Når kroppen sier stopp
Arbeidsgivere må tenke nytt for å beholde kvinner med kroniske lidelser i jobb.
Side 16
A TIL Å
Er tiden moden for pensjonsendring? Side20
Beredskap handler også om medisiner Side 22
Julemedisin
Vetle Daler
Journalist
vetle.daler@parat.com
Julestemningen er i ferd med å synke inn, og for å få litt ekstra fyr på julefølelsen tok jeg en kikk på de store apotekkjedenes julesortiment. Her er noe av det jeg fant: Spekeskinke. Brente mandler. Morgenkåpe. Chiliolje. Pesto. Fløtekarameller. Sjokoladehjerter. Polkadrops. Bunadsskopose. Potetkrydder. Lue. Votter. Tøfler. Julesokker. Aromakaffe. Ananas- og mangote. Ullsinglet. Fuskepelshatt. Sennep. Og Kongerøkelse da, selvfølgelig. Ingen jul uten røkelse.
Si meg – er det i det hele tatt plass til medisiner på apoteket nå før jul?
Det er nemlig noen legemidler som også er essensielle i denne søte juletiden. Baksiden av medaljen, så å si: syrenøytraliserende, kolesterolsenkende, Paracet, Ibux – helt nødvendig for å komme seg helskinnet gjennom
julefeiring og ikke minst førjulsfeiring med julebord, feit julemat og rikelige mengder juleøl og julebrennevin. Sistnevnte får du ikke får kjøpt på apoteket. Da må du nok til en annen spesialforretning. Enkelte vil mene at det er medisin det også. God jul.
farmasiforbundet
Utgis av: Farmasiforbundet i Parat Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100
Epost: post@parat.com
ISSN: 1891-6864
ISSN: 2464-1618 (online)
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639
Epost: trygve.bergsland@parat.com
Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405
Epost: helene.husebo@parat.com
Leder: Bodil Røkke
Telefon: 952 10 087
Epost: bodil.rokke@parat.com
Forsideillustrasjon: Ane Løvereide
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
Layout: Storybold www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Redaksjonen avsluttet: 17.11.2025
Materiellfrist neste nummer: 6.2.2026
Redaksjonen arbeider etter Vær
Innhold
Forbundsleder har ordet
Småstoff
Blodtrykk og kolesterol
Hva er viktigst å huske på?
Usynlige sykdommer
Kvinnehelse har lenge vært tabu på arbeidsplassen.
Pensjonsordningen
Mener tiden er moden for endring.
Legemiddel og beredskap 22
Hvordan ruster vi oss?
Profil: Hayat Echarif
Hverdagen på Boots apotek Skøyen.
Kurs i 2026
Hev kompetansen din!
Amerikalinjens suksessoppskrift
En kultur som får folk til å bli.
Unn Kristin Olsen om tillit og ansvar.
Hjelp når du trenger det i apotek
Hayat Echarif forteller om stabile kollegaer og få konflikter på Boots apotek Skøyen
Trygg legemiddelbruk starter med kunnskap side 12
Beredskap handler ikke bare om vann og mat – men også om medisiner. side 22
Farmasiforbundet og Parat mener pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er moden for endring. side 20
Vi trenger flere apotekteknikere – ikke færre krav
Apotekene skriker etter fagfolk. Behovet for apotekteknikere er stort – og voksende. Likevel ser vi en utvikling som bekymrer: I stedet for å styrke rekrutteringen og satse på fagkompetanse, ansettes det stadig flere ufaglærte, og kravene til kompetanse senkes. Det er en farlig vei å gå.
Apotekteknikeren er autorisert helsepersonell. Vi har en viktig rolle i legemiddelhåndtering, kundebehandling og helserådgivning. Å erstatte denne kompetansen med ufaglærte er ikke bare uansvarlig; det er et direkte angrep på fagets verdi og pasientsikkerheten.
Å senke kravene til utdanning for å fylle hull i bemanningen er kortsiktig og undergraver hele profesjonen. Det er ikke slik vi bygger fremtidens apotek.
Arbeidsgiver må ta ansvar – nå
Det er på høy tid at arbeidsgivere i apoteksektoren tar et tydelig ansvar for å sikre rekruttering og faglig utvikling. Det holder ikke å konstatere at det er mangel på apotekteknikere. Det må handles.
Vi forventer at arbeidsgivere
• sier høyt at vi trenger flere apotekteknikere –og at vi vil satse på dem
• samarbeider med utdanningsinstitusjoner for å sikre kapasitet og kvalitet
• tilbyr praksisplasser som gir reell faglig utvikling
• legger til rette for videreutdanning og kompetanseheving i arbeidstiden
• slutter å bruke ufaglærte som erstatning for fagpersonell
Farmasiforbundet står klare
Vi har forslag til løsningene. Vi har medlemmene. Vi har viljen. Men vi trenger arbeidsgivere som ikke bare nikker – men som faktisk setter i gang tiltak. Sammen kan vi sikre at apotekene også i fremtiden er faglig sterke, trygge og attraktive arbeidsplasser.
Fremtiden bygges med fagfolk
Det finnes ingen snarvei til kvalitet. Skal vi sikre fremtidens apotek, må vi satse på utdanning, kompetanse og faglig stolthet. Det starter med å si det som det er: Vi trenger flere apotekteknikere – og vi må slutte å late som om noen uten fagutdanning kan fylle den rollen.
Foto: Vetle Daler
Bodil Røkke Leder i Farmasiforbundet
Din rolle er avgjørende for å identifisere kunder med økt risiko for karies
Kunder med munntørrhet trenger økt fluoridtilgjengelighet for å kontrollere egen kariesrisiko1
Munntørrhet er en av de vanligste årsakene til økt risiko for karies
Mange av kundene dine gjenkjenner kanskje ikke symptomene på munntørrhet. Symptomer kan inkludere en brennende følelse i munnen, hyppige behov for å fukte munnen, og behov for væsker for å svelge mat.2 Til tross for at det er et så vanlig problem, blir faren munntørrhet utgjør for økt risiko for karies ofte oversett.
Du kan hjelpe kundene dine ved å spørre om symptomer på munntørrhet når du gir ut medisiner, spesielt til personer med diabetes, kreft, eldre voksne og de som bruker flere medisiner.3
Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta forhindrer, stopper og reverserer tidlig karies. Den reduserer dannelsen av plakk, forhindrer demineralisering forårsaket av syre fra plakk og fremmer remineralisering av tidlige karieslesjoner.4-7
Anbefal Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta for kunder med økt kariesrisiko.*
For detaljert veiledning om hvordan du kan hjelpe kundene dine med å forebygge karies, og for å bestille pasientbrosjyrer, vennligst besøk colgateprofessional.no.
*Pasienter ≥ 16 år med økt risiko for karies.
Referanser:
1. Delivering better oral health - an evidence-based toolkit for prevention, DHSC, 2021. 2. NoMA Direktoratet for medisinske produkter legemiddelvisning, Duraphat 5mg/g. 3. Davies RM 2008. Determinants of increased caries risk. Dent Update, 35, p.320-323. 4. Baysan et al. Caries Res 2001; 35:41-46. 5. Ekstrand et al. Gerod 2008; 25:67-75. 6. Schirrmeister JF et al. Am J Dent 2007;20. 212-216. 7. Ekstrand et al. Caries Res 2013;47:391–8. 8.
Duraphat® (natriumfluorid), tannpasta 5 mg/g
Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne (≥16 år), særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen.
Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon:
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som kan forårsake lokal irritasjon. Inneholder også spearmint smakstilsetning med allergener som kan forårsak allergiske reaksjoner. Graviditet/ Amming: Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. Bivirkninger: Sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner, ikke kjent: brennende følelse i munnen. Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Fluorid: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Akutt intoksikasjon: Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen. Benfluorose blir kun sett ved høy kronisk fluorabsorpsjon (>8 mg/dag).
Pris: Ikke fastsatt. Reseptgruppe F. Utleveringsbestemmelser: Reseptfri med veiledning. Utleveres av helsepersonell i apotek. For mer informasjon se Felleskatalogtekst eller SPC på www.felleskatalogen.no Kontakt informasjon: Colgate-Palmolive A/S Juli 2025
Mange brystkreftrammede kommer ikke tilbake i jobb
En tredel av brystkreftrammede som var i jobb da de fikk diagnosen, står utenfor arbeidslivet åtte år senere. De kan slite med utmattelse, plager med hukommelse og konsentrasjon.
– Mange får plager som fatigue og kognitive vansker, og det gjør det krevende å stå i jobb. Selv om behandlingen er over og kreften borte, er ikke livet nødvendigvis som før, sier styreleder Astrid Langeby Kolbekk i Brystkreftforeningen.
Styrelederen mener at med riktig tilrettelegging kan mange kombinere behandling og arbeid. Dette handler ikke om å presse folk tilbake i jobb for tidlig, men om å sikre at de som ønsker det, får muligheten. Kreftforeningen mener det trengs mer forskning på senskader, og hvordan pasienter kan få høyere livskvalitet etter behandling. @NTB
For lite lønn i åtte år –
får
Knut Grove skal skrive YS’ jubileumsbok
Den 18. januar 2027 fyller YS 50 år. Historiker Knut Grove har fått oppdraget med å forfatte jubileumsboken som skal utgis under 50-årsjubileet.
– Enhver organisasjon som fyller 50 år, bør definitivt skrive sin historie, sier generalsekretær i Parat Trond R. Holde som leder arbeidet med YS’ 50-årsjubileum.
Komiteen som arbeider med YS 50 år, har valgt Knut Grove til å skrive boken fordi han, ifølge komiteen, er en faglig sterk kandidat med solid bakgrunn som arbeidslivshistoriker. @parat24
bare etterbetalt for tre
Mellom 80 og 100 sykepleiere ved Rikshospitalet har i åtte år fått utbetalt for lite lønn. Nå får de bare etterbetalt for de tre siste årene. Feilen gjelder et tillegg for arbeid etter klokken 17 på langvakter i helgene. Tillegget, som utgjør rundt 40 prosent ekstra per time, har uteblitt siden 2016 for ansatte ved nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS).
– Det er ikke småpenger det handler om, sier tillitsvalgt Line Jomås til Dagbladet. Ifølge Norsk Sykepleierforbund har feilen vart i åtte år, men OUS’ praksis er å etterbetale bare for tre. @NTB
Knut Grove. Foto: Rune Rolvsjord / NORCE
Menn med psykiske problemer tar oftest til grubling – og alkohol
Menn tror ikke at grubling, tilbaketrekking eller alkohol hjelper når de psykiske vanskene har stablet seg opp, viser en ny rapport fra Helsedirektoratet. Likevel velger flere den negative løsningen – ofte på instinkt. Menn som har hatt psykiske vansker, sier at det som hjelper, er aktiviteter som trening og tid i naturen, hobby og sosial støtte med familie og venner. Likevel velges grubling, tilbaketrekking og alkohol på instinkt, og det kjennes nødvendig.
Totalt sett viser undersøkelsen likevel at flertallet av voksne menn opplever at de har god livskvalitet og god fysisk og psykisk helse. Samtidig sier to av tre at de har erfaring med psykiske vansker i livet.
@NTB
Berg får fast jobb som sjef for Helseplattformen AS
Siri Beate Berg er ansatt som administrerende direktør i Helseplattformen AS etter å ha vært konstituert siden desember 2023. Berg har mer enn 25 års ledererfaring i helsesektoren og en bakgrunn som sivilingeniør fra NTNU. Hun har hatt flere sentrale lederstillinger i Hemit gjennom over 20 år, og har også vært IT-sjef ved St. Olavs hospital. @NTB
Samfunnet er ikke mentalt rustet for kriser
En undersøkelse fra Opinion viser at mange nordmenn mener samfunnet vårt mangler psykisk beredskap for uventede kriser. Mens 90 prosent mener at psykisk beredskap er viktig og relevant for samfunnet, mener 33 prosent at vi ikke er mentalt rustet til å håndtere en uventet krise. En av ti under 55 år føler seg ikke rustet personlig – og mangler noen å støtte seg til i en krise. En av fem opplever lite åpenhet om psykisk helse på jobb, og halvparten av de spurte kjenner ikke til tiltak for psykisk helse på arbeidsplassen.
@NTB
Når vi ser på tallene og fakta, er det ikke rart at kvinner har et høyere sykefravær enn menn.
Elisabeth Raasholm Larby, daglig leder i Endometrioseforeningen Les mer på side 16
Siri Beate Berg. Foto: Helseplattformen
Forbudt med reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn
Nå er det forbudt å markedsføre usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, men sponsing av idrett og kultur er fortsatt tillatt. Forskriften som har trådt i kraft, inneholder flere unntak som gjelder sponsing. Det betyr at næringslivet fortsatt kan sponse barneidrett og lignende.
– Vi er opptatt av at barn og unge skal ha god helse, og at det skal være lett å ta gode valg i hverdagen. Det bidrar denne forskriften til, og den viser at regjeringen tar folkehelse på alvor. Det er jeg stolt over, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap). @regjeringen.no
Vi vil ha apotek i nærmiljøet
En ny undersøkelse fra Kantar viser at 89 prosent av befolkningen mener det er viktig å ha et apotek i lokalsamfunnet. Blant kvinner er andelen 92 prosent, og blant personer over 60 år er den hele 94 prosent. Apotekene oppfattes som trygge og tilgjengelige steder for råd og hjelp – på linje med leger og sykehus når det gjelder tillit og tilfredshet.
Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Apotekforeningen, med 1062 respondenter fra hele landet. Resultatene viser at apotekene fortsatt har en sentral rolle i norske lokalsamfunn. @Apotekforeningen
Regjeringen godkjenner dansk medisinutdanning
Helse- og omsorgsdepartementet vil fra 2026 kunne godkjenne deler av utenlandsk legeutdanning som en del av norsk spesialistutdanning.
– Vi vil legge bedre til rette for at leger med relevant kompetanse fra andre land kan gjennomføre sin legespesialistutdanning i Norge, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Endringen gjelder den danske kliniske basisutdanningen (KBU) og andre utenlandske opplæringsprogrammer. For godkjenning må opplæringsprogrammet være formalisert med veiledning og evaluering, samt ha minimum tolv måneders varighet. @NTB
Jeg som redaktør garanterer deg som leser...
...at vi i redaksjonen skal fortsette
å skrive om det som er viktig for deg –like unikt på mobilen som i bladet!
Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør i Parat
Foto: Vetle Daler
GI EN VAKSINE TIL EN DU ALDRI HAR MØTT
Visste du at en meslingvaksine kun koster 3,60 kroner? Likevel dør tusenvis av mennesker hvert år av meslinger og andre sykdommer som vaksiner ville beskyttet dem mot.
Dette kan du gjøre noe med i dag. Leger Uten Grenser jobber for at enda flere mennesker skal få tilgang til grunnleggende helsehjelp, som for eksempel vaksiner. Når du gir et bidrag til Leger Uten Grensers pasienter, bidrar du til å redde liv og hjelper oss i kampen mot dødelige sykdommer. Tusen takk for støtten!
VIPPS TIL 2177
Bildet viser Banienikwa Merci som får meslingvaksine i Den demokratiske republikken Kongo i 2021.
Foto: Alexis Huguet
Konkurransetilsynet vil se
nærmere på Norgesgruppens oppkjøp av Vitusapotek
Konkurransetilsynet vil gjøre ytterligere vurderinger av de konkurransemessige effektene av Norgesgruppens oppkjøp av apotekkjeden Vitusapotek. Tilsynet er blant annet bekymret for Norgesgruppens posisjon som eier, deleier og attraktiv leietaker for næringseiendom.
De er også urolige når det gjelder reseptfrie legemidler og handelsvarer som blir solgt på tvers av markedene, og mener at oppkjøpet kan føre til svekket konkurranse i disse produktsegmentene.
– Norgesgruppen og Vitusapotek opererer på to viktige markeder for forbrukerne i Norge: dagligvare og apotek. Konkurransetilsynet gjør nå en grundig vurdering av oppkjøpet, sier Beate Milford Berrefjord, i Konkurransetilsynet. ©NTB
Risdiplam godkjent for voksne med spinal muskelatrofi
Beslutningsforum har godkjent at også voksne norske pasienter med spinal muskelatrofi (SMA) kan få medisinen Risdiplam. Tidligere ble medisinen avslått på grunn av høy pris, men en ny prisavtale med leverandøren gjør at nytten nå vurderes å være i samsvar med kostnaden. Risdiplam brukes allerede til barn, og gir et enklere alternativ til dagens behandling som settes i ryggmargen. Nå får pasientene valgfrihet, og det forventes at mange vil gå over til Risdiplam. @Dagens Medisin
Prøverørsbarn har økt risiko for endometriose
Kvinner som er unnfanget ved prøverørsbehandling har 49 prosent høyere risiko for å utvikle endometriose eller adenomyose, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI). Studien er den første i sitt slag og baserer seg på data fra over 449 000 kvinner i Norge mellom 15 og 31 år.
FHI understreker at funnene må tolkes med forsiktighet, og at det trengs mer forskning med lengre oppfølging. Endometriose og adenomyose gir ofte sterke menstruasjonssmerter og blødninger, og er kjent for å være underdiagnostisert. Studien viser også at prøverørsbarn har 30 prosent økt risiko for kraftige menstruasjonsblødninger og smerter ved samleie. @NTB
BLODTRYKK OG KOLESTEROL:
Legemiddelbehandling preget av fakta, ikke frykt
Blodtrykksmedisiner og statiner er blant de mest brukte medisinene. For mange er de faste følgesvenner i år etter år. Men hva gjør egentlig disse legemidlene i kroppen? Hvorfor må de tas? Og hva er viktigst å huske på i veiledningen av kunder som bruker disse medisinene?
av: Marianne Baksjøberg
Medisiner mot høyt blodtrykk og kolesterol senker risikoen for alvorlig sykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag.
Høyt blodtrykk og høyt kolesterol bidrar til skade av hjerte og kar. – Hjerte og kar er i bunn og grunn rør og pumper som pumper blod rundt i kroppen. Jo høyere blodtrykk i karene, desto høyere belastning på årene, og på hjerte som skal pumpe blodet rundt. Høyt blodtrykk, på fagspråk kalt hypertensjon, gir ingen symptomer i seg selv, men fører til langtidsbelastning på hjerte og kar. Det kan bidra til ulike tilstander som åreforkalkning, blødninger og forstørret hjerte som kan gi hjertesvikt, forklarer førsteamanuensis i eksperimentell kardiologi, Jan Magnus Aronsen ved Universitetet i Oslo.
Kolesterolet som tetter årene Kolesterol er fettstoff som transporteres i blodet. Høyt kolesterol kan gi åreforkalkninger, også kalt aterosklerose. Jo mer kolesterol, desto høyere risiko for åreforkalkning. Blodkarene, særlig arteriene som frakter blod fra hjertet og ut i kroppen, blir stive og fulle av kalk. Det fører til trang passasje og stor risiko for blodpropp.
Atorvastatin troner på topp som det mest brukte legemiddelet i Norge etter smertestillende. Som navnet tilsier, er det en type statiner som brukes til å behandle for høyt kolesterol.
Statiner er legemidler som senker kolesterolnivået i blodet, spesielt det såkalt dårlige LDLkolesterolet. På den måten bidrar statinene til å redusere risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og annen hjerte- og karsykdom.
Statiner hemmer kolesterolproduksjon i leveren. For det er i leveren det hele starter. Størstedelen av kolesterolet vårt kommer ikke fra mat og drikke, leveren lager det rett og slett selv. Leveren produserer kolesterol ved hjelp av et enzym som heter HMG-CoA -reduktase.
Statiner hemmer dette enzymet, slik at leveren lager mindre kolesterol. Når leveren lager mindre kolesterol, øker den antall LDL-reseptorer på overflaten. På den måten suger leveren mer av det uheldige LDL-kolesterolet ut av blodet.
Angiotensinet
Et sentralt element når det gjelder blodtrykk, er angiotensin II. Det inngår i et signalsystem av hormoner som øker blodtrykket ved å få blodårene til å trekke seg sammen, og som indirekte fører til økt opptak av natrium og vann i nyrene.
– Signalsystemet aktiveres ved lavt væskevolum og øker blodtrykket. Av uvisse grunner er signalsystemet aktivert ved høyt blodtrykk. Aktivering av dette signalsystemet over lang tid er assosiert med skade av hjertemuskulaturen, blant annet fordi det bidrar til vekst av bindevev, sier Aronsen.
Dermed blir det viktig å redusere virkningen av angiotensin II, enten ved å hemme produksjonen eller virkningen. ACE-hemmere, som enalapril, gjør det første. Angiotensin II-reseptblokkere, som valsartan, gjør sistnevnte.
Blodtrykksmedisiner virker på ulike måter for å senke blodtrykket. De fleste virker ved å redusere belastningen på hjertet, utvide blodårene eller fjerne overflødig væske fra kroppen. Det er i hovedsak fire typer legemidler som er aktuelle ved behandling av for høyt blodtrykk: angiotensinblokker, diuretika, kalsiumkanalblokkere og betablokkere.
ACE-hemmere og angiotensinblokker
ACE-hemmere, som for eksempel enalapril og ramipril, gjøre at det dannes mindre angiotensin II. Det betyr også mindre sammentrekning av musklene i blodkarene. Dette fører til avslapning av blodårene og redusert hjertearbeid.
– Problemet er at ACE-hemmere ofte fører til plagsom tørrhoste. Angiotensin II-reseptblokkere har lignende effekt som ACE-hemmere, men gir sjeldnere tørrhoste. De reduserer virkningen av angiotensin II direkte på reseptorene i blodårene, noe som gir lavere blodtrykk, forklarer Aronsen.
Vanndrivende
Mye væske i kroppen kan bidra til høyere blodtrykk. Derfor kan vanndrivende legemidler, såkalt diuretika, hjelpe mot for høyt trykk.
– Tiazider er nokså milde medisiner med forbigående vanndrivende effekt. Den kanskje vik-
Blodtrykksenkende medisiner og statiner har veldig god effekt og er en farmakologisk medisinsuksess, sier førsteamanuensis i eksperimentell kardiologi, Jan Magnus Aronsen, ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO
Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com
Livsstilsendring fremfor legemidler?
Mange
brenner inne med spørsmål, og det kan føre til feilbruk.
Jan Magnus Aronsen, førsteamanuensis ved UiO
tigste effekten er at de får blodkarene til å utvide seg og slappe av. Det er ikke sånn at de gjør at du må på toalettet hele tiden, slik mange tror. Tiazider påvirker saltene i blodet, derfor er det viktig å følge med på kalium-balansen i kroppen hos personer som tar vanndrivende, sier Aronsen.
Kalsiumkanalblokkere
Kalsium får blodkarene til å trekke seg sammen. Jo mer kalsium, desto mer trekker blodårene seg sammen. På den måten øker blodtrykket. Kalsiumkanalblokkere reduserer kalsiummengden inn i blodkar og hjertet, og senker på den måten blodtrykket. Nifedipin og verapamil er eksempler på kalsiumkanalblokker. Noen kalsiumkanalblokkere virker primært på blodkarene, mens andre virker på både hjertet og blodkarene.
– Kalsiumkanalblokkere som virker primært på blodkarene, øker pulsen noe og gir litt væskeansamling i bena. Dette er en forventet effekt og helt vanlige bivirkninger som ikke er skumle på noe vis, presiserer Aronsen.
Betablokkere
Betablokkere, som for eksempel metoprolol, virker særlig på hjertet og senker blodtrykket ved å redusere hjertets pumping. Det gir lavere hjertefrekvens, altså lavere puls, og senker i tillegg slagkraften i hjertemuskulaturen. Hjertet pumper mindre, noe som kan gå ut over hjertets pumpeevne ved fysisk aktivitet. Mange blir derfor fort slitne og slappe.
– Ofte er bivirkningene såpass plagsomme at dosene er lave. Det kan medføre at behandlingsmål ikke nås. Ved ukomplisert hypertensjon, uten annen hjertesykdom, er det ofte bedre å ta andre medisiner enn betablokker, mener Aronsen.
Ofte velger legen å be pasienten forsøke å endre livsstil. Både blodtrykk og kolesterol kan senkes med såkalt livsstilbehandling. Det betyr gjerne hjertevennlig kosthold, regelmessig mosjon, kutte ut røyking, minimere stress og prioritere søvn. Men har ikke dette effekt, eller blodtrykket er over en viss grense, er legemidler anbefalt. Ofte kombineres ulike medisiner for å oppnå best mulig virkning.
– Det finnes ingen fasit for hvilke medisiner som skal velges når. Men det har noe å si om du har ukomplisert hypertensjon, eller om du har andre hjerte- og karsykdommer i tillegg. Hvis legemidlene gir bivirkninger som endring i saltbalansen i tillegg til høyt blodtrykk, kan det være lurt å bytte legemiddel, sier Aronsen.
Utover dette har fastleger ofte sine foretrukne legemidler, ifølge Aronsen.
– Det handler også mye om å prøve seg litt frem, teste effekten og se hvilke bivirkninger som eventuelt dukker opp. Som regel kommer de fleste i mål til slutt, sier han.
Følelser og frykt
Aronsen er opptatt av god legemiddelbruk – og fakta.
– Jeg tror det er mye følelser og frykt knyttet til legemiddelbruk. Derfor er det viktig at vi alle har er bevisst forhold til det, og at folk kan prate med helsepersonell om tankene sine og få forklart medisinenes virkninger, bivirkninger, og rett bruk av dem.
For brukt på riktig måte, kan blodtrykks- og kolesterolmedisiner forlenge liv og øke livskvalitet.
– Blodtrykksenkende medisiner og statiner har veldig god effekt og er en farmakologisk medisinsuksess. Folk får bedre helse, lever lenger og har bedre livskvalitet. Sånn sett er det kanskje andre tilstander som det er vel så viktig å finne nye og effektive medisiner mot, som for eksempel kronisk
Det er viktig at vi tar oss tid, lytter, og hjelper kunden til trygg og riktig bruk.
Hilde Camilla Mikkelborg, apotektekniker
hjertesvikt og alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, mener Aronsen.
– Jeg tror mange brenner inne med spørsmål, og det kan føre til feilbruk. Derfor er det viktig å sikre god opplæring i rett bruk, og om hvorfor, når og hvordan medisinene skal tas. Mange er heller ikke klare over bivirkningene og blir engstelige når de oppstår, selv om de er forventet og ufarlige. Det er viktig å tydelig kommunisere hvilke bivirkninger som kan oppstå, og hva som er forventet.
Aronsen mener at dette er ekstra viktig nå som falske nyheter florerer, og kunstig intelligens tar mer og mer over. Det er ikke alltid at det som er forkledd som fakta, faktisk er sant.
– Det er ekstra viktig å ha en god vitenskapelig tilnærming til legemidler. Vi snakker om vitenskap, og vi er nødt til å være bevisste på kilder og dokumentasjon. Jeg tror det er sunt å være litt skeptisk til hva KI sier, og desto viktigere å bruke gode kilder til hva som er riktig legemiddelbruk. Livet er jo sjelden svart-hvitt, og legemiddelbruk er ikke eksakt vitenskap. Det er hele tiden avveininger mellom fordeler og ulemper, sier han.
Apotekteknikerne som kan betrygge
Apotektekniker og Parat-medlem Hilde Camilla Mikkelborg ved Apotek 1 City Nord i Bodø forteller at de apotekansatte titt og ofte får spørsmål fra kunder når det gjelder bruken av legemidler.
– En gjenganger er at de ikke ville mase på en travel fastlege. Da er det viktig at vi tar oss tid, lytter og hjelper kunden til trygg og riktig bruk av medisiner.
Og det er ofte kundemøter som involverer medisiner mot hjerte- og karsykdommer.
– Møtene med pasienter som bruker blodtrykks- eller kolesterolmedisiner er vel egentlig som alle andre kundemøter. Vi har en åpen og god dialog med kunden. Vi spør om dette er et legemiddel de har brukt tidligere, og om de har fått
god veiledning og informasjon fra lege angående bruk. Vi informerer om hva legen har skrevet på resepten, i tillegg til å skrive gode, tydelige etiketter, sier Mikkelborg.
Sikre god legemiddelbruk
Hun forklarer at blodtrykks- og kolesterolmedisiner faller inn under den offentlige ordningen Medisinstart. Det er en gratis apotektjeneste der personer som nylig har startet med hjerte-, blodtrykks- eller kolesterolmedisiner, kan få veiledning av farmasøyter. Målet er å sikre god og korrekt legemiddelbruk.
For av og til blir det krøll, for eksempel ved såkalt generisk bytte. Legemiddelet har samme virkestoff og effekt som det legen har forskrevet, men har annet navn og utseende.
– Generisk bytte har alltid skapt forvirring hos kunder. At vi apotekteknikere er sikre på de forskjellige navnene, og at det er trygt å bytte preparat, ikke virkestoff, gjør det lettere for kunden å være sikker i valget, sier Mikkelborg.
Hun sier det kjennes betydningsfullt å bruke kunnskapen som apotektekniker for å bidra til riktig og trygg legemiddelbruk. Men hun har et lite hjertesukk.
Må være nok fagutdannede
– Om det er noe jeg savner, må det være bemanning og tid nok til å utføre de viktige oppgavene vi har – og ikke minst nok fagutdannede på jobb. Mangelen på nok apotekteknikere og farmasøyter gjør ofte at kundemøtene ikke blir så gode som vi skulle ønske. Og det er et problem som blir større og større i bransjen vår. Det er mange dyktige og gode ufaglærte i apotek i dag, men de er ikke autorisert helsepersonell, sier Mikkelborg.
Apotektekniker Hilde Camilla Mikkelborg ekspederer mange kunder hvert eneste år, som skal ha medisiner mot for høyt blodtrykk og kolesterol.
Foto: Parat
Daglig leder i Endometrioseforeningen, Elisabeth Raasholm Larby, forteller at stadig flere bedrifter og arbeidsgivere tar kontakt for tips til hvordan de bedre kan tilrettelegge for kvinners helse på jobb. Foto: Martine Mørk Hjelseth
Usynlige sykdommer gir synlige konsekvenser for arbeidslivet
Kvinnehelse har lenge vært tabu på arbeidsplassen. Nå vil flere arbeidsgivere tilrettelegge bedre for kvinner med usynlige sykdommer. Det vil norsk arbeidsliv tjene på, mener daglig leder i Endometrioseforeningen.
av: Ane Løvereide
Tall fra SSB slår fast at kvinner har høyere sykefravær enn menn. I andre kvartal av 2025 var 5,08 prosent menn sykemeldt, sammenlignet med 8,34 prosent kvinner.
Ifølge en 2024-analyse fra Nav, skyldes kvinners sykefravær at de i større grad enn menn rammes av sykdommer som angstlidelser, depresjon, migrene, utmattelse og kreft. Ivar Lima, seniorrådgiver i Nav, står bak analysen. Han forteller at kvinner og menn som får samme diagnose, som regel er sykemeldt omtrent like lenge.
– Men det ser altså ut til at kvinner har betydelig høyre risiko for å få disse sykdommene, sier Lima i en artikkel som ble publisert av Nav tidligere i år.
Kroniske kvinnesykdommer er et kronisk problem for norsk arbeidsliv
De siste årene har kvinnehelse fått mer oppmerksomhet i media, politikken og arbeidslivet. Daglig leder i Endometrioseforeningen, Elisabeth Raasholm Larby, mener det er på tide.
– Vi vet at kvinner og menn har ulike sykdomsforløp, og at de er utsatt for ulike helsemessige risikoer. Kvinner lever kanskje i gjennomsnitt litt lenger enn menn, men de lever også oftere med mer sykdom og plager, sier hun.
Endometrioseforeningen jobber med to av landets mest utbredte kvinnesykdommer: endometriose og adenomyose. Til sammen påvirker diagnosene ca. 500 000 nordmenn. Ifølge Raasholm Larby har kroniske kvinnesykdommer blitt et kronisk problem for norsk arbeidsliv.
– Når vi ser på tallene og fakta, er det ikke rart at kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Ikke bare lider de oftere av kroniske sykdommer, de lider også av at samfunnet i altfor lang tid har nedprioritert kvinnehelsa i medisinsk forskning. Vi vet for lite om kvinners helse og kvinnesykdommer. Dermed har vi også for dårlige behandlingsalternativer. Det er ikke kvinnene selv, men de
Endometrioseforeningen har stilt spørsmål til kvinner, og bedt dem beskrive hvordan sykdommen deres oppleves. «Som om livmoren min blir vridd opp som en svamp», svarte en av respondentene. Illustrasjon: Ane Løvereide
kroniske kvinnesykdommene, som sånn sett har blitt et kronisk problem for arbeidslivet, fortsetter Raasholm Larby.
Vil sikre økte pengepotter
Fordi kvinners helse direkte påvirker kvinners mulighet til å jobbe, håper hun at ledere i arbeidslivet vil bidra til å legge mer press på myndighetene, og dermed sikre økte pengepotter til kvinnehelsesatsinger.
– Vi kommer ikke til å se en drastisk nedgang i sykefraværstatistikken til kvinner før vi sikrer et drastisk løft av kvinnehelseforskning og kvinnehelsekompetanse blant helsepersonell. Det må hele samfunnet kreve, spesielt ledere i alle typer bransjer. I dag går de glipp av uvurderlig kompetanse, fordi mange kvinner ikke får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den. Usynlige sykdommer får derfor veldig synlige konsekvenser for arbeidslivet, sier hun.
Hvordan kan arbeidsplasser tilrettelegge for kvinners helse?
Selv om noen kvinner faller helt utenfor arbeidslivet som følge av sykdom, er det mange som gjerne vil jobbe, tross kroniske lidelser eller perioder av livet hvor de vil få behov for å arbeide redusert. Da er det flere ting som arbeidsgiver kan gjøre for å tilrettelegge, mener Raasholm Larby.
– Vi ser at vår pasientgruppe setter stor pris på relativt enkle grep. Dersom arbeidsgiver har mulighet til fleksibel arbeidstid, vil det være noe som kan bidra til at flere kan stå i jobb lenger. Å kunne ta seg gode pauser når plagene står på som verst, og jobbe når formen er bedre, skaper høyere produktivitet for mange. Det kan også føre til bedre resultater enn å ha rigide rammer for når den gitte jobben skal utføres, sier hun.
Arbeidslivet er formet av menn
Styreleder i foreningen, Marte Øien, er enig.
– Det norske arbeidslivet har i stor grad blitt bygget rundt mannlige livsløp. HMS-regelverk, arbeidstid, turnusordninger og tilrettelegging er formet i en tid der det var menn som var på jobb, og kvinner hørte til hjemmet, mener hun.
Øien forteller at det ofte skjer en kollisjon når systemet møter kvinnen.
– Navs regelverk og system er i stor grad bygget for et helse- og arbeidsliv der sykdom forstås som noe akutt og midlertidig – noe du får, blir behandlet for, og som du blir frisk fra. Ordningene er laget for et arbeidsliv med heltid, fast arbeidstid og forutsigbar funksjonsevne. Du er enten frisk nok til å jobbe, eller så er du syk nok til å være hjemme, sier hun.
Virkeligheten for mange kvinner ser, ifølge Øien, helt annerledes ut.
Vår pasientgruppe setter stor pris på relativt enkle grep.
Elisabeth Raasholm Larby, daglig leder i Endometrioseforeningen
Styreleder i Endometrioseforeningen, Marte Øien, mener at arbeidslivet har blitt bygget med mannen som norm og mal. Nå håper hun at flere vil ta mer hensyn til kvinners helse og behov. Foto: Anna Camilla Kjensmo
Det er flott å se at så mange nå tenker på kvinnehelse som en åpenbar del av arbeidslivet.
Marte Øien, styreleder i Endometrioseforeningen
– Mange kvinnelige helseplager er svingende, sykliske, uforutsigbare og langvarige. Symptomer kommer og går, som gjør at du kan fungere helt fint den ene dagen, og være helt slått ut den neste. Nettopp derfor er fleksibel arbeidstid verdifullt, hvis arbeidsplassen kan legge til rette for det. Det samme gjelder tilgang på hjemmekontor, sier hun.
Hva kan arbeidsplasser som ikke har fleksible muligheter, gjøre?
Det er åpenbart at ikke alle arbeidsplasser vil ha mulighet til å tilby fleksible arbeidstider eller hjemmekontor-løsninger. Ifølge Raasholm Larby kan de likevel legge mer til rette for kvinners helse.
– Flere arbeidsgivere tar kontakt med oss for tips til hvordan de kan skape et mer inkluderende arbeidsmiljø, og hvordan de kan ivareta kvinners helse. Det er flott å se at så mange nå tenker på kvinnehelse som en åpenbar del av arbeidslivet, fremfor noe som kun hører til i privatlivet. Tidligere har nok kvinnehelse vært mer tabubelagt, og kanskje ikke noe som arbeidsgivere har turt eller ønsket å diskutere. Heldigvis er det i dag mange ting ulike arbeidsplasser kan gjøre for å skape et mer kvinnehelsevennlig sted å være, sier hun.
Noe av det enkleste Raasholm Larby nevner, er bind og tamponger på jobbens toaletter.
– Ingen ser på dopapir som noe du må ta med deg selv til jobb. Vi synes at bind og tamponger bør være like naturlig å gå til innkjøp av for en arbeidsplass, som dopapir. Da slipper ansatte å fly på butikken hvis de ikke har med nok sanitærprodukter, og de føler seg mer ivaretatt uansett hvor de er i syklus, mener hun.
Ellers tenker Raasholm Larby at den enkelte arbeidsplass må se an hva den enkelte arbeidstaker har behov for, og forsøke å etterstrebe en god dialog mellom leder og ansatt.
– Noen arbeidsplasser gir rom for litt lengre lunsjpauser, andre oppretter hvilerom som kan brukes ved behov. En varmeflaskestasjon vet vi noen har fått på plass, som ikke bare kan benyttes av kvinner med menstruasjonssmerter, men også av ansatte som har vondt i korsryggen og lignende. Regelmessige og forutsigbare møter hvor tilrettelegging diskuteres, og hvor arbeidsgiver er åpen for innspill er også fint, sier hun.
Endometrioseforeningen har stilt spørsmål til kvinner, og bedt dem beskrive hvordan sykdommen deres oppleves. «Jeg føler meg som en menneskelig nålepute», svarte en av respondentene. Illustrasjon: Ane Løvereide
Rettigheter og muligheter som ivaretar kvinnehelse
En ordning som Raasholm Larby synes er viktig å fremme, og som ikke alle arbeidsgivere ser ut til å være klar over, er Navs mulighet til å dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden.
– Er du kronisk syk, og derfor mer borte fra jobb enn andre, vil arbeidsplassen din kunne søke om at Nav dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden. Vi vet at det kan bidra til å lette trykket i ulike bedrifter, og at det som regel fører til mindre tankekjør og dårlig samvittighet for den som er syk, sier hun. Raasholm Larby løfter dessuten frem Pasientog brukerombudet som en viktig instans.
– De kan hjelpe pasienter og pårørende med råd og veiledning i møte med helsetjenesten. Det er helt gratis å kontakte dem, og de har også taushetsplikt. Så hvis en ansatt står fast i helsesektoren, ikke opplever å få hjelp og dermed faller mer og mer ut av arbeidslivet, kan de være nyttige å ta kontakt med, avslutter hun.
Endometrioseforeningen har stilt spørsmål til kvinner, og bedt dem beskrive hvordan sykdommen deres oppleves. «Som et tau som strammer rundt hele kroppen», svarte en av respondentene.
Illustrasjon: Ane Løvereide
Endemetriose og adenomyose
• Endometriose er en kronisk sykdom, hvor vev som ligner på livmorslimhinnen, vokser steder i kroppen der det ikke skal være.
• Sykdommen påvirker rundt 1 av 10 kvinner, og kan også ramme transpersoner og ikke-binære.
• Endometriosevevet kan spre seg som kreft i kroppen. Det infiltrerer i flere tilfeller organer som tarm, blære og urinveier, og i noen tilfeller pustemuskulatur og lunger.
• Vevet kan gi nerveskader, og mange lever med kroniske smerter som kan være så intense at for noen er eneste utvei å avslutte livet.
• Vi vet fortsatt ikke med sikkerhet hvorfor endometriose oppstår, eller hvorfor sykdommen fører til så individuelle plager.
• Endometriose har i dag ingen kur, men med rett behandling kan mange få økt livskvalitet, og flere blir symptomfrie eller symptomlindret.
• Adenomyose er en kronisk sykdom hvor livmorslimhinnen vokser inn i muskelvegg av livmor.
• Sykdommen påvirker rundt 2 av 10 av alle som har en livmor.
• Adenomyose er nært beslektet endometriose, og det er ikke uvanlig å ha begge diagnosene.
• Symptomene ved adenomyose kan ligne på dem ved endometriose, og dreier seg primært om smerter. I likhet med endometriose kan det også skape oppblåsthet, en følelse av nedtrykk i magen og smerter under samleie.
• Adenomyose kan kureres ved fjering av livmor, men mange kan også leve godt med sykdommen gjennom individuell og god behandling, uten å fjerne livmor.
For mer informasjon, se nettsiden til Endometrioseforeningen, www.endometriose.no
Mener tiden er moden for pensjonsendring
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er en lovpålagt ordning som omfatter alle som jobber i apotek. Nå er tiden moden for å vurdere endringer.
av: Vetle Daler
Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com
Parat-rådgiver Kjell Morten Aune sitter i styret for pensjonsordningen på vegne av Parat og Farmasiforbundet.
– POA er en god ordning, men mange av våre medlemmer får for lite igjen for de pengene som brukes, sier Aune.
Ordningen administreres av Statens pensjonskasse (SPK) og består av alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon (både til barn og til ektefelle). Arbeidsgiveren betaler inn 14,2 prosent av lønn, arbeidstakeren betaler 3,5 prosent.
– Dette er i utgangspunktet en bra ordning. I privat sektor betaler arbeidsgiver for eksempel i snitt inn 3 prosent av den ansattes grunnlønn. Problemet med POA er imidlertid at ordningen ikke er bærekraftig. Den er for dyr for våre medlemmer, og de yngste får for lite igjen for pengene. Det er dette vi nå ønsker å gjøre noe med, sier han.
POA sto igjen på perrongen
Da den nye pensjonsordningen for offentlige ansatte kom i 2018, ønsket Farmasiforbundet og Mange av våre medlemmer får for lite igjen for de pengene som brukes.
Kjell Morten Aune
Kjell Morten Aune representerer Farmasiforbundet og Parat i styret for POA (pensjonsordningen for apotekvirksomhet).
Foto: Thomas Brun/NTB
Norges farmaceutiske forening å endre pensjonsordningen for apotek samtidig, men man kom dessverre ikke i mål den gangen.
– POA sto igjen på perrongen, for å si det slik. Partene i arbeidslivet kom fram til en reformert tjenestepensjon for offentlig sektor. Vi prøvde å få til tilsvarende, men arbeidsgiverforeningene Spekter og Virke ønsket ikke å være med på å ta ansvar for de som har «oppsatte rettigheter», det vil si de som har jobbet i apotek og fortsatt har rett til ytelser i framtida. Da ville heller ikke Stortinget endre loven i den retning vi ville at den skulle gå. Nå er det igjen en gryende erkjennelse blant alle som jobber med POA – både i styret, i administrasjonen i SPK og blant partene – om at noe må gjøres, forteller Aune.
De yngste får for lite
Han trekker fram flere forhold som gjør dagens ordning utfordrende, blant annet at de yngste får for lite ut i forhold til det de betaler inn (se illustrasjon).
– Det jobber 9000 mennesker i apotek i dag, og rundt 20 000 er enten allerede pensjonister, eller har såkalte oppsatte rettigheter. Det vil si at de ikke lenger jobber i apotek, men har med seg opptjeningen fra POA videre. Disse oppsatte rettighetene legger bånd på mye penger, og det er en utfordring, sier han, og legger til:
– Det er ikke gitt at apotekstrukturen blir slik som nå i framtida, men vi mener at det fortsatt bør være en felles ordning for alle i apotek. Derfor er det nå samtaler i gang for å se på mulighetene framover. Om samtalene blir til noe mer, er for tidlig å si noe om foreløpig. Men vi på arbeids-
Slik fungerer pensjonssystemet
Pensjonssystemet er satt sammen av folketrygd, tjenestepensjon (POA) og AFP-ordningen. I tillegg kommer eventuell egen pensjonssparing.
takersiden er utålmodige etter å få til en endring, og da selvfølgelig ikke hvilken som helst endring, sier Aune.
Venter på Konkurransetilsynet
Tidligere i år ble det klart at Norgesgruppen ønsker å kjøpe Norsk medisinaldepot (NMD), som eier Vitusapotek og den mindre kjeden Ditt apotek.
Saken ligger nå på bordet hos Konkurransetilsynet.
– Før vi kommer videre i samtalene om en ny ordning, må det være avklart hvem som skal eie Vitus, sier Aune.
Han sier at Farmasiforbundets medlemmer kan være trygge på at sentralstyret i Farmasiforbundet, Norges farmaceutiske forening og sekretariatet i
Parat står sammen for å finne den beste løsningen.
– Det gjelder alle våre medlemmer – både de som er pensjonister, de som er yrkesaktive, de med oppsatte rettigheter – og de som skal begynne i apotek, understreker han.
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er en lovfestet, kollektiv pensjonsordning for deg som arbeider i apotek.
Medlemskap i POA er en viktig del av lønns- og ansettelsesvilkårene dine. Medlemskap hos oss inkluderer:
• alderspensjon
• AFP
• uførepensjon
• etterlattepensjon (etterlattepensjon er et samlebegrep for de to ytelsene ektefellepensjon og barnepensjon)
Som medlem trekkes du 3,4 prosent av lønnen din uten AFP, og 3,9 prosent med AFP. Dette er penger som går til å sikre din pensjon.
Mens pensjonen fra andre ordninger ofte opphører etter ti års utbetaling, utbetales pensjon fra apotekordningen livet ut. For å vurdere den reelle lønnen din, og den reelle pensjonen, må du altså se lønn og pensjon i en sammenheng.
Kilde: spk.no
Apotekene – den glemte beredskapslinjen
Når myndighetene ber oss klare oss i én uke ved kriser, handler det ikke bare om vann og mat – men også om medisiner. For mange går den usynlige beredskapslinjen gjennom nærmeste apotek.
av: Andreas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Farmasiforbundet i Parat mener at apotekene fortsatt ikke er tydelig nok definert som del av nasjonal beredskap. Samtidig øker legemiddelmangelen, og myndighetene gir seg selv nye fullmakter til å styre apotekenes lagre.
Beredskap begynner hjemme
Myndighetenes råd er at husholdninger bør kunne klare seg i minst én uke ved bortfall av strøm, vann eller forsyning. I dette inngår også helserelatert egenberedskap, altså å ha nødvendige legemidler og førstehjelpsutstyr hjemme.
Anbefalingene er tydelige om at du bør ha:
• litt ekstra av legemidler du bruker fast (innenfor resept og holdbarhet)
• reseptfrie smertestillende og grunnleggende førstehjelpsutstyr
• jodtabletter til barn, unge, gravide og ammende – som kun tas hvis myndighetene ber om det
Egenberedskap begynner hjemme, men er helt avhengig av at apotekene fungerer når krisen rammer.
Apoteket som hverdagsberedskap – Apotekene er en del av helsetjenesten, og er ikke bare butikker som selger produkter, sier Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet.
Hun peker på at apotekansatte hver dag bidrar til trygg legemiddelbruk, kontroll av leveranser og veiledning av pasienter. De avlaster fastlegekontor og legevakt, og sørger for at folk får hjelp der de bor.
– Dette er beredskap som ikke vises i beredskapsplanene, men som merkes straks den svikter, sier hun.
Legemiddelmangel: stille krise i apotekhyllene En kartlegging fra Apotekforeningen viser at 97 prosent av pasientene får utlevert legemidlet som legen har forskrevet. Men for de siste tre prosentene krever det mye arbeid.
Apotekansatte må lete etter alternativer, kontakte leger og sjekke grossister. I løpet av et år søkes det etter over 1,1 millioner pakninger som ikke finnes i hyllene, og mange pasienter må vente eller får ikke en umiddelbar løsning.
– Legemiddelmangel er ikke et tenkt scenario, det skjer hver dag. Våre medlemmer står midt i dette og løser situasjoner som ellers ville rammet pasientene direkte, sier Røkke.
Mellom stat og marked
Apotekene er private virksomheter, men leverer helsetjenester som er avgjørende for befolkningen. Røkke mener at denne dobbeltrollen gjør at apotekene lett havner mellom stat og marked.
– I mye av beredskapsplanleggingen er sykehus og helseforetak tydelig inkludert. Apotekene blir ofte omtalt indirekte, men er sjelden som en definert beredskapsaktør. Det gjør Norge mer sårbart, sier hun.
Røkke mener at dette speiler et større problem, nemlig at myndighetene generelt er for dårlige til å involvere private virksomheter i beredskapsarbeidet.
– Apotekene er i stor grad private, men leverer offentlige helsetjenester. Det fører til at de faller litt mellom to stoler. Skal vi få et reelt og robust
Økende legemiddelmangel og sårbar forsyningskjede gjør apotekene til en viktig del av norsk beredskap.
Nye virkemidler i lovverket:
• Myndighetene kan pålegge rasjonering ved mangel.
• Apotek og grossister må gi elektronisk lagerinnsyn.
• Parallelleksport av legemidler kan forbys i kriser.
(Kilde: Prop. 100 L (2023–2024), Stortinget)
Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, mener at apotekene må anerkjennes tydeligere som en del av samfunnets beredskap. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt / Parat
Myndighetene anbefaler at alle har et enkelt førstehjelpsskrin, hånddesinfeksjon og nødvendige legemidler hjemme som del av egenberedskapen. Foto:
Andreas Lapinskas Gevelt / Parat
beredskapssystem, må også de private aktørene trekkes aktivt inn i planlegging og øvelser, sier hun.
Farmasiforbundet mener at apotekene må involveres systematisk i planverk, øvelser og beslutninger.
– Det hjelper lite å styre lagrene ovenfra hvis apotekene ikke er en del av planene, sier Røkke.
Myndighetenes tiltak – og risikoen som gjenstår I 2024 vedtok Stortinget endringer i legemiddelog apotekloven for å styrke beredskapen. Lovendringene gir myndighetene mulighet til å innføre rasjonering, kreve elektronisk innsyn i apotekenes lagerstatus og stoppe parallelleksport i kriser.
Legemiddelmangel
i tall:
• 97 % får rett legemiddel umiddelbart på apotek.
• 3 % må vente eller få alternativ.
• 1,1 millioner pakninger må letes opp hvert år.
• I flere hundre tusen tilfeller finnes ingen løsning umiddelbart.
Kilde: Apotekforeningen, 2024
Tiltakene viser at apotekene er sentrale når staten skal håndtere legemiddelmangel. Men ifølge Farmasiforbundet gjenstår et viktig grep. Det er å inkludere apotekene som en tydelig del av totalberedskapen, ikke bare som aktører som myndighetene regulerer i etterkant.
DSBs risikoanalyse viser hvor alvorlig konsekvensene kan bli dersom forsyningen svikter. Legemiddelmangel på antibiotika eller insulin kan få direkte følger for liv og helse og sette hele helsetjenesten under press.
– I slike situasjoner møter apotekene pasientene først. De skal veilede, forklare og finne løsninger, samtidig som de håndterer hamstring og bekymring. Det er også beredskap, sier Røkke.
Folkene bak disken Bak hver løsning på en mangelsituasjon står
Dette bør du ha hjemme:
• nødvendige faste legemidler for cirka én uke
• reseptfrie smertestillende og febernedsettende legemidler
• grunnleggende førstehjelpsutstyr (plaster, bandasjer, sårvask, hansker og termometer)
• jodtabletter til barn, unge, gravide og ammende – som kun tas ved beskjed fra myndighetene
• håndsprit og nødvendige hygieneartikler
Kilder: DSB og Helsedirektoratet
apotekteknikere og farmasøyter. Forbundet peker på at beredskap også handler om mennesker, og om kompetanse, rekruttering og tilstedeværelse i hele landet.
– Vi trenger fagfolk overalt, ikke bare i byene. Uten nok og riktig kompetanse stopper beredskapen opp, sier Røkke.
Hun minner om at apotekene er et lavterskel helsetilbud som mange er avhengige av. Særlig gjelder dette i distriktene der lege og legevakt kan ligge langt unna. Når legemiddelmangel oppstår, er det apotekansatte som må finne løsninger, forklare, berolige og sikre at pasientene får det de trenger.
– Apotekene er en del av beredskapen
Farmasiforbundet ønsker at apotekene defineres som en del av helse- og beredskapsstrukturen, med tydelige roller i planverk og øvelser.
– Apotekene og de ansatte holder allerede beredskapen i gang hver dag. Nå må planverket gjenspeile det ansvaret som de faktisk bærer, sier Bodil Røkke.
Hun peker på at apotekene finnes i hele landet og har både kompetanse, systemer og rutiner som gjør dem i stand til å håndtere krisesituasjoner – fra forsyningssvikt til akutt sykdomsutbrudd. Dersom apotekene holdes utenfor beredskapsarbeidet, mister samfunnet en ressurs som allerede er på plass, og som daglig bidrar til trygghet og kontinuitet for befolkningen.
Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg
Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.
Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg
Som en liten familie
Stabile kollegaer, få konflikter – og svært mange kunder. Det er hverdagen på Boots apotek Skøyen i Oslo. – Vi er som en liten familie, sier apotektekniker Hayat Echarif.
av: Vetle Daler
Hayat Echarif har jobbet på apoteket på Skøyen i Oslo siden 2003, og apotekhverdagen har endret seg mye siden den gang.
– Blant annet har vi mange flere tjenester i apoteket nå, som føflekkscanning og vaksiner. Nå er det midt i vaksinesesongen, så jeg bruker mye av tiden min på å sette vaksiner, forteller hun.
Setter pris på kollegaene
Echarif mener at det beste med apotekteknikerjobben er å møte mennesker.
– Vi har rundt 300 kunder om dagen. Mange av dem er faste kunder, så jeg blir kjent med mange mennesker.
Ikke minst setter hun pris på kollegaene sine.
– Vi er et stabilt apotek, med kollegaer som har jobbet sammen i mange, mange år. Vi er som en liten familie; vi reiser sammen, har sosiale sammenkomster, og vi har vært i hverandres bryllup. I mitt bryllup inviterte jeg alle mine kollegaer, forteller Echarif.
Høyt tempo
Det er imidlertid ikke bare fryd og gammen på apoteket i utkanten av Oslo sentrum.
Hayat Echarif
Alder: 42
Arbeidssted: Boots
apotek Skøyen i Oslo
Utdanning:
Apotekteknikerlinja ved
Sofienberg vgs i Oslo
Apotektekniker siden: 2002
Bosted: Linderud i Oslo
Familie: Mann og to tenåringsdøtre
Interesser: Nå for tiden
går all min tid til jobb og jentene mine
– Det kan bli ganske høyt tempo her, med mange telefoner, levering til nettbutikk, mange telefonkunder og mange e-poster. Til tider kan det bli litt mye, innrømmer hun.
I tillegg er Echarif tillitsvalgt på apoteket, og varahovedtillitsvalgt for Boots i Farmasiforbundet.
– Det blir noen møter i året i forbindelse med tillitsvalgvervet, men vi er så privilegert her på apoteket, med lite konflikter. Så tillitsvalgtjobben går veldig greit, sier hun.
Glad i sol og varme
Norsk-marrokanske Echarif er født og oppvokst i Oslo, med foreldre fra Marokko. Hun har en sterk tilknytning til landet, og for tre år siden begynte hun å bruke hijab.
– Jeg har fått en del kommentarer på det fra kunder, men det har stort sett vært bare hyggelige tilbakemeldinger, forteller hun.
Når pensjonisttilværelsen en gang kommer, er planen å bo hele eller deler av året i foreldrenes hjemland. Mannen er også av marokkansk herkomst.
– Vi har et hus i Marokko, så målet er å flytte dit etter hvert. Jeg er veldig glad i sol og varme, sier Hayat Echarif.
Hayat Echarif Foto: Privat
Det lønner seg å være medlem!
Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler. Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikringsordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.
Fremoverblikk mot 2026 – medlemsfordeler og prioriteringer
I 2026 vil Parat fortsette å prioritere fleksible og relevante utdanningstilbud, og videreføre fagbrevtilbudet til flere bransjer.
av: Christine Bar
Medlemsfordelene styrkes ytterligere med
• flere digitale og fysiske kurs, med mulighet for studiepoeng
• utvidede stipendordninger for utdanning og kompetanseutvikling
• rabatter på nettstudier og spesialtilbud fra samarbeidspartnere
• større satsing på temadager, konferanser og nettverksbygging
• tilgang til rådgivning og støtte i arbeidslivet
Samarbeid med Høyskolen Kristiania og nye deltidsstudier
Parat har inngått en langsiktig avtale med Høyskolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte. Avtalen gir Parat tilgang til fire emner på 7,5 og 15 studiepoeng. Disse blir gjennomført som nettstudier med digitale og fysiske samlinger. I tillegg tilbys et samlingsbasert emne på 15 studiepoeng som er knyttet til årets flaggsak. Hvert emne har plass til inntil 30 deltakere, og undervisningen kombinerer digital oppstart, fysiske samlinger med forelesninger og gruppeoppgaver, samt digital eksamensforberedelse.
Innholdet i deltidsstudiene dekker temaer som:
• samarbeid om det fremtidige arbeidslivet (flaggsak, 15 studiepoeng)
• organisasjon og ledelse (7,5 studiepoeng)
• verdiskapning gjennom den norske modellen (7,5 studiepoeng)
• kompetanseledelse (7,5 studiepoeng)
• arbeidsmiljø og psykologi (7,5 studiepoeng)
Studiene gir mulighet for nettverksbygging, sosialt samvær og relevant kompetanseutvikling. Parat og Kristiania samarbeider om planlegging, opptak og kvalitetssikring av innholdet. Deltakerne får tilgang til læringsplattformen Canvas og ordinær studieadministrasjon hos Kristiania.
Gir deg muligheten til å utvikle seg Parat skal, ifølge Parats kursavdeling, være en organisasjon som gir medlemmer mulighet til å utvikle seg, stå sterkere i arbeidslivet og dra nytte av et bredt spekter av fordeler. Nå blir det et nytt år med spennende kurs, konferanser og utviklingsmuligheter.
Parat har inngått en langsiktig avtale med Høyskolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte.
Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026
01
2026 JANUAR
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 29 30 31 1 2 3 4
02 2026 FEBRUAR
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
20.–22. januar, «Presentasjonsteknikk og kommunikasjon», 3 dager, Sanner, Alle
26. januar, Oppstart deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling – 3 timer, Høgskolen Kristiania, Alle 29.–30. januar, Hovedstyre/regionutvalg Samling, 2 dager
03 2026 MARS
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 23 24 25 26 27 28 1
2. mars og 16. mars, «Ansettelsesråd», 1 dager, Nettbasert, Stat 3. mars, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle
3.–4. mars, HMS konferanse, 2 dager, Quality Airport Hotel, Gardermoen, Alle – Vernombud
9.–11. mars, «Konflikthåndtering – kommunikasjon og juss.», 3 dager, Sanner, Alle
16.–18. mars, «Grunnkurs 2 og 3 Stat», 3 dager, Sanner, Stat 18.–19. mars, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, Fysisk samling, Høgskolen Kristiania
24.–26. mars, «Forhandlingsteknikk offentlig sektor», 3 dager, Sanner, stat/kommune
05 2026 MAI
Mandag Tirsdag Onsdag
5.–6.mai, «Grunnkurs 1 region midt og region nord», 2 dager, The Edge, Tromsø, midt og nord
5.–6. mai, «Grunnkurs 1 Vest», 2 dager, Edvard Grieg, Bergen, Vest
2.–4. februar, «Grunnkurs 2 og 3» privat og kommune + oslo kommune, 3 dager, Olavsgaard, Privat + kommune 11.–12. februar, «Grunnkurs 1 region øst og region sør», 2 dag, Olavsgaard,region øst og region sør 12.–13. feb, «Tillitsvalgtes økonomiske verktøykasse: forhandling og innsikt», 2 dager, Olavsgaard, Privat og spekter 25.–26. februar, Parat og Tariffkonferansen, 2 dager, Clarion Hotel Oslo Airport, Alle
04 2026 APRIL
Mandag Tirsdag
17. april, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling 3 timer, Høgskolen Kristiania 21.–22. april, «Lederkurs», 2 dager, Olavsgaard, Ledere i stat 22.–23. april, «Praktisk organisasjonsarbeid», 2 dager, Olavsgaard, Alle, 28.–29 april, «Grunnkurs 1 – region øst og region sør», 2 dager, Olavsgaard, region øst og region sør
06
2026 JUNI
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag
4.–5. juni, Statskonferansen, 2 dager, Quality airport Hotel, stat 10. juni, «Grunnkurs 1», 1 dag, Nettbasert, Alle
Deltidsstudier for tillitsvalgte Fordypningskurs Grunnoplæring Konferanser Lederprogram Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313
Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026
07 2026 JULI
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 29 30 1 2 3 4 5
09 2026 SEPTEMBER
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 31 1 2 3 4 5 6
08
2026 AUGUST
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
10.–14. august, Arendalsuka, En uke 25. august, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle 26.–27. august, regionmøte sør, 2 dager, Alle
10
2026 OKTOBER
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
1.–3. september, «Forhandlingsteknikk med økonomiforståelse privat/ spekter», 3 dager, Sanner, privat /spekter 8.–9. september, regionmøte i nord, 2 dager, Alle 10.–11. september, regionmøte i øst, 2 dager, Alle 15.–17. september, «Grunnkurs 2 og 3 privat + Spekter», 3 dager, Olavsgaard, Privat + Spekter 22.–23. september, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Quality Hotel Grand, Larvik, Alle 22.–23. september, regionmøte i midt, 2 dager, Alle 24.–25. september, regionmøte i vest, 2 dager, Alle
11 2026 NOVEMBER
Mandag
2.–4. november, «Konflikthåndtering, kommunikasjon og juss», 3 dager, Nettbasert, Alle
5.–6. november, Parat lederkonferanse, 2 dager, Clarion hotel Oslo Airport, Stat
3.–4. november, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Olavsgaard, øst og sør 11.–12. november, «Arbeidstid» (skift-turnus eller arb.tid generelt), 2 dager, Olavsgaard, Ulike sektorer
Oppstart september, Deltidsstudiet – «Verdiskapning gjennom den norske modellen» – 7,5 stp, 3 timer, digitalt, Alle 13.–15. oktober, «Forhandlingsteknikk i offentlig sektor», 3 dager, Sanner, Off. sektor 16.oktober og 29.oktober, «Ansettelsesråd stat», 1 dager, Nettbasert, Stat 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 region vest», 2 dager, Edvard Grieg, Vest 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 midt og nord», 2 dager, Scandic Nidelven, midt og nord Oktober, Klimakonferanse, 1 dag, Kulturhuset, Oslo, Alle Oktober, Parat Luftfartskonferanse, 2 dager, Luftfart
12 2026 DESEMBER
25.–27. november, «Grunnkurs 2 og 3 stat», 3 dager, Olavsgaard, Stat 25.–27 november, «Grunnkurs 2 og 3 privat og Virke HUK + KA», 3 dager, Olavsgaard, Privat, Virke-Huk +KA 25.–27. november, «Retorikk», 3 dager, Sanner, Alle 2. desember, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle
Deltidsstudier for tillitsvalgte Fordypningskurs Grunnoplæring Konferanser Lederprogram
Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313
Kursåret 2025 – et år med bredt kompetanseløft
2025 har vært et innholdsrikt år for Parat når det gjelder kurs og kompetanseutvikling. Gjennom året har vi arrangert hele 44 kurs og konferanser, i tillegg til en rekke webinarer, deltidsstudier, digitale kurs og mikrokurs.
av: Christine Bar
Dette har styrket våre tillitsvalgte og medlemmer med kunnskap om organisasjonsbygging, forhandlingsteknikk, konfliktløsning og økonomiske verktøy.
Medlemmene har også fått tilgang til foredrag, temakvelder og webinarer, organisert av regionavdelingene. For dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater, har vi tilbudt gratis teorikurs digitalt, og tilpasset ulike arbeidssituasjoner. Utdanningsstipend har vært tilgjengelig for dem som kombinerer jobb og utdanning, og våre medlemmer har fått rabatt på nettstudier ved Høyskolen Kristiania.
Hovedstyret har pekt på behovet for livslang læring, kompetanse for et arbeidsliv i endring og
verktøy for å håndtere omstilling og ny teknologi. Landsmøtet har vedtatt strategiske planer som Parat følger opp gjennom målrettede tiltak og videreutvikling av kursporteføljen. Særlig har det vært fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud, og at tillitsvalgte får nødvendig opplæring for å ivareta medlemmenes interesser.
Parat samarbeider aktivt med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgiversiden for å utvikle relevante kurs og studier for fagarbeidere. Gjennom dialog med partene i arbeidslivet og treparts bransjeprogrammer, bidrar Parat til at medlemmene får kompetansen de trenger for å møte omstilling og stå lenger i arbeid.
Parat har fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud.
Kulturen som får folk til å bli
På Amerikalinjen i Oslo står ansatte og ledelse side om side. De serverer, rydder og snakker sammen. Her er arbeidsmiljøet preget av tillit, åpenhet og stolthet – midt i en bransje som ellers sliter med høy turnover.
av: Andreas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Lukten av nybakt brød blander seg med klirr av glass og lav summing fra kjøkkenet. Det er ettermiddag i Atlas Brasserie, og Savvas Michalakis er i ferd med å gjøre seg klar for kveldsskiftet. Han sjekker bordoppsett, nikker til kollegaene og fyller vannkaraffelen som alltid står på stasjon fire.
– Vi begynner gjerne rundt tre. Klokka fem åpner dørene, og da må alt være klart, sier han.
Savvas har jobbet på Amerikalinjen i flere år og er også er tillitsvalgt for Parat. Han vet at arbeidsdagen handler om mer enn servering. Han snakker om samarbeid, oppfølging og ledere som faktisk er til stede.
merke siden 1919, da Den norske Amerikalinje holdt til her. Hundre år senere åpnet huset som hotell. I dag huser Amerikalinjen 122 rom, brasseriet Atlas, cocktailbaren Pier 42 og jazzklubben Gustav.
Til tross for luksuriøse omgivelser og internasjonale priser er direktør Ørjan Lundmark klar på at suksessen begynner på innsiden.
– Vi har bevisst valgt å bygge kultur. Det finnes en tydelig sammenheng mellom fornøyde ansatte og fornøyde gjester. Når folk trives, leverer de bedre, og da kommer også resultatene, sier han.
Servitør og Parat-tillitsvalgt
Savvas Michalakis beskriver et arbeidsmiljø som er preget av tillit og samarbeid –der ledelsen er synlig og oppfølgingen tett. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
– Her føler vi oss sett og hørt. Ledelsen er synlig og følger oss opp. Det er lett å ta kontakt, enten du trenger faglig støtte eller bare en prat, forteller han.
Et historisk hus med moderne kultur
Bygningen på Jernbanetorget har vært et lande-
Han beskriver Amerikalinjen som et sted der arbeidsmiljø, kontinuitet og trivsel er løftet opp som strategiske satsingsområder – ikke bare fine ord i en brosjyre.
– Vi måler medarbeidertilfredshet jevnlig, og det er faktisk en av våre viktigste styringsparametere, sier Lundmark.
Ledere som står i service – Vi leder ved å delta, ikke ved å kommandere.
Utsagnet kommer fra Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Hun står midt i serveringen, småprater med gjester og hjelper en kollega med å bære ut tallerkener.
– Jeg gjør det samme som teamet mitt. Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke.
Hun beskriver en hverdag med ærlige samtaler, raske avklaringer og liten avstand mellom leder og medarbeider.
– Folk kan komme til meg når som helst. Vi snakker åpent om utfordringer, og så finner vi løsninger. Det er det som skaper trygghet, sier hun. Savvas nikker.
– Når du ser at lederen tar i et tak, får du lyst til å gjøre det samme. Det er liksom en kultur her – vi løfter sammen, sier han.
Trygghet, fleksibilitet og rom for folk I en bransje der turnover ofte er høy, har Amerikalinjen valgt motsatt vei.
– Vi vil at folk skal bli. Det får du bare til hvis du ser hele mennesket, sier direktør Ørjan Lundmark.
Han forteller at lederne oppfordres til å kjenne medarbeiderne sine, følge opp individuelle behov og vise fleksibilitet i perioder der livet krever det.
– Det kan handle om småbarn, studier eller belastning. Når vi strekker oss litt, får vi igjen i form av lojalitet og motivasjon, sier han.
Lundmark selv startet i bransjen som tenåring med ambisjon om å bli kokk. Siden har han jobbet både på kjøkken, i servering og som sommelier, før han ble leder.
– Jeg vet hvordan det føles å stå på gulvet. Du blir ydmyk og lærer hvor viktig det er å bygge relasjoner.
«150 prosent bedre»
Soussjef Marcel har erfaring fra andre restauranter og smiler bredt når han blir spurt om forskjellen.
– Arbeidsmiljøet her er 150 prosent bedre, sier han og ler. – Her støtter vi hverandre. Det er struktur, men også frihet.
Han peker på hvordan ledelsen gir ansvar og tillit.
– Du får rom til å tenke selv. Det gir energi, sier han.
Flere ansatte forteller at mange på huset har vært der helt siden åpningen i 2019. Det er uvanlig i denne delen av hotell- og restaurantbransjen.
– Folk vil bli, sier Savvas. – Når du blir lyttet til og føler deg trygg, har du ikke behov for å se deg om etter noe annet.
Når ting skjer – og blir løst
Også på Amerikalinjen oppstår det problemer. Rutiner ryker, vakter må endres, og kommunikasjon kan glippe.
– Forskjellen er hvordan du håndterer det, sier Savvas. – Her går det fort fra problem til løsning. En e-post, et kort møte, så er vi i gang igjen.
Han mener åpenheten er nøkkelen.
– Du må kunne si fra uten å være redd. Det gjør at vi løser ting før de vokser, sier han.
Direktør Ørjan Lundmark sier at Amerikalinjen har gjort et bevisst valg om å bygge kultur – fordi fornøyde ansatte gir fornøyde gjester. Foto: Strawberry
Amerikalinjen på Jernbanetorget i Oslo ble åpnet som hotell i 2019, hundre år etter at bygget først huset Den norske Amerikalinje. I dag rommer huset både restaurant, bar, hotell og jazzklubb – og et arbeidsmiljø der ansatte og ledelse går i takt. Foto: Strawberry
Resepsjonen på Amerikalinjen – første møte med et hus preget av varme og profesjonalitet. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Soussjef Marcel Mihailov beskriver arbeidsmiljøet som «150 prosent bedre» enn andre steder han har jobbet – fordi ledelsen viser tillit og gir ansvar. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
– Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke, sier Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Resepsjonist Kei Shimizu har vært med siden åpningen i 2019. Hun beskriver Amerikalinjen som et sted der man «skaper magiske øyeblikk –for gjestene og for hverandre». Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Dette samsvarer med hvordan direktøren selv beskriver lederrollen: som tilstedeværende, tillitsbasert og menneskelig.
– Vi leder gjennom dialog, ikke gjennom kontroll. Det gir både bedre stemning og bedre drift, sier Ørjan Lundmark.
Et sterkt partssamarbeid
Hovedtillitsvalgt Carlos Felipe Cruz Gómez er for tiden i pappapermisjon, men er den som tok initiativet til å starte Parat-klubben på Amerikalinjen 16. januar 2023. Han forteller at bakgrunnen var uorganiserte timeplaner og at enkelte ansatte ikke fikk utbetalt korrekt lønn.
– Det var en del rot med timeplanene, men nå er det god kommunikasjon. Vi har ryddet opp, ansatte får riktig lønn, og vi kontrollerer timeplanene, sier Cruz Gómez.
For Savvas er samarbeidet mellom Parat og ledelsen en del av forklaringen på at miljøet fungerer så godt.
– Vi tar opp saker tidlig. Det er korte linjer, og vi finner løsninger sammen. Det skaper tillit.
Et eksempel er pensjonsordningen. Flere ansatte syntes systemet var vanskelig å forstå.
– Da laget vi sammen med ledelsen en enkel e-post med forklaring og kontaktpunkter. Det høres lite ut, men det gjorde folk tryggere, sier han.
Flere av kollegene bekrefter at organisering oppleves positivt og naturlig – ikke som noe som står i motsetning til ledelsen, men som en del av samarbeidet.
Teamfølelse og stolthet
I resepsjonen møter vi Kei Shimizu, som har vært her siden åpningen. Hun beskriver jobben som å «skape magiske øyeblikk» for gjestene – og for hverandre.
– Vi har en sterk team-spirit. Jeg føler at jeg eier huset sammen med kollegene mine.
Bartender Valentine uttrykker det samme: – Det beste her er kommunikasjonen. Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også.
Den gjensidige stoltheten går igjen. Ansatte og ledelse beskriver hotellet som «et sted man begynner og blir».
Kultur som konkurransefortrinn
Amerikalinjen er et av de mest profilerte hotellene i Oslo. Pier 42 er kåret til landets beste cocktailbar flere år på rad, og huset er omtalt internasjonalt for design og service. Men internt peker både ledelse og ansatte på menneskene som hovedårsaken til suksessen.
– Produkter kan kopieres – kultur kan det ikke, sier Ørjan Lundmark.
Han beskriver hvordan den felles kulturen må pleies hver dag, gjennom synlige ledere, korte kommunikasjonslinjer og små hverdagslige handlinger.
– Du må investere tid i folkene dine. Det er ikke tid du mister – det er tid du får tilbake, sier han.
Fire grep som fungerer
Når de ansatte blir bedt om å oppsummere hvorfor arbeidsmiljøet fungerer, lander de på fire punkter:
1. Synlig ledelse i drift.
Sjefene står i service og kjenner hverdagen.
2. Åpen kommunikasjon.
Det er trygt å si fra, og problemer tas tidlig.
3. Tillitsbasert oppfølging.
Struktur og frihet går hånd i hånd.
4. Reelt partssamarbeid.
Parat og ledelsen spiller på lag.
– Det er egentlig ikke magi, sier Savvas. – Bare godt samarbeid og mennesker som bryr seg.
Et hus folk blir i
Når kvelden faller på og gjestene fyller rommet, er det lett å se hva de mener. Servitører, bartendere og ledere beveger seg i samme rytme. Tempoet er høyt, men rolig. Smilene virker ekte.
I et hus som ble bygget for dem som en gang dro ut i verden, har Amerikalinjen skapt en arbeidskultur som får folk til å bli.
Bartender Valentine trekker fram kommunikasjonen som nøkkelen til et godt arbeidsmiljø: «Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også». Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Parats luftfartskonferanse
I oktober gikk Parats luftfartskonferanse av stabelen på Gardermoen. På konferansen møtes piloter, teknikere, redningsmenn, ledere og politikere til en dag fylt med fag, politikk og sterke historier fra luftfartens virkelighet.
Konferansen har etablert seg som en møteplass for alle deler av bransjen – fra cockpiten og tårnet til hangarene og kontorene. Her møtes piloten og politikeren, redningsmannen og direktøren, for å snakke og lytte.
Målet er å gi innsikt i de store spørsmålene som bransjen står overfor: Hvordan samarbeider myndigheter og aktører for å sikre trygg og bærekraftig luftfart? Hva påvirker utviklingen framover, og hvordan kan ansatte i lufta og på bakken møte framtida best mulig?
Utdanningsstipend
I overkant av 100 medlemmer i Parat har fått tildelt utdanningsstipend denne høsten. Hovedstyret har satt av 700 000 kroner til stipend, og 550 000 av dem er tildelt denne høsten.
Parats utdanningsstipend skal motivere og bidra til at medlemmer og tillitsvalgte utvikler sin kompetanse i organisasjons- og yrkeslivet. For å søke om stipend til etter- og videreutdanning må du ha vært betalende medlem i Parat i minst ett år. Stipend tildeles to ganger per år, og søknadsfristene er 1. april og 1. oktober.
Stipendet skal dekke læremateriell, kurs- eller studieavgifter, reiseutgifter og eksamensavgifter. Det gis ikke stipend til dekning av tapt arbeidsinntekt, pc og internett. Det kan gis inntil 25 000 kroner per år for studier på videregående, fagskole, høgskole og universiteter.
Julekalender
Tradisjonen tro vil Parat også dette året arrangere sin egen digitale adventskalender. Parats julenisser er allerede i gang med planlegging og innspilling av kalenderen –og lover at det som vanlig blir mange nøtter å knekke. Følg med på Parats hjemmeside, Facebook-side og nyhetsbrev.
Tonje Sølland til Parat
Tonje Sølland skal være vikar for rådgiver Marie Gausel som går ut i permisjon fra og med januar 2026. Tonje er ansatt i generalsekretærens stab og får permisjon fra stillingen som seniorrådgiver i Høyre, der hun har vært ansatt siden 2002.
Tonje Sølland. Foto: Helene Husebø
Nye kontingentsatser i 2026
Fra 1. januar 2026 økes maksprisen på kontingent til 620 kroner for medlemmer i Parat. Dette gjelder de medlemmene som betaler 1,2 prosent av brutto lønn i kontingent.
For medlemmer av underorganisasjoner som betaler 1,4 prosent, blir maksprisen 723 kroner. Minimumskontingenten er fortsatt 100 kroner per måned.
For ikke yrkesaktive medlemmer, herunder pensjonistmedlemmer, er kontingenten 620 kroner per år fra 1. januar.
Elever og studenter betaler ikke kontingent.
Nestleder i Parat, Rune Berge, under konferansen. Foto: Ole Lasse Holmlimo
Parats regionutvalg (RU)
RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no
Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no
Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no
John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com
Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com
Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no
Varamedlemmer:
1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen
RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com
Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net
Varamedlemmer:
1. Pall Ragnar Olafsson
2. Vigdis Rønningen
3. Christiane Bogott
RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no
Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com
Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com
Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no
Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no
Varamedlemmer:
1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO
3. Anders Fredheim, OUS
RU region vest (Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no
Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no
Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no
Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com
Varamedlemmer:
1. Linda Emdal
2. Gro Anette Kvamme
3. Christoffer Werner
RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com
Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no
Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com
Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)
Varamedlemmer:
1. Monica Karlsen
2. John Sverre Fæste Dahl
3. Monica Røynestad
Vanskelig avslutning av ekteskap
Jeg har flyttet fra min ektefelle – og konfliktnivået er stort mellom oss. Vi har fått innvilget seperasjon, og vi ønsker å gå i gang med å skifte felleseiet. Men min mann er svært vanskelig, og han er krevende å kommunisere med. Når jeg kommer med et forslag, er han aldri enig.
Jeg er rådvill. Hva skal jeg gjøre for å få til en fornuftig økonomisk avslutning av dette ekteskapet? KI har forklart meg at det er to måter å gjøre dette på, enten ved et privat skifte eller ved offentlig skifte. Hvilken framgangsmåte er å anbefale?
Solveig
Svar: Skal dere kunne skifte privat, må dere bli enige om hvordan dette skal gjøres. Så lenge dere er enige, kan bestemmelsene i ekteskapsloven avvikes. Etter at enighet er oppnådd, bør dere regulere det meste i en avtale. Er det vanskelig å kommunisere med hverandre, kan et alternativ være at dere engasjerer en felles advokat. Er det ikke mulig, kan dere engasjere hver deres advokat. Advokatene kan få til felles møter som muliggjør videre forhandlinger. Slik økes sannsynligheten for å få til en minnelig løsning.
Alternativet er at en av dere tar kontakt med skifteretten for å kreve et offentlig skifte. Retten vil da ofte engasjere en bostyrer som står for skiftet. Bostyreren er en advokat, og dere vil trolig trenge hver deres advokat. Det er viktig å være oppmerksom på at som en tommelfingerregel vil et offentlig skifte kunne ta minst ett år, og skiftet vil totalt kunne koste over kr 200 000. Følgelig er det mye å hente på å få til et privat skifte – for å korte ned tiden og holde kostnadene nede.
Thore
Syk på grunn av konflikt
Må jeg delta i møte med arbeidsgiver når jeg har blitt syk på grunn av en konflikt med nærmeste leder, og all kontakt med arbeidsgiver oppleves som en ekstra belastning?
Eva
Svar: Ja, det skal en del til før man kan la være å møte eller nekte å ha en dialog med arbeidsgiver. Etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har arbeidstaker en medvirkningsplikt. Som syk arbeidstaker skal du ikke bare levere sykmel-
ding, men også informere om arbeidsevnen slik at arbeidstaker kan igangsette passende tilretteleggingstiltak for deg så raskt som mulig. Du har også plikt til å bidra i utarbeidelsen og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Målet er at du skal kunne komme tilbake til jobb, helt eller delvis. Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for deg er vid. Først og fremst har du rett til tilrettelegging i din nåværende stilling, for eksempel tilpasninger i utstyr eller arbeidstid.
Medisinske grunner kan likevel gjøre at det er rimelig grunn til at en arbeidstaker kan nekte å bidra, men det skal en del til. Det er ikke gitt at stress og angst som utløses i etterkant av kontakten med arbeidsgiver er gode nok grunner.
Dersom du uten rimelig grunn nekter å medvirke, kan retten til sykepenger falle bort. Når det gjelder konflikter på jobb, er dette i utgangspunktet ikke en sykdom i lovens forstand. Det gir derfor ikke grunnlag for sykepenger. Vanskelige livssituasjoner, som langvarige konflikter på jobb, kan imidlertid utvikle seg til sykdom.
Veslemøy
Ikke betalt under sykdom
Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Så ble jeg syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er det riktig?
Cecilie
Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene basert på gjennomsnittlig inntekt siste tre måneder før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats, deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.
Grete
Thore Eithun Helland Advokat
Veslemøy Lode Advokat
Grete Dieserud Advokat
Kan jeg gå ned i lønn ved
omorganisering?
Jeg jobber i en relativt stor statlig virksomhet og lurer på hva som skjer dersom jeg i forbindelse med en omorganisering omplasseres til en lavere lønnet stilling i virksomheten. Vil jeg da beholde min nåværende årslønn? Og er det noe annet jeg må tenke på?
Tommy
Svar: Først vil jeg informere om at hvis du lurer på noe i forbindelse med dine rettigheter eller plikter, anbefaler vi at du kontakter din lokale tillitsvalgte i din virksomhet. Arbeidsgiver er pliktet til å informere alle de tillitsvalgte om prosessen før, under og etter en omorganiseringsprosess. I Hovedavtalen i staten (HA) står det i § 18.2 om drøftinger at saker som har betydning for de ansattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det. Derfor er det viktig å koble på din lokale tillitsvalgte ved omstillinger i egen virksomhet.
Hvis du fortsatt har spørsmål som du ønsker å få svar på, kan du selvsagt kontakte vår juridiske avdeling her i Parat. De kan bistå med opplæring om rettigheter og annet som er viktig å passe på når det er planer om omorganisering i din virksomhet.
Men når det gjelder dine rettigheter angående bibehold av nåværende årslønn, står det i Hovedtariffavtalen i staten (HTA § 10.1) at du har krav på å beholde din nåværende årslønn og stillingskode/-tittel på overgangstidspunktet som en personlig ordning. Dette endrer seg selvsagt dersom du søker og konkurrerer deg til en ny utlyst stilling i egen virksomhet.
Stein-Inge
Krav på permisjon?
Jeg jobber i en fylkeskommune og har fått tilbud om en helt fantastisk prosjektstilling i kommunen der jeg bor. Den skal etter planen gå over ett år. Jeg trives veldig godt i den jobben jeg har en fast stilling i, men jeg har veldig lyst til å få prøve ut denne prosjektstillingen. Har jeg rett eller krav på å få permisjon fra jobben for å prøve ut den andre stillingen? Jeg tør ikke å si opp den faste jobben min for å gå over i noe midlertidig.
Anne
Svar: Det finnes ingen hjemmel for deg til å kreve å få permisjon fra din faste stilling, og en slik innvilgelse vil være avhengig av en avtale mellom deg og din arbeidsgiver. Jeg vil råde deg til å forsøke å fremheve de positive sidene ved denne arbeidserfaringen som nåværende arbeidsgiver forhåpentligvis kan ha nytte av når du etter en stund kommer tilbake til arbeidet. Det oppfordres til kompetansehevende tiltak i tariffavtalen, og om dette kan klassifiseres som det, vil jeg anbefale deg å bruke det som et argument i dialog med arbeidsgiveren din.
Bjørn-Are
Halv skatt
i desember
Jeg har hørt at man betaler halv skatt i desember. Stemmer dette?
Magnus
Svar: Ja, det stemmer. Om du får lønn sent i måneden, får du halv skatt på november-lønnen, mens du får halv skatt på desember-lønnen om du får utbetalt lønn tidlig i måneden.
Grunnen til at du får halv skatt i desember, er at du betaler litt mer i skatt hver måned resten av året.
Benedicte
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Stein-Inge Abelvik Forhandler
Benedicte Søderlund Forhandler
Bjørn Are Sæther Rådgiver
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2025 er: «NOTRE DAME ER ET VAKKERT SKUE» Den heldige vinneren er: Anne Merete Ranum Aas, fra Magnor. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. februar 2026.
Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Sudoku
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN
«Kryssord 4/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.
Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Mini kryssord
Futoshiki
Vannrett
1. Aldeles
5. Fangstskute
7. Viske
8. Linje på kart
9. Klossete
10. Artikkel
Loddrett
1. Bortkommen
2. Forlatt
3. Sjøfugl
4. Busken
5. Redskap
6. Kludre
Kryss og tvers
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. BEKKESTUA
2. BYGGE
3. DEISING
4. FANGSTFELT
5. FIKKEL
6. FORSERE
7. GESPENST
8. GESTUS
9. GROSSERER
10. MALAYISK
11. MAREHALM
12. MUSEFØRER
13. NØKKEBLOM
14. OXFORD
15. SJAKKSPILL
16. SPEKK
17. STRANDOMRÅDE
18. UTLEG
D T D Q W D H O A A D B O K C
D F M O R E R E S S O R G I E
M O L B E K K Ø N A X B Q G O
Y S A R E R Ø F E S U M F X S
W N H V T S Y Y S U H B Q R C
Y A E B Y G G E N T L G R E Y
G C R Z W I E M A L A Y I S K
M V A Y G N I S I E D E B D H
O G M X O B J P P G R V T R Q
Z G F A N G S T F E L T D O K
X E F I K K E L S S N C J F C
A S O L K B R R G F P S A X N
S T R A N D O M R Å D E T O L
Q U J Ø Y F A U T S E K K E B
Q S L K E X W Y U D J J O K L
BEKKESTUA BYGGE DEISING
FANGSTFELT
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
FIKKEL
FORSERE
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
GESPENST
GESTUS
GROSSERER
NOEN SMÅ HINT
MALAYISK
MAREHALM
Ordet starter med bokstaven F Føde
MUSEFØRER
Hurtigmat
SVAR:
ATFERDIGM
TMRAEGFDI
FYLL INN ORDET:
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
NØKKEBLOM OXFORD
SJAKKSPILL
SPEKK
STRANDOMRÅDE
UTLEG
PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. FEBRUAR 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.
Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 3/2025 er Sara Birgitte Bjørkhaug Gaski, fra Bergen.
Tillit og ansvar – grunn muren vi står på
Norge har bygget et arbeids og samfunnsliv på en unik styrke: tillit. Vi stoler på hverandre, vi stoler på systemene, og vi stoler på at vi kan finne løsninger sammen. Denne tilliten er ikke tilfeldig – den er et resultat av at vi alle tar ansvar.
Tillit og ansvar er gjensidig avhengige. Uten ansvar mister vi tillit. Uten tillit blir ansvaret for tungt å bære. Derfor er det avgjørende at vi hver dag holder fast ved disse verdiene – i politikken, på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig.
I arbeidslivet ser vi dette tydelig når noen tør å varsle om kritikkverdige forhold. Varsling er ikke bare å si fra; det handler om å ha tillit til at arbeidsgiver og systemer vil håndtere saken på en rettferdig måte. Samtidig innebærer det et ansvar fra ledelsen – å bygge en kultur som tåler kritikk, og som faktisk lærer av den.
fravær og stort frafall er ikke bare individuelle utfordringer, men et felles ansvar. Arbeidsgivere og arbeidstakere må møtes med tillit, og finne løsninger som gjør at flere kan bli stående i jobb lenger. Det gir både enkeltmennesker og samfunnet bedre forutsigbarhet.
Frihet
stiller store krav til ethvert menneske. Med frihet følger ansvar. – Eleanor Roosevelt
Det samme gjelder når vi ser på politikken. Statsbudsjettet er mer enn tall i et regneark –det er en tillitserklæring. Arbeidstakere må kunne stole på at regjeringen leverer rammer som gir trygghet og forutsigbarhet. Det forplikter både myndighetene og oss som part i arbeidslivet til å ta ansvar for helheten.
Beredskap er et tredje eksempel. Når vi snakker om tilgang på mat og vann, er det en påminnelse om at vi aldri kan ta grunnleggende sikkerhet for gitt. Folk må kunne ha tillit til at samfunnet er forberedt hvis krisen rammer. Og vi som fellesskap må ta ansvar for å bygge robusthet – slik at vi står sterkere sammen når det gjelder.
Samtidig vet vi at et bærekraftig samfunn starter med et bærekraftig arbeidsliv. Høyt syke-
Og når vi vender blikket mot klimakampen, blir dette aller tydeligst. Norge henger etter EU i omstillingen. Skal vi forvente at folk har tillit til at vi tar klimautfordringene på alvor, må vi også ta ansvar for å levere på de målene vi har satt oss. Derfor er Parat tydelige: Vi trenger en større satsing på den grønne omstillingen av arbeidslivet. Du kan se hvilke klimagrep du selv kan ta, ved å ta testen på klimatesten.no.
Som arbeidstakerorganisasjon er vår rolle å være en stemme for både tillit og ansvar: tillit til at vi kan skape løsninger sammen, ansvar for å stå opp for våre medlemmer, og for et samfunn som er bærekraftig, rettferdig og trygt. For fremtidens arbeids- og samfunnsliv bygges ikke av tilfeldigheter. Det bygges gjennom verdier vi setter i praksis, dag etter dag.
Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS
Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.
Hjelp når du trenger det!
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.
farmasiforbundet
Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte
Private apotek
Boots
Inger Johanne Opseth
Boots apotek Elverum
Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no
Apotek1
Monika Nilsen
Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no
Vitusapotek
Anita Sveum Nilsen
Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no
Sykehusapotek
Midt: Jannicke Koppen Andresen
Sykehusapoteket Trondheim Telefon: 988 07 355 Jannicke.koppen@sykehusapoteket.no
Vest:
Bertha-Regine Lilleås
Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no
Sør-Øst:
Eva Irene Holmen
Sykehusapoteket sør/øst Telefon: 926 33 390 eva.irene.holmen@sykehusapotekene.no
Nord:
Catarina Sivertsen
Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no
Parats regionkontorer
Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com
Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392
Rådgiver Juliet Yemane Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554
Jaadwinder Singh Virk jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41
Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963
Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com
Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218
Tromsø: Killengreensgate 2-8 nord@parat.com
Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com Telefon: 419 33 359
Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com Telefon: 993 07 930
Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com
Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com
Telefon: 971 67 293
Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com
Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com
Telefon: 982 55 809
Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com
Telefon: 404 54 606
Rådgiver Cecilie Haugsvær Pukstad cecilie.pukstad@parat.com
Telefon: 900 28 122
Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com
Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com
Telefon: 936 15 942
Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com
Telefon: 457 28 916
YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i
En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke. YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.
Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.
Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.
Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys