Ansgarmagasinet 1-10

magasineT

1/10 Ă…rg.25

magasinet 1/10

1

Kristen ungdom fortjener kristen utdanning Kristen ungdom ønsker ofte å ta sin utdanning ved en kristen høgskole eller et kristent universitet. Med mindre du skal bli sykepleier eller lærer, må du reise utenlands – gjerne til USA – for å studere ved et kristent lærested som tilbyr ulike fag og utdanninger. Utdanningstilbudet for ungdom som ønsker å utdanne seg ved et kristent lærested i Norge er lite og smalt. Ikke alle skal eller kan bli sykepleiere eller lærere eller prester.

Hva med dem som ønsker utdanning innenfor et annet fagområde, som økonomi eller ledelse? Eller dem som ønsker å tjene Gud og mennesker som psykolog eller ingeniør? Når vi ser hvilken mangel det er på kristne verdier i det norske samfunnet i dag, er det ikke snart på tide å utvikle større kristne høyskoler med et mangfoldig utdanningstilbud? Skulle det ikke være betryggende om psykologen du oppsøkte i en krisesituasjon hadde utdannet seg ved et kristent lærested? Eller betyr det ikke så mye?

Utviklingen innenfor universitets- og høyskolesektoren de siste årene tyder på at utviklingen går motsatt vei: At vi får stadig færre kristne høyskoler. Noen er blitt lagt ned, andre sliter tungt. Personlig tror jeg at denne utviklingen vil fortsette, og at vi om 10 år vil stå igjen med noen ytterst få kristne høyskoler som fortsatt har en klar kristen bekjennelse. Mitt håp er at Ansgarskolen er blant dem.

Vår erfaring på Ansgarskolen tilsier at kristen ungdom ønsker å ta sin utdanning ved en kristen høgskole eller et kristent universitet.

Det viktigste er ikke hvilke studier vi tilbyr, men at vi er en kristen høyskole som tar det kristne livet på alvor.

I dag har Ansgarskolen et tilbud om utdanning innenfor områder som teologi, musikk, psykologi og interkulturelle studier. Målet er at de som forlater Ansgarskolen etter ett, tre eller fem år skal eie en felles plattform av kristne verdier, en stødig tro på bibelordets autoritet og frimodig tro på evangeliets kraft. Og fordi vi tror at våre verdier er viktige for all ungdom, er vi ubeskjedne nok til å ta mål av oss til å påvirke så mange som mulig – så mye som mulig! Og vi planlegger å nå langt flere i framtiden enn det vi gjør i dag!

Harald Nygaard Rektor

2

Foto: Morten Ravnbø Sætren

Derfor er jeg ikke fornøyd med at Ansgar bibelskole i dag er en av landets største. Og heller ikke med at Ansgar Teologiske Høgskole er blant de største av de små. Målet må være å bli større, betydelig større! Hvorfor? Av minst tre årsaker. For det første, fordi det er en betingelse for å overleve. Dernest, fordi vi ønsker å påvirke så mange som mulig. Og, sist men ikke minst, fordi vi ønsker å tilby kristen ungdom et kristent lærested med et mangfoldig studietilbud.

8

Lærerprofilen: Kristin Pedersen

4

Hvor er de nå?: Møt thomas aas pedersen

8

En dag med crewet

10

Min mening: Syng deg glad

17

Felles nordisk master i praktisk teologi

18

Mer om Thomas på side 14

Stream = Små bildeglimt fra livet på skolen. Se fler bilder på hjemmesidene: www.ansgarskolen.no

Skattefri gave magasineT UTgiver: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand.

Telefon: 38 10 65 00 Fax: 38 10 65 99 E-post: post@ansgarskolen.no Hjemmeside: www.ansgarskolen.no Bankkonto: 3000.19.17087 Redaktør: Jon Arne Heskje E-post: heskje@ansgarskolen.no Skribenter: Harald Nygaard, Rebekka Dvegastein, Anne Haugland Balsnes, Lars Råmunddal, Bjørn Øyvind Fjeld, Birgit Myrene, Hildegunn Schuff, Bjørnar Tollaksen og Jon Arne Heskje Forsidefoto: Vi nærmer oss en ny oppstartshelg dette bildet er fra fjorårets byrebus.

Design: Morten Ravnbø Sætren [www.ravnbo.com] Trykk: Birkeland trykkeri AS Opplag: 6000 Distribusjon: Gratis 2 ganger i året

Gi en gave til Ansgar Teologiske Høgskole og få skattefritak for beløpet. Ordningen er uavhengig av om du gir til andre frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen.

- Alle privatpersoner og foretak kan gi inntil 10.000,- med skattefritak uavhengig av inntekt.

- Privatpersoner kan i tillegg gi inntil 10 % av personinntekt, for foretak er det 10% av overskudd, og få skattefritak for hele beløpet.

- Du kan gi et fast beløp ved avtalegiro eller enkeltbeløp.

Søknadsinformasjon Ansgar Bibelskole For å søke på Ansgar Bibelskole gå inn på ansgarskolen.no/sok

Ansgar Teologiske Høgskole Restetorget for årsstudier og bachelorløp åpner 20. juli kl 09:00. For andre studier, se ansgarskolen.no/sok

Kontonr: 3000 19 17044. Merk gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer. Ønsker du å gi fast til skolen, ta kontakt med oss på 38 10 65 00. magasinet 1/10

3

LĂŚrerprofilen:

4

magasinet 1/10

Fakta om Kristin Pedersen

Guds røde tråd gjennom liveT Colombia har kommet litt nærmere Hånes. Misjonær Kristin Pedersen ’landet’ på Ansgarskolen da hun kom hjem derfra, med friske disippelimpulser og et snev av latinske rytmer.

- Det var rett og slett trosstyrkende å få denne jobben, forteller Kristin, som har vikariert som linjelærer for disippelskapsklassen på Ansgar Bibelskole siden 2008.

- Jeg tror på det vi kan kalle Guds logistikk – Guds røde tråd gjennom livet. Han har langt mer oversikt enn oss!

Kristin tilbrakte en tiårsperiode som misjonær i Colombia, med et hjemmeopphold i midten. Da hun kom hjem i 2008 begynte et nytt kapittel i livet hennes – og det var ikke bare lett å bestemme seg for å flytte hjem til Norge.

- Jeg elsket å leve i Colombia, og hadde det fantastisk bra der. Men etter hvert kjente jeg at noe dreide seg inni meg. Det tok tid, og jeg strevde virkelig med å skulle dra derfra. Det var vanskeligere for meg å ta farvel med kallet enn å skulle dra ut, for det var noe jeg bare gjorde, ganske enkelt.

Nå var jeg veldig i tvil, samtidig som jeg lengta veldig hjem, sier Kristin. - Da jeg endelig, etter en lang prosess, vågde å si at ”jeg vil hjem!” – da gikk det tre dager, og så fikk jeg en e-post om muligheten for å jobbe på Ansgarskolen. For meg ble det

en veldig bekreftelse – det var rett og slett trosstyrkende å få jobb her!

- Hvordan har det vært å jobbe på Ansgarskolen?

- Det har vært veldig fint å være her – det er et flott sted å jobbe, lære og være sammen med andre mennesker. Som misjonær er det oftest et antiklimaks å komme hjem, og det kan ofte være vanskelig å finne en jobb eller en tjeneste å bruke kompetansen sin i. Med å komme hjem bytta jeg ut alle ingrediensene i livet mitt, og da var det veldig trygt og godt å komme hjem til et vikariat her. Det har vært en skole for meg, både i livet og i yrkeskarrieren, å være lærer – jeg har sikkert lært minst like mye som elevene!

- Hva er det beste du har opplevd som lærer på Ansgarskolen?

- Det aller beste har vært å få komme nær masse flotte ungdommer og dele livet med dem! Dessuten var det et høydepunkt å treffe min kjære her, det må jeg vel få lov til å si… Det var også veldig spesielt å reise på studietur til Colombia med disippelskapsklassen.

Kristin har tatt med to kull av disippelskapselever til Colombia, hvor de blant annet har besøkt menigheter og stelt i stand kjærlighetsbrigade – der hjemløse og rusmisbrukere i Bogotá får mat, klær og sko, en dusj og en hårklipp, og et tilbud om å begynne på rehabilitering. Dette er en ganske annen virkelighet enn det koselige internatlivet på Ansgarskolen, og det

• • • •

36 år Fra Skien Misjonær i Colombia 1998-2008 Linjelærer for Disippelskap på Bibelskolen 2008-2010, timelærer fra høsten 2010 • Nyforlovet med Vidar Lie

har også vært viktig for Kristin personlig å ta elevene med til Colombia. - Det har vært veldig flott. Elevene har nok forstått mer av meg når de har sett meg i Colombia.

Det har vært en velsignelse og en styrke å vise dem alt det flotte i Colombia, som har vært så viktig i mitt liv.

- Hva har Colombia gjort med deg?

- Jeg sa da jeg kom hjem at jeg ikke har forandra Colombia, men Colombia har forandra meg. Akkurat hvordan er det vanskelig å sette ord på, for det har skjedd på et så dypt plan. Jeg ble voksen i Colombia, og gjorde mine første voksenerfaringer i en annen kontekst enn den norske, nærmere fattigdommen. Når mennesker som står en nær lever i fattigdom kjenner en det på kroppen. På et mer hverdagslig plan har jeg nok blitt mer fleksibel – på godt og vondt; i familiesammenheng er jeg blitt kjent for å ikke være så presis...

Kristins vikariat ved Bibelskolen er kommet til veis ende, men hun fortsetter som timelærer i ledelsesfag, misjon og trivsel og tjeneste. Samtidig skal hun studere litt og gjøre ferdig sin egen bachelorgrad, som hun begynte på, på Ansgarskolen, før hun reiste til Colombia. - Utdanning er alltid bra og spennende, og samtidig blir det en god tenkeperiode mens jeg finner ut hvor veien går videre, smiler Kristin. Hun kan smile mot dagene som kommer, vel vitende om at Guds logistikk er til å stole på.

Tekst og foto: Hildegunn Schuff

magasinet 1/10

5

Rød og gul og hvit og svart er det samme har han sagt …

Jeg våknet av alarmen klokka syv om morgenen og etter den vanlige morgenrutinen satt jeg i bilen på vei ut til jobb, tre kvarter senere. Dette skulle bli en annerledes dag som lærer på Ansgar Bibelskole. Jeg var spent.

Mange av elevene kom ikke til avtalt tid, og jeg kjente en liten irritasjon snike seg på – skal alt bli forsinket allerede fra starten?

Vi kom oss allikevel av gårde etter noe om og men, og satte kursen mot Birkelid Mottaksskole. Her skulle vi lage ”maifest” for fire asylmottak, men ingen visste helt hvor mange mennesker som kom, og ingen visste helt hvordan det kom til å bli. Hvordan skal dette gå? En fellesbønn i bilen roet ansvarsfølelsen min ned noen hakk. Dette var en ferdiglagt gjerning Gud ville bruke uansett, slo jeg meg til ro med.

Vel fremme begynte en noe hektisk og famlende time. Kjøkkenet skulle finnes, 6

magasinet 1/10

elevene skulle settes i sving, jeg skulle skaffe meg en oversikt over stedet og ikke minst hilse på lærere og ansatte ved mottakene. Daniel og Mathias, to elever ved disippelskapslinjen, hadde fått ansvaret for gjennomføringen av det hele. Og da de fleste asylsøkerene var kommet satte de i gang sporløypa.

Endelig fikk jeg litt tid til å gå rundt og observere, til å ta det hele innover meg.

Kjøkkengruppen var i aksjon oppe, noen var på butikken for å handle lunsj, og resten av elevene var i full sving ute. Jeg koste meg. Solen skinte og overalt på uteområdet yret det av liv og forskjel-

lige kulturer. Barn, mødre, fedre, unge og gamle, jenter og gutter.

Plutselig strømmet arabisk musikk ut av høytalerne vi hadde rigget opp, og jeg reagerte. Dette var ikke den musikken vi skulle ha med! Da jeg så bort på anlegget for å finne ut hva som skjedde, så jeg en arabisk mann i hvite klær danse rundt anlegget mens han smilte og lo. Dette er herlig, tenkte jeg! The Beatles får bare vente.

Jeg kjente at jeg ble stolt. All tiden vi hadde brukt på å repetere at dette ikke handlet om oss og våre sosiale klikker, men at hver enkelt måtte ta ansvar, gå ut av komforsonen og skape nye vennskap, virket unødvendig der jeg stod og kikket meg rundt. Enten det, eller så hadde vi nådd inn til elevene med informasjonen.

De deltok og ledet både grupper og poster.

Samspillet og stemningen var så god. Jeg koste meg!

De gode følelsene ble kjapt byttet ut med stress og bekymring da lunsjen skulle igangsettes. Engangsgriller og bestillinger fra hver enkelt person skulle egentlig sikre en rolig og hyggelig lunsj i gruppene, men i stedet ble det kaos. Kanskje var det et aldri så lite kulturkræsj som fant sted?

Flere av asylsøkerne kom hver for seg og tok akkurat det de hadde lyst på, og jeg kjente at følelsen av kontroll forsvant i takt med kyllingfiletene. Ville dette gå? Ville alle få mat? Jeg var stressa!

Vi fikk vel kanskje oppleve vår egen versjon av brødunderet i Bibelen, ihvertfall føltes det sånn, for det var akkurat nok mat. Alle fikk ikke det de opprinnelig hadde bestilt, og gafler og kopper var det stadig mangel på. Men ingen måtte spise

noe de ikke kunne ha, som for eksempel svin, og alle fikk noe på tallerekenen. Jeg var rimelig kjørt da jeg satte meg ned på gresset for første gang den dagen for å se på gruppefremføringer og underholdning.

Det er lenge siden jeg har vært så sliten, tenkte jeg.

Men smilet var ikke mulig å holde tilbake når den ene gutten etter den andre reiste seg, entret vår provisoriske scene og danset sine tradisjonelle danser til østens musikk. Jeg fikk godfølelsen igjen, og reflekterte litt over hvor forskjellige kulturene våre er. Jeg lo da våre elever skulle fremføre setninger på fremmede språk. Jeg ble rørt når rektor på mottaksskolen sa at ”dette må kanskje ha vært den beste dagen jeg har hatt på jobb på ti år!” Det begynte å gå opp for meg at vi hadde lykkes.

Og følelsen bare økte i takt med tilbakemeldingene fra asylsøkere og ansatte. Ei av de ansatte fortalte at alle asylsøkerne hadde strålt sånn i dag - det hadde hun ikke opplevd før. Noen de nesten aldri så til vanlig hadde blitt med denne dagen og smilt og kost seg. Jeg ble fylt med takknemlighet og stolthet når jeg så rundt meg på elevene der de ryddet opp og tok farvel med sine nye bekjentskap. Jeg visste at vi hadde vært med på å skape en festdag for noen av de som trenger det mest her i byen – eller her i landet, for den del. Sammen hadde vi fått være med på å drepe noe av isolasjonen, noe av ensomheten, og noe av fremmedfølelsen de har.

Sammen fikk vi være Jesu øyne, smil og hender til kristne afrikanere, muslimske arabere og alt det som finnes imellom.

Tekst: Rebekka Dvergastein Dahle Foto: Morten Fossheim

magasinet 1/09

7

8

magasinet 1/10

Før: Ansgarskolen.

Nå: Ungdomspastor og

menighetsplanter.

Thomas Aas Pedersen gikk Ansgar Bibelskole og Teologiske Høgskole. I dag er han ungdomsleder og menighetsplanter i den nyskapende bydelen Jåttå i Stavanger.

av og til åpen dag der folk i nabolaget kan komme og se på dyrene og spise litt og bli kjent med oss, og forrige helg hadde vi faktisk ridestevne med dommere og full pakke. Da kjørte vi premieutdeling – med andakt. Jeg vet ikke hvor mange som var på premieutdelingen – 50 - 60 stykker, kanskje – og nesten alle kommer fra ikkekristne familier. Veldig gøy.

at det var det jeg skulle. Da var det også godt å være et sted der jeg fikk lære mer om Bibelen og være i et veldig godt og oppmuntrende miljø.

Det første Thomas Aas Pedersen gjorde etter fullført teologiutdannelse var å søke jobb på kaffebar på Bryne.

I ukene er det fullt kjør med aktiviteter stort sett alle dager.

– Hæ? Er det fakta?

– Haha! Nei, det var ikke det som egentlig var grunnen, men jeg fleipa med det.

Jeg sa da jeg begynte på bibelskolen at jeg skulle gå der lenge, så akkurat det var bestemt på forhånd. Etter et fantastisk år på bibelskole gikk jeg da videre på høgskolen, som vi fort merket var hakket mer seriøst, selv om vi fortsatt bodde på internat og hadde det mye moro. Jeg lærte mye og fikk mange gode utfordringer.

– Jeg ville gjerne jobbe på denne kaffebaren. Vi var engasjert i et spennende arbeid i Misjonskirken på Bryne, og vi hadde en god link mellom arbeidet i Misjonskirken og kaffebaren. Vi jobbet med unge voksne, og det var mange av de vi traff på kaffebaren, så det ga oss en veldig god inngangsport til å få kontakt med mennesker.

Etter to år ringte Misjonskirken i Stavanger og tilbød Thomas stilling som ungdomspastor.

– Jeg takket ja og startet der for fem år siden. Da begynte jeg som ungdomspastor, og da menigheten for tre år siden bestemte seg for å plante en menighet i bydelen Jåttå i Stavanger ble jeg med i et team som leder det arbeidet sammen.

Jåttå er en etablert bydel som det nå bygges veldig mye nytt i, det er en stor bydel. Siden da har jeg vært i halv stilling som ungdomspastor og halv stilling som menighetsplanter.

Menigheten i Jåttå har bygget om et gammelt sauefjøs på en gård til å fungere som menighetslokale, og driver et utstrakt arbeid mot nærmiljøet.

– Vi driver en rideskole med masse barn og ungdom som er innom. Vi arrangerer

– Vet folk at det er menigheten som driver rideskolen og -aktivitetene?

– Ja, vi er veldig tydelige på at det er menigheten som driver alt sammen. Det er for eksempel ridekvelder hver kveld mandag til torsdag, og hver dag har vi andakter i rideklubben.

– Vi har satset veldig mye på barn og ungdom så langt. I høst etablerte vi et ungdomsarbeid, og det er også et veldig spennende arbeid. Det fungerer på mange måter bedre å drive ungdomsarbeid i en bydel enn nede i sentrum hvor vi holdt til tidligere, så vi har flyttet mye av ungdomsarbeidet i Stavanger misjonskirke ut til Jåttå.

– Ser du for deg å være i dette på lang sikt?

– Ja, det gjør jeg virkelig. Jeg er blitt veldig glad i menigheten, og får lov å jobbe sammen med gode folk i et spennende arbeid. Dette er absolutt langsiktig.

Før både kaffebar og menighetsplanting gikk Thomas et år på Angsar Bibelskole og halvannet år på teologi på høgskolen.

– Ansgarskolen var helt avgjørende for min del. Da jeg begynte på bibelskolen hadde jeg en liten tanke om å jobbe som ungdomspastor, og etter bare en uke eller to på bibelskolen ble det kjempebekreftet

– Og du fant deg kone?

– Nei, det var faktisk året etterpå. Jeg trengte et ekstra år på å få det til, så det var derfor jeg gikk videre til høgskolen.

– Hva slags utfordringer var det?

– Jeg opplevde at Ansgarskolen ga utfordringer som forberedte oss på framtidig tjeneste. Vi fikk for eksempel utfordringer om å holde andakter og tale, ikke foran klassen, men ute i menighetsliv og lignende settinger. Det gjorde at vi fikk utvikle oss mye og kjenne litt på livet der ute. Da ble ikke avstanden så stor mellom klasserommet og livet.

Thomas tenker seg om.

– Ansgarskolen har betydd mye for min del. Også etter at jeg flyttet til Stavangerområdet har jeg hatt veldig god kontakt med skolen, og jeg er fortsatt innom et par ganger i året for å holde kontakt med lærere og elever. Når noen av våre tenåringer lurer på hva de skal gjøre etter videregående anbefaler jeg glatt Ansgar Bibelskole.

Tekst og foto: Bjørnar Tollaksen

magasinet 1/10

9

En dag med crewet

Mange har vært på konsert med Ansgar Gospel Choir og kjent bassgangen og stortromma slå i magen. Latt seg begeistre av vakre stemmer og tydelig budskap. Kjent på gospelatmosfæren og dagdrømt om sørstatsgospel. Men hvem gjør dette mulig?

Hva må til for at dette skal fungere? Åtte tyveåringer som setter av mye fritid og arbeidstid, og som liker teknikk og lyd, å bygge og lage noe, og ikke minst - vennskap.

E

tter noen år på Ansgarskolen har jeg stadig blitt overrasket og begeistret for disse merkelige menneskene som synes det er kjekt å arbeide og slite i bakgrunnen, uten oppmerksomhet.

Derfor tenkte jeg å vise hva som ligger bak en konsert. Jeg fulgte crewet (altså teknikerne) gjennom en ordinær dag på turne.

06:28 (Bergen) Alarmen på mobilene begynner å ringe, og trøtte ansikter titter opp fra soveposene. Crewet må ekstra tidlig opp i dag. Kjøreturen fra Bergen til Ålesund tar åtte timer, og leder Martin Nøstrud vil gjerne ha klart mye av riggingen før resten av koret kommer. Slik er det alltid når Ansgar Gospel Choir har konserter. Omtrent 3 timer før starter en gjeng gutter (og en jente) dagen for at alt skal bli klappet og klart til konsert.

10

magasinet 1/10

Som regel må de ordne frokost selv.

– Vi får jo ikke akkurat matfolka til å stå opp fire timer tidligere bare for å gi åtte stykk mat, sier Nøstrud. – Det blir mange bensinstasjons-besøk, men det er jo noe av sjarmen og.

Etter at bagasje er stablet inn i bilene og gutta har satt seg godt til rette, vender sjåførene tenningen. En personbil med teknikere og en lastebil med hele PA-anlegget må til for å holde koret i drift. Det er viktig å få nok søvn, derfor brukes bakerste sete til soving for en person. – Vi har også alltid en som er våken sammen med sjåføren, slik at det skal være trygt og litt hyggelig for han som må kjøre.

11:45 (et sted i Sogn og Fjordane) Litt krisestemning sprer seg blant tekni-

kerne. – Til tross for at vi har beregnet to ekstra timer enn nødvendig på kjøringen, er vi forsinket. Dette blir stressrigging, men det har vi gjort før, så det skal vi klare, sier Nøstrud. Å beregne kjøretid er veldig vanskelig når det er fire ferjer, og denne gangen ble det ekstra stans grunnet veiarbeid.

Crewet tar seg en liten rastepause på en Shell-stasjon og kaffekoppene fylles opp.

Ingen tenker på at det er tidlig på dagen, og sjokoladehylla blir raidet og noen pølser spist. Favorittbrusen er Urge, og den går det mye av! Totalt gikk det minst 40 liter Urgebrus fordelt på åtte personer i løpet av de ti dagene. Til tross for et kaloririkt kosthold holder crewet seg i merkverdig god form. Å flytte tre tonn med utstyr to ganger om dagen i ti dager holder helsa ved like.

tært og livsviktig for denne gjengen. Mye viktigere en Urge, for eksempel. Etter litt diskusjon og leting av crewets egne elektrikere løses problemet. Av og til blir gjengen tvunget til å koble seg direkte inn i sikringsskapet.

16:08 (Valderøya, Ålesund) En time forsinket kjører to biler inn på en åpen parkeringsplass. Her blir vi møtt av arrangøren, som kjapt låser opp og viser frem lokalene. Nå stiger arbeidstempoet fort, og en målrettet og konsentrert arbeidsgjeng starter sin vante rigging. På forhånd er oppgavene fordelt, og alle har et nøkkelbånd med koblingslister, tidsskjema og linjekart. Alt for å gjøre arbeidet mer effektivt. – De første gangene hvert skoleår går alt litt sent. Da er det mye som skal forklares og vises, men nå går det meste av seg selv, forklarer Nøstrud. Et stort og velsmurt maskineri er satt i gang, og scene, høytalere og tre miksere kommer raskt på plass.

Så oppdages det en stor utfordring. Vi mangler strøm, og strøm er helt elemen-

17:55 Bussene med kor og band ankommer nå konsertlokalet, en hel time forsinket de også. På forhånd har crewet hentet inn den tapte timen og alt er klart, til og med trommesettet er rigget og klart. Bandet vet rutinene og går rett på scenen for lydprøve. Det er tydelig at trommisen har gjort dette før. Først vil lydmannen høre basstromme, så skarptromme, hi-hat, tammer og til slutt hele trommesettet.

19:00 (Matsalen) Til tross for et forsinket kor er nå alle klar for mat. Som en del av avtalen må den lokale arrangøren stille med et måltid varm mat, og denne gangen er det en sterk meksikansk gryte.

Maten forsvinner fort og alle hviler seg frem til konsertstart.

20:00 (konsertlokalet) Konserten

starter nesten presist. Etter rundt tusen konserter har dirigient John Yngvar ”Syver” Syvertsen skjønt at den vanlige konsertgjenger alltid er litt sent ute. Det passer egentlig fint, fordi det er han også.

Crewet benytter anledning til å ta en velfortjent pause. Under konserten er det hovedsakelig to lydmenn og en lysmann som er i aksjon. De andre holder seg i nærheten, men benytter konserten til å hvilke slitne bein og armer.

21:45 Konserten er nå ferdig og folk begynner å forlate lokalet. Samtidig begynner de åtte musketerer å rigge ned alt utstyret. Kabler kveiles, høytalere bæres og lastebilen pakkes. To gutter er faste pakkeansvarlige og utstyret stables etter fast mønster inn i bilene. En time og tyve minutter senere er alt ferdig og lokalet tilbake i samme stand som når vi kom.

23:00 (En bensinstasjon i nærheten) Dagen avsluttes slik den startet.

Nye pølser blir spist, Urge proviantert og latteren sitter løst. En overtrøtt guttegjeng blir ikke tøylet av den ene jenta, og god magasinet 1/10

11

Medlemmer i årets crew: - Martin Nøstrud (leder og monitortekniker) - Kristian Hagesæter (nestleder og lydtekniker) - Lasse Eid Berntsen (lystekniker) - Ingeborg Dyrøy Lotsberg (closeup-tekniker) - Christian Bilstad (linjemann og snekker) - Lars Kristian Håland (pakkesjef) - Øyvind Angelsen (backline-ansvarlig) - Torbjørn ”Tobben” Heen (lastebilsjåfør)

Utstyr på veien:

guttehumor strømmer. – Ingeborg må tåle en god del for å være med oss, men hun sier det er helt greit, forklarer Nøstrud. Ingeborg selv? Hun bare smiler.

23:50 (Valderøy Skule) Personlig bagasje og madrasser bæres inn i det designerte crewrommet. Tåfislukta er svært sterk etter en lang dag i samme sko. – Fast prosedyrer er å sette skoa ute, men det er klart, lukta sitter i, ler Nøstrud.

12

magasinet 1/10

00:30 Lyset slukkes, men det gjør ikke munnen. Først litt småsnakk og humring helt til noen tar en litt streng tone og ber gjengen være stille. Det er ikke alltid crewet hører på dette i første omgang, men til slutt må også de gi etter for trøttheten. Syv timer senere er det opp igjen for en ny turnédag.

Tekst: Jon Arne Heskje Foto: Lasse Eid Berntsen

- 1120m XLR - 400 m skjøtekabler - 52 Mikrofoner - 1x Midas XL 200 - 1x Jands Vista T2 - 1x Midas Venice 320 - 1x Soundcraft GB4 - 9x Keyboards - 7 Macbooks - 26-kanals digitalt opptak - 4x Robe Colorwash - Og mye annet

Småfakta om turen - Vi kjørte 2955 km.

- Reisetiden var på ca 41 timer.

- Hadde med oss 3,2 tonn last + personlig bagasje.

- 14 inn og utlasting.

- 44,8 tonn utstyr flyttet på totalt.

- ca 40 liter Urge - 13 timer konserter - 63 timer rigg/lydprøve/konsert (totalt 500 arbeidstimer for crewet)

:Min musikk Jon Arne Heskje Rekrutteringsleder

Personalnytt slutter

Delerious – Live & in the can Min første kjærlighet. 18 år gammel ble jeg frelst, og den første kristne plata jeg kjøpte var denne. En ny dimensjon av hva musikk kan være åpnet ørekanalene mine for lovsang og tilbedelse, og denne plata gikk på repeat et års tid. Inspirasjonen deres er tydelig fra U2 og mange kaller dem for den kristne versjonen av nettopp dem. De la nylig opp som band, men heldigvis fikk jeg med meg to konserter i Norge. Fantastisk! Kan være vanskelig å få tak i nå, men er absolutt verdt strevet!

Hillsong United – All of the above Min andre store lovsangsband, og her er det flere plater å velge mellom. Dette bandet, som startet som en lovsangsgruppe for ungdomsarbeidet til den kjente gigamenigheten Hillsong i Sydney, har flere topp-ti noteringer på ulike salgslister verden over. Hensikten er å lede mennesker, og da spesielt ungdom, i lovsang, og akkurat det klarer de med meg. Tekstene er tydelige og klare, ønsket er å bringe mennesker nærmere Jesus. Med god trommedriv, luftige gitarriff og klar og tydelig vokal har dette bandet satt sitt preg på mange lovsangsmiljø verden over. Mine favoritt på plata er Lead Me to the Cross.

Rudi Myntevik – Sentrum Det finnes mye bra lovsang på engelsk, men det er noe helt annet å synge på sitt eget morsmål og hjertemål.

Myntevik er opptatt av å sanne og livsnære tekster, og med sangen Klamrer har Myntevik hjulpet meg gjennom noen tørre og tunge perioder. Når jeg innser at jeg ikke strekker til, når bønnelivet blir for tørt og tjenesten for tung, kommer denne sangen på. Den får meg definitivt lettest til å grine og tar meg tilbake til der alt starter. Korset.

Kristing Asbjørnsen – Wayfaring Stranger – A spiritual songbook Tekstene til denne plata arvet Asbjørnsen av Ruth Reese i 1990. Hun ventet helt til 2006 før disse afroamerikanske tekstene fra slavetiden ble til hennes første soloalbum.

Sangene handler om lengsel, sorg, kamp, ensomhet, håp og glad pilgrimsreise. Asbjørnsen, som har en fortid fra Dadafone og Krøyt, bruker sin vakra og sarte stemme på en helt utrolig måte. Hun kan synge enormt svakt, men likevel klart og høyt, men likevel varmt. Dette er plata som jeg gjerne lar surre og gå i bakgrunnen hele kvelden, og tekstene beskriver mye av den kristne mystikken. Now we carry this feeble body er et godt eksempel og min favoritt.

Rekrutteringsleder Jon Arne Heskje har sagt opp sin stilling fra 1. september 2010.

Sangpedagog Mari Klingen har sagt opp sin stilling fra 1. juni 2010.

IT-leder Martin Nøstrud har sagt opp sin stilling fra 1. juni 2010.

Ansgarskolen er svært takknemlig for deres innsats gjennom de årene de har arbeidet ved skolen og ønsker dem lykke til videre i livet.

Ansettelser Ansgarskolen har ansatt Bjørn Øivind Johansen som ny IT-leder på skolen fra 1. august. Han vil også ha noe undervisning på bibelskolen.

Ansgar Teologiske Høgskole har ansatt Øyvind Skjegstad som leder for Seksjon for teologi og samfunnsvitenskapelige fag, samt kvalitetsleder og eksamensinspektør fra 1. januar 2010.

Anne Haugland Balsnes er ansatt som førsteamanuensis i musikk fra 1. januar 2010.

Nytt album Musikklinja ved bibelskolen har i år gitt ut nytt album, Praise Him in Advance. Denne kan bestilles på e-post tveit1@hotmail.com.

Strålende dans Torsdag 29. april og fredag 30. april satte danselinja ved bibelskolen opp sin egen forestilling, Exodus. Forestillingene ble gjort på Agder Teater foran tilnærmet utsolgt sal.

magasinet 1/10

|

13

Ny kantine og bibliotek 13. april ble Ansgarskolens nye kantine og bibliotek offisielt åpnet. Byggingen gikk smertefritt og totalkostnaden ble også lavere en budsjettert. – I tillegg fikk vi gjort ekstra forbedringer, noe som vi er svært glade for. Vi merker at dette har gitt et betydelig løft i studentmiljøet på skolen og områdene blir flittig brukt, kommenterer direktør Thorkild Bruhn. – En takk rettes også til BRG, som har vært entreprenør og stått for utbyggingen.

Fest for Ansgarvenner I forbindelse med at den nye kantina stod ferdig ble det arrangert fest for venner av Ansgarskolen torsdag 22. april. Over 70 gjester fikk med seg en flott konsert med Salmeklang i Ansgarkapellet og deilig mat servert i kantina. – Vi ønsker å vise at vi virkelig setter pris på skolens gode og trofaste venner. Når utbyggingen nå var ferdig var det en god anledning til å invitere til 14

magasinet 1/10

hyggelig sosialt lag, forteller rektor Harald Nygaard. – På sikt ønsker vi å få til flere slike samlinger, gjerne også andre steder i landet. Det hadde vært spennende!

Strålende Mai-arrangement I forbindelse med Angar Gospel Choir sin årlige releasekonsert i mai prøvde bibelskolen ut et nytt diakonalt prosjekt. Fredag 14. mai var rundt 50 bibelskoleelever på Birkelid asylmottak hvor de arrangerte ulike leker, danser, mat og mye anna morro.

Mandagen etterpå ble det levert en vakker blomsteroppsats til Angsgarskolen. – Vi fikk en helt vanvittig god respons. Noen av de ansatte ved mottaket fortalte at dette var en av de beste dagene de hadde hatt på arbeid. De kunne også fortelle om asylsøkere som i lengre tid hadde vært triste, negative og sov mye, som plutselig smilte, lo og danset. Dette har vi svært lyst til å gjøre igjen, forteller en svært entusiastisk

John Yngvar ”Syver” Syvertsen.

Nedgang i studenttall Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole har de siste fem årene hatt en årlig vekst, men i år peker ikke pilen lenger oppover. Bibelskolen kan vente seg et noe lavere elevtall enn i fjor, men likevel over budsjettert. Høgskolen vil sannsynligvis også enda opp med et noe lavere studenttall, og da særlig innenfor teologi og interkulturelle studier. Samtidig startes det opp en Master i praktisk teologi, som har gode søkertall. – For høgskolens del er ikke dette uventet. Vi står foran et viktig revisjonsarbeid for alle studieprogrammene som forhåpentligvis vil gi oss et nytt løft med hensyn til rekruttering. Dette arbeidet starter opp allerede til høsten, forteller rektor Harald Nygaard.

:Min bok Birgit Myrene er bibliotekar

Eiermøte i Betlehem, Oslo

Veien Av Cormac McCarthy

I vår las eg ei lita bok som gjorde sterkt inntrykk på meg og sette tankar og kjensler i sving. Veien er ei perle av ei bok. Ei svart perle, kanskje, men like fullt ei perle.

Gjennom eit dødt landskap vandrar to skikkelsar. Ein stor og ein liten, far og son.

Verda rundt dei har smuldra vekk og det er berre aske igjen. Dei vandrar på vegen, på leit etter håp og etter frelse.

Det har skjedd ei katastrofe på jorda. Samfunnet som vi kjenner det eksisterer ikkje lenger. All infrastruktur er ødelagt, alt er dekka av aske, ingenting kan dyrkast. Nesten alle menneske er døde. Det er anarki, og menneske tyr til vold og kannibalisme for å overleve.

Cormac McCarthy er ein amerikansk forfattar, født i 1933. Han har i fleire av bøkene sine tatt opp vanskelege tema som vold og vondskap. The Road kom ut i 2006. Den vart oversatt til norsk i 2008 med tittelen Veien, og filmatisert i 2009. Yngste son til McCarthy, som vart født då forfattaren var godt over 60, inspirerte han til å skrive boka. Det gjer sitt til at skildringa av forholdet mellom far og son kjennest så smertefullt ekte.

Faren prøver desperat å gi sonen den omsorga og tryggleiken eit lite barn treng.

Han er full av avmakt og raseri over situasjonen dei er i, og anklagar Gud. Korleis kan Han tillate dette? Men når alt er på det mest håplause kan hjelpa dukke opp på nesten mirakuløst vis. Kanskje det likevel er nokon som sørger for dei?

Veien er ein såkalla dystopi som i motsetnad til ein utopi skildrar eit dystert framtidssamfunn. Men det er også ei bok om håp og kjærleik. Cormac McCarthy har gitt oss ei sterk og tankevekkande historie som reiser mange spørsmål. Kva bur eigentleg i eit menneske når det blir pressa til det ytterste? Kva kan eit menneske få seg til å gjere for å overleve? Er kjærleiken verkeleg sterkare enn døden? Er det gode sterkare enn det vonde?

Det at sonen blir elska av faren vernar han frå å bli ødelagt av alt det vonde han ser rundt seg. ”Vi bærer lyset”, har faren sagt til han. Det er den vesle familien sitt credo.

Dei har lyset i seg, og dei kan ikkje la lyset slokne og det gode forsvinne. ”Kjærleiken er tolmodig, kjærleiken er velvillig, misunner ikkje, skryter ikkje, er ikkje hovmodig. Kjærleiken krenkjer ikkje, søkjer ikkje sitt eige, er ikkje oppfarande, gøymer ikkje på det vonde. Han gleder seg ikkje ved urett, men gleder seg ved sanninga. Alt held han ut, alt trur han, alt vonar han, alt toler han. Kjærleiken tek aldri slutt.”

1. Kor. 13, 4-8

Rektor og direktør melder om et hyggelig møte med Ansgarskolens eiere og mange gode innspill under årets eiermøte. – Det er svært kjekt og inspirerende å møte våre eiere og høre deres tilbakemeldinger. Vi opplevde stolte eiere av skolen som gir mange positive innspill på videre utvikling av både bibelskole og høyskole. Det gir ekstra arbeidslyst for det kommende året, forteller rektor Nygaard.

Historisk arkiv Misjonsforbundets historiske selskap og arkiv har begynt forarbeidet for nettopp et historisk arkiv på Ansgarskolen. – Vi har lenge hatt et ønske om et skikkelig arkiv knyttet til skolen. På den måten tar vi vare på viktige historiske dokumenter og gjenstander samtidig som det er tilgjengelig for våre studenter, sier forskningsleder ved Ansgar Teologiske Høgskole og leder for Historisk Selskap og Arkiv, Ingunn Breistein.

Ny lov Ansgar Bibelskole vil fra og med 1. juli komme inn under en ny lov, Voksenopplæringsloven. – Vi har brukt god tid sammen med landets andre bibelskoler og er alt i alt fornøyd med det nye lovgrunnlaget, forteller inspektør ved bibelskolen Cato Gulaker.

Nettverk for private høgskoler Ansgar Teologiske Høgskole var vertskap for årskonferansen til Nettverk for private høgskoler 2. og 3. mars. Totalt var det rundt 50 delegater fra ulike private høgskoler, departementet og NOKUT. – Vi fikk svært gode tilbakemeldinger, spesielt på skolens lokaler og ikke minst vårt fantastiske kapell, melder direktør Thorkild Bruhn.

|

magasinet1/10 1/10 magasinet

15

Stipend fra Mosvolds Legat Styret for Mosvolds Legat oppfordrer aktuelle kandidater til å søke stipend for året 2009 og 2010. Formålet med legatet er å bistå DNM med den virksomhet forbundet utøver, herunder å hjelpe menn og kvinner til utdannelse med tanke på arbeidet i forbundet. Fortrinnsvis gis støtten til lengre, målrettede studier.

Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved henvendelse til Ansgarskolen. Tildeling skjer to ganger per år, normalt i april og november måned.

Henvendelse til Mosvolds Legat, Ansgarskolen, Fredrik Fransons vei 4, 4635 Kristiansand, Tlf: 38106500, Fax: 38106599, E-post: post@ansgarskolen.no

trykker ViVitrykker

VI TRYKKER Ansgarmagasinet Ansgarmagasinet ANSGARMAGASINET Telefon 37 28 01 00 | www.birkeland-trykkeri.no www.birkeland-trykkeri.no www.birkeland-trykkeri.no

Hydro Tecaco

Hydro Tecaco Vask bilen på Håneskrysset Håneskrysset 4635Kristiansand Kristiansand 4635 Tlf:38 3804 0487 8777 77 Tlf:

Håneskrysset Tlf: 38 04 87 77

ØØstsrtereSStrtarannddggt.t4.466 Postboks 27,4661 4661Kristiansand Kristiansand Postboks 27, Tlf: 38 12 55 80 Tlf: 38 12 55 80

KRISTIANSAND3838121258580000- -VIGELAND VIGELAND3838252583830000 KRISTIANSAND

God formgiving for din menighet eller bedrift? > www.ravnbo.com mob 91 73 73 56

Besøksadr: Håvet 2,

4838 ARENDAL

Tlf/ fax: 37 02 48 15 E-post:

norand@online.no

16

magasinet 1/10

:Min mening Anne Haugland Balsnes, førsteamanuensis i musikk.

SYNG DEG GLAD ”Syng, syng, syng og vær glad, syng med den stemmen du har” heter det i en sang mine foreldre sang i min barndom. Jeg har alltid vært glad i å synge, ikke minst sammen med andre.

Jeg begynte i kor da jeg var fem år og har siden vært med i en rekke kor. Jeg utdannet meg etter hvert til kordirigent og har fått gleden av å lede mange mennesker i sang. De siste årene har jeg i tillegg forsket på sang og hva den kan gjøre med oss mennesker.

Vi kjenner ikke til kulturer uten musikk.

Musikk er dermed noe universelt, noe som definerer vår menneskelighet. I vår kultur omgir vi oss med musikk nesten døgnet rundt. Tilgangen på musikk er overveldende. Moderne teknologi gjør at vi kan frakte med oss musikk overalt. Mange bruker musikk aktivt for å regulere følelser, slappe av, mestre stressende situasjoner, holde ut smerter, regulere søvnmønstre osv. Undersøkelser viser imidlertid at gevinstene ved musikk er ennå større om vi aktivt utøver musikk selv, ikke bare passivt lytter til musikk. Ikke minst om vi musiserer sammen med andre. Her kommer sangen inn.

Sangstemmen er det eneste instrumentet som er en del av kroppen vår. Dermed blir den noe personlig, noe som er nært knyttet til kropp, pust, våre følelser og vår

identitet. Sangstemmen er på mange måter et uttrykk for oss selv. Den er samtidig et demokratisk instrument, noe som alle mennesker er i besittelse av og det trengs ingen spesiell opplæring for å beherske det.

Hva skjer når vi synger sammen med andre? Et musiserende fellesskap er sammen i tid og rom. Når vi spiller og synger etablerer vi relasjoner til hverandre.

I tillegg må alle underordne seg hverandre.

Musikk ser ut til å kunne forene mennesker på en slik måte at status og grenser opphører eller blir uten betydning. Det å synge sammen ser samtidig ut til å skape en form for nærhet som allikevel ikke blir intimiserende. Man kan på en måte få i pose og sekk i det musikalske fellesskapet – nærhet og balansert avstand samtidig. Sang er en demokratisk aktivitet hvor alle kan delta og alle er like viktige. Dette gjelder både fellessang og korsang.

For noen år siden virket det som om sang og korsang var nede i en bølgedal. Man fryktet at den var utkonkurrert av ferdigprodusert musikk som med moderne opptaksutstyr kan nærme seg en perfeksjon som vi ikke er i nærheten å frembringe når vi spiller og synger selv. En stund var det bare i skolen (hvor musikkfaget stadig nedbygges), på fotballkamp og i religiøse sammenhenger det ble sunget. Etter tusenårsskiftet har vi imidlertid sett et oppsving i interessen for sang og korsang.

Ikke minst gjenspeiles dette i media. Vi har hatt filmer som Heftig og begeistret og Så som i himmelen som begge fokuserte på mennesker i kor. På TV har det gått serier om bydelskor, fengselskor, bedriftskor. Vi har benket oss foran Idol, Det store korslaget og sunget med på Beat for Beat og Allsang på Skansen.

Mange som leser Ansgarmagasinet er aktive i kristne sammenhenger hvor sang og musikk historisk sett har hatt en stor og viktig plass. I mange menigheter har allsangen stått sterkt og korlivet blomstret i tillegg til at gode solister har forkynt gjennom sang. Dette er viktig. En tradisjonell preken taler primært til intellektet.

Musikken henvender seg til både kroppen vår og følelsene våre og er dermed en viktig formidler av budskapet.

De senere årene har jeg imidlertid merket meg en utvikling mot at fellessangen, særlig i lavkirkelige og frikirkelige sammenhenger, ledes av lovsangsband med solister. Disse er gjerne godt forberedt og har gjennomarbeidede arrangementer til sangene som er valgt ut. Ofte er lydnivået høyt, så høyt at jeg som del av forsamlingen nesten ikke kan høre min egen stemme. Kan dette føre til at menigheten blir passivisert? At det som var ment å være fellessang blir mer som en fremføring med dyktige musikere som vi andre lytter til? Med kunnskapen som vi har om sangens betydning for oss mennesker, blir det trist om vi ikke fremmer muligheten til å synge sammen i kristne sammenhenger.

Jeg ønsker meg mest mulig variasjon; solosang, fellessang, korsang, band, ulike instrumenter, ulike sjangere, ulike uttrykk, slik at det musikalske fellesskapet i menighetene kan romme alle. Å synge sammen skaper fellesskap og gir en opplevelse av samhørighet. Sang og musikk gir oss følelsesmessige opplevelser som kan virke som vitamininnsprøytninger i hverdagen og gi oss et glimt av noe som er større enn oss selv. Sangen mine foreldre lærte meg vil jeg ta med meg videre i livet:” Syng, syng, syng og vær glad.”

magasinet 1/10

17

Om skolen Ansgarskolen består av to skoler: Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole. Skolen eies og drives av Det Norske Misjonsforbund, men har en åpen økumenisk profil med ansatte og studenter fra mange kirkesamfunn.

Ansgarskolen har sin teologiske identitet i en evangelikal kristendomsforståelse med Lausanne-pakten som basisdokument.

Ansgarskolen er i dag landets største frikirkelige/ikke-lutherske utdanningsinstitusjon innen kristendom og teologi. I tillegg tilbyr Ansgar Teologiske Høgskole studier på BA nivå i fagområdene musikk, interkulturell forståelse og psykologi med religion og helse. Ansgar Bibelskole tilbyr et år med fokus på kristen tro, personlig utvikling og ledelse samt fordypning i musikk, KRIK, dans eller disippelskap.

Skolen ble startet i Oslo i 1913 og flyttet inn i ny skolebygning i Kristiansand i 1988. Siden 1999 har antall studietilbud økt fra cirka 10 til cirka 50 og antall studenter og elever økt fra ca. 80 til 220-250 for begge skolene.

18

magasinet 1/10

Pantone 130

CMYK 0/35/100/0

Negativ (hvit A)

kun flamme

Grayscale

Negativ (hvit A)

Kun flam

Pantone 130

CMYK 0/35/100/0

Negativ (hvit A)

kun flamme

Grayscale

Negativ (hvit A)

Kun flam

nordisk Master i Praktisk Teologi?

– Vi tror det vil være betydelig etterspørsel etter en Master i Praktisk Teologi blant pastorer og ledere både i etablerte trossamfunn og i nye uavhengige menigheter, uttaler professor Jan Inge Jenssen ved Universitetet i Agder.

Jensen har kommet med mange verdifulle råd til en arbeidsgruppe ved Ansgarskolen.

– Det er mange pastorer og ledere i ulike menigheter som kjenner på utfordringer når det gjelder lederskap. På den ene side er det vanskelig å få gjennomført nødvendige forandringer. På den annen side er det vanskelig å bli enige om hva i tradisjon og historie som fortsatt har bærekraft.

Det er derfor et stort behov for refleksjon, drøftelse og forskning på hvordan evangeliet best kan formidles til vår tids mennesker, sier Jenssen.

Arbeidsgruppen ved Ansgarskolen arbeider med å utvikle en ny felles nordisk Mastergrad i Praktisk Teolog (MPT). Ideen er å bygge et bredt nettverk mellom evangelikale og pentekostale høyskoler i Norden. Kompetansemiljøene innen praktisk teologi vil kunne styrkes gjennom samarbeid og forskning. Det finnes mange mindre teologiske høyskoler i Norden som hver for seg ikke har tilstrekkelig akademisk og praktisk kompetanse innen fagfeltet, men som sammen vil kunne skape et bærekraftig forsknings- og lærermiljø. Å gi solid undervisning på masternivå i MPT forutsetter kompetanse fra medarbeidere på professor- og førstenivå, et bredt og

engasjert studentmiljø, samt offentlig akkreditering for å gi legitimitet til kandidatenes eksamen. Målet er å bygge større studiemiljøer som kombinerer faglig fellesskap og forskning med desentralisert praksis og tjeneste.

Den 10. og 11. juni var representanter for Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) i Oslo, Örebro Teologiska Högskola og Johannelunds Teologiska Högskola i Upsala, samt Ansgar Teologiske Høgskole samlet på Ansgarskolen for uforpliktende samtaler om muligheter og utfordringer for å gjennomføre en slik visjon. Det var bred enighet om behovet for både åndelig utrustning og akademisk kompetanseheving for pastorer og menighetsledere til dagens og morgendagens samfunn. Det gjelder både over kirkesamfunnsgrensene og landegrensene.

Motivasjonen bak arbeidet med å utvikle en slik Master i Praktisk Teologi er det faktum at utviklingen Norge, Norden og Europa preges av en økende sekularisering. Høyt utdannede mennesker er drivkrefter i denne sekulariseringsprosessen.

Også utdanningsnivået blant medlemmene i kirker og menigheter er økende. Å lede voksende og levende menigheter i dagens samfunn innebærer store utfordringer av praktisk og teologisk art, eksempelvis med tanke på samtidsrelevans, organisering og gode rutiner for ledelse og utvikling. Ofte vet pastorer og ledere lite om dette. Hvis kirkene vil at Guds rike skal vokse og disipler utvikles og trenes som Jesu etterfølgere, har kirker og menigheter et påtrengende behov for flere, sunnere og sterkere menigheter i Norge og Norden. I dag er mange menigheter preget av samtidskulturen og har en utvannet teologi. Derfor er

det behov for en MPT gitt av institusjoner med tro både på Skriftens autoritet og Den hellige ånds kraft.

Arbeidsgruppen kjenner til at det finnes flere norske program i teologi på masternivå. De tre teologiske fakultetene i Norge har en felles profesjonsbasert Master i Praktisk Teologi (90 studiepoeng). Den er basert på de klassiske praktisk teologiske fagene, forutsetter teologisk embetseksamen og er beregnet for prester i Den norske kirke. Menighetsfakultetet har dessuten utviklet økumeniske disiplinbaserte masterprogram som spesialiserer i eksempelvis katolsk eller metodistisk teologi. Men Ansgarskolen er alene om å tilby en disiplinbasert master innen fagfeltet Praktisk Teologi. Denne er på 120 studiepoeng. Det allerede godkjente programmet MPT settes i gang fra høsten 2010. Se omtale på siste side.

Seminardagene på Ansgarskolen drøftet mulighetene for å utvikle en ny nordisk Master innen Praktisk Teologi. Det var enighet om å fortsette arbeidet med sikte på å finne en felles teologisk plattform, samt drøfte organisatoriske, strukturelle og økonomiske utfordringer. Det er enighet om å invitere de nevnte og andre aktuelle institusjoner til å delta i utformingen og utviklingen av en tema- og kursportefølje på 10-15 emner hver på 10 studiepoeng. Når programmet er utformet vil Ansgar Teologiske Høgskole sende ny søknad til NOKUT om godkjenning av det som så langt kalles en nordisk Master i Praktisk Teologi. Det vil i tilfelle være en milepel for de involverte høgskolene.

Tekst: Bjørn Øyvind Fjeld Foto: Jon Arne Heskje

magasinet 1/10

19

B Retur: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand S

MASTER I PRAKTISK TEOLOGI – FOR FØRSTE GANG PÅ ANSGARskolen

Til høsten starter Ansgarskolen for første gang masterstudium i praktisk teologi.

- Dette studiet er for mennesker som vil dyktiggjøre og videreutvikle seg som menighetsleder eller pastor, sier en av lærerne, Lars Råmunddal.

– Vi er både glade og stolte, sier rektor Harald Nygaard om realiseringen av MPT, som er den interne forkortingen på studiet.

- Vi har hatt denne masteren liggende i skuffen noen år, men nå er forutsetningene til stede for å starte en unik, norsk topputdanning i praktisk teologi ved skolen, fortsetter han.

Masterstudiet tilbys spesielt som et videreutdanningskurs for pastorer, prester og andre som er i aktiv kirkelig tjeneste, og studieløpet er på to til fire år og tilsvarer normert to år studium. Det er altså avhengig av studentene selv hvor kjapt de ønsker å gjøre det.

For studentene som skal delta i uke 41 i oktober på Ansgarskal, må forberede seg på en svært intensiv uke – med kurset ”Menighetsutvikling i en postmoderne tid”.

På dagtid vil ulike lærer lose studentene gjennom temaer knyttet til dette kurset, og på kveldstid vil det bli kjørt et eget opplegg med en kulturell aften, erfaringsbasert underisningskveld og en ”round table”kveld der ledere deler sitt liv.

I løpet av studieperioden blir studentene

20

også kurset i vitenskapelig metode for å selv kunne levere en avhandling på 30 til 60 studiepoeng. Her kan studentene selv, i samarbeid med veilederen, velge tema å skrive om.

Mange pastorer og ledere i menigheter og kristne organisasjoner har allerede krevende og hektiske arbeidshverdager, og ofte er ikke lønna den største heller. Disse hindringene kan sette en effektiv stopp for mange som gjerne kunne tenke seg mer faglig fordypning. Generalsekretær i Misjonsforbundet Jarle Råmunddal sendte nylig ut et brev til landets misjonsforbundsmenigheter med en oppfordring om å hjelpe sine pastorer til en slik utdanning. – Jeg som generalsekretær kan ikke bestemme hva menighetene skal gjøre, men jeg kan gjerne oppmuntre og anbefale det som jeg synes er bra. For å nå målene i Visjon 2020 kreves det visjonære, trygge og bibelsk funderte pastorer og ledere i våre menigheter, og nettopp det forsøker denne masteren å gi, uttaler han.

For å lese mer om masteren kan du klikke deg inn på www.ansgarskolen.no/master

Fakta:

Pantone 130

Varighet: 2 – 4 år Sted: Ansgarskolen Pris: 4 000 per kurs (oppgaveskrivingen er betydelig billigere).

Lærere: Ingunn Folkestad Breistein António Barbosa da Silva Bjørn Øyvind Fjeld Reidar Salvesen Lars Råmunddal Eksterne læree Viggo Sørgaard, Fuller Theological Seminary Jan Inge Jensen, UiA Andre gjestelærere Noen utvalgte emner: • Menighetsutvikling i en postmoderne tid • Kristen tro i en forandret verden • Ledelse av endringsprosesser i menighet