Farmasiliv 2-2014

2-2014

Farmasiliv

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Parats forhandlingsavdeling er klare:

Forhandler for deg Kampanjesuksess landet rundt Farmasiliv møter statssekretæren Nytt hormon kan bli legemiddel

FRISKE NYHETER moT TøRR muNN! GoD SmAK

å s g o Nå munn somskyll!

rabarbra/ jordbær

XER1_jan2014No

jordbær/ mint

Nå har det kommet en ny serie produkter mot tørr munn: Xero-serien.

Xero finnes foreløpig som sukkerfrie drops, munnskyll og som en gel.

Produktene stimulerer spyttproduksjonen, fukter og gir en behagelig følelse. Alle produktene inneholder i tillegg fluor. Produktene er utviklet i samarbeid med skandinavisk tannhelsetjeneste. Anbefal gjerne Xero produktene neste gang! www.xeroserien.no Xero-serien kjøper du her:

dry mouth relief by

øKER SPYTTPRoDuKSJoNEN FuKTER

GIR STERKE TENNER

Innhold

Farmasiliv Utgiver: Farmasiforbundet/Parat Lakkegata 23/Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo 21 01 36 00 office@farmasiforbundet.no

Redaktør: Vetle Daler 924 05 391 vetle.daler@parat.com

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helseog omsorgsdepartementet har merket seg Farmasiforbundets forslag om at kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apoteket. – Dette er spørsmål som vil kunne bli vurdert i forbindelse med legemiddelmeldingen neste år, sier hun til Farmasiliv.

Opplag: 5000 eks Annonser: HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no

side 10

side 16

Arbeid er god medisin

Design og trykk: 07 Media as

Utgivelse 16. juni

Forsidefoto: Vetle Daler Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Farmasiforbundet er en yrkesorganisasjon i Parat www.farmasiforbundet.no www.parat.com

Det er flere grunner til å være borte fra jobben i perioder, men forskning viser at i lengden kan sykmeldinger forverre tilstanden – spesielt ved angst og depresjoner. Det ofte bedre å jobbe noe, enn å være 100 prosent sykemeldt.

side 18

Nytt hormon med fettbrennende effekt

1

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

24

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

Årets tariffoppgjør er i gang, og for første gang har Farmasiforbundet Parat i ryggen ved forhandlingsbordet. – Farmasiforbundet i Parat er større og sterkere enn ved tidligere oppgjør, noe også arbeidsgiver er kjent med og må forholde seg til, sier Renate Messel Hegre, som nå jobber i Parats forhandlingsavdeling.

Åpner for å vurdere autorisert helsepersonell

Abonnement: Pris kr 400 for ikke-medlemmer Kontakt medlem@parat.com

Neste utgave: Nr. Matr.frist 3 30. mai

Tariffoppgjøret i gang

farmasiforbundet

Hormonet irisin hjelper kroppen å brenne fett og å holde blodsukkeret stabilt.

Nå prøver et nystartet firma i Boston ut denne nye kunnskapen i et forsøk på å utvikle et nytt legemiddel mot fedme og diabetes type 2.

side 28 farmasiliv 2/2014 • 3

Forbundslederen

Satser på praksis I mai skal det være en samling med apotekteknikerlærerne fra hele landet, på Ås videregående skole. Farmasiforbundet har deltatt på disse samlingene flere ganger. Dette er et viktig møtepunkt for å følge med på hvordan lærerne legger opp opplæringen for fremtidens apotekteknikere.

I år har jeg invitert Apotekforeningen med på møtet for å se på hvordan praksis kan bli bedre tilrettelagt for elevene på den enkelte skole, og hvordan den kan gjøres mer standardisert, slik at alle elever uansett skole får et likt praksisopplegg.

Farmasiforbundet har tatt initiativ til en Questback-undersøkelse blant lærerne i forkant av møtet for å kartlegge hvordan dagens praksis for elevene er, slik at vi har et godt utgangspunkt når vi kommer på møtet.

«Målet mitt er å få til en felles standardisert praksisveileder for elevene» Lærerne jeg har snakket med er positive til å diskutere temaet. Målet mitt er å få til en felles standardisert praksisveileder for elevene. Jeg mener det kan være med på å kvalitetssikre praksisperioden for elevene på apoteket. Parallelt med dette har vi sendt innspill til Faglig råd for helse- og oppvekstfag om utdanningen for apotekteknikere.

Lønnsforhandlingene nærmer seg - følg med på parat.com og farmasiforbundet.no Her legger vi ut informasjon så snart den er tilgjengelig.

4 • farmasiliv 2/2014

signatur.no • 130513 • 03-2014

Ha en fin vår!

Fresubin dessert fruit ®

FRISKT OG FRUKTIG NÆRINGSTILSKUDD MED 50% MOSET FRUKT. ET FULLVERDIG ALTERNATIV TIL NÆRINGSDRIKKER.

NYHET! Kommer gode sma i 4 ker!

ves i r k s r o f Kan ept s e r å l b på

signatur.no • 130513 • 03-2014

200 kcal og 9 g protein per 125 g beger

Næringsmiddel til spesielle medisinske formål.

Til forebygging og behandling av ufrivillig vekttap og undernæring.

farmasiliv 2/2014 • 5

Aktuelt

Kampanjesuksess landet rundt Farmasiforbundets store synlighetskampanje “Vitaminer og slagkraft” er avsluttet, og aktiviteten har vært stor på apotek over hele landet. – Kampanjen har vært en kjempe­suksess, takk til alle som har bidratt, sier prosjektleder Ragnar Eggesvik i Parat (bildet).

Tekst: Vetle Daler I februar sparket Farmasiforbundet og Parat i gang tidenes synlighetskampanje, med det klingende navnet “Vitaminer og slagkraft”. Vitaminer fordi Farmasiforbundet har fått en solid vitamininnsprøytning ved å bli en del av Parat, og slagkraft fordi forbundet nå står mye sterkere med Parat i ryggen. I februar og mars ble over 400 pakker med kampanjemateriell delt ut til landets apotek, og siden da har det strømmet inn med meldinger om aktiviteter, og ikke minst bilder.

Mange nye medlemmer – Ikke bare har apotekteknikerne profilert forbundet sitt, men de har også fått muligheten til å profilere seg selv, sin fagbakgrunn, sitt yrke, apoteket og kollegaene sine. Det er gøy å se at plakater, ballonger, plasterpakker, mintpastiller og leppepomader har vært flittig brukt på så mange apotek, sier Ragnar Eggesvik.

– Spesielt hyggelig er det å se at vi har fått mange nye medlemmer i disse ukene.

Mer enn ballonger Prosjektlederen understreker at selv om kampanjen nå formelt er over, er det ikke forbudt å synliggjøre

Farmasiforbundet blant kollegaene på apoteket. – Tvert imot.

Vi har vist at vi kan mobilisere en flott kampanje samtidig på alle apotek i hele landet, nå gjelder det å holde denne oppdriften videre. Vi trenger flere slike artige ”stunts” i hverdagen - også når det ikke er en kampanje. Det er det som gir et godt arbeidsmiljø. En kampanje som dette handler om mye mer enn brosjyrer og ballonger, sier han, og legger til: - Vi håper at medlemmer og tillitsvalgte fortsetter å fokusere på forbundet sitt og verve nye medlemmer, og vi har fortsatt noe materiell på lager, så om noen trenger litt ekstra for å fortsette den gode trenden, er det bare å ta kontakt.

Vinnere Et lite utvalg av alle bildene av synlighetsaktiviteter finner du her på sidene, resten finner du på Farmasiforbundets Facebook-side facebook.com/ farmasiforbundet.

Det er også trukket ut vinnere av gavekort blant de som har meldt inn aktivitet eller tatt bilder, og resultatet finner du på Farmasi­ forbundets webside farmasiforbundet.no

Vitus Nordstjernen Bergen

Apote

Apotek1 Mjøsstranda

6 • farmasiliv 2/2014

Sykehusapoteket Rikshospitalet

Aktuelt

Boots Apotek Strømmen

Apotek1 Smietorget

Apotek1 Gressvik

Apotek1 Tveita

Boots Apotek Strømmen Sykehusapoteket Rikshospitalet

Boots Apotek Strømmen Apotek1 Strindheim

Boots Apotek Flisa Boots Apotek Strømmen

Apotek1 Sørlandssenteret Apotek1 Brandbu

Vitusapotek Meløy

Vitusapotek Lillestrøm Torv

Vitusapotek Stovner

Boots Apotek Strømmen

farmasiliv 2/2014 • 7 Sykehusapoteket Radiumhospitalet

Aktuelt

Styrke på tre nivåer 1. januar 2014 endret Farmasiforbundet sin status til en yrkesorganisasjon i Parat.

Farmasiforbundet er en del av et stort fellesskap – både gjennom tilknytningen til Parat og som et forbund i YS-systemet. Her ser du hvilken plass Farmasiforbundet nå har i YS-familien.

Politisk styrke YS – Yrkesorganisasjonenes sentralforbund – jobber med politisk påvirkningsarbeid, og har stor påvirkningskraft i samfunnet med sine 220 000 medlemmer i 19 forbund, inkludert Parat.

Ledes av Jorunn Berland. www.ys.no

Individuell styrke Parat har 35 000 medlemmer fra alle sektorer og de fleste bransjer i arbeidslivet. Parat ivaretar dine lønnsog arbeidsvilkår, og er alltid parat til å hjelpe deg med spørsmål som har med din arbeidssituasjon å gjøre.

Parat har mange dyktige og kompetente ansatte, som er med på å gi deg trygghet og hjelp når du trenger det.

Parat har stor gjennomslagskraft i lønns- og tarifforhandlinger.

Ledes av Hans-Erik Skjæggerud. www.parat.com

farmasiforbundet Faglig styrke Farmasiforbundet er en yrkesorganisasjon for apotekansatte, med hovedvekt på apotekteknikere.

Farmasiforbundet ivaretar dine yrkesfaglige interesser, og jobber med faget, yrket og bransjen.

Farmasiforbundet har ca 3 500 medlemmer, og ledes av Irene Hope. www.farmasiforbundet.no

8 • farmasiliv 2/2014

alsbrann?

Halsbrann og sure oppstøt kan skyldes alt fra stress og sterk mat, til overvekt og problemer med en slapp lukkemuskel mellom spiserør og magesekk.

Gaviscon® virker mekanisk gjennom å legge seg

Mild mot magen! siden 1974

som et lokk oppå mageinnholdet, og lindrer uten å påvirke kroppens naturlige funksjoner. Effekten varer i flere timer eller til du spiser neste gang.

.

N11405

Gaviscon (alginat) er et reseptfritt legemiddel som brukes ved gastroøsofageal reflukssykdom. indikasjoner: Refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling ved spiserørsbrokk, sure oppstøt eller halsbrann. dosering: Tyggetabletter: 1–3 tyggetabletter tygges grundig ½ time etter måltid, ved behov samt rett før sengetid. Mikstur (oral suspensjon): 10–20 ml ½ time etter måltid, ved behov samt rett før sengetid. sortiment: Tyggetabletter: 20 stk. og 120 stk. blisterpakning. Mikstur (oral suspensjon): 100 ml og 500 ml plastflaske. Les alltid nøyaktigt på pakning og pakningsvedlegg. siste revisjon av preparatomtale: 2013-04-25 (tyggetabletter) 2008-12-30 (mikstur). nordic drugs, Tlf 23 22 11 44, e-post: info@nordicdrugs.no

Tariff

Norrud

De forhandler for deg:

Tariffoppgjøret i gang Årets tariffoppgjør er i gang, og for første gang har Farmasiforbundet Parat i ryggen ved forhandlingsbordet. – Farmasiforbundet i Parat er større og sterkere enn ved tidligere oppgjør, noe også arbeidsgiver er kjent med og må forholde seg til, sier Renate Messel Hegre, som nå jobber i Parats forhandlingsavdeling.

Tekst og foto: Vetle Daler Mange vil dra kjensel på Renate, mangeårig rådgiver og forhandlingssjef i Farmasiforbundet. Nå er hun en del av en stor og sterk forhandlingsavdeling i Parat. Forhandlingsavdelingen bistår når Farmasiforbundet nå skal i ilden i årets hovedoppgjør.

«Jeg gleder meg, det blir et spennende oppgjør» – Farmasiforbundet har nå en større tyngde enn tidligere når vi skal ut og forhandle lønn og tariff, forteller Renate Messel Hegre.

- Selve forhandlingene foregår på samme måte som før, med den forskjellen at Parat også er part i forhandlingene og er representert i forhandlings­ utvalget med forhandlere fra forhandlings­avdelingen.

Utarbeider krav Sammen med Thomas Lilloe har Renate Messel Hegre ansvaret

10 • farmasiliv 2/2014

for Farmasiforbundets forhandlinger med arbeids­ giverforeningene Virke og Spekter. Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide apotek er medlemmer i Virke, mens Vitusapotek og sykehusapotekene er medlemmer i Spekter. De avtaleansvarlige i Parats forhandlingsavdeling er, sammen med de hovedtillitsvalgte i Farmasiforbundet, godt i gang med å utarbeide krav til årets tariffoppgjør.

«Farmasiforbundet i Parat er større og sterkere enn ved tidligere oppgjør» Fokus på faget - Farmasiforbundet vil ved årets oppgjør ha fokus på faget og fagutdanningen i kravene – Farmasiforbundets mål om at det er autorisert helsepersonell som skal ha kundekontakt i apotek vil gjenspeile seg i kravene, forteller Renate Messel Hegre.

- For at det også i fremtiden skal være fagfolk som jobber i apotek,

Fakta

Tariff

Fra venstre: Berit Regland, Lars Petter Larsen, Katrine Roald, Victoria Krefting Rynning, Tone Berghoff, Renate Messel Hegre, Turid Svendsens

må vi få til bestemmelser som bl.a. er med på å sikre fortsatt rekruttering til apotekteknikeryrket. Man kommer da ikke

Parats forhandlingsavdeling Turid Svendsen, forhandlingssjef/advokat Thomas Lilloe, forhandler Kjell Morten Aune, spesialrådgiver Lars Petter Larsen, forhandler Odd Jenvin, forhandler Thore Selstad Halvorsen, forhandler Katrine M. Andresen Roald, advokatfullmektig/forhandler Victoria Krefting Rynning, forhandler Renate Messel Hegre, forhandler Berit Regland, seniorrådgiver Tone Berghoff, avdelingssekretær

farmasiliv 2/2014 • 11

Tariff

utenom å se på lønnsnivået for apotekteknikere, som generelt sett er alt for lavt, sier Renate Messel Hegre

Slik foregår forhandlingene

Godt forberedt

Tariffområdene er delt inn etter hvilke sektorer i arbeidslivet virksomhetene tilhører.

Renate Messel Hegre, Thomas Lilloe og de andre forhandlerne i Parats forhandlingsavdeling fungerer som rådgivere for de hovedtillitsvalgte i lokale forhandlinger, men det er fortsatt de hovedtillitsvalgte som forhandler her. Parat vil være rådgiver og yter bistand der det er behov. Mange av Farmasiforbundet hovedtillitsvalgte har derfor vært på kurs i lokale forhandlinger, og hatt formøter hos Parat. Nå er derfor både Renate Messel Hegre, de andre forhandlerne i Parat og tillitsvalgte fra Parats mange medlemsgrupper godt forberedt på å gå ut “i felten”.

- Jeg gleder meg, det blir et spennende oppgjør, sier Renate Messel Hegre.

Her er forhandlingsdatoene som foreløpig er fastsatt innenfor Farmasi: Virke-området (Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide apotek): Sentrale forhandlinger - Virke-Parat/Farmasiforbundet: 22. og 23. april 2014 Lokale forhandlinger - Apotek 1: 11. juni 2014 Spekter-området (Vitus og sykehusapotek): B-dels forhandlinger - Vitusapotek/NMD: 10. april 2014 Følg med på parat.com og farmasiforbundet.no for mer informasjon om tariffoppgjøret. Informasjon om resultatene vil også bli distribuert på e-post.

12 • farmasiliv 2/2014

Man omtaler dette som privat og offentlig sektor. De tre apotekkjedene tilhører privat sektor. Apotek 1 og Bootsapotek er organisert i arbeidsgiverforeningen Virke . Sykehusapotekene tilhører offentlig sektor og er sammen med Vitusapotek organisert i arbeidsgiverforeningen Spekter . Dette innebærer at Farmasiforbundet forhandler både mot Virke og Spekter.

Virke-forhandlingene I de senere årenes hovedoppgjør (annethvert år) har Farmasiforbundet forhandlet direkte med Virke, såkalte forbundsvise forhandlinger. Det vil si at Farmasiforbundets representanter har møtt representanter fra de ulike apotekkjedene samt jurister og forhandlere fra Virke til forhandlinger.

I mellomoppgjørene forhandler Farmasiforbundet/ Parat sammen med andre YS-forbund i Virke-området.

Når de sentrale forhandlingene er unnagjort, forhandler Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte på apotekkjedenivå i Apotek 1 og Boots. Tillitsvalgte på ikke-kjedeeide apotek forhandler lokalt med hver enkelt apoteker.

Spekter-forhandlingene I Spekter-området er det noe mer omfattende.

Farmasiforbundet forhandler sammen med alle de andre YS-forbundene i Spekter-sektoren i den innledende runden (A1). Deretter går man videre, sykehusapotekene går først til såkalte A2-forhandlinger, og deretter lokalt (på foretaksnivå i sørøst, vest, midt og nord) i såkalte B-delsforhandlinger. Vitusapotek går rett fra A1 til B-delsforhandlinger på kjedenivå. Det er Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte som forhandler i B-delsforhandlingene.

Aktuelt

Stortinget vil ha norske nettapotek Et enstemmig Storting ber regjeringen legge til rette for at nettapotek i Norge også skal få selge reseptpliktige legemidler. - Nettapotek må selvfølgelig ha de samme krav til virksomheten som øvrige norske apotek, sa stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) i en debatt i Stortinget 13. februar.

Da Stortinget behandlet endringer i legemiddelloven som skal gjøre det vanskeligere å ulovlig importere legemidler til Norge, ba de samtidig om at regelverket endres slik at det kan etableres norske nettapotek med reseptpliktige legemidler.

- Norske nettapotek blir en modernisering som gjør hverdagen lettere for mange. Vi forutsetter at brukerne gis samme tilgang på informasjon som i dagens apotek. God pasientinformasjon, sikker levering og leverandører med høy leveringsgrad er en forutsetning for drift av norske nettapotek, sa Sveinung Stensland (H) i debatten i Stortinget.

Han har vært saksordfører når Stortinget behandlet saken.

Bred enighet Det er bred enighet om at regelverket nå bør åpne for norske nettapotek. Alle partier ønsker en regulering som baserer seg på at nettapotek må ha de samme myndighetskrav til sin virksomhet som øvrige apotek i Norge.

Helseminister Bent Høie, som også deltok i debatten i Stortinget, mener det vil være fullt mulig å få etablert rammebetingelser for nettapotek som kan ivareta legemiddelsikkerheten på en god måte.

- Spørsmålet om nettapotek er et viktig tema, og det vil

innebære et utredningsarbeid der vi får vurdert de ulike spørsmålene på en grundig måte, f.eks. dette med å sikre at man får en god forsendelse av bl.a. legemidler som er temperaturfølsomme, sa Høie i debatten. Ønskes velkommen - Apotekbransjen ønsker Stortingets initiativ velkommen. Det er positivt at Stortinget nå har gitt helseministeren i oppdrag å gjennomføre de nødvendige endringene. Jeg er også glad for at Stortinget er så tydelige på at nettapotek må oppfylle de samme strenge kravene til apotekvirksomhet som fysiske apotek. På den måten vil pasienten være sikret legemidler av høy kvalitet og tilgang på god rådgivning, uansett hvordan de velger å handle, sier direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes. (apotek.no)

Fra debatten på Farmasiforbundets Facebook-side: Ane Kvam Likar IKKJE! Henriette Dyrkolbotn Ikkje jeg heller!!!! Nissetøys!!!!!!

Anita Aune Må være en spøk ;( liker ikke Ann Kristin Konterud Redd de mener det seriøst så her må vi stå på for jobbene våre Mirjam Kehlin Helt nødvendig om ikke kundene skal forsvinne til nettapotek i andre land. En kan jo se for seg kundekontakt via chatt eller telefon. Sånn er utviklingen, alle handler mer og mer på nett. Arbeidslivet endrer seg med utviklingen, og alternativet er at arbeidsplassene forsvinner

Siw Anita Kråkholm Er ikke enig i dette! Det er veldig strenge krav om hvilke legemidler vi får selge i Norge. De som handler fra andre land bestiller vel gjerne legemidler de ikke får uten resept her i Norge. Synes vi skal være skeptisk, og ikke synes alt er greit og nødvendig. Skal hele helsevesenet nettbaseres da? De aller fleste rekker innom et apotek hvis det er noe de trenger. Og de faglige rådene vi gir er viktige. Vi må ikke gjøre oss uviktige. Hvilke signaler sender vi ut da?

Kristin Eide Hvordan skal de få til ”like god tilgang på informasjon som på apotek”? Hva med den gode samtalen?

Siw Anita Kråkholm Så enig med deg Kristin ! Hva med å avdekke kundens behov, faglige råd og veiledning! Interaksjoner og lignende?? Fy sier jeg bare!

farmasiliv 2/2014 • 13

Aktuelt

Slutt på utsendelse av autorisasjonspapirer fra SAK Nå kan personer som får innvilget autorisasjon selv skrive ut bekreftelse på autorisasjonsstatus når de ønsker det.

Ordningen med å få utstedt og tilsendt et fysisk autorisasjonsdokument fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) utgår derfor fra 1. mars 2014.

Bakgrunnen for å avvikle ordningen med det fysiske autorisasjons­dokumentet er blant annet at en autorisasjon er ferskvare, og med det nye Helsepersonellregisteret er det mulig selv å ta ut en skriftlig bekreftelse på autorisasjonsstatus direkte fra registeret den dagen en trenger det. Utskriften vil være datert.

Helsepersonellegisteret finner du på SAKs hjemmeside www.sak.no

47 millioner kundemøter i apotek I 2013 var det 47 millioner kundemøter ved norske apotek, det høyeste antall kunder noensinne.

De aller fleste av oss kjøper legemidler på apoteket en eller flere ganger i løpet av året. Norske apotek ekspederte hele 48,8 mill. resepter i 2013. I fjor ble elektroniske resepter tatt i bruk i hele landet, og ved utgangen av året var over 70 prosent av reseptene elektroniske. (apotek.no)

Disse 10 legemidlene selger mest I 2013 ble det omsatt legemidler i Norge for 19,5 milliarder kroner, en økning på 4,3 prosent fra 2012.

Forbruket målt i doser økte med 2,6 prosent fra året før. Dette er en vesentlig større økning enn året før, ifølge Apotekforeningen som har utarbeidet statistikken.

Topp 10: • Adalimumab (Humira) • Etanercept (Enbrel) • Infliximab (Remicade) • Salmeterol med steroid (Seretide) • Paracetamol (Paracet) • Formoterol med steroid (Symbicort) • Koagulasjonsfaktor VIII (Advate) • Nikotin (Nicorette) • Ibuprofen (Ibux) • Rituximab (MabThera) (dagensmedisin.no)

14 • farmasiliv 2/2014

Aktuelt

Fem ganger flere dør av feil medisinbruk enn i trafikkulykker En av tre bruker medisinene feil. Nå vil farmasøytene ha tilgang til medisin­ historikken til kundene, forteller NRK.

De mest populære helseappene Helse-apper på mobiltelefon er i skuddet for tiden, og VG har funnet fram de mest populære helseappene i Norge for iPone og Android akkurat nå: iPhone: • Slutta. En app av Helsedirektoratet som skal hjelpe deg å slutte å røyke.

• Hormonsjekk. Denne appen fra Forbrukerrådet skal hjelpe deg å sjekke om kosmetikk- og kroppspleieprodukter inneholder hormonforstyrrende kjemikalier.

• Babyverden. En app produsert av Sandviks AS gir informasjon til de som venter barn eller prøve å bli gravid.

• Instant heart rate. En app fra Azumio skal måle hjerteslagene dine ved at du tar på telefonen.

• Waterminder. En app produsert av Smolka Group som skal minne deg på å drikke vann.

- Det er veldig høye tall vi ser, seier professor i farmasi ved Universitet i Bergen, Svein Haavik, til NRK. Han har sett på hvor stor del av medisinbrukerne i Norge som blir feilmedisinerte.

Forskerne regner med at så mye som hver tredje norske medisinbruker bruker legemidlene feil. Ofte kan medisin som i utgangspunktet ser riktig ut, få uheldige konsekvenser i kombinasjon med andre medisiner.

Det finnes ikke eksakte tall på dødsfall, men basert på bivirkningsmeldinger og vitenskapelige rapporter fra sykehus, anslår Statens legemiddelverk at rundt 1000 pasienter hvert år dør som følge av bivirkninger og uheldig bruk av legemiddel.

Dette er i så fall nesten fem ganger så mange flere enn de som dør i trafikken kvart år, skriver NRK. (apotek.no)

Android: • Instant heart rate. En app fra Azumio skal måle hjerteslagene dine ved at du tar på telefonen.

• WebMD. En app fra LLC som gir helseinformasjon.

• My Pregnancy Today. En app av Babycenter som skal gjøre det lett å følge opp graviditeten.

• Cardiograph. En app av Macropinch som måler hjerteslagene dine.

• iTriage Health. En app fra LLC som skal gi det meste av informasjon om helse og sykdommer.

(VG)

farmasiliv 2/2014 • 15

Aktuelt

Åpner for å vurdere autorisert helsepersonell Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helse- og omsorgsdepartementet har merket seg Farmasiforbundets forslag om at kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apoteket. – Dette er spørsmål som vil kunne bli vurdert i forbindelse med legemiddelmeldingen neste år, sier hun til Farmasiliv.

Tekst: Vetle Daler Foto: Bente Bjercke Cecilie Brein-Karlsen (FrP) er en av fire statssekretærer i departementet der helse- og omsorgsminister Bent Høie er øverste sjef. Hennes ansvarsområde er blant annet legemiddelpolitikk og apotek. - Farmasiforbundets tanke om at alle kunder og pasienter i apotek bør bli møtt av autorisert helsepersonell har ikke blitt behandlet politisk, men dette er et spørsmål som vi vil kunne se på i forbindelse med vårt helhetlige syn på legemiddelpolitikken. Det viktigste for regjeringen er at det er god fagkompetanse og sikker legemiddelhåndtering i apotekene. Det er viktig at apotek­ personalet har høy kompetanse på legemidler, apoteket skal være en garantist for utlevering av legemidler og gode farmasøytiske tjenester til befolkningen, sier Cecile BreinKarlsen til Farmasiliv.

Pasientsikkerhet viktig Det er ti år siden forrige legemiddelmelding, som hadde mye fokus på refusjonsordningen, prisregulering og apotekloven.

Regjeringen planlegger å legge fram en ny legemiddelmelding våren 2015.

«Det er masse god kompetanse i apotek som er viktig å ta vare på» - I den forbindelse er det viktig for oss med større oppmerksomhet rundt at pasientene får rask tilgang til nye og effektive legemidler, økt pasientsikkerhet, god behandling, og innovasjon. Ikke bare når det gjelder utvikling av nye legemidler, men også når det gjelder hva kan vi bruke

16 • farmasiliv 2/2014

apotekene til i helsetjenesten, sier Cecilie Brein-Karlsen.

- Et veldig viktig fokus for oss i den nye legemiddelmeldingen er pasientsikkerhet som helhet. Derfor er det viktig med god kompetanse på apotek, sykehus og andre steder man er i befatning med legemidler. God legemiddelhåndtering er svært viktig for pasientsikkerheten, sier hun.

Begrenset ekspedisjonsrett Statssekretæren har også merket seg Farmasiforbundets ønske om begrenset ekspedisjonsrett.

- Det er viktig å se på den type problemstillinger, og jeg mener det er viktig å være åpen for nye strukturer. Vi vil se på apotekene med nye øyne når vi skal gå gjennom apotekene, lover statssekretæren.

Hun er også positiv til å ha en tett kontakt med bransje- og interesseorganisasjoner på legemiddelområdet, som for eksempel Apotekforeningen, Legemiddelindustriforeningen – og Farmasiforbundet.

- Apotek er en viktig arena i arbeidet med bedre legemiddel­ behandling. Derfor er det viktig for oss med god dialog med bransjen og med helsepersonell i bransjen. Jeg skal bli enda bedre kjent med apotekbransjen i forbindelse med arbeidet med legemiddelmeldingen, dem jeg har møtt så langt er konstruktive, med stor vilje til å delta aktivt i vårt arbeid. Jeg ser fram til videre samarbeid, dere er viktige aktører for oss, sier statssekretæren.

Spennende utvikling I fjor presenterte Farmasiliv en serie der aktører i bransjen spådde om framtida for norske apotek. Cecilie Brein-Karlsen

er forsiktig med å spå om hvordan apotekene ser ut om 20 år, men hun har noen tanker om hvordan bransjen utvikler seg.

- Det er mye spennende utviklingsarbeid som skjer i apotek, for eksempel når det gjelder e-resept og integreringen av apotekene i helsetjenesten. Apotekforeningens satsing på prosjektet “medisinstart” er veldig positivt, og et annet felt der jeg ser apotekene utvikler seg er bildediagnostikk. Det er masse god kompetanse i apotek som er viktig å ta vare på, og det er viktig at vi legger til rette for å ta i bruk denne kompetansen med tanke på god pasientsikkerhet og riktig legemiddelhåndtering. Det er helt naturlig med utvikling av apotekene, men jeg tør ikke svare på hva det betyr om 20 år, sier Brein-Karlsen.

Åpner for nettapotek Den vanskelige balansen mellom legemidler og handelsvarer ønsker hun ikke å ha noen formening om.

- Jeg ser at apoteket tilbyr et variert utvalg der noen produkter beveger seg mer over i andre typer tjenester enn legemidler. Det er en utvikling som apotekene selv sikkert

Fakta

Apoteket er en aktør jeg har stor tillit til, sier Cecilie Brein-Karlsen.

Navn: Cecilie Brein-Karlsen Født: 1982 Familie: Gift, ett barn Bakgrunn (utdrag): Rådgiver; Burson-Marsteller; prosjektleder, Tekna (Teknisk naturvitenskapelig forening); varamedlem, Oslo kommune; byråd for helse og eldre­ omsorg, Oslo kommune; byrådssekretær for byråds­ lederen, Oslo kommune; byrådssekretær for finansbyråden

ønsker, sier Brein-Karlsen, som også er klar for å åpne for nettapotek med salg av reseptpliktige legemidler.

- Dette er en sak vi raskt vil følge opp. Et viktig prinsipp for oss er tilgjengelighet, samtidig som det skal stilles høye krav til forsvarlig håndtering og tilgang til god informasjon. Dette er spørsmål vi må se nærmere på, sier statssekretæren, og legger til: - Det er selvfølgelig forskjell på legemidler. Noen typer legemidler vil være mer aktuelle enn andre i nettapotek.

Som folk flest generelt, og småbarnsforeldre spesielt, er Cecilie Brein-Karlsen kunde på apoteket. Hennes erfaringer med apotekbransjen er utelukkende positive.

- Min erfaring er at har jeg fått det jeg ønsker av hjelp.

Apoteket er en aktør jeg har stor tillit til, sier statssekretær Cecilie Brein-Karlsen.

farmasiliv 2/2014 • 17

Aktuelt

Arbeid er god medisin Det er flere grunner til å være borte fra jobben i perioder, men forskning viser at i lengden kan sykmeldinger forverre tilstanden – spesielt ved angst og depresjoner.

Det ofte bedre å jobbe noe, enn å være 100 prosent sykemeldt.

Tekst: Trygve Bergsland Sykefraværet i apotek har generelt ligget noe høyere i snitt enn i resten av arbeidslivet.I denne utgaven av bladet er det samlet noen råd om hvordan den enkelte arbeidstaker, arbeidsgiver og tillitsvalgte kan opptre når en ansatt er blitt syk.

Unngå eller reduser sykemeldingstiden Dersom det er mulig, kan arbeidsgiver først forsøke å tilrettelegge uten at den ansatte behøver å sykemeldes. Elin Lexander i Parat har spesialisert seg på inkluderende arbeidsliv (IA-arbeid).

Hun sier den ansatte for eksempel kan få mulighet til å komme litt senere på jobb eller skjermes for enkelte arbeidsoppgaver.

– Gradert sykemelding kan også være et godt alternativ. Ved gradert sykemelding kan en ansatt jobbe i redusert tempo, ha kortere dager eller tilpasse arbeidet på andre måter i perioder uten at det får større økonomiske konsekvenser for virksomheten, sier hun.

sier Lexander, og mener et godt råd er å være empatisk og støttende og ikke komme med løsningen selv. – La den ansatte selv komme med forslag.

Råd og tips til arbeidsgiver Arbeidsgiver har et særskilt ansvar for den enkelte ansatte og spørsmålet er hvordan arbeidsgiver kan hjelpe den sykemeldte og redusere sykefraværet.

– Arbeidsgiver må være tydelig overfor den ansatte på at oppgavene må utføres, men være åpen på hvordan man i fellesskap kan klare å få utført oppgavene til tross for de utfordringene som finnes. Det er viktig å ikke trekke forhastede slutninger om hva den ansatte kan og ikke kan gjøre, men spørre den det gjelder, sier Lexander.

Hun råder arbeidsgiver til å ta initiativ til en samtale straks man er bekymret for en medarbeider: 1. Erfaring viser at det hjelper med dialog. Jo tidligere arbeidsgiver kommer i gang med dialogen, desto større er sjansen for å lykkes.

Når noen blir sykemeldt, er det ifølge 2. Sett av god tid, og gjør rammene for Lexander viktig å ta tak i utfordringene Elin Lexander, rådgiver i Parat. samtalen trygge. så tidlig som mulig.

3. Lytt nøye for å få fatt i den ansattes – Hvis den sykemeldte holder kontakt egen opplevelse. Vent med å gi råd med arbeidsplassen og er åpen om sine utfordringer og behov eller komme med motargumenter. i jobbsammenheng, har arbeidsgiver større mulighet til å 4. Arbeidsgiver bør være seg selv og ikke gå inn i finne gode løsninger, noe som vil bidra til at den ansatte terapeutrollen. kommer raskere tilbake til sine ordinære arbeidsoppgaver, 5. Arbeidsgiver må unngå at samtalen blir for personlig.

18 • farmasiliv 2/2014

Aktuelt

Ansatte må ta ansvar for egen situasjon og helse Lexander er tydelig på at arbeidstaker selv også må ta ansvar for sin egen situasjon og tenke gjennom hva man skal gjøre dersom man blir syk og hvordan arbeidssituasjonen kan løses.

Helt konkret mener Lexander at samtlige ansatte kan: 1. Bidra til åpenhet i virksomheten • Bry deg om dine kolleger og ta initiativ til en samtale hvis du ser at noen har det vanskelig.

• Vær et medmenneske uten å ta rollen som terapeut.

• Gjør hverandre gode og gi tydelige og positive tilbakemeldinger når du synes noe er bra.

2. Har du en vanskelig arbeidssituasjon må du si ifra • Be om et møte med nærmeste leder, tillitsvalgt eller verneombud.

• Fortell hvordan du har det.

• Tenk selv ut noen forslag til løsninger på forhånd.

3. E r du sykemeldt, må du holde kontakt med arbeidsplassen • Husk at mange blir fortere friske av å jobbe.

Tillitsvalgtes oppgaver og ansvar Den tillitsvalgte kan ifølge Lexander både jobbe forebyggende og være en god kollega.

– Tillitsvalgte ivaretar medlemmenes interesser i forhold til lov- og avtaleverk, mens verneombud er arbeidstakerens talsperson i arbeidsmiljøsaker. Tillitsvalgte skal være samarbeidspartnere og stå i en likeverdig relasjon til arbeidsgiver, andre tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsetjeneste, sier hun.

Lexander sier arbeidsgiver har det overordnet ansvaret for HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet), men at arbeidet skal skje i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud.

– Eksempler på dette er der det er fare for altfor store

farmasiliv 2/2014 • 19

arbeidsbelastninger, høyt arbeidspress, konflikter eller andre arbeidsforhold som kan føre til fysiske eller psykiske belastninger. Den tillitsvalgtes oppgave vil i mange tilfeller være støttende for den enkelte i viktige samtaler med ledelsen, i oppfølgingen av sykefravær og ved behov for tilrettelegging, sier hun.

Fakta

Aktuelt

På disse nettstedene kan du lese mer og få flere gode råd: www.psykisk.no www.idebanken.org www.nav.no/psykiskhelse www.selvhjelp.no www.arbeidstilsynet.no www.nav.no www.arbeidslivstelefonen.no www.akan.no www.jobbingutenmobbing.no www.psykiskhelse.no

Råd til den tillitsvalgte: 1. Kjenn din rolle.

• Gjør deg kjent med lover, regler og avtaleverk.

• Gjør deg kjent med muligheter og tilbud som finnes på din arbeidsplass og i din bedrift.

2. Vær synlig.

• Informer dine kolleger og medlemmer om din rolle.

• Vær åpen og aktiv slik at kolleger og medlemmene tar kontakt ved behov.

3. God dialog med ledelsen.

• Hjelp ledelsen, kolleger og medlemmer til å håndtere belastende situasjoner og saker.

• Bygg gode samarbeidsrelasjoner og driv forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

4. Godt forhold til medlemmer og kolleger.

• Opptre slik at det er naturlig for kolleger og medlemmer å ta kontakt i en vanskelig situasjon.

5. Vær en brobygger.

• Noe av det viktigste du gjør som tillitsvalgt, er å være en støtte for kolleger og medlemmer, og en brobygger mellom ansatt og leder i vanskelige situasjoner.

20 • farmasiliv 2/2014

Huskeliste når

k

onflikter opp Arbeidsgiver og står ledelsen har an svar for å fore håndtere konf by gge og likter.

• Tilsynelatende ubetydelige ko nflikter kan væ mens større ko re alvorlige, nflikter kan væ re enkle å løse • Det er viktig . å skaffe seg ti lstrekkelig ku konfliktens om nnskap om fang før man be gy nn er mellom fakta å løse den. Skill og antakelser.

Spør og lytt ti trekker slutni l svaret før du nger.

• Skill mellom sak og person . Hvis situasjo fastlåst – trek nen virker k inn en nøytra l tredjepart.

Tegn på at noe

k

an være galt Forandringer i måten å tenke og være på. En stille og beskje som vanligvis den, kan bli op er pf arende og irri som vanligvis tabel, mens en er livlig og ener gisk, kan bli st • Orker ikke å ille og inneslut være sammen tet. med kolleger. unna sosiale ar Tr ek ke r se g enaer på jobb en, eller droppe lunsjpausen. r • Sover dårlig og spiser lite ov er lang tid.

• Mister intere sse for eget ut se ende og person • Klarer ikke å lig hygiene. gjøre jobben sl ik man pleier.

• Har problem er med å kons entrere seg elle samtaler. r følge med i • Er trist og lik egyldig, viser lite initiativ og • Har problem glede. er med å sette grenser for se g selv.

Kilde: NAV og He

lsedirektoratet

gjennom heftet

«Sees i morge

n».

Nærmere en vanlig truse kommer du ikke

TENA Lady Protective Underwear: • Designet med utgangspunkt i kvinnens anatomi • Superabsorberende kjerne – holder deg tørr og sikker hele dagen.

• Ser ut som, og føles som, vanlig undertøy - overlegen funksjonalitet i en diskré engangstruse.

Med TENA Lady Protective Underwear, kan du føle deg trygg, spontan og fortsette å leve livet akkurat som du vil - uten å måtte bekymre deg for uventede lekkasjer.

Du får kjøpt de hos ditt nærmeste apotek eller bandagist

Bestill gratis prøve på www.tena.no

Skann koden med din smarttelefon eller gå inn på www.tena.no/kvinne for å lese mer om urinlekkasjer og produktene våre. Produktene er godkjent på blå resept - kontakt din lege for hjelp og rådgivning.

Aktuelt

Serviceavdelingen hjelper deg Har du spørsmål om kontingent, stipend, medlemsnummer eller andre praktiske ting som har med medlemskapet ditt å gjøre?

Parats serviceavdeling sitter klare til å hjelpe deg.

- Vi driver service overfor både medlemmer og ansatte, og yter bistand der det er behov, sier avdelingsleder og forbundsadvokat Per Jostein Ekre. Han har totalt 20 serviceinnstilte medarbeidere i sin avdeling, som hjelper medlemmer og ansatte med alt fra kontingentspørsmål til IT-problemer på hovedkontoret på Grønland i Oslo.

– Kontakt oss hvis du lurer på noe som har med medlemskapet ditt å gjøre. Vi forsøker å hjelpe alle så fort og så godt vi kan, sier Per Jostein Ekre (bildet).

Disse kan du kontakte:

Trine Jespersen Førstekonsulent Svarer på spørsmål om stipend og driftsstøtte til medlemsgrupper trine.jespersen@parat.com Tlf: 994 05 486

Isabelle Holtsmark Økonomikonsulent Svarer på spørsmål om reiseregninger isabelle.holtsmark@parat.com Tlf: 473 71 201

Torill Irene Nyheim Konsulent Svarer på spørsmål om opplysninger i medlemsregisteret torill.nyheim@parat.com Tlf: 911 57 533

Anne-Grete Morisbak Konsulent Svarer på spørsmål om opplysninger i medlemsregisteret anne.grete.morisbak@parat.com Tlf: 920 91 415

Karina Negro Aker Konsulent Svarer på spørsmål om opplysninger i medlemsregisteret karina.negro.aker@parat.com Tlf: 938 48 049

Freddy Pedersen Gruppeleder Svarer på spørsmål om opplysninger i medlemsregisteret freddy.pedersen@parat.com Tlf: 934 19 312

Bente Trøen Konsulent Svarer på spørsmål om opplysninger i medlemsregisteret bente.troen@parat.com Tlf: 909 72 832

Sugirthaluxmy Ragunathan Økonomikonsulent Svarer på spørsmål om kontingent sugi@parat.com Tlf: 950 56 479

22 • farmasiliv 2/2014

Aktuelt

Verv og

vinn!

Kampanjen “Vitaminer og slagkraft” har preget de siste ukene, og ett av målene er å rekruttere flere medlemmer til Farmasiforbundet. Det kan du hjelpe til med!

Alle som verver en eller flere kollegaer er med i trekningen av reisegavekort på 10 000 kroner.

Jo flere nye medlemmer du verver, jo større mulighet har du for å vinne.

Innmeldingsskjema med plass til opplysninger om verving finner du i Parats brosjyre – og på parat.com.

Trekningen foretas 1. desember 2014.

farmasiforbundet

farmasiliv 2/2014 • 23

Aktuelt

F.v. Marit Lambrechts og Hege

Amundsen

Grenseløs farmasi Global tilgang til trygge medisiner er det viktigste arbeidsområdet for Farmasøyter Uten Grenser (FUG). De anser seg seg selv som knutepunkt for farmasøytisk utviklings­arbeid i Norge, og henvender seg til flere enn bare farmasøyter for støtte til arbeidet.

Tekst: Kristin Rosmo FUG arbeider for at alle, uavhengig av økonomi og bosted, får de medisinene de har behov for, når de har behov for dem og at de er virksomme og sikre når de tas i bruk. Målet er bærekraftige og langsiktige forbedringer innen global legemiddeltilgang.

Ikke bare for farmasøyter – Navnet «Farmasøyter uten grenser» kan være litt misvisende, og kan lett gi et signal om at man må være farmasøyt for å være med. Det er slett ikke tilfelle, sier Marit Lambrechts, styremedlem og nestleder i FUG. FUG har bruk for kompetanse på en rekke andre områder enn farmasi, både ute i felten og administrativt. – Det kan eksempelvis være kompetanse innen

24 • farmasiliv 2/2014

apotekdrift, produksjon, transport, lagring og import av legemidler, undervisning, informasjon eller markedsføring. Det er dessuten behov for personer med kjennskap til andre kulturer eller organisasjons- og prosjekterfaring. I praksis er FUG farmasi uten grenser, forklarer hun.

Støtter helsepersonell i utviklingsland Et viktig innsatsområde for FUG er å øke den farmasøytiske kompetansen til helsepersonell i utviklingsland. – Helt konkret skjer dette gjennom ulike prosjekter i Mali, Ghana og Zambia, forteller styremedlem i FUG, Hege Amundsen. I Mali er hovedfokus å forbedre og opprette helsesentre på landsbygda,

og i Ghana har FUG en rolle som rådgiver i arbeidet med å redusere omfanget av falske legemidler. I Zambia har FUG inngått en samarbeidsavtale med helsedepartementet om kompetansebygging innenfor det farmasøytiske området.

Tryggere legemiddelproduksjon i Zambia Amundsen har ved flere anledninger vært i Zambia på vegne av FUG. Målet med Zambia-prosjektet er å utvikle en standard som gjør at de ansatte ikke utsettes for helsefare og at pasienter får trygge medisiner. – Det videre arbeidet i Zambia går ut på å etablere et kompetansesenter for generell farmasi ved Universitetssykehuset i Zambia, som i neste fase skal overføre kompetanse til personell ved sykehusapotek i distriktene. Akkurat nå jobber vi på kreftsykehuset i Lusaka med opplæring og etablering av et kvalitetssystem. Vi arbeider også med donering av sikkerhetsbenker. For å kunne gjennomføre prosjektene i Zambia, har vi spesielt bruk for teknisk og farmasifaglig kompetanse innen cytostatikatilberedning eller legemiddelproduksjon, forklarer hun.

De kjente og kjære……

Floradix Magnesium - for bidrag til normal muskelfunksjon og til et normalt energistoffskifte

Floradix Kalsium Magnesium - for styrket benbygning og sterke tenner.

Med sink og vitamin D.

Bidrar til kunnskap i Norge

Fakta

Parallelt med prosjektene i Afrika arbeider FUG for å øke oppmerksomheten og kunnskapen om globale legemiddel­ spørsmål. – Det er aktivitet på mange arenaer, blant annet i studentgruppene og under Farmasidagene. Vi jobber også aktivt med å synliggjøre FUG og skaffe finansiering av prosjektene, forteller Lambrechts. FUG har også de siste årene arrangert debattmøter om globale legemiddelspørsmål på Litteraturhuset i Oslo. – Møtene har hatt stor oppslutning, og vi ser dette som en måte både å synliggjøre FUG på og bidra til større oppmerksomhet rundt globale legemiddelspørsmål og utøvelse av samfunnsansvar i den farmasøytiske bransjen, forteller hun engasjert.

FUG •A rbeider for at alle, uavhengig av økonomi og bosted, får de medisinene de har behov for, når de har behov for dem og at de er virksomme og sikre når de tas i bruk.

• S tiftet under Farmasidagene i 2005 • E r en del av det internasjonale nettverket Pharmaciens Sans Frontières •H ar rundt 150 medlemmer pr mars 2014 •D river prosjekter i Mali, Ghana og Zambia •V il bidra til å øke oppmerksomheten og kunnskapen om globale legemiddelspørsmål i Norge

Kilde: fugnorge.no

Floradix Formula - for å fremme reduksjon av tretthet og slapphet.

Rik på jern, B2, B6, B12 og C.

De ukjente og fremtidens kjære……

Floradix Alpenkraft - kan hjelpe mot forkjølelse og ubehag i øvre luftveier.

Be om gratis smaksprøver og bli kjent med Floradix produktene.

Floradix produkter kjøpes på apotek, eller på www.naturimport.no

Floradix Barne Vitamin - med fruktsmak. Rik på lettopptagbart kalsium, vitamin A, B, C, D og E. Glutenfri og uten konserveringsmidler.

Ole Deviks vei 18, 0666 Oslo • Tlf. 23 37 37 40 • Faks 23 37 37 59 E-mail: post@naturimport.no • www.naturimport.no

farmasiliv 2/2014 • 25

Aktuelt

Et søk på google gir 22.80

Som apoteks og det finnes

Studier viser korttidsbeha

Så hvorfo med en g

Hva er SOM

• Protonpum • Angriper år • Effektiv der • Langvarig e • Kun 1 table • Kan med fo • Ni av ti rese

Kunder s gjør det f godt vare Et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne.

Inneholder 20 mg pantoprazol.

Dette legemiddelet gir nødvendigvis ikke umiddelbar lindring.

Les pakning og pakningsvedlegg nøye før bruk.

Ta kontakt på tlf: 800 800 30 infonorge@takeda.com www.nycomed.no, www.takedanycomed.no

26 • farmasiliv 2/2014

1) Tidsskr Nor Legeforen 2) SPC - SOMAC Control 3) Haag et al. The 13-natio effects. Abstract accept 4) Reseptregisteret 2012, 5) KKS H1 2013 Starcom 0

Aktuelt

2.800 råd mot halsbrann

om apoteksansatt vet du at det finnes gode og dårlige råd. Det finnes forskjellige kunder, det finnes forskjellige produkter som hjelper mot halsbrann

udier viser at protonpumpehemmere (PPI) er den mest effektive reseptfrie rttidsbehandlingen mot halsbrann og sure oppstøt uavhengig av symptomhyppighet1)

å hvorfor ikke anbefale kunden en effektiv behandling med en gang?

va er SOMAC Control?

Protonpumpehemmer til behandling av halsbrann Angriper årsaken til problemet og hemmer mekanismen for syreproduksjon2) Effektiv der halsbrann og sure oppstøt medfører redusert livskvalitet3) Langvarig effekt opp til 24 timer (også symptomlindring gjennom natten)2) Kun 1 tablett pr. dag 2) Kan med fordel kombineres med et syrenøytraliserende middel (ved oppstart – første dag)2) Ni av ti resepter hentet ut på apotek er protonpumpehemmere4)

under som handler på apotek jør det fordi de ønsker kunnskap, odt vareutvalg og rådgivning.5)

O14024 / 11069

r Nor Legeforen nr. 1, 2013; 133: 43-6 SOMAC Control et al. The 13-nation study of upper GI symptoms; age and and gender s. Abstract accepted for publication at DDW 2009, Chicago tregisteret 2012, 2012 - i segmentet midler mot syrerelaterte lidelser 1 2013 Starcom 05/2013, på oppdrag av Takeda Nycomed

Selges Kun på

farmasiliv 2/2014 • 27

Fagnytt

Nytt hormon med fettbrennende effekt Hormonet irisin hjelper kroppen å brenne fett og å holde blodsukkeret stabilt.

Nå kan det bli et legemiddel.

Tekst: Ellenor Mathisen Det var forskere ved Dana-Faber Institute i Boston som i 2012 for først gang klarte å isolere et helt nytt hormon. De kalte det irisin, etter den greske gudinnen Iris, som betyr gudenes sendebud. Forskerne så at produksjonen av irisin økte når treningsøkter ble gjentatt ofte og varte over en viss tid.

Den svenske forskeren Pontus Boström var hovedforfatter bak studien som ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.

Nyheten om det naturlige hormonet irisin og dets fettbrennende egenskap, fikk meget stor oppmerksomhet i amerikanske medier.

– Stor effekt Boström sier det er oppsiktsvekkende at dette lille hormonet kan vise seg å ha en så stor effekt.

28 • farmasiliv 2/2014

– Tidligere har man trodd at irisin bare fantes i muskel­ celler. Men så oppdaget vi at musklene også bruker hormonet for å gi signaler til kroppens fettvev når man trener. Og vi så at andelen brunt fett økte.

Brunt fett er en type fettceller som først og fremst finnes hos spedbarn og hos dyr som går i vinterdvale.

Boström forteller at irisin hjelper kroppen til å holde en stabil temperatur gjennom å omdanne energi til varme slik at kroppen brenner fett. Samtidig øker følsomheten for insulin, som gir en bedre kontroll med blodsukkeret.

Vil utvikle legemiddel Nå prøver et nystartet firma i Boston ut denne nye kunnskapen i et forsøk på å utvikle et nytt legemiddel mot fedme og diabetes type 2.

Fagnytt Lykkes de, blir det antakelig mulig å ta en tablett som inneholder irisin. Det vil i så fall være meget gode nyheter for alle som sliter med disse problemene.

Boström er nå tilbake ved Karolinska Institutet i Solna hvor han fortsetter sin forskning. Målet er å kunne starte klinisk utprøving av irisin i samarbeid med det amerikanske firmaet i løpet av noen år.

Et naturlig hormon Boström har stor tro på at irisin etter hvert kan bli et effektivt legemiddel for denne pasientgruppen.

Han sier at han er fullt klar over at mange tilsynelatende lovende legemidler aldri blir satt i produksjon. Selv tror han at risikoen for bivirkninger blir lav, fordi irisin er et naturlig hormon som aktiviseres av mosjon.

– Resistensproblemer På spørsmål fra Farmasiliv om hvilke resultater de har oppnådd hittil, forteller

han at utprøvingen så langt har gitt litt sprikende svar.

– Analysemetodene vi bruker er helt nye, men det kan se ut for at det er en risiko for at mennesker kan bli resistente mot irisin.

Han sier at de nå må prøve å forstå mer av biologien av irisin før det prøves ut på mennesker.

– Det finnes indikasjoner på at irisin påvirker hjernen, benvev og muskelceller, men dette er ikke helt klarlagt i detalj.

- Må trene

Dr Pontus Bostöm var med i forskergruppen som klarte å isolere hormonet irisin. Det har en fettbrennende effekt, og kan bli til et legemiddel.

For alle som kanskje har et håp om at det skal komme en pille som er så effektiv at man slipper å trene, gir irisin ingen slike indikasjoner.

Boström forklarer at irisin ikke ser ut for å gjøre muskler og hjertet sterkere.

Han tror derimot at hormonet kan bli et viktig tilskudd for alle som av ulike grunner ikke kan trene eller som har en arvelig risiko for fedme og diabetes type 2.

– Forsinker aldersprosessen Irisin ser ut for å kunne påvirke lengden på telomerer.

I februar i år kom det en ny studie om hormonet irisin fra en forskergruppe ved Aston University i England.

Resultatene viser at irisin kan påvirke lengden på telomerer, som er små strukturer som sitter ytterst på kromosomene.

Korte telomerer viser at kroppen i ferd med å svekkes.

Telomerer kan derfor avsløre mye om kroppens biologiske alder. Studien er publisert i tidsskriftet Age.

– Trening gir lange telomerer Forskerne fant at deltakerne i studien som hadde et høyere nivå av irisin – også hadde lengre telomerer. Tidligere forskning har vist at godt trente personer har lange telomerer, mens utrente har korte.

Korte telomerer er forbundet med flere aldersrelaterte sykdommer som kreft, slag, demens, hjertesykdom, overvekt, benskjørhet og diabetes.

– Viktig for kropp og sjel Dr James Brown ved Aston’s Research Center for Healthy Aging mener at denne forskningen viser at trening har flere store helsefordeler.

– Ikke bare er det godt for hjertet, men trening fører også til at man går ned i vekt. Vi vet nå at trening kan beskytte både mot fysisk og psykisk sykdom etter hvert som vi blir eldre.

Våre funn viser at det antakelig finnes en molekylær forbindelse mellom å trene og en friskere alderdom.

farmasiliv 2/2014 • 29

Fagnytt

En kjølig slankekur Å fryse kraftig ser ut for å kunne ha en like positiv effekt på vekta som en treningstime.

Tekst: Ellenor Mathisen Deretter måtte de ligge i en seng med tepper nedkjølt til 11 grader, slik at de etter hvert begynte å skjelve av kulde.

Da forskerne sammenlignet resultatene fra disse to øvelsene, fant de at trening og å skjelve av kulde, utløste like mye irisin.

Denne studien burde være godt nytt for oss i det kalde nord, men spesielt behagelig er det nok ikke.

Men en ny studie antyder at å bli så kald at man skjelver, utløser det fettbrennende hormonet irisin.

Stimulerer brunt fett Studien er publisert i tidsskriftet Cell Metabolism, og bak den står forskere ved Garvan Institute of Medical Research i Sydney.

Forskerne har vært klar over at lave temperaturer stimulerer brunt fett, men de har ikke helt forstått hvordan kroppen videreformidler denne beskjeden til fettcellene.

Skjelve av kulde Deltakerne i studien måtte første utføre en skikkelig treningsrunde hvor de tok ut alt.

Forbrenner energi

Dr Lee som er hovedforfatter bak studien, forteller at når vi er kalde, aktiveres kroppens brune fett først.

Det skjer fordi brunt fett forbrenner energi og frigjør varme for å beskytte kroppen mot kulde.

– Men uten nok energi, trekker musklene seg sammen, og vi skjelver. Tidligere hadde vi ikke nok kunnskap om hvordan muskler og Å fryse så man skjelver, utløser like mye av det fettbrennende fett kommuniserte i en slik prosess, sier han. hormonet irisin som trening.

– Kontroversiell forskning I forskningsmiljøene er det stor uenighet om det er en forbindelse mellom trening, irisin og brunt fettvev.

Frode Norheim er postdoktor ved Institutt for medisinske basalfag, Molekylær ernæring, Universitetet i Oslo.

Han sier i en kommentar at forskningen på irisin hos mennesker er svært kontroversiell.

– Flere forskere hevder at irisin ikke er identifisert i plasma hos mennesker; bare forløperen FNDC5.

I dag har ikke mindre enn fem ulike forskergrupper forsøkt å reprodusere resultatene til dr Pontus Boström som viste at irisin/FNDC5 var kronisk oppregulert av trening – uten å lykkes.

Høyere hos overvektige

Mens andelen brunt fett er høyere hos normal­ vektige enn hos overvektige.

– Sprikende data

– I forsknings­miljøene er det fortsatt stor uenighet om det er en forbindelse mellom irisin, trening og brunt fettvev, sier postdoktor ved UiO, Frode Norheim.

Norheim forteller at enkelte studier viser at irisin/ FNDC5 blir akutt oppregulert etter at man har trent, og at effekten varer i mindre enn to timer etterpå. Men at en denne lille oppreguleringen av irisin skal føre til bruning av fettvev hos mennesker, er svært omstridt.

– De fleste studier viser at irisin/FNDC5-nivået i plasma er høyere hos overvektige sammenlignet med normalvektige.

30 • farmasiliv 2/2014

Men i de ulike forskningsmiljøene er det i dag fortsatt stor uenighet om det er en forbindelse mellom trening, irisin og bruning av fettvev hos mennesker.

Frode Norheim sier at det kan hende at det er en forbindelse mellom skjelving av kulde og utløsning av irisin/FNDC5, men at den australske studien er liten og at dataene spriker.

– Akutte svingninger

Han påpeker at hvis det finnes en slik forbindelse, må hvite fettceller være veldig følsomme for små, akutte svingninger av irisin/FNDC5 i plasma for at det skal skje en bruning.

Når det gjelder dataene som omhandler trening, irisin og bruning av fettvev hos mus, sier Norheim at han syns disse resultatene virker mer overbevisende.

Fagnytt

Dårlig nytt for eldre fedre Psykisk sykdom og lærevansker hos barn ser ut for å ha en sammenheng med fars alder.

Tekst: Ellenor Mathisen I 2012 kom det en islandsk studie hvor forskerne hevdet at det var en sammenheng mellom høy alder hos far og ulike psykiske lidelser hos barna. Ikke alle sa seg enig i denne analysen, og flere studier ble etterlyst.

Nå har forskere fra Karolinska Institutet sammen med kolleger fra University of Indiana, publisert en ny studie hvor de hevder det samme; jo eldre far er når barnet blir født, desto større er risikoen for at barnet får en eller annen form for psykisk sykdom samt lærevansker. Studien er publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry.

3,5 ganger høyere risiko for å få diagnosen autisme – sammenlignet med barn som blir født når far er 24 år.

Når det gjelder ADHD, viser studien at barnet har 13 ganger høyere risiko for å få denne lidelsen hvis far er 45 år når det blir født.

Risikoen for at barnet utvikler en bipolar sykdom er 25 ganger høyere – og det har 2,5 ganger høyere risiko for rusmisbruk og selvmordsforsøk.

For de fleste av disse problemene, mener forskerne at det ser ut for at de stiger i takt med fars alder.

Lang hyppigere

– Resultat på gruppenivå

Forskerne har brukt et register som inneholder anonyme opplysninger om alle som er født i Sverige mellom 1973 og 2001. De fant at psykiske lider som autisme, ADHD, bipolar lidelser, rusmisbruk og selvmordsforsøk er langt hyppigere hos barn med eldre fedre enn de hadde trodd.

I tillegg så de at barn med eldre fedre også har lærevansker som fører til dårligere karakterer, de har lavere utdannelse og lavere IQ – sammenlignet med barn hvor far er i 20-årene.

For å kunne kontrollere sine funn, sammenlignet forskerne også søsken som ble født henholdsvis da far var i 20- og i 40-årene. Resultatet ga en klar indikasjon om at det er flere psykiske plager blant søsken som ble født da far var eldre.

De tok også med søskenbarn for å kontrollere funnene bedre, og resultatene var de samme som for søsken.

Paul Lichtenstein er professor ved avdeling for medisinsk epidemiologi, Karolinska Institutet i Sverige, og medforfatter av studien.

Han sier i en kommentar at det likevel er viktig å presisere at resultatene i studien gjelder på gruppenivå.

– Tidligere studier har vist lignende resultater når det gjelder en økt risiko for visse psykiske sykdommer som er koblet til fars alder når barnet blir født. Men vår studie er mye større og gir mer entydige svar sammenlignet med andre studier.

Høy risiko Forskerne fant at hvis far er 45 år når barnet blir født, har barnet

– Ingen effekt Forskerne undersøkte også foreldrenes utdannings- og inntektsnivå. Eldre foreldre er ofte mer stabile og har bedre økonomi, og slike faktorer har man trodd kan motvirke den negative effekten av høy alder hos far.

farmasiliv 2/2014 • 31

Fagnytt Men Lichtenstein sier at de ikke kan finne at god økonomi og et stabilt hjem har noen effekt. De finner heller ikke én spesifikk alder hos far hvor problemene oppstår.

Eldre foreldre Hovedforfatter bak studien er dr Brian D’Onofrio ved University of Indiana. Han påpeker at i de siste 40 årene har både mors og fars alder i den vestlige verden økt betraktelig.

– Tidligere har man vært mest opptatt av mødrenes alder.

Men nå ser vi at forskningen dreier seg mer mot fars økende alder og om hvorvidt denne kan ha en effekt på barnets fysiske og psykisk helse.

D’Onofrio forteller at resultater fra tidligere studier på dette området har vært inkonsekvente pga manglende statistikk og forvirrende faktorer.

Mange celledelinger Kvinner er født med et visst antall egg, mens menn produserer nye spermier hele livet.

– Sædceller hos eldre menn har vært gjennom et større

antall celledelinger enn hos en ung mann. Risikoen for at det skjer en mutasjon på DNA-et, er derfor større, påpeker D’Onofrio.

Gjennom livet blir menn eksponert for miljøgifter, som har vist seg å kunne forårsake mutasjoner i spermienes DNA. Molekylære studier har vist at eldre menns spermier har flere genetiske mutasjoner, og at disse kan overføres til barnet.

– Negative konsekvenser Dr Brian D’Onoforio mener at studiene om eldre fedre og psykisk sykdom hos barn, er noe man overhodet ikke har tenkt på tidligere.

– En trend hvor stadig flere velger å bli foreldre senere i livet, ser ut for å kunne føre til en type negative konsekvenser som er helt ny i menneskenes historie.

Han understreker likevel at dette på ingen måter betyr at alle barn med eldre fedre får slike problemer.

– Men med stadig flere studier som peker i samme retning, bør denne informasjonen gis til at alle menn – før de tar en beslutning om å bli far i godt voksen alder.

– Spennende studie Risikoen i denne studien er overraskende høy, men den totale risikoen er fortsatt ganske lav.

Det sier Ole A. Andreassen, som er professor ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo US. – Denne studien bekrefter noe andre studier har vist; nemlig at økende alder hos far gir økt risiko for genetisk arvelige psykiske lidelser hos barna.

Han mener at den høye risikoen som fremkommer i denne studien, er ganske overraskende. Men Andreassen påpeker at dette dreier seg om sykdommer med lav forekomst.

Nye kjønnsceller Mekanismen ser ut til å være at fedre må lage stadig nye kjønnsceller, mens mødrene har sine ferdig allerede når de kommer i puberteten.

– Ved celledeling kan det skje en liten feil i arvestoff­ kopieringen. Dermed øker risikoen for slike arvelige sykdommer.

Han mener at dette også kan skyldes andre og ukjente sosio­ demografiske faktorer eller miljøforhold relatert til høy alder hos far – men at det i dag er vanskelig å si noe helt sikkert.

32 • farmasiliv 2/2014

– Er skeptisk Odd Olai Aalen er professor i biostatistikk ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Han sier i en kommentar at hans synes temaet er viktig.

Likevel er han skeptisk når det gjelder det store spriket mellom de ulike metodene forskerne har brukt.

– Det er få detaljer om hvordan analysene egentlig er utført, og derfor syns jeg det er vanskelig å ta stilling til styrker og svakheter i metodene.

– Flere studier Aalen påpeker at hvis risikoen for en bipolar lidelse hos barn av eldre fedre virkelig er 25 ganger større enn hos barn av yngre fedre, er det rart at det er en svært liten variasjon i basisforekomsten med alderen.

– Som statistiker tar jeg disse funnene med en klype salt. De må flere studier til før man kan sette sin lit til de store effektene som denne studien viser.

Fagnytt

– Mer virus med febernedsettende Den enkleste måten å spre influensavirus på, ser ut for å være å ta febernedsettende tabletter for så å gå ut.

Tekst: Ellenor Mathisen Bør en god samfunnsborger ta sitt ansvar og bli hjemme når man har influensa for å hindre at andre blir smittet? En amerikansk forskergruppe har vurdert de samfunnsmessige konsekvensene av å ta febernedsettende tabletter for så å gå på jobb eller skole. Modellen forskerne har brukt, viser at denne strategien bare i USA, kan føre til minst 700 unødvendige dødsfall.

Men allerede i 1975 ble en studie om forkjølelsessmitte publisert i Journal of American Medical Association (AMA). Den viste at deltakerne i studien med en helt vanlig forkjølelse (rhinovirus), spredte flere viruspartikler hvis de ble behandlet med aspirin – sammenlignet med deltakere som ikke fikk behandling.

– Fem prosent økning Det er kanadiske forskere ved McMaster University i Ontario som står bak studien som er publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

De har sett på konsekvensene av å ta febernedsettende midler når man har influensa for deretter å gå på jobb eller skole.

Professor David Earn forteller at de har gjort ulike beregninger hvor de mener at en slik oppførsel kan føre til at antall influensapasienter øker med fem prosent per år.

– Feber gjør at antall virus i kroppen går ned og risikoen for å smitte andre reduseres. Tar man febernedsettende tabletter, går feberen ned og man føler seg bedre. Men det ikke alle er klar over er at mindre feber faktisk fører til antall virus i kroppen øker, og risikoen for å smitte andre blir større.

Professor Earn mener at man heller bør tenke litt mer på andre og derfor ikke gå ut før man er feberfri.

Nytt overvåkingssystem Tall fra Folkehelseinstituttet (Fhi) viser at det i Norge er rundt 900 personer som dør av influensa hvert år, og de

farmasiliv 2/2014 • 33

Fagnytt fleste er eldre. Fhi anbefaler derfor at denne gruppen får influensavaksine hvert år.

Instituttet har også lagd en nytt overvåkningssystem for influensa; ved hjelp av kartdiagrammer i det som har fått

navnet, Sykdomspulsen, skal man overvåke og fange opp utbrudd av smittsomme sykdommer. På den måten kan beredskapen styrkes. Foreløpig testes systemet ut for influensa, skriver Fhi på sine nettsider.

– Kan øke smitteperioden – Sett i et samfunnsmessig perspektiv, bør man holde seg hjemme til man er frisk. Da reduseres smitteeffekten.

Anne-Marte Bakken Kran er overlege og førsteamanuensis ved avdeling for mikrobiologi, Institutt for klinisk medisin ved Oslo universitetssykehus.

Hun sier i en kommentar at noe av det mest interessante ved studien er at man nå diskuterer bruk av febernedsettende midler i et samfunnsperspektiv, og ikke bare på individnivå.

– Vi har ikke veldig mye dokumentasjon på hvilken effekt feber har på infeksjonsforløpet hos mennesker. Men mye tyder på at feberen i seg selv kan være nyttig i kroppens egen bekjempelse av mikrober. Det virker derfor logisk at en medikamentell senkning av feberen vil forlenge sykdomsforløpet og dermed øke perioden man er smittebærende.

- Ta forbehold Hun mener man likevel må tolke resultatene i studien med visse forbehold bl a fordi studien bygger på en matematisk modell og ikke empiriske data, som innebærer en rekke usikkerhetsmomenter.

– Deres utgangspunkt er febernedsettende medikamenter fører til økt virusutskillelse. Men dette er studier gjort på dyr, og er derfor ikke direkte overførbart til mennesker. I denne modellen går de ut fra at virusutskillelsen øker ved antipyretika. Med dette som premiss blir konklusjonene heller ikke veldig overraskende.

– Enkle anbefalinger Kran påpeker at man må være i kontakt med andre mennesker for å kunne smitte dem.

– Den største effekten på samfunnet ved å ta feberned­ settende medikamenter, er kanskje at man føler seg frisk nok til gå ut. Dermed risikerer man å smitte andre, mens man burde ha holdt seg hjemme til man blir frisk.

34 • farmasiliv 2/2014

Hun mener at denne studien ikke gir noen grunn til å endre anbefalingene når det gjelder å ta febernedsettende medikamenter.

– De viktigste infeksjonsforebyggende rådene forblir derfor de samme som før: god hoste- og håndhygiene, influensa­ vaksine til eldre og andre risikogrupper – og har man feber bør man bli hjemme slik at man unngår å smitte andre.

– Komplikasjoner Professor Dag Kvale er leder ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS. Han sier i en kommentar at studien er en matematisk modellering, hvor det ser ut for at forskerne har funnet en slags sammenheng mellom febernedsettende midler og økt dødelighet.

– Men, en slik sammenheng sier ikke noe om årsak.

Influensasyke pasienter har generelt økt risiko for å få komplikasjoner de kan dø av. De vil antakelig også føle seg sykere – og derfor ty til symptomdempende medisiner.

Viruskopiering Kvale sier at når det gjelder viruskopiering, kan man kanskje se dette i enkelte modellsystemer.

– Noen febernedsettende midler er mer betennelses­ dempende enn andre. I USA brukes f eks Ibux mer enn i Skandinavia. I Norge er derimot Paracetamol det mest solgte håndpreparatet.

Han forteller at direkte betennelsesdempende medikamenter virker bedre i de betente/infiserte vevene. Rent teoretisk kan dette redusere effektiviteten til lymfecellene, som er der for å fjerne virus. Men Kvale påpeker at dette blir igjen en teori, og vanskelig å påvise i en studie.

Fagnytt

– Friskere med brokkoli Ikke alle er like glad i brokkoli. Men ønsker man å holde seg frisk, kan det vise seg å være noe av det smarteste man kan spise.

Tekst: Ellenor Mathisen Brokkoli er ikke hvilken som helst grønnsak.

Den er grønnsaken ernæringsfysiologer verden over kan ikke få lovprist nok. Ikke så rart kanskje når den er full av vitaminer som A, C, K og folsyre – i tillegg til kalium, sink, kalsium og jern.

Ikke bare skal den gi bedre leddhelse, men flere studier viser at brokkoli også kan hindre utvikling av andre alvorlige sykdommer. Den samme gode anbefalingen får også brokkoliens lille grønne fetter, rosenkålen – i tillegg til blomkål og vanlig grønn kål.

Sulforafan Disse grønnsakene inneholder klorofyll og sulforafan.

Klororfyll kan beskytte dna-molekylene i cellene mot skader ved bl a å absorbere giftige forbindelser og uskadeliggjøre såkalte frie radikaler. Sulforafan ser ut for å ha en gunstig effekt ved f eks kreft i tykktarmen og i prostata.

En studie viser at en ukentlig servering med brokkoli kan redusere risikoen for en aggressiv form for prostatakreft med 46 prosent. Best effekt skal man få man ved å kombinerer tomat og brokkoli.

Første studie I en ny studie publisert i tidsskriftet Arthritis & Rheumatism, gjort på mus, viser at de ulike substansene i brokkoli kan bekjempe betennelser kroppen. Dette er den første

studien som viser at sulforafan kan ha en positiv effekt på ledd.

Leddbetennelser er som regel opphavet til artrose (slitasjegikt), en lidelse som særlig rammer personer over 45 år. Over halvparten av 70-åringer har artrose, men yngre og svært overvektige kan også få sykdommen.

Blokkere enzymer Forskerne fant at sulforafan ser ut for å kunne blokkere enzymer som fører til betennelser i brusk. De skal derfor å starte et nytt forsøk på 40 artrosepasienter som venter på operasjon. Her skal de se om brokkoli kan ha en beskyttende effekt. 20 av pasientene skal spise en slags superbrokkoli, som blir tilberedt spesielt slik at de får høyest mulig inntak av sulforafan.

Deretter skal forskerne sammenligne de to gruppene for å se om de kan finne spor av stoffet i de nye leddene og om dette endret leddmetabolismen.

Forebygge Professor Ian Clark ved University of East Anglia som er førsteforfatter av denne studien.

Han sier i en kommentar at selv om en operasjon er vellykket, er dette likevel ikke det beste løsningen.

– Har du først fått slitasjegikt, er det viktig å holde sykdommen i sjakk slik at man kan slippe en operasjon.

Forebygging er derfor å foretrekke, og det kan man

farmasiliv 2/2014 • 35

Fagnytt oppnå ved å endre spise- og levevaner.

Clark mener at å spise mye brokkoli gjør at risikoen for å utvikle andre kroniske lidelser, reduseres. Det gjelder spesielt sykelig overvekt, som tidligere studier viser er forbundet med slitasjegikt.

– Spennende Till Uhlig er professor og seksjonsoverlege ved Nasjonalt kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Diakonhjemmet Sykehus.

Han sier i en kommentar at man i dag ikke har kunnskap om medikamenter eller kosthold som forebygger eller forsinker utviklingen av artrose.

– Denne studien har vist i museforsøk at bruskskader forebygges gjennom kost som er rik på sulforafan diett.

Siden det har blitt gjort funn om andre gunstige helseeffekter av sulforafan, blir det spennende å se om en slik ernæring kan ha en bruskbeskyttende effekt også hos mennesker. Slike resultater vil i så fall være banebrytende, sier han.

Marine oljer

studier på effekten av sulforafan i mennesker generelt og på pasienter med artrose speielt, vil hun ikke anbefale økt inntak av brokkoli eller andre grønne grønnsaker med høyt innhold av sulforafan.

– Jeg ønsker at kostholdsrådene som gis skal være veldokumenterte og ikke basert på enkeltfunn fra in vitrostudier og dyreforsøk.

Riktig informasjon Aksaas mener at det i dag finnes mange kostholdsråd som gis av blant andre helsekostindustrien, reklame og bekjente.

– Dermed blir det enda viktigere at kostholdsråd som gis av kliniske ernæringsfysiologer, er vitenskapelig solid og tilpasset den aktuelle pasientgruppen.

Grønne grønnsaker har allerede en viktig plass i de norske anbefalingene, og målet er å øke inntaket av frukt, grønnsaker og bær i befolkningen.

– Det blir spennende å følge med i hva de planlagte kliniske studiene på sulforafanberiket brokkoli vil vise. Vi er alltid åpen for ny kunnskap, sier hun.

Johan G. Brun er professor og overlege ved revmatisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

Han mener at det i dag er lite grunnlag for gi kostholdsråd med tanke på å forebygge eller behandle artrose.

– Men generelle, gode kostholdsråd gjelder også for denne pasientgruppen. Fisk og marine oljer ser ut for å ha litt symptomdempende effekt på sykdommen, sier han.

– Anbefaler ikke økt inntak Anne Kristin Aksaas er klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for klinisk ernæring, St. Olavs Hospital.

Hun sier i en kommentar at siden det mangler kliniske

FAKTA

Brokkoli er en nær slektning av blomkål, og er en videreutvikling fra viltvoksende kål som har vært kjent i Middelhavsområdet i flere hundre år.

Den består av flere sammensatte stilker som hver har sine egne blader og mørkegrønne blomsterknopper. Brokkoli dyrkes i Norge.

Brokkoli har et høyt innhold av vitamin A, B, C, K, E og folsyre. I tillegg er den en god kilde til en rekke mineraler som kalsium, kalium og jern – og inneholder en lang rekke antioksidanter som kartenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater.

(Kilde: Norsk Helseinformatikk)

36 • farmasiliv 2/2014

Fagnytt

Det er ikke min skyld!

Når ting går galt og vi vet at det er vår egen skyld, burde vi vel ha skyldfølelse?

Tekst: Ellenor Mathisen Vi mennesker er ganske rare. Når ting vi gjør går helt galt og utløser negative konsekvenser, ser det ut for at vi ikke føler at det er vårt ansvar.

Ikke bare det; vi ser ut for å vurdere hele hendelsen i et annerledes perspektiv enn vi ville ha gjort hvis resultatet var mer positivt.

Andres skyld Eksperter på oppførsel har lenge visst at folk ser ut for klandre andre når noe ikke går som planlagt. Spesielt når det gjelder forhold som er utenfor vår kontroll. Dette kjennetegner spesielt politikere som har en tendens til å mene at f eks en mislykket reform, skyldes andre dem selv.

En ny studie fra the Institute of Cognitive Neuroscience at University College i London, viser at dette dreier seg om litt mer enn å prøve å skylde på andre. Vi føler oss faktisk mindre ansvarlig for et negativt resultat. Studien er publisert i tidsskriftet Current Biology.

Mindre ansvarlig Forskerne ba 34 deltakere om å trykke på taster som helt tilfeldig genererte en positive lyd (latter, moro) en negativ lyd (sinne, frykt) og en nøytral lyd.

Deltakerne ble deretter bedt om anslå tiden det tok fra de trykket på tasten til de hørte lyden.

Tilbakemeldingene viste at alle deltakerne opplevde det samme.

De følte at det tok lengre tid da de trykket på en tast og fikk en negativ lyd – enn da de trykket på en tast og fikk en positiv lyd.

Testpersonene hadde en svakere følelse av deltakelse når

konsekvensen var mindre hyggelig. Det virket som om de klarte å distansere seg fra handlingen når resultat var negativt – og derfor følte seg mindre ansvarlig for handlingen.

Regulere adferd Forskerne mener at denne undersøkelsen viser at våre handlinger påvirkes av følelser, som igjen kan føre til vi endrer vår sosial adferd.

– Selv om du føler at du ikke er ansvarlig, er ikke det ensbetydende med at du ikke er ansvarlig for resultatet, sier førsteforfatter av studien, Patrick Haggard.

Funnene tyder på at kanskje flere av oss må innse at ubehagelig eller negative situasjoner faktisk kan være vår egen skyld – selv om vi ikke selv oppfatter det slik. Og tar vi mer ansvar for våre handlinger, uansett utfall, kan det føre til at det oppstår flere konstruktive sosiale relasjoner.

Ikke bare prøver vi å skylde på andre når ting går galt, de fleste føler seg faktisk mindre ansvarlig.

farmasiliv 2/2014 • 37

GJØR DEG KLAR!

Aktuelt

5. mai 2014 starter apotekbransjen en felles kampanje for Informasjonssikkerhet i apotek.

Nytt kurs tilgjengelig for deg i apotekets læringsportal.

38 • farmasiliv 2/2014

KURSNAVN:

Aktuelt

AP101 Informasjonssikkerhet i apotek

KUNDE:

KUNDE:

KUNDE:

KUNDE:

FULLMAKT? NEI, JEG HAR IKKE FULLMAKT.

HVORFOR HAR DERE SNOKET I MINE OPPLYSNINGER?

HVILKE LEGEMIDLER HAR JEG GYLDIGE RESEPTER PÅ I APOTEKET?

HVILKE OPPLYSNINGER HAR DERE OM MEG I SYSTEMET DERES?

Sjekk oss ut på YouTube: www.youtube.com/user/Apokusno Abonner på vårt nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om nye kurs: www.apokus.no

www.apokus.no farmasiliv 2/2014 • 39

Nytt fra regionene

Vest:

Midt:

Synlighetskampanjen ”Vitaminer og slagkraft” har ført til mye flott aktivitet. Det er en fornøyelse å se alle bildene av kreative apotekteknikere som slår et slag for egen yrkesgruppe.

“Vi er stolte av å bidra til et friskere Norge” er ”slagordet” Farmasiforbundet har brukt for å synliggjøre at vi finnes, og at vi utgjør en viktig del av helsevesenet.

Formålet med kampanjen, i tillegg til å synliggjøre faget, er å få flere medlemmer og å etablere en tillitsvalgt på alle apotek.

Kampanjen er en dugnad som alle medlemmer kan være med på. Har du en kollega som ikke er organisert?

Nå har du et godt påskudd til å ta dette opp. Fortell om gode medlemsfordeler, bruk hjemmesidene til Farmasiforbundet og Parat. Fagforeningens styrke ligger i medlemstallet. Vi nærmer oss årets lønnsoppgjør der våre forhandlingsutvalg skal forhandle om endringer i tariffavtalen. Kollegaer som ikke er medlemmer, nyter godt av noe de ikke bidrar til.

Arbeider du på et apotek uten tillitsvalgt, ta dette opp med kollegaene dine og sørg for at det blir valgt en.

Tillitsvalgtvervet gir muligheter til mye spennende aktivitet i form av kurs og møter, og man får knytte nye kontakter i en spennende sammenheng. Kommer man til vanskelige situasjoner, er det hjelp og støtte å få. Det er viktig å melde inn til Parat når ny tillitsvalgt er valgt.

Parat kommuniserer fortrinnsvis via elektroniske medier, og må ha e-postadresse og mobilnummer.

Men “yrkesstolthet” - hva er det og hvordan synliggjør vi dette? Jeg er stolt av å være apotektekniker og synliggjør det ved å bære navneskilt med yrkestittel samt nålen med autorisert helsepersonell. Det jeg ikke er så stolt over er at det finnes noen som ikke er berettiget til å kalle seg apotektekniker som også bærer disse navneskiltene.

Apotektekniker er en beskyttet tittel, og derfor er det brudd på norsk lov å utgi seg for apotektekniker når man ikke er det. Jeg syns at yrkesstolthet er å varsle de som ikke er apotekteknikere (men likevel dyktige medarbeidere) om at de ikke kan bruke denne yrkestittelen på sine navneskilt, det kan hver og en av oss som oppdager dette varsle om enten direkte til den det gjelder eller til dennes leder.

Selv har jeg erfart at leder ved apotek har tatt tak i dette og varslet om at enkelte ikke var berettiget til å kalle seg apotektekniker, disse fikk valget mellom å fullføre utdannelsen eller å bli kalt “apotekmedarbeider”, og dette syns jeg er flott at en leder gjør.

En annen ting som synliggjør yrkesstolthet er å bruke hele tittelen, dessverre er det mange som godtar å bli omtalt som “tekniker”, det er ikke vår yrkestittel, vi er APOTEKTEKNIKERE. Vær stolt av at du er apotektekniker, bruk hele tittelen når du skal fortelle hva du jobber med, ta tak i de som uberettiget bruker tittelen, varsle om at det er brudd på norsk lov, og sørg for at det finnes alternative navneskilt med riktig yrkestittel.

Av lokale akiviteter, kan nevnes at Farmasiforbundet skal holde et medlemsmøte i hver region i løpet av forsommeren. Her i vest setter vi av datoen 11. juni, og denne gangen vil vi holde møtet i Stavanger-distriktet.

Følg med på parat.com og se om det er aktiviteter du kan delta på.

Styret i Region vest ønsker alle en flott vår!

Wenche Haakedal Leder Region vest

40 • farmasiliv 2/2014

Inger Marie Arnesen Leder Region midt

Øst:

Nord:

Hvert år gleder vi oss til en ny vår, vi kan merke at humøret stiger, lysten til å ta i et tak blir større og vi lar oss inspirere av sol og gresset som gror.

Det er vår i luften de fleste steder i kongeriket, og vi blir minnet om hvor fort tiden går. I skrivende stund er synlighetskampanjen ”vitaminer og slagkraft” snart overstått, og da er tiden inne for å oppsummere etter denne kampanjen og planlegge videre aktivitet.

Nå håper vi dere alle har blitt inspirert av de fine bildene kollegaer av oss har sendt inn til Farmasiforbundet/Parat om gjennomføring av motivasjonskampanjen. Bildene har blitt lagt ut på Farmasiforbundets Facebook-side. Har dere papirposen fortsatt stående i en krok? Det er ikke for sent å bruke innholdet selv om kampanjen egentlig er over. Bruk innholdet og ta tak informasjonen om våre nye muligheter som medlemmer av Farmasiforbundet/Parat!

La deg inspirere av en ny vår og skap en fin samlingsplass på arbeidsplassen din. Se din kollega og vis frem hva som ligger klart til å benytte seg av på www.farmasiforbundet.no og www.parat.com Torhild Sandboe Sauro Leder Region øst

Vi har gjort oss noen tanker om den videre aktiviteten fremover, og har tenkt å avholde et medlemsmøte for alle våre medlemmer i første omgang for nord sin del, midt i regionen. Det vil si Sør- og Nord-Salten lokalgruppe. Temaet er pensjon. Heltid/deltid – frivillig? Ufrivillig? Hvordan påvirker det pensjonen din?

Dette er kjempeviktig å vite noe om for alle som allerede er i yrkeslivet med tanke på hvor man står den dagen man går av, men enda viktigere for de som er i startgropa.

Det vil komme en mer detaljert invitasjon om ikke så altfor lenge, og vi oppfordrer alle i det aktuelle område om å melde seg på. Ha det bra så lenge! Åse Helen Andersen Leder Region nord

Sør: Vi har jobbet mye rundt synlighetskampanjen i samarbeid med Parat, og Anne Britt Skomedal har vært rundt omkring på mange apotek i Kristiansand med materiell til bruk rundt synlighetskampanjen.

Ellers så har vi i styret sammen med Marianne Hårtveit fra Parats regionkontor vært på en liten ”signingsferd” i Aust-Agder der vi fikk hilst på mange hyggelige medlemmer og tillitsvalgte, og samtidig fikk vi delt ut noen poser med materiell til synlighetskampanjen. Ellers jobber vi med å få til et medlemsmøte i juni/juli som skal omhandle pensjon. Sted og dato kommer vi tilbake til. Ønsker alle våre medlemmer i sør en riktig fin vår.

Sairan Palani Leder Region sør

farmasiliv 2/2014 • 41

Hovedtillitsvalgte

Apotek 1: I Apotek 1 har vi begynt å diskutere muligheten til å ha lokal lønnsdannelse.

Dvs. at noe av den lokale potten (sum penger) gis likt til alle mens resten gis individuelt.

Apotekeren får da en pott med penger som skal fordeles på de ansatte. Her er det da mulighet for å gi litt mer til de som f. eks har økt kompetanse, ansvarsoppgaver etc.

Her er det viktig at det blir laget et godt verktøy som apotekeren kan bruke i denne prosessen, hvis ikke kan det være stor fare for urettferdigheter og såkalt ”trynetillegg”. Et slikt system bør ikke bare gagne de arbeidstakerne som er flinke til å selge seg selv, men gis til de som fortjener det.

Den lokale tillitsvalgte bør også bidra til å kvalitetssikre prosessen lokalt.

Fordelen med dette kan være at vi får større lønnspotter. Men, som sagt, dette er noe vi har begynt å diskutere internt. Det er dere medlemmer som bestemmer hva dere vil ha, og dere må være med på å påvirke denne prosessen.

Vi ønsker innspill og gode meninger om hva dere vil for å ha et godt grunnlag om hva vi skal forhandle om.

Ann-Karin Berggren Leder, hovedtillitsvalgtgruppa i Apotek 1

Boots: Nå går vi vårens vakreste eventyr i møte med hovedoppgjør, og med Parat i ryggen tror jeg vi klarer å sette apotekteknikeren i fokus. Vi som medlemmer vil nok erfare at det er en styrke å være større.

I Boots er det rolig for tiden. HR jobber med seniorpolitikk, og HR har i inneværende år en agenda på å møte alle som er 60+ for å informere om AFP og pensjon generelt.

Her er det med representanter fra Statens pensjonskasse.

Det er allerede avholdt møte med middag i noen regioner, og alle vil få dette tilbudet i løpet av 2014.

I og med at gjennomsnittsalderen til apotekteknikerne i både Farmasiforbundet og kjedene totalt begynner å bli høy, er det viktig for oss å rekruttere flere til yrket, slik at vi kan være med å heve yrkesstoltheten til yrket og sikre at det kun blir brukt autorisert helsepersonell i apotekene. Ellers kan vi ikke profilere at vi er en faghandel. Husk at apotektekniker er en beskyttet tittel, og INGEN som ikke har denne utdannelsen kan ha denne tittelen på skiltet sitt.

Boots har som kjent vunnet sykehusanbudet. Vitus/NMD har levert inn klage, og i løpet av månedsskiftet mars/april vil vi vite mer. Men vi har en god følelse.

Ingrid Katrine Løkke Leder, hovedtillitsvalgtgruppa i Boots

42 • farmasiliv 2/2014

Hovedtillitsvalgte

Sykehusapotek: Sykehusapotekene HF har akkurat gjennomført samling for tillitsvalgte i foretaket. Alle apotek var representert, så dette er en samling som blir prioritert. Det er de hovedtillitsvalgte som har ansvar for samlingen, og denne gangen hadde vi invitert både adm. dir. og HR- direktør til å holde innlegg. Smått og stort ble diskutert, alt fra ESAsaken til kommunikasjon, sykefravær og velferdspermisjoner.

Etter lunsj hadde Farmasiforbundet sitt eget opplegg. Lønnsforhandlinger sto selvfølgelig på programmet. Renate fra forhandlingsavdelingen til Parat snakket om de kommende forhandlingene og forhandlingssystemet i Spekter. Nå som Farmasiforbundet er en del av Parat, vil sykehusapotek igjen bli en del av de såkalte A2- forhandlingene. Det knytter seg selvfølgelig stor spenning til dette. Vi har i flere år hatt forhandlinger på foretaksnivå, men i år blir vi en del av A2-overenskomsten som omfattes av Parat, Delta og Bibliotekarforbundet.

Men vi skal fortsatt forhandle en B-overenskomst på foretaksnivå. Her er det viktig å bevare de godene vi har opparbeida oss gjennom mange år, og kanskje blir det noen kroner å forhandle om også.

Vi hadde også her en åpen time hvor vi diskuterte små og store utfordringer på hvert enkelt apotek. Ingen apotek er like, så det er vanskelig å lage en mal for hvordan alt skal fungere. Men hver og en har ansvar for at de har det bra på arbeidsplassen sin. Og er det noe som skurrer så må noen si fra. Da er det godt å ha flinke tillitsvalgte å rådføre seg med.

Bruk nettverket som er i Farmasiforbundet og Parat.

Farmasiforbundet ønsker at de fleste saker skal løses lokalt på hvert apotek. De sakene jeg har vært mest involvert i den siste tiden er oppfølging av sykefravær. Sykefraværet i foretaket er høyt, og det ønsker selvfølgelig ledelsen å gjøre noe med. Her prøver vi å finne en løsning i fellesskap. Sykehusapotekene HF skal være en god arbeidsplass som vi skal være stolte av. Vi skal trives med jobben vår og kollegaene våre. Skal vi nå dette målet må alle gjøre en innsats.

Nå ser jeg fram til forhandlingene. Mitt ønske er at vi klarer å forhandle fram et resultat som alle blir fornøyd med.

Rita Riksfjord Antonsen Hovedtillitsvalgt, Sykehusapotekene HF

Vitus: Nå begynner lønnsforhandlingene snart, og vi forbereder oss til dette. Blant annet har jeg har deltatt på Parats tariffkonferanse, og alle de tre hovedtillitsvalgte har vært på kurs i forhandlingsteknikk, et tredagers kurs i regi av Parat. Kurset var utrolig lærerikt, og gjør oss forhåpentligvis bedre rustet til forhandlingene. Det meste av møtevirksomheten fremover vil naturlig nok dreie seg om lønnsforhandlinger.

Ellers får vi også flere henvendelser fra medlemmer som vi prøver å hjelpe på best mulig måte.

Anita Sveum Nilsen Leder, hovedtillitsvalgtgruppa i Vitusapotek

farmasiliv 2/2014 • 43

Du og jobben

Oppsigelsesvern Etter at Farmasiforbundet melte seg inn i Parat, har advokatene i Parats juridiske avdeling bistått i en rekke saker for Farmasiforbundets medlemmer. Flere av sakene har vært knyttet til omorganisering og nedbemanning ved ulike apotek.

Tekst: Vetle Rasmussen, advokat i Parat I forbindelse med disse sakene er vi blitt gjort oppmerk­somme på at enkelte apotekkjeder ønsker å isolere nedbemanningen til de enkelte apotek. Dette er en praksis vi mener gir medlemmene et svekket oppsigelsesvern, og noe som i de fleste tilfeller vil være i strid med arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler.

Utvelgelseskrets I utvelgelsen av hvem som mister jobben i en nedbeman­ nings­prosess, er arbeidsmiljølovens utgangspunkt at de ansatte i virksomheten skal vurderes opp mot hverandre. Her skal det fastsettes utvelgelseskriterier etter drøftelse med de tillitsvalgte. I tillegg til det tariffavtalte ansiennitetsprinsippet, er vanligvis øvrige kriterier kompetanse og sosiale forhold.

Hvordan lovens virksomhetsbegrep forstås, må vurderes i det enkelte tilfellet. Normalt vil dette være aksjeselskapet, og for flere av kjedeapotekene vil dette omfatte selve kjeden med alle dets apotek. Kun dersom det enkelte apotek har en annen eier, mener vi det aktuelle apoteket skal vurderes isolert.

Geografiske hensyn kan likevel tilsi at utvelgelseskretsen skal begrenses til en nærmere fastsatt geografisk område.

Arbeidsmiljøloven legger opp til at stillingsbortfall ikke automatisk innebærer at stillingsinnehaveren mister jobben.

44 • farmasiliv 2/2014

Det skal foretas en utvelgelsesvurdering blant de ansatte.

I praksis innebærer dette at der en kjede eier flere apotek i samme by eller region, må arbeidsgiver vurdere de ansatte i disse apotekene samlet. Dette til tross for at stillingsbortfallet kun skal foretas i det ene apoteket. Samlet mener vi dette gir et styrket oppsigelsesvern, ettersom arbeidsgiver dermed ikke kan overføre ansatte mellom avdelingene for å unngå, eller sørge for, at bestemte ansatte rammes av en eventuell nedbemanning.

Retten til annet passende arbeid Etter arbeidsmiljøloven vil en oppsigelse ikke være saklig dersom det foreligger annet ledig arbeid i virksomheten. På samme måte vil virksomhetsbegrepet her knytte seg til aksjeselskapet, noe som innebærer at den overtallige skal tilbys ledige stillinger ved andre apotek i aksjeseksapet.

Parats advokater er i dialog med Virke om praktiseringen for Boots-apotekene, og dersom praksisen ikke endres vil vi fortsette å forfølge sakene som oppstår som følge av praksisen.

Dette slik at vi får en rettslig avklaring i domstolene.

Dersom du har noen spørsmål i forbindelse med dette, kan du ta kontakt med advokat Anders Lindstrøm eller advokat Vetle Rasmussen i Parats juridiske avdeling.

Min hverdag

Aldri kjedelig Irene Dahlberg drømmer om å stå fast i heisen med Robert Stoltenberg, og har aldri en kjedelig dag på jobben.

Tekst: Vetle Daler Foto: Bente Bjercke Hva er det beste ved å jobbe i apotek?

- At det aldri er en kjedelig dag, og ingen dag er lik. Mange varierte oppgaver. Man lærer noe nytt hver dag. Mange gode kollegaer. Trivelige kunder.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

- At jeg er faglig oppdatert, og at jeg er positiv og samarbeidsvillig.

Hva er ditt drømmeyrke foruten apotektekniker?

- Dekoratør.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

- At hun/han er til stede, har oversikt og gode rutiner, ser sine ansatte, gir ansvar, belønner og roser Hvis du var leder i Farmasiforbundet, hva ville du ha gjort?

- Jobbet for bedre lønn for apotekteknikere, jobbet for begrenset ekspedisjonsrett, og kjempet for vår plass i apoteket. Farmasøyter og apotekteknikere skal utfylle hverandre, ikke gå på bekostning av hverandre.

Hvem vil du helst stå fast i heis sammen med?

- Robert Stoltenberg. Med sine mange figurer hadde det blitt en festlig opplevelse.

Navn: Irene Dahlberg Alder: 54 Bosted: Bærums Verk Familie: Samboer og en datter på 19 år Arbeidssted: Vitusapotek Sandvika Stilling/ansvarsområde: Selvvalgsansvarlig Tillitsverv: Ingen Interesser: Interiør, trening og familien Hva slags bil kjører du?

- BMW 1-serie Hvilken bil vil du helst ha kjørt?

- BMW, er så fornøyd med den.

Hvis du var politiker, hva ville du først ha gjort noe med?

- Massiv oppgradering av jernbanen og en ny E 18 forbi Asker og Bærum. Må heller ikke glemme veiene i NordNorge.

Hvilken tv-serie følger du med på?

- “Arvingene” og “Neste sommer”. Fredagen er den store tv-kvelden.

Hvorfor er det viktig å være medlem i Farmasiforbundet?

- Det er store utenlandske firmaer som har kjøpt opp apotekene i Norge. De er opptatt av høy profitt og lav bemanning. Er man organisert kan man blant annet få hjelp og bistand ved omorganisering og oppsigelser. Vi kan også ta vare på alle godene og rettighetene som er forhandlet frem med årene ved å være organisert.

Hvor mange par sko har du?

- Jeg har ikke talt, 30-40 par kanskje.

Hva har du på nattbordet?

- Leppepomade og fotkrem

Hva spiser du til frokost?

- To brødskiver med diverse pålegg.

farmasiliv 2/2014 • 45

Nye medlemmer

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Ida Marit Ranes Sæterbø

Boots apotek Surnadal

Rima T Blom

Boots apotek Havfruen

Anita Steen Martinsen

Boots apotek Lande

Adhra Ali Reza Sharifi

Boots apotek Storo

Saera Majzoubi

Vitusapotek Lund

Hanne Elvemo

Vitusapotek KBS

Ina Rønning

Sykehusapoteket i Trondheim

Oda Marie Lauglo

Apotek 1 Strindheim

Nina Bolset Moen

Apotek 1 Gard

Lena Solli

Apotek 1 Molde

Jeanett Stigen

Apotek 1 Sogndal

Torill Johansen

Vestvågøy apotek

Nina Stokkeland

Apotek 1 Handelsparken Lyngdal

Mojsal Salehi

Sykehusapoteket Lørenskog

Hanar Hamid

Sykehusapoteket Fredrikstad

Teresa Olivia Halnes

Sykehusapoteket Fredrikstad

Hans Petter Johansen

Ullevål sykehusapotek

Sanja Kostic

Sunnfjord apotek avd Førde

Følg oss på Facebook!

Visste du at Farmasiforbundet også er på Facebook? Her kan du delta i debatter, se bilder fra forbundets aktiviteter og komme i kontakt med andre apotekteknikere.

Har du smarttelefon med QR-scanner?

Scan denne, og du kommer rett til Farmasiforbundets side.

46 • farmasiliv 2/2014

Du finner oss her: www.facebook.com/farmasiforbundet

Redaktørens lille

Å være stolt Yrkesstolthet har vært et av stikkordene for de siste ukenes store kampanje i Farmasiforbundet, med staselige aktiviteter på apotek over hele landet. Men hva er å være stolt? Jeg søkte opp ordet “stolt” i synonymordboka, og fikk blant annet disse treffene: ambisiøs bestemt betydningsfull blendende bra deilig dyktig edel eksemplarisk ellevill fortjent

fremadstrebende fremragende funklende gledestrålende glitrende god guddommelig henrykt herlig heroisk imponerende

jublende lysende modig målbevisst perfeksjonistisk strålende tindrende utmerket ypperlig

Jeg synes kampanjen “Vitaminer og slagkraft” har vist at alle disse ordene er dekkende for medlemmene våre.

Jeg kunne like godt skrevet “apotektekniker” i søkefeltet på synonymordboka. Bare se på bildene her i bladet og på Facebook. For en gjeng!

Det er ikke sikkert alle ordene passer for alle, men alle kan finne et eller flere ord på denne lista som de kjenner seg igjen i. Finn det ordet du liker best og tygg litt på det, gjem det bak i hodet, og hent det fram når du trenger det. Da tror jeg dagen din blir litt lysere.

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

farmasiliv 2/2014 • 47

Kontakt

Hjelp når du trenger det!

Farmasiforbundet er en yrkesorganisasjon i Parat. Det vil si at Farmasiforbundet primært jobber med yrket, faget og bransjen – mens Parat tar seg av spørsmål knyttet til lønn, tariff og arbeidsforhold.

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre.

På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.

Parats hovedkontor

Parats regionkontorer

Parats regionutvalg (RU)

Generalsekretær Trond Reidar Hole trond.hole@parat.com Mobil: 952 25 526

Regionkontoret i Oslo, Lakkegata 23, 0187 Oslo ost@parat.com

RU region Nord: (Finnmark, Troms og Nordland) Svanhild Meirud, Øst-Finnmark tingrett, svanhild.meirud@domstol.no.

Juridisk avdeling Anders Lindstrøm, avdelingsleder og advokat anders.lindstrom@parat.com Mobil: 913 08 742 Forhandlingsavdelingen Turid Svendsen, avdelingsleder turid.svendsen@parat.com Mobil: 91 30 87 45 Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Arve Sigmundstad, avdelingsleder arve.sigmundstad@parat.com Mobil: 977 72 029 Serviceavdelingen Per Jostein Ekre, avdelingsleder og forbundsadvokat pje@parat.com Mobil: 908 41 443

Regionkontoret i Tønsberg Grev Wedelsgt. 12, 3111 Tønsberg sor@parat.com Regionkontoret i Kristiansand Vestre Strandgt. 42, 4611 Kristiansand sor@parat.com Regionkontoret i Bergen, Valkendorfsgate 5, 5012 Bergen vest@parat.com Regionkontoret i Trondheim Kjøpmannsgt. 35, 7011Trondheim E-post:midt@parat.com Regionkontoret i Bodø, Terminalveien 10, 8012 Bodø nord@parat.com Regionkontoret i Tromsø, Fredrik Langesgt. 19/21, 9008 Tromsø nord@parat.com Ring 21 01 36 00 og be om ditt regionkontor.

parat.com 48 • farmasiliv 2/2014

RU region Midt: (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) Jannike Hanssen, Statens vegvesen, jannike.hanssen@vegvesen.no.

RU region Øst: (Østfold, Hedmark, Oppland,Oslo og Akershus): Anne Lunderbye Wang, NAV Drift og utvikling, anne.lunderbye.wang@nav.no.

RU region Vest: (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) Rune Skaar, Bergen Kommune, rune.skaar@bergen.kommune.no.

RU region Sør: (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) Pål Hermann Seivaag, NAV, paal.hermann.seivaag@nav.no.

Kontakt Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Farmasiforbundets regionledere

Farmasiforbundets sentralstyre

Private apotek

Region nord (Finnmark, Troms og Nordland) Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf. 92 81 58 29 aasehelande@hotmail.com

Forbundsleder: Irene Hope Tlf.: 95 80 07 66 irene.hope@parat.com

Boots Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Ladetorget, Trondheim.

Tlf.: 73 50 39 50 / 938 71 917 ingridkat66@hotmail.com Apotek1 Gruppeleder Ann-Karin Berggren Apotek 1 Løven, Sarpsborg.

Tlf.: 90 09 76 15 ann-karin.berggren@apotek1.no Vitusapotek Gruppeleder Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Tlf. 67 55 19 00 / 97 06 01 41 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Sykehusapotek Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf.: 75 53 44 16 / 75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim Tlf.: 73 86 42 00 / 92 41 09 32 liv.reisch@sykehusapoteket.no Vest: Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek Tlf.: 98 83 46 55 gunvald.iversen@sav.no Sør-Øst: Rita Riksfjord Antonsen Sykehusapoteket i Tønsberg Tlf.: 97 09 29 80 rita.antonsen@sykehusapotekene.no

Region midt (Nord-Trøndelag, SørTrøndelag og Møre og Romsdal) Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf. 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@gmail. com Region vest (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) Wenche Haakedal Apotek 1 Arken, Bergen Tlf: 99 56 61 22 we-haak@online.no Region øst (Østfold, Hedmark, Oppland,Oslo og Akershus): Torhild S. Sauro Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Tlf 22 13 42 42 / 91 15 85 00 sauro2rhild@yahoo.no Region sør (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) Sairan Palani Apotek 1 Sørlandssenteret Tlf: 97 96 41 39 palanisairan@gmail.com

Nestleder: Bodil Røkke Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet Tlf.: 95 21 00 87 bodil.rokke@parat.com Styremedlemmer: Johnny Myrvold Vitusapotek Eidsvold Tlf.: 99 59 16 99 johnnymyrvold@hotmail.com Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf.: 92 81 58 29 aasehelande@hotmail.com Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Ladetorget, Trondheim.

Tlf.: 93 87 19 17 ingridkat66@hotmail.com Representant for de hovedtillitsvalgte: Ann Cicilie Tandberg Vitusapotek Strømmen Tlf.: 90 56 95 61 cicilie.tandberg@gmail.com Varamedlemmer: Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf.: 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@gmail.com Heidi Gram Apotek1 Xhibition, Bergen Tlf.: 95 22 08 56 heidiegram@gmail.com

farmasiforbundet farmasiforbundet.no

farmasiliv 2/2014 • 49

Medlemskap

Meld de g inn på parat.co m

Medlemskap Dette gjør Parat for deg: • Forhandler frem lønn og tariffavtaler • Arrangerer kurs for tillitsvalgte • Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte • Tilbyr advokathjelp ved konflikter, og privat advokathjelp én time pr. år.

Du står sterkere i forhold til din arbeidsgiver når du er organisert. Som medlem i Parat er du sikret profesjonell hjelp i alle saker du kan komme opp i på arbeidsplassen. Våre tillitsvalgte og ansatte kan gi deg råd og bistand i saker som omhandler for eksempel: • Ansettelsesavtale • Arbeidstidsbestemmelser • Etter og videreutdanning • Ferierettigheter • Lønnsutvikling • Medbestemmelse • Oppsigelsesvern • Permisjonsrettigheter Et medlemskap er i første rekke en forsikring som sikrer at dine rettigheter blir ivaretatt på arbeidsplassen. Med stadig større fokus på endring, effektivitet og omstilling er det viktigere enn noen gang å ha en organisasjon i ryggen.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg: • Utgir medlemsbladet Farmasiliv • Jobber aktivt med spørsmål knyttet til yrket, faget og bransjen • Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no spk.no/apotekordningen Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Kontingent Kontingenten for Farmasiforbundets medlemmer er 1,4 % av bruttolønn, med en øvre grense på kroner 489 pr. måned. Minimumskontingenten pr. måned er på kroner 50.

Endring Vi ønsker å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig, inkludert e-postadresse.

Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlems­fordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved: • Navneendring • Skifte av arbeidsplass • Ny privat adresse • Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding Utmelding skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding. Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Skjema for innmelding, utmelding og endringer finner du på parat.com

Min side Du kan også enkelt endre dine egne opplysninger ved å logge inn på “Min side”. Denne finner du både på farmasiforbundet.no og parat.com

farmasiforbundet 50 • farmasiliv 2/2014

Medlemskap

Medlemsfordeler Som medlem får du gjennom Parat og YS en rekke gunstige medlemsfordeler.

For mer informasjon, se www.ys-medlemsfordeler.no og www.parat.com Gjensidige forsikring:

American Express:

Thon Hotels:

Spesialprisede forsikringer: • YS Innbo • YS Familieulykke • YS Dødsfall 16-32 % YS-rabatt på andre forsikringer

• Som YS-medlem kan du opptjene EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper med SAS EuroBonus Classic American Express ® Card

• Rabatt på overnatting, kurs, møter og konferanser.

Gjensidige bank:

• Rabatt på leiebiltjenester

• Lån til bolig fra 3,30 % nominell rente, og de beste sparerentene.

YS medlemskort med MasterCard: • 3 % sparerente fra første krone • Kredittreserve på inntil 75 000,• Kan brukes over alt • Gebyrfrie varekjøp • Gebyrfri nettbank • Ingen årsavgift

Folkeuniversitetet Rabatt på utdanningstilbud

Avis bilutleie: Nordic Choice Hotels: • Rabatt på hotellovernatting

Esso MasterCard for medlemmer av YS: • Med Esso MasterCard får du billigere drivstoff, i tillegg får du rabatt når du vasker bilen.

Gudbrandsdal energi: • Markedskraft Lavpris YS – kraft til innkjøpspris pluss et fastbeløp på kr 55,00 pr. mnd

Telenor: • Lavere priser på en rekke privattjenester hos Telenor.

Compendia: Tilgang til kunnskapsdatabase innenfor områdene arbeidsrett, folketrygd og HMS.

DFDS Seaways Rabatt på reiser

YS sikkerhetsbutikk: • Alle medlemmer i YS får 10 % rabatt på alle produktene i sikkerhetsbutikken.no

Statens pensjonskasse • Gunstige lån

farmasiliv 2/2014 • 51

Returadresse: Farmasiforbundet/Parat. Postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo

3M Silikontape ™

Spesielt godt egnet til skjør, sår og ømfintlig hud.

• • • • • •

Skånsom og behagelig, patentert materiale som puster Kontstant klebestyrke Kan enkelt replasseres eller fjernes Kan rives både på tvers og på langs Hypoallergen og lateksfri På blå resept til stomi og urinretensjon

Like skånsom for både ung og gammel!

2, 5 cm x 5 m: varenr. 881398/3M art.nr. 2775P-1 5 cm x 5 m: varenr. 859018/3M art.nr. 2775P-2

www.3m.no/helse