Smertestillende
Farmasimuseet
Side
Underbemanning
Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com
– Tomt, sa apotekteknikeren på Apotek1.
– Dessverre, sa apotekteknikeren hos Vitus.
– Den har vi ikke inne, beklaget apotekteknikeren hos Boots.
Jeg var rødflammet i trynet, ikke ulik Tor Varhaug i Etaten, hvis du husker den fantastiske komiserien med Atle Antonsen i hovedrollen. Nå er jeg ikke så nevrotisk som avdelingsleder Varhaug i Plan og bygningsetaten, men det er uansett ikke så kult å gå rundt med rødflammet utslett i trynet.
Vanligvis hjelper det å smøre på kortisonkremen Locoid, men den var det klin umulig å få tak i. I likhet med flere og flere legemidler var det leveringsproblemer, og det fikk jeg bokstavelig talt kjenne på kroppen.
Det er selvsagt kjipt for meg å gå rundt som Tor Varhaug, men det er mye, mye kjipere for dem som ikke får tak i viktigere medisiner mot ADHD, høyt blodtrykk, eller riktig antibiotika. De kjenner det virkelig på kroppen.
Jeg vet at apotekene strekker seg langt for å skaffe alternativer som funker, selv har jeg prøvd andre kortisonkremer som virker nesten like godt som min kjære Locoid. Men
Utgis av: Farmasiforbundet i Parat
Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO
www.farmasiforbundet.no
www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23
Telefon: 482 10 100
E-post: post@parat.com
ISSN: 1891-6864
ISSN: 2464-1618 (online)
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Mobil: 905 85 639
E-post: trygve.bergsland@parat.com
Leder: Bodil Røkke
Telefon: 952 10 087
E-post: bodil.rokke@parat.com
Forsidefoto: Kristin Rosmo
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
Redaksjonen avsluttet: 19.02.2024
Materiellfrist neste nummer: 24.05.2024
det er åpenbart noe som ikke fungerer slik det bør her. Legemiddelforsyningen er for sårbar når det får konsekvenser for pasienter over hele kloden dersom en eneste fabrikk i for eksempel Kina eller India brenner ned. Jeg kan sikkert prøve kjerringrådene olivenolje eller eplesidereddik mot eksemen, og kanskje funker det også. Jeg er derimot ikke så sikker på at man bør behandle høyt blodtrykk eller ADHD ved hjelp av kjerringråd. Jeg synes heller man skal få utlevert nøyaktig det man trenger på nærmeste apotek, akkurat når man trenger det. Vi bør tilbake dit. Sporenstreks.
Layout: Storybold
www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
I Parat, som i Farmasiforbundet, rettes en viktig del av arbeidet mot beredskap.
Farmasiforbundet, Parat forsvar, Parat politiet og Parat luftfart er noen av Parats underorganisasjoner som har rettet oppmerksomheten mot beredskap i forbindelse med pandemi, krig og andre utfordringer som på sine vis påvirker sikkerheten vår.
Vi må styrke forsvaret, politiet og grensekontrollene, men også helt klart helseberedskapen. Farmasiforbundet og vi som jobber i apotek, står med begge beina i spørsmålet om beredskap. Helseberedskapen som vi i apotek er med på å sikre, handler om liv.
Legemiddelmangel er fortsatt en trussel. Vi har en global legemiddelbransje og derfor også globale forsyningsproblemer. Ved uro, enten det handler om finansmarkedet, krig eller naturkatastrofer, rammer dette våre kunder og alle her i Norge. Vi har en avgjørende rolle for å sikre befolkningen tilgang til legemidler, også i krisetider.
I perioder i 2023 opplevde apotekene utfordringer med å skaffe flere hundre ulike legemidler. Årsakene til manglene ligger stort sett utenfor Norges grenser, og er et globalt problem. Det er dessverre ingenting som tyder på at situasjonen vil bedre seg i 2024.
Kriser minner oss om sårbarheten, utilstrekkeligheten og avhengigheten vi har til helsetjenesten, men også om mulighetene og robustheten vi har når vi forvalter den riktig. Jeg er rimelig sikker på at mange av våre medlemmer kjenner både stolthet og alvor når det blir tydelig at vi er så viktige og avgjørende i helseberedskapen.
Det kommer tydelig frem i diskusjonen om beredskap at vi alle må ta større ansvar for egenberedskap. Det kan vi gjøre våre kunder bevisst på.
De fleste av oss er helt avhengige av strøm i hverdagen, til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater. Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer. Da bør du være forberedt. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager.
Er du rustet om det skulle oppstå en krise?
Nordmenn brukte reseptpliktige legemidler til en verdi av 35,2 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på nesten 4 prosent fra året før.
Totalt ble det solgt 3,3 milliarder døgndoser reseptpliktige legemidler på norske apotek. Det tilsvarer 608 doser per innbygger, og bruken har økt med 3,7 prosent fra 2022.
Legemiddelbruken i Norge har økt jevnt de siste tolv årene, som er så langt tilbake statistikken er tilgjengelig. Siden 2012 har nordmenns legemiddelbruk økt med 31 prosent per innbygger.
– En viktig årsak til at legemiddelbruken øker, er at vi får en stadig eldre befolkning. Personer over 70 år bruker mer enn fem ganger så mye legemidler som dem under 60, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.
@NTB
Klepp kommune i Rogaland er av Nasjonalforeningen for folkehelsen kåret til landets mest demensvennlige kommune.
– Gratulerer til Klepp kommune som tydelig har vist at arbeidet for et mer demensvennlig samfunn er prioritert i kommunen, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen i en pressemelding.
Det var helseminister Ingvild Kjerkol som delte ut prisen.
– Det er fint å høre at kommunen, næringslivet og frivilligheten sammen tar ansvar for å skape et mer demensvennlig samfunn. Personer med demens skal oppleve inkludering og involvering i lokalmiljøet, og de trenger hverdagsaktiviteter som alle andre, sier Kjerkol. @NTB
Fall er den vanligste ulykkestypen blant eldre, men mange fall kan forebygges. Helsedirektoratet har kommet med nye nasjonale råd for dette. Mange av rådene bygger på forebyggingstiltak fra Pasientsikkerhetsprogrammet, men som nå har større fokus på forebygging og behandling av underernæring og råd om fysisk aktivitet. @NTB
Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste. Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet
Les mer på side 20
Det ble registrert 30 000 tilfeller av meslinger i Europa i fjor, det er 30 ganger så mange som i 2022, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO) som ber om vaksinering.
Det var nærmere 21 000 sykehusinnleggelser og fem dødsfall knyttet til meslinger.
Vaksinasjonsraten for meslinger falt under pandemien. Mellom 2020 og 2022 var det rundt 1,8 millioner spedbarn i regionen som ikke ble vaksinert. WHO sier det haster med vaksineinnsats for å stanse smitten og hindre ytterligere spredning.
Også ellers i verden har vaksinasjonsraten gått ned. I 2022 fikk 83 prosent av alle barn meslingvaksine i løpet av sitt første leveår. Selv om det er en økning fra 81 prosent i 2021, er det en nedgang fra 86 prosent før pandemien, har WHO opplyst tidligere. @NTB
Fire barn, som alle er under 15 år gamle, er innlagt på sykehus i Sundsvall i Sverige etter mistanke om overdose fra esigaretter. To av barna ble innlagt på akuttavdeling. Politiet tror de har fått i seg overdose av et ukjent stoff etter å ha røykt esigaretter.
– Ungdommene var såpass medtatte og vanskelige å få kontakt med at vi mistenker overdose av et preparat, sier Henrik Blusi ved politiet i Västernorrland. @NTB
Mannlige sysselsatte har nesten tre ganger så høy forekomst av risikodrikking som kvinner, ifølge FHI. Nær 9 av 10 drikker alkohol, 15 prosent har et risikofylt alkoholbruk, og utbredelsen har vært stabil de siste 10 årene, ifølge en ny rapport fra FHI. Resultatene viser at 25 prosent av håndverkere har et risikofylt alkoholforbruk. Blant renholdere og ufaglært personell er andelen 10 prosent, skriver de i en pressemelding. @NTB
Les flere nyheter på parat24.com
Locobase Psoriasis Cream er klinisk bevist for behandling av symptomer på Psoriasis. Over 50% av pasientene så bedring i alle psoriasissymptomer etter 4 uker, og med >75% forbedring etter 8 uker 1
Formulert med Ectoin®, en steroidfri formulering som har bevist effekt å redusere avskallinger, rødhet, ruhet og hard hud sett i psoriatisk plakk. 1
Egnet for langtidsbehandling og daglig bruk.
I fjor ble det registrert 2988 tilfeller av kjønnssykdommen gonoré i Norge.
Dette er rekord i antall tilfeller og over tusen tilfeller flere enn i 2022. Det viser foreløpige tall som P4nyhetene har hentet fra Folkehelseinstituttet.
1104 av smittetilfellene var kvinner. Dette er en økning på 122 prosent, eller 605 flere tilfeller enn i 2022.
– Kvinnene som smittes, er stort sett under 30. Vi har unge kvinner ned i 16 år som kommer og blir smittet med gonoré, sier lege Trine Aarvold ved Sex & Samfunn til P4. @NTB
Folketrygdens stønad til kiropraktorbehandling har blitt kuttet med 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024.
Dette kan føre til at det blir dyrere å få behandling hos kiropraktor. Norsk Kiropraktorforening beskriver forslaget som usosialt og ugjennomtenkt. – Vi er dypt bekymret for at kuttet vil treffe hardest blant dem som allerede sliter mest. Det betyr at mange vil velge å avstå fra behandling og da særlig de med dårlig råd. Det er åpenbart usosialt, sa styreleder Anne Marie Selboskar i Norsk Kiropraktorforening til NTB i en pressemelding.
@Norsk Kiropraktorforening
Sjur Lehmann er utnevnt som ny direktør for Statens helsetilsyn. Tidligere var han fylkeslege og avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Vestland fylkeskommune.
– Folk skal kunne ha stor tillit til helse, sosial og barnevernstjenestene. Jeg ser fram til å arbeide for sikkerhet og kvalitet i tjenestene sammen med de dyktige fagfolkene i Helsetilsynet, sier Lehmann i en pressemelding. Lehman har tidligere jobbet som både jurist og lege, og han har erfaring fra spesialisthelsetjenesten ved Sørlandet sykehus og Helse Bergen. – Det er en glede å utnevne Sjur Lehmann som ny direktør for Helsetilsynet. Han har et bredt faglig ståsted og er en trygg leder med stor faglig troverdighet, sier helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). @NTB
Gratis frukt og grønt til barn og unge, aldersgrense på energidrikk og forbud mot markedsføring av usunn mat til disse gruppene er blant de fem kostnadseffektive tiltakene en ekspertgruppe i staten anbefaler i en ny rapport.
I tillegg kommer en egen avgift på sukkerholdig drikke, obligatorisk matmerking og reduserte porsjonsstørrelser. Utvalget består av ti medlemmer samt et sekretariat fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. @NTB
Lenge var Norge best i Norden på organdonasjon. Nå har både Sverige og Finland passert oss.
I fjor hadde Norge 21,51 organdonasjoner per million innbyggere. Tallene for Sverige og Finland var henholdsvis 24,44 og 26,77.
– Finnene har tatt tak og klart å øke donasjonsraten sin betraktelig. Vi må profesjonalisere hele systemet her i Norge og sørge for at alle pasienter som dør på norske intensivavdelinger, vurderes for organdonasjon, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon i en pressemelding. Til sammen fikk 399 pasienter nytt organ i Norge i fjor, ifølge tall fra Oslo universitetssykehus. Køen av pasienter med behov for nytt organ øker stadig. @NTB
Kosttilskuddet 30 Days Plus Waistline trekkes fra markedet på grunn av høyt innhold av et stoff som kan være skadelig for leveren. Om lag 2000 pakker er omsatt i Norge, skriver Mattilsynet i en pressemelding. Det er for høyt innhold av stoffet pyrrolizidinalkaloider (PA), som kan være kreftfremkallende ved inntak over tid. PA er en plantegift, som visse ugressarter produserer som beskyttelse mot skadedyr. @NTB
Flere rapporterer at de er slitne på grunn av høy arbeidsbelastning. Monika Nilsen, hovedtillitsvalgt i Apotek1 Les mer på side 22
HINDRER EFFEKTIVT REFLUKS OG RELATERTE SYMPTOMER SOM HALSBRANN, SURE OPPSTØT OG FORDØYELSESBESVÆR1
Galieve reagerer raskt med magesyren og danner et beskyttende lag (alginat) på toppen av mageinnholdet som hindrer refluks og relaterte symptomer. 1
Kan brukes under graviditet*1
Ikke tilsatt aluminium
Ikke systemisk effekt1
Rask og effektiv lindring1
Veiled pasientene dine til å finne riktig behandling for symptomerne
*Hvis det er klinisk begrunnet
Referanser: 1. Produktresumeer: Galieve tyggetabletter 27.11.2020. pkt 4.1, 4.2,
Galieve tyggetabletter (natriumalginat/ natriumhydrogenkarbonat/ kalsiumkarbonat) Indikasjoner: Behandling av symptomer på gastroøsofageal refluks, som sure oppstøt, halsbrann og fordøyelsesbesvær, f.eks. etter måltider eller under graviditet. Behandling av symptomer relatert til refluksøsofagitt. Dosering: Barn <12 år: Skal kun gis etter anvisning fra lege. Voksne og barn ≥12 år: 2-4 tabletter etter måltider og ved sengetid (inntil 4 ganger daglig). Tablettene tygges godt før svelging.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon:
• Bør tas minst 2 timer før/etter andre legemidler.
• Hvis symptomene ikke bedres innen 7 dager, skal klinisk status revurderes.
• Forsiktighet skal utvises hos pasienter på saltfattig diett og ved hyperkalsemi, nefrokalsinose og tilbakevendende kalsiumholdig nyrestein.
• Tablettene bør ikke brukes ved fenylketonuri.
• Bivirkninger: Svært sjeldne tilfeller av anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon og overfølsomhets-reaksjoner som urticaria er rapportert. Effekter på respirasjonssystemet som bronkospasme er sett.
Pakninger: Galieve: Tyggetabletter: 24 stk., 48 stk. Reseptgruppe: F. For mer informasjon om dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Galieve SPC (27.11.2020) . Reckitt Benckiser Healthcare (Scandinavia) A/S, tlf. +46(0)8200070
Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com
De siste 10 årene har bruken av smertestillende medikamenter økt med over 30 prosent. Fra 2012 til 2021 har bruken av paracetamol alene vokst med 125 prosent i Norge. Unge rapporterer om at de tar paracetamol for å håndtere vanskelige livssituasjoner og følelser. Flere eksperter er bekymret og mener det må settes inn bedre tiltak mot feilbruk.
Av: Ulrik Øen JohnsenEn viktig årsak til at vi bruker mer legemidler i Norge generelt, er at vi får en eldre befolkning. Det er likevel en ny trend som flere eksperter reagerer på – nemlig unges bruk av reseptfrie smertestillende medikamenter som paracetamol.
Kan være svært helsefarlig
De fleste som bruker paracetamol er klar over at de må bruke riktig dose. Likevel er det flere tilfeller nå enn bare for få år siden hvor barn helt ned i 10årsalderen blir innlagt på sykehus med forgiftning som følge av overdose av smertestillende.
Jenter mellom 10 og 20 år bruker 134 prosent mer smertestillende enn gutter på samme alder. For aldersgruppene 20 til 30 år bruker kvinner 85 prosent mer smertestillende enn menn. Det er også unge jenter som er overrepresentert i statistikk over innleggelser med forgiftning.
Risikoen for bivirkninger er liten når paracetamol brukes i anbefalte doser. I høye doser er det derimot fare for forgiftning, nyre og leverskade. Det gjelder både store enkeltdoser og hvis en høyere dose tas daglig over tid.
Giftinformasjonen fikk i 2022 cirka 2300 henvendelser med spørsmål om paracetamolforgiftninger, skriver FHI på sine sider.
Flere tilfeller av overdoser
Janne Smedberg er provisorfarmasøyt og arbeider som seniorrådgiver i Apotekforeningen. Hun sier det er bekymringsverdig at flere unge ukritisk tar smertestillende mot ubehag langt utenfor det området som medisinen er laget for å behandle.
– Det jeg som farmasøyt er opptatt av, er at paracetamol skal brukes riktig. I en rekke smerteog febertilstander er paracetamol et helt riktig valg, men når vi vet at så mange barn og unge bruker legemiddelet ukentlig, er det foruroligende, skriver Smedberg i en epost.
I tillegg er Smedberg bekymret over økningen i overdosetilfeller.
– Vi er også veldig bekymret for økningen i overdosetilfeller. Når de unge også svarer at de bruker paracetamol mot en rekke ubehag hvor legemiddelet ikke har noen plass, så mener jeg det er viktig at det iverksettes tiltak, skriver Smedberg.
Hun mener at noe av forklaringen på den kraftige økningen i paracetamolbruk de siste ti årene henger sammen med tilgjengeligheten, og kom
munikasjon rundt paracetamol som førstevalg for å behandle smerte.
– Det vi vet er at tilgjengeligheten har økt samtidig som det har vært veldig tydelig kommunisert at paracetamol er et førstevalg ved feber og smerter, skriver Smedberg.
Bør undervises i skolen
Smedberg mener at man må vurdere nasjonale tiltak, hvor kunnskap om legemiddelbruk bør komme inn som en del av skoleundervisningen.
– Vi må hele tiden forbedre oss på kommunikasjon og rådgivning i apotekene, og vi har allerede jobbet med dette temaet lenge som følge av et samarbeid med Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Vi mener at riktig legemiddelbruk bør inn i skolen slik at barn og ungdom blir mer bevisste, og vi er kjent med at Helsedirektoratet nå også planlegger en nasjonal kampanje. Det er helt nødvendig med økt oppmerksomhet rundt dette, skriver Smedberg.
Bruker smertestillende for å dempe psykiske symptomer
Siv Skarstein er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun har skrevet doktorgrad om unges bruk av
reseptfrie smertestillende. Hun deler Smedbergs oppfatning av at kunnskap om konsekvensene av feilbruk er for dårlig kommunisert. Ifølge Skarstein brukes begrepet «smerte» for vidt i forbindelse med behandling med smertestillende medisiner.
– Det er en økning både av salg, og av hva unge rapporterer at de bruker. Det synes å ha en sammenheng med stress. Unge rapporterer at de har
Flere unge bruker for mye smertestillende. Det kan være et utrykk for underliggende fysiske eller psykiske problemer som bør undersøkes av helsefaglig personell.
Riktig legemiddelbruk bør inn i skolen slik at barn og ungdom blir mer bevisste.
Janne Smedberg, seniorrådgiver i Apotekforeningen
Janne Smedberg mener det er på tide å få bedre opplæring og retningslinjer for bruk av smertestillende inn i skoleverket. Foto: Privat
Det er vanskelig å se hva som skulle være årsak til dårligere helse blant folk flest.Siv Skarstein, OsloMet
Siv Skarstein sier unges bruk av smertestillende henger tett sammen med foreldrenes holdninger til medisinering, og at opplevd smerte kan være et utrykk for andre underliggende helseutfordringer. Foto: OsloMet
mer smerte, samtidig som at begrepet «smerte» brukes på mye forskjellig. Det resulterer i at flere bruker smertestillende som en løsning på utfordringer i hverdagen, sier Skarstein.
De fleste unges bruk av smertestillende har sammenheng med foreldres holdninger til bruk av slike medisiner. Unge har også tilgang til smertestillende medisiner hjemme. Skarstein sier det er viktig at barn og foreldre blir informert av helsepersonell, eksempelvis fastlege, helsesykepleier og ansatte på apotek, om korrekt bruk av smertestillende tabletter. I tillegg bør psykisk helse hos unge med vedvarende smerteproblemer kartlegges for at de skal få riktig behandling og hjelp.
– Generelt i befolkningen er det en betydelig økning i bruken av smertestillende medisiner, både reseptfrie og reseptbelagte. Dette gir grunn til bekymring da det er vanskelig å se hva som skulle være årsak til en dårligere helse blant folk flest. Dessverre ser vi nå eksempler på for høyt forbruk hos barn allerede fra 10 årsalderen, sier Skarstein.
Økt forbruk av smertestillende etter pandemien
Ungdata er en årlig undersøkelse av hvordan ungdom fra 8. trinn til 3. klasse videregående har det. Siste rapport fra 2022 viser en økning i antallet unge som tar smertestillende ukentlig eller oftere.
– Ett område der vi generelt finner en forverret helsetilstand, handler om hodepine og bruken av smertestillende tabletter. I flere grupper gikk tallene på disse områdene noe ned under pandemien. Etter pandemien har de økt, og for jenter ligger de høyere etter pandemien enn før, heter det i Ungdatarapporten fra 2022.
Flere unge rapporterer også om at de ikke er fornøyd med egen helse. Her er det flere unge jenter som rapporterer en negativ utvikling.
– Forskning tyder på at jenter på ungdomstrinnet som gruppe ble hardere rammet av pandemien enn andre. Resultatene fra 2022 tyder på at utviklingen på noen områder har gått videre i negativ retning for denne gruppa. For eksempel er det nå enda flere jenter på ungdomstrinnet som rapporterer at de ikke fornøyd med egen helse, står det i rapporten.
Helsedirektoratet utarbeider nå en ny nasjonal kampanje for å få ut informasjon om risikoen ved overforbruk av smertestillende. Det er allerede publisert en artikkelserie i riksdekkende aviser med informasjon og historier om overforbruk av smertestillende, konsekvenser og løsninger. Til foreldre med unge barn kommer Helsedirektoratet med følgende råd:
• Daglig/ukentlig bruk av reseptfrie smertestillende bør unngås. Du er ikke en dårlig forelder hvis du ber ditt barn vente litt og se om ting går over.
• Hvis ditt barn ofte klager over smerter, kan det være lurt å be om en vurdering hos fastlegen.
• Foreslå andre tiltak før du tilbyr smertestillende – nok søvn, frisk luft og fysisk aktivitet forebygger smerter.
• Les pakningsvedlegget sammen med barnet ditt. Det er viktig å ikke ta høyere dose enn angitt – og det er viktig å ikke bruke høye doser over lang tid (evt. i samråd med lege). Bivirkningene som er oppgitt i pakningsvedlegget, er reelle.
• Mange bruker smertestillende mot plager de ikke har noen effekt mot. Paracet, Ibux og liknende gir ingen effekt mot sorg, stress, uro eller vonde følelser.
FARMASIMUSEET
Farmasimuseet på Bygdøy i Oslo rommer en helt unik samling av farmasihistoriske gjenstander. Nå ønsker de seg flere apotekteknikere med på laget av frivillige som kan formidle spennende farmasihistorie til allmenheten.
Av: Kristin Rosmo
Det ærverdige og rikholdige Norsk Farmasihistorisk Museum (Farmasimuseet) på Bygdøy i Oslo, som er organisert under Norsk Folkemuseum, rundet 60 år i fjor. Der kan alle og enhver både se og høre spennende farmasihistorie, takket være medlemmer og frivillige som gjør det mulig å holde aktiviteten oppe.
– Vi ønsker oss både flere medlemmer og flere frivillige. Ikke minst håper vi at flere apotekteknikere får øynene opp for Farmasimuseet og ønsker å delta i arbeidet med å vise frem historien vår til allmenheten, sier styreleder i Norsk Farmasihistorisk Museum, Inger Lise Eriksen. Hun har selv, som tidligere apoteker ved Frogner apotek i Oslo, farmasihistorie både på hjertet og i hjertet.
Farmasimuseet ble stiftet i 1963, men bygger på en farmasihistorisk samling fra slutten av 1800tallet.
– Den norske Apothekerforening engasjerte seg den gangen aktivt for å samle inn materiale med tanke på en norsk farmasihistorisk samling. Dette dannet grunnlaget for en permanent utstilling, som altså ble etablert i 1963.
Museet har gjennom sin levetid utviklet seg til å ha en av landets største samlinger av gjenstander knyttet til en bestemt næringsvirksomhet. Samlingen omfatter også foto, arkiv, bibliotek og urtehage. Museet holder til i Generalitetsgården fra 1714 i Gamlebyen på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Der flyttet Farmasimuseet inn i 1974, etter mange års monteringsarbeid.
– I år er det altså 50 år siden Farmasimuseet åpnet for publikum i Generalitetsgården – det skal også feires. Blant annet planlegger vi å ferdigstille et hefte som forteller historien om Farmasimuseet, i tillegg til aktiviteter som presenterer museet og urtehagen.
Fellesinnsats
Norsk Folkemuseum er en aktiv bidragsyter til driften av Farmasimuseet. Støtten omfatter blant annet en halv konservatorstilling, ulike administrative oppgaver, gartner, bygningsmessig vedlikehold og samarbeid ved arrangementer.
Den daglige driften, som styre og utvalgsarbeid, å være vertskap i sommersesongen og under omvisninger samt å være «apotekpersonale» under julemarkedet gjøres av medlemmer på frivillig basis.
Trenger støttespillere
Den stolte 60åringen trenger imidlertid flere støttespillere for å kunne fortsette å blomstre.
– Antall medlemmer er synkende, noe mange frivillige organisasjoner erfarer. Før omleggingen av apoteksystemet i 2001 var nok tilknytningen til historien sterkere, og stort sett alle apotek i Norge var den gangen medlem i Farmasimuseet. Slik er det ikke lenger – nå er bare noen enkeltstående apotek og én av apotekkjedene medlemmer, i tillegg til rundt 130 enkeltmedlemmer.
– Å rekruttere nye medlemmer er en løpende oppgave for oss. Styret ønsker blant annet at flere apotekteknikere skal bli medlemmer og være frivillige. Å være frivillig hos oss er spennende. Som sommervert, omviser, «apotekpersonale» på julemarkedet eller deltaker i ulike utvalg, bruker du din yrkeserfaring fra apotek til å formidle faget vårt til allmennheten.
Museet gir opplæring til alle som ønsker å bli frivillige.
– I tiden som kommer vil vi blant annet jobbe med å sette i stand et visningsrom for produksjonsutstyr og øke tilgjengeligheten til Farmasimuseet ved å ta i bruk ny teknologi. Dessuten vil vi altså rekruttere nye medlemmer og frivillige, slik at vi kan fortsette å vise fram vår stolte historie, sier Eriksen.
Farmasimuseet på Norsk Folkemuseum er åpent søndager i sommersesongen, under Folkemuseets julemarked og ellers for omvisning etter avtale. Foto: Kristin Rosmo
• Stiftet 7. mai 1963, og åpnet for publikum i Generalitetsgården 24. mai 1974.
• Har som formål å utvikle og formidle kunnskap om farmasiens historie, og å fremme farmasihistorisk samarbeid.
• Holder hus i Generalitetsgården (1714) på Norsk Folkemuseum i Oslo.
• Rommer apotekinteriør og gjenstander fra ulike norske apotek og tidsperioder.
• Publikum kan se både offisin/publikumsrom, reseptur, vaktrom, laboratorium, analyserom og material- og urtekammer.
• Museet har også et rom for skiftende utstillinger.
• Har egen urtehage med rundt 160 ulike medisinplanter.
• Åpent søndager i sommersesongen og under julemarkedet i desember.
• Gir omvisninger for videregående skoler, studenter og andre grupper som ønsker det.
• Er underlagt Norsk Folkemuseum på områder som forvaltning av samlingen, regnskap og renhold samt drift og vedlikehold av urtehagen og museets uteområder.
• Øvrig drift er basert på frivillig, ulønnet innsats.
• Finansieres av medlemsavgifter, bevilgninger og prosjektstøtte.
• Har rundt 160 medlemmer (privatpersoner og enkelte bedrifter).
• Har både en nettside (norskfolkemuseum.no/Farmasimuseet) og en Facebook-side (Norsk Farmasihistorisk Museum).
Kilde: norskfolkemuseum.no, Styrets redegjørelse 2022
Gjennom en ny utstilling på Farmasimuseet og et samarbeid med Norsk Maritimt Museum formidles nå spennende farmasihistorier til allmenheten om både skipsmedisin og legemiddelproduksjon.
Av: Kristin RosmoFarmasimuseet har underveis i jubileumsåret gjort en ekstra innsats for å vekke publikums interesse. I sommer åpnet en helt ny utstilling om legemiddelproduksjon. I tillegg samarbeidet de med Norsk Maritimt Museum om en artikkel og et foredrag om «Kapteinens medisinkiste».
Kapteinenes medisinkiste
Som en del av jubileumsaktivitetene ønsket styret i Farmasimuseet å forsøke noe helt nytt, nemlig et samarbeid med et av de andre museene på Bygdøy: Norsk Maritimt Museum.
– Vi har gjennom jubileumsåret samarbeidet om å se nærmere på hva som skjedde når noen ble
Over: Et godt bevart eksemplar av en gammel medisinkiste er stilt ut i utstillingen «Til sjøs!» ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo. Foto: Kristin Rosmo
T.h.: Utstillingen «Min onkel triller piller» handler om de norske apotekenes rolle som legemiddelprodusenter, fra den første apotekbevillingen i 1595 og frem til i dag. Utstillingen belyser også usikkerheten rundt fremtiden for norsk legemiddelproduksjon. Foto: Kristin Rosmo
syke i perioden rundt år 1900, da sjøfolk var til sjøs i ukes eller månedsvis. Samarbeidet resulterte i et åpent foredrag – «Kapteinens medisinkiste» – i Båthallen ved Norsk Maritimt Museum, og i en artikkel som vil bli publisert i årets utgave av den farmasihistoriske tidsskriftserien Cygnus, sier styremedlem i Norsk Farmasihistorisk Museum, Hanne Hjorth Tønnesen.
Hjorth Tønnesen er professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, og hun jobber til vanlig med forskning og undervisning innen galenisk farmasi og fotostabilitet av legemidler. Underveis i prosjektet «Kapteinens medisinkiste» samarbeidet hun med avdelingsdirektør ved Norsk Maritimt Museum, Elisabeth S. Koren.
Som tidligere forbundsleder liker jeg – til tross for at kvinner den gangen var billig arbeidskraft – at Ditten innførte ny kompetanse, at han reduserte utgiftene i produksjonen og ble konkurransedyktig.
Medlem i utstillingsutvalget i Norsk Farmasihistorisk Museum, Berit Regland.
– I dette samarbeidsprosjektet har vi sett nærmere på de hygieniske forholdene til sjøs, hvilke sykdommer og plager som var vanlige, og hvilke medisiner som fantes om bord. Arbeidet har vært mer krevende enn jeg først trodde, men også svært givende og lærerikt, sier hun.
Min onkel triller piller
Den nye utstillingen om legemiddelproduksjon har fått tittelen «Min onkel triller piller», etter Inger Hagerups folkekjære dikt fra 1961. Utstillingen viser ulike faser innen legemiddelproduksjon i norske apotek fra 1595 og til våre dager.
– Hensikten med den nye utstillingen er å belyse apotekenes samfunnsoppdrag som legemiddelprodusenter, hvordan produksjonen har vært organisert gjennom tidene, og hvilken rolle apotekene kan tenkes å spille for norsk legemiddelproduksjon i fremtiden, sier Berit Regland, medlem i utstillingsutvalget i Farmasimuseet og tidligere leder og seniorrådgiver i Farmasiforbundet.
Utstillingen viser lokale oppskriftsbøker, farmakopéer, tablettstempler og gamle pilleesker så vel som nye legemidler, koronavaksine og munnbind. Publikum kan lese om alt fra pillejomfruer, urteloft og tørre kjellere, til GMP, sentralisering og legemiddelmangel.
Dittens pillejomfruer
I en av glassmonterne finner vi Hagerups dikt «Min onkel triller piller», sammen med ulike pilleesker, tekst og bilder. Teksten omhandler apotekets tekniske personale.
– Som apotektekniker har jeg et spesielt hjerte for denne monteren, sier Regland.
Her formidles historien om dem som ofte utførte det praktiske arbeidet med produksjonen, som laboranter, tekniske assistenter, pillejomfruer, defektriser og apotekteknikere. Den første apotekeren i Norge som ansatte kvinner, var Hans Selchier von Ditten (1820–1891) ved Rigshospitalets Apothek. Dittens avføringspiller
ble svært populære, og han ansatte pillejomfruer som satt på bakrommet og trillet piller. Ditten tjente gode penger, fordi lønningene til kvinner var lave. Mange apotekere uttrykte sterk misnøye med Dittens tiltak, men det gikk ikke lang tid før de selv ansatte pillejomfruer.
– Dette er både en fornøyelig og en viktig historie. Som tidligere forbundsleder liker jeg – til tross for at kvinner den gangen var billig arbeidskraft – at Ditten innførte ny kompetanse, at han reduserte utgiftene i produksjonen og ble konkurransedyktig, påpeker hun.
Fremtidens utfordringer
Selv om Farmasimuseet er mest vant til å se bakover i tid, er en av utstillingsmonterne nå viet fremtiden innen norsk legemiddelproduksjon.
– Å skape innhold i denne monteren var nesten det vanskeligste. Det historiske kan jo dokumenteres, men fremtiden er ikke så enkel. Likevel er debatten rundt norsk legemiddelproduksjon, mangelsituasjoner og legemiddelberedskap så til de grader dagsaktuell, mener Regland.
Utstillingsutvalget har derfor stilt noen spørsmål om dagens situasjon med legemiddelmangel, begrenset kunnskap om produksjon og få egnede produksjonslokaler. Utstillingen blir stående på ubestemt tid.
Hanne Hjorth Tønnesen, professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Norsk Farmasihistorisk Museum, har i samarbeid med Norsk Maritimt Museum studert de medisinske forholdene om bord på norske skip i perioden rundt år 1900. Foto: Kristin Rosmo
Berit Regland og de andre i utstillingsutvalget i Norsk Farmasihistorisk Museum har arbeidet lenge med den nye utstillingen «Min onkel triller piller». Foto: Kristin Rosmo
ÅKrDyrtid, inflasjon, høye renter og økte levekostnader. Dette er bakteppet når tariffoppgjøret nå står for døren. – Vi forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen.
Av: Vetle Dalerrets oppgjør er et hovedoppgjør, det vil si at innholdet i alle tariffavtalene kan reforhandles. Samtidig er det kanskje viktigere enn noen gang hva oppgjøret vil bety i kroner og ører for norske arbeidstakere.
– Tariffoppgjørene er blant de viktigste virkemidlene i kampen mot økt ulikhet, og for å sikre Parats medlemmer en anstendig lønn å leve av, sier Svendsen.
Hun forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover.
– Norge har en liten og åpen økonomi med mye eksport. Det innebærer at verdensøkonomien påvirker Norge på mange måter. Krigen i Ukraina fører til mindre handel mellom de berørte landene og resten av verden. Den fører også til redusert tilbud og økte priser på energi, mat og andre råvarer, knapphet og høyere prisvekst generelt, forklarer hun.
Vanskelig økonomi
Vi har fortsatt høy prisvekst og høye renter. Det reduserer husholdningenes konsum og dermed etterspørselen mot bedriftene. Dette preger særlig varehandelen og byggenæringen.
– Det er også bekymringsfullt at gjeldsbyrden for norske husholdninger i årene fremover vil være
den høyeste på 30 år. I en slik situasjon er det viktig at vi holder fast ved det som vi vet virker, og det som vi vet bidrar til høy sysselsetting og et sunt arbeidsliv, nemlig høy organisasjonsgrad, høy tariffavtaledekning og en sentralisert og koordinert lønnsdannelse, sier Svendsen.
Norges Bank har antydet at rentetoppen kan være nådd, og at det kan komme rentenedsettelser allerede i år. Samtidig er prisveksten på vei ned. Det er derfor lov til å håpe på at det er lys i enden av tunnelen.
Økt kjøpekraft er viktigst
Flere enn 1000 tillitsvalgte har svart på Parats tariffundersøkelse. Det er et klart flertall som mener at Parat først og fremst bør prioritere kjøpekraftsutvikling for alle medlemmer ved neste års oppgjør.
– Parat vil gjøre det vi kan for å innfri dette, men må samtidig bidra til å holde lønnsveksten på et nivå som ikke bidrar til enda sterkere lønns og prisspiraleffekter, sier Turid Svendsen, og legger til:
– Alle har merket prisveksten på varer og tjenester. De med lavest inntekter sliter likevel mest. Det er derfor naturlig at disse får mest. Dette samsvarer med hva de tillitsvalgte har bedt Parat om å prioritere i tariffoppgjøret 2024.
Kunstig intelligens og kompetanseutvikling Kunstig intelligens vil sannsynligvis innebære at mange – kanskje de fleste –av dagens yrker vil være annerledes allerede om få år. Dermed blir etter og videreutdanning viktigere og viktigere.
– Arbeidstakerne må fylle på ny kompetanse over tid, og vi må ha systemer som legger til rette for kompetanseutvikling, som sikrer at arbeidstakerne har lyst til å henge med. Dette bør være et sentralt tema i neste års oppgjør, mener Parats forhandlingssjef.
Alt om lønnsoppgjøret finner du på parat.com/tariff.
Visste du at Parat har utviklet en egen lønnskalkulator?
Her kan du sammenligne din lønn med lønnsutviklingen i ditt yrke, og se hvilke konsekvenser fagorganisering kan ha for lønnsnivået på din arbeidsplass.
lonnskalkulator.parat.com
Forbundsleder Bodil Røkke er tydelig på hva som blir viktig i oppgjøret.
– Tilbakemeldingene som vi har fått, er entydige. Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste. Det er viktig at man i år klarer å treffe godt når man anslår hva den faktiske prisveksten skal bli, sånn at resultatet av lønnsoppgjøret blir en reell økning av kjøpekraften, sier Røkke. Det betyr at lønnstilleggene må være høyere enn prisveksten.
Farmasiforbundets medlemmer fikk isolert sett et godt lønnsoppgjør i fjor.
– Men det hjelper jo ikke stort når renter, priser på brød og melk galopperer ifra. Vi forventer at det treffer bedre i år, slik at vi får en balanse mellom lønnsøkning og prisvekst der vi som arbeidstakere kommer godt ut, sier Bodil Røkke.
Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com
Sykefraværet er høyt, og flere og flere apotekteknikere sier at de ønsker seg bort fra apotek. For lav bemanning kan være en av årsakene. Farmasiforbundets leder er bekymret for utviklingen.
Av: Vetle DalerDet er farmasøytmangel og store utfordringer med å rekruttere både til farmasøytutdanningen og apotekteknikerutdanningen. Samtidig er sykefraværet relativt høyt. Farmasiforbundets leder Bodil Røkke er bekymret for en økende bemanningsutfordring i norske apotek.
– Grunnbemanningen er for lav. Arbeidsgiver må ta utfordringene med rekruttering og bemanning på alvor, sier hun.
Ikke tid til utdanning
Lav bemanning, høyt sykefravær og nye oppgaver som kommer til, gjør også at apotekteknikerne ikke får tid til nødvendige kurs og etter og videreutdanning.
– Konsekvensen av dette er at folk slutter, fordi de ikke klarer å opprettholde den fagligheten og
kompetansen som de trenger for å utføre jobben sin, sier forbundslederen. Hun beskriver det hun kaller en negativ spiral. Høyt sykefravær gir utfordringer med bemanningen. Lav bemanning gir økt sykefravær.
Flere og flere apotekteknikere opplever at stress er en del av arbeidshverdagen.
– At det er travelt er ikke noe nytt, men mange opplever nå at man må løpe enda fortere, sier Røkke, og viser til Farmasiforbundets HMSundersøkelse fra 2023.
Der kom det blant annet fram at 69 prosent sier de har vært unormalt stresset det siste året. Undersøkelsen viste også at 43 prosent ikke ser for seg at de jobber i apotek om fem år.
Rekruttering og bevaring
– Arbeidsgiver må ta utfordringene med rekruttering og bemanning på alvor, sier leder av Farmasiforbundet, Bodil Røkke.
Foto: Vetle Daler
Hvordan man bruker ressursene i apotek best mulig, jobber mest mulig effektivt og er best mulig organisert, er vesentlig for å redusere stress. Røkke setter blant annet spørsmålstegn ved om arbeidsplaner og turnusplaner er godt nok organisert.
Hun er bekymret for at en del apotekteknikere med mange år igjen i yrkeslivet melder overgang til andre bransjer.
– Vi har behov for at arbeidsgiversiden konsentrerer seg mer om rekruttering og bevaring av apotekteknikere. Det trengs rett og slett langt større vilje til å investere i sine ansatte, mener Røkke, som sier at bemanningsutfordringene er størst i kjedeapotekene. Dette bekreftes av hovedtillitsvalgte i de tre store kjedene.
Apotek1: Folk er slitne
Monika Nilsen, hovedtillitsvalgt i Apotek1, sier at sykefraværet i kjeden er for høyt.
– Arbeidsbelastningen for de ansatte er derfor høy på de gjeldende apotekene. Flere rapporterer om at de er slitne på grunn av høy arbeidsbelastning, sier hun.
Nilsen er også bekymret for rekrutteringen.
Monika Nilsen, hovedtillitsvalgt i Apotek1, er bekymret for rekrutteringen til yrket. Foto: Vetle Daler
– Det er vanskelig å rekruttere autoriserte apotekteknikere flere steder i landet. Dette medfører at det tas inn ufaglærte i apotek. Man er da avhengig av forsvarlig opplæring, men flere rapporterer om lite tid til dette, sier hun.
Apotek1, som er Norges største arbeidsgiver for apotekteknikere, sier at de jobber langsiktig med å løse utfordringer med både rekruttering og sykefravær.
– Opplæring og kompetanseutvikling er et prioritert område for oss, og vi legger mye ressurser i utvikling og oppfølging av våre medarbeidere. Vi jobber for å tiltrekke oss kompetansen vi trenger i årene fremover og beholde de dyktige fagpersonene vi har. Samtidig jobber vi med en rekke konkrete tiltak for å redusere sykefraværet og ta vare på våre gode kolleger. Apotekteknikerne er viktig for oss. Og de spiller en viktig rolle i arbeidet med
å bidra til en bedre helsehverdag for våre kunder, sier Silje Ensrud, pressesjef i Apotek 1.
Boots: Forskjellig oppfatning
Også i Boots apotek er det utfordringer med bemanningen, ifølge hovedtillitsvalgt Inger Johanne Opseth.
– Vi mener det generelt er altfor lav bemanning i apotekene. Dette har vi snakket med HR om i mange år, men vi har forskjellig oppfatning av saken. HR mener at det ikke er for lav bemanning, men at det handler om å bruke ressursene riktig. Det er vi ikke enige i. Ledelsen har sagt at de ikke kommer til å ansette flere, da de er uenige med oss i at vi er for lavt bemannet. Unntaket er der de trenger farmasøyter/apotekere, forteller Opseth.
Hun sier det har blitt mer og mer forskyvning av vakter og ekstra jobbing for å få det til å gå rundt på apotekene.
– Det har blitt så sårbart at hele bemanningskabalen rakner hvis én er syk en dag. Arbeidsdagen har for mange blitt veldig stressende, og vi får stadig tilbakemeldinger fra medlemmer om at de er utslitt og ikke orker mer.
Boots svarer at kjeden mener apotekene generelt har tilfredsstillende bemanning, men at bemanningssituasjonen i enkelte områder av landet er krevende.
– Det er utfordrende å få tak i kvalifisert personell og særlig farmasøyter. Farmasøytmangel er en generell utfordring som bransjen jobber sammen om. Parallelt med å sikre rett bemanning jobber vi
Farmasiforbundets leder er bekymret for bemanningssituasjonen i apotekene.
– Vi mener at det er altfor lav bemanning generelt i apotekene, sier hovedtillitsvalgt i Boots apotek, Inger Johanne Opseth. Foto: Vetle Daler
kontinuerlig med å forbedre og effektivisere prosessene og rutinene i apotek for å frigjøre tid til kunden, sier fag og kvalitetsdirektør Nina Glende.
Vitusapotek: Uforutsigbarhet
I Vitusapotek sliter de med de samme utfordringene som sine kollegaer i Apotek1 og Boots.
– Vi hovedtillitsvalgte får mange henvendelser fra medlemmer om stort arbeidspress og uforutsigbarhet i turnus og arbeidstider, fordi det gjøres endringer i turnus på grunn av sykefravær og annet fravær. Det har blitt mer bytting av arbeidsdager og arbeidstider, og mange ansatte kjenner at hverdagen har blitt mer stressende og arbeidspresset større, sier hovedtillitsvalgt Anita Sveum Nilsen.
Vitusapotek sier de hele tiden jobber med å ha riktig bemanning i apotekene.
– Mange ansatte kjenner at hverdagen har blitt mer stressende og arbeidspresset større, sier hovedtillitsvalgt i Vitusapotek, Anita Sveum Nilsen. Foto: Vetle Daler
– Særlig er det viktig at grunnbemanningen speiler apotekets kundegrunnlag. Arbeidet støttes av kontinuerlig fokus på forbedringer gjennom optimalisering av arbeidsprosesser, gode rutiner, prioriteringer av oppgaver og god nærværskultur. Målet vårt er å alltid møte kundene våre med engasjement og tilstedeværelse, svarer Camilla Tully, kommunikasjonssjef i Vitusapotek.
• Antall årsverk i apotek har økt kraftig siden 2001, samtidig som andelen apotekteknikere har sunket. Det er også færre årsverk per apotek enn før. Det har sammenheng med at antallet apotek er doblet siden 2011. Hovedandelen av nyetablerte apotek de siste ti årene er kjedeeid.
• Fra 2010 til 2021 økte antall årsverk i apotek fra 5536 til 7016, en økning på nesten 27 prosent.
• I 2010 utgjorde farmasøytårsverk 42 prosent av alle årsverk i apotek. I 2021 hadde andelen økt til 55 prosent. Samtidig har antall årsverk for apotekteknikere og annet personell i apotek gått ned.
• Antall farmasøytårsverk per apotek i 2001 og i 2021 er på omtrent samme nivå. I 2001 var snittet for apotekteknikere 6 årsverk. I 2021 er dette redusert til 2,6 årsverk.
• Samlet personell per apotek, målt i antall årsverk, er imidlertid redusert med 18 prosent i perioden 2010–2021. Det har gått ned fra 9,9 årsverk til 8,1 årsverk per apotek.
Kilde: NOU 2023:2 Fremtidens apotek
Legemiddelinspektør i Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens legemiddelverk), Siv Elisabeth Haugen, forventer at apotekene har tilstrekkelig bemanning. Hun er i utgangspunktet ikke bekymret for at det er for få ansatte ved apotekene. Det skriver Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.
Apotekloven sier blant annet at apotek skal ha et faglig personale som i antall og kompetanse er tilstrekkelig til å sikre god kvalitet og sikkerhet, og at det skal være minst én farmasøyt til stede. – Vi forventer at aktørene følger opp lovkravene. Vi kan ved tilsyn gi avvik dersom vi mener at ikke lovkravene blir fulgt. Bemanning er et tema ved alle våre apotektilsyn. Apoteker/bestyrer blir under tilsynet spurt om de mener at bemanningen er tilstrekkelig, og om de har anledning til å kalle inn vikarer, sier hun til Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.
Apoteklovutvalget: Ikke grunn til å tro at loven brytes
Det regjeringsoppnevnte apoteklovutvalget leverte sin utredning til helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol den 31. januar 2023. Utvalget har sett på alle sider ved dagens apotekstruktur, også bemanning.
Utvalgets vurdering er at den etablerte kjedestrukturen har bidratt til å ivareta apoteklovens formål om god tilgjengelighet til legemidler i store deler av landet. Selv om bemanningen per apotek er redusert, har utvalget ikke grunnlag for å konkludere med at utleveringen av legemidler og veiledningen som gis, er i strid med lovens krav, skriver utvalget i sin rapport NOU 2023:2 Fremtidens apotek.
1 av 5 fruktbare kvinner bruker hormonell prevensjon. Hvilke hormonelle prevensjonsmidler er anbefalt? Hva er forskjellene mellom de ulike midlene?
Lær mer om dette, og hvordan du kan bidra til riktig bruk av hormonell prevensjon.
Tidlig behandling av akne er viktig for å unngå arr og pigmentering av huden. Hva er akne? Hvordan behandles akne?
Lær mer om dette og hvilke gode råd du kan gi kunder som har akne.
LAR står for legemiddelassistert rehabilitering, og benyttes ved opioidavhengighet. Hva er formålet med LAR? Hvilke legemidler benyttes?
Lær mer om dette og hva du skal gjøre ved hver utlevering.
Skal du bli ny vaksinatør i apotek? Vi i Apokus er glade for å kunne tilby bransjefelles praktisk vaksinasjonskurs for alle norske apotek. Kurset er obligatorisk for deg som skal bli vaksinatør i apotek.
Du finner mer informasjon på apokus.no
43 år gamle Shelly Sharma hadde lyst til å bli politi, men sånn ble det aldri. I stedet lyttet hun til et lurt råd fra sin far, som mente at den unge Shelly passet godt inn i et apotek. – Jeg har aldri angret på utdannelsen, sier hun.
Av: Marianne Baksjøberg
Sharma er utdannet apotektekniker fra Bamble videregående skole, hvor hun ble uteksaminert i 1999. Hun er gift, har to barn og er bosatt i Sandefjord. Sharma jobber som apotektekniker ved Gokstadapotek, Andebu. Her jobbet hun også tidligere i sin yrkeskarriere før hun flyttet til Trondheim og var 14 år ved Vitusapotek Solsiden. Nå har hun vendt tilbake – og trives godt i en variert arbeidshverdag.
Lært mye, og vil gjerne lære mer
– Etter mange år i apotek har jeg en god dose erfaring. Det medfører også ansvar, alt fra varebestilling, logistikk og opplæring av nye kollegaer, til sosiale sammenkomster. Med tiden har jeg lært å se hva som skal gjøres, og hvor det trengs hjelp. Jeg er løsningsorientert og setter gjerne i gang med et prosjekt eller to om det er rolig en dag. Jeg er som poteten, kan brukes til alt – jeg er en apotekpotet!
Men Sharma føler seg slett ikke utlært i faget.
– Jeg har lært masse fra tidligere kollegaer og er villig til å lære enda mer. Nye utfordringer og en hverdag som aldri er den samme, gjør dagene varierte og innholdsrike, sier hun.
Impulsiv
Sharma beskriver seg selv som ekstremt impulsiv.
Shelly Sharma
Alder: 43
Bosted: Sandefjord Interesser: familie, venner, sosiale sammenkomster – og å forsøke å slappe av Utdanning: apotektekniker fra Bamble videregående skole, 1999
Arbeidssted: Gokstadapotek, Andebu
Det gjør at hun ofte gjør ting hun overhodet ikke hadde planlagt.
– For tiden er interessen å prøve å slappe av, det har vært en del stress i det siste. Problemet er bare at jeg er ekstremt impulsiv. Det fører ofte til at jeg i stedet for å slappe av ender opp med å gjøre noe helt annet, for eksempel å dra til Sverige på harryhandel, stikke til byen å kjøpe kebab rett før stengetid eller kjøre turretur Oslo en ettermiddag etter jobb, sier hun.
Og skjer det noe sosialt, er som regel Sharma med.
– Jeg er en sosial og utadvendt person, jeg liker at det skjer ting og tilbringer mye tid med venner og familie. Ofte er det jeg som tar initiativ til ting. Skjer det noe, er jeg alltid med, og jeg prøver alltid å få med flest mulig, sier hun.
En oppdatert fagorganisert Sharma er fagorganisert og har tidligere vært tillitsvalgt. Nå er hun varamedlem i sentralstyret til Farmasiforbundet.
– Det har det vært en god del spørsmål fra min side til sentralstyret, fordi jeg ønsker å få med meg mest mulig. Det kan jo hende at de andre synes at jeg spør for mye til tider, smiler Sharma.
Parats flaggsak for 2024, «framtidens arbeidsdag», er en sak som treffer oss unge arbeidstakere spesielt godt. Den teknologiske utviklingen vil endre store deler av arbeidsmarkedet. Det er fremdeles vanskelig å vite når dette vil skje – og i hvilket omfang – men vi vil gradvis se forandringer.
Av: Idar Gundersen, ungrepresentant i regionutvalg øst
At Parat nå setter den fremtidige arbeidsdagen på agendaen, vil kunne skape et grunnlag for å påvirke samfunnet i en positiv retning. Dette arbeidet er noe tillitsvalgte og fagforeninger gjør hver eneste dag i møte med arbeidsgivere. Utvikling i arbeidslivet vil komme, det store spørsmålet er hvordan vi kan sikre at det kommer arbeidstakeren til gode.
Skal vi møte de teknologiske utviklingene arbeidslivet, må vi se det store bildet, og se på mulighetene for å ruste alle arbeidstakere til å få tilpasset sin kompetanse til det nye arbeidsmarkedet. Skal vi klare dette, tror vi i Parat UNG på viktigheten av å rette oppmerksomheten mot kompetanse.
NHOs rapport Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040 forventer at hele 53 prosent av alle sysselsatte vil ha bachelor eller høyere utdanning i 2040, mot 28 prosent i 2003, og 38 prosent i 2018. Det har vært en bratt utvikling de siste årene, og arbeidsgivere gir signaler om at det bare vil fortsette i fremtiden.
I dag er virkemidlene til NAV i stor grad knyttet til inntektssikring, med rause sykelønnsordninger, støtte ved arbeidsledighet og et siste sikkerhetsnett i økonomisk sosialhjelp. Det kan likevel være noe uforutsigbarhet knyttet til disse ytelsene i kombinasjon med utdanning eller andre former for skolering.
Når bør vi egentlig benytte oss av disse virkemidlene? I dag blir de i stor grad lagt på bordet når arbeidstaker allerede har støtt på en helsemessig
utfordring. Da er det for sent. Det beste hadde vært om man klarte å komme inn forebyggende. Slik hadde kanskje ansatte sluppet å leve med belastningskader, og kunne tatt valget om videre omskolering tidligere heller enn for sent.
Om vi skal klare å møte behovet for kompetanse i arbeidsmarkedet, bør vi legge til rette for større mobilitet. Det er et gap mellom reell kompetanse og den kompetansen arbeidsmarkedet har behov for. Derfor vil det være viktig at vi legger til rette for virkemidler som lukker gapet. Det kan vi gjøre ved å øke tilgangen til utdanning og skolering, styrke karriereveiledning og rådgivning, fremme livslang læring og etterutdanning, og sikre gode overgangsordninger mellom ulike jobber og sektorer.
Mennesker har alltid vært interessert i å se framover. Følelsen av å ikke vite hva framtiden bringer kan både være spennende og litt skummel. Samtidig som man gleder seg til nye muligheter i en tid langt der framme, kan uvissheten om hvordan framtiden faktisk vil bli gi grobunn for utrygghet.
Av: Ulrik Øen JohnsenI2024 er flaggsaken i Parat «Den framtidige arbeidsdagen». Hensikten med flaggsaken er å belyse hva som blir viktig å ta hensyn til for å best mulig kunne tilrettelegge for morgendagens arbeidsliv. Dette inkluderer å se på alt fra kompetanseheving til hjemmekontor, og på ledelse. Leder i Parat Unn Kristin Olsen poengterer at vi allerede jobber på andre måter enn for bare få år siden, og at det derfor er viktig for Parat at medlemmer og tillitsvalgte er klare for å møte nye utfordringer og muligheter i en framtid som kanskje ikke er så langt unna som man skulle tro.
– Parat som arbeidstakerorganisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsigbarhet i arbeidsdagen for
– Parat som arbeidstakerorganisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsigbarhet i arbeidsdagen for våre medlemmer og tillitsvalgte, sider Paratleder Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler
Det kommer til å bli viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien.
Thomas Kochan, professor ved MIT i Boston
våre medlemmer og tillitsvalgte. Derfor er neste års flaggsak viktig, hvor vi vil ta med oss lærdommen fra tidligere flaggsaker og se nærmere på hvordan vi best påvirker til et trygt og forutsigbart arbeidsliv framover, sier Olsen.
En teknologidrevet framtid
At ny teknologi blir en sentral del av morgendagens arbeidsliv, er de alle fleste innforstått med. Det som kanskje har overrasket, er hvor raskt ny teknologi kan endre spillereglene på arbeidsplassen.
Bare det siste året har uttrykket «kunstig intelligens» etablert seg som en selvfølgelighet når man snakker om framtiden. Faktisk ble «KI-generert» kåret til årets nyord i 2023 av Språkrådet. Teknologien i seg selv er ikke spesielt ny. Det som derimot er nytt, er at kunnskapen blant folk flest om teknologiens muligheter, og om hvordan denne kan komme til å påvirke hvordan vi lever, jobber og løser oppgaver i hverdagen, har økt vesentlig.
lite man faktisk kan om noe. Dette kan igjen gi en følelse av usikkerhet i møte med en teknologidrevet framtid etter hvert som man blir kjent med alle mulighetene teknologien bringer med seg.
Motsatt vurderer ofte de som har lite kunnskap på et område, at de har høyere kompetanse enn det de faktisk har.
Blir avgjørende å sikre kompetanse – men det er ikke nok
Thomas A. Kochan er professor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston, USA. Siden 1970-tallet har han undersøkt effektene i det amerikanske arbeidsmarkedet på nettopp hva ny teknologi har å si for arbeidstakere, ledelse, og for organisering i arbeidslivet.
– Det vi vet, er at det kommer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, sier Thomas Kochan, professor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston.
Foto: Behavioral Science & Policy Association
Jo mer du vet, desto mindre vet du På den ene siden har kjennskapen til nye måter å løse oppgaver på gjort at mange har hatt positive opplevelser når de for første gang har testet tjenester som Chat-GPT til tekst, eller DALL E til bilder, generert av kunstig intelligens. På den andre siden har det også understreket de utfordringene som kommer med at teknologien fremstår som om den «tenker selv».
Et fenomen innen psykologi er Dunning-Krugereffekten. Den beskriver at økende kompetanse ofte ledsages av en økende forståelse om hvor
Er det én ting Kochan understreker når han prater med Parat24, så er det at man i dag vet lite om hvordan teknologi som kunstig intelligens vil påvirke framtidens yrker og arbeidsliv. At det kommer til å spille en sentral rolle i den framtidige arbeidsdagen for veldig mange, er han imidlertid sikker på.
– Vi vet bare ikke akkurat hvordan kunstig intelligens vil påvirke yrker i fremtiden. Noen jobber kommer til å forsvinne. På lang sikt, kanskje mange. Vi vet ikke. Det vi vet er at det kommer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, og at nye jobber vil dukke opp som en effekt av at oppgaver løses på nye måter, sier Kochan.
Selv om Kochan mener at kompetanse til å bruke ny teknologi blir enda viktigere fremover, mener han at det fort kan bli en felle å kun snakke om kompetanse.
– Folk er lei av at arbeidsgivere snakker om kompetanseløft og opplæring. Det er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Ansatte i bedrifter og organisasjoner må få medvirkning til å bestemme hva teknologien skal brukes til, og til å påvirke arbeidshverdagen sin i de tidlige fasene med ny teknologi, sier Kochan.
Ifølge Kochan kan ansatte påvirke utviklingen ved å involvere seg tidligst mulig når nye måter å arbeide på blir normen.
– Ansatte trenger makt til å bruke teknologien, de trenger opplæring, men det krever også at de involverer seg tidlig i prosessen, og at de lærer seg nye måter å arbeide på, sier Kochan.
I USA ønsker flere enn noen gang å bli organisert I USA er kun 10 prosent av arbeidsstyrken organisert i fagforeninger. Dette tallet har ligget stabilt lavt i flere tiår. Kochan trekker likevel frem en
spennende trend. Aldri før har flere amerikanere hatt et ønske om å bli organisert.
– Vi har utført denne undersøkelsen siden 1970-tallet. Den gang ønsket rundt en tredjedel av dem som ble spurt, å organisere seg hvis de fikk muligheten. Det samme så vi på 1980-tallet og 1990-tallet. Da vi gjorde undersøkelsen i 2019, var tallet rett under 50 prosent, og nå er det over 50 prosent, sier Kochan.
Grunnen til at så få likevel er organisert, er ifølge Kochan den sterke motstanden de møter blant arbeidsgivere.
– Flere amerikanere enn noen gang ønsker å bli organisert. Interessen er der, men det store problemet er den sterke motarbeidelsen de møter fra arbeidsgiversiden som ikke ønsker å legge til rette for organisering. Det er også et kronglete system for å organisere på arbeidsplassnivå, noe som hever terskelen for å få dette til effektivt, mener Kochan.
Ser på samspillet mellom mennesker og maskiner Vegard Kolbjørnsrud er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Han forsker og underviser innenfor strategi, nye organisasjonsformer, digitalisering og forretningsmodeller. Nylig publiserte Kolbjørnsrud en forskingsartikkel i det akademiske tidsskiftet California Management Review. Artikkelen handler om seks prinsipper for samarbeid mellom mennesker og kunstig intelligens i organisasjoner.
– Det jeg ser på er hva som skjer når vi kombinerer intelligente mennesker med intelligente maskiner. Hvordan ser det samspillet ut? Kunstig intelligens er mange ting. Akkurat nå snakker man mye om tjenester som Chat-GPT, men i realiteten er det mye mer enn det. Det kan være alt fra sikkerhetssystemer som bruker maskinlæring til å fange opp hvitvasking eller andre ulovlige transaksjoner i en bank, til beslutningsstøtte, rådgivning eller assistansefunksjoner, sier Kolbjørnsrud.
Grunn til optimisme
En av utfordringene med å si noe om hvordan arbeidslivet vil se ut i fremtiden er at man automatisk blir pessimistisk, nettopp fordi man med større sannsynlighet kan si noe om hvilke yrker som vil forsvinne enn hvilke som skapes, forklarer Kolbjørnsrud.
– Vi har levd med en frykt for teknologidrevet arbeidsledighet i 200 år. Det har ennå ikke skjedd. Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt. Vi vet noe om hva maskiner kan gjøre, som mennesker gjør i dag, men vi vet lite
om hvilke nye yrker som dukker opp. 60 prosent av alle yrker i dag fantes ikke i 1940, og 85 prosent av alle jobber i den perioden er skapt i de samme nye yrkene, sier Kolbjørnsrud.
Kultur for stor grad av autonomi En av fordelene med norsk arbeidskultur er, ifølge Kolbjørnsrud, at man med høy grad av autonomi kan oppnå gode resultater når ansatte begynner å ta i bruk ny teknologi. Det gir dem rom til å finne nye måter å løse oppgaver på.
– Norsk arbeids-, ledelses- og organisasjonskultur med så stor grad av autonomi som vi har, er et gode. Selv om det må gjøres en del investeringer, vil det å ha kompetente folk som kan drive disiplinert eksperimentering med ny teknologi i hverdagen, være avgjørende for å høste gevinstene av utviklingen, sier Kolbjørnsrud.
En framtid full av muligheter
Arbeidslivet er i rask endring. En samlerapport fra analysebyrået Gitnux med statistikk som forsøker å si noe om framtidens arbeidsliv, antar at 85 prosent av jobbene i 2030 ennå ikke har blitt oppfunnet.
I tillegg vil 65 prosent av dagens studenter jobbe i roller som ennå ikke eksisterer. Det antas også at kunstig intelligens kan øke produktiviteten globalt med 40 prosent innen 2030, og at 70 prosent av den globale arbeidsstyrken vil jobbe hjemmefra minst fem dager i måneden innen 2025.
Spørsmålet er ikke om ting vil se annerledes ut i framtidens arbeidsdag. Det som er avgjørende, er hva vi gjør i dag – for best mulig å møte mulighetene som framtiden bringer. Én del av løsningen handler om å være åpen for nye måter å arbeide på, en annen om å ta vare på viktige prinsipper om autonomi, medvirkning og kompetanse. Det er i hvert fall lite som tyder på at man i dag behøver å være pessimistisk når det gjelder framtiden.
Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt.
Vegard Kolbjørnsrud, Handelshøyskolen BI
KUNSTIG INTELLIGENS:
Kunstig intelligens (KI) er en het potet for tiden. Hvordan står det egentlig til med Norge på dette feltet? Henger vi med i utviklingen, er vi der vi bør være?
Av: Marianne Baksjøberg
Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com
Nei, mener informatiker Mortens Irgens ved OsloMet. Han mener at Norge og Europa bommer på hvordan vi innretter satsingen på kunstig intelligens. – Vi må styrke teknologiforskningen på kunstig intelligens. Forskning på KI innen samfunnsvitenskap og humaniora vil bare kunne ha innflytelse på teknologiutviklingen dersom vi faktisk bygger teknologi i Europa. Jeg sier ikke at vi skal redusere denne forskningen, men at vi må ruste opp teknologiforskningen kraftig. I tillegg trenger vi å bygge opp infrastruktur til forskning og utvikling av KI, sier Irgens.
* Denne overskriften er generert ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av Parats journalister.
Mener Norge og Europa henger stadig lengre etter – Kunstig intelligens vil være nøkkelen for næringsutvikling, innovasjon, effektiv offentlig administrasjon, vitenskapelig utvikling, design, kunst og kultur. Det er den viktigste teknologiske utviklingen jeg kan forestille meg, sammen med datamaskinen, spydet og ilden, sier Irgens.
Derfor mener han at vi står i en avgjørende tid nå.
– Norge er avhengig av hva som skjer rundt om i resten av verden. Hvis Europa er dårlig når det gjelder kunstig intelligens, vil
Informatiker Morten Irgens
ved OsloMet mener at Norge blir hengende mer og mer etter USA når det gjelder kunstig intelligens.
Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm / OsloMet
eminente forskere på kunstig intelligens i Norge, men vi har feil fokus.
Morten Irgens, OsloMetNorge mest sannsynlig også være dårlig på dette – og på alt det tidligere nevnte, som næringsutvikling, innovasjon, design og kultur. Vi vil raskt tape terreng over alt du kan tenke deg, og det vil ramme evnen vår til å finansiere velferdssamfunnet. Europa har år etter år falt etter, i konkurranse mot store, kommersielle, profittsøkende selskap. Dermed havner den teknologiske utviklingen i amerikanske hender. Vi ligger lengre bak USA og Kina nå enn vi gjorde for fire år siden, sier Irgens.
Han mener grunnen er at EU har mislyktes i sitt forsøk å bli store på kunstig intelligens.
– EUs satsing på kunstig intelligens har feilet. Europa trenger å etablere en sentral satsing, men EU har verken instrumentene eller den politiske støtten til å etablere et sentralt forskningssenter for hele Europa, fordi midlene blir spredd utover til tusenvis av små prosjekter. Det gir ikke nok slagkraft. Europeiske forskere er for spredt på bittesmå prosjekter. Finansieringsmodellen og den manglende evnen til å gå sammen gjør at USA løper fra, sier Irgens.
Med CERN som ledestjerne
Informatikeren bruker CERN som eksempel. CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for forskning innen partikkelfysikk. Den ble etablert i 1954 av 12 europeiske stater.
Nå ønsker Irgens seg et CERN for kunstig intelligens.
– CERN ble bygget som et motsvar til USAs dominans innen partikkelfysikk. Europa klarte
den utfordringen, både med geografisk plassering og finansiering. Det vi nå står overfor, er mye viktigere. For kunstig intelligens dreier seg om å fortsette å være i spissen innen ingeniørskap, næringsutvikling, design, innen alt. Jobben din vil ikke bli erstattet av kunstig intelligens, men av en person som bruker kunstig intelligens. Norske bedrifter blir forbigått av amerikanske bedrifter som bruker kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en plattform for framtiden. Hvis vi ikke satser nå, vil vi ikke være i stand til å finansiere velferdsmodellene våre, sier Irgens.
Kunstig intelligens til tjeneste for kollektivreisende Men er det så bekmørkt som kritikerne hevder? Langt fra CERN og de store forskningssatsingene jobber kollektivgiganten Ruter med å forbedre tjenestene sine til alle reisende i Oslo og Viken. Kunstig intelligens står i sentrum.
Umair Mehmood Imam er leder for Data Science i Ruter. Han forteller at kunstig intelligens skal hjelpe Ruter til mer effektive forretningsavgjørelser, og til å skape bedre tjenester både for passasjerer og internt i virksomheten.
– Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår. Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette, sier Imam.
Utnytte ressursene best mulig
Den nye datateknologien gir store muligheter for kollektivselskapet til å optimalisere tjenestene sine. Mye handler om å ligge i forkant – den kunstige intelligensen kan forutse og gi anslag på forhånd, noe som gjør at Ruter kan utnytte ressursene bedre. Ved hjelp av kart som visualiserer enorme mengder data, kan Ruter forutsi på hvilke tidspunkter og steder det vil være flest passasjerer, identifisere de geografiske områdene med de mest misfornøyde kundene og avgjøre hvor de bør gjennomføre billettkontroller.
– Vi har en app der du kan bestille transport for barn og eldre. Flåtestyring av denne bestillingstransport der kunstig intelligens forutsier i hvilket område neste bestilling vil komme, gjør at sjåførene bedre kan disponere tiden sin. Tjenesten blir også mer bærekraftig, og sjåførene unngår unødvendig kjøring og belastning av veinettet, forklarer Imam.
En tjeneste basert på kunstig intelligens hjelper billettkontrollørene til å anslå hvor flest reiser uten billett. På den måten kan Ruter bruke kunstig intelligens til å avgjøre hvor kontrollene bør bli gjennomført.
Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår. Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette.
Umair Mehmood Imam, Ruter– Det handler ikke om å identifisere folk, men å effektivisere kontrollørenes tidsbruk, påpeker Imam.
Hvor er raseriet størst?
Stappfulle trikker? En buss som er forsinket sånn at du akkurat ikke rekker toget? Kjenner du at frustrasjonen øker?
Ruter lar kunstig intelligens fange opp folks frustrasjon og systematiserer den.
– Vi kan bruke kunstig intelligens til å analysere trender i kundehenvendelser for å forstå bedre hvordan kundene opplever oss. Hvor er folk mest misfornøyde med oss? Gjennom tekstanalyse av innkomne klager kan vi se hvor folk er sintest, og hva de er sinte for. Typiske klager handler om billettkontroller eller at folk ikke kom med bussen. Kunstig intelligens hjelper oss med å prioritere de områdene der vi har flest misfornøyde kunder og størst utfordringer, forklarer Imam.
Har du brukt Ruters app og søkt på reiser, har du kanskje sett at appen forteller deg hvor god plass det vanligvis er på de ulike avgangene. Da er det kunstig intelligens som er i sving. Den anslår kapasiteten om bord tre dager fram i tid, basert på blant annet tidligere passasjertall.
– Alt handler om å utnytte ressursene vi har, og å kunne gi et så godt tilbud til alle reisende som overhodet mulig, sier Imam.
Han mener at Norge ligger godt an når det gjelder kunstig intelligens.
– Norge har mange fortrinn – det handler om å utnytte dem. Vi er et offentlig selskap med stramme budsjetter. Vi har ikke mye penger å bruke på for eksempel kunstig intelligens, så vi må være smarte. Da gjelder det å være innovativ. I Norge er offentlige selskaper ofte blant de mest innovative, de får til mye med relativt små ressurser, sier Imam.
Teknologiutviklingen krever et moralsk kompass Ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU sitter professor Keith Downing. Han er
langt mer optimistisk på Norges vegne når det gjelder kunstig intelligens, enn hva Morten Irgens er. Downing innrømmer at Norge ikke leder an i selve teknologiutviklingen, men sier vi er godt med.
– Norge er godt utrustet for å møte et samfunn med kunstig intelligens. Vi har reguleringer for å holde ting i sjakk, høy tillit til myndighetene, og vi er gode på datasikkerhet. Vi er ikke akkurat verdensledende innen kunstig intelligens, men vi er med. Vi deltar på store konferanser, vi publiserer i anerkjente tidsskrifter, og vi har et ettertraktet studieprogram som tiltrekker seg de beste studentene innen kunstig intelligens i Norge, sier Downing.
Han er mer bekymret for hva kunstig intelligens kan gjøre med samfunnet, og hvilke – av og til utilsiktede – konsekvenser en så avansert teknologi kan ha.
– For første gang i historien har vi en tilpasningsdyktig teknologi. Det krever at de som utvikler kunstig intelligens, har sitt moralske kompass på plass. Det skumle er at den teknologiske konkurransen fordrer kjapphet, og det levner ikke rom for etiske hensyn. Det kan ha uheldige konsekvenser, sier Downing.
Et håp for teknologiutviklingen
Mye av forskningen på kunstig intelligens i Norge foregår ved NTNU. Få andre steder enn NTNU utdanner flere studenter innen kunstig intelligens.
– Vi har et stabilt fagmiljø og kunnskapsrike, etterspurte studenter. De er fremtiden. Vi gir råd til myndighetene om alt som har med kunstig intelligens å gjøre – og vi føler at myndighetene lytter til våre råd. Vi er med i utviklingen, selv om vi ikke er på samme nivå som for eksempel Moserparet er i sin fagdisiplin, sier Downing, som også har en drøm for fremtiden:
– Jeg håper vi kan jobbe mot at datamaskinen kan gjøre mennesker mer kreative, ikke at datamaskinen skal gjøre alt og overta jobbene våre.
For første gang i historien har vi en tilpasningsdyktig teknologi.
Keith Downing, NTNU
En gjennomgang av medlemsveksten i YS-forbundene viser at Parat har størst økning i antall yrkesaktive medlemmer. Hele 1193 yrkesaktive medlemmer har tilsluttet seg Parat fra 1. januar 2023 til 1. januar 2024.
– I Parat gjøres det godt arbeid av tillitsvalgte, hovedstyret og ansatte. Dette har resultert i den fremgangen som vi ser, og at vi er det forbundet i YS som vokser mest, sier Parats generalsekretær Trond R. Hole.
Parats landsmøte 2024 i Tromsø:
Den 13. og 14. november går Parats landsmøte av stabelen i Tromsø.
Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at landsmøtet er en viktig anledning for tillitsvalgte og delegater til å samles og diskutere viktige saker som Parats medlemmer er opptatt av.
– På landsmøtet skal vi utveksle ideer, ta gode beslutninger og forme organisasjonens fremtid, sier Olsen.
Som medlem kan du sende inn dine forslag til hvem du mener bør sitte i Parats hovedstyre og kontrollkomité. Send forslagene dine til valgkomite@ parat.com.
Har du forslag til saker som bør tas opp på landsmøtet? Send inn dine saksforslag til post@parat.com –merket med «Landsmøte 2024» –innen 4. september 2024.
Parat er i innspurten med nytt design av nettsidene. Økt brukervennlighet, søkbarhet og et ryddigere uttrykk er målet. Nettsidene vil få et oppdatert utseende i tråd med dagens designprinsipper, og vi retter oppmerksomheten mot universell utforming i enda større grad. De nye nettsidene vil ha bedre tekniske løsninger og gi større muligheter for ulike typer innhold, som vil gagne deg som medlem.
Marianne Helene Willett Jansen starter i jobben som advokat i juridisk avdeling i Parat den 3. mars. Hun kommer fra Borgarting lagmannsrett, og har tidligere jobbet i både Økokrim og Oslo tingrett.
RU region nord
(Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet
E-post: lrh@caa.no
Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest
E-post: aasehelande@hotmail.com
Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne
E-post: akt@brreg.no
Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune
E-post: perst@nfk.no
Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms
E-post: jorunntroen@gmail.com
Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant
E-post: dina.kaino@tffk.no
RU region midt
(Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU
E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner
E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid
E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Vigdis Rønningen, NTNU
E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no
Arne Duun, NAF
E-post: arne.duun@naf.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant
E-post: havard@rotmo.net
RU region øst
(Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO
E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no
Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst
E-post: ronny.kjonso@asko.no
Rigmor Christensen, Forsvaret
E-post: Richristensen@mil.no
Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening
E-post: Lene.Nordrum@tekna.no
Erik Olerud, Jungheinrich AG
E-post: erik.olerud@jungheinrich.no
Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
RU region vest (Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen
E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Anett Solen, Bergen kommune, Bergen
E-post: anett.solen@bergen.kommune.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no
Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, ungrepresentant
E-post: ainahelene@hotmail.com
RU region Sør
(Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten
E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv
E-post: annebritt1962@hotmail.com
Cecilie Holt, NAV Larvik
E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Lise Olsen, VAF tannhelse
E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no
Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik
E-post: knut.boestein@falck.com
Lise-Marie Midlang, Ung representant
E-post: lisemarie.midlang@gmail.com
Jeg jobber som tannhelsesekretær i en fylkeskommune. Nå har vi kjøpt nytt hus og skal flytte. Har jeg rett til flyttedag?
Ella
Svar: Verken i arbeidsmiljøloven eller andre lover finnes det generelle bestemmelser som hjemler rett til flyttedag med lønn. I noen tariffområder kan man finne rettigheten i tariffavtalen. En slik spesifisert regel finner man ikke i tariffavtalen i KS-området. Flyttedag med lønn defineres som velferdspermisjon. I KS-området har en arbeidstaker følgende rettigheter til velferdspermisjon gjennom hovedtariffavtalens kap. 1 § 14: «Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.»
Det er opp til fylkeskommunen der du jobber, å fastsette hvilke situasjoner som skal gi rett til velferdspermisjon. Du må altså lete opp det lokale reglementet for permisjoner. Ta gjerne kontakt med din lokale tillitsvalgt eller med HR-avdelingen. I et slik lokalt permisjonsreglement vil det vanligvis stå noe om permisjon ved flytting. Det kan gis permisjon enten med lønn eller uten lønn. Lykke til med flyttingen!
Bjørn Are
Jeg synes pensjon er veldig vanskelig. Det er mye å sette seg inn i, og jeg vet ikke hvor jeg skal starte for å planlegge pensjonisttilværelsen. Hvor kan jeg få oversikt?
Amalie
Svar: For å få oversikt anbefaler jeg å starte med å bruke de pensjonskalkulatorene du har tilgjengelig. Både NAV og norskpensjon.no har pensjonskalkulatorer som kan regne ut hvor mye du vil få i pensjon ved ulike uttaksaldre og ulike uttaksgrader. Så kan man bruke kalkulatorene til å sammenlikne ulike situasjoner. For ansatte i staten tilbyr SPK egen pensjonskalkulator. Det samme gjelder for ansatte i kommunal sektor.
Thany
Vil ikke ha eldstemann som framtidsfullmektig
Min kone og jeg vil snart skrive framtidsfullmakter, men vi er usikre på hvem av våre fire barn som skal føres opp som fullmektig etter ektefellen. For oss vil det være naturlig å begynne med den eldste og så ta de andre etterpå, men det har seg slik at vi har hatt en del problemer med den eldste sønnen vår. Han har et labilt humør, og han har fått konstatert flere diagnoser. I tillegg drikker han mye og blir utagerende, og han spiller mye på nettet når han er oppe om nettene. Vi har ikke så lyst til at han skal være vår fullmektig, siden vi ikke føler oss trygge på hva han kan finne på. Vi vil heller bruke noen av de andre. Men om vi utelater ham, vil han bli fryktelig skuffet. Hva råder Parat oss til?
Hermann
Svar: Det er et stort ansvar å være fullmektig for den som har skrevet en framtidsfullmakt. Fullmektigen kan selge bolig, biler og andre ting, og fullmektigen får tilgang til bankkontoer, aksjesparefond m.m. Den av barna som skal være fullmektig etter ektefellen, må derfor velges ut med mye omhu. Her må foreldrene være realistiske og harde når fullmektigen velges. Foreldrene må føre opp den best kvalifiserte av barna, og ta med andre som er kvalifisert. Med kvalifikasjon mener jeg personer som har kunnskap om juss og økonomi, og som ellers er fornuftige og til å stole på. Den som ikke har disse egenskapene, bør ikke føres opp; så får heller det utelatte barnet kjenne seg satt til side en stund. Her står for mye på spill til å være snill. Thore
Jeg er ansatt som prosjektansvarlig i en salgsavdeling i en bedrift hvor det skal nedbemannes. Min stilling bortfaller dessverre. En kollega som er ansatt som økonomikonsulent, har bestemt seg for å si opp sine stilling, og jeg har hørt at stillingen hennes vil bli lyst ut eksternt på finn.no.
I og med at jeg har økonomiutdannelse lurer jeg på om jeg skulle ha blitt tilbudt stillingen nå som den blir ledig?
Eva
Svar: Du stiller absolutt et godt spørsmål. Arbeidsmiljøloven §15-7 stiller nemlig som krav at en oppsigelse må være «saklig begrunnet» dersom den skal være lovlig. Utgangspunktet er at oppsigelsen vil kunne være saklig begrunnet dersom din stilling bortfaller. Men bestemmelsen presiserer også at en oppsigelse ikke vil være saklig begrunnet dersom det finnes «annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker».
Arbeidsgiver har derfor plikt til å tilby deg stillingen på økonomiavdelingen, forutsatt at du er kvalifisert for den. I og med at du har økonomiutdannelse, kan det jo virke som om du er kvalifisert. Mitt råd er at den tillitsvalgte kontakter ledelsen og påpeker at stillingen ikke skal utlyses eksternt. Arbeidsgiver må isteden foreta en vurdering om du er kvalifisert for den ledige stillingen, og tilby deg stillingen dersom du er kvalifisert. Anders
Jeg lurer på hva jeg kan forvente av tillitsvalgt der jeg jobber. Ofte er det uklart hvordan vi skal få nødvendige svar fra ledelsen. I tillegg er det noen uklarheter rundt hvilket ansvarsområde den enkelte har, både hos ledelsen og oss på gulvet.Kan tillitsvalgte hjelpe meg og de andre ansatte med det?
Ahmed
Svar: Ja. Dette ligger i kjerneområdet til hva en tillitsvalgt skal forsøke å hjelpe til med. Ofte kan det være vanskelig for mange (for eksempel en som er helt nyansatt) å ta opp enkelte problemstillinger direkte med ledelsen.
I dette tilfellet høres det ut som det i første omgang kan være nødvendig med en bedre generell dialog på arbeidsplassen, og at prosesser og
ansvarsområder blir avklart og bedre kommunisert til alle. Dette er det helt vanlig at tillitsvalgte tar initiativ til.
Dersom det er mer individuelle problemstillinger, kan tillitsvalgte også her ta dette videre til ledelsen på vegne av ett eller flere medlemmer. Det følger direkte av hovedavtalen i § 5-2 (2), der det står at «de tillitsvalgte har rett til å ta seg av og søke ordnet i minnelighet klagemål som de enkelte arbeidstakere har overfor bedriften, eller som bedriften har overfor de enkelte arbeidstakere».
Thore
Jeg blir 62 år i mai i år og jobber i en statlig virksomhet. Jeg lurer litt på hvilke muligheter jeg har hvis jeg ønsker å gå av med delvis/gradert avtalefestet pensjon (AFP) fra 1. juni i år?
Bjørn
Svar: Jeg vil først informere om at uttak av delvis/ gradert AFP skjer etter arbeidsgivers samtykke. Du må derfor gå i dialog med din arbeidsgiver og bli enige om hvor mange prosent du ønsker å ta ut AFP, og hvordan det er best å tilpasse din restarbeidstid.
Ved delvis AFP må du fratre minimum 10 % av din 100 % stilling, og reststillingen må være minst 60 % av en 100 % stilling. Med andre ord, du kan gå av med AFP tilsvarende 10, 20, 30 eller 40 % av din 100 % stilling. Husk også at din skatt vil bli endret når du tar ut delvis/gradert AFP, i og med at det er ulik skattesats på lønn og AFP. Det er mange som benytter seg av denne muligheten, slik at ansatte kan stå lenger i jobb. Dersom du lurer på noe mer her, vennligst ta kontakt med oss i Parat og/eller de dyktige fagspesialistene i Statens pensjonskasse (SPK).
Stein-Inge
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2023 er: «SOLNEDGANG OVER SAVANNEN». Den heldige vinneren er: Marit Johnsen, fra Bodø. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 24. mai 2024.
Vi trekker én vinner hver gang.
Send løsningen til redaksjonen, enten som epost til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 1/2024». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.
Premie: Horizon, alpakkapledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
1
©Bulls
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. ALTERE
2. BLANDING
3. BREVSENTRAL
4. DUKSEN
5. ELGIN
6. ELVESTRYK
7. ENORME
8. FILMMANUSKRIPT
9. GALEI
10. GEVANT
11. GRIEGHALLEN
12. MARKEDSDIREKTØR
13. NEVENYTTIGHET
14. OPPALE
15. OPPRETTE
16. PANNEN
17. QUEEN
18. SIGNAL
19. SKILÆRER
20. SNYTT
Vannrett
1. Landkode for Kenya
3. 510
5. Fornavn
8. Vinner av Gullballen
9. Apparat
10. ___ dal
12. Quart
13. Elektronvolt (fork.) Loddrett
1. Mål
2. Elv
3. Parene
4. Klesstørrelse
6. Kommune kjent som jordbærbygda
7. Bolig
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
10. På resept (omv.)
11. El Salvador
R T E B B D D Ø J M N I G L E
Ø T Y A L R E D R E B V Ø P P
T Y E Æ A A E L N E H G R E G
K N F H N A N V A E B S W L R
E S M G G K L D S P S X F H I
R A P W I I E T I E P K B N E
I S O A S I T L E N N O U F G
D K N O S N G T V R G T J D H
S I E Y L A E E Y E E R R W A
D L N E M S M E V N S Ø V A L
E Æ N J H R X P U A E T K E L
K R A A O K B V Q Q N V R T E
R E P N G O P P R E T T E Y N
A R E C T Y I C I E L A G N K
M T P I R K S U N A M M L I F
1. ALTERE
2. BLANDING
3. BREVSENTRAL
4. DUKSEN
5. ELGIN
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
6. ELVESTRYK
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
9. GALEI
10. GEVANT
11. GRIEGHALLEN
12.
Ordet starter med bokstaven A Et yrke
Læren om det gamle
SVAR:
OGIARKEOL
PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakkapledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 24. MAI 2024. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på epost til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 4/2024 er Berit Sperstad, fra Havøysund.
Det nærmer seg vår, og med det kommer det som så mange, blant annet jeg selv, omtaler som vårens vakreste eventyr: tariffoppgjøret.
Iår er det hovedoppgjør, og dermed står hele tariffavtalen på spill. At det blir vakkert skal jeg ikke påstå, men at det blir krevende er det ingen tvil om.
I år forventer vi at våre medlemmer skal få et godt oppgjør som sikrer dem en rettferdig andel av den økonomiske veksten. For oss i Parat er det viktig å sørge for at lønningene følger den generelle økonomiske utviklingen. Når økonomien vokser, må også lønningene øke for å opprettholde arbeidstakernes kjøpekraft.
Jeg mener det er nødvendig med et godt oppgjør i år. Det vil bidra til å redusere økonomiske forskjeller og skape en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen. Det er også viktig for å opprettholde en sunn og bærekraftig økonomi som kommer oss alle til gode. Vi skal gjøre vårt ytterste for å få dette til, og jeg krysser fingrene for at også arbeidsgiversiden ser verdien av dette og viser det ved handling. Om ikke skal vi nok hviske dem det i øret, eller rope det høyt dersom det blir nødvendig.
Vi i Parat er opptatt av å bidra til et rettferdig og bærekraftig arbeidsliv. Tariffpolitikk, grønn omstilling og et fleksibelt arbeidsliv er noen av de viktige temaene som står på dagsorden i dette landsmøte-året.
Tariffpolitikk er viktig fordi det handler om å sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer.
Grønn omstilling er avgjørende for å bekjempe klimaendringer og sikre et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden.
Et fleksibelt arbeidsliv bidrar til å tilpasse seg endringer, og til å gi våre medlemmer mer fleksibilitet i arbeidstid og arbeidsforhold.
Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS
Det er utrolig mange muligheter i et eventyr, og fordi det er et eventyr, kan altså alt gå an. Det er bare vår egen fantasi som setter grenser. Akkurat som i virkeligheten.Gudrun Vinsrygg
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.
Private apotek
Boots
Inger Johanne Opseth
Boots apotek Elverum
Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no
Apotek1
Monika Nilsen
Apotek 1 Vestvågøy
Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no
Vitusapotek
Anita Sveum Nilsen
Vitusapotek Sandvika
Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no
Sykehusapotek
Midt:
Jannicke Koppen Andresen
Sykehusapoteket Trondheim
Telefon: 988 07 355 Jannicke.koppen@sykehusapoteket.no
Vest:
Bertha-Regine Lilleås
Sjukehusapoteket Haugesund
Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no
Sør-Øst:
Eva Irene Holmen
Sykehusapoteket sør/øst
Telefon: 926 33 390
eva.irene.holmen@sykehusapotekene.no
Nord:
Catarina Sivertsen
Sykehusapoteket i Bodø
Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no
Oslo:
Lakkegata 23 ost@parat.com
Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com
Telefon: 476 16 392
Rådgiver Juliet Yemane Juliet.yemane@parat.com
Telefon: 991 15 554
Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com
Telefon: 472 76 963
Rådgiver Nina Skjervik nina.skjervik@parat.com
992 34 965
Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com
Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com
Telefon: 934 80 218
Tromsø: Grønnegata 3B nord@parat.com
Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com
Telefon: 419 33 359
Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com
Telefon: 993 07 930
Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com
Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com
Telefon: 971 67 293
Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com
Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com
Telefon: 982 55 809
Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com
Telefon: 404 54 606
Rådgiver Cecilie Haugsvær Pukstad cecilie.pukstad@parat.com
Telefon: 900 28 122
Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com
Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com
Telefon: 936 15 942
Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com
Telefon: 457 28 916
En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke. YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.
Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.
Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.
Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys