Bevegelse 2014 1

e s l e g e v e B

nr 1

2 0 14

Tema:

Lovsang

s.3-5

DNA s.8-9

Poster av Justin Bieber alias Tormod s.20

Plateanmeldelser

s.24-25

leder

Trygghet og følelser

Hvordan er det å føle seg trygg?

I huskirka vår leser vi en bok.

Et stykke som var veldig godt å lese handlet om trygghet. Vi som er kristne føler oss ikke alltid trygge. Jeg føler at jeg av og til tviler og at jeg ikke får til dette med troen. Det ser ut som om andre erfarer ting med Gud, og så føler jeg ingenting.

2

I boka tar forfatteren utgangspunktet i historien om Israelsfolket, når de er i Egypt (2. Mosebok 12). Moses har sagt at de skal slakte et lam for deretter å stryke blodet på dørkarmen inn til huset de bor i. Når dødsengelen som skal ta livet av alle førstefødte i landet ser blodet, skal han gå forbi huset der blodet er strøket på dørkarmene. Bildet går på at vi besøker to familier denne kvelden. Den ene familien er veldig redd. Faren er redd for å miste sin eldste sønn. De sitter rundt ett bord. Ingen sier noe. De har strøket blodet på dørkarmene og spist maten. Den andre familien har gjort det samme. Men de sitter og synger lovsanger om det Gud har gjort for dem. Så er spørsmålet: Hvilken familie var tryggest? De som sang virket jo som de var mer trygge enn den andre familien. Men de var begge like trygge, for begge hadde strøket blodet på dørkarmene. De følte seg ikke like trygge, men de var det, selv om de følte forskjellige ting.

I 5. Mosebok 31,8 står det: «Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!» Dette er en sannhet som alle kan stole på. Vi skal ikke være redde eller føle oss utrygge. Gud har lovet å være med oss. Mist ikke motet.

Livar Haugland

Lo i

ovsang i stuen

Bevegelse nr. 1 2014 har lovsang og tilbedelse som gjennomgående tema, og her er mye kjekk lesning. Det er i hovedsak intervju med tre av Bedehuskirkens lovsangsledere som skaper dette temaet, og det er oppmuntrende å lese deres historier knyttet til lovsang.

Personlig ser jeg på lovsang som en åndelig disiplin (andre eksempler på åndelige disipliner er bønn, faste, stillhet, bibelmeditasjon), og det har vært en del av hele fornyelsen av DVI-Bryne, via ImF-Bryne til Bedehuskirken. Vi har gitt og vil også i fremtiden gi mye rom til å sette lovsang høyt. I staben begynner vi dagen med å lovsynge Jesus, og med det sette fokus på Han som er årsaken til det vi skal jobbe med ut over dagen.

Mange av huskirkene og fellesskapene våre lovsynger når de kommer sammen. Da er det gjerne i en stue med gitar eller piano og alt fra 3-4 til

kanskje 20 stk som synger. På gudstjenestene våre bruker vi god tid på lovsang. Det er faktisk kun forkynnelsen som gis mer tid på gudstjenestene i Bedehuskirken. Også på mange andre av våre samlinger vil lovsang være helt naturlig.

Lovsang er sentralt i Bedehuskirkens uttrykk og det vil det også være i tiden som kommer.

De fleste av oss er nok mest komfortable og vant med å lovsynge når vi samles til gudstjenester og i større samlinger, men lovsang er mye mer enn det. Som alt annet i livet med Jesus trenger vi å flytte lovsangen inn i livene våre. Stuen er stedet vi lever. Stuen er rommet for hvile og fest. Stuen er der vi leker, ler, sørger og gråter. Stuen er bildet på livet. Det er her lovsangen fødes.

Vår lovsang begynner ikke når vi kommer på gudstjeneste. Det begynner hjemme; i stuen. Det begynner når vi er alene og retter fokus mot Gud. Det kan fortsette i bilen på vei til jobb eller på øret når vi er ute å jogger eller går til skolen. Vi velger selv. Lovsang er et valg om fokus og retning på livene våre.

gen var bra i dag er ikke helt i tråd med hva lovsang er. Gud bestemmer om lovsangen var bra, og Han vurderer ikke først og fremst de samme tingene som vi gjør. Han ser til hjertet hos dem som lovsynger. Derfor begynner lovsangen hjemme i stuen.

Det handler ikke i første omgang om oss eller hvordan vi føler. Det handler om Han og hva Han har gjort for oss. Lovsang kan ikke og skal ikke bygges på våre følelser, men det kan uttrykke dem. Å lovsynge gjør vi fordi Jesus er verdt vårt fokus, vår overgivelse og vår hengivenhet.

Hvis vi ikke liker oss når det lovsynges når vi er sammen i Bedehuskirken, vet jeg hvordan det kan endres: Vi må bare begynne å lovsynge i stuen.

Når lovsangen i større grad får prege livene våre, midt i stuen, vil det også skje noe med lovsangen når vi kommer sammen.

Thomas Rake

Lovsangen vi gjør, uansett hvor det er; har ett publikum og det er Gud. Det er Han vi gjør det for. Utsagn som at lovsan-

3

Fellesskap framfor alt 4

Paul Maconochie leder Network Church Sheffield, en del av St. Thomas’ Church, en menighet Bedehuskirken har hentet mye inspirasjon fra gjennom flere år. 7.-8. mars var Maconochie i Bedehuskirken for å holde seminar om åndelig virkelighet og åndelig krigføring. Men enda nærmere hjertet hans ligger viktigheten av fellesskap og å leve livet sammen med andre.

–H

elt siden vi giftet oss har vi alltid hatt mennesker som har bodd sammen med oss. I år feier vi atten års bryllupsdag, og i løpet av den tiden har vi bare hatt tre måneder uten at noen har bodd sammen med oss. Vi begynte med å ha boende mennesker som skulle besøke kirken og studere menigheten, i tre eller seks måneder. Etter hvert følte vi oss kallet til å ha noen boende i et år om gangen, og derfra bygget det seg gradvis opp.

– Og da putter dere dem ikke bare i et gjestehus? De bor i huset deres sammen med familien deres?

– Ja, vi følte helt fra begynnelsen av at det var det vi skulle gjøre. Når noen skal flytte inn med oss har vi en samtale med dem og sier at hvis de vil bo med oss er det ikke et hotell, det er en husholdning – et husfellesskap – og det er forventet at de er med og bidrar med klesvask, matlaging, og andre gjøremål.

Alle som bor hos familien Maconochie må forplikte seg til å delta på frokost og middag, med

”

Gudstjenester og samlinger kan være nyttige, men hvis du prøver å bygge fellesskap rundt samlinger vil det ikke fungere, for det er en altfor formell atmosfære for ekte fellesskap.

mindre de er på besøk hos noen andre og deltar i deres måltid eler har andre planer. I følge Maconochie er det ikke et absolutt påbud, men en rettesnor, hvor hovedpoenget er at de som bor der ikke skal være i huset og holde seg borte fra bordfellesskapet med de andre.

– Er dette noe du mener alle burde gjøre?

– Jeg tror det vil være ulikt for ulike mennesker. Alle bør ha eller gjøre noe som er et utrykk for fellesskap. Det grunnleggende kallet vi har som kristne er å leve som familie, og jeg tror det bibelske uttrykket for familie er den utvidede familien, ikke kjernefamilien.

Utvidet familie som sosiologisk begrep er i tradisjonell forstand at familier bor i nærheten av eller sammen med besteforeldre, foreldre, onkler, tanter, osv. hvor alle bidrar til barneoppdragelse og husholdningen.

– Hvis du lever i en utvidet familie i vår vestlige kultur er du nødt til å jobbe med noen festningsverk i ditt eget hjerte, spesielt knyttet til kontroll og uavhengighet av andre, men jeg tror at hvis du gjør det og klarer å bryte ned de festningsverkene blir livet mye enklere, og det blir lettere å leve livet som kristen.

– Så i bunn og grunn ja, det er noe alle bør gjøre, i en eller annen form?

– Jeg tror kristne bør leve i fellesskap på en eller annen måte. En rettesnor for hva det kan være vil for oss være Apg 2,42-48. Det gir et veldig klart bilde av hvordan de troende levde sammen der.

Maconochie og St. Thomas ser fem indikatorer på fellesskap i bibelteksten fra Apostlenes gjerninger: 1. En leser bibelen, lovsynger og tilber sammen.

2. En spiser sammen.

3. En har fellesskap, som Maconochie definerer som å være sammen uten en spesifikk agenda, eller å være sammen bare for å være sammen.

4. En deler ressurser.

5. En gjør disipler sammen, for “hver dag la Herren til nye som lot seg frelse”.

Familien hans har praktisert ulike måter å dele ressurser på sammen med en utvidet familie.

– Vi har i perioder hatt én felles bankkonto, hvor alle i huset har hatt alle pengene felles.

I andre enden av skalaen har vi noen naboer hvor vi har fjernet gjerdet mellom hagene våre, slik at vi nå har én stor hage sammen. Andre ting kan være at viktige mennesker i livene våre har en nøkkel til huset vårt.

Ulikhet i uttrykk for fellesskap er akseptert og ønsket, men det er avgjørende for Maconochie at en lever det ut sammen med andre.

– Så vi har fem indikatorer, og ulike mennesker vil gjøre de tingene på helt ulike måter. Men hvis du ikke har en større gruppe du gjør de fem tingene sammen med lever du antakelig ikke det kristne livet fullt ut på den måten Bibelen foreslår. Jeg mener ikke nå at vi har alle de tingene 100% på stell, men det er rettesnoren vår.

– Vil du si det er vanlig å leve på denne måten i kirken deres?

– Jeg vil si det er mer vanlig hos oss enn i de fleste menigheter. Det er mange i vår menighet som ikke lever på denne måten, men det er også mange som lever slik. Mange familier har mennesker som bor sammen med dem på mer eller mindre fast basis.

St. Thomas sitt syn på fellesskap skiller seg på sentrale punkter fra mye av det som blir praktisert i mange vestlige kirker i dag.

– Den vestlige kirken har gudstjenesten eller samlingen som den grunnleggende byggesteinen for felleskap, og vi sier at det ikke er det. Den grunnleggende byggesteinen for fellesskap er felles rytmer, som mat og bønn.

Gudstjenester og samlinger kan være nyttige, men hvis du prøver å bygge fellesskap rundt samlinger vil det ikke fungere, for det er en altfor formell atmosfære for ekte fellesskap.

Det er for adskilt fra resten av livet, så det er altfor lett å gå på gudstjeneste og være venner, for så å gå hjem og gjøre din egen greie.

Maconochie understreker at rytmer er sentralt for å kunne bygge ekte fellesskap gjennom en utvidet familie eller et

husfellesskap.

– Måten vi beskytter rytmene våre er å ha veldig strenge grenser. I huset vårt kan alle invitere hvem som helst til å bli med og spise middag med oss mellom seks og åtte. Vi sier nettopp det: “Kom og spis sammen med oss, vi vil gjerne ha deg på besøk. Vi spiser klokka seks, og klokka åtte avslutter vi og går hver til vårt og gjør ulike ting, så da er du fri til å gå hjem eller å gjøre hva du vil.” Hvis alle vet at det er slik det forholder seg kan vi gjøre det hver eneste kveld. Hadde folk blitt til klokka ti ville du ikke gjort det igjen. Små, men viktige lærdommer som dette, lært etter flere år med utprøving, er noe av det som gjør det mulig å leve slik vi gjør over tid.

Bjørnar Tollaksen

5

Intervju med Torbjørn Jess 6

Torbjørn Jess er snart 40 år og en av lovsangslederne i Bedehuskirken. Han skriver egne lovsanger på "kav jærsk" som speiler noe av det Gud har gjort i ham de siste to årene.

J

eg svinger inn med skolen på Hognestad etter fullført fotballtrening og innser at jeg ikke har peiling på hvor Torbjørn Jess bor. Etter en rask telefonsamtale forstår jeg at jeg bokstavelig talt står i gårds rommet hans, og da gjenstår det bare å lempe av de illeluktende fotballskoene og håpe at lukta ikke følger meg inn i huset. Jeg noterer meg mentalt at jeg aldri mer skal glemme å ta med meg et ekstra par med sokker etter en svett treningsøkt. Torbjørn ønsker meg velkommen inn, og jeg slår meg ned i det velstrøkne stuerommet med ”bedehuspils” og popcorn på bordet.

De siste to årene har det skjedd mye med Torbjørn og hans rolle i lovsangsteamet, og det hele startet på mannsweekend. ”Da vi startet i huskirke for mange år tilbake siden hadde jeg ikke hatt noen erfaringer med Gud. Jeg savnet det, men jeg visste ikke hvor erfaringene skulle komme fra! Mannsweekend var et vendepunkt for meg. På lørdagskvelden inviterte jeg Jesus inn i livet mitt, og jeg ba ham om å ta styrin-

gen. Jeg sa det høyt ut og jeg mente det. Det var starten på det hele, og det fortsatte med at jeg fikk meg ”radar”. Det kjentes godt å få dele liv, tro og de aller innerste tankene med en annen person, og det utfordret meg til å bekjenne synd, leve i lyset og å lese i bibelen. En av leseleksene ble faktisk til den første lovsangen jeg skrev”.

Gud forberedte Torbjørn på fremtiden gjennom tanker og bekreftelser fra mennesker rundt.

Det har vært trosstyrkende for ham å se hvordan ting blir lagt til rette. ” Gud vet at jeg er en fyr som trenger å tenke på ting, så han gir meg den tida jeg trenger før det blir bekreftet av noen andre”. Da han lærte seg å spille gitar satte det seg en tanke om at han spilte og øvde for noe mer enn seg selv. ”Jeg kjente at jeg kanskje skulle brukes i en annen rolle enn bassist i lovsangsteamet. Da Anne Lovise kom på besøk sa hun til meg at hun hadde drømt at jeg var med henne og ledet lovsang, og hun fortalte meg at hun trodde Gud skulle gjøre meg til en lovsangsleder. Jeg kjente det i

Intervju

”

Det kjentes godt å få dele liv, tro og de aller innerste tankene med en annen person, og det utfordret meg til å bekjenne synd, leve i lyset og å lese i bibelen.

magen. Jeg hadde hatt de samme tankene selv, men jeg hadde ikke delt dem med noen”. Å gå fra bassist til gitarist og lovsangsleder var en stor barriere å bryte. Frykt var og er kanskje det største hinderet på veien, men Torbjørn har erfart dess flere barrierer han bryter, dess mindre er frykten for å bryte nye. ”Jeg liker veldig godt å være med i lovsangsteamet og det er noe jeg ønsker a gjøre, men så har jeg som alle andre sperrer som gjør det enklere å la være.

Til tross for sperrene er det tydelig at jeg skal gjøre dette. Jeg er ikke ”musikalsk nok”, men Gud kaller ikke de perfekte. Han utruster meg med det jeg trenger for denne tjenesten. Jeg er veldig takknemlig for at han vil bruke meg i dette, for det er noe jeg elsker å gjøre”.

Torbjørn hadde tidligere aldri tenkt tanken på å komponere lovsang. Det hele kom som en stor overraskelse en dag da han leste i Daniels bok og følte trangen til å plukke ned gitaren og slå noen akkorder. ”Melodien kom av seg selv. Det var ganske snedig. Flere av lovsangene handler

om hva jeg har erfart, mens andre er inspirert av bibelen. Sangen ”Jesus, du er herre i mitt liv” sporer jeg tilbake til mannsweekenden der jeg inviterte Gud inn i livet mitt. Sangene er personlige, og det har jeg spesielt merket meg de gangene jeg har kjempet med å komme meg gjennom. Jeg hadde blant annet en opplevelse der jeg sang ”Jesus herre i mitt liv” der alt jeg ønsket å gjøre var å sette meg ned å gråte”.

Midt oppi alt merkes det godt hvor mye oppmuntrende kommentarer har å si. ”Det er viktig med tilbakemeldinger og bekreftelser fra andre mennesker . Hvis du aldri hører noe så tenker du kanskje at det du gjør er meningsløst og at det ikke betyr noe. Det var en gang jeg følte at det ikke hadde gått så bra, og da jeg holdt på å rydde sa Therese at sangen min var høydepunktet for henne den kvelden. Jeg husker jeg tenkte at ”om det kun er Therese som trengte den sangen, så er det nok”.

I ”radar” har det vært snakk om å vitne om Jesus med ord. Torbjørn hadde lenge et bilde av hvor-

dan det skulle se ut, og han tenkte at det måtte innebære drøs på puben på Hognestad. Det gikk lang tid før han forsto at han allerede vitnet om Jesus gjennom ord, nærmere bestemt gjennom sang. Det tok en helt annen vending enn det han hadde trodd, akkurat slik som alt annet. ”Det blir spennende å se hvor jeg er om et år. Jeg opererer ikke lenger med grenser, ”æg æ mæ!”. Det er en spennende tid å være i, og jeg gleder meg til å se hvor det går. Ting kan skje selv om du er en satt 40-åring. Ting forandrer seg”.

Samtalen glir videre over til de jærske lovsangene Torbjørn har skrevet, og det at han takket ja til å bli intervjuet i ”Bevegelse”. De siste fem minuttene er jeg delvis tilstede i drøsen mens jeg på samme tid tenker på de sure sokkene som han har vært så vennlig å ikke nevne. Den største bekymringen min er likevel ikke om lukta har brent seg inn i både gulvteppe og sofa hos familien Jess, men hvor mye av denne samtalen jeg får presset inn i en to-siders artikkel.

Susanne Fasseland

7

8

DNA-prosess

i Bedehuskirken

Vi tror det er en tid for å være sammen og la Gud fornye visjon hos oss. Bedehuskirken er mange, mange flere enn de som er ditt fellesskap, din huskirke og din omgangskrets. Tenk om vi fikk til å samle alle disse noen få ganger for å la Gud gjøre noe i mellom oss. Vi tror det er mulig!

V

i har en tid jobbet med å planlegge og designe en DNA-prosess for Bedehuskirken. Når Torstein begynte som pastor i Bedehuskirken var det første Torstein og Thomas bestemte seg for å se på hvordan man kunne gjøre en DNA prosess med hele Bedehuskirken.

Først er det blitt gjort en For-prossess med ca 30 stk, der tilnærmingen har vært at denne gruppen skulle designe DNA-prosessen for hele Bedehuskirken. Torstein og Thomas hadde på forhånd definert hva de ønsket skulle være hensikten med DNA-prosessen (være sammen, skape eierskap og fornye visjon) men utenom det fikk denne gruppen stor frihet til å se på ulike måter å gjøre denne prosessen på.

Denne gruppen på ca 30 stk ble satt sammen basert på at vi ønsket at de var i relasjon med Torstein og/eller Thomas og vi ønsket at de skulle representere bredden av folk i Bedehuskirken (ulike miljø og huskirker og forpliktede fellesskap). Vi har hatt 6 samlinger med denne gruppen og brukt noe vi kaller for Samvirke prosess (Collaborative Process) som arbeidsmetode og rammer for det vi har gjort. Kort sagt handler det om å designe samtaler for å gjøre gode bestemmelser. Det har vært nyttig, lærerikt og til tider litt utfordrende.

Det vi har kommet frem til er å gjøre en prosess på litt mindre enn 6 mnd der første samling er 26. aug 2014, og siste samling er 10. feb 2015. Vi ønsker at alle i Bedehuskirken skal være med på dette og forplikte seg til disse 7 samlingene.

Rekrutteringssamling 20. mai og 24. mai Vi vil før sommeren ha en rekrutteringssamling der vi håper at flest mulig melder seg på (både de som allerede er overbevist om å være med på DNA-prosessen og de som er litt usikre). Denne samlingen skal si noe om hvorfor vi gjør dette, hvordan vi kommer til å gjøre ting og hva vi skal gjøre. Tanken er å løfte visjon og gi en smakebit av hvordan DNA-prosessen kommer til å bli.

Denne rekrutteringssamlingen vil bli kjørt 2 ganger, slik at flest mulig skal få mulighet til å komme. Samlingene vil være identiske, og man trenger bare å melde seg på en av dem.

Påmelding og mye mer informasjon om både selve DNA-prosessen og Rekrutteringssamlingen vil komme på bedehuskirken.no utover våren.

DNA-prosess – Hvem er Bedehuskirken?

– Hvorfor er Bedehuskirken?

7 samlinger for å skape eierskap, fornye visjon og være sammen 26.aug - 16.sep - 14.okt - 11.nov - 9.des - 13.jan - 10feb kl 1930-2200 Påmelding bedehuskirken.no

9

10

Siljes sang:

La mitt hjerte

finne styrke i Ditt nærvær!

Hjerte for lovsang

Mitt eget festningsverk

Silje Hagen Thorsen har mange år bak seg både i lovsang og i Bedehuskirken. Lovsangen startet før tiden i Bedehuskirken. Damen med det lange, lyse håret kommer fra Måløy, byen i havgapet rett sør for Stadt. Der begynte det med korsang og fortsatte på musikklinjene ved Nordhordland Folkehøgskole og lærerskolen på Landås i Bergen. I Bergen begynte hun i band og lovsangsteam, begge deler sammen med Solveig Sæter Konstali, slik det fortsatt er i Bedehuskirken. Mellom Bergen og Rogaland har Silje vært på disippeltreningsskoler i organisasjonen Ungdom i oppdrag, både i Australia og på Hawaii. Han som i dag er Siljes ektemann, Steinar, spilte piano i lovsangsband sammen med Solveig i Bedehuskirken. De tre S-ene er i dag sammen i et av lovsangsteamene i Bedehuskirken. To av de har spilt hver sin rolle i at Silje havnet i Bedehuskirken. Nå er Silje teamleder.

Siste året har Gud jobbet veldig med meg,– han har tatt meg med på en runde. Jeg tror Gud vil at jeg skal ta med meg det jeg har fått se inn i lovsangen og inn i Bedehuskirken. Jeg har opplevd mye tøft i livet mitt og har fortsatt ting som utfordrer meg enormt. Jeg var inne i et spor der hjertet hardnet til av sinne og bitterhet. Jeg klandret Gud for alt det vonde, og ble sint for at han ikke grep inn i konkrete situasjoner. Hvorfor Gud? – ble et spørsmål jeg hang meg opp i. Jeg kjente ikke Guds nærhet. Et festningsverk av sinne, bitterhet, ensomhet og håpløshet hadde kapslet meg inne. Men på et tidspunkt tok jeg et valg om at jeg uansett ville fortsette å lovsynge, selv om jeg hadde lyst å gi opp. Jeg sa til Gud at uansett omstendigheter skal jeg lovsynge og prise Gud. Livet blir enda tøffere uten Gud. Jeg ga opp sinnet og vendte meg mot Gud igjen på en ydmyk måte: jeg trenger deg Gud! Da fikk jeg se at det var jeg som hadde stengt Gud ute

og det var enormt godt å kjenne at Gud var nær igjen! Etter dette har jeg brukt mye tid hjemme, alene i lovsang. I tillegg har jeg jobbet en god del med mine egne festningsverk i bønn og jeg har også gått i sjelesorg i tunge perioder, og fått god hjelp i det. Jeg har tatt med meg mye herfra over i lovsangen, og ønsker å se Gud gjenopprette både meg og andre i bønn og lovsang. Nå opplever jeg mye sterkere Jesus sin kjærlighet til meg, og jeg kan jeg se at Jesus smiler til meg når jeg kommer med et ærlig hjerte. Det er godt å få tømme sitt hjerte fremfor Jesus.

Lovsang er åndelig krigføring – Jeg har kjent på en kamplyst etter mange år der jeg har vært nedtrykt, og sett mange andre være nedtrykt både fysisk og psykisk.

Nå er det nok! Jeg stiller meg klar til kamp. Til åndelig krigføring. Jeg vil løfte opp Gud og Hans sannhet, da må løgn og det onde vike. I andre

Intervju

Krønikebok 20, ble lovsangerne plassert i spissen for krigerne mens Herren stridde for folket sitt. Løfter vi blikket fra omstendighetene, priser Gud og tror på Hans makt så kan han gjøre mirakel foran øynene våre og i hjertet vårt.

Tilbedelse i ånd og sannhet – I lovsang kan jeg tilbe i ånd og sannhet.

Jeg kan komme som jeg er og har det. Det kan høres ut som en floskel, men det ER det det handler om! Jeg starter med å komme til Gud med et ærlig hjerte og ber om at han må møte meg der jeg er. Der er det rom for å gråte og få ut det vonde og vanskelige. Jeg opplever at Han fyller meg med sin fred. Jeg har erfart at å gå gjennom tøffe ting i livet uten Gud er mye verre enn sammen med Han. Tidligere har jeg holdt Gud ansvarlig for ting som har skjedd. Nå ser jeg at jeg trenger Gud! Uten Gud hadde livet knekt meg. Når jeg kommer med et ærlig hjerte, opplever jeg en styrke og en fred som overgår all forstand,– på tross av omstendigheter. Lovsang er èn måte å tilbe på. Jeg ønsker først og fremst at hele livet mitt skal være en tilbedelse til Gud. Da er det godt at jeg gjennom lovsang kan tilbe Gud i hjertet; stille i ånd og sannhet. Hvordan dette kommer til uttrykk ytre sett kan variere. For meg er lovsang at jeg vil møte Gud. I en god relasjon kommer en som en er. Hjertet mitt må bli stille

så jeg kan få høre Gud. Når det er fullt av alt mulig skygger det over Guds fred. Så det er det første jeg gjør i lovsangen – sier til Gud hvordan jeg har det, og ber han om å rense ut det som er vondt og gi meg av sin fred og styrke. Og jeg sier at jeg velger å tilbe han, for jeg vet at det gir ny kraft og fred inn i livet.

En sang i mitt hjerte – Jeg bruker mer og mer tid på lovsang hjemme alene. Sist sommer ble en sang lagt spesielt i mitt hjerte. Det er Glorious ruins fra HiIlsong, som har sitt opphav i Esaias 61. Gud skal bygge opp ruinene. Gud skal bygge opp ting som har blitt ødelagt, både ytre og indre ting. Dette har blitt en bønnesang for meg og for Bedehuskirken.

When the mountains fall And the tempest roars You are with me When creation folds Still my soul will soar on Your mercy I'll walk through the fire With my head lifted high And my spirit revived in Your story And I'll look to the cross As my failure is lost In the light of Your glorious grace

Et festningsverk av sinne, bitterhet, ensomhet og håpløshet hadde kapslet meg inne.

Silje er nå teamleder i et av lovsangsteamene i Bedehuskirken, sammen med både Solveig og ektemannen Steinar.

Let the ruins come to life In the beauty of Your Name Rising up from the ashes God forever You reign And my soul will find refuge In the shadow of Your wings I will love You forever And forever I'll sing When the world caves in Still my hope will cling to Your promise Where my courage ends Let my heart find strength in Your presence

En drøm i mitt hjerte – Det lovsang har gjort i mitt liv, ønsker jeg å formidle inn i andres liv. Når jeg leder lovsang har jeg mitt fokus mot Gud. Jeg ønsker å bli ledet av Gud i det jeg gjør. Min drøm er at hver enkelt i menigheten fokuserer på sitt eget hjerte og tilber ut ifra det under lovsangen, uten sammenligning og kritisk tanke i forhold til andre. Vi er invitert inn i tilbedelse, èn og èn,– til et ærlig møte med Gud i vårt hjerte, akkurat slik som vi er!

Anne Håkonsholm

11

Rollebryllup

12

Lørdag 11 januar inviterte vi hele menigheten til en annerledes menighetsfest - nemlig Rollebryllup. Vi fikk utdelt hemmelige profiler på forhånd og kom godt forberedt. Her er noen glimt fra festen, en helaften vi sent vil glemme!

POSTER:

Riv ut og heng opp på kjøleskapet!

13

B edeh u s k i r k en s

Rollebryllup 2014

B edeh u s k i r k en s

Rollebryllup 2014 14

15

16

17

Fotograf: P책l Berge

For Anne Lovise er lovsangen en stor del av hverdagen og ikke minst sammen med barna.

18

Anne Lovise Skailand

Et liv i lovsang Vi elsker fordi han elsket oss først. 1. Joh. 4.19 Anne Lovise har vært en viktig del av lovsangen vår i mange år. Hun har et stort hjerte for Jesus og sangen er virkelig Guds verktøy lagt ned i henne.

Tilbedende livsstil Rop med fryd for Herren, dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige. Salme 33.1 Lovsang er ikke noe som bare gjøres på scenen på søndagens gudstjeneste, men er en måte å leve på. I alle livets situasjoner er lovsangen med henne og gir Gud rom til å virke. Lovsang er for Anne Lovise en enkel måte å invitere Gud inn i livet og la han få forvandle og snu situasjoner. Bønn og lovsang henger ofte

og

sammen. Det er forskjellige redskap til forskjellige situasjoner.

Anne Lovises favoritt bønnesang er barnesangen: Vår Gud er så stor, så sterk og så mektig.

Anne Lovise liker godt å fylle hjemmet med lovsang, enten alene eller sammen med familien. Dersom situasjoner eller konflikter dukker opp hjemme, kan det være godt å ta en pause med lovsang. Mest for hennes egen del, og ofte opplever hun at situasjonen endre seg i løpet av lovsangen. Hjemme i stuen har de fått inn et piano. Det er med på å gi en egen ro, og ifølge datteren, Nora, en god stemning.

Takknemlighet For det er i ham vi lever, rører oss og er til. Apg. 17.28 Dette er verset som har fulgt Anne Lovise gjennom flere år. Gjennom dette verset blir takknemligheten som Gud har lagt ned i hjertet hennes større og tydeligere. «Tenk at jeg våkner opp og puster.»

Hun har alltid kjent på en enorm takknemlighet for livet, for det å

Intervju

Lovsang sprenger grenser, så la oss frimodig gi Gud ære. La oss lovsynge med vårt liv og vår sang.

hennes. Selv om hun kan kjenne på motløshet og utilstrekkelighet har Gud gjennom lovsang vist henne hvem hun er i Kristus og at hans kjærlighet er nok.

Lovsang er et mysterium, det er så mye mer en ên sang.

Det skjer noe i lovsangen som ikke kan forklares. Det skjer noe når Gud får innta rommet. I 2. Krøn. 5.12-14 står det skrevet om musikk og sang som lovet og priste Herren. Da ble tempelet, Herrens hus, fyllt av Herrens herlighet. Vi er hans tempel og det skjer noe i oss når vi priser og lover han gjennom lovsang.

Vår menighet

tilbedelse bli født og for familien. Dette viser ofte igjen i lovsangen. Hun er veldig glad i sanger som handler om Guds storhet og skapelsen.

Hva er lovsang?

Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud?1. Kor. 6.19 For Anne Lovise handler lovsang først og fremst om å nærme seg Gud og gi han ære. Lovsangen gir Gud rom til å virke i livet.

Om livet et tungt eller godt så kan vi lovsynge i alle situasjoner.

Lovsang handler ikke om følelser, men om tro og viljens handling.

Gud har lagt noe ned i meg og derfor lovsynger jeg. Bekymringer og indre ting i livet vårt kan ta tid å endre, og gjennom å lovsynge slipper vi kontrollen og lar Gud virke.

Lovsangen drar henne mot Jesus og gjennom dette skapes en lengsel etter mer. Et ønske om å finne ut mer av hva Bibelen sier og hvem Gud er. Anne Lovise har hatt stor glede av å synge bibeltekster og på den måten fått bibelske sannheter inn i livet

Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

Joh. 4.25 Gjennom Anne Lovise har Gud tydelig talt at vi som menighet og enkelt mennesker er inne i en prosess der lovsang blir enda viktigere. Vi trenger å høre Guds ord om lovsang og vi trenger å være i lovsang. Gud ønsker å vise oss at vi gjennom å være i lovsang kan forvandles.

I lovsangen gir vi Gud rom. I følge Anne Lovise har en klok dame «borti veien» lært henne å be bønnen, «Forløs sannheten i hjertet mitt.» Vi trenger å bli klar over de tingene i livet vårt som holder oss borte fra Gud. Hva er det som gjør at vi velger å holde oss borte fra Gud? Gjennom å være i lovsang gir vi Gud rom til å virke i livet vårt.

Gjennom å være i lovsang gir vi Gud plass i sentrum. Hvem jeg er og hva jeg kan og ikke kan blir mindre viktig. Det handler først og fremst om hvem Jesus er og hvem vi er i ham.

Vi er i en tid der mye handler om enhet, mellom menigheter og i menigheten. For Anne Lovise skaper det enhet å være i lovsang. Drømmen er at vi tilber mer i Ånd og sannhet og flere blir inspirert til å lovsynge i hverdagen. Da er ikke jeg lenger i sentrum, men det vi gjør peker på Gud. Ved at vi samles blir Gud sentrum, uansett om vi er forskjellige som mennesker og menighet.

For Anne Lovise er det viktig å dele og være ærlig. Djevelen ønsker at vi skal holde ting i det skjulte, men ved at vi deler våre liv med minst et annet menneske, gis vi mulighet til å leve ærlig med livene våre og finne vår glede i Herren. Så for Anne Lovise er både de små og store fellesskapene viktig.

Gud har engler som lovsynger i himmelen, men allikevel lengter han etter vår tilbedelse. Lovsang sprenger grenser, så la oss frimodig gi Gud ære. La oss lovsynge med vårt liv og vår sang.

Hilde Birkeland

19

for alle!

Vi ber om Guds ledelse i arbeidet vi står i. Av og til opplever vi at Gud lukker noen dører, og andre ganger er det som om Gud åpner dører. Gud sier i sitt ord at Han har satt foran oss en åpnet dør. Har Gud vist oss en ny?

Foto: Bruce Denis (Flickr)

20

Foto: Ilya (Flickr)

Julefeiring

Det vi sitter igjen med etter julefeiringen og arbeidet med den, er at vi opplever at Gud har åpnet en dør for oss. En dør inn i arbeidet for innvandrere.

J

ulen 2013 inviterte vi i ImF Rogaland til julefeiring på Ognatun.

I flere år har noen av oss hatt nød for folk i forbindelse med jul.

Vi har vært samlet en gjeng til bønn for folk som ikke har det så bra i julen. Da ideen om julefeiring kom opp, kjente vi: «Ja, dette vil vi.» Vi ble etter hvert tre familier og en ungdom på 17 år som inviterte barnefamilier, men også voksne uten barn, til julefeiring.

Vi inviterte folk fra alle land og nasjonaliteter. Personlig har jeg i mange år vært opptatt av kristent interkulturelt arbeid (KIA), uten at jeg hadde tenkt at det var noe jeg skulle involvere meg i. Men da vi jobbet med julefeiringen, ledet Gud oss til å invitere alle. Også våre nye landsmenn.

52 små og store Dagen kom, og på julaften var 52 små og store samlet til en kristen julefeiring på Ognatun. Vi startet kl. 12.00 med julegrøt. Så koste vi oss med filmer: «Tre nøtter til Askepott» og «Flåklypa». Etter det hadde vi juleforestilling med dramatisering av juleevangeliet. Det ble servert norsk julemiddag, med svineribbe og pinnekjøtt. Vi gikk rundt juletreet og sang julesanger. Ingen hadde med seg julegaver, men alle familiene fikk hver sin pakke. En fruktkorg, et nytestamente med salmene (på norsk og engelsk) eller en andaktsbok, alt etter som.

Barnefamilier fikk evangeliserende cd-er, de fikk gavekort på en familieleir, mannsweekend eller kvinneweekend. Men noe av det flotteste var at folk har sagt seg villige til å be for hver sin deltaker i et år. Så i hele 2014 har vi fått en person, familie eller huskirke til å be for en av personene eller en av familiene som var med på julefeiringen. Vi ønsker å bety noe for disse; ikke bare på julaften, men også mellom nyttår og jul.

21

Hvert menneske er en skattekiste Da jeg satt som ImF-Rogalands styrerepresentant i KIA Rogaland, møtte jeg en mann fra Sandnes som fortalte at han så på hvert menneske som en skatt. Han mente at den største misjonsmarka på Sandnes var på Rema 1000. Han fortalte at han pleide å hilse på alle innvandrere og spørre om de var kristne. Han inviterte dem også med i forsamlingen der han gikk. Han sa: "Se for deg at du står ved en elv, og du ser en skattkiste komme flytende. Lar du den flyte forbi, eller plukker du den opp og ser hva som er i?" Det fikk meg til å tenke at det går flotte mennesker rundt forbi som vi ikke kjenner. Personer som kunne hatt en tjeneste i menighetene våre. At vi ikke ser våre nye landsmenn integrert i våre forsamlinger og våre liv, kan det ha en sammenheng med at vi ikke ser alle nådegavene i funksjon i våre forsamlinger?

Det vi sitter igjen med etter julefeiringen og arbeidet med den, er at vi opplever at Gud har åpnet en dør for oss. En dør inn i arbeidet for innvandrere. Hva det innebærer, vil bare tiden vise. Vil du være med i dette arbeidet, ta gjerne kontakt med oss i ImF-Rogaland.

Anne Berit Aarsland

"... da vi jobbet med julefeiringen, ledet Gud oss til å invitere alle. Også våre nye landsmenn."

Onsdag 5. mars 2014 var dagen som startet en ny fasteperiode i kirkens kalender. Dagen kalles «Askeonsdag», og markerer 40 dager frem til påske, utenom søndager. Dette symboliserer Jesu 40 dager i ørkenen der han fastet og ble fristet av djevelen. Også i Bedehuskirken markerer vi fasteperioden med fasteuke, bønnevandringer i skolekretsene, og bønn 24/7 i påsken.

Tilbake til fasten Min første erfaring

22

Den første gangen jeg skulle prøve å faste var når jeg gikk på Bibelskole. Jeg hadde nettopp lest en bok om bønn og faste og ble inspirert til å hoppe rett på en tre-dagers faste med bare vann uten noen tidligere erfaring. Jeg pinte meg gjennom de to første dagene og prøvde så godt jeg kunne å holde fokus mens tankene ble dratt i retning av lekre middagsretter med mye kjøtt.

Jeg hadde ikke sagt til noen at jeg skulle faste, for jeg hadde lest i Bibelen at en skulle ikke bruke fasten til å vise hvor åndelig en var.

På kvelden den andre dagen var det festkveld med hele skolen. Jeg var ganske slakk og ek-

stremt sulten, men ble likevel plukket frem til å være med på en konkurranse. Og mot alle odds, så vant jeg! Premien var en rykende fersk, nydelig middag med levende lys på scenen med en vakker jente foran hele skolen! Da hadde jeg valget: Skulle jeg bare ta imot premien og bryte fasten? Eller skulle jeg takke nei og måtte si til hele skolen at jeg fasta og bli stemplet som en superåndelig tulling som ødela feststemningen?

fortjener du denne maten!»

Jeg var ikke akkurat vanskelig å be, og sjelden kan jeg huske å ha spist et måltid med mer glede enn den kvelden.

Var det fienden som prøvde å ødelegge fasten? Eller var det Gud som ga meg en vei ut?

Tankene surret, og sterkt preget av den gode middagslukten konkluderte jeg med at det var nok Gud som sa: «Det er nok nå, Torstein. Nå

Mens det har blitt vanlig å praktisere helsefaste for å rense kroppen for giftstoffer og gi fordøyelsessystemet vårt en liten pause, så har Bibelsk faste blitt mer og mer sjelden og nesten dødd ut i store deler

Bibelsk faste

Fastens ulike aspekt Vi har godt av å kjenne på sult fra tid til annen. Det er en følelse som de fleste i verden kjenner på daglig uten å ville det. Når vi faster frivillig, så kjenner vi på en liten brøkdel av det folk flest kjenner på ufrivillig. Faste handler ikke først og fremst om oss! Det er for å løfte blikket vekk fra oss selv og over på Gud og det som ligger på hans hjerte.

av den vestlige kirken. Faste blir forbeholdt noen veldig få, spesielt interesserte «superdisipler», og for mannen i gata så kan en strekke seg til å snakke om å «faste fra ting» som TV, internett eller usunn mat. Det er både godt å viktig å ha perioder med avholdenhet fra forskjellige ting som kan ta mye fokus, og det kan være et viktig aspekt også i fastetiden.

Men når Bibelen snakker om faste, så handler det først og fremst om faste fra mat. Å ikke bare si fra seg noe som er dårlig, men å si fra seg noe som er bra og livsnødvendig for å få tak i noe som er enda bedre.

Vi lever i en øyeblikkskultur der vi stort sett får dekket behovene så snart de dukker opp. Faste er med på å stoppe oss opp og hjelper oss til å forstå at «vi lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn». Det er ikke farlig om en ikke opplever noe når en faster. Det handler ikke om en «quick fix», eller en vei til raske opplevelser eller snarveier til åndelig modenhet. Gud gjør noe på dypet som vi ikke forstår, og som vi kanskje ikke engang merker. Og noen ganger vil Gud beskytte oss fra å se hva han gjør, for vi har ikke godt av å se det. Er det noe fasten lærer oss, så er det tålmodighet. Tålmodighet er ikke en gave vi får downloadet fra himmelen hvis vi ber Gud om det. Ber vi om tålmodighet, så leder Gud oss gjennom venting, frustrasjon og utålmodighet.

Først da lærer vi å bli tålmodige. Det er ikke raske, synlige resultat vi vil ha, men dype og varige.

Men mest av alt er faste bønn. Det er et av de kraftigste våpen vi har til å kjempe kampen i det usynlige. Noen ganger kan det komme gjennombrudd etter en faste, selv om en har bedt for situasjonen i flere år. Det er ikke logisk at mitt avhold fra mat skal utgjøre en forskjell eller bevege Gud. Det er kanskje det tydeligste området der vi trenger å gå i tro, uten å forstå.

Fienden har effektivt plassert faste i loviskhetkategorien og dermed røvet oss fra en av de flotteste gavene Gud har gitt oss. Vi trenger å vinne det tilbake!

Når en kjenner sult, så er det medlidenhet med dem som sulter, samtidig som det er en bønn til Gud om mer av han. Magen rumler og roper til Gud om hans forsørgelse på alle områder.

Når en ikke orker å be fordi kreftene svikter, så stiger fasten opp til Gud som bønn for det vi ikke klarer å be for. I fasten går det opp for oss at vi er avhengige av at Gud forsørger på alle områder mens det skapes større takknemlighet i hjertet for det Gud allerede har gitt.

Faste trenger å bli normalt igjen! Det trenger å komme tilbake i vanlige troendes hverdager!

Fasten er en av de viktigste nøklene til å se Guds rike komme i og gjennom oss. Det er en skjult skatt som vi trenger å gjenoppdage og pakke opp. En trenger ikke Guds bekreftelse for å faste. Det står allerede i Bibelen. Gud gir oss en åpen invitasjon til å grave og utforske.

Hvordan faste?

Det er lurt å begynne i det små. Det er nok flere av oss som er i grøfta av å gjøre alt eller ingenting. «Hvis jeg ikke begynner rett på 40 dager, så er det ikke vits.» Som med alt annet, så trenger vi å gå skritt for skritt. Har du aldri fastet før, så begynn med ett måltid. Da har du en halvtime ledig til å være med Gud i bønn.

Det er ikke farlig om tankene går helt andre plasser, eller om det er vanskelig å konsentrere seg. Vi er i begynnelsen av utforskingen. Ting tar tid. Er du usikker på om du kan faste av helsemessige årsaker, snakk med legen. Få gode råd fra andre. Hvis du er klar for det, prøv deg på en dag eller to. Det er godt mulig

”

Når en kjenner sult, så er det medlidenhet med dem som sulter, samtidig som det er en bønn til Gud om mer av han.

å faste selv om en arbeider. Men kjenn etter hva kroppen tåler. Har du erfaring, ta gjerne en lenger faste. Er det snakk om mer enn tre dager bør du begynne å spise deg litt ned før fasten og rolig opp etter fasten. Ikke spis biff som første måltid etter en lengre faste. Og ikke kom med setninger som «Jeg spiser biff i tro». Det er åndelig å ta hensyn til kroppen også. Vit at de to første dagene er de tøffeste.

Hvis du opplever det tungt første gang du gjør det, så er du i godt selskap. Ikke bli lurt til å tro at faste ikke er for deg! Prøv igjen. Er det fortsatt tungt, så prøv igjen. Er det fortsatt tungt, så prøv igjen, helt til det har blitt en naturlig del av hverdagen din. Utforsk sammen med andre! I vår individuelle kultur så trenger vi å lære å faste i fellesskap med og for hverandre.

La fasten være en gledens vei, ikke for å oppnå hellighet, men for å søke Gud mer! La det bli en kanal der Gud får jobbe; der hjertet ditt blir mer og mer bøyd mot Gud sitt.

Torstein Bjorland

23

e t a l P falinger anbe

All Sons & Daughters Live FABRIKKDESIGN

Anmeldelse av “Campfire” 2013 – Rend Collective Experiment.

Fullblods og overraskende

Hvordan ville lovsangen i Bedehuskirken låte hvis gudstjenestene ble feiret på en gammel låve hvor det midt i fjoslukt ble pyntet med høyballer, slitte stålamper, og mormors gamle gulvtepper? Som Kaizers Orchestra blandet med Gerhard Fjelde?

24 CDen kom i posten noen dager etter bestilling på rendcollective.com. Bålknitringen og riffene den lirer av seg levner lite tvil: vi har irske «hippi-speidere» med få musikalske hemninger og fullblods akustisk lovsang om bord. Det første sporet Kumbaya overrasker i kalde nord som åpning og kler knitringen veldig godt! Come on my soul har kun en 17 ord lang tekst og bygger opp mot et flott crescendo med dundrende trommer og bass. Den gir meg lyst til å danse og juble sammen med irene på Ballyholme beach hvor opptakene ble gjort.

Live at Home

Yihaa!

Sitter som klistra i hjernen

Desert soul proklamerer vårt behov for Jesus, med heftige rytmer og høy tamburingføring.

Build your kingdom here proklamerer og utfordrer både til innlevelse og engasjement med “Change the atmosphere” og “Holy spirit come invade us now! Movements, en bluegrassbasert låt, bringer meg helt ut på prærien i en herlig cowboy-hillsong stemming!

Alabaser er faktisk en rolig låt og handler om ydmykhet og underkastelse. Celloåpning overrasker i banjobaserte Second chance og handler om korset som gir oss uendelig mange nye starter. 10.000 Reasons er bønnen om at vår sjel skal lovprise Herren. Men pass på: “Bless the Lord, my soul, oh my soul” sitter som klistra i hjernen etterpå! Praise like Fireworks er alt fra bluesgrass, country, rock og pop. Låta fokuserer på hjemmet og hjertet vi har fått i Jesus!

En flott skive for oss som liker bluesgrass, tamburin, hurrastemning og bålknitring. Jeg gir den en high 5 totalt! Enjoy!

Ur-irsk 1800-talls You are my vision-duetten kler den flotte irske folketonen. Banjoen og fela får full fres i denne bluegraslåta. Jesus loves me har noen populistiske formuleringer «ohohohou ou» som kunne gått rett inn på VG-lista. The cost handler om at på tross av summen av kostnader er Jesus etterfølgelse absolutt verdt det: “I’ll carry my cross, cause real love is not afraid to bleed".

Ole Christian Wold Haavik

Live at Home er en stemningsfull og livsnær lovsangsplate spilt inn hjemme i stua til Jonathan og Melissa Helser. Cageless birds er et fellesskap av kunstnere og musikere som elsker Jesus, hverandre, kreativitet og skaperglede.

De ønsker å inspirere til frihet, sann identitet i Jesus og se generasjoner forvandlet av Guds kjærlighet. Sjekk ut www.cagelessbirds.com.

Live at Home inneholder 10 sanger.

Disse peker på hvem Gud er og at alt liv kommer fra Ham. Gud kaller stadig på oss og ingenting kan endre Guds kjærlighet til mennesket. Tekstene bærer preg av erfaringer i å leve nær Jesus i hverdagen og Guds forvandlende kraft og frihet ved å leve slik. Jeg likte å følge plata fra begynnelse til slutt, merke helheten, oppbyggingen av sangene og lengselen etter å leve nær Jesus.

Da jeg hørte de første A capella tonene bli satt i åpningssangen ”MT

praise”. Lovsang er vår respons til Gud med den luften han fyller våre lunger med.

All Sons & Daughters startet i 2010 som et resultat av duoens felles ønske om å skrive lovsanger for kirken. I Journey Church tjener de som “Worship Designers”. Å “designe lovsang” er et begrep jeg umiddelbart liker fordi det utvider perspektiver.

Av gode sanger kan nevnes “Reason To Sing” som uttrykker lengselen etter det som oppleves som en fjern Gud, og “Wake Up” er et rop til alle dem, som til tross for å ha sett og opplevd Guds storhet, fortsatt “sover” i sin relasjon til Gud. Savner kanskje at bandet enda mer våger å spille ut særpreget sitt. Noen sanger blir litt for Chris Tomlin`ish. Jeg ønsker flere sanger som “Oh How I Need You”, hvor banjo, gitar og klappende rytmer inviterer til behersket lovsangsdans over et knirkende tregulv. Terningkast 5.

Steinar Thorsen

med Cageless birds

Zion”, gledet jeg meg til fortsettelsen.

Vokalene er behagelige og avslappende å høre på, det samme gjelder instrumentbruk og spillestil gjennom hele plata. Lovsangen har en nydelig klang og atmosfære av Guds nærvær, fred og kreativitet i tekst, toner og musikalitet.

Jeg har lyst å peke på to av sangene som spesielt fanget min oppmerksomhet: Sang nr. 6 ”In the morning” gav meg

en lengsel om at Gud må få være det første jeg ser og tenker på når jeg våkner. Og når kvelden kommer hører jeg Guds kall i det som har vært gjennom dagen.

Sang nr. 8 ”Loose my ability” har en mesterlig beskrivelse av hva som skjer når vi retter fokuset på Jesus og ikke oss selv. Sangen beskriver hvordan alt endres når jeg ser inn i Jesu ansikt. Jeg ser da hvem jeg er skapt til å være. Og når jeg ser hvordan Jesus elsker meg vil jeg ikke lenger kunne frykte eller skamme meg.

Dette er en plate full av Guds sannheter og fred. Den er preget av dyktige og kreative musikere ledet av Guds ånd. En annerledes lovsangsplate.

Terningkast 5.

Anne Lovise Skailand

Thomas anbefaler:

All Sons & Daughters består av David Leonard og Leslie Jordan, begge lovsangsledere i Journey Church, en kirke som feirer sine gudstjenester i en gammel fabrikk like utenfor Nashville, country-musikkens vugge. Plata “All Sons & Daughters Live” inviterer deg til lovsang i fabrikklokalene.

Sjangeren heller mot en miks av country og folk. Mumford and Sons?

Banjo, steel-gitar og hammondorgel er alle representert. Første sang er “Brokeness Aside”, med en flott melodi.

Et av hovedinntrykkene med plata er gode og “folkelige” melodier. Refrenget på første låt illustrerer også bandets folkelige tekster: “If it`s not one thing it`s another” (er det ikke det ene så er det det andre). I følge bandet selv er sangene skrevet med tanke på folk som er i en helbredende sesong: Nedbrutte folk, folk som er i ferd med å gi opp troen og kirken, eller folk som forsøker å komme tilbake til Gud og kirken.

En annen sterk tekst er å høre på spor fire, “Great Are You Lord”, kanskje den beste sangen på plata: “It`s your breath in our lungs so we pour out our

25

! æren For J ne! y På Br

La oss gjøre det gamle huset ditt nytt!

Du treffer oss på Håland på Bryne.

Ring Arvid Braut 952 37 523, så er vi i gang!

26

EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40 E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net

En del av

Dette magasinet er designet av Ravnbø design. Vil du også ha god formgiving, til en overkommelig kostnad?

Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56 www.ravnbo.com

376

370

utvider:

Tannlege

Anita Stokkeland Åpningstider: 08-15 Onsdag: 11:30-18:30 Tar i mot nye pasienter. Velkommen!

Kirsten Brynes veg 7, Bryne Tlf. 51 48 60 00

nybygg, tilbygg og rehabilitering

Fotland bygg as ole gabriel Fotland Tlf. 46 17 50 60 post@fotlandbygg.no www.fotlandbygg.no

27

Lyst til å annonsere her?

Ta kontakt på post@bedehuskirken.no

Tlf 09543 www.reha.no

B-post Abonnement

Foto: Pål Berge

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

28

www.bedehuskirken.no postadresse:

Magasinet Bevegelse

besøksadr:

ansvarlig redaktør:

Postboks 40, 4349 Bryne Meierigata 11, 4340 Bryne åpningstider: Mandag, tirsdag & torsdag 08:30 - 15:00 telefon: 51 48 67 80 e-post: post@bedehuskirken.no bankkonto: 3325.20.02672

Thomas Rake Gro Anita Nøkland grafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] trykk: Jærprint AS foto framside: Silje Sandanger redaksjonsleder:

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.