Mat- og meieriposten 5 2025_Hires

Der ost er kultur

Et godt første kapittel i Parat

De første månedene i Parat har gitt oss i NML en bekreftelse på at vi tok et riktig valg, og at vi er på riktig vei. Tillitsvalgte og medlemmer melder om rask, solid og profesjonell bistand fra Parats sekretariat – fra veiledning i tariffsaker til juridisk rådgivning i krevende omstillinger.

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat

ottar.olden@nml.no

Dette gir trygghet i hverdagen, og det styrker gjennomslagskraften vår når vi må stå i vanskelige prosesser.

Samtidig har vi sett resultater på en annen, men like viktig front: rekruttering. Vår vervekampanje i september har gitt flere nye medlemmer. Det er gledelig. Ikke bare fordi vi blir flere, men fordi hvert nytt medlem øker vår samlede evne til å påvirke rammevilkårene i matbransjen. Takk til alle som har bidratt med vervearbeid i bedrifter og lokallag. Og en tydelig oppfordring: La kollegene dine bli kjent med NML. Alle som har en jobb knyttet til matbransjen, er velkommen inn i den flotte NML-familien og Parat/YS. Denne høsten legges statsbudsjettet frem.

Gjennom Parat får NML tilgang til et profesjonelt apparat med kanaler inn mot beslutningstakere innen politikken. Det gir oss mulighet til å løfte bransjens behov og våre innspill tydeligere – om kompetanse og rekruttering, om beredskap og verdikjeder, og om forutsigbare rammer for norsk matindustri.

Vil også nevne omtalen av NML i NNN-arbeideren. For meg er det en bekreftelse på at NML har en viktig rolle å spille for medarbeidere i matbransjen som favner om alle, og som er partipolitisk uavhengig. Vi representerer en faglig tyngde og et perspektiv som både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter trenger å lytte til – særlig i tider med omstilling og knapphet på kompetanse.

Min største glede den siste tiden er likevel aktiviteten i lokallagene. Da NML Midt samlet fagfolk til faglig og sosial samling, så vi hva som er kjernen i NML: deling av kunnskap, nettverk på tvers av bedrifter, roller og generasjoner, og et fellesskap som gir energi til videre innsats.

Til slutt noen praktiske oppfordringer til alle våre medlemmer: I tillegg til å be om gode tilbud på bank- og forsikringstjenester fra Nordea og Gjensidige, benytt dere av Parat/YS’ rikholdige medlemstilbud og aktiviteter. Der finner dere kurs og konferanser, karriererådgivning, juridisk førstehjelp, rabattordninger og møteplasser – lokalt og nasjonalt. Bruk dem aktivt, tips kolleger om mulighetene, og inviter dem inn i NML.

Veien videre er klar. Vi skal fortsette å være tett på medlemmene, styrke tillitsvalgte med verktøy og støtte, og bruke Parat-fellesskapet til å gi NML enda større gjennomslag – i bedriftene, i forhandlingene og i politikken. Sammen løfter vi matfaget. Sammen bygger vi en sterkere framtid for norsk matindustri.

Innhold

Aktuelt fra inn- og utland

Aktiv medlemsuke i Midt-Norge

I høst ble det gjennomført en aktiv og givende uke i Midt-Norge.

NM i ost

NM i ost er en festdag for norske ystere.

Osteproduksjon i Sveits

En lang og uavbrutt tradisjon.

Masterne av matvitenskap

Les om masteroppgavene fra NMBU.

Kåseri

For 70 år siden

Fettsyrer i fettmolekylene

Eirin Storks doktorgrad viser interessante funn.

Kurs i 2026

Hverdagen på Amerikalinjen

Denne høsten har NML gjennomført en aktiv og givende uke blant medlemmer og tillitsvalgte i Midt-Norge. side 148

Bli med på en reise til Sveits – der osteproduksjon har en lang og uavbrutt tradisjon. side 155

Mat- og meieriposten

113. årgang

Utgis av: Parat

Parat,

Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

www.nml.no

www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 2704-1964

ISSN xx (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Robbie Conceptuel, Wikimedia Commons

Avbildet: Francesca Desidera Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 17.11.2025

Materiellfrist neste nummer: 6.2.2026

dommere

Foto: Helge Brekke

Foto: Ottar Olden

Foto: Sergio Zhukov

Enkel merking med blekk på D-pak – be om tilbud til din produksjonslinje i dag.

• Skrivehøyde: 34 mm

• Oppløsning: 600 dpi

• Printhastighet: 150 m/min

• To dyser sikrer redundans

• Bytt blekk under produksjon

• Koble sammen opptil 4 skrivehoder

Overtar sjefsstolen etter faren

Etter nesten 30 år som toppsjef i HennigOlsen Is, gir Paal Hennig-Olsen stafettpinnen videre til sønnen.

Fra høsten 2026 skal 36-årige Johan HennigOlsen lede familiebedriften videre – som fjerde generasjon iskremgründer.

– Jeg gleder meg til å fortsette den positive utviklingen, men først skal jeg ha en svenneperiode i cirka ett år, sier Hennig-Olsen i en pressmelding.

Familien tok beslutningen allerede i juni under et møte de selv kaller «Is i magen».

– Vi vil være åpne og gi alle god tid til omstillingen. Dette handler om trygghet for våre ansatte, kunder og leverandører. Nå skal Johan og jeg gå i tospann et års tid for å sikre en smidig overgang, sier Paal Hennig-Olsen. @matvareWatch

Havregrøt blir stadig mer populært i Norge

Grøten er spesielt populær blant yngre kvinner. En undersøkelse fra Norstat viser at 29 % av kvinner under 40 år spiser havregrøt ukentlig, sammenlignet med 21 % over 40. For menn er tallene lavere. Totalt spiser over 800 000 nordmenn grøt hver uke. Grøtens comeback skyldes dens sunne og fleksible egenskaper, særlig når den lages med melk, som gir et komplett næringsinnhold. Den kan enkelt varieres med ulike toppinger og appellerer til unge voksne som ønsker mettende og trygg mat. @matvareWatch

EU ber om innspill til økoregler

Europakommisjonen inviterer næringsaktører til å komme med forslag til hvordan økologiregelverket kan forenkles. Målet er å redusere administrative byrder og legge bedre til rette for vekst og konkurranseevne i økologisk produksjon i EØS-området.

Disse er allerede identifiserte som mulige områder:

• Husdyrproduksjon – regler for veterinærbehandling og dyrevelferd

• Rengjøring og desinfisering – bruk av produkter og stoffer i foredlings- og lagringsfasiliteter

• Omsetning i småskala – krav til virksomheter som selger økologiske produkter i løsvekt

@matvareWatch

Forbudt å reklamere for usunn

mat og drikke mot barn

Nå er det forbudt å markedsføre usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, men sponsing av idrett og kultur er fortsatt tillatt. Forskriften som har trådt i kraft inneholder flere unntak som gjelder sponsing. Det betyr at næringslivet fortsatt kan sponse barneidrett og lignende.

– Vi er opptatt av at barn og unge skal ha god helse, og at det skal være lett å ta gode valg i hverdagen. Det bidrar denne forskriften til, og den viser at regjeringen tar folkehelse på alvor. Det er jeg stolt over, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap). @regjeringen.no

Finn A. Weltzien er ny direktør i Nofima

Finn A. Weltzien er ansatt som direktør for akvadivisjonen i forskningsinstituttet Nofima. Stillingen er et vikariat frem til neste sommer. Weltzien er professor i fysiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og han har tidligere vært prorektor for forskning og innovasjon. Han tar permisjon fra sin stilling ved universitetet for å lede divisjonen, som har forskningsavdelinger innen blant annet fiskehelse og produksjonsbiologi. – Jeg ser veldig frem til å starte i Nofima og blir motivert av muligheten for å rendyrke ledelse på mitt eget fagområde, sier Finn A. Weltzien i en pressemelding. @Nofima

Orkla stenger ned dansk pastafabrikk

Orkla Danmark legger ned Pastellafabrikken ved årsskiftet, noe som fører til at rundt 20 ansatte mister jobben. Fabrikken har produsert pasta i Skovlund i 28 år, og produksjonsbygget vil bli lagt ut for salg. Orkla opplyser at de vil forsøke å hjelpe de ansatte med å finne nye jobber.

@matvareWatch

Dragsbæk overtar Orklas plantebaserte produksjon

Orkla Danmark overlater nå både salg og produktutvikling – inkludert merkevaren Greens’n’More – til det Orkla-eide selskapet Dragsbæk.

Bakgrunnen for beslutningen er en ny strategi der de ønsker å fokusere på færre forretningsområder med større vekstpotensial. Dragsbæk, som allerede har erfaring med deler av Naturli’-merket, anses som godt rustet til å videreutvikle plantebaserte produkter. @medierMejeri

Foto: Wikimedia Commons

Finn A. Weltzien. Foto: Reidun Lilleholt Kraugerud / Nofima

Tine Meieriet Brumunddal bygger ut

For å møte økende produksjonsbehov vil meieriet på Brummundal bygges ut.

Meieriet, som ligger i Ringsaker og har 160 ansatte, produserer blant annet Litago, YT, KOS-desserter og langtidsholdbare melk- og fløteprodukter. Totalt produseres rundt 100 millioner enheter årlig.

Utbyggingen inkluderer et nytt, robotisert kjølelager med plass til 22 000 paller – en kraftig økning fra dagens kapasitet på 2 600. I tillegg skal et renseanlegg bygges, og et eldre lagerbygg rives. Prosjektet er i konkretiseringsfasen, og byggestart er planlagt i 2026. @matvareWatch

25 000 melkekyr kan bli slaktet i Sveits

Sveits står overfor et betydelig overskudd av melk. Det skyldes både fallende eksport og uvanlig høy produksjon. Eksporten av sveitsiske oster som Gruyère og Emmentaler har falt med hele 55 prosent i august, blant annet på grunn av en ny amerikansk toll på 39 prosent, svekket dollar og økte priser. I tillegg har gunstig vær ført til økt melkeproduksjon. Ifølge meieribransjens organisasjon Milch har landet nå et overskudd på rundt 5 prosent. For å håndtere dette foreslår organisasjonen å slakte 25 000 flere melkekyr enn normalt. @medierMejeri

Til minne om Sverre Sørbø (1924–2025)

Det er med sorg og dyp takknemlighet vi har mottatt budskapet om at vårt æresmedlem Sverre Sørbø er gått bort, 101 år gammel.

Sverre var en bauta i meierifaget, i NML og i samfunnet. Med bakgrunn fra Elven på Dovre, Statens Meieriskole i Trondheim og Norges Landbrukshøgskole på Ås, satte han dype spor gjennom et liv viet meieribransjen og offentlig forvaltning.

Som meieribestyrer og samfunnsbygger i Alvdal var han sentral i utviklingen av lokalt næringsliv, fra meieri og sagbruk til etableringen av Synnøve Finden og Huset Aukrust. Han så helheten mellom fag, næring og lokalsamfunn og arbeidet utrettelig for å skape aktivitet og arbeidsplasser.

Gjennom sitt mangeårige engasjement i NML – både lokalt og som hovedstyreleder – gjorde Sverre en formidabel innsats for medlemmene og for nordisk samarbeid. Han var en tydelig stemme for fagets betydning, kunnskap og kvalitet.

Sverre kombinerte faglig klokskap med varme og samfunnsansvar. Han minnet oss om hvordan meieriene bygde distriktene, og advarte tidlig mot å miste det lokale engasjementet som har båret næringen fram.

For oss i NML vil han stå som et forbilde – en hedersmann med skarpt hode, varmt hjerte og sterk tro på fag, fellesskap og framtid. Vi lyser fred over Sverre Sørbøs gode minne.

På vegne av Norske Mat- og meierifolks Landsforening (NML)

Aktiv medlemsuke i Midt-Norge

Denne høsten har NML, i samarbeid med Parats regionkontor, gjennomført en aktiv og givende uke i Midt-Norge. Målet var å kombinere studentkontakt, bedriftsbesøk og medlemsmøter – og resultatet ble både gode samtaler, ny kunnskap og rekruttering av nye medlemmer.

av: Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

Uken startet i Trondheim, der NML besøkte studentene ved studieprogrammet Matvitenskap, teknologi og bærekraft på NTNU.

Verdien av å være organisert

I samarbeid med linjeforeningen Cibus ble det arrangert en kveld hvor studentene fikk høre om jobbmuligheter innen matbransjen, viktigheten av partssamarbeid og betydningen av å være organisert. NML benyttet også anledningen til å fortelle om hva et medlemskap i NML i Parat kan bety i overgangen fra studier til arbeidsliv.

Bedriftsbesøk hos TINE

Neste stopp var TINE Meieriet Tunga, der NML og Parat møtte både eksisterende og potensielle medlemmer. Dagen ble rundet av med et medlemsmøte som ga rom for nyttige diskusjoner og erfaringsdeling.

Påfølgende dag gikk turen videre til TINE Sentrallager Heimdal. Også dette besøket førte til gode samtaler med ansatte. Besøkene i Trøndelag er alltid trivelige, som vanlig var engasjementet stort og miljøet inkluderende.

Besøkene i Trøndelag er alltid givende.

Ottar Olden

Flotte medlemmer under bedriftsbesøk hos TINE Meieriet Tunga. Foto: Ottar Olden

Gode samtaler med de ansatte hos TINE Sentrallager

Spennende oppgaver og fine medlemsmøter møtte NML på TINE Meieriet Tunga. Foto: Ottar Olden

Heimdal. Foto: Ottar Olden

Sammen med linjeforeningen Cibus arrangerte NML studentkveld på NTNU. Både faglig innhold og ost stod på menyen. Foto: Ottar Olden

FAGSAMLING I MIDT-NORGE:

Fag og fellesskap i Selbu

NML har fem lokallag: Sønnenfjelske, Sør, Vest, Midt og Nord. Hvert lokallag har egne vedtekter, årsmøte og lokalt styre, og driver faglige og sosiale aktiviteter som samler fagfolk på tvers av bedrifter i mat- og meieribransjen gjennom året. I høst var det duket for fagsamling i Midt.

av:

Ottar Olden

Seniorrådgiver

i NML / Parat ottar.olden@nml.no

Om lag 45 medlemmer fra NMLs lokallag i MidtNorge møttes fredag 3. oktober på TINE Meieriet Selbu til fagdag, årsmøte og sosial kveld.

Programmet strakte seg fra lunsj og omvisning, til kveldsmiddag. Rammen var nettopp slik mange ønsker seg: mye fag, viktig medlemsinformasjon om fagforeningen, gode smaker og god tid til praten kollegaer imellom.

Omvisning med fagfokus – og ost i verdensklasse Vertskapet på TINE Meieriet Selbu leverte en engasjert og grundig runde i produksjonen.

Spørsmålene satt løst, og det var tydelig at faginteressen preget både pauser og rundturen i meieriet.

Mange la også merke til den gjennomgående ordenen og renholdet i meieriet – en trygghetsmarkør når man lager blåmuggoster og salatoster side om side. Smaksbordet bød på alle fem varianter av TINEs salatoster og et rikt utvalg av blåmuggoster fra Selbu. I tillegg hadde kolleger fra TINE Meieriet Verdal med seg smaksprøver av TINE Cheddar – blant annet en imponerende velsmakende 6-åring – og Jarlsberg.

Ottar Olden

Det var stinn brakke under fagsamlingen. Foto: Ottar Olden

TINE Meieriet Selbu:

• Produserer: blåmuggost (Selbu Blå®-serien, Norzola® og Normanna®) samt TINE Norsk Salatost i flere varianter

• Særpreg: TINEs eneste anlegg for blåmuggost og salatoster

• Bemanning: ca. 25 årsverk (våren 2025), en hjørnesteinsbedrift i Selbu

• Anleggssjef: Heidi Kristin Mathisen

Kort fra fagdelen og årsmøtet

Etter en rikholdig lunsj ga meierisjef Heidi K. Mathisen en oppdatert orientering om meieriet, historikken og dagens drift. Rundt 25 medarbeidere produserer om lag 1000 tonn spesialost årlig, og det har skjedd mye de siste ti årene.

Deretter delte undertegnede erfaringer fra overgangen til NML i Parat, før Anita Rosmæl, rådgiver i Parat, orienterte om muligheter, kurs og webinarer i Parat.

Årsmøtet i NML ble gjennomført på ettermiddagen før turen gikk videre til «Jentene på tunet» for middag og sosialt samvær. En lang og lærerik dag ble avrundet med busser tilbake til Verdal og Tunga.

Man fikk selvsagt smake på blåmuggostene som meieriet produserer: Selbu Blå®-serien, Norzola® og Normanna®. Foto: Ottar Olden

Hos TINE Meieriet Selbu produseres både blåmuggost og salatost. Foto: Ottar Olden

Om lag 45 medlemmer fra NMLs lokallag i Midt-Norge møttes på TINE Meieriet Selbu. Foto: Ottar Olden

Vertskapet på TINE Meieriet Selbu leverte en grundig omvisning i produksjonen. Foto: Ottar Olden

Fellesskapet som gjorde Norge til osteland

I september ble NM i ost arrangert på Vulkan i Oslo – en festdag for norske ystere, dommere og osteentusiaster. Men bak all smakingen og medaljene ligger et større prosjekt: å bygge kunnskap, fellesskap og stolthet i et fag som på få tiår har gjort Norge til et osteland i verdensklasse.

av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

– Kompetanse er nøkkelen til at vi har kommet dit vi er i dag. Gjennom kurs, samarbeid og deling har små ysterier fått selvtillit til å satse, sa Camilla Sæbjørnsen fra Norsk Gardsost da hun åpnet fagprogrammet tidligere på dagen.

Deling som drivkraft

Norsk Gardsost står bak NM i ost, og Sæbjørnsen har vært sentral i å bygge opp miljøet siden begynnelsen av 2000-tallet. Hun minnet om hvordan regelverket ble endret slik at små ysterier kunne bruke upasteurisert melk, og hvordan kurs og nettverk gradvis løftet håndverket. Resultatet er en delingskultur som er sjelden i matbransjen.

På bordene foran dommerne ligger beviset: mer enn 300 oster fra 77 produsenter fra gårder over hele landet. Kvaliteten har aldri vært høyere.

Fra landsutstilling til verdensnivå

Dommer og bransjeveteran

Arnt Langen har dømt ost i både NM og VM, og mener årets nivå viser hvor langt norsk ost har kommet.

Foto: Andreas Lapinskas

Dommer og bransjeveteran Arnt Langen har vært med siden de første landsutstillingene rundt årtusenskiftet.

– Uten slike arrangementer hadde småskalaproduktene aldri hatt samme løft, sier han og legger til at dommernes tilbakemeldinger er like viktige som medaljene.

– Det er læringen som utgjør forskjellen. I dag er nivået så høyt at vi snakker om verdensklasse.

Han peker på råvaren som Norges trumfkort: streng dyrevelferd, lav antibiotikabruk og beiter med stort artsmangfold gir melk av uvanlig god kvalitet. Når håndverket bygges på et så solid grunnlag, kan norske oster konkurrere internasjonalt.

En smak av samhold

Mens dommerne vurderer smak, konsistens, aroma og modning, fylles foredragslokalet av nysgjerrige

besøkende. Foredragene og smakingene i etasjen under dommerlokalet er åpne for publikum, og praten flyter like lett som sideren i glassene.

På scenen står blant annet yster Tim Reidar Stenberg fra Hol Ysteri. Han har både deltatt og dømt i NM, og vet hvor mye konkurransen betyr for produsentene.

– Slike arrangementer er kjempeviktige for å synliggjøre mangfoldet. Hvis ingen deltar, skjer det ikke. NM gir oss mulighet til å vise hva vi kan, og for forbrukeren blir det en reise i kvalitet, sier han.

Fra disk til middagsbord

Et tema gjennom dagen er hvordan norsk ost kan bli mer brukt i hverdagen. Kokk og forfatter Lise Finckenhagen mener mange forbrukere rett og slett ikke vet hvordan de kan bruke norske oster.

– Jeg vil smake den norske varianten av klassikerne vi kjenner, men forbrukerne trenger mer veiledning. Hvilken norsk ost kan du bruke i stedet for parmesan eller gruyère? sier hun.

I panelet sitter også Einar Gundersen fra MENY, som nikker gjenkjennende.

– Vi har mye informasjon, men kunden får det ikke alltid med seg. Jobben er å gjøre ostene synlige der folk faktisk handler, sier han.

Sammen peker de på behovet for en tydeligere nasjonal formidling – et sted der norske oster presenteres side om side med tips og oppskrifter som gjør det enkelt å velge lokalt.

Rekruttering til faget

Rekruttering handler ikke bare om forbrukere, men også om å få flere unge inn i faget. Hallgerd Tronsmoen fra Lillehammer videregående skole underviser i matfag og deltok i paneldebatten.

Dommere under NM i ost 2025 vurderer lukt, smak og konsistens på årets bidrag. Over 300 oster fra hele landet ble bedømt før vinneren ble kåret på Vulkan i Oslo. Foto: Helge Brekke

Et variert utvalg av norske oster ble presentert under NM i ost 2025 på Vulkan. Arrangementet viste bredden i norsk osteproduksjon – fra tradisjonelle typer til nye varianter.

Foto: Helge Brekke

– Når elever får oppleve konkurranser som dette, ser de hvor stort og spennende faget er, sa hun. Hun mener praksisnær undervisning og samarbeid med bedrifter kan bidra til å bygge stolthet og interesse for håndverket. Flere i panelet tok til orde for å etablere en egen skolekonkurranse under NM i 2027 – en idé som ble møtt med applaus fra salen.

Fellesskapets betydning

Når Camilla Sæbjørnsen ser tilbake på arrangementet, beskriver hun NM 2025 som et vendepunkt. – Jeg opplever at bransjen har modnet. Det handler ikke lenger bare om hvem som vinner gull, men om å løfte hverandre, sier hun.

Hun mener delingskulturen mellom ysterne er grunnen til at Norge har tatt så store steg. – Vi er et lite land med mange små ysterier, men vi har valgt å samarbeide. Det har gjort oss til et osteland, sier hun.

Et felles løft

Da dommerpoengene ble telt opp på kvelden, gikk tittelen Årets ost 2025 til Kongeosten fra Hitra Gårdsmat, som er en fastost laget av økologisk, upasteurisert kumelk. Men selv for dem som ikke vant, var stemningen preget av fellesskap og stolthet.

Ansatte og medlemmer i Norsk Gardsost utenfor Vulkan under NM i ost 2025. Ytterst til venstre står daglig leder Camilla Sæbjørnsen. Foto: Helge Brekke

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler. Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikringsordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

Modning av Gruyère-ost i Gruyères, Sveits. Foto: Robbie Conceptuel, Wikimedia Commons

Osteproduksjon i Sveits – en lang tradisjon

Osteproduksjon i Sveits har en lang uavbrutt tradisjon, der vi finner sikre kilder på osteproduksjon tilbake til 1200-tallet.

av: Siv B. Skeie, professor ved NMBU

Sveits har, som Norge, store arealer med fjellbeite som fortsatt aktivt utnyttes. Det praktiseres fortsatt aktiv seterdrift i stor utstrekning, og Alpene danner grunnlaget for denne driften.

Alp, den store setra

Når vi nordmenn tenker på Alpene, tenker vi høye fjell med skarpe topper, men for en Sveitser er en alp en stor seter. Bøndene som har gården sin i dalene på vinterstid, flytter folk og fe opp til alpen i juni, og der blir de til slutten av september. Denne flyttingen er fortsatt en stor begivenhet både for bøndene selv, men også for bygdefolket og turister. Når de bufarer hjem fra fjellet i september, pyntes kyrne og går i prosesjon ned til bygda. Da har bølingen forrang på veien foran all annen trafikk.

Alpene ligger ofte slik plassert at de ikke har veiforbindelse, eller veien er så dårlig at man ikke kan komme frem med bil. Samtidig er både kyr og geiter i høylaktasjon (som betyr de produserer mye melk) i denne perioden, og den eneste løsningen er da å foredle melken på alpen. Derfor har en alp også et eget ysteri.

Skifter ostetype i løpet av sesongen På alpen produseres ost hver dag av fersk melk, og man produserer ulike ostetyper avhengig av lokale tradisjoner og hvor mye melk man har. Ofte skifter man ostetype mot slutten av sesongen når melkemengden går noe ned. Skal man produsere store oster som Gruyère eller Emmental, trengs det mye melk. Til ti kilo ost trengs normalt 100 liter melk.

Når kyrne blir bufart hjem til dalen fra fjellet, blir de pyntet og bejublet av publikum. Foto: Sergio Zhukov

Veldig mange sveitsiske oster kittmodnes, som betyr at overflaten vaskes daglig med en blanding av salt og en kittkultur (modningsbakterier som vokser på overflaten av osten). Sammen med melkesyrebakteriene som man tilsetter under ysting, bidrar de til at osten får akkurat den smaken som er typisk for den spesielle osten som man produserer.

Balansert smak

Når osten modnes på denne måten, betyr størrelsen på osten ganske mye. Er osten stor, er den relative overflaten mindre, og bakteriene inne i osten betyr mer for modningen enn de som er utenpå. Når osten er mindre, vil den relative overflaten være større og osten preges mer av kittkulturen på overflaten.

Kittkulturen er spesielt god på å bryte ned aminosyrer til aromakomponenter, og om disse får utvikle seg optimalt, får man en balansert smak som preges melka, ystingen og modningen. På slutten av sesongen ystes det hovedsakelig små oster, som Mütschli, som gjerne er av den bløte typen.

Unik vegetasjon = unik smak

Vegetasjonen i Alpene er rik. Urtene og blomstene som kua spiser, preger osten. Derfor er ost produsert på alpene svært populær blant forbrukerne. Mye av salget foregår på alpen og på restauranter som ligger i tilknytning til gondolene. Ostenes varemerke er gjerne knyttet til den regionen den er produsert i.

Ostekultur som bærebjelke

En bærebjelke i sveitsisk osteproduksjon er ostekulturene deres. Det nasjonale sveitsiske forskningsinstituttet, Agroscope, har gjennom de siste 100 årene aktivt samlet inn og tatt vare på bakteriekulturer som de holder i hevd, og som distribuerer ut til produsentene. På denne måten kan osteprodusentene opprettholde tradisjonell ysting basert på tradisjonelle kulturer uten å risikere å forurense kulturene med uønskede bakterier. Agroscope har også et aktivt korps av rådgivere som bistår produsentene med alt fra jurhelse til ostekvalitet. Når en produsent får et problem, henvender de seg til den regionale kantonale rådgiveren. Om ikke denne klarer å løse problemet, overføres dette til Agroscope, som da bruker en vitenskapelig tilnærming.

Forskning mellom Norge og Sveits

Når geitene er på fjellbeite i Norge, øker antallet somatiske celler (celletallet) i melka. I kyr er et høyt celletall en indikasjon på jurbetennelse, men gjennom prosjektet «GoatMilkSCC» har vi funnet ut at denne sammenhengen ikke er så klar i geitemelk. Har geita en jurbetennelse øker celletallet, men økningen kan også ha andre årsaker.

GoatMilkSCC er et prosjekt ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) som finansieres av FFL/JA (Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri), TINE og NSG. Prosjektet har et samarbeid med Agroscope i Sveits.

Siden sveitserne også har aktivt bruk av fjellbeite, er det interessant å studere hvordan celletallet i geitemelk utvikler seg når de sveitsiske geitene er på fjellbeite. Prosjektet har vist at man ikke har samme utvikling i Sveits som i Norge. I Sveits ser man en økning i celletallet ved brunst i september. Dette er heller ikke relatert til jurbetennelse. I Norge kamufleres dette trolig av at celletallet på dette tidspunkt allerede er høyt ettersom brunst skjer like etter at geitene kommer ned fra fjellbeite.

Geitemelka i Sveits

For å lære litt mer om sveitsisk geitemelkproduksjon besøkte vi gårder, alper og små og store ysterier som foredler geitemelk.

Vi lærte at produkter av geitemelk øker i popularitet. Noen av ysteriene vi besøkte, leverte det meste av produksjonen sin til eksklusive osteforretninger i Zürich, Bern og Lusern. På noen av alpene hadde de høy omsetning til dagsturister, og det var spesielt ulike typer ferskost som kundene etterspurte.

Felles for alle ysteriene, både store og små, var utvalget av oster som de produserte. Dette lot seg gjøre fordi mye av ystingen var håndarbeid. Det er imidlertid tungt arbeid, og de som arbeider her imponerer med sin muskelstyrke og smidighet. Først er det mye løft i ysteriet, og så skal ostene snus.

Mange modner osten selv, men mange selger osten relativt fersk til et firma som lagrer osten videre. Basert på erfaring og solid kunnskap om ost, velger de ut ysterier som yster ost som egner seg for modning, kjøper osten og lagrer den videre. Er de dyktige, utvikler de fleste av ostene seg godt. Det er disse firmaene som i stor grad leverer ost til butikkene i Sveits (og til Norge).

Geissä Chuglä produsert ved Odermatt Käserei.

Foto: Beate Bjørgan

energi AUDIT

Identifiserer potensielle besparelser på ditt damp- og kondensatsystem

Med en energi audit får du:

Gjennomgang av termisk energiforbruk

Vurdering av forbedringspotensialet

Anbefalinger for energisparing og varmegjenvinning

Produktivitetsforbedringer

Systemoptimalisering

LA OSS TA ET DYPDYKK INN I DAMP- OG KONDENSATSYSTEMET DITT...

Masterne i matvitenskap

Studentene som studerer matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), bruker deler av sitt femte studieår på arbeidet med sin masteroppgave. Her får du lese om masteroppgavene som ikke er konfidensielle.

Oppgavene, som er små forskningsprosjekter, kombinerer teori og praktisk laboratoriearbeid, og dekker ulike tema som inngår i studiet. Oppgavene fra 2024 spenner mellom alt fra gjenbruksmuligheter for emballasje til faktorer som påvirker kvalitet av meieriprodukter, og fra effekt av prosessering på fordøyelse til studier av mikroorganismer i surdeig.

oppgaven her:

https://nmbu.brage.unit.no/ nmbu-xmlui/handle/ 11250/3147963

Effekt av vekst av psykrotrofe bakterier i fløte og syrningstemperatur på rømmekvalitet

av: Marie Skurdal Tofte

Denne studien undersøkte hvordan råvarekvalitet, prosessparametere og lagring påvirker kjemiske, mikrobiologiske, reologiske og sensoriske egenskaper i seterrømme. Målet var å vurdere effekten av psykrotrof bakterievekst i fløte og ulike syrningstemperaturer på rømmekvalitet.

Rømme med 35 % fett ble produsert med totrinns homogenisering (50/30 bar). For å simulere dårlig råvare ble fløte tilsatt Pseudomonas spp. etter termisering. En del gikk direkte til produksjon («god fløte»), mens resten ble lagret ved 6 °C i 6 dager. Syrning ble utført ved 21 °C eller 25 °C.

Prøver ble analysert etter 0, 3 og 5 uker, med sensorisk analyse etter 3–4 uker. Høyere syrningstemperatur reduserte syrningstiden med ca. 6 timer, mens dårlig fløte økte den med ca. 3 timer.

Dårlig fløte ga høyere innhold av peptider og frie aminosyrer i sluttproduktet.

Syrekulturens metabolisme ble påvirket av både fløtekvalitet og temperatur, noe som kan skyldes endret sammensetning eller aktivitet. Rømme fra dårlig fløte fikk grovere gel, mens gel fra god fløte var mer påvirket av temperaturen.

Lav syrningstemperatur ga et mer ønsket sensorisk preg: blank, glatt, tynnere konsistens, uten melent preg. Ulik fløtekvalitet ga salgbar rømme etter 3–4 uker, men med ulike kvalitetsprofiler.

Konklusjonen er at både råvarekvalitet og syrningstemperatur påvirker sluttkvaliteten, og at prosessjusteringer og streng råvarekontroll er viktig i meieriindustrien.

Les hele

Marie Skurdal Tofte. Foto: Privat

Identifisering av barrierer og krav knyttet til ombrukbar plastemballasje for meieriprodukt

av: Jenny Lu Chen Lindberg og Erlend Kristoffer Staavi

Verden står overfor store utfordringer knyttet til produksjon og håndtering av engangsemballasje. Denne oppgaven fokuserer på spann av polypropylen (PP), brukt i direkte kontakt med næringsmidler. Som svar på EUs Packaging & Packaging Waste Regulation (PPWR) har TINE SA undersøkt muligheter for et ombrukssystem for slike spann.

Vask og rengjøring er en nøkkelutfordring ved ombruksemballasje, da hygieniske og regulatoriske krav alltid må være oppfylt. Oppgaven undersøkte problemstillinger knyttet til ombruk gjennom et vaskeforsøk som simulerte en ombrukssyklus. PP-spann ble vasket gjentatte ganger og utsatt for mekanisk slitasje.

Kvalitative og kvantitative analyser vurderte endringer i fasong, slitasje og hygiene. Et lagringsforsøk med yoghurt i ombruksspann inkluderte mikrobiologiske og sensoriske analyser. I samar-

beid med Thon Hotel Opera ble det også gjort en prøverunde for å kartlegge praktiske utfordringer og krav ved etablering av et slikt system.

Mulige forbedringer av PP-spann for økt holdbarhet og bedre resirkulerbarhet ble diskutert. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller, men indikerte at gjentatt vask og mekanisk belastning kan endre overflatestrukturen.

Videre forskning er nødvendig for å avgjøre om PP-spann kan inngå i et fremtidig ombrukssystem. Oppgaven gir innsikt i hva som må vurderes ved overgang til ombruk, og kan bidra til å utvikle mer bærekraftige løsninger for å redusere engangsemballasje i næringsmiddelindustrien.

Les hele

oppgaven her:

https://nmbu.brage.unit.no/ nmbu-xmlui/handle/ 11250/3147927

Effekt av mikrobiell proteolyse i fløte, homogeniseringsmetode og lagringstid på rømmekvalitet

av: Hilde Hamremoen Tørud

Flere kvalitetsparametere i rømme, som konsistens, smak, lukt og utseende, påvirkes av råvare, produksjonsprosess og distribusjon. Denne masteroppgaven undersøkte betydningen av proteolytisk aktivitet i fløte, homogeniseringsparametere og lagringstid. Varmestabile proteaser i råmelk kan gi bismak og teksturfeil, og det er ønskelig å minimere denne aktiviteten. Ett-trinns homogenisering gir større fettkuler enn totrinns, noe som påvirker tekstur og viskositet.

Fløte (35 % fett) ble inokulert med Pseudomonas i 0 og 6 døgn for å fremprovosere proteolyse. Rømme ble deretter produsert med både ett- og totrinns homogenisering, noe som ga fire typer rømme. Prøvene ble lagret i 0, 3 og 5 uker ved 4 °C. Tre produksjonsgjentak ble gjennomført,

med mikrobiologiske, kjemiske, reologiske og sensoriske analyser, samt med linjalmetode og mørkefeltmikroskopi.

Både fløtekvalitet og homogenisering påvirket syrekulturens metabolisme. Fløte inokulert lengst med Pseudomonas fermenterte saktere og viste høyest proteolyse. Syrekulturens egne proteaser bidro også til den totale aktiviteten.

Rømme laget av fløte inokulert i 6 døgn og homogenisert i ett trinn hadde flest fnokker og scoret lavest sensorisk. Alle tre forsøksfaktorene – proteolyse i fløte, homogeniseringsmetode og lagringstid – påvirket rømmekvaliteten i varierende grad.

Les hele

oppgaven her:

https://nmbu.brage.unit.no/ nmbu-xmlui/handle/ 11250/3147961

Hilde Hamremoen Tørud. Foto: Privat

Erlend Kristoffer Staavi. Foto: Privat

Jenny Lu Chen Lindberg. Foto: Privat

Les hele

oppgaven

https://nmbu.brage.unit.no/ nmbu-xmlui/handle/ 11250/3147933

Effekt av homogenisering og pasteurisering

på fordøyelse av lipider i melk, ved bruk av GC-FID – en in vitro-studie

av: Emilie Therese Eriksen

Melk er en viktig kilde til essensielle næringsstoffer og har lenge vært en del av kostholdet i Norge. Strengere krav til mattrygghet har gjort pasteurisering lovpålagt og homogenisering vanlig i konsummelkproduksjon. Disse prosessene påvirker melkekomponenter som lipider, og dermed fordøyelsen. Dette er kunnskap som er relevant for ernæring og helse.

Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan pasteurisering og homogenisering påvirker fordøyelse av melkefett. Melkeprodukter behandlet med ulike temperaturer (ingen temperaturbehandling, lav pasteurisering og UHT-behandling) og homogeniseringstrykk (0, 180 og 280 bar), ble fordøyd i en in vitro-fordøyelsesmodell. Partikkelstørrelse og lipidsammensetning ble analysert før og etter fordøyelse. En enkel sensorisk test vurderte forbrukeraksept av homogenisert og UHTbehandlet melk.

Homogenisering reduserte partikkelstørrelsen ved alle trykk for UHT-produkter, mens upasteurisert og lavpasteurisert melk kun viste forskjeller mellom 0 og 180 bar. UHT-produktene hadde alltid størst gjennomsnittlig partikkelstørrelse. Etter fordøyelse økte partikkelstørrelsen i uhomogeniserte upasteuriserte og lavpasteuriserte produkter.

Pasteurisering hadde størst effekt på endringer i fettsyresammensetning før og etter fordøyelse, mens homogenisering og interaksjonseffekter hadde mindre, men signifikant påvirkning. Det var ingen signifikante forskjeller i lipolyse mellom produktene. Sensorisk analyse viste at homogenisering påvirket smak mer enn UHT-behandling.

Les hele

oppgaven her:

Betydning av lagring av melk på kvalitetsegenskaper til ferskost

av: Sofie Dreyer Heimen

Pseudomonas spp. er en av de mest tallrike bakterieslektene i råmelk. Som psykrotrofe bakterier kan de vokse ved lave temperaturer (<7 °C) og overleve kjølelagring. De produserer termostabile proteinaser som kan hydrolysere melkeproteiner, noe som reduserer kvalitet og holdbarhet.

https://nmbu.brage.unit.no/ nmbu-xmlui/handle/ 11250/3147943

Denne studien undersøkte hvordan lagring av rå melk og vekst av psykrotrofe bakterier påvirker ferskostkvalitet. Ferskost ble ystet av fersk melk, melk lagret i 3 dager og melk tilsatt log 3 kde/mL Pseudomonas spp. Ystemelk og ferskost ble analysert for mikrobiologi, kjemisk sammensetning, organiske syrer, karbohydrater, flyktige aromastoffer, proteinsammensetning og reologiske egenskaper. Sensorisk profilering ble også gjennomført.

Lagring av ystemelk hadde størst effekt på kvaliteten, med økning i psykrotrofe bakterier fra ~log 3 til ~log 6 kde/mL og høyere proteolytisk aktivitet. Totalt proteininnhold i ferskost ble ikke påvirket, men proteinsammensetningen endret seg; αs1-kasein økte, mens β-kasein var uendret. Lagring reduserte også innholdet av laktose og glukose, samt produksjonen av acetaldehyd.

Sensorisk analyse viste ingen tydelige forskjeller i smak mellom ferskost produsert av fersk og lagret melk.

Sofie Dreyer Heimen. Foto: Privat

Emilie Therese Eriksen. Foto: Privat

her:

Bruk av surdeig, melkesyrebakterier og propionsyrebakterier for hemming av muggvekst i brød

av: Åshild Remmereit

I Norge utgjør brød og bakevarer 18 % av matsvinnet fra husholdninger og 43 % fra dagligvarebransjen. Forlenget holdbarhet gjennom hemming av muggvekst kan redusere matsvinn og erstatte kjemiske konserveringsmidler. Svake organiske syrer fra melkesyrebakterier (MSB) og propionsyrebakterier (PSB) hemmer mugg ved lav pH.

To surdeigsstartere, ti MSB-stammer og fire PSB-stammer ble vurdert for pH-senkning, vekst og syreproduksjon. Utvalgte stammer var Leuconostoc citreum VL17, Lactiplantibacillus plantarum/ pentosus VL29, Propionibacterium freudenreichii LMG 3001 og en surdeig med Pediococcus spp., Levilactobacillus brevis og Saccharomyces cerevisiae.

PSB produserte ikke propionsyre i surdeig, men i fordeig med hvetemel og MSB ble det dannet 432–456 mg/kg. Brød ble bakt med ulike kombinasjoner av surdeig, MSB, PSB og 0,3 % kalsium-

propionat (CaP) og inokulert med Fusarium spp., Aspergillus niger og Penicillium roqueforti.

Surdeigsbrød med og uten MSB hadde ikke forlenget holdbarhet sammenlignet med gjærkontroll. Fusarium spp. ble hemmet i alle brød med propionsyre (486–2591 mg/kg), fra PSB eller CaP. Aspergillus niger ble hemmet av 0,3 % CaP og redusert ved PSB + MSB. Propionsyre var mer hemmende ved pH 4,76 enn 5,23.

Penicillium roqueforti var mest resistent, men ble forsinket med to dager ved 0,3 % CaP, surdeig og MSB. Muggvekst forekom hovedsakelig i brød uten PSB eller CaP. Resultatene viser at PSB sammen med MSB og surdeig kan hemme mugg i brød uten kjemiske konserveringsmidler.

Åshild Remmereit. Foto: Privat

Les hele oppgaven her:

https://nmbu.brage.unit.no/ nmbu-xmlui/handle/ 11250/3147929

Mikrobiota, vekst og metabolismestudier i private og kommersielle surdeiger

av: Erlend Ødegaard

En surdeig består av et komplekst samspill mellom gjær, melkesyrebakterier og eddiksyrebakterier. I denne studien ble mikrobiota, vekst og metabolisme analysert i 21 private og 10 kommersielle surdeiger fra Ås, Oslo, Vestby og Spydeberg. Det ble identifisert 10 slekter melkesyrebakterier og én eddiksyrebakterieslekt, inkludert Levilactobacillus, Pediococcus, Lacticaseibacillus, Lactiplantibacillus og Acetobacter.

Fructilactobacillus sanfranciscensis og Lactiplantibacillus plantarum var lite til stede, mens Levilactobacillus brevis var mest identifisert, men sjelden dominerende. Fire gjærslekter og én muggslekt ble funnet, inkludert Saccharomyces, Kazachstania, Wickerhamomyces, Torulaspora og Alternaria. Kazachstania dominerte i seks surdei-

ger, Saccharomyces ble funnet i flest, mens Wickerhamomyces var dominerende i syv – ingen kommersielle.

Melkesyre- og eddiksyrekonsentrasjon varierte fra 2750–32511 ppm og 0–5156 ppm. Glukose var ofte lavere enn maltose, noe som tyder på at glukose er foretrukket energikilde. Celletall varierte fra <6–9,8 KDE/g på LBS-agar og 5,1–8,4 på YM-agar. pH var 4 ± 0,6.

Fire utvalgte surdeiger viste stabil metabolisme over tre uker, med små variasjoner i pH, celletall og organiske syrer. Studien viser at surdeigenes opphav påvirker mikrobiell sammensetning, som igjen former vekst og metabolisme.

Erlend Ødegaard. Foto: Privat

Les hele oppgaven her:

https://nmbu.brage.unit.no/ nmbu-xmlui/handle/ 11250/3147950

Når alt ser mørkt ut

av: Trygve Eklund

Mat er farlig, men ...

Vi skrev forrige gang om matalarmer og avsluttet med noen trøstende ord. Nå kommer mer trøst. Først noen ord om farlig kjemi og våre forsvarsmekanismer, så litt om farlig epidemiologi, og deretter om et viktig begrep med forkortelsen LNT. Innimellom dette omtaler vi en nylig avdød alkoholforsker.

Den som har lever, er heldig

Som mange burde vite, inneholder så å si alle planter giftige stoffer – men i ulike mengder. Og som alltid: Det er dosen som bestemmer om et stoff er giftig. Det gjelder ikke bare plantestoffer, men alle kjemikalier vi kan få i oss. Vi har spist plantestoffer så lenge at evolusjonen har kunne virke på menneskers utvikling. Det har ført til at vi som pattedyr har en enestående forsvarsmekanisme: leveren vår.

Den tar hånd om rimelige nivåer av giftstoffer i planter, og det er bare unntaksvis at planter ikke inneholder ett eller flere giftstoffer i ulike nivåer. Leveren er i stadig arbeid med å eliminere de giftstoffene vi tar inn, og uten dette organet ville det stått dårlig til med oss. Dette poenget fant vi nylig understreket i en britisk nekrolog, og fra den henter vi opplysninger som vil være kjærkomne for alle som ikke er strenge avholdsfolk. Her kommer oppmuntrende stoff fra nekrologen:

Fermenterte drikker, arkeologi og helse

Dette var overskriften på forskningsprogrammet til Patrick McGovern, som arbeidet ved University of Pennsylvania Museum, og som nettopp døde 80 år gammel. Han satte seg fore å bidra til å avdekke hvorfor alkohol virket så tiltrekkende på alt fra fruktfluer til sjimpanser og mennesker. Rødstruper faller ned fra grener under innflytelse av alkohol, elefanter river ned hus av samme grunn. Og så å si alle sivilisasjoner har utviklet metoder for å få i gang alkoholgjæring. Faktisk kan man definere en sivilisasjon som etablert i det øyeblikket en gruppe mennesker lærer seg å mestre alkoholfermentering.

McGoverns eldste dokumenterte arkeologiske alkoholfunn var fra en grav i Jiahu i China, ni tusen år

før vår tid. Den eldste druevinen som er fra Georgia i Kaukasus, ble påvist å eksistere for åtte tusen år siden. Og, hevdet McGovern, menneskets lever var spesielt utformet for å håndtere alkoholinntak i rimelige mengder (og produsere dundrende tømmermenn når kapasiteten ble oversteget). En mulig videre konsekvens, som ikke stammer fra McGovern, men fra nærværende skribent, kunne være at da bør det være mulig å trene leveren ytterligere. Her har kanskje leserne egne erfaringer å henvise til?

Forårsaker mat demens?

I en medietid hvor enhver mulig matrisiko, særlig basert på en eller annen statistisk sammenheng, vekker publiseringslyst og klikk-glede, henter vi frem et opplegg hentet fra den tiden hvor tidsskrifter som New Scientist ennå hadde skribenter med satirisk evne. Det aktuelle julenummeret av tidsskriftet opererte med en skremmende overskrift: «Forårsaker mat senilitet?». Bakgrunnen var overbevisende nok, ut fra et epidemiologisk perspektiv: Det viser seg nemlig at jo mer mat en person har spist, desto større er sjansen for at vedkommende rammes av demens. Helt uimotsigelig! Nøkkelen (som ikke alle av våre bekjente innså med én gang) er selvsagt at jo mer mat inntatt, desto eldre er personen. Dette er et glitrende eksempel på at epidemiologi påviser samvariasjon, men ikke årsakssammenheng. Men moroa slutter ikke her, for hva gjør man som forsker for å granske en epidemiologisk påvisning nærmere? Jo, man starter med dyreforsøk. Da viser det seg at om man betrakter mat på samme måte som et vanlig undersøkt kjemisk stoff, så får man som resultat at mat viser seg å være mer og mer giftig jo lavere dosen er. For jo mindre mat man gir forsøksdyrene, desto fortere dør de.

Hva kan vi lære av dette, kamerater? Jo, kamerater, av dette kan vi lære at epidemiologi og dyreforsøk må ledsages av vett og forstand. Og med dette går vi logisk over til neste tema: LNT.

Hva er LNT, og hvorfor kan vi slappe av?

LNT er en forkortelse som gjelder hvordan vi vurderer nivået på risikofaktorer som vi men-

Trygve Eklund Skribent

nesker belastes for. Det har engelsk bakgrunn: Linear No Threshold, LNT. Bakgrunnen kommer fra strålebelastning, og poenget med det som på norsk blir «lineær virkning uten noen terskel», er at enhver stråledose, uansett hvor liten, har en kreftfremkallende (mutasjonsforårsaket) effekt. Det er altså ingen terskel som markerer at under denne finnes ingen skadelig virkning.

Denne tankegangen, også kalt LNT-dogmet, har vært grunnleggende både for strålevurdering og etter hvert også kjemiske belastninger på mennesker, det vil si at alt mer enn null har skadelig virkning. Men er dette en holdbar tankegang? Diskusjonen går faktisk høyt i vitenskapelige kretser, selv om vi hører lite til den fra alarmglade journalister og profesjonelt helseskremte aktører. Situasjonen – som altså ikke formidles i hovedmediene – er at grunnlaget er tynnere enn mange velger å tro. Den strålingsbiologiske basisen for hypotesen LNT hviler i all hovedsak på to aktører, nemlig H.J. Muller (1890–1967) som studerte bananfluer, og ekteparet William L. Russell (1910–2003) og Liane Russell (1923–2019) Russell som studerte mus.

Sistnevnte brukte mer enn hundre tusen mus i sine forsøk for å studere av lavdoseeffekter av ioniserende stråling, en tilnærmet uslåelig rekord i antall forsøksdyr anvendt samlet for å studere én bestemt effekt. Dermed burde alt være greit, men det var det altså ikke. For kritikere har avdekket betydelige svakheter både i bananflue- og museforsøkene. Mye – og vår egen kvalifiserte vurdering1 – tilsier at kritikken er velbegrunnet.

Konklusjon: LNT holder ikke, det er gode grunner til å anta at det er en terskel for helsemessige effekter av skadelige stoffer og påvirkninger. Under denne terskelen kan vi være trygge. Ellers kunne vi være vettskremte av for eksempel gassen nitrogen: Omgitt av 100 % nitrogen dør vi av kvelning, men atmosfærens innhold av 80 % nitrogen betyr ikke at vi er 80 % døde. Andre eksempler: Høye doser av A-vitamin er dødelig, lave doser er livsnødvendig; høye doser av salt er drepende, lave er livsnødvendig og så videre. Lykke til med videre eksempler og nyt livet uten alarmisme.

PS: Statsbudsjettet

I skrivende stund diskuteres et ferskt statsbudsjett. Vi omtaler ingen detaljer, men minner om Gudmund Hernes’ politikerlov: «Man kan ikke både love og holde».

1 Kritikere må gjerne kommentere, men ikke uten å angi sine kvalifikasjoner

Jubilanter

Desember

Julie Simensen-Lundstein, Selandgutua 30, 2350 Nes på Hedmarken, fyller 20 år 2. desember.

Jørn Børkesveen, Berger Langmoens veg 35, 2380 Brumunddal, fyller 60 år 7. desember.

Trond Sverre Leseth, Landfestet 4, 7130 Brekstad, fyller 60 år 24. desember.

Januar

Jørn Vidar Guttorm, Austertanaveien 323, 9845 Tana, fyller 40 år 1. januar.

Marianne Sikkerbøl Lappegård, Revestien 30, 2014 Blystadlia, fyller 60 år 2. januar.

Jarle Engelsen, Furehaugane 16, 6826 Byrkjelo, fyller 60 år 11. januar.

Håvard Stranden, Midtstuvegen 46, 6440 Elnesvågen, fyller 50 år 14. januar.

Arild Aspen, Nørdre Feforvegen 115, 2640 Vinstra. fyller 70 år 16. januar.

Leif Eirik Pettersen, Luftjokkdalen 512, 9842 Tana, fyller 40 år 24. januar.

Februar

Geir Håkon Vannebo, Molovegen 3, 7714 Steinkjær, fyller 70 år 2. februar.

Reidar Hole, Verdalsvegen 2, 4351 Kleppe, fyller 60 år 3. februar.

Liv Fuglestad, Hodel 1, 4331 Ålgård, fyller 80 år 9. februar.

Heidi Irene Ringsrød, Slettmovegen 12 E, 2420 Trysil, fyller 60 år 19. februar.

Even Andreas Hansen, Ranheimsfjæra 45, 7055 Ranheim, fyller 30 år 20. Februar.

Ivar Vorhaug, Påskeveien 10, leil. 39, 4823 Nedenes, fyller 80 år 23. februar.

Åshild Kjærvik, Sildråpeveien 22 G, 7048 Trondheim, fyller 50 år 24. februar.

1955

Nye meieriteknikere uteksaminert

ved Statens Meieriskole, Trondheim

Den 15. desember kunne Statens Meieriskole, Trondheim, avslutte eksamen for et nytt kull meieriteknikere. I alt ble 32 meieriteknikere uteksaminert. Antallet er noe større enn vanlig, dette skyldes dels utsettelser og overføringer fra andre kull, dels at skolen har hatt to elever fra Island.

Utdelingen av vitnemålene fant sted under en festlighet i Statens Meieriskoles elevrom. Meieriskolebestyrer Amundstad holdt en anløtende tale for de nye meieriteknikere og foretok den høytidelige utdelingen av vitnemålene. Meieridirektør A. Grindaker, som var en av sensorene ved avslutningseksamen, talte også for de nyuteksaminerte. Han uttrykte sin anerkjennelse både til skolen og elevene for de gode resultatene som var nådd. Generalsekretær E. Wekre talte om Landsforeningen og organisasjonsarbeidet blant meierifolkene og ga en oversikt over utviklingen gjennom årene.

Høytideligheten i elevrommene var ledsaget av musikk og ble avsluttet med middag og selskapelig samvær.

Meieriteknikere og lærere ved avslutningen 15. desember 1955.

Avslutning av det tiende driftslederkurs

Jubileumsfest for Diplom-Is

Det er i år 25 år siden Diplom-Is, Fellesmeieriet, startet sin virksomhet. Begivenheten ble markert ved en vellykket jubileumsfest lørdag den 17. september i Fellesmeieriets møtelokaler. I festen deltok avdelingens faste personale med avdelingssjef Odd Sjetne i spissen, videre representanter for Fellesmeieriets administrasjon, for Meierienes Iskremforening, for fellesfabrikkene i Østfold og Vestfold, for Foreningen Dansk Fløde-Is m.fl. Jubileumsfesten ble åpnet med en tale av direktør Johannes Kobro som berømmet den innsats som var gjort gjennom årene av personalet ved Diplom-Is og de resultater som var nådd. Han rettet en hjertelig takk til alle og adresserte denne til avdelingssjef Odd Sjetne, som har vært leder av avdelingen i 23 år.

Festen fortsatte utover kvelden med underholdning og selskapelig samvær og ble en hyggelig opplevelse både for personalet og deres fruer og alle som var til stede.

Et nytt kurs for driftsledere i meieribruket – det 10. i rekken – ble holdt ved Hadeland Turisthotell, Gran, i tiden 29/11–4/12 1955. Arrangører var Norske Meierifolks Landsforening og Statens Teknologiske Institutt. Kursleder var overingeniør Rolv Wattne.

Til kurset var det innmeldt 17 deltakere, men 5 av disse fikk forfall, de fleste på grunn av transportstreiken. Kurset fikk således bare 12 deltakere, men det viste seg at dette ble et effektivt team som arbeidet meget godt. Undervisningsmessig sett er det øyensynlig en fordel at deltakerantallet ikke er altfor stort.

Lørdag den 3. desember fant avslutningen sted ved en liten festlig tilstelning. Driftsassistent Roall Hognestad ønsket velkommen og rettet en spesiell velkomsthilsen til gjestene, driftslederne Hans Hurlen, K. J. Monsen, meieribestyrer G. Dybvik, Gran, samt generalsekretær E. Wekre.

Søtpotetsuppe med bacon og crème fraiche

Tid: 20–40 minutter

Fremgangsmåte: enkel

Porsjoner: 6

Spicy og krydret suppe som smaker ekstra godt med bacon og crème fraiche.

Ingredienser:

• 1 stk. løk

• 2 båter hvitløk

• 750 gram søtpotet

• 300 gram gulrot

• 2 ss ingefær (revet)

• 0,5 rød chili

• 1 ts malt spisskummen

• 0,5 ts kajennepepper (kan sløyfes)

• 1 liter vann

• 1 stk. buljongterning

• 2 dl kremfløte

• 1 stk. lime

• 1 pakke bacon

Fremgangsmåte:

1. Skrell løk, hvitløk, søtpotet og gulrot, og del i biter. Grovhakk chili og riv ingefær.

2. Varm olje i en kjele, og stek løken til den er myk. Tilsett resten av grønnsakene og krydder, og stek i noen minutter.

3. Tilsett vann og buljong, og kok opp. La småkoke til grønnsakene er møre. Kjør suppen glatt med en stavmikser.

4. Rør inn fløte, og smak til med lime, salt og pepper.

5. Sprøstek bacon, og server suppen med bacon og crème fraiche.

Kilde: Melk.no

Foto: Melk.no

Når vi fordøyer melkefett, hopper fettsyrene på fettmolekylet

Hvordan fettsyrene er plassert i fettmolekylene, kan påvirke hvordan spesifikke fettsyrer blir brutt ned under fordøyelsen. Det viser doktorgradsarbeidet til Eirin Stork ved NMBU.

av: Tonje Lindrup Robertsen, seniorrådgiver ved NMBU tonje.robertsen@nmbu.no

Eirin Stork har forsket på hvordan fett fra meieriprodukter blir brutt ned i kroppen.

Stork har undersøkt hvordan fett fra meieriprodukter blir brutt ned i kroppen, og funnet at både strukturen på produktet og oppbygningen av fettmolekylene spiller en viktig rolle. Funnet kan få betydning for både matindustrien og ernæringsforskningen.

Hun har også undersøkt hvordan gjær kan være et bærekraftig alternativ til soya i fôret til melkekyr, uten at det går ut over kvaliteten på melken.

Her forteller Eirin Stork om forskningen sin.

Hva var målet med arbeidet?

Jeg har sett på to hovedområder: hvordan vi kan gjøre fôret til melkekyr mer bærekraftig, og hvordan fett fra meieriprodukter blir brutt ned i kroppen.

Hvorfor er det viktig å forske på dette området?

Dette er viktig fordi vi trenger fôrkilder som ikke konkurrerer med mat til mennesker, og fordi fettfordøyelse har tett sammenheng med helse.

Hvilke funn har du gjort?

Jeg fant at gjærceller kan erstatte importert soya i kufôr uten å endre fettsyresammensetningen i melka. Jeg oppdaget også at egenskaper ved selve meieriproduktet, hvordan fettsyrene er plassert i fettmolekylene, og en prosess som heter acylmigrering, kan påvirke hvordan spesifikke fettsyrer blir brutt ned under fordøyelsen.

Hvilken betydning kan forskningsarbeidet ditt få for fagfeltet og i en større sammenheng?

Forskningsarbeidet mitt kan bidra til mer bærekraftig norsk melkeproduksjon, og til økt forståelse av hvordan strukturen i maten påvirker kroppen – noe som kan være nyttig både for matindustrien og ernæringsforskningen.

Forskningsarbeidet mitt kan bidra til mer bærekraftig norsk melkeproduksjon.

Eirin Stork

• Fra Sandessjøen/Malvik.

• Tidligere utdanning: bachelor og master i teknologi, sivilingeniør i industriell kjemi og bioteknologi fra NTNU.

• Doktorgrad: ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.

• Finansiering: NMBU, Norges forskningsråd gjennom «Foods of Norway»-prosjektet, og Landbruksdirektoratet gjennom «LipidinFlammaGenes»-prosjektet.

• Tittel på avhandlingen:

- Norsk: Lipider i meieriprodukter: Separate studier på effektene av fôralternativer til melkekyr og in vitro fordøyelse av meieriprodukter

- Engelsk: Dairy lipids: Separate investigations on the effects of cow feed alternatives and in vitro digestion of dairy products

Eirin Stork

Eirin Stork. Foto: Tommy Normann / NMBU

Fremoverblikk mot 2026 – medlemsfordeler og prioriteringer

I 2026 vil Parat fortsette å prioritere fleksible og relevante utdanningstilbud, og videreføre fagbrevtilbudet til flere bransjer.

av: Christine Bar

Medlemsfordelene styrkes ytterligere med

• flere digitale og fysiske kurs, med mulighet for studiepoeng

• utvidede stipendordninger for utdanning og kompetanseutvikling

• rabatter på nettstudier og spesialtilbud fra samarbeidspartnere

• større satsing på temadager, konferanser og nettverksbygging

• tilgang til rådgivning og støtte i arbeidslivet

Samarbeid med Høyskolen Kristiania og nye deltidsstudier

Parat har inngått en langsiktig avtale med Høyskolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte. Avtalen gir Parat tilgang til fire emner på 7,5 og 15 studiepoeng. Disse blir gjennomført som nettstudier med digitale og fysiske samlinger. I tillegg tilbys et samlingsbasert emne på 15 studiepoeng som er knyttet til årets flaggsak. Hvert emne har plass til inntil 30 deltakere, og undervisningen kombinerer digital oppstart, fysiske samlinger med forelesninger og gruppeoppgaver, samt digital eksamensforberedelse.

Innholdet i deltidsstudiene dekker temaer som:

• samarbeid om det fremtidige arbeidslivet (flaggsak, 15 studiepoeng)

• organisasjon og ledelse (7,5 studiepoeng)

• verdiskapning gjennom den norske modellen (7,5 studiepoeng)

• kompetanseledelse (7,5 studiepoeng)

• arbeidsmiljø og psykologi (7,5 studiepoeng)

Studiene gir mulighet for nettverksbygging, sosialt samvær og relevant kompetanseutvikling. Parat og Kristiania samarbeider om planlegging, opptak og kvalitetssikring av innholdet. Deltakerne får tilgang til læringsplattformen Canvas og ordinær studieadministrasjon hos Kristiania.

Gir deg muligheten til å utvikle seg Parat skal, ifølge Parats kursavdeling, være en organisasjon som gir medlemmer mulighet til å utvikle seg, stå sterkere i arbeidslivet og dra nytte av et bredt spekter av fordeler. Nå blir det et nytt år med spennende kurs, konferanser og utviklingsmuligheter.

Parat har inngått en langsiktig avtale med Høyskolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte.

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026

01 2026 JANUAR

Mandag

20.–22. januar, «Presentasjonsteknikk og kommunikasjon», 3 dager, Sanner, Alle

26. januar, Oppstart deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling – 3 timer, Høgskolen Kristiania, Alle 29.–30. januar, Hovedstyre/regionutvalg Samling, 2 dager

03 2026 MARS

Mandag

2. mars og 16. mars, «Ansettelsesråd», 1 dager, Nettbasert, Stat

3. mars, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle

3.–4. mars, HMS konferanse, 2 dager, Quality Airport Hotel, Gardermoen, Alle – Vernombud

9.–11. mars, «Konflikthåndtering – kommunikasjon og juss.», 3 dager, Sanner, Alle

16.–18. mars, «Grunnkurs 2 og 3 Stat», 3 dager, Sanner, Stat 18.–19. mars, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, Fysisk samling, Høgskolen Kristiania

24.–26. mars, «Forhandlingsteknikk offentlig sektor», 3 dager, Sanner, stat/kommune

05 2026 MAI

Mandag

5.–6.mai, «Grunnkurs 1 region midt og region nord», 2 dager, The Edge, Tromsø, midt og nord

5.–6. mai, «Grunnkurs 1 Vest», 2 dager, Edvard Grieg, Bergen, Vest

02

Mandag

2026 FEBRUAR

2.–4. februar, «Grunnkurs 2 og 3» privat og kommune + oslo kommune, 3 dager, Olavsgaard, Privat + kommune 11.–12. februar, «Grunnkurs 1 region øst og region sør», 2 dag, Olavsgaard,region øst og region sør 12.–13. feb, «Tillitsvalgtes økonomiske verktøykasse: forhandling og innsikt», 2 dager, Olavsgaard, Privat og spekter 25.–26. februar, Parat og Tariffkonferansen, 2 dager, Clarion Hotel Oslo Airport, Alle

04 2026 APRIL

Mandag

17. april, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling 3 timer, Høgskolen Kristiania 21.–22. april, «Lederkurs», 2 dager, Olavsgaard, Ledere i stat 22.–23. april, «Praktisk organisasjonsarbeid», 2 dager, Olavsgaard, Alle, 28.–29 april, «Grunnkurs 1 – region øst og region sør», 2 dager, Olavsgaard, region øst og region sør

06 2026 JUNI Mandag

4.–5. juni, Statskonferansen, 2 dager, Quality airport Hotel, stat 10. juni, «Grunnkurs 1», 1 dag, Nettbasert, Alle

Deltidsstudier for tillitsvalgte Fordypningskurs Grunnoplæring Konferanser Lederprogram

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026

07 2026 JULI

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 29 30 1 2 3 4 5

09 2026 SEPTEMBER

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 31 1 2 3 4 5 6

08

2026 AUGUST

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

10.–14. august, Arendalsuka, En uke 25. august, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle 26.–27. august, regionmøte sør, 2 dager, Alle

10

2026 OKTOBER

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag

1.–3. september, «Forhandlingsteknikk med økonomiforståelse privat/ spekter», 3 dager, Sanner, privat /spekter 8.–9. september, regionmøte i nord, 2 dager, Alle 10.–11. september, regionmøte i øst, 2 dager, Alle 15.–17. september, «Grunnkurs 2 og 3 privat + Spekter», 3 dager, Olavsgaard, Privat + Spekter 22.–23. september, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Quality Hotel Grand, Larvik, Alle 22.–23. september, regionmøte i midt, 2 dager, Alle 24.–25. september, regionmøte i vest, 2 dager, Alle

11 2026 NOVEMBER

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag

2.–4. november, «Konflikthåndtering, kommunikasjon og juss», 3 dager, Nettbasert, Alle

5.–6. november, Parat lederkonferanse, 2 dager, Clarion hotel Oslo Airport, Stat

3.–4. november, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Olavsgaard, øst og sør 11.–12. november, «Arbeidstid» (skift-turnus eller arb.tid generelt), 2 dager, Olavsgaard, Ulike sektorer

Oppstart september, Deltidsstudiet – «Verdiskapning gjennom den norske modellen» – 7,5 stp, 3 timer, digitalt, Alle 13.–15. oktober, «Forhandlingsteknikk i offentlig sektor», 3 dager, Sanner, Off. sektor 16.oktober og 29.oktober, «Ansettelsesråd stat», 1 dager, Nettbasert, Stat 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 region vest», 2 dager, Edvard Grieg, Vest 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 midt og nord», 2 dager, Scandic Nidelven, midt og nord Oktober, Klimakonferanse, 1 dag, Kulturhuset, Oslo, Alle Oktober, Parat Luftfartskonferanse, 2 dager, Luftfart

12 2026 DESEMBER Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag

25.–27. november, «Grunnkurs 2 og 3 stat», 3 dager, Olavsgaard, Stat 25.–27 november, «Grunnkurs 2 og 3 privat og Virke HUK + KA», 3 dager, Olavsgaard, Privat, Virke-Huk +KA 25.–27. november, «Retorikk», 3 dager, Sanner, Alle 2. desember, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle

Deltidsstudier for tillitsvalgte Fordypningskurs Grunnoplæring Konferanser Lederprogram

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313

Kursåret 2025 – et år med bredt kompetanseløft

2025 har vært et innholdsrikt år for Parat når det gjelder kurs og kompetanseutvikling. Gjennom året har vi arrangert hele 44 kurs og konferanser, i tillegg til en rekke webinarer, deltidsstudier, digitale kurs og mikrokurs.

av: Christine Bar

Dette har styrket våre tillitsvalgte og medlemmer med kunnskap om organisasjonsbygging, forhandlingsteknikk, konfliktløsning og økonomiske verktøy.

Medlemmene har også fått tilgang til foredrag, temakvelder og webinarer, organisert av regionavdelingene. For dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater, har vi tilbudt gratis teorikurs digitalt, og tilpasset ulike arbeidssituasjoner. Utdanningsstipend har vært tilgjengelig for dem som kombinerer jobb og utdanning, og våre medlemmer har fått rabatt på nettstudier ved Høyskolen Kristiania.

Hovedstyret har pekt på behovet for livslang læring, kompetanse for et arbeidsliv i endring og

verktøy for å håndtere omstilling og ny teknologi. Landsmøtet har vedtatt strategiske planer som Parat følger opp gjennom målrettede tiltak og videreutvikling av kursporteføljen. Særlig har det vært fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud, og at tillitsvalgte får nødvendig opplæring for å ivareta medlemmenes interesser.

Parat samarbeider aktivt med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgiversiden for å utvikle relevante kurs og studier for fagarbeidere. Gjennom dialog med partene i arbeidslivet og treparts bransjeprogrammer, bidrar Parat til at medlemmene får kompetansen de trenger for å møte omstilling og stå lenger i arbeid.

Parat har fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud.

Kulturen som får folk til å bli

På Amerikalinjen i Oslo står ansatte og ledelse side om side. De serverer, rydder og snakker sammen. Her er arbeidsmiljøet preget av tillit, åpenhet og stolthet – midt i en bransje som ellers sliter med høy turnover.

av:

Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Lukten av nybakt brød blander seg med klirr av glass og lav summing fra kjøkkenet. Det er ettermiddag i Atlas Brasserie, og Savvas Michalakis er i ferd med å gjøre seg klar for kveldsskiftet. Han sjekker bordoppsett, nikker til kollegaene og fyller vannkaraffelen som alltid står på stasjon fire.

– Vi begynner gjerne rundt tre. Klokka fem åpner dørene, og da må alt være klart, sier han.

Savvas har jobbet på Amerikalinjen i flere år og er også er tillitsvalgt for Parat. Han vet at arbeidsdagen handler om mer enn servering. Han snakker om samarbeid, oppfølging og ledere som faktisk er til stede.

merke siden 1919, da Den norske Amerikalinje holdt til her. Hundre år senere åpnet huset som hotell. I dag huser Amerikalinjen 122 rom, brasseriet Atlas, cocktailbaren Pier 42 og jazzklubben Gustav.

Til tross for luksuriøse omgivelser og internasjonale priser er direktør Ørjan Lundmark klar på at suksessen begynner på innsiden.

– Vi har bevisst valgt å bygge kultur. Det finnes en tydelig sammenheng mellom fornøyde ansatte og fornøyde gjester. Når folk trives, leverer de bedre, og da kommer også resultatene, sier han.

Servitør og Parat-tillitsvalgt

Savvas Michalakis beskriver et arbeidsmiljø som er preget av tillit og samarbeid –der ledelsen er synlig og oppfølgingen tett. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

– Her føler vi oss sett og hørt. Ledelsen er synlig og følger oss opp. Det er lett å ta kontakt, enten du trenger faglig støtte eller bare en prat, forteller han.

Et historisk hus med moderne kultur

Bygningen på Jernbanetorget har vært et lande-

Han beskriver Amerikalinjen som et sted der arbeidsmiljø, kontinuitet og trivsel er løftet opp som strategiske satsingsområder – ikke bare fine ord i en brosjyre.

– Vi måler medarbeidertilfredshet jevnlig, og det er faktisk en av våre viktigste styringsparametere, sier Lundmark.

Ledere som står i service – Vi leder ved å delta, ikke ved å kommandere.

Utsagnet kommer fra Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Hun står midt i serveringen, småprater med gjester og hjelper en kollega med å bære ut tallerkener.

– Jeg gjør det samme som teamet mitt. Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke. Hun beskriver en hverdag med ærlige samtaler, raske avklaringer og liten avstand mellom leder og medarbeider.

– Folk kan komme til meg når som helst. Vi snakker åpent om utfordringer, og så finner vi løsninger. Det er det som skaper trygghet, sier hun. Savvas nikker.

– Når du ser at lederen tar i et tak, får du lyst til å gjøre det samme. Det er liksom en kultur her – vi løfter sammen, sier han.

Trygghet, fleksibilitet og rom for folk I en bransje der turnover ofte er høy, har Amerikalinjen valgt motsatt vei.

– Vi vil at folk skal bli. Det får du bare til hvis du ser hele mennesket, sier direktør Ørjan Lundmark.

Han forteller at lederne oppfordres til å kjenne medarbeiderne sine, følge opp individuelle behov og vise fleksibilitet i perioder der livet krever det.

– Det kan handle om småbarn, studier eller belastning. Når vi strekker oss litt, får vi igjen i form av lojalitet og motivasjon, sier han.

Lundmark selv startet i bransjen som tenåring med ambisjon om å bli kokk. Siden har han jobbet både på kjøkken, i servering og som sommelier, før han ble leder.

– Jeg vet hvordan det føles å stå på gulvet. Du blir ydmyk og lærer hvor viktig det er å bygge relasjoner.

«150 prosent bedre»

Soussjef Marcel har erfaring fra andre restauranter og smiler bredt når han blir spurt om forskjellen. – Arbeidsmiljøet her er 150 prosent bedre, sier han og ler. – Her støtter vi hverandre. Det er struktur, men også frihet.

Han peker på hvordan ledelsen gir ansvar og tillit.

– Du får rom til å tenke selv. Det gir energi, sier han.

Flere ansatte forteller at mange på huset har vært der helt siden åpningen i 2019. Det er uvanlig i denne delen av hotell- og restaurantbransjen.

– Folk vil bli, sier Savvas. – Når du blir lyttet til og føler deg trygg, har du ikke behov for å se deg om etter noe annet.

Når ting skjer – og blir løst

Også på Amerikalinjen oppstår det problemer. Rutiner ryker, vakter må endres, og kommunikasjon kan glippe.

– Forskjellen er hvordan du håndterer det, sier Savvas. – Her går det fort fra problem til løsning. En e-post, et kort møte, så er vi i gang igjen.

Han mener åpenheten er nøkkelen.

– Du må kunne si fra uten å være redd. Det gjør at vi løser ting før de vokser, sier han.

Direktør Ørjan Lundmark sier at Amerikalinjen har gjort et bevisst valg om å bygge kultur – fordi fornøyde ansatte gir fornøyde gjester. Foto: Strawberry

Amerikalinjen på Jernbanetorget i Oslo ble åpnet som hotell i 2019, hundre år etter at bygget først huset Den norske Amerikalinje. I dag rommer huset både restaurant, bar, hotell og jazzklubb – og et arbeidsmiljø der ansatte og ledelse går i takt. Foto: Strawberry

Resepsjonen på Amerikalinjen – første møte med et hus preget av varme og profesjonalitet. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Soussjef Marcel Mihailov beskriver arbeidsmiljøet som «150 prosent bedre» enn andre steder han har jobbet – fordi ledelsen viser tillit og gir ansvar. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

– Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke, sier Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Resepsjonist Kei Shimizu har vært med siden åpningen i 2019. Hun beskriver Amerikalinjen som et sted der man «skaper magiske øyeblikk –for gjestene og for hverandre». Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Dette samsvarer med hvordan direktøren selv beskriver lederrollen: som tilstedeværende, tillitsbasert og menneskelig.

– Vi leder gjennom dialog, ikke gjennom kontroll. Det gir både bedre stemning og bedre drift, sier Ørjan Lundmark.

Et sterkt partssamarbeid

Hovedtillitsvalgt Carlos Felipe Cruz Gómez er for tiden i pappapermisjon, men er den som tok initiativet til å starte Parat-klubben på Amerikalinjen 16. januar 2023. Han forteller at bakgrunnen var uorganiserte timeplaner og at enkelte ansatte ikke fikk utbetalt korrekt lønn.

– Det var en del rot med timeplanene, men nå er det god kommunikasjon. Vi har ryddet opp, ansatte får riktig lønn, og vi kontrollerer timeplanene, sier Cruz Gómez.

For Savvas er samarbeidet mellom Parat og ledelsen en del av forklaringen på at miljøet fungerer så godt.

– Vi tar opp saker tidlig. Det er korte linjer, og vi finner løsninger sammen. Det skaper tillit.

Et eksempel er pensjonsordningen. Flere ansatte syntes systemet var vanskelig å forstå.

– Da laget vi sammen med ledelsen en enkel e-post med forklaring og kontaktpunkter. Det høres lite ut, men det gjorde folk tryggere, sier han.

Flere av kollegene bekrefter at organisering oppleves positivt og naturlig – ikke som noe som står i motsetning til ledelsen, men som en del av samarbeidet.

Teamfølelse og stolthet

I resepsjonen møter vi Kei Shimizu, som har vært her siden åpningen. Hun beskriver jobben som å «skape magiske øyeblikk» for gjestene – og for hverandre.

– Vi har en sterk team-spirit. Jeg føler at jeg eier huset sammen med kollegene mine.

Bartender Valentine uttrykker det samme:

– Det beste her er kommunikasjonen. Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også.

Den gjensidige stoltheten går igjen. Ansatte og ledelse beskriver hotellet som «et sted man begynner og blir».

Kultur som konkurransefortrinn

Amerikalinjen er et av de mest profilerte hotellene i Oslo. Pier 42 er kåret til landets beste cocktailbar flere år på rad, og huset er omtalt internasjonalt for design og service. Men internt peker både ledelse og ansatte på menneskene som hovedårsaken til suksessen.

– Produkter kan kopieres – kultur kan det ikke, sier Ørjan Lundmark.

Han beskriver hvordan den felles kulturen må pleies hver dag, gjennom synlige ledere, korte kommunikasjonslinjer og små hverdagslige handlinger.

– Du må investere tid i folkene dine. Det er ikke tid du mister – det er tid du får tilbake, sier han.

Fire grep som fungerer

Når de ansatte blir bedt om å oppsummere hvorfor arbeidsmiljøet fungerer, lander de på fire punkter:

1. Synlig ledelse i drift.

Sjefene står i service og kjenner hverdagen.

2. Åpen kommunikasjon.

Det er trygt å si fra, og problemer tas tidlig.

3. Tillitsbasert oppfølging.

Struktur og frihet går hånd i hånd.

4. Reelt partssamarbeid.

Parat og ledelsen spiller på lag.

– Det er egentlig ikke magi, sier Savvas. – Bare godt samarbeid og mennesker som bryr seg.

Et hus folk blir i

Når kvelden faller på og gjestene fyller rommet, er det lett å se hva de mener. Servitører, bartendere og ledere beveger seg i samme rytme. Tempoet er høyt, men rolig. Smilene virker ekte.

I et hus som ble bygget for dem som en gang dro ut i verden, har Amerikalinjen skapt en arbeidskultur som får folk til å bli.

Bartender Valentine trekker fram kommunikasjonen som nøkkelen til et godt arbeidsmiljø: «Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også». Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Parats luftfartskonferanse

I oktober gikk Parats luftfartskonferanse av stabelen på Gardermoen. På konferansen møtes piloter, teknikere, redningsmenn, ledere og politikere til en dag fylt med fag, politikk og sterke historier fra luftfartens virkelighet.

Konferansen har etablert seg som en møteplass for alle deler av bransjen – fra cockpiten og tårnet til hangarene og kontorene. Her møtes piloten og politikeren, redningsmannen og direktøren, for å snakke og lytte.

Målet er å gi innsikt i de store spørsmålene som bransjen står overfor: Hvordan samarbeider myndigheter og aktører for å sikre trygg og bærekraftig luftfart? Hva påvirker utviklingen framover, og hvordan kan ansatte i lufta og på bakken møte framtida best mulig?

Utdanningsstipend

I overkant av 100 medlemmer i Parat har fått tildelt utdanningsstipend denne høsten. Hovedstyret har satt av 700 000 kroner til stipend, og 550 000 av dem er tildelt denne høsten.

Parats utdanningsstipend skal motivere og bidra til at medlemmer og tillitsvalgte utvikler sin kompetanse i organisasjons- og yrkeslivet. For å søke om stipend til etter- og videreutdanning må du ha vært betalende medlem i Parat i minst ett år. Stipend tildeles to ganger per år, og søknadsfristene er 1. april og 1. oktober.

Stipendet skal dekke læremateriell, kurs- eller studieavgifter, reiseutgifter og eksamensavgifter. Det gis ikke stipend til dekning av tapt arbeidsinntekt, pc og internett. Det kan gis inntil 25 000 kroner per år for studier på videregående, fagskole, høgskole og universiteter.

Julekalender

Tradisjonen tro vil Parat også dette året arrangere sin egen digitale adventskalender. Parats julenisser er allerede i gang med planlegging og innspilling av kalenderen –og lover at det som vanlig blir mange nøtter å knekke. Følg med på Parats hjemmeside, Facebook-side og nyhetsbrev.

Tonje Sølland til Parat

Tonje Sølland skal være vikar for rådgiver Marie Gausel som går ut i permisjon fra og med januar 2026. Tonje er ansatt i generalsekretærens stab og får permisjon fra stillingen som seniorrådgiver i Høyre, der hun har vært ansatt siden 2002.

Tonje Sølland. Foto: Helene Husebø

Nye kontingentsatser i 2026

Fra 1. januar 2026 økes maksprisen på kontingent til 620 kroner for medlemmer i Parat. Dette gjelder de medlemmene som betaler 1,2 prosent av brutto lønn i kontingent.

For medlemmer av underorganisasjoner som betaler 1,4 prosent, blir maksprisen 723 kroner. Minimumskontingenten er fortsatt 100 kroner per måned.

For ikke yrkesaktive medlemmer, herunder pensjonistmedlemmer, er kontingenten 620 kroner per år fra 1. januar.

Elever og studenter betaler ikke kontingent.

Nestleder i Parat, Rune Berge, under konferansen. Foto: Ole Lasse Holmlimo

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

RU region øst

(Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest

(Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Vanskelig avslutning av ekteskap

Jeg har flyttet fra min ektefelle – og konfliktnivået er stort mellom oss. Vi har fått innvilget seperasjon, og vi ønsker å gå i gang med å skifte felleseiet. Men min mann er svært vanskelig, og han er krevende å kommunisere med. Når jeg kommer med et forslag, er han aldri enig.

Jeg er rådvill. Hva skal jeg gjøre for å få til en fornuftig økonomisk avslutning av dette ekteskapet? KI har forklart meg at det er to måter å gjøre dette på, enten ved et privat skifte eller ved offentlig skifte. Hvilken framgangsmåte er å anbefale?

Solveig

Svar: Skal dere kunne skifte privat, må dere bli enige om hvordan dette skal gjøres. Så lenge dere er enige, kan bestemmelsene i ekteskapsloven avvikes. Etter at enighet er oppnådd, bør dere regulere det meste i en avtale. Er det vanskelig å kommunisere med hverandre, kan et alternativ være at dere engasjerer en felles advokat. Er det ikke mulig, kan dere engasjere hver deres advokat. Advokatene kan få til felles møter som muliggjør videre forhandlinger. Slik økes sannsynligheten for å få til en minnelig løsning.

Alternativet er at en av dere tar kontakt med skifteretten for å kreve et offentlig skifte. Retten vil da ofte engasjere en bostyrer som står for skiftet. Bostyreren er en advokat, og dere vil trolig trenge hver deres advokat. Det er viktig å være oppmerksom på at som en tommelfingerregel vil et offentlig skifte kunne ta minst ett år, og skiftet vil totalt kunne koste over kr 200 000. Følgelig er det mye å hente på å få til et privat skifte – for å korte ned tiden og holde kostnadene nede.

Thore

Syk på grunn av konflikt

Må jeg delta i møte med arbeidsgiver når jeg har blitt syk på grunn av en konflikt med nærmeste leder, og all kontakt med arbeidsgiver oppleves som en ekstra belastning?

Eva

Svar: Ja, det skal en del til før man kan la være å møte eller nekte å ha en dialog med arbeidsgiver. Etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har arbeidstaker en medvirkningsplikt. Som syk arbeidstaker skal du ikke bare levere sykmel-

ding, men også informere om arbeidsevnen slik at arbeidstaker kan igangsette passende tilretteleggingstiltak for deg så raskt som mulig. Du har også plikt til å bidra i utarbeidelsen og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Målet er at du skal kunne komme tilbake til jobb, helt eller delvis. Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for deg er vid. Først og fremst har du rett til tilrettelegging i din nåværende stilling, for eksempel tilpasninger i utstyr eller arbeidstid.

Medisinske grunner kan likevel gjøre at det er rimelig grunn til at en arbeidstaker kan nekte å bidra, men det skal en del til. Det er ikke gitt at stress og angst som utløses i etterkant av kontakten med arbeidsgiver er gode nok grunner.

Dersom du uten rimelig grunn nekter å medvirke, kan retten til sykepenger falle bort. Når det gjelder konflikter på jobb, er dette i utgangspunktet ikke en sykdom i lovens forstand. Det gir derfor ikke grunnlag for sykepenger. Vanskelige livssituasjoner, som langvarige konflikter på jobb, kan imidlertid utvikle seg til sykdom.

Veslemøy

Ikke betalt under sykdom

Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Så ble jeg syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er det riktig?

Cecilie

Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene basert på gjennomsnittlig inntekt siste tre måneder før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats, deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.

Grete

Thore Eithun Helland Advokat

Veslemøy Lode Advokat

Grete Dieserud Advokat

Kan jeg gå ned i lønn ved omorganisering?

Jeg jobber i en relativt stor statlig virksomhet og lurer på hva som skjer dersom jeg i forbindelse med en omorganisering omplasseres til en lavere lønnet stilling i virksomheten. Vil jeg da beholde min nåværende årslønn? Og er det noe annet jeg må tenke på?

Tommy

Svar: Først vil jeg informere om at hvis du lurer på noe i forbindelse med dine rettigheter eller plikter, anbefaler vi at du kontakter din lokale tillitsvalgte i din virksomhet. Arbeidsgiver er pliktet til å informere alle de tillitsvalgte om prosessen før, under og etter en omorganiseringsprosess. I Hovedavtalen i staten (HA) står det i § 18.2 om drøftinger at saker som har betydning for de ansattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det. Derfor er det viktig å koble på din lokale tillitsvalgte ved omstillinger i egen virksomhet.

Hvis du fortsatt har spørsmål som du ønsker å få svar på, kan du selvsagt kontakte vår juridiske avdeling her i Parat. De kan bistå med opplæring om rettigheter og annet som er viktig å passe på når det er planer om omorganisering i din virksomhet.

Men når det gjelder dine rettigheter angående bibehold av nåværende årslønn, står det i Hovedtariffavtalen i staten (HTA § 10.1) at du har krav på å beholde din nåværende årslønn og stillingskode/-tittel på overgangstidspunktet som en personlig ordning. Dette endrer seg selvsagt dersom du søker og konkurrerer deg til en ny utlyst stilling i egen virksomhet.

Stein-Inge

Krav på permisjon?

Jeg jobber i en fylkeskommune og har fått tilbud om en helt fantastisk prosjektstilling i kommunen der jeg bor. Den skal etter planen gå over ett år. Jeg trives veldig godt i den jobben jeg har en fast stilling i, men jeg har veldig lyst til å få prøve ut denne prosjektstillingen. Har jeg rett eller krav på å få permisjon fra jobben for å prøve ut den andre stillingen? Jeg tør ikke å si opp den faste jobben min for å gå over i noe midlertidig.

Anne

Svar: Det finnes ingen hjemmel for deg til å kreve å få permisjon fra din faste stilling, og en slik innvilgelse vil være avhengig av en avtale mellom deg og din arbeidsgiver. Jeg vil råde deg til å forsøke å fremheve de positive sidene ved denne arbeidserfaringen som nåværende arbeidsgiver forhåpentligvis kan ha nytte av når du etter en stund kommer tilbake til arbeidet. Det oppfordres til kompetansehevende tiltak i tariffavtalen, og om dette kan klassifiseres som det, vil jeg anbefale deg å bruke det som et argument i dialog med arbeidsgiveren din.

Bjørn-Are

Halv skatt i desember

Jeg har hørt at man betaler halv skatt i desember. Stemmer dette?

Magnus

Svar: Ja, det stemmer. Om du får lønn sent i måneden, får du halv skatt på november-lønnen, mens du får halv skatt på desember-lønnen om du får utbetalt lønn tidlig i måneden.

Grunnen til at du får halv skatt i desember, er at du betaler litt mer i skatt hver måned resten av året.

Benedicte

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Benedicte Søderlund Forhandler

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2025 er: «NOTRE DAME ER ET VAKKERT SKUE»

Den heldige vinneren er: Anne Merete Ranum Aas, fra Magnor. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. februar 2026.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 4/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Futoshiki

Vannrett

1. Aldeles

5. Fangstskute

7. Viske

8. Linje på kart

9. Klossete

10. Artikkel

Loddrett

1. Bortkommen

2. Forlatt

3. Sjøfugl

4. Busken

5. Redskap

6. Kludre

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. BEKKESTUA

2. BYGGE

3. DEISING

4. FANGSTFELT

5. FIKKEL

6. FORSERE

7. GESPENST

8. GESTUS

9. GROSSERER

10. MALAYISK

11. MAREHALM

12. MUSEFØRER

13. NØKKEBLOM

14. OXFORD

15. SJAKKSPILL

16. SPEKK

17. STRANDOMRÅDE

18. UTLEG

D T D Q W D H O A A D B O K C

D F M O R E R E S S O R G I E

M O L B E K K Ø N A X B Q G O

Y S A R E R Ø F E S U M F X S

W N H V T S Y Y S U H B Q R C

Y A E B Y G G E N T L G R E Y

G C R Z W I E M A L A Y I S K

M V A Y G N I S I E D E B D H

O G M X O B J P P G R V T R Q

Z G F A N G S T F E L T D O K

X E F I K K E L S S N C J F C

A S O L K B R R G F P S A X N

S T R A N D O M R Å D E T O L

Q U J Ø Y F A U T S E K K E B

Q S L K E X W Y U D J J O K L

BEKKESTUA

BYGGE

DEISING

FANGSTFELT

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

FIKKEL

FORSERE

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

FYLL INN ORDET:

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

GESPENST

GESTUS

GROSSERER

NOEN SMÅ HINT

MALAYISK

MAREHALM

Ordet starter med bokstaven F Føde

MUSEFØRER

Hurtigmat

SVAR:

ATFERDIGM

NØKKEBLOM OXFORD

SJAKKSPILL

SPEKK

STRANDOMRÅDE

UTLEG

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. FEBRUAR 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 3/2025 er Sara Birgitte Bjørkhaug Gaski, fra Bergen.

Tillit og ansvar – grunn muren vi står på

Norge har bygget et arbeids- og samfunnsliv på en unik styrke: tillit. Vi stoler på hverandre, vi stoler på systemene, og vi stoler på at vi kan finne løsninger sammen. Denne tilliten er ikke tilfeldig – den er et resultat av at vi alle tar ansvar.

Tillit og ansvar er gjensidig avhengige. Uten ansvar mister vi tillit. Uten tillit blir ansvaret for tungt å bære. Derfor er det avgjørende at vi hver dag holder fast ved disse verdiene – i politikken, på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig.

I arbeidslivet ser vi dette tydelig når noen tør å varsle om kritikkverdige forhold. Varsling er ikke bare å si fra; det handler om å ha tillit til at arbeidsgiver og systemer vil håndtere saken på en rettferdig måte. Samtidig innebærer det et ansvar fra ledelsen – å bygge en kultur som tåler kritikk, og som faktisk lærer av den.

fravær og stort frafall er ikke bare individuelle utfordringer, men et felles ansvar. Arbeidsgivere og arbeidstakere må møtes med tillit, og finne løsninger som gjør at flere kan bli stående i jobb lenger. Det gir både enkeltmennesker og samfunnet bedre forutsigbarhet.

Frihet stiller store krav til ethvert menneske. Med frihet følger ansvar. – Eleanor Roosevelt

Det samme gjelder når vi ser på politikken. Statsbudsjettet er mer enn tall i et regneark –det er en tillitserklæring. Arbeidstakere må kunne stole på at regjeringen leverer rammer som gir trygghet og forutsigbarhet. Det forplikter både myndighetene og oss som part i arbeidslivet til å ta ansvar for helheten.

Beredskap er et tredje eksempel. Når vi snakker om tilgang på mat og vann, er det en påminnelse om at vi aldri kan ta grunnleggende sikkerhet for gitt. Folk må kunne ha tillit til at samfunnet er forberedt hvis krisen rammer. Og vi som fellesskap må ta ansvar for å bygge robusthet – slik at vi står sterkere sammen når det gjelder.

Samtidig vet vi at et bærekraftig samfunn starter med et bærekraftig arbeidsliv. Høyt syke-

Og når vi vender blikket mot klimakampen, blir dette aller tydeligst. Norge henger etter EU i omstillingen. Skal vi forvente at folk har tillit til at vi tar klimautfordringene på alvor, må vi også ta ansvar for å levere på de målene vi har satt oss. Derfor er Parat tydelige: Vi trenger en større satsing på den grønne omstillingen av arbeidslivet. Du kan se hvilke klimagrep du selv kan ta, ved å ta testen på klimatesten.no.

Som arbeidstakerorganisasjon er vår rolle å være en stemme for både tillit og ansvar: tillit til at vi kan skape løsninger sammen, ansvar for å stå opp for våre medlemmer, og for et samfunn som er bærekraftig, rettferdig og trygt. For fremtidens arbeids- og samfunnsliv bygges ikke av tilfeldigheter. Det bygges gjennom verdier vi setter i praksis, dag etter dag.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i

En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke. YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys