Ansgarmagasinet 17-2

ET INSPIRERENDE YRKE • MED EN DRØM OM Å HJELPE • KLESMERKE SOM FORANDRER MENNESKEVERD • ENDRINGER PÅ BIBELSKOLEN • DANS OG MENIGHET • FOR FULL MUSIKK

M AGA S I NE T

2-2017

FEIRER MIDLER

TIL ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE

VI GÅR MOT LYSET! «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det». Johannes 1,4-5 Den vakreste juleteksten finnes etter min mening i det første kapittel av Johannesevangeliet. Den teksten forteller oss om et stort mysterium, nemlig at Gud ble menneske gjennom Ordet som er Jesus Kristus. At livet og lyset var i Jesus, og at mørket ikke har overvunnet lyset.

Adventstid er en tid med forventning og glede. Den er også en travel tid, vi haster av sted og har tusen gjøremål i tillegg til de vanlige. Men likevel gjør adventstiden at desember måned går fort, og vi glemmer noe av det mørke og tunge i møte med de mange lysene som tennes nå i advent. Lysene vi tenner nå i adventstida er et bilde på Jesus, han som er den trygge, han som driver bort mørket som kan skremme oss, han som er den uforanderlige. Vi slipper å forholde oss til en humørsyk gud, som må blidgjøres før vi kan møte ham, eller som hater oss den ene dagen og elsker oss den neste.

Det er ikke uten grunn at kirken la julefeiringen til den norrøne vinterfesten. I den mørkeste, kaldeste og tyngste årstiden for oss som bor her i nord, får vi se lyset og livet komme til oss. For det er når vi er omgitt av mørke at vi setter mest pris på lyset. Det er når vi føler at det onde tar overhånd at vi trenger håpet om at det gode skal overvinne det onde. Når vi hører om kriger som ikke tar slutt, om mennesker som er på flukt fra sult og krig, når vi tar inn over oss de store verdensproblemene. Eller når vi selv opplever at livet ikke ble slik det skulle, enten det er sykdom, ekteskapsbrudd eller brå død som rammer oss. Når vi føler at det er mørket som rår, da trenger vi lyset.

Og det var nettopp det som var Guds plan da han sendte sin Sønn til jorda: at menneskene skulle få et glimt av lyset, et glimt av Gud selv. For Gud er lys, og det finnes ikke noe mørke i Ham, slik vi leser i 1. Joh 1,5. Gud inviterer oss til å forlate mørket og vandre i lyset. Selv om Jesus var det sanne lyset som kom til verden, står det at verden ikke kjente ham: «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham». Men for de som setter sin lit til at Jesus Kristus er verdens lys og verdens håp er det gitt følgende løfte: «Men alle som tok imot han, de gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn».

Det er et mysterium hvorfor Gud valgte å sende sin eneste Sønn for å redde oss.

Det er et mysterium at Gud ble menneske i Kristus, og at Jesus måtte dø på korset for våre synder. Selv om vi ikke kan forstå fullt ut hvorfor det skjedde, kan vi ta imot det glade budskapet om at barnet i krybben ble verdens frelser. Det budskapet holder i liv og død. Det budskapet er grunnlaget for Ansgarskolens virksomhet, og det vi formidler til våre elever og studenter.

Budskapet om at lyset har overvunnet mørket, at natten ikke skal vare evig, at Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Jeg ønsker deg en god adventstid og at du lar lyset slippe til i ditt liv!

Ingunn Folkestad Breistein Rektor

2

MAGASINET 2017

17

FEIRER MIDLER TIL HØGSKOLEN

4

PASTOR - ET INSPIRERENDE YRKE

6

MED EN DRØM OM Å HJELPE

8

KLESMERKE SOM FORANDRER

10

EN BOK OM MENNESKEVERD

14

ENDRINGER PÅ BIBELSKOLEN

17

DANS OG MENIGHET I HARMONI

18

FOR FULL MUSIKK

22

NY PSYKOLOGILEKTOR

24

FRA STUDIE TIL JOBB

28

Disippellinjen har nå to ulike retninger - les mer på s 17.

Stream = Små bildeglimt fra livet på skolen.

SKATTEFRI GAVE! MAGASINET UTGIVER: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand.

TELEFON: 38 10 65 00 E-POST: post@ansgarskolen.no WWW.ansgarskolen.no WWW.ansgarhogskole.no ANSVARLIG REDAKTØR: Ingunn F. Breistein REDAKTØR: Thomas Vårlid E-POST: vaarlid@ansgarskolen.no REDAKSJONEN: Thomas Vårlid, Hildegunn og Ingunn, Martine Akselsen, Eli Børrensen, Merete Helle

Gi en gave til Ansgar Teologiske Høgskole og få skattefritak for beløpet. Dette kommer inn under gaver til vitenskapelig forskning. Ordningen er uavhengig av om du i tillegg gir til frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen.

Privatpersoner kan gi inntil 10 % av personinntekt, for foretak er det 10% av overskudd, og få skattefritak for hele beløpet.

1) Gi en gave via , på #75023.

Merk gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer.

SØKNADSINFORMASJON Ansgar Bibelskole Søknader mottas fortløpende så lenge det er ledige plasser.

Se ansgarskolen.no.

Ansgar Teologiske Høgskole Ordinær søknadsfrist 15. april.

Ledige studieplasser legges ut 19. juli på samordnaopptak.no

DESIGN: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] TRYKK: Synkron Media OPPLAG: 5 000

2) Gi en gave via SMS: Send Ansgar (beløp, opptil kr 500,-) til 2468. Du kan naturligvis gi via SMS flere ganger. Registreres som skattefri gave.

Følg oss på facebook! Sjekk: /ansgarskolen (bibelskolen) /ansgarhogskole

Bladet distribueres gratis.

3) Gi på vedlagte giro, kontonr. 3000.19.17044

Følg oss på Instagram! Sjekk: @ansgarhogskole og @ansgarbibelskole

4) Gi fast til skolen: Ta kontakt med oss på 38 10 65 00 eller post@ansgarskolen.no

MAGASINET 2017

3

FEIRER MIDLER

TIL ANSGAR TEOLOGISKE HØGSK KrF fikk gjennomslag for midler til Ansgar Teologiske Høgskole gjennom statsbudsjettet for 2018 - Dette har vi søkt om og arbeidet for i flere år, så at det kom nå er svært gledelig, sier rektor Ingunn Breistein ved Ansgarskolen. - Her skal det feires!

R

evidert statsbudsjett innebærer 2 millioner til Ansgar Teologiske Høgskole (ATH). Høyskolen har fått tilskudd til 30 studieplasser i psykologi (bachelor) fra høsten 2018, i tillegg til tre stipendiatstillinger for å stimulere til vitenskapelig arbeid.

– Dette er en viktig styrking av høgskolen, som ikke har hatt finansiering av studieplasser i psykologi tidligere, men kun fått uttelling for studentenes fullførte studiepoeng. Vi har stor søkning til psykologistudiet vårt, og det er flott at vi nå også får finansieringen på plass, sier rektor.

ATH er det eneste studiestedet mellom

Oslo og Bergen som gir utdanning i psykologi. Det er et stort behov for psykologikompetanse på Sørlandet, noe ikke minst levekårsundersøkelsene på Agder viser.

Det vil også få positive ringvirkninger for samarbeidet med ABUP og andre institusjoner.

- Dette er strålende nyheter! Støtten gir spennende muligheter framover.

Psykologimiljøet vårt har vært i sterk vekst i flere år, og vi ser at dette er populære studier. Men vi har hatt litt voksesmerter fordi ressursene til å utvide ikke har holdt følge. Nå gleder vi oss til å

satse på videreutvikling, sier Hildegunn Marie Tønnessen Schuff, som forsker og underviser innenfor kulturpsykologi på Ansgarskolen.

Ansgarskolen retter en stor takk til KrF, og spesielt til Hans Fredrik Grøvan og Ingolf Ropstad for at forhandlingsresultatet slo så godt ut for Ansgarskolen. Ansgar Teologiske Høgskole får med dette mulighet til å utdanne enda flere unge i psykologi, og vil med dette bidra til at Sørlandet får en kompetanse som arbeidsgivere har stor behov for.

TEKST: THOMAS VÅRLID

4

MAGASINET 2017

Utdanning

KOLE

VED SIDEN AV JOBB I MENIGHET/ KIRKE? Vi har deltidsstudium i teologi, ledelse og menighetsutvikling (bachelor og mastergrad) med søknadsfrist helt frem til skolestart.

Les mer og søk på ansgarhogskole.no/deltid

Rektor Ingunn Breistein og forsker Hildegunn Marie Tønnessen Schuff er glade for beskjeden!

I samarbeide med:

www.ansgarhogskole.no 5

PASTOR

– ET INSPIRERENDE YRKE! Pastortjenesten er ofte sammensatt.

Trange timeplaner, mye kveldsarbeid og alltid noe å forberede. Likevel er det mange unge som stadig vil bli pastorer, og eldre som fortsatt står i tjenesten. Hva er det som gjør det?

D

et må være noe inspirerende med pastortjenesten! Vi har tatt en prat med Geir Johannessen. Han har vært pastor i flere år, tok en pause, men er nå igjen på vei inn i pastortjeneste i Salem Misjonskirke. La oss lese hvilken stor glede han finner i pastortjeneste og bli inspirert!

– Kan du fortelle litt om deg selv?

– Jeg er 61 år ung, og gift med Bente. Vi har 4 barn, 4 svigerbarn og 10 herlige barnebarn. Jeg ble kristen da jeg var 18 år gammel. Et år senere begynte jeg på Ansgarskolens teologiske seminar i Oslo.

Etter endt utdannelse har jeg vært pastor og evangelist i Misjonskirken Norge det meste av tiden. De siste 6 ½ årene menighetsrådgiver på Øst-, Sør- og Vestlandet.

– Du har vært pastor før, men tok en pause fra det. Nå har du sagt ja til pastor-stilling i Salem. Hva er det med pastoryrket du opplever som attraktivt og som gjør at du velger å gå tilbake?

– Da Billy Graham ble spurt om hvorfor han aldri hadde prøvd å bli president i USA, skal han ha svart: ’Why step down’?

Min frimodige, men subjektive påstand er at det gjeveste man kan være her i livet er å være pastor. Det har sine utfordringer, men mest glede. Man får følge mennes6

MAGASINET 2017

ker gjennom livets ulike landskap. Man får se mennesker komme til tro på Jesus og bli forvandlet i relasjonen med Ham, sier Johannessen.

– Kallet er også å være en utrustende leder, og det er meningsfylt å bidra til at unge og eldre blomstrer i en tjeneste Gud har kalt dem til. Så får du være med og skape arenaer for felleskap, i en tid med mye ensomhet. Det er viktig. Er du glad i kommunikasjon, har du også rikelig anledning til å forkynne og undervise verdens beste budskap, og få se hvilken forskjell det kan gjøre i menneskers liv, forteller Johannessen – Hvilke oppgaver gleder du deg til å ta fatt på?

– Jeg gleder meg til å forkynne Guds Ord i en tid som jeg tror er mer beredt for å ta imot dette budskapet enn på mange år.

Tenk bare på hvordan ’generasjon prestasjon’ sårt trenger å høre evangeliet!

Jeg gleder meg også til å være med på å utruste andre til tjeneste. Som menighetsrådgiver har jeg videre sett betydningen av diakoni, det å utøve barmhjertighet og arbeide for rettferdighet i samfunnet i Jesu navn. Jesus hadde jo et tydelig fokus på de fattige og marginaliserte i sin samtid. Det må vi også ha, sier Johannessen.

– På hvilke måter er pastoryrket inspirerende?

– Jesus sa til disiplene at de var ’jordens salt’ og ’verdens lys’. Det inspirerer meg å tenke på hvilken betydning en lokalmenighet kan ha i verden, sier Johannessen.

–På hvilke måter skremmer det deg?

– Det skremmer meg ikke, men med lang fartstid vet jeg om farene som lurer, for eksempel travelheten. Jeg kjenner mange av våre pastorer godt, og jeg ser at man fort havner i en situasjon der man har for mye å gjøre, og for liten tid til disposisjon. Å ’prioritere’, ’sette grenser’, ’delegere’ vil være viktige stikkord for en bærekraftig tjeneste, sier Johannessen.

–Hva gjør pastoryrket med deg og troen din?

– Jeg pleier å si at det optimale livet, er å få leve det i skjæringspunktet mellom det som er vår dypeste glede og det som er omgivelsenes største behov. Det får jeg mulighet til som pastor. Samtidig har man anledning til å studere Guds Ord og praktisere de klassiske, åndelige øvelsene – bønn, stillhet, lovprisning og fellesskap, forteller Johannessen.

– Hva betyr det for deg å få være pastor og lede en menighet?

– Å være pastor er å være hyrde. Hyrden

ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE

SAMARBEID MED DNK OM PRESTE­ UTDANNING

M

aster i ledelse og menighetsutvikling ved ATH har siden 2013 vært et samarbeid med Örebro Teologiska Högskola i Sverige og Høyskolen for Ledelse og Teologi i Oslo. Master i ledelse og menighetsutvikling er en disiplinrettet mastergrad på 120 studiepoeng. Masteren består av tre hovedområder: 1) Menighetsutvikling og menighetsledelse 2) Spiritualitet i et menighetsperspektiv 3) Forkynnelse og formidling i et menighetsperspektiv. hadde to primære oppgaver: å beskytte flokken fra fare, og å lede den til de områdene der gresset var grønnest. Oversatt til pastorhverdagen handler det om å hjelpe mennesker til å leve i harmoni med Gud og med hverandre, gi dem Guds Ord og lære dem å ’drikke dypt av Ånden’, forteller Johansen.

– Hva er det viktigste du har lært i årene som pastor?

– Jeg har lært så mye! Viktigst er det at jeg har lært Gud stadig bedre å kjenne. Så har jeg sett hvilken ’come back’–kraft som finnes i Guds menighet. Det kan ha vært lite vann i brønnen, glissent i stolradene, og menigheten var kanskje ’byens best bevarte hemmelighet’. Men Gud er ’i oppstandelsesbransjen’. Jeg har gjentatte ganger sett at Han som reiste Jesus opp fra de døde, også gir nytt liv til sin menighet, sier Johansen.

– Du hatt noen år der du har kunnet reflektere over egen tjeneste. Har du gjort deg noen tanker om hva du vil gjøre annerledes disse årene du skal inn i nå?

– Ambisjonen er å ikke gjøre 10 manns arbeid, men heller sette 10 mann i arbeid. Paulus sier til Timoteus i 2 Tim 2:2 ’Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker, som er i stand til å undervise andre’. Her ser vi en kjedereaksjon i 4 ledd, en bevegelse der stafettpinnen overleveres til stadig nye mennesker: Paulus – Timoteus – ’pålitelige mennesker’ – ’andre’. Dette vil jeg ha fokus på. Så gjenstår det å se om man vil lykkes, forteller Johansen.

Denne masteren har i løpet våren 2017 gjennomgått en revisjon for å styrke masteren ytterligere.

En av fordelene med denne revisjonen er at man nå lettere kan ta store deler av presteutdanningen på Sørlandet. ATH har i mange år hatt studenter som ønsker å utdanne seg til prestetjeneste i Den norske kirke. Den nye revisjonen vil gjøre det enklere for våre bachelor- og masterstudenter å gå videre til en cand. theol. grad. Det teologiske menighetsfakultet og ATH har utarbeidet en overgangsordning som sikrer en mest mulig sømløs overgang mellom institusjonene og utdanningsprogrammene. Det innebærer at studentene med en godkjent master ved ATH (fem år) kan ta ett år tillegg på MF for å oppnå Cand.theol.graden (seks år). Man kan også gå videre etter endt bachelorgrad (tre år).

En viktig del av utdannelsen til prest i Den norske Kirke er Veien til Prestetjeneste (VTP). VTP er et program som drives av biskopene og bispedømmerådet og er tilrettelagt for teologistudenter som planlegger å gå ut i prestetjeneste. Den løper parallelt med selve teologistudiet ved de ulike formelle utdannelsesstedene. I tråd med denne nye avtalen har ATH informert og videreutviklet samarbeidet med Bispedømmekontoret for Agder og Telemark for å knytte våre studenter som ønsker prestetjeneste til dette programmet.

TEKST: MARTINE AKSELSEN FOTO: MISJONSKIRKEN NORGE MAGASINET 2017

7

DRØMMEN ER

Å HJELPE ANDRE MENNESKER

Benedicte Fjørtoft er bare 23 år, likevel er hun helt sikker på at det er bistand og misjon hun vil jobbe med i fremtiden. Dette er ei jente med mye omsorg og med et stort hjerte, hvor det er plass til mange.

8

MAGASINET 2017

F

ørste gang hun var i Sør-Afrika jobbet hun som volontør i en barnelandsby i 6 måneder. Og det var nettopp her hun skjønte at det var dette hun ville jobbe med i fremtiden.

– Det å følge utviklingen til barna, og se at det nytter å hjelpe, det er en fantastisk følelse, sier Benedicte.

Prosjekt i Sør-Afrika Da Benedicte kom hjem fra Sør-Afrika klarte hun ikke å glemme barna som hun hadde blitt så glad i. Så i samarbeid med Filadelfia Ulsteinvik driver hun prosjektet ‘Khethelo Children’s Village’ i Durban i Sør-Afrika. For øyeblikket bor det 52 foreldreløse barn i landsbyen. De fleste har mistet foreldrene sine på grunn av HIV og Aids. Det er lokalbefolkningen som driver barnelandsbyen, og i hovedsak går prosjektet ut på å gi økonomisk støtte.

– Det er viktig at det vi gjør er nyttig for barna, som for eksempel å få nye vanntanker, nytt elektrisk anlegg og skoleutstyr, forteller Benedicte.

Motivasjon Det som motiverer Benedicte med å jobbe med bistand, er å se hvor mye det betyr for barna.

– Jeg opplever genuin lykke når jeg hjelper andre mennesker. Det å faktisk slippe presset som velferdsland ofte har, og ha mulighet til å være meg selv 100 prosent, det styrker meg som menneske.

Når jeg er i Sør-Afrika blir de kulturelle rammene ofte brutt, og jeg ser mennesker med nye øyne. Da oppdager man at det finnes så mange vakre mennesker i verden, sier Benedicte tankefullt.

Kontrast Kontrastene er store fra livet på landsbygda i Sør-Afrika til det livet vi lever i Norge.

– Jeg kjenner sterkt på mestringsfølelsen. Jeg må takle situasjoner, som jeg selv ikke trodde jeg skulle klare å håndtere. Men som mange av mine nære venner har sagt: ”Enten så går det bra, ellers så går det over”. Samtidig er det fantastisk å se hvor flinke barna er til å glede seg over småting i hverdagen, sier Benedicte.

Tro på seg selv Barns og kvinners rettigheter er noe

Benedicte ønsker å fokuserer på i fremtiden. Men også unge menneskers selvbilde og selvinnsikt står høyt på lista.

– Jeg ønsker at ungdom skal ha et positivt selvbilde. Jeg vil at de skal lære å elske seg selv, og vite at de har en plass i denne verden. De kan utrette akkurat det de selv vil – og ingen kan stoppe dem. Selv om man lever i fattigdom og nød, eller har møtt motstand på motstand, så kan man utrette mye, så lenge man tror på seg selv, sier Benedicte.

Interkulturelle studier Benedicte gikk 1. året på Interkulturelle studier i fjor. I år studerer hun teologi og til neste år skal hun ha fordypning i Interkulturelle studier.

– Jeg merket at jeg trengte å lære mer om de forskjellige retningene innen bistand og misjon, og så kom jeg tilfeldigvis over Interkulturelle studier ved Ansgarskolen, forteller Benedicte.

I faget Interkulturell forståelse lærer de om kultursjokk.

– De fleste får kultursjokk når de reiser ut. Men jeg pleier å få det når jeg kommer hjem. Grunnen er rett og slett at jeg har mentalt forberedt meg på å møte store kontraster, forskjeller, nød og fattigdom når jeg reiser til Sør-Afrika, men glemmer hvilken velferd vi har her hjemme, sier Benedicte.

I fjor var de på studietur til Thailand og Kina i en måned. De besøkte blant annet slummen, og en flyktningleir på grensa til Burma.

– Vi møtte mange mennesker med sterke og inntrykksfulle historier, samtidig som vi også oppsøkte de typiske turist attraksjonene. Vi kjørte bob.bane fra den kinesiske mur, var på elverafting og matlagingskurs. Jeg tror alle var fornøyde med turen, selv om det også kunne være slitsomt til tider, forteller Benedicte.

ikke reiste et sted, fordi det for eksempel er for langt unna, eller at det ifølge familie eller venner ikke er et trygt sted å reise til. Jeg vil tenke at jeg gjorde det beste, og ingen kan ta fra meg det, sier Benedicte.

– Så finnes det noen drømmejobb for ei jente med så stort hjerterom?

– Jeg har en tanke om hvordan jeg skal være i drømmejobben. Jeg skal være raus, imøtekommende, kunnskapsrik og så skal jeg være et varmt og hjertelig menneske. Så håper jeg drømmejobben kommer til meg, smiler Benedicte.

Nå er det en stund siden Benedicte har vært i Sør-Afrika pga studiene. Men planen er å reise dit når hun er ferdig med bachelorgraden.

– Jeg gleder meg til å møte barna og de ansatte, og ikke minst legge en strålende slagplan videre, forteller Benedicte.

TEKST: HILDEGUNN MARIE TØNNESSEN SCHUFF

Drømmer Det er ingen tvil om at dette er ei jente som følger drømmene sine, og som våger å ta det lille ekstra steget.

– Når jeg blir gammel har jeg lyst til å tenke at jeg faktisk levde livet mitt slik jeg drømte om. Jeg vil ikke angre på at jeg 9

KLESMERKE SOM Dere har sikkert sett det. Det nye kule klesmerke som ble lansert på Skjærgårds i sommer, og som nå har pop-up store på Sørlandssenteret. Stilrent og enkelt. Chosen. Her får du høre litt fra gjengen som står bak dette positive initiativet og bidrar til forandring. Vi er stolte av at flere av dem har gått på Ansgarskolen.

Samtidig setter vi pris på at ungdommer tar med seg troen videre, og ønsker å skape positive ringvirkninger på arenaene der de er.

Jeg tok en prat med Jørgen Tveter om hvordan de fikk ideen til klesmerket Chosen.

10

MAGASINET 2017

–I

deen rundt Chosen oppstod faktisk i bilen på vei fra Kristiansand til Grimstad hvor jeg og Rolf studerte Mekatronikk (Ingeniær, UIA) Vi hadde begge erfart et manglende tilbud på moderne klær med et kristent budskap, og følte det var på høy tid at noen gjorde noe med dette. Det startet først som et flåsete forslag siden ingen av oss har noe form for motekunnskap. Det ble flere bilturer med ”brainstorming”, og da bønnene ble besvart fant vi ut at dette var noe vi ønsket å satse på, sier Jørgen.

– Etter et totalt mislykket forsøk på å selv være designere, fant vi ut av at vi trengte hjelp! Førstemann inn ble visjonæren og iverksetteren Johan Skretting (Ansgar 15/16), så designeren Siv Elin

Som bedrift ønsker vi å være rause og gir derfor mat i en uke til barn i Bangladesh pr. solgte plagg.

FORANDRER! Skoglund (Ansgar 14/15) og så fikk vi kontakt med en etablert klesfabrikk gjennom mentor Tony Gulbrandsen. Alt syntes å falle på plass, og det har det gjort gang på gang også siden. Reisen har så langt vært et eventyr, og vi gleder oss til fortsettelsen, forteller Jørgen.

– Dere har et misjonalt fokus, hvorfor ønsker dere det?

– Som bedrift ønsker vi å være rause, og gir derfor mat i en uke til et underernært barn i Bangladesh pr solgte plagg. Dette er motivasjonen vår. Vi ønsker å gjøre en forskjell. Vi vil være et klesmerke som tar vare på de svakeste i samfunnet. Til nå har vi gitt penger til et etablert ernæringsprogram gjennom Ungdom i Oppdrag Dhaka,

hovedstaden i Bangladesh, ikke langt fra der plaggene produseres. Her har de også god oppfølging av barna, sier Jørgen.

– Hvorfor valgte dere navnet «Chosen»?

– Etter mye frem og tilbake med mange navnforslag falt valget til slutt på Chosen.

Vi ble enige om at dette ordet var beskrivende for vårt budskap og det vi tror på, samtidig som det er kort og fengende. For oss betyr Chosen (utvalgt) blant annet det motsatte av å bli satt til side. Det å bli satt til side og ikke føle at man strekker til er noe de fleste føler på i løpet av livet.

Vi ønsker å kommunisere at alle er elsket akkurat slik de er, og at livene deres har en hensikt, forteller Jørgen.

– Hvor går veien videre?

– Veien videre er som en uskrevet bok. Vi er åpne for det meste. Vi har planer om nye kolleksjoner, og vi kommer nok til å være på diverse stands, og i nettbutikk i tiden fremover. Vi har også åpnet øynene for det internasjonale markedet med USA i spissen, hvor spennende samtaler allerede har oppstått. Planen er å lansere i USA innen første halvdel av 2018, noe som kommer til å bli spennende! Vi får se hvor dette bærer og hvor Gud leder.

TEKST: MARTINE AKSELSEN

MAGASINET 2017

11

HVA SKJER PÅ ANSGARSKOLEN

OM SOMMEREN? Når Ansgarskolen tar sommerferie, og studentene flytter ut åpner Ansgar Sommerhotell dørene. Vi driver hotellvirksomhet gjennom hele sommeren og tilbyr rimelig og familievennlig overnatting i rolige omgivelser.

Dyreparken og Norges største handlesenter, Sørlandssenteret er kun en liten biltur unna.

Kristiansand Byen myldrer av liv og festivaler sommeren gjennom. Idylliske fiskebrygga, Nupenparken, Kilden og Markensgate er hyggelig å få med seg i finværet. VestAgder-museet ble kåret til årets museum 2016 og beriker deg med sine mange avdelinger. Ravnedalen, Odderøya og badebåten anbefales for de som liker vakker skjærgård og natur.

Området Ansgar Sommerhotell er en unik perle med sin fantastiske beliggenhet like ved sjøen. Flotte sandstrender ligger bare et steinkast unna. Hotellet tilbyr både fotballbane, freesbeegolf-bane og sandvolleybane til fri benyttelse for hotellets gjester. Frister det med en tur på sjøen, så leier vi også ut kajakker. På området har vi et kapell laget av den anerkjente kunstneren Kjell Nupen. Ansgarkapellet er åpent alle dager gjennom hele sommeren, og er en unik opplevelse med sitt hellige rom for stillhet, undring og endring.

Hotellet Vi har et variert utvalg romtyper. Vi har enkelt-, dobbelt- og trippelrom, samt familierom for fire og leiligheter med tre soverom. Alle rommene har eget bad og tilgang til kjøkken. Det finnes også vaskerom, treningsrom, lekerom, biljardbord med mer til fri benyttelse for alle våre gjester. Nærbutikk ligger kun 200 meter unna hotellet.

TEKST: THOMAS VÅRLID

TILBUD!

ansgarsommerhotell.no

BO TRE NETTER FOR PRISEN AV TO I HELE JUNI OG AUGUST. Bestill dine dager på Sommerhotellet allerede nå!

NB! begrenset med plasser. Rabattkode «ansgarvenn».

12

HALLVARD

MED NY BOK Hallvard Hagelia, mangeårig professor ved Ansgar teologiske høgskole, er ute med ny bok, nummer 12 i rekken. I dag er han professor emeritus ved skolen og underviser på timebasis. Dermed er det frigjort mye tid til skriving.

Den nye boken har tittelen ”Hvordan lese Det gamle testamentet” og er som navnet tilsier en generell innføring i Det gamle testamentet. Den er skrevet for bachelorstudenter i teologi, men likefullt skrevet med tanke på alle som har interesse av å bli kjent med Det gamle testamentet.

Hallvard sier at boken ble skrevet på bakgrunn av en konkret utfordring fra Anne Balsnes Haugland (forskningsleder ved Ansgar Teologiske Høgskole), og kollega Markus Zehnder.

– Hvorfor er nettopp en slik bok viktig?

En slik bok er svært viktig for å kunne forstå Det gamle testamentet, som for mange er en ukjent verden. Punktum.

Når vi snakker om fremtiden sier Hallvard at han stadig skriver på noe: – For tiden holder jeg på med en gjennomgang av gammeltestamentlige tekster, som jeg håper kan bli en lærebok for bachelorstudenter og andre interesserte.

Det kan også se ut som at det ligger til familien å gi ut bøker. Hallvards datter, Marianne, har skrevet en lærebok om digital studieteknikk som også gis ut i år,

og hans svigersønn har gitt ut flere bøker.

Når jeg spør Hallvard om hva han vil trekke frem som en ”parole” over livet blir det stille, det kan virke som om det er vanskelig å trekke ut det viktigste. Men til slutt oppsummerer Hallvard det fint: – Jeg har levd livet på solsiden og har derfor vært med på og opplevd så mye

godt og interessant gjennom et etter hvert langt liv. Det er jeg svært takknemlig for.

Vi gratulerer Hallvard med nok en viktig bok.

TEKST: THOMAS VÅRLID FOTO: MERETE HELLE

MAGASINET 2017

13

ANSATTE VED ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE GIR UT BOK:

«HVA ER NÅ ET MENNE D

et er ikke første gang ansatte ved Ansgar Teologiske Høgskole gir ut noe sammen. Ved skolens 100års jubileum i 2013 ga de ut festskriftet «Forankring og fornyelse». Det ga mersmak, og nå gir de ut boken «Hva er nå et menneske?». Her har både Anne Haugland Balsnes, Hallvard Hagelia, Hildegunn Marie Tønnessen Schuff, António Barbosa da Silva, Hege Bjørnestøl Beckmann, Ingrid Eskilt, Linda Fisher-Høyrem, Lars Råmunddal og Reidar Salvesen delt sine tanker – om hva et menneske er.

Hva er et menneske?

Spørsmålet «Hva er et menneske?» er kanskje et av de mest elementære og tidløse spørsmålene. Så hva er grunnen til at de har valgt å fordype seg i nettopp denne tematikken? Jeg tok en prat med professor og forskningsleder Anne Haugland 14

MAGASINET 2017

Balsnes, som er redaktør av boken.

– Det er ikke så lett å komme med en definisjon på hva et menneske er. Vi vet hva det er, men det å klare å sette ord på det kan være vanskelig, forteller Balsnes.

I følge Balsnes blir spørsmålet ofte liggende implisitt i et fagfelts teoretiske rammeverk.

– Det er vanligvis ikke tid til å dvele ved et slikt spørsmål. Forståelsen av mennesket kan dermed bli en faglig blindflekk, sier Balsnes.

Tittelen på boken har de hentet fra Salme 8 i Bibelen, men «da» er endret til «nå».

– Med vår egen vri understreker vi at tekstene i boka undersøker spørsmålet «hva er et menneske?» ut ifra vår egen samtid, og nærliggende historie, forteller Balsnes.

Refleksjon

Med boka ønsker forfatterne å inspirere til refleksjon, og ikke minst å belyse svarene på spørsmålene om hva et menneske er.

Samtidig tar også boka spørsmålene inn i en større kontekst og trekker linjene bakover til antikken og Bibelens røtter.

– Hensikten er å presentere en konstellasjon av ulike perspektiver – fra filosofi og teologi, psykologi, samfunnsvitenskap og musikk – på et felles tema, sier Balsnes.

Fellesskap Det er flere grunner til at ni av skolens ansatte går sammen om å skrive en bok.

– Vi ønsker å utvikle oss som fagpersoner ved å skrive og publisere tekster.

Dessuten ønsker vi å skrive tekster som kan være pensum i fagene vi underviser i, sier Balsnes.

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?

Salme 8, 4-5 (Bibel 2011)

ESKE?» Samtidig mener hun at det er positivt for et fagmiljø å jobbe sammen om et prosjekt.

– Når vi skriver en bok sammen, hjelper vi hverandre med tekstene. Vi oppmuntrer hverandre og kommer med forslag til forbedringer, forteller Balsnes Oppdeling av boka Forfatterne tar opp en rekke spørsmål i boken om menneskets egenart, sjel og selv, sårbarhet og felleskap, identitet og mening, menneskesyn og menneskeverd.

Boka er tematisk bygd opp, og delt inn i fire deler. Den er mer en bruksbok og et oppslagsverk, som det ikke er nødvendig å lese fra perm til perm.

Vi gratulerer med ny bok.

TEKST OG FOTO: MERETE HELLE

MORGENSAMLING

– SKOLENS PULS Morgensamling er en viktig del av dagen for elevene/studentene ved Ansgarskolen. Her får de en 20 minutters pust i bakken med sang, bønn, andakt og ikke minst ord for dagen. Det er både elever, ansatte og gjester som er ansvarlig for morgensamlingen.

Anne-May Abrahamsen er studentpastor ved skolen forteller om om hva som er grunnlaget bak morgensamlingen.

– Den kristne tro har en sentral plass her på skolen. Morgensamlingen er skolens puls. Det er også et sted hvor vi kan reflektere over hvem vi er.

Dessuten ønsker vi at morgensamlingen skal være en rasteplass for studentene i en ellers så hektisk hverdag, forteller Abrahamsen.

Forskjellig tema – Tema for morgensamlingen er forskjellig fra dag til dag. Men musikk, bønn og ord for dagen er en viktig del av samlingen. Dessuten har vi nattverd hver 14. dag, forteller Abrahamsen.

God tilbakemelding fra studentene – Det er alltid god stemning på morgen-

samlingen. Det virker som om det betyr mye for studentene. Det kan man også se på antall studenter som møter opp. Flere har også gitt utrykk for at de synes morgensamlingen er viktig for nettopp deres tro. Og det betyr mye, sier Abrahamsen.

– Hva gir morgensamlingene for studentpastoren?

– Jeg blir glad og oppløftet. Det å se for eksempel studenter som til vanlig er sjenerte åpne seg opp på en morgensamling. Det gir meg så mye glede. Dessuten er det en påminnelse om at Gud er her – og at det er et godt sted å være.

Gerdas kafe Hver torsdag holdes Gerdas kafe i kantina på Ansgarskolen. Her handler det om tro og tanker. Det er både ansatte, elever og gjester som deler sine tanker om nettopp tro. Et annet fast kjennetegn ved Gerdas kafe er smaksrike vafler! Gerdas kafe er oppkalt etter Gerda Karijord, som var Norges første kvinnelige pastor.

TEKST OG BILDE MERETE HELLE

MAGASINET 2017

15

NYTT!

Å bli kjent med folk som sammen med deg ønsker å lære mer om troen og hva det betyr for livet...

– En helt unik mulighet!

www.ansgarskolen.no 16

2017 2017 har vært et spennende år for bibelskolen. Flere ansatte har jobbet med nye linjer og reviderte fagplaner. Hva ønsker vi å fortsette med? Og, hvor trenger vi å tenke nytt? Studieinspektør, Terje Watne, forteller oss litt om hvordan prosessen har vært.

– Hvorfor ønsker dere en endring?

– Samfunnet vi lever i er i konstant endring. Og, vi ønsker å være aktuelle og relevante for morgendagens ungdom. Da må vi kontinuerlig vurdere egen virksomhet og de tilbudene vi har.

– Dette gjøres i to faser – kort sikt og lang sikt. Fagplanene vi har på bibelskolen i dag er godkjente av utdanningsdirektoratet. Å søke endring er en utfordrende og tidkrevende prosess. Fra vi søker og frem til en ny linje blir godkjent tar det minst 1,5 år. At det tar så pass lang tid å få godkjent en ny linje er i seg selv utfordrende når vårt mål til enhver tid er å være relevante for dagens unge.

– ET ENDRINGENS ÅR FOR BIBELSKOLEN

Vi har pr i dag en godkjenning for 120 elever. Med god hjelp av dere og sterkt fokus på rekruttering strekker vi oss etter det. Statistikk viser at det hvert år er ca 1 000 ungdommer som velger å gå på bibelskole. Vi ønsker en større andel av den «kaken».

– Hvordan har prosessen vært?

– Prosessen har vært spennende og lærerik. Vi har som nevnt jobbet mye med dette oss ansatte imellom. De har virkelig et hjerte for bibelskolen, og har et sterkt ønske om at flest mulig skal få oppeve Ansgar bibelskole. Vi har også engasjert eksterne personer, fra «Ung», Misjonskirken Norge, tidligere elever og nåværende elever etc. i prosessen.

– Hva er den store forskjellen på bibelskolen før og etter endringen?

– Disippellinjen får to «spor». Elevene kan velge mellom et nasjonalt «spor» med praksis og besøk i ulike menigheter i Norge, og et internasjonalt «spor» med praksis og besøk i Colombia og Romania.

Praksisoppholdet vil være på minst en måned.

Linjen under musikk som heter Lys Lyd og Scene promoterer vi nå som Crew, med fokus på lyd og lysproduksjon.

Musikk vil få mer undervisning og praksis i lovsang, lovsangskor, lovsangsledelse og låtskriving.

KRIK fungerer svært godt og forblir stort sett som den har vært, der elevene har mulighet til å velge fokus på vannsport eller multisport.

Danselinjen som er ny av året forblir uendret, mens teamlinjens (2 årslinjen) fremtid pr i dag er noe usikker. Vi ser på ulike løsninger; team, ettårings- linje etc.

Disse endringene håper og tror vi er i takt med tiden.

– Hva ønsker man videre skal definere bibelskolen?

– Selv om innpakningen blir ny, forblir skolens definerte mål uforandret.

«Ansgar Bibelskole skal utdanne kunnskapsrike, troverdige, engasjerte og fremtidsorienterte mennesker med basis i skolens kristne verdigrunnlag.»

– Har man som bibelskoleansatt noe av denne prosessen?

– Endring oppleves ofte utfordrende og kan føre til mye spørsmål og ofte frustrasjon. Jeg har heldigvis opplevd lite av det i prosessen vår så langt. Jeg opplever at alle som er knyttet til bibelskolen har et oppriktig hjerte for skolen, og et oppriktig ønske om å lykkes som skole, være aktuelle og relevante. Det har ført til en positiv holdning, visjoner og kreativitet som har gjort at en av og til føler at en nesten må sette på bremsen. Ikke en selvfølge det!

TEKST: THOMAS VÅRLID

MAGASINET 2017

17

AR GV TIN YN A R M

A E R B

R E K

E T R S E E R N J G Æ SE L OR V L HA

DANS OG MENIGH I HERLIG HARMON Det er ingen tvil om at Yngvar Martin Halvorsen (32) har en spennende bakgrunn. Han er født på Elfenbenskysten, og vokste opp som misjonærsønn i Mali i Vest-Afrika. Da Yngvar var 16 år gammel flyttet familien tilbake til Nodeland i Songdalen.

Og i høst har Yngvar vært innom danselinja som gjestelærer i hiphop.

18

MAGASINET 2017

H

vis du tenker at det er noe kjent med Yngvar, har du kanskje sett ham i den skandinaviske versjonen av ”So you think you can dance” i 2008 – hvor han breaket seg hele veien til finalen, sammen med blant annet Egor Filipenko, som nå er dommer i ”Skal vi danse”.

Breaking Selv om dansen har fascinert Yngvar siden han var liten, var det først på en Normisjonsleir i 2001 at han virkelig fikk øynene opp for dans. Her meldte han seg på et kurs i breaking. Det ga mersmak. Året etter ble det flere kurs, blant annet på et Skjærgårdsgospel i Tvedestrand. Her møtte Yngvar breakeren Navid Rezvani, som er kjent fra Norske talenter.

– Jeg begynte å observere Navid, og oppdaget hvor dedikert han var til dansen.

Navid var utrolig inspirerende, og så

var han så flink til å «se meg». Etter det begynte jeg å danse minst en time hver dag, forteller Yngvar.

Dans og tro Yngvar har et stort engasjement for både dans og tro. Han har blant annet jobbet to og et halvt år i menigheten i Greipstad, men oppdaget at skulle han utvikle seg i dans, så måtte det prioriteres.

– Jeg merket at jeg ikke utviklet meg nok med å trene to-tre dager i uka. Så nå fokuserer jeg kun på dans, og trener 2-7 timer per dag, utenom lørdag som er min fridag, smiler Yngvar.

I tillegg til mye trening underviser Yngvar i dans, opptrer og er med i konkurranser.

Det er ingen tvil om at dansen har en stor plass i livet hans.

– Dansen har formet livet mitt. Det er her jeg har møtt mine beste venner, og

Det å følge drømmene sine – er en god metafor på å følge Jesus. »

HET NI ikke minst min kone Ruth, forteller Yngvar.

Sammen har de ei nydelig jente som ble født i juli 2017.

Menighet Yngvar setter spesielt pris på felleskapet i menigheten. Det å treffe venner og kunne be sammen er viktig for ham. Samtidig påpeker Yngvar at han ikke trives i alle menigheter.

– Noen ganger kan man føle seg veldig liten i mengden, eller at man føler at menigheten er en del av en business. Da trives jeg ikke, forteller Yngvar.

Men menighet har betydd mye for Yngvar, og spesielt Storsalen menighet i Oslo.

Hver dag åpner de dørene i 2,5 time for dansere, både amatører og profesjonelle.

– Storsalen har gitt meg mye. Jeg har lært masse og fått venner for livet der. Jeg

er takknemlig for alt som dansearbeidet til Acta-Normisjon har gitt meg, forteller Yngvar, som tilbrakte seks år i hovedstaden.

Yngvar har møtt mange spennende mennesker gjennom menigheten. Det er spesielt målrettede og hengivne personer som inspirerer han. Han trekker spesielt frem Knut og Solveig Tveitereid. Knut var blant annet leder for Team Helli i Storsalen menighet, og har skrevet flere bøker.

Følge drømmen – følge Jesus – Så er jo det store spørsmålet hva en danser drømmer om å gjøre i fremtiden?

– Drømmen er uten tvil å ha store dansearrangementer og kanskje et dansestudio.

Dessuten har jeg lyst på en variert grønnsakshage og til å fiske laks i sesongen, forteller Yngvar.

– Det er mange som drømmer om å drive med dans. Så hvilke råd vil du gi dem på veien?

– For de som ønsker å bli dyktige så er det bare en vei – og den er lang. Egentlig så slutter den aldri. Det er kun du som bestemmer hvor langt du vil nå, sier Yngvar.

– Man må bestemme seg for å gå 100 % inn for dansen. Hemmeligheten er å holde fokus og ikke la seg distrahere av andre ting, eller lage unnskyldninger for hvorfor man egentlig ikke er der man ønsker å være. Det å følge drømmene sine – er en god metafor på å følge Jesus, avslutter Yngvar.

AV MERETE HELLE

MAGASINET 2017

19

Musikkstudiene på Ansgarskolen er attraktive og søknadstallene har vokst de siste årene. Fra å være mellom 10-20 studenter pr. årskull har vi de to siste årene hatt over 30. Flere og flere søker seg også inn på 3-årige bachelorløp, noe som gjør at det i dag er 102 musikkstudenter på huset (80 på høgskolen og 22 bibelskolen).

ATTRAKTIVE MUSIKKSTUDIER V

i tenker jo at dette skyldes at vi både er gode på det vi driver med og at det tilbudet vi har er attraktivt og interessant for ungdom i dag. For å komme dit har vi gjort endringer i studietilbudet de siste årene. I 2012 reviderte vi musikkstudiene. Dette arbeidet resulterte i to profilerte studieretninger: Bachelor i musikkteknologi som startet i 2012 og Bachelor i musikk og helse som startet i 2015. Spisskompetansen vår og profilen vår er synlig og tydelig. Studieretningene

er interessante for potensielle studenter.

Og kvaliteten på det vi gjør skaper fornøyde studenter, noe som gir oss et godt rykte som i sin tur igjen fører til flere søkere.

Bachelor i musikkteknologi Noe av kjernen i musikkteknologistudiet på Ansgarskolen er å forme studentene slik at de får både et musikkvitenskapelig perspektiv, et utøverperspektiv og et produsentperspektiv på hva musikk er.

Studenter som ser for seg et yrkesliv med

Kjetil Høyer Jonassen,

20

MAGASINET 2017

Kjetil og Hege her under Gerdas cafe i skolens kantine hvor de snakke om hvor god helse musikk er.

musikken trenger både gode ferdigheter og en bred forståelse for bransjen og de som jobber med musikk på ulike vis.

Så hva gjør vi med studentene? Vi gir dem kunnskap om musikkens historie og utvikling, vi gir dem analytiske verktøy for å forstå musikkens byggesteiner og hvorfor musikk låter som den gjør, vi gir dem språk for å kunne snakke om musikk, vi gir dem musikalske arenaer hvor de kan utforske sin egen musikalitet og formidlingsevne, vi gir dem prosjekter hvor de får trening i å planlegge og gjennomføre opplegg for andre, vi gir dem studiotid hvor de kan eksperimentere med sitt eget uttrykk, samarbeide med andre, skape musikk, og praktisere de tingene de lærer i klasserommet. Og jo lengre de kommer i sitt bachelorstudie jo mer overlater vi til studentene selv å drive musikken sin fremover, jobbe selvstendig med sine prosjekter og søke samarbeid med medstudenter og andre som kan løfte dem videre.

Ett eksempel på hvordan vi lar studentene jobbe er bacheloroppgaven på siste

Vi ser at musikk bachelor ved Ansgarskolen gir svært relevant kompetanse for videre jobb med musikk.

året i studieløpet. Bacheloroppgaven i musikkteknologi er en praktisk oppgave hvor studenten skal produsere fire låter.

Her får de bruk for all teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter som de har opparbeidet seg gjennom studiet. Og resultatet blir musikk!

Et annet eksempel er at vi tar dem med på By:Larm – Norges største bransjetreff for musikkbransjen, som foregår i Oslo i mars hvert år. Her får studentene masse relevante seminarer å velge mellom på dagtid og konserter på flere arenaer rundt i Oslo på ettermiddag og kveld.

Bachelor i musikk og helse Studiet i musikk og helse fokuserer på hvordan musikk i ulike sammenhenger kan brukes som helsefremmende aktivitet. Stadig mer forskning påviser sammenhenger mellom kulturell aktivitet og opplevelsen av livskvalitet og mental helse. Dette studiet gir studentene kunnskap og ferdigheter om hvordan musikk kan aktivisere og påvirke mennesker til et

bedre liv. Studiet er tverrfaglig og består av tre emneområder; musikkfag, helseog sosialfag og pedagogiske/ psykologiske fag.

I løpet av bachelorløpet lærer studentene ulike former for musikkutøving. I tillegg gjennomfører studentene praksis blant aktuelle brukergrupper, som for eksempel seniorsenter, ungdomspsykiatri, kulturskoler og voksenopplæring. Som en del av studiet ønsker vi også at studentene skal få innblikk i og være oppdatert på aktuelle faglige arrangementer. Dette gjorde at vi i høst deltok på konferansen «Kunstens berøringskraft og unike styrke for verktøy og inkludering» i Kilden konserthus.

Jobbmuligheter Studenter som går treårig bachelor ved Ansgarskolen spør gjerne hva de kan bruke studiene til. Her er det flere svar.

Begge våre bachelorgrader kvalifiserer for videre masterstudier (henholdsvis master i musikkteknologi eller musikk-

terapi). Musikkteknologistudentene kan videre se for seg en fremtid som produsent, låtskriver, arrangør, musiker, studioteknikker, frilanse/ selvstendig næringsdrivende eller ulike jobber i kulturbransjen. Bachelor i musikk og helse er relevant for mange typer jobber som involverer arbeid med mennesker i alle aldre; helsesektoren, skolesektoren, kulturskolene, interesseorganisasjoner osv.

Og skulle man velge en helt annen vei, vil man gjennom begge bachelorløpene lære seg gode verktøy for å kunne holde på med musikk som en bi-jobb, i frivillig arbeid eller som en personlig hobby. Og vi tenker jo at uansett hva våre studenter ender opp med som yrke, så vil musikken følge dem som en viktig ressurs gjennom livet - til glede for både seg selv og de menneskene de møter.

TEKST: KJETIL HØYER JONASSEN BILDE: MERETE HELLE

MAGASINET 2017

21

MAGNUS OG VEGARD

– FOR FULL MUSIKK Et av de mest populære studiene ved Ansgar­skolen er musikkstudiene. Her trenger man ikke lete lenge etter flinke og engasjerte studenter. 2 navn vi garantert kommer til å høre mer om i fremtiden er Magnus Bjerkeli (Bachelor i musikk og helse) og Vegard Flottorp (Bachelor i musikkteknologi).

22

MAGASINET 2017

O

g det er ingen tvil om at musikken betyr mye for dem.

– Musikk gir meg en spesiell følelse. Man kan liksom leve seg litt inn i sine egne tanker og følelser, forteller Vegard.

– For meg er musikk drivkraften til alt.

Musikken gir meg en enorm motivasjon, om det er til å spille et instrument, studere eller til å lage mat, smiler Magnus.

Drømmer Som de fleste andre musikere, så er drømmene store, men Magnus ønsker også å bruke musikken til noe mer.

– Det å kunne hjelpe andre mennesker med musikkterapi hadde vært det absolutt beste. Å bli rockestjerne ville ikke vært så verst det heller, smiler Magnus.

– Det å kunne stå på scenen foran tusenvis av mennesker og bare kose seg, er nok den største drømmen, sier Vegard.

Motivasjon For å bli gode musikere kreves det mange timers øving. Så hva er det som motiverer dem til å bruke så mye tid på musikk?

– Gode tilbakemeldinger etter en konsert gjør meg utrolig motivert. Men dårlige tilbakemeldinger gir meg også motivasjon. Da vil jeg bare opp på scenen og gi revansje, sier Magnus.

– Det å ha mulighet til å skrive tekster hvor man får frem sine egne meninger motiverer meg, supplerer Vegard.

Konserter Foreløpig har de spilt mye coverlåter men de er godt i gang med å skrive egen musikk. De har hatt flere konserter både sammen og hver for seg.

– Jeg har spilt en del konserter i kristne miljøer både på skjærgårdsgospel og i menigheter. Men jeg og Magnus har lyst

Det er et fantastisk miljø. Og så ufattelig gode og kompetente lærere som vet hva de driver med.

til å prøve oss på en litt annen arena, forteller Vegard.

Musikk Vegard har drevet med musikk hele livet, både i menighet og på skole, mens Magnus fikk sin første gitar som 11-åring, og siden har den vært en av hans beste venner.

– Jeg har alltid pianoet, gitaren og DJ-utstyret ferdig rigget på rommet mitt på campus. Hver gang jeg kommer inn på rommet så klør det i fingrene, ler Magnus.

Engasjerte lærere Vegard har også studert teologi på Ansgar.

Derfor ble det et helt naturlig valg å fortsette med musikk. Grunnen til at han valgte nettopp musikk er fordi han ønsker å lære mer om musikkproduksjon, og utvikle seg vokalt.

– Musikkstudiet på Ansgar er helt fan-

tastisk. Her har man lærere som virkelig heier på deg, og som ønsker at du mestrer faget, forteller Vegard.

Vegard ønsker å bruke sin musikkutdannelse til å bli lærer.

– Jeg ønsker å bruke min kompetanse til å inspirere andre til å få frem sitt potensiale innen musikk, sier Vegard.

Musikk og helse – en god kombinasjon Magnus har valgt en litt annen retning.

Han tar en Bachelor i musikk og helse.

Studiet handler om hvordan man kan bruke musikk som en helsefremmende aktivitet.

– Da jeg skulle finne ut hvilket yrke jeg skulle velge, så spurte jeg mamma om hvorfor hun valgte å bli sykepleier. Hun fortalte hvor givende det er å jobbe i hel-

seomsorgen. Det å kunne være med på å gjøre verden til et bedre sted for mennesker som trenger hjelp. Den følelsen vil jeg også smake på. Men i tillegg har jeg min egen lidenskap, nemlig musikk. Så hvis jeg kan bruke min lidenskap til å hjelpe andre – ville ikke det vært drømmen? forteller Magnus tankefullt.

Magnus ønsker å bli musikkterapeut. Så til neste år flytter han til Oslo for å studere videre.

Både Magnus og Vegard trives utrolig godt på Ansgar.

– Det er et fantastisk godt miljø. Og så er det så ufattelig gode og kompetente lærere som vet hva de driver med, sier Vegard.

– Dessuten er de så gode støttespillere, supplerer Magnus.

TEKST OG BILDE: MERETE HELLE MAGASINET 2017

23

NY PSYKOLOGI­ LEKTOR Ansgarskolens ferskeste lærer i psykologi har erfaring fra arbeid med mennesker i krise, par og familier, pårørende og bedrifter. Nå er Lars Mandelkow klar for nye utfordringer i et nytt land.

Å

flytte en familie med fire barn fra Tyskland til Norge er ikke bare-bare. Men hvorfor ikke? – tenkte Lars Mandelkow, nyansatt psykologilektor på Ansgar Teologiske Høgskole, etter litt betenkningstid.

– Jeg har bodd i andre land tidligere og sett at det kan gå bra, smiler Lars. Han kommer fra Bad Segeberg, en liten by i Tyskland. Men som 16-åring dro han til England i et år på utveksling, og det ble en pregende erfaring.

– Jeg fikk se verden fra en litt annen kant, og kom tilbake og var takknemlig for det jeg tidligere hadde tatt for gitt, sånn som familien, forteller han. – Det var også i

24

MAGASINET 2017

England at jeg ble kjent med troen. Da jeg kom hjem igjen og hørte Fadervår, som jeg jo kjente fra oppveksten, var det første gang jeg virkelig forsto den.

Teologi og psykologi Den unge Lars opplevde nå et kall til å bli pastor, og begynte å studere teologi. Underveis hadde han også flere lengre opphold i andre land: I Frankrike deltok han i en menighets arbeid blant hjemløse. Til Israel dro han med en brobyggerorganisasjon som jobbet for forsoning i det historisk vanskelige forholdet mellom Tyskland og Israel.

I Chile jobbet Lars og hans kommende kone som frivillige i en katolsk menighet som var engasjert i fattige bydeler.

Etter hvert som Lars studerte, endret perspektivene seg.

I baptistmenigheten han gikk i begynte han å stille spørsmål ved ting.

– Jeg skjønte at jeg ikke kunne bli pastor hvis jeg ikke sto «midt i menigheten», men hadde nok litt andre perspektiver. Min kirkelige vei var ikke over, men hadde tatt

Det var ikke uten smerte at jeg ombestemte meg om pastorkallet. Her på Ansgarskolen får jeg en følelse av forsoning. en ny vending, sier han selv.

– Samtidig førte interessen for sjelesorg meg i retning av psykologien.

Eter noen år fortsatte Lars å lede rådgivningskontoret i en mindre stilling, mens han startet privat praksis ved siden av som veileder for organisasjoner, bedrifter og par.

Lars er dermed blitt utdannet til både Diplom-Psychologie og Diplom-Theologie, som det heter i Tyskland, og kjenner to av høgskolens fagfelt godt.

Så sa hans eldste datter at hun ville at de skulle flytte til Norge.

Rådgivning og omsorgsarbeid

– Det var ikke min plan at vi skulle til Norge, men etter et utvekslingsår ville min datter gjerne fortsette utdanningen her. Først tenkte vi det ikke var mulig å få til for hele familien. Men så la ting seg til rette for den ene etter den andre, og til slutt var det bare jeg som måtte finne ut hva jeg kunne gjøre i Norge, smiler Lars.

Med psykologiutdanning og et ønske om å forstå og hjelpe mennesker, begynte Lars å jobbe med palliativ omsorg, overfor døende kreftpasienter og deres pårørende.

– Det handlet om sorgarbeid, omsorg for mennesker i kriser. Normale kriser, men de blir fort glemt, sier Lars.

Menighetene i Kiel så at det manglet et sted hvor kristne i kriser kunne søke råd og veiledning, hvor de kunne være trygge på at også troen deres ble tatt på alvor. Lars var med på å starte opp et kristent rådgivningskontor som svar på dette behovet.

– Vi jobbet mye med par og familier i konflikt, og mennesker med lettere depresjon eller stor arbeidsbelastning, forteller Lars.

Ny vending

Han forteller hvordan kontakter fra studietiden og andre kjente oppmuntret ham, og han etterhvert fikk kontakt med Helge Slotten i psykologiavdelingen ved Ansgarskolen.

– Noen vil si det var tilfeldig, andre en ledelse. Men vi fant ut at dette kunne være interessant for både skolen og meg.

– Her kan to veier i mitt liv løpe sammen igjen – psykologien og teologien. Det var ikke uten smerte at jeg ombestemte meg om pastorkallet. Her på Ansgarskolen får jeg en følelse av forsoning, sier Lars.

– Førsteinntrykket er at det her på skolen finnes en god, åpen og trofast innstilling.

Priviligert å lære Etter bare noen uker ved skolen, er Lars i gang med å undervise på norsk – språket han begynte å lære i november i fjor.

– Jeg trives godt med å undervise og bygge relasjoner med studentene, og opplever dem som interesserte og engasjerte. Jeg har mer praktisk enn akademisk bakgrunn, og tror det kan være nyttig å knytte inn praktiske eksempler i undervisningen, forteller Lars ivrig. Jeg føler meg heldig som får sitte og lese og fordype meg i arbeidstiden!

Faglig er han interessert i spørsmål om religiøs tro som kilde for psykisk helse, og sunn kommunikasjon og organisasjonskultur. Når han ikke er på jobb, liker han å leke med barna, synge i kor, sykle – eller bare sitte og se utover havet, som de har utsikt til fra huset de har leid på Søm.

Forhåpentligvis byr tiden ved Ansgarskolen på både ny utsikt og ny innsikt – for Lars Mandelkow sammen med kolleger og studenter.

TEKST HILDEGUNN FOTO: THOMAS

Lars Mandelkow er Tysk. Men lærte seg Norsk på få måneder.

MAGASINET 2017

25

OPPSTART GOD STEMNING PÅ ÅRETS FØRSTE DAG PÅ ANSGAR HØGSKOLE MED REKORDMANGE STUDENTER. 130 spente førsteårsstudenter startet mandag 14. august årets første skoledag på Ansgar høgskole. Åpningsseremonien startet i skolens aula. Her gav rektor Ingunn Folkestad Breistein gode råd om studielivet, og ikke minst nyttig informasjon om skolen.

I

år er det hele 307 studenter ved Ansgar høgskole. Det er en solid økning i forhold til i fjor – hvor det var 280 studenter. Studiene man kan velge mellom er: Teologi, Musikk, Psykologi og Interkulturelle fag.

Fadderordningen, en viktig del av studiestarten.

God stemning

Formålet med fadderordningen er at nye studenter skal ”knytte” tettere bånd med hverandre for dermed å få en enklere start på studenttilværelsen. I tillegg blir studentene kjent med både campus og student-byen Kristiansand.

Musikkelevene Magnus Bjerkeli og Vegard Flottorp stod for det musikalske innholdet under åpningsseremonien med bl.a. sangen ´Dancing on my own´, og det ble både jubel og klapping.

Fadderne Asbjørn Berg og Anna Celine Foss Stray informerte om hva som skulle skje fremover. På programmet stod blant annet utekino, grilling, topptur og konserter.

Spennende tolkning Åpningsforelesningen var ved Karl Erik Karlsen, leder for ABUP i Kristiansand.

Karlsen ga oss et spennende innblikk i hvor forskjellig mennesker kan tolke samme situasjonen. Karlsen tok oss også med tilbake til barndommen, og hvor viktig det er å føle trygghet allerede som små – noe som igjen har betydning for vår trivsel, utvikling og trygghet senere i livet.

TEKST OG FOTO: MERETE HELLE

Åpningsforelesning av Karl Erik Karlsen, leder for ABUP.

26

MAGASINET 2017

STUDENTER En prat med 3 av studentene som hadde sin første dag på Ansgarskolen mandag 14. august.

Victoria Baade 19 år fra Bergen Studium: Psykologi

Kari Brekken 19 år fra Rogaland Studium: Psykologi

Markus Grendstad Rousseau 19 år fra Randesund Studium: Psykologi

HVA ER FØRSTEINNTRYKKET DITT AV ANSGARSKOLEN? Victoria: – Førsteinntrykket av skolen er overraskende bra. Koselig atmosfære, og så var det så god velkomst av lærerne.

Kari: – For meg har det vært over all forventning. Jeg kom med et åpent sinn. Folk er så vennlige her – både elever og lærere. Jeg bor på hybel på skolen, og det er så koselig å bo her.

Så her kommer jeg nok til å trives.

Markus: – Jeg synes skolen er veldig stilig. Det virker som om de tar godt imot alle studentene. Jeg er veldig spent på året som kommer – gleder meg.

HVILKEN FORVENTNINGER HAR DU TIL SKOLEÅRET?

det enda. Tar det som det kommer.

Kari: – Jeg går inn i skoleåret med et åpent sinn. Jeg ønsker ikke å ha for store forventninger. Det er nok mye tungt lesestoff. Men jeg gleder meg, og er motivert for studier.

Marcus: – Forventningene mine er å lære en god del innenfor faget. Lære mer om meg selv og ikke minst treffe nye venner

HVORFOR VALGTE DU Å STUDERE PÅ NETTOPP ANSGARSKOLEN Victoria: – Det er veldig høyt snitt på psykologi. Jeg kom inn på Ansgarskolen, så derfor ble det lille Kristiansand.

Kari: – Jeg valgte Ansgarskolen fordi den har så fin beliggenhet. Så fikk jeg en god følelse da jeg så skolen.

Marcus: – Jeg valgte Ansgarskolen fordi den er i Kristiansand og fordi miljøet ved skolen er lite.

HAR DU NOE KJENNSKAP TIL KRISTIANSAND? Victoria: – Jeg har aldri vært her før, men det blir spennende å utforske stedet.

Kari: – Jeg har vært i Kristiansand før, men kjenner ikke byen, så gleder meg til å bli bedre kjent.

Marcus: – Jeg bor i området, så jeg kjenner Kristiansand godt

Victoria: – Har ikke tenkt så mye på MAGASINET 2017

27

FRA PSYKOLOGISTUDIER TIL JOBB: Linn Helen Gauslå er psykologistudent på tredje året på Ansgarskolen.

I sommer fikk hun en spennende og krevende jobb på Familiesenteret i Arendal, hvor hun får utøve faget i praksis.

MENNESKEVERD

I ARBEID MED FAMILIER

L

inn Helen fikk sommerjobb på Agder barne- og familiesenter, og fortsetter å jobbe der nå ved siden av studiene. Senteret drives av Bufetat som et tilbud til familier hvor barneverntjenesten vil utrede omsorgen for små barn. Familiene kommer og bor på senteret i tre måneder. I denne perioden blir de observert og fulgt opp, foreldrene får veiledning, og de ansatte vurderer hva barna trenger for å ivaretas på best mulig måte.

Traumer, trygghet og tiltak

28

vernspedagoger og kliniske sosionomer, og får veiledning av høy faglig kvalitet fra Bufetat. – Vi bruker flere tester vi har lært om i psykologistudiet, som still face, og ser på tilknytning og samspill.

Når vi nå fokuserer på traumer, oppdaget jeg at veilederne mine på jobb har skrevet pensum i traumefaget jeg skal ha på Ansgarskolen til våren, forteller Linn Helen.

– Jeg ser at jeg har fått bruk for mye fra utdannelsen min i jobben. I tillegg til utviklingspsykologien for å forstå barna, har kunnskapen om kultur og kommunikasjon ofte blitt viktig. Vi får inn mange med ulike kulturbakgrunner, og med det jeg har lært kan jeg reflektere rundt hvordan de kommuniserer, og forstå dem bedre.

– Når familiene kommer til oss er det først veldig viktig å gjøre dem trygge, forteller Linn Helen. – Dette er et frivillig tiltak, men vil nok av mange oppfattes som frivillig tvang, fordi de risikerer å miste omsorgen for barna hvis de ikke kommer til senteret.

Menneskeverd og mening

I dette arbeidet med sårbare familier jobber Linn Helen sammen med psykologspesialister, familieterapeuter, barne-

I dette faglig spennende miljøet ser Linn Helen også mange triste skjebner. Da forteller hun at det er godt å ha med seg «mer enn fag» fra studiene:

MAGASINET 2017

– Jeg merker at jeg har med meg mye som handler om menneskeverd fra studiene på Ansgarskolen. Det får jeg utbytte av i jobben. Det hjelper meg å se mennesker i lys av hva de har erfart.

Mange av disse foreldrene med begrenset omsorgskapasitet har selv opplevd mye traumatisk. Jeg vil møte dem med respekt og verdighet.

Samtidig som arbeidet er utfordrende, er det meningsfylt å bidra til at små barn skal kunne få best mulig omsorg i framtida.

– Det er trist å se unge foreldre som ikke helt kan ta vare på seg selv. Vår jobb er å komme i posisjon for å finne ut hvor egnet de er som foreldre, og foreslå veiledning og tiltak videre. Så får vi håpe det kan bidra til å finne best mulige løsninger for mennesker i en sårbar situasjon – først og fremst for barna, sier Linn Helen Gauslå.

TEKST OG FOTO: HILDEGUNN

SMÅNYTT FRA MISJONSKIRKEN NORGE PMFS VINTER­MØTE PÅ FEVIK Pastor- og misjonærforeningen (PMF) i Misjonskirken Norge holder sitt vintermøte 13.-17. mars på Strand Hotell Fevik.

– Dette er et viktig møtested og kraftstasjon for medarbeidere i vår sammenheng, sier styreleder Erik Andreassen, og håper at stedet gjør at flere fra Ansgarskolen og menighetene i sør vil delta.

Erik Andreassen

EIERMØTE OG GF I APRIL

Torben Joswig som er leder nasjonal avdeling i Misjonskirken Norge, underviste ved det forrige Vekstakademiet i 2013. Foto: Øyvind Haraldseid

VEKSTAKADEMIET I JUNI I juni 2018 inviterer Misjonskirken Norge til en ny utgave av Vekstakademiet. Fra 17. til 20. juni arrangeres dette på Ansgarskolen.

Vekstakademiet har som mål å være et unikt læringsmiljø for menighetsplantere og menighetsarbeidere. Man ønsker at deltakerne disse dagene ikke bare skal få inspirasjon, men også at det skal være en katalysator for gode prosesser i menighetene, som igjen gir praktiske utslag.

– I møte med menighetene våre har jeg ofte fått spørsmål om når det blir et nytt Vekstakademi. De forteller at deltakelsen på det har betydd mye for arbeidet deres. Jeg har undret meg over hvor mye

et slikt læringsfelleskap noen junidager kan ha å si for det lokale menighetsarbeidet, sier Torben Joswig. Det er blitt avholdt to Vekstakademi tidligere, i 2012 og 2013.

– Jeg tror at nøkkelen til dette har vært høy kvalitet på undervisningen, tilgjengelige og engasjerte foredragsholdere og relevant undervisning. I tillegg har det alltid vært svært motiverte deltagerne og leder som har kommet sammen fra samme lederskap, forklarer han og anbefaler menighetens lederskap å ta turen til Ansgarskolen i fellesskap.

Mer informasjon om program, påmelding og undervisere, er tilgjengelig på mknu. no/vekstakademiet.

Eiermøte for Ansgarskolen og generalforsamling i Misjonskirken Norge arrangeres fredag 27. og lørdag 28. april 2018. Dette skjer på Scandic Oslo Airport på Gardermoen.

I tillegg til selve forhandlingene, blir det et fellesseminar og en storsamling med ordinasjon av nye pastorer i kirkesamfunnet.

I generalforsamlingen vil det foruten godkjenning av årsberetning og regnskap, skal strategien for perioden 2019-2022 behandles og valg av generalsekretær. Øyvind Haraldseid ble valgt til generalsekretær i seks år for perioden 201218. Hovedstyret har fått ja fra Haraldseid for å fortsette i stillingen i fire nye år.

HVA SKJER? Siste nytt fra Misjonskirken Norge og UNG, leser du på www.misjonsnytt.no Se også kalenderen for arrangementer og aktiviteter: www.mknu.no/kalender

AV RACHEL E. OLSEN

MAGASINET 2017

29

TAKK TIL VÅRE STØTTESPILLERE!

PANTONE 281C

30

MAGASINET 2017

GULL

Hva har Ansgarskolen, Misjonskirken Norge og UNG, Israelsmisjonen, Opplysningsvesenets fond, Norea mediemisjon, og en rekke misjonskirker og andre menigheter rundt om i landet, til felles?

(De har fått formgivning fra Ravnbø design.)

Kontakt Morten Ravnbø på 91 73 73 56 eller se www.ravnbo.com for å vite mer.

GRAFISK DESIGN • LOGO / BRANDING • WEBDESIGN • ILLUSTRASJON

MAGASINET 2017

31

Retur: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand

JULEGAVE TIL ANSGARSKOLEN Denne høsten har Ansgar Teologiske Høgskole satt ny rekord med 307 studenter, mens Ansgar Bibelskole har 67 elever. Fordi det statlige tilskuddet er mindre for private høgskoler og for bibelskoler enn tilsvarende skoleslag i det offentlige, trenger vi gaver både til skoledrift og for å gjøre skolen til «mer enn skole».

På Ansgarskolen ønsker vi å gi studenter og elever en grunnleggende innsikt i den kristne tro og hvordan denne kan leves ut i arbeidsliv og hverdagsliv.

Vi ønsker ikke bare å gi hodekunnskap, men også livsvisdom ut fra et kristent verdigrunnlag. Vi utdanner mennesker til tjeneste til menighet og misjon både i Misjonskirken Norge og andre kirkesamfunn. Vi gir også utdanning til unge mennesker som skal jobbe innenfor skole, kultur- og helsefeltet. Fra Ansgarskolen tar de med seg et tydelig kristent verdigrunnlag ut i arbeidslivet.

Mange av våre elever engasjerer seg i lokalmenigheten med ny glød etter ett år på bibelskolen. De bidrar som sangere, dansere, musikere, de styrer lys og lyd, de er ungdomsledere, forkynnere og leder aktiviteter for barn og unge. På Liv og Vekst utgjør Ansgarskolens elever og studenter en stor del av lederne på Stagedive og Across.

Din gave vil hjelpe Ansgarskolen til å fortsette den jobben vi gjør. Du kan gi via giro, SMS og via Vipps. Til en forskningsinstitusjon som Ansgar Teologiske Høgskole kan du gi inntil 10 % av din inntekt i tillegg til det du ellers har gitt til frivillige organisasjoner som Misjonskirken Norge og/eller din lokalmenighet.

Du får fradrag på skatten på minst 28 % av beløpet du har gitt .

TAKK FOR DIN JULEGAVE TIL ANSGARSKOLEN!

32

SLIK KAN DU GI EN GAVE: • Gi en gave via Vipps, på #75023. Merk gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer.

• Gi en gave vis SMS: Send Ansgar (beløp, opptil 500,-) til 2468. Du kan naturligvis gi via sms flere ganger. Registreres som skattefri gave.

• Gi på vedlagte giro, eller direkte til kontonummer 3000.19.17044