Parat 4 2025_Hires

Parat

Kultur som får folk til å bli På Amerikalinjen i Oslo står ansatte og ledelse side om side.

Side 32

NÅR ER DET RIKTIG Å VARSLE?

Er vi beredt når Norge stopper opp?

Parat gir deg økt kompetanse i 2026

Side 8

Side 16

Side 28

2025

4

Medlemsblad for Parat, en arbeidstakerorganisasjon i YS

LEDER | Trygve Bergsland

Det offentlige har et beredskaps­ ansvar, men hva med deg?

I denne utgaven av Parat-bladet setter vi søkelys på et av samfunnets mest grunnleggende og kanskje mest sårbare områder: beredskapssituasjonen

Utgis av: Parat – en arbeidstaker­organisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Forsidefoto: Trygve Bergsland Avbildet: Savvas Michalakis Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 17.11.2025 Materiellfrist neste nummer: 6.2.2026

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

må ha tillit til at myndighetene bygger robusthet, men vi har alle et personlig ansvar.

Og det er her jeg vil rette en oppfordring direkte til deg som leser. Beredskap er ikke bare et systemproblem, det er også en personlig handling. Som professor Yngvild Wasteson sier det i vår reportasje: Beredskapen begynner hjemme på kjøkkenet.

Min oppfordring er derfor enkel: Ikke bare les denne utgaven – bruk den. Gå til side 19 og gå igjennom sjekklisten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Har du nok rent vann? Har du mat som tåler lagring? Har du en fungerende radio hvis strømmen går?

Følg rådet om å redusere matsvinn og lag deg en «rotasjonskasse» med tørrvarer som du faktisk bruker. Det er enkle grep som kan utgjøre en stor forskjell.

Vår felles beredskap er en kjede. Den består av en rekke offentlige og private tjenester, men også av deg. En kjede er som kjent aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. La oss sørge for at vi alle gjør vår del.

S

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Vi tar det ofte for gitt ved at vi stoler på at butikkhyllene er fulle, at vannet er rent i springen, og at samfunnet fungerer. Men som vår artikkel på side 16 viser, «Når alt stopper – har Norge nok mat og vann?», er dette en tillit som utfordres. Vi avdekker et system der halvparten av maten vår importeres, og der 30 prosent av drikkevannet lekker ut før det når oss.

Men beredskap handler om mer enn kornlagre og vannrør. Det handler om menneskene som holder hjulene i gang, og om informasjonen vi stoler på.

Parats medlemmer representerer en vesentlig del av norsk beredskap, gjennom forsvar, politi, luftfart, helse, landbruk og en rekke andre samfunnskritiske funksjoner. På side 22 kan du lese om hvordan Parat kjemper for at vektere skal anerkjennes som den samfunnskritiske funksjonen de innehar. På samme måte er tilgang på troverdige nyheter selve grunnmuren i en krise. Som Parat Media advarer om på side 20, er svekkelsen av redaktørstyrte medier en trussel mot «beredskapen for et opplyst samfunn». Uten en fri og velfungerende presse, mister vi vår felles evne til å håndtere en krise. Parat-lederen tar også opp mye av det samme på side 42, i «Tillit og ansvar»: Vi

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Parat 4 2025

Redaktøren har ordet

2

Småstoff

4

Varsling

8

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Innhold

Når er det riktig å varsle på jobb?

Frafall i arbeidslivet

10

YS og Parat ønsker konkrete verktøy.

Ny regjering

14

Parat har større rom for påvirkning.

Norsk beredskap

16

Har vi nok mat og vann?

Aktive Parat

20

Internasjonale nyheter

23

Klimaomstilling

24

Norge henger etter EU.

Kurs i 2026

28

– HER FØLER VI OSS SETT OG HØRT Tillitsvalgt Savvas Michalakis forteller om en kultur som får folk til å bli på Amerikalinjen i Oslo. side 32

32

En kultur som får folk til å bli.

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

Unn Kristin Olsen om tillit og ansvar.

Når er det riktig å varsle på jobb? Juristene svarer. side 8

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Amerikalinjens suksessoppskrift

Foto: Thomas Brun / NTB

Hev kompetansen din!

Når alt stopper – har Norge nok mat og vann? side 16 Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Norge henger etter EU i klimaomstillingen, viser forskning. side 24

Få oversikt over kursmulighetene dine i 2026. side 28

Nr. 4 2025 | 3

NYHETER | Parat24

Masterutdannede lykkes i arbeidslivet Nesten alle som har en master, er i relevant jobb etter seks år. Økonomi­ utdannede har best jobbutsikter, mens kandidater innen helse- og sosialfag har størst bruk for masteren. Det viser en undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Det er utdannede innen økonomi og administrasjon som er mest fornøyde i jobben etter masteren. Samtidig er det de som har tatt master innen en profesjonsutdanning, som har mest relevante jobber i forhold til utdanning. Dette er jobber innen pedagogikk, helse- og sosialfag. @NTB

Norske Skog skal nedbemanne med inntil 200 årsverk Det skal kuttes kraftig i drifts- og støtte­ funksjonene i Norske Skog de neste årene. Opptil 200 årsverk skal forsvinne til og med 2027. Bakgrunnen er vanskelige markedsforhold i papirmarkedet: overkapasitet, lave marginer og prisvekst på energi og råvarer.

– Nedbemanningen vil senke våre kostnader betydelig og styrke selskapets konkurransekraft, sier konsernsjef Geir Drangsland. Deler av nedbemanningen skjer gjennom at pensjonerte ansatte ikke erstattes. @NTB

Har streiket i to år Den 27. oktober var det to år siden verkstedarbeidere organisert i fagforbundet IF Metall, gikk ut i streik etter at Tesla nektet å inngå en tariffavtale. Partene har ikke kommet noe nærmere hverandre. Nå har også det svenske meldings­ instituttet kastet inn håndkledet.

Parats leder, Unn Kristin Olsen, mener streiken er en prinsipiell kamp for hele fagbevegelsen og den nordiske modellen.

– Denne streiken handler ikke uenighet om lønns- og arbeidsvilkår, men om en grunnleggende rettighet til å organisere seg og få tariffavtale. Dersom IF Metall ikke når frem med sin kamp, vil det true hele den nordiske modellen og trepartssamarbeidet, sier Olsen. @parat24

4 |

NYHETER | Parat24

Les flere nyheter på parat24.com

Personforsikringer blir viktigere

Varslere blir straffet Nesten én av fem norske arbeidstakere som har varslet om forhold på jobben, sier at de har blitt straffet i etterkant, viser en undersøkelse fra Fafo.

En ny nordisk helserapport fra forsikringsselskapet If viser at et flertall av nordmenn forventer at personforsikringer vil få økt betydning i fremtiden. Hele 57 prosent mener at slike forsikringer vil bli viktigere, hvorav 21 prosent tror de blir mye viktigere, og 36 prosent tror de blir litt viktigere. Bare én av fire tror behovet vil forbli uendret, mens 16 prosent er usikre. Undersøkelsen er gjennomført av analyseselskapet Verian (tidligere Kantar og Norsk Gallup). @If

– Det kan bety alt fra oppsigelse til mer subtile former, som at du blir fryst ut av fellesskapet, at du ikke får den framdriften i karrieren som du ville kunne forvente, at du blir fratatt arbeidsoppgaver, eller at du blir mistenkeliggjort, sier Fafo-forsker Sissel C. Trygstad.

Straff eller gjengjeldelse etter varsling er ulovlig ifølge arbeidsmiljø­ loven.

Det er Diskrimineringsnemnda som har ansvaret med å avgjøre klager på gjengjeldelse etter varsling på arbeidsplassen. De har sett en økning i antall klagesaker som omhandler gjengjeldelse. @NTB

Nei til søndagsåpne butikker i Karl Johan Varsling er et viktig verktøy, men det er ment for de alvorlige sakene.

Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat Les mer på side 8

Oslo kommunes søknad om å definere Karl Johans gate med sidegater som et typisk turiststed er avslått. En slik status ville gitt butikker rett til å holde søndagsåpent. Statsforvalteren peker i sitt avslag på at unntak fra helligdagsfredloven er beregnet på mindre steder der salget hovedsakelig må skje til turister for å få status som typisk turiststed. @NTB Nr. 4 2025 | 5

NYHETER | Parat24

Knut Grove skal skrive YS’ jubileumsbok Den 18. januar 2027 fyller YS 50 år. Historiker Knut Grove har fått oppdraget med å forfatte jubileumsboken som skal utgis under 50-årsjubileet.

– Enhver organisasjon som fyller 50 år, bør definitivt skrive sin historie, sier generalsekretær i Parat Trond R. Holde som leder arbeidet med YS’ 50-årsjubileum.

Komiteen som arbeider med YS 50 år, har valgt Knut Grove til å skrive boken fordi han, ifølge komiteen, er en faglig sterk kandidat med solid bakgrunn som arbeidslivshistoriker. @parat24

Knut Grove.

Foto: Rune Rolvsjord / NORCE

Stadig flere amerikanere mener USA er på feil spor Stadig flere amerikanere mener at USA er på feil spor. Ikke minst blant republikanerne har andelen som mener at landet er på rett spor, sunket dramatisk, ifølge målingen til Associated Press og NORC Center for Public Affairs Research.

Nå mener bare halvparten av republikanerne som er spurt, at USA er på rett vei, ned fra 70 prosent i juni. Nedgangen er særlig tydelig blant kvinner og dem som er under 45 år.

61 prosent av de yngre republikanerne mener det bærer galt av sted. Blant kvinner er det nå tre firedeler som mener at USA går i feil retning, opp fra 27 prosent i juni, mens 56 prosent av menn er negative, opp fra 30 prosent. @NTB

6 |

Bilpleievirksomheter må levere lovpålagt dokumentasjon til Arbeidstilsynet Godkjenningsordningen for bilvask, dekkskift og dekklagring ble innført i 2022. For å godkjennes må virksomhetene sende dokumentasjon til Arbeidstilsynet som viser at de oppfyller lovkrav knyttet til blant annet arbeidsavtaler, bedriftshelsetjeneste og yrkesskadeforsikring. Siden innføringen har godkjente virksomheter årlig bekreftet at kravene fortsatt oppfylles.

Hvert tredje år må dokumentasjonen sendes inn på nytt. Formålet med godkjenningsordningen er å sikre et mer seriøst og trygt arbeidsliv. @Arbeidstilsynet

NYHETER | Parat24

Fornybar Norge ned­ bemanner 15 årsverk En solid bit av Fornybar Norges 63 årsverk forsvinner når organisasjonen nedbemanner 15 av dem.

Arbeidsledigheten flater ut, men flere er uten jobb Arbeidsledigheten økte fra februar, men har deretter ligget på 4,7 prosent de tre siste månedene.

– Jeg vet at dette skaper usikkerhet i organisasjonen og kan være tøft for den enkelte. Vi skal gjøre vårt beste for å ta vare på alle gjennom prosessen, sier sjefen for Fornybar Norge, Bård Vegar Solhjell, i en pressemelding, ifølge Europower og Energiwatch.

Ifølge ham er organisasjonens oppdrag nå å øke det politiske gjennomslaget og støtten til fornybar energi i samfunnet. Det må nå gjøres med færre ansatte.

En del av endringene er færre ledere, og nedbemanningen skal frigjøre ressurser til aktiviteter i tråd med ny strategi. @NTB

– Om vi ser bort fra pandemien, må vi tilbake til oktober 2016 for å finne et tilsvarende høyt prosenttall, sier Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Septembertallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser 2,9 millioner sysselsatte og 144 000 arbeidsledige i Norge. Det siste halvåret har disse tallene økt i takt med hverandre, slik at det er blitt 11 000 flere i jobb, men også 14 000 flere arbeidsledige.

AKU inkluderer personer i alderen 15–89 år og gir statistikk om arbeidsmarkedets utvikling. @NTB

Færre tar utdanning i utlandet Stadig færre nordmenn tar hele graden sin i utlandet, men de med mastergrad fra utlandet klarer seg like godt i arbeidslivet som dem som har studert i Norge.

I 2024 fullførte 13 500 nordmenn en grad i utlandet. Det er 22 prosent færre enn i 2016.

Storbritannia, som fortsatt er det mest populære studielandet, har hatt størst nedgang.

Nedgangen henger trolig sammen med Brexit. Da ble det vanskeligere og dyrere å studere i Storbritannia.

USA er også et av de mest populære studielandene for norske studenter, men det er urolige tider for akademia der, og færre internasjonale studenter enn før reiser dit. @Dirketoratet for høyere utdanning og kompetanse

Nr. 4 2025 | 7

ARBEIDSLIV | Varsling

Når er det riktig å varsle på jobb? Juristene forklarer Å si ifra på jobb skal være trygt. Likevel viser forskning at mange som varsler, får en tøff opplevelse i etterkant. Jurister i Parat mener støtten du får underveis kan være avgjørende – og at ikke alle saker bør løses gjennom formell varsling. av: Andreas Gevel

Å

varsle skal være en trygg måte å si ifra om kritikkverdige forhold på. Likevel viser forskning at mange arbeidstakere som varsler, opplever motstand eller sanksjoner i etterkant.

– Vi ser at varslingseffektiviteten går noe ned, forteller Fafo-forsker Sissel C. Trygstad. Hun peker

8 |

på at en betydelig andel arbeidstakere som varsler, opplever å bli møtt med sanksjoner, og at dette bildet har holdt seg stabilt over tid.

Bildet bekreftes også av Diskriminerings­nemnda, som behandler klager om gjengjeldelse. Antallet saker har økt fra 41 i 2022 til 69 hittil i 2025, opplyste direktør Ashan Nishantha nylig.

– Bruk varsling når det virkelig gjelder I Parat kjenner juristene igjen utfordringene.

– Å varsle er sjelden karrierefremmende, sier Anders Lindstrøm, advokat og leder for juridisk avdeling i Parat.

Han understreker at varsling likevel kan være nødvendig – men bare i de alvorlige sakene.

– Varsling er et viktig verktøy, men det er ment for de alvorlige sakene – altså brudd på lover, regler eller etiske normer. Mange andre saker kan løses bedre gjennom dialog med tillitsvalgte, leder eller verneombud.

Han understreker at ingen bør stå alene i slike prosesser.

– Hvis et medlem vurderer å varsle, bør han eller hun alltid ta det opp med tillitsvalgte først, og gjerne med fagforeningens jurister der det er mulig. I Parat kan vi vurdere om varsling er riktig, eller om saken bør håndteres på en annen måte.

Og skal et varsel sendes, hjelper vi til med å gjøre innholdet så tydelig og presist som mulig.

Hva er – og hva er ikke – en varslingssak?

Advokat i Parat, Maren Merli, minner om at ikke all misnøye på en arbeidsplass er en varslingssak.

– Du kan og bør varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, altså brudd på lover, regler eller etiske normer. Det kan for eksempel være at du avdekker økonomiske misligheter på arbeidsplassen, er vitne til seksuell trakassering eller miljø­kriminalitet, sier hun.

Hun understreker samtidig at varsling ofte brukes i saker der det er lite hensiktsmessig.

– Vi ser dessverre at det brukes i konfliktsaker, der det egentlig handler om samarbeidsproblemer eller dårlig arbeidsmiljø. Selv om brudd på reglene om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er noe du etter reglene kan varsle om, er formelle varslinger svært sjelden et godt virkemiddel for å løse personkonflikter på arbeidsplassen. Tvert imot kan en varslings- og granskningsprosess tilspisse konflikten, sier Merli.

Hun peker også på at arbeidsgiver har et ansvar for hvordan slike saker håndteres.

– Her har også arbeidsgiver en viktig jobb å gjøre med å tilpasse undersøkelsene og håndteringen av et eventuelt varsel til den konkrete saken. Slike saker bør absolutt tas opp med leder, tillitsvalgte eller verneombud for å få hjelp til å løse opp i utfordringene, men formell varsling er ikke nødvendigvis svaret, sier hun.

Advokat Anders Lindstrøm i Parat oppfordrer til å søke støtte før de varsler – for å stå tryggere i prosessen.

Foto: Ned Alley

Du kan og bør varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

Maren Merli, advokat i Parat

Advokat Maren Merli i Parat minner om at varsling er viktig når det er riktig, men at mange saker løses best gjennom dialog og støtte. Foto: Thomas Brun / NTB

Når bør du varsle? Her er juristenes vurdering: Det er ikke alltid lett å vite hvor grensen går mellom å varsle og å ta opp en sak på andre måter. Varsling er til for å avdekke alvorlige og kritikkverdige forhold, som brudd på lover, regler eller etiske normer. Det kan handle om økonomisk misbruk, trakassering, korrupsjon eller grove brudd på arbeidsmiljøloven.

I slike tilfeller er det både riktig og viktig å si ifra. Lovverket beskytter arbeidstakere mot gjengjeldelse, og varsling kan være avgjørende for å rydde opp i forhold som ellers ikke ville blitt oppdaget.

Men mange situasjoner på jobb handler ikke om varsling. Uenigheter, samarbeidsproblemer eller misnøye med arbeidsforhold kan ofte løses gjennom samtaler med nærmeste leder, verneombud eller tillitsvalgte.

Før man varsler, kan det derfor være klokt å rådføre seg med noen som kjenner rettighetene dine – for eksempel tillitsvalgte eller fagforeningens jurister. De kan hjelpe deg å vurdere hva som faktisk er en varslingssak, og hvordan du kan gå frem på en trygg og ryddig måte.

Kilder: Anders Lindstrøm, Maren Merli

Nr. 4 2025 | 9

ARBEIDSLIV | Sykefravær

Skal finne svar på sykefravær og frafall i arbeidslivet Arbeidsmiljø, psykisk helse blant unge og sykelønnsordningen står høyt på agendaen når IA-avtalens kunnskapsinnhenting nå starter. YS og Parat forventer at arbeidet munner ut i konkrete verktøy for bedre arbeidsmiljø og oppfølging. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

N

ina Skrove Falch, sjeføkonom i YS og medlem av styringsgruppen, peker på at kunnskaps­ innhentingen er avgjørende for både samfunnet, arbeidsplassene og enkelt­individene.

– Jeg tror mange av oss ser det som verdi­ fullt om vi klarer å få ned sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet. Som land vil vi få råd til mer, enten det er bedre velferdsordninger eller skattelettelser, sier hun.

Mer forutsigbar arbeidsbelastning Hun trekker fram at dette også har stor betydning i arbeidslivet og for enkeltpersoner.

– På arbeidsplassene blir det mer forutsigbar bemanning og arbeidsbelastning. Som enkeltindivider, både vi som er på jobb i dag, og de som er ute i sykmelding, ønsker vi oss en fremtid hvor vi er friske og arbeidsføre heller enn syke, sier Falch.

YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falch sitter i styringsgruppen for IA-avtalens kunnskapsinnhenting. Hun mener at arbeidet blir avgjørende for å finne ut hva som faktisk virker for å redusere sykefravær.

Foto: Thomas Brun / NTB

10 |

Nr. 4 2025 | 11

ARBEIDSLIV | Sykefravær

Hun understreker at man kan ønske lavere sykefravær samtidig som man anerkjenner at dagens nivå har forklaringer.

– Tenk om vi fikk til mer helsebringende arbeidsmiljø og bedre oppfølging på arbeidsplassene, så vi slapp å bli syke – og ble friske raskere?

Kunnskapsinnhentingen vil bidra til å vise hva vi vet, og hva vi ikke vet, om hvordan vi kan få ned sykefraværet, og det tror jeg har nytteverdi for oss alle, sier hun.

Tenk om vi fikk til mer helsebringende arbeidsmiljø?

Nina Skrove Falch, sjefsøkonom i YS

Sykelønnsordningen under lupen En viktig grunn til at arbeidet er satt i gang, er debatten om sykelønnsordningen. Falch peker på at det er avgjørende å se hele bildet.

– Det er fint at vi får kunnskapen om virkninger av denne ordningen opp i dagen, og forskning på effekter av trekk ved sykelønnsordningen kommer nok til å bli viet en god del plass i oppsummeringen. Den vil belyse konsekvenser av innretning, finansiering og annet, sier hun.

Hun mener det er viktig at analysene viser både fordeler og ulemper ved mulige endringer.

– Det er viktig at forskningen formidler et bredt sett av virkninger av dagens ordning. Det er for eksempel alltid noen som vil rammes hardere enn andre om man justerer på bedriftenes finansieringsansvar, sier Falch.

Hun legger til at endringer kan få store ringvirkninger i arbeidslivet.

– Vi må ikke glemme at endringer i ordningen også vil påvirke hvor lett eller vanskelig det er for ulike grupper å skaffe seg jobb og bli inkludert i arbeidslivet, sier hun.

Leder for kvinnearbeidshelseutvalget Nina Tangnæs Grønvold (t.v.) overleverte utvalgets rapport til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (t.h.) 1 april i år, sammen med YS-representant Hege Herø. Utvalgets forslag om bedre arbeidsmiljø og forebygging for kvinner danner viktig bakgrunn for IA-avtalens videre arbeid. Foto: Sander Riis Eilertsen

12 |

– Viktig å se på «mykere» tiltak Falch mener samtidig at kunnskapsinnhentingen ikke bare må handle om økonomiske ordninger.

– Jeg tror det er viktig å klare å formidle godt alt vi allerede vet om andre virkemidler for å få ned sykefraværet i virksomheter, og belyse hva som trengs for at alle de som er involvert i et sykefraværsløp – lege, arbeidstaker, arbeidsgiver og Nav – faktisk gjør det som virker, sier hun.

Hun understreker at YS vil bidra til at disse sidene ikke blir glemt.

– Vi i YS vil bruke anledningen til å bidra til at dette gjenspeiles i kunnskapsoppsummeringen, sier Falch.

Psykiske plager driver mye av fraværet En fersk utvikling gjør arbeidet ekstra aktuelt: NAVs analyser viser at psykiske plager står bak en stor del av fraværsveksten de siste årene. Antallet som blir sykmeldt med en psykisk diagnose, har økt markant siden 2018, og fraværene varer lenger enn før. Økningen rammer bredt – på tvers av bransjer og aldersgrupper – med tydelig vekst blant unge. Det understreker behovet for tiltak som faktisk virker i praksis, både på arbeidsmiljø og oppfølging.

Parat: – Et gjennomslag Også i Parat blir oppstarten av kunnskapsinnhentingen sett på som viktig.

– Dette er et godt gjennomslag for Parat. Vi i YS har etterlyst en bred, partssammensatt gjennomgang av sykefravær og frafall. Nå får vi sjansen til å dokumentere hva som faktisk virker i hverdagen – og bruke funnene til å justere kursen, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Hun understreker at Parat forventer konkrete resultater: – Vi forventer et nøkternt og kunnskapsbasert arbeid som både sammenstiller det vi allerede vet og tester nye tiltak. Vi forventer praktiske svar, ikke bare nye rapporter, sier Olsen.

Parat trekker fram flere temaer som særlig viktige: • Arbeidsmiljø i praksis – med fokus på ledelse, bemanning, turnusordninger og at ansatte får reell medvirkning.

• Psykisk helse blant unge – behov for tidlig innsats, gradert arbeid og bedre oppfølging av unge arbeidstakere.

• Bransjeforskjeller – målrettede tiltak i sektorer som luftfart, helse og omsorg, sikkerhet og IKT/ kontor.

Nå får vi sjansen til å dokumentere hva som faktisk virker i hverdagen.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

Parat-leder Unn Kristin Olsen kaller kunnskapsinnhentingen et viktig gjennomslag og forventer at arbeidet munner ut i konkrete tiltak og verktøy for et bedre arbeidsliv. Foto: Vetle Daler

• Hva virker – og hva virker ikke? Parat etterlyser grundige effektevalueringer og åpen metode, slik at tiltak som ikke fungerer, kan legges bort.

Kvinners arbeidshelse: behov for målrettede grep Parat har samtidig levert høringssvar til utredningen om kvinners arbeidshelse. Forbundet peker på krevende forhold i kvinnedominerte bransjer der Parat organiserer mange: deltidsbruk og ubekvemme arbeidstider i renhold og hotell- og restaurant, trusler og vold mot apotekansatte, lange vakter og tungt sikkerhetsansvar for kabinpersonell, samt høyt arbeidspress og lite autonomi for tannhelsesekretærer.

Fellesnevneren er at tiltak må merkes på arbeidsplassen – gjennom bedre forebygging, tydelig oppfølging og praktiske verktøy som faktisk tas i bruk.

Vil bidra aktivt Gjennom YS har Parat mulighet til å løfte erfaringene fra egne medlemmer inn i arbeidet.

– Vi bidrar gjennom YS i de etablerte prosess­ ene og tar med erfaringene fra våre tillitsvalgte og medlemmer. Vi er med i de etablerte strukturene, og lar vår stemme bli hørt der. Vi har også satt inkluderende arbeidsliv på agendaen som neste års flaggsak, hvor vi kommer til å jobbe mye med dette temaet, sier Olsen.

Hun legger til at Parat vil følge utviklingen nøye: – Dette må ende i konkrete verktøy, opplæring og tidsfrister – ikke bare fine ord. Nå er dette først og fremst en kunnskapsinnhenting, så vi får se hva som kommer videre. Vi kommer uansett til å bidra konstruktivt, men også være tydelige hvis forslag­ ene ikke er kunnskapsbasert eller slår urettferdig ut, sier Unn Kristin Olsen.

IA-avtalen 2025–2028 IA-avtalen – inkluderende arbeidsliv – er en fireårig avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, med mål om å redusere sykefravær og hindre at folk faller ut av arbeidslivet. I de to første årene (2025–2026) skal det hentes inn ny kunnskap om årsaker til sykefravær og hvilke tiltak som faktisk virker. Denne kunnskapen skal deretter brukes i siste del av perioden (2027–2028), hvor partene skal diskutere og eventuelt justere kursen. Arbeidsmiljø, psykisk helse blant unge, sykefraværsoppfølging og bransjer med høyt fravær er blant temaene som står sentralt.

Dette er styringsgruppen Styringsgruppen ledes av Pål Molander, direktør i NIVA og tidligere direktør i STAMI. Den består ellers av representanter fra myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samt fagmiljøer.

Leder • Pål Molander, administrerende direktør i NIVA, tidligere direktør i STAMI Myndighetene • Edvin Søvik, statssekretær, Arbeids- og inkluderingsdepartementet • Ulf Pedersen, ekspedisjonssjef, Arbeids- og inkluderingsdepartementet • Ulf Andersen, statistikksjef, NAV • Therese N. Hanvold, direktør, STAMI • Dagfinn Mørkrid Thøgersen, direktør, Folkehelseinstituttet • Lars-Erik Becken, utredningsleder, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Arbeidstakerorganisasjonene • Nina Skrove Falch, sjeføkonom, YS • Rakel Solbu, fagleder, LO • Henrik Dahle, fagsjef, Unio • Nina Sverdrup Svendsen, arbeidslivssjef, Akademikerne Arbeidsgiverorganisasjonene • Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør, NHO • Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør, KS • Sandra Marie Herlung, fagsjef arbeidsliv, Virke • Olav Wendelbo Kvam, arbeidslivsdirektør, Spekter Fagmiljøer • Astrid Louise Hanssen Wang, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen Nr. 4 2025 | 13

POLITIKK | Ny regjering

Større handlingsrom for Parat etter valget Etter høstens valg styrer Arbeiderpartiet alene i mindretall. Det gir Stortinget mer makt – og Parat større rom for å påvirke. I høringen om statsbudsjettet for 2026 advarte nestleder Rune Berge mot «arbeidskraft-kannibalisme» og etterlyste sterkere satsing på kompetanse, trygghet og inkludering. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

D

a Arbeiderpartiet ble sittende alene etter valget 8. september, endret maktbalansen seg. Med en mindretallsregjering må regjeringen søke flertall i Stortinget fra sak til sak. For Parat betyr det nye muligheter til å få gjennomslag i både brede forlik og enkeltsaker.

– Mye makt er nå flyttet fra regjeringen til Stortinget, sier Arve Sigmundstad, fagsjef for samfunns- og myndighetskontakt i Parat.

Flere dører å banke på Han peker på at det holder at ett rødgrønt parti stemmer sammen med opposisjonen for at regjeringen skal tape en votering. Det gir flere uventede flertall og flere dører å banke på for Parat.

Partipolitisk uavhengighet trekkes fram som en styrke i det nye landskapet.

– At vi er uavhengige, gjør at vi kan snakke med alle partiene uten bindinger. Det gjør det lettere å samle støtte på tvers, sier Sigmundstad.

Parats fagsjef for ­samfunnsog myndighets­kontakt, Arve Sigmundstad, mener mindretallsregjeringen gir nye muligheter til å bygge brede flertall for arbeidslivspolitikken i Stortinget.

Foto: Thomas Brun / NTB

14 |

Fra plattform til praksis Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett 15. oktober, var Parats hovedbudskap allerede sendt: trygg sykelønnsordning, sterkere trepartssamarbeid, investering i kompetanse og tydelige rammer for kunstig intelligens.

Flere av disse temaene var også sentrale da Parat møtte Stortingets arbeids- og sosialkomité 27. oktober. Der tok nestleder Rune Berge ordet på vegne av forbundet.

– Vi må slutte med arbeidskraft-kannibalisme – I dag ser vi at virksomheter konkurrerer om de samme folkene, i stedet for å øke den samlede tilgangen på kompetanse. Jeg kaller det arbeidskraft-kannibalisme, sa Berge i høringen på Stortinget.

Med «arbeidskraft-kannibalisme» mener han at virksomheter og sektorer stadig henter arbeidskraft fra hverandre, i stedet for å utdanne eller utvikle nye folk med riktig kompetanse. Resultatet blir at knappheten på arbeidskraft bare flyttes, ikke løses.

– I helsevesenet ser vi for eksempel at sykepleiere flyttes fra sykehus til private helsetjenester, eller motsatt, uten at vi får flere sykepleiere totalt sett. Det samme ser vi i privat sektor, hvor bedrifter konkurrerer om de samme spesialistene, i stedet for å investere i opplæring eller ta inn flere fra utenforskap, sier Berge.

Han etterlyser tiltak som faktisk øker kompetansen i arbeidslivet, heller enn å flytte på folk mellom virksomheter.

– Vi trenger tiltak som gir varige resultater, bedre oppfølging av unge og mennesker som står utenfor, og målrettede kompetansetiltak som faktisk virker, sa han.

Trygghet i ordningene Nestlederen i Parat brukte også anledningen til å trekke opp skillet mellom ulike velferdsordninger.

– Når det gjelder overgangsstønaden, støtter vi en gradvis utfasing for nye tilfeller, så lenge

Vi trenger tiltak som gir varige resultater.

Rune Berge, nestleder i Parat

Parats nestleder, Rune Berge, deltok i høringen om statsbudsjettet 2026, der han advarte mot «arbeidskraftkannibalisme» og etterlyste sterkere satsing på kompetanse og inkludering.

Foto: Vetle Daler

dagens mottakere skjermes. Men for sykelønnsordningen er situasjonen en helt annen, sa Berge.

Han beskrev sykelønnsordningen som en bærebjelke i norsk arbeidsliv, og en forutsetning for høy yrkesdeltakelse.

– Ordningen må sikres som en universell rettighet, men utvikles på en måte som gjør den mer bærekraftig – både for den enkelte og for samfunnet, sa han.

Parats viktigste krav til Stortinget • Langtidsplan for politiet og for sivil beredskap • Trygg sykelønnsordning (ingen kutt, endringer via trepartssamarbeid) • Styrket trepartssamarbeid og bedre rammer for tillitsvalgte

Kompetanse som nøkkel Kompetansepolitikken var det tredje hovedpunktet i Parats budskap til Stortinget.

– Budsjettet må styrke bransjeprogrammene og satse mer på yrkesfag, lærlinger og korte videre­ utdanninger – særlig der digitalisering og ny tekno­ logi endrer arbeidsoppgaver, sa Berge.

Han etterlyste også et tydeligere arbeidsgiver­ ansvar for kompetanseutvikling i egen virksomhet.

– Dette bør framgå som et krav fra regjeringen, understreket han.

• Oppdatert regelverk for hjemmekontor

Et arbeidsliv som varer Avslutningsvis oppsummerte Berge Parats budskap slik: – Skal vi unngå «arbeidskraft-kannibalisme», må vi sikre en ansvarlig utfasing av overgangsstønaden, verne om en bærekraftig sykelønnsordning og investere mer i kompetanse. Da får vi et arbeidsliv som er trygt, rettferdig og inkluderende – og den arbeidskraften Norge trenger i årene som kommer, sa han.

• Stortingsmelding om tannhelse

• Rettferdig grønn omstilling med plan for klimamålene 2030 • Tiltak for høy sysselsetting og faste stillinger • Språkopplæring for flyktninger og arbeidsinnvandrere • Tidlig og tett oppfølging av unge utenfor arbeid og utdanning • Omfattende endringer i yrkesskadeordningen • Større investeringer i etter- og videreutdanning • Stans i kutt i universitets- og høgskolesektoren • Bedre energiforsyning (produksjon, overføring og energieffektivisering) • Rammer for kunstig intelligens i arbeidslivet, inkludert algoritmetilsyn • Smartere ressursbruk i offentlig sektor • En mer forutsigbar kraft- og energipolitikk

Nr. 4 2025 | 15

BEREDSKAP | Matsikkerhet

Når alt stopper – har Norge nok mat og vann?

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Halvparten av maten vår kommer fra utlandet, vannet lekker ut før det når springen, og mange husholdninger mangler det mest grunnleggende beredskapslageret. Bak fasaden av velstand ligger et sårbart system, og ekspertene advarer om at tiden for å styrke det begynner å renne ut. av: Andreas Gevelt

U

nder pandemien opplevde mange i flere land for første gang hvor raskt hyllevarene kunne forsvinne. I dag er sårbarheten større, mener Øyvind Fylling-Jensen, veterinær og styreleder ved både Veterinærinstituttet og UiO:Livsvitenskap. Han har fulgt norsk matberedskap gjennom flere tiår.

– Vi må forstå at matsikkerhet i Norge er internasjonal handel. Korn, protein og energi flyter i globale

Øyvind Fylling-Jensen mener at beredskap handler om hele kjeden – fra jord og frø til energi, transport og kunnskap. Foto: Privat

Mat og vann er selve grunnlaget for beredskap – men i et land med fulle fjorder og grønne jorder er systemet mer sårbart enn mange tror.

16 |

strømmer. Når et skip stopper, eller et land innfører eksportforbud, får vi raskt problemer, sier han.

Halvparten av maten vår er importert Han viser til at over halvparten av maten som vi spiser, er importert. Krig, klima og geopolitisk uro gjør at flere land nå holder mer av produksjonen innenfor egne grenser. Det setter Norge i en utsatt posisjon.

Vi må forstå at matsikkerhet i Norge er internasjonal handel. Øyvind Fylling-Jensen, veterinær og styreleder

– Vi har høy tillit til at markedet løser alt. Men i en krisesituasjon er det politiske beslutninger, ikke markedet, som styrer hvor maten går. Da må vi ha egne reserver og et system som faktisk fungerer, sier Fylling-Jensen.

Regjeringen bygger nå opp norske kornlagre med 15 000 tonn i året fram til 82 500 tonn innen 2029 – omtrent tre måneders forbruk. Finland har lenge hatt beredskapslagre på minst seks måneder, og økte dem i 2022 til rundt 8,5 måneder. I 2025 har det likevel vært diskutert å redusere nivået tilbake til seks måneder uten ekstra finansiering.

– Lageret er viktig, men det er ikke nok.

Beredskap handler om hele kjeden: frø, jord, gjødsel, transport, energi og kunnskap. Det svakeste leddet avgjør hvor godt vi står, sier han.

Hva med sjømat?

Norge er en av verdens største sjømateksportører, og over 90 prosent av produksjonen går ut av landet.

En regjeringsbestilt rapport fra Menon Economics (2023) anslår at norsk sjømatproduksjon i teorien kunne dekke rundt 76 prosent av befolkningens energibehov dersom alt ble brukt nasjonalt i en krisesituasjon. Rapporten understreker samtidig at dette er et teoretisk scenario. I praksis er næringen avhengig av importert fôr, energi og fungerende logistikk.

Oppdrettsnæringen, som står for størstedelen av produksjonen, får over 90 prosent av fôringrediensene sine fra utlandet, ifølge Nofima og Havforsknings­instituttet.

Fylling-Jensen påpeker at sjømatnæringen derfor ikke fullt ut kan regnes som en del av beredska-

pen i dag. For at den skal bli det, må Norge kunne produsere mer av fôret og innsatsvarene selv.

Mye av sjømatsektoren er i tillegg avhengig av strøm og kjølekjede i alle ledd. Dersom forsyninger eller energi faller bort, kan store deler av produksjonen stoppe.

MDG og SP på samme scene: Vedum og Bastholm diskuterte klima, matproduksjon og beredskap under Biotown-konferansen i oktober. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Klima, jord og politikk Under Biotown-konferansen i Oslo i oktober møttes politikere, forskere og næringsliv for å diskutere hvordan Norge kan bli mindre sårbar. I et av panelene satt partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG).

Vedum advarte mot å se klima og selvforsyning som motsetninger.

– Hvis vi bare ser på tallene i klimaregnskapet, kan vi gjøre dumme valg. En avgift på kunstgjødsel kan for eksempel redusere proteininnholdet i kornet vårt og øke importbehovet. Det ser pent ut i statistikken, men svekker beredskapen, sa han.

Han viste til at Norge fortsatt bygger ned matjord, men i lavere tempo enn før, og pekte på at investeringer i forskning og presisjonslandbruk er avgjørende.

– Forskning er helt avgjørende hvis vi mener alvor med høyere grad av selvforsyning. Vi må bruke ny teknologi til å få mer ut av hvert dekar – med lavere utslipp. Ønsker grønnere produksjon Bastholm var enig i behovet for mer kunnskap, men la vekt på at landbruket må vris mot grønn­ ere produksjon.

Nr. 4 2025 | 17

BEREDSKAP | Matsikkerhet Oppdrettsnæringen står for størstedelen av norsk sjømatproduksjon, men er fortsatt avhengig av importert fôr og stabile forsyningslinjer.

– Vi må satse mer på norske belgvekster og grønnsaker, og bruke de beste arealene til korn, ikke bare grovfôr. Dessuten må vi tenke jordhelse, ikke bare avkastning. Det handler om å gjøre systemet robust mot klimaendringer, sa hun.

Hun etterlyste også risikovilje i virkemiddel­ apparatet.

– Det er mange gode idéer i norsk landbruk, men for lite kapital til å prøve dem ut. Bionova og Innovasjon Norge må ta større risiko hvis vi skal få fart på omstillingen.

Begge løftet behovet for mer rådgivning, kortere vei mellom forskning og praksis – og forbrukerens rolle i beredskapen.

– Forbrukeren er en del av beredskapen. Mindre matsvinn, mer matkunnskap og stolthet over norsk mat gjør oss mindre sårbare, sa Bastholm.

Lekkasjer under bakken Norges beredskap handler også om vann – et område som flere fagmiljøer peker på som sårbart i norsk forsyning og infrastruktur.

Arve Heistad, professor ved NMBU peker på at rundt 30 prosent av drikkevannet går tapt før det når fram til forbrukerne.

– Det lekker ut gjennom gamle rør. Mange vannverk har for lav fornyelsestakt, og noen kommuner har knapt oversikt over tilstanden i nettet, sier Heistad.

18 |

Han mener vi må se vann, energi og mat som ett system.

– Når strømmen går, stopper pumpene. Når vanntrykket faller, kan forurenset vann trekke inn i ledningsnettet. Alt henger sammen, men vi planlegger ofte som om det er tre separate verdener, sier han.

For få fagfolk Problemet er ikke bare slitasje, men også kompetanse.

– Kommunene har altfor få fagfolk til å planlegge og drifte moderne anlegg. Vi må bygge opp kompetanse og samarbeid, ellers risikerer vi at beredskapen bryter sammen der den trengs mest.

Han mener løsningen ikke bare er flere rør, men smartere systemer.

– Vi må tenke sirkulært og bruke avløpsvann som ressurs, gjenvinne næringsstoffer og redusere tap. Det er ikke bare miljøpolitikk – det er beredskap.

Når strømmen og vannet blir borte Mens ekspertene diskuterer systemer, peker Yngvild Wasteson, professor ved NMBU, på beredskapen i hver husholdning. For henne begynner matsikkerhet og mattrygghet hjemme på kjøkkenet.

– Det er jo krise hvis strømmen og vannet blir borte. Vi tar det for gitt, men hele matkjedens

trygghet avhenger av at disse to tingene virker, sier hun.

Hun minner om at de gamle metodene fortsatt er de mest robuste.

– Tørrmat og hermetikk er strømuavhengig.

Salting, tørking og fermentering fungerer, og er en langsiktig løsning for hjemmeberedskapen.

Kunnskap om slike konserveringsmetoder har vært med oss i generasjoner, men er nok nå glemt av mange, sier hun.

Viktig å unngå feilinformasjon I krisehåndtering er det også viktig å unngå feilinformasjon, mener hun.

– Det florerer av «tull» om hva som er trygt og ikke. Mange tror at pasteurisert melk er farlig, men det er faktisk motsatt. Det er større sannsynlighet for at upasteurisert melk kan inneholde bakterier som gir alvorlig sykdom, sier Wasteson.

Hun mener også at matsvinn og beredskap henger tett sammen.

– En tredjedel av maten som produseres, blir aldri spist. Hvis vi planlegger bedre, bruker rester og handler mer bevisst, øker vi faktisk beredskapen vår, sier hun.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at alle husholdninger har forsyning for minst én uke.

Wasteson foreslår å lage en enkel rotasjonskasse: et lite lager av tørrvarer, hermetikk og vann som brukes og fylles på fortløpende.

– Ikke sett kriselageret på loftet. Bruk det, spis det, og fyll på igjen. Da har du alltid fersk beredskap, sier hun.

Hvis vi planlegger bedre, bruker rester og handler mer bevisst, øker vi faktisk beredskapen vår.

Yngvild Wasteson, professor ved NMBU

DSBs sjekkliste for din egenberedskap: • rent drikkevann lagret på kanner eller flasker • mat som tåler lagring i romtemperatur • grill, kokeapparat eller stormkjøkken • varme klær, pledd, dyner og soveposer • fyrstikker og stearinlys • ved hvis du har vedovn eller peis • gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk, er et alternativ til vedfyring • avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming • lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller • DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller • legemidler og førstehjelpsutstyr • jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende) • hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter • batterier og ladet batteribank • litt kontanter og flere betalingskort • mat og vann til kjæledyr

Professor Yngvild Wasteson ved NMBU minner om at beredskap også begynner hjemme – med kunnskap, matkultur og evnen til å klare seg uten strøm og vann. Foto: Privat

• liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer

Nr. 4 2025 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

PARAT MEDIA PÅ STORTINGET:

– Situasjonen for pressen truer demokratiet

Parat Media advarer Stortinget om at norske redaktør­styrte medier står i en akutt økonomisk og demokratisk skvis. av: Andreas Gevelt

– Dette handler ikke om støtte til en bransje, men om beredskap for et opplyst samfunn, sier fungerende leder i Parat Media, Tone Sagen, under høringen i familie- og kulturkomiteen.

Parat Media, som organiserer ansatte innen salg, drift, teknikk og utvikling i mediehusene, ber Stortinget om å sikre likere konkurransevilkår mellom norske medier og globale plattformer som Meta, Google og TikTok. I sitt innspill til komiteen peker organisasjonen på at over halvparten av de norske annonsekronene nå går til utenlandske aktører, som samtidig betaler svært lite skatt i Norge.

20 |

Fungerende leder i Parat Media, Tone Sagen, talte til Stortingets familie- og kultur­komité om behovet for bedre vilkår for norske redaktørstyrte medier.

Skjermdump: Stortinget

– Altfor mye av annonsepengene forsvinner ut av landet. I fjor gikk minst 50 millioner kroner av statens egne reklamebudsjetter til globale plattformer. Det er penger som kunne støttet norsk journalistikk, sa Sagen.

Over tusen stillinger kuttet I løpet av inneværende stortingsperiode er over tusen stillinger forsvunnet fra norske medier.

– Dette er ikke bare en økonomisk krise, men en demokratisk sårbarhet. Når journalistikken svekkes, svekkes også samfunnets beredskap, sa Sagen i høringen.

Hun understreket at folk over hele landet må ha tilgang til redaktørstyrte medier og informasjon de kan stole på.

– Vi kan ikke vente på nye styringssignaler til neste år. Vi må handle nå, sa hun.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Ber Stortinget styrke apotekene Farmasiforbundet ber Stortinget om å sikre apotekenes rolle som en del av helsetjenesten, og deltok i høst på høring om statsbudsjettet. Her advarte forbundsleder Bodil Røkke mot at stadig flere ufaglærte bemanner norske apotek. av: Andreas Gevelt

Røkke mener at svak økonomi og kutt i fagkompetanse kan få alvorlige følger for pasientsikkerheten.

– Apotekteknikere er autorisert helsepersonell i førstelinjen. Vi møter mennesker i alle livssituasjoner og bidrar til trygg legemiddelbruk. For å kunne gjøre det på en forsvarlig måte må apotekene ha råd til å ansette fagfolk, sa Røkke i høringen.

Vil gi apotekene økonomisk handlingsrom Høringen i helse- og omsorgskomiteen torsdag 23. oktober var en del av Stor­ tingets behandling av statsbudsjettet for 2026. Farmasiforbundet benyttet anledningen til å be politikerne om å se på apotekenes økonomiske rammer – det som

Bodil Røkke, leder for Farmasiforbundet, mener at kompetanse og økonomi henger tydelig sammen.

Foto: Vetle Daler

kalles apotekavansen, altså den delen av legemiddelprisen som skal dekke apotek­ enes drift.

– Avansemodellen har ikke blitt justert siden 2018. I praksis betyr det at apotekene må håndtere økte kostnader uten at inntektene øker, forklarer Røkke.

Hun legger til at konsekvensene merkes i bemanningen. Når apotekene får mindre å rutte med, blir det vanskeligere å beholde og rekruttere fagpersonell.

– Kompetanse og økonomi henger veldig tydelig sammen. Skal apotekene levere de tjenestene samfunnet trenger, må driften være bærekraftig. Når fagkompetansen svekkes, går det utover både kvaliteten og pasientsikkerheten, sier hun.

Mener Nav trenger flere folk, ikke bare nye prosjekter – Vi får ikke digitalisert bort de 850 000 som ikke er digitale, sa leder i Parat Nav, Agathe Osland Hellesen, da hun møtte Stortingets arbeids- og sosialkomité i oktober. Hun advarte mot manglende bemanning, feil prioritering og manglende helhet i kampen mot utenforskap. av: Andreas Gevelt

Parat Nav deltok i høring på Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Leder Agathe Osland Hellesen trakk særlig fram tre hovedutfordringer for Nav: bemanning, digitalisering og utenforskap.

– Det ligger mange gode tiltak i budsjettet, men vi må stille spørsmålet om det faktisk bevilges nok til å styrke bemanningen som skal ta seg av den økte aktiviteten, sa hun.

For store porteføljer Hellesen pekte på at veiledernes porte-

føljer i dag er for store til å kunne gi brukerne tett og kvalitativ oppfølging.

– Vi jobber med mennesker som trenger relasjon og trygghet for å komme ut i eller tilbake til arbeidslivet. Skal Nav lykkes, må veilederne ha tid til nettopp det, sa hun.

Hun støttet regjeringens satsing på flere jobbspesialister og IPS-veiledere, men minnet om at det krever økt bemanning.

Agathe Osland Hellesen, leder i Parat Nav. Foto: Vetle Daler

Nr. 4 2025 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Det skal alltid lønne seg å jobbe Tidlig i november diskuterte YS’ hovedstyre regjeringens initiativ til et bredt skatte­ forlik. Parat-leder Unn Kristin Olsen mener det er et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe.

– For Parat er det et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

Foto: Ned Alley

av: Lill Jacqueline Fischer

Med et bredt skatteforlik ønsker regjeringen å sikre et mer helhetlig og forutsigbart skattesystem.

– YS må være forberedt til å komme med innspill til innretningen av skattesystemet til en eventuell skattekommisjon eller et hurtigarbeidende utvalg, sier Olsen. Hun understreker at skatt har stor betydning for medlemmenes økonomi.

Under debatten i YS’ hovedstyre viste Olsen til at for Parat er det noen grunnleggende prinsipper som må legges til grunn.

– For Parat er det et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe, og at arbeidslinjen bidrar til økonomisk uavhen-

gighet, selvrealisering og sosial inkludering for den enkelte. Dette er i tråd med Parats arbeidslivs- og samfunnspolitiske program, som ble vedtatt på landsmøtet.

Ifølge Olsen er målet at flest mulig skal være i arbeid. For dem som av ulike grun-

ner likevel faller utenfor, skal vi ha gode velferdsordninger.

– Sykelønn, uføretrygd og arbeids­ avklaringspenger skal ivareta den enkelte, men samtidig støtte opp om arbeidslinjen, sier Olsen.

Parat ber om 15 millioner kroner til kompetanseløft for vektere Parat ber om 15 millioner kroner til et kompetanseløft for vektere, og vil samtidig at yrket formelt anerkjennes som en samfunnskritisk funksjon i norsk beredskap. av: Andreas Gevelt

Fagsjef for kompetanse i Parat, Christine Bar, sier at behovet for et slikt løft har vokst i takt med at vekternes hverdag er blitt mer krevende og kompleks.

– Vekterne står ofte først i linja når alvorlige hendelser skjer. Rollen deres har endret seg, og det stilles helt andre emosjonelle og psykologiske krav enn før, sier hun.

Bar understreker at forslaget fortsatt er et initiativ fra partene, men at det kan 22 |

videreutvikles dersom myndighetene velger å ta det inn i den nasjonale bransjeprogramordningen.

– Vi ønsker et program som både løfter psykosial kompetanse og etablerer en målrettet mellomlederutdanning for operative ledere. Det handler om trygghet – både for vekterne selv og for dem de beskytter, sier hun.

Forslaget ble tidligere sendt inn av Parat og NHO Service og Handel som en

Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat.

Foto: Marianne Baksjøberg

del av bransjeprogramordningen, og er nå til vurdering hos myndighetene. Hvis det tas inn, skal programmet utvikles videre i samarbeid mellom partene.

PARAT | Internasjonale nyheter

Negativ jobbvekst i privat sektor i USA Antallet jobber i privat sektor i USA minsket med 32 000 i september, ifølge nye tall fra lønningsselskapet ADPs nasjonale sysselsettings­ rapport. Dette skjedde til tross for analytikernes forventninger om vekst. Gjennomsnittsprognosen blant analytikere lå ifølge nyhetsbyrået Bloomberg på 51 000 nye jobber i september. @NTB

Chiquita på vei tilbake til Panama Det amerikanske bananselskapet Chiquita skal etablere seg på nytt i Panama, etter at de la ned virksomhet etter en streik i mai, opplyser landets myndigheter. Streiken gjaldt pensjonsreformer. Arbeidsretten erklærte at streiken, som førte til tap på 75 millioner dollar, var ulovlig. Chiquita la ned fabrikken, og de 6000 arbeiderne mistet jobben.

Nå skal altså produksjonen gjenopptas.

Ifølge avtalen skal Chiquita ansette 300 mennesker i første omgang, og 2000 senere. @NTB

FN-kutt på 5000 ansatte

Arbeidsledigheten over 10 prosent i Finland 267 000 personer var uten jobb i Finland i august. Det er en økning på hele 53 000 fra måneden før og betyr at ledigheten er på 10,2 prosent. Sist ledigheten var så høy, var helt tilbake i 1998. Det er i Nyland, Finlands klart største region som huser hovedstadsområdet, at ledigheten er høyest.

Drøyt 12 prosent av den totale arbeidsstyrken er arbeidsledige her, og 45 prosent av disse igjen er langtidsledige.

Den finske økonomien har blitt hardt rammet av krigen i Ukraina og annen global økonomisk usikkerhet. Det var en vekst på knapt 0,4 prosent i 2024, og den ventes å øke til kun 1 prosent i år. @NTB

Nesten 5000 ansatte i FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har mistet jobben hittil i år. Årsaken er tap av økonomisk støtte. Dette er mer enn en fjerdedel av hele arbeidsstokken til FNs flyktningsorganisasjon. Og med flere oppsigelser i vente, forventes dette tallet å vokse, ifølge UNHCR-sjef Filippo Grandi.

– Selv om vi fortsatt er forpliktet til å finne løsninger og muligheter for å ansette dem på nytt der det er mulig, er det klart at fremtidige muligheter vil være begrenset. Arbeid i bistandssektoren som helhet vil bli mer usikkert.

Dette vil gjøre det vanskelig å beholde dagens talenter og tiltrekke seg morgendagens humanitære ledere, sier Grandi. @NTB

Fortsatt høy arbeidsledighet i Sverige Arbeidsledigheten i Sverige var på 8,7 prosent i september, viser sesongjusterte tall fra Statistiska centralbyrån (SCB). Totalt var 364 000 registrert som arbeidsledige ved utgangen av september. Tallet var uendret fra juli og august.

– Også i september lå arbeidsledigheten på et høyt nivå. Samtidig med at det ble flere midlertidige ansettelser, ble det færre faste ansettelser, sier Åsa Zakrisson i SCB. @NTB Nr. 4 2025 | 23

POLITIKK | Klima

Norge henger etter EU i klimaomstillingen Til tross for høye ambisjoner går Norge tregere enn EU i klimaomstillingen.

Det viser regjeringens ekspertutvalg som blir ledet av seniorforsker Brita Bye i Statistisk sentralbyrå. Under Parats klimakonferanse i oktober møttes forskere, politikere og næringsliv for å diskutere hvorfor tempoet i omstillingen er for lavt, og hva som må til for å øke farten. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

B

rita Bye er forsker i Statistisk sentralbyrå og leder av regjeringens ekspertutvalg for rapporten Ikke rett fram.

Hun beskrev en tydelig mangel mellom ambisjon og handling.

– Norge ligger bak mange andre land. Vi har mange mål, men vi har ikke gjennomført virkemidlene raskt nok, sa Bye. Norge ligger bak EU Rapporten viser blant annet at Norge ligger bak EU når det gjelder hvor mye avfall som faktisk blir brukt om igjen, samtidig som vi kaster mer enn de fleste. ESA, overvåkingsorganet for EFTA-landene (European Free Trade Association), som passer på at Norge følger EØS-reglene, har advart om at Norge ikke ligger an til å nå EUs mål for 2025. Samtidig går store mengder plast fortsatt til forbrenning.

I EU har mange av virkemidlene allerede begynt å virke; det gjelder krav om ombruk og reparasjon, og økonomiske ordninger som gjør det lønnsomt å sortere og gjenbruke materialer. Men Norge har blitt hengende etter, blant annet fordi flere av disse reglene ennå ikke er tatt inn gjennom EØS-avtalen.

Måles fremgang riktig?

Bye påpekte at etterslepet ikke bare handler om teknologi, men også om hvordan vi måler framgangen.

Mens EU bruker 27 indikatorer for sirkulær økonomi – altså hvordan de bruker ressurser mer effektivt, reduserer avfall og gjenbruker materialer – rapporterer Norge bare på 12 av disse, og da hovedsakelig om avfall. Resten mangler vi data på, særlig når det

24 |

gjelder ressursbruk, innovasjon og hvor mye resirkulerte materialer som faktisk brukes i nye produkter.

– Det er et problem når vi ikke en gang måler hele bildet. Vi risikerer å tro at vi er bedre enn vi er, sa hun.

Norge har dessuten et umodent marked for gjenbruk og resirkulerte materialer. Prisene på nye produkter er ofte lavere enn kostnaden ved reparasjon, og det gjør at sirkulær økonomi fortsatt ikke lønner seg i praksis, forteller hun.

Hvorfor går det saktere i Norge?

Ekspertutvalget peker på én hovedårsak til at Norge henger etter EU: Vi gjennomfører EUs grønne regler for sakte. Som EØS-land skal vi følge store deler av EUs grønne plan, den såkalte grønne given, som skal kutte utslipp og skape grønn vekst.

Men mange av reglene blir liggende i systemet i årevis før de tas inn i norsk lov. Resultatet er at tiltak for avfall, materialbruk og produktdesign først merkes i praksis flere år etter at EU allerede er i gang, forklarer ekspertgruppen.

Utvalget mener mye av forsinkelsen skyldes at staten mangler både folk og evne til å jobbe sammen på tvers. Regelverket for sirkulær økonomi berører alt fra industri og energi til bygg og avfall. Likevel jobber mange av departementene og etatene som håndterer disse områdene, fortsatt hver for seg. Det gjør at ting tar tid, selv når målene er felles, forklares det.

Ifølge ekspertgruppen trenger Norge både bedre samarbeid mellom departementene og mer EØS-kompetanse for å holde tritt med utviklingen

Brita Bye, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå og leder av regjeringens ekspertutvalg. Hun presenterte hovedfunnene fra rapporten Ikke rett fram, som viser at Norge henger etter EU i klimaomstillingen.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

i EU. De advarer om at Norge risikerer å tape både grønne jobber og konkurransekraft hvis tempoet ikke går opp. Myndighetene må derfor få på plass EØS-regelverket raskere og styrke innsatsen i statsforvaltningen. Hvis ikke, fortsetter Norge å bli hengende bak i den grønne omstillingen.

Klimapolitikk handler også om psykologi og vaner Selv om de fleste ønsker å bidra, går omstillingen likevel sakte. Seniorforsker Asbjørn Torvanger ved CICERO Senter for klimaforskning mener at svaret delvis ligger i menneskelig psykologi.

– Vi mennesker er sosiale dyr. Vi gjør det som er normalt i vår gruppe, på jobb, i nabolaget og blant venner. Hvis normen er å fly mye eller kjøpe nytt, gjør vi det samme, selv om vi vet at det ikke er bærekraftig, sa Torvanger.

Han forklarte at informasjon alene sjelden endrer adferd. Det som faktisk virker, er når systemene rundt oss gjør klimavennlige valg til det letteste valget, for eksempel når arbeidsplassen legger til rette for å reise grønt, sortere avfall eller bruke mindre energi.

Men for mange handler det også like mye om økonomi: – For å si det enkelt: Det er lettere for dem som har god råd enn for dem som har dårlig råd. Hvis det skal være rettferdig, må tiltakene være sosialt balansert, sa han.

Torvanger pekte på at klimaarbeidet også handler om kultur, tilhørighet og tillit. Folk må tro at systemene virker, ellers mister de viljen til å endre seg.

Forbrukerne vil bidra, men systemene må gjøre det mulig Konferansens første del tok utgangspunkt i Klima­ testen.no. Det er et digitalt verktøy som er utviklet av Parat, NHO Service og Handel, Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender og finske Sitra. Nettstedet lar både forbrukere og virksomheter sjekke hvor klimavennlige produkter og tjenester faktisk er, og viser hvordan de kan forbedres.

Fagsjef Elin Volder Rutle i Forbrukerrådet fortalte at de fleste forbrukere ønsker å leve mer bærekraftig, men at hverdagen ofte gjør det vanskelig. Pris, tid og manglende informasjon står ofte i veien for gode valg.

– Ni av ti forbrukere ønsker å ta klimavennlige valg. Vår jobb er å gjøre det enklere, trygg­ ere og mer økonomisk gunstig å gjøre det, sa Rutle.

Hun forklarte at det handler om å gi folk bedre oversikt og trygghet i valgene sine – for eksempel gjennom Klimatesten.no, som gjør det mulig å se hvor klimavennlige ulike produkter og tjenester faktisk er.

Leder Tale Hungnes i Framtiden i våre hender fulgte opp med at den grønne omstillingen ikke kan overlates til enkeltpersoner alene.

– Den grønne omstillingen krever begge deler, altså handling i hverdagen og politikk som gjør det mulig, sa Hungnes.

Hun understreket at både myndigheter og næringsliv må bidra til at bærekraftige alternativer blir de mest tilgjengelige og realistiske, slik at forbrukernes vilje til å bidra faktisk får effekt.

Vi risikerer å tro at vi er bedre enn vi er.

Brita Bye, forsker ved SSB

Nr. 4 2025 | 25

POLITIKK | Klima

Asbjørn Torvanger snakket om hvordan psykologi og sosiale normer påvirker klimapolitikken, og hvorfor det er så vanskelig å endre vaner. Foto: Trygve Bergsland

Leder for ESG-risikomonitorering i Oljefondet, Christopher Wright, snakket om klimarisiko som en finansiell utfordring, og om behovet for bedre data og målemetoder. Foto: Trygve Bergsland

Politikken må gi fart og retning Fra Klima- og miljødepartementet fortalte statssekretær Astrid Hoem (Ap) at regjeringen arbeider med Klimastatus og plan, også kalt Grønn bok, som skal sikre at klima ikke blir et særtema, men en del av all politikk.

– Vi skal ikke ha en egen klimapolitikk. Klima skal være en del av alt vi gjør, sa Hoem.

Hun viste til at målet er å redusere norske utslipp med 70–75 prosent innen 2035. Samtidig beskrev hun hvordan regjeringen vil følge opp klima­meldingen med konkrete virkemidler: tidslinjer for utfasing av fossil energi fram mot 2050, forslag om nullutslippssoner i byer, klimakrav på byggeplasser og videreføring av Klimasats-ordningen til 2030. Hoem trakk også fram at klimaloven skal styrkes med krav om jevnlig oppdaterte planer og utslippsbaner fram mot 2050.

Hun avsluttet med å vise til at ny kunnskap fra rapporten Klima i Norge 2100 skal bidra til bedre klimatilpasning, og at arbeidet med Grønn bok skal samle tiltakene på tvers av sektorer.

– Klimaendringer er en systematisk risiko. Det treffer ikke bare én region, og det er ingen sted vi kan gjemme oss, sa Wright.

Han forklarte at fondet jobber for at selskapene de eier skal følge Parisavtalen, men at arbeidet bremses av ujevn datakvalitet og ulike målemetoder. Med det mente han at selskaper måler og rapporterer utslipp på forskjellige måter, noe som gjør det vanskelig å vite hvilke tall som faktisk stemmer.

Wrights innlegg pekte altså på det samme problemet som regjeringens ekspertutvalg; uten pålitelige tall og felles standarder er det vanskelig å vite om man faktisk beveger seg i riktig retning.

Klima skal være en del av alt vi gjør.

Astrid Hoem, statssekretær i Klima- og miljødepartementet

Statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet presenterte regjeringens arbeid med Klimastatus og plan (Grønn bok) og understreket at klima skal være en del av all politikk. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Klimaomstillingen krever også økonomisk realisme Klimaomstillingen handler ikke bare om politikk og teknologi – den handler også om penger.

Leder for ESG-risikomonitorering i Norges Bank Investment Management (Oljefondet), Christopher Wright, fortalte at klimarisiko i dag vurderes som en reell økonomisk utfordring, ikke et framtidsscenario.

26 |

Når grønn omstilling skaper nye løsninger Konferansen viste flere eksempler på hvordan bærekraft kan bli en forretningsmodell. Gründerne Karoline Kjønniksen og Ingrid Vik Lysne i Fæbrik fortalte hvordan redesign og gjenbruk har skapt arbeidsplasser og nytt engasjement.

– I gjennomsnitt bruker vi plaggene våre bare ti ganger før vi kvitter oss med dem, sa de, og oppfordret til å se på klær som ressurser, ikke forbruk.

Fra den finske innovasjonsstiftelsen Sitra trakk Jussi Nevanlinna, som leder stiftelsens internasjonale arbeid, frem byer som Wien, der tilskudd til reparasjon og lavere merverdiavgift på gjenbruk allerede har skapt en ny reparasjonsøkonomi.

Begge eksemplene illustrerte hvordan politikk, økonomi og kultur kan virke sammen når de faktisk settes ut i livet.

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler.

Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikrings­ ordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

LES M

ER

PÅ parat medle .com/ msfor deler

Medlemspris på forsikring i Gjensidige

Gode lånebetingelser hos Nordea

Gratis juridisk bistand

Kurs og arrangementer

Rabattavtaler på reise og hotell

Stipend og videreutdanning

KOMPETANSE | Kurstilbud

Fremoverblikk mot 2026 – medlemsfordeler og prioriteringer I 2026 vil Parat fortsette å prioritere fleksible og relevante utdanningstilbud, og videreføre fagbrevtilbudet til flere bransjer. av: Christine Bar

Medlemsfordelene styrkes ytterligere med • flere digitale og fysiske kurs, med mulighet for studiepoeng • utvidede stipendordninger for utdanning og kompetanseutvikling • rabatter på nettstudier og spesialtilbud fra samarbeidspartnere • større satsing på temadager, konferanser og nettverksbygging • tilgang til rådgivning og støtte i arbeidslivet Samarbeid med Høyskolen Kristiania og nye deltidsstudier Parat har inngått en langsiktig avtale med Høy­ skolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte. Avtalen gir Parat tilgang til fire emner på 7,5 og 15 studiepoeng. Disse blir gjennomført som nettstudier med digitale og fysiske samlinger. I tillegg tilbys et samlingsbasert emne på 15 studiepoeng som er knyttet til årets flaggsak. Hvert emne har plass til inntil 30 deltakere, og undervisningen kombinerer digital oppstart, fysiske samlinger med forelesninger og gruppeoppgaver, samt digital eksamensforberedelse.

Innholdet i deltidsstudiene dekker temaer som: • samarbeid om det fremtidige arbeidslivet (flaggsak, 15 studiepoeng) • organisasjon og ledelse (7,5 studiepoeng) • verdiskapning gjennom den norske modellen (7,5 studiepoeng) • kompetanseledelse (7,5 studiepoeng) • arbeidsmiljø og psykologi (7,5 studiepoeng) 28 |

Studiene gir mulighet for nettverksbygging, sosialt samvær og relevant kompetanseutvikling. Parat og Kristiania samarbeider om planlegging, opptak og kvalitetssikring av innholdet. Deltakerne får tilgang til læringsplattformen Canvas og ordinær studieadministrasjon hos Kristiania.

Gir deg muligheten til å utvikle seg Parat skal, ifølge Parats kursavdeling, være en organisasjon som gir medlemmer mulighet til å utvikle seg, stå sterkere i arbeidslivet og dra nytte av et bredt spekter av fordeler. Nå blir det et nytt år med spennende kurs, konferanser og utviklingsmuligheter.

Parat har inngått en langsiktig avtale med Høyskolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte.

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026

01

02

2026

JANUAR

2026

FEBRUAR

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

29

30

31

1

2

3

4

26

27

28

29

30

31

1

5

6

7

8

9

10

11

2

3

4

5

6

7

8

12

13

14

15

16

17

18

9

10 11

12

13

14

15

19

20

21

22

23

24

25

16

17

18

19

20

21

22

26

27

28

29

30

30

1

23

24

25

26

27

28

1

20.–22. januar, «Presentasjonsteknikk og kommunikasjon», 3 dager, Sanner, Alle 26. januar, Oppstart deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling – 3 timer, Høgskolen Kristiania, Alle 29.–30. januar, Hovedstyre/regionutvalg Samling, 2 dager

03

2026

MARS

2.–4. februar, «Grunnkurs 2 og 3» privat og kommune + oslo kommune, 3 dager, Olavsgaard, Privat + kommune 11.–12. februar, «Grunnkurs 1 region øst og region sør», 2 dag, Olavsgaard,region øst og region sør 12.–13. feb, «Tillitsvalgtes økonomiske verktøykasse: forhandling og innsikt», 2 dager, Olavsgaard, Privat og spekter 25.–26. februar, Parat og Tariffkonferansen, 2 dager, Clarion Hotel Oslo Airport, Alle

04

2026

APRIL

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

23

24

25

26

27

28

1

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

2

3

4

5

6

7

8

30

31

1

2

3

4

5

10

11

12

13

14

15

6

7

8

9

10

11

12

16

17

18

19

20

21

22

13

14

15

16

17

18

19

23

24

25

26

27

28

29

20

21

22

23

24

25

26

30

31

1

2

3

4

5

27

28

29

30

1

2

3

9

2. mars og 16. mars, «Ansettelsesråd», 1 dager, Nettbasert, Stat 3. mars, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle 3.–4. mars, HMS konferanse, 2 dager, Quality Airport Hotel, Gardermoen, Alle – Vernombud 9.–11. mars, «Konflikthåndtering – kommunikasjon og juss.», 3 dager, Sanner, Alle 16.–18. mars, «Grunnkurs 2 og 3 Stat», 3 dager, Sanner, Stat 18.–19. mars, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, Fysisk samling, Høgskolen Kristiania 24.–26. mars, «Forhandlingsteknikk offentlig sektor», 3 dager, Sanner, stat/kommune

17. april, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling 3 timer, Høgskolen Kristiania 21.–22. april, «Lederkurs», 2 dager, Olavsgaard, Ledere i stat 22.–23. april, «Praktisk organisasjonsarbeid», 2 dager, Olavsgaard, Alle, 28.–29 april, «Grunnkurs 1 – region øst og region sør», 2 dager, Olavsgaard, region øst og region sør

05

06

2026

MAI

2026

JUNI

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

27

28

29

30

1

2

3

1

2

3

4

5

6

7

4

5

6

7

8

9

10

8

9

10

11

12

13

14

11

12

13

14

15

16

17

15

16

17

18

19

20

21

18

19

20

21

22

23

24

22

23

24

25

26

27

28

25

26

27

28

29

30

31

29

30

1

2

3

4

5

5.–6.mai, «Grunnkurs 1 region midt og region nord», 2 dager, The Edge, Tromsø, midt og nord 5.–6. mai, «Grunnkurs 1 Vest», 2 dager, Edvard Grieg, Bergen, Vest

Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypningskurs

4.–5. juni, Statskonferansen, 2 dager, Quality airport Hotel, stat 10. juni, «Grunnkurs 1», 1 dag, Nettbasert, Alle

Grunnoplæring

Konferanser

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313

Lederprogram

Nr. 4 2025 | 29

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026

07

08

2026

JULI

2026

AUGUST

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

27

28

29

30

31

1

2

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

29

30

1

2

3

4

5

3

4

5

6

7

8

9

6

7

8

9

10

11

12

10

11

12

13

14

15

16

13

14

15

16

17

18

19

17

18

19

20

21

22

23

20

21

22

23

24

25

26

24

25

26

27

28

29

30

27

28

29

30

31

1

2

31

1

2

3

4

5

6

10.–14. august, Arendalsuka, En uke 25. august, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle 26.–27. august, regionmøte sør, 2 dager, Alle

09

10

2026

SEPTEMBER

2026

OKTOBER

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

31

1

2

3

4

5

6

28

29

30

1

2

3

4

7

8

9

10

11

12

13

5

6

7

8

9

10

11

14

15

16

17

18

19

20

12

13

14

15

16

17

18

21

22

23

24

25

26

27

19

20

21

22

23

24

25

28

29

30

1

2

3

4

26

27

28

29

30

31

1

1.–3. september, «Forhandlingsteknikk med økonomiforståelse privat/ spekter», 3 dager, Sanner, privat /spekter 8.–9. september, regionmøte i nord, 2 dager, Alle 10.–11. september, regionmøte i øst, 2 dager, Alle 15.–17. september, «Grunnkurs 2 og 3 privat + Spekter», 3 dager, Olavsgaard, Privat + Spekter 22.–23. september, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Quality Hotel Grand, Larvik, Alle 22.–23. september, regionmøte i midt, 2 dager, Alle 24.–25. september, regionmøte i vest, 2 dager, Alle

11

2026

NOVEMBER

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

26

27

28

29

30

31

1

2

3

6

7

9

10

13

14

4 5 11

12

12

2026

DESEMBER

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

8

30

1

2

3

4

5

6

15

7

8

9

10

11

12

13

16

17

18

19

20

21

22

14

15

16

17

18

19

20

23

24

25

26

27

28

29

21

22

23

24

25

26

27

30

1

2

3

4

5

6

28

29

30

31

1

2

3

2.–4. november, «Konflikthåndtering, kommunikasjon og juss», 3 dager, Nettbasert, Alle 5.–6. november, Parat lederkonferanse, 2 dager, Clarion hotel Oslo Airport, Stat 3.–4. november, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Olavsgaard, øst og sør 11.–12. november, «Arbeidstid» (skift-turnus eller arb.tid generelt), 2 dager, Olavsgaard, Ulike sektorer

Deltidsstudier for tillitsvalgte

30 |

Oppstart september, Deltidsstudiet – «Verdiskapning gjennom den norske modellen» – 7,5 stp, 3 timer, digitalt, Alle 13.–15. oktober, «Forhandlingsteknikk i offentlig sektor», 3 dager, Sanner, Off. sektor 16.oktober og 29.oktober, «Ansettelsesråd stat», 1 dager, Nettbasert, Stat 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 region vest», 2 dager, Edvard Grieg, Vest 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 midt og nord», 2 dager, Scandic Nidelven, midt og nord Oktober, Klimakonferanse, 1 dag, Kulturhuset, Oslo, Alle Oktober, Parat Luftfartskonferanse, 2 dager, Luftfart

Fordypningskurs

25.–27. november, «Grunnkurs 2 og 3 stat», 3 dager, Olavsgaard, Stat 25.–27 november, «Grunnkurs 2 og 3 privat og Virke HUK + KA», 3 dager, Olavsgaard, Privat, Virke-Huk +KA 25.–27. november, «Retorikk», 3 dager, Sanner, Alle 2. desember, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle

Grunnoplæring

Konferanser

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313

Lederprogram

KOMPETANSE | Kurstilbud

Kursåret 2025 – et år med bredt kompetanseløft

Parat har fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud.

2025 har vært et innholdsrikt år for Parat når det gjelder kurs og kompetanse­ utvikling. Gjennom året har vi arrangert hele 44 kurs og konferanser, i tillegg til en rekke webinarer, deltidsstudier, digitale kurs og mikrokurs. av: Christine Bar

D

ette har styrket våre tillitsvalgte og medlemmer med kunnskap om organisasjonsbygging, forhandlingsteknikk, konfliktløsning og økonomiske verktøy.

Medlemmene har også fått tilgang til foredrag, temakvelder og webinarer, organisert av regionavdelingene. For dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater, har vi tilbudt gratis teorikurs digitalt, og tilpasset ulike arbeidssituasjoner. Utdanningsstipend har vært tilgjengelig for dem som kombinerer jobb og utdanning, og våre medlemmer har fått rabatt på nettstudier ved Høyskolen Kristiania.

Hovedstyret har pekt på behovet for livslang læring, kompetanse for et arbeidsliv i endring og

verktøy for å håndtere omstilling og ny teknologi. Landsmøtet har vedtatt strategiske planer som Parat følger opp gjennom målrettede tiltak og videreutvikling av kursporte­føljen. Særlig har det vært fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud, og at tillitsvalgte får nødvendig opplæring for å ivareta medlemmenes interesser.

Parat samarbeider aktivt med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgiversiden for å utvikle relevante kurs og studier for fagarbeidere. Gjennom dialog med partene i arbeidslivet og treparts bransjeprogrammer, bidrar Parat til at medlemmene får kompetansen de trenger for å møte omstilling og stå lenger i arbeid.

Nr. 4 2025 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Amerikalinjen

Kulturen som får folk til å bli På Amerikalinjen i Oslo står ansatte og ledelse side om side. De serverer, rydder og snakker sammen. Her er arbeidsmiljøet preget av tillit, åpenhet og stolthet – midt i en bransje som ellers sliter med høy turnover. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Servitør og Parat-tillitsvalgt Savvas Michalakis beskriver et arbeidsmiljø som er preget av tillit og samarbeid – der ledelsen er synlig og oppfølgingen tett. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

L

ukten av nybakt brød blander seg med klirr av glass og lav summing fra kjøkkenet. Det er ettermiddag i Atlas Brasserie, og Savvas Michalakis er i ferd med å gjøre seg klar for kveldsskiftet. Han sjekker bordoppsett, nikker til kollegaene og fyller vannkaraffelen som alltid står på stasjon fire.

– Vi begynner gjerne rundt tre. Klokka fem åpner dørene, og da må alt være klart, sier han.

Savvas har jobbet på Amerikalinjen i flere år og er også er tillitsvalgt for Parat. Han vet at arbeidsdagen handler om mer enn servering. Han snakker om samarbeid, oppfølging og ledere som faktisk er til stede.

– Her føler vi oss sett og hørt. Ledelsen er synlig og følger oss opp. Det er lett å ta kontakt, enten du trenger faglig støtte eller bare en prat, forteller han.

merke siden 1919, da Den norske Amerikalinje holdt til her. Hundre år senere åpnet huset som hotell.

I dag huser Amerikalinjen 122 rom, brasseriet Atlas, cocktailbaren Pier 42 og jazzklubben Gustav.

Til tross for luksuriøse omgivelser og internasjonale priser er direktør Ørjan Lundmark klar på at suksessen begynner på innsiden.

– Vi har bevisst valgt å bygge kultur. Det finnes en tydelig sammenheng mellom fornøyde ansatte og fornøyde gjester. Når folk trives, leverer de bedre, og da kommer også resultatene, sier han.

Han beskriver Amerikalinjen som et sted der arbeidsmiljø, kontinuitet og trivsel er løftet opp som strategiske satsingsområder – ikke bare fine ord i en brosjyre.

– Vi måler medarbeidertilfredshet jevnlig, og det er faktisk en av våre viktigste styringsparametere, sier Lundmark.

Et historisk hus med moderne kultur Bygningen på Jernbanetorget har vært et lande-

Ledere som står i service – Vi leder ved å delta, ikke ved å kommandere.

Utsagnet kommer fra Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Hun står midt i serveringen, småprater med gjester og hjelper en kollega med å bære ut tallerkener.

– Jeg gjør det samme som teamet mitt. Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke.

Hun beskriver en hverdag med ærlige samtaler, raske avklaringer og liten avstand mellom leder og medarbeider.

– Folk kan komme til meg når som helst. Vi snakker åpent om utfordringer, og så finner vi løsninger. Det er det som skaper trygghet, sier hun.

Savvas nikker.

– Når du ser at lederen tar i et tak, får du lyst til å gjøre det samme. Det er liksom en kultur her – vi løfter sammen, sier han.

Trygghet, fleksibilitet og rom for folk I en bransje der turnover ofte er høy, har Amerika­ linjen valgt motsatt vei.

32 |

Amerikalinjen på Jernbanetorget i Oslo ble åpnet som hotell i 2019, hundre år etter at bygget først huset Den norske Amerikalinje. I dag rommer huset både restaurant, bar, hotell og jazzklubb – og et arbeidsmiljø der ansatte og ledelse går i takt. Foto: Strawberry

– Vi vil at folk skal bli. Det får du bare til hvis du ser hele mennesket, sier direktør Ørjan Lundmark.

Han forteller at lederne oppfordres til å kjenne medarbeiderne sine, følge opp individuelle behov og vise fleksibilitet i perioder der livet krever det.

– Det kan handle om småbarn, studier eller belastning. Når vi strekker oss litt, får vi igjen i form av lojalitet og motivasjon, sier han.

Lundmark selv startet i bransjen som tenåring med ambisjon om å bli kokk. Siden har han jobbet både på kjøkken, i servering og som sommelier, før han ble leder.

– Jeg vet hvordan det føles å stå på gulvet. Du blir ydmyk og lærer hvor viktig det er å bygge relasjoner.

«150 prosent bedre» Soussjef Marcel har erfaring fra andre restauranter og smiler bredt når han blir spurt om forskjellen.

– Arbeidsmiljøet her er 150 prosent bedre, sier han og ler. – Her støtter vi hverandre. Det er struktur, men også frihet.

Han peker på hvordan ledelsen gir ansvar og tillit.

– Du får rom til å tenke selv. Det gir energi, sier han.

Flere ansatte forteller at mange på huset har vært der helt siden åpningen i 2019. Det er uvanlig i denne delen av hotell- og restaurantbransjen.

– Folk vil bli, sier Savvas. – Når du blir lyttet til og føler deg trygg, har du ikke behov for å se deg om etter noe annet.

Når ting skjer – og blir løst Også på Amerikalinjen oppstår det problemer.

Rutiner ryker, vakter må endres, og kommunikasjon kan glippe.

– Forskjellen er hvordan du håndterer det, sier Savvas. – Her går det fort fra problem til løsning.

En e-post, et kort møte, så er vi i gang igjen.

Han mener åpenheten er nøkkelen.

– Du må kunne si fra uten å være redd. Det gjør at vi løser ting før de vokser, sier han.

Direktør Ørjan Lundmark sier at Amerikalinjen har gjort et bevisst valg om å bygge kultur – fordi fornøyde ansatte gir fornøyde gjester. Foto: Strawberry

Nr. 4 2025 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Amerikalinjen

Resepsjonen på Amerikalinjen – første møte med et hus preget av varme og profesjonalitet. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

– Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke, sier Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Soussjef Marcel Mihailov beskriver arbeidsmiljøet som «150 prosent bedre» enn andre steder han har jobbet – fordi ledelsen viser tillit og gir ansvar. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Resepsjonist Kei Shimizu har vært med siden åpningen i 2019. Hun beskriver Amerikalinjen som et sted der man «skaper magiske øyeblikk – for gjestene og for hverandre». Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

34 |

Dette samsvarer med hvordan direktøren selv beskriver lederrollen: som tilstedeværende, tillitsbasert og menneskelig.

– Vi leder gjennom dialog, ikke gjennom kontroll. Det gir både bedre stemning og bedre drift, sier Ørjan Lundmark.

Et sterkt partssamarbeid Hovedtillitsvalgt Carlos Felipe Cruz Gómez er for tiden i pappapermisjon, men er den som tok initiativet til å starte Parat-klubben på Amerikalinjen 16. januar 2023. Han forteller at bakgrunnen var uorganiserte timeplaner og at enkelte ansatte ikke fikk utbetalt korrekt lønn.

– Det var en del rot med timeplanene, men nå er det god kommunikasjon. Vi har ryddet opp, ansatte får riktig lønn, og vi kontrollerer timeplanene, sier Cruz Gómez.

For Savvas er samarbeidet mellom Parat og ledelsen en del av forklaringen på at miljøet fungerer så godt.

– Vi tar opp saker tidlig. Det er korte linjer, og vi finner løsninger sammen. Det skaper tillit.

Et eksempel er pensjonsordningen. Flere ansatte syntes systemet var vanskelig å forstå.

– Da laget vi sammen med ledelsen en enkel e-post med forklaring og kontaktpunkter. Det høres lite ut, men det gjorde folk tryggere, sier han.

Flere av kollegene bekrefter at organisering oppleves positivt og naturlig – ikke som noe som står i motsetning til ledelsen, men som en del av samarbeidet.

Teamfølelse og stolthet I resepsjonen møter vi Kei Shimizu, som har vært her siden åpningen. Hun beskriver jobben som å «skape magiske øyeblikk» for gjestene – og for hverandre.

– Vi har en sterk team-spirit. Jeg føler at jeg eier huset sammen med kollegene mine.

Bartender Valentine uttrykker det samme: – Det beste her er kommunikasjonen. Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også.

Den gjensidige stoltheten går igjen. Ansatte og ledelse beskriver hotellet som «et sted man begynner og blir».

Kultur som konkurransefortrinn Amerikalinjen er et av de mest profilerte hotellene i Oslo. Pier 42 er kåret til landets beste cocktailbar flere år på rad, og huset er omtalt internasjonalt for design og service. Men internt peker både ledelse og ansatte på menneskene som hovedårsaken til suksessen.

– Produkter kan kopieres – kultur kan det ikke, sier Ørjan Lundmark.

Han beskriver hvordan den felles kulturen må pleies hver dag, gjennom synlige ledere, korte kommunikasjonslinjer og små hverdagslige handlinger.

– Du må investere tid i folkene dine. Det er ikke tid du mister – det er tid du får tilbake, sier han.

Bartender Valentine trekker fram kommunikasjonen som nøkkelen til et godt arbeidsmiljø: «Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også».

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Fire grep som fungerer Når de ansatte blir bedt om å oppsummere hvorfor arbeidsmiljøet fungerer, lander de på fire punkter: 1. Synlig ledelse i drift.

Sjefene står i service og kjenner hverdagen.

2. Åpen kommunikasjon.

Det er trygt å si fra, og problemer tas tidlig.

3. Tillitsbasert oppfølging.

Struktur og frihet går hånd i hånd.

4. Reelt partssamarbeid.

Parat og ledelsen spiller på lag.

– Det er egentlig ikke magi, sier Savvas. – Bare godt samarbeid og mennesker som bryr seg.

Et hus folk blir i Når kvelden faller på og gjestene fyller rommet, er det lett å se hva de mener. Servitører, bartendere og ledere beveger seg i samme rytme. Tempoet er høyt, men rolig. Smilene virker ekte.

I et hus som ble bygget for dem som en gang dro ut i verden, har Amerikalinjen skapt en arbeids­ kultur som får folk til å bli.

Nr. 4 2025 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Julekalender

Nestleder i Parat, Rune Berge, under konferansen. Foto: Ole Lasse Holmlimo

Tradisjonen tro vil Parat også dette året arrangere sin egen digitale adventskalender.

Parats julenisser er allerede i gang med planlegging og innspilling av kalenderen – og lover at det som vanlig blir mange nøtter å knekke. Følg med på Parats hjemmeside, Facebook-side og nyhetsbrev.

Parats luftfartskonferanse

Tonje Sølland til Parat

I oktober gikk Parats luftfartskonferanse av stabelen på Gardermoen. På konferansen møtes piloter, teknikere, redningsmenn, ledere og politikere til en dag fylt med fag, politikk og sterke historier fra luftfartens virkelighet.

Konferansen har etablert seg som en møteplass for alle deler av bransjen – fra cockpiten og tårnet til hangarene og kontorene. Her møtes piloten og politikeren, redningsmannen og direktøren, for å snakke og lytte.

Målet er å gi innsikt i de store spørsmålene som bransjen står overfor: Hvordan samarbeider myndigheter og aktører for å sikre trygg og bærekraftig luftfart? Hva påvirker utviklingen framover, og hvordan kan ansatte i lufta og på bakken møte framtida best mulig?

Utdanningsstipend

Tonje Sølland skal være vikar for rådgiver Marie Gausel som går ut i permisjon fra og med januar 2026. Tonje er ansatt i general­ sekretærens stab og får permisjon fra stillingen som seniorrådgiver i Høyre, der hun har vært ansatt siden 2002.

Tonje Sølland.

Foto: Helene Husebø

Nye kontingentsatser i 2026

I overkant av 100 medlemmer i Parat har fått tildelt utdanningsstipend denne høsten. Hovedstyret har satt av 700 000 kroner til stipend, og 550 000 av dem er tildelt denne høsten.

Fra 1. januar 2026 økes maksprisen på kontingent til 620 kroner for medlemmer i Parat.

Dette gjelder de medlemmene som betaler 1,2 prosent av brutto lønn i kontingent.

Parats utdanningsstipend skal motivere og bidra til at medlemmer og tillitsvalgte utvikler sin kompetanse i organisasjons- og yrkeslivet.

For å søke om stipend til etter- og videreutdanning må du ha vært betalende medlem i Parat i minst ett år. Stipend tildeles to ganger per år, og søknadsfristene er 1. april og 1. oktober.

Stipendet skal dekke læremateriell, kurs- eller studieavgifter, reiseutgifter og eksamensavgifter. Det gis ikke stipend til dekning av tapt arbeidsinntekt, pc og internett. Det kan gis inntil 25 000 kroner per år for studier på videregående, fagskole, høgskole og universiteter.

For medlemmer av underorganisasjoner som betaler 1,4 prosent, blir maksprisen 723 kroner. Minimumskontingenten er fortsatt 100 kroner per måned.

36 |

For ikke yrkesaktive medlemmer, herunder pensjonistmedlemmer, er kontingenten 620 kroner per år fra 1. januar.

Elever og studenter betaler ikke kontingent.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon) Varamedlemmer: 1. Monica Karlsen 2. John Sverre Fæste Dahl 3. Monica Røynestad

Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner

Nr. 4 2025 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Vanskelig avslutning av ekteskap

Thore Eithun Helland Advokat

Veslemøy Lode Advokat

Grete Dieserud Advokat

Jeg har flyttet fra min ektefelle – og konflikt­ nivået er stort mellom oss. Vi har fått innvilget seperasjon, og vi ønsker å gå i gang med å skifte felleseiet. Men min mann er svært vanskelig, og han er krevende å kommunisere med. Når jeg kommer med et forslag, er han aldri enig.

Jeg er rådvill. Hva skal jeg gjøre for å få til en fornuftig økonomisk avslutning av dette ekteskapet? KI har forklart meg at det er to måter å gjøre dette på, enten ved et privat skifte eller ved offentlig skifte. Hvilken framgangsmåte er å anbefale?

Solveig

Svar: Skal dere kunne skifte privat, må dere bli enige om hvordan dette skal gjøres. Så lenge dere er enige, kan bestemmelsene i ekteskapsloven avvikes. Etter at enighet er oppnådd, bør dere regulere det meste i en avtale. Er det vanskelig å kommunisere med hverandre, kan et alternativ være at dere engasjerer en felles advokat. Er det ikke mulig, kan dere engasjere hver deres advokat.

Advokatene kan få til felles møter som muliggjør videre forhandlinger. Slik økes sannsynligheten for å få til en minnelig løsning.

Alternativet er at en av dere tar kontakt med skifteretten for å kreve et offentlig skifte. Retten vil da ofte engasjere en bostyrer som står for skiftet. Bostyreren er en advokat, og dere vil trolig trenge hver deres advokat. Det er viktig å være oppmerksom på at som en tommelfingerregel vil et offentlig skifte kunne ta minst ett år, og skiftet vil totalt kunne koste over kr 200 000. Følgelig er det mye å hente på å få til et privat skifte – for å korte ned tiden og holde kostnadene nede.

Thore

Syk på grunn av konflikt Må jeg delta i møte med arbeidsgiver når jeg har blitt syk på grunn av en konflikt med nærmeste leder, og all kontakt med arbeidsgiver oppleves som en ekstra belastning?

Eva

Svar: Ja, det skal en del til før man kan la være å møte eller nekte å ha en dialog med arbeidsgiver. Etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har arbeidstaker en medvirkningsplikt. Som syk arbeidstaker skal du ikke bare levere sykmel38 |

ding, men også informere om arbeidsevnen slik at arbeidstaker kan igangsette passende tilretteleggingstiltak for deg så raskt som mulig. Du har også plikt til å bidra i utarbeidelsen og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Målet er at du skal kunne komme tilbake til jobb, helt eller delvis.

Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for deg er vid. Først og fremst har du rett til tilrettelegging i din nåværende stilling, for eksempel tilpasninger i utstyr eller arbeidstid.

Medisinske grunner kan likevel gjøre at det er rimelig grunn til at en arbeidstaker kan nekte å bidra, men det skal en del til. Det er ikke gitt at stress og angst som utløses i etterkant av kontakten med arbeidsgiver er gode nok grunner.

Dersom du uten rimelig grunn nekter å medvirke, kan retten til sykepenger falle bort. Når det gjelder konflikter på jobb, er dette i utgangspunktet ikke en sykdom i lovens forstand. Det gir derfor ikke grunnlag for sykepenger. Vanskelige livssituasjoner, som langvarige konflikter på jobb, kan imidlertid utvikle seg til sykdom.

Veslemøy

Ikke betalt under sykdom Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Så ble jeg syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er det riktig?

Cecilie

Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene basert på gjennomsnittlig inntekt siste tre måneder før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats, deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.

Grete

Kan jeg gå ned i lønn ved omorganisering?

Jeg jobber i en relativt stor statlig virksomhet og lurer på hva som skjer dersom jeg i forbindelse med en omorganisering omplasseres til en lavere lønnet stilling i virksomheten. Vil jeg da beholde min nåværende årslønn? Og er det noe annet jeg må tenke på?

Tommy

Svar: Først vil jeg informere om at hvis du lurer på noe i forbindelse med dine rettigheter eller plikter, anbefaler vi at du kontakter din lokale tillitsvalgte i din virksomhet. Arbeidsgiver er pliktet til å informere alle de tillitsvalgte om prosessen før, under og etter en omorganiseringsprosess. I Hovedavtalen i staten (HA) står det i § 18.2 om drøftinger at saker som har betydning for de ansattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det. Derfor er det viktig å koble på din lokale tillitsvalgte ved omstillinger i egen virksomhet.

Hvis du fortsatt har spørsmål som du ønsker å få svar på, kan du selvsagt kontakte vår juridiske avdeling her i Parat. De kan bistå med opplæring om rettigheter og annet som er viktig å passe på når det er planer om omorganisering i din virksomhet.

Men når det gjelder dine rettigheter angående bibehold av nåværende årslønn, står det i Hoved­ tariffavtalen i staten (HTA § 10.1) at du har krav på å beholde din nåværende årslønn og stillingskode/-tittel på overgangstidspunktet som en personlig ordning. Dette endrer seg selvsagt dersom du søker og konkurrerer deg til en ny utlyst stilling i egen virksomhet.

Stein-Inge

Krav på permisjon?

Jeg jobber i en fylkeskommune og har fått tilbud om en helt fantastisk prosjektstilling i kommunen der jeg bor. Den skal etter planen gå over ett år. Jeg trives veldig godt i den jobben jeg har en fast stilling i, men jeg har veldig lyst til å få prøve ut denne prosjektstillingen. Har jeg rett eller krav på å få permisjon fra jobben for å prøve ut den andre stillingen? Jeg tør ikke å si opp den faste jobben min for å gå over i noe midlertidig.

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Anne

Svar: Det finnes ingen hjemmel for deg til å kreve å få permisjon fra din faste stilling, og en slik innvilgelse vil være avhengig av en avtale mellom deg og din arbeidsgiver. Jeg vil råde deg til å forsøke å fremheve de positive sidene ved denne arbeidserfaringen som nåværende arbeidsgiver forhåpentligvis kan ha nytte av når du etter en stund kommer tilbake til arbeidet. Det oppfordres til kompetanse­ hevende tiltak i tariffavtalen, og om dette kan klassifiseres som det, vil jeg anbefale deg å bruke det som et argument i dialog med arbeids­giveren din.

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Benedicte Søderlund Forhandler

Bjørn-Are

Halv skatt i desember Jeg har hørt at man betaler halv skatt i desember.

Stemmer dette?

Magnus

Svar: Ja, det stemmer. Om du får lønn sent i måneden, får du halv skatt på november-lønnen, mens du får halv skatt på desember-lønnen om du får utbetalt lønn tidlig i måneden.

Grunnen til at du får halv skatt i desember, er at du betaler litt mer i skatt hver måned resten av året.

Benedicte

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 4 2025 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2025 er: «NOTRE DAME ER ET VAKKERT SKUE» Den heldige vinneren er: Anne Merete Ranum Aas, fra Magnor.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. februar 2026.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 4/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 1

2

3

4

6

7

Loddrett 1. Bortkommen 2. Forlatt 3. Sjøfugl 4. Busken 5. Redskap 6. Kludre

8 9 10

Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. BEKKESTUA 2. BYGGE 3. DEISING 4. FANGSTFELT 5. FIKKEL 6. FORSERE 7. GESPENST 8. GESTUS 9. GROSSERER 10. MALAYISK 11. MAREHALM 12. MUSEFØRER 13. NØKKEBLOM 14. OXFORD 15. SJAKKSPILL 16. SPEKK 17. STRANDOMRÅDE 18. UTLEG

D T D QW D H O A A D B O K C D F M O R E R E S S O R G I E M O L B E K K Ø N A X B Q G O Y S A R E R Ø F E S U M F X S W N H V T S Y Y S U H B Q R C Y A E B Y G G E N T L G R E Y G C R Z W I E M A L A Y I S K M V A Y G N I S I E D E B D H O G M X O B J P P G R V T R Q Z G F A N G S T F E L T D O K X E F I K K E L S S N C J F C A S O L K B R R G F P S A X N S T R A N D O M R Å D E T O L Q U J Ø Y F A U T S E K K E B Q S L K E X W Y U D J J O K L

BEKKESTUA BYGGE DEISING FANGSTFELT Bokstavene i ordet under har blandet seg litt.

FIKKEL Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere FORSERE

bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint.

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

T

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

M

R

A

E

G

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. FEBRUAR 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 3/2025 er Sara Birgitte Bjørkhaug Gaski, fra Bergen.

NØKKEBLOM GESPENST OXFORD GESTUS SJAKKSPILL GROSSERER NOEN SMÅ HINT SPEKK MALAYISK OrdetMAREHALM starter med bokstaven F STRANDOMRÅDE Føde UTLEG MUSEFØRER Hurtigmat

SVAR:

FERDIGMAT

5

Futoshiki Vannrett 1. Aldeles 5. Fangstskute 7. Viske 8. Linje på kart 9. Klossete 10. Artikkel

F

D

I

FYLL INN ORDET:

Nr. 4 2025 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Tillit og ansvar – grunn­muren vi står på Norge har bygget et arbeids- og samfunnsliv på en unik styrke: tillit. Vi stoler på hverandre, vi stoler på systemene, og vi stoler på at vi kan finne løsninger sammen. Denne tilliten er ikke tilfeldig – den er et resultat av at vi alle tar ansvar.

T Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Frihet stiller store krav til ethvert menneske. Med frihet følger ansvar.

– Eleanor Roosevelt

42 |

illit og ansvar er gjensidig avhengige.

Uten ansvar mister vi tillit. Uten tillit blir ansvaret for tungt å bære. Derfor er det avgjørende at vi hver dag holder fast ved disse verdiene – i politikken, på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig.

I arbeidslivet ser vi dette tydelig når noen tør å varsle om kritikkverdige forhold. Varsling er ikke bare å si fra; det handler om å ha tillit til at arbeidsgiver og systemer vil håndtere saken på en rettferdig måte. Samtidig innebærer det et ansvar fra ledelsen – å bygge en kultur som tåler kritikk, og som faktisk lærer av den.

Det samme gjelder når vi ser på politikken.

Statsbudsjettet er mer enn tall i et regneark – det er en tillitserklæring. Arbeidstakere må kunne stole på at regjeringen leverer rammer som gir trygghet og forutsigbarhet. Det forplikter både myndighetene og oss som part i arbeidslivet til å ta ansvar for helheten.

Beredskap er et tredje eksempel. Når vi snakker om tilgang på mat og vann, er det en påminnelse om at vi aldri kan ta grunnleggende sikkerhet for gitt. Folk må kunne ha tillit til at samfunnet er forberedt hvis krisen rammer. Og vi som fellesskap må ta ansvar for å bygge robusthet – slik at vi står sterkere sammen når det gjelder.

Samtidig vet vi at et bærekraftig samfunn starter med et bærekraftig arbeidsliv. Høyt syke-

fravær og stort frafall er ikke bare individuelle utfordringer, men et felles ansvar. Arbeidsgivere og arbeidstakere må møtes med tillit, og finne løsninger som gjør at flere kan bli stående i jobb lenger. Det gir både enkeltmennesker og samfunnet bedre forutsigbarhet.

Og når vi vender blikket mot klimakampen, blir dette aller tydeligst. Norge henger etter EU i omstillingen. Skal vi forvente at folk har tillit til at vi tar klimautfordringene på alvor, må vi også ta ansvar for å levere på de målene vi har satt oss.

Derfor er Parat tydelige: Vi trenger en større satsing på den grønne omstillingen av arbeidslivet.

Du kan se hvilke klimagrep du selv kan ta, ved å ta testen på klimatesten.no.

Som arbeidstakerorganisasjon er vår rolle å være en stemme for både tillit og ansvar: tillit til at vi kan skape løsninger sammen, ansvar for å stå opp for våre medlemmer, og for et samfunn som er bærekraftig, rettferdig og trygt. For fremtidens arbeids- og samfunnsliv bygges ikke av tilfeldigheter. Det bygges gjennom verdier vi setter i praksis, dag etter dag.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 5,90 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 7,61 % kr 150.000 o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2.200 kost. 29.726 tot. kr 179.726

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke.

YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys