Farmasiliv 2-2015 by Parat_

Apotektekniker

Apokuskursansvarlig

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Risiko ved sol og legemidler

Soleksponering og bruk av hudpreparater og andre spesifikke legemidler kan gi hudreaksjoner.

Paracetamol og bivirkninger

Problematikken med medisinsalg som dagligvare helt uten veiledning.

Autorisasjon uten språkkrav

Ingen dokumentasjonskrav knyttet til norskkunnskaper fra dem som søker autorisasjon.

3 Forbundsleder

4 Vetle kommenterer

6 Kort og godt

10 Sol og legemidler kan være risikofylt

14 Grønn te og helse

16 Apotekteknikere utestenges fra nytt kurskonsept

20 Piller som sukkertøy

24 Autorisasjon uten språkkrav

26 Brusdrikking og tidlig menstruasjon

27 Millionerstatning til kvikksølvskadde

28 De glemte uføre i pensjonsreformen

30 Resultatene fra årets lønnsoppgjør

Autorisasjon uten språkkrav

Få apotekteknikere med utdannelse fra utlandet søker autorisasjon i Norge. Kommunikasjonsrådgiver ved Statens Autorisasjonskontor (SAK), Anette Bryn, sier norskkunnskaper ikke er en del av godkjenningen. Side 24.

32 Etisk ryddejobb

35 Regionkonferanser i Parat

36 Parat informerer

38 Spørsmål fra medlemmer

40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers

42 Leder i Parat

43 Kontaktinformasjon

Utestenges fra nytt kurskonsept

Apotekteknikere reagerer på at et nytt kurskonsept om «Mor og barn» kun er tilgjengelig for farmasøyter. Apokus viser til at kursene i det nye konseptet er rettet mot farmasøyters ansvarsområder. Side 16.

Piller er ikke sukkertøy

I en ny studie publisert i Annals of the Rheumatic Diseases har forskere samlet data fra åtte kohortstudier. Konklusjonen er at paracetamol har flere bivirkninger enn tidligere antatt. Side 20.

Viktig å informere om hudreaksjoner

Anne Stabell er nøye med å informere om mulige hudreaksjoner ved bruk av bestemte legemidler og erfarer at mange ikke kjenner til risikoen for hudreaksjoner ved soleksponering. Hun opplever samtidig at kundene setter pris på å motta nyttig informasjon. Side 10.

Resultatene fra årets lønnsoppgjør

I mars ble partene i frontfaget enige i forhandlingene for konkurranseutsatt industri. Arbeidstakersiden har vist moderasjon og leder for YSprivat, Vegard Einan, er godt fornøyd med et resultat som i år gir en lønnsvekst på 2,7 prosent. Side 30.

Helsetjenester i apotek redder liv

Helsetjenester i apotek er et lavterskeltilbud til bedre helse og en bedre hverdag for folk flest i Norge.

Apotekteknikere som er autorisert helsepersonell har stor kompetanse på helse og legemidler. I vår hverdag opplever vi at en del helsetjenester har en naturlig plass i et apotek, for eksempel knyttet til astmamedisin og utstyr, røykeslutt og diabetes.

Moderne legemidler redder liv og bidrar til å styrke befolkningens helse. Feil bruk av legemidler gir svært alvorlige konsekvenser.

Overskriften «Bivirkningene ved Paracetamol alvorligere enn antatt» viser en nylig fersk studie.

Studien er publisert nylig i Annals of the Rheumatic Diseases, og antyder at bivirkningene av legemidlet Paracetamol er undervurdert, skriver Dagens Medisin. Forskerne fant at pasienter som brukte store doser av det smertestillende stoffet over lengre tid, hadde 63 prosent større risiko for å dø uventet. Risikoen for hjerteinfarkt og slag viste seg å være 68 prosent høyere og det var 50 prosent større sjanse for å få magesår eller mageblødning.

Det er knyttet mye usikkerhet til studien, men det er fint at Statens legemiddelverk går ut og advarer mot høyt forbruk av smertestillende, og det er bekymringsfullt at det ikke blir igangsatt tiltak for å innhente mer informasjon om hvor høyt forbruket er blant Norges befolkning.

Jeg mener det må tas på alvor at Paracetamol og andre smertestillende legemidler selges i butikker uten råd og veiledning. I Norge har vi lang tradisjon for kontroll av legemidler. Helsemyndighetene godkjenner, legen rekvirerer og apotekene formidler.

For apotekteknikerne er det kunnskapen om legemidler og apotekets kjerneoppgaver som gjør oss til noen av de viktigste kulturbærerne av den norske apotekmodellen. Vi hjelper tusenvis av kunder og pasienter hver eneste dag til bedre helse og en bedre hverdag.

Apotekteknikerne møter kunder og pasienter og er garantister for at apoteket forblir et lavterskeltilbud for alle som trenger rådgivning. Dette får du kun på apoteket, ikke i dagligvarebutikker som selger legemidler. Som kunde og pasient skal du føle trygghet når du besøker apoteket. Denne tryggheten ivaretas av oss som er autorisert helsepersonell.

Som apotekteknikere er vi stolte av å bidra til et friskere Norge!

Gir seg ikke på tørre møkka

Litt over ett år har gått siden vi pakket ned Farmasiforbundets sekretariat i Hegdehaugsveien i Oslo og sendte hele flyttelasset til det nye YS-huset på Grønland. Vi skulle bli en del av noe større, noe sterkere, noe tryggere.

I litt over ett år har jeg nå hatt min kontorplass sammen med 60 andre i Paratsekretariatet, og i løpet av denne tiden har jeg sett hvor sterke man kan være når man står sammen og har et slagkraftig apparat i ryggen.

I løpet av dette drøye året har Parat nemlig vært gjennom noen opprivende, tøffe arbeidskonflikter, eller streiker, om du vil – først og fremst blant våre medlemsgrupper i luftfarten. Det er ikke til å stikke under stol at det har vært noen knalltøffe runder med et voldsomt mediekjør og mange sene kvelder med intens jobbing. Men hver gang har vi – og medlemmene våre – kommet styrket ut.

I løpet av dette drøye året har jeg lært at Parat ikke gir seg på tørre møkka når organisasjonen trår til

på vegne av medlemmer som står i fare for å få forringet sine rettigheter. Det gjør meg stolt. Stolt av å være en del av en organisasjon som står opp for det man tror på, og som ikke viker unna de vanskelige konfliktene. Stolt av en organisasjon som setter alle kluter til for å hjelpe medlemsgrupper som er ute i hardt vær.

Norwegianstreiken i mars viste med stor tydelighet at arbeidslivet i Norge er i ferd med å bli hardere, og at arbeidsgiversiden stadig finner nye metoder for å redusere arbeidstakernes makt. Dette akter ikke Parat å sitte stille og godta. Parat er parat til å ta opp kampen. Neste gang kan det gjelde deg.

Utgiver: Farmasiforbundet i Parat

Lakkegata 23/Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo

Telefon: 21 01 36 00

Epost: office@farmasiforbundet.no

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Telefon: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Leder: Irene Hope

Telefon: 958 00 766

Epost: irene.hope@parat.com

Nestleder: Bodil Røkke

Telefon: 952 10 087

Epost: bodil.rokke@parat.com

Abonnement:

Pris 400 kroner for ikkemedlemmer. Kontakt medlem@parat.com

Opplag: 5000

Annonser: HS Media v/Kine Holm

Boks 80, 2260 Kirkenær

Telefon: 62 94 69 74/95 89 49 13

Epost: kh@hsmedia.no

Grafisk utforming: 07 Media, Moss

Trykk: Ålgård Offset

Forsidefoto: Kristin Rosmo

Avbildet: Tonje Sem Myklebust og Berge Steinshamn

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg. Farmasiforbundet er en yrkesorganisasjon i Parat www.farmasiforbundet.no www.parat.com

farmasiforbundet

ISSN 18916864

MILJØMERKET

Medisininfo på video

Thau reklamebyrå har etablert firmaet Medisininstruksjoner Norge som vil publisere instruksjonsvideoer knyttet til legemidler. I Sverige er det bygget opp et tilsvarende konsept der man har inngått samarbeid med 95 prosent av alle svenske apotek og apotekkjeder.

Ideen er at instruksjonsfilmer som gir informasjon om legemidler blir lenket til felleskatalogen.no og pakningsvedlegget til det aktuelle legemiddelet. Les mer på medisininstruksjoner.no.

Nødprevensjon uten resept

Nødprevensjonen ellaOne blir tilgjengelig på apotek uten resept fra lege fra mai i år og vil erstatte hylleplassen til NorLevo.

Ifølge produsenten er ellaOne tre ganger mer effektiv enn NorLevo når den er tatt innen 24 timer etter ubeskyttet samleie, og minst like effektiv når den er tatt innen 72 timer. ellaOne er en tablett som skal tas så raskt som mulig og ikke senere enn 120 timer (fem dager) etter ubeskyttet samleie eller ved prevensjonssvikt. NorLevo vil fortsatt være tilgjengelig på apotek for de som ammer, men vil ikke være synlig i hyllene.

Bodø i solnedgang.

Nye skoletilbud

Levanger og Bodø videregående skoler gir tilbud om apotekteknikerutdanning på Vg3 fra høsten 2015. Tilbudene er for elever fra Vg2 helseservicefag og etter Vg3året får disse elevene autorisasjon og offentlig godkjenning som apotektekniker. Det er dermed ingen læretid i etterkant av Vg3året.

Homeopati ikke effektivt mot noen sykdommer

Homeopati er ikke effektiv behandling for noen sykdommer fastslår en ny rapport, selv om det i Norge omsettes homeopatimidler for mange millioner.

Australske National Health and Medical Research Council (NHMRC) har gjennomgått 226 forskningsartikler om homeopati og konkluderer med at homeopati ikke virker mot noen sykdommer.

Dragepulver på apotek

En liten kuriositet, men ifølge Tidens Krav og kryptozoolog Torfinn Ørmen kan man i Kina kjøpe dragepulver på et helt alminnelig apotek. Pulveret er laget av fossiler som man tradisjonelt har trodd stammet fra drager.

Historiene om drager har blitt aktualisert på grunn av den store interessen knyttet til TVserien «Game of Thrones».

I Norge er homeopatiske midler registrert som legemidler og fås kun på apotek. Alle apotek er derfor pliktige til å skaffe homeopatiske medisiner.

Kilde Dagens Medisin

Apotek med e-handel

Den svenske apotekkjeden Lloydsapotek har lansert ehandel med reseptbelagte legemidler – med levering innen to timer. Med elegitimasjon skal kundene kunne logge seg inn via smarttelefon, PC eller nettbrett.

I første omgang er det apotekkunder i Stockholm som kan velge mellom to typer levering på døra. Enten med avisbudet på morgenkvisten eller med sykkelbud innen to timer, skriver dagenshandel.se. Det er Postnord og Bring som er kjedens samarbeidspartnere på leveringen.

Problemer med legemiddelregning gir stryk

Studenter innen farmasi og radiografi er blant dem som stryker mest på eksamen, ifølge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Høgskolen i Oslo og Akershus har høy strykprosent ved flere studier og instituttleder for naturvitenskapelige helsefag, Kåre Magne Nielsen, sier til Dagens Næringsliv at reseptarutdanningen hadde 22,2 prosent stryk under vårsemesteret i fjor.

Nielsen sier kravet i faget legemiddelregning er absolutt og at det ikke er rom for noen feil, noe som kan være årsaken til høy strykprosent i disse fagene.

Erotisk helse

Vitusapoteket på Tangen-senteret, sammen med fire andre apotek i Norge, har startet salg av sexhjelpemidler.

Ifølge Akershus Amtstidende finner du nå «penispumpen Ingemar», «Gpunktvibratoren Bodil», «penisringene Viktor» og «den vibrerende dildoen Sofia» i hyllene til apoteket på Tangensenteret. – Dette er normalt og ikke pinlig. En av dildotypene er for eksempel myk og bøyelig og fin å bruke for funksjonshemmede eller andre som trenger hjelp til å komme lettere til, sier apotektekniker Camilla Jansberg.

Lavlønnstillegg til farmasi

Resultatet i årets lønnsoppgjør mellom YS og arbeidsgiverorganisasjonen Virke ga et sentralt lønnssillegg på 1,75 kroner per time for medlemmer ansatt i Apotek1, Boots og ikkekjedeeide apotek. I tillegg til lavlønnstillegget heves minstelønnssatsene.

Nå står lokale forhandlinger for tur. I Apotek1 og Boots føres disse forhandlingene på kjedenivå, mens det på ikkekjedeeide apotek er de lokale tillitsvalgte som forhandler direkte med apoteket.

Apotek får kritikk etter overdose med cellegift

Statens helsetilsyn gir Sykehusapoteket Nord kritikk etter at de ga livstruende overdoser med cellegift til to unge pasienter i september i fjor.

To pasienter i tenårene fikk ifølge avisen Demokraten feil dose med cellegiftmedisinen Methotrexat ved Universitetssykehuset NordNorge. Pasientene skulle ha en dose på 12 milligram, men fikk 240 milligram. Både farmasøyten som forberedte medisinene og Sykehusapotek Nord får kritikk fra Helsetilsynet, melder NRK.

Lave apotekpriser i Sverige

Harryhandel i Sverige gir ikke bare lave priser på matvarer. En prissjekk utført av dinside.no viser at reseptfrie legemidler i enkelte tilfeller selges for halv pris sammenlignet med i Norge. Størst var forskjellene på Artelac øyedråper, Imodium og Otrivin nesespray.

Salget av reseptfrie legemidler utgjorde totalt 1 milliard kroner i 2012, ifølge statistikk fra Folkehelseinstituttet.

Pasient fikk 60 smertestillende daglig

Det var et apotek på Nordmøre som slo alarm da en pasient ifølge NRK i løpet av 61 dager fikk utlevert 3626 tabletter med det vanedannende medikamentet OxyContin.

Fylkeslegen i Møre og Romsdal mener legen var uforsvarlig, men vil ikke frata ham retten til å skrive ut vanedannende medikamenter.

Mangel på medisin i Norge

Apotekene i Norge var tomme for viktige medisiner 112 ganger i fjor viser tall fra Legemiddelverket. Årsaken til at det er tomt for medisinen er at legemiddelfirmaet som lager preparatet har produksjonsproblemer.

Daglig leder ved Apotek 1 i Trondheim, Annette Storflor, sier til NRK at det er tomt for noen medisiner nesten hver dag og at de har flere lister med legemidler de ikke får tak i. Direktør i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem, mener myndighetene må ta ansvar for at vi får flere leverandører på det norske markedet. – Beredskapssystemet fungerer ikke godt nok og er absolutt modent for en gjennomgang, sier hun.

Søndagsarbeid kan omfatte

290 000 ansatte

I dag jobber 46 000 ansatte innen handel på søndager. Dersom regjeringens forslag om å tillate alle butikker å holde åpent på søndager går igjennom, vil ifølge Aftenposten totalt 290 000 ansatte bli nødt til å jobbe på søndager.

Det er ikke bare butikkansatte i varehandelen som vil måtte forholde seg til eventuelle nye åpningstider søndager. Utvidede åpningstider for kjøpesentre vil eksempelvis inkludere renhold, apotek, kafeer og restauranter.

Hver av oss kjøper legemidler for 4100 kroner i året

I 2014 økte omsetningen av legemidler i Norge med 9,2 prosent ifølge Apotekforeningen. Forbruket målt i doser økte med 2,3 prosent fra året før, samtidig som befolkningen økte med 1,1 prosent. Det ble omsatt legemidler for 21,4 milliarder kroner gjennom apotekene i 2014.

59 prosent av reseptene er blåresepter der folketrygden tar det meste av regningen. 39 prosent var hvite resepter der kunden betaler selv. De resterende reseptene er blant annet veterinærresept og resepter der helseforetakene betaler (Hresept).

Nytt fra region og hovedtillitsvalgte

Arbeidsglede

Arbeidsglede handler i stor grad om våre relasjoner til kollegaer. Det skapes ikke av sjefen eller ledelsen, men av oss selv. Det er viktig at vi ser hverandre, forteller når vi gjør noe bra, skryter av hverandre. Takker for bra innsats og gir hverandre komplimenter.

Hver dag i god tid før arbeidstart kommer jeg tidlig på jobb, setter på kaffen og småprater med mine arbeidskollegaer. Jeg trives på jobben og gleder meg til hver arbeidsdag.

På vår arbeidsplass har vi fokusert mye på dette og vi har bestemt oss for å ha noen «kjøreregler».

– I spisepausen skal vi ikke prate jobb, men om andre hyggelige ting. Vi skal

ikke ha misnøye og småprating i krokene, men ta tak i problemet med en gang og få ryddet opp. Det betyr også at vi ikke skal late som om alt er kos dersom vi ikke er fornøyd. Det gir oss lite energi og er utmattende på oss og arbeidsmiljøet.

Vi hilser når vi kommer på jobb, skryter og gir hverandre ros, deler gode salgstips og kundeopplevelser med hverandre. Det fungerer, og mange kunder som kommer inn og sier de merker at vi har et godt arbeidsmiljø.

Du kan faktisk gjøre en forskjell på din arbeidsplass. Vær bevisst din egen

arbeidsglede og hva som gjør at du er fornøyd. Fortell kollegaer at du er fornøyd, arbeidsglede er svært smittsomt.

Alle sjefer som er interessert i gode resultater, burde passe på at medarbeiderne har det bra på jobben. Trives vi på jobb, har vi energi og motivasjon til å mestre arbeidsoppgaver og gir det lille ekstra, oppnår vi også gode resultater.

Det finnes studier som viser at arbeidsglede er en vinnvinnsituasjon. Medarbeidere som trives i jobben og har høy arbeidsglede har færre sykedager, bedre livskvalitet og gir bedre service til kundene. De er også mer produktive og ønsker å bli værende i bedriften.

Moderne familie med «mine, dine og våre

barn»?

Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld Ved død må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn, i tillegg til at det mangler en inntek t til å betale ned på gjeld

Me d YS D ø dsfallsforsikring kan du sikre de g en engangsu tb etaling hel t opp til 2 millioner kroner ve d dø d O g ikke er det dyr t: D u b etaler fra 718 kroner i året for å være sikret en u tb etaling p å 2 millioner kroner ve d dø ds fall

Me dlemmer i Farmasiforbundet kan o gså kjøp e rimelig uføreforsikring Kom innom di t t nærmes te Gjensidige kontor, ring oss p å 03100 eller gå inn p å gjensidige no/ys for mer informasjon (Pris og forsikringssummer er per 2. februar 2015 )

Av: Ann-Karin Berggren, leder for hovedtillitsvalgte i Apotek 1

Orden i sakene. Mange legemidler er forbundet med risiko for fotosensitivitet. Pop-ups i FarmaPro er til god hjelp for å huske å gi informasjon ved utlevering av de aktuelle legemidlene.

Sol og legemidler kan være risikofylt

Soleksponering og samtidig bruk av hudpreparater og andre spesifikke legemidler kan gi uønskede hudreaksjoner. Eksperter advarer spesielt mot bruk av preparater som inneholder diklofenak (Voltarol gel og plaster) og ketoprofen (Orudis gel).

Tekst: Kristin Rosmo

Flere hundre ulike virkestoffer i legemidler mistenkes for å ha gitt reaksjoner på grunn av sollys.

– For de fleste legemidler er dette sjeldent, men i prinsippet kan alle som bruker legemidler oppleve uønskede reaksjoner i huden ved soleksponering. Det kan skje dersom mengden virkestoff og sollys er

stor nok, sier legemiddelrådgiver Erlend Aa ved RELIS (Regionalt legemiddelinformasjonssenter) MidtNorge.

Skadelige kjemiske forbindelser

Legemidlene som oftest gir slike såkalte fotosensitivitetsreaksjoner er enkelte betennelsesdempende lege

midler, antibiotika, hjertemedisiner og vanndrivende. Smertestillende og betennelsesdempende gel kan være spesielt problematisk. Ved påsmøring på huden blir konsentrasjonen av virkestoff i de øvre hudlagene spesielt høy.

– Enkelte hudreaksjoner skyldes at det dannes skadelige kjemiske forbindelser

når sollys reagerer med virkestoff som finnes i huden. Symptomene kan ligne alminnelig solforbrenning og forekommer hovedsakelig bare på soleksponert hud. I sjeldnere tilfeller skyldes fotosensibiliteten en allergisk reaksjon. Da forårsaker lyspåvirkningen en omdanning av selve virkestoffet til et nytt stoff som utløser en allergisk reaksjon, forklarer Erlend Aa.

Utslett, vabler eller blemmer En fotosensitivitetsreaksjon arter seg gjerne som en type eksem. Det sier

Symptomene ligner alminnelig solforbrenning og hovedsakelig på soleksponert hud

Joar Austad, overlege ved hudseksjonen ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

– Forskjellen er at ved en hudreaksjon på grunn av medisinbruk, oppstår reaksjonen kun på områder som er utsatt for sollys. Det gjør det ganske lett å skille utslettet fra et vanlig eksem, forklarer han.

Slike utslett er gjerne røde og kløende, og er ofte skarpt avgrenset fra områder som ikke har vært utsatt for soleksponering. Ved mer kraftige reaksjoner kan det komme vabler eller blemmer i huden.

– Dette er spesielt vanlig ved bruk av smertestillende og betennelsesdempende gel til påsmøring på huden ved muskelog leddsmerter, presiserer han, og oppfordrer til å beskytte det behandlede området med klær ved bruk av slike hudpreparater.

Klær og solkrem påkrevd

De hudpreparatene som oftest gir slike reaksjoner, er de som inneholder diklofenak (Voltarol gel og plaster) og ketoprofen (Orudis gel). Beskyttelse mot sollys er nødvendig under og fram til to uker etter behandling for å unngå risiko for fotosensitivitet. Hudlege Joar Austad minner også om viktigheten av å bruke solkrem.

Ved kraftige reaksjoner kan det komme vabler eller blemmer i huden

– De aller fleste medisinbrukere tåler godt å være i sola om de bruker en god solkrem med solfaktor 30–40, og som beskytter mot både UVA og UVBstråler. Men om man vet at man tidligere har reagert, bør man være ekstra forsiktig med å utsette seg for direkte sollys, råder han.

De mest vanlige legemidlene som kan gi uønskede reaksjoner i huden ved soleksponering:

• NSAIDs (betennelsesdempende og smertestillende)

• Betennelsesdempende og smertestillende gel (Voltarol og Orudis)

• Enkelte typer antibiotika, spesielt tetrasykliner

• Legemidler mot hjerterytmeforstyrrelser med virkestoffet amiodaron

• Vanndrivende (tiazider, furosemid og bumetanid)

• Trisykliske antidepressiva

• Sulfonamider (finnes i enkelte antibiotika, vanndrivende og diabetesmedisiner)

Enkelte andre legemidler er også mistenkt å kunne gi fotosensitivitet, som f.eks. enkelte blodtrykkssenkende legemidler, statiner, cytostatika og naturlegemidlet Johannesurt.

Kilde: RELIS Midt-Norge

Erlend Aa. Foto: RELIS Midt-Norge

Joar Austad. Foto: Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet

Fagnytt

Viktig kundeinformasjon

Tekst og foto: Kristin Rosmo

Solvett. Apotektekniker Anne Stabell føler at det er mye god omsorg i å selge gode solkremer.

– Jeg tror mange leger prioriterer å gi annen, viktig informasjon til pasientene sine. Mange legemiddelbrukere leser dessuten ikke pakningsvedleggene. Det er derfor viktig at vi på apoteket gjør folk oppmerksomme på risikoen for hudreaksjoner når de får denne type legemidler, mener apotektekniker Anne Stabell ved Apotek1 Tveita i Oslo.

Jeg tror mange leger prioriterer å gi annen, viktig informasjon til pasientene sine. Anne Stabell

Midt i en travel hverdag stiller hun opp til en prat med Farmasiliv om uheldige hudreaksjoner ved kombinasjonen sol og legemidler, såkalt fotosensibilitet. Vi møter henne, paradoksalt nok, midt under den totale solformørkelsen. Utenfor er det tåke, solgløtt og spektakulære skygger, mens det inne i apoteket er nesten folketomt akkurat under formørkelsen. Men apoteket på Tveita senter fylles raskt med kunder igjen etter solformørkelsen. Det er stor aktivitet i apoteket, for innimellom kundebehandlingen må vintersesongens varer vike plassen for solkremer og andre våryre tilbud.

Takknemlig for informasjon

Anne Stabell har mange ganger erfart hvor viktig det er å ikke bare tro at kundene kjenner til risikoen for fotosensitivitet.

– Mitt inntrykk er at svært mange av de som starter på slike legemidler, ikke er kjent med denne risikoen. De blir veldig glade for å få informasjon om risikoen for hudreaksjoner hvis de utsetter seg for sol samtidig med bruk av medisiner som reagerer med sollys, forteller hun.

Apotekteknikeren har siden hun tok videreutdanning i form av Apotek1s hudpleieutdanning i 2012, vært hudansvarlig ved Apotek1 Tveita.

– Det var et veldig bra opplegg og jeg lærte mye. Vi har også i forbindelse med

Informasjonsbehov. Anne Stabell mener det er viktig at apotekpersonellet gjør folk oppmerksomme på mulige hudreaksjoner når de får legemidler med risiko for fotosensitivitet.

generell opplæring om sol og legemidler lært om fotosensitivitet, og får god hjelp til å huske å gi informasjon om dette ved hjelp av popups i FarmaPro, røper den erfarne apotekteknikeren.

I tillegg til muntlig informasjon, gir de kundene hendige «Kort og godt»kort, der de får informasjon om risikoen for fotosensibilitet på en lettlest og grei måte.

– Disse kortene benytter vi flittig i resepturen året rundt. Selv ved korte kurer er vi nøye på å informere fordi folk tar solarium og reiser til Syden hele året, forklarer hun.

Mistenker vi at det er fotosensitivitet, ber vi dem kontakte lege

Anne Stabell

Solvett

Anne Stabell skryter uhemmet av kollegene sine, og roser dem alle for å engasjere seg i god kunderådgivning. Apotekpersonalet på Apotek1 Tveita opplever med jevne mellomrom at kunder

kommer dit og spør om hudreaksjoner de har fått.

– Om vi mistenker at det kan dreie seg om fotosensitivitet, ber vi dem om å kontakte legen sin for å få råd om hva de bør gjøre, sier hun.

Under samtalene med kundene på Tveita kommer temaet «solvett» raskt på banen. Kunnskap om høy solfaktor, UVA, UVB, hyppig smøring, bruk av solhatt, klær og solbriller og det å unngå solen midt på dagen, sitter i ryggmargen på Anne Stabell. Den engasjerte apotekteknikeren registrerer med glede at også mennene nå begynner å bruke mer solkrem.

– Alle på apoteket har fått veldig god opplæring om solbeskyttelse, både fra kjedekontor og leverandører, men jeg opplever at mange bransjekolleger føler at det blir for mye snakk om det å selge.

Selv er hun opptatt av å skille mellom det å presse på kunder noe de ikke trenger og å foreslå produkter de kan ha stor helseeffekt av å bruke. Omsorgssalg kalles det. – Jeg føler at det er mye god omsorg i å selge gode solkremer, oppsummerer Stabell.

Grønn te og helse

Det kommer stadig flere studier som viser at grønn te har en positiv effekt på helsen så lenge inntaket ikke overdrives.

Tekst: Ellenor Mathisen

Grønn te inneholder polyfenoler som katekinet epigallocatechin3gallate (EGCG). Dette stoffet utgjør cirka 30 prosent av vekten av tørre teblader, og ser ut til å ha en gunstig effekt på blant annet blodsukkerbalansen og hjertekarsystemet.

Smart stoff

Nå har forskere ved Penn State Center testet katekin på kreftceller i munnen, og hevder det ser ut til å være smartere enn cellegiftkurer.

I et laboratorieforsøk på cellekulturer sprøytet de stoffet inn i både friske celler og kreftceller. Vanlige cellegiftkurer påvirker kroppens normale celler, spesielt

de som deler seg hurtig. De gir også mange bivirkninger som blant annet hårtap.

Ikke friske celler

Da forskerne sprøytet EGCG inn i cellekulturene, oppdaget de at stoffet bare tok livet av de syke cellene og lot de friske være i fred.

Forskerne påpeker imidlertid at man må foreta kliniske studier for å finne ut om grønn te faktisk kan forhindre utvikling av munnkreft, og at kreften ikke kommer tilbake hos pasienter som allerede har blitt operert eller har fått cellegift. Studien er publisert i tidsskriftet Molecular Nutrition & Food Research.

Begrens inntaket

av grønn te

Tidligere forskningsresultater publisert av New Scientist viser at det daglige inntaket av grønn te ikke bør overdrives. Polyfenoler kan ha en positiv virkning mot utvikling av hjertesykdom og kreft, men for store mengder polyfenoler kan føre til leverskader. Grønn te i små mengder er ikke skadelig, men kosttilskudd basert på grønn te kan gi så mye som 50 ganger mer polyfenoler enn hva som normalt er i én kopp te ifølge dr. Chung Yang som har publisert en studie om dette i Chemical Research in Toxicology.

Grønn te er utsatt for vesentlig mindre oksidasjon sammenlignet med sort te, og skal i de fleste tilfeller trekke ved lavere temperaturer (ned mot 60 grader).

De kjente og kjære……

Nytt fra region og hovedtillitsvalgte

Viktig med godt språk

g - for bidrag til normal muskelfunksjon t ft

Floradix Formula - for å fremme reduksjon av tretthet og slapphet Rik på jern, B2, B6, B12 og C

I dag er det både apotekteknikere og farmasøyter som ikke snakker eller forstår norsk i tilstrekkelig grad. Jeg mener gode norskkunnskaper er viktig for å jobbe i apotek for å unngå at kundene våre ikke forstår hva som blir sagt, eller at det oppstår misforståelser som fører til feil.

Av: Inger Marie Arnesen, leder region Midt-Norge

Når språk og kommunikasjon diskuteres, er det lett å tenke på fremmede språk langt unna, men vi skal ikke glemme at mange kunder også har problemer med svensk og dansk.

Floradix Kalsium

Magnesium - for styrket benbygning og sterke tenner Med sink og vitamin D

De ukjente og fremtidens kjære……

– Jeg mener at ansatte på apotek må få tilbud om god norskopplæring. I apotek er kommunikasjon med kundene viktig, det bør derfor stilles strenge krav til de som blir ansatt slik at vi alle kan uttrykke oss klart og bli forstått av kundene.

Aktiv i sør

kan hjelpe mot forkjølelse og ubehag i øvre luftveier

Floradix

Be om gratis smaksprøver og bli kjent med Floradix produktene Floradix produkter kjøpes på apotek, eller på www naturimport no

Barne Vitamin - med fruktsmak Rik på lettopptagbart kalsium, vitamin A, B, C, D og E

Glutenfri og uten konser veringsmidler

Vi i region sør er aktive og deltar på ulike Parataktiviteter. Nå er det utarbeidet en aktivitetsplan for medlemmene som er sendt ut på e-post. Har du ikke mottatt denne informasjonen, må du snarest mulig registrere riktig e-postadresse i medlemsregisteret.

Av: Sairan Palani

Leder region Sør-Norge

All informasjon og alle invitasjoner blir sendt på epost. Det jobbes nå med å få til et medlemsmøte før sommerferien, der jeg håper å se så mange som mulig av dere.

Jeg ønsker alle våre medlemmer en fin vår!

Farmasiforbundet minner om RU-valg høsten 2015. Forslag på nye og gamle representanter kan sendes valgkomiteen.

Utestenges fra nytt kurskonsept

Tekst: Kristin Rosmo

Christine Frigaard. Foto: Apokus

Irene Hope. Foto: Vetle Daler

– Jeg har fått mange innspill fra apotekteknikere som har reagert på at kursstafetten ikke er tilgjengelig for andre enn farmasøyter, forteller leder i Farmasiforbundet, Irene Hope.

«Mor og barn» er på mange måter apotekteknikernes fagområde

Irene Hope

Rett etter påske gikk startskuddet for det nye kurskonseptet hos Apokus. Over åtte uker kan apotekansatte farmasøyter ta elæringskurs, løse caser og lese utvalgte artikler om temaet «Mor og barn». Underveis får de oppfølging fra to av Norges dyktigste fageksperter på området, professor Hedvig Nordeng og cand. pharm. Elin Høien Bergene.

Apotekteknikerne er provosert

Temaet «Mor og barn» er på mange måter apotekteknikernes fagområde, og det er nok nettopp valg av tema i den farmasøyteksklusive kursstafetten som i følge Irene Hope provoserer apotekteknikerne litt. – Jeg mener i utgangspunktet at et slikt nytt kurskonsept burde vært testet ut på alle, og ikke bare farmasøyter. En slik stafett for alle kunne inspirert til et enda bedre faglig fellesskap mellom

apotekteknikere og farmasøyter på apotekene. Men jeg håper og tror at Apokus vil utvide et slikt konsept til å omfatte et tilbud til alle, sier hun, og er for øvrig svært fornøyd med kursene Apokus utvikler for helsepersonell i apotek, sier Hope.

Farmasøytrettede kurs

At «Mor og barn» ble valgt som tema når Apokus nå skulle teste ut sitt nye kurskonsept, forklarer Christine Frigaard, daglig leder i Apokus, med å vise til at mye lå til rette for å få det til i praksis.

– Kursene som inngår i stafetten er allerede eksisterende kurs i kurskatalogen, og er laget i samarbeid med de samme fagekspertene som skal følge opp deltakerne gjennom den nye kursstafetten. De tente på konseptet og kunne stille opp i den aktuelle perioden. Da falt brikkene på plass og det ga oss en fin mulighet for å kunne teste ut det nye kurskonseptet nå, sier Frigaard.

Det faktum at bare farmasøyter får mulighet til å bli med på denne første kursstafetten, begrunner Frigaard med at det er naturlig med hensyn til ansvarsområder i apoteket.

– Siden flere av kursene som inngår i kursstafetten gir opplæring i oppgaver farmasøytene har ansvar for i apoteket, ble målgruppen denne gang farmasøyter, sier hun.

Stafettkonseptet utvikles

Hun forteller at kurskonseptet med stafett også vil bli utviklet for alle ansatte som målgruppe hvis interessen er stor. Foreløpig ser det lovende ut, for kun dager etter at påmeldingen til kursstafetten åpnet, ble taket på 200 deltakere nådd. – For oss er det et signal om at dette er en ettertraktet måte å lære på, og vi har mange aktuelle temaer for nye kursstafetter på blokken. For eksempel har vi en bredde av kurs innen områdene egenomsorg, eldre og hjertemedisiner som kan egne seg for et slikt konsept, sier Christine Frigaard.

Kurskonseptet med stafett vil bli utviklet for alle ansatte dersom interessen er stor Christine Frigaard

Hun oppfordrer i mellomtiden alle til å være aktive og gjennomføre kursene i læringsportalen, og minner om at hele 29 kurs innen områdene reseptfri og reseptpliktig behandling nå ligger tilgjengelig for alle i apoteket. – Det er dessuten flott om man på eget initiativ oppretter kollokviegrupper lokalt, sier hun.

Apokus – Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter

• Eid av Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi og Apotekforeningen

• Utvikler opplæringsprogrammer for alle apotek

• Gjennomfører utviklingsprosjekter av interesse for hele bransjen

• Kurskonseptet består av over 50 e-læringskurs

• Vel 90 prosent av alle apotekansatte har tilgang til kursene

• Rundt halvparten av kursene har alle ansatte i apotek som målgruppe

• Den andre halvparten er spesielt rettet mot farmasøyter

Kilde: Apokus

Fagnytt

Toppscore for ferskt kurs

Det nylanserte Apokus-kurset om munntørrhet får toppscore blant deltakerne og for første gang er en apotektekniker blitt brukt som fagekspert ved at Tonje Sem Myklebust, som til daglig er å finne på Sykehusapoteket Oslo, har ansvaret for dette kurset.

Tekst og foto: Kristin Rosmo

I februar lanserte Apokus et elæringskurs om munntørrhet, og kurset får toppscore fra deltakerne på spørsmålet om relevans for jobben i apoteket.

– Det er svært viktig at kursene våre oppleves som apotekrelevante og matnyttige. Jeg er også glad for veldig god score på spørsmål om kurset har bidratt

til at den apotekansatte har blitt en bedre rådgiver og at det har gitt en økt faglig trygghet, sier kursutvikler hos Apokus, Eirin Berge Steinshamn.

Apotektekniker som fagekspert

For aller første gang i Apokus’ historie knyttet de til seg en apotektekniker som fagekspert for et av kursene sine. Hun heter Tonje Sem Myklebust og arbeider ved Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet.

Fornøyd. E-læringskurset om munntørrhet får nærmest toppscore på spørsmålet om relevans for jobben i apoteket.

– Myklebust har vært en kjemperessurs for oss. Hun har gitt oss mye faglig stoff til kurset samtidig som hun har sikret at casene vi bruker i kurset er så reelle som mulig, sier Berge Steinshamn.

Det er viktig at alle ansatte på apoteket framstår som trygge fagpersoner.

Tonje Sem Myklebust

Det syder i apoteket på Radiumhospitalet når Farmasiliv møter de to som står bak munntørrhetskurset. Blant kolleger, kunder, pasienter, sykehusansatte, pårørende, varetraller og velfylte hyller prøver vi å gjøre så lite utav oss som vi bare kan. Men med det faglige engasjementet disse to viser, kan vi ikke klare å prate dempet og diskré i en krok. Vi trekker ut i den flotte funkisvestibylen på Radiumhospitalet så apoteket får gå sin gang mens vi snakker om faglig utvikling.

Gode kompromisser

Myklebust mener selv at det har vært veldig givende å være med på å utvikle munntørrhetskurset. Ved apoteket på Radiumhospitalet har hun fått en helt spesiell mulighet for å bli dyktig på fagområdet. Hennes ansvarsområde på apoteket er munn/ tann og ernæring. Hun samarbeider dessuten tverrfaglig med tannhelseteamet, de kliniske ernæringsfysiologene og stråleenheten ved Radiumhospitalet. Siden apotekteknikerutdanningen ved Sofienberg i 2000 har hun tatt etterutdanning ved Høgskolen i NordTrøndelag, i tillegg til en rekke kurs. – Det ble mye konstruktiv «ballkasting» mens kurset tok form, i tillegg til noen fruktbare diskusjoner, avslører kursutvikleren i Apokus.

Med sin dype innsikt i alt som har med munn og tann å gjøre, og med bakgrunn i at hun arbeider så spesialisert innenfor kreft, ble det en utfordring for Myklebust å gjøre stoffet så generelt som mulig.

– Jeg hadde nok litt problemer med å begrense meg, ja, men jeg tror vi kom fram til gode kompromisser til slutt.

Hun oppfordrer alle kolleger på apotek til å ta munntørrhetskurset.

– Munntørrhet er et mye større helseproblem enn mange tror, og de kundene det gjelder er veldig takknemlige når de opplever å få hjelp, forteller hun.

Faglig tyngde

– Det er viktig at alle ansatte på apoteket framstår som trygge fagpersoner. Med dagens LUAordning er det viktig at vi bidrar med gode råd og veiledning uoppfordret, slik at kundene opplever en

større verdi ved å komme til apoteket for å kjøpe sine legemidler framfor å kjøpe disse på andre utsalgssteder, sier hun.

Myklebust bærer helsepersonellskiltet med stolthet, og hun tar ikke lett på forpliktelsen det innebærer om å holde seg faglig oppdatert.

– For meg personlig betyr det alt å være faglig på høyden. Da blir jobben mye mer spennende, og jeg har alle muligheter for å lære noe nytt hver dag – hvis jeg vil. Dessuten er det utrolig givende å faktisk kunne hjelpe kunder med helseproblemer. Det er viktig å ha nok faglig tyngde til å tørre å gå i en skikkelig dialog med kundene, sier hun.

Sterkt team. Eirin Berge Steinshamn (til venstre) og Tonje Sem Myklebust står bak det nye Apokus-kurset om munntørrhet.

Vil hjelpe. Tonje Sem Myklebust mener munntørrhet er et stort helseproblem.

Piller er ikke sukkertøy

Hekseskudd på Hurtigruta og to døgn til målet. Jeg krøkte meg bort til kiosken og spurte hva ekspeditøren kunne tilby. – Her er Ibux og Paracet, ta like mange av hver fire ganger daglig, var svaret jeg fikk.

Av: Marit Bendz

Visst hjalp det, men hun spurte ikke om jeg hadde astma eller magesår. Hun visste ikke at blanding av to legemidler gir større risiko for bivirkninger. I det hele tatt hadde hun ikke lov å anbefale meg noe som helst.

Bivirkninger

I en ny studie publisert i Annals of the Rheumatic Diseases har forskere samlet data fra åtte kohortstudier. Konklusjonen er at paracetamol har flere bivirkninger enn tidligere antatt. Studien viser en høyere risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og høyt blodtrykk blant dem som tok paracetamol sammenlignet med dem som ikke gjorde det. Det kan også være en sammenheng mellom paracetamolbruk og nedsatt nyrefunksjon, i tillegg til bivirkninger i magetarmkanalen, som magesår og blødninger. To av studiene viste en økning i dødelighet blant folk som brukte dette smertedempende middelet.

Monika Nilsen

mener medisiner bør selges av fagfolk og ikke i dagligvarebutikker.

Foto: Bente Bjercke.

En apotektekniker overhørte en samtale mellom en butikkansatt og en kunde som ba om en eske Paracet.

– Det har vi ikke inne, men du kan bruke denne, det er det samme, sa ekspeditøren og la en eske Ibux på disken. Apotekteknikeren måtte bryte inn og si at nei, dette er to helt ulike virkestoffer.

Det er Monika Nilsen, hovedtillitsvalgt i Apotek 1, som forteller historien. Hun er helt klar: medisiner bør selges av fagfolk.

– Folk vet ikke at langtidsbruk av Ibux er hardt for mageslimhinnene og kan utløse astmaanfall, eller at paracetamol kan gi leverskader. De vet slett ikke at langvarig bruk faktisk gir hodepine. Nå begynner senskadene å melde seg, dette varslet vi om tidlig. Ikke alle leser bruksanvisningen, slår Nilsen fast.

Flere forgiftninger

På ti år er antallet paracetamolforgiftninger doblet i Sverige, der det ble åpnet for salg av paracetamol utenfor apotek i 2009. I perioden 2006–2013 steg antallet henvendelser fra helsepersonell som behandlet pasienter for paracetamolforgiftning fra 529 til 1161. Ikke alle er enig i at dette har sammenheng med salg i butikk, men det svenske Läkemedelsverket mener bestemt at økningen i antall forgiftninger må få konsekvenser.

– Vi står fast ved at paracetamol i tablettform ikke lenger skal selges

i dagligvarebutikker, sier Rolf Gedeborg i Läkemedelsverket til LmV (LäkemedelsVärlden).

At svenskene vurderer å flytte smertestillende medikamenter tilbake til apoteket, synes Kjersti Toppe (Sp) er en god idé. Hun er nestleder i Stortingets helse og omsorgskomité, og har selv opplevd at en butikkansatt anbefalte henne å gi voksendose til et lite barn med feber.

– I første omgang bør man få disse medikamentene bak gardina sammen med snusen, som et kompromiss, sier hun til Farmasiliv. I tillegg bør Legemiddelverket gjøre en grundig evaluering av ordningen med medisiner i butikk, og

Giftinformasjonen foreta en analyse av paracetamolforgiftninger.

Ufarliggjøring

Toppe vil også ha en holdningsundersøkelse om bruk av smertestillende i befolkningen, særlig blant ungdom. Det blir ikke politisk flertall for å fjerne legemidlene fra butikkene før det kommer mer informasjon om bivirkninger og overforbruk.

– Men det er vanskelig å reise debatten. Når jeg tar opp temaet, er det som å pirke borti noe ubehagelig, sannsynligvis deres egen pillebruk.

Hovedtillitsvalgt i Vitus, Anita Sveum

Nilsen, mener at det økte forbruket av

paracetamol har en klar sammenheng med tilgjengeligheten. Det er lett å ta med seg en pakke når du står i kassakø på matbutikken.

– Jeg ønsker absolutt disse legemidlene tilbake på apoteket. Medisin i butikk er ufarliggjøring, det finnes pasientgrupper som ikke skal bruke paracetamol og ibuprofen, og bivirkningene er mye større enn man har trodd. Norske foreldre gir barna sine dobbelt så mye Paracet i dag som for 25 år siden. Det synes hun er skremmende.

Bagatellisering

Kjersti Toppe synes hele problemstillingen blir bagatellisert. Legemiddelverket sier at det ikke er farlig, selv om undersøkelser

Apotektekniker ved Boots apotek i Trondheim Linda Reiten. Foto: Ned Alley.

viser et klart overforbruk. Bruken av reseptfrie smertestillende har eksplodert, særlig blant ungdom. De er opplært til medikamentbruk, at det skal være en pille for ethvert ubehag.

– Samtidig lar vi oss ryste over at unge går på antidepressiva. Jeg skal ikke påstå at det er en sammenheng, men når medikamenter blir så lett tilgjengelige, gjør det noe med holdningene våre til medisiner generelt, sier Toppe.

Nestleder i Stortingets helseog omsorgskomité, Kjersti Toppe (Sp) ønsker å flytte salget av smertestillende medikamenter tilbake til apotekene.

Ungdom sover lite, det får de vondt i hodet av. Så tar de en pille. – 30 000 mennesker i Norge har vondt i hodet fordi de spiser for mye piller mot hodepine. Feilbruk og overforbruk henger ofte sammen, mener Toppe, som selv er utdannet lege. Hun fikk seg en vekker da hun stilte som foreldrevakt på en konfirmasjonsleir.

– Jeg oppdaget at nesten alle hadde Paracet i toalettmappene sine. Det fløt av pilleesker på alle rom. To jenter hadde tatt åtte Paracet hver, den ene sammen med alkohol. Det er noen ideer ute og går om at Paracet sammen med alkohol eller koffeindrikk kan gi rus. Heldigvis slapp vi å sende noen på sykehus.

Ungdom har alltid eksperimentert med ting som de har hørt skal gi ruseffekt. Globoid og Cola var det store for 40 år siden. Ungdom i NordTrøndelag sniffet knust Paracet som «lekedop» i 2005.

Overdoser

Paracetamol er en av de vanligste årsakene til forgiftning, skriver cand.med. Mari

Asphjell Bjørnaas ved Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus i avhandlingen

«Self–poisonings in Oslo: Epidemiology, substance use, psychological factors and prognosis».

De fleste som blir behandlet for forgiftning har forgiftet seg selv enten som et selvmordsforsøk eller som en overdose av rusmidler. I løpet av en ettårsperiode i 2003–2004 ble nærmere 1000 tilfeller av forgiftninger innlagt på sykehus i Oslo. Alkohol og valiumlignende stoffer var de vanligste årsakene, dernest kom paracetamol.

I en studie av paracetamolforgiftning publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2006, var paracetamol skyld i 21 prosent av innleggelser på grunn av akutt forgiftning.

Hva som er selvmordsforsøk, hva som er rusrelatert og hva som er uvitenhet, finnes det ikke tall på.

Kilder: uio.no, dagensmedisin.no, tidsskriftet.no, apotek.no og adressa.no.

Kveldsmanager på Rema1000 i Trondheim Lasse Thorsen. Foto: Ned Alley

Norges mest kjøpte bilforsikring

Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som Parat-medlem en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg.

Autorisasjon uten språkkrav

Av: Marit Bendz

– Vi har ikke veldig mange søknader om autorisasjon som apotekteknikere fra søkere med utenlandsk utdanning, sier Bryn.

Hun sier dette kan komme av at dette nivået i apotek ikke er regulert i så mange andre land utenfor Europa.

– SAK har ikke anledning til å kreve dokumentasjon på norskkunnskaper fra dem som søker autorisasjon. Dette ansvaret hviler på arbeidsgiver, sier Bryn.

Mye er likt i Norden

I Norden har Danmark og Island tilsvarende utdanninger som godkjennes til autorisasjon som apotektekniker i Norge: det er Farmakonom fra Danmark og Lyfjatæknir fra Island.

– Ellers i Europa har vi tidligere godkjent de med britisk utdanning som Pharmacia technician, polsk utdanning som Technik farmaceutyczny, tysk utdanning som Pharmazeutisch-technische Assistent og tsjekkisk utdanning som Farmaceutický asistent, sier Bryn.

Manglende norskkunnskaper kan få store konsekvenser for pasientsikkerheten.

I verden for øvrig har SAK godkjent en del fra Serbia med utdanning som Farmaceutski tehnicar.

– I Norge er det per i dag 6196 apotekteknikere med norsk utdannelse, 16 med filippinsk utdannelse, 27 med polsk og 20 med dansk. Men det er som sagt ikke veldig mange som søker fra utlandet, sier Bryn.

Språk er viktig

Forbundsleder Irene Hope i Farmasiforbundet er bekymret over at det ikke stilles større krav til norskkunnskaper.

– Kommunikasjon er helt essensielt i apotekteknikeryrket, derfor er det bekymringsfullt at det ikke stilles større krav til norskkunnskaper i utførelsen av yrket, sier hun.

Apotekteknikere betjener tusenvis av kunder hver eneste dag. Hope sier at de bidrar til et friskere Norge, og da er språket viktig.

– Kommunikasjon og forståelse av språket er helt nødvendig for å gi gode råd og veiledning i møte med pasienter og kunder. Hvis man ikke snakker godt norsk, kan dette få store konsekvenser for pasientsikkerheten, sier forbundslederen.

Viktig sertifikat

Det er helsepersonelloven § 48 som regulerer hva SAK kan godkjenne av utenlandsk utdanning.

Den norske utdanningen brukes som sammenligningsgrunnlag i jevngodhetsvurderinger. Sentral i godkjenningsprosessen er CCPS (Certificate of Current Professisonal Status). Der CCPS ikke kan fremskaffes, må søkere fra EU/EØS og resten av verden sende tilsvarende dokumentasjon.

Det kan være godkjenning/autorisasjon fra utdanningslandet, eventuelt relevant arbeidserfaring hvis man fullførte utdanningen for mer enn ett år siden. Det betyr detaljert arbeidsattest over arbeidspraksis, både tidsrom og oversikt over arbeidsoppgaver.

Utskrift av fagplan som er utstedt av utdanningsinstitusjonen må vise antall timer med teori og hvor mange timer som har vært i praksis i hvert fag.

Ting tar tid

Personer som har utdannelse fra Afghanistan, Irak, Sierra Leone, Somalia, Liberia og Den demokratiske republikk Kongo må be sin utdanningsinstitusjon sende diplom, karakterutskrift og detaljert fagplan direkte til SAK.

Søkere med utdanning fra Norden må beregne samme saksbehandlingstid som norske – inntil seks uker. For resten av EU og EØS kan saksbehandlingen ta inntil tre måneder. For andre land må det påregnes ventetid opp mot et halvt år. Alle som søker SAK om autorisasjon får en individuell saksbehandling.

Hva er CCPS?

Certificate of Current Professisonal Status er et bevis som utstedes av de nasjonale autorisasjonsmyndighetene i de ulike landene i EU/EØS. SAK krever et slikt dokument for søkere som både har utdanning og har arbeidet i et EU/EØSland og som søker om autorisasjon i Norge. Helsepersonell som har en norsk autorisasjon og som ønsker å arbeide i et annet EU/EØSland kan få en CCPS utstedt av SAK.

En CCPS kan ikke være eldre enn tre måneder når den benyttes, og skal sikre at det helsepersonellet som forflytter seg over landegrenser har en utdanning som tilfredsstiller yrkeskvalifikasjonsdirektivets bestemmelser og at de ikke har mistet autorisasjonen sin i løpet av den tiden en søknad behandles i vertslandet. CCPS skal sendes direkte til SAK fra helsemyndigheten i hjemlandet.

En liste over hvilke EU- og EØS-land som har regulert apotektekniker som yrke og som igjen kan gi godkjenning i Norge,:

Belgium

Bulgaria

Czech Republic

Denmark

Estonia

Finland

France

Germany

Greece

Hungary

Hungary • Iceland

Lithuania

Malta

Netherlands

Norway • Poland • Portugal

Slovenia

Sweden

United Kingdom

Brusdrikking og tidlig menstruasjon

Unge jenter som drikker mye sukkerholdig brus får sin første menstruasjon tidligere enn jenter som drikker lite brus.

Tekst: Ellenor Mathisen

Jenter som drikker over 375 ml sukkerholdig brus hver dag, starter å menstruere tidligere enn jenter som har et lavere brusinntak. Tidlig menstruasjon kan være en indikasjon på brystkreft senere i livet. Det viser en studie fra Harvard Medical School publisert i tidsskriftet Human Reproduction.

Høy glykemisk indeks

Etter å ha fulgt 5593 jenter mellom 9 og 14 år som drakk mer enn 375 ml sukkerholdig brus hver dag, så forskerne at disse jentene fikk sin første menstruasjon 2,7 måneder tidligere enn jenter som bare drakk ett glass brus eller mindre per uke. Brus med mye sukker har en høy glykemisk indeks (GI). Forskerne mener at sukkerholdig brus øker insulinproduksjonen – som igjen fører til økt konsentrasjon av testosteron i kroppen. Men de påpeker at et inntak av 375 ml sukkerholdig brus per dag er mye mindre enn det mange unge jenter faktisk drikker hver eneste dag.

Tidlig menstruasjon

I dag får norske jenter sin første menstruasjon når de er mellom 9 og 18 år, hvor de fleste er mellom 12 og 13 år. Men forskere har sett at både i USA og i andre land er alderen for første menstruasjon synkende.

De har fortsatt ikke alle svar, men noen medisinske eksperter spekulerer rundt om dette kan skyldes eksponering for giftstoffer som bisfenol A (BPA) i plast. Men

også økende vekt eller stress kan være medvirkende årsaker.

Ifølge forskerne kan den nye kunnskapen vise seg å bli en viktig brikke i dette puslespillet. Likevel påpeker de at det må gjøres flere studier før man kan si noe mer sikkert.

Vektreduksjon

Mette Svendsen er klinisk ernæringsfysiologi ved Klinikk for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, OUS.

Hun sier at funnene i studien er ukjent for henne, og at det hittil har vært mest forskning på økt kroppsvekt og KMI i forbindelse med brusdrikking.

– Her finnes det gode studier som viser at mindre inntak av sukkerholdig brus også gir vektreduksjon, sier Svendsen.

Forskerne bak denne studien kan påvise at det er en sammenheng mellom bruksdrikking målt på et tidspunkt og første menstruasjon senere i tid. Men Svendsen påpeker at det ikke kan bevises at de som drikker sukkerholdig brus har høyere insulinproduksjon eller et høyere nivå av kjønnshormoner.

– Dette er fortsatt teorier som må testes ut i andre typer studier, sier hun.

Økt nivå

Svendsen forteller at studier har vist at fedme gir større risiko for brystkreft, og at dette kan ha en sammenheng med økt nivå av enkelte kjønnshormoner.

– Men man kan bli overvektig uten å drikke brus også, og denne studien påviser ikke at det er en årsakssammenheng mellom brusdrikking og større risiko for brystkreft, sier hun.

Svendsen påpeker imidlertid at et høyt inntak av sukkerholdig brus kan øke risikoen for å utvikle fedme som følge av økt energiinntak.

– Når det gjelder sammenheng mellom tidlig menstruasjon og brystkreft, viser forfatterne til tidligere studier. Slike funn er ikke påvist i denne studien.

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.

Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke

Boots apotek Ladetorget, Trondheim

Telefon: 73 50 39 50 / 938 71 917 ingridkat66@hotmail.com

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren

Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Telefon: 900 97 615 ann-karin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Anita Sveum Nilsen

Vitusapotek Sandvika

Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Sykehusapotek

Midt: Liv Reisch

Sykehusapoteket i Trondheim

Telefon: 73 86 42 00 / 924 10 932 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest:

Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek Telefon: 988 34 655 gunvald.iversen@sav.no

Sør-Øst:

Rita Riksfjord Antonsen

Sykehusapoteket i Tønsberg Telefon: 970 92 980 rita.antonsen@sykehusapotekene.no

Nord:

Camilla Lillegård Sykehusapoteket i Tromsø

Telefon: 926 44 643 camilla@lillegaard.com

Parats regionkontorer

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Rådgiver Bjørn Are Sæther bjorn.are.sether@parat.com

Telefon: 959 77 054

Rådgiver Elin Lexander elin.lexander@parat.com

Telefon: 975 85 882

Rådgiver Grete Dieserud grete.dieserud@parat.com

Telefon: 951 84 492

Rådgiver Ragnar Eggesvik ragnar.eggesvik@parat.com

Telefon: 984 00 544

Tønsberg: Grev Wedelsgt. 12 sor@parat.com

Rådgiver Bjørg Sørsdahl Skuthe bjorg.skuthe@parat.com

Telefon: 958 80 088

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com

Telefon: 934 80 218

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com

Telefon: 971 67 293

Tromsø: Fredrik Langesgt. 19/21 nord@parat.com

Rådgiver Mona Pedersen mona.pedersen@parat.com Telefon: 406 47 426

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com

Telefon: 982 55 809

Rådgiver Erling Pedersen erling.pedersen@parat.com

Telefon: 951 71 316

Rådgiver Laila Sæterdal laila.saterdal@parat.com

Telefon: 481 84 995

Trondheim: Kjøpmannsgt. 35 midt@parat.com

Seniorrådgiver Unni Singsaas unni.singsaas@parat.com

Telefon: 951 67 293

Rådgiver Bente Hermanstad bente.hermanstad@parat.com

Telefon: 915 90 708

Bodø: Terminalveien 10 nord@parat.com

Rådgiver Rosita Sperstad rosita.sperstad@parat.com

Telefon: 906 65 837 parat.com

Returadresse: Farmasiforbundet/Parat. Postboks 9029 Grønland, 0133

Effektiv smertelindring akkurat der det gjør vondt

Voltarol® 140 mg medisinert plaster

Gir inntil 12 timers kontinuerlig smertelindring mot akutte muskelsmerter.

Reduserer betennelse og hevelse, en vanlig årsak til muskelsmerter.1

Diklofenak frigjøres fra plasteret og absorberes kontinuerlig på området som behandles1 – ned i vev og ledd.2

Voltarol Forte® 100 g gel

Inntil 12 timers smertelindring – kun 2 applikasjoner per dag.

Klinisk bevist – gir effektiv lindring av leddsmerter ved artrose i kne og hånd.3

Lokalbehandling gir lav risiko for alvorlige bivirkninger.3

Vi samarbeider med

Kilder: 1) SPC. 2) Zacher J et al. Topical diclofenac and its role in pain and inflammation: an evidence-based review. Curr Med Res Opin. 2008;24(4):925-50. Riess W et al. [The percutaneous absorption of diclofenac]. Arzneimittelforschung 1986; 36[7]: 1092-1096. Radermacher J et al. Diclofenac concentrations in synovial fluid and plasma after cutaneous application in inflammatory and degenerative joint disease. Br J Clin Pharmacol 1991; 31[5]: 537-541. Davies NM and Anderson KE. Clinical pharmacokinetics of diclofenac. Therapeutic insights and pitfalls. Clin Pharmacokinet 1997; 33[3]: 184-213. 3) Derry S et al. Topical NSAIDs for chronic musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9. Voltarol Forte gel 100 g (diklofenakdietylamin 23,2 mg/g). Reseptfritt legemiddel. Voksne > 18 år: milde til moderate smerter ved forstuing, forstrekning, artrose i fingre eller knær. Voltarol Forte gel skal ikke brukes ved overfølsomhet eller hvis man har opplevd astmaanfall, elveblest eller akutt rhinitt ved bruk av acetylsalisylsyre eller andre NSAIDs. Brukes ikke under graviditet. Les pakningsvedlegget før