Bevegelse 2-11 by RAVNBØ DESIGN

rå k- hj

t e n r ø

Spesialnummer

Presentasjon av huskirkene

Å leve kirke! s. 2

2 0 11

e s l e g e v e B nr 2

l eder

Å leve kirke! Tenk deg at myndighetene hadde stengt alle bedehus og kirker i Norge. Det å komme sammen i våre tradisjonelle møtelokaler for å be, lovsynge og høre Guds ord er forbudt! Hva da? Vil alt kristenliv dø ut? Kan vi da nå ufrelste med evangeliet? Av og til kunne jeg tenke meg at myndighetene stengte alle våre ”gudshus”! Hvorfor? Jo, fordi bygninger begrenser Guds kirke i verden! Gud bor ikke i bedehuset eller kirken! ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” 1.Kor.3,16. Kirken, Guds hus, er oss! De første disiplene gikk ikke til et bedehus eller en kirke. De gikk rundt og levde kirke, i hverdagen, der de var! Der du og jeg er – der er Guds kirke! Hva er kirke?

Kirke er fellesskapet av Jesu disipler. Kirken er der hvor Jesu disipler kommer sammen, uavhengig av tid eller sted. Kirke er ikke bygning, men mennesker. I bibelen beskrives blant annet kirken som en kropp. En levende organisme, ikke et dødt byggverk! Vi er Jesus sin kropp på jorden. Der Jesu disipler er, der er Gud!

Hvorfor kirke? Kirkens kall er å ha felleskap med Gud, og tilbe Han. Gjennom fellesskapet med Gud blir kirken mer slik Jesus. Kirkens oppdrag er å være som Jesus, og gjøre det Jesus gjorde. I dag er kirken Jesus sine hender

St yr ele de r

Så dyp en kjærlighet Dette er overskriften på en av lovsangene som vi synger sammen på gudstjenestene. Jeg har alltid likt denne sangen spesielt godt, og jeg har lyst å fortelle om en opplevelse jeg hadde. Jeg var på bønnemøte på kontoret en mandag morgen. Det stormet inni meg. Helga hadde ikke vært god, og jeg kjente at jeg var litt lei meg. Vi kom til sangen om Guds dype kjærlighet, og det føltes som om det var meg denne

og føtter, øyne og ører på jorden. Nå er det vi som skal be for syke, drive ut demoner og forkynne evangeliet om Jesus. Å leve kirke er å bringe himmelen nær, og være det gode budskapet om Jesus i verden.

Jeg har en drøm! Jeg drømmer om å se flere disippelfellesskap leve kirke, slik de første disiplene gjorde. Fellesskap med Jesus i sentrum. Disipler som lever av Guds ord, bønn og brødsbrytelse. En kirke som gjenkjennes av tegn og under, lovsang og hjertelig glede. Troende som holder sammen, og har alt felles. En kirke der Herren hver dag legger til nye som lar seg frelse!

sangen handlet om. Gud kom meg i møte, som min far. Jeg fikk komme inn i armene til Gud, og at han tok meg inntil seg. Jeg fikk også et bilde av meg selv som liten. Bildet var fra en situasjon jeg visste at jeg hadde gjort noe jeg ikke skulle gjort, og at jeg gikk og ventet på at far skulle komme hjem ifra jobb. Da far kom hjem, visste jeg at jeg skulle fortelle han hele saken. Det å få sitte på fanget til far, og oppleve den tilgivende kjærligheten som bare far kunne gi, må være det beste en kan oppleve. Far kunne være med å ordne opp i det som gikk galt. Denne erfaringen var som å få legge av seg en tung sekk. 1. vers.”Jeg har en Far. En Far ulik alle andre, en som kjente meg før dagen jeg ble til. Han ser til meg. Om mitt liv er fylt med glede eller om eg strever for å helt forstå.”

måten, og at han ønsker å komme til oss med sin dype kjærlighet. I Lukas 15 forteller Jesus om hvordan Gud møter mennesker som vil komme hjem til han. Fortellingen om den bortkomne sønnen viser oss faren som står hver dag og speider etter gutten som ikke ville bo hjemme lenger. Da han endelig så han, løftet han den fotside kappen opp, og la på sprang. Det sår i vers 20,”Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.” Gud lengter etter å møte deg, og være sammen med deg. Han ønsker at du skal komme opp på fanget hans, slik at han kan få gi deg av sin dype kjærlighet. Livar Haugland

Det er fantastisk at vi kan møte Gud på denne

Foto: Kristian Konstali

Presentasjon av huskirkene I denne utgaven av Bevegelse vil vi presentere femten ulike huskirker som tilhører Bedehuskirken. Disse fellesskapene varierer i antall, alder og form, men gir et bilde av hva Bedehuskirken er, og ønsker å være i tiden som kommer. Til deg som ikke er en del av en huskirke, vil vi med dette ønske deg hjertelig velkommen inn i fellesskapet. I hver enkelt presentasjon er det en boks med navn og telefonnummer til lederen for huskirken. Ta kontakt med lederen for en drøs om hva det innebærer å bli med i huskirken, og se om denne huskirken passer for deg. God lesing, og hjertelig velkommen til å bli med i en huskirke!

Lye kjerkå

Familiehuskirken Av Per Åge Berge

1 Navn på ektepar? Miriam Ø. Salte og Lars Bjarne Salte.

Bosted, familiestatus og yrke? Vi bor på Salte, og har fire barn i alderen 0 – 10 år. Miriam jobber som sykepleier og Lars Bjarne som advokat og bonde.

3 Hva kjennetegner dere som ektepar og familie? Vi er en travel familie, men etter en lang arbeidsdag liker vi godt å lese, prate og finne roen i sofaen. I helgene er vi ofte hjemme med familien. Da står pizza og spill med barna på programmet. Når lørdagskvelden kommer, og barna er vel i seng, er det tid for peiskos med ost, vin og oliven.

4 Hvordan vil dere beskrive familiehuskirken? 4

Vi er helt ferske i denne huskirken, men etter bare to måneder opplever vi et fantastisk fellesskap med de andre familiene. Barna trives godt, og vi føler oss skikkelig inkludert, så nå har vi bestemt oss for å bli med resten av gjengen på årets pinsefestival.

5 Hva i huskirkefellesskapet betyr mest for dere? Det viktigste er samlingene med barna. Samtidig er det viktig å være en del av et fellesskap som hjelper oss til en bedre struktur på bibellesing, bønn og teologiske samtaler med andre voksne.

1 Navn på ektepar? Jone Reime og Anita Gjermestad.

2 Bosted, familiestatus og yrke? Vi bor på Bryne. Jone er fengselsbetjent på Åna fengsel og Anita er lærer ved Diakonhjemmet Høyskole.

3 Hva kjennetegner dere som ektepar og familie? Som familie tilbringer vi mye tid sammen, forutenom barnas fritidsaktiviter liker vi godt å gå turer i skog og mark sammen med Mira.

4 Hvordan vil dere beskrive familiehuskirken? Aldersspennet er stort fra minstemann til størstemann, men de store barna liker godt å være sammen med de små, og de små med de store. Samtidig opplever vi stor takhøyde, mye varme og omtanke i huskirken.

5 Hva i huskirkefellesskapet betyr mest for dere? Det som betyr mest for oss er å ha et kristent fellesskap med egne og andres barn. Det åndelige fellesskapet og diskusjonene på voksensamlingenene, betyr også mye for oss.

1 Navn på ektepar? Bente og Jone Kalheim.

Bosted, familiestatus og yrke? Vi bor på Rosseland, har tre barn på 13, 11 og 8. Bente jobber som lærer på Tryggheim vgs og Jone er utviklingssjef i TKS.

1 Navn på ektepar? Torunn og Eivind Lye

Bosted, familiestatus og yrke? Vi bor på Brynehaugen, er lykkelig gift og har tre flotte barn. Torunn jobber som sykepleier og Eivind som lærer og elektriker.

Hva kjennetegner dere som ektepar og familie? Vi som ektepar er rolige, jordnære og ikke så veldig romantiske (noe bildet avslører ikke kan stemme). Måltid er viktig. Det å spise sammen gir rom for gode samtaler og åndelig fellesskap.

4 Hvordan vil dere beskrive familiehuskirken? Kirke på tur. Andakt, mat og fellesskap i naturen er på mange måter oss.

5 Hva i huskirkefellesskapet betyr mest for dere? Det betyr mye for oss at vi kan dele liv og ha åndelig fellesskap med andre ektepar. Leke, be og se barnas liv med Gud er veldig oppmuntrende.

Hva kjennetegner dere som ektepar og familie? Vi er en aktiv og sosial familie. Vi liker friluftsliv, reise på turer og engasjere oss i kristne sammenhenger. Barna er med i håndball, fotball, friidrett, korps osv. Naboene lurer nok av og til på hva som skjer når bilen ruller ut og inn til alle døgnets tider.

4 Hvordan vil dere beskrive familiehuskirken? I familiehuskirken er det rom for å dele livserfaringer og ting som ligger oss på hjertet. Samtidig opplever vi ”låg terskel” for å si hva vi mener om ulike ting.

5 Hva i huskirkefellesskapet betyr mest for dere?

Det betyr veldig mye at barna trives godt. Kombinasjonen av det sosiale og fokuset på vår tro, er også veldig viktig.

FAKTA: Huspastor: Torunn og Eivind Lye Tlf/mail 95770732 / torunn.lye@lyse.net Tlf/mail 94134437 / eivindly@frisurf.no Treffes tirsdag og fredag, Antall: 8 voksne og 13 barn

“Bibellesarane”

Mong kjerkå

“Me må mada og velsigna folk!” - Sitat frå kvelden

Det er ein flott tysdagskveld, og eg finn meg sjølv utanfor døra åt Vegard Landro. Eg ringjer på. Ingenting skjer, så eg går berre rett inn, det var jo her Jarle sa eg skulle koma. Så då stod eg der i gangen og helste på dei to som kom rett før meg, Miriam og hennar mann Lachlan som er midt i bæring av stolar. Miriam spør om eg er ny i huskyrkja, eg forsikrar om at det er eg ikkje. Eg skal observere ei huskyrkjesamling med Mong-kyrkja, eller “bibellesarane” som ein kunne kalle dei. Jamfør bladet Sambåndet tidlegare i år, kor dei var på framsida om nettopp bibellesing. Og no har dei snart lese heile Bibelen, med unntak av nokre profetar.

Ei G1-huskyrkje? Det er ein særs munter og blid gjeng eg møter når eg kjem opp trappa. Det smittar. Eg helser på nokre folk før kveldsmåltidet skal etast. Den muntre tonen held fram kring bordet, no går han meir over til å verta “fjollete” for nokre av personane som skal få vere anonyme. Eg tenkjer med meg sjølve at dette var ikkje så ulikt ei G1-huskyrkje, i alle fall ikkje i åtferd – det er kanskje sidan Jarle er borte? Etter eit godt kveldsmåltid med god drøs er det duka for nattverd – Vegard streva litt før han finn fram dei rette orda i Bibelen, men vi fekk feira nattverd saman.

Foreining Mennene tek fatt på å rydje av bordet, det er nemleg deira tur i dag. Eg vert med kvinnene ut i stova kor dei drøser og ler. Litt foreining vart det, mellom anna kakeoppskrift som eit av mange tema dei nådde innom, før mennene kom inn frå kjøkenet og sette seg ned. Det var tydelegvis ikkje ei normal huskyrkjesamling eg hadde fått bli med på, men meir ein planleggingskveld for Mong-kyrkja si framtid. Miriam tek ordet som leiar i fråværet åt Jarle, etter det eg forstod. Det vart nemnt at sidan det var presse til stades, representert av underteikna, måtte ein effektivisere litt. Miriam tek

litt informasjon om mellom anna. påskelam og påskemåltid før huskyrkja tek fatt på kveldens agenda.

Vegval Tema for kvelden var i praksis vegval vidare. Ein opna dette arbeidet i bøn, og inviterte Gud til å taka leiinga. Etter ei god bønestund byrja drøsen. Det heile gjekk mykje på Michael Frost sitt seminar tidlegare i år, og på hans undervisning kring misjonale fellesskap. Det ynskjet Mongkyrkja kom fram med, var at ein ville gå meir mot eit misjonalt prega fellesskap. Spørsmål som kom opp var mellom anna korleis ein kunne få dette til? Kva praksisar skal ein ha, korleis skal ein gjera ting, og kva skal ein gjera osb. for å bli eit misjonalt fellesskap? Ein ville forsøkje å gjere nokre av tinga Frost tok opp i sitt seminar. Av det som kom fram kan eg nemne at ein ynskte å fokusere på lesing av Evangelia og å vere meir saman med ikkje-kristne i ulike settingar.

eit bilete burde eg jo ha teke. Eg får heldigvis før alle er gått, teke eit bilete av denne flotte forsamlinga. Det var ei god oppleving å vere med i ei inkluderande huskyrkje, trass aldersforskjellen. Benjamin Anda

FAKTA:

Heimsending

Huspastor: Jarle Mong

Etter ein lang og god drøs om vegval går det mot ein ende i stova hjå Landro-familien. Folk verkar gira på vegen vidare for Mong-kyrkja, det er kjekt å sjå. Vi bed Fadervår i saman før folk byrjar å gå mot døra – eg vert sitjande igjen for å høyre på drøsen og eg kjem på at

Mob.: 92224925 / jarlemong@hotmail.com Treffes hver tirsdag Antall: 9 voksne og 4 barn

Urstad kjerkå Våre Huskirker:

“Dæ æ pallesundag!”

Jeg kommer skrubbsulten rett fra jobb i barnehagen til Urstad-huset. Jeg har via sms fått beskjed om å være sulten, så jeg har tatt godt i. Det lukter herlig taco i lufta mens jeg lurer på hvor mange medlemmer Urstadkjerka består av. Får jeg den gode drøsen med noen av dem? Er det noen sterke vitnesbyrd å videreformidle? Jeg er ganske spent når jeg tar av meg skoene og entrer stua. Jeg kommer inn i et lurveleven og lurer på om jeg kanskje har gått feil, men nei, dette er Urstadkjerka, jeg har kommet helt riktig. Det kræler av barn.

Endre Urstad tar fort ledelsen og forteller om Jesus som lånte et esel for å ri inn i Jerusalem. ”Æ dæ nogen så vett kæ Jesus sa om læresveinane sine?” Endre er i gang med påskeundervisningen. Trond på 7 år rekker opp hånda: ”Di sko vær venna istedenfor tjenara.” Endre fortsetter: ”Æ dæ nogen så vett kæ et mirakel æ for noge?” Kaia på 7,5 år svarer uten å nøle: ”Dæ æ når noge skjer som me ikkje forvente, men som plutsele skjer”. Det slår meg at Endre har sagt en hel del riktig i forrige undervisning. Barna sitter som lys og hører etter. Noen av dem er litt mer blafrende lys enn andre, men da er det godt å ha en mamma eller pappa i armkroken. Hvem sin mamma eller pappa det er, er ikke så nøye. Her er alle på deling, barn og voksne er trygge på hverandre. Når Endre finner frem ”palmegreinene”, og spør om det er noen som vet hva slags dag det er på søndag, roper en av guttene ut: ”Dæ æ pallesundag!” Det blir litt humring, og Endre unnskylder Norge at vi ikke har så mye palmer, men tujahekk er nesten kliss likt. Det er gøy å vifte med tujapalmene og snart finner Bjørnar og Endre frem gitarene sine for å lovsynge. Det koseligste med hele dagen er akkurat dette: Sønnene er også med og spiller på hver sin minigitar, skikkelig rock’n roll-style. Selv om et musikalsk øre

er ør etter en barnehagedag allerede, kan jeg ikke annet enn å bli rørt. Minstemann i Urstadkjerka er Ruben på 8 mnd. Han ligger på gulvet midt i trafikken, men alle barna passer på så de ikke tråkker på ham. Jeg tar meg en tur til matbordet for å observere og oppleve mer av denne spennende huskirka og hører brått et rop bak meg: ”Han tog på dæ!” Sivert er selvutnevnt vokter for kameraet mitt, og Simen ser skyldbetynget ut. Det spises i trapper, på stoler og bord, overalt der det går an å ha en tallerken med seg. ”Alle barn ut på plenen!” ropes plutselig. Det er tid for sporlek. Jeg finner et stille minutt inne for å skrive ned hvilke inntrykk jeg har etter et besøk i Urstadkjerka. Gjestfrihet og glede. Det er familie sånn familie skal være. Foreldre er ikke som andre voksne. Og barn er ikke hvem som helst. Det er disse Guds rike hører til. Silje Frøystad

FAKTA: Huspastor: Inger og Endre Urstad Tlf: 97617977/91590924 Mail: inger.urstad@gmail.com / urstaden@gmail.com Treffes annenhver tirsdag (voksne) annenhver fredag med barn og voksne Antall: 12 voksne og 13 barn

Brød og deling

Kjøllesdal kjerkå

Det er torsdag, og jeg er klar for å besøke huskirken til Hanna og Ingvar på Kåsen. Jeg banker på døra til Målfrid og Kjartan, og jeg blir med et stort smil invitert inn. Vel oppe er det berømte hjemmelagde grytebrødet og knekkebrødet på vei til kveldsmatbordet. Fellesskapet skal dele måltid sammen. 7

Brødet er tydeligvis noe som flere har sett frem til, og Morten utbryter at dette er et av høydepunktene han har sett fram til i løpet av dagen. Kjartan som er brødbaker/brødansvarlig i heimen sanker mye ros for nydelig arbeid, og tar ydmykt imot. Rundt bordet sitter fire par, og undertegnede. Det er klart for en kveld for de voksne, og barna som pleier å være med annenhver gang, sover forhåpentligvis trygt under dyna.

Åndelig føde Maten smaker fortreffelig, og drøsen går godt rundt bordet. Når alle ser ut som de er fornøyde og mette, tar Målfrid ordet. (Parene har en avtale om at den man er hos pleier å ha litt ansvar for kvelden.) Hun deler ord for dagen. Noe som blir til inspirasjon og litt intern humor resten av kvelden. Ord for dagen blir så etterfulgt av nattverd.

Uten mat og drikke duger helten ikke Etter maten har man fått det en trenger for å kunne konsentrere seg litt, eller det vil si alle utenom Hanna. Hun finner et bamsekostyme, og klarer ikke å dy seg. På med maska og lager litt lyder og sjau, fær hun finner roen i en stol. Klar for film. I dag er det klart for andre del av en andakt om Guds farshjerte. Et tema som kan være vanskelig å gripe og forstå.

Samtale Etter filmen går det over i naturlig drøs. Man diskuterer litt reflekskjoner rundt andakten, og prøver å se hva man kan lære i hver enkelt sitt liv. Det merkes at gruppa har vært sammen lenge, for man deler ting som ellers kunne vært sårbare. Men i et trygt fellesskap er det godt å kunne snakke om ting som ligger en på hjertet.

Bønn Når man deler ting en tenker på, går samtalen naturlig over til hva som skjer i livene til menneskene. Det er naturlig å dele ting man tenker på. Man tar det med seg i bønn, og man ber for de tingene som har kommet opp. Bønn er sterkt, og det merkes.

sammen. Og man har blitt godt kjent. Huskirka er blitt en plass hvor man kan komme slik man er. Man har en plass hvor man kan få påfyll, før man resten av uka er en ganske gjennomsnittlig barnefamilie, med alt det arbeidet det måtte medføre. Det som kommer til å skje fremover er litt uvisst, men det vil uansett innebære at man lever i fellesskap med andre, og disippelgjør hverandre. Weronica Håland

Deling Videre fremover kommer det til å bli en del forandringer. Etter 4 år sammen kommer Hanna og Ingvar til å slutte som ledere til sommeren. I tillegg til at Kristin og Morten flytter til Kverneland. Det betyr at det er to par igjen med unger, Gerd Signy og Tron, og Målfrid og Kjartan. Det er ikke mer enn ca en uke siden alle fakta var på bordet, så huskirka er vel inne i det man kan kalle en tenkeprosess. Hva vil vi videre? Hvem vil vi ha med oss? Hva er visjonen vår? Spørsmålene er der, men det er ikke alle spørsmålene som er helt avklarte ennå. Men det man vet er at man har hatt noen flotte år

FAKTA: Huspastor: Hanna og Ingvar Kjøllesdal Tlf/mail: 91625905 / ingvar.hanna@gmail.com Samles hver torsdag Antall: 8 voksne og 11 barn

Bjorland kjerkå

Først og fremst sendt Denne kvelden skal jeg få besøke Bjorland-huskirken. Vi er hos Kent og Cathrine Tjelta. Folk har allerede begynt å komme og det er en god og avslappet stemning i stua. På toppen av trappa blir vi ønsket velkommen av lille Mika som sjarmerer de fleste i ny Tottenhamdrakt. 8 Cathrine ønsker velkommen og så er det tid for kveldsmat. Noen sitter, andre står, men drøsen går kontinuerlig. Det er en behagelig ro i kaoset. Ingen stresser, og folk har tid til hverandre. Jeg benytter anledningen til å starte min jakt på informasjon om denne huskirken, komme litt på innsiden. Jeg kaprer en stol og spør fint om jeg kan spørre noen spørsmål. Alle er enige om at Lars Tjelta er en god mann å spørre.

tor. Svaret er enkelt. De er sendt til Bryne! De ønsker å se Bryne forandret og folk satt fri. Mange har begynt å se hvem de er sendt til, andre hvem de er sendt sammen med. De ønsker å involvere seg på ulike arenaer, men alle har et felles ønske om å gå ut og forandre Bryne! Jeg blir imponert, men må finne ut om det er pastorsnakk eller om det virkelig gjelder hele gruppa.

Han kan fortelle at Bjorland-huskirken er en forholdsvis ny huskirke, men halvparten er en gjeng som har tilhørt samme huskirke tidligere. Etter en pause fra forrige huskirke kjente Torstein, og etterhvert flere sammen med han et behov og ønske om å starte opp en ny. De trengte huskirkefellesskapet, og startet opp i oktober 2010. Det er en variert gruppe på ca 25 stk som samles, par, single, gifte og en unge, og alderen varierer fra 19 til 32. De treffes fast hver torsdag hjemme hos de som har anledning. Kvelden begynner med kveldsmat, mens resten av kvelden varierer. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Cathrine annonserer at eplekake og is er på vei, så jeg benytter anledningen til å snakke med flere om saken.

Se Bryne forandret!

En ting gruppa er enige om er at de vil ut! De er virkelig sendt til Bryne og vil gjøre en forskjell her! Det som skiller de er hvor og hvem på Bryne de er sendt til. Noen har fått et hjerte for innvandrere, og har blitt engasjert i asylmottaket på Nærland. Uteplassene og miljøet rundt er det flere som kjenner seg sendt til. Andre er opptatt av kollegaer, folk i fotballmiljø eller konfirmantarbeid. Mange gir uttrykk for at det gir en trygghet å ha huskirken i ryggen, og det blir en plass hvor en kan søke oppmuntring og bli pushet til å tenke utenfor seg selv. Dette er spennende og jeg gleder meg til å se Bryne forandret!

Den siste tiden har de brukt tid på å se Michael Frost seminaret på video. Jeg er spent på hvilke tanker de har rundt det å være sendt og hvem de er sendt til.

Herlig med lovsang igjen!

Jeg spør Johannes Bjelland, som er medpas-

Torstein samler troppene og roen senker seg over gruppa. Etter litt informasjon er det tid for

lovsang. Silje Frøystad på gitar og Johannes på trommer drar igang sangen. Noen reiser seg, andre fortsetter drøsen. Litt etter litt får sangen og Gud fokus, hender løftes, noen kneler. Her er det rom for å være seg selv sammen med Gud. Sang blir erstattet med bønn og slik fortsetter det et par sanger til. Gruppa er fornøyd, det er godt å lovsynge igjen! Det går mot avslutning og noen har forsvunnet underveis i samlingen. Her går quiz sammen med kollegaer på Thime stasjon foran huskirkesamlingen. De er først og fremst sendt! Hilde Birkeland

FAKTA: Huspastor: Torstein Bjorland og Johannes Bjelland Tlf/mail 90606067 / 91376889 torstein.bjorland@gmail.com / johannesbjelland@gmail.com Samles hver torsdag Antall: 24 voksne

(No Name) kjerkå

Sheep without a shepherd Disse menneskene må vi støtte, sier Hanna, Tom Rune nikker. Alle virker å være av samme oppfatning. En kamerat av Atle trenger hjelp, kameratens situasjon er meget utfordrende, nå vil huskirken hjelpe. Behov ”Da sender alle mail til meg om hvor mye den enkelte vil gi hver måned, pengene våre vil garantert bety en forskjell” sier Atle, han synes synd på kameraten som har havnet i denne knipa. Kristin har vært i kontakt med språksskolen, de har også behov. ”Er dette noe for oss” spør hun. Huskirken uten leder og uten navn er i gang med å kartlegge behovene i nærmiljøet. ”Behovene er fjerne selv om de er rett rundt oss, sier Atle. Forrige tirsdag hørte de Michael Frost snakke om å være missional. Frost sier at kirken må være utadrettet. Det ønsker egentlig vi også, sier Hanna. Vi ønsker å se Guds rike komme. Nå er vi i en fase der vi prøver å finne ut om vi egentlig vil være missionale.

Spørsmål Samtalene går på kryss og tvers. Hvem er vi? Hvorfor samles vi? Hvor vil vi? Hvordan kan engasjement setters ut i handling? Dette er kvelden for de store spørsmålene. Frustrasjon, forvirring, håp, optimisme, latter hoderisting, smil, engasjement. Kirken står ovenfor en utfordring, det er på tide å stake ut en ny kurs. Det som slår meg, er at her er det stor takhøyde, her er det lov å tenke forskjellig, her er folk ærlige med hva de sitter inne med.

På tross av at ingen leder diskusjonen er den preget av orden. Benedicte viser med to fingre når hun ønsker en replikk. Beslutningsprosessene går nok saktere uten leder, men alle er aktive og en del av selve beslutningsprosessen, sier Atle. Det å ikke ha leder har fordeler og ulemper. Flest ulemper, mener Tom Rune. Han synes dette med flat lederstruktur egentlig er en fin ting, men savner en som peker ut mål og retning.

Hvordan? Denne huskirken har lyst til å bety noe for noen utenfor dem selv. De har prøvd ulike ting, men ofte havnet inn i feil spor. Andre mennesker kan fort blir redusert til objekter, menneskelige prosjekt, noen vi trenger for å ha ting i orden, sier Tom Rune. Hvordan kan det bli naturlig for oss å elske andre mennesker og involvere oss i menneskers liv? Jeg tror det begynner med å gjøre noe konkret, det er jeg klar for, sier Atle. Skal hele huskirken gjøre noe felles eller skal hver enkelt gjøre noe, dette blir det diskusjon rundt. Rent praktisk blir det vanskelig at hele kirken gjør misjon sammen, sier Benedicte. Det blir enighet om at hver og en er misjonær i sitt revir, men at andre i kirken helst skal involveres når dette er naturlig, slik at misjon blir noe

kirken gjør sammen. Kirken har denne kvelden foretatt en realitetsorientering, de har stilt seg nødvendige spørsmål som må besvares før de kan gå videre, jeg er spent på fortsettelsen.

Sørlandschips og vin Mumford & sons sin musikk smyger seg forsiktig rundt i rommet, sjokoladen, sørlandschipsen og kaffien gjør livet litt bedre. Nå skal kirken minnes han de samles rundt, Tom Rune har gjort alt ferdig. Etterpå samles kirken i bønn: ”led oss og vis oss hvilken vei vi skal gå og til hvem vi er sendt til.” Jarle Mong

FAKTA: Kontaktperson: Hanna Kjøllesdal tlf 90075059 / mail hanna.kjollesdal@gmail.com Treffes hver tirsdag Antall 14 voksne

Fasseland kjerkå

”Gurilann så heldige æg æ!” 10

God velkomst problem med testen...

Etter en varm velkomst setter de fem parene seg ved bordet. Monica åpner med å lese en salme fra Bibelen, og drøsen er i gang. En kan fort merke at det er gode vennepar som samles. Tulling og vitsing om hverandre, på en veldig vennskapelig måte, fyker over bordet. En kan fort merke at de har noen av de samme interessene. Mennene sykler og damene går med skritteller. Noen mer ivrige enn andre. Ei har blitt satt fri fra at skrittelleren styrte livet, mens andre er alt for konkurranseinnstilt og teller fortsatt skrittene. Drøsen er god og latteren ligger lett. For en vennegjeng og for et godt og inkluderende fellesskap!

Ny huskirke Huskirken er en ganske ny huskirke. Denne gjengen begynte å samles i høst på Alphakurs. ”Det var en god start med kurskvelder. En myk, viktig og grunnleggende start der vi ikke gikk rett inn i en rutine eller fast huskirkeramme.” Dette var bra både for de med lengre troshistorie og de som er ganske ”nye i gamet.” Her er det både folk som har vært kristne i mange år, noen som nettopp har blitt kristne og noen som ikke er kristne. Huskirken blir tydelig preget av at den bare består av par. Flere kommunikasjonsformer blir

brukt, og flere beskjeder blir sikkert kommunisert uten at jeg får det med meg.

Pilgrimstur Rutinene og rammene, altså hvordan de vil ha det i huskirken, er enda ikke helt satt. På slutten av kvelden drøser de om hvordan de vil det skal se ut. En kommer tidlig med sine høye drømmer: ”Jeg foreslår en pilgrimstur i Spania. På med gå-skonå og fram med staven. ”Hvor lang tid ?” kommer det fra en annen. ”Det kan vi velge selv.” svarer han. ”Det hørtes kjekt ut” sier en annen, og det er god stemning. ”Hadde ikkje det våre jillt?” Og mange svarer sammen: ”jo det hadde vært kjempe jilt”. En sier: ”Tenk å gå med huskirka, det hadde vært helt fantastisk”. ”Skulle vi hatt med ungane? Eller hvor skulle vi plassert dem?”, spør ei av damene. ”Nei, nå må ikkje du tenka så praktisk ”, svarer mannen hennes. Det hadde og vært kjekt å reist til Jerusalem sier en annen. Her står det ikke på entusiasmen og forslagene.

Vi ønsker å være… Generelt i huskirken fremover ser de frem til å bli bedre kjent med hverandre. Både som par og i dame- og menn- gruppene. De fortsetter runden der alle får sagt hva de ønsker at huskirken skal være. ”Selv om det kan virke som et fast mønster hører bibel, bønn og sang med. Det å

dele liv har vi lyst til, ikke bare lage flotte fasader. Vi er ikke ment til å være alene, men leve sammen og hjelpe hverandre i livet og i troen. For å bli bedre kjent og faktisk kunne dele liv på en ekte måte, må vi gjøre mer en å bare sitte rundt et bord. Vi kan for eksempel gå turer sammen, og ta med barna også.” Midt i disse forslagene kommer det en gledes-kommentar: ”Gurilann så heldige æg æ!”, fra ei som tenker tilbake på en god tur de har hatt i Bjødnaliå. ”Vi ønsker å gå skritt sammen, dele liv helt naturlig og at huskirken skal være et godt og trygt sted å være. Dette kan være et sted der vi kan ta med andre venner som vi allerede betyr noe for.” Marita Stangeland

FAKTA: Huspastor Svein Arne Fasseland tlf/mail 90167955 svein.arne. fasseland@gmail.com Treffes annenhver torsdag Antall: 20 voksne

Betweenkjerkå

[bi’twi:n]

Det har blitt fredag ettermiddag og jeg har troppet opp hos Kari og Svein Arne Fasseland. Jeg har blitt fortalt at det er noe som heter Between som skal begynne om noen få minutt. Jeg googler ordet between og får at det betyr noe sånn som å være imellom eller noe i den duren. Jeg tenker på sangen til Lisa Børud der hun synger at hun er midt imellom liten og stor. Tror det passer på en beskrivelse av de som kommer. Kari forklarer at de har en huskirke som er for barn/ungdom i 5. til 7. klasse. De samles annenhver fredag og det er mellom kl 16 og 17:30. Svein Arne forteller videre at antall som kommer varierer noe, men at det nok er mellom femten og tjue som kommer hver gang. Tenker nok det er god gang i heimen med et slikt antall på besøk!

16:00 Klokka har blitt fire og det ringer på døra. Her dukker det opp både jenter og gutter, alle i godt humør! Totalt antall ender i dag på seks stykk grunnet sammenfallende håndballarrangement. Vel vel – sånn er det bare, sier Svein Arne. De frammøtte syntes nok bare at det var like greit; Da kan vi vel ta et stykke sjokoladekake til sier en av guttene med et lurt smil!

Tre-trinns rakett Del en er drøs, snacks og lek. Etter det er det tid for andakt. De hører på en cd der Føbe Edvardsen leser fra Johannes evangeliet og så

er det en tilhørende sang etterpå. Så snakker Svein Arne litt rundt det som vi nettopp har hørt. Han forteller om avskjedstalen som Jesus holder til disiplene sine. Jesus vet at han skal dø – hva velger han å si til disiplene? Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten ved meg (Johannes 14:6) Jesus hjelper oss å forstå; gir oss en trygghet på at vi kan få Guds fred; vi må bare ha våre øyne festet på Jesus. Siste del av samlingen er noe de kaller for Between-spillet. Kari forklarer at dette er noen kort som trekkes og som har ulike tema. Eksempler kan være verdier og oppførsel, vennskap og mobbing, kropp og selvtillit eller favoritten familie og kjærlighet. Videre forteller hun at dette er en del der ungdommene kan stille spørsmål og snakke om tema som kanskje ikke er så lette å snakke om hjemme. I denne delen av samlingen deles jentene og guttene. Jeg nevnte det med at alle hadde familie og kjærlighet som et topp tema. Det ble både alvor og en del fnising og latter når visse spørsmål kom opp!

17:30 Da har det jammen gått en og en halv time. Skal si det gikk fort! Tankene som svirrer i hodet mitt på vei hjem er at dette var utrolig kjekt. Kari og Svein Arne gjør en flott jobb med disse ungdommene. En viktig oppgave. Utrolig viktig oppgave! PS! Hvis du lurer på hva det opplegget i overskrifta er, så er det lydskrift av hvordan du skal uttale ordet between. Apostrof betyr at her skal trykket være. Kolon betyr laaang lyd Asle Bruno (engelsklærer)

FAKTA: Huspastor Kari Fasseland tlf 90670062 / mail karifass@gmail.com samles annenhver fredag kl 16.00-17.30 Antall 4 voksne ledere og ca 20 barn

Foto: Jon Ingemundsen

Sputnik kjerkå

I ferd med å bli voksne

I kveld skal jeg få være sammen med noen av ungdommene i menigheten, og jeg gleder meg! ”Sputnik-huskjørkå” består stort sett av 2. – og 3. klassinger fra videregående skoler. Cathrine Vigre har overtatt som huspastor, og hun er en av dem som har vært med fra starten av i 8. klasse. Til vanlig er denne gjengen delt i to, men en gang i måneden samles de for å være sammen, oppmuntre og inspirere hverandre. De er en kirke som er i endring, så første post på programmet er å finne ut hva de vil med kveldene når de samles. De går i smågrupper og deler ideer. Her er det viktig at alle bidrar, og jeg blir imponert over hvor seriøst de tar oppgaven. Dette er virkelig en gjeng som vil noe mer enn bare samles med gode venner. Nådefest ”Jeg har en ide! Skulle vi ikke hatt en skikkelig fest i påsken? En nådefest?” Ørjan Stangeland lufter ideen sin med resten av gruppa. Alle er helt med! Dette er noe de vil feire, og flere bidrar med gode ideer til festen.

”Dress og kjole er kult!” ”Skikkelig god mat er også viktig!” De vil at dette skal bli en annerledes fest! En fest der Jesus er i sentrum. Så det store spørsmålet blir hva de skal gjøre for at Jesus er med gjennom hele festen! Først og fremst syns de det er viktig at de er bevisst gjennom hele kvelden og at de tør snakke om det. Men de trenger noe mer! Ørjan melder seg til å ha en liten intro og ønske velkommen. Daman Bal tar ansvar

for lovsang, og litt etter litt har flere gode ideer blitt satt på programmet. Både mat og underholdning tar gruppa seg av. For et herlig engasjement. De blir mer og mer engasjert og har virkelig tro på at dette skal bli en bra fest. ”Vi må be!” sier Elisabeth Nordbrønd og holder gleden og iveren oppe. Alle er enige, og både festen og andre ting blir lagt fram for Gud i bønn. En herlig ro senker seg over gruppa og flere kjenner at dette er noe de gleder seg til. Nå gjelder det bare å få lov til å gjennomføre den. Daman melder seg til å ta en telefon til Marita og spørre. Heldigvis får han et positivt svar.

Hva er viktig? Kvelden går mot slutten og jeg spør ungdommene hva de syns er viktig at jeg formidler om

huskirken. Det første som flere sier seg enige i er at de er i ferd med å bli voksne. De føler at de er i en overgang fra barn til voksne, også åndelig. De syns det er godt å ha Cathrine som pastor. Hun er en av dem, på deres alder, og de kan være med å styre sammen. Flere syns det er viktig at de går lenge på G1. De unge trenger gode ledere, og det er noe flere av dem har lyst til å bidra med. Igjen blir jeg imponert over hvor kloke og reflekterte de er, og er veldig enig at de unge trenger slike gode ledere og forbilder. Hilde Birkeland

FAKTA: Huspastor Cathrine Vigre Tlf/mail 95919073 cathrine. vigre@lyse.net Treffes hver onsdag (alle en gang i mnd) kl.19.45 Antall: 12 voksne

Mangfold er en styrke

Kvitvær kjerkå

Visjon: Vi vil bli bedre kjent med Jesus Vi vil at mennesker rundt oss skal bli bedre kjent med Ham Hver for oss vil vi daglig bruke tid med Jesus og bli formet av ham Jeg vil at livet med Jesus skal prege meg slik at: – jeg ser på meg selv slik Jesus ser på meg – jeg ser på menneskene rundt meg slik Jesus ser på dem – jeg erfarer Gud som hellig og allmektig, nær venn og Far – jeg tenker, drømmer og handler etter hans hjerte i min prioritering av tid og penger Lovsang og undervisning Latteren sitter løst og gledene er stor over at ”cd 2” er funnet igjen, riktignok med noen hakk men den funker, sier Lillian . ”CD 2” inneholder en samling av lovsanger som de tydeligvis er svært glad i her i Kvitvær-huskjerka. Herdis lurer på hvor CDen dukket opp. Hun får til svar at den ble funnet i Kjells cd-mappe uten at noen forstår hvordan den havnet der. Den familiære tonene er satt. Men i dag blir det ikke lovsang til denne CDen til tross for gjensynsgleden. Andreas har nemlig kommet hjem fra fotballkamp, stemt ukulelen og er klar for å bidra i lovsangen. Matt. 6.33 leses høyt: ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.” Dette er verset de har brukt tid på den siste uka og som de har lært utenat. Mennene trekker ut på kjøkkenet og lar damene få sitte behagelig. Vi samtaler videre om tanker

om teksten vi har lest og hva dette betyr i våre liv. ”Når vi samles kan vi komme sammen både å sukke og dele gleder” sier damene. De deler med hverandre om ting som har opptatt dem i uka som har gått, og ber og takker sammen. Bønn er ikke bare viktig når de samles på tirsdager, det er også en måte de tar hverandre med i hverdagen på. ”Dukker det opp ting i løpet av uka kan vi melde til de andre i huskjerka, så tar de dette med i bønn” sier Lillian.

måten kan en hjelpe hverandre til å se ting fra ulike perspektiv.

Rom for flere Vi ønsker at vi som fellesskap skal bli enda tryggere på hverandre slik at det er lettere å bekjenne ting for hverandre. For oss er det også viktig at vi ikke bare blir ei bibelgruppe der vi studerer Bibelen. Vi vil at dette skal være et fellesskap der vi er opptatt av hverandres liv og at det vi leser i Bibelen og underviser relateres til livene våre. Og ikke minst ønsker vi å være et fellesskap som er åpent for folk. Huskjerka vår består jo ikke av folk som i utgangspunktet var venner eller hadde dype relasjoner, men vi blir stadig bedre kjent. Dette kan jo gjøre at det er lettere for folk å bli med her. ”Det er rom for flere her”, sier de nesten i kor mens de nikker. Kristin Hovin Thorsen

Mangfold er en styrke Det er ikke til å unngå å legge merke til at de som sitter rundt meg er i noe ulik livssituasjon, noen er opptatt av de siste konfirmasjonsforberedelsene mens andre har barnebarn å tenke på. Dette spennet i alder og at huskjerka består av folk i ulik livssituasjoner ser de på som en styrke. ” Vi har ulike erfaringer og kan derfor søke råd hos hverandre og gi hverandre støtte” sier Kjell. Han fortsetter med å fortelle at det er bra at huskjerka består av mennesker med ulik bakgrunn og med ulik utrustning, på denne

FAKTA: Huspastor Kjell Kvitvær tlf/mail 46422492/ kjellkvi@gmail.com Treffes hver tirsdag Antall 10 voksne

Jess kjerkå

Ingen koseklubb 16

Sola skinner og fuglene kvitrer, og royalister, som meg selv, og de som enda ikke har innrømmet det, har sittet benket foran Tv-skjermen og fått med seg prins William og Kates overdådige vielse. Det har blitt diskutert form og mønster på kjolen og akket og ooet over den makeløse seremonien. Men bryllupet har visst gått hus forbi i Ellinor og Torbjørn Jess´ huskjerke når jeg ankommer fredag ettermiddag hos Margrethe og Tormod. Der er det ni barn i heftig lek i gardsrommet, grillen er antent og hjemmelaga hamburgerbrød ligger klare. Nabobarna titter over hekken, kommer innom og får seg litt mat, og nabokona slår av en prat. Dette er en annen verden for meg! Familiehuskjerke! Jeg har både gledet og gruet meg litt.

Naturlig fellesskap Jeg tar minstejenta på fanget og slår meg ned med Ellinor for å høre om hvordan det er å være en del av denne huskjerka. – Det har vært utfordrende å være leder for sine beste venner, betror hun meg. Plutselig skulle jeg sette standard og lede de jeg var med til vanlig. Det flotte er at mye har vært naturlig. Før var vi i ei huskjerke hvor vi ikke hang så mye sammen på fritida. Selv om vi ville var det vanskelig å få til i en travel hverdag. Denne huskirka begynte med at vi fire damene hadde et bønnefellesskap, og så ble det helt naturlig å starte ei huskjerke sammen med mennene og barna våre. Siv nikker og vi snakker litt om hvordan huskjerka fungerer. Annenhver uke samles de en ettermiddag med barna og annenhver onsdag har de voksne fellesskap. Et mål da er

å oppmuntre hverandre til å leve som kristne i hverdagen, på jobb, blant venner og naboer. De spiser i lag, har brødsbrytelse og deler livene sine. – En utfordring for oss gutta er å lese Bibelen jevnlig, deler Svein når vi sitter godt tilbakelent i hver vår strandstol. - Og å holde fokus. Vi er jo menn som kjenner hverandre godt og har det utrolig kjekt i lag. Men vi vil jo mer enn det, og må pushe oss selv. – Ja så det ikke blir noen koseklubb, istemmer Tormod. Vi blir avbrutt av en liten sykkelulykke og et gråtende barn, og Svein må trø trøstende til. Etter en saftig hamburger slår jeg meg ned med takka hvor Margrethe lager lapper. Anne Lovise forteller om å være et forbilde for barna i hvordan hun lever livet med Gud, og hvordan de tar etter henne. De kan også bidra mer enn hun var klar over. Da hun satt fast under lovsangsforberedelse, var det tre år gamle Nora som kom med idéene slik at alt kom sammen. Margrethe deler målet om å få med seg flere og at venner rundt dem skal bli frelst. – Selv om vi har det så bra sammen, er det nok annerledes om fem år. Da har vi forhåpentligvis fått med oss nye og er delt i huskjerker rundt dem, sier hun.

Togtur i huset Jeg har virkelig kost meg og følt meg varmt velkommen når vi fortsetter huskjerka inne i nystova med fortellingen om Jesus som stiller stormen og en lang ønskeliste av barnesanger med ivrige bevegelser. Gitarer og bjeller er flittig brukt og vi ender med å toge gjennom huset, voksne såvel som barn før samlingen etterhvert oppløses. – Du sklei jo rett inn, du!” kommenterer Anne Lovise. Jeg smiler og tenker at jeg gjerne kommer igjen en annen gang. Dette funker jo! Kanskje familieliv og huskjerke med barn ikke er så utenkelig, til og med for meg, en gang i framtida! Renate Solberg

FAKTA: Huspastor Ellinor Jess Tlf/mail 99253352 ellinoraasbojess@gmail.com Treffes annenhver onsdag (voksne), uken etter samles både barn og voksne en valgfri dag. Antall 8 voksne og 9 barn

Hjertet på rett plass

8. og 9. klasse kjerkå

Beskriv huskjerka med tre ord: Kristine: Best – ubeskrivelig – kul Ida: Fantastisk – bra – sosial Maria: Flotte folk – god stemning – tull Tor Jostein: Bra samhold – leking – være med Gud. 17

Lek og latter Jeg kommer inn i ei stue som yrer av liv og samtalene går livlig. De avbrytes etterhvert av beskjeden om at første post på programmet er leking i hagen. Stemningen stiger merkbart. Energinivået er høyt og noen spretter rundt mens leken blir forklart. Vi stiller oss i ring og gjør oss klar til ”Ninja”. Jeg rykker ut av leken og benytter anledningen til å snakke litt med Ragnhild om huskjerka. Hun ser rundt på dem som fortsatt leker og sier ”Vi er utrolig forskjellige, men troen binder oss sammen. Det er godt å bli kjent med disse folka, og være en del av dette fellesskapet. Det styrker troen min, og jeg tror det hadde vært vanskelig å vært kristen uten et fellesskap.”

Er der for oss Nede på plenen er Ørjan i gang med å organisere en ny lek. Ragnhild og Martin beskriver lederne i huskjerka. De kan være uhøytidelige og glir godt inn inn i gjengen. Samtidig gir de oss trygghet og vi vet at vi kan spørre dem om det vi lurer på eller snakke om ting som er vanskelige. De er der for oss. Det er på tide å gå inn og ha undervisning. Temaet denne kvelden er Den Hellige Ånd.

Hvorfor en del av ei huskjerke? Thomas forteller at huskjerka er viktig fordi her

får han snakke med noen om Gud, og kan dele ting som er vanskelig. Men ikke minst det at de sammen får erfaringer og opplevelser med Gud som styrker troen. For Thomas er ikke huskjerka bare en samling på mandager, han sier at det å treffe huskirkefolka på skolen eller andre steder gjør ham glad. Marte er enig i dette og sier at det at hun har flere av huskjerkejentene i klassen er viktig. ”De hjelper meg til å stå for det jeg står for og de støtter meg” sier hun og gir et bekreftende blikk til Ida og Kristine. Hun forteller videre at grunnen til at hun ønsker å være en del av huskjerka er at det hjelper henne å komme nærmere Jesus og at hun treffer andre kristne. ”Noen ganger er det skikkelig tiltak å komme seg avgårde på mandagen, men det er alltid bra når jeg kommer meg avgårde”, Ida og Kristine nikker og de tre ler litt.

Hjertet på rett plass Når klokka har blitt halv ti og de fleste har startet på sykkelturen hjem forteller Elisabet at grunnen til at hun ønsker å bruke tida si på å lede disse ungdommene er at hun ser et stort potensiale i dem. Ørjan fortsetter engasjert: ”Jeg har en nød for disse ungdommene, og ønsker at de skal bli disippelgjort og bygge en sterk tro, en tro som holder.” De forteller videre at det å lede huskjerka også gir dem selv mulighet til å undervise og får selv bekrefta at de er på rett vei. Det er og spennende å

få være med på og se det Gud gjør i dem som vi leder. Når jeg spør om de har noen visjon for huskjerka, svarer Ørjan ”at hjertene skal være på rett plass så kommer alt det andre på kjøpet”. Jeg kommer hjem oppmuntra og glad etter en kveld med denne huskjerka. Den yrer av energi, positivitet og lekenhet. De virker oppriktig glad for å se hverandre, tuller og tøyser. Men det er stort rom for Gud i det lekne, de ønsker å lære mer og våger å være ærlige. Bønneemner: – Be for ungdommene i huskjerka. Kristin Hovin Thorsen

FAKTA: Huspastor Elisabet Norbrønd og Ørjan Stangeland Tlf/mail 91766768/98635373 lissi70@hotmail.com oris_93@hotmail.com Treffes mandager 19.30-21.30 Antall: ca 25

10. og 1. klasse kjerkå

Ungdom med ut-fokus

Kjørende opp Ørnaveien treffer jeg på en herremann med lang frakk og skulderveske som krøker seg bak en storslått svart paraply. Håret er klippet i en kledelig sveis som vi i dag kanskje oftest ser på svart-hvittbilder fra noen tiår siden, og vi starter umiddelbart en samtale om et innlegg han skrev i Jærbladet, hvorpå jeg skryter av hans konservative, upåklagelige nynorsk og spør om sakens kjerne i prestespørsmålet. Herremannen er Benjamin Anda, 17 år, og jeg har kommet til ei ungdomshuskjerke for 1.klassinger.

18 18

Ut Solfrid, huskjerkelederen, er travelt opptatt med å finne fram mat samtidig som hun kommer med beskjeder til Benjamin om løst og fast. Jeg setter meg forsiktig ned i en krok og betrakter det hele før jeg våger meg på noen spørsmål om huskjerkas fartstid, historie og utvikling. Dette viser seg å være ei huskjerke som i 2007 ble starta med en gjeng 8.klassinger fra Bryne, Hognestad og Nærbø. Therese, Marlen og nå Solfrid har leda gjengen fram til i dag. De er cirka 20 stykker som møtes ukentlig, spiser og har brødsbrytelse før de ofte deler seg i jente- og guttegrupper. – Gud har jobba med oss som gruppe, og ungdommene har merkbart blitt bedre kjent med Jesus, forklarer Solfrid. Nå ligger noen av utfordringene i å finne ut hvordan vi kan pushe dem enda mer, og fokusere på de gode sidene de allerede har for å få dem der vi ønsker. Hva er fokuset da? undrer jeg. Solfrid forteller at de samles som en konsekvens av at de allerede er ute. – Ut er ikke bare å gå på gata og fortelle om Jesus, har jeg nå forstått, meddeler hun. Det er bra og vi har gjort det også, men det må

være mer enn en ”happening.” Ut er alle steder de naturlig er i hverdagslivet; idrettslaget og skolen, og med venner som ikke er kristne. Vi ønsker det skal bli naturlig for ungdommene våre å for eksempel samles og be før de tar en kaffi med disse. Og spesielt at de skal forstå dette selv, at å ta med Jesus på de små tinga i hverdagen kan bli til store hendelser. Jeg er nå, mildt sagt, imponert. Tenk om jeg hadde fått være med på lignende da jeg var tenåring! Flere støyende og glade ungdom fyller huset. Jeg koser meg. De forteller meg hvordan de har blitt anbefalt denne huskjerka, at fellesskapet er bare sååå bra og hvordan det er mangel på lignende andre steder. En som begynte for tre år siden er selv leder for ei 8. og 9. klassehuskjerke nå.

Nært og personlig Etter et humørfylt måltid med fnising og latter under nattverden, drøs om løst og fast samt et lite historisk innlegg fra Benjamin om et kors han har rundt halsen som stammer fra førkristen tid, er det grupper. Guttene samles

til Bibelstudie, mens jeg blir med jentene ned for HUDDLE. Om jeg er imponert fra før blir jeg nå fylt med andektighet. For et priviligium å få være med å dele liv med jentene og høre deres innerste tanker og følelser. Dette er virkelig dypt. Dette er nært og personlig. Mobilen piper, to dansejenter tøyer ut, men det ser ikke ut til å forstyrre samtalen og stemningen. De åpner hjertene sine her, utfordringer, gleder, indre sår... og tar imot hverandre. Alt under Solfrid´s bevisste ledelse. Etterpå takker jeg for at jeg fikk lov til å komme og sniker meg stille ut døra for ikke å forstyrre det Gud gjør i denne gjengen her. Renate Solberg

FAKTA: Huspastor Solfrid Sele Tlf/mail 41602777 solfrid_sele@yahoo.no Treffes hver onsdag kl 19.30-22.00 Antall ca 15

Våre Huskirker: Karlsen kjerkå

Forpliktende fellesskap 19

Fakta Kirken består av tre par: Tone og Odd Erling Karlsen, Olaug og Oddgeir Teigen, Hanne og Øyvind Opstad. De møtes på tirsdager kl 20.00 for å være i felleskap med Gud og hverandre. Kirken ønsker å være et felleskap som støtter hverandre og oppmuntrer hverandre. De vil bli kjent med hverandres venner og familier. Det er fokus på oppdragelse og trosopplæring. Charlotte: Hva består en huskirke kveld av? Odd Erling: Kaffi! Tone: Vi snakker om forskjellige temaer og problemstillinger. Olaug: Det er fri flyt i struktur! Odd Erling: Vi har vært innom det meste egentlig. Nå nettopp så hørte vi igjennom noen taler som vi snakket om etterpå. Tone: Jeg synes det er godt at vi ikke har så tett program. Slik er det mulighet og rom for å ta opp vanskelige ting. Odd Erling: Vi opplever at Gud er her og styrer og veileder. De tingene som ligger i grunn kommer som regel opp. Charlotte: Hvordan er dere som felleskap? Oddgeir: Vi er sterkt knyttet til hverandre! Odd Erling: Ja, vi har valgt å gå mer hjemme og ikke ha så tett timeplan. Tone: Vi ønsker å være tilstede der vi er. Da klarer vi å se mennesker rundt oss. Vi er som en familie og det passer som regel å treffes.

Øyvind: Det er ikke stress å ha med seg familien Karlsen til Oslo, det er bare ekstra kjekt! Tone: Vi prøver å hjelpe hverandre der vi er i livet. Vi er alle på forskjellige plasser og det går ikke an å sammenligne dagene våre. Men vi er jo alle småbarnsfamilier, så vi har en del ting til felles. Olaug: Ja vi har snakket masse om at vi skulle vært flere. Vi treffes sammen i åpen barnehage, middag på lørdager og turer på søndagene. Ungene våre kjenner hverandre bedre en sine egne søskenbarn! Oddgeir: Vi skal på ferie i Danmark i sommer. Vi har leid et stort hus med plass til alle familiene. Charlotte: Har der en visjon eller retning for fellesskapet? Olaug: Vi vil være et felleskap som støtter og oppmuntrer hverandre i hverdagen. Vi snakker mye om oppdragelse av barna. Hanne: Vi snakker mye om trosopplæring og lærer ungene å be til Jesus. Tollak har lært seg å sei Jesus. ”Sesus”, sier han. Også lurer vi på hvordan vi skal gjør det med ungene, bekymringen ligger nok mest på at de blir ungdommer en gang. Charlotte: Hvordan når dere ut? Øyvind: Vi treffer mange småbarnsforeldre. Olaug: Vi opplever at vi får gode relasjoner med naboer.

Oddgeir: På lørdag var det tre jenter som satt på terrassen og spiste pølser med Mali. Etter hvert kom foreldrene ned og snakka med oss. Hanne: Vi kommer tett innpå mennesker når ungene går foran deg. Tone: Det finnes dager uten at vi har planlagt det hvor folk stikker innom og vi får en mulighet til å være gjestfrie. Vi er også på kaffi og middager hos folk. Karlsen kirken er et felleskap hvor alle er skikkelig glad i hverandre. De er forpliktet til hverandre og de rundt seg. De ønsker å slippe Gud inn i de relasjoner som de har fra før og er åpne for å bli kjent med nye og at de blir lagt til fellesskapet. Charlotte Dybing

FAKTA: Huspastor Tone og Odd Erling Karlsen Tlf/mail 95140031/97028550 karlsen.tone@gmail.com oekarlsen@gmail.com Treffes hver tirsdag Antall: 6 voksne

Rake kjerkå

Huskirke i forandring

Det er onsdag, og dagen er her. Jeg skal på besøk i huskirka til Thomas og Mari. I dag skal fellesskapet samles på Oma, på bondelandet utenfor Bryne. Her lukter det penger (les; hevdalukt), og traktorer kjører rundt på kjelvene og sprer godlukt. Vi ankommer Guro og Kjetil relativt tidlig, for i dag er det samling med de unge og lovende. Med det mener jeg selvfølgelig kidsa, men det er rom for tolkning. Velkommen Første møte med huskirka er at tre av ungene ser at jeg har med et kamera, noe som er til stor glede. Det er gravd ned en trampoline i hagen, og det skal ikke mer til. En heidundrende fotoshoot er i gang. Ungene har en slags konkuranse om hvem som er den flinkeste til å trikse. Dvs hvem som er flinkest til å hoppe på en fot, i tillegg til å hoppe høyest. Etter et par minutter er jeg bestevenn med ungene på trampolinen, og han ene utbryter ”æg kjenne dæg kjempegodt, me æ venna!”. Enten er de enormt lette å komme i kontakt med, eller så har kameraet noe å gjøre med saken. Etter hvordan resten av gjengen er, så virker det som at ungene har noen herlige hjerter, og nøler ikke med å drøse med ukjente folk.

Undervisning Etter litt grillmat samles alle i hytta i hagen for samling. Her har Guro en liten andakt. Det er snart påske, så Jesus er temaet for dagen. Hun spør ungene ”Vett dåkke keffor me feire påske?”, ”fordi da kommer påskeharen”, en annen svarer ” fordi då kan me koma hær å ha det jillt”. Det blir lettere humring blant de voksne.

Guro klarer å holde masken, og forteller tålmodig om at Jesus stod opp frå døden i påsken. Etterpå følger lovsang på beste vis. Ungene synger, hopper og gjør bevegelser med hele seg. De skråler det de kan, og det er herlig.

fellesskap hvor vi ber for hverandre, deler liv og søker Gud i lag. Jeg håper og tror at den nye huskirka kommer til å bli lignende. En plass hvor ungene og vi, kan leve sammen og disippelgjøre hverandre. Cecilie: Jeg ser egentlig ganske positivt på at det blir forandringer. Tidligere var det kanskje litt lett for oss alle å følge etter Thomas og Mari. Men nå har vi muligheten til å være mer selvstendige, i tillegg til at alle må ta sin del.

Forandringer

I huskirka er det forandringer. Etter sommeren kommer Thomas og Mari til å slutte som ledere, og hvordan det skal se ut etterpå er enda ikke helt på plass. Det er en sammensveiset gjeng som ser på dette som en god utfordring. Senere i kveld skal de som kan, samles for å be og snakke om hva som kommer til å skje videre. Før det sjekker jeg ut stemningen blant noen av de voksne. Kjetil: Vi har gått fra å være en huskirke som var samlet hver 14 dag, til å samles ukentlig. En uke med unger, en uke med bare oss vokse. Det har gjort store forskjeller i fellesskapet. Jeg merker at jeg gleder meg til hver gang vi skal treffes. Det er godt. Når en bruker mer tid i lag, blir det automatisk tryggere å snakke om ting, i tillegg til at man blir litt mer frimodig når det gjelder å be for hverandre. Nå er vi et

Det virker som at huskirka er på vei inn i nye ting, og at de står samlet om det. Både voksne og barn. Det kan ikke bli annet enn supert! Weronica Håland

FAKTA: Huspastor: Mari og Thomas Rake Tlf/mail 95072744/95847851 mari.rake@gmail.com/thomas. rake@bedehuskirken.no Treffes hver onsdag Antall: 11 voksne og 11 barn

Foto: Weronica Håland

Håland Vest, Bryne - Tlf. 51 48 12 00

Din lokale oljeforhandler Langgata 50, 4362 Vigrestad • www.jaerenolje.no

B&M Bok & Media

EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40 E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net

NYBYGG • PÅBYGG • REHABILITERING

Språk-

kalenderen juli-nov 2011

hjørnet

3 tegn på liv

“Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.” Joh. 6,35

Vekst

“Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.” Joh.12, 24 Mine barn er mine arvinger. Hva er det som lever videre gjennom mine barn når jeg er død? Det livet jeg lever nå, og de valgene jeg tar i dag, får konsekvenser for mine barn og barnebarn. Lever du for deg selv, eller for kommende generasjoner? Hva er det du reproduserer av fysiske og åndelige verdier? Per Åge Berge

nove mbe r

Vi vokser gjennom livets ulike stadier. Fra barn til ungdom og fra voksen til gammel. Overgangen fra ett stadie til neste, er ikke alltid like lett å fastsette. Slik er det med åndelig vekst også. Åndelig vekst er vanskelig å måle, men det normale i en disippels liv er å vokse i modenhet og visdom.

Reproduksjon

O kto b er

Hvor mange måltid spiser du til dagen? Er din åndelige næringstilførsel tilfeldig eller regelmessig?

Er du en åndelig mor eller far? Er du villig til å gå inn i smerte for å vokse i modenhet og visdom? – det vil bli til stor glede for Gud og mennesker!

Septe mb e r

Du trenger ikke å være ernæringsekspert for å vite at kroppen er avhengig av daglig tilførsel av mat og drikke. Uten næring blir vi trøtte og slappe, syke og døende. I Herrens bønn lærer Jesus oss å be til Gud, vår forsørger: ”Gi oss i dag vårt daglige brød”. Gjennom jordbruket gir Gud oss mat for kroppen. Gjennom bibel og bønn, disippelfellesskap og Herrens måltid, gir Gud næring til vår ånd og sjel.

I 1.Joh.2 skriver Johannes til barn, unge og fedre. Målet er å nå frem til modenhet i Kristus. Kirken, Jesu kropp som er oss, roper etter modne åndelige mødre og fedre. Åndelig modning står ikke i direkte sammenheng med alder. Det finnes unge mennesker som er åndelige mødre og fedre, og det finnes gamle mennesker som fortsatt er spedbarn i Kristus. Vekst innebærer smerte. Det hender ganske ofte at gutten min våkner på natta med vokseverk. Vekst og smerte er en naturlig del av utviklingen. Slik er det også med åndelig vekst.

august

Ernæring

“Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.” Luk.2,52

juni

Det finnes en dyp sammenheng mellom det fysiske og det åndelige i tilværelsen. Gud bruker fysikk og biologi til å si oss noe av åndelig verdi. Vi skal nå se på ernæring, vekst og reproduksjon som kjennetegn på et sunt liv, og deretter hvilken overføringsverdi tegnene kan ha for vårt åndelige liv.

Foto: Kristian Konstali

1. - 4. juni

Stammefeiring

7. jun

20:00

Profetisk forum

10. jun

20:00

Ungdomsgudstjeneste

12. jun

11:00

Morgengudstjeneste

12. jun

19:00

Kveldsgudstjeneste

21. aug 11:00

Morgengudstjeneste

21. aug