Bevegelse 12 2 small by RAVNBØ DESIGN

e s l e g e v e B

nr 2 2 0 12

012

iringen

tammefe «Bli med til Texas!» Tett på s.8 Erik Fish s.3 Kjærlighet eller kjemi? s.14

leder

Identitet Har i det siste tenkt på det som handler om identitet. I oppveksten, gjennom utdanning for å skaffe seg jobb og når en skal stifte familie. Ja mye av dette går på hva en får til. Hvor god man er på skolen. Hvilke karakterer man klarer å oppnå. For min del ble dette en del av min identitet. Når jeg skulle presentere meg så måtte liksom utdanning, jobb, sivilstatus og barn nevnes samtidig. Akkurat som om min identitet handler om alt jeg hadde fått til. I møte med leirer, kurs og mannsweekend har jeg lært noe annet. Syntes det var merkelig første gang på leir med Ungdom i Oppdrag at vi ikke skulle si hva vi jobbet med, men forstod etter hvert at det var faktisk veldig godt. Fant faktisk ut at folk var interessert i Livar allikevel. Slik er det med Gud også, han er glad i meg akkurat slik som jeg er, ikke på grunn av det jeg får til. Heldigvis. Øver meg på å si til mine barn at jeg er glad i dem som de er, og ikke på grunn av det de får til. Når jeg ser hvordan den

vonde ødelegger oss med løgntankene sine blir jeg lei meg. Sannheten er at vi er uerstattelige, ubetalelige og vi er høyt elsket av Gud. Han ønsker at vi skal være slik som han har skapt oss til å være. Gud er vår far og vi er hans barn. Trygge og frimodige skal vi som er Guds barn få dele hans kjærlighet og godhet med folk rundt oss. Vi har fått ny identitet med det Jesus gjorde for oss. Romerne 8,14: Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. Hilsen Livar, Guds barn.

Etter stammefeiringen Da er Stammefeiringen 2012 over for denne gang, og jeg har levert Neil, Erin, Dezi og Erik på flyplassen i dag. Jeg er trøtt, glad og fornøyd etter helgens arrangement. De fleste av oss sitter igjen med mange inntrykk. Alle jeg har snakket med så langt synes det har vært enormt bra. Jeg prøver å sortere og fordøye det som har skjedd; samtaler, undervisning og erfaringer av Gud. Hva er det Gud gjør og hvordan kan jeg henge på det Han holder på med? Cluet er nemlig å henge seg på Gud i motsetning til å gå i egen kraft. Det finnes en åndelig virkelighet og det finnes en overnaturlig kraft du og jeg trenger. Det vet vi, men hvordan kan vi være like fokusert på dette om 3 måneder? Hvordan kan vi sammen sørge for at de opplevelsene og inntrykkene som nå sitter så friskt i minne driver oss like sterkt om 3 måneder som det de gjør de første 3-4 dagene? Kanskje du allerede nå, når du leser dette under en måned etter Stammefeiringen 2012, burde ta noen minutter å huske tilbake på hva som skjedde? Hva var det som gjorde inntrykk de

(mye bra stoff fra helgen i dette nummeret av Bevegelse!!).

dagene? Hva var det Gud sa? Hvis du allerede har glemt, er du tilbake i det gamle mønsteret og da har det egentlig ikke skjedd noe. Husker du hva det var? Min oppfordring til oss alle er å bruke en hel samling på huskirken til å huske hva Gud gjorde og dele det med hverandre. Be for hverandre knyttet til det dere deler. Bruk hele samlingen til dette, ikke bare avslutningen. Vår respons på det Gud gjør er viktig og oftest flyter det bare ut i sanden. Min bønn er at det skal være annerledes denne gangen! PS: Husk å sett av helgen 9. til 12. mai 2013! Thomas Rake

Eri

Intervju

ik Fish

Jeg sitter på siste seminaret på Stammefeiringen. Det er fullt av folk og varmt i lokalet. Det er lørdag, og jeg har avtalt at jeg skal intervjue Erik Fish, en av gjestene fra USA denne helgen.

eg finner fram notatblokka og en penn og går ned i ungdomsalen hvor Erik nettopp har holdt sitt andre seminar for helgen. Jeg går inn og finner Erik sittende å snakke med noen ved et bord. «Er du klar for intervjuet?» spør jeg. «Var det nå?» Det var nå.

– Hvem er Erik Fish? spør jeg. Bankers første spørsmål for å få ballen til å rulle. – Jeg er far, ektemann... og sønn. Jeg er sønn av min Far i himmelen. Alt annet jeg er kommer på en måte ut av det. Jeg nikker. Øynene til Erik er tenkende og ekte. Han fortsetter. – Noen liker å si «jeg er en evangelist» eller «jeg er en apostel», men jeg tror at folk blir litt opphengt i å finne

funksjonen sin, når de egentlig trenger å fokusere på relasjonen sin til Gud.

– Hva ville barna dine svart om jeg spurte dem om hvem Erik Fish var? – Ehm.. Eventyrlig? Erik ser opp mot høyre og skjenker i kaffe i engangsbegeret jeg fant til ham. – Barna mine er unge, men jeg tror de vet at jeg er en drømmer. Jeg deler drømmene mine med dem. Jeg skal gi deg et eksempel: For en liten stund siden var det en 200 årsmarkering av de første misjonærene som ble sendt ut av Amerika. Jeg leste historien for sønnen min om de tøffe årene der misjonærene så lite omvendelse og det var mye sykdom. Mange døde for Guds rikes skyld i fremmede land. Men de var fortsatt i brann

for Jesus for at andre nasjoner skulle få høre evangeliet, og de startet en bevegelse! Mens jeg leste denne historien begynte jeg å gråte så jeg tok sønnen min tett inntil meg og sa at Gud har kalt vår familie til å være en del av denne historien, til å velsigne alle nasjoner gjennom vår familie. Jeg tror de forstår det. Fish fortsetter. – En annen gang skulle jeg og noen andre til en kirke vi hadde plantet for å utnevne eldste. Ethan på 9 år fikk være med, og da vi ankom spurte han oppglødd: «Er dette som i en krig der noen er generaler og de må dra til andre slagmarker og utnevne andre generaler?!» Jeg svarte: «Ja, sønn, det er akkurat det vi gjør!»

Stammefeiringen2 201

Erik brenner for at kirken skal være kreativ, som sin far. Vi får lov å ”male” sammen med han.

Med både det han deler og den han er vil Erik Fish inspirere.

– Hva heter barna dine?, spør jeg inspirert og heller i kaffe i begeret mitt.

Jeg lytter med hele meg og spør hva som er viktig for ham:

Ethan, han er ni. Olivia er åtte. Hudson er seks og Grahm er fire.

– Flere ting. Den ene er at jeg ønsker sterkt å se evangeliet og mennesker gå til de som ikke vil ha noen ting med evangeliet og gjøre. Hedninger er mitt folk! De som ikke vil ha noe å gjøre med kirken elsker jeg, og det er mange av dem. Jeg tjener kirken ved å hjelpe menneskene ut til hvor hedningene er. Jeg er lidenskapelig opptatt av Farskap, både naturlig og åndelig. Paulus sa at «dere har mange lærere, men dere har ikke mange fedre». Jeg brenner virkelig for å lede som en far. I en familie der en god far leder er det frihet, orden, kjærlighet og rettledning. En far skal lede barna sine til de blir så modne at de går ut og starter sin egen familie. Jeg tror at kirken skal fungere på den samme måten.

– Hva er det morsomste du har gjort den siste måneden? – Jeg vil ikke fortelle det, for det involverer deg, sier han, og stirrer lurt på meg. Jeg tenker vilt på hva det skal bety. Kikker i taket. Kikker på Erik. Er det å bli intervjuet av meg han sikter til?! Han ler høyt. De andre rundt bordet ler. Jeg ler også, men uten å vite helt hva vi ler av. «Neste spørsmål!» sier jeg. Mer latter. Jaja. – Nei, det må vel være noe med barna mine tenker jeg, noe som har med kroppslige funksjoner av noe slag. Han smiler og tenker og smiler igjen. Jeg sparer spørsmålet og gir ham neste på listen.

– Føler du at du har fått sagt det du kom for å si? – Budskapet mitt er ikke bare hva jeg sier, forteller han med hele seg og fortsetter. – Jeg tror jeg vet hva Gud vil for denne generasjonen. Lederskap er ikke bare å komme med ord, men også med karakter, hjerte og tilstedeværelse. Forhåpentligvis har jeg sagt noe bra, men for meg handler det mer om relasjoner og å kjenne hva Ånden sier for å så inn i det Gud gjør i kirken sin på Bryne.

Du har hatt to seminarer, hva handlet de om? – Det første var om å være en sønn eller en datter av den elskende Gud. Hvis jeg forstår hvem jeg er i Gud, preger det hvordan jeg selv er far. Barna mine er veldig forskjellige. Ethan elsker vitenskap, militærhistorie og småkryp. Min datter Olivia elsker dans og musikk og er en flink atlet. Min sønn Hudson får alle til å le. Da han ble født, lo jeg. Kona mi skjønte ingenting, men jeg kunne ikke stoppe. Grahm er liten for alderen, men tror han styrer hele verden! Han har en vinnende holdning. Alle

Intervju

Erik er tilstede, er genuin og ekte.

er forskjellige, men jeg elsker dem like mye. Jeg tenker på hvordan jeg som far kan vanne det som engasjerer dem, og hvordan jeg kan identifisere løgner som fienden har gitt dem. En av farsrollene er å hjelpe dem til å overvinne løgner. Vi ser noen ganger Gud som en streng far som er fjern og som vi skal tjene. Barna mine sin oppgave er ikke å tjene meg. Deres oppgave er å respektere meg og elske meg og lytte til meg og sette pris på relasjonen med meg. Min jobb er å lede dem som far, korrigere dem når det trengs, men først å fremst å skape et hjem med fred, kjærlighet og trygghet. For det er det Gud selv gjør med sin familie. Det andre seminaret var om bønn og kreativitet. Å skape et rom for DHÅ der vi kunne lytte, ta imot og skape. – Hva vil du si det handlet om? Erik spør Anne Marthe Serigstad som er en av tilhørerne til intervjuet. AM: Å lede dem i tilbedelse, ikke bare sang, men tilbedelse i alle former. Å møte Gud og å profetere gjennom kreativitet. Erik bryter inn, klarer ikke holde seg. – Ja, bare tenk på det! Gud er det mest kreative vesenet som finnes. Alt det skapte kommer fra Skaperen. Han er kunstneren. Han er den første poeten, han snakket jorden fram. Vi er hans barn, vi skal være kreative! Noen ganger føles det som om kirken er en plass der en må slutte å være kreativ. Vi må få fram kreativiteten å gå ut og «male», i kirken, i bedrifter, i utdanning, i hele verden! Jeg elsker å se folk lage lovsanger, kirker og nye ting som ærer Jesus. Erik Fish er i aller høyeste grad i brann. Jeg spør:

– Hva eller hvem har formet deg mest? – Godt spørsmål, svarer Erik og forsyner seg med rester fra et fruktfat som var til overs etter samlingen av Bedehuskirkens mange «stammer».

Gud har plassert seriøst mange fedre i min vei, så jeg står virkelig på skuldrene til store menn og kvinner som har gått før meg. Gud har brukt veldig mange til å så inn i meg. Han legger haken i hånden og armen på bordet før han utbryter: – Kanskje det var fordi jeg var så «messed up»! Et av mine tidligste minner var da jeg var fire år gammel og våknet opp om natten av at min far hadde hånden sin på brystet mitt og satt og ba i ånden. Han ba: «Gud, bruk min sønn, bruk min sønn, bruk min sønn». Gud brukte virkelig min far. – Min mor hadde et skikkelig misjonshjerte, og fikk kallet til å bli misjonær. Men hun fant ut at hun var gravid med meg og la da ned kallet til misjon for å føde meg. Så.. Erik tar av seg brillene og tørker tårene som kommer. – Så helt fra barndommen av lå det dypt i meg å bry meg om verden og de som ikke kjente Jesus. I ungdomstiden gav Gud meg ledere som lærte meg mye om karakter, lederskap og disippelskap. Erik tørker noen tårer til, han er tydelig takknemlig når han nevner de som har betydd mye for ham, og legger brillene fra seg på bordet. – Fikk visst et møte med Gud her, jeg! Erik lever virkelig det han sier. Han er ikke bare her med et budskap, han er ekte. Jeg spør om det er noe han vil formidle til oss før intervjuet er over. Da kommer det enda en historie om barna. – Da jeg spilte fotball med Hudson hjemme i hagen i fjor, var han frimodig og skåret mål helt naturlig, men da han skulle spille kamp ble han flau fordi folk så på ham. Dermed sprang han ikke så fort, jobbet ikke det han kunne og var redd for å vise fram gaven sin. Som far kunne jeg ikke bare si «kom igjen!», for jeg så hvordan fienden angrep ham med løgn. Løgnen var at når han fikk oppmerksomhet så burde han skamme seg og ikke prestere. Så i forkant av fem kamper på rad ba vi sammen og bekjente

at vi var sterke og gode, og hele tiden forsikret jeg meg om at han ville spille. Vi kastet ut frykten, men gang på gang kom han på banen og begynte å gråte og ble redd. Men jeg fortsatte å sette mot i ham og etter hvert var han ikke redd lenger, han skåret tre mål etter hverandre, og da han begynte å være modig, ble de andre på laget også modige. – På samme måte ser jeg potensial til at dere i Bedehuskirken kan være frie, sterke og betydningsfulle og tørre å vise frem hvem dere er. Dere har en veldig god verdi når det kommer til relasjoner og det hviler en enhet over dere. Det ligger potensial og styrke i dere, mye mer enn dere tror. Og det vil jeg si; det er ok å være sterk, å lede sterkt, å skape og være kreativ! Jeg tror frihetens dager ligger foran dere.

Takk for intervjuet, Erik, det kommer i neste «Bevegelse». – Når får jeg en kopi? – Det er på norsk, skyter dagens fotograf Silje inn. – Jeg har Google Translate, smiler den kreative Erik Fish. Tekst: Idar Sandanger Foto: Silje Sandanger

Torgeir

Lene

Jorunn

Jens Kåre

Gjermund

på gata 1. Hva har vært det kjekkeste med Stammefeiringen 2012? 2. Hva har Gud utfordret deg på disse dagene? 3. Hva har du lært disse dagene som du kan sette ut i livet?

Torgeir Lauvås, Riska

1. Det absolutt beste er den lave gjennomsnittsalderen på deltakerne, jeg drar absolutt snittet opp. Undervisninga jeg fikk med meg er godt bibelfundert og både inspirerende og utfordrende på samme tid. Hele familien min har hatt en god opplevelse av feiringen disse dagene, høydepunktet var å være hjemme hos Bjarte og Ingunn Marie Aase på fredagskvelden. 2. Erik Fish sin apell om å tenne evangeliets lys der mørket er størst, utfordrer meg. Neil Cole sin sterkeste utfordring var å bøye meg for bibelens sannhet og leve i lyset med mitt liv på en slik måte at jeg kan leve i frihet. Han utfordret også til å våge å leve et liv der jeg kan formidle Jesu kjærlighet, ikke regler og tradisjoner for kristenliv. Han understreket sterkt at det er når vi er svake vi er sterke. 3. Å våge å leve i syndserkjennelse og svakhet på en mer konkret måte. Jeg kjenner også en utfordring til å leve ut Jesu kjærlighet i alle deler av livet mitt. Når Bibelen forkynner at vårt indre skal fornyes og skape en åndelig vekst i livet hver eneste dag, kjenner jeg at det skaper håp og forventning. Jeg vil be om og lengte etter at Jesus skal bli mer synlig i mitt liv for menneskene rundt meg framover.

Lene Barkved, Jørpeland 1. Det kjekkeste med Stammefeiringen var å møte så masse flotte folk. Utrolig inspirerende å høre alt det forskjellige som Gud gjør gjennom mennesker. Jeg følte virkelig at jeg har vært blant brødre og søstre, og det var veldig oppmuntrende.

2. Gud har minnet meg på mye denne helgen, og jeg opplever at han utfordrer meg på å drømme, og å gå i tro. Jeg vet at Gud har store planer med livet mitt. Utfordringen er å ikke bare gi litt, men å våge å legge hele livet i Hans hender. 3. Jeg har lært hvor viktig det er å få bort løgntanker om meg selv, og hvordan jeg helt konkret kan be Den Hellige Ånd om å erstatte løgnen med Guds sannhet. Guds ord er sannheten, og det er det som kan sette oss fri. Jeg vil ikke at løgner skal begrense hva Gud kan gjøre i livet mitt. Dette er noe som jeg vil ta med meg og dele med fellesskapet hjemme.

Jorunn Krogshus Holmås, Moss 1. Det kjekkeste med Stammefeiringen har vært å få være en del av det kristne fellesskapet her og undervisningen. Jeg har satt stor pris på måten som mennesker fra Huskjerka har åpnet hjemmene sine på, og barna har blitt tatt godt i mot i sine grupper. 2. Undervisningen har hatt et sterkt profetisk drag. Jeg har blitt utfordret til å ta den åndelige virkeligheten mer på alvor. 3. Det har vært mye god undervisning og spennende seminarer. Om jeg skal trekke fram en ting, må det kanskje være det at Gud har gitt oss nådegavene for at de skal være til velsignelse for andre.

Jens Kåre Stokka, Bore 1. Det kjekkeste har vært å få være der. Å få lov til å ta i mot inspirerende, oppmuntrende og utfordrende undervisning. Å få være sammen i

fri lovsang og tilbedelse. Å få møte venner som det er lenge siden jeg har sett, og å se hvordan de lever med Gud. Det har rett å slett vært en glede å få være sammen på Stammefeiringen. Godt å kjenne på kjærligheten som vi ble møtt med av så mange. 2. Det jeg opplever at Gud har utfordret meg mest på disse dagene er større fokus på å nå ufrelste. Jeg tror Gud ønsker at jeg heller skal være tilgjengelig for å bli brukt mot ufrelste, enn å bruke mer tid på arbeid mot allerede frelste. Usikker på hvordan dette ser ut. Har noen tanker som er både spennende og skremmende... Heldigvis skal jeg gå i Den Hellige Ånds kraft, ikke min. 3. Undervisningen om djevelen og hans demoner, og hvordan disse jobber for å ødelegge, var interessant. Jeg er nå mye mer bevisst på dette, og er overbevist om at det vil hjelpe meg til å avsløre løgnene.

Gjermund Neteland, Stavanger 1. Det kjekkeste og kjipeste med Stammefeiringen har vært å oppleve Pappa Gud sin kjærlige tukt. På ny har Han vist meg at jeg ikke vil klare å leve livet jeg ønsker å leve uten å være totalt avhengig av Han og lydig mot Han. Det er helt fantastisk å få et glimt av det Gud ønsker for meg og mitt liv, blant annet ved å høre på vitnesbyrdene til Erik Fish. Samtidig svir det å måtte innrømme at jeg er et godt stykke unna der jeg ønsker å være og at veien dit vil koste mye (alt?). Ellers har det vært fantastisk å prate med gamle og nye venner som oppmuntrer meg og utfordrer meg på å leve helhjertet, ekte, og overgitt.

Eivind

2. Noe av det jeg lengter mest etter er å gjøre mennesker til disipler som gjør andre til disipler. Men i det siste har jeg kjent på en lyst til å bare gi opp og gå for et «normalt» og middelmådig liv, og har vært ganske sliten og lei. Gud har utfordret meg på i enda større grad å stole på Hans kraft, og heller leve i større lydighet og kjærlighet til Han enn å ta meg sammen. HAN vil fullføre det HAN har startet i meg, og mitt mål er ikke å ta meg sammen, men å stole på Han som startet det hele i utgangspunktet. Han har med andre ord vist meg hvor patetisk jeg er i meg selv, og gitt meg håp til at alt er mulig når jeg er i Han. 3. Noe jeg har lært er viktigheten av å lytte til hva Gud vil for meg og ta dette på alvor. Jeg kan ikke legge min egen plan og forvente at den vil lykkes. Jeg vil heller i ydmykhet finne ut av hva som er Guds plan og gå for den. Arne Sjøen og jeg har blitt enige om å bli flinkere til å ansvarliggjøre hverandre på å spørre hverandre «hva sier Gud til deg, og hva gjør du med det?»  Jeg har også lært at det har mer effekt å investere i en eller få personer enn veldig mange. Forhåpentligvis vil jeg bli mer trygg på hvem som er fredspersoner og være mer villig til å investere i dem.

Eivind Landro, Sunnmøre 1. Det kjekkeste har vært å møte folk å ha mange gode samtaler og høre hva Gud gjør i andre sine liv.

Kenneth

Sigve

Stammefeiringen2 201

Kenneth Salte, Rennesøy 1. Det kjekkeste med stammefeiringen var kvelden på vitengården. Herlig å treffe folk, knytte nye kontakter og bearbeide det vi har blitt undervist i tidligere sammen med andre. Quiz var et konge innslag (hvem vant?). På de første valgfrie seminarene hadde jeg tenkt meg på det med Dezi, men så stakk jeg på det profetiske rommet for jeg tenkte at undervisningen kunne jeg alltid få med meg på cd/mp3 men det er vanskelig å få høre Guds profetiske veiledning på cd. Det angret jeg ikke på. Jeg ble ikke skuffet. Fikk bekreftelse og rettledning for framtiden. Mens vi satt der i sofaen og snakket så brukte Gud meg også profetisk så det gikk begge veier. 2. Å ikke la meg dominere av redsel for at jeg ødelegger noe for Gud når jeg er med mine ennå ikke kristne venner. 3. Har Gud overbevist meg om at de skal bli kjent med Ham så er det Gud vi snakker om. Jeg kan ikke gjøre meg større enn Gud og tro at jeg har så mye makt at jeg klarer å ødelegge for Gud som skapte alt rundt oss. Bare være mye modigere og stole på at Gud griper inn. Dessuten tror jeg nå at vennskapet vi (jeg og min kone) har bygget til mine ennå ikke kristne venner er så sterk at de ikke slutter å være med oss om vi skulle være litt for mye frempå. Gud får sin vei til slutt anyway. Godt å bli minnet på at Gud er større enn vår norske tankegang.

Sigve Øksendal, Sandnes 2. Gud har utfordret meg på å stole på Han og Den Hellige Ånds kraft, søke han mer, og å tørre å gå på Hans ord, selv om jeg er redd. 3. At Guds kraft fullendes i svakhet. Mine svakheter og mangler som jeg har sett på som et hinder i å gjøre Guds vilje er faktisk noe Gud vil bruke. Jeg har ofte tenkt at jeg må bli mer ”utrustet” før jeg kan gjøre noe for Gud. Det er en løgn fra djevelen som jeg har trodd på. Gud vil gi meg det jeg trenger idet jeg går på hans løfter.

Svein Ove

1. Vanskelig å plukke ut en konkret ting, det er litt sammensatt. Jeg likte veldig godt undervisningen som er veldig bibelsk og praktisk. Samtidig så har det vært bra å være her sammen med 3 andre fra menigheten, få impulser i sammen. Den siste tingen jeg vil trekke fram er det relasjonsmessige. Jeg syns det har vært veldig spennende å bli kjent med nye her og få så mange gode samtaler om tro og kirke. Jeg opplever det litt sånn som at når så mange tenker ganske likt om hvordan å gjøre kirke, så har samtalene blitt enormt lærerike. I tillegg har det vært en veldig god og åpen atmosfære

hvor alle oppmuntrer hverandre. 2. Jeg er midt i en prosess på å gå dypere i Jesu kjærlighet, og har fått en del drypp inn i det spesielt gjennom undervisningen om løgn og seminaret til Erik Fish på fredagen. En litt mer konkret utfordring er at 16. mai hadde vi en natt-turnering med ungdommene. Vi inviterte ungdommene fra asylmottaket på Dale, som stilte med 2 lag. Jeg opplever det som at Gud utfordrer på å bruke den lille kontakten som har blitt skapt. Ta det lenger. Så det jeg tenker på er å invitere disse ungdommene fra Dale hjem til meg og Siri sammen med noen av ungdomslederne. (Vi bor ganske nærme asylmottaket, slik at det er mulig for dem å gå). Her kan vi da knytte nærmere relasjoner og gjøre kirke på en eller annen måte. Vi får se hvordan det skjer. 3. Den mest konkrete tingen er fra seminaret til Neil Cole om mentoring. Jeg er mentor for en ungdom i menigheten og da inneholdt seminaret mye praktisk bra som jeg kan bruke der. I tillegg kan vi kanskje bruke den undervisningen som utgangspunkt for å undervise andre om hvordan en kan gjøre mentoring. Må også bare si at Stammefeiringen har vært veldig spennende, det er gøy å få inspirasjon og høre om gode ting som skjer i Guds rike!

Svein Ove Særsten, Sandnes 1. Det har vært inspirerende å se en så ung levende forsamling med mange småbarnsfamilier. Det lover godt for framtiden. Å se en liten krabat bruke bassistens notestativ til fargelegging under første lovsangsavdeling satte en veldig fin tone på feiringen for meg. 2. På seminaret på lørdag med Neil Cole har følgende setning brent seg fast: ”Det er nok kunnskap i dette rommet til å forandre verden. Det som mangler er lydighet (mot Guds ord)”. 3. Jeg ønsker å være mer bevisst i min hverdag slik at jeg kan vandre i Den Hellige Ånds kraft, og at denne kraften er sterk nok til å forandre menneskers liv.

REI S EBR E V

«Bli med til Texas!» ...og Arizona og California – reisebrev à la The Sandangers Det er Odd Nordstoga som siteres innledningsvis. Det var også en av sangene som ble lyttet til på flyet. Hjertet fullt av forventning (hva kommer Gud til å lære meg denne gang?), hodet fullt av spørsmål (er det trygt å reise så langt hjemmefra i femte måned?) og kofferten full av klær og bøker. Junaiten, here we come!

I: Det var dit vi dro. Foruten oss var det Thomas Rake, Anne Rut Kjøllesdal, Marita Stangeland og Hans Arvid Grødeland. Men Terje Undheim og Per Åge Berge var også med på dette eventyret, men de kom inn i historien på et senere tidspunkt. Vi dro til pickuper, cowboyhatter og store bygninger; vi dro til Texas. Vi skulle på Verge-konferansen, en konferanse om organisk kirke der bl.a. Neil Cole var en av underviserne. S: Utenom ham var Jeff Vanderstelt der, Rick Warren var der, Jo Saxton og flere andre. Det var rett og slett en folkefest! Mens jeg lyttet til det som ble sagt, kunne jeg ikke unngå å tenke på hvordan det kunne se ut i Norge. Et nytt ord; hvordan kunne dette kontekstualiseres inn i norsk sammenheng? Istedenfor å sørge over at Bryne ikke har veldig mange uteliggere å mate eller prostituerte å redde, som i gettoene i New York eller Chicago, valgte jeg å heller konsentrere meg om det sentrale budskapet; Jesus og hans grensesprengende kjærlighet til menneskene rundt seg.

I: Det var seminarer i alle rom, folk satt på stoler, puter, gulv og hverandre. Bolk etter bolk forsvant inn i inspirasjon, grubling, latter, mat, diskusjon og notater. Vi delte oss opp og noen ville på det ene seminaret, mens andre ville på det tredje. Vi møttes sporadisk i ganger med kaffe i venstre hånd og programark i høyre. «Bra seminar?» spurte du. «Bra seminar!» svarte jeg. De to neste dagene var mer felles, alle møttes i Austin Music Hall og vi og tusenvis av andre som var sultne på å lære, fikk mange korte, men utfordrende undervisninger etterfulgt av pauser med oppfordringen: «Hva sier Gud til Deg? Hva har du tenkt å gjøre med det?»

Neste stopp: The Desert I: Inspirert og tidsforvirret dro vi videre med fly til Arizona. På flyplassen der møtte vi de tre legendene: Per Åge Berge, Terje Undheim og Dezi Baker. For en glede! Jeg hadde store forventninger til Peris beryktede tur-identitet, og han leverte. Vi skulle tilbringe en langhelg i Globe hvor Dezi og hans familie bodde. Vi fant bagasjen og Dezi tok oss med til transporten vår; en svær hvit Dodge! «Ja,» sa Dezi da vi skrøt av doningen idet han suste ut av flyplassen i retning Globe, «dette er en helt grei bil,

ganske gjennomsnittlig..» Vi forsto det mer og mer; vi var i USA! Men Globe var en relativt liten by, på størrelse med Bryne, men utseendemessig helt annerledes. Den lå så og si i ørkenen, kaktuser i alle fasonger sto langs veiene og vinket til oss. Hans Arvid tok mange bilder av dem. Jeg tror han er glad i kaktuser.

S: Etter at vi ble innlosjert i et nydelig gammeldags amerikansk gjestehus hvor vi skulle overnatte, gikk vi ned til coffee-shoppen til Dezi som het «Vida e cafè». Å observere Dezi og hans kone, Susie, var inspirerende; de elsket menneskene rundt seg som Jesus gjorde. Ett eksempel var Dezis enorme nåde til unge musikere. Hver første fredag i måneden fikk folk prøve seg, og jeg fikk også utfolde meg både på engelsk og norsk (på tilhørernes oppfordring). Men spesielt én av kveldens artister utmerket seg. Ved første ørekast hørtes det ikke så verst ut, men jeg ble fort forvirra, og måpende så jeg på Dezi for en forklaring. Dezi bare nikket og sa: ”Alle som har noe autentisk får lov til å spille her. Han her er autentisk horribel musikalsk sett, men likevel autentisk.” Da så.

I: Dagene i Globe fløy avgårde. Den ene dagen gikk vi tur i ørkenen hvor vi klatret, sang, speidet, gikk, svettet, drakk og stoppet opp med jevne mellomrom. Vi satt på benker eller steiner og Dezi underviste, delte fra livet sitt og fortalte historier. Vi gikk videre. Fant en bekk og mens vi drakk fikk vi høre om det fryktinngytende «Hillemonsteret» som visstnok skulle finnes i dette området. Jeg ble gira! Silje var ganske gravid etterhvert, og Anne Rut og Susie forbarmet seg over henne og ble med tilbake til bilen, mens «guttaboys» og Marita gikk videre opp gjennom skogen mens vi kikket under steiner og kratt i spenning. Dezi Baker var absolutt ingen klasseromsunderviser! Siste kvelden i Globe fikk vi møte fellesskapet

til Dezi, familien med store og små venner, og brødre og søstre i Ånden. Det var lett å legge merke til at de elsket hverandre.

Sunny Side of life I + S: Etter nydelige dager i Globe, visdomsmettet av profeten i ørkenen, gikk siste del av turen til California hvor vi byttet ut kaktuser med palmer, støv med strand og Dezi og ørken med Neil Cole og huskirkene i Long Beach. Vi delte oss i grupper og fikk med oss ulike typer huskirker. (Noen gang vært i en aktivist-huskirke? Veldig spesielt). Det var interessant å se hvordan de gjorde fellesskap, og å møte mennesker med sterke historier og hengivenhet til Jesus. Og det var herlig å se at selv om alt er større i USA er Jesus like stor både der og hjemme.

I: Foruten mennesker å møte og historier å høre, gjorde vi noe så trivielt som å spise. Dette gjorde vi hver dag, og Anne Rut hadde vært i Amerika før og hadde en lang liste over steder vi bare måtte innom! Cheesecake Factory, In&Out Burger og Coldstone for å nevne noen. Og hva skal vi si, mat er godt i USA! S: Og billig! Hanne og Sierra Fellers spanderte grillings på oss en av kveldene, og Thomas fikk overnatte hos dem grunnet kluss med rombestilling. Siste natta overnattet han på rom med The Sandangers grunnet tidlig flyavgang morgenen etter. Han hjalp meg å trene på en av Åndens gaver, nemlig tålmodighet, ettersom han snorket hele natta. Jeg skulle kastet mer på ham.. Mari, how can you live with this?! Anyway..

TUSEN takk for turen, folkens! Tekst og foto: Silje og Idar Sandanger

n e g n i r i e f e m Stam 2012 Glimt fra

fotograf: Bente Linn Hetlelid.

Faste

–for alle og enhver?

Nå er fastetiden passert, og påskebudskapet forkynt i kirker verden over. Fastetiden står ikke så veldig sterkt i vår kultur, men begrepene er allment kjent. Noen velger i denne tiden bevisst å pine kroppen ved å nekte den mat. Hvorfor velge lidelse bevisst? Hva får en ut av dette? Er dette noe alle kristne burde gjøre? For å finne ut litt mer om faste, fikk jeg i oppdrag å intervjue en liten gruppe om deres erfaringer etter å ha fastet. Intervjuobjektene mine var Anne R. Vedelden, Renate Solberg, Håvard A. Kvamme og Torstein Bjorland.

Inngangsport for nærmere fellesskap med Gud Anne fastet for første gang denne påsken, og syntes det var overraskende lett. – Jeg hadde innstilt meg på at jeg kom til å bli fristet ofte til å spise, og at det skulle være hardt å holde meg borte fra mat. Men det ble ikke slik. Jeg tenkte ganske fort etterpå at dette vil jeg gjøre igjen! Det er etterpå du kjenner virkningen, ikke mens du faster. Når jeg fastet tenkte jeg at dette kan jo ikke være noen bra faste, jeg tenkte jo kun på mat. Men fasten fungerte som en inngangsport for et nærmere fellesskap med Gud i etterkant.

Mange praktiske konsekvenser Rent praktisk fastet Anne en helg, da hun syntes det var utfordrende å gjøre i forbindelse med jobb. – Siden dette var første gangen, fastet jeg ikke lenge. – Det er nok generelt en god regel. Første gangen jeg fastet var det helt forferdelig! Jeg tenkte på mat hele tiden og var sur og gretten, skyter Renate inn. – Ja, det er stress når du hele tiden må tenke på mat, sier Torstein. Han har fastet over noen lengre perioder, og sier at sultfølelsen forsvinner etter dag 3. Da tenker en også mindre på mat. – Men da får jeg fysisk vondt i ledd og

muskler. Anne mener at en ikke må gjøre ting for raskt når en faster. – Ting går seinere, en merker godt at en ikke har den samme energien. – Ja, det er sant, nikker Torstein. – Men en gang jeg fastet, underviste jeg på den fjerde dagen. Det var jeg litt spent på hvordan skulle gå. Men det gikk veldig greit, jeg hadde overraskende mye energi og konsentrasjon. Samtlige intervjuobjekter går i samme huskirke. Før fastetiden hadde de i denne huskirken undervisning om faste. – Dette var veldig greit å ha fått høre før jeg fastet, sier Anne. – Bare litt praktiske råd, som at det er lurt å bruke halspastiller når en faster fordi en lukter aceton. Og at det er viktig å drikke mye. Det var også godt å høre litt forskjellige erfaringer rundt det å faste før jeg selv prøvde.

Kulturelle forskjeller Håvard fastet ikke denne påsken, men har fastet tidligere. Hans første nære erfaringer med faste var på DTS. Der var det folk fra forskjellige kulturer, og for noen av folkene som kom, var faste en naturlig del av livet og hverdagen. – Disse kulturene har mer fokus på bønn og faste en det vi er vandt med. På DTS-en var det også fokus på faste, og vi så tydelige virkninger fra fasten. Folk ble forandra og satt fri.

– Selv om vi er vokst opp i kristne hjem, er vi ikke så vant med å faste, sier Anne. – Opp gjennom oppveksten og tenårene fikk en ofte det inntrykk fra flere hold at det er helt greit å ikke faste, eller at det er greit å ta en light versjon.

Avholdenhet versus faste – Ja, mange mener det er det samme å faste fra mat eller å faste fra andre ting, som f.eks. TV-titting, innvender Håvard. – Men det å være avholden fra fritidsaktiviteter er ikke det samme som å faste. Det å være avholdende fra mat er å faste. – Ja, det er jeg enig i, sier Torstein. – Det er bra å være avholden fra forskjellig, men det er ikke å faste. – Nei, det er ikke det. Men det å være avholdende fra f.eks. å se på TV er bra for å ikke være bundet av noe, mener Renate. Anne nikker enig, og mener at det er bra med avholdenhet fra ulike aktiviteter eller ting som krever vårt fokus i forbindelse med fasten, fordi det viser hva vi er bundet av. – Faste er å ofre noe, og å si at Gud kan få alt. Fasten er en frigjøringskrig fra det som binder oss her på jord. En blir observant på hva ting en er bundet av.

Kraft i fasten – Ja, jeg tror det er mye i fasten som vi ikke ser og ikke forstår, sier Renate. – I det gamle testamentet kledde de seg i sekk og aske når de fastet. Jeg tror fysiske handlinger og symbol også betyr noe. I vårt samfunn kan jo sekk og aske bli byttet ut mot svarte klær. Jeg fastet en gang i sorg, slik det står at de gjorde i det gamle testamentet. I stedet for å rope til Gud, brukte jeg hele kroppen for å uttrykke meg. Gjennom faste får en uttrykt noe en ikke får uttrykt gjennom bønn. Det er mye i det en ikke ser, og jeg tror det er mye kraft i fasten. De andre nikker enige i det Renate sier. – Jeg tror det å ha en kollektiv faste også gjør noe med fellesskapet. Det er styrkende for fellesskapet, sier Anne.

Kollektiv faste over Bryne – Ja, jeg tror vi er individualister i alt, sier Torstein. – Også i fasten. Vi har fokus at vi selv skal kjenne noe åndelig gjennom fasten, og mange gir opp fordi de ikke kjenner noe, eller får noe ut av det. Men fasten kan være bra utover oss selv, for stedet vi bor på eller folk rundt oss. Denne påsken arrangerte Bedehuskirken en kollektiv faste for hele menigheten. Menigheten som fellesskap fastet i 40 dager over Brynebyen. Noen fastet flere dager, andre noen

timer. Den siste uka i fastetiden, hadde en også bønn 24 timer i døgnet over byen. Hvilke tilbakemelding har det komt etter denne fasten? – Det har komt mange positive reaksjoner på denne fasten. Folk i menigheten sier det var lettere å ta del i fasten, når det var en felles faste slik som i år. Folk opplevde det som godt å ha et felles mål i fastetiden, og folk har fått et større hjerte for Bryne, sier Torstein, som stod i bresjen for denne kollektive fasten. – Ja, det å ha en felles faste er bra, sier Renate. I en huskirke hun gikk i tidligere, hadde de et år felles faste før påske. De møttes i fastetiden, ba og sang i lag. De hadde felles mål for fasten, ikke-kristne venner og folk med fysiske og psykiske problem i huskirken og menigheten. – Mange som hadde psykiske problem merket en stor forskjell etter fasten. Og under et halvt år etterpå ble en av de ikke-kristne vennene kristne. Jeg er sikker på at fasten var medvirkende for dette.

Faste som en rytme Renate har fastet både over en periode, men også som en del av ukerytmen. – Jeg ville at fasten skulle være en mer naturlig del av livet mitt. Jeg ville mer ha det som en rytme i stedet for i en periode. I ett halvt års tid fastet hun fra frokost hver mandag. Dette var et valg hun tok, og hun

syntes det fungerte veldig bra. Torstein mener det er vanskelig å sette fingeren på hva som er bra med fasten, eller hva en får ut av det. Det er ikke sikkert en får noe ut av det heller hver gang. Men han mener at det ofte skjer noe i ånden på den som faster, og da i etterkant. – Det å faste er å være i bønn, og når vi er i bønn virker Gud i oss. – Jeg opplever at det er en høy terskel blant folk for å faste. Det burde det ikke, sier Anne. – Du syntes det var lett? spør Renate. – Nei, ikke lett, men ikke så vanskelig som jeg trodde det skulle være. – Nei, men en er avhengig av Gud for å klare å faste, innvender Renate. Hun holder fast på at det er skjulte skatter i det å faste, og gruppen er enige i at de er nybegynnere i fasten og har mye å lære om dette. – Det er viktig å ha rett motivasjon når en faster, sier Torstein videre. – Det å faste kan lett bli en stigeklatring opp til Gud. Den andre fellen er at en ikke faster for å unngå stigeklatringen. Det er også mye jantelov ute og går når det gjelder faste. En faster uten å la folk få vite det. Det er også dumt visst vi slutter å pusse tennene fordi folk skal merke at vi stinker, slik at de skal vite at vi faster. Arnfrid Helgeland

Kjemi

eller kjærlighet? Jesus sier at ”Guds rike er nær” og Johannes skriver at Jesus siste ord var «Det er fullbrakt». Hvis dette er sant, hvorfor opplever jeg ikke dette i en større grad? Hva er det jeg går glipp av? Realitetssjekk

– Når jeg skal på jobb låser jeg opp døren for å gå ut. Døren må selvfølgelig være låst om natten, en vet jo aldri. – Så, på ”trø-kamelen”, jeg sykler på en gammel damesykkel. Erfaring har lært meg at den er langt under radaren til en sykkeltyv. – I et av husene jeg sykler forbi er det en skilsmisse på gang. Det som en gang var noe fint, er ikke der lenger. Mor og far bruker barna som ”slegger og spett” for å rive familien i filler. – Nede på stasjonen låser jeg selvfølgelig sykkelen, og går mot perrongen. Der er det rester av spy på asfalten og urinlukt i undergangen. Oppe på perrongen er det knuste skjermer og knuste vindusruter. – Vel fremme på jobben må jeg gjennom to dører med nøkkelkort og kode. For å komme inn på PC-en må jeg logge meg inn med brukernavn og passord. Alle data er skjermet fra omverden med en brannmur. Data må sikres mot industrispionasje og sabotasje.

Er det fullbrakt? ”Er det fullbrakt?” tenker jeg. Jeg ser kaos, grådighet, sinne og ødeleggelse. På den korte turen til jobben erfarer jeg noe annet enn det Jesus viser meg. Tankene mine kverner rundt dette. Hvorfor velger vi å gjøre disse destruktive tingene? Hva er det som driver oss? Hvorfor fri vilje? Hva er sannhet? Hvor er Guds rike og hva er fullbrakt?

Kjemi eller kjærlighet? Det finnes hjerneforskere som påstår at vi ikke har fri vilje. De viser til eksperiment hvor en måler signaler i hjernen til forsøkspersoner, målinger viser hva de vil velge opp til 8 sek. før

forsøkspersonene gjør et bevisst valg. Dette viser at vi styres av kjemien i hjernen mener forskerne. Hjernen er et avansert organ som er den rene kjemifabrikken. F. eks så vil forelskelse føre til at dopamin blir frigitt i hjernen samtidig som serotonin nivået går ned. Dopamin gir en intens lykkefølelse, mens et lavt nivå av serotonin derimot er typisk for personer med nevrotiske tvangshandlinger. For å si det enkelt så blir en rusa på, og besatt av den en er forelsket i. Tenk deg følgende: En gift mann blir forelsket i en annen kvinne. Kjemien i hjernen til mannen forteller han at han er tiltrukket av denne kvinnen. Men, er det da sannheten? For mannen er det sant at han er forelsket i denne kvinnen. Kjemien lyver vel ikke? Men hva er sannheten for konen, barna og alle rundt ham? Dersom han velger å la være å følge denne kvinnen. Dersom han bestemmer seg for at det han lovet kona foran Gud og mennesker, skal han holde. Dersom alt det han sier og gjør, bekrefter ekteskapet. Dersom han ikke vil være utro mot kona si, så trosser han sin hjernes kjemi, og velger kjærligheten. Selvfølgelig kan vi velge.

Hva er sannheten? Er ikke da sannheten det en velger å leve ut? Er det ikke det en sier og gjør som er sannheten? Selv om kjemien i hjernen skriker til meg at det er håpløst, selv om verden sier at det ikke er fullbrakt, selv om jeg ikke ser Guds rike, selv om alt ser håpløst ut, så kan jeg velge kjærligheten. Vi kan velge å leve i en annen sannhet enn den verden viser oss. Vi kan velge kjærligheten. Paulus skriver: ”Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro, som Gud har gitt ham.” Rom 12.2-3. Så, ved tro tilmålt av Gud, kan vi velge å tro på Jesus når han sier ”Det er fullbrakt” og leve etter det. Det er i

samfunn med andre at sannheten leves ut, og at ”Guds rike” blir synlig.

Kjemien lyver. I forsøk med munker som kom i dyp transetilstand viste data at hjernen registrerte smerte, men at munkene ikke kjente det. Altså, man kan ikke konkludere med at fordi en er i en tilstand med smerte, så føler en også smerte. Ikke nok med at vi kan trosse kjemien i hjernen, kjemien i hjernen kan lyve for oss. Når Jesus ser folkemengden så gråter han fordi de er uten en hyrde. Han kjenner det fysisk på kroppen. Er ikke det like sant i dag? Jeg kjenner ikke på den smerten, gjør du? Lyver vi for oss selv? Vi zapper bort ubehagelige nyheter og fyller all fritid med tanketom underholdning, for å få «fred» og slappe av.

Det er fullbrakt! Jeg har hørt at en sammenligner livet med en stri elv. En må være målbevisst, utholdende og dedikert, for å nå de målene en setter seg. Det er så lett å la livet rive oss med i ei bakevje, der det ikke er retning eller fremdrift. Har du tenkt på at ”Det er fullbrakt” bare står i evangeliet etter Johannes? Johannes var nær Jesus og korset, når han ble drept. Johannes var så nær at Jesus kunne snakke til ham. For å høre Jesus, må vi være nær ham, det vil si, leve nær korset. ”Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle”. Ef 1 18-23 Dette er sannheten som jeg vil velge å leve etter, hva velger du? Kjemi eller kjærlighet? Kjell Kvitvær

u n d ervisnin g

Invitasjon på eit nytt skuleår og Til hausten startar me desse er å vera med i nye moglegheiter! Ein av de deg som no går i sjuan ei huskyrkje. Spesielt til ra DEG velkommen til å ve klasse, så vil me ønskja med i huskyrkja vår.

andeereie ein gjeng med ått Denne huskyrkja har all ing så det vil verta ei bland klassingar som er med, ie går i åttande klasse. av de og dei som allere rsdag. Grunnen for at DU Gjengen samlast kvar to har dette er ein gjeng som bør vera med, er fordi skjer Det er ein gjeng som øn det enormt kjekt i lag. er for Gud er, læra kven han å finna meir ut av kven godt å n snakkar om at det er oss i kvardagen. Bibele g ler! stne samlast og ber, (o ha eit fellesskap der kri re. og oppmuntrar kvarand det rimte), les i bibelen å vera slik. Denne huskyrkja ønskjer som huspastor i spissen Med Susanne Fasseland r en til å vera med! Me gle ønskjer me deg velkomm Jesus, mykje latter og glede, oss til eitt nytt år med snacks! samtalar, leiker og anna Weroni ca Hål and

EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40 E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net

NYBYGG • PÅBYGG • REHABILITERING NYBYGG • PÅBYGG • REHABILITERING

Lyst å annonsere her? Ta kontakt på post@bedehuskirken.no

1000

– En mulighet til å bli rause

- Følge J esus - F eire livet - Utfordre hverandre

gir

- Følge J esus - F eire livet - Utfordre hverandre

- P rioritere relasjoner - L eve kirke

- Prioritere relasjoner - L eve kirke

50 gir 1000… …er en kampanje fra Bedehuskirken for å sette fokus på givertjeneste blant våre medlemmer som ikke er en del av Fast Givertjeneste med Skattefradrag (FGS). Vi har mange fantastiske givere, men også et stort urealisert potensial som vi tror kan utrette store ting. Vi trenger et stabilt fundament Det er en utfordring å drive en menighet uten et stabilt økonomisk fundament. Er vi mange som gir, blir vi mindre sårbare for svingninger måned for måned. Om flere bidrar med fast givertjeneste får vi en forutsigbar økonomi og vi kan også gi videre mer.

Vi vil være rause Vi ønsker at Bedehuskirken skal vise raushet i forhold til å gi videre av sine ressurser. Bedehuskirken gir allerede mye i dag, vi betyr mye for mange! - Alle kollekter fra gudstjenestene går til ulike huskirkeprosjekter, og ikke til driften - Tiende av alle gaver og FGS går til et valgt prosjekt.

Vi vil gi det videre Har du lest vårt ”Gi det videre dokument”? Hvis ikke, gjør det og bli inspirert! Her ser du hvilket potensial som ligger i vår menighet til å dele av våre felles erfaringer med andre. Vi ønsker å sende våre ledere og resurspersoner ut for å bety en forskjell for andre menigheter og enkeltpersoner.

Tidende er 100% frivillig Bibelen oppfordrer oss til å gi, det er ”sunt”, men tiende er ingen inngangsbillett til menigheten eller et krav for å være kristen. Tiende er en mulighet til velsignelse for deg selv og for andre. Du står fritt til å bidra med det du vil og kan. Tenk gjerne på dette: - Gir du kr 1000,- pr. mnd. gir det maksimalt skattefradrag på 28% - Ønsker du å bli ny giver, er det fullt mulig å begynne forsiktig og så øke etter hvert som det passer bedre for deg - Mange tenker ikke over prisstigning og lønnsøkning. En 3 % økning fra alle eksisterende givere gir en økning på kr 50.000,- i år, basert på fjorårets FGS

Alle kan være med å påvirke hva menighetens tiende skal gå til Vi ønsker å bidra lokalt, hva er gode nyheter for Bryne? Vi ser for oss at vi kan gi målrettede gaver til enkeltindivider, lag eller organisasjoner på Bryne. Vi skal våge å tenke stort med vår tiende, her har vi muligheten til å utrette store ting. Vi har satt opp en e-post adresse som alle kan sende gode forslag til. Send gode innspill til raushet@ bedehuskirken.no på hva vi kan være med å velsigne med en gave.

Vi bygger sammen Det du gir til, blir en del av deg selv. Har du hjerte for menigheten, så vær med å dra lasset. Dette er noe vi gjør sammen som fellesskap! Ditt bidrag teller, uansett størrelse, og vi er ytterst takknemlige for alle som vil være med å gi sitt bidrag inn i dette arbeidet.

50 gir 1000, ditt bidrag betyr en forskjell!

Foto: Hans Arvid Grødeland

kalenderen Aug-sept 2012 AUGUST

17. aug

kl. 20.00

Ungdomsgudstjeneste

14.-15. sept Ekteparkurs m/ Egil og Elsa Rise

19. aug

kl. 11.00

Gudstjeneste

(påmelding på bedehuskirken.no)

19. aug

kl. 19.00

Gudstjeneste

16. sept

kl. 11.00

Gudstjeneste

31. aug

kl. 20.00

UngdomsCafé

16. sept

kl. 19.00

Gudstjeneste

21.-23. sept Veksthuset i Sandnes

Septe m ber

2. sept

kl. 11.00

Gudstjeneste

(påmelding på bedeshuskirken.no)

2. sept

kl. 19.00

Gudstjeneste

28. sept

kl. 20.00

UngdomsCafé

3. sept

kl. 20.00

Åpen Ledersamling

30. sept

kl. 11.00

Gudstjeneste

7.-9. sept

Ungdomsweekend til Liland

30. sept

kl. 19.00

Gudstjeneste

(påmelding på bedehuskirken.no)

14. sept

kl. 20.00

Ungdomsgudstjeneste 19

Håland Vest, Bryne - Tlf. 51 48 12 00

Din lokale oljeforhandler Langgata 50, 4362 Vigrestad • www.jaerenolje.no

B-post Abonnement

Foto: Hans Arvid Grødeland

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

www.bedehuskirken.no postadresse:

Magasinet Bevegelse

besøksadr:

ansvarlig redaktør:

Postboks 40, 4349 Bryne Meierigata 11, 4340 Bryne åpningstider: Mandag, tirsdag & torsdag 09.00-15.00 telefon: 51 48 67 80 e-post: post@bedehuskirken.no bankkonto: 3325.20.02672

Thomas Rake Anne Rut Kjøllesdal grafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] trykk: Jærprint AS foto framside: Bente Linn Hetlelid redaksjonsleder:

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.