
4 minute read
Intervju med Dag Langmyhr
from Output - Nr. 6
by Output IFI
Tekst: Thor Martin Folvell Foto: privat
Utdanning
Advertisement
Cand mag realfag, UiO
Master of Science (Computer Science), Heriot-Watt University Edinburgh
Cand real, Informatikk, UiO (med Ole Johan Dahl som veileder)
Dag Langmyhr er en kjent og kjær skikkelse for mange tidligere og nåværende studenter på Ifi. Da han hadde siste forelesning før han pensjonerte seg i 2019 hadde han tilbrakt 42 år som ansatt på universitetet, i forskjellige stillinger. Målet med denne artikkelen er å bli litt mer kjent med Dag Langmyhr, og kanskje tilegne seg litt Ifi-visdom på veien.
Jeg begynte som vitenskapelig assistent for Ole Johan Dahl 01.01.1978, så jeg har vært ansatt ved IFI i 42 år nå. I begynnelsen jobbet jeg på et prosjekt med Ole Johan Dahl hvor vi skulle utvikle et programmeringsspråk hvor man i tillegg til å programmere tradisjonelt skulle kunne angi invarianter uttrykt ved matematisk logikk. Deretter kunne man enten kompilere og kjøre programmene, eller sende koden til et bevissystem som verifiserte om koden var korrekt ved å bekrefte samsvar mellom koden og formlene. I 1985 begynte jeg som vitenskapelig programmerer for IT Drift, og gikk etter hvert over til mer undervisning på 90-tallet. Der har jeg undervist i en rekke fag frem til jeg hadde min siste forelesning før jul. Jeg har mulighet for å ta en forelesning om det er behov for det, jeg skal for eksempel holde en forelesning i IN1010 om noen uker når foreleseren er borte.
Ja, da jeg begynte ved UiO var det jo ikke blitt et institutt enda. Graden jeg tok da var sammensatt av diverse realfag, og det tok ikke lang tid etter at jeg begynte med et introduksjonskurs i programmering at jeg skjønte at dette var noe jeg ville drive med. Etter at jeg tok mastergraden min i Edinburgh fant jeg ut at jeg likte hvordan de underviste på UiO, så jeg begynte på en master ved UiO også. På den hadde jeg Ole Johan Dahl som veileder, og jeg skrev en kompilator for et programmeringspråk han jobbet med som het Abel. Siden jeg begynte på IFI har det vokst ganske mye, og forskningen man gjør har blitt mye mer omfattende og sterk. Det er kanskje den største forskjellen.
Det viktigste er jo åpenbart, at man må kunne stoffet man skal forelese. Utover det så er det viktig å være entusiastisk og engasjert, da er det enklere at ting fester seg.
En av mine interesser er programmeringsspråk, så det er jo spennende å følge med på det som kommer av nye ting der. Men mye av det som skjer er jo gradvise forbedringer av ting som har eksistert en god stund, blant annet LaTeX. Det har jo siden jeg begynte å interessere meg for det skjedd en del med det, blant annet at vi fikk støtte for de nordiske språkene når jeg satt som leder i Nordic Tex User Group (NTUG).
Det er hullbånd og ikke hullkort, men ja det stemmer. Det er hullbånd med en paritetsbit, hvor på noen står det universitas, andre står det osloensis, og på de mindre står det skrevet IFI.
Det er jo litt avhengig av hvilken type oppgave jeg skal bruke det til, men jeg har noen favoritter ja. Om det skal være et litt enklere praktisk problem, som for eksempel tekstanalyse liker jeg Perl godt. Om det er et litt større og mer komplekst problem bruker jeg gjerne Java, med klasser og objektorientering. Om hastighet er kritisk foretrekker jeg derimot C. Og så har jeg, naturlig nok, laget mitt eget programmeringsspråk Knod som jeg bruker til helt spesielle problemer og koseprogrammering.
Jeg jobber for øyeblikket med å lage en fungerende kompilator for språket Simula, som Ole Johan Dahl jobbet med. Det er mest med tanke på at de som ønsker skal kunne leke seg litt med språket. Som du ser sitter jeg med en Linux-maskin, en Windows, og en Mac for å teste at den fungerer på de forskjellige operativsystemene. Og så blir det jo mer tid til å være med barnebarn og familie, i tillegg til at vi har en hytte ved sjøen og en på fjellet. Ellers er jeg glad i å gå tur i skog og mark, så det blir nok litt av det også.
Det var et godt spørsmål. Jeg mener at informatikk undervises til dels litt annerledes ved Ifi enn ved de andre universitetene og høyskolene i Norge. Jeg har hørt fra flere i industrien at Ifikandidater nok ikke alltid har kjennskap til alle de nyeste verktøyene som brukes, og gjerne kan trenge litt tid på å sette seg inn i dem. På den andre siden er Ifi-kandidater flinkere til å takle uventede problemer når de oppstår. Ved Ifi fokuserer vi mye på den grunnleggende forståelsen av faget, og vi satser på å gi våre studenter et godt teoretisk fundament. Det er absolutt verdt å ta med seg videre.