe som tross alt er naturlig sett utfra livssituasjonen de befinner seg i. Og det er veldig spesielt å komme så tett på disse livene. Mye læres av å måtte forholde seg til disse menneskene. Takknemlighet, refleksjon og perspektiv på livet. Likevel opplever vi også rolige og harmoniske dager. Dager der folk velger å sette seg ned og hvile beina, ta en kopp kaffe, få varmen i kroppen og prate om livet. Vi opplever at folk hjelper hverandre ved å oversette når det blir språkmessige misforståelser, eller gir nabomannen en fin genser de fant i klesrekka: ”denne hadde kledd deg!”. Fine øyeblikk der noen fant akkurat det de trengte, eller endelig får en liten pause fra den harde hverdagen. Å møte et menneske som er fullstendig objektivt til midtøstenkonflikten er sjeldent. De fleste menneskene jeg har diskutert denne konflikten med, både i og utenfor konfliktens område, har

ofte en veldig sterk mening om hvem som har rett. Som om det bare er å velge hvilken side du syntes virker mest riktig og så holder du deg til den siden uansett hvordan ting skulle gå eller endre seg. Sammenlignbart med å være en trofast fotballsupporter. Likevel ser vi at menne skene som kommer hit viser oss noe annet. Ulike folkeslag, utseende og religion, ulike sider av konflikten. Disse menneskene samles på tross av dette i disse små lokalene for å få hjelp. Den samme hjelpen de alle trenger. Hjelp til å få livet til å henge i hop. •

ELLISIV MASVIE [VOLONTØR I MACHASEH]

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss. Denne gangen er det volontør hos Machaseh, Ellisiv Masvie, som gir oss et innblikk i hvordan livet kan arte seg for de som kommer innom distribusjonssenteret til Machaseh – og de som jobber der. F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

Nytt FRA ORGANISASJONEN

Quiz fasit Først 1-2017 1) Tarsus, 22,3 5) Støv, 22,23 2) Ved middagstid, 22,6 6) Øverstepresten Ananias, 23,3 3) Ananias, 22,12 7) Fariseere og saddukeere, 23,6 4) Ja, 22, 20 8) Saddukeere, 23,8

Nysatsing

og ny samarbeidspartner Å nå det jødiske folk med evangeliet om Jesus Messias er selve kjernen i vår misjonsvirksomhet. Vi er glade for alle samarbeidspartnere som sammen med oss gjør det mulig å fortsette misjonsarbeid for jøder. En av våre nye partnere er NOREA mediemisjon, som sammen med oss og Caspari Center går i gang nysatsningen Alef. Verden blir stadig mer digitalisert og internettbasert. Israelere er faktisk noen av de mest aktive brukerne av sosiale medier og internett på verdensbasis. Vi vil utdanne og utruste jøder til et liv sammen med Jesus på denne arenaen, hvor de tilbringer mange timer hver eneste dag. Nysatsningen Alef er et internettbasert verktøy, som retter seg mot hebraisktalende jøder som tror på Jesus Messias. Alef skal bli en rekke introduksjonsvideoer på hebraisk der jøder får muligheten til å lære mer om Jesus og hva det vil si å være en etterfølger av ham. Prosjektet er et samarbeid mellom Den Norske Israelsmisjonen, Caspari Center og NOREA mediemisjon. Vegard Soltveit og Alec Goldberg, nasjonal leder ved Caspari, var i november og besøkte NOREA i Kristiansand. Alle parter gleder seg over at dette tilbudet endelig kan realiseres i Israel på hebraisk. Slik vil messianske jøder få et internettbasert kvalitetsverktøy som kan hjelpe dem å vokse i troen på Jesus Messias. For Alef vil være tilgjengelig nettopp der israelere bruker mye av tiden sin – på internett. Vi er veldig takknemlig for at NOREA er partner i dette prosjektet, med all sin mediekompetanse og hjerte for at mennesker skal vokse i troen. Det vil være Caspari Center som utvikler programmet og eier det. Slik vi kjenner Israel og den messianske bevegelsen finnes det per dags dato ikke noe lignende tilbud på hebraisk. Vær med og be for prosjektet, at det må bli et redskap for vekst og fornyelse. Om alt går etter planen er tilbudet tilgjengelig på internett fra 2018.

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

MER MER står for misjon, engasjement og røtter, og skal gi unge mennesker god og solid undervisning, skape nettverk på tvers av kirketilhørigheter og gi økt misjonsengasjement. Det er et samarbeid mellom Israelsmisjonen og return2sender. Målet er å arrangere to samlinger i årene fremover. Skoler, menigheter og forsamlinger etterspør undervisning om de kontroversielle temaene Midtøsten-konflikten, Israel og jødemisjon. I dag finnes det mange ulike stemmer og røster som vil si noe i denne debatten. Her er det behovet for en nyansert, grundig og bibelsk orientering. MER vil gi kompetanse og kunnskap, slik at unge mennesker kan være utrustet til å gi kunnskap og undervisning videre til andre. På MER kan deltagerne velge mellom tre ulike seminartyper. Det er rekruttering, som gir unge mennesker den kompetansen de trenger for å stå på stand for R2S og DNI. BridgeBuilders seminaret er en plattform for unge mennesker som ønsker å ha seminarer og undervisning i skole rundt tema fred og forsoning. Til slutt er det våre jødiske røtter, som underviser om israelsteologi, behovet og kallet til å drive misjon blant jøder og troens jødiske røtter. Dette siste seminaret vil utruste unge mennesker til blant annet å ha møter og seminarer i Israelsmisjonens sammenhenger og skrive artikler til Først. Den første MER-dagen skjer 25.mars på hovedkontoret i Oslo. Tips gjerne aktuelle om det. Mer informasjon finnes på facebook og hjemmesiden vår.

ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR

VEGARD SOLTVEIT

Volontør i Israel? Trosopplæring

for barn

Har du en barnegruppe, et barnelag eller noe lignende? Gjennom egne erfaringer, og tilbakemelding fra andre, vet vi at det er behov for et skreddersydd opplegg som inneholder aktivitet, bibelfortelling og andaktsforslag. Derfor laget vi nettopp det. Opplegget heter Høre, gjøre og lære. Kjernetekster fra både Det gamle og Det nye testamentet leses opp sammen med en forklaring til teksten. Slik får barna høre bibelfortellingene fortalt inn i kontekst. Etterpå har vi spesiallagede og kule 3D-puslespill av bibelfortellingen. Barna pusler rett og slett bibelteksten, og på den måten får de brukt sin kreativitet gjennom å gjøre. Til slutt har vi laget et manus til andakt med eget PowerPoint-presentasjon, som legger opp til samtalespørsmål og undervisning. På den måten lærer barna viktige og sentrale aspekter ved den kristne tro. Ta kontakt om du kunne tenke deg et slikt opplegg, eller kjenner noen som ville ha bruk for dette. Vi har utarbeidet opplegg for Noas ark, juleevangeliet og sauen som ble funnet igjen. ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR VEGARD SOLTVEIT

Volontørtjeneste i Den Norske Israelsmisjon er en unik mulighet for deg som ønsker å komme tett på vårt arbeid i Israel. Skoleåret 17/18 har vi volontørtjeneste i følgende steder:

Den hellige by Jerusalem: • Caspari Center • Machaseh • Jerusalem Institute of Justice Verdensmetropolen Tel Aviv: • Immanuelkirken Behagelige og rolige Haifa: • Ebenezerhjemmet • Beit Eliahu-kirken Aldersgrense: 20 år Søknadsfrist: 1. mars Sjekk ut return2sender.no for mer info.

DAVIDSSTJERNEN Hun er et JA-menneske, Norbjørg Aabrekk. Opprinnelig er hun fra Osterøy, men hun har bodd i Bergen lenge. Hun har et stort hjerte for medmennesker. Det kan mange i Bergen sentrum vitne om. Mange fikk hjelp og oppmuntring fra henne da hun gjorde tjeneste som menighetssøster i Korskirken/Domkirken. Fremdeles er det mange som slik opplever hennes omsorg, selv om det er mange år siden hun ble pensjonist. Norbjørg har også et stort hjerte for misjon, både misjon til folkeslagene og til Israelsfolket. Derfor er hun engasjert både i Misjonssambandet og Israelsmisjonen og mer til. I flere år var hun frivillig medarbeider som vaskehjelp på Israelsmisjonens kretskontor i Bergen. Hun er aktivt med i formiddagstreffene til Israelsmisjonen i Hoffsalen i Bergen, hun er agent for misjonsbutikken Tabita og hun er en støttespiller i foreningen Søsterringen på Haraldsplass. Vi er takknemlig for alt det Norbjørg gjør for Israelsmisjonen. Hennes trofasthet i tjenesten er et forbilde for oss alle. ODD BJARNE SKOGESTAD, MISJONSSEKR. DNI BERGEN

Be & hør

Be for:

Takk for:

• Oppstart av bibelkurs for unge i Israel

• Nye samarbeidspartnere: Norea Mediemisjon og Nazareth Trust

• Ombyggingsprosjektet for Ebenezerhjemmet • Rekruttering av unge

• Godt økonomisk resultat i 2016.

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie!

KRYSSORD 1

30 37

64 69

43 49

65 71

64. Klager 66. Type 67. System 69. Akademisted 71. Røys 72. For seg selv 74. Fuglen 76. Være fornøyd 77. Stat 79. Verktøy 80. Ikke faste 81. Vurdering

32. Kjent bror 34. Krev 36. Leddplage 40. Forberede høsten 43. Diagnose 44. Dannelse 46. Betrakte 47. Dietten 50. Snek 52. Gir bort 54. Heia 55. Selvtukt 57. Stadig 58. Bånd 60. Nøl 61. Minke 62. Insekt

5. Slagsted 6. Klokka 7. Skal tro 9. Sportsutstyr 10. Hensikt 11. Magasin 12. Godprat 13. Gjerning 14. Tiden 15. Multi16. Gjøn 19. Egenskap 22. Luring 24. Rel. sentrum 25. Fellesskap 26. Nøye 30. Reservedel 31. Hastet

LODDRETT: 1. Tuktet 2. Ugreie 3. Reparere 4. Langsomt

33. Russer 35. Håndverkere 36. Sjark-eieren 37. Innsjø 38. Plantedel 39. Merker 40. Enere 41. Utrop 42. Går ikke 45. Lettelse 48. Omme 49. Nå 51. Drikk 53. Deretter 56. Avler 57. Svir 58. Nuss 59. Retning

I Misjonsblad for Israel, nr 5, var det oppgaver fra Apg 21. Her, i første nummer av Først, finner du svarene i avsnittet Apg 22,1-23,11. 1) Hvor ble Paulus født? 2) Himmellyset slo Paulus i bakken utenfor Damaskus. Når på dagen skjedde det?

54 58

1. Beholder 8. Midlertidig stopp 14. Bry 17. Ivre 18. Utbytte 20. Organisasjon 21. Ryggrad 23. Lokale 24. Selvpresentasjon 27. Merket 28. Tulling 29. Prosess 30. Hålke 31. Internasjonal uke

41 48

VANNRETT:

34 40

52 56

QUIZ

63. Union 64. Banke 65. Bokser 66. Drikk 68. Lengt 70. Motvilje 71. Direktorat 73. Tone 75. Oppdrett 77. Data 78. Butikk-kjede

3) En mann i Damaskus sies dette vakre om: Alle jødene på stedet hadde bare godt å si om ham. Hva het han? 4) Var Paulus til stede da Stefanus ble steinet til døde? 5) Tilhørerne av Paulus ble meget oppøste da de hørte ham. De skrek og ønsket han skulle dø. Og så kastet de noe opp i luften. Hva? 6) Hvem var det Paulus tiltalte med «Du kalkede vegg»? 7) Hvilke to grupper bestod det jødiske Rådet av? 8) En av disse gruppene trodde ikke på noe oppstandelse. Hvilken gruppe? > Svarene finner du på side 28!

KRYSSORDLØSNING JANUAR 2017:

Kryssordløsning forrige nr:

A 17

U L

G L

M 44

S 45

E 36

50 55 61

72 79

O R

U M 18

M E

K A 56

S 63

Ø R

A L

A 76

U L

G L I

G E

Ø N N E

U M A

M R

O S

N E

N G

N N Å

N I

1 - 2 0 1 7

U S

N G

N E

U S

8 19

F Ø R ST

Ø D

T 41

N G

H O L 54

N E E

N D

R 77

I R 71

K 26

B 35

O K

Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, innen 22. mars 2017 Vinner forrige gang ble Peder Dalen fra Kristiansand. Navn:

M S

………………………………………………………………………………

Adresse:

………………………………………………………………………………

U R

H K

R O

……………………………………………………………………………… Tlf:

………………………………………………………………………………

Velkommen til

Trosopplæringsopplegg Den Gode Gjeter Kr 3000,-. Innholder både opplegg, puslespill (en gjeter med sau og 15 sauer) og powerpointpresentasjonen.

Varer fra Israel og Betlehem

Kjære alle sammen! Det er februar og vi må gjøre det beste ut av dagene på denne årstiden. Derfor håper jeg at alle nyter vinteren – uansett føreforhold. Dagene blir lysere og lengre og det er noe vi alle kan dra fordel av. Like før jul laget Den Norske Israelsmisjon og Misjonsbutikken Tabita noen pakker for trosopplæring til barn i alderen 6-12 år. Disse pakkene inneholder undervisningsopplegg, puslespill og powerpoint. Les gjerne mer om opplegget ”Høre, gjøre og lære” på s. 27. Se mer på www.tabita.no , ring eller send epost om dere ønsker mer informasjon om disse oppleggene, eller ønsker å bestille ett eller flere av disse. Dere må også gjerne informere menigheter og steder som har trosopplæring av barn, om de mulighetene som finnes i disse tre oppleggene vi har utviklet.

Trosopplæringsopplegg Noas Ark Kr 2500,-. Innholder både opplegg, puslespill (en ark og 14 par med dyr) og powerpointpresentasjonen.

Trosopplæringsopplegg Julekrybbe Kr 2500,-. Innholder både opplegg, puslespill (en krybbe og 14 figurer) og powerpointpresentasjonen.

TILBUDSPAKKE Moraz

Body Lotion (250 ml) og Håndkrem (100 ml) Kr 215,- (veil. kr 273,-)

TILBUDSPAKKE Mineral Care

Bodylotion (400 ml) og Dusjgele (400ml) Kr 285,- (veil. 363,-)

MARIT BOLSØY LYNGMO, DAGLIG LEDER

Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til post@tabita.no, ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo. (Porto kommer i tillegg.)

Besøk vår nettbutikk: www.tabita.no

Reis med DNI! Reis med DNI! OPPLEV ISRAEL OM VÅREN 21. – 30. april 2017 Turteam: Morten Kravik og Tor Bringaker Pris: 18.950,-

Opplev Israel gjennom Bibelens historiske landskap, folkelige mangfold og trosuttrykk som en verdenspolitisk smeltedigel! Bli med to dyktige og erfarne reiseledere som gjerne deler av sin kunnskap og kjennskap til landet og folket. Enten du har vært i Israel mange ganger før, eller det er første gangen; her får du garantert et nytt og spennende innblikk i et unikt samfunn!

F Ø R ST

1 - 2 0 1 7

Bare 0,3% jøder i Israel tror at Jesus er Messias Vi vil at flere skal få muligheten. Du kan bidra. Les mer på israelsmisjonen.no

Vipps din gave til 19333

Vil du…

Engasjér deg og sjekk ut israelsmisjonen.no

...at flere jøder skal komme til tro på Jesus? ...at palestinere og israelere skal få mulighet til å møtes i kjærlighet?

Følg oss gjerne på facebook/israelsmisjonen

...at mennesker uten håp skal få en fremtid?

Gavekonto 3000.15.24425