Paratluftfart
Når arbeidsdagen veier flere tonn
For stuer og tillitsvalgt i Parat, Arne Haagenrud, er jobben på Gardermoen fortsatt tungt fysisk arbeid.
Side 11
Droner setter luftrommet på prøve
8
Parat gir deg økt kompetanse i 2026
28
Det offentlige har et beredskapsansvar, men hva med deg?
I denne utgaven av Paratbladet setter vi søkelys på et av samfunnets mest grunnleggende og kanskje mest sårbare områder: beredskapssituasjonen
Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com
Vi tar det ofte for gitt ved at vi stoler på at butikkhyllene er fulle, at vannet er rent i springen, og at samfunnet fungerer. Men som vår artikkel på side 16 viser, «Når alt stopper – har Norge nok mat og vann?», er dette en tillit som utfordres. Vi avdekker et system der halvparten av maten vår importeres, og der 30 prosent av drikkevannet lekker ut før det når oss.
Men beredskap handler om mer enn kornlagre og vannrør. Det handler om menneskene som holder hjulene i gang, og om informasjonen vi stoler på.
Parats medlemmer representerer en vesentlig del av norsk beredskap, gjennom forsvar, politi, luftfart, helse, landbruk og en rekke andre samfunnskritiske funksjoner. På side 22 kan du lese om hvordan Parat kjemper for at vektere skal anerkjennes som den samfunnskritiske funksjonen de innehar. På samme måte er tilgang på troverdige nyheter selve grunnmuren i en krise. Som Parat Media advarer om på side 20, er svekkelsen av redaktørstyrte medier en trussel mot «beredskapen for et opplyst samfunn». Uten en fri og velfungerende presse, mister vi vår felles evne til å håndtere en krise. Parat-lederen tar også opp mye av det samme på side 42, i «Tillit og ansvar»: Vi
Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS
Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23
Telefon: 482 10 100
Epost: post@parat.com
ISSN 1504-4297
ISSN 1894-8391 (online)
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Mobil: 905 85 639
Epost: trygve.bergsland@parat.com
Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405
Epost: helene.husebo@parat.com
Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877
Epost: unn.kristin.olsen@parat.com
Forsidefoto: Privat
Avbildet: Arne Haagenrud
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
må ha tillit til at myndighetene bygger robusthet, men vi har alle et personlig ansvar.
Og det er her jeg vil rette en oppfordring direkte til deg som leser. Beredskap er ikke bare et systemproblem, det er også en personlig handling. Som professor Yngvild Wasteson sier det i vår reportasje: Beredskapen begynner hjemme på kjøkkenet.
Min oppfordring er derfor enkel: Ikke bare les denne utgaven – bruk den. Gå til side 19 og gå igjennom sjekklisten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Har du nok rent vann? Har du mat som tåler lagring? Har du en fungerende radio hvis strømmen går?
Følg rådet om å redusere matsvinn og lag deg en «rotasjonskasse» med tørrvarer som du faktisk bruker. Det er enkle grep som kan utgjøre en stor forskjell.
Vår felles beredskap er en kjede. Den består av en rekke offentlige og private tjenester, men også av deg. En kjede er som kjent aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. La oss sørge for at vi alle gjør vår del.
Layout: Storybold www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Redaksjonen avsluttet: 17.11.2025
Materiellfrist neste nummer: 6.2.2026
Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.
Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no
Adresse: E-post:
Innhold
Droner
Stuerne
Luften i kabinen kan være helseskadelig. Norsk
Unn
ARBEIDSHVERDAGEN SOM VEIER FLERE TONN Koffertene ruller, men kroppen løfter. Bli med på en dag som stuer på Gardermoen. side 11
Pilotene roper varsko om droner som setter luftrommet på prøve. side 8
Når alt stopper – har Norge nok mat og vann? side 16
Foto: Arne Haagenrud
Få oversikt over kursmulighetene dine i 2026. side 28
Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Kabinansatte opplever plager som følge av tørr kabinluft. side 14
Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Pilotforbundet
Carl Gilbert Rego 918 25 909 cgr@pilot.parat.com
SAS Norge flygerforening
Peder Svenkerud 957 14 435 pech-s@online.no
Norwegian Pilot Union
Alf Wilhelm Hansen 913 33 555 alf.hansen@norwegianpilot.no
Bristow Norway flygerforening Morten Kastner 936 78 283 morten.kastner@bristowgroup.com
Lufttransport Rotorwing Lars Davidsen 975 98 785 whereislars@gmail.com
Hems Flygerforening
(Norsk Luftambulanse)
Leif Henrik Loe-Olsen 930 35 015 Leifhenrik@gmail.com
CHC Flygerforening
Stig Onarheim 908 83 274 sonarheim@hotmail.com
Politihelikopteret
Hovedflyplassutvalg OSL
Avarn Aviation
Kjell Åge Ludvigsen 988 27 378 kjelli88@hotmail.com
SAS Ground Handling (landside) Hans Kleppa 930 66 233 hans_kleppa@yahoo.com
SAS Ground Handling (airside) Espen Svendsrud espen.svendsrud@sas.no 94263573
Menzies
Wenche Irene Løvli 952 62 244 HTVparatmenziesaviation@gmail.com
TRN (Travel Retail Norway)
Linda Iversen Norbeck 468 88 178 Linda.iversen@gmail.com
Anders Aune anders.aune@politiet.no 930 06 892 parat.com
Gardermoen Fuelling Services
Jo Hoel 959 73 391 johoel2@online.no
Gate Gourmet
Arvydas Dragonas 466 21 886 a.dragonas@gmail.com
SSP Norway
Stein Erik Risbø 924 57 188 katelar@online.no
Parat kabinforbund
Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no
SAS Norge kabinforening
Martinus Røkkum 922 48 015 marti-ro@online.no
Norwegian kabinforening
René-Charles Gustavsen 928 28 648
Rc.gustavsen@gmail.com
Widerøes kabinforening
Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no
Sunclass Kabinforening
Thorbjørn Meland 928 12 100 thorbjorn.meland@gmail.com
Øvrige foreninger
Norsk luftambulanse redningsmenn
Arne Sveinhaug 934 56 673 redningsmann.nla@gmail.com
Bristow redningsmenn: Knut-Arne Haraldsen 922 94 431 knut-arne.haraldsen@bristowgroup.com
CHC redningsmenn
Trond-Viggo Beisland 900 77 638 trondvj@online.no
Airlift teknikerforening
Marius Hovik 909 62 766 marius.hovik@airlift.no
Widerøe Technical Services
Aleksander Brynjulfsen 400 01 462 abrynjulf@gmail.com
Airport Retail Norway
Kamilla Myrvang 473 76 916 kmyhrvang@gmail.com
Newrest Inflight Logistics Norway AS Jamal Ebrahimi 462 53 138 qandil_12@yahoo.com
Red Handling Norway
Lissette Karina Ramognini 452 92 007 lissetteramognini@hotmail.com
Skytanking Varman Easwararajah 932 78 926 varman_95@hotmail.com
Widerøe Ground Handling avd. Oslo Hugo Lundberg 929 20 126 hugo.lundberg@outlook.it
Widerøe Flyveselskap
Mona Synnøve Knutsdatter 989 01 523 mona.synnove.knutsdatter@wideroe.no
Widerøe Ground Handling
John Even Claussen 975 84 408 john.even.claussen@gmail.com
Flytanking
Preben Espeland 932 89 788 pe@flytanking.no
Kongsberg Aviation
Maintenance Services AS Lars Kenneth Revheim 920 32 314 lrevheim@gmail.com
Luftfartstilsynet
Lars Raymond Holm 976 90 799 lrh@caa.no
Lufthansa
Anne-Kirsti Søvik 406 70 184 anne-kirsti.sovik@dlh.de
Pilot Flight Academy
Christina Mæhle 414 99 510 cmaehle@gmail.com
Gate Gourmet Bergen Ludvig Kjær 905 99 468 lkjaer@gategroup.com
Nær 2,7 millioner passasjerer
reiste med Norwegian og Widerøe i september
Over 2,3 millioner passasjerer reiste med Norwegian, og nesten 400 000 passasjerer reiste med Widerøe i september.
– September var en sterk måned både når det gjelder passasjertall og fyllingsgrad, noe som bekrefter at vi har et rutenettverk som passer godt med våre kunders reisebehov, sier Geir Karlsen, konsernsjef i Norwegian. Han skryter også av tallene for Widerøe. – Widerøe fortsetter å levere godt, og jeg er svært fornøyd med jobben vi har gjort på det operasjonelle, sier han. @NTB
Samfunnet er ikke mentalt rustet for kriser
En undersøkelse fra Opinion viser at mange nordmenn mener samfunnet vårt mangler psykisk beredskap for uventede kriser. Mens 90 prosent mener at psykisk beredskap er viktig og relevant for samfunnet, mener 33 prosent at vi ikke er mentalt rustet til å håndtere en uventet krise. En av ti under 55 år føler seg ikke rustet personlig – og mangler noen å støtte seg til i en krise. En av fem opplever lite åpenhet om psykisk helse på jobb, og halvparten av de spurte kjenner ikke til tiltak for psykisk helse på arbeidsplassen. @NTB
Les flere nyheter på parat24.com
Knut Grove skal skrive YS’ jubileumsbok
Den 18. januar 2027 fyller YS 50 år. Historiker Knut Grove har fått oppdraget med å forfatte jubileumsboken som skal utgis under 50årsjubileet.
– Enhver organisasjon som fyller 50 år, bør definitivt skrive sin historie, sier generalsekretær i Parat Trond R. Holde som leder arbeidet med YS’ 50-årsjubileum.
Komiteen som arbeider med YS 50 år, har valgt Knut Grove til å skrive boken fordi han, ifølge komiteen, er en faglig sterk kandidat med solid bakgrunn som arbeidslivshistoriker. @parat24
Knut Grove. Foto: Rune Rolvsjord / NORCE
Norwegian kjøper nye fly
Den 26. september opplyste selskapet at de vil kjøpe ytterligere 30 nye Boing 737 MAX 8-fly. Fra før har Norwegian bestilt 50 fly. Da vil den totale ordren bli på 80 nye fly. Etter planen skal det siste flyet leveres i 2031. Norwegian hadde i gjennomsnitt 89 fly i drift i september.
– Denne bestillingen er en milepæl. Den er inngått på attraktive vilkår og sikrer at vi øker flåten på en måte som støtter våre planlagte vekst- og bærekraftmål. Ved å benytte oss av opsjonen og justere leveringstidspunktene beholder vi fleksibiliteten, samtidig som vi forsterker ambisjonen om å ha en av de mest moderne og drivstoffeffektive flåtene i Europa, sier konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian. @NTB
Airbus A320 serien har fløyet forbi Boeing 737
Airbus har nå levert 12 260 fly i A320serien, og med det har den passert Boeing 737 som den mest populære i historien. Europeiske Airbus leverte flyet som ga dem rekorden, til det saudiarabiske selskapet Flynas. Det er konsulentselskapet Cirium, som brukes i hele bransjen, som har gjort opptellingen. A320-serien kom i tjeneste i 1988. 737-serien kom i trafikk i 1968. ©NTB
SAS risikerer millionbot for villedende korona-e-post
Det er veldig lett å ramme norsk infrastruktur hvis man har uærlige hensikter.
Jens Salt, leder av Pilotforbundets flysikkerhetskomité
Les mer om droner på side 8
Lufthansa skal kutte 4000 stillinger
Det tyske flyselskapet Lufthansa skal kutte 4000 stillinger innen 2030. Det er snakk om administrative stillinger, ifølge flyselskapet, og en del av en prosess som skal digitalisere og automatisere selskapet. Det tyske flykonsernets overskudd falt med nesten en femdel i 2024 på grunn av flere problemer, blant annet forsinkelser i flyleveranser og en rekke streiker. @NTB
Det danske forbrukertilsynet, Forbrugerombudsmanden, mener at SAS bør bøtelegges med 1,5 millioner danske kroner for en e-post som ble sendt ut under den første koronanedstengingen i 2020. Over 18 000 kunder mottok e-posten, som ga inntrykk av at reisene deres var avlyst, og at de kunne få pengene tilbake. Mange valgte å avbestille, men fikk kun refundert skatter og avgifter – en liten del av totalbeløpet.
SAS hevder at reisene ikke var avlyst, og at kundene selv kansellerte. Forbrugerombudsmanden mener SAS tjente nærmere 3 millioner kroner på dette, og har tatt saken til Københavns Byret, der det nå foreslås en millionbot. @NTB
De fleste reiser til Syden med rutefly i vinter
For første gang ser TUI Norge at flere nordmenn velger pakkereiser med rutefly enn med charterfly fra Oslo til Syden denne vinteren. Ifølge kommunikasjonssjef Anne MørkLøwengreen har denne typen reiser hatt en vekst på 21 prosent siden pandemien.
Rutefly gir større fleksibilitet, med mulighet til å velge avreisedag, reiselengde og flyselskap – noe mange nordmenn setter pris på. Charter dominerer fortsatt på flyplasser med begrenset ruteflytilbud. TUI samarbeider med flyselskaper som SAS, Lufthansa, Qatar Airways og Emirates for sine ruteflybaserte pakkereiser. @NTB
Ingen erstatning etter fiseepisode på fly
En mann krevde 2000 kroner i erstatning fra SAS etter å ha blitt plaget av lukt fra medpassasjerer som slapp ut luft under en flytur fra Gardermoen til Sharm el-Sheikh. Han hadde oppgradert til SAS Plus, men ble plassert ved dokøen, noe han opplevde som svært ubehagelig – særlig under måltidet. SAS avviste kravet og opplyste at flyturen forløp normalt. Transportklagenemnda støttet flyselskapet og konkluderte med at SAS har oppfylt sine forpliktelser. Transportklagenemnda anbefalte derfor ingen økonomisk kompensasjon. @NTB
Godt sommersalg ga Norwegian rekordresultat
Norwegian leverte et rekordsterkt resultat i sommer med 2,9 milliarder kroner i overskudd før skatt – en økning fra 2 milliarder samme kvartal i fjor. Flyselskapet fraktet 7,28 millioner passasjerer med en fyllingsgrad på 88,3 prosent. Også Widerøe, som er en del av Norwegian-gruppen, hadde et solid tredje kvartal med 1,12 millioner passasjerer. @NTB
Norse Atlantic henter 114 millioner kroner
Flyselskapet Norse Atlantic får inn nye investorer på eiersiden og sikrer 114 millioner kroner i fersk kapital. Pengene skal brukes til å styrke selskapets finansielle situasjon og generelle formål. – Disse investeringene til markedspris er en klar bekreftelse på Norse Atlantics framgang som et ledende langdistanse lavprisflyselskap med effektiv drift, sier administrerende direktør Bjørn Tore Larsen. Flyselskapet har den siste tiden kunnet vise til god passasjervekst og fulle fly, men har slitt med å få økonomien til å gå rundt. I fjor tapte selskapet over 1 milliard kroner. @E24
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Droner setter luftrommet på prøve
Droner har flere ganger den siste tiden stanset flytrafikken i Norden. For pilotene handler det ikke bare om forsinkelser, men om sekunder til å reagere og et luftrom de ikke fullt ut ser.
av: Andreas Gevelt
Flere nordiske lufthavner har den siste tiden opplevd droneforstyrrelser som har stanset flytrafikken. I Danmark ble København lufthavn stengt i flere timer 22. september, og to dager senere oppsto lignende
forstyrrelser på Gardermoen. Den 6. oktober ble landinger ved Oslo lufthavn midlertidig stanset etter melding om droneobservasjon.
Roper varsko
Myndighetene samarbeider om etterforskningen, men har foreløpig ikke konkludert med hvem som sto bak. For Pilotforbundet i Parat er hendelsene et varsko om at det haster med bedre teknologi og klarere rammer.
– Sikkerheten handler nå om å få et reelt situasjonsbilde av droner i lav høyde – både i cockpit, i tårn og for helikoptre som opererer nær bakken, sier Carl Gilbert Rego, leder i Pilotforbundet og styrmann på et redningshelikopter i Bristow.
Sammen med Jens Salt, kaptein i SAS og leder av forbundets flysikkerhetsavdeling, peker de på manglende deteksjon og for lite detaljerte varsler som de største svakhetene i dag.
Tre typer dronehendelser
– Først må man skille mellom observasjoner som faktisk er droner – og ting som viser seg ikke å være det, sier Salt.
Han deler hendelsene i tre: de som skyldes feilobservasjoner, lovlige flyginger der folk ikke
Leder i Pilotforbundet og styrmann på redningshelikopter i Bristow, Carl Gilbert Rego. Rego mener at det haster å få bedre oversikt over droner i lav høyde og et nasjonalt system for dronedeteksjon. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
kjenner reglene, og bevisste forstyrrelser der hensikten er å skape uro.
– Dette er ikke et terroranslag. Det er et forsøk på å skape kaos. Hvis noen hadde onde hensikter, hadde de for eksempel ikke hatt lys på dronen, sier han.
I tillegg viser Rego til erfaringer fra offshore, der kollegaer har sett store droner nær oljeinstallasjoner.
– I fjor var det mange observasjoner, i år nesten ingen. Det kommer ofte i bølger, sier han.
Sekunder til å reagere –men ingen dronedetektor
Salt beskriver hvordan små droner kan være umulige å oppdage visuelt fra cockpit før det er for sent.
– I dag har vi ikke utstyr om bord som gjør at vi kan detektere disse dronene. Møtehastigheten kan være flere hundre kilometer i timen, og vi har bare sekunder på å reagere.
Han mener det er på høy tid å få på plass teknologi som kan gi piloter og tårn et sanntidsbilde av hva som befinner seg i luftrommet.
– Vi må ha systemer hvor vi kan se dronene i sanntid, og på den måten unngå kollisjon.
Remote ID er et steg i riktig retning, men uten integrasjon til bemannet luftfart hjelper det lite i vår hverdag.
Varsler som ikke hjelper
Dagens varslingssystem beskrives som lite egnet for praktisk bruk i lav høyde.
– Et NOTAM som sier «droneflyging mellom 08 og 16 under 500 fot» hjelper oss lite operativt, sier Salt.
Han viser til ambulansehelikoptre som har faste innflygingskorridorer mot Oslo-sykehusene, der droneaktivitet i nærheten kan skape alvorlige situasjoner.
Salt forteller om en hendelse under pandemien, da droner fløy tvers over Oslofjorden for å levere medisiner og prøver – uten at luftambulansen visste om det.
– Fortsetter man sånn over tid, vil det smelle før eller siden.
Når flyplassen stenger
Hendelsene i høst viser hvor sårbar infrastrukturen er for droneaktivitet. I København ble trafikken stanset i nær fire timer, og også Oslo lufthavn måtte midlertidig stenge.
Droner setter luftrommet på prøve. Flere hendelser i Norden den siste tiden har ført til stans i flytrafikken og økt oppmerksomhet om behovet for bedre deteksjon og klarere regler.
Sikkerheten handler nå om å få et reelt situasjonsbilde.
Carl Gilbert Rego, leder i Pilotforbundet
Kaptein i SAS og leder av Pilotforbundets flysikkerhetskomité, Jens Salt. Han peker på manglende teknologi og for lite detaljerte varsler som de største svakhetene i dagens droneberedskap. Foto: Privat
Fortsetter man sånn over tid, vil det smelle før eller siden.
Jens Salt, leder av Pilotforbundets flysikkerhetskomité
– Det får store konsekvenser i rushtiden. Kanselleringer, mistede videreforbindelser – og ekstra drivstoff som må tas med i tilfelle man må lande et annet sted, sier Salt.
Rego understreker at beslutningen om å stanse trafikken, alltid tas av sikkerhetshensyn.
– Ingen ønsker å stenge en flyplass, men det er bedre enn å ta sjansen på en kollisjon, sier han.
Behov for et nasjonalt system
– Vi må ha et deteksjonssystem som gjør at vi ser de lovlige dronene – det gjør vi ikke i dag, sier Salt.
Han viser til at Norsk Luftambulanse (NLA) allerede har et internt system for visning av droner som er registrert der, men dette er et privat initiativ. Myndighetene må utvikle en nasjonal løsning som integreres med annen lufttrafikk, gjerne basert på NLAs eksisterende system.
I dag bruker Avinor et DJI-basert deteksjonssystem ved norske lufthavner. Systemet fanger i hovedsak opp DJI-droner, men ikke egenbygde eller såkalte «stille» plattformer. Systemet var nede i 19 timer under Danmark-hendelsen i september. Samferdselsdepartementet har bekreftet at det ikke finnes krav om dronedeteksjon på norske flyplasser.
Systemet er utviklet av det kinesiske selskapet DJI, som dominerer verdensmarkedet for sivile droner. Bruken av kinesiskprodusert droneteknologi i kritisk infrastruktur har vært gjenstand
for debatt internasjonalt, særlig i USA, der myndighetene har innført restriksjoner på DJI-utstyr i statlige etater.
Regler og manglende kunnskap
I Norge er det forbudt å fly drone uten tillatelse nærmere enn fem kilometer fra flyplasser. Høydegrensen er 120 meter, og de fleste må registrere seg som operatør.
– Kunnskapen rundt regelverket er økende, men likevel altfor lav. Mange vet ikke at de må registrere seg, og butikkene informerer ofte ikke om det, sier Salt.
Tall fra Luftfartstilsynet viser at bare rundt 32 000 droneoperatører var registrert ved inngangen til 2025 – mens anslaget over hvor mange som burde være det, ligger mellom 125 000 og 235 000.
Trusselbildet: Fra uvitende til bevisst uro
Salt mener at de fleste hendelser ikke handler om ondsinnede intensjoner, men om uansvarlighet eller ønsket om oppmerksomhet.
Han deler som tidligere beskrevet inn trusselbildet i tre: registrerte og profesjonelle, som sjelden utgjør en risiko; uvitende og likegyldige operatører, som er det største hverdagsproblemet; og potensielt ondsinnede aktører som kan true kritisk infrastruktur.
– Det er veldig lett å ramme norsk infrastruktur hvis man har uærlige hensikter, sier han.
Integrering – ikke panikk
Både Salt og Rego mener at løsningen ligger i integrering, ikke i forbud.
De etterlyser et nasjonalt, myndighetsstyrt system for dronedeteksjon og visning, mer presise restriksjoner rundt flyplasser, og et bredt kunnskapsløft for forbrukere og forhandlere.
– Det handler ikke om å frykte droner, men om å integrere dem trygt i luftrommet. Med bedre teknologi og tydelige rammer kan det la seg gjøre, sier Rego.
Når arbeidshverdagen veier flere tonn
På Gardermoen løfter stuerne flere tonn bagasje hver dag – i trange lasterom, gjennom all slags vær og uten fysioterapeuten de en gang hadde.
av: Andreas Gevelt
Koffertene ruller, men kroppen løfter.
For stuer og tillitsvalgt i Parat, Arne Haagenrud, på Gardermoen er jobben fortsatt tungt fysisk arbeid – også etter at ny teknologi kom inn på flyplassen.
– Det er akkurat like mye løfting, sier han.
PowerStow-båndene fører bagasjen innover i lasterommet og sparer trinn og skyving, men løftene blir ikke færre. Hver koffert skal fortsatt håndteres for hånd, både ute på tralla og inne i flyet.
Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidstilsynet er bagasjehåndtering blant yrkene med høy risiko for belastningsskader.
Arbeidstilsynet anbefaler å unngå enkeltløft over
25 kilo, og at total løftevekt per dag ikke bør overstige om lag 6000 kilo. For stuere på Gardermoen er slike grenser vanskelige å holde.
Tusenvis av kolli i all slags vær
Arbeidshverdagen på bakken følger flytrafikken, som er tett, rytmisk og uavbrutt. En travel dag kan bety mellom åtte og ti flybevegelser med både innog utlasting. På enkelte flyvninger kan det være over hundre kolli som må sorteres og lastes på nytt mellom ankomst og neste avgang.
– Uansett vær, vind, regn, snø og sol – den jobben må gjøres, sier Haagenrud.
Alt foregår ute på flysiden. Bagasjen må skannes, løftes fra tralla, legges på bånd og stues
Stuer Arne Haagenrud
laster bagasje på et SAS-fly av typen Airbus A320 på Gardermoen. Jobben krever hundrevis av løft hver dag, ofte under tidspress og i krevende arbeidsstillinger. Foto: Privat
Andreas Gevelt Journalist
andreas.gevelt@parat.com
Det er et yrke du blir fysisk utslitt av.
Arne Haagenrud, tillitsvalgt og stuer
manuelt inne i lasterommet. Mange av flyene som brukes innenlands og i Europa, som A320, 737 og Embraer, lastes i såkalt bulk – uten containere. Da ligger stuerne på kne eller huk, og løfter bag for bag.
Sommersesongen: ingenting under 20 kilo
Om sommeren øker både trafikken og vekten på bagasjen. Feriepassasjerer reiser med fulle kofferter, sportsutstyr og barnevogner, og mange kolli veier godt over 20 kilo.
– Om sommeren er det mye tung bagasje. Ingenting veier under 20 kilo, sier han.
Han ler litt før han legger til at mange passasjerer tar med seg halve huset på tur – og at alt må håndteres manuelt.
– Vi løfter sykler, golfbager, barnevogner, telt og hagemøbler. Alt mulig.
Trange lasterom og nye fly på vei
Selv om de fleste stuerne er vant til trange arbeidsforhold, mener Haagenrud at utviklingen ikke går i riktig retning. Han peker spesielt på de nye Embraer E195-E2-flyene som SAS nylig har bestilt 45 av, med opsjon på ytterligere ti.
– Det er så lavt under taket at om man sitter, må man ha bøyd nakke og hode, sier han.
Han frykter at de trange forholdene vil gjøre en allerede krevende jobb enda mer belastende. Arbeidsstillinger der man må løfte i kne- eller vridningsposisjon øker risikoen for både akutte og langvarige skader.
Løfteteknikk – mest teori
Nye ansatte får grunnopplæring gjennom SAS’ skoleavdeling. Løfteteknikk og ergonomi er tema i introduksjonskurset, men ifølge Haagenrud er det sjelden praktisk veiledning med instruktør.
– Det blir garantert nevnt, men jeg har aldri vært på et kurs der noen faktisk viser hvordan det skal gjøres, sier han.
I stedet skjer mye av opplæringen i praksis, fra kollega til kollega. OJT-er (On the Job Trainers) følger opp nyansatte og deler erfaringer om løfteteknikk og arbeidsmetoder underveis i skiftet.
Som erfaren jobbtrener prøver Arne selv å lære bort det han har erfart etter mange år i jobben.
– Jeg sier til de nye at de må bruke store muskelgrupper og riktige grep. Hvis du ikke gjør det fra start, får du betennelser og vondter ganske fort.
Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er manglende opplæring i riktige arbeidsstillinger en av hovedårsakene til muskel- og skjelettplager i fysisk krevende yrker.
Slitasje over tid
Etter mange år i jobben merker han belastningen godt.
– Det skjer jo hele tiden. Det er et yrke du blir fysisk utslitt av. Ledd, skuldre, albuer – you name it, sier han.
Han beskriver en jobb der kroppen må tåle mye. Og til tross for at mange blir flinke til å finne teknikker som fungerer, finnes det ingen klare grenser for hvor mye man kan løfte i løpet av et skift.
– Rent praktisk er det ingen reguleringer. Du kan ikke gå hjem etter å ha løftet fem tonn.
Erfaringer fra Gardermoen viser at en stuer kan løfte mellom åtte og ti tonn bagasje i løpet av ett skift – og enda mer i ferier og høytider når trafikken er på sitt mest intense. Hvert skift innebærer flere hundre kolli, mange i ubekvemme stillinger.
Et fysioterapitilbud som forsvant
For noen år siden hadde stuere på Gardermoen et fast tilbud om fysioterapi på jobb. Behandlingen foregikk med Redcord-trening og forebyggende øvelser. Tiltaket ble senere avviklet.
– Vi hadde fysioterapi før, men siden har det ikke kommet tilbake, sier Haagenrud.
Han forteller at både han og kollegene savner ordningen, og at den bidro til færre plager.
– Jeg mistenker at den ble kuttet for å spare penger. Jeg tror likevel bedriften kunne spart mer på å ha det, med mindre slitasje og færre sykmeldinger.
Forskning fra STAMI viser at systematisk trening og oppfølging kan redusere sykefravær og forebygge muskel- og skjelettskader i fysiske yrker.
SAS viser til internasjonale standarder
Pressesjef Øystein Schmidt i SAS skriver i en e-post at selskapet har tydelige rutiner for helse, miljø og sikkerhet, og at alle medarbeidergrupper får opplæring i riktig løfteteknikk og bruk av utstyr. – Sikkerheten og helsen til våre ansatte er svært viktig for SAS. Alle medarbeidergrupper, inkludert stuere, får opplæring i riktig løfteteknikk og bruk av tilgjengelig utstyr som en del av treningen. Vi har tydelige HMS-rutiner som følges opp løpende, og vi arbeider kontinuerlig med tiltak for å forebygge skader og sikre gode arbeidsforhold, skriver han.
Om bekymringen for trange lasterom på de nye Embraer-flyene, viser Schmidt til at SAS’ flytyper benyttes internasjonalt:
– Når det gjelder flyflåten, opererer SAS flytyper som benyttes av flyselskaper over hele verden. De
oppfyller alle internasjonale standarder for sikkerhet og arbeidsmiljø.
SAS svarer ikke på spørsmålene om fysioterapitilbudet som tidligere fantes for stuerne, eller om selskapet vurderer lignende ordninger i dag.
En jobb som krever både styrke og system
For Arne handler det ikke om å klage, men om å bli tatt på alvor.
– Det er en jobb jeg trives med, men det er ingen tvil om at kroppen får kjørt seg. Det må man i det minste snakke åpent om.
Lasterommet på et passasjerfly. Mange av flytypene som brukes i dag, har lav takhøyde, og arbeidet må ofte gjøres i knelende stilling. Foto: Arne Haagenrud
En stuer jobber med PowerStow-systemet utenfor flyet. Utstyret gjør deler av jobben lettere, men løftene blir ikke færre. Foto: Arne Haagenrud
Han håper at både arbeidsgiver og myndigheter ser behovet for mer systematisk forebygging. For selv om jobben er fysisk, mener han at den ikke må være helsefarlig.
– Det er mange av oss som har vært her i mange år. Vi skal helst kunne stå i jobben i mange år til.
På Gardermoen håndteres tonnevis av bagasje hver dag. Arbeidet foregår i høyt tempo og krever tunge, manuelle løft – ofte i trange lasterom og krevende arbeidsstillinger. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Når kabinluften blir helseskadelig
Kabinluften er tørr. Noen ganger er den også forurenset av helsefarlige partikler fra oljedamp. For kabinansatte som tilbringer mange timer om bord i flyet hver dag, år etter år, kan dette by på problemer – og i verste fall medisinsk uførhet.
av: Marianne Baksjøberg
Marianne
Baksjøberg
Journalist marianne.baksjoberg@parat.com
Pilot Richard Helskog i Pilotforbundet i Parat jobber for mer standardisert oppfølging av kabinansatte som har vært utsatt for fume events. Foto: Privat
Trude Mathisen er mangeårig kabinansatt i Norwegian og sitter også i styret til Parat kabinforbund.
– Tørr luft hyppig og over tid kan gi hudproblemer. Noen opplever at for eksempel hudtilstander som eksem eller rosacea blir forverret. Den lave luftfuktigheten kan også gi mer sensitiv hud og lettere utslett. Derfor oppfordres flygende til å drikke mye vann, og helst ikke så mye kaffe eller te mens de er på jobb, sier Mathisen.
Tørker ut slimhinnene
Den tørre luften har også en tendens til å tørke ut slimhinnene i nese og bihuler. Det svekker den naturlige fuktighetsbarrieren og gjør at bakterier og virus lettere kan feste seg. Med andre ord: Du er mer utsatt for sykdom, særlig luftveisinfeksjoner.
Kabinansatte er tett på både passasjerer og kolleger, noe som gir høyere smitteeksponering. Kombinert med lavere naturlig forsvar øker risikoen for sykdom.
– En del kabinansatte forteller om problemer med slimhinnene, spesielt bihuleproblematikk. Mange kabinansatte har blitt operert flere ganger for å bøte på dette, sier Mathisen.
Nese- og bihuleproblemene kan gjøre det vrient å puste ubesværet. Derfor er det mange som bruker nesespray for å åpne luftveiene. Det kan ha en bakside.
– Noen blir helt avhengige av sterkere nesespray når de er ute og flyr. Noen av plagene må kanskje medisineres, men på grunn av strengt regelverk for flygende personell, er det enkelte medisiner som ikke er tillatt når du flyr. I verste
fall kan kabinansatte miste jobben sin som følge av helseutfordringene som er skapt av kabinluften, sier Mathisen.
Fume events – den farlige forurensningen
Av og til skjer det noe som ikke skal skje. Oljedamp med helseskadelige gasser trenger inn i kabinen. Det må for enhver pris unngås.
– Fume events er egentlig en samlebetegnelse på et eller annet i lufta som vi ikke ønsker skal være der. Det som gir størst bekymring, er oljedamp fra motoroljen eller hydraulikksystemet, sier pilot Richard Helskog.
Han deltar i flysikkerhetsarbeidet i Pilotforbundet i Parat, som sammen med Parat kabinforbund lenge har jobbet for å få på plass både et bedre varslingssystem for fume events og standardisert oppfølging av personer som er utsatt for fume events. For kunnskapen om slike hendelser er liten, men konsekvensene kan bli enorme.
En cocktail av nervegasser
Flyene har et luftsirkuleringssystem som bruker bleed air. Det betyr at luften i kabinen hentes fra motorene. Av og til skjer det lekkasjer, for eksempel fordi pakninger og mekaniske deler ikke helt tette, eller det blir oljesøl ved etterfylling. Når oljen i flymotoren blir varmet opp ved slike lekkasjer, fordamper oljen til gass som igjen avgir ultrafine partikler.
– Slik oljedamp inneholder stoffer som vi vet er giftige for nervesystemet. Vi snakker om en cocktail av skadelige stoffer. Disse gassene ligner på nervegasser brukt i kjemisk krigføring, sier Helskog.
Fume events oppstår ytterst sjelden, og ulike estimater varierer fra 1 per 2000 til 1 per 10 000 flighter. Derfor er det vanskelig å fange opp når det først skjer. Det har vært gjort en del studier på temaet, men de har stort sett ikke klart å fange opp en faktisk fume event og derfor ikke funnet partikkelmengder som gir grunn til bekymring.
Kan gi varige nerveskader Helskog mener at passasjerene har lite å frykte når det gjelder kabinluft. Det er verre for dem som har flyet som daglig arbeidsplass.
– Det er generelt ganske god luftkvalitet om bord i fly. Men besetningsmedlemmer som jobber i kanskje 30-40 år, har høyere sannsynlighet for å oppleve fume events, sier han.
Følgene av slike hendelser kan bli voldsomme. Symptomene varierer, men ofte er de av nevrologisk art som irriterte slimhinner, hodepine, svimmelhet og hukommelsesproblemer.
Det er eksponering for organofosfater som skaper mest bekymring. Organsofosfater er organiske fosforforbindelser som blokkerer enzymet kolinesterase. Acetylkolin er et viktig signalstoff i hjerne, ryggmark og nerver. Dette stoffet brytes da ikke ned som det skal, noe som kan gi uopprettelig helseskade. Men synderen, organofosfatene, brytes raskt ned i kroppen og er derfor vanskelig å påvise i ettertid.
Vil ha felles standard for medisinsk oppfølging Pilotforbundet og Kabinforbundet i Parat ønsker bedre medisinsk oppfølging ved mistanke om fume event
– Det er lite kunnskap om dette i helsevesenet, kanskje spesielt i førstelinjen. Det gjør at det er tilfeldig fra gang til gang hvordan kabinansatte som har blitt eksponert for fume events, blir fulgt opp. Vi ønsker en felles nordisk standard for medisinsk oppfølging. En god start er i det minste å dokumentere sammenfall i tid mellom symptomer og fume event for å bevise at vi snakker om yrkesrelaterte helseplager, sier Helskog.
Han presiserer at de ikke er ute etter å ta noen på grunn av manglende kunnskap eller fordele skyld.
– Fume events er en smal problemstilling, så det er ikke merkelig at få i helsevesenet er kjent med den. Det er få som rammes av dette, men det kan være katastrofalt for dem det gjelder. Derfor ønsker vi å jobbe etter føre-var-prinsippet, sier Helskog.
Fume events skjer svært sjelden, men følgene kan bli store for dem som
Vi snakker om en cocktail av skadelige stoffer. Richard Helskog
Trude Mathisen forteller om kabinansatte som plages med eksem, rosacea og tette bihuler som følge av tørr kabinluft. Her sammen med Richard Helskog på Aircraft Cabin Air Conference. Foto: Privat
rammes.
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Når alt stopper – har Norge nok mat og vann?
Halvparten av maten vår kommer fra utlandet, vannet lekker ut før det når springen, og mange husholdninger mangler det mest grunnleggende beredskapslageret. Bak fasaden av velstand ligger et sårbart system, og ekspertene advarer om at tiden for å styrke det begynner å renne ut.
av: Andreas Gevelt
Under pandemien opplevde mange i flere land for første gang hvor raskt hyllevarene kunne forsvinne. I dag er sårbarheten større, mener Øyvind Fylling-Jensen, veterinær og styreleder ved både Veterinærinstituttet og UiO:Livsvitenskap. Han har fulgt norsk matberedskap gjennom flere tiår. – Vi må forstå at matsikkerhet i Norge er internasjonal handel. Korn, protein og energi flyter i globale
Øyvind Fylling-Jensen mener at beredskap handler om hele kjeden – fra jord og frø til energi, transport og kunnskap. Foto: Privat
Mat og vann er selve grunnlaget for beredskap – men i et land med fulle fjorder og grønne jorder er systemet mer sårbart enn mange tror.
strømmer. Når et skip stopper, eller et land innfører eksportforbud, får vi raskt problemer, sier han.
Halvparten av maten vår er importert Han viser til at over halvparten av maten som vi spiser, er importert. Krig, klima og geopolitisk uro gjør at flere land nå holder mer av produksjonen innenfor egne grenser. Det setter Norge i en utsatt posisjon.
Vi
må forstå at matsikkerhet i Norge er internasjonal handel.
Øyvind Fylling-Jensen, veterinær og styreleder
– Vi har høy tillit til at markedet løser alt. Men i en krisesituasjon er det politiske beslutninger, ikke markedet, som styrer hvor maten går. Da må vi ha egne reserver og et system som faktisk fungerer, sier Fylling-Jensen.
Regjeringen bygger nå opp norske kornlagre med 15 000 tonn i året fram til 82 500 tonn innen 2029 – omtrent tre måneders forbruk. Finland har lenge hatt beredskapslagre på minst seks måneder, og økte dem i 2022 til rundt 8,5 måneder. I 2025 har det likevel vært diskutert å redusere nivået tilbake til seks måneder uten ekstra finansiering.
– Lageret er viktig, men det er ikke nok. Beredskap handler om hele kjeden: frø, jord, gjødsel, transport, energi og kunnskap. Det svakeste leddet avgjør hvor godt vi står, sier han.
Hva med sjømat?
Norge er en av verdens største sjømateksportører, og over 90 prosent av produksjonen går ut av landet.
En regjeringsbestilt rapport fra Menon Economics (2023) anslår at norsk sjømatproduksjon i teorien kunne dekke rundt 76 prosent av befolkningens energibehov dersom alt ble brukt nasjonalt i en krisesituasjon. Rapporten understreker samtidig at dette er et teoretisk scenario. I praksis er næringen avhengig av importert fôr, energi og fungerende logistikk. Oppdrettsnæringen, som står for størstedelen av produksjonen, får over 90 prosent av fôringrediensene sine fra utlandet, ifølge Nofima og Havforskningsinstituttet.
Fylling-Jensen påpeker at sjømatnæringen derfor ikke fullt ut kan regnes som en del av beredska-
pen i dag. For at den skal bli det, må Norge kunne produsere mer av fôret og innsatsvarene selv.
Mye av sjømatsektoren er i tillegg avhengig av strøm og kjølekjede i alle ledd. Dersom forsyninger eller energi faller bort, kan store deler av produksjonen stoppe.
Klima, jord og politikk
Under Biotown-konferansen i Oslo i oktober møttes politikere, forskere og næringsliv for å diskutere hvordan Norge kan bli mindre sårbar. I et av panelene satt partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG).
Vedum advarte mot å se klima og selvforsyning som motsetninger.
– Hvis vi bare ser på tallene i klimaregnskapet, kan vi gjøre dumme valg. En avgift på kunstgjødsel kan for eksempel redusere proteininnholdet i kornet vårt og øke importbehovet. Det ser pent ut i statistikken, men svekker beredskapen, sa han.
Han viste til at Norge fortsatt bygger ned matjord, men i lavere tempo enn før, og pekte på at investeringer i forskning og presisjonslandbruk er avgjørende.
– Forskning er helt avgjørende hvis vi mener alvor med høyere grad av selvforsyning. Vi må bruke ny teknologi til å få mer ut av hvert dekar –med lavere utslipp.
Ønsker grønnere produksjon
Bastholm var enig i behovet for mer kunnskap, men la vekt på at landbruket må vris mot grønnere produksjon.
MDG og SP på samme scene: Vedum og Bastholm diskuterte klima, matproduksjon og beredskap under Biotown-konferansen i oktober. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Oppdrettsnæringen står for størstedelen av norsk sjømatproduksjon, men er fortsatt avhengig av importert fôr og stabile forsyningslinjer.
– Vi må satse mer på norske belgvekster og grønnsaker, og bruke de beste arealene til korn, ikke bare grovfôr. Dessuten må vi tenke jordhelse, ikke bare avkastning. Det handler om å gjøre systemet robust mot klimaendringer, sa hun.
Hun etterlyste også risikovilje i virkemiddelapparatet.
– Det er mange gode idéer i norsk landbruk, men for lite kapital til å prøve dem ut. Bionova og Innovasjon Norge må ta større risiko hvis vi skal få fart på omstillingen.
Begge løftet behovet for mer rådgivning, kortere vei mellom forskning og praksis – og forbrukerens rolle i beredskapen.
– Forbrukeren er en del av beredskapen. Mindre matsvinn, mer matkunnskap og stolthet over norsk mat gjør oss mindre sårbare, sa Bastholm.
Lekkasjer under bakken
Norges beredskap handler også om vann – et område som flere fagmiljøer peker på som sårbart i norsk forsyning og infrastruktur.
Arve Heistad, professor ved NMBU peker på at rundt 30 prosent av drikkevannet går tapt før det når fram til forbrukerne.
– Det lekker ut gjennom gamle rør. Mange vannverk har for lav fornyelsestakt, og noen kommuner har knapt oversikt over tilstanden i nettet, sier Heistad.
Han mener vi må se vann, energi og mat som ett system.
– Når strømmen går, stopper pumpene. Når vanntrykket faller, kan forurenset vann trekke inn i ledningsnettet. Alt henger sammen, men vi planlegger ofte som om det er tre separate verdener, sier han.
For få fagfolk
Problemet er ikke bare slitasje, men også kompetanse.
– Kommunene har altfor få fagfolk til å planlegge og drifte moderne anlegg. Vi må bygge opp kompetanse og samarbeid, ellers risikerer vi at beredskapen bryter sammen der den trengs mest. Han mener løsningen ikke bare er flere rør, men smartere systemer.
– Vi må tenke sirkulært og bruke avløpsvann som ressurs, gjenvinne næringsstoffer og redusere tap. Det er ikke bare miljøpolitikk – det er beredskap.
Når strømmen og vannet blir borte
Mens ekspertene diskuterer systemer, peker Yngvild Wasteson, professor ved NMBU, på beredskapen i hver husholdning. For henne begynner matsikkerhet og mattrygghet hjemme på kjøkkenet.
– Det er jo krise hvis strømmen og vannet blir borte. Vi tar det for gitt, men hele matkjedens
trygghet avhenger av at disse to tingene virker, sier hun.
Hun minner om at de gamle metodene fortsatt er de mest robuste.
– Tørrmat og hermetikk er strømuavhengig. Salting, tørking og fermentering fungerer, og er en langsiktig løsning for hjemmeberedskapen. Kunnskap om slike konserveringsmetoder har vært med oss i generasjoner, men er nok nå glemt av mange, sier hun.
Viktig å unngå feilinformasjon I krisehåndtering er det også viktig å unngå feilinformasjon, mener hun.
– Det florerer av «tull» om hva som er trygt og ikke. Mange tror at pasteurisert melk er farlig, men det er faktisk motsatt. Det er større sannsynlighet for at upasteurisert melk kan inneholde bakterier som gir alvorlig sykdom, sier Wasteson.
Hun mener også at matsvinn og beredskap henger tett sammen.
– En tredjedel av maten som produseres, blir aldri spist. Hvis vi planlegger bedre, bruker rester og handler mer bevisst, øker vi faktisk beredskapen vår, sier hun.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at alle husholdninger har forsyning for minst én uke.
Wasteson foreslår å lage en enkel rotasjonskasse: et lite lager av tørrvarer, hermetikk og vann som brukes og fylles på fortløpende.
– Ikke sett kriselageret på loftet. Bruk det, spis det, og fyll på igjen. Da har du alltid fersk beredskap, sier hun.
Hvis vi planlegger bedre, bruker rester og handler mer bevisst, øker vi faktisk beredskapen vår.
Yngvild Wasteson, professor ved NMBU
DSBs sjekkliste for din egenberedskap:
• rent drikkevann lagret på kanner eller flasker
• mat som tåler lagring i romtemperatur
• grill, kokeapparat eller stormkjøkken
• varme klær, pledd, dyner og soveposer
• fyrstikker og stearinlys
• ved hvis du har vedovn eller peis
• gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk, er et alternativ til vedfyring
• avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming
• lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller
• DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller
• legemidler og førstehjelpsutstyr
• jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende)
• hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter
• batterier og ladet batteribank
• litt kontanter og flere betalingskort
• mat og vann til kjæledyr
• liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer
Professor Yngvild Wasteson ved NMBU minner om at beredskap også begynner hjemme – med kunnskap, matkultur og evnen til å klare seg uten strøm og vann. Foto: Privat
PARAT MEDIA PÅ STORTINGET:
Situasjonen for pressen truer demokratiet
Parat Media advarer Stortinget om at norske redaktørstyrte medier står i en akutt økonomisk og demokratisk skvis.
av: Andreas Gevelt
– Dette handler ikke om støtte til en bransje, men om beredskap for et opplyst samfunn, sier fungerende leder i Parat Media, Tone Sagen, under høringen i familie- og kulturkomiteen.
Parat Media, som organiserer ansatte innen salg, drift, teknikk og utvikling i mediehusene, ber Stortinget om å sikre likere konkurransevilkår mellom norske medier og globale plattformer som Meta, Google og TikTok.
I sitt innspill til komiteen peker organisasjonen på at over halvparten av de norske annonsekronene nå går til utenlandske aktører, som samtidig betaler svært lite skatt i Norge.
Fungerende leder i Parat Media, Tone Sagen, talte til Stortingets familie- og kulturkomité om behovet for bedre vilkår for norske redaktørstyrte medier. Skjermdump: Stortinget
– Altfor mye av annonsepengene forsvinner ut av landet. I fjor gikk minst 50 millioner kroner av statens egne reklamebudsjetter til globale plattformer. Det er penger som kunne støttet norsk journalistikk, sa Sagen.
Over tusen stillinger kuttet
I løpet av inneværende stortingsperiode er over tusen stillinger forsvunnet fra norske medier.
– Dette er ikke bare en økonomisk krise, men en demokratisk sårbarhet. Når journalistikken svekkes, svekkes også samfunnets beredskap, sa Sagen i høringen.
Hun understreket at folk over hele landet må ha tilgang til redaktørstyrte medier og informasjon de kan stole på.
– Vi kan ikke vente på nye styringssignaler til neste år. Vi må handle nå, sa hun.
Ber Stortinget styrke apotekene
Farmasiforbundet ber Stortinget om å sikre apotekenes rolle som en del av helsetjenesten, og deltok i høst på høring om statsbudsjettet. Her advarte forbundsleder Bodil Røkke mot at stadig flere ufaglærte bemanner norske apotek.
av: Andreas Gevelt
Røkke mener at svak økonomi og kutt i fagkompetanse kan få alvorlige følger for pasientsikkerheten.
– Apotekteknikere er autorisert helsepersonell i førstelinjen. Vi møter mennesker i alle livssituasjoner og bidrar til trygg legemiddelbruk. For å kunne gjøre det på en forsvarlig måte må apotekene ha råd til å ansette fagfolk, sa Røkke i høringen.
Vil gi apotekene økonomisk handlingsrom Høringen i helse- og omsorgskomiteen torsdag 23. oktober var en del av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026. Farmasiforbundet benyttet anledningen til å be politikerne om å se på apotekenes økonomiske rammer – det som
Bodil Røkke, leder for Farmasiforbundet, mener at kompetanse og økonomi henger tydelig sammen.
Foto: Vetle Daler
kalles apotekavansen, altså den delen av legemiddelprisen som skal dekke apotekenes drift.
– Avansemodellen har ikke blitt justert siden 2018. I praksis betyr det at apotekene må håndtere økte kostnader uten at inntektene øker, forklarer Røkke.
Hun legger til at konsekvensene merkes i bemanningen. Når apotekene får mindre å rutte med, blir det vanskeligere å beholde og rekruttere fagpersonell.
– Kompetanse og økonomi henger veldig tydelig sammen. Skal apotekene levere de tjenestene samfunnet trenger, må driften være bærekraftig. Når fagkompetansen svekkes, går det utover både kvaliteten og pasientsikkerheten, sier hun.
Mener Nav trenger flere folk, ikke bare nye prosjekter
– Vi får ikke digitalisert bort de 850 000 som ikke er digitale, sa leder i Parat Nav, Agathe Osland Hellesen, da hun møtte Stortingets arbeids- og sosialkomité i oktober. Hun advarte mot manglende bemanning, feil prioritering og manglende helhet i kampen mot utenforskap.
Parat Nav deltok i høring på Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Leder Agathe Osland Hellesen trakk særlig fram tre hovedutfordringer for Nav: bemanning, digitalisering og utenforskap.
– Det ligger mange gode tiltak i budsjettet, men vi må stille spørsmålet om det faktisk bevilges nok til å styrke bemanningen som skal ta seg av den økte aktiviteten, sa hun.
For store porteføljer Hellesen pekte på at veiledernes porte-
føljer i dag er for store til å kunne gi brukerne tett og kvalitativ oppfølging.
– Vi jobber med mennesker som trenger relasjon og trygghet for å komme ut i eller tilbake til arbeidslivet. Skal Nav lykkes, må veilederne ha tid til nettopp det, sa hun.
Hun støttet regjeringens satsing på flere jobbspesialister og IPS-veiledere, men minnet om at det krever økt bemanning.
av: Andreas Gevelt
Agathe Osland Hellesen, leder i Parat Nav. Foto: Vetle Daler
Det skal alltid lønne seg å jobbe
Tidlig i november diskuterte YS’ hovedstyre regjeringens initiativ til et bredt skatteforlik. Paratleder Unn Kristin Olsen mener det er et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe.
av: Lill Jacqueline Fischer
Med et bredt skatteforlik ønsker regjeringen å sikre et mer helhetlig og forutsigbart skattesystem.
– YS må være forberedt til å komme med innspill til innretningen av skattesystemet til en eventuell skattekommisjon eller et hurtigarbeidende utvalg, sier Olsen. Hun understreker at skatt har stor betydning for medlemmenes økonomi.
Under debatten i YS’ hovedstyre viste Olsen til at for Parat er det noen grunnleggende prinsipper som må legges til grunn.
– For Parat er det et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe, og at arbeidslinjen bidrar til økonomisk uavhen-
– For Parat er det et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å
jobbe, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat. Foto: Ned Alley
gighet, selvrealisering og sosial inkludering for den enkelte. Dette er i tråd med Parats arbeidslivs- og samfunnspolitiske program, som ble vedtatt på landsmøtet.
Ifølge Olsen er målet at flest mulig skal være i arbeid. For dem som av ulike grun-
Parat ber om 15 millioner kroner til kompetanseløft for vektere
Parat ber om 15 millioner kroner til et kompetanseløft for vektere, og vil samtidig at yrket formelt anerkjennes som en samfunnskritisk funksjon i norsk beredskap.
av: Andreas Gevelt
Fagsjef for kompetanse i Parat, Christine Bar, sier at behovet for et slikt løft har vokst i takt med at vekternes hverdag er blitt mer krevende og kompleks.
– Vekterne står ofte først i linja når alvorlige hendelser skjer. Rollen deres har endret seg, og det stilles helt andre emosjonelle og psykologiske krav enn før, sier hun.
Bar understreker at forslaget fortsatt er et initiativ fra partene, men at det kan
videreutvikles dersom myndighetene velger å ta det inn i den nasjonale bransjeprogramordningen.
– Vi ønsker et program som både løfter psykosial kompetanse og etablerer en målrettet mellomlederutdanning for operative ledere. Det handler om trygghet – både for vekterne selv og for dem de beskytter, sier hun.
Forslaget ble tidligere sendt inn av Parat og NHO Service og Handel som en
ner likevel faller utenfor, skal vi ha gode velferdsordninger.
– Sykelønn, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger skal ivareta den enkelte, men samtidig støtte opp om arbeidslinjen, sier Olsen.
del av bransjeprogramordningen, og er nå til vurdering hos myndighetene. Hvis det tas inn, skal programmet utvikles videre i samarbeid mellom partene.
Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat. Foto: Marianne Baksjøberg
Negativ jobbvekst i privat
sektor i USA
Antallet jobber i privat sektor i USA minsket med 32 000 i september, ifølge nye tall fra lønningsselskapet ADPs nasjonale sysselsettingsrapport. Dette skjedde til tross for analytikernes forventninger om vekst. Gjennomsnittsprognosen blant analytikere lå ifølge nyhetsbyrået Bloomberg på 51 000 nye jobber i september. @NTB
Arbeidsledigheten over 10 prosent i Finland
267 000 personer var uten jobb i Finland i august. Det er en økning på hele 53 000 fra måneden før og betyr at ledigheten er på 10,2 prosent. Sist ledigheten var så høy, var helt tilbake i 1998. Det er i Nyland, Finlands klart største region som huser hovedstadsområdet, at ledigheten er høyest. Drøyt 12 prosent av den totale arbeidsstyrken er arbeidsledige her, og 45 prosent av disse igjen er langtidsledige.
Den finske økonomien har blitt hardt rammet av krigen i Ukraina og annen global økonomisk usikkerhet. Det var en vekst på knapt 0,4 prosent i 2024, og den ventes å øke til kun 1 prosent i år. @NTB
Fortsatt høy arbeidsledighet i Sverige
Arbeidsledigheten i Sverige var på 8,7 prosent i september, viser sesongjusterte tall fra Statistiska centralbyrån (SCB). Totalt var 364 000 registrert som arbeidsledige ved utgangen av september. Tallet var uendret fra juli og august.
– Også i september lå arbeidsledigheten på et høyt nivå. Samtidig med at det ble flere midlertidige ansettelser, ble det færre faste ansettelser, sier Åsa Zakrisson i SCB. @NTB
Chiquita på vei tilbake til Panama
Det amerikanske bananselskapet Chiquita skal etablere seg på nytt i Panama, etter at de la ned virksomhet etter en streik i mai, opplyser landets myndigheter. Streiken gjaldt pensjonsreformer. Arbeidsretten erklærte at streiken, som førte til tap på 75 millioner dollar, var ulovlig. Chiquita la ned fabrikken, og de 6000 arbeiderne mistet jobben. Nå skal altså produksjonen gjenopptas. Ifølge avtalen skal Chiquita ansette 300 mennesker i første omgang, og 2000 senere. @NTB
FNkutt på 5000 ansatte
Nesten 5000 ansatte i FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har mistet jobben hittil i år. Årsaken er tap av økonomisk støtte. Dette er mer enn en fjerdedel av hele arbeidsstokken til FNs flyktningsorganisasjon. Og med flere oppsigelser i vente, forventes dette tallet å vokse, ifølge UNHCR-sjef Filippo Grandi.
– Selv om vi fortsatt er forpliktet til å finne løsninger og muligheter for å ansette dem på nytt der det er mulig, er det klart at fremtidige muligheter vil være begrenset. Arbeid i bistandssektoren som helhet vil bli mer usikkert. Dette vil gjøre det vanskelig å beholde dagens talenter og tiltrekke seg morgendagens humanitære ledere, sier Grandi. @NTB
Norge henger etter EU i klimaomstillingen
Til tross for høye ambisjoner går Norge tregere enn EU i klimaomstillingen. Det viser regjeringens ekspertutvalg som blir ledet av seniorforsker Brita Bye i Statistisk sentralbyrå. Under Parats klimakonferanse i oktober møttes forskere, politikere og næringsliv for å diskutere hvorfor tempoet i omstillingen er for lavt, og hva som må til for å øke farten.
av: Andreas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Brita Bye er forsker i Statistisk sentralbyrå og leder av regjeringens ekspertutvalg for rapporten Ikke rett fram. Hun beskrev en tydelig mangel mellom ambisjon og handling.
– Norge ligger bak mange andre land. Vi har mange mål, men vi har ikke gjennomført virkemidlene raskt nok, sa Bye.
Norge ligger bak EU
Rapporten viser blant annet at Norge ligger bak EU når det gjelder hvor mye avfall som faktisk blir brukt om igjen, samtidig som vi kaster mer enn de fleste. ESA, overvåkingsorganet for EFTA-landene (European Free Trade Association), som passer på at Norge følger EØS-reglene, har advart om at Norge ikke ligger an til å nå EUs mål for 2025. Samtidig går store mengder plast fortsatt til forbrenning.
I EU har mange av virkemidlene allerede begynt å virke; det gjelder krav om ombruk og reparasjon, og økonomiske ordninger som gjør det lønnsomt å sortere og gjenbruke materialer. Men Norge har blitt hengende etter, blant annet fordi flere av disse reglene ennå ikke er tatt inn gjennom EØS-avtalen.
Måles fremgang riktig?
Bye påpekte at etterslepet ikke bare handler om teknologi, men også om hvordan vi måler framgangen. Mens EU bruker 27 indikatorer for sirkulær økonomi – altså hvordan de bruker ressurser mer effektivt, reduserer avfall og gjenbruker materialer – rapporterer Norge bare på 12 av disse, og da hovedsakelig om avfall. Resten mangler vi data på, særlig når det
gjelder ressursbruk, innovasjon og hvor mye resirkulerte materialer som faktisk brukes i nye produkter. – Det er et problem når vi ikke en gang måler hele bildet. Vi risikerer å tro at vi er bedre enn vi er, sa hun.
Norge har dessuten et umodent marked for gjenbruk og resirkulerte materialer. Prisene på nye produkter er ofte lavere enn kostnaden ved reparasjon, og det gjør at sirkulær økonomi fortsatt ikke lønner seg i praksis, forteller hun.
Hvorfor går det saktere i Norge?
Ekspertutvalget peker på én hovedårsak til at Norge henger etter EU: Vi gjennomfører EUs grønne regler for sakte. Som EØS-land skal vi følge store deler av EUs grønne plan, den såkalte grønne given, som skal kutte utslipp og skape grønn vekst.
Men mange av reglene blir liggende i systemet i årevis før de tas inn i norsk lov. Resultatet er at tiltak for avfall, materialbruk og produktdesign først merkes i praksis flere år etter at EU allerede er i gang, forklarer ekspertgruppen.
Utvalget mener mye av forsinkelsen skyldes at staten mangler både folk og evne til å jobbe sammen på tvers. Regelverket for sirkulær økonomi berører alt fra industri og energi til bygg og avfall. Likevel jobber mange av departementene og etatene som håndterer disse områdene, fortsatt hver for seg. Det gjør at ting tar tid, selv når målene er felles, forklares det.
Ifølge ekspertgruppen trenger Norge både bedre samarbeid mellom departementene og mer EØS-kompetanse for å holde tritt med utviklingen
i EU. De advarer om at Norge risikerer å tape både grønne jobber og konkurransekraft hvis tempoet ikke går opp. Myndighetene må derfor få på plass EØS-regelverket raskere og styrke innsatsen i statsforvaltningen. Hvis ikke, fortsetter Norge å bli hengende bak i den grønne omstillingen.
Klimapolitikk handler også om psykologi og vaner Selv om de fleste ønsker å bidra, går omstillingen likevel sakte. Seniorforsker Asbjørn Torvanger ved CICERO Senter for klimaforskning mener at svaret delvis ligger i menneskelig psykologi.
– Vi mennesker er sosiale dyr. Vi gjør det som er normalt i vår gruppe, på jobb, i nabolaget og blant venner. Hvis normen er å fly mye eller kjøpe nytt, gjør vi det samme, selv om vi vet at det ikke er bærekraftig, sa Torvanger.
Han forklarte at informasjon alene sjelden endrer adferd. Det som faktisk virker, er når systemene rundt oss gjør klimavennlige valg til det letteste valget, for eksempel når arbeidsplassen legger til rette for å reise grønt, sortere avfall eller bruke mindre energi.
Men for mange handler det også like mye om økonomi:
– For å si det enkelt: Det er lettere for dem som har god råd enn for dem som har dårlig råd. Hvis det skal være rettferdig, må tiltakene være sosialt balansert, sa han.
Torvanger pekte på at klimaarbeidet også handler om kultur, tilhørighet og tillit. Folk må tro at systemene virker, ellers mister de viljen til å endre seg.
Forbrukerne vil bidra, men systemene må gjøre det mulig Konferansens første del tok utgangspunkt i Klimatesten.no. Det er et digitalt verktøy som er utviklet av Parat, NHO Service og Handel, Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender og finske Sitra. Nettstedet lar både forbrukere og virksomheter sjekke hvor klimavennlige produkter og tjenester faktisk er, og viser hvordan de kan forbedres.
Fagsjef Elin Volder Rutle i Forbrukerrådet fortalte at de fleste forbrukere ønsker å leve mer bærekraftig, men at hverdagen ofte gjør det vanskelig. Pris, tid og manglende informasjon står ofte i veien for gode valg.
– Ni av ti forbrukere ønsker å ta klimavennlige valg. Vår jobb er å gjøre det enklere, tryggere og mer økonomisk gunstig å gjøre det, sa Rutle.
Hun forklarte at det handler om å gi folk bedre oversikt og trygghet i valgene sine – for eksempel gjennom Klimatesten.no, som gjør det mulig å se hvor klimavennlige ulike produkter og tjenester faktisk er.
Leder Tale Hungnes i Framtiden i våre hender fulgte opp med at den grønne omstillingen ikke kan overlates til enkeltpersoner alene.
– Den grønne omstillingen krever begge deler, altså handling i hverdagen og politikk som gjør det mulig, sa Hungnes.
Hun understreket at både myndigheter og næringsliv må bidra til at bærekraftige alternativer blir de mest tilgjengelige og realistiske, slik at forbrukernes vilje til å bidra faktisk får effekt.
Brita Bye, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå og leder av regjeringens ekspertutvalg. Hun presenterte hovedfunnene fra rapporten Ikke rett fram, som viser at Norge henger etter EU i klimaomstillingen. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Vi risikerer å tro at vi er bedre enn vi er.
Brita Bye, forsker ved SSB
Leder for ESG-risikomonitorering i Oljefondet, Christopher Wright, snakket om klimarisiko som en finansiell utfordring, og om behovet for bedre data og målemetoder. Foto: Trygve Bergsland
Klima skal være en del av alt vi gjør.
Astrid Hoem, statssekretær i Klima- og miljødepartementet
Statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet presenterte regjeringens arbeid med Klimastatus og plan (Grønn bok) og understreket at klima skal være en del av all politikk. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Politikken må gi fart og retning
Fra Klima- og miljødepartementet fortalte statssekretær Astrid Hoem (Ap) at regjeringen arbeider med Klimastatus og plan, også kalt Grønn bok, som skal sikre at klima ikke blir et særtema, men en del av all politikk.
– Vi skal ikke ha en egen klimapolitikk. Klima skal være en del av alt vi gjør, sa Hoem.
Hun viste til at målet er å redusere norske utslipp med 70–75 prosent innen 2035. Samtidig beskrev hun hvordan regjeringen vil følge opp klimameldingen med konkrete virkemidler: tidslinjer for utfasing av fossil energi fram mot 2050, forslag om nullutslippssoner i byer, klimakrav på byggeplasser og videreføring av Klimasats-ordningen til 2030. Hoem trakk også fram at klimaloven skal styrkes med krav om jevnlig oppdaterte planer og utslippsbaner fram mot 2050.
Hun avsluttet med å vise til at ny kunnskap fra rapporten Klima i Norge 2100 skal bidra til bedre klimatilpasning, og at arbeidet med Grønn bok skal samle tiltakene på tvers av sektorer.
Klimaomstillingen krever også økonomisk realisme
Klimaomstillingen handler ikke bare om politikk og teknologi – den handler også om penger.
Leder for ESG-risikomonitorering i Norges Bank Investment Management (Oljefondet), Christopher Wright, fortalte at klimarisiko i dag vurderes som en reell økonomisk utfordring, ikke et framtidsscenario.
– Klimaendringer er en systematisk risiko. Det treffer ikke bare én region, og det er ingen sted vi kan gjemme oss, sa Wright.
Han forklarte at fondet jobber for at selskapene de eier skal følge Parisavtalen, men at arbeidet bremses av ujevn datakvalitet og ulike målemetoder. Med det mente han at selskaper måler og rapporterer utslipp på forskjellige måter, noe som gjør det vanskelig å vite hvilke tall som faktisk stemmer.
Wrights innlegg pekte altså på det samme problemet som regjeringens ekspertutvalg; uten pålitelige tall og felles standarder er det vanskelig å vite om man faktisk beveger seg i riktig retning.
Når grønn omstilling skaper nye løsninger Konferansen viste flere eksempler på hvordan bærekraft kan bli en forretningsmodell. Gründerne Karoline Kjønniksen og Ingrid Vik Lysne i Fæbrik fortalte hvordan redesign og gjenbruk har skapt arbeidsplasser og nytt engasjement.
– I gjennomsnitt bruker vi plaggene våre bare ti ganger før vi kvitter oss med dem, sa de, og oppfordret til å se på klær som ressurser, ikke forbruk.
Fra den finske innovasjonsstiftelsen Sitra trakk Jussi Nevanlinna, som leder stiftelsens internasjonale arbeid, frem byer som Wien, der tilskudd til reparasjon og lavere merverdiavgift på gjenbruk allerede har skapt en ny reparasjonsøkonomi. Begge eksemplene illustrerte hvordan politikk, økonomi og kultur kan virke sammen når de faktisk settes ut i livet.
Asbjørn Torvanger snakket om hvordan psykologi og sosiale normer påvirker klimapolitikken, og hvorfor det er så vanskelig å endre vaner. Foto: Trygve Bergsland
Det lønner seg å være medlem!
Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler. Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikringsordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.
Fremoverblikk mot 2026 – medlemsfordeler og prioriteringer
I 2026 vil Parat fortsette å prioritere fleksible og relevante utdanningstilbud, og videreføre fagbrevtilbudet til flere bransjer.
av: Christine Bar
Medlemsfordelene styrkes ytterligere med
• flere digitale og fysiske kurs, med mulighet for studiepoeng
• utvidede stipendordninger for utdanning og kompetanseutvikling
• rabatter på nettstudier og spesialtilbud fra samarbeidspartnere
• større satsing på temadager, konferanser og nettverksbygging
• tilgang til rådgivning og støtte i arbeidslivet
Samarbeid med Høyskolen Kristiania og nye deltidsstudier
Parat har inngått en langsiktig avtale med Høyskolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte. Avtalen gir Parat tilgang til fire emner på 7,5 og 15 studiepoeng. Disse blir gjennomført som nettstudier med digitale og fysiske samlinger. I tillegg tilbys et samlingsbasert emne på 15 studiepoeng som er knyttet til årets flaggsak. Hvert emne har plass til inntil 30 deltakere, og undervisningen kombinerer digital oppstart, fysiske samlinger med forelesninger og gruppeoppgaver, samt digital eksamensforberedelse.
Innholdet i deltidsstudiene dekker temaer som:
• samarbeid om det fremtidige arbeidslivet (flaggsak, 15 studiepoeng)
• organisasjon og ledelse (7,5 studiepoeng)
• verdiskapning gjennom den norske modellen (7,5 studiepoeng)
• kompetanseledelse (7,5 studiepoeng)
• arbeidsmiljø og psykologi (7,5 studiepoeng)
Studiene gir mulighet for nettverksbygging, sosialt samvær og relevant kompetanseutvikling. Parat og Kristiania samarbeider om planlegging, opptak og kvalitetssikring av innholdet. Deltakerne får tilgang til læringsplattformen Canvas og ordinær studieadministrasjon hos Kristiania.
Gir deg muligheten til å utvikle seg Parat skal, ifølge Parats kursavdeling, være en organisasjon som gir medlemmer mulighet til å utvikle seg, stå sterkere i arbeidslivet og dra nytte av et bredt spekter av fordeler. Nå blir det et nytt år med spennende kurs, konferanser og utviklingsmuligheter.
Parat har inngått en langsiktig avtale med Høyskolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte.
Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026
01
2026 JANUAR
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 29 30 31 1 2 3 4
02 2026 FEBRUAR
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
20.–22. januar, «Presentasjonsteknikk og kommunikasjon», 3 dager, Sanner, Alle
26. januar, Oppstart deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling – 3 timer, Høgskolen Kristiania, Alle 29.–30. januar, Hovedstyre/regionutvalg Samling, 2 dager
03 2026 MARS
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 23 24 25 26 27 28 1
2. mars og 16. mars, «Ansettelsesråd», 1 dager, Nettbasert, Stat 3. mars, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle
3.–4. mars, HMS konferanse, 2 dager, Quality Airport Hotel, Gardermoen, Alle – Vernombud
9.–11. mars, «Konflikthåndtering – kommunikasjon og juss.», 3 dager, Sanner, Alle
16.–18. mars, «Grunnkurs 2 og 3 Stat», 3 dager, Sanner, Stat 18.–19. mars, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, Fysisk samling, Høgskolen Kristiania
24.–26. mars, «Forhandlingsteknikk offentlig sektor», 3 dager, Sanner, stat/kommune
05 2026 MAI
Mandag Tirsdag Onsdag
5.–6.mai, «Grunnkurs 1 region midt og region nord», 2 dager, The Edge, Tromsø, midt og nord
5.–6. mai, «Grunnkurs 1 Vest», 2 dager, Edvard Grieg, Bergen, Vest
2.–4. februar, «Grunnkurs 2 og 3» privat og kommune + oslo kommune, 3 dager, Olavsgaard, Privat + kommune 11.–12. februar, «Grunnkurs 1 region øst og region sør», 2 dag, Olavsgaard,region øst og region sør 12.–13. feb, «Tillitsvalgtes økonomiske verktøykasse: forhandling og innsikt», 2 dager, Olavsgaard, Privat og spekter 25.–26. februar, Parat og Tariffkonferansen, 2 dager, Clarion Hotel Oslo Airport, Alle
04 2026 APRIL
Mandag Tirsdag
17. april, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling 3 timer, Høgskolen Kristiania 21.–22. april, «Lederkurs», 2 dager, Olavsgaard, Ledere i stat 22.–23. april, «Praktisk organisasjonsarbeid», 2 dager, Olavsgaard, Alle, 28.–29 april, «Grunnkurs 1 – region øst og region sør», 2 dager, Olavsgaard, region øst og region sør
06
2026 JUNI
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag
4.–5. juni, Statskonferansen, 2 dager, Quality airport Hotel, stat 10. juni, «Grunnkurs 1», 1 dag, Nettbasert, Alle
Deltidsstudier for tillitsvalgte Fordypningskurs Grunnoplæring Konferanser Lederprogram Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313
Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026
07 2026 JULI
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 29 30 1 2 3 4 5
09 2026 SEPTEMBER
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 31 1 2 3 4 5 6
08
2026 AUGUST
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
10.–14. august, Arendalsuka, En uke 25. august, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle 26.–27. august, regionmøte sør, 2 dager, Alle
10
2026 OKTOBER
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
1.–3. september, «Forhandlingsteknikk med økonomiforståelse privat/ spekter», 3 dager, Sanner, privat /spekter 8.–9. september, regionmøte i nord, 2 dager, Alle 10.–11. september, regionmøte i øst, 2 dager, Alle 15.–17. september, «Grunnkurs 2 og 3 privat + Spekter», 3 dager, Olavsgaard, Privat + Spekter 22.–23. september, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Quality Hotel Grand, Larvik, Alle 22.–23. september, regionmøte i midt, 2 dager, Alle 24.–25. september, regionmøte i vest, 2 dager, Alle
11 2026 NOVEMBER
Mandag
2.–4. november, «Konflikthåndtering, kommunikasjon og juss», 3 dager, Nettbasert, Alle
5.–6. november, Parat lederkonferanse, 2 dager, Clarion hotel Oslo Airport, Stat
3.–4. november, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Olavsgaard, øst og sør 11.–12. november, «Arbeidstid» (skift-turnus eller arb.tid generelt), 2 dager, Olavsgaard, Ulike sektorer
Oppstart september, Deltidsstudiet – «Verdiskapning gjennom den norske modellen» – 7,5 stp, 3 timer, digitalt, Alle 13.–15. oktober, «Forhandlingsteknikk i offentlig sektor», 3 dager, Sanner, Off. sektor 16.oktober og 29.oktober, «Ansettelsesråd stat», 1 dager, Nettbasert, Stat 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 region vest», 2 dager, Edvard Grieg, Vest 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 midt og nord», 2 dager, Scandic Nidelven, midt og nord Oktober, Klimakonferanse, 1 dag, Kulturhuset, Oslo, Alle Oktober, Parat Luftfartskonferanse, 2 dager, Luftfart
12 2026 DESEMBER
25.–27. november, «Grunnkurs 2 og 3 stat», 3 dager, Olavsgaard, Stat 25.–27 november, «Grunnkurs 2 og 3 privat og Virke HUK + KA», 3 dager, Olavsgaard, Privat, Virke-Huk +KA 25.–27. november, «Retorikk», 3 dager, Sanner, Alle 2. desember, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle
Deltidsstudier for tillitsvalgte Fordypningskurs Grunnoplæring Konferanser Lederprogram
Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313
Kursåret 2025 – et år med bredt kompetanseløft
2025 har vært et innholdsrikt år for Parat når det gjelder kurs og kompetanseutvikling. Gjennom året har vi arrangert hele 44 kurs og konferanser, i tillegg til en rekke webinarer, deltidsstudier, digitale kurs og mikrokurs.
av: Christine Bar
Dette har styrket våre tillitsvalgte og medlemmer med kunnskap om organisasjonsbygging, forhandlingsteknikk, konfliktløsning og økonomiske verktøy.
Medlemmene har også fått tilgang til foredrag, temakvelder og webinarer, organisert av regionavdelingene. For dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater, har vi tilbudt gratis teorikurs digitalt, og tilpasset ulike arbeidssituasjoner. Utdanningsstipend har vært tilgjengelig for dem som kombinerer jobb og utdanning, og våre medlemmer har fått rabatt på nettstudier ved Høyskolen Kristiania.
Hovedstyret har pekt på behovet for livslang læring, kompetanse for et arbeidsliv i endring og
verktøy for å håndtere omstilling og ny teknologi. Landsmøtet har vedtatt strategiske planer som Parat følger opp gjennom målrettede tiltak og videreutvikling av kursporteføljen. Særlig har det vært fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud, og at tillitsvalgte får nødvendig opplæring for å ivareta medlemmenes interesser.
Parat samarbeider aktivt med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgiversiden for å utvikle relevante kurs og studier for fagarbeidere. Gjennom dialog med partene i arbeidslivet og treparts bransjeprogrammer, bidrar Parat til at medlemmene får kompetansen de trenger for å møte omstilling og stå lenger i arbeid.
Parat har fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud.
Kulturen som får folk til å bli
På Amerikalinjen i Oslo står ansatte og ledelse side om side. De serverer, rydder og snakker sammen. Her er arbeidsmiljøet preget av tillit, åpenhet og stolthet – midt i en bransje som ellers sliter med høy turnover.
av: Andreas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Lukten av nybakt brød blander seg med klirr av glass og lav summing fra kjøkkenet. Det er ettermiddag i Atlas Brasserie, og Savvas Michalakis er i ferd med å gjøre seg klar for kveldsskiftet. Han sjekker bordoppsett, nikker til kollegaene og fyller vannkaraffelen som alltid står på stasjon fire.
– Vi begynner gjerne rundt tre. Klokka fem åpner dørene, og da må alt være klart, sier han.
Savvas har jobbet på Amerikalinjen i flere år og er også er tillitsvalgt for Parat. Han vet at arbeidsdagen handler om mer enn servering. Han snakker om samarbeid, oppfølging og ledere som faktisk er til stede.
merke siden 1919, da Den norske Amerikalinje holdt til her. Hundre år senere åpnet huset som hotell. I dag huser Amerikalinjen 122 rom, brasseriet Atlas, cocktailbaren Pier 42 og jazzklubben Gustav.
Til tross for luksuriøse omgivelser og internasjonale priser er direktør Ørjan Lundmark klar på at suksessen begynner på innsiden.
– Vi har bevisst valgt å bygge kultur. Det finnes en tydelig sammenheng mellom fornøyde ansatte og fornøyde gjester. Når folk trives, leverer de bedre, og da kommer også resultatene, sier han.
Servitør og Parat-tillitsvalgt
Savvas Michalakis beskriver et arbeidsmiljø som er preget av tillit og samarbeid –der ledelsen er synlig og oppfølgingen tett. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
– Her føler vi oss sett og hørt. Ledelsen er synlig og følger oss opp. Det er lett å ta kontakt, enten du trenger faglig støtte eller bare en prat, forteller han.
Et historisk hus med moderne kultur
Bygningen på Jernbanetorget har vært et lande-
Han beskriver Amerikalinjen som et sted der arbeidsmiljø, kontinuitet og trivsel er løftet opp som strategiske satsingsområder – ikke bare fine ord i en brosjyre.
– Vi måler medarbeidertilfredshet jevnlig, og det er faktisk en av våre viktigste styringsparametere, sier Lundmark.
Ledere som står i service – Vi leder ved å delta, ikke ved å kommandere.
Utsagnet kommer fra Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Hun står midt i serveringen, småprater med gjester og hjelper en kollega med å bære ut tallerkener.
– Jeg gjør det samme som teamet mitt. Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke.
Hun beskriver en hverdag med ærlige samtaler, raske avklaringer og liten avstand mellom leder og medarbeider.
– Folk kan komme til meg når som helst. Vi snakker åpent om utfordringer, og så finner vi løsninger. Det er det som skaper trygghet, sier hun. Savvas nikker.
– Når du ser at lederen tar i et tak, får du lyst til å gjøre det samme. Det er liksom en kultur her – vi løfter sammen, sier han.
Trygghet, fleksibilitet og rom for folk I en bransje der turnover ofte er høy, har Amerikalinjen valgt motsatt vei.
– Vi vil at folk skal bli. Det får du bare til hvis du ser hele mennesket, sier direktør Ørjan Lundmark.
Han forteller at lederne oppfordres til å kjenne medarbeiderne sine, følge opp individuelle behov og vise fleksibilitet i perioder der livet krever det.
– Det kan handle om småbarn, studier eller belastning. Når vi strekker oss litt, får vi igjen i form av lojalitet og motivasjon, sier han.
Lundmark selv startet i bransjen som tenåring med ambisjon om å bli kokk. Siden har han jobbet både på kjøkken, i servering og som sommelier, før han ble leder.
– Jeg vet hvordan det føles å stå på gulvet. Du blir ydmyk og lærer hvor viktig det er å bygge relasjoner.
«150 prosent bedre»
Soussjef Marcel har erfaring fra andre restauranter og smiler bredt når han blir spurt om forskjellen.
– Arbeidsmiljøet her er 150 prosent bedre, sier han og ler. – Her støtter vi hverandre. Det er struktur, men også frihet.
Han peker på hvordan ledelsen gir ansvar og tillit.
– Du får rom til å tenke selv. Det gir energi, sier han.
Flere ansatte forteller at mange på huset har vært der helt siden åpningen i 2019. Det er uvanlig i denne delen av hotell- og restaurantbransjen.
– Folk vil bli, sier Savvas. – Når du blir lyttet til og føler deg trygg, har du ikke behov for å se deg om etter noe annet.
Når ting skjer – og blir løst
Også på Amerikalinjen oppstår det problemer. Rutiner ryker, vakter må endres, og kommunikasjon kan glippe.
– Forskjellen er hvordan du håndterer det, sier Savvas. – Her går det fort fra problem til løsning. En e-post, et kort møte, så er vi i gang igjen.
Han mener åpenheten er nøkkelen.
– Du må kunne si fra uten å være redd. Det gjør at vi løser ting før de vokser, sier han.
Direktør Ørjan Lundmark sier at Amerikalinjen har gjort et bevisst valg om å bygge kultur – fordi fornøyde ansatte gir fornøyde gjester. Foto: Strawberry
Amerikalinjen på Jernbanetorget i Oslo ble åpnet som hotell i 2019, hundre år etter at bygget først huset Den norske Amerikalinje. I dag rommer huset både restaurant, bar, hotell og jazzklubb – og et arbeidsmiljø der ansatte og ledelse går i takt. Foto: Strawberry
Resepsjonen på Amerikalinjen – første møte med et hus preget av varme og profesjonalitet. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Soussjef Marcel Mihailov beskriver arbeidsmiljøet som «150 prosent bedre» enn andre steder han har jobbet – fordi ledelsen viser tillit og gir ansvar. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
– Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke, sier Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Resepsjonist Kei Shimizu har vært med siden åpningen i 2019. Hun beskriver Amerikalinjen som et sted der man «skaper magiske øyeblikk –for gjestene og for hverandre». Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Dette samsvarer med hvordan direktøren selv beskriver lederrollen: som tilstedeværende, tillitsbasert og menneskelig.
– Vi leder gjennom dialog, ikke gjennom kontroll. Det gir både bedre stemning og bedre drift, sier Ørjan Lundmark.
Et sterkt partssamarbeid
Hovedtillitsvalgt Carlos Felipe Cruz Gómez er for tiden i pappapermisjon, men er den som tok initiativet til å starte Parat-klubben på Amerikalinjen 16. januar 2023. Han forteller at bakgrunnen var uorganiserte timeplaner og at enkelte ansatte ikke fikk utbetalt korrekt lønn.
– Det var en del rot med timeplanene, men nå er det god kommunikasjon. Vi har ryddet opp, ansatte får riktig lønn, og vi kontrollerer timeplanene, sier Cruz Gómez.
For Savvas er samarbeidet mellom Parat og ledelsen en del av forklaringen på at miljøet fungerer så godt.
– Vi tar opp saker tidlig. Det er korte linjer, og vi finner løsninger sammen. Det skaper tillit.
Et eksempel er pensjonsordningen. Flere ansatte syntes systemet var vanskelig å forstå.
– Da laget vi sammen med ledelsen en enkel e-post med forklaring og kontaktpunkter. Det høres lite ut, men det gjorde folk tryggere, sier han.
Flere av kollegene bekrefter at organisering oppleves positivt og naturlig – ikke som noe som står i motsetning til ledelsen, men som en del av samarbeidet.
Teamfølelse og stolthet
I resepsjonen møter vi Kei Shimizu, som har vært her siden åpningen. Hun beskriver jobben som å «skape magiske øyeblikk» for gjestene – og for hverandre.
– Vi har en sterk team-spirit. Jeg føler at jeg eier huset sammen med kollegene mine.
Bartender Valentine uttrykker det samme: – Det beste her er kommunikasjonen. Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også.
Den gjensidige stoltheten går igjen. Ansatte og ledelse beskriver hotellet som «et sted man begynner og blir».
Kultur som konkurransefortrinn
Amerikalinjen er et av de mest profilerte hotellene i Oslo. Pier 42 er kåret til landets beste cocktailbar flere år på rad, og huset er omtalt internasjonalt for design og service. Men internt peker både ledelse og ansatte på menneskene som hovedårsaken til suksessen.
– Produkter kan kopieres – kultur kan det ikke, sier Ørjan Lundmark.
Han beskriver hvordan den felles kulturen må pleies hver dag, gjennom synlige ledere, korte kommunikasjonslinjer og små hverdagslige handlinger.
– Du må investere tid i folkene dine. Det er ikke tid du mister – det er tid du får tilbake, sier han.
Fire grep som fungerer
Når de ansatte blir bedt om å oppsummere hvorfor arbeidsmiljøet fungerer, lander de på fire punkter:
1. Synlig ledelse i drift.
Sjefene står i service og kjenner hverdagen.
2. Åpen kommunikasjon.
Det er trygt å si fra, og problemer tas tidlig.
3. Tillitsbasert oppfølging.
Struktur og frihet går hånd i hånd.
4. Reelt partssamarbeid.
Parat og ledelsen spiller på lag.
– Det er egentlig ikke magi, sier Savvas. – Bare godt samarbeid og mennesker som bryr seg.
Et hus folk blir i
Når kvelden faller på og gjestene fyller rommet, er det lett å se hva de mener. Servitører, bartendere og ledere beveger seg i samme rytme. Tempoet er høyt, men rolig. Smilene virker ekte.
I et hus som ble bygget for dem som en gang dro ut i verden, har Amerikalinjen skapt en arbeidskultur som får folk til å bli.
Bartender Valentine trekker fram kommunikasjonen som nøkkelen til et godt arbeidsmiljø: «Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også». Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Parats luftfartskonferanse
I oktober gikk Parats luftfartskonferanse av stabelen på Gardermoen. På konferansen møtes piloter, teknikere, redningsmenn, ledere og politikere til en dag fylt med fag, politikk og sterke historier fra luftfartens virkelighet.
Konferansen har etablert seg som en møteplass for alle deler av bransjen – fra cockpiten og tårnet til hangarene og kontorene. Her møtes piloten og politikeren, redningsmannen og direktøren, for å snakke og lytte.
Målet er å gi innsikt i de store spørsmålene som bransjen står overfor: Hvordan samarbeider myndigheter og aktører for å sikre trygg og bærekraftig luftfart? Hva påvirker utviklingen framover, og hvordan kan ansatte i lufta og på bakken møte framtida best mulig?
Utdanningsstipend
I overkant av 100 medlemmer i Parat har fått tildelt utdanningsstipend denne høsten. Hovedstyret har satt av 700 000 kroner til stipend, og 550 000 av dem er tildelt denne høsten.
Parats utdanningsstipend skal motivere og bidra til at medlemmer og tillitsvalgte utvikler sin kompetanse i organisasjons- og yrkeslivet. For å søke om stipend til etter- og videreutdanning må du ha vært betalende medlem i Parat i minst ett år. Stipend tildeles to ganger per år, og søknadsfristene er 1. april og 1. oktober.
Stipendet skal dekke læremateriell, kurs- eller studieavgifter, reiseutgifter og eksamensavgifter. Det gis ikke stipend til dekning av tapt arbeidsinntekt, pc og internett. Det kan gis inntil 25 000 kroner per år for studier på videregående, fagskole, høgskole og universiteter.
Julekalender
Tradisjonen tro vil Parat også dette året arrangere sin egen digitale adventskalender. Parats julenisser er allerede i gang med planlegging og innspilling av kalenderen –og lover at det som vanlig blir mange nøtter å knekke. Følg med på Parats hjemmeside, Facebook-side og nyhetsbrev.
Tonje Sølland til Parat
Tonje Sølland skal være vikar for rådgiver Marie Gausel som går ut i permisjon fra og med januar 2026. Tonje er ansatt i generalsekretærens stab og får permisjon fra stillingen som seniorrådgiver i Høyre, der hun har vært ansatt siden 2002.
Tonje Sølland. Foto: Helene Husebø
Nye kontingentsatser i 2026
Fra 1. januar 2026 økes maksprisen på kontingent til 620 kroner for medlemmer i Parat. Dette gjelder de medlemmene som betaler 1,2 prosent av brutto lønn i kontingent.
For medlemmer av underorganisasjoner som betaler 1,4 prosent, blir maksprisen 723 kroner. Minimumskontingenten er fortsatt 100 kroner per måned.
For ikke yrkesaktive medlemmer, herunder pensjonistmedlemmer, er kontingenten 620 kroner per år fra 1. januar.
Elever og studenter betaler ikke kontingent.
Nestleder i Parat, Rune Berge, under konferansen. Foto: Ole Lasse Holmlimo
Parats regionutvalg (RU)
RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no
Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no
Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no
John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com
Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com
Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no
Varamedlemmer:
1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen
RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com
Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net
Varamedlemmer:
1. Pall Ragnar Olafsson
2. Vigdis Rønningen
3. Christiane Bogott
RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no
Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com
Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com
Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no
Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no
Varamedlemmer:
1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO
3. Anders Fredheim, OUS
RU region vest (Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no
Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no
Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no
Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com
Varamedlemmer:
1. Linda Emdal
2. Gro Anette Kvamme
3. Christoffer Werner
RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com
Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no
Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com
Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)
Varamedlemmer:
1. Monica Karlsen
2. John Sverre Fæste Dahl
3. Monica Røynestad
Vanskelig avslutning av ekteskap
Jeg har flyttet fra min ektefelle – og konfliktnivået er stort mellom oss. Vi har fått innvilget seperasjon, og vi ønsker å gå i gang med å skifte felleseiet. Men min mann er svært vanskelig, og han er krevende å kommunisere med. Når jeg kommer med et forslag, er han aldri enig.
Jeg er rådvill. Hva skal jeg gjøre for å få til en fornuftig økonomisk avslutning av dette ekteskapet? KI har forklart meg at det er to måter å gjøre dette på, enten ved et privat skifte eller ved offentlig skifte. Hvilken framgangsmåte er å anbefale?
Solveig
Svar: Skal dere kunne skifte privat, må dere bli enige om hvordan dette skal gjøres. Så lenge dere er enige, kan bestemmelsene i ekteskapsloven avvikes. Etter at enighet er oppnådd, bør dere regulere det meste i en avtale. Er det vanskelig å kommunisere med hverandre, kan et alternativ være at dere engasjerer en felles advokat. Er det ikke mulig, kan dere engasjere hver deres advokat. Advokatene kan få til felles møter som muliggjør videre forhandlinger. Slik økes sannsynligheten for å få til en minnelig løsning.
Alternativet er at en av dere tar kontakt med skifteretten for å kreve et offentlig skifte. Retten vil da ofte engasjere en bostyrer som står for skiftet. Bostyreren er en advokat, og dere vil trolig trenge hver deres advokat. Det er viktig å være oppmerksom på at som en tommelfingerregel vil et offentlig skifte kunne ta minst ett år, og skiftet vil totalt kunne koste over kr 200 000. Følgelig er det mye å hente på å få til et privat skifte – for å korte ned tiden og holde kostnadene nede.
Thore
Syk på grunn av konflikt
Må jeg delta i møte med arbeidsgiver når jeg har blitt syk på grunn av en konflikt med nærmeste leder, og all kontakt med arbeidsgiver oppleves som en ekstra belastning?
Eva
Svar: Ja, det skal en del til før man kan la være å møte eller nekte å ha en dialog med arbeidsgiver. Etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har arbeidstaker en medvirkningsplikt. Som syk arbeidstaker skal du ikke bare levere sykmel-
ding, men også informere om arbeidsevnen slik at arbeidstaker kan igangsette passende tilretteleggingstiltak for deg så raskt som mulig. Du har også plikt til å bidra i utarbeidelsen og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Målet er at du skal kunne komme tilbake til jobb, helt eller delvis. Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for deg er vid. Først og fremst har du rett til tilrettelegging i din nåværende stilling, for eksempel tilpasninger i utstyr eller arbeidstid.
Medisinske grunner kan likevel gjøre at det er rimelig grunn til at en arbeidstaker kan nekte å bidra, men det skal en del til. Det er ikke gitt at stress og angst som utløses i etterkant av kontakten med arbeidsgiver er gode nok grunner.
Dersom du uten rimelig grunn nekter å medvirke, kan retten til sykepenger falle bort. Når det gjelder konflikter på jobb, er dette i utgangspunktet ikke en sykdom i lovens forstand. Det gir derfor ikke grunnlag for sykepenger. Vanskelige livssituasjoner, som langvarige konflikter på jobb, kan imidlertid utvikle seg til sykdom.
Veslemøy
Ikke betalt under sykdom
Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Så ble jeg syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er det riktig?
Cecilie
Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene basert på gjennomsnittlig inntekt siste tre måneder før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats, deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.
Grete
Thore Eithun Helland Advokat
Veslemøy Lode Advokat
Grete Dieserud Advokat
Kan jeg gå ned i lønn ved
omorganisering?
Jeg jobber i en relativt stor statlig virksomhet og lurer på hva som skjer dersom jeg i forbindelse med en omorganisering omplasseres til en lavere lønnet stilling i virksomheten. Vil jeg da beholde min nåværende årslønn? Og er det noe annet jeg må tenke på?
Tommy
Svar: Først vil jeg informere om at hvis du lurer på noe i forbindelse med dine rettigheter eller plikter, anbefaler vi at du kontakter din lokale tillitsvalgte i din virksomhet. Arbeidsgiver er pliktet til å informere alle de tillitsvalgte om prosessen før, under og etter en omorganiseringsprosess. I Hovedavtalen i staten (HA) står det i § 18.2 om drøftinger at saker som har betydning for de ansattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det. Derfor er det viktig å koble på din lokale tillitsvalgte ved omstillinger i egen virksomhet.
Hvis du fortsatt har spørsmål som du ønsker å få svar på, kan du selvsagt kontakte vår juridiske avdeling her i Parat. De kan bistå med opplæring om rettigheter og annet som er viktig å passe på når det er planer om omorganisering i din virksomhet.
Men når det gjelder dine rettigheter angående bibehold av nåværende årslønn, står det i Hovedtariffavtalen i staten (HTA § 10.1) at du har krav på å beholde din nåværende årslønn og stillingskode/-tittel på overgangstidspunktet som en personlig ordning. Dette endrer seg selvsagt dersom du søker og konkurrerer deg til en ny utlyst stilling i egen virksomhet.
Stein-Inge
Krav på permisjon?
Jeg jobber i en fylkeskommune og har fått tilbud om en helt fantastisk prosjektstilling i kommunen der jeg bor. Den skal etter planen gå over ett år. Jeg trives veldig godt i den jobben jeg har en fast stilling i, men jeg har veldig lyst til å få prøve ut denne prosjektstillingen. Har jeg rett eller krav på å få permisjon fra jobben for å prøve ut den andre stillingen? Jeg tør ikke å si opp den faste jobben min for å gå over i noe midlertidig.
Anne
Svar: Det finnes ingen hjemmel for deg til å kreve å få permisjon fra din faste stilling, og en slik innvilgelse vil være avhengig av en avtale mellom deg og din arbeidsgiver. Jeg vil råde deg til å forsøke å fremheve de positive sidene ved denne arbeidserfaringen som nåværende arbeidsgiver forhåpentligvis kan ha nytte av når du etter en stund kommer tilbake til arbeidet. Det oppfordres til kompetansehevende tiltak i tariffavtalen, og om dette kan klassifiseres som det, vil jeg anbefale deg å bruke det som et argument i dialog med arbeidsgiveren din.
Bjørn-Are
Halv skatt
i desember
Jeg har hørt at man betaler halv skatt i desember. Stemmer dette?
Magnus
Svar: Ja, det stemmer. Om du får lønn sent i måneden, får du halv skatt på november-lønnen, mens du får halv skatt på desember-lønnen om du får utbetalt lønn tidlig i måneden.
Grunnen til at du får halv skatt i desember, er at du betaler litt mer i skatt hver måned resten av året.
Benedicte
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Stein-Inge Abelvik Forhandler
Benedicte Søderlund Forhandler
Bjørn Are Sæther Rådgiver
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2025 er: «NOTRE DAME ER ET VAKKERT SKUE» Den heldige vinneren er: Anne Merete Ranum Aas, fra Magnor. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. februar 2026.
Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Sudoku
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN
«Kryssord 4/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.
Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Mini kryssord
Futoshiki
Vannrett
1. Aldeles
5. Fangstskute
7. Viske
8. Linje på kart
9. Klossete
10. Artikkel
Loddrett
1. Bortkommen
2. Forlatt
3. Sjøfugl
4. Busken
5. Redskap
6. Kludre
Kryss og tvers
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. BEKKESTUA
2. BYGGE
3. DEISING
4. FANGSTFELT
5. FIKKEL
6. FORSERE
7. GESPENST
8. GESTUS
9. GROSSERER
10. MALAYISK
11. MAREHALM
12. MUSEFØRER
13. NØKKEBLOM
14. OXFORD
15. SJAKKSPILL
16. SPEKK
17. STRANDOMRÅDE
18. UTLEG
D T D Q W D H O A A D B O K C
D F M O R E R E S S O R G I E
M O L B E K K Ø N A X B Q G O
Y S A R E R Ø F E S U M F X S
W N H V T S Y Y S U H B Q R C
Y A E B Y G G E N T L G R E Y
G C R Z W I E M A L A Y I S K
M V A Y G N I S I E D E B D H
O G M X O B J P P G R V T R Q
Z G F A N G S T F E L T D O K
X E F I K K E L S S N C J F C
A S O L K B R R G F P S A X N
S T R A N D O M R Å D E T O L
Q U J Ø Y F A U T S E K K E B
Q S L K E X W Y U D J J O K L
BEKKESTUA BYGGE DEISING
FANGSTFELT
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
FIKKEL
FORSERE
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
GESPENST
GESTUS
GROSSERER
NOEN SMÅ HINT
MALAYISK
MAREHALM
Ordet starter med bokstaven F Føde
MUSEFØRER
Hurtigmat
SVAR:
ATFERDIGM
TMRAEGFDI
FYLL INN ORDET:
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
NØKKEBLOM OXFORD
SJAKKSPILL
SPEKK
STRANDOMRÅDE
UTLEG
PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. FEBRUAR 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.
Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 3/2025 er Sara Birgitte Bjørkhaug Gaski, fra Bergen.
Tillit og ansvar – grunn muren vi står på
Norge har bygget et arbeids og samfunnsliv på en unik styrke: tillit. Vi stoler på hverandre, vi stoler på systemene, og vi stoler på at vi kan finne løsninger sammen. Denne tilliten er ikke tilfeldig – den er et resultat av at vi alle tar ansvar.
Tillit og ansvar er gjensidig avhengige. Uten ansvar mister vi tillit. Uten tillit blir ansvaret for tungt å bære. Derfor er det avgjørende at vi hver dag holder fast ved disse verdiene – i politikken, på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig.
I arbeidslivet ser vi dette tydelig når noen tør å varsle om kritikkverdige forhold. Varsling er ikke bare å si fra; det handler om å ha tillit til at arbeidsgiver og systemer vil håndtere saken på en rettferdig måte. Samtidig innebærer det et ansvar fra ledelsen – å bygge en kultur som tåler kritikk, og som faktisk lærer av den.
fravær og stort frafall er ikke bare individuelle utfordringer, men et felles ansvar. Arbeidsgivere og arbeidstakere må møtes med tillit, og finne løsninger som gjør at flere kan bli stående i jobb lenger. Det gir både enkeltmennesker og samfunnet bedre forutsigbarhet.
Frihet
stiller store krav til ethvert menneske. Med frihet følger ansvar. – Eleanor Roosevelt
Det samme gjelder når vi ser på politikken. Statsbudsjettet er mer enn tall i et regneark –det er en tillitserklæring. Arbeidstakere må kunne stole på at regjeringen leverer rammer som gir trygghet og forutsigbarhet. Det forplikter både myndighetene og oss som part i arbeidslivet til å ta ansvar for helheten.
Beredskap er et tredje eksempel. Når vi snakker om tilgang på mat og vann, er det en påminnelse om at vi aldri kan ta grunnleggende sikkerhet for gitt. Folk må kunne ha tillit til at samfunnet er forberedt hvis krisen rammer. Og vi som fellesskap må ta ansvar for å bygge robusthet – slik at vi står sterkere sammen når det gjelder.
Samtidig vet vi at et bærekraftig samfunn starter med et bærekraftig arbeidsliv. Høyt syke-
Og når vi vender blikket mot klimakampen, blir dette aller tydeligst. Norge henger etter EU i omstillingen. Skal vi forvente at folk har tillit til at vi tar klimautfordringene på alvor, må vi også ta ansvar for å levere på de målene vi har satt oss. Derfor er Parat tydelige: Vi trenger en større satsing på den grønne omstillingen av arbeidslivet. Du kan se hvilke klimagrep du selv kan ta, ved å ta testen på klimatesten.no.
Som arbeidstakerorganisasjon er vår rolle å være en stemme for både tillit og ansvar: tillit til at vi kan skape løsninger sammen, ansvar for å stå opp for våre medlemmer, og for et samfunn som er bærekraftig, rettferdig og trygt. For fremtidens arbeids- og samfunnsliv bygges ikke av tilfeldigheter. Det bygges gjennom verdier vi setter i praksis, dag etter dag.
Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS
Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.
Medlemstilbud på billån fra Nordea
Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 5,90 %
Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån
YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i
En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke. YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.
Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.
Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.
Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys