Farmasiliv 1-2024

Farmasiliv

Farmasihistorie på hjertet

Farmasimuseet på Bygdøy i Oslo rommer unik historie.

Side 16

Smertestillende til besvær

ÅRETS TARIFF­OPPGJØR ER I GANG

Underbemanning er et økende problem

Side 12

Side 20

Side 22

2024

1

Medlemsblad for Farmasiforbundet

PETIT | Vetle Daler

Kjenner det på kroppen Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

– Tomt, sa apotekteknikeren på Apotek1.

– Dessverre, sa apotekteknikeren hos Vitus.

– Den har vi ikke inne, beklaget apotek­ teknikeren hos Boots.

Jeg var rødflammet i trynet, ikke ulik Tor Varhaug i Etaten, hvis du husker den fan­ tastiske komiserien med Atle Antonsen i hovedrollen. Nå er jeg ikke så nevrotisk som avdelingsleder Varhaug i Plan- og bygnings­ etaten, men det er uansett ikke så kult å gå rundt med rødflammet utslett i trynet.

Vanligvis hjelper det å smøre på kortison­ kremen Locoid, men den var det klin umulig å få tak i. I likhet med flere og flere legemid­ ler var det leveringsproblemer, og det fikk jeg bokstavelig talt kjenne på kroppen.

Det er selvsagt kjipt for meg å gå rundt som Tor Varhaug, men det er mye, mye kjipere for dem som ikke får tak i viktigere medisiner mot ADHD, høyt blodtrykk, eller riktig antibiotika. De kjenner det virkelig på kroppen.

Jeg vet at apotekene strekker seg langt for å skaffe alternativer som funker, selv har jeg prøvd andre kortisonkremer som virker nesten like godt som min kjære Locoid. Men

det er åpenbart noe som ikke fungerer slik det bør her. Legemiddelforsyningen er for sårbar når det får konsekvenser for pasienter over hele kloden dersom en eneste fabrikk i for eksempel Kina eller India brenner ned.

Jeg kan sikkert prøve kjerringrådene oli­ venolje eller eplesidereddik mot eksemen, og kanskje funker det også. Jeg er derimot ikke så sikker på at man bør behandle høyt blodtrykk eller ADHD ved hjelp av kjerringråd.

Jeg synes heller man skal få utlevert nøy­ aktig det man trenger på nærmeste apotek, akkurat når man trenger det. Vi bør tilbake dit. Sporenstreks.

farmasiforbundet

Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 E-post: post@parat.com

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no

Leder: Bodil Røkke Telefon: 952 10 087 E-post: bodil.rokke@parat.com

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

Forsidefoto: Kristin Rosmo Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Redaksjonen avsluttet: 19.02.2024 Materiellfrist neste nummer: 24.05.2024

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

ISSN: 1891-6864 ISSN: 2464-1618 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

S

Utgis av: Farmasiforbundet i Parat

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Farmasiliv 1 2024

Foto: Kristin Rosmo

Innhold Forbundsleder har ordet

4

Småstoff

6

Bruken av smertestillende har eksplodert

12

Flere eksperter er bekymret.

Farmasihistorie på hjertet

16

Farmasimuseet på Bygdøy rommer en unik samling farmasihistorie.

Årets tariffoppgjør

20

Parats forhandlingssjef forventer et vanskelig oppgjør.

Underbemanning er et økende problem

22

Farmasiforbundets leder roper varsko.

Profil

26

Shelly Sharma har aldri angret på utdannelsen.

Parat UNG

27

Framtidens arbeidsdag

side 16 Foto: Vetle Daler

Hvordan møter vi framtidens arbeidsmarked?

UNIKE FARMASIHISTORIER Farmasimuseet på Bygdøy fyller 60 år, og rommer en unik samling av farmasihistoriske gjenstander.

29

Parats flaggsak for 2024 belyser morgendagens arbeidsliv.

Kunstig intelligens

32

Henger Norge og Europa etter i utviklingen?

36

Parats regiontutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

Dyrtid, høye renter og økte levekostnader er bakteppet for vårens tariffoppgjør. side 20

Underbemanning er et økende problem.

Farmasiforbundets leder roper varsko. side 22 Foto: privat

Parat informerer

– For oss i Parat er det viktig å sørge for at lønningene følger den generelle økonomiske utviklingen.

Shelly Sharma elsker nye utfordringer. side 26

Kunstig intelligens: Henger Norge og Europa etter i utviklingen? side 32

Nr. 1 2024 | 3

LEDER | Bodil Røkke

Foto: Vetle Daler

Bodil Røkke Leder i Farmasiforbundet

Du er en viktig del av totalberedskapen I Parat, som i Farmasiforbundet, rettes en viktig del av arbeidet mot beredskap.

F

armasiforbundet, Parat forsvar, Parat politiet og Parat luftfart er noen av Parats underorganisasjoner som har rettet opp­ merksomheten mot beredskap i forbin­ delse med pandemi, krig og andre utfordringer som på sine vis påvirker sikkerheten vår.

Vi må styrke forsvaret, politiet og grensekon­ trollene, men også helt klart helseberedskapen.

Farmasiforbundet og vi som jobber i apotek, står med begge beina i spørsmålet om beredskap.

Helseberedskapen som vi i apotek er med på å sikre, handler om liv.

Legemiddelmangel er fortsatt en trussel. Vi har en global legemiddelbransje og derfor også globale forsyningsproblemer. Ved uro, enten det handler om finansmarkedet, krig eller naturkatastrofer, rammer dette våre kunder og alle her i Norge. Vi har en avgjørende rolle for å sikre befolkningen tilgang til legemidler, også i krisetider.

I perioder i 2023 opplevde apotekene utfor­ dringer med å skaffe flere hundre ulike legemid­ ler. Årsakene til manglene ligger stort sett utenfor Norges grenser, og er et globalt problem. Det er dessverre ingenting som tyder på at situasjonen vil bedre seg i 2024.

4 |

Kriser minner oss om sårbarheten, utilstrekke­ ligheten og avhengigheten vi har til helsetjenesten, men også om mulighetene og robustheten vi har når vi forvalter den riktig. Jeg er rimelig sikker på at mange av våre medlemmer kjenner både stolthet og alvor når det blir tydelig at vi er så viktige og avgjørende i helseberedskapen.

Det kommer tydelig frem i diskusjonen om beredskap at vi alle må ta større ansvar for egen­ beredskap. Det kan vi gjøre våre kunder bevisst på.

De fleste av oss er helt avhengige av strøm i hverdagen, til oppvarming, lys, matlaging, varmt­ vann og elektriske apparater. Uvær, naturhendel­ ser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli van­ skeligere å få tak i nødvendige varer. Da bør du være forberedt. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager.

Er du rustet om det skulle oppstå en krise?

NYHETER | Parat24

Vi brukte mer legemidler i fjor Nordmenn brukte reseptpliktige legemidler til en verdi av 35,2 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på nesten 4 prosent fra året før.

Totalt ble det solgt 3,3 milliarder døgndoser reseptpliktige legemidler på norske apotek. Det tilsvarer 608 doser per innbygger, og bruken har økt med 3,7 prosent fra 2022.

Legemiddelbruken i Norge har økt jevnt de siste tolv årene, som er så langt tilbake statistikken er tilgjengelig. Siden 2012 har nordmenns lege­ middelbruk økt med 31 prosent per innbygger.

– En viktig årsak til at legemiddelbruken øker, er at vi får en stadig eldre befolkning. Personer over 70 år bruker mer enn fem ganger så mye legemid­ ler som dem under 60, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen. @NTB

Nye råd skal fore­bygge fall blant eldre Fall er den vanligste ulykkestypen blant eldre, men mange fall kan forebygges.

Helsedirektoratet har kommet med nye nasjonale råd for dette. Mange av rådene bygger på forebyggingstiltak fra Pasientsikkerhetsprogrammet, men som nå har større fokus på forebygging og behandling av underernæring og råd om fysisk aktivitet. @NTB

Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste.

Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet Les mer på side 20

Klepp kåret til mest demensvennlige kommune Klepp kommune i Rogaland er av Nasjonalforeningen for folkehelsen kåret til landets mest demensvennlige kommune.

– Gratulerer til Klepp kommune som tydelig har vist at arbeidet for et mer demensvennlig samfunn er prioritert i kommunen, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen i en pressemelding.

Det var helseminister Ingvild Kjerkol som delte ut prisen.

– Det er fint å høre at kommunen, næringslivet og frivilligheten sammen tar ansvar for å skape et mer demensvennlig samfunn. Personer med demens skal oppleve inkludering og involvering i lokalmiljøet, og de trenger hverdagsaktivi­ teter som alle andre, sier Kjerkol. @NTB 6 |

NYHETER | Parat24

Mer risikofylt drikking blant menn enn kvinner Mannlige sysselsatte har nesten tre ganger så høy forekomst av risikodrik­ king som kvinner, ifølge FHI. Nær 9 av 10 drikker alkohol, 15 prosent har et risi­ kofylt alkoholbruk, og utbredelsen har vært stabil de siste 10 årene, ifølge en ny rapport fra FHI. Resultatene viser at 25 prosent av håndverkere har et risiko­ fylt alkoholforbruk. Blant renholdere og ufaglært personell er andelen 10 pro­ sent, skriver de i en pressemelding. @NTB

Flere europeere får meslinger Det ble registrert 30 000 tilfeller av meslinger i Europa i fjor, det er 30 ganger så mange som i 2022, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO) som ber om vaksinering.

Det var nærmere 21 000 sykehusinnleggelser og fem dødsfall knyttet til meslinger.

Vaksinasjonsraten for meslinger falt under pandemien. Mellom 2020 og 2022 var det rundt 1,8 millioner spedbarn i regionen som ikke ble vaksinert.

WHO sier det haster med vaksineinnsats for å stanse smitten og hindre ytterligere spredning.

Også ellers i verden har vaksinasjonsraten gått ned. I 2022 fikk 83 pro­ sent av alle barn meslingvaksine i løpet av sitt første leveår. Selv om det er en økning fra 81 prosent i 2021, er det en nedgang fra 86 prosent før pandemien, har WHO opplyst tidligere. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Svenske barn innlagt etter mistanke om overdose fra e-sigaretter Fire barn, som alle er under 15 år gamle, er innlagt på sykehus i Sundsvall i Sverige etter mistanke om overdose fra e-sigaretter. To av barna ble innlagt på akuttavdeling. Politiet tror de har fått i seg overdose av et ukjent stoff etter å ha røykt e-sigaretter.

– Ungdommene var såpass medtatte og vanskelige å få kontakt med at vi mistenker overdose av et preparat, sier Henrik Blusi ved politiet i Västernorrland. @NTB

Nr. 1 2024 | 7

Psoriasis

Målrettet Hudpleie Locobase Psoriasis Cream er klinisk bevist for behandling av symptomer på Psoriasis. Over 50% av pasientene så bedring i alle psoriasissymptomer etter 4 uker, og med >75% forbedring etter 8 uker 1 Formulert med Ectoin®, en steroidfri formulering som har bevist effekt å redusere avskallinger, rødhet, ruhet og hard hud sett i psoriatisk plakk.

Egnet for langtidsbehandling og daglig bruk.

1 Prospektiv, 8-ukers klinisk studie av 94 pasienter med psoriasis, inkludert spedbarn (2009). Medisinsk utstyr. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

NYHETER | Parat24

Kiropraktor­behandling kan bli dyrere Folketrygdens stønad til kiropraktor­ behandling har blitt kuttet med 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024.

Rekordmange gonoré­tilfeller i fjor

Dette kan føre til at det blir dyrere å få behandling hos kiropraktor. Norsk Kiropraktorforening beskriver forslaget som usosialt og ugjennomtenkt.

– Vi er dypt bekymret for at kuttet vil treffe hardest blant dem som allerede sliter mest. Det betyr at mange vil velge å avstå fra behandling og da særlig de med dårlig råd. Det er åpenbart usosi­ alt, sa styreleder Anne Marie Selboskar i Norsk Kiropraktorforening til NTB i en pressemelding. @Norsk Kiropraktorforening

I fjor ble det registrert 2988 tilfeller av kjønnssykdommen gonoré i Norge.

Dette er rekord i antall tilfeller og over tusen tilfeller flere enn i 2022. Det viser foreløpige tall som P4-nyhetene har hentet fra Folkehelseinstituttet.

1104 av smittetilfellene var kvinner. Dette er en økning på 122 prosent, eller 605 flere tilfeller enn i 2022.

– Kvinnene som smittes, er stort sett under 30. Vi har unge kvinner ned i 16 år som kommer og blir smittet med gonoré, sier lege Trine Aarvold ved Sex & Samfunn til P4. @NTB

Sjur Lehmann blir ny direktør for Statens helsetilsyn Sjur Lehmann er utnevnt som ny direktør for Statens helsetilsyn. Tidligere var han fylkeslege og avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Vestland fylkeskommune.

– Folk skal kunne ha stor tillit til helse-, sosial- og barnevernstjenestene. Jeg ser fram til å arbeide for sikkerhet og kvalitet i tjenestene sammen med de dyktige fagfolkene i Helsetilsynet, sier Lehmann i en pressemelding. Lehman har tidligere jobbet som både jurist og lege, og han har erfaring fra spesialisthelsetjenesten ved Sørlandet sykehus og Helse Bergen.

– Det er en glede å utnevne Sjur Lehmann som ny direktør for Helsetilsynet. Han har et bredt faglig ståsted og er en trygg leder med stor faglig troverdighet, sier helse- og omsorgs­ minister Ingvild Kjerkol (Ap). @NTB

Sjur Lehmann.

Foto: Reiakvam Foto, Førde

Nr. 1 2024 | 9

NYHETER | Parat24

Anbefaler gratis frukt til barn og unge samt ny avgift på sukkerdrikke Gratis frukt og grønt til barn og unge, aldersgrense på energidrikk og forbud mot markedsføring av usunn mat til disse gruppene er blant de fem kost­ nadseffektive tiltakene en ekspertgruppe i staten anbefaler i en ny rapport.

I tillegg kommer en egen avgift på sukkerholdig drikke, obligatorisk mat­ merking og reduserte porsjonsstørrelser. Utvalget består av ti medlemmer samt et sekretariat fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. @NTB

Kosttilskudd trekkes fra markedet Kosttilskuddet 30 Days Plus Waistline trekkes fra markedet på grunn av høyt innhold av et stoff som kan være ska­ delig for leveren. Om lag 2000 pakker er omsatt i Norge, skriver Mattilsynet i en pressemelding. Det er for høyt inn­ hold av stoffet pyrrolizidinalkaloider (PA), som kan være kreftfremkallende ved inntak over tid. PA er en plantegift, som visse ugressarter produserer som beskyttelse mot skadedyr. @NTB

Norge ikke lenger best i Norden på organdonasjon Lenge var Norge best i Norden på organdonasjon.

Nå har både Sverige og Finland passert oss.

I fjor hadde Norge 21,51 organdonasjoner per million innbyggere. Tallene for Sverige og Finland var henholdsvis 24,44 og 26,77.

– Finnene har tatt tak og klart å øke donasjonsraten sin betraktelig. Vi må profesjonalisere hele systemet her i Norge og sørge for at alle pasi­ enter som dør på norske intensivavdelinger, vurderes for organdonasjon, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon i en pressemelding. Til sammen fikk 399 pasienter nytt organ i Norge i fjor, ifølge tall fra Oslo universitetssykehus. Køen av pasienter med behov for nytt organ øker stadig. @NTB 10 |

Flere rapporterer at de er slitne på grunn av høy arbeidsbelastning.

Monika Nilsen, hovedtillitsvalgt i Apotek1 Les mer på side 22

natriumalginat, natriumhydrogenkarbonat, kalsiumkarbonat

HINDRER EFFEKTIVT REFLUKS OG RELATERTE SYMPTOMER SOM HALSBRANN, SURE OPPSTØT OG FORDØYELSESBESVÆR1

Galieve reagerer raskt med magesyren og danner et beskyttende lag (alginat) på toppen av mageinnholdet som hindrer refluks og relaterte symptomer.1

Kan brukes under graviditet*1

Rask og effektiv lindring1

Ikke tilsatt aluminium Ikke systemisk effekt1

Veiled pasientene dine til å finne riktig behandling for symptomerne *Hvis det er klinisk begrunnet Referanser: 1. Produktresumeer: Galieve tyggetabletter 27.11.2020. pkt 4.1, 4.2, 4.6, 5.1.

Galieve tyggetabletter (natriumalginat/ natriumhydrogenkarbonat/ kalsiumkarbonat) Indikasjoner: Behandling av symptomer på gastroøsofageal refluks, som sure oppstøt, halsbrann og fordøyelsesbesvær, f.eks. etter måltider eller under graviditet. Behandling av symptomer relatert til refluksøsofagitt. Dosering: Barn <12 år: Skal kun gis etter anvisning fra lege. Voksne og barn ≥12 år: 2-4 tabletter etter måltider og ved sengetid (inntil 4 ganger daglig). Tablettene tygges godt før svelging.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: • Bør tas minst 2 timer før/etter andre legemidler.

• Tablettene bør ikke brukes ved fenylketonuri.

• Hvis symptomene ikke bedres innen 7 dager, skal klinisk status revurderes.

• Bivirkninger: Svært sjeldne tilfeller av anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon • Forsiktighet skal utvises hos pasienter på saltfattig diett og ved hyperkalsemi, og overfølsomhets-reaksjoner som urticaria er rapportert. nefrokalsinose og tilbakevendende kalsiumholdig nyrestein.

Effekter på respirasjonssystemet som bronkospasme er sett.

Pakninger: Galieve: Tyggetabletter: 24 stk., 48 stk. Reseptgruppe: F. For mer informasjon om dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Galieve SPC (27.11.2020) . Reckitt Benckiser Healthcare (Scandinavia) A/S, tlf. +46(0)8200070 RKT-M-36487 10/2023

MEDISINBRUK | Smertestillende

Aldri før har vi brukt så mye smertestillende De siste 10 årene har bruken av smertestillende medikamenter økt med over 30 prosent. Fra 2012 til 2021 har bruken av paracetamol alene vokst med 125 prosent i Norge. Unge rapporterer om at de tar paracetamol for å håndtere vanskelige livssituasjoner og følelser. Flere eksperter er bekymret og mener det må settes inn bedre tiltak mot feilbruk.

Av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

E

n viktig årsak til at vi bruker mer lege­ midler i Norge generelt, er at vi får en eldre befolkning. Det er likevel en ny trend som flere eksperter reagerer på – nemlig unges bruk av reseptfrie smertestillende medikamenter som paracetamol.

Kan være svært helsefarlig De fleste som bruker paracetamol er klar over at de må bruke riktig dose. Likevel er det flere tilfeller nå enn bare for få år siden hvor barn helt ned i 10-årsalderen blir innlagt på sykehus med forgiftning som følge av overdose av smertestill­ ende.

Jenter mellom 10 og 20 år bruker 134 prosent mer smertestillende enn gutter på samme alder.

For aldersgruppene 20 til 30 år bruker kvinner 85 prosent mer smertestillende enn menn. Det er også unge jenter som er overrepresentert i sta­ tistikk over innleggelser med forgiftning.

Risikoen for bivirkninger er liten når paraceta­ mol brukes i anbefalte doser. I høye doser er det derimot fare for forgiftning, nyre- og leverskade.

Det gjelder både store enkeltdoser og hvis en høy­ ere dose tas daglig over tid.

12 |

Giftinformasjonen fikk i 2022 cirka 2300 hen­ vendelser med spørsmål om paracetamol-forgift­ ninger, skriver FHI på sine sider.

Flere tilfeller av overdoser Janne Smedberg er provisorfarmasøyt og arbei­ der som seniorrådgiver i Apotekforeningen. Hun sier det er bekymringsverdig at flere unge ukritisk tar smertestillende mot ubehag langt utenfor det området som medisinen er laget for å behandle.

– Det jeg som farmasøyt er opptatt av, er at paracetamol skal brukes riktig. I en rekke smerteog febertilstander er paracetamol et helt riktig valg, men når vi vet at så mange barn og unge bruker legemiddelet ukentlig, er det foruroligende, skriver Smedberg i en e-post.

I tillegg er Smedberg bekymret over økningen i overdosetilfeller.

– Vi er også veldig bekymret for økningen i overdosetilfeller. Når de unge også svarer at de bruker paracetamol mot en rekke ubehag hvor legemiddelet ikke har noen plass, så mener jeg det er viktig at det iverksettes tiltak, skriver Smedberg.

Hun mener at noe av forklaringen på den kraf­ tige økningen i paracetamolbruk de siste ti årene henger sammen med tilgjengeligheten, og kom­

munikasjon rundt paracetamol som førstevalg for å behandle smerte.

– Det vi vet er at tilgjengeligheten har økt sam­ tidig som det har vært veldig tydelig kommunisert at paracetamol er et førstevalg ved feber og smer­ ter, skriver Smedberg.

Bør undervises i skolen Smedberg mener at man må vurdere nasjonale til­ tak, hvor kunnskap om legemiddelbruk bør komme inn som en del av skoleundervisningen.

– Vi må hele tiden forbedre oss på kommuni­ kasjon og rådgivning i apotekene, og vi har alle­ rede jobbet med dette temaet lenge som følge av et samarbeid med Nasjonalt kompetanse­ nettverk for legemidler til barn. Vi mener at rik­ tig legemiddelbruk bør inn i skolen slik at barn og ungdom blir mer bevisste, og vi er kjent med at Helsedirektoratet nå også planlegger en nasjonal kampanje. Det er helt nødvendig med økt opp­ merksomhet rundt dette, skriver Smedberg.

Bruker smertestillende for å dempe psykiske symptomer Siv Skarstein er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun har skrevet doktorgrad om unges bruk av

reseptfrie smertestillende. Hun deler Smedbergs oppfatning av at kunnskap om konsekvensene av feilbruk er for dårlig kommunisert. Ifølge Skarstein brukes begrepet «smerte» for vidt i forbindelse med behandling med smertestillende medisiner.

– Det er en økning både av salg, og av hva unge rapporterer at de bruker. Det synes å ha en sam­ menheng med stress. Unge rapporterer at de har

Flere unge bruker for mye smertestillende. Det kan være et utrykk for underliggende fysiske eller psykiske problemer som bør undersøkes av helsefaglig personell.

Riktig legemiddelbruk bør inn i skolen slik at barn og ungdom blir mer bevisste.

Janne Smedberg, seniorrådgiver i Apotekforeningen

Janne Smedberg mener det er på tide å få bedre opplæring og retningslinjer for bruk av smertestillende inn i skoleverket. Foto: Privat

Nr. 1 2024 | 13

MEDISINBRUK | Smertestillende

Det er vanskelig å se hva som skulle være årsak til dårligere helse blant folk flest.

Siv Skarstein, OsloMet

Siv Skarstein sier unges bruk av smertestillende henger tett sammen med foreldrenes holdninger til medisinering, og at opplevd smerte kan være et utrykk for andre underliggende helseutfordringer. Foto: OsloMet

mer smerte, samtidig som at begrepet «smerte» brukes på mye forskjellig. Det resulterer i at flere bruker smertestillende som en løsning på utford­ ringer i hverdagen, sier Skarstein.

De fleste unges bruk av smertestillende har sammenheng med foreldres holdninger til bruk av slike medisiner. Unge har også tilgang til smerte­stillende medisiner hjemme. Skarstein sier det er viktig at barn og foreldre blir informert av helsepersonell, eksempelvis fastlege, helse­ sykepleier og ansatte på apotek, om korrekt bruk av smertestillende tabletter. I tillegg bør psykisk helse hos unge med vedvarende smerteproble­ mer kartlegges for at de skal få riktig behandling og hjelp.

– Generelt i befolkningen er det en betyde­ lig økning i bruken av smertestillende medisi­ ner, både reseptfrie og reseptbelagte. Dette gir grunn til bekymring da det er vanskelig å se hva som skulle være årsak til en dårligere helse blant folk flest. Dessverre ser vi nå eksempler på for høyt forbruk hos barn allerede fra 10-årsalderen, sier Skarstein.

Økt forbruk av smertestillende etter pandemien Ungdata er en årlig undersøkelse av hvordan ung­ dom fra 8. trinn til 3. klasse videregående har det.

Siste rapport fra 2022 viser en økning i antallet unge som tar smertestillende ukentlig eller oftere.

– Ett område der vi generelt finner en forver­ ret helsetilstand, handler om hodepine og bruken av smertestillende tabletter. I flere grupper gikk tallene på disse områdene noe ned under pande­ mien. Etter pandemien har de økt, og for jenter ligger de høyere etter pandemien enn før, heter det i Ungdata-rapporten fra 2022.

Flere unge rapporterer også om at de ikke er fornøyd med egen helse. Her er det flere unge jen­ ter som rapporterer en negativ utvikling.

– Forskning tyder på at jenter på ungdomstrin­ net som gruppe ble hardere rammet av pande­ mien enn andre. Resultatene fra 2022 tyder på at utviklingen på noen områder har gått videre i negativ retning for denne gruppa. For eksempel er det nå enda flere jenter på ungdomstrinnet som rapporterer at de ikke fornøyd med egen helse, står det i rapporten.

Kampanje mot overforbruk av smertestillende Helsedirektoratet utarbeider nå en ny nasjonal kampanje for å få ut informasjon om risikoen ved over­ forbruk av smertestillende. Det er allerede publisert en artikkelserie i riksdekkende aviser med informasjon og historier om overforbruk av smertestillende, konsekvenser og løsninger. Til foreldre med unge barn kommer Helsedirektoratet med følgende råd: • Daglig/ukentlig bruk av reseptfrie smertestillende bør unngås. Du er ikke en dårlig forelder hvis du ber ditt barn vente litt og se om ting går over.

• Hvis ditt barn ofte klager over smerter, kan det være lurt å be om en vurdering hos fastlegen.

• Foreslå andre tiltak før du tilbyr smertestillende – nok søvn, frisk luft og fysisk aktivitet forebygger smerter.

• Les pakningsvedlegget sammen med barnet ditt. Det er viktig å ikke ta høyere dose enn angitt – og det er viktig å ikke bruke høye doser over lang tid (evt. i samråd med lege). Bivirkningene som er oppgitt i pakningsvedlegget, er reelle.

• Mange bruker smertestillende mot plager de ikke har noen effekt mot. Paracet, Ibux og liknende gir ingen effekt mot sorg, stress, uro eller vonde følelser.

14 |

Nyhet!

Vitaminer, mineraler og melatonin fra Möller’s Pharma.

Fås kun kjøpt på apotek

HISTORIE | Farmasimuseet

FARMASIMUSEET 60 ÅR

Med farmasihistorie på hjertet Farmasimuseet på Bygdøy i Oslo rommer en helt unik samling av farmasihistoriske gjenstander. Nå ønsker de seg flere apotek­ teknikere med på laget av frivillige som kan formidle spennende farmasihistorie til allmenheten.

Av: Kristin Rosmo

D Styreleder i Norsk Farmasihistorisk Museum, Inger Lise Eriksen. Foto: privat

et ærverdige og rikholdige Norsk Farmasi­historisk Museum (Farmasi­ museet) på Bygdøy i Oslo, som er organisert under Norsk Folke­museum, rundet 60 år i fjor. Der kan alle og enhver både se og høre spennende farmasihistorie, takket være medlemmer og frivillige som gjør det mulig å holde aktiviteten oppe.

– Vi ønsker oss både flere medlemmer og flere frivillige. Ikke minst håper vi at flere apotek­ teknikere får øynene opp for Farmasimuseet og ønsker å delta i arbeidet med å vise frem his­ torien vår til allmenheten, sier styreleder i Norsk Farmasihistorisk Museum, Inger Lise Eriksen.

Hun har selv, som tidligere apoteker ved Frogner apotek i Oslo, farmasihistorie både på hjertet og i hjertet.

Omfattende samling Farmasimuseet ble stiftet i 1963, men bygger på en farmasihistorisk samling fra slutten av 1800-tallet.

– Den norske Apothekerforening engasjerte seg den gangen aktivt for å samle inn materiale med tanke på en norsk farmasihistorisk samling.

Dette dannet grunnlaget for en permanent utstil­ ling, som altså ble etablert i 1963.

16 |

Museet har gjennom sin levetid utviklet seg til å ha en av landets største samlinger av gjenstander knyttet til en bestemt nærings­ virksomhet. Samlingen omfatter også foto, arkiv, bibliotek og urtehage. Museet holder til i Generalitetsgården fra 1714 i Gamlebyen på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Der flyt­ tet Farmasimuseet inn i 1974, etter mange års monteringsarbeid.

– I år er det altså 50 år siden Farmasimuseet åpnet for publikum i Generalitetsgården – det skal også feires. Blant annet planlegger vi å fer­ digstille et hefte som forteller historien om Farmasimuseet, i tillegg til aktiviteter som pre­ senterer museet og urtehagen.

Fellesinnsats Norsk Folkemuseum er en aktiv bidragsyter til driften av Farmasimuseet. Støtten omfatter blant annet en halv konservatorstilling, ulike adminis­ trative oppgaver, gartner, bygningsmessig vedli­ kehold og samarbeid ved arrangementer.

Den daglige driften, som styre- og utvalgs­ arbeid, å være vertskap i sommersesongen og under omvisninger samt å være «apotekperso­ nale» under julemarkedet gjøres av medlemmer på frivillig basis.

Farmasimuseet på Norsk Folkemuseum er åpent søndager i sommersesongen, under Folkemuseets julemarked og ellers for omvisning etter avtale. Foto: Kristin Rosmo

Trenger støttespillere Den stolte 60-åringen trenger imidlertid flere støt­ tespillere for å kunne fortsette å blomstre.

– Antall medlemmer er synkende, noe mange frivillige organisasjoner erfarer. Før omleggingen av apoteksystemet i 2001 var nok tilknytningen til historien sterkere, og stort sett alle apotek i Norge var den gangen medlem i Farmasimuseet. Slik er det ikke lenger – nå er bare noen enkeltstående apotek og én av apotekkjedene medlemmer, i tillegg til rundt 130 enkeltmedlemmer.

– Å rekruttere nye medlemmer er en løpende oppgave for oss. Styret ønsker blant annet at flere apotekteknikere skal bli medlemmer og være fri­ villige. Å være frivillig hos oss er spennende. Som sommervert, omviser, «apotekpersonale» på jule­ markedet eller deltaker i ulike utvalg, bruker du din yrkeserfaring fra apotek til å formidle faget vårt til allmennheten.

Museet gir opplæring til alle som ønsker å bli frivillige.

– I tiden som kommer vil vi blant annet jobbe med å sette i stand et visningsrom for produksjonsutstyr og øke tilgjengeligheten til Farmasimuseet ved å ta i bruk ny teknologi. Dessuten vil vi altså rekruttere nye medlemmer og frivillige, slik at vi kan fortsette å vise fram vår stolte historie, sier Eriksen.

Norsk Farmasihistorisk Museum (Farmasimuseet) • Stiftet 7. mai 1963, og åpnet for publikum i Generalitetsgården 24. mai 1974.

• Har som formål å utvikle og formidle kunnskap om farmasiens historie, og å fremme farmasihistorisk samarbeid.

• Holder hus i Generalitetsgården (1714) på Norsk Folkemuseum i Oslo.

• Rommer apotekinteriør og gjenstander fra ulike norske apotek og tidsperioder.

• Publikum kan se både offisin/publikumsrom, reseptur, vaktrom, laboratorium, analyserom og material- og urtekammer.

• Museet har også et rom for skiftende utstillinger.

• Har egen urtehage med rundt 160 ulike medisinplanter.

• Åpent søndager i sommersesongen og under julemarkedet i desember.

• Gir omvisninger for videregående skoler, studenter og andre grupper som ønsker det.

• Er underlagt Norsk Folkemuseum på områder som forvaltning av samlingen, regnskap og renhold samt drift og vedlikehold av urtehagen og museets uteområder.

• Øvrig drift er basert på frivillig, ulønnet innsats.

• Finansieres av medlemsavgifter, bevilgninger og prosjektstøtte.

• Har rundt 160 medlemmer (privatpersoner og enkelte bedrifter).

• Har både en nettside (norskfolkemuseum.no/Farmasimuseet) og en Facebook-side (Norsk Farmasihistorisk Museum).

Kilde: norskfolkemuseum.no, Styrets redegjørelse 2022

Nr. 1 2024 | 17

HISTORIE | Farmasimuseet

Farmasihistorier om skipsmedisin og legemiddelproduksjon Gjennom en ny utstilling på Farmasimuseet og et samarbeid med Norsk Maritimt Museum formid­ les nå spennende farmasihistorier til allmenheten om både skipsmedisin og legemiddelproduksjon.

Av: Kristin Rosmo

F

armasimuseet har underveis i jubileums­ året gjort en ekstra innsats for å vekke publikums interesse. I sommer åpnet en helt ny utstilling om legemiddel­ produksjon. I tillegg samarbeidet de med Norsk Maritimt Museum om en artikkel og et foredrag om «Kapteinens medisinkiste».

Kapteinenes medisinkiste Som en del av jubileumsaktivitetene ønsket styret i Farmasimuseet å forsøke noe helt nytt, nemlig et samarbeid med et av de andre museene på Bygdøy: Norsk Maritimt Museum.

– Vi har gjennom jubileumsåret samarbeidet om å se nærmere på hva som skjedde når noen ble

Over: Et godt bevart eksemplar av en gammel medisinkiste er stilt ut i utstillingen «Til sjøs!» ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo. Foto: Kristin Rosmo T.h.: Utstillingen «Min onkel triller piller» handler om de norske apotekenes rolle som lege­ middelprodusenter, fra den første apotekbevillingen i 1595 og frem til i dag. Utstillingen belyser også usikkerheten rundt fremtiden for norsk legemiddelproduksjon. Foto: Kristin Rosmo

18 |

syke i perioden rundt år 1900, da sjøfolk var til sjøs i ukes- eller månedsvis. Samarbeidet resulterte i et åpent foredrag – «Kapteinens medisinkiste» – i Båthallen ved Norsk Maritimt Museum, og i en artikkel som vil bli publisert i årets utgave av den farmasihistoriske tidsskriftserien Cygnus, sier styremedlem i Norsk Farmasihistorisk Museum, Hanne Hjorth Tønnesen.

Hjorth Tønnesen er professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, og hun jobber til vanlig med forskning og undervisning innen galenisk farmasi og fotostabilitet av legemidler.

Underveis i prosjektet «Kapteinens medisinkiste» samarbeidet hun med avdelingsdirektør ved Norsk Maritimt Museum, Elisabeth S. Koren.

Som tidligere forbundsleder liker jeg – til tross for at kvinner den gangen var billig arbeidskraft – at Ditten innførte ny kompetanse, at han reduserte utgiftene i produksjonen og ble konkurransedyktig.

Medlem i utstillingsutvalget i Norsk Farmasihistorisk Museum, Berit Regland.

Hanne Hjorth Tønnesen, professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Norsk Farmasihistorisk Museum, har i samarbeid med Norsk Maritimt Museum studert de medisinske forholdene om bord på norske skip i perioden rundt år 1900. Foto: Kristin Rosmo

– I dette samarbeidsprosjektet har vi sett nær­ mere på de hygieniske forholdene til sjøs, hvilke sykdommer og plager som var vanlige, og hvilke medisiner som fantes om bord. Arbeidet har vært mer krevende enn jeg først trodde, men også svært givende og lærerikt, sier hun.

Min onkel triller piller Den nye utstillingen om legemiddelproduksjon har fått tittelen «Min onkel triller piller», etter Inger Hagerups folkekjære dikt fra 1961. Utstillingen viser ulike faser innen legemiddelproduksjon i norske apotek fra 1595 og til våre dager.

– Hensikten med den nye utstillingen er å belyse apotekenes samfunnsoppdrag som legemiddel­ produsenter, hvordan produksjonen har vært orga­ nisert gjennom tidene, og hvilken rolle apotekene kan tenkes å spille for norsk legemiddelproduksjon i fremtiden, sier Berit Regland, medlem i utstil­ lingsutvalget i Farmasimuseet og tidligere leder og seniorrådgiver i Farmasiforbundet.

Utstillingen viser lokale oppskriftsbøker, farma­ kopéer, tablettstempler og gamle pilleesker så vel som nye legemidler, koronavaksine og munnbind.

Publikum kan lese om alt fra pillejomfruer, urteloft og tørre kjellere, til GMP, sentralisering og lege­ middelmangel.

Dittens pillejomfruer I en av glassmonterne finner vi Hagerups dikt «Min onkel triller piller», sammen med ulike pilleesker, tekst og bilder. Teksten omhandler apotekets tek­ niske personale.

– Som apotektekniker har jeg et spesielt hjerte for denne monteren, sier Regland.

Her formidles historien om dem som ofte utførte det praktiske arbeidet med produksjo­ nen, som laboranter, tekniske assistenter, pille­ jomfruer, defektriser og apotekteknikere. Den første apotekeren i Norge som ansatte kvinner, var Hans Selchier von Ditten (1820–1891) ved Rigshospitalets Apothek. Dittens avføringspiller

ble svært populære, og han ansatte pillejomfruer som satt på bakrommet og trillet piller. Ditten tjente gode penger, fordi lønningene til kvinner var lave. Mange apotekere uttrykte sterk misnøye med Dittens tiltak, men det gikk ikke lang tid før de selv ansatte pillejomfruer.

– Dette er både en fornøyelig og en viktig his­ torie. Som tidligere forbundsleder liker jeg – til tross for at kvinner den gangen var billig arbeids­ kraft – at Ditten innførte ny kompetanse, at han reduserte utgiftene i produksjonen og ble konkur­ ransedyktig, påpeker hun.

Fremtidens utfordringer Selv om Farmasimuseet er mest vant til å se bakover i tid, er en av utstillingsmonterne nå viet fremtiden innen norsk legemiddelproduksjon.

– Å skape innhold i denne monteren var nesten det vanskeligste. Det historiske kan jo dokumen­ teres, men fremtiden er ikke så enkel. Likevel er debatten rundt norsk legemiddelproduksjon, man­ gelsituasjoner og legemiddelberedskap så til de grader dagsaktuell, mener Regland.

Utstillingsutvalget har derfor stilt noen spørs­ mål om dagens situasjon med legemiddelmangel, begrenset kunnskap om produksjon og få egnede produksjonslokaler. Utstillingen blir stående på ubestemt tid.

Berit Regland og de andre i utstillingsutvalget i Norsk Farmasihistorisk Museum har arbeidet lenge med den nye utstillingen «Min onkel triller piller». Foto: Kristin Rosmo

Nr. 1 2024 | 19

TARIFF | Årets hovedoppgjør

ÅRETS HOVED­ OPPGJØR I GANG Kr Dyrtid, inflasjon, høye renter og økte levekostnader. Dette er bakteppet når tariff­ oppgjøret nå står for døren. – Vi forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen.

Å

Av: Vetle Daler

rets oppgjør er et hovedoppgjør, det vil si at innholdet i alle tariffavtalene kan reforhandles. Samtidig er det kanskje viktigere enn noen gang hva oppgjøret vil bety i kroner og ører for norske arbeidstakere.

– Tariffoppgjørene er blant de viktigste virkemidlene i kampen mot økt ulikhet, og for å sikre Parats medlemmer en anstendig lønn å leve av, sier Svendsen.

Hun forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover.

– Norge har en liten og åpen økonomi med mye eksport. Det innebærer at verdensøkonomien påvirker Norge på mange måter. Krigen i Ukraina fører til mindre handel mellom de berørte landene og resten av verden. Den fører også til redusert til­ bud og økte priser på energi, mat og andre råvarer, knapphet og høyere prisvekst generelt, forklarer hun.

Vanskelig økonomi Vi har fortsatt høy prisvekst og høye renter. Det reduserer husholdningenes konsum og dermed etterspørselen mot bedriftene. Dette preger sær­ lig varehandelen og byggenæringen.

– Det er også bekymringsfullt at gjeldsbyrden for norske husholdninger i årene fremover vil være 20 |

den høyeste på 30 år. I en slik situasjon er det viktig at vi holder fast ved det som vi vet virker, og det som vi vet bidrar til høy sysselsetting og et sunt arbeidsliv, nemlig høy organisasjonsgrad, høy tariffavtaledekning og en sen­ tralisert og koordinert lønnsdannelse, sier Svendsen.

Norges Bank har antydet at rentetoppen kan være nådd, og at det kan komme rentenedsettelser allerede i år. Samtidig er prisveksten på vei ned.

Det er derfor lov til å håpe på at det er lys i enden av tunnelen. Økt kjøpekraft er viktigst Flere enn 1000 tillitsvalgte har svart på Parats tariffundersøkelse. Det er et klart flertall som mener at Parat først og fremst bør prioritere kjøpe­ kraftsutvikling for alle medlemmer ved neste års oppgjør.

– Parat vil gjøre det vi kan for å innfri dette, men må samtidig bidra til å holde lønnsveksten på et nivå som ikke bidrar til enda sterkere lønns- og prisspiraleffekter, sier Turid Svendsen, og legger til: – Alle har merket prisveksten på varer og tjenester. De med lavest inn­ tekter sliter likevel mest. Det er derfor naturlig at disse får mest. Dette sam­ svarer med hva de tillitsvalgte har bedt Parat om å prioritere i tariffoppgjøret 2024.

Kunstig intelligens og kompetanseutvikling Kunstig intelligens vil sannsynligvis innebære at mange – kanskje de fleste – av dagens yrker vil være annerledes allerede om få år. Dermed blir etter- og videreutdanning viktigere og viktigere.

– Arbeidstakerne må fylle på ny kompetanse over tid, og vi må ha systemer som legger til rette for kompetanseutvikling, som sikrer at arbeidstakerne har lyst til å henge med. Dette bør være et sentralt tema i neste års oppgjør, mener Parats forhandlingssjef.

Alt om lønnsoppgjøret finner du på parat.com/tariff.

TARIFF | Årets hovedoppgjør

Forbundslederen: Lønn er viktigst Forbundsleder Bodil Røkke er tydelig på hva som blir viktig i oppgjøret.

Parats lønns­ kalkulator Visste du at Parat har utviklet en egen lønnskalkulator?

Her kan du sammenligne din lønn med lønns­utviklingen i ditt yrke, og se hvilke konsekvenser fagorganisering kan ha for lønnsnivået på din arbeidsplass. lonnskalkulator.parat.com

– Tilbakemeldingene som vi har fått, er entydige. Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste. Det er viktig at man i år klarer å treffe godt når man anslår hva den faktiske prisveksten skal bli, sånn at resultatet av lønnsoppgjøret blir en reell økning av kjøpekraften, sier Røkke.

Det betyr at lønnstilleggene må være høyere enn prisveksten.

Farmasiforbundets medlemmer fikk isolert sett et godt lønnsoppgjør i fjor.

– Men det hjelper jo ikke stort når renter, priser på brød og melk galopperer ifra.

Vi forventer at det treffer bedre i år, slik at vi får en balanse mellom lønns­økning og prisvekst der vi som arbeidstakere kommer godt ut, sier Bodil Røkke.

Gjennomsnittslønn Årslønn etter år. Sum for alle sektorer i kroner.

650000 585000 520000 455000 390000 325000 260000 195000 130000 65000 0 2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022 Kilde: SSB

Anslag på lønns- og prisvekst fra ulike institusjoner

2023

2024

Årslønns­ vekst

KPI-vekst (prisstigning)

Årslønns­ vekst

KPI-vekst (prisstigning)

Statistisk sentralbyrå

5,6 %

5,6 %

5,4 %

4,5 %

Finansdepartementet

5,5 %

6,0 %

4,9 %

3,8 %

Norges Bank

5,5 %

5,5 %

5%

4,4 %

Nr. 1 2024 | 21

ARBEIDSLIV | Underbemanning

Roper varsko:

– Underbemanning er et økende problem Sykefraværet er høyt, og flere og flere apotekteknikere sier at de ønsker seg bort fra apotek. For lav bemanning kan være en av årsakene. Farmasi­ forbundets leder er bekymret for utviklingen.

Av: Vetle Daler

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

D

et er farmasøytmangel og store utfor­ dringer med å rekruttere både til farmasøytutdanningen og apotektek­ nikerutdanningen. Samtidig er syke­ fraværet relativt høyt. Farmasiforbundets leder Bodil Røkke er bekymret for en økende beman­ ningsutfordring i norske apotek.

– Grunnbemanningen er for lav. Arbeidsgiver må ta utfordringene med rekruttering og beman­ ning på alvor, sier hun.

Ikke tid til utdanning Lav bemanning, høyt sykefravær og nye oppgaver som kommer til, gjør også at apotekteknikerne ikke får tid til nødvendige kurs og etter- og videre­ utdanning.

– Konsekvensen av dette er at folk slutter, fordi de ikke klarer å opprettholde den fagligheten og

– Arbeidsgiver må ta utfordringene med rekruttering og bemanning på alvor, sier leder av Farmasiforbundet, Bodil Røkke.

Foto: Vetle Daler

22 |

kompetansen som de trenger for å utføre jobben sin, sier forbundslederen. Hun beskriver det hun kaller en negativ spiral. Høyt sykefravær gir utfor­ dringer med bemanningen. Lav bemanning gir økt sykefravær.

Flere og flere apotekteknikere opplever at stress er en del av arbeidshverdagen.

– At det er travelt er ikke noe nytt, men mange opplever nå at man må løpe enda fortere, sier Røkke, og viser til Farmasiforbundets HMSundersøkelse fra 2023.

Der kom det blant annet fram at 69 prosent sier de har vært unormalt stresset det siste året.

Undersøkelsen viste også at 43 prosent ikke ser for seg at de jobber i apotek om fem år.

Rekruttering og bevaring Hvordan man bruker ressursene i apotek best mulig, jobber mest mulig effektivt og er best mulig organisert, er vesentlig for å redusere stress. Røkke setter blant annet spørsmålstegn ved om arbeids­ planer og turnusplaner er godt nok organisert.

Hun er bekymret for at en del apotekteknikere med mange år igjen i yrkeslivet melder overgang til andre bransjer.

– Vi har behov for at arbeidsgiversiden kon­ sentrerer seg mer om rekruttering og bevaring av apotekteknikere. Det trengs rett og slett langt større vilje til å investere i sine ansatte, mener Røkke, som sier at bemanningsutfordringene er størst i kjedeapotekene. Dette bekreftes av hoved­ tillitsvalgte i de tre store kjedene.

Farmasiforbundets leder er bekymret for bemanningssituasjonen i apotekene.

Apotek1: Folk er slitne Monika Nilsen, hovedtil­ litsvalgt i Apotek1, sier at sykefraværet i kjeden er for høyt.

– Arbeidsbelastningen for de ansatte er derfor høy på de gjeldende apo­ tekene. Flere rapporterer om at de er slitne på grunn Monika Nilsen, hovedtilav høy arbeidsbelastning, litsvalgt i Apotek1, er bekymret for rekrutterinsier hun.

Nilsen er også bekym­ gen til yrket. Foto: Vetle Daler ret for rekrutteringen.

– Det er vanskelig å rekruttere autoriserte apotekteknikere flere steder i landet. Dette med­ fører at det tas inn ufaglærte i apotek. Man er da avhengig av forsvarlig opplæring, men flere rap­ porterer om lite tid til dette, sier hun.

Apotek1, som er Norges største arbeidsgiver for apotekteknikere, sier at de jobber langsiktig med å løse utfordringer med både rekruttering og sykefravær.

– Opplæring og kompetanseutvikling er et pri­ oritert område for oss, og vi legger mye ressurser i utvikling og oppfølging av våre medarbeidere. Vi jobber for å tiltrekke oss kompetansen vi trenger i årene fremover og beholde de dyktige fagperso­ nene vi har. Samtidig jobber vi med en rekke kon­ krete tiltak for å redusere sykefraværet og ta vare på våre gode kolleger. Apotekteknikerne er viktig for oss. Og de spiller en viktig rolle i arbeidet med

å bidra til en bedre helsehverdag for våre kunder, sier Silje Ensrud, pressesjef i Apotek 1.

Boots: Forskjellig oppfatning Også i Boots apotek er det utfordringer med bemanningen, ifølge hovedtillitsvalgt Inger Johanne Opseth.

– Vi mener det generelt er altfor lav beman­ ning i apotekene. Dette har vi snakket med HR om i mange år, men vi har forskjellig oppfatning av saken. HR mener at det ikke er for lav bemanning, men at det handler om å bruke ressursene riktig.

Det er vi ikke enige i. Ledelsen har sagt at de ikke kommer til å ansette flere, da de er uenige med oss i at vi er for lavt bemannet. Unntaket er der de trenger farmasøyter/apotekere, forteller Opseth.

Hun sier det har blitt mer og mer forskyvning av vakter og ekstra jobbing for å få det til å gå rundt på apotekene.

– Det har blitt så sårbart at hele bemanningska­ balen rakner hvis én er syk en dag. Arbeidsdagen har for mange blitt veldig stressende, og vi får sta­ dig tilbakemeldinger fra medlemmer om at de er utslitt og ikke orker mer.

Boots svarer at kjeden mener apotekene generelt har tilfredsstillende bemanning, men at bemanningssituasjonen i enkelte områder av lan­ det er krevende.

– Det er utfordrende å få tak i kvalifisert perso­ nell og særlig farmasøyter. Farmasøytmangel er en generell utfordring som bransjen jobber sammen om. Parallelt med å sikre rett bemanning jobber vi

– Vi mener at det er altfor lav bemanning generelt i apotekene, sier hovedtillitsvalgt i Boots apotek, Inger Johanne Opseth.

Foto: Vetle Daler

Nr. 1 2024 | 23

ARBEIDSLIV | Underbemanning

kontinuerlig med å forbedre og effektivisere prosessene og rutinene i apotek for å frigjøre tid til kunden, sier fag- og kvalitetsdirektør Nina Glende.

Vitusapotek: Uforutsigbarhet I Vitusapotek sliter de med de samme utfor­ dringene som sine kollegaer i Apotek1 og Boots.

– Vi hovedtillitsvalgte får mange hen­ vendelser fra medlemmer om stort arbeidspress og uforutsigbarhet i turnus og arbeidstider, fordi det gjøres endringer i turnus på grunn av sykefravær og annet fravær. Det har blitt mer bytting av arbeids­ – Mange ansatte kjenner dager og arbeidstider, og mange ansatte at hverdagen har blitt mer kjenner at hverdagen har blitt mer stres­ stressende og arbeidssende og arbeidspresset større, sier hoved­ presset større, sier hovedtillitsvalgt i Vitustillitsvalgt Anita Sveum Nilsen. apotek, Anita Sveum Vitusapotek sier de hele tiden jobber ­Nilsen. Foto: Vetle Daler med å ha riktig bemanning i apotekene.

– Særlig er det viktig at grunnbemanningen speiler apotekets kundegrunnlag. Arbeidet støttes av kontinuerlig fokus på forbe­ dringer gjennom optimalisering av arbeidsprosesser, gode rutiner, prioriteringer av oppgaver og god nærværskultur. Målet vårt er å alltid møte kundene våre med engasjement og tilstedeværelse, sva­ rer Camilla Tully, kommunikasjonssjef i Vitusapotek.

Årsverk i apotek • Antall årsverk i apotek har økt kraftig siden 2001, samtidig som andelen apotekteknikere har sunket. Det er også færre årsverk per apotek enn før. Det har sammenheng med at antallet apotek er doblet siden 2011. Hovedandelen av nyetablerte apotek de siste ti årene er kjedeeid.

• Fra 2010 til 2021 økte antall årsverk i apotek fra 5536 til 7016, en økning på nesten 27 prosent.

• I 2010 utgjorde farmasøytårsverk 42 prosent av alle årsverk i apotek.

I 2021 hadde andelen økt til 55 prosent. Samtidig har antall årsverk for apotekteknikere og annet personell i apotek gått ned.

• Antall farmasøytårsverk per apotek i 2001 og i 2021 er på omtrent samme nivå. I 2001 var snittet for apotekteknikere 6 årsverk. I 2021 er dette redusert til 2,6 årsverk.

• Samlet personell per apotek, målt i antall årsverk, er imidlertid redusert med 18 prosent i perioden 2010–2021. Det har gått ned fra 9,9 årsverk til 8,1 årsverk per apotek.

Kilde: NOU 2023:2 Fremtidens apotek

24 |

Legemiddelverket:

Ikke bekymret for bemanningen Legemiddelinspektør i Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens legemiddel­ verk), Siv Elisabeth Haugen, forventer at apotekene har tilstrekkelig bemanning. Hun er i utgangspunktet ikke bekymret for at det er for få ansatte ved apotekene. Det skriver Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.

Apotekloven sier blant annet at apotek skal ha et faglig personale som i antall og kompetanse er tilstrekkelig til å sikre god kvalitet og sikkerhet, og at det skal være minst én farmasøyt til stede.

– Vi forventer at aktørene følger opp lovkrav­ ene. Vi kan ved tilsyn gi avvik dersom vi mener at ikke lovkravene blir fulgt. Bemanning er et tema ved alle våre apotektilsyn. Apoteker/bestyrer blir under tilsynet spurt om de mener at bemannin­ gen er tilstrekkelig, og om de har anledning til å kalle inn vikarer, sier hun til Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.

Apoteklovutvalget: Ikke grunn til å tro at loven brytes Det regjeringsoppnevnte apoteklovutvalget leverte sin utredning til helse- og omsorgsminis­ ter Ingvild Kjerkol den 31. januar 2023. Utvalget har sett på alle sider ved dagens apotekstruktur, også bemanning.

Utvalgets vurdering er at den etablerte kjede­ strukturen har bidratt til å ivareta apoteklovens formål om god tilgjengelighet til legemidler i store deler av landet. Selv om bemanningen per apo­ tek er redusert, har utvalget ikke grunnlag for å konkludere med at utleveringen av legemidler og veiledningen som gis, er i strid med lovens krav, skriver utvalget i sin rapport NOU 2023:2 Fremtidens apotek.

AP132 LAR I APOTEK LAR står for legemiddelassistert rehabilitering, og benyttes ved opioidavhengighet. Hva er formålet med LAR? Hvilke legemidler benyttes?

VINTER OG VÅR 2024

NYHETER FRA APOKUS

Lær mer om dette og hva du skal gjøre ved hver utlevering.

HU110 AKNE Tidlig behandling av akne er viktig for å unngå arr og pigmentering av huden. Hva er akne? Hvordan behandles akne?

Lær mer om dette og hvilke gode råd du kan gi kunder som har akne.

HO118 HORMONELL PREVENSJON

PRAKTISK VAKSINASJONSKURS

1 av 5 fruktbare kvinner bruker hormonell prevensjon. Hvilke hormonelle prevensjonsmidler er anbefalt? Hva er forskjellene mellom de ulike midlene?

Skal du bli ny vaksinatør i apotek? Vi i Apokus er glade for å kunne tilby bransjefelles praktisk vaksinasjonskurs for alle norske apotek. Kurset er obligatorisk for deg som skal bli vaksinatør i apotek.

Lær mer om dette, og hvordan du kan bidra til riktig bruk av hormonell prevensjon.

Du finner mer informasjon på apokus.no

KURSENE ER TILGJENGELIG FOR DEG I APOTEKETS LÆRINGSPORTAL @APOKUS_NO

FB.COM/APOKUS.NO

APOKUS.NO

PROFIL | Shelly Sharma

Shelly Sharma.

Foto: privat

Apotekpotet som elsker nye utfordringer 43 år gamle Shelly Sharma hadde lyst til å bli politi, men sånn ble det aldri.

I stedet lyttet hun til et lurt råd fra sin far, som mente at den unge Shelly passet godt inn i et apotek. – Jeg har aldri angret på utdannelsen, sier hun.

S

harma er utdannet apotektekniker fra Bamble videregående skole, hvor hun ble uteksaminert i 1999. Hun er gift, har to barn og er bosatt i Sandefjord. Sharma jobber som apotektekniker ved Gokstadapotek, Andebu. Her jobbet hun også tidligere i sin yrkeskarriere før hun flyttet til Trondheim og var 14 år ved Vitusapotek Solsiden. Nå har hun vendt tilbake – og trives godt i en variert arbeidshverdag.

Lært mye, og vil gjerne lære mer – Etter mange år i apotek har jeg en god dose erfaring. Det medfører også ansvar, alt fra varebe­ stilling, logistikk og opplæring av nye kollegaer, til sosiale sammenkomster. Med tiden har jeg lært å se hva som skal gjøres, og hvor det trengs hjelp. Jeg er løsningsorientert og setter gjerne i gang med et prosjekt eller to om det er rolig en dag. Jeg er som poteten, kan brukes til alt – jeg er en apotekpotet!

Men Sharma føler seg slett ikke utlært i faget.

– Jeg har lært masse fra tidligere kollegaer og er villig til å lære enda mer. Nye utfordringer og en hverdag som aldri er den samme, gjør dagene varierte og innholdsrike, sier hun.

Impulsiv og sosial Sharma beskriver seg selv som ekstremt impulsiv.

26 |

Av: Marianne Baksjøberg

Shelly Sharma Alder: 43 Bosted: Sandefjord Interesser: familie, venner, sosiale sammenkomster – og å forsøke å slappe av Utdanning: apotektekniker fra Bamble videregående skole, 1999 Arbeidssted: Gokstadapotek, Andebu

Det gjør at hun ofte gjør ting hun overhodet ikke hadde planlagt.

– For tiden er interessen å prøve å slappe av, det har vært en del stress i det siste. Problemet er bare at jeg er ekstremt impulsiv. Det fører ofte til at jeg i stedet for å slappe av ender opp med å gjøre noe helt annet, for eksempel å dra til Sverige på harryhandel, stikke til byen å kjøpe kebab rett før stengetid eller kjøre tur-retur Oslo en etter­ middag etter jobb, sier hun.

Og skjer det noe sosialt, er som regel Sharma med.

– Jeg er en sosial og utadvendt person, jeg liker at det skjer ting og tilbringer mye tid med venner og familie. Ofte er det jeg som tar initiativ til ting.

Skjer det noe, er jeg alltid med, og jeg prøver alltid å få med flest mulig, sier hun.

En oppdatert fagorganisert Sharma er fagorganisert og har tidligere vært til­ litsvalgt. Nå er hun varamedlem i sentralstyret til Farmasiforbundet.

– Det har det vært en god del spørsmål fra min side til sentralstyret, fordi jeg ønsker å få med meg mest mulig. Det kan jo hende at de andre synes at jeg spør for mye til tider, smiler Sharma.

PARAT UNG | Kommentar

KOMMENTAR

Hvordan møter vi framtidens arbeidsmarked?

Parats flaggsak for 2024, «framtidens arbeidsdag», er en sak som treffer oss unge arbeidstakere spesielt godt. Den teknologiske utviklingen vil endre store deler av arbeidsmarkedet. Det er fremdeles vanskelig å vite når dette vil skje – og i hvilket omfang – men vi vil gradvis se forandringer.

Av: Idar Gundersen, ungrepresentant i regionutvalg øst

A

t Parat nå setter den fremtidige arbeidsdagen på agendaen, vil kunne skape et grunnlag for å påvirke samfunnet i en positiv retning. Dette arbeidet er noe tillitsvalgte og fagforeninger gjør hver eneste dag i møte med arbeidsgivere. Utvikling i arbeidslivet vil komme, det store spørsmålet er hvordan vi kan sikre at det kommer arbeidstakeren til gode.

Skal vi møte de teknologiske utviklingene arbeidslivet, må vi se det store bildet, og se på mulighetene for å ruste alle arbeidstakere til å få tilpasset sin kompetanse til det nye arbeidsmarkedet. Skal vi klare dette, tror vi i Parat UNG på viktigheten av å rette oppmerksomheten mot kompetanse.

NHOs rapport Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040 forventer at hele 53 prosent av alle sysselsatte vil ha bachelor eller høyere utdanning i 2040, mot 28 prosent i 2003, og 38 prosent i 2018. Det har vært en bratt utvikling de siste årene, og arbeidsgivere gir signaler om at det bare vil fortsette i fremtiden.

I dag er virkemidlene til NAV i stor grad knyttet til inntektssikring, med rause sykelønnsordninger, støtte ved arbeidsledighet og et siste sikkerhetsnett i økonomisk sosialhjelp. Det kan likevel være noe uforutsigbarhet knyttet til disse ytelsene i kombinasjon med utdanning eller andre former for skolering.

Når bør vi egentlig benytte oss av disse virkemidlene? I dag blir de i stor grad lagt på bordet når arbeidstaker allerede har støtt på en helsemessig

Idar Gundersen, ung­representant i Parats regionutvalg øst.

Foto: Vetle Daler

utfordring. Da er det for sent. Det beste hadde vært om man klarte å komme inn forebyggende.

Slik hadde kanskje ansatte sluppet å leve med belastningskader, og kunne tatt valget om videre omskolering tidligere heller enn for sent.

Om vi skal klare å møte behovet for kompetanse i arbeidsmarkedet, bør vi legge til rette for større mobilitet. Det er et gap mellom reell kompetanse og den kompetansen arbeidsmarkedet har behov for. Derfor vil det være viktig at vi legger til rette for virkemidler som lukker gapet. Det kan vi gjøre ved å øke tilgangen til utdanning og skolering, styrke karriereveiledning og rådgivning, fremme livslang læring og etterutdanning, og sikre gode overgangsordninger mellom ulike jobber og sektorer.

Nr. 1 2024 | 27

FLAGGSAK | Framtidens arbeidsdag

28 |

FLAGGSAK | Framtidens arbeidsdag

Hvordan ser framtidens arbeidsdag ut?

Mennesker har alltid vært interessert i å se framover.

Følelsen av å ikke vite hva framtiden bringer kan både være spennende og litt skummel. Samtidig som man gleder seg til nye muligheter i en tid langt der framme, kan uvissheten om hvordan framtiden faktisk vil bli gi grobunn for utrygghet.

I

Av: Ulrik Øen Johnsen

2024 er flaggsaken i Parat «Den framtidige arbeidsdagen». Hensikten med flaggsaken er å belyse hva som blir viktig å ta hensyn til for å best mulig kunne tilrettelegge for morgendagens arbeidsliv. Dette inkluderer å se på alt fra kompetanseheving til hjemme­kontor, og på ledelse. Leder i Parat Unn Kristin Olsen poengterer at vi allerede jobber på andre måter enn for bare få år siden, og at det derfor er viktig for Parat at medlemmer og tillitsvalgte er klare for å møte nye utfordringer og muligheter i en framtid som kanskje ikke er så langt unna som man skulle tro.

– Parat som arbeidstakerorganisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsigbarhet i arbeids­­dagen for

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

– Parat som arbeidstaker­ organisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsig­ barhet i arbeidsdagen for våre medlemmer og tillits­ valgte, sider Parat-leder Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler

Nr. 1 2024 | 29

FLAGGSAK | Framtidens arbeidsdag

våre medlemmer og tillitsvalgte. Derfor er neste års flaggsak viktig, hvor vi vil ta med oss lærdommen fra tidligere flaggsaker og se nærmere på hvordan vi best påvirker til et trygt og forutsigbart arbeidsliv framover, sier Olsen.

Det kommer til å bli viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien.

Thomas Kochan, professor ved MIT i Boston

– Det vi vet, er at det kom­ mer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, sier Thomas Kochan, pro­ fessor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston.

Foto: Behavioral Science & Policy Association

En teknologidrevet framtid At ny teknologi blir en sentral del av morgen­ dagens arbeidsliv, er de alle fleste innforstått med. Det som kanskje har overrasket, er hvor raskt ny teknologi kan endre spillereglene på arbeidsplassen.

Bare det siste året har uttrykket «kunstig intelligens» etablert seg som en selvfølgelighet når man snakker om framtiden. Faktisk ble «KI-generert» kåret til årets nyord i 2023 av Språkrådet.

Teknologien i seg selv er ikke spesielt ny. Det som derimot er nytt, er at kunnskapen blant folk flest om teknologiens muligheter, og om hvordan denne kan komme til å påvirke hvordan vi lever, jobber og løser oppgaver i hverdagen, har økt vesentlig.

Jo mer du vet, desto mindre vet du På den ene siden har kjennskapen til nye måter å løse oppgaver på gjort at mange har hatt positive opplevelser når de for første gang har testet tjenester som Chat-GPT til tekst, eller DALL E til bilder, generert av kunstig intelligens. På den andre siden har det også understreket de utfordringene som kommer med at teknologien fremstår som om den «tenker selv».

Et fenomen innen psykologi er Dunning-Krugereffekten. Den beskriver at økende kompetanse ofte ledsages av en økende forståelse om hvor

lite man faktisk kan om noe. Dette kan igjen gi en følelse av usikkerhet i møte med en teknologidrevet framtid etter hvert som man blir kjent med alle mulighetene teknologien bringer med seg.

Motsatt vurderer ofte de som har lite kunnskap på et område, at de har høyere kompetanse enn det de faktisk har.

Blir avgjørende å sikre kompetanse – men det er ikke nok Thomas A. Kochan er professor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston, USA. Siden 1970-tallet har han undersøkt effektene i det amerikanske arbeidsmarkedet på nettopp hva ny teknologi har å si for arbeidstakere, ledelse, og for organisering i arbeidslivet.

Er det én ting Kochan understreker når han prater med Parat24, så er det at man i dag vet lite om hvordan teknologi som kunstig intelligens vil påvirke framtidens yrker og arbeidsliv. At det kommer til å spille en sentral rolle i den framtidige arbeidsdagen for veldig mange, er han imidlertid sikker på.

– Vi vet bare ikke akkurat hvordan kunstig intelligens vil påvirke yrker i fremtiden. Noen jobber kommer til å forsvinne. På lang sikt, kanskje mange. Vi vet ikke. Det vi vet er at det kommer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, og at nye jobber vil dukke opp som en effekt av at oppgaver løses på nye måter, sier Kochan.

Selv om Kochan mener at kompetanse til å bruke ny teknologi blir enda viktigere fremover, mener han at det fort kan bli en felle å kun snakke om kompetanse.

– Folk er lei av at arbeidsgivere snakker om kompetanseløft og opplæring. Det er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Ansatte i bedrifter og organisasjoner må få medvirkning til å bestemme hva teknologien skal brukes til, og til å påvirke arbeidshverdagen sin i de tidlige fasene med ny teknologi, sier Kochan.

Ifølge Kochan kan ansatte påvirke utviklingen ved å involvere seg tidligst mulig når nye måter å arbeide på blir normen.

– Ansatte trenger makt til å bruke teknologien, de trenger opplæring, men det krever også at de involverer seg tidlig i prosessen, og at de lærer seg nye måter å arbeide på, sier Kochan.

I USA ønsker flere enn noen gang å bli organisert I USA er kun 10 prosent av arbeidsstyrken organisert i fagforeninger. Dette tallet har ligget stabilt lavt i flere tiår. Kochan trekker likevel frem en

30 |

spennende trend. Aldri før har flere amerikanere hatt et ønske om å bli organisert.

– Vi har utført denne undersøkelsen siden 1970-tallet. Den gang ønsket rundt en tredjedel av dem som ble spurt, å organisere seg hvis de fikk muligheten. Det samme så vi på 1980-tallet og 1990-tallet. Da vi gjorde undersøkelsen i 2019, var tallet rett under 50 prosent, og nå er det over 50 prosent, sier Kochan.

Grunnen til at så få likevel er organisert, er ifølge Kochan den sterke motstanden de møter blant arbeidsgivere.

– Flere amerikanere enn noen gang ønsker å bli organisert. Interessen er der, men det store problemet er den sterke motarbeidelsen de møter fra arbeidsgiversiden som ikke ønsker å legge til rette for organisering. Det er også et kronglete system for å organisere på arbeidsplassnivå, noe som hever terskelen for å få dette til effektivt, mener Kochan.

Ser på samspillet mellom mennesker og maskiner Vegard Kolbjørnsrud er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Han forsker og underviser innenfor strategi, nye organisasjonsformer, digitalisering og forretningsmodeller. Nylig publiserte Kolbjørnsrud en forskingsartikkel i det akademiske tidsskiftet California Management Review. Artikkelen handler om seks prinsipper for samarbeid mellom mennesker og kunstig intelligens i organisasjoner.

– Det jeg ser på er hva som skjer når vi kombinerer intelligente mennesker med intelligente maskiner. Hvordan ser det samspillet ut? Kunstig intelligens er mange ting. Akkurat nå snakker man mye om tjenester som Chat-GPT, men i realiteten er det mye mer enn det. Det kan være alt fra sikkerhetssystemer som bruker maskinlæring til å fange opp hvitvasking eller andre ulovlige transaksjoner i en bank, til beslutningsstøtte, rådgivning eller assistansefunksjoner, sier Kolbjørnsrud.

Grunn til optimisme En av utfordringene med å si noe om hvordan arbeidslivet vil se ut i fremtiden er at man automatisk blir pessimistisk, nettopp fordi man med større sannsynlighet kan si noe om hvilke yrker som vil forsvinne enn hvilke som skapes, forklarer Kolbjørnsrud.

– Vi har levd med en frykt for teknologidrevet arbeidsledighet i 200 år. Det har ennå ikke skjedd.

Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt. Vi vet noe om hva maskiner kan gjøre, som mennesker gjør i dag, men vi vet lite

Vegard Kolbjørnsrud, førea­ manuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Foto: BI

om hvilke nye yrker som dukker opp. 60 prosent av alle yrker i dag fantes ikke i 1940, og 85 prosent av alle jobber i den perioden er skapt i de samme nye yrkene, sier Kolbjørnsrud.

Kultur for stor grad av autonomi En av fordelene med norsk arbeidskultur er, ifølge Kolbjørnsrud, at man med høy grad av autonomi kan oppnå gode resultater når ansatte begynner å ta i bruk ny teknologi. Det gir dem rom til å finne nye måter å løse oppgaver på.

– Norsk arbeids-, ledelses- og organisasjonskultur med så stor grad av autonomi som vi har, er et gode. Selv om det må gjøres en del investeringer, vil det å ha kompetente folk som kan drive disiplinert eksperimentering med ny teknologi i hverdagen, være avgjørende for å høste gevinstene av utviklingen, sier Kolbjørnsrud.

En framtid full av muligheter Arbeidslivet er i rask endring. En samlerapport fra analysebyrået Gitnux med statistikk som forsøker å si noe om framtidens arbeidsliv, antar at 85 prosent av jobbene i 2030 ennå ikke har blitt oppfunnet.

I tillegg vil 65 prosent av dagens studenter jobbe i roller som ennå ikke eksisterer. Det antas også at kunstig intelligens kan øke produktiviteten globalt med 40 prosent innen 2030, og at 70 prosent av den globale arbeidsstyrken vil jobbe hjemmefra minst fem dager i måneden innen 2025.

Spørsmålet er ikke om ting vil se annerledes ut i framtidens arbeidsdag. Det som er avgjørende, er hva vi gjør i dag – for best mulig å møte mulighetene som framtiden bringer. Én del av løsningen handler om å være åpen for nye måter å arbeide på, en annen om å ta vare på viktige prinsipper om autonomi, medvirkning og kompetanse. Det er i hvert fall lite som tyder på at man i dag behøver å være pessimistisk når det gjelder framtiden.

Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt.

Vegard Kolbjørnsrud, Handelshøyskolen BI

Nr. 1 2024 | 31

TEKNOLOGI | Norge og kunstig intelligens

KUNSTIG INTELLIGENS:

HENGER NORGE OG EUROPA ETTER I UTVIKLINGEN?* Kunstig intelligens (KI) er en het potet for tiden. Hvordan står det egentlig til med Norge på dette feltet? Henger vi med i utviklingen, er vi der vi bør være?

Av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

* Denne overskriften er generert ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av Parats journalister.

32 |

N

ei, mener informatiker Mortens Irgens ved OsloMet. Han mener at Norge og Europa bommer på hvordan vi innretter satsingen på kunstig intelligens.

– Vi må styrke teknologiforskningen på kunstig intelligens. Forskning på KI innen samfunnsvitenskap og humaniora vil bare kunne ha innflytelse på teknologiutviklingen dersom vi faktisk bygger teknologi i Europa. Jeg sier ikke at vi skal redusere denne forskningen, men at vi må ruste opp teknologiforskningen kraftig. I tillegg trenger vi å bygge opp infrastruktur til forskning og utvikling av KI, sier Irgens.

Mener Norge og Europa henger stadig lengre etter – Kunstig intelligens vil være nøkkelen for næringsutvikling, innovasjon, effektiv offentlig administrasjon, vitenskapelig utvikling, design, kunst og kultur. Det er den viktigste teknologiske utviklingen jeg kan forestille meg, sammen med datamaskinen, spydet og ilden, sier Irgens.

Derfor mener han at vi står i en avgjørende tid nå.

– Norge er avhengig av hva som skjer rundt om i resten av verden. Hvis Europa er dårlig når det gjelder kunstig intelligens, vil

Alle snakker om kunstig intelligens for tiden. Hvordan er egentlig status i Norge på feltet?

Nr. 1 2024 | 33

TEKNOLOGI | Norge og kunstig intelligens

den utfordringen, både med geografisk plassering og finansiering. Det vi nå står overfor, er mye viktigere. For kunstig intelligens dreier seg om å fortsette å være i spissen innen ingeniørskap, næringsutvikling, design, innen alt. Jobben din vil ikke bli erstattet av kunstig intelligens, men av en person som bruker kunstig intelligens. Norske bedrifter blir forbigått av amerikanske bedrifter som bruker kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en plattform for framtiden. Hvis vi ikke satser nå, vil vi ikke være i stand til å finansiere velferdsmodellene våre, sier Irgens.

Informatiker Morten Irgens ved OsloMet mener at Norge blir hengende mer og mer etter USA når det gjel­ der kunstig intelligens.

Foto: Wanda Nathalie Nord­ strøm / OsloMet

Vi har mange eminente for­ skere på kunstig intelligens i Norge, men vi har feil fokus.

Morten Irgens, OsloMet

Norge mest sannsynlig også være dårlig på dette – og på alt det tidligere nevnte, som nærings­ utvikling, innovasjon, design og kultur. Vi vil raskt tape terreng over alt du kan tenke deg, og det vil ramme evnen vår til å finansiere velferdssamfunnet. Europa har år etter år falt etter, i konkurranse mot store, kommersielle, profittsøkende selskap.

Dermed havner den teknologiske utviklingen i amerikanske hender. Vi ligger lengre bak USA og Kina nå enn vi gjorde for fire år siden, sier Irgens.

Han mener grunnen er at EU har mislyktes i sitt forsøk å bli store på kunstig intelligens.

– EUs satsing på kunstig intelligens har feilet.

Europa trenger å etablere en sentral satsing, men EU har verken instrumentene eller den politiske støtten til å etablere et sentralt forskningssenter for hele Europa, fordi midlene blir spredd utover til tusenvis av små prosjekter. Det gir ikke nok slagkraft. Europeiske forskere er for spredt på bitte­ små prosjekter. Finansieringsmodellen og den manglende evnen til å gå sammen gjør at USA løper fra, sier Irgens.

Med CERN som ledestjerne Informatikeren bruker CERN som eksempel.

CERN, Den europeiske organisasjon for kjerne­ fysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for forskning innen partikkelfysikk. Den ble etablert i 1954 av 12 europeiske stater.

Nå ønsker Irgens seg et CERN for kunstig intelligens.

– CERN ble bygget som et motsvar til USAs dominans innen partikkelfysikk. Europa klarte

34 |

Kunstig intelligens til tjeneste for kollektivreisende Men er det så bekmørkt som kritikerne hevder?

Langt fra CERN og de store forskningssatsingene jobber kollektivgiganten Ruter med å forbedre tjenestene sine til alle reisende i Oslo og Viken.

Kunstig intelligens står i sentrum.

Umair Mehmood Imam er leder for Data Science i Ruter. Han forteller at kunstig intelligens skal hjelpe Ruter til mer effektive forretningsavgjørelser, og til å skape bedre tjenester både for passasjerer og internt i virksomheten.

– Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår. Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette, sier Imam.

Utnytte ressursene best mulig Den nye datateknologien gir store muligheter for kollektivselskapet til å optimalisere tjenest­ ene sine. Mye handler om å ligge i forkant – den kunstige intelligensen kan forutse og gi anslag på forhånd, noe som gjør at Ruter kan utnytte ressursene bedre. Ved hjelp av kart som visualiserer enorme mengder data, kan Ruter forutsi på hvilke tidspunkter og steder det vil være flest passasjerer, identifisere de geografiske områdene med de mest misfornøyde kundene og avgjøre hvor de bør gjennomføre billettkontroller.

– Vi har en app der du kan bestille transport for barn og eldre. Flåtestyring av denne bestillingstransport der kunstig intelligens forutsier i hvilket område neste bestilling vil komme, gjør at sjåførene bedre kan disponere tiden sin. Tjenesten blir også mer bærekraftig, og sjåførene unngår unødvendig kjøring og belastning av veinettet, forklarer Imam.

En tjeneste basert på kunstig intelligens hjelper billettkontrollørene til å anslå hvor flest reiser uten billett. På den måten kan Ruter bruke kunstig intelligens til å avgjøre hvor kontrollene bør bli gjennomført.

Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår.

Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette.

Umair Mehmood Imam, Ruter

– Det handler ikke om å identifisere folk, men å effektivisere kontrollørenes tidsbruk, påpeker Imam.

Hvor er raseriet størst?

Stappfulle trikker? En buss som er forsinket sånn at du akkurat ikke rekker toget? Kjenner du at frustrasjonen øker?

Ruter lar kunstig intelligens fange opp folks frustrasjon og systematiserer den.

– Vi kan bruke kunstig intelligens til å analysere trender i kundehenvendelser for å forstå bedre hvordan kundene opplever oss. Hvor er folk mest misfornøyde med oss? Gjennom tekstanalyse av innkomne klager kan vi se hvor folk er sintest, og hva de er sinte for. Typiske klager handler om billettkontroller eller at folk ikke kom med bussen.

Kunstig intelligens hjelper oss med å prioritere de områdene der vi har flest misfornøyde kunder og størst utfordringer, forklarer Imam.

Har du brukt Ruters app og søkt på reiser, har du kanskje sett at appen forteller deg hvor god plass det vanligvis er på de ulike avgangene. Da er det kunstig intelligens som er i sving. Den anslår kapasiteten om bord tre dager fram i tid, basert på blant annet tidligere passasjertall.

– Alt handler om å utnytte ressursene vi har, og å kunne gi et så godt tilbud til alle reisende som overhodet mulig, sier Imam.

Han mener at Norge ligger godt an når det gjelder kunstig intelligens.

– Norge har mange fortrinn – det handler om å utnytte dem. Vi er et offentlig selskap med stramme budsjetter. Vi har ikke mye penger å bruke på for eksempel kunstig intelligens, så vi må være smarte. Da gjelder det å være innovativ.

I Norge er offentlige selskaper ofte blant de mest innovative, de får til mye med relativt små ressurser, sier Imam.

Teknologiutviklingen krever et moralsk kompass Ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU sitter professor Keith Downing. Han er

langt mer optimistisk på Norges vegne når det gjelder kunstig intelligens, enn hva Morten Irgens er. Downing innrømmer at Norge ikke leder an i selve teknologiutviklingen, men sier vi er godt med.

– Norge er godt utrustet for å møte et samfunn med kunstig intelligens. Vi har reguleringer for å holde ting i sjakk, høy tillit til myndighetene, og vi er gode på datasikkerhet. Vi er ikke akkurat verdensledende innen kunstig intelligens, men vi er med. Vi deltar på store konferanser, vi publiserer i anerkjente tidsskrifter, og vi har et ettertraktet studieprogram som tiltrekker seg de beste studentene innen kunstig intelligens i Norge, sier Downing.

Han er mer bekymret for hva kunstig intelligens kan gjøre med samfunnet, og hvilke – av og til utilsiktede – konsekvenser en så avansert teknologi kan ha.

– For første gang i historien har vi en tilpasningsdyktig teknologi. Det krever at de som utvikler kunstig intelligens, har sitt moralske kompass på plass. Det skumle er at den teknologiske konkurransen fordrer kjapphet, og det levner ikke rom for etiske hensyn. Det kan ha uheldige konsekvenser, sier Downing.

Et håp for teknologiutviklingen Mye av forskningen på kunstig intelligens i Norge foregår ved NTNU. Få andre steder enn NTNU utdanner flere studenter innen kunstig intelligens.

– Vi har et stabilt fagmiljø og kunnskapsrike, etterspurte studenter. De er fremtiden. Vi gir råd til myndighetene om alt som har med kunstig intelligens å gjøre – og vi føler at myndighetene lytter til våre råd. Vi er med i utviklingen, selv om vi ikke er på samme nivå som for eksempel Moserparet er i sin fagdisiplin, sier Downing, som også har en drøm for fremtiden: – Jeg håper vi kan jobbe mot at datamaskinen kan gjøre mennesker mer kreative, ikke at datamaskinen skal gjøre alt og overta jobbene våre.

Umair Mehmood Imam, leder for Data Science i Ruter. Foto: Ruter / Øystein Dahl Johansen

For første gang i historien har vi en tilpasnings­ dyktig teknologi.

Keith Downing, NTNU

Nr. 1 2024 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Parats medlemstall øker mest i YS En gjennomgang av medlemsveksten i YS-forbundene viser at Parat har størst økning i antall yrkesaktive medlemmer. Hele 1193 yrkesaktive medlemmer har tilsluttet seg Parat fra 1. januar 2023 til 1. januar 2024.

– I Parat gjøres det godt arbeid av tillitsvalgte, hovedstyret og ansatte. Dette har resultert i den fremgangen som vi ser, og at vi er det forbundet i YS som vokser mest, sier Parats generalsekretær Trond R. Hole.

Parats landsmøte 2024 i Tromsø:

Send inn dine forslag

Nye nettsider på trappene Parat er i innspurten med nytt design av nettsidene. Økt brukervennlighet, søkbarhet og et ryddigere uttrykk er målet. Nettsidene vil få et oppdatert utseende i tråd med dagens designprinsipper, og vi retter oppmerksomheten mot universell utforming i enda større grad. De nye nettsidene vil ha bedre tekniske løsninger og gi større muligheter for ulike typer innhold, som vil gagne deg som medlem.

Den 13. og 14. november går Parats landsmøte av stabelen i Tromsø.

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at landsmøtet er en viktig anledning for tillitsvalgte og delegater til å samles og diskutere viktige saker som Parats medlemmer er opptatt av.

– På landsmøtet skal vi utveksle ideer, ta gode beslutninger og forme organisasjonens fremtid, sier Olsen.

Som medlem kan du sende inn dine forslag til hvem du mener bør sitte i Parats hovedstyre og kontrollkomité.

Send forslagene dine til valgkomite@ parat.com.

Paal Herman Bergman Seivaag og Ole Martin Nodenes i Parats valgkomité.

Foto: Trygve Bergsland

36 |

Har du forslag til saker som bør tas opp på landsmøtet? Send inn dine saksforslag til post@parat.com – merket med «Landsmøte 2024» – innen 4. september 2024.

Marianne Helene Willett Jansen.

Foto: privat

Nyansatt i juridisk avdeling Marianne Helene Willett Jansen starter i jobben som advokat i juridisk avdeling i Parat den 3. mars. Hun kommer fra Borgarting lagmannsrett, og har tidligere jobbet i både Økokrim og Oslo tingrett.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, ungrepresentant E-post: ainahelene@hotmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Lise-Marie Midlang, Ung representant E-post: lisemarie.midlang@gmail.com Nr. 1 2024 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Rett til flyttedag?

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Thany Thileepan Advokat

Thore Eithun Helland Advokat

Jeg jobber som tannhelsesekretær i en fylkeskommune. Nå har vi kjøpt nytt hus og skal flytte.

Har jeg rett til flyttedag?

Ella

Svar: Verken i arbeidsmiljøloven eller andre lover finnes det generelle bestemmelser som hjemler rett til flyttedag med lønn. I noen tariffområder kan man finne rettigheten i tariffavtalen. En slik spesifisert regel finner man ikke i tariffavtalen i KS-området. Flyttedag med lønn defineres som velferdspermisjon. I KS-området har en arbeidstaker følgende rettigheter til velferdspermisjon gjennom hovedtariffavtalens kap. 1 § 14: «Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.»

Det er opp til fylkeskommunen der du jobber, å fastsette hvilke situasjoner som skal gi rett til velferdspermisjon. Du må altså lete opp det lokale reglementet for permisjoner. Ta gjerne kontakt med din lokale tillitsvalgt eller med HR-avdelingen.

I et slik lokalt permisjonsreglement vil det vanligvis stå noe om permisjon ved flytting. Det kan gis permisjon enten med lønn eller uten lønn. Lykke til med flyttingen!

Bjørn Are

Planlegge for pensjonist­ tilværelsen Jeg synes pensjon er veldig vanskelig. Det er mye å sette seg inn i, og jeg vet ikke hvor jeg skal starte for å planlegge pensjonisttilværelsen.

Hvor kan jeg få oversikt?

Amalie

Svar: For å få oversikt anbefaler jeg å starte med å bruke de pensjonskalkulatorene du har tilgjengelig.

Både NAV og norskpensjon.no har pensjonskalkulatorer som kan regne ut hvor mye du vil få i pensjon ved ulike uttaksaldre og ulike uttaksgrader.

Så kan man bruke kalkulatorene til å sammenlikne ulike situasjoner. For ansatte i staten tilbyr SPK egen pensjonskalkulator. Det samme gjelder for ansatte i kommunal sektor.

Thany

38 |

Vil ikke ha eldstemann som framtidsfullmektig Min kone og jeg vil snart skrive framtidsfullmakter, men vi er usikre på hvem av våre fire barn som skal føres opp som fullmektig etter ektefellen. For oss vil det være naturlig å begynne med den eldste og så ta de andre etterpå, men det har seg slik at vi har hatt en del problemer med den eldste sønnen vår. Han har et labilt humør, og han har fått konstatert flere diagnoser. I tillegg drikker han mye og blir utagerende, og han spiller mye på nettet når han er oppe om nettene. Vi har ikke så lyst til at han skal være vår fullmektig, siden vi ikke føler oss trygge på hva han kan finne på. Vi vil heller bruke noen av de andre. Men om vi utelater ham, vil han bli fryktelig skuffet. Hva råder Parat oss til?

Hermann

Svar: Det er et stort ansvar å være fullmektig for den som har skrevet en framtidsfullmakt.

Fullmektigen kan selge bolig, biler og andre ting, og fullmektigen får tilgang til bankkontoer, aksjesparefond m.m. Den av barna som skal være fullmektig etter ektefellen, må derfor velges ut med mye omhu. Her må foreldrene være realistiske og harde når fullmektigen velges. Foreldrene må føre opp den best kvalifiserte av barna, og ta med andre som er kvalifisert. Med kvalifikasjon mener jeg personer som har kunnskap om juss og økonomi, og som ellers er fornuftige og til å stole på.

Den som ikke har disse egenskapene, bør ikke føres opp; så får heller det utelatte barnet kjenne seg satt til side en stund. Her står for mye på spill til å være snill.

Thore

Fortrinnsrett på stilling Jeg er ansatt som prosjektansvarlig i en salgs­ avdeling i en bedrift hvor det skal nedbemannes.

Min stilling bortfaller dessverre. En kollega som er ansatt som økonomikonsulent, har bestemt seg for å si opp sine stilling, og jeg har hørt at stillingen hennes vil bli lyst ut eksternt på finn.no.

I og med at jeg har økonomiutdannelse lurer jeg på om jeg skulle ha blitt tilbudt stillingen nå som den blir ledig?

ansvarsområder blir avklart og bedre kommunisert til alle. Dette er det helt vanlig at tillitsvalgte tar initiativ til.

Dersom det er mer individuelle problemstillinger, kan tillitsvalgte også her ta dette videre til ledelsen på vegne av ett eller flere medlemmer.

Det følger direkte av hovedavtalen i § 5-2 (2), der det står at «de tillitsvalgte har rett til å ta seg av og søke ordnet i minnelighet klagemål som de enkelte arbeidstakere har overfor bedriften, eller som bedriften har overfor de enkelte arbeidstakere».

Eva

Thore

Svar: Du stiller absolutt et godt spørsmål. Arbeids­ miljøloven §15-7 stiller nemlig som krav at en oppsigelse må være «saklig begrunnet» dersom den skal være lovlig. Utgangspunktet er at oppsigelsen vil kunne være saklig begrunnet dersom din stilling bortfaller. Men bestemmelsen presiserer også at en oppsigelse ikke vil være saklig begrunnet dersom det finnes «annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker».

Arbeidsgiver har derfor plikt til å tilby deg stillingen på økonomiavdelingen, forutsatt at du er kvalifisert for den. I og med at du har økonomi­ utdannelse, kan det jo virke som om du er kvalifisert. Mitt råd er at den tillitsvalgte kontakter ledelsen og påpeker at stillingen ikke skal utlyses eksternt. Arbeidsgiver må isteden foreta en vurdering om du er kvalifisert for den ledige stillingen, og tilby deg stillingen dersom du er kvalifisert.

Mulighet for å gå av med AFP i staten

Anders

Tillitsvalgtes rolle Jeg lurer på hva jeg kan forvente av tillitsvalgt der jeg jobber. Ofte er det uklart hvordan vi skal få nødvendige svar fra ledelsen. I tillegg er det noen uklarheter rundt hvilket ansvarsområde den enkelte har, både hos ledelsen og oss på gulvet.Kan tillitsvalgte hjelpe meg og de andre ansatte med det?

Ahmed

Svar: Ja. Dette ligger i kjerneområdet til hva en tillitsvalgt skal forsøke å hjelpe til med. Ofte kan det være vanskelig for mange (for eksempel en som er helt nyansatt) å ta opp enkelte problemstillinger direkte med ledelsen.

I dette tilfellet høres det ut som det i første omgang kan være nødvendig med en bedre generell dialog på arbeidsplassen, og at prosesser og

Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd.

Advokat

Thore Selstad Halvorsen Forhandler

Jeg blir 62 år i mai i år og jobber i en statlig virksomhet. Jeg lurer litt på hvilke muligheter jeg har hvis jeg ønsker å gå av med delvis/gradert avtale­ festet pensjon (AFP) fra 1. juni i år?

Bjørn

Svar: Jeg vil først informere om at uttak av delvis/ gradert AFP skjer etter arbeidsgivers samtykke.

Du må derfor gå i dialog med din arbeidsgiver og bli enige om hvor mange prosent du ønsker å ta ut AFP, og hvordan det er best å tilpasse din restarbeidstid.

Ved delvis AFP må du fratre minimum 10 % av din 100 % stilling, og reststillingen må være minst 60 % av en 100 % stilling. Med andre ord, du kan gå av med AFP tilsvarende 10, 20, 30 eller 40 % av din 100 % stilling. Husk også at din skatt vil bli endret når du tar ut delvis/gradert AFP, i og med at det er ulik skattesats på lønn og AFP. Det er mange som benytter seg av denne muligheten, slik at ansatte kan stå lenger i jobb. Dersom du lurer på noe mer her, vennligst ta kontakt med oss i Parat og/eller de dyktige fagspesialistene i Statens pensjonskasse (SPK).

Stein-Inge

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde­ lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel­ per deg som med­ lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids­ forhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings­ prosesser, ferie, arbeidstidsordnin­ ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 1 2024 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2023 er: «SOLNEDGANG OVER SAVANNEN». Den heldige vinneren er: Marit Johnsen, fra Bodø.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 24. mai 2024.

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 1/2024».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

5

3

6

4

7

8

9

10

11

13 ©Bulls

12

Kryss og tvers

Kryss og tvers

G

G L E

T Y E Æ A A E L N E H G R E G

K N F H N A N V A E B S W L R

E S M G G K L D S P S X F H

R A P W I I

S O A S

S

I

I

I

E T

I

I

E P K B N E

T L E N N O U F G

D K N O S N G T V R G T J D H E Y L A E E Y E E R R W A

D L N E M S M E V N S Ø V A L E Æ N J H R X P U A E T K E L

K R A A O K B V Q Q N V R T E

R E P N G O P P R E T T E Y N A R E C T Y

M T P

I

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

I

I

Ø T Y A L R E D R E B V Ø P P

1. ALTERE 2. BLANDING 3. BREVSENTRAL 4. DUKSEN ELGIN Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. ELVESTRYK Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

ENORME Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

FILMMANUSKRIPT

O

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

R T E B B D D Ø J M N

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ALTERE 2. BLANDING 3. BREVSENTRAL 4. DUKSEN 5. ELGIN 6. ELVESTRYK 7. ENORME 8. FILMMANUSKRIPT 9. GALEI 10. GEVANT 11. GRIEGHALLEN 12. MARKEDSDIREKTØR 13. NEVENYTTIGHET 14. OPPALE 15. OPPRETTE 16. PANNEN 17. QUEEN 18. SIGNAL 19. SKILÆRER 20. SNYTT

Futoshiki

O

R

K

I

C

I

E L A G N K

R K S U N A M M L 9. GALEI 10. GEVANT 11. GRIEGHALLEN NOEN SMÅ HINT 12. MARKEDSDIREKTØR 13.

NEVENYTTIGHET Ordet starter med bokstaven A 14.

OPPALE Et yrke Læren om det gamle 15.

OPPRETTE 16. PANNEN SVAR:

ARKEOLOGI

1

Vannrett 1. Landkode for Kenya 3. 510 5. Fornavn 8. Vinner av Gullballen 9. Apparat 10. ___ dal 12. Quart 13. Elektronvolt (fork.)

Loddrett 1. Mål 2. Elv 3. Parene 4. Klesstørrelse 6. Kommune kjent som jordbærbygda 7. Bolig 10. På resept (omv.)

11. El Salvador

A

E

I

F

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 24. MAI 2024.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 4/2024 er Berit Sperstad, fra Havøysund.

17. QUEEN 18. SIGNAL 19. SKILÆRER 20. SNYTT

L

FYLL INN ORDET:

Nr. 1 2024 | 41

LEDER | Unn Kristin Olsen

Vårens vakreste eventyr Det nærmer seg vår, og med det kommer det som så mange, blant annet jeg selv, omtaler som vårens vakreste eventyr: tariffoppgjøret.

I Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

år er det hovedoppgjør, og dermed står hele tariffavtalen på spill. At det blir vakkert skal jeg ikke påstå, men at det blir krevende er det ingen tvil om.

I år forventer vi at våre medlemmer skal få et godt oppgjør som sikrer dem en rettferdig andel av den økonomiske veksten. For oss i Parat er det viktig å sørge for at lønningene følger den generelle økonomiske utviklingen. Når økonomien vokser, må også lønningene øke for å opprettholde arbeidstakernes kjøpekraft.

Jeg mener det er nødvendig med et godt oppgjør i år. Det vil bidra til å redusere økonomiske forskjeller og skape en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen. Det er også viktig for å opprettholde en sunn og bærekraftig økonomi som kommer oss alle til gode. Vi skal gjøre vårt ytterste for å få dette til, og jeg krysser fingrene for at også arbeidsgiversiden ser verdien av dette og viser det ved handling. Om ikke skal vi nok hviske dem det i øret, eller rope det høyt dersom det blir nødvendig.

Vi i Parat er opptatt av å bidra til et rettferdig og bærekraftig arbeidsliv. Tariffpolitikk, grønn omstilling og et fleksibelt arbeidsliv er noen av de viktige temaene som står på dagsorden i dette landsmøte-året.

Tariffpolitikk er viktig fordi det handler om å sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer.

Grønn omstilling er avgjørende for å bekjempe klimaendringer og sikre et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden.

Et fleksibelt arbeidsliv bidrar til å tilpasse seg endringer, og til å gi våre medlemmer mer fleksibilitet i arbeidstid og arbeidsforhold.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Det er utrolig mange muligheter i et eventyr, og fordi det er et eventyr, kan altså alt gå an. Det er bare vår egen fantasi som setter grenser. Akkurat som i virkeligheten.

Gudrun Vinsrygg

42 |

PARAT OG FARMASIFORBUNDET | Kontaktinformasjon

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

farmasiforbundet Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Parats regionkontorer

Private apotek

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com Telefon: 971 67 293

Rådgiver Juliet Yemane Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com Telefon: 982 55 809

Rådgiver Nina Skjervik nina.skjervik@parat.com 992 34 965

Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com Telefon: 404 54 606

Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com

Rådgiver Cecilie Haugsvær Pukstad cecilie.pukstad@parat.com Telefon: 900 28 122

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com

Tromsø: Grønnegata 3B nord@parat.com

Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com Telefon: 936 15 942

Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com Telefon: 419 33 359

Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com Telefon: 457 28 916

Boots Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no Apotek1 Monika Nilsen Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no Vitusapotek Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no

Sykehusapotek Midt: Jannicke Koppen Andresen Sykehusapoteket Trondheim Telefon: 988 07 355 Jannicke.koppen@sykehusapoteket.no Vest: Bertha-Regine Lilleås Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no Sør-Øst: Eva Irene Holmen Sykehusapoteket sør/øst Telefon: 926 33 390 eva.irene.holmen@sykehusapotekene.no Nord: Catarina Sivertsen Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no

parat.com

Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com Telefon: 993 07 930

Nr. 3 2023 | 43

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke.

YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys