Kvinne i vårt fagfelt

IBM Convention for selgere i Roma, 1963. Foto: ukjent.

Kvinne i vårt fagfelt 1960-1990: fra sekretær til senior IT-konsulent.

Tekst & foto: Guro Handeland I

lllustrasjoner: Frida Hope Carpenter

Vi snakker mye om at det må flere kvinner inn i IT. Det må bli mer likestilling i vårt mannsdominerte fagfelt. Men hvor mange av oss kan historien til våre foregangskvinner? Jeg intervjuet min mormors kusine, Inger-Johanne Grelland, IBMs første kvinnelige programmerer, for å vise at det sosiale systemet vi har opparbeidet – hvor kjønn skaper grunnlag for tildeling av oppgaver og rettigheter – ikke er så forankret i IT-verdenen som en skulle trodd. Kvinner i IT er ikke så nytt og unikt, men en del av hele IT-historien.

- Min far ville ikke at jeg skulle studere i det hele tatt. Han mente at kvinner skulle være hjemme og drive med husarbeid. Så jeg sluttet raskt med matematikkstudiene.

Inger-Johanne er født i 1939, året 2.verdenskrig brøt løs. Kvinner hadde hatt stemmerett i Norge i 26 år. Året før fikk kvinner lov til å praktisere alle embeter, men det lot seg ikke kombinere med forventet mengde husarbeid og barnepass. Da Inger-Johanne sluttet studiene på oppfordringen fra sin far, startet hun på husmorskole – et godkjent kvinneyrke. I 1961 fikk hun jobb som sekretær i IBM – Norges daværende største dataselskap. I årene som fulgte skulle likestillingen ta store skritt, i samfunnet og for IngerJohanne personlig. Men hun forteller at det i starten var et markant skille mellom kvinne- og mannsjobber.

- Kvinnen jobbet for menn.

Inger-Johanne hadde rett

Inger-Johanne jobbet for menn i 2 år, som sekretær for en spesialistgruppe i 2nd level support. Etterhvert ble hun, som eneste kvinne, sendt på programmeringskurs på IBM’s kundeskole. Hennes kollegaer ville gjerne at hun overtok flere og mer faglige, IT-relaterte arbeidsoppgaver. Klassen besto av henne pluss menn. Det var hennes nærmeste kollegaer som hadde sørget for at hun satt der. Inger-Johannes kolleger mente at det å være kvinne ikke var et hinder.

Inger-Johannes kolleger mente at det å være kvinne ikke var et hinder.

Guro Handeland

- Etter kurset fant mine kolleger ut at jeg ikke burde bli sittende med sekretæroppgaver, men overføres til IBMs Datasenter og bli programmerer. At jeg var kvinne skulle ikke hindre meg mente de. Motstrebende sørget min sjef for at jeg ble overført til Datasenteret som programmerer på heltid, helt likestilt med mine mannlige kolleger. Bortsett fra lønnen selvfølgelig. Det tok mange år før jeg nærmet meg menns lønnsnivå.

Programmering var moro og interessant, logisk og greit. Forståelsen hun raskt opparbeidet, ble hennes stigning i gradene.

- Programmene den gangen (1963) ble stort sett skrevet i Assembler eller Cobol, og kompilert til maskinspråk for testing.

Men den veldig vanskelig og tidkrevende tilgangen til datamaskinen for testing, gjorde at mesteparten av rettelsene ble «patchet» inn i programmene i maskinspråk og i hexadesimal kode. Svært annerledes enn det er i dag. Men man lærte datamaskinens virkemåte å kjenne! Det fantes enda ikke operativsystem, disker, magnetbånd, disketter etc. Bare hullkort som inn/ut- enhet.

Etter noen år som programmerer ble Inger-Johanne overført til IBMs kundeskole. Her underviste hun datasjefer og programmerere blant IBM’s kunder i system- og programutvikling. Fremdeles hadde hun bare mannlige kolleger. De andre kvinnene hadde administrative stillinger som sekretær eller i regnskap eller personal. Inger-Johanne ble overført som system-konsulent i avdelingen hun opprinnelig hadde blitt ansatt i 1961 – spesialist-gruppen med 2nd level support.

- Der fikk jeg ansvar for konvertering av program og data fra maskiner fra ulike leverandører til IBM-maskiner. Senere også annonsering av IBM stormaskinavdelings nye satsing på elektroniske skrivemaskiner basert på terminaler mot en sentral og koordinerende arkiv-enhet. Likeså implementering av ny teknikk ved system-design og utvikling av program hvor målet var å ikke klare å finne første feilen i programmet. Det viste seg at det var mulig! Det var banebrytende arbeid IngerJohanne og kollegiet gjorde. Og det brakte nye muligheter, samtidig som den rivende utviklingen innen IT krevde kontinuerlig læring.

- På grunn av innholdet i arbeidsoppgavene i denne fasen, begynte jeg å få forespørsler om å holde foredrag i ulike sammenhenger, f.eks. Den Norske Dataforening. De kjørte stadig seminarer med behov for forelesere. Her fikk jeg mye glede av erfaringen fra perioden jeg underviste på IBM-skolen.

Disse seminarene var nødvendig for å holde seg oppdatert – som de også er i dag. Et eksempel var en konferanse i Dataforeningens regi, hvor Inger-Johanne skulle presentere teknologien ved IBMs stjernenett (lokalnett som strålte ut fra en sentral enhet) og Lars Monrad Krohn skulle presentere lokalnettet. I oppfølgingsspørsmålene til Krohns foredrag forsvarte Inger-Johanne IBMs teknologi godt, men var selv helt overbevist om at fremtiden lå i lokalnettet, designet av Rank Xerox og Intel. Kjenner du IT-historien vet du at lokalnettet faktisk tok over. Inger-Johanne hadde rett.

Kompetanse ble også opparbeidet gjennom samtaler, diskusjoner og stadig nye oppgaver.

- I denne perioden begynte jeg også å utvikle min kompetanse mot nytteverdien av datamaskinene. Med så mye teknisk kompetanse at jeg kunne se hvordan datamaskinene kunne betjene en oppgave og samtidig forstå brukernes behov og hvordan de skulle kunne utnytte maskinene til sine oppgaver.

Etterhvert fikk Inger-Johanne stilling som selger av stormaskiner. Selgere ble satt veldig høyt og stillingen var derfor ettertraktet. IBM-fasen hennes endte med arbeid i en juridisk avdeling med ansvar for kontrakter og avtaler sammen med en jurist.

Aksept

Etter IBM ble hun ansatt i Rank Xerox som selger for grafiske arbeidsstasjoner, nettverk og kunstig intelligens systemer. De samarbeidet med Kongsberg Våpens forskningsavdeling, Sintef, SI, Universitetet i Trondheim og Statoils forskningsavdeling. De drev også med språkforskning ved Universitetet i Bergen.

Året var 1984. Likestillingen hadde tatt store skritt i løpet av 1970-tallet; likestillingsloven ble vedtatt i 1978 og Gro Harlem Brundtland hadde vært statsminister i 1981. Inger-Johanne møtte allikevel utfordringer som kvinne i nye arbeidsmiljø.

I de typiske fag-miljøene opplevde hun alltid å bli fullt akseptert selv om hun var kvinne. Men hun møtte fordommer fra andre kvinner – de som jobbet i administrative, typiske kvinneyrker. Hun var f.eks. ikke alltid like velkommen ved «dame-bordet» i lunsjen. Og kjøpet av bil spredte ryktet om at hun ble «holdt» av en av de mannlige og gifte kollegaene. Kvinner kjøpte seg ikke bil den gangen - det var det kun menn som gjorde.

Men menn hun jobbet med aksepterte fullt ut faglig dyktige kvinner på lik linje. - Men de stiller også samme krav til kvinnen som de gjør til seg selv!

Etter Rank Xerox jobbet Inger-Johanne 15 år i Norsk Hydro – med IT support til både aluminiums- og olje-divisjonen. I

olje-divisjonen var hun også en periode ITsupervisor i et offshore prosjekt. I denne prosjektperioden etablerte hun det som antakelig ble Norges første IT-lokalnett i produksjon (dvs. ikke i test). Lokalnettet skulle støtte en bemanning på 3-400 personer i «detailed engineering fasen» til Oseberg-2 prosjektet. Arbeidet i Hydro var krevende. Beslutninger skulle være riktige, gjøres raskt og resultatene måtte være effektive og brukbare. Det hjalp ikke at arbeidsmiljøet her var tøffere enn i IBM.

- I Hydro hadde jeg en del problemer. Jeg var kvinne og jeg kom fra IBM. Dermed skulle jeg behandles på en måte som sa at «du må ikke komme her og tro at du er noe». Dette påvirket i noen år både arbeidsoppgaver og lønn og var nok forårsaket av holdninger i den gamle tradisjonelle administrasjonen av Hydro Data-avdelingen. Og de hadde mye makt! Det gjorde det lite hyggelig å arbeide der. De som fikk jobbe tett med Inger-Johanne hadde derimot ingenting i mot hennes kjønn.

- Hos bruker-avdelingene og IT-fagmiljøene i Hydro Data ble jeg fullt ut akseptert og hadde ingen slike problemer i forholdet til dem.

Stol på kompetansen

Jeg spør så Inger-Johanne om hva hun tror årsaken er til at vi fremdeles snakker om kvinner og IT, og forundrer oss over det lave antallet av kvinner i IT-yrker. Det gikk jo så bra med henne. Hun peker på at IT oppfattes som et vanskelig og krevende fag. Og at menn opp gjennom historien har styrket holdningen om at vanskelige og tekniske oppgaver - de er menn mest egnet for. Dermed blir det mer krevende for kvinner å få synliggjort at de ofte kan være egnet for dette yrket.

- For det er de faktisk! Det mangler jo

ikke på kompetansen; det er ikke noen grunn til at kvinner ikke kan være dyktige. Men kvinner må ha tillit til at de har en forutsetning for å bygge opp kompetansen som er nødvendig. Og da vil de etterhvert erfare at de er dyktige og har kunnskaper nok.

Hvordan klarte Inger Johanne det – i et patriarkalsk samfunn? Det er greit nok.

- Jeg var ikke så opptatt av om jeg var dårligere eller bedre enn mine mannlige kolleger. Når jeg fikk en oppgave, gjorde jeg den etter beste evne og det viste seg ofte å være godt nok!

Nordiske Datadager. Arrangert for personer fra brukermiljøet på 1960-tallet. Foto: ukjent.

Nordiske Datadager. Arrangert for personer fra brukermiljøet på 1960-tallet.

Ukjent

Hennes tips: - IT består av mange ulike fagområder. Sett deg ned og tenk igjennom hvilke områder og elementer du finner mest interessante, som passer deg og som du er god i – og stol på at du kan det.

Faglig innsikt – hold liv i myten

Anne Grethe Solberg – organisasjonssosiolog og anerkjent lederutvikler – bekrefter at kvinner har en tendens til å ikke stole på kompetansen sin.

Med god fartstid i arbeidet med kvinnelig ledelse, spesielt med fokus på kvinner i IKT-ledelse ved gründing av Oda talent program, gir Solberg faglig innsikt i hvorfor vi fremdeles snakker om kvinner og IT.

Hvorfor kan kvinner oppleve at det er utfordrende å «ta sin plass» i mannsdominerte settinger?

- Det er deres eget tankesett som bestemmer dette bare. Mannsdominerte settinger er nok mer en myte enn en realitet i 2020. Dessverre er mediene flinke til å holde liv i myten. Selv om det er statistisk sett flere menn, så er det ikke nødvendigvis kulturen utpreget maskulin, macho eller mannlig. Menn er svært forskjellige som typer akkurat som kvinner.

Hvilke teknikker bruker man for å snu denne opplevelsen?

- Tenk at det ikke er forskjell på deg selv som kvinne og en mann. Ikke ta en undertrykt rolle. Fokuser heller på din kompetanse og det du bringer med deg og hva du skal gjøre og lære. Tro på deg selv at du klarer dette.

Hvilke forskjeller er det i arbeidsvaner hos menn og kvinner?

- En rekke studier viser ingen særlige atferdsforskjeller på kvinner og menn, bortsett fra at kvinner tjener mindre og menn er oftere ledere.

Hvorfor finnes det en tanke om at kvinner ikke hører til i teknologien? - Det er gjort en rekke tiltak det siste tiåret som 10 år gamle jenter som lærer seg koding, rekrutteringskampanjer til IKT studier rettet mot kvinner og tydelig informasjon om alle de ulike fagområdene informatikk består av. Så er det egentlig slik at det råder en oppfatning lenger om at kvinner ikke hører til i teknologien? Dessverre så er det færre kvinner enn menn som søker seg til dette fagområdet, men årsaken er vanskelig å si noe eksakt om.

Kanskje det er på tide at vi legger myten bak oss. For vi har mange flere kvinnelige teknologi-forbilder enn Inger-Johanne Grelland. Vi må huske Ada Lovelace –

Office Systems Country Programme Managers meeting, La Hulpe i Brussel, 1982. Inger-Johanne er damen i midten, med blått skjørt og blomstrete skjorte.

Privat

verdens første programmerer, Annie Easley – dataingeniør for NASA, Grace Murray Hopper – utvikler av den første kompilatoren. Og ikke minst alle «human computer»-kvinnene – de som gjorde programmeringen i praksis. Jeg tror vi først da vil se at det sosiale systemet vi opparbeider får riktig struktur.