Først #2 2017 - magasin

N R 2-2017 | Å RGA NG 190

ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Hvordan

leser vi Bibelen?

• Ronit lengtet etter å få kontakt med Gud, men hva skulle til for å bli hørt? s 4

• Hva skal vi med Det gamle testamentet??

Det har Elisabeth Levy et godt svar på. s 18

• Opplev fellesskapet mellom palestinere og jøder i menigheten Or HaKarmel. s 16

Skriften alene ORGAN FOR DEN NORSKE ISRAELSMISJON

Ansvarlig redaktør: Rolf Gunnar Heitmann Redaktør: Guro Kvakestad ––––––––––––––––––––––––––––––– Redaksjonens adresse: Den Norske Israelsmisjon Holbergs Plass 4 0166 OSLO Tlf: 22 98 85 00 post@israelsmisjonen.no www.israelsmisjonen.no ––––––––––––––––––––––––––––––– Først kommer ut med 5 nummer i 2017.

Medlemsskap (inkl. blad): kr 500,Kun abonnement Først: kr 240,––––––––––––––––––––––––––––––– Annonser: Kontakt redaksjonen NI

09

47

NO

EL

U

1

Layout: Ravnbø design

IC ECOLAB RD

304

Trykk: United Press AS

500

års jubileet for reformasjonen markeres dette året. Reformasjonens betydning for samfunnsbygging og utvikling har blitt understreket og lagt merke til. Selv statsministeren har understreket dette i sine taler og deltakelse på ulike arrangement. Det er absolutt grunn til å løfte frem dette perspektivet. Ikke minst har norske misjonsorganisasjoner, motivert ut fra sitt helhetlige misjonssyn, bidratt betydelig til utdanning og utvikling, kulturforståelse og brobygging, bedre helse og kamp for menneskeverd. Det viser også Israelsmisjonens historie.

Men det er absolutt også grunn til å spørre hva reformasjonsarven teologisk innebærer. Har vi som norske lutheranere for eksempel bare beholdt etiketten og glemt innholdet? Den norske kirke er ikke lenger en luthersk kirke, sa et av de ny-utmeldte medlemmene som begrunnelse for sitt valg.

TED PRESS

Opplag: 7.500 ––––––––––––––––––––––––––––––– Bidragsytere dette nummeret: Rolf Gunnar Heitmann Helene Johansson John S. Woodhead Annbjørg Hesselberg Elisabeth E. Levy Ellen Raen Vegard Soltveit Linda Ekerhovd Forsidefoto: Heidi Thomola ––––––––––––––––––––––––––––––– Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 7. juni 2017 ––––––––––––––––––––––––––––––– Leder: Bjørn Hesselberg Generalsekretær: Rolf Gunnar Heitmann ––––––––––––––––––––––––––––––– Formål: Å vekke til ansvar for jødene Forkynne evangeliet for dem Vise dem kristen nestekjærlighet ––––––––––––––––––––––––––––––– Kontonr: 3000.15.24425 –––––––––––––––––––––––––––––––

Skrift og tradisjon Sola Scriptura – Skriften alene – er et velkjent og presist uttrykk for reformasjonens kjerne. Den bibelske overlevering og åpenbaring er den eneste, nødvendige og tilstrekkelige autoritet for liv og lære, tro og praksis. Bibelen er Guds åpenbarte og autoritative ord. All annen formulering av tro og lære er sekundære, og må være forankret i Skriften for å ha gyldighet. Det gjelder selvsagt også de reformatoriske bekjennelsesskriftene.

Denne forståelsen ga Luther og andre reformatorer grunn god nok til å ta et oppgjør med pavekirken. I seg selv kan tradisjonen være et gode.

Så lenge tradisjonen tjener et formål som underbygger Bibelen, må den hilses velkommen.

Derfor var det primært pavemakten og kirkens legitimering av tradisjoner og ordninger uten bibelsk legitimitet som krevde oppgjør, slik som avlatshandelen, læren om skjærsilden, helgendyrkelsen og lignende.

Pavekirken hadde gjort både botens nødvendighet og nådens gave til en salgsvare der mennesker ved sin betaling eller fromme øvelser kunne kjøpe seg salighet. Tradisjonen var ikke bare i strid med Skriften,

men hadde langt på vei overgått og overtatt Skriftens autoritet. Det måtte stanses.

Skrift og erfaring I vår tid står vi overfor en annen utfordring.

Det er ikke tradisjonen men den menneskelige utvikling, kunnskap og erfaring som er tolkningsnøkkel til Skriften. I den grad ny kunnskap og erfaring kommer i strid med Skriften, har Skriften feil. Den er tross alt skrevet ned i en annen tid og under andre forhold, sies det. Erfaringen synes nærmest å være unntatt syndefallets konsekvenser, og kan derfor ikke etterprøves ut fra bibelske sannhetskriterier.

Mange av dem som i dag forsvarer Den norske kirkes nye lære om ekteskapet bruker slik argumentasjon. Det som står skrevet har ikke lenger gyldighet, eller må tolkes og forstås i lys av et overordnet subjektivt definert kjærlighetsbegrep som er gyldig og aktuelt i tiden. Det er ikke lenger Gud og hans ord som definerer mennesket, men mennesket som definerer Gud: En humanistisk sentrert teologi, forankret i et kirkelig demokrati, der vekslende trender og subjektive erfaringer til stadighet vil endre gudsforståelse og menneskesyn. Dette må også stanses.

Klarhet og uklarhet Ikke alle ord i Skriften er like lett å forstå. Det må innrømmes. Derfor tolkes de også ulikt.

Det må også innrømmes at vi alle er påvirket av vår egen tid, kultur og referanseramme i møte med Skriften. For det tredje må vi bekjenne at vi i altfor liten grad har tatt inn over oss den apostoliske formaning om at vi forstår «stykkevis og delt». Nettopp derfor prøver vi å gå til Skriftens kilder og dens originale jødiske kontekst. Det reformatoriske prinsippet om «Skriften alene» lærer oss også at uklare bibeltekster må leses og forstås i lys av Bibelen selv, enten det er de klare ordene eller et helhetlig bibelsyn. Vår skiftende erfaring og sosio-kulturelle kontekst er neppe egnet som tolkningsnøkkel. Da vil vi heller holde fast på de positive tradisjoner som underbygger og forklarer Skriften og bidrar til kristen enhet.

ROLF HEITMANN, GENERALSEKRETÆR

INNHOLD Vil du

bli frisk?

En Gud som er virkelig Ronit vokste opp i en «konservodoks» jødisk familie, og fikk tidlig innprentet at Jesus IKKE var noe for dem. Men da en slektning en dag begynte å snakke om at Jesus kanskje var jødenes Messias likevel, begynte snøballen å rulle.

4 En tørst etter Guds ord

17

Katedraler blir til hotell og puber, bedehus i Norge blir solgt – ett etter ett.

Hellige steder mister sin opprinnelse.

Er landet vårt i ferd med å bli stadig mer sekularisert, uten at vi bryr oss?

Er trenden bare negativ, eller finnes det noen lyspunkt?

Hva skal vi med Det gamle testamente?

Er Det nye testamentet viktigere enn Det gamle? Eller er Det gamle testamentet like retningsgivende som Det nye? Elisabeth Levy utforsker hvordan oppfatningene varierer innenfor de messianske og de kristne miljøene.

18

HVER GANG:

MYE Å LESE:

4–5 Vitnesbyrdet 12–13 Den messianske bevegelse 17 Ung tro 18–20 Teologi 21 Korrespondentbrevet 28–29 Nytt fra DNI 30 Kryss og quiz

6–9 Korleis les vi Bibelen?

10–11 GT+NT=Bibel 14–16 Møt volontørene 22–23 Bibelske steder i Israel 24–25 Midtøsten-konflikten og Jesus 26–27 Ny i DNI: Miriam Skagestad

Det er Jesus som stiller dette spørsmålet i Johannes 5. Han stiller det til en mann som har vært syk i trettiåtte år. Mannen satt ved Betestadammen i Jerusalem, og han hadde trolig vært der i lang tid. Ved denne dammen steg det fra tid til annen en engel ned, for å røre opp vannet.

Den første som gikk uti vannet ble frisk, samme hvilken sykdom han led av.

Denne dagen er det ikke en engel som er steget ned, men Gud selv som besøker Betestadammen. Jesu spørsmål synes litt rart. Selvfølgelig vil mannen bli frisk, det er jo derfor han er ved dammen.

Samtidig tenker jeg at Jesu spørsmål kan inneholde flere momenter en kun dette éne, som også utfordrer oss.

Det første er at mannen ser kun en løsning, eller rettere sagt han ser kun begrensninger. Han er lam, og har ingen til å hjelpe seg uti dammen. Dermed er det ingen mulighet for at han kan bli frisk. For Gud er ikke dette en begrensning. Ingenting er umulig for ham. Slik inneholder spørsmålet en økning av forståelseshorisonten til mannen. Gud er blitt menneske, det er Israels Messias som er ved Betesta – og ingenting er umulig for ham! Slik utfordrer teksten.

Vi kan også bli opptatt av det vante og kjente, og se begrensninger. Dette betyr ikke at vi skal bli urealistiske, men vi kan frimodig håpe, drømme og be i tro og tillitt til at Gud kan.

Jesu spørsmål impliserer også om mannen er klar for å bryte opp fra dammen. I det han blir frisk kan han ikke lengre være ved Betesta. Da må han ta båren sin å gå. Dette kan ha vært tøffere enn vi tror. Mannen hadde kanskje vært ved dammen i trettiåtte år, der var alt det kjente og vante. Spørsmålet er dermed også en invitasjon til en endring i mannens liv. Det kan være Gud inviterer oss til endring og nye oppgaver. Hva vil vi svare på Jesu spørsmål? Vil du?

VEGARD F. SOLTVEIT ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR

3

VITNESBYRDET

En Gud som er virkelig – Du må for all del ikke rote deg borti dette! Er du gal!? Ronit tok budskapet klart og tydelig. Denne Yeshua var ikke for dem.

HENTET FRA WWW.ONEFORISRAEL.ORG OG OVERSATT AV HELENE JOHANSSON BEARBEIDET OG TRYKKET MED TILLATELSE. FOTO: EITAN BAR

R

onit vokste opp i en familie som var ”konservodoks”. Moren kom fra en ortodoks familie, faren fra en reformert, men etter hvert byttet de plass. Faren ble mer ortodoks, mens moren hellet mer til reformert jødedom. De overholdt de vanligste kosherreglene: ett sett kjøkkenutstyr for melk og ett for kjøtt. – Det var alltid der, alltid tilstede: vi er jøder. Og jeg var alltid glad for å være jøde, og jeg ønsket aldri å være noe annet, husker Ronit. Hun pleide å gå til «shul» (religiøs skole), hvor de i tillegg til undervisningen også hadde bønnetimer med de tradisjonelle bønnebøkene. Ronit fulgte med på den engelske utgaven, for det var ikke alltid hun forstod det som stod på hebraisk. Mange ganger merket hun Guds nærvær i rommet og følte at Gud var tilstede. Men når hun ba, opplevde hun ikke at hun fikk noe svar. Gud var taus. Likevel likte hun å gå i synagogen og hun elsket liturgien, tradisjonene og sabbaten.

nettopp hadde kommet til tro på Yeshua (Jesus). Hun snakket med de andre om at Yeshua faktisk kunne være Messias. Ronit ble sjokkert over kusinens uttalelser. At Jesus virkelig skulle være Messias?? Tanken virket bare for utrolig. Men noe skjedde i tankene til Ronit. Hva om han virkelig var Messias? Og hvordan kunne hun i så fall finne det ut?

Hun merket alltid en viss tomhet. Det var som om bønnene var uten kraft. De snakket mye om Gud, men alltid på en teoretisk måte, aldri personlig.

– Jeg var så sulten på kontakt med Gud, slik jeg kunne lese om i Bibelen. Det kom til et punkt etter bat mitzvaen min, der det ble så tydelig for meg at selv om jeg bad alle disse bønnene, så hørte jeg aldri noe tilbake, husker hun.

Etter kirkebesøket fant faren til Ronit ut hvor hun hadde vært. Det var et helvete som brøt løs. Han truet med å kaste kusinen, som bodde hos dem på den tiden, ut av huset. I to uker nektet han å snakke med dem. Samtidig luftet Ronit de nye tankene sine med broren og søsteren for å prøve å finne svar. ”Hva tror du? Kan han være Messias?” Men søsteren ble forferdet og oppbrakt.

– Det var som jeg hadde stilt det verste spørsmålet du kunne tenke deg, forteller Ronit. Det føltes som en vegg bygde seg opp mellom dem. ” Du må ikke tenke mer på dette. Er du gal? Bruk heller tid på å studere vår

Hun begynte å spørre Gud: ”Hvorfor? Hvorfor er det slik?” Den sommeren kom en kusine på besøk, som

4

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

Hun bestemte seg for å bli med kusinen i kirken en gang, av ren nysgjerrighet. Det ble en heller selsom opplevelse i totalt uvante omgivelser.

– Jeg fant meg selv omgitt av folk i alle aldre; noen var på min alder, noen var eldre. Det var mennesker som gikk rundt i kirkerommet, noen løftet hendene. Jeg trodde alle var gale. Jeg var overhode ikke interessert i det som foregikk. Likevel jeg følte at noe var annerledes på en positiv måte. Noe som tiltrakk meg på et uforklarlig vis.

– Jeg var så sulten på kontakt med Gud, slik jeg kunne lese om i Bibelen.

egen religion. Du vet ikke nok til å engang undersøke dette,” oppfordret søsteren.

Så Ronit begynte å utforske ortodoks jødedom. Hun tenkte det var en naturlig og nærliggende måte å bli kjent med Gud på. Hun begynte å studere profetiene og prøvde stadig å finne ut mer om hvem Messias var.

Hva var det Messias skulle gjøre, hva var det folk sa om ham? Det som spesielt slo henne, var at han skulle være en profet som Moses: «Herren Gud skal la det stå fram en profet som meg blant dere, en av deres egne brødre. Ham skal dere høre på i alt det han sier til dere.» Det fikk henne til å tenke og spørre: Hvem var en profet som Moses, som gjorde under som Moses? Hun kom frem til at det ikke hadde vært noen slike. Bortsett fra... Yeshua...?

Søsteren til Ronit reiste bort et års tid – for «å finne seg selv». Da hun kom tilbake, merket hun at noe hadde skjedd med henne. Noe var forandret.

– Når man vokser opp med noen, skjønner man om de bare later som eller om de er ekte, sier Ronit. Dette var ekte. Det var tydelig at noe viktig og grunnleggende hadde endret seg. Det var som om hun hadde fått et ankerfeste i livet. Og det var akkurat det jeg trengte.

Det viste seg at søsteren hadde begynt å tro på Yeshua.

– Jeg hadde alltid ønsket å «få skriften på veggen»; en åpenbaring, en drøm eller noe annet overnatur-

Ronit søkte kontakt med Gud og opplevde at han svarte.

lig, så jeg kunne oppleve at Gud var virkelig i mitt liv.

Og endelig hørte jeg en røst, klart og tydelig i hjertet: Du har hørt nok nå, du har sett nok. Det er på tide å ta skrittet ut og tro.

Ronit klarte ikke lenger å fornekte at Jesus var virkelig.

Men det dilemmaet som hun nå måtte ta stilling til, var om hun skulle fortelle det til familien og vennene sine eller ikke. Hun opplevde en voldsom indre kamp; skulle hun fortelle dem sannheten? Eller skulle hun bare fortsette å leve som før? Til syvende og sist klarte hun ikke å fornekte det hun visste var sant. - Jeg bare visste at Jesus var virkelig. Jeg visste at han var sannheten. Da sa jeg til meg selv: «Ok, det er nå det skjer. Jeg må fortelle det til familien min.»

Faren eksploderte da han fikk høre det. Han ble dypt såret og tok det svært alvorlig og personlig: «Hvorfor har du forrådt meg? Hva har jeg gjort galt? Dine besteforeldre hadde snudd seg i graven om de hadde hørt dette!»

Det virket som det hadde vært bedre om hun hadde blitt narkoman enn begynt å tro på Jesus. Hva som helst, bare ikke Jesus. Men uansett de personlige omkostningene, så kom hun fram til at det var verdt det.

– Jeg elsker familien min over alt på jord, og jeg skulle ønske at de kunne godta meg selv om jeg tror på Jesus. Men av og til må man velge. Det å ha en nær relasjon til Gud, det å leve livet med Jesus, veier opp for alt det vanskelige. • F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

5

BIBELEN

Korleis les vi Bibelen?

Vi har nett feira påske. Bibeltekstane om kristentrua sitt sentrum og høgdepunkt er på nytt høyrt, lest og tolka. Andre har nytta påska til krimlitteratur.

AV ROLF G. HEITMANN

B

øker kan lesast på så mange måtar.

Kriminalromanen startar gjerne med mordet. Forfattaren driv etterforskinga framover på leiting etter motiv og gjerningspersonar, mistankar og prov. Vi følgjer detektiven både på sporet og villsporet. I vår eiga analyse og fantasi prøver vi å avsløre syndaren, men vert gjerne overraska i boka sitt siste kapittel: Var det slik det hang saman? Først når løysinga ligg der, forstår vi heile samanhengen og utviklinga.

Dei utolmodige klarar ikkje å vente på løysinga. Difor les dei siste kapittel først. Ja, kanskje tek ein ikkje bryet med å gjennomgå heile hendingsutviklinga. Nokre les

Bibelen på same måten som krimboka: Det er løysinga som er viktig. Opptakten og bakgrunnen er mindre viktig. Men dermed går ein glipp både av motivvurdering og teikn, spor og villspor, vegar og avvegar. Eller for å seie det på ein meir bibelsk korrekt måte: Guds openberringshistorie. Det kan få katastrofale følgjer både for menneskesynet og gudsbiletet, både i tida og æva.

Bibelen er først av alt forteljinga om Guds vilje, Guds openberring, Guds leiing og Guds store frelsesplan. Alt handlar om dette, og leier fram mot det store underet og mysteriet i inkarnasjonen, der Gud blir menneske, går vegen til Golgata, sonar verda si synd og oppstår for å gje oss del i livet og Guds rettferd. Det er ikkje tilfeldig at bibelordet i Johannes evangeliet 3,16 vert kalla «den vesle Bibel», nettopp fordi dette verset summerer essensen i trua vår. Treng vi då meir?

Treng vi GT ?

Dei færraste av oss kjøper ei ukjend vare utan å lese varedeklarasjonen. Når den unge jesustruande jøden Timoteus får høyre frå sin læremeister at «kvar bok i Skrifta er innanda av Gud og til nytte i opplæring, formaning, rettleiing og oppseding i rettferd» (2. Tim. 3,16), kan vel ikkje det i mindre grad gjelde oss? Skrifta i denne samanheng er den jødiske Bibel – eller det vi kallar Det gamle testamentet (GT).

Når Jesus møter læresveinane sine etter oppstoda, legg han skriftene ut for dei, og peikar på at det er om han Moses, Skriftene og alle profetane vitnar. (Luk. 24,27 og 44). Først då var dei i stand til å ane djupna i

6

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

Foto: Bob Mendelsohn

Det er Guds eige val å openberre seg i eitt folk, i ein kultur, på bestemte stader og til fastsette tider. kven Jesus eigentleg er. Og først då kunne dei få ei rett tyding av orda dei kjende og hadde lese. Denne dobbeltverknaden gjev oss oversyn og samanheng: Skriftene forklarar Jesus, og Jesus forklarar Skriftene. Berre slik kan vi halde fast ved at Jesus er sentrum i Bibelen.

Kvart blad vitnar om han, enten det er profeti eller typologi, stadfesting eller oppfylling.

Ein palestinsk prest fortalde meg for ei tid tilbake at det var umogleg for han å tale over tekstar frå Det gamle testamentet i sin kyrkjelyd. Grunngjevinga var at desse tekstane minna tilhøyrarane hans om det dei oppfatta som legitimering av Israels urett og undertrykking. Ein av dei fremste talsmennene for palestinsk frigjeringsteologi, Naim Ateek, seier derimot i boka «A Palestinian Cry for Reconciliation» (s. 54) at han i høgste grad finn GT meiningsfullt og relevant i den aktuelle sosiale og politiske situasjonen han lever i. Han tenkjer då ikkje minst på rettferdsidealet. Like fullt hevdar han at GT må «av-sionifiserast» ved at dei tekstane som talar om jødane si særstilling og fortrinn ikkje lenger er akseptable slik dei står.

For oss lyder dette som ei nedvurdering og devaluering av den Skrifta som ga Jesus og apostlane autoritet

og som Paulus kallar nyttig til så mangt, inklusiv oppseding i rettferd. Guds rettferd. I staden for at Skrifta blir utgangspunktet for å forstå og tolke livet, blir livet og erfaringa nøkkelen til å Skrifta. Det seier seg sjølv at resultatet då kan bli så ymse. Å ta heile Skrifta på alvor, inneber ikkje berre å halde dei to testamenta saman. Det inneber også å halde saman lov og evangelium, den heilage Gud og den miskunnsame Gud, den Gud som straffar synda og syndaren og viser nåde mot den som gjer bot og vender om. For oss som forsvarar at jødane framleis er Guds folk, både med lovnader og oppdrag, er det viktig å sjå denne heilskapen. Den som berre held fram domsorda og folket sin ulydnad, slik vi har mange døme på i GT, hamnar fort i eige hovmod og kollektiv fordøming av jødane. Her ber kyrkja på ei stor skuld. Like gale blir det om vi berre fokuserer på lovnadene. Det gjev Israel falsk trøyst og eit vrengebilete både av Den heilage og folket han har valt.

Jødane si særstilling «Alle Guds lovnader har fått sitt ja i han», seier Paulus (2. Kor.1,20). Det vil seie i jøden Jesus. Vi forstår det slik at Jesus stadfestar alle lovnader. Også dei lovnadene som har det jødiske folket som primær adressat. Men også desse lovnadene må sjåast i samanheng med Guds store plan og Jesu fullende soningsverk. Utan det blir dei ståande som isolerte blindspor. Når Gud tek vare på det jødiske folket, er det nemleg ikkje berre for jødane si eiga skuld, men like mykje for di og mi skuld.

F Ø R ST

>> 2 - 2 0 1 7

7

Foto: Jonathan Hodgson/Flickr

Det var ikkje på Ulriken eller Løvstakken Gud gjorde seg kjend, men på Sinaifjellet.

>>

8

F Ø R ST

Guds store plan gjeld heile verda. Alle folkeslag. Den er universell. Samstundes er den partikulær. Gud vel nemleg ut eitt folk til å vere berarar av openberringsordet og vitne om Guds handling. Det er i dette folket, og av dette folket, Jesus stig fram som Israels Messias og verda sin frelsar. Utveljinga av, lovnaden til, og velsigninga av Abraham og hans etterkomarar har eit hovudmål: At heile verda skal velsignast. Og til dette føremålet er det altså Israel får si rolle. Enten bergensarar likar det eller ikkje: Det var ikkje på Ulriken eller Løvstakken Gud gjorde seg kjend, men på Sinai, Karmel, «Tabor», og Sionsfjellet. Det er mogleg at mykje sorg forsvinn på Ulriken, slik bergensarane syng. Men den verkelege sorga, fiendskapen mellom Gud og menneske, blei løyst på ei høgde utanfor bymurane i Jerusalem. Denne høgda ber namnet Golgata.

Det er altså Guds eige val å openberre seg i eitt folk, i ein kultur, på bestemte stader og til fastsette tider. Slik vil han nå oss alle med si frelse og velsigning.

På denne måten blir Bibelen meir enn Guds historie.

Det blir også jødane si historiebok. På godt og vondt. Det vert hevda at ikkje noko folk har ei så sjølvkritisk historieskriving som dette folket, om vi vel å lese Bibelen på den måten. Gjennom bibelsoga møtes himmel og jord, Gud og menneske, i stadig kamp om sanning, rettferd og nåde. Til slutt kjem han som er både Gud og mann, Guds Son og vår bror. Han avslører urett, løgn og skuld, og kjem med full sanning, rettferd og nåde. Difor kan han óg fullt og heilt frelse dei som kjem til Gud ved han (Hebr. 7,25).

Nettopp fordi Bibelen er blitt til i ein spesiell kon2 - 2 0 1 7

tekst, må den lesast slik. Den universelle bodskapen må vi altså først prøve å lese og forstå i den opphavlege konteksten før den kan omsetjast til vår samtid, kultur og røyndom. Ein kvar bibellesar må difor spørje: Kva høyrde dei som først fekk høyre? Kva var deira referanseramme? Kvifor tala og handla Gud slik han gjorde der og då? Det er i denne samanheng Israelsmisjonen er så oppteken av å leite etter trua sine jødiske røter og finne samanhengen mellom Jesu og apostlane sine ord og handlingar og den lange openberringshistorie som dei levde.

Bod og forskrifter – er alt like gyldig?

Ei hovedutfordring for mange norske bibellesarar blir då korleis vi i vår samanheng skal forstå dei mange boda og forskriftene i GT, særleg dei som er knytte til tempeltenesta og offerpraksisen. Dersom heile Bibelen er Guds forpliktande ord, skulle vi ikkje då også halde alle boda?

Bibelen sjølv dreg opp eit skilje mellom dei rituelle forskriftene og moralske boda. Dei moralske boda er uttrykk for Guds evige vilje og er difor forpliktande for oss alle. Dei er rettesnor for livet, og utgjer grunnlaget i domen. Difor blir også desse boda stadfesta av Jesus og apostlane. Ja, nokon vil seie innskjerpa: I Bergpreika understrekar Jesus at kvar minste bokstav og kvar einaste prikk i lova skal bli ståande (Mat. 5,18), og gjev døme på kva dei ti bodorda som ein gong blei skrivne i stein eigentleg gjeld. Her er forpliktande ord og åtvaringar både mot sinne, hat, begjær, ekteskapsbrot, sverjing, løgn og hemn. Jesu bror og kyrkjeleiar i Jerusalem

Foto: Bronte Mazzone/Flickr

Foto: Joe Josephs

BIBELEN

Det er altså ikkje slik at GT representerer «lova», medan NT forkynner «evangeliet» eller nåden. skriv i sitt brev at den som snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle (Jak. 2,10).

Det er altså ikkje slik at GT representerer «lova», medan NT forkynner «evangeliet» eller nåden. Lov og evangelium, synd og nåde, straff og tilgjeving, Guds harme og kjærleik er følgjesveinar gjennom heile Skrifta og uttrykker difor sanninga både om Gud og mennesket.

Dei rituelle forskriftene er annleis. Dei kan til dømes berre gjelde jødane som utvalt folk. Omskjeringa er eit døme på dette. Den er eit paktsteikn mellom Gud og folket, og skiljer jødane frå alle andre folk. Difor kunne Paulus be om at den jødiske ungdomen Timoteus blei omskoren (Apg. 16,3), samstundes som han går sterkt i rette med ikkje-jødar som vil innføre ein slik praksis (Gal. 5,2ff) Forskrifter om reinleik og kva mat som var tillate å ete er også gjevne særskilt til jødane. Som Guds heilage og utvalde eigedomsfolk og presteskap (2.Mos. 19,6), var det viktig at dei vart kollektivt bevarte. Samstundes skulle dei ikkje blande seg med ikkje-jødar eller ete det som var vanheilagt eller nytta til avgudsdyrking. Slik sette Gud visse grenser for jødane som ikkje utan vidare gjeld andre. Tematikken kjem opp på apostelmøtet i Jerusalem, der det vert stadfesta at forskriftene, med få unntak, ikkje er eit kriterium for at ikkje-jødar skal få fullt og heilt del i fellesskapen av dei jesustruande og bli ein del av det utvida gudsfolket.

Andre forskrifter er i særskilt grad knytta opp mot tempeltenesta og den offerpraksisen som fann stad der.

Det nye testamentet fortel oss at Jesus er det nye tempelet, den nye presten og det einaste gyldige sonoffer. For all tid og for alle. Den gamle pakta si offerteneste er difor avløyst og skal ikkje lenger nyttast. Den er utan nytte.

Gransking av skriftene er nøkkelen til å forstå Bibelen i sin samanheng.

Det er på dette grunnlaget Paulus kan rope ut den store fridomen i Kristus til kyrkjelydane i Galatia. Ein ikkje-jøde skal ikkje leve som jøde, seier Paulus (Gal. 2,14). Dei jødane som er komne til tru er også komne inn under den same fridomen. Korkje omskjering eller andre reglar gjev ekstra «goodwill» hjå Herren. Ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som loven krev, held Paulus fram. Her gjeld berre trua på Jesus Messias.

Like fullt kan altså Paulus forsvare at jødar let seg omskjere og halde på jødiske tradisjonar. Det handlar også om fridom. Det finst altså fridom både til fråhald og tilslutnad, så lenge det ikkje strir mot evangeliet.

Dei fleste jesustruande jødar i dag let guteborna omskjere. Slik understrekar dei slektsbanda og eigen identitet som jødar. Andre forskrifter og tradisjonar vert ulikt praktiserte, mellom anna fordi dei rabbinske og jødiske tradisjonane ikkje kan lesast direkte ut frå Skrifta.

Dei fleste jesustruande jødane, særleg dei som høyrer til dei historiske og evangelikale kyrkjene, praktiserer i liten grad jødisk livsstil. Dei skil seg i så måte lite frå andre kristne. Mellom dei som kallar seg messianske jødar kan dette vere annleis. Dei skil seg i så måte mindre frå andre jødar. Dei færraste vil følgje dei rabbinske kosher-reglane om kva som kan etast og ikkje etast, kva som er reint og kva som er ureint, til punkt og prikke.

Frå eit bibelsk perspektiv må vi understreke at ingen blir frelst gjennom å halde reglar og bod. Det er berre Jesus og trua på han som den krossfeste og oppstadne som kan frelse. Når det er klart, er det også stor fridom i korleis trua kan kome til uttrykk. •

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

9

BIBELEN

Jesus og hans første etterfølgere hadde Det gamle testamentet som sin hellige skrift.

Denne samlingen av skrifter ga retning for liv og tro. Hvordan ser det ut i dag? Er Det gamle testamentet fortsatt relevant?

AV HELENE JOHANSSON OG LINDA EKERHOVD

F

inn Olav Felipe Jøssang arbeider i Bibelleseringen i Norge, og har den flotte tittelen bibelinspirator. Han har et brennende ønske om at unge skal erfare Bibelen som en levende bok.

Simon K. Azazian er informasjonsleder i Det palestinske bibelselskapet. Han ønsker at palestinske kristne skal oppdage Bibelen som en bok som forener og skaper en bedre fremtid for barna.

Ray Pritz arbeider for tiden i Det israelske bibelselskapet med bibeloversettelse og bibelkommentarer. Han har vært tilknyttet Caspari Center, og har en doktorgrad fra det hebraiske universitetet i Jerusalem om nasareerne – de første jødekristne.

«Først» spurte dem om deres syn på forholdet mellom Det gamle og Det nye testamentet.

Finn Olav Felipe Jøssang understreker hvor viktig det er å se helheten i Bibelen:

10

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

– Både Det gamle og Det nye testamentet er Guds ord. Det legger vi til grunn når vi utarbeider bibelleseplaner. GT trekker linjer mot NT, og bør leses og forstås gjennom evangeliet og Jesus. Det ligger der som et premiss. Da vi skulle finne navn til Connect, vår bibelleseplan for ungdom, var tanken bak navnet at det skulle hjelpe unge å se sammenhengen i hele Bibelen. Bibeltekstene kan ikke løsrives fra hverandre, men må bindes sammen. I hvert nummer ser vi derfor på hvordan Jesus er åpenbart og synlig i GT. Dette ønsker vi å løfte fram, og hjelpe unge å se, sier Jøssang.

– Vil du si at ett av testamentene er viktigere eller mer relevant enn det andre?

– Jeg mener at det er viktig å holde fram GT og NT som en sammenhengende historie. På søndagsskolen hører vi mye om de spennende historiene i GT, som Noah, Moses, David og Goliat. Så er man i ungdomstiden ferdig med disse historiene. Det er dumt. Det er sjelden forkynnelse fra GT. De unge får ikke gå dypere inn i de

BIBELEN

For de troende i Israel er Det gamle testamentet ikke bare Guds ord, men et felles grunnlag for hele det jødiske folks identitet og kultur.

historiene, og da blir GT begrenset til søndagsskolefortellinger for mange, mener Jøssang. Ved å begrense mye av stoffet i GT til søndagsskolen, er det mange som syns det er vanskelig å forstå Israels historie. Ta for eksempel forventningen knyttet til Messias, og alle profetiene om ham. Hvorfor er de der? Hva betyr de?

Siden Guds plan var å sende Jesus for å sone hele verdens synder, hvorfor kunne han ikke sendt Ham med en gang, i Abrahams dager, da israelsfolket ble utvalgt, spør Jøssang, og mener historieforløpet er viktig.

Simon K. Azazian arbeider blant palestinere både på Vestbredden og I Gaza. Vi stiller samme spørsmål til ham: – Hvor viktig er GT i din forståelse av Bibelen?

– Jeg sier alltid til folk at de bør lese Bibelen fra slutten til begynnelsen. Begynn med Johannes åpenbaring og gå bakover til du kommer til Første Mosebok. Slik vil du forstå hvor viktig begge testamentene er.

På spørsmål om det er mulig å forstå NT uten GT, svarer Azazian at for mange palestinske kristne vil svaret være ja, det er mulig.

– Men hvilke konsekvenser får dette for troen vår?

– Det er en kirkens oppgave å hjelpe folk til å vokse i troen når de leser Bibelen, og lære dem hvordan de skal bruke den. Det finnes et sinne mot kristen-sionistiske grupper som har brukt Bibelen til å legitimere historiske og politiske fortrinn (red. anm.: for jødene) på en måte som strider mot Guds rettferdighet og fredstanker.

– Ser du noen forskjeller i hvordan dere og andre grupper leser Bibelen og anvender den i livet?

– Jeg leser GT i et åndelig perspektiv og kontekst. Jeg ser bort fra «den jordiske struktur» og sammenhenger, og vil heller se etter Jesus i hver fortelling eller fremstilling. Etter korsfestelsen handler himmelriket om inkludering; aldri ekskludering. Dette er det viktig å forstå. Da forhenget i tempelet ble delt i to, formidlet det et tydelig budskap om at adkomsten til Det aller helligste er åpen for alle som tror på Jesus. Dette gjelder uansett kulturell bakgrunn eller rase. Hvis bibelleseren forstår dette, vil også GT bli forstått på denne måten, sier Azazian. Når palestinske kristne leser Bibelen, håper jeg de vil se at den ikke på noen måte står i motsetning til deres eksistens i det landet som mange mener Gud har gitt til jødene. Bibelen kan derimot være

en fredsbro, som kan skape en bedre framtid for våre barn, avslutter Azazian optimistisk.

Ray Pritz mener få israelske troende vil si at ett av testamentene er viktigere enn det andre.

– Vi er enige med de fleste av våre søsken utenfor Israel om at ingen av testamentene kan bli ordentlig forstått uten det andre. GT forteller mange ganger om den nye pakt som skal komme. På denne måten anerkjenner GT viktigheten av NT som endelig oppfyllelse av Guds åpenbaring. GT er også viktig fordi det åpenbarer mange sider ved Guds vesen som ikke nødvendigvis er tydelig uttalt i NT, men som ligger der som et viktig bakteppe.

– Er det mulig å forstå NT uten GT? – NT siterer direkte fra GT over 300 ganger. I tillegg finnes det utallige henvisninger til hendelser, utsagn og sannheter. Hvis vi bare hadde NT, ville det vært veldig vanskelig å forstå NTs budskap.

– Hvilke konsekvenser får det for troen vår?

– Hvis vi overser ett av testamentene eller behandler GT som avleggs, lurer vi oss selv. Da har vi bare deler av Guds åpenbaring. Ja, vi har oppfyllelsen i NT – og den er i høyeste grad viktig – men troen vil lide fordi vi overser Guds store gave gjennom hele Bibelens åpenbaringshistorie – Ser du noen forskjeller i hvordan dere og andre grupper leser Bibelen og anvender den i livet?

– Vi har kanskje ikke nok kontakt med troende utenfor Israel til å gi et godt svar. Den kontakten vi har er også i stor grad med troende som har interesse for Israel.

Da får vi gjerne et ufullstendig bilde, vedgår Pritz.

Situasjonen vår i Israel er spesiell, siden vi er omgitt av folk som kjenner GT, men ofte fiendtlig innstilt til NT. Mange i Europa tror kanskje ikke på Bibelen, og fornekter derfor hele Bibelen. Selv om de gjør det, vil de likevel anerkjenne NT som en viktig faktor som har formet kulturen deres. I Israel er NT sett på som en fremmed tekst som til og med har forårsaket lidelse for det jødiske folk. For de troende i Israel er GT Guds ord, men det er samtidig et felles grunnlag for hele det jødiske folks identitet og kultur. Siden NT avvises av de samme menneskene, vil vårt forhold til Bibelen være annerledes enn for troende i Europa. Vi er veldig stolte av NT, men må også forsvare det på en måte som vi slipper når det gjelder GT, avslutter Pritz. •

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

11

MESSIANSKE MENIGHETER

GUDS LYS på Karmel

Menigheten Or HaKarmel (Karmels lys) ligger vakkert til i Isifiya, en av druserlandsbyene langs ryggen av Karmel-fjellet. Det er bare en liten kjøretur fra Haifa, der de fleste som går i menigheten, bor.

AV HELENE A. JOHANSSON

I

nne på et stort område med flere bygninger ligger også selve kirka, en særpreget stor rund bygning.

Hver lørdag er det gudstjeneste, og de tar gjerne imot turister og andre som vil komme innom.

Denne lørdagen når Først er på besøk, har de et informasjonsmøte for en gruppe fra Kina som er på besøk i Israel og gjerne vil komme på et menighetsbesøk. En av pastorene, Peter Tsukahira, er ansvarlig for å fortelle om menigheten og deres historie og visjon. Han er selv japansk-amerikansk israeler som sammen med sin jødiske kone Rita kom til Israel på 70-tallet. De møttes som hippier i USA og levde et liv på vandring uten noen forpliktelser og i opposisjon til alt det etablerte.

En haiketur med en kristen kvinne forandret Ritas liv og gjorde at hun tok imot Jesus som Herre i eget liv. To uker senere, etter å ha sett de enorme forandringene i Ritas liv, tok også Peter imot Jesus.

Noe av det som ble avgjørende for Rita var at hun så sin egen rolle som jøde og at det var sammenheng med det faktum og det som skjedde i Israel, med profetier som

12

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

ble oppfylt og Jesus som jøde. Han kom jo fra hennes eget folk! De giftet seg, studerte sammen på bibelskole, dro en periode til Japan, og deretter til Israel og Haifa.

Og der har de blitt. De ble en av grunnleggerne av det som idag er Kehilat HaKarmel. Det startet som en bibelstudiegruppe og endte opp som en stor messiansk menighet med mange involverte og stort engasjement.

Peter Tsukahira forteller at både som visjon for menigheten og tematisk for arkitekturen er Elia sin konfrontasjon med israelittene det retningsgivende. Elia konfronterte israelittenes avgudsdyrkelse og bad dem velge mellom Israels Gud og avguden Ba’al. (1 Kongebok 18) Slik Elia ”satte i stand igjen Herrens alter, som var revet ned” (vers 30) og tok tolv steiner, én for hver av stammene etter sønnene til Jakob, så har også menigheten Kehilat HaKarmel tolv steiner i sitt alter inne i menighetslokalet. Disse representerer de gjenforente Israels stammer, i dag samlet i Israel. Over alteret er det et stort takvindu som symboliserer en åpen himmel slik at Guds ild igjen kan falle på Karmel-fjellet. Tsukahira

Menigheten holder til i et moderne bygg med plass til flere hundre mennesker

Vi ønsker å vise Guds hjerte for jøder og arabere i Israel, at forsoning allerede har funnet sted gjennom det Messias har gjort for oss.

forteller om denne flammen, som er et bilde på de troende som samles om Guds ord i menigheten. Han kaller det en stødig flamme, som vokser hvert eneste år.

Menigheten ønsker å vise Guds hjerte for jøder og arabere i Israel: at forsoning allerede har funnet sted gjennom det Messias har gjort: ”For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte... I en kropp forsonte han dem begge med Gud...

Og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.” (Efeserbrevet 2:14-15, 22).

Lokalene ble ferdigstilt i 1998, etter at over 500 voluntører fra over 50 nasjoner kom for å delta i byggingen. De rommelige bygningene tjener i dag som menighetslokaler, krisesenter for kvinner, hovedkvarter for Mount Carmel School of Ministry, og en kafé for besøkende.

Menigheten har også for noen år siden startet en dattermenighet, Kehilat Kerem El, en hebraisktalende forsamling ledet av Dani og LuAnne Sayag.

Gudstjenesten er fargerik med mye lovsang, profetisk forbønn og dans. Ifølge nettsiden deres har de et kall til å proklamere Guds seier gjennom ulike uttrykksmåter.

En forståelse om at tilbedelse er essensielt for at Guds rike skal gå fram, ligger til grunn for dette. De er også forpliktet til å undervise om Guds profetiske hensikt for Israel, kirken og nasjonene i endetiden.

Denne lørdagen når Først er på besøk, er det Dani Sayag som taler. Han tar utgangspunkt i det jødiske begrepet Lachzor beTshuva, å omvende seg, som i dag stort sett brukes om noen som har blitt religiøse. Men selve uttrykket handler om å komme tilbake til Gud, og at dette er noe som alle troende må gjøre hele tiden. Å vende om fra vaner, tankesett og mønster som drar oss bort fra Gud. Og rikdommen som alle Jesustroende har, at vi kan komme til Gud igjen og igjen på grunn av det Jesus har gjort, er noe vi aldri må ta for gitt. Å vende om henger sterkt sammen med takknemlighet til Gud. •

Kilde:http://www.carmelcongregation.org.il F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

13

Volontørlivet på godt og vondt Israelsmisjonen har til enhver tid volontører som jobber på de ulike prosjektene i Israel. Volontørlivet kan by på både oppturer og nedturer – forhåpentligvis flest oppturer. Her gir vi et lite innblikk i hvordan dette livet kan arte seg!

AV HELENE JOHANSSON • FOTO: DANIEL WOOTTON OG HELENE JOHANSSON

Marie på Ebenezer-hjemmet

Gerd Elise hos Israelsmisjonen i Haifa

Marie Landsem (27) fra Oslo er voluntør på Ebenezerhjemmet, et gamlehjem for troende brødre og søstre i Haifa. Hun er utdannet sykepleier fra Norge. Hovedoppgavene hennes i Haifa består av å assistere sykepleiere, det vil si hjelpe til med stell og gi mat til dem som trenger det. Noen ganger har hun også tid til å gå en liten tur med dem, eller høre på musikk sammen. Marie jobber både dag-, kvelds- og nattskift.

Gerd Elise Rebbestad (20) fra Grimstad var russ våren 2016, og ønsket å bruke et år i tjeneste for Den Norske Israelsmisjon. Hun hjelper til der det trengs, og sier hun har en variert arbeidshverdag. Den kan bestå i vedlikeholdsarbeid på bygninger og uteområder som tilhører Den Norske Israelsmisjon, i å bistå en familie som trenger litt hjelp med rengjøring, litt barnepass, hjelpe til på sabbatsskolen eller annet forefallende. I tillegg er hun på Ebenezer-hjemmet og hjelper til på kjøkkenet, med vedlikehold og vasking.

– Hvilke forventninger hadde du, og svarte oppholdet til forventningene?

– Jeg følte meg ganske godt forberedt, jeg hadde snakket med hun som er oversykepleier her, slik at jeg visste hva hovedoppgavene ville bli. Så jeg har ikke fått noen store overraskelser, svarer Marie. På spørsmål om hvem det passer for å være voluntør på Ebenezer, svarer Marie at man må like å jobbe med mennesker og at man ikke behøver tidligere erfaring fra helsevesenet.

14

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

– Hvorfor søkte du på volontørstillingen?

– Jeg søkte etter at jeg var på en skoletur til Israel, og vi besøkte Beit Eliahu. Tanken på å være voluntør hadde tidligere vært ganske fjern for meg. Jeg fant ut at jeg ville bruke et friår på å tjene Gud samtidig som jeg reiser til et nytt land og får nye erfaringer, sier Gerd Elise. Hun forteller videre at oppholdet har svart til

VOLONTØRENE

forventningene ved at volontørlivet er gøy, men også utfordrende. Det har vært lett å komme i kontakt med nye folk, og hun har fått et godt sosialt nettverk. Hun anbefaler volontørtjenesten til alle som ønsker å tjene Gud på et nytt sted.

Anne-Marthe i Immanuelkirken Anne-Marthe Lillebø (34) kom til Immanuelkirken etter jul, og er godt i gang med arbeidet. Hun er utdannet lærer og har også jobbet flere år ved Danielsen skoler.

Nå er hun engasjert i lovsangsarbeidet, har ansvaret for barnekirken, og er frivillig en dag i uka i bibelbutikken i Tel Aviv. Det var ingen selvfølge at Anne-Marthe skulle havne i Israel dette året. Da hun i fjor vår snakket med Israelsmisjonen om muligheten, hadde hun ikke helt troen på det. Det var litt for mange ting som måtte legge seg til rette. Men hun brukte mye tid i bønn, og sa til Gud at hvis dette var Hans vilje, måtte ting ordne seg. Det ene etter det andre la seg til rette, og hun fikk virkelig merke at Gud hadde en plan for henne i Israel.

Anne-Marthe sier at hun er et levende eksempel på at man kan være volontør selv om man har jobbet noen år. Et høydepunkt for henne har vært Purim-feiringen, der man plutselig kan se noen utkledd som en elefant

komme syklende ned gaten, eller en «giraff» skatende bortover fortauet. Hun tar med seg kostymeideer tilbake til jobben som barneskolelærer i Bergen.

Silje i Immanuelkirken Silje Grimstad (23) kom i første omgang som au-pair for familien Long, som startet sin tjeneste i Immanuelkirken høsten 2016. Hun var også intervjuet i forrige blad om au-pairlivet. Nå har Silje gått over til å være kirkevolontør i Immanuelkirken. Nå går oppgavene i hovedsak ut på å stelle i stand til gudstjenester og konserter i helgene. I ukedagene jobber Silje med menighetens bruk av sosiale medier; poste bilder, designe produkter, lage kortfilmer, og hjelpe til der det er behov.

I tillegg prøver hun å få til en dag i uken der hun deltar på outreach i Tel Aviv, hjelper til på et senter for prostituerte eller blir med på ”Arts and crafts” med barn i Betlehem. De første fem månedene hadde hun mest med ungdomsgruppa å gjøre, men nå jobber hun mer med hele menigheten. På spørsmål om hvilke forventninger hun hadde, forteller Silje: ”Jeg hadde et håp om å bygge relasjoner med de lokale, sette av tid til å tjene og kunne vise menneskene rundt meg hvem Jesus er. Det er veldig spennende og noen ganger også utfordrende å

>>

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

15

VOLONTØRENE

Det er aldri en kjedelig dag i Israel. >>

være en del av et fellesskap som kommer fra så mange forskjellige kulturer og bakgrunner.” Silje anbefaler på det varmeste å søke seg til Immanuelkirken. ”Du blir en del av et flerkulturelt fellesskap, du bor ti minutter fra stranda i et rolig og vakkert nabolag, og det meste er en liten busstur unna. Selv om du må regne med å komme hjem fra butikken med noe annet enn det du hadde tenkt”, ler Silje.

Kristian på Jerusalem Institute of Justice Kristian Vikenes (22) er IT-tekniker og jobber hos Jerusalem Institute of Justice (JIJ) med å reparere internettet og datamaskinene som ikke har fungert så bra.

– Hvorfor søkte du deg til JIJ? –Jeg hadde studert sosiologi i Vietnam og Nicaragua, og siden JIJ er en menneskerettighetsorganisasjon tenkte jeg at det ville være passende for meg. Egentlig krever de en bachelorgrad, men det gikk fint likevel. I starten drev jeg en del research på pengestøtte fra skandinaviske land til de palestinske myndighetene. Det er veldig interessant å se hvor mye fakta som finnes, men som ikke kommer ut i media, forteller han. Kristian har også hjulpet til i Immanuelkirken og på Israelsmisjonens kontor i Haifa med å forbedre internettet og opprette bedre løsninger for de ansatte. Han sier at alle som har interessefelt som sosiologi, jus, mediearbeid eller menneskerettigheter vil finne det givende å være volontør hos JIJ. Har man i tillegg et brennende hjerte for Israel, vil man få mye ut av et slikt år. Selv om han kunne tenke seg litt mer fleksibilitet rundt lengden på volontøroppholdet, så er det et år han vil anbefale til andre.

Daniel på Caspari Center

Daniel Wootton (22) driver i hovedsak med praktiske oppgaver på Caspari Center. Vasking, rigging og resepsjonstjeneste står i kontrast til livet som profesjonell

16

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

Ellisiv (t.v.) på distribusjonssenteret til Machaseh, og Silje som au-pair hos familien Long i Tel Aviv.

fotballspiller. Som 15-åring fikk han kontrakt med AaFK og fikk betalt for å drive med favorittaktiviteten sin.

Dessverre satte en skade en stopper for fortsatt karriere, men han passer på å få spilt fotball når anledningen byr seg. For eksempel i turneringer i Ramallah. I tillegg til de praktiske oppgavene på Caspari Center, jobber han også en del innen media, han liker å produsere filmer og ta bilder som Caspari og andre partnere kan ha nytte av.

Han har også i det siste vært to dager i uka på Jerusalem Institute of Justice, der han kun har jobbet med videoproduksjon. Daniel sier at oppholdet så langt har vært over all forventning. ”Det er aldri en kjedelig dag i Israel, det er alltid noen du kan kjefte på,” ler Daniel.

Ellisiv på Machaseh Ellisiv Masvie (22) har vokst opp i Jerusalem, og har nå etter noen år i USA og Norge kommet tilbake for å tjene vanskeligstilte i verdens helligste by. Hun er i hovedsak på det som kalles for Distribution Center i regi av Machaseh, der de deler ut klær og mat til de som ikke har mulighet til å skaffe det selv. I tillegg har hun vært engelsklærer for etiopiske barn en dag i uken. Ellisiv sin motivasjon for å være volontør er i hovedsak at man kan kombinere det å tjene andre og Gud samtidig som man opplever noe nytt. I tillegg er det selvfølgelig også en tiltrekning mot røttene og å kunne gjenoppdage ting med voksne øyne. ”Jeg var ganske spent på hvordan jeg ville reagere følelsesmessig på å komme tilbake. Jeg visste heller ikke så mye om hva jeg praktisk skulle gjøre på Machaseh. Jeg kjenner at jeg har blitt veldig glad i Israel som land og Jerusalem som by etter denne tida, og det er godt å ha et eget selvstendig forhold til dette,” forteller Ellisiv. Hun oppfordrer folk som er initiativrike og selvstendige til å søke voluntørstilling. ”Veldig mye legges til rette fra Israelsmisjonens side, så det er en glimrende mulighet til å kunne vise hva man kan og utvikle seg”, sier Ellisiv. •

UNG RØST

En tørst etter bibelen i et sekulært samfunn

Katedraler blir til hotell og puber, bedehus i Norge blir solgt – ett etter ett. Hellige steder mister sin opprinnelse.

Sekulariseringen i samfunnet kommer krypende.

Vi merker ikke endringene som gradvis skjer.

Det kan sammenlignes med en trojansk hest. Det sekulære tankesettet flytter inn i våre tanker. Det norske landet med et kors i sitt flagg. Landet som en gang var definert som et kristent land med en grunnlov basert på bibelske verdier, er ikke lenger så entydig kristent.

Silje Kvamme Bjørndal, som har skrevet en doktoravhandling om kirken i møte med det sekulære samfunnet, forklarer sekulariseringen i samfunnet slik: «i hovedtrekk handler endringen om at vi har gått fra å være et samfunn som har forutsatt at Gud finnes og at den kristne tro bør være en del av vår nasjons identitet og praksis – til det motsatte; den gitte forutsetningen er nå at Gud ikke finnes og at vår felles identitet og praksis bør være ”nøytral”». Troen er altså blitt en privat

sak. Og med en nøytral og privat tro, blir fort Bibelen også en privat sak som kan og bør tolkes slik at den passer inn i liv og samfunn. Bibelens budskap leses slik det passer oss best.

Denne utviklingen kan gi følelser og tanker om håpløshet. Men det er håp!

Selv om samfunnet blir en arena hvor bibelen mister sitt hellige aspekt, vokser det stadig fram en lengsel hos kristne unge etter mer av denne hellige boken.

De ønsker å forstå bibelen, og hvordan den kan være en rettesnor for deres liv. Flere menigheter har begynt med bibelkvelder for sine medlemmer fordi det har vært en etterspørsel etter mer kunnskap. Dessverre har få unge kristne i dag lest hele bibelen, og bibelkunnskapen er ofte lav. Men nå er de tørste på mer. Ungdom i oppdrag Oslo kan melde om over 200 påmeldte på sine ukentlige bibelkvelder. Hver mandag samles unge for en ukentlig bok-for-bok undervisning av Bibelen, i regi av UiO Oslo.

Dette er ikke en lengsel som nødvendigvis er ny hos unge. Gjennom historien har det alltid vært unge kristne som ønsker å bli bedre kjent med Gud og hans ord. Håpet er nå at selv om landet vårt blir mer sekulært, og det kan virke som bibelen mister sin autoritet, så har ikke Guds ord mistet sin plass hos

Dessverre har få unge kristne i dag lest hele bibelen, og bibelkunnskapen er ofte lav.

Men nå er de tørste på mer.

kristne ungdommer og unge voksne.

Det er fremdeles et sterkt ønske om å ha bibelen som navigatør i et stadig mer sekulært samfunn.

Også i vår egen organisasjon ser vi denne trenden. Vår volontør, Gerd Elise Rebbestad, forteller at i løpet av sitt opphold i Israel har den personlige bibelkunnskapen blir utvidet. «Jo mer jeg leser i bibelen, desto mer føler jeg at jeg styrker mitt personlige forhold til Jesus.

Jeg opplever ikke på noen måte verken GT eller NT som utdatert. Jo mer jeg leser, desto blir mer nysgjerrig blir jeg på hva som faktisk står der», sier Gerd Elise.

Gerd Elise sitt vitnesbyrd er sterkt, og hun står heldigvis ikke alene med sin forståelse. Det viser håp i et samfunn som til tider kan virke håpløst. •

LINDA EKERHOVD [DAGLIG LEDER I

RETURN2SENDER]

Leder Israelsmisjonens barneog ungdomsbevegelse. Har tidligere jobbet som bibelskolelærer på Gå Ut Senteret.

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

17

TEOLOGI

Hva skal vi med Det gamle testame

Etter fullendt arbeid med oversettelsen av Bibel 2011, ble jeg spurt om å holde et foredrag om oversettelsesarbeidet. Jeg svarte begeistret «ja», og gledet meg til å fortelle «fra oversetterens verksted».

AV ELISABETH E. LEVY

M

en min forbauselse var stor da de ga meg følgende tema: «Hva skal vi med Det gamle testamente»? Her hadde vi arbeidet i mange år med å få til en god og lesbar oversettelse av Det gamle testamente og så var det noen som våget å stille spørsmåltegn ved nødvendigheten av denne boken. Jeg husker at jeg ble litt provosert, men så kom jeg til at det beste var likevel å ta spørsmålet på alvor og heller prøve å vise tilhørerne at uten Det gamle testamente, har vi heller ikke et nytestamente.

TaNaKh Hva vi noe forkjært kaller «Det gamle testamente»(GT), var Jesu egen bibel. Skriftene som senere ble til det vi kaller GT, heter på hebraisk TaNaKh. Bokstavene står for tredelingen T = Torah (de 5 Mosebøkene), N = Nevi’im (Profetene) og K = Ketuvim (Skriftene). Vi kan se forløperen til denne tredelingen allerede hos Lukas: « ... alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven,

18

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

hos profetene og i Salmene» (Luk 24,44). Da Lukas skrev, var allerede Loven og Profetene samlet. Salmene står for den tredje delen, Skriftene, som ble samlet til sist, mot slutten av det første århundre.

Avskårne blomster Jeg elsker å få en blomsterbukett til sabbaten. Det er en fin tradisjon som holdes i hevd her i Israel, og på fredager står det blomserselgere overalt. Men avskårne blomster, om enn aldri så vakre, står dessverre ikke så lenge. Blomster som ikke har røtter, visner fort. Å sette spørsmålstegn ved betydningen av Det gamle testamente, er som å gi bort en blomsterbukett. Den vil snart visne. Uten Det gamle testamente (GT) blir Det nye testamente (NT) uforståelig. Om vi prøver å ta bort alle GT-sitatene fra NT, blir store deler av NT uten mening.

Omtrent en tredjedel av NT er faktisk GT-sitater. NT blir som avskårne blomster, uten røtter. Og uten røtter, uten Det gamle testamente som bakgrunn, vil NT «visne».

Foto: Loyola Univeristy Chicago

Foto: Ben White

ente?

Torahen er den eneste delen av Bibelen som er en skriftrull.

rette tolkning og forståelse av de gammeltestamentlige tekstene etter templets fall i år 70.

Nåde og sannhet I Johannes-evangeliet blir Jesus beskrevet som den «som er full av nåde og sannhet» (Joh 1,14). Nåde og sannhet er et ordpar som finnes 20 ganger i Det gamle testamente. Så det er ikke slik at «nåden» er en nytestamentlig oppfinnelse. Også GT er fullt av «nåde og sannhet». I Salme 85,10 står det at «Nåde og sannhet skal møte hverandre, og rettferd og fred skal kysse hverandre». Så er det slik at Nåde uten Sannhet ofte blir mentalhygenisk pjatt, og tilsvarende blir Sannhet uten Nåde ofte kaldt og ubarmhjertig. Ifølge Den gamle boken finnes det ingen annen adresse for nåden og sannheten i verden enn Jesu Kristi person. Men slik nåden og sannheten må holdes i balanse, slik må GT og NT også holdes i balanse.

Hva GT har gitt oss?

Den første helligtekst Personlig liker jeg ikke spesielt godt navnet «Det gamle testamente». Det er på mange måter misvisende. Det høres ut som om denne delen av Bibelen kun er et forord til «Det nye testamente». Noe som ikke er tilfelle. Det gamle testamente, TaNaKh står godt også på egne bein.

Vi kunne kanskje kalt GT «Det første testamente” eller ”Den første pakt»? I Israel har Bibelen på hebraisk med både GT og NT fått navnet «Paktenes bok».

Det gamle testamente er hellig tekst, og det er en kontinuerlig utfordring for Kirken å ta GT mer alvorlig og forstå GT på dets egne premisser. En av gledene ved å tilhøre en messiansk menighet her i Jerusalem, er å se linjene og sammenhengen som hele tiden blir dradd mellom GT og NT. Vi glemmer ofte at TaNaKh var den første helligtekst også for de første jesustroende. Nasareer-bevegelsen fremsto med en alternativ tolkning av en felles helligtekst med resten av jødedommen(e). Fariseisk jødedom og nasareisk jødedom kjempet med hverandre om den

I dag tar vi ofte mange ting som en selvfølge uten å tenke på at dette har vi fått fra Det gamle testamente.

Hva ville vi ha vært uten troen på en Gud, uten sabbaten, en fridag i uken, uten de ti bud som rettesnor, uten salmene til lovprisning og trøst, eller uten den korrigerende profetrøsten om sosial rettferdighet?

Dette er bare noen enkelteksempler på viktige verdier og impulser som vi har fått fra Det gamle testamente.

GT har gitt oss så mye, hele vår forståelse av verden, gud og mennesket har vi fra Den gamle boken. Vi har fått en historie som er Guds historie, og vi som hans skapninger er del av denne store fortellingen.

Er NT viktigere enn GT? Er NT mer autoritært enn GT? Er NT viktigere enn GT? Eller kan vi sette spørsmålet på hodet? Er GT, i denne sammenhengen Torahen, viktigere enn NT? På sabbaten går vi til gudstjeneste i Jerusalems eneste messianske synagoge. Der har Torahen en svært sentral plass. I motsetning til resten av de gammeltestamentlige tekstene og til Det nye testamente, er Torahen den eneste delen av Bibelen som er en skriftrull. Torahrullen blir alltid båret rundt i menigheten. Det blir alltid lest høyt fra rullen, og det er en ære for alt av

>> F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

19

TEOLOGI

er prøvesteinen som alt skal prøves mot. Men det ville være urettferdig å bedømme fortiden ut fra det vi i dag vet, og som var ukjent for Det gamle og/eller det nye testamente.

Hvordan skal vi lese Det gamle testamente?

Hva gjør vi med fortellinger og skikker som kan være vanskelige å forholde seg til i våre dager?

>>

hankjønn å bli kalt fram for å lese fra den. Lesningene fra resten av GT og NT blir lest opp fra vanlige bibler på hebraisk. Prekenen er nesten alltid hentet fra «ukens Torah-lesning». Så sett fra Jerusalem har jeg spurt meg selv flere ganger om Torahen eller GT er viktigere enn NT for mange messianske jøder. Fra kristent hold er spørsmålet ofte det motsatte: Er NT mer autoritært og viktig enn GT?

Motsetninger I de fleste tilfeller vil GT og NT være på lik linje. Viktige tanker og holdniger er videreført fra GT til NT, og det er ikke noen motsetning mellom testamentene. Likevel finnes det «motsetninger» der NT «korrigerer» GT eller der NT viderefører og utdyper en tanke fra GT. I slike tilfeller vil jeg mene at NT overstyrer GT. For eksempel er synd og sykdom nært knyttet sammen i GT selvom Jobs bok protesterer mot dette synet. I NT avviser Jesus at det nødvendigvis må være en sammenheng mellom synd og sykdom. I Johannes-evangeliet møter Jesus og disiplene en mann som er født blind. Disiplene spør Jesus utfra gammeltestamentlig tankegang: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind»? Jesus svarer i kontrast til disiplenes og samtidens syn: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå skal Guds gjerninger bli åpenbart på ham».

Og i Joh 8 fortelles det om en kvinne som ble grepet i ekteskapsbrudd. Ifølge datidens skikk og Moseloven skulle kvinnen steines til døde. Jesus tar et oppgjør med dødsstraff og dette synet. Jesus svarte dem som ville dømme kvinnen: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne». I begge disse tilfellene, den blindfødte og den utro kvinnen, har det kommet inn en helt annen tone i NT, en ny retning som overstyrer hva GT og samtiden lærte.

GT er selvstendig og det trenger ikke filtreres gjennom NT, samtidig trenger vi altså på visse områder å tenke gjennom GT på nytt i lys av NT. Det gjelder som allerede nevnt forbindelsen synd/sykdom og dødsstraff, det gjelder også begrepet hellig krig, det gjelder slaveri og kvinnesyn. Kjærligheten åpenbart i Jesus-skikkelsen

20

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

Jeg husker den dag i dag den kvinnelige teologistudenten som i fortvilelse og sinne hadde revet ut en side i Bibelen. Det var fortellingen om Jeftas datter i Dommerne kapittel 11. Hva gjør vi med fortellinger og skikker som kan være vanskelige å forholde seg til i våre dager? Noen tekster i Bibelen, både i GT og NT, er tidsbestemte. De er avhengige av den tiden og den konteksten de er skrevet inn i. Om vi ikke forstår det, kan vi risikere å lese tekstene galt. Vi må i slike tilfeller balansere tekster som avspeiler en annen tid enn vår, med tekster som peker i motsatt retning. GT er blitt til over mange, mange år, og ofte er GT i diskusjon eller indre dialog med seg selv. Åpenbaringen er ofte progressiv, steg for steg. Gudsbildet forandrer seg fra GT til NT selvom Gud er den samme. Bibelen har ikke ett ferdig formulert gudsbilde – det kan enhver aktiv bibelleser se. Gud og hans gudsbilde er en enhet av motsetninger.

Derfor kan budskapet noen ganger høres paradoksalt og forvirrende ut. Men det er viktig at vi lar det få være slik. Og det kan ikke være annerledes siden det uttrykker det uendelige. Da må igjen prøvesteinen være Jesu kjærlighetsbudskap.

Å lete i en sølvgruve Jeg startet denne artikkelen med å snakke om bibeloversettelse. Jeg vil avslutte med noen vise ord fra Bibelselskapets store mann, biskop Eivind Berggrav.

Han sammenlignet det å lese i Bibelen med å lete fram sølvet i en sølvgruve. Han sa det slik: «Bibelen har også en menneskelig side. Jeg tar Bibelen fra perm til perm og takker for den, enda jeg vet at der er både SØLV fra Gud og GRÅSTEIN fra mennesker. Det siste forstyrrer ikke den som leter etter sølvet og finner det»!

Bereshit -– Amen Det første ordet i Bibelen på hebraisk er «bereshit», i begynnelsen. Det siste ordet i Bibelen er «amen». Det vil si at første og siste bokstav i Bibelen gir oss det hebraiske ordet «ben», som betyr «sønn». Hele Bibelen vitner om Han som er Sønn og Messias. Vi må ha med alt for å få et helt bilde. Vi kan ikke bare ha N og ikke B, vi trenger både Det gamle og Det nye testamente! •

ELISABETH ERIKSEN LEVY [INTERNASJONAL LEDER, CASPARI CENTER]

Elisabeth innehar en mastergrad i teologi fra universitetet i Oslo, samt en bacherlorgrad i fransk og hebraisk.

I tillegg har hun studert ved Hebrew University i Jerusalem, og jobbet for Bibelselskapet i Israel fra 1995 til 2002, og i Norge fra 2002 til 2013.

KORRESPONDENTBREVET

Simply the Story – ganske enkelt fortellingen Den jødiske forfatteren og nobelprisvinneren Elie Wiesel sa en gang: «Gud skapte mennesket fordi han elsker fortellinger». Og i Bibelen er faktisk hele 75% av innholdet narrativt, og Jesus selv var en stor forteller i lignelsesform.

S

å i løpet av en kald og regnfull uke i februar samlet over 30 deltagere seg på Caspari-senteret for å lære om muntlig bibelfortelling, på engelsk kalt «Simply the Story» (StS). Deltagerne kom fra Haifa og Nasaret i nord, fra midt-Israel med Jerusalem og Tel-Aviv, og helt fra Be’er-Sheva i sør. Alle ville de lære mer om metoden som tar i bruk muntlig bibelformidling ved hjelp av fortellingene i Bibelen, til bruk i evangelisering og undervisning.

Et amerikansk team på fire, ledet av presten og læreren Bill Bjoraker, stod for undervisningen. I løpet av det 5 dager lange kurset fikk deltagerne opplæring i metoden, og praktisert den i mindre grupper.

Fra morgen til sen ettermiddag summet det i kapellet på Caspari fra deltagere som øvde seg i muntlig bibelfortellerkunst.

Kurset endte fredag ettermiddag med utendørs praksis i Jerusalems gater. Noen deltragere fortalte etterpå at de tidligere

hadde vært engstelige og tilbakeholdne med å dele evangeliet, men at de «utrustet» med «Simply the Story» metoden, følte både glede og trygghet når de delte den største fortellingen av alle, de gode nyheter om Mesteren fra Nasaret, med andre, og det for jøde først.

Etter endt kurs vendte 30 deltagere tilbake til sine respektive menigheter og organisasjoner, glade over å skulle prøve ut metoden i praksis. Noen var sabbatskolelærere og ville prøve ut metoden der, andre drev med barne- og ungdomsarbeid, og tre deltagere kom fra «Nasareth Village» der de ville bruke denne muntlige formidlingsmetoden av bibelfortellinger når de guidet grupper rundt i landsbyen som viser livet på Jesu tid. Undervisningsspråket på StS kurset var engelsk, men en av arbeidsgruppene hadde hebraisk som formidlingsspråk. I tillegg var det en arabiskspråklig og en amhariskspråklig

Deltakerne følte både glede og trygghet når de delte den største fortellingen av alle, de gode nyheter om Mesteren fra Nasaret, med andre.

deltager på kurset.

Regnet og vinden som hadde preget Jerusalem hele StS-uken i februar, har nå veket for sol og blomstrende mandeltrær.

Det våres i Jerusalem.

Jeg skriver dette korrespondansebrevet med ønske om at Gud må gi oss «ein betre vår ein gong» (salme av Elias Blix).

En gang skal blomstrende mandeltrær (våketreet) blir et tegn på at enda flere av Hans folk vil få et møte med Mesteren fra Nasaret og den største fortellingen av dem alle. •

ELISABETH ERIKSEN LEVY

[INTERNASJONAL LEDER, CASPARI CENTER

I vår serie ”Korrespondentbrevet” gir våre utsendinger og lokale medarbeidere oss et dypere innblikk i arbeidet de står i for Israelsmisjonen. Et lite glimt fra hverdagen, en betraktning over det messianske, kristne eller jødiske miljøet, en personlig observasjon, eller en kommentar til den politiske eller religiøse situasjonen i landet er noe av det vi kan vente oss.

Denne gangen er det internasjonal leder ved Caspari Center i Jerusalem, Elisabeth E. Levy, som deler sin erfaring omkring hvordan man kan gi evangeliet tilbake til det jødiske folk.

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

21

Foto: www.bibelmuseum.no

Foto: Oren Rozen/Wikipedia Commons

Lakisj i Judea

Del 2

« Så sendte assyrerkongen en kommandant fra Lakisj….» (Jesaja 36,2).

Hvem skulle ha trodd at én setning hos Jesaja skulle skjule og knytte sammen historien til to byer – Lakisj og Ninive.

AV JOHN S. WOODHEAD • OVERSATT AV ELLEN RAEN

T

enk deg Ninive, den assyriske hovedstaden, som i Jona-boken beskrives som tre dagsreiser lang. Dette var den betydningsfulle hovedstaden i det største imperiet verden hadde sett. Forestill deg at du står ved porten til Sanheribs palass, og i den andre enden av en enorm gårdsplass ser du en inngang til en lang korridor som fører til et rom. Inngangen er storslagen og utsmykket, flankert av to solide skikkelser – okser med vinger og menneskehoder.

Alt ved rommet forteller deg at «det er betydningsfullt», og du vil bli unnskyldt dersom du tror dette er tronsalen. Det er et middels stort rom, og det er tomt, bortsett fra 22 steinheller som dekorerer veggene med bilder av en kampscene.

Dette er ikke uvanlig siden assyrerne ofte dekorerte sine palass med slike scener – men et rom som er så innviet og med et slikt fokus på én enkelt kamp!?

22

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

Dette må være til ære for en monumental hendelse i Assyrias historie. Faktisk ikke. Heller motsatt.

La meg forsøke å illustrere dette. La oss anta at det oppblomstrende kinesiske riket er på vei til å erobre verdensherredømme. Idet Kina legger under seg hvert eneste land vi kjenner til i dagens verden, nedkjemper landet også det norske forsvaret i Grimstad. Kineserne velger så å minnes denne seieren framfor seieren over USA, Russland eller India – og det på storslått vis i Beijing. Det var dette Sanherib gjorde. Han hadde slått Egypt, Persia, det syriske og det hettistiske riket, men det var Lakisj i beskjedne Judea han valgte å lage minnesmerke over i dette rommet. Hvorfor?

For å prøve å forstå dette må vi skru tiden tilbake. Dette slaget fant sted i år 701 f. Kr. Men vi må gå enda 33 år tilbake, til år 734 f. Kr. Da kom assyrerne under

Tiglat-Pileser III inn i landet første gang og underla seg Nordriket Israel og filistrenes riker. Sørriket Juda hadde ønsket assyrerne velkommen og fikk være i fred, bortsett fra den årlige skattebetalingen.

Israel og filistrene var derimot ikke villige til å la seg underlegge og prøvde å bryte seg løs. I 721 f. Kr. ødela Sargon II Israels hovedstad, Samaria, for godt og deporterte folket der. Han gjorde også det samme med de ulike filisterrikene, alt mens Juda satt rolig på sidelinjen.

Det var Hiskias far, Ahas, som opprinnelig hadde invitert Tiglat-Pileser III da han ble hardt presset av Pekah i Israel (2 Kongebok 16). Hiskia, som uten tvil var en ung gutt på den tiden, hadde vært vitne til begge disse hendelsene og til ødeleggelsen av Samaria med den etterfølgende massive tilstrømmingen av flyktninger til Jerusalem fra det nordlige Israel.

BIBELSKE STEDER

Selv om Hiskia kan ha styrt sammen med sin far en tid som med-regent, var det i 715 f. Kr. han inntok tronen i en alder av tjuefem år. Sargon II var på høyden av sin makt, og selv om Juda var en utkant, blomstret landet opp. Ti år senere, i 705 f. Kr, ble Sargon II drept i et slag i Iran, og hans sønn Sanherib ble konge.

På dette tidspunktet hadde Hiskia, trass i Jesajas råd, og selv om han hadde vært vitne til Assyrias makt, dannet en antiassyrisk koalisjon med «det brukne siv», Egypt, og filistrenes kongedømmer.

Til å begynne med var Hiskia svært fremgangsrik. Det er endog mulig at han overtok mye av det tidligere Nordriket, Israel. I mellomtiden var Sanherib travelt opptatt. Han måtte først ta seg av andre opprør som hadde brutt ut da han tiltrådte, og det var først i 701 f.Kr. at han kunne ta seg av opprøret til Hiskia og Egypt. Han marsjerte ned Israels kyst og slo egypterne ved Elteke i Shefela.

Underveis gjenerobret han filistrenes kongedømmer.

og lå i den sørlige delen av Shefela. Med Lakisj som base sendte han sine tropper mot Jerusalem. Disse begivenhetene er beskrevet i 2 Kongebok 18-19.

I tillegg til den assyriske kommandantens tale til Hiskias representanter som er nedskrevet i 2 Kongebok 18, 19-35, har vi Sanheribs nedtegnelser av talen der han beskriver Jerusalem som «en fugl i bur», med hint om at han når som helst kan vri halsen rundt på fuglen. Sanherib kunne påstå dette med stor selvtillit. Jerusalem var en liten by i datidens kjente verden, og inntil da hadde ingen by vært i stand til å stå imot assyrerne. Det var bare et spørsmål om tid. Jerusalem var dømt.

Bibelen forteller oss at det var på dette tidspunkt at Herren sendte en engel som drepte 185 000 assyrere og tvang deres hær til å trekke seg tilbake. Herodot påsto at det var på grunn av en pest. Hva det enn var, så vet vi fra assyrerne selv at noe katastrofalt inntraff. Assyrerne gikk alltid av med seieren.

Salmanassar III gjorde for eksempel krav på å ha ødelagt den syriske hæren så totalt at ingen overlevde. Han påsto dette årlig over en periode på mange år, inntil han i 853 f. Kr. endelig inntok Damaskus.

Det er tydelig, når man leser mellom linjene, at det tok ham mange år med både fremgang, stagnasjon og muligens tilbakegang før han nedkjempet Syria.

Men i deres skriftlige propaganda var det alltid Assyria som gikk seirende ut.

På slutten av talen i Sanheribs nedtegnelser – og dette er det eneste eksempelet i sitt slag som er kjent fra noe oldtidsdokument – går det imidlertid en rød tråd gjennom teksten. Sanherib fortsetter med å beskrive begivenhetene i det følgende året. Noe så katastrofalt må ha skjedd at han ikke kunne benekte det, men han kunne heller ikke nevne det.

Vi må nå vende tilbake til rommet i Sanheribs palass i Ninive. Hvorfor gjorde han så mye ut av Lakisj? For å få svar på dette spørsmålet må du vente på neste del av historien! •

Foto: Watchtower Online Library

Sanherib vendte så oppmerksomheten mot Juda og Jerusalem. I sine egne nedtegnelser beskriver han hvordan han på sin vei til Jerusalem ødela byene i Judea og deporterte 250 000 av innbyggerne der. Blant disse byene var Lakisj, som var den nest største i kongeriket Juda

Han hadde slått Egypt, Persia, det syriske og det hettistiske riket, men det var i beskjedne Lakisj han valgte å lage minnesmerke. Hvorfor?

Sanherib inntok og plyndret flere judeiske byer, deriblant Lakisj, som lå strategisk til i Sjefela. Hans hærstyrker kom dermed bak Jerusalem og kunne omringe byen.

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

23

A K T U E LT

DEN ISRAELSK-PALESTINSKE KONFLIKTEN OG JESUS HENTET FRA KEHILA NEWS ISRAEL, 30. JUNI, 2016. OVERSATT AV RUTH S. ANDREASSEN. TRYKKET MED TILLATELSE.

Dette er den fjerde og siste artikkelen om den israelsk – palestinske kon-

Del 4 av 4

flikten. Her presenteres og sammenliknes svarene messianske og kristne arabiske ledere ga om temaet kristen sionisme og religiøs ekstremisme.

Det siste spørsmålet i vår undersøkelse er tilsynelatende enkelt:

Er kristen sionisme en form for religiøs ekstremisme?

S

pørsmålet er enkelt, men polariserende. Det sier både noe om hvordan en person definerer sionisme og hvordan uttrykket kristen sionisme oppfattes. I mange miljøer er ordet sionisme i økende grad blitt polariserende. Noen oppfatter det som et synonym for «pro Israel» eller «støttespiller for Israel». Mange definerer ordet sionisme som det jødiske folks bibelske rett til et hjemland i «Zion» eller Jerusalem. Andre oppfatter sionisme som en politisk overbevisning.

Slike motsetningsfylte oppfatninger av sionisme, eller antisionisme, spenner vidt. Noen kan oppfatte antisionisme som motstand mot opprettelsen av staten Israel. Andre ser det relatert til politikk. Andre igjen, inkludert FN i 1975, ser på sionisme som en type rasisme og rasediskriminering.

Målet med vår spørreundersøkelse er ikke å diskutere definisjonen av sionisme. Dette er et tema som diskuteres heftig, og Kehila News Israel (KNI) håper å kunne publisere flere artikler om kristen sionisme i framtiden. Nå var vi interessert i å lære mer om hvordan lokale messianske og arabiske kristne ledere oppfattet kristen sionisme.

Er kristen sionisme en form for religiøs ekstremisme? Resultatet viser at blant de messianske lederne sier et stort flertall, 78 %, «nei». Mens mer enn halvparten, 58 %; av de arabiske kristenlederne svarte «ja».

Ville resultatene av spørreundersøkelsen vært de samme hvis spørsmålet bare hadde referert til sionisme og ikke tatt med kristen sionisme?

Betyr sionisme eller kristen sionisme blind støtte til den israelske regjering?

24

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

Sannsynligvis ikke. Uttrykket kristen sionisme er blitt synonymt med organisasjoner som Christians United for Israel (CFUI) (Kristne sammen for Israel) ledet av pastor John Hagee og International Fellowship of Christians and

Jews (IFCJ) (Internasjonalt fellesskap for kristne og jøder) ledet av Rabbi Yechiel Eckstein. Både CUFI og IFCJ samler inn mye penger fra velmenende kristne som ikke vet at noen av deres penger går til organisasjoner som er motstandere av evangeliet og/eller forfølger messiansk troende jøder. Organisasjonen Union of Messianic Jewish Congregations (UMJC), (Forening for messianske jødiske menigheter) har dessuten gått ut offentlig med en skriftlig uttalelse mot pastor Hagees bok “In Defense of Israel” (I forsvar for Israel).

En annen forklaring på resultatene, er at kristen sionisme er blitt synonymt med en blind støtte til Israel, og at den derfor er ute av stand til å kritisere den israelske regjeringens politikk. Dette kommer fram i noen av kommentarene de lokale messianske og kristne arabiske lederne har gitt på spørsmålet (Er kristen sionisme ne form for religiøs ekstremisme): Ikke i ordets reneste betydning, men når det blir en blind tro på alt Israel gjør, da er det et problem.

Generelt nei. Men ja, hvis det gir blankofullmakt til bare å slå seg ned som en lyster i områder som ikke tilhører Israels landområde.

Det er typer kristen sionisme som er religiøst ekstremisme, men generelt er det ikke slik.

Når det er undertegnet en avtale om ikke å spre evangeliet blant det jødiske folk, ja da oppfattes det som ekstremisme.

Betyr sionisme eller kristen sionisme blind støtte til den israelske regjering? La oss sammenlikne: • Kan en amerikaner kritisere den amerikanske regjering og fremdeles være stolt av å være amerikaner? Ja, selvsagt.

• Kan en tysker kritisere den tyske regjering og fremdeles være stolt av å være tysker? Ja, selvsagt.

• Kan en israelsk jøde kritisere den israelske regjering og fremdeles være stolt av å være israeler, og til og med en stolt sionist? Ja, selvsagt. (Israelere gjør dette hele tiden.)

• Kan en internasjonal kristen som elsker Israel, uttale seg mot den israelske regjering og fremdeles være en stolt kristen sionist? Hvorfor er ikke svaret på dette et selvfølgelig «ja»?

Noe av den israelske regjeringens politikk står i direkte opposisjon til messianske jøder i saker som angår aliyah, dvs. retten for jøder til å vende tilbake til Israel. Hvis den verdensvide kristenhet (og ikke bare de som gir seg selv merkelappen kristensionister) ville stå like sterkt sammen med sine israelske brødre og søstre i troen, både jøder og arabere, som de står sammen med ortodokse jøder og den israelske regjeringens representanter, da kunne resultatet av spørreundersøkelsen vært dramatisk annerledes.

Til avslutning. Vi håper at denne firedelte spørreundersøkelsen har gitt dere et «vindu» inn til det messianske samfunnet i Israel. Dette var et av målene til Kehila News Israel(KNI). •

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

25

Ny medarbeider i DNI Israelsmisjonen har fått ny informasjonsog innsamlingsleder! Miriam Skagestad fra Kristiansand er allerede på plass på hovedkontoret og klar til å ta fatt på mange spennende oppgaver.

TEKST OG FOTO: GURO KVAKESTAD

26

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

A K T U E LT

– Miriam, du er vokst opp i Kristiansand og du har gått i pinsemenigheten der. Fortell litt om bakgrunnen din, både geografisk og åndelig.

– Som du hører på dialekten min, så er jeg altså fra Kristiansand. Det vil si, da jeg var tre år gammel, flyttet vi nordover til Båtsfjord i Finnmark. Min far er pastor, så han jobbet i pinsemenigheten der i noen år, før vi flyttet til Kirkenes, hvor han også fungerte som pastor.

Så alt i alt ble det ni år nordpå. Da vi flyttet tilbake til Kristiansand etter ni år i Finnmark, var jeg 12 år gammel. Da var det ikke helt lett å skulle tilpasse seg ny dialekt, ny klasse, nytt samfunn og nye sosiale koder.

Men det lærte meg noe om det å forholde seg til ulike typer mennesker. Jeg tror jeg har tatt med meg den likefram og direkte væremåten nordpå, og kombinert den med den litt rundere, kanskje mer diplomatiske fremtreden sørpå. Det tror jeg kan være en god kombinasjon – generelt i livet og konkret for denne jobben.

– Hvordan fikk du høre om Israelsmisjonen og hva var det som fikk deg til å søke på stillingen som informasjons- og innsamlingsleder?

– Jeg så en annonse i Vårt Land. Egentlig var planen å starte et begravelsesbyrå sammen med et vennepar av meg, etter at jeg hadde sluttet i jobben som Key Account Manager i et ingeniørfirma. Men av ulike grunner ble ikke det noe av. Da ba jeg til Gud om at Han måtte åpne noe annet. At jeg kunne komme på et sted der jeg fikk brukt evnene mine, samtidig som jeg kunne tjene Gud. Egentlig hadde jeg aldri lyst til å jobbe i en kristen organisasjon. Min far er pastor og min bror er evangelist, så jeg tenkte lenge at det skulle i hvert fall ikke jeg gjøre.

Selv studerte jeg markedskommunikasjon på BI og gikk inn i en salgsjobb etter endt utdannelse. Tanken om å drive med noe mer meningsfylt, om å jobbe for noe som er større enn meg selv og min ønsker om selvrealisering, det er noe som har modnet seg i meg over tid.

Så da jeg så annonsen i sommer, følte jeg at nå var jeg klar. Dette var noe jeg hadde lyst til.

– Hva var det som fikk deg til å slutte i den forrige jobben din?

– Som nevnt tidligere har jeg tidligere aldri hatt noe sterkt ønske om å jobbe i en kristen organisasjon, og jeg trivdes i godt i den forrige jobben. Men etter hvert vokste det fram et ønske om å bruke livet mitt på noe større enn meg selv. Fram til da hadde fokuset mitt vært på karriere, penger og selvrealisering. Ikke det at jeg tror det er galt i seg selv, men sakte men sikkert

endret fokuset seg. Jeg opplevde en økende tomhet i og utilfredshet med en tilværelse hvor målet alltid var å tjene mest mulig, stige raskt i gradene og realisere seg selv. Jeg tenkte at det kunne ikke bare være det som var hensikten med livet. Til slutt kom jeg til det punktet hvor jeg bestemte meg for å slutte.

– Parallelt med dette, opplevde jeg også en forandring i mitt personlige liv. Jeg hadde vært veldig opptatt av å prestere, ut fra egoistisk ærgjerrighet. Det som forandret meg, var oppdagelsen av hvem jeg var i Kristus.

Jeg skjønte at jeg kunne hvile i Gud, at jeg var god nok som jeg var, og ikke trengte å streve i egen kraft. Denne erfaringen kom gradvis, etter hvert som jeg begynte å søke Gud og lese mer i Bibelen. Det at jeg begynte å jobbe frivillig annenhver uke på Evangeliesenteret, hjalp meg også til å vokse i troen og til å få et annet fokus i livet.

– Hvordan kan Israelsmisjonen best kommunisere med de ulike norske menighetene? Hvordan får vi de «med på laget»?

– På den ene siden må vi holde frem hva Guds ord sier om misjon, samtidig tror jeg det er viktig at de får et eierskap til arbeidet. At de føler de er med på noe som angår dem. At dette ikke bare er for spesielt interesserte, men noe som det er naturlig for enhver kristen å ta del i. Utfordringen blir å få dem til å oppleve at dette er noe som det er verdt oppmerksomheten deres, at dette er noe som er høyaktuelt i dag.

– Hvilke tanker gjør du deg omkring Israelsmisjonen sin visjon om å dele evangeliet med det jødiske folk?

– Jeg tenker at det er et veldig viktig fokus å ha. Den erfaringen jeg har fra de menighetene jeg har vært i, er at når det gjelder Israel, er man mest opptatt av fortiden og bibelhistorien, og ikke så mye av situasjonen for de jesustroende jødene og kristne palestinerne i dag. Men det tror jeg er i ferd med å endre seg, og her kan Israelsmisjonen komme inn med sin erfaring og visjon. Jeg kjenner jeg brenner for å dele evangeliet – ikke bare med de ulike folkegruppene i verden, men også med det folket vi opprinnelig fikk det fra. Jesus kom først og fremst til sitt eget folk, jødene. Vi er så heldige å ha blitt podet inn, og fått del i denne velsignelsen. Jeg ønsker å vise en Jesus som ikke bare er «de kristnes Gud», men som er deres egen.

Vi er glade for at Miriam ønsket å bli en del av Israelsmisjonen sitt arbeid og ser fram til mange spennende år sammen, i fellesskap for å fullføre oppdraget! • F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

27

Nytt FRA ORGANISASJONEN

Quiz fasit Først 2-2017 1) 40 – 23,13 5) Landshøvding, 23,26 2) Paulus var onkel, 23,16 6) Antipatris, 23,31 3) 200 – 23,23 7) Kilikia, 23,34 4) 70 – 23,23 8) Herodes’ slottsborg, 23,35

Sammen kan vi

klare 500!

I Israelsmisjonen er det mange ulike arbeidsgrupper, komitéer og foreninger. Samtidig er vi én organisasjon med et felles hjerte og mål – gi evangeliet tilbake til jødene.

Det er mange måter å gjøre dette på. For selv om hovedmålet står fast, er det mange måter å utføre og gjøre arbeidet på.

Bladet vårt er et viktig organ for å få ut informasjon, skape engasjement og vekke mennesker til ansvar for misjon blant jøder. Vi har som mål å få 500 nye abonnenter til Først i 2017.

Får å nå det målet er vi avhengig av at vi jobber sammen, ansatte og frivillige. Å få nye abonnenter er ikke hovedmålet, men det er et viktig undermål.

Vi har nå passert 100 nye abonnenter. Det er et høyt tall, men vi trenger fortsatt å brette opp armene skal vi nå målet.

Takk for din hjelp så langt!

Nye menighets­avtaler Israelsmisjonen besitter mye kompetanse og viktig kunnskap. Den vil vi ikke ha for oss selv.

Gjennom menighetsavtaler ønsker vi å videreformidle bibelsk israelsteologi, behovet og viktigheten for misjon blant jøder og freds- og forsoningsarbeid. En menighetsavtale er en gjensidig avtale, der begge parter forplikter seg.

Vi ønsker å gi av vår kompetanse, og slik utruste menigheten og gi den økt misjonsengasjement.

Det er sagt at en menighet uten misjonsengasjement er som et kirkebygg uten vindu. Ingen innsyn og ingen utsyn.

I løpet av 2017 ønsker vi å arbeide for 1-2 nye menighetsavtaler i hvert bispedømme. Dette arbeider misjonssekretærene, hovedkontoret og kretsstyrene med.

Du som leser går sikkert i en menighet eller forsamling. Å ta del i arbeidet om å gi evangeliet tilbake til jødene er noe som angår alle kristne.

Vi ønsker å komme i kontakt med din menighet, og utvikle et gjensidig samarbeid. Ta gjerne kontakt!

28

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

Ambassadørsamling 28-29. juni I forkant av årets Sommerstevne inviterer vi alle ambassadører og frivillige medarbeidere i Israelsmisjonen til egen inspirasjonssamling. Det blir fellesskap, undervisning, bønn og strategiske samtaler om hvordan vi kan hjelpe hverandre i å vekke kristenfolket i Norge til ansvar for misjon blant jøder.

Det er viktig å stå sammen, få inspirasjon og lytte seg inn på hverandre og organisasjonens visjoner og mål.

Sett derfor av dagen allerede nå, og bli med på Ambassadørtreff og Sommerstevnet 2017.

Ambassadørtreffet begynner onsdag 28.juni klokken 17.00 på Bibelskolen i Grimstad. Påmelding skjer via www.checkin.no.

Israelsmisjonsvenner

samles i Berlin Den Norske Israelsmisjon har fått i oppdrag å lede et europeisk nettverk for messianske jøder og misjonsorganisasjoner i Europa, tilknyttet Lausanne-bevegelsen.

14.-17. august inviteres det derfor til en europeisk-israelsk konferanse i Berlin.

I reformasjonsjubileets år tar vi særlig opp spørsmålet om protestantismens betydning for misjon blant jøder og hvordan dette i dag preger den messianske bevegelse. Luthers syn på jødene og protestantiske kirkers holdning til jødene i dag står også på dagsorden.

Konferansen vil naturlig nok ha et tyde-

lig misjonsfokus. Gjennom foredrag, seminarer og gruppesamtaler settes det søkelys på strategiske og praktiske utfordringer i misjonsarbeidet. Konferansen er også viktig for å bygge nettverk og fellesskap mellom organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner som er involvert i misjonsarbeid blant jøder.

Alt i 1822 ble det stiftet en egen israelsmisjonsorganisasjon i Berlin. Senere ble Berlin også en av flere tyske byer med spesielt fokus på jødiske studier og utdanning av misjonærer. Byen og organisasjonen har i stor grad vært med på å

prege europeisk misjon blant jøder.

Berlin kom på nytt i fokus på 90-tallet da en stor gruppe russisk-jødiske immigranter kom til Tyskland, blant dem en rekke messianske jøder. I dag opplever vi en ny immigrasjon. Fra Israel. Vi regner med at ca 20.000 israelske jøder har kjøpt bolig og flyttet til Berlin de siste årene. Det er en ny utfordring for vår Europa-misjon.

Ta kontakt med oss dersom du vil vite mer om konferansen, eller besøk vår facebook-side: www.facebook.com/ events/1900021116942047/

DAVIDSSTJERNEN Denne gangen er det på tide å gi Annbjørg E. Hesselberg en høyst fortjent Davidsstjerne!

Hennes engasjement ble ikke mindre etter at hun sluttet som misjonssekretær for Trøndelag krets i 2013. Det er aldri nei i hennes munn når det er snakk om å oversette, korrekturlese eller kommentere (på oppfordring…) en tekst til misjonsbladet. Og jobben – alltid utført med språksikker teft er som regel gjort før dagen er omme.

Så har vi selvfølgelig den årlige julemessen, som er blitt kjent langt utenfor Trøndelags grenser. Forberedelsene, som Annbjørg er med og administrerer, starter mange

Be & hør

måneder i forveien. Og resultatet er alltid en fargerik, kreativ og engasjerende messe, som trekker misjonsinteresserte og giverglade mennesker fra fjern og nær.

Sist, men ikke minst, må vi nevne Shalomgruppa i Stjørdal, som Annbjørg startet opp, og har vært en ivrig pådriver av. Ekskursjoner, temakvelder, sang og studier er noe av det de driver med i gruppa, som betyr mye for mange.

Ingen tvil om at Annbjørg har gjort seg fortjent til Davidsstjernen!

GURO KVAKESTAD

Be for: • Våre nye medarbeidere, både her hjemme og i Israel, at de får en god inngang i tjenesten • Kontakt med nye forsamlinger og grupper.

Takk for: • Forestående styremøter i Israel på bl.a. Caspari Center, Ebenezerhjemmet og i Immanuelkirken. Be om at de riktige beslutningene blir tatt.

• Nye som kommer til tro og blir døpt • Nye medarbeidere • Godt fremmøte på kretsmøtene

F Ø R ST

2 - 2 0 1 7

29

Vinneren blir tilsendt en flott bokpremie!

KRYSSORD 1

2

3

4

17

5

6

7

18

9

10

21

22

26

27

28

33

30

43

44

38

39

53

54 60

65

61

52 56

62

64 67

72

77

68

74

78

35. Hjul 36. Tre 37. Armod 40. Feste 41. Lady 42. Forkortelse 43. Måltid 46. Vidsyn 48. Sparke 50. Farge 52. Kringkaster 53. Fredsprisvinner 54. Flåte 55. Lysekronepynt 58. Getsemane

1. Uhyrer på web 7. Side 13. Falle 17. Innfall 18. Bidra 19. Nyvinnende 20. Afrikanere 23. Elv 24. Romertall 26. Ved klokkeslett 27. Diagnose 28. Eksteriøret 30. Den er ustekt 32. Tiåret

73

1) En flokk menn ville ta livet av Paulus, og de truet med å faste for at dette skulle skje.

Det står at de var flere enn … ja, hvor mange?

57

63

71

I FØRST nr 1-2017, var det oppgaver fra avsnittet Apg 22,1 til 23,11. Her i nr 2 fortsetter vi der vi slapp, fra og med Apg 23,12 og ut kapitlet.

41

51

66 70

25

47

55

59

VANNRETT:

16

31

46 50

76

15

40

45

49

69

14

35 37

58

13

24

29

36

48

12

23

34

42

11

19

20

32

8

QUIZ

75 79

4. Planter 5. Hvilen 6. Bevege 7. Tone 8. Talefigur 9. Trolldom 10. Lavmål 11. Øvde 12. Utsatt okse 13. Syke 14. Artikkel 15. Flittige 16. Uttale (nyn.)

19. Tiggere 21. Skrift 22. Hersk (slang) 25. Bedt

63. Fugl (nyn.)

64. Skriftsamling 65. Innsjø 66. Navn 67. Bevege seg 69. Tone 70. Plage 72. Framstille 76. Redskap 77. Forflytte seg 78. Fornye 79. Sak

LODDRETT: 1. Måned 2. Nabo til Israel 3. Ta kontroll!

29. Stedsnavn 30. Ordskifter 31. Den gleder eller skader 33. Overflatemønster 34. Aktor 38. Tall 39. Får føde 41. O verdra 42. Stilling 44. Fisker 45. Kjerne 46. Fotballgutt 47. Ulyd 49. Høytid 51. Væskefylte

hulrom 55. Triksene 56. Fuglene 57. Søk 59. Jordstykke 60. Larver 61. Skrike 62. Ikke 65. Tre 68. Smiler 69. Raut 71. Vandre 73. Ujevn 74. Øyne 75. Stig

2) En slektning av Paulus avverget dette. Hva slags slektsrelasjon var det mellom Paulus og denne personen?

3) Hvor mange soldater ble beordret å dra til Cæsarea?

4) Og hvor mange ryttere i tillegg?

5) Hva var tittelen til Feliks?

6) Hvor ble Paulus først ført – før rytterne dro videre med ham?

7) Hvilken provins kom Paulus fra?

8) Og hvor ble Paulus sittende i varetekt, i påvente av at forhøret skulle skje? > Svarene finner du på side 28!

KRYSSORDLØSNING JANUAR 2017:

Kryssordløsning forrige nr:

1

A 17

K

3

V

4

A

R

A

U L

A

S

G L

E

I

K

30

I

M 44

P

27

S 45

E 36

F

L

I

L

I

S

A

S

K

N

E

E

50 55 61

T

72 79

T

E

I

L

23

Ø D

5

G

A

30

2

37

O R

46

51

I

T

A

E

S

62

6

7

U M 18

R

O

M E

N

24

K A 56

E

T

B

A

A

S

K T A

A

L

K

K

T

38

S 63

E

57

32

39

E

I

N E

E

A

N G

I

74

75

Ø R

L

E

69

R

A

70

A 76

D

13

D

22

15

16

P

U M A

T

R

K

A

S

Ø N N E

N

Y

S

29

N

O S

14

T

I

N G

K

E

34

H O L

E

R

J

64

65

47

J

A

U L

G L I

12

T

V

S

21

O S

A

53

U

41

K

52

11

40

A

S

L

33

T

T

U S

E

N G

N N Å

S

R

N I

E

S

2 - 2 0 1 7

10

K

E

F Ø R ST

20

U S

T

R

28

V

U

H

80

25

N E

9

D

68

73

I

A

I

31

67

R

8 19

G E

I

S

58

S

E

M R

Å

54

59

V

N E E

A

N D

S

E

K

R

81

48

I

R 77

42

B

I R 71

49

K 26

B 35

S

43

O K

M S

D

E

T

D

D

A

E

V

R

T

66

A

U R

I

D

A

T

I

K

60

78

H K

Sendes til DNI, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, innen 7. juni, 2017.

Vinner forrige gang ble Anne-Marie Molvik fra Eikangervåg. Ved en feiltakelse ble denne fasiten trykket i forrige nummer. Det beklager vi!

Navn:

………………………………………………………………………………

Adresse:

………………………………………………………………………………

R

………………………………………………………………………………

O

Tlf:

………………………………………………………………………………

Velkommen til

Halskjede: Kors i sølv med kjede Laget av Andy Ball i Tel Aviv.

Anhenget måler 2,5 cm. Kr. 450,-

Varer fra Israel og Betlehem

Kjære lesere, Nå er det vår på en eller annen måte, nesten uansett hvor i landet du måtte bo. Blomster og insekter kommer fram fra vinterens dvale. Det er en deilig årstid.

Noen av de koseligste minnene jeg har fra barnsben av er når vi satte oss i solveggen, på sparken som enda ikke var pakket bort, med kakao, appelsin og en bok.

Jeg kunne nesten høre at snøen tinte for hvert minutt. Livet var deilig.

Jeg håper dere får en vakker og god vår!

MARIT BOLSØY LYNGMO, DAGLIG LEDER

Gripekors

10,5 x 7 cm. Perfekt som gave til konfirmanter. Kr. 80,-.

Finnes også i andre størrelser.

Vaser fra VAZU Sammenleggbare vaser – noe av det beste i israelsk produktdesign. Vasen er stabil og meget anvendelig i bruk.

En av våre bestselgere. Se flere mønster i nettbutikken. Laget av polyetylen and polyester. Mål (med vann): 28 x 16 cm. Kr. 119,-

TILBUD! Moraz +: Bodylotion (150 ml) og

Bodyskrubb (150 ml). Med granateple- og polygonumekstrakt. Gir fuktighet og næring til huden. Nå kr. 270,- (Veil. 353,-)

TILBUDSPAKKE! Moraz Dag- og nattkrem

á 50 ml for normal/ fet hud eller tørr hud. Gjør huden myk og smidig. Nå kr. 395,- (Veil 475,-)

Du kan bestille varene på www.tabita.no, sende epost til post@tabita.no, ringe til 404 32 455 eller sende inn din bestilling til Misjonsbutikken Tabita, Holbergs plass 4, 0166 Oslo. (Porto kommer i tillegg.)

Besøk vår nettbutikk: www.tabita.no

Reis med DNI! Reis med DNI! ISRAEL SETT GJENNOM BIBELEN PÅ KJENTE STEDER OG UTENOM ALLFARVEI

20. – 29. oktober 2017 Turteam: Ernst Baasland og Leiv Roald Thu Pris: fra kr 20 950,-. Tillegg for enkeltrom: kr 6 400,-

Bli med på en spennende rundreise i Israel med erfarne og kunnskapsrike turledere!

Opplev bibelhistorien på nært hold i Galilea, ta inn det yrende folkelivet i Jerusalem og nyt late dager på stranden i Tel Aviv. Israel er kontrastenes land: Her finner du mennekser fra alle verdens kanter, eldgammel historie midt i et moderne samfunn, verdens laveste punkt, ørkner og oaser. Israel er landet man aldri blir ferdig med!

For mer info, se: www.plussreiser.no

…frelsen kommer ...frelsen fra jødene. frakommer jødene.

Joh. 4. 22

22 Sammen skal Joh. vi gi4. evangeliet tilbake. også! tilbake.

SammenBli skalmed vi gi du evangeliet

Bli med du også!!

Vipps din gave til 19333

Vil du…

Engasjér deg og sjekk ut israelsmisjonen.no

...at palestinere og israelere skal få mulighet til å møtes i kjærlighet?

Følg oss gjerne på facebook/israelsmisjonen

...at mennesker uten håp skal få en fremtid?

Gavekonto 3000.15.24425