Ansgarmagasinet 18-1

SENDER UNGDOMMEN PÅ BIBELSKOLE • NORGE PÅ LANGS MED ANSGAR PÅ RYGGEN • HVA SKJER PÅ ANSGAR OM SOMMEREN? • CREW-LINJEN - EN RESSURS FOR MENIGHETENE • TRYGGHET FOR ALLE? • NATASHA PEDERSEN: FRA ANSGAR TIL HELSEVESENET •

M AGA S I NE T

1-2018

t Fortsat dige noen le på plasser olen! bibelsk

GLEDE, LATTER OG ENGASJEMENT PÅ

DANSELINJEN

1

LEDER

VI ER IKKE KALT TIL Å VÆRE FLINKE De fleste av oss er glade for å få ros for det vi gjør. Og vi har alle noen vi gjerne vil få anerkjennelse fra. Det kan være foreldrene våre, lærerne våre, venner eller noen andre vi ser opp til. Hvis noen sier til meg: «Så flink du er!», blir jeg veldig glad og tenker at jeg har gjort det jeg skulle gjøre: brukt mine evner og krefter på best mulig måte.

Det hender at vi overfører vår trang til ros og anerkjennelse fra andre mennesker til vår relasjon med Gud. Vi ønsker at Gud skal bli stolt av oss for noe vi har gjort – vi ønsker å være flinkiser i Guds rike. Bak ønsket om å få ros ligger nemlig det dypeste behovet hos oss alle: vi trenger å bli elsket, vi trenger å bli sett. Instinktet som sier oss at vi må være flinke og elskverdige for å kunne bli elsket, sitter dypt i oss alle. Men Guds rike er ikke som jordiske riker, og Guds kjærlighet er ikke som menneskers kjærlighet.

Gud elsker oss ikke fordi vi gjør noe godt eller beundringsverdig. Han elsker oss ikke mer hvis vi gjør det rette, og mindre hvis vi gjør noe feil. Han elsker oss fordi vi er hans barn, og hans kjærlighet er uavhengig av våre prestasjoner.

Dette gjelder ikke bare frelsen – at vi er frelst av nåde, ikke på grunn av våre gode gjerninger – men også livet vårt og tjenesten vår.

Bibelen er full av eksempler på at Gud har brukt mennesker som ikke var fullkomne. Moses hadde drept et menneske. Kong David var en ekteskapsbryter som sendte Batsebas mann i døden. Peter fornektet Jesus. Den første evangelist som omtales i Det nye testamente – kvinnen ved brønnen – hadde vært sammen med syv menn. Maria Magdalena, som var den første som møtte Jesus etter oppstandelsen, hadde vært prostituert. Slik kunne vi fortsatt.

Bibelen er befriende ærlig når det gjelder menneskelig synd og svakhet.

På Ansgarskolen ønsker vi å gjøre unge mennesker bevisst på at alle mennesker har et kall. Kallet til Generasjon Prestasjon (og alle oss andre) er ikke å være så flinke som mulig. Kallet er å følge etter Jesus, å bli bedre kjent med ham, å bli preget av hans tankegang. Når kallet ikke handler om å være flink, men om å leve nær Ham som elsker oss ikke for det vi gjør, men for den vi er, kan vi senke skuldrene. Vi skal ikke leve opp til Guds forventning til oss, men vi skal la oss bli elsket for selv å kunne elske. Da blir vi i stand til å utføre vårt kall og vårt oppdrag: å elske Gud og våre medmennesker der hver av oss befinner oss akkurat nå.

Ingunn Folkestad Breistein Rektor

2

MAGASINET 2018

«Følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere».

Matteus 4,19

INNHOLD

4

10 ÅR SOM SKOLESTYRELEDER

4

SYKLER NORGE PÅ LANGS

6

FANTASTISK Å VÆRE PASTOR

8

ENGASJEMENT UTEN GRENSER

10

10-DAGERS OG STUDIETURER

12

NYE MILJØARBEIDERE

22

Å KOMBINERE SKOLE OG STUDIER

24

30 ÅR SIDEN ANSGAR FLYTTET

28

VENNSKAPSMISJONÆREN

30

10-dagers

Stream = Små bildeglimt fra livet på skolen.

SKATTEFRI GAVE! MAGASINET UTGIVER: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand.

TELEFON: 38 10 65 00 E-POST: post@ansgarskolen.no WWW.ansgarskolen.no WWW.ansgarhogskole.no ANSVARLIG REDAKTØR: Ingunn F. Breistein REDAKTØR: Thomas Vårlid E-POST: vaarlid@ansgarskolen.no REDAKSJONEN: Thomas Vårlid, Ingunn F. Breistein, Martine Akselsen, Merete Helle og Hildegunn Schuff FOTO, FORSIDE: Lasse Eid Berntsen DESIGN: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] TRYKK: Synkron Media OPPLAG: 5 000 Bladet distribueres gratis.

Gi en gave til Ansgar Teologiske Høgskole og få skattefritak for beløpet. Dette kommer inn under gaver til vitenskapelig forskning. Ordningen er uavhengig av om du i tillegg gir til frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen.

Privatpersoner kan gi inntil 10 % av personinntekt, for foretak er det 10% av overskudd, og få skattefritak for hele beløpet.

1) Gi en gave via , på #75023.

Merk gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer.

2) Gi en gave via SMS: Send Ansgar (beløp, opptil kr 500,-) til 2468. Du kan naturligvis gi via SMS flere ganger. Registreres som skattefri gave.

3) Gi på vedlagte giro, kontonr. 3000.19.17044 4) Gi fast til skolen: Ta kontakt med oss på 38 10 65 00 eller post@ansgarskolen.no

SØKNADSINFORMASJON Ansgar Bibelskole Søknader mottas fortløpende så lenge det er ledige plasser.

Se ansgarskolen.no.

Ansgar Teologiske Høgskole Ordinær søknadsfrist 15. april.

Ledige studieplasser legges ut 19. juli på samordnaopptak.no

Følg oss på facebook! Sjekk: /ansgarskolen (bibelskolen) /ansgarhogskole Følg oss på Insta! Sjekk: @ansgarhogskole og @ansgarbibelskole

MAGASINET 2018

3

Erling Hellum:

10 ÅR SOM SKOLESTYRELEDER I 10 år har Erling Hellum vært styreleder ved Ansgarskolen.

Han har delt sin kunnskap, engasjement og ikke minst sitt gode humør. Hellum har gjort en fantastisk innsats, og det er ingen tvil om at vi er imponert over arbeidet han har lagt ned.

H

ellum vokste opp på Notodden, hvor hans far var pastor i Misjonskirken. Han studerte jus i Oslo. Her giftet han seg med Thone, og da de fikk en datter ønsket de seg bort fra storbyens mas og jag. Hellum fikk jobb som jurist i fylkeskommunen i Arendal. Det var tilfeldighetene som gjorde at de flyttet sørover, og her har de vært siden. Hellum har også jobbet i mange år som direktør i Innovasjon Norge.

Givende og meningsfylt Hellum synes at det både har vært givende og meningsfylt å være med på å påvirke utviklingen av Ansgarskolen, som har betydd så mye for mange mennesker.

Jeg er selvfølgelig nysgjerrig på om Hellum har merket en forskjell på skolen fra han startet – til han nå går av som styreleder ved Ansgarskolen.

– Ja, i høy grad. Det har skjedd utrolig mye i denne perioden. Vi har videreutviklet en veldig bra infrastruktur, som mange vil misunne oss (undervisningslokaler, 4

MAGASINET 2018

bibliotek, internat og kapell). Vi har dedikerte og kunnskapsrike lærere, og flotte studenter. Jeg synes Ansgar framstår som en attraktiv og framtidsrettet skole, sier Hellum.

at den befester sin posisjon på skolesektoren, og i det kirkepolitiske landskapet synes jeg er viktig. Pluss å fortsatt være en premissgiver i samfunnsdebatten innen sine fagområder, sier Hellum.

Som styreleder har Hellum behandlet hundrevis av saker for både bibelskolen og høgskolen. Ifølge Hellum har det vært utfordrende til tider, men skolen har hatt en god utvikling.

– Jeg har gledet meg over mange oppturer, blant annet økning i studenttallet, utvikling av campus, godkjenning som akkreditert høyskole, og så har vi hatt gode resultater på publisering, forteller Hellum.

– Det var utrolig positivt at ATH fikk 3 stipendiatstillinger og 30 studieplasser i psykologi, noe som vil være svært viktig for Ansgar fremover, sier Hellum.

Tips

Ansgarskolen Ansgarskolen har hatt mange elever siden de startet opp – først i Oslo og så de siste 30 årene i Kristiansand. Men har avtroppende styreleder vært innom Ansgarskolen?

– Det vil være en overdrivelse å si at jeg har gått på Ansgarskolen, men jeg har riktignok gått på kveldsbibelskole den gang Ansgar lå på Vettakollen, forteller Hellum.

Frie tøyler Så hvis en styreleder hadde hatt frie tøyler – hva ville han forandret ved skolen?

– Jeg hadde nok ikke forandret så mye, men det å videreutvikle skolen faglig slik

I juni får Ansgarskolen en ny styreleder.

Etter å ha vært styreleder i 10 år sitter Hellum på mye kunnskap. Og han har selvfølgelig noen tips til den nye styrelederen.

– Hele universitets- og høyskolesektoren er i endring. Det foregår en omfattende strukturdebatt hvor fusjonering er et sentralt element. Ansgarskolen vil framover stå overfor flere krevende veivalg og jeg tror det vil være viktig å holde fast på kjerneverdien «mer enn skole», men samtidig ha fokus på kvalitet og et høyt faglig nivå. Dette tror jeg vil gjøre skolen attraktiv også i framtiden, forteller Hellum.

Nye studenter Ofte spør vi studentene hvorfor de vil anbefale Ansgarskolen, men denne gangen blir spørsmålet stilt til Hellum.

– Jeg tror Ansgarskolen oppfyller målet – om å utvikle kunnskapsrike mennesker, modne troverdige kristne, og engasjerte ledere. Dessuten tror jeg at mennesker kan få en forvandlende opplevelse av faglig fordypning, fellesskap og et møte med Jesus. Jeg tror et opphold på Ansgar kan forandre livet, avslutter Hellum.

TEKST OG BILDE: MERETE HELLE

SENDER UNGDOMMEN PÅ BIBELSKOLE Hvert år er det spente foreldre som møter opp sammen med ungdommene sine på åpningsfesten i august. Alle er veldig forventningsfulle. Noen litt uvitende, andre kan programmet utenat. Noen veldig spente på hva ungdommen skal inn i, andre er veldig trygge. Noen foreldre er her for første gang, mens andre er på tredje runde. Alle har de til felles, hvis ungdommene selv vil det, at de sendte dem til Ansgar bibelskole. Hvorfor er det slik?

J

eg har tatt kontakt med Laila og Olav Vikse og Marit og Sigurd Larsen. Det er to foreldrepar som har hatt alle ungdommene sine på Ansgar bibelskole.

Kanskje de kan hjelpe meg å svare på hvorfor foreldre sender ungdommene sine til Ansgar? De har tross alt gjort det flere ganger!

Begge parene har hatt tett tilknytning til Misjonskirken. Det er der de er vokst opp og vært med i et aktivt menighetsliv.

Her har Ansgarskolen vært høyt profilert gjennom pastorer og ivrige tilhengere av Ansgarskolen. For Olav var Ansgarskolen en del av kulturen og det var mange som også valgte det på hans tid. Også Marit ble presentert for Ansgarskolen tidlig.

“Jeg har hørt om Ansgarskolen så lenge jeg kan huske”, skriver hun. Marit og Laila gikk sammen på Ansgarskolen da den var plassert i Oslo.

Også i dag jobber Ansgarskolen for å være tydelig profilert i våre menigheter og i flere menigheter kan man finne den samme Ansgar-kulturen som Olav beskriver at man kunne på 80-tallet. Det er jo ingen tvil om at dette skaper et miljø som gjør det enklere for ungdommene å velge et år på bibelskolen.

Ved siden av høy profilering av skolen i menighetene forteller Marit at de som familie har vært bevisste på å snakke positivt om Ansgarskolen i hjemmet. I tillegg

har de stilt opp på de lokale arrangementene som Ansgarskolen arrangerer. Også Olav og Laila har gjennom prioriteringer som familie påvirket guttene og gitt Ansgarskolen et godt rykte. Det er klart at dette bidrar til å gjøre Ansgarskolen til et godt alternativ når ungdommene skal velge bibelskole. For til slutt er det de som skal velge, men som foreldre har man muligheten til å påvirke!

Motivasjonen for å påvirke, oppmuntre, prioritere og snakke positivt om Ansgarskolen ligger i deres ønske om å gi videre den troen de selv har erfart. At ungdommene kan få lære mer om den kristne tro og bli tryggere i den. Marit skriver også at Ansgarskolen er en trygg plass med et godt kristent miljø. Det skaper gode forutsetninger for å møte andre kristne og bygge langvarige vennskap.

Så vil jeg jo tro det er som Olav skriver at når “erfaringen fra eldstemann ble god var nok også terskelen for å velge Ansgarskolen for brødrene rimelig lav ”. Og da stiller foreldre gladelig opp på både tre og fire velkomst – og avskjedsfester.

Så er det jo spennende om det året på bibelskole, som foreldrene oppmuntrer til, faktisk betyr noe for ungdommene. For både Vikse og Larsen var dette tilfelle.

Olav forteller at året på bibelskole har vært positivt for ungdommenes trosliv – det har gitt dem en god ballast å ta med

seg videre. Gjennom KRIK-linjen har guttene til Olav og Laila blitt utfordret både fysisk og mentalt.

For ungdommene til Sigurd og Marit var bibelskoleåret “fantastisk”. Som foreldre har de opplevd at barna deres gjennom bibelskolen har fått gode kristne venner som fortsatt er viktige for dem. I tillegg har året styrket deres “tro og identitet som Jesu etterfølgere”. Det har gjort det lettere for ungdommene å finne “sin menighet og sin tjeneste”.

Det er flott å lese om foreldre som kan fortelle av et år på bibelskole betyr noe for ungdommene deres. “Det å være kristne i ungdomsårene har til tider vært utfordrende for dem, da de ikke har hatt mange kristne venner. Så det å få være på Ansgarskolen og være en del av et stort fellesskap mad andre kristne ungdommer har vært fantastisk for dem”. Dette skriver Marit så fint helt til slutt i hennes svar til meg. Jeg tror dette gjelder for mange ungdommer i landet vårt og som gjør at foreldre og menighetene våre skal fortsette å være frimodige på å “sende” ungdommer til Ansgarskolen! “Å gå på Ansgarskolen hjelper unge til å ivareta og bli tryggere i sitt personlige forhold til Jesus – og gir utrustning og retning for tjeneste videre i livet!” (Marit) TEKST MARTINE AKSELSEN FOTO: INGUNN BREISTEIN

MAGASINET 2018

5

NORGE PÅ LANGS MED ANSGARSKOLEN PÅ KROPPEN Roy Elling og Jim Foss er brødre med et stort hjerte (eventuelt mye på hjertet), og en god dose humor og selvironi. De er kjent for mange med sitt engasjement og smittende humør.

Begger elsker Ansgarskolen og Roy Elling har flere år bak seg som lærer ved skolen. I dag er han pastor i Randesund misjonskirke. Jim er mangeårig pastor i Misjonskirken, nå i Lyngdal.

Deres nyeste påfunn er å sykle Norge på langs, og det ville Ansgarskolen være med å sponse, derfor gjør de det i Ansgarutstyr.

– Dere har bestemt dere for å sykle Norge på langs. Hvordan ble dette en realitet?

– Vi er født med ett år og åtte dagers mellomrom – der Jim er eldst, og Roy Elling er smartest – og vi fyller snart 50 begge to, svarer brødrene.

– Så dette er en gryende 50-årskrise?

– Vi står mye på scenen. Men vi liker best når andre enn oss selv er i sentrum, og dermed kunne vi også latt 50-årsjubileet bli en rolig affære. Men Roy Elling tok initiativ til å lage et jubelår på ett år og åtte dager med masse forskjellig moro. En av ideene som kom opp var sykkeltur. Siden vi er kristne og tror på El-Shaddai, Elohim, og også har hørt på Elvis, så ble det naturlig å ta turen på El-sykler.

– Så valget av el-sykkel handler ikke om fysisk form og mangel på sykkelerfaring?

– Ingen av oss sykler til vanlig, så vanlige sykler hadde aldri vært et alternativ. For å sikre at det ikke bare ble med ideen, var det viktig å få kjøpt sykler og kjøpt flybilletter. Da er det ingen vei tilbake.

– For å gjøre det enda enklere for oss selv, starter vi på Nordkapp, slik at vi kan 6

MAGASINET 2018

sykle NEDOVER landet.

– Hvem er optimisten og hvem er realisten?

– Roy Elling er alltid optimisten. På alt!

Tid, budsjett, sponsorer, vær, overnatting, uhell, sykling per dag … En felles venn har lært oss at vi må glede oss så mye vi kan på forhånd, for slår det til, vil vi oppleve gleden to ganger.

– Ingen av oss er realister. Sykle 20 mil hver dag i snitt… Høres det særlig realistisk ut? Jim er likevel den som tenker mer gjennom alt. Han er tross alt eldst.

– Vi heter Foss til etternavn, og vi prøver så godt vi kan å leve opp til det med snakketøyet. Jeg tror ikke vi blir så lei av hverandre, men kanskje av å prate. Så vi lader opp mobile enheter med podcaster og musikk. I tillegg håper vi jo også å møte noen folk underveis som vi kan prate med (og sove hos og få mat hos).

– Hvorfor dere to?

– Vi er brødre og har alltid underlig mye å snakke om. Og, vi liker å bruke tid sammen, men en hektisk hverdag gjør dette ofte utfordrende. Så er vi gode til å motivere hverandre og hjelpe hverandre.

Dessuten er vi jærbuer, så det blir ikke noe sutring underveis.

– Javel – dette med “sutring” regner jeg med at deres koner kan bekrefte.

– Hender det at dere angrer?

– Av og til. Vi har ikke tid til dette. Vi har ikke råd til dette. Vi har ikke muskler til dette – eh, det gjelder bare Roy Elling.

Men egentlig ikke. Vi vet ikke hva vi går til, og det er nok en stor, stor fordel.

– Men mest av alt gleder vi oss til å oppleve Norge på langs, og se de mange perlene som kommer underveis. Og så gir det god tid til refleksjoner, bønn, prosessering, og planlegging.

– Jeg vil vel heller si at de som er rundt oss kanskje vil angre i etterkant. For det er en mulighet for at vi kommer hjem proppfulle av energi og ideer.

– Dere nevnte at dere har “underlig mye å snakke om”, noe mange kan bekrefte.

Hender det at dere blir lei hverandre?

Når jeg spør videre om forberedelsene til turen forteller Roy Elling om en lengre sykemeldingsperiode for to år siden, der

ANSGARSKOLEN

OM SOMMEREN

han opplevde at kroppen ikke fungerte etter flere år med mye jobb og stress og ingen trening. Dette gjorde at han tok noen verdivalg.

– Det å gå opp en liten bakke gjorde meg helt andpusten. Jeg visste at jeg måtte få kroppen i gang igjen, og jeg satte meg et mål om å klare å løpe en mil uten pause – noe jeg aldri har gjort i mitt liv.

Det målet klarte jeg etter at jeg hadde trent jevnlig over tid. Denne sykkelturen som nå ligger foran meg er en stor motivasjonsfaktor for jevnlig trening. Jeg har blitt tvunget til å trene jevnlig om jeg skal klare dette. Alt dette har helt klart hjulpet meg å regulere arbeid og fritid bedre. Det er nok ofte en nøkkel for oss som jobber i menighet eller ideelle organisasjoner, sier Roy Elling.

Når Ansgarskolen tar sommerferie, og studentene flytter ut åpner Ansgar Sommerhotell dørene. Vi driver hotellvirksomhet gjennom hele sommeren og tilbyr rimelig og familievennlig overnatting i rolige omgivelser. Dyreparken og Norges største handlesenter, Sørlandssenteret, er kun en liten biltur unna.

Området

Kristiansand

Vi har et variert utvalg romtyper. Vi har enkelt-, dobbelt- og trippelrom, samt familierom for fire og leiligheter med tre soverom. Alle rommene har eget bad og tilgang til kjøkken. Det finnes også vaskerom, treningsrom, lekerom, biljardbord med mer til fri benyttelse for alle våre gjester. Nærbutikk ligger kun 200 m unna hotellet.

Byen myldrer av liv og festivaler sommeren gjennom. Idylliske fiskebrygga, Nupenparken, Kilden og Markensgate er hyggelig å få med seg i finværet.

Vest-Agder-museet ble kåret til årets museum 2016 og beriker deg med sine mange avdelinger. Ravnedalen, Odderøya og badebåten anbefales for de som liker vakker skjærgård og natur.

Ansgar Sommerhotell er en unik perle med sin fantastiske beliggenhet like ved sjøen. Flotte sandstrender ligger bare et steinkast unna. Hotellet tilbyr både fotballbane, freesbeegolf-bane og sandvolleybane til fri benyttelse for hotellets gjester. Frister det med en tur på sjøen, så leier vi også ut kajakker.

På området har vi et kapell laget av den anerkjente kunstneren Kjell Nupen.

Ansgarkapellet er åpent alle dager gjennom hele sommeren, og er en unik opplevelse med sitt hellige rom for stillhet, undring og endring.

Hotellet

Sommerhotellet: Kampanje: Kjøp 3 netter og betal for 2 i august.

Bruk rabattkoden ”Ansgarvenn”.

Da ønsker vi Roy Elling og Jim lykke til!

Og du må gjerne følge dem på Instagram @fosspaa fra 30. mai.

TEKST OG BILDE THOMAS VÅRLID

ansgarsommerhotell.no

7

Torbjørn Glenna

Knut Moholt

JEG ER PASTOR – OG DET ER FANTASTISK! Det var en artig gjeng på fire jeg fikk kontakt med da jeg spurte Thomas Aas Pedersen, Torbjørn Glenna, Eirik Fjeld og Knut Moholt om de ville fortelle litt om gledene ved pastortjenesten.

Alle fire gikk sammen på bibelskolen på Ansgar og det manglet ikke på røverhistorier fra gamledager. I dag er de gift, har barn og er aktive i menighetslivet i Norge. Eirik er på dette tidspunkt leder for barne- og ungdomsarbeidet i Acta (Normisjonen), etter å ha jobbet som pastor i Bøle Misjonskirke. Thomas jobber som pastor i Bryne Misjonskirke, Torbjørn i Skien Misjonskirke og Knut er å finne i Grimstad Misjonskirke.

Mange ganger er vi opptatt av det som er negativt ved et yrke, det som er slitsomt og tungt – og kanskje spesielt tenker vi sånn når det kommer til pastortjenesten. Likevel er det mange som velger 8

MAGASINET 2018

det. Det kan disse fire vitne om. Derfor lurer jeg på; hva er det som oppleves attraktivt med pastortjenesten?

For Eirik var det først og fremst opplevelsen av et kall som fikk han ut i heltidstjeneste. Gjennom årene på Ansgar (bibelskole og bachelor på Høgskolen) opplevde han å bli utrustet til et slikt arbeid. Også Thomas opplevde tjenesten som et kall. Han ville fortelle mennesker om Jesus. Selv om kallsopplevelsen er det grunnleggende i valget er det tydelig hos de alle fire at de er glad i mennesker. Det er attraktivt for dem å kunne jobbe med mennesker og få se at mennesker kommer til tro og tar steg i tro.

Knut legger til at som ung hadde han et ønske om å bli lærer, men at det er mye deiligere å komme unna med en halvtimes undervisning på søndag enn undervisning mandag til fredag!

Selv om disse fire har en nokså samstemt vei inn i pastortjenesten og opplevde den som attraktiv, lurer jeg på hva det er som gjør at de blir? Blant det litt skremmende, hva er det som er inspirerende?

For Grimstad-pastoren er det inspirerende å se at mennesker kommer til tro eller tar steg i tro. Han brenner for at mennesker skal få fungere i sine nådegaver og på den måten være med å tjene. Det er også inspirerende at menigheten kan bety mye for sitt nabolag/lokalområder. Man kan ha en enorm påvirkningskraft!

Eirik synes det er inspirerende å være avhengig av Guds tanker for å kunne være med å gi evangeliet videre. “Det er ikke våre ord som skal formidles, men Hans!”

Innimellom all hverdagsinspirasjon, kan kvartetten vitne om flere ulike opplevelser som har satt spor. Som Knut skriver er det nok summen av alt det positive og opplevelsen av at Gud er med i det daglige som er grunnen til at han fortsatt er pastor. Det gjelder for de andre også. Likevel har de noen historier som de trekker fram.

Thomas kan fortelle om flere inspirerende episoder. Da han talte på Stagedive, ungdomsleir på Liv og Vekst, og 23 ungdommer tok imot Jesus. Eller når en fotballtrener-kollega som aldri har vært i kirka tar med seg hele familien og kommer på gudstjeneste på julaften. Eirik husker tilbake til et Alphakurs som ble arrangert i den lille menigheten han kom til. Der var det mennesker med svært ulike bakgrunner som kunne bygge hverandre opp. På et Alphaweekend-kurs var det flere av dem som tok imot Jesus.

– Hva gjør alle disse opplevelsene med pastorene? Denne tjenesten, hvordan påvirker den troen og livet deres?

Det utfordrende er at troen blir profesjonalisert, skriver Eirik. Sitt eget trosliv blir blandet med jobb. Når man leser Bibelen tenker man på neste formidling eller noen i menigheten. Eirik kan huske et avsnitt i boka “Jabes bønn” der forfatteren var på retreat og

Eirik Fjeld

Foto: Privat

Thomas Aas Pedersen

Summen av alt det positive og opplevelsen av at Gud er med i det daglige er grunn nok til å stå i tjenesten. hørte at seminarholderen ber om at Gud skal velsigne ham og ikke deltakerne!

Knut skriver også at dette er en utfordring. Man er avhengig av å minne seg selv på å selv finne påfyll og åndelig næring til hverdagen. Samtidig skriver Knut at det alltid har vært viktig for han å praktisere troen sin, og gjennom pastortjenesten får han muligheten til det.

Så blant alle utfordringene vi hører om kan disse fire vitne om at pastortjenesten også er fylt med liv og glede. Den er inspirerende, sosial og spennende. Blant små og store opplevelser er den fylt med fantastiske hverdagsglimt som gir positiv energi og pågangsmot. Og det er mye de gleder seg til fremover; Thomas skal tale på Jærdagsgudstjeneste på Bryne torg, Eirik gleder seg over privilegiet å få lov til å forkynne Guds ord, og Knut gleder seg alltid til søndagens gudstjeneste – det er en festdag når menigheten kommer sammen!

TEKST MARTINE AKSELSEN, FOTO: MISJONSKIRKEN NORGE/TROND FILBERG

MAGASINET 2018

9

IFO-STUDENT TERESE HØYÅSEN

ENGASJEMENT UTEN GRENSER Terese Høyåsen (25) begynte sin utdannelse med å studere interkulturell forståelse på Ansgarskolen. Det satte retningen for årene som fulgte.

– Jeg bare elsker å være i engasjerte miljøer! Og vi kan alle bidra med noe, sier Terese entusiastisk.

N

å engasjerer hun seg for medmennesker, utvikling og miljø både lokalt og globalt, og kan nesten ikke få nok. Hun har også fått en drømmejobb som folkehøgskolelærer på global linje, der hun får formidle kunnskapen og engasjementet sitt videre. Etter at hun nådde opp i konkurranse med mange søkere på jobben på Kristiansand Folkehøgskole i fjor, har hun undervist og ledet studietur til Nepal og Sri Lanka.

Fra Ansgarskolen og ut i verden I 2011/12 var Terese student på interkulturell forståelse, som i fagmiljøet oftest går under kallenavnet IFO. – Jeg kom til Ansgarskolen rett etter videregående, nysgjerrig på verden og på menneskene. Jeg valgte IFO fordi jeg ønsket å lære om global utvikling og mye annet – og tenkte dette var et interessant studium som kunne brukes til mye.

Og IFO innfridde.

– Jeg lærte så utrolig mye på Ansgarskolen, og det har sterkt preget hvordan jeg har valgt å bruke tida mi i ettertid, forteller Terese. – Noe som har satt seg 10

veldig i meg, er bærekraftsmålene fra FN som vi jobba en del med i studiet. Jeg synes det var spennende å kunne koble sammen utviklingsorganisasjoner og næringsliv i noe målbart, noen verktøy for en bedre verden.

Bærekraft og småskalajordbruk – Fattigdom og utvikling og interkulturell kommunikasjon var noen av fagene jeg synes var mest spennende, sier Terese.

– Besøket vårt på asylmottak tenker jeg også tilbake på. Det gjorde inntrykk.

Etter fullført IFO-studium på Ansgarskolen, utdannet Terese seg til ingeniør med fordypning i fornybar energi. Etter å ha lært om en stor verden med mange komplekse sammenhenger fikk hun lyst til å ta tak i noe konkret. – Jeg tenkte at jeg kanskje ihvertfall kunne gjøre noe på ett felt. Noe av det verden trenger er jo mer bærekraftig energi, som er bra for hele verden. Jeg skrev bacheloroppgaven min om off-grid solceller, sier hun.

Terese har engasjert seg i Ingeniører uten grenser, som er opptatt av å bruke teknologi for bærekraft og utvikling. For å få se mer av verden, valgte hun så å gå på Hald internasjonale senter. Hun dro i den forbindelse til Nepal med Strømmestiftelsen. Der ble hun med ut i åkeren og lærte om småskalajordbruk, matsikkerhet og landsbyutvikling.

Verden her hjemme Selv om Terese gjerne kan tenke seg å jobbe i forskjellige land i framtida, er hun for tida godt fornøyd med å ha base i Kristiansand.

– Mens jeg var i Nepal, hadde kjæresten min, Elias, blitt engasjert i KIA her hjemme. Så fikk vi dele engasjementet

med hverandre, og nå er jeg også med der, forteller Terese.

Terese og Elias giftet seg i fjor, og hun synes det er fint å kunne være med på noe sammen som kan bety noe for andre. Så de er ofte å se på verdensmiddager og andre arrangementer hos Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), som jobber for å ønske de som er nye i Norge varmt velkommen.

– Vi tuller med at jeg nesten kan være litt omvendt rasist, ler Terese med glimt i øyet. – Men det jeg har merket er at forskjellene mellom oss gjør det spennende.

Litt klæsj kan det bli, men så lærer vi noe av det, det gir bevegelse.

Det hender også ofte at Terese er med på noe som skjer i Bymisjonen eller på Blå Kors. Dessuten er hun med i styret i Re:act, Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon, både lokalt og nasjonalt, og med på å dra i gang byttemarkeder og påvirkningsarbeid.

Tro i praksis Det kan virke som om Terese er høyt og lavt med engasjementet sitt. Hvor tar hun motivasjonen fra?

– Jeg har en brann i meg for at folk skal engasjere seg, det gir så mye. Om det er bærekraft eller menneskemøter det handler om. Jeg tror oppriktig at engasjerte mennesker kan gjøre en forskjell i verden, sier Terese.

– Jeg vokste opp med India, der oldefaren min startet barnehjem og bestemor ble født som misjonærbarn – så engasjementet for verden har alltid vært der. Jeg skal faktisk på 100-årsjubileum på barnehjemmet nå i november, forteller Terese ivrig. – Så det interkulturelle har alltid vært viktig for meg, men da jeg begynte å studere IFO ble det enda mer hånd-

fast. Lærerne gjør inntrykk med sitt eget engasjement, og vi kommer ganske tett på hverandre og blir kjent på en skole som Ansgarskolen – det setter også spor. Så det vekket engasjementet enda mer til live hos meg – engasjementet for mennesker, og særlig i flerkulturelle sammenhenger.

– Dette er også blitt min måte å leve ut troen på, sier Terese. – En bok som ble viktig for meg er En uimotståelig revolusjon av Shane Claiborne, om hvordan det å følge Jesus gir et radikalt engasjement.

Jeg hadde ikke hørt så mye om sånt i menighetssammenheng da jeg vokste opp, men har sett det både på Ansgarskolen og andre steder der troende mennesker brenner for en bedre verden. Sånn vil jeg leve!

Lære av hverandre For Terese er også engasjementet en motgift mot å bli oss selv nok, noe hun tenker er fort gjort i rike Norge. – Jeg tror vi har masse å lære av andre kulturer der, hvor man er mer vant til å dele og måtte stole på fellesskapet, sier Terese.

– Det skjer mye spennende i kristne miljøer, og integreringsarbeidet i menighetene gjør en viktig forskjell. Jeg snakket med muslim som sa at nesten alle som gjorde noe for dem og inviterte dem på noe var kristne. Så det betyr noe! Jeg vil gjerne få med flere unge mennesker på å ta imot de mange unge som kommer hit.

Både i jobben og på fritida lever altså engasjementet fra IFO i høyeste grad videre hos Terese Høyåsen. Verden er nok allerede blitt et litt bedre sted av det, og hun har ingen planer om å gi seg.

TEKST OG FOTO: HILDEGUNN MARIE TØNNESSEN SCHUFF FOTO TIL HØYRE: PRIVAT, FRA STUDIETUR MED IFO I 2012

Terese på tur med IFO-studentene til flyktningleiren Mae La i Thailand, på grensen til Myanmar, i 2012.

MAGASINET 2018

11

#TIDAGERS18 Både elever og lærere kjente det kriblet i føttene da de var klare for den årlige 10 dagers turneen med Ansgar Gospel Choir.

I år 2000 hadde Ansgar Gospel Choir sin første turne, og siden har det vært en årlig tradisjon. I år var 75 personer inkludert crewet med turneen på som gikk av stabelen i mars. Med seg hadde de en dobbeltdekker buss, en 9 seter bil pluss en lastebil fullastet med utstyr.

John Yngvar Syvertsen har vært med på turneen siden de startet opp for 18 år siden.

– Det er utrolig gøy å være sammen med så mange studenter. Sammen har vi fine opplevelser, gode samtaler, og ikke minst fantastisk god stemning. Selvfølgelig merker jeg at jeg ikke er 19 år lengre, men jeg legger meg bare litt tidligere enn studentene, så går det helt fint. Tror snart jeg har egen «mastergrad» i det å sove på luftmadrass, smiler Syvertsen.

Allerede høsten 2017 begynte studentene å øve på repertoaret til konsertene.

– Hvert år starter vi med blanke ark, og øver inn sang etter sang. Vi ønsker å gi koret sitt særpreg, og koret preges alltid av stor musikkglede, forteller Syvertsen.

ELEVER PÅ BIBELSKOLEN 2017/18 Dans (6) Elisabeth Aarsland Helene Myre Irene Rønning Helene Sandnes Marie Helene Bøe Maren Lovise Jenssen

Disippel (7)

12

Eline Vågsvoll Elisabeth Stave Jan Erik Lerbrekk Ødegård Lill Katrin Island Karin Marie Corneliussen

Musikkglede

Buss

Ansgar Gospel Choir er kjent for ha mye energi og musikkglede på konsertene sine. Repertoaret henter de fra gospelmusikken som vi finner i de sorte kirkene i USA. I 1,5 time underholder de publikum med masse energi og vakker sang.

– Konsertene betyr mye for meg. Det handler om å formidle det jeg tror på, og lever for. Samtidig får jeg lov til å pakke det inn i den rammen jeg kan best, nemlig gospelmusikk. Jeg føler meg privilegert.

Det å få lov til å være med å formidle håp og tro inn i menneskers liv er veldig meningsfylt, forteller Syvertsen.

Koret tilbrakte utrolig mange timer i buss.

Men med så mange hyggelige mennesker samlet, gjorde koret det om til et sted hvor man ble bedre kjent med hverandre – Det å bare snakke om alt og ingenting. Gode, latterfulle samtaler. Det er noe jeg ikke kommer til å glemme, forteller Cathrine.

Fellesskap Cathrine Skaaheim er en av elevene som var med på årets turne. Hun går på musikklinjen på bibelskolen.

– Det beste med 10 dagers har uten tvil vært fellesskapet. Det å bli kjent med så mange koselige mennesker, og sammen dele et så flott budskap gjennom gospel.

Det har vært en fin opplevelse, sier Cathrine.

Responsen som de har fått fra publikum har også betyd mye henne.

– Det å se hvor mye publikum setter pris på gospel og forkynnelse, er en stor opplevelse. Det var også alltid noen som takket for en fin konsert. Det satte jeg ekstra pris på, smiler Cathrine.

Linda Margrethe Larsen Berge Thomas Herlofsen

KRIK (21) Nora Boye Birgitte Andersen Helena Metveit Eivind Halle Theodor Didriksen Hansen Christoffer Øvergaard Inghild Tornøe Lindahl June Mangseth Markus Lindland Johannes Halmøy Boye Richard Svensson Nes Anders Tharaldsen

Benjamin Kleppe Josefine Akselsen Amalie Konstanse Nygaard Raimond Monsen Benjamin Bø Lia Lars Georg Reinlund Sæter Eiliv Aasen Sindre Hoel Hoggen Julie Sævareid

LLS (4) Ida Helene Hansen Johannes Brekke Even Andre Berge Flemming Notevik Ellingsen

Konsertene I løpet av 10 dager hadde Ansgar Gospel Choir 9 konserter. Fra Lyngdal i Sør til Sygna i Sogn og Fjordane. Det er ingen tvil om at dette falt i smak hos studentene.

– Norges natur er helt utrolig. Jeg synes det er inspirerende å reise til et nytt sted hver dag, for å se hvilke mennesker som finnes i Norge. Man blir ellers fort litt isolert i sitt eget lille område, sier Cathrine.

Cathrine synes alle konsertene hadde sitt særpreg, men det var et par steder som skilte seg litt ut.

– Jeg synes det var gøy å spille på skolene, typisk Sygna og Vestborg. Her fikk vi veldig god respons. Her var også publikummet på vår egen alder, forteller Cathrine.

Fridag Gjennom turneen hadde de en fridag, som de tilbrakte på Karmøy.

– Noen reiste til Haugesund på shopping, mens andre utforsket nærområdet.

Det beste med fridagen var rett og slett

Musikk (22) Eirin Greibesland Ruphin Raharimalala Thomas André Hjelleset Steinar Andreas Breistein Eriksen Minda Helene Klausen Amund Areklett Ingrid Bruseland Elin Sofie Sjøstrøm Oline Meland Brage Sivesindtajet Aleksander Korneliussen Andreas Kristiansen Darly Daniel Oviedo Ibarra Daniel Johansen Rasmus Elias Myklebust

John Olav Nøkland Mathias Emil Brændeland Cathrine Skaaheim Ida Galtung Ida Cèlin Bye Birgitte Græsli Nordvoll Thomas Huru

Team (7) Inger Marie Haukøya Henrik Stokkeland Sven Halsne Juliane Lundevold Signe N Krane Kristin Mustikay Eivind Undheim

Magne er i dag en del av tekniker-crew på Liv & Vekst, samt aktiv i Touchpoint.

TURNE 2018 9.mars Farsund 10.mars Lye 11.mars Karmøy 13.mars Laurhammar 14.mars Sygna vgs 15.mars Vestborg vgs 16.mars Knarvik 17.mars Stavanger

18.mars Lyngdal

å bli bedre kjent med hverandre, forteller Cathrine.

Overnatting På turneen overnattet de både på skoler og i kirker.

– Vi var velsignet med gode, hjelpende mennesker på turneen. Vi fikk både god mat og drikke, og maten var faktisk overraskende god og variert, forteller Cathrine.

Tilslutt ber jeg Cathrine beskrive turneen med 3 ord.

– Inkluderende, inspirerende og ikke minst latterfullt. Vi hadde det utrolig gøy på turen, avslutter Cathrine.

CREWLINJEN – EN RESSURS FOR MENIGHETENE Det er mange spennende linjer på bibelskolen.

En av dem er crew-linja.

Hva er det som gjør denne linja så bra?

M

agne er 25 år, fra Kristiansand og trengte ikke å flytte langt til Ansgarskolen for å få et fantastisk år.

Han søkte seg inn på crew-linja for noen år siden og er i dag aktiv som lydtekniker i studentarbeidet Touchpoint.

TEKST: MERETE HELLE FOTO: LASSE EID BERNTSEN

– Hvorfor valgte du å begynne på bibelskole?

– For det første hadde jeg en del kamerater som anbefalte meg å ta et år på Ansgar. For det andre var det fordi jeg ville ha et år fri der jeg kunne koble av og ikke minst blir bedre kjent med Jesus og meg selv.

HAR DU LYST TIL Å HØRE PÅ ANSGAR GOSPEL CHOIR, kan du høre årets CD ‘My World Needs You’ på blant annet Itunes og Spotify.

< QR-kode som leder til Itunes

– Hvorfor valgte du Crew-linja?

– Jeg valgte crew linja fordi jeg alltid har hatt en stor interesse for alt som har med tekniske dupeditter å gjøre. Jeg begynte å skru da jeg var ca 12 år og har siden det holdt på med lyd, lys og rigg. Det er noe jeg brenner for og jeg synes det er veldig gøy.

– Hvordan var det å gå et år på Crew-linja og hva lærte du?

– Det var helt fantastisk! Også hadde vi en meget dyktig lærer som lærte meg masse. Han var en veldig god lydtekniker, men

også veldig flink til å se folk på det nivået de var. Han støttet og oppmuntret oss til å fortsette å prøve. Det var jo mange ganger man ikke kunne alt.

– Så lærte jeg også at det å være tekniker er mye mer enn bare å stå bak en mixepult.

Det er mye mer – lyd, lys, rigg, vedlikehold, strategi, logistikk, samarbeid og mye mer.

– Hvilke muligheter gav det deg å gå på crew-linja?

– Jeg ble en bedre tekniker og tryggere på meg selv. Det gjør at jeg tør å utfordre meg selv, i tjeneste, tro og teknikk.

– Nå jobber du litt som tekniker.

Hva tar du med deg inn i tjeneste/ jobb som du lærte på crew-linja?

– Det å være et tjener-menneske. Og det å gjøre ting så profesjonelt som mulig uansett hvor man skrur.

– Hvorfor vil du anbefale crewlinja til nye søkere?

– Jeg vil anbefale det fordi du blir kjent med utrolig mange bra medelever og lærere. I tillegg vil du få prøvd deg som tekniker på ulike konserter hver uke – det legger et godt grunnlag! Du får også lov til å bli med som crew på turneen til Ansgar Gospel Choir der du skikkelig får kjenne på crew-livet.

– Men mest av alt; Gjennom både turne og året ellers får du vennskap for livet!

TEKST: MARTINE AKSELSEN

MAGASINET 2018

13

STUDIETURER PÅ BIBELSKOLEN MUSIKKKLASSEN I NEW ORLEANS A

nsgar gospelkor, musikklassen, dro til New Orleans. Det er en opplevelse jeg ikke ville vært foruten! I løpet av turen besøkte vi forskjellige afroamerikanske kirkesamfunn, og over alt sto musikken i taket. Kultursjokket var stort for oss nordmenn da de i New Orleans sto og danset mens de lovpriste Gud med hele kroppen!

Raseskillet er fortsatt et problem. Kirkene er delt inn i hvilken hudfarge en har. Så for dem å se oss fra Nord-Europa komme for å synge deres sanger, det ble enormt satt pris på!

Dette ble en opplevelse for livet!

MINDA HELENE KLAUSEN

KRIK PÅ BALI K

RIK-klassen storkoste seg fra start til slutt på Bali i månedsskiftet november/desember. Hovedaktiviteten var surfing, og vi fikk øvd og prøvd oss mye med fire kursdager på brettet.

Vi innkvarterte oss på Villa Krik Bali, som stod for god servering og fine fasiliteter. Der kunne vi slappe av utenom programmet, og kose oss i bassenget når vi ville. Vi arrangerte også julefest der ene dagen for en stor gjeng gatebarn, som vi på forhånd hadde samlet inn penger til. Andre ting vi gjorde var å gå i klatrepark, vannpark, på shopping og ellers bare nyte solen på stranda. I tillegg hadde vi en tre-dagers utflukt til en liten, idyllisk øy rett utenfor Bali. Dette var for mange turens vakreste høydepunkt, og vi fikk blant annet testet snorkling. Til tross for en vulkan som buldret litt mens vi var der, kom alle seg hjem, brune og røde, og fulle av masse opplevelser.

EIVIND HALLE

14

MAGASINET 2018

DISIPPEL OG DANS I COLOMBIA I

begynnelsen av februar dro dans- og disippellinja, på bibelskolen, til Colombia. Det var en tur med sterke inntrykk og flotte opplevelser, med blant annet flere skole- og menighetsbesøk, besøk på barnehjem og en kjærlighetsbrigade med ”fotvasking” av hjemløse. I tillegg hadde vi noen dager i sola med mulighet for å slappe av i varmen.

Både elver og lærere fikk et unikt innblikk i både misjon

generelt og misjonsvirksomheten i Colombia. Alle inntrykkene brakte også med seg en bredere kulturforståelse, noen veldig sterke inntrykk. Dette var en misjonstur som satte dype spor.

Colombia: en tur for livet!

MAREN LOVISE JENSSEN

MAGASINET 2018

15

NATASHA PEDERSEN:

FRA ANSGAR TIL HELSEVESENET Gerdas kafe hadde en spennende gjest 3. mai. Natasha Pedersen er daglig leder i Foreningen for barnepalliasjon, en forening som driver med omsorg for barn og unge som er døende.

N

atasha, du er tidligere student ved Ansgar Teologiske Høgskole, og har studert teologi. Hva hadde du tenkt å bruke utdannelsen din til?

– Da jeg gikk på Ansgarskolen, var planen min å bli pastor. Jeg husker at jeg var ganske så klar på dette og så for meg at jeg skulle drive menighet. Så fikk jeg smaken på det å bli prest da jeg hadde noe av praksisen min på Sørlandet Sykehus som sykehusprest. Det var en fantastisk opplevelse og utrolig givende tid. Brith Wergeland som var den første kvinnelige presten på Sørlandet skulle i løpet av den tiden bli en svært god mentor og nær venn.

Liturgien og de tydelige rammene likte jeg veldig godt. Jeg fikk oppleve å være prest i 17 måneder og hadde tjenestetid som vikarierende sogneprest flere steder i landet.

Ting endret seg dramatisk og jeg gikk ut i en tid med pleiepenger da datteren min Andrea ble gradvis dårligere og jobb ble uforenlig med sykdommen hennes.

– Så endte du opp med å starte Foreningen for barnepalliasjon. Når du ser tilbake, hvordan har livet endret seg fra slik du så det for deg da du var student?

– Livet har en begynnelse og slutt, og alt

16

MAGASINET 2018

som er imellom er livet! Når jeg ser meg tilbake kan jeg si at livet er ganske så annerledes og jeg lever et helt annet liv enn da jeg var student og tobarnsmor. Alt har endret seg i livet mitt – også troen, men på mange måter er både Guds bilde blitt større og nåden enda lettere å gripe. For meg er dette et stort spørsmål! Vi er alle underveis, tenker jeg.

– Hva er din motivasjon, og hvordan påvirker din kristne tro ditt engasjement?

– Motivasjonen min ligger i det jeg tenker ble mitt kall! Det er noe som kommer fra hjertet mitt. Jeg tror på at man kan forandre ting, og jeg har nok en indre kraft i meg som driver meg. Motivasjonen min og troen min er sammenvevd. Jeg tror på menneskeverd, rettferdighet, omsorg og kjærlighet for andre. Det å jobbe med det jeg gjør er også en måte å praktisere nestekjærlighet på.

– Kan du si litt om hva dere jobber med i Foreningen for barnepalliasjon?

– Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til at alvorlig syke og døende barn med deres familier kan fullføre livet på en trygg og verdig måte. Gjennom informasjons-, opplysnings- og rettighetsarbeid tilbyr vi hjelp til mestring. Vi tilrettelegger faglige og sosiale møteplasser for helsepersonell, pårørende og andre som er involvert. Vi arbeider også for et bedre omsorgstilbud, og ønsker å bidra til trygghet, helhetlig behandling og omsorg fram mot livets slutt for hele familien og tiden etterpå.

– Nå jobber vi også med å få etablert egne enheter for barnepalliasjon – kalt

Barnehospice. Vi har også jobbet for å få politikere engasjert i vårt arbeid gjennom lobbyvirksomhet.

– Hvordan var det å komme tilbake til Ansgarskolen og fortelle om deg selv og ditt arbeid?

– Det var fantastisk å komme hjem! Skolen har virkelig betydd mye for meg og jeg ser hvor viktig kunnskapen jeg har fått herfra er, og har bidratt til mye av det jeg er og står i. Skolen lever opp til det å være mer enn skole, det ser jeg mye tydeligere nå.

På mange måter opplevde jeg å bli mere hel som menneske i studietiden og fikk ryddet opp i mine relasjoner til Gud. Det ble mange varme gjensyn på Gerdas Kafe og varme tilbakemeldinger som gav meg enda større tro på det jeg gjør! Ikke minst så var det godt å få snakke om min tro!

– Jeg håper virkelig jeg får muligheten til å komme tilbake til skolen for å bidra med min kunnskap på barnepalliasjon.

INGUNN FOLKESTAD BREISTEIN BILDE: MERETE HELLE

Å komme hit er som å komme hjem. Skolen har virkelig betydd mye for meg og jeg ser hvor viktig kunnskap jeg har fått herfra.

HVA JEG FORSKER PÅ:

TRYGGHET FOR ALLE? Jeg er engasjert som forsker i et samarbeid mellom Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus.

Mitt felt er kultur- og samfunnspsykologi , og jeg er for eksempel opptatt av minoriteters deltakelse og myndiggjøring, migrasjonspsykologi, kreativitet og meningsskaping, flerspråklighet og flerkulturelle livsløp.

Nå jobber jeg med et PhD-prosjekt hvor jeg skal undersøke hva det å delta i det flerkulturelle kunstprosjektet Fargespill betyr for barna og ungdommene som er med, og potensielt for deres helse. Jeg er i den forbindelse tilknyttet PhD-programmet ved Psykologisk institutt, UiO. Stadig flere vokser opp med krysskulturelle erfaringer. Disse barna kan være sårbare i forhold til blant annet identi-

tetsutvikling og helse, ofte i minoritetsposisjon, og med flere kulturelle kart å navigere etter. Samtidig kan det ligge ressurser og kompetanse i nettopp slike erfaringer. Fargespill er et kunstprosjekt som bygger på slike krysskulturelle ressurser hos barna og ungdommene som deltar. Fargespill jobber ut fra at alle er en ressurs og forskjellighet er berikende.

Musikalsk gir dette seg uttrykk i at de kombinerer deltakernes egne sanger og danser – fra ulike kulturer – til noe nytt, kreativt og grensesprengende.

prosjektet kan være en veldig viktig arena for at disse barna og ungdommene for utvikle en trygg, sammensatt identitet. Mens storsamfunnet ofte vil plassere dem som «enten-eller», er deres spisskompetanse å være både-og. Det får de være i Fargespill, ja, det blir en styrke der.

Jeg har observert, intervjuet ungdommer og samlet inn spørreskjemaer for å lære noe om hva det betyr for deltakerne å være med i Fargespill, med vekt på identitet, mestring og livskvalitet. Hva betyr det for barn og unge som er vant til å være i minoritet å få dele sine kulturskatter på en scene til stående applaus? Målet er å finne ut mer om hvilke metoder og måter å møte minoritetsungdom på som kan virke forebyggende og helsefremmende.

Jeg ser også hvordan den anerkjennelsen og respekten de blir møtt med i dette prosjektet blir en viktig støtte for å ta egne valg og finne veien videre i livet for mange av deltakerne. Jeg tror denne typen kreative prosjekter har et stort potensiale for å bygge gode fellesskap, trygge unge mennesker som blir aktive samfunnsdeltakere, med alle sine ressurser. Og i den store sammenhengen tror jeg det også bidrar til å bygge et bedre samfunn for oss alle.

Så langt har jeg funnet at dette musikk-

TEKST: HILDEGUNN SCHUFF

MAGASINET 2017

17

FORSKNING

PUBLIKASJONER 2017 ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE

For ansatte som forsker og underviser ved ATH er det viktig å formidle det vi forsker på videre både til andre forskere og til et allment interessert publikum. I tillegg får skolen inntekter for det som publiseres i bøker og tidsskrift som er godkjente publiseringskanaler. Vårt eget tidsskrift Scandinavian Journal for Leadership & Theology er en slik godkjent publiseringskanal. I 2017 bidro våre ansatte med følgende publikasjoner:

Anne Haugland Balsnes: – The silver voices: A possible model for senior singing, i International Journal of Community Music.

– Populærmusikkens vei inn i Den norske kirke, i DIN: Religionsvitenskapelig tidsskrift.

Anne Haugland Balsnes/ Hege Bjørnestøl Beckmann: – «Musikken kan jeg ikke leve uten!»: Musikk som kilde til menneskets meningsskaping, i Hva er nå et menneske? Cappelen Damm Akademisk.

Antonío Barbosa da Silva: – Kjærlighet som dyd og norm: Et kristent menneskesyns bidrag til god profesjonell omsorg, i Hva er nå et menneske? Cappelen Damm Akademisk.

Ingunn Folkestad Breistein: – Fra toleranse til likebehandling: Om toleransens plass i et livssynsåpent samfunn, i Toleranse – Religion – Konflikt. Portal forlag.

Ingunn Folkestad Breistein/ Inger Furseth: – A coherent public Policy on Religion in Norway? An Analysis og the 2013 Report ”A Society open to Religious and Worldview Diversity”.

I: Public Commissions on Cultural and Religious Diversity. Routledge 2017

18

MAGASINET 2018

Ingrid Eskilt: – Misjon og menneskeverd: Holdninger til urfolk i Republikken Kongo, i Hva er nå et menneske? Cappelen Damm Akademisk.

Linda Fisher-Høyrem: – Fra sjelen til selvet: En idéhistorisk skisse av endringen i forståelsen av det essensielt menneskelige, i Hva er nå et menneske? Cappelen Damm Akademisk.

Hallvard Hagelia: – Religious observance in space and time in ancient Israel and the ancient Near East, i Interreligious relations: Biblical perspectives. T&T Clark.

– Divine election in the book of Isaiah, i Studies in Isaiah: History, Theology, and Reception. T&T Clark.

– «Hva er da et menneske...?», i Hva er nå et menneske? Cappelen Damm Akademisk.

Lars Råmunddal: – Homo ecclesiae : Om å være et menighetstilhørende menneske i en individualistisk orientert kultur, i Hva er nå et menneske? Cappelen Damm Akademisk.

– Konfesjonelle tradisjoner – problem eller mulighet?: Om konfesjonelle tradisjoners betydning i menighetsutvikling, i Scandinavian Journal for Leadership & Theology.

Reidar Salvesen: – Mennesket – dualistisk eller monistisk?: Systematisk-teologiske

refleksjoner om menneskeforståelsen, i Hva er nå et menneske?

Cappelen Damm Akademisk.

Hildegunn Marie T. Schuff: – Det fellesskapte menneske: En drøfting av psykologiens individualistiske menneskesyn.

– Identitet i kulturmøter: Å oppdage seg selv gjennom den andre.

– Tiggere – i menneskeverdets periferi? Nettdebatt mellom dehumanisering og medmenneskelighet.

Alle i Hva er nå et menneske?

Cappelen Damm Akademisk.

Tommy Wasserman: – A New Approach to Textual Criticism: An Introduction to the Coherence-Based Genealogical, Society of Biblical Literature Press.

– A Short Textual Commentary on the Lucan Travel Narrative (Luke 9:51-19:46), i Getting into the Text.

Pickwick Publications.

– Spåren av vad Jesus skrev på jorden: Människosyn i ljuset av berättelsen om Jesus och äktenskapsbryterskan (Joh 7,53-8,11), i Hva er nå et menneske? Cappelen Damm Akademisk

Markus Zehnder: – Interreligious relations in the future as described in the latter prophets, i Interreligious relations. T&T Clark.

– Literary and other observations on passages dealing with foreigners, i Sepher Torath Mosheh. Hendrickson Publishers.

GLEDE, LATTER OG ENGASJEMENT PÅ

DANSELINJEN Både elever og danselærer Heidi Roberts var spente på hvordan danselinjen ville bli da den startet opp høsten 2017. – Det har vært fantastisk å jobbe med elever som er så motiverte for å lære om dans og Jesus, noe som også har vært oppmuntrende for troen. Men også det å bli kjent med så mange fine folk på Ansgarskolen, forteller Heidi.

Misjon og dans Ifølge Heidi er det gjort lite forskningsarbeid på å kombinere misjon og dans, men det er noe hun trives med å utforme.

– Det er viktig å være synlig både i samfunnsbildet og dansemiljøet i Kristiansand, både gjennom små og store forestillinger, som elevene også er med på å utforme, forteller Heidi.

Et år på danselinjen Elisabeth Aarsland valgte et år på danselinjen for å bli bedre kjent med Gud, og lære mer om hvordan man kan bruke dansen til å ære Gud. – Det beste med dans er at det er en

gøy måte å uttrykke seg på. Dans gir meg en følelse av frihet og glede, og så skaper det en form for felleskap som betyr mye for meg, forteller Elisabeth.

Colombia I løpet av året var danselinjen på tur til Colombia. Det var en tur preget av mye inntrykk, glede og engasjement.

– Vi var blant annet med på en ‘kjærlighetsbrigade’ hvor vi fikk mulighet til å hjelpe rusmisbrukere. Gjennom en kirke i Colombia fikk de tilbud om rusavvenning.

Vi var på besøk i menigheter og skoler, og sammen med disippellinjen misjonerte vi gjennom dans og drama, forteller Elisabeth.

Ifølge Elisabeth har et år på danselinjen gitt henne minner for livet.

– Jeg har lært mye om meg selv, og ikke minst Gud og hvordan man kan bruke dans til formidling. Turen til Colombia var fantastisk. Dessuten er miljøet utrolig bra, forteller Elisabeth.

år på danselinjen.

– Det har vært et fantastisk år med mye dansing, latter, godt felleskap og mulighet til å vokse sammen med Gud, forteller Elisabeth.

Forestilling 26 mai arrangerer danselinjen en forestilling på Salem.

– Elevene har jobbet ut ifra temaet frihet. Vi ønsker å sette lys på Bibelens budskap om Jesus som setter fri, og problematikken rundt det; Er det slik at når vi blir kristne så løser alt seg? Hva vil det si å være fri, og fri fra hva egentlig? sier Heidi.

Heidi gleder seg til å møte høstens danseglade elever, og ser frem til å utvikle danselinjen videre.

TEKST OG BILDE: MERETE HELLE

Hvem passer danselinjen for?

– Linjen passer både for de som kun har danset på dansegulvet hjemme, eller som har litt bakgrunn i dans. I løpet av året lærer de masse innenfor fagområdet dans, og ikke minst det å opptre på forestillinger, forteller Heidi.

Det er ingen tvil om at Elisabeth vil anbefale et

MAGASINET 2018

19

VI STREKKER OSS LENGRE FOR ET BEDRE MILJØ «Ansgarskolen – mer en skole» Dette er en setning som vi ofte bruker når vi forteller om Ansgarskolen. Vi ønsker å strekke oss lengre, og gi det lille ekstra til studentene. Vi er en liten skole, noe som gjør at det blir et tettere bånd mellom student og lærer.

Vi ønsker å skape et godt sosialt miljø, og målet er at studentene skal ha det hyggelig både på skolen – og etter skoletid.

20

MAGASINET 2018

Nye miljøarbeidere: Det er ansatt 4 nye miljøarbeidere som skal sette miljøet på kartet. Det er Markus Lindland, og Josefine Akselsen på bibelskolen, og Elisabeth Aarsland og Ruphin Raharimalala på høgskolen. Det blir flere aktiviteter og sosiale sammenkomster, som blant annet biljard, volleyball og spillekvelder. Men også i resepsjonen vil du se disse blide ansiktene.

Jeg tok en prat med Josefine og Markus. De har begge gått et år på KRIKlinjen på bibelskolen. Josefine er oppvokst i Oslo, og beskriver seg selv som en energisk jente, som er glad både i livet og Jesus. Markus er fra Vennesla og beskriver seg selv som en energisk gladgutt.

– Hvorfor søkte du stillingen som miljøarbeider?

– Jeg ønsker å gjøre det lett for ungdom å vokse i troen. Jeg gleder meg til å jobbe for et bedre miljø, og ikke minst bli kjent med neste års elever på bibelskolen, forteller Markus.

– Jeg synes aktivitetene på bibelskolen skaper et unikt fellesskap. Å ha et felles mål, samarbeide, og gjøre ting sammen – gjør at man blir trygge på hverandre. Det å ha den gode samtalen, diskutere, gråte og le sammen, er fantastisk, forteller Josefine.

– Hva ønsker du å gjøre for å bedre miljøet på bibelskolen?

Skolens slagord er «mer enn skole» . Det kan jeg garantere at det er, sier Markus.

– Miljøet blant elever og lærere på bibelskolen er utrolig bra, og noe som er unikt.

Jeg tror ikke det er mange skoler som har et så bra miljø som Ansgar. Jeg ønsker å få flest mulig elever med på sosiale happenings. For meg er det viktig at hver elev blir sett, og det å få alle med på noe morsomt, mener jeg er viktig, forteller Markus.

– Jeg er helt enig at det er et utrolig godt miljø på bibelskolen, men det er alltid noe man kan forbedre. Jeg ønsker blant annet å samle alle linjene til flere felles aktiviteter. Eksempler kan være konkurranser, stafett, jente- og guttekvelder, kino og lovsangkvelder, forteller Josefine.

– Hvis du hadde frie tøyler – hva slags aktivitet/arrangement ville du arrangert på skolen?

– Det hadde vært artig å arrangere en leir en weekend, hvor elevene hadde hele ansvaret, forteller Markus.

– Jeg ville arrangert helgeturer både inn- og utenlands. Så hadde det vært artig med større aktiviteter som paintball, megazone og gokart, og helst uten lærere, smiler Josefine.

– Hva er det beste med et år på bibelskolen?

– Uten tvil venner, men også det å få kunnskap om bibelen, og et tettere bånd til Gud. bibelskolen arrangerer fantastiske turer.

Vi har vært i Hemsedal og Hovden, pluss mange flotte padleturer. Bali-turen var fantastisk. Når jeg ser tilbake på året, så er det fellesskapet som har betydd mest.

Det er noe helt unikt i å gå i en klasse hvor alle er gira på å lære mer om det som står i Bibelen, forteller Markus.

– Det beste er å få et friår med læring.

Du har det gøy, samtidig som en slapper av. Man har den gode samtalen om tro, liv og hverdag, og er sammen med gode venner. Samtidig så lærer du mye om deg selv, troen, og de rundt deg. Noen får evigvarende vennskap, noen blir selvsikre, stødige individer, og andre blir mer trygge i troen sin og forholdet sitt med Jesus, sier Josefine.

– Hvorfor vil du anbefale et år på bibelskolen?

– Man blir ikke bare kjent med Jesus i løpet av et år på bibelskolen, man blir også bedre kjent med seg selv. Man får venn-

skap som varer livet ut. Undervisningen på Ansgar er også helt spesiell. Siden Ansgar også er en høgskole fører det med seg goder som dyktige forelesere og fine lokaler. Ansgar sitt slagord er ”– Mer enn skole”. Det kan jeg garantere at det er, sier Markus.

– Jeg vil anbefale et år på bibelskole fordi man utvikler seg, og utfordrer seg selv i et trygt og godt miljø. Du blir både sett, inkludert og satt pris på – du kan være ditt fulle og hele deg. Og du har det GØY, smiler Josefine.

Fellesmiddager For å strekke oss litt lengre og skape et bedre sosialt miljø, tilbyr vi middag til studentene mandag – fredag. Vi ønsker å sette fokuset på et variert kosthold med sunn og smaksrik mat. Flere ganger i uken vil det også bli arrangementer etter middagen som for eksempel biljard, konsert og Farmen-kveld. Prisen for å få middag 5 dager i uka er kun 4500 kr per semester.

Samtalegruppe I de siste årene har lærerne merket at det er behov for samtalegrupper på skolen. Det er mange som flytter alene for første gang, og hverdagen kan være tøff i starten. Dessuten kan fagene oppleves som krevende. Flere studenter ønsker seg gode leserutiner og en sunn døgnrytme.

Fra høsten starter Ansgar opp en samtalegruppe, og det er høyskolelektor i psykologi Lars Mandelkow og studentpastor Anne May Abrahamsen som er ansvarlig for samtalegruppen.

– Hvordan kom dere på ideen til å starte en samtalegruppe?

– Vi diskuterte hvordan vi kan hjelpe studentene til en bedre studiehverdag.

I tillegg ser vi at flere studenter har psykososiale utfordringer, som kan gjøre hverdagen enda tyngre. Derfor håper vi at en samtalegruppe hvor ikke bare vi, men hele gruppa støtter hverandre kan hjelpe, forteller Abrahamsen.

Det vil være mellom 5-12 personer i gruppen. Samtalegruppen møtes en gang i uken over 4 uker. Hver samling varer i 1,5 time. I gruppen får hver enkelt mulighet til å snakke om det som oppleves fint, og det MAGASINET 2017

>> 21

VI STREKKER OSS LENGRE FOR ET BEDRE MILJØ >>

som oppleves krevende i hverdagen.

Målet for Mandelkow og Abrahamsen er at studentene fortsetter med gruppen på egen hånd.

– Vi ønsker at studentene skal være en ressurs for hverandre – gjennom å heie på hverandre og dele sine erfaringer, forteller Abrahamsen.

Hva kan dere hjelpe studentene med?

– Det er mange som er langt borte fra familie og venner. Derfor synes vi det er viktig at elevene får hjelp i oppstartsfasen. Vi hjelper også med emosjonelle utfordringer som sosial angst, depresjon, lav selvtillit, tristhet, sinne og konflikter, forteller Mandelkow.

– Gjennom det å være en del av en gruppe, så håper vi at studentene opplever at de ikke står alene om utfordringene. Her kan de bygge nye vennskap og nære relasjoner, forteller Abrahamsen.

Hvordan er det å få studenter til å åpne seg opp i en gruppe?

– Enhver gruppe er forskjellige, men jeg er imponert over hvor mye omsorg og empati som studentene har for hverandre, forteller Abrahamsen.

– Vi ønsker en åpen og vennlig gruppe. Alle er her for en grunn. Vi skal hjelpe hverandre. Alle som er med i gruppen skal få ordet, og de bestemmer selv hvor mye de vil dele.

Det er selvfølgelig taushetsplikt for alle som er med, forteller Mandelkow. Ønsker du å melde deg på samtalegruppen, kan du sende e-post til mandelow@ansgarskolen.no eller abrahamsen@ansgarskolen.no TEKST OG BILDE: MERETE HELLE

Det har de siste årene vært en økning i studenter som kombinerer studier med jobb. Jeg har tatt en prat med 3 studenter på høgskolen om hvorfor nettopp de har valgt å jobbe ved siden av studiene:

Navn: Markus Kleppe Alder: 20 år Fra: Porsgrunn Studerer: Praktisk teologi Jobb: Ungdomsarbeider i Vågsbygd Misjonskirke.

HVORDAN KOM SKOLE OG JOB – Hvorfor har du valgt å kombinere studier og jobb?

– Jeg planlegger et liv i tjeneste, og ønsker å lære mest mulig i studietiden. Som ungdomsarbeider kan jeg bruke informasjon som jeg lærer på studiene, noe som er veldig lærerikt, forteller Markus.

– Min drøm er å jobbe som pastor. Når jeg fikk mulighet til å jobbe i en menighet med ungdom, så tenkte jeg at dette var riktig for meg, sier Isak.

– Jeg liker å jobbe ved siden av studiene. Men det å faktisk ha en jobb som er relevant til utdanningen er helt klart en bonus, så jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått den muligheten, sier Eli Marie.

– Hva går jobben din ut på?

– Jeg har ansvaret for konfirmantene og ungdomsarbeidet i menigheten, forteller Markus.

– Jeg leder ungdomsarbeidet i menigheten, som heter YTRE. Dette startet opp i høst, så det har vært veldig spennende.

22

MAGASINET 2018

Navn: Isak Voie Alder: 22 år Fra: Vegårshei Studerer: Praktisk teologi Jobb: Ungdomsarbeider Ytre Randesund Misjonskirke.

Annen hver lørdag samles ungdommer fra 13-19 år på Holte skole. Vi ønsker at ungdommene skal få prøve seg i forskjellige oppgaver. Pluss at jeg jobber med konfirmantarbeidet i menigheten, forteller Isak.

– Jeg har ansvar for barne- og ungdomsarbeidet i kirka. Jeg er med på noe som heter super-onsdag. Da har vi kor- og dansegruppe for barna, Tweens-samlinger og UNG-samlinger for ungdommene. I tillegg har jeg hovedansvar for Barnekirka, eller søndagsskolen som mange kjenner den som, sier Eli Marie.

– Hva er det beste med å jobbe som ungdomsarbeider?

– Det beste er å se ungdom ta nye steg i troen sin, og se at de vokser i sin relasjon med Jesus, sier Markus.

– Det å bygge relasjon, og bli kjent med dem, og at se de vokse i troen sin. Det er så mye fin ungdom i Kristiansand, og vi vil hjelpe dem med å finne ut hva Gud har lagt

Betalt praksis som er relevant for utdannelsen er gull verdt.

Navn: Eli Marie Børresen Alder: 22år Fra: Sandefjord Studerer: Praktisk teologi Jobb: Barn- og ungdomsarbeider i Justnes Misjonskirke.

MBINERE BB? i livene deres, forteller Isak.

– Det blir mye lek og moro når man jobber med barn og ungdom. Det å få lov til å leke litt i en travel studenthverdag, er utrolig morsomt. Jeg har også vokst mye som person. Jeg tror jeg har blitt mye mer ansvarsfull og «voksen» i denne jobben.

Det er så givende å se hvordan barn og ungdommer koser seg på samlinger, og blir bedre kjent med Jesus, sier Eli Marie.

– Kan du nevne noen positive ting med å kombinere jobb og studier?

– Det å bli kjent med arbeidslivet, og få relevant praksis synes jeg er positivt. Så trives jeg i en variert hverdag. Det å få litt ekstra inntekter er nok noe de fleste studenter setter pris på, sier Markus.

– Det å bruke informasjon som man lærer på skolen i praksis, er positivt. Jeg talte på en gudstjeneste i menigheten. Da brukte jeg en seminaroppgave som utgangspunkt for talen. En annen positiv ting er at det du lærer på skolen faktisk får et

ansikt. Det blir ikke bare tørt stoff, men du får en anelse som hvordan du kan bruke det i arbeidslivet, mener Isak.

– Det er ingen hemmelighet at studentlivet ikke er et luksusliv. Å ha en jobb ved siden av studiene skaper en tryggere økonomisk ramme i livet. Det å kombinere jobb og studier har gjort meg mer skjerpet. Det er mye som skjer, så det er viktig å holde hodet klart, og hverdagen strukturert. Gjennom jobben har jeg fått gode venner, som lærer meg nye ting og ikke minst utfordrer meg, smiler Eli Marie.

– Har du noen tips til andre som ønsker å kombinere studier og jobb?

– Det å være strukturert er viktig. Sett av litt tid slik at du vet hva som skjer til uken.

Samtidig synes jeg det er viktig å være sosial og kose seg i studietiden, sier Markus.

– Jeg synes det er så gøy å jobbe i menighet at jeg fort glemmer tid og sted.

Timene fylles fort opp. Prioriter det som skal gjøres, noen oppgaver kan vente.

Husk at du er først og fremst student, sier Isak.

– Skriv opp alt som skjer. Ha en kalender (jeg har 3) hvor du fører opp viktige datoer for skole, jobb og sosialt. Ha oversikt over kommende uke. Da er du bedre forberedt, og du slipper å møte uforberedt på skole eller jobb, sier Eli Marie.

– Søvn er også viktig. Uten nok søvn hadde jeg nok aldri fått gjort alt som skal gjøres i løpet av en dag. Sett av fridager.

Min hverdag er ganske hektisk, og det er ytterst sjeldent at jeg har en hel dag fri, med mindre jeg setter av tid til det! Både kropp og hode trenger å koble av en gang iblant, sier Eli Marie.

TEKST OG BILDE: MERETE HELLE

MAGASINET 2018

23

misjonskirkennorge.no

TOUCHPOINT FOR UNGE VOKSNE

NY PERIODE FOR HARALDSEID

Touchpoint er et arbeid med studenter og unge voksne som hovedmålgruppe. Misjonskirken UNG sammen med misjonsmenighetene ser at i dag samles det rundt 500 personer til ulike samlinger fem forskjellige steder. Det som startet i Kristiansand i 2013, er nå utvidet til Lyngdal, Jæren, Oslo og Grimstad.

Nærmere 140 delegater og om lag 40 menigheter var representert på generalforsamlingen i Misjonskirken Norge og eiermøtet for Ansgarskolen.

Dette skjedde 27. og 28. april på Gardermoen.

Touchpoint retter seg mot unge voksne som ikke går i en menighet eller ikke kjenner Gud. Dette innebærer at uttrykksmåten er å henvende seg både til kristne og ikke-kristne. Møtene er ofte korte, og forkynnelsen er enkel og livsnær.

Fellesskapet har fokus på invitasjon og inkludering.

Foruten samlingene har de også fokus på Connect-grupper og tjenesteoppgaver. I Connect-gruppene kan de snakke om liv og tro. De har også fellesskapsbygging og sosiale aktiviteter innad i gruppene.

Øyvind Haraldseid tar fatt på en ny periode som generalsekretær i Misjonskirken Norge. Generalforsamlingen i april gjenvalgte Haraldseid slik Hovedstyret hadde foreslått, og i august begynner han på en fireårsperiode, etter seks år i stillingen.

Diakoni, lederutvikling og menighetsplanting var noen av temaene som engasjerte sterkest, da generalforsamlingen vedtok strategiplanen for den neste fireårsperioden. Under saken om Ansgarskolen kom det fram mange innspill på hva menighetene ønsket seg fra skolen i tiden framover. Det ble blant annet foreslått regionsutdanning i nord og vest, samt fag innen menighetspedagogikk og diakoni. Det var også et ønske om et felles, nettbasert undervisningsopplegg for nye medlemmer i menighetene.

Ellen Holt Skjerve er ansatt som Touchpoint-konsulent i Misjonskirken UNG. Sammen med medarbeidere i menighetene og UNG sentralt, satser de på å etablere Touchpoint også andre steder i landet.

Pastorene Jarle Råmunddal og Stein Bjørkholt inviterte på vegne av flere menigheter, Misjonskirken Norge til å arrangere generalforsamlingen neste gang i Kristiansand i år 2020.

touchpoint.no

TEKST: RACHEL E. OLSEN

ORDINASJON Fem kvinner og tre menn ble ordinert i Misjonskirken Norge. Bak fra venstre: Øyvind Haraldseid, André Tjersland, Margot Dahl, Odd Arild Berge, Tarjei Cyvin og Ingunn F. Breistein. Foran fra venstre: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Anne Hansli, Hanna T. Bylund Severinsen og Hannah Træen. (Foto: Trond Filberg)

Åtte pastorer og medarbeidere ble ordinert under generalforsamlingen.

Det var Odd Arild Berge, pastor i Grimstad misjonskirke, Tarjei Cyvin, pastor i Trondheim misjonskirke, Margot Dahl, Barne- og familiepastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Anne Hansli, menighetsplanter i Bærum, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, påtroppende menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge, Hanna T. Bylund Severinsen, barnearbeider i Søgne misjonskirke og styreleder i Pastor- og medarbeiderforeningen (PMF), André Tjersland, pastor i Askim Frie Misjonsmenighet, og Hannah Træen, barne- og ungdomspastor i Justnes misjonskirke.

Rektor Ingunn F. Breistein og generalsekretær Øyvind Haraldseid ledet ordinasjonen og delte ut bibler og diplom til kandidatene som har vært gjennom en grundig evaluering om teologi, tilhørighet og personlig liv. Kandidatlisten behandles av både Predikant- og menighetsrådet og Hovedstyret i Misjonskirken Norge, før ordinasjonen skjer.

TEKST: TROND FILBERG

24

MAGASINET 2018

VEKSTAK­ADEMIET I JUNI Dagene 17.-20. juni inviteres det til en ny utgave av Vekstakademiet, i et samarbeid mellom Baptistsamfunnet, Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Ansgarskolen og Randesund misjonskirke er vertskap.

Målet med arrangementet er å være et sted der menighetene opplever å få en ny fart og retning i sitt lokale arbeid. Det blir tid for seminarer, bønn, sosialt fellesskap og prosessarbeid.

Det vil også være egne samlinger for UNG-ledere.

Amy Anderson er en av seminarholderne. Hun har i flere år ledet gudstjenesteproduksjonen i Eaglebrook Church i Minneapolis, og hun jobber nå for The Unstuck Group, for å hjelpe menigheter til vekst.

Truls Åkerlund er leder for menighetsplantingen SALT Skien, har skrevet tre bøker og er førsteamanuensis ved Høyskolen for Ledelse og Teologi. Han har en PhD i organisasjonsledelse og erfaring som menighetsveileder i Det norske Baptistsamfunn.

Mikael Hallenius har plantet menigheter og vært mentor for pastorer i Sverige. Han er lektor i «Kyrko- och missionsstudier» og underviser på masterprogrammet «Master i ledelse og menighetsutvikling» ved Ansgar Teologiske Høgskole.

Den fjerde seminarholderen er Lars Råmunddal som er dosent i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høyskole, med særlig kompetanse på kirkevekst, menighetsforståelse, kongregasjonalisme, evangelikal teologi og karismatikk. Han har lang erfaring fra menighetsliv og kontakt med kirkeledere.

TEKST: RACHEL E. OLSEN

mknu.no/vekstakademiet

NYE MENIGHETSRÅDGIVERE ER ANSATT Misjonskirken Norge har ansatt to nye menighetsrådgivere etter Geir Johannessen og Karstein Morfjord som sluttet tidligere i år. De nyansatte er pastor Stein Bjørkholt fra Kristiansand og fagkonsulent Anne Margrethe Mandt-Anfindsen fra Asker.

– Anne Margrethe og Stein har møtt ansettelsesutvalget på en åpen og flott måte. Det er blitt tydelig at de begge har gode kvaliteter vi som fellesskap har behov for, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid.

Begge har lang fartstid i kirkesamfunnet. Anne Margrethe Mandt-Anfindsen (51) er kjent som redaktør av Misjonsbladet, kommunikasjonsleder og leder for kvinnefestivalen. Hun har den siste tiden jobbet som fagkonsulent for disippelliv i nasjonal avdeling, og i 2017 vikarierte hun som pastor i Misjonskirken Nesodden. Hun tilhører Oslo misjonskirke Betlehem.

Stein Bjørkholt (47) er nå pastor i Ytre Randesund misjonskirke som er en av de nyeste menighetene i kirkesamfunnet.

Før det var han pastor i Randesund misjonskirke. I tillegg til å være menighetsplanter og pastor, har Stein vært en av våre utsendte misjonærer i Colombia.

Fire av ti søkere ble innkalt til førstegangsintervju, to av hvert kjønn. To ble så innkalt til andregangsintervju, og disse var Anne Margrethe og Stein. Etter en grundig prosess fikk de tilbudet om stillingene, som de har takket ja til. Oppstart vil skje i august i år.

TEKST: RACHEL E. OLSEN

MAGASINET 2018

25

30-ÅRSJUBILEUMET

I 1966 flyttet Ansgarskolen til Vettakollen i Oslo.

Men mot slutten av 80-tallet ble det for trangt.

Skolestyrets formann Trygve Stubberud, rektor Sveinung Lorentsen og Misjonsforbundets daværende ordfører Thor Bigseth viser frem planene for ny skole på Hånes.

Oppdaterte tegninger med kapell og nybygg, fra 2008.

Sveinung Lorentsen og Bjørn sammen med elever, på trapp den nye skolen i 1989.

30 ÅR SIDEN ANSGAR Sveinung Lorentsen har gitt sitt liv til å tjene Gud gjennom Misjonskirken Norge både som Misjonsforstander som det den gang het i Misjonsforbundet og som rektor ved Ansgarskolen. Det er dette siste vi vil snakke om i forbindelse med Ansgarskolens flytting fra Oslo til Kristiansand i 1988.

– Hvorfor flyttet skolen fra hovedstaden til Sørlandet?

– Jeg begynte som rektor i 1981. På det tidspunktet var det et sviktende elevgrunnlag, søknadene til skolen var få. Fordi jeg hadde bakgrunn utdanningsmessig og i praksis fra skolevirksomhet, var det naturlig at vi måtte gjøre noe med studiemiljøet, med studieplaner, eksamensreglement og mange andre formelle sider ved skoledriften. Skolen ble i 1983 godkjent som forskningsinstitusjon som fikk rett til skattefrie gaver. Vi fikk et eget forskningsråd der professor Hans Kvalheim ved Menighetsfakultetet var formann. Torleif Kjær, rektor ved Sagene lærerskole og med bakgrunn fra departementalt arbeid ble til stor hjelp for oss. Senere ble Trygve Breiteig med bakgrunn i høgskolesystemet en viktig person i vårt skolestyre. Vi fikk etter hvert formell godkjenning av halvparten av vår utdanning: fire studieår ble godkjent som «uspesifisert storfag». Jeg hadde jobbet med fagdidaktikk i lærerutdanningen: veien fra boklig lærdom til å sette dette 26

MAGASINET 2017

ut i livet i en klasseromssituasjon. Dette kom meg til nytte i arbeidet med planer og utvikling av skolen, både mens vi var i Oslo og etter at vi flyttet.

Studenter og elever var ivrige i å markedsføre skolen. Jeg og andre lærere reiste sammen med studenter i helgene til menighetene der elevene sang og vitnet og reklamerte for skolen.

Vi fikk gjennom dette snudd en trend.

Elevtall og søkertall økte og vi fikk ansatt flere lærere. Dette var på mange måter i mot alle odds. Det var på denne tiden flere mindre kirkesamfunns skoler som måtte legge inn årene. Vi fikk etterhvert mange både begeistrede, engasjerte og dyktige studenter som talte vel om oss. Vi må heller ikke glemme at misjonsfolket stod med oss. Vi hadde mange aktive Ansgarringer som fulgte oss i bønn og støttet oss økonomisk.

Vi vokste etter hvert ut av bygningene: Vettakollen turisthotell i Holmenkollåsen.

Vi måtte avvise søkere. Olav Råmunddal

som var formann i hus-komiteen, sådde frøet om å bygge nytt. Vi hadde inntil da bare tenkt utbygging der vi var. Men de som hadde greie på bygninger mente at en reell utbygging av den eksisterende bygningsmassen ville bli meget kostbar.

Vi tenkte i første omgang på å bygge nytt i Osloområdet. Men etter en stund så vi også på aktuelle tomter i Østfold og i ulike Sørlandskommuner og - byer. Det var desidert Kristiansand som møtte vår forespørsel om skoletomt med størst begeistring. Daværende viseordfører Harald Sødal hadde nærmest fått fra Gud at Ansgarskolen skulle flytte til byen.

Lars Råmunddal var en viktig medspiller i Kristiansand i gjennomføringen av dette flytteprosjektet.

– Var det ingen motstand mot å flytte skolen til Sørlandet?

– Personlig elsket både kona mi og jeg å bo i Oslo. Men jeg gledet meg over nye bygninger og høye søkertall. Men jo, det var motstand mot flytting. Motstanden

SVEINUNG LORENTSEN

I 2009 møttes nesten alle rektorene fra 1959 til idag: F.h. Ingulf Diesen, Bjørn Owesen, Sveinung Lorentsen, Lars Råmunddal, Bjørn Øyvind Fjeld og Harald Nygaard. Ansgarkapellet i bakgrunnen.

Født: 16/6 1942 i Åmli Utdanning: Cand. Philol med fagene kristendom, nordisk, historie og psykologi. Han har også 3 1/2 års utdanning i sjelesorg fra St. Lukas - stiftelsen i Sverige. Han har gått på Ansgarskolen uten at han fikk noen akademisk uttelling for dette. Han er i dag pensjonert førstelektor.

Praksis: Lærer i ungdomsskolen og ved universitetet i Bergen, knyttet til lærerutdanningen. 12 år rektor ved Ansgarskolen og 10 år Misjonsforstander i Misjonsforbundet. I dag på sine pensjonistdager er han seniorpastor i Arendal misjonskirke.

Øyvind Fjeld pa framfor

FLYTTET I 1987 flyttet skolen til vakre Hånes i Kristiansand - med utsikt over sjøen.

mot å flytte ut av Oslo gikk på at vi ville miste nærheten til departementet og andre nyttige utdanningsinstitusjoner. I Oslo hadde vi mange interessante gjester og forelesere fra alle deler av kristenNorge. Mange mente også at vi ikke ville få studenter til Kristiansand fordi alle som ville studere ønsket å komme til hovedstaden og ikke til Sørlandet. Jeg besvarte denne innvendingen med at dette var et spørsmål om å gjøre undervisningen ved skolen attraktiv nok! Ved et under ble det flertall på den ekstraordinære årskonferansen i 1986 for at vi skulle flytte skolen.

Dette skyldtes ikke minst at vi fikk langt flere penger for den gamle skolen enn vi hadde håpet på. Det var ikke alle lærerne som fulgte med oss til Kristiansand. Dette gjaldt særlig på musikkavdelingen. Men mange lærere fulgte også med.

Selve flytteprosessen Sommeren 1988 var varm. Svære gamle bygninger skulle tømmes fra kjeller til loft. Svært mye skulle ikke flyttes til Kris-

tiansand. Det ble solgt på auksjon. Vi fikk mange penger for tomta og de gamle bygningene på Vettakollen, men vi fikk altfor lite for inventaret! Auksjonen vi holdt ble for lite bekjentgjort, det kom for få mennesker og derfor ble utbyttet der for lite.

Men vi fikk kvittet oss med mye slik at det ikke var så mye av gamle ting som ble flyttet til Hånes. Mange av skolens ansatte var engasjert i hele denne flytteprosessen.

– Er det noe som har gått tapt ved denne flyttingen og er det noe av vår arv fra den gamle skolen du synes vi på en ekstra måte må hegne om i dag?

– Fordi skolen er blitt såpass stor, er selvfølgelig ikke forholdet mellom lærere og studenter like nært som det var på den gamle skolen. Det må sies at mens vi fortsatt var på Vettakollen, men hadde begynt planlegging av den nye, planla vi for en skole som skulle romme 400-500 elever/ studenter. Jeg vet ikke om vi noen gang egentlig trodde på et så høyt studenttall på den tiden, men nå ser vi jo snart at

dette målet blir realisert! På den gamle skolen hadde vi en stor foaje som bandt bygningene sammen og som ble et naturlig møtepunkt og samlingssted. Vi spiste jo også alle måltider sammen.

Alle som gikk på skolen gikk der fordi de ønsket å tjene Gud på en eller annen måte.

Det fantes en evangelisk målrettethet, vi må ikke miste den! Teologien er ikke lenger Ansgarskolens sentrum. Kan en gjøre noe for å gi teologien en større plass?

Skolen må ikke miste sin bibeltroskap, det teologiske fundamentet må ikke forvitre i liberalisme! Vi må ikke miste troen på at skolen kan utgjøre en forskjell, at skolen har en viktig plass i det teologiske landskapet! Elever/studenter og lærere må fortsatt ha en brann og et engasjement for at vi kan bety noe i vårt eget land og i den verden vi lever i!

TEKST: INGRID ESKILT

PS! Mer om 30-årsjubileet kommer i høstens Ansgarmagasin.

MAGASINET 2018

27

TAKK TIL VÅRE STØTTESPILLERE!

PANTONE 281C

GULL

Hva har Ansgarskolen, Misjonskirken Norge og UNG, Israelsmisjonen, Opplysningsvesenets fond, Norea mediemisjon, og en rekke misjonskirker og andre menigheter rundt om i landet, til felles?

(De har fått formgivning fra Ravnbø design.)

Kontakt Morten Ravnbø på 91 73 73 56 eller se www.ravnbo.com for å vite mer.

GRAFISK DESIGN • LOGO / BRANDING • WEBDESIGN • ILLUSTRASJON

28

MAGASINET 2018

ER DU PÅ JAKT ETTER BRUKTBIL? Når du kjøper bruktbil hos oss får du: Tilstandsrapport. Vi gjør en grundig kvalitets og sikkerhetssjekk av alle biler etter Norges Bilbransjeforbunds standard.

Korrekt kilometerstand.

Bruktbilgaranti. Vi gir inntil 24 mnd bruktbilgaranti.

Bytterett. Du har 30 dager/inntil 1.000 km bytterett.

Innbytte av din gamle bil.

Gunstig finansiering.

Gode forsikringsordninger.

Se alle vår bruktbiler på gumpenbruktbil.no

MAGASINET 2018

29

FAKTA om Torstein Try

GODE ERFARINGER: Høgskolelektor og tidligere misjonær Torstein Try har mange erfaringer fra gode vennskap med muslimer. Nå skriver han doktoravhandling om vennskap mellom kristne og muslimer i Norge.

- 56 år - Født i Vennesla, bosatt i Kristiansand - Gift, èn voksen sønn - Tidligere misjonær i NordAfrika for Ungdom i Oppdrag og i Mali for Frikirken. Har også erfaring som brannmann, maskinfører, kirketjener og buss-sjåfør.

- Nå lektor på Ansgar Teologiske Høgskole.

VENNSKAPSMISJONÆR BLANT MUSLIMER – Vennskap er døråpneren til enkeltmennesker og hele muslimske samfunn, sier Torstein Try, tidligere misjonær i Nord-Afrika.

Nå skriver han doktorgrad om vennskapsmisjon.

V

ennskap var temaet både i mastergrad-oppgaven hans og i en kommende doktorgradsavhandling.

I Trys MA analyserte han flere personlige vennskap fra misjonær-perioder i to nordafrikanske land og Mali. Doktorgradsavhandlingen handler om vennskap mellom kristne og muslimer i Norge.

– Som kristen er jeg selvsagt ikke enig i muslimenes syn på frelsen, men deres genuine kjærlighet og omsorg for familie, venner og naboer kan ingen ta fra dem.

Jeg har hørt norske kristne si at muslimer må gjøre gode gjerninger for å komme til paradis, men ut fra de mange jeg kjen-

30

MAGASINET 2018

ner, vet jeg at de er sosialisert til å være omsorgsfulle – det er helt naturlig. Derfor bør vi være forsiktige med å stemple islam som en ond religion, slik enkelte kristne gjør, fremholder Try. – Etter å ha bodd i kulturen noen år har jeg fått en dyp respekt for muslimer og islam. «Det er bedre å være en god kristen enn en dårlig, ikke-praktiserende muslim», sa en imam en gang til meg. Det sier atskillig om den religiøse friheten i dette området og viktigheten av å ikke skjære alle muslimer over en kam, poengterer han.

Gråt over vennskap Torstein Trys interesse for islam og muslimer startet i Ungdom i Oppdrag (UiO). På outreach i Amsterdam traff han jevnaldrende muslimske ungdommer og tok kurs i islam parallelt. Tre år på rad dro han til Amsterdam og var der seks uker hver gang.

På en samling for fulltidsarbeidere i UiO opplevde han Guds tiltale.

– Gud sa: «Jeg vil at du skal reise ut

som misjonær». Ikke noe mer enn det, men med mitt hjerte for muslimer ba jeg ham å stoppe meg om det ikke var her jeg skulle bruke kreftene.

Try gikk deretter inn i et internasjonalt UiO-team som dro til et land i Nord-Afrika for å studere arabisk.

– Man kan ikke misjonere i dette landet, men man kan vitne for venner. Gjennom vennskap opplevde vi å se to bli kristne. En vel så sterk erfaring for meg var at jeg fikk en muslimsk venn som jeg kunne snakke åpent om tro med. Jeg ble en mer dedikert kristen av samtalene våre og han det samme som muslim. Min venns far krevde at han skulle avslutte kontakten med meg, men etter nøyere overveielse fikk han familiens velsignelse til å fortsette vennskapet. Da det ble klart, gråt vi begge.

Muslimer flest har ingenting imot vennskap med kristne, påpeker han. De opplever heller ikke kristne vitnesbyrd som truende.

– Ifølge islamsk lære finnes det bare én Gud. Jøder og kristne anses å ha viktig

MISJONÆRER: Familien Try fotografert mens de var misjonærer i Nord-Afrika. F.v. Ulla, Torstein og sønnen Levi. Foto: Privat

INGEN TRUSSEL: Muslimer flest opplever ikke kristne vitnesbyrd truende, sier Torstein Try, her fra misjonærdager i Nord-Afrika. Foto: Privat

– Ulik religion er ikke til hinder for gode vennskap, snarere en styrke. delinnsikt om ham. Selv om de tror Koranen og Muhammed overgår jødisk og kristen åpenbaring, vil de gjerne høre våre fortellinger om Jesus, profetene og skapelsen samt lære om kristen tro og etikk.

Trakk fram korset Etter språkopplæringen gikk ferden til nok et muslimsk land med det samme UiO-teamet.

Her fikk Torstein en ny god venn. Som vaktmester og altmuligmann besøkte han en dag det lokale høvleriet i et jobbærend og fortalte innehaveren samtidig om Jesus. Sistnevnte hadde mistet en datter og var overbevist om at Gud er ond. Han lo av tanken på Gud som en kjærlig far.

– Jeg følte meg dum og gruet meg til jeg skulle hente de bestilte materialene.

Da dagen kom inviterte innehaveren meg inn på kontoret. Der trakk han fram et kors fra halsgropa og fortalte at han ikke hadde sovet på tre netter etter mitt besøk.

Han hadde forsøkt mange veier for å lære Gud å kjenne, men ikke Jesus. Derfor gikk han til den lokale kirken søndagen etterpå og opplevde momentant Guds kjærlighet.

Selv om han visste det ville innebære forfølgelse, ville han at jeg skulle døpe ham.

Torstein ble etter hvert sendt til Sverige

for å lede en stiftelse som teamet samarbeidet med. Stiftelsen sanket frø og formidlet kunnskap om gode vekstmetoder. I Sverige fant Torstein sin ektefelle, Ulla.

«Taler som med min tunge» Etter noen år i Sverige ble ekteparet kalt til Mali av Frikirken i Norge. Her ble de pionérarbeidere ut fra en landsby nordøst i landet.

– Min første og beste venn var Ami (konstruert navn, journ. anm.) Da han forsto evangeliet satte han seg fore å presentere meg som misjonær i samtlige 24 landsbyer i distriktet. Han konverterte formelt aldri, men introduserte meg alltid som «han som kan gi dere det levende vannet. Han taler som med min tunge, så hør på ham».

– Da jeg besøkte Mali i 2005 fortalte Ami at han alltid hvisket følgende inni seg når han bøyde seg mot Mekka: «I Jesu Kristi navn, min Frelser og Herre» – og så fortsatte han med den rituelle muslimske bønnen.

«Det finnes ingen tvang i religionen» står det i Koranen. Trosfrihet var da også en fremtredende verdi i dette området av Mali, påpeker Torstein Try. I dag inngår landsbyene i et område der Al Qaidas innflytelse har bølget fram og tilbake.

Overraskende funn Hvordan påvirker vennskap mellom personer med ulik religiøs overbevisning synet på religion og tro? Det er utgangspunktet for doktoravhandlingen Try er i ferd med å legge siste hånd på. Basis er intervju med 16 informanter hvorav syv vennepar der den ene er muslim og den andre kristen.

– Noen av funnene bekreftet min forforståelse, andre ikke. Det som overrasket mest er at noen får et mer negativt syn på islam etter hvert som vennskapet vokser.

Motsetningen løser de ved å si at «Den versjonen av islam min venn står for er ok, men den egentlige religionen er voldelig.»

Det andre som overrasket Try er at så mange kristne går inn i vennskap med hovedmotiv at den andre skal bli frelst.

Når vennskapet forsterkes er motivet imidlertid vanskelig å beholde. Det er utfordrende å proklamere for en nær venn.

Noen løser floken ved å unngå å snakke om religion og risikere vennskapet. Andre legger vekt på nestekjærligheten og ønsket om å gjøre det beste for vennen.

Det kan innebære bønn og invitasjon til gudstjenester og andre kristne samlinger.

– Mens alle kristne svarte ja på spørsmålet «Ønsker du at din venn skal konvertere?» var det muslimer som lo litt før de fastslo at det hadde vært fint, men ikke var viktig for dem. Oppsummert kan man si at ulik religion ikke er til hinder for gode vennskap, snarere en styrke, sier Torstein Try. TEKST: INGUNN RUI, TIDLIGERE PUBLISERT I DAGEN.

MAGASINET 2018

31

Retur: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand

GI EN SOMMERGAVE TIL ANSGARSKOLEN Det statlige tilskuddet er mindre for private høgskoler og for bibelskoler enn tilsvarende skoleslag i det offentlige, trenger vi gaver både til skoledrift og for å gjøre skolen til «mer enn skole».

På Ansgarskolen ønsker vi å gi studenter og elever en grunnleggende innsikt i den kristne tro og hvordan denne kan leves ut i arbeidsliv og hverdagsliv.

Vi ønsker ikke bare å gi hodekunnskap, men også livsvisdom ut fra et kristent verdigrunnlag. Vi utdanner mennesker til tjeneste til menighet og misjon både i Misjonskirken Norge og andre kirkesamfunn.

Vi gir også utdanning til unge mennesker som skal jobbe innenfor skole, kulturog helsefeltet. Fra Ansgarskolen tar de med seg et tydelig kristent verdigrunnlag ut i arbeidslivet. Mange av våre elever engasjerer seg i lokalmenigheten med ny glød etter ett år på bibelskolen. De bidrar som sangere, dansere, musikere, de styrer lys og lyd, de er ungdomsledere, forkynnere og leder aktiviteter for barn og unge. På Liv og Vekst utgjør Ansgarskolens elever og studenter en stor del av lederne på Stagedive og Across.

Din gave vil hjelpe Ansgarskolen til å fortsette den jobben vi gjør. Du kan gi via giro, SMS og via Vipps. Til en forskningsinstitusjon som Ansgar Teologiske Høgskole kan du gi inntil 10 % av din inntekt i tillegg til det du ellers har gitt til frivillige organisasjoner som Misjonskirken Norge og/eller din lokalmenighet.

Du får fradrag på skatten på minst 28 % av beløpet du har gitt.

TAKK FOR DIN SOMMERGAVE TIL ANSGARSKOLEN! 32

SLIK KAN DU GI EN GAVE: • Gi en gave via Vipps, på #75023. Merk gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer.

• Gi en gave vis SMS: Send Ansgar (beløp, opptil 500,-) til 2468. Du kan naturligvis gi via sms flere ganger. Registreres som skattefri gave.

• Gi på vedlagte giro, eller direkte til kontonummer 3000.19.17044