Farmasiliv 3-2015

Steinar Madsen

Legemiddelverket på kollisjonskurs med forskere

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Legemiddelmelding og apotek

Apotekene har fått en tydelig faglig profil og vil involverer helsepersonell på apotek.

Kompetanseplan

Apotekteknikere må holde seg faglig oppdatert og har rett til kompetanseutvikling.

Veileder i praksis Farmasiforbundet har utarbeidet praksisveileder som et verktøy for apotek, lærere og elever. s. 10 s. 26

3 Forbundsleder

4 Petit, en kneip om dagen

6 Kort og godt

10 Legemiddelmelding med apotekfaglig profil

14 Representantskapsmøte og årets medlem

16 Rett til individuell kompetanse

19 Ønske om faglig oppdatering

20 Paracetamol debatt

26 Apotekveileder i praksis

28 En enklere pensjonsfremtid

32 Ansatte overtar pillefabrikk

36 Parat informerer

38 Spørsmål fra medlemmer

40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers

42 Leder i Parat

43 Kontaktinformasjon

Individuell kompetanseplan

Legemiddelmelding med apotekfaglig profil

Den nye legemiddelmeldingen legger opp til at apotekenes rolle blir betydelig forsterket. Farmasiforbundet mener tiden er inne for en ny diskusjon om frigjøring av farmasøyttid når nye tjenester i apotek skal innføres. Side 10.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet.

Paracetamol debatten fortsetter

Det finnes ingen reell statistikk for hvor mange forgiftninger som skyldes paracetamol. En rekke forskere roper varsko, men Legemiddelverket mener det ikke gir grunnlag for verken bekymring eller å trekke Paracet tilbake fra butikkhyllene. Side 20.

Apotekteknikere er som helsepersonell forpliktet til å holde seg faglig oppdatert, og de fleste som er organisert i Farmasiforbundet har arbeidsavtaler med rett til en individuell plan for kompetanseutvikling. Side 16.

Apotekveileder i praksis

Våren 2014 tok Farmasiforbundet initiativ til en arbeidsgruppe som har utarbeidet en praksisveileder for elevene på Vg3 apotekteknikk. Side 26.

Representantskapsmøte og årets medlem

Representantskapet er Farmasiforbundets øverste organ og representantskapsmøtet avholdes 24.–25. november 2015. På agendaen står blant annet valg av nytt sentralstyre, vedtektsendringer og tariffpolitikk. Side 14.

Tyngde og kompetanse

Farmasiforbundet har nå vært en underorganisasjon i Parat i halvannet år. Den største forskjellen fra tidligere er at Parat har overtatt ansvaret for tarifforhandlingene og alle juridiske spørsmål forbundets medlemmer ønsker svar på. Det gjør at Farmasiforbundet i mye større grad enn tidligere kan rendyrke faget, kompetansen og yrket.

Parat har vist at de kan gi våre medlemmer og tillitsvalgte en mye større tyngde og kompetanse i forhandlinger med profesjonelle motparter. Apotekbransjen består av store internasjonale eiere med store ressurser, og vi evner nå å møte disse som jevnbyrdige med en stor organisasjon i ryggen. Parat er derfor i stand til å ivareta interessene til Farmasiforbundets medlemmer i et stadig mer krevende marked og arbeidsliv.

Prosessen vi nå holder på med når det gjelder ny organisasjonsmodell, «Fremtidens Farmasiforbund», er et arbeid som skal gjenspeile Farmasiforbundets mål og visjoner. Fremtidens Farmasiforbund skal bruke den samlede kompetansen vi har i forbundet på en best mulig måte til beste for medlemmene.

Hva vil Farmasiforbundet være i fremtiden?

Vi ser store utfordringer i bransjen. Vareutvalget endrer seg, økt kompetansekrav, små enheter,

lover og regler endres og i større grad innføring av netthandel. I tillegg har vi problematikken med legemidler i butikk (LUA), for å nevne noe.

Farmasiforbundet ønsker å bidra til at apotekteknikere i fremtiden skal være en viktig aktør i apotekene, og at jobben som apotektekniker skal være spennende og meningsfylt. Mine mål for Farmasiforbundet er derfor å bli en tydelig stemme i helsepolitikken og i bransjen. Vi skal bli hørt, sett, fremme egne meninger og bli tatt på alvor. Alt dette for å bidra til et friskere Norge.

En kneipp om dagen

Sønnen min har allergi, og her om dagen måtte jeg på apoteket for å hente allergimedisin til guttungen. «Vær så god, ingenting å betale», sa apotekteknikeren og rakte meg pakka med Aerius-tabletter med et stort smil. Gratis, altså. Null kroner – det er en pris jeg kan leve med.

På vei ut fra kjøpesenteret tenkte jeg over hvor heldige vi er i Norge, med et helsevesen som tar vare på ung og gammel, svart og hvit, uten at vi risikerer å bli flådd for det. Er du mye syk, betaler du ikke mer enn maks litt over 2000 kroner i året for den helsehjelpen du trenger. To tusen kroner – det er mindre enn et kneippbrød på tilbud om dagen, det. For barn er det altså helt gratis. Når du har nådd taket på 2185 kroner, får du automatisk frikort – du trenger ikke passe på det selv engang.

I «egenandelstak 1» inngår

• lege

• psykolog

• poliklinikk (sykehus)

• røntgeninstitutt

• pasientreiser

• medisiner og utstyr på blå resept

I «egenandelstak 2» inngår

• undersøkelse og behandling hos fysioterapeut

• enkelte former for tannsykdommer

• opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon som har avtale med regionalt helseforetak

• behandlingsreiser til utlandet i regi av Rikshospitalet

Du må imidlertid velge hvilken av disse to listene du får frikort for, du kan ikke velge alt. Men jeg synes ikke det er så gærent,

Utgiver: Farmasiforbundet i Parat

Lakkegata 23/Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo

Telefon: 21 01 36 00

E­post: office@farmasiforbundet.no

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Telefon: 905 85 639

E­post: trygve.bergsland@parat.com

Leder: Irene Hope

Telefon: 958 00 766

E­post: irene.hope@parat.com

Nestleder: Bodil Røkke

Telefon: 952 10 087

E­post: bodil.rokke@parat.com

Abonnement:

Pris 400 kroner for ikke­medlemmer. Kontakt medlem@parat.com

Opplag: 5000

Annonser: HS Media v/Kine Holm

Boks 80, 2260 Kirkenær

Telefon: 62 94 69 74/95 89 49 13

E­post: kh@hsmedia.no

Grafisk utforming: 07 Media, Moss

Trykk: Ålgård Offset

Forsidefoto: Statens legemiddelverk

Avbildet: Steinar Madsen

ISSN 1891­6864

Nå betaler Gjensidige ut kundeutbytte igjen!

I syv av de siste åtte årene har du som har vært kunde hos oss fått kundeutbytte. I år får du 12,9 % av det du betalte for de individuelle forsikringene i fjor. Pensjonsprodukter gir ikke utbytte. Logg deg inn på gjensidige.no/ys, og se hva utbyttet blir i år.

Dersom du ennå ikke er kunde; gå inn på gjensidige.no/kundeutbytte og se hva du ville fått hvis du hadde vært kunde. Bli kunde nå, så er du med neste gang!

Legemiddelfirma hindrer publisering

Forskning.no skriver at kun halvparten av studiene som er gjennomført på medisinene vi bruker i dag, ikke blir publisert, og at flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.

Et eksempel er professor Per Farup ved NTNU som undersøkte virkningen av en ny magesyrehemmende medisin på pasienter med magesår. Effekten av medikamentet var god, men studien ble stoppet fordi fem pasienter fikk forbigående leverskade. Han mener resultatene burde publiseres, men firmaet som hadde tatt initiativet til studien, og som dekket utgiftene, ville ikke offentliggjøre resultatene.

Kritisk til nye hepatitt C-regler

Regjeringen foreslo i vår nye refusjonsregler for de kostbare legemidlene mot hepatitt C, som har vært på markedet siden 2013. Gjennom en endring i blåreseptforskriften foreslår regjeringen en ordning der det må søkes om individuell refusjon.

Juryen har besluttet at Norsk Medisinaldepot (NMD) tildeles utmerkelsen «Kompetanseprisen 2015», som deles ut av medlemsorganisasjonen HR Norge.

300 tonn medisin på avveie

Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er regjeringen med på en kampanje for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene.

Kilde: Bergen kommune

Miljøforstyrrende midler er et miljøproblem på lik linje med andre miljøgifter. Av skadelige stoffer er antibiotika som kan gi antibiotikaresistens og hormoner som østrogen med effekt på fisk og snegler knyttet til kjønnsforstyrrelser som femininisering og tvekjønnethet.

Bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) er kritisk til de foreslåtte reglene og administrerende direktør Karita Bekkemellem mener regelverket vil forsinke og begrense tilgangen til behandlingen, og svekke rusmiddelbrukeres mulighet for å få god behandling.

Norsk Medisinaldepot får pris fra HR Norge

Ny sjef i Norsk Medisinaldepot

NMD har etter juryens mening etablert en helhetlig og sammenhengende kjede av opplæring og trening for de ansatte i Vitusapotek. Kjeden av tiltak er omfattende med introduksjonsprogrammer, fagdager, markedsskole, lederutvikling, coaching, læringsportal og bruk av e­læring og videoer. Eksempelvis avholder man cirka 460 årlige «On the Spot»­treningsdager i Vitusapotek rundt om i landet.

Kompetanseutviklingssjef i NMD, Rune Kiilstofte. Foto: HR-Norge.

I en pressemelding opplyser Norsk Medisinaldepot at administrerende direktør Asgeir Moripen fratrer med umiddelbar virkning og at Ros­Marie Grusen, som har vært direktør i søsterselskapet Lloyds Apotek Sverige, overtar stillingen som ny administrerende direktør i selskapet.

Apotekteknikerutdanning på nett

Folkeuniversitetet tilbyr utdanning av apotekteknikere på nett for 25 000 kroner i årlig studieavgift pluss kostnad til læremidler. Du kan starte undervisningen når som helst og etter avlagt eksamen kan du søke om autorisasjon.

Undervisningen foregår på nett, men med to ukessamlinger hver på fire dager. I tillegg må du ha praksis i apotek, gjennomføre obligatoriske innleveringer og obligatoriske nettmøter med faglærer.

Høie vil innføre nettapotek fra nyttår

Et regelverk som åpner for nettapotek er beskrevet i legemiddelmeldingen som helseminister Bent Høie nylig har presentert, der han blant annet vil gjøre tekniske endringer i dagens løsning for e­resept.

Dagens apotekforskrift tillater ikke apotek å sende reseptpliktige legemidler utenfor apotekenes naturlige geografiske kundeområde. Dermed er nettbutikkløsninger i dagens apotek begrenset til å omfatte reseptfrie legemidler og handelsvarer.

Kilde: dagensmedisin.no

Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet.

200 år med piller og medisiner

Anton Georg Nissen fikk i juli 1815 bevilling til å drive Drøbak Apotek, som nå er Apotek 1. Dette skal også ha vært det første apoteket i landet med bevilling fra staten ifølge F. E. Johannesen og J. Skeie i boka Norges apotek og deres innehavere, Bitre piller og sterke dråper, Norske apotek gjennom 400 år 1595–1995.

Antibiotika-advarsel fjernes fra p-piller

Inntil nylig har pakningsvedlegget på alle kombinasjons­p­piller og en rekke antibiotika opplyst at antibiotika kan redusere effekten av p­piller. Nå fjernes dette innen ett år, opplyser Statens legemiddelverk på sin nettside.

Bakgrunnen er at europeiske legemiddelmyndigheter har vurdert tilgjengelig vitenskapelig litteratur og kommet til at det ikke lenger er grunnlag for en slik advarsel. Legemidler som gir økt aktivitet i leverenzymer, kan redusere effekten av kombinasjons­p­piller. Dette gjelder for eksempel barbiturater. Det er knyttet usikkerhet til produkter med Johannesurt. I tillegg kan en rekke legemidler som brukes i behandlingen av hivinfeksjon påvirke effekten av kombinasjons­p­piller.

Rødt lys for grønn knapp

Å trekke kølapp på apoteket er en smal sak for de fleste. Men for blinde og svaksynte er det en prøvelse. NRK forteller om Kåre Eriksen som er leder i tilgjengelighetsutvalget i Norges Blindeforbund avdeling Vestfold. Han, og andre blinde, har store problemer med å trekke kølapp.

Det er en prøvelse å finne frem. Trykker man, kommer kølappen ut, men det er ingen lyd i systemet som forteller om han traff den grønne knappen eller hvor kølappen kommer ut. Etter å ha fått ut en lapp kan han ikke vite hvilket nummer han har eller hvilken kasse han skal i.

Norsk Helsenett utvider i Tromsø

Norsk Helsenett har 170 ansatte og hovedkontor i Trondheim, mens 40 personer jobber i Tromsø der Siri Løvlund nå blir ny driftsdirektør.

Norsk Helsenett har ansvar for å drifte den nasjonale digitale infrastrukturen i helsesektoren og skal utveksle pasientopplysninger og tilgang til tjenester som elektronisk oppgjør og sykemelding, frikort, e­resept og epikriser. Brukerne er blant annet helseforetakene, kommunene, fastlegene, apotek og tannleger.

Økt risiko for blodpropp med nye p-piller

En studie publisert i British Medical Journal viser at nyere typer p­piller utgjør en større risiko for blodpropp enn eldre typer p­piller, og at kvinner som bruker de nyeste typene p­piller har dobbelt så stor risiko for blodpropp i bena og lungene.

Medisinsk fagdirektør i legemiddelverket, Steinar Madsen, bekrefter funnene og anbefaler kvinner å bruke kombinasjonspillene Loette, Microgynon eller Oralcon. Disse p­pillene har vist seg å ha lavest risiko for blodpropp, og består av østrogen og levonorgestrel.

Den danske overlegen og professoren Øjvind Lidegaard sier det ikke er noe å diskutere. – De nye p­pillene er farligere.

Slurv med doseringen av metotreksattabletter

Både i Norge og andre land er det meldt om en rekke tilfeller der pasienter ved en feil har fått metotreksat hver dag i stedet for en gang i uken, og gjennom de siste ti årene er det meldt om 20 mistenkte bivirkninger med dødelig utgang av metotreksattabletter i Norge.

Statens legemiddelverk har på bakgrunn av dette nylig fått lagt til en ekstra tekst i rødt på metotreksatpakningene som selges i Norge: «Advarsel: Doseres 1 gang i uken. Daglig bruk kan gi alvorlig forgiftning.»

Informasjonskampanje og returordning

Apotek som alternativ til fastlege

En undersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra Virke viser at dersom apotek var et alternativ til fastlegen, kunne seks av ti tenke seg å oppsøke apotek for helsespørsmål. Det er særlig yngre under 50 år som ser apotek som et alternativ til fastlegen.

Spørreundersøkelsen viser at 3 av 4 over 67 år ville gått direkte til apoteket for å fornye resepten sin hvis det hadde vært mulig. 1 av 4 kunne tenke seg å oppsøke et apotek framfor en lege dersom de trengte henvisning til en spesialist.

Kilde: dagensmedisin.no

Regjeringen vil gjennomføre en informasjonskampanje i samarbeid med Apotekforeningen, Legemiddelindustrien (LMI) og Norsk Vann om retur av ubrukte legemidler til apotek. En undersøkelse fra 2010 viser at halvparten av oss hadde kastet legemidler i søpla eller i toalettet, og kun 48 prosent leverte legemidlene til apotekene.

I Sverige økte bruken av tilsvarende returordning til apotekene fra 69 prosent til 75 prosent etter en informasjonskampanje, ifølge Aftenposten.

Hjerterytmeforstyrrelser ved bruk av hydroksyzin

Hydroksyzin (Atarax) brukes mot kløe, og i noen tilfeller mot uro eller angst. Det er ifølge legemiddelverket kjent at legemidlet kan gi hjerterytmeforstyrrelser, og risikoen for å få hjertearytmier er større ved høyere doser. Medisinen skal derfor brukes i så lave doser som mulig. Den maksimale dosen hos voksne er 100 mg daglig. Preparatomtale og pakningsvedlegg skal være oppdatert.

HINAS overtar alt av medisinkjøp

Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS) har tatt over medisininnkjøp for alle landets sykehus fra 1. juni og får ansvaret for å forvalte innkjøp av en verdi på nær 10 milliarder kroner i året.

HINAS eies av de regionale helseforetakene og har 31 ansatte. Selskapet har beregnet at de ved koordinerte avtaler har gitt en samlet gevinst på 1,63 milliarder kroner for sykehusene siden 2003.

Kilde: Finnmarken

Solkrem og Forbrukerrådet

Forbrukerrådet har gått ut og advart mot en rekke solkremer, noe som har fått Marthe Gaarder med en mastergrad i farmasi til å reagere. Hun skriver i Aftenposten at Forbrukerrådet bør holde seg til rådene som er basert på forskning, heller enn å overstyre fagfolkene i Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. Det er denne typen advarsler som er farlige, ikke solkremen, sier hun.

Alltid riktig pris i varehylla!

Automatisk oppdatering av prisene på apoteket

 Frigjør personalet for manuell prismerking.

 Få bedre tid til kundeservice og salg.

Vi hjelper deg med å effektivisere hverdagen med elektroniske prisetiketter.

For ytterligere informasjon kontakt faghandelssjef Tommy Sollien på telefon: 40 00 88 47, eller les mer på vår hjemmeside: www.psi.no

Vi har levert over 1.000 installasjoneravelektroniskeprisetiketter iNorge.

“Med elektroniske prisetiketter kan vi endre prisene ute i butikken på sekunder. Vi sparer mye tid og ressurser når vi slipper å bytte ut etikettene manuelt. Pricer gir også våre kunder samsvarende priser under hele handleturen.”

Stein Gunnar Moe, Prosjektleder i Coop Øst SA.

Legemiddelmelding og apotek

Den nye legemiddelmeldingen legger opp til at apotekenes rolle blir betydelig forsterket. Farmasiforbundet mener tiden er inne for en ny diskusjon om frigjøring av farmasøyttid når nye tjenester i apotek skal innføres.

Av: Kristin Rosmo

Det kommer frem i den nye legemiddelmeldingen at farmasøyter ønskes brukt mye mer aktivt i arbeidet med å oppnå riktigere bruk av legemidler. Nestleder i

Farmasiforbundet, Bodil Røkke, mener farmasøyter og apotekteknikere nå må diskutere hva som er mest effektiv og riktig bruk av ressursene på apoteket.

– For apotekenes del er det gledelig at det er politisk vilje til å bruke fagkompetansen i apoteket i større omfang. Med nye helsetjenester i apotek vil det uten tvil være behov for en enda bedre utnyttelse av den samlede kompetansen, sier Røkke.

Visjon om bedre helse

Helse­ og omsorgsminister Bent Høie (H) presenterte den nye legemiddelmeldingen «Riktig bruk – bedre helse» under seminaret om legemiddelpolitikk som Dagens

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) presenterte den nye legemiddelmeldingen i slutten av mai. Foto: Kristin Rosmo

Den nye legemiddelmeldingen er nå til behandling i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Foto: Kristin Rosmo

Medisin holdt i mai. Regjeringens visjon med legemiddelmeldingen er å bidra til bedre folkehelse.

– Med denne visjonen og tiltakene som er beskrevet i legemiddelmeldingen, tar vi legemiddelpolitikken ett skritt videre der målet er å bygge pasientens helsetjeneste, sier Høie.

En rekke av tiltakene som beskrives i legemiddelmeldingen berører apotekene direkte (se ramme).

– Mange av tiltakene vil gi sikrere bruk av legemidler og involverer helsepersonell på apotek. Apotekene har fått en tydelig faglig profil i denne stortingsmeldingen, blant annet med forslag om farmasøytutlevering, farmasøytisk veiledningstjeneste og gjennomgang av avansen på apotek i 2016. Alle disse tiltakene styrker apoteket som en del av

Legemiddelmeldingen «Riktig bruk – bedre helse».

Stortingsmelding 28 (2014–2015)

Den nye legemiddelmeldingen «Riktig bruk – bedre helse» som nå er til behandling i helse- og omsorgskomiteen har en visjon om at legemiddelpolitikken skal bidra til bedre folkehelse og inneholder fire hovedmål:

• sikre god kvalitet ved behandling av legemidler

• lavest mulig pris

• likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

• legge til rette for forskning og innovasjon

den utvidete helsetjenesten, sier Høie til Farmasiliv.

Konstruktive innspill gir gjennomslag Stortingsrepresentant og farmasøyt Sveinung Stensland (H) er legemiddelpolitisk talsperson for Høyre og sitter i helse­ og omsorgskomiteen. Han har arbeidet aktivt med å påvirke innholdet i den nye legemiddelmeldingen.

– Jeg har vært en sentral lyttepost og har mottatt en rekke innspill fra bransjeaktører som Apotekforeningen, Farmaceutene, legemiddelindustrien, pasientforeningene og ulike forskningsmiljøer. Farmasiforbundet har ikke drøftet sine innspill til legemiddelmeldingen direkte med meg, sier han.

Stensland sier han opplever innspillene fra apotekbransjen som konstruktive, og

mener at de derfor har fått gjennomslag på flere områder.

Nye oppgaver i apotek

Stensland mener legemiddelmeldingen tydeliggjør og forsterker apotekenes rolle i helsevesenet og at de blir anerkjent for mer enn bare å være en distributør av legemidler. Blant annet er takster for tjenester et helt nytt prinsipp som denne stortingsmeldingen åpner for, noe som har vært et sterkt ønske fra bransjen. – Å få på plass et system for finansiering av tjenester fra apotek gjør det lettere å senere utvide med flere tjenester fra helsepersonell i apotek. Jeg tror anseelsen til apotekbransjen vil øke når farmasøytene får nye oppgaver knyttet til riktig legemiddelbruk, noe som også vil øke anseelsen til apotekteknikerne, sier han.

Stortingspolitikeren og farmasøyten håper den økte bruken av farmasøytene for å oppnå riktig legemiddelbruk ikke ender i en profesjonskamp. – Apotekansatte bør stå samlet for å utnytte mulighetene som ligger i denne stortingsmeldingen der vi styrker apotekene som et viktig lavterskeltilbud i helsevesenet, sier Stensland.

Arbeidsfordeling og ressursbruk

Bodil Røkke mener legemiddelmeldingen inneholder mange gode tiltak for bedre pasientsikkerhet, men påpeker at gode IKT­løsninger også må på plass.

– Dette er en stor utfordring og her kreves det særdeles god samhandling, sier hun.

Nestlederen i Farmasiforbundet tror at et bedre datasystem med automatiske varslinger på dosering og interaksjoner/kontraindikasjoner kan føre til at apotekteknikere kan ekspedere utvalgte resepter på en forsvarlig måte.

– En mer hensiktsmessig og fremtidsrettet praktisering av ekspedisjonsretten kan være løsningen for å oppnå optimal oppgavedeling i apoteket.

Stortingsrepresentant og farmasøyt Sveinung Stensland (H) har arbeidet aktivt med å påvirke innholdet i den nye legemiddelmeldingen.

Foto: Kristin Rosmo

Hva farmasøytkontrollen innebærer og hva som i større grad kan omfattes av teknisk kontroll er et interessant tema som bransjen nå bør diskutere nærmere. Poenget må være å frigjøre farmasøyttid til faglige kontroller, informasjon og legemiddelsamtaler, sier Røkke.

Hun presiserer at dette forutsetter vilje fra bransjen, kompetanseheving av yrkesgruppen og ikke minst lovendringer.

– Farmasiforbundet ønsker ingen profesjonskamp, men vi ønsker å henge med i tiden. Apotekene har en betydelig rolle i forebyggings­ og veiledningsarbeid, og den jobben skal de ansatte i apoteket gjøre sammen. Vi jobber i team, utfyller hverandre og har samme mål. Poenget må være å bruke ressursene optimalt, sier Røkke.

Armod nok til alle

Administrerende direktør i Apotekforeningen, Per. T. Lund, mener også at bransjen må diskutere arbeidsdelingen i apotekene.

– Vi gleder oss over at apotekene er tiltenkt en

Tiltak som forsterker apotekenes rolle

Legemiddelmeldingen beskriver tiltak som må til for å nå målene med regjeringens legemiddelpolitikk. Noen av tiltakene berører apotekene direkte:

Veiledningstjenester i apotek.

• For å sikre bedre etterlevelse av behandling vil man vurdere hvordan rådgiverrollen til apotekfarmasøyter kan styrkes. Et utvidet informasjonstilbud bør rettes mot pasientgrupper med størst behov for veiledning.

• Utrede muligheten for å innføre standardiserte veiledningstjenester som for eksempel til pasienter med astma og KOLS.

Oppstartveiledning

Fra høsten 2014 gjennomførte

Apotekforeningen forskningsprosjektet «Medisinstart» for å undersøke effekten

av oppstartveiledning. Målet med studien er å undersøke om tjenesten øker pasientenes etterlevelse av forskrevet behandling.

Farmasøytutlevering

Farmasøytutlevering innebærer at enkelte reseptfrie legemidler kun kan utleveres fra farmasøyt i apotek. Dette kan være aktuelt for enkelte reseptfrie legemidler der det er særlig behov for å informere kunden om legemidlets effekt, bivirkninger, bruksmåte eller lignende.

Retur av ubrukte legemidler

Det er ikke bygget renseanlegg for å fjerne legemidler eller andre miljøskadelige stoffer fra avløpsvann. Miljøskadene legemidlene kan forårsake, kombinert med den lave bruken av kassasjonsordningen, viser at det er behov for å

orientere befolkningen om hvordan ubrukte legemidler skal håndteres, og det planlegges en informasjonskampanje om retur av ubrukte legemidler til apotek.

Vurdering av apotekenes avanse

En omlegging av apotekavansen med redusert prosenttillegg og økt kronetillegg vil kunne gi en struktur på avansen som bedre gjenspeiler apotekenes faktiske kostnader ved utlevering og salg av legemidler. Konsekvensene for sykehusapotekene, som selger en relativt høy andel dyre legemidler, vil bli vurdert. En slik gjennomgang er planlagt gjennomført i løpet av 2016.

større og tydeligere rolle i pasientens helsetjeneste. Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dette kan få for arbeidsdelingen i apotekene. Først må politikken vedtas og deretter følges opp med budsjettmidler. Så må vi ta diskusjonen internt i bransjen. Uansett er jeg sikker på at det også i fortsettelsen vil være ’armod nok til alle’, sier Lund.

Leder i Norges Farmaceutiske Forening (NFF), Tove Ytterbø, mener legemiddelmeldingen gir positive signaler om å utnytte ekspertisen til apotekfarmasøytene på en mer effektiv måte. – Det er viktig å diskutere oppgavefordeling på apotekene, men det gjenstår å se hva som blir konkretisert i den videre behandlingen av legemiddelmeldingen. Jeg tror at det med en ny betalingsmodell også vil kunne utvikles nye tjenester apotekteknikerne kan stå for, sier Ytterbø.

Farmasiforbundet er ikke hørt

Farmasiforbundet ga høsten 2014 innspill til den nye legemiddelmeldingen til Helse- og omsorgsdepartementet, men de mest konkrete innspillene er ikke tatt opp i legemiddelmeldingen.

Innspillene pekte ifølge nestleder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, på områder som trygg og riktig legemiddelbruk, distribusjon, forebygging og legemiddelinformasjon. I tillegg til et konkret forslag om å lovfeste at kundebehandling i apotek kun kan utføres av autorisert helsepersonell.

– Det er gledelig å se at apotekenes rolle i helseforebygging i større grad skal synliggjøres i nasjonale helsekampanjer, men vi er skuffet over at apotekteknikere ikke får tilgang til informasjon fra legemiddelindustrien om reseptpliktige legemidler, sier Røkke.

Hun hadde et håp om at legemiddelmeldingen ville drøfte og lovfeste autorisert helsepersonell i møte med kunder i apotek.

– Dette er dessverre ikke gjort, men farmasiforbundet vil fortsette å jobbe for at kunden skal få et godt og faglig møte i apoteket. Det er likevel positivt at kjeder og foretak i flere interne prosedyrer beskriver at de skal bruke autorisert helsepersonell i kundemøtene, sier Røkke.

Apotekteknikerutdanning

Utdanningen gjennomføres som en kombinasjon av nettundervisning og 2 ukesamlinger à 4 dager i klasserom. Opptakskrav er Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 Helseservicefag eller tilsvarende realkompetanse.

Kursstart er 18. august 2015, og sted for samlingene er Landstadsgt 10, Lillestrøm

Har du spørsmål om utdanningen, eller du vil melde deg på, da ringer du 64 84 08 70 eller 22 99 30 36.

Mer informasjon om utdanningen finner du på www.fu.no

Representantskapsmøte

Årets medlem i farmasiforbundet

Prisen som årets medlem i Farmasiforbundet skal deles ut på representantskapsmøtet til høsten, og forbundsleder Irene Hope oppfordrer medlemmene til å komme med gode forslag til aktuelle kandidater.

Kjenner du et medlem som fortjener en oppmerksomhet for god innsats, ber Hope deg foreslå ham eller henne som kandidat til årets medlem.

Kriterier for å bli årets medlem

For å bli plukket ut som årets medlem må vedkommende ha gjort en ekstra innsats på kort eller lang sikt for å fremme Farmasiforbundet eller forbun­

dets interesser. Det kan være en spesiell sak man har jobbet for eller en situasjon der man har gjort en ekstraordinær innsats. Det kan imidlertid også være iherdig arbeid over lengre tid for medlemmer og Farmasiforbundet som gjør at du vil foreslå en kandidat.

Prisen deles ut på representantskapsmøtet høsten 2015.

– Vi oppfordrer alle til å komme med forslag til kandidat og med en begrunnelse på hvorfor akkurat den personen fortjener denne oppmerksomheten, sier Hope, som ønsker seg mange kandidater.

Forslag til kandidater sendes på e­post til irene.hope@parat.com senest 25. oktober 2015.

Representantskapsmøte i november

Representantskapet er Farmasiforbundets øverste organ og representantskapsmøtet avholdes 24.–25. november 2015. På agendaen står blant annet valg av nytt sentralstyre, vedtektsendringer og tariffpolitikk.

Som medlem kan du foreslå saker du ønsker behandlet på representantskapsmøtet. Forslag til saker ønskes så raskt som mulig og må senest være mottatt av sentralstyret åtte uker før representantskapsmøtet avholdes.

Har du som medlem saker du vil ha behandlet på representantskapsmøtet,

kan du ta kontakt med et av sentralstyrets medlemmer. Oversikt over disse finner du på farmasiforbundet.no.

Leder av sentralstyret er Irene Hope som har e­postadressen irene.hope@parat.com. Nestleder er Bodil Røkke med e­postadressen bodil.rokke@parat.com.

Foto: Vetle

Daler

LÆRINGSLØP FOR APOTEKTEKNIKERE: BEHANDLING AV SMERTE

SM103 SMERTE OG EGENOMSORG

Smertestillende legemidler er blant de mest solgte reseptfrie legemidlene. Hvordan kan du bidra til å sikre riktig bruk? I dette kurset vil du lære hvilke legemidler du kan anbefale, hva du bør avklare og hvilke råd du kan gi.

MU105 NSAIDS OG EGENOMSORG

I dette kurset vil du lære om når NSAIDs kan anbefales i egenomsorg, vanlige bivirkninger, og hvordan du kan bidra til trygg bruk.

SM102 SMERTEBEHANDLING AV KREFT

I dette kurset får du en innføring i prinsippene for smertelindring av kreftpasienter, og hvordan bivirkninger kan forebygges og lindres.

KURSENE ER TILGJENGELIG FOR DEG I APOTEKETS LÆRINGSPORTAL

Ved Boots apotek Sentrumsgården i Bodø legges det opp til at man kan ta mange av e-læringskursene på jobb, fortrinnsvis i rolige perioder.

Med en tydelig og dyktig apoteker

på plass, opplever jeg nå at jeg får god oppfølging på kompetanseområdet.

Carina Torbjørnsen

Rett til individuell kompetanseplan

Apotekteknikere er som helsepersonell forpliktet til å holde seg faglig oppdatert, og de fleste som er organisert i Farmasiforbundet har arbeidsavtaler med rett til en individuell plan for kompetanseutvikling.

Av: Kristin Rosmo

For apotektekniker Carina Torbjørnsen (30) er likevel ikke planen helt på plass ennå. Hun har de siste fem årene arbeidet ved Boots apotek Sentrumsgården i Bodø. Der er hun apotekets verneombud, og tillitsvalgt for apotekteknikerne.

Er forpliktet

– Jeg er som autorisert helsepersonell forpliktet til å holde meg faglig oppdatert. Det gjelder så vel på områder som lover og forskrifter som kunnskap om riktig bruk av legemidler og varekunnskap, slår Torbjørnsen fast.

Hun opplever at hun har relativt gode muligheter for å oppfylle denne forpliktelsen gjennom arbeidsforholdet, selv om strukturerte planer foreløpig ikke er på plass for hennes del.

Både helsepersonelloven, apotekloven og Farmasiforbundets etiske retningslinjer

peker på kravet om at helsepersonell på apotek skal ha nødvendig kompetanse for å kunne utøve yrket på en tilfredsstillende måte.

– Kompetanse er alltid tema under forhandlinger med arbeidsgiverorganisasjonene, sier Irene Hope som er leder i Farmasiforbundet.

Farmasiforbundet forhandler med arbeidsgiverforeningene Virke og Spekter, og det er avtalefestet en rett til individuell plan for kompetanseutvikling for alle apotekteknikere ansatt i Boots, Apotek1, Vitusapotek, frittstående apotek organisert i Virke og i de fleste sykehusapotek.

Mangler individuell kompetanseplan Apotektekniker Carina Torbjørnsen har likevel ikke sin individuelle kompetanseplan helt på plass.

– Årsaken ligger nok i at det bare er to måneder siden jeg var tilbake fra fød­

selspermisjon. Jeg skal med det første ha medarbeidersamtale med apotekeren, og da inngår kompetanseplan som en del av samtalen, sier hun.

Heller ikke tidligere har Torbjørnsen hatt en individuell kompetanseplan. Årene ved apoteket har vært preget av at mange av hennes ledere har vært midlertidig ansatt, i tillegg til to fødselspermisjoner for hennes del.

– Det har gjort sitt til at strukturerte, individuelle planer har vært mangelvare.

Med en tydelig og dyktig apoteker på plass, opplever Torbjørnsen at hun får god oppfølging på kompetanseområdet.

– Vi har morgenmøter annenhver uke, et bra utvalg av kveldsmøter arrangert av leverandører og et rikholdig kurstilbud gjennom e­læring. Det arrangeres dessuten to årlige fagdager i regi av Boots sentralt, sier Carina Torbjørnsen.

Kompetanse

Apotektekniker Carina Torbjørnsen har foreløpig ingen individuell kompetanseplan.

Mistet kompetanse-time

Ved Boots apotek Sentrumsgården legges det opp til at man kan ta mange av e­læringskursene på jobb, fortrinnsvis i rolige perioder.

– Obligatoriske kurs som er tilknyttet de månedlige kampanjeperiodene tas alltid i arbeidstiden, sier Torbjørnsen.

Kompetansetiltak utover de obligatoriske kursene er det mye opp til henne selv om eller når hun gjør. I rolige perioder opplever hun at det er aksept for at hun kan drive med faglig oppdatering på jobb.

– Tidligere hadde vi en time i måneden avsatt til faglig oppdatering. Det var betalt arbeidstid, og vi kunne gjøre det hjemme om vi ønsket. Personlig synes jeg det er veldig synd at den ordningen forsvant mens jeg var i permisjon. Nå må vi alltid gjøre det i litt roligere perioder på apoteket, eller gjøre det hjemme uten godtgjørelse, sier den tillitsvalgte apotekteknikeren.

Faglig apotekmiljø

Torbjørnsen har ikke tilgang til faglige kurssamlinger på tvers av kjedene,

bortsett fra kveldskurs som er arrangert av produsenter. Slike kurs er det helt frivillig for de apotekansatte ved Sentrumsgården å delta på.

– Deltakelse der blir derfor uten lønn, sier Carina Torbjørnsen, som legger til at hun likevel deltar så ofte hun kan.

En annen viktig læringsarena for Torbjørnsen er faglige diskusjoner mellom kolleger på jobb.

– Jeg lærer mye av farmasøytene her. Det apoteker Karl Skari ikke kan, det kan ingen. Han er svært kunnskapsrik og deler gjerne kunnskapen sin med oss, sier hun.

Hennes viktigste motivasjon for å holde seg faglig oppdatert er kundemøtene.

– Jeg blir så glad når jeg kan hjelpe kunder med råd og veiledning, og jeg liker mestringsfølelsen når jeg har gjort en kunde fornøyd, sier Torbjørnsen.

Boots

HR-direktør i Boots, Harald Johnsrud, sier det er satt av én time i turnus til opplæring per måned og at denne er satt som et minimum fra sentralt hold.

– I de fleste tilfeller er denne timen fleksibel. Opplæringstiltak som skjer i arbeidstiden utover dette, avgjøres lokalt. Vi motiverer apotekteknikerne til å holde seg faglig oppdatert gjennom de gode kundemøtene og bruk av faglig kompetanse som en naturlig del av servicen overfor kunden, sier Johnsrud.

I tillegg til kurs fra Apokus, er det ifølge Johnsrud også mange andre kurs i e-læringsportalen hos Boots.

– Utover e-læring arrangerer kjeden en opplæringsdag to ganger i året, hvor deltakelse går på rundgang blant medarbeiderne. Leverandørene tilbyr i stor grad kveldskurs for sine produkter der deltakelse er kostnadsfri.

Apotek1

Opplæringssjef i Apotek1, Liv Hilsen, sier det er mye opp til den enkelte apoteker å finne løsninger for når faglig oppdatering skal foregå, men slik at det passer best med den totale driften.

– Vi pålegger ingen å ta opplæring på fritiden, men tilrettelegger for det og ser med glede at mange gjør det. Vi har et bredt utvalg av kurs og mulighet for læring gjennom kjededager, fagdager, lokal opplæring/trening i apoteket og e-læringskurs. Et av tiltakene for å øke motivasjonen til faglig oppdatering er at gjennomføringen av våre 19 obligatoriske e-læringskurs er knyttet til en bonus som går til sosiale aktiviteter. Gjennomføring av disse kursene er veldig høy, mens e-læringskurs som tas på eget initiativ har lavere gjennomføringsgrad enn vi gjerne skulle sett, sier Hilsen.

Ønsker faglig oppdatering både i og utenfor arbeidstiden

Apotekkjedene og sykehusapotekforetakene har ulike muligheter for faglig oppdatering i arbeidstiden. Det er også ulikheter på hvordan de motiverer apotekteknikerne til å holde seg faglig oppdatert og hvordan apotekteknikernes muligheter og engasjement for ulike kurs er.

Av: Kristin Rosmo

Alle viser til at apotekteknikere som autorisert helsepersonell har en selvstendig plikt til å holde seg faglig oppdatert, og på ulike måter regner de med at noe fritid brukes til det.

Sykehusapotekforetakene

Direktør fag­ og forretningsutvikling ved Sykehusapotekene, Hans­Petter H. Johannesen, svarer på vegne av alle fire sykehusapotekforetakene. – Det gjennomføres en rekke kompetansehevingstiltak i arbeidstiden. Motivering til å holde seg faglig oppdatert skjer gjennom daglig oppfølging, ved utvikling og endring av teknologi eller arbeidsprosesser og i årlige medarbeidersamtaler. I flere sykehusapotek er det etablert ordninger der hele personalet belønnes samlet når aktiviteter er gjennomført, for eksempel med tilskudd til lokale arrangementer, sier Johannesen.

Sykehusapotekene opplever ifølge Johannessen at engasjementet rundt Apokus­kursene er godt og positivt. En del kurs er definert som obligatoriske i sykehusapotekene, men også for «frivillige» kurs er gjennomføringen høy.

– Sykehusapotekforetakene og de enkelte sykehusapotekene har dessuten en rekke egne opplæringsaktiviteter. I tillegg benyttes relevante tilbud fra andre når det er behov, sier Johannesen.

Vitusapotek

HR­direktør for Vitusapotekene, Marianne Næss, sier de legger vekt på dyktige ansatte som behersker både produkter, fag, kommunikasjon og salg. Det gjennomføres en rekke kurs i arbeidstiden, uten at det konkret er definert hvor mye tid som skal brukes.

– Dette er for eksempel obligatoriske og andre relevante e­læringskurs samt organisert, praktisk trening på produktkunnskap og salgsteknikker ledet av lokale trenere.

Mange apotekteknikere går ifølge Næss dessuten nidagerskurset «hudskolen» eller deltar på «markedsskole» en til to dager i året.

– Vi har også et kompetansefond der alle ansatte kan søke om midler til dekning av kurs. Vår tanke er at det å være en god rådgiver for kunder er en sterk motivasjonsfaktor for å holde seg faglig oppdatert, sier Næss.

Direktør fag- og forretningsutvikling ved Sykehusapotekene

Hans-Petter H. Johannesen.

HR-direktør i Boots Harald Johnsrud.

HR-direktør for Vitusapotekene Marianne Næss.

Opplæringssjef i Apotek1 Liv Hilsen.

Norge

Foto: Apotek1

Paracetamol: Legemiddelverket på kollisjonskurs med forskere

Det finnes ingen reell statistikk for hvor mange forgiftninger som skyldes paracetamol. En rekke forskere roper varsko, men Legemiddelverket mener det ikke gir grunnlag for verken bekymring eller å trekke Paracet tilbake fra butikkhyllene.

Av: Marit Bendz og Trygve Bergsland

Til sammen ble det solgt 9,2 millioner pakninger paracetamol i 2014, hvorav 4,6 millioner pakninger i dagligvare. Dette tilsvarer i underkant av 40 tabletter per person i Norge per år, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Salget av reseptfri paracetamol har ligget stabilt siden 2004, som er tidspunktet legemidler ble tilgjengelig i butikker (LUA). Den reseptbelagte varianten har derimot nesten firedoblet seg i samme periode.

Legemiddelverket ønsker at kunder med moderate smerter heller skal bruke Paracet enn Ibux.

Samtidig har salget av reseptfri ibuprofen steget med over 70 prosent, mens den reseptpliktige har gått tilsvarende ned. Ingen vet helt hvorfor og ingen vet hvor mye som blir importert fra utlandet. Giftinformasjonen, Apotekforeningen og en rekke forskere etterlyser mer kunnskap, både om forbrukervaner og bivirkninger av paracetamol.

Tror ikke på studie

Apotekforeningen etterlyser svar. Forskerne som samlet urovekkende resultater fra åtte kohortstudier etterlyser mer forskning på bivirkninger.

Studien «Paracetamol: not as safe as we thought? A systematic literature review of observational studies», publisert i Annals of the Rheumatic Diseases, antyder at bivirkningene av paracetamol er undervurderte, og flere av studiene viste en økning i dødelighet blant paracetamolbrukere. I tillegg fant forskerne forhøyet risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og høyt blodtrykk, bivirkninger i mage­tarmkanalen og nedsatt nyrefunksjon.

– Denne studien har vi som myndighet vurdert og vi sier at dette er det ikke hold

Steinar Madsen. Foto Statens legemiddelverk

i, sier fagdirektør i Legemiddelverket

Steinar Madsen til TV 2 30. april i år.

– Kan vi være helt trygge på det? spør programleder Vår Staude – Det kan vi være helt trygge på, slår Madsen fast og benekter økt antall forgiftninger i Norge som følge av paracetamolbruk.

– Vi har fulgt opp dette veldig grundig og vi ser ikke de problemene svenskene mener at de ser, sier Madsen.

Henvendelsene til Giftinformasjonen om paracetamol har imidlertid økt kraftig både i Sverige og Norge. Svenskene fjerner pillene fra butikkhyllene 1. november.

Pillen eller plagen?

Philip Conaghan, som ledet den omtalte studien, poengterer selv at den har begrensninger og at resultatene må tolkes med forsiktighet. Men professoren frykter likevel at paracetamol i høye doser over tid kan henge sammen med bivirkninger vi tidligere ikke har tatt høyde for.

– Problemet med slike studier er at det er vanskelig å avgjøre om bivirkningen skyldes paracetamol i seg selv eller den tilstanden som gjorde det nødvendig å bruke paracetamol, sier Sigurd Hortemo i Legemiddelverket.

Han synes det er nyttig at forskergrupper undersøker om bruk av paracetamol påvirker helsen uheldig. Det har kommet en rekke epidemiologiske studier de senere år som har vist negativ effekt ved bruk av paracetamol. Mange av dem er vurdert av europeiske legemyndigheter, som mener at studiene har så mange svakheter at de ikke gir grunnlag for å trekke sikre konklusjoner.

– Men selvfølgelig er vi føre var. For Legemiddelverket betyr det å tilby folk en smertestillende medisin som gir god effekt kombinert med minst mulig plager og bivirkninger, sier Hortemo.

Store mørketall Høgskolelektor og stipendiat ved

Høgskolen i Oslo og Akershus, Siv Skarstein, skriver en doktorgrad knyttet til paracetamolbruk blant unge. Hun har også sett på arbeidet til Conaghan. – Det er all grunn til å ta studien seriøst. Imidlertid er det et lite og selektert materiale som er inkludert, slik at ytterligere forskning på andre brukergrupper er påkrevd. Fordelene ved paracetamol må også veies opp mot ulempene, slik det også går frem av forskningsartikkelen til Conaghan, sier hun til Farmasiliv.

Skarstein sier at ett brett med paracetamol i ytterste fall kan være nok til å gi leverskader.

– Det burde vært gjort en grundig kartlegging av overdosetilfeller som følge av paracetamolbruk i Norge, noe som per i dag ikke er utført. Det er trolig høye mørketall for paracetamolbruk sier Skarstein, som i sin forskning har funnet ut at ti prosent av norsk ungdom bruker Paracet daglig og hele 25 prosent bruker det daglig eller ukentlig.

Et britisk forskerteam, ledet av Kenneth Simpson ved Edinburgh University, har studert leverskader grunnet langtidsbruk av paracetamol.

– Denne typen overdose er vanskelig for leger å oppdage, fordi blodprøver ikke viser de høye verdiene av paracetamol som følge av at de har puttet i seg flere pakker i et forsøk på å ta livet av seg, sier han til BBC.

Netthandel

Et daglig forbruk av paracetamol opp mot anbefalte maksdoser tilsier at kostnadene er på linje med å røyke.

Skarstein sier det er lett å bestille Paracet på nett og det er grunn til å tro at mange hamstrer Paracet på utenlandsturer for å spare penger.

– Personlig mener jeg salg på apotek ville gitt en bedre kontroll med salget av smertestillende, samtidig som kjøperne kunne fått bedre veiledning. Apotekene har ansatte med fagkompetanse, noe som ikke finnes i dagligvarebutikker og kiosker, sier hun.

Skarstein sier at mellom ti og femten prosent av all ungdom mellom 15 og 18 år føler smerte daglig.

– Myndighetene løfter frem paracetamol som et godt smertestillende middel, men begrepet smerte er et veldig diffust begrep og legitimerer et høyt forbruk. Min forskning kan indikere at det høye paracetamolforbruket blant unge i mange tilfeller dekker over andre problemer som stress, familiekonflikter, mobbing, vedvarende tristhet, angst og psykiske problemer som absolutt burde vært løst på andre måter, sier hun.

Skarstein viser til tidligere forskning som viser at de som har et høyt forbruk i tillegg til vedvarende smerter også sover mindre og har lavere selvtillit.

Livsfarlig pillemiks

Professor Elin Olaug Rosvold ved Universitetet i Oslo er leder for den nasjonale forskerskolen i allmennmedisin og er bekymret for det store forbruket av paracetamol blant mange unge.

– Skader på leveren som følge av paracetamolbruk er ikke reversibelt og vil i alvorlige tilfeller føre til død eller behov for levertransplantasjon. Motgift mot overdose må gis innen åtte timer om man skal unngå skade, sier Rosvold til Farmasiliv.

Hun er også bekymret for den økende bruken av ibuprofen.

– Dette smertestillende middelet i kombinasjon med andre medisiner kan gi alvorlige bivirkninger, blant annet i form av blødninger. Legen som skal medisinere en pasient får ofte ikke vite forbruket av reseptfrie midler, noe som gjør det vanskeligere å forhindre denne type uheldig kombinasjon, sier Rosvold.

Salg av smertestillende i butikk og kiosker gir ifølge Rosvold ingen kontroll eller mulighet for veiledning.

– Dette har imidlertid apotekansatte muligheten til ved å gi råd til brukeren om at ibuprofen ikke skal brukes samtidig med andre spesifikke medisiner, sier hun.

De smertestillende midlene som selges reseptfritt er gode til sitt bruk, men Rosvold tror mange opplever medisiner i fritt salg som ufarlige og bruker for mye over for lang tid.

– Man må også være oppmerksom på at andre medisiner kan inneholde paracetamol. Paralgin Forte inneholder like mye paracetamol som en vanlig Paracet, sier hun, og understreker at disse smertestillende midlene ikke på noen måte behandler de bakenforliggende årsakene.

Flere teorier

I Norge startet salget av reseptfri Paracet og Ibux i LUA i 2004. Det har ikke ført til mer bruk av reseptfri paracetamol. Året før ble det solgt totalt 27,7 millioner DDD (definerte døgndoser). I 2014 var tallet 27,5 millioner DDD, omtrent likt fordelt på LUA og apotek.

Bruken av reseptpliktige legemidler med paracetamol har derimot økt betraktelig. Salget er nesten firedoblet fra 2003 til 2014, fra 10 til 38 millioner DDD.

– En hypotese er at flere går til legen med kroniske smerter og får resept, mens unge, nye brukere kommer til og kjøper reseptfritt på butikken. Men hovedproblemet er at ingen vet, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen til Farmasiliv.

Apotekforeningen har bedt

Legemiddelverket finne ut mer om folks forbruksvaner, og særlig om hvilke holdninger og vaner ungdom har. Men responsen har vært laber.

– De tar sine oppdrag fra Helsedepartementet, og her ligger det nok en politisk prioritering, sier Soldal, som legger til at helsemyndighetene er samkjørte i synspunktene sine.

Høgskolelektor og stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Siv Skarstein. Foto: HiOA.

Professor Elin Olaug Rosvold ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO.

Overlege Sigurd Hortemo ved Statens legemiddelverk tror at økningen i bruk av paracetamol dels skyldes at legene blir anbefalt å gi paracetamol i stedet for ibuprofen og andre NSAIDs ved smerter. – Endringer i refusjonsreglene for smertestillende har også bidratt til at mange pasienter nå kan få paracetamol på blå resept, sier han til Farmasiliv.

Men salget av andre smertestillende har slett ikke gått ned i samme periode. Ifølge Soldal har bruken av Ibux totalt sett stått omtrent stille siden 2003. Bruken av reseptbelagt Ibux har gått noe ned, mens bruken av den reseptfrie har økt med vel 70 prosent. I underkant av en tredel av disse ble solgt i LUA.

Etterspurt informasjon

Giftinformasjonen får langt flere henvendelser om paracetamol nå enn for ti år siden. Det har ikke Christian Haga, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, noen forklaring på, men han har reagert på økningen og forsøkt å finne årsaken. Rundt en tredel av henvendelsene kommer fra leger og sykehus. – Vi ble både bekymret og litt nysgjerrige, og undersøkte nærmere data fra tre sykehus. Men det var vanskelig å få ut eksakte data på hva pasienter var innlagt for og forgiftet av, forteller han til Farmasiliv.

Folkehelseinstituttet fant ingen økning i innleggelser med paracetamolforgiftning. Likevel mener han at andelen pasienter med leverpåvirkning, og pasienter vurdert for levertransplantasjon, kan være økende.

En studie fra Giftinformasjonen viser at antall henvendelser om paracetamolforgiftning også i Norge nesten doblet seg fra 2005 til 2013.

Det samme skriver Monica Mung Lui Cheung ved Farmasøytisk institutt ved UiO, som skrev en masteroppgave om temaet.

– Henvendelsesstatistikken til Giftinformasjonen tyder på at forekomsten og alvorlighetsgraden av paracetamolforgiftninger har økt etter LUA, men dette har ifølge data fra dødsårsaksregisteret ikke ført til en økning i antall paracetamolrelaterte dødsfall i Norge, skriver hun.

Lui Cheung legger til de ikke har hatt mulighet til å svare på om det har blitt en økning i antall sykehusinnleggelser på grunn av paracetamoloverdoser, men at dette bør undersøkes nærmere. Konklusjonen er at forgiftningsbildet med paracetamol må overvåkes videre.

Dataene tolkes imidlertid ulikt, og Sigurd Hortemo i Legemiddelverket forklarer økningen i henvendelser med at bruken av paracetamol har økt mer enn mange andre legemidler og det derfor er naturlig at antallet meldinger har økt så kraftig.

Den svenske studien

Det svenske Läkemedelsverket studerte forekomsten av paracetamolforgiftninger i perioden 2000–2013.

Tilfellene ble identifisert ved hjelp av blodprøveresultater, data fra pasientregister,

legemiddelregisteret og dødsårsaksregisteret. I 2013 ble det registrert 1558 tilfeller av paracetamolforgiftninger, noe som er en økning på cirka 40 prosent siden 2009, ifølge Läkemedelsverkets nettsider.

Dette er hovedårsaken til at alt salg av paracetamol i pilleform blir trukket tilbake fra butikkene fra 1. november.

– Hverken i Sverige eller Norge er det gode registre som viser antall forgiftninger med paracetamol. Svenske myndigheter hevder at det har vært økt antall paracetamolforgiftninger etter at legemidlet kom i butikk i Sverige, men vi har ikke sett en tilsvarende utvikling i Norge, sier Hortemo.

Christian Haga ved Folkehelseinstituttet viser til en artikkel i Tidsskrift for Den norske Legeforening, der blant annet Giftinformasjonens avdelingsdirektør Per Olav Kormeset skriver at «til tross for at innføring av salg i butikk skjedde på ulike tidspunkter (2003 i Norge og 2009 i Sverige), har antall henvendelser til giftinformasjonene økt parallelt i de to landene gjennom 2000-årene. Dette kan tyde på at økningen skyldes andre faktorer enn tilgjengelighet. (...) Datagrunnlaget fra svenske sykehus og det svenske dødsårsaksregisteret er for upresist til at man kan vurdere utviklingen i antallet alvorlige forgiftninger, levertransplantasjoner eller dødsfall i perioden.».

ANSAIDs: Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs

Både paracetamolholdige preparater og salicylater/NSAIDs virker smertestillende og feberdempende, men salicylater/NSAIDs har i tillegg en tydelig betennelsesdempende effekt (motarbeider hevelse og irritasjon i

betent vev).

Salicylater/NSAIDs virker ved å hindre produksjonen av stoffer som kalles prostaglandiner. Disse deltar i betennelsesprosesser. Hvis de fjernes, minsker betennelsen og smertene.

Virkningsmåten til paracetamol er ikke helt klarlagt, men man tror at det også reduserer mengden prostaglandiner. Forskjellen ligger i at paracetamol utøver sin virkning i hjernen og ikke ute i kroppen.

Sex har ikke forandret seg

men nødprevensjon har

ellaOne® er en nødprevensjon som skal tas innen 120 timer (5 dager) etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt.

ellaOne er minst like effektiv som levonorgestrel tatt i løpet av de første 72 timene.1

ellaOne er tre ganger mer effektiv enn levonorgestrel tatt de første 24 timene, noe som kan skyldes at ellaOne har effekt når risikoen for graviditet er størst.2

effektiv når det virkelig gjelder (ulipristalacetat)

Veileder i praksis

Våren 2014 tok Farmasiforbundet initiativ til en arbeidsgruppe som har utarbeidet en praksisveileder for elevene på Vg3 apotekteknikk. En tilsvarende veileder for farmasøytstudenter har vært i bruk lenge.

Tekst og foto: Vetle Daler

Praksisveilederen som nå er ferdig, er ifølge leder i Farmasiforbundet Irene Hope ment som et verktøy for apotek, lærere og elever. Veilederen sier noe om hvordan praksisen skal utføres, hvilke oppgaver man skal utføre og hvordan praksisperioden skal evalueres. Veilederen er et samarbeid mellom Farmasiforbundet, Apotekforeningen og skolene som tilbyr apotekteknikerutdanning. – Praksis er viktig i vårt yrke, blant annet i forbindelse med opplæring i verktøy som FarmaPro ute på et apotek. Praksisveilederen ansvarliggjør apoteket, eleven og skolen, og skal være en kvalitetssikring av praksisen ute i apotekene, sier Hope.

Uklar praksisordning

Å formalisere praksisen mener Hope bidrar til at apotekteknikerne blir bedre.

– Jeg mener også at dette hjelper de som kommer ut fra skolene til å få en bedre

Praksisstudent trives i apotek

Kristine Thoresen (19) fra Fetsund er strålende fornøyd med praksisperioden hos Apotek 1 i Lillestrøm. – Jeg gleder meg til hver dag, sier hun.

Hun gleder seg til å gå på jobb hver dag og ser fram til å bli ferdig med skolen.

– Dette er veldig gøy, sier Thoresen.

Siden september har hun vært to dager i uken på apoteket ved Lillestrøm stasjon.

– Her gjør jeg stort sett alt en apotektekniker gjør, og har fått all den hjelpen jeg trenger av kollegaene mine, skryter hun.

Når du leser dette, er hun forhåpentligvis ferdig med eksamen ved Hersleb videregående i Oslo, og klar for å begynne å jobbe som apotektekniker. Etter å ha vært i praksis og jobbet ved siden av skolen, er Thoresen ikke tvil om at dette er yrket for henne.

– Jeg har valgt rett yrke, sier Fetsund­jenta med et stort smil.

forståelse av hva det vil si å jobbe i apotek, sier hun.

Ifølge forbundslederen er det ikke oppgitt konkret i læreplanene hvor mye praksis man skal ha.

– Det er årsaken til variasjon i hvordan praksisperiodene er lagt opp. Noen har praksis en til to ganger i uka, mens andre har to til tre sammenhengende uker.

Organiseringen er opp til hver enkelt skole, sier Hope.

Hun mener det er viktig å få formalisert og kvalitetssikret praksisopplegget.

– Vi ønsker å bidra til å kvalitetssikre en felles eksamen, noe som ikke finnes i dag, sier forbundslederen.

Praksisveilederen finner du på farmasiforbundet.no.

Foto: Vetle

Daler

Lønn i stat og kommune

Av: Trygve Bergsland

Lønnsoppgjøret for stat og kommune er avsluttet med et resultat som ligger nær det som ble oppnådd for de privatansatte. Staten fikk en ramme på i overkant av 2,7prosent. Kommuneansatte fikk omtrent 3,2 prosent, dette som følge av et nytt garantisystem fra 1. mai 2015.

Lavtlønnede og ansatte i apotek har ifølge forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, kommet godt ut av årets lønnsoppgjør.

som er oppnådd i frontfaget og senere i staten.

Statsansatte

– Med noen få unntak er årets oppgjør langt på vei et nulloppgjør, noe som bør gjøre norske ansatte mer konkurransedyktige og som bør bidra til at vi opprettholder en høy grad av sysselsetting i Norge, sier Svendsen.

Parats forhandler for statsansatte, Odd Jenvin, sier de har oppnådd en ramme på i overkant av 2,7 prosent. – Resultatet i staten er at alle i lønnstrinn 19 til 39 får et generelt tillegg på 700 kroner, og de med lønnstrinn fra 40 til 101 får 0,19 prosent lønnstillegg. Samlet gir dette en ramme på i overkant av 2,7 prosent og tilleggene gis med virkning fra 1. mai i år, sier Jenvin, som legger til at eventuelle lokale forhandlinger først skal være avsluttet 31. oktober i år.

Kommuneansatte

Gerd Bang-Johansen og Bjørn-Are Sæther i Parat har forhandlet på vegne av de kommuneansatte i KS, der lønnsrammen endte på 3,2 prosent og dermed over det

– Årsaken er at det under fjorårets oppgjør ble innført et nytt lønnssystem fra 2015, og vi har vært enige om å bruke penger på å tilpasse det nye systemet der lønnstilleggene varierer mellom stillingsgrupper og ansiennitet, sier Sæther, som henviser den enkelte til å sjekke egen lønnstabell for å finne ny lønn for 2015, se parat.com.

Oslo kommune

Ansatte i Oslo kommune forhandler uavhengig av de andre kommunene i Norge og endte i årets oppgjør, ifølge forhandlingsleder for YS, Elisabeth Rasmussen, med en ramme på 2,7 prosent.

– Ansatte i Oslo kommune i lønnstrinn 1 til 23 har fått et tillegg på 6500 kroner. For ansatte i lønnstrinnene fra 24 til 80 er det gitt et tillegg på 1,66 prosent, sier Rasmussen.

Apotekansatte

I sentrale forhandlinger med Virke har ansatte i Apotek1, Boots og ikke-kjedeeide apotek fått et sentralt lønnstillegg for lavtlønnede på 1,75 kroner i timen, noe som er innenfor en ramme på 2,7 prosent.

Det er i tillegg ført lokale forhandlinger for Farmasiforbundets medlemmer på kjedenivå og ansatte i Vitusapotekene får et generelt kronetillegg på 5350 kroner inklusive sentralt lavtlønnstillegg. I tillegg er det avsatt 1,2 prosent til individuell fordeling. I snitt utgjør økningen ca. 5,20 kroner i timen.

Apotek 1-ansatte får et generelt tillegg på 3,25 kroner per time i tillegg til det generelle lavtlønnstillegget på 1,75 kroner som ble gitt sentralt. Totalt gir dette en økning på ca. 5 kroner i timen, noe som skal utgjøre 9360 kroner i året.

Boots-ansatte får et generelt tillegg på 3 kroner timen i tillegg til det generelle lavtlønnstillegget på 1,75 kroner som ble gitt sentralt. Totalt gir dette en økning på ca. 4,75 kroner i timen, noe som skal utgjøre 8892 kroner i året.

Tannhelsesekretærer i privat sektor Når bladet går i trykken er ikke mønsteravtalen for tannhelsesekretærene ferdigforhandlet, noe som er forventet avsluttet 18. juni. De endringene man blir enige om vil gjøres gjeldende fra 1. mai 2015.

HYBRIDPENSJON

En enklere pensjonsfremtid

Dagens arbeidstakere vil ikke få en garantert prosentandel av lønn i pensjon, men får til gjengjeld et pensjonssystem som er enklere å forstå. Arbeidsgiver innbetaler fortløpende til en konto du har innsyn i og som inneholder pengene du skal leve av som pensjonist.

Av: Trygve Bergsland

Historisk har de fleste arbeidstakere i private virksomheter hatt en form for ytelsespensjon. Dette har ifølge administrerende direktør i Norwegian Insurance Partner, Geir Tore Nygaard, vært en forutsigbar ordning for arbeidstakerne som har fått en garantert prosentandel av lønn som pensjon, men svært problematisk for norske arbeidsgivere.

– Ytelsespensjon er en svært uforutsigbar kostnad for arbeidsgiver og har blitt spesielt dyr de siste årene på grunn av det lave rentenivået. Ved å gå over på innskudds- eller hybridpensjon kan

arbeidsgiver spare 40 til 45 prosent pensjonskostnader hvert år, i tillegg til at de slipper å regnskapsføre fremtidige pensjonsforpliktelser i balansen, sier Nygaard.

Han viser til at disse fremtidige forpliktelsene for mange virksomheter har gått hardt ut over egenkapitalen, noe som igjen skaper problemer for lån i banker og fremtidige investeringer.

I en innskuddsordning er det innbetalt beløp pluss avkastning som er lik utbetalingen som pensjonist

Parats pensjonsekspert og advokat, Andreas Moen, forklarer problemene som har oppstått i bedriftene.

– Tidligere høye renter gjorde at ytelsespensjon nesten var selvfinansierende for bedriftene. I dag er realitetene helt annerledes og vi har vært inne i en lang periode med fallende renter kombinert med økt levealder. Bedriftene må kompensere for tapte renteinntekter i tillegg til å betale pensjon for den enkelte i flere år. Ytelsespensjon har derfor blitt for tung å bære for svært mange arbeidsgivere, og de er derfor nødt til å avvikle ordningen for å overleve i fremtiden, sier Moen.

Antall arbeidstakere som har ytelsespensjon er ifølge Moen redusert med flere hundre tusen de siste årene og han mener de fleste arbeidstakere må være forberedt på at denne ordningen nærmest vil være helt borte om noen år.

Innskuddspensjon

Innskuddspensjon er ifølge Moen den ordningen de fleste bedrifter har valgt til å erstatte ytelsespensjon.

– Innskuddspensjon og ytelsespensjon har siden kravet om å ha en tjenestepensjon kom i 2006, vært de to eneste pensjonsalternativene for norske bedrifter,

ordninger som på mange måter ligger i hvert sitt ytterpunkt. I en ytelsespensjon har arbeidsgiver og forvaltningsselskapet all risiko, mens arbeidstakeren har all risiko i en innskuddsordning, sier Moen.

Nygaard sier at arbeidstakere som går inn i en innskuddsordning må være klar over at de ikke får noen garanti for hvor stor andel av lønnen de vil motta som pensjonister.

– I en innskuddsordning er det innbetalt beløp pluss avkastning som er lik utbetalingen som pensjonist, sier han.

Hybridpensjon

1. januar 2014 ble det lovfestet en ny pensjonsordning som for de fleste arbeidstakere vil gi en høyere pensjonsutbetaling. – Denne løsningen blir kalt hybridpensjon og er gjennomgående en mer fordelaktig løsning for arbeidstakere sammenlignet med innskuddspensjon. En hybridpensjon vil i praksis kunne gi nærmere 20 prosent høyere pensjonsutbetaling uten økte kostnader for arbeidsgiver. En viktig årsak til dette er det man kaller «dødelighetsarv», som betyr at alle pensjonspengene blir værende i forvaltningsselskapet og til enhver tid fordeles på de som lever og har krav på pensjonsutbetaling, sier Moen.

I en innskuddsordning eier ifølge Moen den enkelte selv de oppsparte pensjonspengene.

– For arbeidstakere som har innskuddspensjon vil gjenstående pensjonsbeløp ved død bli utbetalt til arvingene med et årlig beløp. I en hybridpensjon utbetales det ikke penger som arv, men pengene blir derimot stående i pensjonsordningen og er årsaken til at denne pensjonsordningen gir mer penger til de som er medlemmer av pensjonsordningen, sier han.

Moen mener hybridpensjon bør være aktuelt for arbeidsgivere som går fra en offentlig tjenestepensjon.

– Et eksempel på dette er privatisering av offentlige virksomheter. Ordningen bør absolutt også være interessant for arbeidsgivere som har en innskuddsordning, men

som ønsker å gi sine ansatte et bedre pensjonstilbud, sier han.

Nygaard sier konsekvensene for bedriftene er like gunstig med en hybridpensjon som en innskuddspensjon.

– Det er kun i bedrifter med ytelsespensjon at selskapet må balanseføre fremtidige pensjonsforpliktelser. Både innskudds- og hybridpensjonsordninger fører til at selskapet slipper å kostnadsføre fremtidige forpliktelser. Virksomheten er kun forpliktet til å betale en avtalt årlig prosentandel av lønn, sier han.

Ulike former for innbetaling Årlig innbetaling fra arbeidsgiver til en pensjonsordning må etter loven være minst to prosent av lønn som er høyere enn én ganger folketrygdens grunnbeløp (fra 1. mai i år er dette beløpet 90 068 kroner, men blir justert årlig, red.anm.). – Loven omfatter alle norske arbeidstakere i private virksomheter som er fylt 20 år og som minimum har en 20 prosent stilling. Rammene for innskudd er de samme i innskudds- og hybridpensjonsordningene og innskuddet beregnes som en prosentandel av lønn. Hovedregelen er at all skattepliktig inntekt regnes som lønn, sier Moen.

Selv om minimumsinnbetalingen er to prosent av lønn, er det ifølge Moen fullt mulig å avtale en høyere pensjonsinnbetaling.

– Maksimal innbetaling fra arbeidsgiver er 7 prosent av lønn opp til 7,1 G (639 000 i lønn). For lønn over dette og opp til 12 G (1 080 000 i lønn) er maksimal innbetaling etter loven 25,1 prosent av lønn, sier Moen.

Geir Tore Nygaard Foto: Norwegian Insurance Partner.

HYBRIDPENSJON

Årsaken til at det er tillatt med en høyere innbetaling for høytlønnede, er ifølge Moen at disse ikke mottar alderspensjon fra folketrygden på beløp over 7,1 G. – Som man ser er innskudds- og hybridpensjon i praksis spareordninger der innbetalt beløp i tillegg til avkastning (i form av renter eller aksjegevinster) er det beløpet man har til disposisjon ved oppnådd pensjonsalder. Arbeidstakerne kan starte uttak av pensjonspengene fra fylte 62 år, sier Moen.

Moen gjør oppmerksom på at det er to forhold knyttet til arvespørsmål, administrasjons- og forvaltningskostnader som skiller innskudd og hybridpensjon fra hverandre, noe han kommenterer under punktet som gjelder garantier.

Pensjonsutbetalingen kan være begrenset i tid Ifølge Nygaard har man livsvarig krav på pensjon fra folketrygden, men det kan være andre bestemmelser knyttet til innskudds- og hybridpensjon.

– Innskudds- og hybridpensjon kan gjelde i et begrenset antall år, for eksempel frem til fylte 80 år. Over hvor mange år pensjonen skal utbetales, bestemmes i innskuddspensjonsordninger av arbeidstaker og i hybridordninger av arbeidsgiver, men det er ingenting i veien for å avtale livsvarig utbetaling, sier Nygaard.

Han gjør oppmerksom på at forlenget utbetalingstid vil kunne føre til økte kostnader og reduserte årlige utbetalinger.

– Med utgangspunkt i den samme årlige innbetalingen til pensjonsordningen, vil beløpet du årlig mottar som pensjonist være høyere dersom det skal fordeles på få år kontra livstid. På samme måte vil kostnadene variere alt etter som hvor mange år pensjonsutbetalingen skal fordeles over, sier Nygaard.

Kostnader kvinner kontra menn I hybridpensjon må arbeidsgiver innbetale et høyere beløp for kvinnelige ansatte enn for mannlige ansatte, mens innbetalingen vil være lik i en innskuddspensjonsordning.

– Kvinner lever statistisk sett lenger enn menn og pensjonskostnaden for kvinnelige ansatte er derfor høyere enn for menn når begge skal ha lik utbetaling av årlig pensjon. Dersom det avtales livsvarig pensjonsutbetaling vil tilleggskostnaden for kvinner være 15,3 prosent, mens den kun vil være 1,2 prosent dersom det avtales pensjonsutbetaling frem til fylte 80 år, sier Nygaard.

Ifølge Moen vil tillegget for kvinner ikke begrenses av maksimalsatsene på henholdsvis 7,1 G og 25,1 G.

En 0-garanti sikrer at man ikke får negativ avkastning på pengene.

Garantier

Det er for arbeidsgiver mulig å betale for garantier knyttet til innbetalt beløp både i innskudds- og hybridpensjonsløsninger, men det er ifølge Moen mest vanlig med garantier knyttet til hybridpensjon. – En 0-garanti sikrer at man ikke får negativ avkastning på pengene, men at arbeidstaker får minimum det innbetalte beløp som pensjonsutbetaling. En slik garanti har en kostnad for arbeidsgiver og vil sannsynligvis føre til at det selskapet som forvalter pengene tar lav risiko og at avkastningen på innbetalt beløp dermed vil bli lavere sammenlignet med en mer aktiv forvaltningsstrategi, sier Moen.

Nygaard tror de fleste private bedrifter vil velge investeringsvalg fremfor 0-garantien. – Jeg tror offentlige virksomheter vil velge 0-garanti. Årsaken er at det er flere i offentlig sektor som søker en høyere grad av sikkerhet sammenlignet med ansatte i det private næringsliv, sier han.

Det er ifølge Nygaard arbeidsgiver som bestemmer om det skal være investeringsvalg eller 0-garanti knyttet til pensjonsordningen, og valget må være det samme for samtlige arbeidstakere.

– Dersom man velger investeringsvalg i opptjeningstiden, uansett risikoprofil, faller 0-garantien vanligvis bort. Vi vil normalt anbefale investeringsvalg basert på historisk utvikling av finans- og aksjemarkedet som over tid har vært positivt, sier Nygaard.

Moen sier at de fleste innskuddsordninger har individuelle investeringsvalg. – Individuelle investeringsvalg gjør at du selv kan bestemme hvor stor andel du vil spare i aksjer og hvor stor andel du vil spare i obligasjoner. Yngre arbeidstakere bør normalt ta større risiko enn eldre arbeidstakere basert på historisk utvikling i aksjemarkedet. Selv om høyere risiko vanligvis gir større avkastning over lang tid, skal man ikke glemme muligheten for at dette også kan gi tap, sier Moen.

Økning lik lønnsutvikling

Nygaard sier det er mulig å kombinere en 0-garanti med en årlig økning av innbetalingen lik alminnelig lønnsvekst i samfunnet, alternativt lik den gjennomsnittlige lønnsutviklingen blant arbeidsgivers ansatte.

– Igjen kan man ikke kombinere en slik løsning med investeringsvalg og i praksis må bedriften i disse tilfellene regne med å dekke den årlige differansen mellom null og den generelle lønnsutviklingen hvert enkelt år med økte innbetalinger, sier han.

Administrasjons- og forvaltningskostnader

En årsak til at hybridpensjon gir høyere utbetaling sammenlignet med innskuddspensjon, er ifølge Nygaard forskjellen i måten administrasjons- og forvaltningskostnader håndteres.

– Alle administrasjons- og forvaltningskostnader er dekket opp og innbetalt fra arbeidsgiver for arbeidstakere med hybridpensjon. De som har innskuddspensjon må derimot selv dekke denne type kostnader fra det tidspunkt man begynner å ta ut pensjon eller blir utmeldt av pensjonsordningen, sier Nygaard.

Han sier administrasjons- og forvaltningskostnader øker dramatisk for

arbeidstakere som har innskuddspensjon fra det tidspunkt pensjonsutbetalingen starter.

– Årsaken er at den enkelte arbeidstaker fra dette tidspunktet selv overtar ansvaret for pensjonspengene og forvaltningsselskapet legger en mye større del av kostnadene over på den enkelte kunde. Denne kostnaden kan utgjøre så mye som fem prosent av pensjonskapitalen, sier Nygaard.

Han mener livselskaper og forvaltningsselskaper ofte vil anbefale innskuddspensjon da denne ordningen gir dem høyere inntekter.

– Disse økte kostnadene for arbeidstaker kommer først til syne den dagen man starter å ta ut pensjon og selv må betale administrasjons- og forvaltningskostnader. Sammenlignet med bedriftens kostnader øker den individuelle kostnaden med to til fire ganger fra den dagen utbetalingen starter, sier Nygaard.

Arv og dødelighetsarv

Gjenstående pensjonspenger ved død i en innskuddspensjon utbetales til arbeidstakers arvinger, mens for arbeidstakere med hybridpensjon blir pengene værende i ordningen.

– En hybridpensjon gir ikke noen utbetaling til arvinger den dagen arbeidstakeren dør. Til gjengjeld får alle pensjonsmottakere dele de pengene som er innbetalt, og det er den viktigste årsaken til at denne pensjonsordningen gir vesentlig høyere årlig pensjonsutbetaling sammenlignet med innskuddspensjon, sier Nygaard, som regner med at dette arveelementet alene utgjør nær 15 prosent høyere årlig utbetaling for alle som er med i ordningen.

Moen mener at de som er opptatt av arv bør tegne egen forsikring eller sikre arvingene på andre måter fremfor at de selv har en pensjonsordning med lavere årlig utbetaling.

Avslutning

Moen sier Parat anbefaler hybridløsningen og råder tillitsvalgte til å forhandle frem denne pensjonsordningen med sine arbeidsgivere.

– Vi er klar over at det er innskuddsordningen som stort sett markedsføres hos de største pensjonsleverandørene og hos de fleste konsulentselskapene, men vi tror hybridløsningen vil øke i omfang i tiden fremover, sier han.

Nygaard gir full tilslutning til Moens råd om å velge hybridpensjon.

– Det er i dag kun to livselskaper i Norge som tilbyr hybridpensjon, Sparebank 1 og Storebrand, mens nær samtlige forvaltningsselskaper tilbyr løsninger for innskuddspensjon. Årsaken er mangel på etterspørsel etter hybridpensjon og etter min mening manglende kunnskap blant bedrifter og arbeidstakere på dette området, sier Nygaard.

ARBEIDSPLASSREPORTASJE

«Fortsatt drift her er en viktig sak, ikke bare lokalt, men for Norge.»

Ansatte overtar pillefabrikk

Da japanske Takeda bestemte at fabrikken i Elverum skulle legges ned, tok ordføreren og de ansatte grep. Parat-tillitsvalgt Anne Simensen ser for seg en spennende fremtid for lokalsamfunnet og store muligheter for flere ansatte.

Av: Vetle Daler

Beskjeden kom 5. februar 2013. Den over 40 år gamle Nycomed-fabrikken, på folkemunne kalt «pillefabrikken», skulle legges ned. Den japanske eieren Takeda

ville redusere antall produksjonssteder rundt om i verden, og Elverum var ett av stedene som ble rammet til tross for at fabrikken gikk med store overskudd.

Nedleggelse til tross for lønnsomhet Tillitsvalgt for Parats medlemmer ved fabrikken, Anne Simensen, forsto allerede da hun så oppslaget om allmøte at her var det noe som ikke var helt bra.

– Mange trodde det var reduksjon av produksjonen og kanskje nedbemanning som var tema, men så viste det seg at det handlet om total nedleggelse. Det var ikke i våre tanker at hele fabrikken skulle legges ned. Da bedriftshelsetjenesten dukket opp rett

Direktør for Curida, Leif Rune Skymoen og Parat-tillitsvalgt Anne Simensen.

Parat-tillitsvalgt Anne Simensen trodde bedriften skulle varsle nedbemanning og ikke total nedleggelse. Simensen har noen spennende og hektiske uker foran seg der mye skal på plass.

før møtet skulle starte, tenkte vi at nå ryker vi, sier Simensen.

Direktør for Curida, Leif Rune Skymoen, skal drive fabrikken videre fra 1. juli. – Fabrikken har lenge vært Elverums største private arbeidsplass og har levert topp kvalitet i alle år. Vi har et godt rykte internasjonalt og produksjonen gikk faktisk opp etter nedleggingsvedtaket. Fabrikken har aldri gått så bra, sier Skymoen.

Ansatte tar over produksjonen Skymoen sier det ikke var noe de kunne gjøre med beslutningen Takeda fattet i 2013.

– Avgjørelsen om nedleggelse ble tatt sentralt i konsernledelsen, men her

begynner også den gode historien. Da beslutningen ble kjent, var ordføreren raskt på banen og sa at her skal det ikke legges ned noen fabrikk. Mantraet var «her ser vi muligheter», sier han som skal drive fabrikken videre under nye eiere.

Curida skal bli et nasjonalt senter for industrialisering av medisinsk innovasjon.

Simensen er i dag en av 50 ansatte som får være med videre nå i startfasen.

– Ordføreren ba faktisk om et møte med oss tillitsvalgte allerede dagen etter

vedtaket om nedleggelse kom, og han har fulgt oss opp utrolig bra, sier hun.

På tidspunktet beslutningen om nedleggelse av fabrikken ble tatt, var det nesten 200 ansatte i produksjon og administrasjon. Med ordfører Erik Hanstad i spissen ble det ifølge Skymoen raskt tatt et initiativ til å fortsette driften ved fabrikken.

– De ansatte har etablert Strandmoen Næringsutvikling, der 107 av 122 aksjonærer er tidligere ansatte ved bedriften, sier Skymoen.

Nasjonalt senter for medisinsk industri

Strandmoen Næringsutvikling skal eie fabrikken, men det er selskapet Curida

ARBEIDSPLASSREPORTASJE

som skal stå for driften der Leif Rune Skymoen er daglig leder. Curida ble etablert tidligere i år og 1. juli tar det nye selskapet over driften.

– Vi har fått på plass finansiering, nødvendige godkjenninger, bemanning og har overtatt mye av utstyret i fabrikken og er klare til å starte produksjonen igjen i juli, sier Skymoen som starter jobben sammen med 50 av de tidligere ansatte.

Selv om det er færre enn tidligere, ber Skymoen oss være klar over at utgangspunktet var null, og at realiteten er at det nå er skapt minst 50 arbeidsplasser.

– Fabrikken skal drive kontraktsproduksjon, og skal ikke produsere egne merkevarer. Vi har allerede landet noen avtaler, og har et godt grunnlag for drift. Vår visjon er at Curida skal bli et nasjonalt senter for industrialisering av medisinsk innovasjon, sier Skymoen.

Han mener Norge trenger den kompetansen og infrastrukturen som ligger på Elverum, og at den er nødvendig for at vi her i landet skal lykkes med å bygge en god og sterk helseindustri. – Vi kan ta del i det nasjonale ansvaret og timingen er riktig. I Norge begynner det å bli mange små oppstartselskaper som utvikler legemidler, de skal få komme hit og bruke vår industrikompetanse, noe som vil bety flere arbeidsplasser for Norge, sier Skymoen.

Entusiastiske ansatte

Curida-direktøren er full av lovord om Takeda og de ansatte ved fabrikken. – Takeda har vært veldig samarbeidsvillige og bedriftens ansatte preges av en enorm stå-på-vilje og entusiasme. Selv i nedleggingsfasen har folk levert så til de grader. De ansatte har gjort en fantastisk innsats, sier han.

Administrerende direktør i Takeda

Nycomed i Norge, Bjørn Lie, sier han er imponert over den innsatsen og det engasjementet medarbeidere i Elverum har vist.

– Dette engasjementet har vært nyttig for å etablere Curida, men det har også vært viktig i forbindelse med Takedas flytting av produksjonen til Polen og Tyskland samtidig som fabrikken i Elverum fortsatt har levert produkter til mange markeder og samarbeidspartnere. Takedas bidrag, eller gjenytelse, er å selge eiendommen og produksjonsutstyr til betingelser som gjør det enklere å starte ny virksomhet, sier Lie.

Ryddig prosess fra Takeda Simensen sier de ansatte i forbindelse med ny produksjonsoppstart har noen spennende og hektiske uker foran seg.

Det er ifølge Anne Simensen satt av penger til utdanningsfond med inntil 25 000 kroner for ansatte som ikke har beholdt jobben. Hun håper imidlertid oppstarten skal gå bra slik at flere av kollegaene snart kan komme tilbake

Ordføreren ba om et møte med oss tillitsvalgte allerede dagen etter vedtaket om nedleggelse og har fulgt oss opp utrolig bra.

– Det er mye som skal på plass, men folk synes dette er morsomt å være med på. Dessverre får ikke alle være med videre, sier hun.

Den Parat-tillitsvalgte sier det for noen var krise da oppsigelsene kom.

– Det er mange ektepar her som var redde for at begge skulle bli arbeidsledige. Det er ikke flust av arbeidsplasser her i Elverum. Noen har fått ny jobb, men mange er blitt arbeidsledige og flere håper å kunne komme tilbake hit, sier Simensen.

Hun beskriver nedbemanningsprosessen og avviklingen av Takedas virksomhet som ryddig.

– Vi tillitsvalgte har vært med hele veien og vi har fremforhandlet gode sluttpakker. Det er også satt av penger til utdanningsfond med inntil 25 000

kroner per ansatt. I tillegg har alle fått tilbud om økonomisk veiledning og karriereveiledning. Jeg tror folk er forholdsvis godt fornøyd tross alt, sier Simensen.

Simensen innrømmer samtidig at det til tider har vært tøft.

– Det har vært dager som ikke har vært like morsomme, men vi har beholdt et godt arbeidsmiljø, og det er viktig. Dessuten har vi mye å gjøre og det føles uvirkelig at fabrikken skal legges ned i sin nåværende form. Folk har nok ikke innsett at de måtte slutte før de fikk oppsigelsen i hånda. Det var tøft for mange. Det har derfor vært noen tunge stunder. For meg personlig er det selvfølgelig en stor lettelse å bli spurt om å bli med videre, sier hun, og legger til at det blir arbeidsomt, men spennende i tiden fremover.

Curida

• Nyetablert driftsselskap som overtar Takeda Nycomeds fabrikk i Elverum 1. juli.

• 122 aksjonærer, hvorav 107 er nåværende eller tidligere ansatte ved fabrikken.

• Skal være et nasjonalt senter for industrialisering av medisinsk innovasjon.

• Skal drive kontraktsproduksjon av flytende legemidler og næringsmidler.

• 50 av nærmere 200 ansatte blir med videre i første omgang, målet er å utvide med flere ansatte senere.

Statsministerbesøk

Onsdag 1. juli blir det fest i Elverum. Da kommer statsminister Erna Solberg, Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth og direktør for Norges forskningsråd, Arvid Hallèn for å gjenåpne fabrikken.

– Det sier litt om viktigheten av at det fortsatt skal være produksjon her at statsministeren sier ja til å åpne, sier Simensen.

Skymoen er enig i at det er en stor anerkjennelse for Elverum og de ansatte at statsministeren kommer.

– Gjestelista viser at fortsatt drift er en viktig sak, ikke bare lokalt, men for Norge. Vi skal skape industri av den gode helseforskningen her i landet, sier han.

Landsmøtet i november 2015

Parats landsmøte arrangeres på Gardermoen 20. og 21. november 2015. I tilknytning til landsmøtet arrangeres også Parat-konferansen torsdag 19. november samme sted. Påmelding og program sendes ut til tillitsvalgte tre måneder i forkant av landsmøtet.

Parats valgkomité ønsker forslag til kandidater

På landsmøtet i november er det valg, og medlemmene bestemmer selv hvem som skal få sentrale verv i Parat for den neste treårsperioden. Det skal velges leder, nestleder, fem styremedlemmer og fire vararepresentanter til styret.

Det skal også velges kontrollutvalg som består av leder, tre medlemmer og to varamedlemmer.

Valgkomiteen ønsker å motta forslag til kandidater senest 25. september. Forslag bes sendt til valgkomite@parat.com. Foreslåtte kandidater skal være forespurt og ha sagt seg villige til å ta på seg de aktuelle vervene.

Husk endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli

Endringene gjelder blant annet: Ny, generell adgang til midlertidig ansettelse i tolv måneder. Arbeidsgiver får en karantene hvis arbeidsforholdet ikke videreføres.

«Fireårsregelen» reduseres til tre år for sammenhengende ansettelser i vikariat eller på generelt grunnlag. Den nye treårsregelen gjelder kun for arbeidsavtaler som inngås etter 1. juli i år.

Grensene for gjennomsnittsberegning av den daglige alminnelige arbeidstid økes, og det kan jobbes flere søndager og helgedager etter hverandre.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet får adgang til å gi dispensasjon til langturnuser og andre arbeidstidsordninger for helse- og omsorgsarbeid, vakt og overvåkning og visse pendlersituasjoner. Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves fra 70 til 72 år. Samtidig innføres en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser.

Oslo Pride Parade

Lørdag 27. juni deltar YS og Parat i den årlige Oslo Pride Parade med parolene «Likeverd i arbeidslivet» og «Solidaritet med mangfoldet».

Parat-medlemmer oppfordres til å bli med, der du kan dele ut pastillesker med slagordet «Blanda drops – lik rett til å være forskjellig». Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud deltar i paraden sammen med familien for fjerde gang. T-skjorter med påskriften «Blanda drops» kan hentes hos YS-sekretariatet i Lakkegata 23, fredag 26. juni fra klokken 10.00 til 15.00 eller i resepsjonen lørdag 27. juni klokken 12.00 til 12.45. Har du spørsmål kan Hege Herø kontaktes på e-post hh@ys.no eller telefon 907 24 374.

TV-aksjon om bevaring av regnskog

Årets TV-aksjon arrangeres søndag 18. oktober og pengene går til Regnskogfondet og arbeidet med å redde regnskog i Peru, Brasil, DR Kongo og på øya Ny-Guinea.

I forbindelse med TV-aksjonen tilbys grunnskoler og videregående skoler et gratis undervisningsopplegg.

Regionkonferanser og valg

I september arrangeres det regionkonferanser over hele landet, der det for hver region også skal velges fem tillitsvalgte og tre varamedlemmer. Regionmøtet kan behandle og oversende saker til landsmøtet som arrangeres i november.

Region vest, Bergen 3.–4. september

Region nord, Tromsø 7.–8. september Region øst, Oslo 9.–10. september

Region midt, Trondheim 16.–17. september Region sør, Kristiansand 23.–24. september

Parats regions utvalg (RU)

RU region Nord:

Svanhild Meirud, Øst-Finnmark tingrett, E-post: Svanhild.meirud@domstol.no.

Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet, E-post: Lrh@caa.no.

Mona Johansen, Universitetet i Tromsø, E-post: mona.johansen@uit.no

Bård Arntsen, Bodin Videregående skole, E-post: barbodin@nfk.no.

Laila Volden Baraa, Widerøe ASA - KabinTorp, E-post: lvbaraa@online.no.

RU region Midt:

Jannike Hanssen, Statens vegvesen, E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no. Siri Stinessen Finseth, Sykehuset Namsos, E-post Siri.Finseth@helse-nordtrondelag.no. Wenche Husby, Skaun Tannklinikk, E-post: wenche.husby@stfk.no.

Marit Holstad Aasæther, Høyskolen i Volda E-post: maritaa@hivolda.noAnne Ingrid Haukø, Sykehuset i Namsos, E-post: anningrid.hauko@hnt.no.

RU region Øst:

(Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus):

Anne Lunderbye Wang, NAV Drift og utvikling, E-post: Anne.lunderbye.wang@nav.no. Hilde Bjørklund, Cappelen Damm, E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no.

Aktuelle høstkurs

Det arrangeres en rekke kurs for tillitsvalgte høsten 2015, der man blant annet kan kurses i konflikthåndtering –kommunikasjon og juss som arrangeres 10.–12. november, og retorikkurs som arrangeres 26.–27. november. Se for øvrig parat.com for andre aktuelle kurs utover høsten.

Gunn Inger Aasen, Schibsted A/S

E-post: gunn.inger.aasen@vg.no

Bente Iren Tollefsen Moen, Statens Pensjonskasse, E-post: bente.iren.moen@spk.no.

RU region Vest:

Rune Skaar, Bergen Kommune, E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no. May-Britt Rød, Norges Handelsehøgskole, E-post: may-britt.rod@nhh.no. Raymond Log Bjørvik, Edda Distribusjon, E-post: raymond.log.bjorvik@diivest.no. Vidar Alfei, NAV

E-post: vidar.alfei@nav

Gro Nondal Buvik, Sognekraft AS, E-post: gro.nondal.buvik@sognekraft.no.

RU region Sør:

Pål Hermann Seivaag, NAV, E-post: paal.hermann.seivaag@nav.no. Mari-Ann Bakkelund, Kongsberg kommune, E-post: mariann.bakkelund@kongsberg. kommune.no

Nina Ødegård, Høgskolen i Buskerud, E-post: nina.odegard@hibu.no. Mona Steff ensen, Byggmaker, E-post: mona.steffensen@carlsenfritzoe.no Alrek Vedeler

E-post: vedeler@yahoo.no

Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Deling av verdier ved skilsmisse

Jeg er i ferd med å skille meg fra min mann etter tretten års turbulent ekteskap. Vi har tre barn og en stor enebolig som bare eies av min mann. Jeg har flere ganger prøvd å bli medeier i boligen, men han har nektet selv om jeg over år har brukt lønnen min på mat og klær til alle. Han sier det er han alene som har betjent huslånet. Hva skal jeg gjøre for å sikre meg egenkapital slik at jeg kan få kjøpt en bolig etter skilsmissen?

Julie

Svar: Spørsmålet er her om du kan være sameier av eneboligen uten at du står oppført i grunnboken som formell eier. En ektefelle kan etter langvarig og betydelig innsats i hjemmet oppnå det som kalles et «husmorsameie». Det vil si at ektefellen over tid opparbeider en sameierett i boligen som den andre ektefellen står som formell eier av.

En slik løsning er nå regulert i ekteskapsloven. I ditt tilfelle vil det trolig bli et spørsmål om du har bidratt så mye til hjemmet at mannen din har kunnet bruke

sin lønn på å nedbetale boliglånet.

I forbindelse med skilsmissen må du under det private skiftet av felleseiet gjøre krav på din del av eiendommen. Går ikke mannen din med på en slik løsning, bør du kreve offentlig skifte og løsning ved skiftetvist. Dessverre kan dette komme til å koste en del, da både du og mannen din vil trenge advokat, i tillegg til at tingretten vil oppnevne en advokat som bostyrer.

Thore

Lene Liknes Hansen Advokatfullmektig

Thomas Lilloe, Forhandler

Katrine Andresen Roald Advokat

Renate Messel Hegre Forhandler

Thore Eithun Helland Advokat

Alexander Iversen, Forhandler

Feriepenger ved langvarig sykdom Jeg er syk og kommer meg nok ikke tilbake i arbeid. Får jeg noen feriepenger i år?

Henriette

Svar: Du får sykepenger av NAV for de første 48 dagene du var sykemeldt. Deretter opparbeider du deg ikke feriepengerettigheter under sykemelding med mindre det står noe annet i tariffavtalen din.

Dersom du hadde feriedager og feriepenger til gode da du ble sykemeldt, overføres disse automatisk fra år til år. Feriepengene kan ikke utbetales før du faktisk tar ut ferien. Du kan ta ferie selv om du er syk, men må melde fra til NAV slik at du ikke får sykepenger i ferieperioden. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, kan eventuelle feriepenger fra arbeidsgiver utbetales.

Katrine

Betalt reisetid i staten

Avdelingen jeg jobber på har nylig flyttet. Jeg beholdt stillingen min, men jeg har fått mye lengre reisevei til jobb. Før brukte jeg 15 minutter tur/retur. Nå bruker jeg nesten to timer. Før flyttingen ble vi enige om at jeg skulle få regnet med økt reisetid i arbeidstiden, men nå sier arbeidsgiveren min at jeg bare får regnet med 30 minutter per dag. Er dette riktig?

Gabriel

Svar: Hvor mye av reisetiden som skal regnes med i slike tilfeller reguleres av «Særavtalen om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten». Her er det kun økt reisetid utover 1,5 timer som kan avregnes i arbeidstid. Når du har fått økt reisetiden din med 1 time og 45 minutter, er det derfor kun 15 minutter av denne tiden som regnes med. Når arbeidsgiver tilbyr deg inntil 30 minutter per dag er dette mer enn hva som er regulert i særavtalen på dette punktet.

Alexander

Arbeidskontrakt

Jeg har begynt i ny jobb, men har ikke fått arbeidskontrakt. Kan jeg kreve det?

Sebastian

Svar: Ja. Skriftlig arbeidsavtale skal inngås i alle arbeidsforhold ifølge arbeidsmiljøloven paragraf 14-5. I arbeidsforhold som varer mer enn én måned, skal skriftlig avtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned, eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.

Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet som for eksempel partenes identitet, arbeidsplass, beskrivelse av stilling, varighet, prøvetid, lønn, arbeidstid og lignende. Det er arbeidsgiver som skal utforme et utkast til arbeidsavtale og arbeidstaker har rett til å få hjelp fra en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtale.

Lene

Ansiennitet og permisjon

Jeg har vært hjemme i to år i forbindelse med foreldrepermisjon og begynner i ny jobb ved Akershus universitetssykehus 1. august. I den forbindelse lurer jeg på om det året jeg har hatt permisjon uten lønn er ansiennitetsgivende og skal medregnes ved lønnsfastsettelse?

Mette

Svar: Ja, det skal det. I overenskomsten som gjelder for helseforetakene er det en egen bestemmelse som regulerer regler for lønnsansiennitet. Etter disse reglene skal fravær uten lønn i forbindelse med fødsel og adopsjon medregnes med inntil to års lønnsansiennitet.

Renate

Arbeidsklær og skatteplikt

Jeg får tilskudd av arbeidsgiver til klær jeg bruker på jobb. Er dette skattepliktig inntekt?

Elias

Svar: I utgangspunktet anses kostnader til klær som private kostnader og er derfor ikke fradragsberettiget selv om klærne brukes i jobb.

Unntaket er arbeidstøy som er lite egnet til privat bruk, slik som uniformer og verneklær. Spesielt arbeidstøy som blant annet benyttes av hygieniske årsaker innen helsetjenesten er også omfattet av unntaket.

Betaler arbeidsgiver for andre klær, er fordelen skattepliktig for den ansatte som naturalytelse, men det kan oppnås en skattefri fordel etter reglene for gaver.

Thomas

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nr.2 – 2015 var: «LEGITIMT SPØRSMÅL OM REELL ARBEIDSGIVER»

De tre heldige vinnerne er: Louice Rigmor Rasmussen, Bergen, Eva Parborg, Fjellhamar, Eivor Stavland, Bømlo.

Vi trekker ut tre vinnere hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 3/2015»

Premie: CEMO Tranchè sett for den perfekte kokk. Leveres i gave-eske som inneholder stor kjøkkengaffel og kniv i tillegg til kokebok og krydder (se foto).

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 7. september 2015.

Løsning:

Navn:

Adresse:

PARAT HJERNETRIM

SUDOKU:

Sudoku-oppgaven går ut på å plassere sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1 til 9 én gang (slik at også hver 3 × 3-boks inneholder alle sifrene én gang).

Lett

Middels

Ekspert

KRYSS OG TVERS:

Hvilket ord står IKKE i diagrammet? Det ordet er oppgavens løsning.

ANIS

CHILI

CURRY

ESTRAGON

GRESSLØK

HVITLØK

INGEFÆR

KANEL

KAPERS

KARDEMOMME

KARRI

KARSE

KARVE

KASSIA

KJØRVEL KRUSEMYNTE

MERIAN

MUSKAT

NELLIK

PAPRIKA

PEPPER

PERSILLEROT

PISTASJ

RØDLØK

SAFRAN

SALT

SALVIE

SELLERI

ANAGRAMKRYSS:

SENNEP SESAM

SPESERI

SUKKER TIMIAN

VALMUEFRØ VANILJE

Til venstre for skillestreken er løsningsordene, og her er bokstavene stokket om i anagrammer. Finn ut hvilke ord det er snakk om og skriv dem inn i feltet til høyre (kun vannrett). Én bokstav står riktig plassert allerede. Når du er ferdig, stokker du om på bokstavene som er nummerert. Dette er løsningsordet som kan skrives inn i feltet nedenfor. Stikkord for løsningsordet er «Småfugl».

Parats treningsside med hjernetrim

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Elvang INCA pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Målene er 130x200 cm.

Frist for å sende inn løsningen er 7. september 2015. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 3/2015».

Vinneren av hjernetrim i 2/2015 er Camilla Skattvik, Kautokeino.

Fremsnakk det gode norske arbeidslivet

Parat som fagforening og YS som hovedorganisasjon er ofte ute og varsler, kritiserer og advarer mot uønskede endringer eller negative forhold i arbeidslivet. Parat spesielt har de siste årene vært mye i media, og da i hovedsak i tilfeller der det er konflikt mellom partene i arbeidslivet, enten lokalt i virksomhetene som i Norwegian-streiken, eller i spørsmål om lovendringer slik som i arbeidsmiljøloven.

La oss likevel være ærlige både med oss selv og våre omgivelser. Norge har kanskje verdens beste arbeidsliv. En undersøkelse blant 20 000 arbeidstakere i 33 land, viste ved inngangen av året at 79 prosent av norske arbeidstakere er svært fornøyd eller fornøyd med sin arbeidsgiver. Det er første gang siden 2003 at ingen andre land har høyere arbeidsplasstrivsel enn Norge.

Resultatet skyldes i stor grad det velorganiserte arbeidslivet, men også gode norske arbeidsgiveres innsats for sine ansatte. Parat bør også oftere erkjenne at vi har mange gode arbeidsgivere i Norge. Vi bør erkjenne at de aller fleste arbeidsgivere også føler et ansvar for at de ansatte har en meningsfull og god arbeidsdag, og er opptatt av at arbeidstakerne også skal ha mulighet til å leve et liv utenom jobben.

Det er selvsagt helt andre tider nå sammenlignet med for hundre år siden, selv om vi i fagbevegelsen advarer mot lovendringer som «setter oss tilbake til den gang», eller setter politiske prosesser på spissen ved å tegne bilder av arbeidstakere med lua i hånda.

I dag har vi et godt lovverk som sikrer at vi får arbeidskontrakter, foreldrepenger, sykelønn og fire uker betalt ferie, bare for å nevne noe. På toppen av lovverket kommer kollektivavtaler som sikrer medbestemmelse, regulert arbeidstid, avklart overtidsarbeid og enda én ferieuke med lønn. Det er riktig at mange av disse rettighetene ble kjempet frem gjennom streiker og konflikter, noen ganger gjennom voldelige sammenstøt mellom myndigheter og hissige arbeidslivsparter.

Likevel, vi bør alle bli flinkere til å sette pris på de rettighetene vi har, erkjenne at det ligger historie bak dem, og se verdien av å stå samlet i en fagforening. Parats mål er ikke bare å være en fagforening for deg i arbeidslivet, men å sikre at du gjennom et godt arbeidsliv også har en fritid du selv kan styre over og ha overskudd til.

Vi som er i arbeidslivet i dag, har et ansvar for å snakke bra om arbeidslivet. For de som vokser opp, ungdom og de som er i

utdanning, har spesielt vi i fagforeningene et ansvar for å unngå å så tvil om verdien av og gleden ved å arbeide gjennom hvordan vi omtaler arbeidsgivere og arbeidslivet. Vi har et ansvar for å ikke skremme noen fra å delta, og vi har et ansvar for å fremme gode holdninger til det å være i jobb.

Jeg vet det selv, etter en lang arbeidsdag er det nok ikke alltid like lett å fortelle barna ved middags bordet at det er gøy på jobben. Likevel, ville jeg vært det foruten? Mange av oss drømmer sikkert om den store lotto gevinsten, med kreative og morsomme tanker rundt måten å varsle dette til sjefen på, og påfølgende lange reiser for gevinsten. Samtidig vet vi at det er sunt å arbeide. Det sosiale aspektet ved arbeid er helsefremmende, og relasjoner på jobben gir oss merverdi langt utover den lønnen vi mottar.

Parat vil fortsette å si ifra når vi finner noe vi mener er kritikkverdig, men vi skal også bli flinkere til å skryte av arbeidsgivere og arbeidslivet. Fordi vi ser hvor bra arbeidslivet er i dag, vil vi fortsette å organisere enda flere arbeidstakere slik at vi kan være i toppen av de gode statistikkene i arbeidslivsundersøkelser også i årene som kommer.

Ha en riktig god sommer med betalt ferie!

Vegard Einan

Nestleder i Parat

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.

Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

Telefon: 977 85 188 i­jo­ops@online.no

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren

Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Telefon: 900 97 615 ann­karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Anita Sveum Nilsen

Vitusapotek Sandvika

Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Sykehusapotek

Midt:

Liv Reisch

Sykehusapoteket i Trondheim

Telefon: 73 86 42 00 / 924 10 932 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest:

Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek

Telefon: 988 34 655 gunvald.iversen@sav.no

Sør­Øst:

Rita Riksfjord Antonsen

Sykehusapoteket i Tønsberg Telefon: 970 92 980 rita.antonsen@sykehusapotekene.no

Nord:

Camilla Lillegård Sykehusapoteket i Tromsø Telefon: 926 44 643 camilla@lillegaard.com

Parats regionkontorer

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Rådgiver Bjørn Are Sæther bjorn.are.sether@parat.com

Telefon: 959 77 054

Rådgiver Elin Lexander elin.lexander@parat.com

Telefon: 975 85 882

Rådgiver Grete Dieserud grete.dieserud@parat.com

Telefon: 951 84 492

Rådgiver Ragnar Eggesvik ragnar.eggesvik@parat.com

Telefon: 984 00 544

Tønsberg: Grev Wedelsgt. 12 sor@parat.com

Rådgiver Bjørg Sørsdahl Skuthe bjorg.skuthe@parat.com

Telefon: 958 80 088

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn­kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com

Telefon: 971 67 293

Tromsø: Fredrik Langesgt. 19/21 nord@parat.com

Rådgiver Mona Pedersen mona.pedersen@parat.com

Telefon: 406 47 426

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland­johansen@parat.com

Telefon: 982 55 809

Rådgiver Erling Pedersen erling.pedersen@parat.com

Telefon: 951 71 316

Rådgiver Laila Sæterdal laila.saterdal@parat.com

Telefon: 481 84 995

Trondheim: Kjøpmannsgt. 35 midt@parat.com

Seniorrådgiver Unni Singsaas unni.singsaas@parat.com Telefon: 951 67 293

Rådgiver Bente Hermanstad bente.hermanstad@parat.com

Telefon: 915 90 708

Bodø: Terminalveien 10 nord@parat.com

Rådgiver Rosita Sperstad rosita.sperstad@parat.com

Telefon: 906 65 837 parat.com

Returadresse: Farmasiforbundet/Parat. Postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo

Xero får nytt navn og nytt design.

Velkommen Flux Dry Mouth!

Nyhet! Xero-produktene får nytt navn og utseende.

I Flux-familien lanseres det nå også produkter mot tørr munn. Det er Xero-produktene som endrer navn til Flux Dry Mouth. Først ute er Flux Dry Mouth Rinse og Gel. Begge har samme innhold som tidligere.

Flux Dry Mouth er produkter som hjelper ved tørr munn. Produktene stimulerer spyttproduksjonen, samt fukter og smører slimhinnene. De inneholder også fluor, 0,2% NaF (rinse) og 1000 ppm F (gel) som forebygger karies. Les mer på www.fluxfluor.no

Har du fluxet i dag?