Informatikkstudentenes tidsskrift ved UiO NR. 6 | Høst 2020
public class Quadratic {
public static void main(String[] args) {
double a = 2.3, b = 4, c = 5.6; double root1, root2;
double determinant = b * b - 4 * a * c;
// condition for real and different roots
Math.sqrt(determinant)) / (2 * a);
System.o ut.format("root1 = %.2f and root2 = %.2f",
root2 = (-b -
root1 = (-b + Math.sqrt(determinant)) / (2 * a);
if(determinant > 0) {
}
root1 , root2 );
// Condition for real and equal roots
not real
System.out.format("root1 = root2 = %.2f;", root1);
root1 = r oot2 = -b / (2 * a);
else if(determinant == 0) {
} // If r ots are
double realPart = -b / (2 *a);
else {
System.out.format("root1 = %.2f+%.2fi and root2 =
double imaginaryPart = Math.sqrt(-determinant) / (2 * a);
}
naryPart);
%.2f-%.2fi", realPart, imaginaryPart, realPart, imagi
}
Hei
Vil du være med å gjøre verden mer bærekraftig? For eksempel ved å hjelpe Ruter gjøre det enklere for folk å reise kollektivt. Da burde du jobbe hos oss! knowit.no/karriere 2
annonse
Ord fra leder Nok et semester er lagt bak oss og etter en noe uvanlig sommerferie går vi med godt mot inn mot et nytt høst-semester. Det er ingen tvil om dette er en uvant tid å begynne studiene på. Studiestartuken ligner ikke slik den har vært tidligere, og det ser ut til at mye undervisning vil foregå digitalt fremover. Jeg er allikevel overbevist om at både gamle og nye studenter skal få kommet godt i gang, og jeg er sikker på at vi har nok et bra semester i vente.
kvinnelige programmerer, samt et intervju med IFI-legenden Dag Langmyhr som i en årrekke har forelest for informatikkstudentene. Videre tar vi for oss noen av de beste stedene å ta seg en studiepause og fylle tanken med energi, med en oversikt over de beste kaffealternativene i nærheten. Om du er litt usikker på hvordan livet kommer til å bli fremover kan du bare ta en titt i horoskopet og se om du har noe spennende i vente det kommende semesteret.
På grunn av den globale pandemien som foregår har det vært en del utfordringer med mye foreningsaktivitet, men takket være mye godt arbeid fra redaksjonen stiller vi med en flunkende ny utgave av ditt favorittmagasin. I denne høstutgaven av har vi masse spennende innhold til både gamle og nye studenter. Det kan være mye å sette seg inn i som ny student på IFI, men vi har utformet en liste med lifehacks som gjør studiestart mye greiere. Vi kan presentere to intervjuer, ett med IBMs første
Alt i alt er dette en utgave med innhold for enhver smak. Senk skuldrene og nyt magasinet de siste sommerdagene før vi går mot høsten og en mørkere tid. Lykke til med studiene og pass på hverandre i disse coronatider!
Bendik Werp Leder
3
Redaksjonen
Frida Hope Carpenter Nestleder Designansvarlig Tekst
Bendik Werp Leder
Patrick P. Haukaa Ă˜konomiansvarlig
Ane Ness Internansvarlig
Ruben Sandkvist PR-ansvarlig 4
Guro Handeland Elisabeth Vossgård
Tekst
Illustrasjon
Thor Martin Folvell Tekst
Anna Finstad Tekst
Deg Kommende bidragsyter
KONTAKT
UTGITT
BESØKSADRESSE
post@ifiavis.no
September 2020
Ole Johan Dahls hus Gaustadalleen 23B 0373 Oslo
VIL DU ANNONSERE?
TRYKK
TAKK TIL
annonse@ifiavis.no
Merkur Grafisk AS Fordelingsutvalget ved IFI
VIL DU BIDRA?
OPPLAG
FORSIDE
ifiavis.no
200
Mathias Jakobsen 5
Innhold Ny på ifi
8
Kvinne i vårt fagfelt
12
Romoversikt
20
... og derfor bør du drikke mer kaffe
24
6
Intervju med Dag Langmyhr
30
Horoskop
34
Foreninger
42
7
Ny på IFI? Tekst: Frida Hope Carpenter
1.
Lange dager med prosjektarbeid? Sulten, men stipendet rekker ikke til en salat fra kantina? Ta deg en rusletur bort til Dana bakeri under t-banen og kjøp en børek til den lekre pris av 25 kr, hvor du kan velge mellom flere typer både med og uten kjøtt. Det er også andre fristende alternativer der hvis du ønsker å utforske det tyrkiske kjøkken videre.
3.
2.
Kantina er nærme — men hvis du gidder å gå ut en dør og ned en liten trapp så kommer du til Escape, ifis egen kaffebar. Her kan du få billig kaffe, enda billigere om du tar med egen kopp, og du støtter også kjellerforeningen CYB. En ismocca på trappene ved ifidammen en solskinnsdag slår sjeldent feil (og brenner ikke hull i lommeboka)!
Ifi har mange rom. Disse rommene har mange forskjellige navn. Det er ikke alltid like lett å skille disse fra hverandre. Det ryktes at tallkodene for rommene beskriver nøyaktig hvor i bygget de ligger — meen ingen kan disse. Hvis du har glemt hvor du har gruppetime, kan du gå inn på http://www.magnusli.no/ifirooms (laget av Magnus Li), her kan du søke opp rommet ditt og se hvor det er. (...ellerrr ta en titt på side 20!)
8
4.
Selv om du går på ifi, kan det hende du trenger å skrive litt annet enn java noen ganger. Da er det kjekt å vite at du har tilgang på office-pakken, gratis, gjennom uio-brukeren din! Enkleste fremgangsmåte er å google «uio office 365», og følge oppskriften uio gir deg (Så slipper du å skrive exphil-teksten i Atom).
6.
Det er ikke bare mamma & pappa som er på facebook, her finner du også ifis oppslagstavle. Det er flere facebookgrupper du kan bli medlem av for å få informasjon om arrangementer, kjøp og salg av pensum, og den ene og andre informatikk-memen. Noen grupper verdt å sjekke ut er Ifistudenter, Ifi-studenter off-topic, Ifimemes, og ifi kjøp & salg av pensum.
5.
Det er jo gjerne flere programmer man vil ha enn word, men som koster penger — her er UiOprogramkiosk en mulighet. Det skal sies at kvaliteten på denne er diskutabel, men med litt prøving og feiling kan det hende du klarer å slenge sammen en prototype i adobe illustrator/hva enn man gjør i matlab.
9
7.
Av og til kan det være greit å skrive ut en artikkel/oppgavetekst/annet, men om du ikke er på en ifi-pc kan det virke litt tricky. Det er det ikke egentlig, bare gå til mobilprint.uio.no, logg inn, og så kan du skrive ut så mye du vil (neida det er en printerkvote — den ser du på skjermen når du logger inn på printeren).
9.
Husk å sjekke mailen din! Det går an å stille inn slik at du får mailen til en annen mail-konto hvis du vil, litt rask googling/spørring rundt kan fikse det. Som UiOstudent er du jo faktisk pliktig til å sjekke mailen, og her får du viktig informasjon. Gjennom mailen kan du også booke grupperom, dette ligger under kalender-funksjonen.
10
8.
Det kan være slitsomt å huske på den laange mailadressen du har fått, i tillegg er det flere versjoner (ulrik??) — et hendig tips er å droppe tilleggsordene og kun bruke brukernavn@uio.no. Særlig praktisk når du skal logge inn på et nytt sted, eller finne mailen til gruppelærer for å be om utsatt frist på den obligen.
10.
En viktig del av ifis kultur er bedpres, kort for bedriftspresentasjoner. Ulike bedrifter og selskaper inviterer til mingling og å lære mer om bedriften, og ofte god (og gratis!) mat og drikke. Disse kan du finne oversikt over på Navet sine nettsider, og det blir også postet jevnlig på facebook. Husk å melde deg på! (og husk også å melde deg av så noen andre kan få plassen din hvis du ombestemmer deg!)
11.
Kanskje du har et brennende ønske om å bli barista/skribent/fotballspiller/ frisbeegolfer? Da kan det hende du finner både deg selv og nye venner i en forening! Hvert semester er det en foreningsdag, men det går også an å sjekke disse ut på nett. Ifi har flere, blant annet Output, Toastjærnet, Navet, fifi, dagen@ifi, DUKK, cybernetisk selskap etc etc. UiO har også enda flere foreninger man kan bli medlem av, mange uavhengig av fakultet.
11
Kvinne i vårt fagfelt
1960-1990: fra sekretær til senior IT-konsulent.
Vi snakker mye om at det må flere kvinner inn i IT. Det må bli mer likestilling i vårt mannsdominerte fagfelt. Men hvor mange av oss kan historien til våre foregangskvinner? Jeg intervjuet min mormors kusine, Inger-Johanne Grelland, IBMs første kvinnelige programmerer, for å vise at det sosiale systemet vi har opparbeidet – hvor kjønn skaper grunnlag for tildeling av oppgaver og rettigheter – ikke er så forankret i IT-verdenen som en skulle trodd. Kvinner i IT er ikke så nytt og unikt, men en del av hele IT-historien.
Tekst & foto: Guro Handeland Illustrasjoner: Frida Hope Carpenter
IBM Convention for selgere i Roma, 1963. Foto: ukjent. 12
- Min far ville ikke at jeg skulle studere i det hele tatt. Han mente at kvinner skulle være hjemme og drive med husarbeid. Så jeg sluttet raskt med matematikkstudiene. Inger-Johanne er født i 1939, året 2.verdenskrig brøt løs. Kvinner hadde hatt stemmerett i Norge i 26 år. Året før fikk kvinner lov til å praktisere alle embeter, men det lot seg ikke kombinere med forventet mengde husarbeid og barnepass. Da Inger-Johanne sluttet studiene på oppfordringen fra sin far, startet hun på husmorskole – et godkjent kvinneyrke. I 1961 fikk hun jobb som sekretær i IBM – Norges daværende største dataselskap. I årene som fulgte skulle likestillingen ta store skritt, i samfunnet og for IngerJohanne personlig. Men hun forteller at det i starten var et markant skille mellom kvinne- og mannsjobber. - Kvinnen jobbet for menn. Inger-Johanne hadde rett Inger-Johanne jobbet for menn i 2 år, som sekretær for en spesialistgruppe i 2nd level support. Etterhvert ble hun, som eneste kvinne, sendt på programmeringskurs på IBM’s kundeskole. Hennes kollegaer ville gjerne at hun overtok flere og mer faglige, IT-relaterte arbeidsoppgaver. Klassen besto av henne pluss menn. Det var hennes nærmeste kollegaer som hadde sørget for at hun satt der.
Inger-Johannes kolleger mente at det å være kvinne ikke var et hinder. - Etter kurset fant mine kolleger ut at jeg ikke burde bli sittende med sekretæroppgaver, men overføres til IBMs Datasenter og bli programmerer. At jeg var kvinne skulle ikke hindre meg mente de. Motstrebende sørget min sjef for at jeg ble overført til Datasenteret som programmerer på heltid, helt likestilt med mine mannlige kolleger. Bortsett fra lønnen selvfølgelig. Det tok mange år før jeg nærmet meg menns lønnsnivå. Programmering var moro og interessant, logisk og greit. Forståelsen hun raskt opparbeidet, ble hennes stigning i gradene. - Programmene den gangen (1963) ble stort sett skrevet i Assembler eller Cobol, og kompilert til maskinspråk for testing. 13
Men den veldig vanskelig og tidkrevende tilgangen til datamaskinen for testing, gjorde at mesteparten av rettelsene ble «patchet» inn i programmene i maskinspråk og i hexadesimal kode. Svært annerledes enn det er i dag. Men man lærte datamaskinens virkemåte å kjenne! Det fantes enda ikke operativsystem, disker, magnetbånd, disketter etc. Bare hullkort som inn/ut- enhet. Etter noen år som programmerer ble Inger-Johanne overført til IBMs kundeskole. Her underviste hun datasjefer og programmerere blant IBM’s kunder i system- og programutvikling. Fremdeles hadde hun bare mannlige kolleger. De andre kvinnene hadde administrative stillinger som sekretær eller i regnskap eller personal. Inger-Johanne ble overført som system-konsulent i avdelingen hun opprinnelig hadde blitt ansatt i 1961 – spesialist-gruppen med 2nd level support. - Der fikk jeg ansvar for konvertering av program og data fra maskiner fra ulike leverandører til IBM-maskiner. Senere også annonsering av IBM stormaskinavdelings nye satsing på elektroniske skrivemaskiner basert på terminaler mot en sentral og koordinerende arkiv-enhet. Likeså implementering av ny teknikk ved system-design og utvikling av program hvor målet var å ikke klare å finne første feilen i programmet. Det viste seg at det var mulig!
14
Det var banebrytende arbeid IngerJohanne og kollegiet gjorde. Og det brakte nye muligheter, samtidig som den rivende utviklingen innen IT krevde kontinuerlig læring. - På grunn av innholdet i arbeidsoppgavene i denne fasen, begynte jeg å få forespørsler om å holde foredrag i ulike sammenhenger, f.eks. Den Norske Dataforening. De kjørte stadig seminarer med behov for forelesere. Her fikk jeg mye glede av erfaringen fra perioden jeg underviste på IBM-skolen. Disse seminarene var nødvendig for å holde seg oppdatert – som de også er i dag. Et eksempel var en konferanse i Dataforeningens regi, hvor Inger-Johanne skulle presentere teknologien ved IBMs stjernenett (lokalnett som strålte ut fra en sentral enhet) og Lars Monrad Krohn skulle presentere lokalnettet. I oppfølgingsspørsmålene til Krohns foredrag forsvarte Inger-Johanne IBMs teknologi godt, men var selv helt overbevist
om at fremtiden lå i lokalnettet, designet av Rank Xerox og Intel. Kjenner du IThistorien vet du at lokalnettet faktisk tok over. Inger-Johanne hadde rett.
likestillingsloven ble vedtatt i 1978 og Gro Harlem Brundtland hadde vært statsminister i 1981. Inger-Johanne møtte allikevel utfordringer som kvinne i nye arbeidsmiljø.
Kompetanse ble også opparbeidet gjennom samtaler, diskusjoner og stadig nye oppgaver. - I denne perioden begynte jeg også å utvikle min kompetanse mot nytteverdien av datamaskinene. Med så mye teknisk kompetanse at jeg kunne se hvordan datamaskinene kunne betjene en oppgave og samtidig forstå brukernes behov og hvordan de skulle kunne utnytte maskinene til sine oppgaver. Etterhvert fikk Inger-Johanne stilling som selger av stormaskiner. Selgere ble satt veldig høyt og stillingen var derfor ettertraktet. IBM-fasen hennes endte med arbeid i en juridisk avdeling med ansvar for kontrakter og avtaler sammen med en jurist. Aksept Etter IBM ble hun ansatt i Rank Xerox som selger for grafiske arbeidsstasjoner, nettverk og kunstig intelligens systemer. De samarbeidet med Kongsberg Våpens forskningsavdeling, Sintef, SI, Universitetet i Trondheim og Statoils forskningsavdeling. De drev også med språkforskning ved Universitetet i Bergen. Året var 1984. Likestillingen hadde tatt store skritt i løpet av 1970-tallet;
I de typiske fag-miljøene opplevde hun alltid å bli fullt akseptert selv om hun var kvinne. Men hun møtte fordommer fra andre kvinner – de som jobbet i administrative, typiske kvinneyrker. Hun var f.eks. ikke alltid like velkommen ved «dame-bordet» i lunsjen. Og kjøpet av bil spredte ryktet om at hun ble «holdt» av en av de mannlige og gifte kollegaene. Kvinner kjøpte seg ikke bil den gangen det var det kun menn som gjorde. Men menn hun jobbet med aksepterte fullt ut faglig dyktige kvinner på lik linje. - Men de stiller også samme krav til kvinnen som de gjør til seg selv! Etter Rank Xerox jobbet Inger-Johanne 15 år i Norsk Hydro – med IT support til både aluminiums- og olje-divisjonen. I 15
olje-divisjonen var hun også en periode ITsupervisor i et offshore prosjekt. I denne prosjektperioden etablerte hun det som antakelig ble Norges første IT-lokalnett i produksjon (dvs. ikke i test). Lokalnettet skulle støtte en bemanning på 3-400 personer i «detailed engineering fasen» til Oseberg-2 prosjektet. Arbeidet i Hydro var krevende. Beslutninger skulle være riktige, gjøres raskt og resultatene måtte være effektive og brukbare. Det hjalp ikke at arbeidsmiljøet her var tøffere enn i IBM. - I Hydro hadde jeg en del problemer. Jeg var kvinne og jeg kom fra IBM. Dermed skulle jeg behandles på en måte som sa at «du må ikke komme her og tro at du er noe». Dette påvirket i noen år både arbeidsoppgaver og lønn og var nok forårsaket av holdninger i den gamle tradisjonelle administrasjonen av Hydro Data-avdelingen. Og de hadde mye makt! Det gjorde det lite hyggelig å arbeide der. 16
De som fikk jobbe tett med Inger-Johanne hadde derimot ingenting i mot hennes kjønn. - Hos bruker-avdelingene og ITfagmiljøene i Hydro Data ble jeg fullt ut akseptert og hadde ingen slike problemer i forholdet til dem. Stol på kompetansen Jeg spør så Inger-Johanne om hva hun tror årsaken er til at vi fremdeles snakker om kvinner og IT, og forundrer oss over det lave antallet av kvinner i IT-yrker. Det gikk jo så bra med henne. Hun peker på at IT oppfattes som et vanskelig og krevende fag. Og at menn opp gjennom historien har styrket holdningen om at vanskelige og tekniske oppgaver - de er menn mest egnet for. Dermed blir det mer krevende for kvinner å få synliggjort at de ofte kan være egnet for dette yrket. - For det er de faktisk! Det mangler jo
ikke på kompetansen; det er ikke noen grunn til at kvinner ikke kan være dyktige. Men kvinner må ha tillit til at de har en forutsetning for å bygge opp kompetansen som er nødvendig. Og da vil de etterhvert erfare at de er dyktige og har kunnskaper nok. Hvordan klarte Inger Johanne det – i et patriarkalsk samfunn? Det er greit nok. - Jeg var ikke så opptatt av om jeg var dårligere eller bedre enn mine mannlige kolleger. Når jeg fikk en oppgave, gjorde jeg den etter beste evne og det viste seg ofte å være godt nok!
Faglig innsikt – hold liv i myten Anne Grethe Solberg – organisasjonssosiolog og anerkjent lederutvikler – bekrefter at kvinner har en tendens til å ikke stole på kompetansen sin. Med god fartstid i arbeidet med kvinnelig ledelse, spesielt med fokus på kvinner i IKT-ledelse ved gründing av Oda talent program, gir Solberg faglig innsikt i hvorfor vi fremdeles snakker om kvinner og IT. Hvorfor
kan
kvinner
oppleve
er utfordrende å «ta sin mannsdominerte settinger?
at plass»
det i
- Det er deres eget tankesett som bestemmer dette bare. Mannsdominerte settinger er nok mer en myte enn en realitet i 2020. Dessverre er mediene flinke til å holde liv i myten. Selv om det er statistisk sett flere menn, så er det ikke nødvendigvis kulturen utpreget maskulin, macho eller mannlig. Menn er svært forskjellige som typer akkurat som kvinner.
Nordiske Datadager. Arrangert for personer fra brukermiljøet på 1960-tallet. Foto: ukjent. Hennes tips: - IT består av mange ulike fagområder. Sett deg ned og tenk igjennom hvilke områder og elementer du finner mest interessante, som passer deg og som du er god i – og stol på at du kan det.
Hvilke teknikker bruker man for å snu denne opplevelsen? - Tenk at det ikke er forskjell på deg selv som kvinne og en mann. Ikke ta en undertrykt rolle. Fokuser heller på din kompetanse og det du bringer med deg og hva du skal gjøre og lære. Tro på deg selv at du klarer dette.
17
Hvilke forskjeller er det i arbeidsvaner hos menn og kvinner? - En rekke studier viser ingen særlige atferdsforskjeller på kvinner og menn, bortsett fra at kvinner tjener mindre og menn er oftere ledere. Hvorfor finnes det en tanke om at kvinner ikke hører til i teknologien?
Dessverre så er det færre kvinner enn menn som søker seg til dette fagområdet, men årsaken er vanskelig å si noe eksakt om. Kanskje det er på tide at vi legger myten bak oss. For vi har mange flere kvinnelige teknologi-forbilder enn Inger-Johanne Grelland. Vi må huske Ada Lovelace – verdens første programmerer, Annie
Office Systems Country Programme Managers meeting, La Hulpe i Brussel, 1982. Inger-Johanne er damen i midten, med blått skjørt og blomstrete skjorte. Foto: privat. - Det er gjort en rekke tiltak det siste tiåret som 10 år gamle jenter som lærer seg koding, rekrutteringskampanjer til IKT studier rettet mot kvinner og tydelig informasjon om alle de ulike fagområdene informatikk består av. Så er det egentlig slik at det råder en oppfatning lenger om at kvinner ikke hører til i teknologien? 18
Easley – dataingeniør for NASA, Grace Murray Hopper – utvikler av den første kompilatoren. Og ikke minst alle «human computer»-kvinnene – de som gjorde programmeringen i praksis. Jeg tror vi først da vil se at det sosiale systemet vi opparbeider får riktig struktur.
Vil du jobbe i Bekk? Søknadsfrist for utviklere og designere til sommerjobb og fast jobb er 4. oktober 2020. Søk pü bekk.no/jobb annonse
Rom pĂĽ ifi Illustrasjon: Frida Hope Carpenter Shell Grupperom
Sed
Seminarrom Termstue Toalett
Bibliotek
Linjerom Diverse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
20
Simula
Alfa Beta Gamma Delta Epsilon Ny Theta Kappa Lambda My Pi Zeta Phi Psi Omega
Smalltalk
1. etasje
14 15
6 5 4
12 13
Prolog
Fortress
Fortran Euler
3 2
Postscript
11
Perl
10
Pascal
Eiffel Cobol
Modula 1
Euclid
Chill
Logo
Caml
C
Bliss
Lisp 9 8
Java
XML Limbo
Awk
Assembler 7
Algol Ada (sonen) Foreningskontoret
2. etasje
3. etasje
21
Sommerstudenter rett i jobb:
– Skjønte med en gang at dette var et sted jeg ville jobbe Marte (25) og Johannes (24) hadde begge sommerjobb hos Computas i 2019. Bare uker etter de var ferdige fikk de tilbud om fast jobb etter endte studier. Nå er de på plass som kunnskapsingeniører i selskapets kontorer i Oslo sentrum, til tross for koronasituasjonen. Hver sommer tar IT-selskapet Computas inn mellom 15-20 studenter på et 7 ukers langt sommerprogram. Målet er å forberede studentene på en potensiell jobb i selskapet. To som har vært sommerstudenter hos Computas, og nå fått fast jobb, er Marte Rimer (25) fra Mo i Rana og Johannes Holstad (24) fra Gjøvik. Midt i koronasituasjonen vi er i nå, er de glad de slipper å gå ut i et uforutsigbart jobbsøkemarked. – Jeg vet om flere som skulle hatt sommerjobb i andre selskaper i år som ble kansellert, så jeg tror det er ganske utfordrende for mange. Etter vi var sommerstudenter i fjor tok det bare noen uker før Computas kontaktet oss og spurte om vi ville ha jobb etter vi var ferdige med masteren, forklarer Johannes, før Marte ligger til:
– Når koronapandemien traff var det veldig deilig å vite at vi allerede hadde fått jobb. Jeg må likevel innrømme at jeg var litt stresset da folk ble permittert over hele Norge, men det har vi heldigvis ikke måttet tenke på. Trond Eilertsen, som er administrerende direktør i Computas, sier at de ikke ville la koronasituasjonen stoppe tilbudet til sommerstudenter eller nyutdannede: – Selv om det er stor usikkerhet rundt hvordan markedet og etterspørselen vil se ut fremover, har vi foreløpig klart oss greit. Vi velger å være forsiktige optimister, holde et langsiktig fokus og la samfunnsansvaret vårt veie tyngst, sier han.
annonse
Inkluderende og imøtekommende arbeidsplass Etter sommeren hos Computas var både Marte og Johannes sikre på at dette var et sted de ønsket å jobbe.
Sommerjobb med reelle kundeoppgaver I løpet av sommerjobben hos Computas i 2019 fikk studentene bryne seg på en rekke aktuelle oppgaver. For Johannes ble det arbeid for Helsedirektoratet, mens Marte fikk oppdraget med å utvikle en beredskapsapp til intern bruk hos Computas. – Jeg har faktisk appen installert på telefonen nå, så det er ganske kult at alle som jobber i Computas nå bruker noe jeg var med på å lage i fjor sommer, sier hun fornøyd. For Johannes sin del førte arbeidet hans for Helsedirektoratet til at han nå skal leies ut til UDI på sitt første prosjekt som ansatt i Computas.
– Computas er et selskap med gode verdier som tar godt vare på sine ansatte. I tillegg er selskapet ansatteid, noe som skaper en veldig flat struktur, sier Marte. Begge forteller også om en veldig inkluderende og imøtekommende arbeidsplass. Som sommerstudenter følte de seg som en hvilken som helst annen ansatt. – Jeg har ikke møtt en eneste spiss skulder siden jeg startet. Alle er generelt veldig åpne og omgjengelige, og vil veldig gjerne hjelpe deg i gang. Man føler seg som en vanlig ansatt når man er sommerstudent hos Computas, og de andre ansatte er veldig interessert i det vi gjør, sier Johannes.
– Jeg har ikke fått noen konkrete oppgaver ennå utover at jeg skal jobbe med .NET, så det blir spennende å se hvilke utfordringer som kommer min vei, sier han.
Fakta om Computas • Computas ble etablert i 1985 som det første selskapet i Norge som leverte systemer basert på anvendt kunstig intelligens. • I dag er selskapet en av de ledende leverandørene i Norden av løsninger basert på maskinlæring, kunstig intelligens og skytjenester. • Computas er Google Cloud Premium Partner, Microsoft Gold Partner og Cloud Solution Provider, samt Gold Partner hos Atlassian. • Selskapet har i dag 290 ansatte. • Kvinneandelen i selskapet er på rundt 32 prosent, som er over bransjenorm. • I selskapets ledelse er 4 av 9 direktører kvinner, og i styret er det to kvinner av i alt fire styremedlemmer. • Computas holder til i nye lokaler på Egertorget, i Oslo sentrum, bygget for å skape en levende faglig og sosial arena.
..og derfor bør du drikke mer kaffe Denne spalten er delt opp i to kategorier. Den ene forteller deg om kaffetyper, den andre forteller deg hvor du får kjøpt dem i forelesnings-pause radius i forhold til Ole Johan Dahls hus – og hvor de smaker best.
Tekst: Guro Handeland Illustrasjoner: Elisabeth Vossgård
Svart kaffe Vi nordmenn elsker svart kaffe, gjerne ganske sterk og svartbrent. Dette er kaffen mor og far hadde på termos i bilen som gjorde alle bilsyke, kaffen mormor serverer til Kroneisen fra fryseren. Men det er så mye mer til svart kaffe! Kaffeverdenen blir ny når du utforsker den svarte kaffens ulike typer – fra lysbrent til mellombrent til mørkbrent; fra syrlig til sødme til bitterhet; fra masse koffein til ok mengde koffein. Kaffe fra Brasil er ofte fyldig og kraftig, mens kaffe fra Kenya eller Etiopia er fruktig og har mer sødme.
24
Svart kaffe smaker best heeelt nytrakta, laget med helt nykverna bønner. Ta deg råd til å kjøpe håndbrygget kaffe neste gang du er på en kafe i sentrum. Det er verdt det. Eller ta deg råd til å lage god, håndbrygget kaffe hjemme. Kjøp ulike kaffetyper i matbutikken, invester i utstyr som passer deg. Gode vaskerutiner og mengdeberegning sørger for å beholde den gode, ferske kaffesmaken.
Rema 1000
Rema 1000
Coop
Kiwi
Målene for god kaffe er 6 gram per 1 dl. Altså: skal du lage 1 kopp kaffe (2 dl) må du ha 12 gram kaffebønne. Her er noen vanlige mål: 3 dl kaffe (1 termokopp): 18g kaffebønne – 3 dl vann 6 dl kaffe (3 personer): 36 g kaffebønne – 6 dl vann 10 dl kaffe (5 personer): 60 g kaffebønne – 10 dl vann.
Test ut hvor mye kaffebønne utstyret ditt trenger. Målene ovenfor er ikke nødvendigvis helt korrekte for den ulike kaffetypen, men fungerer til du finner ut hva du synes er godt.
25
Kaffe med melk Hva er forskjellen på flat white og latte, cappuccino og cortado, mocca og macchiato? Disse kaffedrikkene bør kun kjøpes dersom du er litt sulten, siden de fyller mer enn en svart kaffe. Alle disse drikkene lages med espressobønner; ekstra mørkbrente og finmalte bønner, gjennomtrukket av varmtvann i 2530 sekunder. Deretter blandes espressoshoten med melk på ulikt vis. Det er vanlig å velge antall espresso-shot; altså større eller mindre andel kaffe. Er kaffe helt nytt for deg bør du starte med mocca, gitt at du liker sjokolade. Mocca er en latte med smeltet sjokolade.
Kald kaffe Når du er tung i hodet og det er varmt, er kald kaffe å anbefale. Spør etter «Cold Brew» - kaffe traktet på isbiter. Islatte og ismocca er en sikker vinner. Og vi kjenner jo alle Starbucks og deres flotte «knuste isbiter med melk, sirup og krem»konsept; Frappé.
Du kan lage kaffe med melk helt enkelt ved å helle melk i den svarte kaffen. Dette blir allikevel ofte en skuffelse. Er du innehaver av en Aeropress kan du alltids lage espresso på den. Melken kan varmes i mikro eller sausekjele og skummes litt med visp. 26
Anbefalte kaffesteder Kaffeperler i Oslo Sentrum som bruker tid og kjærlighet på kaffen.
Pust, Majorstuen Slemdalsveien 1
Fuglen, St Olavs plass Universitetsgata 2
Supreme Roastworks, Birkelunden Thorwald Meyers gt 18
Java, St Hanshaugen Ullevålsveien 47
Kaffe på Gaustad Biblioteket Svart kaffe får du gratis på IFIs eget bibliotek! Her gjelder det å komme tidlig; det øker sjansen for (fremdeles) god og tilgjengelig kaffe. Biblioteket åpner 08:30, kanna er som regel tom 09:00.
27
Escape Escape åpner som regel klokken 10:00 og slukker kaffetørsten frem til klokken 15:00. Du kan bli frivillig i Escape og få liten svart kaffe til 2 kr (!!!) eller stor til 3 kr.
Billigst kjøpe-kaffe finner du på Escape. Escape driftes av Cyb – foreningen med cirka hundre frivillige og masse flotte arrangement. Her får du en stor kaffe av prima kaffebønner til 7 kr (liten kaffe til kun 5 kr), servert av flotte medstudenter. Miljø-flott må man betale 3 kr ekstra for papp-kopp det lønner seg derfor å ta med egen kopp. Bønnene er brent av Solberg Hansen, som har godt rykte i kaffe-verdenen. Dessverre skorter prisen på smaken – den svarte kaffen er bitter, noen ganger metallisk. Det bør kanskje lages nye vaskerutiner på filtermaskinen, Cyb? Men ikke vær bekymret; obliger og tunge øyelokk trumfer fort litt metallisk kaffe. Det Escape taper på svart kaffe, vinner de på kaffe med melk. Espressomaskin og steaming, det kan de. Escape sin spesialitet er is-mocca. Mange ustødige te- og 28
kakaodrikkere har hoppet på kaffe-toget etter møtet med Escapes is-mocca. Kaffedrikkene med melk koster 16 kr på det minste og nytes best i sola ved dammen utenfor.
Ole-Johan spiseri Ole-Johan Spiseri holder åpent fra 08:3017:00 mandag - torsdag og 08:30-15:00 fredager.
Kantine-kaffen i Ole-Johan Spiseri er som kantine-kaffer flest; et sjansespill. Har den stått lenge er den bitter, men noen ganger kan den smake som kroneiskaffen til mormor. Med egen kopp får du kaffe til 10kr, men uten egen kopp til 25kr. Ole Johan Spiseri tilbyr maskinlaget kaffe med melk. Her kjøres både melk og kaffe gjennom rør som er vanskelig å rense, og kaffen bærer preg av dette.
Kafe Nord
Kafe Nord på forskningsparken er Gaustads skjulte kaffeskatt. I hyggelige omgivelser kan du puste ut litt Ifi-luft, henslengt på en Startup-sofa. Det er også lov å nerde kaffesmak med folka bak disken. Nord startet opp i Forskningsparken i 2011 og siden 2009 har de brent kaffebønnene selv. At en kaffebar er tilknyttet eget brenneri er et sikkert kvalitetstegn. Nord kaffebrenneri kjøper kaffe direkte fra bøndene, fra blant annet Brasil, Kenya, Colombia og Peru. Bønnene testes av både eksperter og vanlige kaffedrikkere før de sendes ut i kaffebarene. Et kjøp av dagens kaffe gir deg som regel et valg mellom svart kaffe fra Brasil eller Kenya. Kaffen med melk kommer i alle former og varianter, med espresso-shot laget av deres favoritt-espressobønne for sesongen.
Her kan du sitte fra 08:00-14:30. Prisen for en liten svart kaffe er 26 kr, stor 30 kr.
Dana bakeri Dana holder åpent fra 07:00-18:30.
Dana bakeri har også kaffe. Kaffen holder standarden til Ole-Johan Spiseri. Turen bort kan være lang, og skummelt fort resultere i et tilleggskjøp av Danas spesialitet; børek. Dana fungerer derfor godt dersom alt annet er stengt.
29
Intervju med Dag Langmyhr Utdanning Cand mag realfag, UiO Master of Science (Computer Science), Heriot-Watt University Edinburgh Cand real, Informatikk, UiO (med Ole Johan Dahl som veileder)
Dag Langmyhr er en kjent og kjær skikkelse for mange tidligere og nåværende studenter på Ifi. Da han hadde siste forelesning før han pensjonerte seg i 2019 hadde han tilbrakt 42 år som ansatt på universitetet, i forskjellige stillinger. Målet med denne artikkelen er å bli litt mer kjent med Dag Langmyhr, og kanskje tilegne seg litt Ifi-visdom på veien.
Tekst: Thor Martin Folvell Foto: privat Hvor lenge har du jobbet på IFI? Jeg begynte som vitenskapelig assistent for Ole Johan Dahl 01.01.1978, så jeg har vært ansatt ved IFI i 42 år nå. I begynnelsen jobbet jeg på et prosjekt med Ole Johan Dahl hvor 30
vi skulle utvikle et programmeringsspråk hvor man i tillegg til å programmere tradisjonelt skulle kunne angi invarianter uttrykt ved matematisk logikk. Deretter kunne man enten kompilere og kjøre programmene, eller sende koden til et
bevissystem som verifiserte om koden var korrekt ved å bekrefte samsvar mellom koden og formlene. I 1985 begynte jeg som vitenskapelig programmerer for IT Drift, og gikk etter hvert over til mer undervisning på 90-tallet. Der har jeg undervist i en rekke fag frem til jeg hadde min siste forelesning før jul. Jeg har mulighet for å ta en forelesning om det er behov for det, jeg skal for eksempel holde en forelesning i IN1010 om noen uker når foreleseren er borte. Siden du har jobbet her en stund, syntes du at IFI har forandret seg mye? Ja, da jeg begynte ved UiO var det jo ikke blitt et institutt enda. Graden jeg tok da var sammensatt av diverse realfag, og det tok ikke lang tid etter at jeg begynte med et introduksjonskurs i programmering at jeg skjønte at dette var noe jeg ville drive med. Etter at jeg tok mastergraden min i Edinburgh fant jeg ut at jeg likte hvordan de underviste på UiO, så jeg begynte på en master ved UiO også. På den hadde jeg Ole Johan Dahl som veileder, og jeg skrev en kompilator for et programmeringspråk han jobbet med som het Abel. Siden jeg begynte på IFI har det vokst ganske mye, og forskningen man gjør har blitt mye mer omfattende og sterk. Det er kanskje den største forskjellen. Du som har litt erfaring som underviser her på instituttet, hva føler du er viktig å tenke på når man skal undervise? Har du noen tips å komme med?
Det viktigste er jo åpenbart, at man må kunne stoffet man skal forelese. Utover det så er det viktig å være entusiastisk og engasjert, da er det enklere at ting fester seg. Er det noe ny teknologi som du synes er interessant, og følger litt med på? En av mine interesser er programmeringsspråk, så det er jo spennende å følge med på det som kommer av nye ting der. Men mye av det som skjer er jo gradvise forbedringer av ting som har eksistert en god stund, blant annet LaTeX. Det har jo
siden jeg begynte å interessere meg for det skjedd en del med det, blant annet at vi fikk støtte for de nordiske språkene når jeg satt som leder i Nordic Tex User Group (NTUG). Så noen spørsmål som er litt mindre seriøse, jeg hørte at du visste hva hullkortprogrammene på veggen rundt på IFI sier. Stemmer det? Det er hullbånd og ikke hullkort, men 31
ja det stemmer. Det er hullbånd med en paritetsbit, hvor på noen står det universitas, andre står det osloensis, og på de mindre står det skrevet IFI. Har du noen favorittprogrammeringsspråk? Det er jo litt avhengig av hvilken type oppgave jeg skal bruke det til, men jeg har noen favoritter ja. Om det skal være et litt enklere praktisk problem, som for eksempel tekstanalyse liker jeg Perl godt. Om det er et litt større og mer komplekst problem bruker jeg gjerne Java, med klasser og objektorientering. Om hastighet er kritisk foretrekker jeg derimot C. Og så har jeg, naturlig nok, laget mitt eget programmeringsspråk Knod som jeg bruker til helt spesielle problemer og koseprogrammering. Det høres ut som gode valg, absolutt. Og så lurer jeg på om du har noen hobbyprosjekter du holder på med nå som du er pensjonert? Jeg jobber for øyeblikket med å lage en fungerende kompilator for språket Simula, som Ole Johan Dahl jobbet med. Det er mest med tanke på at de som ønsker skal kunne leke seg litt med språket. Som du ser sitter jeg med en Linux-maskin, en Windows, og en Mac for å teste at den fungerer på de forskjellige operativsystemene. Og så blir det jo mer tid til å være med barnebarn og familie, i tillegg til at vi har en hytte ved sjøen og en på fjellet. Ellers er jeg glad i å 32
gå tur i skog og mark, så det blir nok litt av det også. Og til slutt, har du noe IFI-livsvisdom du kunne tenke deg å dele med nye og gamle studenter? Det var et godt spørsmål. Jeg mener at informatikk undervises til dels litt annerledes ved Ifi enn ved de andre universitetene og høyskolene i Norge. Jeg har hørt fra flere i industrien at Ifikandidater nok ikke alltid har kjennskap til alle de nyeste verktøyene som brukes, og gjerne kan trenge litt tid på å sette seg inn i dem. På den andre siden er Ifi-kandidater flinkere til å takle uventede problemer når de oppstår. Ved Ifi fokuserer vi mye på den grunnleggende forståelsen av faget, og vi satser på å gi våre studenter et godt teoretisk fundament. Det er absolutt verdt å ta med seg videre.
Defining cybersecurity Annonse?
mnemonic er Nordens ledende selskap innen IT- og informasjonssikkerhet med en unik sammensetning av tjenester og løsninger. Selskapet består i dag av over 200 ansatte, og vi vokser raskt i Norge og internasjonalt. I tillegg har vi år etter år blitt rangert som en av Norges og Europas beste arbeidsplasser av Great Place to Work, med 1.plass i 2018! mnemonic jobber daglig med skarpe hendelser, side om side med Europas viktigste organisasjoner i kampen mot cyberangrep. Vi deltar aktivt i anerkjente forskningsprosjekter og er en betrodd kilde til Europol og andre globale politimyndigheter, som mottar informasjon fra vårt trusseletterretningsarbeid. Les mer om karrieremuligheter i mnemonic på mnemonic.no/career
annonse 33
Væren 21.3-19.4
Kjennetegn: Sterk personlighet, hyggelig, kreativ
Den siste perioden har du innsett at du trives godt i ditt eget selskap. Du er nødt til å ta deg selv i nakkeskinnet og sosialisere deg selv igjen etter alt for mange timer foran skjermen. Det er på tide at du innser at en investering i en god håndkrem er helt avgjørende for å utvide din sosiale sfære på ifi. Din heldige dag blir torsdag, dette er grunnet den intense energien og uforutsigbarheten en torsdag innebærer. Som et tegn som kjenner på urettferdighet og mener mye, bruk dette i foreninger og ta de opp til et nivå de aldri har vært på før.
Tyren 20.4-20.5
34
Kjennetegn: Sta, tålmodig, morsom Som et vesen som er styrt av komfort, vil du møte på mange utfordringer dette semesteret. Hvor skal du spise? Blir det Dana, kantina eller tar du med lunsj? Skal du faktisk komme deg ut av senga og frem til ifi? Dette er spørsmål du må ta stilling til og en ny hverdag som ikke bare er pysj og kos venter deg. Bruk stabiliteten din til å komme deg gjennom den nye hverdagen, men husk at du er den viktigste personen i ditt liv, og en dag eller to hjemme i uka har ingen vondt av.
Tvillingene 21.5-20.6
Kjennetegn: Livlig fantasi, rastløs Planetenes energi svirrer rundt deg og medfører en indre uro i din sjel, men frykt ikke! Dette blir semesteret for deg for både ifi-love og akademiske sysler. Som et tegn som lever litt i kaoset som er livet (og trives i det), kommer du til å bli litt mer grunnet denne høsten, du vil finne din lidenskap. Brikkene vil falle på plass i kantina i en duft av risengrynsgrøt.
Krepsen 22.6-22.7
Kjennetegn: Samvittighetsfull, tøff Stjernene danser på himmelen for deg og fyller deg med nytt mot og stor glede dette semesteret. Dansefoten din har vært på stedet hvil, men snart skal du få vise frem dine ferdigheter til alle dine medstudenter i Escape. Din trang til å ta vare på de rundt deg har måttet stå litt på stedet hvil denne våren i karantene, men nå når du er tilbake på ifi har du mulighet til å spre all din kjærlighet og omsorg til dine medstudenter igjen, hurra! Du vil møte din store kjærlighet på lesesalen dette semesteret, så se deg rundt! 35
Løven
23.7-22.8
Kjennetegn: Oppmerksomhetssøkende, egoistisk Ferien har ikke vært like avslappende for deg som den har vært tidligere år. Du har gledet deg til å komme tilbake på skolebenken for å utveksle lange blikk i Aud Simula, drikke sterk og oppkvikkende kaffe i Escape, samt spise pizza fra Dominos. Alt dette fordi du som løve er glamorøs, en stjerne og fortjener all oppmerksomhet du ikke fikk når du var hjemme i løpet av våren. Gangen i tredje er, og vil alltid være, spesielt din catwalk. Dette semesteret vil du oppleve stor glede for selv de minste ting, du vil til og med glede deg på vegne av andre. Nyt det!
Jomfruen
23.8-22-9
Kjennetegn: Stille, tankefull, vennlig Du har tilbrakt mye tid i dine egne tanker og det er på tide at du drar blikket til deg og lever i nuet. Tankene dine leder deg ikke alltid til de rette konklusjonene, fra nå av burde du ha med din egne håndlagde spå i lomma til enhver tid. Papir finner du i et av printer-rommene i tredje etasje, men du finner sannsynligvis ikke blekk, så bruk din egen penn til å lage spåen! Hvis du derimot faktisk er avhengig av blekk så er dette datoene universet spår at du kanskje finner en printer med blekk på OJD-hus: 16.10, 08.11 og 26.11 36
Vekten 23.9-22.10
Kjennetegn: Balansert, rettferdig Du styrer vanligvis unna konflikter og drama, men dette semesteret kommer du til å havne i en situasjon hvor du er nødt til å bryte ut av ditt balanserte mønster. Saturns posisjon på stjernehimmelen gjør deg eksepsjonelt rask og smidig på sykkel. Pass på at du ikke lager noen bremsespor utenfor Ole-Johan Dahls-hus, la heller råningen foregå på Frederikkeplassen.
Skorpionen 23.10-21.11
Kjennetegn: Lidenskapelig, lojal, hjelpsom Vennene dine har savnet deg denne våren, forhåpentligvis er du den som kan samle alle igjen i forbindelse med din bursdag. I likhet med Mars’ indre struktur er det mange som ikke forstår seg på din indre struktur. Du trenger å få lettet på trykket og fortelle noen dype hemmeligheter til en nær venn dette semesteret. 37
Skytten 22.11-21.12 Kjennetegn: Utadvendt, pratsom, ærlig Forrige semester fikk deg til å innse at du har for mange gjøremål som kan la seg stoppe av en pandemi. Du kan ikke lenger leve livet fra benken, du må ut og utforske! For å få mest ut av denne eksplorerende fasen av ditt liv burde du omgås med de født i Vannmannen. Dere kan starte med en børeksmaking på Dana. Saturns ringer ringer ut tre viktige datoer for deg dette semesteret: 20.09, 06.11 og 02.12.
Steinbukken 22.121-20.1
Kjennetegn: Ambisiøs, omtenksom Du har store ambisjoner for semesteret, men de høye forventningene møter ikke virkeligheten med mindre du tar skjebnen i dine egne hender. Du har sikkert allerede søkt på alle sommerjobbene neste sommer, og prøv nå å bruke den energien på andre sysler og dine medstudenter på ifi. Kjærlighetslivet ditt vil blomstre som ugress, men vær forsiktig! Ikke la den oppblomstrende romansen stå i veien for dine prestasjoner på ifi. 38
Vannmannen 21.1-19.2
Kjennetegn: Eksperimentell, godhjertet, kverulant Forrige semester var du mye mer hjemme enn forventet, ta deg en pause og tenk tilbake på det gode du fikk ut av den perioden. Du tenker annerledes enn de andre stjernetegnene, og dette er en evne du kan bruke til å løse problemer, skrive algoritmer og designe systemer som gjør disse unike og spennende (som deg!) Som person er du ivrig og eventyrlysten, engasjer deg i foreningslivet dette semesteret, det kan være utslagsgivende for hvem du feirer nyttårsaften med.
Fiskene
20.2-20.3
Kjennetegn: Snill, rolig, romantisk Du er nødt til å lage en bedre spilleliste på Spotify hvis du skal komme deg gjennom semesteret i god behold. Dette er også en gylden mulighet for deg til å anskaffe noen flere venner, spør de rundt deg om musikktips. Økonomisk vil dette ikke være et bra semester for deg. Du blir nødt til å spare inn noen slanter der det lar seg gjøre, ideelt sett burde du dra på alle bedriftspresentasjonene dette semesteret for å spare inn på månedskostnadene. Medium: Anna Finstad Illustrasjoner: Frida Hope Carpenter Bilder hentet fra unsplash.com 39
MAKE A DI F SPENNENDE OG MENINGSFULLE PROSJEKTER BASERT PÅ FREMTIDSRETTET TEKNOLOGI I Itera er vi spesialister på å skape bærekraftig digital virksomhet. Vi brenner for design og teknologi, og jobber tverrfaglig for å få frem kraften i kombinasjonen. Vi er realiseringspartner for virksomheter som ønsker å bringe samfunnet videre gjennom å utnytte mulighetene som ligger i gode brukeropplevelser og fremtidsrettet teknologi. Les mer om oss på itera.no
FFERENCE JOBBE HOS OSS? Send oss gjerne din LinkedIn-profil eller CV til julie.svartangen@itera.no, eller ta en prat med vĂĽr rekrutteringsrĂĽdgiver med spesielt ansvar for studenter.
Julie Svartangen: 971 66 874
annonse
Foreninger Vi stilte foreningene på IFI to spørsmål — hva gjør foreningen deres, og hvorfor bør man melde seg inn? Her er svarene vi fikk:
ProgSys ProgSys er linjeforeningen for Informatikk: Programmering og systemarkitektur (Prosa) og vi arrangerer sosiale og faglige aktiviteter gjennom hele semesteret. Vi sikter oss primært inn på studenter som går Prosa, men alle er velkomne! Vi har pleid å ha Kakefredager, mandagsfrokoster, hytteturer, fester, kurs i diverse faglige relevante teknologier, digitale spillkvelder, digital morgenkaffe og mye mer! Så hold utkikk etter ProgSys og alt vi arrangerer, og sleng deg på! ProgSys har ingen formelle medlemmer bortsett fra styret, men alle studentene på Prosa har stemmerett ved Generalforsamlingen. Det betyr at alle er velkomne på arrangementer uansett!:) (PS: Men bli gjerne med i styret for å være med på å forme det sosiale miljøet på IFI)
FIFI Vi arrangerer fotballtreninger 1-2 ganger i uka, der alle er velkommen. Vi deltar også i turneringer, og arrangerer eventer og sosiale kvelder der det serveres mat og drikke til fotballkamper. Hos oss er alle velkommen, uavhengig av studielinje, fysisk form og fotballferdigheter. Desto flere vi er, desto morsommere blir treningene! 42
TOASTJÆRN TOASTJÆRN - Toastens Organisasjon for Alle Studenter Til Jernets Ære og Riket Norge, er en studentorganisasjon som skal støtte opp under toastmiljøet på IFI. Toastjærn er en forening som vil spre glede rundt toasting, og skape samhold og tilhørighet i studentmiljøet. TOAST!
VIFI Vi har volleyballtreninger en dag i uken på Domus Athletica. VIFI er en lavterskel møteplass for alle studenter på Ifi som ønsker å ha det moro, møte hyggelige folk og selvfølgelig spille volleyball!
Mikro Mikro er linjeforeningen for ”Robotikk og intelligente systemer”, og gjør sitt beste for at disse studentene skal ha det best mulig som IFI-student. Vi arrangerer et hav av arrangementer for alle og enhver — som byggekonkurranser, TED-talks, mikrofester, hytteturer, pokerturneringer, spillkvelder, IKEA-ekskursjoner, juleølsmaking, aking og pepperkakebaking, samt mye mer! Lik oss på facebook, så får dere med dere neste gang vi inviterer til noe gøy! Sitter du på sprø ideer om arrangementer ingen har tenkt på før? Vil du organisere noe bare for gøy, med lav terskel, null fallhøyde, og bare god stemning? Og viktigst av alt, er du enig i at Robotikk-linja er best i test, ingen protest? Mikro betyr alt dette og masse, masse mer! Kom bli med! 43
Navet Navet er bedriftskontakten ved Institutt for informatikk, og vi knytter studentene opp mot arbeidsmarkedet ved å arrangere bedriftspresentasjoner! (Nesten) hver tirsdag og torsdag gjennom hele skoleåret kan du som IFI-student melde deg - helt gratis - på ”bedpresser” hvor innholdet spenner fra ulike kurs og faglige kvelder til ”hackatons” og capture the flag. Bedriftene stiller også opp med noe å tygge på, enten i form av servering eller restaurantbesøk. Hvordan kan man delta på alt dette, sier du? Sjekk ut ifinavet.no og registrer deg med din UiO-epost! Navet er en spennende og sosial forening å ta del i. Som intern støtter du foreningen i daglig drift, og hjelper til med å koordinere og organisere bedriftspresentasjoner. I tillegg får du mulighet til å hjelpe til med annet internt arbeid i en arbeidsgruppe. For alle Navets medlemmer arrangerer vi blant annet internkvelder, aktiviteter med samarbeidspartner og julebord, i tillegg til en utenlandstur hvert semester (Med tanke på covid-19 vil vi finne like spennende, alternative løsninger til utenlandstur!) Søknadsskjema til Navet blir tilgjengeliggjort i starten av hvert semester.
iFriluft Vi er en nyoppstartet forening som ønsker å ta med studentene ut i naturen! Dette innebærer både små turer i marka og større turer til reisemål som Besseggen. Å reise sammen, dele naturopplevelser og ikke minst god mat danner sterke bånd. Gjennom dette håper vi å kunne bidra til tettere samhold på IFI. Videre lever vi i en tid hvor det er viktigere enn noen gang å ta vare på naturen. iFriluft tror at det å få et personlig forhold til naturen gjennom å tilbringe tid i den er nødvendig for at folk flest skal prioritere å bevare den. Her ønsker vi å gjøre en forskjell! Meld dere inn for å bli med tur, bli kjent med bra mennesker, bidra til å organisere turer og ikke minst ha det gøy!
44
Output Vi er en skoleavis på IFI som er drevet av studentene, for studentene. Vi publiserer en utgave i semesteret, med artikler for enhver smak. Hos Output kan man bidra i akkurat den grad man ønsker, med mange forskjellige oppgaver. Man kan skrive artikler, ta bilder, illustrere, designe, eller korrekturlese. Vi har holdt koselige og sosiale skrivekvelder, hvor det ofte har blitt servert mat og drikke. Det er et veldig lavterskel tilbud, så hvorfor ikke bli med om du lurer på hvordan foreningslivet er?
unsplash.com
agen som arrange reningsd res o f t u hve k k e rt s j s : em PS es t de er, ta lje rk ! om r de g m er p æ n k o o å en faceb
PP S
: le
sm
er om
på UiO sine nettsid resten av foreningene er.
45
ifiavis.no
